Jus Juseksperter vil avskaffe advokatenes disiplinærsystem: –Bukken bør ikke passe havresekken Carl A. Fleischer Jeppe Normann Advokater som tar loven i egne hender er langt fra noe nytt. Mer oppsiktsvekkende er det at advokater som er dømt for heleri, svindel og vitnepåvirking får fortsette. Nå vil jusekspert Carl A. Fleischer avskaffe advokatenes monopol på kontroll av egen bransje. Han får støtte av flere. – Det er helt opplagt at det heller er Justisdepartementet eller Finanstilsynet som bør føre tilsyn med advokater, og ikke advokatene selv, fastslår jusprofessor Carl August Fleischer. – Jeg synes at vi bør endre disiplinærsystemet for advokater, istemmer advokat Jeppe Normann, som leder advokatenes disiplinærutvalg for Oslo krets. – Disiplinærsystemet er ikke godt nok, mener også advokat og tidligere stortingspolitiker, Ane Sofie Tømmerås. Kjendisadvokat Morten Furuholmen er dømt til fengsel i seks måneder for medvirkning til grovt heleri etter å ha hjulpet en av Norges farligste ranere gjennom tidene, David Toska, med å kreve inn fem millioner kroner som Toska hadde skaffet seg fra straffbar 14 Kapital 4/2012 virksomhet. Advokat Rune Berg er dømt for medvirkning til det samme. Oslo-advokat Thor Bache-Wiig er dømt til seks måneders fengsel for vitnepåvirkning, etter å ha påvirket et vitne i en narkotikasak til ikke å møte opp i retten, noe som også regnes som en grov lovovertredelse for en advokat. Og advokat Olav Sylte er dømt for intet mindre enn overtredelser av både bokføringsloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven og tolloven, men ble, under tvil, frifunnet for det alvorligste tiltalepunktet om dokumentforfalskning. Felles for dem alle? Advokatene har – alle de alvorlige lovbrudd til tross – fått beholde advokatbevillingene sine og kan i dag håve inn høye salærer på rådene de gir som advokater. Avgjørelsene om at de får beholde bevillingene er det kollegaene i advokatbransjen, de som utgjør det såkalte disiplinærsystemet, som har stått bak. Som Kapital tidligere har avdekket, hersker det i disiplinærsystemet for advokater en form for kameraderi som mangler sidestykke i de fleste andre bransjer. Blant annet viste det seg at advokat Morten Furuholmen hadde strategisk plasserte “venner” og nære advokatkollegaer i nærmest samtlige organer som skulle vurdere hans videre fremtid som advokat. Det er denne nepotismen flere sentrale juseksperter nå tar til orde for å fjerne. Frykter kameraderi I motsetning til hva tilfellet er for eien- domsmeglere, som har det uavhengige Finanstilsynet som kontrollinstans, er det andre advokater og kolleger som utgjør kontrollinstansen for norske advokater. Disse advokatkollegene – eller konkurrentene som de også er – skal gjennom disiplinærsystemet vurdere om andre advokater er egnet til å beholde bevillingene sine. I tillegg skal de føre tilsyn med dem og påse og sikre at advokatvirksomhetene utføres etter gjeldende lover, regler og etiske prinsipper. Siden det både er kolleger og konkurrenter som skal vurdere og bedømme advokaters eventuelle lovbrudd, noe som ofte er en svært skjønnspreget jobb, åpner det for en kultur preget av kameraderi og inhabile beslutninger. – Disiplinærsystemene for advokater må være uavhengig av yrkesinteresser og yrkesbrødre. De bør i hvert fall ikke ha monopol på kontrollen, slikt som det er i dag, mener jusprofessor Fleischer. I 2006 gav han ut boken Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvik i Norge, hvor han blant annet avdekket kritikkverdige forhold i det juridiske miljøet. – Jeg har dokumentert at kameraderi, korrupsjonskultur og tillitssvikt er til stede i det norske advokatmiljøet. Norske jurister og advokater er tilbøyelige til å tro på ting som er på grensen til det latterlige, så lenge det kommer fra en som har høy anseelse fra eget miljø. Når slik overdreven tillit til enkelte er utbredt blant den norske advokatstanden, er det forhold man må være svært oppmerksom på, sier han. Juseksperten mener det er farlig å overlate advokatstanden til seg selv. – Når advokater får bedømme advokater, risikerer man to effekter: Den ene er at de kan bli for snille overfor kolleger, som har et godt navn og som de har et tillitsforhold til. Den andre effekten kan være at de kan komme til å slå hardere ned på og reagere negativt overfor personer som av en eller annen grunn ikke oppfattes som deler av det etablerte miljøet, sier Fleischer. – Disiplinærsystemet er ikke godt nok Kort forklart kan tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater deles inn i fire instanser: Den første, den som klientene først gjerne klager til, utgjøres av de lokale Disiplinærutvalgene. Det er fem ulike disiplinærutvalg i Norge, en for Oslo krets, en for NordNorge-kretsene etc. Disse består av minst fem medlemmer som oppnev- – KJENDISADVOKATENE BESKYTTES: – Jeg mener at kriteriene for å få advokatbevilling som hovedregel også må gjelde for å beholde den. Man blir da virkelig ikke mer skikket som advokat med lovbrudd bak seg selv om man har holdt på som advokat noen år, sier advokat Ane Sofie Tømmerås. foto: Jarl-Morten Andersen/Sarpsborg Arbeiderblad nes av Advokatforeningens hovedstyre. Disiplinærutvalgene behandler klientenes klager på advokaters salærer og klager som gjelder brudd på advokatenes etiske regelverk, dvs. brudd på Regler for god advokatskikk. Den offentlige disiplinærnemnden er ankeinstansen for beslutninger fattet av disiplinærutvalgene, og den er første klageinstans på advokater som ikke er medlem av Advokatforeningen (mindre enn ti prosent av alle advokater i Norge). Det er verdt å merke seg at vedtakene som fattes i Disiplinærnemnden ikke kan påklages. Både disiplinærutvalgene og disiplinærnemnden kan gi kritikk, irettesettelse og advarsel til advokater ved brudd på Regler for god advokatskikk. Disiplinærnemden kan også instille på om å tilbakekalle advokatbevillinger. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn og kontroll med praktiserende advokater og rettshjelpere. Her sitter det en advokat og en professor i jus, samt en revisor. Rådet utsteder bevillinger og innstiller eventuelt på tilbakekallinger av advokatbevillinger til den statlige Advokatbevillingsnemnden, som altså er den siste instansen, og som avgjør hvilke advokater som får fortsette som advokater. I styrene til nemndene sit- ter det en dommer, en advokat og en rettshjelper. – Disiplinærsystemet er ikke godt nok, sier advokat og utreder Ane Sofie Tømmerås i advokatvirksomheten Fru Justisia. Hun utdyper: – For det første er det for mange kokker og et for komplisert system med Disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden, som alle opererer etter til dels ulike og sammenfallende regler, forskrifter og lover. For det andre er det for mye bukken som passer havresekken med Advokatforeningens medlemmer som skal vurdere kollegaene sine, mener Tømmerås, som har åtte år bak seg på Stortinget, nærmere bestemt i justiskomiteen for Arbeiderpartiet. – Advokatrollen skal være uavhengig. Uavhengig av kollegaer/forening, men ikke minst også uavhengig av staten. Det er grunnleggende prinsipielt feil at staten har myndighet til å frata bevillingen, samtidig som staten er motpart i både sivile saker og straffesaker. Jeg mener det bør bygges opp et helt nytt system, et ensporet system uavhengig av stat og forening, fortsetter hun. Advokaten mener det er på tide med en egen advokatlov, som også er i tråd med hva både FN og Europarådet Kapital 4/2012 15 Jus anbefaler. – Det er tankevekkende at Norge bistår nye demokratier i å bygge opp sine rettssystemer, men selv ikke har klart å etablere et uavhengig tilsynsorgan for advokatvirksomhet, som tar sine avgjørelser hjemlet i et entydig og klart lovverk, fortsetter hun. Furuholmens nyttige idioter Et eksempel på hvor vanskelig det kan være å ta uhildede beslutninger i et lite miljø som det norske advokatmiljøet, fikk vi i fjor da advokat Morten Furuholmens helerisak var til behandling i disiplinærsystemet. Etter at Tilsynsrådet hadde konkludert med at han burde få beholde advokatbevillingen, ble det klart at Advokatforeningens mektige leder, Berit Reiss-Andersen, opprinnelig var oppført som Furuholmens vitne under rettssaken mot ham. Da han først ble frifunnet i tingretten, sendte hun ham blomster på vegne av Advokatforeningen. Furuholmens første forsvarer og kollega, advokat Erling O. Lyngtveit, er medlem av advokatbevillingsnemden og leder Advokatforeningens lovutvalg for strafferett. Både Reiss-Andersen og Lyngtveit gikk offentlig ut og forsvarte Furuholmen gjennom avisinnlegg i både Dagens Næringsliv og Advokatbladet. Furuholmens forsvarer frem til saken kom opp for Høyesterett, John Christian Elden, var medlem av Advokatforeningens hovedstyre, men byttet plass der med sin partner. De jobbet alle sammen som forsvarere i flere store straffesaker i det som betegnes som et relativt lite advokatmiljø. Disiplinærutvalgets leder straffetiltalt Samtidig blir listen over advokater som av ulike grunner havner i hardt vær stadig lengre. Sistemann ut er den tidligere lederen for Advokatenes disiplinærutvalg i Tromsø, Bjørn Wikasteen. Han ble i desember i fjor tiltalt for grovt bedrageri og underslag. Bakgrunnen er at han i 2009 unnlot å slette et pant på fem millioner kroner etter at han solgte et rekkehus i Tromsø. – Han har erkjent ansvar i den sivile saken om plikt til å overdra eiendommen, men han tilbakeviser påstandene i tiltalen, sier John Christian Elden, Wikasteens advokat. Den tidligere disiplinærtoppen var i midlertidig ikke alene om å måtte svare for seg i fjor. Da ble nemlig også advokat Knut Solvang dømt i en sivil16 Kapital 4/2012 kritiseres: Stadig flere tar nå til orde for at advokatenes disiplinærsystem endres etter kritikk av kameraderi og inhabilitet. Det må Tilsynsrådets leder Christian Bruusgaard, Erling O. Lyngtveit i Advokatbevillingsnemnden og Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen ta innover seg. sak til å betale nærmere ti millioner kroner i erstatning til sin tidligere klient. I 2004 skal advokaten ha forledet sin egen klient til å kjøpe to Munchmalerier til 13 millioner kroner, noe som skal ha vært hele åtte millioner kroner for mye. Av tingrettsdommen levnes Solvang liten heder og ære, og hans handlemåte beskrives som bedragersk. Etter rettens syn har han handlet sterkt kritikkverdig og brutt Regler for god advokatskikk. – For det første er ikke Oslo tingretts dom rettskraftig. Her, som ellers, får man avvente endelig vurdering til endelig dom foreligger, sier Cato Schiøtz, som er Knut Solvangs advokat. – Jeg mener også at dommen er totalt gal, men det gjenstår å se hva lagmannsretten vil si, forteller Schiøtz. Felles for disse to sakene er at de begge havnet på bordet til Advokatbevillingsnemnden, etter at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet hadde innstilt på at de begge skulle fratas bevilling. Advokat Solvang ble av Advokatbevillingsnemnden i fjor ansett som skikket til å drive advokatvirksomhet, mens Wikasteen – som frivillig innleverte bevillingen sin og trakk seg som disiplinærtopp – tidligere i år ble ansett som uegnet. – Beskytter straffedømte kjendisadvokater Etter at Ane Sofie Tømmerås gav seg i politikken, ble hun tilbudt en rekke advokatstilinger i Oslo. Men etter at hun fikk et innblikk i det hun betegner som ukultur i Oslos advokatmiljø, eller med hennes ord: de manglende etiske perspektivene, takket hun nei. – Advokatbevillingsnemnden har slått raskt og hardt ned på advokater foto: scanpix som har stått for det som ofte har vært unnskyldelige formalfeil. Som følge av det har de mistet bevillingen. Mens advokater som står for grove brudd på straffeloven har fått fortsette virksomheten mens saken ruller og går, og de har heller ikke mistet bevillingen når rettskraftig dom har foreligget, fortsetter Tømmerås. – Det kan være tilfeldig at det i stor grad er mer anonyme advokater som står for formalfeil, mens det er mer profilerte kjendisadvokater som står for grovere brudd. Resultatet er uansett at kjendisadvokater gjør grovere overtramp, men likevel får beholde advokatbevillingene sine, fortsetter hun. Tømmerås ser ikke bort fra at større og mer tidkrevende motstand fra såkalte kjendisadvokater, mer offentlig oppmerksomhet, ubehagelig kritikk og anker til domstolene påvirker tilsynsmyndighetene dersom en kjendisadvokat skulle stå i fare for å miste bevillingen. Dette i motsetning til om en mer anonym “landhandler” skulle havne i samme situasjon. – Jeg utelukker heller ikke at kjendisadvokaters standing i Oslo-miljøet kan påvirke skjønnsvurderinger, sier hun. – For å få bevilling må advokater ha plettfri vandel, burde ikke det også være et kriterium for å beholde den også? – Jo. Poenget med god vandel og tillit er jo at advokater er aktører i rettssystemet og ellers er hjelpere i regelsamfunnet vårt. Skal allmennheten ha nødvendig tillit til rettssystemet, må advokatene ha den nødvendige integriteten på plass. Man blir da virkelig ikke mer skikket som advokat med lovbrudd bak seg, selv om man har holdt på som advokat noen år! Egnet som advokat, avskiltet som megler I 2007 strammet Finansdepartementet inn reglene for eiendomsmeglere. Ikke bare ble det innført krav om at meglerne måtte ha hederlig vandel, men loven fikk også tilbakevirkende kraft. Det innebar at eiendomsmeglere med noe på rullebladet sitt, nærmere bestemt økonomiske straffbare forhold, eller som hadde rotet det til i privatøkonomien, kunne se langt etter å praktisere yrket sitt. – Eiendomsmeglerne er generelt av den oppfatning at de tas mye hardere enn advokater. Regelverket for meglerne er mye strengere. Det er det ingen tvil om. Det skal mye mindre til for at de ansees som uegnet og mister eiendomsmeglerbrevet sitt, sier BIførstelektor Paul Henning Fjeldheim, som i tillegg er både advokat og eiendomsmegler. Det er ikke bare muligheten til å være eiendomsmegler som forsvinner ved tilbakekallelse av eiendomsmeglernes bevilling. Også muligheten til å være aksjonær, styremedlem, daglig leder eller fagansvarlig i et eiendomsmeglerforetak forsvinner. – Jeg synes det er pussig at advokater kan begå helleri, mens terskelen for å frata en eiendomsmegler bevillingen ligger ved at vedkommende for eksempel får tilleggsskatt. Og det fremstår, i hvert fall utad, som vanskelig å forstå at advokater kun får en smekk på fingeren for denne typen lovbrudd, mens de samme forholdene for en eiendomsmegler ville medføre et yrkesforbud, trolig for resten av livet, fortsetter førstelektor Fjeldheim. I en dom fra 2010 fremgår det at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ikke systematisk sjekker skattesaker som advokater eventuelt måtte være innblandet i. Mens eiendomsmeglere allerede i søknaden for å få meglerbrev må redegjøre for om de i løpet av de ti siste årene er ilagt tilleggsskatt, og vil bli ansett som uegnet til å drive eiendomsmeglervirksomhet dersom svaret er “ja”, er advokatene ikke i like stor fare ved lignende lovbrudd. – Det som altså spenner ben under eiendomsmeglere og som gjør at det ikke får drive, er da et forhold som advokatene ikke blir sjekket for en gang. Det er spesielt. Den enes død som yrkesutøver er altså ikke et tema en gang hos den andre yrkesutøveren, sier Fjeldheim. Han betegner det som rart. – Det er en inkonsekvens i regelverket. Advokater kan tross alt komme borti langt større transaksjoner enn eiendomsmeglere, sier førstelektoren. Vil selv endre praksis Både Advokatbevillingsnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Disiplinærnemnden og Advokatforeningens disiplinærutvalg tilbakeviser at advokater forskjellsbehandles eller beskyttes ved lovbrudd. De er heller ikke enige i at det kan være uheldig at advokater “dømmer” hverandre. Alle de fire instansene viser til at deres Jeppe Normann Disiplinærnemnden har blitt for forsiktige. – Jeg tror det skyldes motbør i retten. Flere av advokatene som har mistet bevillingen har ført saken inn for norske domstoler og vunnet den tilbake. Dersom man hadde gjort en grundigere jobb i en del av disse sakene som har endt i rettsvesenet, så tror jeg ikke at utfallet hadde blitt slikt, sier han. – Er det mye kameraderi i Advokatforeningen? – Overhodet ikke. Det jeg ser og som er uheldig, er at det sitter mange personer i forskjellige advokatorganer, som er veldig opptatt av å uttale seg om enkeltsaker mot advokater i mediene. Da kan det oppfattes som om at vi beskytter visse advokater, mener han. Blant annet har Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, samt advokat Erling O. Lyngtveit, som både er medlem av Advokatforeningens strafferettsutvalg og er en av Advokatbevillingsnemndens tre medlemmer, tidligere gått ut i mediene og forsvart de heleridømte advokatene Morten Furuholmen og Rune Berg. Dette skjedde før de respektive organene skulle fatte vedtak om advokatenes videre skjebne. Denne typen medieutspill og forhåndsprosedyre blir nå kritisert, blant annet fordi det kan oppfattes som “retningsgivende” for den videre saksbehandlingen. Normann understreker at dersom noen i sekretariatet til Disiplinærutvalget, ansatte eller noen i hovedstyret i Advokatforeningen skulle mene noe om klagesakene som ligger til behand- – Jeg møter ingen mennesker som har forståelse for at heleridømte Morten Furuholmen og Rune Berg fikk beholde bevillingene. Jeppe Normann, advokat praksis utføres i tråd med norsk lov og rettspraksis. – Jeg synes at vi bør endre disiplinærsystemet for advokater, fordi det er for komplisert, selv for advokater. Og fordi det ikke er profesjonelt nok, sier advokat Jeppe Normann, som leder Disiplinærutvalget i Oslo. – Jeg møter ingen mennesker som har forståelse for at heleridømte Morten Furuholmen og Rune Berg fikk beholde bevillingen sin. At Tilsynsrådet for advokatvirksomhet valgte ikke å innstille på tilbakekalling, gir helt gale signaler, sier han. Advokaten mener Tilsynsrådet og ling i utvalget, er beskjeden klar: – Fingrene fra fatet, sier vi da. Selv om vi er oppnevnt av Advokatforeningen så er vi helt selvstendige, og de skal ikke mene noe som helst om våre saker. Dette diskuterer vi stadig, avslører han. Advokaten understreker at medlemmer i Disiplinærutvalget for Oslo-krets ikke skal forhåndsprosedere eller uttale seg om saker de har, eller risikerer å få, på bordet. Nå etterlyser også advokat Normann en advokatlov, men han avslutter med å si at den trolig aldri vil bli innført mens han lever. Kapital 4/2012 17 Jus Flere etiske brudd Ifølge Advokatbladet har tidligere justisminister Knut Storberget vært klar på at listen for å frata advokater bevillingen bør ligge veldig lavt. Men vi må helt tilbake til 2007 for å finne forrige gang Disiplinærnemnden innstilte på å frata en advokat bevillingen, viser Advokatbevillingsnemndens årsberetninger. – Vi har noen ganger innstilt på å frata advokater bevillingen, men da har ikke beslutningen senere blitt tatt til følge av andre, sier Ernst Moe, dommer og leder for Disiplinærnemnden. Advokater som er misfornøyde med avgjørelser i disiplinærsystemet, kan føre sakene inn for domstolene til fornyet behandling der. – Vi har gjerne hatt en ganske høy terskel, men det er gjerne andre som har en enda høyere terskel igjen, sier Moe og understreker at det er sjelden at nemnden får veldig grove saker til behandling. – Hva skal etter ditt syn til for at dere skal innstille på at en advokat bør miste bevillingen? – Det er grove feil, for eksempel underslag av klientmidler. Det å vise betrodde dokumenter til andre og bryte taushetsplikten. Men at en advokat har tatt litt for høyt salær, det vil sjelden kunne medføre at man mister bevillingen. Generelt kan jeg si at en advokat som er dømt for økonomiske misligheter, kan det virke betenkelig at får fortsette, forteller han. Kapital har innhentet tall fra disiplinærsystemet som viser at stadig flere advokater bryter Regler for god advokatskikk. Mens det i 2007 var registrert totalt 81 tilfeller av brudd på Regler for god advokatskikk eller tilfeller hvor advokatenes salærer ble nedsatt, var det i fjor registrert hele 113 tilfeller av det samme. – Generelt har det vært en økning i antall klager. Det kan skyldes flere forhold, deriblant at folk har blitt mer bevisste muligheten for å klage. Så har folk blitt stadig flinkere til å bruke internett som informasjonskilde, og der ligger det god informasjon om klageadgang og fremgangsmåten, sier Moe og minner om at det ikke trenger å være spesielt alvorlige saker som skal til for at en advokat har brutt med god advokatskikk. – Bruker ikke tid på slike fraser Kapital har sendt flere spørsmål på epost til Advokatbevillingsnemndens leder, tingrettsdommer Trine Standal i Asker og Bærum. Blant annet har vi 18 Kapital 4/2012 etterlyst lederens syn på hvor heldig det er at advokater kontrollerer andre advokater, om hun mener Advokatbevillingsnemnden har en høy terskel for å frata advokater bevillingen, om nemdens medlemmer bør mene noe offentlig om advokater i saker som risikerer å havne på nemndens bord, og at flere advokater nå tar til orde for å avskaffe disiplinærsystemet som de mener ikke holder mål. Advokatbevillingsnemndens leder har ikke konkret besvart noen av spørsmålene, men anfører generelt at: – Det er ukjent for meg at Advokatbevillingsnemnden “ikke holder mål”. Likeså gjelder Kapitals antydning om at nemnden “beskytter de advokatene den liker, mens advokater som er mindre profilerte eller som er mislikt får gjennomgå”. Jeg finner ikke grunn til å bruke tid på slike fraser, anfører Trine Standal. Bakgrunnen for det ene spørsmålet om Advokatbevillingsnemndens med- – Jeg finner ikke grunn til å bruke tid på slike fraser. Trine Standal, Advokatbevillingsnemnden lemmer bør gå ut og ta stilling til saker som kan komme opp for behandling, er blant annet at den ene av hennes to kolleger i Advokatbevillingsnemnden, Erling O. Lyngtveit, på forhånd har gått ut i det offentlige rom og forsvart tre advokater i saker som enten har havnet eller risikerer å havne på Advokatbevillingsnemndens bord. Dette gjelder blant annet Morten Furuholmen og Mona Høiness, som han har særdeles tette relasjoner til. Kapital har som kjent tidligere avslørt hvordan Høiness gjorde seg til arving av rundt 100 millioner kroner fra sin demente klient. Dette er en sak som om kort tid skal opp for retten, og som Advokatbevillingsnemnden risikere å få på sitt bord, dersom familien til den avdøde enken velger å klage saken inn for disiplinærsystemet. – Tap av advokatbevilling er en meget alvorlig reaksjon og vil for de fleste også representere tap av levebrød, sier Christian Bruusgaard, leder for Tilsynsrådet for advokater. – Tilsynsrådet har gjentatte ganger fått beskjed fra Domstolskontrollen om at vi har lagt terskelen for lavt, med den konsekvens at advokater får beholde sin bevilling til tross for at vi sammen med Advokatbevillingsnemnden har vært av motsatt oppfatning. – For folk flest er det uforståelig at advokater kan fortsette å prosedere når de selv blir dømt i norske domstoler, hva tenker du om det? – Jeg har forståelse for at dette for folk flest kan være vanskelig å forstå – særlig hvis endel av nyansene og det relevante faktum ikke blir formidlet eller forstått. Men det er neppe noen som mener at enhver advokat som blir dømt for kritikkverdige forhold skal miste sin bevilling. Et tap av bevilling må forutsette et graverende forhold, mener han. Bruusgaard viser til at Tilsynsrådet har bitt seg merke i høyesterettspraksisen hvor det i et par tilfeller har lagt avgjørende vekt på at dersom det er gått lang tid fra det kritikkverdige forhold fant sted, så vil bevillingen likevel kunne beholdes. I 2009 måtte Bruusgaard og Tilsynsrådet selv tåle å bli gått nærmere etter i sømmene. Da ble det kjent at Klagenemnden for offentlige anskaffelser (Kofa) ila rådet et straffegebyr på nærmere 400.000 kroner. Bakgrunnen var at Tilsynsrådet i en årrekke hyret inn en ekstern revisor uten å sette revisjonskontraktene på anbud, i den form som loven krever. Advokatbevillingsnemnden tar som kjent kun stilling til om en advokatbevilling skal tilbakekalles, etter innstilling fra blant annet Tilsynsrådet. I fjor valgte imidlertidig rådet kun å gi den heleridømte advokaten Morten Furuholmen en advarsel. Tilsynsrådet må dermed ha ment at Furuholmen til tross for sin dom er skikket til å drive advokatvirksomhet. Men i advokat Knut Solvang og Bjørn Wikasteens tilfelle, hvor det pr. dags dato ikke foreligger noen rettskraftigdom, innstilte Tilsynsrådet på tilbakekalling av deres bevillinger til Advokatbevillingsnemnden, som altså kun trakk tilbake Wikasteens advokatbevilling. – Hva begrunner du det med? – I alle tre saker var det graverende forhold som i seg selv kunne begrunne tilbakekall, sier Bruusgaard. Dette står klart uttalt – også i avgjørelsen vedrørende Furuholmen. På bakgrunn av to tidligere høyesterettssaker la vi avgjørende vekt på tidsforløpet slik at han bare fikk en advarsel. Dette lå annerledes an i de to andre sakene, som begge hadde utgangspunkt i sivile saker. Her var det tilstrekkelig grunnlag i det uomtvistede faktum til å anbefale tap av bevilling, og da er det ikke nødvendig å vente på en rettskraftig dom, mener Bruusgaard. Kapital har ikke lykkes i å få noen Advokat Advokatbevilling Omstridt fordi Morten Furuholmen, Advokatfirmaet Furuholmen Ble i 2010 dømt for medvirkning til grovt heleri av fem millioner for David Toska Ja Rune Berg Ble i 2010 dømt for medvirkning til grovt heleri av fem millioner for David Toska Ja Knut Solvang, Solvang og Fyhn Dømt i tingretten til å tilbakebetale sin tidligere klient åtte millioner kroner. Dommen er anket Ja Johan Fredrik Gjesdahl, Advokatfirmaet Wangsteen, Wigemyr & CO Dømt for hvitvasking i 1997 Ja Thor Bache-Wiig, Advokat Thor Bache-Wiig Dømt for vitnepåvirkning i en narkotikasak i 2005 Ja Olav Sylte, Sylte Advokatfirma Ble i 2008 dømt for overtredelse av bokføringsloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, tolloven Ja Lars Emil Christensen* Tiltalt for grovt skattesvik, grovt bedrageri, kreditorsvik og momsbedrageri Ja Aage Mjeldheim, Advokat Aage Mjeldheim Bokettersyn i 2009 avslørte flere kritikkverdige forhold i regnskapet, deriblant skal han ha rotet med midler fra klienter Ja Dennis Ekpete, Wikborg Rein* Bokettersyn i 2005 avdekket dokumentjuks, mangelfull regnskapsføring og kritikkverdig bruk av klientkontoer Ja Per Haugum, Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell* Unnlot i 1993 å overføre 156.000 kroner fra et konkursbo til Lønnsgarantifondet. Skal ha hatt 127.000 kroner i underdekning på klientkontoen. Ja Ronny Mulstad Tok salgsprovisjon fra en eiendomshandel hvor han selv var investor, meglerfortaket leverte selv inn eiendomsmeglerbevillingen til Finanstilsynet 2006 Ja Tor Hilmar Eggesvik, Advokat Tor Eggesvik Bot for regnskapsrot i 2003 Ja Mona Høiness, Advokat Mona Høiness Fikk sin demente klient til å testamentere 100 millioner kroner til seg i 2010 Ja Wilfred Rohde Garder, Haavind Vislie Fikk sin klient på dødsleiet 2007 til å testamentere over 100 millioner kroner til seg. Dom anket Ja Ja Sigurd Klomsæt, Klomsæt & Co Skal ha lekket taushetsbelagte politidokumenter til pressen i 2012 Per Danielsen, Advokatfirmaet Danielsen Felt for brudd på Regler for god advokatskikk en rekke ganger Ja Sverre E. Koch, Thommesen-partner Ble i ifjor tiltalt for medvirkning til grovt skattesvik i den såkalte Transocean-saken Ja Kenneth Jøranli, Advokat Direkte Frikjent for grov utroskap mot en eldre kvinnelig klient av Borgarting lagmannsrett, men ble dømt til å betale 10.000 kroner i bot for å ha medvirket til å gi uriktige forklaring til offentlig myndighet Suspendert Morten Kjensli Personlig konkurs Suspendert Niels A. B. Bugge Personlig konkurs Suspendert Tor Anders Bråten Dømt for grovt underslag i 2003, for å ha tatt penger fra flere konkursbo og for å ha brukt klienters penger til å betale private lån Nei Jan du Menil Nielsen, Hodneland & Co Ble i 2006 dømt til fengsel for grove underslag, etter å ha hjulpet en klient til å få ut nesten 48 millioner kroner fra flere långivere, uten at sikkerheten var på plass Nei Jan-Erik Heen Dømt for grovt bedrageri og underslag, brudd på merverdiavgiftsloven, regnskapsloven og ligningsloven i 2002 Nei Marius Reikerås, Advokatfirmaet Reikerås Dømt for å ha lurt til seg et millionbeløp fra en alderdomssvekket klient i 2011 Nei Magne Jetne Skal angivelig ha tatt penger av både klient og fylkesmann for dekning av fri rettshjelp, og overså ankefrister i 2003 Nei Sigurd Stridsklev, Sigurd Stridsklev Bokettersynet avdekket i 2005 dårlige rutiner om forhold til klientmidler, for sent innsendte regnskaper, manglende rapportering og innbetaling av merverdiavgift Nei Even Sveen, Advokatfirmaet Wilding & CO** If Skadeforsikring overførte ved en feil i 2009 over 800.000 kroner til advokatens klientkonto, pengene beholdt han selv Nei Erik Tønseth, Kværner Brøt Advokatforskriften i 1999 Nei Helge Almestad Tiltalt for grove underslag av klientenes midler og brudd på bokføringsloven Steingrim Wolland, Advokat Steingrim Wolland Tiltalt for medvirkning til grovt lånebedrageri mot DNB Bjørn Wikasteen, Advokatfirmaet Østgård Wikasteen Tiltalt for grovt bedrageri, subsidiært underslag knyttet til et hussalg hvor han skal ha unnlatt å slette et pant på 5 millioner Nei Christian Frick, Frick Langseth Tiltalt for grove bedragerier og helerier, grovt skattesvik av titalls millioner kroner og falsk politiforklaring Nei Stenmark Berg, Justisdepartementet, politiet "Etterlyst siden 2004, tiltalt for å ha svindlet til seg 20 millioner kroner Nei Nei Suspendert * Har fått ny bevilling. ** Krever bevillingen tilbake. Listen er ikke komplett. Sakene strekker seg tilbake til 1997. Kilder:Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Advokatbladet, Atekst. kommentar fra justisminister Grete Faremo om hennes synspunkter på dagens disiplinærsystem for advokater, men avdelingsdirektør Håvard Bekkelund i Justisdepartementet sier følgende: – Vi har registrert kritiske merknader til ordningen. Jeg kan gi deg et sitat fra justisminister Grete Faremo om hva hun har sagt i Stortinget: “På bakgrunn av endringene i advokatrollen de siste årene, vil jeg vurdere om det bør igangsettes et arbeid for å utrede et spørsmål om en egen advokatlov”, leser han opp. – Når tas det stilling til om det skal vurderes om det skal utarbeides et spørsmål? – Da kan jeg bare vise til det justisministeren har sagt i Stortinget. Det er et spørsmål om prioritering, og hun sa ingenting om eventuelt når et spørsmål om en egen advokatlov kan prioriteres. Oda Aarseth [email protected] Kapital 4/2012 19