Juseksperter vil avskaffe advokatenes

Jus
Juseksperter vil avskaffe advokatenes disiplinærsystem:
–Bukken bør ikke
passe havresekken
Carl A. Fleischer
Jeppe Normann
Advokater som tar loven i egne hender er langt fra noe nytt. Mer oppsiktsvekkende er det at advokater som er dømt for heleri, svindel og
vitnepåvirking får fortsette. Nå vil jusekspert Carl A. Fleischer avskaffe
advokatenes monopol på kontroll av egen bransje. Han får støtte av
flere.
– Det er helt opplagt at det heller er Justisdepartementet eller Finanstilsynet
som bør føre tilsyn med advokater, og
ikke advokatene selv, fastslår jusprofessor Carl August Fleischer. – Jeg
synes at vi bør endre disiplinærsystemet for advokater, istemmer advokat
Jeppe Normann, som leder advokatenes disiplinærutvalg for Oslo krets.
– Disiplinærsystemet er ikke godt nok,
mener også advokat og tidligere stortingspolitiker, Ane Sofie Tømmerås.
Kjendisadvokat Morten Furuholmen
er dømt til fengsel i seks måneder for
medvirkning til grovt heleri etter å ha
hjulpet en av Norges farligste ranere
gjennom tidene, David Toska, med å
kreve inn fem millioner kroner som
Toska hadde skaffet seg fra straffbar
14
Kapital 4/2012
virksomhet. Advokat Rune Berg er
dømt for medvirkning til det samme.
Oslo-advokat Thor Bache-Wiig er dømt
til seks måneders fengsel for vitnepåvirkning, etter å ha påvirket et vitne i en
narkotikasak til ikke å møte opp i retten, noe som også regnes som en grov
lovovertredelse for en advokat. Og
advokat Olav Sylte er dømt for intet
mindre enn overtredelser av både bokføringsloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven og tolloven, men ble, under
tvil, frifunnet for det alvorligste tiltalepunktet om dokumentforfalskning.
Felles for dem alle?
Advokatene har – alle de alvorlige
lovbrudd til tross – fått beholde advokatbevillingene sine og kan i dag håve
inn høye salærer på rådene de gir som
advokater. Avgjørelsene om at de får
beholde bevillingene er det kollegaene
i advokatbransjen, de som utgjør det
såkalte disiplinærsystemet, som har
stått bak. Som Kapital tidligere har
avdekket, hersker det i disiplinærsystemet for advokater en form for kameraderi som mangler sidestykke i de
fleste andre bransjer. Blant annet viste
det seg at advokat Morten Furuholmen
hadde strategisk plasserte “venner” og
nære advokatkollegaer i nærmest
samtlige organer som skulle vurdere
hans videre fremtid som advokat. Det
er denne nepotismen flere sentrale
juseksperter nå tar til orde for å fjerne.
Frykter kameraderi
I motsetning til hva tilfellet er for eien-
domsmeglere, som har det uavhengige
Finanstilsynet som kontrollinstans, er
det andre advokater og kolleger som
utgjør kontrollinstansen for norske
advokater. Disse advokatkollegene –
eller konkurrentene som de også er –
skal gjennom disiplinærsystemet vurdere om andre advokater er egnet til å
beholde bevillingene sine. I tillegg skal
de føre tilsyn med dem og påse og
sikre at advokatvirksomhetene utføres etter gjeldende lover, regler og
etiske prinsipper. Siden det både er
kolleger og konkurrenter som skal
vurdere og bedømme advokaters
eventuelle lovbrudd, noe som ofte er
en svært skjønnspreget jobb, åpner
det for en kultur preget av kameraderi
og inhabile beslutninger.
– Disiplinærsystemene for advokater
må være uavhengig av yrkesinteresser
og yrkesbrødre. De bør i hvert fall ikke
ha monopol på kontrollen, slikt som det
er i dag, mener jusprofessor Fleischer.
I 2006 gav han ut boken Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvik i
Norge, hvor han blant annet avdekket
kritikkverdige forhold i det juridiske
miljøet.
– Jeg har dokumentert at kameraderi, korrupsjonskultur og tillitssvikt er
til stede i det norske advokatmiljøet.
Norske jurister og advokater er tilbøyelige til å tro på ting som er på grensen
til det latterlige, så lenge det kommer
fra en som har høy anseelse fra eget
miljø. Når slik overdreven tillit til
enkelte er utbredt blant den norske
advokatstanden, er det forhold man
må være svært oppmerksom på, sier
han.
Juseksperten mener det er farlig å
overlate advokatstanden til seg selv.
– Når advokater får bedømme advokater, risikerer man to effekter: Den
ene er at de kan bli for snille overfor
kolleger, som har et godt navn og som
de har et tillitsforhold til. Den andre
effekten kan være at de kan komme til
å slå hardere ned på og reagere negativt overfor personer som av en eller
annen grunn ikke oppfattes som deler
av det etablerte miljøet, sier Fleischer.
– Disiplinærsystemet er ikke godt
nok
Kort forklart kan tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater deles inn i
fire instanser: Den første, den som
klientene først gjerne klager til, utgjøres av de lokale Disiplinærutvalgene.
Det er fem ulike disiplinærutvalg i
Norge, en for Oslo krets, en for NordNorge-kretsene etc. Disse består av
minst fem medlemmer som oppnev-
– KJENDISADVOKATENE BESKYTTES: – Jeg mener at kriteriene for å få advokatbevilling som hovedregel også må gjelde for å beholde den. Man blir da virkelig ikke mer skikket som advokat med
lovbrudd bak seg selv om man har holdt på som advokat noen år, sier advokat Ane Sofie Tømmerås.
foto: Jarl-Morten Andersen/Sarpsborg Arbeiderblad
nes av Advokatforeningens hovedstyre. Disiplinærutvalgene behandler
klientenes klager på advokaters salærer og klager som gjelder brudd på
advokatenes etiske regelverk, dvs.
brudd på Regler for god advokatskikk.
Den offentlige disiplinærnemnden er
ankeinstansen for beslutninger fattet
av disiplinærutvalgene, og den er første klageinstans på advokater som
ikke er medlem av Advokatforeningen
(mindre enn ti prosent av alle advokater i Norge). Det er verdt å merke seg
at vedtakene som fattes i Disiplinærnemnden ikke kan påklages. Både
disiplinærutvalgene og disiplinærnemnden kan gi kritikk, irettesettelse
og advarsel til advokater ved brudd på
Regler for god advokatskikk. Disiplinærnemden kan også instille på om å
tilbakekalle advokatbevillinger.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
fører tilsyn og kontroll med praktiserende advokater og rettshjelpere. Her
sitter det en advokat og en professor i
jus, samt en revisor.
Rådet utsteder bevillinger og innstiller eventuelt på tilbakekallinger av
advokatbevillinger til den statlige
Advokatbevillingsnemnden, som altså
er den siste instansen, og som avgjør
hvilke advokater som får fortsette som
advokater. I styrene til nemndene sit-
ter det en dommer, en advokat og en
rettshjelper.
– Disiplinærsystemet er ikke godt
nok, sier advokat og utreder Ane Sofie
Tømmerås i advokatvirksomheten Fru
Justisia. Hun utdyper: – For det første
er det for mange kokker og et for komplisert system med Disiplinærutvalg,
Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet og
Advokatbevillingsnemnden, som alle
opererer etter til dels ulike og sammenfallende regler, forskrifter og lover.
For det andre er det for mye bukken
som passer havresekken med Advokatforeningens medlemmer som skal vurdere kollegaene sine, mener Tømmerås, som har åtte år bak seg på
Stortinget, nærmere bestemt i justiskomiteen for Arbeiderpartiet.
– Advokatrollen skal være uavhengig. Uavhengig av kollegaer/forening,
men ikke minst også uavhengig av
staten. Det er grunnleggende prinsipielt feil at staten har myndighet til å
frata bevillingen, samtidig som staten
er motpart i både sivile saker og straffesaker. Jeg mener det bør bygges opp
et helt nytt system, et ensporet system
uavhengig av stat og forening, fortsetter hun.
Advokaten mener det er på tide med
en egen advokatlov, som også er i tråd
med hva både FN og Europarådet
Kapital
4/2012
15
Jus
anbefaler.
– Det er tankevekkende at Norge
bistår nye demokratier i å bygge opp
sine rettssystemer, men selv ikke har
klart å etablere et uavhengig tilsynsorgan for advokatvirksomhet, som tar
sine avgjørelser hjemlet i et entydig og
klart lovverk, fortsetter hun.
Furuholmens nyttige idioter
Et eksempel på hvor vanskelig det kan
være å ta uhildede beslutninger i et
lite miljø som det norske advokatmiljøet, fikk vi i fjor da advokat Morten
Furuholmens helerisak var til behandling i disiplinærsystemet. Etter at Tilsynsrådet hadde konkludert med at
han burde få beholde advokatbevillingen, ble det klart at Advokatforeningens mektige leder, Berit Reiss-Andersen, opprinnelig var oppført som
Furuholmens vitne under rettssaken
mot ham. Da han først ble frifunnet i
tingretten, sendte hun ham blomster
på vegne av Advokatforeningen. Furuholmens første forsvarer og kollega,
advokat Erling O. Lyngtveit, er medlem av advokatbevillingsnemden og
leder Advokatforeningens lovutvalg
for strafferett. Både Reiss-Andersen
og Lyngtveit gikk offentlig ut og forsvarte Furuholmen gjennom avisinnlegg i både Dagens Næringsliv og
Advokatbladet. Furuholmens forsvarer frem til saken kom opp for Høyesterett, John Christian Elden, var medlem
av
Advokatforeningens
hovedstyre, men byttet plass der med
sin partner. De jobbet alle sammen
som forsvarere i flere store straffesaker i det som betegnes som et relativt
lite advokatmiljø.
Disiplinærutvalgets leder straffetiltalt
Samtidig blir listen over advokater
som av ulike grunner havner i hardt
vær stadig lengre. Sistemann ut er den
tidligere lederen for Advokatenes disiplinærutvalg i Tromsø, Bjørn Wikasteen. Han ble i desember i fjor tiltalt
for grovt bedrageri og underslag. Bakgrunnen er at han i 2009 unnlot å
slette et pant på fem millioner kroner
etter at han solgte et rekkehus i
Tromsø.
– Han har erkjent ansvar i den sivile
saken om plikt til å overdra eiendommen, men han tilbakeviser påstandene
i tiltalen, sier John Christian Elden,
Wikasteens advokat.
Den tidligere disiplinærtoppen var i
midlertidig ikke alene om å måtte
svare for seg i fjor. Da ble nemlig også
advokat Knut Solvang dømt i en sivil16
Kapital 4/2012
kritiseres: Stadig flere tar nå til orde for at advokatenes disiplinærsystem endres etter kritikk
av kameraderi og inhabilitet. Det må Tilsynsrådets leder Christian Bruusgaard, Erling O. Lyngtveit i
Advokatbevillingsnemnden og Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen ta innover seg.
sak til å betale nærmere ti millioner
kroner i erstatning til sin tidligere klient. I 2004 skal advokaten ha forledet
sin egen klient til å kjøpe to Munchmalerier til 13 millioner kroner, noe
som skal ha vært hele åtte millioner
kroner for mye. Av tingrettsdommen
levnes Solvang liten heder og ære, og
hans handlemåte beskrives som bedragersk. Etter rettens syn har han handlet sterkt kritikkverdig og brutt Regler
for god advokatskikk.
– For det første er ikke Oslo tingretts dom rettskraftig. Her, som ellers,
får man avvente endelig vurdering til
endelig dom foreligger, sier Cato Schiøtz, som er Knut Solvangs advokat.
– Jeg mener også at dommen er totalt
gal, men det gjenstår å se hva lagmannsretten vil si, forteller Schiøtz.
Felles for disse to sakene er at de
begge havnet på bordet til Advokatbevillingsnemnden, etter at Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet hadde innstilt
på at de begge skulle fratas bevilling.
Advokat Solvang ble av Advokatbevillingsnemnden i fjor ansett som skikket
til å drive advokatvirksomhet, mens
Wikasteen – som frivillig innleverte
bevillingen sin og trakk seg som disiplinærtopp – tidligere i år ble ansett
som uegnet.
– Beskytter straffedømte kjendisadvokater
Etter at Ane Sofie Tømmerås gav seg i
politikken, ble hun tilbudt en rekke
advokatstilinger i Oslo. Men etter at
hun fikk et innblikk i det hun betegner
som ukultur i Oslos advokatmiljø, eller
med hennes ord: de manglende etiske
perspektivene, takket hun nei.
– Advokatbevillingsnemnden har
slått raskt og hardt ned på advokater
foto: scanpix
som har stått for det som ofte har vært
unnskyldelige formalfeil. Som følge av
det har de mistet bevillingen. Mens
advokater som står for grove brudd på
straffeloven har fått fortsette virksomheten mens saken ruller og går, og de
har heller ikke mistet bevillingen når
rettskraftig dom har foreligget, fortsetter Tømmerås.
– Det kan være tilfeldig at det i stor
grad er mer anonyme advokater som
står for formalfeil, mens det er mer profilerte kjendisadvokater som står for
grovere brudd. Resultatet er uansett at
kjendisadvokater gjør grovere overtramp, men likevel får beholde advokatbevillingene sine, fortsetter hun.
Tømmerås ser ikke bort fra at større
og mer tidkrevende motstand fra
såkalte kjendisadvokater, mer offentlig
oppmerksomhet, ubehagelig kritikk og
anker til domstolene påvirker tilsynsmyndighetene dersom en kjendisadvokat skulle stå i fare for å miste bevillingen. Dette i motsetning til om en
mer anonym “landhandler” skulle
havne i samme situasjon. – Jeg utelukker heller ikke at kjendisadvokaters
standing i Oslo-miljøet kan påvirke
skjønnsvurderinger, sier hun.
– For å få bevilling må advokater ha
plettfri vandel, burde ikke det også
være et kriterium for å beholde den
også?
– Jo. Poenget med god vandel og tillit er jo at advokater er aktører i rettssystemet og ellers er hjelpere i regelsamfunnet vårt. Skal allmennheten ha
nødvendig tillit til rettssystemet, må
advokatene ha den nødvendige integriteten på plass. Man blir da virkelig ikke
mer skikket som advokat med lovbrudd bak seg, selv om man har holdt
på som advokat noen år!
Egnet som advokat, avskiltet som
megler
I 2007 strammet Finansdepartementet inn reglene for eiendomsmeglere.
Ikke bare ble det innført krav om at
meglerne måtte ha hederlig vandel,
men loven fikk også tilbakevirkende
kraft. Det innebar at eiendomsmeglere med noe på rullebladet sitt, nærmere bestemt økonomiske straffbare
forhold, eller som hadde rotet det til i
privatøkonomien, kunne se langt etter
å praktisere yrket sitt.
– Eiendomsmeglerne er generelt av
den oppfatning at de tas mye hardere
enn advokater. Regelverket for
meglerne er mye strengere. Det er det
ingen tvil om. Det skal mye mindre til
for at de ansees som uegnet og mister
eiendomsmeglerbrevet sitt, sier BIførstelektor Paul Henning Fjeldheim,
som i tillegg er både advokat og eiendomsmegler.
Det er ikke bare muligheten til å
være eiendomsmegler som forsvinner
ved tilbakekallelse av eiendomsmeglernes bevilling. Også muligheten til å
være aksjonær, styremedlem, daglig
leder eller fagansvarlig i et eiendomsmeglerforetak forsvinner.
– Jeg synes det er pussig at advokater kan begå helleri, mens terskelen for
å frata en eiendomsmegler bevillingen
ligger ved at vedkommende for eksempel får tilleggsskatt. Og det fremstår, i
hvert fall utad, som vanskelig å forstå
at advokater kun får en smekk på fingeren for denne typen lovbrudd, mens
de samme forholdene for en eiendomsmegler ville medføre et yrkesforbud,
trolig for resten av livet, fortsetter
førstelektor Fjeldheim.
I en dom fra 2010 fremgår det at
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
ikke systematisk sjekker skattesaker
som advokater eventuelt måtte være
innblandet i. Mens eiendomsmeglere
allerede i søknaden for å få meglerbrev
må redegjøre for om de i løpet av de ti
siste årene er ilagt tilleggsskatt, og vil
bli ansett som uegnet til å drive eiendomsmeglervirksomhet dersom svaret
er “ja”, er advokatene ikke i like stor
fare ved lignende lovbrudd.
– Det som altså spenner ben under
eiendomsmeglere og som gjør at det
ikke får drive, er da et forhold som
advokatene ikke blir sjekket for en
gang. Det er spesielt. Den enes død
som yrkesutøver er altså ikke et tema
en gang hos den andre yrkesutøveren,
sier Fjeldheim.
Han betegner det som rart.
– Det er en inkonsekvens i regelverket. Advokater kan tross alt komme
borti langt større transaksjoner enn
eiendomsmeglere, sier førstelektoren.
Vil selv endre praksis
Både Advokatbevillingsnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,
Disiplinærnemnden og Advokatforeningens disiplinærutvalg tilbakeviser
at advokater forskjellsbehandles eller
beskyttes ved lovbrudd. De er heller
ikke enige i at det kan være uheldig at
advokater “dømmer” hverandre. Alle
de fire instansene viser til at deres
Jeppe Normann
Disiplinærnemnden har blitt for forsiktige.
– Jeg tror det skyldes motbør i retten. Flere av advokatene som har mistet bevillingen har ført saken inn for
norske domstoler og vunnet den tilbake. Dersom man hadde gjort en
grundigere jobb i en del av disse
sakene som har endt i rettsvesenet, så
tror jeg ikke at utfallet hadde blitt
slikt, sier han.
– Er det mye kameraderi i Advokatforeningen?
– Overhodet ikke. Det jeg ser og som
er uheldig, er at det sitter mange personer i forskjellige advokatorganer,
som er veldig opptatt av å uttale seg
om enkeltsaker mot advokater i mediene. Da kan det oppfattes som om at
vi beskytter visse advokater, mener
han.
Blant annet har Advokatforeningens
leder, Berit Reiss-Andersen, samt
advokat Erling O. Lyngtveit, som både
er medlem av Advokatforeningens
strafferettsutvalg og er en av Advokatbevillingsnemndens tre medlemmer,
tidligere gått ut i mediene og forsvart
de heleridømte advokatene Morten
Furuholmen og Rune Berg. Dette
skjedde før de respektive organene
skulle fatte vedtak om advokatenes
videre skjebne. Denne typen medieutspill og forhåndsprosedyre blir nå kritisert, blant annet fordi det kan oppfattes som “retningsgivende” for den
videre saksbehandlingen.
Normann understreker at dersom
noen i sekretariatet til Disiplinærutvalget, ansatte eller noen i hovedstyret i
Advokatforeningen skulle mene noe
om klagesakene som ligger til behand-
– Jeg møter ingen mennesker som har forståelse for at heleridømte
Morten Furuholmen og Rune Berg fikk beholde bevillingene.
Jeppe Normann, advokat
praksis utføres i tråd med norsk lov og
rettspraksis.
– Jeg synes at vi bør endre disiplinærsystemet for advokater, fordi det er
for komplisert, selv for advokater. Og
fordi det ikke er profesjonelt nok, sier
advokat Jeppe Normann, som leder
Disiplinærutvalget i Oslo.
– Jeg møter ingen mennesker som
har forståelse for at heleridømte Morten Furuholmen og Rune Berg fikk
beholde bevillingen sin. At Tilsynsrådet for advokatvirksomhet valgte ikke
å innstille på tilbakekalling, gir helt
gale signaler, sier han.
Advokaten mener Tilsynsrådet og
ling i utvalget, er beskjeden klar:
– Fingrene fra fatet, sier vi da. Selv
om vi er oppnevnt av Advokatforeningen så er vi helt selvstendige, og de
skal ikke mene noe som helst om våre
saker. Dette diskuterer vi stadig, avslører han.
Advokaten understreker at medlemmer i Disiplinærutvalget for Oslo-krets
ikke skal forhåndsprosedere eller
uttale seg om saker de har, eller risikerer å få, på bordet. Nå etterlyser også
advokat Normann en advokatlov, men
han avslutter med å si at den trolig
aldri vil bli innført mens han lever.
Kapital
4/2012
17
Jus
Flere etiske brudd
Ifølge Advokatbladet har tidligere justisminister Knut Storberget vært klar
på at listen for å frata advokater bevillingen bør ligge veldig lavt. Men vi må
helt tilbake til 2007 for å finne forrige
gang Disiplinærnemnden innstilte på å
frata en advokat bevillingen, viser
Advokatbevillingsnemndens årsberetninger.
– Vi har noen ganger innstilt på å
frata advokater bevillingen, men da
har ikke beslutningen senere blitt tatt
til følge av andre, sier Ernst Moe, dommer og leder for Disiplinærnemnden.
Advokater som er misfornøyde med
avgjørelser i disiplinærsystemet, kan
føre sakene inn for domstolene til fornyet behandling der.
– Vi har gjerne hatt en ganske høy
terskel, men det er gjerne andre som
har en enda høyere terskel igjen, sier
Moe og understreker at det er sjelden
at nemnden får veldig grove saker til
behandling.
– Hva skal etter ditt syn til for at
dere skal innstille på at en advokat bør
miste bevillingen?
– Det er grove feil, for eksempel
underslag av klientmidler. Det å vise
betrodde dokumenter til andre og
bryte taushetsplikten. Men at en advokat har tatt litt for høyt salær, det vil
sjelden kunne medføre at man mister
bevillingen. Generelt kan jeg si at en
advokat som er dømt for økonomiske
misligheter, kan det virke betenkelig at
får fortsette, forteller han.
Kapital har innhentet tall fra disiplinærsystemet som viser at stadig flere
advokater bryter Regler for god advokatskikk. Mens det i 2007 var registrert
totalt 81 tilfeller av brudd på Regler for
god advokatskikk eller tilfeller hvor
advokatenes salærer ble nedsatt, var
det i fjor registrert hele 113 tilfeller av
det samme.
– Generelt har det vært en økning i
antall klager. Det kan skyldes flere forhold, deriblant at folk har blitt mer
bevisste muligheten for å klage. Så har
folk blitt stadig flinkere til å bruke
internett som informasjonskilde, og
der ligger det god informasjon om klageadgang og fremgangsmåten, sier
Moe og minner om at det ikke trenger
å være spesielt alvorlige saker som skal
til for at en advokat har brutt med god
advokatskikk.
– Bruker ikke tid på slike fraser
Kapital har sendt flere spørsmål på
epost til Advokatbevillingsnemndens
leder, tingrettsdommer Trine Standal
i Asker og Bærum. Blant annet har vi
18
Kapital 4/2012
etterlyst lederens syn på hvor heldig
det er at advokater kontrollerer andre
advokater, om hun mener Advokatbevillingsnemnden har en høy terskel for
å frata advokater bevillingen, om nemdens medlemmer bør mene noe offentlig om advokater i saker som risikerer
å havne på nemndens bord, og at flere
advokater nå tar til orde for å avskaffe
disiplinærsystemet som de mener ikke
holder mål. Advokatbevillingsnemndens leder har ikke konkret besvart
noen av spørsmålene, men anfører
generelt at: – Det er ukjent for meg at
Advokatbevillingsnemnden “ikke holder mål”. Likeså gjelder Kapitals
antydning om at nemnden “beskytter
de advokatene den liker, mens advokater som er mindre profilerte eller
som er mislikt får gjennomgå”. Jeg finner ikke grunn til å bruke tid på slike
fraser, anfører Trine Standal.
Bakgrunnen for det ene spørsmålet
om Advokatbevillingsnemndens med-
– Jeg finner ikke grunn til å
bruke tid på slike fraser.
Trine Standal, Advokatbevillingsnemnden
lemmer bør gå ut og ta stilling til saker
som kan komme opp for behandling,
er blant annet at den ene av hennes to
kolleger i Advokatbevillingsnemnden,
Erling O. Lyngtveit, på forhånd har
gått ut i det offentlige rom og forsvart
tre advokater i saker som enten har
havnet eller risikerer å havne på Advokatbevillingsnemndens bord. Dette
gjelder blant annet Morten Furuholmen og Mona Høiness, som han har
særdeles tette relasjoner til.
Kapital har som kjent tidligere
avslørt hvordan Høiness gjorde seg til
arving av rundt 100 millioner kroner
fra sin demente klient. Dette er en sak
som om kort tid skal opp for retten, og
som Advokatbevillingsnemnden risikere å få på sitt bord, dersom familien
til den avdøde enken velger å klage
saken inn for disiplinærsystemet.
– Tap av advokatbevilling er en
meget alvorlig reaksjon og vil for de
fleste også representere tap av levebrød, sier Christian Bruusgaard, leder
for Tilsynsrådet for advokater.
– Tilsynsrådet har gjentatte ganger
fått beskjed fra Domstolskontrollen
om at vi har lagt terskelen for lavt,
med den konsekvens at advokater får
beholde sin bevilling til tross for at vi
sammen med Advokatbevillingsnemnden har vært av motsatt oppfatning.
– For folk flest er det uforståelig at
advokater kan fortsette å prosedere
når de selv blir dømt i norske domstoler, hva tenker du om det?
– Jeg har forståelse for at dette for
folk flest kan være vanskelig å forstå
– særlig hvis endel av nyansene og det
relevante faktum ikke blir formidlet
eller forstått. Men det er neppe noen
som mener at enhver advokat som blir
dømt for kritikkverdige forhold skal
miste sin bevilling. Et tap av bevilling
må forutsette et graverende forhold,
mener han.
Bruusgaard viser til at Tilsynsrådet
har bitt seg merke i høyesterettspraksisen hvor det i et par tilfeller har lagt
avgjørende vekt på at dersom det er
gått lang tid fra det kritikkverdige
forhold fant sted, så vil bevillingen
likevel kunne beholdes.
I 2009 måtte Bruusgaard og Tilsynsrådet selv tåle å bli gått nærmere etter
i sømmene. Da ble det kjent at Klagenemnden for offentlige anskaffelser
(Kofa) ila rådet et straffegebyr på
nærmere 400.000 kroner. Bakgrunnen
var at Tilsynsrådet i en årrekke hyret
inn en ekstern revisor uten å sette
revisjonskontraktene på anbud, i den
form som loven krever.
Advokatbevillingsnemnden tar som
kjent kun stilling til om en advokatbevilling skal tilbakekalles, etter innstilling fra blant annet Tilsynsrådet. I fjor
valgte imidlertidig rådet kun å gi den
heleridømte advokaten Morten Furuholmen en advarsel. Tilsynsrådet må
dermed ha ment at Furuholmen til
tross for sin dom er skikket til å drive
advokatvirksomhet. Men i advokat
Knut Solvang og Bjørn Wikasteens
tilfelle, hvor det pr. dags dato ikke
foreligger noen rettskraftigdom, innstilte Tilsynsrådet på tilbakekalling av
deres bevillinger til Advokatbevillingsnemnden, som altså kun trakk tilbake
Wikasteens advokatbevilling.
– Hva begrunner du det med?
– I alle tre saker var det graverende
forhold som i seg selv kunne begrunne
tilbakekall, sier Bruusgaard. Dette står
klart uttalt – også i avgjørelsen vedrørende Furuholmen. På bakgrunn av to
tidligere høyesterettssaker la vi avgjørende vekt på tidsforløpet slik at han
bare fikk en advarsel.
Dette lå annerledes an i de to andre
sakene, som begge hadde utgangspunkt i sivile saker. Her var det tilstrekkelig grunnlag i det uomtvistede faktum til å anbefale tap av bevilling, og da
er det ikke nødvendig å vente på en
rettskraftig dom, mener Bruusgaard.
Kapital har ikke lykkes i å få noen
Advokat
Advokatbevilling
Omstridt fordi
Morten Furuholmen, Advokatfirmaet Furuholmen
Ble i 2010 dømt for medvirkning til grovt heleri av fem millioner for David Toska
Ja
Rune Berg
Ble i 2010 dømt for medvirkning til grovt heleri av fem millioner for David Toska
Ja
Knut Solvang, Solvang og Fyhn
Dømt i tingretten til å tilbakebetale sin tidligere klient åtte millioner kroner. Dommen er anket
Ja
Johan Fredrik Gjesdahl, Advokatfirmaet Wangsteen,
Wigemyr & CO
Dømt for hvitvasking i 1997
Ja
Thor Bache-Wiig, Advokat Thor Bache-Wiig
Dømt for vitnepåvirkning i en narkotikasak i 2005
Ja
Olav Sylte, Sylte Advokatfirma
Ble i 2008 dømt for overtredelse av bokføringsloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, tolloven
Ja
Lars Emil Christensen*
Tiltalt for grovt skattesvik, grovt bedrageri, kreditorsvik og momsbedrageri
Ja
Aage Mjeldheim, Advokat Aage Mjeldheim
Bokettersyn i 2009 avslørte flere kritikkverdige forhold i regnskapet, deriblant skal han ha rotet med midler fra
klienter
Ja
Dennis Ekpete, Wikborg Rein*
Bokettersyn i 2005 avdekket dokumentjuks, mangelfull regnskapsføring og kritikkverdig bruk av klientkontoer
Ja
Per Haugum, Statens Autorisasjonskontor for
helsepersonell*
Unnlot i 1993 å overføre 156.000 kroner fra et konkursbo til Lønnsgarantifondet. Skal ha hatt 127.000 kroner i
underdekning på klientkontoen.
Ja
Ronny Mulstad
Tok salgsprovisjon fra en eiendomshandel hvor han selv var investor, meglerfortaket leverte selv inn
eiendomsmeglerbevillingen til Finanstilsynet 2006
Ja
Tor Hilmar Eggesvik, Advokat Tor Eggesvik
Bot for regnskapsrot i 2003
Ja
Mona Høiness, Advokat Mona Høiness
Fikk sin demente klient til å testamentere 100 millioner kroner til seg i 2010
Ja
Wilfred Rohde Garder, Haavind Vislie
Fikk sin klient på dødsleiet 2007 til å testamentere over 100 millioner kroner til seg. Dom anket
Ja
Ja
Sigurd Klomsæt, Klomsæt & Co
Skal ha lekket taushetsbelagte politidokumenter til pressen i 2012
Per Danielsen, Advokatfirmaet Danielsen
Felt for brudd på Regler for god advokatskikk en rekke ganger
Ja
Sverre E. Koch, Thommesen-partner
Ble i ifjor tiltalt for medvirkning til grovt skattesvik i den såkalte Transocean-saken
Ja
Kenneth Jøranli, Advokat Direkte
Frikjent for grov utroskap mot en eldre kvinnelig klient av Borgarting lagmannsrett, men ble dømt til å betale 10.000
kroner i bot for å ha medvirket til å gi uriktige forklaring til offentlig myndighet
Suspendert
Morten Kjensli
Personlig konkurs
Suspendert
Niels A. B. Bugge
Personlig konkurs
Suspendert
Tor Anders Bråten
Dømt for grovt underslag i 2003, for å ha tatt penger fra flere konkursbo og for å ha brukt klienters penger til å betale
private lån
Nei
Jan du Menil Nielsen, Hodneland & Co
Ble i 2006 dømt til fengsel for grove underslag, etter å ha hjulpet en klient til å få ut nesten 48 millioner kroner fra
flere långivere, uten at sikkerheten var på plass
Nei
Jan-Erik Heen
Dømt for grovt bedrageri og underslag, brudd på merverdiavgiftsloven, regnskapsloven og ligningsloven i 2002
Nei
Marius Reikerås, Advokatfirmaet Reikerås
Dømt for å ha lurt til seg et millionbeløp fra en alderdomssvekket klient i 2011
Nei
Magne Jetne
Skal angivelig ha tatt penger av både klient og fylkesmann for dekning av fri rettshjelp, og overså ankefrister i 2003
Nei
Sigurd Stridsklev, Sigurd Stridsklev
Bokettersynet avdekket i 2005 dårlige rutiner om forhold til klientmidler, for sent innsendte regnskaper, manglende
rapportering og innbetaling av merverdiavgift
Nei
Even Sveen, Advokatfirmaet Wilding & CO**
If Skadeforsikring overførte ved en feil i 2009 over 800.000 kroner til advokatens klientkonto, pengene beholdt han
selv
Nei
Erik Tønseth, Kværner
Brøt Advokatforskriften i 1999
Nei
Helge Almestad
Tiltalt for grove underslag av klientenes midler og brudd på bokføringsloven
Steingrim Wolland, Advokat Steingrim Wolland
Tiltalt for medvirkning til grovt lånebedrageri mot DNB
Bjørn Wikasteen, Advokatfirmaet Østgård Wikasteen
Tiltalt for grovt bedrageri, subsidiært underslag knyttet til et hussalg hvor han skal ha unnlatt å slette et pant på 5
millioner
Nei
Christian Frick, Frick Langseth
Tiltalt for grove bedragerier og helerier, grovt skattesvik av titalls millioner kroner og falsk politiforklaring
Nei
Stenmark Berg, Justisdepartementet, politiet
"Etterlyst siden 2004, tiltalt for å ha svindlet til seg 20 millioner kroner
Nei
Nei
Suspendert
* Har fått ny bevilling. ** Krever bevillingen tilbake. Listen er ikke komplett. Sakene strekker seg tilbake til 1997. Kilder:Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Advokatbladet, Atekst.
kommentar fra justisminister Grete
Faremo om hennes synspunkter på
dagens disiplinærsystem for advokater,
men avdelingsdirektør Håvard Bekkelund i Justisdepartementet sier følgende:
– Vi har registrert kritiske merknader til ordningen. Jeg kan gi deg et
sitat fra justisminister Grete Faremo
om hva hun har sagt i Stortinget: “På
bakgrunn av endringene i advokatrollen de siste årene, vil jeg vurdere om
det bør igangsettes et arbeid for å
utrede et spørsmål om en egen advokatlov”, leser han opp.
– Når tas det stilling til om det skal
vurderes om det skal utarbeides et
spørsmål?
– Da kan jeg bare vise til det justisministeren har sagt i Stortinget. Det er
et spørsmål om prioritering, og hun sa
ingenting om eventuelt når et spørsmål om en egen advokatlov kan prioriteres.
Oda Aarseth
[email protected]
Kapital
4/2012
19