1. No category

JURIST
w
w
NR
w
8
.
–
j
2011
u
r
i
45.
Hanne Sophie Greve
om dårlig bevissikring
Jurister trues
på livet
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Stud. Jur.
jubilerer
Finanskrisen
i Europa
Møt
22/7-enheten
o
Rettsdata Total
I vår løsning Rettsdata Total, gir vi deg samlet
tilgang til Norsk Lovkommentar, Spesialfag,
erfaringsarkivet Praktisk Juss og som et tillegg
en omfattende samling kommentarutgaver og
juridisk litteratur – alt til en gunstig pris.
Inneholder:
Med Rettsdata Total er du til enhver tid oppdatert
NORSK LOVKOMMENTAR
og 100% trygg på å ha full kildetilgang, på en rask
Alle Norges lover med
og brukervennlig måte. Du sparer tid og
kommentarer og sentrale
rettskilder.
kvalitetssikrer ditt arbeid.
SPESIALFAG
Prøv gratis nå - www.rettsdata.no
Utvidet kildetilgang, med
fordypning innenfor bestemte
rettsområder.
For bestilling/tilbud, ta kontakt med oss på e-post:
[email protected] eller telefon 22 99 04 20.
PRAKTISK JUSS
Noen av våre samarbeidspartnere og bidragsytere:
Maler, skjemaer, sjekklister mm.,
for kvalitetssikring og
gjennomføring av juridiske oppdrag.
Tillegg
KOMMENTARSAMLING
En omfattende samling relevante
kommentarutgaver og juridisk
litteratur.
Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: [email protected], telefon: 22990420
Innhold
5
Leder
6
22/7-enheten
6
12
Siden sist
14
Hanne Sophie Greve
18
Forhandlingsguide
19
Richard Susskind
20
Jurister trues
24
Norsk voldsundersøkelse
26
Etikkundersøkelse
28
Stud. Jur. jubileum
34
Finanskrise i Europa
38
Juristdagen
41
Budsjettkutt i Oslo
42
Legater
44
Arbeidslivet
47
Fagartikkel
48
Magne Skram Hegerberg mener
49
Fag / Meninger / Debatt
– Espen Urbye
– Trygve Lange-Nielsen
– Susanne Eliassen
– Oddgeir Tryti
– Kristian Fr. Brandt
58
Stilling ledig
62
Minneord
64
Nytt om navn
”
Terrorenheten
Møt politiadvokatene som
arbeider med etterkrigstidens
største kriminalsak.
14
Hanne Sophie Greve
20
Lever farlig
28
Stud. Jur.
38
Juristdagen
Lagdommeren frykter for retts­
sikkerheten fordi Norge er en
sinke på bevissikring.
Jurister verden rundt utsettes
for vold og trusler.
Oslostudentenes eget magasin
fyller 75 år.
I september ble Juristdagen
markert over hele landet.
Omsider begynner temaet bevisvurdering
å bli et tema i Norge, men vi er nybegynnere
når det gjelder bevissikring
Hanne Sophie Greve, på side 16
Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om
JURISTFORBUNDETS
MASTERGRADSSTIPEND
Norges Juristforbund er opptatt av at rettssikkerhet for den
enkelte og likhet for loven er grunnleggende forut­setninger
for vår demokratiske rettsstat.Vi mener at den juridiske
­forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt
i lov­verket og rettsystemets funksjon og konsekvens.
Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Norges
Juristforbund i år ut ett eller flere stipend (til sammen kr 43 000,-) til
­jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave.
Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers ­virkning
i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet eller jurister rolle e.l.
Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forunder­søkelser e.l.
Norges Juristforbund ønsker å kunne bruke masteropp­gavene i sitt
videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller
annen offentliggjøring.
Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema
og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til ­servicekonsulent
Solveig Dahl Kongsvik på e-post [email protected] innen 1. desember 2011.
Dårlig faktagrunnlag
D
et var sterkt å høre Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating
lagmannsrett i Bergen og tidligere
dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg,
holde foredrag under årets Rettssikkerhetskonferanse. Hun hadde der
en gjennomgang av hvordan manglende dokumentasjon og dårlig
bevissikring gjør Norge mindre
rettssikkert.
V
i har en stund hatt diskusjoner
om mangelen på lyd- og bildeopptak i domstolene, men Greve
peker på at det dreier seg om mer
enn det. Vi er en europeisk sinke når
det gjelder sikring av bevis, sier hun.
Det er selve tankegangen rundt
begrepet fakta som det svikter på.
Greve sier at rettstaten hviler på to
søyler; forståelse av rettsreglene er
den ene. Den andre er faktum og
sannhet. Som hun sier: Det vi holder
på med blir uinteressant dersom vi
forsømmer oss på det siste.
F
or hva er egentlig beslutningsgrunnlaget, enten man sitter i en
domstol eller i Gjenopptakelseskommisjonen, hvis det er så stor tvil om
alle fakta? Om for eksempel Treholts
koffert. – Vi må ta inn over oss at
rettssikkerhetssøylen ”faktum” ikke
kan vakle. Da får vi en stor utfordring
når man skal skue tilbake i tid. Det er
det man svært ofte skal i domstolene;
danne et bilde av noe som én gang
har funnet sted. Vi skal søke sannhet
begrunnet i fortiden. Men vi lar faktumsøylen smuldre, sier Greve. Og
det gjelder i alle typer saker. Les om
foredraget fra Greve lenger bak i
denne utgaven.
D
okumentasjon koster, enten det
dreier seg om lyd og bildeopptak
i retten eller skikkelig sikring av et
åsted. Domstoladministrasjonen har
forøvrig anbefalt at syv av ti domstoler får utstyr for lyd- og bildeopptak.
Men så var det med pengene da.
I
denne utgaven møter du også
representanter for Oslo-politiets
22/7-enhet. Selv om det er lite tvil om
skyldspørsmålet i terrorsaken,
understreker politiadvokatene viktigheten av dokumentasjon. Da Juristkontakt møtte dem var det gjennomført 75 timer avhør av siktede. Avhør
av siktede utgjør en sentral og viktig
del av etterforskningen.
I
avhørsrommet på politihuset er det
et speil i veggen inn til et tilstøtende
observasjonsrom. To jurister fulgte
det første avhøret av siktede herfra, i
tillegg til en rekke etterforskere. Alt
blir dokumentert. – Vi visste allerede
mens det første avhøret pågikk at vi
ville bli målt på alt i denne saken. Da
skal det ikke bommes på at vi ikke
brukte nok ressurser på så viktig
bevissikring, sier politiadvokat PålFredrik Hjort Kraby.
L
a oss håpe den tankegangen
rundt bevissikring får fullt gjennomslag i alle deler av rettstaten. Det
dreier seg om både penger og kompetanse. Førstestatsadvokat Jørn
Maurud, som også deltok på Rettssikkerhetskonferansen, sier det har
blitt gjort store endringer i systemer
og holdninger til dokumentasjon de
siste årene. Men også han deler
bekymring for dårlig dokumentasjon i
domstolene. En annen bekymring er
bruk av tolker. Man er prisgitt det tolken gjengir og tilfanget av kvalifiserte
tolker er begrenset, særlig utenfor
Oslo-området.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 21. november 2011.
Redaksjonen avsluttet
25. oktober 2011.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
22/7-enheten
Etterforsker
største
F.v. leder av Oslopolitiets 22/7-enhet, John Roger Lund
og politiadvokatene Christian Hatlo, Pål-Fredrik Hjort
Kraby og Hilde Hermansrud Strand i kantinen ved
politihuset på Grønland.
6
Juristkontakt 8 • 2011
etterkrigstidens
kriminalsak
Juristkontakt 8 • 2011
7
Etterforskningen av terrorangrepene i Regjerings­
kvartalet og på Utøya den
22.juli er svært omfattende
og krevende, forteller de
involverte.
Av Henrik Pryser Libell
og Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
Juristkontakt møter leder av Oslopolitiets 22/7-enhet, John Roger Lund og
politiadvokatene Hilde Hermansrud
Strand, Christian Hatlo og Pål-Fredrik
Hjort Kraby i kantinen ved politihuset
på Grønland til en samtale om etterforskningen av det som omtales som
etterkrigstidens største kriminalsak i
Norge. Som et talende bakteppe under
intervjuet letter et militærhelikopter
fra plassen foran oss.
Da politiadvokat Christian Hatlo
ankom tinghuset for det første fengslingsmøtet mandagen etter 22.juli,
ble bilen han satt i angrepet av noen
rasende tilskuere i den store folkemengden utenfor tinghuset.
– De trodde feilaktig at det var siktede som satt i bilen. Da husker jeg at
jeg tenkte: «Hva gjør jeg her? Dette så
jeg ikke akkurat for meg da jeg hadde
ferie for noen dager siden», forteller han.
Over natten ble de involverte
utsatt for et medietrykk og arbeidspress av dimensjoner.
Bare ved Oslo politidistrikt er det
på det meste omkring 200 personer
som jobber med saken. I tillegg kommer ressursene fra Kripos og ute i
politidistriktene. Lund forteller at
antallet som jobber med saken naturlig vil bli redusert etter hvert som
etterforskningen skrider frem. Fra
nyttår regner han med at 50 til 60
personer er tilknyttet gruppen.
– Det mest spesielle ved saken er
åpenbart dens omfang. 77 mennesker er
drept og det er rundt tusen fornærmede.
Det er en nasjonal tragedie som også har
8
Juristkontakt 8 • 2011
”
vakt stor internasjonal interesse. Pågangen fra nasjonale og internasjonale
medier har vært enorm, sier Kraby.
Startfasen var preget av at alle
ønsket svar, samtidig.
– Den første uken ringte telefonen
min så mye at den rett og slett kollapset. Jeg måtte bytte telefon, forteller
Christian Hatlo.
Pressekonferanser
I regi av informasjonsavdelingen ble
det besluttet å holde hyppige pressekonferanser fra starten av.
– De første dagene dreide det seg
om flere fjernsynsoverførte, direktesendte pressekonferanser daglig, etter
hvert ble det en gang i uken, og i den
senere tid, ved behov. Hver pressekonferanse tar gjerne en times tid. I tillegg
kommer et par timer i etterkant med
hvert enkelt medium, forteller Kraby.
Det skal ha vært 1200 journalister
som dekket saken i den mest intense
fasen.
– De første fire ukene gikk det mer
eller mindre døgnet rundt. Det er
fremdeles stor pågang fra media, selv
om vi for eksempel ikke har direktesendinger på tv hele tiden, sier Kraby.
– Hva spør verdenspressen om?
– De utenlandske journalistene
spør ofte om det samme som de norske, men i tillegg kommer det en del
spørsmål av mer grunnleggende
karakter, hvor vi rett og slett må forklare dem om norsk rettsvesen, blant
annet at påtalemyndigheten er en del
av politiet, noe som de færreste er
vant til.
Den omfattende mediedekningen
medfører også et behov for å orientere seg i hva som skrives før arbeidsdagens start, for å vite om det vil
påvirke arbeidsdagen, eller ikke.
– Et oppslag kan til en viss grad
styre arbeidsdagen, sier Kraby.
Han forteller om ”utfordringene
knyttet til at en del av de store medieaktørene driver egne undersøkelser i
saken, og sitter med informasjon som
politiet av etterforskningsmessige
hensyn ikke kan kommentere”.
De trodde feilaktig
at det var siktede
som satt i bilen
– Dette er gjerne forhold knyttet
opp mot faren for bevisforspillelse,
eller det gjelder forhold der hensynet
til de avdøde og pårørende tilsier at vi
ikke går ut med informasjon.
Det har vært mange spørsmål fra
media i forbindelse med fengslingsmøtene, ikke minst om hvorfor politiet har ønsket lukkede rettsmøter.
– Vi har begjært fengslingsmøtene
lukket fra starten av fordi vi har fryktet at siktede skulle kunne kommunisere med noen utenfor rettssalen.
Forberedelsene til fengslingsmøtene innebærer at det blir tatt stilling
til en rekke spørsmål.
– Allerede i forkant av det første
fengslingsmøtet ble det avsagt tre kjennelser knyttet til siktedes adgang til å
bruke uniform, om dørene skulle holdes åpne for alle, eller eventuelt bare
for pressen, og om de fornærmede
skulle få adgang til å være til stede.
Dokumentsikkerhet
Etterforskningen av terroranslagene
forutsetter enorme sikkerhetsforanstaltninger, som feks ved avhøret på
Utøya og ved fengslingsmøtene. Hatlo
deltok i det første fengslingsmøtet.
– Fengslingsmøtet var spesielt.
Beredskapstroppen fraktet Behring
Breivik til møtet i håndjern og fotlenker og hadde et tett vakthold underveis. Selve rettsmøtet foregikk veldig
rolig og sto i mange måter i kontrast
til støyen pressekorpset utenfor
utgjorde, sier han.
Det ble også vurdert om det første
fengslingsmøtet kunne gjennomføres
ved bruk av video, med overføring fra
Ila fengsel.
– Det var mange vurderinger som
måtte gjøres og beslutninger som
måtte tas, sier Lund.
Kaos på baksiden av tinghuset i Oslo da en bil noen trodde inneholdt siktede ankom. Det var ikke siktede som satt i bilen,
men politiadvokat Christian Hatlo.
”
Under avhøret på Utøya brukte
politiet en sele for å ha full kontroll
på siktede.
– Vanligvis kan vi sende dokumenter til retten i vår interne postgang,
men i denne saken håndgås alle dokumenter fra og til politiet. Dette for at
vi må forsikre oss om at svært sensitive opplysninger ikke lekker ut, forteller Kraby.
Tilsvarende har forsvarsadvokat
Geir Lippestad pga sikkerhetshensyn
knyttet til dokumentene i saken, et
eget kontor på politihuset.
Politiadvokatene og forsvarerne er
ikke de eneste advokatene som jobber
med terrorsaken. Det er oppnevnt
over 165 bistandsadvokater.
– De er ikke en ensartet gruppe og
de representerer ulike interesser, noe
bl.a. begjæringene som er sendt til
retten viser. Enkelte bistandsadvokater har fremsatt begjæring om fullt
innsyn i alle sakens dokumenter,
mens andre har begjært at bistandsadvokatenes innsyn skal begrenses til
den enkeltes klients avhør, sier juristene.
De første fire ukene
gikk det mer eller mindre
døgnet rundt
Det høye antallet bistandsadvokater øker etter juristenes vurdering
faren for at dokumenter kommer på
avveie og opplysinger spres til skade
for etterforskningen.
– Vi er bekymret for faren for
bevisforspillelse når sakens dokumenter sendes ut til alle bistandsadvokatene, i tillegg til nesten alle politidistriktene landet over som må bistå i
forbindelse med en praktisk gjennomføring av utlevering av CD med
saksdokumenter.
– Dokumenter tilknyttet etterforskningen av mulige medvirkere er derfor
unntatt bistandsadvokatenes innsyn.
Oslo tingrett har avsagt kjennelse
som begrenser retten til fullt innsyn i
saksdokumentene, men avgjørelsen er
anket av bistandsadvokatene, fortelles
det.
– At informasjon som ikke skulle
ha kommet ut likevel har gjort det,
for eksempel bilder, eller at opplysninger ikke skulle ha kommet ut på
den måten det har gjort, er uheldig.
Vi får da heller ikke ivaretatt hensynet til de fornærmede og pårørende i
god nok grad, ved å ikke få forberedt
dem på at oppslag og bilder kommer
ut, sier Strand.
Blir målt på alt
Da Juristkontakt møter representantene for 22/7-enheten er det gjennomført 75 timer avhør av siktede
Anders Behring Breivik. Avhør av siktede utgjør en sentral og viktig del av
etterforskningen.
– Vi har en siktet som mer enn
gjerne vil forklare seg om det som er
gjort, og det er viktig for oss, sier
Lund.
I avhørsrommet på politihuset er
det et speil i veggen inn til et tilstøtende observasjonsrom. To jurister
fulgte det første avhøret av siktede
herfra, i tillegg til en rekke etterforskere.
Juristkontakt 8 • 2011
9
Pål-Fredrik Hjort Kraby (t.v.) og visepolitimester Sveinung Sponheim svarer på spørsmål fra journalister etter en pressekonferanse. Den første uken etter terroranslaget ringte telefonen til Christian Hatlo så mye at den rett og slett kollapset.
(Foto: Erlend Aas / Scanpix)
– Vi visste allerede mens det første
avhøret pågikk at vi ville bli målt på alt
i denne saken. Da skal det ikke bommes på at vi ikke brukte nok ressurser
på så viktig bevissikring, sier Kraby.
Terroranslagene i Oslo og på
Utøya den 22. juli sjokkerte en hel
verden. Alle ved bordet beskriver at
de opplever en blanding av såvel
makt som avmakt i saken.
– Man kan oppleve en slags
avmaktsfølelse i forhold til disse
handlingene, som også var et angrep
på nasjonen, men det er på mange
måter godt å være tilstede og kunne
gjøre en jobb når så ekstraordinære
hendelser har funnet sted, sier Kraby.
– Vi har en erfaring og kompetanse vi kan bruke, vi føler at det vi
gjør er viktig og betydningsfullt både
for de avdøde, deres pårørende og
landet for øvrig. Det gir pågangsmot
og vilje til å gjøre en best mulig jobb.
10
Juristkontakt 8 • 2011
”
Selve rettsmøtet
foregikk veldig rolig
og sto i mange måter
i kontrast til støyen
pressekorpset utenfor
utgjorde
– Når man er hjemme opplever
man dette slik som resten av verden
gjør det, sier Hatlo.
Samtidig understrekes det at det
også i denne saken er mer hverdagslige
oppgaver å utføre. Begjæringer skal skrives og konkrete oppgaver skal gjøres.
– Saken stiller oss overfor flere
dilemmaer og det er mange beslutninger som skal tas, Det er et poeng
at vi følger nærhetsprinsippet i etterforskningen, vi går ikke opp på et
høyere nivå i denne saken, men gjør
det vi er vant til å gjøre. Vi er også så
heldige at vi har landets fremste
ekspert på avhør knyttet til vårt siktetavhørsprosjekt; politioverbetjent
Asbjørn Rachlew (Phd). Det sier seg
selv at dette er verdifullt, sier Lund.
Da det smalt
Pål-Fredrik Hjort Kraby var på kontoret i politihuset da det smalt fredag
22. juli.
– Jeg skulle gå på vakt på voldsavsnittet kl 1600 og hørte smellet godt.
Hele politihuset ristet og vinduene
beveget seg. Først tenkte jeg torden,
deretter jordskjelv, så gasseksplosjon.
Alle tilstedeværene på voldsavsnittet
samlet seg på voldsavsnittets kommandorom og vi fikk raskt avklart via
politiloggen at én kvinne var død og
at en person hadde oppført seg mistenkelig. Vi forsto at det ikke dreide
seg om en ulykke, men en kriminell
handling. Leder for voldsavsnittet,
politioverbetjent Grete Lien Metlid,
besluttet umiddelbart å etablere et
etterforsknings-ko (etterforskningskommandorom), samt kalle inn alt
tilgjengelig mannskap - herunder
kalle tilbake de som var på feie, forteller Kraby.
Hatlo, som var på ferie, fikk
beskjed om at han var ønsket tilbake
på jobb. Da han hørte om bomben
skjønte han fort at ferien var over for
i år.
– Det gikk greit for meg, ungene
var selvfølgelig ikke like glade.
Han var på jobb dagen etter terrorhandlingene.
De vedgår alle at arbeidsdagene
blir lange og at det er et hardkjør på
jobb. Den første to ukene var de to
jurister tilgjengelige døgnet rundt.
– Det er viktig å anerkjenne stresset. Vi er ikke supermennesker noen
av oss, sier Lund.
Juristene synes det er betryggende
når kollega John Roger for eksempel
kan si « i dag våknet jeg grytidlig og
fikk ikke sove». Da ser man at det
ikke bare er en selv som opplever å
være stresset, sier de og understreker
at det hersker felleskapsfølelse og
teamånd i 22/7-enheten.
– Det er klart saken er en belastning. Det er en sak som forfølger deg
hele tiden, hele døgnet. I tillegg til å
”
Det er som å bevege
seg på en knivsegg i forhold
til hva man kan si
leve med den på jobb, får du det på
tv-skjermen når du kommer hjem
også, sier Lund.
Belastning
– Under pressekonferansene er det
som å være oppe til muntlig eksamen,
sogar med verdenspressen til stede.
Det er som å bevege seg på en knivsegg i forhold til hva man kan si; hensynet til etterforskningen, hensynet til
de pårørende og hensynet til å ikke
skremme befolkningen ellers. Vi skal
representere utad. Samtidig har vi
forståelse for pressens rolle, sier de.
De understreker betydningen av
at det utvises forståelse for en
ekstrem arbeidsbelastning på hjemmebane. Familiene berømmes og det
er viktig å ta vare på familien, sier de
alle.
– Det kan gå mest ut over er nok
kone og barn, bekrefter Hatlo.
Det samme sier Lund.
– Man er helt avhengig av å ha forståelse hjemme.
Kraby forteller om sin ni år gamle
sønn som ga uttrykk for at han i grun-
nen selv syntes han fikk være med å
gjøre en samfunnsinnsats i terrorsaken fordi han «låner bort far til jobben hele tiden».
– Med en sak som følger en så
intenst over lang tid, kan det bli en
utfordring å klare å lande etterpå, sier
Lund.
– Vi er åpne for at vi ikke har fått
reaksjonen helt ennå, sier Hatlo.
Kraby understreker det verdifulle
ved å være flere jurister i saken.
– Vi kan diskutere, det er flere bak
beslutningene, vi får notoritet og
trygghet. I tillegg blir det på en måte
et slags skjebnefellesskap. Det er
unikt i forhold til andre saker, der vi
normalt er én jurist.
22/7-enheten samarbeider tett
med Riksadvokaten. Den endelige tiltalen er ikke klar ennå, men det er
gitt signaler fra Riksadvokaten at det
vil være ønskelig om hovedforhandlingen kan starte før påsken 2012.
Politiet arbeider nå for å forsøke å
oppfylle denne målsetningen, sier de.
Sakens art medfører at den praktiske avviklingen av hovedforhandlingen byr på utfordringer. Det er mange
hensyn som må tas.
– Det dreier seg om sikkerhet og
krav til lokaler. Det krever samarbeid
og mye må diskuteres. Dette blir som
en nasjonal dugnad for norsk rettsvesen, sier Lund.
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
F
L
R
G
Juristkontakt 8 • 2011
11
Jurister i skattelistene
Skattelistene for 2010 er offentliggjort, og
mediene har laget sine listetopper av
dem. Dagens Næringsliv fant at ni av ti
advokater med høyest skattbar inntekt i
2010 jobber i advokatfirmaet BAHR.
BAHR-advokatene Rolf Johan Ringdal,
Rune Svoren, Svein Gerhard Simonnæs,
Helge Olav Bugge, Stig Bech, Bjørn Reed
og Sam Harris hadde alle over tjue millioner kroner i skattbar inntekt i fjor. Harris sier til DN at hvem som er på topp i
ligningen henger sammen med hvem som
er på topp på firmaets interne stigesystem, som innebærer svært god betaling på
toppen.
– Det er ikke så veldig mange år man ligger på toppen, sier Harris til DN.
Ifølge Harris skal det i BAHR ta ti år fra
man blir partner til man når lønnstoppen.
Der blir man til man er 58, så går det ned
igjen.
TV2 meldte at det er langt fra forretningsadvokatlønninger til nivået i Høyesterett. Det merkes for tidligere høytlønnede advokater som høyesterettsdommer
Wilhelm Matheson. Fra en inntekt på
over 11 millioner i 2009, hadde Matheson i 2010 1,7 millioner. Det er et fall
på 84 prosent, ifølge TV2.
Høyesterettsjustitiarius sin faste lønn
er fra 1. oktober i år 1,65 millioner og
dommerlønnen i Høyesterett er 1,4 millioner.
Andre profilerte advokater som omtales er Geir Lippestad som tjente 945 000,
Berit Reiss-Andersen som tjente 1,7 millioner, Tor Erling Staff 1,1 millioner, Ellen
Holager Andenæs 3,3 millioner, Harald
Stabell 2,6 millioner, Carl Bore 1,2 millioner, Morten Furuholmen 3,4 millioner,
Mette Yvonne Larsen 2,6 millioner og
Cato Schiøtz 9,8 millioner.
Strid om narkobøter i Oslo
Utbyttekonflikt
i Steenstrup
Stordrange
Av 27 partnere i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har syv sluttet i høst,
melder Dagens Næringsliv. Årsaken skal
være misnøye med vårens fordeling av
overskuddet, etter at firmaet i fjor la om
fordelingsmodellen for selskapets overskudd. – Etter min oppfatning har modellendringen vært hovedårsaken til at partnere slutter, sier styreleder Bjørn Stordrange til avisen. Ingen av dem som
slutter har kommentert sin egen avgang.
Advokatfirmaet har til sammen 120
advokater og 40 partnere og en omsetning i 2010 på 275 millioner.
Målpris til professor
dr. juris Ola Mestad
Gatejuristen og Oslo politidistrikt skal møtes
23. november for å snakke om bøtenivået for
beslag av narkotika i Oslo sentrum. Gatejuristen
krever svar fra politiet på om etaten har endret
praksis etter at Gatejuristen har vunnet tre
saker i Oslo tingrett om størrelsen på slike bøter.
– Bøtesatsene har blitt satt ned til et nivå tilsvarende satsene i politiets påtaledirektiv fra
februar 2010, skriver Gatejuristen om de tre
sakene de har vunnet. Bøtene de klaget inn skal,
Årets målpris for bruk av nynorsk gikk til
ifølge Gatejuristen, blitt fastsatt i en ordre fra
prof. dr. juris Ola Mestad. Jusprofessoren
politimesteren. Neste lignende rettssak er
fikk prisen blant annet for sin innsats for
berammet til desember.
Juristmållaget, Dag og Tid og Samlaget
over tid og fordi Mestad ifølge mållaget
selv ”braut ei barriere då han vart den første ”Aker-brygge”-advokaten som nytta
nynorsk frå 1990 i advokatfirmaet
sjon i straffesaker og leverte sin rapport i
I år går seminaret av stabelen den 18.-20.
BA-HR”. Mestad er i dag professor dr.
2009 – avviste dette forslaget. Justisdenovember på Geilo Hotel. Tema første
juris i rettsvitenskap ved Senter for europartementet skriver at de vil komme tildag er ”reell domstolskontroll med politiparett og Avdeling for petroleums- og
bake til dette spørsmålet, og om utelukets overvåkningsvirksomhet” og andre dag
energirett, Nordisk institutt for sjørett ved
ker ikke endringer vedrørende dette, skri”sosial dumping”.
Universitetet i Oslo og leder etikkutvalget
ver foreningen om temaet første dag.
– Rett før juli i 2010 leverte Justisdetil Oljefondet. ”Som profilert professor på
Og om temaet sosial dumping; – Forpartementet en stortingsmelding
Universitetet i Oslo i prestisjetunge fag
eningen ønsker å sette fokus på hva sosial
omhandlende ”Kampen mot organisert
som petroleumsrett og europarett, er han
dumping er. I tillegg ønskes det å klarlegge
kriminalitet.” Politi og påtalemyndigheten
også viktig førebilete for nynorskbrukarar
hvilket regelverk som gjelder for arbeidsønsker å kunne generelt unnta såkalt innved universitetet”, uttalte juryen. Prisen
innvandrere fra EØS både nasjonalt og
gangsinformasjon fra den siktedes innsyn.
ble delt ut 3. oktober ved Universitetet i
internasjonal. Flere tiltak er gjennomført
Justisdepartementet viser til at MetodeOslo.
og tenkt gjennomført i regelverket, men
kontrollutvalget – som evaluerte lovgivhar de fungert?
ningen om politiets bruk av skjulte
tvangsmidler og behandling av informa-
Rettspolitisk forenings Høstseminar
12
Juristkontakt 8 • 2011
Advokater og skatteparadiser
Søkelyset må rettes mot skatteadvokatene
like mye som mot skatteparadisene,
uttalte den amerikanske skattejuseksperten Jack Blum på et seminar ved juridisk
fakultet i Oslo i slutten av september. Blum regnes som en av USAs ledende
eksperter på skatteparadiser og hvitvasking. – Mange advokater er mer opptatt
av å hjelpe sine klienter å unngå å bryte
loven heller enn å følge den. I praksis er
de medskyldige i kriminalitet, sa Blum
ifølge Morgenbladet og kritiserer det han
kaller ”jussens seier over etikken” på dette
feltet. Førsteadvokat Morten Eriksen fra
Økokrim sier seg i stor grad enig mens
jusprofessor og ekspert på skatterett ved
Universitetet i Oslo, Fredrik Zimmer,
mener Blum overdriver svartmalingen. –
Når det gjelder skatteomgåelse er det slik
at selv om et selskap er registrert i et skatteparadis kan dets inntekter likevel skattelegges, sier han ifølge Morgenbladet og
viser til at både skatteparadiset kan skatte
selskapets overskudd og at aksjeeiernes
hjemstat kan vedta regler som skattelegger dem for selskapets overskudd.
EUs utenriksbyråkrater flykter
60 ansatte har på under bare ni måneder
forlatt EUs nye utenrikstjeneste, European External Action Service (EEAS).
Avgangen kommer samtidig med meldinger om dårlige arbeidsvilkår. «Det pleide å
lyde som en av Brüssels mest sexy jobber», skriver EUobserver. Noen enheter er
sterkt rammet. Enheten som driver med
EU crisis management operations abroad
har mistet hele seks av tolv ansatte. Om
dårlige arbeidsforhold, skriver avisen at
flere ansatte ikke får tilgang til e-post, at
noen fortsatt ikke har telefon på kontoret
og at mange av tjenestereisene tar
månedsvis å få tilbake utgiftene for. Flere
av EEAS-ambassadene mangler datamaskiner som kan sende hemmelige filer til
Brussel, slik at ansatte må håndlevere
beskjedene i stedet. En kilde sier til
EUobserver at hvis ikke arbeidsforholdene snart stabiliserer seg, kan EUs utenrikstjeneste oppløses og fullmaktene tilbakeføres til EU-rådet og EU-kommisjonen.
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”I sin innstilling foreslår utvalget at det
etableres et institutt for administrasjon og
ledelse i samarbeid med Universitetet i Oslo,
med eget budsjett og styre. Instituttet skal
dekke behovet for den atferds- og holdnings­
orienterte lederopplæring innenfor
statsforvaltningen.”
(Offentlig oppnevnt komité foreslår egen
lederutdannelse for ledere i staten)
Juristkontakt for 30 år siden
”Hittil er à jourføringen av kunnskaper stort
sett overlatt til den enkelte dommer. Styret i
Den norske dommerforening har drøftet saken
og har besluttet å analysere dommernes behov
for etterutdannelse.”
(Behov for etterutdannelse av dommere)
Juristkontakt for 20 år siden
”Alle norske jurister må iallfall kunne litt om
EF- og EØS-retten. Det blir en del av deres
hverdag. Store deler av forvaltningsretten
samt en del områder av privatretten blir
berørt.”
(Byråsjef Didrik Tønseth i UD om den
kommende EØS-avtalen)
Juristkontakt for 10 år siden
”De fleste militære avdelinger er ikke vant til å
ha en jurist med på laget. Men etter hvert som
de blir vant til det, og bevisstheten øker i
staben, blir det mer å gjøre.”
(Major Hilke Rognes og orlogskaptein Trude
Kvanli har ansvaret for de juridiske spørs­
målene hos Telemark Bataljon i Kosovo
og hos NCC i Makedonia)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 8 • 2011
13
Kritisk
til norsk
bevissikring
14
Juristkontakt 8 • 2011
Hanne Sophie Greve,
­lagmann ved Gulating
­lagmannsrett i Bergen og
tidligere dommer ved Den
europeiske menneskeretts­
domstolen i Strasbourg, sier
Norge ikke tar rettssikker­
heten alvorlig nok. – Vi er en
europeisk sinke når det
­gjelder sikring av bevis,
sier hun.
Av Ole-Martin Gangnes
Da får vi en stor utfordring når man
skal skue tilbake i tid. Det er det man
svært ofte skal i domstolene; danne et
bilde av noe som én gang har funnet
sted. Vi skal søke sannhet begrunnet i
fortiden. Men vi lar faktumsøylen
smuldre, sier Greve.
For å illustrere viktigheten av sikring av bevis: Hun forteller at hun
som mangeårig dommer i lagmannsretten kun har opplevd to saker hvor
faktum fra tingretten ifølge partene
uten videre kunne legges til grunn.
Og dette gjelder i alle typer saker.
– Sannheten er noe vi må dokumentere. Dette gjelder i alle typer
saker, men blir særlig tydelig ved
alvorlige saker der det er fare for justismord.
”
Lagmannen i Gulating er svært kritisk
til hvordan den norske rettsstaten sikrer bevis, hvordan domstolene dokumenterer hva som skjer i rettssalen og
aktørenes manglende fokus på faktum.
Hanne Sophie Greve holdt i slutten av oktober et foredrag under
Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse der hun utdypet kritikken.
– Rettssikkerheten hviler på to
søyler: Rettsreglene og faktum. Vi er
gode på det første, men har som
nasjon forsømt oss ved ikke å ha nok
fokus på det siste. Skal vi ha det, fordrer det at vi sikrer bevis. For meg er
det samme hvordan vi gjør det, men
vi må sikre bevisene, sier hun.
– Vi er en europeisk sinke på dette
området, sier den tidligere dommeren
ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Greve arbeidet som dommer i
Strasbourg fram til 2004.
– Den norske stat skiller seg ut i
Strasbourg på dette området. Der
spør man seg hvilke fakta vi legger til
grunn i domstolene våre. Det er litt
pinlig, sier hun.
Spare penger
– Vi må ta inn over oss at rettssikkerhetssøylen «faktum» ikke kan vakle.
Vi er nybegynnere når
det gjelder bevissikring.
Dette kan ikke være et
kostnadsspørsmål
Men dokumentasjon koster, enten
det dreier seg om lyd og bildeopptak i
retten eller sikring av et åsted.
– Man skal spare penger. I dag sparer man for eksempel penger på
obduksjoner. Det er ille hvis man skal
klare å skille mellom drap og selvmord eller ved spedbarnsdød osv. Vi
sparer også penger ved å ikke ha råd
til rettsmedisiner på stedet i en del
tilfeller. Vi ser at det glipper flere ganger allerede ved dokumentasjon på
åsteder.
Lyd og bilde
Politiet dokumenterer hva som skjer i
et avhørsrom med både lyd og bildeopptak. Det gjøres ikke i norske domstoler. – Etter at politiet begynte med lyd
og bildeopptak av avhør slipper man
diskusjoner om hva som skjedde i
avhørsrommet. Men i domstolene er
det ingen slik dokumentasjon. Da
Hanne Sophie Greve
• Lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen.
• I 1998 utnevnt til dommer ved
Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, en stilling hun innehadde til 2004.
• Avla i 1988 juridisk doktorgrad
ved Universitetet i Bergen på
en avhandling om kambodsjanske flyktninger
• Har utmerket seg ved sitt
arbeid med menneskerettighetsspørsmål, i særdeleshet i
konfliktsituasjoner og i sentrale
posisjoner i folkerettsdomstoler.
• Arbeidet i 1985 i Etiopia med
barns rettigheter i krigssituasjoner. I 1987 var hun i Namibia
for Det Lutherske Verdensforbund med spørsmål knyttet til
menneskerettighetsovergrep i
flyktningleire.
• Hatt oppdrag for Utenriksdepartementet og arbeidet i 1990
i Kambodsja med norsk humanitær bistand til krigsområder
og i 1995 i Botswana med
utvikling av landsbyområder
etter borgerkrig.
• Norsk medlem i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for
det tidligere Jugoslavia.
Norge var et fattig land dokumenterte man alt, med fjærpenn, men
ikke i dag, sier Greve.
Hva er beslutningsgrunnlaget for
Gjenopptakelseskommisjonen for
eksempel – når det kan stilles spørsmål om dokumentasjon av fakta. Striden om fakta rundt Treholts koffert er
ett eksempel Greve peker på. – I mange andre land tar man vare
på bevisene på en helt annen måte.
Greve er også opptatt av at man
bør låse forklaringer. Man skal ikke
kunne tilpasse og endre forklaringer
gang på gang på gang.
– Høyesterett har uttalt at de tidsnære forklaringene er best. Ja, vi husker best nærmest i tid. Dette handler
Juristkontakt 8 • 2011
15
om sannhet og ikke personlig tolkning av fakta. I andre land forklarer
vitner seg én gang. I Norge sier man A
i tingretten. I lagmannsretten sier
man ikke A, men kanskje sier man B.
Deretter kanskje litt A og B.
Hvis faktum er feil risikerer man
uriktige dommer. Eller at pengesterke
personer kan kjøre saker videre i rettsystemet ved presentere stadig nye
versjoner av hva som er «fakta».
Greve sier at man i Norge må ha et
større fokus på begrepene autentisitet
(ekthet) og notoritet (ikke-benektbarhet) ved bevis.
– Ved telefonavhør sjekker vi ikke
engang om det er riktig person i andre
enden av telefonen. Vi kan ikke være
så naive at vi ikke tar vare på de
grunnleggende tingene.
Låser forklaringer
– I andre rettssystemer blir forklaringer låst, som en hovedregel. Det betyr
at man må tenke seg om før man uttaler seg. I dag har en tiltalt rett til å tie
– man medvirker ikke til egen domfel-
lelse. Men det betyr ikke at du har rett
til å villede. Dette blir patetisk i alvorlige straffesaker. Vi har et system som
åpner for å «tilpasse sannheten».
Greve sammenlikner med barneavhør i overgrepssaker
– Avhørene granskes nærmest ord
for ord. Og der blir forklaringen spikret. Voksne mennesker må finne seg
i det samme.
Greve understreker at feil kan skje
uansett, men at utfordringen er bevissikring.
– Omsider begynner temaet bevisvurdering å bli et tema i Norge, men
vi er nybegynnere når det gjelder
bevissikring. Dette kan ikke være et
kostnadsspørsmål. Uten skikkelig
bevissikring er det vi holder på med
uinteressant.
Hun mener det åpner for å manipulere rettssystemet når man hele
veien kan si så det ene, så det andre.
– I andre systemer stiller man også
spørsmål til vitner om de har snakket
med andre om saken. Med journalister eller andre. Kan vitnet ha skapt en
egen historie påvirket av stadige gjenfortellinger av en versjon osv. Slikt er
helt vesentlig å vite. Dessuten må
man være bevisst på hva som er førstehåndskilder og andrehånds – eller
tredjehånds. Man må gå til de originale kildene og sikre at de finnes.
– Vi må også ta vare på gjenstander og vi må ta vare på åsteder, skader
osv. Og alle dokumenter må ligge i
saken. Man kan ikke holde noe unna.
Greve mener apelldomstoler ville
spare lagmannsrettene for mye
arbeid, og sammenlikner med land
som har dette.
– I appelldomstoler er en anke
kun vurdering av faktum. Du kan
ikke prøve sannheten pånytt. Man
kan derimot komme med mer fakta
osv som kanskje gir et annet bilde av
saken. Men man kan ikke forandre
rene fakta fra første instans. Sannheten er én og må bygge på riktig
grunnlag. Hvis ikke er det ikke noe
som sikrer en velfungerende rettstat,
sier Greve.
Vinner av Rettssikkerhetsprisen
støtter beviskritikk
Tore Sandberg underskriver
på Greves kritikk av norske
tradisjoner for bevissikring
Journalist, forfatter og privatetterforsker Tore Sandberg er årets vinner av
Rettssikkerhetsprisen. Det var en
takknemlig prisvinner som mottok
prisen under Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse i slutten av
oktober.
– Jeg setter stor pris på dette og at jeg
blir tatt inn i varmen av den juridiske eliten, sa Sandberg og viste til navnene i
juryen som har gitt ham prisen.
Juryen består av tidligere justisminister Odd-Einar Dørum, lagmann
Hanne Sophie Greve, tidligere justis-
16
Juristkontakt 8 • 2011
– Jeg setter stor pris på dette og at
jeg blir tatt inn i varmen av den juridiske eliten, sa Tore Sandberg da han
mottok Rettssikkerhetsprisen.
minister Hanne Harlem, advokat Pål
W. Lorentzen og Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund.
Hans innsats har vært avgjørende
for gjenopptakelse av flere tunge straffesaker, det gjelder bl.a. både Lilandog Moen-sakene. Stortingets granskingsutvalg etter Liland-saken slo fast
at Liland neppe ville blitt frifunnet
uten innsatsen til Tore Sandberg og en
annen privatetterforsker. I prisbegrunnelsen heter det at Sandberg har stått
på og aldri gitt seg, til tross for debatt
om så vel hans egen person som
sakene han har engasjert seg i.
– Da jeg var ferdig med Lilandsaken trodde jeg ikke at noe kunne
toppe dette. Men jeg tok feil, sier
Sandberg og viser til Moen-saken.
Han har også jobbet med en rekke
andre saker.
– Mine åtte justismordsaker gjaldt
mennesker som var idømt til sammen
57 års fengsel og 34 års sikring.
Manglende registrering
”
«Fellestrekk for flere av sakene prisvinneren har engasjert seg i, er at de
gjelder psykisk utviklingshemmede
som er blitt domfelt for drap. Prisvinnerens arbeid har bidratt til økt oppmerksomhet på de særskilte utfordringene som knytter seg til politiets
etterforskningsmetoder når psykisk
utviklingshemmede er mistenkt for
alvorlige forbrytelser», skriver juryen
”Juryen vil også understreke at
prisvinneren gjennom sitt arbeid har
avdekket en svakhet ved rettssikkerheten i norske rettssaler. Dette gjelder
den fortsatte mangel på lydopptak av
Man vet ikke hva som
er blitt sagt
rettsforhandlingene i de aller fleste
domstoler, noe som fører til manglende registrering av det vitner og
sakkyndige sier under rettssaken.
Dette er viktig for rettssikkerheten
ved både to-instans behandling og
evt. gjenopptakelse av straffesaker»,
heter det i begrunnelsen.
– Det er en stor svakhet at det i
det minste ikke gjøres lydopptak.
Man vet ikke hva som er blitt sagt,
sier Sandberg. – Kan vi leve med det?
Årsaker til justismord, etter Sandbergs erfaringer, er blant annet tidlig
utpeking av mistenkt, siling av infor-
masjon, bevishåndtering og påvirkning av vitner.
Granskingsutvalget i forbindelse
med Moen-sakene la fram sin rapport
i juni 2007. Sandberg skriver i boka
«Overgrepet”:
”På direkte spørsmål under pressekonferansen om vi også i dag kan
risikere justismord som Fritz Moen
ble offer for, svarte utvalgets leder,
professor Henry John Mæland, et
klokkeklart: JA. Han begrunnet svaret
med at det ikke er rammevilkår for at
påtalemyndigheten, forsvarere og
domstolen kan etterprøve det bevisbildet som politiet legger fram.”
”Kan Justisministeren, Regjeringen
og Stortinget leve med et system der
ingen har ressurser til å kontrollere
om politiet har gjort den jobben lovverket pålegger dem? Kan vi?», spør
Sandberg. – Det har vært system- og kulturendring
Førstestatsadvokat Jørn Maurud sier det har blitt gjort
store endringer de siste årene
Under Rettssikkerhetskonferansen var
det debatt mellom Tore Sandberg, førstestatsadvokat Jørn Maurud, advokat
John Christian Elden og høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen om rettssystemets feilbarlighet. Deltok gjorde
også regissør Kjersti Horn, aktuell med
Riksteaterets «Jeg var Fritz Moen».
Førstestatsadvokat Jørn Maurud
pekte på flere endringer siden sakene
på 1970 og -80 tallet.
– Forsvarerne er involvert allerede
under etterforskningsstadiet. Dessuten
har det vært en kulturendring, det er
for eksempel mer personlig ansvar for
riktige vedtak. Riksadvokaten krever
at påtalemyndigheten må være overbevist om skyld og at man må være
overbevist om at det vil føre til en
dom. Begge disse kravene må oppfylles. Dessuten har vi et to-instans sys-
tem i dag, bruk av sakkyndige er
annerledes, Rettsmedisinsk kommisjon
spiller en annen rolle, det er gjort store
fremskritt innen teknologi for DNA
og elektroniske spor, alle avhør tas opp
med lyd og bilde, all informasjon skal
dokumenteres; også negative funn. Maurud sier at reglene er gode.
– Faren er hvis ikke alle forholder
seg til reglene.
– Også 2000 tallet
Også han deler Hanne Sophie Greves
bekymring for dårlig dokumentasjon i
domstolene.
– Vi skulle hatt lyd- og bildedokumentasjon også der. Andre bekymringer
er at den høyere påtalemyndighet opplever reell nedskjæring og slites mellom
saksbehandlingstid og kvalitet. En annen
er bruk av tolker. Vi er prisgitt det tolken
gjengir. Tilfanget til kvalifiserte tolker er
begrenset utenfor Oslo-området.
Advokat John Christian Elden
mener manglende innsyn fortsatt er
et problem. Han sier også at dette
F.v. advokat John Christian Elden, førstestatsadvokat Jørn Maurud, høyesterettsdommer
Arnfinn Bårdsen, prisvinner Tore Sandberg og
regissør Kjersti Horn i diskusjon om retts­
systemets feilbarlighet.
ikke bare handler om gamle saker,
men at det glapp i Moen-saken også
langt utover 2000-tallet.
Høyesterettsdommer Arnfinn
Bårdsen sier det har skjedd en endring
i systemets selvforståelse.
– Moen-saken minner oss på at
systemet ikke er ufeilbarlig.
Juristkontakt 8 • 2011
17
Har laget guide for forhandling
av lønns- og arbeidsvilkår
Kan brukes av alle som har
resultatavhengig lønn.
Av Ole-Martin Gangnes
Det er Norges Juristforbund-Privat
(NJ-P) som har fått utarbeidet veilederen som skal gi praktisk informasjon og råd til jurister som skal forhandle egne lønns- og arbeidsvilkår.
– Veilederen har fokus på hva som
er viktig når man tilbys ulike former
for resultatavhengig lønn. Den vil
også være nyttig for dem som skal
ansette andre i denne typen stillinger,
sier Henry Tengelsen, leder av NJ-P. NJ-P organiserer jurister og advokater som er ansatt eller tilknyttet privat sektor, inkludert advokatfullmektiger og fast ansatte advokater. Tidligere
i år omtalte Juristkontakt en undersøkelse utført blant jurister i privat sektor som viste at det er vanlig med en
form for resultatavhengig lønn i tillegg
til grunnlønnen. NJ-P påpekte den
gang blant annet at sykdom eller foreldrepermisjon vil kunne føre til at
mange ikke får full lønnskompensasjon, fordi bonusen ikke regnes med.
– Dette kan få store økonomiske
konsekvenser for mange, sa Tengelsen
den gang.
Nå foreligger altså veilederen som
skal gi de riktige rådene og føre til
mer bevissthet om dette.
– Vi ønsker å få de ansatte til å
skjønne at de kan påvirke arbeidsavtaler. Den kan også brukes ved reforhandlinger og som en veiledning man
kan slå opp i ved behov, sier Henry
Tengelsen.
Gjelder mange
At råd på dette området er viktig for
mange, viser den tidligere undersøkel-
– Veilederen har fokus på hva som er
viktig når man tilbys ulike former for
resultatavhengig lønn, sier Henry
Tengelsen, leder av NJ-P.
”
Vi ønsker å få de
ansatte til å skjønne at de
kan påvirke arbeidsavtaler
sen blant medlemmer av NJ-P. Undersøkelsen viser at en form for resultatbasert lønn er vanlig – og at det utgjør
en betydelig del av den totale lønnen.
Spørsmålet er hva som er beregningsgrunnlaget for lønn hvis arbeidstakeren blir sykmeldt over lang tid eller går
ut i foreldre- eller omsorgspermisjon.
Eller når pensjonsgrunnlaget eller
feriepengegrunnlaget skal beregnes.
Skal det beregnes ut fra grunnlønn
eller skal det beregnes ut fra faktisk
inntekt – som altså inkluderer den
resultatavhengige delen?
53 prosent av juristene som ble
spurt, oppga at de har en arbeidskontrakt som sier at man skal ha såkalt
«full lønn» under for eksempel sykdom og permisjon og de fleste har
avtaler som gjør at arbeidsgiver dekker lønn utover Folketrygdens 6G.
Men kun 12 prosent svarte at de
får med seg den resultatbaserte delen
av lønnen ved lang sykdom og 11
prosent det samme ved permisjoner.
Resten får det ikke, eller svarte at
de ikke vet. Over 20 prosent svarte
vet ikke på spørsmålet.
Ofte er det også lite informasjon
om bonusavtaler i arbeidsavtalene.
Også om selve målekriteriene. For
hvordan beregnes bonusen?
I undersøkelsen oppga 55 prosent
at det ikke er regulert kriterier for
bonus i arbeidsavtalen. Mange har
kontrakter der det kun vises til «den
til enhver tid gjeldende avtalen i virksomheten».
Råd og sjekkliste
I veilederen gis det en rekke råd, blant
annet en sjekkliste på femten punktet
som er viktige å avklare. Som for
eksempel:
• Inngår resultatavhengig lønn i
pensjonsgrunnlaget?
• Hvordan påvirker fravær beregningen av resultatavhengig lønn?
Hva skjer ved sykdom, foreldrepermisjon mv?
• Har virksomheten gode faktureringsrutiner, rutiner for kredittsjekk
av klienter og praksis for innkreving/inndriving av ubetalt salær?
Veilederen skal ligge som et
medlemstilbud på Juristforbundets nettside i løpet av
november. Den er også tilgjengelig ved henvendelse til
Juristforbundets sekretariat,
opplyses det fra forbundet.
Richard Susskind til Oslo
Skal holde foredrag
for norske advokater
14. november kommer den
kjente britiske jusprofessoren, IKT-forskeren og foredragsholderen Richard Susskind til Norge med foredraget «The End of Lawyers?».
– Susskind er en av et fåtall
genuint visjonære ledere
som skriver om vårt fag, vår
profesjon, og vår bransje,
sier advokat Werner Frimanslund.
Av Ole-Martin Gangnes
påvirke advokatbransjen. Han argumenter for at hele bransjen står foran
fundamentale endringer. Den tradisjonelle advokatrollen kommer på
enkelte felt til å endres kraftig eller
helt forsvinne. Utviklingen drives av
to krefter: Jus blir mer av en vare og
teknologien utvikler seg svært raskt.
Nye advokattyper
Richard Susskinds siste bok «The End
of Lawyers? Rethinking the Nature of
Legal Services» har vakt oppsikt og
debatt (Foto: www.suskind.com).
”
Advokat Werner Frimanslund i advokatfirmaet Grette sitter i styret i Norges Juristforbund-Privat (NJ-P) og er
primus motor bak foredraget med
Richard Susskind. Han er stolt over at
NJ-P har fått Susskind til Norge med
foredraget «The Future of Law – The
End of Lawyers?”
– Dr. Richard Susskind er en anerkjent og ettertraktet foredragsholder
som har holdt foredrag i mer enn 40
land. Susskind har skrevet en rekke
bøker, og har professorat ved flere universiteter. Han er i dag blant annet også
rådgiver for the Lord Chief Justice of
England and Wales og The Canadian
Bar Association, sier Frimanslund.
Foredraget foregår på kveldstid
14. november i Frokostkjelleren ved
Universitetet i Oslo.
Fundamentale endringer
Hans siste bok «The End of Lawyers?
Rethinking the Nature of Legal Servi-
Han argumenter for
at hele bransjen står foran
fundamentale endringer
ces» har vakt stor debatt blant advokater og jurister. Susskind spår store endringer når det gjelder juridisk tjenesteyting i årene som kommer. Han mener
det stadig vil komme andre og mer
effektive måter å arbeide på og at teknologien løper fra advokatbransjen.
Advokater som jobber «forhistorisk»
må fornye seg. Det kan bli vanskelig å
ta noe særlig betalt for enklere tjenester.
Vi vil se mer spesialisering. En del juridiske kan bli mer hyllevare en i dag. En
del kan bli gratis. Dette er noen av perspektivene Susskind tegner opp.
Susskind har også tidligere skrevet
mye om hvordan teknologien vil
Hva mener han med at jus blir en
vare? I dag blir de fleste juridiske tjenester levert som skreddersøm, tilpasset hver enkelt kunde. Motsetningen
er jus som hyllevare. Mye jusarbeid er
rutine og repetisjon og kan utføres
mer effektivt med moderne teknologi. Da blir det vanskelig å leve av å
levere enklere arbeidsoppgaver. Men
Susskind fremholder at også mer
komplekse oppdrag kan brytes ned til
enkeltoppgaver og -prosesser. Når
man klarer å bryte ned arbeidet på
denne måten, kan man klare å identifisere hvordan hver oppgave kan løses
mest mulig effektivt. Susskind ser for seg fremvekst av
flere fenomener i årene som kommer.
Som for eksempel en stor og viktig
Wikipedia for jus. Eller økt betydning
av kunnskapsforvaltning i advokatfirmaer. Dessuten spår han at det blir
fem typer advokater etter hvert: «the
expert trusted adviser», «the enhanced practitioner», «the legal knowledge engineer», «the legal risk manager» og «the legal hybrid» Alle med
forskjellige roller.
14. november er han altså i Norge
og Frokostkjelleren.
Juristkontakt 8 • 2011
19
Flere land livsfarlige
for jurister
– forsøkes truet til taushet
Advokat Tatiana Tomina er
en av mange advokater som
har opplevd vold og trusler
fordi de gjør jobben sin.
Andre har blitt myrdet. Å
arbeide for rettssikkerhet er
livsfarlig i mange land, viser
rapport.
Av Henrik Pryser Libell
Det var da forsvarsadvokat Tatiana
Tomina kom inn i rettssalen i Jalalabad i Kirgisistan i oktober i fjor, at en
mann blant publikum uten noe forvarsel kastet væske rett i ansiktet hennes. I noen engstelige sekunder var
Tomina redd for hun var blitt blindet
av syre. Sinte tilhørere hadde nemlig
truet med å kaste syre i øynene hennes hvis hun fortsatte å forsvare klienten sin. Væsken Tomina hadde fått på
seg viste seg fort å være vann, men de
samme personene gjorde snart alvor
av trusselen om å banke henne opp.
– En gruppe kvinner ventet utenfor rettssalen når en kollega og jeg
kom ut etter sakens tredje dag. De så
på meg som om jeg hadde slått i hjel
noen. Jeg så også faren til den drepte
der. Han ropte at hvis jeg fikk klienten min frikjent, levde jeg ikke lenge.
Så gikk de løs på oss med knyttnever. Kvinnene slo og stakk oss med paraplyer med metalltupper. Ingen av
politibetjentene grep inn, sier
Tomina.
20
Juristkontakt 8 • 2011
– Juridisk sett kunne jeg trekke meg, men min profesjonsetikk forbyr meg det.
Min samvittighet tillater det ikke, sier forsvarsadvokat Tatiana Tomina.
– De fikk tak i kollegaen min,
trakk ham i bakken og begynte å slå
ham hardt. De prøvde å få tak i meg
også. De fikk tak i armen min, men
jeg rev meg løs. Jeg kom meg over
veien og hoppet inn i en drosje og
kom meg vekk fra stedet, sier hun.
På legevakten fikk hun konstatert
merker etter slagene.
– Slike trusler går inn på en. Når
det skjer er det vanskelig å tenke klart
og forsvare klienten, sier Tomina.
”
Han ropte at hvis
jeg fikk klienten min
frikjent, levde jeg
ikke lenge
Regisserte angrep
Dette var ikke første gangen det siste
året Tomina er blitt truet med vold
for å utøve advokatgjerningen sin.
– Det begynte allerede etter urolighetene i juni 2010, forteller hun.
I byene Jalalabad og Osh sør i Kirgisistan brøt det ut i voldsomme
etniske opptøyer i en uke som resulterte i et sted mellom 500 og 2000
drepte mennesker. Rettsoppgjøret
etter disse hendelsene består av over
fem tusen saker. Tomina og andre
advokater har blitt utsatt for sterkt
press i forbindelse med forsvaret av
de tiltalte i noen av sakene.
– Under etterforskningen var det
en politibetjent som ba meg hilse en
kollega og si at «vi har patroner til
henne også», hvis hun ikke trakk seg
fra forsvarerjobben, forteller Tomina.
Det var ikke en drapstrussel, men
en trussel om plantet bevis. I de
hjemmene der politiet fant patroner,
ble nemlig personer arrestert. Men i
flere tilfeller var politiet mistenkt for
selv å ha plantet patronene, ifølge
advokaten.
Menneskerettighetsorganisasjoner
i Kirigstan mistenker også politiet for
å regissere episoder med hissige pårørende. For eksempel observerte
Tomina at gruppen pårørende ble forsterket fra den ene dagen til den
andre med en gruppe unge veltrente
menn. I tillegg synes hun det var mistenkelig hvordan grupper av kvinner
møtte opp ved forhør, fremstillinger
og i andre tilfeller der det bare var
partene i saken som var orientert om
tidspunktet. – Kvinnegruppene skrek ukvemsord for å skremme partene. Når de
kom i rettssalen prøvde de å legge
Rettsoppgjøret etter de voldsomme etniske opptøyene i Kirgisistan i fjor består
av over fem tusen saker.
press på dommerne, påtaleadvokaten
og på oss forsvarsadvokater, sier hun
til Juristkontakt.
Før rettssaken fikk hun besøk av
en gruppe pårørende til avdøde, som
hennes klienter stod tiltalt for å ha
drept.
– Det var offerets far. Han spurte
meg hvordan jeg kunne forsvare mordere. Jeg forklarte at det var jobben
min som advokat, og at alle hadde
rett på en rettferdig sak, sier hun.
– Til tross for at jeg la frem bevis
for at klienten min, som var en av tre
tiltalte, hadde vært i utlandet da drapet skjedde, ble klienten dømt til 25
år fengsel, hevder hun.
De to andre fikk henholdsvis 25 år
og livstids fengselsstraff.
Lav status
Det er kveld da Juristkontakt møter
Tatiana Tomina på en kafé tvers over
kontorene til påtalemyndigheten.
Hun kaster i blant flyktige blikk over
skulderen, og når hun forteller historien sin passer hun på å holde stemmen lav. Men hun sier hun ikke er
redd. I byretten i Jalalabad var hun
imidlertid redd. Etter hendelsen med
fysisk vold arrangerte hun og andre
advokater en demonstrasjon der de
krevde beskyttelse mot trusler. Påtalemyndigheten gjorde noen tiltak for
å bedre situasjonen, men da saken ble
anket til Høyesterett ble hun truet av
de samme gruppene med pårørende.
– Selv der kom mobben inn når
saken var i gang. De skrek «Har du
selv barn? De skal dø. Du skal dø».
Da ble jeg alvorlig redd. Jeg har jo en
sønn. Han er også advokat. Jeg klaget
til påtalejuristen, men han ville ikke
gripe inn. Han sa i stedet til meg
«Hold opp med å skrike, dette er ikke
en basar», sier Tomina
Først etter en halv time klubbet
dommeren salen til ro, ifølge advokaten.
– Har du vurdert å trekke deg for
å beskytte deg selv eller familien?
– Juridisk sett kan jeg det, men
min profesjonsetikk forbyr meg det.
Min samvittighet tillot det ikke. Jeg
hadde fulgt saken fra starten, og jeg
mener klienten er uskyldig i drapet,
sier hun.
Juristkontakt 8 • 2011
21
Tomina studerte jus i Kirgisistan,
og ble ferdig utdannet i 1984. Hun
har arbeidet som selvstendig næringsdrivende advokat hele sitt liv, men
advarer mot å forstå advokaters status
i landet med vestlige øyne.
– Advokaters status er lavere blant
jurister her i de tidligere Sovjetstatene enn tilfellet er i Vest-Europa og i
Nord-Amerika. Her er dommere og
påtalemakten sett på som et nivå
høyere, sier hun.
Selv er hun etnisk russer og derfor
ikke en del av den etniske konflikten
mellom uzbekere og kirgisere i Kirgisistan, men jobben som advokat gjør
henne likevel til en del av konflikten.
– Advokaters status var lav også
før hendelsene i juni i fjor, men nå er
advokaters situasjon og rettsikkerheten blitt mye verre, sier hun.
for å ha ført forsvar «mot islam»,
ifølge den irakiske advokatforeningen.
En av dem var advokat og jusprofessor Salah Abdel-Kader, som ble
skutt på kontoret sitt i Bagdad sommeren 2006. Abdel-Kader hadde ført
flere saker mot tiltalte for æresdrap,
og hans enke sa etterpå at han
«betalte en høy pris for å holde sine
juridiske idealer».
Kriminelle karteller
Stanislav Jurjevitsj Markelov var en
russisk menneskerettighetsadvokat
som hadde vært advokat for familien til
en tsjetsjensk kvinne som ble voldtatt
og drept. Markelov ble selv myrdet i
2009 i Moskva (Foto: A. Kouprianov)
Rapport
I rapporter både fra Human Rights
Watch og andre menneskerettighetsgrupper som har undersøkt Kirgisistan, rapporteres det om lignende tilfeller som de Tomina har opplevd.
Det beskrives også tilfeller av vold
mot dommere.
Kirgisistan, sammen med Kazakhstan, er to landene som fremheves
som spesielt preget av vold og trusler
mot advokater og dommere i fjorårets
rapport fra International Commision
of Jurists (ICJ).
ICJ mener at rettstatsprinsipper,
særlig i det tidligere Sovjetunionen, er
truet av både mangel på uavhengige
domstoler og et farlig høyt antall
angrep på advokater og menneskerettighetsforkjempere.
En pekepinn på omganget av
angrep på advokater, kommer fram i
rapporter fra World Observatory for
Defence Rights and Attacks Against
Lawyers i samarbeid med European
Bar Human Rights Institute
(IDHAE).
De presenterer hvert år hundre
saker der advokater verden over har
blitt drept, fengslet eller forfulgt for
sitt virke.
22
Juristkontakt 8 • 2011
– Advokater er både ofre for statsmakt og ofre for fravær av beskyttelse
fra staten, skriver IDAHE-formann
Berntrand Favreau i 2010-rapporten
– Advokater er ofre på to måter.
Den ene er de som kjemper for rett i
en stat uten rett, som advokater i
Kina, Cuba, Syria og Vietnam. De
kan fort bli et «sjenerende element»
som må fjernes. Men den andre gruppen utsettes for mer subtile angrep i
forkledning av jussen selv, som anklager om «manglende respekt for retten» eller «trakassering av vitner»,
skriver Favreau, som sier er at de verste situasjonene ofte gjelder i land der
advokatforeningene ikke er uavhengige, slik tilfellet er i Russland, Vietnam, Kambodsja og Syria.
I Kina praktiseres det for eksempel årlig fornyelse av bevilgningen, og
mange får da avslag eller blir trenert.
Jurister er spesielt utsatt under borgerkriger, større kriser og interne konflikter, slik tilfellet var i Kirgisistan i
fjor, på Balkan under 1990-tallet,
Tsjestjenia i Russland og i Irak.
Under krigen i Irak ble 38 advokater drept bare mellom 2005 og 2006
Mexico er en annen «versting». I
Mexico, særlig i det sydlige Mexico,
forekommer drapstrusler, dødstrusler,
kidnappinger, ulovlige fengslinger, sjikanering og fabrikkerte bevis for å
hindre advokaters arbeid. I det nordlige Mexico er problemene ofte knyttet til narkotikakarteller, og der er
både advokater og dommere utsatt
for trusler og angrep fra grupper som
driver organisert kriminalitet.
Ett tilfelle er fra Nuevo Leon i
2008, der dommeren Ernesto Palacio
Lopez ble skutt av en gruppe menn
da han kjørte i bil. Lopez var dommer
i saken mot Jose Carrizales, som påtalemyndigheten mente var en av bakmennene i et av landets mange narkokarteller. I samme område, i byen
Monterey, ble advokaten Silvia Raquenel Villanueva Fraustro skutt og
drept av tre leiemordere midt på et
kjøpesenter. Hun arbeidet med en
rettssak som hadde fått narkotikabakmannen Juan García Abrego arrestert.
Ifølge ICJ har også advokatene
Rommel Cain Chacan Pale, Matilde
Pérez Romero, Alba Cruz Ramos,
Yésica Sánchez Maya og Beatriz
Casas Arellanes opplevd drapstrusler
i Mexico.
I nabolandet Guatemala ble advokaten Rodrigo Rosenberg Marzano
drept av tre skudd på gaten i Guatemala by. På Filippinene ble advokat
Crispin Perez skutt av en politimann
som utga seg for å være en klient.
Politimannen hadde tidligere vært livvakt for en forretningsmann som
Perez hadde kritisert i et radioprogram. Ødeleggelse av eiendom er også
noe mange advokater blir utsatt for
verden over. Et kjent eksempel er forsvarsadvokat Anjali Waghmare, som
ble oppnevnt som forsvarer for Indias
mest forhatt mann, Mohammed Ajmal
Amir Iman, kalt «Kasab». Iman var den
eneste overlevende etter terrorangrepet i Bombay i 2008, da en gruppe terrorister skjøt vilt om seg i gatene.
Hundrevis av demonstranter
omringet huset der advokaten bodde
og kastet stein dagen etter oppnevnelsen. Waghmare ble senere avsatt
av dommeren i saken.
Mange lands advokatforeninger
kartlegger trusselbildet i eget land og
forsøker å gjøre tiltak. Den engelske
advokatforeningen The Law Society
of England and Wales har etablert et
program som heter «Lawyers for
Lawyers», der organisasjonen kan
skrive brev, pressemeldinger, sende en
delegasjon eller lansere kampanjer i
tilfeller der advokater blir truet.
Her er noen av de 100 tilfellene beskrevet i «2009 Report by World
Observatory for Defence Rights and Attacks Against Lawyers»
Drap
• Guatemala – Rodrigo Rosenberg Marzano og Fausto Leonel Otzín Poyón
• Kenya – Oscar Kamau Kingara
• Russland – Stanislav Markelov
• Filipinene – Crispin Perez, Conception Brizuela og Cynthia Oquendo
• Mexico– Silvia Raquenel Villanueva Fraustro
Fysisk vold
• Kamerun – Benjamin Enow
• Kongo (RDC) – Emmanuel Mukendi, Pierre Tshibangu, Zheng Enchong
• Kina – Li Chunfu, Zhang Kai, Cheng Hai
• Mexico– Ricardo Lagunes Gasca, Jaime Lopez Vela
• Guatemala – Gladys Monterroso Velásquez
• India – Babar Jan Qadri, Taorem Ramananda.
• Columbia – Darley Moreno Torres
• Russland – Sergueï Magnitski.
Drapstrusler eller liknende
• Mexico– Rommel Cain Chacan Pale, Matilde Pérez Romero, Alba Cruz Ramos,
Yésica Sánchez Maya, Beatriz Casas Arellanes.
• Pakistan – Kachkol Ali, Parvez Aslam Choudhry, Rao Zafar Iqbal
• Zimbabwe – Kucaca Phulu
• Filipinene – Carlos Zarate, Angela Librado–Trinidad, Lilibeth Ladaga
• Angrep på/ ødeleggelser av privat eiendom
• Sri Lanka – Amitha Ariyaratne
• India – Anjali Waghmar
– Angrep på jurister et angrep
på rettsikkerhet
– Trusler mot advokater
setter både rettsikkerheten,
menneskerettighetene og
rettsstatsprinsippene i fare,
sier jurist og leder i den
norske Helsingforskomité,
Berit Lindeman.
av klienter som det er politisk interesse rundt. Bakgrunnen for dette er
ganske sikkert trusler i mange tilfeller,
enten trusler på liv eller tap av arbeid,
sier Berit Lindeman til Juristkontakt.
Som et eksempel nevner hun
hvordan advokater som forsvarte
opposisjonsledere i Hvite-Russland
mistet advokatbevillingen.
Oppfordrer til kontakt
– Drap på jurister, slik som den russiske advokaten Markelov i 2009 og
dommeren Eduard Tsjuvasjov i 2010,
hører heldigvis til sjeldenhetene. Men
det vi ofte ser i tidligere sovjetrepublikker er at dommere og advokater
blir presset til å henholdsvis avsi
dommer eller avstå fra å ta forsvaret
– Konsekvensen er at vi ser «showtrials», altså straffesaker med gitt resultat, sier Lindeman, som ser overgrep
på jurister både som konsekvens av
rettsløshet i seg selv og som en følge
av det.
– Prinsippfaste og uredde jurister
går raskt over i en menneskerettighetsrolle, ofte fordi de mister mulig-
heten til å utføre sin profesjon. Andre
gir etter av frykt, likegyldighet eller
ved at de tror på regimets evne til å
gjøre det rette, sier hun
Lindeman oppfordrer norske
jurister til å holde kontakt med advokater og andre kolleger i land med
svake demokratier.
– Vi inviterer gjerne norske jurister til å gi kurs for kolleger i regimer
som Russland, Aserbajdsjan og
Kasakhstan, både i jusutdanningene,
men også for advokater, dommere og
andre grupper. Kursene handler ikke
bare om menneskerettighetsinstrumentene, men også om bredere tema
som anti-korrupsjon og reglene for
god advokatskikk, sier Lindeman.
Les om norske forhold på neste side.
Juristkontakt 8 • 2011
23
Norsk voldsundersøkelse
Utsatte jurister
hos Namsmannen
– Samfunnet kan ikke tolerere trusler mot rettstatens
aktører, sier namsfogdlederen i Oslo, Alexander Dey.
Av Henrik Pryser Libell
Juristene i Namsfogden jobber ved en
av de juristarbeidsplassene i Norge
som er oftest er utsatt for former for
vold eller trusler. Vold og trusler skjer
likevel relativ sjeldent, viser den første norske undersøkelsen om vold
mot jurister.
Juristforbundet sier man vil overvåke utviklingen og kreve grep om
situasjonen forverres.
– I dyp fortvilelse hender det at
folk truer med selvskading, forteller
jurist Alexander Dey ved Namsfogden i Oslo.
Det hender også klienter skjeller
ut ansatte jurister.
Namsfogden og andre namsmannsembeder ligger under politietaten, og som har som oppgave å fullbyrde tvangsfullbyrdelse og tvangssalg
etter vedtak og dommer, for eksempel
å ta beslag i en båt eller bil og selge
denne på tvangssalg eller beordre
trekk i lønnen til en part som skylder
penger til myndighetene eller annen
part.
– Som oftest er det noen som i
affekt har skreket opp, slengt ut av
seg tullete trusler, men likefullt ubehagelige, eller de har revet varselbrev
og fakturaer i småbiter, forteller Dey
til Juristkontakt, men understreker at
blant 70 000 årlige saker er det kun få
24
Juristkontakt 8 • 2011
Alexander Dey er leder for Namsfogden i Oslo
der det blir fremsatt trusler eller
brukt sterke ord mot saksbehandlerne.
– Skulle det komme reelle trusler
følges det opp på adekvat måte. Samfunnet kan ikke tolerere slikt overfor
rettsstatens aktører, sier Dey til Juristkontakt.
– Ikke kultur for hevn
Han og andre jurister som jobber i
namsmannfunksjoner er blant de
juristgruppene i Norge som, ifølge
Juristforbundets og Advokatforeningens første store voldsundersøkelse,
er mest utsatt for trusler eller angrep i
sitt arbeid.
De andre er politijurister, NAVjurister, skattejurister og forsvars- og
bistandsadvokater.
Det er blant funnene i undersøkelsen
gjennomført blant Juristforbundets
og Advokatforeningens medlemmer.
”Fornærmende omtale» og
«utskjelling» er noe de fleste i undersøkelsen sier de har opplevd. 75 prosent har vært utsatt for fornærmende
omtale og 64 prosent utskjelling. Men
det er sjelden. Nesten alle som har
opplevd dette, sier det bare har
skjedd én eller få ganger.
Det samme gjelder de under tre prosent som har blitt spyttet på, de tolv
prosent som har blitt kastet papir
eller papirbeger på, de rundt fem prosent som har fått hærverk på gjenstander i rommet og de under fem
prosent som har blitt dyttet eller grepet hardt.
Det relativt lave tallet for vold og
trusler og den sjeldne forekomsten av
dem gleder forbundsleder for Juristforbundet, Curt A. Lier, som i det
daglige er leder av arrest- og påtaleseksjonen i Oslo politidistrikt.
– Dette viser at vi ikke har en kultur for hevn i Norge. Det er generelt
stor respekt for rettsstaten, til tross
for enkeltstående hendelser, sier han
til Juristkontakt.
Små tall
Han minner også om at andre land i
Europa har langt dårligere vilkår enn
norske jurister.
Derimot mener han at de tilfeller
som forekommer er illevarslende, og
det må være nulltoleranse for dem.
– I den grad det overhodet forekommer vold mot rettstatsaktører, er
det et rettsikkerhetsproblem. Det er
en forutsetning for rettstaten av rettsaktørene og tjenestemenn i offentlig
forvaltning må kunne utføre sin jobb
og fatter vedtak uten å selv frykte for
trusler om vold eller å bli utsatt for
vold, sier Lier, og lover at Juristforbundet vil fortsette å overvåke situasjonen. 25 jurister i undersøkelsen forteller at de har vært utsatt for våpenbruk. Mange av dem er i kriminalomsorgen eller politiet. Rundt 18 jurister,
altså under 1 prosent av de spurte,
forteller i undersøkelsen at de har
blitt slått med knyttneven eller hard
gjenstand på grunn av sin rolle i jobben, eller blitt tatt kvelertak på.
Tallene er imidlertid så små at
rapportforfatter Asbjørn Johannessen
ved Høgskolen i Oslo og Akershus
advarer mot å trekke klare konklusjoner. Kun 1800 jurister har svart på
undersøkelsen, og selv om de som
svarer er relativt likt fordel blant alle
sektorene og foreningene, forblir det
med så få svar uklart om tallene
Voldsundersøkelsen "Yrkesrelatert voldsbruk mot
rettstatens aktører"
• Gjennomført for Norges Juristforbund og Advokatforeningen våren 2011.
• 1803 jurister har svart.
• Undersøkelsen er den første i sitt slag.
Hvor mange jurister har én eller få ganger opplevd:
• Fornærmende omtale 75 %
• Utskjelling 64 %.
• Kasting av papir, papirbeger og lignende overtramp 12 %
• Hærverk/ødeleggelse i affekt på eiendom 6 %
• Spytting 2, 6 %
• Å bli hindret i å bevege seg fritt 6 %
• Grepet hardt 5%
• Dyttet 4%
• Utsatt for våpenbruk 1,3%
• Blitt slått med flat hånd 1 %
• Blitt kastet en hard gjenstand på 1%
• Blitt slått med knyttet hånd eller hard gjenstand 1 %
• Tatt kvelertak på 0, 4
• Grupper som er mer utsatt for noen av disse hendelsene enn andre: Politiet,
Namsmannen, Nav, UNE/UDI, bistandsadvokater, forsvarsadvokater, dommere
”
Skulle det komme
reelle trusler
følges det opp på
adekvat måte
under- eller overrapporterer den faktiske forekomsten.
I beredskap
Selvskading eller trusler om det er
også et fenomen undersøkelsen dekker. Hver femte jurist har ifølge
undersøkelsen opplevd en eller få
ganger at klienter har skadet seg selv.
Det er særlig NAV-juristene og UNE/
UDI-juristene som opplever dette.
Til tross for at jurister hos namsmannen er de som er mest utsatt for
trusler og vold, sier nesten alle av de
som jobber der at dette ikke påvirker
dem spesielt negativt i det daglige. Et interessant tall i undersøkelsen er
at én av ti tar forholdsregler for å
unngå vold på grunn av sin jobb. Et
mindretall av disse sier til og med at
muligheten for vold og trusler på
jobb er såpass problematisk at de har
høy beredskap og opplever betydelige
yrkesmessige problemer.
De som i større grad enn andre oppgir at de har høy beredskap – og vurderer faren for å bli utsatt for sanksjoner
mot seg selv, familie og/eller eiendom
– er forsvarsadvokater, jurister i kriminalomsorgen og politijurister.
– Tradisjonelt har vi oppfattet
norsk forvaltningskultur og den norske rettsstaten som solid forankret og
godt beskyttet. Det skal likevel ikke
mange avvikene til før det er grunn til
bekymring. Derfor var det viktig for
oss å ta temperaturen, skriver foreningene i forordet til undersøkelsen,
som ble offentliggjort i oktober.
– Hvis fremtidige undersøkelser
viser at situasjonen forverres, vil vi
kreve grep fra myndighetens side, sier
Curt A. Lier.
Juristkontakt 8 • 2011
25
Etikkundersøkelse
Delt syn på juristene – stoler mest
Hva danner folks inntrykk av jurister? Her Dustin Hoffman som advokat i ”Runaway Jury»
Hver femte i Norge mener
jurister er svært uetiske i sin
jobb, selv om litt over halv­
parten mener de holder et
høyt eller godt nok etisk nivå.
Tilliten til juristenes etikk er
høyt over politikernes og
­journalistenes etikk, men aller
mest stoler folk på prestene.
Av Henrik Pryser Libell
26
Juristkontakt 8 • 2011
Kanskje er det såpeseriene om advokater på tv? Eller på film? Kanskje er det
oppslagene fra rettssaker i pressen?
Kanskje er det erfaringen med advokater og jurister på offentlige kontorer?
Leder for Juristforbundet, Curt A.
Lier, skulle gjerne likt å vite hva som
danner folks inntrykk av juristenes
etikk, etter at han har sett «folkets
dom» over juristene.
Norges Juristforbund har testet
juristenes omdømme ved å spørre
tusen respondenter om de mener
jurister vektlegger etikk i jobben sin,
og hvilke jurister de tror gjør det
mest. Folk er også spurt om tillitten
til jurister, sammenliknet med andre
yrkesgrupper. Dommen viser at folket
er delt i spørsmålet om etisk nivå,
men at juristene kommer godt ut av
sammenlikningen med andre yrker.
Flertallet, godt over halvparten av
befolkningen, tror jurister og advokater vektlegger etikk i jobben i sin i stor
eller middels grad. Det gleder Lier.
Samtidig gir det uro at hver femte
mener jurister gjør det «i svært liten
grad» og at ikke mer enn en fjerdedel
av de spurte mener juristene gjør det
i «høy grad».
Til sammenlikning mente 60 prosent av de spurte at prester vektla
etikk i «svært høy grad».
– Negativt fokus i mediene på
enkelte jurister påvirker nok publikums tillit til juristers og advokaters
etiske nivå, sier Lier til Juristkontakt.
I en kommentar til VG sier han
også at mange har en tendens til å tro
på prestene
KRISTIAN GERHARD JEBSEN
OG
JANTZENS FOND
Curt A. Lier
Per Egil Hegge
at det er uetisk å forsvare et syn de selv ikke deler, og
at det er urettferdig. Ikke minst viste han da til forsvarsadvokater i kriminalsaker.
– Ikke rettferdighet
Undersøkelsen ble presentert under Juristforbundets
Rettsikkerhetskonferanse i oktober, der Lier diskuterte etikk med tidligere Aftenposten-redaktør Per
Egil Hegge. – Jeg er glad for at tilliten til juristene og vår etikk
er så stor som denne undersøkelsen fastslår, sier Curt
A. Lier.
Tilliten til etikken er lik både for jurister ved
offentlige kontorer og i privat sektor.
Hegge er en av dem som har lav tillit til jurister, og
under Rettssikkerhetskonferansen gikk han til angrep
på både advokater, dommere og jusprofessorer.
– Etter å ha tilbrakt et halvt liv i norske rettssaler
har jeg kommet frem til at Norge har fått et rettsvesen som beskytter seg selv og produserer beslutninger,
ikke rettferdighet. Det er altfor få som mener det er
et problem, sa Hegge
Han mener blant annet at altfor mange advokater
identifiserer seg med klientene sine og trakk frem
flere eksempler på dårlig etikk. Hegge mener jurister
flest må få langt bedre opplæring i etikk på jusstudiet.
Lier var åpen for mer etikk på pensum under jusstudiet, men imøtegikk kritikken om at jurister generelt ikke setter etikken i høyt.
Han sa undersøkelsen og kritikken av juristenes
etikk viser at det her «er en jobb å gjøre» og lovet at
juristenes organisasjoner skal jobbe enda hardere for å
få frem hvilke etiske valg jurister gjør i sin jobb.
– Dette er ikke viktig bare for juristenes gode
rykte, men for demokratiet og rettsstaten selv. En velfungerende rettsstat og et sterkt demokrati er avhengige av at befolkningen har tillit til sine jurister.
The purpose of Kristian Gerhard Jebsen
og Jantzens Fond is to support Norwegian,
Swedish and Finnish lawyers who wish to
acquire improved qualifications for practising
maritime law through academic research or
practical legal experience outside the Nordic
countries.
The size of the scholarship may vary. The
intention this year is to award scholarships
in amounts up to NOK 300.000.
The scholarships may be awarded to support
trainee assignments in New York and/or
­London.
The New York based law firm Holland &
Knight LLP offers a trainee assignment for
the period of September 2012 through May
2013. Monthly remuneration from the firm
is USD 4,000 (after tax about USD 3,200).
The work will be varied, with focus on ­charter
party problems, marine insurance and ship
financing.
In London we may assist in arranging a
trainee assignment with one of the leading
maritime law firms.
Written application with CV, documentation
of studies and work, including a description
of how you would like to use the scholarship,
should be sent by e-mail to [email protected],
att.: Frode Grotmol or by post to Nordisk
Skibsrederforening.
Application deadline: 31 January 2012.
P.O. Box 3033 Elisenberg,
N-0207 Oslo, Norway Tel.: +47 22 13 56 00
Web site: www.nordisk.no
Juristkontakt 8 • 2011
27
Stud.Jur.
28
Juristkontakt 8 • 2011
jubilerer
I høst markerer Stud.Jur. sitt 75års jubileum, forteller Katrine Richter
Winsnes, Henrik Møinichen og Sigurd Berg.
Juristkontakt 8 • 2011
29
Mange kjente navn fra norsk
jus har sittet i redaktørstolen
i Stud.Jur, jusstudent­maga­
sinet i Oslo. Carsten Smith,
Kirsti Coward, Magnus
­Aarbakke, Sjur Brækhus,
Fredrik Zimmer, Anders
­Bratholm og Frode Sulland
er blant dem. Det er også
for­fatter og tidligere justisminister Anne Holt, tidligere
­havrettsminister Jens
­Evensen og tidligere
forsvars­minister og Milorgleder Jens C. Hauge.
Av Henrik Pryser Libell
Anne Holt rapporterte flittig for bladet på 1980-tallet og Hauge skrev på
1930-tallet under pseudonymet
«Frekken».
– Frekkens identitet ble ikke avslørt
før ved 60-årsjubileet 1996, forteller
Sigurd Berg, tidligere Stud.Jur-redaktør og bladets uoffisielle historiker.
Om det kommer nye avsløringer
ved årets 75-årsjubileum er ukjent,
men Juristkontakt presenterer i alle
fall her en del fotografier fra bladets
over 25 000 sider og 380 utgivelsers
lange historie – i samarbeid med
Stud.Jurs redaksjon.
Sigurd Berg er i dag advokatfullmektig i advokatfirmaet Grette og forfatter bak kapitelet om Stud.Jurs historie i Juristforeningen hundreårsbok
fra 2008. Fortellingen er gjengitt som
en føljetong i årets Stud.Jur-utgaver.
– Navnet «Stud.Jur.» stjal Juristforeningen fra danskene, som lenge
hadde hatt et slikt skrift, forteller Berg.
Beryktet arkiv
Bladet ble etablert i 1936. I startfasen
kom det ut med syv nummer i året, det
var tre redaktører og bladet gikk ut gratis
ut til alle Juristforeningens medlemmer.
30
Juristkontakt 8 • 2011
Ellen Holager Andenæs pryder forsiden i 1967.
Juristforeningen, studentforeningen ved
Det juridiske fakultet ved Universitetet i
Oslo, var utgiver og kostnaden ble dekket av UiO og annonser. Med andre ord:
Det har knapt vært noen forandring på
75 år. Men noe er likevel nytt under
solen. Ikke minst er redaksjonen mye
større enn i tidligere tider.
Kjernen utgjøres i dag av tjue til
førti personer. Tre av dem utgjør
redaktørkollegiet, som redigerer bladet i fellesskap. I jubileumsårets første del, var
Henrik Møinichen, Katrine Richter
Winsnes og Kine Haukali redaktører,
mens det denne høsten er Mari G.
Haus, Ella V. Brenden og Caroline
Kjennerud som redigerer bladet. Det
er forøvrig første gang siden syttitallet
at det er et rent kvinnekollegium som
skal styre magasinet.
Både Møinichen og Winsnes forteller at de så bladet som sitt «valg av
forening» ved starten av jusstudiet.
– Det var en blanding av passe
seriøst og passe sosialt, forteller Møinichen.
Winsnes, som hadde bakgrunn fra
nærradio da hun startet på jus, syntes
det var et naturlig valg på grunn av
interesse for journalistikk, design og
kreativitet.
Sentralt i Stud.Jur er «settehelgene» og «onsdagsmøtene». «Settehelgene» er det spesielt redaktørene som
må lide seg gjennom. Da sitter redaktørkollegiet samlet i Stud.Jurs redaksjonslokaler i Snekkerverkstedet i
Gamle gymsal, bak jusfakultetet.
Her er det svære eikebord til
møter, her står datamaskiner for skriving og layout, og her oppbevares
ikke minst et beryktet arkiv. Det
inneholder bilder og beskrivelse av
tidligere tiders fester, fyll og fanteri og
– frem til 1968 – alle UiO-jusstudentens karakterer.
Frem til 1968 ble nemlig alle
karakterer offentliggjort i Stud.Jur –
og dessuten lest opp i Gamle festsal.
Pizza og kaffe
Sigurd Berg beskriver settehelgene
slik i sin historiebok: «Da er det pizza og kaffe og tre
døgn nesten uten søvn for å få sydd
bladet sammen».
Dette nattarbeidet har forøvrig
medført en del klatring over det høye
metallstakittgjerdet, med tenner på
toppen, som omringer universitetet.
– Vi har en gang sendt en uheldig
klatrer til legevakten på grunn av skader på «sten av den sorten som kun
herremenn smykker seg med», fortel-
ler Berg, med Stud.Jur-sjargong av
eldre årgang.
Onsdagsmøtene er åpne redaksjonsmøter. Det serveres pizza og øl,
ideer kastes ut og oppgaver fordeles
blant de tilstedeværende. Et populært
oppdrag er som regel å fotografere på
fester. Den eneste endringen i denne
tradisjonen siden 1960-tallet er at
kameraene har blitt digitale.
– På slutten av 1990-tallet skal
forøvrig to av redaksjonens første
digitale kameraer være omtalt som
«Per» og det andre «Veronika», forteller Berg.
Navnene er hentet fra Orderudsaken og skal visstnok ha blitt gitt
«fordi de var vanskelige å ha med å
gjøre».
Festfotoene tilhører den ene av
Stud.Jurs to «fløyer» av stofftyper. I
den motsatte fløyen er de faglige
bidragene.
– Gjennom hele bladets levetid
har det vært en dragkamp mellom
dem som mente fagdiskusjoner burde
være i fokus og de som mente at det
var nok fag på studiet, og at bladet
Juristkontakt 8 • 2011
31
Anne Holt skrev.
”
Det var en blanding
av passe seriøst
og passe sosialt
burde være stedet for alt det andre,
forklarer Berg.
Løsningen på denne dragkampen
er at Stud.Jur. er delt i en del én og en
del to. Den første delen har alltid
inneholdt det seriøst fagstoffet mens
den andre bringer festene, hytteturene, Justival, Cabaret Intime og
Humak. På 1950-tallet pågikk denne
dragkampen så intens at Berg omtaler
det som en «borgerkrig». Fagfløyen
tapte krigen, brøt ut under ledelse av
Carsten Smith, og skapte sitt eget
blad. Slik ble Jussens Venner til.
Arne Treholt ble intervjuet.
Konkurranse
Fester har blitt dokumentert i 75 år.
32
Juristkontakt 8 • 2011
Etter Jussens Venner dukket Lov og
Rett opp, og dermed glapp mye av
«de lærde deler av jussmiljøet» for
Stud.Jur. sin del, skriver Berg.
Samtidig fikk bladet konkurrenter
fra fakultetet i Bergen og siden i
Tromsø, og ble en ren Oslo-avis. Tapet
av lesertall til de andre fakultetsbyene
ble imidlertid godt kompensert av
studenteksplosjonen på 1970-tallet.
Lesertallet til Stud.Jur. ble da firedoblet på et tiår og stabiliserte seg på
dagens vel 5000 i opplag. Ifølge
redaktørkollegiet er omsetningen på
vel en halv million kroner i året, selv
om arbeidskraften er ubetalt.
Årets høst blir også høsten for feiringen av jubileet.
Skup Jur
Iblant har saker i Stud. Jur. fått dekning
av rikspressen. Det gjelder blant annet
et intervju med Arne Treholt og saken
om «samehets» i 1996.
Stud.Jur. publiserte en sak som
mente daværende justisminister Hanne
Harlem var inhabil i spørsmålet om
staten skulle anke en dom. Et legendarisk intervju med Arne Treholt, og en
sak om tannbittbeviset i Torgersensaken skapte også interesse utenfor jusstudentenes rekker.
Skriveri om Stud.Jur. ble det også
da bladet i 1996 ble politianmeldt for
rasisme for samehets. Årsaken var
humorspalten med karakterene «Ante
Penta» og «Ronny Hætta». Saken ble
forøvrig henlagt av politiet for «intet
straffbart forhold».
Professorportre
tt.
– Det blir en markering for nye og
gamle Stud.Jurere, lover Winsnes.
– Dessuten vil vi i hvert nummer
skrive om historien, sier Berg, som
legger til at han gjerne hører fra
gamle medarbeidere og redaktører
som har bilder, minner eller en historie som bør med når Stud.Jur. reiser
sin 75års-bauta.
Og nettopp gjennom markeringer
og historieskrifter har bladet feiret
alle sine tidligere jubileer. Ved å gjøre
det igjen og igjen fortsetter de Stud.
Jurs største tradisjon: Å gjøre som
man gjorde før.
Hemmelige konvolutter
– Det er ting der som vi ikke
trykker. Det er en lang rekke
fester og arrangementer der
folk har vært mer eller mindre lettkledd, lett beruset
eller i lettere amorøse. Klinebilder har vi mange av,
men de trykkes ikke om vi
ikke vet at personene er i et
forhold, – med hverandre!,
sier Berg.
– De utrykkbare bildene inkluderer
ifølge Berg selv for eksempel et bilde
av en professor med kjolen dratt godt
oppover leggene og en kjent professor som signerer diverse kvinnelige
kroppsdeler under et arrangement.
Hemmelige» konvolutter finnes
også.
– Vi fant og en konvolutt merket
«Peder Aas.» Det er hemmelig hva
som er oppi den. Det er visst heller
ikke uvanlig at det «ryddes» litt i arkivet for slike konvolutter når noen
slutter på studiet og dermed i bladet.
Jeg har derfor funnet en og annen
tom konvolutt. En kan bare undre
seg over hva som må ha vært i disse,
sier han.
Noen faste spalter i Stud.Jur.
gjennom tidene
Forværelset, Bakværselet, Den Tørre
Jus, Jurine, Smånytt om forlovelser og
giftermål, Sett og Hørt, 80-årene,
Dekani Ord, Nytt fra fakultetsledelsen,
6 på kjelleren, 6 på trappen, Nytt fra
piratretten, Mønsterbesvarelsen, Kryssordene, Midtside-professoren og Midtside-juristen.
75 år – Stud. Jur
gjennom tidene
• Etablert 1936 etter forbilde fra Danmark.
• Utkom ikke 1942-1945 – under forsøket
på å nazifisere foreningslivet i Norge.
• På 1950 pågikk «borgerkrigen» mellom det
sosiale stoffet og det faglige.
• Frem til 1968 ble alle karakterer publisert i
bladet.
• Slutten av 1960-tallet og 1970-tallet er
preget av mer radikale ideer og redaksjonenes engasjement innenfor strafferett, sosialrett og likestilling.
• Fra og med 1970-tallet er studentpolitikk
blitt et permanent tema, ikke minst i form
av debatter som studiereformer, sensur og
den opphetede debatten om åpent studium vs opptakskrav.
• Et par ektefødte barn av Stud. Jur har ikke
overlevd. Det gjelder blant annet en mikroversjon av bladet som ble delt ut på lesesalplassene i 1976 og radioprosjektet «Studio
Juris» fra 1986.
(Kilde: Aniversarius Centesimus,
Juristforeningen, 2008)
Juristkontakt 8 • 2011
33
Advokater i den
europeiske krisen
Statskonkurser, bankkrise
og uro i euroen. Europas
økonomi rystes i grunnvollene denne høsten. Juristkontakt har snakket med
advokater i henholdsvis
Tyskland og Latvia – et finansielt sterkt og et finansielt
mindre sterkt land. Begge
steder merkes krisen på
kroppen.
Av Henrik Pryser Libell
34
Juristkontakt 8 • 2011
Tyskland:
– Forretningsadvokater sitter på
k­ ontoret til sent på kveld og later som
de jobber
Advokat Felix Wirmer i Frankfurt har
studievenner som bare «later» som de
jobber sent. Aldri før har han sett så
mange advokater være så nervøse, og
aldri før har han sett kunder og banker
stole så lite på hverandre. En klient ba
om å overføre oppgjør for et huskjøp
via seks banker i stedet for èn.
– Det er ingen tvil om at eurokrisen er merkbar for forretningsadvokatene i Frankfurt, sier den tyske advokaten Felix Wirmer i det mellomstore
Felix Wirmer og faren Arnulf Wirmer
driver et firma med syv ansatte. I en
by med vel 30 000 advokater, er
­advokatfirmaet Wirmer et av 200 med
notarlisens og det gir en sikker
­inntekt i bunn.
advokatfirmaet Wirmer Rechtsanwälte
i den tyske finanshovedstaden.
– Jeg har flere venner fra studiet
som jobber i noen av de store firmaene i byen. Noen av dem forteller at
de siste ukene har de sittet på kontoret til sent, med døren lukket så kollegene tror de er svært opptatt. Men i
virkeligheten har de ikke saker, forteller Wirmer.
Mange av vennene er redde for
stillingen. Det er ikke Felix Wirmer.
Han driver et lite firma med syv
ansatte og har en omsetning på rundt
en halv til en million euro i året
sammen med faren Arnulf Wirmer. I
en by med vel 30 000 advokater, er
advokatfirmaet Wirmer et av 200
med notar-godkjenning, eller notarlisens, og det gir en sikker inntekt i
bunn. Alle selskaper som skal registreres som tysk AS, GmbH, må nemlig gjennom en form for notar. Derfor
passerer en rekke av Frankfurts oppstartselskaper gjennom advokatfirmaer som Wirmer Rechtsanwälte.
– «Mittelständ”-firmaene, med en
omsetning på mellom 250 000 og
fem millioner euro, utgjør hovedbolken av kundemassen vår. De er jo
også ryggraden i den tyske økonomien, sier Felix Wirmer.
”
Det som skjer nå
er helt annerledes
enn i 2008
% av sikkerheten, men på grunn av
turbulensen i markedet, utgjør de i
dag mindre enn 40 %. Banken krevde
at han satte sitt eget hus som sikkerhet, forklarer Wirmer.
Mistillit
– Eurokrisen er merkbar for forretningsadvokatene i Frankfurt, sier
advokat Felix Wirmer.
Mørkere skyer
– Vi starter hvert år 50-100 selskaper.
Halvparten går konkurs i løpet av to
år. Den andre halvparten prøver jeg å
sørge for å beholde som kunder, sier
han.
De fleste av firmaets faste klienter
har vært med siden registrering som
Gmbh. Det er imidlertid ikke alltid
kundene kan betale like godt. På veggen henger et over hundre år gammelt oljemaleri, et portrett malt av
kunstneren Rudolf Jordan. Maleriet
fikk Arnulf Wirmer i sin tid av en
kunde som ikke kunne betale for seg
på vanlig vis.
Både som pynt og kunst, men også
som en påminnelse om kunder som
ikke betaler for seg, henger oljemaleriet mellom to åpne arkivreoler. I reolene henger meter på meter med
saksmapper fra notarvirksomheten.
Alt som er under fire år gammelt
oppbevares her, siden sendes de i kjelleren.
I hjørnet står en vitneboks, som far
Wirmer reddet for førti år siden fra
en rettssal under oppussing. Historie
hviler over rommet, og far Wirmer
har vært yrkesaktiv her i førti år.
Han sier han ikke opplever dagens
eurokrise som dramatisk – ennå.
– Noen kunder har alltid hatt
betalingsproblemer, sier Arnulf Wirmer.
Men slike kunder er det nå flere
av enn ellers. Felix Wirmer ble jurist
2004 og gikk inn som partner i sin
fars virksomhet høsten 2008, midt
under oppseilingen til den forrige
finanskrisen. Da var det også usikre
tider, men han synes det er langt mørkere skyer på himmelen nå.
– Det som skjer nå er helt annerledes enn i 2008, sier han. De siste par ukene har han opplevd ting som ikke har skjedd før.
– For eksempel krever bankene
som gir oppstartslån stadig oftere at
den som vil starte et foretak må
garantere for aksjebeholdningen helt
personlig, gjerne da med sitt eget hus,
sier han.
– En god klient var her for to uker
siden. Banken sa de ville si opp kreditten på lånet hans, hvis han ikke har
ga mer sikkerhet. Aksjene i firmaet
hans pleide å være registrert som 60
– Bankene er blitt skeptiske til sine
kunder. En ny mistillit hersker. Dessverre går det andre veien også, forklarer Wirmer, som har hatt pågang fra
klienter som rett og slett er redd for
at banken de bruker skal svikte.
– I et ekstremt tilfelle hadde vi en
klient her, en av våre faste, som hadde
fem hundre tusen euro han skulle
overføre for et hus. I Tyskland er det
slik at pengene oppbevares i en bank i
to måneder, i påvente av eiendomsskjøteoverføring. Mannen var rett og
slett redd for at banken hans skulle
kollapse i mellomperioden, og ville ha
hjelp til å spre overføringen på hele
seks banker.
– Er det et unntak?
– Han er nok ikke regelen. Men vi
har en tidligere bankdirektør blant
kundene våre. Han sier han at han
ikke ville plassert pengene sine i sin
egen bank i dag, sier Wirmer.
Han beskriver stemningen i Frankfurt om dagen som nervøs. Antallet
konkurser det siste halvåret er merkbart høyere enn normalt. Mange transaksjoner og bedriftsregistreringer som
var planlagt denne høsten er utsatt. – Når det gjelder oppkjøp, har vi
selskaper som skal bli oppkjøpt, men
som vegrer seg for gjennomføring
fordi de ikke er sikre på om kjøperen
har penger. Eller kjøpere som vegrer
seg for gjennomføring fordi de vil
vente å se om selskapet de skal kjøpe
opp er robust nok til å tåle en økonomisk krise, sier Wirmer.
– I fjor var det ingen slike tilfeller.
Den siste måneden har det skjedd fire
ganger. Det råder en viss vente-og-se
holdning.
Juristkontakt 8 • 2011
35
Eiendom blomstrer
Arnulf Wirmer har arbeidet som
advokat i Frankfurt i 40 år.
I 2008 var det en mistro til bankene i
næringslivet, men ikke til staten. Nå
er det mistro til begge deler, og ingen
føler seg sikre på at ikke også statene
selv kan gå konkurs.
I serien av indikatorer på at tidene
er tøffe, kommer også skrapte kasser
hos motparter når firmaet vinner en
sak og skal hente ut erstatning på
vegne av klienter.
– Retten kommer tilbake til oss og
sier at det rett og slett ikke er noe å
hente hos parten, sier han.
Det som derimot er inne i en posi-
tiv trend, ifølge de to advokatene, er
eiendomssalg og leiekontrakter. For
eiendomsadvokater er «the business
booming».
– Kanskje er det fordi mange foretrekker fast eiendom nå, fremfor
aksjer, spekulerer Wirmer.
Selv prøver han og faren å endre
firmaets oppdrag i den retningen markedet beveger seg, men å tvinne tommeltotter til sent på kveld, det slipper
Wirmer-advokataene foreløpig.
– Ting går alltid opp og ned, men
det endrer ikke vår forretningsplan,
sier Felix Wirmer.
Latvia:
Eiendomsboblen brast
– satser på ­skatteparadis
Den latviske forretningsadvokaten
Valters Gencs måtte si opp én av tre
ansatte i fjor, men leter nå etter nye
bein å stå på. Innflagging av skip og
«skatteflyktninger» kan bli en ny
vekstnæring.
Ingen andre EU-land kom i så dyp
finansiell krise som Latvia gjorde vinteren 2008/2009. Selv ikke EU-lån var
nok til å holde landet flytende, og IMF
måtte inn med redningspakker. Likevel
ble lønninger kuttet med 20 %, og en
femtedel av alle offentlig ansatte ble
sagt opp for å redde statsbudsjettet.
Selv sykehus og skoler måtte
lukke på grunn av budsjettkuttene, og
med krisen sprakk eiendomsboblen i
Riga så kvadratmeterprisen falt tilbake til tida før «boomårene» etter
Latvias EU-medlemskap i 2004.
Krisen påvirket også advokatene.
Og med den europeiske bank- og
eurokrisen i anmarsj, er tidene stadig
vekk ikke gode i Latvia.
– Vi har merket krisen. Aksjeprisene
har falt, det er færre oppkjøp, bedriftene har færre ansatte og antallet
konflikter knyttet til tvangsoppløs-
36
Juristkontakt 8 • 2011
– Før krisen i 2008 var det så lett å få lån. Alle gjorde det, og alle så at naboen
kjøpte et større hus eller en nyere bil, sier advokat Valters Gencs.
ninger har økt, forteller forretningsadvokat Valter Gencs.
Gencs har drevet advokatfirma i
den latviske hovedstaden Riga siden
han startet sitt eget firma i 2000 som
34-åring. Firmaet har siden oppstarten hatt både Statoil, TeliaSonera,
L`Oreal, Coca-Cola, McDonalds og
General Motors som klienter.
Valters Gencs er utdannet fra Universitetet i Riga, med et påbyggingsår i
Chicago. Han arbeidet i fire år som
jurist i latvisk UD og skatterådgiver i
Ernst & Young Latvia, før han etablerte
advokatfirmaet. I dag er han styreleder i
det norsk-latviske handelskammeret.
Skatteparadis
Firmaet har i dag elleve ansatte, fordelt
på kontorer i Latvia, Litauen og Estland.
– Da jeg startet opp, var det langt
mer «blanke ark» i advokatmarkedet i
Latvia. I dag kan man ikke komme
rett fra jussen og starte opp for seg
selv, men det kunne man på 90-tallet
da Latvia var et ungt samfunn som
måtte starte fra scratch, sier han.
”
Forretningsadvokaten minnes
kunder, særlig amerikanske kunder,
som ba om å «heller få snakke med
sjefen» når han gikk i møter med
dem. De var ikke vant til at en seniorpartner kunne være i midten av
30-årene.
Elleve år senere er advokatmarkedet
langt mer normalisert. Men det som
ikke er normalt i Latvia er den økonomiske situasjonen. Finanskrisen traff i
2008, og landet har ikke hentet seg inn
etter det. Gencs firma merker også krisen på kroppen. I fjor var de femten
ansatte, nå er de bare elleve igjen.
– For vår egen del er det endelig i
ferdig med å gå litt oppover igjen. Vi
registrerer flere skip i Østersjøen nå.
Det tyder på mer last, altså mer handel, sier han, men legger til at det
også kan bety at noen skip har valgt å
flagge inn til Latvia, uten at det har
noen bredere effekt.
Også bedrifter «flagger inn» til
Latvia, takket være et gunstig momsregime og lave skatter
– Vi er et slags skatteparadis i EUmålestokk. I Sverige er det så mange
fagforeninger, i Norge må du være tilstede med kontor. I Latvia er mye av
dette lettere, sier advokaten.
Nylig registrert han et riggfirma fra
Texas og et tradingselskap fra Italia.
Selv i krise finnes
det penger å tjene
McDonalds åpner stadig nye restauranter, sier Gencs.
Så selv i krise finnes det penger å
tjene. Penger å tjene i Latvia har også
mange utenlandske firmaer jaktet på,
og ifølge Gencs har mange av dem
som ikke brukte advokat før de inngikk kontrakter fått behov for det i
ettertid. Forretningsdrift i Latvia kan
være et tøft farvann å manøvrere i,
ifølge Gencs. Ikke bare er lovgivningen stadig vekk litt «lappeteppete»
etter den lange sovjettiden, men byråkratiet er en stor utfordring.
– Vi har for eksempel hatt et par
tilfeller med revisorer som bistått
med å signere ut og stjele egenkapital
på opptil 100 000 euro. Jeg har sett
flere slike eksempler, og ærlige skandinaver blir lamslått over denne
typen hindringer, sier han.
Lett med lån
Mangel på kontroll av finansene, prising og varebeholdningen er andre
vanskeligere forhold som gjør at det
Gencs kaller «gentlemans
agreement”-kulturen fra Skandinavia
sjelden kan importeres med hell til
Latvia.
– Her i Latvia må man sikre seg
tilstrekkelige avtaler om både kontrakt og hva som skjer ved oppløsning. Forretningsadvokaten blir derfor
en enda viktigere figur i forhandlingene, mener Gencs.
De som også blir viktige i Latvia i
dag, er bankene. De overtar mange av
eiendommene til selskaper og personer som har gått konkurs. Og dem er
det mange av.
– Før krisen i 2008 var det så lett å
få lån. Alle gjorde det, og alle så at
naboen kjøpte et større hus eller en
nyere bil. Det var en tid da byggarbeiderne brukt BMW-er til å frakte
sement til jobben, er ordene Gencs
velger for å beskrive de fire «boomårene» i Latvia fra 2004 til 2008.
Nå er det i stedet mange som
rømmer landet for å unnslippe lån.
Folketallet har falt fra 2, 9 millioner
til 2, 6 millioner på bare to år. Det
meste skyldes folk som søker arbeid
utenlands, men de som flytter for å
slippe gigantlån kalles «låneflyktninger». Advokatene derimot, har i det
store og det hele blitt på sin post.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Nye nisjer
Gensc sier han og andre advokater
også har nye muligheter når det gjelder offentlige oppdrag som konsulentoppdrag og rådgiving til kommune og stat, oppdrag knyttet til
kontroll med offentlige utgifter og
representasjon av parter i offentlige
anbudsrunder.
En annen ny nisje, som latviske
banker har begynt med, er salg av
eiendom i Latvia til russiske kunder.
Latvia har nemlig en slags spesialregel
som gjør at de som eier land i landet
også kan få visa-rettigheter. Dermed
blir kjøp av eiendom en billett til Vesten for rike russere.
– Fastfoodbransjen tjener også
penger til tross for krisen og vår klient
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 3 800,eks. mva.
og frakt
Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
annonse.86x86.pallan.indd 1
Juristkontakt 8 • 2011
37
30-08-10 09:55:43
Juristdagen 2012
Jurister i 25 byer arr
Det var i september sjette
gang Juristdagen ble
­arrangert.
Arrangør Juristforbundet melder om
stor interesse for juridisk hjelp også
under årets Juristdag. Spørsmål om
arv, ekteskap, fast eiendom og utlen-
dingsrett er blant de mest stilte når
jurister over hele landet stiller på
stand en dag i året. Arrangementet har vokst kraftig
siden det gikk av stabelen for første
gang – den gang deltok 11 byer. I år
var det 25 byer. Ifølge Juristforbundet
kan enda flere byer være aktuelle
neste år.
– De første fem årene har vi mottatt
rundt 10 000 juridiske henvendelser fra
folk på gaten, sier sentral prosjektleder
Trond Egil Hustad i Juristforbundet.
De lokale prosjektlederne og deltakende jurister/advokater har ulike
jobber og kommer fra ulike bransjer
og sektorer.
Her er noen av dem som deltok i år
Stjørdal
Oslo
F.v. Per Vinje, Cecilie Lunde, Nils Petter Komperud,
Joo Arne Maana, Trine Lilleløkken, Rikard Berg
og Truls Johannesen.
Molde
Hamar
F.v. Anne Kristin Ofstad, Camilla Kyllo (prosjekt­leder),
Mette Rundsveen, Asbjørn Ellefsen Persen, Jens Christian Skallerud, Hans Petter Emilsen og Håkon Laugerud.
38
F.v. Frank Lysø, Anita Røset, Torill Kringen, Anne Haave,
Christine Elveland, Preben Dahle og Eivind Junker.
Juristkontakt 8 • 2011
F.v. Knut Meek Corneliussen, Nicolai Støren, Magne
Skram Hegerberg (generalsekretær for NJ), Marit
Vestad, Kate-Mari Pedersen, Georg Inge Panzer og Anita
Borlaug (lokal prosjektleder for Juristdagen i Molde).
angerte Juristdagen
Drammen
Trine Alexandersen, Anita Svendsvoll og Therese Nguyen.
Sogndal
F.v. Tom Debu Nesvåg, Anne Jorun H. Myklebust, Turid
­Måseide, Knut Henning Grepstad og Malin Rygg.
Sortland
F.v. advokatfullmektig Silje Trosten
Johnsen fra advokatfirmaet Enoksen
& Steiro, advokat Tom Lindbeck og
jurist Knut Hartviksen.
Leikanger
Bak f.v. Johannes Hamre,
Svein Hågård, Arild Fossøy.
Foran f.v. Astrid Terese Aam,
Siri Heggenes.
Stavanger
Bak f.v. Jonas Valvatne Granli, Ann Mari
Risvoll Kolstad, Helge Mathias Monsen,
Morten Solvik. Foran f.v. Torill Terese Lie,
Anne Sofie Størseth
Kristiansund
F.v. Øystein Svendsen, Martin Williams, Geir Knutsen, Julius Loennechen og Katharina Hjelmaas
Flere på neste side
Juristkontakt 8 • 2011
39
Kristiansand
Mo
F.v. Synnøve Spinnangr, Warda Naseem, Merete Moseid
Fauchald, Sicilie Kanebog, Liv Årvik og Hanne-Eva Muller.
Fotograf er deltager Hanne Scheffer.
Foran f.v.Lone Lysholm Steen, juridisk rådgiver ved
­Statens innkrevingssentral, Cathrin Jensen, juridisk
­rådgiver ved Statens innkrevingssentral, Caroline Moen,
juridisk rådgiver ved kemneren i Bodø, Anna Maria
­Forsman, rådgiver ved Helseøkonomiforvaltningen
region nord. Bak f.v. Kathrin Nystad, juridisk rådgiver
ved Statens innkrevingssentral, Mats Grini Jentoft, juridisk rådgiver ved Statens innkrevingssentral og Peter
Wright, advokatfullmektig ved Advokathuset Just.
i
li, Heid
Enges
r
e
k
a
a
a rd.
s
rte Ly
sund
Lundg
Hauge fra venste: Ma C. Toft, Stian d Sørensen
et
rulan
isbeth
På bild
jetil B
ann, L
K
m
g
y
o
N
ve
en Vik
Synnø
: Torb
Bildet
å
p
e
Ikk
Harstad
40
Sandnes
Sandefjord
Juristkontakt 8 • 2011
– Osloborgernes rettssikkerhet er truet
”
Byrådet i Oslo foreslår å
kutte nesten 3 000 000 kroner i rettshjelpssektoren for
2012.
Norges Juristforbund, Advokatforeningen, advokatene ved Fri Rettshjelp
Oslo kommune, Gatejuristen, JURK,
Leieboerforeningen og Juss-Buss
mener forslaget vil få dramatiske konsekvenser for rettssikkerheten til de
mest ressurssvake Osloborgerne.
Fri Rettshjelp-kontoret i Oslo,
Juss-Buss, JURK, Leieboerforeningen
og Gatejuristen er særlige rettshjelpstiltak som skal gi juridisk bistand til
utsatte samfunnsgrupper. Tiltakene er
foreslått kuttet med til sammen nesten 3 000 000 kroner. Dette innebærer et kutt på to tredjedeler av tilskuddet til sektoren.
– I praksis innebærer det en nedleggelse av Fri Rettshjelp-kontoret i
Oslo, skriver foreningene og organisasjonene i en felles uttalelse.
– Vi tror ikke at det ordinære
advokatmarkedet kommer til å fange
I praksis innebærer det en nedleggelse
opp dagens statlige ordning med lov
om fri rettshjelp. Det er derfor all
grunn til å tro at brukerne av Fri
Rettshjelp vil bli stående uten et tilbud, eller oppsøke lavterskeltiltak
som Juss-Buss, JURK, Leieboerforeningen og Gatejuristen. Vi har imidlertid ikke kapasitet eller ressurser til
å ta over den viktige rollen Fri Rettshjelp har fylt for byens innbyggere,
heter det.
Sosiale utfordringer
– Oslo er en storby, med de sosiale
utfordringer det innebærer. Mange av
menneskene i rettshjelpstiltakenes
målgruppe er avhengige av rettshjelp
for ikke å lide rettstap. Alle tiltakene i
rettshjelpssektoren har de siste årene
fått en kraftig økning i saker fra inn-
Innføring i forbudet mot offentlig støtte
Tirsdag 29. november, Oslo
Forbudet mot offentlig støtte omtales gjerne som tredjegenerasjons
EU-rett. Det får stadig større praktisk betydning for støttegiver (det
offentlige) og støttemottaker (private eller offentlige foretak) og Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) retter et stadig skarpere
lys på ulike ordninger i medlemsstatene.
Dette innføringskurset passer for jurister som har
vært, er, eller vil komme i befatning med forbudet
mot offentlig støtte, det være seg jurister i offentlig
forvaltning eller i privat rådgivningsvirksomhet.
byggere i Oslo. Bevilgningene til
rettshjelpssektoren burde økes for å
møte dette økende behovet for rettshjelp i samfunnet. Istedenfor foreslår
Byrådet å kutte i bevilgningene. Blir
forslaget ikke endret i budsjettforhandlingene, vil rettssikkerheten for
utsatte grupper i Oslo svekkes dramatisk, skriver de i uttalelsen.
Underskriverne mener at den
rettshjelpen som ytes av de særlige
rettshjelpstiltakene er svært kostnadseffektiv.
– Bevilgningene fra Oslo kommune går direkte til rettshjelp til
Oslos borgere. Tiltakene gir med
andre ord mye rettshjelp for pengene.
Norges Juristforbund, Advokatforeningen, advokatene ved Fri rettshjelp
Oslo kommune, Gatejuristen, JURK,
Leieboerforeningen og Juss-Buss
håper derfor at et samlet bystyre vil gi
oss støtte under budsjettbehandlingen, skriver de.
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
Alltid oppdatert
kursoversikt
finner du på:
www.juskurs.no
Informasjon/påmelding:
www.juskurs no/2011248
Juristkontakt 8 • 2011
41
Økt pågang på legat
Hvert år deles over en milliard legatkroner ut i Norge og
mange er øremerket jus
eller jurister. Interessen for
legater øker for hvert år.
Av Henrik Pryser Libell
– Vi har hatt en jevn økning i antall
besøkende som leter etter legater i
alle de åtte årene vi har hatt en legatside på nett, sier Stig Kvarsnes ved
nettstedet www.legatsiden.no til
Juristkontakt. Etter finanskrisen i 2008 merket
nettsiden en tredobling av trafikken
på sin oversikt over legater, og i årene
siden har den fortsatt å øke.
– Jeg vil tro at interessen kommer
av en kombinasjon av at mange under
finanskrisen har hatt en større motivasjon for å søke etter støtteordninger, som igjen har gjort enda flere
oppmerksom på at slike støtteordninger finnes, utdyper han.
Nettsiden er den ene av to store
nettsider i Norge som presenterer oversikter over legater for dem som leter
etter de millioner av «gratis penger»
som årlig deles ut til veldedige formål.
En annen oversikt er www.legathandboken.no og Stipend- og legat-
42
Juristkontakt 8 • 2011
håndboka, som utgis av Gyldendal og
har utkommet i over 25 år. Oversikten inneholder så mange legater for
forskning eller utdanning innen jus at
boka i forfjor for første gang fikk et
eget kapittel om juslegater.
Det er i dag vel tre tusen stiftelser
som deler ut penger. I 2009 delte de
anslagsvis ut 1, 1 milliarder kroner til
ulike formål, hvorav halvparten var
sosiale formål, ifølge en undersøkelse
utført av forskerne Line Dugstad og
Håkon Lorentzen ved Institutt for
samfunnsforskning. De anslår at pengeutdelende stiftelser, fond og legater
i Norge i 2010 hadde en samlet kapital på 30 milliarder. Utdanning er den
nest største gruppen av formål etter
sosiale formål, og heri ligger en del
penger som jusstudenter kan søke på.
Juristkontakt har tidligere presentert en liste over legater norske jusstudenter og jurister kan søke på. Nye
legater kommer stadig til, men dette
er de redaksjonen har klart å skaffe
seg oversikt over ved å søke på de to
legatdatabasene. I tillegg til rene stipender til jurister, kan man ofte søke
midler også i «jusnære» felt som
ytringsfrihet, eller under stikkord som
allmennyttige formål.
Legater kan også tildeles jurister
etter hjemsted og lærested.
Hvordan bli en god
legatsøker
• Sjekk kriterier og sørg for at
du oppfyller dem
• Sjekk frister og rekk dem
• Sjekk om du trenger eget
skjema eller om formen er
«fri”
• Skreddersy teksten og ikke
send ut en felles mal til alle
• Skryt på en saklig måte, og
dokumenter alle påstander
med tilhørende attester eller
vitnemål
• Husk kopier av vitnemål og
attester
• Oppgi hvor du fant
informasjonen om
støtteordningen og en linje
om hva du søker støtte til
• Redegjør kort for dine
kvalifikasjoner og hvilken
bakgrunn du har
• Fortell gjerne i prosaform
hvorfor du mener du er den
rette personen til å motta
støtte. Hva skal du bruke
støtten til? Hvordan skal du
bruke den? Andre
finansieringskilder du har
tilgang til m.m. Ikke skryt deg
selv opp, men bevis med fakta
positive egenskaper, f eks
lederposisjoner, engasjement,
priser du har fått eller for den
saks skyld suksess i prosjekter
eller gode karakterer
milliarder
Her er listen over legater Jurist­
kontakt har funnet på Legatsiden.no
og Legathandboken.no:
•
• Forum for plan- og bygningsrett.
Stipend på 20.000 kr for skrive
bøker, artikler, avhandlinger om
annen faglitteratur om plan- og
bygningsrett, primært juridiske
avhanglinger og det juridiske
fakultets lovsamlingsfond: for
juridisk undervisning og rettsvitenskapelig forskning. (Tekna)
• Assesor Knagenhjelms legat: Reisestipend for en juridisk kandidat
med laudibilis ved Universtitetet i
Oslo. (Unifor)
• Det juridiske fakultets lovsamlingsfond: for juridisk undervisning og rettsvitenskapelig forskning. (Unifor)
• Jantzens fond for norske, svenske
og finske jurister som vil videreutdanne seg i praktisk sjørett i
utlandet, traineeopphold i New
York eller London. (Nordisk
Skibsrederforening)
• Dommernes understøttelsesfond
for etterlatte etter jurister i
offentlig tjeneste. (Den norske
Dommerforening)
• Niels og Dina Espelands legat til å
bevare, befeste og utvikle en fri og
uavhengig advokatstand gjennom
bevilgninger bl.a. til studier og
reiser, til publikasjoner og publisitetsvirksomhet. (Kontakt Wiersholm, Mellbye og Bech, Adv.
Anders Chr. Stray Ryssdal)
• Anders Jahres fond til vitenskapelig arbeid eller forskning på det
juridiske område.(Unifor)
• Overretssakfører Otto Skirstads
legat til medlemmer av Den Norske Advokatforening som ønsker
tilleggsutdannelse
• Otto Løvenskiolds legat til et års
studieopphold i utlandet for juri-
•
•
•
•
•
•
•
•
diske kandidater, menn eller kvinner, utgått fra Universitetet i Kristiania med Laud.
B.A-H.&R.-Stipendet til yngre
jurister og studenter, med formål
å fremme vitenskapelig innsats
innen næringslivsjussen. (Bugge,
Arentz-Hansen & Rasmussen)
Den Norske Banks fond for det
juridiske fakultet ved UiO, muliggjøre reiser i studieøyemed for
fakultetets lærere og andre som
har tatt sin avsluttende universitetseksamen i ett av fakultetets
fag.(Unifor)
Høyesterettsadvokat Harald Blichfeldts og hustru Marie Margarethes legat til fremme av rettsvitenskapelig forskning. (Unifor)
Fondet til fremme av forskning på
privatrettens område. Utgivelse av
eller støtte til utgivelse av skrifter og
seminarer. (Institutt for Privatrett)
Det juridiske fakultets reisefond
av 1973, en eller flere juridiske
kandidater til reiser i forbindelse
med vitenskapelige studier til
land utenfor de skandinaviske
land. (Unifor)
Professor Arvid Frihagens offentligrettslige minnefond. (Universitetet i Bergen)
Hartvig Gundersen, Johan Peter
Ebbell og Johs G. Heftyes legat til
beste for juridiske studenter ved
Universitetet i Oslo. (Unifor)
Storebrands fond til juridiske studenter eller yngre kandidater i
forbindelse med studier i erstatningsrett, forsikringsrett eller tilgrensende rettsdisipliner, fortrinnsvis ved utarbeidelse av særavhandling til juridisk
embetseksamen. (Unifor)
Europarådets stipend for forskning i menneskerettigheter.
Human Rights Fellowships
Scheme, Council of Europe
”
Man kan ofte søke
midler også i «jusnære»
felt som ytringsfrihet
• Borgermester Edvard Christies
legat til personer som har tatt
juridisk embetseksamen med laud
og som vil fortsette sine studier i
utlandet. (Unifor)
• Rettssikkerhetsfondet for å støtte
virksomhet, fortrinnsvis ved Institutt for kriminologi og institutt
for offentlig rett, som anses viktig
for rettssikkerheten. (Unifor)
• Fredrikke Tønder Olsen og Martha Webergs legat for fremme
likestilling for kvinner og å bedre
kvinners rettsstilling ved rettspolitisk arbeid i et kvinneperspektiv.
(Unifor)
• Banksjef C.J. Eges stipendielegat.
Til videreutdannelse i utlandet for
bankfolk og jurister fra Bergen og
omegn i alderen 22-35 år. (Wikborg, Rein & Co., Adv. Peter
Frølich)
• Nordisk Inst. for Sjøretts stipend
til støtte av nordisk forskning og
nordiske studier i sjøforsikring og
dertil knyttede juridiske emner.
• Assuranceforeningen Gards stipend for sjørettsstudenter. Til studenter som ønsker å ta sjørett som
spesialfag eller som vil skrive en
avhandling over et sjørettslig
emne. (Det juridiske fakultet)
• Jurister kvalifiserer sammen andre
grupper også til: Amund og Maisa
Arnets legat, Else og Peter Vogts
legat, Erasmus, College of Europe,
E.ON Ruhrgas-stipend (Tyskland
siden), Norge-Amerika Foreningens stipend (NAF), Norsk
Oxford stipend, George Sautreaus
legat (Frankrike), The Ryoichi
Sasakawa Young Leaders Fellowship Fund (Japan)
Juristkontakt 8 • 2011
43
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Arbeidsmiljølovens kapittel 10:
På leting etter fleksibiliteten
Advokat MNA/Fagsjef
samfunnspolitikk
Kristin Krogvold
[email protected]
Arbeidsmiljølovenes bestemmelser om arbeidstid har den
senere tid vært gjenstand for debatt i ulike medier. Særlig har
manglende fleksibilitet blitt trukket frem som betegnende for
lovens regulering. Det ville være galt av oss å hevde at loven
regulerer arbeidstid på en enkelt måte, men et lite «dypdykk» i
lovteksten blant flere av debattantene ville ryddet en del misforståelser av veien, tror vi.
Regulering av arbeidstid
i lov og avtaler
Advokatfullmektig MNA
Nina Bergsted
[email protected]
Arbeidstidskapittelet
er forsøkt utformet ut
i fra en rimelig avveining av arbeidstakers,
virksomhetenes og
samfunnets behov.
44
Juristkontakt 8 • 2011
Arbeidstid er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Regulering av
arbeidstid er et politisk omstridt tema,
og arbeidstidskapittelet baserer seg på
kryssende hensyn og motstridende
interesser. Lovgiver har ønsket å ta
hensyn til arbeidstakeres sikkerhet,
helse og velferd samtidig som det legges vekt på virksomhetenes behov for
og mulighet til å skape verdier og
organisere virksomheten på en effektiv
måte. Arbeidstidskapittelet er forsøkt
utformet ut i fra en rimelig avveining
av arbeidstakers, virksomhetenes og
samfunnets behov, der hensynet til
arbeidstakers vernemessige og sosiale
behov er tillagt størst vekt.
Hovedformålet med bestemmelser som regulerer arbeidstiden er å
sikre at arbeidstakere har en arbeids-
tid som ikke påfører dem og deres
nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Det blir
for omfattende å redegjøre nærmere
for samtlige av lovens bestemmelser,
men det gis i denne artikkelen en kort
fremstilling av hovedtrekkene i lovens
system.
Mange arbeidstakere er i tillegg til
loven, omfattet av kollektive avtaler.
Disse avtalene regulerer også arbeidstid, og gir i enkelte tilfeller arbeidstaker bedre rettigheter på området enn
loven. Denne typen avtaler vil bli
holdt utenfor fremstillingen nedenfor.
Lovens system
Det bærende hensynet bak reglene
om å sikre at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske
belastninger, samt å ivareta sikkerhetshensyn, er nedfelt i lovens
§ 10‑2(1). Dette omtales gjerne som
arbeidstidskapittelets generalklausul
eller det grunnleggende forsvarlighetskravet. Denne bestemmelsen vil
alltid gjelde, selv om vilkårene for å
fravike loven ellers er tilstede.
For å sikre at hensynet ivaretas i
praksis fastsetter loven konkrete
begrensninger og rammer for arbeidstidens lengde (rammer for alminnelig
arbeidstid og overtid) og plassering
(forbud mot nattarbeid, søn- og helgedagsarbeid). I tillegg stilles det krav
om sammenhengende friperioder, slik
at arbeidstaker skal ha mulighet til å
hvile.
Arbeidstidens lengde
Arbeidstidens lengde begrenses ved
at arbeidsmiljøloven setter rammer
hvor mye det kan arbeides innenfor
gitte tidsperioder. Begrensningene er
delt i rammer for alminnelig arbeidstid, overtid og samlet arbeidstid.
Samlet arbeidstid er summen av
alminnelig arbeidstid og overtidsarbeid. Samlet arbeidstid angir derfor
arbeidstidens yttergrense. Disse rammene er likevel ikke absolutte, da det
på nærmere bestemte vilkår er
adgang til å inngå avvikende avtaler. Den alminnelige arbeidstiden er
som hovedregel begrenset til ni timer i
løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av
sju dager. Arbeides det utover lovens
begrensninger for alminnelig arbeidstid
regnes det overskytende som overtidsarbeid. Overtidsarbeidet kan ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25
timer i løpet av fire sammenhengende
uker og 200 timer i løpet av 52 uker.
Samlet arbeidstid må ikke overstige 13
timer i løpet av 24 timer eller 48 timer
i løpet av sju dager. Krav om sammenhengende
arbeidsfrie perioder
Loven legger opp til et system med
en konstant veksling mellom arbeidsperioder og arbeidsfrie perioder.
Arbeidstaker skal ha en daglig sammenhengende arbeidsfri periode på
minst 11 timer og 35 timer i løpet av
sju dager. Bestemmelsen sikrer
arbeidstaker fritid og ivaretar arbeidstakers sosiale behov.
Arbeidstidens plassering
I tillegg til rammer for arbeidstidens
lengde oppstiller arbeidsmiljøloven
begrensninger for når på døgnet og
hvilke dager det kan arbeides. Med
mindre arbeidets art gjør det nødvendig, er hovedreglen at det ikke adgang
til å jobbe mellom kl. 21 og 06, eller i
perioden lørdag kl. 18 til søndag kl.
22. I tillegg er det begrensninger
knyttet til arbeid på helgedager.
Avtalemuligheter
I utgangspunktet er lovens bestemmelser ufravikelige. Lengre arbeidstid
enn det loven fastsetter, kan bare
avtales i den utstrekning loven gir
uttrykkelig adgang til det. Derimot er
lovreglene ikke til hinder for at det
avtales kortere arbeidstid! Et flertall
av arbeidstakere i Norge har for
Behov for tilpassede arbeidstidsordninger?
Norges Juristforbund ønsker å bidra til å finne løsninger som ivaretar virksomhetenes ønske om,
og mulighet for å skape verdier og organisere arbeidet på en effektiv måte. Vi har medlemmer i
virksomheter som kan ha behov for andre løsninger enn arbeidsmiljøloven legger opp til. Noen vil
også selv kunne ønske fleksibilitet utover det loven legger opp til.
Medlemmene i Juristforbundet har
svært ulike arbeids- og livssituasjoner.
På den ene siden befinner medlemmet med full frihet, tillit og fleksibilitet når det gjelder arbeidstid og
arbeidsleveranser seg. På den andre
siden finnes medlemmet som har fast
arbeidstid på arbeidsstedet i tillegg til
vaktordning på kvelden og natten.
En del av de unge medlemmene
våre, opplever at de ikke er posisjon til
å kunne si nei til arbeidsgivers krav til
arbeidsmengde, selv om de ønsker det.
Også de som ikke lenger er nyutdannet
opplever denne utfordringen på
arbeidsplasser der det er kultur for at
det kun er de som jobber ekstremt mye
som «gjør karriere». Norges Juristfor-
bund ønsker å verne også de som selv
vil jobbe mye, slik at de kan få en langvarig karriere som yrkesaktive. Samfunnets krav til tilgjengelighet
skaper også utfordringer blant
arbeidstakere når det gjelder åpningstider og tilstedeværelse. Det bør fortsatt være svært gode samfunnsmessige begrunnelser bak endrede
åpningstider som griper direkte inn
og omgjør arbeidstakers arbeidstid fra
ordinær «kontortid» til turnus med
dag – og kveldsskift.
Arbeidstidsordningene styres i
stor grad av virksomhetenes behov.
Norges Juristforbund har som formål
å være en konstruktiv og løsningsorientert samarbeidspartner for arbeids-
giver, samtidig som vi skal arbeide for
at medlemmene skal ha trygge
arbeidstidsbetingelser.
Norges Juristforbund kan som
organisasjon med innstillingsrett
inngå avtaler med arbeidsgivere
utover begrensningene som følger av
arbeidsmiljøloven. I praksis kan vi
sammen med de tillitsvalgte / representanter for medlemmene forhandle
frem en avtale som passer det enkelte
arbeidssted. Ut i fra Juristforbundets
rolle, kunnskap og erfaring ønsker vi å
bidra til avtaler som er tilpasset virksomheten og medlemmenes behov.
Det er samtidig viktig for oss å påse at
avtalen oppfyller det generelle forsvarlighetskravet.
Juristkontakt 8 • 2011
45
Arbeidslivet
eksempel en avtalt ukentlig arbeidstid
på 37 ½ time mens loven tar utgangspunkt i en alminnelig ukentlig
arbeidstid på 40 timer.
Arbeidstidskapittelet er et rammepreget regelverk. Innenfor de vilkår og rammer arbeidsmiljøloven
oppstiller, er det til en viss grad opp
til partene å fastlegge detaljene.
Loven åpner også for å inngå avtaler
som avviker fra de omtalte begrensningene. Loven skiller mellom tre
avtalenivåer:
1. Avtaler som kan inngås med den
enkelte arbeidstaker.
2. Avtaler som kan inngås med tillitsvalgte (lokale avtaler).
3. Avtaler som kan inngås med
arbeidstakerorganisasjoner med
såkalt innstillingsrett etter
arbeids- og tjenestetvistloven
(fagforeninger som organiserer
mer enn 10 000 arbeidstakere).
Denne kompetansen blir ofte
nevnt i sammenheng med hva
organisasjonene ikke ønsker å
inngå avtaler om, og da som
«vetoretten».
Juristforbundet har innstillingsrett og
har derfor mulighet til å inngå tariffavtaler relativt ubundet av de rammer
loven oppstiller. Det generelle forsvarlighetskravet i arbeidstidskapittelets generalklausul er imidlertid styrende for avtalens innhold. Adgangen
til å inngå avtaler som fraviker loven,
er snevrere for tillitsvalgte og arbeidstaker selv.
I tillegg til avtaleadgangen kan det
søkes om dispensasjon fra Arbeidstilsynet om unntak fra flere av begrensningene, blant annet utvidelse av
overtidsrammene.
Gjennomsnittsberegning
av arbeidstiden
En vanlig avtalekonstruksjon for å
lempe lovens begrensninger for
46
Juristkontakt 8 • 2011
arbeidstidens lengde, er å gjennomsnittsberegne den alminnelige
arbeidstiden. Det innebærer at den
daglige og ukentlige arbeidstiden kan
fordeles ulikt i en nærmere bestemt
periode (ofte kalt referanseperiode).
Gjennomsnittsberegning åpner for at
arbeidstaker jobber mye i en periode
og tilsvarende mindre i andre perioder. Gjennomsnittsberegning gir virksomheter med varierende behov for
arbeidskraft mulighet til å disponere
denne rasjonelt.
Der gjennomsnittsberegning avtales med arbeidstaker eller tillitsvalgte
er det likevel begrenset hvor mange
timer det kan jobbes ukentlig. Det
sikrer at den enkelte arbeidsuke ikke
blir for lang, og samtidig settes en
øvre grense for antall påfølgende
arbeidsintensive uker den enkelte
arbeidstaker kan ha. I lange perioder
med høy arbeidsbelastning må
arbeidsgiver derfor sørge for at byrden fordeles på flere ansatte.
De tillitsvalgte i virksomhetene
kan for eksempel avtale at den alminnelige arbeidstiden ordnes slik at den
i løpet av en periode på høyst 52 uker
i gjennomsnitt ikke blir lenger enn
rammene for alminnelig arbeidstid.
Selv om arbeidstiden gjennomsnittsberegnes kan den alminnelige
arbeidstiden ikke overstige ti timer en
enkelt dag eller 48 timer i løpet av sju
dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på
åtte uker, likevel slik at arbeidstiden
ikke kan overstige 54 timer den
enkelte uke.
Begrensningen på 48 timer ukentlig arbeidstid gir 384 arbeidstimer til
fordeling på en 8-ukersperiode.
Arbeidstaker som jobber 54 timer
hver uke i sju uker må da ta fri nesten
hele den siste uken i perioden. En
enkelt uke med høy arbeidsbelastning
kan fordeles slik at arbeidstaker er på
jobb fra 08.00 til 21.00 mandag til
torsdag, men vedkommende kan da
kun jobbe fra 08.00 til 10.00 fredag
ettersom grensen på 54 timer er
nådd.
De fleste fleksitidsavtaler er i realiteten en form for gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Særavtalen om fleksibel arbeidstid i staten er ett eksempel. Avtalen
åpner for at arbeidstaker til en viss
grad selv bestemmer når hun jobber
ved at arbeidsdagen inndeles i kjernetid (der den ansatte må være tilstede)
og en ytre grense for arbeidstid (der
den ansatte kan velge å ta fri eller
opparbeide timer). Avtalen åpner for
at den alminnelige arbeidstiden kan
utgjøre inntil 12 timer den enkelte
dag, mot tilsvarende antall timer fri
på et senere tidspunkt. Den alminnelige arbeidstiden kan kun utvides til
12 timer dersom arbeidstaker selv
ønsker det. Der arbeidsgiver pålegger
arbeid utover avtalt / alminnelig
arbeidstid regnes dette som overtid
på vanlig måte. Avtalen er inngått av
organisasjoner med innstillingsrett og
går utover lovens rammer.
Unntak fra lovens
bestemmelser
Enkelte grupper arbeidstakere er
unntatt fra de fleste reglene i arbeidstidskapittelet. Det gjelder først og
fremst de som er ansatt i ledende stillinger eller det loven betegner som
særskilt uavhengige stillinger. Dette
er arbeidstakere som selv bestemmer
hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres.
Arbeidstidsordingen for disse gruppene må likevel være i tråd med det
generelle forsvarlighetskravet. De
ulike konkrete begrensingene omtalt
ovenfor får imidlertid ikke direkte
anvendelse for denne gruppen, noe
som blant annet har den følgen at
arbeidstaker ikke får overtidsbetalt
for arbeid utover alminnelig arbeidstid.
Fagartikkel
Skattelister til glede og besvær
Er offentliggjøringen av
skattelistene et lovbrudd?
Av advokat Arve Føyen, Føyen
advokatfirma DA og Frode Bergland
Bjørnstad, EDB Ergo Group
Den årlige masseutgivelsen av personopplysninger gjør at hver og en
fritt kan utfolde seg, slukke sin nysgjerrighet, bruke opplysningene til
nyttige eller unyttige, lovlige eller
ulovlige formål. Det stilles spørsmål
om at Norges regler kunne være i
strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjons artikkel 8 om
rett til privatliv. Pressen fastholder at
opplysningene er viktige for samfunnsdebatten og at dagens system
må fortsette.
Politidirektoratet har tidligere
vært på banen og ikke funnet noen
sammenheng mellom ligningsopplysninger og innbrudd eller andre straffbare handlinger. Debatten kommer
hvert år. Stortinget har diskutert innsnevringer flere ganger, men hver
gang har de stemt ned ulike forslag
om innstramminger. I det følgende vil
vi komme med noen fakta, blant
annet basert på en viktig og prinsipiell EU-avgjørelse fra 2007.
Hvorfor publiseres ligningsopplysninger?
Ligningsopplysninger publiseres for å
få offentlig debatt rundt det norske
skattesystem og de norske skattereglene. Selve adgangen til publiseringen eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet i ligningsloven. Aviser og andre
journalistiske virksomheter mener
også retten til publisering er viktig for
ytringsfriheten. Hva publiseres?
Skattelistene inneholder følgende
opplysninger: skatteyternes navn,
postnummer, poststed, fødselsår
(organisasjonsnummer for selskaper),
nettoformue, nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) og utliknet
skatt
Opplysningene er altså ikke sensitive. Likevel er det mange som mener
at inntektsopplysninger er en personlig sak.
Er det mulig å reservere seg?
Man kan ikke reservere seg mot å stå i
skattelisten – hverken i skattelisten
som legges ut på skatteetaten.no,
skatte listen som legges ut på skattekontorene eller skattelisten som distribueres til pressen. En har heller
ingen rett til å reservere seg mot
publisering av pressen.
Kan tilgjengeliggjøring av lignings­
opplysninger være ulovlig?
Nei. EU-domstolens Grand Chamber
har i dommen fra 2007 fastlått at statens tilgjengeliggjøring av slike opplysninger ikke er ulovlig.
Kan bruken av opplysningene som
staten tilgjengeliggjør være ulovlig?
Ja.
Hva avgjør om bruken er lovlig?
Dette spørsmålet har vært behandlet
av EU-domstolens Grand Chamber i
en sak det finske datatilsynet brakte
inn mot en finsk mediebedrift som
hadde tilgjengeliggjort publikasjoner
med for og etternavn, lønns- og kapitalinntekt sammen med opplysninger
om beskatningen av deres formue.
Opplysningene ble offentliggjort som
en alfabetisk liste inndelt etter kommune og inntektsklasse for personer
som hadde inntekt over et visst beløp.
Totalt gjaldt dette cirka 1,2 millioner
personer. Opplysningene kunne fjernes på forespørsel.
Domstolen kom i denne saken til
at opplysninger som blir publisert i
«journalistisk øyemed» ikke er i strid
med EU-regelverket. Privatpersoners
bruk av opplysningene er tillatt når
opplysningene brukes til rent personlige formål.
Hva ligger i begrepet
«journalistisk øyemed»?
Dette begrepet stammer fra personverndirektivet, som er en detaljering
av EØS-avtalen og de Europeiske
Menneskerettigheter.
Domstolen fant altså at publiseringen var beskyttet av personverndirektivet, og dermed også den norske
personopplysningsloven. Det er ikke
nødvendig å være journalist for å
dekke seg bak journalistisk øyemed.
Det avgjørende er om «nævnte aktiviteter udelukkende har til formål at
udbrede oplysninger, synspunkter
eller ideer til offentligheden». Av hensyn til ytringsfriheten og den betydningen denne har i demokratiske
samfunn skal «journalistisk øyemed»
tolkes vidt. Men ytringsfriheten må
avveies mot den grunnleggende retten til privatliv. Unntak fra og
begrensninger av beskyttelsen av opplysninger skal holdes innenfor det
som er strengt nødvendig for å oppfylle formålet.
Dette ble vurdert konkret av
domstolen, som fant at hovedformålet med bladet var å gi ut ligningsopplysninger som ikke er ulovlig i seg
selv. Det var ikke avgjørende om formålet var å tjene penger. Som domstolene tørt kommenterte: «Kommerciel succes kan enda udgøre en nødvendig betingelse for professionel
journalistik.»
Det var heller ikke avgjørende at
aktiviteten i hovedsak gjaldt opplysninger fra dokumenter som er offentlige i henhold til nasjonal lovgivning.
Domstolen kom til at en slik offentliggjøring i dette tilfellet var berettiget.
Vil det få betydning hvilket medium det
publiseres gjennom?
Hvilket medium som blir brukt for
publisering, har ingen betydning. I tilfellet domstolene behandlet, ble opplysningene distribuert via sms, cd og i
papir. Dette var helt greit. Oppsummert gir avgjørelsen et vidt spillerom
for publisering.
Juristkontakt 8 • 2011
47
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
Helsefarlige ledere
D
essverre mener en betydelig del av norske arbeidstakere
at de er utsatt for ledere som opptrer som på en måte
som har alvorlige negative konsekvenser for dem selv og
organisasjonen (Hogan & Hogan, 2001; Nielsen, Aasland,
Matthiesen, Skogstad & Einarsen, 2004). En studie av norske
arbeidsmiljøer viser at rundt 25 prosent av norske medarbeidere opplever grader av slik atferd hos sin nærmeste leder
(Einarsen et al., 2007). Det er derfor stor sjanse for at store
deler av våre medlemmer er eller har vært utsatt for det vi
kan kalle destruktive ledelse og helsefarlige ledere.
E
n av de mest kjente forskerne på området, Svein Kile,
avdekket allerede i 1990 hvordan helsefarlige ledere ved
hjelp av hersketeknikker mobbet sine medarbeidere slik at de
ble psykisk nedbrutt og fysisk syke gjennom å utsette dem for
en rekke negative, trakasserende og ydmykende handlinger.
Kile skiller mellom seks typer helsefarlige ledere: «Den umaskerte tyrannen», som brøler, skriker og overhøvler sine medarbeidere, «Den uangripelige manipulator», som fremmer
egne formål ved kameraderi, ryggdekning og utstøting, isolasjon og degradering av den som våger å påpeke svakheter ved
lederen. Og som tar i bruk maktmidler som å tie i hjel, forvri,
omtale og behandle en sak uten at den det gjelder får vite
noe, noe som gjerne resulterer i en avgjørelse som offeret ikke
kan forsvare seg mot. «Feilsøkeren» studerer folks feil, framhever disse, overdimensjonerer og latterliggjør dem. «Den
velvillige formynder» opptrer med tilsynelatende omsorg og
mildhet, mens målet ofte er absolutt lydighet. Det viktigste
virkemiddelet her er å påkalle skyldfølelse hos sine medarbeidere. «Løgneren og forvrengeren» sprer løgner om medarbeidere de føler seg truet av. Under fire øyne spres rykter om tidligere arbeidsforhold, manglende skikkethet i jobben osv.
«Værhanen» bruker ingen bevisst hersketeknikk, men blir
destruktiv og helsefarlig ved sin manglende konsekvens. Han
er feig, snur seg etter vinden og mangler moralsk ryggrad.
I
følge Kile (1990) opplever ofrene til destruktive ledere økt
nervøsitet, angst, anspenthet, usikkerhet, skuffelse og bitterhet. Annen norsk forskning har vist hvilke store negative
konsekvenser det kan ha for medarbeidere som føler seg
mobbet og trakassert av sin leder, og hvor ledere oppgis som
overgripere i 50–80 % av tilfellene (Einarsen, Hoel, Zapf &
Cooper, 2003). 48
Juristkontakt 8 • 2011
B
I-professor Paul Moxnes opererer med 13 krevende personlighetstyper som han klassifiserer i fire hovedtyper
helsefarlige ledere: De dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. Jeg konsentrerer meg her om den første
hovedtypen, de dramatiske lederne, som består av følgende 4
typer: De narsissistiske, som opptrer arrogant, utnyttende,
selvsikkert og har storhetsforestillinger. De psykopatiske, som
opptrer impulsivt, ansvarsløst, viser forakt, er utagerende,
ufølsom og føler seg uforpliktet overfor andres verdier. De
hysteriske, som opptrer affektert, flørtende, overflatisk,
humørsyk og selskapssyk. Og til slutt de ustabile, som opptrer
uberegnelig, lunefullt, barnslig, følelsesmessig ustabilt og har
et umodent selvbilde. Det finnes også en del utenlandsk forskning innenfor helsefarlig ledelse. Blant annet hevder Hogan,
Raskin og Fazzini (1990) at mange ansatte bruker mye tid i
løpet av sin karriere på å holde ut med destruktive ledere.
H
vilke råd vil jeg gi til de som er utsatt for helsefarlige
ledere? Det er ikke enkelt å gi generelle gode råd, men
jeg synes Aud Dalsegg og Alv A. Dahls råd til hvordan man
bør takle psykopater på jobben (Sjarmør og tyrann, 1997) er
gode og konkrete: 1) Søk hjelp i tide, gjennomfør fortrolige
samtaler, 2) Dokumenter det som skjer (dagbok, opptak), 3)
Unngå offerrollen, unngå sykemelding, 4) Ikke ta opp kampen, 5) Oppretthold selvfølelsen, motvirker sårbarhet, fremmer beskyttelse av helse, 6) Finn annen jobb.. Det er åpenbart at helsefarlige ledere bør tas ut av tjeneste. Å ta opp
kampen med en helsefarlig leder er imidlertid krevende, og
man må regne med en lang og energikrevende prosess.
Dersom du ønsker å diskutere problemstillinger og strategier
i den forbindelse, kan du ta kontakt med meg på mail
[email protected] eller mobil 997 38 588.
Magne Skram
Hegerberg
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Kriminalpolitikk
Inger Louise Valles kriminalmelding
– meldingen ble gjenstand for mye kritikk
Av Espen Urbye, tingrettsdommer
Justisminister Inger Louise Valle la
frem en kriminalmelding i mai 1978,
Stortingsmelding nr. 104 (1977-78)
om kriminalpolitikken. Meldingen var
utarbeidet av ansatte i Justisdepartementet, og da særlig ekspedisjonssjef
Arne Haugestad. Siktemålet var «å få i
gang en allsidig debatt om kriminalpolitikk i videste forstand», med ønske
om deretter å iverksette rettferdige og
nødvendige reformer. Meldingen inneholder en del om Kriminalpolitiske
grunntanker» og en del om «Forslag til
kriminalpolitiske tiltak». Det ble i meldingen blant annet
tatt til orde for at det ble opprettet en
ny straffelovkommisjon og at det ble
opprettet et kriminalitetsforebyggende råd. Det ble også tatt til orde
for heving av den kriminelle lavalder
fra 14 til 15 år og mindre bruk av
fengsel, spesielt når det gjelder vanlige tyverier, med samfunnstjeneste
og kriminalomsorg i frihet som alternativer. Meldingen ble gjenstand for mye
kritikk. Aftenposten skrev i en lederartikkel like etter at meldingen hadde
kommet ut, at man ikke var i «tvil om
at den blir en av de mest omstridte
utspill Nordli-regjeringen er kommet
med på lenge.» Men det var også dem som var
positive til meldingen. Direktøren for
Ny styreleder
av Fritt Ord
– Vernet av yt
ringsfriheten
viktigere enn
DaJuristko
ntaktmøterRiebe
rMohnisluttenav
august,erarbeid
sforholdenefortsa
tthøystuvanlige.
LovavdelingeniJu
stisdepartementet
harmidlertidigfl
yttettiletklasser
om
påpolitihøyskole
n,mendettebety
r
bareatmedarbeid
erneharetfastste
derallekansamle
d
s.Ellerserde
ansattespreddpå
hjemmekontore
r
ellerilåntelokal
erandrestederi
Oslo.
Georg Fredrik
Rieber-Mohn
mistet en nær
kollega og fikk
kontoret sitt smad
ret av terrorbom
22. juli. Like fullt
ben i Grubbega
ta
er den nyutne
vnte lederen av
Fritt Ord kryst
stiftelsen
allklar på at forsv
ar av ytringsfri
noe av det viktig
heten blir
ste vi må stå opp
for, dersom det
kommer forsl
ag om å begrense
den i kjølvanne
massakren på
t av
Utøya og bom
ben i regjerings
kvartalet.
Tekst: Morten
E. Mathiesen
Foto: Stig M. Westo
n
6
Juristk ontakt
SelvvarGeorgFr
edrikRieber-Moh
n
påferiedennefre
dagsettermiddag
en.
Detkanhanpris
eseglykkeligov
er,
forkontorethans
vendteutmot
Grubbegata,ogu
tfrabilderhanha
r
settavdentidlige
rearbeidsplassen
sin,erdetbegren
sethvasomfortsa
tt
kanbrukes.Akku
ratdetsistetarha
n
tilsynelatendelet
tpå.
–Papirbase
rtedokumentero
g
bøkerharenviss
affeksjonsverdi,m
en
deterikkenoeje
gtrengerforarbe
idetsdel.Nårdete
lektroniskesystemetkommeropp
ogstårigjen,vil
arbeidetkunneutf
øressomvanlig,
sierhan.
7 • 2011
Det var i forr
ige utgave av
Juristkontakt
Kriminalforsorgen i Danmark, Hans
Henrik Brydensholt, mente at innholdet i den norske meldingen var «godt
og riktig». De endringer som ble foreslått i rettssystemet, «ligger på linie
med, hvad der er gennomført eller
foreslås» i andre (nordiske) land, se
Lov og Rett, 1979 s. 243 til 256.
Kritikken mot meldingen førte til
at Inger Louise Valle måtte gå av som
justisminister. Jeg tilhørte dem som
mente at justisministeren fikk for
”
Ytringsfrihete
n er forutsetn
ingen for
alle andre tilta
k som skal besk
ytte
og bygge opp
om demokratiet
noen gang
–Mendette
erpågrunnavinn
holdetihuset,ikk
ehusetisegselv.V
støtterogsåoppr
i
ettelsenavlittera
turhusiandrebyer,
sierRieber-Mohn
–Frykterdu
konsekvensenefo
r
ytringsfriheten?
–Jegvetik
kehvaettervirkn
ingene
av22.juliblir,me
nFrittOrdhari
hvertfallbevilget
ord
15millionerkron
–Fornoenårside
tilinformasjonsar
er
ngadereFrittOr
beid,tilsamtaler
dprisentilprofesso
medbarnogunge
rogfilosofNina
-ikke
minstiskoKarinMonsenme
lesammenheng,s
nsdereifjorhavn
ierRieber-Mohn.
påjournalistAnd
et Denn
yslåttelederenvar
ersSømmeHam Mendetvar
forøv
merf
rig
orhan
denyn
altsåFrittOrdsom
sdekningavAfgh
gsteriksadvokatn
varutgangspunkt
anistan.
oengangda
Hvorertrådeniti
hanbleutnevnti
etforintervjuet.
ldelingene?
1986,40årgamm
Institusjonendeler
–Deterde
el.
Elleveårseinerev
årligutmellom8
nureddebrukenav
arGeorgFredrik
og90millionerkr
0 frieord.
det Rieber-Moh
oner,noesom
nfortsattingenga
utgjørtreprosent
mmel
–Ogavgjør
manndahantakk
avstiftelseskapit
elsenevarenstem
etforsegsomlan
alenpåca2,8millia
mige?
detsøverstepåtal
rderkroner.Ikke
eansvarligforåb
akkuratnoeOljef
–Vik
li
høyes
ommentererikke
terettsdommer.Me
ond,menbevares,
interne
FrittOrdharsatts
ndahan
avstemninger,men
ettertiårforlotH
por.Stiftelsenbru
deterenhøygra
øyesterettforåbli
kerjotrossaltpe
avenighetompri
d
spesialrådgiveriJ
ngene.
sutdelingene.
ustisdepartemente
Ogfraogm
–Menhvae
t,
vardetmangesom
ed17.juniiårer
rkriterieneforåf
stusset.Dettevar
det
GeorgFredrikRie
å
støttefraFrittOr
hvertfallingenåp
i
ber-Mohnsomsitt
d?
enbarforfremmel
medtømmene,ett
er –Det
se.
Rieber-Moh
eratmanbruker
eråhaværtnestle
nsieratdetikke
detfrie
derienårrekke,fø
ordet
var
.Vist
heltfr
øtterbokprosjekt
ivilligathantrak
rstunderPreben
ersom
ksegsomhøyMunthe,såFranc
ikkeerkommersi
esterettsdommer:
isSejersted.Kanv
elle,vigirstipend
iså foreksemp
forventenoeparad
,
–Jegblesy
eltiljournalistfag
igmeskiftemedden
k,fikkhjerteflimm
etforå
nyelederen?Nep
utøvekritis
er
ogdetbleetterh
pe,hvisviskalfest
kjournalistikk,o
vertheltumuligå
gvigir
e
littilhansegetuts
støttetilbladerog
sitteogkonsentre
agn.
tidsskrifter,teate
resegirettennå
–Tidligere
r
ogfilm
r
anfallenekom.Ifø
somoppmuntrer
kunnedetogsågi
rsteomgangsaje
tildebatt,
s
støtteogtilskudd
sierRieber-Mohn
ikkenoetilmine
g
tilverneverdige
ogfårdettilåly
dommerkollegaer,
bygninger,maleriu
de
somengenerello
ment
okun
tstillingerogmer
derhåndenkonta
ppfordringtilåsø
generellekulturut
ktmed
ke Justisdepar
omtilskuddfrast
trykk.Gjennomd
temen
iftelse
tetfo
n.
råhøreom
sistetiårenehar
e
Såbedyrer
detkunnebrukem
detimidlertidskje
handaogsåatgo
eg,og
dd velbegrunn
enspissingavpro
fikkt
deog
ilsvar
atjegkunnebegy
edesøknaderalltid
filenpåstøtten,d
nnepådagen,og
er
vierblittmeropp
ervelkomne.
jeg
beholdtbetingels
tattavdebattog
enejeghaddesom
annenbrukavord
–Jegvetkn
dommer.
et.Atenbygning
aptomnoesomer
er viktigereen
verneverdig,erik
Atogsåhøy
kenoekriterium
nåverneomdetfr
esterettsdommere
for Ytring
åfåstøttefraoss
ieord.
kan
blirammetavskje
sfrihetenerforut
idag,menjegse
setnin
bnens
r
ikkeformegeny
genfor
ironi,fikk
alleandretiltakso
Rieber-Mohnerfa
tterligereinnsnev
mskalbeskytteo
reda
hanb
ringavformålet,s
arenoen
g
byggeoppomdem
månederetterat
ierRieber-Mohn.
okratiet.Deter
hanforlotHøyeste
Hantrekke
baregjennomytr
rett,blehjerteop
rlikevelframLitte
ingsfrihetatvika
erertfortredjega
raturhusetiOsloso
n
avdekkebruddpå
ng,
ogdennegangen
metprosjektFritt
deandremennes
medsuksess.
Ordharinitiertog
kerettighetene.D
støttermedbetyerforerdetviktig
deligebidrag.
atviikkeleggerf
Vurderer utvis
orstorebegrensn
nings
rutiner
ingerpåossetter22
–Jegerblitthelt
.juli.
friskigjen,sierha
n
medetlittskjevt
smil.Mendajegfr
a
Uredd bruk av
Juristk ontakt
7 • 2011
7
vi intervjuet Ri
eber-Mohn.
hard medfart og at kritikken var urimelig.
Georg Fredrik Rieber-Mohn ble intervjuet i Juristkontakt nr. 7 – 2011. Det
sies her at han for enkelte ville «være
ensbetydende med krass kritikk av
Justisminister Inger Louise Valles kriminalmelding.» Rieber-Mohn sier i intervjuet at
han ikke var kritisk til meldingens
ikke særlig radikale forslag, for
Juristkontakt 8 • 2011
49
Meninger | Fag | Debatt
”
Jeg tilhørte dem som
mente at justisministeren
fikk for hard medfart og at
kritikken var urimelig
eksempel prøveprosjektet med samfunnstjeneste i stedet for fengsel for
en del lovbrudd. Hans kritikk rettet
seg mot den generelle beskrivelsen av
strafferettspleien og dens virkemåte.
Meldingen inneholder etter Rieber-Mohn mening en nærmest
«mytisk beskrivelse av strafferettspleien som et utslag av klassejustis»,
og det var en skjev samfunnsanalyse
som gjennomsyret meldingen. Han
sier at det var «nærliggende å forstå
denne slik at fengselsstraff skulle fjernes for tradisjonelle vinningsforbrytere.»
Jeg har vanskelig for å forstå at det
er grunnlag for en slik slutning. At
man ønsker å begrense bruk av fengsel, betyr ikke det samme som at man
ønsker å fjerne bruk av fengsel. Rieber-Mohn sier som nevnt i
intervjuet at han ikke var kritisk til
meldingens forslag om samfunnstjeneste som alternativ til fengsel. Dette
er ikke riktig. Rieber-Mohn var meget
kritisk til samfunnstjeneste. Dette
kom til uttrykk i hans artikkel i VG 7.
mars 1978. Artikkelen – og to andre
– ble skrevet før meldingen kom ut,
men det var nødvendig før debatten
«om den famøse kriminalmelding tar
til for alvor.» (VG 6. mars 1978). Rieber-Mohn viser i artikkelen 7.
mars 1978 til et oppslag i Dagbladet
fra januar 1978 om at kriminalmeldingen vil inneholde forslag om en
ordning med «samfunnsnyttig arbeid
» for lovbrytere i stedet for fengsel
(etter engelsk mønster). Rieber-Mohn skriver i artikkelen
7. mars 1978 at det er mange grunner
til å være skeptisk til et forslag om
samfunnstjeneste. En grunn er at forskningsresultater viser at det i resosialiseringsøyemed ikke har nevneverdig
betydning hva vi gjør med lovbrytere
– tilbakefallsprosenten blir stort den
samme uansett. På denne «dystre bakgrunn» blir ethvert liberaliserende
alternativ til fengsel bare en opphevelse av fengselsstraff, med de negative følger dette kan få for «allmennprevensjonen og på annen måte». En
annen grunn til skepsis er denne: Om
ordningen med samfunnsnyttig
arbeid har vist seg vellykket i England, betyr det slett ikke at den «automatisk får en lignende effekt her.”
Rieber-Mohn skriver videre, og nå
siterer jeg et avsnitt fra artikkelen: “Jeg kan vanskelig tenke meg noen
suksessfylt samfunnstjeneste i frihet
for den gruppe lovbrytere Valleadministrasjonen primært ønsker ut
av fengslene, nemlig ungdom i alderen 14 – 18 år som settes inn siktet
eller domfelt for vinningskriminalitet.
Hos disse er den kriminelle belastning
og asosiale innstilling gjennomgående
så massiv at spesialskoler og andre
institusjoner utenfor fengselsvesenet
ikke makter å stagge dem.» Rieber-Mohn er senere blitt tilhenger av samfunnstjeneste som
reaksjonsform. Og det er lov å skifte
standpunkt. Jeg leser i Norsk biografisk leksikon at han som riksadvokat
arbeidet for økt bruk av samfunnstjeneste, og at samfunnstjeneste er «ett
av hans mange hjertebarn». Minstestraff
Meningsløs minstestraff ved nachspielvoldtekter
Av Trygve Lange-Nielsen, høyesterettsadvokat
Jurister flest, som opplever
virkeligheten i disse straffesakene, mener en minstestraff på over ett år uansett
er uheldig.
50
Juristkontakt 8 • 2011
Aftenposten 5. juni tar Inger Anne
Olsen opp straffenivået for nachspielvoldtekter etter lovendingen i 2010.
Denne typen voldtekter må antas å
utgjøre det store flertall i forhold til tradisjonelle voldtekter, overfallsvoldtekter og andre. Disse er vesensforskjellige.
Strafferammene forteller, som hun sier,
at selv en voldtekt som ikke gir fysisk
skade, er verre enn å bli slått helseløs.
Minstestraffen for voldtekt til
samleie og samleie med mindreårige
ble i år 2000 skjerpet til 2 år og i
2010 til 3 år. Slik jeg ser det, bryter
disse minstestraffene med proporsjonene i vårt straffesystem.
Ved straffeloven av 1902 var minstestraffen for disse forhold 1 år. i 1920årene oppstod det et sterkt engasjement for skjerping av straffen for sede-
”
Meninger | Fag | Debatt
Man må regne med
at kravene til bevistvil
stilles meget høyt slik
at det blir vanskelig
å oppnå domfellelser
lighetsforbrytelser. Dette førte til
lovendringen av 1927 hvor minstestraffen for de nevnte forhold ble satt
til 3 år. Dette førte til kritikk. Statsadvokat Dorenfeldt (senere riksadvokat)
uttalte i et foredrag i 1956 at de
strenge minstestraffene gjorde det
meget vanskelig å oppnå fellende dom
i voldtektssaker og andre alvorlige
sedelighetssaker selv om bevisene var
meget gode. Etter samtaler med lagrettemedlemmer hadde han fått det inntrykk at lagretten i ganske stor utstrekning vek tilbake for å erklære vedkommende forbryter skyldig på grunn av
de meget alvorlige konsekvenser det
ville få for vedkommende. Dorenfeldt
konkluderte med å konstatere at
bestemmelsene om minstestraffer ikke
hadde tjent sitt formål.
Årsmøtet i Norske Kvinners Nasjonalråd vedtok i 1956 en resolusjon hvoretter det henstilte til Justisdepartementet snarest å ta skritt til at straffebestemmelsene i sedelighetskapitlet
ble gjort mer elastiske, da erfaring
hadde vist at de ikke tjente sitt formål.
På lagmannsmøter i 1954 og 1956 ble
det uttalt at de høye minimumsstraffer var uheldige, og at det hastet med
en revisjon. Straffelovrådet uttalte i
1960 at voldtekt varierer fra det å gå
over streken i en erotisk lek med en
partner man kjenner til forhold hvor
lovbryteren brutalt kaster seg over en
sakesløs og ukjent person.
Dette førte til lovendringen av
1963. Minstestraffen for de nevnte
ble satt til 1 år, noe det var alminnelig
oppslutning om.
På 1990-tallet var det en vanlig
oppfatning at straffen for voldtekt og
andre alvorlige sedelighetsforbrytelser
– Saksbehandlingen er så mangelfull
at man ikke vet hva som egentlig
menes. Da svekkes bestemmelsen,
skriver Trygve Lange-Nielsen.
lå for lavt. Jeg har selv som lagmann
frem til 1991 gjort mitt beste for å få
de 4 lagrettemedlemmer, som deltar i
straffeutmålingen, til å øke straffen
for brutale voldtekter.
Ved lovendringen som fant sted i
2000, ble strafferammene øket, men
lovutvalget, NOU 1997 nr. 23, var
enig med straffelovkommisjonen i at
minstestraffen ikke burde økes. Det
samme mente Riksadvokaten, Justisdepartementet og Arbeiderpartiets
representanter i Justiskomiteen. De
øvrige partier stemte for en økning av
minstestraffen til 2 år. Fremskrittspartiet ville gå enda lenger.
Justiskomiteen i Stortinget ga i 2005
uttrykk for at man ønsket en ytterligere økning av straffenivået for sedelighetsforbrytelser. Dette resulterte i
lovendringen i 2010. Justisdepartementets proposisjon foreslo en ytterligere skjerping av straffenivået for
sedelighetsforbrytelser og dertil en
minstestraff på 3 år for voldtekt og
samleie med mindreårige.
Departementet redegjør i proposisjonen for 17 voldtektsdommer fra
Høyesterett de senere år, grove og
mindre grove, men ingen som gjelder
nachspielvoldtekter. Det sier seg selv
at dette er en annen situasjon hvor
straffverdigheten er vesentlig mindre.
Hva lovgiveren mener om dette sies
det ingenting om. Inger Anne Olsen
sier at justisminister Storberget har
uttalt at voldtekt er nesten-drap. Det
er innlysende for enhver at dette ikke
kan gjelde nachspiel-voldtekter. Man
har utelatt en sentral gruppe av voldtektstilfelle i proposisjonen. I Justiskomiteens innstilling ville medlemmene fra Ap og Frp heve minstestraffen for grov voldtekt til 3 år. I
Storbergets proposisjon ble det foreslått minstestraff på 3 år over hele linjen. Ap og Frp forlot sitt tidigere
standpunkt om grov voldtekt uten
kommentar. Dette tyder på at man
ikke har overveiet spørsmålet om
nachspielvoldtekter og om det for
denne kategori, er rimelig å forhøye
minstestraffen.
Justisdepartementet og Justiskomiteens saksbehandling er så mangelfull at
man ikke vet hva som egentlig menes.
Da svekkes bestemmelsen. Ut fra
erfaringene fra tiden før 1963 må
man regne med at kravene til
bevistvil stilles meget høyt slik at det
blir vanskelig å oppnå domfellelser
for nachspielvoldtekter. Tilsvarende
er det grunn til å regne med at henleggelsene vil øke. En minstestraff på
3 år vil virke støtende.
Justisdepartementet uttaler i proposisjonen at det bare unntaksvis, når
det foreligger særlig formildende
omstendigheter, kan være aktuelt å
gjøre straffen betinget. Slik denne er
behandlet av lovgiveren, kan det ligge
nær å anse en vanlig nachspielvoldtekt som en særlig formildende
omstendighet.
Jurister flest, som opplever virkeligheten i disse straffesakene, mener
en minstestraff på over 1 år uansett er
uheldig. De vanlige høringsinstanser
har aldri gitt uttrykk for noe annet. Juristkontakt 8 • 2011
51
Meninger | Fag | Debatt
Rettssikkerhetskonferansen
For dårlig oppmøte på flott konferanse
Av Susanne Eliassen, medlem Juristforbundet
Årets Rettssikkerhetskonferanse hadde jeg store forventninger til, og alle ble
innfridd og vel så det. Men vi
må komme når noe skjer.
De fleste gir meg mye, både faglig,
personlig og sosialt. Årets Rettssikkerhetskonferanse hadde jeg store
forventninger til, og alle ble innfridd
og vel så det.
Minus en!
Vi har alle ulike grunner for å være
medlemmer i Juristforbundet. Noen av
oss er opptatt av viktigheten med å
være medlem i en fagforening, noen av
oss er opptatt av å være med i juristfamilien, noen av opptatt av sin egen
lønn osv. Vi jurister har alle avlagt
juristeden og vi har alle et særlig ansvar
for å holde rettssikkerhetsfanen høyt.
Hva som da er grunnen til at årets
Rettsikkerhetskonferanse var så glissen er for meg uforståelig, og det gjør
meg i noen grad irritert.
Som mangeårig medlem og tillitsvalgt har jeg deltatt på mange arrangementer i regi av Juristforbundet.
Hvor er folket, hvor er alle medlemmene og tillitsvalgte som jeg har
snakket med flere ganger som spør
«Whats in it for me?», «Jeg vil ha noe
igjen for kontingenten min». Ja, da må
du komme da. Jeg skjønner at ikke
alle er opptatt av strafferett, straffeprosess og vår egen etikk. Det første
er jeg også i mindre grad opptatt av,
men konferansen handler hvert år om
vår ed og våre kjerneverdier.
Jeg fikk igjen kontingenten min
under konferansen, tusen takk til
sekretariatet og dere andre for en
strålende konferanse.
Til dere som ikke var der; ikke
kom og klag til meg flere ganger. Vi
Susanne Eliassen savnet flere
juristkolleger på Rettssikkerhets­
konferansen.
kan ikke forvente å få faglige foredrag
og teater i stua vår, vi må komme når
noe skjer.
Offentlige anskaffelser
Betinget suksess for kompetanseoppbygging
Av Oddgeir Tryti, senior kontraktskonsulent
Skoleringen har vært for
ensrettet mot virkemidlene,
uten tilstrekkelig fokus og
innsikt på målet – økt verdiskapning i offentlig sektor.
52
Juristkontakt 8 • 2011
I Norge er det snart 20 års tradisjon for
å sette likhetstegn mellom anskaffelseskompetanse og konkurranseutsettingskompetanse. Hovedfokuset har vært
rettet mot EUs detaljreguleringer av
konkurranseutsettingen, uten nevneverdig hensyn til hva som er regelverkets intensjon og hva som er gir verdi
for virksomhetene. Konsekvensen er
blitt manglende evnen til helhetsbetraktninger og forståelse for verdiskapningsprosessen i egen virksomhet.
Resultatet er at offentlige anskaffelser i
all hovedsak har hatt fokus på å gjøre
ting riktig, uten kompetanse og forståelse for om de riktige tingene blir gjort.
Offentlig innkjøp var i 2009 ca
390 mdr og utgjorde 16 % av BNP. Meninger | Fag | Debatt
Anskaffelser utgjør i gjennomsnitt
mer enn 50 % av offentlig virksomheters årlige bevilgninger. I offentlig
sektors verdiskapning er altså mer
enn halvparten verdiene skap av private «underleverandører».
Det er dette som gjør anskaffelsesfunksjonen så viktig for verdiskapningen i offentlig sektor. Anskaffelsesfunksjonens viktigste oppgave er å
koordinere virksomhetens behov og
definere disse på et forretningsmessig
format som tilrettelegger for at private aktører blir gode underleverandører til offentlig sektor.
For at denne rollen skal kunne fylles, er det avgjørende at anskaffelsesfunksjonen ivaretar virksomhetens
interesser i en helhet. Dette omfatter
forståelsen av virksomhetens verdiskapningsprosesser, aktiviteter som
inngår, koblingen mellom dem samt
forutsetninger og avhengigheter. Konsensus i prosessen er helt avgjørende
at tverrfaglige avveininger og beslutninger skal gi fart, retning og
moment.
De siste 20 årene er det blitt brukt
enorme beløp på å skolere offentlige
innkjøpere. Fokus og kompetanseløftet har i all hovedsak blitt foretatt
innenfor en meget snever del av
anskaffelsesfunksjonen oppgaver –
konkurranseutsetting iht. EU/EØSretten.
Konkurranseutsetting i EU-retten
er viktig for det indre marked av to
grunner. Det skal forhindre proteksjonisme i medlemslandenes offentlige
sektorer, og det skal tilrettelegge for
«fri fly at varer og tjenester» i EU/
EØS-området.
Den storstilte satsingen på skolering i EU-regler har ikke vært ikke
feil, men det er ikke mer enn det heller. Det er liten bevissthet om at
anskaffelseskompetanse representerer
mye mer enn bare konkurranseutsetting. Konkurranseutsettingen er en
teknisk gjennomføring av en plan som
utarbeides lenge før EU-rettens innslagspunkt. – Det som kan framstår som brudd på anskaffelsesregelverket behøver ikke
være forårsaket av manglende juridisk kompetanse, skriver Oddgeir Tryti.
Dersom offentlig sektor i framtiden skal være så stor som den er i dag,
må det i større grad settes krav til
produktivitet og verdiskapning. Legitimiteten til en stor offentlig sektor
øker med verdiskapningen. Dette
utgangspunktet krever et bredere
perspektiv og en annen kompetanse
enn hva EU-retten kan bidra med.
Verdiskapning og produktivitet handler om så mye mer enn konkurranseutsetting og man må være mye mer
åpen for hva som er relevant innkjøpskompetanse enn ensidig satsing
på lover og reguleringer.
Plan- og premissfase, – fra behov
til kunngjøring, er den viktigste fasen
i alle anskaffelser. Det er her alle viktige føringer legges og påvirkningen
er størst. Denne fasen danner grunnlaget for anskaffelsen. Konkurransegrunnlaget er en materialisering og
forlengelse av beslutninger tatt i planog premissfasen.
Plan- og premissfasen har en grunnstruktur basert på industriell- (natur-
vitenskaplig/realfaglig) og organisatorisk kompetanse (samfunnsfaglig).
Den industrielle kompetansen
omfatter produksjonsteknikk, innkjøpsplaner, faglige prioritering, identifisering av synergier og langsiktig planlegging. Plan- og premiss skal dekke det
systematiske arbeidet mot de «lange
pengene». Dette er penger som kommer som et resultat av langsiktig, strukturert, systematisk og helhetlig tenking.
Med dette som rammeverk skal de
operative premisser og suksesskriterier
fastlegges for hver enkelt anskaffelse.
Utfordringen med å arbeide
industrielt er at det setter store krav
til virksomhetens organisatorisk kompetanse. Den formelle beskrivelsen av
arbeidsprosessen blir regulert gjennom virksomhetens styringssystem
(hoved- og støtteprosesser, organisasjon, ledelse). Prosesskompetansen er
evnen til å ta beslutninger med tydelighet på mål, ledelse av prioriteringer/beslutninger og evnen til å oppnå
konsensus mellom deltakerne. Graden av konsensus danner grunnlaget
Juristkontakt 8 • 2011
53
Meninger | Fag | Debatt
”
for forankring, maktbruk eller kaos.
Det er den organisatoriske kompetansen som gir deltakerne «commitment»
og organisasjonen slagkraft.
Forutsetningen for suksess er at
koordineringen har en felles arena og
representerer en konstruktiv prosess
der motstridende interesser vurderes
og avveies. Beslutningsprosessen skal
gjennomføres med positivt engasjement uten at det oppstår konflikter.
De faglige motsetningene som ikke
finner sin omforente løsning, vil med
stor sannsynlighet dukke opp igjen
gjentatte ganger i anskaffelsesprosessen og i kontraktsperioden. Uten en
sterk ledelse med evnen til å forankre
beslutningene i anskaffelsesprosessen
vil dette lett gi grunnlag for intern utydelighet og i verste fall, – rettstvister.
I kompliserte anskaffelser oppstår det
alltid uforutsette hendelser og alle
forhold kan ikke planlegges. Dette
utgjør både en stor ressurs og en
utfordring som setter store krav til
prosesshåndtering. De gode anskaffelsesprosessene preges av evnen til
fleksibilitet innenfor rammene av
aksepterte forretningsmessig prinsipper, forutsigbarhet, faglig ansvarlighet, sporbarhet og etterprøvbarhet.
Prosesskompetansen er evnen til å
styre mot definerte industrielle mål
med forankring i egen organisasjonen.
Viktigheten av intern prosesskompetanse er undervurdert og dette
utgjør en trussel mot evnen til å opptre profesjonelt og virksomhetens
verdiskapning.
Industriell- og organisatorisk kompetanse er en grunnstein for anskaffelsesprosessen.
Manglende industriell- og organisatorisk kompetanse øker risikoen for
konflikter, internt og med leverandører. Det som kan framstår som brudd
på anskaffelsesregelverket behøver
ikke være forårsaket av manglende
juridisk kompetanse. Det er minst
like ofte forårsaket av utydelige
industrielle mål og manglende intern
54
Juristkontakt 8 • 2011
Dette utgangspunktet
krever et bredere
­perspektiv og en annen
kompetanse enn hva
EU-retten kan bidra med
konsensus. Er målene uklare, prosessen svak og aktørene uenige, – da er
det heller ikke lett å være en god
leverandør.
I offentlige anskaffelser er proporsjonen mellom hva som gir verdiskapning og hva som er ansett som relevant kompetanse ute av balanse. Ser
man på EU-retten isolert så er dagens
kompetanseperspektiv sikkert tilfredsstillende. I et bruker- eller skattebetalerperspektiv, framstår dette
ofte som mangelfullt. Leverandørindustrien vil trolig har sammenfallende interesser med brukere og skattebetalere fordi verdiskapningstankegangen inviterer til konkurranse på
sluttbrukers opplevde verdi. Verdiskapingsperspektivet setter
store krav til både profesjonalitet,
effektivitet og lovlydighet.
Disse tre forholdene må betraktes
samlet fordi det er sterkt innbyrdes
avhengighetsforhold mellom dem.
Overfokusering på det ene undergraver de to andre. Blir regelverksbetraktninger for dominerende, mister
man ballanseringen mot effektivitet
og profesjonalitet. Dette undergraver
legitimiteten både internt og eksternt
og evnen til å skape verdier.
Skal man være lojal overfor brukerne og skattebetalerne må anskaffelsesfaget settes større fokus på verdiskapingsprosessen. Dette krever
anerkjennelse av at: • Anskaffelsesforskriften omhandler regulering av konkurranseutsetting iht. EU/EØS-regelverket,
og dekker bare deler av virksomhetenes behov for anskaffelseskompetanse
• Anskaffelsesforskriften er et EUverktøy og i liten grad ivaretar virksomhetenes verdiskapningsinteresse
• Anskaffelser er en multidisiplin
der prosesskompetanse er kritisk
faktor for suksess
• Omfanget av reguleringer med
tilhørende sanksjoner er så dominerende at det utfordrer evnen til
å holde oversikten
• Det er en overdrevet tro på statiske reglers (prosedyreregler)
egnethet når dynamikk er så viktig for verdien for sluttproduktet
• Fokuset på offentlige anskaffelser
er i alt for stor grad profesjonsstyrt
• Anskaffelsesregelverkets grunnprinsipper er veldig gode, mens
prosedyrereglene kan gi feilaktige
utslag
Artikkelforfatteren er Cand. mag fra UiB,
Mastergrad fra BI og etatsutdanning fra Sjø­
krigskolen. Han arbeider i dag som senior
kontraktskonsulent i Dovere Group AS. Tryti
har mange års erfaring fra operativt kontrakt­
arbeid både i prosjekter og som innkjøpssjef.
le jus-Norge
r he
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
sinet
Maga
f
rge
www.juristkontakt.no
s-No
le ju
or he
JURISTkontakt
MEDIEPLAN 2012
Utgivelsesplan
og annonsepriser 2012
•
Det største fagbladet for jus-Norge
•
Går ut til alle medlemmer av Norges Juristforbund
•Du treffer jurister i alle sektorer og virksomheter, advokater,
advokatfullmektiger, dommere, politijurister, skattejurister,
bedriftsjurister osv
Juridisk jobbmarked:
•
•
•
•
•
Juristkontakt er hovedarena for stillingsmarkedet for jurister og advokater
i er uslåelig på treffsikkerhet blant jurister
V
Gode pakkeløsninger i blad og på nett
Juridisk jobbportal på flere nettsteder
Juridiske stillingsannonser hører hjemme der du treffer juristene; i deres eget fagblad og på deres egne nettsider.
• Stillingsannonser i Juristkontakt og på juristkontakt.no er kostnadseffektivt. Du treffer målgruppen og ingen flere. Men det holder!
Opplag 2. halvår 2010 / 1. halvår 2011:16
338
(Fagpressens Mediekontroll)
Juristkontakt har mer enn 21 000 lesere!
•44% av leserne oppbevarer bladet i seks mnd. eller mer.
•51 % er menn og 49 % er kvinner
•80% har lest fem eller seks av de seks siste utgavene
av Juristkontakt
•70% sier at Juristkontakt er en viktig del av
medlemskapet i Norges Juristforbund
•95% sier de leser stillingsannonser i bladet.
(Synovate 2010)
www.juristkontakt.no
– nettavis fra Juristkontakt
Juristkontakt finnes i to kanaler – som nettavis og som aktuelt og mer dyptpløyende papirmagasin.
Dermed når du våre lesere med ditt budskap 365 dager i året, døgnet rundt.
Meninger | Fag | Debatt
Statsborgerrett
Synspunkter på instrukser om tolkning
Av Kristian Fr. Brandt, cand. jur, pensjonist
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
har myndighet til å instruere
Utlendingsdirektoratet om
lovtolkning, jfr. statsborgerlovens § 28 første ledd. Jeg
vil nedenfor ta for meg tre
instrukser vedrørende henholdsvis lovens §§ 7, 10 og 24.
Dokumentasjon av identitet
§ 7 første ledd bokstav a) bestemmer
at enhver efter søknad har rett til
norsk statsborgerskap dersom søkeren
på vedtakstidspunktet har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin
identitet. Utfyllende bestemmelser
om identifikasjon er gitt i statsborgerforskriftens kap. 1. Ifølge § 1-1 anses
kravet til dokumentert identitet som
hovedregel oppfylt dersom søkeren
legger frem originalt, gyldig pass.
Ifølge rundskriv AI-82/09, kreves
det ved fremleggelse av pass som
dokumentasjon på identitet at passet
er gyldig på vedtakstidspunktet.
Det innebærer at en utlending om
hvis identitet det aldri har vært reist tvil,
som overfor utlendingsmyndighetene
tidligere har legitimert seg med et originalt, gyldig pass, og som av ulike grunner
ikke har fornyet sitt nasjonalitetspass,
må søke om nytt pass for å oppfylle
dokumentasjonskravet i forskriftens §
1-1. Det kan i et slikt tilfelle vanskelig
forsvares å hevde at søkerens identitet
ikke er dokumentert. Jeg setter derfor
spørsmålstegn ved riktigheten av den
lovforståelsen departementet i rundskrivet instruerer UDI om å legge til grunn.
Lovens § 10 første ledd stiller som
vilkår for innvilgelse av norsk stats-
56
Juristkontakt 8 • 2011
borgerskap at søkeren er løst fra annet
statsborgerskap hvis ikke søkeren ved
innvilgelsen taper annet statsborgerskap. Kan ikke søkeren løses fra annet
statsborgerskap før norsk statsborgerskap er innvilget, må hun/han innen
ett år dokumentere løsning. Manglende løsning kan i henhold til § 26
første ledd føre til at norsk statsborgerskap blir tilbakekalt.
Det kan gjøres unntak fra løsningskravet dersom løsning er rettslig eller
praktisk umulig eller av andre grunner
fremstår som urimelig. Hvilke tilfelle
det gjelder, er fastsatt i forskriftens §
6-1. Ifølge § 6-1 nr. 5 er det grunnlag
for å gjøre unntak dersom myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli
løst, og bestemmelsen nevner urimelig
tyngende løsningsgebyr.
I rundskriv Q-21/2010, omtaler
departementet denne bestemmelsen
under 3.6.5. Det heter her bl.a.
Bestemmelsen om unntak ved urimelig tyngende vilkår utgjør en sikkerhetsventil, slik at også andre forhold enn høyt gebyr kan tilsi unntak
fra løsningskravet, f.eks. risiko for tap
av eiendom, arv eller rettigheter i
hjemlandet, f.eks. retten til pensjon.
Statsborgerloven av 1950 opererte
også med et løsningskrav. Justisdepartementets rundskriv G-28/99, fastsatte i VII pkt. 9.8 at risiko for tap av
eiendom eller arv i hjemlandet i
utgangspunktet ikke var tilstrekkelig
til å fravike løsningskravet.
I høring 05.07.2005 om bl.a. forskrift til ny statsborgerlov, heter det
under 6.5
For øvrig bør bestemmelsen om
unntak ved urimelig tyngende vilkår
utgjøre en sikkerhetsventil, ved at
også andre forhold enn høyt gebyr
kan tilsi unntak fra løsningskravet. Risiko for tap av eiendom, arv eller
rettigheter i hjemlandet, f.eks. retten
til pensjon, mener departementet
likevel ikke tilsier at kravet om løsning frafalles. I motsetning til når det
gjelder høye gebyrer, vil søkeren i
slike tilfeller ha et reelt valg. Selv om
tapet for den nye norske borgeren
kan være svært byrdefullt, mener
departementet at slike tyngende forhold er en sak mellom søkeren og
hjemlandet, og at det ikke er rimelig
at norsk rett skal tilpasses slike forhold. Dette synet gjenspeiles også i
gjeldende retningslinjer.
I høringsutkastets § 6 e siste
ledd het det
Tap av eiendom eller arv i hjemlandet, eller tap av rettigheter i hjemlandet, herunder retten til pensjon, anses
ikke som urimelig tyngende vilkår.
Departementet har, som det fremgår, gått bort fra dette prinsippet. Forskriftens § 6-1 nr. 5 omhandler vilkår
for å bli løst. Tap av eiendom osv. er
konsekvenser av å bli løst, og 3.6.5 i
rundskriv Q-21/2010 står dermed i
strid med bestemmelsen som det er
henvist til. Ingen av de øvrige bestemmelsene i forskriftens § 6-1 gir grunnlag for å gjøre unntak fra løsningskravet i tilfelle tap av eiendom osv.
Jeg antar at flere rettigheter i en
rekke land er forbeholdt landets borgere. Å gjøre unntak fra løsningskravet på grunn av risiko for tap av eiendom osv. kan bidra til å undergrave
prinsippet om ett statsborgerskap.
Det kan være tilfeldig om en søker
er kjent med om rettigheter går tapt
om hun/han løser seg, og derfor hvorvidt tap av rettigheter blir påberopt i
en konkret søknad om norsk statsbor-
Meninger | Fag | Debatt
gerskap. I tilfelle statsborgerskapet i
henhold til det aktuelle landets lovgivning går automatisk tapt ved erverv av
norsk statsborgerskap, blir ikke hun/
han av norske myndigheter stilt overfor et løsningskrav og har ingen foranledning til å gjøre noen undersøkelser
med hensyn til hva tapet av statsborgerskap betyr. En praksis som rundskriv Q-21/2010 legger opp til, kan
følgelig føre til uheldige resultater.
En slik praksis er også vanskelig
for utlendingsmyndighetene å håndheve fordi den forutsetter kunnskap
om landenes lovgivning på en rekke
områder. Bibehold av statsborgerskap
Efter lovens § 24 første ledd taper
den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen, men som ikke har
vært bosatt i tilsammen to år i Norge
eller syv år i Norge og andre nordiske
land, sitt norske statsborgerskap når
vedkommende fyller 22 år.
Efter annet ledd kan vedkommende søke om å beholde det, og
søknad må fremmes innen fylte 22 år.
Tredje ledd bestemmer at en søknad kan tas under behandling selv om
den er for sent fremsatt, dersom søkeren ikke er vesentlig å bebreide for
dette, eller det ville være urimelig at
statsborgerskapet tapes på grunn av
forsømmelsen. Bestemmelsen gjelder
den samme krets av personer som
annet ledd omhandler, nemlig norske
borgere som ikke oppfyller vilkårene
oppstilt i første ledd for bibehold av
norsk statsborgerskap ut over fylte 22
år uten bibeholdsbevilling.
Departementet har under henvisning til lovens § 36 første ledd i rundskriv AI-49/08, instruert UDI om at søknader om bibehold skal behandles efter
gjeldende lov selv om søkeren fylte 22 år
før gjeldende lov trådte ikraft.
§ 24 tredje ledd om oppreisning
mot oversittelse av fristen i annet ledd,
gjelder den samme krets av personer
som annet ledd omhandler, nemlig
norske borgere som ikke oppfyller vilkårene oppstilt i første ledd for bibe-
hold av norsk statsborgerskap ut over
fylte 22 år uten bibeholdsbevilling.
Opphørsbestemmelsen i første
ledd rammer den som «fyller» 22 år.
Det er naturlig å forstå bestemmelsen
dithen at det er siktet til den som fyller 22 år efter lovens ikraftredelse,
d.e. 1. sept. 2006.
Det er ingen bestemmelse i loven
som tilsier at tap i henhold til § 24
rammer dem som ved lovens ikrafttredelse var fylt 22 år og hadde det
norske statsborgerskapet i behold,
enten det skyldtes at de hadde fått
bibeholdsbevilling, oppfylte tidligere
lovs vilkår for bibehold uten bevilling,
eller var statsløse, jfr. reservasjonen
mot statsløshet, som ble innført ved
en endring av loven i 2001. Det er
heller ingen bestemmelse som tilsier
at en som har tapt det norske statsborgerskapet i henhold til tidligere
lovs § 8, skal kunne søke om bibehold
i henhold til gjeldende lovs § 24.
Denne bestemmelsen, som stiller krav
om en viss botid i Norge eller Norden
for å unngå tap, kan ikke fortolkes
forskjellig eftersom det dreier seg om
personer som ved lovens ikrafttredelse har statsborgerskapet i behold
eller har tapt det.
Legges en annen oppfatning til
grunn, vil de som i henhold til tidligere
lovgivning har tapt det norske statsborgerskapet ved fylte 22 år, enkelt
kunne gjenerverve statsborgerskapet
på grunnlag av lovens § 24 fremfor å
måtte gå frem efter § 15. En slik favorisering av en kategori tidligere norske
borgere har ingen forankring i loven.
Under forberedelsen av loven ble
det drøftet om det var behov for
overgangsregler. Men drøftelsen
begrenset seg til dem som ved ikrafttredelsen ikke var fylt 22 år, jfr. nedenfor.
Det heter i NOU 2000:32 under
15.2:
Utvalget foreslår en noe strengere
tapsregel i lovutkastet § 8 enn den tilsvarende bestemmelse i gjeldende lov.
Dette innebærer at enkelte søkere som
ikke ville ha tapt statsborgerskapet ved
22 år etter gjeldende lov, nå vil kunne
tape det dersom han eller hun fyller
22 år rett etter lovens ikrafttredelse. I
en overgangsperiode kan dette medføre at det ikke søkes om bibeholdsbevilling i rett tid, fordi vedkommende
ikke er klar over at dette er nødvendig
for å beholde det norske statsborgerskapet. Det er likevel ikke behov for å
gi særskilte overgangsregler om dette,
siden det etter lovutkastet skal være
adgang til å ta søknader til behandling
selv om de er for sent fremsatt. Forutsetningen er at vedkommende ikke er
vesentlig å bebreide og det ellers ville
være urimelig om statsborgerskapet
ville tapes på grunn av forsømmelsen.
Departementet gjengir utvalgets
syn i Ot.prp. nr. 41 (2004-2005)
under 13.1.2, og det heter under 13.3
Departementet støtter utvalgets
forslag om ikke å ha overgangsregler
når det gjelder bestemmelsene om tap
av norsk statsborgerskap ved fravær fra
riket. Etter departementets oppfatning
bør det være tilstrekkelig med én
bestemmelse om å beholde norsk statsborgerskap når søknad om dette er
fremsatt for sent. Den som søker om å
beholde norsk statsborgerskap før ny
lov trer i kraft vil for øvrig omfattes av
forslaget ovenfor om at søknaden
behandles etter det regelverket som gir
det gunstigste resultatet for søkeren.
Det er forutsetningsvis lagt til
grunn at tap ifølge § 24 første ledd
ikke rammer personer som fylte 22 år
før lovens ikrafttredelse.
Det følger av § 31 at den som
søker om bibehold efter lovens ikrafttredelse, må få sin søknad vurdert på
grunnlag av gjeldende lov. Men forvaltningen må ved sin vurdering av
søknaden må ta stilling til om søkeren
hører inn under den personkrets § 24
første ledd gjelder for. Personer som
fylte 22 år før 01.09.2006, rammes
ikke av tap efter § 24 første ledd og
hører følgelig ikke inn under personkretsen omfattet av bestemmelsen.
Hverken loven eller forarbeidene
støtter den lovforståelse som rundskrivet legger til grunn.
Juristkontakt 8 • 2011
57
Dommerfullmektig
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og statsadvo­
katene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har ca 150
ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er
på ca. 139 millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale
statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straf­
fesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorga­
ner, herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høy­
ere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og
egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten
i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre
tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle retts­
instanser og utføre fagledelse overfor politiet. Statsadvoka­
tene har en selvstendig stilling med store faglige utfordringer.
Fast embete og konstitusjon
ved Hedmark og Oppland
statsadvokatembeter
Ved Lister tingrett blir det ledig stilling som dommer­
fullmektig fra 1. januar 2012, med tiltredelse etter
avtale.
Lister tingrett er en fullfaglig domstol med tre dom­
mere, en dommerfullmektig og fire saksbehandlere.
Tingretten holder til i moderne lokaler i Farsund.
Tilsetting på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli inn­
hentet. Nærmere opplysninger ved henvendelse til
sorenskriver Harald Jølle, tingrettsdommer Robert
Versland eller dommerfullmektig Terje Vetnes på
telefon 38 79 45 50.
Søknadsfrist: 15.11.2011
Søknad med CV og kopi av vitnemål og eventuelle
attester sendes:
Lister tingrett, postboks 33, 4551 Farsund
eller til epost: [email protected].
Ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter blir det
ledig et fast embete som statsadvokat og en konstitusjon
som statsadvokat fra 1. april 2012 og ut året.
Embetet ledes av en førstestatsadvokat og har i tillegg
to faste statsadvokatembeter og 2,5 kontorstillinger.
Embetskretsen dekker fylkene Hedmark og Oppland og
kontoret ligger på Hamar.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i
rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktig­
het, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende van­
del. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om
søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført
opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politi­
attest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 74 – 84 i Statens
lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokat
Arne Dymbe på telefon 62 53 42 40. Søknaden skal
sendes til Hedmark og Oppland statsadvokatembeter,
Hamar Tinghus, 2326 Hamar eller på e-post til
[email protected] innen 18. november 2011.
Det bes opplyst om man søker både det faste embetet
og konstitusjonen.
95%
av Juristkontakts
lesere leser
stillingsannonsene
i bladet
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og statsadvo­
katene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har ca 150
ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011
er på ca. 139 millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale
statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av
­straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets sær­
organer, herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste.
Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av
politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere
­kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene
er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker
for alle rettsinstanser og utføre fagledelse overfor politiet.
Oslo statsadvokatembeter
Ved Oslo statsadvokatembeter er det med snarlig tiltre­
delse ledig to faste embeter som statsadvokat.
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/
embetsleder og er organisert i fire avdelinger som hver
ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embets­
kretsen dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold
fylker, og kontoret ligger i Oslo.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i
rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktig­
het, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende
­vandel. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst
om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli
ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om
­politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 74 – 84 i Statens
lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvo­
katene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på
telefon 22 98 13 00.
Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter,
Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO, eller på e-post til
[email protected]
innen 18.november 2011.
Advokatfullmektig/
juridiske utredere
Vi søker advokat/advokatfullmektiger og juridiske
­utredere/saksbehandlere, både ved vårt kontor i Oslo
og vårt kontor i Kristiansand.
De som ansettes vil arbeide særlig med saker som
­gjelder barnevernloven og barneloven, samt reglene om
oppløsning av ekteskap og samboerforhold (skifteopp­
gjør). For en av saksbehandlerstillingene, vil hoved­
oppgavene gjelde bolig og eiendom.
Det vil bli lagt stor vekt på evne til effektivitet, praktisk
erfaring innenfor det aktuelle fagfeltet i tillegg til gode
analytiske evner og gode skriftlige norskkunnskaper.
Nærmere informasjon om stillingene gis på forespørsel.
Vår kontaktperson: Morten Stenheim – tlf. 45 02 02 02.
Søknader sendes til [email protected].
Alle henvendelser behandles konfidensielt.
Søknadsfrist 22. november 2011.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Økonomi
Innkjøpstjenesten
JURIST/RÅDGIVER
Innkjøpstjenesten har ledig fast stilling som
jurist/rådgiver.
Sentrale arbeidsoppgaver: utvikle og
kvalitetssikre tjenestens juridiske oppgaver,
koordinering og gjennomføring av anskaffelser og
rådgiving i innkjøpsspørsmål, veiledning og
opplæring i regelverk om offentlige anskaffelser.
Sentrale rettsområder vil være anbudsrett,
forvaltningsrett og kontraktsrett.
Nærmere opplysninger gis av innkjøpsleder Hans
Jørgen Kibsgaard, telefon 75 65 04 40 eller mobil
913 13 236, epost [email protected]
Dommerfullmektiger
Stilling som dommerfullmektig ved Halden tingrett er ledig.
Tiltredelse etter avtale.
Søknadsfrist: 11. november 2011
- Fullstendig utlysing og elektronisk
søknadsskjema på www.nfk.no/jobb
Domstolen har full fagkrets med sorenskriver, to tingretts­
dommere og to dommerfullmektiger og seks saksbehandlere.
Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektig­
avtale. Politiattest vil bli innhentet.
For nærmere opplysninger om tingretten vises også til
www.domstol.no/Halden, eller ta kontakt med sorenskriver
Bjørn Runar Haaland, tlf. 69 19 09 50.
Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes til
Halden tingrett, Borgergt. 10, 1767 Halden.
Søknadsfrist 14. november 2011.
Advokat/
advokatfullmektig
Advokatfirmaet Hegg & Co AS har en variert saksportefølje både innenfor de privatrettslige områder og for
næringsdrivende. Vi driver også med utstrakt konkursog dødsbo behandling.
Firmaet har avdelinger i Vadsø og i Alta, begge i
moderne tidsriktige lokaler.
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Til begge våre avdelinger søker vi etter advokat/advokatfullmektig. Advokater med egen portefølje kan vurderes.
Ta kontakt med Jonar Andreas Rushfeldt – Vadsø
- 908 33 164, eller Andreas Hegg – Alta - 975 20 920
for nærmere informasjon.
Søknader imøteses innen 23. november 2011 til
[email protected], eller per post til
Advokatfirmaet Hegg & Co, Postboks 393, 9811 Vadsø
(begge stillinger).
frantz.no
Den som tilsettes vil få et nært samarbeide med
fylkesadvokatens kontor. Stillingen innebærer
arbeide med KOFA-saker. Dersom jurist tilsettes
vil det være mulig å føre saker for domstol
Mandal kommune
Teknisk forvaltning
Mandal kommune har ca. 15.000 innbyggere. Kommunen er
regionsenter, med et allsidig næringsliv. Kommunen har også
et vel utbygd skoletilbud med bl.a. en stor videregående skole.
Mandal er Norges sydligste by med et hyggelig sørlandsmiljø.
Byen har et rikt kultur-, idretts- og foreningsliv, og ligger
attraktivt til for friluftsliv.
I saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller
påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten,
foretas og ledes etterforskingen av Spesialenheten for politi­
saker. Sjefen for Spesialenheten for politisaker har innenfor
enhetens saklige ansvarsområde påtalekompetanse på lik linje
med statsadvokatene.
Spesialenheten for politisaker har sitt hovedkontor på Hamar.
Enheten har i tillegg etterforskingskontorer i Oslo, Bergen og
Trondheim.
St.id 630 Ledig 100 %
fast stilling som saksbehandler
Hovedoppgaver:
• Saksbehandling av utfordrende byggesaker
ASSISTERENDE SJEF
Vi søker etter en person som:
• Har mastergrad i rettsvitenskap
• Har relevant praksis
• Har god muntlig og skriftlig framstillingsevne
• Er utadvent, samarbeidsvillig, selvstendig
og har godt humør
Assisterende sjef er stedfortreder for sjefen for Spesial­
enheten og utøver i hans fravær eller etter fullmakt
myndighet på hans vegne. Stillingsinnehaver deltar
i påtalearbeidet på sjefsnivået. Det innebærer blant
annet utarbeidelse av skriftlige påtalevedtak og utføring
av aktorater ved domstolene. Det er ønskelig med inter­
esse for utredningsoppgaver.
Personer med bygningsfaglig utdannelse oppfordres
også til å søke.
Viktige kvalifikasjoner for stillingen er:
Lønn etter avtale.
Næmere opplysninger om stillingene kan fåes hos
enhetsleder Sveinung Haaland, tlf:
38273413/97542818.
Det søkes elektronisk på kommunens søknadsskjema.
Utlysningstekst og søknadsskjema
finner du på kommunens internettside www.mandal.
kommune.no. Kopier av vitnemål og
attester vil vi eventuelt be om senere.
Søknadsfrist 01.12.2011
orge
t for hele jus-N
Magasine
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
• juridisk embetseksamen eller mastergrad i retts­
vitenskap
• god kunnskap om politiets og påtalemyndighetens
virksomhet
• høy personlig integritet, strukturert arbeidsform
og gode administrative evner
• gode faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet
Stillingen vil bli innplassert i stillingskode 1061 som
assisterende direktør, og vil bli lønnet i ltr. 81- 86.
Arbeidssted er Hamar.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal
gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold.
I samsvar med offentlighetsloven § 25 gjøres det opp­
merksom på at opplysninger om søkeren kan bli offent­
liggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp
på søkerlisten.
Stillingen vil innebære noe reisevirksomhet.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved
­henvendelse til sjefen for Spesialenheten
Jan Egil Presthus på tlf 62 55 61 00.
Søknad med CV sendes til [email protected]
innen 18. november 2011.
Assisterende sjef utnevnes av Kongen i statsråd.
Minneord
Leif Lie
Norges Juristforbunds tidligere forbundsleder Leif Lie
døde mandag
19. september
2011, 65 år
gammel. Leif
Lie var en av de
viktigste aktørene i forbundet gjennom forrige tiår. Budskapet om hans
bortgang har preget alle oss som fikk
arbeide sammen med ham i Juristforbundet. Vi føler nå både vemod og
takknemlighet.
Leif Lie ledet Juristforbundets
hovedstyre i perioden 2002-2006.
Før dette hadde han allerede sittet
fem år som styremedlem. Etter styreinnsatsen fortsatte han som leder av
forbundets valgkomité i fire år. Parallelt hadde han vervet som lokal tillitsvalgt for Juristforbundet i hele 17
år fram til 2008. Dette vitner om et
usedvanlig engasjement for så vel
juristers arbeidsforhold og samfunnsposisjon som byggingen av rettssikkerheten i samfunnet vårt.
En rekke viktige milepæler preget Lies
lederperiode i Norges Juristforbund.
Samtidig som han ble valgt til leder,
vedtok forbundet en omfattende organisasjonsreform. Med sin solide organisatoriske kompetanse og sindige
myndighet ble han den ideelle lederen
av organisasjonsbyggingen de første
årene. Han viste også at han kunne stå
oppreist i stormen gjennom politiske
saker der medlemsmassen var delt i
sine synspunkter.
En omfattende utvikling og modernisering av forbundets mange tjenester
og tilbud under Lies lederskap førte
også til en sterk vekst i medlemstallet. Hans hovedstyre ledet bl.a. etableringen av en rekke faglige og poli-
62
Juristkontakt 8 • 2011
tiske konferanser og opprettelsen av
Rettssikkerhetsprisen, dessuten oppbyggingen av finansielle fond for juridisk bistand til medlemmene og
kompensasjoner ved arbeidskonflikter.
Leif Lie bodde på Kyrksæterøra i
Hemne, der han var rådmann i over
20 år. Det meste av hans yrkeskarriere var knyttet til lederstillinger i
kommunal sektor. Hans engasjement
for nærmiljøet og lokaldemokratiet
førte ham kort før sin bortgang inn i
kommunestyret i Hemne som ordførerkandidat for Fremskrittspartiet.
I Norges Juristforbund husker vi Leif
Lie som en hyggelig, kompetent og
handlekraftig leder. Han var genuint
opptatt av forbundets utvikling, og
særlig fulgte han, med råd og omsorg,
opp oss som på den tiden hørte med
blant de yngre tillitsvalgte. Våre
varme tanker går til Leif Lies familie.
Vi lyser fred over hans minne.
Curt A. Lier, forbundsleder i Norges
Juristforbund
Ingrid Midtgaard
Å ta farvel med
en venn; Vår
kjære studievenninne
Ingrid Midtgaard ble brutalt og
meningsløst
revet fra oss
fredag 26. august i år, i terrorangrepet
som rammet FNs bygninger i Abuja,
Nigeria. Ingrid var utleid fra Justisdepartementet for å bekjempe korrupsjon og narkotika i avdelingen
UNODC.
Vi møtte henne allerede på forberedende på Blindern før vi påbegynte
jusstudiene. Vi ble raskt en vennegjeng hvor Ingrid var et naturlig
midtpunkt med masse morsomme
ideer og påfunn. Hun kom rett fra
Romerike Folkehøyskole hvor hun
hadde danset og sunget i ett år
sammen med andre kreative mennesker, til et nokså annerledes og ganske
homogent miljø ved juridisk fakultet
i Oslo. Vi hadde så godt av det! Ingrid
var liten og søt, med den gang en
etter vår oppfatning noe kunstnerisk
klesstil og kort mørkt hår. Ingrid
hadde sterke meninger og var ikke
redd for å fronte disse. Etter noen år
på jussen, endret både klesstil og hårfrisyre seg, men hun kompromisset
aldri på sine verdier. Hun var brennende opptatt av den enkeltes rett til
et verdig liv, og var aldri redd for å ta
mindretallet eller den svakes parti.
Det var ikke få ganger vi fikk gjennomgå for våre til tider ubetenksomme kommentarer eller slengbemerkninger.
Vi var så heldige å få følge Ingrid
gjennom hele studietiden. Dette
innebar ikke bare utallige timer
sammen på lesesalen, men også studentfester på Frokostkjeller’n, deltagelse på HumAk, timesvis med shopping, morgenyoga, fredagsturer til
Tryvann – hvor Ingrid etter hvert ble
en habil snøbrettkjører, lange samtaler om livet, kjærligheten, jussen og
ellers det meste mellom himmel og
jord. Ingrid forbløffet oss ofte med at
hun kunne så mye om så mye. Hun
var nysgjerrig av natur og satte seg
raskt inn i ting, alltid med den samme
analytiske og systematiske tilnærmingen.
Flere av oss var så heldig å få arbeide
sammen med Ingrid også etter studiene gjennom Norske Kvinnelige
Juristers Forenings prosjekt for å
bedre kvinners rettigheter på ØstTimor. Når Ingrid vurderte å melde
seg inn i foreningen sendte hun en
e-post hvor hun oppfordret andre til
å gjøre det samme og uttalte «hadde
det ikke vært fantastisk å være med i
en forening med høyt fokus på menneskerettigheter?» Ingrid gjorde en
strålende jobb for prosjektet og reiste
til Øst-Timor hele tre ganger for å
følge opp hvordan det gikk med
arbeidet der.
Da Ingrid fikk jobben i FN var vi
fryktelig stolte av henne. Men vi var
likevel litt bekymret for at hun skulle
reise til Nigeria, og vi gav uttrykk for
dette. Ingrid selv var ikke bekymret,
hun gledet seg til å ta fatt på den viktige oppgaven og til å oppleve Afrika.
Vi var veldig glade for at Ingrids
mann, Anders, også bestemte seg for
å reise sammen med henne. Det
skulle bli et nytt eventyr i sagaen om
Ingrid og Anders, og det var spennende å lese deres felles blogg hvor
de beskrev tilværelsen i Abuja. Vi frydet oss med henne da hun fortalte
om sitt møte med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, og vi gledet oss
over hennes små hverdagsfortellinger
fra Abuja. 22. juli kom som et voldsomt sjokk
på oss som for alle andre, og Norges
lille jusmiljø ble rammet hardt. Midt
i sorgen over hva som hadde skjedd,
var vi veldig lettet over at Ingrid ikke
var på jobb i Justisdepartementets
sivilavdeling da bomben smalt i
Regjeringskvartalet. Ingrid mistet
flere gode kollegaer i terrorangrepet,
og var selv en viktig støttespiller for å
holde motet oppe blant Justisdepartementets ansatte i tiden etter angrepet. Hun fikk selv deltatt på minnemarkeringer med sine kollegaer mens
hun var hjemme i Norge på ferie.
Dette betydde mye for henne. At
Ingrid selv, bare kort tid etter skulle
bli et offer for terror, føles bare ubegripelig tragisk og urettferdig. På jobb
for FN, i sitt bidrag for å gjøre verden
bedre. Ingrid som selv alltid vektla
nødvendigheten av å se at alle sidene
av en sak og de bakenforliggende
grunner for hvorfor ting er som de er.
For oss vil Ingrid alltid være selve bil-
det på hvor meningsløst, brutalt og
hensynsløst terror rammer.
Tilbake sitter vi i sjokk, med et voldsomt savn og med en følelse av uvirkelighet. Vi tok for gitt at Ingrid
skulle være en del av vår fremtid. At
hun også etter studiene skulle være
vårt kompass og rettesnor. Ingrid sa
aldri et vondt ord om noen, og hadde
et ektefølt engasjement for å gjøre
verden til et bedre sted. Vi har sagt
det mange ganger før – Ingrid var den
beste av oss. Vi er så lei oss for at livet
hennes ble så kort, samtidig som vi er
så utrolig stolte over å ha kjent
henne. Vi lærte så mye av Ingrid i det
tiåret vi fikk med henne og vi vil forsøke å hedre henne ved å daglig
huske på hva hun sto for og hvordan
hun behandlet andre. Våre tanker og
medfølelse går til mannen Anders,
faren Børge og søstrene Hilde og
Jorun og Ingrids tantebarn.
Vi glemmer deg aldri lille solstråle.
Jusjentene, Loubna Alshbib, Anne
Johnsrud, Hanna Norum Motzfeldt,
Nora Kleven Halse og Cecilie Wille
Søvik
Jostein Einar Erstad
Tidligere overvåkingssjef
­Jostein Einar
Erstad døde
2. juli 2011 – 89 år
­gammel.
politifullmektig og politiadjutant ved
Oslo politimesterembete. Deretter
var Erstad lærer i juridiske fag ved
Politiskolen i fem år, før han ble statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter. Høsten 1982 ble Erstad
utnevnt til sjef for Politiets overvåkingstjeneste. Han ble i stillingen
frem til han gikk av som pensjonist i
1990.
Erstad var kjent som en rettskaffen
og myndig sjef. Han var samtidig en
dyktig jurist, opptatt av strafferett og
straffeprosess. Av sine medarbeidere i
Politiets overvåkingstjeneste blir
Erstad beskrevet som arbeidsom, høflig, imøtekommende, utadvent og
blid. Han viste forståelse for tjenestemennene.
Erstad var overvåkingssjef i en dramatisk periode av den kalde krigen.
På denne tiden gjennomgikk også
overvåkingstjenesten et generasjonsskifte. Erstad var således sjef i en krevende brytningstid. Mange beskriver Erstad som en glimrende pedagog. Da Erstad gikk av
med pensjon, begynte han igjen som
lærer ved Politiskolen og fortsatte der
i fem år. Han var frem til det siste
engasjert og opptatt av samfunnsutviklingen.
Erstad etterlater seg kone, tre sønner
og ett barnebarn. Jostein Erstad vil bli
husket med respekt i tjenesten.
Janne Kristiansen, sjef PST
Han ble født og vokste opp i Skodje. I
1945 søkte Erstad opptak som politiaspirant i Oslo og ble deretter politikonstabel ved Rytteravdelingen.
1960 avla Erstad juridisk embetseksamen og var i to år dommerfullmektig ved Søre Sunnmøre sorenskriverembete. Fra 1962 til 1966 var Erstad
Juristkontakt 8 • 2011
63
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
14.11.1926, Tor Berge, byrettsjustitiarius
80 år
24.11.1931, Thor Juul-Andresen,
underdirektør
02.12.1931, Odd Eriksen, rådgiver
75 år
27.11.1936, Ole Schiøll
70 år
24.11.1941, Svein Røynesdal, likningssjef
27.11.1941, Ellen S Helgesen, rådgiver
28.11.1941, Svein Urdal, politimester,
Politidirektoratet
07.12.1941, Haakon B. Hjelde,
ambassadør
09.12.1941, Sverre Nielsen
60 år
12.11.1951, Tore Karlsson, advokat,
Advokatfirmaet Grette DA
16.11.1951, Rune Fagertun, advokat,
Aker Solutions ASA
17.11.1951, Signe Thomassen, advokat,
Gassco AS
18.11.1951, Tore Johan Berg,
spesialrådgiver, Finanstilsynet
19.11.1951, Erna Gjesvold,
seniorrådgiver, Politidirektoratet
19.11.1951, Øystein Olausen, advokat,
Advokatfirmaet Strandenæs
20.11.1951, Odd Ihle, Advokat,
advokatCompagniet DA
27.11.1951, Sten Aage Østby, advokat,
ICA Norge AS
27.11.1951, Geir Wegener Søreide,
spesialrådgiver, Bergen
Overformynderi
29.11.1951, Eli Glambek,
personaldirektør, Høgskolen i
Bergen
29.11.1951, Eirik Djønne, advokat,
Advokatene Rognlien, Djønne,
Gardarsson, Marcussen, St
03.12.1951, Tore Børøsund, advokat,
BNbank ASA
03.12.1951, Marianne Kjøllesdal,
trygderettsdommer, Trygderetten
13.12.1951, Bjørn Kristian Soknes,
førstestatsadvokat, Trøndelag
statsadvokatembeter
50 år
16.11.1961, Sølvi Johanne Kikvik,
byggesaksbehandler, Narvik
kommune
17.11.1961, Bjørn Audun Agersborg,
advokat, Norsk Rikskringkasting AS
21.11.1961, Steinar Bergh, seniorskatte­
jurist, Skattedirektoratet – Oslo
23.11.1961, Jane Elizabeth Wesenberg,
advokat, Kluge Advokatfirma DA
25.11.1961, Mari Skåre, ambassaderåd,
Utenriksdepartementet
02.12.1961, Eivind Fagge, kontorsjef,
Forsvarets Logistikkorganisasjon
64
Juristkontakt 8 • 2011
04.12.1961, Odd Arvid Ryan, pasient- og
brukerombud, Pasient- og
brukerombudet Troms
04.12.1961, Torgils Bryn, advokat, Kluge
Advokatfirma DA
05.12.1961, Lars Olav Skårberg, advokat,
Advokat Lars Olav Skårberg
07.12.1961, Dag Borge Svendsen, politi­
advokat, Østfold politidistrikt – Halden
09.12.1961, Lisbeth Wolther,
advokatfullmektig, Zacco Norway AS
10.12.1961, Bjørn Berre, lovrådgiver,
Finansdepartementet
11.12.1961, Pål Børresen,
seniorrådgiver, Statens helsetilsyn
12.12.1961, Bodil Litlebø Lorenzi, cand.
jur.
15.12.1961, Jarle Kvam, advokat,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Ansettelser og utnevnelser
Ax, Egil, juridisk rådgiver, Høgskolen i
Buskerud
Bergan, Thomas, direktør affinity, Pareto
Forsikringsmegling AS
Berge, Line Aspøy, advokatfullmektig,
Advokatfirma Endresen Brygfjeld
Torall AS
Bergh, Lars Magnus, dommerfullmektig,
Sunnmøre tingrett
Bergholt, Ragna Cheyenne,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Ræder DA
Berset, Tone Molvær, advokat, KS
Bedrift
Bjerkhaug, Hege Gilbrant, advokat, If
Skadeforsikring
Borgly, Lars Kristian, advokatfullm/
rådgiver, Kirkelig arbeidsgiver- og
interesseorganisasjon (KA)
Bryge, Bernt Olav, dommerfullmektig
, Nedre Telemark tingrett
Buflod, Magnus, advokat, Norsk
Sykepleierforbund
Bøyum, Borgtor, høgskolelektor,
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Baadstø, Anne Vikjord,
advokatfullmektig, Private
Barnehagers Landsforbund
Daling, Siri Stabell, advokat,
Jernbaneverket
Dragvoll, Linda M., konsernadvokat,
Avinor AS
Eid, Marie Klostereng,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Ekeland, Vigdis A., førstekonsulent,
Høgskolen i Oslo
Eliassen, Susanne, avdelingsleder,
Fellesorganisasjonen (FO)
Engelstad, Bjørn Ove, rådgiver, Statens
Pensjonskasse
Engesli, Marte Benedicte Lysaker,
dommerfullmektig, Haugaland
tingrett
Flekstad, Silje, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Flåtten, Line, juridisk rådgiver,
Trondheim kommune
Furulund, Katrine Annaniassen,
advokat, Siemens AS
Gjermstad, Kirsten, rådgiver,
Fylkesmannen i Buskerud
Gramstad, Rannveig, legal advisor,
Kværner Stord AS
Gunnestad, Lars-Jørgen, juridisk
rådgiver, Bodø kommune
Gaarden, Unni, advokat, Advokatfirmaet
advokat.no AS
Hagen, Camilla, advokatfullmektig,
Advokatfirma Bauta AS
Hanem, Dagfrid, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Hansen, Kristin Nordland,
førstekonsulent,
Utenriksdepartementet
Hausken, Jon Wegner Bævre,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Hellenes, Øyvind, politiadvokat, Vestfold
politidistrikt – Sandefjord
Heyerdahl, Ellen Teresa,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Hildonen, Lill M., rådgiver,
Fylkesmannen i Nordland
Hofstad, Andreas Jensen,
førstekonsulent, Datatilsynet
Horn, Christian Wetlesen, bygge­
saksrådgiver, Hjellnes Consult AS
Horstad, Stig, rådgiver,
Finansdepartementet
Hovelsen, Vera, advokatfullmektig,
Torkildsen, Tennøe & Co.
Advokatfirma AS
Hæreid, Gunnar O., ass fylkesmann,
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Hågensen, Maritha, advokatfullmektig,
Advokatene Duesund og Schei
Johannessen, Henning Hoff, advokat,
Advokatfirmaet Pricewaterhouse­
Coopers AS
Jåma, Lisa Jensen, dommerfullmektig,
Inntrøndelag tingrett
Karlsen, Kari, advokatfullmektig,
Advokatfirma Orwall & Co da
Kolstad, Ann Mari Risvoll, advokat,
Deloitte Advokatfirma AS
Kongelstad, Jon, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Langeland, Frederik, politifullmektig,
Oslo politidistrikt
Leistad, Markus Kyrre, dommer­
fullmektig, Nord-Troms tingrett
Letnes, Guro Austvik, advokatfullmektig,
Deloitte Advokatfirma AS
Lund, Kenneth Semb, førstekonsulent,
Statens Pensjonskasse
Momrak, Linn K. O., seniorrådgiver,
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Mowinckel, Carsten Lindeman,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Grette DA
Møien, Andreas Rønvik, advokatfull­
mektig, Langseth Advokatfirma DA
Nesse, Vibeke Myrann, spesialkonsulent,
Oslo kommune – Vann- og
avløpsetaten
Nordtveit, Silje Karine, stipendiat,
Universitetet i Bergen, Det juridiske
fakultet
Nylund, Andreas, advokatfullmektig,
Advokatfirma Høgseth MNA
Oftedal, Gunhild J., advokat, Advokat
Gunhild Oftedal
Olsen, Tone Merethe Viklem,
advokatfullmektig, Hurtigruten ASA
Pedersen, Tine Renate Sagvold,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Nicolaisen & Co ANS
Plünnecke, Cecilie, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Riksfjord, Vidar, dommerfullmektig,
Nedre Romerike tingrett
Ryan, Odd Arvid, pasient- og
brukerombud, Pasient- og
brukerombudet Troms
Røst, Alf-Anton, advokat, Private
Barnehagers Landsforbund
Saltveit, Øystein Johansson,
advokatfullmektig, Kraft
Advokatfirma AS
Sandven, Espen Reisæter, chief comp­
liance officer, Nordic Securities AS
Sanne, Hanne Ringnes, advokat,
Sparebank1 SR-Bank
Seland, Helge, ministerråd, OECDDelegasjonen i Paris
Selvik, Hilde Elise, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Shahzad-Landsverk, Aamir, skattejurist,
Skatt Øst – Moss
Skare, Hanne Elise, dommerfullmektig,
Vesterålen tingrett
Svinø, Trond, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA, avd. Ålesund
Søtorp, Anders, advokatfullmektig,
Langseth Advokatfirma DA
Tollan, Annicken Bjarøy, seniorskatte­
jurist, Skatt Sør – Tønsberg
Truyen, Jan Mathys, advokat, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Tønnessen, Tina Dale, rådgiver, Bergen
kommune
Weierud, Marita, advokat, Fokus
Krogsveen AS
Wiik, Hanne K., advokatfullmektig,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Winters, Geir S., advokat, KSKommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorg.
Yttervik, Nina Christin,
organisajonsdirektør, Aftenposten AS
Aasberg, Oddhild, seniorrådgiver,
Brønnøysundregistrene
Nye medlemmer i Juristforbundet
Aliti, Adriana, jurist
Bjønness, Morten Johan, advokatfull­
mektig, Advokatfirma Bjønness
Blucher, Eugenia, redaksjonsassistent,
Universitetet i Oslo, Det juridiske
fakultet
Bruholt, Kristin, førstekonsulent,
Fylkesmannen i Oppland
Eide, Ole Botnen, advokatfullmektig,
Advokatfirma Høgseth MNA
Ellingsvik, Camilla, advokatfullmektig,
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Emini, Merlinda, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Engelsen, Golan, førstekonsulent,
Kriminalomsorgen Region Nord
Garmel, Espen, førstekonsulent, Statens
helsetilsyn
Gran, Haaken, rådgiver, Statens
vegvesen, Vegdirektoratet
Hanssen, John Christian Deighan,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Lund & Co DA
Heen, Nils Henrik, rådgiver, Forbruker­
rådet Sentralt
Johansen, Marthe Braavold, første­
konsulent, Toll- og avgifts­
direktoratet
Jusnes, Thor, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haavind AS
Krøvel, Susanne, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet NORDIA DA
Larsen, Jan-Fredrik, daglig leder, Asker
og Bærum handels- og
servicebedrifters forening
Larsen, Line Seglem, jurist, Gatejuristen
Oslo
Lotfi, Shekib, jurist, NAV Sentralt
Yrkessykdomskontor
Lundin, Tine, hr-rådgiver, 3 Norske AS
Mathisen, Birgitte Bue, førstekonsulent,
Fylkesmannen i Oppland
Matlary, Marie-Astrid, høgskolelektor,
Forsvarets Høgskole (FHS)
Nilsen, Eivind Aarnes,
advokatfullmektig, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Nilssen, Ane Strand, advokatfullmektig,
Zacco Advokater AS
Oppegaard, Marie, overingeniør,
Jernbaneverket
Papachristopoulou, Chrysi, rådgiver
, Konkurransetilsynet
Pedersen, John Runar,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Sagstad, Birthe, førstekonsulent, NAV
Bergenhus
Smørvik, Marius Gundersen,
kontraktsforhandler, Technogarden
Engineering Resources AS
Solvik, Eva Kristin, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Taubøll, Henrik, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen
Teigstad, Eirik, advokat, Advokatfirmaet
advokat.no AS
Törnberg, Charlotte, account manager,
CorpNordic Norway AS
Vådal, Guro Haavind, advokatfullmektig,
Tieto Norway AS
Watn, Hans, førstekonsulent, Forbruker­
rådet Sør-Trøndelag, NordTrøndelag og Møre og Romsdal
Westad, Håkon Holm, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Lund & Co DA
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Abdulbagi, Koshin, Universitetet i Oslo
Ahmad, Norsien Ishtiaq, Universitetet i
Bergen
Antonsen, Stephanie, Universitetet i
Bergen
Auset, Gaute Langfjord, Universitetet i
Oslo
Bergan, Amund, Universitetet i Oslo
Birkeland, Kristoffer, Universitetet i
Bergen
Bjørbekk, Tone Kvaløy, Universitetet i
Bergen
Bjørgo, Eirik Svingen, Universitetet i
Bergen
Bore, Kjersti, Universitetet i Bergen
Borge, Gunhild, Universitetet i Bergen
Brækken, Stine Merete, Universitetet i
Tromsø
Dahl, Jens Toppen, Universitetet i
Bergen
Drace, Mirna, Universitetet i Bergen
Dyb, Martin, Universitetet i Bergen
Egeland, Thea Kristin, Universitetet i
Oslo
Eide, Maren, Universitetet i Bergen
Gautun, Oda, Universitetet i Bergen
Grøndal, Pernille, Universitetet i Bergen
Hamborgstrøm, Cecilie, Universitetet i
Bergen
Hamzeloee, Homayoun, Universitetet i
Oslo
Hansen, Melissa, Universitetet i Bergen
Hansen, Thea Skadsem, Universitetet i
Bergen
Haug, Christian Willumsen, Universitetet
i Bergen
Hauge, Caroline, Universitetet i Bergen
Hågensen, Eirik, Universitetet i Tromsø
Håland, Unni Merete Olsen, Universitetet
i Stavanger
Ihlebæk, Sandra, Universitetet i Bergen
Johnson, Ingrid E., Universitetet i
Bergen
Khan, Sana Naz, Studerer i Utlandet
Kirkeby, Charlotte, Universitetet i
Bergen
Klakegg, Tine K., Universitetet i Tromsø
Korsfur, Gunnar, Universitetet i Bergen
Kristiansen, Siri Agnethe, Universitetet i
Stavanger
Kro, Ann Elin Djuvik, Universitetet i
Bergen
Liverød, Elise, Universitetet i Bergen
Lotfi, Farid, Universitetet i Oslo
Løfsgaard, Therese, Universitetet i
Bergen
Morseth, Sigrid, Universitetet i Bergen
Nageswaran, Kajathiry, Universitetet i
Bergen
Nyhus-Jenssen, Eirin, Universitetet i
Oslo
Pekeberg, Martine Brandt, Universitetet
i Bergen
Ravnanger, Erling Kristoffer,
Universitetet i Bergen
Schreiner, Alette Borge, Universitetet i
Bergen
Seterås, Marie, Universitetet i Bergen
Simon, Nicolas Amilien, Universitetet i
Bergen
Skag, Christine Vollen, Universitetet i
Bergen
Skagøy, Maria Birthe, Universitetet i
Bergen
Skar, Pernille Katrine, Universitetet i
Oslo
Solnes, Monica, Universitetet i Tromsø
Stordal, Marit Hvaal, Universitetet i
Bergen
Stykket, Jeanett, Universitetet i Oslo
Styrmoe, Kjersti Mejdell, Universitetet i
Bergen
Svendsen, Malene, Universitetet i
Bergen
Svor, Per Ole, Universitetet i Oslo
Tobin, Kevin Conor, Universitetet i
Bergen
Tungland-Knudsen, Thor Åge,
Universitetet i Oslo
Tveten, Stian Moltke-Hansen,
Universitetet i Oslo
van Thi Le, Merissa, Universitetet i
Bergen
Versto, Eirik Jensen, Universitetet i
Bergen
Werpen, Christoffer Buchardt,
Universitetet i Bergen
Wierzbicki, Sebastian Robert, Studerer i
Utlandet
Zubeidi, Safa, Universitetet i Oslo
Øraker, Elise, Universitetet i Bergen
Aarvik, Cecilie A., Universitetet i Bergen
Juristkontakt 8 • 2011
65
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Frank Grønås (NJ-Kommune)
Håvard Holm (NJ-D/Dommer­
foreningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse.
Birgitte Marie Formo
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Bendik Flomstad
(statistikk- og analysekonsulent) [email protected]
Statistikk – produksjon/analyse.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Ævar Einarsson
(IT-sjef) [email protected]
Jorunn Hellum
(IKT-medarbeider) [email protected]
Adine Nåvik
(kontormedarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 10.-11. november 2011:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer II, Asker.
• 17.-18. november 2011: Kurs for representanter i innstillingsog ansettelsesråd, Asker.
• 1.-2. desember 2011:Tillitsvalgtkurs i konflikthåndtering, Bergen.
JuristForum/JuristNettverk
• 2. november 2011: JuristForum om sivilbeskyttelsesloven, Bergen.
• 15. november 2011: JuristForum i Oslo
(samarbeid Polyteknisk Forening): Hvem bestemmer?
• 22. november 2011: JuristForum i Oslo
(samarbeid Polyteknisk Forening): Rettsstaten Norge.
• 25. november 2011: JuristForum i Harstad: Jus & retorikk.
• 1. desember 2011: JuristForum,Trondheim.
• 2. desember 2011: JuristForum, Sandefjord.
Konferanser
• 16. november 2011: NJ-Privat temakveld om styreansvar, Oslo.
• 17. november 2011: Arbeidslivsjuristene temakveld om varsling, Oslo.
• 23- november 2011: Bedriftsjuristene temakveld, Oslo.
Organisasjon
• 16. november 2011: Hovedstyremøte.
• 7. desember 2011: Hovedstyremøte.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B