Dette er et verktøy til bruk i ungdomsskolen.
Mot & selvfølelse PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 39 Mot & selvfølelse Tiltak for ungdomsskolen Å la elever fritt kunne uttrykke tanker og meninger, og fritt kunne ta gode valg for fremtiden Om verktøyet Mot & selvfølelse er et verktøy til bruk i ungdomsskolen. Det er laget for at unge fritt skal kunne uttrykke egne tanker og meninger – og for at flest mulig fritt skal kunne ta gode valg for framtida. Det kan brukes i UTV, RLE, samfunnsfag, norsk og elevrådsarbeid. Det kan og brukes som utgangspunkt for tverrfaglig prosjektarbeid. Det kan knyttes til elevenes liv nå og det kan knyttes til framtid – både i forhold til hvem elevene er, hvem de vil være og hva de i framtida vil arbeide med. Likeverd er grunnverdi En av grunnverdiene i verktøyet Mot & selvfølelse er likeverdighet. Alles erfaringer og meninger er like mye verdt. Vi kan bli klokere av å dele dem med hverandre. Verktøyet preges av lekenhet og humor, fordi unge melder tilbake at dette er uvurderlig for at de skal ønske å uttrykke erfaringer og ideer – og ville snakke sant. Flere føler seg trygge og komfortabel i et slikt «arbeidsklima». 41 Kreativ og visuell metodikk Det prates ofte for mye, forteller mange unge. Å lage noe visuelt – for eksempel en fotocollage, reklameplakat eller installasjon – er for mange mer motiverende og morsomt enn bare å prate og kan skape trygghet og engasjement. Aktivitetene i dette verktøyet er utprøvd sammen med unge og lærere i ungdomsskolen. For noen voksne kan det kanskje ved første øyekast virke fremmed, men vi tror det for de fleste ikke er så fremmed allikevel. Uttrykkene i aktivitetene er i hovedsak visuelle. Og aktivitetene ender alltid i dialog, der elevene med ord kan uttrykke egne erfaringer og presentere ideer. 42 Bruksanvisning Mot & selvfølelse inneholder aktiviteter for hvert av trinnene. Det inneholder også energiskapere, for å få ny energi inn i rommet når folk er slitne eller for å løse opp stemningen. Aktivitetene kan brukes hver for seg eller de kan brukes i «løyper», der to eller tre aktiviteter er planlagt etter hverandre. Til hver aktivitet hører en bruksanvisning med ideer og tips til gjennomføring. I beskrivelsene har vi tatt utgangspunkt i at aktivitetene brukes i klassen eller på trinnet. De fleste aktivitetene foreslås gjennomført i grupper, men med introduksjon og presentasjon i plenum. Det er lurt å være minst to voksne når en aktivitet skal brukes. Dette gir større mulighet for å praktisere raushet og fleksibilitet. Og aller viktigst er det å fortelle elevene at her fins ingen riktige svar – det vi ber dem om er å si det de mener. Introduksjon i plenum Aktivitetene introduseres i plenum. Et forslag til introduksjon beskrives under hver av aktivitetene. Det er i tillegg lurt å vektlegge at i dette arbeidet er det elevene som er ekspertene. At vi gjennom å gjøre aktivitetene vil få frem deres svar og at deres svar i dette arbeidet uansett er de riktige. Vi voksne må på alvor mene dette, om elevene skal tro oss, de merker fort om vi ikke mener det. Etter introduksjonen i plenum, går elevene i de fleste aktivitetene i grupper. Arbeid i gruppene Vi anbefaler grupper med maksimum fem elever, dette øker sjansen for at hver enkelt tør og vil gi sitt bidrag inn i arbeidsprosessen. Fordi vi spør etter elevenes egne meninger, er det spesielt viktig at alle bidrar. Forskjellen på å ha bidratt og ikke å ha sagt noe, merkes ekstra godt når det er de selv dette handler om. Det er derfor lurt i starten av hvert gruppearbeid å si til gruppene at alle skal bidra. Dette kan de gjøre gjennom «brainstorming», en runde der alle sier noe. Om en gruppe strever med dette, kan de fra starten få lapper, alle skriver noe på sin lapp. Deretter presenterer de det de har skrevet for hverandre. De voksne oppklarer underveis hvordan aktiviteten skal gjennomføres, om det trengs. Men ingen voksne hjelper elevene med forslag til svar. De voksne uttrykker heller ikke sine meninger, følelser eller vurderinger rundt det elevene arbeider med. Det er kun elevenes erfaringer og ideer vi spør etter. Når ei gruppe er ferdig med å lage produktet, ber den voksne dem om å forberede presentasjon i plenum. Den kan foregå sånn: Det de har laget presenteres i plenum. Når det er gruppas tur, skal alle elevene komme frem. Alle skal si litt hver, i det minste lese noe som står på det de har laget. Om noen synes dette høres vanskelig ut, er det den voksnes jobb å «normalisere» situasjonen – og si at sånn er det når vi arbeider med Mot & Selvfølelse. Det er fint om gruppa på slutten av gruppearbeidet fordeler hvem som skal si hva i plenum. 43 Presentasjon av resultatene i plenum Når arbeidet er ferdig i gruppene, skal som oftest resultatene presenteres i plenum. En etter en gruppe skal presentere. Alle deltakere fra hver gruppe kommer fram. Gruppa viser det de har laget og forteller hva de har ønsket å vise og hva dette betyr for dem, alle på gruppa bidrar. En av de voksne stiller spørsmål underveis. Elevene som ser på kan også stille spørsmål, men dette skal kun være for å oppklare hva gruppa som presenterer mener. Dialog der alle kan uttrykke meningene sine, kan i hovedsak vente til alle gruppene har presentert. En av de voksne kan, om dere ønsker det, notere underveis i presentasjonen. Det er da lurt å fortelle elevene hva dette skal brukes til. Det er og lurt å vektlegge og notere konstruktive og konkrete erfaringer og ideer som kommer fram. Under presentasjonen er det avgjørende at dere er inkluderende og våkne voksne, som ivaretar alle. Det er ikke fakta eller annen kunnskap elevene presenterer; det kan være følsomme erfaringer eller forslag som de kanskje så vidt tør si høyt. Derfor er det ekstra viktig at alle føler seg vel i rommet. Bruk av resultatene Etter mange av aktivitetene sitter dere igjen med visuelle uttrykk. I tillegg har de voksne kanskje notater fra dialogen under presentasjonen. Forslag til hvordan resultatene kan brukes: - Presentasjon for andre klasser eller andre trinn - Presentasjon for ledelsen på skolen - Presentasjon på foreldre - Utstilling på skolen - Presentasjon for nærmiljø eller politikere 44 Om voksenrollen Mot & selvfølelse krever deltakende metodikk, der elevene er aktive deltakere. Den voksnes rolle er å være tilrettelegger. Du legger til rette for ekspertene, som her er elevene. Du inspirerer dem til å ville uttrykke sine tanker, erfaringer, ønsker og ideer. Du er pådriver uten å påvirke. Du hjelper elevene med å finne mot til å snakke åpent, ærlig og direkte. Og hjelper dem som hører på, til å ta imot det andre sier på måter som gjør at flere tør. Elevene er ekspertene God deltakelse og medvirkning fra unge kan skje om den voksne aksepterer dem som partnere og vil lytte til det de sier. Som voksen vet du verken riktige eller gale svar i dette arbeidet. Du må med hele deg vise at du er nysgjerrig, spent på og ydmyk i forhold til det elevene sier. At en elev er eksperten, betyr ikke at han eller hun sin mening er den eneste riktige. Men eleven skal kunne kjenne at det er flott at han eller hun vil og tør å uttrykke sin sanne mening og skal bli akseptert og møtt på dette. Om noen av elevene prøver seg fram, gjennom å tulle, tror vi det er lurt å møte også dette på alvor (se eget avsnitt). Om noen vil melde seg ut eller er urolige, møter vi også dette på alvor (se eget avsnitt). Tilretteleggerne er avgjørende Som tilrettelegger forklarer du aktivitetene og setter de i gang. Du følger med om arbeidet stopper opp. Du følger med på at gruppene holder seg til temaet og at alle i størst mulig grad får delta. Du har ikke selv svarene, men spør og motiverer elevene. Du er interessert i andres erfaringer, tanker og løsninger. Du har stor grad av tilstedeværelse i rommet, og har oversikt over hva som skjer i gruppene og med deltakerne. Å være tilrettelegger kan være uvant for noen. Elevene merker fort om de voksne bare «later som» – eller om de virkelig er interesserte, engasjerte og vil høre elevenes erfaringer, tanker og ideer. De visuelle produktene De visuelle produktene uttrykker ofte et tydeligere budskap enn det vi kanskje oppfatter ved første øyekast. Her kan mange av oss voksne lære nytt. Det som for oss ser ut som tilfeldig satt på eller noe som kun har et overfladisk budskap, kan være viktig og nøye planlagt. Her gjelder det å følge godt med, få med nyansene og de små bisetningene når elevene forteller. Det kan også være lurt å ta notater, kanskje av sitater fra elevene. Tid trengs Ikke sett av for lite tid, i travelhet kan erfaringer og innspill forbli usagt. Om elever lurer på om de skal ville eller tørre å komme med noe de synes det kan være litt vanskelig å si, er stress eller dårlig tid noe som kan bidra til at de ikke gjør det. Hver aktivitet har en tidsangivelse, men her må dere prøve dere fram til hva som passer for dere. Tidsbruken avgjøres i stor grad av lengden på dialogene under presentasjonen, gode dialoger kan gjøre at arbeidet tar lenge tid. Men kan absolutt være verdt det. 45 Når noen bråker eller melder seg ut Mot & selvfølelse inneholder aktiviteter som vi vet mange elever synes det er spennende å være med på. Aktivitetene er utviklet og utprøvd i samarbeid med elever i ungdomsskolealder. Elevene har gitt innspill til hva som kan fungere og hva som ikke gjør det. I tillegg til selve aktiviteten er det viktig at arbeidsklimaet blir godt og trygt. Om noen er urolige, er det lurt å forsøke å løse dette på måter som gjør at elevene i minst mulig grad opplever at de «dummet seg» foran de andre eller at de blir «satt på plass» av en voksen. Å få kjeft fra voksne fungerer dårlig, når elevene i neste runde skal formidle erfaringer, følelser og tanker fra hjertet sitt. Vi har spurt elever om hvordan voksne må være for at de skal ønske å snakke sant til dem: En elev sa: «Når hun har kjefta stygt på meg en gang, så sier jeg minst mulig etterpå, jeg greier ikke fortelle noe som er viktig til henne.» En annen sa: «Han læreren vil bare ha makta i rommet. For å få den, kan han si kommentarer så elever føler seg små. Men det funker ikke om vi skal arbeide med mot og selvfølelse. Da må de voksne være ekstra snille og forståelsesfulle. Og forstå at det ofte er grunner til at elever bråker eller ikke "fikser å være med”.» I mange situasjoner der en eller flere av elevene boikotter i større eller mindre grad, kan det å spre rundt seg litt varme og godt humør redde hele situasjonen. Et forståelsesfullt smil, noen gode ord, og på en varm måte si at du forstår, og vri hele situasjonen i positiv retning – er tips til hvordan en «boikott» i dette arbeidet kan møtes mer effektivt enn med strenghet og kjeft. Helt grunnleggende er det at elevenes utsagn, uansett om det kan kjennes som de ødelegger, blir møtt på fullt alvor og med respekt. Det kan møtes med oppfølgingsspørsmål eller med spørsmål om å utdype. Unntaket er om noe sies som er støtende for en annen person i rommet. Men heller ikke da er det lurt å møte utsagnene med strenghet eller kjeft. Vi tror at en bedre vei er å stille seg undrende (men uten moral) til det som ble sagt. Og at fokus for eksempel settes på hvorfor vi sier ting som sårer hverandre og hvorfor noen «slenger på andre». Elevene har vanligvis mange gode svar på dette, om spørsmålene er åpne nok… Når noen «bare tuller» Mot & selvfølelse handler om viktige tema i unges liv. Kanskje nettopp derfor kan det for noen være uvant eller slitsomt. For andre kan det være sånn at de har fått «klovnerollen» eller rollen som «tullegutten» i klassen eller gruppa. Da er det kanskje, uansett hva vi arbeider med, litt vanskelig å komme ut av denne rollen. Iblant sier noen av elevene etter å ha sagt noe dumt eller noe som kunne være vondt for en annen at …«Jeg bare tulla». Dette kan det være viktig for den voksne å ha som utgangspunkt i møte med elevene i dette arbeidet. Om noen svarer med opplagte «tullesvar» eller sier ting vi vet er for å vise seg fram for de andre, kan det allikevel være lurt å ta dette på alvor. Det man slett ikke trenger si, er: «Slutt med det tullet» eller lignende. Også det kan gjøre at elever deretter ikke ønsker å si så mye. Møter man elevene på fullt alvor, uansett om svarene bringer latter eller frustrasjon fra medelever, kan man raskt endre lysten til å fortsette å tullesvare. 46 Aktivitetene Energiskapere for alle trinn Energiskaperne kan brukes som en slags «oppvarming». De kan få frem latter, skape god stemning og gjøre at flere slapper bedre av i klasserommet. De kan også være bra å ta frem for å finne litt ny energi, når kreftene begynner å ta slutt eller når noe i jobbinga «står litt fast». Meg selv for 8. trinn Aktivitetene for 8.trinn handler mest om hvordan hver enkelt kjenner det inni seg og hvordan vi er og oppfører oss i forhold til hverandre. Om hva vi kan tørre å si høyt, hva som kan kjennes skummelt, hva det er å være modig og om hvordan vi kanskje kan bli både litt ærligere og modigere. Mulighetene mine for 9. trinn Aktivitetene for 9.trinn vil vise muligheter. Elevene kan her «leke med» og snuse på ulike yrker og yrkesgrupper. De kan kjenne på hva de er engasjert i. Og de kan lufte tanker, meninger og følelser – om ulike interesser og yrker. Alt dette på motiverende måter. Valget mitt for 10. trinn Aktivitetene for 10.trinn utfordrer elevene på å bli mer konkrete på å tenke hva de vil fremover i livet. Hva er viktig for dem når det gjelder framtid. Hva kunne de ønske å drive med, hva er drømmejobben. Hva er utfordringer og muligheter ift det de ønsker å drive med Og hva kunne de rett og slett tenke seg å velge. 47 Energiskapere For alle trinn Energiskapere kan brukes for å løse opp stemningen, skape trygghet samt lage energi i rommet. Elever har lært oss at energiskapere også kan hjelpe mye for læring. Og at det er viktig å få nok av dette i et klasserom. De voksne må helst delta når energiskaperne gjøres. Noe jeg er glad i Denne kan gjøres for på en «lavterskel» måte å bli litt bedre kjent med hverandre. Kan også brukes når folk kjenner hverandre, det er allikevel spennende å høre hva folk er glad i! Tid: 10–15 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Hver elev skal en etter en si navnet sitt (evt. etternavn, hvor mange søsken e.l.) og en ting de er glad i Dette trenger ikke være noe veldig imponerende eller den tingen du er aller mest glad i, bare en ting du er glad i. For eksempel: «Jeg heter Trine og jeg er glad i sjokolade». • Læreren kan stille oppfølgingsspørsmål, men da er det bra om dette gjøres tilnærmet likt for alle. Elevene merker og godt om de voksne spør om noe de virkelig lurer på. 48 Hvis jeg var gutt/jente Her kan elevene se seg selv som det motsatte kjønn. De må tenke utenfor sin etablerte identitet og bruke fantasi. Det kan gi både energi og latter. Tid: 10–15 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Elevene står i en sirkel. • Læreren introduserer seg selv, eks: Jeg heter Geir (hvis du er kvinne) og jeg liker... Alternativer er: 1. jeg liker 2. jeg jobber med 3. mitt motto er 4. mitt største ønske er 5. mitt husdyr er Dersom læreren er en mann: Jeg heter Lise… • Deretter går turen til neste person • Når hele gruppa har gjennomført, forsetter ny runde, for eksempel med ett av alternativene nevnt over. Slik «bygger dere ny identitet», ved bruk av fantasi og impulser fra det kjente i hverdagen. • Avslutt gjerne med en liten eller litt lengre samtale: Hadde det vært spennende å prøve å være noen av de dere presenterte? Hvorfor? Hvorfor ikke? Tror dere det er veldig ulikt å være jente og gutt? Hvordan ønsker dere at (jenter/gutter) det motsatte kjønnet skal være? Hei etternavn Dette er en liten lek med etternavn, og den kan få smil, latter og trygghet inn i rommet. Tid: 5–10 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Elevene går rundt i rommet og hilser på hverandre to og to, deretter videre til neste (to og to hilser igjen) og neste… • De bruker etternavnene sine, f. eks: Hei, Pedersen her. • Når du har hilst på en person og er presentert for etternavnet, blir den andre personens etternavn ditt. F. eks: Hei, Pedersen her. Den andre personen hilser: Hei, Berg her. Ved neste treff har Pedersen navnet Berg og motsatt. Etternavnene vil da gjennom leken «eies» av mange ulike elever. • Når du etter en stund hilser på en person som nå har ditt virkelige etternavn, sier du ditt nåværende etternavn og går du ut av leken. Fortsett slik til det ikke er flere igjen på gulvet. 49 • Om dere ikke kjenner hverandre så godt, stå i en sirkel til slutt. En frivillig, eller en som læreren har valgt ut, går gjennom alle personene i sirkelen, stiller seg foran hver og en og sier etternavnet, går så videre til neste. Hvor mange husker dere? Det er gøy å se hvem som kan gjøre dette kjappest og samtidig huske flest! Hvis jeg hersket i verden… En energiskaper der «makta”» ligger hos hver elev. Men opplegget krever samarbeid fordi utsagnene bygger på hverandre. Alle får tenke høyt og alle stiller likt. Tid: 5–10 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Alle ligger på gulvet i en sirkel med ansiktet vendt opp og hodet inn mot midten. Læreren sitter utenfor sirkelen, slik at hun/han lett kan høre hva som blir sagt. • En av elevene starter med å si: Hvis jeg hadde hersket i verden ville jeg stoppet all krig. Neste deltaker skal si noe som handler om det som nettopp ble sagt, altså krig. F. eks. sier neste: Hvis jeg hadde hersket i verden ville jeg sluttet med produksjon av våpen. Dernest assosierer neste deltager på våpen osv. • Legg vekt på at ingen assosiasjon verken er feil eller dum, her er alle forslag lov. Den eneste regelen er at ingen sier noe som kan gjøre andre lei seg. Her er det lov både å bruke fantasi og mye humor. Du tør Her skal det øves på å tørre å gjøre noe litt rart eller uvant. Læreren må derfor introdusere med stor selvfølgelighet og være tydelig på at alle skal tørre. Tid: 10–15 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Alle elevene sitter i en sirkel. To og to går på gangen eller et sted i rommet hvor de andre ikke hører. • De to får et stikkord, hvisket i øret av læreren eller skrevet på en lapp. De går inn i midten av sirkelen. De skal nå mime dette stikkordet – uten å lage lyd – helt til noen har gjettet hva de mimer. • Ordene som skal mimes kan være dyr, uvante yrker osv. 50 Bytt plass hvis… Denne energiskaperen gir nettopp mye energi og latter, den kan være god å starte en prosess med, for å gjøre elevene tryggere i rommet. Tid: 10–15 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Alle setter seg på stoler i sirkel. Det er en stol for lite i forhold til antall deltakere og en deltaker stiller seg i midten. • Personen i midten roper noe ut, alle dette stemmer for skal bytte plass: f.eks. «alle som liker pizza bytter plass» eller «alle som er glad i å reise», «alle som har fortalt en hvit løgn den siste uka» osv. Det er ikke lov til å si noe som har med ytre kjennetegn å gjøre (som «alle med hvit bukse, mørkt hår» osv.) Dere kan f.eks. tenke setninger ut fra «alle som liker…», «alle som er glad i…», «alle som har sett…», «alle som ønsker seg…» – det vises ikke utenpå. • Alle som setningen gjelder for, reiser seg og prøver kjappest mulig å finne seg en ny stol, det er ikke lov å sette seg på den samme. Den som ikke får stol, går inn i midten og roper en ny setning. • Hold på til dere blir lei – eller må gjøre noe annet...! Frøpose Her snakker elevene to og to sammen og introduserer seg litt for hverandre. Det kan være en fin måte å skape en avslappet og god stemning. Tid: 10–25 minutter Utstyr: Hver deltaker har like mange erter som antall elever i rommet og to plastglass. Gjennomføring: • Hver deltaker får like mange erter som det er deltakere – og hver får to plastglass. Alle legger sine erter i det ene plastglasset. • Deltakerne går rundt, hilser og snakker litt sammen. De kan si navnet, en ting de er glad i, favorittmat, favorittfilm, musikk de liker osv. • I løpet av praten gir de hverandre en ert. Den erten de mottar fra andre, plasserer de i det tomme plastglasset. • Mot slutten av øvelsen skal hver deltaker ha bare én ert igjen i glasset som opprinnelig var fylt med alle ertene – denne erten representerer eleven selv. 51 Roboter En fin lek for å kjenne på hvor vanskelig det kan være å gjøre to ting på en gang, men som samtidig gir energi. Tid: 15 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Del elevene inn tre og tre, en skal være robotkontrollør og de to andre skal være roboter. Det er ikke lov å snakke. Robotkontrollørene beveger en robot mot høyre ved å berøre dens høyre skulder, til venstre ved å berøre venstre skulder. • Robotkontrollørene skal få sine to roboter til å gå framover, men samtidig hindre dem i å støte borti bord, stoler, trær eller annet som kommer i veien. • Etter 3–4 minutter bytter de tre i gruppa roller. Alle skal ha prøvd å være robotkontrollør. • Til slutt møtes alle stående i sirkel. Snakk om: Hvordan det var å være robotkontrollør som skulle kontrollere to ting samtidig og spør hvordan det var å være robot. Hvordan det er å styre andre og hvordan det er å bli styrt av andre? Skjer dette i virkeligheten? Fortell hverandre gjerne eksempler fra gjengen eller klassen eller fra andre steder. Statue Stopp For å aktivisere elevene, få dem til å tenke visuelt og begrunne sitt utrykk. Tid: 15–20 minutter Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Her trengs åpen plass i et rom. • Elevene skal lage to sirkler med samme antall deltakere i hver; en ytre sirkel hvor deltakerne har ansiktet vendt innover og en indre sirkel hvor deltakerne har ansiktet vendt utover, mot den ytre sirkelen. • Hver person i den ytre sirkelen har ca. 15 sekunder på seg til å lage en «statue» av personen de står ansikt til ansikt med i den indre sirkelen. Eleven kan forme den andre personen som han/hun vil, bare det ikke skaper ubehag. Når læreren sier «frys», blir stauene stående helt stille. • En og en statue skal nå snakkes om, først gjetter den som er blitt statue hva han/hun har blitt (den andre skal ikke hjelpe), deretter kan andre elever med stikkord si hva de synes den forestiller, og til slutt kan den som har laget statuen, si hva planen var. • Deretter skal alle i den ytre sirkelen bevege seg en person til venstre. Alle i den indre sirkelen rister løs og gjør seg klar for å bli til ny statue. • Dette fortsetter til den ytre sirkelen har rotert helt rundt. Deretter bytter indre og ytre sirkel plasser, og øvelsen gjentas, men nå med nye «skulptører». 52 Telling til 20 For konsentrasjonstrening og for at elevene blir nødt til å lytte til hverandre. Tid: Til dere har klart målet eller dere skal noe annet. Utstyr: Ingenting Gjennomføring: • Elevene står i en sirkel, med ansiktet vendt inn mot sirkelen. • De skal ikke se hverandre, alle har hodet og blikket vendt ned mot gulvet. • En av elevene begynner med tellingen og sier 1… • En annen sier 2… • Heretter er poenget ikke å snakke i kor. Om noen allikevel gjør det, må elevene begynne forfra igjen. Det er derfor viktig at alle lytter til hverandre og ikke kjører solo-løp. • Når man har kommet til 20 uten at noen har snakket i kor eller samtidig er leken ferdig. 53 Meg selv For 8. trinn MenerEgentlig Øvelse i å vise hva du mener Tid: 15–20 minutter Utstyr: Ingenting Introduksjon: Her skal elevene vise meningene sine gjennom plassering i rommet. Den voksne presenterer utsagn, elevene plasserer seg. Det kan være lurt å blande humoristiske utsagn med de mer undersøkende og alvorlige. I denne aktiviteten skal det være rom for smil og latter. Det er viktig at dette ikke blir for høytidelig. Og plasseringene må ikke bli kritisert eller rettet på av medelever. Gjennomføring: • Alle elevene står i flokk midt i rommet. • Læreren presenterer et utsagn. Hver av elevene velger hvor de vil plassere seg ift utsagnet. Ingen kan blande seg inn i hvor elevene plasserer seg. • Når alle har plassert seg, presenteres neste utsagn • På noen av utsagnene kan dere stoppe opp og snakke sammen om hvorfor folk står der de står. Som voksen kan du bli positivt overraska over plasseringene, bruke humor, bli nysgjerrig på hvorfor folk er plassert sånn osv. Spørsmålene fra den voksne bør komme på en måte som gjør det tydelig at du ikke har meninger om deres valg, men at du er nysgjerrig på å vite hvorfor de plasserer seg som de gjør. Eksempel på utsagn: Gå til høyre om du liker popmusikk, gå til venstre om du ikke gjør det eller stå i midten om du liker det sånn passe. Flere eksempel: Gå til høyre om du liker å bade …osv. Gå til høyre om du liker brus …osv. Gå til høyre om du bryr deg om å kle deg likt som andre..osv. Gå til høyre om du liker å fortelle vitser…osv. Gå til høyre om du liker å lage mat…osv. Gå til høyre om du vil ta mange års utdanning etter videregående…osv. Gå til høyre om du tenker du er litt modig…osv. Gå til høyre om du liker å prøve nye ting…..osv. Gå til høyre om du ikke vet hvilken linje du vil gå på v.g.skole ….osv. Gå til høyre om du noen gang i ditt liv har stjålet ….osv. Gå til høyre om du har et drømmeyrke….osv. 54 NoeBraMedMeg Øvelse i å tørre å si noe bra om seg selv Tid: 30–60 minutter Utstyr: Lapper og penner Introduksjon Mange elever synes det er vanskelig å si noe bra om seg selv. I hvert fall er det vanskelig dersom de skal si det høyt foran andre. I denne aktiviteten får de øve på dette. Og de andre elevene får øve på å reagere slik at det oppleves bra for den som har turt å si noe fint om seg. Alle må skrive en ting på lapp – fordi det jo fins noe bra med alle! En enklere variant kan være at hver person skriver noe de er stolt over å ha gjort på lappen. Læreren kan si som introduksjon: «Dette er en øvelse i å være modig. Vi skal øve på å si noe fint om oss selv. Alle skal skrive en ting på en lapp, ekstra modig om du skriver noe som kanskje ikke alle vi andre vet er typisk deg. Det kan jo være noe du er flink til, men enda bedre om det er noe som kjennetegner deg, for eksempel at du er hjelpsom, snill, god venn eller lignende. Det kan være litt vanskelig å si høyt. Men nå skal vi øve på det. Også skal vi andre som hører, øve oss på å gi bra tilbakemelding» Gjennomføring • Læreren introduserer (se lærerens introduksjon over) • Hver elev får en lapp, og skal skrive en ting som han eller hun synes er bra ved seg selv. Elevene kan sitte hver for seg eller snakke sammen to og to, for å kunne hjelpe hverandre om noen synes det er vanskelig alene. • Deretter leser en og en elev høyt fra lappen sin. De andre skal øve seg på å gi fine kommentarer, men det skal være kommentarer som de mener. De skal ikke «spille» eller «fake». De som ikke har fine eller bra kommentarer, kan være stille. Kommentarene kan komme om hverandre, uten håndsopprekking eller ved å ta runden. Det er viktig at dette blir naturlig og ikke for stivt. Etter en elev har fått kommentarer, avsluttes hver presentasjon med klapping mot den eleven som har sagt noe om seg selv. Også her er det viktig at dette gjøres ærlig, ikke overdrevet eller på måter som kan oppleves vondt. • Når alle har presentert, kan dere snakke sammen om hvordan det kjentes. Og om elevene tenker det er modig å snakke fint om seg selv, til alle andre. 55 SiDetDirekte Øvelse i å tørre å si ting direkte Tid: 40–60 min Utstyr: Lapper Introduksjon Det er som regel lettest for alle når vi sier ting til hverandre på åpne og ærlige måter. Men det er ikke alltid så lett å si det man mener direkte. Spesielt kan det være utfordrende å snakke åpent og ærlig når noe er litt vanskelig. Iblant kan det som blir sagt virke som misunnelse eller oppfattes som sterk kritikk – eller det blir sagt bak ryggen på folk. I denne aktiviteten kan elevene øve på å si ting direkte. Læreren kan si som introduksjon: «Dette er en øvelse i å si ting akkurat sånn som de er. Dere skal få lapper. På lappene skal dere skrive noen av de typiske tingene ungdommer baksnakker hverandre om, seg imellom. Det kan handle om klær noen ikke synes er så fine (eller kanskje er misunnelige på), om en frisyre som er annerledes enn den andre har, at noen har fornærmet en annen, at noen har skrevet noe stygt på msn, at noen har flirtet med en annen sin kjæreste osv. Egentlig om hva som helst. Skriv en typisk baksnakking på hver lapp. Dere skal ikke knytte dette til bestemte situasjoner som har skjedd og heller ikke bruke navn på personer. Men dere skal få fram typiske ting. Etterpå skal vi jobbe videre med det som står på lappene.» Gjennomføring • Læreren introduserer (se lærerens introduksjon) • Elevene deles i grupper på 3-4. Læreren bestemmer i samarbeid med elevene hvem som skal sitte sammen. Ikke lag diskusjoner av dette, da blir det lett dumt for noen. • Hver gruppe får tre lapper, de kan skrive på 1-3 av lappene. • Hver gruppe skal deretter presentere for de andre hva de har skrevet. • Deretter skal hver gruppe arbeide videre med det som står på en av lappene, de velger selv hvilken lapp. Hvordan skulle dette vært gjort? Hva skulle vært sagt, ut fra regelen om å være åpen og direkte, uten å si noe stygt eller uvennlig. • Hver gruppe forbereder dette som en presentasjon for de andre. De skal altså øve på å si innholdet på lappen direkte, men på en fin måte. Det er fint om alle i gruppa har forslag til hvordan det skulle vært sagt. Om det sto på lappen: ”Noen har sagt noe frekt” - så kunne det heller vært sagt direkte sånn: ”Jeg synes det er dumt at du sier en sånn frekk ting. Tror noen kan bli lei seg av det også”. En annen måte å si det på kan være: ”Hvorfor sier du sånn? Tror noen kan miste respekt for deg da” • Alle setter seg i ring, hver gruppe presenterer for hverandre. Etter ei gruppe har presentert, får de tilbakemelding av de andre på hva som var bra med det de gjorde. Har noen andre forslag til hva som kunne vært sagt, kan dette komme til slutt. • Når alle har presentert, kan dere fortelle hverandre om dere lærte noe av dette. 56 ModigCollage Øvelse i sammen å tenke på hva det er å være modig Tid: 2–3 timer Utstyr: Lapper, penner, digitalkamera, printer, plakater/store ark Introduksjon Hva vil det si å være et modig menneske? Dette snakker vi ikke så ofte om. I alle fall ikke når det gjelder menneske-mot. Hva tenker elevene om dette? Er det modige folk som også er populære? Eller er det noen andre? I denne aktiviteten forsker vi litt på hva elevene tenker om dette. Elevene skal i grupper få fram det viktigste og deretter illustrere dette med foto. Vi ser også litt på om noe kan gjøres for at menneskemotet kommer litt bedre fram. Læreren kan si som introduksjon «I denne aktiviteten skal vi arbeide med hva dere tenker det vil si å være modig. Da mener vi ikke det å klatre på verdens høyeste fjell – eller å hoppe i strikk. Men hva er det egentlig å være menneskemodig? Hva synes dere er det som kjennetegner et modig menneske? Dere skal først få frem hva de viktigste egenskapene til en modig tenåring er. Vi skal dele dere i grupper, hver gruppe skal sammen komme fram til 4 egenskaper. Når dere har kommet fram til det dere synes er aller viktigst, kan dere planlegge hvordan dette kan illustreres med bilder. Når det er gjort, får hver gruppe et kamera og bildene skal tas. Det kan være ting eller personer med på fotoene, personene blir da en slags skuespillere. Det er viktig at fotoene blir så tydelig som mulig på det dere vil ha fram.» Gjennomføring • Læreren introduserer (se lærerens introduksjon) • Elevene deles i grupper på 4–5, læreren deler inn gruppene. • Hver elev får en lapp og skriver ned noen svar på hva han eller hun synes det er å være modig. • Hver av elevene leser opp hva han eller hun har skrevet, for de andre på gruppa. • Gruppa kommer deretter sammen fram til hva de synes er de viktigste kjennetegnene på en modig person. • Hver av gruppene får et digitalt kamera og tar foto som illustrerer kjennetegnene de kommer fram til. Gruppa kan få ca. 20 minutt på dette. Det er lurt om de også kan gå ut, bilder blir ofte finere da. • Når ei gruppe kommer tilbake fra «foto-shoot», er det lurt at de sletter alle unødvendige foto fra kameraet, bare de som skal skrives ut, er igjen. • Fotoene skrives ut. Fotoprintere i miniformat anbefales. • Hver gruppe får en plakat og lager overskriften «En modig person». • Fotoene limes nå på plakatene og billedtekster skrives til hvert foto. • Alle setter seg i ring. • Plakatene presenteres i plenum, gruppe for gruppe presenterer. Elevene på gruppa presenterer ett foto hver. De voksne stiller spørsmål • Etter alle gruppene har presentert, ser dere sammen etter fellesnevnere 57 • Det kan nå være lurt å snakke sammen om hvem som lett blir populære på skolen. Ikke navn på personer, men hva slags egenskaper det er som gjør at folk blir populære. Er dette de samme egenskapene som modige mennesker har? Hvis det stemmer, så er det vel flott? I mange tilfeller er det ikke slik. Hva tenker vi da? Ønsker vi ikke at de som er modige også skal være populære? Hvorfor kan det være at det ikke er sånn? 58 VæreVenn Øvelse i å forsvare noen som blir plaget pga. annerledeshet Tid: 1–2 timer Utstyr: Lapper Introduksjon Hvem bestemmer hva som er annerledes? Hvordan kjennes det å være litt annerledes? Hvorfor blir en som er annerledes lett plaget? Hvordan snakker vi om dem som tør å være annerledes? Hvordan tar vi imot annerledeshet? Og er det modig å kommentere på eller plage en person som er annerledes? I denne aktiviteten skal vi gjøre forsøk på å avsløre hemmeligheter rundt dette. Og også bevisstgjøre elevene på hvordan redsel ofte kan være det som styrer oss. Læreren kan si som introduksjon ”Nå skal vi arbeide med hvordan det kan kjennes å være annerledes. Og hvordan vi kan støtte folk som ser litt annerledes ut eller tør å være litt annerledes. Dere skal arbeide i grupper, vi deler gruppene. Hver gruppe får en lapp, her står et stikkord for hvordan den personen dere skal forsvare er litt annerledes enn de andre. Noen av dere begynner kanskje å le når dere leser på lappen. Men tenk dere to ganger om før dere gjør det… Gruppene skal finne setninger som støtter eller forsvarer den personen som er annerledes. Etter dere har funnet bra setninger og nok til at alle på gruppa har en setning hver, skal alle gruppene presentere i plenum. Og jeg gjentar – tenk deg godt om før du går i gang med å fleipe med dette. Husk - den som tør være annerledes kan være den modigste” Gjennomføring • Elevene deles i egne jente- og guttegrupper, 3–5 elever i hver gruppe, den voksne bestemmer gruppene. • Hver gruppe skal nå tenke seg at en av vennene deres er annerledes. Gruppa skal nå vise at dere tåler annerledeshet – og at dere har empati og vil forsvare denne personen. • Hver gruppe får en lapp, med et ”annerledes” kjennetegn ved en person. Personen skal dere nå late som er en gutt/jente i vennegjengen – og som dere egentlig liker. Forslag til hva guttegruppene skal forsvare: 1. gutt som går med rosa bukser, 2. gutt som er ballettdanser, 3. gutt som går i jenteprega tøy, 4. en gutt som kler seg som «emo» (brukes negativt om folk som går i mye svart tøy og knyttes til å være depressiv, men er opprinnelig en musikkstil fra 80-tallet, med røtter i gothog punk, dette vet få ungdommer), 5. en gutt som bare har jentevenner, 6. en gutt som er homofil. Forslag til hva jentegruppene skal forsvare: 1. jente med piggsveis, 2. jente som er lesbisk, 3. jente som er «emo», 4. jente med spiseforstyrrelse, 5. jente som bare henger med guttene, 6. jente som går med helt egen stil. • Elevene setter seg nå gruppevis. Hver av gruppene finner setninger som støtter eller tar personen i forsvar. De skal sammen finne nok setninger til 59 at alle på gruppa kan si en hver etterpå. Det er bra om de finner setninger dere mener selv. Finner de ikke nok setninger, jobb hardt for å finne de. Alle skal si en setning høyt hver, eventuelt får noen si noe som ligner. • En og en gruppe kommer fram og sier først hva som står på lappen. Deretter sier en etter en person setningen sin • Tips til spørsmål fra de voksne underveis i presentasjonen: Hvordan kjentes det å støtte og forsvare denne personen? Hvordan tror du han/hun opplevde å bli forsvart? Er vi flinke til å forsvare når noen er annerledes? Hadde gått å forsvare noen på denne måten i skolegården? Hvordan ville dere gjort det om en dere er glad i en dag kom på skolen og sa noe som såret deg? Her er det viktig at de voksne er svært årvåkne for hva som blir sagt. Om noen nå sier ting som kan såre, kan det være lurt åpent å spørre ut i rommet om noen tror dette kan såre andre. Og kanskje videre om hva det er som kan gjøre at vi sårer hverandre i blant. Mest sannsynlig vil noen omsorgsfulle elever da «ta ballen» og si noe klokt som støtter. 60 Mulighetene For 9. trinn YrkeLek Øvelse i å si noe om hva man tenker om ulike yrker Tid: 15–30 minutter Utstyr: Ark med yrker, penner og gulvplass Introduksjon Mange elever synes det er vanskelig å tenke på at de snart på velge linje og yrke. Derfor kan det være lurt at det med yrke ikke blir så alvorlig. Gjennomføring • Her trengs gulvplass. Halvparten av elevene er journalister, de får en penn. De får også et ark med mange yrker (kopier fra nederst på siden) og et svar-ark. • Elevene skal «mingle» rundt i rommet. På signal fra læreren, finner alle journalistene et intervjuobjekt hver. Journalisten stiller spørsmålene: 1.Hva tenker du om … (et yrke)? 2. Hva tror du at de som har dette yrket gjør? Kunne du tenke deg å ha dette yrket? Hvorfor/hvorfor ikke? • Elevene kan gjerne svare helt åpent, dette er en øvelse som skal få følelser og tanker rundt ulike yrker opp i hodet. Journalistene noterer ned svarene i stikkordsform, svar til samme spørsmål noteres samme sted. • Etter ei stund, går elevene på signal fra læreren, videre til neste intervjuobjekt. De stiller de samme spørsmålene til ulike intervjuobjekter. • Alternative spørsmål kan være: 1. første ting du tenker på med …(yrket) 2. en ting du tenker er pluss med det yrket? 3. en ting du synes er minus ved det yrket? • Elevene kan bytte roller etter ei stund • Til slutt setter alle seg i en ring. En del av svarene kan presenteres i plenum, og kan sette i gang samtale om yrket eller temaet. Yrker Snekker – Kokk – Servitør – Ekspeditør – Salgssjef - Eiendomsmegler - Rørlegger Elektriker – Barnehageassistent – Forfatter - Gartner - Tekniker – Ingeniør – Økonom Vaktmester – Lærer - Kunstner - Fotballtrener – Fysioterapeut – Sykepleier – Aktivitør Hjelpepleier - Fotograf – Teaterregissør – Skuespiller – Blikkenslager - Togfører - Pilot Journalist – Script – Professor – Hovmester - Musiker - Kjemiker – Dansebandvokalist Forsker - Miljøvernforkjemper - Oppfinner – Idrettsutøver – Freds-megler – Brannmann Stuntmann – Maler – Taxisjåfør – Bussjåfør – Butikksjef – Programleder – Danser 61 RadioReportasje Øvelse i å bli bevisst et tema og lage «radioreportasje» om dette. Tid: 1-2 timer Utstyr: Stoffstykke eller skillevegg for å lage «radiostudio» Gjennomføring Å lage «radio» om et mangesidig tema kan gjøre det lettere å lufte tanker, meninger og følelser. • • Elevene deles i grupper på 3-4 stykker Læreren presenter for dem ulike typer radioinnslag. som: intervju, nyhetsinnslag, parodier/humorinnslag, debattsending, kåseri etc. Elevene skal lage en hel radiosending, med introduksjon, lydeffekter, avslutning etc. De bestemmer selv hvor lang den skal være, men anbefaler 3–6 minutt. • Innslaget skal ta utgangspunkt i et tema, hver gruppe velger et tema: Fint om gruppene i hovedsak velger ulike tema. Eks på tema kan være: Hva er et godt liv? Hva vil det si å være ærlig? Hva bør man tenke på i valg av utdanning? Drømmeskolen Hva er en god jobb? Drømmejobben Drømmelivet – hvordan jeg skapte det 62 YrkesFotofortelling Øvelse i å sette seg inn i og fortelle i bilder om et yrke Tid: Hel dag eller 3x2 timer. Utstyr: Internett, digitalkamera, skriver, store plakater, lim, penner, tusj. Gjennomføring Hva kan man bli? Elevene skal her lage sin egen fotofortelling om et yrke de vil utforske. • • • • • • • Elevene utforsker nettstedet www.frittvalg.no. Her ligger det kortfilmer om ulike yrker Elevene deles i små grupper, etter interesser. Hver gruppe velger seg et yrke (evt flere) de lurer på om de kunne like. Det kan og være andre yrker enn dem som finnes på www.frittvalg.no. Hver gruppe skal undersøke rundt dette yrket og lage en fotofortelling om det. Gruppene kontakter noen i nærmiljøet, noen de kjenner - eller noen de leter seg fram til noen som har denne jobben. De besøker dem, for å lage fortellinger om dette yrke. De tar bilder, for eksempel kan de ta bilder av hva man i praksis gjør på jobben, av hvordan arbeidsmiljøet er, av fordelene med den og av en av utfordringene, til sammen 5-6 bilder fra hvert yrke. Alternativt kan elevene undersøke og skrive ut foto om et yrke fra nett. Elevene monterer bildene på store plakater og skriver billedtekster Plakatene stilles ut, og presenteres av gruppen. Det kan introdusere nyttige samtaler om ulike yrker. 63 SnurrFilm Lage filmfortelling om hvordan man blir noe man vil bli Tid: 1-2 dager Utstyr: Videokameraer, TV/prosjektor for visning. Gjennomføring Hvordan blir man det man vil bli? Elevene skal her lage sin egen film om en person som har et yrke de vil utforske. Og de finner ut hvordan man nå for tiden må gjøre for å bli dette yrket. • • • • • • Elevene arbeider to og to eller i grupper, avhengig av hvor mange kamera dere disponerer Hver gruppe skal bestemme seg for 1-2 yrker de vil lage film om, avhengig av hvor mye tid dere har til prosjektet Elevene forbereder spørsmål. Vær gjerne direkte og konkrete: Hvordan var veien fram til å gjøre det du jobber med nå? Hva studerte du? Hva har du jobbet med før? Hvordan er en typisk dag på jobben? etc Elevene kontakter aktuelle yrkesgrupper/personer for å gjøre opptak. De kontakter også folk som vet hva man må gjøre for å kunne ha dette yrket. Elevene velger hvem som skal være reporter, og gjør opptak. Etter hver gruppes presentasjon settes det av noen minutter til spørsmål fra læreren og de andre elevene Eksempel på spørsmål fra læreren: 1) Hva gjorde at dere ble nysgjerrige på akkurat dette yrket? 2) Hva overrasket dere mest underveis i arbeidet? 3) Var yrket slik dere trodde? 4) Fikk dere mer eller mindre lyst å bli akkurat dette? 64 ØnskeVoksen Øvelse i å tenke på hvordan voksne må være for at unge får respekt Tid:1–2 timer Utstyr: A3-plakater, post-it lapper, penner. Gjennomføring Hvordan ønsker ungdom at voksne skal være for å få respekt for dem? Denne øvelsen er laget for å få opp gode ideer og innspill, ikke for å kritisere. • • • • • • Elevene deles i grupper, med 3-4 elever i hver Først snakker elevene sammen om hvordan voksne må være for at unge får respekt for dem. Ikke om konkrete voksne, men om voksne generelt. Hver elev får først en post-it lapp og skriver stikkord på hvilke egenskaper de verdsetter hos en voksen. Etter alle har skrevet noe på sin lapp, legges alle lappene på bordet, med skriften ned på bordet. Elevene snur og leser noen lapper hver. De finner ut de 5-8 viktigste egenskapene en voksen må ha, for at elevene skal få respekt for han/henne. Hver gruppe lager da en plakat med hvordan en ønsker en voksen skal være. De tegner omrisset av en person på en A3-plakat. De 5-8 egenskapene gruppa har blitt enige om, skrives inn i silhuetten. Elevene samles i en ring. Gruppe etter gruppe kommer fram og presenterer. Læreren og de andre elevene stiller spørsmål. 65 FordomsKnekk For å se flere sider og få dybdeinnsikt i ulike yrker Tid: 1–1,5 time for hvert besøk Utstyr: Video-prosjektor ved behov Gjennomføring Kan dere å få tak i en mannlig sykepleier? En kvinnelig snekker? En mannlig danser? En kvinnelig elektriker, rørlegger eller gravemaskinfører? Ei jente som lever av å spille i band? En mannlig barnehageansatt? Kort sagt, ei dame og en mann som har valgt litt annerledes enn de fleste gjør? Disse personene kan bidra til at elevene på nært hold får møte mennesker som formidler om yrket sitt. Det kan, på kort tid, bryte fordommer og utvide bevisstheten mer enn alle brosjyrer. • Vurder om dette skal være for et trinn eller et samarbeid mellom flere trinn. Men det bør ikke gjennomføres i for store grupper, da vil mange av elevene ikke stille ærlige spørsmål. • Start med et ide-møte, evt. kan de voksne gjøre dette alene. Kjenner dere noen i nærmiljøet som har tatt et uvanlig yrkesvalg og har et yrke dere kan ha lyst til å høre litt om? • Sett 4-5 navn av hvert kjønn på ei liste. • Bli enige om det er læreren eller elevene som skal kontakte navnene på lista. Tilby et honorar eller en takkegave, om dere har mulighet til det. • De som takker ja til å komme, bes om å være mest mulig visuell og direkte i sin fremføring, dette for å engasjere flest mulig av elevene. De bør også bes om tydelig å få fram hvorfor begge kjønn godt kan velge de ulike yrkene. Det er også fint om den voksne ber elevene stille spørsmål og kommentere underveis. Mange har erfart at en times «fordomsknekk» med en person som har gjort et litt uvanlig yrkesvalg, er engasjert i yrket sitt og som kan formidle i enkelt og direkte språk – kan gjøre små underverker. 66 DuDuger For at alle får vise hva de duger til Tid: 1 time til forberedelse, deretter ulikt i forhold til valg av alternativ Utstyr: Ingenting Gjennomføring Det er godt å få vist at du duger til noe. Alle duger. Men ofte vet ikke elever i ungdomsskolen så mye om andre enn dem de «henger med». Å tørre å vise noe av det du duger til, kan være bra både for selvfølelsen, for lærelyst og for trivsel. Og noe kan overraske…. • 2 og 2 eller 3 og 3 arbeider sammen. Det kan gis mulighet for arbeide alene, men da fordi en elev selv sterkt foretrekker det. • Hver gruppe skal lage en presentasjon, som forteller hva hver av personene på gruppa er god til. Det kan være styrker, egenskaper, noe du er flink til. Det kan være spennende å velge noe som kanskje ikke alle vet fra før. Om det er noe som er kjent, kan elevene allikevel tenke på å få frem nye sider av dette. Husk å tenke på at dere skal presentere ca like mye om alle. Hvor mye om hver enkelt, kan dere bli enige om i plenum før arbeidet starter (forslag: 2–5 minutt). • Presentasjonene kan gjøres på ulike måter. En del grupper kan presentere etter hverandre eller 1–2 grupper kan presentere som start på dagen, litt over tid. Det er uansett viktig at alle gruppene får oppmerksomhet, derfor bør ikke veldig mange grupper presentere etter hverandre. I forkant av denne aktiviteten, kan det være lurt å snakke om at presentasjonen er viktig, men ikke trenger å være så lett for alle. Og at det her er mulig å lære noe nytt om de andre elevene. Fordi den handler om hver elev som menneske, er det viktig at alle viser respekt. 67 Valget For 10.trinn Ønskebrønn For å øke bevissthet rundt elevenes mulige valg Tid: 1–2 timer Utstyr: Bøtte e.l. som kan illustrere en brønn. Lapper, penner og A4-ark. Gjennomføring Denne aktiviteten kan være med å skape bevissthet rundt elevenes ønske om hva de vil holde på med framover i livet. Og bevissthet for begrunnelsene for de ulike ønskene de har. De utfordres på å tørre å si høyt det de ønsker seg og å fortelle hvorfor de ønsker seg akkurat dette. • Elevene sitter 2 og 2 (evt. 3) Hver elev får penn og 3 lapper hver. På hver av lappene skal elevene også skrive noen stikkord om hvorfor de svarer akkurat som de gjør • Lappene skal ha hver sitt tema: Tema 1: Rett etter ungdomsskolen vil jeg… fordi Tema 2: En jobb jeg godt kan tenke meg er… fordi Tema 3: Drømmejobben min er… fordi • • • De 2–3 elevene kan småsnakke litt sammen, mens alle fyller ut sine lapper. De kan lytte til hverandre og støtte hverandre om noen er usikre på svarene. Alle elevene setter seg i sirkel Tema 1 (rett etter ungdomsskolen) presenteres En etter en av elevene sier høyt hva som står på sin lapp. De som ønsker det kan utdype litt. De voksne kan også spørre litt. Tema 2 presenteres likedan. Tema 3 kan også presenteres, men husk at noen elever kan synes det er vanskelig å si dette høyt. Klarer dere å skape en for alle trygg nok atmosfære i rommet, vil nok de fleste si det. • • • Elevene slipper deretter lappene i ønskebrønnen. Deretter skriver elevene på hvert sitt ark ting de vil gjøre for at de tingene de har ønsket seg skal bli virkelige. De som ønsker det, kan få si høyt noe av det de har skrevet på arket, de som ikke ønsker det, kan holde dette for seg selv. 68 FramtidsCollage Sammen å tenke høyt om framtida Tid: 1,5–2 timer Utstyr: Store ark/papp, lapper, penner, aviser og ukeblader, saks, tusj og lim Gjennomføring Hva synes elevene er viktig i framtida? Her skal elevene øve på å snakke sammen om dette. Den voksne spiller inn ulike tema for å åpne for refleksjon og tanker hos elevene. • Elevene deles i grupper på 3-4. Det er fint om gruppene her deles sånn at flest mulig elever kan være i grupper der de føler seg mest mulig trygge i. • Elevene skal sammen i gruppene tenke om framtiden, i forhold til ulike tema. Gruppene får ett tema om gangen, og skal snakke om temaet til nytt tema blir gitt. Gruppene kan få følgende tema: Å gå på videregående skole Tanker om meg på videregående skole Tanker om meg i jobb etter utdanning Tanker om meg i i jobb om 10 år Det viktigste for meg i framtiden • Hver gruppe får en plakat, hver elev to lapper • På lappene skriver hver av elevene tanker fra det de har snakket om, som de synes er viktig og har lyst til å dele. En tanke på hver lapp. • Lappene fra alle i gruppa kan nå direkte settes på en plakat eller enda bedre – det som står på lappene kan illustreres. Hver gruppe kan da få ukeblader og aviser. Elevene hjelper hverandre med å finne utklipp som uttrykker det som står på lappene. • Hver av gruppene monterer utklippene på en plakat og skriver billedtekster for å forklare litt mer • Elevene setter seg deretter i halvsirkel • Gruppene presenterer for hverandre, hver gruppe forteller hva collagen uttrykker og hva de snakket sammen om på gruppa • FramtidsCollagene kan henges opp i lokaler der de er godt synlige. 69 ToppJobbForMeg Dypdykk i 1–2 for elevene svært aktuelle utdanningsvalg Tid: 3–6 timer, avhengig av hvor dypt dykk elevene får ta Utstyr: Internett, plakater, lim, saks og tusj, evt. brukte ukeblader og aviser Gjennomføring Elevene skal i denne aktiviteten arbeide med et eller to yrker. De fordyper seg og lager presentasjoner. Hver elev velger det/de yrkene de mest tenker på å velge i framtida. Har ikke elevene dette klart, kan de arbeide med to yrker de kan tenke seg å arbeide med. • Elevene arbeider alene - eller flere kan hjelpe hverandre (maks. 3) • Hver elev velger 1–2 yrker • De skal nå arbeide med tre spørsmål til dette yrket: Hva går arbeidstiden mest med til i dette yrket? Hvilke arbeidssteder kan du velge med dette yrket? Hva trenger du å kunne for å jobbe i dette yrket og hvordan lærer du det? Det er fint om hver elev får et ark med disse 3 spørsmålene skrevet på • Elevene skal nå i gang med dypdykket. Informasjonskilder: Lete på internett, avtale intervju på arbeidssteder, stille spørsmål på telefon til mennesker med dette yrket, ringe fagforbund for yrket eleven arbeider med. De må få fram best mulig svar på spørsmålene over. • Elevene får plakat, saks, lim og tusj • Tittel på plakaten: Navnet på yrket. Det du har lært om yrket, presenteres på plakaten. Dette kan gjøres med stikkord eller med illustrasjoner og tekst fra web (evt. med utklipp fra blader og aviser) • Deltakerne sitter i en sirkel og jobbplakatene presenteres Hver elev sier så mye eller lite han/hun vil om hva plakaten uttrykker. Lærer eller andre elever kan stille spørsmål, eleven svarer på det som hun eller han ønsker. 70 VideoFortelling Øvelse i å beskrive noe på sin måte Tid: 1 dag Utstyr: Videokamera, ark, penner. Gjennomføring Elevene skal lage videofortellinger, hver gruppe har ett tema: Tema 1: Om hva som bestemmer hvilken linje du velger på videregående skole Tema 2: Om hvorfor kan det være vanskelig å velge yrke Tema 3: Om hva som kan hjelpe oss med å ta egne, frie valg av utdanning • Elevene deles i grupper, etter hvilket tema de ønsker å arbeide med • Elevene må på forhånd vite om det fins muligheter for å redigere i videofortellingen. • Viktigste del av denne aktiviteten er planleggingen: • Hva ønsker dere å fortelle om? Hva er viktige poenger dere vil få fram? Hver av gruppene begynner med å skrive stikkord, som etter hvert blir til et videomanus, det er en fordel å lage en skisse på hva som skal filmes • Hver av gruppene kan filme ½ - 1 time • Filmene redigeres om dette er avtalt • Videoene presenteres via storskjerm eller på TV • Hver gruppe presenterer sin videofortelling og sier litt om hvorfor de har valgt å lage fortellingen som de har. De voksne og de andre elevene stiller spørsmål eller komme med sine assosiasjoner og meninger Simon og Elise fra Lillesand har presentert Fritt Valg for politikere og fagfolk på Agder 71 Mot & Selvfølelse Aktiviteter til bruk i ungdomsskolen Til bruk i UTV, RLE, samfunnsfag, norsk og elevrådsarbeid For at flest mulig unge kan velge fritt, uttrykke tanker og meninger og ta egne valg for framtiden Utviklet for Fritt Valg av Forandringsfabrikken, 2010 I samarbeid med elever og lærere i Lillesand, Kvinesdal og Lindesnes 72
© Copyright 2024