Klikk i bildet
Bekken i fokus Medlemsblad for LKB Østfold Nr 2 2012 Årgang 9 Likemannskurs MoBa-undersøkelsen Fra aktiv til syk til aktiv igjen ØSTFOLD Landsforeningen for kvinner med Bekkenløsningsplager Et medlemsblad for LKB Østfold Tilsluttet Norges Handikapforbund 1 Et medlemsblad for LKB Østfold STYRET I LKB ØSTFOLD STYRET I LKB ØSTFOLD STYRET I LKB ØSTFOLD Styret ST TYRET I LK KB ØSTFOLD D Leder 2 A Aagaard Bekke en i Fokus re edaksjon Tone Camilla Lillestølen Maria E-post Marita Herstad Redaktø ør Sarpsborg tone.lillest mail.com Tone Camitolen@getm illa Lillestøle en Leder Maritaa Herstad Telefon 69 14 67 87 gjerne imot tip ps. Vi tar g Sarpsborg gMobil 41 31 42 67 HAR DU U NOEN INNS SPILL, TIPS, Redaksjjon: Maria Aag gaard 67 87 69 14 Telefon E-post [email protected] INNLEG GG, ARTIKLER R, Tone Ca amilla Lillestøle en Sarpsborg g 41 31 42 Mobil 4 67 Styrem medlem/ SKILDRINGER ELLER Tone Lillestølen Maria A Aagaard ToneCamilla Camilla Lillestølen REISES Leder Leder 41 21 Mobil 72 7 89 MENIN NGER, SEND DE ET TIL OSS. E-post Sekretæ ær Maria L. Aagaard Marita Herstad Styremedlem Sarpsborg Telefon: 69mail.com 14 67 87 E-post tone.lillesttolen@getm Sarpsborg Telefon 69 14 67 87 gg sendesimot til: tip Innlegg Mobil: 413 14 26741 21 72 89 gjerne ps. Vi taren ST TYRET I LK KB ØSTFOLD D Bekke i Fokus re edaksjon [email protected] Mobil Mobil 41 31 42 67 Prost KU rogsvei HAR DU NOEN29 INNS SPILL, TIPS, [email protected] Redaktø ør Maria Aag gaard E-post [email protected] arpsborg 1710 Sa E-post [email protected] INNLEG ARTIKLER R, Tone Camiilla Lillestøle en Leder Marita aGG, Herstad e-post: [email protected] tone.lillestolen Sarpsborg g Styrem medlem/ REISES SKILDRINGER ELLER Sarpsborg g Marita He erstad 41 21 Mobil 72 7 89 MENIN NGER, SEND DE ET TIL OSS. Sekretæ ær jon: Redaksj Styremedlem 67 87 69L. 14Aagaard Telefon Maria Korrekttur: Halden E-post Marita Herstad Tone Ca amilla Lillestøle en Sarpsborg Økonomiansvarlig Erika N Nesteng Marita Herstad 41 31 42 4 67 Økomoni- Mobil g sendes til: Innlegg Maria A Aagaard 69 18 39 79 Telefon Tone Camilla Lillestølen [email protected] Leder Mobil 41 21 72 89 Sørumsand Prost Krogsvei 29 E-post Mobil: 412 99 511 ansvarlig Marita Herstad Sarpsborg 41 29 95 11 [email protected] Mobil og trykk: Layout E-post arpsborg 1710 Sa Mobil [email protected] tone.lillesttolen@getm mail.com41 29 95 11 kk, Halden. 69 [email protected] 17 1 91 07 HFTryk Telefon 69 14 67 87 E-post e-post: tone.lillestolen E-post [email protected] gjerne ps. Vi tar :g Opplag: 225 imot tip Mobil 41 31 42 67 stad@yahoo maritaher o.no Marita He erstad HAR DU U NOEN INNS SPILL, TIPS, Maria Aag gaard Korrekttur: E-post [email protected] INNLEG GG, ARTIKLER R, Halden mité: Valgkom Erika N Nesteng Sarpsborg g Marita Herstad ØkomoniStyrem medlem/ REISES SKILDRINGER ELLER Sabina ansen 69 18 39 79 Marita Herstad 41 21 95 11 TelefonHa Sørumsand Hanne C. Sigholt 41 21 Mobil 72 7 89 MENIN NGER, SEND DE ET TIL OSS. Sekretær Sekretæ ær ansvarlig Maria L. Aagaard Maria L. Aagaard herstad@yahoo o.no maritah Styremedlem Sarpsborg g Styremedlem 95 11 41 29 Mobil og trykk: Layout miØkonom Mobil 41 29 95 11 Halden E-post Anette Simonsen 417 06 Sarpsborg kk, Halden.97 6948 1 40 91 07 HFTryk 98 62 Mobil 52 62 E-post [email protected] sendes til: Innlegg ansvarlig Mobil: 412 17 289 E-post [email protected] Mobil 99 59 72 31 89 74 anesim@ [email protected] Opplag: : 225 Mobil 41 21 Prost Krogsvei 69 29 39 81 E-post maritaherstad@yahoo o.no [email protected] [email protected] Erika N Nesteng 8 58 E-post E-post [email protected] arpsborg 1710 Sa sab-m@on nline.no irka@liv ve.no mité: Valgkom e-post: tone.lillestolen [email protected] Sabina Ha ansen Marita Herstad 41 21 95 11 Marita He erstad Hanne C. Sigholt Revisor : Sekretær Sarpsborgg herstad@yahoo o.no maritah tur: Korrekt miØkonom nn Hultberg97 6948 8206 48 Evy Gun Halden Halden Anette Simonsen 41840 Erika N Nesteng Marita 98 Herstad 62 52 62 Mobil Økomonihuldra@ @halden.net lig ansvar Hege A. Wendel Mobil 99 59 31 74 @online.no anesim@ 69 18 39 79 Telefon Sekretær Sørumsand E-post Erika N Nesteng 69 39 81 8 58 1. ansvarlig Varra E-post 41 29 95 11 [email protected] Mobil Layout og trykk: Bekken i Fokus redaksjon [email protected] Mobil [email protected] Mobil: 911 34 566 41 29 95 11 kk, Halden. 69 17 1 91 07 HFTryk E-post Innlegg Redaktør: Valgkomité: E-postsendes til:[email protected] [email protected] Opplag:: 225 stad@yahoo maritaher o.no Revisor:Maria L. Aagaard Hanne C. Sigholt Prost Krogsvei 29 nn Hultberg Evy Gun 18 72 82 48 1710 Sarpsborg Mobil: 416921 89 mité: Valgkom huldra@ @halden.net Sabina e-post: Ha ansen Marita Herstad 21 95 11 Ansvarlig redaktør: E-post:[email protected] Hanne C. Sigholt 1. Sekretær Varra herstad@yahoo o.no maritah Sarpsborg g Tone Lillestølen [email protected] Bekken i Økonom Fokusmiredaksjon Haldenå snakke med? Ønsk ker du n noen Anette Simonsen 97 48 4 40 06 Marita Herstad 62 52 62 Mobil Innlegg98sendes Redaktør: til:99 59er Valgkomité: lig ansvar Mobil 31(bekkenle 74 @online.no anesim@ Like h hjelper like: Vi er kvinn er som selv har bekkenl løsningsplag eddsyndrom m) Redaksjon: og trykk: Mobil: 41 29 95 11 Bekken i fokus - redaksjon E-post Layout Erika N Nesteng 39Aagaard 81 8 58 Hanne C. Sigholt Prost Krogsvei 29 [email protected] Maria69L. E-post LKB Ø Camilla Østfold har Lillestølen likemanns og g rettighetsh hjelpere som m kan svare på spørsmållmaritaherstad@@yahoo.c om: Tone HFTrykk, Halden. sab-m@on nline.no irka@liv ve.no 1710 til: Sarpsborg Innlegg sendes Valgkomité: Mobil: 41 21 72 89 Redaktør: • Behandling gs 69 – og treningstilbud Maria Aagaard Tlf.: Prost Krogsvei 29 17 91 12 Thore Simonsen Tone Camilla Lillestølen Ansvarlig redaktør: e-post: E-post: [email protected] Revisor: • 1710 Rettighete er Marita Herstad Opplag: 170 Sarpsborg Kersti KlevjerRevisor: Thøgersen Tone Lillestølen [email protected] nn Hultberg 69 18 82 48 Evy Gun du noen nhverdagsråd å dsnakkeHege.A. med? • ker Praktiske h Hanne C. Sigholt Ønsk Evy Gunn Hultberg 69 18 8 Ansvarlig redaktør: Wendel [email protected] Marita Herstad huldra@ @halden.net • erLitteratur om bekkenl øsningsplage er Tone Camilla Lillestølen Like h hjelper like: Vi er kvinn som selv har bekkenl løsningsplag er (bekkenle eddsyndrom m) [email protected] Redaksjon: Layout og trykk: Mobil: 41 29 95 11 1. Varra Layout: •og Eller andre ehjelpere ting du vilmsnakke om på spørsmållmaritaherstad@@yahoo.c LKB Ø Camilla Østfold har Lillestølen likemanns g rettighetsh som kan svare om: Bekken i Fokus redaksjon Tone HFTrykk, Halden. Revisor: Redaksjon: Allkopi v/ Silja Digranes ngstilbud • Behandling gs – og treni Redaktør: Innlegg Valgkomité: Maria Aagaard Tlf.: 69 17sendes 91 12 til: Tone Camilla Lillestølen Evy Gunn Hultberg • EMANNSH Rettighete er Krogsvei Hanne C. Sigholt Prost 29 Maria L. TSPLIKT! Aagaard TA KO ONTAKT M MED LIKE HJELPERE E, HUSK V VI HAR T TAUSHET Marita Herstad Opplag: 170 Maria Aagaard Telfon: 69 18 Revisor: 82 48 Trykk: Allkopi Vi tar gjerne imot tips. 1710 Sarpsborg Mobil: 41 21 72 89 69 18 • Praktiske h hverdagsråd d Hanne C. Sigholt Evy Gunn Likemann Kersti Kl evjer Thøge ersen 69 14 17 41 91 35 52 0Hultberg Marita Herstad [email protected] 60 HAR DU NOEN INNSPILL, TIPS, INNLEGG, ARTIKLER, REISESKILDRINGER ELLER MENINGER, SEND DET TIL Ansvarlig redaktør: e-post: • Opplag: Litteratur om bekkenløsningsplage [email protected] Hege Wendel 170 Likemann Tone Cam 69 er milla Lillestø ølen 14 67 87 E-post: 41 31 [email protected] 67 7 Tone Lillestølen [email protected] • Simonsen andre snakke om Likemann Anette S Ellerdu 97 48 40 06 0 Ønsk ker ne ting duåvil snakke noen med? Marita Herstad Likemann Maria Aa agaard 41 21 72 89 9 Like hformålsparagraf hjelper like: Vi er kvinner som selv har bekkenl løsningsplager (bekkenle eddsyndrom m) LKBs Redaksjon: Layout og trykk: Mobil: 41TSPLIKT! Vi tarTA gjerne i mot tips! Likemann Marita H Herstad 41 29 95 11 129 95 11 KO ONTAKT M MED LIKE EMANNSH HJELPERE E, HUSK V VI HAR T TAUSHET og LKB Øskal Østfold harå likemanns g rettighetsh hjelpere som m kan bekkenløsningsplager svare på spørsmållmaritaherstad@@yahoo.c om: LKB søke ivareta interessene til kvinner med ved å spre informa Tone Camilla Lillestølen HFTrykk, Halden. Vi tar gjerne imot tips. Likemann Kerstiartikler, evjer Thøge ersen 14 17det 41 til oss. 91 35 52 60 0 Har du noen innspill, tips, innlegg, reiseskildringer eller12 meninger, send ngstilbud •Klkvinner, Behandling gs – og om til rammede deres pårørende og69 helsepersonell kommer i kontakt Maria Tlf.: 69 17treni 91 HARlidelsen DUAagaard NOEN INNSPILL, TIPS, INNLEGG, ARTIKLER, REISESKILDRINGER ELLERsom MENINGER, SEND DET TILm Likemann LKB Tone Cam 69 14 milla Lillestø ølen 67forskning 87 41 31 42 67 7 disse kvinnene. skal videre arbeide for økt kunnskap og på området, samt beh • Rettighete er Marita Herstad Opplag: 170 Revisor: Likemann Anette S Simonsen 97 48 40 06 0 dlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsnings-plager. • Praktiske hverdagsråd h d Hanne C. Sigholt Evy Gunn Hultberg 69 18 (8 Likemann Maria •Aa agaard 41 21 72 89 9 LKBs formålsparagraf vedtektene av 2003) Litteratur om bekkenløsningsplage er [email protected] LKBs formålsparagraf LKB skal søke å ivareta interesseneMarita til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre Likemann H Herstad 41 29 95 11 1 •interessene Ellerpårørende andre etilting du vilmed snakke omkommer LKB søke å ivareta kvinner bekkenløsningsplager ved å spre informa informasjon omskal lidelsen til rammede kvinner, deres og helsepersonell som LKBs virksomhet i kontakt med kvinnene. LKBbygger skal viderekvinner, arbeide forderes økt kunnskap og forskning omdisse lidelsen til rammede pårørende ogpå helsepersonellog somlikemannsarbeid. kommer i kontaktDm LKBs virksomhet på diagnosearbeid, informasjonsarbeid området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med disse kvinnene. LKB skal videre arbeide for økt kunnskap og forskning på området, samt beh og de samt TSPLIKT! helsepersonell. In TAnosearbeid KO ONTAKT M mot MED LIKE EMANNSH HJELPERE E, offentlige HUSK VI V innstanser, HAR T TAUSHET bekkenløsnings-plager. (§ 2rettes i vedtektene avmyndighetene 2003) Vi tar gjerne imot tips. dlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsnings-plager. masjonsarbeid hånd i hånd med mot som selv( Likemann går Kersti Klevjer Thøge ersendiagnosearbeidet, 69 14 17og 41 rettes 91 35 52 kvinner 60 0 LKBs virksomhet HAR DU NOEN INNSPILL, TIPS, INNLEGG, ARTIKLER, ELLER MENINGER, SEND DET TIL vedtektene av 2003) plagene, deres pårørende, helsepersonell ogREISESKILDRINGER offentligheten. rettes b Likemann Tone Cam 69 14 67 87Likemannsarbeidet milla Lillestø ølen og likemannsarbeid. 41 31 42 67 7 LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid mot kvinnene og deres pårørende. Diagnosearbeid rettes mot myndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Likemann Anette S Simonsen 97 48 40 06 0 LKBs virksomhet Informasjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har Likemann Maria Aa agaard 21 72 89 9 LKBspårørende, virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid41og likemannsarbeid. D LKB plagene, deres helsepersonell og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både LKBs formålsparagraf nosearbeid rettesMarita mot myndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Likemann H Herstad 41 29 95og 11 1 styres av laIn mot kvinnene og pårørende. Er enderes interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informa masjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og mot kvinner som selv økonomiske i tillegg til styremedlemmenes kapasitet ogrettes innsats. om lidelsen tilforhold, rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer i kontakt m LKB plagene, deres pårørende, helsepersonell og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes b Er en interesseorganisasjon for kvinner medvidere bekkenløsningsplager, styres av lagets og forskning på området, samt disse kvinnene. LKB skal arbeide forogøkt kunnskap beh mot kvinnene deres pårørende. økonomiske forhold, i tillegg tilog styremedlemmenes kapasitet og innsats. dlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsnings-plager. ( Et medlemsblad for LKB Østfold 2 LKB vedtektene av 2003) Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av la LKBs virksomhet økonomiske forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats. LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. D Leder og redaktør Hei alle sammen! Det kom ikke ut noe medlemsblad i desember 2011 grunnet sykdom og dødsfall i nær familie til redaktør Hanne Sigholdt. Hun var i permisjon frem til vårt årsmøte 26. mars 2012. Hanne valgte å gå ut av styret etter to år grunnet sin helsetilstand. Hanne var både sekretær og redaktør av vårt medlemsblad. Vi takker Hanne for arbeidet og den tiden hun var i styret vårt! På årsmøtet fikk vi inn et nytt medlem i styret og hun heter Hege Alice Wendel og er valgt som sekretær. Vi ser frem til samarbeidet med Hege og ønsker henne velkommen i styret! I år var det den 4. gang vi brukte stemmesedler ved årsmøtevalg og stemmene har økt fra år til år. Det er tydelig at våre medlemmer er begeistret for denne ordningen. Nå er det opp til NHFs sentralstyre å evaluere denne ordningen. Det blir spennende hva som kommer ut av den! NHF Øst og LKB hadde årsmøte samme helg i år, og vi måtte derfor dele oss. Marita Herstad og Hege Wendel var våre delegater på LKBs årsmøte i Kongsberg. Maria Aagaard var forhindret fra å være delegat fra oss på NHF Østs årsmøte i Asker, men jeg var der da jeg sitter i regionstyret. Jeg var møtedirigent sammen med NHF Oslos regionkontorleder, Sverre Bergenholdt. Fra 1.1.2012 trådte Samhandlingsreformen i kraft i alle landets kommuner. Reformen går bl.a. ut på: Forebygge framfor å reparere, tidlig innsats framfor sen innsats. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Flytte tjenester nærmere der folk bor. Det blir flere oppgaver for kommunene, og det skal lønne seg for kommunene å forebygge sykehusopphold.. Reformen er en utfordring for kommunene som må finne gode løsninger på mange oppgaver, bl.a. at pasientene kommer raskt ut av sykehusene og skal tas hånd om av kommunen, til de kan reise hjem til seg selv eller til sykehjem. Kommunene må betale bot for ekstra antall liggedøgn på sykehus, noe som kan bli dyrt! Det blir spennende hvordan de forskjellige kommunene løser sine oppgaver I fjor høst ble medlemmer av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og fylkeskommunale råd valgt. Alle sitter i 4 år. De kommunale rådene kom i gang senhøstes og fylkesrådene etter nyttår. I LKB Østfold har vi to brukermedvirkere. Inger Lise Broen er ny som brukerrepresentant og sitter i rådet i Rakkestad. Jeg ble valgt i fylkesrådet for 2. gang. Jeg ble også valgt inn som ny i rådet i Sarpsborg. Sitter også i brukerutvalget på NAV HMS (Hjelpemiddelsentral) Østfold, noe jeg har gjort i mange år. Er det noen medlemmer som har saker til oss, så ta kontakt! For å bli brukermedvirker må en gå på modul 1 kurs som SAFO/FFO arrangerer. Kontoret til NHF Øst får informasjon når nye kurs skal holdes. Når en er valgt inn må en gå på modul 2 kurs som NAV/ Helseforetak/Kommunen/Fylkeskommunen arrangerer. Er det noen medlemmer som kunne ha lyst til å jobbe handikappolitisk? Ta kontakt! I bladet denne gangen er det bl.a. referat fra foredrag på LKBs likemannskurs høsten 2011, medlemskvelden vår i november 2011, senjoritakveld m/menn i januar, medlemsturen til Oslo i februar i år. Dato for høstens program er i skrivende stund ikke fastsatt. Vi sender ut innbydelser ca 4 uker før. Håper mange støtter opp om høstens arrangementer! Tilslutt ønsker jeg dere alle en deilig sommer! Lad opp batteriene og kos dere med familie og venner, så ses vi til høsten! Med vennlig hilsen Tone Camilla Lillestølen Innhold Likemannskurs LKB 20114 Lun fruktsalat med råkrem Løst eller ustabilt bekken? 5 Referater16 15 Oppmerksomt nærvær / mindfulness 6 Send inn ditt svar!18 Ny forskning: MoBa undersøkelsen 7 LKB Østfold trenger din e-postadresse! 18 Den herlige følelsen som kommer etter en treningsøkt10 Ønsker du noen å snakke med? “Kvinne hjelper kvinne” 18 “Gruppetrening for friske gravide har liten effekt” Ny uføreordning19 11 Inger Lises Broens Solskinnshistorie Søknadsskjemaer på nav.no19 NAV mister grepet om arbeidsmarkedet 20 - Fra aktiv til syk og tilbake til aktiv! 11 Blaafarveværket (Vestfold)21 Friends International Support Group 13 Meld inn din familie i LKB Østfold ”Å leve et friskere liv” - mestringskurs på Sykehuset Østfold 21 Personlig Omsorg AS22 14 Foredrag med Ingvard Wilhelmsen 22 - hvem gjør hva?15 NHF Østs kurs i Samhandlingsreformen 12.-13. mai 2012 på Scandic hotell, Asker 23 Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging: 3 Artikler Likemannskurs LKB 2011 Niels Gunnar Juel er seksjonsoverlege for poliklinikken ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ullevål universitetssykehus. Han har skrevet bl boken ”Norsk fysikalsk medisin” for fysioterapistudenter, allmennpraktikere og leger under spesialistutdanning i fysikalsk medisin og rehabilitering. Jeg gjengir her det jeg klarte å få notert meg under foredraget uten synsing fra min side, slik at flest mulig får informasjonen han delte med oss her. Dette betyr dessverre en del stikkord for at ikke mine formuleringer skal endre Juels budskap. Referat fra foredrag til Nils Gunnar Juel I hvilke ledd er det smerter: • Hofte (smerte innside lår mot kneet) • IS leddene (på baksida, smerter nedover det beinete bekkenet kan stråle nedover) • Symfyse (foran) • Korsrygg • Halebeinet (stråler ned i setet, vondt når en sitter og når en reiser seg) Leddundersøkelser (passive tester): Nils Gunnar Juel åpnet foredraget med å snakke litt om dillemaet når pasient og helsevesenet møter hverandre. Grunnen til dette er at vi går inn i møtet med forskjellige mål og forventninger; • Legen – stille riktig diagnose • Fysioterapeuten – vurdere funksjon • Pasienten – ønske om å bli bedre, trenger dokumentasjon til NAV, kan oppleve problemer med å bli forstått, sett og avlastet. Juel mener det er viktig å kjenne pasientgruppa. Han sa også at det var mer lovende med svingninger i formen med tanke på bedring enn med en stabil situasjon. Resten av foredraget fokuserte på hvordan legene forholder seg til bekkenplagene, de somatiske, altså kroppslige plager. Når pasienten har hatt vondt lenge flytter plagene ofte på seg, grunnen til dette er ”kortslutninger” i nervesystemet og feilbelastninger. Anatomi I rygg - bekken regionen fungerer ledd, leddkapsler, leddbånd, muskel - sene enheten og nervesystemet sammen. Hofteledd og IS ledd er ekte ledd med to knokler med hver sitt brusklag, leddkapsel og væske imellom. Hofteledd har stor bevegelse, i IS ledd lite. Ekte ledd kan bli slitt og utsatt for atrose gikt. Symfysen er et uekte ledd som sjeldent kan løsne fra hverandre, plagene i dette området går over for de fleste. Hvordan undersøke om noen har bekkenleddsplager? 4 • Hofteledd- bøye benet maks opp mot magen, rotasjoner • IS leddene ligger dypt, kan ikke ta på. Testes ved smerteprovokasjonstest P4 der en klemmer låret ned mot ryggen når pasienten ligger på ryggen med beinet opp i 90 graders vinkel og bøyd kne. Denne testen gir smerte i IS ledd når disse er irritert. Testen er viktig både for å stille diagnosen og for oppfølgingen av bedringen. Tas testen igjen etter en viss tid kan en se om pasienten er blitt noe bedre. Juel mener at de fleste blir bedre med tiden. Ved lite smerte ved denne testen mente han også at pasienten tåler mer aktivitet. • Symfysen • • ›› Direkte palpasjon – forsiktig trykk med håndflaten. Det skal ikke gjøre vondt hos en bekkenfrisk person her. ›› Indirekte tester. Halebeinet – kan behandles hvis årsaken ikke kommer fra ryggen. ›› Direkte palpasjon ›› Palpasjon gjennom endetarmsåpningen. Korsryggen - her kan det bli vanskelig å finne ut av årsaken, hos 80 % er ikke dette så lett. Når det gjelder korsrygg plager finnes det mange forskjellige skoler med forskjellige forklarings/ behandlings opplegg. Muskler Juel definerer kjernemuskulatur som musklene mellom mellomgulvet (rett under brystkassa) og bekkenet. Noen mener at de små musklene er de viktigste, men Juel sa at det kan være et blindspor. Bekkenet består av muskler, sener og fascier (stive og tykke seneplater/bindevev som er med å danne fundamentet til stabilitet for all bevegelse - en hvit senete plate bak på korsryggen). Musklenes funksjon er både å bevege ledd og å stabilisere ledd i et samspill med hverandre. Smerte kan påvirke musklenes evne til å trekke seg sammen, musklene kan bli stramme. Typiske symptomer er smerte og spesifikt funksjonstap. Smertene kan sitte et annet sted enn problemet er – såkalte refererte smerter (f. eks vondt i høyre arm ved hjertetrøbbel). • Innside lår ofte vondt hos bekkenjenter; grunnen er ofte anstrengt gange. • Rectus femoris- en dyp muskel i låret, gir utstrålinger mot utsiden og fram over kneskåla. Ses ofte hos bekkenjenter og fotballspillere. • Hamstrings- gir smerter under rumpe, og bak kneet, sitter på baksiden fra sitteknuten og med til bak kneet. Ses ofte hos de med rygg og bekkensmerter. • • • Glutealmusklene- medius og minus stabiliserer bekkenet. Er gjerne på hele tiden hos bekkenjenter og kan gi ischiaslignede smerter, utsiden lår, legg og ned til tærne. Smertene her gir gjerne vagging, men kan gjerne trenes til å bli bedre. Hofteleddsbøyer, Iliopsoas, Den gir både lokal og referent smerte, oppover korsrygg og foran på låret. Piriformis eller pæremuskelen (hører med glutealmusklene) Dette er en holdningsmuskel som ischias nerven går igjennom. Når denne er stram ligger ikke nerver i klem, men den kan gi smerter som ligner på ischias. Generell behandling av musklene Korte muskler tøyes etter oppvarming, akupunktur eller trigger punktbehandling. Hensikten er å fjerne smerter og deretter øke funksjonen med gradvis opptrening. Han sa også at det ikke var heldig med tøyning når en er hypermobil. For å ikke gi større leddbøyelighet kan en bruke trigger punktbehandling for eksempel ved punktøying med piggball. Tro på endring! Juel mener det er viktig å ikke tro at alt er som det har vært, tilstanden endrer seg. Dette kan dokumenteres ved å gjenta tester utover i ”sykdomsforløpet”. Nervesystemet og sensitisering; smerter avler smerter. Sensitisering kan gi opphav til unormal smerteopplevelse, f. eks at en ikke tåler å ha på seg dyna, eller at det er vondt bare noen tar på deg med en finger. Smertebehandling • Atferdsregulering (fysisk aktivitet, trening) • Søvnbehandling • Kognitiv terapi • Smertebehandling Dessverre måtte han avslutte her, for her begynte det jo å bli virkelig interessant! Inntrykket jeg satt igjen med etter foredraget var veldig positivt. Det er flott å møte og høre på en lege som tar bekkenproblemene på alvor og prøver å finne gode diagnostiske tester og løsninger. Slike trenger vi, og alle bekkenjenter fortjener å møte en slik holdning! Lenny A. Moholdt, LKB Buskerud Løst eller ustabilt bekken? Foredrag ved Britt Stuge Britt Stuge er fysioterapeut i bunnen og har via sitt brennende engasjement for bekkenkvinner blitt en viktig forsker på dette området. Til daglig jobber hun på Kompetansesenteret for klinisk forskning og Ortopedisk senter ved Ullevål sykehus. Britt har deltatt i en gruppe som har forsket på PGP (Pelvic Girdle Pain) ut av dette kom de Europeiske retningslinjene. (Se linker på http://www.lkb.no/index. php/lenker/) I følge programmet skulle hennes foredrag handle om løst eller ustabilt bekken, informasjon om trening og kirurgi. Men etter å ha sett sammensetningen i gruppen og de spørsmål som ble stilt foregående foredragsholder, Niels Gunnar Juel, la hun om planene. Det ble i stedet en god dialog mellom henne og salen, hvor mange myter ble forkastet. 5 Artikler Hun begynte med å forklare og vise hvordan ”bekkenkvinner” på 80-tallet ble lært av helsepersonell å gå med sammenknepte knær og symfysen i munnen, et artig syn som frembrakte latter i salen, for noen med en undertone av gjenkjennelse. Jeg vil under kort ramse opp de tingene vi var innom i løpet av hennes tildelte tid (som var altfor kort). • Bekkenløsningsplager går over for de aller, aller, aller fleste etter 9 mnd( fødsel). • PGP må ikke forveksles med PP (Pelvic Pain). • Viktig med riktig diagnose for å få rett behandling. • • • Forekomst: alle gravide har bekkenløsning, uten denne blir det umulig å føde. 20 % gravide får bekkenløsningsplager (gangvansker, store smerter osv). 7 % fortsetter å ha alvorlige smerter etter fødsel. Finnes i hele verden, ikke et nordisk fenomen. De andre landene har ikke et like godt rapporteringssystem som oss og ofte heller ikke en reell diagnose. Noen land har ikke engang ord for en kvinnes kroppsdeler mellom hals og knær! Og da er det vanskelig å få stilt diagnose. Viktig med variasjon i kroppsstillinger, avlaste fra en annen stilling. Også her viste Britt gode eksempler. Vi i salen måtte også prøve nye sittestillinger. • Ikke bra å ligge hele dagen individuelle forskjeller selvfølgelig. • ”Bekkenkvinner” er ikke mer deprimerte enn andre kvinner. Årsak til langvarige bekkenløsningsplager: Det finnes for lite forskning for å kunne si at langvarige bekkenløsningsplager skyldes: hormonelle forstyrrelser, arv, vekt, røyk, p-piller, hypermobilitet. Hvis et ledd har større bevegelighet (fjæring) enn det andre – kan dette gi vedvarende plager. Vær klar over at her snakker vi om tiendedels millimeter. Tidligere ryggplager kan ha en viss årsak/ sammenheng og derav være mer utsatt. Britt var litt oppgitt over alle fysioterapeuter som hun har kurset, men som ikke ser behovet for individuell tilpasset trening. Ikke noe poeng å trene slynger hvis måten det gjøres på er feil for din kropp. Ved behandling: Det er du som vet hva som virker. Progresjon er viktig – bytt ev. behandler. Hodet henger sammen med kroppen begge deler må få opptrening. Med dette menes at selv om hodet er klart for alt, er det ikke sikkert at kroppen din er klar for det samme. J Referent Anette Simonsen Oppmerksomt nærvær / mindfulness – Hjelp til selvhjelp Foredrag ved Anne Sælebakke; lærer, fysioterapeut og coach. Anne Sælebakke virker som en rolig og trygg person når hun entrer ”scenen”. Hun har en rolig, behagelig stemme som man automatisk lytter til. Hun begynner med å presentere seg selv, og sier at oppmerksomt nærvær / mindfulness er noe man må trene på. Det går ut på å la tankene passe seg selv og øve seg i å være tilstede her og nå. Hun sier at man må ha hjelp til å komme i gang med dette. Oppmerksomt nærvær kan man enten trene formelt: ved å sette av tid til det, eller uformelt: ved å gjøre det mens man er i gang med noe annet. Så tar hun oss så med inn i en øvelse, og legger vekt på frivilligheten ved denne. Hun ber oss puste rolig, og kjenne på hvor vi er akkurat nå. Vi lukker øynene, og flyter med. Oppmerksomheten rettes til vårt indre, og vi blir bedt om å finne vårt indre anker. Det kan være pusten vår, brystet, eller et annet sted inni oss. Alt er rolig og behagelig, og flere av kursdeltakerne holder på å sovne. Utrolig avslappende og deilig øvelse. Videre sier Anne Sælebakke at oppmerksomheten vår egentlig er en veldig ressurs som vi ikke er vant til å trene opp. Hun sier at ved å øve den opp til å kunne være her og nå, i kontakt med oss selv og vår indre tilstand, akseptere at den er som det er akkurat nå, så øker vi selvfølelsen. Og at ved å oppmerksomt være vennlige mot oss selv, så øker vi empatien til 6 andre mennesker. Oppmerksomt nærvær har gitt gode resultater med tanke på det sosiale liv, og det er jo noe som er viktig for alle mennesker. Vi tar en til øvelse, litt lenger denne gangen. Vi skal øve oss på å være vennlige mot oss selv, og på å tenke at vi er bra nok, akkurat som vi er, i dette øyeblikket. Igjen blir pustingen i lokalet merkbart langsommere, og de aller fleste klarer å slappe skikkelig av. Og igjen sitter de fleste med et rolig smil på munnen når øvelsen er over. Anne Sælebakke snakker om at oppmerksomt nærvær er nyttige for alle, også for barn. Det å finne roen inni seg selv, og å godta hvor man er i livet akkurat nå, har stor verdi for mennesket. Det er forsket på oppmerksomt nærvær, og det er funnet at det endrer hjernen. Det minsker stress og missnøye, og øker selvfølelse og hjelper deg til å bevare roen. Anne Sælebakke har en hjemmeside med flere opplysninger, og der er også to øvelser man kan lytte til for selv å finne ut hva dette med oppmerksomt nærvær egentlig er. Du finner hjemmesiden på anneselebakke.no, og det anbefales på det varmeste av undertegnede å gå inn og lytte til de to sporene som finnes der inne. Mona N. Turøy Ny forskning: MoBa undersøkelsen Ny forsking viser at hormonene kan påvirke bekkenløsningssmertene. Tidlig menstruasjon kan gi bekkenløsning under graviditet. Av Anne Randi Høydahl – Det er noe med å snakke om plagene som ofte kommer ved svangerskap, men samtidig ufarligjøre og tilpasse det slik at smertene ikke eskalerer, sier manuellterapeut, Ph.D. Elisabeth K. Bjelland. Tidlig pubertet gir bekkensmerter Elisabeth K. Bjelland har studert risikofaktorer for å utvikle bekkenløsning basert på den store mor og barn-undersøkelsen (MoBa),til Folkehelseinstituttet. Og tallene viser at bekkenløsningssmerter ved graviditet kan blant annet ha sammenheng med tidlig pubertet. – Ja, dette tyder på at bekkenløsning kan ha med hormoner å gjøre. De med tidlig pubertet har høyere risiko for bekkenløsning, forklarer Bjelland til God morgen Norge. I studien viser det seg også at den tunge magen ved graviditeter ikke nødvendigvis er årsaken til bekkensmerter. – Mange tror at bekkensmerter kommer sent i svangerskapet, fordi man er så tung, men ofte kommer symptomene allerede tidlig. Undersøkelsen vår tyder på at det kan være noe med hormonene som har betydning for leddene, sier hun. Flere barn, ung alder og vekt påvirker Det er mange faktorer som spiller inn. I tillegg til tidlig pubertet, fant forskerne at risikoen for bekkenløsning økte ved hvert svangerskap. anbefaler derfor de unge fertile kvinnene å tenke på vekten – I dag anbefales kvinner å trene i svangerskapet, men hos kvinner med bekkenløsning kan trening medføre økte smerter. Derfor må treningen ofte reduseres eller tilpasses under selve graviditeten. Men det er viktig å få trent seg opp etter svangerskapet, forklarer hun. Bekkenløsning er kanskje den viktigste grunnen til at gravide kvinner blir sykmeldte, men arbeidsplassen har ansvar for å tilrettelegge for gravide. – Det er ikke sånn at alle må til fysioterapi, hvis de får god informasjon av fastlegen og har en arbeidsplass som tilrettelegger, sier manuellterapeuten. Men er det fordommer rundt bekkenløsning? – Ja, det tror jeg absolutt. – Så andregangsfødene har større risiko enn førstegangsfødene, sier Bjelland. En annen overraskende faktor er at det er de yngre kvinnene som melder om flest bekkenløsningsplager. Tilpass treningen etter smertene Trening i forkant av svangerskapet så ut til å ha liten betydning for om kvinnene utviklet bekkenløsning eller ikke. Kroppsmasseindeksen har også noe å si. Bjelland – Mange tror at hvis de er godt trent før de blir 7 Artikler gravide, så vil de slippe bekkenplager, men det undersøkelsen viser at det ikke er tilfelle. Tren gjerne underveis i svangerskapet, men ta hensyn til smertene anbefaler Bjelland. – Gå mest mulig har jeg hørt leger si, men det er ikke noen god løsning hvis man får vondt av å gå. Derfor råder hun gravide å variere treningen. – For noen er det bedre å svømme eller sykle. Prøv å variere og ta hensyn til smertene. Smertene går over Det er viktig å trene seg opp i etterkant samt rehabilitering for de som trenger det. – Men bekkenløsning er en tilstand som går over for de fleste etter fødsel. Noen må ha tilpasninger, og det er kanskje 2-3 prosent som fortsatt har plager ett år etter fødselen. Bjelland mener det viktigste er å gjøre kvinnene trygge på at det går over etter fødselen. – De må kunne forholde seg til smertene på en bra måte. Jeg kjenner disse kvinnene og de trenger ofte å redusere antall gjøremål, avslutter hun. Ny svensk forskning taler for hypotesen om at dårligere fysisk kondisjon i kombinasjon med ryggsmerter, ikke er en årsak til men en konsekvens av smertetilstanden. 17. april 2012 ble artikkelen “Pregnancy related back pain, is it related to aerobic fitness? A longitudinal cohort study” av Eva Thorell og Per Kristiansson publisert på sidene til BMC Pregnancy and Childbirth. http://www.biomedcentral.com/1471-2393/12/30 Artikkelen finnes i fulltext på http://www. biomedcentral.com/1471-2393/12/30 , i pfd format på http://www.biomedcentral.com/content/pdf/14712393-12-30.pdf I perioden 2001-2003 deltok 520 gravide kvinner fra Örebroområdet i Sverige i studien. Data ble samlet inn ved 4 kontroller i svangerskapet og ved en kontroll 12 uker eller seinere, etter fødselen. Fra og med andre svangerskapskontroll ble de gravide bedt om å markere ryggsmerter på en smerteskisse og smertestyrken på en VASlinje (en smerteskala). Tidlig i svangerskapet gjennnomførte de gravide en test på ergometersykkel for å finne oksygenopptaket. 8 av 10 kvinner hadde ryggsmerter i svangerskapet. 4 av 10 mødre hadde ryggsmerter ettert fødselen. Mest vanlig var det å ha smerter nederst i ryggen. I lumbosakralområdet (korsryggen) hadde 58,2 % smerter og i sakralområdet (ved korsbeinet) hadde 53,9 % smerter. Øverst i ryggen (cervico-thoracic) hadde 15 % av de gravide smerter og midt i ryggen (lumbar) hadde 14, 6 % smerter. Gjennom svangerskapet hadde mellom 14 % og 17 % ryggsmerter i mer enn ett område. Gjennom svangerskapet økte ryggsmertene. I denne studien 8 hadde oksygenopptak og fysisk aktivitet tidlig i svangerskapet ingen sammenheng med om kvinnen fikk ryggsmerter i eller etter svangerskapet. Gruppen av gravide som hadde høyest oksygenopptak tidlig i svangerskapet hadde de høyeste smertemarkeringene etter fødselen. Dette taler for hypotesen om at dårligere fysisk kondisjon i kombinasjon med ryggsmerter, ikke er en årsak til men en konsekvens av smertetilstanden. Litt om forfatterne: Per Kristiansson tok doktorgrad i allmennmedisin i 1996 med avhandlingen «Back pain and symphyseal pain during pregnancy - a prospective study with special reference to occurrence, diagnosis and possible causes” og har forsket mye på bekkenløsning. Han er lektor i allmenmedisin ved universitetet i Uppsala på Institutionen för folkhälsooch vårdvetenskap. Mer om hans forskning på http://pubcare.uu.se/medarbetare/Allmanmedicin/ Kristiansson_Per/ Allmennlege Eva Thorell, har Per Kristiansson som hovedveileder. Mer om hennes forskning på: http:// www.forskarskolanallmanmedicin.se/forskning/evathorell Jeg har lagt ved en del informasjon jeg har funnet på nettet om fysioterapeut Thorvaldur Skuli Palsson. Her er noe av det jeg har funnet: I Danmark mottok 9. februar i år, fysioterapeut Thorvaldur Skuli Palsson fra Aalborg. Uddannelsesministerens Eliteforsk-rejsestipendium på 300.000 kr. for sitt Ph.d.-prosjekt: ”Bækkenrelateret smerte. Sensoriske og motoriske aspekter”. Hans interesse for å forske på bekkensmerter oppsto etter mange mislykka forsøk på å behandle personer med smerter fra bekkenområdet. Det er første gang en fysioterapeut mottar det fornemme stipendium. På siden til foreningen for de danske fysioterapeutene http://fysio.dk/fafo/Nyheder/Fysioterapeut-farEliteforsk-rejsestipendium/ sto dette 14. februar i år: “Thorvaldur Skuli Palsson har som fysioterapeut oplevet, at det kunne være svært at hjælpe patienter med bækkenrelaterede smerter. Dette på trods af, at der foreligger en del forskning på området.” Så derfor har han i sin ph.d.-studie ved Aalborg Universitet, Center for Sanse-Motorisk Interaktion, undersøkt bekkenrelaterte smerter og motorisk funksjon og smertesensitivitet. Uddannelsesministerens Eliteforsk-rejsestipendium gis til 17 dyktige og talentfulle ph.d.-studerende i Danmark. De skal dra på studiereise til et av de aller beste forskningmiljø på deres felt, i verden. Thorvaldur Skuli Palsson reiser til Australia - til School of Physiotherapy, Curtin University of Technology i Perth. Der skal han arbeide med professor Peter O’Sullivan og hans forskningsgruppe. De har gjort omfattende forskning på motorisk kontroll av lend og bekken innenfor en bio-psyko-sosial ramme. Palsson har stor tro på å kombinere sin viten om smerter med denne forskningen. Mer finnes altså i vedlegget. Australsk forskning, publisert online 15. mai: “Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review” Australske forskere har sjekka hva som finnes av god forskning på behandling hos fysioterapeut for bekkenløsning i svangerskapet. De konluderer etter å vitenskapelig ha gått gjennom publiserte forskningsartikler: Det finnes noen bevis for at fysioterapi med øvelser, akupunktur og bruk av bekkenbelter kan være nyttig. Men mer forskning må til for å se om ikke andre behandlingsmetoder som fysioterapeuter bruker, også er til hjelp for gravide med bekkenløsning. På sidene til tidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica http://onlinelibrary.wiley. com/doi/10.1111/j.1600-0412.2012.01462.x/abstract er artikkelen “Does antenatal physical therapy for pregnant women with low back pain or pelvic pain improve functional outcomes? A systematic review” av Emma Richards, Gisela van Kessel, Rosa Virgara og Paula Harris publisert online 15. mai, før publisering i seinere utgave av tidsskriftet. Forfatteren arbeider ved School of Health Sciences, University of South Australia, Adelaide og The Lyell McEwin Hospital, Adelaide, South Australia, Australia. Rebecca runs one of the toughest marathons in the world – The Great Wall Marathon for Pelvic Girdle Pain Awareness. This marathon has over 5100 stone steps. Support Rebecca’s own recovery from PGP !!! Australsk fysioterapeut - som selv har hatt bekkenløsning - løper 19. mai maraton i Kina for å samle inn penger til organisasjonen for kvinner med bekkenløsning i Australia. Australias kvinner med bekkenløsning har heldigvis en organisasjon som arbeider for dem nemlig Pelvic Instability Association Inc (PIA) http://www. pelvicinstability.org.au/index.html Det er gratis å være medlem. Nå sender PIA ut e-poster til medlemmer og folk som støtter organisasjonen for å be om donasjoner. Og de har en helt spesiell historie å fortelle for å øke givergleden: Fysioterapeut og medlem i PIA, Rebecca Sabine skal nemlig løpe maraton på den kinesiske mur i Kina 19. mai. Dette er hennes første maratonløp. Rebecca behandler kvinner med bekkenløsning hver dag på sin klinikk i Adelaide: http://www.vitalcore.com.au/ Nå skal hun altså løpe for å få mer oppmerksomhet rundt gravide og unge mødre som sliter med bekkenløsning. Rebecca har selv en suksesshistorie å fortelle: Hun har hatt bekkenløsning, blitt bra og har trent seg opp til å løpe maraton. Hun er mor til tre og har hatt moderat alvorlig bekkenløsning tre ganger. Hun mener at å løpe et slikt maraton krever utholdenhet, styrke, kontroll, mental tøffhet og bestemthet. Dette øvde hun opp som bekkenløsningsrammet for å overleve fra dag til dag med bekkensmerter. Rebecca løper for å: Støtte kvinner alle steder, som har bekkenløsning og som syns det er ekstremt krevende å komme seg ut av senga eller gå til kjøkkenet. Vise for bekkenløsningsrammede at der finnes et liv - et virkelig aktivt /ekstraordinært liv - etter bekkenløsningsplagene. Vise rammede og tidligere rammede, at den mentale tøffheten som de opparbeider når de sliter med bekkenløsning, kan bli brukt til noe positivt og givende. Inspirere kvinner og spesielt mødre, over alt til å ta tid til seg selv slik at de kan bli aktive og sunne. Motivere kvinner til å sette seg mål og så utvikle en plan for hva som skal til for å nå de målene. Få oppmerksomhet om denne smertefulle, hemmende, frustrerende og misforståtte tilstanden. Forhåpentligvis samle inn penger til PIA - en fantastisk not-for-profit organization som støtter kvinner med bekkenløsning i Australia. Rebecca kan følges på Facebook http://www. facebook.com/vitalcore Her finner du Rebeccas egen historie på engelsk: http://www.pelvicinstability.org.au/newsletters/ newsletter/8437225/84950.htm Les mer om innsamlingen på http://www. pelvicinstability.org.au/donate_today.html og http://www.facebook.com/pages/PelvicInstability-Association-PIA/126593594062481?sk=a pp_179351778781676 Ny dansk forskning: Occupational lifting and pelvic pain during pregnancy: a study within the Danish National Birth Cohort. For gravide øker risikoen for å få bekkenløsning dersom de har arbeid som innebærer løfting. Ny dansk forskning viser at færre ville fått bekkenløsning med gangbesvær, dersom alle gravide fikk slippe å ta løft på jobben. Omlag 4 % av alle tilfeller av bekkenløsning med gangbesvær kan forebygges på denne måten. Studien bygger på data fra ca. 50 000 danske kvinner som deltok i The Danish National Birth Kohort (“Bedre Sundhed for Mor og Barn”). 8. mai publiserte tidsskriftet Scandinavian Journal of Work, Environment & Health ( http://www.sjweh.fi/ index.php ) artikkelen “Occupational lifting and pelvic pain during pregnancy: a study within the Danish National Birth Cohort” av Larsen PS, StrandbergLarsen K, Juhl M, Svendsen SW, Bonde JP, Nybo 9 Artikler Andersen A-M som on-line first: http://www.sjweh.fi/ list_onlinefirst.php opplevde gangbesvær?” De som svarte ja på dette spørsmålet ble definert som å ha bekkenløsning. Artikkelen kan lastes ned i full tekst fra siden: http:// www.sjweh.fi/show_abstract.php?abstract_id=3304 Studien viste at alle gravide som rapporterte at deres arbeid innebar å løfte, hadde større risiko for å få bekkenløsning. Å daglig løfte 11–20 kg. tunge løft og enda tyngre løft på over 20 kg. var assosiert med økt risiko. Denne studien er basert på data fra 1996-2002 fra The Danish National Birth Kohort. De gravide ble intervjuet over telefon én gang mens de var i 12.16. svangerskapsuke. Så ble de igjen intervjuet når babyen var ca. 6 måneder gammel og stilt følgende spørsmål: “I løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødselen, hadde du bekkenløsning som var slik at du Høyeste risiko for å få bekkenløsning med gangbesvær hadde de som løfta over 20 kg. tunge løft. Den herlige følelsen som kommer etter en treningsøkt Den herlige følelsen som ofte kommer etter en hard treningsøkt, utløses av endorfiner. Disse hormonene som frigjøres naturlig i kroppen, kalles ofte for kroppens eget morfin og gir en følelse av lykke, ekstase og eufori. I tillegg reduserer hormonene smerte. Trening øker utskillelsen av endorfiner og øker følelsen av lykke og oppstemthet. Men det er heldigvis enklere måter du kan oppleve den samme lykkerusen på. For kroppen produserer endorfiner både når vi ler, ved seksuell aktivitet og når vi har smerter. lykkerusen under en løpetur, må du holde på i hvert fall én time. Sex krever mindre innsats, og dessuten er det vel mer gøy?! 5) Bli rørt Ved å se på pen kunst, en rørende film på kino eller lytte til inspirerende musikk, kan kroppen utløse endorfiner. Og husk at hvis du sørger for nok glede og nytelse i livet ditt, vil du alltid dekke behovet for endorfiner. 6) Få akupunktur Kroppen kan frigi endorfiner når den blir stukket, og akupunktur-pasienter kan også oppleve en lykkerus. Her er 10 tips til et raskt endorfin-kick: 1) Spis en chili Noen mener man blir avhengig av å spise chili. Mange får et rush av å legge en chilibit på tungen. Tygger du en chili kan endorfiner utløses både sentralt i kroppen og på tungen, ifølge eksperter. Og grunnen til dette er: For å redusere smerte! 2) Tenk positivt Når mennesker får placebo, men tror det er et virkningsfullt stoff de tar, har det ofte en effekt. Dette kommer som et direkte resultat av positiv tenkning, som kan frigi endorfiner. Positiv tenkning kan også redusere smerter selv når medisiner ikke er virkningsfulle. 3) Tren Mennesker som jogger mye snakker ofte om en ”runner’s high”. Dette skjer når endrorfiner løslates under treningsøkten. Studier gjort på trening og endorfiner er kontroversielle, der noen blant annet viser at det er den positive følelsen i seg selv, og ikke anstrengelsen, som utløser endorfiner. Uansett, så har trening vist seg å bedre humøret, ifølge Joel Fuhrman, som har skrevet boken ”Eat to Live”. Han anbefaler treningsformer som skigåing, svømming, tennis eller utholdenhetstrening. 4) Ha orgasme En av de beste måtene å stimulere lykkehormonene på, er gjennom orgasme. For å oppnå denne 10 7) Spis sjokolade De fleste av oss kjenner til den avhengighetsdannede effekten av sjokolade. Den påvirker hjernen vår på den måten at den frigir endorfiner. Men du trenger heldigvis ikke å kaste i deg 2-3 sjokolader av gangen. En liten bit eller to vil gi akkurat samme reaksjon. 8) Vær redd Du kjenner helt sikkert noen som liker å være redde. Kjenn etter selv, for det er jo litt deilig å se en skummel film, eller kjenne suget i magen på en bergo-dal bane, for dette utløser endorfiner. Det er nok av samme årsak at ekstremsport er såpass populært. 9) Sol deg Forskere har funnet ut at ultrafiolette stråler kan utløse endorfiner. Det kan være grunnen til at enkelte personer blir avhengige av å sole seg, selv om de vet farene knyttet til overdreven soling. Kun få minutter ute i solen, uten beskyttelse, er nok til å skade huden. Men solen har en fantastisk placeboeffekt, for bare ved å vite at det er sol, kan øke produksjonen av endorfiner, og bedre humøret. 10) Ha latterkrampe Enten det er en kjapp vits eller en lang romantisk komedie, vil en skikkelig latterkule utløse endorfiner, som vil styrke immunforsvaret ditt og gjøre deg mer motstandsdyktig mot sykdom. Kilde: iVillage “Gruppetrening for friske gravide har liten effekt” av Marit Horst Eggen http://tidsskriftet.no/article/2275577 “Veiledet gruppetrening for friske gravide en gang per uke har begrenset effekt for å redusere forekomsten av bekken- og korsryggssmerter i svangerskapet. I et randomisert kontrollert forsøk fordelte vi 257 friske gravide til henholdsvis treningsgruppe (n = 128) og kontrollgruppe (n = 129) før svangerskapsuke 20 ([ http://tidsskriftet.no/article/2275577#fotnote1 ]1). Kvinnene i treningsgruppen trente én gang ukentlig fra svangerskapsuke 16 til uke 36 og fikk ergonomisk rådgivning og informasjon om hjemmeøvelser. Treningen var ledet av fysioterapeut og hadde hovedvekt på stabilitet i rygg og bekken og motorisk kontroll. Kontrollgruppen fikk ordinær oppfølging hos jordmor. Resultatene viste at det ikke var noen sikker effekt av trening for forekomsten av bekken- og korsryggssmerte i svangerskapsuke 24, 28, 32 og 36. Det var en reduksjon i forekomst av korsryggssmerte i treningsgruppen, men denne var statistisk signifikant kun i svangerskapsuke 32. Det var heller ingen sikker forskjell mellom gruppene med henblikk på smerteintensitet morgen og kveld eller ryggfunksjon. Det ble ikke rapportert negative effekter av treningen. Studien tyder på at veiledet gruppetrening i svangerskapet ikke kan forebygge bekkenog korsryggssmerte. Dette utelukker ikke at gruppetrening kan ha effekt for gravide med allerede oppståtte korsryggssmerter og for gravide som har opplevd bekkenplager tidligere. Litteratur Eggen MH, Stuge B, Mowinckel P et al. Can supervised group exercises including ergonomic advice reduce the prevalence and severity of low back pain and pelvic girdle pain in pregnancy? A randomized controlled trial. Phys Ther 2012; 3: e-publisert 22.3.” Inger Lises Broens Solskinnshistorie - Fra aktiv til syk og tilbake til aktiv! Jeg skriver denne historien for LKB som jeg selv er medlem av. Trodde det skulle være lett, men der tok jeg feil…. La meg gå litt over 18 år tilbake i tid. Jeg var en jente som jobbet i en kantine og hadde en jobb med løfting og gåing. På kvelden skulle jeg ta ekstra skole/ kurs. Når jeg ikke jobbet eller var på skolen var jeg ute med venner, var veldig sosial og skulle ha med meg alt. Litt søvn var luksus. En dag finner jeg ut at jeg er gravid og det skal forandre livet mitt drastisk. Under svangerskapet får jeg bekkenløsning med gangvansker og med mitt yrke blir det en endring fortere en jeg trodde. Siden jeg jobbet i en bedrift med mange avdelinger var det mulighet for å omplassere meg så jeg kunne fungere i arbeidslivet under svangerskapet. Før jeg ble omplassert fikk jeg noen kommentarer som sitter i kroppen 18 år senere. Flere av mine kollegaer forsto ikke, og jeg kunne for lite, og kunne ikke forklare. Svangerskapet gikk sin gang med andre arbeidsoppgaver. Jeg kom til en fysioterapeut som hadde god kunnskap og kunne veilede meg. Jeg trente med en gruppe i varmt vann og traff mange likesinnede (gravide). Etter jeg hadde født var jeg fort tilbake til varmtvannstreningen. Skolen gikk sin gang og jeg mistet ikke en undervisningstime. Jeg ble bedre, trodde bekkenløsningen var historie. Etter en stund sa kroppen fra at den ikke var så fin som hodet mitt trodde. Jeg ble mer eller mindre sengeliggende. Etter en periode kom jeg til en manuellterapeut som ga meg klar beskjed at jeg ikke får løfte eller bære barnet mitt for en periode, fordi han da ikke kunne hjelpe meg. Som vi sier så var noe «ute av stilling» og han fikk det ikke på plass hvis jeg belastet kroppen min. Å ikke kunne løfte eller bære eget barn gjør noe med deg. Det er vondt og det gir deg en del praktiske utfordringer med at det måtte være noen som hjalp meg hele tiden. Det ble stor belastning på familie og de vennene som stilte opp. På dette tidspunktet syntes jeg veldig synd på meg selv og var veldig syk. Jeg så bare begrensningen og ikke mulighetene. Tiden går og jeg klarer ikke å vaske hus, vaske opp, lage mat, gå på kafè og treffe venner. Jeg prøver flere type behandlinger, alt med litt effekt. En ting jeg ikke sluttet med var varmtvannstreningen, uansett var dette en av mine viktigste ting i uka, både mentalt og sosialt. Det var deilig og møte noen som var som meg og slet med de samme tingene. 11 Artikler Ettersom tiden gikk ble det slutt på svangerskapspermisjonene og jeg skulle tilbake til min tidligere jobb. Det gikk ikke, jeg kunne nesten ikke gå eller stå. De måtte igjen se på hva de kunne tilby meg av midlertidige oppgaver. Jeg fikk prøve meg på mange forskjellige ting og klarte å jobbe 2 timer 2-3 ganger i uken. På det tidspunktet hadde jeg heller ikke lært meg å tenke gjennom hva jeg klarte og hva jeg ikke klarte. Å få andre til å forstå deg når du ikke gjør det selv, vil jeg påstå er nesten en umulig oppgave. De oppgavene jeg klarte fikk jeg kjempe tilbakemeldinger på. Jeg fikk en oppgave og lage et oversiktsskjema på data. Flere år senere fikk jeg tilbakemelding at de brukte det jeg laget ennå. Noe som varmet og brente seg fast i meg, ble et av lyspunktene jeg drar frem i minne lenge etterpå når jeg fikk ny motgang. Ettersom tiden gikk ble det klart at jeg ikke kom til å komme tilbake til arbeidslivet på lenge. Det ble attføring, permisjon 1 år uten lønn i håp at jeg skulle klare å komme tilbake til jobben min. Så ble jeg også singel…. dyktig foredragsholder og et tema som jeg kunne bruke i det daglige. En gang sa en fysioterapeut til meg at hvis jeg skulle bli bedre eller bra, måtte jeg få et barn til. Dette svangerskapet ble mange timer på sofaen, jeg hadde så vondt at jeg ikke kunne ligge på den uten å ha en madrass over. Nå var det frem med krykker, leie rullestol og alt av hjelpemidler som kunne avlaste min hverdag ble tatt i bruk. Når det nærmet seg fødsel så måtte det tenkes på fødestillinger. LKB Østfold hadde en video som var til utlån, her var det bare å se og lære. Det var også mye og lese om temaet, nå var det bare å snakke med sykehuset når den tid kom. De som møtte meg der var positive og la alt til rette. Etter jeg kom hjem måtte jeg finne måter så jeg kunne klare meg selv på. 3 barnevogner var helt normalt for meg. Jeg hadde en som var fast i bilen sammen plankene jeg brukte som rampe for å få vognen ut og inn av bilen. En vogn hadde jeg i stua og en som jeg hadde i garasjen til bruk i hagen. Rullestolen ble levert tilbake og krykkene var mindre og mindre i bruk. Noe som gjorde livet lettere var at jeg traff mannen jeg kom til å gifte meg med! Etter litt fartstid i LKB følte jeg kunne gjøre nytte for meg igjen var jeg klar for å komme meg tilbake i jobb. Jeg blir sendt til attføringssenteret for en omvisning, Jeg går inn og gleder meg til å se på oppgavene, møte folkene. Når jeg kom dit blir jeg fortalt at jeg må begynne på 100% jobb og at jeg må jobbe i produksjon. Det jeg var forespeilet var at jeg skulle sitte i resepsjon, i redusert stilling og få muligheten til å bygge meg opp. Når jeg gikk derfra var jeg helt nede. I hodet mitt hyler det nei! dette gjør jeg ikke en gang til! Det jeg ser burde vært gjort annerledes er at det skulle vært inne flere hjelpemidler for meg, kanskje jeg burde brukt rullestol og krykker som avlastning. Det jeg etterhvert fikk av hjelpemidler var arbeidsstol på kjøkkenet, trapp opp på stellebordet og dør inn i sprinkelsenga. De hjelpemidlene jeg fikk var til stor nytte og jeg klarte meg mye bedre selv. En ny epoke begynner. Jeg er igjen full av pågangsmot og kroppen fungerer greit. Møte med nye behandlere og treningsopplegg gjør at jeg igjen har fremgang. Kontakten med LKB Østfold er opprettet, livet smiler. Bassengtrening med matpakke og kaffe, psykomotorisk fysioterapi blir en fast del av mitt liv. Etter en tid med attføring må det utredes hva jeg kan og klarer. De sender meg til attføringssenteret i Fredrikstad. Oppgavene er lagt til rette, men hva med det rundt? Jeg ble igjen dårligere, det ble sykmeldinger og redusert arbeidstid. En dag våknet jeg og klarte ikke stå opp, vrir på meg eller noe. Tilbakeslaget var et faktum, jeg var dårligere enn noen gang. Attføringssenteret så ikke at det var noen grunn at jeg skulle tilbake og skrev meg ut. Fikk igjen en rapport som sa mye positivt om meg, men at det var kroppen som stoppet. Jeg ble sendt tilbake til trygdekontoret. Nå var min jobb i gang igjen, trening, fly til forskjellige behandlere som kunne få meg på bena. Jeg kom til en kiropraktor som gjorde ting annerledes enn mange andre behandlere og dette med veldig god effekt. Fremgangen var enorm. Vi har bestemt at vi skal ha barn sammen. Vurderingene og diskusjonene har vært mange. Konklusjonen ble jeg har 1/3 sjans til å bli verre, 1/3 som jeg er og 1/3 mulighet til å bli bedre. Før avgjørelsen ble tatt har jeg lest mye, lært enormt og vært på et kurs som vi lærte om + og – smerter. En 12 I avisen står det en annonse på deltidsstilling med arbeidsoppgaver som ikke vil gjøre meg sykere. Jeg søker og får denne jobben. Jeg tok jobben hoppet av hele attføringen og valgte å jobbe 50% noe som jeg aldri har angret på. Jeg har nå blitt friskere enn jeg var før jeg fikk nr. 2. På min nye arbeidsplass var alt tilrettelagt uten at jeg måtte fortelle noe. Det var gode kontorstoler og det var hev og senk bord, det eneste jeg hadde med meg var Rohoputa. Lykkelig over igjen å være tilbake i arbeidslivet. Fridagene ble brukt hjemme eller hos psykomotoriske fysioterapi. Alt jeg skulle gjøre var planlagt. Tiden gikk og jeg ble gravid igjen...hva nå? Nye diskusjoner og nye løsninger kom frem. Hva gjør vi nå? Hva er viktig? Løsningen var at jeg skulle prioritere jobb. På min arbeidsplass var det som sagt hev og senkbare pulter, det var heis og handicaptoalett. Parkering? Hva gjør vi her? Etter en samtale med sjefen så kom løsningen der også. Firmaet hadde ikke plass jeg kunne bruke så løsningen ble å søke om å få handikapparkeringslapp. Det var mange plasser nær kontoret. På slutten av svangerskapet ble det tungt og jeg måtte kaste inn håndkle, men ikke tidligere enn mange andre må. Dette er nå 10 år siden, rart hvor fort tiden går. Min minste sønn kom til verden og det ble igjen tenkt hvordan blir dette løst praktisk. Hva er viktig så jeg ikke blir syk igjen? Jeg brukte nesten de samme løsningene som sist. Dette året ble jeg veldig mye alene siden jeg hadde en mann i et av de yrkene som ble preget av 11. september. Min fysiske fremgang var stor igjen og jeg begynte sakte men sikkert og tøye mine fysiske grenser. En av de tingene jeg husker jeg gjorde en dag eller noen minutter var å rake løv, en kjempe seier og jeg var stolt. Mine barn måtte nok lære en del praktiske ting tidligere enn jeg vil ha lært de hvis jeg hadde vært frisk . De måtte tidlig lære seg og krabbe opp trappa siden jeg ikke kunne bære de. Trapp på stellebordet for å slippe og løfte, ungene krabbet villig opp. er det lettest og begynne å lese fra siste plassen og oppover. Det å klare å gjennomføre er en større seier for meg enn noe annet. Dette er gøy, merker fysikken kommer tilbake. Nå har jeg byttet jobb og har en jobb jeg står, løfter mye i. En av fysioterapeutene sa til meg en gang «hadde du ikke gjort og forsøkt alt du har så hadde du ikke vært der du er i dag» Litt uenig når jeg gikk, men må nok innrømme hun hadde rett. Jeg vet godt hvem som holdt ut med meg i de tøffe periodene og de tar jeg godt vare på i dag. Skulle det skje noe med dem må alle andre vente. Jeg vil nå påstå at jeg er frisk. For 1 år siden løp/gikk jeg mitt første o-løp. Skal noen se på mine resultater Friends International Support Group - Forum for kroniske smerter Friends International Support Group er en norskregistrert og norskdrevet interesseorganisasjon for mennesker med kroniske smerter. Den er registrert i Brønnøysund og ble stiftet som nettbasert selvhjelpsgruppe 18. april 2001. Organisasjonens grunnpilar er likemannsarbeid drevet gjennom et forum på nettet, og kalles derfor også ”forum for kroniske smerter”. Gruppen har mer enn 2.000 medlemmer og mange lider av ulike begrensninger i dagliglivet pga kroniske smerter. Vi arbeider for at medlemmene våre skal unngå isolasjon, få økt kunnskap, få styrket selvfølelse, være informert om sine rettigheter og gjennom dette oppnå økt livskvalitet. Vår selvhjelpsgruppe skal være et sted for livsglede og mestring! Registrer gratis medlemskap i dag! Send oss gjerne din kommentar! Forumet knytter sammen personer som lever i forskjellige land med ulike typer sykdom, men de fleste lider av kroniske smerter. Friends International Support Group er en ideell organisasjon uten inntekter eller medlemskontingent. Daglig leder er grunnlegger Mosken Bergh. Alle som deltar er selv smertepasienter. Organisasjonen er mest kjent for arbeidet med å fremme informasjon og forståelse for bl.a. sittehemning på verdensbasis. Begrepene «sittehemning» og «sittehemmede», samt det engelske begrepet «sitting disability», var tidligere nærmest ukjente begrep. Dette til tross for at sittehemning er den mest alminnelige funksjonshemningen for personer med muskel- og skjelettlidelser. Både organisasjonen og forumet er drevet av brukerne selv på frivillig basis uten godtgjørelse. Vi arbeider på dugnad! Hvis du vil bli medlem av forumet kan du registrere deg slik som beskrevet her: Hvordan registrere seg Registreringen er helt gratis og du kan være 100 % anonym hvis du ønsker det! Det er en av forskjellene mellom oss og Facebook! Forumet og informasjonen på dette nettstedet må aldri erstatte konsultasjon hos lege. De som deltar er ikke fagpersoner og kan ikke diagnostisere eller gi faglige råd om medisinering eller annen behandling. 13 Artikler ”Å leve et friskere liv” - mestringskurs på Sykehuset Østfold • Opplever du at hverdagen er utfordrende? • Sliter du eller dine nærmeste med langvarige helseproblemer? • Trenger du inspirasjon til å håndtere hverdagen bedre? Dersom du svarer ja på noen av disse spørsmålene, kan kurset “Å leve et friskere liv” kanskje passe for deg. “Å leve et friskere liv” har som mål å gi deg verktøy for bedre å kunne mestre utfordringer i hverdagen. Utfordringene kan være ulike symptomer på grunn av helseproblemer/funksjonsnedsettelse. Hjelp til å håndtere utfordringer på en ny måte kan øke livskvaliteten din. Kurset går én gang i uka over 6 uker, 2,5 time pr. gang (15 timer totalt). Kurset regnes som et tillegg til vanlig behandling og sykdomsspesifikk opplæring. Kurslederne har selv eller er pårørende til noen med langvarig sykdom / funksjonshemning. De har gjennomført en lederopplæring for å lede akkurat dette kurset. Fra kursinnholdet • Å sette seg mål • Avspenning • Problemløsning • Fysisk aktivitet • Mestring av tretthet • Kommunikasjon • Medisinbruk • Mestring av depresjon • Gode kostvaner • Valg av behandling • Samarbeid med helsepersonell • Mestring av vanskelige følelser • Positiv tenkning • Selvhjelpsteknikker Kurset koster kr 500,- totalt for alle 6 gangene, og du får også utdelt en fyldig kursbok. SELVHJELP HJELPER DEG MED Å FÅ OVERSKUDD TIL Å LEVE ET FRISKERE LIV. Fakta “Om å leve et friskere liv” Gjennom studie både i USA og her i Østfold er det bevist at mestringskurset “Å leve et friskere liv” fungerer! Dette er et evidence based kursopplegg. 14 Kurset er utviklet ved Stanford University, USA, og oversatt og bearbeidet til norsk ved Sykehuset Østfold. Det er fire grunnleggende prinsipper bak utviklingen av programmet: Mange mennesker har flere enn en sykdomstilstand. Mennesker med forskjellige sykdomstilstander har lignende bekymringer og problemer i hverdagen. Når man selv, eller en som står oss nær, har helseproblemer / funksjonsnedsettelse, må man ikke bare mestre denne, men også innvirkningen den har på livet og følelsene til den enkelte. Mennesker kan lære seg å ta ansvar for den daglige mestringen av sine symptomer og sin tilstand. Opplevelse av helse er ikke bare fravær av sykdom. Selv med ett eller flere helseproblemer eller funksjonsnedsettelse, betyr følelsen av mestring mye for å leve et friskere liv. Sykehuset Østfold startet arbeidet med å tilrettelegge kurset for norske forhold. Vi gjennomførte et prosjekt i samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Østfold som ble støttet med extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Kurset ble videreført i Sykehuset Østfolds regi. Vi samarbeider med Funksjonshemmedes Studieforbund om norsk utgivelse av studiemateriellet og opplæring av kursledere. Pedagogikken som ligger til grunn for kurset er blant annet kognitiv innlæringspsykologi. Det vil si å aktivt ta i bruk hjernens kraft gjennom bevisstgjøring, bearbeiding og forandring av atferd og selvbilde. Resultater/evaluering Ved Sykehuset Østfold gjennomførte vi evaluering av kursdeltakernes helseutvikling. Kursdeltakerne svarte på et spørreskjema ved kursstart, og etter 6, 12 og 48 måneder. Resultatene viste signifikant forbedring i selvopplevd helse, helsestatus, mestringsforventning, selvhjelpsatferd og nedgang i bruk av helsetjenester. Ved Stanford University, USA, ble det utført en undersøkelse på 1000 personer over en treårig evalueringsperiode. Da man sammenliknet dem som hadde deltatt på “Å leve et friskere liv” med dem som ikke hadde deltatt, fant man ut at opplevelsen av egen mestring økte, deltakerne brukte mestringsteknikker de hadde lært, de trente mer, hadde bedre allmenntilstand, kommuniserte bedre, var mer aktive, mindre bekymret for sin helse, hadde færre dager på sykehus, og viste tendens til færre polikliniske konsultasjoner. Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging: - hvem gjør hva? NAV Hjelpemiddelsentral Østfold og Brukerutvalget inviterer deg som er bruker av tjenestene til å bli nærmere kjent med oss og hjelpemiddelsystemet. Tid: tirsdag 18. september kl. 1200- 1500 Sted: NAV Hjelpemiddelsentral Østfold, Gamle Tindlundvei 3, 1718 Greåker Påmelding til vårt kundemottak tlf. 69 010220 Når du melder deg på, må du oppgi om du, i tillegg til generell informasjon, ønsker mer spesifikk innføring i et hjelpemiddelområde; f.eks. arbeid, lek og aktivitet for barn og unge, syn, hørsel, bevegelse, bolig, kognisjon eller annet, i så fall hva? Vi vil forsøke å etterkomme ønskene så langt det er mulig. Frist for påmelding er 1. september 2012 Program: • Velkommen ved Eva S. Kjølstad, avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral Østfold; • Hvordan er samarbeidet med kommunene avtalefestet? • Brukerutvalget informerer om sin funksjon. Hvordan kan man melde inn saker til brukerutvalget? Representant i Brukerutvalget, Sten Wange • Representanter fra kommunehelsetjenesten: Hvordan kommer man i kontakt med helsetjenesten i kommunen og hva er deres rolle? Grete Marie Jørstad, ergoterapeut i Halden kommune og medlem av Brukerutvalget • NAV Hjelpemiddelsentral Østfold: • Hvilke muligheter finnes der? • Hva er hjelpemiddelsentralens rolle? • Hvordan kan en bruke disse mulighetene? • Parallellsesjoner med informasjon om de ulike hjelpemiddelområdene som det er meldt interesse for ved påmelding. • Kaffe og enkel bevertning Lun fruktsalat med råkrem 4 porsjoner 3 stk. eple 3 stk. appelsin 2 stk. banan 4 ss rosiner 4 ss grovhakkede mandler 1 dl likør Råkrem: 3 stk. eggeplomme 3 ss sukker 2 ½ dl kremfløte Del frukten opp i biter og fordel den på 6 aluminiumsfolieark. Dryss over rosiner, nøtter og hell over likør. Brett aluminiumsfolien sammen, pass på at skjøten kommer slik at den deilige fruktsaften ikke renner ut. Legg fruktpakken på grillen i 4-6 min. Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker. Rør forsiktig inn pisket krem. Råkrem bør serveres forholdsvis nylaget. Serveres sammen med råkrem eller is. Tips Skal du lage kremen på forhånd, kan du tilsette et par plater gelatin. Da vil kremen holde seg. 15 Referater Referater Referat fra medlemsmøte i LKB Østfold den 10.11.2011 Torsdag 10. november ble medlemmer i LKB Østfold invitert til et spennende medlemsmøte med tema tankefeltterapi. Metoden tankefeltsterapi tar i bruk kombinasjoner fra vitenskapene meridianlære, kinesiologi og kognitiv terapi, ved at man stimulerer punkter langs energimeridianene med lett fingerbanking. Undertegnede synes dette var en ny og modig vinkling mot vår problematikk, og vi var i alt 17 flotte bekkenkvinner som hadde møtt opp til denne medlemskvelden på Rica Saga Hotel i Sarpsborg for å lære mer om tankefeltsterapi. Det er alltid hyggelig å treffe kjente på disse medlemsmøtene, men ekstra hyggelig var det å se og hilse på noen nye fjes i forsamlingen. Foredragsholderen denne temakvelden var Annett Furuseth. Hun har selv hatt langvarig og invalidiserende bekkenleddsyndrom samt mange andre plager, og har brukt tankefeltterapi som metode for å bli kvitt sine plager. Denne kvelden fortalte hun oss om sin vei til å bli frisk v.h.a. tankefeltsterapi. Vi gjorde noen øvelser sammen, og hun viste tankefeltsterapi i praksis på 2 modige medlemmer. I tillegg fikk vi skriftlig informasjon fra foredragsholder slik at vi kan ta i bruk tankefeltsteknikker hjemme, da foredragsholder ønsker å videreformidle kunnskapen som har vært til så stor hjelp for henne. Denne teknikken er helt uten 16 bivirkninger, og er relativt enkel å lære. Etter det inspirerende og lærerike foredraget ble vi påspandert deilig middag og drikke på samme sted, og praten gikk som alltid livlig og høylydt rundt bordene. Er det noe vi bekkendamer kan er det jo å prate og ha det artig i lag. Denne kvelden ble det gjort ekstra ære og stas på Kjersti Klevjer Thøgersen og Jorunn Høntorp for deres langvarige arbeid i LKB Østfold. Kersti er også likemann. En meget velfortjent pris som Arild Karlsen som er 1. nestleder i NHF Øst kom for å dele ut. Denne hedersprisen i sølv samt diplom er den høyeste utmerkelsen man kan få i NHF Øst. Mange av oss som satt rundt bordene, og ”enda flere der ute” har hatt store glede og nytte av Kerstis likemannsarbeid gjennom utallige år. Betryggende var det å høre at hun ikke hadde tenkt å gi seg med det første. Jeg antar at flere av oss dro hjem denne kvelden med nye tanker og lærdom om at tankefeltsterapi kan være en av mange innfallsvinkler på vår felles problematikk, og andre problemstillinger. Metoden er uten bivirkninger og enkel å ta i bruk. Dette gjør at jeg personlig ønsker å lære mer om tankefeltsterapi både i forhold til jobb og som privat person. Takk for en flott temakveld! Lise Moursund Nystad Revy suksess Den 11 februar var det duka for helg i Oslo. Da skulle LKB Østfold på revy med overnatting i hovedstaden. Det var en egenandel på 500,- pr person og det dekket tog t/r, taxi t/r, overnatting, middag og revy. Vi var i alt 21 stykker. Det var meldt på 23, så dessverre var det to forfall. Det var fire som kjørte tog fra Halden, 11 med tog fra Sarpsborg, to fra Sørumsand, to fra Porsgrunn og to med egen bil. De som kjørte tog møtes på Oslo S. Der sto vi en liten stund og ventet på taxi som skulle frakte oss til hotellet. Det ble en kald fornøyelse. Merket godt vinterkulden da ja. Off we go to Thon Hotel Stefan Innsjekking først, så finne rommene. De fleste samlet seg i baren som tilhørte hotellet til en kald øl, ett glass vin eller en kopp kaffe. Det var ett koselig lite sted. Vi skulle ut å spise middag før revyen. Plassen var Cafe Christiania. Det var såpass nærme at vi kunne gå dit. Det lå rett ved Stortinget. Så etter en kort tur innom minibanken på Narvesen så var vi på plass i en kjempekoselig restaurant. Det var akkurat som et minimuseum. Veggene var kledd med hyller fulle av gamle ting. Over bordet vårt, ølbordet, var også en øltappekran. Sånn at vi kunne tappe vår egen øl. Den slo an hos de fleste. Maten var utrolig god. Meny: Kyllingbryst, ovnsbakte grønnsaker, quattro-formaggi-saus, canneloni fylt med ricotta og urter/poteter og Sjokoladeterrine, med pistasjenøtter og blodappelsinsorbet . Det tok bare litt tid før den kom da restauranten var full. Vi spiste og koste oss helt til vi måtte gå til Chat Noir. Revyen vi skulle på het: Alt for Rognan, gjør alt for daman. De startet der forrige Alt for Rognan slapp, altså uten en tråd. Revyen var kjempe artig. Fler av oss lo så vi gråt flere ganger. Chat Noir var og en koselig plass, mye mindre enn det jeg i grunn hadde tenkt meg. Men veldig intim atmosfære. Artig at vi fikk servering der vi satt underveis i forestillingen. Når revyen var over, dro vi tilbake til der hotellet lå. Noen tok kvelden og andre fortsatte litt til på en nabopub. Dagen etter var det frokost og for noen besøk på miniflaske museum. Resten dro hjemover. Alt i alt en vellykket tur med en herlig gjeng. Takk til LKB Østfold for en megatur. Kjempekoselig å være sosial med dere. Hilsen Hege Wendel Middag for Senoritaer med menn ble holdt på Kina Plaza i gågata i Sarpsborg torsdag 1. mars Vi var ikke mere enn 5 som møtte fram. Det var påmeldt 8, men 3 ble dessverre forhindret i å møte. Vi hadde en utrolig hyggelig kveld og som vanlig var det nydelig selvvalgt middag som bare smeltet i munnen. Vi hygget oss og praten gikk løst og lett om alt mulig et par timer så brøt vi opp. For min del var det da deilig og komme opp av stolen og det var det for flere enn meg. Dette var en kveld jeg ser fram til og gjenta, så jeg ser fram til høstens Seniorita treff med håp om at flere har mulighet for og komme for deres egen del. Så en varm takk til styret som drar i gang dette hyggelige samværet en vanlig kveld midt i uken. Med vennlig hilsen Jorunn Høntorp, ref. 17 Diverse LKB Østfold trenger din e-postadresse! For å lette vårt arbeid i LKB Østfold, ber vi om at du sender oss din e-postadresse. Styret ser fordelen av at en del informasjon, innbydelser, forandringer i planer osv. går via e-post. E-post er en enklere måte å sende ut informasjon til dere medlemmer på, og vil spare miljø, tid og penger. På forhånd takk! Har du flyttet, skiftet E-postadresse eller mobilnummer? Husk å melde fra til: [email protected] Send inn ditt svar! Før jul sendte styret ut et brev til alle medlemmer. Vi har prøvd oss på å sende ut invitasjoner på e-post og har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer som ikke ønsker dette. I brevet ville styret ha svar på følgende spørsmål: [email protected] Ønsker du noen å snakke med? “Kvinne hjelper kvinne” (Likemann) Like hjelper like: Vi er kvinner som selv har bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom) Vil du ha invitasjoner o.l. på e-post eller via post LKB Østfold har likemanns og rettighetshjelpere som kan svare på spørsmål om: Vil du ha medlemsblad på e-post eller via post • Behandlings – og treningstilbud • Rettigheter Vil du ha årsmøtepapirer på e-post eller via post • Praktiske hverdagsråd • Litteratur om bekkenløsningsplager Hvor lang til før et arrangement vil du ha innbydelsene. 2-3-4 uker? • Andre ting du vil snakke om Vi fikk svært få svar. Vi har sendt ut på mail til de som har svart de vil det. Resten har fått i posten. Oppfordringen går derfor ut igjen til de medlemmene som ikke svarte. Send inn ditt svar! Fint om du gir beskjed om telefon og mobil også. E-post sendes til: [email protected] 18 E-post sendes til: TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE, HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT! Likemann Kersti Klevjer Thøgersen 69 14 17 41 / 91 35 52 60 Likemann Tone Camilla Lillestølen 69 14 67 87 / 41 31 42 67 Likemann Anette Simonsen 97 48 40 06 Likemann Maria Aagaard 41 21 72 89 Likemann Marita Herstad 41 29 95 11 Søknadsskjemaer på nav.no For at papirene dine skal komme trygt og raskt fram til riktig saksbehandler i NAV, starter du søknadsprosessen på www.Nav.no/skjema. Velg lenken for skjema på nav.no I søkerfeltet skriver du hva søknaden gjelder, f.eks. ”dagpenger” eller”barnetrygd”. • Når du har valgt skjema, krysser du av noen spørsmål om deg selv. • På bakgrunn av svarene dine blir det, for de fleste av skjemaene, laget er førsteside til søknaden. Den viser hvilke vedlegg som må følge med saken din. • Nå kan du fylle ut selve skjemaet, enten på PC, eller ved å fylle inn for hånd. • Send utskriften av førsteside, skjemaet og vedleggene til adressen du ser på førstesiden. • Du er velkommen til å bruke PC eller skriver hos oss. Vi hjelper deg gjerne. www.nav.no Ny uføreordning - Dette er ingen god ordning. Det beste for de fleste er å være i arbeid, men da skal også gevinsten være noe høyere enn det det er lagt opp til her, sier trygdeekspert og styremedlem i NHF Oslo, Knut-Owe Karlsen. Tekst: Trine Dahl-Johansen Han er trygdefaglig rådgiver for advokatene Foyn & Co, men har jobbet i trygdevesenet i over 45 år. Karlsen er ikke imponert over Regjeringens forsøk på å få flere uføre ut i arbeidslivet. Kuttes inntil 80 prosent I den nye ordningen vil uføretrygden din kuttes med inntil 80 % av det du tjener over 30.000 kroner. - Dersom du har en ekstra inntekt på 200 000 kroner, blir de første 30 000 kronene ikke ttt med i beregningen. Men av de neste 170 000 kronene vil NAV trekke 80 % av uføretrygden din. På toppen av dette kommer det ca 28 % skatt. Hvis du har en ekstra inntekt som tilsvarer litt over 80 % av den inntekten uføretrygden din blir beregnet ut i fra, forsvinner hele uføretrygden din. Den går i null, forklarer trygdeksperten. Ikke flere i jobb Det betyr at det ikke blir så mye ekstra penger igjen, selv om man velger å jobbe for å bidra i samfunnet. - Du vil tjene på det, men spørsmålet er jo om uførepensjonister vil føle at det er verd å jobbe når de får så lite igjen økonomisk. Mange uføre sliter seg gjennom hverdagen og så skal de slite seg gjennom å jobbe uten å få særlig ekstra igjen for det også. Jeg tror ikke den nye ordningen vil føre til at flere uføre kommer ut i jobb. Det vil rett og slett bli for slitsomt for mange. Jeg tror heller ikke de som har laget regelverket har begrep om hvor slitsomt det er å være kronisk syk. Den ytterligere belastningen ved å være ute i arbeid, uten å få noe igjen for det, vil føre til at mange velger å holde seg hjemme, sier han og legger til: - Det beste for de fleste er å være ute i arbeid, men da skal også gevinsten være noe høyere enn det det er lagt opp til her. Flere søker om sosiale stønader Blant uførepensjonister er det mange med svært dårlig økonomi. Flere velger derfor å jobbe litt ved siden av, når de har overskudd til det, for å kunne klare høye husleier og de dagelige utgiftene. - Jeg tror de som før har kunnet ha ekstrainntekten 1 G nå kommer til å søke om å få dekket utgiftene sine gjennom andre offentlige innstanser istedenfor. Før har de kunnet streve og slite for å kunne klare seg selv uten andre støtteordninger enn uføretrygden, men nå vil de heller søke om bostøtte og sosial stønad fordi de ikke vil tjene nok på å jobbe. Jeg synes ikke dette er en god ordning, sier han ærlig. 19 Diverse Noen kan tjene mer De som allerede har uførepensjon i dag vil beholde muligheten til å ha en større arbeidsinntekt ved siden av, enn de som kommer nye inn i ordningen. Denne overgangen varer fram til 2019. - De vil få en skattemessig økning fordi uføretrygden skal skattes som arbeidsinntekt, men de vil få tillegg i pensjonen for å jevne ut denne forskjellen. De som til nå har kunnet tjene opp til 1 G, altså ca 79 000 kroner, skal i overgangsperioden kunne tjene på til 60 000 kroner uten at trygden deres avkortes. Dermed vil de ikke få en så stor forskjell sammenlignet med i dag. De vil fortsatt kunne ta seg en jobb ved siden av og tjene på det en liten stund til, forklarer Karlsen. Kvinner kommer dårlig ut Hvor mye man får betalt dersom man blir uføretrygdet kommer an på hvor mye man har tjent. Fram til nå har man beregnet en gjennomsnittlig inntekt ut i fra de 20 siste årene i arbeidslivet. Dette er samme måten som ordinær pensjon har blitt beregnet ut i fra. De nye reglene tar utgangspunkt i å beregne en gjennomsnittelig inntekt basert på de tre beste av de fem siste årene. Uføretrygden skal være 66 % av den gjennomsnittelige inntekten i denne perioden. Dette kan slå uheldig ut for noen. - Noen vil helt klart få en dårligere utbetaling enn da man benyttet den gamle beregningsmodellen, hvor alle inntekter gjaldt. Det gjelder spesielt kvinner som har tatt ulønnet permisjon og de som har valgt å jobbe deltid mens de har små barn. De får riktignok omsorgspoeng for sistnevnte, men det vil ikke gi så stort utslag. Om de blir syke mens de jobber deltid og deretter må over på uføretrygd, vil det være deltidsinntekten som blir beregningsgrunnlaget, noe som vil gi et dårligere resultat økonomisk sett. NAV mister grepet om arbeidsmarkedet Kunnskapen om arbeids-markedet er i ferd med ¨bli borte fra NAV, advarer leder for Norsk Tjenestemannslag i NAV Oslo, Dagfinn Vestby. Konsekvensene kan bli at Nav ikke lykkes i oppgaven med å få folk i jobb, sier han til bladet Velferd. Årsaken er i følge Vestby at det blir stadig mer fokus i på sykdomssida, sier han. NAV på sykefravær og omsorg, og mindre på å jobbe med arbeidsmarkedet. Samtidig er ressursene for små. - Før var vi mer aktivt ute i kontakt med bedrifter og på messer. Vi var på tilbudssida. Nå er det mer fokus. 20 Ikke lønnsomt med høy inntekt De som tjener mer enn seks ganger grunnbeløpet, altså over 475 000 kroner vil også komme dårligere ut om de blir uføretrygdet. Man taper i forhold til den gamle ordningen og vil ikke få en uføretrygd som er på mer enn totalt 313 500 kroner i året. Grunnbeløpet justeres i mai hevert år. Fast uføregrad Noen positive ting ser Knut-Owe Karlsen likevel med den nye ordningen. - Før drev NAV og justerte opp og ned uføregraden til folk ettersom hvor mye de tjente. Nå vil han hele tiden ha en fast uføregrad liggende i bunn. Men hvordan de skal gjøre det med meldeplikten er foreløpig usikkert. Jeg vil tro man med de nye reglene vil få mye større meldeplikt om inntekt og den enkelte må følge godt med, råder han. Grense på 40 % En annen fordel er at regelen om uføregrad endres. Tidligere har regelen vært at man måtte være 50 % ufør før man kunne få økonomisk bistand. Dermed hadde man ikke noe valg, selv om man kanskje følte arbeidskapasiteten var noe høyere enn halvparten. Det har vært noen prøveordninger hvor noen har fått uførepensjon selv om de har en lavere uføregrad, men dette har ikke blitt en nasjonal ordning. - Nå er uføregraden for å kunne motta trygdeytelser satt ned til 40 % for de som allerede har deltatt i yrkesaktivt liv. Dette er positivt og er første skritt på veien, avslutter han. Artikkelen hentet fra Christiania Quarten 3/2011. Blaafarveværket (Vestfold) Blaafarveværket ligger kun en times biltur fra Oslo ved naturskjønne Haugfossen. Kulturminnene og utstillingene forteller Værkets historie – utvinning og foredling av koboltmalm til farget glass og porselen. På Blaafarveværket finner du spennende butikker, stemningsfulle spisesteder med hjemmelaget mat, Barnas Bondegård og årlige store kunstutstillinger. Rett utenfor Værket ligger Haugfossen og Haugfosstråkka der den gamle landhandelen og Stein- og Smykkebutikken byr på mange spennende produkter. Thranestua ligger i naturskjønne omgivelser ved haugfossen og er kjent for blant annet hjemmelagede vafler og pannekaker. omkranset av et vakkert hageanlegg med urtehage. Den gamle hovedbygningen er i seg selv et museum og huser i dag Ida Lorentzens pasteller. I tømmerloven er det årlige kunstutstillinger mens stabburet har enkel servering og en butikk med hageprodukter og andre spennende ting. Med nye og oppgraderte gangveier er det en flott rundtur å spasere mellom disse stedene. Blaafarveværket er i stadig utvikling på tilrettelegging for bevegelseshemmede. Åpent: mai – oktober Man-søn. På Nyfossum ligger den gamle direktørboligen Meld inn din familie i LKB Østfold LKB Østfold trenger flere medlemmer. Mange melder seg inn, men vi ser at det hvert år er noen som ikke betaler medlemskontingent, eller melder seg ut når en har blitt bra eller mye bedre. Dette håper vi å kunne snu! Vi håper flest mulig velger å fortsette sitt medlemskap i LKB Østfold, og på den måten støtte foreningen og LKBs interessepolitiske arbeid for økt kunnskap og forskning på området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager. Når midler skal tildeles går det svært ofte på antall betalte medlemmer, og her teller alle typer medlemskap! LKB Østfold håper at flere medlemmer melder inn sine familier i LKB Østfold. Prisene ser dere under! Husstandsmedlem (ektefelle eller samboer) kr. 150,- Juniormedlem (barn inntil 16 år) kr. 50,- For nye som vil melde seg inn i LKB: Hovedmedlem Pårørendemedlem (annen familie utenfor hjemmet) Interessemedlem (behandlere og helsepersonell) Student (kopi av studentbevis må legges ved) Sidemedlem i et annet av NHFs lokallag/Landsforeningslokallag kr. 300,kr. 300,- kr. 300,kr. 150,kr. 30,- Husk også å sette inn oppfordring om e-postadresser. Sett på telefon og mobil også! Ta med en oppfordring om: Husk å melde adresseforandring når du flytter, enten til LKB Østfold v/leder, eller til NHF sentralt. 21 Personlig Omsorg AS Personlig omsorg er en bedrift som tilbyr helse-, omsorg-, aktivitet, og hjemmehjelpstjenester i Østfold. Vi har i tillegg tjenester innen drift og aktiviteter av omsorgsboliger/seniorboliger. I tillegg har vi egen fysioterapeut, fotterapeut og frisør som kommer hjem til deg. Våre tjenester er innen: Vår kundegruppe består av hjemmeboende eldre, samt andre mennesker med behov for hjemmehjelp, omsorg og personlig assistanse. Våre aktivitetstjenester er rettet mor både enkeltpersoner og grupper, og spenner seg over store deler av Østlandet. Våre medarbeidere har bred erfaring innen sine fagfelt. Vår målsetning er å få det beste ut av våre ansatte, og deg som kunde. Gjennom flere års drift har vi fått en betydelig posisjon, og er i dag en sentral aktør for supplement til det offentlige tilbudet i Østfold. Du er hjertelig velkommen til vårt kontor for en hyggelig samtale! Vi tilbyr fast kontaktperson. Personlig Omsorg har et variert tilbud til deg som kunde. Ut fra individuelle behov setter vi sammen de tjenester du selv ønsker. • Hjemmehjelp • Omsorg • Avlastning/Sosialt samvær • Aktivitet/drift av Omsorgsboliger • Kursholder- Kreativ Formidlingsglede • Følgetjenester/Ringetjenester • Hagearbeid • Fysioterapeut, fotterapeut, frisør Åpningstid kontor: 08.00 – 16.00 Tilgjengelig på telefon fra 08.00 – 18.00 Telefon: 69 34 33 70 Telefax: 69 34 33 71 Besøksadresse: Trykkeriveien 8, 1653 Sellebakk E-post: [email protected] Hjemmeside: www.personligomsorg.no Foredrag med Ingvard Wilhelmsen Professor overlege dr. med. Ingvard Wilhelmsen, kommer til Askim Kulturhus tirsdag 6. november kl. 20.00. Ingvard Wilhelmsen er en fantastisk morsom, inspirerende og kunnskapsrik foredragsholder. Denne kveldens foredrag har han kalt: Konge i eget liv. Hvordan kan vi best mulig takle all verdens press, stress og omstillinger? Wilhelmsen fokuserer på folks holdninger. Det meste som skjer i livet kan vi ikke gjøre noe med. Det er ting som bare skjer, uflaks, andre bestemmer osv. Hvordan vi velger å forholde oss til det som skjer og egen atferd kan vi imidlertid alltid bestemme selv, og derfor blir våre holdninger til oss selv, verdens usikkerhet, andre mennesker, liv og død viktig å ha noenlunde på plass. Arrangør: Askim Kulturhus Pris: kr 250,- , bestilles på www.billettluka.no Sted: Askim Kulturhus, Askim, P.m. Røwdesgt. 6. 1811 Askim 22 NB: Dette er ikke et fordrag som blir arr. i regi av LKB Østfold, men et godt tips om du vil få med deg et artig og inspirerende fordrag. Vi i redaksjonen er blitt tipset om dette av et medlem, og da ville vi dele det med alle dere andre. NHF Østs kurs i Samhandlingsreformen 12.-13. mai 2012 på Scandic hotell, Asker Programmet denne helgen var veldig spennende, og det var 17 deltakere på kurset. I tillegg hadde region Øst invitert forbundsleder, Arne Lein, som var med oss hele helgen og tre innledere. Første innleder på programmet lørdag var stortingsrepresentant Wenche Olsen (AP) som er bosatt i Halden. Hennes tema var: ”Hva er Samhandlingsreformen?”. Hun tok jo for seg de store linjene, slik storting og regjering hadde tenkt seg. Dette var spennende og hun engasjerte sitt publikum med sin entusiasme og kunnskap. Neste innleder var Line B Olsen, nestleder i tjeneste komiteen i Sarpsborg kommune. Hun skulle ta for seg: ”Samhandlingsreformen i Sarpsborg kommune”. Hun fortalte bl.a. om Sarpsborgs modell for Samhandlingsreformen, Helsehuset, og hvilke tjenester de har og skal få der. Hun kunne også fortelle at Sarpsborg kommune kun hadde betalt for ett straffedøgn på sykehuset. Siste innleder var Sverre Bergenholdt og han skulle fortelle om ”Samhandlingsreformen i ”små” komuner” – også kalt Follo prosjektet. Han loset oss vel gjennom Follo prosjektet der 7 kommuner i Akershus har slått seg sammen. Det var spennende å høre hvordan de løste sine oppgaver, og sammenligne en stor kommunes modell mot modellen de 7 små kommunene hadde valgt. Etter lunsj var det paneldebatt Arne Lein ledet denne. Han innledet debatten og stilte innlederne noen innledende spørsmål. Deltakerne kunne stille sine egne spørsmål til alle tre innlederne. Det var en spennende debatt, med mange spørsmål, og Arne Lein kom stadig med aktuelle spørsmålsstilinger underveis, og loset den spennende debatten vel i havn. Veldig spesielt var det at en stortingsrepresentant tok seg tid og var med oss hele dagen fra 10-16. Neste punkt på programmet var Arne Lein og han skulle ta for seg: ”Hva er NHFs strategi og utfordring til Samhandlingsreformen”. Som alltid var han veldig fin å høre på, han hadde god kunnskap og innsikt. Som siste punkt lørdag skulle vi ha gruppearbeid. Vi ble inndelt i tre grupper og spørsmålene ble det ut. Da det hadde vært en særdeles innholdsrik dag, med mange inntrykk, var alle veldig slitne i hodet og tankene gikk i spinn for noen og enhver. Gruppene ble bedt om å samles i 10 min og gå i gruppene neste morgen. Middagen denne kvelden ble 20.30 da hotellet var overbooket, hadde flere busser med glade unge voksne fra Thailand, og hadde to konfirmasjoner og ett bryllup i tillegg. Maten denne kvelden var dessverre ikke av det helt store, og mange var nok ganske slukøret når de så buffeen denne kvelden. Søndagens program begynte som sagt med gruppearbeid og gruppene skulle besvare 8 spørsmål. Deretter ble det presentasjon av gruppearbeidet i plenum. Lunsjen var kl 13.00 og mange var nok veldig glad når denne dagen var over og vi kunne rette nesene hjemover. Det var en spennende, innholdsrik, lærerik og slitsom helg. Men det var litt rart at ikke flere medlemmer hadde meldt seg på. Samhandlingsreformen griper jo inn i hverdagen for oss alle. Spesielt burde alle som sitter i kommunale råd, fylkeskommunale råd, brukerrådene i helseforetakene, og NAV systemet vært tilstede! Takk til Arild som hadde hovedansvaret for denne helgen! Ref: Tone C. Lillestølen Bassengtrening med refusjonsmuligheter LKB Østfold har bassengtrening i varmtvann på Blekkspruten aktivitetssenter på Rolvsøy hver onsdag. Damene går i vannet kl 11.00. Etter trening koser de seg med matpakke og kaffe, og prater om løst og fast. Dette er blitt en hyggelig, sosial del av hverdagen for de som deltar. Nye medlemmer er også hjertelig velkomne. LKB Østfold har hatt fast bassengtrening her siden 1996. Det er også bassengtrening for gravide i egne grupper på fredager, for info kontakt Blekkspruten på tlf 69 34 78 10. Vi søker hvert år om midler til å støtte våre medlemmer. Nytt fra 2011 er at LKB Østfold vil gi støtte til alle medlemmer som trener i varmtvannsbasseng, - også utenom Blekkspruten. Midler vil bli fordelt to ganger i året etter innsendte kvitteringer. NB! Husk å sende kvitteringer på e-post til [email protected] i god tid. Fordeling i juni og desember. Kvitteringene må følge regnskapsåret, dvs. fra januar til desember samme år (2012)! Kvitteringer som går på desember og påfølgende januar godtas ikke! 24
© Copyright 2024