Klikk i bildet

Bekken i fokus
Medlemsblad for LKB Østfold
Nr 2 2012 Årgang 9
Likemannskurs
MoBa-undersøkelsen
Fra aktiv til syk til aktiv igjen
ØSTFOLD
Landsforeningen for kvinner med Bekkenløsningsplager
Et medlemsblad for LKB Østfold
Tilsluttet Norges Handikapforbund
1
Et medlemsblad for LKB Østfold
STYRET I LKB
ØSTFOLD
STYRET
I LKB ØSTFOLD
STYRET
I LKB ØSTFOLD
Styret
ST
TYRET I LK
KB ØSTFOLD
D
Leder
2
A
Aagaard
Bekke
en
i Fokus re
edaksjon
Tone Camilla Lillestølen Maria
E-post
Marita
Herstad
Redaktø
ør
Sarpsborg
tone.lillest
mail.com
Tone Camitolen@getm
illa
Lillestøle
en
Leder
Maritaa Herstad
Telefon
69 14 67 87
gjerne imot tip
ps.
Vi tar g
Sarpsborg
gMobil
41 31 42 67
HAR
DU
U
NOEN
INNS
SPILL,
TIPS,
Redaksjjon:
Maria
Aag
gaard
67 87
69 14
Telefon
E-post
[email protected]
INNLEG
GG, ARTIKLER
R,
Tone Ca
amilla
Lillestøle
en
Sarpsborg
g
41 31 42
Mobil
4 67
Styrem
medlem/
SKILDRINGER ELLER
Tone
Lillestølen
Maria A
Aagaard
ToneCamilla
Camilla
Lillestølen REISES
Leder
Leder
41
21
Mobil
72
7
89
MENIN
NGER,
SEND DE
ET TIL OSS.
E-post
Sekretæ
ær
Maria
L.
Aagaard
Marita
Herstad
Styremedlem
Sarpsborg
Telefon:
69mail.com
14 67 87
E-post
tone.lillesttolen@getm
Sarpsborg
Telefon
69 14 67 87
gg
sendesimot
til: tip
Innlegg
Mobil:
413 14 26741 21 72 89
gjerne
ps.
Vi taren
ST
TYRET I LK
KB ØSTFOLD
D
Bekke
i Fokus
re
edaksjon
[email protected]
Mobil
Mobil
41 31 42 67
Prost
KU
rogsvei
HAR DU
NOEN29
INNS
SPILL, TIPS,
[email protected]
Redaktø
ør
Maria Aag
gaard
E-post
[email protected]
arpsborg
1710
Sa
E-post
[email protected]
INNLEG
ARTIKLER
R,
Tone Camiilla
Lillestøle
en
Leder
Marita
aGG,
Herstad
e-post:
[email protected]
tone.lillestolen
Sarpsborg
g
Styrem
medlem/
REISES
SKILDRINGER
ELLER
Sarpsborg
g
Marita
He
erstad
41
21
Mobil
72
7
89
MENIN
NGER,
SEND
DE
ET
TIL OSS.
Sekretæ
ær
jon:
Redaksj
Styremedlem
67 87
69L.
14Aagaard
Telefon Maria
Korrekttur:
Halden
E-post
Marita
Herstad
Tone
Ca
amilla
Lillestøle
en
Sarpsborg
Økonomiansvarlig
Erika
N
Nesteng
Marita
Herstad
41 31
42
4 67
Økomoni- Mobil
g sendes til:
Innlegg
Maria A
Aagaard
69
18 39 79
Telefon
Tone
Camilla
Lillestølen
[email protected]
Leder
Mobil
41
21
72
89
Sørumsand
Prost
Krogsvei 29
E-post
Mobil:
412
99 511
ansvarlig
Marita
Herstad
Sarpsborg
41 29 95 11 [email protected]
Mobil
og trykk:
Layout
E-post
arpsborg
1710 Sa
Mobil
[email protected]
tone.lillesttolen@getm
mail.com41 29 95 11
kk,
Halden. 69 [email protected]
17
1 91 07
HFTryk
Telefon
69 14 67 87
E-post
e-post:
tone.lillestolen
E-post
[email protected]
gjerne
ps.
Vi
tar :g
Opplag:
225 imot tip
Mobil
41
31
42
67
stad@yahoo
maritaher
o.no
Marita He
erstad
HAR DU
U NOEN INNS
SPILL, TIPS,
Maria Aag
gaard
Korrekttur:
E-post [email protected]
INNLEG
GG, ARTIKLER
R,
Halden
mité:
Valgkom
Erika N
Nesteng
Sarpsborg
g Marita Herstad
ØkomoniStyrem
medlem/
REISES
SKILDRINGER
ELLER
Sabina
ansen 69 18 39 79
Marita Herstad 41 21 95
11
TelefonHa
Sørumsand
Hanne
C.
Sigholt
41
21
Mobil
72
7
89
MENIN
NGER,
SEND DE
ET TIL OSS.
Sekretær
Sekretæ
ær
ansvarlig
Maria
L.
Aagaard
Maria
L.
Aagaard
herstad@yahoo
o.no
maritah
Styremedlem
Sarpsborg
g
Styremedlem
95
11
41
29
Mobil
og
trykk:
Layout
miØkonom
Mobil
41 29 95 11
Halden
E-post
Anette
Simonsen
417
06
Sarpsborg
kk,
Halden.97
6948
1 40
91 07
HFTryk
98 62
Mobil
52
62
E-post
[email protected]
sendes til:
Innlegg
ansvarlig
Mobil:
412
17 289
E-post
[email protected]
Mobil
99
59 72
31 89
74
anesim@
[email protected]
Opplag:
: 225
Mobil
41
21
Prost
Krogsvei 69
29 39 81
E-post
maritaherstad@yahoo
o.no [email protected]
[email protected]
Erika N
Nesteng
8 58
E-post
E-post
[email protected]
arpsborg
1710
Sa
sab-m@on
nline.no
irka@liv
ve.no
mité:
Valgkom
e-post: tone.lillestolen
[email protected]
Sabina Ha
ansen
Marita Herstad 41 21 95 11
Marita
He
erstad
Hanne
C.
Sigholt
Revisor
:
Sekretær Sarpsborgg
herstad@yahoo
o.no
maritah
tur:
Korrekt
miØkonom
nn
Hultberg97
6948
8206
48
Evy
Gun
Halden
Halden
Anette
Simonsen
41840
Erika
N
Nesteng
Marita
98 Herstad
62 52 62
Mobil
Økomonihuldra@
@halden.net
lig
ansvar
Hege
A.
Wendel
Mobil
99
59
31
74
@online.no
anesim@
69 18 39 79
Telefon
Sekretær
Sørumsand
E-post
Erika N
Nesteng 69 39 81
8 58
1. ansvarlig
Varra
E-post
41 29 95 11 [email protected]
Mobil
Layout og trykk:
Bekken i Fokus redaksjon [email protected]
Mobil
[email protected]
Mobil:
911 34 566 41 29 95 11
kk, Halden. 69 17
1 91 07
HFTryk
E-post Innlegg
Redaktør:
Valgkomité:
E-postsendes til:[email protected]
[email protected]
Opplag:: 225
stad@yahoo
maritaher
o.no
Revisor:Maria L. Aagaard
Hanne C. Sigholt
Prost Krogsvei 29
nn
Hultberg
Evy Gun
18 72
82 48
1710 Sarpsborg
Mobil:
416921
89
mité:
Valgkom
huldra@
@halden.net
Sabina e-post:
Ha
ansen
Marita Herstad
21 95 11
Ansvarlig redaktør:
E-post:[email protected]
Hanne C. Sigholt
1. Sekretær
Varra
herstad@yahoo
o.no
maritah
Sarpsborg
g
Tone
Lillestølen
[email protected]
Bekken
i Økonom
Fokusmiredaksjon
Haldenå snakke med?
Ønsk
ker
du
n
noen
Anette Simonsen 97 48
4 40 06
Marita
Herstad
62 52 62
Mobil Innlegg98sendes
Redaktør:
til:99 59er
Valgkomité:
lig
ansvar
Mobil
31(bekkenle
74
@online.no
anesim@
Like
h
hjelper
like:
Vi
er
kvinn
er
som
selv
har
bekkenl
løsningsplag
eddsyndrom
m)
Redaksjon:
og trykk:
Mobil:
41
29
95 11
Bekken
i fokus
- redaksjon E-post Layout
Erika N
Nesteng
39Aagaard
81
8 58
Hanne
C. Sigholt
Prost
Krogsvei
29 [email protected]
Maria69L.
E-post
LKB
Ø Camilla
Østfold
har Lillestølen
likemanns og
g rettighetsh
hjelpere
som
m kan svare
på spørsmållmaritaherstad@@yahoo.c
om:
Tone
HFTrykk,
Halden.
sab-m@on
nline.no
irka@liv
ve.no
1710 til:
Sarpsborg
Innlegg sendes
Valgkomité: Mobil: 41 21 72 89
Redaktør:
• Behandling
gs 69
– og treningstilbud
Maria
Aagaard
Tlf.:
Prost Krogsvei
29 17 91 12
Thore Simonsen
Tone Camilla
Lillestølen
Ansvarlig
redaktør:
e-post:
E-post: [email protected]
Revisor:
• 1710
Rettighete
er
Marita
Herstad
Opplag:
170
Sarpsborg
Kersti KlevjerRevisor:
Thøgersen
Tone Lillestølen
[email protected]
nn Hultberg 69 18 82 48
Evy Gun
du noen
nhverdagsråd
å dsnakkeHege.A.
med?
• ker
Praktiske
h
Hanne
C. Sigholt Ønsk
Evy
Gunn
Hultberg 69 18 8
Ansvarlig
redaktør:
Wendel
[email protected]
Marita
Herstad
huldra@
@halden.net
• erLitteratur
om bekkenl
øsningsplage
er
Tone Camilla
Lillestølen
Like
h
hjelper
like:
Vi
er
kvinn
som
selv
har
bekkenl
løsningsplag
er
(bekkenle
eddsyndrom
m)
[email protected]
Redaksjon:
Layout og trykk:
Mobil: 41 29 95 11
1. Varra
Layout:
•og
Eller andre
ehjelpere
ting du
vilmsnakke
om på spørsmållmaritaherstad@@yahoo.c
LKB
Ø Camilla
Østfold
har Lillestølen
likemanns
g rettighetsh
som
kan svare
om:
Bekken
i Fokus
redaksjon
Tone
HFTrykk,
Halden.
Revisor:
Redaksjon:
Allkopi
v/ Silja
Digranes
ngstilbud
•
Behandling
gs
–
og
treni
Redaktør:
Innlegg
Valgkomité:
Maria
Aagaard
Tlf.: 69 17sendes
91 12 til:
Tone Camilla
Lillestølen
Evy Gunn Hultberg
• EMANNSH
Rettighete
er Krogsvei
Hanne
C.
Sigholt
Prost
29
Maria
L. TSPLIKT!
Aagaard
TA
KO
ONTAKT
M
MED
LIKE
HJELPERE
E,
HUSK
V
VI
HAR
T
TAUSHET
Marita
Herstad
Opplag:
170
Maria Aagaard
Telfon: 69 18 Revisor:
82 48
Trykk: Allkopi
Vi
tar
gjerne
imot
tips.
1710
Sarpsborg
Mobil:
41
21
72 89 69 18
•
Praktiske
h
hverdagsråd
d
Hanne
C.
Sigholt
Evy
Gunn
Likemann
Kersti
Kl
evjer
Thøge
ersen
69
14
17
41
91
35
52
0Hultberg
Marita Herstad
[email protected] 60
HAR DU NOEN
INNSPILL, TIPS,
INNLEGG,
ARTIKLER,
REISESKILDRINGER
ELLER
MENINGER, SEND DET TIL
Ansvarlig
redaktør:
e-post:
• Opplag:
Litteratur
om
bekkenløsningsplage
[email protected]
Hege Wendel
170
Likemann
Tone Cam
69 er
milla
Lillestø
ølen
14 67 87 E-post:
41 31 [email protected]
67
7
Tone Lillestølen
[email protected]
• Simonsen
andre
snakke om
Likemann
Anette
S Ellerdu
97 48 40 06
0
Ønsk
ker
ne ting duåvil snakke
noen
med? Marita
Herstad
Likemann
Maria
Aa
agaard
41
21
72
89
9
Like
hformålsparagraf
hjelper
like: Vi er kvinner som selv
har bekkenl
løsningsplager (bekkenle
eddsyndrom
m)
LKBs
Redaksjon:
Layout
og trykk:
Mobil:
41TSPLIKT!
Vi tarTA
gjerne
i
mot
tips!
Likemann
Marita
H
Herstad
41
29
95
11
129 95 11
KO
ONTAKT
M
MED
LIKE
EMANNSH
HJELPERE
E,
HUSK
V
VI
HAR
T
TAUSHET
og
LKB
Øskal
Østfold
harå
likemanns
g rettighetsh
hjelpere
som
m kan bekkenløsningsplager
svare på spørsmållmaritaherstad@@yahoo.c
om:
LKB
søke
ivareta
interessene
til
kvinner
med
ved å spre informa
Tone
Camilla
Lillestølen
HFTrykk,
Halden.
Vi tar
gjerne
imot
tips.
Likemann
Kerstiartikler,
evjer
Thøge
ersen
14 17det
41 til oss.
91 35 52
60
0
Har du noen
innspill,
tips,
innlegg,
reiseskildringer
eller12
meninger,
send
ngstilbud
•Klkvinner,
Behandling
gs
– og
om
til rammede
deres
pårørende
og69
helsepersonell
kommer
i kontakt
Maria
Tlf.:
69
17treni
91
HARlidelsen
DUAagaard
NOEN
INNSPILL, TIPS,
INNLEGG,
ARTIKLER,
REISESKILDRINGER
ELLERsom
MENINGER,
SEND
DET TILm
Likemann LKB
Tone
Cam
69 14
milla
Lillestø
ølen
67forskning
87
41 31
42
67
7
disse
kvinnene.
skal
videre
arbeide
for
økt
kunnskap
og
på
området,
samt
beh
•
Rettighete
er
Marita Herstad
Opplag: 170
Revisor:
Likemann
Anette
S
Simonsen
97
48
40
06
0
dlingstilbud,
hjelpeordninger
og
trygderettigheter
for
kvinner
med
bekkenløsnings-plager.
• Praktiske hverdagsråd
h
d
Hanne C. Sigholt
Evy Gunn Hultberg 69 18 (8
Likemann
Maria •Aa
agaard
41 21 72 89
9
LKBs formålsparagraf
vedtektene
av
2003)
Litteratur om bekkenløsningsplage
er
[email protected]
LKBs formålsparagraf
LKB skal søke å ivareta
interesseneMarita
til kvinner
med bekkenløsningsplager ved å spre
Likemann
H
Herstad
41
29
95
11
1
•interessene
Ellerpårørende
andre
etilting
du vilmed
snakke
omkommer
LKB
søke
å ivareta
kvinner
bekkenløsningsplager
ved å spre informa
informasjon
omskal
lidelsen
til rammede
kvinner,
deres
og helsepersonell
som
LKBs
virksomhet
i kontakt med
kvinnene.
LKBbygger
skal viderekvinner,
arbeide
forderes
økt kunnskap
og forskning
omdisse
lidelsen
til rammede
pårørende
ogpå
helsepersonellog
somlikemannsarbeid.
kommer i kontaktDm
LKBs
virksomhet
på
diagnosearbeid,
informasjonsarbeid
området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med
disse
kvinnene.
LKB
skal
videre
arbeide
for
økt
kunnskap
og
forskning
på
området,
samt beh
og de
samt TSPLIKT!
helsepersonell.
In
TAnosearbeid
KO
ONTAKT
M mot
MED
LIKE
EMANNSH
HJELPERE
E, offentlige
HUSK VI
V innstanser,
HAR T
TAUSHET
bekkenløsnings-plager.
(§ 2rettes
i vedtektene
avmyndighetene
2003)
Vi
tar
gjerne
imot
tips.
dlingstilbud,
hjelpeordninger
og
trygderettigheter
for
kvinner
med
bekkenløsnings-plager.
masjonsarbeid
hånd
i hånd
med
mot
som selv(
Likemann går
Kersti
Klevjer
Thøge
ersendiagnosearbeidet,
69 14 17og
41 rettes
91 35
52 kvinner
60
0
LKBs virksomhet
HAR
DU NOEN
INNSPILL,
TIPS, INNLEGG,
ARTIKLER,
ELLER MENINGER, SEND
DET TIL
vedtektene
av
2003)
plagene,
deres
pårørende,
helsepersonell
ogREISESKILDRINGER
offentligheten.
rettes
b
Likemann
Tone Cam
69 14 67 87Likemannsarbeidet
milla
Lillestø
ølen og likemannsarbeid.
41 31 42 67
7
LKBs virksomhet bygger
på diagnosearbeid,
informasjonsarbeid
mot
kvinnene
og
deres
pårørende.
Diagnosearbeid
rettes
mot
myndighetene
og
de
offentlige
innstanser,
samt
helsepersonell.
Likemann
Anette
S
Simonsen
97
48
40
06
0
LKBs virksomhet
Informasjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har
Likemann
Maria Aa
agaard
21 72
89
9
LKBspårørende,
virksomhet
bygger
på diagnosearbeid, informasjonsarbeid41og
likemannsarbeid.
D
LKB
plagene, deres
helsepersonell og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både
LKBs
formålsparagraf
nosearbeid
rettesMarita
mot myndighetene
og de
offentlige
innstanser,
samt
helsepersonell.
Likemann
H
Herstad
41 29
95og
11
1 styres av laIn
mot kvinnene
og
pårørende.
Er
enderes
interesseorganisasjon
for kvinner
med
bekkenløsningsplager,
LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informa
masjonsarbeid
går hånd
i hånd
med diagnosearbeidet,
og
mot kvinner som selv
økonomiske
i tillegg
til styremedlemmenes
kapasitet
ogrettes
innsats.
om
lidelsen tilforhold,
rammede
kvinner,
deres pårørende og
helsepersonell
som kommer i kontakt m
LKB
plagene,
deres
pårørende,
helsepersonell
og
offentligheten.
Likemannsarbeidet
rettes b
Er en interesseorganisasjon
for kvinner
medvidere
bekkenløsningsplager,
styres
av lagets og forskning på området, samt
disse kvinnene.
LKB skal
arbeide forogøkt
kunnskap
beh
mot
kvinnene
deres pårørende.
økonomiske
forhold,
i tillegg tilog
styremedlemmenes
kapasitet og innsats.
dlingstilbud,
hjelpeordninger
og
trygderettigheter
for
kvinner
med
bekkenløsnings-plager.
(
Et medlemsblad for LKB Østfold
2
LKB
vedtektene
av 2003)
Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av la
LKBs virksomhet
økonomiske forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats.
LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. D
Leder og redaktør
Hei alle sammen!
Det kom ikke ut noe medlemsblad i desember 2011
grunnet sykdom og dødsfall i nær familie til redaktør
Hanne Sigholdt. Hun var i permisjon frem til vårt årsmøte
26. mars 2012. Hanne valgte å gå ut av styret etter to
år grunnet sin helsetilstand. Hanne var både sekretær
og redaktør av vårt medlemsblad. Vi takker Hanne for
arbeidet og den tiden hun var i styret vårt!
På årsmøtet fikk vi inn et nytt medlem i styret og hun
heter Hege Alice Wendel og er valgt som sekretær. Vi
ser frem til samarbeidet med Hege og ønsker henne
velkommen i styret!
I år var det den 4. gang vi brukte stemmesedler ved
årsmøtevalg og stemmene har økt fra år til år. Det er
tydelig at våre medlemmer er begeistret for denne
ordningen. Nå er det opp til NHFs sentralstyre å evaluere
denne ordningen. Det blir spennende hva som kommer
ut av den!
NHF Øst og LKB hadde årsmøte samme helg i år, og vi
måtte derfor dele oss. Marita Herstad og Hege Wendel
var våre delegater på LKBs årsmøte i Kongsberg. Maria
Aagaard var forhindret fra å være delegat fra oss på
NHF Østs årsmøte i Asker, men jeg var der da jeg sitter
i regionstyret. Jeg var møtedirigent sammen med NHF
Oslos regionkontorleder, Sverre Bergenholdt.
Fra 1.1.2012 trådte Samhandlingsreformen i kraft i alle
landets kommuner. Reformen går bl.a. ut på: Forebygge
framfor å reparere, tidlig innsats framfor sen innsats. Få
ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen.
Flytte tjenester nærmere der folk bor. Det blir flere
oppgaver for kommunene, og det skal lønne seg for
kommunene å forebygge sykehusopphold.. Reformen
er en utfordring for kommunene som må finne gode
løsninger på mange oppgaver, bl.a. at pasientene
kommer raskt ut av sykehusene og skal tas hånd om
av kommunen, til de kan reise hjem til seg selv eller til
sykehjem. Kommunene må betale bot for ekstra antall
liggedøgn på sykehus, noe som kan bli dyrt!
Det blir spennende hvordan de forskjellige kommunene
løser sine oppgaver
I fjor høst ble medlemmer av råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne og fylkeskommunale råd valgt.
Alle sitter i 4 år. De kommunale rådene kom i gang
senhøstes og fylkesrådene etter nyttår.
I LKB Østfold har vi to brukermedvirkere. Inger Lise
Broen er ny som brukerrepresentant og sitter i rådet i
Rakkestad. Jeg ble valgt i fylkesrådet for 2. gang. Jeg
ble også valgt inn som ny i rådet i Sarpsborg. Sitter også
i brukerutvalget på NAV HMS (Hjelpemiddelsentral)
Østfold, noe jeg har gjort i mange år.
Er det noen medlemmer som har saker til oss, så ta
kontakt!
For å bli brukermedvirker må en gå på modul 1
kurs som SAFO/FFO arrangerer. Kontoret til NHF
Øst får informasjon når nye kurs skal holdes. Når en
er valgt inn må en gå på modul 2 kurs som NAV/
Helseforetak/Kommunen/Fylkeskommunen arrangerer.
Er det noen medlemmer som kunne ha lyst til å jobbe
handikappolitisk? Ta kontakt!
I bladet denne gangen er det bl.a. referat fra foredrag
på LKBs likemannskurs høsten 2011, medlemskvelden
vår i november 2011, senjoritakveld m/menn i januar,
medlemsturen til Oslo i februar i år.
Dato for høstens program er i skrivende stund ikke
fastsatt. Vi sender ut innbydelser ca 4 uker før. Håper
mange støtter opp om høstens arrangementer!
Tilslutt ønsker jeg dere alle en deilig sommer! Lad opp
batteriene og kos dere med familie og venner, så ses vi til
høsten!
Med vennlig hilsen
Tone Camilla Lillestølen
Innhold
Likemannskurs LKB 20114
Lun fruktsalat med råkrem Løst eller ustabilt bekken? 5
Referater16
15
Oppmerksomt nærvær / mindfulness 6
Send inn ditt svar!18
Ny forskning: MoBa undersøkelsen
7
LKB Østfold trenger din e-postadresse!
18
Den herlige følelsen som kommer etter
en treningsøkt10
Ønsker du noen å snakke med? “Kvinne hjelper kvinne”
18
“Gruppetrening for friske gravide har liten effekt” Ny uføreordning19
11
Inger Lises Broens Solskinnshistorie
Søknadsskjemaer på nav.no19
NAV mister grepet om arbeidsmarkedet
20
- Fra aktiv til syk og tilbake til aktiv!
11
Blaafarveværket (Vestfold)21
Friends International Support Group 13
Meld inn din familie i LKB Østfold
”Å leve et friskere liv” - mestringskurs på Sykehuset Østfold
21
Personlig Omsorg AS22
14
Foredrag med Ingvard Wilhelmsen
22
- hvem gjør hva?15
NHF Østs kurs i Samhandlingsreformen
12.-13. mai 2012 på Scandic hotell, Asker
23
Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging:
3
Artikler
Likemannskurs LKB 2011
Niels Gunnar Juel er seksjonsoverlege for poliklinikken ved avdeling for fysikalsk medisin
og rehabilitering, Ullevål universitetssykehus. Han har skrevet bl boken ”Norsk fysikalsk
medisin” for fysioterapistudenter, allmennpraktikere og leger under spesialistutdanning
i fysikalsk medisin og rehabilitering. Jeg gjengir her det jeg klarte å få notert meg under
foredraget uten synsing fra min side, slik at flest mulig får informasjonen han delte med oss
her. Dette betyr dessverre en del stikkord for at ikke mine formuleringer skal endre Juels
budskap.
Referat fra foredrag til Nils Gunnar Juel
I hvilke ledd er det smerter:
•
Hofte (smerte innside lår mot kneet)
•
IS leddene (på baksida, smerter nedover det
beinete bekkenet kan stråle nedover)
•
Symfyse (foran)
•
Korsrygg
•
Halebeinet (stråler ned i setet, vondt når en sitter
og når en reiser seg)
Leddundersøkelser (passive tester):
Nils Gunnar Juel åpnet foredraget med å snakke
litt om dillemaet når pasient og helsevesenet møter
hverandre. Grunnen til dette er at vi går inn i møtet
med forskjellige mål og forventninger;
•
Legen – stille riktig diagnose
•
Fysioterapeuten – vurdere funksjon
•
Pasienten – ønske om å bli bedre, trenger
dokumentasjon til NAV, kan oppleve problemer
med å bli forstått, sett og avlastet.
Juel mener det er viktig å kjenne pasientgruppa.
Han sa også at det var mer lovende med svingninger
i formen med tanke på bedring enn med en stabil
situasjon. Resten av foredraget fokuserte på
hvordan legene forholder seg til bekkenplagene, de
somatiske, altså kroppslige plager.
Når pasienten har hatt vondt lenge flytter plagene
ofte på seg, grunnen til dette er ”kortslutninger” i
nervesystemet og feilbelastninger.
Anatomi
I rygg - bekken regionen fungerer ledd, leddkapsler,
leddbånd, muskel - sene enheten og nervesystemet
sammen.
Hofteledd og IS ledd er ekte ledd med to knokler
med hver sitt brusklag, leddkapsel og væske imellom.
Hofteledd har stor bevegelse, i IS ledd lite. Ekte ledd
kan bli slitt og utsatt for atrose gikt. Symfysen er et
uekte ledd som sjeldent kan løsne fra hverandre,
plagene i dette området går over for de fleste.
Hvordan undersøke om noen har
bekkenleddsplager?
4
•
Hofteledd- bøye benet maks opp mot magen,
rotasjoner
•
IS leddene ligger dypt, kan ikke ta på. Testes
ved smerteprovokasjonstest P4 der en klemmer
låret ned mot ryggen når pasienten ligger på
ryggen med beinet opp i 90 graders vinkel og
bøyd kne. Denne testen gir smerte i IS ledd når
disse er irritert. Testen er viktig både for å stille
diagnosen og for oppfølgingen av bedringen.
Tas testen igjen etter en viss tid kan en se om
pasienten er blitt noe bedre. Juel mener at de
fleste blir bedre med tiden. Ved lite smerte ved
denne testen mente han også at pasienten tåler
mer aktivitet.
•
Symfysen
•
•
››
Direkte palpasjon – forsiktig trykk med
håndflaten. Det skal ikke gjøre vondt hos en
bekkenfrisk person her.
››
Indirekte tester.
Halebeinet – kan behandles hvis årsaken ikke
kommer fra ryggen.
››
Direkte palpasjon
››
Palpasjon gjennom endetarmsåpningen.
Korsryggen - her kan det bli vanskelig å finne ut
av årsaken, hos 80 % er ikke dette så lett. Når
det gjelder korsrygg plager finnes det mange
forskjellige skoler med forskjellige forklarings/
behandlings opplegg.
Muskler
Juel definerer kjernemuskulatur som musklene
mellom mellomgulvet (rett under brystkassa) og
bekkenet. Noen mener at de små musklene er de
viktigste, men Juel sa at det kan være et blindspor.
Bekkenet består av muskler, sener og fascier (stive
og tykke seneplater/bindevev som er med å danne
fundamentet til stabilitet for all bevegelse - en hvit
senete plate bak på korsryggen).
Musklenes funksjon er både å bevege ledd og å
stabilisere ledd i et samspill med hverandre. Smerte
kan påvirke musklenes evne til å trekke seg sammen,
musklene kan bli stramme.
Typiske symptomer er smerte og spesifikt
funksjonstap. Smertene kan sitte et annet sted enn
problemet er – såkalte refererte smerter (f. eks vondt i
høyre arm ved hjertetrøbbel).
•
Innside lår ofte vondt hos bekkenjenter; grunnen
er ofte anstrengt gange.
•
Rectus femoris- en dyp muskel i låret, gir
utstrålinger mot utsiden og fram over kneskåla.
Ses ofte hos bekkenjenter og fotballspillere.
•
Hamstrings- gir smerter under rumpe, og bak
kneet, sitter på baksiden fra sitteknuten og
med til bak kneet. Ses ofte hos de med rygg og
bekkensmerter.
•
•
•
Glutealmusklene- medius og minus stabiliserer
bekkenet. Er gjerne på hele tiden hos
bekkenjenter og kan gi ischiaslignede smerter,
utsiden lår, legg og ned til tærne. Smertene her
gir gjerne vagging, men kan gjerne trenes til å bli
bedre.
Hofteleddsbøyer, Iliopsoas, Den gir både lokal
og referent smerte, oppover korsrygg og foran
på låret.
Piriformis eller pæremuskelen (hører med
glutealmusklene) Dette er en holdningsmuskel
som ischias nerven går igjennom. Når denne er
stram ligger ikke nerver i klem, men den kan gi
smerter som ligner på ischias.
Generell behandling av musklene
Korte muskler tøyes etter oppvarming, akupunktur
eller trigger punktbehandling.
Hensikten er å fjerne smerter og deretter øke
funksjonen med gradvis opptrening.
Han sa også at det ikke var heldig med tøyning når en
er hypermobil. For å ikke gi større leddbøyelighet kan
en bruke trigger punktbehandling for eksempel ved
punktøying med piggball.
Tro på endring!
Juel mener det er viktig å ikke tro at alt er som det har
vært, tilstanden endrer seg. Dette kan dokumenteres
ved å gjenta tester utover i ”sykdomsforløpet”.
Nervesystemet og sensitisering; smerter avler
smerter. Sensitisering kan gi opphav til unormal
smerteopplevelse, f. eks at en ikke tåler å ha på seg
dyna, eller at det er vondt bare noen tar på deg med
en finger.
Smertebehandling
•
Atferdsregulering (fysisk aktivitet, trening)
•
Søvnbehandling
•
Kognitiv terapi
•
Smertebehandling
Dessverre måtte han avslutte her, for her begynte det
jo å bli virkelig interessant!
Inntrykket jeg satt igjen med etter foredraget var
veldig positivt. Det er flott å møte og høre på en
lege som tar bekkenproblemene på alvor og prøver
å finne gode diagnostiske tester og løsninger. Slike
trenger vi, og alle bekkenjenter fortjener å møte en
slik holdning!
Lenny A. Moholdt, LKB Buskerud
Løst eller ustabilt bekken?
Foredrag ved Britt Stuge
Britt Stuge er fysioterapeut i bunnen og har via sitt
brennende engasjement for ”bekkenkvinner” blitt
en viktig forsker på dette området. Til daglig jobber
hun på Kompetansesenteret for klinisk forskning
og Ortopedisk senter ved Ullevål sykehus. Britt
har deltatt i en gruppe som har forsket på PGP
(Pelvic Girdle Pain) ut av dette kom de Europeiske
retningslinjene. (Se linker på http://www.lkb.no/index.
php/lenker/)
I følge programmet skulle hennes foredrag handle
om løst eller ustabilt bekken, informasjon om trening
og kirurgi. Men etter å ha sett sammensetningen i
gruppen og de spørsmål som ble stilt foregående
foredragsholder, Niels Gunnar Juel, la hun om
planene. Det ble i stedet en god dialog mellom
henne og salen, hvor mange myter ble forkastet.
5
Artikler
Hun begynte med å forklare og vise hvordan
”bekkenkvinner” på 80-tallet ble lært av
helsepersonell å gå med sammenknepte knær og
symfysen i munnen, et artig syn som frembrakte latter
i salen, for noen med en undertone av gjenkjennelse.
Jeg vil under kort ramse opp de tingene vi var innom i
løpet av hennes tildelte tid (som var altfor kort).
•
Bekkenløsningsplager går over for de aller, aller,
aller fleste etter 9 mnd( fødsel).
•
PGP må ikke forveksles med PP (Pelvic Pain).
•
Viktig med riktig diagnose for å få rett
behandling.
•
•
•
Forekomst: alle gravide har bekkenløsning,
uten denne blir det umulig å føde. 20 % gravide
får bekkenløsningsplager (gangvansker, store
smerter osv). 7 % fortsetter å ha alvorlige smerter
etter fødsel.
Finnes i hele verden, ikke et nordisk fenomen.
De andre landene har ikke et like godt
rapporteringssystem som oss og ofte heller ikke
en reell diagnose. Noen land har ikke engang ord
for en kvinnes kroppsdeler mellom hals og knær!
Og da er det vanskelig å få stilt diagnose.
Viktig med variasjon i kroppsstillinger, avlaste
fra en annen stilling. Også her viste Britt gode
eksempler. Vi i salen måtte også prøve nye
sittestillinger.
•
Ikke bra å ligge hele dagen – individuelle
forskjeller selvfølgelig.
•
”Bekkenkvinner” er ikke mer deprimerte enn
andre kvinner.
Årsak til langvarige bekkenløsningsplager:
Det finnes for lite forskning for å kunne si at
langvarige bekkenløsningsplager skyldes: hormonelle
forstyrrelser, arv, vekt, røyk, p-piller, hypermobilitet.
Hvis et ledd har større bevegelighet (fjæring) enn det
andre – kan dette gi vedvarende plager. Vær klar over
at her snakker vi om tiendedels millimeter.
Tidligere ryggplager kan ha en viss årsak/
sammenheng og derav være mer utsatt.
Britt var litt oppgitt over alle fysioterapeuter som hun
har kurset, men som ikke ser behovet for individuell
tilpasset trening. Ikke noe poeng å trene slynger hvis
måten det gjøres på er feil for din kropp.
Ved behandling: Det er du som vet hva som virker.
Progresjon er viktig – bytt ev. behandler.
Hodet henger sammen med kroppen – begge deler
må få opptrening. Med dette menes at selv om hodet
er klart for alt, er det ikke sikkert at kroppen din er
klar for det samme. J
Referent Anette Simonsen
Oppmerksomt nærvær / mindfulness – Hjelp til selvhjelp
Foredrag ved Anne Sælebakke; lærer, fysioterapeut og coach.
Anne Sælebakke virker som en rolig og trygg person
når hun entrer ”scenen”. Hun har en rolig, behagelig
stemme som man automatisk lytter til. Hun begynner
med å presentere seg selv, og sier at oppmerksomt
nærvær / mindfulness er noe man må trene på. Det
går ut på å la tankene passe seg selv og øve seg i å
være tilstede her og nå. Hun sier at man må ha hjelp
til å komme i gang med dette. Oppmerksomt nærvær
kan man enten trene formelt: ved å sette av tid til det,
eller uformelt: ved å gjøre det mens man er i gang
med noe annet. Så tar hun oss så med inn i en øvelse,
og legger vekt på frivilligheten ved denne. Hun ber
oss puste rolig, og kjenne på hvor vi er akkurat nå.
Vi lukker øynene, og flyter med. Oppmerksomheten
rettes til vårt indre, og vi blir bedt om å finne vårt
indre anker. Det kan være pusten vår, brystet, eller
et annet sted inni oss. Alt er rolig og behagelig, og
flere av kursdeltakerne holder på å sovne. Utrolig
avslappende og deilig øvelse.
Videre sier Anne Sælebakke at oppmerksomheten
vår egentlig er en veldig ressurs som vi ikke er vant
til å trene opp. Hun sier at ved å øve den opp til å
kunne være her og nå, i kontakt med oss selv og vår
indre tilstand, akseptere at den er som det er akkurat
nå, så øker vi selvfølelsen. Og at ved å oppmerksomt
være vennlige mot oss selv, så øker vi empatien til
6
andre mennesker. Oppmerksomt nærvær har gitt
gode resultater med tanke på det sosiale liv, og det
er jo noe som er viktig for alle mennesker. Vi tar en til
øvelse, litt lenger denne gangen. Vi skal øve oss på
å være vennlige mot oss selv, og på å tenke at vi er
bra nok, akkurat som vi er, i dette øyeblikket. Igjen
blir pustingen i lokalet merkbart langsommere, og de
aller fleste klarer å slappe skikkelig av. Og igjen sitter
de fleste med et rolig smil på munnen når øvelsen er
over.
Anne Sælebakke snakker om at oppmerksomt
nærvær er nyttige for alle, også for barn. Det å
finne roen inni seg selv, og å godta hvor man er i
livet akkurat nå, har stor verdi for mennesket. Det er
forsket på oppmerksomt nærvær, og det er funnet at
det endrer hjernen. Det minsker stress og missnøye,
og øker selvfølelse og hjelper deg til å bevare roen.
Anne Sælebakke har en hjemmeside med flere
opplysninger, og der er også to øvelser man kan lytte
til for selv å finne ut hva dette med oppmerksomt
nærvær egentlig er. Du finner hjemmesiden på
anneselebakke.no, og det anbefales på det varmeste
av undertegnede å gå inn og lytte til de to sporene
som finnes der inne. Mona N. Turøy
Ny forskning:
MoBa undersøkelsen
Ny forsking viser at hormonene kan
påvirke bekkenløsningssmertene. Tidlig
menstruasjon kan gi bekkenløsning under
graviditet.
Av Anne Randi Høydahl
– Det er noe med å snakke om plagene som ofte
kommer ved svangerskap, men samtidig ufarligjøre
og tilpasse det slik at smertene ikke eskalerer, sier
manuellterapeut, Ph.D. Elisabeth K. Bjelland.
Tidlig pubertet gir bekkensmerter
Elisabeth K. Bjelland har studert risikofaktorer for å
utvikle bekkenløsning basert på den store mor og
barn-undersøkelsen (MoBa),til Folkehelseinstituttet.
Og tallene viser at bekkenløsningssmerter ved
graviditet kan blant annet ha sammenheng med tidlig
pubertet.
– Ja, dette tyder på at bekkenløsning kan ha med
hormoner å gjøre. De med tidlig pubertet har høyere
risiko for bekkenløsning, forklarer Bjelland til God
morgen Norge.
I studien viser det seg også at den tunge magen
ved graviditeter ikke nødvendigvis er årsaken til
bekkensmerter.
– Mange tror at bekkensmerter kommer sent i
svangerskapet, fordi man er så tung, men ofte
kommer symptomene allerede tidlig. Undersøkelsen
vår tyder på at det kan være noe med hormonene
som har betydning for leddene, sier hun.
Flere barn, ung alder og vekt påvirker
Det er mange faktorer som spiller inn. I tillegg til tidlig
pubertet, fant forskerne at risikoen for bekkenløsning
økte ved hvert svangerskap.
anbefaler derfor de unge fertile kvinnene å tenke på
vekten
– I dag anbefales kvinner å trene i svangerskapet,
men hos kvinner med bekkenløsning kan trening
medføre økte smerter. Derfor må treningen ofte
reduseres eller tilpasses under selve graviditeten.
Men det er viktig å få trent seg opp etter
svangerskapet, forklarer hun.
Bekkenløsning er kanskje den viktigste grunnen til at
gravide kvinner blir sykmeldte, men arbeidsplassen
har ansvar for å tilrettelegge for gravide.
– Det er ikke sånn at alle må til fysioterapi, hvis de får
god informasjon av fastlegen og har en arbeidsplass
som tilrettelegger, sier manuellterapeuten.
Men er det fordommer rundt bekkenløsning?
– Ja, det tror jeg absolutt.
– Så andregangsfødene har større risiko enn
førstegangsfødene, sier Bjelland.
En annen overraskende faktor er at det er de yngre
kvinnene som melder om flest bekkenløsningsplager.
Tilpass treningen etter smertene
Trening i forkant av svangerskapet så ut til å ha liten
betydning for om kvinnene utviklet bekkenløsning
eller ikke.
Kroppsmasseindeksen har også noe å si. Bjelland
– Mange tror at hvis de er godt trent før de blir
7
Artikler
gravide, så vil de slippe bekkenplager, men det
undersøkelsen viser at det ikke er tilfelle.
Tren gjerne underveis i svangerskapet, men ta hensyn
til smertene anbefaler Bjelland.
– Gå mest mulig har jeg hørt leger si, men det er ikke
noen god løsning hvis man får vondt av å gå.
Derfor råder hun gravide å variere treningen.
– For noen er det bedre å svømme eller sykle. Prøv å
variere og ta hensyn til smertene.
Smertene går over
Det er viktig å trene seg opp i etterkant samt
rehabilitering for de som trenger det.
– Men bekkenløsning er en tilstand som går over for
de fleste etter fødsel. Noen må ha tilpasninger, og
det er kanskje 2-3 prosent som fortsatt har plager ett
år etter fødselen.
Bjelland mener det viktigste er å gjøre kvinnene
trygge på at det går over etter fødselen.
– De må kunne forholde seg til smertene på en bra
måte. Jeg kjenner disse kvinnene og de trenger ofte
å redusere antall gjøremål, avslutter hun.
Ny svensk forskning taler for hypotesen om at
dårligere fysisk kondisjon i kombinasjon med
ryggsmerter, ikke er en årsak til men en konsekvens
av smertetilstanden.
17. april 2012 ble artikkelen “Pregnancy related back
pain, is it related to aerobic fitness? A longitudinal
cohort study” av Eva Thorell og Per Kristiansson
publisert på sidene til BMC Pregnancy and Childbirth.
http://www.biomedcentral.com/1471-2393/12/30
Artikkelen finnes i fulltext på http://www.
biomedcentral.com/1471-2393/12/30 , i pfd format på
http://www.biomedcentral.com/content/pdf/14712393-12-30.pdf
I perioden 2001-2003 deltok 520 gravide kvinner
fra Örebroområdet i Sverige i studien. Data ble
samlet inn ved 4 kontroller i svangerskapet og ved
en kontroll 12 uker eller seinere, etter fødselen.
Fra og med andre svangerskapskontroll ble de
gravide bedt om å markere ryggsmerter på en
smerteskisse og smertestyrken på en VASlinje (en
smerteskala). Tidlig i svangerskapet gjennnomførte
de gravide en test på ergometersykkel for å finne
oksygenopptaket. 8 av 10 kvinner hadde ryggsmerter
i svangerskapet. 4 av 10 mødre hadde ryggsmerter
ettert fødselen. Mest vanlig var det å ha smerter
nederst i ryggen. I lumbosakralområdet (korsryggen)
hadde 58,2 % smerter og i sakralområdet (ved
korsbeinet) hadde 53,9 % smerter. Øverst i ryggen
(cervico-thoracic) hadde 15 % av de gravide smerter
og midt i ryggen (lumbar) hadde 14, 6 % smerter.
Gjennom svangerskapet hadde mellom 14 % og
17 % ryggsmerter i mer enn ett område. Gjennom
svangerskapet økte ryggsmertene. I denne studien
8
hadde oksygenopptak og fysisk aktivitet tidlig i
svangerskapet ingen sammenheng med om kvinnen
fikk ryggsmerter i eller etter svangerskapet. Gruppen
av gravide som hadde høyest oksygenopptak
tidlig i svangerskapet hadde de høyeste
smertemarkeringene etter fødselen. Dette taler
for hypotesen om at dårligere fysisk kondisjon i
kombinasjon med ryggsmerter, ikke er en årsak til
men en konsekvens av smertetilstanden.
Litt om forfatterne:
Per Kristiansson tok doktorgrad i allmennmedisin i
1996 med avhandlingen «Back pain and symphyseal
pain during pregnancy - a prospective study
with special reference to occurrence, diagnosis
and possible causes” og har forsket mye på
bekkenløsning. Han er lektor i allmenmedisin ved
universitetet i Uppsala på Institutionen för folkhälsooch vårdvetenskap. Mer om hans forskning på
http://pubcare.uu.se/medarbetare/Allmanmedicin/
Kristiansson_Per/
Allmennlege Eva Thorell, har Per Kristiansson som
hovedveileder. Mer om hennes forskning på: http://
www.forskarskolanallmanmedicin.se/forskning/evathorell
Jeg har lagt ved en del informasjon jeg har funnet på
nettet om fysioterapeut Thorvaldur Skuli Palsson.
Her er noe av det jeg har funnet:
I Danmark mottok 9. februar i år, fysioterapeut
Thorvaldur Skuli Palsson fra Aalborg. Uddannelsesministerens Eliteforsk-rejsestipendium på 300.000
kr. for sitt Ph.d.-prosjekt: ”Bækkenrelateret smerte.
Sensoriske og motoriske aspekter”. Hans interesse
for å forske på bekkensmerter oppsto etter mange
mislykka forsøk på å behandle personer med
smerter fra bekkenområdet. Det er første gang en
fysioterapeut mottar det fornemme stipendium.
På siden til foreningen for de danske fysioterapeutene
http://fysio.dk/fafo/Nyheder/Fysioterapeut-farEliteforsk-rejsestipendium/ sto dette 14. februar i år:
“Thorvaldur Skuli Palsson har som fysioterapeut
oplevet, at det kunne være svært at hjælpe patienter
med bækkenrelaterede smerter. Dette på trods
af, at der foreligger en del forskning på området.”
Så derfor har han i sin ph.d.-studie ved Aalborg
Universitet, Center for Sanse-Motorisk Interaktion,
undersøkt bekkenrelaterte smerter og motorisk
funksjon og smertesensitivitet.
Uddannelsesministerens Eliteforsk-rejsestipendium
gis til 17 dyktige og talentfulle ph.d.-studerende
i Danmark. De skal dra på studiereise til et av de
aller beste forskningmiljø på deres felt, i verden.
Thorvaldur Skuli Palsson reiser til Australia - til School
of Physiotherapy, Curtin University of Technology
i Perth. Der skal han arbeide med professor Peter
O’Sullivan og hans forskningsgruppe. De har gjort
omfattende forskning på motorisk kontroll av lend og
bekken innenfor en bio-psyko-sosial ramme. Palsson
har stor tro på å kombinere sin viten om smerter med
denne forskningen.
Mer finnes altså i vedlegget.
Australsk forskning, publisert online 15. mai: “Does
antenatal physical therapy for pregnant women
with low back pain or pelvic pain improve functional
outcomes? A systematic review”
Australske forskere har sjekka hva som finnes av
god forskning på behandling hos fysioterapeut
for bekkenløsning i svangerskapet. De konluderer
etter å vitenskapelig ha gått gjennom publiserte
forskningsartikler: Det finnes noen bevis for at
fysioterapi med øvelser, akupunktur og bruk av
bekkenbelter kan være nyttig. Men mer forskning må
til for å se om ikke andre behandlingsmetoder som
fysioterapeuter bruker, også er til hjelp for gravide
med bekkenløsning.
På sidene til tidsskriftet Acta Obstetricia et
Gynecologica Scandinavica http://onlinelibrary.wiley.
com/doi/10.1111/j.1600-0412.2012.01462.x/abstract er
artikkelen
“Does antenatal physical therapy for pregnant women
with low back pain or pelvic pain improve functional
outcomes? A systematic review” av Emma Richards,
Gisela van Kessel, Rosa Virgara og Paula Harris
publisert online 15. mai, før publisering i seinere
utgave av tidsskriftet.
Forfatteren arbeider ved School of Health Sciences,
University of South Australia, Adelaide og The Lyell
McEwin Hospital, Adelaide, South Australia, Australia.
Rebecca runs one of the toughest marathons in the
world – The Great Wall Marathon for Pelvic Girdle
Pain Awareness. This marathon has over 5100 stone
steps. Support Rebecca’s own recovery from PGP !!!
Australsk fysioterapeut - som selv har hatt
bekkenløsning - løper 19. mai maraton i Kina for å
samle inn penger til organisasjonen for kvinner med
bekkenløsning i Australia.
Australias kvinner med bekkenløsning har heldigvis
en organisasjon som arbeider for dem nemlig
Pelvic Instability Association Inc (PIA) http://www.
pelvicinstability.org.au/index.html Det er gratis å
være medlem.
Nå sender PIA ut e-poster til medlemmer og folk
som støtter organisasjonen for å be om donasjoner.
Og de har en helt spesiell historie å fortelle for å øke
givergleden:
Fysioterapeut og medlem i PIA, Rebecca Sabine skal
nemlig løpe maraton på den kinesiske mur i Kina 19.
mai. Dette er hennes første maratonløp. Rebecca
behandler kvinner med bekkenløsning hver dag på
sin klinikk i Adelaide: http://www.vitalcore.com.au/
Nå skal hun altså løpe for å få mer oppmerksomhet
rundt gravide og unge mødre som sliter med
bekkenløsning. Rebecca har selv en suksesshistorie
å fortelle: Hun har hatt bekkenløsning, blitt bra og
har trent seg opp til å løpe maraton. Hun er mor
til tre og har hatt moderat alvorlig bekkenløsning
tre ganger. Hun mener at å løpe et slikt maraton
krever utholdenhet, styrke, kontroll, mental
tøffhet og bestemthet. Dette øvde hun opp som
bekkenløsningsrammet for å overleve fra dag til dag
med bekkensmerter.
Rebecca løper for å:
Støtte kvinner alle steder, som har bekkenløsning og
som syns det er ekstremt krevende å komme seg ut
av senga eller gå til kjøkkenet.
Vise for bekkenløsningsrammede at der finnes
et liv - et virkelig aktivt /ekstraordinært liv - etter
bekkenløsningsplagene.
Vise rammede og tidligere rammede, at den mentale
tøffheten som de opparbeider når de sliter med
bekkenløsning, kan bli brukt til noe positivt og
givende.
Inspirere kvinner og spesielt mødre, over alt til å ta tid
til seg selv slik at de kan bli aktive og sunne.
Motivere kvinner til å sette seg mål og så utvikle en
plan for hva som skal til for å nå de målene.
Få oppmerksomhet om denne smertefulle,
hemmende, frustrerende og misforståtte tilstanden.
Forhåpentligvis samle inn penger til PIA - en
fantastisk not-for-profit organization som støtter
kvinner med bekkenløsning i Australia.
Rebecca kan følges på Facebook http://www.
facebook.com/vitalcore
Her finner du Rebeccas egen historie på engelsk:
http://www.pelvicinstability.org.au/newsletters/
newsletter/8437225/84950.htm
Les mer om innsamlingen på http://www.
pelvicinstability.org.au/donate_today.html
og http://www.facebook.com/pages/PelvicInstability-Association-PIA/126593594062481?sk=a
pp_179351778781676
Ny dansk forskning: Occupational lifting and pelvic
pain during pregnancy: a study within the Danish
National Birth Cohort.
For gravide øker risikoen for å få bekkenløsning
dersom de har arbeid som innebærer løfting. Ny
dansk forskning viser at færre ville fått bekkenløsning
med gangbesvær, dersom alle gravide fikk slippe
å ta løft på jobben. Omlag 4 % av alle tilfeller av
bekkenløsning med gangbesvær kan forebygges på
denne måten. Studien bygger på data fra ca. 50 000
danske kvinner som deltok i The Danish National Birth
Kohort (“Bedre Sundhed for Mor og Barn”).
8. mai publiserte tidsskriftet Scandinavian Journal of
Work, Environment & Health ( http://www.sjweh.fi/
index.php ) artikkelen “Occupational lifting and pelvic
pain during pregnancy: a study within the Danish
National Birth Cohort” av Larsen PS, StrandbergLarsen K, Juhl M, Svendsen SW, Bonde JP, Nybo
9
Artikler
Andersen A-M som on-line first: http://www.sjweh.fi/
list_onlinefirst.php
opplevde gangbesvær?” De som svarte ja på dette
spørsmålet ble definert som å ha bekkenløsning.
Artikkelen kan lastes ned i full tekst fra siden: http://
www.sjweh.fi/show_abstract.php?abstract_id=3304
Studien viste at alle gravide som rapporterte at deres
arbeid innebar å løfte, hadde større risiko for å få
bekkenløsning. Å daglig løfte 11–20 kg. tunge løft og
enda tyngre løft på over 20 kg. var assosiert med økt
risiko.
Denne studien er basert på data fra 1996-2002 fra
The Danish National Birth Kohort. De gravide ble
intervjuet over telefon én gang mens de var i 12.16. svangerskapsuke. Så ble de igjen intervjuet når
babyen var ca. 6 måneder gammel og stilt følgende
spørsmål: “I løpet av svangerskapet eller kort tid etter
fødselen, hadde du bekkenløsning som var slik at du
Høyeste risiko for å få bekkenløsning med
gangbesvær hadde de som løfta over 20 kg. tunge
løft.
Den herlige følelsen som kommer etter en treningsøkt
Den herlige følelsen som ofte kommer etter en hard
treningsøkt, utløses av endorfiner. Disse hormonene
som frigjøres naturlig i kroppen, kalles ofte for
kroppens eget morfin og gir en følelse av lykke,
ekstase og eufori. I tillegg reduserer hormonene
smerte.
Trening øker utskillelsen av endorfiner og øker
følelsen av lykke og oppstemthet. Men det er
heldigvis enklere måter du kan oppleve den samme
lykkerusen på. For kroppen produserer endorfiner
både når vi ler, ved seksuell aktivitet og når vi har
smerter.
lykkerusen under en løpetur, må du holde på i hvert
fall én time. Sex krever mindre innsats, og dessuten er
det vel mer gøy?!
5) Bli rørt
Ved å se på pen kunst, en rørende film på kino eller
lytte til inspirerende musikk, kan kroppen utløse
endorfiner. Og husk at hvis du sørger for nok glede
og nytelse i livet ditt, vil du alltid dekke behovet for
endorfiner.
6) Få akupunktur
Kroppen kan frigi endorfiner når den blir stukket, og
akupunktur-pasienter kan også oppleve en lykkerus.
Her er 10 tips til et raskt endorfin-kick:
1) Spis en chili
Noen mener man blir avhengig av å spise chili. Mange
får et rush av å legge en chilibit på tungen. Tygger du
en chili kan endorfiner utløses både sentralt i kroppen
og på tungen, ifølge eksperter. Og grunnen til dette
er: For å redusere smerte!
2) Tenk positivt
Når mennesker får placebo, men tror det er et
virkningsfullt stoff de tar, har det ofte en effekt.
Dette kommer som et direkte resultat av positiv
tenkning, som kan frigi endorfiner. Positiv tenkning
kan også redusere smerter selv når medisiner ikke er
virkningsfulle.
3) Tren
Mennesker som jogger mye snakker ofte om en
”runner’s high”. Dette skjer når endrorfiner løslates
under treningsøkten. Studier gjort på trening og
endorfiner er kontroversielle, der noen blant annet
viser at det er den positive følelsen i seg selv, og
ikke anstrengelsen, som utløser endorfiner. Uansett,
så har trening vist seg å bedre humøret, ifølge Joel
Fuhrman, som har skrevet boken ”Eat to Live”. Han
anbefaler treningsformer som skigåing, svømming,
tennis eller utholdenhetstrening.
4) Ha orgasme
En av de beste måtene å stimulere lykkehormonene
på, er gjennom orgasme. For å oppnå denne
10
7) Spis sjokolade
De fleste av oss kjenner til den avhengighetsdannede
effekten av sjokolade. Den påvirker hjernen vår på
den måten at den frigir endorfiner. Men du trenger
heldigvis ikke å kaste i deg 2-3 sjokolader av gangen.
En liten bit eller to vil gi akkurat samme reaksjon.
8) Vær redd
Du kjenner helt sikkert noen som liker å være redde.
Kjenn etter selv, for det er jo litt deilig å se en
skummel film, eller kjenne suget i magen på en bergo-dal bane, for dette utløser endorfiner. Det er nok av
samme årsak at ekstremsport er såpass populært.
9) Sol deg
Forskere har funnet ut at ultrafiolette stråler kan
utløse endorfiner. Det kan være grunnen til at enkelte
personer blir avhengige av å sole seg, selv om de vet
farene knyttet til overdreven soling. Kun få minutter
ute i solen, uten beskyttelse, er nok til å skade huden.
Men solen har en fantastisk placeboeffekt, for bare
ved å vite at det er sol, kan øke produksjonen av
endorfiner, og bedre humøret.
10) Ha latterkrampe
Enten det er en kjapp vits eller en lang romantisk
komedie, vil en skikkelig latterkule utløse endorfiner,
som vil styrke immunforsvaret ditt og gjøre deg mer
motstandsdyktig mot sykdom.
Kilde: iVillage
“Gruppetrening for friske gravide har liten effekt”
av Marit Horst Eggen
http://tidsskriftet.no/article/2275577
“Veiledet gruppetrening for friske gravide en
gang per uke har begrenset effekt for å redusere
forekomsten av bekken- og korsryggssmerter
i svangerskapet.
I et randomisert kontrollert forsøk fordelte vi 257
friske gravide til henholdsvis treningsgruppe (n = 128)
og kontrollgruppe (n = 129) før svangerskapsuke 20
([ http://tidsskriftet.no/article/2275577#fotnote1 ]1).
Kvinnene i treningsgruppen trente én gang ukentlig
fra svangerskapsuke 16 til uke 36 og fikk ergonomisk
rådgivning og informasjon om hjemmeøvelser.
Treningen var ledet av fysioterapeut og hadde
hovedvekt på stabilitet i rygg og bekken og motorisk
kontroll. Kontrollgruppen fikk ordinær oppfølging hos
jordmor.
Resultatene viste at det ikke var noen sikker
effekt av trening for forekomsten av bekken- og
korsryggssmerte i svangerskapsuke 24, 28, 32 og 36.
Det var en reduksjon i forekomst av korsryggssmerte i
treningsgruppen, men denne var statistisk signifikant
kun i svangerskapsuke 32. Det var heller ingen
sikker forskjell mellom gruppene med henblikk på
smerteintensitet morgen og kveld eller ryggfunksjon.
Det ble ikke rapportert negative effekter av
treningen.
Studien tyder på at veiledet gruppetrening
i svangerskapet ikke kan forebygge bekkenog korsryggssmerte. Dette utelukker ikke at
gruppetrening kan ha effekt for gravide med allerede
oppståtte korsryggssmerter og for gravide som har
opplevd bekkenplager tidligere.
Litteratur
Eggen MH, Stuge B, Mowinckel P et al. Can
supervised group exercises including ergonomic
advice reduce the prevalence and severity of low
back pain and pelvic girdle pain in pregnancy?
A randomized controlled trial. Phys Ther 2012; 3:
e-publisert 22.3.”
Inger Lises Broens Solskinnshistorie
- Fra aktiv til syk og tilbake til aktiv!
Jeg skriver denne historien for LKB som jeg
selv er medlem av. Trodde det skulle være
lett, men der tok jeg feil….
La meg gå litt over 18 år tilbake i tid. Jeg var en jente
som jobbet i en kantine og hadde en jobb med
løfting og gåing. På kvelden skulle jeg ta ekstra skole/
kurs. Når jeg ikke jobbet eller var på skolen var jeg
ute med venner, var veldig sosial og skulle ha med
meg alt. Litt søvn var luksus.
En dag finner jeg ut at jeg er gravid og det skal
forandre livet mitt drastisk. Under svangerskapet får
jeg bekkenløsning med gangvansker og med mitt
yrke blir det en endring fortere en jeg trodde. Siden
jeg jobbet i en bedrift med mange avdelinger var
det mulighet for å omplassere meg så jeg kunne
fungere i arbeidslivet under svangerskapet. Før
jeg ble omplassert fikk jeg noen kommentarer som
sitter i kroppen 18 år senere. Flere av mine kollegaer
forsto ikke, og jeg kunne for lite, og kunne ikke
forklare. Svangerskapet gikk sin gang med andre
arbeidsoppgaver. Jeg kom til en fysioterapeut som
hadde god kunnskap og kunne veilede meg. Jeg
trente med en gruppe i varmt vann og traff mange
likesinnede (gravide). Etter jeg hadde født var jeg fort
tilbake til varmtvannstreningen. Skolen gikk sin gang
og jeg mistet ikke en undervisningstime. Jeg ble
bedre, trodde bekkenløsningen var historie. Etter en
stund sa kroppen fra at den ikke var så fin som hodet
mitt trodde. Jeg ble mer eller mindre sengeliggende.
Etter en periode kom jeg til en manuellterapeut som
ga meg klar beskjed at jeg ikke får løfte eller bære
barnet mitt for en periode, fordi han da ikke kunne
hjelpe meg. Som vi sier så var noe «ute av stilling» og
han fikk det ikke på plass hvis jeg belastet kroppen
min. Å ikke kunne løfte eller bære eget barn gjør
noe med deg. Det er vondt og det gir deg en del
praktiske utfordringer med at det måtte være noen
som hjalp meg hele tiden. Det ble stor belastning
på familie og de vennene som stilte opp. På dette
tidspunktet syntes jeg veldig synd på meg selv og
var veldig syk. Jeg så bare begrensningen og ikke
mulighetene. Tiden går og jeg klarer ikke å vaske hus,
vaske opp, lage mat, gå på kafè og treffe venner.
Jeg prøver flere type behandlinger, alt med litt effekt.
En ting jeg ikke sluttet med var varmtvannstreningen,
uansett var dette en av mine viktigste ting i uka, både
mentalt og sosialt. Det var deilig og møte noen som
var som meg og slet med de samme tingene.
11
Artikler
Ettersom tiden gikk ble det slutt på svangerskapspermisjonene og jeg skulle tilbake til min tidligere
jobb. Det gikk ikke, jeg kunne nesten ikke gå eller
stå. De måtte igjen se på hva de kunne tilby meg
av midlertidige oppgaver. Jeg fikk prøve meg på
mange forskjellige ting og klarte å jobbe 2 timer 2-3
ganger i uken. På det tidspunktet hadde jeg heller
ikke lært meg å tenke gjennom hva jeg klarte og
hva jeg ikke klarte. Å få andre til å forstå deg når du
ikke gjør det selv, vil jeg påstå er nesten en umulig
oppgave. De oppgavene jeg klarte fikk jeg kjempe
tilbakemeldinger på. Jeg fikk en oppgave og lage
et oversiktsskjema på data. Flere år senere fikk jeg
tilbakemelding at de brukte det jeg laget ennå.
Noe som varmet og brente seg fast i meg, ble et av
lyspunktene jeg drar frem i minne lenge etterpå når
jeg fikk ny motgang. Ettersom tiden gikk ble det klart
at jeg ikke kom til å komme tilbake til arbeidslivet på
lenge. Det ble attføring, permisjon 1 år uten lønn i
håp at jeg skulle klare å komme tilbake til jobben min.
Så ble jeg også singel….
dyktig foredragsholder og et tema som jeg kunne
bruke i det daglige. En gang sa en fysioterapeut til
meg at hvis jeg skulle bli bedre eller bra, måtte jeg
få et barn til. Dette svangerskapet ble mange timer
på sofaen, jeg hadde så vondt at jeg ikke kunne ligge
på den uten å ha en madrass over. Nå var det frem
med krykker, leie rullestol og alt av hjelpemidler
som kunne avlaste min hverdag ble tatt i bruk. Når
det nærmet seg fødsel så måtte det tenkes på
fødestillinger. LKB Østfold hadde en video som var
til utlån, her var det bare å se og lære. Det var også
mye og lese om temaet, nå var det bare å snakke
med sykehuset når den tid kom. De som møtte meg
der var positive og la alt til rette. Etter jeg kom hjem
måtte jeg finne måter så jeg kunne klare meg selv på.
3 barnevogner var helt normalt for meg. Jeg hadde
en som var fast i bilen sammen plankene jeg brukte
som rampe for å få vognen ut og inn av bilen. En
vogn hadde jeg i stua og en som jeg hadde i garasjen
til bruk i hagen. Rullestolen ble levert tilbake og
krykkene var mindre og mindre i bruk.
Noe som gjorde livet lettere var at jeg traff
mannen jeg kom til å gifte meg med!
Etter litt fartstid i LKB følte jeg kunne gjøre nytte for
meg igjen var jeg klar for å komme meg tilbake i jobb.
Jeg blir sendt til attføringssenteret for en omvisning,
Jeg går inn og gleder meg til å se på oppgavene,
møte folkene. Når jeg kom dit blir jeg fortalt at jeg
må begynne på 100% jobb og at jeg må jobbe i
produksjon. Det jeg var forespeilet var at jeg skulle
sitte i resepsjon, i redusert stilling og få muligheten
til å bygge meg opp. Når jeg gikk derfra var jeg helt
nede. I hodet mitt hyler det nei! dette gjør jeg ikke en
gang til!
Det jeg ser burde vært gjort annerledes er at det
skulle vært inne flere hjelpemidler for meg, kanskje
jeg burde brukt rullestol og krykker som avlastning.
Det jeg etterhvert fikk av hjelpemidler var arbeidsstol
på kjøkkenet, trapp opp på stellebordet og dør inn
i sprinkelsenga. De hjelpemidlene jeg fikk var til stor
nytte og jeg klarte meg mye bedre selv.
En ny epoke begynner. Jeg er igjen full av
pågangsmot og kroppen fungerer greit. Møte med
nye behandlere og treningsopplegg gjør at jeg igjen
har fremgang.
Kontakten med LKB Østfold er opprettet, livet
smiler. Bassengtrening med matpakke og kaffe,
psykomotorisk fysioterapi blir en fast del av mitt liv.
Etter en tid med attføring må det utredes hva jeg
kan og klarer. De sender meg til attføringssenteret
i Fredrikstad. Oppgavene er lagt til rette, men hva
med det rundt? Jeg ble igjen dårligere, det ble
sykmeldinger og redusert arbeidstid. En dag våknet
jeg og klarte ikke stå opp, vrir på meg eller noe.
Tilbakeslaget var et faktum, jeg var dårligere enn
noen gang. Attføringssenteret så ikke at det var noen
grunn at jeg skulle tilbake og skrev meg ut. Fikk igjen
en rapport som sa mye positivt om meg, men at det
var kroppen som stoppet. Jeg ble sendt tilbake til
trygdekontoret. Nå var min jobb i gang igjen, trening,
fly til forskjellige behandlere som kunne få meg på
bena. Jeg kom til en kiropraktor som gjorde ting
annerledes enn mange andre behandlere og dette
med veldig god effekt. Fremgangen var enorm.
Vi har bestemt at vi skal ha barn sammen.
Vurderingene og diskusjonene har vært mange.
Konklusjonen ble jeg har 1/3 sjans til å bli verre,
1/3 som jeg er og 1/3 mulighet til å bli bedre. Før
avgjørelsen ble tatt har jeg lest mye, lært enormt og
vært på et kurs som vi lærte om + og – smerter. En
12
I avisen står det en annonse på deltidsstilling med
arbeidsoppgaver som ikke vil gjøre meg sykere. Jeg
søker og får denne jobben. Jeg tok jobben hoppet
av hele attføringen og valgte å jobbe 50% noe som
jeg aldri har angret på. Jeg har nå blitt friskere enn
jeg var før jeg fikk nr. 2. På min nye arbeidsplass var
alt tilrettelagt uten at jeg måtte fortelle noe. Det var
gode kontorstoler og det var hev og senk bord, det
eneste jeg hadde med meg var Rohoputa. Lykkelig
over igjen å være tilbake i arbeidslivet. Fridagene ble
brukt hjemme eller hos psykomotoriske fysioterapi.
Alt jeg skulle gjøre var planlagt.
Tiden gikk og jeg ble gravid igjen...hva nå? Nye
diskusjoner og nye løsninger kom frem. Hva gjør
vi nå? Hva er viktig? Løsningen var at jeg skulle
prioritere jobb. På min arbeidsplass var det som
sagt hev og senkbare pulter, det var heis og
handicaptoalett. Parkering? Hva gjør vi her? Etter
en samtale med sjefen så kom løsningen der
også. Firmaet hadde ikke plass jeg kunne bruke så
løsningen ble å søke om å få handikapparkeringslapp.
Det var mange plasser nær kontoret.
På slutten av svangerskapet ble det tungt og jeg
måtte kaste inn håndkle, men ikke tidligere enn
mange andre må. Dette er nå 10 år siden, rart hvor
fort tiden går. Min minste sønn kom til verden og det
ble igjen tenkt hvordan blir dette løst praktisk. Hva
er viktig så jeg ikke blir syk igjen? Jeg brukte nesten
de samme løsningene som sist. Dette året ble jeg
veldig mye alene siden jeg hadde en mann i et av de
yrkene som ble preget av 11. september. Min fysiske
fremgang var stor igjen og jeg begynte sakte men
sikkert og tøye mine fysiske grenser. En av de tingene
jeg husker jeg gjorde en dag eller noen minutter var å
rake løv, en kjempe seier og jeg var stolt.
Mine barn måtte nok lære en del praktiske ting
tidligere enn jeg vil ha lært de hvis jeg hadde vært
frisk . De måtte tidlig lære seg og krabbe opp trappa
siden jeg ikke kunne bære de. Trapp på stellebordet
for å slippe og løfte, ungene krabbet villig opp.
er det lettest og begynne å lese fra siste plassen og
oppover. Det å klare å gjennomføre er en større seier
for meg enn noe annet. Dette er gøy, merker fysikken
kommer tilbake. Nå har jeg byttet jobb og har en
jobb jeg står, løfter mye i. En av fysioterapeutene sa
til meg en gang «hadde du ikke gjort og forsøkt alt
du har så hadde du ikke vært der du er i dag» Litt
uenig når jeg gikk, men må nok innrømme hun hadde
rett.
Jeg vet godt hvem som holdt ut med meg i de
tøffe periodene og de tar jeg godt vare på i dag.
Skulle det skje noe med dem må alle andre vente.
Jeg vil nå påstå at jeg er frisk. For 1 år siden løp/gikk
jeg mitt første o-løp. Skal noen se på mine resultater
Friends International Support Group
- Forum for kroniske smerter
Friends International Support Group er en
norskregistrert og norskdrevet interesseorganisasjon
for mennesker med kroniske smerter. Den er
registrert i Brønnøysund og ble stiftet som nettbasert
selvhjelpsgruppe 18. april 2001. Organisasjonens
grunnpilar er likemannsarbeid drevet gjennom et
forum på nettet, og kalles derfor også ”forum for
kroniske smerter”. Gruppen har mer enn 2.000
medlemmer og mange lider av ulike begrensninger i
dagliglivet pga kroniske smerter.
Vi arbeider for at medlemmene våre skal unngå
isolasjon, få økt kunnskap, få styrket selvfølelse,
være informert om sine rettigheter og gjennom
dette oppnå økt livskvalitet. Vår selvhjelpsgruppe
skal være et sted for livsglede og mestring!
Registrer gratis medlemskap i dag! Send oss gjerne
din kommentar!
Forumet knytter sammen personer som lever i
forskjellige land med ulike typer sykdom, men de
fleste lider av kroniske smerter. Friends International
Support Group er en ideell organisasjon uten
inntekter eller medlemskontingent. Daglig leder er
grunnlegger Mosken Bergh. Alle som deltar er selv
smertepasienter.
Organisasjonen er mest kjent for arbeidet med
å fremme informasjon og forståelse for bl.a.
sittehemning på verdensbasis. Begrepene
«sittehemning» og «sittehemmede», samt
det engelske begrepet «sitting disability», var
tidligere nærmest ukjente begrep. Dette til tross
for at sittehemning er den mest alminnelige
funksjonshemningen for personer med muskel- og
skjelettlidelser.
Både organisasjonen og forumet er drevet av
brukerne selv på frivillig basis uten godtgjørelse. Vi
arbeider på dugnad!
Hvis du vil bli medlem av forumet kan du registrere
deg slik som beskrevet her:
Hvordan registrere seg
Registreringen er helt gratis og du kan være 100 %
anonym hvis du ønsker det! Det er en av forskjellene
mellom oss og Facebook!
Forumet og informasjonen på dette nettstedet
må aldri erstatte konsultasjon hos lege. De
som deltar er ikke fagpersoner og kan ikke
diagnostisere eller gi faglige råd om medisinering
eller annen behandling.
13
Artikler
”Å leve et friskere liv”
- mestringskurs på Sykehuset Østfold
•
Opplever du at hverdagen er utfordrende?
•
Sliter du eller dine nærmeste med langvarige
helseproblemer?
•
Trenger du inspirasjon til å håndtere hverdagen
bedre?
Dersom du svarer ja på noen av disse spørsmålene,
kan kurset “Å leve et friskere liv” kanskje passe for
deg. “Å leve et friskere liv” har som mål å gi deg verktøy
for bedre å kunne mestre utfordringer i hverdagen.
Utfordringene kan være ulike symptomer på grunn
av helseproblemer/funksjonsnedsettelse. Hjelp
til å håndtere utfordringer på en ny måte kan øke
livskvaliteten din.
Kurset går én gang i uka over 6 uker, 2,5 time pr.
gang (15 timer totalt). Kurset regnes som et tillegg til
vanlig behandling og sykdomsspesifikk opplæring.
Kurslederne har selv eller er pårørende til noen
med langvarig sykdom / funksjonshemning. De har
gjennomført en lederopplæring for å lede akkurat
dette kurset.
Fra kursinnholdet
•
Å sette seg mål
•
Avspenning
•
Problemløsning
•
Fysisk aktivitet
•
Mestring av tretthet
•
Kommunikasjon
•
Medisinbruk
•
Mestring av depresjon
•
Gode kostvaner
•
Valg av behandling
•
Samarbeid med helsepersonell
•
Mestring av vanskelige følelser
•
Positiv tenkning
•
Selvhjelpsteknikker
Kurset koster kr 500,- totalt for alle 6 gangene, og du
får også utdelt en fyldig kursbok.
SELVHJELP HJELPER DEG MED Å FÅ OVERSKUDD
TIL Å LEVE ET FRISKERE LIV.
Fakta “Om å leve et friskere liv”
Gjennom studie både i USA og her i Østfold er det
bevist at mestringskurset “Å leve et friskere liv”
fungerer! Dette er et evidence based kursopplegg.
14
Kurset er utviklet ved Stanford University, USA,
og oversatt og bearbeidet til norsk ved Sykehuset
Østfold. Det er fire grunnleggende prinsipper bak
utviklingen av programmet:
Mange mennesker har flere enn en sykdomstilstand.
Mennesker med forskjellige sykdomstilstander har
lignende bekymringer og problemer i hverdagen.
Når man selv, eller en som står oss nær, har
helseproblemer / funksjonsnedsettelse, må man ikke
bare mestre denne, men også innvirkningen den har
på livet og følelsene til den enkelte.
Mennesker kan lære seg å ta ansvar for den daglige
mestringen av sine symptomer og sin tilstand.
Opplevelse av helse er ikke bare fravær av sykdom.
Selv med ett eller flere helseproblemer eller
funksjonsnedsettelse, betyr følelsen av mestring mye
for å leve et friskere liv.
Sykehuset Østfold startet arbeidet med å
tilrettelegge kurset for norske forhold. Vi
gjennomførte et prosjekt i samarbeid med
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Østfold som ble støttet med extra-midler fra
Helse og Rehabilitering. Kurset ble videreført
i Sykehuset Østfolds regi. Vi samarbeider med
Funksjonshemmedes Studieforbund om norsk
utgivelse av studiemateriellet og opplæring av
kursledere.
Pedagogikken som ligger til grunn for kurset er blant
annet kognitiv innlæringspsykologi. Det vil si å aktivt
ta i bruk hjernens kraft gjennom bevisstgjøring,
bearbeiding og forandring av atferd og selvbilde.
Resultater/evaluering
Ved Sykehuset Østfold gjennomførte vi evaluering av
kursdeltakernes helseutvikling. Kursdeltakerne svarte
på et spørreskjema ved kursstart, og etter 6, 12 og
48 måneder. Resultatene viste signifikant forbedring i
selvopplevd helse, helsestatus, mestringsforventning,
selvhjelpsatferd og nedgang i bruk av helsetjenester.
Ved Stanford University, USA, ble det utført en
undersøkelse på 1000 personer over en treårig
evalueringsperiode.
Da man sammenliknet dem som hadde deltatt på “Å
leve et friskere liv” med dem som ikke hadde deltatt,
fant man ut at opplevelsen av egen mestring økte,
deltakerne brukte mestringsteknikker de hadde
lært, de trente mer, hadde bedre allmenntilstand,
kommuniserte bedre, var mer aktive, mindre
bekymret for sin helse, hadde færre dager på
sykehus, og viste tendens til færre polikliniske
konsultasjoner.
Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging:
- hvem gjør hva?
NAV Hjelpemiddelsentral Østfold og
Brukerutvalget inviterer deg som er bruker av
tjenestene til å bli nærmere kjent med oss og
hjelpemiddelsystemet.
Tid: tirsdag 18. september kl. 1200- 1500
Sted: NAV Hjelpemiddelsentral Østfold, Gamle
Tindlundvei 3, 1718 Greåker
Påmelding til vårt kundemottak tlf. 69 010220
Når du melder deg på, må du oppgi om du, i
tillegg til generell informasjon, ønsker mer spesifikk
innføring i et hjelpemiddelområde; f.eks. arbeid,
lek og aktivitet for barn og unge, syn, hørsel,
bevegelse, bolig, kognisjon eller annet, i så fall
hva? Vi vil forsøke å etterkomme ønskene så langt
det er mulig.
Frist for påmelding er 1. september 2012
Program:
• Velkommen ved Eva S. Kjølstad,
avdelingsdirektør ved NAV
Hjelpemiddelsentral Østfold;
• Hvordan er samarbeidet med kommunene
avtalefestet?
• Brukerutvalget informerer om sin funksjon.
Hvordan kan man melde inn saker til
brukerutvalget? Representant i Brukerutvalget,
Sten Wange
• Representanter fra kommunehelsetjenesten:
Hvordan kommer man i kontakt med
helsetjenesten i kommunen og hva er deres
rolle? Grete Marie Jørstad, ergoterapeut
i Halden kommune og medlem av
Brukerutvalget
• NAV Hjelpemiddelsentral Østfold:
• Hvilke muligheter finnes der?
• Hva er hjelpemiddelsentralens rolle?
• Hvordan kan en bruke disse mulighetene?
• Parallellsesjoner med informasjon om de ulike
hjelpemiddelområdene som det er meldt
interesse for ved påmelding.
• Kaffe og enkel bevertning
Lun fruktsalat med råkrem
4 porsjoner
3 stk. eple
3 stk. appelsin
2 stk. banan
4 ss rosiner
4 ss grovhakkede mandler
1 dl likør
Råkrem:
3 stk. eggeplomme
3 ss sukker
2 ½ dl kremfløte
Del frukten opp i biter og fordel den på 6
aluminiumsfolieark. Dryss over rosiner, nøtter og hell over likør. Brett
aluminiumsfolien sammen, pass på at skjøten kommer slik at den
deilige fruktsaften ikke renner ut. Legg fruktpakken på grillen i 4-6 min.
Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker.
Rør forsiktig inn pisket krem.
Råkrem bør serveres forholdsvis nylaget.
Serveres sammen med råkrem eller is.
Tips
Skal du lage kremen på forhånd, kan du tilsette et par plater gelatin.
Da vil kremen holde seg.
15
Referater
Referater
Referat fra medlemsmøte i LKB Østfold den 10.11.2011
Torsdag 10. november ble medlemmer i LKB Østfold
invitert til et spennende medlemsmøte med tema
tankefeltterapi. Metoden tankefeltsterapi tar i bruk
kombinasjoner fra vitenskapene meridianlære,
kinesiologi og kognitiv terapi, ved at man stimulerer
punkter langs energimeridianene med lett
fingerbanking.
Undertegnede synes dette var en ny og modig
vinkling mot vår problematikk, og vi var i alt 17
flotte bekkenkvinner som hadde møtt opp til denne
medlemskvelden på Rica Saga Hotel i Sarpsborg for å
lære mer om tankefeltsterapi.
Det er alltid hyggelig å treffe kjente på disse
medlemsmøtene, men ekstra hyggelig var det å se og
hilse på noen nye fjes i forsamlingen.
Foredragsholderen denne temakvelden var
Annett Furuseth. Hun har selv hatt langvarig og
invalidiserende bekkenleddsyndrom samt mange
andre plager, og har brukt tankefeltterapi som
metode for å bli kvitt sine plager.
Denne kvelden fortalte hun oss om sin vei til å bli
frisk v.h.a. tankefeltsterapi. Vi gjorde noen øvelser
sammen, og hun viste tankefeltsterapi i praksis
på 2 modige medlemmer. I tillegg fikk vi skriftlig
informasjon fra foredragsholder slik at vi kan ta i bruk
tankefeltsteknikker hjemme, da foredragsholder
ønsker å videreformidle kunnskapen som har vært til
så stor hjelp for henne. Denne teknikken er helt uten
16
bivirkninger, og er relativt enkel å lære.
Etter det inspirerende og lærerike foredraget ble
vi påspandert deilig middag og drikke på samme
sted, og praten gikk som alltid livlig og høylydt rundt
bordene. Er det noe vi bekkendamer kan er det jo
å prate og ha det artig i lag. Denne kvelden ble det
gjort ekstra ære og stas på Kjersti Klevjer Thøgersen
og Jorunn Høntorp for deres langvarige arbeid i LKB
Østfold. Kersti er også likemann. En meget velfortjent
pris som Arild Karlsen som er 1. nestleder i NHF Øst
kom for å dele ut. Denne hedersprisen i sølv samt
diplom er den høyeste utmerkelsen man kan få i NHF
Øst. Mange av oss som satt rundt bordene, og ”enda
flere der ute” har hatt store glede og nytte av Kerstis
likemannsarbeid gjennom utallige år. Betryggende
var det å høre at hun ikke hadde tenkt å gi seg med
det første.
Jeg antar at flere av oss dro hjem denne kvelden
med nye tanker og lærdom om at tankefeltsterapi
kan være en av mange innfallsvinkler på vår felles
problematikk, og andre problemstillinger. Metoden
er uten bivirkninger og enkel å ta i bruk. Dette gjør at
jeg personlig ønsker å lære mer om tankefeltsterapi
både i forhold til jobb og som privat person.
Takk for en flott temakveld!
Lise Moursund Nystad
Revy suksess
Den 11 februar var det duka for helg i Oslo. Da skulle
LKB Østfold på revy med overnatting i hovedstaden.
Det var en egenandel på 500,- pr person og det
dekket tog t/r, taxi t/r, overnatting, middag og revy.
Vi var i alt 21 stykker. Det var meldt på 23, så
dessverre var det to forfall.
Det var fire som kjørte tog fra Halden, 11 med tog fra
Sarpsborg, to fra Sørumsand, to fra Porsgrunn og to
med egen bil.
De som kjørte tog møtes på Oslo S. Der sto vi en
liten stund og ventet på taxi som skulle frakte oss
til hotellet. Det ble en kald fornøyelse. Merket godt
vinterkulden da ja.
Off we go to Thon Hotel Stefan
Innsjekking først, så finne rommene. De fleste samlet
seg i baren som tilhørte hotellet til en kald øl, ett
glass vin eller en kopp kaffe. Det var ett koselig lite
sted.
Vi skulle ut å spise middag før revyen. Plassen var
Cafe Christiania. Det var såpass nærme at vi kunne
gå dit. Det lå rett ved Stortinget. Så etter en kort tur
innom minibanken på Narvesen så var vi på plass i
en kjempekoselig restaurant. Det var akkurat som et
minimuseum. Veggene var kledd med hyller fulle av
gamle ting. Over bordet vårt, ølbordet, var også en
øltappekran. Sånn at vi kunne tappe vår egen øl. Den
slo an hos de fleste.
Maten var utrolig god. Meny: Kyllingbryst, ovnsbakte
grønnsaker, quattro-formaggi-saus, canneloni fylt
med ricotta og urter/poteter og Sjokoladeterrine,
med pistasjenøtter og blodappelsinsorbet . Det tok
bare litt tid før den kom da restauranten var full. Vi
spiste og koste oss helt til vi måtte gå til Chat Noir.
Revyen vi skulle på het: Alt for Rognan, gjør alt for
daman. De startet der forrige Alt for Rognan slapp,
altså uten en tråd. Revyen var kjempe artig. Fler av
oss lo så vi gråt flere ganger.
Chat Noir var og en koselig plass, mye mindre enn
det jeg i grunn hadde tenkt meg. Men veldig intim
atmosfære. Artig at vi fikk servering der vi satt
underveis i forestillingen.
Når revyen var over, dro vi tilbake til der hotellet lå.
Noen tok kvelden og andre fortsatte litt til på en
nabopub.
Dagen etter var det frokost og for noen besøk på
miniflaske museum. Resten dro hjemover.
Alt i alt en vellykket tur med en herlig gjeng.
Takk til LKB Østfold for en megatur. Kjempekoselig å
være sosial med dere.
Hilsen Hege Wendel
Middag for Senoritaer med menn
ble holdt på Kina Plaza i gågata i
Sarpsborg torsdag 1. mars
Vi var ikke mere enn 5 som møtte fram. Det var
påmeldt 8, men 3 ble dessverre forhindret i å møte. Vi
hadde en utrolig hyggelig kveld og som vanlig var det
nydelig selvvalgt middag som bare smeltet i munnen.
Vi hygget oss og praten gikk løst og lett om alt mulig
et par timer så brøt vi opp. For min del var det da
deilig og komme opp av stolen og det var det for
flere enn meg. Dette var en kveld jeg ser fram til og
gjenta, så jeg ser fram til høstens Seniorita treff med
håp om at flere har mulighet for og komme for deres
egen del.
Så en varm takk til styret som drar i gang dette
hyggelige samværet en vanlig kveld midt i uken.
Med vennlig hilsen Jorunn Høntorp, ref.
17
Diverse
LKB Østfold trenger din
e-postadresse!
For å lette vårt arbeid i LKB Østfold, ber
vi om at du sender oss din e-postadresse.
Styret ser fordelen av at en del informasjon,
innbydelser, forandringer i planer osv. går via
e-post.
E-post er en enklere måte å sende ut
informasjon til dere medlemmer på, og vil
spare miljø, tid og penger.
På forhånd takk!
Har du flyttet, skiftet
E-postadresse eller
mobilnummer?
Husk å melde fra til:
[email protected]
Send inn ditt svar!
Før jul sendte styret ut et brev til alle
medlemmer. Vi har prøvd oss på å sende
ut invitasjoner på e-post og har fått mange
tilbakemeldinger fra medlemmer som ikke
ønsker dette. I brevet ville styret ha svar på
følgende spørsmål:
[email protected]
Ønsker du noen å snakke med?
“Kvinne hjelper kvinne”
(Likemann)
Like hjelper like: Vi er kvinner som selv har
bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom)
Vil du ha invitasjoner o.l. på
e-post eller via post
LKB Østfold har likemanns og
rettighetshjelpere som kan svare på
spørsmål om:
Vil du ha medlemsblad på
e-post eller via post
•
Behandlings – og treningstilbud
•
Rettigheter
Vil du ha årsmøtepapirer på
e-post eller via post
•
Praktiske hverdagsråd
•
Litteratur om bekkenløsningsplager
Hvor lang til før et arrangement vil du ha
innbydelsene. 2-3-4 uker?
•
Andre ting du vil snakke om
Vi fikk svært få svar. Vi har sendt ut på mail til
de som har svart de vil det. Resten har fått i
posten.
Oppfordringen går derfor ut igjen til de
medlemmene som ikke svarte. Send inn ditt
svar!
Fint om du gir beskjed om telefon og mobil
også.
E-post sendes til:
[email protected]
18
E-post sendes til:
TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE,
HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT!
Likemann Kersti Klevjer Thøgersen 69 14 17
41 / 91 35 52 60
Likemann Tone Camilla Lillestølen 69 14 67 87
/ 41 31 42 67
Likemann Anette Simonsen 97 48 40 06
Likemann Maria Aagaard 41 21 72 89
Likemann Marita Herstad 41 29 95 11
Søknadsskjemaer på nav.no
For at papirene dine skal komme trygt og raskt fram til riktig
saksbehandler i NAV, starter du søknadsprosessen på
www.Nav.no/skjema.
Velg lenken for skjema på nav.no
I søkerfeltet skriver du hva søknaden gjelder, f.eks. ”dagpenger” eller”barnetrygd”.
•
Når du har valgt skjema, krysser du av noen spørsmål om deg selv.
•
På bakgrunn av svarene dine blir det, for de fleste av skjemaene, laget er førsteside til
søknaden. Den viser hvilke vedlegg som må følge med saken din.
•
Nå kan du fylle ut selve skjemaet, enten på PC, eller ved å fylle inn for hånd.
•
Send utskriften av førsteside, skjemaet og vedleggene til adressen du ser på førstesiden.
•
Du er velkommen til å bruke PC eller skriver hos oss. Vi hjelper deg gjerne.
www.nav.no
Ny uføreordning
- Dette er ingen god ordning. Det beste
for de fleste er å være i arbeid, men da skal
også gevinsten være noe høyere enn det
det er lagt opp til her, sier trygdeekspert og
styremedlem i NHF Oslo, Knut-Owe Karlsen.
Tekst: Trine Dahl-Johansen
Han er trygdefaglig rådgiver for advokatene Foyn
& Co, men har jobbet i trygdevesenet i over 45 år.
Karlsen er ikke imponert over Regjeringens forsøk på
å få flere uføre ut i arbeidslivet.
Kuttes inntil 80 prosent
I den nye ordningen vil uføretrygden din kuttes med
inntil 80 % av det du tjener over 30.000 kroner.
- Dersom du har en ekstra inntekt på 200 000
kroner, blir de første 30 000 kronene ikke ttt med i
beregningen. Men av de neste 170 000 kronene vil
NAV trekke 80 % av uføretrygden din. På toppen av
dette kommer det ca 28 % skatt. Hvis du har en ekstra
inntekt som tilsvarer litt over 80 % av den inntekten
uføretrygden din blir beregnet ut i fra, forsvinner
hele uføretrygden din. Den går i null, forklarer
trygdeksperten.
Ikke flere i jobb
Det betyr at det ikke blir så mye ekstra penger igjen,
selv om man velger å jobbe for å bidra i samfunnet.
- Du vil tjene på det, men spørsmålet er jo om
uførepensjonister vil føle at det er verd å jobbe når
de får så lite igjen økonomisk. Mange uføre sliter seg
gjennom hverdagen og så skal de slite seg gjennom
å jobbe uten å få særlig ekstra igjen for det også. Jeg
tror ikke den nye ordningen vil føre til at flere uføre
kommer ut i jobb. Det vil rett og slett bli for slitsomt
for mange. Jeg tror heller ikke de som har laget
regelverket har begrep om hvor slitsomt det er å være
kronisk syk. Den ytterligere belastningen ved å være
ute i arbeid, uten å få noe igjen for det, vil føre til at
mange velger å holde seg hjemme, sier han og legger
til:
- Det beste for de fleste er å være ute i arbeid, men
da skal også gevinsten være noe høyere enn det det
er lagt opp til her.
Flere søker om sosiale stønader
Blant uførepensjonister er det mange med svært
dårlig økonomi. Flere velger derfor å jobbe litt ved
siden av, når de har overskudd til det, for å kunne
klare høye husleier og de dagelige utgiftene.
- Jeg tror de som før har kunnet ha ekstrainntekten 1
G nå kommer til å søke om å få dekket utgiftene sine
gjennom andre offentlige innstanser istedenfor. Før
har de kunnet streve og slite for å kunne klare seg selv
uten andre støtteordninger enn uføretrygden, men
nå vil de heller søke om bostøtte og sosial stønad
fordi de ikke vil tjene nok på å jobbe. Jeg synes ikke
dette er en god ordning, sier han ærlig.
19
Diverse
Noen kan tjene mer
De som allerede har uførepensjon i dag vil beholde
muligheten til å ha en større arbeidsinntekt ved siden
av, enn de som kommer nye inn i ordningen. Denne
overgangen varer fram til 2019.
- De vil få en skattemessig økning fordi uføretrygden
skal skattes som arbeidsinntekt, men de vil få tillegg i
pensjonen for å jevne ut denne forskjellen. De som til
nå har kunnet tjene opp til 1 G, altså ca 79 000 kroner,
skal i overgangsperioden kunne tjene på til 60 000
kroner uten at trygden deres avkortes. Dermed vil de
ikke få en så stor forskjell sammenlignet med i dag.
De vil fortsatt kunne ta seg en jobb ved siden av og
tjene på det en liten stund til, forklarer Karlsen.
Kvinner kommer dårlig ut
Hvor mye man får betalt dersom man blir
uføretrygdet kommer an på hvor mye man har tjent.
Fram til nå har man beregnet en gjennomsnittlig
inntekt ut i fra de 20 siste årene i arbeidslivet. Dette
er samme måten som ordinær pensjon har blitt
beregnet ut i fra. De nye reglene tar utgangspunkt i å
beregne en gjennomsnittelig inntekt basert på de tre
beste av de fem siste årene. Uføretrygden skal være
66 % av den gjennomsnittelige inntekten i denne
perioden. Dette kan slå uheldig ut for noen.
- Noen vil helt klart få en dårligere utbetaling enn
da man benyttet den gamle beregningsmodellen,
hvor alle inntekter gjaldt. Det gjelder spesielt kvinner
som har tatt ulønnet permisjon og de som har valgt å
jobbe deltid mens de har små barn. De får riktignok
omsorgspoeng for sistnevnte, men det vil ikke gi så
stort utslag. Om de blir syke mens de jobber deltid
og deretter må over på uføretrygd, vil det være
deltidsinntekten som blir beregningsgrunnlaget, noe
som vil gi et dårligere resultat økonomisk sett.
NAV mister grepet
om arbeidsmarkedet
Kunnskapen om arbeids-markedet er i ferd
med ¨bli borte fra NAV, advarer leder for
Norsk Tjenestemannslag i NAV Oslo, Dagfinn
Vestby. Konsekvensene kan bli at Nav ikke
lykkes i oppgaven med å få folk i jobb, sier
han til bladet Velferd.
Årsaken er i følge Vestby at det blir stadig
mer fokus i på sykdomssida, sier han. NAV
på sykefravær og omsorg, og mindre på å
jobbe med arbeidsmarkedet. Samtidig er
ressursene for små.
- Før var vi mer aktivt ute i kontakt med
bedrifter og på messer. Vi var på tilbudssida.
Nå er det mer fokus.
20
Ikke lønnsomt med høy inntekt
De som tjener mer enn seks ganger grunnbeløpet,
altså over 475 000 kroner vil også komme dårligere ut
om de blir uføretrygdet. Man taper i forhold til den
gamle ordningen og vil ikke få en uføretrygd som er
på mer enn totalt 313 500 kroner i året. Grunnbeløpet
justeres i mai hevert år.
Fast uføregrad
Noen positive ting ser Knut-Owe Karlsen likevel med
den nye ordningen.
- Før drev NAV og justerte opp og ned uføregraden
til folk ettersom hvor mye de tjente. Nå vil han
hele tiden ha en fast uføregrad liggende i bunn.
Men hvordan de skal gjøre det med meldeplikten
er foreløpig usikkert. Jeg vil tro man med de nye
reglene vil få mye større meldeplikt om inntekt og
den enkelte må følge godt med, råder han.
Grense på 40 %
En annen fordel er at regelen om uføregrad endres.
Tidligere har regelen vært at man måtte være 50 %
ufør før man kunne få økonomisk bistand. Dermed
hadde man ikke noe valg, selv om man kanskje følte
arbeidskapasiteten var noe høyere enn halvparten.
Det har vært noen prøveordninger hvor noen har fått
uførepensjon selv om de har en lavere uføregrad,
men dette har ikke blitt en nasjonal ordning.
- Nå er uføregraden for å kunne motta trygdeytelser
satt ned til 40 % for de som allerede har deltatt i
yrkesaktivt liv. Dette er positivt og er første skritt på
veien, avslutter han.
Artikkelen hentet fra Christiania Quarten 3/2011.
Blaafarveværket (Vestfold)
Blaafarveværket ligger kun en times biltur fra Oslo
ved naturskjønne Haugfossen. Kulturminnene og
utstillingene forteller Værkets historie – utvinning og
foredling av koboltmalm til farget glass og porselen.
På Blaafarveværket finner du spennende butikker,
stemningsfulle spisesteder med hjemmelaget mat,
Barnas Bondegård og årlige store kunstutstillinger.
Rett utenfor Værket ligger Haugfossen og
Haugfosstråkka der den gamle landhandelen og
Stein- og Smykkebutikken byr på mange spennende
produkter.
Thranestua ligger i naturskjønne omgivelser ved
haugfossen og er kjent for blant annet hjemmelagede
vafler og pannekaker.
omkranset av et vakkert hageanlegg med urtehage.
Den gamle hovedbygningen er i seg selv et
museum og huser i dag Ida Lorentzens pasteller. I
tømmerloven er det årlige kunstutstillinger mens
stabburet har enkel servering og en butikk med
hageprodukter og andre spennende ting.
Med nye og oppgraderte gangveier er det en flott
rundtur å spasere mellom disse stedene.
Blaafarveværket er i stadig utvikling på tilrettelegging
for bevegelseshemmede.
Åpent: mai – oktober Man-søn.
På Nyfossum ligger den gamle direktørboligen
Meld inn din familie i LKB Østfold
LKB Østfold trenger flere medlemmer. Mange melder seg inn, men vi ser at det hvert år er noen som
ikke betaler medlemskontingent, eller melder seg ut når en har blitt bra eller mye bedre. Dette håper
vi å kunne snu! Vi håper flest mulig velger å fortsette sitt medlemskap i LKB Østfold, og på den måten
støtte foreningen og LKBs interessepolitiske arbeid for økt kunnskap og forskning på området, samt
behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager.
Når midler skal tildeles går det svært ofte på antall betalte medlemmer, og her teller alle typer
medlemskap!
LKB Østfold håper at flere medlemmer melder inn sine familier i LKB Østfold. Prisene ser dere under!
Husstandsmedlem (ektefelle eller samboer)
kr. 150,-
Juniormedlem (barn inntil 16 år)
kr. 50,-
For nye som vil melde seg inn i LKB:
Hovedmedlem
Pårørendemedlem (annen familie utenfor hjemmet)
Interessemedlem (behandlere og helsepersonell)
Student (kopi av studentbevis må legges ved)
Sidemedlem i et annet av NHFs lokallag/Landsforeningslokallag kr. 300,kr. 300,-
kr. 300,kr. 150,kr.
30,-
Husk også å sette inn oppfordring om e-postadresser. Sett på telefon og mobil også!
Ta med en oppfordring om:
Husk å melde adresseforandring når du flytter, enten til LKB Østfold v/leder, eller til NHF
sentralt.
21
Personlig Omsorg AS
Personlig omsorg er en bedrift som tilbyr helse-,
omsorg-, aktivitet, og hjemmehjelpstjenester i
Østfold. Vi har i tillegg tjenester innen drift og
aktiviteter av omsorgsboliger/seniorboliger. I tillegg
har vi egen fysioterapeut, fotterapeut og frisør som
kommer hjem til deg.
Våre tjenester er innen:
Vår kundegruppe består av hjemmeboende eldre,
samt andre mennesker med behov for hjemmehjelp,
omsorg og personlig assistanse.
Våre aktivitetstjenester er rettet mor både
enkeltpersoner og grupper, og spenner seg over
store deler av Østlandet.
Våre medarbeidere har bred erfaring innen sine
fagfelt. Vår målsetning er å få det beste ut av våre
ansatte, og deg som kunde. Gjennom flere års drift
har vi fått en betydelig posisjon, og er i dag en sentral
aktør for supplement til det offentlige tilbudet i
Østfold.
Du er hjertelig velkommen til vårt kontor for en
hyggelig samtale!
Vi tilbyr fast kontaktperson.
Personlig Omsorg har et variert tilbud til deg som
kunde. Ut fra individuelle behov setter vi sammen de
tjenester du selv ønsker.
•
Hjemmehjelp
•
Omsorg
•
Avlastning/Sosialt samvær
•
Aktivitet/drift av Omsorgsboliger
•
Kursholder- Kreativ Formidlingsglede
•
Følgetjenester/Ringetjenester
•
Hagearbeid
•
Fysioterapeut, fotterapeut, frisør
Åpningstid kontor: 08.00 – 16.00
Tilgjengelig på telefon fra 08.00 – 18.00
Telefon: 69 34 33 70
Telefax: 69 34 33 71
Besøksadresse: Trykkeriveien 8, 1653 Sellebakk
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.personligomsorg.no
Foredrag med Ingvard Wilhelmsen
Professor overlege dr. med. Ingvard
Wilhelmsen, kommer til Askim Kulturhus
tirsdag 6. november kl. 20.00.
Ingvard Wilhelmsen er en fantastisk morsom,
inspirerende og kunnskapsrik foredragsholder.
Denne kveldens foredrag har han kalt: Konge i
eget liv.
Hvordan kan vi best mulig takle all verdens press,
stress og omstillinger? Wilhelmsen fokuserer på folks
holdninger. Det meste som skjer i livet kan vi ikke
gjøre noe med. Det er ting som bare skjer, uflaks,
andre bestemmer osv. Hvordan vi velger å forholde
oss til det som skjer og egen atferd kan vi imidlertid
alltid bestemme selv, og derfor blir våre holdninger til
oss selv, verdens usikkerhet, andre mennesker, liv og
død viktig å ha noenlunde på plass.
Arrangør: Askim Kulturhus
Pris: kr 250,- , bestilles på www.billettluka.no
Sted: Askim Kulturhus, Askim, P.m. Røwdesgt. 6.
1811 Askim
22
NB: Dette er
ikke et fordrag
som blir arr.
i regi av LKB
Østfold, men
et godt tips om
du vil få med
deg et artig og
inspirerende
fordrag. Vi i
redaksjonen
er blitt tipset
om dette av et
medlem, og da
ville vi dele det
med alle dere
andre.
NHF Østs kurs i
Samhandlingsreformen
12.-13. mai 2012 på Scandic hotell,
Asker
Programmet denne helgen var veldig
spennende, og det var 17 deltakere på
kurset. I tillegg hadde region Øst invitert
forbundsleder, Arne Lein, som var med oss
hele helgen og tre innledere.
Første innleder på programmet lørdag var
stortingsrepresentant Wenche Olsen (AP) som
er bosatt i Halden. Hennes tema var: ”Hva er
Samhandlingsreformen?”. Hun tok jo for seg de store
linjene, slik storting og regjering hadde tenkt seg.
Dette var spennende og hun engasjerte sitt publikum
med sin entusiasme og kunnskap.
Neste innleder var Line B Olsen, nestleder i tjeneste
komiteen i Sarpsborg kommune. Hun skulle ta
for seg: ”Samhandlingsreformen i Sarpsborg
kommune”. Hun fortalte bl.a. om Sarpsborgs modell
for Samhandlingsreformen, Helsehuset, og hvilke
tjenester de har og skal få der. Hun kunne også
fortelle at Sarpsborg kommune kun hadde betalt for
ett straffedøgn på sykehuset.
Siste innleder var Sverre Bergenholdt og han
skulle fortelle om ”Samhandlingsreformen i
”små” komuner” – også kalt Follo prosjektet.
Han loset oss vel gjennom Follo prosjektet der 7
kommuner i Akershus har slått seg sammen. Det var
spennende å høre hvordan de løste sine oppgaver,
og sammenligne en stor kommunes modell mot
modellen de 7 små kommunene hadde valgt.
Etter lunsj var det paneldebatt Arne Lein ledet
denne. Han innledet debatten og stilte innlederne
noen innledende spørsmål. Deltakerne kunne stille
sine egne spørsmål til alle tre innlederne. Det var en
spennende debatt, med mange spørsmål, og Arne
Lein kom stadig med aktuelle spørsmålsstilinger
underveis, og loset den spennende debatten vel i
havn.
Veldig spesielt var det at en stortingsrepresentant tok
seg tid og var med oss hele dagen fra 10-16.
Neste punkt på programmet var Arne Lein og han
skulle ta for seg: ”Hva er NHFs strategi og utfordring
til Samhandlingsreformen”. Som alltid var han veldig
fin å høre på, han hadde god kunnskap og innsikt.
Som siste punkt lørdag skulle vi ha gruppearbeid.
Vi ble inndelt i tre grupper og spørsmålene ble det
ut. Da det hadde vært en særdeles innholdsrik dag,
med mange inntrykk, var alle veldig slitne i hodet og
tankene gikk i spinn for noen og enhver. Gruppene
ble bedt om å samles i 10 min og gå i gruppene neste
morgen.
Middagen denne kvelden ble 20.30 da hotellet var
overbooket, hadde flere busser med glade unge
voksne fra Thailand, og hadde to konfirmasjoner
og ett bryllup i tillegg. Maten denne kvelden var
dessverre ikke av det helt store, og mange var nok
ganske slukøret når de så buffeen denne kvelden.
Søndagens program begynte som sagt med
gruppearbeid og gruppene skulle besvare 8
spørsmål. Deretter ble det presentasjon av
gruppearbeidet i plenum.
Lunsjen var kl 13.00 og mange var nok veldig glad
når denne dagen var over og vi kunne rette nesene
hjemover.
Det var en spennende, innholdsrik, lærerik og slitsom
helg. Men det var litt rart at ikke flere medlemmer
hadde meldt seg på. Samhandlingsreformen griper
jo inn i hverdagen for oss alle. Spesielt burde alle
som sitter i kommunale råd, fylkeskommunale råd,
brukerrådene i helseforetakene, og NAV systemet
vært tilstede!
Takk til Arild som hadde hovedansvaret for denne
helgen!
Ref: Tone C. Lillestølen
Bassengtrening
med refusjonsmuligheter
LKB Østfold har bassengtrening i varmtvann på
Blekkspruten aktivitetssenter på Rolvsøy hver
onsdag. Damene går i vannet kl 11.00. Etter trening
koser de seg med matpakke og kaffe, og prater om
løst og fast. Dette er blitt en hyggelig, sosial del av
hverdagen for de som deltar.
Nye medlemmer er også hjertelig velkomne. LKB
Østfold har hatt fast bassengtrening her siden 1996.
Det er også bassengtrening for gravide i egne
grupper på fredager, for info kontakt Blekkspruten
på tlf 69 34 78 10.
Vi søker hvert år om midler til å støtte våre
medlemmer. Nytt fra 2011 er at LKB Østfold
vil gi støtte til alle medlemmer som trener i
varmtvannsbasseng, - også utenom Blekkspruten.
Midler vil bli fordelt to ganger i året etter innsendte
kvitteringer. NB! Husk å sende kvitteringer på
e-post til [email protected] i god tid.
Fordeling i juni og desember. Kvitteringene må
følge regnskapsåret, dvs. fra januar til desember
samme år (2012)! Kvitteringer som går på desember
og påfølgende januar godtas ikke!
24