1. No category

Årsmelding 2012
1
Årsmelding 2012
I – OM ELKLAGENEMNDA
Elklagenemnda ble opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund og
Forbrukerrådet. Dagens ordning ble etablert i 2007 etter avtale inngått mellom
Energibedriftenes Landsforening, nå Energi Norge, og Forbrukerrådet, og tiltrådt av KS
Bedrift. Avtalen ble godkjent i Statsråd 30.03.07 og tar utgangspunkt i Stortingets vedtak om at
overføring og levering av elektrisk kraft til forbrukerkunder skal omfattes av
Forbrukerkjøpsloven.
Forbrukerkjøpsloven § 61a har en egen bestemmelse for nemndbehandling av tvister. Selv om
lovteksten legger opp til en frivilling ordning, gjør NVE i sin tildeling av
omsetningskonsesjoner tilknytning til nemnd obligatorisk. Ved årsskiftet var 172 selskaper med
i nemndsordningen.
Nettselskap og kraftleverandører som er tilknyttet nemnda, plikter å opplyse skriftlig om
adgangen til nemndsbehandling ved utsending av faktura.
Nemndsavtalen er vedlagt denne årsmeldingen.
Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom nettselskap
og/eller kraftleverandør, og forbrukerkunder, i hovedsak husholdningskunder. Tvister mellom
energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt.
Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål. Tvister om nettleiens
beregningsmåte og pris bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis
medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen fire uker
dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler årsavgift og gebyr for
behandling av saker i nemnda.
Vedtak i saker som er avsluttet i nemnda er offentlige, men nemnda kan likevel beslutte at
klager skal være anonymisert. Nemnda kan også vedta at innklagedes navn kan anonymiseres
når det foreligger særlige grunner. Taushetsplikt kan i særlige tilfeller innebære at hele vedtaket
unntas offentlighet. Med mindre særlige grunner eller taushetsplikt er til hinder for dette, vil
navn på innklaget selskap være offentlig. Sakene legges ut på Elklagenemndas hjemmesider,
www.elklage.no, samt på Lovdata Online.
2
II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET
Nemndas sammensetning:
Elklagenemnda har én leder og fire medlemmer. Medlemmene oppnevnes for to år og kan
forlenges for inntil to år ad gangen.
Nemndas leder og nestleder oppnevnt av avtalepartene i fellesskap:
Leder: Lagdommer Einar Kaspersen
Nestleder: Lagdommer Dag Stousland
Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen:
Medlem: Senioringeniør Ivar Lingaas, Eidsiva Nett AS
Medlem: Advokat Jon Aadland, BKK
Varamedlem: Daglig leder Ola Bergheim, Nore Energi AS
Varamedlem: Advokat Astrid M. Hilde, Agder Energi Nett AS
Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet:
Medlem: Rådgiver Linn Hogner
Medlem: Rådgiver Stian Thommesen til 01.02.12
Medlem: Rådgiver Martin Tonning fra 01.09.12
Varamedlem: Rådgiver Christine Otterstad fra 01.02.12 til 01.09.12
Varamedlem: Rådgiver Anne Kittilsen
Sekretariat for nemnda består av en juridisk ansvarlig og en saksbehandler. Sekretariatet skal ha
en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig fra begge
parter før nemnda behandler saken. Sekretariatet har ikke forslagsrett når det gjelder vedtak.
Sekretariatets sammensetning:
Sekretariatsleder: Direktør Snorre Lamark
Saksbehandler: Eva E. Porsholt
III – SAKSBEHANDLINGEN i 2012
Klage sendes skriftlig til Elklagenemndas sekretariat. Som hovedregel bør klageren på forhånd
ha reklamert overfor energiselskapet uten at tvisten er løst. Klagen bør sendes innen rimelig tid
etter at klager har mottatt endelig svar på sin reklamasjon. Klagene kan sendes med post eller
som e-post.
I 2012 mottok sekretariatet totalt 263 skriftlige henvendelser. Det tilsvarende tall for 2011 var
537 hvorav 285 klager på Telinet Energis leveringsvilkår om bindingstid og avbrytelsesgebyr.
Antall øvrige saker i 2011 var 252.
Oslo tingrett avsa i november 2010 dom i sak mot Telinet Energi der det ble slått fast at
vilkårene, primært når det gjaldt bruddgebyr, var urimelige og ulovlige etter
Markedsføringsloven. Telinet anket til Borgarting lagmannsrett og lagmannsretten forkastet
anken i mars 2012. Slik nemnda oppfatter det, er saker som ble liggende så lenge tvisten ikke
var rettslig avgjort, nå løst. Nemnda har aktivt medvirket til dette.
3
I 2012 avsa nemnda vedtak i 110 saker (2011:111) og ga uttalelse i 3 saker. I 2012 har klageren
fått fullt medhold i 15 saker (2011:39), delvis medhold i 9 saker (2011:6) og ikke medhold i 83
saker (2011:66). 3 vedtak (2011:12) ble fattet med dissens. 4 saker (2011:1) ble hevet eller
trukket før behandling og 5 saker (2011:4) ble avvist fra gjenopptagelse. Nemnda vedtok å
avvise 3 saker.
Saksbehandlingstiden var i 2012 på ca 6 måneder. Lang saksbehandlingstid skyldes blant annet
at partene ofte har behov for å kommentere hverandres påstander i flere omganger.
Møtehyppigheten i nemnda er tilpasset antall saker.
Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndsavtalen sette frem forslag til minnelig ordning.
Innkomne saker som ikke behandles i nemnda, er enten blitt løst i minnelighet eller avsluttet i
sekretariatet uten realitetsbehandling. I 2012 ble 185 saker avsluttet i sekretariatet og 39 saker
er under behandling/forberedelse i sekretariatet og vil bli viderebehandlet i 2013. Andre årsaker
til at saker avsluttes uten realitetsbehandling kan være at klager ikke følger opp saken, at
misforståelser oppklares eller at saken ligger utenfor nemndas kompetanseområde, eksempelvis
næringskunder.
I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke henvendelser med spørsmål om
gjeldende regelverk, klagemuligheter etc. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder,
men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom
nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker.
4
IV - STATISTIKK
Saker behandlet i Elklagenemnda i 2012 fordelt på sakstype og vedtak
Ikke
Antall Medhold Delvis
saker
medhold medhold
Avtaleinngåelser, leverandørskifte,
21
5
2
garantiavtaler, bestemmelser om
14
(1dissens)
prisvarsling
Måling og målefeil, strømforbruk,
58
7
6
jordfeil, strømregning, avregning,
45
(1dissens)
etterberegning og etterfakturering,
forbruksprofil, stipulering, ventetariff
Stenging, stansing, åpningsgebyr,
3
2
inkasso
Ansvarsforhold, strømbrudd,
spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk
utstyr, feilsøking i eget nett
Tilknytningsavgift, anleggsbidrag
Fremføring av lavspenningsnett,
jordkabel/luftstrekk, trefelling, kvisting
21
3
1
Avvist fra
behandling
1
16
1
(1dissens)
7
6
1
Skriftlige saker de siste syv år
Skriftlige henvendelser innkommet
sekretariatet
Saker behandlet i nemnda
Avtaleinngåelser, leverandørskifte etc.
Måling og målefeil, strømforbruk etc.
Stenging, stansing etc.
Ansvarsforhold, strømbrudd etc.
Tilknytning, anleggsbidrag, fremføring etc.
Medhold
Delvis medhold
Ikke medhold
Dissens
2006
184
2007
196
2008
183
2009
200
2010
812*
2011
537**
2012
263
53
2
25
2
20
4
60
13
29
0
15
5
61
7
30
1
17
6
78
7
43
3
19
6
56
4
36
4
10
0
111
23
61
5
17
5
110
21
55
3
21
7
11
4
34
3
14
1
45
2
22
5
34
9
19
6
50
12
17
8
28
5
39
6
66
12
15
9
83
3
*812 skriftlige saker hvorav 519 gjaldt Vitel AS og 58 gjaldt Telinet Energi AS sine
leveringsvilkår. Antall øvrige saker var 235.
**537 skriftlige saker hvorav 285 gjaldt Telinet. Antall øvrige saker var 252.
5
V - ØKONOMI
Drift av nemnda finansieres gjennom årsavgift fra energiselskapene som er tilsluttet nemnda og
fra behandlingsgebyr. Det kreves ikke gebyr av klager. Årsavgift og behandlingsgebyr skal
dekke alle kostnader for drift av nemnda og sekretariatet, med unntak av reiseutgifter knyttet til
forbrukerrepresentantene som dekkes av Forbrukerrådet.
I 2012 var den årsavgift energiselskapene betaler kr 4.700,- pluss mva.
Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må det innklagede selskapet betale et
behandlingsgebyr. Behandlingsgebyret var på kr 4.700,- pluss mva. Hvis saken legges fram for
behandling i Elklagenemnda, og klager får helt eller delvis medhold, påløper nok et
behandlingsgebyr.
Elklagenemndas omsetning er merverdiavgiftpliktig.
Driftsinntekter i 2012 utgjorde kr 1 362 370 og driftskostnader utgjorde kr 1 330 937 inklusiv
lønn og kontorhold.
Driftsinntekter i 2011 utgjorde kr 1 710 800 og driftskostnader utgjorde kr 1 408 732.
6
ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER I SAMMENDRAG ETTER SAKSTYPE
Stikkordsregister:
Kategori
Side
Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om
prisvarsling, oppsigelse og frikjøp
8
Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning,
etterberegning og etterfakturering, forbruksprofil, stipulering, ventetariff
12
Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso
23
Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr,
feilsøking i eget nett
24
Tilknytningsavgift, anleggsbidrag
Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting
28
7
AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER,
BESTEMMELSER OM PRISVARSLING, OPPSIGELSE OG FRIKJØP
Sak: 11-414
Klage vedrørende strømavtale for hus som ikke er i bruk – Stange Energi AS
Saken gjaldt oppsigelse av nettleieavtale. Klager avviste krav fra Stange Energi AS og hevdet å
ha sagt opp kundeforholdet. Stange Energi AS viste til at klager overtok abonnementet etter
skriftlig bestilling 06.12.10. Mottatt e-post fra klager ble ikke godtatt som oppsigelse og klagers
leverandørbytte bekreftet at oppsigelse ikke var ønsket. Klager ble enstemmig gitt delvis
medhold.
Sak:11-441
Klage vedrørende inngåelse av fastprisavtale for hytte – Gudbrandsdal Energi AS
Saken gjaldt uenighet om inngåelse av fastprisavtale. Klager mente å ha signert og returnert en
avtale til selskapet og hevdet å ha bekreftet tilbudet per telefon. Klager ønsket å betale i
henhold til avtalen. Gudbrandsdal Energi AS hevdet at signert avtale ikke ble mottatt i retur og
klager sto på leveringsplikt. Gudbrandsdal Energi AS viste til at de hadde understreket at de
måtte ha signert avtale for at den skulle iverksettes. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-447
Klage vedrørende bestilling av strømavtale / leverandørbytte – Norges Energi AS
Saken gjaldt uenighet om bestilling av strømavtale / leverandørbytte. Klager hevdet hun ikke
hadde bestilt kraftleveringsavtale på internett og at hun heller ikke hadde mottatt noen
bekreftelse. Norges Energi AS hevdet de hadde mottatt strømbestilling på sin internettside og at
de deretter sendte e-post til klager samt velkomstbrev og angrerettskjema. Angreskjema kom
ikke i retur og bestillingen ble gjennomført. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-469
Klage vedrørende krav etter flytting - Skagerak Nett AS
Saken gjaldt oppsigelse av nettleieavtale. Klager avviste å betale krav for en periode etter
flytting. Klager leste ikke av måleren da hun flyttet, men ringte senere og meldte flytting.
Klager hevder hun har holdt seg innenfor 14 dagers frist. Skagerak Nett AS hevdet det ikke var
gitt tilstrekkelig informasjon til at de kunne avslutte klagers strømavtale. Klager ble enstemmig
ikke gitt medhold.
Sak: 11-481
Klage vedrørende inngåelse av avtale - Parter: Luster Energiverk AS
Saken gjaldt uenighet om gyldig nettavtale var inngått. Klager hevdet at hun ikke hadde
undertegnet avtale og at utleier sto som kunde for strøm. På oppfordring fra huseier om
endring i målepunkt, opprettet Luster Energiverk AS kundeforhold på klager for nettavtale og
kraftavtale. Selskapet mente det var avklart mellom huseier og klager at hun skulle stå som ny
kunde på anlegget. Luster Energiverk AS viste til at klager hadde betalt etterfølgende fakturaer
og anså derfor at hun hadde erkjent kundeforholdet. Klager ble enstemmig gitt medhold.
8
Sak: 11-495
Klage vedrørende nettleieavtale - Fortum Distribution AS
Saken gjaldt endring i nettleieavtale. Klager avviste betalingsansvar og viste til at
svigersønnen hadde ringt til netteier og oppgitt klager som ansvarlig betaler for
strømregningene. Klager viste også til at svigersønnen hadde undertegnet betalingsavtale i
eget navn. Fortum Distribution AS viste til at klager overtok abonnementet i 2008 og at
svigersønn overtok i 2009. Nemnda la til grunn at det ikke forelå skriftlig nettleieavtale med
klager og klager ble enstemmig gitt medhold.
Sak: 11-504
Klage vedrørende fastprisavtale - Ustekveikja Energi AS
Saken gjaldt opplysning om kostnad for brudd ved tegning av fastprisavtaler. Klager krevde at
fastprisavtalene ble endret fra treårsavtaler til ettårsavtaler uten belastning med kostnader for
brudd. Klager hevdet det var hans mening å bestille ett års fastprisavtaler, men at han ved en
feil bestilte fastpris for tre år. Klager etterlyste bedre opplysning og en advarsel ved bestilling
om at man risikerer å bli belastet med kraftleverandørens kostnad ved brudd på avtale.
Ustekveikja Energi AS viste til at klager tegnet fastprisavtale for tre anlegg og at ved endring
av disse ville det bli kalkulert bruddgebyr og økonomisk tap de ville blir påført ved at avtalene
ikke ble fullført. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-27
Klage vedrørende gebyr ved oppsigelse av fastprisavtale – SKS Kraftsalg AS
Saken gjaldt gebyr ved oppsigelse av fastprisavtale. Klager brøt en treårs fastprisavtale etter
ett år og avviste å betale kr 4 000 i gebyr for brudd på avtalen. SKS Kraftsalg AS hevdet de
hadde lidt et tap ved at klager ikke fullførte avtalen, men tilbød å redusere kravet med 25 %
hvis hun tegnet ny fastprisavtale. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-31
Klage vedrørende årsgebyr – Telinet Energi AS
Saken gjaldt leverandørbytte / angrerett og ilagt årsgebyr. Klager avviste krav om årsgebyr og
viste til at hun byttet leverandør etter kort tid hos Telinet og trodde det var det samme som å
benytte angreretten. Telinet Energi AS viste til at de ikke mottok angreskjema og at årsgebyret
ikke ville bli refundert ved en eventuell oppsigelse av avtalen. De valgte likevel å halvere
årsgebyret for å imøtekomme klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-48
Klage vedrørende oppsigelse av fastprisavtale – Ustekveikja Energi AS
Saken gjaldt gebyr ved oppsigelse av fastprisavtale. Klager avviste å betale
oppsigelseskostnader da han flyttet og det ikke var mulig å overføre fastprisavtalen.
Ustekveikja Energi AS viste til at klager ved avtaleinngåelsen var gjort kjent med de særvilkår
som forelå for fasprisavtalen og de hadde derfor sendt klager en sluttavregning. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
9
Sak: 12-60
Klage vedrørende oppsigelse av fastprisavtale – LOS AS
Saken gjaldt oppsigelse av fastprisavtale. Klager hevdet hun per telefon ga beskjed om
oppsigelse av fastprisavtalen og senere sendte brev om dette. Hun krevde at tidspunktet for
oppsigelsen skulle regnes fra telefonsamtalen. LOS AS viste til at de ikke kunne se å ha
registret oppsigelsen klager hevdet å ha gjort via telefon. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
Sak: 12-65
Klage vedrørende inngåelse av avtale – årsgebyr – Telinet Energi AS
Saken gjaldt årsgebyr. Klager bestred krav om årsavgift på kr 990 og hevdet det ikke ble
muntlig opplyst at det var ett års bindingstid og at en forskuttering på kr 990 var
inngangsbillett før signering av kontrakt. Telinet Energi AS viste til at årsgebyr ikke ville bli
refundert ved en eventuell oppsigelse av avtale. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-78
Klage vedrørende avtale – For Better Days AS
Saken gjaldt nye avtalevilkår som fravek fra opprinnelig avtale. Klager ønsket å opprettholde
den avtale han opprinnelig tegnet med selskapet. For Better Days AS kunne ikke imøtekomme
kundens ønske da dette produktet ikke lenger eksisterte, noe de hadde informert kunden om.
Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-94
Klage vedrørende strømabonnement – etterfakturering – Agder Energi Nett AS
Saken gjaldt ansvar for betaling av strømforbruk i hyttesameie. Klager ba om en vurdering av
om hans krav overfor søsteren for dekning av strømkostnader var rimelig. Han sto som eier av
strømabonnementet, mens søsteren hadde en privat måler. Agder Energi Nett AS hevdet de ikke
kunne fordele forbruket mellom søsknene ut fra en privat måler og viste til at det var klager
som var kontraktsinnehaver i forhold til kraftleveranser. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
Sak: 12-121
Klage vedrørende oppsigelse av kraftleveringsavtale – Ustekveikja Energi AS
Saken gjaldt oppsigelse av kraftleveringsavtale og spørsmål om avtalevilkårene var gjort kjent
for klager. Klager avviste at han var gjort kjent med avtalevilkårene til strømavtalen Geilokraft
og avviste å betale bruddgebyr. Klager sa opp avtalen i brev av 06.12.11. Ustekveikja avviste
påstand om at klager ikke var gjort kjent med vilkårene og hevdet klager var bundet i perioden
kraft var sikret. Klager ble enstemmig gitt medhold.
10
Sak: 12-124
Klage vedrørende betalingsansvar – LOS AS
Saken gjaldt overføring av strømabonnement og ansvar for strømabonnement og nettleie.
Klager avviste ansvar for strømabonnement og nettleie og hevdet hun ikke var kjent med at
strømabonnementet var opprettet i hennes navn. LOS AS kunne ikke se at det var grunnlag for
å hevde at kundeforholdet var urettmessig oppført på klager. Med dissens ble klager ikke gitt
medhold.
Sak: 12-133
Klage vedrørende innføring av fakturagebyr – Lærdal Energi AS
Saken gjaldt innføring av fakturagebyr. Klager avviste krav om fakturagebyr og viste til at det i
kontrakten hans var avtalt: "Ingen gebyr". Lærdal Energi AS innførte fakturagebyr på alle
kunder som hadde papirfaktura. De mente det måtte være mulig for en kraftleverandør å endre
pris og/eller produktinnhold såfremt de varslet kunden skriftlig i god tid. Klager ble enstemmig
ikke gitt medhold.
Sak: 12-137
Klage vedrørende kundeinnmelding – Lyse AS
Saken gjaldt ansvar for strømutgifter for periode før klager ble innmeldt som kunde og mens
utbygger sto oppført som kunde. Klager avviste krav for nettleie og leveringspliktig kraft fra
15.11.10 til 01.03.12 og mente utbygger sto ansvarlig for manglende oppsigelse og
gjennomføring av eierskifte samt overføring av avtalen på klager. Lyse AS hadde fakturert
klager for nettleie og leveringspliktig kraft for perioden og viste til at endring kom inn 07.03.12
og endringen ble utført med tilbakevirkende kraft. Lyse AS anså seg som tredjepart i saken og
mente dette var en tvist mellom utbygger og klager. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.
Sak: 12-176
Klage vedrørende gebyr – Ustekveikja Energi AS
Saken gjaldt oppsigelse av kraftleveringsavtale og spørsmål om avtalevilkårene var gjort kjent
for klager. Klager avviste bruddgebyr og påsto han ikke mottok særvilkår da han tegnet
avtalen. Klager hadde ikke akseptert fornyelse av avtalen og fant at den var en evigvarende
avtale i strid med Standard Kraftleveringsavtale. Ustekveikja avviste påstand om at klager ikke
var gjort kjent med vilkårene og hevdet klager var bundet i perioden kraft var sikret. Klager ble
enstemmig gitt medhold.
Sak: 12-179
Klage vedrørende fastprisavtale - sluttavregning – Ustekveikja Energi AS
Saken gjaldt brudd på fastprisavtale / forvaltningsavtale. Klager avviste krav for brudd på
avtale og hevdet tre års avtalen ble avsluttet i 2011 og at ingen ny avtale ble opprettet.
Ustekveikja viste til at klager skiftet leverandør 31.05.12 og at han var bundet ut 2013. Klager
ble enstemmig gitt medhold.
11
Sak: 12-186
Klage vedrørende fakturagebyr – Fortum Distribution AS
Saken gjaldt fakturagebyr på AvtaleGiro. Klager avviste å betale fakturagebyr og viste til at da
han tegnet avtale med Fortum Distribusjon AS på en stand, opplyste ikke selger om
fakturagebyr. Fortum viste til avtalevilkårene hvor det gikk frem at ved avtalegiro vil beløpet
trekkes automatisk og selve fakturaen sendt i posten og det påløp papirfakturagebyr. For å
unngå dette, måtte man ha e-faktura avtale hvor faktura ble sendt nettbanken. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING,
AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING,
FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF
Sak: 11-75
Klage vedrørende etterfakturering pga manglende selvavlesninger - Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturert forbruk som klager avviste. Klager hadde ikke lest av måleren
bortsett fra ved inn- og utflytting. Klager mistenkte at måleren var feil eller at hun var fakturert
fra feil måler. Hafslund Nett AS etterfakturerte på grunn av manglende måleravlesninger.
Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-180
Klage vedrørende fordeling av forbruk – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt fordeling av forbruk mellom innmeldte måleravlesninger. Klager protesterte på
fordelingen av forbruket mellom måleravlesningene. Hafslund Nett AS hadde mottatt
målerstander også utover de ordinære avlesningene og fordelt forbruket til det tidspunkt
forbruket fant sted. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-225
Klage vedrørende sluttavregning – Telinet Energi AS
Saken gjaldt fakturert kraftpris i forhold til avtale. Klager avviste sluttavregningen og mente
hun var fakturert urimelig høyt i perioden 03.12.- 31.12.10 i forhold til avtalen hvor det ble
garantert at gjennomsnittprisen ikke ville overstige 59 øre/kWh det neste året. På hennes
regning krevdes dels 74,21 og 92,21 øre/kWh. Telinet Energi AS ga ikke klager prisgaranti for
den korte perioden hun var kunde, da det avregnes for en 12 måneders periode. Telinet Energi
AS hadde fakturert spotpriser. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-281
Klage vedrørende etterfakturering – BKK Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturering og hevdet at han hadde betalt
regninger etter virkelig forbruk. Klager hevdet også at han hadde levert måleravlesninger per
telefon. BKK Nett AS pekte på at klager ikke hadde levert måleavlesninger i perioden 06.09.08
– 11.01.11. BKK Nett AS hadde varslet klager om avlesninger 6 ganger per år og sendt et eget
purrebrev etter ett år. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
12
Sak: 11-323
Klage vedrørende etterfakturering – Repvåg Kraftlag SA
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av feil ved terminalen til måler. Klager avviste
etterfakturering og hevdet han ikke hadde reflektert over fakturaenes størrelse. Repvåg
Kraftlag SA viste til at terminalen hadde hatt en programmeringsfeil, men at det var måleren
og telleverket som var den juridiske enheten de avregnet klagers strømforbruk etter. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-399
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – EB Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager avviste
etterfakturering og viste til at de hele tiden hadde betalt strømregninger fortløpende og hadde
ikke endret forbruksmønster. EB Nett AS pekte på at klager ikke hadde levert måleravlesninger
til tross for påminnelser og purring. EB Nett AS la historisk forbruk samt forbruk fra
målerkontroll til grunn for etterfaktureringen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-426
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger - Lyse AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager avviste
etterfakturering og hevdet at forbruket for september 2010 var vesentlig høyere enn forbruket
for samme måned tidligere år uten at han hadde endret forbruksmønster. Lyse AS pekte på at
klager ikke hadde levert måleravlesninger i perioden 13.11.08 – 28.09.10 til tross for
påminnelse med hver faktura og månedlige e-poster. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-429
Klage vedrørende avregning - Nordmøre Energiverk AS
Saken gjaldt avregning og etterfakturering. Klager avviste etterfakturering og mente at den
fakturaen hun hadde betalt gjaldt for hele 2010 at forbruket for året var ferdig oppgjort.
Nordmøre Energiverk AS hadde korrigert og etterfakturert forbruket for 2010. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-430
Klage vedrørende utsendelse av fakturaer – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt utsendelse av fakturaer til nettbank. Klager krevde å få tilsendt fakturaer før de
gikk til betalingsoppfordring/inkasso. Klager hevdet at Hafslund Nett AS ikke sendte henne
fakturaer, men kun inkassokrav, mens Hafslund Nett AS viste til at klager etablerte nettbank i
2009 og at hun fra da hadde fått tilsendt fakturaer direkte til sin nettbank.
Betalingspåminnelser/inkassovarslinger ble sendt per post til klagers bostedsadresse. Klager
ble enstemmig ikke gitt medhold.
13
Sak: 11-431
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager avviste etterfakturert
krav for nesten tre år og mente det han allerede hadde betalt var riktig. Hafslund Nett AS viste
til at klager ikke hadde lest av måleren til tross for å ha mottatt avlesingskort hver annen
måned. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak:11-435
Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS
Saken gjaldt etterfakturert forbruk på grunn av feil ved terminal i måler og spørsmål om
måleravlesning. Klager avviste etterfakturert krav og påsto det hadde vært feil med regninger
og feilavlesning av måleren. Skagerak Nett AS viste til at det var en feil ved terminalen i
måleren og at forbruket var stipulert. Nemnda ga klager ikke medhold. Dissens.
Sak: 11-445
Klage vedrørende etterfakturering – Nordmøre Energiverk AS
Saken gjaldt uenighet om nedbetalingsperiode for etterfakturert forbruk. Klager krevde en
nedbetalingsperiode på 36 måneder som var like lang som den tiden forbruket ble beregnet.
Klager hevdet at da ny måler ble installert, ble det opplyst at det var en fjernavlesningsmåler.
Nordmøre Energiverk AS avviste påstand om at det ble informert om at måleren skulle
fjernavleses og tilbød en nedbetalingsperiode på 24 måneder. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
Sak: 11-446
Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste et så høyt etterfakturert krav og hevdet å ha lest
av måleren og sendt inn målerstanden ved flere anledninger og at han ikke mottok varsel om at
Skagerak Nett AS ikke hadde mottatt avlesninger. Skagerak Nett AS hadde etterfakturert
tidligere ikke fakturert forbruk på 26 550 kWh med og hevdet at det ikke var innmeldt og
registrert noen avlesninger siden 11.07.08. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-448
Klage vedrørende etterfakturering – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert forbruk og hevdet han hadde lest av
måleren og sendt inn målerstander. Klager avviste å ha brukt så mye strøm. Hafslund Nett AS
hevdet siste avlesning fra klager var i 2008. Da kundeforholdet opphørte og klager flyttet i
2011 ble målerstanden manuelt beregnet. Hafslund Nett AS viste til at de hadde sendt varsel
om måleravlesninger hver annen måned til klagers e-postadresse. Klager ble enstemmig ikke
gitt medhold.
14
Sak: 11-453
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
Agder Energi Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste et så høyt
etterfakturert forbruk og hevdet at forbruk på gammel måler var for høyt og at det ikke ble
brukt strøm i det store huset, kun sporadisk i tilbygget. Agder Energi Nett AS ser at det er
registrert et svært lavt forbruk fram til 2007 og at forbruket senere ble betraktelig høyere.
Forbruk ble stipulert på grunn av manglende avlesninger. Nemnda anbefalte enstemmig at det
kunne etterberegnes med unntak av det som var foreldet.
Sak: 11-460
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Ymber AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste krav på
etterfakturering og undret seg over at strømmåleren og bildene som ble tatt ved nedtaking av
måleren ikke var i behold. Ymber AS viste til at måleren var kastet og bildet var borte, men
mente avlesningen var korrekt selv om det ikke kunne bevises. Nemnda anbefalte at klager
kreves for 10 % av etterfakturert forbruk.
Sak: 11-463
Klage vedrørende etterfakturering – feriebolig – Fortum Distribution AS
Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav og hevdet dette forbruket var
umulig, men han tilbød seg å betale kr 5 000. Fortum Distribution AS hadde etterfakturert 41
373 kWh som var strøm målt på måleren. Fortum Distribution AS viste til at klager var til stede
da måleren ble tatt ned og at måleren var kontrollert og funnet i orden. Klager ble enstemmig
ikke gitt medhold.
Sak: 11-479
Klage vedrørende etterfakturert strømforbruk - Klepp Energi AS
Saken gjaldt etterfakturert strømforbruk. Klager avviste etterfakturert krav og mente det var
urettmessig. Han hadde betalt alle regninger og tatt det som en selvfølge at alt hadde vært i
orden. Klager viste til at alle fakturaer inneholdt en stor logo med "Lyse" samt teksten
"Kraftleverandør Lyse". Klepp Energi AS viste til at kraftdelen var falt ut av fakturaen da
klager skaffet seg kraftleverandør etter å ha vært på leveringsplikt. Nemnda anbefalte
enstemmig at etterfakturert krav burde frafalles.
Sak: 11-486
Klage vedrørende forbruk – Istad Kraft AS
Saken gjaldt tvist om forbruk i sameie. Klager avviste krav på forbruk på målernummer
benevnt "Midlertidig". Klager kunne ikke se at krav var dokumentert. Istad Kraft AS viste til at
det i tillegg til det målte forbruket var et umålt forbruk som kom frem som differansen mellom
det målte forbruket på netteiers hovedmåler og summen av alle undermålere. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
15
Sak: 11-487
Klage vedrørende forbruk - Fortum Distribution AS
Saken gjaldt uenighet om forbruk på sommerhytte. Klager avviste fakturert forbruk og mente
forbruket plutselig ble meget stort uten at hytta ble vesentlig brukt. Fortum Distribution AS
opprettholdt sitt krav. Nemnda fant enstemmig at forbruket var påregnelig og klager ble ikke
gitt medhold.
Sak: 11-501
Klage vedrørende måler - Hafslund Nett AS
Saken gjaldt forbruk på måler. Klager avviste fakturert forbruk og mente at strømmålingen
viste et usannsynlig høyt forbruk i perioden 2010/2011. Klager hevdet dette skyldes defekt
måler og ønsket å bli belastes for det samme beløp som i perioden 2009/2010. Hafslund Nett
AS viste til at måleren periodevis ikke registrerte forbruk og at en forklaring kunne være at
klager benyttet oljefyring i perioden. Måleren var kontrollert og funnet i orden. Klagen ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-510
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger - AE Nett AS
Saken gjaldt forbruk på feriehus. Klager avviste fakturert forbruk og viste til at feriehuset ble
brukt 1-2 uker per år om sommeren. AE Nett AS kunne ikke finne at forbruket var målt feil
og/eller avregnet feil og opprettholdt kravet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-520
Klage vedrørende fakturering av bolig og fritidsbolig – Telinet Energi AS
Saken gjaldt fakturering. Klager krevde en oversiktlig og forståelig faktura. Han mente han
hadde betalt mer i gebyr enn det som var fastsatt i avtalen og at gebyrer ikke var dokumentert.
Telinet Energi AS viste til at de fulgte opplysningene fra netteier over klagers forbruk og
fakturerte a konto og mente klager hadde fått svar på sine henvendelser. Nemnda ga klager
enstemmig medhold.
Sak: 11-521
Klage vedrørende fakturering - Telinet Energi AS
Saken gjaldt fakturert strømforbruk på grunn av manglende utsendelse av faktura. Klager
avviste etterfakturert krav da hun mente at hun hadde sagt opp Telinet som leverandør og gått
tilbake til sin netteier som leverandør. Klager påsto å ha vært i god tro og viste til at det på
fakturaene i tvisteperioden sto hvem som var netteier og at Telinet Energi AS var leverandør.
Telinet Energi AS avviste at klager hadde avbestilt leveranse fra dem. De hadde ikke sendt
løpende fakturaer på grunn av en feil i egne systemer og hadde nå etterfakturert. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
16
Sak: 11-529
Klage vedrørende forbrukets størrelse - TrønderEnergi Nett AS
Saken gjaldt uenighet om forbrukets størrelse. Klager bestred fakturert forbruk og mente
historisk forbruk burde legges til grunn for beregning i tvisteperioden. TrønderEnergi Nett AS
viste til at det var oppstått feil med måleren, men at feilen oppsto senere enn det klager hevdet.
Klager ble enstemmig gitt medhold.
Sak: 11-530
Klage vedrørende beregning av forbruk – utsendt faktura – Meløy Energi AS
Saken gjaldt forbruk ved stillstand på byggeprosjekt. Klager hevdet det var beregnet for høyt
forbruk på en byggestrømkasse i periode med byggestillstand da det var tilkoblet minimalt med
elektrisk utstyr. Meløy Energi AS viste til at det ikke ble funnet feil ved kasse og de anså
forbruket for å være korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-16
Klage vedrørende etterfakturering – Elverum Energi AS
Saken gjaldt etterfakturering pga feil i forbindelse med konvertering av kundedata ved
samfakturering. Klager medga at fakturert forbruk var reelt forbruk, men hevdet han ikke
merket at noe var galt. Elverum Energi AS viste til at variabelt kraftelement ikke ble tatt med
på fakturaene og klager ble fakturert med et minimumsbeløp på kraft fastbeløp på 0,12 øre
etter konvertering av kundedata. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-21
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager krevde 25 %
reduksjon i etterfakturert krav og hevdet Hafslund Nett AS hadde stipulert uriktig. Klager
hadde ikke lest av måleren selv om hun var klar over sitt ansvar for å sende inn
måleravlesninger. Hafslund Nett AS stipulerte og etter måleravlesning den 01.12.11 ble hun
etterfakturert for perioden 22.04.09 – 01.12.11. Nemnda fant at begge parter kunne lastes i
denne saken. Nemnda anbefalte enstemmig at kravet burde reduseres med 15 %.
Sak: 12-22
Klage vedrørende årsavregning – Suldal Elverk KF
Saken gjaldt årsavregning for fritidsbolig. Klager avviste målt forbruk de siste tre årene på
gammel måler og mente den gamle måleren måtte ha vært feil. Suldal Elverk KF viste til at
anlegget ble endret fra en-fas til tre-fas i 2011 og at den gamle måleren ble kastet. Nemnda
fant klagers forbruk påregnelig og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
17
Sak: 12-23
Klage vedrørende telefontjenesten for måleravlesning og kompensasjon for langvarig
avbrudd – Vokks Nett AS
Saken gjaldt telefontjenesten for måleravlesning og kompensasjon for langvarig avbrudd.
Klager krevde endring i telefontjenesten for måleravlesning og kompensasjon for strømbrudd i
julen 2011. Spørsmålet om kompensasjon for langvarig avbrudd var løst og ble ikke behandlet.
I spørsmålet om telefontjenesten, ble klager enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-24
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesning –
Fredrikstad EnergiNett AS
Saken gjaldt etterfakturering som følge av manglende selvavlesninger for hytte. Klager leste
ikke av måleren fra 2004 og mente selskapet i større grad burde ha minnet om avlesning.
Klager ville bare betale etterforbruk for ett år tilbake i tid. Fredrikstad EnergiNett AS mente de
i tilstrekkelig grad hadde informert og påminnet kunden om avlesning og hadde avskrevet
forbruk utover foreldelsesfristen på tre år. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-29
Klage vedrørende beregnet tilgodebeløp ved målerfeil – Haugaland Kraft AS
Saken gjaldt uenighet om beregning av tilgodebeløp. Klager krevde ny beregning av
tilgodebeløp og tilbakebetalt fra 2003 da det i 2010 ble oppdaget at det var feil med måler.
Haugaland Kraft AS viste til historiske måledata og kunne ikke se at feilen kunne ha oppstått
tidligere enn i 2010. De valgte likevel å kreditere forbruk for de tre foregående år. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-35
Klage vedrørende system for avlesning – HelgelandsKraft AS
Saken gjaldt uenighet om rutine for avlesning. Klager krevde at HelgelandsKraft AS endret sitt
avlesning- og innmeldingssystem og viste til at han flere ganger hadde blitt fakturert feil.
HelgelandsKraft AS viste til at de hadde avregnet klagers forbruk i henhold til klagers to
innmeldte målerstander og at de andre avregningene ble basert på stipulering. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-38
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
TrønderEnergi Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste
etterfakturert krav og hevdet han ikke visste hvor strømskapet var og trodde han hadde en
fjernavlesningsmåler. Han betalte regningene i god tro. TrønderEnergi Nett AS viste til at de
ikke hadde mottatt måleravlesning fra kunden i den tiden han var kunde på anlegget og
innrømmet ikke å ha oppfulgt sitt ansvar for å innhente måleravlesninger. De fremsatte et
forlikstilbud ved å redusere beløpet i sluttfakturaen med 25 %. Nemnda fant denne løsningen
god og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
18
Sak: 12-40
Klage vedrørende faktura – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering av anlegg som ikke hadde registrert kunde. Klager avviste
etterfakturert krav og viste til at hun hadde bodd på stedet siden 2005 og trodde strøm av
inkludert i husleien. Hafslund Nett AS hadde ikke registrert kunde på anlegget før de i 2011
oppdaget forholdet og etterfakturerte for de siste tre år. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
Sak: 12-41
Klage vedrørende størrelsen på etterfakturert forbruk - manglende selvavlesninger –
Hafslund Nett AS
Saken gjaldt størrelsen på etterfakturert forbruk. Klager bestred å ha brukt så mye strøm.
Hafslund Nett AS viste til at de hadde sendt oppfordring om måleravlesning hver annen måned,
men mottok ikke måleravlesninger og fakturerte beregnet forbruk. Klager ble enstemmig ikke
gitt medhold.
Sak: 12-42
Klage vedrørende fordeling av forbruk – Austevoll Kraftlag BA
Saken gjaldt fordeling av forbruk på sommerfritidsbolig. Klager bestred fordelingen av
forbruket og den forbruksprofil som var benyttet. Han hevdet profilen ikke passet til hans bruk
av sommerfritidsboligen. Austevoll Kraftlag BA hadde fakturert i henhold til sin
fritidsboligprofil og på grunnlag av årlige måleravlesninger mottatt fra klager. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-45
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av registreringsfeil ved opphør –
Narvik Energinett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av registreringsfeil ved opphør. Klager avviste
etterfakturert krav og påberopte seg aktsom god tro. Klager var til stede ved måleravlesningen.
Narvik Energinett AS tastet inn feil målerstand ved registrering av opphøret. Nemnda anbefalte
enstemmig at etterfakturert krav burde frafalles.
Sak: 12-46
Klage vedrørende etterfakturering – LOS AS
Saken gjaldt utelatt kraftdel ved fakturering. Klager hevdet aktsom god tro og avviste
etterfakturert krav. Hun hadde hver måned sendt inn måleravlesning via SMS og fått
bekreftelse om at alt var i orden. LOS AS viste til at de gjorde feil ved endring av kraftprodukt
og at det derfor ikke ble fakturert for kraft, kun nettleie. Det reelle kravet var på kr 21 239, men
LOS AS hadde redusert kravet til kr 11 112,12 pga feilen. Med dissens fikk klager medhold.
19
Sak: 12-47
Klage vedrørende feil ved måleravlesning og etterfakturering – EB Nett AS
Saken gjaldt feilavlesning av måler ved utelatelse av siste siffer. Klager avviste etterfakturert
krav, men tilbød seg å betale 60 % av de siste to års forbruk. Klager hevdet at hun ikke var
kjent med at hun skulle lese av alle sifrene, også siste siffer, og at hun ikke fikk informasjon om
måleravlesning. EB Nett AS oppdaget feilavlesningen i oktober 2011 og etterfakturerte for 10
år. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.
Sak: 12-55
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesning –
TrønderEnergi AS
Saken gjaldt ansvar ved etterfakturering som følge av manglende selvavlesning. Klager avviste
etterfakturert krav og anførte at hun tidligere hadde hatt fjernavlesning og trodde hun også
hadde det i gjeldende bolig. TrønderEnergi AS viste til at hver faktura inneholdt informasjon
om selvavlesning. De vedgikk ikke å ha overholdt kravet om å innhente målerlesning minst én
gang i året og reduserte derfor kravet med 25%. Klager ble gitt delvis medhold.
Sak: 12-61
Klage vedrørende etterfakturering – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering. Klager ønsket at kravet ble redusert og påsto å ha levert
måleravlesninger. Hafslund Nett AS viste til at det ikke var meldt inn måleravlesninger fra
15.04.08 til 01.11.11 og etterfakturerte forbruk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-72
Klage vedrørende dobbeltmåling pga feilkobling – TrønderEnergi Nett AS
Saken gjaldt tilbakebetaling av dobbeltfakturert strøm. Klager krevde refundert
dobbeltfakturert strøm fra høsten 2004, men TrønderEnergi Nett AS avviste krav ut over vanlig
foreldelsesfrist da de ikke var kjent med og ikke hadde forutsetning for å vite at anlegget var
dobbelt målt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-75
Klage vedrørende beregning av effekt – Eidefoss AS
Saken gjaldt uenighet vedrørende fakturering av effekt. Klager krevde beløp tilbakebetalt på
grunn av feil beregning av effektledd. Eidefoss AS viste til at tariffen var sammensatt av et
fastledd, et effektledd og et energiledd og at effektleddet ble avregnet ved at de fem høyeste
sesongkorrigerte effektverdiene for de siste 12 månedene ble benyttet. Klager ble enstemmig
ikke gitt medhold.
Sak: 12-79
Klage vedrørende forbruk på sommerhytte – Kragerø Energi AS
Saken gjaldt uenighet om forbruk på fritidsbolig. Klager avviste fakturert forbruk og viste til at
sommerhytten kun ble brukt fem uker i året og at strømmen ble slått av etter avreise. Kragerø
Energi AS mente klager måtte ha brukt den strøm som var målt. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
20
Sak: 12-80
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste
etterfakturert krav og mente det ikke var mulig at de hadde hatt slikt strømforbruk. Hafslund
Nett AS viste til at de ikke hadde mottatt avlesning på flere år. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
Sak: 12-84
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
Bodø Energi AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger på hytte. Klager avviste
etterfakturert forbruk og hevdet han hadde lest av og meldt inn målerstand i 2008 og 2009.
Bodø Energi AS etterfakturerte etter mottatt avlesning i 2010 da de så at klager tidligere var
stipulert for lavt. Nemnda fant at noe av kravet var foreldet og ga klager enstemmig delvis
medhold.
Sak: 12-96
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste
etterfakturert krav og mente måleren måtte være feil. Hafslund Nett AS etterfakturerte fordi de
ikke hadde mottatt målerstander. Måleren ble kontrollert på anlegget og funnet i orden. Klager
ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-99
Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger –
Hafslund Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste
etterfakturert krav og mente han var krevet for høy rente og ekstra gebyrer for flere år.
Hafslund Nett AS hadde ikke mottatt t målerstander og etterfakturerte. Fakturaen ble betalt.
Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-104
Klage vedrørende forbruk – Eidsiva Nett AS
Saken gjaldt fakturering av kraft og nettleie. Klager avviste krav på kraft og nettleie og hevdet
han ikke hadde brukt så mye strøm fordi han i flere måneder hvert år i flere år hadde vært
utenlands. Leiligheten hadde ikke vært i bruk og hovedsikringen hadde vært tatt ut. Eidsiva
Nett AS viste til at de hadde fakturert basert på kundens innmeldte forbruk og i samsvar med
sine faktureringsrutiner. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
21
Sak: 12-107
Klage vedrørende forbruk – Rauma Energi AS
Saken gjaldt uenighet om hvem som skulle belastes forbruk. Klager mente at hennes leietaker
meldte inn for lav målerstand ved fraflytting og at etterfølgende krav for forbruk derfor tilhørte
leietakeren. Rauma Energi AS hevdet at forbruket etter at leietakeren flyttet ut tilhørte klager.
Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-113
Klage vedrørende refusjon for mulig merforbruk som følge av kortslutning –
NTE Nett AS
Saken gjaldt uenighet om betalingsansvar for påløpt forbruk. Klager krevde refusjon for
merforbruk. Han hevdet kortslutning trolig førte til at det gikk mye strøm direkte til jord. NTE
Nett AS fant det lite sannsynlig at jordfeil på anlegget medførte økt forbruk og presiserte at eier
av boligen var ansvarlig for at innomhus installasjon var i forskriftsmessig stand. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-115
Klage vedrørende strømforbruk – Fredrikstad EnergiNett AS
Saken gjaldt uenighet som strømforbrukets størrelse på sommerhytte. Klager mente det var
lekkasjer på hans nett, ba om en oversiktlig faktura for reelt forbruk og avviste renter og
gebyrer. Klager hevdet fakturert forbruk ikke var påregnelig. Fredrikstad EnergiNett AS viste
til at det ikke var feil ved strømmåleren og hevdet det var samsvar mellom registrert forbruk og
faktisk forbruk. De mente klager var pliktig til å betale forsinkelsesrenter og utenrettslige
omkostninger samt gebyr for stenging/gjenåpning. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-116
Klage vedrørende forbruk – Fortum Distribution AS
Saken gjaldt fakturering av forbruk. Klager bestilte abonnement i april 2012, men ble
urettmessig fakturert for forbruk til en annen person fra 2008. Klager mente seg forsøkt
svindlet og sjikanert. Fortum Distribution AS krediterte opprinnelig faktura og fakturerte
klager for sitt forbruk fra og med april 2012. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-120
Klage vedrørende tilgodebeløp – EB Nett AS
Saken gjaldt tvist om hvem som skulle motta tilgodebeløp. Klager hevdet at hun ofte måtte
legge ut for Nav og betale strømregningene til EB Nett fordi Nav var på etterskudd. Da
kundeforholdet ble avsluttet viste sluttregningen fra EB Nett at det var innbetalt for mye
penger. Klager mente hun hadde rett på tilgodebeløpet. EB Nett mente de skulle tilbakebetale
til den som hadde gjort de siste innbetalingene, nemlig Nav. De siste innbetalingene overgikk
beløpet som skulle utbetales og EB Nett tilbakebetalte til Nav. Klager ble enstemmig gitt
medhold.
22
Sak: 12-127
Klage vedrørende etterfakturering – AS Eidefoss
Saken gjaldt etterberegning av umålt strømforbruk for perioden 2009-2011. Klager krevde
refusjon for etterberegnet forbruk og utbedring av feil. Han fant det sannsynlig at feil oppsto i
forbindelse med installasjon av ny måler for automatisk måleravlesning og at Eidefoss var
ansvarlig. Eidefoss fant to umålte strømkurser og krevde etterbetaling. De avviste at
feilkoblingen oppsto ved installasjon av ny måler, men fant det sannsynlig at feilen oppsto
under tilkobling av uthus og verksted. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-130
Klage vedrørende etterfakturering av nettleie – Agder Energi Nett AS
Saken gjaldt etterfakturering av fastbeløp på nettleie for fritidsbolig. Klager reagerte da han
fikk a kontofaktura hvor det var plusset på fastavgift nettleie for årene 2009 – 2011 uten
ytterligere forklaring. Klager hadde stolt på at fakturaene var riktige og avviste etterfakturert
krav. Agder Energi Nett AS viste til at ved en feil i registreringen falt fastbeløpet for nettleie ut.
De mente klager ikke kunne vært i aktsom god tro og etterfakturerte med kr 4 277,-. Klager ble
enstemmig gitt medhold.
Sak: 12-177
Klage vedrørende fakturering – Telinet Energi AS
Saken gjaldt forskuddsbetaling. Klager krevde at fakturert forbruk samsvarte bedre med reelt
forbruk og fant det urimelig at Telinet krevde så høy forskuddsbetaling. Telinet Energi AS
hevdet klagers årsforbruk hadde vært lavere enn det som var beregnet fra netteiers side og som
ble lagt til grunn for faktureringen av anleggene. Nemnda mente Telinet Energi AS måtte
dokumentere at de hadde brukt nettselskapets måledata for forbruk og at de måtte dokumentere
den prisen de hadde lagt til grunn i faktureringen.
Sak: 12-185
Klage vedrørende forbruk – NTE Nett AS
Saken gjaldt forbruk av strøm for avhendet fritidshus. Klager avviste et så stort strømforbruk i
årsavregningen for 2011 og viste til at hun året før fikk et tilgodebeløp. Klager var sikker på at
hun hadde levert årlige måleravlesninger. NTE Nett AS viste til at de ikke mottok
måleravlesning per 01.01.11. Forbruket ble stipulert for lavt. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
STENGING, STANSING, ÅPNINGSGEBYR, INKASSO
Sak: 11-503
Klage vedrørende stenging - EB Nett AS
Saken gjaldt stenging på grunn av betalingsmislighold og avslag på å få gjenåpnet anlegget.
Klager krevde strømmen påkoblet og utestående krav stilt i bero til hun oppnådde
betalingsevne. EB Nett AS viste til at stenging ble varslet i henhold til regelverket og at signert
nedbetalingsavtale ble misligholdt. Klagen ble enstemmig ikke gitt medhold.
23
Sak: 12-108
Klage vedrørende stenging – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt stenging av anlegg. Klager og mente det burde utvises samfunnsansvar ved
stenging av anlegg. Klager viste til at hun ikke hadde klart å betale i henhold til
nedbetalingsavtale og mente Hafslund burde gått med på en nedbetalingsavtale hun kunne
klare. Hafslund Nett AS hevdet at anlegget ble rettmessig stengt og viste til at klager ikke fullt
ut hadde betalt de løpende fakturaer innen forfall og heller ikke overholdt inngåtte
betalingsavtaler. Dette hadde ført til stenging flere ganger. Klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
ANSVARSFORHOLD, STRØMBRUDD, SPENNINGSFEIL, JORDFEIL, SKADE PÅ
ELEKTRISK UTSTYR, FEILSØKING I EGET NETT
Sak: 11-403
Klage vedrørende erstatning for ødelagt elektrisk utstyr – Istad Nett AS
Saken gjaldt erstatning for skade på elektrisk utstyr. Klager krevde erstatning for ødelagt utstyr
på til sammen 33 539 kr. Nemnda var delt i spørsmålet om det forelå kontrollansvar, og med
dissens ble klager ikke gitt medhold.
Sak: 11-456
Klage vedrørende varslet strømavbrudd – krav om erstatning – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt varslet strømavbrudd og krav om erstatning. Klager krevde forsikringens
egenandel på kr 3 000,- dekket på grunn av ødelagt mat i fryser etter strømavbrudd. Hafslund
Nett AS viste til at de ved to anledninger varslet kunden om strømutkobling på grunn av
planlagte arbeider i fordelingsnettet. Varslene ble lagt i postkasse eller sendt i brevs form.
Hafslund Nett AS mente varslingsplikten var oppfylt og avviste erstatningsansvar. Klager ble
enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 11-462
Klage vedrørende strømbrudd – krav om erstatning – Alta Kraftlag al
Saken gjaldt ansvar ved strømbrudd. Klager krevde erstatning for frostskader på vannkraner
og dusjkabinett etter strømbrudd. Klager kunne ikke se at Alta Kraftlag al hadde godtgjort at
årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll. Alta Kraftlag al viste til at feil førte til kortslutning
i en hengekabel og at de ikke kunne forutse en slik feil. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Sak: 11-464
Klage vedrørende jordfeil – Lyse AS
Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter ekstern jordfeil. Klager krevde sitt økonomiske tap
dekket og viste til at han hadde nytt og forskriftsmessig anlegg. Klager viste også til at en
annen kunde i trafokretsen fikk pålegg om utbedring av jordfeil, men at denne ikke ble utbedret
før etter to år og dette førte til jordfeilproblemer hos klager. Lyse AS hevdet det ikke var påvist
feil i deres nett og mente at klagers anlegg ikke var tilpasset ytre påvirkninger. Nemnda la til
grunn at det ikke var sannsynliggjort feil i Lyse AS sitt nett og klager ble enstemmig ikke gitt
medhold.
24
Sak: 11-470
Klage vedrørende strømbrudd - Krav om erstatning – Nordlandsnett AS
Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd/spenningsfall. Klager viste til at ruteren ble
ødelagt etter strømbruddet og at han hadde kjøpt ny. Nordlandsnett AS hevdet det ikke var
påvist sannsynlig årsakssammenheng mellom ødelagt ruter og feil i nettet og hevdet uansett at
skaden skyldtes årsaker utenfor deres kontroll. Nordlandsnett AS mener de har forsvarlig og
forskriftsmessig tilsyn og vedlikehold av lavspenningsanlegget og linje. Nemnda ga klager
enstemmig medhold.
Sak: 11-506
Klage vedrørende lav spenning – Krav om erstatning for økonomisk tap –
Haugaland Kraft AS
Saken gjaldt erstatningsansvar etter lav spenning i nettet. Klager ønsket erstatning for ødelagt
kjøleskap med kr 8 000,-. Haugaland Kraft AS viste til at den lave spenningen hos klager
skyldtes en driftsforstyrrelse på høyspenningsnettet og hevdet feilen var utenfor deres
kontrollsfære og avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Sak: 11-509
Klage vedrørende krav om dekning av utgifter til elektriker - Lyse Elnett AS
Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap ved feil i netteiers nett. Klager krevde dekning av
utgifter til elektriker med kr 4 478,- da deler av huset ble strømløst. Klager fant det mest
nærliggende å kontakte elektriker. Lyse Elnett AS avviste erstatningsansvar og påpekte at
kunder skal ta kontakt med dem når det forekommer feil på nettet. Klager ble enstemmig gitt
medhold.
Sak: 11-522
Klage vedrørende varslingsrutiner for planlagte strømutkoblinger –
TrønderEnergi Nett AS
Saken gjaldt varsling av planlagte utkoblinger til private husholdningskunder. Klager krevde at
varsling av planlagte utkoblinger skulle leveres aktivt til ham ved brev, epost eller SMS. Klager
anså det ikke som noe varsel at selskapet annonserte i avis eller på sin webside. TrønderEnergi
Nett AS viste til at det ikke var påbudt at private kunder skulle ha direkte varsling, kun et krav
om varsling på hensiktsmessig måte. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.
Sak: 12-1
Klage vedrørende krav om kompensasjon i nettleie som følge av dårlig spenningskvalitet Eidsiva Nett AS
Saken gjaldt krav om kompensasjon for dårlig spenningskvalitet - jordfeil i nettet. Klager
krevde total reduksjon av nettleie for året 2011 og viste til at det hadde vært daglige
strømutkoblinger i over åtte måneder og at det ikke var feil i hans anlegg. Eidsiva Nett AS
hadde gjort mange undersøkelser uten å finne feil i sitt nett, men tilbød likevel 25 % reduksjon i
netto nettleie for 2011. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
25
Sak: 12-6
Klage vedrørende krav om erstatning som følge av høy spenning - Troms Kraft Nett AS
Saken gjaldt erstatningskrav som følge av for høy spenning. Klager krevde økonomiske tap
dekket og mente at høy spenning var årsak til at termostat, kjøleskap og vaskemaskin røk.
Troms Kraft Nett AS hevdet målt spenning i transformator den 08.06.11 tilsa at spenningen lå
innenfor de fastlagte toleransegrenser som er beskrevet i forskrift om leveringskvalitet. Klager
ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-7
Klage vedrørende krav om erstatning som følge av feil i nettet - Istad Nett AS
Saken gjaldt spørsmål om erstatning for økonomisk tap som følge av feil i nettet. Klager krevde
forsikringens egenandel på kr 4 000 dekket pga. ødelagt kompressor og viste til at det var flere
strømbrudd i løpet av kvelden/natten 4. og 5. desember 2011 og at inn- og utkoblinger er årsak
til den brente kompressoren. Istad Nett AS viste til at uvær forårsaket mange forbigående feil
og hevdet at koblingene i seg selv ikke skulle forårsake problemer med elektrisk utstyr og
avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-8
Klage vedrørende krav om kompensasjon i nettleie som følge av dårlig spenningskvalitet Eidsiva Nett AS
Saken gjaldt krav om kompensasjon for dårlig spenningskvalitet - jordfeil i nettet. Klager
krevde total reduksjon av nettleie for året 2011 og viste til at det hadde vært daglige
strømutkoblinger i over åtte måneder og at det ikke var feil i hennes anlegg. Eidsiva Nett AS
hadde gjort mange undersøkelser uten å finne feil i sitt nett, men tilbød likevel 25 % reduksjon i
netto nettleie for 2011. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-37
Klage vedrørende for lav spenning – Krav om erstatning – Tussa Nett AS
Saken gjaldt leverings-, informasjons- og erstatningsplikt. Klager fikk erstatning for skade på
sin varmepumpe, men stilte seg undrende til den prosedyren Tussa Nett AS hadde fulgt i saken
og mente selskapet hadde fraskrevet seg ansvar. Klager hevdet saken var mellom ham og Tussa
Nett AS og ikke mellom ham og deres forsikringsselskap. Tussa Nett AS viste til at deres
forsikringsselskap hadde kreditert klager og anså seg ferdig med saken. Nemnda var av den
oppfatning at nettselskapet generelt sett måtte ta selvstendig stilling til det fremsatte kravet og
ikke ensidig henvise kunden til kundens eller selskapets forsikringsselskap samt at de generelt
sett ikke hadde plikt til å informere alle kunder om en slik mangel ved ytelsen.
Sak: 12-49
Klage vedrørende refusjon av forsikringens egenandel – Tussa Nett AS
Saken gjaldt ansvar etter orkanen Dagmar. Klager ønsket forsikringens egenandel på
kr 3 000 dekket etter at fryseren gikk i stykker etter strømbrudd etter orkanen Dagmar. Klager
mente nettselskapet måtte ta høyde for oftere ekstremvær og la vekt på at kompensasjon for
strømbrudd var lovfestet og da måtte nettselskapet betale for den skade nettsammenbrudd
påførte klager. Tussa Nett AS hevdet det var umulig å hindre feil og skader i ekstremvær og at
dettte var utenfor deres kontroll. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
26
Sak: 12-114
Klage vedrørende skade på inntakstrakt – krav om erstatning – Tussa Nett AS
Saken gjaldt ansvar for skade på inntakstrakt etter orkanen "Dagmar". Klager krevde dekket
kostnad for utskifting av inntakstrakt. Årsaken til at trakten ble ødelagt var at energiverkets
opphengsutstyr sviktet og ikke tålte påkjenningen av stormen. Tussa Nett AS viser til at det var
ekstremvær med vind langt over orkan styrke. Tussa mener at årsaken til skaden lå utenfor
deres kontroll. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-126
Klage vedrørende dekning av kostnader ved jordfeilsøking – Helgelandskraft AS
Saken gjaldt ansvar for dekning av kostnader ved jordfeil i trafokretsen. Klagers tre
jordfeilvarslere løste stadig ut og han krevde erstatning fra Helgelandskraft AS. Etter at en
annen kunde i trafokretsen, som hadde fått påvist jordfeil i sin installasjon, utbedret jordfeilen,
opphørte problemene hos klager. Klager hevdet hans anlegg tilfredsstilte gjeldende krav.
Helgelandskraft AS pekte på at klagers anlegg ikke hadde en retningsbestemt jordfeilvarsling
foran hele installasjonen og at kvaliteten på klagers anlegg var årsaken til at hans
jordfeilvarslere løste ut. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-132
Klage vedrørende strømbrudd – krav om erstatning – Eidsiva Nett AS
Saken gjaldt strømbrudd og krav om erstatning. Klager hevdet strømbrudd var årsaken til at
PC'en var ødelagt da strømmen kom tilbake. Han krevde reparasjonsutgiften dekket av Eidsiva
Nett AS. Selskapet avviste årsakssammenheng mellom strømutfall og skaden. De hevdet at
elektrisk utstyr skal tåle ut/innkobling av nettet da dette ikke medfører over/underspenninger.
Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-143
Klage vedrørende defekt termostat etter planlagt strømstans – krav om erstatning –
Fortum Distribution AS
Saken gjaldt erstatningsansvar for defekt termostat etter planlagt strømstans. Klager krevde
erstatning for ødelagt termostat og viste til at termostaten på badet var ødelagt da strømmen
ble gjeninnkoblet. Fortum Distribution AS viste til at de varslet med lapper i postkassene til de
berørte kundene før strømstans i forbindelse med vedlikehold og de avviste krav om erstatning.
Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-146
Klage vedrørende strømbrudd – krav om erstatning – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt erstatningsansvar for økonomisk tap etter strømbrudd. Klager krevde
forsikringens egenandel dekket etter et strømbrudd da Get HD boks og flatskjerm var ødelagt.
Klager antok spenningen var for høy da strømmen kom tilbake etter strømbruddet. Hafslund
Nett AS avviste erstatningsansvar og hevdet det ikke var noen mangel ved ytelsen og at
forsinkelsen ikke skulle føre til skade på utstyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
27
Sak: 12-181
Klage vedrørende krav om erstatning – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt erstatningsansvar etter mangel ved ytelsen – en fase inn til klagers anlegg
manglet. Klager krevde erstattet utgift til nye hvitevarer da alle apparatene plutselig ikke virket
lenger, mens alt elektrisk av alle slag overalt ellers i boligen virket. Da nye hvitevarer kom i
hus, virket ikke de heller. Elektriker fant da feilen utenfor boligen. Hafslund mente tapet kunne
vært begrenset om klager hadde undersøkt nærmere om hvorfor alle hvitevarene hadde sluttet
å virke. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-190
Klage vedrørende strømbrudd i fritidsbolig – krav om erstatning for økonomisk tap –
HelgelandsKraft AS
Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter storm/ekstremvær. Klager krevde erstatning for
vaskemaskin som havarerte etter strømbrudd. HelgelandsKraft AS viste til at stormen Berit ga
ekstremvær og førte til mange strømbrudd. De hevdet at slike hendelser skyldes årsaker utenfor
deres kontroll og at de ikke var erstatningspliktig. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
TILKNYTNINGSAVGIFT, ANLEGGSBIDRAG
FREMFØRING AV LAVSPENNINGSNETT, JORDKABEL/LUFTSTREKK,
TREFELLING OG KVISTING
Sak: 11-458
Klage vedrørende endring av strøminntak til hybelleilighet / tilknytning av nytt
målepunkt – HelgelandsKraft AS
Saken gjaldt endring av strøminntak til hybelleilighet / tilknytning av nytt målepunkt. Klager
avviste krav om anleggsbidrag og kunne ikke se at HelgelandsKraft AS hadde redegjort for
hjemmel til pålegge strømkunden en bestemt utforming av anlegget. HelgelandsKraft AS la til
grunn rett til å bestemme hvordan de skulle bygge og drifte sitt nett. Klager ble enstemmig ikke
gitt medhold.
Sak: 12-11
Klage vedrørende tilknytning - Hafslund Nett AS
Saken gjaldt uenighet om hva som var en del av kundens anlegg og hva som var en del av
nettselskapets anlegg (tilknytningspunktet). Krager mente Hafslund Nett AS skulle bekoste det
private fordelingsskapet og mente dette var nettselskapets ansvar. Hafslund Nett AS hevdet det
private fordelingsskapet ikke var en del av deres nettanlegg og at leveringspunket var ved
skapvegg. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
28
Sak: 12-52
Klage vedrørende flytting av stolpe – Hafslund Nett AS
Saken gjaldt kostnadsfordeling ved flytting av stolpe. Klager måtte flytte en stolte, men avviste
å betale for at Hafslund Nett AS fikk oppgradert sitt anlegg som likevel trengte utskifting.
Klager krevde at Hafslund Nett AS tilbakebetalte utgifter på til sammen
kr 112.939,-. Hafslund Nett AS hevdet inngått avtale hadde en klar kostnadsfordeling. De
erkjente at utbedringen innebar en bedre teknisk løsning og sa seg villig til å dekke
kr 28.000,- av det totale kostnadsbeløpet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-56
Klage vedrørende nedasfaltert grensemerke og flytting av stolpe – SKL Nett AS
Saken gjaldt nedasfaltert grensemerke og flytting av stolpe. Klager avviste restkrav for fjerning
av stolpe og hevdet arbeidet ikke var gjort innen avtalte frister. SKL kunne ikke se at de hadde
gitt løfter om fremdrift i omleggingen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-57
Klage vedrørende anleggsbidrag – Agder Energi Nett AS
Saken gjaldt uenighet om betaling av anleggsbidrag. Klager avviste faktura for anleggsbidrag
og hevdet Agder Energi Nett AS hadde brutt avtalen om tilkobling fordi arbeidet ikke ble
ferdigstilt innen det han anså som rimelig tid. Agder Energi Nett AS viste til at det i avtalen
ikke var satt noen tidsfrist for når arbeidet skulle være ferdigstilt. Klager ble enstemmig ikke
gitt medhold.
Sak: 12-149
Klage vedrørende anleggsbidrag – BKK Nett AS
Saken gjaldt tilkobling i kabelskap. Klager reagerte på at nettselskapet tilbød naboene gratis
tilkobling til det kabelskapet han hadde betalt anleggsbidrag for og totalt bekostet med kr 16
000. Klager krevde kr 14 000 i kompensasjon. BKK Nett AS viste til at innbetalt anleggsbidrag
ikke ga en kunde eiendomsrett til nettanlegget. De hadde av rimelighetshensyn likevel betalt
tilbake anleggsbidraget fordi de gamle reglene fremsto som urettferdige for klager i forhold til
dagens ordning. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Sak: 12-198
Klage vedrørende fra- og tilkobling – BKK Nett AS
Saken gjaldt kommunikasjon vedr. arbeid med fra/tilkobling av strømkabel. Klager mente hun
ikke fikk nok informasjon om hvordan fra/tilkobling foregikk og at det hadde vært stor fare ved
ferdiggjøring av kledningsskiftet etter gjeninnkobling. BKK Nett AS frakoblet kabel på husvegg
da klager skulle skifte kledning og kom tilbake senere på dagen og koblet til. BKK mente det
ikke var forbundet med fare å arbeide med kledningen i den perioden kabelen, som var
helisolert, var frakoblet. Nemnda antok at bedre kommunikasjon mellom partene kunne
avverget misforståelser.
29