Årsmelding 2012
Årsmelding 2012 1 Årsmelding 2012 I – OM ELKLAGENEMNDA Elklagenemnda ble opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund og Forbrukerrådet. Dagens ordning ble etablert i 2007 etter avtale inngått mellom Energibedriftenes Landsforening, nå Energi Norge, og Forbrukerrådet, og tiltrådt av KS Bedrift. Avtalen ble godkjent i Statsråd 30.03.07 og tar utgangspunkt i Stortingets vedtak om at overføring og levering av elektrisk kraft til forbrukerkunder skal omfattes av Forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven § 61a har en egen bestemmelse for nemndbehandling av tvister. Selv om lovteksten legger opp til en frivilling ordning, gjør NVE i sin tildeling av omsetningskonsesjoner tilknytning til nemnd obligatorisk. Ved årsskiftet var 172 selskaper med i nemndsordningen. Nettselskap og kraftleverandører som er tilknyttet nemnda, plikter å opplyse skriftlig om adgangen til nemndsbehandling ved utsending av faktura. Nemndsavtalen er vedlagt denne årsmeldingen. Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom nettselskap og/eller kraftleverandør, og forbrukerkunder, i hovedsak husholdningskunder. Tvister mellom energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt. Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål. Tvister om nettleiens beregningsmåte og pris bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler årsavgift og gebyr for behandling av saker i nemnda. Vedtak i saker som er avsluttet i nemnda er offentlige, men nemnda kan likevel beslutte at klager skal være anonymisert. Nemnda kan også vedta at innklagedes navn kan anonymiseres når det foreligger særlige grunner. Taushetsplikt kan i særlige tilfeller innebære at hele vedtaket unntas offentlighet. Med mindre særlige grunner eller taushetsplikt er til hinder for dette, vil navn på innklaget selskap være offentlig. Sakene legges ut på Elklagenemndas hjemmesider, www.elklage.no, samt på Lovdata Online. 2 II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET Nemndas sammensetning: Elklagenemnda har én leder og fire medlemmer. Medlemmene oppnevnes for to år og kan forlenges for inntil to år ad gangen. Nemndas leder og nestleder oppnevnt av avtalepartene i fellesskap: Leder: Lagdommer Einar Kaspersen Nestleder: Lagdommer Dag Stousland Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen: Medlem: Senioringeniør Ivar Lingaas, Eidsiva Nett AS Medlem: Advokat Jon Aadland, BKK Varamedlem: Daglig leder Ola Bergheim, Nore Energi AS Varamedlem: Advokat Astrid M. Hilde, Agder Energi Nett AS Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet: Medlem: Rådgiver Linn Hogner Medlem: Rådgiver Stian Thommesen til 01.02.12 Medlem: Rådgiver Martin Tonning fra 01.09.12 Varamedlem: Rådgiver Christine Otterstad fra 01.02.12 til 01.09.12 Varamedlem: Rådgiver Anne Kittilsen Sekretariat for nemnda består av en juridisk ansvarlig og en saksbehandler. Sekretariatet skal ha en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig fra begge parter før nemnda behandler saken. Sekretariatet har ikke forslagsrett når det gjelder vedtak. Sekretariatets sammensetning: Sekretariatsleder: Direktør Snorre Lamark Saksbehandler: Eva E. Porsholt III – SAKSBEHANDLINGEN i 2012 Klage sendes skriftlig til Elklagenemndas sekretariat. Som hovedregel bør klageren på forhånd ha reklamert overfor energiselskapet uten at tvisten er løst. Klagen bør sendes innen rimelig tid etter at klager har mottatt endelig svar på sin reklamasjon. Klagene kan sendes med post eller som e-post. I 2012 mottok sekretariatet totalt 263 skriftlige henvendelser. Det tilsvarende tall for 2011 var 537 hvorav 285 klager på Telinet Energis leveringsvilkår om bindingstid og avbrytelsesgebyr. Antall øvrige saker i 2011 var 252. Oslo tingrett avsa i november 2010 dom i sak mot Telinet Energi der det ble slått fast at vilkårene, primært når det gjaldt bruddgebyr, var urimelige og ulovlige etter Markedsføringsloven. Telinet anket til Borgarting lagmannsrett og lagmannsretten forkastet anken i mars 2012. Slik nemnda oppfatter det, er saker som ble liggende så lenge tvisten ikke var rettslig avgjort, nå løst. Nemnda har aktivt medvirket til dette. 3 I 2012 avsa nemnda vedtak i 110 saker (2011:111) og ga uttalelse i 3 saker. I 2012 har klageren fått fullt medhold i 15 saker (2011:39), delvis medhold i 9 saker (2011:6) og ikke medhold i 83 saker (2011:66). 3 vedtak (2011:12) ble fattet med dissens. 4 saker (2011:1) ble hevet eller trukket før behandling og 5 saker (2011:4) ble avvist fra gjenopptagelse. Nemnda vedtok å avvise 3 saker. Saksbehandlingstiden var i 2012 på ca 6 måneder. Lang saksbehandlingstid skyldes blant annet at partene ofte har behov for å kommentere hverandres påstander i flere omganger. Møtehyppigheten i nemnda er tilpasset antall saker. Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndsavtalen sette frem forslag til minnelig ordning. Innkomne saker som ikke behandles i nemnda, er enten blitt løst i minnelighet eller avsluttet i sekretariatet uten realitetsbehandling. I 2012 ble 185 saker avsluttet i sekretariatet og 39 saker er under behandling/forberedelse i sekretariatet og vil bli viderebehandlet i 2013. Andre årsaker til at saker avsluttes uten realitetsbehandling kan være at klager ikke følger opp saken, at misforståelser oppklares eller at saken ligger utenfor nemndas kompetanseområde, eksempelvis næringskunder. I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke henvendelser med spørsmål om gjeldende regelverk, klagemuligheter etc. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder, men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker. 4 IV - STATISTIKK Saker behandlet i Elklagenemnda i 2012 fordelt på sakstype og vedtak Ikke Antall Medhold Delvis saker medhold medhold Avtaleinngåelser, leverandørskifte, 21 5 2 garantiavtaler, bestemmelser om 14 (1dissens) prisvarsling Måling og målefeil, strømforbruk, 58 7 6 jordfeil, strømregning, avregning, 45 (1dissens) etterberegning og etterfakturering, forbruksprofil, stipulering, ventetariff Stenging, stansing, åpningsgebyr, 3 2 inkasso Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling, kvisting 21 3 1 Avvist fra behandling 1 16 1 (1dissens) 7 6 1 Skriftlige saker de siste syv år Skriftlige henvendelser innkommet sekretariatet Saker behandlet i nemnda Avtaleinngåelser, leverandørskifte etc. Måling og målefeil, strømforbruk etc. Stenging, stansing etc. Ansvarsforhold, strømbrudd etc. Tilknytning, anleggsbidrag, fremføring etc. Medhold Delvis medhold Ikke medhold Dissens 2006 184 2007 196 2008 183 2009 200 2010 812* 2011 537** 2012 263 53 2 25 2 20 4 60 13 29 0 15 5 61 7 30 1 17 6 78 7 43 3 19 6 56 4 36 4 10 0 111 23 61 5 17 5 110 21 55 3 21 7 11 4 34 3 14 1 45 2 22 5 34 9 19 6 50 12 17 8 28 5 39 6 66 12 15 9 83 3 *812 skriftlige saker hvorav 519 gjaldt Vitel AS og 58 gjaldt Telinet Energi AS sine leveringsvilkår. Antall øvrige saker var 235. **537 skriftlige saker hvorav 285 gjaldt Telinet. Antall øvrige saker var 252. 5 V - ØKONOMI Drift av nemnda finansieres gjennom årsavgift fra energiselskapene som er tilsluttet nemnda og fra behandlingsgebyr. Det kreves ikke gebyr av klager. Årsavgift og behandlingsgebyr skal dekke alle kostnader for drift av nemnda og sekretariatet, med unntak av reiseutgifter knyttet til forbrukerrepresentantene som dekkes av Forbrukerrådet. I 2012 var den årsavgift energiselskapene betaler kr 4.700,- pluss mva. Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må det innklagede selskapet betale et behandlingsgebyr. Behandlingsgebyret var på kr 4.700,- pluss mva. Hvis saken legges fram for behandling i Elklagenemnda, og klager får helt eller delvis medhold, påløper nok et behandlingsgebyr. Elklagenemndas omsetning er merverdiavgiftpliktig. Driftsinntekter i 2012 utgjorde kr 1 362 370 og driftskostnader utgjorde kr 1 330 937 inklusiv lønn og kontorhold. Driftsinntekter i 2011 utgjorde kr 1 710 800 og driftskostnader utgjorde kr 1 408 732. 6 ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER I SAMMENDRAG ETTER SAKSTYPE Stikkordsregister: Kategori Side Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling, oppsigelse og frikjøp 8 Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, forbruksprofil, stipulering, ventetariff 12 Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso 23 Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett 24 Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting 28 7 AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER, BESTEMMELSER OM PRISVARSLING, OPPSIGELSE OG FRIKJØP Sak: 11-414 Klage vedrørende strømavtale for hus som ikke er i bruk – Stange Energi AS Saken gjaldt oppsigelse av nettleieavtale. Klager avviste krav fra Stange Energi AS og hevdet å ha sagt opp kundeforholdet. Stange Energi AS viste til at klager overtok abonnementet etter skriftlig bestilling 06.12.10. Mottatt e-post fra klager ble ikke godtatt som oppsigelse og klagers leverandørbytte bekreftet at oppsigelse ikke var ønsket. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Sak:11-441 Klage vedrørende inngåelse av fastprisavtale for hytte – Gudbrandsdal Energi AS Saken gjaldt uenighet om inngåelse av fastprisavtale. Klager mente å ha signert og returnert en avtale til selskapet og hevdet å ha bekreftet tilbudet per telefon. Klager ønsket å betale i henhold til avtalen. Gudbrandsdal Energi AS hevdet at signert avtale ikke ble mottatt i retur og klager sto på leveringsplikt. Gudbrandsdal Energi AS viste til at de hadde understreket at de måtte ha signert avtale for at den skulle iverksettes. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-447 Klage vedrørende bestilling av strømavtale / leverandørbytte – Norges Energi AS Saken gjaldt uenighet om bestilling av strømavtale / leverandørbytte. Klager hevdet hun ikke hadde bestilt kraftleveringsavtale på internett og at hun heller ikke hadde mottatt noen bekreftelse. Norges Energi AS hevdet de hadde mottatt strømbestilling på sin internettside og at de deretter sendte e-post til klager samt velkomstbrev og angrerettskjema. Angreskjema kom ikke i retur og bestillingen ble gjennomført. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-469 Klage vedrørende krav etter flytting - Skagerak Nett AS Saken gjaldt oppsigelse av nettleieavtale. Klager avviste å betale krav for en periode etter flytting. Klager leste ikke av måleren da hun flyttet, men ringte senere og meldte flytting. Klager hevder hun har holdt seg innenfor 14 dagers frist. Skagerak Nett AS hevdet det ikke var gitt tilstrekkelig informasjon til at de kunne avslutte klagers strømavtale. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-481 Klage vedrørende inngåelse av avtale - Parter: Luster Energiverk AS Saken gjaldt uenighet om gyldig nettavtale var inngått. Klager hevdet at hun ikke hadde undertegnet avtale og at utleier sto som kunde for strøm. På oppfordring fra huseier om endring i målepunkt, opprettet Luster Energiverk AS kundeforhold på klager for nettavtale og kraftavtale. Selskapet mente det var avklart mellom huseier og klager at hun skulle stå som ny kunde på anlegget. Luster Energiverk AS viste til at klager hadde betalt etterfølgende fakturaer og anså derfor at hun hadde erkjent kundeforholdet. Klager ble enstemmig gitt medhold. 8 Sak: 11-495 Klage vedrørende nettleieavtale - Fortum Distribution AS Saken gjaldt endring i nettleieavtale. Klager avviste betalingsansvar og viste til at svigersønnen hadde ringt til netteier og oppgitt klager som ansvarlig betaler for strømregningene. Klager viste også til at svigersønnen hadde undertegnet betalingsavtale i eget navn. Fortum Distribution AS viste til at klager overtok abonnementet i 2008 og at svigersønn overtok i 2009. Nemnda la til grunn at det ikke forelå skriftlig nettleieavtale med klager og klager ble enstemmig gitt medhold. Sak: 11-504 Klage vedrørende fastprisavtale - Ustekveikja Energi AS Saken gjaldt opplysning om kostnad for brudd ved tegning av fastprisavtaler. Klager krevde at fastprisavtalene ble endret fra treårsavtaler til ettårsavtaler uten belastning med kostnader for brudd. Klager hevdet det var hans mening å bestille ett års fastprisavtaler, men at han ved en feil bestilte fastpris for tre år. Klager etterlyste bedre opplysning og en advarsel ved bestilling om at man risikerer å bli belastet med kraftleverandørens kostnad ved brudd på avtale. Ustekveikja Energi AS viste til at klager tegnet fastprisavtale for tre anlegg og at ved endring av disse ville det bli kalkulert bruddgebyr og økonomisk tap de ville blir påført ved at avtalene ikke ble fullført. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-27 Klage vedrørende gebyr ved oppsigelse av fastprisavtale – SKS Kraftsalg AS Saken gjaldt gebyr ved oppsigelse av fastprisavtale. Klager brøt en treårs fastprisavtale etter ett år og avviste å betale kr 4 000 i gebyr for brudd på avtalen. SKS Kraftsalg AS hevdet de hadde lidt et tap ved at klager ikke fullførte avtalen, men tilbød å redusere kravet med 25 % hvis hun tegnet ny fastprisavtale. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-31 Klage vedrørende årsgebyr – Telinet Energi AS Saken gjaldt leverandørbytte / angrerett og ilagt årsgebyr. Klager avviste krav om årsgebyr og viste til at hun byttet leverandør etter kort tid hos Telinet og trodde det var det samme som å benytte angreretten. Telinet Energi AS viste til at de ikke mottok angreskjema og at årsgebyret ikke ville bli refundert ved en eventuell oppsigelse av avtalen. De valgte likevel å halvere årsgebyret for å imøtekomme klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-48 Klage vedrørende oppsigelse av fastprisavtale – Ustekveikja Energi AS Saken gjaldt gebyr ved oppsigelse av fastprisavtale. Klager avviste å betale oppsigelseskostnader da han flyttet og det ikke var mulig å overføre fastprisavtalen. Ustekveikja Energi AS viste til at klager ved avtaleinngåelsen var gjort kjent med de særvilkår som forelå for fasprisavtalen og de hadde derfor sendt klager en sluttavregning. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 9 Sak: 12-60 Klage vedrørende oppsigelse av fastprisavtale – LOS AS Saken gjaldt oppsigelse av fastprisavtale. Klager hevdet hun per telefon ga beskjed om oppsigelse av fastprisavtalen og senere sendte brev om dette. Hun krevde at tidspunktet for oppsigelsen skulle regnes fra telefonsamtalen. LOS AS viste til at de ikke kunne se å ha registret oppsigelsen klager hevdet å ha gjort via telefon. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-65 Klage vedrørende inngåelse av avtale – årsgebyr – Telinet Energi AS Saken gjaldt årsgebyr. Klager bestred krav om årsavgift på kr 990 og hevdet det ikke ble muntlig opplyst at det var ett års bindingstid og at en forskuttering på kr 990 var inngangsbillett før signering av kontrakt. Telinet Energi AS viste til at årsgebyr ikke ville bli refundert ved en eventuell oppsigelse av avtale. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-78 Klage vedrørende avtale – For Better Days AS Saken gjaldt nye avtalevilkår som fravek fra opprinnelig avtale. Klager ønsket å opprettholde den avtale han opprinnelig tegnet med selskapet. For Better Days AS kunne ikke imøtekomme kundens ønske da dette produktet ikke lenger eksisterte, noe de hadde informert kunden om. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-94 Klage vedrørende strømabonnement – etterfakturering – Agder Energi Nett AS Saken gjaldt ansvar for betaling av strømforbruk i hyttesameie. Klager ba om en vurdering av om hans krav overfor søsteren for dekning av strømkostnader var rimelig. Han sto som eier av strømabonnementet, mens søsteren hadde en privat måler. Agder Energi Nett AS hevdet de ikke kunne fordele forbruket mellom søsknene ut fra en privat måler og viste til at det var klager som var kontraktsinnehaver i forhold til kraftleveranser. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-121 Klage vedrørende oppsigelse av kraftleveringsavtale – Ustekveikja Energi AS Saken gjaldt oppsigelse av kraftleveringsavtale og spørsmål om avtalevilkårene var gjort kjent for klager. Klager avviste at han var gjort kjent med avtalevilkårene til strømavtalen Geilokraft og avviste å betale bruddgebyr. Klager sa opp avtalen i brev av 06.12.11. Ustekveikja avviste påstand om at klager ikke var gjort kjent med vilkårene og hevdet klager var bundet i perioden kraft var sikret. Klager ble enstemmig gitt medhold. 10 Sak: 12-124 Klage vedrørende betalingsansvar – LOS AS Saken gjaldt overføring av strømabonnement og ansvar for strømabonnement og nettleie. Klager avviste ansvar for strømabonnement og nettleie og hevdet hun ikke var kjent med at strømabonnementet var opprettet i hennes navn. LOS AS kunne ikke se at det var grunnlag for å hevde at kundeforholdet var urettmessig oppført på klager. Med dissens ble klager ikke gitt medhold. Sak: 12-133 Klage vedrørende innføring av fakturagebyr – Lærdal Energi AS Saken gjaldt innføring av fakturagebyr. Klager avviste krav om fakturagebyr og viste til at det i kontrakten hans var avtalt: "Ingen gebyr". Lærdal Energi AS innførte fakturagebyr på alle kunder som hadde papirfaktura. De mente det måtte være mulig for en kraftleverandør å endre pris og/eller produktinnhold såfremt de varslet kunden skriftlig i god tid. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-137 Klage vedrørende kundeinnmelding – Lyse AS Saken gjaldt ansvar for strømutgifter for periode før klager ble innmeldt som kunde og mens utbygger sto oppført som kunde. Klager avviste krav for nettleie og leveringspliktig kraft fra 15.11.10 til 01.03.12 og mente utbygger sto ansvarlig for manglende oppsigelse og gjennomføring av eierskifte samt overføring av avtalen på klager. Lyse AS hadde fakturert klager for nettleie og leveringspliktig kraft for perioden og viste til at endring kom inn 07.03.12 og endringen ble utført med tilbakevirkende kraft. Lyse AS anså seg som tredjepart i saken og mente dette var en tvist mellom utbygger og klager. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Sak: 12-176 Klage vedrørende gebyr – Ustekveikja Energi AS Saken gjaldt oppsigelse av kraftleveringsavtale og spørsmål om avtalevilkårene var gjort kjent for klager. Klager avviste bruddgebyr og påsto han ikke mottok særvilkår da han tegnet avtalen. Klager hadde ikke akseptert fornyelse av avtalen og fant at den var en evigvarende avtale i strid med Standard Kraftleveringsavtale. Ustekveikja avviste påstand om at klager ikke var gjort kjent med vilkårene og hevdet klager var bundet i perioden kraft var sikret. Klager ble enstemmig gitt medhold. Sak: 12-179 Klage vedrørende fastprisavtale - sluttavregning – Ustekveikja Energi AS Saken gjaldt brudd på fastprisavtale / forvaltningsavtale. Klager avviste krav for brudd på avtale og hevdet tre års avtalen ble avsluttet i 2011 og at ingen ny avtale ble opprettet. Ustekveikja viste til at klager skiftet leverandør 31.05.12 og at han var bundet ut 2013. Klager ble enstemmig gitt medhold. 11 Sak: 12-186 Klage vedrørende fakturagebyr – Fortum Distribution AS Saken gjaldt fakturagebyr på AvtaleGiro. Klager avviste å betale fakturagebyr og viste til at da han tegnet avtale med Fortum Distribusjon AS på en stand, opplyste ikke selger om fakturagebyr. Fortum viste til avtalevilkårene hvor det gikk frem at ved avtalegiro vil beløpet trekkes automatisk og selve fakturaen sendt i posten og det påløp papirfakturagebyr. For å unngå dette, måtte man ha e-faktura avtale hvor faktura ble sendt nettbanken. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING, FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF Sak: 11-75 Klage vedrørende etterfakturering pga manglende selvavlesninger - Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturert forbruk som klager avviste. Klager hadde ikke lest av måleren bortsett fra ved inn- og utflytting. Klager mistenkte at måleren var feil eller at hun var fakturert fra feil måler. Hafslund Nett AS etterfakturerte på grunn av manglende måleravlesninger. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-180 Klage vedrørende fordeling av forbruk – Hafslund Nett AS Saken gjaldt fordeling av forbruk mellom innmeldte måleravlesninger. Klager protesterte på fordelingen av forbruket mellom måleravlesningene. Hafslund Nett AS hadde mottatt målerstander også utover de ordinære avlesningene og fordelt forbruket til det tidspunkt forbruket fant sted. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-225 Klage vedrørende sluttavregning – Telinet Energi AS Saken gjaldt fakturert kraftpris i forhold til avtale. Klager avviste sluttavregningen og mente hun var fakturert urimelig høyt i perioden 03.12.- 31.12.10 i forhold til avtalen hvor det ble garantert at gjennomsnittprisen ikke ville overstige 59 øre/kWh det neste året. På hennes regning krevdes dels 74,21 og 92,21 øre/kWh. Telinet Energi AS ga ikke klager prisgaranti for den korte perioden hun var kunde, da det avregnes for en 12 måneders periode. Telinet Energi AS hadde fakturert spotpriser. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-281 Klage vedrørende etterfakturering – BKK Nett AS Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturering og hevdet at han hadde betalt regninger etter virkelig forbruk. Klager hevdet også at han hadde levert måleravlesninger per telefon. BKK Nett AS pekte på at klager ikke hadde levert måleavlesninger i perioden 06.09.08 – 11.01.11. BKK Nett AS hadde varslet klager om avlesninger 6 ganger per år og sendt et eget purrebrev etter ett år. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 12 Sak: 11-323 Klage vedrørende etterfakturering – Repvåg Kraftlag SA Saken gjaldt etterfakturering på grunn av feil ved terminalen til måler. Klager avviste etterfakturering og hevdet han ikke hadde reflektert over fakturaenes størrelse. Repvåg Kraftlag SA viste til at terminalen hadde hatt en programmeringsfeil, men at det var måleren og telleverket som var den juridiske enheten de avregnet klagers strømforbruk etter. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-399 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – EB Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager avviste etterfakturering og viste til at de hele tiden hadde betalt strømregninger fortløpende og hadde ikke endret forbruksmønster. EB Nett AS pekte på at klager ikke hadde levert måleravlesninger til tross for påminnelser og purring. EB Nett AS la historisk forbruk samt forbruk fra målerkontroll til grunn for etterfaktureringen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-426 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger - Lyse AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager avviste etterfakturering og hevdet at forbruket for september 2010 var vesentlig høyere enn forbruket for samme måned tidligere år uten at han hadde endret forbruksmønster. Lyse AS pekte på at klager ikke hadde levert måleravlesninger i perioden 13.11.08 – 28.09.10 til tross for påminnelse med hver faktura og månedlige e-poster. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-429 Klage vedrørende avregning - Nordmøre Energiverk AS Saken gjaldt avregning og etterfakturering. Klager avviste etterfakturering og mente at den fakturaen hun hadde betalt gjaldt for hele 2010 at forbruket for året var ferdig oppgjort. Nordmøre Energiverk AS hadde korrigert og etterfakturert forbruket for 2010. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-430 Klage vedrørende utsendelse av fakturaer – Hafslund Nett AS Saken gjaldt utsendelse av fakturaer til nettbank. Klager krevde å få tilsendt fakturaer før de gikk til betalingsoppfordring/inkasso. Klager hevdet at Hafslund Nett AS ikke sendte henne fakturaer, men kun inkassokrav, mens Hafslund Nett AS viste til at klager etablerte nettbank i 2009 og at hun fra da hadde fått tilsendt fakturaer direkte til sin nettbank. Betalingspåminnelser/inkassovarslinger ble sendt per post til klagers bostedsadresse. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 13 Sak: 11-431 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager avviste etterfakturert krav for nesten tre år og mente det han allerede hadde betalt var riktig. Hafslund Nett AS viste til at klager ikke hadde lest av måleren til tross for å ha mottatt avlesingskort hver annen måned. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak:11-435 Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS Saken gjaldt etterfakturert forbruk på grunn av feil ved terminal i måler og spørsmål om måleravlesning. Klager avviste etterfakturert krav og påsto det hadde vært feil med regninger og feilavlesning av måleren. Skagerak Nett AS viste til at det var en feil ved terminalen i måleren og at forbruket var stipulert. Nemnda ga klager ikke medhold. Dissens. Sak: 11-445 Klage vedrørende etterfakturering – Nordmøre Energiverk AS Saken gjaldt uenighet om nedbetalingsperiode for etterfakturert forbruk. Klager krevde en nedbetalingsperiode på 36 måneder som var like lang som den tiden forbruket ble beregnet. Klager hevdet at da ny måler ble installert, ble det opplyst at det var en fjernavlesningsmåler. Nordmøre Energiverk AS avviste påstand om at det ble informert om at måleren skulle fjernavleses og tilbød en nedbetalingsperiode på 24 måneder. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-446 Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste et så høyt etterfakturert krav og hevdet å ha lest av måleren og sendt inn målerstanden ved flere anledninger og at han ikke mottok varsel om at Skagerak Nett AS ikke hadde mottatt avlesninger. Skagerak Nett AS hadde etterfakturert tidligere ikke fakturert forbruk på 26 550 kWh med og hevdet at det ikke var innmeldt og registrert noen avlesninger siden 11.07.08. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-448 Klage vedrørende etterfakturering – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert forbruk og hevdet han hadde lest av måleren og sendt inn målerstander. Klager avviste å ha brukt så mye strøm. Hafslund Nett AS hevdet siste avlesning fra klager var i 2008. Da kundeforholdet opphørte og klager flyttet i 2011 ble målerstanden manuelt beregnet. Hafslund Nett AS viste til at de hadde sendt varsel om måleravlesninger hver annen måned til klagers e-postadresse. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 14 Sak: 11-453 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Agder Energi Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste et så høyt etterfakturert forbruk og hevdet at forbruk på gammel måler var for høyt og at det ikke ble brukt strøm i det store huset, kun sporadisk i tilbygget. Agder Energi Nett AS ser at det er registrert et svært lavt forbruk fram til 2007 og at forbruket senere ble betraktelig høyere. Forbruk ble stipulert på grunn av manglende avlesninger. Nemnda anbefalte enstemmig at det kunne etterberegnes med unntak av det som var foreldet. Sak: 11-460 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Ymber AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste krav på etterfakturering og undret seg over at strømmåleren og bildene som ble tatt ved nedtaking av måleren ikke var i behold. Ymber AS viste til at måleren var kastet og bildet var borte, men mente avlesningen var korrekt selv om det ikke kunne bevises. Nemnda anbefalte at klager kreves for 10 % av etterfakturert forbruk. Sak: 11-463 Klage vedrørende etterfakturering – feriebolig – Fortum Distribution AS Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav og hevdet dette forbruket var umulig, men han tilbød seg å betale kr 5 000. Fortum Distribution AS hadde etterfakturert 41 373 kWh som var strøm målt på måleren. Fortum Distribution AS viste til at klager var til stede da måleren ble tatt ned og at måleren var kontrollert og funnet i orden. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-479 Klage vedrørende etterfakturert strømforbruk - Klepp Energi AS Saken gjaldt etterfakturert strømforbruk. Klager avviste etterfakturert krav og mente det var urettmessig. Han hadde betalt alle regninger og tatt det som en selvfølge at alt hadde vært i orden. Klager viste til at alle fakturaer inneholdt en stor logo med "Lyse" samt teksten "Kraftleverandør Lyse". Klepp Energi AS viste til at kraftdelen var falt ut av fakturaen da klager skaffet seg kraftleverandør etter å ha vært på leveringsplikt. Nemnda anbefalte enstemmig at etterfakturert krav burde frafalles. Sak: 11-486 Klage vedrørende forbruk – Istad Kraft AS Saken gjaldt tvist om forbruk i sameie. Klager avviste krav på forbruk på målernummer benevnt "Midlertidig". Klager kunne ikke se at krav var dokumentert. Istad Kraft AS viste til at det i tillegg til det målte forbruket var et umålt forbruk som kom frem som differansen mellom det målte forbruket på netteiers hovedmåler og summen av alle undermålere. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 15 Sak: 11-487 Klage vedrørende forbruk - Fortum Distribution AS Saken gjaldt uenighet om forbruk på sommerhytte. Klager avviste fakturert forbruk og mente forbruket plutselig ble meget stort uten at hytta ble vesentlig brukt. Fortum Distribution AS opprettholdt sitt krav. Nemnda fant enstemmig at forbruket var påregnelig og klager ble ikke gitt medhold. Sak: 11-501 Klage vedrørende måler - Hafslund Nett AS Saken gjaldt forbruk på måler. Klager avviste fakturert forbruk og mente at strømmålingen viste et usannsynlig høyt forbruk i perioden 2010/2011. Klager hevdet dette skyldes defekt måler og ønsket å bli belastes for det samme beløp som i perioden 2009/2010. Hafslund Nett AS viste til at måleren periodevis ikke registrerte forbruk og at en forklaring kunne være at klager benyttet oljefyring i perioden. Måleren var kontrollert og funnet i orden. Klagen ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-510 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger - AE Nett AS Saken gjaldt forbruk på feriehus. Klager avviste fakturert forbruk og viste til at feriehuset ble brukt 1-2 uker per år om sommeren. AE Nett AS kunne ikke finne at forbruket var målt feil og/eller avregnet feil og opprettholdt kravet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-520 Klage vedrørende fakturering av bolig og fritidsbolig – Telinet Energi AS Saken gjaldt fakturering. Klager krevde en oversiktlig og forståelig faktura. Han mente han hadde betalt mer i gebyr enn det som var fastsatt i avtalen og at gebyrer ikke var dokumentert. Telinet Energi AS viste til at de fulgte opplysningene fra netteier over klagers forbruk og fakturerte a konto og mente klager hadde fått svar på sine henvendelser. Nemnda ga klager enstemmig medhold. Sak: 11-521 Klage vedrørende fakturering - Telinet Energi AS Saken gjaldt fakturert strømforbruk på grunn av manglende utsendelse av faktura. Klager avviste etterfakturert krav da hun mente at hun hadde sagt opp Telinet som leverandør og gått tilbake til sin netteier som leverandør. Klager påsto å ha vært i god tro og viste til at det på fakturaene i tvisteperioden sto hvem som var netteier og at Telinet Energi AS var leverandør. Telinet Energi AS avviste at klager hadde avbestilt leveranse fra dem. De hadde ikke sendt løpende fakturaer på grunn av en feil i egne systemer og hadde nå etterfakturert. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 16 Sak: 11-529 Klage vedrørende forbrukets størrelse - TrønderEnergi Nett AS Saken gjaldt uenighet om forbrukets størrelse. Klager bestred fakturert forbruk og mente historisk forbruk burde legges til grunn for beregning i tvisteperioden. TrønderEnergi Nett AS viste til at det var oppstått feil med måleren, men at feilen oppsto senere enn det klager hevdet. Klager ble enstemmig gitt medhold. Sak: 11-530 Klage vedrørende beregning av forbruk – utsendt faktura – Meløy Energi AS Saken gjaldt forbruk ved stillstand på byggeprosjekt. Klager hevdet det var beregnet for høyt forbruk på en byggestrømkasse i periode med byggestillstand da det var tilkoblet minimalt med elektrisk utstyr. Meløy Energi AS viste til at det ikke ble funnet feil ved kasse og de anså forbruket for å være korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-16 Klage vedrørende etterfakturering – Elverum Energi AS Saken gjaldt etterfakturering pga feil i forbindelse med konvertering av kundedata ved samfakturering. Klager medga at fakturert forbruk var reelt forbruk, men hevdet han ikke merket at noe var galt. Elverum Energi AS viste til at variabelt kraftelement ikke ble tatt med på fakturaene og klager ble fakturert med et minimumsbeløp på kraft fastbeløp på 0,12 øre etter konvertering av kundedata. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-21 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager krevde 25 % reduksjon i etterfakturert krav og hevdet Hafslund Nett AS hadde stipulert uriktig. Klager hadde ikke lest av måleren selv om hun var klar over sitt ansvar for å sende inn måleravlesninger. Hafslund Nett AS stipulerte og etter måleravlesning den 01.12.11 ble hun etterfakturert for perioden 22.04.09 – 01.12.11. Nemnda fant at begge parter kunne lastes i denne saken. Nemnda anbefalte enstemmig at kravet burde reduseres med 15 %. Sak: 12-22 Klage vedrørende årsavregning – Suldal Elverk KF Saken gjaldt årsavregning for fritidsbolig. Klager avviste målt forbruk de siste tre årene på gammel måler og mente den gamle måleren måtte ha vært feil. Suldal Elverk KF viste til at anlegget ble endret fra en-fas til tre-fas i 2011 og at den gamle måleren ble kastet. Nemnda fant klagers forbruk påregnelig og klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 17 Sak: 12-23 Klage vedrørende telefontjenesten for måleravlesning og kompensasjon for langvarig avbrudd – Vokks Nett AS Saken gjaldt telefontjenesten for måleravlesning og kompensasjon for langvarig avbrudd. Klager krevde endring i telefontjenesten for måleravlesning og kompensasjon for strømbrudd i julen 2011. Spørsmålet om kompensasjon for langvarig avbrudd var løst og ble ikke behandlet. I spørsmålet om telefontjenesten, ble klager enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-24 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesning – Fredrikstad EnergiNett AS Saken gjaldt etterfakturering som følge av manglende selvavlesninger for hytte. Klager leste ikke av måleren fra 2004 og mente selskapet i større grad burde ha minnet om avlesning. Klager ville bare betale etterforbruk for ett år tilbake i tid. Fredrikstad EnergiNett AS mente de i tilstrekkelig grad hadde informert og påminnet kunden om avlesning og hadde avskrevet forbruk utover foreldelsesfristen på tre år. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-29 Klage vedrørende beregnet tilgodebeløp ved målerfeil – Haugaland Kraft AS Saken gjaldt uenighet om beregning av tilgodebeløp. Klager krevde ny beregning av tilgodebeløp og tilbakebetalt fra 2003 da det i 2010 ble oppdaget at det var feil med måler. Haugaland Kraft AS viste til historiske måledata og kunne ikke se at feilen kunne ha oppstått tidligere enn i 2010. De valgte likevel å kreditere forbruk for de tre foregående år. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-35 Klage vedrørende system for avlesning – HelgelandsKraft AS Saken gjaldt uenighet om rutine for avlesning. Klager krevde at HelgelandsKraft AS endret sitt avlesning- og innmeldingssystem og viste til at han flere ganger hadde blitt fakturert feil. HelgelandsKraft AS viste til at de hadde avregnet klagers forbruk i henhold til klagers to innmeldte målerstander og at de andre avregningene ble basert på stipulering. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-38 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – TrønderEnergi Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste etterfakturert krav og hevdet han ikke visste hvor strømskapet var og trodde han hadde en fjernavlesningsmåler. Han betalte regningene i god tro. TrønderEnergi Nett AS viste til at de ikke hadde mottatt måleravlesning fra kunden i den tiden han var kunde på anlegget og innrømmet ikke å ha oppfulgt sitt ansvar for å innhente måleravlesninger. De fremsatte et forlikstilbud ved å redusere beløpet i sluttfakturaen med 25 %. Nemnda fant denne løsningen god og klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 18 Sak: 12-40 Klage vedrørende faktura – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering av anlegg som ikke hadde registrert kunde. Klager avviste etterfakturert krav og viste til at hun hadde bodd på stedet siden 2005 og trodde strøm av inkludert i husleien. Hafslund Nett AS hadde ikke registrert kunde på anlegget før de i 2011 oppdaget forholdet og etterfakturerte for de siste tre år. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-41 Klage vedrørende størrelsen på etterfakturert forbruk - manglende selvavlesninger – Hafslund Nett AS Saken gjaldt størrelsen på etterfakturert forbruk. Klager bestred å ha brukt så mye strøm. Hafslund Nett AS viste til at de hadde sendt oppfordring om måleravlesning hver annen måned, men mottok ikke måleravlesninger og fakturerte beregnet forbruk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-42 Klage vedrørende fordeling av forbruk – Austevoll Kraftlag BA Saken gjaldt fordeling av forbruk på sommerfritidsbolig. Klager bestred fordelingen av forbruket og den forbruksprofil som var benyttet. Han hevdet profilen ikke passet til hans bruk av sommerfritidsboligen. Austevoll Kraftlag BA hadde fakturert i henhold til sin fritidsboligprofil og på grunnlag av årlige måleravlesninger mottatt fra klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-45 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av registreringsfeil ved opphør – Narvik Energinett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av registreringsfeil ved opphør. Klager avviste etterfakturert krav og påberopte seg aktsom god tro. Klager var til stede ved måleravlesningen. Narvik Energinett AS tastet inn feil målerstand ved registrering av opphøret. Nemnda anbefalte enstemmig at etterfakturert krav burde frafalles. Sak: 12-46 Klage vedrørende etterfakturering – LOS AS Saken gjaldt utelatt kraftdel ved fakturering. Klager hevdet aktsom god tro og avviste etterfakturert krav. Hun hadde hver måned sendt inn måleravlesning via SMS og fått bekreftelse om at alt var i orden. LOS AS viste til at de gjorde feil ved endring av kraftprodukt og at det derfor ikke ble fakturert for kraft, kun nettleie. Det reelle kravet var på kr 21 239, men LOS AS hadde redusert kravet til kr 11 112,12 pga feilen. Med dissens fikk klager medhold. 19 Sak: 12-47 Klage vedrørende feil ved måleravlesning og etterfakturering – EB Nett AS Saken gjaldt feilavlesning av måler ved utelatelse av siste siffer. Klager avviste etterfakturert krav, men tilbød seg å betale 60 % av de siste to års forbruk. Klager hevdet at hun ikke var kjent med at hun skulle lese av alle sifrene, også siste siffer, og at hun ikke fikk informasjon om måleravlesning. EB Nett AS oppdaget feilavlesningen i oktober 2011 og etterfakturerte for 10 år. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Sak: 12-55 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesning – TrønderEnergi AS Saken gjaldt ansvar ved etterfakturering som følge av manglende selvavlesning. Klager avviste etterfakturert krav og anførte at hun tidligere hadde hatt fjernavlesning og trodde hun også hadde det i gjeldende bolig. TrønderEnergi AS viste til at hver faktura inneholdt informasjon om selvavlesning. De vedgikk ikke å ha overholdt kravet om å innhente målerlesning minst én gang i året og reduserte derfor kravet med 25%. Klager ble gitt delvis medhold. Sak: 12-61 Klage vedrørende etterfakturering – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering. Klager ønsket at kravet ble redusert og påsto å ha levert måleravlesninger. Hafslund Nett AS viste til at det ikke var meldt inn måleravlesninger fra 15.04.08 til 01.11.11 og etterfakturerte forbruk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-72 Klage vedrørende dobbeltmåling pga feilkobling – TrønderEnergi Nett AS Saken gjaldt tilbakebetaling av dobbeltfakturert strøm. Klager krevde refundert dobbeltfakturert strøm fra høsten 2004, men TrønderEnergi Nett AS avviste krav ut over vanlig foreldelsesfrist da de ikke var kjent med og ikke hadde forutsetning for å vite at anlegget var dobbelt målt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-75 Klage vedrørende beregning av effekt – Eidefoss AS Saken gjaldt uenighet vedrørende fakturering av effekt. Klager krevde beløp tilbakebetalt på grunn av feil beregning av effektledd. Eidefoss AS viste til at tariffen var sammensatt av et fastledd, et effektledd og et energiledd og at effektleddet ble avregnet ved at de fem høyeste sesongkorrigerte effektverdiene for de siste 12 månedene ble benyttet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-79 Klage vedrørende forbruk på sommerhytte – Kragerø Energi AS Saken gjaldt uenighet om forbruk på fritidsbolig. Klager avviste fakturert forbruk og viste til at sommerhytten kun ble brukt fem uker i året og at strømmen ble slått av etter avreise. Kragerø Energi AS mente klager måtte ha brukt den strøm som var målt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 20 Sak: 12-80 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste etterfakturert krav og mente det ikke var mulig at de hadde hatt slikt strømforbruk. Hafslund Nett AS viste til at de ikke hadde mottatt avlesning på flere år. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-84 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Bodø Energi AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger på hytte. Klager avviste etterfakturert forbruk og hevdet han hadde lest av og meldt inn målerstand i 2008 og 2009. Bodø Energi AS etterfakturerte etter mottatt avlesning i 2010 da de så at klager tidligere var stipulert for lavt. Nemnda fant at noe av kravet var foreldet og ga klager enstemmig delvis medhold. Sak: 12-96 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste etterfakturert krav og mente måleren måtte være feil. Hafslund Nett AS etterfakturerte fordi de ikke hadde mottatt målerstander. Måleren ble kontrollert på anlegget og funnet i orden. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-99 Klage vedrørende etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger – Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende selvavlesninger. Klager avviste etterfakturert krav og mente han var krevet for høy rente og ekstra gebyrer for flere år. Hafslund Nett AS hadde ikke mottatt t målerstander og etterfakturerte. Fakturaen ble betalt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-104 Klage vedrørende forbruk – Eidsiva Nett AS Saken gjaldt fakturering av kraft og nettleie. Klager avviste krav på kraft og nettleie og hevdet han ikke hadde brukt så mye strøm fordi han i flere måneder hvert år i flere år hadde vært utenlands. Leiligheten hadde ikke vært i bruk og hovedsikringen hadde vært tatt ut. Eidsiva Nett AS viste til at de hadde fakturert basert på kundens innmeldte forbruk og i samsvar med sine faktureringsrutiner. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 21 Sak: 12-107 Klage vedrørende forbruk – Rauma Energi AS Saken gjaldt uenighet om hvem som skulle belastes forbruk. Klager mente at hennes leietaker meldte inn for lav målerstand ved fraflytting og at etterfølgende krav for forbruk derfor tilhørte leietakeren. Rauma Energi AS hevdet at forbruket etter at leietakeren flyttet ut tilhørte klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-113 Klage vedrørende refusjon for mulig merforbruk som følge av kortslutning – NTE Nett AS Saken gjaldt uenighet om betalingsansvar for påløpt forbruk. Klager krevde refusjon for merforbruk. Han hevdet kortslutning trolig førte til at det gikk mye strøm direkte til jord. NTE Nett AS fant det lite sannsynlig at jordfeil på anlegget medførte økt forbruk og presiserte at eier av boligen var ansvarlig for at innomhus installasjon var i forskriftsmessig stand. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-115 Klage vedrørende strømforbruk – Fredrikstad EnergiNett AS Saken gjaldt uenighet som strømforbrukets størrelse på sommerhytte. Klager mente det var lekkasjer på hans nett, ba om en oversiktlig faktura for reelt forbruk og avviste renter og gebyrer. Klager hevdet fakturert forbruk ikke var påregnelig. Fredrikstad EnergiNett AS viste til at det ikke var feil ved strømmåleren og hevdet det var samsvar mellom registrert forbruk og faktisk forbruk. De mente klager var pliktig til å betale forsinkelsesrenter og utenrettslige omkostninger samt gebyr for stenging/gjenåpning. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-116 Klage vedrørende forbruk – Fortum Distribution AS Saken gjaldt fakturering av forbruk. Klager bestilte abonnement i april 2012, men ble urettmessig fakturert for forbruk til en annen person fra 2008. Klager mente seg forsøkt svindlet og sjikanert. Fortum Distribution AS krediterte opprinnelig faktura og fakturerte klager for sitt forbruk fra og med april 2012. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-120 Klage vedrørende tilgodebeløp – EB Nett AS Saken gjaldt tvist om hvem som skulle motta tilgodebeløp. Klager hevdet at hun ofte måtte legge ut for Nav og betale strømregningene til EB Nett fordi Nav var på etterskudd. Da kundeforholdet ble avsluttet viste sluttregningen fra EB Nett at det var innbetalt for mye penger. Klager mente hun hadde rett på tilgodebeløpet. EB Nett mente de skulle tilbakebetale til den som hadde gjort de siste innbetalingene, nemlig Nav. De siste innbetalingene overgikk beløpet som skulle utbetales og EB Nett tilbakebetalte til Nav. Klager ble enstemmig gitt medhold. 22 Sak: 12-127 Klage vedrørende etterfakturering – AS Eidefoss Saken gjaldt etterberegning av umålt strømforbruk for perioden 2009-2011. Klager krevde refusjon for etterberegnet forbruk og utbedring av feil. Han fant det sannsynlig at feil oppsto i forbindelse med installasjon av ny måler for automatisk måleravlesning og at Eidefoss var ansvarlig. Eidefoss fant to umålte strømkurser og krevde etterbetaling. De avviste at feilkoblingen oppsto ved installasjon av ny måler, men fant det sannsynlig at feilen oppsto under tilkobling av uthus og verksted. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-130 Klage vedrørende etterfakturering av nettleie – Agder Energi Nett AS Saken gjaldt etterfakturering av fastbeløp på nettleie for fritidsbolig. Klager reagerte da han fikk a kontofaktura hvor det var plusset på fastavgift nettleie for årene 2009 – 2011 uten ytterligere forklaring. Klager hadde stolt på at fakturaene var riktige og avviste etterfakturert krav. Agder Energi Nett AS viste til at ved en feil i registreringen falt fastbeløpet for nettleie ut. De mente klager ikke kunne vært i aktsom god tro og etterfakturerte med kr 4 277,-. Klager ble enstemmig gitt medhold. Sak: 12-177 Klage vedrørende fakturering – Telinet Energi AS Saken gjaldt forskuddsbetaling. Klager krevde at fakturert forbruk samsvarte bedre med reelt forbruk og fant det urimelig at Telinet krevde så høy forskuddsbetaling. Telinet Energi AS hevdet klagers årsforbruk hadde vært lavere enn det som var beregnet fra netteiers side og som ble lagt til grunn for faktureringen av anleggene. Nemnda mente Telinet Energi AS måtte dokumentere at de hadde brukt nettselskapets måledata for forbruk og at de måtte dokumentere den prisen de hadde lagt til grunn i faktureringen. Sak: 12-185 Klage vedrørende forbruk – NTE Nett AS Saken gjaldt forbruk av strøm for avhendet fritidshus. Klager avviste et så stort strømforbruk i årsavregningen for 2011 og viste til at hun året før fikk et tilgodebeløp. Klager var sikker på at hun hadde levert årlige måleravlesninger. NTE Nett AS viste til at de ikke mottok måleravlesning per 01.01.11. Forbruket ble stipulert for lavt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. STENGING, STANSING, ÅPNINGSGEBYR, INKASSO Sak: 11-503 Klage vedrørende stenging - EB Nett AS Saken gjaldt stenging på grunn av betalingsmislighold og avslag på å få gjenåpnet anlegget. Klager krevde strømmen påkoblet og utestående krav stilt i bero til hun oppnådde betalingsevne. EB Nett AS viste til at stenging ble varslet i henhold til regelverket og at signert nedbetalingsavtale ble misligholdt. Klagen ble enstemmig ikke gitt medhold. 23 Sak: 12-108 Klage vedrørende stenging – Hafslund Nett AS Saken gjaldt stenging av anlegg. Klager og mente det burde utvises samfunnsansvar ved stenging av anlegg. Klager viste til at hun ikke hadde klart å betale i henhold til nedbetalingsavtale og mente Hafslund burde gått med på en nedbetalingsavtale hun kunne klare. Hafslund Nett AS hevdet at anlegget ble rettmessig stengt og viste til at klager ikke fullt ut hadde betalt de løpende fakturaer innen forfall og heller ikke overholdt inngåtte betalingsavtaler. Dette hadde ført til stenging flere ganger. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. ANSVARSFORHOLD, STRØMBRUDD, SPENNINGSFEIL, JORDFEIL, SKADE PÅ ELEKTRISK UTSTYR, FEILSØKING I EGET NETT Sak: 11-403 Klage vedrørende erstatning for ødelagt elektrisk utstyr – Istad Nett AS Saken gjaldt erstatning for skade på elektrisk utstyr. Klager krevde erstatning for ødelagt utstyr på til sammen 33 539 kr. Nemnda var delt i spørsmålet om det forelå kontrollansvar, og med dissens ble klager ikke gitt medhold. Sak: 11-456 Klage vedrørende varslet strømavbrudd – krav om erstatning – Hafslund Nett AS Saken gjaldt varslet strømavbrudd og krav om erstatning. Klager krevde forsikringens egenandel på kr 3 000,- dekket på grunn av ødelagt mat i fryser etter strømavbrudd. Hafslund Nett AS viste til at de ved to anledninger varslet kunden om strømutkobling på grunn av planlagte arbeider i fordelingsnettet. Varslene ble lagt i postkasse eller sendt i brevs form. Hafslund Nett AS mente varslingsplikten var oppfylt og avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 11-462 Klage vedrørende strømbrudd – krav om erstatning – Alta Kraftlag al Saken gjaldt ansvar ved strømbrudd. Klager krevde erstatning for frostskader på vannkraner og dusjkabinett etter strømbrudd. Klager kunne ikke se at Alta Kraftlag al hadde godtgjort at årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll. Alta Kraftlag al viste til at feil førte til kortslutning i en hengekabel og at de ikke kunne forutse en slik feil. Klager ble enstemmig gitt medhold. Sak: 11-464 Klage vedrørende jordfeil – Lyse AS Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter ekstern jordfeil. Klager krevde sitt økonomiske tap dekket og viste til at han hadde nytt og forskriftsmessig anlegg. Klager viste også til at en annen kunde i trafokretsen fikk pålegg om utbedring av jordfeil, men at denne ikke ble utbedret før etter to år og dette førte til jordfeilproblemer hos klager. Lyse AS hevdet det ikke var påvist feil i deres nett og mente at klagers anlegg ikke var tilpasset ytre påvirkninger. Nemnda la til grunn at det ikke var sannsynliggjort feil i Lyse AS sitt nett og klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 24 Sak: 11-470 Klage vedrørende strømbrudd - Krav om erstatning – Nordlandsnett AS Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd/spenningsfall. Klager viste til at ruteren ble ødelagt etter strømbruddet og at han hadde kjøpt ny. Nordlandsnett AS hevdet det ikke var påvist sannsynlig årsakssammenheng mellom ødelagt ruter og feil i nettet og hevdet uansett at skaden skyldtes årsaker utenfor deres kontroll. Nordlandsnett AS mener de har forsvarlig og forskriftsmessig tilsyn og vedlikehold av lavspenningsanlegget og linje. Nemnda ga klager enstemmig medhold. Sak: 11-506 Klage vedrørende lav spenning – Krav om erstatning for økonomisk tap – Haugaland Kraft AS Saken gjaldt erstatningsansvar etter lav spenning i nettet. Klager ønsket erstatning for ødelagt kjøleskap med kr 8 000,-. Haugaland Kraft AS viste til at den lave spenningen hos klager skyldtes en driftsforstyrrelse på høyspenningsnettet og hevdet feilen var utenfor deres kontrollsfære og avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig gitt medhold. Sak: 11-509 Klage vedrørende krav om dekning av utgifter til elektriker - Lyse Elnett AS Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap ved feil i netteiers nett. Klager krevde dekning av utgifter til elektriker med kr 4 478,- da deler av huset ble strømløst. Klager fant det mest nærliggende å kontakte elektriker. Lyse Elnett AS avviste erstatningsansvar og påpekte at kunder skal ta kontakt med dem når det forekommer feil på nettet. Klager ble enstemmig gitt medhold. Sak: 11-522 Klage vedrørende varslingsrutiner for planlagte strømutkoblinger – TrønderEnergi Nett AS Saken gjaldt varsling av planlagte utkoblinger til private husholdningskunder. Klager krevde at varsling av planlagte utkoblinger skulle leveres aktivt til ham ved brev, epost eller SMS. Klager anså det ikke som noe varsel at selskapet annonserte i avis eller på sin webside. TrønderEnergi Nett AS viste til at det ikke var påbudt at private kunder skulle ha direkte varsling, kun et krav om varsling på hensiktsmessig måte. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Sak: 12-1 Klage vedrørende krav om kompensasjon i nettleie som følge av dårlig spenningskvalitet Eidsiva Nett AS Saken gjaldt krav om kompensasjon for dårlig spenningskvalitet - jordfeil i nettet. Klager krevde total reduksjon av nettleie for året 2011 og viste til at det hadde vært daglige strømutkoblinger i over åtte måneder og at det ikke var feil i hans anlegg. Eidsiva Nett AS hadde gjort mange undersøkelser uten å finne feil i sitt nett, men tilbød likevel 25 % reduksjon i netto nettleie for 2011. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 25 Sak: 12-6 Klage vedrørende krav om erstatning som følge av høy spenning - Troms Kraft Nett AS Saken gjaldt erstatningskrav som følge av for høy spenning. Klager krevde økonomiske tap dekket og mente at høy spenning var årsak til at termostat, kjøleskap og vaskemaskin røk. Troms Kraft Nett AS hevdet målt spenning i transformator den 08.06.11 tilsa at spenningen lå innenfor de fastlagte toleransegrenser som er beskrevet i forskrift om leveringskvalitet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-7 Klage vedrørende krav om erstatning som følge av feil i nettet - Istad Nett AS Saken gjaldt spørsmål om erstatning for økonomisk tap som følge av feil i nettet. Klager krevde forsikringens egenandel på kr 4 000 dekket pga. ødelagt kompressor og viste til at det var flere strømbrudd i løpet av kvelden/natten 4. og 5. desember 2011 og at inn- og utkoblinger er årsak til den brente kompressoren. Istad Nett AS viste til at uvær forårsaket mange forbigående feil og hevdet at koblingene i seg selv ikke skulle forårsake problemer med elektrisk utstyr og avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-8 Klage vedrørende krav om kompensasjon i nettleie som følge av dårlig spenningskvalitet Eidsiva Nett AS Saken gjaldt krav om kompensasjon for dårlig spenningskvalitet - jordfeil i nettet. Klager krevde total reduksjon av nettleie for året 2011 og viste til at det hadde vært daglige strømutkoblinger i over åtte måneder og at det ikke var feil i hennes anlegg. Eidsiva Nett AS hadde gjort mange undersøkelser uten å finne feil i sitt nett, men tilbød likevel 25 % reduksjon i netto nettleie for 2011. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-37 Klage vedrørende for lav spenning – Krav om erstatning – Tussa Nett AS Saken gjaldt leverings-, informasjons- og erstatningsplikt. Klager fikk erstatning for skade på sin varmepumpe, men stilte seg undrende til den prosedyren Tussa Nett AS hadde fulgt i saken og mente selskapet hadde fraskrevet seg ansvar. Klager hevdet saken var mellom ham og Tussa Nett AS og ikke mellom ham og deres forsikringsselskap. Tussa Nett AS viste til at deres forsikringsselskap hadde kreditert klager og anså seg ferdig med saken. Nemnda var av den oppfatning at nettselskapet generelt sett måtte ta selvstendig stilling til det fremsatte kravet og ikke ensidig henvise kunden til kundens eller selskapets forsikringsselskap samt at de generelt sett ikke hadde plikt til å informere alle kunder om en slik mangel ved ytelsen. Sak: 12-49 Klage vedrørende refusjon av forsikringens egenandel – Tussa Nett AS Saken gjaldt ansvar etter orkanen Dagmar. Klager ønsket forsikringens egenandel på kr 3 000 dekket etter at fryseren gikk i stykker etter strømbrudd etter orkanen Dagmar. Klager mente nettselskapet måtte ta høyde for oftere ekstremvær og la vekt på at kompensasjon for strømbrudd var lovfestet og da måtte nettselskapet betale for den skade nettsammenbrudd påførte klager. Tussa Nett AS hevdet det var umulig å hindre feil og skader i ekstremvær og at dettte var utenfor deres kontroll. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 26 Sak: 12-114 Klage vedrørende skade på inntakstrakt – krav om erstatning – Tussa Nett AS Saken gjaldt ansvar for skade på inntakstrakt etter orkanen "Dagmar". Klager krevde dekket kostnad for utskifting av inntakstrakt. Årsaken til at trakten ble ødelagt var at energiverkets opphengsutstyr sviktet og ikke tålte påkjenningen av stormen. Tussa Nett AS viser til at det var ekstremvær med vind langt over orkan styrke. Tussa mener at årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-126 Klage vedrørende dekning av kostnader ved jordfeilsøking – Helgelandskraft AS Saken gjaldt ansvar for dekning av kostnader ved jordfeil i trafokretsen. Klagers tre jordfeilvarslere løste stadig ut og han krevde erstatning fra Helgelandskraft AS. Etter at en annen kunde i trafokretsen, som hadde fått påvist jordfeil i sin installasjon, utbedret jordfeilen, opphørte problemene hos klager. Klager hevdet hans anlegg tilfredsstilte gjeldende krav. Helgelandskraft AS pekte på at klagers anlegg ikke hadde en retningsbestemt jordfeilvarsling foran hele installasjonen og at kvaliteten på klagers anlegg var årsaken til at hans jordfeilvarslere løste ut. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-132 Klage vedrørende strømbrudd – krav om erstatning – Eidsiva Nett AS Saken gjaldt strømbrudd og krav om erstatning. Klager hevdet strømbrudd var årsaken til at PC'en var ødelagt da strømmen kom tilbake. Han krevde reparasjonsutgiften dekket av Eidsiva Nett AS. Selskapet avviste årsakssammenheng mellom strømutfall og skaden. De hevdet at elektrisk utstyr skal tåle ut/innkobling av nettet da dette ikke medfører over/underspenninger. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-143 Klage vedrørende defekt termostat etter planlagt strømstans – krav om erstatning – Fortum Distribution AS Saken gjaldt erstatningsansvar for defekt termostat etter planlagt strømstans. Klager krevde erstatning for ødelagt termostat og viste til at termostaten på badet var ødelagt da strømmen ble gjeninnkoblet. Fortum Distribution AS viste til at de varslet med lapper i postkassene til de berørte kundene før strømstans i forbindelse med vedlikehold og de avviste krav om erstatning. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-146 Klage vedrørende strømbrudd – krav om erstatning – Hafslund Nett AS Saken gjaldt erstatningsansvar for økonomisk tap etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket etter et strømbrudd da Get HD boks og flatskjerm var ødelagt. Klager antok spenningen var for høy da strømmen kom tilbake etter strømbruddet. Hafslund Nett AS avviste erstatningsansvar og hevdet det ikke var noen mangel ved ytelsen og at forsinkelsen ikke skulle føre til skade på utstyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 27 Sak: 12-181 Klage vedrørende krav om erstatning – Hafslund Nett AS Saken gjaldt erstatningsansvar etter mangel ved ytelsen – en fase inn til klagers anlegg manglet. Klager krevde erstattet utgift til nye hvitevarer da alle apparatene plutselig ikke virket lenger, mens alt elektrisk av alle slag overalt ellers i boligen virket. Da nye hvitevarer kom i hus, virket ikke de heller. Elektriker fant da feilen utenfor boligen. Hafslund mente tapet kunne vært begrenset om klager hadde undersøkt nærmere om hvorfor alle hvitevarene hadde sluttet å virke. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-190 Klage vedrørende strømbrudd i fritidsbolig – krav om erstatning for økonomisk tap – HelgelandsKraft AS Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter storm/ekstremvær. Klager krevde erstatning for vaskemaskin som havarerte etter strømbrudd. HelgelandsKraft AS viste til at stormen Berit ga ekstremvær og førte til mange strømbrudd. De hevdet at slike hendelser skyldes årsaker utenfor deres kontroll og at de ikke var erstatningspliktig. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. TILKNYTNINGSAVGIFT, ANLEGGSBIDRAG FREMFØRING AV LAVSPENNINGSNETT, JORDKABEL/LUFTSTREKK, TREFELLING OG KVISTING Sak: 11-458 Klage vedrørende endring av strøminntak til hybelleilighet / tilknytning av nytt målepunkt – HelgelandsKraft AS Saken gjaldt endring av strøminntak til hybelleilighet / tilknytning av nytt målepunkt. Klager avviste krav om anleggsbidrag og kunne ikke se at HelgelandsKraft AS hadde redegjort for hjemmel til pålegge strømkunden en bestemt utforming av anlegget. HelgelandsKraft AS la til grunn rett til å bestemme hvordan de skulle bygge og drifte sitt nett. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-11 Klage vedrørende tilknytning - Hafslund Nett AS Saken gjaldt uenighet om hva som var en del av kundens anlegg og hva som var en del av nettselskapets anlegg (tilknytningspunktet). Krager mente Hafslund Nett AS skulle bekoste det private fordelingsskapet og mente dette var nettselskapets ansvar. Hafslund Nett AS hevdet det private fordelingsskapet ikke var en del av deres nettanlegg og at leveringspunket var ved skapvegg. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 28 Sak: 12-52 Klage vedrørende flytting av stolpe – Hafslund Nett AS Saken gjaldt kostnadsfordeling ved flytting av stolpe. Klager måtte flytte en stolte, men avviste å betale for at Hafslund Nett AS fikk oppgradert sitt anlegg som likevel trengte utskifting. Klager krevde at Hafslund Nett AS tilbakebetalte utgifter på til sammen kr 112.939,-. Hafslund Nett AS hevdet inngått avtale hadde en klar kostnadsfordeling. De erkjente at utbedringen innebar en bedre teknisk løsning og sa seg villig til å dekke kr 28.000,- av det totale kostnadsbeløpet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-56 Klage vedrørende nedasfaltert grensemerke og flytting av stolpe – SKL Nett AS Saken gjaldt nedasfaltert grensemerke og flytting av stolpe. Klager avviste restkrav for fjerning av stolpe og hevdet arbeidet ikke var gjort innen avtalte frister. SKL kunne ikke se at de hadde gitt løfter om fremdrift i omleggingen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-57 Klage vedrørende anleggsbidrag – Agder Energi Nett AS Saken gjaldt uenighet om betaling av anleggsbidrag. Klager avviste faktura for anleggsbidrag og hevdet Agder Energi Nett AS hadde brutt avtalen om tilkobling fordi arbeidet ikke ble ferdigstilt innen det han anså som rimelig tid. Agder Energi Nett AS viste til at det i avtalen ikke var satt noen tidsfrist for når arbeidet skulle være ferdigstilt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-149 Klage vedrørende anleggsbidrag – BKK Nett AS Saken gjaldt tilkobling i kabelskap. Klager reagerte på at nettselskapet tilbød naboene gratis tilkobling til det kabelskapet han hadde betalt anleggsbidrag for og totalt bekostet med kr 16 000. Klager krevde kr 14 000 i kompensasjon. BKK Nett AS viste til at innbetalt anleggsbidrag ikke ga en kunde eiendomsrett til nettanlegget. De hadde av rimelighetshensyn likevel betalt tilbake anleggsbidraget fordi de gamle reglene fremsto som urettferdige for klager i forhold til dagens ordning. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: 12-198 Klage vedrørende fra- og tilkobling – BKK Nett AS Saken gjaldt kommunikasjon vedr. arbeid med fra/tilkobling av strømkabel. Klager mente hun ikke fikk nok informasjon om hvordan fra/tilkobling foregikk og at det hadde vært stor fare ved ferdiggjøring av kledningsskiftet etter gjeninnkobling. BKK Nett AS frakoblet kabel på husvegg da klager skulle skifte kledning og kom tilbake senere på dagen og koblet til. BKK mente det ikke var forbundet med fare å arbeide med kledningen i den perioden kabelen, som var helisolert, var frakoblet. Nemnda antok at bedre kommunikasjon mellom partene kunne avverget misforståelser. 29
© Copyright 2024