Kvenene/norskfinnene som
nasjonal minoritet
Forankring
Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver
1.1. Barnehagens verdigrunnlag
Barnehagen skal formidle
grunnleggende verdier som fellesskap,
omsorg og medansvar og representere
et miljø som bygger opp om respekt
for menneskeverd og retten til å være
forskjellige (side 11).
Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse
og respekt skal være grunnleggende
verdier i barnehagen (side 12).
1.9. Inkluderende fellesskap med
plass til det enkelte barn
Foto: Ingrid Jackson
Dette opplegget om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet er
forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i
Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver
oppgave har videre sin begrunnelse i mål for arbeidet i barnehagen
og i kompetansemål for skole. Noen mål er gjennomgående for alle
oppgavene, mens andre er knyttet til den enkelte oppgaven. Disse
finner du i sidemargen.
Opplegget er hovedsakelig knyttet opp mot den historiske
bakgrunnen til den kvenske/norskfinske minoriteten i nordområdet
og til levemåter før og nå. Opplegget fokuserer også på det kvenske
og finske språket og gir noen smakebiter på dette i form av ulike
utrykk, rim, regler og sanger.
Hvordan bruke opplegget
Opplegget om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet er delt
inn i flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg og
kan hovedsakelig benyttes i både barnehage og skole. Der
enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehage eller skole, er dette
tydelig merket.
Til opplegget er det laget en kort film. Denne er ment som en
introduksjon. Gjennom filmen vil du få et lite innblikk i
kvensk/norskfinsk historie, tradisjoner og språk. Du får møte Edvin
på 8 år og bestemora hans, Ragnhild. Edvin vil gjerne høre om sin
kvenske/norskfinske bakgrunn, og bestemor Ragnhild har mye å
Barnehagen skal være et miljø hvor
ulike individer og ulike kulturelle
ytringer møtes i respekt for det som er
forskjellig. Å belyse ulikhetene og det
som er felles kan gi grunnlag for
forståelse og innsikt. Et møte med noe
som er forskjellig fra ens eget, gir
muligheter for å utvikle en positiv
nysgjerrighet overfor menneskers og
kulturers likheter og ulikheter (side23).
Kunnskapsløftet
Generell del av læreplanen.
Det integrerte menneske
å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale
tradisjonar for å bevare eigenart og
særdrag - og ope møte andre kulturar
for å kunne gledast av mangfaldet i
menneskelege ytringsformer og lære
av kontrastar (side 8)
å skape medvit om korleis vår tid og
vår kvardag er bestemt av tidlegare
generasjonars val - og om dei føringar
vi legg for kommande generasjonar
(side 8)
Gjennomgående mål
Barnehage
Gjennom arbeid med etikk, religion
og filosofi skal barnehagen bidra til
at barna
-
utvikler toleranse og interesse
for hverandre og respekt for
hverandres bakgrunn, uansett
kulturell og religiøs eller
livssynsmessig tilhørighet
Skole
Læreplan i samfunnsfag
Etter 4.trinn
-
gje døme på korleis menneske
meiner ulikt, at møte mellom
ulike menneske kan vere både
gjevande og konfliktfylte, og
samtale om empati og
menneskeverd
Etter 7 trinn
-
gjere greie for nasjonale
minoritetar som finst i Noreg, og
beskrive hovudtrekk ved
rettane, historia og levekåra til
dei nasjonale minoritetane
fortelle. Filmen er ment som en introduksjon til et større
opplegg om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet.
Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis
uavhengig av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å
aktivere barnas forkunnskaper til bruk før filmen vises og
oppgaver til bruk i etterkant
Dersom barnehagelæreren/læreren velger å benytte deler av
opplegget, for eksempel håndverkstradisjoner i forbindelse
med fagområdet kunst, kultur og kreativitet / faget kunst og
håndverk, vil dette kunne utdypes ved å relatere det til ett eller
flere av de øvrige oppleggene om kvenene/norskfinnene.
Til hjelp med forarbeidet med opplegget om de nasjonale
minoritetene kan barnehagelæreren / læreren lese
bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og
om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet i
Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale
minoriteter: Våre nasjonale minoriteter (2014).
Les mer om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet her
Les Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om
nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter 2014
Hvem er kvenene/norskfinnene?
Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk
kulturbakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler
seg selv som kvener og norskfinner. For å synligjøre at dette er
én nasjonal minoritet, vedtok Stortinget i 2011 at gruppen skal
omtales som kvener/norskfinner.
(Utdrag fra Utdanningsdirektoratet. Våre nasjonale minoriteter
2014.)
Kort om kveners/norskfinners bakgrunn
Begynnelse på de kvenske/norskfinske bosettingene i Norge er
ukjent, men fra 1500-tallet er kvener/norskfinner registrert i
skriftlige kilder.
(Niemi, Kvenene - Nord-Norges finner. En historisk oversikt,
2010).
Det har vært mye kontakt mellom Norge, Sverige, Finland og
Russland i forbindelse med handel og forflytning gjennom
århundrene. Deler av områdene ble regnet som fellesområder
før grensene ble fastlagt. Folk fra det som i dag er Nord-Finland
og Nord-Sverige reiste nordover gjennom sesongvandringer, særlig i forbindelse med fiske. En del slo
seg også ned permanent. På 1700- og 1800-tallet ble et stadig flere presset til områdene lengre nord,
til Finnmark og Troms. Dette skyltes først og fremst kriger, uår og befolkningsvekst i Finland og NordSverige (http://varangermuseum.no/no/vadso/, u.d.). Det var lenge nær kontakt mellom
kvener/norskfinner nord i Norge og nord i Sverige og Finland. Slik kan vi si at det like gjerne handlet
om en utveksling mellom områdene, som om migrasjon (Utdanningsdirektoratet, 2014).
Kvenene/norskfinnene bidro sterkt til vekst i næringen i nord, i form av jordbruk og fiske, og også i
oppbyggingen av fiskeindustri og gruvedrift. Norske myndigheter hadde lenge en positiv innstilling til
kvener/norskfinner. Rundt midten av 1800-tallet begynte imidlertid holdningen å snu, blant annet
som følge av nasjonalistiske, rasistiske og darwinistiske tankestrømninger. Mange fryktet at det
russiske imperiet, som Finland var en del av, ville forsøke å innlemme norske områder i sitt
territorium. Dette ga seg flere utslag, som å utvise kvener/norskfinner som manglet formelt norsk
statsborgerskap, å sørge for at kun norsktalende nordmenn fikk rett til å eie land i Finnmark, å
utelukkende formidle norsk kultur i presse, biblioteker og radio og å sende barna på internatskoler
for å lære norsk språk og kultur. (Utdanningsdirektoratet, 2014)
Bosettingsmønsteret utviklet seg på 1700- og 1800- tallet, og flere steder var det rene segregerte
bosteder for kvener/norskfinner og nordmenn. Dette bidro på den ene siden til økt avstand mellom
folk. På den andre siden ga det muligheter for å bevare språk og kultur (Niemi, Kvenene - NordNorges finner. En historisk oversikt, 2010).
Språk
Etter en del debatt anerkjente norske myndigheter i 2005 kvensk som eget språk. Etter å ha ligget
brakk som skriftspråk i nærmere 100 år må det nå bygges opp med grammatikk, ordbøker og
læremidler. Kvensk er nært beslektet med meänkieli, eller tornedalsfinsk, og er også i slekt med finsk,
men skiller seg klart fra disse som eget språk. Kvensk preges av utveksling med norsk og har tatt opp i
seg en del norske låneord – særlig knyttet til moderne liv og samfunn. Kvensk språk er i en svært
utsatt situasjon. I stor grad er det bare den eldste generasjonen kvener som snakker det til daglig.
Kvensk overføres ikke lenger fra foreldre til barn, men man ser en økende tendens til at besteforeldre
nå gir språket videre til sine barnebarn. Ungdom har igjen fattet interesse for og fått muligheten til å
lære seg språket. Norskfinnene ser finsk som sitt språk, og det fornyes gjennom migrasjon over flere
generasjoner.
Finsk som andrespråk i skolen startet som en prøveordning i 1990, etter å ha vært valgfag på noen
skoler. I 1997 ble det laget en egen læreplan for faget, og året etter fikk elever med kvensk/norskfinsk
bakgrunn i Finnmark og Troms lovfestet rett til opplæring etter denne læreplanen i kvensk eller i finsk.
Høsten 2013 var det 594 elever som valgte finsk som
2. språk, men det er en stor nedgang siden skoleåret 2001/2002, da det var 1073 elever.
Det er fortsatt få læremidler i kvensk, men læremidler er under utvikling ( Utdrag fra
Utdanningsdirektoratet. Våre nasjonale minoriteter 2014).
Inkluderende fellesskap /tilpasset opplæring
Opplegger om kvener/norskfinner i barnehage- og skolesammenheng skal tilpasses
barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i det enkelte barnets bakgrunn,
forutsetninger og behov.
Dersom det er barn i barnehagen/på skolen med kvensk/norskfinsk bakgrunn, er det naturlig å
snakke med barnet/eleven om opplegget på forhånd. Barnehagen/skolen bør også informere og
gjerne involvere foreldrene i arbeidet. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i
opplæringen om kvener/norskfinner, dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og
liknende.
Hvis barnehagen/skolen ligger i områder hvor kvener/norskfinner har tilhørighet, kan dette styrke
oppleggene og gi en ekstra mulighet for fordypning i temaet. Skolen kan invitere lokale
ressurspersoner med særlig kunnskap om kvensk/norskfinsk kultur og historie til å fortelle om
tradisjoner og levemåter før og nå.
Ligger barnehagen/skolen i eller ved Vadsø, vil det kunne avtales et besøk ved Varanger museum,
avd. Vadsø- Ruija kvenmuseum . For kontakt, les mer her: http://varangermuseum.no/no/vadso/
Ligger barnehagen/skolen i eller ved i Sørkjosen, vil det kunne avtales et besøk ved Nord-Troms
Museum. For kontakt, les mer her: http://www.ntrm.no/
Ligger barnehagen/skolen i eller ved Storslett, vil det kunne avtales et besøk ved Halti
Kvenkultursenter. For kontakt, les mer her: http://www.kvenkultursenter.no/
Ligger barnehagen/skolen i eller ved Børselv, vil det kunne avtales et besøk ved Kainun instituttiKvensk institutt http://www.kvenskinstitutt.no/
Utdanningsdirektoratet, 2014: Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale
minoriteter.
Takk!
Vi takker alle som har vært med å bidra til å lage opplegget om kvener/norskfinner som nasjonal
minoritet. Vi vil særlig takke Kulturrådet, Katriina Pedersen fra Varangermuseum, avd VadsøRuija kvenmuseum, Hilja Huru fra Norske Kveners Forbund, Nils Petter Pedersen fra Norsk-finsk
Forbund, Bjørnar Seppola fra Kvenlandsforbundet, Tove Reibo fra Halti Kvenkultursenter, og
Bente Immerslund fra nettsiden finsk.no.
Kilder
(u.d.). Hentet fra Kvensk stedsnavndatabase: http://kvenskestedsnavn.no/contentitems/show/1
(u.d.). Hentet fra Kartverket: http://www.statkart.no/Kart/
Bakke, R. (1996). Finske sanger i Varanger . Trondheim : Tapir forlag.
Bakke, R. (1999). Finske læstadianske sanger i Varanger. Tapir.
Evensen, T. (2005). Oppgave i kunst og håndverk. Høgskolen i Hedmark. Elverum.
Finsk.no. (u.d.). Hentet fra http://www.finsk.no/index.php/no/
Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling. (u.d.). Hentet fra Kunsten å fortelle:
http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/kunsten-a-fortelle.html
Fredriksson, E. (u.d.). Musikk i språkrevitalisering. Hentet fra Kainun intitutti - Kainun kveninstitutt:
http://www.kvenskinstitutt.no/kultur/musikk-i-sprakrevitalisering/
Halti kvenkultursenter. (u.d.). Hentet fra http://www.kvenkultursenter.no/.
Hansen, L. I. (1982). tromsfylke.no. Hentet fra Ottar 4/82 .
http://varangermuseum.no/no/vadso/. (u.d.).
Kainun institutti-Kvensk institutt . (u.d.). Hentet fra http://www.kvenskinstitutt.no/.
Kvenske stedsnavn i Nord-Norge. (u.d.). Hentet fra sprakradet.no.
Larsen, A.-M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Cappelen Akademisk.
Latjo Drom. (u.d.). Hentet fra http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/om.htm
Maliniemi, H. ( 2004/2007 ). Kven i dag. I V. museum, Kven i går – kven i dag.
Mellem, R. (1994). Ei hiva tøtta. Tromsø: Norske Kveners Forbund.
Nesholen, B. (2014). Muntlig kilde.
Niemi, E. (2010). Kvenene - Nord-Norges finner. En historisk oversikt. I A. B. Lund, & B. B. Moen,
Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge.
Niemi, E. (2010). Kvenene: Fra innvandrere til nasjonal minoritet. I A. B. Lund, & B. B. Moen,
Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Nord-Troms museum. (u.d.). Hentet fra http://www.ntrm.no/.
Pedersen, K. (2014). Muntlig kilde. Varanger museum.
Ressurser. (u.d.). Hentet fra iktsnteret.no: https://iktsenteret.no/ressurser/digital-fortelling%20%20.U798bE2KCkY?f[0]=field_content_audience%3A22
Seppola, B. (2014). Muntlig kilde.
Seppola, O., & Mellem , R. (u.d.). Skibotnmarkedet.
Skarstein, S. (2004/2007). Kven i går. I Kven i går – kven i dag? Varanger museum.
sprakradet.no. (u.d.). Ny lov om personnavn. Hentet fra
http://www.språkrådet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/S
praaknytt_2002_2/Ny_lov_om_personnamn/
Svisdahl, F. H. (2004). Folkemusikk og dans i Ruija. Et hefte til bruk i skolen . Vadsø museum - Ruija
kvenmuseum.
Svisdahl, F. H. (2004). Varangermuseum.no. Hentet fra Baketradisjoner i Ruija. Et hefte til bruk i
skolen.
Sæterbakken, M. (u.d.). Muntlig kilde.
Utdanningsdirektoratet. (2014). Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler.
Hentet fra Udir:
http://www.udir.no/PageFiles/89423/Nasjonale_minoriteter_Udir.pdf?epslanguage=no
Varanger, m., Lapin Maakuntamuseo, Nord Troms museum, Kainum Institutti, Norrbottens museum,
& Norrbottens Läns Landsting. (2011). Lærerveiledning. Hentet fra Tiet ruijhaan/veien til
Ruija: http://www.tietruijhaan.no/images/Lrerveiledning_norsk1.pdf
Wiki Fetskolene. (u.d.). Hentet fra http://wiki.fetskolene.no/index.php/Wiki.fetskolene.no
Wiki til skolebruk. (u.d.). Hentet fra IKT-senteret:
http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/51_wiki_til_skolebruk.pdf
Wiki-i-skolen. (u.d.). Hentet fra http://wiki-i-skolen.wikispaces.com/