Kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet Forankring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 1.1. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige (side 11). Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen (side 12). 1.9. Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Foto: Ingrid Jackson Dette opplegget om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver oppgave har videre sin begrunnelse i mål for arbeidet i barnehagen og i kompetansemål for skole. Noen mål er gjennomgående for alle oppgavene, mens andre er knyttet til den enkelte oppgaven. Disse finner du i sidemargen. Opplegget er hovedsakelig knyttet opp mot den historiske bakgrunnen til den kvenske/norskfinske minoriteten i nordområdet og til levemåter før og nå. Opplegget fokuserer også på det kvenske og finske språket og gir noen smakebiter på dette i form av ulike utrykk, rim, regler og sanger. Hvordan bruke opplegget Opplegget om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet er delt inn i flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg og kan hovedsakelig benyttes i både barnehage og skole. Der enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehage eller skole, er dette tydelig merket. Til opplegget er det laget en kort film. Denne er ment som en introduksjon. Gjennom filmen vil du få et lite innblikk i kvensk/norskfinsk historie, tradisjoner og språk. Du får møte Edvin på 8 år og bestemora hans, Ragnhild. Edvin vil gjerne høre om sin kvenske/norskfinske bakgrunn, og bestemor Ragnhild har mye å Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter (side23). Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen. Det integrerte menneske å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjonar for å bevare eigenart og særdrag - og ope møte andre kulturar for å kunne gledast av mangfaldet i menneskelege ytringsformer og lære av kontrastar (side 8) å skape medvit om korleis vår tid og vår kvardag er bestemt av tidlegare generasjonars val - og om dei føringar vi legg for kommande generasjonar (side 8) Gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Læreplan i samfunnsfag Etter 4.trinn - gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Etter 7 trinn - gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane fortelle. Filmen er ment som en introduksjon til et større opplegg om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet. Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis uavhengig av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å aktivere barnas forkunnskaper til bruk før filmen vises og oppgaver til bruk i etterkant Dersom barnehagelæreren/læreren velger å benytte deler av opplegget, for eksempel håndverkstradisjoner i forbindelse med fagområdet kunst, kultur og kreativitet / faget kunst og håndverk, vil dette kunne utdypes ved å relatere det til ett eller flere av de øvrige oppleggene om kvenene/norskfinnene. Til hjelp med forarbeidet med opplegget om de nasjonale minoritetene kan barnehagelæreren / læreren lese bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet i Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter (2014). Les mer om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet her Les Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter 2014 Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kulturbakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner. For å synligjøre at dette er én nasjonal minoritet, vedtok Stortinget i 2011 at gruppen skal omtales som kvener/norskfinner. (Utdrag fra Utdanningsdirektoratet. Våre nasjonale minoriteter 2014.) Kort om kveners/norskfinners bakgrunn Begynnelse på de kvenske/norskfinske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet er kvener/norskfinner registrert i skriftlige kilder. (Niemi, Kvenene - Nord-Norges finner. En historisk oversikt, 2010). Det har vært mye kontakt mellom Norge, Sverige, Finland og Russland i forbindelse med handel og forflytning gjennom århundrene. Deler av områdene ble regnet som fellesområder før grensene ble fastlagt. Folk fra det som i dag er Nord-Finland og Nord-Sverige reiste nordover gjennom sesongvandringer, særlig i forbindelse med fiske. En del slo seg også ned permanent. På 1700- og 1800-tallet ble et stadig flere presset til områdene lengre nord, til Finnmark og Troms. Dette skyltes først og fremst kriger, uår og befolkningsvekst i Finland og NordSverige (http://varangermuseum.no/no/vadso/, u.d.). Det var lenge nær kontakt mellom kvener/norskfinner nord i Norge og nord i Sverige og Finland. Slik kan vi si at det like gjerne handlet om en utveksling mellom områdene, som om migrasjon (Utdanningsdirektoratet, 2014). Kvenene/norskfinnene bidro sterkt til vekst i næringen i nord, i form av jordbruk og fiske, og også i oppbyggingen av fiskeindustri og gruvedrift. Norske myndigheter hadde lenge en positiv innstilling til kvener/norskfinner. Rundt midten av 1800-tallet begynte imidlertid holdningen å snu, blant annet som følge av nasjonalistiske, rasistiske og darwinistiske tankestrømninger. Mange fryktet at det russiske imperiet, som Finland var en del av, ville forsøke å innlemme norske områder i sitt territorium. Dette ga seg flere utslag, som å utvise kvener/norskfinner som manglet formelt norsk statsborgerskap, å sørge for at kun norsktalende nordmenn fikk rett til å eie land i Finnmark, å utelukkende formidle norsk kultur i presse, biblioteker og radio og å sende barna på internatskoler for å lære norsk språk og kultur. (Utdanningsdirektoratet, 2014) Bosettingsmønsteret utviklet seg på 1700- og 1800- tallet, og flere steder var det rene segregerte bosteder for kvener/norskfinner og nordmenn. Dette bidro på den ene siden til økt avstand mellom folk. På den andre siden ga det muligheter for å bevare språk og kultur (Niemi, Kvenene - NordNorges finner. En historisk oversikt, 2010). Språk Etter en del debatt anerkjente norske myndigheter i 2005 kvensk som eget språk. Etter å ha ligget brakk som skriftspråk i nærmere 100 år må det nå bygges opp med grammatikk, ordbøker og læremidler. Kvensk er nært beslektet med meänkieli, eller tornedalsfinsk, og er også i slekt med finsk, men skiller seg klart fra disse som eget språk. Kvensk preges av utveksling med norsk og har tatt opp i seg en del norske låneord – særlig knyttet til moderne liv og samfunn. Kvensk språk er i en svært utsatt situasjon. I stor grad er det bare den eldste generasjonen kvener som snakker det til daglig. Kvensk overføres ikke lenger fra foreldre til barn, men man ser en økende tendens til at besteforeldre nå gir språket videre til sine barnebarn. Ungdom har igjen fattet interesse for og fått muligheten til å lære seg språket. Norskfinnene ser finsk som sitt språk, og det fornyes gjennom migrasjon over flere generasjoner. Finsk som andrespråk i skolen startet som en prøveordning i 1990, etter å ha vært valgfag på noen skoler. I 1997 ble det laget en egen læreplan for faget, og året etter fikk elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Finnmark og Troms lovfestet rett til opplæring etter denne læreplanen i kvensk eller i finsk. Høsten 2013 var det 594 elever som valgte finsk som 2. språk, men det er en stor nedgang siden skoleåret 2001/2002, da det var 1073 elever. Det er fortsatt få læremidler i kvensk, men læremidler er under utvikling ( Utdrag fra Utdanningsdirektoratet. Våre nasjonale minoriteter 2014). Inkluderende fellesskap /tilpasset opplæring Opplegger om kvener/norskfinner i barnehage- og skolesammenheng skal tilpasses barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i det enkelte barnets bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er barn i barnehagen/på skolen med kvensk/norskfinsk bakgrunn, er det naturlig å snakke med barnet/eleven om opplegget på forhånd. Barnehagen/skolen bør også informere og gjerne involvere foreldrene i arbeidet. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i opplæringen om kvener/norskfinner, dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og liknende. Hvis barnehagen/skolen ligger i områder hvor kvener/norskfinner har tilhørighet, kan dette styrke oppleggene og gi en ekstra mulighet for fordypning i temaet. Skolen kan invitere lokale ressurspersoner med særlig kunnskap om kvensk/norskfinsk kultur og historie til å fortelle om tradisjoner og levemåter før og nå. Ligger barnehagen/skolen i eller ved Vadsø, vil det kunne avtales et besøk ved Varanger museum, avd. Vadsø- Ruija kvenmuseum . For kontakt, les mer her: http://varangermuseum.no/no/vadso/ Ligger barnehagen/skolen i eller ved i Sørkjosen, vil det kunne avtales et besøk ved Nord-Troms Museum. For kontakt, les mer her: http://www.ntrm.no/ Ligger barnehagen/skolen i eller ved Storslett, vil det kunne avtales et besøk ved Halti Kvenkultursenter. For kontakt, les mer her: http://www.kvenkultursenter.no/ Ligger barnehagen/skolen i eller ved Børselv, vil det kunne avtales et besøk ved Kainun instituttiKvensk institutt http://www.kvenskinstitutt.no/ Utdanningsdirektoratet, 2014: Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter. Takk! Vi takker alle som har vært med å bidra til å lage opplegget om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet. Vi vil særlig takke Kulturrådet, Katriina Pedersen fra Varangermuseum, avd VadsøRuija kvenmuseum, Hilja Huru fra Norske Kveners Forbund, Nils Petter Pedersen fra Norsk-finsk Forbund, Bjørnar Seppola fra Kvenlandsforbundet, Tove Reibo fra Halti Kvenkultursenter, og Bente Immerslund fra nettsiden finsk.no. Kilder (u.d.). Hentet fra Kvensk stedsnavndatabase: http://kvenskestedsnavn.no/contentitems/show/1 (u.d.). Hentet fra Kartverket: http://www.statkart.no/Kart/ Bakke, R. (1996). Finske sanger i Varanger . Trondheim : Tapir forlag. Bakke, R. (1999). Finske læstadianske sanger i Varanger. Tapir. Evensen, T. (2005). Oppgave i kunst og håndverk. Høgskolen i Hedmark. Elverum. Finsk.no. (u.d.). Hentet fra http://www.finsk.no/index.php/no/ Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling. (u.d.). Hentet fra Kunsten å fortelle: http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/kunsten-a-fortelle.html Fredriksson, E. (u.d.). Musikk i språkrevitalisering. Hentet fra Kainun intitutti - Kainun kveninstitutt: http://www.kvenskinstitutt.no/kultur/musikk-i-sprakrevitalisering/ Halti kvenkultursenter. (u.d.). Hentet fra http://www.kvenkultursenter.no/. Hansen, L. I. (1982). tromsfylke.no. Hentet fra Ottar 4/82 . http://varangermuseum.no/no/vadso/. (u.d.). Kainun institutti-Kvensk institutt . (u.d.). Hentet fra http://www.kvenskinstitutt.no/. Kvenske stedsnavn i Nord-Norge. (u.d.). Hentet fra sprakradet.no. Larsen, A.-M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Cappelen Akademisk. Latjo Drom. (u.d.). Hentet fra http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/om.htm Maliniemi, H. ( 2004/2007 ). Kven i dag. I V. museum, Kven i går – kven i dag. Mellem, R. (1994). Ei hiva tøtta. Tromsø: Norske Kveners Forbund. Nesholen, B. (2014). Muntlig kilde. Niemi, E. (2010). Kvenene - Nord-Norges finner. En historisk oversikt. I A. B. Lund, & B. B. Moen, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Niemi, E. (2010). Kvenene: Fra innvandrere til nasjonal minoritet. I A. B. Lund, & B. B. Moen, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Nord-Troms museum. (u.d.). Hentet fra http://www.ntrm.no/. Pedersen, K. (2014). Muntlig kilde. Varanger museum. Ressurser. (u.d.). Hentet fra iktsnteret.no: https://iktsenteret.no/ressurser/digital-fortelling%20%20.U798bE2KCkY?f[0]=field_content_audience%3A22 Seppola, B. (2014). Muntlig kilde. Seppola, O., & Mellem , R. (u.d.). Skibotnmarkedet. Skarstein, S. (2004/2007). Kven i går. I Kven i går – kven i dag? Varanger museum. sprakradet.no. (u.d.). Ny lov om personnavn. Hentet fra http://www.språkrådet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/S praaknytt_2002_2/Ny_lov_om_personnamn/ Svisdahl, F. H. (2004). Folkemusikk og dans i Ruija. Et hefte til bruk i skolen . Vadsø museum - Ruija kvenmuseum. Svisdahl, F. H. (2004). Varangermuseum.no. Hentet fra Baketradisjoner i Ruija. Et hefte til bruk i skolen. Sæterbakken, M. (u.d.). Muntlig kilde. Utdanningsdirektoratet. (2014). Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler. Hentet fra Udir: http://www.udir.no/PageFiles/89423/Nasjonale_minoriteter_Udir.pdf?epslanguage=no Varanger, m., Lapin Maakuntamuseo, Nord Troms museum, Kainum Institutti, Norrbottens museum, & Norrbottens Läns Landsting. (2011). Lærerveiledning. Hentet fra Tiet ruijhaan/veien til Ruija: http://www.tietruijhaan.no/images/Lrerveiledning_norsk1.pdf Wiki Fetskolene. (u.d.). Hentet fra http://wiki.fetskolene.no/index.php/Wiki.fetskolene.no Wiki til skolebruk. (u.d.). Hentet fra IKT-senteret: http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/51_wiki_til_skolebruk.pdf Wiki-i-skolen. (u.d.). Hentet fra http://wiki-i-skolen.wikispaces.com/
© Copyright 2024