Mediemakt og avmakt - Ensliges landsforbund
Nr. 1 2015 Utgitt av Ensliges Landsforbund – interesseorganisasjon for enkeltmennesket Mediemakt og avmakt Utgiver: Ensliges Landsforbund Pb. 6676 Rodeløkka, 0502 OSLO Telefon 22 09 17 10, Telefaks 22 71 03 74 [email protected] www.ensliges.no Besøksadresse: Dynekilgata 15 Rosenhoff, 0569 OSLO 4-5 Mediemakt og avmakt Bankgiro: 2050.29.58195 Konto for kontingent: 2050.02.95156 Forsidefoto: Icefront Annonser og stoff: Neste nummer av bladet er 10. nov. 2015 Frist for stoff: 19. okt. 2015 til [email protected] Redaktør: ELs hovedstyreleder Marie Synnes Redaksjonskomité: Agnes Husbyn, Kirsten Breivik, Kjartan Nogva og Therese Stordahl. 8-9 Statsbudsjettet Redaksjonen forbeholder seg retten til å velge hvilke bidrag som blir gjengitt. Artikler og bidrag kan bli redigert. Kopiering av stoff må kun skje etter avtale. Hvis bladet siteres må det være tydelig kildehenvisning. 1 Trykkeri R 72 N OR MILJØME NG KI K IS 24 Trykk: Merkur Grafisk As D Design og layout: Sirius Design [email protected] 6 15 Julemesse med bilder 2 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Lederen har ordet: Hva som kan påvirke boligsituasjonen framover Endret mønster Vi ser i stor grad endring i livsstil preferanser, særlig de unge eldre, 60 + generasjonen er i ferd med å endre boligmønster. Gamle hus med store vedlikeholdsbehov som gjerne ligger usentralt byttes ut med moderne og lettstelte leiligheter. Det kan synes som det er blitt mer nyanserte boligpreferanser blant befolkningen mens kommunene henger etter med hva de kan tilby. Ikke bare eie, men også leie/ utleiemarkedet er for øvrig variabelt, og det er flere grupper som konkurrerer om de samme utleieboligene. Arveavgift 0 i arveavgift åpner bolig døren for ungdommen stod det i Aftenposten 6. november 2014. Nå når arveavgiften er borte sier 11 prosent av nordmenn over 60 år at de ønsker å gi mer i forskudd på arv. Ved at Regjeringen fra og med i år fjernet arveavgiften, forsvant også den ekstra skatteregningen man får ved å motta penger eller andre verdisaker fra foreldre og besteforeldre. Foreldrehjelp 8 av 10 unge boligkjøpere i alderen 18-29 år ville trengt hjelp av foreldrene dersom de skulle kjøpe bolig i løpet av de neste 12 månedene. (TNS gallup for Nordea) 52 prosent av dem som allerede eide egen bolig i samme aldersgruppe, hadde fått hjelp. Fire av ti foreldre over 50 år har støttet barna økonomisk i forbindelse med boligkjøp. (Husholdningsundersøkelser 2014 gjennomført av Norstat for Finans Norge) i Finans Norge sier foreldre og familie er blitt stadig viktigere for førstegangs-kjøpere gjennom pengestøtte eller ved å stille tilleggssikkerhet. 64 prosent av foreldre mellom 40-49 år, som normalt har barn som nærmer seg boligkjøp sier de planlegger å hjelpe barna når tiden kommer. Det ser ikke ut til at det er noen tegn til nedkjøling i boligmarkedet. Boligprisene gikk opp med 0.3 % fra november til desember 2014, og for hele 2014 var det en stigning på 8,1 % Rentehopp 1 av 10 unge tåler ikke rentehopp. For øyeblikket har vi en situasjon der vi har boligpriser og et gjeldsnivå som stiger raskere enn inntektsnivået. Boligprisnivået ligger på samme høyde som før finanskrisene både på 1980 tallet og i 2008, mens gjeldsnivået aldri har vært så høyt i forhold til inntektsnivået. Marie Synnes Hovedstyreleder EL Heldigvis ser det ut til at rentenivået vil holde seg, og kanskje att på til vil gå ned på boliglån framover Boligboble? SSB rekner med at dagens boligpriser vil gå videre opp helt frem til 2020. Et klassisk bobletegn er at over halvparten av lånene i DnB boligkreditt er gått med avdragsfrihet. Tegn på boligboble kan være: • For få boliger • Formidabel inntektsvekst • Lave renter • Lav arbeidsledighet • Mange flere innbyggere Eiendomsmeglerne Finanstilsynet ved adm. dir. Idar Kreutzer Marie Synnes Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 3 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket Mediemakt og avmakt Av Agnes Husbyn ”Drep meg Konge, men ikke med sport!” Neppe kan vi skylde på H. M. Kongen vår, om enn idrettsinteressert, aldri så mye. Heller ikke er sitatet ovenfor helt identisk med opprinnelsen som er: «Drep meg Konge, men ikkje med graut!» Utsagnet er mye brukt i forbindelse med overdrivelse av et hvert slag. Det stammer fra kongesagaen om Harald Hardråde som ville straffe en av hærmennene sine som klaget på maten. Som straff skulle han spise en uoverkommelig mengde graut, men kongen syntes svarreplikken var så god at han etterga straffen. NRK-avgift og programfordeling? Nå har kringkastingsavgiften forfalt, er det da på tide å spørre: Finnes det noen stoppekran for uavlatelig mye sport i NRK 1 og 2? Sikkert de fleste er bitt av sportsbasillen og spenning: håndballjentene, skiskyting, Magnus Carlsen; vi kan bare ramse opp. Ja, vi jubler med til ære for nedpåjordatalentet, Martin Ødegaard! Og, so what? Men, så spør vi etter dimensjonene vedr. dyrking av én type ”kultur”. Setter Kringkastingsloven en standard for en slik skjev fordeling innen programvalget? Og, har Kringskastingsrådet noe å si i nettopp dette spørsmålet? En utfordring til ny leder, Per Edgar Kokkvold! Innen rammer for debattprogrammer hver uke, måtte tanken dukke opp om mediemakt og forsterket behov for større balanse i formidling av kulturliv i Norge. Vi har selvsagt råd til å verdsette Norge rundt, Der ingen skulle tru….., Hurtigruteprogrammet, Kork - rundt i Norge, Salmemaraton og Hovedscenen – som variabler. Vi kan også her ramse opp og bruke rosende superlativer om NRK. Likevel kan vi etter mengden av 4 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 ”på pallen”-fokusering, konkurranser med ørten utgaver av Mesternes Mestere, stå i fare for å hjernevaskes til et kulturNorge som ikke har annet fore? Eksempler fra tre hovedstedsaviser Den frie presse skriver om hva de vil, og hvordan de vil. Men pressen velger også hvilket stoff den vil ta inn – og velge bort. Det primære er at den bør inkludere og følge opp nyheter og videreføre informasjon ut fra samfunnets sammensetning og livsvilkår. Her har redaksjonene en oppgave, å påse at ikke temaer går igjen som Tordenskiolds soldater mens andre uteblir. Her troner familier og parforhold på toppen mens aleneboende/single kommer sist i rekken. Og hvis unntakene kommer, mangler oppfølging og videre oppslag: - VG i desember 2012 Førsteside med krigstyper, ”Sitt ikke alene julaften!” Stort bilde av Fabian Stang med invitasjon til hans hytte, på julaftenbesøk. Opplysninger om 112.000 personer som skulle feire julekvelden alene. Jo, det ble en storm av oppmerksomhet om en ”Julesentral” der single kunne melde seg som gjester. Det viste seg at over dobbelt så mange vertskap som gjester, kom på banen, og vi må tro at alle arrangementer falt positivt ut. Men, vi har ikke fått vite om oppfølging kunne være aktuelt i 2013 – 2014? Vi savner videre en aksept og respekt for at de fleste av over ett hundre tusens alenejulekveld kunne være meningsfylt? En oppfordring til ”ikke å sitte alene” i eget hjem, ville neppe oppmuntre til nettopp det, også mange av årets andre dager og kvelder? ” Ca. 18 prosent av enslige under 65 år uten barn har lav inntekt. Knapt 10 prosent av enslige under 65 år med barn har lav inntekt. For alle andre grupper er andelen med lav inntekt, mellom 0 og 4 prosent. For par med to barn er andelen bare 2,6 prosent. -Aftenposten, desember 2013 Førsteside og flere siders artikkel om undersøkelse av levevilkår for enslige i 23 land i Europa. (Utdrag fra artikkelen, vedr. Norge) Fra 2004 til 2011 ble antallet aleneforeldre som lever under fattigdomsgrensen, fordoblet. Oslo-ordfører Fabian Stang (H) tar utfordringen fra Julesentralen og åpner dørene for en ukjent gjest på julaften. - Det er nesten ingen offentlige tjenester som er rettet spesielt inn mot voksne enslige uten barn. Dette bidrar selvsagt til at enslige kommer dårlig ut i våre bereg- som allerede tjener mye på å leie ut ett og ett rom i boligen sin, til meget høye priser? At gevinsten kan bli høy for utleierne, har hun rett i. Gjennomsnittlig leiepris for en ettromsleilighet i Oslo, er nå over 8.000 kroner i måneden, i følge Boligjegeren.no. (Utdrag slutt) Nær 300.000 boliger eies nå av folk som ikke bor der selv! – opplyser innslaget i Dagsavisen videre. Konklusjon: Det er et hav av upløyd mark før engasjementet om aleneboendes mer likeverdige levekår er på dagsorden. Blått eller rødgrønt: Hvem tørker støv av SSB-rapporten fra 2006, ”Aleneboendes levekår” og gjennomfører noen forsetter??? Annethe Foss jobber i barnehage, er enslig og har ikke barn. Dermed er hun i gruppen som ikke mottar noen overføringer fra det offentlige. Dette bidrar til at hun har lav inntekt, slik Statistisk Sentralbyrå definerer det. Foto: Signe Dons (Aftenposten) ninger av inntektsfordelingen, sier Rolf Aaberge i SSB. nytter ikke å komme halsende 14 dager foran hvert valg med enslige løfter! For par med og uten barn er Norge helt i Europa-toppen ved at andelen med lav inntekt er blant de aller laveste. (Utdrag slutt) Fremdeles er det mellom 800.000 og 900.000 personer som er leietakere i Norge, påpeker Mary-Ann Stamsø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. Ikke en eneste borgerlig eller rødgrønn politiker har kommentert temaet og konklusjonene for tiltak. Heller ikke NRK som i en debatt kunne utfordre politikerne. Bør enslige gå til generalstreik mot NRK-lisensen? - Selv om mange av dem er unge og vanskeligstilte, får de nesten ingen ting fra politikerne. I stedet er det de som eier bolig, som blir subsidiert, særlig de som tjener mest. Dagsavisen i desember 2014 En stor undersøkelse av boligforsker, om leietakere, slått opp over hele førstesiden. Samme skjebne som med andre innslag, Politikerne sover i timen på dette området! Tirsdag 2. desember la Scheel-utvalget fram sin innstilling om endringer av det norske skattesystemet. Blant forslagene som har fått hard medfart fra politisk hold, er anbefalingen om å innføre skatt på inntekter ved utleie av egen bolig. Stamsø ser helt annerledes på det. Hvor er Erna og Siv?, Jonas, Anniken, Audun og Trond? - for å prøve med fornavn for en eneste gangs skyld. Det - Det er veldig positivt hvis vi begynner å skattlegge private utleiere. For hvor rettferdig er det med en solid subsidiering av dem Medlemsfordel: Ensliges Landsforbund arver en del bilder av kjente kunstnere. Vi gir nå EL’s medlemmer anledning til å legge inn bud på bilder der minsteprisen er meget lav. Medlemmene kan til en hver tid få informasjon om høyeste bud. Bildene vises i ELs kontor i Dynekilgata 15, Oslo mellom kl. 09.00 og 15.00 på arbeidsdager. Informasjon eller bud til post@ ensliges.no eller ring tlf. 22 09 17 11/ 93 68 05 95 - Kjartan Nogva. Høyeste bud levert innen 30. april kl. 09.00 2015 får tilslaget. Se bildene på side 5 og 9. Omar Andreen født 1922 i Bergen. Lito 28/200 og årstall -81. Litografi 23/200. Mål L42(60) x H30(50)cm. Minste bud kr. 500. Bud økes med minimum kr.200. Prisvurdering kr. 1500-2000. Fra Dagsavisen, 5/12-14 om 900.000 får ikke bolighjelp (gjelder leietakere). Foto: Luca Kleve-Ruud (Dagsavisen) Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 5 Kommunevalget nærmer seg Om avgifter: Kan det komme noe nytt fra V, KrF, H og FrP? Av Agnes Husbyn I Singel nr. 3/2014 sa Trine Skei Grande at hun ville prioritere to områder som berører enslige spesielt, nemlig å endre et avlegs avgiftssystem, og å forske mer på helse. Vel og bra er det, og vi må forvente at hun bruker sjansen til å informerer kommunene om dette før de legger frem sine valgprogrammer for 2015? Det vil i så fall ikke være for tidlig i forhold til alle gangene Venstrelederen har uttalt at avgiftssystemet er gammeldags og bunner i opplegg fra 1950-årene med en helt annerledes familiestruktur. (Mannen inntektstaker, kvinnene, hjemme) Målt forbruk som fakta, og pris ut fra dette, vil måtte tvinge seg frem? I samme Singelutgave hadde Petter N. Toldnæs fra Agder Venstre et innspill om kontakt med sitt parti på landsbasis, om nettopp, kommunale avgifter! KrF er det andre avtalepartiet for Regjeringen. Derfor kan vi like gjerne stille omtrent samme spørsmål til Knut Arild Hareide: ”Kan det komme noe godt fra KrF?” – som gjelder større økonomisk rettferdig fordeling for hundretusener alenehushold i Familie-Norge? I dag (23.01.15) forteller Toldnæs om positiv respons i kommunene om å rette opp skjevheter i avgiftsbelastning som i dag har like store fastledd for ulikt forbruk. På området vann og renovasjon vil det komme konkrete forslag til endring, håper Toldnæs. Erna Solberg? Høyrelederen den gang, uttalte på Singels førsteside, nr. 1-2011, å betale avgifter etter forbruk: Kommunevalget 2015 Av Marie Synnes Ved hvert valg, enten det er stortingsvalg eller kommunevalg, har Ensliges Landsforbund en forventning om at politikerne skal se behovet for å skape mer rettferdighet i samfunnet. Dette gjelder for eksempel enslige og kommunale avgifter som vann/avløp, renovasjon og strøm. Hele tiden skylder lokale og sentrale politikere på hverandre. Vi tror imidlertid at det må komme en bestemmelse fra sentralt hold for å rette opp denne uretten. Kommunenes selvstyre blir brukt som kriterium for å fortsette i gammel stil, med unntak av at måling av vannforbruk kan forlanges av brukerne. Kommunens samlede inntekter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på disse områdene. 6 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Trine Skei Grande har tatt til orde for at avgiftspolitikken er på femtitallsnivå. Hun er nå i en posisjon der dette er mulig å få gjort noe med. Ved å innføre et fastledd beregnet på en persons forbruk kan en få gjort noe med dette. Så gjenstår det å se om det i 2015 er mer politisk vilje til å gjøre noe med denne urettferdigheten. Avgifter etter målt forbruk = God miljøpolitikk God miljøpolitikk = Mer rettferdig for single! Her er det en glimrende sjanse til å møte seg selv i døra, hilse; og ta opp hansken. Siv Jensen? Hennes eget parti hadde i programmet til stortingsvalg 2013, en post om å endre til vannavgifter etter målt forbruk i stedet for etter areal. FrP er av den grunn også utfordret til å følge opp! Møbler – design, kvalitet og pris Av KAN Det kan virke som kvalitet på møbler ikke vektlegges som tidligere. Kan grunnen være at håndverksfag knyttet til produksjon er i ferd med å forsvinne i Norge? Dersom en ikke lager ting selv så er det kanskje vanskelig å se kunnskapen som ligg bak utforming og materialvalg. Å granske detaljene på møbler før handelen kan føre til bevisste valg og bedre løsninger. Mange er opptatt av nye eller gamle møbler og ikke hva som er kvalitet. Kvalitet koster mindre enn du tror på lang sikt. Er brukt kvalitet et dårligere valg enn nye lavprisprodukter, eller er særpregede hjemmesnekrede møbler dårligere enn hyllevarer? Hva med en runde i bruktmarkedet. MASSEPRODUSERT KOMMODE I FURU I ENKEL UTFORMING HJEMMELAGET EIKEBORD MED NAGLER AV TRE – UNDER RESTAURERING Skuffe med plastskinner. Nagler fjernet slik bordplaten kan løftes av. Skuffe – detaljer og nagler. DetaIj II. DetaIj III. DetaIj IV. Pega detaljer I. Pega detaljer II. Pega detaljer III. Pega kantlist. GAMMEL PIDESTALL MODO – DANSK REOLSYSTEM Modo dør med trehengsler. Modo skuffer. Skuffe tappet. AMERIKANSK HØYSKAP FRA TELL CITY DetaIj I. PEGA – NORSK REOLSYSTEM Modo sammenføyning. Pidestall I. Pidestall II. Dersom du ønsker mer kunnskap om norsk møbelproduksjon og design anbefales et besøk til Møbelmuseet Norsk Møbelfaglig Senter i Sykkylven. Der kan du se en flott utstilling og avtale besøk til fabrikker og kjente designere. Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 7 Statsbudsjettet Visjonsløst kalte opposisjonen statsminister Stoltenbergs statsbudsjett i forrige periode. Nå er det Høyre og Fremskrittspartiet som skal vise frem visjoner i sitt første statsbudsjett. Regjeringa vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Dette vil skape mer handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet beregnet til 1,4 milliarder kroner i 2015 Det meste er bundet opp De fleste av de 1200 milliardene er bundet opp i utgifter ingen norsk regjering klarer å endre på et år. Dermed må vi se på mer enn bare rene bevilgninger for å ane sporen til et annet Norge. Nøytral merverdiavgift i statlig sektor i staten og i helseforetakene slik at flere tjenestetilbud kan bidra til å gjøre fellesskapets oppgaver - dette kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og dermed lavere samlede kostnader i utføring av statlige oppgaver. Kommunereform, lærerløft, skolesatsing, forenkling, rus- og psykiatrisatsing. Alt kan endre Norge litt, men gjennomføringen avgjør hvor mye. Valget 2017 vil vise om alt dette har virket, om alt blir annerledes og litt bedre - og svært mye bedre rustet for en fremtid uten oljen. Prioritering Lovnad - Den nye regjeringen lovte at de skulle prioritere tydeligere skattekutt og ekstra penger til vei. Dette vil i hovedsak finansieres med oljepenger. Effektivisering Det at Regjeringen lover at satsinger og kutt skal henge sammen etter hvert er nytt og blått. Skattekutt Lovnad - prioritere forskning og skattelettelser for å stimulere til vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Forskningen kan alle støtte seg til. Lettelsene i formuesskatten er derimot kontroversielt. Problemet/utfordringen med den er å bevise at akkurat de skattekuttene faktisk ender opp i nye arbeidsplasser i andre enden, aller helst neste år. Mange er derimot redd for at dette er det som vil føre til økte forskjeller. Formuesskatt Siv Jensen har lyttet til dem som betaler formueskatten og foreslår å kutte den med 4,1 milliarder kroner neste år. Hun forventer at næringslivets eiere gir noe tilbake. Mer nyskaping i bytte for lavere formuesskatt. Et samlet norsk næringsliv, uansett hvor de er lokalisert, uansett størrelse på bedriften forteller oss at lettelser i formuesskatten kanskje er viktigste enkelttiltak for dem for å kunne investere i ny virksomhet. Kuttene antas å ha en positiv langsiktig virkning på økonomien. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste virkningen. Erna Solberg og Siv Jensen sier de vil redusere formuesskatten år for år. Kutt i barnetillegget for uføre Så til noe som har vært noe av stridens kjerne rundt dette statsbudsjettet der Regjeringen har blitt beskyldt for manglende sosial profil. FAKTA * Formuesskatt: Regjeringen foreslår neste år lettelser i formuesskatten på 4,1 milliarder kroner. * Lettelsen blir gjennomført ved å heve bunnfradraget fra 1 millioner kroner til 1,2 millioner kroner (Ektepar har og får det dobbelte) * Regjeringen foreslår å senke satsen fra 1 prosent til 0,75 prosent. 8 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Så viser det seg at regjeringsmedlemmer fra Arbeiderpartiet for 3 år siden la frem et forslag om kutt i det samme barnetillegget, som de nå kritiserer Høyre/FrP for å ha gjort. Arbeiderpartiet mente da at dagens barnetillegg var for sjenerøst, og la frem flere ulike modeller for kutt. Et av dem gikk ut på et standardisert beløp på 7020 kroner i året pr. barn, det samme som Høyre/Frp regjeringen nå har lagt frem. Ifølge Anette Trettebergstuen fra Ap er det ”uredelig” av SV at de forsøker å fremstille det som Ap ønsket kutt i barnetillegget, selv om hun innrømmer at kutt ble drøftet. Hun fremstiller det som en konsekvens av et forslag fra et regjeringsutnevnt uføreutvalg. Det ble lagt på is i slutten av mai 2011. Brochmanutvalget Kort tid før hadde det regjeringsoppnevnte Brochmanutvalget, som vurderte velferdsordningen i lys av innvandringen, fremmet forslag om å kutte i barnetillegget. I Regjeringens endelige forslag ble det åpnet for endringer i barnetillegget på et senere tidspunkt. Anklager Ap for politisk spill Oslorepresentanten, Stefan Heggelund, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen fra Høyre mener Ap i opposisjon nå kritiserer Regjeringen av opportunisme, ikke overbevisning. En må også være klar over at mange av disse har barnetrygd, foreldrefradrag og fri barnehage. 1400 uføretrygdede og 4500 barn rammes av Regjeringens uførekutt. Resultatet etter budsjettforliket blir at en skal bevare det behovsprøvde og ikke den standardisering som FrP/ Høyre la til grunn. BSU (skattefri sparing) Uendret BSU-grense for unge under 33 år. De kan benytte seg av BSU-satsene i Boligsparing for ungdom som står stille neste år. Du kan fortsatt spare inntil 25.000 kroner i året og få 5000 kroner i skattefradrag. Fradraget er 20 prosent av spart beløp. Bedre boforhold for vanskeligstilte Regjeringen vil legge til rette for at flere vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg, og bli boende, i en egnet bolig. Blant annet foreslås en varig økning i tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 111 millioner kroner. Dette gir rom for tilskudd til om lag 200 flere boliger, slik at det i 2015 kan gis tilskudd til totalt om lag 1200 utleieboliger. Kultur NRK-lisensen fryses på dagens nivå. Mer til korsang Mer til talentutvikling – 30 millioner kroner til en målrettet satsing på talentutvikling innen ulike kunstfelt. rus Avgifter Billigere å omregistrere bil, 35 prosent reduksjon. skolesatsing kommunereform ressursutnyttelse overføres Avgiftene på diesel og bensin forblir på samme kronenivå som i år - noe som i praksis betyr en avgiftslettelse på 2 prosent. bsu finansdepartementet sosial profil økonomi inntekter kroner statsbudsjettet høyre arveavgift bostøtte kultur norge fellesskapetbarnetillegget lærerløft psykiatri fremskrittspartiet Arveavgift Arveavgiften som ble avskaffet gjør at unge som skal inn på boligmarkedet kan få nyttig drahjelp fra foreldre/besteforeldre om ønskelig. milliarder Endringer i Bostøtteloven Se side 14 om informasjon fra Husbanken. Medlemsfordel: Se side 5 F. Smith Hald, dy (1909-1989). Tittel: Skarv Oljemaling på plate. Mål L45(57) x H 37(49)cm. Minste bud kr. 500. Bud økes med minimum kr.200. Prisvurdering ca. kr. 2500,-. Ross Kolby (født 1970) er en norsk kunstmaler, forfatter og skuespiller. Litografi 18/90 Sommernatt. Mål L55(61) x H 46(53)cm. Minste bud kr. 500. Bud økes med minimum kr.200. Priset fra Fineart til 5000 med ramme. Jan Thomas Njerve (1927-2014) var en norsk billedkunstner, født i Porsgrunn. Landskap oljemaling på lerret. Mål L60(70) x H49(59)cm. Minste bud kr. 500. Bud økes med minimum kr.200 pr. gang.. Prisvurdering over kr.3000. Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 9 GiuseppeVerdi Giuseppe Verdi, italiensk komponist, født i Busseto i Nord-Italia 10/10 1813, og døde i Milano 27/1 1901. Verdi er beskrevet som: Det 19. århundres store evolusjonære musikk-dramatiske geni. Av Ranveig Friedstein Olsen I den lille landsbyen Le Roncole hvor Giuseppe Verdi ble født, drev hans far et lite vertshus. De var av bondeslekt, og i vertshuset musiserte omstreifende musikanter. I dag heter Verdis fødested offisielt: «Roncole-Verdis», og det er innredet som et lite museum. Her kan man se det lille rommet i 2. etasje hvor komponisten ble født. Franskmennene var på den tid herrer i landet, men noen måneder senere ble distriktet gjenerobret av østerrikerne. Landsbyen ble plyndret av kavaleriavdelinger. I Le Roncole finnes det en minnetavle som forteller om hvordan Verdis mor med sin lille fem måneder gamle sønn søkte tilflukt i kirkens klokketårn under plyndringen. Meget tidlig ble det oppdaget at musikk gjorde et overveldende inntrykk på lille Giuseppe, så faren kjøpte et gammelt piano til sønnen. Han lærte fort å spille, så da han var 12 år gammel, ble han ansatt som organist i landsbykirken. Som organist tjente han 100 kroner i året, og pengene ble brukt til i to år å gå på skole i Busseto. På gymnaset lærte han å lese, skrive og å regne. En prest underviste ham i latin. Musikk studerte han hos organisten i Busseto, og som 16-åring fikk han lov til å hjelpe organisten i hans arbeid som leder av amatørteateret på stedet. I de to årene måtte han hver søndag vandre fra Busseto til kirken i Le Roncole til sine organistoppgaver der. Giuseppe hadde begynt å komponere, og i Busseto fikk han oppført sine første komposisjoner. Det var en del marsjer, og kirkemusikk. I 1881 kom han til en velstående og meget musikkinteressert kjøpmann, Barezzi i 10 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Busseto. Han tok seg av den unge Giuseppe på alle måter. Han ga ham arbeid i forretningen, og lot ham undervise sin datter Marghenta i klaverspill. Barezzi støttet Giuseppe både menneskelig og økonomisk. Verdi skrev senere: «Jeg har kjent mange mennesker i mitt liv, men aldri noen bedre mann enn Barezzi. Han elsket meg som sine egne barn, og jeg elsket ham som en far». Da Verdi var 19 år, skaffet Barezzi ham et stipendium. Verdi tenkte han skulle studere ved konservatoriet i Milano, men til stor skuffelse kom han ikke inn der. I stedet måtte han ta privatundervisning, men takket være sin ukuelige arbeidsgiver og sin store arbeidskraft fikk han en grundig skolering i harmoni, kontrapunkt og fuge. I 1835 flyttet Verdi tilbake til Busseto. Her ble han leder av byens filharmoniske selskap, og et år senere giftet han seg med Barezzis datter Marghenta, som han jo tidligere hadde undervist i klaver. Hans datter ble født 26. mars 1837, og sønnen kom til verden 11. juli 1838. Marghenta og Giuseppe gjennomgikk en stor sorg da datteren døde 12. august 1838. Sønnen døde også som liten, så sorgen var igjen like stor. I 1838 flyttet han tilbake til Milano igjen. Denne gangen var det for å forsøke å slå seg igjennom som operakomponist. Allerede i 1839 fikk han oppført sin første opera «Oberto conte di Bonifacio» på La Scala. Operaen var i to akter, og for sopran, mezzosopran, tenor og bass. Verket gjorde stor lykke. Det ble en stor suksess, og Verdi fikk kontrakt med impresarioen Merelli om å skrive tre nye operaer. Merelli var La Scala operaens direktør. Musikkforleggeren Ri- cordi kjøpte nå Verdis første opera. De innledet nå en forbindelse og et vennskap som ble av den største betydning for begge. Nå så det lyst ut for den store musikkmesteren. henne, og hun døde i 1897. De hadde vært gift i 50 år, vært sammen på nesten alle reiser, og siden «La Traviata» vært med på alle førsteoppførelser. Men på nytt ble Verdi knust av sorg. I 1840 døde hans elskede hustru. På denne tiden skulle han komponere en komisk opera, men oppførelsen ble en fiasko. Verdi var så hardt rammet av all sorg at han lovet seg selv at han aldri mer ville komponere. Men impresarioen Merelli fikk Verdi til for alvor å ta opp arbeidet igjen. Etter motstand fra Verdi puttet Merelli librettoen til «Kong Nebukanesar» i Verdis jakkelomme. Det gav støtet til operaen «Nabucco». I 1895 – 1897 kom også to store verk: «Sabat Mater» og «Te Deum», for kor og orkester. Det var de siste verkene som ble fullført av Verdi. I 1842 ble operaen oppført, og den ble en enestående suksess. Denne suksessen gjorde det helt av med Verdis planer om aldri mer å komponere. Operaer ble komponert til forskjellig anledninger, og historiske hendelser. Med sin vakre og storslagne musikk ble han en elsket komponist. Verdi var ute på reiser flere steder, blant annet i London og Paris. I cirka 1846 var Verdi tilbake i Paris, og her ble han kjent med sangerinnen Madame G. Strepponi. Hun hadde tidligere gitt konserter i Paris med blant annet arier av Verdi, men hadde avsluttet sin sangkarriere. Nå underviste hun litt i sang. Hun hadde hatt to barn fra tidligere, men det ene barnet hennes døde også tidlig. Sønnen bodde i Firenze. Verdi og Giuseppina Strepponi giftet seg først flere år senere. Verdi fikk oppdrag fra Pariseroperaen om å komponere en opera, noe han syntes var en stor ære. Datidens sangere var høyt kvalifiserte og kunne synge de vanskeligste løp. Verdi som var av bondeslekt, kjøpte en landeiendom, Villa Sant’Agata. Det var en virkelig bondegård. – Det var også et stort Verdi levde i fire år til, men han ble også stadig svakere, han fikk dårligere syn og hørsel, og føttene bar ham ikke. De siste månedene ble han trillet rundt i haven. slag for ham at hans mor som han alltid hadde vært så nær knyttet til, døde. Verdi hadde flere prosjekter han hadde planlagt. Inntektene av Otello brukte han til et hospital i sin hjembygd, kommunen Villanova d’Arda. I januar 1889 lå Verdi i forhandlinger om å skaffe et hjem til gamle musikere. Verdi ble kjent med datidens store komponister. Den han satte høyest var Mendelssohn. Som menneske var Giuseppe Verdi enkel, rettskaffen og bestemt. Han hadde mye av bonden i seg, og var italiapatriot. Han var en stor dyreelsker, og hver gang han var ute på reiser, sendte han detaljerte instrukser om hvordan dyrene skulle behandles. I sitt liv hadde han hatt en depresjonsperiode. Han uttalte også at «Min ungdom var hård». På Sant Agata var det stille. Giuseppina var skrøpelig. Føttene ville ikke bære Om morgenen 21. januar 1901 fikk han slag, og kom ikke mer til bevissthet. Først 27. januar 1901, 10 minutter på tre om morgenen døde Giuseppe Verdi, vår store komponist. Alt hadde han testamentert til veldedige formål. Kilder: Musikkens Verden 1963 og Børre Kvamme: Giuseppe Verdi 1997 Operaer: 1839Oberto 1842 Nebukadnesar 1844 Ernani 1847 Macbeth 1849 Luisa Miller 1851Rigoletto 1853 La Traviata og Trubaduren 1857 Simon Boccanegra 1859Maskeballet 1862 Skjebnens makt 1867 Don Carlo 1885 Sicilianske vesper 1887Otello 1893 Falstaff 1873Requiem Han har også komponert kammermusikk og vokalverk. Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 11 Det tause folket Av Therese Stordahl I mars i år hadde Foreningen Qvän Østlandet et arrangement i EL Oslos lokaler i Grefsenveien 28. I den forbindelse var en representant fra foreningen innom sekretariatet. Reidun Hansen, som hun heter, hadde mye spennende å fortelle om kvenenes historie. På Norgeskartet på ELs kontor kunne hun vise oss hvor Kvenland – det store fellesområdet mellom Norge, Sverige, Finland og Russland – har ligget. Innenfor dette området kunne kvenene reise fritt inntil 1865, da landegrensene ble trukket. Hansen kan berette egenopplevde historier fra krigsdager og hverdager. Idet vi sammen klikker oss inn på Google for å finne et bilde av den kvenske folkedrakten, sier Reidun: Ja, der ser du min mor. Kvinnen som poserer i drakten er Reiduns mor, som nå er 95 år. Hun har vært med på å grunnlegge det kvenske instituttet i Børselv, hvor Reidun kommer fra. Instituttet driver opplysningsarbeid om kvensk språk og kultur, og har etablert et kvensk språkråd. Når kvenene møter finner i dag, greier de å kommunisere med dem, og ofte får de reaksjonen: Men dere snakker jo det gamle finske språket. Mange av kvenene som kom til Norge var fiskere, bønder, smeder og gode håndverkere – og var med på gjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen. Tyskerne brant ned nesten alle hus. Reidun forteller fra krigen. Hun husker at tyskerne en dag gikk rundt og merket de husene som skulle brennes. Samme natt rømte de, mange fra bygda til Reidun, til noen fjellhuler langt oppe i fjellene. Dit hadde noen av mennene vært med mel og poteter for lenge siden, i tilfelle de ble nødt til å flykte. Den natten de dro snødde det masse, forteller Reidun. Flyktningenes spor ble dekket til, slik at tyskerne ikke kunne følge dem. De bodde i hulene i lang tid. Hennes fetter ble født der. For å få tak i mat la de ut på vandringer. Ved en anledning prøvde de å bytte til seg kjøtt fra en gruppe samer. Det fikk de ikke. Skyldtes det knapphet på ressurser, eller forholdet mellom kvenene og samene - ? Reidun forteller at kvenene blir kalt det tause folket. Deres stemme har ikke vært særlig fremtredende i offentligheten, og dette har nok sammenheng med identiteten som folkegruppe, at den så sent ble anerkjent av den norske stat. Samene har fått en viss oppreisning etter all undertrykkingen. Det har ikke kvenene fått, sier Hansen. Samene forvalter nå kulturstøtten i Finnmark. Det er kanskje ikke så lett for kvenene å få støtte til sine prosjekter - ? Da krigen var over, vendte gruppen med kvener tilbake til Børselv. Vi sto oppe på fjellplatået og så ned på bygda, forteller Reidun. Og da sa mora mi: Se ordentlig på dette nå. Se ordentlig på hva de har gjort. Det sto ikke et eneste hus igjen. Bare et par brønnstolper, sortsvidde, pekte mot himmelen. Vi måtte bygge opp alt sammen fra bunnen av. I etterkrigstiden, mens de bygget opp igjen bygda, bodde de noen år i en tysk bunkers i fjellsiden. Ungene lekte og akte på dørene, som lå som kjellerlemmer over bunkersen. En dag kom soldater og sa de måtte evakuere. Det viste seg at dørene var minebelagte på hver side. Soldatene sprengte hele bunkersen. Tenk om ungene hadde kommet borti en minesplint, sier Reidun. Alt ville ha gått til himmels. HISTORIE I år 870 reiste den norske høvdingen Ottar fra Lofoten østover for å drive inn skatt i områdene ved Kvitsjøen, Bottenviken og Karelen. Professor i historie, Einar Niemi, ved Universitetet i Tromsø, forteller at dette er den eldste skriftlige kilden vi har av en nordmann om Skandinavia. Ottar omtaler alle folkeslagene i og omkring Norge. Østover gjelder dette kvener, kareler, og bjarmere, alle antagelig finsk-ugriske folkeslag. I Egilssagaen fra 1200-tallet blir kvener og Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. Kvensk er et finskugrisk språk som er nært beslektet med meänkeli i Sverige og med nordfinske dialekter. Ordet kven mener man kommer fra det gammelnorske kvein og det tornedalsfinske kaino: et lavt og fuktig, gressbevokst sletteland. Kvenene ble anerkjent som nasjonal minoritet i Norge i 1998, og kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005. 12 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Kvenland brukt som kjente begrep. De første skriftlige belegg for kvensk bosetning i Nord-Norge er ellers i skattemanntall fra 1520-tallet. I middelalderen var myndighetene positiv innstilt til alle de tre befolkningsgruppene på Nordkalotten. Samene drev i stor grad reindrift, og utnyttet fjellet, nordmenn holdt seg til kysten, og drev i stor grad fiske, og kvenene drev jordbruk. På denne måten levde de tre gruppene i landsdelen uten store interessekonflikter. Det var med andre ord tre forskjellige kulturer, og språk, som levde side ved side. Noen nordnorske kommuner bruker i dag tre offisielle språk, norsk, samisk og kvensk. Kanskje er igjen tiden kommet for likeverdig sameksistens? Topografiske beskrivelser av kvenene fra middelalderen er svært positive. Kvenene beskrives som arbeidsvillige, lærevillige og renslige. De badet og tok sauna jevnlig, i en periode hvor personlig hygiene ikke var så vanlig. Utover 1700-tallet skulle grensene mellom landene trekkes, og det ble viktig for statene å dokumentere bosetning i de forskjellige områdene. Heretter begynte «fornorskingen» som skulle komme til å undertrykke både kvener og samer. Både militær og sivil overvåking ble iverksatt, og en del yrker ble ulovlige for kvenene å inneha. Også rasemessige forhold knyttet til sosialdarwinismen var i perioder sentrale elementer i fornorskingspolitikken. Nordmenn var av en høyerestående rase enn kvenene. Denne nasjonalismen var sterk i de fleste land i Europa, men varte lengre og var mer ytterliggående i Norge enn i andre europeiske land. Mye av grunnen var nok arbeidet med å frigjøre Norge fra Sverige. Kvenefolket bodde i grenseområdene, og ble ansett som mulige overløpere til Sovjet. De representerte dermed en stor sikkerhetsrisiko. ske fare». Finland, og dermed også de som var av finsk avstamning, ble holdt under oppsikt. I eiendomslovgivningen kom det tidlig på 1900-tallet en egen jordsalgslov for Finnmark. Jord kunne selges kun til dem som var i stand til å bruke det norske språket. Paragrafen var riktignok som oftest sovende, men ble av og til tatt i bruk. Nok et eksempel på at Norge følte presset fra de andre statene i nordområdene, og det gjaldt å ha en lojal og fornorsket grensebefolkning. Det måtte være tydelig og klart at man var norsk, derav fornorskingspolitikken i skolen og ellers i samfunnet. Fornorskingspolitikken i skolen varte fram til 2. verdenskrig. Redaktøren i den kvenske avisa Ruijan Kaiku forteller om den kvenske snekkeren Sven Johansen-Keinovuopio i Skibotn.For bare få år siden ble han spurt av Folkeregisteret om han ikke kunne droppe det krøkkete finske etternavnet. Det hadde vært lettere for dem, ler hun. Det var mange eksempler på at lærerne holdt barna fra å snakke kvensk i klasserommet, mens straks de var utenfor skoleveggen, snakket de kvensk seg i mellom. Mange av de kvenske foreldrene oppmuntret imidlertid barna til å lære seg norsk, for at de skulle kunne klare seg godt i livet. Mye av språket ble borte i denne fornorskingsprosessen, sier kvenene. Hadde de ikke fra før vært et taust folkeslag, gjorde assimileringspolitikken sitt for å målbinde den kvenske kulturen. Man vet ikke nøyaktig hvor mange kvener som bor i Norge i dag. Folketellingen i 1930 var den siste som registrerte dem som egen gruppe. Kvenbevegelsen, som tar vare på det kvenske språket og kulturen, står sterkest omkring Lakselv, Alta og Skibotn. Altså de områdene som kvenene kom til før de kom til Varangerfjorden. I filmen Kvenene ved Ishavet sier Sven Johansen-Keinovuopio at man kan prøve å undertrykke det, men det er vanskelig helt å viske ut det etniske opphavet sitt. «Man skal ikke prøve å skjule opphavet sitt, som om det aldri har vært der. Det etniske sitter mer i sjela enn i kroppen.» KVENSK KULTUR I DAG Etter flere generasjoner med tre folks møter, er det noen steder vanskelig å skille Forts. s 14 I Norge fryktet man nok «den røde fare», Russland, men også etter hvert «den finInteresseorganisasjon for enkeltmennesket - 13 Endringer i bostøtteloven Av Trine Melheim, Seniorrådgiver i Husbanken Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag om endringer i bostøtteloven. Mange vil nok mene at høringen er utpreget «juridisk». Høringen gjelder to forhold: 1) Behandlingsgrunnlag for personopplysninger. Per i dag baserer man behandling av personopplysninger på samtykke. Forslaget i høringen innebærer at det særegne samtykkekravet i bostøtteloven fjernes og at bostøtten kommer på linje med øvrig behandling av personopplysninger i offentlig sektor. Samtykke vil ofte ikke oppfattes å være frivillig når konsekvensen er man ikke får bostøtte. 2) Det innføres lovhjemler for å kunne gjennomføre kontroller for å sikre at bostøtte kun utbetales til de som faktisk har krav på det. Lovhjemlene vil skape klarhet i hva Husbanken og kommunen kan gjøre av kontroller i tillegg til at det gis mulighet til å gjennomføre flere typer kontroller. Forslagene som er på høring vil følgelig ikke få konsekvenser for utbetalingene av bostøtte – de samme personer som tidligere vil få støtte og beløpet vil bli det samme. For de som ikke har rent mel posen vil det bli en forandring til det verre. Det er viktig å huske på at alle endringer som har betydning for bostøtten skal meldes til kommunen. Fortsettelse fra side 13 klart mellom kvener, samer og nordmenn. Porsanger kommune har tatt konsekvensen av dette og blitt trespråklig. Alle veinavn er på kvensk, samisk og norsk. Forfatter Bente Pedersen fra Skibotn kaller seg nordkalott cocktail. Flere av personene i hennes bøker har kvensk tilhørighet. Alf Nilsen-Børsskog, den første forfatter som har skrevet på kvensk, er fra Børselv. Han sier at fornorskingspolitikken har fått så sterkt fotfeste blant kvenene selv, at det kan hende den vinner. En del kvener vil ikke snakke kvensk, heller norsk, som blir sett på som bedre. Romanen til Nilsen-Børsskog handler om sluttfasen under 2. verdenskrig, om kvenene som gjemte seg i skogene og på fjellet. De ville ikke bli flyttet sørover av tyskerne. Noen ble tvunget. Forfatteren sier at det har vært usikkerhet omkring hvorvidt kvensk var en dialekt eller et språk. Det er et språk, sier han. «Jeg har skrevet en tykk roman på dette språket, da må du jo forstå 14 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 at det er et språk. « Redaktøren i kvenenes avis, Ruijan Kaiku, i Tromsø, bekrefter at den kvenske grammatikken er annerledes enn den finske. Kvensk ble jo også, i 2005, politisk godkjent som et eget språk. Selv om man ikke vet hvor mange kvener som finnes i Norge, er det flere som har stått fram i mediene med kvensk bakgrunn. I dokumentarfilmen En reise i kvenenes verden forteller tidligere biskop Gunnar Stålsett at han aldri fikk lære morsmålet sitt, kvensk. Også Eivind Hellstrøm, Lars Monsen og Helene Uri er blant kjente personer med kvensk opprinnelse. Verdens første kvenske pop-låt ble gitt ut i 2006, av de to jentene Karine Jacobsen og Kine Johansen, som da var henholdsvis 15 og 16 år gamle. De var med i en film som het «Den forsvunne regla» av Anstein Mikkelsen, som handler om å finne igjen en glemt regle. Låta ble laget i forbindelse med filmen, og heter Kadonu loru, som betyr den forsvunne regla. Den er mulig å finne på youtube. Filmskaperen Anstein Mikkelsen har laget flere filmer, også en som heter Det stille folkets tause død?, som er en nær film om hans kvenske røtter. Målet hans er å gi kvenene kjennskap til egen historie, og rotfeste i egen tradisjon. «Det skjer noe, men kanskje skjer det ikke fort nok», uttalte han i Aftenposten i 2011. Kvenske kulturarbeidere vil og kan, men føler at de ikke får lov. Det etterspørres et eget kvensk kulturfond, og oversetting av bøker for barn og voksne til kvensk. Det har vært satset mye på samisk kultur, men kvenene har foreløpig ikke blitt prioritert. Flere mener at den kvenske kulturen ikke kommer til å overleve uten et skriftspråk. Kvenene håper at en revitalisering av den kvenske kulturen kan føre til mindre fraflytting og nytt liv i bygdene. Rapport fra desember måned i EL sitt utleielokale i Oslo Når mørket senker seg trenger vi litt lys utvendig og innvendig. Det er denne måneden EL avd. Oslo holder sin julemesse og julemiddag for å bidra til dette. Julemesse lørdag 6. og søndag 7. desember Vi har også et godt gammeldags lotteri med salg av lodd. Loddbøker med navn og telefonnummer fører til at de glade vinnerne får sine premierer etter trekningen siste dagen, selv om de ikke er til stede. Selgerne av lodd var trivelige damer, men litt sky når fotografen dukket opp. Driftige damer har her som andre steder i bygd og by stått for produksjon av håndverksprodukter i løpet av året, og medlemmer har kommet med gaver til salg og utlodning. Jeg nytter anledningen til å si «Tusen takk» for alle bidrag og nedlagt arbeid. Uten dere hadde ikke julemessen vært mulig. I kaféen kom den lokale julenissen på besøk og måtte etter hvert holde seg på magen. ning med dans av spreke jenter, og enkelte trudde knapt sine egne øyner. Jentene utførte øvelser som knapt egner seg for de fleste, og selv julenissen var imponert. Salg av håndverksprodukter med mye mer av flittige deltagere på julemessen. Nytt av året var utleie av bord der kreative sjeler kan stille ut og selge sine produkter. Først ute med å teste ut dette var Arnstein Øverland som solgte sine bilder med stil. Resultatet av messen ca. kr. 16.000. Julemiddag fredag 12. desember Knapt førti personer møtte til middagen, der verten Ella Lien hadde lagt alt til rette. Menyen bestod av svineribbe, riskrem og kaker og kaffe. Dette ble også benyttet av Magne Åkre for salg av foto og EL selv som solgte arvede malerier av mange kjente kunstnere. Dette blir nok gjentatt neste år så det er bare å starte produksjonen og melde din interesse – mye annet enn bilder kan selges. Vi takker Ella og legger ved bilde av henne og Elly – med rosende omtale. KAN Hun hadde også sørget for underholdInteresseorganisasjon for enkeltmennesket - 15 En spektakulær togreise Når det gjelder reisemål, står Den Transsibirske jernbane i et eget skjær som kanskje uoppnåelig for de fleste? Så fikk vi avlivet denne myten gjennom et innslag fra én som tok turen sist høst: Av Britt-Inger Sellæg Nær 8000 km på skinner Om kvelden den 9.september 2014 går fire venninner (64-74 år) på toget i Moskva med kurs for Beijing, nesten 8000 km lenger øst. Vi har fått tildelt kupé med fire køyer om natta, hvorav to slås opp på dagtid. I den ene enden av vogna er det et toalett og i den andre enden en samovar med kokende vann. Spenningen til doen er nok størst, men den fungerer, og etter som vi blir kjent med de fleste i vogna, er alle nøye når de forlater doen. Toalettpapir holder vi oss med selv. Vi får utdelt lakener, putetrekk og pledd og reirer oss til i hver vår køye etter at bagasjen er stuet unna i hyller og under køyer. Vi sovner ganske raskt, klokka er godt over midnatt, og våkner neste dag langt utpå landsbygda i Russland med karakteristiske små trehus, gårder og husdyr. I finværet ser det svært idyllisk ut, og vi følger med gjennom togvinduet etter hvert som det blir lengre mellom bebyggelse og den store ødemarken overtar. Gobiørkenen: Nomadetelt i bakgrunnen hvor vi bodde i tre døgn. Hvilestasjoner ellers i ørkenen. Kinareiser Reisen er arrangert av Kinareiser, dvs. de har besørget alle billetter, visa, overnattinger, guider, turer og evenementer i Russland, Mongolia og Kina. Vi er et følge på 13 som reiser på samme tog, men ikke alle i samme vogn. Det er 1. og 2. klasse på toget, vi har valgt 2. kl.. og det er et lykkelig valg, veldig hyggelige folk fra bl.a. England, Nederland, Tyskland og Sverige, - som vi blir kjent med underveis. Kanskje ville det vært litt kjedeligere å sitte i en to-manns kupé på 1. klasse? Før vi dro fra Moskva, hadde vi en hel dag med sightseeing med en ypperlig guide. Vi fikk med oss mye av byens severdigheter og ble imponert over hvor flott Moskva var, hit kan man dra på en langhelg og nyte byens gater, parker og ikke minst, den flotte metroen. Men nå er vi altså underveis med den Transsibirske jernbanen som går tvers gjennom Russland, enten til Vladivostok ved Stillehavet eller til Beijing. Verdens mest trafikkerte jernbanestrekning med dobbeltspor hele veien, ja innimellom flere spor og en ufattelig mengde godstransport. De fem første døgnene er vi altså 4 damer i en kupé hvor vi bor, sover og delvis spiser. Frokost med medbrakt te/kaffe og vann fra samovaren, det var praktisk med termos, knekkebrød og alskens tubeoster. Senere var vi i spisevogna som hadde et utrolig interiør og sjefen Larissa som helst ville se realitytv på 16 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 pc-en. Men vi fikk da servert deilig suppe av forskjellig slag og gode pannekaker, og selvfølgelig, øl og vodka! Vi passerer Ural, og landskapet skifter. Nå blir det mer variert med åser og bakker, om ikke akkurat fjell. Den russiske taigaen er forholdsvis flat. Toget stopper ofte på stasjoner, her går man ut og kjøper noe å spise eller drikke, eller man bare rusler på perrongen og nyter de ofte praktfulle jernbanebygningene, husker spesielt den i Irkutsk som utrolig vakker. Og tiden flyr mens vi sitter på toget og prater, spiser, drikker og følger med i reiseguiden hvor vi er, og hva vi passerer. Bøkene vi har med i bagasjen, blir ikke tatt ut av kofferten. Mongolia Etter fem utrolig hyggelige døgn er vi i Ulaan Baataar i Mongolia. Her har vi bestilt et opphold på fire døgn. Guiden møter oss på stasjonen, bringer oss til hotellet og tar oss med på en rundtur i hovedstaden som har ca 1 mill innbyggere, en storby med høyhus, designerbutikker, templer og ellers det man måtte ønske. Vi lar oss imponere her i Djengis Kahns rike. Neste dag er det på toget og i buss og ut i Gobi. Vi bor i tre døgn i Red Rock Camp i nomadenes telt som kalles Ger, langt ute i ørkenen, men du verden for et opphold! Gerene er som små hus med soveplass til to, store senger, ovn som de fyrer opp i morgen og kveld, vaskestell og vannflasker og utrolig rent og ryddig. Her er verken strøm eller vann, solceller og hentevann langt borte- fra. Deilig frokost, tre eller fire retter til lunsj og middag med øl og vin. Kaffe må vi hente så mye vi vil hele dagen om så er. En utrolig service og ditto hyggelige mennesker. Til alle som skal ha et opphold i Gobi: sørg for å få bo i Red Rock Camp! Det er varmt om dagen og litt kjølig når sola går ned. Vi er på turer med buss og ser de store flokkene med geiter, sauer, hester og kameler: fascinerende! Kina Så er det tid for Kina. Toget til Beijing tar ca. halvannet døgn, og det er samme opplegg med kupér og samovar m. m. Mongolia er også utrolig flatt, og man ser den uendelige Gobi-ørkenen og det ellers flate høylandet til vi er på grensen til Kina. Her står vi lenge da toget skifter understell! Sporvidden er ekstra bred i Russland og Mongolia, mens den er såkalt normal, i Kina. I løpet av mange tusen kilometer har vi ikke registrert en eneste tunnel, før vi kommer til Kina. Her er landskapet totalt forandret, byer og bebyggelse hele veien, og fjell! Mongolia er et enormt land med noen få mill. innbyggere, mens i Kina bor jo en stor del av verdens befolkning, og dette var ganske så tydelig å se. Nok en fascinerende reise til vi ankommer Beijing, og du all verden, for en by med fantastisk mye folk! Radisson SAS er neste stopp, og vi slippes løs i denne enorme byen, men under hyggelig kontroll av Daniel guide. Hotellet er bra, frokosten super, og vi spiser på Daniels hyggelige restauranter underveis til det være seg templer, OL stadion, perlemarkedet, den forbudte by, himmelske freds plass, vinterpalasset og den kinesiske mur. Vi hadde valgt å ta en såkalt ”myk landing” i Beijing» og var der i fem dager, og det var virkelig noen begivenhetsrike dager. En i reisefølget hadde bestilt rullestol i Beijing, og det var lurt. Er du ikke 100% flakkfør, er det veldig praktisk. Det er noen utrolige avstander i Den forbudte by med Den himmelske freds plass, men med rullestol og ledsager gikk det greit. Turen anbefales på det varmeste. Alle kan ikke klatre på den kinesiske mur, den var veldig bratt, men bortsett fra dette, skal man være ganske redusert før man bør holde seg hjemme. Så, god tur! El glimt fra en romslig fire-kvinners ”toglugar” som vi kalte den. Den kinesiske mur er delvis svært bratt og tung, men man kan ta taubane flere steder. Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 17 Det litterære hjørnet katedral. Det viste seg at den dreier seg om nettopp den kirken jeg besøkte. Havets katedral Handlingen foregår i Barcelona på 1300tallet. Byens innbyggere har begynt byggingen av den store, enkle, men elegante katedralen Santa Maria del Mar. Kirken bygges i handelskvarteret, ut mot havnen i Barcelona, til ære for jomfru Maria. av Ildefonso Falcones Oversatt av Kari og Kjell Risvik Av Therese Stordahl Ildefonso Falcones debuterte i 2006 med romanen La Catedral Del Mar. Boka ble en bestselger, og solgte raskt 2 millioner eksemplarer i Spania. Den ble i 2008 oversatt til norsk, og finnes nå på 36 språk. Jeg leste romanen etter å ha vært i Barcelona i sommer. Uforvarende snublet jeg inn i en kirke som het Santa Maria del Mar, like ved der jeg bodde. Barcelona, som mange spanske byer, rommer drøssevis av kirker. Jeg rakk imidlertid bare innom denne ene. Og den gjorde inntrykk på meg, med sin storhet og enkelhet. Da jeg kom hjem til Norge anbefalte en venn meg å lese Havets Den livegne Bernat Estanyol flykter sammen med sønnen, Arnau, fra en brutal godsherre. I storbyen vokser Arnau opp, og møter mennesker som skal følge ham resten av livet, på vei ut av fattigdommen, til han blir en av Barcelonas rikeste menn. Boka er både brutal og vakker, inneholder maktkamp og kjærlighet, og gir en levende skildring av livet i Barcelona i middelalderen. Oppskrifter v/ MarieSynnes Jarlsbergtorsk Vannbakkels 1 pakke torskefilet 1 purre Tomater Revet jarlsbergost Fløte Salt, pepper, timian ½ dl Vann 125 gram smør kokes opp 125 gram hvetemel drysses i og 1 ts bakepulver Smør en ildfast form. Salt og pepre torskefileten. Legge den i bunnen av formen, strø hakket purre over, deretter tomater i skiver. Strø revet jarlsberg ost over og hell over fløte. Krydre med timian. Stekes ved 200 grader i ca. 40 minutter. 18 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Rør til deigen slipper kjelen, settes til avkjøling. Pisk lett sammen 4 små eller 3 store egg, rør dem i den kalde deigen Med to teskjeer legges topper av deigen på en stekeplate. 210 grader, la dem stå i 30 minutt, sett ned varmen til 150 grader og la de stå i 5 minutt til. Deles og fylles. Dryss melis over dem. Romkrem blandet med pisket kremfløte passer godt til. En liten historie om mat Det var i Mimi Langeids periode som valgt leder av EL (19912005): Det vanket ulike oppgaver, deriblant å finne matoppskrifter til Singel. Det er ingen hemmelighet at Mimi ikke liker å lage mat, derfor var gode råd dyre! Det vil si, de ble gratis, for arbeidskollega Signe Lien var kompetent rådgiver. Signe måtte slutte i jobben p.g.a. hjerneslag, hun satt i rullestol, og Mimi ble fast besøksvenn for henne hver uke. Signe fulgte godt med i alt vedr. EL, hun var medlem og kunne si sin mening om stoff til medlemsbladet, fra artikler til kåserier, og profftema: matoppskrifter! Jeg var med på besøk hos Signe en gang, der hun tok for seg oppskriftene, én etter én, og konkluderte med følgende replikk på kav bergensk: ”Men, Mimi har’kje laga noe!” Hun krøkte seg sammen i stolen i humor over venninnens manglede matkunster i full visshet om at Mimi hadde sans for selvironi! Signe kunne godkjenne oppskriftene fordi hun hadde praktisert det meste på eget kjøkken. Historien sier litt om samarbeid og mestring ut over grenser vi ikke alltid kan passere alene. Dette får meg til å tenke på en lærerkollega på Lambertseter skole som var gift med en professor i kinesiske språk. Han påtok seg å sette over potetene mens han ventet på at kona kom hjem. Han klaget over alt for lang koketid inntil det kom for dagen at han helte på litt kaldt vann hver gang det sprutet over lokket på kjelen. OBS! Og, ektemannen var faktisk fra Bergen! Agnes Husbyn P.s. for ordens skyld: Mimi kan varte opp med den beste fårikål jeg noen gang har smakt! Så –”Mimi har laga noe!” SAMARBEID CASA EIENDOM - ELBO Gratis vurdering for EL-medlemmer. Skal du selge bolig? Avtalen gir ELBOs medlemmer rabatt på provisjon, visning eller markedspakke. Kontakt Gunnar M. Henriksen for mer info. www.burkeland.no Tlf. 21 51 20 50 | Fax 21 51 20 51 | Stortingsgt. 30 Tlf. 21 51 20 50Fax 21 51 20| [email protected] 51 Postboks 1975 Vika | 0125 Oslo Stortingsgt. 30 P.b. 1975 Vika 0125 Oslo [email protected] Meget høy personlig service og direkte kontakt med våre kunder Ullevålsvn. 107 B, 0359 Oslo. Tlf. 22 44 19 09. Mail: [email protected] www.casa.no Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 19 hva skjer i ditt lokalmiljø? hva skjer i ditt lok Avdeling Oslo Leder: Ella Lien, tlf. 22 69 36 17/91 18 73 68 [email protected] Alle møtene holdes i Grefsenveien hvis ikke annet er nevnt. Kontaktperson Den Norske Opera og Ballett: Ranveig Fridtstein Olsen, tlf: 22 15 38 57. Kontaktperson teater: Inger Main Hofmo: 90 18 27 92 FEBRUAR Oslo - Akershus festning Mandag 2. februar kl. 12.00: Debatt & lyrikk. Tema: Finn et dikt som handler om å skrive dikt. Stein Mehren. Johann Grip. Ansvarlig: Turid Ilseth, tlf.: 22 19 37 02/45 28 42 29. Pris kr. 50,-/ 70,-. Lørdag 7. februar 2015 kl. 18: Musikalen «Chicago» på Oslo Nye Teater for de som har bestilt billetter. Ansvarlig: Inger Hofmo, tlf.: 90 18 27 92. Torsdag 12. februar kl. 12.00: Strikkekafé. Ta gjerne med strikketøy. Du er også velkommen uten håndarbeid. Salg av kaffe og kaker. Ansvarlig: Ranveig Fridtstein Olsen, tlf.: 22 15 38 57. Tirsdag 17. februar kl. 18.00: Leger uten grenser v/ Marit Helgerud. Ansvarlig Ella Lien, tlf.: 22 69 36 17/91 18 73 68. Enkel servering. Pris kr. 50,-/ 70,-. Tirsdag 24. februar kl. 17.00: Kinobesøk. Vi møtes på Burns Pub, Stortingsgt. 28 og blir enige om film. Ansvarlig: Turid Ilseth, tlf.: 22 19 37 02 / 45 28 42 29. JUNI MARS Mandag 2. mars kl. 12.00: Debatt & lyrikk. Tema: Georg Johannesen. Ernst Orvil. Ansvarlig: Turid Ilseth, tlf.: 22 19 37 02/45 28 42 29. Pris kr. 50,-/ 70,-. Torsdag 5. mars: Siste frist for påmelding/betaling til La Traviata i operaen 19. mai kl. 19.00. Ansvarlig: Ranveig Fridtstein Olsen, tlf.: 22 15 38 57 eller send e-post: [email protected]. 560,- pr. billett. Parkett midtfelt. Torsdag 5. mars kl. 18.00: Årsmøte EL avdeling Oslo. Enkel servering. Tirsdag 10. mars kl. 12.00: Forsvarsmuseet på Akershus festning. Ansvarlig: Irene Oseth, tlf.: 64 86 77 02. Onsdag 23. til fredag 25. mars. Tur til Kiel. Vi reiser sammen men du må bestille billett selv. Hyggelig hvis vi blir en stor gruppe. Gi beskjed til Ella O. Lien hvis du blir med. Tlf.: 91 18 73 68 E-mail : [email protected] APRIL Skjærtorsdag 2. april: Middag på Frognersæteren. Vi møtes utenfor restauranten. Kl.14.00 for de som vil gå en tur først. Middag kl.15.00. Hver enkelt betaler for det de spiser og drikker. Ingen påmelding. Ta Holmenkollbanen til endeholdeplassen. Vel møtt. Ella O. Lien Tlf.: 91 18 73 68 Tirsdag 14. april kl. 12.00: Nobels Fredssenter - Rådhusplassen. I det gamle, ærverdige Vestbanebygget mellom Oslo Rådhus og Aker Brygge midt i Oslo sentrum. Ansvarlig: Irene Oseth, tlf.: 64 86 77 02. MAI Mandag 4. mai kl. 12.00: Debatt & lyrikk. Tema: Dikt med humor. Ansvarlig: Turid Ilseth, tlf.: 22 19 37 02/45 28 42 29. Pris kr. 50,-/ 70,-. Tirsdag 12. mai kl. 12.00: Bymuseet i Frognerparken. Ansvarlig Irene Oseth, tlf.: 64 86 77 02 Tirsdag 19. mai kl. 19.00: La Traviata i Operaen for de som har bestilt billetter. Ansvarlig: Ranveig Fridtstein Olsen, tlf.: 22 15 38 57. 20 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Lørdag 6. juni: Vi planlegger sommertur til Oscarsborg eller fjordtur på Oslofjorden. Interesserte kontakter Ella Lien, tlf.: 22 69 36 17/91 18 73 68 [email protected] innen søndag 31.5.2015. Tirsdag 9. juni kl. 1200: Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Ansvarlig: Irene Oseth, tlf.: 64 86 77 02 JULI Mandag 6. juli kl. 12.00: Debatt & lyrikk. Vi møtes ved hovedporten til Botanisk hage (inngang fra Monrads gate mot P-plass) Tema: Varme dikt. Ansvarlig: Turid Ilseth, tlf.: 21 93 70 2/45 28 42 29. SEPTEMBER Mandag 7. september kl. 12.00: Debatt & lyrikk. Tema: Ønskediktet. Ansvarlig: Turid Ilseth, tlf.: 21 93 70 2/45 28 42 29. Pris kr. 50,-/ 70,-. Onsdag 12. september kl. 18.00: Strikkekafé. Ta gjerne med strikketøy. Du er også velkommen uten håndarbeid. Salg av kaffe og kaker. Ansvarlig: Ranveig Fridtstein Olsen, tlf.: 22 15 38 57. OKTOBER Mandag 5. oktober kl. 12.00: Debatt & lyrikk. Tema: Astrid Hjertenæs Andersen. Ansvarlig: Turid Ilseth, tlf.: 21 93 70 2/45 28 42 29. Pris kr. 50,-/ 70,-. Søndag 11. oktober kl. 09.00: Høstmarked i Vikingskipet- Hamar. Antikk-, brukt- og samlermarked. (300 utstillere på 13 000 m2 m/spisesteder åpner kl. 11.00) Vi møtes på Oslo Sentralbanestasjon, eller ved Vikingskipet, og tar toget til Hamar med avgang kl. 09.34. Retur planlagt kl. 18.03. (dagens rutetider – sjekker i oktober.)Kjøper alle billetter selv. Kalkulert kostnad med tog fra Oslo S kr. 536 ordinær billett og kr. 80,- billett Vikingskipet + middag. Transport med privatbil vurderes også (kr. 300 pr. person)Alternativ: Elverum kunstgalleri (kl. 12.00-15.00) på Stortorget, Strandgate 71 i Hamar.Vi avtaler sted å spise for de som ønsker ca. kl. 15.30. Ansvarlig: Kjartan Nogva tlf.:93680595 eller [email protected] Meld interesse innen søndag 4. oktober – transporttype vurderes. Oppgi mobil nr. Osloavdelingen har meldt seg inn i frivillighetsregisteret for å motta penger fra Norsk Tipping. Oppgi organisasjonsnummeret: 98 53 09 32 når du tipper, og 5% av tippesummen går til Osloavdelingens arbeid. En vinn-vinn-situasjon! kalmiljø? hva skjer i ditt lokalmiljø? hva skjer Avdeling Trondheim Leder: Embjørg Haugen, tlf.: 92 28 56 62 Nestleder: Anna Hermstad, tlf.: 73 90 06 18 Vi møtes første torsdagen i måneden på Olavs Pub, kl. 16.00. PROGRAM 2015 Torsdag 5. mars 2015: Årsmøte på Phu Yen Leuthenhaven kl. 18.00 Avdelingen skal i teateret og se “ The Sound of music”. Interesserte kan ta kontakt med leder Embjørg Haugen på telefon 72 55 70 17 Trondheim - med utsikt mot Nidarosdomen Avdeling Tønsberg Avdeling Tønsberg inviterte nåværende og tidligere ledere og styremedlemmer til et hyggelig møte på Midtløkken, 10. desember kl. 14.00. Det ble servert julemat, dessert og kaffe med god drikke. Gudrun Roaldset fikk overrakt en juleglede fra leder som takk for alt arbeid hun har gjort i hele året. Som sedvanlig var vårt kjære medlem Astrid Krystad til stede og holdt oss i godt humør. Til slutt ble alle ti som var til stede overrakt en blomst og ønsket god jul av Gudrun. Tønsberg brygge Leder takket for oppmøtet og ønsket alle en god jul. Tønsbergavdelingen har meldt seg inn i frivillighetsregisteret for å motta penger fra Norsk Tipping. Oppgi organisasjonsnummer: 98 279 21 93 når du tipper, og avdeling Tønsberg mottar 5% av tippesummen. En vinnvinn-situasjon! Tirsdag 17. februar 2015 kl. 18.00: Årsmøte Tirsdag 17.mars 2015 kl. 18.00: Medlemsmøte Avdeling Ålesund Leder: Marie Synnes, tlf. 93 67 14 91 [email protected] PROGRAM 2015: Lørdag 10.januar: Lunsj på Lyst kl. 13.00 Lørdag 14. Februar: Lunsj på Lyst kl. 13.00 Tirsdag 17.februar: Styremøte kl. 18.00/Årsmøte kl. 19.00 på Radisson SAS Lørdag 14.mars: Lunsj på Lyst kl. 13.00 Lørdag 11.april: Lunsj på Lyst kl. 13.00 Lørdag 9. Mai: Lunsj på Lyst kl. 13.00 Ansvarlig for reiser: Astrid Lid, [email protected]. Tlf: 70 12 38 29 /92 60 26 01 Gi tilbakemelding til Astrid hvis du er interessert i å være med på noen av turene. Ønsker du mer informasjon - ta kontakt med styret. Ålesund sett fra Fjellstova Ålesundavdelingen har meldt seg inn i frivillighetsregisteret for å motta penger fra Norsk Tipping. Oppgi organisasjonsnummer: 888 463 712 når du tipper, og avdeling Ålesund mottar 5% av tippesummen. En vinnvinn-situasjon! Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 21 hva skjer i ditt lokalmiljø? hva skjer i ditt loka Avdeling Arendal Leder: Mimi Langeid, tlf.: 37 03 31 02/92 04 35 83 [email protected] Se også www.ensliges.no eller kontakt avdelingen. Arendalavdelingen har meldt seg inn i frivillighetsregisteret for å motta penger fra Norsk Tipping. Oppgi organisasjonsnummeret: 994 711 520 når du tipper, og avdeling Arendal får 5%av tippesummen. En vinnvinn-situasjon! Arendal Avdeling Rogaland Kontaktperson: Anna Måge, tlf. 48 60 85 70 Vi mangler medlemmer i styret. Inntil vi er fulltallige, endrer vi på tilbudet. Hvis du er ny eller ikke har vært med på en stund, er dette en god anledning til å bli kjent med oss. Vi treffes torsdager kl. 15.00 til lunsj eller tidlig middag, se datoene nedenfor. Sett av datoene allerde nå. Kontakt styret for nærmere informasjon. Vel møtt! PROGRAM 2015 (I SANDNES) Torsdag 19. februar treffes vi på Dehli Indisk, Kirkegata 4 Torsdag 19. mars treffes vi på Macau Chinese, Langgata 57 Torsdag 16. april treffes vi på Pastabakeriet, Flintergata 3 Torsdag 21. mai treffes vi på På siå AMFI Vågen, Vågsgate 33 Torsdag 18. juni treffes vi på Sandnes Brygge, Havnegata 15 Sandnes Vi bowler mandager kl 10.00 på Mariero Metro. Veldig sosialt, litt mosjon og alltid moro. Gratis kaffe/te. Ta kontakt med Kari T. Solheim, tlf. 97 50 41 90 hvis du trenger skyss eller nærmere informasjon. Se også www.ensliges.no eller kontakt avdelingen. Avdeling Sogn og Fjordane Leder: Anton Lien, tlf: 95 85 65 75 Styret ønsker nye og gamle medlemmer velkommen til å engasjere seg og være med å skape et godt miljø! Sogndal Savner du en lokalavdeling der du bor? Ta kontakt med sekretariatet Vi er interessert i å starte nye avdelinger og har kontaktpersoner flere steder. Telefon 22 09 17 10 • [email protected] 22 - Ensliges Landsforbund - 1/2015 Forbrukersamfunnet Av Marie Synnes Mengden avfall er doblet på 20 år. Grønn hverdag mener forbruket må ned for å få bukt med mengden søppel vi produserer. Tall fra Statistisk Sentralbyrå( SSB) viser at i fjor kastet hver nordmann i snitt 430 kilo avfall, det er nesten 200 kilo mer enn i 1992. Det er store forskjeller på hvor i landet det kastes mest søppel pr. innbygger. Innbyggerne i Troms fylke kastet i snitt 320 kilo avfall i fjor. Det er over 100 kilo mindre enn landsgjennomsnittet. Verstingene bor i Buskerud, Telemark og Vest Agder, henholdsvis 521, 513 og 500 kilo. Ingen endring i gjenvinning Mengden gjenvunnet søppel utgjør 1,8 millioner tonn, eller 83 prosent av alt husholdningsavfall i 2012. Det er det samme som året før. Det å kildesortere er bra, men å gjenvinne koster også mye ressurser. Vi kaster 25 prosent av maten vi kjøper. Det skulle dermed være gode muligheter for forbedring hos alle. Miljørådgiver i Grønn Hverdag, Astrid Bjerke, mener nordmenns økte søppelproduksjon henger sammen med økt forbruk. Planlegg innkjøpene Planlegg innkjøpene og lag mat ut fra det du har i kjøleskapet i stedet for å gå i butikken. Vær klar over forskjellen på “ siste forbruksdato” og “ best før”. Smak på maten før du kaster den. Da vil du både spare miljøet og i tillegg merke det på privatøkonomien. Dårlige oppussingsvaner Vi har også god råd og lyst på fornying. Tenk på at du bidrar til et bedre miljø, kjenn på gleden av å vedlikeholde. Bonusen er bedre økonomi. Vedlikehold i stedet for å kaste når det gjelder møbler, elektronikk og klær likedan. Hovedstyret i Ensliges Landsforbund 2013-2015 Leder: Marie Synnes, Rådstugt. 1, 6003 Ålesund Tlf: 70 13 39 84, mob: 936 71 491, epost: [email protected] Nestleder: Kirsten Breivik, Astrids gate 49, 1706 Sarpsborg Tlf: 69 15 08 99, mob: 412 35 181, epost: [email protected] Styremedlemmer: Embjørg Haugen, Horgveien 17, leil. C202, 7054 Ranheim Tlf: 72 55 70 17, mob: 922 85 662 – epost: [email protected] Ella Lien, Gydas vei 28, 0363 Oslo Tlf: 22 69 36 17, mob: 911 87 368, epost: [email protected] Kjartan Nogva, Nils Bays vei 45 D, 0855 Oslo Mob: 936 80 595, epost: [email protected]. Varamedlemmer: 1. vara: Irene Oseth, Torgveien 13, 1400 Ski Tlf: 64 86 77 02, mob: 954 04 619, epost: [email protected] 2. vara: Merete Burkeland, Tante Ulrikkes vei 24 A, 0984 Oslo Tlf: 22 21 30 13, mob: 917 09 147, epost: [email protected] 3. vara: Tove Schønfeldt Johannessen, Bratthenget 29 B, 4846 Arendal Mobil: 975 66 242 epost: [email protected] Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 23 B Avsender: Ensliges Landsforbund, Pb 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo. Nyhetsbrev 1-2015 Utgiver: Ensliges Landsforbund (EL) Helseforetakene under press? Er helseforetaksmodellen som styring av sykehusene i Norge under press og moden for utskiftning? Jfr. Sykehusstriden i Møre og Romsdal. Kanskje kan dette bli starten på en debatt om helseforetaksmodellen er den beste i styringen av sykehusene i Norge. Kontrollkomiteen • Høring i kontrollkomiteen må helst gå minst 10 år tilbake i tid når det gjelder denne saken for å få alle fakta på bordet i hele prosessen. Beslutningsprosessen • ”Skakkjørt beslutningsprosess” blir det hevdet • Tidsrommet frem mot nytt sykehus er 7 år/ tilliten forsvant underveis blir det sagt. Realisering av prosjektet • Realisering av prosjektet/ forventning om profesjonalitet/ prosjektet bygger som kjent på store økonomiske kutt og innsparinger i dagens sykehus dersom det skal skapes økonomisk rom for en investering på 6 milliarder. Hva innebærer alt dette • Tautrekking om at et nytt sykehus skal ha et definert innhold av tjenester. Dette er delvis avklaringer som ennå gjenstår • I interimfasen vil det bli uenighet om hva et nytt fullverdig akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal skal inneholde • Forventning om profesjonalitet og kvalitet i tjenesten under sterkt økonomisk press, samtidig med at ”opp hørsbegjæringen” blir forberedt fra ledelsen. Dette vil medføre en motivasjonsmessig og faktisk utfordring, for Nordmøre som region, og for sykehuset i Kristiansund blir dette derfor en vanskelig periode. Ensliges Landsforbund(EL) Oslo, februar 2015
© Copyright 2024