#01 2014 Relasjon #02 2014

 Relasjon
#01 2014
#02
Magasinet for Skanska-ansatte
Veien videre
Vi er i dag en av de ledende aktørene i norsk
bygg- og anleggsnæring, og vi kan være
stolt av vår posisjon og våre resultater. Vi
er likevel ikke der jeg ønsker at vi skal være.
Jeg er ikke fornøyd med at vi er én av de
ledende. Jeg vil være den ledende.
«Vi skal være den ledende
prosjektutvikler og entreprenør
i våre hjemmemarkeder – vi skal
være kundens førstevalg».
Dette er visjonen til Skanska-konsernet.
Jeg vil også at det skal være visjonen til hver
enkelt Skanska-medarbeider i Norge. Den
gir oss en felles retning og noe å strekke oss
etter.
Det jeg liker spesielt godt med Skanskas
visjon er at den har med seg kundepers­
pektivet. Det er tross alt våre kunder som
er grunnen til at vi eksisterer. Vår jobb er
å hjelpe våre kunder slik at de lykkes. Når vi
evner å dele vår kollektive ekspertise med
våre kunder slik at de får løst sine behov, så
kommer de tilbake. Igjen og igjen og igjen.
Hva skal så til for å bli den ledende prosjekt­
utvikler og entreprenør i Norge? Hva må vi
gjøre for å bli kundens førstevalg?
Det blir fort komplisert å gi et enkelt svar
på disse to spørsmålene, men jeg tenkte
å forsøke i denne lederen. Svaret har jeg
delt i tre hovedperspektiver som jeg mener
er avgjørende for selskapet i årene fremover. Det handler om menneskene i selskapet vårt. Det handler om prosjektene våre
og det handler om vår rolle i samfunnet.
1.Vi må bli best på utvikling av
mennesker og team.
Både bygninger, veier og alt annet vi leverer,
er laget av mennesker. Summen av kompetansen vi besitter er nøkkelen til vår suksess,
og følgelig er menneskene i Skanska vår
viktigste ressurs.
02
Vi har kommet langt i arbeidet med å bygge
en bedriftskultur rundt sterke felles verdier.
Vi setter sikkerhet foran alt og jobber mot
en nullvisjon innen HMS-arbeidet. Åpenhet,
Ydmykhet og Helhetstenkning skal prege
oss i alt vi gjør, samtidig som vi holder den
etiske fanen høyt og jobber videre med
å forbli et foregangsselskap for bransjen
innen etikk. Fremover blir det avgjørende
at vi også evner å utvikle en sterkere vinnerkultur. Det å gjøre noe «godt nok» er ikke
lenger godt nok i markedet vi opererer i.
Vi møter tøff konkurranse og skal vi nå
målet om å bli best, er vi avhengig av en
prestasjonskultur som gjør at alle yter det
lille ekstra. Vi må dyrke kremmerånden,
eller kall det gjerne entreprenørånden, og
jakte mulighetene som finnes i hvert enkelt
prosjekt. I dette arbeidet vil våre ledere
spille en avgjørende rolle. Vi må ha ledere
som ser sine medarbeidere og kan utøve
aktivt og motiverende lederskap. Morgendagens leder i Skanska skal fungere omtrent
som personlig trener eller coach for sine
medarbeidere. De skal kombinere den
enkeltes behov med selskapets behov.
prosjektgjennomføring. Skanskas prosjektmodell er vår felles plattform og
inngangsporten for ethvert Skanska-prosjekt fremover. Den vil bidra til å sikre gjentagende gode prosjektgjennomføringer
i årene som kommer.
I tillegg til å bygge en felles forretningsorientert kultur, må vi fortsette det gode
arbeidet vi har startet på i forhold til å drive
systematisk og kontinuerlig kompetansebygging. Vi er mer enn en entreprenør. Vi
er en kunnskapsbedrift og det krever at vi,
gjennom strategisk kompetansestyring, jobber målrettet med å utvikle de ulike kompetanseområdene i selskapet. Vi har allerede
fått over 700 personer gjennom Gnist, som
jeg vil hevde er Norges beste og mest anerkjente prosjektutdanning. Denne satsningen vil fortsette i årene fremover. I tillegg
må vi fortsette satsningen på forskning,
utvikling og innovasjon. Powerhouse-prosjektet har vist at når vi evner å gjøre vår
kom­petanse til et konkurransefortrinn, så er
vi i en helt egen klasse i norsk byggenæring.
Om vi skal bli best på prosjektgjennomføring, så må vi også forbedre vår operasjonelle effektivitet. Gjennom arbeidet
med Trimmet Bygging har vi de siste årene
kommet godt i gang med å utvikle en felles praksis i våre prosjekter. Vår ambisjon
er imidlertid at felles praksis skal utvikles
videre til beste praksis, så innen dette om­­
rådet må vi forsere endringstakten i årene
fremover om vi skal nå våre mål.
2.Vi må bli best på prosjekt­
gjennomføring
Evnen til å lede og gjennomføre prosjekter
er vår kjernekompetanse. Når visjonen vår
er å være ledende, så må vi bli best innen
En av de tingene som skiller oss fra våre
konkurrenter er bredden i vår kompetanse.
Skanska-familien består av en rekke spesialistselskaper og spesialistmiljøer som gjør
oss til en unik samarbeidspartner i norsk
bygg- og anleggsnæring. Når vi klarer
å få alle våre kompetansemiljøer til å spille
sammen, så er det svært vanskelig å slå oss.
Det er dette vi kaller å tenke «OneSkanska».
Det er imidlertid ikke nok at vi klarer dette
på ett og annet prosjekt. Vi må klare det
hver gang og det blir derfor en prioritert
oppgave å utvikle effektive operasjons­
modeller som gjør at vi klarer å få kompetansen vår til å spille på lag.
En annen ting som skiller oss fra våre
konkurrenter er vårt eminente stabs og
støtteapparat. Om vi skal nå målet om å bli
best på prosjektgjennomføring må vi også
utnytte spisskompetansen vi har i støtteapparatet på en bedre måte. Fremover ønsker
jeg derfor at dette apparatet i enda større
grad støtter våre prosjekter. Det er i prosjektene våre at vi skaper verdiene, og kompetansen som sitter sentralt må derfor tettere
på prosjektene. Deres viktigste oppgave er
å støtte prosjektene og optimalisere produksjonen.
Med ønsker om
en god sommer!
Ståle Rød
3.Vi må
opptre som
en partner for våre
kunder og for samfunnet
forøvrig
Vi bygger det samfunnet trenger, enten det
er infrastruktur, sykehus, skoler, boliger eller
kontorbygg. Per i dag opptrer vi i all hovedsak som en ekspert som leverer løsninger
på definerte problemer og utfordringer.
I fremtiden ønsker jeg at vi i større grad
bidrar til å definere utfordringene samfunnet står overfor. Jeg vil vi skal innta rollen
som en partner for både våre kunder og for
samfunnet for øvrig. Vi skal være en aktiv
samarbeidspartner som forstår behovene
våre kunder har, som forstår samfunnsutviklingen, og ikke bare er en aktør som selger
sin ekspertise. En slik proaktiv tilnærming til
kunder og samfunn vil bidra til å posisjonere
Skanska for interessante jobber. Det er dette
vi gjerne kaller «Market Making» i Skanska.
Utgangspunktet for alt kunde- og salgs­
arbeid i Skanska er våre kunders behov.
Dette gjelder enten de er offentlige eller
private. Vi må ta inn over oss at vi har et
uforløst potensiale i kunde og salgsarbeidet. Det å bygge og vedlikeholde relasjoner
med kunder og potensielle kunder skal
ha øverste prioritet. Vi må bli flinkere til
å oppsøke våre kunder, og fortelle dem
hvilken merverdi Skanska kan tilføre dem
som kunde og for så vidt også kundens
kunde, brukeren av veien eller bygget.
Når
visjonen vår
er å være den
ledende aktøren
i næringen, så må vi også
innta en enda tydeligere rolle
i samfunnsdebatten. Vi er en del av
en næring som har seriøse utfordringer. Byggenæringen, det bygde miljø og
forsyningskjeden bak, skaper forurensning
til luft, jord og vann og har alvorlige utfordringer i forhold til både forretnings­etikk,
arbeidskraft og sikkerhet. I Skanska har vi
tatt tak i disse utfordringene, og gjennom
vår Agenda for Bærekraft har vi forpliktet oss til å drive frem en endring i positiv
retning. Selv om vi fortsatt har mye ugjort
før vår virksomhet virkelig er bærekraftig,
så har vi klare tanker om hvor vi vil, og mye
vi skal være stolt av. Vi bør derfor begynne
å opptre med en enda tydeligere stemme.
Det vil bidra til å bygge vår merkevare som
den grønne prosjektutvikler og entreprenør
som bygger morgendagens samfunn. En
sterk merkevare vil igjen gjøre det lettere
for oss å rekruttere fremtidens medarbeidere, for ikke snakke om det
å vinne fremtidige prosjekter.
Strategiperioden,
2011–15 Lønnsom
Vekst, går mot slutten og
konsernledelsen har startet
arbeidet med å utforme veikartet
for Skanska i Norge de kommende
årene. Vi er tidlig i prosessen, så hvordan
veikartet vil se ut vil jeg komme tilbake til
senere. Jeg vil imidlertid allerede nå slå fast
at visjonen vår selvsagt står helt sentralt i
dette arbeidet, for vi skal bli den ledende
prosjektutvikler og entreprenør i norsk
byggenæring.
Vi skal bli kundens førstevalg!
03
02
Som bildet viser; en slik TBM maskin er imponerende.
Redaktørens hjørne
TBM – en monstermaskin
Denne gang er mitt bidrag basert på gode kollegers kunnskap og beskrivelse. Det jeg ønsket
var en beretning om TBM på en så enkel måte at selv en kommunikatør kunne forstå det.
I Norge har tunneler stort sett vært drevet på tradisjonelt vis, det vil si boring og sprengning.
Dette er en metode som er utviklet til perfeksjonisme i Norge, og ikke minst hos Skanska.
Bruk av borerigger og tilhørende utstyr er i dag ikke veldig omfattende, men sikkerheten,
særlig med nye sprengstofftyper, er meget bra. Fjellets styrke blir også utnyttet i den permanente konstruksjonen – noe som igjen gir lavere anleggskostnader.
08
God prosjektgjennomføring
avhenger av god planlegging.
Trimmet bygging gir gevinster
om det gjøres riktig.
01
Når du har bygget et bygg, så er det noen ganger du
kunne ønsket at du fikk bygge det en gang til. Det får
vi lov til på dette prosjektet, forteller Tore Buan.
10
Hekta på sikkerhet: Kristin Wold
Jenssen er en engasjert dame,
både på jobb og i fritiden. Møt
den nye HMS- og KS-sjefen
i Skanska.
12
Go west: Bergen er i sterk vekst.
Dette setter krav til ny infrastruktur, nye boliger og kontor.
Skanskas logo er sterkt synlig
i Vestlandets hovedstad.
Pål P. Syse
Relasjon 2 / 2014
Ansvarlig redaktør
Pål P. Syse
Redaksjon
Pål P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge, Arild Berglund,
Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav Hønsvik, Anders Orset, Kim Robert Lisø.
Redaksjonen avsluttet
30. juni 2014
Design & layout Anunatak AS
Trykk
Nr1 Trykk Lillestrøm
Utgiver Skanska Norge AS
Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo
Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30
Forside
Fra gigantprosjektet UFP 01 i Vestfold hvor Skanska bygger dobbeltspor for
Jernbaneverket.
Geir Anders Rybakken Ørslien.
D
Geir Nordal Linge
Erling Skjervold
Tore er prosjektleder for fire brannstasjoner
som Skanska bygger i totalentreprise for
Trondheim kommune. Han har allerede
ferdigstilt og overlevert to av stasjonene,
testing og befaring av den tredje starter
etter ferien, og den siste stasjonen er nå tett
bygg.
Skanska Norge har med støtte fra Skanska Sveriges Hallandsåsen-ekspertise, alliert seg med
en av Europas fremste TBM spesialister, Østerrikske, Strabag, en entreprenør på størrelse
med Skanska. Samarbeidet med Strabag har allerede gitt resultat i første forsøk: Skanska
Norge og Strabag har nettopp vunnet Ulriken tunnelprosjektet mellom Arna og Bergen,
hvor det skal drives en TBM tunnel parallelt med eksisterende, tradisjonelt utsprengte tunneler. Denne TBMen har en diameter på over ni meter og en bakrigg, det vil si alle tilhørende
maskiner og systemer, på over 120 meter.
Ulriken er en god øvelse for det enorme prosjektet, Follo-prosjektet, kontrakt 3/TBM, som
nå er ute på anbud og som Skanska og Strabag håper å vinne. Der skal fire TBMer med over
ti meter i diameter hver, bore samtidig to løp i hver sin retning fra Åsland/Klemetsrud, øst
for Oslo. Totalt skal det bores opp mot 40 kilometer tunnel.
03
01 F.v.: Roy Sandgrind, produksjonsleder tekniske fag (STE); Tore Buan, prosjektleder; Frode Reitan, produksjonsleder tømmer; Jan Storsve, anleggsleder og Maren Viken, prosjekteringsleder.
02 Det samme teamet har deltatt på alle brannstasjonene. 03 Ranheim brannstasjon er allerede tatt i bruk.
Vi skal ikke langt sørover før vi finner et utstrakt bruk av store monstre, det vil si tunnel­
boremaskiner, også kalt TBM. Noe av årsaken er grunnforhold, slik som sandstein i SentralEuropa, hvor sprengning ikke er anvendbar metode. En annen årsak er at det i mange tilfeller er vanskelig å komme til med tverrslag i lange tunneler, noe som gjør at byggetiden på
lange tunneler med norske metoder blir uforholdsmessig lang.
I Alpene og Dolomittene, hvor fjellet er mer likt norske forhold, finner man fremdeles TBM
som den hyppigst brukte metoden i tunnelprosjekter. I Norge har vi flere tiår tilbake brukt
mindre dimensjonerte TBMer til vannveier i vannkraftanlegg, og til delvis boring av veitunneler – som deretter ble utvidet med sprengning. I senere år har TBM virksomheten i Norge
opphørt. Inntil nå!
Brannstasjoner
på rekke og rad
19
Skanska i skyene: Bruk av droner
gir selskapet nye muligheter og
enkel tilgang på informasjon
som man ellers måtte brukt fly
eller helikopter til.
Fast team
– Vi har hatt med oss det samme teamet
hele veien både på prosjektering og bygging. De samme funksjonærene, de samme
fagarbeiderne og de samme UEene. På den
måten har vi høstet erfaringer underveis
som vi har tatt med oss videre til neste
prosjekt, forteller Tore, som innrømmer at
det har vært en drømmesituasjon å få lov
til å kunne bygge igjen og igjen. De fire
stasjonene er imidlertid ikke helt identiske.
De tre såkalte bi-stasjonene; Sandmoen,
Ranheim og Nyhamna, ligner mest på hverandre, skjønt hvert av byggene har ulike
tilleggsfunksjoner som gjør de litt spesielle.
Hovedbrannstasjonen ligger på Sluppen og
er tre ganger så stor som de andre. I tillegg
til brannberedskap skal denne også huse
forebyggende avdeling og administrasjon
for Trøndelag Brann- og Redningstjeneste.
Signalbygg
De fire stasjonene ligger på sentrale og syn-­
lige tomter i bybildet og byggene er spesiel­
­le. De har en kunstnerisk fasade, med skar­
­pe farger som brytes i et slags mønster. Slik
ser det nærmest ut som om byggene skifter
farge når du beveger deg bortover langs
bygget. Byggene er tegnet av LINK arkitekter. De vant en arkitektkonkurranse om
utformingen før Skanska kom inn i bildet,
og nettopp samarbeidet med arkitektene
har vært til dels krevende. – Kombinasjonen
signalbygg og styring av arkitekt kan være
noe utfordrende når vi ønsker rimeligere og
mer effektive løsninger, forteller Tore.
Tekniske bygg
Det er mye teknikk i byggene. Når brann­
alarmen går, vil for eksempel alle dører
i utrykningsløypa åpne seg og radio, TV og
kjøkkenutstyr slår seg av, slik at alt ligger til
rette for at brannfolkene kan komme seg
raskest mulig ut i bilene. Når de forlater
bygget med sirenene på vil bygget lukke seg
automatisk, og etter hvert innta hvilepuls.
Helhetstenking
Hele bredden av kompetansen som finnes
i Skanska har blitt brukt under byggingen.
– Skanska Teknikk har vært gode rådgivere
i forhold til betonggulv og bygningsfysikk.
Vi har også fått hjelp med usikkerhetsstyring
og samarbeid med arkitekt, samt at juridisk
avdeling har bistått med kontraktsmessige
forhold både mot byggherre og arkitekt,
forteller Tore, som også har hatt med seg
UCO som en viktig samarbeidspartner på
riggtjenester, og Stålfabrikken som totalleverandør på stål og smedarbeider. – Den
viktigste samarbeidspartneren har nok likevel vært Skanska Tekniske Entrepriser, som
på en utmerket måte har styrt prosjektering
og bygging av til dels avanserte tekniske
anlegg. Spesielt vil jeg fremheve den jobben
de har gjort opp mot byggherre og brukere
i forhold til innregulering, testing, kontroll,
prøvedrift og brukeropplæring. Det har gitt
prosjektet mange gode tilbakemeldinger.
Personlig har jeg også hatt god nytte av
GNIST-utdanningen underveis i prosjektet
og tilegnet lærdom kunne umiddelbart tas
i bruk, avslutter Tore.
FA K TA
Skanska bygger fire nye brannstasjoner for Trondheim Kommune i
totalentreprise. Totalsum inkludert
endringer er på nærmere 300 millioner kroner og det siste bygget skal
være ferdigstilt første halvdel av 2015.
05
Skanska og Entra sammen
om Sundtkvartalet
Trimmet Bygging
Hit flytter Skanska i 2017.
Prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska og eiendomsselskapet Entra er i gang med en omfattende utvikling i Oslo sentrum, som får navnet Sundtkvartalet.
Benedicte Bratt Jakhelln
Placebo Effects (ill) / Scanpix (foto)
Kvartalet har Akerselva og grønne parker
som nærmeste nabo, og vil knytte Grünerløkka og Bjørvika tettere sammen, og være
med på å videreutvikle og gjøre bydelen
enda mer levende.
Sundtkvartalet ligger sentralt plassert
mellom Lakkegata og Vahls gate. Skanska
CD Norway (Commercial Development
Norway) og Entra eier i felleskap eiendommene som skal utvikles. Entra og Skanska
CD Norway har signert en aksjonæravtale
for utvikling av Sundtkvartalet. De to selskapene har sammen etablert et joint venture-selskap, Sundtkvartalet AS, der de hver
eier 50 prosent av aksjene.
– Kvartalet har en svært sentral beliggenhet i et område med stort potensiale. Nye
bygg, og de nye etableringene i Bjørvika
og om­­rådet rundt Schweigaards gate og
Oslo S, gjør området til et attraktivt sentrumsområde fremover. Sammen står vi nå
for en omfattende og positiv byutvikling, og
tilrettelegger for mer aktivitet i denne delen
av byen, sier Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i Entra.
06
Utbyggingen består av et nytt, moderne og
miljøledende kontorbygg på 30 000 kvadratmeter. Bygget vil inneholde kontorarbeidsplasser, servicetilbud og en flerbrukshall
for skole- og barneidrett. Flere av dagens
eldre bygninger skal bevares, slik at nytt og
gammelt kombineres på en god måte, og
det skal etableres et sjarmerende gårdsrom
mellom byggene.
Entreprenør og leietaker i nytt
hovedkontor
Skanska Norge har signert en entreprise­
avtale med Sundtkvartalet AS om byggingen av det nye kontorbygget som skal
oppføres på tomten. Byggets 30 000 kvadratmeter skal fordeles over fem etasjer
pluss kjeller, og det er satt høye miljøambisjoner, med sterkt fokus på energieffektivitet. Det nye kontorbygget skal ha kontorlokaler fra andre etasje og oppover, mens
det tilrettelegges for caféer og servicetilbud
på gateplan. Skanska flytter i årsskiftet
2016/2017 sitt hovedkontor fra Drammens­
veien på Skillebekk til Sundtkvartalet, og
blir én av flere leietakere i kontorbygget.
i løpet av de seneste årene valgt å etablere
sitt hovedkontor i området mellom Schwei­
gaardsgate og Sundtkvartalet. Entra og
Skanska ser nå etter flere leietakere til
bygget midt i hjertet av området, som blir
stadig mer attraktivt for større virksomheter. Nærheten til Norges mest sentrale
kollektivknutepunkt, midt i nye og urbane
områder med spennende caféer, restauranter og andre servicefasiliteter, er medvirkende faktorer til at store aktører velger
å flytte til denne delen av byen.
– Dette er det første prosjektet for Skanska
CD Norway i Oslo, og vi gleder oss til å vid­
ereføre den positive utviklingen som har
skjedd langs Akerselva, og bidra til å koble
sammen det urbane Grünerløkka med det
moderne Bjørvika, sier Björn Mattsson,
direktør i Skanska CD Norway.
Byggestart for kontorbygget i Sundtkvar­
talet er satt til oktober 2014.
På vei mot felles praksis
Da endringsprosjektet Trimmet Bygging ble lansert i 2012
var målet; først skal vi utvikle en felles praksis for involverende planlegging. Deretter skulle vi utvikle oss videre
mot god praksis, og etterhvert beste praksis i næringen.
Nå har vi gjort opp status.
Geir Nordal Linje
Anders K. Orset
John Skaar er prosjektleder for endrings­
prosjektet Trimmet Bygging. Han har akkurat gjennomført en kartlegging for status
i selskapet.
– Vi er i fint driv med implementeringen
av basispakken i Trimmet Bygging. Det er
egentlig bare et par regioner som henger
litt etter. I resten av Skanska er bruken av
basispakken veldig bra, og mange er svært
fornøyde.
– Vi er glad for å være med på den spennende utviklingen av Sundtkvartalet, både
som utvikler og entreprenør. Det at vi også
velger å gå inn som leietaker i prosjektet,
bekrefter at vi ser på området som attraktivt. Både den urbane beliggenheten og
bygget representerer de kvalitetene Skanska
som arbeidsgiver ønsker å stå for; moderne,
nytenkende og miljøriktig, sier Ståle Rød,
administrerende direktør i Skanska.
Mange store virksomheter, som Dagens
Næringsliv, Tine, Statoil Fuel & Retail, Gjensidige, NSB og nå også Skanska, har
John Skaar
Kulturendring
F.v. Björn Mattsson, direktør i Skanska CD Norway, Klaus
Anders Nysteen, adm.dir. i Entra og Ståle Rød, adm.dir.
i Skanska.
Grunntanken i Trimmet Bygging er at vi skal
skape mest mulig verdi ved å unngå sløsing
og aktivt søke forbedringer. For å få dette
til må kunnskapen til alt fra fagarbeidere til
byggherrer tas inn og brukes til rett tid, og
aktivitetene vi gjør må gjøres i rett rekke­
følge. En forutsetning for å lykkes er at rammebetingelsene i prosjektet er kommunisert
og godt kjent i hele prosjektorganisasjonen,
og at tilrettelegging og problemløsning
skjer nærmest mulig produksjonen.
– Basispakken er et sett med prosesser og
verktøy, men Trimmet Bygging er jo egentlig
en kulturendring, forteller John. Selv om
bruken av basispakken nå er god, og at
mange av brukerne har blitt bitt av basillen
og blitt pådrivere, så har vi fortsatt en vei
å gå før vi har endret kulturen i hele sel­
skapet. Verdiene våre; Åpenhet, Ydmykhet
og Helhetstenkning blir ikke mindre aktuelle med Trimmet Bygging. For å lykkes med
dette forbedringsarbeidet må vi har respekt
for hverandres kunnskap; vi må søke stabilitet og forutsigbarhet og produsere etter det
faktiske behovet. I tillegg må vi selvsagt ha
et aktivt forhold til forbedring.
Neste steg
Når basispakken nå er tatt i bruk og vi har
fått felles planleggingsapparat, er neste
steg å utvikle oss videre mot god praksis.
Vi har allerede startet jobben med å trekke
flere elementer inn i samme system og
tenkemåte, forteller John. Vi er allerede
godt i gang med både å innføre mye av det
samme tankegodset både i Rigg og drift,
prosjektering og kalkulasjon.
B A S I S PA K K E N T R I M M E T B Y G G I N G
Basispakken er en standardisering av et utvalg prosesser og verktøy, som inkluderer tiltak innen
tre områder: 1) Felles praksis for å sikre kvalitet på fremdriftsplaner, inkludert møtemetodikken
bakoverplanlegging, ukentlig fremdriftsfront med korrigerende tiltak, samt utsjekk av de 7 for­
utsetninger for produksjon. 2) Felles praksis for faste møter og 3) Prosjektbutikk.
07
Trimmet Bygging
Trimmet Bygging
Ole Holmstad er veileder og prosjektleder for Trimmet Bygging i Skanska Husfabrikken, og anleggsleder for Claus Borchs vei. Her står han forran fremdriftsplanen for prosjektet.
Involverende plan­
legging gir resultater
i Claus Borchs vei
Det sies gjerne at Trimmet Bygging i bunn og grunn
handler om trivsel, sikkerhet, lønnsomhet og kvalitet. På
Skanska Husfabrikken-prosjektet Claus Borchs vei i Oslo,
der en av landets største barnehager nå tar form, har de
oppnådd alt dette, og mer til.
08
Benedicte Bratt Jakhelln
– For meg er Trimmet Bygging synonymt
med involverende planlegging. Det man
bruker av ekstra planleggingstid i forkant,
tar man igjen i form av kortere tid i gjennomføringen. Den effektiviteten er kostnadsbesparende. I tillegg skaper involvering
en harmonisk og enklere kommunikasjon
mellom alle parter i prosjektet, sier Ola
Holmestad, anleggsleder for Claus Borchs
vei fra Skanska Husfabrikken.
Planlegger prosjektet bakover
Holmestad er veileder og prosjektleder for
Trimmet Bygging i Skanska Husfabrikken, og
er ansvarlig for å implementere arbeidsmetodikken i barnehageprosjektet på Tåsen.
Bakoverplanlegging er et av de viktigste
verktøyene han har for en vellykket gjennomføring.
– I forkant av prosjektoppstart gjennomførte vi bakoverplanlegging sammen med
alle underentreprenører (UE) og byggherre.
Vi satte en sluttdato for prosjektet, og
forhandlet oss i fellesskap frem til hvor mye
tid som skulle brukes på de ulike komponentene som prosjektet består av. Videre
satte vi opp rekkefølge og tidsbruk for alle
fagene i en stor, fysisk fremdriftsplan som
er hengt opp på veggen i brakka, forteller
Holmestad.
I tillegg til bakoverplanlegging gjennom­
føres jevnlige fremdriftsmøter, der prosjektet blir enige om to-ukers-planer som også
henges opp på veggen. Det gjør prosjektet
svært visuelt, og gir en mulighet for raskt
å sette seg inn i prosjektet dersom man har
vært borte noen dager. Hver morgen gjennomfører også teamet i Claus Borchs vei
et «problemløsningskvarter» der man kan
lufte, og finne en løsning, på mulige utfordringer som kan oppstå i løpet av dagen.
01
02
01 Kjell Esben Haug er byggherrerepresentant fra OBY og skryter av åpenheten i prosjektet. 02 – Det suverent beste med trimmet bygging er at vi som underentreprenør involveres i en tidligfase og er
med på å sette fremdriftsplan, sier Ola Romsdal, daglig leder i God Eiendom.
Leverer på plan
Da fremdriftsplanen for råbygget ble lagt,
var om lag 25 personer involvert i planleggingen. Planen som ble satt for råbyggfasen
holdt, og alle fag kom i mål til rett tid.
I følge Holmestad er det viktigste suksesskriteriet for Trimmet Bygging i Claus Borchs vei
å involvere både UEer og byggherre, og etablere en kultur som gjør at alle snakker med
alle, uansett stilling i prosjektet. Da skaper
man en fellesskapsfølelse som lettere gir
aksept for mindre justeringer underveis,
som for eksempel at et fag flytter arbeidene
sine fra inngangspartiet, til en annen del av
bygget i en kort periode for å muliggjøre
varelevering.
– Alle jeg har fått tilbakemelding fra synes
det er topp å være på dette prosjektet. Det
flyter godt, og vi har en veldig bra kultur.
Alle prater med alle, og da er det lett å bli
enige om små, bagatellmessige endringer,
som man ellers hadde brukt masse tid på
å skrive om i rapporter, sier Holmestad.
driftsplan. Når man forplikter seg til å levere
på en bestemt dato, og datoen står svart på
hvitt i en plan man selv har vært med på
å utforme, blir det flaut om man ikke klarer
det, sier Ola Romsdal, daglig leder i God
Eiendom, en av underentreprenørene på
prosjektet.
Byggherre involveres
Like viktig som involvering av UEer, mener
Ola Holmestad det at byggherre, Omsorgsbygg Oslo KF (OBY), involveres.
– Vi spiller med helt åpne kort overfor OBY,
og vi kan prate om alt med byggherres
representant. Den største fordelen med
trimmet bygging på sikt, mener jeg vi kan
oppnå ved å involvere byggherre i en tidlig fase. Vi bygger et lag som vil gjøre noe
sammen. Hovedmålet er å sikre alles bunnlinje, da må vi begynne med å sikre at vi
holder en fremdrift og en kurs vi i felleskap
har satt, sier han.
Også OBYs byggherrerepresentant, Kjell
Esben Haug, er godt fornøyd med prosjektgjennomføringen.
– Åpenhet setter vi som et veldig stort pluss;
som byggherre dras vi med inn i beslutningsprosesser og blir hørt, det er svært
konstruktivt. Dessuten er det et meget
fint fokus på sikkerhet her, noe byggherre
er veldig opptatt av. Da OBY utførte en
eksternkontroll på HMS i Claus Borchs vei,
var de så fornøyde med det de så, at de ser
på mulighetene for å bruke dette som et
referanseprosjekt fremover, avslutter Haug.
FA K TA O M C L A U S B O R C H S V E I
Blir Oslos nest største barnehage med plass til 396 barn og 75 ansatte
Fornøyde underentreprenører
Byggherre: Omsorgsbygg Oslo KF
– Det suverent beste med Trimmet Bygging
er at vi som underentreprenør involveres
i en tidlig fase og er med på å sette frem-
Entreprenør: Skanska Husfabrikken
Byggeperiode: August 2013 – november 2014
09
Benedicte Bratt Jakhelln
Skanska
Det er tidlig på 80-tallet, og jule­
trefest på kommunehuset i Skui.
Fra scenen inviterer de alle som
har lyst, til å komme frem og
synge. Før noen rekker å summe
seg, stormer en liten, mørkhåret
jente med stjerner i blikket frem,
griper mikrofonen og ser for­
vent­­ningsfullt ut over forsam­
lingen.
Den lille jenta er Kristin Wold Jenssen, som nå er
HMS- og KS-sjef i forretningsområde Bygg.
– Det viste seg at når datteren først var på scenen,
måtte mamma også opp dit og synge. Hun satte
ikke like stor pris på det, ler Kristin.
Menneskene har også en fremtredende
rolle i Kristins lederfilosofi; hun vil involvere
folk.
– Noen vil kanskje beskrive deg som en litt
utypisk sivilingeniør?
– Fotobokser?
– De som er nærmest jobben som skal
utføres, kjenner den best, og må være med
å mene noe om utførelsen. Det skaper en
forpliktelse. Samtidig trenger vi innspill fra
andre for å se helheten. Verden er ikke svart
og hvit for meg, det finnes enormt mange
flere muligheter, sånn er det også med
HMS. Vi må være enige om de grunnleggende verdiene, og det må ligge regelverk
og prinsipper i bunnen. Ut fra det må vi
sammen finne de gode løsningene.
– Tja, jeg er kanskje det? Å være sivilingeniør
er én del av meg, men alle har vi jo mange
roller i livet. Jeg tror mange her i Skanska
har uante sider; sider vi ikke ser i vante
jobbsammenhenger. Alle har noe uventet
ved seg, og det jeg driver med, å synge og
opptre foran folk, er bare mer synlig enn
det mange andre gjør.
Rundt 30 år senere har sceneopptredenene blitt
mange, og Kristins sangstemme har truffet nerver hos både revypublikum på Stabekk videregående, under UKA i Trondheim og hos Skanska-ansatte på julebord, sommeravslutninger
og jubilantfeiringer. Barnestatistroller på Oslo
Nye Teater og Centralteatret kan hun også
krysse av på listen. Og da hun var stemmen
Det hevdes at et musikalsk talent henger
sammen med god tallforståelse, men
fagene som involverte matematiske utregninger var ikke blant favorittfagene til
Kristin på NTNU. Etter andre året med obligatoriske matte- og fysikkfag tenkte hun
«Skal vi virkelig bare sitte og regne på dette
her?». Hun var mer interessert i fagene som
dreide seg om mennesker og organisasjon,
og da muligheten for å fordype seg i HMS
bød seg, grep hun sjansen.
– Christopher P. Griffiths, kommunikasjons­
rådgiver, Skanska
«Kristin har skikkelig peiling på HMS, er
utrolig effektiv, og jeg har lært masse av
henne. I tillegg er hun utrolig hyggelig og
snill. Jeg liker henne kjempegodt, og ser
frem til fortsatt samarbeid med henne.»
– Toril Hansen, hovedverneombud, Skanska
Kristin Wold Jenssen
ikke er bra. Vi vil jo ikke at noen skal utføre
en handling som innebærer en fare for en
selv eller andre. Da trenger vi fotobokser.
Mer til livet enn matte?
«Jeg er utrolig glad for at jeg har Kristin som
kollega. Ikke bare er hun kunnskapsrik og
veldig løsningsorientert, men hun er også en
fantastisk hyggelig person. Det er alltid lærerikt og spennende å samarbeide med Kristin.»
10
i diverse reklamer for lokalradio i Trondheim
lærte hun seg å si «RBK mot Galatasaray».
Fort.
«RBK mot Galatasaray»
TRE OM KRISTIN
Portrett
Hekta på sikkerhet
«For meg er det viktig å sette sammen
en ledergruppe i FO Bygg som er kom­
plementær og involverende. Spesielt
i forhold til kompetanse, men også i forhold til menneskelige egenskaper. Kristin
representerer verdier som det er svært
viktig for meg å få inn i gruppen.»
– Odd Arve Fuglem, konserndirektør FO
Bygg, Skanska
– Jeg opplevde med én gang at HMS var
veldig meningsfylt for meg. Jeg er glad
i folk, og bryr meg om mennesker. Verdi­
synet i HMS-faget er utrolig viktig.
Da Kristin begynte i Skanska i 2004, jobbet
hun med HMS på flere store anleggsprosjekter. Siden 2011 har hun vært HMS- og
kvalitetssjef i Region Oslo, og nå har hun
gått over i stillingen som HMS- og KS-sjef
i FO Bygg.
«Vi trenger fotobokser»
– Jeg blir provosert når folk ikke tar sikker­
het på alvor, og bagatelliserer farlige ar­­­
beids­­forhold. Til tider kan ønsket om å være
effektiv og lønnsom gjøre at man mister
fokus. De fleste HMS-regelbrudd er egentlig
manglende helhetstenkning, det er sjelden
jeg opplever at folk tar snarveier eller bryter
sikkerhetsregler for å være vanskelige. Jeg
tror det skyldes et ønske om å være effektiv
og gjøre noe bra for firmaet, og så tenker
man ikke langt nok til å se at det egentlig
– Ja, vi forstår alle sammen at vi skal følge
fartsgrensene, og vi forstår konsekvensene
ved krasj i høy fart. Allikevel er det veldig
lett å kjøre litt for fort. Helt til fotoboksen,
da kjører alle langsomt nok. Vi trenger noen
fotobokser for å vekke oss litt.
Motiveres av sikkerhetsbrudd
Selv om Skanska har et mål om null ulykker,
skjer de også hos oss. Noen av dem alvorlige. Hvordan holder en HMS- og KS-sjef
motivasjonen for arbeidet sitt oppe under
slike forhold?
– Det gjør meg enda mer motivert, særlig
når det skjer alvorlige ting. Jeg har personlig opplevd å være på et prosjekt med en
dødsulykke. Dessverre. Det var en forferdelig situasjon å være oppe i, og noe som
påvirket hele prosjektet. Opplevelsen gjorde
det for meg enda viktigere å se på utstyret
vi bruker og planlegging av arbeidene vi
utfører når vi jobber med HMS.
Kristin vil få alle til å skjønne at HMS ikke er
noe vi driver med fordi det er en lov, eller en
prosedyre som krever det. Hun vil bidra til
at Skanska kommuniserer dette på en måte
som når inn til hver enkelt, og som motiverer alle til å ta ansvar for egen sikkerhet.
– Et menneskeliv er verdt så utrolig mye mer
enn det vi klarer å bygge, sier hun – og det
er ikke tvil om at hun mener det.
Et emosjonelt engasjement
I likhet med andre ledere i Skanska, har
Kristin gjennomført flere kurs og personlighetstester. Testene viser at det er liten
forskjell mellom den hun er på jobb, og den
hun er privat. Resultatet overrasker henne
ikke.
– Jeg er emosjonelt engasjert i det jeg driver
med, og er oppriktig opptatt av en god og
sikker arbeidshverdag for alle som jobber
i Skanska. Jeg bryr meg om menneskene
som jobber her, de er kollegaer og venner.
Serien om Skanska
På hjemmebane har Kristin to døtre på 5 og
7 år, og en mann som er tekstforfatter. Han
har blant annet skrevet manus for Hotell
Cæsar, en såpeopera Kristin hevder hun
knapt har sett en episode av. Hadde noen
derimot bestemt seg for å lage en tv-serie
fra Skanska, hadde hun ikke bare sett på,
hun hadde hatt plottet klart.
– Jeg hadde valgt ut personer fra Skanska
med helt forskjellige roller; administrerende
direktør, en prosjektleder og en fagarbeider. I serien hadde jeg vist en uke i deres liv,
hvordan de er privat og på jobb, og hva de
er med på å lage. Kanskje hadde det vist at
direktøren og fagarbeideren gjør akkurat
det samme på fritiden. Vi er ikke så ulike
når det kommer til stykket, og alle har like
viktige funksjoner for at dette skal gå opp.
Serien hadde fått frem at vi trenger alles
bidrag, og at ingen er bedre enn andre. Alt
handler om hvilke interesser vi har, hva vi
er gode på, og hva vi trives med. Det er det
som gjør at vi er der vi er, og driver med det
vi gjør.
– Og du, hva trives du med?
– At det jeg gjør føles meningsfylt og har
en verdi. At jeg opplever å mestre. Det er
utrolig viktig med gode kollegaer og en
leder som er til stede, sånn er det vel for oss
alle? Og så må jeg ha det litt gøy på jobb,
omgi meg med folk som byr på seg selv og
som gjør at vi kan le i jobbhverdagen. Jeg er
utrolig heldig som har det sånn.
11
02
Go west
01
01 Acusto har innredet Statoils nye praktbygg på Sandsli og gitt det et helt særegent preg. 02 Bybanen vil stoppe rett utenfor hovedinngangen til Aibels nye kontor. 03 Vassbakk og Stol har sammen
med Skanska flyttet enorme mengder stein og masse på Flesland.
Arbeidet med å anlegge Bybane-traséen til Flesland er i full gang.
Rundt Norges nest største by foregår det hektisk byggeaktivitet om dagen. Vestlandets hovedstad er i sterk vekst
og behovet for nye kontorbygg, bedre infrastruktur og
flere boliger er stort. Som prosjektutvikler og entreprenør, er Skanska bokstavelig talt med på å forandre landskapet.
Christopher Griffiths
Hvis man tar luftveien til Bergen, ser man
tydelig at Skanska er godt representert
i området rundt Flesland flyplass. Allerede
før hjulene treffer bakken kan man skimte
flere pågående prosjekter hvor Skanska
eller noen av våre datterselskaper er i full
sving med masseutgraving, bybaneutbygging, boligbygging og nye kontorbygg,
Skanskas bredde og kompetanse kommer
virkelig til sin rett. Totalt er det snakk om
prosjekter med kontraktsverdier på mer
enn fire milliarder kroner.
OneSkanska-tenkning i praksis
12
På Sandsli, kun en kort kjøretur fra Flesland,
ligger Statoils nye praktbygg som skal huse
deres offshore-enheter. Bygget ble påbegynt i 2011 og ferdigstilles i løpet av noen
få måneder. Det gigantiske kontorbygget
har en kontraktsverdi på svimlende
1,3 milliarder kroner og en rekke ulike
Skanska-enheter og datterselskaper har
03
vært involvert i prosjektet. Trond Pettersen
Valeur leder Samferdsel & Energi, men har
tidligere vært prosjektsjef på Statoil Sandsli-prosjektet. Valeur skryter av det interne
samarbeidet, på det som er et komplekst og
krevende prosjekt. – Bygg Bergen, Anlegg,
Vassbakk & Stol, Acusto, Skanska Tekniske
Entrepriser (STE) og Skanska Tsjekkia har
alle vært involvert i prosjektets ulike faser.
Et samarbeid som har fungert bra. Vi har
blant annet hatt nesten 50 fagarbeidere
fra Skanska Tsjekkia som har jobbet med
å montere fasade­elementer. STE har også
spilt en avgjørende rolle på dette prosjektet,
ettersom bygget har utrolig kompliserte
tekniske løsninger. De satt i prosjektledelsen
og styrte de tekniske underleverandørene.
STE leverte både på pris og kvalitet, og da
er vi selvfølgelig strålende fornøyd, forteller
en smilende Valeur.
Avgjørende tidligfasekompetanse
I Kokstadveien er det frenetisk byggeaktivitet. Bybanen går forbi det som skal bli Aibels
nye kontorbygg i Kokstadveien 23, hvor det
også blir anlagt en holdeplass rett utenfor
hovedinngangen. Også på K23 Aibel har
flere Skanska-enheter og datterselskaper
vært med på jobben, men her har også
Skanskas meget kompetente tidligfasemiljø
spilt en sentral rolle. I 2012 overleverte
Skanska et flunkende nytt kontorbygg
i Asker utenfor Oslo, hvor Ferd var byggherre og Aibel er leietaker. Alle partene
var godt fornøyd med samarbeidet og
prosessen, og ønsket å gjenta dette i Kokstadveien. – Vi vant denne jobben gjennom
et godt samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling, som representerte Ferd
Eien­­­dom, på byggherresiden og Bygg Bergen, STE og Acusto på entreprenørsiden.
En åpen og god dialog mellom alle partene
har preget hele prosessen, sier prosjektsjef
på Aibel-bygget, Kjell Roar Nordvik.
Bygget vil få BREEAM NOR-sertifiseringen
«Very Good» og skal huse mer enn 1 000
ansatte når det står ferdig i februar 2015.
Beliggenheten og nærheten til Bybanen er
noe som til stadighet fremheves som et av
bygget største plusspoeng. – Det at det er
en holdeplass rett utenfor kontoret, gjør at
man lett kommer seg til og fra arbeidsplassen på en effektiv og miljøvennlig måte.
Til å begynne med, var Bybane-prosjektet
en ganske stor utfordring for oss, ettersom
traséen og grensesnittet mot prosjektet ikke
var endelig vedtatt. Nå viste det seg at Skanska også vant kontrakten på å bygge parsellen som går forbi K23, noe som har medført
gode transportmuligheter og fleksibilitet
i produksjonen for både K23 og Bybanen
parsell C12. Samarbeidet med Anlegg har
gått veldig bra, avslutter prosjektsjef på
Aibel-bygget Kjell Roar Nordvik.
Store muligheter i årene som
kommer
Bybanen i Bergen har blitt en stor suksess
etter at den åpnet for fire år siden. Skanska
har bygget en rekke parseller tidligere og er
nå i gang med to ytterligere
parseller, C12 og C14. Når
det hele er ferdigstilt i 2015,
vil man kunne ta Bybanen
fra Flesland og helt inn til
Bergen sentrum. Men Skanska er også involvert i en
rekke andre anleggsprosjekter i Hordaland. – Vi ser at
det er et meget godt marked på Vestlandet
om dagen. Bare på anleggsiden i Hordaland
har vi kontrakter til en verdi av nesten to
milliar­der kroner. Det er også veldig spennende å se at vi stadig setter nye rekorder
og er involvert i en rekke store, komplekse
prosjekter. I august starter vi opp arbeidet
med Nye Ulriken tunnel, hvor vi har inngått
et samarbeid med Strabag, et østerriksk
entreprenørselskap, som vi mener passer
meget godt sammen med oss. På dette
prosjektet skal vi drive tunnel ved hjelp av
en såkalt fullprofil tunnelbore­maskin, eller
TBM som det ofte omtales som. Denne
TBMen blir den lengste og dyreste anleggsmaskinen vi noensinne har hatt, forteller
Valeur entusiastisk.
Sammen med Vassbakk & Stol jobber
Samferdsel & Energi med å fjerne mer enn
1 million kubikkmeter med stein for Avinor.
Arbeidet er en del av Avinors planer om en
ny terminal som skal doble kapasiteten på
Flesland når den står ferdig i 2017. Et annet
av Skanskas anleggs-prosjekter finner man
rundt halvannen times kjøring nord for
Bergen, på et av Europas våteste steder.
Midt mellom to tunneler ligger Matre
Denne TBMen blir den leng­
ste og dyreste anleggsmaskinen vi
noensinne har hatt, forteller Valeur
entusiastisk.
Haugsdal kraftverk. Anlegget ble oppført
i 1965, men nå erstattes det gamle av et
splitter nytt, moderne kraftverk. Flere nye
tunneler og ny trafohall er noe av arbeidet
som inngår i kontrakten, som har en verdi
på over 250 millioner kroner.
Borte bra, hjemme best
Også på boligsiden er det mye som skjer
rundt Bergen, hvor Skanska Bolig har to
pågående prosjekter. I oktober i fjor var det
salgsstart for BoKlok-prosjektet på Leikvang
i Åsane nord for Bergen sentrum. BoKlok er
et boligkonsept som er utviklet av Skanska
og IKEA. Målet er å tilby gode og rimelige
boliger til førstegangskjøpere. 21 rekkehus
og 32 leiligheter skal bygges av Skanska,
mens IKEA står for innredningen av kjøkken,
bad og garderober.
Råstølen Park er det andre boligprosjektet
til Skanska i Hordaland. Også dette prosjektet drar nytte av Bybane-utbyggingen,
ettersom Råstølen Park vil ligge tett opptil
en av holdeplassene. Det er planlagt 262
leiligheter fordelt på ni blokker, med totalt
syv byggetrinn. Det første byggetrinnet skal
etter planen legges ut for salg i oktober
i år. Også på dette prosjektet er det tett
samarbeid mellom ulike Skanska-enheter,
forklarer distriktssjef i Skanska Bolig Bergen, Stein Morten Lillestrøm. –Det pågår
full prosjektering i samarbeid mellom Bygg
Bergen og Skanska Bolig, hvor blant annet
prosjekteringsleder og prosjektleder i tidlig
fase kommer fra Bygg Bergen, i tillegg til
Skanska Boligs egen prosjektorganisasjon.
Vi har store forventninger til dette prosjektet, med den fantastiske beliggenheten ved
Råstølen bybanestopp. Vi gleder oss veldig
til det videre samarbeidet med Bygg Bergen
og å komme i gang med salget til høsten,
sier Lillestrøm.
Se mot vest
Aktiviteten vår i Bergens-området viser at
Skanska er på riktig vei når det gjelder å nå
målsetningene våre i Byggstrategi2020.
Med en rekke store og komplekse prosjekter, og en sterk tilstedeværelse i en av Norges største og raskest voksende byregioner,
ser fremtiden absolutt lys ut for Skanska på
Vestlandet.
13
10-årsjubileum
for verdens største sikkerhetskampanje
01
02
01 Fra utkikkspunktet fikk elevene se utover det som til neste år vil være et flunkende nytt stasjonsområde. 02 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen og vår egen Ståle Rød på befaring
i Bjørvika.
Christopher Griffiths & Benedicte Bratt Jakhelln
Christopher Griffiths
5–11. mai i år gikk Skanskas Sikkerhetsuke av stabelen for
10. år på rad. Kampanjen er den største i sitt slag i verden,
og markeres av 260 000 personer på samtlige Skanska­
prosjekter. Tema for årets Sikkerhetsuke var: «Vi jobber
sammen for alles sikkerhet».
Bygg- og anleggsbransjen er en av de mest ulykkesutsatte
i Norge. Rundt 40 prosent av alle arbeidsrelaterte dødsfall
skjer på norske byggeplasser. Målet er null skader og ulykker, og denne utfordringen må alle involverte parter ta fatt
på sammen. I løpet av de ti årene Skanska har arrangert
sikkerhetsuke, har selskapet jobbet knallhardt for å bedre
sikkerheten. Innføringen av obliga­torisk bruk av vernebriller
og -hansker på alle Skanska-prosjekter er et eksempel på et
konkret forebyggende sikkerhetstiltak som har blitt innført.
Etter innføringen av påbudet, har antall øyeskader gått ned
med 30 prosent. Ved samtidig
å øke forståelsen for hvorfor slike tiltak innføres, og ved
aldri å slutte å snakke om sikkerhet, øker man sikkerheten
på, og rundt, norske byggeplasser. Under årets sikkerhetsuke ble flere eksterne gjester invitert inn på prosjektene, for å få et innblikk i sikkerhetsarbeidet.
Skanska i samfunnet
På Høvik stasjon åpnet byggherre Jernbaneverket og
Skanska dørene for elever fra Høvik skole. Hensikten med
besøket var å gi elevene innblikk i hva som skjer på byggeplassen, med særlig fokus på sikkerhetsarbeidet. Elevene
fikk blant annet selv erfare blindsonen fra en gravemaskin.
Prosjektleder Frode Mathisen fra Skanska forklarte elevene
om bruk av riktig verneutstyr, og at man må være flinke til
14
«Kem fan e BIA?»
Kim Robert Lisø
Skanska
å ta hensyn til hverandre på et prosjekt som involverer så
mange mennesker. Han var imponert over elevenes kunnskapsnivå, og hvilke observasjoner de hadde gjort i forkant
av prosjektbesøket.
Bransjen må lære av hverandre
I Dronning Eufemias gate i Bjørvika pågår arbeidene med
å ferdigstille det som om få måneder blir Oslos nye paradegate. Under Sikkerhetsuka inviterte administrerende direktør Ståle Rød i Skanska, vegdirektør Terje Moe Gustavsen på
besøk på prosjektet der Skanska er entreprenør og Statens
vegvesen er byggherre. Samarbeid mellom byggherre og
entreprenør var et av de viktigste punktene som ble diskutert under besøket i Bjørvika.
– For at vi skal nå vår felles målsetning om null skader og
ulykker på våre prosjekter, må vi bli enda flinkere til å lære
av hverandre. Positive, og ikke minst, mindre positive erfaringer, må deles og reflekteres rundt i fellesskap. Jeg setter
derfor stor pris på å kunne delta på sikkerhetsuken til Skanska, sa Moe Gustavsen under besøket.
Felleskapstenkningen som Moe Gustavsen tok til orde for,
hadde god resonans hos Ståle Rød.
– Dialog mellom entreprenørene og Statens vegvesen er
helt essensielt. Gjennom åpenhet, ydmykhet og helhets­
tenkning, skal vi bygge sikkerhetskultur og finne de riktige
HMS-løsningene i felleskap. Vi må alle være villige til å dele
læringspunkter med bransjen, og på den måten løfte hverandre, avsluttet Rød.
Jeg satt opptatt i et heldagsmøte da han ringte. Etter tredje
oppringing sendte jeg en SMS; «ringer deg senere». Han
ga seg ikke, småbrødre gjør gjerne ikke det. «Jeg sitter i et
møte, ringer deg om en liten time!». Svaret var smått ironisk; «Travelt i byggenæringen, trodde det var full stopp?».
Han hengte på et smiletegn, et lite gult «emoticon» med
solbriller. Da jeg endelig ringte var han smått irritert. –Jeg
har vært hos BIA, beklager at det drøyde litt, forklarte jeg
blidt. Han var utålmodig;–kem fan e Bia? Nån e kjeinne?
Ke kjærringæ sei tell dæ?
Jeg overhørte sarkasmen, og fortsatte ufortrødent; –BIA
er Norges forskningsråds innovasjonsprogram, brukerstyrt
innovasjonsarena, forkortes BIA, skjønner? Jeg sitter i programstyret, og er med på å dele ut midler til bedrifter som
har evne og vilje til å drive forskningsbasert innovasjon. Veldig spennende, og flott å se at også byggenæringen satser
på innovasjon! Innovasjon som kan bidra med løsninger på
store samfunnsutfordringer, helt nødvendig i vår tid…
Jeg måtte stanse utledningen midt i et latteranfall, hans
latteranfall. – Innovasjon i byggenæringæ? Han lo så han
skrek. Jeg forsøkte igjen, la ut om den teknologiske utviklingen i næringen, startet for sikkerhets skyld omtrent ved
Jesu fødsel, og tok en kort tur innom romernes og grekernes langt framskredne VVS-teknologi. Jeg var vel omtrent
framme ved årtusenskiftet, klimaendringer, behovet for
energieffektivisering og klimatilpasning, da han sukket
tungt i den andre enden. Jeg lot meg ikke stoppe; –Vi er
kommet svært langt når det gjelder å finne løsninger, både
innen klimatilpasning og reduksjon av energibruk, og dermed også klimagassutslipp. Byggenæringen er en del av
løsningene på klimautfordringene! Jeg har fortalt deg om
Powerhouse, et norsk plusshuskonsept?
Jeg ventet ikke på svaret, jeg følte at jeg briljerte;–et fantas­
tisk konsept, bygninger som over livsløpet produserer mer
ren og fornybar energi enn det som blir brukt til å framstille byggevarene, til selve oppføringen, driften og til slutt
avhendingen av byggene. Energigjerrige bygninger med
supereffektiv ventilasjon, isolasjon og belysning, rett og
slett framtidens bygningsteknologi–og ikke minst, framtidens samarbeidsform i næringen, hvor alle aktørene er
med og bidrar med sin kompetanse i alle faser av bygge­
prosessen, verdikjede-tenkning på sitt beste. Jeg akselererte
nok en gang, og tok likså godt turen innom definisjonen på
selve ordet «entreprenør», fra fransk, et begrep som ble tatt
i bruk allerede tidlig på 1700-tallet; å etablere eller starte
noe, altså ikke så langt unna slektningen «innovasjon»;
fra latin, å fornye eller lage noe nytt.
Det ble stille i den andre enden. Jeg forberedte finalen, og
la ut om økonomomen Joseph A. Schumpeters teori om
økonomisk utvikling, fra 1912; – I følge Joseph står entreprenøren helt sentralt i all økonomisk utvikling. Det er det
vi entreprenører gjør, driver utviklingen, og forsøker å sikre
at oppleste og vedtatte arbeidsprosesser og tenkemåter
forandres, noe som igjen er en forutsetning for innovasjon.
–Josef? Snekkeren fra Nazareth? Jeg forsøkte forsiktig
å skyte inn at vi nok ikke snakket om samme Joseph, men
nå var lillebror i gang; –Josef? Som knapt klarte å skaff
kjærringæ tak over hodet? Strængt tatt, Kim, e vel ein
entreprenør bærre ein som under stærk tvil påtar seg å
utfør eitt byggearbeid, tell ailt førr høg pris, ailt førr lav
kvalitet, ailt førr seint! Sjakk? Ke e dett næste trækk? Ska
du byjnn å læs høgt i frå dijnn egen bibel, Byggforskserien?
Jeg ga opp, og la på, sjakk, og matt.
15
OPS – Offentlig-privat-samarbeid
OPS – Offentlig-privat-samarbeid
02
03
01
01
04
01 Trefasaden gir et tiltalende ytre. 02 Lys og ventilasjon slår seg på automatisk når man går inn i et rom. Her fra sløyden. 03 Gulvet svinger oppover for at det skal bli lettere for renholderene, sier
driftsleder Jørgen Valdersnes. 04 Automatisk legionellafiltrering i røropplegget sparer mye tid, forklarer driftsleder Valdernes.
Søreide skole
Anders K. Orset
Bedre løsninger skal gjøre Søreide skole til
et vinn-vinn-­prosjekt både for Skanska og
Bergen kommune.
Målet er fornøyde lærere og elever og lønnsom drift i de 25 årene Skanska skal drive
skolen. I år ble skolen åpnet, og lærere og
elever kunne flytte inn i det nye bygget.
Avdelingsleder Trude Høgh ved Søreide
skole er veldig fornøyd med det estetiske.
Det er behagelig rolig her og en myk lyd,
sier hun. Rektor Atle Myking mener elevene
ved skolen nå har fått den beste tomten og
det beste bygget han vet om.
– Nå skal vi fylle bygget med god pedagogikk, sa han under åpningen tidligere i år.
Skolen er bygget med en kontrakt for
Offentlig-Privat-Samarbeid (OPS). Det
innebærer at Skanska drifter skolen i en
25-årsperiode med kommunen som leie­
taker. Skolen er den første i sitt slag i Bergen, og den fjerde OPS-skolen Skanska
bygger i Norge.
16
Smarte løsninger
Mye er gjort for at driften skal være effek­­­
tiv på den nye skolen. Driftsleder Jørgen
Valdersnes i Coor forteller for eksempel
at gulvet svinger oppover slik at det blir
enklere for renholderne. Han nevner at
gulvet er gjort enkelt å rengjøre og at det
er automatisk legionellafiltrering i røropp­
legget. Videre er adgangskontrollsystemet
lett å drifte, og ventilasjon og lys slår seg
på automatisk når du går inn i et rom.
Skolen er et passivhus og det er gjort mye
for å redusere energibruken i bygget. Foruten automatisk regulering av lys og luft, har
skolen varmegjenvinner, solfangeranlegg
og varmepumpe. Det er lagt stor vekt på
å unngå varmetap i overgangene mellom
vegger, vinduer, tak og gulv.
Alt dette bidrar til enklere vedlikehold og
lavere utgifter for Skanska. Kommunen har
også store fordeler av OPS.
Vil ha mer OPS
Næringsminister og tidligere byrådsleder
i Bergen, Monica Mæland (H), håper vi får
flere OPS-skoler.
01 Kranselaget ble innledet med omvisning i skolebygget for blant andre Statsminister Erna Solberg, utdanningsbyråd Anniken Hauglie og adm.dir. i Skanska, Ståle Rød.
02 500 skoleelever og lærere underholdt under kranselaget på Veitvet skole.
Veitvet skole feires
Tirsdag 10. juni var Statsminister Erna Solberg og byråd Anniken Hauglie gjester på kranselaget som ble arrangerte på nye Veitvet skole. 500 elever deltok
også i feiringen av tett tak på byggeprosjektet, som gjennomføres som et
offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS).
– effektiv drift med OPS
02
– Bergen kommune bygger andre skoler
i egen regi, og de er dyrere og tar lenger tid
å fullføre, sier Mæland. Jeg er sikker på at
dette vekker interesse andre steder. Dette
er et forbildeprosjekt.
Skolebyråd Harald Victor Hove (H) mener
skolen er et prakteksempel på hvordan OPS
skal fungere. –Her har vi en utbygger som
åpenbart foretar gode valg av løsninger.
Vi har et passivhus som er av prisbelønt og
høy kvalitet, sier byråden, før han legger til:
– Nå har Skanska bygget sitt første OPS-prosjekt i Bergen. Vi har flere på lager, og håper
at Skanska er klare til å ta imot, sier han.
Han synes det er spennende at Skanska vil
samarbeide med kommunen. Noen tenker
at et slikt samarbeid er mer slit enn gevinst,
han er glad for at Skanska ikke tenker sånn.
S Ø R E I D E S KO L E
•Passivhusstandard
• Miljøvennlig byggeprosess med BREEAM Very Good-sertifisering
• Bygget av tre og lavkarbonbetong
Benedicte Bratt Jakhelln
Christopher Griffiths
Iført verneutstyr fikk statsministeren en omvisning i det
uferdige skolebygget sammen med utdanningsbyråd i Oslo,
Anniken Hauglie, og administrerende direktør i Skanska
Norge, Ståle Rød. Deretter var det samling med taler og
underholdning i den integrerte flerbrukshallen som bygges
på skolen. 500 elever og 70 fagarbeidere i felles dans avsluttet arrangementet.
Barne- og ungdomsskolen på Veitvet gjennomføres som et
OPS-prosjekt. Skanska, som ble valgt som leverandør gjennom en OPS-konkurranse om beste prosjekt, er ansvarlig for
å utvikle, bygge og drifte bygget i en kontraktfestet periode
på 25 år. Utdanningsetaten i Oslo kommune er leietaker.
Byggestart var i januar 2013, og skolen skal stå ferdig til
skolestart i august 2015.
Skolen blir moderne og funksjonell, uteområdet vil bli betydelig oppgradert, og hele anlegget vil bli benyttet til aktiviteter også utenom skolens åpningstider. Anlegget skal huse
840 elever fra 1. til 10. trinn – en kapasitetsøkning på 280
elever sammenlignet med dagens skolebygg. Oppføringen
av nye Veitvet skole er en del av Oslos kommunes målrettede arbeid med å dekke det økte skolebehovet i hovedstaden. Fram mot 2024 er det en forventet vekst i Oslo på i alt
14 700 elever, som kommunen nå bygger og planlegger for.
– Med den store befolkningsveksten, er skoleutbygging en
av Oslo kommunes viktigste oppgaver framover, og det er
spennende å se hvordan dette blir løst her på Veitvet, sa
byråd Anniken Hauglie, og fortsetter: –Gjennom OPS-konkurransen har Skanska, i samarbeid med Utdanningsetaten,
funnet en helhetlig løsning som ivaretar både skole, idrett
og lokalmiljø på en veldig god måte.
Nye Veitvet skole er et forbildeprosjekt i FutureBuilt, og
bygges som et passivhus, noe som gjør at det ferdige bygget
vil ha et svært lavt energibruk. Skolen miljøsertifiseres i henhold til sertifiseringsstandarden BREEAM, med ambisjonen
om å nå BREEAM NOR-nivået «Very Good».
FINANSIERING
• Skanska finansierer utbyggingen etter avtale om at Oslo
kommune leier skolen de neste 25 årene.
• Gjennom en driftsavtale i leieperioden utfører Skanska vedlikehold og drift av skoleanleggene.
• Etter 25 år reforhandles driftsavtalen, og hvis kommu
nen ønsker å fortsette leieforholdet er det mulig med en 15-års forlengelse.
• Skolen overtas av Oslo kommune til nedskrevet verdi når leieperioden er over.
17
Jubilanter 2014
Jubilantfeiringen for årets jubilanter vil finne sted på SAS-hotellet ved Holbergs plass i Oslo,
fredag 30. januar 2015. Det vil bli sendt ut informasjon sammen med invitasjon til jubilantene i månedsskiftet oktober/november.
Navnelisten nevnt under, inkluderer jubilanter fra Skanska Norge, Utleiecompagniet,
­Skanska Bolig, Skanska Husfabrikken, Skanska Tekniske Entrepriser, Skanska Asfalt og
E.D. Knutsen.
Vet du om flere jubilanter, vennligst ta kontakt med HR ved Tanja Rønning på:
mobil: 458 69 078, eller e-post: [email protected].
Til sammen
21.02.1989
21.02.1989
22.02.1989
21.02.1989
Til sammen
Til sammen
Til sammen
Til sammen
Til sammen
Til sammen
22.02.1989
Til sammen
Til sammen
22.02.1989
01.03.1989
11.06.1989
25.09.1989
22.02.1989
21.02.1989
Til sammen
Til sammen
21.08.1989
Til sammen
21.02.1989
21.02.1989
01.04.1989
12.10.1989
28.09.1989
Til sammen
11.10.1989
Til sammen
Til sammen
30-års jubilanter
Bothner, Tor-Ivar
Christiansen, Per Arne
Dalen, Erik
Edland , Ståle
Eliassen, Are
Fossebrekke, Yngvar
Haddeland, Alf Ove
Haider, Turid
Hasle, Morten
Hermansson, Frank Tommy
Hjoberg, Svein Robert
Ingebrigtsen, Rune
Jacobsen, Nina
Jørstad, Ronny
27.08.1984
01.05.1984
04.06.1984
Til sammen
01.11.1984
18.06.1984
21.11.1984
Til sammen
08.10.1984
29.10.1984
04.06.1984
25.06.1984
02.02.1984
06.08.1984
Krutnes, Geir
Kvernland, Trond Arild
Løkke, Roger
Moen, Mads
Myhre, Berit Larsen
Nilsen, Øivind
Nyholm, Kaj
Nymoen, Arvid
Patriksson, Michael
Ræstadholm, Rolf Inge
Schultz, Arvid Bjarne
Skare, Knut
Slåttedalen, Bjørn
Stapnes, Glenn
Stokdal, Geir Inge
Stormo, Jostein A. O.
Sæther, Frode
Sørensen, Svein
Tandberg, Anders
Viberg, Tom Erik
Vika, Bjørn
03.07.1984
22.10.1984
12.11.1984
09.07.1984
01.10.1984
19.11.1984
01.03.1984
12.11.1984
19.07.1984
08.08.1984
01.01.1984
Til sammen
30.07.1984
27.09.1984
05.09.1984
01.01.1984
18.12.1984
Til sammen
21.08.1984
08.11.1984
03.09.1984
40-års jubilanter
Algrøy, Reidar
Eikenes, Arnfinn
Foldnes, Bjørn
Frøland, Terje
Furebotn, Jostein Jarle
Haaland, Nils Bergfinn
Hanssen, Svein Normann
Harstveit, Odd Arne
Lindberg, Frank
Lislien, Even
Moland, Terje
Nystuen, Vegard
Næss, Kai
Reinholtsen, Anne
Rinnan, Erik
Rottem, Ignor
Skavåsen, Ole Jonny
Skeibrok, John
Ståland, Geir
Sørtun, Jarl
Thomassen, Kjell
Torsvik, Svein Helge
Ulvåknippa, Sverre
Wassengen, Einar
Wist, Arne
14.10.1974
07.05.1974
23.08.1974
28.10.1974
12.06.1974
18.03.1974
16.04.1974
17.06.1974
02.01.1974
13.02.1974
01.04.1974
01.04.1974
01.09.1974
20.08.1974
01.07.1974
09.09.1974
01.11.1974
26.08.1974
12.08.1974
01.01.1974
29.01.1974
07.10.1974
01.07.1974
01.07.1974
24.06.1974
Skanska Teknikk og Skanska Survey delt
For å styrke selskapets kompetansebaserte rådgivningsvirksomhet
ble Skanska Teknikk delt i to regioner fra 1. mai 2014; Skanska Survey
og Skanska Teknikk.
« Leder for Skanska Teknikk, Rune Stene (33).
Stillingen som leder for Skanska Teknikk er Rune Stene (33), og vil
parallelt med sin nye stilling som leder for Skanska Teknikk også
fungere i stillingen han kommer fra, som avdelingssjef for avdeling
Klima, energi og bygningsfysikk. Rune vil også ivareta rollen som
selskapets Green Business Officer.
« Leder for Skanska Survey, Trond Petter Eide (33).
18
KS / HMS-ansvarlige for forretnings­
områdene Bygg og Anlegg
Det er opprettet to nye stillinger for KS/HMS-ansvarlige i forretningsområdene Bygg og Anlegg.
Kristin Wold Jenssen (37) som KS/HMS-ansvarlig for området
Bygg. Hun kommer fra stillingen som HMS-leder for Bygg Oslo.
Hun rapporterer direkte til konserndirektør Odd Arve Fuglem.
25 års jubilanter
Amundsen, Arne I.
Andersen, Rune
Andreassen, Håkon
Banne, Per Magne
Berg, Arvid
Bjørnstad, Reidar Lien
Bringslimark, Øyvind Lennart
Bruvik, Lasse
Bråtene, Svenn Aage
Carlsen, Sissel Lilleøien
Crook, William Peter
Dahle, Ketil
Damås, Odd-Geir
Dyrland, Gudmund
Engebø, Arne
Gundersen, Ove
Hagejordet, Anne Skavåsen
Indrebø, Leif
Krogh , Stein Erik
Kulild, John Åge
Larsen, Tore
Lie, Øystein
Marthinsen, Øyvind
Mikkelsen, Tron
Moe, Kåre
Myklatun, Sven Erik
Ormstad, Rolf
Røliaunet, Hans Olav
Røliaunet, John Arne
Sjøstrøm, Hanne
Sæthe, Jarle
Søyland, Dag Kjell
Ullebø, Arvid
Fokus på mennesker
Kenneth Kennedy Berg (47) innehar stillingen som KS/HMS-ansvarlig for området Anlegg og rapporterer direkte til konserndirektør Steinar Myhre.
50 år
3/7
Alf Mæland
16/7
Håvard Johansen
Avdelingsleder
Prosjektutvikling
i FO Bygg
19/7
Arne Sundby
1/8
Tor Jakob Sandvik
1/8
Sehene Maryam Weldehanna
6/8
Jan Hatmosø
Fredrik Dæhli (34), startet som avdelingsleder for Prosjektutvikling i FO
Bygg, 1. juli. Fredrik er sivilingeniør fra
NTNU, institutt for industriell økonomi
og teknologiledelse. Etter ni år i Skanska
har han utviklet en solid kommersiell
forståelse, og god kjennskap til den
teknologiske utviklingen i byggenæringen. Dæhli har erfaring fra å jobbe
med større byggeprosjekter i ulike faser,
sist som prosjektleder for prisbelønte
«Powerhouse Kjørbo».
7/8
Jørund Slungård
9/8
Anders Quist
11/8
Kjell Ove Lædre
19/8
Jan Kåre Rønnestad
21/8
Magnus Hliddal Gudjonsson
22/8
Ragnhild Ravnsborg Aanrud
22/8
Eva Forseth Andreassen
22/8
Jostein Fjærestad
23/8
Anders Hoås
23/8
John Storrø
27/8
Ståle Iversen
Fra 1. juli vil avdelingen ha 18 medarbeidere over hele landet.
1/9
Idar Ove Brekke
3/9
Asbjørn Kvinnesland
5/9
Jan-Erik Rolland
8/9
Ronny Jørstad
10/9
Birger Rossnes
15/9
Vigdis Bjørlo
19/9
Bjørn Einar Andersen
24/9
Lars Magnar Linga
24/9
Bjørn Egil Abbedissen
26/9
Sjur Vhile
Ny distriktssjef Acusto
Stavanger
5/10
Leif Sverre Buan
27/10
Trond Halsli
Hans Ivar Ravn-Larsen (53) er ansatt
som distriktssjef for Acusto Stavanger.
Han kommer fra jobben som prosjekt­
leder for næringsprosjektet 2020 Park
i Stavanger. Hans Ivar har jobbet
i Skanska-systemet siden 1998 i en rekke
ulike roller.
60 år
1/7
Viggo Skovly
8/7
Frank Steinar Grøtta
17/7
Egil Berntsen
17/7
Oddbjørn Berntsen
22/7
Anders Olofsson
27/7
Roger Oddvar Eide
29/7
Eva Johansen
18. juli
Q2 / Halvårsrapport publiseres
2/8
Odd Solli
7/8
Steinar Lilleeng
16. september
Bedriftsmøte avholdes på Radisson Blu
Gardermoen
18/8
Jon Andreas Johnsen
3/9
Erik Rolid
6/9
Arvi Mikiver
Sept /okt
PULS2014 (Medarbeiderundersøkelse)
11/9
Jan Tore Halvorsen
17/9
Benny Nymark
20/9
Britt Irene Kaldestad
26/9
Per Kåre Olsen
Hva skjer i Q3 2014?
1/10
Hans Henrik Tramsen
5/10
Arne I Amundsen
15/10
Hans Dahlberg
21/10
Even Lagerstrøm
På prosjektet Høvik Stasjon står Skanska Teknikks nye drone klar til å ta av.
Skanska Survey til skyene
Geir Nordal Linge
Åsa Maria Mikkelsen
Skanska Survey har investert i egen drone og tar nå geomatikktjenestene sine til et nytt og høyere nivå.
– Dette er en effektiv måte å samle inn data som overgår
alt vi tidligere har hatt. Nå kan vi bruke drone til å levere
informasjon til resten av Skanska på våre prosjekter, samt
leie ut dronebaserte oppmålingstjenester til eksterne selskap, forteller Trond Petter Eide, direktør i Skanska Survey.
Han ser potensielt store nytteverdier for gjennomføringen
av Skanskas prosjekter ved å ha tilgang på denne teknologien, og har store forventinger til det nye produktet som
Survey har utviklet sammen med den norske leverandøren
Bygg Control.
– Bruken av droner er både mindre kostbart og mer fleksibelt enn å benytte fly, og ved å investere i dette selv, utvider
vi mulighetene til å samle inn store datamengder også fra
lufta.
Ortofoto (koordinatriktig vertikalfoto) som genereres fra
drone gir et godt øyeblikksbilde av status på prosjektet ved
angitte tidspunkter. Det kan være ved oppstart, overtagelse
fra tidligere entrepriser, milepæler, eller ved faste intervaller.
Ortofoto er et godt hjelpemiddel for å følge opp status
og fram­drift i prosjekt. Man vil fra flygningene få gode terreng-/overflatemodeller fra samme tidspunkt som bildene
ble tatt. Dette gjør at man kan lage modeller som gir en
mye bedre og tettere representasjon av terrenget enn ved
tradisjonelle målinger. Ortofoto kan også være svært effektivt i forhold til å ta ut sluttdokumentasjon til byggherre, for
eksempel ferdigveisdata som det er store krav om å levere
til Vegvesenets og Kartverkets databaser.
Drone kan også benyttes til å ta høyoppløselig foto og
video. Dette kan være nyttig både som dokumentasjon og
for bruk til presentasjon og salg. I tillegg kan man ved hjelp
av drone også gjøre inspeksjon av konstruksjoner som er lite
tilgjengelig, som for eksempel broer, dammer, fjellskjæringer eller takkonstruksjoner.
Anders Avlesen i Skanska Survey bruker data fra drone på
prosjektet Høvik Stasjon. Dronen har gitt ham tilgang til
detaljerte og ferske bilder som har vært svært nyttig i forbindelse med planlegging av arbeidsoppgaver, samt en god
modell av hvordan situasjon og terreng var ved oppstart av
prosjektet.
– I kombinasjon med stikningsdata for VA og vei har bildene
fra dronen gitt oss bedre forståelse for hvor store inngrep vi
skal gjøre, og hvor langt ut i eksisterende vei vi faktisk skal
gå. Bildene har også vært nyttig i forbindelse med tilbakeføring av områder ved at vi har fått god oversikt over hvilke
arealer som var grønne og hvilke som hadde asfalt, forteller
Anders.
FA K TA
Skanska Survey er Norges største kompetansemiljø innen
avansert stikning, oppmåling, laserskanning og sjøbunnskartlegging. 2. april ble Skanska Survey en egen frittstående region i Skanska Norge med Trond Petter Eide som
regiondirektør.
19
HISTORISKE
&
S P E K TA K U L Æ R E
Prosjekter
Sissel L. Carlsen
Arkiv
Vi avslutter vår lille reise gjennom prosjektene i årene fra 2001 og frem til i dag.
Fra år 2000 har det vært bortimot 14 år
med høy produktivitet over det ganske land.
Flere typer flerbrukshaller; som treningssenter ved Haakonsvern Orlogsstasjon, idrettshaller og parker. Det er bygget elementbarnehager; blant annet Pynten barnehage
i Oslo, og ved siste opptelling over 50 skoler; barne- og ungdomsskoler, videre­gående
skoler og høyskoler, samt skoler i modellen
OPS (Offentlig Privat Samarbeid), blant
annet Høybråten, Persbråten, Søreide og
Veitvet.
Sykehjem og sykehus
Sirkus shopping
Skanska har også bygget, rehabilitert og
utført mange typer arbeider ved langt over
50 sykehjem, sykehus og bosentre over hele
landet, fra Tromsø og Alta i nord, og langs
hele vår lange kyst og innland; Ahus, St.
Olavs Hospital, Oppland sentralsykehus,
Volda omsorgsenter, Knausensenteret,
Fyllingsdalen og Finstadtunet i Ski.
Lerkendal studentby
Apply Sørco
Kjøpesentre
E18 Bommestad
Gulli bro
Ypsilon
Songa /Trolldalen
Ormen Lange
Brandangsundet bro
Midgardsormen
Dvergsnes
Eidsvollsbygningen
20
Skullerud torg
Pynten
Hoteller, næringslokaler og
offentlige bygg
Når det gjelder næringsbygg, så har
­Skanskas bidrag vært stort. Her finner vi
blant annet; Clarion Gardermoen, Clarion
Trondheim, Brunstad stevnesenter, Holtnes Brygge Holmsbu, Park Hotell Molde,
Maritim i Haugesund, Hotell Bjødnabeen,
Hotell Pilestredet 1, Scandic Oslo–Forus og
Stavanger City, Royal Christiania Hotell og
Rica Havneutsikten Hotell, Bodø.
Østlandsterminal og Postens brevsenter og
LKAB. Kaier blant annet i Kristiansand, LNGkai Kolsnes, Vestbase, Prostnes og CCB-kai
Ågotnes.
Skanska har alltid vært en av de foretrukne
entreprenørene når det gjelder kraftverk
og dammer, og gjennom årene har det
blitt skapt mye kraft og energi. Blant noen
nevnes; Eidsfoss, Follafoss, Tyin, Songa/
Trolldalen, Høydebasseng Tjensvoll, Breidalsoverføringen, Valldalen, Rødberg,
Jøssingfjord, Kongsvinger, Gurivatn og
Poddevatn dammer, Eiriksdal og Makkoren,
Sønstevann, Matre Haugsdal kraftverk og
Rjukanstrengen.
Mye nybrottsarbeid og oppgraderinger
har vært utført ved våre «vann- og avløpsveier», som tetting VEAS-tunnel Majorstuen/Oslo, Midgardsormen BA-entreprise,
Bodø hovedvannverk, Harstad vannbehandlingsanlegg, Kvernevik renseanlegg og Ytre
Sandviken avløpsrenseanlegg,
En spørrerunde til noen av prosjekt­
sjefene rundt i landet viser et cirkaantall
på over ti tusen boliger som Skanska
(Selmer) har oppført siden år 2000.
Noen av de største og noen av de
mindre kjente kjøpesentrene er
også prosjekter som Skanska har
bygget, blant annet; L­ ambertseter
senter, Amfi Steinkjer, Torvbyen
i Fredrikstad, Arcaden i Skien, Bryne storsenter, CC-vest, Berja kjøpesenter
i Kongsberg, House of Oslo, Mølla senter
i Brummundal, Sirkus Shoppingsenter
i Trondheim, Vågsgaten i Stavanger–og ikke
minst Fornebu S, som nå er under oppføring
som landets første BREEAM-­sertifiserte
kjøpesenter!
Boliger og studenthybler
Clarion Trondheim
Gjeving­pynten, Frydenberg, Gystadmyra,
Økern Torg, Boligutbyggingen på Fornebu,
Forusvatnet, Nattlandshagen/Bergen,
Gimle, Berg og Lerkendal Studentby, Grannesparken, Sandalslia/Florø, Tiedemannsbyen, Sjøkvartalet/Stavanger, Toppen KBS
(Sirkus), Ranheimsfjæra, Skullerud Torg,
Tastarustå og Kuvågen BoKlok, for å nevne
noen.
Da jeg holdt på å lage denne lille, siste
historiske «oppdateringen», ble det mange
boligprosjekter. Skulle gjerne ha tatt med
alle, men da hadde jeg ikke fått plass
til andre prosjekter. Så tenkte jeg at det
egentlig hadde vært interessant å vite hvor
mange boliger totalt Skanska har oppført
fra siste århundreskiftet og frem til i dag.
Men, det var ikke like enkelt å få svar.
I systemene legges det inn antall kvadratmeter for hvert prosjekt, men ikke antall
boliger fordelt på disse kvadratmeterne.
Noen av utbyggingene er og har vært
blant annet; Pilestredet Park, Vålerenga,
Indre Vågen, Elvehavn Brygge, Fleischer
Brygge, Fredensborg/Jess Carlsen-kvartalet,
Jakobsgrenda, Bodø Panorama, Dvergsnes,
Et utall av kontor, næringsarealer og
industri­lokaler for Hydro, Borregaard, NAV,
Coop, Smedvik, Yara, Gjensidige, Atlas
Sørco, Aibel, Framo, Ferd, Solar, Lycke, Aker,
Rom og for Statoil både på Sandsli i Bergen
og Fornebu i Oslo. Det mest spektakulære må vel sies å være Statoil-bygget på
­Fornebu og det sagnomsuste energihuset,
Powerhouse på Kjørbo.
Her må også nevnes en rekke offentlige
bygg som har blitt oppført eller rehabilitert;
Slottet, Nasjonalbiblioteket, PST Nydalshøyden, Nytt rådhuskvartal og bibliotek
i Tromsø, Kasernen og Gymsalen/Akershus
Festning, Domus Academica og Media,
Svalbard Forskningspark, Eureka, brann­
stasjoner, krisesenter, Eidsvollsbygningen,
og blant flere kulturhus, det pågående
arbeidet med regionalt kulturhus i Stjørdal.
Anleggsvirksomheten
Når vi ser på anleggsvirksomheten, så er det
her Skanska har hatt de største kontraktene
også i det siste ti-året.
Store betong/infrastruktur og kai-arbeider, som Sentralparken Fornebu, Postens
Transportveier, en av våre kjernevirksomheter, gjelder både luft-,
vei- og bane-transport. Her finner
vi noen av de største prosjektene
som Skanska har kontrahert; UHN
Holmenentreprisen, UHN-04 Stasjonen, UHN-06 Fiboentreprisen, utskifting
fastspor under Nationaltheatret, Bybanen
i Bergen, Rygge Sivile Lufthavn, fjernoppstilling og utvidelser Gardermoen, Lysaker–
Sandvika, E18 Bommestad–Langåker–Sky,
Hjelteryggstunnelen, Marienborgtunnelen,
E39 Kvivstunnelen, Parsell E6 Labbdalen–
Skaberud, Dronning Eufemiasgate, E18
Tassebekk–Langåker og Streketunnelen.
Bruer: Håkøybrua, E18 Drammensbrua,
Tjønnøybrua, Ypsilon, Fv 611 brosamband
i Finnøy kommune, Sandhølet bro–Lysakerelven, Brandangersundet, Rv108 Klaffebru,
Krosby bru, Bru E6–Målselv, Gulli bru og
den sist kontraherte–Ljøtunnelen.
Så avslutter vi denne serien av historiske
tilbakeblikk med noen av de mer spesielle
prosjektene: Bjørvika senketunnel, Bønne­
rommet til Tjensvoll kirke i Stavanger,
Ormen Lange Civil 3–Aukra, boliger på lokk
over Gjøvikbanen (Øvre Vålerenga), Bjerke
travbane, Tjuvholmen–dekke, Lundberg­
sjakta i Narvik, Senter for Husdyrforsøk/Ås
og Civil 2–Mongstad.
21
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Bybanen entreprise C34
Vognhall, Bergen
Inderøy kultur- og oppvekst­
senter Inderøy
For Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune skal det utføres ombygging
og nybygging av barneskole, ungdomsskole og videregående skole. For å binde skolene
sammen med det tilgrensende kulturhuset, vil det bli etablert et innholdsrikt uteområde.
Ungdomsskole med ca 300 elever fordelt på 8.–10. trinn. Barneskole med ca 240 elever
fordelt på syv årstrinn, samt videregående skole med klassene studiespesialisering, musikk,
dans og drama og helse- og oppvekstfag. Totalt areal ca 6 760 kvm. Kontraktssum ca 180
mill med en produksjonstid fra mai 2014 til skolestart 2016 (ungdomsskolen i 2015).
Arkitekt: Lusparken Arkitekter AS.
Entreprisen omfatter bygging av vognhall
på 14 000 kvm for oppstalling av 40 vogner.
Inkludert i generalentreprisen er det en tilhørende bygning med funksjonene sanding,
vasking og hjuldreiing. På vognhallområdet
bygges også en likeretterstasjon på ca 600
kvm og en kapasitet på 2.500.000 watt,
som vil inneholde utstyr for distribusjon av
energi til bybanevognene. Prosjektet skal
betjene bybanedriften som servicearena, er
i tillegg til C31 Verksted/Depot og er en del
av den totale bybaneutbyggingen i Bergen.
Byggherre er Bybanen Utvikling. Kontraktssum er 180 mill kroner og beregnet ferdigstilt i 2015.
Storøya B1-1, B1-2, B1-3,
Fornebu
For byggherre OBOS Fornebulandet, skal
det oppføres tre tun med småblokk bebyggelse med 7–11 leiligheter pr blokk. Hvert
tun består av fem blokker, hvorav tre av
disse føres opp over et nedgravd parkeringsanlegg og to er frittstående i terreng.
Prosjektet leveres som tre separate sameier
med tre separate, adskilte tekniske anlegg
og parkering. Fasadene føres opp som
plassbygde klimavegger med i hovedsak
Royalimpregnert panelkledning. Totalt areal
er 21 000 kvm. Kontraktssum ca 107 mill
for det første tunet. Totalt for tre tun kr 331
mill. Bygge-/produksjonstid er 31 måneder
og arkitekt er Lund Hagem Arkitekter.
Tokke vannveg, Dalen i Telemark
Vannveien skal tømmes da det skal utføres
tilsyn og en del tiltak for tunneler og komponenter i vannveien. I forkant av tømming
vil det bli utført en del forberedende arbeider. Byggherre er Statkraft Energi AS. Kontraktssum ca 12 mill og produksjon foregår
i 2014.
Brundalen barneskole,
Trondheim
Trondheim kommune ved utbyggingsenheten har signert avtale med Skanska om
bygging av Brundalen skole som skal øke
sin kapasitet fra 460 til 630 elever. Det
bygges en ny del 1.–4. trinn i to etasjer med
et bindeledd som knytter dagens skole
sammen med nybygget. Eksisterende skole
for 5.–7. trinn, oppgraderes etter at nybygg
er overlevert. Kontraktssum ca 110 mill og
en produksjonstid fra juni 2014 til desember 2015. Areal: 7 638 kvm fordelt på 3 736
kvm nybygg og 2 902 kvm rehabilitering og
arkitekt er Eggen arkitekter as.
Skanska Norges program for utvikling og implementering
av effektive it-verktøy for produksjon, og skal bidra med å gi
­Skanskas bygg- og anleggsprosjekter tilgang til enkle og effektive
it-verktøy. Målet er å flytte informasjon fra brakkerigg ut i felt, der
riktig informasjon til rett tid er nødvendig for å kunne ta riktige
beslutninger og for å sikre korrekt utførelse.
Mer om dette i neste nummer av Relasjon!
22
Børsa Barneskole, Skaun
Ny barneskole/SFO for ca 300 elever
i 1.–7. skoletrinn. Skolen bygges i to etasjer
sammen med ny idrettshall, med en spilleflate på 25x45 meter, tribuneanlegg og
tilliggende garderobeanlegg. Som en følge
av dårlige grunnforhold direkte-fundamenteres nybygget på hel bunnplate av betong
på det for-belastede området hvor eksisterende skolebygg står. Nybygget oppføres
i lette konstruksjoner for å minske risikoen
for utgliding og setninger. Det etableres
også et fullverdig utvendig lekeareal samt
en håndballbane og en kunstgressbane. Det
utføres også miljømessig forsvarlig sanering
og riving av eksisterende bygninger etter
prosjektspesifikke krav. Totalt areal ca 6 500
kvm. Byggherre er Skaun kommune. Kontraktssum ca 134 mill og en byggetid på
20 mnd fra mars 2014 til oktober 2015.
Arkitekt Eggen Arkitekter.
Lerchendal Otium Trondheim
Etter lengre tids samspillfase inngikk Skanska kontrakt med Lerchendal Otium (v/Terje
Bostad og Jo Temre) om oppføring av et leilighetsbygg i fire etasjer pluss parkeringskjeller.
Til sammen 11 leiligheter på totalt 1450 kvm BRA. Kontraktssum ca 34,4 mill og en produksjonstid på 12 måneder. Arkitekt er Skibnes Arkitekter.
Ljøtunnelen, Røyrtunnelen,
tilstøtende veier og rasvoller,
Hellesylt
For Statens vegvesen Region midt skal
det bygges ny Ljøtunnel i fjell på ca 3 655
meters lengde, Røyrtunnelen som utføres
i plasstøpt betong i en lengde av ca 440
meter samt tilstøtende veier til disse. Kontraktssum ca 390 mill med beregnet ferdigstillelse i 2016.
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Byafossen nye dam,
Snåsavassdraget
For NTE Energi AS i Nord-Trøndelag skal
det bygges en ny dam med tappeluke og
nytt inntak til eksisterende kraftstasjon. Det
etableres fangdam oppstrøms, gammel
dam-konstruksjon rives og ny dam etableres
på samme sted. Den nye dammen danner
fundament for ny veibru. Det skal også etableres fundamenter for midlertidig gangbru
samt vannforsyning til et lakseklekkeri.
Kontraktssum ca 34 mill og har en produksjonstid fra mai 2014 til mars 2015.
Lørenbanen U2–under­
bygningsentreprise, Oslo
Stortorvet ombygging,
Kongsberg
For Sporveien Oslo AS, skal det utføres
sprengning av to tunneler 40 kvadratmeter,
hver med en lengde på ca 170 meter. Arbeidet omfatter også 100 meter strossing,
betongarbeider, to betongstabber
i strossområdet og en betongbru over sentrumsbanen inne i fjell med en lengde av ca
30 meter–etterspent konstruksjon. I tillegg
utføres grunnarbeider inkl. kabelkanaler,
kabelrør og VA-arbeider. Kontraktssum ca
115 mill med ferdigstillelse i 2015.
Tilbygg og ombygging av eksisterende
kjøpesenter midt i Kongsberg sentrum.
Skanska har fått i oppdrag å bygge over og
rundt eksisterende del mot Stasjonsbakken. Totalt areal ca 2 000 kvm. Det blir en
krevende jobb med tanke på tilpasning til
eksisterende bygg, med trang byggeplass,
logistikk og samhandling med den daglige
driften av senteret. Byggherre er KBG Utvikling og en produksjonstid på 15 måneder.
Kontraktssum 47,3 mill.
Ombygging dam Flævatn, Ål
Fyllingsdammen skal gis et nytt skråningsog kronevern med plastringsstein av tilfredsstillende størrelse. For transport av
masser inn til dammen og for å muliggjøre
påbygging, inkluderer dette en sone med
samfengt sprengstein i minimum 4 meters
bredde. Damkronen skal heves med 1 meter
i forhold til dagens damtopp, og utføres
med nedsenket kjørebane med kantstein.
Kronebredde vil etter ombygging være 9,5
meter. Byggherre E-CO Energi AS. Kontraktssum ca 61 mill og en produksjonstid
fra 2014 til 2016.
UUT21 Nye Ulriken Tunnel, Bergen
Kontrakten er en del av den store jernbaneutbyggingen i dobbeltspor mellom Arna–Bergen. I arbeidsfellesskap med Østerrikske Strabag skal Skanska bygge en jernbanetunnel ved
bruk av tunnelboremaskin, TBM. Tunnelen vil gå parallelt med eksisterende tunnel fra Arna
til Fløen og er 7,8 kilometer lang, og ca 6,8 kilometer skal drives ved hjelp av TBMen. Den
siste kilometeren vil drives med konvensjonell drift, grunnet store og varierende tverrsnitt.
Kontrakten omfatter også andre arbeider ute i dagsone, som forlengelse av kulvert, nye
jernbanebroer i Fløen, portaler etc. Prosjektet er en hovedentreprise for Jernbaneverket.
Kontraktssum er ca 1,3 milliarder, hvor Skanskas andel utgjør 650 mill. Produksjonstid fra
august 2014 til oktober 2021.
23
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
www.skanska.no