#01 2014 Relasjon #02 2014
Relasjon #01 2014 #02 Magasinet for Skanska-ansatte Veien videre Vi er i dag en av de ledende aktørene i norsk bygg- og anleggsnæring, og vi kan være stolt av vår posisjon og våre resultater. Vi er likevel ikke der jeg ønsker at vi skal være. Jeg er ikke fornøyd med at vi er én av de ledende. Jeg vil være den ledende. «Vi skal være den ledende prosjektutvikler og entreprenør i våre hjemmemarkeder – vi skal være kundens førstevalg». Dette er visjonen til Skanska-konsernet. Jeg vil også at det skal være visjonen til hver enkelt Skanska-medarbeider i Norge. Den gir oss en felles retning og noe å strekke oss etter. Det jeg liker spesielt godt med Skanskas visjon er at den har med seg kundepers pektivet. Det er tross alt våre kunder som er grunnen til at vi eksisterer. Vår jobb er å hjelpe våre kunder slik at de lykkes. Når vi evner å dele vår kollektive ekspertise med våre kunder slik at de får løst sine behov, så kommer de tilbake. Igjen og igjen og igjen. Hva skal så til for å bli den ledende prosjekt utvikler og entreprenør i Norge? Hva må vi gjøre for å bli kundens førstevalg? Det blir fort komplisert å gi et enkelt svar på disse to spørsmålene, men jeg tenkte å forsøke i denne lederen. Svaret har jeg delt i tre hovedperspektiver som jeg mener er avgjørende for selskapet i årene fremover. Det handler om menneskene i selskapet vårt. Det handler om prosjektene våre og det handler om vår rolle i samfunnet. 1.Vi må bli best på utvikling av mennesker og team. Både bygninger, veier og alt annet vi leverer, er laget av mennesker. Summen av kompetansen vi besitter er nøkkelen til vår suksess, og følgelig er menneskene i Skanska vår viktigste ressurs. 02 Vi har kommet langt i arbeidet med å bygge en bedriftskultur rundt sterke felles verdier. Vi setter sikkerhet foran alt og jobber mot en nullvisjon innen HMS-arbeidet. Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenkning skal prege oss i alt vi gjør, samtidig som vi holder den etiske fanen høyt og jobber videre med å forbli et foregangsselskap for bransjen innen etikk. Fremover blir det avgjørende at vi også evner å utvikle en sterkere vinnerkultur. Det å gjøre noe «godt nok» er ikke lenger godt nok i markedet vi opererer i. Vi møter tøff konkurranse og skal vi nå målet om å bli best, er vi avhengig av en prestasjonskultur som gjør at alle yter det lille ekstra. Vi må dyrke kremmerånden, eller kall det gjerne entreprenørånden, og jakte mulighetene som finnes i hvert enkelt prosjekt. I dette arbeidet vil våre ledere spille en avgjørende rolle. Vi må ha ledere som ser sine medarbeidere og kan utøve aktivt og motiverende lederskap. Morgendagens leder i Skanska skal fungere omtrent som personlig trener eller coach for sine medarbeidere. De skal kombinere den enkeltes behov med selskapets behov. prosjektgjennomføring. Skanskas prosjektmodell er vår felles plattform og inngangsporten for ethvert Skanska-prosjekt fremover. Den vil bidra til å sikre gjentagende gode prosjektgjennomføringer i årene som kommer. I tillegg til å bygge en felles forretningsorientert kultur, må vi fortsette det gode arbeidet vi har startet på i forhold til å drive systematisk og kontinuerlig kompetansebygging. Vi er mer enn en entreprenør. Vi er en kunnskapsbedrift og det krever at vi, gjennom strategisk kompetansestyring, jobber målrettet med å utvikle de ulike kompetanseområdene i selskapet. Vi har allerede fått over 700 personer gjennom Gnist, som jeg vil hevde er Norges beste og mest anerkjente prosjektutdanning. Denne satsningen vil fortsette i årene fremover. I tillegg må vi fortsette satsningen på forskning, utvikling og innovasjon. Powerhouse-prosjektet har vist at når vi evner å gjøre vår kompetanse til et konkurransefortrinn, så er vi i en helt egen klasse i norsk byggenæring. Om vi skal bli best på prosjektgjennomføring, så må vi også forbedre vår operasjonelle effektivitet. Gjennom arbeidet med Trimmet Bygging har vi de siste årene kommet godt i gang med å utvikle en felles praksis i våre prosjekter. Vår ambisjon er imidlertid at felles praksis skal utvikles videre til beste praksis, så innen dette om rådet må vi forsere endringstakten i årene fremover om vi skal nå våre mål. 2.Vi må bli best på prosjekt gjennomføring Evnen til å lede og gjennomføre prosjekter er vår kjernekompetanse. Når visjonen vår er å være ledende, så må vi bli best innen En av de tingene som skiller oss fra våre konkurrenter er bredden i vår kompetanse. Skanska-familien består av en rekke spesialistselskaper og spesialistmiljøer som gjør oss til en unik samarbeidspartner i norsk bygg- og anleggsnæring. Når vi klarer å få alle våre kompetansemiljøer til å spille sammen, så er det svært vanskelig å slå oss. Det er dette vi kaller å tenke «OneSkanska». Det er imidlertid ikke nok at vi klarer dette på ett og annet prosjekt. Vi må klare det hver gang og det blir derfor en prioritert oppgave å utvikle effektive operasjons modeller som gjør at vi klarer å få kompetansen vår til å spille på lag. En annen ting som skiller oss fra våre konkurrenter er vårt eminente stabs og støtteapparat. Om vi skal nå målet om å bli best på prosjektgjennomføring må vi også utnytte spisskompetansen vi har i støtteapparatet på en bedre måte. Fremover ønsker jeg derfor at dette apparatet i enda større grad støtter våre prosjekter. Det er i prosjektene våre at vi skaper verdiene, og kompetansen som sitter sentralt må derfor tettere på prosjektene. Deres viktigste oppgave er å støtte prosjektene og optimalisere produksjonen. Med ønsker om en god sommer! Ståle Rød 3.Vi må opptre som en partner for våre kunder og for samfunnet forøvrig Vi bygger det samfunnet trenger, enten det er infrastruktur, sykehus, skoler, boliger eller kontorbygg. Per i dag opptrer vi i all hovedsak som en ekspert som leverer løsninger på definerte problemer og utfordringer. I fremtiden ønsker jeg at vi i større grad bidrar til å definere utfordringene samfunnet står overfor. Jeg vil vi skal innta rollen som en partner for både våre kunder og for samfunnet for øvrig. Vi skal være en aktiv samarbeidspartner som forstår behovene våre kunder har, som forstår samfunnsutviklingen, og ikke bare er en aktør som selger sin ekspertise. En slik proaktiv tilnærming til kunder og samfunn vil bidra til å posisjonere Skanska for interessante jobber. Det er dette vi gjerne kaller «Market Making» i Skanska. Utgangspunktet for alt kunde- og salgs arbeid i Skanska er våre kunders behov. Dette gjelder enten de er offentlige eller private. Vi må ta inn over oss at vi har et uforløst potensiale i kunde og salgsarbeidet. Det å bygge og vedlikeholde relasjoner med kunder og potensielle kunder skal ha øverste prioritet. Vi må bli flinkere til å oppsøke våre kunder, og fortelle dem hvilken merverdi Skanska kan tilføre dem som kunde og for så vidt også kundens kunde, brukeren av veien eller bygget. Når visjonen vår er å være den ledende aktøren i næringen, så må vi også innta en enda tydeligere rolle i samfunnsdebatten. Vi er en del av en næring som har seriøse utfordringer. Byggenæringen, det bygde miljø og forsyningskjeden bak, skaper forurensning til luft, jord og vann og har alvorlige utfordringer i forhold til både forretningsetikk, arbeidskraft og sikkerhet. I Skanska har vi tatt tak i disse utfordringene, og gjennom vår Agenda for Bærekraft har vi forpliktet oss til å drive frem en endring i positiv retning. Selv om vi fortsatt har mye ugjort før vår virksomhet virkelig er bærekraftig, så har vi klare tanker om hvor vi vil, og mye vi skal være stolt av. Vi bør derfor begynne å opptre med en enda tydeligere stemme. Det vil bidra til å bygge vår merkevare som den grønne prosjektutvikler og entreprenør som bygger morgendagens samfunn. En sterk merkevare vil igjen gjøre det lettere for oss å rekruttere fremtidens medarbeidere, for ikke snakke om det å vinne fremtidige prosjekter. Strategiperioden, 2011–15 Lønnsom Vekst, går mot slutten og konsernledelsen har startet arbeidet med å utforme veikartet for Skanska i Norge de kommende årene. Vi er tidlig i prosessen, så hvordan veikartet vil se ut vil jeg komme tilbake til senere. Jeg vil imidlertid allerede nå slå fast at visjonen vår selvsagt står helt sentralt i dette arbeidet, for vi skal bli den ledende prosjektutvikler og entreprenør i norsk byggenæring. Vi skal bli kundens førstevalg! 03 02 Som bildet viser; en slik TBM maskin er imponerende. Redaktørens hjørne TBM – en monstermaskin Denne gang er mitt bidrag basert på gode kollegers kunnskap og beskrivelse. Det jeg ønsket var en beretning om TBM på en så enkel måte at selv en kommunikatør kunne forstå det. I Norge har tunneler stort sett vært drevet på tradisjonelt vis, det vil si boring og sprengning. Dette er en metode som er utviklet til perfeksjonisme i Norge, og ikke minst hos Skanska. Bruk av borerigger og tilhørende utstyr er i dag ikke veldig omfattende, men sikkerheten, særlig med nye sprengstofftyper, er meget bra. Fjellets styrke blir også utnyttet i den permanente konstruksjonen – noe som igjen gir lavere anleggskostnader. 08 God prosjektgjennomføring avhenger av god planlegging. Trimmet bygging gir gevinster om det gjøres riktig. 01 Når du har bygget et bygg, så er det noen ganger du kunne ønsket at du fikk bygge det en gang til. Det får vi lov til på dette prosjektet, forteller Tore Buan. 10 Hekta på sikkerhet: Kristin Wold Jenssen er en engasjert dame, både på jobb og i fritiden. Møt den nye HMS- og KS-sjefen i Skanska. 12 Go west: Bergen er i sterk vekst. Dette setter krav til ny infrastruktur, nye boliger og kontor. Skanskas logo er sterkt synlig i Vestlandets hovedstad. Pål P. Syse Relasjon 2 / 2014 Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge, Arild Berglund, Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav Hønsvik, Anders Orset, Kim Robert Lisø. Redaksjonen avsluttet 30. juni 2014 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside Fra gigantprosjektet UFP 01 i Vestfold hvor Skanska bygger dobbeltspor for Jernbaneverket. Geir Anders Rybakken Ørslien. D Geir Nordal Linge Erling Skjervold Tore er prosjektleder for fire brannstasjoner som Skanska bygger i totalentreprise for Trondheim kommune. Han har allerede ferdigstilt og overlevert to av stasjonene, testing og befaring av den tredje starter etter ferien, og den siste stasjonen er nå tett bygg. Skanska Norge har med støtte fra Skanska Sveriges Hallandsåsen-ekspertise, alliert seg med en av Europas fremste TBM spesialister, Østerrikske, Strabag, en entreprenør på størrelse med Skanska. Samarbeidet med Strabag har allerede gitt resultat i første forsøk: Skanska Norge og Strabag har nettopp vunnet Ulriken tunnelprosjektet mellom Arna og Bergen, hvor det skal drives en TBM tunnel parallelt med eksisterende, tradisjonelt utsprengte tunneler. Denne TBMen har en diameter på over ni meter og en bakrigg, det vil si alle tilhørende maskiner og systemer, på over 120 meter. Ulriken er en god øvelse for det enorme prosjektet, Follo-prosjektet, kontrakt 3/TBM, som nå er ute på anbud og som Skanska og Strabag håper å vinne. Der skal fire TBMer med over ti meter i diameter hver, bore samtidig to løp i hver sin retning fra Åsland/Klemetsrud, øst for Oslo. Totalt skal det bores opp mot 40 kilometer tunnel. 03 01 F.v.: Roy Sandgrind, produksjonsleder tekniske fag (STE); Tore Buan, prosjektleder; Frode Reitan, produksjonsleder tømmer; Jan Storsve, anleggsleder og Maren Viken, prosjekteringsleder. 02 Det samme teamet har deltatt på alle brannstasjonene. 03 Ranheim brannstasjon er allerede tatt i bruk. Vi skal ikke langt sørover før vi finner et utstrakt bruk av store monstre, det vil si tunnel boremaskiner, også kalt TBM. Noe av årsaken er grunnforhold, slik som sandstein i SentralEuropa, hvor sprengning ikke er anvendbar metode. En annen årsak er at det i mange tilfeller er vanskelig å komme til med tverrslag i lange tunneler, noe som gjør at byggetiden på lange tunneler med norske metoder blir uforholdsmessig lang. I Alpene og Dolomittene, hvor fjellet er mer likt norske forhold, finner man fremdeles TBM som den hyppigst brukte metoden i tunnelprosjekter. I Norge har vi flere tiår tilbake brukt mindre dimensjonerte TBMer til vannveier i vannkraftanlegg, og til delvis boring av veitunneler – som deretter ble utvidet med sprengning. I senere år har TBM virksomheten i Norge opphørt. Inntil nå! Brannstasjoner på rekke og rad 19 Skanska i skyene: Bruk av droner gir selskapet nye muligheter og enkel tilgang på informasjon som man ellers måtte brukt fly eller helikopter til. Fast team – Vi har hatt med oss det samme teamet hele veien både på prosjektering og bygging. De samme funksjonærene, de samme fagarbeiderne og de samme UEene. På den måten har vi høstet erfaringer underveis som vi har tatt med oss videre til neste prosjekt, forteller Tore, som innrømmer at det har vært en drømmesituasjon å få lov til å kunne bygge igjen og igjen. De fire stasjonene er imidlertid ikke helt identiske. De tre såkalte bi-stasjonene; Sandmoen, Ranheim og Nyhamna, ligner mest på hverandre, skjønt hvert av byggene har ulike tilleggsfunksjoner som gjør de litt spesielle. Hovedbrannstasjonen ligger på Sluppen og er tre ganger så stor som de andre. I tillegg til brannberedskap skal denne også huse forebyggende avdeling og administrasjon for Trøndelag Brann- og Redningstjeneste. Signalbygg De fire stasjonene ligger på sentrale og syn- lige tomter i bybildet og byggene er spesiel le. De har en kunstnerisk fasade, med skar pe farger som brytes i et slags mønster. Slik ser det nærmest ut som om byggene skifter farge når du beveger deg bortover langs bygget. Byggene er tegnet av LINK arkitekter. De vant en arkitektkonkurranse om utformingen før Skanska kom inn i bildet, og nettopp samarbeidet med arkitektene har vært til dels krevende. – Kombinasjonen signalbygg og styring av arkitekt kan være noe utfordrende når vi ønsker rimeligere og mer effektive løsninger, forteller Tore. Tekniske bygg Det er mye teknikk i byggene. Når brann alarmen går, vil for eksempel alle dører i utrykningsløypa åpne seg og radio, TV og kjøkkenutstyr slår seg av, slik at alt ligger til rette for at brannfolkene kan komme seg raskest mulig ut i bilene. Når de forlater bygget med sirenene på vil bygget lukke seg automatisk, og etter hvert innta hvilepuls. Helhetstenking Hele bredden av kompetansen som finnes i Skanska har blitt brukt under byggingen. – Skanska Teknikk har vært gode rådgivere i forhold til betonggulv og bygningsfysikk. Vi har også fått hjelp med usikkerhetsstyring og samarbeid med arkitekt, samt at juridisk avdeling har bistått med kontraktsmessige forhold både mot byggherre og arkitekt, forteller Tore, som også har hatt med seg UCO som en viktig samarbeidspartner på riggtjenester, og Stålfabrikken som totalleverandør på stål og smedarbeider. – Den viktigste samarbeidspartneren har nok likevel vært Skanska Tekniske Entrepriser, som på en utmerket måte har styrt prosjektering og bygging av til dels avanserte tekniske anlegg. Spesielt vil jeg fremheve den jobben de har gjort opp mot byggherre og brukere i forhold til innregulering, testing, kontroll, prøvedrift og brukeropplæring. Det har gitt prosjektet mange gode tilbakemeldinger. Personlig har jeg også hatt god nytte av GNIST-utdanningen underveis i prosjektet og tilegnet lærdom kunne umiddelbart tas i bruk, avslutter Tore. FA K TA Skanska bygger fire nye brannstasjoner for Trondheim Kommune i totalentreprise. Totalsum inkludert endringer er på nærmere 300 millioner kroner og det siste bygget skal være ferdigstilt første halvdel av 2015. 05 Skanska og Entra sammen om Sundtkvartalet Trimmet Bygging Hit flytter Skanska i 2017. Prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska og eiendomsselskapet Entra er i gang med en omfattende utvikling i Oslo sentrum, som får navnet Sundtkvartalet. Benedicte Bratt Jakhelln Placebo Effects (ill) / Scanpix (foto) Kvartalet har Akerselva og grønne parker som nærmeste nabo, og vil knytte Grünerløkka og Bjørvika tettere sammen, og være med på å videreutvikle og gjøre bydelen enda mer levende. Sundtkvartalet ligger sentralt plassert mellom Lakkegata og Vahls gate. Skanska CD Norway (Commercial Development Norway) og Entra eier i felleskap eiendommene som skal utvikles. Entra og Skanska CD Norway har signert en aksjonæravtale for utvikling av Sundtkvartalet. De to selskapene har sammen etablert et joint venture-selskap, Sundtkvartalet AS, der de hver eier 50 prosent av aksjene. – Kvartalet har en svært sentral beliggenhet i et område med stort potensiale. Nye bygg, og de nye etableringene i Bjørvika og området rundt Schweigaards gate og Oslo S, gjør området til et attraktivt sentrumsområde fremover. Sammen står vi nå for en omfattende og positiv byutvikling, og tilrettelegger for mer aktivitet i denne delen av byen, sier Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i Entra. 06 Utbyggingen består av et nytt, moderne og miljøledende kontorbygg på 30 000 kvadratmeter. Bygget vil inneholde kontorarbeidsplasser, servicetilbud og en flerbrukshall for skole- og barneidrett. Flere av dagens eldre bygninger skal bevares, slik at nytt og gammelt kombineres på en god måte, og det skal etableres et sjarmerende gårdsrom mellom byggene. Entreprenør og leietaker i nytt hovedkontor Skanska Norge har signert en entreprise avtale med Sundtkvartalet AS om byggingen av det nye kontorbygget som skal oppføres på tomten. Byggets 30 000 kvadratmeter skal fordeles over fem etasjer pluss kjeller, og det er satt høye miljøambisjoner, med sterkt fokus på energieffektivitet. Det nye kontorbygget skal ha kontorlokaler fra andre etasje og oppover, mens det tilrettelegges for caféer og servicetilbud på gateplan. Skanska flytter i årsskiftet 2016/2017 sitt hovedkontor fra Drammens veien på Skillebekk til Sundtkvartalet, og blir én av flere leietakere i kontorbygget. i løpet av de seneste årene valgt å etablere sitt hovedkontor i området mellom Schwei gaardsgate og Sundtkvartalet. Entra og Skanska ser nå etter flere leietakere til bygget midt i hjertet av området, som blir stadig mer attraktivt for større virksomheter. Nærheten til Norges mest sentrale kollektivknutepunkt, midt i nye og urbane områder med spennende caféer, restauranter og andre servicefasiliteter, er medvirkende faktorer til at store aktører velger å flytte til denne delen av byen. – Dette er det første prosjektet for Skanska CD Norway i Oslo, og vi gleder oss til å vid ereføre den positive utviklingen som har skjedd langs Akerselva, og bidra til å koble sammen det urbane Grünerløkka med det moderne Bjørvika, sier Björn Mattsson, direktør i Skanska CD Norway. Byggestart for kontorbygget i Sundtkvar talet er satt til oktober 2014. På vei mot felles praksis Da endringsprosjektet Trimmet Bygging ble lansert i 2012 var målet; først skal vi utvikle en felles praksis for involverende planlegging. Deretter skulle vi utvikle oss videre mot god praksis, og etterhvert beste praksis i næringen. Nå har vi gjort opp status. Geir Nordal Linje Anders K. Orset John Skaar er prosjektleder for endrings prosjektet Trimmet Bygging. Han har akkurat gjennomført en kartlegging for status i selskapet. – Vi er i fint driv med implementeringen av basispakken i Trimmet Bygging. Det er egentlig bare et par regioner som henger litt etter. I resten av Skanska er bruken av basispakken veldig bra, og mange er svært fornøyde. – Vi er glad for å være med på den spennende utviklingen av Sundtkvartalet, både som utvikler og entreprenør. Det at vi også velger å gå inn som leietaker i prosjektet, bekrefter at vi ser på området som attraktivt. Både den urbane beliggenheten og bygget representerer de kvalitetene Skanska som arbeidsgiver ønsker å stå for; moderne, nytenkende og miljøriktig, sier Ståle Rød, administrerende direktør i Skanska. Mange store virksomheter, som Dagens Næringsliv, Tine, Statoil Fuel & Retail, Gjensidige, NSB og nå også Skanska, har John Skaar Kulturendring F.v. Björn Mattsson, direktør i Skanska CD Norway, Klaus Anders Nysteen, adm.dir. i Entra og Ståle Rød, adm.dir. i Skanska. Grunntanken i Trimmet Bygging er at vi skal skape mest mulig verdi ved å unngå sløsing og aktivt søke forbedringer. For å få dette til må kunnskapen til alt fra fagarbeidere til byggherrer tas inn og brukes til rett tid, og aktivitetene vi gjør må gjøres i rett rekke følge. En forutsetning for å lykkes er at rammebetingelsene i prosjektet er kommunisert og godt kjent i hele prosjektorganisasjonen, og at tilrettelegging og problemløsning skjer nærmest mulig produksjonen. – Basispakken er et sett med prosesser og verktøy, men Trimmet Bygging er jo egentlig en kulturendring, forteller John. Selv om bruken av basispakken nå er god, og at mange av brukerne har blitt bitt av basillen og blitt pådrivere, så har vi fortsatt en vei å gå før vi har endret kulturen i hele sel skapet. Verdiene våre; Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenkning blir ikke mindre aktuelle med Trimmet Bygging. For å lykkes med dette forbedringsarbeidet må vi har respekt for hverandres kunnskap; vi må søke stabilitet og forutsigbarhet og produsere etter det faktiske behovet. I tillegg må vi selvsagt ha et aktivt forhold til forbedring. Neste steg Når basispakken nå er tatt i bruk og vi har fått felles planleggingsapparat, er neste steg å utvikle oss videre mot god praksis. Vi har allerede startet jobben med å trekke flere elementer inn i samme system og tenkemåte, forteller John. Vi er allerede godt i gang med både å innføre mye av det samme tankegodset både i Rigg og drift, prosjektering og kalkulasjon. B A S I S PA K K E N T R I M M E T B Y G G I N G Basispakken er en standardisering av et utvalg prosesser og verktøy, som inkluderer tiltak innen tre områder: 1) Felles praksis for å sikre kvalitet på fremdriftsplaner, inkludert møtemetodikken bakoverplanlegging, ukentlig fremdriftsfront med korrigerende tiltak, samt utsjekk av de 7 for utsetninger for produksjon. 2) Felles praksis for faste møter og 3) Prosjektbutikk. 07 Trimmet Bygging Trimmet Bygging Ole Holmstad er veileder og prosjektleder for Trimmet Bygging i Skanska Husfabrikken, og anleggsleder for Claus Borchs vei. Her står han forran fremdriftsplanen for prosjektet. Involverende plan legging gir resultater i Claus Borchs vei Det sies gjerne at Trimmet Bygging i bunn og grunn handler om trivsel, sikkerhet, lønnsomhet og kvalitet. På Skanska Husfabrikken-prosjektet Claus Borchs vei i Oslo, der en av landets største barnehager nå tar form, har de oppnådd alt dette, og mer til. 08 Benedicte Bratt Jakhelln – For meg er Trimmet Bygging synonymt med involverende planlegging. Det man bruker av ekstra planleggingstid i forkant, tar man igjen i form av kortere tid i gjennomføringen. Den effektiviteten er kostnadsbesparende. I tillegg skaper involvering en harmonisk og enklere kommunikasjon mellom alle parter i prosjektet, sier Ola Holmestad, anleggsleder for Claus Borchs vei fra Skanska Husfabrikken. Planlegger prosjektet bakover Holmestad er veileder og prosjektleder for Trimmet Bygging i Skanska Husfabrikken, og er ansvarlig for å implementere arbeidsmetodikken i barnehageprosjektet på Tåsen. Bakoverplanlegging er et av de viktigste verktøyene han har for en vellykket gjennomføring. – I forkant av prosjektoppstart gjennomførte vi bakoverplanlegging sammen med alle underentreprenører (UE) og byggherre. Vi satte en sluttdato for prosjektet, og forhandlet oss i fellesskap frem til hvor mye tid som skulle brukes på de ulike komponentene som prosjektet består av. Videre satte vi opp rekkefølge og tidsbruk for alle fagene i en stor, fysisk fremdriftsplan som er hengt opp på veggen i brakka, forteller Holmestad. I tillegg til bakoverplanlegging gjennom føres jevnlige fremdriftsmøter, der prosjektet blir enige om to-ukers-planer som også henges opp på veggen. Det gjør prosjektet svært visuelt, og gir en mulighet for raskt å sette seg inn i prosjektet dersom man har vært borte noen dager. Hver morgen gjennomfører også teamet i Claus Borchs vei et «problemløsningskvarter» der man kan lufte, og finne en løsning, på mulige utfordringer som kan oppstå i løpet av dagen. 01 02 01 Kjell Esben Haug er byggherrerepresentant fra OBY og skryter av åpenheten i prosjektet. 02 – Det suverent beste med trimmet bygging er at vi som underentreprenør involveres i en tidligfase og er med på å sette fremdriftsplan, sier Ola Romsdal, daglig leder i God Eiendom. Leverer på plan Da fremdriftsplanen for råbygget ble lagt, var om lag 25 personer involvert i planleggingen. Planen som ble satt for råbyggfasen holdt, og alle fag kom i mål til rett tid. I følge Holmestad er det viktigste suksesskriteriet for Trimmet Bygging i Claus Borchs vei å involvere både UEer og byggherre, og etablere en kultur som gjør at alle snakker med alle, uansett stilling i prosjektet. Da skaper man en fellesskapsfølelse som lettere gir aksept for mindre justeringer underveis, som for eksempel at et fag flytter arbeidene sine fra inngangspartiet, til en annen del av bygget i en kort periode for å muliggjøre varelevering. – Alle jeg har fått tilbakemelding fra synes det er topp å være på dette prosjektet. Det flyter godt, og vi har en veldig bra kultur. Alle prater med alle, og da er det lett å bli enige om små, bagatellmessige endringer, som man ellers hadde brukt masse tid på å skrive om i rapporter, sier Holmestad. driftsplan. Når man forplikter seg til å levere på en bestemt dato, og datoen står svart på hvitt i en plan man selv har vært med på å utforme, blir det flaut om man ikke klarer det, sier Ola Romsdal, daglig leder i God Eiendom, en av underentreprenørene på prosjektet. Byggherre involveres Like viktig som involvering av UEer, mener Ola Holmestad det at byggherre, Omsorgsbygg Oslo KF (OBY), involveres. – Vi spiller med helt åpne kort overfor OBY, og vi kan prate om alt med byggherres representant. Den største fordelen med trimmet bygging på sikt, mener jeg vi kan oppnå ved å involvere byggherre i en tidlig fase. Vi bygger et lag som vil gjøre noe sammen. Hovedmålet er å sikre alles bunnlinje, da må vi begynne med å sikre at vi holder en fremdrift og en kurs vi i felleskap har satt, sier han. Også OBYs byggherrerepresentant, Kjell Esben Haug, er godt fornøyd med prosjektgjennomføringen. – Åpenhet setter vi som et veldig stort pluss; som byggherre dras vi med inn i beslutningsprosesser og blir hørt, det er svært konstruktivt. Dessuten er det et meget fint fokus på sikkerhet her, noe byggherre er veldig opptatt av. Da OBY utførte en eksternkontroll på HMS i Claus Borchs vei, var de så fornøyde med det de så, at de ser på mulighetene for å bruke dette som et referanseprosjekt fremover, avslutter Haug. FA K TA O M C L A U S B O R C H S V E I Blir Oslos nest største barnehage med plass til 396 barn og 75 ansatte Fornøyde underentreprenører Byggherre: Omsorgsbygg Oslo KF – Det suverent beste med Trimmet Bygging er at vi som underentreprenør involveres i en tidlig fase og er med på å sette frem- Entreprenør: Skanska Husfabrikken Byggeperiode: August 2013 – november 2014 09 Benedicte Bratt Jakhelln Skanska Det er tidlig på 80-tallet, og jule trefest på kommunehuset i Skui. Fra scenen inviterer de alle som har lyst, til å komme frem og synge. Før noen rekker å summe seg, stormer en liten, mørkhåret jente med stjerner i blikket frem, griper mikrofonen og ser for ventningsfullt ut over forsam lingen. Den lille jenta er Kristin Wold Jenssen, som nå er HMS- og KS-sjef i forretningsområde Bygg. – Det viste seg at når datteren først var på scenen, måtte mamma også opp dit og synge. Hun satte ikke like stor pris på det, ler Kristin. Menneskene har også en fremtredende rolle i Kristins lederfilosofi; hun vil involvere folk. – Noen vil kanskje beskrive deg som en litt utypisk sivilingeniør? – Fotobokser? – De som er nærmest jobben som skal utføres, kjenner den best, og må være med å mene noe om utførelsen. Det skaper en forpliktelse. Samtidig trenger vi innspill fra andre for å se helheten. Verden er ikke svart og hvit for meg, det finnes enormt mange flere muligheter, sånn er det også med HMS. Vi må være enige om de grunnleggende verdiene, og det må ligge regelverk og prinsipper i bunnen. Ut fra det må vi sammen finne de gode løsningene. – Tja, jeg er kanskje det? Å være sivilingeniør er én del av meg, men alle har vi jo mange roller i livet. Jeg tror mange her i Skanska har uante sider; sider vi ikke ser i vante jobbsammenhenger. Alle har noe uventet ved seg, og det jeg driver med, å synge og opptre foran folk, er bare mer synlig enn det mange andre gjør. Rundt 30 år senere har sceneopptredenene blitt mange, og Kristins sangstemme har truffet nerver hos både revypublikum på Stabekk videregående, under UKA i Trondheim og hos Skanska-ansatte på julebord, sommeravslutninger og jubilantfeiringer. Barnestatistroller på Oslo Nye Teater og Centralteatret kan hun også krysse av på listen. Og da hun var stemmen Det hevdes at et musikalsk talent henger sammen med god tallforståelse, men fagene som involverte matematiske utregninger var ikke blant favorittfagene til Kristin på NTNU. Etter andre året med obligatoriske matte- og fysikkfag tenkte hun «Skal vi virkelig bare sitte og regne på dette her?». Hun var mer interessert i fagene som dreide seg om mennesker og organisasjon, og da muligheten for å fordype seg i HMS bød seg, grep hun sjansen. – Christopher P. Griffiths, kommunikasjons rådgiver, Skanska «Kristin har skikkelig peiling på HMS, er utrolig effektiv, og jeg har lært masse av henne. I tillegg er hun utrolig hyggelig og snill. Jeg liker henne kjempegodt, og ser frem til fortsatt samarbeid med henne.» – Toril Hansen, hovedverneombud, Skanska Kristin Wold Jenssen ikke er bra. Vi vil jo ikke at noen skal utføre en handling som innebærer en fare for en selv eller andre. Da trenger vi fotobokser. Mer til livet enn matte? «Jeg er utrolig glad for at jeg har Kristin som kollega. Ikke bare er hun kunnskapsrik og veldig løsningsorientert, men hun er også en fantastisk hyggelig person. Det er alltid lærerikt og spennende å samarbeide med Kristin.» 10 i diverse reklamer for lokalradio i Trondheim lærte hun seg å si «RBK mot Galatasaray». Fort. «RBK mot Galatasaray» TRE OM KRISTIN Portrett Hekta på sikkerhet «For meg er det viktig å sette sammen en ledergruppe i FO Bygg som er kom plementær og involverende. Spesielt i forhold til kompetanse, men også i forhold til menneskelige egenskaper. Kristin representerer verdier som det er svært viktig for meg å få inn i gruppen.» – Odd Arve Fuglem, konserndirektør FO Bygg, Skanska – Jeg opplevde med én gang at HMS var veldig meningsfylt for meg. Jeg er glad i folk, og bryr meg om mennesker. Verdi synet i HMS-faget er utrolig viktig. Da Kristin begynte i Skanska i 2004, jobbet hun med HMS på flere store anleggsprosjekter. Siden 2011 har hun vært HMS- og kvalitetssjef i Region Oslo, og nå har hun gått over i stillingen som HMS- og KS-sjef i FO Bygg. «Vi trenger fotobokser» – Jeg blir provosert når folk ikke tar sikker het på alvor, og bagatelliserer farlige ar beidsforhold. Til tider kan ønsket om å være effektiv og lønnsom gjøre at man mister fokus. De fleste HMS-regelbrudd er egentlig manglende helhetstenkning, det er sjelden jeg opplever at folk tar snarveier eller bryter sikkerhetsregler for å være vanskelige. Jeg tror det skyldes et ønske om å være effektiv og gjøre noe bra for firmaet, og så tenker man ikke langt nok til å se at det egentlig – Ja, vi forstår alle sammen at vi skal følge fartsgrensene, og vi forstår konsekvensene ved krasj i høy fart. Allikevel er det veldig lett å kjøre litt for fort. Helt til fotoboksen, da kjører alle langsomt nok. Vi trenger noen fotobokser for å vekke oss litt. Motiveres av sikkerhetsbrudd Selv om Skanska har et mål om null ulykker, skjer de også hos oss. Noen av dem alvorlige. Hvordan holder en HMS- og KS-sjef motivasjonen for arbeidet sitt oppe under slike forhold? – Det gjør meg enda mer motivert, særlig når det skjer alvorlige ting. Jeg har personlig opplevd å være på et prosjekt med en dødsulykke. Dessverre. Det var en forferdelig situasjon å være oppe i, og noe som påvirket hele prosjektet. Opplevelsen gjorde det for meg enda viktigere å se på utstyret vi bruker og planlegging av arbeidene vi utfører når vi jobber med HMS. Kristin vil få alle til å skjønne at HMS ikke er noe vi driver med fordi det er en lov, eller en prosedyre som krever det. Hun vil bidra til at Skanska kommuniserer dette på en måte som når inn til hver enkelt, og som motiverer alle til å ta ansvar for egen sikkerhet. – Et menneskeliv er verdt så utrolig mye mer enn det vi klarer å bygge, sier hun – og det er ikke tvil om at hun mener det. Et emosjonelt engasjement I likhet med andre ledere i Skanska, har Kristin gjennomført flere kurs og personlighetstester. Testene viser at det er liten forskjell mellom den hun er på jobb, og den hun er privat. Resultatet overrasker henne ikke. – Jeg er emosjonelt engasjert i det jeg driver med, og er oppriktig opptatt av en god og sikker arbeidshverdag for alle som jobber i Skanska. Jeg bryr meg om menneskene som jobber her, de er kollegaer og venner. Serien om Skanska På hjemmebane har Kristin to døtre på 5 og 7 år, og en mann som er tekstforfatter. Han har blant annet skrevet manus for Hotell Cæsar, en såpeopera Kristin hevder hun knapt har sett en episode av. Hadde noen derimot bestemt seg for å lage en tv-serie fra Skanska, hadde hun ikke bare sett på, hun hadde hatt plottet klart. – Jeg hadde valgt ut personer fra Skanska med helt forskjellige roller; administrerende direktør, en prosjektleder og en fagarbeider. I serien hadde jeg vist en uke i deres liv, hvordan de er privat og på jobb, og hva de er med på å lage. Kanskje hadde det vist at direktøren og fagarbeideren gjør akkurat det samme på fritiden. Vi er ikke så ulike når det kommer til stykket, og alle har like viktige funksjoner for at dette skal gå opp. Serien hadde fått frem at vi trenger alles bidrag, og at ingen er bedre enn andre. Alt handler om hvilke interesser vi har, hva vi er gode på, og hva vi trives med. Det er det som gjør at vi er der vi er, og driver med det vi gjør. – Og du, hva trives du med? – At det jeg gjør føles meningsfylt og har en verdi. At jeg opplever å mestre. Det er utrolig viktig med gode kollegaer og en leder som er til stede, sånn er det vel for oss alle? Og så må jeg ha det litt gøy på jobb, omgi meg med folk som byr på seg selv og som gjør at vi kan le i jobbhverdagen. Jeg er utrolig heldig som har det sånn. 11 02 Go west 01 01 Acusto har innredet Statoils nye praktbygg på Sandsli og gitt det et helt særegent preg. 02 Bybanen vil stoppe rett utenfor hovedinngangen til Aibels nye kontor. 03 Vassbakk og Stol har sammen med Skanska flyttet enorme mengder stein og masse på Flesland. Arbeidet med å anlegge Bybane-traséen til Flesland er i full gang. Rundt Norges nest største by foregår det hektisk byggeaktivitet om dagen. Vestlandets hovedstad er i sterk vekst og behovet for nye kontorbygg, bedre infrastruktur og flere boliger er stort. Som prosjektutvikler og entreprenør, er Skanska bokstavelig talt med på å forandre landskapet. Christopher Griffiths Hvis man tar luftveien til Bergen, ser man tydelig at Skanska er godt representert i området rundt Flesland flyplass. Allerede før hjulene treffer bakken kan man skimte flere pågående prosjekter hvor Skanska eller noen av våre datterselskaper er i full sving med masseutgraving, bybaneutbygging, boligbygging og nye kontorbygg, Skanskas bredde og kompetanse kommer virkelig til sin rett. Totalt er det snakk om prosjekter med kontraktsverdier på mer enn fire milliarder kroner. OneSkanska-tenkning i praksis 12 På Sandsli, kun en kort kjøretur fra Flesland, ligger Statoils nye praktbygg som skal huse deres offshore-enheter. Bygget ble påbegynt i 2011 og ferdigstilles i løpet av noen få måneder. Det gigantiske kontorbygget har en kontraktsverdi på svimlende 1,3 milliarder kroner og en rekke ulike Skanska-enheter og datterselskaper har 03 vært involvert i prosjektet. Trond Pettersen Valeur leder Samferdsel & Energi, men har tidligere vært prosjektsjef på Statoil Sandsli-prosjektet. Valeur skryter av det interne samarbeidet, på det som er et komplekst og krevende prosjekt. – Bygg Bergen, Anlegg, Vassbakk & Stol, Acusto, Skanska Tekniske Entrepriser (STE) og Skanska Tsjekkia har alle vært involvert i prosjektets ulike faser. Et samarbeid som har fungert bra. Vi har blant annet hatt nesten 50 fagarbeidere fra Skanska Tsjekkia som har jobbet med å montere fasadeelementer. STE har også spilt en avgjørende rolle på dette prosjektet, ettersom bygget har utrolig kompliserte tekniske løsninger. De satt i prosjektledelsen og styrte de tekniske underleverandørene. STE leverte både på pris og kvalitet, og da er vi selvfølgelig strålende fornøyd, forteller en smilende Valeur. Avgjørende tidligfasekompetanse I Kokstadveien er det frenetisk byggeaktivitet. Bybanen går forbi det som skal bli Aibels nye kontorbygg i Kokstadveien 23, hvor det også blir anlagt en holdeplass rett utenfor hovedinngangen. Også på K23 Aibel har flere Skanska-enheter og datterselskaper vært med på jobben, men her har også Skanskas meget kompetente tidligfasemiljø spilt en sentral rolle. I 2012 overleverte Skanska et flunkende nytt kontorbygg i Asker utenfor Oslo, hvor Ferd var byggherre og Aibel er leietaker. Alle partene var godt fornøyd med samarbeidet og prosessen, og ønsket å gjenta dette i Kokstadveien. – Vi vant denne jobben gjennom et godt samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling, som representerte Ferd Eiendom, på byggherresiden og Bygg Bergen, STE og Acusto på entreprenørsiden. En åpen og god dialog mellom alle partene har preget hele prosessen, sier prosjektsjef på Aibel-bygget, Kjell Roar Nordvik. Bygget vil få BREEAM NOR-sertifiseringen «Very Good» og skal huse mer enn 1 000 ansatte når det står ferdig i februar 2015. Beliggenheten og nærheten til Bybanen er noe som til stadighet fremheves som et av bygget største plusspoeng. – Det at det er en holdeplass rett utenfor kontoret, gjør at man lett kommer seg til og fra arbeidsplassen på en effektiv og miljøvennlig måte. Til å begynne med, var Bybane-prosjektet en ganske stor utfordring for oss, ettersom traséen og grensesnittet mot prosjektet ikke var endelig vedtatt. Nå viste det seg at Skanska også vant kontrakten på å bygge parsellen som går forbi K23, noe som har medført gode transportmuligheter og fleksibilitet i produksjonen for både K23 og Bybanen parsell C12. Samarbeidet med Anlegg har gått veldig bra, avslutter prosjektsjef på Aibel-bygget Kjell Roar Nordvik. Store muligheter i årene som kommer Bybanen i Bergen har blitt en stor suksess etter at den åpnet for fire år siden. Skanska har bygget en rekke parseller tidligere og er nå i gang med to ytterligere parseller, C12 og C14. Når det hele er ferdigstilt i 2015, vil man kunne ta Bybanen fra Flesland og helt inn til Bergen sentrum. Men Skanska er også involvert i en rekke andre anleggsprosjekter i Hordaland. – Vi ser at det er et meget godt marked på Vestlandet om dagen. Bare på anleggsiden i Hordaland har vi kontrakter til en verdi av nesten to milliarder kroner. Det er også veldig spennende å se at vi stadig setter nye rekorder og er involvert i en rekke store, komplekse prosjekter. I august starter vi opp arbeidet med Nye Ulriken tunnel, hvor vi har inngått et samarbeid med Strabag, et østerriksk entreprenørselskap, som vi mener passer meget godt sammen med oss. På dette prosjektet skal vi drive tunnel ved hjelp av en såkalt fullprofil tunnelboremaskin, eller TBM som det ofte omtales som. Denne TBMen blir den lengste og dyreste anleggsmaskinen vi noensinne har hatt, forteller Valeur entusiastisk. Sammen med Vassbakk & Stol jobber Samferdsel & Energi med å fjerne mer enn 1 million kubikkmeter med stein for Avinor. Arbeidet er en del av Avinors planer om en ny terminal som skal doble kapasiteten på Flesland når den står ferdig i 2017. Et annet av Skanskas anleggs-prosjekter finner man rundt halvannen times kjøring nord for Bergen, på et av Europas våteste steder. Midt mellom to tunneler ligger Matre Denne TBMen blir den leng ste og dyreste anleggsmaskinen vi noensinne har hatt, forteller Valeur entusiastisk. Haugsdal kraftverk. Anlegget ble oppført i 1965, men nå erstattes det gamle av et splitter nytt, moderne kraftverk. Flere nye tunneler og ny trafohall er noe av arbeidet som inngår i kontrakten, som har en verdi på over 250 millioner kroner. Borte bra, hjemme best Også på boligsiden er det mye som skjer rundt Bergen, hvor Skanska Bolig har to pågående prosjekter. I oktober i fjor var det salgsstart for BoKlok-prosjektet på Leikvang i Åsane nord for Bergen sentrum. BoKlok er et boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Målet er å tilby gode og rimelige boliger til førstegangskjøpere. 21 rekkehus og 32 leiligheter skal bygges av Skanska, mens IKEA står for innredningen av kjøkken, bad og garderober. Råstølen Park er det andre boligprosjektet til Skanska i Hordaland. Også dette prosjektet drar nytte av Bybane-utbyggingen, ettersom Råstølen Park vil ligge tett opptil en av holdeplassene. Det er planlagt 262 leiligheter fordelt på ni blokker, med totalt syv byggetrinn. Det første byggetrinnet skal etter planen legges ut for salg i oktober i år. Også på dette prosjektet er det tett samarbeid mellom ulike Skanska-enheter, forklarer distriktssjef i Skanska Bolig Bergen, Stein Morten Lillestrøm. –Det pågår full prosjektering i samarbeid mellom Bygg Bergen og Skanska Bolig, hvor blant annet prosjekteringsleder og prosjektleder i tidlig fase kommer fra Bygg Bergen, i tillegg til Skanska Boligs egen prosjektorganisasjon. Vi har store forventninger til dette prosjektet, med den fantastiske beliggenheten ved Råstølen bybanestopp. Vi gleder oss veldig til det videre samarbeidet med Bygg Bergen og å komme i gang med salget til høsten, sier Lillestrøm. Se mot vest Aktiviteten vår i Bergens-området viser at Skanska er på riktig vei når det gjelder å nå målsetningene våre i Byggstrategi2020. Med en rekke store og komplekse prosjekter, og en sterk tilstedeværelse i en av Norges største og raskest voksende byregioner, ser fremtiden absolutt lys ut for Skanska på Vestlandet. 13 10-årsjubileum for verdens største sikkerhetskampanje 01 02 01 Fra utkikkspunktet fikk elevene se utover det som til neste år vil være et flunkende nytt stasjonsområde. 02 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen og vår egen Ståle Rød på befaring i Bjørvika. Christopher Griffiths & Benedicte Bratt Jakhelln Christopher Griffiths 5–11. mai i år gikk Skanskas Sikkerhetsuke av stabelen for 10. år på rad. Kampanjen er den største i sitt slag i verden, og markeres av 260 000 personer på samtlige Skanska prosjekter. Tema for årets Sikkerhetsuke var: «Vi jobber sammen for alles sikkerhet». Bygg- og anleggsbransjen er en av de mest ulykkesutsatte i Norge. Rundt 40 prosent av alle arbeidsrelaterte dødsfall skjer på norske byggeplasser. Målet er null skader og ulykker, og denne utfordringen må alle involverte parter ta fatt på sammen. I løpet av de ti årene Skanska har arrangert sikkerhetsuke, har selskapet jobbet knallhardt for å bedre sikkerheten. Innføringen av obligatorisk bruk av vernebriller og -hansker på alle Skanska-prosjekter er et eksempel på et konkret forebyggende sikkerhetstiltak som har blitt innført. Etter innføringen av påbudet, har antall øyeskader gått ned med 30 prosent. Ved samtidig å øke forståelsen for hvorfor slike tiltak innføres, og ved aldri å slutte å snakke om sikkerhet, øker man sikkerheten på, og rundt, norske byggeplasser. Under årets sikkerhetsuke ble flere eksterne gjester invitert inn på prosjektene, for å få et innblikk i sikkerhetsarbeidet. Skanska i samfunnet På Høvik stasjon åpnet byggherre Jernbaneverket og Skanska dørene for elever fra Høvik skole. Hensikten med besøket var å gi elevene innblikk i hva som skjer på byggeplassen, med særlig fokus på sikkerhetsarbeidet. Elevene fikk blant annet selv erfare blindsonen fra en gravemaskin. Prosjektleder Frode Mathisen fra Skanska forklarte elevene om bruk av riktig verneutstyr, og at man må være flinke til 14 «Kem fan e BIA?» Kim Robert Lisø Skanska å ta hensyn til hverandre på et prosjekt som involverer så mange mennesker. Han var imponert over elevenes kunnskapsnivå, og hvilke observasjoner de hadde gjort i forkant av prosjektbesøket. Bransjen må lære av hverandre I Dronning Eufemias gate i Bjørvika pågår arbeidene med å ferdigstille det som om få måneder blir Oslos nye paradegate. Under Sikkerhetsuka inviterte administrerende direktør Ståle Rød i Skanska, vegdirektør Terje Moe Gustavsen på besøk på prosjektet der Skanska er entreprenør og Statens vegvesen er byggherre. Samarbeid mellom byggherre og entreprenør var et av de viktigste punktene som ble diskutert under besøket i Bjørvika. – For at vi skal nå vår felles målsetning om null skader og ulykker på våre prosjekter, må vi bli enda flinkere til å lære av hverandre. Positive, og ikke minst, mindre positive erfaringer, må deles og reflekteres rundt i fellesskap. Jeg setter derfor stor pris på å kunne delta på sikkerhetsuken til Skanska, sa Moe Gustavsen under besøket. Felleskapstenkningen som Moe Gustavsen tok til orde for, hadde god resonans hos Ståle Rød. – Dialog mellom entreprenørene og Statens vegvesen er helt essensielt. Gjennom åpenhet, ydmykhet og helhets tenkning, skal vi bygge sikkerhetskultur og finne de riktige HMS-løsningene i felleskap. Vi må alle være villige til å dele læringspunkter med bransjen, og på den måten løfte hverandre, avsluttet Rød. Jeg satt opptatt i et heldagsmøte da han ringte. Etter tredje oppringing sendte jeg en SMS; «ringer deg senere». Han ga seg ikke, småbrødre gjør gjerne ikke det. «Jeg sitter i et møte, ringer deg om en liten time!». Svaret var smått ironisk; «Travelt i byggenæringen, trodde det var full stopp?». Han hengte på et smiletegn, et lite gult «emoticon» med solbriller. Da jeg endelig ringte var han smått irritert. –Jeg har vært hos BIA, beklager at det drøyde litt, forklarte jeg blidt. Han var utålmodig;–kem fan e Bia? Nån e kjeinne? Ke kjærringæ sei tell dæ? Jeg overhørte sarkasmen, og fortsatte ufortrødent; –BIA er Norges forskningsråds innovasjonsprogram, brukerstyrt innovasjonsarena, forkortes BIA, skjønner? Jeg sitter i programstyret, og er med på å dele ut midler til bedrifter som har evne og vilje til å drive forskningsbasert innovasjon. Veldig spennende, og flott å se at også byggenæringen satser på innovasjon! Innovasjon som kan bidra med løsninger på store samfunnsutfordringer, helt nødvendig i vår tid… Jeg måtte stanse utledningen midt i et latteranfall, hans latteranfall. – Innovasjon i byggenæringæ? Han lo så han skrek. Jeg forsøkte igjen, la ut om den teknologiske utviklingen i næringen, startet for sikkerhets skyld omtrent ved Jesu fødsel, og tok en kort tur innom romernes og grekernes langt framskredne VVS-teknologi. Jeg var vel omtrent framme ved årtusenskiftet, klimaendringer, behovet for energieffektivisering og klimatilpasning, da han sukket tungt i den andre enden. Jeg lot meg ikke stoppe; –Vi er kommet svært langt når det gjelder å finne løsninger, både innen klimatilpasning og reduksjon av energibruk, og dermed også klimagassutslipp. Byggenæringen er en del av løsningene på klimautfordringene! Jeg har fortalt deg om Powerhouse, et norsk plusshuskonsept? Jeg ventet ikke på svaret, jeg følte at jeg briljerte;–et fantas tisk konsept, bygninger som over livsløpet produserer mer ren og fornybar energi enn det som blir brukt til å framstille byggevarene, til selve oppføringen, driften og til slutt avhendingen av byggene. Energigjerrige bygninger med supereffektiv ventilasjon, isolasjon og belysning, rett og slett framtidens bygningsteknologi–og ikke minst, framtidens samarbeidsform i næringen, hvor alle aktørene er med og bidrar med sin kompetanse i alle faser av bygge prosessen, verdikjede-tenkning på sitt beste. Jeg akselererte nok en gang, og tok likså godt turen innom definisjonen på selve ordet «entreprenør», fra fransk, et begrep som ble tatt i bruk allerede tidlig på 1700-tallet; å etablere eller starte noe, altså ikke så langt unna slektningen «innovasjon»; fra latin, å fornye eller lage noe nytt. Det ble stille i den andre enden. Jeg forberedte finalen, og la ut om økonomomen Joseph A. Schumpeters teori om økonomisk utvikling, fra 1912; – I følge Joseph står entreprenøren helt sentralt i all økonomisk utvikling. Det er det vi entreprenører gjør, driver utviklingen, og forsøker å sikre at oppleste og vedtatte arbeidsprosesser og tenkemåter forandres, noe som igjen er en forutsetning for innovasjon. –Josef? Snekkeren fra Nazareth? Jeg forsøkte forsiktig å skyte inn at vi nok ikke snakket om samme Joseph, men nå var lillebror i gang; –Josef? Som knapt klarte å skaff kjærringæ tak over hodet? Strængt tatt, Kim, e vel ein entreprenør bærre ein som under stærk tvil påtar seg å utfør eitt byggearbeid, tell ailt førr høg pris, ailt førr lav kvalitet, ailt førr seint! Sjakk? Ke e dett næste trækk? Ska du byjnn å læs høgt i frå dijnn egen bibel, Byggforskserien? Jeg ga opp, og la på, sjakk, og matt. 15 OPS – Offentlig-privat-samarbeid OPS – Offentlig-privat-samarbeid 02 03 01 01 04 01 Trefasaden gir et tiltalende ytre. 02 Lys og ventilasjon slår seg på automatisk når man går inn i et rom. Her fra sløyden. 03 Gulvet svinger oppover for at det skal bli lettere for renholderene, sier driftsleder Jørgen Valdersnes. 04 Automatisk legionellafiltrering i røropplegget sparer mye tid, forklarer driftsleder Valdernes. Søreide skole Anders K. Orset Bedre løsninger skal gjøre Søreide skole til et vinn-vinn-prosjekt både for Skanska og Bergen kommune. Målet er fornøyde lærere og elever og lønnsom drift i de 25 årene Skanska skal drive skolen. I år ble skolen åpnet, og lærere og elever kunne flytte inn i det nye bygget. Avdelingsleder Trude Høgh ved Søreide skole er veldig fornøyd med det estetiske. Det er behagelig rolig her og en myk lyd, sier hun. Rektor Atle Myking mener elevene ved skolen nå har fått den beste tomten og det beste bygget han vet om. – Nå skal vi fylle bygget med god pedagogikk, sa han under åpningen tidligere i år. Skolen er bygget med en kontrakt for Offentlig-Privat-Samarbeid (OPS). Det innebærer at Skanska drifter skolen i en 25-årsperiode med kommunen som leie taker. Skolen er den første i sitt slag i Bergen, og den fjerde OPS-skolen Skanska bygger i Norge. 16 Smarte løsninger Mye er gjort for at driften skal være effek tiv på den nye skolen. Driftsleder Jørgen Valdersnes i Coor forteller for eksempel at gulvet svinger oppover slik at det blir enklere for renholderne. Han nevner at gulvet er gjort enkelt å rengjøre og at det er automatisk legionellafiltrering i røropp legget. Videre er adgangskontrollsystemet lett å drifte, og ventilasjon og lys slår seg på automatisk når du går inn i et rom. Skolen er et passivhus og det er gjort mye for å redusere energibruken i bygget. Foruten automatisk regulering av lys og luft, har skolen varmegjenvinner, solfangeranlegg og varmepumpe. Det er lagt stor vekt på å unngå varmetap i overgangene mellom vegger, vinduer, tak og gulv. Alt dette bidrar til enklere vedlikehold og lavere utgifter for Skanska. Kommunen har også store fordeler av OPS. Vil ha mer OPS Næringsminister og tidligere byrådsleder i Bergen, Monica Mæland (H), håper vi får flere OPS-skoler. 01 Kranselaget ble innledet med omvisning i skolebygget for blant andre Statsminister Erna Solberg, utdanningsbyråd Anniken Hauglie og adm.dir. i Skanska, Ståle Rød. 02 500 skoleelever og lærere underholdt under kranselaget på Veitvet skole. Veitvet skole feires Tirsdag 10. juni var Statsminister Erna Solberg og byråd Anniken Hauglie gjester på kranselaget som ble arrangerte på nye Veitvet skole. 500 elever deltok også i feiringen av tett tak på byggeprosjektet, som gjennomføres som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS). – effektiv drift med OPS 02 – Bergen kommune bygger andre skoler i egen regi, og de er dyrere og tar lenger tid å fullføre, sier Mæland. Jeg er sikker på at dette vekker interesse andre steder. Dette er et forbildeprosjekt. Skolebyråd Harald Victor Hove (H) mener skolen er et prakteksempel på hvordan OPS skal fungere. –Her har vi en utbygger som åpenbart foretar gode valg av løsninger. Vi har et passivhus som er av prisbelønt og høy kvalitet, sier byråden, før han legger til: – Nå har Skanska bygget sitt første OPS-prosjekt i Bergen. Vi har flere på lager, og håper at Skanska er klare til å ta imot, sier han. Han synes det er spennende at Skanska vil samarbeide med kommunen. Noen tenker at et slikt samarbeid er mer slit enn gevinst, han er glad for at Skanska ikke tenker sånn. S Ø R E I D E S KO L E •Passivhusstandard • Miljøvennlig byggeprosess med BREEAM Very Good-sertifisering • Bygget av tre og lavkarbonbetong Benedicte Bratt Jakhelln Christopher Griffiths Iført verneutstyr fikk statsministeren en omvisning i det uferdige skolebygget sammen med utdanningsbyråd i Oslo, Anniken Hauglie, og administrerende direktør i Skanska Norge, Ståle Rød. Deretter var det samling med taler og underholdning i den integrerte flerbrukshallen som bygges på skolen. 500 elever og 70 fagarbeidere i felles dans avsluttet arrangementet. Barne- og ungdomsskolen på Veitvet gjennomføres som et OPS-prosjekt. Skanska, som ble valgt som leverandør gjennom en OPS-konkurranse om beste prosjekt, er ansvarlig for å utvikle, bygge og drifte bygget i en kontraktfestet periode på 25 år. Utdanningsetaten i Oslo kommune er leietaker. Byggestart var i januar 2013, og skolen skal stå ferdig til skolestart i august 2015. Skolen blir moderne og funksjonell, uteområdet vil bli betydelig oppgradert, og hele anlegget vil bli benyttet til aktiviteter også utenom skolens åpningstider. Anlegget skal huse 840 elever fra 1. til 10. trinn – en kapasitetsøkning på 280 elever sammenlignet med dagens skolebygg. Oppføringen av nye Veitvet skole er en del av Oslos kommunes målrettede arbeid med å dekke det økte skolebehovet i hovedstaden. Fram mot 2024 er det en forventet vekst i Oslo på i alt 14 700 elever, som kommunen nå bygger og planlegger for. – Med den store befolkningsveksten, er skoleutbygging en av Oslo kommunes viktigste oppgaver framover, og det er spennende å se hvordan dette blir løst her på Veitvet, sa byråd Anniken Hauglie, og fortsetter: –Gjennom OPS-konkurransen har Skanska, i samarbeid med Utdanningsetaten, funnet en helhetlig løsning som ivaretar både skole, idrett og lokalmiljø på en veldig god måte. Nye Veitvet skole er et forbildeprosjekt i FutureBuilt, og bygges som et passivhus, noe som gjør at det ferdige bygget vil ha et svært lavt energibruk. Skolen miljøsertifiseres i henhold til sertifiseringsstandarden BREEAM, med ambisjonen om å nå BREEAM NOR-nivået «Very Good». FINANSIERING • Skanska finansierer utbyggingen etter avtale om at Oslo kommune leier skolen de neste 25 årene. • Gjennom en driftsavtale i leieperioden utfører Skanska vedlikehold og drift av skoleanleggene. • Etter 25 år reforhandles driftsavtalen, og hvis kommu nen ønsker å fortsette leieforholdet er det mulig med en 15-års forlengelse. • Skolen overtas av Oslo kommune til nedskrevet verdi når leieperioden er over. 17 Jubilanter 2014 Jubilantfeiringen for årets jubilanter vil finne sted på SAS-hotellet ved Holbergs plass i Oslo, fredag 30. januar 2015. Det vil bli sendt ut informasjon sammen med invitasjon til jubilantene i månedsskiftet oktober/november. Navnelisten nevnt under, inkluderer jubilanter fra Skanska Norge, Utleiecompagniet, Skanska Bolig, Skanska Husfabrikken, Skanska Tekniske Entrepriser, Skanska Asfalt og E.D. Knutsen. Vet du om flere jubilanter, vennligst ta kontakt med HR ved Tanja Rønning på: mobil: 458 69 078, eller e-post: [email protected]. Til sammen 21.02.1989 21.02.1989 22.02.1989 21.02.1989 Til sammen Til sammen Til sammen Til sammen Til sammen Til sammen 22.02.1989 Til sammen Til sammen 22.02.1989 01.03.1989 11.06.1989 25.09.1989 22.02.1989 21.02.1989 Til sammen Til sammen 21.08.1989 Til sammen 21.02.1989 21.02.1989 01.04.1989 12.10.1989 28.09.1989 Til sammen 11.10.1989 Til sammen Til sammen 30-års jubilanter Bothner, Tor-Ivar Christiansen, Per Arne Dalen, Erik Edland , Ståle Eliassen, Are Fossebrekke, Yngvar Haddeland, Alf Ove Haider, Turid Hasle, Morten Hermansson, Frank Tommy Hjoberg, Svein Robert Ingebrigtsen, Rune Jacobsen, Nina Jørstad, Ronny 27.08.1984 01.05.1984 04.06.1984 Til sammen 01.11.1984 18.06.1984 21.11.1984 Til sammen 08.10.1984 29.10.1984 04.06.1984 25.06.1984 02.02.1984 06.08.1984 Krutnes, Geir Kvernland, Trond Arild Løkke, Roger Moen, Mads Myhre, Berit Larsen Nilsen, Øivind Nyholm, Kaj Nymoen, Arvid Patriksson, Michael Ræstadholm, Rolf Inge Schultz, Arvid Bjarne Skare, Knut Slåttedalen, Bjørn Stapnes, Glenn Stokdal, Geir Inge Stormo, Jostein A. O. Sæther, Frode Sørensen, Svein Tandberg, Anders Viberg, Tom Erik Vika, Bjørn 03.07.1984 22.10.1984 12.11.1984 09.07.1984 01.10.1984 19.11.1984 01.03.1984 12.11.1984 19.07.1984 08.08.1984 01.01.1984 Til sammen 30.07.1984 27.09.1984 05.09.1984 01.01.1984 18.12.1984 Til sammen 21.08.1984 08.11.1984 03.09.1984 40-års jubilanter Algrøy, Reidar Eikenes, Arnfinn Foldnes, Bjørn Frøland, Terje Furebotn, Jostein Jarle Haaland, Nils Bergfinn Hanssen, Svein Normann Harstveit, Odd Arne Lindberg, Frank Lislien, Even Moland, Terje Nystuen, Vegard Næss, Kai Reinholtsen, Anne Rinnan, Erik Rottem, Ignor Skavåsen, Ole Jonny Skeibrok, John Ståland, Geir Sørtun, Jarl Thomassen, Kjell Torsvik, Svein Helge Ulvåknippa, Sverre Wassengen, Einar Wist, Arne 14.10.1974 07.05.1974 23.08.1974 28.10.1974 12.06.1974 18.03.1974 16.04.1974 17.06.1974 02.01.1974 13.02.1974 01.04.1974 01.04.1974 01.09.1974 20.08.1974 01.07.1974 09.09.1974 01.11.1974 26.08.1974 12.08.1974 01.01.1974 29.01.1974 07.10.1974 01.07.1974 01.07.1974 24.06.1974 Skanska Teknikk og Skanska Survey delt For å styrke selskapets kompetansebaserte rådgivningsvirksomhet ble Skanska Teknikk delt i to regioner fra 1. mai 2014; Skanska Survey og Skanska Teknikk. « Leder for Skanska Teknikk, Rune Stene (33). Stillingen som leder for Skanska Teknikk er Rune Stene (33), og vil parallelt med sin nye stilling som leder for Skanska Teknikk også fungere i stillingen han kommer fra, som avdelingssjef for avdeling Klima, energi og bygningsfysikk. Rune vil også ivareta rollen som selskapets Green Business Officer. « Leder for Skanska Survey, Trond Petter Eide (33). 18 KS / HMS-ansvarlige for forretnings områdene Bygg og Anlegg Det er opprettet to nye stillinger for KS/HMS-ansvarlige i forretningsområdene Bygg og Anlegg. Kristin Wold Jenssen (37) som KS/HMS-ansvarlig for området Bygg. Hun kommer fra stillingen som HMS-leder for Bygg Oslo. Hun rapporterer direkte til konserndirektør Odd Arve Fuglem. 25 års jubilanter Amundsen, Arne I. Andersen, Rune Andreassen, Håkon Banne, Per Magne Berg, Arvid Bjørnstad, Reidar Lien Bringslimark, Øyvind Lennart Bruvik, Lasse Bråtene, Svenn Aage Carlsen, Sissel Lilleøien Crook, William Peter Dahle, Ketil Damås, Odd-Geir Dyrland, Gudmund Engebø, Arne Gundersen, Ove Hagejordet, Anne Skavåsen Indrebø, Leif Krogh , Stein Erik Kulild, John Åge Larsen, Tore Lie, Øystein Marthinsen, Øyvind Mikkelsen, Tron Moe, Kåre Myklatun, Sven Erik Ormstad, Rolf Røliaunet, Hans Olav Røliaunet, John Arne Sjøstrøm, Hanne Sæthe, Jarle Søyland, Dag Kjell Ullebø, Arvid Fokus på mennesker Kenneth Kennedy Berg (47) innehar stillingen som KS/HMS-ansvarlig for området Anlegg og rapporterer direkte til konserndirektør Steinar Myhre. 50 år 3/7 Alf Mæland 16/7 Håvard Johansen Avdelingsleder Prosjektutvikling i FO Bygg 19/7 Arne Sundby 1/8 Tor Jakob Sandvik 1/8 Sehene Maryam Weldehanna 6/8 Jan Hatmosø Fredrik Dæhli (34), startet som avdelingsleder for Prosjektutvikling i FO Bygg, 1. juli. Fredrik er sivilingeniør fra NTNU, institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Etter ni år i Skanska har han utviklet en solid kommersiell forståelse, og god kjennskap til den teknologiske utviklingen i byggenæringen. Dæhli har erfaring fra å jobbe med større byggeprosjekter i ulike faser, sist som prosjektleder for prisbelønte «Powerhouse Kjørbo». 7/8 Jørund Slungård 9/8 Anders Quist 11/8 Kjell Ove Lædre 19/8 Jan Kåre Rønnestad 21/8 Magnus Hliddal Gudjonsson 22/8 Ragnhild Ravnsborg Aanrud 22/8 Eva Forseth Andreassen 22/8 Jostein Fjærestad 23/8 Anders Hoås 23/8 John Storrø 27/8 Ståle Iversen Fra 1. juli vil avdelingen ha 18 medarbeidere over hele landet. 1/9 Idar Ove Brekke 3/9 Asbjørn Kvinnesland 5/9 Jan-Erik Rolland 8/9 Ronny Jørstad 10/9 Birger Rossnes 15/9 Vigdis Bjørlo 19/9 Bjørn Einar Andersen 24/9 Lars Magnar Linga 24/9 Bjørn Egil Abbedissen 26/9 Sjur Vhile Ny distriktssjef Acusto Stavanger 5/10 Leif Sverre Buan 27/10 Trond Halsli Hans Ivar Ravn-Larsen (53) er ansatt som distriktssjef for Acusto Stavanger. Han kommer fra jobben som prosjekt leder for næringsprosjektet 2020 Park i Stavanger. Hans Ivar har jobbet i Skanska-systemet siden 1998 i en rekke ulike roller. 60 år 1/7 Viggo Skovly 8/7 Frank Steinar Grøtta 17/7 Egil Berntsen 17/7 Oddbjørn Berntsen 22/7 Anders Olofsson 27/7 Roger Oddvar Eide 29/7 Eva Johansen 18. juli Q2 / Halvårsrapport publiseres 2/8 Odd Solli 7/8 Steinar Lilleeng 16. september Bedriftsmøte avholdes på Radisson Blu Gardermoen 18/8 Jon Andreas Johnsen 3/9 Erik Rolid 6/9 Arvi Mikiver Sept /okt PULS2014 (Medarbeiderundersøkelse) 11/9 Jan Tore Halvorsen 17/9 Benny Nymark 20/9 Britt Irene Kaldestad 26/9 Per Kåre Olsen Hva skjer i Q3 2014? 1/10 Hans Henrik Tramsen 5/10 Arne I Amundsen 15/10 Hans Dahlberg 21/10 Even Lagerstrøm På prosjektet Høvik Stasjon står Skanska Teknikks nye drone klar til å ta av. Skanska Survey til skyene Geir Nordal Linge Åsa Maria Mikkelsen Skanska Survey har investert i egen drone og tar nå geomatikktjenestene sine til et nytt og høyere nivå. – Dette er en effektiv måte å samle inn data som overgår alt vi tidligere har hatt. Nå kan vi bruke drone til å levere informasjon til resten av Skanska på våre prosjekter, samt leie ut dronebaserte oppmålingstjenester til eksterne selskap, forteller Trond Petter Eide, direktør i Skanska Survey. Han ser potensielt store nytteverdier for gjennomføringen av Skanskas prosjekter ved å ha tilgang på denne teknologien, og har store forventinger til det nye produktet som Survey har utviklet sammen med den norske leverandøren Bygg Control. – Bruken av droner er både mindre kostbart og mer fleksibelt enn å benytte fly, og ved å investere i dette selv, utvider vi mulighetene til å samle inn store datamengder også fra lufta. Ortofoto (koordinatriktig vertikalfoto) som genereres fra drone gir et godt øyeblikksbilde av status på prosjektet ved angitte tidspunkter. Det kan være ved oppstart, overtagelse fra tidligere entrepriser, milepæler, eller ved faste intervaller. Ortofoto er et godt hjelpemiddel for å følge opp status og framdrift i prosjekt. Man vil fra flygningene få gode terreng-/overflatemodeller fra samme tidspunkt som bildene ble tatt. Dette gjør at man kan lage modeller som gir en mye bedre og tettere representasjon av terrenget enn ved tradisjonelle målinger. Ortofoto kan også være svært effektivt i forhold til å ta ut sluttdokumentasjon til byggherre, for eksempel ferdigveisdata som det er store krav om å levere til Vegvesenets og Kartverkets databaser. Drone kan også benyttes til å ta høyoppløselig foto og video. Dette kan være nyttig både som dokumentasjon og for bruk til presentasjon og salg. I tillegg kan man ved hjelp av drone også gjøre inspeksjon av konstruksjoner som er lite tilgjengelig, som for eksempel broer, dammer, fjellskjæringer eller takkonstruksjoner. Anders Avlesen i Skanska Survey bruker data fra drone på prosjektet Høvik Stasjon. Dronen har gitt ham tilgang til detaljerte og ferske bilder som har vært svært nyttig i forbindelse med planlegging av arbeidsoppgaver, samt en god modell av hvordan situasjon og terreng var ved oppstart av prosjektet. – I kombinasjon med stikningsdata for VA og vei har bildene fra dronen gitt oss bedre forståelse for hvor store inngrep vi skal gjøre, og hvor langt ut i eksisterende vei vi faktisk skal gå. Bildene har også vært nyttig i forbindelse med tilbakeføring av områder ved at vi har fått god oversikt over hvilke arealer som var grønne og hvilke som hadde asfalt, forteller Anders. FA K TA Skanska Survey er Norges største kompetansemiljø innen avansert stikning, oppmåling, laserskanning og sjøbunnskartlegging. 2. april ble Skanska Survey en egen frittstående region i Skanska Norge med Trond Petter Eide som regiondirektør. 19 HISTORISKE & S P E K TA K U L Æ R E Prosjekter Sissel L. Carlsen Arkiv Vi avslutter vår lille reise gjennom prosjektene i årene fra 2001 og frem til i dag. Fra år 2000 har det vært bortimot 14 år med høy produktivitet over det ganske land. Flere typer flerbrukshaller; som treningssenter ved Haakonsvern Orlogsstasjon, idrettshaller og parker. Det er bygget elementbarnehager; blant annet Pynten barnehage i Oslo, og ved siste opptelling over 50 skoler; barne- og ungdomsskoler, videregående skoler og høyskoler, samt skoler i modellen OPS (Offentlig Privat Samarbeid), blant annet Høybråten, Persbråten, Søreide og Veitvet. Sykehjem og sykehus Sirkus shopping Skanska har også bygget, rehabilitert og utført mange typer arbeider ved langt over 50 sykehjem, sykehus og bosentre over hele landet, fra Tromsø og Alta i nord, og langs hele vår lange kyst og innland; Ahus, St. Olavs Hospital, Oppland sentralsykehus, Volda omsorgsenter, Knausensenteret, Fyllingsdalen og Finstadtunet i Ski. Lerkendal studentby Apply Sørco Kjøpesentre E18 Bommestad Gulli bro Ypsilon Songa /Trolldalen Ormen Lange Brandangsundet bro Midgardsormen Dvergsnes Eidsvollsbygningen 20 Skullerud torg Pynten Hoteller, næringslokaler og offentlige bygg Når det gjelder næringsbygg, så har Skanskas bidrag vært stort. Her finner vi blant annet; Clarion Gardermoen, Clarion Trondheim, Brunstad stevnesenter, Holtnes Brygge Holmsbu, Park Hotell Molde, Maritim i Haugesund, Hotell Bjødnabeen, Hotell Pilestredet 1, Scandic Oslo–Forus og Stavanger City, Royal Christiania Hotell og Rica Havneutsikten Hotell, Bodø. Østlandsterminal og Postens brevsenter og LKAB. Kaier blant annet i Kristiansand, LNGkai Kolsnes, Vestbase, Prostnes og CCB-kai Ågotnes. Skanska har alltid vært en av de foretrukne entreprenørene når det gjelder kraftverk og dammer, og gjennom årene har det blitt skapt mye kraft og energi. Blant noen nevnes; Eidsfoss, Follafoss, Tyin, Songa/ Trolldalen, Høydebasseng Tjensvoll, Breidalsoverføringen, Valldalen, Rødberg, Jøssingfjord, Kongsvinger, Gurivatn og Poddevatn dammer, Eiriksdal og Makkoren, Sønstevann, Matre Haugsdal kraftverk og Rjukanstrengen. Mye nybrottsarbeid og oppgraderinger har vært utført ved våre «vann- og avløpsveier», som tetting VEAS-tunnel Majorstuen/Oslo, Midgardsormen BA-entreprise, Bodø hovedvannverk, Harstad vannbehandlingsanlegg, Kvernevik renseanlegg og Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg, En spørrerunde til noen av prosjekt sjefene rundt i landet viser et cirkaantall på over ti tusen boliger som Skanska (Selmer) har oppført siden år 2000. Noen av de største og noen av de mindre kjente kjøpesentrene er også prosjekter som Skanska har bygget, blant annet; L ambertseter senter, Amfi Steinkjer, Torvbyen i Fredrikstad, Arcaden i Skien, Bryne storsenter, CC-vest, Berja kjøpesenter i Kongsberg, House of Oslo, Mølla senter i Brummundal, Sirkus Shoppingsenter i Trondheim, Vågsgaten i Stavanger–og ikke minst Fornebu S, som nå er under oppføring som landets første BREEAM-sertifiserte kjøpesenter! Boliger og studenthybler Clarion Trondheim Gjevingpynten, Frydenberg, Gystadmyra, Økern Torg, Boligutbyggingen på Fornebu, Forusvatnet, Nattlandshagen/Bergen, Gimle, Berg og Lerkendal Studentby, Grannesparken, Sandalslia/Florø, Tiedemannsbyen, Sjøkvartalet/Stavanger, Toppen KBS (Sirkus), Ranheimsfjæra, Skullerud Torg, Tastarustå og Kuvågen BoKlok, for å nevne noen. Da jeg holdt på å lage denne lille, siste historiske «oppdateringen», ble det mange boligprosjekter. Skulle gjerne ha tatt med alle, men da hadde jeg ikke fått plass til andre prosjekter. Så tenkte jeg at det egentlig hadde vært interessant å vite hvor mange boliger totalt Skanska har oppført fra siste århundreskiftet og frem til i dag. Men, det var ikke like enkelt å få svar. I systemene legges det inn antall kvadratmeter for hvert prosjekt, men ikke antall boliger fordelt på disse kvadratmeterne. Noen av utbyggingene er og har vært blant annet; Pilestredet Park, Vålerenga, Indre Vågen, Elvehavn Brygge, Fleischer Brygge, Fredensborg/Jess Carlsen-kvartalet, Jakobsgrenda, Bodø Panorama, Dvergsnes, Et utall av kontor, næringsarealer og industrilokaler for Hydro, Borregaard, NAV, Coop, Smedvik, Yara, Gjensidige, Atlas Sørco, Aibel, Framo, Ferd, Solar, Lycke, Aker, Rom og for Statoil både på Sandsli i Bergen og Fornebu i Oslo. Det mest spektakulære må vel sies å være Statoil-bygget på Fornebu og det sagnomsuste energihuset, Powerhouse på Kjørbo. Her må også nevnes en rekke offentlige bygg som har blitt oppført eller rehabilitert; Slottet, Nasjonalbiblioteket, PST Nydalshøyden, Nytt rådhuskvartal og bibliotek i Tromsø, Kasernen og Gymsalen/Akershus Festning, Domus Academica og Media, Svalbard Forskningspark, Eureka, brann stasjoner, krisesenter, Eidsvollsbygningen, og blant flere kulturhus, det pågående arbeidet med regionalt kulturhus i Stjørdal. Anleggsvirksomheten Når vi ser på anleggsvirksomheten, så er det her Skanska har hatt de største kontraktene også i det siste ti-året. Store betong/infrastruktur og kai-arbeider, som Sentralparken Fornebu, Postens Transportveier, en av våre kjernevirksomheter, gjelder både luft-, vei- og bane-transport. Her finner vi noen av de største prosjektene som Skanska har kontrahert; UHN Holmenentreprisen, UHN-04 Stasjonen, UHN-06 Fiboentreprisen, utskifting fastspor under Nationaltheatret, Bybanen i Bergen, Rygge Sivile Lufthavn, fjernoppstilling og utvidelser Gardermoen, Lysaker– Sandvika, E18 Bommestad–Langåker–Sky, Hjelteryggstunnelen, Marienborgtunnelen, E39 Kvivstunnelen, Parsell E6 Labbdalen– Skaberud, Dronning Eufemiasgate, E18 Tassebekk–Langåker og Streketunnelen. Bruer: Håkøybrua, E18 Drammensbrua, Tjønnøybrua, Ypsilon, Fv 611 brosamband i Finnøy kommune, Sandhølet bro–Lysakerelven, Brandangersundet, Rv108 Klaffebru, Krosby bru, Bru E6–Målselv, Gulli bru og den sist kontraherte–Ljøtunnelen. Så avslutter vi denne serien av historiske tilbakeblikk med noen av de mer spesielle prosjektene: Bjørvika senketunnel, Bønne rommet til Tjensvoll kirke i Stavanger, Ormen Lange Civil 3–Aukra, boliger på lokk over Gjøvikbanen (Øvre Vålerenga), Bjerke travbane, Tjuvholmen–dekke, Lundberg sjakta i Narvik, Senter for Husdyrforsøk/Ås og Civil 2–Mongstad. 21 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Bybanen entreprise C34 Vognhall, Bergen Inderøy kultur- og oppvekst senter Inderøy For Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune skal det utføres ombygging og nybygging av barneskole, ungdomsskole og videregående skole. For å binde skolene sammen med det tilgrensende kulturhuset, vil det bli etablert et innholdsrikt uteområde. Ungdomsskole med ca 300 elever fordelt på 8.–10. trinn. Barneskole med ca 240 elever fordelt på syv årstrinn, samt videregående skole med klassene studiespesialisering, musikk, dans og drama og helse- og oppvekstfag. Totalt areal ca 6 760 kvm. Kontraktssum ca 180 mill med en produksjonstid fra mai 2014 til skolestart 2016 (ungdomsskolen i 2015). Arkitekt: Lusparken Arkitekter AS. Entreprisen omfatter bygging av vognhall på 14 000 kvm for oppstalling av 40 vogner. Inkludert i generalentreprisen er det en tilhørende bygning med funksjonene sanding, vasking og hjuldreiing. På vognhallområdet bygges også en likeretterstasjon på ca 600 kvm og en kapasitet på 2.500.000 watt, som vil inneholde utstyr for distribusjon av energi til bybanevognene. Prosjektet skal betjene bybanedriften som servicearena, er i tillegg til C31 Verksted/Depot og er en del av den totale bybaneutbyggingen i Bergen. Byggherre er Bybanen Utvikling. Kontraktssum er 180 mill kroner og beregnet ferdigstilt i 2015. Storøya B1-1, B1-2, B1-3, Fornebu For byggherre OBOS Fornebulandet, skal det oppføres tre tun med småblokk bebyggelse med 7–11 leiligheter pr blokk. Hvert tun består av fem blokker, hvorav tre av disse føres opp over et nedgravd parkeringsanlegg og to er frittstående i terreng. Prosjektet leveres som tre separate sameier med tre separate, adskilte tekniske anlegg og parkering. Fasadene føres opp som plassbygde klimavegger med i hovedsak Royalimpregnert panelkledning. Totalt areal er 21 000 kvm. Kontraktssum ca 107 mill for det første tunet. Totalt for tre tun kr 331 mill. Bygge-/produksjonstid er 31 måneder og arkitekt er Lund Hagem Arkitekter. Tokke vannveg, Dalen i Telemark Vannveien skal tømmes da det skal utføres tilsyn og en del tiltak for tunneler og komponenter i vannveien. I forkant av tømming vil det bli utført en del forberedende arbeider. Byggherre er Statkraft Energi AS. Kontraktssum ca 12 mill og produksjon foregår i 2014. Brundalen barneskole, Trondheim Trondheim kommune ved utbyggingsenheten har signert avtale med Skanska om bygging av Brundalen skole som skal øke sin kapasitet fra 460 til 630 elever. Det bygges en ny del 1.–4. trinn i to etasjer med et bindeledd som knytter dagens skole sammen med nybygget. Eksisterende skole for 5.–7. trinn, oppgraderes etter at nybygg er overlevert. Kontraktssum ca 110 mill og en produksjonstid fra juni 2014 til desember 2015. Areal: 7 638 kvm fordelt på 3 736 kvm nybygg og 2 902 kvm rehabilitering og arkitekt er Eggen arkitekter as. Skanska Norges program for utvikling og implementering av effektive it-verktøy for produksjon, og skal bidra med å gi Skanskas bygg- og anleggsprosjekter tilgang til enkle og effektive it-verktøy. Målet er å flytte informasjon fra brakkerigg ut i felt, der riktig informasjon til rett tid er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger og for å sikre korrekt utførelse. Mer om dette i neste nummer av Relasjon! 22 Børsa Barneskole, Skaun Ny barneskole/SFO for ca 300 elever i 1.–7. skoletrinn. Skolen bygges i to etasjer sammen med ny idrettshall, med en spilleflate på 25x45 meter, tribuneanlegg og tilliggende garderobeanlegg. Som en følge av dårlige grunnforhold direkte-fundamenteres nybygget på hel bunnplate av betong på det for-belastede området hvor eksisterende skolebygg står. Nybygget oppføres i lette konstruksjoner for å minske risikoen for utgliding og setninger. Det etableres også et fullverdig utvendig lekeareal samt en håndballbane og en kunstgressbane. Det utføres også miljømessig forsvarlig sanering og riving av eksisterende bygninger etter prosjektspesifikke krav. Totalt areal ca 6 500 kvm. Byggherre er Skaun kommune. Kontraktssum ca 134 mill og en byggetid på 20 mnd fra mars 2014 til oktober 2015. Arkitekt Eggen Arkitekter. Lerchendal Otium Trondheim Etter lengre tids samspillfase inngikk Skanska kontrakt med Lerchendal Otium (v/Terje Bostad og Jo Temre) om oppføring av et leilighetsbygg i fire etasjer pluss parkeringskjeller. Til sammen 11 leiligheter på totalt 1450 kvm BRA. Kontraktssum ca 34,4 mill og en produksjonstid på 12 måneder. Arkitekt er Skibnes Arkitekter. Ljøtunnelen, Røyrtunnelen, tilstøtende veier og rasvoller, Hellesylt For Statens vegvesen Region midt skal det bygges ny Ljøtunnel i fjell på ca 3 655 meters lengde, Røyrtunnelen som utføres i plasstøpt betong i en lengde av ca 440 meter samt tilstøtende veier til disse. Kontraktssum ca 390 mill med beregnet ferdigstillelse i 2016. Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Byafossen nye dam, Snåsavassdraget For NTE Energi AS i Nord-Trøndelag skal det bygges en ny dam med tappeluke og nytt inntak til eksisterende kraftstasjon. Det etableres fangdam oppstrøms, gammel dam-konstruksjon rives og ny dam etableres på samme sted. Den nye dammen danner fundament for ny veibru. Det skal også etableres fundamenter for midlertidig gangbru samt vannforsyning til et lakseklekkeri. Kontraktssum ca 34 mill og har en produksjonstid fra mai 2014 til mars 2015. Lørenbanen U2–under bygningsentreprise, Oslo Stortorvet ombygging, Kongsberg For Sporveien Oslo AS, skal det utføres sprengning av to tunneler 40 kvadratmeter, hver med en lengde på ca 170 meter. Arbeidet omfatter også 100 meter strossing, betongarbeider, to betongstabber i strossområdet og en betongbru over sentrumsbanen inne i fjell med en lengde av ca 30 meter–etterspent konstruksjon. I tillegg utføres grunnarbeider inkl. kabelkanaler, kabelrør og VA-arbeider. Kontraktssum ca 115 mill med ferdigstillelse i 2015. Tilbygg og ombygging av eksisterende kjøpesenter midt i Kongsberg sentrum. Skanska har fått i oppdrag å bygge over og rundt eksisterende del mot Stasjonsbakken. Totalt areal ca 2 000 kvm. Det blir en krevende jobb med tanke på tilpasning til eksisterende bygg, med trang byggeplass, logistikk og samhandling med den daglige driften av senteret. Byggherre er KBG Utvikling og en produksjonstid på 15 måneder. Kontraktssum 47,3 mill. Ombygging dam Flævatn, Ål Fyllingsdammen skal gis et nytt skråningsog kronevern med plastringsstein av tilfredsstillende størrelse. For transport av masser inn til dammen og for å muliggjøre påbygging, inkluderer dette en sone med samfengt sprengstein i minimum 4 meters bredde. Damkronen skal heves med 1 meter i forhold til dagens damtopp, og utføres med nedsenket kjørebane med kantstein. Kronebredde vil etter ombygging være 9,5 meter. Byggherre E-CO Energi AS. Kontraktssum ca 61 mill og en produksjonstid fra 2014 til 2016. UUT21 Nye Ulriken Tunnel, Bergen Kontrakten er en del av den store jernbaneutbyggingen i dobbeltspor mellom Arna–Bergen. I arbeidsfellesskap med Østerrikske Strabag skal Skanska bygge en jernbanetunnel ved bruk av tunnelboremaskin, TBM. Tunnelen vil gå parallelt med eksisterende tunnel fra Arna til Fløen og er 7,8 kilometer lang, og ca 6,8 kilometer skal drives ved hjelp av TBMen. Den siste kilometeren vil drives med konvensjonell drift, grunnet store og varierende tverrsnitt. Kontrakten omfatter også andre arbeider ute i dagsone, som forlengelse av kulvert, nye jernbanebroer i Fløen, portaler etc. Prosjektet er en hovedentreprise for Jernbaneverket. Kontraktssum er ca 1,3 milliarder, hvor Skanskas andel utgjør 650 mill. Produksjonstid fra august 2014 til oktober 2021. 23 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo www.skanska.no
© Copyright 2024