Relasjon #03 2012 Magasinet for Skanska-ansatte Det viktigste av alt I denne lederen vil jeg fokusere på det som er viktigst for deg og for meg som jobber i Skanska; nemlig at vi kan gå trygt og uskadet hjem etter en dag på jobb. Vi har en sterk sikkerhetskultur i selskapet vårt. Den er med på å skille oss fra våre konkurrenter og er et av våre konkurransefortrinn. Godt sikkerhetsarbeid bidrar til at vi som selskap gjør det bra. Kundene våre blir mer fornøyd, og våre ansatte trives bedre på jobb. Med ønsker om en fin og sikker høst! Anders Danielsson Etter at jeg tok over som leder av Skanska Norge har jeg besøkt prosjekter i alle våre regioner, og når jeg er ute på prosjekt er sikkerhet et tema jeg alltid er innom. Jeg opplever at engasjementet omkring sikkerhetsarbeidet er sterkt, både hos våre ledere og hos våre fag arbeidere. Jeg har ingen problemer med å slå fast at vi har kommet lenger på sikkerhet i Norge enn hva tilfellet er i Sverige. Vi har også gode sikkerhetsresultater. H-verdien vår er, når jeg sitter og skriver dette, på 3,66 og sykefraværsstatistikken er også oppløftende lesning. Det er bra, men ting snur fort. Gode resultater og fine statistikker skal vi ta med oss og glede oss over, men i sikkerhetsarbeidet så kan vi aldri hvile. Hver og en av oss må hver eneste dag fokusere på egen sikkerhet. Og også kollegaens sikkerhet. Hos oss skal vi ha en kultur hvor de som sier stopp; dette Gode resultater og fine statistikker skal vi ta med oss og glede oss over, men i sikker- er ikke sikkert; dette må vi gjøre annerledes; dette er farlig; det kan du ikke hetsarbeidet så kan vi aldri hvile. gjøre, blir heltene og får en klapp på skulderen. Ansvaret for sikkerhetsarbeidet er et felles ansvar alle vi som jobber i Skanska må dele. Det øverste ansvaret er mitt, og jeg kan love at jeg gjør det jeg kan for at våre prosjekter har sikkerhet som høyeste prioritet. Selv om sikkerhetsresultatene våre er gode, så skjer det fortsatt ulykker og uønskede hendelser med alvorlig potensial. Potensialet for å forbedre oss ytterligere er i høyeste grad til stede. Vi har satt oss et mål om null ulykker. Denne nullvisjonen er ikke en utopisk drøm, det er et mål som alle vi som jobber i Skanska skal etterstrebe i alt vi gjør. Et godt planlagt prosjekt er et trygt prosjekt. Jeg har stor tro på at vi vil se ytterligere fremgang i sikkerhetsarbeidet som følge av satsningen vi gjør på trimmet bygging. Involvering av fagarbeiderne i planleggingen er helt sentralt, både i forhold til å bedre effektiviteten, men også i forhold til å gjøre ting mer sikkert. Det at de som er tettest på de daglige utfordring ene, og som kanskje arbeider under den største risikoen, brukes i planleggingsarbeidet tror jeg er et viktig og riktig grep. Om ikke lenge arrangerer vi den sjette globale sikkerhetsuka i Skanska. Skanskas sikkerhetsuke er helt unik i byggebransjen, og et viktig tiltak i arbeidet med å utvikle vår sikkerhetskultur videre. Skanskas Sikkerhetsuke er kanskje verdens største sikkerhetskampanje. Over 60 000 mennesker vil forplikte seg til å delta i kampen mot ulykker i vår risikoutsatte bransje denne uken. Tar vi med alle underentreprenører og leverandører vi involverer i sikkerhetsuka er antallet det dobbelte. Det er nettopp det Sikkerhetsuka handler om; at alle i Skanska og alle våre samarbeidspartnere setter av en uke til å fokusere ekstra på sikkerhet, og minne oss selv om at sikkerhet er det viktigste av alt. 02 03 Sikkerhetsuken 2012 Redaktørens hjørne Vårt samfunnsansvar – en verdifull arv! arrangeres fra 22. til 28. oktober Vi er inne i det året hvor Skanska markerer de første 125 årene i markedet. Som følge av dette er det både blitt fortalt og lest mye historie. En av disse historiene dreier seg om grunnleggeren Rudolf Fredrik Berg og hans samfunnsengasjement. Berg var i tillegg til en drivende dyktig forretningsmann og ingeniør, også svært opptatt av at medarbeiderne også skulle ha et godt familieliv og fritid. Som ansvarlig prosjekterende kan B&B tilby følgende tjenester: Dette er en arv vi som i dag utgjør Skanska bør være ydmyke overfor, og ta med oss inn i vår hverdag. I 2011 besluttet fondet å bli humanitær partner med Leger Uten Grenser. Så langt har ikke dette ført til mer enn pengestøtte fra fondet, men ambisjonen er i tillegg at vi skal kunne tilføre hverandre kompetanse. Leger Uten Grenser har virksomhet knyttet til de vanskeligste og ofte mer ukjente konflikter i verden. 50 % av de som reiser ut for Leger Uten Grenser er ikke-medisinsk personell. Blant annet er mange knyttet til riggarbeid der hvor prosjektene etableres. Det betyr at medarbeidere i Skanska har mange muligheter til å bidra i et kort eller langt perspektiv. Les mer om dette i denne utgaven av Relasjon. På de samme sidene kan dere også lese om vår medarbeider Liv Grande Urhamar, som på eget initiativ har tatt permisjon og reist ut på veldedig oppdrag i Libanon. Ønsker du å vite mer kan du ta kontakt med oss i kommunikasjonsavdelingen. Dette er ikke den eneste måten Skanska tar samfunnsansvar på. Skanska Bolig har sam arbeidet med Kirkens Bymisjon over lengre tid og dette har ført til utvikling av et Boligkurs, hvor hensikten er å tilby Bymisjonens brukere opplæring i hvordan det er å bo i egen leilighet – og hvordan de kan komme seg inn på boligmarkedet. 06 Liv Grande Urhamar tok et halvt års permisjon for å gjenoppbygge en rasert palestinsk flyktningleir i Libanon, ved bruk av sin anleggslederkompetanse. Skanska fortsetter tradisjonen med å arrangere verdens største sikkerhetsuke og i år arr angeres Sikkerhetsuka for alle 52 000 ansatte verden over og deres samarbeidspartnere. I år handler det om at hver og en må ta ansvar for sin egen og andres sikkerhet tydeliggjort gjennom slagordet: «Vi er på rett vei – null ulykker avhenger av deg og meg!». Årets slagord viderefører tidligere Sikkerhetsuke-tema. Dette er tema som er like aktuelle i år som tidligere, det tar tid å endre adferd. HMS-avdelingen vil stå for en rekke arrangementer ute på prosjekter og ved ulike Skanska-kontor. Det vil blant annet vises en film hvor administrer ende direktør Anders Danielsson snakker om årets tema og viktigheten av å sette sikkerhet på arbeidsplassen først. Det vil også bli trykket opp plakater som vil bli distribuert til alle prosjekter. Mer informasjon rundt programmet for Sikkerhetsuka 2012 vil bli gitt om kort tid. Det er også mulig å lese mer om årets sikkerhetsuke på OneSkanska. 12 Fjellsidene på Sunnmøre er vakre men lunefulle. Skanska bidrar til å gjøre en av Norges mest rasfarlige veistrekninger tryggere. Bli med til Streke tunnelen ved Hellesylt. Dere vil alle få høre mer om disse engasjementene fremover. Selskapets engasjement må gjerne smitte over på de enkelte av oss, enten gjennom personlig medlemskap i disse organisasjonene eller i direkte i innsats for de som trenger det mest! 14 Skanska feirer i år sine første 125 år. I den anledning inviterte vi våre viktigste kunder og samarbeidspartnere for å diskutere grønne byer, bygg og arbeidsplasser. 04 Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Geir N. Linge, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Vigdis Bjørlo, Kim Robert Lisø og Ulrika Ljung Redaksjonen avsluttet 9. oktober 2012 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside Fra prosjektet Dronning Eufemias gate, Oslo D Torgeir Haugaard 23 Skanska er mye mer enn en entreprenør. Les mer om hvordan selskapet har utviklet seg til å bli en kunnskapsbedrift som går foran i bransjen for å fremme utvikling. Detaljgjennomgang med hensyn til fuktsikring og lufttetthet ● Fuktberegninger ● Radonprosjektering ● Inneklimavurderinger og dagslysberegninger ● U-verdi- og kuldebroberegninger samt kuldebroregnskap ● Energiberegninger og energimerking I tillegg til rollen som ansvarlig prosjekt erende, kan avdelingen også tilby tjen ester i utførelsesfasen innenfor Skanskas rolle som ansvarlig utførende. Her er det snakk om generell rådgivning og spesielle tjenester innenfor områdene Rent Tørt Bygg, byggfukt, radonmålinger, lufttetthetsmålinger og termografering. Videre bidrar avdelingen med utvikling og implementering av Xchange-plattformen i Skanska Bolig-prosjekter. Skanska selger Søreide Skole i Bergen Skanska Norge har via sitt 100 % eide selskap Søreide Skole AS inngått en OPS kontrakt med Bergen kommune om utvikling, finansiering, bygging samt utleie, drift og vedlikehold i 25 år av ny skole på Søreide. Relasjon 3 / 2012 ● Avdelingen fortsetter sitt arbeid med standardisering av byggedetaljer, hvor målet er å finne enhetlige og sikre løsninger som hele Skanska Norge kan bygge etter. Detaljene er utviklet sammen med SINTEF Byggforsk og er basert på beste praksis fra Skanskas egen organisasjon. Skanska er fraværende som sponsorer på de store idrettsarenaer og arrangement. Vi bruker heller midler til å hjelpe de mest trengende – både i vårt Norge og internasjonalt. Det skal vi fortsette med! Pål P. Syse Skanska Product Design (SPD) har blitt historie. Det nye navnet er Byggeteknikk & Bygningsfysikk (B&B), og gjenspeiler enda bedre hva avdelingens kjerne område er. Navneendringen er et resultat av at Skanska Norge har utvidet sin sentrale godkjenning til også å inkludere bygningsfysikk. Avdeling B&B kan dermed søke ansvarsrett for rollen som ansvarlig prosjekterende for bygningsfysikk i Skanska sine prosjekter. Han etablerte derfor en kirke, en handelsskole og et bibliotek i byen Limhamn, syd for Malmø. Dette er stedet selskapet ble etablert og hvor Berg bodde og naturforekomstene de benyttet i sementen fantes. Han etablerte også et offentlig arbeidskontor som skulle sikre stabil sysselsetting for folk i byen. Alt dette skjedde rundt århundreskiftet 1800 – 1900. Skanska Norge etablerte Skanskafondet nettopp i dette perspektivet i 2008. Fondets formål var å kunne gi midler til nyttige formål i de lokalsamfunn vi er engasjert i. Vi syntes dette er en bedre måte å bruke penger på enn store «Takk for oppdraget»-annonser i avisene, hvor pengene kun går i medienes kasser. Ansatte har hatt og har anledning til å spille inn idéer om mulige formål til fondets styre. Skanska Product Design (SPD) har byttet navn til Byggeteknikk og Bygningsfysikk (B&B) Aksjene i eierselskapet er nå solgt for NOK 213,5 til Oslo Pensjonsforsikring AS, mens Skanska Norge fortsatt vil ha ansvaret overfor Bergen kommune i forhold til utvikling, bygging, drift og vedlikehold. For Oslo Pensjonsforsikring samsvarer OPS kontrakter godt med investeringsstrategien for eiendom ved den langsiktige og stabile avkastningen invest eringen gir. Skanska Norge ser på Oslo Pensjonsforsikring som en meget interessant samarbeidspartner i denne type kontrakter med langsiktig perspektiv. Transaksjonen mellom Skanska Norge og Oslo Pensjonsforsikring er gjennomført under ledelse av DTZ Realkapital Eiendomsmegling AS. Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska Sissel L. Carlsen tar imot ditt tips på: Tlf 98 21 01 80 E-post [email protected] 05 I en annen verden Lokalets andre kvinne var heldigvis raskt ute med å flytte mannen sin til siden, slik at jeg kunne sitte ved siden av henne. Det var første gangen jeg tenkte at – Liv – nå er du i en annen verden. Arnt Olav Hønsvik Privat – Det første jeg tenker på når jeg står opp om morgenen er maten til bakeren på hjørnet. Jeg gleder meg til å komme i gang med dagen og få ferdig byggene til de som bor i midlertidige flyktningleirer. Hun står opp kvart på fem hver morgen og går ut til det lokale bakeriet. Hun kjøper stort sett en flaske vann og noen bakervarer. De få arabiske ordene hun kan, bruker hun til å si takk til bakeren før kompisen hans kjører henne til Ferraris bilforretning i Beirut. Der kommer en skranglekasse av en buss og plukker henne opp, og tar henne mot den raserte flyktningleiren nesten to timer unna. Den første uka punkterte de to ganger, og Liv ble beskyldt for å bringe ulykke. I bussen sitter mennene bak og damene fremme. Praten går stort sett på arabisk – noe hun syns er ganske behagelig å sovne til. Litt for nærme Da hun ankom flyplassen i Beirut, en sen sommerkveld i august, ble hun møtt av en trivelig sjåfør som ventet. På skiltet han holdt opp stod det «UNWRA Tourist». Liv antok at det var hun han ventet på. Et par timer senere ankom hun hotellet i Tripoli, der det i følge informasjonsfolderen ble servert frokost fra klokken sju. Hun hadde fått beskjed om at hun ville bli hentet igjen om morgenen, men fikk ikke vite akkurat når. Klokka sju om morgen satt hun derfor klar i frokostrestauranten, men det var ikke en sjel å se. Heller ikke mat. Den overraska resepsjonisten forsikret om at det ville bli ordnet mat i løpet av kort tid, men den kom fortsatt ikke. Det var slik hun fant ut at det var Ramadan. Det er vondt å høre mange av spesielt palestinernes historier. Når du blir kjent med dem får du høre fortellinger som man ikke skulle tro var sanne. Det er mye vondt. På samme tid opplever jeg folk som gjestfrie og gavmilde. Det er mye fint som skjer også. Liv Grande Urhamar (34) fra Sykkylven er en av ildsjelene som velger å dedikere en lengre periode av sitt liv til å hjelpe de som har det vondt. De som har vært utsatt for grusomheter de fleste av oss ikke kan forestille seg. I 2007 blir flyktningleiren Nahr el-Bared i Libanon jevnet med jorden i sammenstøt mellom den libanesiske hæren og opprørergruppen Fatha al-Islam. 30 000 palestinske menn, kvinner og barn måtte flykte fra sine hjem. Til en enda mer usikker hverdag. Total stillhet 06 I 2007 blir flyktningleiren Nahr el-Bared i Libanon jevnet med jorden i sammenstøt mellom den libanesiske hæren og opprørergruppen Fatha al-Islam. Når gjenopp byggingen er ferdig skal leiren huse over 30 000 palestinske flyktninger. – Under Ramadan var det veldig stille i gatene på dagene, mens det ble yrende folkeliv på kveldene. Jeg bodde alene på et kloster som var omgjort til motell i Tripoli i starten. Ingen snakket engelsk og det var ganske ensomt etter jobb. Under Ramadan var de fleste sammen med familiene sine. Familiebåndene er sterkere her. Så skjedde det noe. Det som Liv visste før hun dro var en risiko. Libanon er et ustabilt område. Det er denne leiren den unge prosjektlederen i Skanska er med å bygge opp igjen. Hun fikk innvilget et halvt års permisjon fra prosjektet hun jobbet på i Bjørvika i Oslo, for å bidra med kompetansen sin i Libanon. Hun jobber for FN-organisasjonen UNWRA, som har ansvaret for de 4,7 millioner palestinske flyktningene på Gazastripen, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon. Rett etter Ramadan var over eskalerte konflikten mellom Sunni muslimer og den Sjiamuslimske Alawitt-sekten. I starten hørtes skyting i det fjerne, men konflikten kom skremmende nær da hun våknet klokken tre på natten av smell som føltes alarmerende nærme. De samarbeider med den Libanesiske regjeringen om å koordinere gjenoppbyggingen av infrastrukturen i Nahl el-Barab, som skoler, butikker og markeder. Jobben til Liv går i all hovedsak ut på å lede og koordinere kontraktsrelaterte prosesser. Jobben byr på utfordringer. Det gjelder fritiden også. – Jeg hørte rakettene, skuddene og bombene. De hørtes fryktelig nærme ut. Jeg bodde 5 – 10 minutt fra konfliktsonen og jeg var redd for at det skulle spre seg. Bakken ristet av bombene, og det kom røyk opp fra bygninger i sentrum. Det hadde vært en bil med maskerte menn som skjøt tilfeldig rundt seg og snikskyttere som skjøt tilfeldige personer, blant andre en kanadisk journalist. – Jeg ble bedt med på Iftar første uka jeg var i Tripoli. Det er det første måltid etter solen har gått ned under Ramadan. De jeg reiste sammen med var sent ute, så vi var de siste som kom inn i lokalet. Jeg oppdaget raskt at jeg den eneste kvinnen av 300 personer, bortsett fra en, men hun var tildekket. En av Livs nærmeste kolleger hadde i frykt flyttet hele familien til den siden av leiligheten, som vendte vekk fra skytingen. Neste dag fant familien en kule ved siden av PC-en til barna som hadde gått rett gjennom veggen. Den høylytte arabiske diskusjonen ble erstattet med total stillhet. Jeg tror jeg hadde hørt det om noen hadde mistet en knappenål. I ettertid har det kommet frem i mediene at mellom 17 og 24 mennesker mistet livet denne uken, og over 100 ble såret. 07 Motbakkekongens treningstips til mosjonister: 01 Liv har som i Norge respekt på arbeidsplassen. Hennes kompetanse og erfaring fra Skanska er høyt verdsatt på prosjektet. Mange av de som er med på å bygge opp igjen leiren er flyktninger som måtte rømme da det smalt i 2007. Gjenoppbyggingen av Nahr el-Bared er kompleks og flyktningene er aktivt med i planleggingen for blant annet å optimalisere funksjonaliteten. Bruk naturen som treningsarena! De fleste er som du og jeg og vil leve livet i fred og ro. Nyte god mat og godt selskap med familie og venner. Religion, moral, venner og familie er viktigere her – og jeg tror de holder fast på noen verdier som vi delvis har glemt. På byggeplassen har hun respekt. Akkurat som i Norge. Hun har med seg en kompetanse som blir verdsatt og har respekt for kulturen hun har kommet til. Hun bruker lange bukser og langermet skjorte, og det er ikke alle hun kan håndhilse med. – Da holder vi høyre hånd over hjertet som signal på respekt. Jeg har møtt noen spesielle personer her. Det er ikke hver dag man får høre at man er en gave sendt fra gud, men dette var det første prosjekt lederen min på sa da jeg kom. 01 Gave fra gud Krig og elendighet preger historien til Libanon. Men de rolige hverdagene finnes i høyeste grad også. De gode dagene dominerer. Man står opp, går på jobb, spiser middag og møter familie og venner. – Stort sett er det rolig, og man merker ikke så mye til konflikten i Syria eller i Libanon bortsett fra det man hører på nyhetene og gjennom sikkerhetsoppdateringer fra FN. Gjenoppbyggingen av Nahr el-Bared er kompleks, sett både fra et teknisk, politisk og logistisk perspektiv. Hele samfunnet er involvert. Flyktningene har jobbet sammen med arkitektene for å optimalisere funksjonaliteten i byggene. Det er mange viktige spørsmål å ta stilling til, som for eksempel hvordan man skal optimalisere leiren for mer enn 33 000 flyktninger. Det er store forskjeller på fattig og rik, også i Libanon. Det er mange historier, og veldig ofte er disse uforståelig og rystende. – Det er vondt å høre mange av spesielt palestinernes historier. Når du blir kjent med dem får du høre fortellinger som man ikke skulle tro var sanne. Det er mye vondt. På samme tid opplever jeg folk som gjestfrie og gavmilde. Det er mye fint som skjer også. T horb j ø rn T hors e n L udvigs e n Alder 24 i oktober Klubb BFG-Fana Yrke Tømrer i Skanska Hobbyer Friluftsliv, rulleski, ski, sykkel og løping. Livsmotto Treningsglede gir treningslyst. Viktigste er at man gjør det man syns er gøy og ikke følge et slavisk program. Meritter Vinner av Stoltzekleiven opp 2010, 2011 og 2012 Skanska samarbeider med Leger Uten Grenser Skanska Norge har inngått et humanitært partnerskap med Leger Uten Grenser. Avtalen innebærer blant annet at Skanskas ansatte har muligheten til å søke seg til felt med Leger Uten Grenser. Organisasjonen er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som lindrer nød, og redder liv og hjelper menneskene som trenger det mest. Skanskas rolle som humanitær partner innebærer at selskapet vil være behjelpelige med permisjon og støtte den ansatte økonomisk i oppdragsperioden. Det er like stort behov for personer med ikke-medisinsk bakgrunn. Eksempler på yrkesgrupper er: Byggkonstruksjon, rørleggere, elektrikere, vann og sanitet, kommunikasjon (radioutstyr, IT, osv), mekaniske fag (bil og båt), forsyning / lager, ingeniører, prosjektledere, arkitekter. Interessert? Er du interessert kan du kontakte kommunikasjonsavdelingen på: Tlf 98 21 01 80 | E-post [email protected] 08 1. plass Styrkeprøven Rett Vest 2007, 2011 og 2012 (pers: 4 t og 50 min) Seier i motbakke Norges cup 2011 og 2012 NM-gull Nuten opp 2012 4. plass VM Ultraterreng i Irland 2011 Trondheim – Oslo på sykkel på 14 t og 57 min Bergen – Voss på sykkel på 4 t og 21 min Arnt Olav Hønsvik Privat Thorbjørn Thorsen Ludvigsen (23) er landets aller beste motbakkeløper. På samme tid har han en fysisk krevende jobb som tømrer i Skanska. Der mange etter en lang og tung dag på jobben kryper opp i sofaen for å finne trøst, finner Thorbjørn motivasjon til å legge ut på lange treningsturer. – Trening skal være variert og morsomt – bruk naturen, oppfordrer Ludvigsen. Thorbjørn Ludvigsen trener mye. Mye mer enn de aller fleste av oss. Kan vi vanlige dødelige virkelig lære noe av denne mannen som vi kan bruke til hverdags? Absolutt, mener Thorbjørn. Trening skal være gøy og for all del ikke rutinepreget. Han lar seg ikke diktere av rigide treningsprogrammer, men lar lysten styre treningshverdagene. – Det viktigste når man skal trene er at du faktisk ønsker det, og at du gjør det til noe kjekt og positivt. Det er veldig viktig å finne de treningsmetodene som passer for deg og at du setter deg et mål. Personlige mål er veldig viktig. Man skal ikke ha fokus på hva de beste løper / sykler en distanse på. Fokuser på deg selv og prøv å oppnå forbedring fra gang til gang. Da er man på rett spor, sier Thorbjørn. Vær litt streng med deg selv Man kan fort miste motet når man ikke lenger merker fremgang. Det er helt naturlig. Etter perioder med rask fremgang vil det etter hvert gå tregere. Da må man ikke miste motet. En annen faktor som er viktig å huske på er at når man skal begynne å trene så er det fryktelig tungt i starten, og at man faktisk må være streng mot seg selv. – Selv om det regner en dag, og det gjør det ofte her i Bergen i hvert fall, så er det bare å få på seg turtøyet og komme seg ut. Kommer man inn i en trend med at man bare utsetter treningen så er det lett for at det til slutt ikke blir noe av. For en som nettopp har startet å trene, begynn i det små. Ikke velg de lengste distansene eller bratteste bakkene. Det kan drepe motivasjonen og gi dårlig mestringsfølelse, advarer Thorbjørn. Her er Thorbjørns beste treningstips: Til mosjonistene ● På dager der man er lite motivert – tenk på hvor godt det føles etter å ha vært ute! ● Bruk naturen som treningsarena! Å gå turer eller løpe i fjellet er min personlige favoritt, og er treningsformen som gir meg mest motivasjon. Her er det bare fantasien som setter grenser. ● Å sykle eller jogge til jobben er en fin måte å holde seg i form på. Det trenger nødvendigvis ikke å være noe system over selve økten, utover å se på det som et fremkomstmiddel. Om du ønsker kan du ta tiden på deg selv og presse deg til bedre tider hver dag. Det gir økten bedre intensitet og man merker at formen blir bedre og bedre etter hvert. ● Etter hvert som du kjenner formen blir bedre – prøv å presse grensene! Til de mer erfarne mosjonistene ● Den mest effektive treningsmetoden er intervaller. Enten det er i motbakke eller på en kupert grusvei. Helst ikke asfalt. ● Eksempel: 10 min oppvarming, deretter 4 drag på 4 min. Mellom hvert drag er det 2 min rolig jogg. I selve dragene skal man ligge mellom 85 – 95 % av makspuls. Hvis man ikke har pulsklokke så kan du måle ved å presse deg til at du ikke greier å snakke mens du løper. På siste draget tar man ut alt. Da skal du ha lyst til å legge deg ned etterpå! ● Dette er en økt som tar 32 min og det er noe du bør finne tid til, selv om du har travle dager. Huske at du aldri blir i for god form for intervaller. Man klarer bare å presse seg mer og mer og man kommer lengre og lengre i den løypen man løper i. Det er god motivasjon. 09 Johan Fredrik Selmer Skanska har passert sine første 125 år. 125 år fylt av spennende erfaringer fra fantastiske prosjekter. I løpet av disse årene har Skanska gitt sitt bidrag til samfunnsutviklingen over hele verden. I forrige utgave av Relasjon presenterte vi spesielle globale prosjekter. Denne gangen har vi tatt frem norske prosjekter vi har hatt i løpet av de over 100 årene vi har vært i det norske markedet, som du kanskje ikke visste at Skanska har gjennomført. Ishavskatedralen Tromsdalen Kirke eller Ishavskatedralen er et av de mest særpregede byggene i Tromsø. Katedralen som ble påbegynt i 1964 stod ferdig året etter og er et signalbygg i byen. Det fikk navnet etter sin karakteristiske form; de lyse feltene og selve formen gir assosiasjoner til isfjell. Den er også blitt kalt for «Naustkirka». 1906 1936 Ekofisktanken Selmer hadde en sentral rolle i starten av det norske oljeeventyret. På grunn av påkjenningene av værforholdene i Nordsjøen, oppsto det problemer med å få oljen fra rigg til skip. Løsningen var en bunnfast tank med rom for svært mye olje under plattformen. Tanken ble også den første betongkonstruksjonen i off shore oljeindustri. Konstruksjonene til da var dominert av stål. 14. mai 1971 inngikk Phillipsgruppen kontrakt med det franske selskapet C. G. Doris om bygging av en lagertank i betong for Ekofisk-feltet. En rekke spørsmålstegn var satt i forbindelse med dette pionerprosjektet. Det mest fundamentale var rett og slett om tanken ville flyte slik at den kunne bli slept fra byggestedet til feltet. Allerede før kontrakten med Phillips var inngått, hadde C. G. Doris tatt kontakt med Ing. F. Selmer, siden de hadde lang erfaring i betongkonstruksjoner fra vannmagasin, korn siloer og støttepilarer til bruer. Selskapet ble regnet som Norges mest erfarne innen glideforskalingsteknikk – kanskje på verdensbasis. 1965 1973 1975 Lerkendal Stadion Rosenborg Ballklub har vært det ledende norske fotballaget i en årrekke. Interessen for fotball har alltid vært høy i Trøndelag, men på 90-tallet ble den så stor at klubben valgte å utvide stadion med 8 000 sitteplasser og tilhørende VIP-arealer, toaletter og kiosker. Uten å nødvendigvis være Rosenborg-patrioter, tok Selmer AS jobben. 1982 Statsministerens kontor Statsministerens kontor var et av målene som ble rammet av det grusomme terroranslaget 22. juli 2011. Selmer Sande stod for byggingen av det 15. etasje høye bygget tidlig på 60-tallet, og stod for påbyggingen av ytterligere to etasjer (16. og 17. etasje) i 1989, med nye kontorer for Statsministeren. 1989 1993 1996 Fredrik Selmer, født i Sunndal, norsk ingeniør og entreprenør; brorsønn av Johan og Jens Selmer. Utdannet som bygnings ingeniør ved Trondhjems Tekniske Lære anstalt i 1896; etter videre studier i Dresden og noen års praksis i Tyskland, Østerrike og USA, kom han hjem og etablerte egen entreprenørforretning i Kristiania i 1906. Selmer ble en foregangsmann for bruken av armert betong i byggeindustrien og ivret for mekanisering av bransjen, og hans firma stod i mellomkrigstiden for en rekke av de største byggeprosjektene i Norge, f.eks. undergrunnsbanen i Oslo, bybroen i Drammen og Norsk Hydros kaianlegg på Herøya. I etterkrigstiden utvidet Selmer virksom heten til å omfatte en rekke prosjekter i utlandet, bl.a. et stort kraftutbyggingsprosjekt i Snowy Mountains i Australia (1951–55). Firmaet ble aksjeselskap i 1930, men Selmer fortsatte som adm. direktør til 1958 og styreformann til 1966. Etter hans død kom selskapet med i norsk oljeindustri gjennom Norwegian Contractors (1973); 1981 ble det kjøpt av Sandegruppen og inngikk fra 2000 som Selmer Skanska AS i det svenske Skanska-konsernet – i dag Skanska Norge AS. 2014 Nittedal Tændstikkefabrikk Skanska Norge har vært til stede i det norske markedet i over 100 år. Selskapet som i 1906 ble opprettet under navnet Ing. F. Selmer AS av Johan Fredrik Selmer som hadde bygd seg opp erfaring fra USA. Sunndalingen som raskt ble kjent for jernbetongen som arkitekter og ingeniører i Norge visste lite om på den tiden. Bedriftens første store oppdragsgiver var Nittedals Tændstikkefabrikk i 1907. Drammensbroen F. Selmer så mulighetene i betong og i 1922 bygget han en betongbuebro for Jernbanen på Åmot, trolig den første betongbroa i Norge. Til tross for stor skepsis kom det endelig gjennombruddet for armert betong i brobygging da Drammensbroen stod ferdig i 1936. Broa som opprinnelige var prosjektert som stålbro ble vesentlig billigere etter at F. Selmer heller ville bygge den i betong. Drammensbroen kostet 1,8 millioner kroner. Dorian Red i Arbeiderbladet skrev dette diktet til åpningen i 1936: «Aanden fra Drammen, hvem nevner du nu? Drammen er byen med bruenes bru. Snart vil vi sammen ta toget til Drammen – Nordens Venedig og Buskeruds Clou.» 10 Gjøvik Olympiske fjellhall Postgirobygget Hallen var sentrum for mange store opplevelser under de Olympiske leker i 1994. Den ble bygget for å huse ishockeykampene som skulle arrangeres på Gjøvik. I dag brukes den både til ishockey, håndball, konserter og andre større arrangementer. Selmer hadde dette prosjektet som totalentreprise og var verdens største fjellhall da den ble bygget. For Selmers del omfattet prosjektet bygging av alle adkomsttunneler, el-, mekaniske- og ventilasjonsinstallasjoner samt tribunene i betong som skulle plassere 6 000 tilskuere. Da Postgirobygget sto ferdig var det Norges høyeste bygg, men sterkt mislikt. Mange mente det var stygt og skjemmende for byen. I 1990 ble det 117 meter høye nabobygget Oslo Plaza oppført, og overtok tronen som Oslos høyeste bygg. Postgirobygget er en høyblokk på 20 etasjer til kontorer og var en ekspedisjon for postgiro, samt en lavblokk på seks etasjer for postbehandling og sorteringssentral. Høyblokken er fundamentert til fjell, mens lavblokken er fundamentert som hel bunnplate. Begge blokkene har bærekonstruksjoner i betong og aluminiumsfasader. Henningsvær Bro I motsetning til en lang rekke andre øysamfunn har fiskeværet Henningsvær greid å holde på sine innbyggere. Mye på grunn av de to broene som ble åpnet i 1983. Selmer bygde den lengste – Henningsvær Bro – en 260 meter lang betongbro med hovedspenn på 150 meter. Dette er an av mange broer som knytter Lofotøyene sammen, og utgjør en viktig del av Fylkesveg 816 som inngår i Nasjonale turistveier. Eidsvollsbygningen I 2014 feirer vi grunnlovens 200-års jubileum. Et av Norges fremste symbolbygg – Eidsvolls bygningen skal i den anledning rustes opp til fest. Bygningen har tidligere vært gjennom to større rehabiliteringer, den første i forkant av grunnlovsjubileet i 1914 og den andre 50 år senere. Rehabiliteringen av den gamle Eidsvollsbygningen innebærer demontering og remontering, grunn- og betongarbeider, mur- og tømrerarbeider. Prosjektet krever nøyaktighet, respekt for gammelt håndverk og detaljfokus. 11 Setter strek over rasveiene Marvin Helberg er ansvarlig for at vann og frostsikringsjobben går som den skal. De skal være ferdig før jul slik at finpussen kan gjøres frem mot åpning. Han bor i Sykkylven, ikke langt fra prosjektet, og kjenner området godt. Han virker oppriktig stolt av å vise besøkende omgivelsene de jobber i hver dag. Han har sørget for at alle steg i prosjektet er behørig dokumentert av fotograf. – Det er et spesielt og røft område. Det er bratt rundt oss og anleggsområdet er trangt. I vinter var veien stengt en uke på grunn av rasfare. Men vi er i rute og kommer til å overlevere når vi skal. Området Skanska jobber i er et kjent turistområde. Cruiseskipene frekventerer fjorden under dem, på vei inn i Geirangerfjorden – en av Norges mest populære turist Mellom fjord og fjell: Innslaget på den nye tunnelen er til høyre i bildet, i retning Hellesylt. Samme vei som cruisebåten. Arnt Olav Hønsvik Arnt Olav Hønsvik / Arild Melchiorsen Veistrekningen mellom Røyr og Hellesylt er en av de mest rasutsatte i hele landet. Dette er det snart slutt på. Det settes rett og slett en strek. Den nye Streketunnelen er nest siste steg i en omfattende rassikringsjobb av veistrekningen mellom Stranda og Hellesylt på Sunnmøre. De siste årene har det vært bygd enorme voller i området som skal stoppe skredene som jevnt og trutt kommer rasende ned de stupbratte fjellsidene. Bygger 1800 meter trygghet Når den nye Streketunnelen åpner 24. august neste år vil trafikantene kunne kjøre strekningen og føle seg vesentlig tryggere enn før. Skanskas prosjekt går ut på å forlenge den eksisterende Streketunnelen med 1 800 meter, slik at bilistene til sammen kan kjøre 3,8 kilometer med «tak over hodet», på vei inn til Hellesylt. 12 Prosjektet har allerede sett lyset i enden av tunnelen. Gjennomslaget har vært feiret og nå gjenstår «finpussen». 17 fagarbeidere fordelt på tre skift, en på verkstedet, og ni funksjonærer, sørger for at fremdriften holdes oppe. Inne i tunnelen er vann- og sikringsjobben godt i gang. 4,5 cm tykke plater av PE-skum blir hengt opp på monteringsbolter. Armeringsnettet blir hengt på utsiden før det sprøytes på betong for brannbeskyttelse. Driftsleder Marvin Helberg er såpass komfortabel med fremdriften at han tar seg tid til en omvisning i området. – I tunnelen er det mørkt, men når du kommer ut her har du en fantastisk utsikt. Jeg tror dette er det mest luftige stedet jeg har jobbet på, og samtidig med den flotteste utsikten. Jeg har vært på tunneler over hele landet men denne har den met spektakulære beliggenheten, i munningen av Geirangerfjorden. Fryktelig pent Det er lett å skjønne. Anleggskontoret på Ljøen er plassert på en måte som minner om den kjente fjellgården, Skageflå, litt lenger inn i fjorden – plassert oppe på en fjellknaus. Ankomsten er en 15 meter høy trapp og byr høyderedde gjester på et sug i magen. Det sies at det er så bratt inne på Ljøen at når de skal sette poteter må de legge en stein under settepotetene så de ikke skal trille på fjorden. Fra kontoret har man en fantastisk utsikt over Synnylvs fjorden og Geirangerfjorden 330 m under oss. Derfor er det ikke overraskende at vegvesenet også velger å bygge et utsiktspunkt ved veien. – Utsiktspunktet og en bro over juvet er en del av samme prosjektet, men det har vi satt ut til en underentreprenør, forteller anleggsleder Arild Melchiorsen. Prosjektet har leid inn en fotograf som har fulgt prosessene og tatt 360 graders bilder i området. Se de spektakulære omgivelsene her: www.360moods.no/streketunnel eller ved å scanne QR-koden. attraksjoner. På veggen i lunsjbrakka henger havnevesenets oversikt over cruisebåtanløp. – Dette er en enten eller plass. Det er tungt og trist når det er dårlig vær og helt fantastisk når det er finvær, sier Melchiorsen. Ras er en del av hverdagen i Stranda kommune. Små og store. Hver vinter siden 1962, da veien åpnet, har den i perioder vært stengt på grunn av rasfare og snøras. Prosjektet vil føre til redusert reisetid og man unngår stengte veier. Det gir bedre vilkår for reiselivsnæringa, industrien og offentlig transport. Innbyggerne i området frykter spesielt det ustabile fjellmassivet Åkerneset. I verste fall kan det dreie seg om 85 mill. m³ ustabil masse. Skulle deler eller hele dette massivet rase ut i fjorden vil det skape en flodbølge som vil ramme bygdene i nærheten hardt. Hvert år utvider sprekken i fjellet seg med 15 centimeter, men forskerne mener å ha kontroll på utviklingen gjennom innlagte sensorer, som skal gi et forvarsel når det skjer. Holder hjulene i gang: Vidar Sundquist sørger for at maskinene går som klokker. Prosjektet har enda ikke hatt stopptid på maskinene som har vært i sving i tunnelen. Rolls–Royce Tilbake på anleggsområdet. I verkstedteltet står Vidar Sundqvist. Han er verkstedformann. Han har jobbet i anleggsvirksomheten i snart 40 år. Han vet hva det går i. Han har ansvaret for å holde maskinene i gang og unngå kostbar nedetid. – På dette prosjektet har vi bra utstyr som er greit å jobbe med. Tunnelriggen er Rolls–Roycen i bransjen, forteller Vidar mens han viser vei inn i tunnelen hvor den står parkert. – Den er ikke i drift i dag, men jeg må nesten starte den opp så du får noen bra bilder, fortsetter han. Han fyrer opp den mangearmede maskinen og tunnelen fylles med lys. Han demonstrerer hvordan han beveger de ulike armene. Denne maskinen har gjort jobben sin i Streketunnelen. Den har jobbet utrettelig gjennom alle de 1 800 meterne – uten stopp. – Vi pleier ikke å ha stopptid på maskinene når Vidar er til stede. Atlasriggene har gått helt fantastisk. Har man godt utstyr og gode reparatører så holder man det i gang, forteller Melchiorsen. Kjenner hverandre godt Store deler av teamet på Streketunnelen er de samme personene som drev Kvivstunnelen, også deler av den på Sunnmøre. De som jobber i anlegg kjenner hverandre godt. – Man kjenner nesten kollegene bedre enn de hjemme, ler Stein Helge Trohaug. Han pendler fra Modalen kommune, i Hordaland. Han er formann på vann- og frostsikring og pendler langt. Han som de fleste andre jobber 12 / 9 skift og kjører fem timer til jobben. – Jeg er fra en liten plass, faktisk Norges nest minste kommune, og det er ikke flust med jobber å velge mellom. Derfor må jeg se ute etter jobb og jobben i Skanska passer meg veldig godt. Hjemme har han kone og fire barn. De har jobbet fram en ordning som fungerer. – Det er snakk om livsstil og vane, mener Trohaug. 13 Skanska Future Day 2012 Onsdag 12. september var ca 240 av våre viktigste kunder og samarbeidspartnere, samt politikere, myndigheter og interesseorganisasjoner samlet under Skanskas Future Day 2012. Konferansen hadde tre temaer; grønne byer, grønne bygg og grønn arbeidsplass. Geir Nordal Linge GYRO og Christopher Griffiths Filmen Bli med og bygg morgendagens samfunn ble vist innledningsvis under konferansen. Denne filmen tar utgangspunkt i forskning på grønne bygg og viser de kommersielle fordelene ved å velge grønt. Konferansen var en del av Skanska Norges markering av våre første 125 år. – I stedet for å se bakover i historien og feire oss selv, så ønsker vi med dette arrangementet å se fremover, og fremtiden mener vi er grønn, fortalte Anders Danielsson i sin åpningstale. – Skal samfunnet klare sine ambisiøse miljømål, så må vi være med å ta det ansvaret som vi har. Det er fullt mulig. Teknologien finnes, kompetansen finnes og det er kommersielt gangbart. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal velge grønne løsninger allerede i dag. Skann QR-koden, eller gå inn på vår Youtube-kanal og se filmen: www.youtube.com/skanskanorge Grønne byer Anders Danielsson åpnet Skanska Future Day 2012 Kåre Willoch holdt en morsom og lærerik innledning om grønn byutvikling. Han snakket blant annet engasjert om behovet for å bygge gode boliger for barn og barnefamilier. – Det er en gjennomgående tendens i den vestlige verden at interessene først og fremst ligger blant de middelaldrende og de eldre. Barnefamiliene skyves i bakgrunnen når de som er flest, nemlig pensjonistene, styrer det politiske bildet. Willoch avsluttet sitt innlegg med en tydelig oppfordring til salen: – Vi må gjøre noe med miljøutfordringen. Det skjer ikke i min tid, men jeg skal følge med fra himmelen. 01 02 Etter at Willoch hadde fått opp temperaturen i salen var det klart for byduell om temaet grønn byutvikling. Toppolitikere fra Oslo, Bergen, Drammen og Stavanger stilte til duell om temaet. Grønne bygg Under bolken grønne bygg, holdt nestleder i miljøorganisasjonen Zero; Marius Holm, en presentasjon av Powerhouseprosjektet, før konferansens største trekkplaster, nemlig eieren av Empire State Building; Tony Malkin, presenterte 14 03 04 hva han har gjort for å gjøre den ikoniske skyskraperen på Manhattan om til et grønt foregangsbygg. Den 433 meter høye bygningen er rehabilitert fra topp til bunn. Oppgraderte heiser, rehabiliterte toalettområder og nye intelligente lyssystemer, er bare noe av det som på kort tid har redusert energibruken med 40 prosent. – Leietakerne er mer fornøyde, og arbeidstakerne som jobber i bygget er gladere, friskere og mer produktive. Og vi har fått et bygg som har gått fra å være 75 år gammelt til å være 80 år ungt. Investeringskostnadene på 500 millioner dollar vil ha betalt seg i løpet av bare en treårsperiode, fortalte Malkin. Grønn arbeidsplass Under bolken grønn arbeidsplass holdt Frank Verlaan fra Microsoft en presentasjon av hvordan de har organisert arbeidet ved hovedkontoret i Nederland. Hvert år kommer det over 40 000 besøkende til dette kontoret for å lære mer om konseptet de omtaler som The New World of Work. Dette konseptet har vært inspirasjon for utviklingen av det nye hovedkontoret til Skanska i Stockholm og det vurderes også i forbindelse med Skanska Norges nye hovedkontor, som er under planlegging. Fremtiden Konferansen ble avsluttet med et innlegg laget av noen av Skanskas unge talenter. De sju tidligere YPPerne Ilni Rekstad, Henning Olav Fjeldheim, Christine Benneche, Quasim Ali, Pål Styrmo Trollsås, Merethe Solvang og Idar Døssland ble utfordret til å lage avslutningsforedraget. De bestemte selv hva de skulle gjøre. Resultatet var at det åttende underverk – den bærekraftige byen – ble bygget på scenen. Det ble en fantastisk avslutning på en vellykket konferanse. Det åttende underverk står nå utstilt på Skanska huset, og de som har mulighet oppfordres til å ta en nærmere titt på det. 01 Tony Malkin dro helt fra USA for å overbevise publikum på Skanska Future Day at det er lønnsomt med grønn rehabilitering. 02 Kåre Willoch holdt et inspirerende og lærerikt innlegg om grønn byutvikling. 03 Konferansen ble avsluttet med et strålende foredrag av de unge Skanska-talentene Ilni Rekstad, Henning Olav Fjeldheim, Christine Benneche, Quasim Ali, Pål Styrmo Trollsås, Merethe Solvang og Idar Døssland. 04 Topp-politikerne Eli Rygg / Stavanger, Stian Berger Røsland / Oslo, Tore Opdahl Hansen / Drammen og Filip Rygg / Bergen stilte til byduell om grønn byutvikling på Skanska Future Day. 15 Skanska overleverte Statoils nye kontorbygg Christopher Griffiths 20 måneder etter at byggearbeidene startet ved Rolfsbukta på Fornebulandet overleverte Skanska bygget til byggherren klokken 10.30 mandag 3. september. Bygget eies av IT Fornebu Eiendom med Statoil som leietaker. Bygget er totalt på 115 000 m2, hvorav 65 000 m2 er kontorlokaler. Kontraktssummen var på 1,17 mrd kroner, noe som gjør det til en av de største enkeltkontraktene Skanska Norge har vunnet innen bygg noensinne. Rundt 2 500 Statoil-ansatte vil ha arbeidsplassen sin i det futuristiske bygget når det offisielt åpnes mandag 15. okt ober. Det nye kontoret vil føre til at alle Statoils ansatte i Oslo vil bli samlet på ett og samme kontor, og ikke være spredt utover flere lokaler slik tilfellet er i dag. Den særegne bygningen består av ni etasjer og fem såkalte lameller. Fire av disse lamellene har blitt lagt over hverandre, nærmest i et slags laftet mønster, med to på bunn og deretter to som har blitt lagt på tvers over dem. Den femte og siste lamellen har blitt konstruert slik at det ligger skrått horisontalt over de andre. Lamellene har utkragninger på 30 meter, og er 140 meter lange og 12.5 meter brede. Hver lamell rommer tre etasjer og er konstruert helt uten søyler. Det er fem takterrasser på 70 m2 hvor de ansatte kan nyte fjordutsikten og betrakte den spesielle arkitektoniske utformingen til bygget. 16 Over 60 Skanska-ansatte har vært involvert i prosjektet, i tillegg til at opptil 600 fagarbeidere fra ulike datter selskaper og underentreprenører har vært med på bygge- prosessen. Produksjonen av bærekonstruksjon og fasade ble påbegynt høsten 2010, mens selve byggestarten var i januar 2011. Et stramt tidsskjema og en rekke teknisk krevende løsninger har medført at prosjektet har vært meget utfordrende. – Vanligvis er et byggeprosjekt hektisk på begynnelsen og slutten, og jevnt i midten. Her har det vært hektisk hele veien, forklarer prosjektleder Jon Johnsen. Prosjektet har brukt byggematerialer fra en rekke land. Blant annet har det blitt benyttet prefabrikerte ståldeler fra Finland, prefabrikerte fasadeelementer fra Sverige, mens det spektakulære dobbeltkrumme fasadeglasset kommer fra Tyskland. Betongen derimot er av mer lokal art, da den kommer fra Hønefoss. Stålseksjonene på de øvre lamellene har blitt løftet på plass av Nord-Europas største mobilkran. Målsetningen er at Statoil-bygget skal oppnå BREEAM- klassifiseringen «Very Good». Prosjektet har inngått i en pilotprosjektgruppe for BREAM-NOR sammen med en rekke andre prosjekter. Flere av Skanskas prosjekter er med i denne pilotgruppen, deriblant Søreide skole, Hagaløkkveien og Fornebu Senter. Det er arkitektbyrået A-lab som har tegnet bygget og de hentet inspirasjon fra pinnespillet Mikado da de valgte å plassere de store lamellene over hverandre. A-lab vant prisen for «Future Project of the Year – Commercial» i 2009 med Statoil-bygget, i konkurranse med flere hundre andre prosjekter. Arkitekturen er banebrytende og målet har hele tiden vært å konstruere et romslig, luftig bygg uten at selve fotavtrykket blir for stort. Spektakulær arkitektur 17 Stor interesse for Kilåsen Skanskas boligprosjekt i Kilåsen på Lysaker har blitt meget godt mottatt i markedet. Årets YPP-kull på Skanskahuset under sin første samling Årets YPP-kull gjennomførte første samling Christopher Griffiths H va e r Y P P ? Et strukturert introduksjonsprogram i Skanska som sikrer nyutdannede introduksjon til organisasjonen, kunnskap om styringssystemet i Skanska, kjennskap til bedriftskulturen, nettverk og deltakelse på samlinger med ulike faglige temaer. Skanskas introduksjonsprogram for nyutdannede YPP (Young Professionals Program) hadde sin første samling 10. – 12. september. Som i fjor var det rekordmange deltakere, totalt 60 stykker. Det neste året skal de delta på en rekke samlinger med både faglig og sosialt innhold. Den første samlingen fant sted på Skanskahuset i Oslo og omhandlet temaet «Skanska Mindset». Flere fra ledelsen var tilstede, deri blant administrerende direktør Anders Danielsson, konserndirektør HR Knut Olav Nyhus Olsen og konserndirektør økonomi og finans Stein Ivar Hjellestad. Nyhus Olsen snakket om Skanskas verdier, mens Hellestad ga en innføring i drift og prosjektgjennomføring. I tillegg til å presentere ulike sider ved Skanska svarte de også på en rekke spørsmål fra engasjerte og nysgjerrige YPPere. Samlingen gikk over tre dager og var fullpakket med faglig innhold på dagtid og sosiale aktiviteter på kvelden. Neste samling vil være i månedsskifte januar / februar og vil bestå av et 40 timers HMS-kurs, noe som vil sørge for at YPPerne får et meget godt innblikk i Skanskas HMS-policy. De to siste samlingene består i å utforske Skanskas interne spesialistkompetanse, samt en av Skanskas andre forretningsenheter. Dette gjøres ved at det gjennomføres to besøk i løpet av våren 2013. 18 Alle de ulike regionene i Skanska har nyansatte som er en del av årets YPP-kull. Deltakernes akademiske bakgrunn er også veldig variert, og en rekke ulike fagretninger og læresteder er representert. Populært: Kilåsen-prosjektet har vært en suksess og salget har gått strykende. Blant verdens beste: Brødrene Paulsen har orden på sakene i verkstedet på Skanskahuset. De imponerte sertifiseringsansvarlig i Leica så mye at han tok frem de virkelig store superlativene. Skanska Survey har ett av verdens beste instrumentverksteder! Arnt Olav Hønsvik Skanska Surveys instrumentverksted har nettopp blitt sertifisert av instrumentleverandøren Leica til den høyeste sertifiseringsgraden man kan oppnå. Brødrene Paulsen, som er de eneste ansatte i avdelingen, har så gode rutiner og imponerende kompetanse at sertifisereren konstaterte følgende: – Dette er blant de tre beste verkstedene jeg har sertifisert, i verden! Elisabeth Wiencke Kim Tolstrup / Knut Ramstad Skanska Bolig skal bygge 87 leiligheter på en av de mest spennende tomtene på Lysaker. Kilåsen ligger knappe ti minutter fra sentrumskjernen i Oslo. Leilighetene på 2 – 5 rom er fordelt på tre bygg, og kommer i størrelser fra 40 til 135 kvm – alle med store private balkonger / terrasser. Prosjektet er utviklet for å dekke behovene til de som ønsker en komfortabel og praktisk bolig, med nærhet til jobb og fritidsaktiviteter, samt gode service- og kommunikasjons tilbud. – Han var vel her i cirka fem timer til sammen, inkludert lunsjpause. Det tyder på at han var fornøyd med tilstanden her og at vi hadde vårt på stell, sier avdelingsleder Cato Paulsen. Dette har tydeligvis falt i smak i markedet. Over 700 personer hadde meldt sin interesse for prosjektet i forkant av salgsstarten, noe som nok skyldes en kombinasjon av at både produkt og beliggenhet har truffet målgruppene. Salget startet tirsdag 28. august, men allerede fredagen før dannet det seg kø av ivrige boligkjøpere som ville sikre seg de mest attraktive objektene. Trøkket ble såpass stort at køståerne selv oppnevnte en «køsjef» som organiserte det hele. Skanska har ett av Nordens ledende kompetansemiljøer for avan sert stikning og oppmåling. Satsningen reflekterer at vi ser på land måling, posisjonering og informasjonsteknologi som avgjørende for suksess i våre kompliserte bygge- og anleggsprosjekter. Et godt instrumentverksted er et viktig bidrag til denne satsingen og denne sertifiseringen viser at Skanska har komplementer og høy kompetanse på feltet. Forventningene som i utgangspunktet var høye ble innfridd til fulle da det på salgsstarten ble signert hele 27 kjøpstilbud på to og en halv time. I løpet av en drøy måned etter salgsstarten er allerede 40 % solgt, og nå økes prisene for å roe ned salget litt. Siden det fremdeles er lenge til ferdigstillelse ønsker man å ta ut inntektspotensialet suksessivt frem mot overtakelse. Sertifiseringsprosessen er en grundig gjennomgang av blant annet kvalitet, HMS på arbeidsplassen, kontrollsystemer, ryddighet og instrumentbehandling. Representanten fra Leica hadde satt av to dager til sertifiseringen av verkstedet på Skanska-huset. 3 av 5 i prosjektteamet har selv sikret seg bolig i Kilåsen, og det har også andre Skanska-ansatte gjort. Årsaken til dette er nok en tro på området, og at prosjektet har truffet markedet både med tanke på beliggenhet og produktmiks, samt investeringspotensial. Kilåsen er det andre av tre boligprosjekter som Skanska Bolig utvikler i området; Arneberg Hage, Kilåsen og Kilenveien 2. Etter at Kilåsen ble lagt ut for salg merkes det også mer oppmerksomhet på naboprosjektet Arneberg Hage, og prosjektteamet ser helt klart fordelen ved å ha flere prosjekter i samme område. Det populære prosjektet har også fått en del medieoppmerksomhet. Blant annet har Budstikka vært aktive med flere saker om prosjektet og salgsstarten, og aftenposten.no med tilhørende web-TV samt Finansavisen har også publisert saker om Kilåsen. Superinteresse: De salgsansvarlige for prosjektet f.v Gro Elisabeth Skahjem og Nina Hox-Meedom var i storhumør under salgsstarten på Kilåsen, i Lysaker. 19 Byggprosjekter 01 Sirkus Shopping Et av Norges største sentrumsnære kjøpesenter, beliggende på Leangen i Trondheim. Totalt 65 000 m2 inkl. P-kjeller. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: 01 Realinvest AS 500 mill. Overlevert 2. oktober 2012 Toppen Boliger Boligprosjekt i egen regi bygget på taket av prosjektet Sirkus Shopping. 81 leiligheter fordelt på 3 blokker. Totalt 9 400 m2 BRA. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: 02 Skanska Bolig 160 mill. Februar 2013 Ranheimsfjæra Boligprosjekt i egen regi i 5 byggetrinn. Omfatter 200 leiligheter fordelt på 9 blokker samt 29 rekkehus, totalt 29 000 m2. I tillegg 2 100 m2 næringsarealer og 9 300 m2 P-kjeller. Byggetrinn 1 og 2 er igangsatt. Kunde: Skanska Bolig / Ranheimsfjæra AS Kontraktssum: ca 450 mill. Ferdigstillelse:2015 03 Miljøbyen Granåsen, byggetrinn 1 Norges største passivhus boligprosjekt. Forhandlet kontrakt der Skanska har opsjon på bygging av 221 leiligheter fordelt på 5 byggetrinn. Totalt ca 19 000 m2 salgbart areal. 1. byggetrinn omfatter 42 leiligheter. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: 04 Norge rundt Her presenteres prosjekter i de ulike delene av landet vi har virksomhet. Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska til en hver tid har i Norge. Aktivitetene er delt inn etter byggregionenes geografi, og Skanska aktivitet innen de samme områdene blir tatt med her. Tidligere har vi presentert Agder, Bergen (Vest), Rogaland, Nord, Øst og Oslo. Nå er det Midt-Norge som står for tur. Midt-Norge regionen Her er noen utvalgte, pågående prosjekter i området, nylig igangsatte eller prosjekter som vil bli igangsatt i løpet av kort tid. Listen er ikke uttømmende og de minste prosjektene i de ulike virksomhetene er ikke tatt med. Bygg- og anleggsaktivitetene i Midt-Norge regionen vil preges av blant annet stort behov for boliger og infrastruktur i årene fremover. Heimdal Bolig AS 72 mill. August 2013 Studentsamskipnaden i Trondheim 288 mill. Juli 2014 01 02 03 05 Nyenget Park Totalentreprise på 27 leiligheter fordelt på 2 byggetrinn på Levanger. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Platon Gruppen AS 37 mill Oktober 2012 (byggetrinn 1) Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Sør-Trøndelag Fylkeskommune 110 mill. August 2013 Lade Allé Omsorg Helse- og velferdssenter samt barnehage i totalentreprise. Riving, rehabilitering og nybygg. Totalt 19 000 m2. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Regionen består av et stabilt team på totalt 285 ansatte fordelt på 20 lærlinger, 165 håndverkere på betong og tømmer, og 100 funksjonærer. Nye brannstasjoner, TBRT Vi har historisk høy marsjfart og ordrereserve og har ca 70 % inndekning for 2013. Vi har en høy andel forhandlede kontrakter og PU-prosjekter i pipeline. Markedet byr på mange muligheter, men konkurransen er sterk og etableringen av nye konkurrenter er stor. Vi er en attraktiv samarbeidspartner og vi er i finalen på nye store utbyggingsprosjekter. Her kan vi nevne større kontor / forretningsbygg både i Ålesund og Trondheim. Vi er også i avsluttende forhandlinger på nytt kulturhus på Stjørdal. Trondheim Kommune 290 mill. Juni 2014 Totalentreprise på 4 nye brannstasjoner på Sandmoen (overlevert august 2012), Ranheim (overleveres juni 2013), Sluppen og Nyhavna i Trondheim. Kunde: Trondheim Kommune Kontraktssum: 180 mill. Ferdigstillelse:2015 Anleggsprosjekter E39 Harangen-Hallsteinbrua, Sør-Trøndelag Byggherre: Statens vegvesen Kontraktssum: 171,8 mill Beregnet oppstart: Okt / nov 2012 Værnes Apron – Vest Byggherre:Avinor Kontraktssum: 143,3 mill Beregnet ferdigstilt: Juli 2013 Streketunnelen nord, Ljøbrua Byggherre: Møre og Romsdal Fylkeskommune Kontraktssum: 162,3 mill Beregnet ferdigstilt: September 2013 E6 seksjon Trondheim – Strindheimtunnelen Byggherre: Statens vegvesen Kontraktssum: 730 mill Beregnet ferdigstilt: 2014 I tillegg har de nettopp åpnet en filial i Ålesund. I disse områdene tilbyr vi det aller meste innenfor både maskiner og komplette riggtjenester. Kunde:Statoil Kontraktssum: Andel RMN er ca 350 mill. Ferdigstillelse: Juli 2014 07 Region Midt-Norge Hovedkunden er Skanska, men det er også et bra marked mot den øvrige entreprenørbransjen både i bygg og anlegg. Det er startet en offensiv når det gjelder store gravemaskiner i området, der kundegruppen er lokale maskinentreprenører. I tillegg har UCO kunder innenfor offentlig virksomhet (kommuner og Fylkeskommuner) Bl.a. leies det ut brakkemoduler som midlertidige undervisningslokaler. Rammeavtale for ombygging og rehabilitering av sykehusene i Molde og Kristiansund. Region Øst Ålesund Flatholmen kai / Servicebygg Storneset Region Oslo og Akershus Kunde: Helsebygg Midt-Norge Kontraktssum: Anslått til 50 mill. Ferdigstillelse:2015 Region BVT Molde Rehab sykehusene i Molde og K ristiansund / Nyhavna Aukra / Hustadmarmor / National Oilwell (industri-offshore) / Halsa skole Rehab Lundavang Skjetlein VGS og Grønt Kompetansesenter Region Midt-Norge omfatter Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og grenser opp til Saltfjellet i Nord. Regionen er i dag også samarbeidspartner på prosjektet Statoil Sandsli, i Bergen. UCO har aktivitet både i Møre og Romsdal og i Trøndelagsfylkene, med avdelinger i Trondheim og Molde. Statoil Sandsli Ny bygningsmasse som samler Statoils virksomhet på Sandsli. Totalt 55 000 m2. 20 Region Midt-Norge UCO (Utleiecompagniet AS) Norske Shell 30 mill. Februar 2013 Orkdal kommune 45 mill. August 2013 Designkonkurranse med utviklingsfase som førte til totalentreprisekontrakt. Omfatter nybygg og rehabilitering av eksisterende landbruksgymnas. Omfattende utomhusarbeider og vei, vann og avløp. Totalt 6 500 m2. 06 7 km sikkerhetsgjerde rundt installasjonene på Aukra. 05 07 Samspillet og synergiene med andre Skanska-enheter er en viktig suksessfaktor for oss. Skanska Tekniske entrepriser, Acusto, Stålfabrikken, UCO, Survey, Teknikk, Spesialprosjekt, Anlegg mfl. er viktige samarbeidspartnere i utvikling og gjennomføring av prosjekt, og gir Skanska konkurransekraft. Shell, Aukra Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Så har vi en rekke spennende og utviklende prosjekter som vi overleverer i disse dager. Skandinavias mest spektakulære konferansehotell, også omtalt som Trondheims andre katedral, ble overlevert for noen måneder siden i energiklasse A. Hatlane Omsorgssenter og Grøtte Barneskole ble som de første i Norge overlevert med Passivhusstandard. Et av Norges største kjøpe sentre, Sirkus Shopping ble overlevert andre oktober. Berg Studentby ble Norges første LEED-sertifiserte boligprosjekt. Lerkendal studentby Grøtte ungdomsskole Utviklingskontrakt som følge av en opsjon i vårt ferdigstilte prosjekt Grøtte barneskole på Orkanger. Passivhusstandard. Totalt 2 000 m2. Jomar Grøtan Forhandlet utviklingsavtale. Passivhusstandard. 612 hybelenheter fordelt på 6 boligblokker i 5 – 7 etasjer, totalt 18 200 m2. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: 06 04 Region Nord Region Agder Region Rogaland Region Bergen Trondheim Sirkus Shopping / Lerkendal Studentby / Ranheimsfjæra boliger / Miljøbyen Granås / Lade Alle 80 / Strindheimtunnellen (Skanska Anlegg) / Wærnes apron (Skanska anlegg) 21 I region Agder har de totalt 19 lærlinger; 11 på tømmer og 8 på betong. 21 % av alle time lønnede er lærlinger. Her er alle! Foran f.v.: Susanne Neset, Espen Vehus Pedersen, Sang Tum Lian, Kristoffer Aasen, Kristian Møllerud Hansen, Daniel Nilsen Kristiansen 2. rad f.v.: Ole Thomas Christensen, Steffen Glomsaker, Christopher Nilsen, Ørjan Sonesen 3. rad f.v.: Andreas Eik, Tom Kenny Terjesen Frode Sagemoen, Tor Erik Evensen, Kristoffer Gjøtterud, Tommy Andersen 4. rad f.v.: Henrik Beisland Langemyr, Erling Gauslaa, Johannes Kristen Paulsen London skyline Skanska globalt Hver fjerde timelønnede er lærling Arnt Olav Hønsvik Region Agder Skanska bidro til et vellykket OL i London Sommeren 2012 vil bli husket for blant annet OL i London og Paralympics, et vellykket arrangement, ikke bare på grunn av alle de store idrettsprestasjonene, men også på grunn av gode arenaer og fasiliteter. Region Agder er blant de dyktigste i landet til å ta inn og utvikle unge talenter til gode fagarbeidere. Nær hver fjerde timelønnede i regionen er lærling. Skanska UK var involvert i blant annet det gedigne mediesenteret som ble bygd til lekene. Bygget rommet 20 000 kringkastere, fotografer og presse som formidlet lekene til cirka 4 milliarder mennesker over hele verden. Regionen er aktiv mot skolene og tar gjerne med noen av de som er i gang med lærlingperioden til å fortelle om hverdagen i Skanska og byggebransjen. Man må være til stede for å kunne tiltrekke seg nye dyktige lærlinger. Så må de som kommer inn i Skanska-systemet få tilstrekkelig oppfølging og ikke minst utfordringer. Skanska var involvert som leverandør av tjenester som ventilasjon og kommunikasjonssystemer, og har også hatt omfattende arbeider i den olympiske parken, med veier, broer, sikkerhetsgjerder og landskapsforming. Olympic Delivery Authority påla alle leverandører strenge krav til sikkerhet og miljø og viste vei for fremtidige OL når det kommer til miljøfokus. – Vi planla for at dette skal være de grønneste OL noensinne, det første OL som virkelig har bærekraft integrert fra planlegging til levering, sier Andrew Mitchell, Foreign & Commonwealth Office direktør for de olympiske og paralympiske leker, i et intervju for Skanska jubileumsbok. – Vi har blant annet en boligavdeling i Arendal som bygger småhus. Vi startet med at en erfaren instruktør og fire lærlinger bygget småhus fra start til mål, noe som gir ekstremt god læring for de unge tømrerlærlingene våre, sier Rune Hansen som er kontorleder og lærlingansvarlig Øst i region Agder. Han deler mer enn gjerne noen av tipsene han mener er essensielle for å lykkes med lærlingarbeid i Skanska. Vær aktiv mot skolene med besøk og presentasjon av Skanska. Ta gjerne med noen som har startet som lærling. ● Gulrot er viktig; I Skanska kan du få støtte til «lappen» på opptil 18 000 kroner gitt visse kriterier. ● Ta inn mange utplasseringselever for å finne gode emner og for å gi dem en mulighet til å prøve seg. ● Tilbakemeldingene fra guttene og jentene på byggeplass er avgjørende for hvem som får lærlingplass. De må føle at de har et ansvar og at de er med å påvirke prosessen. ● Fadder: Når lærlingene starter er det viktig å gi tilstrekkelig informasjon og sikre at alle har en fadder/instruktør å forholde seg til. ● 22 Ha et godt samarbeid med opplæringskontoret. ● – Summen av kompetansen vi besitter er nøkkelen til vår suksess, sier Kim Robert Lisø, regiondirektør i Skanska Teknikk. Vi er mer enn en entreprenør Geir Nordal Linge Åsa Maria Mikkelsen Vi i Skanska bygger imponerende skyskrapere, fantastiske brokonstruksjoner og annen infrastruktur over hele verden. Vi er en av verdens største entreprenører, men vi gjør mer enn å bygge. I dag er vi mer en kunnskapsbedrift enn en tradisjonell entreprenør. Menneskene vår viktigste ressurs – Summen av kompetansen vi besitter er nøkkelen til vår suksess, og følgelig er vår viktigste ressurs våre ansatte, forteller Kim Robert Lisø, regiondirektør for Skanska Teknikk. – Det er ekstremt viktig at vi klarer å ansette, utvikle og beholde våre medarbeidere. Dette er spesielt viktig om vi skal lykkes i en næring hvor innovasjonsgraden er lav, og kunnskapsutviklingen totalt sett er for lite strukturert. Den tidligere forskeren med bakgrunn fra Sintef er stolt over at Skanska er sitt samfunnsansvar bevisst og gjør sitt for å holde innovasjons- og utviklingsgraden oppe i bygge næringen. Tre hovedområder for utvikling – Forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitetene er en viktig del av vår forretningsplan, og vi legger ned betydelige ressurser i vår egen utvikling. For å sikre at vi når vår ambisjon om å være landets ledende prosjektutvikler og entreprenør, har vi definert tre hovedområder hvor vi skal være i forkant: Klima, energi og miljø; utvikling av innovative materialer og konstruksjoner, og utvikling av bedre bygge prosesser som sikrer samhandling og økt produktivitet, forteller Lisø. Hva gjør vi? Mange kjenner nok ikke til alt Skanska gjør på dette feltet. Vi er partner i en lang rekke forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt. I forskningssenteret ZEB er vi med på å utvikle framtidens nullutslippsbygninger – kunnskap som gjør oss i stand til å bygge Powerhouse. I forskningssenteret COIN sikrer vi oss det ypperste av ny kunnskap, som vil bidra til at vi evner å utvikle nye og mer bærekraftige betong konstruksjoner. Resultatene fra COIN har allerede bidratt til å øke kvaliteten, og redusert risikoen for feil, i nylig gjennomførte betongarbeider i Skanska. I tillegg sponser Skanska flere professorater og støtter arbeidet til en rekke doktorgrader og masteroppgaver ved universiteter og høyskoler over hele verden. Kommersielle muligheter Kim Robert Lisø er overbevist om at det ligger kommersielle muligheter i det å være en ledende kunnskapsbedrift. – Vi ser for eksempel gode forretningsmuligheter i grønne prosjekter, og er en pådriver i utviklingen av energieffektive bygninger. Vi ønsker å utvikle oss selv, men vi vil også bidra til å utvikle næringen vi er en sentral del av. Byggenæringen står for en betydelig andel av de menneskeskapte CO2-utslippene. I Europa representerer byggsektoren over 40 prosent av alle klimagassutslipp. Derfor er vår næring sentrale aktører i bekjempelsen av klimautfordringene. Reduksjon av klimagassutslipp og nye løsninger for klimatilpasning er to sider av samme gode sak. Det er derfor helt naturlig at utvikling av nye bærekraftige grønne løsninger og prosesser er sentrale element i vår egen kompetanseutvikling, avslutter Lisø. 23 50 år GNISTrende resultater 01 Ivrige GNISTere: Helge Strand, Erlend Solberg og Nils Olav Runane er tre av deltagerne i det nye kullet som er i gang med GNIST-utdanningen. 02 Lene Eikefjord er ansvarlig for GNIST-utdanningen og er strålende fornøyd med resultatene deltagerne leverer, og med responsen GNIST-programmet har fått fra organisasjonen. 15 / 10 Roger Ulset 25 / 10 Bjørn Egil Granås 29 / 10 Stefan Jonsson 2 / 11 Morten Annar Sydtangen 9 / 11 Johan Andre Hansen 23 / 11 Kjartan Kvamme 28 / 11 Svein Willy Fagerjord 2 / 12 Kai Arild Knutsen 4 / 12 Alf Ove Haddeland Sykepleierne i Skanska 4 / 12 Sivert Høvik 4 / 12 Vidar Høvik Elisabeth Jensen (54 ), ansatt som bedriftssykepleier i Skanska siden mars i år. Har jobbet som bedriftssykepleier i ca 15 år, og har spesialisering innen yrkes- og reisevaksinering, krisehåndtering og konflikthåndtering. Ellers variert og bred erfaring fra bedriftshelse tjeneste i fellesordning med varierte bransjer. 8 / 12 Geir Magne Helle 11 / 12 Frank Duvholt 19 / 12 John Andersen 23 / 12 Leif Dragonmoen 25 / 12 Arne Birkeland 25 / 12 Trond Østvang 26 / 12 Lars Espen Osland 26 / 12 Kjell Birger Moen 30 / 12 Magnhild Thorsdal Mølnvik Fokus på mennesker Kristine Ovnan Thorsen (29), Ansatt som bedriftssykepleier i HMS avdelingen. Er utdannet sykepleier og kognitiv terapeut. Har jobbet de siste 5 årene i rusomsorgen. Mari Mørkved (37), vikar som bedriftssykepleier i HMS avd. Hun har bakgrunn som helsesøster og videreutdanning i akuttsykepleie (13 år i akuttmottak, Ullevål og St. Olav). Kommer fra stilling som helsesøster i Bærum kommune. F.v. på bildet: Mari Mørkved, Elisabeth Jensen og Kristine Thorsen 01 Arnt Olav Hønsvik Prosjektlederutdanningen i Skanska, Gnist, har rullet og gått siden 2011. Til nå har alle de 116 deltagerne som har gått opp til eksamen bestått. – Dette er den beste prosjektlederutdanningen i Norge, og veldig langt fremme også inter nasjonalt, mener Halvard Kilde fra Metier, som sammen med NTNU er Skanskas samarbeidspartnere i Gnist. Det er ingen selvfølge å få bestått på eksamen i Gnist. Det er NTNU i Trondheim som i helhet utvikler og evaluerer eksamenene basert på de fem modulene i Gnist-programmet. De er ikke kjent for å dele ut gratis studiepoeng. – Dette er en tøff utdanning, og NTNU krever mye for de 15 studiepoengene som programmet gir ved bestått eksamen. I løpet av 2012 har vi gjennomført 50 samlinger totalt i Gnist 1, i hovedsak todagerssamlinger, og som da utgjør 100 samlingsdager. Det er halvparten av et arbeidsår det. I tillegg gjør deltakerne en e-læringsmodul (ca 20 timer pr modul) før de kommer til samling. Dette er krevende, men det skal koste litt å bli best! Vi må huske at alle deltagerne gjør dette i tillegg til full jobb, noe som er imponerende, sier prosjektleder for Gnist, Lene Eikefjord. Omfanget av utdanningen er enestående og Skanska legger store ressurser i å utdanne organisasjonen i prosjekt gjennomføring. I løpet av november og desember skal cirka 150 nye deltagere opp til eksamen. Flere deltagere står i kø, men må vente til 2013 da nye kurs blir satt i gang. 24 02 – Jeg er stolt av deltagerne våre, som gir så mye av seg selv i samlingene og bidrar i diskusjonene. Dette er en viktig møteplass for fagdiskusjoner og jeg er overbevist om at det bidrar positivt til relasjonsbygging i selskapet. Skanska vil få mye igjen for denne satsingen, mener Eikefjord. Gnist også for virksomhetsledere og baser Skanska Norge er også i ferd med å utvikle egne Gnistmoduler for ledere på virksomhetsnivå 3 – 6. I denne utdanningen ligger temaene strategi og forretningsutvikling, ledelse av mennesker og eierstyring. Per i dag er det eier styring som har prioritet og som vil utvikles først. Gnist Bas er allerede i gang. Det er en utdanning for Skanskas baser der de faglige modulene omfatter arbeidsledelse, sikker og effektiv produksjon, byggeplassøkonomi, planlegging og kvalitet. Per i dag har dette programmet vært gjennomført i region BVT og Agder, og akkurat nå er det Rogaland som har besøk. Deretter står Midt-Norge for tur. Da samles alle basene og MK Bas (de som i fremtiden skal bli Bas) i regionen til en opplæring som strekker seg over cirka tre måneder. Kurset avsluttes med en eksamen og man får tittelen «Skanska bas». Etter et halvt år blir det arrangert en heldagssamling for å friske opp kunnskapen og sikre erfaringsoverføring. Alle i BVT og Agder har bestått eksamen. Noen har vært skeptiske i starten, men underveis ser de nytten av opp læringsprogrammet. 60 år 26 / 10 John Skeibrok 28 / 10 Finn Knudsen 29 / 10 Hans Thorwaldsson Ny regiondirektør for Bygg – Oslo 30 / 10 Torfinn Aasbøe 18 / 11 Willy Smedberg Marius Tunstad (39) tiltrer som regiondirektør i 4. kvartal. Han kommer fra stillingen som distriktssjef Oslo i NCC, der han i perioden 2007 – 2010 hadde ansvaret for Marked / Partnering / Forretningsutvikling og Strategi. Marius er utdannet sivilingeniør fra England og har også en MBA samt tilleggsutdanning i strategisk lederskap. 24 / 11 Vegard Nystuen 16 / 12 Kjell Runar Haugen 17 / 12 Børre Granmo 18 / 12 John Nilssen 23 / 12 Bjørn Egil Hasselberg 26 / 12 Dan Willy Solbrekken – Vi er svært godt fornøyde med å få Marius med oss til å lede de spennende utfordringene og mulighetene som ligger foran oss i Oslo, sier Konserndirektør Odd Arve Fuglem. Prosjektsupport i Skanska Norge Morten Engesvold (56) har takket ja til oppgaven med å lede den nye enheten Prosjektsupport. Han har lang erfaring fra byggenæringen, sist som prosjektsjef i region Midt-Norge. Morten har også høstet verdifull erfaring fra sitt arbeidsopphold hos Skanska LA i Latin Amerika. Prosjektsupportgruppen (PSG) skal tilføre ressurser i mobiliseringsfasen i alle vesentlige prosjekter, for å bidra til et gjennomarbeidet styringsgrunnlag for gjennomføringsfasen. Regionene har nominert en rekke dyktige kandidater. Arbeidet med å sette sammen en gruppe med komplementære ferdigheter pågår for fullt. Hvilke personer som vil inngå i gruppen fra starten av vil være klart i løpet av uke 38. Gruppen vil være operativ fra 1. oktober. Bidraget fra PSG i det enkelte prosjekt avtales mellom Prosjektleder, Prosjekteier og leder Prosjektsupport ved beslutningspunkt B3 i Prosjektmodellen. Jubilantfeiring – riktig dato, men feil dag Feiringen går av stabelen fredag 15. februar, ikke lørdag 15. februar, som nevnt i Relasjon nr 2 / 2012. Tillitsvalgte i Skanska Norge Ved Bedriftsmøtet /tillitsvalgtkonferansen 10 – 11. september ble det avholdt valg på tillitsvalgte for de forskjellige organisasjonene i Skanska Norge. Styrene i ansatt organisasjonene er nå; HTU anlegg Jan Åge Vik (leder), Oddgeir Blikken og Ole Rødhammer. HTU bygg Frank Heine Jensen (leder) og med Bjarte Finnesand som nestleder. FLT Stig Harry Andersson (leder) og Geir Kristian Finberget. SKAFF Øivind Hansen (nestleder) fungerer som leder frem til ny leder er valgt. Med seg i sentralstyret har han: Kate Seland, John Torstein Hansen, Jan Ståle Haugen, Frøydis Langsholt og Gunnar Irby. 25 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Fem kjappe Skjetlein VGS, Leinstrand i Trondheim For Sør-Trøndelag Fylkeskommune skal Skanska utføre prosjektet Skjetlein VGS. Skolens eksisterende hovedbygg rehabiliteres og inngår i det nye skoleanlegget. Det bygges også en ny flerbrukshall, internat sammen med hovedbygget, samt egen stall med undervisningsrom. Totalt areal ca 6 500 kvm BTA. I prosjektet inngår også Skjetlein Grønt Kompetansesenter, et kontorfellesskap som får plass i en tidligere gammel låve som rives og bygges opp igjen. Her vil det bli gjenbruk av skifertaket, panelet og vinduene. Skolens gamle kantinebygg og internat rives. Skolen har tre studieretninger, og vil ha i overkant av 330 elever og 65 ansatte. Jan Å g e V ik ( 5 4 ) Hovedtillitsmann og hovedverneombud (anlegg) Bosted: Mo i Rana Sivilstand: Samboer Rica Havneutsikten Hotel, Bodø Hvilken yrkesbakgrunn har du? Hva irriterer deg? Min yrkesbakgrunn er tømrer med fagbrev, og deretter mesterbrev. Har jobbet hele yrkeskarrieren ute på anlegg. Begynte i Ing. Thor Furuholmen A/S som flisgutt på Rafnes ved Porsgrunn i 76. Har vært med på mange store prosjekter i Skanska-systemet, Aker Brygge, Kolsnes, Bekkelaget Renseanlegg og Ormen Lange. Jeg har vært 30 år i Skanska. Min jobb har gått mye i forskaling, armering og støp, mange år som bas. Har de 10 – 12 siste åra hatt en del å gjøre med tillitsmannssaker og vernearbeid internt i bedriften. Liberaliseringen av samfunnet i dag. Det er ingen som snakker om fellesskapet. Hvordan vi alle kan være med på å bidra for å gjøre samfunnet bedre for alle. Hvilke interesser har du? Interessene mine går mye i friluftsliv og turer i fjellet. Gjerne med en fiskestang. Og noen turer med båt på forsommeren blir det, ut på fjorden for å prøve å få en laks. Ellers har mye av de siste årene gått med på å bygge hytte, det har tatt mye tid. Etter at jeg begynte i jobben som hovedtillitsmann har jeg tatt opp en gammel aktivitet, som å komme seg ut å trimme litt. Prøver å holde meg litt i form og greide å gjennomføre Oslo Halvmaraton. Ellers liker jeg og følge med i hva som skjer rundt meg i samfunnet på det politiske plan. 26 Hva gjør deg glad? Det som virkelig gjør meg glad i min nye jobb, er å reise rundt og se fagarbeidere som er fornøyde. Alt er lagt til rette både når det gjelder drift og sikkerhet. Og de har innflytelse på sin egen hverdag, og det igjen er prosjekter som går godt. På det private plan er gleden med å komme seg en tur ut i det fri. Tenk deg en sommerkveld med godt vær, med en fiskestang ved et fjellvann. Og kanskje få seg en ørret eller to. Det er gleder og minner som brenner seg fast. Hva er dine fanesaker i rollen som hovedtillitsvalgt? Som hovedoppgave i jobben som hovedtillitsmann og hovedverneombud er at ansatte skal ha en trygg og god arbeidsplass, at sikkerheten blir ivaretatt og at de har innflytelse på sin egen hverdag. Det bygges også 1,3 km gang- og sykkelvei, ny vannforsyning med ca 1,3 km vannledning og 0,8 km spillvannsledning. Videre skal det utføres stabiliserende tiltak (masseflytting) på kvikkleire i skråning nord for skolen. Det skal oppføres hotell i 18 etasjer, inneholdende ca 240 rom, konferanseavdeling samt Sky bar i 17. etasje. Totalt areal ca 12 500 kvm BTA. Byggets plassering er helt nede på havneområdet i Bodø sentrum, hvor de øverste etasjene vil få en spektakulær utsikt på 360 grader. Byggherre er Havneutsikten AS med en kontraktssum på ca 171 mill. Produksjonstid fra juni 2012 til mai 2014. Arkitekt er Boarch Arkitekter, Bodø. Dam Sønstevann, Nore i Uvdal For Skagerak Energi AS skal det utføres plastring av dam oppstrøms og nedstrøms, heving av damtopp samt etablering av ny veg på topp dam. Arbeidene inkluderer også rensk og sikring av eksisterende driftstunnel, sprengning av ny tappetunnel, lukesjakt og strossing av flomløp, samt bygging av nytt lukehus, båtutsett og lekkasjemålehus. Kontraktssum ca 70 mill. Prosjektet beregnes ferdigstilt høsten 2014. Finstadtunet sykehjem, Ski For Ski kommune/ENSI har Skanska fått oppdraget med å utvide Finstadtunet sykehjem. Anlegget, som gir 50 boenheter skal bl.a. inneholde treningssenter og terapibasseng. Pleie trengende kan se frem til å ta i bruk det topp moderne sykehjemmet i løpet av juni 2014. Kontrakten innbefatter oppføring av et nybygg som skal knyttes til det eksisterende bygget, som også vil bli rehabilitert.Totalt areal ca 6 300 kvm BTA. Kontraktssum ca 114 mill eks mva. Produksjonstid er beregnet fra oktober 2012 til juni 2014. Arkitekt er Bright Arkitekter. 27 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo www.skanska.no
© Copyright 2024