#03 2012 Relasjon

 Relasjon
#03 2012
Magasinet for Skanska-ansatte
Det viktigste av alt
I denne lederen vil jeg fokusere på det som er viktigst for deg og
for meg som jobber i Skanska; nemlig at vi kan gå trygt og uskadet hjem etter en dag på jobb.
Vi har en sterk sikkerhetskultur i selskapet vårt. Den er med på å skille oss fra våre konkurrenter og er et av våre konkurransefortrinn. Godt sikkerhetsarbeid bidrar til at vi som selskap
gjør det bra. Kundene våre blir mer fornøyd, og våre ansatte trives bedre på jobb.
Med ønsker om en
fin og sikker høst!
Anders Danielsson
Etter at jeg tok over som leder av Skanska Norge har jeg besøkt prosjekter i alle våre regioner, og når jeg er ute på prosjekt er sikkerhet et tema jeg alltid er innom. Jeg opplever at
engasjementet omkring sikkerhetsarbeidet er sterkt, både hos våre ledere og hos våre fag­
arbeidere. Jeg har ingen problemer med å slå fast at vi har kommet lenger på sikkerhet
i Norge enn hva tilfellet er i Sverige.
Vi har også gode sikkerhetsresultater. H-verdien vår er, når jeg sitter og skriver dette, på 3,66
og sykefraværsstatistikken er også oppløftende lesning. Det er bra, men ting snur fort. Gode
resultater og fine statistikker skal vi ta med oss og glede oss over, men i sikkerhetsarbeidet så
kan vi aldri hvile. Hver og en av oss må hver eneste dag fokusere på egen sikkerhet. Og også
kollegaens sikkerhet. Hos oss skal vi ha
en kultur hvor de som sier stopp; dette
Gode resultater og fine statistikker skal
vi ta med oss og glede oss over, men i sikker- er ikke sikkert; dette må vi gjøre annerledes; dette er farlig; det kan du ikke
hetsarbeidet så kan vi aldri hvile.
gjøre, blir heltene og får en klapp på
skulderen. Ansvaret for sikkerhetsarbeidet er et felles ansvar alle vi som jobber i Skanska må
dele. Det øverste ansvaret er mitt, og jeg kan love at jeg gjør det jeg kan for at våre prosjekter har sikkerhet som høyeste prioritet.
Selv om sikkerhetsresultatene våre er gode, så skjer det fortsatt ulykker og uønskede hendelser med alvorlig potensial. Potensialet for å forbedre oss ytterligere er i høyeste grad til
stede. Vi har satt oss et mål om null ulykker. Denne nullvisjonen er ikke en utopisk drøm,
det er et mål som alle vi som jobber i Skanska skal etterstrebe i alt vi gjør.
Et godt planlagt prosjekt er et trygt prosjekt. Jeg har stor tro på at vi vil se ytterligere fremgang i sikkerhetsarbeidet som følge av satsningen vi gjør på trimmet bygging. Involvering av
fagarbeiderne i planleggingen er helt sentralt, både i forhold til å bedre effektiviteten, men
også i forhold til å gjøre ting mer sikkert. Det at de som er tettest på de daglige utfordring­
ene, og som kanskje arbeider under den største risikoen, brukes i planleggingsarbeidet
tror jeg er et viktig og riktig grep.
Om ikke lenge arrangerer vi den sjette globale sikkerhetsuka i Skanska. Skanskas sikkerhetsuke er helt unik i byggebransjen, og et viktig tiltak i arbeidet med å utvikle vår sikkerhetskultur videre. Skanskas Sikkerhetsuke er kanskje verdens største sikkerhetskampanje.
Over 60 000 mennesker vil forplikte seg til å delta i kampen mot ulykker i vår risikoutsatte
bransje denne uken. Tar vi med alle underentreprenører og leverandører vi involverer
i sikkerhetsuka er antallet det dobbelte. Det er nettopp det Sikkerhetsuka handler om;
at alle i Skanska og alle våre samarbeidspartnere setter av en uke til å fokusere ekstra på
sikkerhet, og minne oss selv om at sikkerhet er det viktigste av alt.
02
03
Sikkerhetsuken 2012
Redaktørens hjørne
Vårt samfunnsansvar
– en verdifull arv!
arrangeres fra 22. til 28. oktober
Vi er inne i det året hvor Skanska markerer de første 125 årene i markedet. Som følge
av dette er det både blitt fortalt og lest mye historie. En av disse historiene dreier seg om
grunnleggeren Rudolf Fredrik Berg og hans samfunnsengasjement. Berg var i tillegg til en
drivende dyktig forretningsmann og ingeniør, også svært opptatt av at medarbeiderne også
skulle ha et godt familieliv og fritid.
Som ansvarlig prosjekterende kan B&B
tilby følgende tjenester:
Dette er en arv vi som i dag utgjør Skanska bør være ydmyke overfor, og ta med oss inn i vår
hverdag.
I 2011 besluttet fondet å bli humanitær partner med Leger Uten Grenser. Så langt har ikke
dette ført til mer enn pengestøtte fra fondet, men ambisjonen er i tillegg at vi skal kunne
tilføre hverandre kompetanse. Leger Uten Grenser har virksomhet knyttet til de vanskeligste
og ofte mer ukjente konflikter i verden. 50 % av de som reiser ut for Leger Uten Grenser er
ikke-medisinsk personell. Blant annet er mange knyttet til riggarbeid der hvor prosjektene
etableres. Det betyr at medarbeidere i Skanska har mange muligheter til å bidra i et kort eller
langt perspektiv. Les mer om dette i denne utgaven av Relasjon. På de samme sidene kan
dere også lese om vår medarbeider Liv Grande Urhamar, som på eget initiativ har tatt permisjon og reist ut på veldedig oppdrag i Libanon. Ønsker du å vite mer kan du ta kontakt med
oss i kommunikasjonsavdelingen.
Dette er ikke den eneste måten Skanska tar samfunnsansvar på. Skanska Bolig har sam­
arbeidet med Kirkens Bymisjon over lengre tid og dette har ført til utvikling av et Boligkurs,
hvor hensikten er å tilby Bymisjonens brukere opplæring i hvordan det er å bo i egen leilighet – og hvordan de kan komme seg inn på boligmarkedet.
06
Liv Grande Urhamar tok et halvt
års permisjon for å gjenoppbygge en rasert palestinsk
flyktningleir i Libanon, ved bruk
av sin anleggslederkompetanse.
Skanska fortsetter tradisjonen med å arrangere verdens største sikkerhets­uke og i år arr­
angeres Sikkerhetsuka for alle 52 000 ansatte verden over og deres samarbeidspartnere.
I år handler det om at hver og en må ta ansvar for sin egen og andres sikkerhet tydeliggjort
gjennom slagordet: «Vi er på rett vei – null ulykker avhenger av deg og meg!». Årets slagord viderefører tidligere Sikkerhetsuke-tema. Dette er tema som er like aktuelle i år som
tidligere, det tar tid å endre adferd. HMS-avdelingen vil stå for en rekke arr­angementer ute
på prosjekter og ved ulike Skanska-kontor. Det vil blant annet vises en film hvor administrer­
ende direktør Anders Danielsson snakker om årets tema og viktigheten av å sette sikkerhet
på arbeidsplassen først. Det vil også bli trykket opp plakater som vil bli distribuert til alle
prosjekter.
Mer informasjon rundt programmet for Sikkerhetsuka 2012 vil bli gitt om kort tid. Det er
også mulig å lese mer om årets sikkerhetsuke på OneSkanska.
12
Fjellsidene på Sunnmøre er
vakre men lunefulle. Skanska
bidrar til å gjøre en av Norges
mest rasfarlige veistrekninger
tryggere. Bli med til Streke­
tunnelen ved Hellesylt.
Dere vil alle få høre mer om disse engasjementene fremover. Selskapets engasjement må
gjerne smitte over på de enkelte av oss, enten gjennom personlig medlemskap i disse organisasjonene eller i direkte i innsats for de som trenger det mest!
14
Skanska feirer i år sine første
125 år. I den anledning inviterte
vi våre viktigste kunder og
samarbeidspartnere for
å diskutere grønne byer, bygg
og arbeidsplasser.
04
Ansvarlig redaktør
Pål P. Syse
Redaksjon
Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Geir N. Linge, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Vigdis Bjørlo, Kim Robert Lisø og Ulrika Ljung
Redaksjonen avsluttet
9. oktober 2012
Design & layout Anunatak AS Trykk
Nr1 Trykk Lillestrøm
Utgiver Skanska Norge AS
Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo
Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30
Forside
Fra prosjektet Dronning Eufemias gate, Oslo
D Torgeir Haugaard
23
Skanska er mye mer enn en
entreprenør. Les mer om
hvordan selskapet har utviklet
seg til å bli en kunnskapsbedrift
som går foran i bransjen for
å fremme utvikling.
Detaljgjennomgang med hensyn til
fuktsikring og lufttetthet
●
Fuktberegninger
●
Radonprosjektering
●
Inneklimavurderinger og dagslysberegninger
●
U-verdi- og kuldebroberegninger
samt kuldebroregnskap
●
Energiberegninger og energimerking
I tillegg til rollen som ansvarlig prosjekt­
erende, kan avdelingen også tilby tjen­
ester i utførelsesfasen innenfor Skanskas
rolle som ansvarlig utførende. Her er det
snakk om generell rådgivning og spesielle tjenester innenfor områdene Rent
Tørt Bygg, byggfukt, radonmålinger,
lufttetthetsmålinger og termografering.
Videre bidrar avdelingen med utvikling
og implementering av Xchange-plattformen i Skanska Bolig-prosjekter.
Skanska selger Søreide Skole i Bergen
Skanska Norge har via sitt 100 % eide selskap Søreide Skole AS inngått en OPS kontrakt med
Bergen kommune om utvikling, finansiering, bygging samt utleie, drift og vedlikehold i 25 år
av ny skole på Søreide.
Relasjon 3 / 2012
●
Avdelingen fortsetter sitt arbeid med
standardisering av byggedetaljer, hvor
målet er å finne enhetlige og sikre
løsninger som hele Skanska Norge
kan bygge etter. Detaljene er utviklet
sammen med SINTEF Byggforsk og er
basert på beste praksis fra Skanskas
egen organisasjon.
Skanska er fraværende som sponsorer på de store idrettsarenaer og arrangement. Vi bruker
heller midler til å hjelpe de mest trengende – både i vårt Norge og internasjonalt. Det skal vi
fortsette med!
Pål P. Syse
Skanska Product Design (SPD) har blitt
historie. Det nye navnet er Byggeteknikk
& Bygningsfysikk (B&B), og gjenspeiler
enda bedre hva avdelingens kjerne­
område er.
Navneendringen er et resultat av at
Skanska Norge har utvidet sin sentrale
godkjenning til også å inkludere bygningsfysikk. Avdeling B&B kan dermed
søke ansvarsrett for rollen som ansvarlig
prosjekterende for bygningsfysikk
i Skanska sine prosjekter.
Han etablerte derfor en kirke, en handelsskole og et bibliotek i byen Limhamn, syd for
Malmø. Dette er stedet selskapet ble etablert og hvor Berg bodde og naturforekomstene de
benyttet i sementen fantes. Han etablerte også et offentlig arbeidskontor som skulle sikre
stabil sysselsetting for folk i byen. Alt dette skjedde rundt århundreskiftet 1800 – 1900.
Skanska Norge etablerte Skanskafondet nettopp i dette perspektivet i 2008. Fondets formål
var å kunne gi midler til nyttige formål i de lokalsamfunn vi er engasjert i. Vi syntes dette er
en bedre måte å bruke penger på enn store «Takk for oppdraget»-annonser i avisene, hvor
pengene kun går i medienes kasser. Ansatte har hatt og har anledning til å spille inn idéer
om mulige formål til fondets styre.
Skanska Product Design (SPD)
har byttet navn til Byggeteknikk og Bygningsfysikk (B&B)
Aksjene i eierselskapet er nå solgt for NOK 213,5 til Oslo Pensjonsforsikring AS, mens
­Skanska Norge fortsatt vil ha ans­varet overfor Bergen kommune i forhold til utvikling,
­bygging, drift og vedlikehold. For Oslo Pensjonsforsikring samsvarer OPS kontrakter godt
med investeringsstrategien for eiendom ved den langsiktige og stabile avkastningen invest­
eringen gir. Skanska Norge ser på Oslo Pensjonsforsikring som en meget interessant samarbeidspartner i denne type kontrakter med langsiktig perspektiv. Transaksjonen mellom
Skanska Norge og Oslo Pensjonsforsikring er gjennomført under ledelse av DTZ Realkapital
Eiendomsmegling AS.
Tips oss om smått og stort fra
hverdagen i Skanska
Sissel L. Carlsen tar imot ditt tips på:
Tlf 98 21 01 80
E-post [email protected]
05
I en
annen verden
Lokalets andre kvinne var heldigvis raskt ute med å flytte mannen
sin til siden, slik at jeg kunne sitte ved siden av henne. Det var første
gangen jeg tenkte at – Liv – nå er du i en annen verden.
Arnt Olav Hønsvik
Privat
– Det første jeg tenker på når jeg står opp om morgenen er maten
til bakeren på hjørnet. Jeg gleder meg til å komme i gang med dagen
og få ferdig byggene til de som bor i midlertidige flyktningleirer.
Hun står opp kvart på fem hver morgen og går ut til det lokale
­bakeriet. Hun kjøper stort sett en flaske vann og noen bakervarer.
De få arabiske ordene hun kan, bruker hun til å si takk til bakeren
før kompisen hans kjører henne til Ferraris bilforretning i Beirut.
Der kommer en skranglekasse av en buss og plukker henne opp,
og tar henne mot den raserte flykt­ning­leiren nesten to timer unna.
Den første uka punkterte de
to ganger, og Liv ble beskyldt
for å bringe ulykke. I bussen sitter mennene bak og
damene fremme. Praten går
stort sett på arabisk – noe
hun syns er ganske behagelig å sovne til.
Litt for nærme
Da hun ankom flyplassen i Beirut, en sen sommerkveld i august,
ble hun møtt av en trivelig sjåfør som ventet. På skiltet han holdt
opp stod det «UNWRA Tourist». Liv antok at det var hun han ventet
på. Et par timer senere ankom hun hotellet i Tripoli, der det i følge
informasjonsfolderen ble servert frokost fra klokken sju. Hun hadde
fått beskjed om at hun ville bli hentet igjen om morgenen, men fikk
ikke vite akkurat når.
Klokka sju om morgen satt hun derfor klar i frokostrestauranten,
men det var ikke en sjel å se.
Heller ikke mat. Den overraska resepsjonisten forsikret
om at det ville bli ordnet
mat i løpet av kort tid, men
den kom fortsatt ikke. Det
var slik hun fant ut at det var
Ramadan.
Det er vondt å høre mange av spesielt
palestinernes historier. Når du blir kjent med
dem får du høre fortellinger som man ikke
skulle tro var sanne. Det er mye vondt.
På samme tid opplever jeg folk som gjestfrie
og gavmilde. Det er mye fint som skjer også.
Liv Grande Urhamar (34) fra
Sykkylven er en av ildsjelene
som velger å dedikere en
lengre periode av sitt liv til å hjelpe de som har det vondt. De som
har vært utsatt for grusomheter de fleste av oss ikke kan forestille
seg. I 2007 blir flyktningleiren Nahr el-Bared i Libanon jevnet med
jorden i sammenstøt mellom den libanesiske hæren og opprørergruppen Fatha al-Islam. 30 000 palestinske menn, kvinner og barn
måtte flykte fra sine hjem. Til en enda mer usikker hverdag.
Total stillhet
06
I 2007 blir flyktningleiren Nahr el-Bared i Libanon jevnet med jorden i sammenstøt
mellom den libanesiske hæren og opprørergruppen Fatha al-Islam. Når gjenopp­
byggingen er ferdig skal leiren huse over 30 000 palestinske flyktninger.
– Under Ramadan var det
veldig stille i gatene på
dagene, mens det ble yrende
folkeliv på kveldene. Jeg bodde alene på et kloster som var omgjort
til motell i Tripoli i starten. Ingen snakket engelsk og det var ganske
ensomt etter jobb. Under Ramadan var de fleste sammen med familiene sine. Familiebåndene er sterkere her.
Så skjedde det noe.
Det som Liv visste før hun dro var en risiko. Libanon er et ustabilt
område.
Det er denne leiren den unge prosjektlederen i Skanska er med
å bygge opp igjen. Hun fikk innvilget et halvt års permisjon fra
prosjektet hun jobbet på i Bjørvika i Oslo, for å bidra med kompetansen sin i Libanon. Hun jobber for FN-organisasjonen UNWRA,
som har ansvaret for de 4,7 millioner palestinske flyktningene på
­Gaza­stripen, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon.
Rett etter Ramadan var over eskalerte konflikten mellom Sunni­
muslimer og den Sjiamuslimske Alawitt-sekten. I starten hørtes
skyting i det fjerne, men konflikten kom skremmende nær da hun
våknet klokken tre på natten av smell som føltes alarmerende
nærme.
De samarbeider med den Libanesiske regjeringen om å koordinere
gjenoppbyggingen av infrastrukturen i Nahl el-Barab, som skoler,
butikker og markeder. Jobben til Liv går i all hovedsak ut på å lede
og koordinere kontraktsrelaterte prosesser. Jobben byr på utfordringer. Det gjelder fritiden også.
– Jeg hørte rakettene, skuddene og bombene. De hørtes fryktelig
nærme ut. Jeg bodde 5 – 10 minutt fra konfliktsonen og jeg var redd
for at det skulle spre seg. Bakken ristet av bombene, og det kom
røyk opp fra bygninger i sentrum. Det hadde vært en bil med maskerte menn som skjøt tilfeldig rundt seg og snikskyttere som skjøt
tilfeldige personer, blant andre en kanadisk journalist.
– Jeg ble bedt med på Iftar første uka jeg var i Tripoli. Det er det
første måltid etter solen har gått ned under Ramadan. De jeg reiste
sammen med var sent ute, så vi var de siste som kom inn i lokalet.
Jeg oppdaget raskt at jeg den eneste kvinnen av 300 personer, bortsett fra en, men hun var tildekket.
En av Livs nærmeste kolleger hadde i frykt flyttet hele familien til
den siden av leiligheten, som vendte vekk fra skytingen. Neste dag
fant familien en kule ved siden av PC-en til barna som hadde gått
rett gjennom veggen.
Den høylytte arabiske diskusjonen ble erstattet med total stillhet.
Jeg tror jeg hadde hørt det om noen hadde mistet en knappenål.
I ettertid har det kommet frem i mediene at mellom 17 og 24
­mennesker mistet livet denne uken, og over 100 ble såret.
07
Motbakkekongens treningstips til mosjonister:
01 Liv har som i Norge respekt på arbeidsplassen. Hennes kompetanse og erfaring fra Skanska er
høyt verdsatt på prosjektet. Mange av de som er med på å bygge opp igjen leiren er flyktninger
som måtte rømme da det smalt i 2007. Gjenoppbyggingen av Nahr el-Bared er kompleks og
flyktningene er aktivt med i planleggingen for blant annet å optimalisere funksjonaliteten.
Bruk naturen som
treningsarena!
De fleste er som du og jeg og vil leve livet i fred og ro. Nyte god mat
og godt selskap med familie og venner. Religion, moral, venner og
familie er viktigere her – og jeg tror de holder fast på noen verdier
som vi delvis har glemt.
På byggeplassen har hun respekt. Akkurat som i Norge. Hun har
med seg en kompetanse som blir verdsatt og har respekt for kulturen hun har kommet til. Hun bruker lange bukser og langermet
skjorte, og det er ikke alle hun kan håndhilse med.
– Da holder vi høyre hånd over hjertet som signal på respekt. Jeg har
møtt noen spesielle personer her. Det er ikke hver dag man får høre
at man er en gave sendt fra gud, men dette var det første prosjekt­
lederen min på sa da jeg kom.
01
Gave fra gud
Krig og elendighet preger historien til Libanon. Men de rolige hverdagene finnes i høyeste grad også. De gode dagene dominerer.
Man står opp, går på jobb, spiser middag og møter familie og
venner­­.
– Stort sett er det rolig, og man merker ikke så mye til konflikten
i Syria eller i Libanon bortsett fra det man hører på nyhetene og
gjennom sikkerhetsoppdateringer fra FN.
Gjenoppbyggingen av Nahr el-Bared er kompleks, sett både fra et
teknisk, politisk og logistisk perspektiv. Hele samfunnet er involvert.
Flyktningene har jobbet sammen med arkitektene for å optimalisere funksjonaliteten i byggene. Det er mange viktige spørsmål å ta
stilling til, som for eksempel hvordan man skal optimalisere leiren
for mer enn 33 000 flyktninger.
Det er store forskjeller på fattig og rik, også i Libanon. Det er mange
historier, og veldig ofte er disse uforståelig og rystende.
– Det er vondt å høre mange av spesielt palestinernes historier. Når
du blir kjent med dem får du høre fortellinger som man ikke skulle
tro var sanne. Det er mye vondt. På samme tid opplever jeg folk som
gjestfrie og gavmilde. Det er mye fint som skjer også.
T horb j ø rn
T hors e n
L udvigs e n
Alder
24 i oktober
Klubb
BFG-Fana
Yrke
Tømrer i Skanska
Hobbyer
Friluftsliv, rulleski, ski, sykkel og løping.
Livsmotto
Treningsglede gir treningslyst. Viktigste er
at man gjør det man syns er gøy og ikke
følge et slavisk program.
Meritter
Vinner av Stoltzekleiven opp
2010, 2011 og 2012
Skanska samarbeider med
Leger Uten Grenser
Skanska Norge har inngått et humanitært partnerskap med Leger Uten Grenser. Avtalen innebærer blant annet at Skanskas
ansatte har muligheten til å søke seg til felt med Leger Uten Grenser.
Organisasjonen er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som lindrer nød, og redder liv og hjelper menneskene som trenger det mest. Skanskas rolle som humanitær partner innebærer at selskapet vil være behjelpelige med permisjon og støtte den ansatte økonomisk i oppdrags­perioden.
Det er like stort behov for personer med ikke-medisinsk bakgrunn. Eksempler på yrkesgrupper er:
Byggkonstruksjon, rørleggere, elektrikere, vann og sanitet, kommunikasjon (radioutstyr, IT, osv), mekaniske fag (bil og båt),
forsyning / lager, ingeniører, prosjektledere, arkitekter.
Interessert?
Er du interessert kan du kontakte kommunikasjonsavdelingen på:
Tlf 98 21 01 80 | E-post [email protected]
08
1. plass Styrkeprøven Rett Vest
2007, 2011 og 2012 (pers: 4 t og 50 min)
Seier i motbakke Norges cup 2011 og 2012
NM-gull Nuten opp 2012
4. plass VM Ultraterreng i Irland 2011
Trondheim – Oslo på sykkel på 14 t og 57 min
Bergen – Voss på sykkel på 4 t og 21 min
Arnt Olav Hønsvik
Privat
Thorbjørn Thorsen Ludvigsen (23) er landets
aller beste motbakke­løper. På samme tid
har han en fysisk krevende jobb som tømrer
i Skanska. Der mange etter en lang og tung
dag på jobben kryper opp i sofaen for
å finne trøst, finner Thorbjørn motivasjon til
å legge ut på lange treningsturer. – Trening
skal være variert og morsomt – bruk naturen, oppfordrer Ludvigsen.
Thorbjørn Ludvigsen trener mye. Mye mer
enn de aller fleste av oss. Kan vi vanlige
dødelige virkelig lære noe av denne mannen som vi kan bruke til hverdags? Absolutt,
mener Thorbjørn. Trening skal være gøy og
for all del ikke rutinepreget. Han lar seg ikke
diktere av rigide trenings­programmer, men
lar lysten styre treningshverdagene.
– Det viktigste når man skal trene er at du
faktisk ønsker det, og at du gjør det til noe
kjekt og positivt. Det er veldig viktig å finne
de treningsmetodene som passer for deg og
at du setter deg et mål. Personlige mål er
veldig viktig. Man skal ikke ha fokus på hva
de beste løper / sykler en distanse på. Fokuser på deg selv og prøv å oppnå forbedring
fra gang til gang. Da er man på rett spor,
sier Thorbjørn.
Vær litt streng med deg selv
Man kan fort miste motet når man ikke
lenger merker fremgang. Det er helt naturlig. Etter perioder med rask fremgang vil
det etter hvert gå tregere. Da må man ikke
miste motet. En annen faktor som er viktig
å huske på er at når man skal begynne
å trene så er det fryktelig tungt i starten, og
at man faktisk må være streng mot seg selv.
– Selv om det regner en dag, og det gjør det
ofte her i ­Bergen i hvert fall, så er det bare
å få på seg turtøyet og komme seg ut. Kommer man inn i en trend med at man bare
utsetter treningen så er det lett for at det til
slutt ikke blir noe av.
For en som nettopp har startet å trene,
begynn i det små. Ikke velg de lengste
distansene eller bratteste bakkene. Det kan
drepe mot­ivasjonen og gi dårlig mestringsfølelse, advarer Thorbjørn.
Her er Thorbjørns beste
trenings­tips:
Til mosjonistene
●
På dager der man er lite motivert – tenk
på hvor godt det føles etter å ha vært
ute!
●
Bruk naturen som treningsarena! Å gå
turer eller løpe i fjellet er min personlige
favoritt, og er treningsformen som gir
meg mest motivasjon. Her er det bare
fantasien som setter grenser.
●
Å sykle eller jogge til jobben er en fin
måte å holde seg i form på. Det trenger
nødvendigvis ikke å være noe system
over selve økten, utover å se på det som
et fremkomstmiddel. Om du ønsker kan
du ta tiden på deg selv og presse deg til
bedre tider hver dag. Det gir økten bedre
intensitet og man merker at formen blir
bedre og bedre etter hvert.
●
Etter hvert som du kjenner formen blir
bedre – prøv å presse grensene!
Til de mer erfarne mosjonistene
●
Den mest effektive treningsmetoden er
intervaller. Enten det er i motbakke eller
på en kupert grusvei. Helst ikke asfalt.
●
Eksempel: 10 min oppvarming, deretter
4 drag på 4 min. Mellom hvert drag er
det 2 min rolig jogg. I selve dragene skal
man ligge mellom 85 – 95 % av makspuls. Hvis man ikke har pulsklokke så kan
du måle ved å presse deg til at du ikke
greier å snakke mens du løper. På siste
draget tar man ut alt. Da skal du ha lyst til
å legge deg ned etterpå!
●
Dette er en økt som tar 32 min og det er
noe du bør finne tid til, selv om du har
travle dager. Huske at du aldri blir i for
god form for intervaller. Man klarer bare
å presse seg mer og mer og man kommer
lengre og lengre i den løypen man løper i.
Det er god motivasjon.
09
Johan Fredrik Selmer
Skanska har passert sine første 125 år. 125 år fylt av spennende
erfaringer fra fantastiske prosjekter. I løpet av disse årene har
Skanska gitt sitt bidrag til samfunnsutviklingen over hele verden.
I forrige utgave av Relasjon presenterte vi spesielle globale prosjekter. Denne gangen har vi tatt frem norske prosjekter vi har
hatt i løpet av de over 100 årene vi har vært i det norske markedet, som du kanskje ikke visste at Skanska har gjennomført.
Ishavskatedralen
Tromsdalen Kirke eller Ishavskatedralen er et av
de mest særpregede byggene i Tromsø. Katedralen som ble påbegynt i 1964 stod ferdig året
etter og er et signalbygg i byen. Det fikk navnet
etter sin karakteristiske form; de lyse feltene og
selve formen gir assosiasjoner til isfjell. Den er
også blitt kalt for «Naustkirka».
1906
1936
Ekofisktanken
Selmer hadde en sentral rolle i starten av det
norske oljeeventyret. På grunn av påkjenningene av værforholdene i Nordsjøen, oppsto
det problemer med å få oljen fra rigg til skip.
Løsningen var en bunnfast tank med rom for
svært mye olje under plattformen. Tanken ble
også den første betongkonstruksjonen i off­
shore oljeindustri. Konstruksjonene til da var
dominert av stål.
14. mai 1971 inngikk Phillipsgruppen kontrakt
med det franske selskapet C. G. Doris om bygging av en lagertank i betong for Ekofisk-feltet.
En rekke spørsmålstegn var satt i forbindelse
med dette pionerprosjektet. Det mest fundamentale var rett og slett om tanken ville flyte
slik at den kunne bli slept fra byggestedet til
feltet. Allerede før kontrakten med Phillips var
inngått, hadde C. G. Doris tatt kontakt med
Ing. F. Selmer, siden de hadde lang erfaring
i betongkonstruksjoner fra vannmagasin, korn­
siloer og støttepilarer til bruer. Selskapet ble
regnet som Norges mest erfarne innen glideforskalingsteknikk – kanskje på verdensbasis.
1965 1973
1975
Lerkendal Stadion
Rosenborg Ballklub har vært det ledende norske
fotballaget i en årrekke. Interessen for fotball
har alltid vært høy i Trøndelag, men på 90-tallet ble den så stor at klubben valgte å utvide
stadion med 8 000 sitteplasser og tilhørende
VIP-arealer, toaletter og kiosker. Uten å nødvendigvis være Rosenborg-patrioter, tok Selmer AS
jobben.
1982
Statsministerens kontor
Statsministerens kontor var et av målene som
ble rammet av det grusomme terroranslaget
22. juli 2011. Selmer Sande stod for byggingen
av det 15. etasje høye bygget tidlig på 60-tallet,
og stod for påbyggingen av ytterligere to etasjer
(16. og 17. etasje) i 1989, med nye kontorer for
Statsministeren.
1989 1993
1996
Fredrik Selmer, født i Sunndal, norsk ingeniør og entreprenør; brorsønn av Johan
og Jens Selmer. Utdannet som bygnings­
ingeniør ved Trondhjems Tekniske Lære­
anstalt i 1896; etter videre studier i Dresden
og noen års praksis i Tyskland, Østerrike
og USA, kom han hjem og etablerte egen
entreprenørforretning i Kristiania i 1906.
Selmer ble en foregangsmann for bruken
av armert betong i byggeindustrien og
ivret for mekanisering av bransjen, og hans
firma stod i mellomkrigstiden for en rekke
av de største byggeprosjektene i Norge,
f.eks. undergrunnsbanen i Oslo, bybroen
i ­Drammen og Norsk Hydros kaianlegg på
Herøya.
I etterkrigstiden utvidet Selmer virksom­
heten til å omfatte en rekke prosjekter
i utlandet, bl.a. et stort kraftutbyggingsprosjekt i Snowy Mountains i Australia
(1951–55). Firmaet ble aksjeselskap i 1930,
men Selmer fortsatte som adm. direktør til
1958 og styreformann til 1966. Etter hans
død kom selskapet med i norsk oljeindustri
gjennom Norwegian Contractors (1973);
1981 ble det kjøpt av Sandegruppen og inngikk fra 2000 som Selmer Skanska AS i det
svenske ­Skanska-konsernet – i dag Skanska
Norge AS.
2014
Nittedal Tændstikkefabrikk
Skanska Norge har vært til stede i det norske
markedet i over 100 år. Selskapet som i 1906
ble opprettet under navnet Ing. F. Selmer AS av
Johan Fredrik Selmer som hadde bygd seg opp
erfaring fra USA.
Sunndalingen som raskt ble kjent for jernbetongen som arkitekter og ingeniører i Norge visste
lite om på den tiden. Bedriftens første store
oppdragsgiver var Nittedals Tændstikkefabrikk
i 1907.
Drammensbroen
F. Selmer så mulighetene i betong og i 1922
bygget han en betongbuebro for Jernbanen
på Åmot, trolig den første betongbroa i Norge.
Til tross for stor skepsis kom det endelig gjennombruddet for armert betong i brobygging
da Drammensbroen stod ferdig i 1936. Broa
som opprinnelige var prosjektert som stålbro
ble vesentlig billigere etter at F. Selmer heller
ville bygge den i betong.
Drammensbroen kostet 1,8 millioner kroner.
Dorian Red i Arbeiderbladet skrev dette diktet
til åpningen i 1936:
«Aanden fra Drammen, hvem nevner du nu?
Drammen er byen med bruenes bru. Snart vil
vi sammen ta toget til Drammen – Nordens
­Venedig og Buskeruds Clou.»
10
Gjøvik Olympiske fjellhall
Postgirobygget
Hallen var sentrum for mange store opplevelser under de Olympiske leker i 1994. Den ble
bygget for å huse ishockeykampene som skulle
arrangeres på Gjøvik. I dag brukes den både til
ishockey, håndball, konserter og andre større
arrangementer. Selmer hadde dette prosjektet
som totalentreprise og var verdens største fjellhall da den ble bygget. For Selmers del omfattet
prosjektet bygging av alle adkomsttunneler, el-,
mekaniske- og ventilasjonsinstallasjoner samt
tribunene i betong som skulle plassere 6 000
tilskuere.
Da Postgirobygget sto ferdig var det Norges
høyeste bygg, men sterkt mislikt. Mange mente
det var stygt og skjemmende for byen. I 1990
ble det 117 meter høye nabobygget Oslo Plaza
oppført, og overtok tronen som Oslos høyeste
bygg. Postgirobygget er en høyblokk på 20
etasjer til kontorer og var en ekspedisjon for
postgiro, samt en lavblokk på seks etasjer for
postbehandling og sorteringssentral.
Høyblokken er fundamentert til fjell, mens
lavblokken er fundamentert som hel bunnplate.
Begge blokkene har bærekonstruksjoner
i betong og aluminiumsfasader.
Henningsvær Bro
I motsetning til en lang rekke andre øysamfunn
har fiskeværet Henningsvær greid å holde på
sine innbyggere. Mye på grunn av de to broene
som ble åpnet i 1983. Selmer bygde den lengste
– Henningsvær Bro – en 260 meter lang betongbro med hovedspenn på 150 meter. Dette er
an av mange broer som knytter Lofotøyene
sammen, og utgjør en viktig del av Fylkesveg
816 som inngår i Nasjonale turistveier.
Eidsvollsbygningen
I 2014 feirer vi grunnlovens 200-års jubileum.
Et av Norges fremste symbolbygg – Eidsvolls­
bygningen skal i den anledning rustes opp til
fest. Bygningen har tidligere vært gjennom to
større rehabiliteringer, den første i forkant av
grunnlovsjubileet i 1914 og den andre 50 år
senere.
Rehabiliteringen av den gamle Eidsvollsbygningen innebærer demontering og remontering,
grunn- og betongarbeider, mur- og tømrerarbeider. Prosjektet krever nøyaktighet, respekt for
gammelt håndverk og detaljfokus.
11
Setter strek
over rasveiene
Marvin Helberg er ansvarlig for at vann og frostsikringsjobben går som den skal. De skal være ferdig før jul
slik at finpussen kan gjøres frem mot åpning.
Han bor i Sykkylven, ikke langt fra prosjektet, og kjenner
området godt. Han virker oppriktig stolt av å vise besøkende
omgivelsene de jobber i hver dag. Han har sørget for at alle
steg i prosjektet er behørig dokumentert av fotograf.
– Det er et spesielt og røft område. Det er bratt rundt oss og
anleggsområdet er trangt. I vinter var veien stengt en uke på
grunn av rasfare. Men vi er i rute og kommer til å over­levere
når vi skal.
Området Skanska jobber i er et kjent turistområde. Cruiseskipene frekventerer fjorden under dem, på vei inn
i ­Geirangerfjorden – en av Norges mest populære turist­
Mellom fjord og fjell: Innslaget på den nye tunnelen er til høyre i bildet, i retning Hellesylt. Samme vei som cruisebåten.
Arnt Olav Hønsvik
Arnt Olav Hønsvik / Arild Melchiorsen
Veistrekningen mellom Røyr og Hellesylt er en av de mest
rasutsatte i hele landet. Dette er det snart slutt på. Det settes rett og slett en strek.
Den nye Streketunnelen er nest siste steg i en omfattende
rassikringsjobb av veistrekningen mellom Stranda og Hellesylt på Sunnmøre. De siste årene har det vært bygd enorme
voller i området som skal stoppe skredene som jevnt og
trutt kommer rasende ned de stupbratte fjellsidene.
Bygger 1800 meter trygghet
Når den nye Streketunnelen åpner 24. august neste år vil
trafikantene kunne kjøre strekningen og føle seg vesentlig
tryggere enn før. Skanskas prosjekt går ut på å forlenge
den eksisterende Streketunnelen med 1 800 meter, slik at
bilistene til sammen kan kjøre 3,8 kilometer med «tak over
hodet», på vei inn til Hellesylt.
12
Prosjektet har allerede sett lyset i enden av tunnelen.
Gjennom­slaget har vært feiret og nå gjenstår «finpussen».
17 fagarbeidere fordelt på tre skift, en på verkstedet, og ni
funksjonærer, sørger for at fremdriften holdes oppe. Inne
i tunnelen er vann- og sikringsjobben godt i gang. 4,5 cm
tykke plater av PE-skum blir hengt opp på monteringsbolter.
Armeringsnettet blir hengt på utsiden før det sprøytes på
betong for brannbeskyttelse. Driftsleder Marvin Helberg er
såpass komfortabel med fremdriften at han tar seg tid til en
omvisning i området.
– I tunnelen er det mørkt, men når du kommer ut her har du
en fantastisk utsikt. Jeg tror dette er det mest luftige stedet
jeg har jobbet på, og samtidig med den flotteste utsikten.
Jeg har vært på tunneler over hele landet men denne har
den met spektakulære beliggenheten, i munningen av
Geirangerfjorden.
Fryktelig pent
Det er lett å skjønne. Anleggskontoret på Ljøen er plassert
på en måte som minner om den kjente fjellgården, Skageflå, litt lenger inn i fjorden – plassert oppe på en fjellknaus.
Ankomsten er en 15 meter høy trapp og byr høyderedde
gjester på et sug i magen. Det sies at det er så bratt inne
på Ljøen at når de skal sette poteter må de legge en stein
under settepotetene så de ikke skal trille på fjorden.
Fra kontoret har man en fantastisk utsikt over Synnylvs­
fjorden og Geirangerfjorden 330 m under oss. Derfor er
det ikke overraskende at vegvesenet også velger å bygge
et utsiktspunkt ved veien.
– Utsiktspunktet og en bro over juvet er en del av samme
prosjektet, men det har vi satt ut til en underentreprenør,
forteller anleggsleder Arild Melchiorsen.
Prosjektet har leid inn en fotograf som har
fulgt prosessene og tatt 360 graders bilder
i området. Se de spektakulære omgivelsene
her: www.360moods.no/streketunnel eller
ved å scanne QR-koden.
attraksjoner. På veggen i lunsjbrakka henger havnevesenets
oversikt over cruisebåtanløp.
– Dette er en enten eller plass. Det er tungt og trist når
det er dårlig vær og helt fantastisk når det er finvær, sier
­Melchiorsen.
Ras er en del av hverdagen i Stranda kommune. Små og
store. Hver vinter siden 1962, da veien åpnet, har den i perioder vært stengt på grunn av rasfare og snøras. Prosjektet
vil føre til redusert reisetid og man unngår stengte veier. Det
gir bedre vilkår for reiselivsnæringa, industrien og offentlig
transport.
Innbyggerne i området frykter spesielt det ustabile fjellmassivet Åkerneset. I verste fall kan det dreie seg om 85 mill. m³
ustabil masse. Skulle deler eller hele dette massivet rase ut
i fjorden vil det skape en flodbølge som vil ramme bygdene
i nærheten hardt. Hvert år utvider sprekken i fjellet seg med
15 centimeter, men forskerne mener å ha kontroll på ut­viklingen gjennom innlagte sensorer, som skal gi et forvarsel
når det skjer.
Holder hjulene i gang: Vidar Sundquist sørger for at maskinene går som klokker.
Prosjektet har enda ikke hatt stopptid på maskinene som har vært i sving i tunnelen.
Rolls–Royce
Tilbake på anleggsområdet. I verkstedteltet står Vidar Sundqvist. Han er verkstedformann. Han har jobbet i anleggsvirksomheten i snart 40 år. Han vet hva det går i. Han har ansvaret for å holde maskinene i gang og unngå kostbar nedetid.
– På dette prosjektet har vi bra utstyr som er greit å jobbe
med. Tunnelriggen er Rolls–Roycen i bransjen, forteller
Vidar mens han viser vei inn i tunnelen hvor den står parkert.
– Den er ikke i drift i dag, men jeg må nesten starte den opp
så du får noen bra bilder, fortsetter han.
Han fyrer opp den mangearmede maskinen og tunnelen
fylles med lys. Han demonstrerer hvordan han beveger de
ulike armene. Denne maskinen har gjort jobben sin i Streketunnelen. Den har jobbet utrettelig gjennom alle de
1 800 meterne – uten stopp.
– Vi pleier ikke å ha stopptid på maskinene når Vidar er til
stede. Atlasriggene har gått helt fantastisk. Har man godt
utstyr og gode reparatører så holder man det i gang, forteller Melchiorsen.
Kjenner hverandre godt
Store deler av teamet på Streketunnelen er de samme personene som drev Kvivstunnelen, også deler av den på Sunnmøre. De som jobber i anlegg kjenner hverandre godt.
– Man kjenner nesten kollegene bedre enn de hjemme, ler
Stein Helge Trohaug.
Han pendler fra Modalen kommune, i Hordaland. Han er
formann på vann- og frostsikring og pendler langt. Han
som de fleste andre jobber 12 / 9 skift og kjører fem timer til
jobben.
– Jeg er fra en liten plass, faktisk Norges nest minste kommune, og det er ikke flust med jobber å velge mellom.
Derfor må jeg se ute etter jobb og jobben i Skanska passer
meg veldig godt.
Hjemme har han kone og fire barn. De har jobbet fram en
ordning som fungerer. – Det er snakk om livsstil og vane,
mener Trohaug.
13
Skanska Future Day 2012
Onsdag 12. september var ca 240 av våre viktigste kunder og samarbeidspartnere, samt
politikere, myndigheter og interesseorganisasjoner samlet under Skanskas Future Day
2012. Konferansen hadde tre temaer; grønne byer, grønne bygg og grønn arbeidsplass.
Geir Nordal Linge
GYRO og Christopher Griffiths
Filmen Bli med og bygg morgendagens samfunn ble vist innledningsvis under konferansen.
Denne filmen tar utgangspunkt i forskning på grønne bygg og viser de kommersielle fordelene
ved å velge grønt.
Konferansen var en del av Skanska Norges markering av
våre første 125 år. – I stedet for å se bakover i historien og
feire oss selv, så ønsker vi med dette arrangementet å se
fremover, og fremtiden mener vi er grønn, fortalte Anders
Danielsson i sin åpningstale. – Skal samfunnet klare sine
ambisiøse miljømål, så må vi være med å ta det ansvaret
som vi har. Det er fullt mulig. Teknologien finnes, kompetansen finnes og det er kommersielt gangbart. Jeg ser ingen
grunn til at vi ikke skal velge grønne løsninger allerede i dag.
Skann QR-koden, eller gå inn på vår Youtube-kanal og se filmen:
www.youtube.com/skanskanorge
Grønne byer
Anders Danielsson åpnet Skanska Future Day 2012
Kåre Willoch holdt en morsom og lærerik innledning om
grønn byutvikling. Han snakket blant annet engasjert om
behovet for å bygge gode boliger for barn og barnefamilier.
– Det er en gjennomgående tendens i den vestlige verden at
interessene først og fremst ligger blant de middelaldrende
og de eldre. Barnefamiliene skyves i bakgrunnen når de som
er flest, nemlig pensjonistene, styrer det politiske bildet.
Willoch avsluttet sitt innlegg med en tydelig oppfordring til
salen: – Vi må gjøre noe med miljøutfordringen. Det skjer
ikke i min tid, men jeg skal følge med fra himmelen.
01
02
Etter at Willoch hadde fått opp temperaturen i salen var det
klart for byduell om temaet grønn byutvikling. Toppolitikere
fra Oslo, Bergen, Drammen og Stavanger stilte til duell om
temaet.
Grønne bygg
Under bolken grønne bygg, holdt nestleder i miljøorganisasjonen Zero; Marius Holm, en presentasjon av Power­houseprosjektet, før konferansens største trekkplaster, nemlig
eieren av Empire State Building; Tony Malkin, ­presenterte
14
03
04
hva han har gjort for å gjøre den ikoniske skyskraperen på
Manhattan om til et grønt foregangsbygg. Den 433 meter
høye bygningen er rehabilitert fra topp til bunn. Oppgraderte heiser, rehabiliterte toalettområder og nye intelligente
lyssystemer, er bare noe av det som på kort tid har redusert
energibruken med 40 prosent. – Leietakerne er mer fornøyde, og arbeidstakerne som jobber i bygget er gladere,
friskere og mer produktive. Og vi har fått et bygg som har
gått fra å være 75 år gammelt til å være 80 år ungt. Investeringskostnadene på 500 millioner dollar vil ha betalt seg
i løpet av bare en treårsperiode, fortalte Malkin.
Grønn arbeidsplass
Under bolken grønn arbeidsplass holdt Frank Verlaan fra
Microsoft en presentasjon av hvordan de har organisert
arbeidet ved hovedkontoret i Nederland. Hvert år kommer
det over 40 000 besøkende til dette kontoret for å lære mer
om konseptet de omtaler som The New World of Work.
Dette konseptet har vært inspirasjon for utviklingen av det
nye hovedkontoret til Skanska i Stockholm og det vurderes
også i forbindelse med Skanska Norges nye hovedkontor,
som er under planlegging.
Fremtiden
Konferansen ble avsluttet med et innlegg laget av noen
av Skanskas unge talenter. De sju tidligere YPPerne Ilni
­Rekstad, Henning Olav Fjeldheim, Christine Benneche,
Quasim Ali, Pål Styrmo Trollsås, Merethe Solvang og Idar
Døssland ble utfordret til å lage avslutningsforedraget.
De bestemte selv hva de skulle gjøre. Resultatet var at det
åttende underverk – den bærekraftige byen – ble bygget på
scenen. Det ble en fantastisk avslutning på en vellykket konferanse. Det åttende underverk står nå utstilt på Skanska­
huset, og de som har mulighet oppfordres til å ta
en nærmere titt på det.
01 Tony Malkin dro helt fra USA for å overbevise publikum på Skanska Future Day at det er lønnsomt med grønn rehabilitering. 02 Kåre Willoch holdt et inspirerende og lærerikt
innlegg om grønn byutvikling. 03 Konferansen ble avsluttet med et strålende foredrag av de unge Skanska-talentene Ilni Rekstad, Henning Olav Fjeldheim, Christine Benneche,
Quasim Ali, Pål Styrmo Trollsås, Merethe Solvang og Idar Døssland. 04 Topp-politikerne Eli Rygg / Stavanger, Stian Berger Røsland / Oslo, Tore Opdahl Hansen / Drammen og
Filip Rygg / Bergen stilte til byduell om grønn byutvikling på Skanska Future Day.
15
Skanska overleverte
Statoils nye kontorbygg
Christopher Griffiths
20 måneder etter at byggearbeidene startet ved Rolfsbukta
på Fornebulandet overleverte Skanska bygget til bygg­herren
klokken 10.30 mandag 3. september. Bygget eies av IT Fornebu Eiendom med Statoil som leietaker. Bygget er totalt på
115 000 m2, hvorav 65 000 m2 er kontorlokaler. Kontraktssummen var på 1,17 mrd kroner, noe som gjør det til en av
de største enkeltkontraktene Skanska Norge har vunnet
innen bygg noensinne.
Rundt 2 500 Statoil-ansatte vil ha arbeidsplassen sin i det
futuristiske bygget når det offisielt åpnes mandag 15. okt­
ober. Det nye kontoret vil føre til at alle Statoils ansatte
i Oslo vil bli samlet på ett og samme kontor, og ikke være
spredt utover flere lokaler slik tilfellet er i dag.
Den særegne bygningen består av ni etasjer og fem såkalte
lameller. Fire av disse lamellene har blitt lagt over hverandre, nærmest i et slags laftet mønster, med to på bunn og
deretter to som har blitt lagt på tvers over dem. Den femte
og siste lamellen har blitt konstruert slik at det ligger skrått
horisontalt over de andre. Lamellene har utkragninger på
30 meter, og er 140 meter lange og 12.5 meter brede. Hver
lamell rommer tre etasjer og er konstruert helt uten søyler.
Det er fem takterrasser på 70 m2 hvor de ansatte kan nyte
fjordutsikten og betrakte den spesielle arkitektoniske utformingen til bygget.
16
Over 60 Skanska-ansatte har vært involvert i prosjektet,
i tillegg til at opptil 600 fagarbeidere fra ulike datter­
selskaper og underentreprenører har vært med på bygge-
prosessen. Produksjonen av bærekonstruksjon og fasade
ble påbegynt høsten 2010, mens selve byggestarten var
i januar 2011. Et stramt tidsskjema og en rekke teknisk
­krevende løsninger har medført at prosjektet har vært
meget utfordrende. – Vanligvis er et byggeprosjekt hektisk
på begyn­nelsen og slutten, og jevnt i midten. Her har det
vært hektisk hele veien, forklarer prosjektleder Jon Johnsen.
Prosjektet har brukt byggematerialer fra en rekke land.
Blant annet har det blitt benyttet prefabrikerte ståldeler fra
Finland, prefabrikerte fasadeelementer fra Sverige, mens
det spektakulære dobbeltkrumme fasadeglasset kommer
fra Tyskland. Betongen derimot er av mer lokal art, da den
kommer fra Hønefoss. Stålseksjonene på de øvre lamellene
har blitt løftet på plass av Nord-Europas største mobilkran.
Målsetningen er at Statoil-bygget skal oppnå BREEAM-­
klassifiseringen «Very Good». Prosjektet har inngått i en
pilotprosjektgruppe for BREAM-NOR sammen med en
rekke andre prosjekter. Flere av Skanskas prosjekter er
med i denne pilotgruppen, deriblant Søreide skole,
­Hagaløkkveien og Fornebu Senter.
Det er arkitektbyrået A-lab som har tegnet bygget og de
hentet inspirasjon fra pinnespillet Mikado da de valgte
å plassere de store lamellene over hverandre. A-lab vant
prisen for «Future Project of the Year – Commercial» i 2009
med Statoil-bygget, i konkurranse med flere hundre andre
prosjekter. Arkitekturen er banebrytende og målet har hele
tiden vært å konstruere et romslig, luftig bygg uten at selve
fotavtrykket blir for stort.
Spektakulær arkitektur
17
Stor interesse for Kilåsen
Skanskas boligprosjekt i Kilåsen på Lysaker har blitt meget godt mottatt i markedet.
Årets YPP-kull på Skanskahuset under sin første samling
Årets YPP-kull gjennomførte
første samling
Christopher Griffiths
H va e r Y P P ?
Et strukturert introduksjonsprogram i Skanska som sikrer
nyutdannede introduksjon til organisasjonen, kunnskap om
styringssystemet i Skanska, kjennskap til bedriftskulturen, nettverk
og deltakelse på samlinger med ulike faglige temaer.
Skanskas introduksjonsprogram for nyutdannede YPP (Young
Professionals Program) hadde sin første samling 10. – 12. september.
Som i fjor var det rekordmange deltakere, totalt 60 stykker.
Det neste året skal de delta på en rekke samlinger med både faglig
og sosialt innhold.
Den første samlingen fant sted på Skanskahuset i Oslo og omhandlet temaet «Skanska Mindset». Flere fra ledelsen var tilstede, deri­
blant administrerende direktør Anders Danielsson, konserndirektør
HR Knut Olav Nyhus Olsen og konsern­direktør økonomi og finans
Stein Ivar Hjellestad. Nyhus Olsen snakket om Skanskas verdier,
mens Hellestad ga en innføring i drift og prosjektgjennomføring.
I tillegg til å presentere ulike sider ved Skanska svarte de også på en
rekke spørsmål fra engasjerte og nysgjerrige YPPere. Samlingen gikk
over tre dager og var fullpakket med faglig innhold på dagtid og
sosiale aktiviteter på kvelden.
Neste samling vil være i månedsskifte januar / februar og vil bestå
av et 40 timers HMS-kurs, noe som vil sørge for at YPPerne får et
meget godt innblikk i Skanskas HMS-policy. De to siste samlingene
består i å utforske Skanskas interne spesialistkompetanse, samt
en av Skanskas andre forretningsenheter. Dette gjøres ved at det
gjennom­føres to besøk i løpet av våren 2013.
18
Alle de ulike regionene i Skanska har nyansatte som er en del av
årets YPP-kull. Deltakernes akademiske bakgrunn er også veldig
variert, og en rekke ulike fagretninger og læresteder er representert.
Populært: Kilåsen-prosjektet har vært
en suksess og salget har gått strykende.
Blant verdens beste: Brødrene Paulsen har orden på sakene i verkstedet på Skanskahuset. De
imponerte sertifiseringsansvarlig i Leica så mye at han tok frem de virkelig store superlativene.
Skanska Survey har ett av verdens
beste instrumentverksteder!
Arnt Olav Hønsvik
Skanska Surveys instrumentverksted har nettopp blitt sertifisert av
instrumentleverandøren Leica til den høyeste sertifiseringsgraden
man kan oppnå. Brødrene Paulsen, som er de eneste ansatte i avdelingen, har så gode rutiner og imponerende kompetanse at sertifisereren konstaterte følgende: – Dette er blant de tre beste verkstedene jeg har sertifisert, i verden!
Elisabeth Wiencke
Kim Tolstrup / Knut Ramstad
Skanska Bolig skal bygge 87 leiligheter på en av de mest
spennende tomtene på Lysaker. Kilåsen ligger knappe ti
minutter fra sentrumskjernen i Oslo. Leilighetene på 2 – 5
rom er fordelt på tre bygg, og kommer i størrelser fra 40 til
135 kvm – alle med store private balkonger / terrasser. Prosjektet er utviklet for å dekke behovene til de som ønsker
en komfortabel og praktisk bolig, med nærhet til jobb og
fritidsaktiviteter, samt gode service- og kommunikasjons­
tilbud.
– Han var vel her i cirka fem timer til sammen, inkludert lunsjpause.
Det tyder på at han var fornøyd med tilstanden her og at vi hadde
vårt på stell, sier avdelingsleder Cato Paulsen.
Dette har tydeligvis falt i smak i markedet. Over 700 personer hadde meldt sin interesse for prosjektet i forkant av
salgsstarten, noe som nok skyldes en kombinasjon av at
både produkt og beliggenhet har truffet målgruppene.
Salget startet tirsdag 28. august, men allerede fredagen
før dannet det seg kø av ivrige boligkjøpere som ville sikre
seg de mest attraktive objektene. Trøkket ble såpass stort at
køståerne selv oppnevnte en «køsjef» som organiserte det
hele.
Skanska har ett av Nordens ledende kompetansemiljøer for avan­
sert stikning og oppmåling. Satsningen reflekterer at vi ser på land­
måling, posisjonering og informasjonsteknologi som avgjørende
for suksess i våre kompliserte bygge- og anleggsprosjekter. Et godt
instrumentverksted er et viktig bidrag til denne satsingen og denne
sertifiseringen viser at Skanska har komplementer og høy kompetanse på feltet.
Forventningene som i utgangspunktet var høye ble innfridd
til fulle da det på salgsstarten ble signert hele 27 kjøpstilbud
på to og en halv time. I løpet av en drøy måned etter salgsstarten er allerede 40 % solgt, og nå økes prisene for å roe
ned salget litt. Siden det fremdeles er lenge til ferdigstillelse
ønsker man å ta ut inntektspotensialet suksessivt frem mot
overtakelse.
Sertifiseringsprosessen er en grundig gjennomgang av blant annet
kvalitet, HMS på arbeidsplassen, kontrollsystemer, ryddighet og
instrumentbehandling. Representanten fra Leica hadde satt av
to dager til sertifiseringen av verkstedet på Skanska-huset.
3 av 5 i prosjektteamet har selv sikret seg bolig i Kilåsen,
og det har også andre Skanska-ansatte gjort. Årsaken til
dette er nok en tro på området, og at prosjektet har truffet
­markedet både med tanke på beliggenhet og produktmiks,
samt investeringspotensial.
Kilåsen er det andre av tre boligprosjekter som ­Skanska
Bolig utvikler i området; Arneberg Hage, Kilåsen og
­Kilenveien 2. Etter at Kilåsen ble lagt ut for salg merkes
det også mer oppmerksomhet på naboprosjektet Arneberg
Hage, og prosjektteamet ser helt klart fordelen ved å ha
flere prosjekter i samme område.
Det populære prosjektet har også fått en del medieoppmerksomhet. Blant annet har Budstikka vært aktive med
flere saker om prosjektet og salgsstarten, og aftenposten.no
med tilhørende web-TV samt Finansavisen har også publisert saker om Kilåsen.
Superinteresse: De salgsansvarlige for prosjektet f.v Gro Elisabeth Skahjem og
Nina Hox-Meedom var i storhumør under salgsstarten på Kilåsen, i Lysaker.
19
Byggprosjekter
01
Sirkus Shopping
Et av Norges største sentrumsnære kjøpesenter,
beliggende på Leangen i Trondheim. Totalt 65 000 m2
inkl. P-kjeller.
Kunde:
Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
01
Realinvest AS
500 mill.
Overlevert 2. oktober 2012
Toppen Boliger
Boligprosjekt i egen regi bygget på taket av prosjektet
Sirkus Shopping. 81 leiligheter fordelt på 3 blokker.
Totalt 9 400 m2 BRA.
Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: 02
Skanska Bolig
160 mill.
Februar 2013
Ranheimsfjæra
Boligprosjekt i egen regi i 5 byggetrinn. Omfatter
200 leiligheter fordelt på 9 blokker samt 29 rekkehus,
totalt 29 000 m2. I tillegg 2 100 m2 næringsarealer og
9 300 m2 P-kjeller. Byggetrinn 1 og 2 er igangsatt.
Kunde:
Skanska Bolig / Ranheimsfjæra AS
Kontraktssum:
ca 450 mill.
Ferdigstillelse:2015
03
Miljøbyen Granåsen, byggetrinn 1
Norges største passivhus boligprosjekt. Forhandlet
kontrakt der Skanska har opsjon på bygging av 221
leiligheter fordelt på 5 byggetrinn. Totalt ca 19 000 m2
salgbart areal. 1. byggetrinn omfatter 42 leiligheter.
Kunde:
Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
04
Norge rundt
Her presenteres prosjekter i de ulike delene av
landet vi har virksomhet. Formålet med dette er
å vise bredden i aktiviteten Skanska til en hver
tid har i Norge. Aktivitetene er delt inn etter
byggregionenes geografi, og Skanska
aktivitet innen de samme områdene
blir tatt med her.
Tidligere har vi presentert Agder, Bergen (Vest), Rogaland, Nord, Øst og
Oslo. Nå er det Midt-Norge som står for tur.
Midt-Norge regionen
Her er noen utvalgte, pågående prosjekter i området,
nylig igangsatte eller prosjekter som vil bli igangsatt
i løpet av kort tid. Listen er ikke uttømmende og de
minste prosjektene i de ulike virksomhetene er ikke
tatt med. Bygg- og anleggsaktivitetene i Midt-Norge
regionen vil preges av blant annet stort behov for
boliger og infrastruktur i årene fremover.
Heimdal Bolig AS
72 mill.
August 2013
Studentsamskipnaden
i Trondheim
288 mill.
Juli 2014
01
02
03
05
Nyenget Park
Totalentreprise på 27 leiligheter fordelt på
2 byggetrinn på Levanger.
Kunde:
Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
Platon Gruppen AS
37 mill
Oktober 2012 (byggetrinn 1)
Kunde:
Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
Sør-Trøndelag Fylkeskommune
110 mill.
August 2013
Lade Allé Omsorg
Helse- og velferdssenter samt barnehage
i totalentreprise. Riving, rehabilitering og nybygg.
Totalt 19 000 m2.
Kunde:
Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
Regionen består av et stabilt team på totalt 285 ansatte fordelt på 20 lærling­er, 165 håndverkere på betong og tømmer, og 100 funksjonærer.
Nye brannstasjoner, TBRT
Vi har historisk høy marsjfart og ordrereserve og har ca 70 % inndekning for
2013. Vi har en høy andel forhandlede kontrakter og PU-prosjekter i pipeline.
Markedet byr på mange muligheter, men konkurransen er sterk og etableringen av nye konkurrenter er stor. Vi er en attraktiv samarbeidspartner og vi
er i finalen på nye store utbyggingsprosjekter. Her kan vi nevne større kontor / forretningsbygg både i Ålesund og Trondheim. Vi er også i avsluttende
forhandlinger på nytt kulturhus på Stjørdal.
Trondheim Kommune
290 mill.
Juni 2014
Totalentreprise på 4 nye brannstasjoner på Sandmoen
(overlevert august 2012), Ranheim (overleveres juni
2013), Sluppen og Nyhavna i Trondheim.
Kunde:
Trondheim Kommune
Kontraktssum:
180 mill.
Ferdigstillelse:2015
Anleggsprosjekter
E39 Harangen-Hallsteinbrua,
Sør-Trøndelag
Byggherre:
Statens vegvesen
Kontraktssum:
171,8 mill
Beregnet oppstart: Okt / nov 2012 Værnes Apron – Vest
Byggherre:Avinor
Kontraktssum:
143,3 mill
Beregnet ferdigstilt: Juli 2013
Streketunnelen nord, Ljøbrua
Byggherre:
Møre og Romsdal
Fylkeskommune
Kontraktssum:
162,3 mill
Beregnet ferdigstilt: September 2013
E6 seksjon Trondheim – Strindheimtunnelen
Byggherre:
Statens vegvesen
Kontraktssum:
730 mill
Beregnet ferdigstilt: 2014
I tillegg har de nettopp åpnet en filial i Ålesund. I disse områdene tilbyr vi det aller meste innenfor både maskiner og komplette riggtjenester.
Kunde:Statoil
Kontraktssum:
Andel RMN er ca 350 mill.
Ferdigstillelse:
Juli 2014
07
Region Midt-Norge
Hovedkunden er Skanska, men det er også et bra marked mot den øvrige entreprenørbransjen
både i bygg og anlegg. Det er startet en offensiv når det gjelder store gravemaskiner i området,
der kundegruppen er lokale maskinentreprenører. I tillegg har UCO kunder innenfor offentlig
virksomhet (kommuner og Fylkeskommuner) Bl.a. leies det ut brakkemoduler som midlertidige
undervisningslokaler.
Rammeavtale for ombygging og rehabilitering av
sykehusene i Molde og Kristiansund.
Region Øst
Ålesund
Flatholmen kai / Servicebygg Storneset
Region Oslo og Akershus
Kunde:
Helsebygg Midt-Norge
Kontraktssum:
Anslått til 50 mill.
Ferdigstillelse:2015
Region BVT
Molde Rehab sykehusene i Molde og K
­ ristiansund / Nyhavna Aukra / Hustadmarmor / ­
National Oilwell (industri-offshore) / Halsa skole
Rehab Lundavang
Skjetlein VGS og Grønt
Kompetansesenter
Region Midt-Norge omfatter Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og
grenser opp til Saltfjellet i Nord. Regionen er i dag også samarbeidspartner
på prosjektet Statoil Sandsli, i Bergen.
UCO har aktivitet både i Møre og Romsdal og i Trøndelagsfylkene, med avdelinger i Trondheim
og Molde.
Statoil Sandsli
Ny bygningsmasse som samler Statoils virksomhet på
Sandsli. Totalt 55 000 m2.
20
Region Midt-Norge
UCO (Utleiecompagniet AS)
Norske Shell
30 mill.
Februar 2013
Orkdal kommune
45 mill.
August 2013
Designkonkurranse med utviklingsfase som førte til
totalentreprisekontrakt. Omfatter nybygg og rehabilitering av eksisterende landbruksgymnas. Omfattende
utomhusarbeider og vei, vann og avløp.
Totalt 6 500 m2.
06
7 km sikkerhetsgjerde rundt installasjonene på Aukra.
05
07
Samspillet og synergiene med andre Skanska-enheter er en viktig suksessfaktor for oss. Skanska Tekniske entrepriser, Acusto, Stålfabrikken, UCO,
Survey, Teknikk, Spesialprosjekt, Anlegg mfl. er viktige samarbeidspartnere
i utvikling og gjennomføring av prosjekt, og gir Skanska konkurransekraft.
Shell, Aukra
Kunde:
Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
Kunde:
Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
Så har vi en rekke spennende og utviklende prosjekter som vi overleverer
i disse dager. Skandinavias mest spektakulære konferansehotell, også omtalt
som Trondheims andre katedral, ble overlevert for noen måneder siden
i energiklasse A. Hatlane Omsorgssenter og Grøtte Barneskole ble som de
første i Norge overlevert med Passivhusstandard. Et av Norges største kjøpe­
sentre, Sirkus Shopping ble overlevert andre oktober. Berg Studentby ble
Norges første LEED-sertifiserte boligprosjekt.
Lerkendal studentby
Grøtte ungdomsskole
Utviklingskontrakt som følge av en opsjon i vårt
ferdigstilte prosjekt Grøtte barneskole på Orkanger.
Passivhusstandard. Totalt 2 000 m2.
Jomar Grøtan
Forhandlet utviklingsavtale. Passivhusstandard. 612
hybelenheter fordelt på 6 boligblokker i 5 – 7 etasjer,
totalt 18 200 m2.
Kunde: Kontraktssum:
Ferdigstillelse:
06
04
Region Nord
Region Agder
Region Rogaland
Region Bergen
Trondheim Sirkus Shopping / Lerkendal Studentby / Ranheimsfjæra boliger / Miljøbyen Granås / Lade Alle 80 / Strindheimtunnellen (Skanska Anlegg) / Wærnes apron (Skanska anlegg)
21
I region Agder har de totalt 19 lærlinger; 11 på tømmer og 8 på betong. 21 % av alle time­
lønnede er lærlinger. Her er alle! Foran f.v.: Susanne Neset, Espen Vehus Pedersen, Sang Tum
Lian, Kristoffer Aasen, Kristian Møllerud Hansen, Daniel Nilsen Kristiansen 2. rad f.v.: Ole Thomas
Christensen, Steffen Glomsaker, Christopher Nilsen, Ørjan Sonesen 3. rad f.v.: Andreas Eik,
Tom Kenny Terjesen Frode Sagemoen, Tor Erik Evensen, Kristoffer Gjøtterud, Tommy Andersen
4. rad f.v.: Henrik Beisland Langemyr, Erling Gauslaa, Johannes Kristen Paulsen
London skyline
Skanska globalt
Hver fjerde timelønnede er lærling
Arnt Olav Hønsvik
Region Agder
Skanska bidro til et vellykket OL i London
Sommeren 2012 vil bli husket for blant annet OL i London og
Paralympics, et vellykket arrangement, ikke bare på grunn av alle
de store idrettsprestasjonene, men også på grunn av gode arenaer
og fasiliteter.
Region Agder er blant de dyktigste i landet til å ta inn og utvikle
unge talenter til gode fagarbeidere. Nær hver fjerde timelønnede
i regionen er lærling.
Skanska UK var involvert i blant annet det gedigne mediesenteret
som ble bygd til lekene. Bygget rommet 20 000 kringkastere, fotografer og presse som formidlet lekene til cirka 4 milliarder mennesker over hele verden.
Regionen er aktiv mot skolene og tar gjerne med noen av de som er
i gang med lærlingperioden til å fortelle om hverdagen i Skanska og
byggebransjen. Man må være til stede for å kunne tiltrekke seg nye
dyktige lærlinger. Så må de som kommer inn i Skanska-systemet få
tilstrekkelig oppfølging og ikke minst utfordringer.
Skanska var involvert som leverandør av tjenester som ventilasjon
og kommunikasjonssystemer, og har også hatt omfattende arbeider
i den olympiske parken, med veier, broer, sikkerhetsgjerder og landskapsforming.
Olympic Delivery Authority påla alle leverandører strenge krav til
sikkerhet og miljø og viste vei for fremtidige OL når det kommer til
miljøfokus.
– Vi planla for at dette skal være de grønneste OL noensinne, det
første OL som virkelig har bærekraft integrert fra planlegging til
levering, sier Andrew Mitchell, Foreign & Commonwealth Office
direktør for de olympiske og paralympiske leker, i et intervju for
Skanska jubileumsbok.
– Vi har blant annet en boligavdeling i Arendal som bygger småhus.
Vi startet med at en erfaren instruktør og fire lærlinger bygget småhus fra start til mål, noe som gir ekstremt god læring for de unge
tømrerlærlingene våre, sier Rune Hansen som er kontorleder og
lærlingansvarlig Øst i region Agder.
Han deler mer enn gjerne noen av tipsene han mener er essensielle
for å lykkes med lærlingarbeid i Skanska.
Vær aktiv mot skolene med besøk og presentasjon av Skanska.
Ta gjerne med noen som har startet som lærling.
●
Gulrot er viktig; I Skanska kan du få støtte til «lappen» på opptil
18 000 kroner gitt visse kriterier.
●
Ta inn mange utplasseringselever for å finne gode emner og for
å gi dem en mulighet til å prøve seg.
●
Tilbakemeldingene fra guttene og jentene på byggeplass er
avgjørende for hvem som får lærlingplass. De må føle at de har et
ansvar og at de er med å påvirke prosessen.
●
Fadder: Når lærlingene starter er det viktig å gi tilstrekkelig informasjon og sikre at alle har en fadder/instruktør å forholde seg til.
●
22
Ha et godt samarbeid med opplæringskontoret.
●
– Summen av kompetansen vi besitter er nøkkelen til vår suksess, sier Kim Robert
Lisø, regiondirektør i Skanska Teknikk.
Vi er mer enn en entreprenør
Geir Nordal Linge
Åsa Maria Mikkelsen
Vi i Skanska bygger imponerende skyskrapere, fantastiske
brokonstruksjoner og annen infrastruktur over hele verden.
Vi er en av verdens største entreprenører, men vi gjør mer
enn å bygge. I dag er vi mer en kunnskapsbedrift enn en
tradisjonell entreprenør.
Menneskene vår viktigste ressurs
– Summen av kompetansen vi besitter er nøkkelen til vår
suksess, og følgelig er vår viktigste ressurs våre ansatte,
forteller Kim Robert Lisø, regiondirektør for Skanska Teknikk. – Det er ekstremt viktig at vi klarer å ansette, utvikle
og beholde våre medarbeidere. Dette er spesielt viktig om
vi skal lykkes i en næring hvor innovasjonsgraden er lav, og
kunnskapsutviklingen totalt sett er for lite strukturert. Den
tidligere forskeren med bakgrunn fra Sintef er stolt over at
Skanska er sitt samfunnsansvar bevisst og gjør sitt for
å holde innovasjons- og utviklingsgraden oppe i bygge­
næringen.
Tre hovedområder for utvikling
– Forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitetene er en
viktig del av vår forretningsplan, og vi legger ned betydelige
ressurser i vår egen utvikling. For å sikre at vi når vår ambisjon om å være landets ledende prosjektutvikler og entreprenør, har vi definert tre hovedområder hvor vi skal være
i forkant: Klima, energi og miljø; utvikling av innovative
materialer og konstruksjoner, og utvikling av bedre bygge­
prosesser som sikrer samhandling og økt produktivitet,
forteller Lisø.
Hva gjør vi?
Mange kjenner nok ikke til alt Skanska gjør på dette feltet.
Vi er partner i en lang rekke forskningsprosjekter nasjonalt
og internasjonalt. I forskningssenteret ZEB er vi med på
å utvikle framtidens nullutslippsbygninger – kunnskap som
gjør oss i stand til å bygge Powerhouse. I forskningssenteret
COIN sikrer vi oss det ypperste av ny kunnskap, som vil bidra
til at vi evner å utvikle nye og mer bærekraftige betong­
konstruksjoner. Resultatene fra COIN har allerede bidratt
til å øke kvaliteten, og redusert risikoen for feil, i nylig
gjennom­førte betongarbeider i Skanska. I tillegg sponser
Skanska flere professorater og støtter arbeidet til en rekke
doktorgrader og masteroppgaver ved universiteter og høyskoler over hele verden.
Kommersielle muligheter
Kim Robert Lisø er overbevist om at det ligger kommersielle muligheter i det å være en ledende kunnskapsbedrift.
– Vi ser for eksempel gode forretningsmuligheter i grønne
prosjekter, og er en pådriver i utviklingen av energieffektive
bygninger. Vi ønsker å utvikle oss selv, men vi vil også bidra
til å utvikle næringen vi er en sentral del av. Byggenæringen
står for en betydelig andel av de menneskeskapte CO2-utslippene. I Europa representerer byggsektoren over 40 prosent av alle klimagassutslipp. Derfor er vår næring sentrale
aktører i bekjempelsen av klimautfordringene. Reduksjon
av klimagassutslipp og nye løsninger for klimatilpasning er
to sider av samme gode sak. Det er derfor helt naturlig at
utvikling av nye bærekraftige grønne løsninger og prosesser
er sentrale element i vår egen kompetanseutvikling, avslutter Lisø.
23
50 år
GNISTrende resultater
01 Ivrige GNISTere: Helge Strand, Erlend Solberg og Nils Olav Runane er tre av
deltagerne i det nye kullet som er i gang med GNIST-utdanningen.
02 Lene Eikefjord er ansvarlig for GNIST-utdanningen og er strålende fornøyd med
resultatene deltagerne leverer, og med responsen GNIST-programmet har fått fra
organisasjonen.
15 / 10
Roger Ulset
25 / 10
Bjørn Egil Granås
29 / 10
Stefan Jonsson
2 / 11
Morten Annar Sydtangen
9 / 11
Johan Andre Hansen
23 / 11
Kjartan Kvamme
28 / 11
Svein Willy Fagerjord
2 / 12
Kai Arild Knutsen
4 / 12
Alf Ove Haddeland
Sykepleierne i Skanska
4 / 12
Sivert Høvik
4 / 12
Vidar Høvik
Elisabeth Jensen (54 ), ansatt som bedriftssykepleier i Skanska siden mars
i år. Har jobbet som bedriftssykepleier i ca 15 år, og har spesialisering
innen yrkes- og reisevaksinering, krisehåndtering og konflikthåndtering.
Ellers variert og bred erfaring fra bedriftshelse tjeneste i fellesordning med
varierte bransjer.
8 / 12
Geir Magne Helle
11 / 12
Frank Duvholt
19 / 12
John Andersen
23 / 12
Leif Dragonmoen
25 / 12
Arne Birkeland
25 / 12
Trond Østvang
26 / 12
Lars Espen Osland
26 / 12
Kjell Birger Moen
30 / 12
Magnhild Thorsdal Mølnvik
Fokus på mennesker
Kristine Ovnan Thorsen (29), Ansatt som bedrifts­sykepleier i HMS avdelingen. Er utdannet sykepleier og kognitiv terapeut. Har jobbet de siste
5 årene i rusomsorgen.
Mari Mørkved (37), vikar som bedriftssykepleier i HMS avd. Hun har bakgrunn som helsesøster og videre­utdanning i akuttsykepleie (13 år i akuttmottak, Ullevål og St. Olav). Kommer fra stilling som helsesøster i Bærum
kommune.
F.v. på bildet: Mari Mørkved, Elisabeth Jensen og Kristine Thorsen
01
Arnt Olav Hønsvik
Prosjektlederutdanningen i Skanska, Gnist, har rullet og gått
siden 2011. Til nå har alle de 116 deltagerne som har gått
opp til eksamen bestått. – Dette er den beste prosjektlederutdanningen i Norge, og veldig langt fremme også inter­
nasjonalt, mener Halvard Kilde fra Metier, som sammen
med NTNU er Skanskas samarbeidspartnere i Gnist.
Det er ingen selvfølge å få bestått på eksamen i Gnist. Det
er NTNU i Trondheim som i helhet utvikler og evaluerer
eksamenene basert på de fem modulene i Gnist-programmet. De er ikke kjent for å dele ut gratis studiepoeng.
– Dette er en tøff utdanning, og NTNU krever mye for de
15 studiepoengene som programmet gir ved bestått eksamen. I løpet av 2012 har vi gjennomført 50 samlinger totalt
i Gnist 1, i hovedsak todagerssamlinger, og som da utgjør
100 samlingsdager. Det er halvparten av et arbeidsår det.
I tillegg gjør deltakerne en e-læringsmodul (ca 20 timer pr
modul) før de kommer til samling. Dette er krevende, men
det skal koste litt å bli best! Vi må huske at alle deltagerne
gjør dette i tillegg til full jobb, noe som er imponerende,
sier prosjektleder for Gnist, Lene Eikefjord.
Omfanget av utdanningen er enestående og Skanska
legger store ressurser i å utdanne organisasjonen i prosjekt­
gjennomføring. I løpet av november og desember skal cirka
150 nye deltagere opp til eksamen. Flere deltagere står i kø,
men må vente til 2013 da nye kurs blir satt i gang.
24
02
– Jeg er stolt av deltagerne våre, som gir så mye av seg selv
i samlingene og bidrar i diskusjonene. Dette er en viktig
møteplass for fagdiskusjoner og jeg er overbevist om at det
bidrar positivt til relasjonsbygging i selskapet. Skanska vil få
mye igjen for denne satsingen, mener Eikefjord.
Gnist også for virksomhetsledere og baser
Skanska Norge er også i ferd med å utvikle egne Gnistmoduler for ledere på virksomhetsnivå 3 – 6. I denne utdanningen ligger temaene strategi og forretningsutvikling,
ledelse av mennesker og eierstyring. Per i dag er det eier­
styring som har prioritet og som vil utvikles først.
Gnist Bas er allerede i gang. Det er en utdanning for
Skanskas baser der de faglige modulene omfatter arbeidsledelse, sikker og effektiv produksjon, byggeplassøkonomi,
planlegging og kvalitet. Per i dag har dette programmet
vært gjennomført i region BVT og Agder, og akkurat nå er
det Rogaland som har besøk. Deretter står Midt-Norge for
tur. Da samles alle basene og MK Bas (de som i fremtiden
skal bli Bas) i regionen til en opplæring som strekker seg
over cirka tre måneder. Kurset avsluttes med en eksamen
og man får tittelen «Skanska bas». Etter et halvt år blir det
arrangert en heldagssamling for å friske opp kunnskapen
og sikre erfaringsoverføring.
Alle i BVT og Agder har bestått eksamen. Noen har vært
skeptiske i starten, men underveis ser de nytten av opp­
læringsprogrammet.
60 år
26 / 10
John Skeibrok
28 / 10
Finn Knudsen
29 / 10
Hans Thorwaldsson
Ny regiondirektør for Bygg – Oslo
30 / 10
Torfinn Aasbøe
18 / 11
Willy Smedberg
Marius Tunstad (39) tiltrer som regiondirektør i 4. kvartal. Han kommer
fra stillingen som distriktssjef Oslo i NCC, der han i perioden 2007 – 2010
hadde ansvaret for Marked / Partnering / Forretningsutvikling og Strategi.
Marius er utdannet sivilingeniør fra England og har også en MBA samt
tilleggsutdanning i strategisk lederskap.
24 / 11
Vegard Nystuen
16 / 12
Kjell Runar Haugen
17 / 12
Børre Granmo
18 / 12
John Nilssen
23 / 12
Bjørn Egil Hasselberg
26 / 12
Dan Willy Solbrekken
– Vi er svært godt fornøyde med å få Marius med oss til å lede de spennende utfordringene og mulighetene som ligger foran oss i Oslo, sier
Konserndirektør Odd Arve Fuglem.
Prosjektsupport i Skanska Norge
Morten Engesvold (56) har takket ja til oppgaven med å lede den nye enheten Pro­sjektsupport. Han har lang erfaring fra bygge­næringen, sist som
prosjektsjef i region Midt-Norge. Morten har også høstet verdifull erfaring
fra sitt arbeidsopphold hos Skanska LA i Latin Amerika.
Prosjektsupportgruppen (PSG) skal tilføre ressurser i mobiliseringsfasen
i alle vesentlige prosjekter, for å bidra til et gjennomarbeidet styringsgrunnlag for gjennomføringsfasen.
Regionene har nominert en rekke dyktige kandidater. Arbeidet med å sette
sammen en gruppe med komplementære ferdigheter pågår for fullt. Hvilke
personer som vil inngå i gruppen fra starten av vil være klart i løpet av uke
38.
Gruppen vil være operativ fra 1. oktober. Bidraget fra PSG i det enkelte prosjekt avtales mellom Prosjektleder, Prosjekt­eier og leder Prosjektsupport
ved beslutningspunkt B3 i Prosjektmodellen.
Jubilantfeiring
– riktig dato, men feil dag
Feiringen går av stabelen fredag
15. februar, ikke lørdag 15. februar,
som nevnt i Relasjon nr 2 / 2012.
Tillitsvalgte
i Skanska Norge
Ved Bedriftsmøtet /tillitsvalgtkonferansen
10 – 11. september ble det avholdt valg
på tillitsvalgte for de forskjellige organisasjonene i Skanska Norge. Styrene i ansatt­
organisasjonene er nå;
HTU anlegg Jan Åge Vik (leder),
Oddgeir Blikken og Ole Rødhammer.
HTU bygg Frank Heine Jensen (leder) og
med Bjarte Finnesand som nestleder.
FLT Stig Harry Andersson (leder)
og Geir Kristian Finberget.
SKAFF Øivind Hansen (nestleder) fungerer
som leder frem til ny leder er valgt. Med
seg i sentralstyret har han: Kate Seland,
John Torstein Hansen, Jan Ståle Haugen,
Frøydis Langsholt og Gunnar Irby.
25
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Fem kjappe
Skjetlein VGS, Leinstrand i Trondheim
For Sør-Trøndelag Fylkeskommune skal Skanska utføre prosjektet Skjetlein VGS. Skolens
eksisterende hovedbygg rehabiliteres og inngår i det nye skoleanlegget. Det bygges også en
ny flerbrukshall, internat sammen med hovedbygget, samt egen stall med undervisningsrom. Totalt areal ca 6 500 kvm BTA. I prosjektet inngår også Skjetlein Grønt Kompetansesenter, et kontorfellesskap som får plass i en tidligere gammel låve som rives og bygges opp
igjen. Her vil det bli gjenbruk av skifertaket, panelet og vinduene. Skolens gamle kantinebygg og internat rives. Skolen har tre studieretninger, og vil ha i overkant av 330 elever og
65 ansatte.
Jan Å g e V ik ( 5 4 )
Hovedtillitsmann og hovedverneombud (anlegg)
Bosted: Mo i Rana Sivilstand: Samboer
Rica Havneutsikten Hotel, Bodø
Hvilken yrkesbakgrunn har du?
Hva irriterer deg?
Min yrkesbakgrunn er tømrer med fagbrev, og deretter
mesterbrev. Har jobbet hele yrkeskarrieren ute på anlegg.
Begynte i Ing. Thor Furuholmen A/S som flisgutt på Rafnes
ved Porsgrunn i 76. Har vært med på mange store prosjekter i Skanska-systemet, Aker Brygge, Kolsnes, Bekkelaget
Renseanlegg og Ormen Lange. Jeg har vært 30 år i Skanska.
Min jobb har gått mye i forskaling, armering og støp, mange
år som bas. Har de 10 – 12 siste åra hatt en del å gjøre med
tillitsmannssaker og vernearbeid internt i bedriften.
Liberaliseringen av samfunnet i dag. Det er ingen som snakker om fellesskapet. Hvordan vi alle kan være med på
å bidra for å gjøre samfunnet bedre for alle.
Hvilke interesser har du?
Interessene mine går mye i friluftsliv og turer i fjellet. Gjerne
med en fiskestang. Og noen turer med båt på forsommeren
blir det, ut på fjorden for å prøve å få en laks. Ellers har mye
av de siste årene gått med på å bygge hytte, det har tatt
mye tid. Etter at jeg begynte i jobben som hovedtillitsmann
har jeg tatt opp en gammel aktivitet, som å komme seg ut
å trimme litt. Prøver å holde meg litt i form og greide å gjennomføre Oslo Halvmaraton. Ellers liker jeg og følge med
i hva som skjer rundt meg i samfunnet på det politiske plan.
26
Hva gjør deg glad?
Det som virkelig gjør meg glad i min nye jobb, er å reise
rundt og se fagarbeidere som er fornøyde. Alt er lagt til
rette både når det gjelder drift og sikkerhet. Og de har innflytelse på sin egen hverdag, og det igjen er prosjekter som
går godt.
På det private plan er gleden med å komme seg en tur ut
i det fri. Tenk deg en sommerkveld med godt vær, med en
fiskestang ved et fjellvann. Og kanskje få seg en ørret eller
to. Det er gleder og minner som brenner seg fast.
Hva er dine fanesaker i rollen som
hoved­tillitsvalgt?
Som hovedoppgave i jobben som hovedtillitsmann og
hovedverneombud er at ansatte skal ha en trygg og god
arbeidsplass, at sikkerheten blir ivaretatt og at de har
innflytelse på sin egen hverdag.
Det bygges også 1,3 km gang- og sykkelvei, ny vannforsyning med ca 1,3 km vannledning
og 0,8 km spillvannsledning. Videre skal det utføres stabiliserende tiltak (masseflytting) på
kvikkleire i skråning nord for skolen.
Det skal oppføres hotell i 18 etasjer, inneholdende ca 240 rom, konferanseavdeling
samt Sky bar i 17. etasje. Totalt areal ca
12 500 kvm BTA.
Byggets plassering er helt nede på havneområdet i Bodø sentrum, hvor de øverste
etasjene vil få en spektakulær utsikt på
360 grader. Byggherre er Havneutsikten AS
med en kontraktssum på ca 171 mill.
Produksjonstid fra juni 2012 til mai 2014.
Arkitekt er Boarch Arkitekter, Bodø.
Dam Sønstevann, Nore i Uvdal
For Skagerak Energi AS skal det utføres
plastring av dam oppstrøms og nedstrøms,
heving av damtopp samt etablering av ny
veg på topp dam. Arbeidene inkluderer
også rensk og sikring av eksisterende driftstunnel, sprengning av ny tappetunnel,
lukesjakt og strossing av flomløp, samt
bygg­ing av nytt lukehus, båtutsett og
lekkasje­målehus. Kontraktssum ca 70 mill.
Prosjektet beregnes ferdigstilt høsten 2014.
Finstadtunet sykehjem, Ski
For Ski kommune/ENSI har Skanska fått oppdraget med å utvide Finstadtunet sykehjem.
Anlegget, som gir 50 boenheter skal bl.a. inneholde treningssenter og terapibasseng. Pleie­
trengende kan se frem til å ta i bruk det topp moderne sykehjemmet i løpet av juni 2014.
Kontrakten innbefatter oppføring av et nybygg som skal knyttes til det eksisterende bygget,
som også vil bli rehabilitert.Totalt areal ca 6 300 kvm BTA. Kontraktssum ca 114 mill eks mva.
Produksjonstid er beregnet fra oktober 2012 til juni 2014. Arkitekt er Bright Arkitekter.
27
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
www.skanska.no