Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Juni 2014 Foto: B-klassen på kvardagsliv JORDBRUKSOPPGJØRET – en ny landbrukspolitikk! Hvert år forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med Staten om rammevilkårene for landbruket. Organisasjonenes hovedfokus er selvsagt at bøndene skal ha en inntekt som sikrer et landbruk over hele landet, og som i størst mulig grad baserer seg på norske ressurser. Dette bidrar både til økt matvaresikkerhet, lavere smitterisiko og et levende kulturlandskap. Tilbudet fra Regjeringen i år innebærer en omdirigering av midler fra de små og mellomste til de største gårdene. Dette vil medføre en konsentrering av produksjonen mot de store gårdsbrukene i Trøndelag og på Østlandet og følgelig dårligere utnyttelse av blant annet vestnorske ressurser. Landbruks- og matministeren har dermed levert et tilbud til jordbruksoppgjør som ikke reflekterer det landbrukspolitiske flertallet på Stortinget. Et jordbruksoppgjør som øker inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet, og som omfordeler midler fra små og mellomstore bruk til store gårdsbruk, er ikke bare i strid med Venstre og KrFs partiprogrammer. Det er også i strid med Stortingets uttrykte landbrukspolitiske mening. Både merknadene til siste statsbudsjett i Stortingets næringskomité og føringene som ligger i den gjeldende landbruksmeldinga, tilsier økte økonomiske rammer og en annen innretning på tilbudet fra ministeren. Om Regjeringen får «gjennomslag» for sin nye landbrukspolitikk i Stortinget vil tiden vise! Styret i Agronomlaget har nå planlagt årets Agronomstevne som blir arrangert lørdag 6.september. Alle 60-, 50-, 40-, og 25 års jubilantene blir i år som i fjor invitert via brev til hver jubilant. Egen innbydelse med program for Agronomstevnet kan også leses her i Agronomen. Agronomlaget har også invitert lærere og alle ansatte på skolen til stevnet. Årsmøte i Agronomlaget blir også arrangert lørdag 6.september og medlemmene oppfordres til å sende inn aktuelle saker som kan behandles på årsmøtet. Valgkomiteen har også en viktig oppgave med å finne engasjerte og valgbare medlemmer til styret. Jubilanter og alle medlemmer av Agronomlaget er velkommen til å delta på både årsmøte og Agronomstevnet. Med ønske om en varm og god sommer, samt en landbrukspolitikk som også opprettholder økonomisk drift på små og mellomstore gårdsbruk i fjordstrøkene på Vestlandet til dere alle fra styret i Stend Agronomlag. Jan-Ole Skage STEND SOM ARBEIDSPLASS En videregående skole som Stend er en kunnskapsbedrift i den forstand at bedriftens verdier og kompetanse i stor grad er knyttet til de ansatte i bedriften. Når vi i tillegg vet mye om hvor viktige lærere og andre som møter elevene i skolehverdagen er for elevenes læring og trivsel, er det også viktige å vite noe om hvordan de ansatte har det på jobben. Dette har fylkeskommunen prøvd å kartlegge nå i vår ved å gjennomføre en medarbeiderundersøkelse for alle ansatte. Resultatene fra undersøkelsen er nå offentliggjort, og det viser helt tydelig at Stend oppleves som en god arbeidsplass der medarbeiderne trives. Det varmer virkelig en rektor sitt hjerte når tallene viser at over 90% av de ansatte sier de har spennende og varierte arbeidsoppgaver, og at de er stolte av å være ansatte på Stend, og derfor kan anbefale andre å søke jobb her. Over 94 % av de ansatte gir også uttrykk for at de opplever arbeidsglede i avdelingen sin. Resultatene forteller meg at vi har en organisasjon som fungerer. Avdelingslederne gjør en god jobb, folk vil hverandre vel, og de er villige til å yte en ekstra innsats. Utfordringen er å få hele organisasjonen til å jobbe sammen mot felles mål. Den samme undersøkelsen viser nemlig at der vi har mest å jobbe med, er å fastsette tydelige mål for hva vi vil med Stend, og å gi den enkelte medarbeider i organisasjonen eierforhold til disse målene. Dette er et viktig bakteppe for oss når vi nå jobber med den neste utviklingsplanen. God sommer! Rektor Magnus Vaktskjold Redaksjonen Stend vidaregåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: 482 21 570 / epost: [email protected] Design og utforming: Grieg Medialog AS, www.medialog.no 2 AGRONOMEN JUNI 2014 Gjengen fra Stend samlet med alle rosettene de sanket inn i løpet av dagen. Foto: Siri Hjellum Brodal. Hestelinjer i duell •• TEKST: SIRI HJELLUM BRODAL Stend VGS ligger i bydelen Fana i Bergen og har mange tilbud for dyreinteressert ungdom. I tillegg til hund, smådyr og landbruksdyr tilbyr Stend også hestefag. På hestelinja får elevene en bred innføring i ulike deler av hestefaget, for eksempel foring, veterinærlære, avl og stallteori i tillegg til kjøring og ridning. Stend tilbyr også fordypning i sprang eller dressur som eget toppidrettsfag. Etter to år på hestelinjen kan elevene enten velge å gå ut i lære for senere å ta fagbrev, eller ta et påbyggsår med studiespesialisering. På denne måten kan man etter tre år komme ut med generell eller spesiell studiekompetanse i tillegg til hestefagene. Hvert år gjennomføres noen faste arrangementer. Et av dem er juleshowet, som sist jul hadde 5 forestillinger med fulle hus og over 1200 tilskuere. Et annet arrangement er elevkonkurransen mot Voss jordbruksskule. I mai hvert år konkurrerer elevene fra Stends vg2 elever og elever fra Voss Jordbruksskule. Konkurransen arrangeres annethvert år på Stend og Voss, og det er elevene som står for både planlegging og gjennomføringen av stevnet. I år var det Voss sin tur til å arrangere stevnet og AGRONOMEN JUNI 2014 Stendelevene fra venstre, Therese Moser på Vesleljosen og Sigrid Meyer på Ibiza. Ibiza har vært på Stend de siste 7 årene, og har nå fylt 20 år. Han elsker jobben sin som lærer for hes teelevene, og tok med seg en seier i 60 cm sprang med Sigrid i tillegg til feilfri runde i 80cm. Foto: Hanne Trettsveen. elevene hadde laget et veldig fint stevne med mange fine premier. Klassene det ble konkurrert i var 60cm og 80cm sprang, ryttertester i LC og LB, og LC presisjonskjøring. Denne konkurransen er noe elevene fra begge skoler gleder seg stort til og det legges ned mye tid til trening og forberedelser. Flere elever er nesten mer spent før dette stevnet enn de er før vanlige stevner og her spares det ikke på kruttet. Det var mange flotte prestasjoner i banen fra begge skolene, og det var en meget fornøyd gjeng som kunne reise tilbake til Stend. De vil med dette rette en stor takk til Voss jordbruksskule for årets flotte arrangement. Vil du vite mer om Stend, og hva vi kan tilby? Gå inn på www.stend.no 3 HESTESPALTEN Snart skal hesten få sin etterlengtete ferie på beite med fri mosjon hele dagen, ete gras når den vil og gjøre fra seg akkurat når det passer. Men også hesten får føle på kroppen at alt har en pris: •• AV: ANNE KRISTIN MILDE Hest + sommer + beite = bekymring? Sårskader er hyppige om sommeren. Beitene er ikke alltid de flateste og mest velholdte delene av gården og ofte pyntes de av gamle bilvrak, piggtråd og salongmøbler på høykant. Gjenstander som er greie nok i seg selv, bare ikke hesten roter seg oppi dem og henger fast, kutter seg eller faller over dem. Alle varianter av rivsår, stikksår og kuttsår dukker opp i beiteperioden og takket være varme og insekter blir sårene lett betente og meget smertefulle. Det er svært viktig at bestemmelsen i «Forskrift om velferd for hest» om tilsyn på beite helst daglig og minst 1 gang ukentlig følges opp av hesteeiere og -passere. Gjør avtaler i ferien for den enkelte, oppgi kontakt og veterinær og lag en slagplan for hva og hvordan ting må gjøres om uhellet er ute. Øyebetennelse er en årlig sommerplage. Særlig hester med liten eller ingen lugg er utsatt for sykdommen med rennende øyne, puss nedover kinnet og sår i øyekroken. Fluene synes dette er kalas og sprer det gjerne til flere hester slik at severingstilbudet deres utvides. Det beste forebyggende tiltaket er fluemaske eller kunstig lugg som beskytter øynene. Imidlertid er det ikke bra å henge slikt på hesten hvis ikke tilsynet er hyppig og godt nok. Hesten kan henge seg fast eller på andre måter få problemer med utstyr som er festet til kroppen. Det er også mulig å bruke insektbrikker som festes i luggen og i manen. Disse brikkene er innsatt med insektmiddel og virker ganske lenge til tross for regn. Insektmiddel som legges langs ryggen på hesten, vil også virke avskrekkende på fluene med sans for øyevæske. 4 Fluer, klegg og mygg er ikke bare hestenes sommerplage, men de føler den sterkt på varme sommerdager og fuktige -kvelder. Særlig knotten med sin store evne til å fremkalle hudallergi hos hester med anlegg for sommereksem, kan bli et stort problem for mange hester. Lidelsen blir verre år for år hos de individer som har denne allergien og det finnes nesten ingen effektiv behandling annet enn å ta dem inn i myggtiden av døgnet. Insektmiddel langsetter ryggen hjelper imidlertid en del mot alle bitende og stikkende insekter. Behandlingen må gjentas et par ganger i beiteperioden. Hester som utvikler åpne sår i huden grunnet kløe må tas inn og pleies for dette. Flåtten må omtales særlig da den har betydning som smitteoverfører i tillegg til å bite seg fast i huden. Diskusjonen går ganske heftig om betydningen av flåttbitt og smitte med Borrelia hos hest. Sykdommen bor- reliose er anerkjent som et problem hos hest i flere land. Det diskuteres imidlertid om betydningen av sykdommen og den sikreste måten å påvise den på, nesten tilsvarende problematikken man ser hos mennesker. Hvis hesten får bakterien Borrelia burgdorferi i seg vil denne kunne kolonisere i leddhinne, hjernehinne og nyrevev samt andre steder hvis de en mange nok. Stivhet, halthet, muskelsmerter og nervøse symptomer dukker av og til opp. Tiden det tar fra flåttbittet til symptomer kan være svært lang og laboratoriebestemmelsen av antistoffer kan være usikker. Hvis man er rimelig trygg på at hesten har utviklet borreliose, behandles den med langvarig antibiotikakur, minst 28 dager. Det blir dyrt og til dels farlig for hesten fordi fordøyelsen kan ryke. Det beste er å hindre flåtten i å bite ved hjelp av insektmidler eller dekken. Det siste er upraktisk For å redusere insektplagen generelt bør beitene ligge med høydedrag tilgjengelig for vind og med mindre treklynger for ly. Myr, sump og tjernstrødd utmark er klekkeanstalter for vingekryp og derfor mer uheldig til hestebeiter. Hudlidelser er også en gjenganger om sommeren, All slags eksemer og infeksjoner dukker opp og har en tendens til å spre seg i hesteflokken. Vær OBS på Ringorm (soppinfeksjon), Våteksem (bakterieinfeksjon) og følgetilstander til insektbitt og skrubbsår. Mange hester reagerer allergisk mot insektbitt og får verre hudreaksjoner enn bare bittet skulle tilsi. De smittsomme hudsykdommene vil ofte ikke vise seg før hesten er vel hjemme på stall igjen. Det kan derfor bli vanskelig å finne smittekilden(-e), men det er rimelig at alle impliserte får beskjed om hva de kan frykte. AGRONOMEN JUNI 2014 Parasitter i tarmen har det også gøy på beite. De får nye verter de kan flytte inn hos og de finner nye partnere de kan utveksle gener med. Spesielt er dette viktig å huske på hvis beitet er blitt brukt til hest i flere påfølgende år og hvis vinteren har vært mild. Føll og unghester er mest utsatte for å lide under parasittbelastning så mye at de kan får redusert utvikling i både vekst og muskelmasse. Alle hester som slippes sammen bør ha fått markkur innen de tre siste dagene og de bør også få en kur midt i beiteperioden. Samleprøve av avføring fra samtlige hester på beite med eggtelling vil gi en god pekepinn om smittepresset. Luftveislidelser er ikke den store sommerplagen, men det er en fare for spredning av virus særlig blant AGRONOMEN JUNI 2014 unghester. EHV er den virustypen som unghestene plukker opp og som de kan spre rundt når de kommer hjem uten selv å være vise symptomer. EHV er en gruppe virus med navn som «Beskjelersyke», «Abortvirus» og andre symptomrelaterte kallenavn. De forårsaker «forkjølelse» blant eldre hester og noen ganger lammelse hvis det er rette serotype virus som er på ferde. Det finnes vaksine mot vira i denne gruppen, men det forlanges ikke at den settes på hestene. Hovlidelser hører beitegangen til. Først blir hesten sårbeint og så blir det sur stråle eller sømlinjeråte/hovbyll med alt det medfører av behandling og pleie. Mye regn og dermed fuktige beiter samt sørpe rundt forings- og drikkekar er yndlingmiljø for råtebakteriene. Når hesten i tillegg er tynn i sålen og lite hardfør i sømlinjen, er muligheten for bakteriene gode. Se alltid nøye etter hestens bevegelser og jag den i trav når du er ute på beiteinspeksjon Hvis hesten viser halthet eller nødig slår over i større fart, bør du bli mistenksom og inspisere hovene nærmere. Hurtig hjelp er dobbel hjelp i tilfeller av hovbetennelse. Uansett farer og ubehageligheter: Gleden og nytten hesten har av et beiteopphold oppveier alle betenkeligheter. Flokkfølelse, hierarki og artsfellesskap bygges og stive muskler og ledd mykes opp i fri bevegelse. GOD SOMMER 5 Michael, Anna, Stian, Tobias og Caroline koser seg med suppe i finværet. FISKESUPPE VED NAUSTET •• AV: SVEIN VIGGO JACOBSEN Dette er en fortelling om samarbeid på tvers av klassene på kvardagsliv. Når folk med forskjellig kompetanse kommer sammen så kommer vi så mye lengre. Helse- og livsstil Helse- og livsstil er et viktig og populært fag på kvardagslivs-linjen. Her lærer elevene om ernæring, i tillegg til at de får anledning til å erverve seg elementære kjøkkenferdigheter. Kunnskap om å kunne tilberede et godt og næringsrikt måltid er noe av den mest grunnleggende lærdommen man trenger. I så tilfelle er elevene på Stend ekstremt heldige ved at de nærmest har skolegården i matfatet. Her har de blant annet tilgang til poteter og gulrøtter, for og ikke å snakke om den næringsrike og hardføre grønnkålen, som tåler både frost og vinter, og man kan plukke helt fram til februar. Det er et mysterium at ikke 6 flere har fått øynene opp for denne råtassen som man kan lage både suppe, chips og pastasaus på, bare for å nevne noe. Kortreist mat I vår har elevene på kvardagsliv oppdaget at skolens område har mer å by på en grønne-saker. Det begynte med at C-klassen oppdaget at det lå noen garn i naustet. Disse redskapene er jo helt ubrukelige så lenge de ikke står i sjøen. Dette valgte Synnøva seg for å gjøre noe med og tok likså godt med seg elevene Øystein og Aleksander og satt et av garnene. Fangsten resulterte i en fiskesuppe som det gikk gjetord om i en hel uke på avdelingen. Dette syntes undertegnede var et sabla bra prosjekt som han gjerne ville gjøre med sin klasse. Problemet var bare at han verken kunne sette garn eller lage fiskesuppe, så derfor inviterte han til et samarbeidsprosjekt. Garnene settes Å sette garn er en lang handlingskjede: Båten må på vannet, her kjører Tobias vinsjen mens vi andre geleider båten ut på sjøen. Med Evy ved årene, Øystein i baugen og Tobias og Caroline akterut, ror vi ut mot Stendaholmen mens Evy synger gamle fiskeviser. Første lenke settes fra Stendaholmen, den andre fra land, på motsatt side. Garnene legger seg først langs bunnen før det reiser seg elegant som et undersjøisk gjerde. AGRONOMEN JUNI 2014 å greie Aleksander er en kløpper til garn. Caroline med dagens fangst Synnøva og Aleksand er trekker garnene. Fangsten etter første sjøvær. Bergensk fiskesuppe Neste dag er det tid for å trekke garnene. Med samme mannskap går vi ned til sjøen mens resten av elevene går i gang på kjøkkenet med forberedelsene til fiskesuppen. Her tar Anne F. regi, hun vet hva som skal til for å lage ekte Bergensk fiskesuppe. Det som er kjennetegner denne varianten av denne velsmakende retten er planten portulakk. Denne veksten med kjøttfulle stengler og blad og små, gule blomster stammer visstnok fra Orienten og vokser som ugress i alle varme og tempererte land, ifølge det Store norske leksikon. Tid for å tekke garnene Det er en spent gjeng i båten som ror ut mot garnene. Vi er nødt til å få fisk ettersom vi har invitert hele avde- AGRONOMEN JUNI 2014 lingen ned til naustet på suppe. Med 20 liter suppe på kok på kjøkkenet så kan man vel kanskje spekulere i om overdreven tro på egen fiskelykke. Været har vi i hvert fall med oss, solstrålene speiler seg i det klare overflaten som med jevne mellomrom blir brutt av Silje Maries faste åretak. Vi begynner å trekke garnet fra land, det først som kommer over ripa er en fin lyr, og så en lyr til før vi blir kjent med en ny fisk: berggylten. Hele fem av disse raringene trekker vi om bord. Og fra Stendaholmen får vi både torsk og flyndre. Når vi ror inn mot land har vi totalt ti fisker i kassen, det burde holde til suppen. Biologi i fjæra Framme i fjæra så er det bare å brette opp ermene og gå i gang med sløying og filetering. Tiden er knapp hvis vi skal ha suppen ferdig til gjestene kommer. Likevel rekker vi å snike inn litt biologi mellom fjæresteinene. Caroline er den mest nysgjerrige tilskueren. Hun lærer både om fiskens anatomi og hvordan man skjærer filet. Og mens suppen gradvis blir klar så har Synnøva og Aleksander tatt fatt på oppgaven med å greie garnene, slik at de er klar til neste tur. En solskinnshistorie Og resten er fortellingen er det man kaller en solskinnshistorie. Suppen ble perfekt og oppmøtet upåklagelig. Og igjen sitter vi med mange viktige erfaringer om å utnytte hverandres ressurser. Da kommer vi så mye lengre. 7 FINSETUR MED VG2 •• AV: RUNE LINDGREN Alle klasser på vg1 og vg2 idrett var i år på Finse i uke 14. De fleste hadde flott vær, og mange kom seg over Hardangerjøkulen. I fjor var vært dårlig, noe som førte til at vi ikke fikk tatt den turen. Men i år var vi mer heldig, og begge klassene på Vg2 hadde en fantastisk tur over Jøkulen! 8 AGRONOMEN JUNI 2014 STEND FITNESS Vi hadde en konkurranse mellom vinter og påskeferien, der det var om å gjøre å trene flest ganger denne perioden! Kari Hole Falck med seier i treningskonkurransen for ansatte.Hun trente 30 ganger mellom vinterferien og påskeferien. Imponerende! AGRONOMEN JUNI 2014 De to elevene er Adrian og Andreas i Vg2 Friluftsliv som vant treningskonkurransen for elever. De vant hvert sitt Apple TV. De trente 34 ganger mellom vinterferien og påskeferien. Impo nerende FRÅ SAUEFJØSET •• AV: ERLING KJOSÅS Fosterteljinga i slutten av januar tilsa om lag 120 lam. 8 søyer hadde 4-linger. Litt for mange sauer var tome. Insemineringa slo dårleg til i haust. Påsken var veka med flest lammingar. Lamminga gjekk så nokolunde greit. 105 lam vart merka med tilsaman 47 mødre, så det vart eit snitt på vel 2,2 lam pr søye. 1 lam døde etter merking, og seinare har 2 sauer dødd av jurbetennelse m/koldbrann og av mjølkefeber. Døra til sauefjøset står åpen når været tillet det, og sauer og lam frå bingen nærast døra kan gå ut beitet nedafor fjøset og innatt slik det passer dei. Etterkvart som lamma vaks til og vart flytta over i denne bingen, vart dei medisinert med Baycox imot parasitten Koksidiose, som forårsaker diare hjå lamma. Dette ser ut til å ha hatt godt resultat i vår. Sauer og lam vart sleppt på Krohnehaugane med overnatting ute, 8.mai. I samband med vårveginga som vart utført 23.mai, vart lamma medisinert med Ivomec imot innvollssnyltarar. Lamma vil få ein ny runde med Ivomec ved fjellsending. 10 I ein garde for seg i sauefjøset held 15 flaskelam til, dvs dei får mjølka si frå ein mjølkebar. Dette gir lamma moglegheit til å drikke mjølk når dei vil, og meir i tråd med det som skjer ute på beitet ilag med mor. Det vert hevda at lamma syg mora opptil 70 gonger i døgnet. Flaskelamma vil bli grill-lam utover sommaren etterkvart som dei vert store nok. Fjellsendinga vil truleg bli i slutten av juni. AGRONOMEN JUNI 2014 Mjølkeroboten kom i drift august 2010, og vi forventa ein auke i mjølkeytinga etter at den vart tatt i bruk. No har vi 3 heile år å sjå tilbake på og forventningane har slått til. UTVIKLINGA I MJØLKEPRODUKSJONEN PÅ SKULEN Går vi tilbake i årsutskriftene så finn vi føljande utvikling: Stend 2010 2011 2012 2013 5961 6953 7087 7402 Meierileveranse kg pr årsku Middel av 1500–1800 buskaper i samme sone (D) 6451 6460 6745 6852 EKM kg pr årsku i kontrollen (korrigert for feitt-innhald) Stend 7220 7856 8094 8764 Etter at roboten kom i drift har vi altså hatt ein auke i mjølkeyting pr årsku på om lag 1500 kg . Samanlikna med middelet av mjølkebuskapane i samme sone i meieriselskapet, ser vi at Stend har gått frå å ligge 490 kg bak i 2010 til å ligge 550 kg framom i 2013.. Heile auken kan nok ikkje tilskrivast roboten, andre forhold som kraftformengd og grovforkvalitet verkar og inn. Avlsarbeidet har og sitt å seie. Celletallet (kvite blodceller først og fremst) i mjølka var forventa å stige (som reaksjon på auke i gryande mastitter/ jurbetennelser) etter at roboten kom i bruk. Ein viss auke har det vore, men ikkje så stor som førespegla. Kraftfòrforbruket pr 100 kg EKM har vore stabilt eller fallande. 2010 2011 2012 2013 Celletall, 1000/ml Mastitter, alvorlege eller moderate FEm i kr.fòr pr 100 kg EKM 148 192 168 158 5 (0,15 pr årsku) 5 (0,30 pr årsku) 3 (0,16 pr årsku) 5 (0,22 pr årsku) 35 35 36 31 Som ein konsekvens av forventa auke i mjølkeyting har skulen kjøpt seg noko opp i mjølkekvote (om lag 234 000 kg i 2010 til vel 252 000 kg i 2013) samt redusert tal årskyr frå 40,3 i 2010 til 35,6 i 2013. Erling Kjosås AGRONOMEN JUNI 2014 11 Forstlig tur til FJELLOMRÅDET HARZ i Nord-Tyskland •• AV: JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP, RKV PÅ FANA Mye av granplanteskogen på Vestlandet kommer opprinnelig fra fjellområdet Harz i Nord-Tyskland. Frøet fra Harz har gitt god overlevelse og høy produksjon med lite skader i vårt milde og fuktige klima her vest. Skogen som nå nærmer seg hogstmoden alder vil fremover bli en stor ressurs for vår landsdel. Derfor arrangerte seksjon skogproduksjon ved Norsk institutt for skog og landskap en utferd nå i mai til vitenskapsbyen Göttingen for å lære mer om både forskningen og skogen i fjellområdet Harz for alle seksjonens ansatte. Fra regionskontoret på Fana deltok 3 ansatte som nok var spesielt interesserte i å besøke ÂopphavetÊ til planteskogen på Vestlandet. Vitenskapsbyen Göttingen Midt i Tyskland, syd i delstaten Niedersachsen, ligger vitenskapsbyen Göttingen. I løpet av det siste århundret har over førti Nobelprisvinnere bodd og arbeidet i Göttingen. Frem til 1933 var Göttingen matematikkens verdenshovedstad og det var også her det matematiske grunnlaget for Einsteins relativitetsteori ble lagt. Det store GeorgAugust universitetet i byen ble grunnlagt i 1734 og har for tiden 25.000 studenter. Niedersachsens stats- og universitetsbibliotek med hele 5,4 millioner bind står også åpent for alle som søker læring, fakta og kunnskap. En stor del av bylivet i Göttingen finner fortsatt sted innenfor den gamle byvollen. De fleste av byens severdigheter kan faktisk nåes til fots. Både teater, byens elleve museer, botaniske hage eller en av byens mange historiske bygninger og tårn, samt fire kirker er sjelden mer enn 10 minutter gange unna. Fjellområdet Harz Harz er det høyeste fjellområdet i det nordlige Tyskland med fjellet «Brocken» som det aller høyeste på 1142 m. Fjellområdet ligger mellom byene Braunschweig, Göttingen, Nordhausen og Quedlinburg fra nordvestlig til sørøstlig retning og dekker omkring 250.000 hektar mellom elvene Elbe og Weser. Sammenlignet med andre tyske fjellområder er klimaet i Harz veldig rått, med høy nedbør, høy fuktighet med mange tåkedager, få soldager og lange vintre med mye snø og lav temperatur. Men, området kan klimatisk allikevel deles i to, fra den kalde og fuktige vestlige delen til den mer varme og tørre østlige delen. Årlig nedbør i Harz varierer mellom 825 til 1400 mm, mens det i vekstperioden er mellom 470 og 580 mm. Temperaturen ligger mellom 9,5 og 12,6 °C i vekstperioden, mens det faktisk er mellom 90 og 184 dager med frost i området. I området ligger også Harz nasjonalpark som ble etablert i 1990 og dekker 24.700 hektar. 12 Nordwestdeutsche Forstliche Versuchsanstalt (NW-FVA) NW-FVA ble etablert i 2006 og har 125 ansatte med kontorer i Göttingen og Münden. Forsøksstasjonen har ansvaret for å anlegge praktiske skogsforsøk og har mye forskjellig rådgiving til skogeierne i Nord-Tyskland. NW-FVA er også forsøksstasjon for Schleswig-Holstein. Stasjonen er delt inn i fire hovedavdelinger. Imidlertid var avdelingen for skogvekst/-produksjon som analyserte økologiske prosesser i skogen og undersøkte både naturlig og plantet skog over lang tid mest aktuell for oss. Vi hørte foredrag, ble både presentert og fikk se flere flotte plantavstandsforsøk og tynningsforsøk (se bilder) i både gran og bøk. Reetableringsforsøk med bøk under granskjerm og blandingsforsøk med flere lauvtreslag ble også besøkt. På grunn av mye hjortevilt var alle forsøkene inngjerdet. Tall ble forstlig fremlagt og resultatene ble livlig diskutert. Skogprogrammet «LÖWE» LÖWE-programmet ble introdusert i det statlige skogbruket ved rikspolitikerne i 1991. Programmet er obligatorisk for det statseide skogsbruket, men er kun en anbefaling for de private skogeierne og de kommunale skogene. Programmet bygger på 13 prinsipper nært knyttet til det «naturlige» skogbruket. Blant annet mer bruk av lauvtrær i blandingsskog, naturlig gjenvekst og valg av stedegne treslag. Snauflatehogst er redusert for å få en mer strukturert og stabil skog, så nå foregår over 90 % av reetableringen av ny skog under skjerm av eldre trær. På grunn av dette programmet blir det nå mer lauvskog og bøketrær i Tyskland på bekostning av barskog og grantrær. Skogdøden På slutten av åttitallet var den store sur nedbør debatten godt i gang og bekymringene for skogdød var meget store. Det ble observert grankroner med lite bar over store områder i Harz. Da ble en fortalt av tyskerne at granskogen var døende og kanskje kun rogn og andre mer hardføre lauvtreslag mot sur nedbør ville kunne vokse her i fremtiden. Dette har imidlertid ikke skjedd og på vår tur i Harzfjellene var det frodige og grønne trær å se, bortsett fra et mindre område i nasjonalparken hvor de store grantrærne var tørre og døde. Dette skyldes vær og vind hvor trærne nå var blitt kraftig angrepet av biller fordi det ikke er lov å hogge eller fjerne trær bort fra nasjonalparken. Tyskernes mål for å finne et mer økologisk og økonomisk skogsbruk hvor en tar hensyn til både biodiversitet og økosystemer basert på det naturlige skogbruket var nyttig kunnskap. Imidlertid er det meste av granskogen i Harz nå plantet og skjøtet skog og således ikke «naturlig» lenger. En nyttig og lærerik utferd! AGRONOMEN JUNI 2014 Planteavstandsforsøk med gran fra Westerhof plantet i 1963 på Lauterberg. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Per Holm Nygaard, Bernt-Håvard Øyen, Stig Støtvig og Inger Sundheim Fløistad som særs ivrige deltagere. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Alle deltagerne på utferden i Harz. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Lyttende deltager i Clausthal. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Tynningsforsøk i 64 årig bøk i Münden. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Blandingsbestand med ask, bøk og lønn i Reinhausen. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Plantet europeisk bøk under skjerm av vanlig gran i Clausthal. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Tynningsforsøk i gran på Riefensbeek. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap AGRONOMEN JUNI 2014 13 Peraløo Per i den gamle vetlastovo Rein idyll i dag. I si tid budde det seks personar her Den nye baksteomnen Lilli Ann og Per Triveleg miljø i den gamle løo Lilli Ann i kjøkenet i løo Her er samla mykje. Omnen frå Laxevaag bruk er renovert og i fullgod stand Kjøkenting frå gamle dagar AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK HJÅ LILLI ANN OG PER DRØNEN VIK I FITJAR •• AV: MARIT SÆBØ Agronomen sin utskremte fekk gleda av å vitja Lilli Ann og Per ein særdeles vakker dag midt i mai. Ferjeturen frå Halhjem til Sandvikvåg over stille fjord med utsyn til snøkledde fjell og grøne lier, var ein perfekt start på eit triveleg gardsbesøk. Er ein på dei kantar, så kan ei ikkje unngå å leggja merke til vindmølleparken på Midtfjellet i Fitjar, men Lilli Ann og Per kjente seg ikkje plaga verken med støy eller anna frå vindmøllene. Dei sto i ro alle, den dagen eg var der, så eg fekk ikkje sjekka det sjølv. Dei er «kårfolk» Lilli Ann og Per no. Dei dreiv tidlegare som mjølkebønder med tretten kyr og fullt påsett. No er drifta tatt over av yngre generasjonar, og kårfolket er flytta tilbake i gamletunet på hi sia av vegen. Her driv dei med mykje spanande, og dagane kan tidvis bli travle. Det begynte vel eigentleg med at den gamle driftsbygningen i tunet tok til å bli dårleg, ute av bruk som ho hadde vore i åravis. For at ho ikkje skulle ramla ned, tok Per seg på tak og fiksa ho oppatt. Den opprinnelege planen var å få det ytre på stell, men dette balla på seg etterkvart, og ser ein vekk frå grindverket inne, og utsjånaden ute, så er det ikkje mykje som minner om fjøs og løe lenger! Inne er det no festsal med plass til inntil 50 personar i eit SVÆRT sjarmerande interiør. Per og Lilli Ann har samla på alt gamalt frå garden, og likeeins ting som har kome frå andre plassar. Dette har dei sett fram langs veggene i festsalen, og her var det særdeles mykje å sjå på og fortapa seg i etterkvart som Per og Lilli Ann fortalte om eindel av tinga me såg på. No i mai og juni er det høgsesong for utleige av «Peraløo» som ho heiter. Konfirmasjonar, bryllup, lag, blåturar, møter, osv nær sagt i det uendelege. Ledig plass i høgsesongen har dei no ikkje før i 2020.....! Men elles i året er det berre å ta ein telefon om du treng plass til eit eller anna samkome! Noko storkjøkken hadde dei ikkje satsa på, så middagservering, koldtbord og slikt noko , tinga dei andre plassar frå. Men Lilli Ann laga sjølv kaffimaten, altså lefser og kaker og anna godt til samkoma i Peraløo. Ho hadde eit kjekt passe stort kjøken attmed festsalen, til oppbevaring av kjørler og bestikk, koking av kaffe og slikt noko. Vedhuset i tunet holdt Per no på å byggja om til bakstehus. Ein stor vedfyrt bakeomn begynte å finna si form innafor døra, og der skulle òg monterast opp ein gamal omn attmed, med takke for steiking av flatbrød og lefser. Rommet/ huset var ferdig isolert, men innvendig panel var ikkje kome opp endå. Planen her er at det midt på golvet skal stå eit langt bakebord. Lilli Ann har tenkt å arrangera bakekurs her, i gamle teknikkar, og sikkert nye med. Det kjem til å bli eit svært triveleg rom, og personleg såg eg no for meg at Lilli Ann og Per kom til å flytta inn og bli buande. Med fyr i peisen, skuvseng i eine kråa, og to gode stolar framfor elden, medan dei venta på at nybakte brød skulle takast ut av bakaromnen. Heilt framand for tanken trur eg ikkje dei var. Som ei innskutt bisetjing er eg imidlertid ikkje sikker på om det skal vera fyr i peisen samstundes som der er brød i omnen. Eg trur det er slik som med grilling, at det er ettervarmen ein nyttar seg av. Men i alle fall; peisane, både i Peraløo, i bakstehuset, og i den bittelille gamla stovo i tunet, hadde Per murt opp sjølv. Vakkert handarbeid, og eg trur han, med rette, var spesielt stolt av baksteomnen. Eg må få seie noko om den nevnte bittelille gamla stovo som sto i tunet. Truleg flytta hit ein gang i tida. Det var bestefar til Per som i si tid kjøpte garden, så den fulle historia til stovo er ikkje kjent. Men då bestefar kjøpte garden, forts. neste side >> Gamlastovo budde det to vaksne og fire ungar i denne pikyrande vesle stovo. Ho sto slik ho gjer no, men den gang det budde seks menneske der, var der eit lite utbygg berre med plankevegg , som inneholdt kva ei kan kalla kjøken på eit vis, men kokeomnen sto nok då same plassen som i dag. For oss som ÂKom mai du skjønneÁ.Ê •• AV: A K MILDE Beste tiden på året også fra verandaen. Til og med 17 mai nytes utmerket godt fra godstolen. Med strategisk plassering og vind fra riktig retning kunne man i år nyte «Gammel jegermarsj/Anna Malena se på mannane du» fra tre ulike skolekretser. ( Utførelsen blir anmeldt i den lokale blekken og skal utelates her.) Når så fjernsynet bidrar AGRONOMEN JUNI 2014 lever i dag, er det tilnærma umogeleg å setja seg inn i korleis det kan ha vore. Denne familien utvandra seinare til Amerika, og etterkommarane lever der i dag. Lilli Ann og Per er som vertskap i Peraløo vant med å stella fint med gjester, så det var vel ikkje å venta at eg skulle koma meg derifrå utan å få mat. Lilli Ann hadde laga til eit variert lunsjbord med mykje godt, og underteikna åt nesten til ho skjemtes... Takk til Lilli Ann og Per! Eg koste meg! FRA VERANDAEN med «Norge i rødt, hvitt og blått» for full høyttaler fra den fjerde retning, lurer man på om grunnlovsfedrene egentlig skjønte hva de satte i gang i 1814. Etter beskrivelsen av hva de spiste og ikke minst drakk før de signerte loven, var kanskje ikke konsekvensanalyse av effekten på den alminnelige norske festhug det som rant dem først i hu. Fra godstolen får forslaget om 17’de lagt til nærmeste lørdag full støtte. 1 mai burde lide samme skjebne, men det møter vel samme reaksjon som jord- bruksoppgjøret: Noen få syns det er et supert forslag mens de fleste ruster ut Ferguson’en og John Deere’en og drar i krigen. Fra godstolen teller jeg falne og sårede. Etter eggene kan hva som helst bli ofret. Når sommerAgronomen går i trykken er alt over og vi kan gruble og knurre til neste år. I mens lar vi humlene suse, enda så få de er, rundt epletreet som i år satte ny pers i antall blomster i salig uvitenhet om hvor forgjeves det er for sjølberginga. 16 STYREMØTE I DET GRØNE Stend Agronomlag hadde styremøte 1. mai, av alle dagar. Vanlegvis har styret sine møter på skulen, men i eit særdeles vakkert vårver var møtet denne gangen lagt til Osterøy. •• AV: MARIT SÆBØ På garden til varamedlem Turid Bjørndal Njåstad på Låstad. Turid er bonde, og driv saman med mannen sin garden på Låstad som bestefar til Turid i si tid kjøpte. Til tross for at garden ligg «midt i vegen» og me hadde fått tildelt kart, så var det knapt ein einaste som fann fram på fyrste forsøk. Det var ulike naboar som fekk førespurnad denne dagen om kor Turid budde. Før møtet gjekk me rundt i tunet og fekk orientering om garden og drifta av Turid. Eg tenkte med meg sjølv at her har dei verkeleg lagt stein på stein undervegs, både i billedleg og bokstaveleg forstand: Fem ungar, våningshuset bygd ut i alle fire himmelretninger etterkvart som familien vaks. Driftsbygningen i si tid bygd for åtte kyr, og sia bygd monaleg på. Arealet utvida i fleire omganger med både kjøp og leige av jord, både nært og fjernt. Eg spurte Turid då eg kom om det ikkje var bale å ha areal på begge sider av vegen. Då lo ho rett og slett, og sa at det var no det minste problemet. Og så fekk me vita at dei hadde teigar mykje lenger vekk enn på hi sio av vegen. Vart mykje køyring, men slik var det no berre. I dag har dei 23 årskyr i båsfjøs og fullt påsett av kvigekalvar. Oksekalvane selt som foringsdyr når dei er hundre kilo. Rundt 16 vinterfora sauer, mest som hobby og for å kunna trena dei to gjetarhundane sine. Dei hadde fått AGRONOMEN JUNI 2014 godt med lam denne våren, og sauene gjekk på bakkane då me var der. 5 fjordingar! Disse var kome til på meir og mindre tilfeldig vis, og var ikkje ein del av drifta, men dei budde no der inntil vidare... Dei gjekk òg ute på beite i vårsola. Me fekk god heimelaga kjøt/grønsaksuppe etter synfaringa, med etterfølgjande kaffe og kaker. Og referatet frå møtet kan de lesa annan stad i bladet. 17 Nytt fra skolen NÆRVARMEANLEGG Skolen har siden litt før påske vært uten varme da arbeidene med det nye nærvarmeanlegget er i full gang. Første etappe her har vært nye rør i skolebygningen og demontering av den gamle oljefyren. Andre etappe er legging av nye rør utendørs, og der er vi nå i full gang. Dette medfører mye graving på skolens område noe som viser godt igjen i terrenget rundt skolen. Målet er at det nye nærvarmeanlegget skal være klar rundt 1. september 2014 Det graves nye rør til nærvarmeanlegget mange steder på skolen for tiden. Det resulterer både i omlegging av trafikk og store grøfter og jordhauger. NYE GARDEROBER FOR ANSATTE Nå er arbeidene med nytt garderobeanlegg i full gang. Denne kommer i underetasjen ved siden av Stend Fitness. Toalettene som var her tidligere er nå revet og innvendige vegger er saget ned. Målet er at garderobene skal være klar til sommerferien. ANDRE ARBEIDER PÅ STEND I SOMMER FUGLADALEN I Fugladalen (Hordnesveien 14) blir det i sommer skiftet tak på hele huset. Kulturavdelingen i Fylket er her med og hjelper oss med finansieringen slik at vi kan legge nytt skifertak og dermed opprettholde det opprinnelige utseende på huset. OMBYGGING KVARDAGSLIV Når kvardagsliv nå flytter til nye lokaler i det gamle jenteinternatet skal de gamle lokalene bygges om til tre store klasserom. I tillegg blir det bygget nye elevtoaletter og toalettene i andre etasje ved siden av helsesøster sitt kontor blir også pusset opp. MALING AV VERKSTED OG DRIFTSBYGNING I løpet av sommeren skal både verksted og driftsbygning males. Dette vi vise godt igjen da det blir satt opp stillaser rundt begge disse store bygningene. NYE STILLINGER PÅ STEND Det er i vår lyst ut følgende stillinger på Stend. – Lærer og Assistentstillinger på kvardagsliv. – Lærer i Friluftsliv – Lærer Hundefag – Miljøfagarbeider på verkstedet Takk for godt samarbeid Ved skoleårets slutt er det flere ansatte som takker for seg. Alma Landaas Claussen Alma har vært krumtappen og kontaktlærer for påbyggsklassen ved Stend i mange år. Fra høsten vil Alma nyte dagene som pensjonist. Lisbeth Engebretsen Lisbet har vært lærer på Naturbruk i mange år og også hatt ansvar for kursvirksomheten på Stend i en stor del av disse. Fra høsten drar Lisbeth til Valdres og starter ny karriere der. Trine Nordaunet Trine har det siste året hatt permisjon på Stend, men har før det vært en engasjert hundelærer ved skolen. Trine har brukt permisjonen til stiftet familie på Nordmøre og kommer ikke tilbake til Stend. Elise M Wolfgang Rasmussen Elise har vært ved Stend siden skolen startet med tilrettelagt undervisning, og er en av de som har lengst fartstid på denne avdelingen. Fra høsten blir Elise Pensjonist. Vi ønsker alle sammen lykke til i sin nye tilværelse! « Pensjonistene » De siste årene har det foregått mye arbeid på Stend, og de som har stått for mye av dette er «Pensjonistene» Erik Knoph og Helge Sandal som begge to har lokal tilknytting og bor hhv på Fana og Hordnes. «Pensjonistene» har blitt et begrep som mange forbinder mye positivt med. Da vet vi at det skjer noe! De siste årene har de hatt oppdrag på blant annet Smådyravdelingen, Stallen, Hundeavdelingen, Salmakerboden, Gymsalen, Verkstedet og nå i det siste på Inn på tunet avdelingen. Uten Erik og Helge hadde mange av disse anleggene ikke latt seg realisere og de har bidradd med alt fra planlegging og tegning til den praktiske gjennomføringen og selve byggearbeidene. På mange måter har de blitt synonymet på den store byggevirksomheten vi har hatt på skolen. Når dere ser disse to blide ansiktene vet dere det er noe på gang. STEND AGRONOMLAG REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG 1. MAI 20014 Tilstade: Jan Ole Skage, Erling Nesse, Turid Bjørndal Njåstad, Berent Johan Husebø, Nils Neteland, Siren Tømmerbakke . For bladet møtte Marit Sæbø. Forfall: Gunnar Dolve. Denne gangen hadde Turid invitert heile styret til møte på garden sin på Osterøy. Før vi starta opp med sakslista fortalde Turid om garden og viste oss rundt i tunet. Etterpå var det servering med nydeleg heimelaga fåresupe og flatbrød, kaffi og lefser. Det blei ein flott dag, så stor takk til Turid ! Etter maten starta vi opp med planlegginga av neste nummer av bladet. Vi prøver å fordele stoffet i bladet mellom skulen og agronomlaget. Etter ei runde med idear for neste nummer, går vi over til det stoffet som er naudsynt å få med før agronomstemnet. Listene over tidlegare agronomar, jubilantane, deler vi mellom oss i styret. Vi har landa på datoen vi hadde tenkt, 6. september. Prisen blir som i fjor. Vi jobbar vidare med å skaffe musikk til dagen. Vi må no ta kontakt med aktuelle festtalarar. Omvising på skulen vil bli organisert av rektor. Menyen blir som i fjor. Jan Ole tar ansvar for oppsett av program og utforming av invitasjon. Det er tid for å ta kontakt med valnemnda i laget. Siren tar ansvar for dette. Kandidatar til styret treng ikkje stå på medlemslista, men det må vere folk som er, eller har vore elev, ved skulen. Neste møte blir fredag 5.september på skulen. Skrivar Siren Tømmerbakke STEND AGRONOMLAG INNKALLING TIL ÅRSMØTE STEND AGRONOMLAG LØRDAG 6. SEPTEMBER 2014, KL. 12.00 Det blir med dette kallet inn til årsmøte i Stend Agronomlag, lørdag 6.september 2014, kl. 1200. Saksliste: – – – – – – – – – 20 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Valg av møteleder Valg av skriver Valg av to personer til å underskrive årsmøteprotokollen Årsmelding Regnskap Medlemspenger Valg av leder – – – – – Valg av to styremedlemmer Valg av to varamedlemmer Valg av revisor Valg av et medlem til valgnemnden Innkomne saker Vi vil minne om at alle medlemmer bør møte på Årsmøtet, og kan være med på Agronomstevnet sammen med jubilantene, lærere, instruktører og andre tilsette ved skolen, samt alle «nettagronomer» etter årsmøtet. Vel møtt! Styret i Agronomlaget v/ Jan-Ole Skage AGRONOMEN JUNI 2014 Til alle jubilanter og andre med følge! Gode 60-, 50-, 40- og 25 års jubilanter, alle lærere, instruktører og andre tilsette ved skolen, samt årets nettagronomer. Det er med stor glede vi inviterer dere til Agronomstemne på Stend videregåande skule, tidligere Stend jordbruksskule AGRONOMSTEMNE Lørdag, 6. september 2014 Kl 11 00 Kl 12 00 Kl 12 30 Kl 13 30 Kl 15 30 Kl 17 30 Kl 18 00 Kl 19 00 Kl 20 00 Jubilantene og alle andre møter, kaffe og kaffemat Årsmøte i Stend Agronomlag Orientering om og fra Stend vgs Jubileumsmiddag Omvisning på skolen Kaffe og kaker Fest på skolen med tale, sang og musikk Kveldsmat Svingom Det er mye nytt å se på skolen, både driftsbygningen, den nye smådyravdelingen, gartneriet, verkstaden og flere nye staller er alle verdt et besøk! Betaling for stevnet blir slik: Middag kr 300,Fest kr 200,- – Siren Elise Tømmerbakke, Bøvegen 11, 5211 Os e-post: [email protected] mobil: 980 93 965 Det er ikke mulighet for overnatting på skolen lenger, så det må hver ordne selv. Det vil bli sett av rom slik at hver enkelt klasse kan samles for seg selv og sitte og minnes «gamle dager» om det er ønskelig. Det oppfordres til at hver og en jubilant ringer rundt til alle i klassen og minner om påmelding til stevnet! Vi minner også om kontingenten for Agronomlaget som er 200 kroner i året. For dette får du medlemsbladet/skoleavisen Agronomen fire ganger i året. Men, du trenger ikke være medlem i Agronomlaget for å delta på stevnet. Alle agronomer og andre er velkommen til å delta på stevnet. Påmelding innen fredag 22. august. Husk antall personer! Adresse: Stend Agronomlag, Fanavegen 249, 5244 Fana, Bankkontonummer: 0533 01 84622 Styret i Stend Agronomlag ønsker vel møtt til alle agronomer og andre med følge! Praktiske opplysninger for stevnet Påmelding til: – Turid Bjørnstad Njåstad, Låstad, 5282 Lonevåg e-post: [email protected] mobil: 917 65 853 eller AGRONOMEN JUNI 2014 21 Jubilantar 25 ÅRS JUBILANTAR 2014 1 års Agronomkurs, vanlig Ahmad, Maqsood Algerøy, Åge Andersen, Erlend Berland, Terje Foldnes, Erling Gard, Tore Hufthammer, Lars-Johan Kirste, Ole Karsten Kvammen, Frank Ludvigsen, Tor Marteng Mjelde, Ingunn Muhammad, Shafiq Nerhus, Jan Rutledal, Odd Totland, Kjersti Vindenes, Nils Petter Pakistan Bergen Bergen Lindås Fjell Tysvær Austevoll Os Lindås Bergen Osterøy Pakistan Kvinnherad Balestrand Bergen Fusa 40 ÅRS JUBILANTAR 2014 1 ½ Års Agronomkurs 1974 – 76 Bjørndal, Nils Martin Bjørnevoll, Jarle Bolseth, Torodd Bruntveit, Anne-Karin Buer, Gry Gaasand, Jostein Hole, Kåre Jarl Hope, Gunnar Lønning, Sæbjørn Nesheim, Gunnar Jarle Nesse, Hermund Seim Nesse, Roald Pedersen, Jan Steinar Sjøbø, Eivind Skeie, Egil Sørstrønen, Sofie E Turøy, Ferdinand Anton Veland, Ottar Vevatne, Oddleiv Winther, Rolf Willy Witte, Per Johannes Waage, Bjørn Otto Øvreeide, Norvald Øvsttun, Bengt 22 Bergen Lindås Bergen Tysnes Os Os Austevoll Tysnes (nå Fana) Kvinnherad Vaksdal Lindås Tysnes Bergen Os Kvinnherad Bergen Tysnes Bergen Bergen Bergen Os Vaksdal 25 ÅRS JUBILANTAR 2014 1 års Agronomkurs m/utvida vekt på husdyrbruk, 1989-90 Berentsen, John Even Bråtveit, Elin Fossen, Bjørn Inge Haugland, Kjerstin Hellebust, Børge Helleland, Ingrid Johannesen, Bjarte Pisani, Arshell Edvin Samnøy, Bjarte Øyre, Ingfrid Odd-Kåre Aarsnes Askøy Suldal Bergen Askøy Florø Ullensvang Masfjorden Bergen Fusa Kvinnherad Askøy 25 ÅRS JUBILANTAR 2014 1 års Agronomkurs m/utvida vekt på husdyr/hest, 1989-90 Andersen, Eirin Davanger, Ann Christin Drotningsvik, Eva Myhr, Vibeke Nordland, Tone Berit Olsen, June Iren Olsen, Mona Elisabeth Skaten, Elisabeth Møllerup Taule, Ingvill Årmot, Toril Bergen Bergen Bergen Lindås Vang i Oppland Skien Bergen Tysnes Radøy Voss 40 ÅRS JUBILANTAR 2014 Privatister Hovstad, Svein Helge Maurstad, Helge Giltvedt, Jens Lunde, Ingvald Moen, Bjørn Frode Teksmo, Ingvild Bjerkem, Jomar Holmefjord, Erik Fitjar Bergen Spydeberg Bergen Bergen Lødingen Steinkjer Bergen AGRONOMEN JUNI 2014 40 ÅRS JUBILANTAR 2014 1 års Agronomkurs 1974-75 Andersen, Rolf O. Djurhuus, Rolvur Daae, Arve Terje Eidnes, Johannes I. Grimen, Normann Grinde, Øystein Helgesen, Jostein Hetland, Harald Hognestad, Ivar K. Holst, Gunnar Indahl, Unni Karin Innbjør, Harald Jakobsen, Rolf Terje Kollvåg, Egil Svein Kvåle, Annbjørg Lødøen, Leif-Rune Mangerøy, Arve Melbøe, Nils Steinar Moberg, Lars Egil Skadsem, Reidun Oline Solheim, Geir Ove Stokken, Bjørn Ove Torsvik, Toralf Tveit, Geir Åsgård, Torbjørn E. Daatland Leira, Bonnie Bergen Torshavn, Færøyene Masfjorden Ullensvang Gulen Bergen Lindås Ølen Time Bergen Bergen Bergen Karmøy Bergen Fusa Voss Meland Bergen Os Klepp Bergen Fitjar Masfjorden Vindafjord Sund Kristiansand 50 ÅRS JUBILANTER 2014 2 Vinterskurs 1964-66 Askerhaug, Margrethe Helén Bondhus, Bård L. Daae, Knut Espeland, Oddmund Kjell Flatebø, Peder Johannes Haugland, Terje Haugse, John Haugsvær, Rolf Jan Haukeland, Ivar Håkon Landås, Trygve Larsen, Birger Milde, Anne Kristin Myrdal, Asbjørn Patursson, Pall Sverri Ramsvik, Nils Arvid Saltnes, Kjell Arvid Steine Jørgen H Tepstad, Åge Vaktskjold, Leiv Veseth, Eiliv Wengaard, Geir G. AGRONOMEN JUNI 2014 Austrheim Kvinnherad Austrheim Jondal Etne Askøy Kvinnherad Fana Masfjorden Bergen Fjaler Åsane Fana Kirkjubø Etne Etne Gulen Osterøy Radøy Osterøy Ål 50 ÅRS JUBILANTER 2014 KURS A: 1 ½ års kurset 1964-66 Daltveit, Jon O. Helland, Ole Berge Henne, Bjarne Holmås, Eirik Horne, Leiv Husum, Hallvard David Falck Klette, Bjørn Ljostveit, Jakob Mundheim, Harald Nestaas, Tor Neverdal, Magne Osland, Per Sandven, Svein Sunde, Malvin Tveit, Erling Amund Ulvesæter, Gunn-Eli Ulvik, Per Valen, Bjarne Vasstrand, Ole Kristian Osterøy Fitjar Fana Lindås Naustdal Sogndal Kvinnherad Kvinnherad Kvam Fana Gulen Askvoll Fana Fjaler Kvam Åsane Bergen Sveio Bergen 60 ÅRS JUBILANTER 2014 1 ½ års kurs 1954 Austevoll, Martin Brundtland, Leiv Helgason, Kjartan Hetleflåt, Jakob Johnsen, John Lundemannsverk, Per Lygre, Ola Markhus, Åge K. Moberg, Martin Rydland, Johs. H. Vik-Mo, Lars Bergen Lindås Island Os Bergen Stord Lindås Skånevik Os Alversund Kvam 60 ÅRS JUBILANTER 2014 Kurs B: 2 VINTERSKURS Hansen, Peder Johan Hatvik, Hans Haukås, Jakob Kaland, Elias Kleiveland, Marie Molde, Jon Nesse, Inge Steine, Lars Sæbø, Roar Tangerås, Ivar Sveio Os Sveio Fana Torsteinsvik Gulen Alversund Gulen Fjeldberg Varaldsøy 23 Jubilantar me ikkje funne fram til Á Disse jubilantane har me ikkje funne fram til. Veit du noko om disse, eller har adresse til nokon av dei, så kan du melda frå til Marit Sæbø på mail: [email protected], eller telefon 48 03 94 54, helst om kvelden, så skal eg vidareformidla til han som skal senda ut innbydinga til kvar enkelt jubilant. 60 års jubilantar Kurs B, 2- vinterkurs: 40 års jubilantar 1 års kurs – Peder Johan Hansen, Sveio – Marie Kleiveland – Rolf O. Andersen Bergen 50 års jubilantar A 1 ½ års kurs: – – – – Erik Holmås , Lindås Tor Nestaas, Fana Erling Amund Tveit, Kvam Ole Kristian Vasstrand, Bergen 50 års jubilantar Vinterkurset 25 års jubilantar 1 kurs års, vanlig – Ahmed Maqsood , Pakistan – Terje Berland , Lindås – Muhammad Shafiq. Pakistan 25 års jubilantar 1 kurs års, utvida vekt på husdyrbruk – Oddmund Kjell Espeland, Jondal – Trygve Landås, Bergen – John Even Berentsen, Askøy – Børge Hellebust, Florø – Bjarte Johannesen, Masfjorden – Pall Sverri Patursson, Færøyane – Geir G. Wengaard, Ål i Hallingdal 25 års jubilantar 1 kurs års, utvida vekt på husdyr/ hest 40 års jubilantar 1 ½ års kurs – Rolf Willy Winther, Bergen – – – – Eirin Andersen, Bergen Ann Christin Davanger, Bergen Vibeke Myhr, Lindås Mona Elisabeth Olsen , Bergen Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: [email protected] eller skrivar Siren Tømmerbakke: [email protected] Gjeld det Agronomen kan du kontakta Marit Sæbø: [email protected] Vil du snakka med nokon på telefon så er du velkomen til å ringa Marit Sæbø på telefon 48 03 94 54. Kjekkast om du ringer på kveldstid når Marit kanskje har funne stillinga i godstolen. Laget har kontonummer 0533 01 84622. Kan du tenkjast å vera ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?