1. No category

Agronomen
Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend
Juni 2015
Foto: B-klassen på kvardagsliv
DEN KALDE OG VÅTE VÅREN
Årets kalde vår skaper trøbbel for blant annet sauebøndene med mye snø i fjellet
og nedgnagde heimbøbeiter som tærer på fôrlageret. De lave temperaturene gjør
at det gror dårlig, og bønder som vanligvis belager seg på å ha dyrene til fjells må
i stedet gi dyrene innkjøpt fôr. Et alternativ er å la sauene beite på det som egentlig
skal høstes i første slåtten, noe som igjen kan bety at de må kjøpe inn ekstra fôr
også neste vinter. Det kan føre til en tung økonomisk belastning for mange bønder. De som driver med storfe og kjøttproduksjon har det heller ikke så lett for
tiden. Mange dyr på bås tærer kraftig på fôret og fører til ekstra kostnader med
innkjøpt fôr fra Trøndelag, Østlandet og Sverige. Våren og beiteforholdene ble
omtrent en måned forsinket i år. Vi får håpe på et hurtig væromslag som kan gjøre
situasjonen lettere for vestlandsbøndene.
Styret i Agronomlaget har planlagt årets Agronomstevne som blir arrangert lørdag 29.august. Hver og en av alle 60-, 50- og 40 års jubilantene blir inviterte. Jordbruksskolen ble imidlertid en videregående skole i 1990 og derfor er det for første
gang ikke 25 års jubilanter til stevnet i år. Egen innbydelse med program for Agronomstevnet kan leses her i Agronomen. Agronomlaget har som tidligere år også
invitert lærere og alle ansatte på skolen til stevnet.
Årsmøte i Agronomlaget blir også arrangert lørdag 29.august og medlemmene oppfordres til å sende inn aktuelle
saker som kan behandles på årsmøtet, hele sakslisten kan leses i Agronomen. Valgkomiteen har også en viktig oppgave
med å finne engasjerte og valgbare medlemmer til styret.
Jubilanter og alle medlemmer av Agronomlaget er hjertelig velkommen til å delta på både Årsmøtet og Agronomstevnet.
Med ønske om en varm sommer som kan rette opp en særdeles våt, fuktig og sein vår til dere alle fra styret i Stend
Agronomlag.
Jan-Ole Skage, Agronomlaget
TILSTANDSRAPPORT
Nok et skoleår er i ferd med å gå over i historien. Det betyr at vi skal skrive den årlige tilstandsrapporten, der vi skal gjøre rede for hvordan det har gått dette året, og svare på i hvilken grad vi har nådd målene våre. Det endelige svaret på dette har vi ikke før elevene har
fått sine eksamenskarakterer. Likevel kan vi si noe om tilstanden på skolen nå rett før ferien.
For gårdsbruket har våren og forsommeren vært svært krevende. Mye nedbør og lave
temperaturer har satt en effektiv stopper for alt som heter jordarbeiding. Dette er svært
uheldig i en situasjon der det har vært mye anleggsarbeid på jordene, og det derfor er
mye areal som ligger svart og venter på å bli sådd til. Store mengder snø i fjellet vil også
gi seint beiteslipp. Resultatet blir etter all sannsynlighet mindre fôr å høste inn, og store
utlegg til innkjøp av mat til dyrene til vinteren.
Skoleåret som ligger bak oss har vært preget av alt arbeidet som er gjort med nye klasserom, flisfyringsanlegg, ny gardsbutikk og heishuset. Vi har nå gode undervisningsarenaer. Bygninger og uteområder ser velholdte og tiltalende ut. Det hjelper godt at vi har
flere elevgrupper som jobber med anleggsgartnerarbeid.
Den raske veksten vi har hatt på skolen de siste årene er nå i ferd med å flate ut. Den
videre utvikling på skolen er avhengig av politiske vedtak knyttet til endringer i skolestrukturen i fylket. Her var alt lagt til rette for at politikerne skulle ta de nødvendige beslutningene nå i juni, men alle sakene er
dessverre utsatt til desember. Mange saker som vi på Stend har spilt inn er derfor også lagt på vent. I denne situasjonen må vi
foreta noen strategiske valg med tanke på hvilken vei vi ønsker å gå for ikke å risikere å bli handlingslammet av politisk ubesluttsomhet. Dette er noe ledelsen på skolen må ta tak i rett over ferien.
Med disse tankene vil jeg ønske alle leserne av agronomen god sommer!
Rektor Magnus Vaktskjold
Redaksjonen
Stend vidaregåande skule, 5244 FANA
Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold
Mobil: 482 21 570 / epost: [email protected]
Design og utforming: Grieg Medialog AS, www.medialog.no
2
AGRONOMEN JUNI 2015
HESTESPALTEN / ATFERD
Vi har lært oss at hester sparker og hunder biter, men noen ganger biter også hester og det til gangs.
Hestebitt er både vondt og alvorlig fordi tennene står på linje og knuser vevet som kommer i mellom dem.
Slikking på alt mulig så ofte det er sjanse kan både være tegn
på sykdom hos hesten, men det kan også være en uvane.
Bruk av slikkestein som salttilskudd vil hos enkelte hester
kunne utløse en nærmest «kjærlighet-på-pinne»-reaksjon.
De slikker til steinen er oppbrukt. Slikking er også noen
ganger et tegn på magesår. Hesten får utløst en stor spyttsekresjon under slikkingen. Når spyttet svelges, nøytraliseres
magesyren og lindrer den sviende følelsen i magen. Hester
som slikker mye, skal ikke ha slikkestein. Hvis atferden vedvarer, bør hesten undersøkes for mage/tarmlidelse.
BITING, SLIKKING, DYRLEGESKREKK
•• AV: ANNE KRISTIN MILDE
Hester viser ofte truende atferd med blottete tenner, men
det er sjelden det virkelig resulterer i bitt. Hester «forstår»
hverandre og tar signalene fra andre hester før det blir alvor.
Er det mulig vil de løpe unna og gi seg i tide. Mennesker er
ikke så oppmerksom på hestens signaler og kan derfor bli
stygt bitt, selv om spark og fall er hyppigere enn bittskader.
Bitene kan variere fra små napp til virkelig åpnet gap
med full styrke. Årsaken til at hesten velger å bite kan være
mange: Frykt, smerte, irritasjon, dominans, sexrelatert, lek,
beskyttelse, oppdragelse, innlært, selvskading. Oftest
finner man biting mellom unge hingster og mellom leder
og rivaler i en flokk. Hingster er også de som oftest
biter/napper mennesker enten som kompensasjon fordi
det ikke er noen andre å slåss med, eller de er blitt for lite
korrigert når tendensen viste seg i ung alder..
De fleste hester som biter har en eller annen gang prøvd
å fortelle at visse prosedyrer eller aktiviteter fra menneskets side ikke er behagelig eller direkte vondt. Kanskje hesten også ved å bite kom unna hele problemet? Atferden
blir innlært og hesten vil prøve den ut også i andre situasjoner. Jo flere ganger den lykkes i å unngå noe den misliker ved å bite, dess flere situasjoner vil den bruke teknikken i. Selvskadere har også et element av psykose.
Uønsket atferd er vanskelig å «lære
bort» og biting kanskje verre enn noen.
Fysisk straff er ikke tilrådelig. Avledning, starte de prosedyrer hesten ikke
liker helt fra bunnen eller unngå å bruke
dem og være rundhåndet med belønning når hesten oppfører seg,
er noen måter man kan prøve.
Det er ikke bevist at å gi hester
snacks fra hånden oppfordrer til
biting, men pass på at det blir
belønning og ikke bestikkelse.
AGRONOMEN JUNI 2015
Dyrlegeskrekk er vanlig hos hester og gjør livet komplisert for både hest, eier og dyrlege. Nåleskrekk er kanskje
det man møter flest ganger, og det er ikke blitt bedre eter
at bruken av akupunktur har bredt om seg i hestekretser.
Imidlertid skjer det også at bare lukten av medisin som
følger med dyrlegen, er nok til at hesten «tar av» og blir
«umulig». Alle som omgås og håndterer hester må være
oppmerksom på at en oppskremt hest er en stor potensiell
fare for personene rundt. Eier/hestepasser og dyrlege kan
bli til dels alvorlig skadet fordi man ikke makter å roe hesten ned til håndterbart nivå.
Avledningsmanøvre er hva som anbefales fra faglig hold.
Hold hesten i bevegelse, knip lett i huden på halsen, stikk i
fart og ha for all del belønningen klar hvis prosedyren lykkes.
Eier kan gjøre atskillig for å gi hesten den nødvendige trygghet og toleranse. Hvis eier er nervøs og skremt pga tidligere erfaring, kan det være lurt å overlate hesten til en
annen person. Lukten av nervøsitet plukkes fort opp
av hesten og forsterker usikkerheten og flyktreaksjonen. Hvis hesten strammer muskler og hud, føles
stikket langt mer ubehagelig og injeksjonen mer
smertefull enn i avslappet tilstand. Vold og tvang bør
unngås. Den eneste gangen det er tillatt er hvis hestens skade/sykdom tilsier at hurtig behandling er
helt nødvendig for å berge liv og/eller funksjon. Tid
til godsnakk og avledning bør kalkuleres inn i
dyrlegebesøket både for egen og hestens sikkerhet.
3
LÆRERE FULLFØRTE BERLIN HALVMARATON
Tilsette frå Stend vidaregåande skule i Berlin. Visepresident Tore Hordnes i Norges friidrettsforbund (i midten) og avdelingsleiar for
idrett, Rune Lindgren (t.h.). (privat foto)
14 lærarar ved Stend vidaregåande skule deltok og fullførte halvmaraton i Berlin i påsken.
– Vi har laga treningsprogram, hatt fellestreningar i Hordnesskogen og løpt saman og
åleine, fortel avdelingsleiar for idrett, Rune Lindgren.
Trena i 10 månader
Femte beste nordmann
Meirsmak
Visepresidenten i Norges Friidrettsforbund, Tore Hordnes, jobbar ved
skulen og hans kontaktar opna for at
lærarane på Stend kunne reise til Berlin
i påsken.
I 10 månader har dei trena, både i
Hordnesskogen og på treningssenteret
ved skulen.
Ein av lærarane på Stend kom i mål som
femte beste nordmann. Hans Jørgen
Sande løp på ein time og 20 minutt. I alt
deltok 296 nordmenn av dei totalt
24.697 deltakarane i den 35. halvmaratonløpet i Berlin.
Deltakinga gav meirsmak og alt neste år
tek lærarane på Stend sikte på ny tur
sørover for å løpe halvmaraton.
– Dette er ein sosial tur og eit godt
velferdstiltak. Vi planlegg å reise til
Budapest neste år og då reknar eg at vi
blir over 20 deltakarar frå skulen, seier
avdelingsleiar Rune Lindgren.
4
AGRONOMEN JUNI 2015
JENTENE GJORDE RENT BORD
Stend VGS stilte med 3 lag på Bergen City Maraton stafetten.
Jentene gjorde rent bord, og vant dameklassen med en margin på 1.30 min.
En fantastisk prestasjon!
Rune Lindgren
1NA-3A på klassetur
•• AV FRIDA HAUFE. KLASSE 1NA-3B ( VG1-HEST)
27 april dro vi på klassetur til Oslo, og vi kom hjem igjen torsdag 30 april. På turen fikk vi møte mange ulike
mennesker som har valgt hest som levebrød. Målet og meningen med turen var å gi oss et utbredt bilde om
hvordan det faktisk foregår ute i den virkelige verden, og at det faktisk er mulig å gjøre hest om til noe mer enn en
hobby. Gjennom denne teksten har jeg valgt å legge vekt på de ulike stedene og menneskene vi møtte.
Renate Aarlie
Vi ankom stallen til Renate på mandags
ettermiddag. Renate Aarlie er Norges
yngste kvinnelige travtrener, og var
elev her på Stend videregående skole.
Hun driver nå egen stall med en fantastisk beliggenhet på Røysi. Anlegget leier hun av Trond Jensen, som
for tiden jobber i Frankrike. I stallen
er det god plass til over 20 hester,
som står ute hele dagen og får
komme inn på kvelden. I og med at
Renate jobber som travtrener er det
viktig for henne med gode treningsmuligheter, og det har hun rikelig av
på Røysi. De har blant annet to løyper, en «intervall» strekning, og en
rund strekning. I tillegg til løypene
har Renate tilgang på skrittemaskin,
6
tredemølle og masse tur svært populært å ta turen ned til stranden
nedenfor lang løypa, hvor både hest
og rytter får kjøle seg ned. Renate er
svært selvstendig og liker å gjøre det
daglige arbeidet med et rolig miljø
rundt seg. Derfor blir det naturlig at
det er få ansatte på stallen. Økonomisk klarer Renate seg helt greit, og
hun vet at i den virkelige verden går
ikke alt på skinner, det gjelder også
økonomien. Men ved å være målrettet kan man klare alt man vil.
Alna ridesenter
Etter en god frokost tirsdags morning
gikk turen til Alna ridesenter. Midt i
Grorduddalen, blant alle fabrikkene
kan man finne Alna Ridesenter. Her
holder daglige leder Lene Kragh til.
Lene er også rideinstruktør og har
tidligere drevet aktivt med kjøring.
Men det har alltid vært viktig for Lene
å skille mellom levebrød og hobby.
På anlegget er plass til rundt 40 hester, både rideskolehester og privateide hester. I rideskolen har de til
sammen rundt 250 elver, og lange
ventelister. Treningsmulighetene er
med på å gjøre antall elever stort, og
det kommer av at de holder ridekurs
for elever i alle aldre på alle nivåer,
private ridetimer for ryttere med
egeneide hester, terapitimer, rideturer, barnebursdager, og faktisk også
kjøring i bryllup. Alna har også kapasitet til å arrangere stevner. På stallen
har de ansatte til de fleste områdene,
AGRONOMEN JUNI 2015
men her er det også minimalisert antall. Det som er litt spesielt med Alna
ridesenter, er at de også gir mulighet
for folk som har sittet/sitter i fengsel
til å komme ut og hjelpe til. Dette
fungerer som en slags terapi som får
de til å tenke på litt andre ting. Lene
hadde også mye å fortelle oss når det
gjaldt den økonomiske delen med
drift av rideanlegg. Økonomien er en
veldig viktig del av all type stalldrift.
Lene har hun fått mye egen erfaring
opp gjennom årene rundt økonomi.
Men det betyr ikke at økonomien til
Alna er som glansbilder. Faktisk ønsker Lene at de skal få inn 100 nye
teoritimer som legger fokus rundt det
daglige stellet av hest. Gro er også
veldig engasjert og interessert i foring, spesielt grovfor og ulike typer
grovfor. Økonomisk klarer ponnirideskolen seg helt greit, men som tidligere nevnt; det er ingen dans på
roser. Man skal være tøff og målrettet
for å klare å sette på seg et så stort ansvar som å drive en rideskole med ca.
20 hester og 150 elver på egen hånd.
Gro la også til at på ponnirideskolen
har alle det de trenger for å klare seg,
hesten minimum 3 dager i uka, som
er en god løsning for hesteeiere med
dårlig tid. Sveinung er veldig opptatt
av at det skal være økonomisk billig
for folk å stå oppstallet der.
1 mål = ca. 1 høyball
2000 mål = 2000 høyballer
både dyr og menneske(r).
rideskoleelver.
Ponnirideskole hos Gro Torpe
Etter et lærerikt besøk hos Alna ridesenter, kjørte vi til Almeningsvegen
191 i Ski. Her kom vi fram til en koselig stall, eller ranch som det kalles.
Ranchen brukes til mange forskjellige
aktiviteter med hest. Beliggenheten
til stallen var i svært idylliske norske
forhold med typisk granskog (generelt skog) rundt seg. Denne stallen,
eller ponnirideskolen som det er, blir
drevet av Gro Torpe helt på egen
hånd. Hver dag/uke forer, møkker,
tar inn og ut, steller, mosjonerer, instruerer, og det ene og det andre, Gro
helt på egen hånd. Dette er noe hun
har valgt selv, da hun trives best ved å
ha kontroll på sin måte. På stallen har
hun plass til nesten 20 hester og ponnier i alle størrelser. Rideskolen tilbyr
kurs i nesten alle aldre og nivåer, da
er det både ridning på bane og i skog
som står på programmet, i tillegg til
AGRONOMEN JUNI 2015
Sveinung Jensen sin bedrift
Politistallen
På slutten av dagen besøkte vi Sveinung Jensen, som driver produksjon
av grovfor. Produksjonen startet ved
at Sveinung og familien drev sin egen
stall. Grovforet på stallen var egenprodusert, men etter hvert produserte de mer høy enn hestene spiste,
og utvidet det til en kjøpsbedrift av
grovfor. Sveinung driver produksjonen med tre andre, og de deler alle
2000 mål. Produksjonen holder seg
bra økonomisk, og de har faste
kunder som er svært fornøyd med
høyet. På selve stallen har de bare hest
i løsdrift, som vil si at hestene får stå
ute hele dagen og natten, med tilgang
på tak. Stallen lå flott til i Ås med et
stort areal å strekke seg over. Sveinung var også svært opptatt av at hestene skulle ha regelmessig tilgang på
grovfor, og brukte derfor for automater med i løsdriften. Dette er med på
gjøre stalldriften enklere, og det var
faktisk slik at dersom man står oppstallet i slik løsdrift er kravet på å se til
Onsdag gikk turen til Oslo sentrum,
hvor vi besøkte politistallen som ligger
ved Akershusfestning. De har store luftige bokser til 15 hester, 2 ekstra hester
til bruk dersom noen blir syk eller skadet. Til sammen er det 13 ryttere på
politistallen som rir i patrulje og har i
arbeidsoppgave hver sin hest som må
klargjørea til bruk, og så ri den. De er
ansatte til ulike arbeidsoppgaver, som
foring, møkking og etc. Men det er viktig for politistallen å ha et rolig miljø, så
det krever få ansatte. Politihestene blir
ofte kjøpt inn i 6/8 års alderen, hvor de
har et godt grunnlag men kan utvikles
videre. Det er en lang prosess å trene
hester til å bli politihest, det tar fort 2
år. Prosessen inneholder mye ulike former for miljøtrening på mange ulike
måter, alt fra å ri inn i røyk til å kaste
tennisballer på hestene. Det viktig at
hestene blir mosjonert, det er trener på
stallen som underviser de i sprang og
dressur. De som rir i patrulje kan også
velge å trene hestene på fritiden, og der7
som det er ønskelig kan de starte og konkurrere.
Bjerke dyrehospital
Turen videre gikk til Bjerke dyrehospital, hvor vi møtte
Gro som er en nyutdannet veterinær fra den norske veterinærhøyskolen. Bjerke dyrehospital ligger ved Økern
Torgvei. Gro viste oss rundt på dyrehospitalet, og vi ble
kjent med hvordan en klinikk skal se ut. De hadde god
plass til mange hester, med isolatbokser både inne og ute.
De hadde også 2 bokser som bare blir brukt til hopper med
føll. Andre ting Bjerke dyrehospital hadde var 2 lange
mønstringsganger, som blir brukt til bøyeprøver for å se
på renheten i gangartene til hesten. Det var ulike rom for
f.eks. tannrasp, røntgen, tredemølle (for å se renhet i gangarter), operasjonsstue med narkoserom, og rom med
tvangsbokser hvor man kan utføre ulike undersøkelser. I
tillegg hadde de god kontorplass hvor de kan se på resultater på blodprøver og andre undersøkelser de utfører på
hestene. På slutten av dagen fikk vi også gå inn gruppevis
og se litt av en operasjon på en hest som hadde brukket
bein.
Hestesportens Hus
På slutten av dagen besøkte vi Hestesportens Hus på
Bjerke, hvor vi møtte Tore Kristiansen som jobber i Det
Norske Travselskap. Før vi begynte på omvisningen på
Bjerke fikk vi vite mer om Hestesportens Hus og grunnleggelsen av det. For i 2003 ble det offisielt åpent av vår
egen Kong Harald. Hestesportens Hus blir eid av Bjerke
Travbane AS. På Hestesportens Hus holder både Norsk
Rikstoto, Bjerke Travbane AS og Det Norsk Travselskap
8
til. De har god plass, med 140 kontor. Selve omvisningen
gikk til travbanen på Bjerke. Bjerke travbane er det vi kan
kalle hovedarenaen til travsporten her i Norge. Her var det
gode treningsmuligheter rundt hvert hjørne, og god plass
til mange hester både inne og ute. Her møtte vi blant annet
på Svein Tore Østvik, også kjent under navnet CharterSvein, som var veldig interessert i å vise oss sin flotte hest
Thai Passion. På slutten av dagen fikk vi sett på noen løp
mens vi nøt en god middag sponset av Hestesportens Hus.
Norsk hestesenter Starum
Torsdags morgen startet hjemreisen. På veien kjørte vi
innom Norsk hestesenter, som var et viktig stoppested på
turen. Her møtte vi Lena som viste oss rundt på anlegget.
Norsk hestesenter holder til i flotte og praktiske omgivelser på Starum i Østre Toten. Her strekker anlegget seg
over hele 232 dekar, med 14 bygg og 140 bokser. På stallen
er det til sammen 32 ansatte til ulike områder. Norsk hestesenter er med på å fremme norsk avl, i tillegg til å
fremme kvaliteten på hesteholdet og de norske hesterasene. Norsk Hestesenter har også ansvar for å kåre hingster i alle rasene, og holder ofte unghest- og hoppeutstillinger. Men det som er hoved kjernen ved Norsk
hestesenter er at det er der all faglig utdanning innenfor
norsk hestesport foregår, som hestepersonell eller personell tilknyttet avl i Norge. På grunn av dette er det nødvendig med mye plass. På Starum finner vi alt fra feltritts bane
til travbane, de har også mange ulike kjørebaner, som maratonbanene. Norsk Hestesenter har også tilbud om hybel
for de som kommer langt hjemme i fra for å studere. Det
AGRONOMEN JUNI 2015
er mange interessante tilbud å finne på Starum for deg
som ser for seg en fremtid med hest.
Jeg synes klasseturen ble svært vellykket, og besøkene var
utrolig lærerike. I løpet av turen gjorde jeg meg kjent i ulike
retninger innenfor det å drive med hest som et levebrød. Alt
fra å være veterinær til å drive produksjon av grovfor. For
oss hesteelever på Stend videregående skole, er det mye inspirasjon å hente fra mennesker som lever av hest.
For å sammenligne besøkene, var det noen ting som gikk
igjen. Alle var ganske tydelig på at å drive stalldrift krever
en del økonomisk arbeid. Noen er selvfølgelig litt heldigere
enn andre, og har kanskje en far som tar seg av den delen,
som Renate Aarlie. Men slik er det ikke for alle. Man må
hele tiden tenke på det som er økonomisk best for driften.
En annen ting som gikk igjen i besøkene, var skillet mellom
hest som levebrød og hest som hobby. Det er ingen åtte til fire
jobb, og det kreves at man er tilgjengelig store deler av døgnet da vi holder på med store levende dyr. Har man valgt
hest som levebrød, er det derfor ikke mye tid til hest som
hobby.
En siste ting som vi både hørte og «så» på alle besøkene, er
at man må aldri gi opp. Man må sette seg mål, og jobbe for
dem. For det er faktisk som Pippi sier; dette har jeg aldri
gjort før, så det klarer jeg sikkert!
FRA VERANDAEN
ÂDet var en gangÁÊ. Slik begynner de fleste eventyr
enten de er gode eller onde og slik begynner også dette.
•• AV: A K MILDE
Det var en gang en hage, en villa og et vann som kunne beskues både fra veien og fra godstolen. Alle elementene
hadde forstavelsen »Mustad-» etter den person som først
anla og bebodde nevnte hage og villa ved vannet. Villaen
var tegnet av selvsamme arkitekt som tegnet Den Nationale Scene (E O Schou) og hagen var tradisjonell med
pryd- og brukshage etter tidens stil. Frukttrærne blomstret, bærbuskene ble høstet og rosene duftet. I vannet
hekket ender og barna badet om sommeren uten fare for
maneter eller farlige strømmer. Så kom fremskrittet. Først
forsvant hagen og her i vinter gjorde bulldoseren kål på
AGRONOMEN JUNI 2015
den hvite bygningen innen en dag var omme. I løpet av
våren er vannet gradvis minket inn og fylt ut med grå
steinmasser i betydelig høyde. «Og snipp, snapp snute…»
Kulturlandskapet er det en til enhver tid ser for sine
øyne. En vakker bygning i en vakker hage ved et vann er
snart erstattet av bossanlegg og Rubbhaller? Om 10 år er
det knapt et menneske som ferdes forbi eller i området
som husker et stilrent hus plassert i landskapet som en
fryd for øyet, helt annerledes enn dagens sjelløse masseprodukt i byggefelt. Det lovpriste kulturlandskap overlates
til fjerntliggende områder hvor en eller annen forvillet fotturist ser innom hvert fjerde år.
Hverdagen synsinntrykk fylles av den ressurs verden har
mer enn nok av: Boss.
9
Tusen takk til Stend som lot oss låne minibussene!
Frå Tingvellir: Fagarbeidarar og rektor
Frå Tingvellir: Guiden og Vibeke på kontoret
Frå Geysir
Frå Fridheima:
Frå Fridheima:
Frå Fridheima:
STEND-TILSETTE PÅ ISLANDSTUR
•• AV: ERLING KJOSÅS
Island har eit folketall på omkring 325 000 og der 60 % bur i og omkring hovedstaden Reykjavik. Landarealet er i
størrelse litt mindre enn 1/3 av Norge. Det er eit ungt land både historisk (frå slutten av 800- tallet e.Kr) og geologisk
(20 mill. år gammel) sett. Landet ligg på 2 kontinentalplater som går ifrå kvarandre, slik at landet veks på midten i
gj.sn. med 2 cm i året. Island kom under norsk råderett (skattland) frå år 1262 og etterkvart overtatt av Danmark.
Vart sjølstendig republikk i 1944.
Onsdagsmorgon 5. november møtte 18 tilsette frå gardsbruket og merkantil avdeling og rektor opp på Flesland for å ta
flyet til Reykjavik. I 12-tida landa vi på Keflavik og vart
straks køyrde til «Blå Lagune» for vask, oppvarming og tilpasning til svovel-lukta. Etter ein times tid i badevatnet vart
vi kjørt inn til hotellet vårt i Reykjavik der lunch og Stendseminar vart gjennomført fram mot kvelden. Kvelden vart
avslutta med gourmet-middag på Steakhouse, der oksebiff
var hovedretten. Etter tidleg frukost torsdag bar det av
gårde i minibuss med guide (lidenskapeleg laks- og ørretfiskar frå Brattvåg på Sunnmøre) til Tingvellir, Geysir og Gullfoss (turistløypa). Dagen vart avslutta med besøk i eit gartneri og på eit sauebruk (og hest). Fredagen starta med
interne møter fram til lunchtider, mens resten av dagen
vart nytta til byvandring i frisk vind. Om kvelden var det
felles middag på Seafood Grill der både kvalkjøtt, lundefugl
og skarv stod på menyen. Lørdagmorgon var det heimreise
frå eit Island som viste seg frå si beste side med sol frå blå
himmel og med nysnø på fjelltoppane.
Gartneriet Fridheima på Røykholt baserer seg på geotermisk oppvarming – varmt grunnvatn – som vart henta ut
frå bakken like i nærheita. Her vart vi møtt av ei svært
godt forberedt dame som raskt og effektivt gav oss ei profesjonell innføring i tomatproduksjonen og omsetninga av
denne. Av interessante ting her var at tomatplantene vart
dyrka i torvsekker plassert på ei hylle i arbeidshøgd. Etterkvart som tomatplanter hadde gjort sitt i produksjonen,
vart dei fjerna og nye torvsekker med tomatplanter overtok plassen. På denne måten var det ulike generasjoner av
tomatplanter på kvar hyllerekke og dermed full tomatproduksjon heile året. Tomatene vart pakka i esker med logo
Frå Urridafossvegur
som fortalde om kor dei var produsert, og kjørt inn til
Reykjavik og selde dagferske. Ein stor del av marknaden i
Reykjavik vart dekka frå dette tomatgartneriet. Elles var
det både kafè og gardsbutikk i veksthuset. I kafèen kunne
vi få servert tomatsuppe med nybaka brød og tomatsnaps
– alt basert på eigen produksjon. Butikken hadde varer
med utspring i tomatproduksjonen.
På sauebruket i Urridafossvegur like søraust for Selfoss,
vart vi møtt av ein ung sauebonde og hans tyske kone. Dei
to dreiv gardsbruket med om lag 300 vinterfora sau og 20
islandshestar. Gardsbruket låg ved sida av foreldra sitt
gardsbruk, og som dei hadde planer om også å overta på
litt sikt. Dei hadde dei siste åra dyrka opp pålag 100 da i
året. Sauefjøset var ganske nytt, sauene gjekk på talle av
djup halmstrø av sjølvdyrka korn. Det var så rikeleg med
halm under dyra at bonden sjølv og til tider bruka å sove i
halmen om natta. I det heile la han stor vekt på å oppehalde seg mykje ilag med sauene sine. No i sommar og haust
hadde været vore vanskeleg, og det var stort sett halm som
vart resultatet av korndyrkinga. Tallen vart køyrd ut om
våren og bruka på nydyrkingsfelta. Det vart fora med
rundballer som vart heist inn i gardane til sauene via ei
skinnebane som gjekk som ein U over alle gardane. Sauerasen hans var naturlegvis den einaste tillatte på Island –
innfødd nord-europeisk korthalesau – opprinneleg bringa
til Island av vikingane for 1100–1200 år sidan, og med
slektskap til Gamalnorsk spelsau. Året i saueholdet er
pålag som i Norge med lamming i mai og fjellsending etter
vårbeiting heime. Lammetallet låg på 1,8 lam pr sau og
slaktevekta kring 14–15 kg . Det vart nytta både vær og
semin – semin med 90 % tilslag. Klippinga utførte han
Seafood Grill: Kvalkjøtt, lundefugl og skarv på tallerkenen.
Frå Tingvellir.
Frå Urridafossvegur: Leiarsau.
Bonden på Urridafossvegur.
sjølv med stor kløkt – om lag 25 sau i timen. I andre høgda
i sauefjøset var det innreida ei leilegheit som dei unge
budde i. Her fekk vi som ei avslutning på besøket servert
kaffi og kaker, samt snaps og velsmakande meir og mindre
rått kjøtt av islandsk unghest. Mens sauene var innadørs
om vinteren, var hestane ute heile året.
rasen, på Nordaust-Island og som hadde tydelege leiareigenskaper. Ved beiteslepp og i fjellet tek dei føringa, går
først i flokken, set utbrytarar på plass att i flokken, og kan
vakte flokken mot rovvilt og andre farer (uvær). Dei har
lågare vekt enn andre sauer fordi dei er avla for leiar-intelligens og ikkje kjøtt- og ullkvalitet og mengd. Leiarsauer kan
ha både 2 og 4 horn.
I dag er det 1000–1200 leiarsauer av i alt 460 000 vinterfora
sau på Island. Sjølv om sau er mindre viktig økonomisk no
enn tidlegare skaffar den 20 % av dei totale inntektene frå
landbruket på Island. Den islandske rasen er eit godt eksempel på ein gamal rase som suksessfullt har vorte forbetra gjennom utval utan å ha vore kryssa med andre rasar. Den er godt
tilpassa dei lokale forholda og med stor genetiske variasjon. Leiarsauen
I saueflokken var det mest kvite sau, men farga sau var og å
sjå. Dei fleste hadde 2 horn, men mange var og kolla (utan
horn). Eit par sauer merka seg ut som meir grasiøse med
slank kroppsform og lange bein, framståande i flokken , og
med eit våkent blikk. Dette var såkalla leiarsauer. Desse tilhøyrde ein populasjon som hadde utvikla seg innen
13
AGRONOMEN JUNI 2015
NATUREN PÅ STEND
som undervisningsarena
Elevene undersøker bunnvegetasjonen. Blomstringen er stort sett over når skogen begynner å danne et løvtak over skogbunnen
Områdene rundt Stend egner seg svært godt for feltarbeid
i naturfag og biologi. Her finnes det ulike naturtyper av
skog, myr, sjø og ferskvann i umiddelbar nærhet.
•• AV EVEN NORDØ
Naturen skulle gjerne vært brukt mer, men kompetansemålene setter begrensninger for hvor mye av fagene som
kan knyttes direkte opp mot naturen. Men i økologi er det
mange muligheter. Både i naturfag og biologi 2 er økologi
viktige deler av pensum. Når våren kommer og det begynner å blomstre er det på tide å ta elevene med på feltarbeid.
Vi har ulike skogtyper som vi undersøker og sammenligner med hverandre. Her foretar vi vegetasjonskartlegging, registrerer lys og temperaturforhold. Vi tar jordprøver der vi også undersøker det rike mangfoldet av
småkryp som rundormer, leddormer, edderkoppdyr og insekter.
Det foretas også undersøkelser på suksesjoner i skogen
etter vindfall eller hogst. Vi kan se hvordan skogen utvikler seg fra en blomstrende åpning med mye geitrams og
revebjelle til bringebærkratt og videre til bjørkekratt og til
slutt se hvordan store bar-og løvtrær igjen overtar.
Edelløvskogen er rett utenfor klasserommet. Skogen
har flere sjikt med bunnvegetasjon, busker og store og
gamle trær av hovedsak sommereik og ask. I tillegg er det
bøk og en del platanlønn. Her vokser skogen upåvirket og
egner seg derfor godt til feltarbeid.
Så har vi den gamle granbestanden ved overgangen
mellom Rådalen og Stend. Trærne ble plantet på 1860-tallet og er et fantastisk skue når vi kommer litt inn i skogen.
Dette er det nærmeste en kan komme en naturlig granAGRONOMEN JUNI 2015
skog. I et tjern bak bussholdeplassen på østsiden av Fanaveien tar vi planktontrekk og ser på sammensettingen av
dyre og planteplankton. Videre tar vi håvtrekk der vi
fanger ulike insektlarver og andre smådyr som f.eks igler.
Elevene blir ofte fasinert av å se det store mangfoldet av liv
vi finner i et relativt næringsfattig myrtjern.
Til slutt, gjerne ved en varm sommerdag i juni, tar vi
med elevene ut i kanoer til Stendaholmen og undersøker
fjæresonen fra øverst til nederst. Har kartlegger vi algesammensettingen og prøver å finne ut om deres tilpasninger i fjæresonen. Videre samler vi inn dyr med håv
og andre redskaper. Noen har med snorkel med maske og
fridykker langs land. Alt som samles inn føres ned i plastbakker der vi kan undersøke nærmere.
Å ha naturen så tett innpå skolen er et privilegium vi
har. Derfor er det viktig at vi tar vare på det vi har rundt
oss slik at elevene også i fremtiden kan få glede av naturmangfoldet på Stend.
Her har elevene skrapt vekk bunnvegetasjon og dødt plantemateriale for å undersøke jordsmonnet for småkryp.
14
FRILUFTSLIVGRUPPEN I NÆRØYFJORDEN
Friluftslivgruppen på idrettslinjen var 6.-8. mai i Nærøyfjorden og padlet.
På vei til Nærøyfjorden raftet eleven i Vosso, med guider fra Voss Rafting (se neste side).
Bildene taler for seg selv!
FRILUFTSGRUPPEN RAFTET PÅ VOSS
GUTTENE VANT FOTBALLTURNERING
Stend VGS sitt guttelag vant den prestisjetunge fotballturneringen mellom alle videregående skoler
i Hordaland. Guttene slo Laksevåg VGS i finalen. Vi gratulerer!
VG1 OG VG2 PÅ FINSE
I uke 13 og 14 var alle elevene
i vg1 og vg2 på Finse.
Her ser vi bilder fra klasse 2Ida som gikk
over Hardangerjøkulen i nydelig vær!
Rune Lindgren
GARDSBUTIKKEN I NY DRAKT
•• AV RANDI HELENE TILLUNG
Stend er en skole i utvikling og innen få år kan det ha skjedd noen store endringer.
I Skolebruksplanen fra 2013 står det at Stend VGS skal overta Service og Samferdsel-tilbudet (SS) og
at elevtallet skal økes for tilrettelagt opplæring. Det jobbes også med å få opprette et tilbud i
VG2 anleggsgartner. Som følge av dette blir skolen rehabilitert og tilrettelagt for det økte elevtallet.
Stend har startet prosessen med å tilrettelegge veksthuset
og gardsbutikken, for å kunne tilby en bredere og mer
praktisk rettet undervisning hvor mulighet for yrkesretting er sentralt. Arenaen skal gi grunnlag for realistisk
undervisning, hver elevgruppe skal ha tilgang til sentrale
aktiviteter i driften og de ansatte skal i stor grad trekkes
inn i undervisningen. Grupper i tilrettelagt opplæring kan
være grunnleggende mannskap sammen med lærere og
fagarbeidere, og elever fra ordinær opplæring kan også ha
ulike øvinger på arenaene.
Skolen har også elever med ulike funksjonshemninger
som vi nå tilrettelegger for bedre atkomst, f.eks gjennom
tilstrekkelig med plass, utjevning av terskler/nivåforskjeller
mm. Gartneriet og gardsbutikken er ikke bare en øvingsarena, men også et beriket miljø hvor elever kan ha glede av
farger, lukter og sesongvariasjoner.
Elever kan delta i daglig drift, men også spesielle øvinger
som f.eks klargjøre pakker/kampanjer, prissetting, utstillinger, følge en spesiell produksjon, dekorasjon, klargjøre
ett produkt for salg, planlegge varestrøm, legge inn strekkoder, utarbeide produktinformasjon til kunder, aktiviteter
knyttet til ungdomsbedrift, lagerarbeid, merking, analysere
regnskapsrapporter osv.
Veksthuset vil ha en framtidsrettet og attraktiv produksjon som øvingsarena, samt være leverandør til gårdsbutikken. Det vil planlegges en variert produksjon som gir
elever oversikt over vekstfaktorer og mulighet til å følge en
produksjon. Hver elevgruppe skal ha tilgang til undervisning i egnede deler av produksjonen. Veksthusene oppgraderes og det tilrettelegges for arbeidsbenker. For å etablere gode rutiner hos elevene vil hele anlegget preges av
AGRONOMEN JUNI 2015
orden, hygiene og ryddighet. Butikken er blitt utvidet og
modernisert for å få plass til elever/lærere, større kundestilstrømning og nytt produktutvalg.
Butikken skal ha en tydelig og tillitvekkende profil.
Hovedvisjon er samfunnsansvar. Gardsbutikken skal
også bidra til at lokale produsenter skal få en lettere adgang til et vanskelig marked. Utstillinger skal skifte med
sesonger og gi gode muligheter for elevøvinger.
Stend er allerede god på å tilby en praktisk undervisningsform gjennom modellen man bruker på naturbruk. Vi kan dermed møte kravene fra næringen om at
elevene er bedre yrkesforberedt, samtidig som de har oppnådd kompetansemålene. Slik kan skolen bidra til å sikre
rekrutteringen til yrkeslivet innen naturbruk og SS og utdanne yrkesforberedte elever.
18
MOTORSAGKURS
••
AV:
MARIT SÆBØ
Denne vesle oppmodinga skulle eigentleg vera med i vårnummeret,
men av plasshensyn måtte det venta til no. Slike kurs er imidlertid alltid aktuelle.
Ulike skogeigarlag og bondelag arrangerer jamnleg ulike typer skogkurs for
dei som måtte vera interessert. 20.og
21.februar arrangerte Midthordland
Skogeigarlag motorsagkurs hjå Helge
Bøe i Os. Det er Magne Gjuvsland,
bonde i Fusa, som er leiar i laget. Innleigd instruktør var Audun Lund Eik.
Han er busett på Tysnes, men opprinneleg frå Kvinnherad, og har fagbrev i Manuelt Skogsarbeid. Det aktuelle kurset omhandla fyrste dagen
stell og vedlikehald av motorsaga, og
andre dagen praktisk bruk av saga og
tilretteleggjing av arbeidet ute i skogen. Med andre ord eit praktisk tilrettelagt grunnkurs for dei som ikkje
hadde drive særleg med motorsag tidlegare. Disse kursa er lagt opp med
tanke på at instruktøren skal kunne
rettleia kvar enkelt, og det er berre
rundt 8 deltakarar. På kurset i Os var
det deltakarar i alle aldrar, frå 16 år til
opp i pensjonsalder. Kjekt å sjå at det
er mange unge som vil driva med noko
utandørs, og ikkje berre sitja framfor
ei skjerm og knotta.
Motorsag og skogsarbeid er eit
fritt, men farleg arbeid, og ein bør
spandera på seg både eit og fleire
kurs, anten ein no er fersking eller
har drive ei stund. I disse tider etter at
orkanen Nina har herja med skogane,
er det nok mange grunneigarar som
har tenkt seg i skogen og rydda.
Vindfallhogst er imidlertid livsfarleg
å driva med nesten uansett kor erfaren
ein er med skogsarbeid, og er det råd
å finna eit kurs i hogst av vindfall, så
meld dykk på! Kontakt lokalt skogeigarlag eller bondelag. Har du mykje
skog som er vindfallen så kan du med
fordel vurdera å setja vekk arbeidet til
profesjonelle.
Skogsarbeidaren
Motorsagkurs i vedgarasjen til Helge Bøe
Ny generasjon i skogen
19
Praksis i skogen andre kursdag
Slik ser det ut hjå mange no
AGRONOMEN JUNI 2015
VEKSELBRUK
•• AV: MARIT SÆBØ
Vekselbruk, tenkjer eg ofte, det er det me driv med! Eller driv og driv, det er slik heilt av seg sjølv. Og no tenkjer eg
ikkje på vekselbruk i slik jordbruksteknisk forstand, at ein har korn eine året og poteter neste året.
Nei, eg tenkjer slik at her hjå meg er det eg og hunden som
pusler og sår eit og anna, plantar, slår og rakar, på dagtid,
og når natta fell på er det hjortane og katten, eventuelt
reven, som pusler med sitt på det same arealet. Resultatet
er ikkje noko å skriva heim om for å seie det slik. Det vert
eit heller uryddig opplegg av det heile. Enga har eg i det
store og det heile gitt opp. Eg ser for meg at eg eigentleg
kan setja poteter direkte utan noko meir forarbeid slik det
ser ut no. Og det vetle som er att av gras som framleis er
jordfast, forsvinn nok heilt av seg sjølv.
Heilt inntil husveggen har eg i år sådd sukkererter i ein
balje. Skeptisk er eg absolutt, og har ikkje mykje von om at
det er meg som eventuelt kjem til å få glede av ertene om
dei no skulle få stå i fred så lenge. Det verste av det heile
synes eg imidlertid det var at eg hadde tre kastanjar ståande i ei potte på terrassen framfor eldhuset. Dei hadde
spira alle tre, og eg såg for meg framtidige kastanjetre ein
eller annan plass på bruket. Men dengang ei. Ein morgon
eg skulle sjå om dei og dusja dei forsiktig med vatn, så var
dei vekk! Ikkje berre spirene, men heile kastanjane, og er
sidan aldri attfunne. Eg har ikkje gitt heilt opp det prosjektet, og var på bygda og fann nye kastanjar med spirer, og
har enn så lenge to kastanjar, som no har blada seg, ståande i ei potte inst på trappo framfor huset. Då dei fyrste
forsvann var eg eit par sekund inne på tanken om at nabokjerringa måtte ha stole dei, eg som så stolt hadde vist dei
fram for henne to dagar før, men eg kom til at det ville no
absolutt ikkje ha ligna henne. Hjortane vil eg heller ikkje
skulda for akkurat dette, og då står eg att med at ein fugl
av noko slag har funne dei bleike spirene interessante.
Vekselbruk har me òg i skogen rundt forbi. Skogsvegen
vert brukt av turfolket på dagtid, og av hjort og andre natt-
To som driv vekselbruk hjå meg.
dyr på natta. Kvar dag, og kvar natt, det ser ein på spora.
Går ein ofte nok så kan ein endåtil sjå om det er kolle med
kalv som har gått vegen om natta, eller om det er hundane
Max og Molly som har hatt morgonturen sin med eigaren.
Eg tenkjer slik at det er jo fint tillaga at me alle kan bruka
areala, på kvar vår tid, utan at me må gå i kø. At bruken fordeler seg over heile døgeret. Men det eg undrar meg mest
over når eg tidleg på morgonen ligg i senga og ser hjortane
forsvinna på stien sin borte i skogen og bli vekke, det er kor
dei vert utav. «No går dei heim» seier eg til meg sjølv. Men
på dagtid ser eg dei aldri, om eg aldri så mykje vandrar i skogen, og eg innbiller meg at dei løyser seg opp og vert til luft
i det eg ikkje ser dei meir der i morgondisen, og at dei materaliserer seg igjen i det dei stig ut av skogen på kvelden.
Vart visst ikkje noko fornuftig konklusjon på dette vetle
innlegget heller, men det er no slike tankar eg gjer meg her
eg går og pusler med mitt.
Hjortane sin «motorveg» tvers over det vetle eg har av bø.
Nytt fra skolen
HEISHUS
Arbeidet med heishuset går stadig
på fram og ferdigstillelse er på
denne siden av sommerferien. Vi
kommer til å få en fin tilvekst til
skolen her.
Bildene viser 1. kjeller etasjen der
det blir gjennomgang til Stend
Fitness og muligheter for å gå ut på
plattingen foran skolen. 2. malerne
er i ferd med å male siste strøk i
trappegangen ned mot inngangspartiet 3. Utsikten fra toppen av
heishuset er upåklagelig og her
skulle nok mange ønsket at de
kunne ha kontor.
NYE SYKKELSKUR
PÅ SKOLEN
Skolen ønsker å tilrettelegge for at
flere skal bruke sykkelen til skolen.
Derfor bygger vi nå flere overbygde
sykkelskur der syklene kan stå trygt
og tørt. Totalt vil det komme opp 4
skur med plass til totalt 32 sykler
VASKESENTRAL
I forbindelse med den universelle
utformingen lages det nå også en
Vaskesentral der renholderne kan
oppbevare maskiner og alt annet
utstyr samt ha vaskemaskiner for
mopper og kluter. Dett vil bli et
stort fremskritt for renholderne og
forhåpentligvis gjøre hverdagen litt
lettere. Men før sentralen kan tas i
bruk er det mye arbeid som skal
gjøres. Den gamle vareheisen til
kjøkkenet er fjernet og store deler
av gulvet hugget opp for å gi plass
til nye rør og sluker. Alt skal
imidlertid være klart til skolestart i
august.
21
AGRONOMEN JUNI 2015
ALEGGSGARTNER-LINJEN
FIKSER OG ORDNER
Anleggsgartnerne våre har tross den
våte våren brukt tiden til å gjøre det
fint rundt skolen
Her har de reparert den gamle
muren utenfor gutteinternatet som
ble ødelagt i forbindelse med at vi
fikk nye rør fra nærvarme anlegget
inn i skolebygget.
Ved det gamle meieriet har de
laget en fin liten hvile plass hvor det
etter hvert skal komme opp en ny
oversiktstavle over skoleområdet.
GUTTEINTERNATET
FERDIG OPPUSSET
Gutteinternatet er nå ferdig oppusset.
I forrige nummer av Agronomen
viste vi bilder fra de nye klasserommene. Nå er toalettene i andre etasje
ferdigstilt og ventearealet i første
etasje har fått nye bokskap og en
liten hvilebenk.
AGRONOMEN JUNI 2015
22
NIBIO – tre institutter blir ett
•• AV JAN-OLE SKAGE OG BERIT SKOGLUND SKÅTØY, SKOG OG LANDSKAP, FANA
Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Norsk institutt for skog og landskap blir slått
sammen til ett institutt fra 1. juli 2015. Instituttets nye navn er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og blir
Norges største tverrfaglige forskningsinstitutt innenfor landbruk og miljø med omkring 710 ansatte.
Regjeringens formål med fusjonen er å etablere et faglig og
økonomisk robust forsknings- og utviklingsmiljø, som leverer kunnskap av høy kvalitet og relevans til næring og
forvaltning. Mer ressurser skal brukes på utvikling av ny
kunnskap, innovasjonsrettet arbeid og forvaltningsstøtte,
og mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og
vedlikehold. Målet er sterkere tverrfaglighet og økt samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, ikke minst
for å gi bedre mulighet for utvikling av bioøkonomien.
Navnet på instituttet skal understreke Regjeringens store
ambisjoner for det nye instituttet og dets sentrale rolle i å
videreutvikle bioøkonomien innenfor grønn sektor.
satte på Fana i Bergen.
NIBIO
Det nye NIBIO skal være et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og ha et eget styre. Styreleder blir Victor
D. Norman, professor ved Norges Handelshøyskole og
Alvhild Hedstein er ansatt som administrerende direktør.
Hovedkontor blir på Ås med avdelingskontor i Oslo og regionale enheter. Landbruks- og matdepartementet (LMD)
har vedtatt følgende samfunnsoppdrag for NIBIO: Norsk
institutt for bioøkonomi skal være det nasjonalt ledende
instituttet for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.
Instituttet skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer.
Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og
kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.
Bioforsk
Bioforsk er et nasjonalt forskningsinstitutt som utfører
forskning og utviklingsarbeid innenfor matproduksjon,
matsikkerhet, plantehelse og miljø- og ressursforvaltning.
Bioforsk har tre fagdivisjoner, tretten forskningsstasjoner
og 450 ansatte spredt over hele landet fra Agder i sør til
Finnmark i nord. På Vestlandet har instituttet stasjoner i
Tingvoll på Nordmøre, Fureneset i Sunnfjord, Ullensvang
i Hardanger og Særheim på Jæren. Instituttets sentrale
ledelse og administrasjon ligger på Ås i Akershus.
Skog og landskap
Norsk institutt for skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om skog og arealressurser med formål å
forske på og framskaffe kunnskap om skog, jord, utmark
og landskap. Instituttet har et regionskontor med 11 an23
Styret har følgende sammensetning
Medlemmer:
• Professor Ph.D. Victor D. Norman (leder),
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Norges Handelshøyskole
Universitetsdirektør Stig Fossum, Universitetet i Nordland
Administrerende direktør Trine Lerum Hjellhaug, Lerum AS
Administrerende direktør Arne Rørå, NORSKOG
Landbruksdirektør Kirsten I. Værdal, Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag
Forsker Sebastian Eiter, ansatt-representant
Forsker Hanne Sickel, ansatt-representant
Varamedlemmer for ansatt-representanter
Senioringeniør Finn-Arne Haugen (for Sebastian Eiter)
Kontorsjef Heidi Knutsen (for Hanne Sickel)
Øvrige varamedlemmer:
• Første varamedlem: Styreleder Bjørn Ringstad, Tind
Spekevarer AS
• Andre varamedlem: Åse Vaag, Fylkesmannen i
Hordaland
AGRONOMEN JUNI 2015
Til alle jubilanter og andre med følge!
Gode 60-, 50- og 40 års jubilanter,
alle lærere, instruktører og andre tilsette ved
skolen, samt alle «nettagronomer»
Det er med stor glede vi inviterer dere til Agronomstemne på
Stend videregåande skule, tidligere Stend jordbruksskule
AGRONOMSTEMNE
Lørdag, 29.august 2015
Kl
Kl
Kl
Kl
Kl
Kl
Kl
Kl
Kl
11.00
12.00
12.30
13.30
15.30
17.30
18.30
19.30
20.30
Jubilantene og alle andre møter, kaffe og kaffemat
Årsmøte i Stend Agronomlag
Orientering om og fra Stend vgs
Jubileumsmiddag med kaffe og kake
Omvisning på skolen
Klassens time med kaffekos
Kveldsmat
Fest på skolen med tale, sang og musikk
Svingom
Det er mye nytt å se på skolen, både driftsbygningen,
gartneriet, verkstaden, den nye smådyravdelingen,
det nye gårdsutsalget med kafè og flere nye staller er
alle verdt et besøk! Styret i Stend Agronomlag ønsker vel møtt til alle agronomer og andre med følge!
Praktiske opplysninger for stevnet
Påmelding til:
– Turid Bjørnstad Njåstad, Låstad, 5282 Lonevåg
e-post: [email protected]
mobil: 917 65 853 eller
– Siren Elise Tømmerbakke, Bøvegen 11, 5211 Os
e-post: [email protected]
mobil: 980 93 965
Påmelding innen fredag 14.august.
Husk antall personer!
Betaling for stevnet blir: Middag kr 300,–
Kveldsmat og fest kr
200,–
AGRONOMEN JUNI 2015
Kasserer oppfordrer å gjøre betalingen til
bankkonto: 0533 01 84622 innen 28.august,
husk å merke betalingen med «Agronomstevnet»
Det er ikke mulighet for overnatting på skolen
lenger, så det må hver ordne selv. Det vil bli sett av
rom slik at hver enkelt klasse kan samles en time for
seg selv og sitte og minnes «de gode gamle dager».
Det oppfordres til at hver og en jubilant ringer
rundt til alle i klassen og minner om påmelding til
stevnet!
Vi minner også om kontingenten for Agronomlaget som er 200 kroner i året. For dette får du medlemsbladet/skoleavisen Agronomen fire ganger i
året. Men, du trenger ikke være medlem i Agronomlaget for å delta på stevnet. Alle agronomer og andre
er velkommen til å delta på stevnet.
Adresse:
Stend Agronomlag, Fanavegen 249, 5244 Fana,
Bankkontonummer: 0533 01 84622
24
Jubilantar
Me har i år valgt å trykkja listene over jubilantane med oppdaterte adresser slik me har funne dei på telefonkatlogen 1881 på
nettet. Me har kjennskap til at ein del av dei som ikkje er oppført med adresse er henfarne, men nokre har det ikkje vore råd å
finna fram til, og disse veit me ingenting om. Om nokon av lesarane veit om nokon av disse framleis er blandt oss, så hadde det
vore kjekt om de kunne ta kontakt med Marit Sæbø på tlf. 48 03 94 54, evt mail: [email protected], eller Siren Tømmerbakke
på tlf. 98 09 39 65.
40 ÅRS JUBILANTAR 2015
1-års agronomkurs 1975-76
40 ÅRS JUBILANTER 2015
1 1/2 ÅRS Agronomkurs 1975–1977
Erik Ronald Brendehaug,
Lars Bjarte Dalland,
Gerald Eiken
5640 Eikelandsosen.
Dallandsvegen 113,
5641 Fusa.
Bente Dankertsen,
Strandli 46, 5641 Fusa.
Albert Eikeland,
Lauvåsvegen 20,
5413 Huglo.
Pål Erdal,
Gjernesmoen 3, 5700
Voss
Asbjørn Fjell,
5353 Straume.
Ove Fosso,
Hardangerfjordvegen
404, 5610 Øystese.
Torleiv Håbrekke,
Strandadalsvegen 39,
5630 Strandebarm.
Tormod Skeide Jacobsen Nordre Vallavegen 3,
5227 Nesttun.
Brynjulf Ove Kaland,
Bu, 5780 Kinsarvik.
Gerd Åsta Kaldheim,
Kaldheim, 5590 Etne.
Anders Kvåle,
Reinsvegen 40,
5643 Strandvik.
Randi Lønne,
Balestrand
Øystein Magne Marås,
Sæbøvegen 350,
5938 Sæbøvågen.
Odd Molvik,
Molvikavegen 532,
5991 Ostereidet.
Lars Johan Næs,
Nesvegen 36,
5470 Rosendal.
Svein Oldervoll Ådland,
Ådland 2, 5652 Årland.
Per E Rullestad,
5598 Fjæra.
Geir Røssland,
Kvernabekkvegen 70 e,
5243 Fana.
Bjørn Helge Skåle,
Kyrkjevegen 200,
5470 Rosendal.
Sigbjørn Steinstø,
7165 Oksvoll.
Marit Sæbø,
Bjørnav. 109, 5208 Os
Sigmund Søreide,
5685 Uggdal.
Sofie Elisabeth Sørstrønen Stangeløkkveien 10,
1778 Halden.
Arne Tomasgaard,
Lindås.
Geir Totland,
Totlandsvegen 462,
5226 Nesttun.
Betty Beate Tvedt Bjørseth, Kvitura 71,
5252 Søreidgrend.
Einar Aares,
Fridalsveien 42,
25
Solgunn Eikevik
Ove Fossen
Alhafi Faah
Alv Hanstvedt
Bernt-Johan Husebø
Otto Stefan Joys
Ole Langeland
Arne Johan Lid
Tore Lunde
Frode Misje
Svein Per Mjøs
Terje Jan Nedreberg
Knut-Eivind Nygård
Arne Raunholm
Terje Schnelle
Åsmund Skurtveit
Ferdinand Anton Turøy
Hovseterveien 68 A
0758, Oslo
6968 Flekke
Salbuvik
Drangsvegen 95
5215 Lysekloster
Gambia
Smeaskogen 18
5164 Laksevåg
Husebøvegen 54
5917 Rossland
Kvitura 10
5252 Søreidgrend
Flakkavågsvegen 170
5694 Onarheim
Reikeråsvegen 157
5913 Eikangervåg
Nedre Lunde 35
5619 Lundegrend
Saksarlia 63
5253 Sandsli
Radøyvegen 3009
5939 Sletta
Neset
5640 Eikelandsosen
Nygård
5378 Klokkarvik
Tyttebærholen 3
4343 Bryne
Mjeldheimskleiva 106
5261 Indre Arna
5918 Frekkhaug
Stokkabekkvegen 672
5426 Rubbestadneset
AGRONOMEN JUNI 2015
50 ÅRS JUBILANTER 2015
2-vinters agronomkurs
Trygve Berg
Gunnar Birkeland
Bergen
Ølen. Bjoravegen,
5568 Vikebygd.
Asgjerd Bjørgo Rui
Bergen
Johannes Brodahl
Bergen. Hordnesvegen
125, 5244 Fana.
Hans Magnar Eide
Eidsvegen 11, 5211 Os.
Olav P Enes
Kvinnherad. Gardsv. 37,
5475 Ænes.
Odd Arne Espeland
Espeland, 5627 Jondal.
Hans R Fammestad
Lindås
Stein Anton Hetland
Ølen. Birkeland,
5568 Vikebygd.
Magne Jordal
Lindås
Anders Gabriel Kloster
Kvinnherad
Jostein Oddbjørn Lunde Ølen. Hestavollen 48,
5440 Mosterhamn.
Arne Nesheim
Vaksdal
Leif Birger Nordgulen
Gulen. Tveitevegen 2,
5966 Eivindvik.
Gunnar Solheim
Ulvik
Kjell Arne Staakkan
Melum. Stokkanveien
99, 3729 Skien.
Johan Albert Sudmann
Meland
Lindbjørg Maria Titlestad Bogevik, Bergen. Lindåsvegen 1757, 5956
Hundvin
Olav Valle
Os. Sanden 50,
5212 Søfteland.
Arne Wergeland
Gulen. Yndesdals-
60 ÅRS JUBILANTER 2015
Vanleg agronomkurs
Hans Austgulen
Gulen. Lonerenen 63 a,
5918 Frekhaug.
Ole Bruvik
Bruvik, 5285 Bruvik.
Hans Johan Eikeland
Kvinnherad
Gunnar Gundersen
Bergen
Olav Hagen
Manger. Smedbrekka 4,
5936 Manger.
Rasmus Haugland
Laksevåg
Gunnar Svein Haugsvær Masfjorden. Solheimslia
13, 5983 Haugsvær.
Haldor Hjelmervik
Skånevik. 5593 Skånevik.
Hans Keilegavlen
Lindås. Keilegavlsvegen
227, 5953 Fonnes.
Lars L. Nordanger
Hordabø. Radøyvegen
2221, 5936 Manger.
Ridar Nåmdal
Nåmdal, 5729 Modalen
Knut Ones
Lindås
Sverre Risnes
Hyllestad
Kristoffer Sæthre
Austrheim
Erling Johan Vinnes
Tysvær
AGRONOMEN JUNI 2015
50 ÅRS JUBILANTAR 2015
1 ½ -års agronomkurs
Erling Magnus Berentsen Bergen
Bjørn Egil Bjørnevoll
Bergen. Lyderhornslien
43, 5178 Loddefjord.
Leif Bjørnstad
Askøy, 5315 Herdla.
Karstein Brattesti
Askøy, Åse,
8484 Risøyhamn.
Bernt Johan Flæsland
Osterøy. Rolland,
5286 Haus.
Bergen, Langedalen 76,
Ole Hauge
5268 Haukeland.
Arne Hodnekvam
Lindås, Mykingvegen
1346, 5957 Myking.
Svein Kollen
Os, Drangsvegen 168,
5215 Lysekloster.
Helge Krokeide
Bergen
Sverre Jostein Kvistad
Kvam, Ringheimsvegen
4F, 5704 Voss.
Oddbjørn Laurhammer Bømlo. Selsvegen 50,
5427 Urangsvåg.
Torstein Lønning
Kvinnherad
Agnar Midtsæter
Os. Bogstrandvegen 271,
5211 Os.
Finn-Erik Moberg
Os. Lepsøyvegen 24,
5217 Hagavik.
Johannes Moberg
Os
Bjørgar Samdal
Bergen. Hausdalsvegen
536, 5229 Kalandseidet.
Eldbjørn Asphaug Søviknes Os. Søvikneset 60B,
5215 Lysekloster.
Edvin Jostein Tombre
Fusa.
5640 Eikelandsosen
Roald Vatnøy
Lindås. Litlevika 33,
5914 Isdalstø.
60 ÅRS JUBILANTER 2015
2-vinterskurs
Jon L Berge
Erling Bontveit
Trygve Heggheim
Amund Kaland
Johannes Myhr
Per Asbjørn Oldervoll
Peder Spildo
Aasmund Søreide
Olav N Sæbø
Kjell Sælensminde
Fredrik Johan Øvrevik
Jondal. Tørvikbygdvegen
215, 5620 Tørvikbygd
Fana. Henfaren.
Fjaler. Halvteigen 1,
6863 Leikanger.
Fana
Hamre
Stranda. Haslevegen 26,
6200 Stranda.
Granvin. Spildo,
5736 Granvin.
Fana
Sæbø. Sæbøvågen 26,
5938 Sæbøvågen.
Bergen. Ørnahaugen 63,
5144 Fyllingsdalen.
Fjelberg. Asalneset 26,
5464 Sæbøvik.
26
Øverst til venstre: Michael tar seg en velfortjent
pust i bakken fra ramsløkplukkingen
Øverst til høyre: Stian og Tobias i aksjon.
Under: Stian
Til høyre: Caroline og Anna
27
AGRONOMEN JUNI 2015
VÅR PÅ STEND
•• AV: SVEIN VIGGO JACOBSEN
Våren er flyktig. Den kommer like plutselig som den er over. Dette øyeblikket hvor naturen våkner
til liv er en travel tid på kvardagsliv. Det er så mye som skal gjøres, det er så mye som skal sees –
det skal ryddes, males, sankes, plantes og ikke minst smakes.
En vipe i åkeren
Våren er tiden for besøk. De er langveisfarende og kommer
hit fra Nord-Afrika og Syd-Europa. Ja, jeg tenker på trekkfuglene som kommer for å synge våren inn. Mange skal ha
det til at de stadig kommer tidligere, det kan godt stemme,
for det kan virke som om våren også kommer tidligere. Det
er bra vi har disse varslerne fordi overgangen fra vinter til
vår har ikke vært lett å få øye på bortsett fra på kalenderen.
En ting er i hvert fall sikkert, det har vært en våt vår. Det
kan vipen som har bygget rede i åkeren på Stend prise seg
lykkelig for ettersom åkeren har vært for våt til å pløye. Slik
har det seg at elevene har blitt bedre kjent med denne karismatiske fuglearten, hver gang de har gått til og fra gartneriet
for å stelle med chiliplantene som vi plantet i vinter. Med
advarende nasale knirke-skrik har vi fått klar beskjed om å
holde avstand. Denne karakteristiske fuglen med en fjærtust
bak på hodet og strek gjennom øyet har gått dramatisk tilbake de senere år, i takt med moderniseringen av jordbruket. Det er derfor viktig at vi gir den arbeidsro og rusler
sakte forbi og ikke lar oss rive med uansett hvor nysgjerrig
vi er. Det får holde å lese i bøker at hunnen legger fire egg.
fra sjokolade til salt og rabarbra, bare for å nevne noe av
det vi tenker å spleise denne helsefremmende veksten
med.
Ramsløk
Men de mest spennende tingene vi kan spise om våren er
likevel gratis, og finnes i uuttømmelige mengder. I april
var klassen på ekskursjon på Radøy. I tillegg til å kunne by
på et fantastisk kulturlandskap, som kan gi oss en ide om
hvordan det en gang så ut her på Vestlandet, så finner man
enorme forekomster av ramsløk. Vestlandets egen hvitløk
er en allsidig urt som kan brukes i alt fra supper, salater og
ikke minst pesto. Som om ikke dette var nok så er den så
sunn at listen over dens helsefremmende virkninger er for
lang til å gjengi her. Også denne urten planlegger b- klassen å lage spennende produkter av til høsten. Derfor måtte
vi ha med oss mengder som ble til sekker. Utfordringen
ble å tørke alt dette da vi var tilbake på skolen. Vi ble nødt
til å låne en egen tørker til dette formålet, og da vi kom på
skolen dagen derpå kunne vi til og med kjenne duften av
hvitløk utenfor kvardagslivsbygget.
Chiliproduksjon
Mens vipen foretrekker en diett av småkryp som den spiser om natten så liker vi andre tobeinte ting som smaker
litt mer. Chilien, som også er langveisfarende, har blitt en
populær grønnsaksfrukt i det norske kjøkkenet. Og er
man av typen som ikke liker maten for sterk, så kan man
bruke frøene inni frukten til å så sin egen chili. Frøene som
vi plantet i vinter har vist seg å være overraskende spiredyktig. Fra frø som vi plukket ut av fire-fem forskjellige
frukter, har vi på det meste hatt over to hundre planter.
Allerede er det mange av plantene som bærer frukter, og
før vi avslutter skoleåret regner vi med å bruke egendyrket
chili på kjøkkenet. Ikke nok med det, vi vil også kunne
tilby ulike chilityper til både gardsbutikken og kantinekjøkkenet. Likevel er hovedplanen å bruke mesteparten til
produktutvikling. Chili kan nemlig kombineres med alt
AGRONOMEN JUNI 2015
Brennesle
En annen plante som klassen har utforsket potensialet til
er brenneslen. Denne veksten har hatt en viktig betydning
både som tekstilplante så vel som i folkemedisinen. På
1700- tallet brukte man fibrene i planten til å lage både
tauverk og fiskesnøre. Likevel er det i medisinsk sammenheng at planten har blitt mest brukt. Også her er listen
over dens helsebringende virkninger for lang til å gjengi,
men kanskje ikke alle er å anbefale. Planten er kanskje
mest kjent for dens sviende ubehag ved berøring. Ut fra
tanken om at ved ondt skulle ond fordrives så ble reumatikere tidligere anbefalt å rulle seg naken i en åker med
nesle. I dag ville vi kanskje kalle en slik behandling for å
skifte fokus. Da er det mer interessant å bruke den i matlaging. Forveller man den først er den perfekt til pesto eller
28
STEND AGRONOMLAG
STEND AGRONOMLAG
INNKALLING ÅRSMØTE,
LØRDAG 29. AUGUST, kl. 12.
REFERAT FRÅ STYREMØTE I
STEND AGRONOMLAG 13.MAI 2105
Det blir med dette kallet inn til
årsmøte i Stend Agronomlag,
lørdag 29. august 2015, kl. 1200
Saksliste:
• Godkjenning av innkalling
• Godkjenning av saksliste
• Valg av møteleder
• Valg av skriver
• Valg av to personer til å
underskrive
årsmøteprotokollen
• Årsmelding
• Regnskap
• Medlemspenger
• Valg av leder
• Valg av to styremedlemmer
• Valg av to varamedlemmer
• Valg av revisor
• Valg av et medlem til valgnemnden
• Innkomne saker
Vi vil minne om at alle medlemmer bør møte på Årsmøtet, og
kan være med på Agronomstevnet sammen med jubilantene, lærere, instruktører og andre tilsette
ved skolen, samt alle «nettagronomer» etter årsmøtet.
Vel møtt!
Styret i Agronomlaget
v/ Jan-Ole Skage
Tilstade var Jan-Ole Skage, Siren Tømmerbakke, Turid Bjørndal Njåstad og
Nils Neteland. Marit Sæbø møtte for bladet og Atle Mildestveit for skulen.
Forfall: Bernt Johan Husebø, Erling Nesse og Anders Borgen Brekke.
Jan Ole gjekk gjennom sakslista. Vi starta med sak om servering og mat
på kommande agronomstemne. Agronomstemne i år blir 29 august. Kontorsjef Tore Hordnes og kantineleder/lærer Gurid Aga Blokhus møtte på
denne saka. Vi vart samde om å bestille mat også på kommande stemne.
Kjøkkenet tar seg av bestilling og tar inn personale på kjøkken og i
serveringa. Det er trong for 4 til dette arbeidet. Menyen blir som i fjor, men
desserten vil bli erstatta med kake og kaffi. Det vart også reservert klasserom
til stemne og årsmøte.
Atle Mildestveit orienterte om nytt frå skulen. Skolen nærmar seg no 500
elevar og her skjer det endringar heile tida. Styre fekk ei god oppdatering og
ser fram til at gardsbutikken opnar i «ny drakt».
Dette året er det ingen som er 25-års jubilantar. Dette kjem seg av at
skulen i 1990 blei ein del av det vidaregåande skulesystemet, og fekk eit 3årig utdanningsstilbod. Difor vart det ikkje uteksaminert agronomar i 1991.
Fram til no har det vore året ein starta på agronomutdanninga som har vore
utgangspunkt når ein inviterer til jubileumsfeiring. Vi må difor endre praksis framover. For årets stemne blir det difor ingen 25-årsjubilantar. For dei
som har blitt uteksaminert som agronom etter 1990, og fram til 2010, invitere vi dei som har fullført utdanninga og reknar frå året dei gjekk ut av
skulen. Leiinga ved skulen og styret vart i møtet samde om ei slik ordning.
Neste år er det 150 års jubileum ved skulen, og vi må alt no byrje å tenkje
framover. 1. oktober er den offisielle datoen, og jubileet vil bli markert med
ei jubileumsveke. Agronomstemne vil også bli lagt til jubileumsveka. Skulen
tar gjerne i mot innspel frå agronomlaget i planlegginga av jubileet. Ynge
Nedrebø (statsarkivar) skriv jubileumsbok og arkivet til laget kan vere av interesse for fylkesarkivet.
Marit leste dei to siste referata frå tidlegare møter før vi gjekk over til sak
om neste utgåve av «Agronomen». Listene til jubileumsklassane blir lagt ut
med dei adressene styret har funne til no. Vi håpar lesarane av bladet kan
hjelpe å finne fram til dei adressene vi manglar. Stoff som skal i bladet må
vere klart 14 dagar før skulen sluttar for sommaren.
Programmet for stemne i år blir som tidlegare, men med nokre endringar.
Vi held på prisen frå i fjor, men vil oppmode om at deltakarane betalar inn på
førehand. Turid og Siren vil stå som kontaktpersonar og ta i mot påmeldingar.
Det er også tid for å setje i gang arbeidet i valkomiteen.
Kasserar Nils gjekk igjennom økonomi og rekneskap .
Neste styremøte blir 28. august. Styret vil ynskje god sommar til alle medlem
og lesarar av «Agronomen». Vi håper på godt oppmøte på stemne i år !
Kontaktinfo til Agronomlaget
Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA.
Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: [email protected]
eller skrivar Siren Tømmerbakke: [email protected]
Gjeld det Agronomen kan du kontakta Marit Sæbø: [email protected]
Vil du snakka med nokon på telefon så er du velkomen til å ringa
Marit Sæbø på telefon 48 03 94 54.
Kjekkast om du ringer på kveldstid når Marit kanskje har funne stillinga i godstolen.
Laget har kontonummer 0533 01 84622.
Kan du tenkjast å vera ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?
vi kan bruke den i asiatisk grønnsakssuppe.