Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend April 2013 I LANDBRUKSMELDINGA (2011–2012) ble det lagt opp til å utvikle regionale bygdeutviklingsprogrammer for å bidra til en mer regionalt tilpasset landbrukspolitikk. For Hordaland er økt matproduksjon veldig sterkt i fokus i både nærings- og miljøprogrammet. Etterspørselen etter frukt og bær er større enn dagens produksjon i fylket. Blant annet er det et mål å øke epleproduksjonen med 1000 tonn over en femårsperiode. Melkeproduksjonen bør økes med 6 millioner liter for å sikre leveringen til nytt meieri i Bergen. Også produksjonen av lammekjøtt skal økes med 160 tonn innen 2017. Dette gir absolutt grunn til fortsatt satsning og optimisme for landbruket i fylket! Bygdeutviklingsprisen i Hordaland ble i fjor tildelt Bergsdalstunet ved Olaug Fagerbakke og Helge Terje Fosse for modig og innovativ etablering av gardsrestaurant med svært høy kvalitet i ei fjellbygd langt fra de store kundegruppene. Ei fremtids satsing det står stor respekt av! Til høsten starter Stend opp igjen med nytt kurs i agronomutdanning for voksne. Dette er et ledd i satsingen på rekruttering og kompetanseheving i landbruket og utdanningen er et samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Gjennom helgesamlinger og innleveringsoppgaver over internett kan voksne i fullt arbeid bli agronom. Dette er en utdanningsmulighet som Agronomlaget ser et behov for, da flere nå overtar landbrukseiendommer i godt voksen alder enn i tidligere generasjoner. Litt planlegging av året Agronomstevne for 25-, 40-, 50- og 60-årsjubilantene er også allerede påbegynt etter samme lest som tidligere år. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å betale medlemskontingenten som er en viktig inntektskilde for Agronomlaget. Med helsing fra Jan-Ole Skage STEND - EN SKOLE I MEDVIND Den mye omtalte skolebruksplanen har nettopp blitt behandlet politisk. I den prosessen har det vært mye fokus på skoler som skal legges ned, men mindre på oss andre. De endelige vedtakene sier at det framover skal satses på Stend. Konkret betyr det et nytt programområde (service og samferdsel), flere elever og videre utbygging av skolen. Skolen har i flere år vært en kontinuerlig byggeplass. skolebygg og læringsarenaer bygges ut og moderniseres i stort tempo. Dette ser ut til å fortsette framover takket være god støtte fra fylkeskommunen og bruk av egne midler. Stend framstår etter hvert som en moderne skole med gode lokaliteter for læring. Økonomien er god. Økte tilskudd til naturbruk og tilrettelagt opplæring kombinert med interne tiltak, gjorde at skolen til tross for stor byggeaktivitet, fikk et godt økonomisk resultat for 2012. Opparbeidede underskudd er nå dekket opp, og skolen er gjeldfri. Sist men ikke minst opplever Stend god elevsøkning. Søkertallene for neste skoleår som kom nå i mars viser at Stend er den skolen i fylket som har nest høyest økning i søkertallene (115 flere søkere enn i fjor). Alt dette viser at det jobbes godt på skolen. Ledelsen vil derfor rette en takk til alle våre dyktige medarbeidere som står på hver dag for å at elevene skal få god undervisning og en trivelig skolehverdag. Assisterande rektor Magnus Vaktskjold Redaksjonen Stend vidaregåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Bjørn Lyngedal Mobil: 950 33 770 / epost: [email protected] 2 AGRONOMEN APRIL 2013 HESTESPALTEN •• ANNE KRISTIN MILDE «SKITT Å BLI GAMMEL…» Vi vil i en serie korte artikler rette blikket mot den gamle hest, denne gangen: SENILITET Stigende alder medfører endringer kroppslig og mentalt både hos mennesker og dyr. Den aldrende hesten er ikke noe unntak. Ettersom hestens rolle i samfunnet har endret seg fra å være arbeidshjelp til fritidsaktivitet, har levealderen økt hos mange kategorier hest og «nye» problemer viser seg. Ved universitet i Liverpool, England ble det samlet data fra 200 hester over 15 år for å kartlegge hvilke problemer som dominerte i en eldre hestepopulasjon. De fant at: • 26 % av hestene var overvektige, mens 4,5 % var undervektige • Hudlidelser ble funnet i 71 % av hes- • • • • • • tene og omfattet pelsproblemer, svulster, ørebladsbelegg og hudbetennelser. 58,5 % hadde øyelidelser og katarakt (grå stær) var vanligst. 20 % hadde bilyder over hjertet. Utflod fra nesen og hoste ble funnet hos 22 % av hestene Mer enn 50 % av hestene var halte i trav. 80 % av hestene hadde hovproblemer 94,5 % hadde tann- og munnhulelidelser Undersøkelsen sier ikke noe om hestenes mentale tilstand. Imidlertid er det nærliggende å stille spørsmålet: Kan hester bli senil demente? Forbausende lite undersøkelser er gjort på akkurat dette feltet. Hjernen til eldre hunder og mennesker er blitt og blir gransket i detalj, mens hestens hjerne så langt har unngått patologens skalpell og mikroskop. Et raskt lite Googlesøk gir bare noen ganske få vitenskapelige artikler om temaet, selv om det er mange spørsmål registrerte fra hesteeiere med AGRONOMEN APRIL 2013 gamle hester. Observasjoner fra vitenskapelig hold mener å kunne påvise et aldersbetinget syndrom hos hest, «kognitiv dysfunksjon», som er best beskrevet hos hund. Hjernen fra hunder med dette syndrom viserforandringer lik dem man ser hos mennesker med Altzheimer’s sykdom. Det kan godt hende at hester vil vise de samme forandringer i hjernevevet hvis det blir undersøkt. Ulempen er at materiale til undersøkelse sjelden blir tatt tilstrekkelig vare på fordi hester avhendes på mange ulike måter. Hvilke symptomer kjennetegner kognitiv dysfunksjon? Det beskrives atferdsendringer som er mer eller mindre typiske. Mange hester vil bli «vandrere». De får et ustoppelig behov for å gå og bryr seg lite om dører eller andre stengsler hvis det er mulig å forsere dem. Noen hester synes å ha glemt tidligere lærdom og leter etter maten sin på galt sted eller finner ikke vannkaret. Noen hester kan bli ekstremt avhengige av selskap med en spesiell annen hest/ponni slik at de nekter å bevege seg ut eller inn alene, og noen viser depressive eller aggressive tendenser. Hvis man som hesteeier mistenker at hesten begynner å bli dement, er det viktig å få undersøkt og utelukket alle andre tilstander som kan gi mentale symptomer: Stoffskiftelidelser, svulster, betennelser etc. Er disse undersøkelsene negative, må man dessverre frykte for at hesten er i ferd med å bli senil. Tilstanden er uhelbredelig og uten noen kjent behandling. De kosttilskudd og medisiner som til dels har hjulpet gamle hunder, synes ikke virke hos hest. Hvorvidt man kan fortsette å ha hesten avgjøres helt og holdent av den fare hestens atferd innbærer for eier og hesten selv. Hester som vandrer av sted på egen hånd uten mål eller mèd eller som har et uberegnlig reaksjonsmønster ved håndtering, kan dessverre påføre seg selv og omgivelsene stor skade. Vi trenger uten tvil mer informasjon om hjernen og hjernens virksomhet hos den gamle hest. Observasjoner er av stor verdi, men det er like viktig å få vite noe om hvordan hjernevevet faktisk forandrer seg og ved hvilken alder dette starter hos hesten. Oppfordringene går herved til patologene. MUSIKALSK SANS HOS HEST? Hvilken musikk liker hesten din? Det er ikke uvanlig at radio eller annen musikkilde ljomer friskt i stallen mens det møkkes eller stelles seletøy. Men hva synes hestene om ditt musikkvalg? To engelske «hestedamer» fra Hartpury College undersøkte dette ved å spille klassisk musikk (Beethoven), country (Hank Williams jr), rock (Green Day) og jazz (New Stories) i 30 minutter hver seg. Hestene ble også observert i 30 minutter uten musikk i det hele tatt. Studiet viste at hestene bevarte roen og viste samme oppførsel under avspilling av klassisk og countrymusikk som når det var stille i stallen. Hvis det ble notert noen forskjell så falt den positivt ut for countrymusikken da hestene åt fredelig og virket mer avslappet når Hank Williams sang. Jazz og rock førte til at hestene startet å vrinske og maten ble mer rasket inn i munnen i rykk og napp enn at de forsynte seg normalt fra krybben. Jazz syntes være den mest negative musikkformen for hestene. Volumet for musikk i stallen bør ikke bli over 21 decibel. Studiet skal fortsette, så kanskje vi også får vite noe om hvilken effekt det har på hesten om du synger selv? 3 VÅRNYTT FRA IDRETTSLINJEN Fra Rune Lindgren på skolen sin idrettsfaglinje har vi fått tilsendt bilder og info i forbindelse med oppstart av nytt skoleår: Alle idrettselevene (125 stk) var i uke 4 på Voss på skikurs. Vg 1 var i 3 dager, mens Vg 2 og Vg 3 var der hele uken. I år hadde vi fantastisk vær hele uken, med klart og kaldt vær, og fantastiske forhold for trening på både alpint og langrenn. Onsdagen ble det gjennomført et storslalom der løypen var satt av alpintrener ved Voss Skigymnas. Han er en anerkjent løypesetter og trener, og satt blandt annet løypene under OL på Lillehammer i -94. For lærerene er det utrolig motiverende å se hvor flinke elevene blir etter 1 uke på ski, og læringskurven er for de fleste ganske bratt. Styrkerom Avdelingsleder jobber i disse dager med planlegging og utvikling av nytt styrkerom. Vi håper dette er på plass til skolestart høsten -13. Her vil det komme romaskiner, tredemøller, sykler, og både apparater frivekter og slynger. Følg gjerne med på Facebook for mer informasjon. 4 AGRONOMEN APRIL 2013 Snart er det VÅRONN! •• TURID BJØRNDAL NJÅSTAD For oss som det kriblar litt ekstra i dei «grøne fingrane» når dagane vert lenger og lyset kjem igjen me går ei fin tid i møte no. Me synes vinteren har voren lang med is, tele og kalde dagar. Det mest positive med ein slik vinter er nok at litt frost gjev betre porer og jordstruktur… Så no går me endeleg mot hektiske dagar igjen. Dagar der me alltid ligg litt på etterskot og planane er større enn kva me rekk over. Me er velsigna med ein lang vår her i nord, men som oftast skulle den ha vore mykje lenger. Alt vårarbeidet er jo ikkje like kjekt men når det spirer og gror rundt oss ser me lyst på livet. Det er møkakjøring og kunstgjødsel som skal ut i ulikt terreng, åker skal lagast og gjerder skal sjåast over. Det er travle netter i sauefjøset, det er kanskje litt ved som må stablast og utstyr som skal vedlikehaldas. Det skal såast og stellast. Er ein heldig med veret kan ein kanskje få grøfte litt også . Vår det er også mjølkemette lam som leikar sisten med alle «kompisane» sine . Det er kalvar og kyr som dansar rundt på meir og mindre ustøe bein. Me gler oss alltid til å få buskapen ut men du verden kor godt det er å få den i hus igjen om hausten også. AGRONOMEN APRIL 2013 Travle dagar er det, men me lyt passa på å stoppa opp av og til for å nyta den første svala som kjem eller linerla som trippar så nøgd rundt i tunet. Me lyt ha eit auga både til gåsungar og kvitveis. Det er jo dette som er vår.. Men er det fornuft i dette som me balar med? Kunne me ikkje funne på noko anna å gjort på og heller kjøpt den maten me trong frå utlandet? Det vert jo nesten litt sjølvmotseiande å driva med matproduksjon i slike marginale områder som me bur i. Her i vest har me jo ofte både ver og terreng i mot oss. Så kvifor driv me på med dette? Nokre gjer det nok av gammal vane. Men me er mange som har stor tru på norsk landbruk. Me har tru på at det er viktig å kunne produsere sin eigen mat. Me har tru på at om alle folk på jorda skal få mat lyt Noreg utnytta dei ressursane som er her. Me har tru på at me kan produsere variert kvalitets mat som den norske forbrukar etterspør. Me har tru på at det er viktig at nokon tar vare på og held i hevd matjorda vår som er ein ikkje fornybar resurs . Me har tru på at det er ein viktig jobb me gjer. Lukke til med våronna! 5 Nytt fra skolen NYTT INNGANGSPARTI TATT I BRUK Det nye inngangspartiet på skolen er nå tatt i bruk. Dette gjør at rullestolbrukerne ved skolen har fått mye større bevegelsesfrihet. I tillegg har vi fått ett fargerikt og lyst inngangsparti som gjør området my triveligere. Kristoffer på Kvardagsliv er svært fornøyd med at han nå slipper å kjøre ut i all slags vær for å komme seg i kantinen! GYMSAL FLØYEN RUSTES OPP På gymsalfløyen har det blitt jobbet i hele vinter. Her er det blant annet skiftet vinduer både opp og nede pluss at veggen er blitt etterisolert og har fått ny kledning. Det gjør nok at det blir mye lunere spesielt på klasserommene i underetasjen. I tillegg er det bestilt inn utvendig solskjerming til gymsalen slik at det blir gode forhold både for avvikling av eksamen og gjennomføring av arrangement på dagtid. I tillegg har vi fortsatt opp pussingen av gymsalen innvendig og store deler av panelet er nå skiftet, slik at lokalene er blitt betraktelig lysere og triveligere. 6 AGRONOMEN APRIL 2013 «JENTEINTERNATET» På jenteinternatet er man nå i full gang med arbeidene for å gjøre om dette til avdeling for kvardagsliv. Rivningsarbeidene innvendig er nå stort sett gjennomført og anbudene for ombygging blir nå lagt ut på DOFFIN basen. Målet er at huset skal være klart for innflytting på nyåret 2014. Personalnytt REKTOR BJØRN LYNGEDAL SLUTTER PÅ STEND! Rektor Bjørn Lyngedal har fått jobben som ny rektor på Amalie Skram videregående skole som åpner i sentrum høsten 2014. Bjørn skal fungere som rektor på Stend fram til sommeren 2013, men han vil også ha mye jobb ved Amalie Skram i denne perioden. Assisterende rektor Magnus Vaktskjold vil derfor overta en del av hans arbeidsoppgaver. Bjørn sier at Stend har vært en av de beste arbeidsplassene han har hatt, men at han ikke kunne la utfordringen med å bygge opp en helt ny skole fra bunn av gå fra seg. NYE AVDELINGSLEDERE PÅ STEND Fra nyttår 2013 ble avdeling for tilrettelagt opplæring delt i to og Kvardagsliv ble skilt ut som egen avdeling med Reidun Mangersnes Moe som avdelingsleder. Torbjørn Litlere vil våren 2013 vikariere som avdelingsleder på Naturbruk i forbindelse med at Magnus Vaktskjold får utvidede oppgaver som Assisterende rektor. AGRONOMEN APRIL 2013 7 INSPIRASJONSTUR TIL K Ø B E N H AV N •• AV: ERLING KJOSÅ Alle tilsatte i gardsbutikken/gartneriet reiste til København 19. og 20. februar på inspirasjonstur innafor økologi og lokalmat . København Mathus for kvalitet, bærekraft og lokal forankring i matvareproduksjonen». Første dag var vi på besøk i BastVidare fekk vi høyre om Kvickly og huset i Kødbyen der København SuperBrugsens (begge deler av Mathus held til. Kødbyen var tidleCOOP) sine nye prosjekt med logare ein bydel der mange kjøttkale matvarer, og om korleis nettbedrifter heldt til, og i Basthuset verket «Smag av Nordsjælland» arvar det tidlegare Talgsmelteri. beider. København Mathus har som siktemål å fremme økologi i alle København Fødevarefellesskap København kommune sine over 1100 kjøkkener i 925 institusjoner, Så bar det vidare i retning Nørrebro og med om lag 60 000 daglege målder vi vart vist inn i eit kjellerlokale tider. Målet (i 2007) var å nå 75 % tilhøyrande København Fødevareøkologisk mat (på vektbasis) i alle fellesskap. Dette er ein medlemskantinene innen utgangen av 2011 organisasjon som gjer avtaler med og 90 % innen 2015. Pr i dag har grønnsakprodusenter først og fremst dei nådd 74,5 %. Enkelte kantiner i utkanten av København. Medlemer allerede opp i 90% økologisk. All mene melder inn ønske om grønnomlegging til økologisk skjer innasakposer a 10 kg innehaldande det for samme økonomiske rammer som måtte vere tilgjengeleg ute hjå som konvensjonell drift ville ha produsentane, produsentane bringer kravd. Nesten alle som arbeider i varene inn til kjelleren (fleire slike Mathuset er utdanna kokker, og dei Inni hallane var det og kafèbord der det var utleveringspunkt i København), etter reiser rundt på kantinene og hjel- høve til å sette seg nedpå og smake på tur må medlemmene på dugnad per dei tilsatte (ca 1700 medarbei- lekkerbiskener både i fast og flytande form. møte opp i kjellaren og vege opp og dere) med omstillingane. I tillegg lage til grønnsakposane, som igjen held dei mange ulike kurs i Basthuset. blir henta av det enkelte medlemmet innafor eit bestemt Nasjonal målsetning i Danmark er at 20 % av omsatte klokkeslett ein bestemt vekedag. Dermed får medlemmene matvarer skal vere økologiske i 2015 – pr i dag er andelen kvalitetsgrønnsaker til ein bærekraftig pris, og produsen7%, medan København (som har som siktemål å vere økotane ein god pris på varene sine. hovedstaden ) ligg på 16 %. Nordisk Brødhus Ta vare på dei gamle eplekassane ! På vår vandring gjennom Strøget kom vi forbi Illums Bolighus – og kva såg vi der – gamle eplekasser og uhøvla plank som bærande konstruksjoner i utstillingsvindauga. Om lag som i vår eigen gardsbutikk ! Kvalitet, bærekraft og lokal forankring i matvareproduksjonen. Neste dag hadde vi guida omvisning i torvehallerne ved Nørreport stasjon.Dei to torghallane utgjer om lag 2,5 da på eit torgområde på vel 6 da, og vart tatt ibruk i 2011. Inni hallane er det over 50 salgsboder. Her var det eit rikholdig utbud av økologiske varer og andre matvarer produsert av småskala-produsenter rundt om i landet. Vi fekk ein nærare presentasjon av nokre butikkar. Ein av desse var Bornholmerbutikken, her har småskala-produsenter på Bornholm slått seg saman i ein felles salgsbod, som dermed fekk eit rikholdig utval av lokale matprodukt. 360 gr nord er ein annan spesialbutikk med «matvarer til fremme 8 Dagen vart avslutta med frukost på Nordisk Brødhus – ein liten kafè med eigen bakerovn og drifta av økologi-ungdommer. Kva sit vi att med etter turen ? Danmark/København er i tet når det gjeld økologi og lokalmat, kanskje mykje på grunn av store miljøureiningar frå landbruket, samt «bærekraftige» politikarar (som Ritt Bjerregaard) som har stått på i samme retning. Meir økologi i matproduksjonen, færre ledd mellom produsent og forbruker (sporbarheit) , og meir bruk av reine matvarer og tid på kjøkkenet framfor bruk av ferdigmat, er trender som truleg også vil få auka oppslutning her i landet. På København Mathus fekk vi utlevert kurskatalog som vi sit å les i på flyplassen. Eit av mange kurs er «Haver i byen» (urban gardening - om dyrking av matvekster der det er lys og ledig plass). Samtidig sjekker eg mailen min, og der ligg det ein forespørsel frå Bergen om kursing i urban-gardening …… AGRONOMEN APRIL 2013 Arkitekten i arbeid med utstillinga (øverst) og ferdig utstilling (nederst). Eplekasser igjen – denne gong brukt som kafèbord i torvehallerne. OM KATTAR OG FUGLAR og ei vellukka rehabilitering av EIN UTEFUGL •• MARIT SÆBØ Alle som har frittgåande kattar veit at dei er flinke jegarar og har ein tendens til å koma inn med mus og fuglar i ymse tilstand. Kjetto vår er blitt fjorten år, og er såleis å betrakta som ei eldre dame. Av den grunn har ho bestemt at det er inga meining i at eldre damer skal måtta gå ut for å tissa om natta. Så matmor måtte finna fram den gamle kattedoen og gå til innkjøp av kattesand. Kjetto sjølv syntes riktignok at hundekorga var grei nok som natt-toalett. Matmor og hunden var ikkje heilt av samme meining, så no har me ei ordning som alle partar er nøgd med. Som gamal dame tilbringer kjetto det meste av døgnet innomhus. Ho styrer det heilt sjølv, for ho har katteluke i utedøra. Men for det meste ligg ho inne i ein passande stol, evt i lag med husfar i senga. Men ikkje reint sjeldan tar kjetto likavel ein tur ut. Sjeldan meir enn ein fem - ti minutter, men du kan banna på at ho då kjem innatt med ein fugl. Og fuglen er alltid daud. Gamle kjetter veit godt at om ikkje fuglen vert umiddelbart avliva så har dei ein tendens til å bli borte vekk. Så kjetto gjer alltid kort prosess. Men måltidet vert inntatt under sofaen, og det vert så grundig 10 gjort at i verste fall ligg der to vingefjør att etter ho, men til vanleg er der ikkje spor etter udåden/måltidet. Hannkatten er derimot ein ungdom i sine aller beste år. Vil han ha mat så kjem han inn og slenger seg langflat framfor matskålene på kjøkenet. Og derifrå rikker han seg ikkje før han har fått noko han likar oppi der, og har ete til han er mett. Ute har han for det meste kome til at fuglar i det store og det heile ikkje er noko å driva med utomhus. Mus derimot er høveleg sysselsetjing på fine dagar. Matmor er ikkje spesielt begeistra for langtekkeleg mishandling av små dyr, men det er lite ho kan gjera med det, for han pus veit godt at hvis matmor får tak i han så tar ho leiketøyet frå han, så det passar han seg vel for. Men i alle fall, ein kveld i byrjinga av november skulle underteikna inn i stasstovo i grindbygget og setja på noko ljos. Attmed omnen holdt eg på å trakka på ein fugl som sat heilt i ro på golvet. Eg plukka opp fuglen, som viste seg å vera ein Sidensvans, sjekka han og fann ut at venger, bein,stjert, auge og nebb var heilt ok, at der ikkje var blod eller sår på han. Så då tenkte eg at dette hadde gått bra. At det er hannkatten som har dradd han i hus er eg ikkje i tvil om, men eg forstår ikkje heilt korleis fuglen kunne vera AGRONOMEN APRIL 2013 heilt uskadd med tanke på at eg kunne plukka han rett opp av golvet. Sia det var blitt mørkt ute tenkte eg imidlertid at eg fekk ha han inne i eit bur til dagen derpå før eg sette han utatt. Og slik vart det. Eg putta fuglen i lommo og trekte att glidelåsen medan eg lagde til eit fuglebur eg hadde ståande. Der fekk fuglen stå på ein benk inne i marsvinstallen om natten. Dagen derpå kunne fuglen framleis plukkast opp utan å visa frykt. Eg tok han med ut og sette han på ei grein attom løo. Og der vart han sitjande, sjølv då eg gjekk litt vekk. Så eg gjekk tilbake og dytta litt i han. Då hoppa han ned på ei lågare grein, og etter ein ny dytt ned på bakken. Då gjekk det opp for meg at denne fuglen ikkje kunne klara seg ute slik stoda var nett no. Så eg sanka fuglen inn att, framleis utan at han flytta på seg. Kva gjer ein så? Jo ein ringer til Anne Søfteland, som med all sin kompetanse på rehabilitering av fugl, og det meste anna, og lufter problemstillinga. Logisk nok meinte Anne at sia ingenting anna feilte, så var det truleg at fuglen hadde kollidert med ei glasrute og fått hjernerysting. Ja, sjølvsagt. Om kollisjonen hadde skjedd før katten drog han i hus eller etterpå, seier soga ingenting om. Men som stoda var, så hadde eg no fått i hus ein pasient som krevde litt omsut. Anne meinte at eg burde gi fuglen to - tre veker før eg tok ei endeleg avgjersle. Fugleburet vart bytta ut med eit større kaninbur, fyllt med lauv og mose og andre «heimlege» ting, samt ulike greiner til å sitja på. Vatn i skål. Så var det mat då. At Sidensvans eter bær visste eg frå før, men eter dei andre ting? Eg og hunden måtte i skogen og plukka bær frå bulkemispelen som det veks rikeleg av i skogen her hjå meg. (Han er bærar av Pærebrann og sterkt uønska, men her i Os er han svært utbreidd). Heldigvis fann me rikeleg med bær. Lagra i ein boks i kjøleskapet det som ikkje vart tildelt kvar dag. Halve eple viste seg òg å vera populært. Men til orientering så var villfuglblanding (frøblanding) fullstendig uaktuelt for fuglen å ta inn. Det fine var at fuglen heile tida hadde god appetitt. Han åt og dreit, åt og dreit, så fordøyelsen fungerte tydeleg òg heilt som han skulle. Toppen av kaninburet sto opent på dagtid, slik at fuglen kunne ha mest mogeleg fridom der i marsvinstallen. Kvar dag hadde me testflyging. Eg bar han litt vekk frå buret og såg om han greidde å fly tilbake. Det gjekk dårleg dei fyrste dagane, men betre etterkvart. Ein annan positiv ting var at fuglen vart meir skeptisk til meg etterkvart, og veik tilside når eg ville plukka han opp. Det var jo ein reaksjon meir likt ein vill fugl. Fuglen vart stadig betre, og dag 8 flaug fuglen lett og greit i rommet, oppunder taket, heilt uinteressert i å ha kontakt med meg. Då kom eg til at no var dagen komen for at fuglen kunne setjast ut att. Eg opna alle glas og tenkte at eg kunne leda han ut. Men han flaug så høgt oppe under taket fram og tilbake at eg måtte sanka han saman med nevene borti ein krok, og halda han ut gjennom vindauget. Då flaug han fint bort i berget bortom. Då eg var ute litt seinare, sat han der endå, så då vart eg litt bekymra, men neste gangen eg kikka, då var han vekk. No er det berre å vona at han finn att nokre artsfrendar der ute i skogen. Sidensvans er ein fugl som held saman i flokk gjennom hausten og vinteren. Konklusjonen min er at fuglar som kolliderer med vindauga kan ha ein sjanse til å overleva om dei får ein trygg oppbevaring og adekvat stell til dei er kome til sans og forsamling, men at dette kan ta noko tid, og kanskje må reknast i veker. STENDAHJORT SOM GJØR SEG BEMERKET PÅ FRIIDRETTSBANEN Vi tar i dette nummeret av Agronomen med noen få linjer om Eirik Dolve som er elev i klasse 1 IDB på Stend. Eirik Dolve gjorde det fantastisk bra under NM i friidrett i Haugesund tidligere i år. To ganger forbedret han sin egen ukeferske juniorrekord i stav. Han gikk via 5,07 til 5,11, og dermed er FRI- gutten helt i verdenstoppen i sin aldersklasse. Kanskje blandt de tre beste. AGRONOMEN APRIL 2013 11 Utsikt fra Flostranda naturreservat i Stryn med Knarteholmane, Dispahyrna og Sundshyrna i bakgrunnen. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap FLOTTE TUROMRÅDER OG NATUROPPLEVELSER I VERNET SKOG •• AV JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP PÅ FANA Turer i naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder kan gi mange flotte naturopplevelser. Det spesielle er selvsagt floraen, men også landskap og fauna i disse områdene kan være unik. I Norge er det hele 767 verneområder i skog, hvorav 154 områder på Vestlandet. De fleste områdene er det greit å ferdes i, men noen områder kan gi utfordringer med bratt og utilgjengelig terreng. Og det er akkurat her man kan få den beste opplevelsen hvor både skogen og landskapet gir turen en ekstra dimensjon. En tur i Flostranda naturreservat i Stryn eller andre reservat vestpå er absolutt å anbefale! Verneområder i Hordaland I Hordaland er det hele 38 verneområder i skog med et totalareal på omkring 50.733 dekar. Det er 17 verneområder i edellauvskog og rike lauvskoger, 12 unike områder med barlind, 9 områder i barskog og faktisk 6 områder med kristtorn. Både på Stord, i Kvinnherad, Os og Tysnes er heldigvis kristtorn blitt vernet i naturreservater. Fylket har vernet almeskogen i 12 områder og lindeskogen i 8. Den tradisjonelle småvokste vestlandsfurua er vernet i hele 9 områder. Noen få områder med ask, bøk, hassel, hegg og både svartor og gråor er også blitt vernet. Eik er blant annet vernet i Homledalsberget naturreservat i Kvinnherad og sommereik i Berge naturreservat i Kvam. Til og med et område med gran (3.716 dekar) er vernet i Hordaland, nemlig Otterstadstølen naturreservat i Modalen. I 1971 ble det første verneområdet i Hordaland med furuskog i Ullensvang administrativt fredet. Det absolutt største 12 området, Yddal naturreservat, ligger i Kvam og Fusa og er på hele 20.002 dekar, også det med furu. Langebudalen naturreservat i Etne med barlind er det minste reservatet, kun 22 dekar og ligger mellom 500–570 m o.h. og er dermed blant de områdene som ligger høyest over havet i fylket. Det mest kjente reservatet i Hordaland er nok bøken på Seim i Vollom naturreservat, som er den nordligste selvfor yngende bøkeskogen i verden. Det er imidlertid Kvinnherad som har flest områder med vernet skog i Hordaland. Verneområder i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har 25 verneområder i skog på omkring 69.120 dekar, hvorav 11 områder er i barskog og 14 områder i edellauvskog eller rike lauvskoger. Halvparten av områdene har furu som hovedtreslag. Det er blant annet 8 områder med almeskog og hele 9 områder med lindeskog, i tillegg er det også noen få områder med ask, gråor, hassel, osp og vanlig bjørk i fylket. Til og med både sommereik i Mjåta naturreservat i Solund og vanlig eik i Haukåsvatnet naturreservat i Flora og Kvinnafossen naturreservat i Leikanger er blitt vernet. Flostranda naturreservat med lind ble vernet i 1991 og var det første formelle vern av edellauvskog og rike lauvskoger i Sogn og Fjordane. Et av de største områdene, Kvittingsmorki naturreservat i Årdal med furu, er på 15.243 dekar. Flere av reservatene ligger høyt over havet i dette fylket, blant annet Luster Allmenning som går fra havnivå og opptil 1172 m o.h. Et av de minste reservatene (175 dekar) er Mallasvika naturreservat i Naustdal med edellauvskog AGRONOMEN APRIL 2013 Stormen «Dagmars» naturherjinger i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Storvokst lindeskog, Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Kraftig vegetativ gjenvekst av lind i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap. og rike lauvskoger av alm og gråor. I Luster er det flest verneområder i dette fylket. Flostranda naturreservat Flostranda naturreservat i Stryn er NordEuropas største varmekjære skogforekomst på hele 1814 dekar. Edellauvskogen ligg i ei sørvendt li på nordsiden av Oppstrynvannet mellom Veslebygda i vest og Flo i øst. Verneformålet er å ta vare på dette spesielle edellauvskogsområdet. Naturreservatet er kjent for en imponerende lindeskog og en uvanlig artsrikdom av karplanter, både i skogen og på åpne partier. Lind er nesten enerådende, men både alm, osp og furu vokser i reservatet. Flere sjeldne arter er her knyttet til både store og gamle trær, død ved og et forholdsvis varmt lokalklima. Det er få spor etter tidligere lauving og vedhogst, men litt gran er blitt plantet, og en del platanlønn har dessverre spedd seg i reservatet. Genressurssenterets skogverndatabase For trær er dynamisk bevaring i naturlig skog den viktigste formen for bevaring av skogtregenetiske ressurser. Det er derfor spesielt viktig at forvaltning og skjøtselsplaner tar hensyn til treslagets utbredelse og mulighet til foryngelse for at disse verneområdene skal fungere som genressursreservater. På Genressurssenterets nettløsning for verneområder i skog kan du finne aktuelle områder i ditt nærområde, eller områder for spesielle treslag du er mest interessert i. Databasen er koblet opp til Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning (DN) slik at detaljert informasjon om verneområdene i skog kan lastes ned på nettadressen: www.skogoglandskap/seksjoner/skogverndatabase AGRONOMEN APRIL 2013 Snøskred gjør år om anna stor skade på skogen i Flostranda naturreservat i Stryn. Dette er en naturlig forstyrrelse lindeskogen er tilpasset. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Bjørk med sterk livsvilje i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og land- Grove ospe- og lindestrammer i Flostranda naturreservat i Stryn. Målestokken er 50 cm for hvert fargefelt. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Stormen har brukket grove dimensjoner av lind i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap 13 AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK EINSTAPEVOLL I SVEIO •• AV: MARIT SÆBØ Når underteikna er på gardsbesøk rundt på bygdane, så er det vanlegvis den enkelte bonden og det dei driv med på garden som er hovudfokuset. På garden Einstapevoll i Sveio må ein ha lov til å seie at sjølve garden må ha like stort fokus som dei folka som bur og driv. Einstapevoll er nemlig noko heilt for seg sjølv. Garden er bygd heilt i stein, og det står i dag 18 hus på garden. Det er berre våningshuset frå 1820, og eit «nesten nytt» stabbur frå 1938 som er bygd i tre. Eg veit ikkje heilt kor eg skal begynna, men i heile vaksenlivet har eg vore merksam på denne garden, og ynskt at eg ein gang kunne få koma dit og sjå. Etter at eg no har vore i styret i agronomlaget i nokre år, sto det brått klart for meg at mangeårig medlem i laget, Jon Blytt, faktisk budde på denne garden. Ikkje berre det, men han Jon var jubilant i 2012, og hadde meldt seg på agronomstemna. I ettertid har eg ledd litt av meg sjølv, for då Jon møtte på stemnet, så sto eg klar i døra, og han fekk ikkje eingang koma innforbi før eg hadde sikra meg avtale om å få koma på gardsbesøk på Einstapevoll. Jon var lutter velvilje, men eg måtte koma så snart så mogeleg medan blomane framleis sto i bløming. Så då var det berre å melda seg, tidleg i September. Vel fram- komen forsto eg jo det med blomane. For kona til Jon, Margit, er nemleg utdanna gartnar, og det viser att i tunet! Men eg får vel prøva å begynna i ein ende. Det har antakelig budd folk på staden sia den fyrste nordmann kom rekande langs iskanten, for det ligg ein steinalderbuplass på garden. Fyrste gang ein finn garden i skriftlege kjelder er i 1519. I ein periode var han òg presteenkesete for Stord kyrkje. (Det var slik at når presten døydde, så skulle nyepresten sjølvsagt bu i prestegarden, og var der då ei enke etter gamlepresten, så sytte kyrkjo for at ho hadde ei plass å bu). Utforminga av garden slik han framstår i dag, tok til i 1816 då Ole G. Olsen bygsla bruket. Han kjøpte i 1832. Ole var ein kar som hadde seilt ute i mange år og vitja mange land, og sat «landfast» i Spania i seks år under napoleonskrigane. Ole var fødd i København, men vaks opp i Norge ettersom faren var prest i Stord, Fitjar og Valestrand. Ole gifta seg etter at han kom heim frå sjøen, og dei busette seg då på Einstapevoll, som dei bygsla av Kyrkjedepartementet fram til dei då fekk kjøpa i 1832. Kyrkjo hadde ikkje vore spesielt oppteken av å vedlikehalda garden som presteenka hadde fått tilvist, så då Ole tok over stod bustadhuset nærast til nedfalls. Ole såg potensialet i dei store helle-førekomstane på eigedomen. Helledrivaren fekk halve fortenesta for arbeidet, og grunneigaren brukte den andre halvdelen av fortenesta til å byggja garden. Med seg hadde han mange ulike handtverkarar, så me må ha lov til å tru at arbeidet gjekk etter måten raskt på fram. På det meste sto det 24 bygningar på garden. 16 Ole var forøvrig ein mann med mange interesser, også uti hagebruket. Både nyttevekster og pynteblomar. Dette har kona til Jon, gartnaren Margit, gripe tak i, og viderefører i dag på ein god måte. Ho er forøvrig opprinneleg dansk ho òg. Kom hit til landet som ung for å utdanna seg, og vart undervegs opphengt i ein smukk ung odelsgut som heitte Jon.... Eller var det omvendt... Dei har i alle fall levd eit langt liv i lag. Ole døydde i 1868, og kven som overtok etter han har eg ikkje fått med meg. Men garden vart freda i 1923, og i 1929 kjøpte bestefar til Jon det heile. I dag er det eine sonen til Jon og Margit, Andres Blytt, som er eigar av garden og bonde på heiltid. Han har sambuar og to halvvaksne søner. Dei har vore heiltidsbønder alle generasjonane med Blytt’ar, og driv no som før med mjølkeproduksjon som det viktigaste, i ein nennsomt påbygd og ombygd driftsbygning. Fine kyr og trivelege kalvar hadde dei, men det er for mykje anna eg vil visa bilete av til at eg tar med noko foto frå fjøsen. I dag står det 18 bygningar i tunet. Jon og Margit bur i det gamle tømra våningshuset, der lite har blitt endra sia huset var nytt. Ein skulle kanskje tru at når så og seie alt er bygd i stein så skulle det vera trong for lite vedlikehald. Kanskje over tid noko mindre enn på andre bruk, men endeleg nok. På 1990-talet vart vognhuset, smia, eldhuset, smalehuset og fjøsen restaurerte. Det vil seie at dei har fått restaurert taka (eit helletak veg uhorveleg mange tonn.....), fått ny kledning i gavlane, og ymse anna naudsynt arbeid. Fleire tak står i dag for tur, og han Jon uroa seg litt over kor pengane skulle koma frå. Som me veit kjem det ikkje akkurat store statlege midler tilflytande fordi om bygningane er freda. Eg har i denne snutten frå Einstapevoll for det meste nevnt han Jon. Det var han som spanderte sundagen til å gå rundt med meg. Forlengst pensjonist, men det er berre i namnet. Han er i fjøset kvar dag, og driv med ymse anna. Med så stor gard og så mange hus nyttar det ikkje for kårkallen å setja seg til i gyngestolen. Middag fekk eg òg medan eg var der, og då fekk eg høve til å bli litt betre kjent med ho Margit. Ho er ei særdeles driftig og engasjert dame,som gjennom eit langt liv som gardkjerring òg har drive med mykje anna, og eg har faktisk tenkt at eg må ta ein ny tur til ned til Einstapevoll og skriva litt om det ho Margit har drive med. Det framstår for meg som ein god ide. Det er trass i alt ikkje så ofte at kvinnene er i fokus i det eg skriv til Agronomen. Stor takk til Jon og Margit, og til Andres som forvaltar og viderefører ein viktig bit av kulturhistoria for oss alle ! AGRONOMEN APRIL 2013 VESTSKOGEN – NYDYRKING OG HESTEANLEGG Vestskogen – deponi for stein ? Vestskogen er eit av områda Statens vegvesen ønskjer bruke som deponi for steinmassar i samband med tunneldrift på E39 mellom Rådalen og Svegatjønn (Lysekloster). Om lag 1.2 mill m3 stein er tenkt plassert i området – deponiet vil bli på høgde med tretoppane i dag (30 m). Etter oppfyllinga som vil strekkje seg mellom turvegen inn i Hordnesskogen i nord til Gamle Hordnesvegen i sør, skal området dekkast til att med jord og gje plass til om lag 90 da jordbruksland. I tillegg skal der leggast tilrettes for hesteaktivitetar ved å lage til travbane og evt andre ridetraseer, samt av-og på-lessingsplasser for hestehengarar. I nordenden skal parkeringsplassen utvidast, og der skal tilretteleggast for andre fysiske aktivitetar både for våre idrettselever og andre. Går framdrifta i prosjektet som planlagt vil travbanen og jorddekket elles vere klart for bruk i 2021. FRA VERANDAEN Ja så sitter man i godstolen og speider etter vårtegn. Med forventning ser man det glassklare vinterblå skifte over til det mer gråblå vårlyset. •• AV: A K MILDE Imidlertid har ikke vekstene fått dette med seg ennå. Skjønt tulipanene i bedet utfor vinduet vil få problemer uansett. Hundene fant nemlig ut at bedet var supert for begraving av ben uten tanke for det faktum at når bena går ned, går løkene opp. Straks snøen smeltet kom det sørgelige syn av ikke jordfestete løker til syne og nå ligger de der med en liten fortvilet grønn spire og uten kontakt med den livgivende jord. Så mye for tulipanprakten over påske. 18 Selv om vinteren har vært relativt uinteressant fra verandaen så har den brakt med seg et underlig skue. Fjell kommune har gått retro. Noen uker i januar og februar kunne man iaktta en polis eller to som stod midt i trafikken og vinket. Jeg følte meg hensatt til sene sekstiår i Bergen da politiet stod på Torget og gjorde sitt beste for å avverge kaos mens de utsatte seg for KOLS. Teknikken var den samme og hensikten visstnok også den samme her ute på landet. Det sis at polisen skal erstattes med trafikklys. De får ikke KOLS. Speider man andre veien kan man også få enda et selsomt syn. Midt ute i Foldnesmarken står det gravemaskiner og lager vei. Jeg tar i meg alt jeg har sagt om kommunal sendrektighet i veibygging. Her går det unna et Ibsens ånd: «Bukk fra oven, bukk fra bunnen…» Det graves fra Foldnessiden og fra Hjelteryggsiden så man nesten skulle tro det var unge elskende som ville møtes. Hvorvidt kommunen venter et religiøst oppsving på Lillesotra er meg ukjent, men vei til kirken blir det. Vi som liker naturen slik den er og lager sti der vi går, synes ikke særlig om tiltaket. Det blir nok drikkeflasker og sjokoladepapir i stedet for myrull og skogstjerner, for vi kan vel ikke forvente at kirkeveitraskerne holder sin sti ren? Det kan vel hende at utsikten fra verandaen bør bli mer introvert. Alternativet er å løfte blikket mot fjellene for nå er snart gåseflokkene på vei nordover! AGRONOMEN APRIL 2013 OM SAUEHOLDET I 2012–2013 Stend sine sauer er økologiske basert på grovfor, pressa og pakka som rundballer, hovedsakleg frå Prestegarden. Flokken bestod av 56 voksne og 118 lam, av desse vart 47 voksne og 86 lam sende til fjells i Stølsheimen 26.juni. Våren kom seint i fjellet ettersom det var mykje snø å smelte bort, men dette medførte mykje friskt og saftig gras utover sommaren. Stend hadde sine to veker med tilsyn i beiteområdet og mange tilsatte deltok på desse turane. Hovedsankinga føregjekk mellom 15.–19. september med ettersanking helga etter. 15 elever var med eine dagen og dei fekk oppleve å samle og føre mykje sau heim til sankegjerdet, og var skikkeleg trøtte når dagen var omme. 1 voksen og 1 lam kom på tapslista (2,1 % og 1,2 %) og det må seiast å vere svært bra. 46 lam vart sende direkte til slakt frå sankegjerdet, 20 av desse vart tatt i retur, lema og vakumert, og selde i gardsbutikken som Stendalam. Seinare på hausten vart 19 lam slakta på Mobilslakteriet stasjonert ute på Algerøy, partert og vakumert , og omsatt i gardsbutikken. Totalt vart det slakta 80 lam. Resultatet for sesongen syner føljande: Alt i alt ein god sesong. I år vart det slakta 9 lam under 16,1 kg slaktevekt. Reduserer vi dette tallet med 4-5 lam hadde skulen vore inne blant dei 25 % beste i Nortura når slaktekvalitet, slaktevekt og slakteverdi er sett samla. Samanlikna med 2011 er det: + 1,59 kg på slaktevekta, + 8,64% stjernelam, + 1,05 kr pr kg slakt og + 0,6 i kvalitetspoeng. Komande sesong: 58 voksne og lam er påsatt og drektige – 6 av desse ved inseminasjon. Fosterteljinga i januar syner 143 forventa lam (16 seminlam) eller 2,46 lam pr sau. Lamminga tek til midt i april. Til sommarsesongen i fjellet har vi kjøpt inn 10 stk elektroniske sauebjøller basert på GPS. Dette vil gje ein ny dimensjon til tilsynsturane og sankinga, når vi først kan gå inn på PC-en å sjå kor sauene er, og deretter spore dei opp i terrenget. Vi vil også i ettertid kunne plotte inn på kartet korleis desse 10 sauene har vandra gjennom beitesesongen. Slaktekvalitet lam: % i klasse E/R- % i klasse O+/P- % i klasse >16,1 kg Medel feittgruppe % Feittgruppe >3+ Stend, 80 slakt 100 Medel i landsdelen 82,86 Medel i Nortura (heile landet) 85,27 0 17,14 14,73 88,75 81,80 81,61 2+ 2 2 2,5 2,68 3,59 Medel Slaktevekt 21,85 19,06 19,01 % Stjernelam Kval.poeng 1-12.5 86,25 78,09 77,15 10,3 8,8 8,7 Inntekter lam: Stend, medel av 80 lam Kr pr kg kjøtt Kr pr lam 46,39 1013,55 Medel i landsdelen 45,65 870,10 Medel i Nortura (heile landet) 44,76 850,81 ØNSKES KJØPT: HØYHAKKAR Står han der endå, høyhakkaren? Inderst, bakerst i løo. Nedstøva, mit-eten og berre tek opp plass. Ein slik ein med matebord og svinghjul med kniv som hakkar høyet eller halmen i mindre bitar? Då er eg interessert i å kjøpa han ! Helst ikkje av aller største modell, men alt er av interesse. Ta ein titt på han og sjå om han er brukande, heil og ikkje fullstendig opp-eten. Ta svært gjerne eit mål på kor lang han er òg. Eg kan kontaktast, gjerne på mail: [email protected], eventuelt på telefon 48 03 94 54, helst på kveldstid. Marit Sæbø. AGRONOMEN APRIL 2013 19 Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidare gåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: [email protected] eller skrivar Marit Sæbø: [email protected] Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54. Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622. Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år? Gode medlemmer! Tid for innbetaling av medlemspengar att. Det er medlemspengane som gjer det mogleg for laget å arrangera Agonomstemne kvart år, og senda ut lagsbladet Agronomen. På årsmøtet sist haust vart det bestemt at medlemspengane skulle aukast frå 150 til 200 kroner året. Dette skuldast i alt vesentleg auka utgifter i samband med utsending av Agronomen. VIKTIG: Hugs at namnet og adressa til MEDLEMMET må følgja innbetalinga, - uansett kven som står for betalinga!