1. No category

Foto/illustrasjon: Andrey Kuzmin, Shane Gross, Tor Bergersen/Jan Neste
FULLDISTRIBUSJON
LEDER
FORMIDLING
på flere plan
Vi som er forskere er utdannet til å drive egen forskning, til å presentere denne forskningen for andre forskere og til å lese og kommentere andres forskning. Tradisjonelt
har det imidlertid vært liten oppmerksomhet blant oss om hvordan vi best kan formidle
forskningen til allmennheten.
Når vi skal formidle forskningen må vi helst bruke dagligdagse ord i stedet for fagtermer, og vi må forenkle det som ofte er kompliserte sammenhenger. Det er ikke alltid like lett, spesielt ikke for den som kan så mye om temaet – altså forskeren selv.
Personlig synes jeg vi som forskere er blitt flinkere til å formidle i løpet av de 25 åra
jeg har vært en del av dette, og jeg tror noe av æren for dette skal allmennheten ha.
Folk er blitt mer forskningsinteressert enn tidligere, og har dermed utfordret forskerne
til å forklare.
Men selv om det er sånn at vi er blitt flinkere, så må moralen være at vi fortsatt må
utfordres til å finne ord og forklaringsmåter som gjør at vi kan få en dialog. På min side
lover jeg at vi forskere fortsatt skal prøve å bli flinkere til å formidle.
For oss som arbeider på universiteter og høgskoler føles det selvsagt at forskningsaktiviteten vår er svært viktig. For det første er forskningen nødvendig for at vi skal
kunne gi studentene en kvalitetsmessig god utdanning. Dette skal sette våre kandidater i stand til å gjøre en god innsats i arbeids-, nærings- og samfunnsliv.
For det andre er kunnskapen som genereres i forskningen viktig for nyskaping og
innovasjon i næringsliv, offentlig forvaltning, politikk og kulturliv. Og det er viktig for
regionene i vår landsdel at det finnes utdannings- og forskningsmiljø lokalisert i nærheten som det kan utvikles konkret samarbeid med.
Denne høsten kan vi se synlige resultater av et fruktbart samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, det offentlige og næringslivet. Den satsingen vi har
fått til rundt Campus Helgeland, med nytt bygg i Mo i Rana og finansiering av doktorgradsstipendiater med prosjekter med sterk relevans for næringsliv på Helgeland, er
nemlig et slikt samarbeidsprosjekt.
Jeg håper dette kan være starten på en enda tyngre utdannings- og forskningsinnsats på Helgeland, og inspirere til liknende samarbeid andre steder.
Sør-Troms og Nordland er fortsatt regioner preget av for lav forskningsinnsats
sammenliknet med landsgjennomsnittet. Hvis våre regioner fortsatt skal kunne utvikle
seg positivt, er vi avhengig av å få gjennomslag politisk for en enda tyngre satsing på
forskning i denne delen av Norge i åra som kommer.
For å få fram dette budskapet - med troverdighet - overfor statlige politiske myndigheter, tror jeg noe av det beste vi kan gjøre er å formidle de resultatene vi har oppnådd av den forskningsinnsatsen vi har lagt ned de siste åra. Vi må og skal altså både
formidle ut til folket og inn til beslutningstakerne. Dette informasjonsmagasinet om
Forskningsdagene er et ledd i dette arbeidet.
Hvert år, i slutten av september, gir Forskningsdagene institusjoner og enkeltforskere
en gyllen anledning til ekstra oppmerksomhet i offentligheten om noe av det spennende utviklingsarbeidet som pågår året rundt.
Her får du noen smakebiter på forskning som pågår ved Universitetet i Nordland,
Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Harstad, og vi presenterer et program for arrangementer som skjer
i regi av og i samarbeid mellom disse, og
mange andre.
Vi håper at det hele skal pirre til ytterligere
søking etter kunnskap og kompetanse, og
kanskje noen barn og unge sågar begynner å
drømme om å bli morgendagens forskere.
Jeg gleder meg derfor til årets
Forskningsdager og håper mange får anledning å delta aktivt.
ÅRETS TEMA
HAV OG
VANN
Vann er grunnlaget for alt liv, dekker 70 prosent av
jordas overflate - og berører oss på mange vis. Det
åpner for et bredt spekter av aktiviteter og temaer når
Forskningsdagene har «hav og vann» som tema i 2013.
Forskningsdagene 2013 går av stabelen i
dagene 18. til 29. september. Med «hav
og vann» som tema vil innholdet i festivalen spenne fra spørsmål om hva som
finnes i havdypene til hvilken rolle havet
spiler i den globale klimautviklingen, fra
bygging av raske båter til produktutvikling
av sjømat og kvaliteten på drikkevann.
Hav- og vannlandet Norge
Norge er en havnasjon med en samlet
kystlinje på 100.915 km. Det er to og en
halv gang så lang som jordas omkrets
ved Ekvator. Det er registrert 455.000 innsjøer, omtrent 400 med overflate større
enn fem kvadratkilometer, med tilsig fra
og utløp til et uendelig antall bekker og
elver. Denne geografien, på godt og
vondt, har til alle tider lagt grunnlaget for
bosettingsmønster, transport, næringsliv
og matproduksjon. Det har skapt kunnskapsbehov over en bred skala.
– Hav og vann kan knyttes til en lang
rekke konkrete forskningstemaer. Med
dette temaet håper vi å stimulere forskere over hele landet og fra alle fagområder til å delta i arrangementer for å
presentere spennende resultater og forskningsutfordringer for et bredt publikum,
sier Forskningsrådet administrerende
direktør Arvid Hallén.
Formidling gir begeistring
– Hensikten med en årlig forskningsfestival som Forskningsdagene, er å få bred
oppmerksomhet om forskning. Vi ønsker
å skape begeistring over ny kunnskap og
sammenhenger, og å vise hvordan forskerne tenker og stiller spørsmål for å
komme fram til resultater, sier Arvid
Hallén.
– Dermed håper vi også at flere unge
skal få øynene opp for at forsker er et
spennende og viktig yrke med mange
muligheter.
Forskningsdagene omfatter arrangementer som forskningstorg i større byer
der forskere presenterer resultater og
inviterer barn og unge til opplevelser og
aktivitet, foredrag på større og mindre
møter – formelle og uformelle, åpne institusjoner som viser forskningsaktivitet i
praksis, forskere på skolebesøk, utstillinger, forestillinger og show.
– Å utvikle gode forskertalenter og
sikre rekruttering til forskning er en stor
utfordring, framholder Arvid Hallén.
– Forskningsdagene skal bidra til dette
ved å sette forskning på dagsorden i samfunnet og lage en arena der forskere over
hele landet kan vise fram hva de gjør.
Pål A. Pedersen
Rektor Universitetet
i Nordland
Informasjonsavisen
Forskningsdagene
i Nordland 2012
er utgitt av Universitetet i Nordland i
samarbeid med Høgskolen i Harstad
og Høgskolen i Nesna.
Nordland fylkeskommune har bidratt
til finansieringen av avisen.
Ansvarlig redaktør:
Rektor Pål A. Pedersen, UiN.
Redaksjon:
Arne F. Finne, UiN (redaktør)
Hilde V. Falch, HiNe
Kjetil Nilsen, HiH
Opplag: 124.000 eks.
Avisen distribueres til samtlige
husstander i Nordland og Sør-Troms.
Lay-out og produksjon:
Furore Design & Kommunikasjon.
Trykk: AN-Trykk, Bodø
2
Foto: Vincent van Zeijst
FOLKEMØTE OG DEBATT
Foto: Dickelbers
BRENNPUNKT LOFOTEN
- et slag om sjøen
Folkemøter, foredrag, fagseminar og
pubdebatt. Det er hovedinnholdet når
samfunnsforskere fra Universitetet i
Nordland og Nordlandsforskning fokuserer
Lofoten under Forskningsdagene.
Arne F. Finne
”Brennpunkt Lofoten – en roadtrip” er tittelen på samfunnsforskernes inntogsmarsj i tradisjonsrike og innholdsrike Lofoten.
Forskningsdagenes tema for
året, hav og vann, samt den
pågående debatten omkring
petroleumsvirksomhet er viktige
rammer for de innspillene forskerne vil komme med.
Politisk sjøslag
Det er Kabelvåg og Leknes som er
åstedene for de forskjellige arrangementene, og befolkningen både
her og i resten av Lofoten skal bli
gitt rikelig anledning til deltagelse.
Det hele braker løs torsdag 26.
september med et folkemøte i
Kabelvåg, med overskriften
”Havet som verdensarv”.
Professor Allan Sande innleder
under tema ”Et politisk sjøslag på
yttersida av Lofoten?”, der han i
hovedsak vil hente innhold fra sin
egen, nylig utgitte bok om
samme tema.
Vern og vekst
Forsker Brigt Dale, som har sitt
hovedsete i Lofoten, skal ta for
seg det han kaller Lofoten som
mulighetenes region ”Vern og
vekst på vann og på land” er tittelen på Dales innledning. Og
ettersom dette er et folkemøte så
hører det med at folket sier sin
mening – med andre ord debatt.
Neste dag, fredag 27.9., startes
med et fagseminar på Leknes og
avsluttes med pubdebatt.
DET FORSKER VI PÅ
Seminaret er åpent for enhver, og
skal ta for seg tema som ressursforvaltning, bruk og/eller vern,
klimaendringer og kystsoneforvaltning, bærekraft og utvikling
etc. Et helt kobbel av forskere er
parat til å gi til kjenne sine syn og
forskningsresultater.
Møtes på puben
Forskningspuben, der det også
blir anledning til debatt, er også
på Himmel og havn i Leknes. Der
skal forsker Thomas Johansen fra
Nordlandsforskning innlede under
tema ”For eller imot konsekvensutredning i Lofoten?”
Det er jo et tema som nærmest garanterer engasjement og
debatt, og det antas å bli trangt
om plassen og varmt i lufta når
lofotværingene diskuterer sin
fremtid.
Sted: Arbeideren Kabelvåg
Tid: Torsdag 26/9 kl 19 - 21
Sted: Himmel og havn,
Leknes.
Tid: 27/9 kl 10 - 14
Debattmøte kl 19 - 21,
samme sted
Brukerstyring av
hjemmetjenesten
Brukerstyrte hjemmetjenester
er bakgrunnen for to ulike
forskningsprosjekt (og doktorgradsavhandlinger) ved
Profesjonshøgskolen,
Universitetet i Nordland. Det
ene prosjektet tar for seg
hvordan kommunalt ansatte
forstår, tolker, prioriterer og
følger opp vedtak om tildeling av brukerstyrt hjemmetjeneste til enkeltbrukere.
Ph.d. kandidat er Torill
Sæterstrand, og avhandlingens arbeidstittel er «Mellom
vedtak, forståelse og
omsorg».
Det er innovasjonsprosjektet ”Utvikling og vedlikehold
av kvalitative gode tjenestetilbud til brukere i åpen
omsorg” som ligger til grunn
både for enkeltvedtakene og
dermed for forskningsprosjektene. Vedtak om slike tje-
nester angir hvor mye tid
brukerne får tildelt fra hjemmetjenesten per uke til oppgaver de selv ikke mestrer i
hjemmet.
Den andre ph.d. kandidaten, Solrun G. Holm, analyserer hvor mye tid som går
med til kjøring i hjemmetjenestene. Hun legger til grunn
dagsprogram og kjøreruter i
de samme kommunene som
Sæterstrand har gjort sitt feltarbeid, slik at de to ph.d.ene
kan sees i sammenheng.
Arbeidstittel for Holms
avhandling er «Mellom vedtak og behov, økonomi og
tidspress».
Hele innovasjonsprosjektet
som er bakgrunnen for denne
forskningen er finansiert fra
Det regionale forskningsfond
Nord-Norge, med tre millioner kroner.
3
FAGSEMINAR
Den vanskelige
Fra venstre Stig Leirdal, Stig Ivan Nygård, Knut Lyng Hansen, Vidar H. Brattli og Pål Vinje.
Magne Steiro var ikke tilstede da bildet ble tatt, og startskuddet gikk.
FØRSTEETAPPEN
Hele idrettsseksjonen ved Høgskolen i
Nesna bidrar med et seminar under tittelen
«Fysisk aktivitet og helse» til
Forskningsdagene 2013.
Hilde V. Falch, tekst og foto
-Seksjonen får presentert seg
godt via dette seminaret. Alle
ansatte i vår seksjon har vært
med å bidra til innholdet i seminaret, forteller Vidar H. Brattli.
Innholdet i seminaret er basert på
ulike prosjekt som er gjennomført
i skole eller i barnehage på
Helgeland, og er i sin helhet ment
som faglig påfyll. Her vil forsk-
4
ningsprosjektene bli presentert,
og idrettsseksjonen vil forsøke å
gi forslag til konkrete aktiviteter
og tips som kan benyttes i undervisningssituasjon.
Publisert artikkel
Stig Leirdal, Vidar H. Brattli og
Knut Lyng Hansen har fått en
artikkel publisert i Tidsskift for
Den Norske Legeforening. Tema
for denne er logikk og forskning
på helse og er en forskningsfilosofisk artikkel. – Artikkelen kan
brukes som en basis for hvorfor
det er viktig med fysisk aktivitet i
skolen. Dette er en ramme man
kan diskutere alt i, sier Stig Leirdal.
Presentasjon av
forskningsprosjekter
Både pågående og avsluttede
prosjekter skal presenteres. Pål
Vinje forteller om et pågående
prosjekt som skal omhandle
dokumentasjon av langtidseffekten av friluftsrettet ungdomsskole.
Prosjektet vil forsøke å gi svar på
hvordan dette har påvirket disse
elevene som nå som de er voksne. - Friluftsliv er fysisk aktivitet
og helse i praksis, og derfor blir
det spennende å se om friluftsrettet ungdomsskole har påvirket
elevenes valg for deres voksne liv,
sier Vinje.
Vidar H. Brattli skal presentere
et prosjekt som omhandler bruk
av et metodisk verktøy for helsefremming i barnehage.
Magne J. Steiro og Knut Lyng
Hansen vil presentere et kroppsøvingsprosjekt der temaet er hvordan man kan organisere ballspillaktivitet for å få mest mulig deltagelse og høyest mulig intensitetsnivå. Dette går på organisering av aktivitet i faget kroppsøving. - Her kan nok mange
plukke opp konkrete tips og
benytte dem i undervisningen,
sier Lyng Hansen.
Øke kompetansen i
kroppsøving
I seksjonen skaper det engasjement med viktigheten av kvalifiserte undervisere i kroppsøving.
Det er viktig å trekke med seg
begreper slik som tilpasset opplæring og innsats inn i gymsaler
og ut i naturen. - Alle elever skal
ha gevinst av undervisningen, sier
Brattli.
Sted: Campus HiNe
Tid: Onsdag 25/9
kl 12.15 - 14.00
NYTT LEKSIKON
Forskning på
KRIGEN
fortsatt aktuelt
Noen av landets fremste forskere på krigshistorie var før ferien samlet i Harstad for å
planlegge utgivelse av et leksikon som skal
ta for seg det norske NS-diktaturet
Kjetil Nilsen
Selv nærmere 70 år etter krigens
slutt, ser ikke interessen for
denne delen av norsk historie ut
til å avta hos det lesende publikum – snarere tvert imot; interessen er på et foreløpig historisk
topp-punkt, hevdes det fra faglig
hold. Det forskes fortsatt, og nye
bøker publiseres jevnlig.
– Men er ikke krigen allerede
nøye undersøkt, undrer vi.
- Det er fullstendig feil, kommer det kontant fra førsteamanuensis Baard Herman Borge ved
Høgskolen i Harstad.
Mye ubesvart
– Det står mange ubesvarte spørsmål og mye forskning igjen. Det
henger ikke minst sammen med
at tidligere lukkede arkiver er
åpnet, og at nye data dermed blir
gjort tilgjengelig for forskning.
Metodene i historieforskningen
har også utviklet seg. Men vel så
viktig; i dag, så mange år etter
krigshandlingene, stiller man nye
typer spørsmål.
- Dagens forskere har kunnet
fristille seg fra den svart/hvitt
oppfatning om krigen som var
dominerende i fagmiljøene og i
samfunnet for øvrig i flere tiår.
Selv har jeg mer sans for gråtonene og
nyansene.
Dessuten
er det et
faktum at
det var
mye man
ikke kunne
Baard Herman Borge snakke om
Foto: Kjetil Nilsen
tidligere –
f.eks. oppveksten til såkalte «NSbarn» - altså barn av tidligere NSmedlemmer - og «tyskerbarna»,
sier Borge.
Politisert historieforskning
- For mange er det uhørt at noen
kunne ha lidd på grunn av oss
«gode nordmenn». Men ta f.eks.
jødedeportasjonen fra Norge, der
770 jøder ble sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland. Dette er fortsatt et brennbart spørsmål idag.
«Seniorgenerasjonen» blant krigshistorikerne – anført av avdøde
Magne Skodvin - har gjort et
poeng av at jødene ble varslet
om mulig deportasjon, men at de
likevel unnlot å flykte til Sverige.
Slikt kan lett oppfattes som at
jødene selv hadde et medansvar
for sin undergang, og at rollen til
det norske politiet i denne
sammenhengen blir kamuflert og
bagatellisert, understreker Borge.
Han legger til at forskningen på
krigen har vært ganske politisert,
med klare fronter mellom historikere. Mange av dem som dominerte den tidlige fase av historieskrivingen etter krigen, hadde
selv innehatt viktige posisjoner i
motstandsbevegelsen.
– Tidligere i år har det i media
vært fokusert på den såkalte
Pelle-gruppen – en motstandsgruppe som gjennomførte flere
sabotasjeaksjoner mot tyskerne.
Men deres innsats har vært nedtonet og nærmest fortiet i alle år
– sannsynligvis fordi den var kjent
som en kommunistisk sabotasjegruppe som stod utenfor Milorg.
Nå ser vi imidlertid at oppfatningen av fortiden endrer seg ved at
f.eks. denne Pelle-gruppen får en
mer fremtredende plass i historien om motstandskampen i Norge,
sier Borge.
Det norske NS-diktaturet
Et nytt stort prosjekt Borge skal gi
seg i kast med, er knyttet til
dokumentasjon om det han
betegner som det norske NS-diktaturet i årene 1940 - 45. På forsommeren møttes han og historikerne Hans Fredrik Dahl, Stein
Ugelvik Larsen, Lars-Erik Vaale og
Vegard Sæther i Harstad. De fem
forskerne har adskillige år med
NS-forskning bak seg.
Sammen har de satt seg som mål
å utarbeide et leksikon som vil ha
fokus på dette norske diktaturet i
alle dets fasetter.
- Det norske NS-regimet under
Quislings ledelse er interessant på
flere måter. Norge er faktisk det
fremste eksempel, utenom
Tyskland, der det ble bygget opp
et nazistisk styre, opplyser Borge.
Dette skjedde stikk i strid med
det man kunne forvente ut fra
Adolf Hitlers uttalelse om at
nasjonalsosialismen ikke var en
«eksportartikkel», fortsetter han.
- Det norske regimet støttet
seg på tyske bajonetter, og det
som skjedde i Norge var på
mange måter en revolusjon ovenfra og ned. Nyordningen som ble
innført var basert på et ideologisk
grunnlag og kunne gripe inn i alle
sider av samfunnslivet. Her inngikk både ensretting, propaganda
og et undertrykkelsesapparat, så
det er store tema vi skal ta for
oss i prosjektet
Ettpartistaten
- NS valgte forresten å beholde
Grunnloven. Den var en viktig del
av NS-propagandaen. Partiet
mente Grunnloven var blitt uthulet og fordømte parlamentarismen som ble innført i 1884 og
demokratiseringen av samfunnet
som fulgte i årene etter. NS ville
på en måte gjenreise
Grunnlovens ånd, i tråd med det
de oppfattet var rådende hos
Eidsvollsfedrene i 1814.
Ettpartistaten ble idealet.
Høyesterettsjustitiarius ble f.eks.
plassert direkte under NS-føreren –
og Quisling fylte rollen, både som
NS-fører og ministerpresident.
- NS samlet i perioden 1940 –
45 til sammen 59.000 medlemmer – i kortere og lengre perioder, og det finnes en mengde
statistiske data om disse medlemmene. NS er faktisk det partiet i verden man vet mest om, så
her har vi mye dokumentasjon å
ta av. Vi har alliert oss med Norsk
Samfunns- vitenskapelig Datatjeneste som skal lage kart som
f.eks. viser geografiske medlemskonsentrasjoner, basert på til-
gjengelig statistisk materiale.
- Folks
motivasjon
for medlemskap i NS
vet vi også
en del om.
Noen gikk inn
av rent ideologiske årsaker.
Mange mente at de gjorde det
beste for landet ved å gå inn i
partiet, fordi tyskerne så ut til å
vinne under den første del av
krigen. Andre ble med av
pragmatiske årsaker for å oppnå
personlige fordeler, f.eks. for å få
beholde radioen eller jobben.
Atter andre ble med pga. sosialt
press. Hele familier kunne oppleve å bli isolert dersom én - oftest
faren - var med i NS. Hustruer,
barn osv. gikk da gjerne inn i
bevegelsen for å komme inn i
fellesskapet der.
Leksikonet om det norske NSdiktaturet regner Baard Herman
Borge blir ferdig tidligst i 2015
Under Forskningsdagene holder Baard Herman Borge foredrag
om «Nasjonal Samling i Harstadområdet under krigen».
Sted: Campus HiH
Tid: Se program på
www.forskningsdageneST.no
Samarbeid i
Sør-Troms
Siden 2012 har Høgskolen i
Harstad i Harstad inngått et formelt samarbeid med
Kunnskapsparken Nord og SørTroms regionråd om utvikling
av Forskningsdagene. Større
bredde i programmet og mer
geografisk spredning, er målsettingen. Programmet for
årets Forskningsdager i SørTroms finnes på nettsiden:
www.forskningsdageneST.no
5
FORTID OG FREMTID
HAV, VANN
og TORSK
Det er ikke mer enn rett og rimelig at
Lofoten kommer i fokus når tema for
Forskningsdagene 2013 er ”hav og vann”. Er
det noe Lofoten har, og er kjent for, så er
det vann og hav – og fiske.
Arne F. Finne
Svolvær og Kabelvåg, bare navnene oser av tradisjoner, av rikt
skreifiske, av ramsalt hav og av
internasjonalt miljø. I Kabelvåg
vil hele Storvågan åpne sine
dører for gratis adgang til
Lofotakvariet, til Lofotmuseet,
Nyvågar og Galleri Espolin.
”Se torsken”
Utstillingen ”SE TORSKEN!” fra
Tromsø museum,
Universitetsmuseet, viser Norges
desidert viktigste fisk, slik den
blir sett av oss som fisker den,
selger den og spiser den –
gjennom århundrene og i de
ulike delene av kyst-Norge.
Her treffer vi torsken som
handelsvare og som livsnerve,
som politisk brennbart tema, som
både motstander og forkjemper
for norsk EU-medlemsskap, som
kulturarbeider og som miljøverner. Utstillingen kommer til
Galleri Espolin.
Havbruk og sjømat
I Lofotakvariet legges det opp til
storstilt presentasjon av norsk
havbruk og sjømat. Hele akvariet
er bygget opp rundt tema
mat/menneskeføde, og under
Forskningsdagene tar man fremtidsbrillene på.
Her blir det en liten utdanningsmesse, det blir faglige foredrag, filmer, informasjonsmateriell og guidede turer til akvariets
eget oppdrettsanlegg. Og når det
er snakk om mat, så blir det selvsagt også smaksprøver, blant
annet fra grillen.
Norges viktigste by
Om skreien er Norges viktigste
fisk, så var også en gang Vágar
Norges viktigste by. På Nyvågar
skal historien fortelles, om
skreien som Lofotens livsnerve
og Vágar som skreiens sentrum.
Det er den flerfaglige forskningsgruppen Creating the New
North ved Universitetet i Tromsø
som formidler sin forskning om
historiens sterke spor, om hvordan skreien har gitt liv til fiskevær, bidratt til oppblomstring av
6
byer, finansiert kirkebygg og ikke
minst: Knyttet kontakten med
den virkelig store verden.
Vágars historie og de arkeologiske utgravningene i området
formidles ved Lofotmuseet
gjennom utstillinger og omvisning.
Nasjonalt paradoks
Har får man med andre ord
muligheten til både se på og
høre om veldig sentrale og viktige deler av norsk historie, en historie som paradoksalt nok er fullstendig fraværende for eksempel
ved Folkemuseet på Bygdøy i
Oslo. Hvilket inntrykk tilreisende
turister får der av Norges kulturarv kan man bare gjette seg til.
Men dominansen fra innlandet,
fra bondekulturen med stabbur
og spekemat er påtagelig.
Den vesentligste bidragsyteren
til norsk internasjonal kontakt er
forbigått i suveren taushet:
Eksporten av skrei fra Lofoten.
Verdens nest lengste kystlinje
At Norge fremstilles som et ensidig bondesamfunn blir ikke mindre underlig, all den tid vi har
verdens neste lengste nasjonale
kystlinje (etter Canada).
Kystverkets siste beregninger,
som omfatter kystlinjen for fastlandet og øyene, angis norsk
kystlinje til drøyt 100.000 kilometer. Det er klart vi har kysthistorie å fortelle.
Havets og vannets utrolige og
fascinerende egenskaper formidles også av gruppen SALT –
gjennom en forestilling for, som
det heter, mennesker som er
unge i kropp eller sinn. Her tas
det i bruk alskens rekvisitter,
eksperimenter og snodige og nye
innfallsvinkler.
Som en avdeling av Kystverkmusea formidler Lofotmuseet
Kystverkets virksomhet langs
norskekysten gjennom tidene.
Sted: Åpen dag, Storvågan
Tid: Søndag 29/9 kl 10 - 16
For detaljert program,
se www.storvagan.no
DET FORSKER VI PÅ
Forskjell på kysttorsk og skrei
Kysttorsk og skrei forekommer ofte i de samme
kystområdene i gytesesongen. Hva er egentlig
forskjellen mellom kysttorsk og skrei og i hvilken
grad utveksler de gener? Disse spørsmålene har
vært diskutert både blant kystfolk og forskere i
lang tid. Og det forsker vi på ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN.
Kysttorsk og skrei har bl.a. ulike øresteiner (otolitter) og skiller seg i gjennomsnittlig antall ryggvirvler, men dette kan skyldes forskjeller i miljøet
der de oppholder seg. Man kjenner også til at de
har enkelte genetiske forskjeller knyttet til bl.a.
hemoglobin og blodtyper, noe som også relateres
til ulike miljø. Vi har analysert og sammenlignet
det samlede genetiske materialet hos et utvalg av
44 skrei innsamlet i Barentshavet og 44 kysttorsk
innsamlet i Holandsfjorden. Resultatene viser at
1) kysttorsk og skrei har små, men konsistente
genetiske forskjeller i det meste av arvestoffet
(21 av 23 kromosomer), noe som tyder på lite
eller ingen utveksling av gener i nyere tid og 2)
de resterende 2 kromosomene er klart forskjellig i
kysttorsk og skrei, noe som tyder på at det er på
disse kromosomene de genene ligger som i stor
grad definerer hva som gjør at kysttorsk og skrei
har ulik atferd og er tilpasset ulike miljøer. Vi vet
allerede en del om hvilke gener det dreier seg
om og videre forskning vil undersøke nærmere
den funksjonelle betydningen av disse genene.
SALTe blå spor
Mennesker har alltid vært uløselig knyttet til
vann. Har du for eksempel tenkt på at kroppen din består av mer enn 50 % vann? At
vann er det eneste stoffet som kan opptre
som fast stoff, væske og gass ved normale
temperaturer? Eller at saltvann dekker 71 %
av jordens overflate?
Under Forskningsdagene 2013
kan man bli med SALT på en blå
reise gjennom vann og hav, og
lære mer om akkurat hvor viktig
vann er for planeten, alt liv og for
deg. Det SALTe vitenshowet om
hav & vann skal turnere land og
strand rundt under Forskningsdagene, og vises for mange tusen
barn og unge fra Oslo i sør til
Tromsø i nord.
Marine kunnskaper
Fredag 20. september (Lofoten
Kulturhus) og søndag 29. september (Storvågan) bys det på en
SALT kunnskapsopplevelse utenom det vanlige i Lofoten.
SALT er en marin kunnskapsbedrift som leverer tjenester innenfor forskning, rådgivning, formidling og faglige arrangementer
knyttet til havet og kysten. SALT
holder til i Svolvær og har i løpet
av sine tre driftsår utformet og
gjennomført mange formidlingsprosjekter i det ganske land.
Vágar i middeladeren
Illustrasjon: Karin Støren
Binns
-Fint å være ”hjemme”
-SALT er særlig opptatt av å skape
kunnskapsopplevelser for barn og
unge, og vi er derfor ekstra glade
for at vi får opptre foran nettopp
denne målgruppen under
Forskningsdagene, også i vår
hjemmehavn i Lofoten, sier Kriss
Rokkan Iversen i SALT, og fortsetter:
- SALTe kunnskapsopplevelser
tar utgangspunkt i at vi vil spre
kunnskap gjennom å appellere til
alle sanser hos publikum. Vi henter mye fra teaterverdenen og
bruker blant annet dramaturgiske
kurver, manuskripter, rekvisitter,
lyssetting og sceneinstruktør når
vi utvikler våre konsepter.
Blå spor
Og i det SALTe vitenshowet om
hav og vann, spesielt utviklet til
Forskningsdagene 2013, vil vi
skape et blått opplevelsesrom der
publikum tas med på en reise
gjennom det blå element.
Publikum vil få oppleve tankevekkende sprang mellom ferskvann
og saltvann, mellom realfag og
samfunnsfag, mellom hverdag og
fantasi – som forhåpentligvis vil
sette blå spor.
Sted: Lofoten kulturhus,
Svolvær
Tid: Fredag 20/9 kl 11 - 12
Sted: Storvågan
Tid: Se www.storvagan.no
Kompetansepåfyll
Kravene til kunnskap og kompetanse stiger overalt, også innenfor
sjømatnæringen og havbruk.
Senter for etter- og videreutdanning i havbruk ved UiN er en
ledende leverandør av kunnskapspåfyll til næringen.
Senteret (SEVH) er tilknyttet
Fakultet for biovitenskap og akvakultur, og skreddersyr kurs for sjømatnæringen, alt etter behov.
Kursdeltagerne får formell kompetanse tilsvarende andre kurs ved
universitetet.
Her kan man ta årsstudium i hav-
bruksdrift og tilsvarende innenfor
kvalitetsledelse i sjømatproduksjon. Havbruksdrift er rettet mot
kandidater på alle nivå i bedriftene, mens kvalitetsledelse i sjømatproduksjon retter seg mot
ansatte i slakteri-/foredlingsleddet.
SEVH har flere egnede kurs for
vedlikehold og oppdatering av
kunnskaper for ansatte i næringen.
Det kan være korte kurs, over en
eller to dager, og som ikke gir formalkompetanse, men som likevel
er viktige i den daglige driften.
SALT fjæresuppe
Foto: Gullik Maas Pedersen
7
RESELIV
En studie av
SOMMERTURISTER
i Lofoten,
Vesterålen og
Sør-Troms.
Sommeren 2011 gjennomførte Høgskolen i
Harstad en spørreundersøkelse retta mot
turistene som oppsøker naturbaserte reiselivsbedrifter i Lofoten, Ofoten, Vesterålen og
Sør-Troms (LOVEST-regionen). Undersøkelsen
ga flere funn som har praktiske konsekvenser for reiselivsnæringa i LOVEST-regionen.
De 867 svarskjema gir også et relativt pålitelig grunnlag for å vurdere resultatene.
Viktige funn i undersøkelsen blir her presentert og kommentert.
Førstelektor Øystein Normann
Førstelektor Øystein Normann
Ikke uventa er natur og naturopplevelse det viktigste reisemotivet
for turister i LOVEST-regionen. På
en skala fra 1 til 5 skåret norske
turister 4,2 og utenlandske turister 4,6 for naturopplevelser som
viktigste reisemotiv. Det er følgelig viktig at den nordnorske naturen er sentral i all markedsføring
av regionen. Nettbasert informasjon framsto som viktig, spesielt
for det internasjonale markedet.
Internet var den klart viktigste
informasjonskilden for dette segmentet. Sosiale medier (Twitter,
Facebook etc.) viste seg å ha liten
betydning for valg av LOVEST-regionen som reisemål.
Tyskkunnskaper viktig
I de fleste tilsvarende undersøkelser, er fordelinga mellom kjønnene ganske lik. I vår undersøkelse var det imidlertid et klart
flertall av kvinner (60 %) i det
norske segmentet. Det tyder på
at LOVEST-regionen har kvaliteter
8
og tilbud som appellerer til
kvinner. Dette er et moment en
bør ta hensyn til i markedsføringa
av regionen, når denne er retta
mot norske turister. I det utenlandske segmentet ser en at land
hvor tysk er morsmål (Tyskland,
Østerrike og Sveits), utgjør 1/3 av
de utenlandske turistene. Dette
gir et signal om at det er viktig å
beherske tysk for å yte en stor og
viktig del av kundegruppa best
mulig service.
Når det gjelder utdanning er
det liten forskjell på norske og
utenlandske turister; 3/5 har
utdanning fra høgskole eller universitet. Kunnskapsnivået er med
andre ord høgt hos turistene i
LOVEST-regionen, noe som trolig
kan forklare at turistene i undersøkelsen oppgir at det å lære om
nye steder/kulturer også er et
viktig reisemotiv. Her ligger ei
utfordring til reiselivsbedriftene,
som møter kunnskapsrike turister
som ønsker informasjon og kunnskap om stedet og regionen de
oppsøker. Kunnskap om natur og
Den eksotiske naturen er fremste motiv for utenlandske turisters besøk til Lofoten.
kultur i egen region er ei forutsetning for å lykkes i marked hvor
konkurransen er internasjonal.
Like viktig som markedsføring, er
det å bidra til å øke kompetansen
hos aktørene på alle ledd i reiselivsnæringa.
Vandring i naturen
Halvparten av de norske turistene
kommer inn under kategorien
”middelinntektsgruppe” (over
400.000 kr i årsinntekt), mens
bare 23 % av de utenlandske
turistene havner her. I hele utvalget utgjør middelinntektsgruppa
rundt 30 %. Det ble ikke funnet
noen sammenheng mellom høg
inntekt og interesse for å drive
fysisk aktivitet, verken hos norske
eller utenlandske turister. Når det
gjelder aktiviteter, er vandring
den absolutt mest populære aktiviteten blant turistene i spørreundersøkelsen. Tilrettelegging av de
utallige turmulighetene i LOVESTregionen handler i hovedsak om
merking, samt å få oversatt den
skriftlige informasjonen som
allerede finnes på norsk. Et
tettere samarbeid mellom turlag
og destinasjonsselskapene kan
bidra til gjennomføring av dette.
Når det gjelder opplevelsen av
regionen, er det prisnivået som
får dårligst skår, særlig av de
utenlandske turistene. Høg pris
kan forsvares ved å levere eksklusive produkter eller høg kvalitet.
Det er et faresignal når viktige
reiselivstilbud i regionen, som
mat som aktiviteter, ikke oppnår
mer enn henholdsvis 3,3 og 3,5
på en skala fra 1 til 5. Her er det
tydeligvis et stort forbedringspotensial, og det er viktig at spriket
mellom pris og opplevd kvalitet
på produktene blir redusert.
Merkelappen ”dyrt og dårlig” er
et dårlig utgangspunkt i konkurransen om turistenes gunst.
Foto: Lawrence Hislop
Oppgaven med å løfte nivået kan
virke vanskelig, men noe bør
kunne gjøres med enkle grep.
Frivillig stjernemerking av spisesteder vil synliggjøre hvor en kan
forvente ”value for money”.
Kunnskap om naturen og
egen kultur
Mer enn 4/5 av turistene i spørreundersøkelsen har planlagt og
organisert reisen selv. Dette gir et
signal om at reisende i LOVESTregionen er engasjerte, initiativrike og oppfatter at det er trygt å
reise på egen hånd. Planlegginga
av reisen blir også gjort god tid i
forveien, så det er viktig at relevant informasjon er tilgjengelig i
denne delen av kjøpefasen.
Nettsider med informasjon om
sommersesongen bør være oppdaterte seinest i desember, året i
forvegen.
Undersøkelsen viser at de
utenlandske turistene utgjør 81 %
av kundegrunnlaget for bedriftene
LOVEST-regionen. De har i
gjennomsnitt to dager lengre
opphold enn norske turister og
deltar på dobbelt så mange aktiviteter. At de også har lang tid på
reise, medfører at de benytter
flere reiselivsbedrifter underveis.
Dette er argumenter for en videre
satsing på det utenlandske markedet, selv om det er en krevende øvelse. Den enkelte bedrift
bør være tilgjengelig på Internet
med jevnlig oppdaterte sider og
tilbud presentert på flere språk.
Kunnskap om eget nærmiljø og
regionen må være en selvfølge
for frontpersonalet, som også bør
kunne kommunisere på flere
språk. En løsning på dette kan
være gjennom et tettere samarbeid mellom destinasjonsselskapene og utdanningsmiljøer som
kan tilby kurs i naturinformasjon,
med utgangspunkt i lokal natur
og kultur.
Hele rapporten er tilgjengelig
på HiHs nettsider,
www.hih.no
Undersøkelsen bekrefter at naturopplevelser er det viktigste reisemotiv for turister, spesielt utenlandske, som kommer til Lofoten og Vesterålen.
Foto: Øystein Normann
9
Med forbehold om endringer.
BODØ
Dato
Arrangement
Torsdag 19/9
Sjøsamisk seminar; sjøsamisk historie og en beretning om da høvdingen Ottar møtte sjøsamene.
Utdeling av verdens første bachelor vitnemål i lulesamisk. Samisk lunsj
The «Third Wave» of the Left in Latin America:
Between Populism and Social Democracy.
Foredrag med en av de viktigste statsvitere i Lati-Amerikas
histore Prof. Jorge Lanzaro (Uruguay)
Forskningscruise med «MS Gamle Salten». Fakultet for biovitenskap og akvakultur ønsker
å invitere til populærvinteskapelige foredrag om bord på MS Salten.
Det severes fiskesuppe om bord. For påmelding: Se programmet på www.uin.no
NB: båten seiler klokken 11.00
«Markeds Grøde». Familiedag i Bodøsjøen. Entre kr 25,-/person.
Åpen Bukt. Åpen marin forskningsstasjon i Mørkvedbukta.
Bodø – en rusby? Og for hvem? Forskningspub som retter søkelyset på de problemer
som rusbruk skaper. Arne Finne tar debatten med Jonny Mækele (UiN),
Ole M. Larsen (redaktør i EKKO) og politiet.
Formødrenes stemmer. I anledning stemmerettsjubileet arrangeres det et dagsseminar
med tre av bokens forfatterne: Erika Jahr, Anne Krogstad og Guri Hjeltnes som
sammen med forskere fra UiN ser på kvinnehistorien i et nasjonalt og lokalt perspektiv.
Sjøutrykk for landkrabber. Lunsjforedrag med språkviter Arne Torp som skal peke
på hvor mange ord og uttrykk vi bruker hver dag uten å kjenne til at de egentlig
stammer fra sjømannslivet i tidligere tider.
Nysgjerriperdagen. Barneforskerdag på UiN i regi av Kunnskapsparken Bodø.
For inviterte 6. klassinger.
«Vår syntetiske hverdag». En forestilling om klima og miljø i Arktis. Inviterte klasser.
Hav og vann på pøbben. Forskningspub med Arne Torp omord og uttrykk fra sjøen
Torsdag 19/9
Lørdag 21/9
Lørdag 21/9
Søndag 22/9
Tirsdag 24/9
Tirsdag 24/9
Onsdag 25/9
Torsdag 26/9
Torsdag 26/9
Torsdag 26/9
Hvor og når
UiN. Elias Blix. Kl 11.00 - 13.20
UiN. Christian Fredriksen. Kl 09.15 - 11.00
og kl 12.15 - 13.45
«MS Gamle Salten» Jakhelln Brygge. Kl 11.00 - 15.00
Bodøsjøen friluftsmuseum. Kl 12.00 - 15.00
Mørkvedbukta. Kl 11.00 - 15.00
Piccadillly Pub. Kl 19.00 - 21.00
UiN. Regine Normann. Kl 09.00 - 15.00
UiN. Kl 11.15 - 12.00
UiN. Gråsonen. Kl 09.00 - 13.40
Bodø kulturhus. Kl 10.00 - 11.00 og 13.00 - 14.00
Piccadilly pub. Kl 19.00-21.00
For detaljer og oppdaterte tidspunkt, se www.uin.no - program for Forskningsdagene
LOFOTEN
Dato
Arrangement
Hvor og når
Torsdag 19/9
Torsdag 26/9
Fredag 27/9
«Hav og vann – fasinasjon og begeistring» Forestilling ved SALT (Påmelding)
Havet som verdensarv – folkemøte
Samfunnsvitenskapelige perspektiv på miljø- og ressursforvaltning
i nordområdene - fagseminar
For eller imot konsekvensutredning i LOVE? Forskningspub med Thomas Johansen
«Hav og vann – fasinasjon og begeistring» Forestilling ved SALT (Påmelding)
Åpen dag i Storvågan, Kabelvåg
«Havneutbygging og merking», «Kystkvinner og fiskeriene”,
«Se torsken», utstilling
«Norsk havbruk og sjømat i et fremtidsperspektiv»
«Skreien – Lofotens signatur og viktigaste ressurs i mellomalderen»,
«Hav og vann – fasinasjon og begeistring» Forestilling ved SALT (Påmelding)
Lofoten kulturhuis, Svolvær. Kl 11.00 - 12.00
Arbeideren i Kabelvåg Kl. 19.00-21.00
Fredag 27/9
Fredag 27/9
Søndag 29/9
Himmel og havn, Leknes. Kl. 10.00-14.00
Himmel og havn, Leknes. Kl. 19.00-21.00
Storvågan, Kabelvåg. Kl. 10.00 - 16.00
Storvågan, Lofotmuseet. Kl 10-16
Lofotmuseet
Galleri Espolin,
Lofotakvariet
Nyvågar (del 1),
Nyvågar (del 2)
For detaljer og oppdaterte tidspunkt, se www.storvagan.no
MO I RANA
Dato
Arrangement
Hvor og når
Tirsdag 24/9
Sykepleie og helsefag.
Fagdag om sykepleie, helse og fagutvikling.
Nysgjerrigperdagen. Inviterte klasser.
«Vår syntetiske hverdag». En forestilling om klima og miljø i Arktis. Inviterte klasser.
Campus Helgeland. Profesjonshøgskolen. Kl 09-14.
Campus Helgeland
Campus Helgeland
Torsdag 26/9
Fredag 27/9
For detaljer og oppdaterte tidspunkt, se www.uin.no, eller www.campushelgeland.no
10
Med forbehold om endringer.
HARSTAD
Dato
Arrangement
Hvor og når
Lørdag 21/9
Åpning av Forskningsdagene 2013
Lekeunivers. Diverse leker og aktiviteter for barn
Åpen Brannstasjon. Brannvernuka avsluttes med åpen dag.
Tur til Vilgesvarre.
Forbilder fra næringslivet. Skole og næringsliv møtes.
Fra merder til slakteri. Omvisning og foredrag.
Harstad, v/Hurtigbåtkaia. Kl 12.00
Harstad, Høgskolefoajeen
Harstad, Brannstasjonen
Skånland, Vilgesvarre
Harstad, Newtonrommet
Ibestad. Visningssenteret på Engenes. Kl. 09.30 og kl 11.00.
På Breivoll Marine Produkter kl. 13.30
Søndag 22/9
Mandag 23/9
Tirsdag 24/9
Onsdag 25/9
Torsdag 26/9
Søndag 29/9
Ikke fastsatt
Hvordan er læringskraften i din klasse? Klassens faglige læringsmiljø.
v/ Tor Jørgen Schjelde (HiH)
Om Matematikk v/Arild Wikan (HiH)
Forbilder fra næringslivet. Skole og næringsliv møtes.
«Stien langs sjøen» Vandring med foredrag
Prof. Willy Guneriussen og Avd.leder v/Sør Troms museum Tore Einar Johansen
Bålkjøkken i fjæra. Gratangsbotn skole v/småtrinnet.
Åpen dag på Nordnorsk Båtmuseum, Nordnorsk Fartøyvernsenter og Astafjord slakteri
Forbilder fra næringslivet. Skole og næringsliv møtes.
«Vekstkraft gjennom kompetent styrearbeid». Foredrag, presentasjon og debatt
Forskerkonkurranse for alle femteklassinger
Forskerne kommer! Framsenteret på turnè i Troms.
Forskerne kommer! Framsenteret på turnè i Troms.
Avsluttes med omvisning på GMV.
Geologiens hemmelighet. Knut-Harald Nygård m.fl. gir en leksjon i geologi
for ikke-geologer. Påmelding.
Bamsehospital. Inviterte barnehagebarn får stell og pleie av medbragte
syke bamser og kosedyr.
Sår - behandles enklest med vann. V/Birgitta Bjørken.
Salangvassdraget er GULL verdt! Åpent foredrag om vannkvalitet, forurensing
og betydningen for næringene. Arr.: Næringspolitisk arbeidsgruppe
Bruk av kommunale selskaper i kommunal/offentlig tjenesteproduksjon.
v/Harald Torsteinsen
Ti på topp. Topptur til Samaåsen
Nasjonal Samling i Harstad-området under krigen
v/Baard Herman Borge
Harstad - Hagebyen skole
Harstad HiH
Harstad, Newtonrommet
Harstad havn
Fjæra i Gratangsbotn. Kl. 09.30 – 12.30
Gratangen. Kl. 10.00 - 15.00
Harstad, Newtonrommet
HiH - store auditorium. Kl. 08.30 - 15.30
Harstad bibliotek. Kl. 10.00 - 12.00
HiH. kl.12.00 - 14.00
Skånland, Grovfjord Mek. Verksted
Harstad, Statoil
HiH - Klinisk læringssenter. Kl 10.00 - 13.00
HiH
Salangen, Sjøvegan. Kl.18.00 - 20.00
Harstad
Harstad, Samaåsen
HiH
For detaljer og oppdaterte tidspunkt, se www.forskningsdageneST.no
Nesna
Dato
Arrangement
Onsdag 25/9
Forskningsstafett. «Fysisk aktivitet, helse og friluftsliv - i skole og barnehage»
v/ Seksjon for idrett. Åpent arrangement for studenter og andre interesserte.
Kveldsseminar. Foredrag: «Skolehistorie på Nesna» v/museumsleder Ann-Kristin Klaussen
Åpent arrangement for studenter og andre interesserte.
Nysgjerrigperdag. Samarbeid med UiN, HiN, Kunnskapsparken m.fl.
Lunsjseminar. Foredrag: «Bitstreamprosjektet – utvikling av en overnasjonal
digital læringsplattform» v/institutt for informatikk. For næringslivet i regionen.
«Oppdrift». Fagdag Sandnessjøen
«Barmhjertighet». Refleksjoner over fenomenets framvekst og aktualitet i dagens sykepleie
v/høgskolelektor Toril Masvie.
«Mellom familie- og sjukeheimsverda». Forteljingar og refleksjonar rundt brot i
livssamanhengar v/stipendiat Jorunn Hov
Lunsjfellesskap
«Møte med levd liv i sykepleiegjerningen». Om eksistensielle fenomen i møte med eldre
v/ høgskolelektor Stig Sivertsen
«Kropper, bevegelse og livsutfoldelse». Refleksjoner over kropp og tilstedeværelse
v/ høgskolelektor Trude Jægtvik
«Om jordmorkunst» Hvordan jordmorkunst kan brukes som metafor i dannelsen av kunnskap
v/ høgskolelektor Tiina Skyttä
Torsdag 26/9
Fredag 27/9
Hvor og når
Campus Høgskolen i Nesna, Auditoriet. Kl 12.15 – 14.00
Helgeland museum avd. Nesna. Kl 19.00 – 22.00
Campus Helgeland, Mo i Rana
Campus Helgeland, Mo i Rana. Kl 12.00-14.00
HiNe studiested Sandnessjøen, Thorolv Kv.sgt. 27/29.
Kl. 09.30
Kl. 10.30
Kl. 11.30.
Kl. 12.30
Kl. 13.30
Kl. 14.30
For detaljer og oppdaterte tidspunkt, se www.hinesna.no.
11
GEOCACHING
som
undervisningsmetode
Verdensomspennende GPS-orientering
kan brukes i klasserommet både aktivt
og passivt. Finn en Travel Bug og følg
den verden rundt!
Tekst og foto: Hilde V. Falch
Gjennom geocaching kan ulike
fag på en naturlig måte finne sin
plass innenfor stedsbasert læring,
og ta i bruk det utvidede klasserom med en naturlig deltakelse i
en verdensomspennende aktivitet
som ikke er konstruert med
undervisning som mål.
Hvorfor geocaching?
-Geocaching er et genialt
utgangspunkt for tverrfaglighet og
aktivitet og engasjement hos
både lærer og elev; her tas skolen
med i hverdagen - og hverdagen
inn i skolen, sier høgskolelektor
ved Høgskolen i Nesna, Patrick
Murphy.
Høgskolelektor Patrick Murphy
benytter seg ofte av geocaching i
sin engelskundervisning.
12
Murphy
startet først
med geocaching privat,
som en måte å
engasjere hele familien.
Etter hvert så han et stort potensial til selv å benytte det i undervisningen. – Geocaching er en
verdensomspennende aktivitet
som ikke spesifikt er laget for
undervisning, men som etter min
erfaring fungerer veldig godt som
undervisningsmetode, forteller
Murphy.
Verden i klasserommet
- Muligheten for meg var at jeg
kunne dra inn den virkelige verden inn i klasserommet, der mesteparten av all undervisning tradisjonelt skjer innenfor fire vegger
og via en standardisert lærebok.
I tillegg er det lett å oppfordre til
tverrfaglighet via geocaching.
Geocaching kan gjerne deles inn i
to typer, hvor den ene er aktiv
geocaching, hvor man via GPS
leter opp ulike cacher (beholdere)
med GPS, en slags GPS-orientering om man vil, der man kommer seg ut og er aktiv selv. Den
andre tilnærmingen er minst like
interessant i undervisningssammenheng, og kalles passiv geocaching. Da sender man ut en idbrikke med et unikt trackingnummer, som da blir tatt med fra
cache til cache av ulike geocachere rundt om i verden. Det å
kunne følge denne id-brikken, en
Travel Bug, gir unike muligheter
for tverrfaglig samarbeid.
Lange reiser
Da tar man gjerne utgangspunkt
Travel Bug’ens reisemål og den
progresjonen den har, eller man
tar utgangspunkt i det cachepunktet den til en hver tid ligger i. For
eksempel, havner en Travel Bug
på Route 66, så kan dette utløse
et utall aktiviteter knyttet til amerikansk kultur, geografi, musikk,
film og litteratur. - For meg som
er engelsklærer er dette en spennende måte å engasjere elever
og studenter i fagstoff, forteller
Murphy entusiastisk. -Det er
egentlig ingen grenser for hva
man kan knytte til en mer eller
mindre tilfeldig lokalitet.
Disse to tilnærmingene til geocaching er avhengige av hverandre. Under den aktive geocachingen finner man cacher og bidrar
med den passive når man tar
med seg en Travel Bug fra en
cache til en annen.
Unikt nummer
De opprinnelige Travel Bugs ser ut
som id-brikkene brukt av soldater.
I dag kan en Travel Bug også ha
formen av en mynt, en nøkkelring
og så videre. Disse Travel Bugs
har et unikt nummer og all flytting loggføres på nettsiden geocaching.com. Da kan man følge dem
via nettet hvor enn de måtte
befinne seg i verden.
DET FORSKER VI PÅ
Mer makt til flertallet?
Oslo, Bergen og Tromsø og fire
fylkeskommuner har innført parlamentarisk styring. Hvilke effekter har dette på maktfordelingen
i byene og fylkeskommunene
når vi sammenligner med andre
storbyer og fylker, som styres
etter formannskapsprinsippet?
Har det politiske flertallet fått
mer makt på bekostning av mindretallet og administrasjonen?
Hvordan opplever politikerne i
posisjon og i opposisjon sitt
arbeid i bystyrer og fylkesting
med ulike styringsprinsipper?
Dette er noen av spørsmålene
som Kommunal og regionaldepartementet vil ha svar på nå i
høst. Hans Petter Saxi ved UiN
skal lede dette prosjektet, i samarbeid med Annelin Gustavsen,
Nordlandsforskning og Oddbjørn
Bukve ved høgskolen i Sogn og
Fjordane.
Hva betyr kommentaren?
-Kommentarjournalistikken får
en stadig mer framtredende
rolle i norske medier, sier førsteamanuensis Lisbeth Morlandstø
og universitetslektor Birgit Røe
Mathisen ved Journalistutdanninga, som skal forske på
kommentar- og meningsjournalistikken i regionavisene.
I høst skal de gjøre et dypdykk i
menings- og kommentarjournalistikken i regionpressen. De skal
analysere avistekster og intervjue journalister og redaktører,
og ønsker å skaffe til veie ny
kunnskap om hvordan kommentarjournalistikken i regionpressen
ser ut og hvilken betydning den
har for den offentlige debatten.
-Dette er spesielt interessant i
en tid med store endringer i
journalistikken. Opplagstallene til
hele avisbransjen har gått ned,
det har særlig rammet regionavisene. Innholdsmessig er det
mye som tyder på at de er blitt
mer lokale og i mindre grad utøver rollen som hele regionens
talerør. Også samkjøring av regionpressen gjør det interessant å
se nærmere på hvordan denne
delen av pressen forvalter rollen
som kommentator, sier de to.
Velferdspolitikk
Gjennom midler fra EU foregår
det for tiden et komparativt forskingsprosjekt om tjenesteyting i
Norge og Chile. I begge land er
det viktige politiske valg denne
høsten og hvordan velferdspolitikken skal utformes står på
dagsorden. Landene er svært
ulike når det gjelder inntektsfordeling mellom befolkningsgrupper og i synet på hvilket ansvar
politikerne og offentlig sektor
skal ha for velferden i samfunnet. Professor Rolv Lyngstad ved
Universitetet i Nordland har
samlet inn data som viser hvordan sosialarbeidere og professorer i sosialt arbeid reflekterer
omkring sentrale tema i velferdspolitikken.
Gjennom fokusgruppeintervju
med utgangspunkt i konstruerte
vignetter kommer det fram
- Via denne nettsiden kan man få
en geografisk oversikt over alle
geocachene som befinner seg
innen for et gitt geografisk område, og ved å klikke på et slikt
punkt vil man da kunne se hvilke
Travel Bugs som til en hver tid
befinner seg der. Eier du en
Travel Bug, vil du få en automatisk epost når den flyttes til en ny
cache, forteller Murphy.
Egne føringer
-Hvis du har din egen Travel Bug
som du ønsker å introdusere til
geocachingnettverket, kan du
legge noen føringer eller konkrete oppgaver som tilsier at du kun
vil at din brikke skal flyttes til steder som for eksempel har bokstaven E i navnet sitt, eller bare til
fotballstadioner, eller bare i et
bestemt land. Jeg har hatt elever
og studenter som har forsøkt
dette, noen ganger med artige
resultater, sier Murphy.
Målgruppen for dette «lån en
forsker»-undervisningsopplegget
er lærere. Høgskolelektor Patrick
Murphy håper at dette vil inspirere lærere til å benytte geocaching i sin undervisning.
- Geocachingen tilbyr en lokasjon som elever og studenter lett
kan relatere til, siden utgangspunktet er en fysisk gjenstand de
må finne selv, eller selv har selv
har introdusert i geocachingnettverket, avslutter Murphy.
hvordan ansatte ved en rekke
universiteter i de to land vurderer ansvarsfordelingen mellom
offentlig, privat og sivil sektor i
sosialpolitikken. Også dilemmaet
mellom nasjonal styring ut fra
likhetsverdier og lokalt selvstyre
grunngitt i frihetsverdier er et
tema som er høyst aktuelt i
begge land. Det samme gjelder
hvilke prinsipper som tjenesteytingen skal bygge på. Skal velferdsytelsene være økonomisk
behovsprøvd, skal en kunne
kreve motytelser for hjelpen
eller er det beste at velferdsytelsene er rettighetsbasert knyttet til borgerskapet i et land?
- Dette er kontroversielle spørsmål og vanskelige dilemmaer
som begge land strever med,
sier Lyngstad.
Unge voksne
Cacher av ulike størrelser. En cache er en beholder med en loggbok.
Størrelsen kan variere, og kan ha form som en stein, et skjell, eller en
bolt. Her er det kun fantasien som bestemmer.
I prosjektet forsøker vi å belyse
hjelpen til unge mennesker
mellom 18 og 35 år, som har en
sammensatt bakgrunn med
langvarig hjelp fra det offentlige,
for eksempel fra instanser som
barnevern, NAV, helse- og
omsorgstjenesten, opplæringsinstanser eller andre. Vi er spesielt
opptatt av å belyse hverdagslivet til ungdommene i overganger mellom ulike livsfaser og
ulike hjelpesystemer, og av hvordan ungdommenes hverdagsliv
og muligheter påvirkes av ulike
systemrelasjoner. Med systemrelasjoner tenker vi både på for-
holdet mellom ulike lovverk,
koordinering og samhandling
mellom ulike hjelpesystemer og
samarbeidet mellom tjenesteytere på tvers av system og nivå.
Målsettingen er å få bedre kunnskap om hva som hemmer og
fremmer en helhetlig og individuelt tilpasset støtte og bistand
for disse personene i overgangen til et selvstendig voksenliv.
Prosjektmedarbeidere er:
Janne Paulsen Breimo, Hanne
Thommesen og Johans Tveit
Sandvin ved UiN.
13
SEMINAR
Da
OTTAR møtte
SJØSAMENE
Sjøsamer ved Kirkenes1907
Foto Ellisif Wessel (1866–1949)
Hva skjedde egentlig da Ottar fra
Hålogaland møtte sjøsamer for første gang?
Og hvordan er den sjøsamiske tradisjonen i
Salten formidlet? Universitetet i Nordland
(UiN) inviterer til seminar om ”de glemte
samene” under Forskningsdagene.
Arne F. Finne
Det er ingen tvil om at den sjøsamiske kulturen har kommet i bakgrunnen i beskrivelsene av samisk
kultur og tradisjon. Om ikke helt
glemt, så er den i alle fall sterkt
underkommunisert, til tross for at
sjøsamene i sin tid var den største
samiske befolkningen.
De første som nevnes
Tema for Forskningsdagene 2013
er ”hav og vann”, og med det
som utgangspunkt ønsker UiN å
rette søkelyset nettopp mot
denne folkegruppen. Dette skal
skje gjennom to spennende foredrag.
Førsteamanuensis ved Samisk
høgskole, Steinar Pedersen, vil se
på Ottars beretning og Ottars
møte med sjøsamene. Sjøsamene
er den første samiske befolkning
som nevnes spesifikt i skriftlige
kilder. Pedersen har doktorgrad i
eldre samisk historie og har tidligere blant annet vært rektor ved
Sjøsamen Ivar Samuelsen fra Finnmark,
fotografert av Prins Roland Bonaparte i 1884
Samisk høgskole og statssekretær.
Rik historie i Salten
Alf Ragnar Nielssen vil snakke om
den sjøsamiske historien i Saltenområdet. Nordland er et fylke
med en rik samisk historie, og det
eneste fylket i Norge som tradisjonelt har hatt både nordsamisk,
lulesamisk, pitesamisk og sørsamisk bosetting. Nielssen vil dokumentere at det har vært samisk
bosetting i Salten fra de eldste
tider, men fokusere mest på den
sjøsamiske kulturen på 16001700-tallet.
Sted: UiN, audit. Elias Blix
Tid: Torsdag 19/9 kl 11.15
Forskning i cruise og dus
SEMINAR
Folk flest ser for seg en forsker ikledd hvit
frakk og med hodet seriøst bøyet over et
mikroskop eller med nesa dypt inne i en
komplisert bok. Eller noe sånt. Man ser i
alle fall ikke for seg en cruisepassasjer.
Arne F. Finne
Lørdag 21. september vil imidlertid dette bildet bli virkelighet –
om bord på ”Gamle Salten”. Den
60 år gamle båten tar da om
bord et kobbel forskere fra
Fakultet for biovitenskap og
akvakultur (FBA) ved
Universitetet i Nordland og stevner ut i Bodøs praktfulle skjærgård. Bare det vil være vel verd
turen.
Sjømaten
Men det kommer mer. En hel
foredragsserie faktisk, med korte
og fyndige innlegg som omhandler aktuelle spørsmål og viktig
forskning omkring livet i havet
Foto: Big Picture
14
Bidus og gahkku – vær så
god!
Nielssen er professor i historie
ved universitetet i Nordland og
skriver både Norges fiskerihistorie, Bodø bys historie og
Nordlands historie, sammen med
andre historikere.
Etter seminaret inviteres det til
samisk lunsj som består av bidus
og gahkku som kan sammenliknes med lapskaus med reinkjøtt
og tynt brød.
og ikke minst: maten vår. Den
viktige sjømaten.
Dette tar, blant andre, dr. Marit
Bjørnevik ved UiN for seg i sitt
innlegg om havet som morgendagens spiskammer. Dr. Kjetil
Korsnes snakker om fisk, sykdom
og folk, eller liv og død i
Skjerstadfjorden, mens professor
Ketil Eiane advarer: Manetene
kommer!
En torsk er en torsk –
eller skrei?
Truls Moum, også han professor
ved FBA, skal fortelle folket hva
som er forskjellen på en vanlig
kysttorsk og en ærverdig
Lofotskrei. Det kan jo være greit
å vite når vi mesker oss med
havets goder, enten det er hjemme eller ute. Og så skal prof.
Mette Sørensen fortelle oss hva
maten vår spiser selv, under tittelen ”Dagens og morgendagens
fiskefôr”. Fint å vite det også –
hva maten har som mat.
Fiskesuppe
Et mer innholdsrikt og kunnskapsbyggende fjordcruise enn
dette skal man lete lenge etter.
Det åpnes også for debatt, slikt
hører med når man er på båttur.
Det gjør også servering av fiskesuppe. Så da blir det det.
Det hele er selvsagt åpent for
publikum, men det gir seg jo
selv at det er begrenset plass om
bord i en båt. Det kan, med
andre ord, være særdeles lurt å
melde seg på i god tid.
Sted: ”Gamle Salten”
Bodø havn
Tid: Lørdag 21/9 kl 11 - 15
Påmelding via programsider
på www.uin.no
SKOLEBESØK
Forskere er til
LÅNS
-Jeg elsker å snakke til elever i videregående, og jeg håper og tror de har hatt
utbytte av forelesningene, sier Jessica Allen
Hanssen fra Universitetet i Nordland.
Arne F. Finne
I flere år har UiN tilbudt å ”låne
ut” sine forskere under
Forskningsdagene til de videregående skolene i distriktet, og
mange har benyttet seg av tilbudet. Irene Løstegaard Olsen og
Jessica Allen Hanssen er to av forskerne som dro ut på låneoppdrag i fjor. Olsen er universitetslektor ved Profesjonshøgskolen,
og har blant annet forsket på bruk
av slangord i ungdomsspråket.
Slangord
I forbindelse med ”Lån en forsker” på Forskningsdagene har
hun to år på rad besøkt klasser i
videregående skole der hun i forkant har gjennomført en undersøkelse av elevenes slangord.
Resultatet og fremgangsmåten i
undersøkelsen har hun lagt frem
på besøk i de aktuelle klassene.
- Jeg tror elevene har hatt utbytte
av foredraget. Ungdomsspråk er
et takknemlig tema, og det at jeg
tar utgangspunkt i elevenes egen
språkbruk, gjør det enkelt for
dem å relatere seg til det jeg
snakker om. Opplegget er dessuten svært nyttig for min egen del,
siden det gir meg data til videre
forskning i emnet.
Fantasilitteratur
Jessica Hanssen, førsteamanuensis
i engelsk, supplerer:
-Planleggingen og kommunikasjonen med Bodin videregående var
ypperlig, og jeg kan egentlig gjerne tenke meg å invitere elevene
til universitetet for å gi dem en
guidet tur. Dette er en fin måte å
rekruttere på, mener Hanssen.
Også fra skolene er tilbakemeldingene gode. Nina Vigdal ved
Forskere er «til låns». Irene Løstegaard Olsen (t h) og Jessica Allen Hanssen.
Bodin vgs fremhever samspillet
mellom forsker og elever.
–Elevene var lutter øre, hun fikk
virkelig frem noen magiske øyeblikk, sier Vigdal om Jessica
Hanssens besøk.
Her snakket Hanssen om fantasilitteratur, under tittelen ”Velg ditt
eget eventyr”. Fantasilitteratur,
det være seg fra bøker, film, tv
eller andre medier, er mer populært enn noen gang.
Universell
-Noe av det som gjør at den
appellerer til så mange, er at
denne litteraturen er universell,
den henvender seg direkte til oss,
selv om det handler om situasjoner langt utenfor vår egen virke-
Foto: Arne F. Finne
lighet, sier Jessica Hanssen.
På Bodø VGS har de hatt besøk av
flere forskere fra Universitetet.
Lektor Audun Torsteinsen ved
Bodø vgs synes konseptet ”Lån en
forsker” fungerer fint. –Det er
interessant å få innblikk i et
bestemt emne fra forskesynspunkt, sier han.
-BIDRA til innovasjon!
-En av hovedutfordringene innenfor akademia er å bidra til innovasjon, å formidle den
kunnskapen vi besitter til aktører utenfor vår
egen fagkrets. Det sier dekan Reid Hole ved
Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA).
høy faglig kvalitet. Jeg spør bare
om dette er tilstrekkelig.
Med de store utfordringene verden står overfor, er det ikke da
viktig at vi også får en vurdering
av den samfunnsmessige og
industrielle relevansen, av mulighetene for at forskningen bidrar
til innovasjon?
Arne F. Finne
Akademisk ansvar
Dekanen ved FBA mener akademia, og forskerne selv, har et selvstendig ansvar for den kunnskapsoverføringen han etterlyser.
– Sjømatnæringen trenger
forskning for å forbedre de teknisk-biologiske prosessene, slik at
hele verdikjeden blir mer effektiv,
konkurransedyktig og bærekraftig.
Dette handler om mat til verden,
og den akademiske sektoren har
ansvar for å vise at den bidrar til
konkret og målbar verdiskaping.
Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Universitetet i
Nordland, der Hole er øverste
leder, er kanskje blant de mer
innovative miljøene på akademisk
side. Svært mye av forskningen
ved FBA er direkte eller indirekte
initiert av og rettet mot forbedringer innenfor industriell matproduksjon.
– Matproduksjon er vel noe av
det viktigste vi kan holde på med
i en verden der det ennå er stort
underskudd på mat. For å bidra
til å løse dette innser vi at akademikerne, i tillegg til å være gode
innenfor sine vitenskapelige disipliner, må bli bedre i kunnskapsoverføring til relevante interessenter. Denne starter allerede
under forskningen og holder fram
lenge etter at de vitenskapelige
rapportene foreligger, sier Reid
Hole.
Forståeliggjøring
-Dette handler i stor grad om å
gjøre forskningsresultater forståelige, og hvordan kunnskap som er
ervervet innenfor akademia kan
overføres til interessenter og
aktører utenfor den akademiske
verden.
Forskere vurderer hverandre på
basis av nye funn, av hvilke prosjekt de får finansiert og ikke
minst på hvor mange vitenskapelige artikler de får publisert i prestisjefylte fagtidsskrift etc. Dette
er avgjørende både for anseelse
og for videre karriere.
Flere kriterier
Det Hole etterlyser er flere kriterier for bedømmelse av vellykket
forskning.
– Jeg mener ikke at fagfellevurderinger av vitenskapelige
artikler er uvesentlig eller uviktig.
Tvert imot, det er overordentlig
viktig at forskningsarbeidet holder
Mer og bedre finansiering
Hole er overbevist om at forskningen kan bidra til økt innovasjon, og han er like overbevist om
at sjømatsektoren kan og må
vokse radikalt for å imøtekomme
fremtidig etterspørsel etter menneskeføde.
– Hvis vi klarer å få til en fornuftig og relevant kunnskapsoverføring, slik jeg håper og tror vi
Dekan Reid Hole.
kan, så vil både privat og offentlig
sektor bli mer motivert til å investere i forskningen. Når alle parter
vet at det kommer innovasjon og
utvikling ut i ”den andre enden”,
så kan også akademia gå spennende tider i møte – med bedre
og mer finansiering. På den
måten er jo dette en vinn-vinnsituasjon, men som fordrer at vi
fjerner mange hindringer for
kunnskapsoverføring, sier Reid
Hole.
Mye ER bra
Helt på tampen iler FBA-sjefen til
med å understreke at det foregår
mye, og mye bra, forskning som
Foto: Gøril Frømyr Borgen
også har stor innovasjonsverdi
ved mange institusjoner. Han presiserer også at det selvsagt ikke
er all forskning som umiddelbart
kan settes inn i produksjon, men
som likevel er av uvurderlig
betydning for videre forskning.
– Mitt hovedpoeng er at den
vitenskapelige infrastrukturen
ikke er organisert for å stimulere
til samspillende innovasjon med
interessenter utenfor, og at vi
også har begrenset innsikt i viktigheten av slik kunnskapsoverføring. Men dette er barrierer vi kan
fjerne, eller i det minste redusere,
avslutter Hole.
15
Solveig Fretheim (til venstre bak) og Kathrine Fosshei (foran) vil at elevene skal aktiveres med ulike sanser for å tilegne seg kunnskap om musikk og litteratur.
WORKSHOP
Livet, døden og
KJÆRLIGHETEN
«Livet, døden og kjærligheten i tekst og
tone» er en workshop for elever på 5.-7.
trinn med utgangspunkt i et utvalg litterære
tekster og kunstmusikk som omhandler
disse temaene.
Tekst og foto: Hilde V. Falch
Gjennom tverrfaglige og kreative
læringsformer ønsker en norsklektor og en musikklektor fra
Høgskolen i Nesna å gi elever en
annerledes smakebit på utvalgt
musikk og litteratur.
Høgskolelektorene ved
Høgskolen i Nesna, Kathrine
Fosshei i norsk og Solveig
Fretheim i musikk, har over to
semester drevet et musikkteater
for barn på Nesna. Dette har vært
starten på et tverrfaglig samarbeid, som igjen har resultert i et
eget undervisningsopplegg til
16
årets «lån en forsker».
– I musikkteateret har vi arbeidet med 1.-4. trinn. Vi hadde lyst
å gjøre noe sammen i forlengelsen av dette, forske litt videre
på hvordan vi skal nærme oss
tekst og tone med barn, forteller
Kathrine Fosshei.
– Grunnen til at vi har tilpasset
dette undervisningsopplegget for
5. – 7. trinn er at det fordrer at
elevene har litt mer dreis på
dette med tekstlesing. Opplegget
er godt forankret i læringsmålene
på mellomtrinnet, sier Solveig
Fretheim.
– Ved å satse på 5.-7. trinn, tar
vi tak i elever som til en viss grad
har knekt lesekoden. De vil
trenge nye og spennende veier
inn i ulike uttrykk for å stimulere
lese- og lyttegleden og videreutvikle evnen til å assosiere og
reflektere. Dessuten synes jeg det
er et poeng at vi ved å satse på
mellomtrinnet, dekker begge
grunnskoleløpene i lærerutdanningen, tilføyer Fosshei.
Kreative læringsformer
Undervisningsopplegget vil ha
fokus på kreative læringsformer
med utgangspunkt i kunstmusikk
og litterære tekster. Fagstoff hentes fra ulike epoker og fra alle
slags stilarter.
– Når elever skal lære litteratur-, musikk- og kunsthistorie,
begynner læreren ofte med
middelalderen og slutter med
nåtid og samtid. Dette er en veldig lineær måte å tenke på. Vi
ønsker å bruke gode eksempler
som går på tvers av historiske
epoker. Disse trenger ikke nødvendigvis å være de største verkene eller milepælene i historien,
men gode eksempler på en teknikk eller et innhold som elevene
kan relatere til, sier Fretheim.
Stasjoner
Under workshopen vil elevene få
arbeide med disse temaene ved
flere stasjoner med ulike aktiviteter og innfallsvinkler/metoder.
– Opplegget går over en hel
dag, sier Fosshei og fortsetter: -Vi
kan komme på besøk til skoler på
hele Helgeland under
Forskningsdagene. Kanskje kan
elevene gjennom en slik prosess
få trening i å sette ord på sine
egne assosiasjoner.
Assosiasjon og refleksjon
– Det er viktig å få frem at vi tar
utgangspunkt i litteraturen og
musikken, og så skaper vi en
assosiasjonsverden rundt dette,
slik at elevens opplevelse og forståelse av stoffet styrkes, sier
Fretheim.
Vi vil at elevene skal aktiveres
gjennom ulike sanser. Vi håper at
elevene vil gå hjem etter denne
dagen med ny tilegnet kunnskap,
på en måte de ikke før har tilegnet seg kunnskap på, og at de sitter igjen med noen begreper, sier
Fretheim.
– Vi tenker oss at forskningsaspektet går begge veier; elevene
får utforske kunstmusikk og litteratur gjennom kreative læringsformer, samtidig får vi utforsket hvilke muligheter som ligger i metodene vi benytter. Elevene tar forhåpentligvis noen positive opplevelser med seg tilbake til skolehverdagen, og vi kan implementere erfaringene vi gjør i grunnskolelærerutdanningen her ved
Høgskolen i Nesna, avslutter
Fosshei.
Repparfjorden er et aktuelt deponi.
Foto: Nussir ASA
KRONIKK
Mineraler og
MILJØ
Inntektene fra mineralnæringen er betydelig, men virkningene for miljøet er negative.
Myndigheten bør derfor vurdere å innføre
en særskatt som for petroleumsindustrien.
Det gir både inntekter til Pensjonsfondet og
sikrer dekning av forurensningsskader.
I vår la
næringsminister Trond
Giske fram
regjeringens
strategi for
mineralnæringen. Total
ressursverdi
Av dr. polit. Harald
er anslått til
Bergland, Høgskolen
2500 mrd.
i Harstad.
kroner. Dvs.
ca. 500 000
kroner pr innbygger. Av dette
utgjør de kjente metallressursene
med dagens priser en verdi på
1400 mrd. kroner. Som en illustrasjon av størrelsen på verdiene ser
vi at Statens Pensjonsfond utland
i dag har en samlet verdi på over
4000 mrd. kroner, altså vel. 800
000 kroner pr innbygger.
Konflikter
Mineralvirksomhet betyr verdiskapning, og flere gruveprosjekt
er svært lønnsomme med dagens
råvarepriser. Videre betyr det sysselsetting, positive lokale ringvirkninger og skatteinntekter til samfunnet.
Samtidig kan uttak av mineraler ha negative konsekvenser for
miljøet, spesielt i forbindelse med
håndteringen av avgangsmassene. Den enkelte kommune, som
planmyndighet, skal avveie fordeler og ulemper ved de aktuelle
prosjektene.
Kunnskapskrav
Ved vurdering av utslippstillatelser
skal miljømyndighetene vurdere
ulempene ved forurensninga
sammenholdt med andre samfunnsmessige virkninger.
De samlede virkningene skal
være avgjørende for beslutningen
og baseres på best mulig kunnskap. Å oppfylle kunnskapskravet
kan ta tid og bety store kostnader.
Krav om mer kunnskap kommer
derfor gjerne i konflikt med hensynet til effektive planprosesser,
forutsigbarhet og lave kostnader
for mineralbedriftene.
To aktuelle prosjekter med
sjødeponi
Miljøverndepartementet vurderer
for tiden to metallgruveprosjekter
som belyser disse konfliktene i
praksis. Det gjelder Engebøfjellet
ved Førdefjorden i Naustdal kommune, der Nordic Mining ASA har
planer for utvinning av titan, og
Ulveryggen/Steinfjellet ved
Repparfjorden i Kvalsund kommune, der Nussir ASA har planer for
utvinning av kobber.
I begge disse kystkommunene
dreier det seg om store næringsetableringer som kan være svært
lønnsomme, gitt dagens markedsutsikter. Både i Naustdal og
Kvalsund har kommunestyrene
sagt klart ja til prosjektene,
begrunnet med behovet for utvikling og arbeidsplasser. Anslagsvis
170 nye arbeidsplasser i Naustdal
og 150 i Kvalsund.
Sjødeponier
Stridstemaene har også fellestrekk. Begge selskapene planlegger kontroversielle sjødeponier.
Deponivolumet i Naustdal er
anslått til 140 millioner m3 i løpet
av driftsperioden, mens det i
Kvalsund dreier seg om anslagsvis
25 millioner m3. Mengden tungmetaller i avgangen fra
Engebøfjellet er ubetydelig i forhold til avgangen fra Nussir.
I Kvalsund er det planlagte
deponiet i den dypere delen av
fjorden, utenfor Markoppneset.
I Førdefjorden er deponiet lokalisert ved Vevring. Begge gruveprosjektene innebærer ulemper
for marine næringsinteresser.
Begge berører nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag.
Fangstmengden er dobbelt så stor
i Repparfjordelva sammenlignet
med Nausta. (6,6 mot 3,1 tonn i
gj.sn. årlig fangstvolum de siste
10 årene). Landskapsinngrepet
ved dagbruddet i Naustdal er mer
omfattende enn ved underjordisk
drift i Kvalsund. Aktiviteten i
Kvalsund vurderes å gi ulemper
for reindriftsnæringen.
Usikkerhet og avveininger
Begge selskapene har fått kompetente fagmiljøer til å gjøre
omfattende konsekvensutredninger. Både i Kvalsund og i Naustdal
dreier det seg om komplekse
saksforhold, slik at konsekvensutredninger er krevende. Det er
begrenset kunnskap om det lokale marine økosystemet.
Virkningen av utslippene er
usikker og vanskelig å verdsette.
For enkelte av de utredede konsekvensene er det faglige kontroverser. For eksempel har
Havforskningsinstituttet i sine
høringsuttalelser påpekt usikkerhet om strømforhold og partikkelspredning fra deponiene i begge
fjordene. Dermed blir konsekvensene for de marine økosystemene, både i Førdefjorden og i
Repparfjorden, uforutsigbar.
Føre var
Myndighetene må vurdere verdiskapinga fra gruveprosjektene
opp mot de samlede negative
virkningene. Er det trussel om
alvorlige eller uopprettelige skader, bør føre-var-prinsippet legges
til grunn. Å vente med avgjørelsen til en har mer informasjon
om skadevirkningene kan være
aktuelt, men det innebærer også
kostnader med ytterligere utredninger og i form av utsatte inntekter fra gruveaktivitetene.
Svingninger i aksjekursen til
Nordic Mining tidligere i år, som
følge av krav om tilleggsutredninger, bekrefter dette.
Ressurs og miljøforvaltning
Flere politiske motsetninger finnes på dette området; konflikter
mellom økonomisk vekst og miljøvern, konflikter mellom ulike
næringsinteresser, og i noen tilfeller, motsetninger mellom sentralog lokalmyndigheter.
Regjeringens strategidokument
beskriver flere viktige og konkrete
tiltak på områder som ressurskartlegging, forvaltning, utdanning og
forskning.
Særskatt
I lys av de store verdiene som er
nevnt innledningsvis, savner jeg
imidlertid en vurdering av skatteog avgifts-politikken. For petroleumsnæringen er det f.eks. innført en særskatt utover ordinær
bedriftsbeskatning, på grunn av
den betydelige meravkastningen
(«ressursrente») innenfor næringen.
En tilsvarende særbeskatning
av mineralselskapene, etter mønster fra petroleumssektoren,
kunne gitt økt tilførsel til pensjonsfondet, og dessuten begrunnes med prinsippet om at forurenseren betaler.
17
MILJØGIFTER
SYNTETISKE
Vår
hverdag
Vår syntetiske hverdag er formidling av
kunnskap om miljøgifter i nordområdene.
Kunstnere og forskere har gått sammen for
å gjøre et vanskelig tema lettere å forstå.
Under Forskningsdagene i år blir
10.klassingene i distriktet invitert
til Kulturhuset i Bodø og til auditoriet i Campus Helgeland, der de
får se ”Vår syntetiske hverdag”,
en installasjon/utstilling som
vises i kombinasjon med teater,
og som er utviklet i samarbeid
mellom Polaria, Framsenteret og
Sadio Nor.
lite om kilder, spredning og effekter av miljøgifter på økosystem
og mennesker.
Arktis er i endring og vi mangler kunnskap om den samlede
effekten av miljøgifter og klimaendringer på dyr og mennesker,
samt risikoen for økt lokal forurensning i Arktis ved ny industrivirksomhet i nord.
Forskning gjør samfunnet
bedre
Fokuset i arrangementet er hvor i
din hverdag du møter miljøgifter,
hvordan de transporteres til
Arktis, hvilke effekter de har, og
ikke minst hvilken effekt forskningen har i møte med politikere, produsenter og forbrukere. Forskningen
kan gjøre samfunnet bedre.
- Vi vil få fram betydningen av
forskning for samfunnet, og inspirere elevene til å satse på realfag
og forskning i videre utdanning,
sier Nina Rosenlund og Klaus L.
Bergli i Sadio Nor.
Et varslingslaboratorium
Arktis som globalt varslingslaboratorium for påvisning av nye
fremmedstoffer med uønskete
egenskaper og effekter er sentral
i nasjonale og internasjonale
reguleringer av miljøgifter. Ren
mat som høstes fra hav og land
er også viktig for oss som forbrukere, samfunnet og samfunnsøkonomien.
Når det gjelder Vår syntetiske
hverdag så kan du stryke følgende på slutten av teksten:
Prosjektet er økonomisk støttet av
Troms Fylkeskommune, VRI
Troms, Framsenteret, Norges
Forskningsråd og Introfondet.
Forestillingen er støttet av
Norges forskningsråd og Bodø
kommune.
Menneskeskapte stoffer
Forestillingen forteller hvordan
mennesker og dyr, klima og miljø,
påvirkes av menneskeskapte stoffer. Miljøgifter i de arktiske økosystemene har vært påvist over
lang tid, men vi vet fortsatt for
Klaus Løkholm Bergli og Nina Rosenlund.
Foto over: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Foto til h.: Øyvind Opshaug.
Forestilling for inviterte
ungdomsskoleklasser.
PUB-DEBATT OM RUS I BODØ
PUB-DEBATT OM SPRÅKHISTORIE
Navn og ord - fra hvor?
Hvem «eier» byens gater?
Det finnes mennesker som føler både
angst og ubehag
ved å bevege seg i
Glasshuset i Bodø,
uansett tid på døgnet.
Rusede enkeltpersoner kan
altså plage andre uten at noe
skjer. Er dette noe man må
venne seg til, og finne seg i?
Slike spørsmål tas opp til debatt
på den første pubdebatten
under Forskningsdagene i år –
på Piccadilly tirsdag 24. september.
18
Universitetslektor Jonny
Mækelæ og journalist og møteleder Arne F. Finne ved UiN retter søkelyset mot de konfliktområdene rusbruken skaper.
Hvem ”eier” byens gater? Må
folk finne seg i at det stinker
piss i Glasshuset, eller å bli
utsatt for ubehagelige henvendelser fra rusede personer på
offentlig sted?
Kan man ”fjerne” problemet
ved å fjerne brukerne? ”Ute av
øye, ute av sinn”. Er det et slikt
samfunn man ønsker? Er det
ikke å ville ha ruserne tett
innpå seg det samme som at
man ikke bryr seg?
Hva sier politiet? Har
behandling med (for eksempel)metadon gitt nedgang i kriminaliteten i byen? Har etablering og salg av gatemagasinet
Ekko gitt rusbrukerne et verdigere liv, og har dette tiltaket
hjulpet på kriminaliteten? Eller
finansierer det bare neste dose?
Vil en eventuell legalisering
av enkelte narkotiske stoffer
bedre eller forverre situasjonen?
Bidrar politiet selv til en avkriminalisering gjennom å ”overse” mindre brukerdoser hos
enkelte?
Mange spørsmål følger i kjølvannet av bruk av rusmidler,
konfliktene blir mange mellom
rusere og de andre. Kanskje kan
debatten på Piccadilly gi noen
svar. Politiet skal delta, og det
samme skal redaktøren av gatemagasinet Ekko – Ole M. Larsen.
Sted: Piccadilly pub, Bodø
Tid: Tirsag 24/9 kl 19 - 21
Ord som stammer
fra sjø og sjøuttrykk
har vi utrolig
mange av i norsk.
Kanskje ikke så veldig rart,
med den kysten og historien vi
har. Tenk på ”ta rev i seila”,
”gå over stag”, ”stø kurs” osv.
Slike uttrykk, og lokale stedsnavn, skal professor Arne Torp
ta for seg under pubkvelden på
Piccadilly i Bodø torsdag 26.
september.
Arne Torp er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt
for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
Torp har skrevet flere lærebøker, både for universitets- og
høgskolesektoren og for
videregående skole.
-Vi vil nok snakke litt om
stedsnavn ja, men jeg har også
lyst til å snakke om hva andre
ord betyr, og ikke minst hva
som er opphavet til mange
faste uttrykk. Da med spesielt
fokus på ord som gjelder vann,
sjø og sjøfart, som vi har veldig
mange av i vårt språk, som
rimelig kan være.
Jeg nevner i fleng: ta rev i
seila, kjølhale, ligge på været,
holde stø kurs, osv. osv. Det ligger mye språk- og ordhistorie
også i denne typen uttrykk,
sier en ivrig Arne Torp. Vert,
eller samtalepartner, for Torp
blir Ken Runar Hanssen fra UiN.
Sted: Piccadilly pub, Bodø
Tid: Torsag 26/9 kl 19 - 21
NYSGJERRIGPER I BODØ
Fritt fram for
NYSGJERRIGPER
Årets Nysgjerrigperdag under Forskningsdagene er 26. september. Det er dagen for
å stille spørsmål og for å delta i små og
større eksperimenter.
Det er sjetteklassingene i Bodø
som inviteres til det som egentlig
er å betrakte som en dag i samfunnsfag. Mange lokale bedrifter
og virksomheter stiller opp for å
vise elevene hva de gjør, hvordan
de arbeider og kanskje til og med
hvorfor.
Blant dem som stiller opp
finner vi Bodin videregående
skole - realfag, politiet, Bayer AS,
selveste Nysgjerrigper, Salten
Brann, Bodø videregående skole,
Den maritime fagskolen, Iris
Salten, Blodbanken ved
Nordlandssykehuset,
Luftfartsmuseet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved UiN,
Kreftforeningen og kunst- og kulturfagavdelingen ved
Profesjonsutdanningen,
Universitetet i Nordland.
-Sammen med disse aktørene
får elevene gjennomføre ulike
eksperimenter samtidig som de
får muligheten til å se hvordan
man jobber innenfor ulike fag og
bransjer i samfunnet, sier trainee
Trine Ekhorn i Kunnskapsparken,
Bodø. Det er Kunnskapsparken
som står ansvarlig for arrangementet, i samarbeid med
Nysgjerrigper og universitetet.
-Gjennom Nysgjerrigperdagen
ønsker vi å skape en forståelse
hos barna for hvordan et samfunn
er oppbygd, og dessuten vise
frem våre lokale aktører for dem,
sier Ekhorn.
Universitetet i Nordland,
campus Mørkved, torsdag
26. september.
Inviterte skoleklasser.
NYSGJERRIGPER I MO I RANA
DET FORSKER VI PÅ
Årets morsomste skoledag
Utsatt kjønnsmodning
Splitter nye Campus Helgeland inviterer 6.klassene i distriktet til årets
morsomste skoledag –
Nysgjerrigperdagen – den 26. september.
Det er Kunnskapsparken Helgeland
som, sammen med Universitetet i
Nordland, arrangerer den årlige
happeningen for nysgjerrige 6.klassinger. UiN, Høgskolen i Nesna,
Polarsirkelen vgs, Forskningsrådet,
Mattilsynet Nord-Helgeland og
Tidlig kjønnsmodning av oppdrettslaks har lenge vært et av
de største problemene for oppdrettsnæringen. Når laksen
kjønnsmodnes før den når markedsstørrelse forringes kvaliteten på fisken i og med at mye
av fiskens energi (og muskelmasse) går med til å forberede
forplantningsprosessen.
Ved Fakultet for biovitenskap
og akvakultur (FBA) ved UiN
har man utviklet en vaksine-
Molab er blant dem som setter opp
forskningsstasjoner der elevene
kan teste sine forskerevner.
Her er det fritt frem for kreativitet
og alskens nysgjerrighet.
Campus Helgeland.
Torsdag 26. september.
Inviterte skoleklasser.
ringsmetode som hindrer eller
forsinker vikling av rognen i
ung fisk. Forsøkene ved FBA
viser at vaksineringen gir en
immunreaksjon som påvirker
rognutviklingen.
Den videre forskningen pø feltet vil bli konsentrert om å
optimalisere prosessen for storskaladrift og kommersialisering
av teknologien for vaksineringsprosessen.
19
BUKTA er åpen for ALLE!
Åpen bukt i Mørkvedbukta fortsetter
suksessen. Dette arrangementet har etter
hvert blitt et av de store høydepunktene
for mange.
Det er kanskje særlig familier
med nysgjerrige barn, og det er
de jo, de fleste av dem, som
strømmer til Mørkvedbukta år
etter år. Nysgjerrighet er en av de
viktigste forutsetningene for at vi
skal utvikle oss. Det gjelder for
hele menneskeheten – og det
gjelder også for dem som arrangerer Åpen bukt.
Godteri fra havet
Her kan du lage din egen uro satt sammen av ingrediensene fra
en marin næringskjede, eller få
kunnskap om hvordan innsamling
av prøver fra havdypet foregår.
Eller kanskje det frister mest å
lage godteri med basis i ingredienser fra havet? Som tidligere år
vil det selvsagt også bli mulighet
til å se på livet i havet – på nært
hold og uten å bli våt, observere
maneter, kveite, torsk og kråkeboller, sjøstjerner, tang og tare.
Sushi med følge
I det hele tatt, arrangementet
Åpen bukt ved forskningsstasjonen i Mørkvedbukta blir minst like
innholdsrik og spennende som i
tidligere år.
Fjorårets suksess med demon-
DET FORSKER VI PÅ
strasjon av sushi blir gjentatt. Der
kan man følge med på hvordan
sushi nigiri, maki og sashimi blir
laget med mulighet til å utfordre
smaksløkene for de som vil det.
Levende bilder
Hvis været tillater det kommer
det til å bli formidlet levende bilder, tatt av dykkende forskere på
sjøbunnen like utenfor forskningsstasjonen i Mørkvedbukta. Og
selvsagt blir det, som vanlig, kafé
på området slik at små og store
kan stille sulten underveis i oppdagelsesferden.
Sted: Mørkvedbukta
Tid: Søndag 22/9 kl 11-15
INTERNASJONAL POLITIKK
Fristilling og innovasjon Fokus på Latinamerika
Professor Ole Johan Andersen ved Universitetet i Nordland og førsteamanuensis Harald Torsteinsen ved Høgskolen i Harstad har
ferdigstilt et førsteutkast til kapittel i ei bok omkring innovasjon i
offentlig tjenesteyting. Kapitlet diskuterer hva strukturell atskillelse og autonomisering betyr for innovasjonsevne. Dette gjøres
med utgangspunkt i en organisasjon som fra å være en integrert
del av den kommunale virksomheten gradvis har blitt skjøvet ut
av den offentlige paraplyen. I dag er den organisert som et konsern med ulike datterselskaper. Kapitlet påviser positive effekter
av fristillingen med tanke på å gå nye veier. Samtidig bringer den
også frem enkelte omkostninger ved den valgte organisasjonsløsningen.
20
Professor Jorge Lanzaro fra Montevideo i Uruguay holder to interessante foredrag omkring latinamerikansk politikk og historie under
årets Forskningsdagene ved Universitetet i Nordland.
Den første forelesningen har tittelen “Presidential government in
Latin America and USA”, og går over to ganger 45 minutter. Den
andre heter ”The left turns in Latin America: Social democratic and
populist regimes”, og vil vare i 1,5 time, inkludert spørsmål fra salen.
Begge forelesninger er åpne for interesserte, og holdes på engelsk.
Sted: Auditorium Christian Fredriksen (A6),
UiN, campus Mørkved
Tid: Torsdag 19/9 kl 09.15 – 11.00
og 12.15 – 13.45.
FURORE DESIGN & KOMMUNIKASJON (FUROREDESIGN.NO) - TRYKK: AN-TRYKK, BODØ
Arne F. Finne og Svein-Arnt
Eriksen, foto