Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Rom G

Møteinnkalling
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
Rom G-1030 - Nesna
23.02.2012
Kl. 09.30 – 15.30
Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna torsdag 23. februar 2012 kl. 09.30 på rom
G-1030 (seminarrom drama).
Aslaug Mikkelsen har forfall og i hennes sted møter Eivind Bråstad Jensen.
Bjørn Audun Risøy har forfall og i hans sted møter Rolf Reikvam.
Det blir muligens en kort orientering om en ide til et erfaringsbasert mastertilbud innen informatikk
ved møtestart.
Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretæren på tlf. 750 57801/ 45224690.
Vel møtt på Nesna!
Hilsen
Styret for Høgskolen i Nesna
Magnar Solbakk
fungerende styreleder
Sven Erik Forfang
sekretær
Saksliste
Saksnr
Innhold
RS 1/12
Referatsaker
RS 2/12
Referat fra studentrådsmøte 30 11 2011
RS 3/12
Referat Studentrådsmøte 14 12 2011
RS 4/12
Referat fra studentrådsmøtet 11 01 2012
RS 5/12
IDF-referat 11 22 11 11
RS 6/12
IDF referat 12 - 201211
RS 7/12
IDF-referat, 24.01.2012
RS 8/12
Referat fra IDF-møte 14.02.2012
RS 9/12
Referat fra FoU-utvalget - 29.11.2011
RS 10/12
Referat fra markedsrådet - 08.12.2011
RS 11/12
Møteprotokoll - TAP - 15.12.2011
RS 12/12
Møteprotokoll - TUF - 23.11.2011
RS 13/12
Møteprotokoll -TUF - 13.02.2012
RS 14/12
Referat fra velferdsrådet - 16.12.2011
RS 15/12
Møteprotokoll - AMU - 19.12.2011
RS 16/12
Møteprotokoll - LMU - 08.02.2012
RS 17/12
Møteprotokoll - TAP - 10.02.2012
RS 18/12
Referat fra møte i avdelingsråd AKS - 13.02.2012
RS 19/12
Statsbudsjettet for 2012 kap 260 - Tildelingsbrev for
Høgskolen i Nesna
RS 20/12
Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen
RS 21/12
Brev til KD - anskaffelser - oppfølging av elektronisk
selvtest
OS 1/12
Orienteringssaker
OS 2/12
Daialogmøte om grunnskolelærerutdanninger
OS 3/12
Oversikt over stipendiatstillinger ved HiNe
OS 4/12
Orientering om vedtak sak 70 / 11 - strukturendring
OS 5/12
Uttalelse fra Helgeland regionråd
OS 6/12
Prosjektoversikt - digital kompetanse
OS 7/12
Møte om Kunnskapssenter Helgeland - 06.02.2012
Beslutningssaker
SAK 1/12
Møteprotokoll for høgskolestyret - 24.11.2011
SAK 2/12
Revisjon av Forskrift om studier § 7-16
SAK 3/12
Oppnevning av nytt styremedlem til
Studentsamskipnaden i Nesna
U.off
SAK 4/12
Honorar til styreleder
SAK 5/12
Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent
SAK 6/12
Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg
SAK 7/12
Grunnskolelærerutdanningene - rapport om
profilarbeid og organisering
SAK 8/12
Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012
SAK 9/12
Nestleder ved HiNe
SAK 10/12
Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning
SAK 11/12
Omgjøring av stipendiatstilling
SAK 12/12
Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og
tertialrapporter
SAK 13/12
Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna
SAK 14/12
Foreløpig regnskap 2011
SAK 15/12
Rapport og planer 2011 - 2012
RS 1/12 Referatsaker
Referat fra studentrådsmøte 30.11.2011
Tilstede :
Linda Einmo
John Harald Bustnes
Lena Vollen
Sara Grønvold
Anne G H Nilsen
Leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Org. Sekretær
Oppfølging av saker fra tidligere møter:
Sak 120/11
Oppfølging av Nexen`s manglende anløp og bilferga Tommas
korrespondanse
Det er kommet svar fra fylket angående saken. Kort oppsummert ber
fylket oss kontakte kommunen som videre kan ta spørsmålet om
rutetider opp med fylket. Det er kommet inn flere klager på manglende /
sen korrespondanse.
Sak 121/11
Obligatorisk undervisning
- Tidligere tilbudt oppgaver som kompensasjon, men vil heller ha
undervisning
Studentene har fått tilbud fra kunst og håndverk om ekstra
undervisning, slik at en slipper fravær i og med at dette er obligatorisk
undervisning.
Sak 122/11
Budsjett 2012
-
Godkjent av rektor
Dersom det blir mye penger igjen på årets budsjett ønsker vi å få dette
overført til neste år. Eventuelt overskudd eller ikke brukte penger som
er satt av til studentvelferd / juleuka ønsker vi å gi til studentteateret.
Nye saker :
Sak 123/11
Heisen i A bygget stenges før høgskolens lokaler stenges
Handikapp forbundet kontaktet. Linda tar saken videre med Statsbygg.
Sak 124/11
Møte i høgskole styret
Studentrådet er veldig glade for at saken ble utsatt, slik at det blir tid til
å utrede saken bedre.
Studentrådet reagerer sterkt på styreleders oppførsel under appellen som
ble framført av representant fra studentrådet. Styreleder virket
uinteressert.
Vi tør minne om at vi er her for studentene og studentene skal høres,
uten studenter ingen skole.
Eventuelt
Studentrådet ønsker å uttale seg i forhold til renovering av kunst og
håndverksbygget. Dette i forhold til at det er mange som sitter i
studentrådet som tar denne studieretningen, og mener de kan komme med
innspill i forhold til løsninger.
I forbindelse med studentrådsmøtene ønsker vi å kunne kjøpe inn en kopp
kaffe / te til alle på møtet og eventuelt ett rundstykke.
Neste studentparlament er satt til uke 3
Vi ønsker å kjøpe gensere med studentrådslogoen samt reklame for HiNe
på.
Vi trenger å kjøpe inn en del kontor rekvisita.
Oppsummering juleuka.
Juleuka ble ikke helt som planlagt, men vi er veldig fornøyde.
Mandag delte pedagogstudentene ut klementiner og twist til alle.
Tirsdag kom julenissen. Vi er kjempestolte av at rektor Sven Erik Forfang tok utfordringen og
stilte opp som julenisse i kantina. Kjempebra!
Onsdag hadde vi juleverksted for studenter med barn. Her ble det servert julegrøt med
spekemat. Barna og voksne fikk lage stearinlys samt en rekke andre ”julegaveartikler”
Torsdag hadde studentteateret en opptreden i kantina som ble veldig godt tatt imot.
Fredag skulle det vært julebord, men grunnet lite påmeldte ble dette avlyst. Vi tilbyr heller
studenter julelunsj 1. desember hvor studentråder betaler store deler av kostnaden.
Anne Grethe Holthe Nilsen
Org.sekretær Studentrådet.
E-post: [email protected]
Tlf: 75057888
Referatet sendt :
- Studentrådet
- Direktør
- Styreleder i SiNe
- Rektor
- Prorektor
- Dekan
Sverre Knut Andresen [email protected]
Marte Volden [email protected]
Svein Erik Forfang [email protected]
Margrethe Norheim [email protected]
Even Næss [email protected]
Rene Waara [email protected]
- Studieadm.
Øyvind Steinslett [email protected]
- Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad [email protected]
Referat fra studentrådsmøte 14.12.2011
Tilstede :
Linda Einmo
John Harald Bustnes
Lena Vollen
Sara Grønvold
Anne G H Nilsen
Leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Org. Sekretær
Forfall:
Sandra E M Hammer
Styremedlem
Oppfølging av saker fra tidligere møter:
Sak 125/11
 Heisen i A bygget
Statsbygg er kontaktet og saken følges opp.
Nye saker :
Sak 126/11
 Studenttinget i Nord Norge ( Stinn )
Vi har ikke representant i Stinn, vi henter inn mer informasjon og
følger opp saken.
Eventuelt
Sykepleieutdanningen HiNe og uttalelse fra Helgeland regionråd.
Uttalelser fra Helgeland regionråd og oppslag i Helgelands Blad tas til orientering.
Forespørsel fra Norsk studentorganisasjon om opplæring av nye representanter
til arbeidsutvalg og styrer.
Vi tar opp denne saken på neste møte, da det er innhentet mer informasjon om
kursene.
Utdanningsmesse 2012
Hanne Reistad orienterte om utdanningsmessen i Ranahallen 25. januar 2012.
Hun oppfordret studentene til å være med å komme med kreative ideer for å reklamere
for Høgskolen i Nesna.
Anne Grethe Holthe Nilsen
Org.sekretær Studentrådet.
E-post: [email protected]
Tlf: 75057888
Referatet sendt :
- Studentrådet
- Direktør
- Styreleder i SiNe
- Rektor
- Prorektor
- Dekan
Sverre Knut Andresen [email protected]
Marte Volden [email protected]
Svein Erik Forfang [email protected]
Margrethe Norheim [email protected]
Even Næss [email protected]
Rene Waara [email protected]
- Studieadm.
Øyvind Steinslett [email protected]
- Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad [email protected]
Referat fra studentrådsmøte 11.01.2012
Tilstede :
Linda Einmo
John Harald Bustnes
Lena Vollen
Sara Grønvold
Anne G H Nilsen
Leder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Org. Sekretær
Forfall:
Sandra M Hammer
Styremedlem
Oppfølging av saker fra tidligere møter:
Sak 1 / 2012 Heisen i A bygget
Saken er videresendt til rektor og prorektor
Sak 2 / 2012 Studenttinget i Nord Norge
Vanskelig å finne tak i kontaktadresse. Vi kontakter rektor som sitter i
råd for høgere utdanning.
Sak 3 / 2012 Norsk Studentorganisasjon tilbyr kurs i studentpolitisk ledelse.
Saken utsettes til neste møte
Nye saker :
Sak 4 / 2012 Forespørsel fra ” nett student ” om avgifter vedrørende
kopi-, papir- og rettighetsavgift.
Det skrives en saksutredning på dette, da dette gjelder flere studenter.
Sara og Lena utarbeider denne.
Eventuelt
Ordfører og den nye web konsulenten er invitert til å delta på møtet.
Ordfører kunne ikke møte, men Web konsulent og tidligere rektor Arna Meisfjord var tilstede.
Web konsulenten presenterte seg på møtet og vi ble gitt en del informasjon rundt hennes
stilling og oppgaver.
Arna Meisfjord redegjorde for situasjonen før og nå ved Høgskolen i Nesna.
Arna orienterte litt om skolens historie og alle de utvalg som opp gjennom tiden har tatt så feil
om Høgskolen i Nesnas eksistens.
Høgskolen har gang på gang bevist at vi kan klare å stå på egne bein.
Vedtaket i styret som er fattet og utsatt til april 2012 innebærer slik vi oppfatter det innebærer
dette at vi enda en gang må bevise at høgskolen i Nesna er levedyktig.
Alle kan bidra til at Høgskolen i Nesna består som en uavhengig høgskole.
Leirfjord kommune har bidratt med at 2 studenter som tar grunnskolelærer utdanning 1 – 7 får
kr 20000,- utbetalt i stipend dersom de tar denne utdanningen.
Nesna kommune stiller fremdeles opp med ett stipend på kr 5000 ,- for hver student som tar
utdanning på Nesna.
Ytre Helgeland regionråd er utfordret til å gi stipend for de som ønsker å ta lærerutdanning 1
– 7.
Dette for å styrke lærerstaben i årene som kommer i og med at det kommer ett
generasjonsskifte og vi trenger nye utdannede lærere som kanskje kommer til å bosette seg i
fylket etter endt utdanning.
Studentrådet vil i løpet av våren arrangere ett åpent møte der alle er velkommen til å møte.
Dette har til hensikt å kunne mobilisere atter en gang til kamp for Høgskolen I Nesna.
Vi håper at utdanningsmessene vil bidra til økt rekruttering av studenter til høgskolen.
Vi ønsker fremdeles at styret vil revurdere sin beslutning og atter engang la oss vise at
Høgskolen i Nesna kan bestå uten sammenslåing med andre skoler. Som vi ser på som en
begynnende nedlegging av Høgskolen i Nesna.
Studentparlament
Studentparlament avholdes i uke 3 onsdag 18 januar i møtetiden.
Studentparlamentene vil bli brukt aktivt til å informere studenter til mer engasjement i forhold
til råd og utvalg ved høgskolen.
Kontortid Studentrådet
Forslag med rullering for oppmøte for studentrådets medlemmer.
Det vil bli opprettet kontortid der alle stiller opp hver sin gang.
Brev fra kunnskapsdepartementet vedrørende Studentsamskipnaden i Nesna
Brevet tas til orientering og vil bli fulgt opp på neste møte.
Referat fra møtet i markedsrådet
Utdanningsmesser der studentråds representanter skal delta på noen av messene.
Anne Grethe Holthe Nilsen
Org.sekretær Studentrådet.
E-post: [email protected]
Tlf: 75057888
Referatet sendt :
- Studentrådet
- Direktør
- Styreleder i SiNe
- Rektor
- Prorektor
- Dekan
Sverre Knut Andresen [email protected]
Marte Volden [email protected]
Svein Erik Forfang [email protected]
Margrethe Norheim [email protected]
Even Næss [email protected]
Rene Waara [email protected]
- Studieadm.
Øyvind Steinslett [email protected]
- Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad [email protected]
Side 1 av 2
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 22.11.11. Møte nr 11.
Til stede: Trude Gystad NTL, Erik Bratland FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad
Parat, Stig Sivertsen NSF, Even Næss dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm,
Sak 44/11
Personalhandbok
Unn Storheil orienterte om- og demonstrerte HiNe’s Personalhandbok, HMS-handbok og
Lederhandbok (viste blant annet pers.reglement og prosedyrer ved tilsetting), som ble lansert
på intranett 2. november 2011.
Sak 45/11
Utlysningsfrist ved kunngjøring av stillinger
Det er enighet om at normal søknadsfrist bør være tre uker ved kunngjøring av undervisnings, forsknings- og administrative stillinger. Det gjøres egne vurderinger om lengre søknadsfrist
ved kunngjøring av stipendiat-, leder- og toppstillinger.
Sak 46/11
Personalreglement
Justert personalreglement for HiNe skal forhandles på nytt i neste idf-møte (20.desember).
Sak 47/11
Vikar i servicetorget
Rektor ønsker å utvide stillingen som førstesekretær arkiv fra 70% til 80% for å betjene
servicetorget under lunsjpauser og ved møter. Tillitsvalgte gir sin tilslutning.
Sak 48/11 Lokal avtale om seniorpolitiske tiltak
Det er enighet om følgende lokale retningslinjer for seniorpolitiske tiltak
(ref. Hovedtariffavtalen punkt 5.9):
1. Fra det året arbeidstakeren fyller 62 år gis det anledning til å ta ut inntil 2 – to dager med
tjenestefri med lønn i tillegg til de 8 dager som er gitt ved sentral avtale.
2. Antall dager skal ses i forhold til stillingsprosent ved HiNe, og evt. avrunding ska skje til gunst
for arbeidstakeren.
3. Det er en forutsetning for å bruke ordningen at arbeidstakeren alt har tatt ut de 8 dagene
som er gitt gjennom sentral avtale og at ordinær ferie alt er planlagt avviklet.
4. De lokalt avtalte dagene kan ikke samles opp over år eller kompenseres med lønn dersom de
ikke tas ut som tjenestefri.
5. Uttak av de lokalt avtalte dagene skal gjøres etter avtale med nærmeste leder.
Side 2 av 2
Sak 49/11 Styresaker til møte 24. november
-
Det er enighet om at eventuelle omstillingsvedtak må komme etter at de enkelte
delprosjektene i omstillings- og utviklingsprosjektet er vedtatt.
Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU. Tillitsvalgte slutter seg til rektors
forslag til forhandlingsmandat.
Utvikling av digital kompetanse. Tillitsvalgte slutter seg til rektors forslag om
opprettelse av prosjektgruppe og nytt vedtak i sak 48/11.
Bachelor idrett. Rektor orienterte om eventuell utlysing og høring i forhold til
studietilbudet.
Kvalitetsrapport. Tillitsvalgte slutter seg til forslaget.
Foreløpig budsjett 2012. Tillitsvalgte slutter seg til forslaget.
Budsjettforslag 2013 innenfor- og utenfor rammen. Rektor orienterte. Inger merknader
fra tillitsvalgte.
Neste IDF-møte blir tirsdag 20. desember
Nesna, 22. november 2011
Magne Elstad
referent
Side 1 av 2
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 20.12.11. Møte nr 12.
Til stede: Trude Gystad NTL, Morten Mediå FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad
Parat, Stig Sivertsen NSF, Per Ulrik Arntsen SL, Even Næss dekan, Renee Waara dekan,
Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm,
Magne Elstad forlot møtet under behandling av sak 51/11.
Sak 50/11
Informasjon
- Det er fremmet krav fra ansatt om forhandling i henholdt HTA 2.3.4. Forhandlingen
skal gjennomføres onsdag 21. des. kl 10.
- Reglement for tilstedeværelse skal evalueres og drøftes på nytt i neste idf-møte.
- Status for innføring av FEIDE skal presenteres i neste idf-møte.
- Status og videre plan for arbeid med organisasjonsprosessen tas opp som sak i neste
idf-møte
Sak 51/11
Utdanningslederes seksjonstilhørighet
IDF-møtet er enig om:
1. Utdanningsleder i full stilling for utdanninger som spenner over flere seksjoner skal
ikke ha tilhørighet i en bestemt seksjon. Unntaket er dersom vedkommende utfører
avtalte undervisningsoppgaver.
2. Utdanningsleder har møterett i alle seksjoner i saker som gjelder vedkommendes
utdanningsområde.
Sak 52/11
Personalreglement
Personalreglementet er justert etter innspill fra FAD og KD. Det er enighet om det justerte
innholdet med noen språklige justeringer, og tilpasning til at HiNe nå har enhetlig ledelse.
Siste setning i § 4.5 er overflødig.
Det føres egen protokoll for forhandlingen.
Sak 53/11
Arbeidsplaner og overtid
De tillitsvalgte fra UdF, FF, SL og NSF mener at HiNe har praksis i strid med
Arbeidsmiljøloven når det gjelder oppsett av arbeidsavtaler og pålegging av overtid.
IDF-møtet er enig om:
A. Et normert årsverk for de faglige ansatte er definert i arbeidsplanen.
B. Overtid skal ikke planlegges, og dekanen skal sørge for at bemanningen i den enkelte
seksjon er i samsvar med behovet ved studieårets oppstart.
C. Arbeidsplanen skal utformes på grunnlag av normavtalen, og godkjennes av dekan
senest ved studieårets begynnelse. Arbeidsplanen kan justeres i forhold til studenttall.
D. Pålegg om overtid skal være skriftlig og være begrunnet.
Side 2 av 2
E. Når godkjent overtid er registrert, skal overtid utbetales i henhold til satsene i
hovedtariffavtalen. Utbetaling skal skje etter at overtidsarbeidet er utført, registrert og
godkjent av dekan.
F. Godkjente arbeidsavtaler gir, når timene går ut over ordinært årsverk og er pålagt av
arbeidsgiver, grunnlag for å overføre disse «overskuddstimene» til neste års
arbeidsplaner.
Sak 54/11 Kostgodtgjørelse Bali og Australia.
Det er enighet om at det skal avtales sats for kostgodtgjørelse for ansatte som er på reise i
forbindelse med administrasjon eller undervisning ved studiene på Bali og i Australia.
Renee Waara, Unn Storheil og Morten Mediå utarbeider et forslag på satser, som legges fram
for avgjørelse i IDF-møte.
Neste IDF-møte blir tirsdag 24. januar.
Nesna, 20. desember 2011
Magne Elstad
referent
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 24.01.12. Møte nr 1.
Til stede: Trude Gystad NTL, Erik Bratland FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad
Parat, Per Ulrik Arntsen SL, Renee Waara dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm,
Sak 01/12
Satser – utenlandsreiser
Det vises til sak 54/11.
Det er enighet om at satsen på kostgodtgjørelse vårsemestret 2012 for ansatte som reiser i
forbindelse med studiene på Bali og i Australia skal være 300 kroner pr døgn.
Sak 02/12
Status Feide
Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker
identifisering i utdanningssektoren.
Prosjektleder Joar Herseth informerte om status ved HiNe.
Feide innføres først for ansatte, der fristen er 1. april, men sannsynligvis vil vi ha Feide på
plass i løpet av februar, sammen med Adobe Connect.
Sak 03/12
Regler for tilstedeværelse
Regler/prosedyrer om tilstedeværelse, fravær og hjemmekontor skal evalueres hvert år.
Det framkom ingen konkrete forslag til endring av innhold (sist behandlet i IDF 28.09.10).
Arbeidsgiver vil benytte sin rett til å følge opp i enkelttilfeller der eventuelle ansatte ikke
forholder seg til regelverket.
Sak 04/12
Samhandlingsregler
Forslag til samhandlingsregler var sendt ut på forhånd.
Rektor ønsker å trekke saken med begrunnelse i at den ikke er «moden for drøftelse».
Sak 05/12
Organisasjonsprosessen
Tillitsvalgte etterlyser bredere saksutredning, men har ingen store innvendinger mot å innføre
en instituttmodell. Delegasjonsreglementet må endres og tilpasses eventuell ny modell.
Fagforeningene anbefaler at det blir en daglig leder på hvert av studiestedene (Mo og
Sandnessjøen). Vedkommende må også ha ansvar for bidrags- og oppdragsaktivitet.
I forbindelse med at studiesjefen går over i annen stilling er det lansert alternative løsninger
for ivaretakelse av arbeids- og ansvarsoppgavene som ligger hos studiesjefen.
NTL og Parat mener at studiesjefstillingen bør beholdes, men at en i tillegg kan se på teamorganisering.
FF liker tanken på å spare inn adm-/lederstilling, men vil ha bredere utredning om
konsekvensen ved å eventuelt tilbakekalle studiesjefstillingen.
Konklusjon: Det er enighet om at studiesjefstillingen lyses ut.
Side 1 av 2
Sak 06/12
GLU – henvendelse fra FF
Når det gjelder valg av profil for GLU 5-10, mener FF at saken må behandles i HiNe’s
formelle organer og at utredningen sendes ut på høring.
UdF støtter valget av profil, men ønsker å styrke prosessen med faglig utvikling fram til
studiestart.
Sak 07/12
2.3.4 forhandling
UdF har fremmet krav om 2.3.4 forhandling for en av sine medlemmer. Tillitsvalgt UdF og
arbeidsgiver finner tidspunkt for forhandling.
Henvendelse fra FF om FoU ble av tidsmessig årsak ikke behandlet.
Nesna, 24.01.12
Magne Elstad
referent
Side 2 av 2
Referat fra FoU-utvalget – 29.11.201
Tilstede: Even Næss – Renee Waara – Margrete Norheim – Sven Erik Forfang (ref.)
1. FoU-søknad fra Sølvi Thuv
Vedtak:
FoU-utvalget mener Thuv bør prioritere et prosjekt og ikke to, og legge fram en bearbeidet
søknad til neste hovedtildeling.
FoU-utvalget anbefaler at dekanen avholder en samtale med Thuv om de framlagte
prosjektene og om hvordan hun kan bearbeide en av søknadene til en framtidig FoU-søknad.
2. Notat fra Tor-Helge Allern
Notat fra Tor-Helge Allern om Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse bør
legges ut på våre nettsider.
3. Søknadsmaler – FoU-søknad
Dekan Renee Waara og prorektor Margrete Norheim gjennomgår søknads- og
rapporteringsmaler for FoU med sikte på forbedringer før neste hovedtildeling.
4. Ekstern vurdering
FoU-utvalget vil videreføre praksisen med å ha en ekstern ressurs til å vurdere FoUsøknadene.
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale
Direktørens kontor, Høgskolen i Nesna
10.11.2010
10:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Magne Elstad
Medlem
Øyvind Steinslett
Medlem
Kari Pettersen
Medlem
Sven Erik Forfang
Leder
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Hanne Edvardsen
Medlem
Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall:
Navn
Funksjon
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Torill Beate Risøy
Hanne Edvardsen
Representerer
Representerer
Representerer
Representerer
Merknader
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Unn Storheil
Sekretær
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
SAK 8/10
Forslag til utlysningstekst WEB-ansvarlig
SAK 9/10
Utlysningstekst konsulent FS
SAK 8/10 Forslag til utlysningstekst WEB-ansvarlig
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 10.11.2010
Vedtak
Følgende tekst ble vedtatt i møte, med endringer som framkom på møte:
- Stillingstekst endres til Web- og informasjonsansvarleg – enstemmig vedtatt
- Under kvalifikasjoner endres ” erfaring frå webpublisering og kompetanse i forhold til Web
-
2.0” til ”erfaring frå webpublisering, informasjonsarbeid samt kompetanse i forhold til Web 2.0”
– enstemmig vedtatt
Under Lønn og nærare opplysninger legges på følgende setning: Arbeids- og ansvarsområde kan
endrast som følgje av endringar ved høgskolen – enstemmig vedtatt
WEB- OG INFORMASJONSANSVARLEG
Høgskolen i Nesna har ledig vikariat som webansvarleg frå 01.12.10 til 31.07.11 med moglegheit for fast tilsetjing.
Om høgskolen
Høgskolen i Nesna har 1100 studentar og 110 tilsette.
Høgskolen tilbyr grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning, sjukepleierutdanning, bachelor- og
masterutdanningar samt etter- og vidareutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og permanent verksemd i
Mo i Rana og Sandnessjøen. Administrasjonsspråket er bokmål. Høgskolen nyttar ”Drupal” som
publiseringsverkty.
Ansvars- og arbeidsområde
Stillinga er plassert i direktørens stab og oppgåvene vil femne om:
-web/ intranett og sosiale medium
-presse- og samfunnskontakt
-informasjons- og marknadsoppgåver
Kvalifikasjonar
-relevant utdanning på universitets- eller høgskolenivå
-gode skriftlege og munnlege kommunikasjonsevner
-erfaring frå webpublisering, informasjonsarbeid samt kompetanse i forhold til Web 2.0
-evne til samarbeid og kommunikasjon
Lønn og nærare opplysningar
Stillinga er lønna etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1408 som førstekonsulent, lønnsramme 21, lønnstrinn
37- 57 (kr. 324.000 – 448.400). Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskot i Statens pensjonskasse.
Den som blir tilsett må rette seg etter lovar, avtalar og instruksar som til ei kvar tid gjeld for tilsette i staten og for
personale ved statlege høgskolar.
Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit
personalpolitisk mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med
innvandrarbakgrunn. Vi oppmodar personar med innvandrarbakgrunn til å søkje stillinga.
Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen.
Nærare opplysningar får ein ved å vende seg til høgskolen v/ personalsjef Magne Elstad, tlf. 75057805/ 99524701
eller høgskoledirektør Sven Erik Forfang, tlf. 75057802/ 45224690.
Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna, innan
03.12.2010
SAK 9/10 Utlysningstekst konsulent FS
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 10.11.2010
Vedtak
Følgende tekst ble vedtatt i møte, med endringer som framkom på møte:
- Om høgskole – det skal stå 110 tilsett, ikke 120 – enstemmig vedtatt
- Under ansvars- og arbeidsområde endres setning ”stillingane inngår i eit team knytt opp
mot dette arbeidet” til ” Stillingane inngår i eit team” – enstemmig vedtatt
- Under kvalifikasjonskrav skal følgende setning inn: Det vil være ein fordel å ha
kjennskap til studieadministrative system” – enstemmig vedtatt
Utlysningstekst konsulent FS
Ledig stilling
Ved Høgskolen i Nesna er det ledig ei 100 % fast stilling som konsulent i Studieadministrasjonen.
Om høgskolen
Høgskolen i Nesna har kring 1100 studentar og ca. 110 tilsette. Høgskolen har hovudsete på Nesna. I
tillegg har høgskolen permanente verksemder i Mo i Rana og i Sandnessjøen.
Ansvars- og arbeidsområde
Hovudarbeidsområdet vil være innafor studieforvaltninga (opptak, eksamen, praksis). Ein stor del av
arbeidet vil vere å registrere data opp mot desse arbeidsfelta. Stillingane inngår i eit team. Stillinga
er knytt til Studieadministrasjonen med studiesjef som næraste overordna.
Kvalifikasjonskrav
Søkjarar til stillingane må ha relevant høgre utdanning. Anna relevant kompetanse eller røynsle kan
erstatte kravet til formell utdanning. Det er naudsynt med kompetanse/erfaring i bruk av IKT. Det vil
være ein fordel med kjennskap til studieadministrative system. Erfaring med bruk av databasar vil bli
vektlagt. Den som skal tilsetjast må være nøyaktig, serviceinnstilt, fleksibel, ha gode
samarbeidseigenskapar, kunne arbeide sjølvstendig, effektivt og målretta. Ved tilsetjing vil personleg
dugleik bli vektlagt.
Referansar bes oppgitt.
Lønsvilkår
Stillinga vert lønna etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1065, lønsramme 17. Til frådrag i løn
går 2 % lovfesta innskot i Statens pensjonskasse.
Den som blir tilsett må retta seg etter dei til ein kvar tid gjeldande lover, avtaler og instruksar for
tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar.
Det vert praktisert kjønnskvotering i samsvar med Hovudavtalen § 21.
Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad gje eit bilde av mangfaldet i befolkninga. Det er
difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssameining samt rekruttere
personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn oppfordrast til å søkje
stillinga.
Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen. Nærare opplysningar
om stillinga kan ein få ved å rette seg til studiesjef Øyvind Steinslett, tlf. 75 05 78 00.
Søknad med CV, vitnemål, attestar og referansar sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna innan
03.12.2010
DET KONGELIGE
KUNNSKAPSDEPARTEMENT
Høgskolen i Nesna
v/styret
8700 Nesna
Deres ref
Vår ref Dato
201105686 21.12.2011
Statsbudsjettet for 2012 kap. 260 - Tildelingsbrev for Høgskolen i Nesna
Tildelingsbrevet for 2012 består av følgende deler:
1. Innledning ........................................................................................................................ 2
2. Overordnede prioriteringer i statsbudsjettet for 2012 ................................................ 5
3. Målstruktur for 2012 ....................................................................................................... 6
4. Andre krav og forventninger ......................................................................................... 9
5. Budsjettildelinger og fullmakter ..................................................................................12
6. Rapportering og resultatoppfølging ............................................................................ 14
Postadresse Kontoradresse Telefon 22 24 90 90* Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler
Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 [email protected] Telefon 22 24 77 01 Immanuel Olaassen
0032 Oslo www.kunnskapsdepartementet.no Telefaks 22 24 27 33 22247723
Org no. 872 417 842
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
1. INNLEDNING
Formålet med tildelingsbrevet er å følge opp Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger,
samt forutsetninger og krav som departementet utleder av dette.
Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til underliggende
institusjoner og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre.
Tildelingsbrevet er hovedkanalen for formidling av forventninger for det aktuelle
budsjettåret, og styret må derfor gjøre seg godt kjent med tildelingsbrevets innhold.
Eventuelle oppdrag og revideringer vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i
løpet av året.
1.1 Styrets ansvar
Styret har overordnet ansvar for institusjonens samlede virksomhet. Styret skal påse at
undervisning og forskning har høy kvalitet og at driften skjer innenfor rammer gitt av
overordnet myndighet. Dette medfører et særlig ansvar for strategisk og faglig utvikling i
tråd med de målene myndighetene har satt og med samfunnets behov, jf universitets- og
høyskoleloven § 9.
Nedenfor følger noen sentrale punkter.
Styret skal sørge for at lover og regler, samt føringer og krav fastsatt av departementet
følges. Det skal legges opp til en forsvarlig økonomiforvaltning ut fra en langsiktig
strategisk vurdering.
Styret skal etablere og vedlikeholde egne virksomhetsmål og styringsparametre i tråd
med institusjonens egenart. Rapportering og planer skal tilfredsstille lovbestemte krav,
deriblant krav i særlover under andre departement. Rapporterings- og planleggingskrav
som følger av slike særlover, vil vanligvis ikke være omtalt i tildelingsbrevet eller vedlegg.
Styret skal ha oversikt overinstitusjonens arealbehov og sørge for at valgte løsninger har
størst mulig kostnadseffektivitet, bl.a. ved å sørge for nødvendig vedlikehold og
påkostninger der hvor institusjonen selv har ansvaret for bygningsmassen.
For å sikre måloppnåelsen skal styret sørge for etablering av nødvendig internkontroll og
for systemer for risikovurdering. Rapporteringen på mål og planlagte mål skal relateres til
risikovurderinger.
Styret er ansvarlig overfor departementet og skal bl.a. sørge for at departementet er
informert om vesentlige hendelser og avvik.
Styrets myndighet og ansvar samt departementets krav til virksomhetens systemer,
rutiner og styringsprosesser er videre presisert i Hovedinstruks fra Utdannings- og
forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler.
Side 2
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
1.2 Endringer i styringsdialogen - nye fullmakter og økt handlingsrom
Kvalitetsreformen medførte en omfattende omlegging av styringen av høyere utdanning
på nasjonalt nivå og har gitt endrede rammer for styringen av den enkelte institusjon.
Universitetene og høyskolene fikk delegert en rekke nye fullmakter og et større ansvar for
styring og prioritering av egne ressurser. Dette gir økt omstillingsevne og bedre
handlingsrom for den enkelte institusjon til å tilpasse virksomheten til muligheter,
utfordringer og behov som institusjonen og samfunnet har.
Med større frihet følger også et større ansvar for å benytte de fullmaktene og det
handlingsrommet som er gitt. Styrene har fått en tydeligere posisjon som institusjonens
øverste organ, med direkte ansvar for strategisk styring og utvikling av institusjonen.
Departementets styringsdialog er derfor vesentlig endret de siste årene med økt vekt på
langsiktige perspektiver, strategisk utvikling og profil.
I rapporten Handlingsrom for kvalitet (2010) anbefalte arbeidsgruppen departementet å
videreutvikle den langsiktige og strategiske dialogen og å redusere detaljeringsgraden i
tildelingsbrevene.
Departementet har, bl.a. på bakgrunn av disse tilrådningene, gjennomgått ulike elementer
i den samlede styringsdialogen for bedre å tilpasse denne til institusjonenes og
departementets nye roller.
Ny nasjonal målstruktur fra 2012
I tildelingsbrevet for 2010 ble det signalisert at departementet ville vurdere mål- og
resultatstyringen for sektoren for å se om målstrukturen fra departementet var for
omfattende, ga tilstrekkelig styringssignaler på passende nivå og ga rom for
differensiering mellom institusjoner med ulik profil og størrelse. 12010-2011 har
departementet i samarbeid med en referansegruppe fra sektoren vurdert mål- og
resultatstyringen og de målene og styringsparametrene som departementet setter for
universitets- og høyskolesektoren. På bakgrunn av dette arbeidet innfører departementet
fra 2012 en revidert målstruktur for sektoren.
I tidligere målstruktur har målene ikke vært godt nok tilpasset ulike institusjoner, for
eksempel knyttet til forskjeller i samfunnsoppdrag, størrelse, bredde og egenart. I
hovedsak innebærer endringene at departementet fjerner nasjonale virksomhetsmål og
reduserer antall nasjonale styringsparametre betraktelig. Den nye målstrukturen vil
dermed skape rom for den enkelte institusjon til å fastsette egne virksomhetsmål og
styringsparametre som gir et tydeligere bilde av institusjonens profil, satsinger og
utfordringer. Dette innebærer en vesentlig delegasjon fra departementet og gir
institusjonene nye muligheter og samtidig et større ansvar for å utvikle egen mål- og
resultatstyringsmodell som gjenspeiler institusjonens egenart.
Side 3
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
Departementet ønsker å benytte etatsstyringsmøtene i 2012 til en særskilt dialog om
institusjonenes arbeid med utvikling av egen målstruktur og profil. Se nærmere omtale og
presentasjon av ny målstruktur i kap. 3.
Endringer i møtefrekvensen for etatsstyringsmøtene
Etatsstyringsmøtene har etter hvert har fått et annet innhold enn tidligere og er nå utviklet
til å være en langsiktig strategidiskusjon mellom departementet og den enkelte
institusjonens styre. På bakgrunn av denne utviklingen planlegger departementet å
avholde etatsstyringsmøter med den enkelte institusjon hvert annet år fra og med 2013. En
slik endring vil i tilfelle medføre at departementet i 2013 avholder etatsstyringsmøter med
om lag halvparten av de statlige universitetene og høyskolene og i 2014 med de øvrige
institusjonene.
Etatsstyringsmøtene i 2012 vil avholdes som normalt med samtlige institusjoner, jf
informasjon om dette i kap. 6.4.
Departementet vil komme tilbake med nærmere informasjon.
Endringer i tildelingsbrevet
Tildelingsbrevet er det sentrale styringsdokumentet fra departementet til den enkelte
institusjon. Departementet har de seneste årene gjort justeringer i brevet for å tilpasse
dette til endringene i den nasjonale styringsmodellen, der departementet forholder seg til
ansvarlige styrer med utvidete fullmakter. Målsetningen er at tildelingsbrevet bedre skal
gjenspeile institusjonenes selvstendige ansvar. Innholdet og føringene i tildelingsbrevet er
derfor kortet ned og det inneholder nå de overordnede rammene og føringene
departementet legger for sektoren samlet og for den enkelte institusjon. Departementet
har forsøkt å ta ut elementer i brevet av mer teknisk karakter. Blant annet er
departementets rapporteringskrav ikke lenger en del av selve brevet, men lagt direkte på
nettsidene til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Omtale av og oversikt
over institusjonenes fullmakter finnes i eget vedlegg til tildelingsbrevet, vedlegg 1.
Departementets rapporteringskravfor sektoren
Departementet har i 2011 evaluert økonomiforvaltningen i universitets- og
høyskolesektoren og rapporteringen fra alle underliggende virksomheter i Kl). På
bakgrunn av evalueringsrapportene vil departementet sette i gang et arbeid med sikte på å
komme frem til en omforent forståelse av nivået på rapporteringen fra sektoren. Dette
gjelder både for rapportering institusjonene trenger for sin interne styring og for
rapportering til departementet. Departementet legger til grunn involvering fra sektoren og
at det settes av nødvendig tid til arbeidet. Departementet legger opp til at gjennomgangen
av rapporteringskravene kan gi endring f. o.m. rapporteringsåret 2013.
Side 4
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2012
Nedenfor følger en kort omtale av de viktigste satsingene i statsbudsjettet for 2012. For en
mer utfyllende oversikt viser vi til Prop. 1 S (2011 -2012) for Kunnskapsdepartementet.
Departementet forutsetter at institusjonene og institusjonenes styrer er kjent med
hovedprioriteringene i statsbudsjettet for 2012.
Studieplasser
Det er en hovedprioritering for regjeringen å møte økningen i ungdomskullene i årene
fremover. For å videreføre med nye kull det økte opptaket knyttet til studieplassene som
ble bevilget i 2009 og 2011 , er det derfor bevilget om lag 240 mill . kroner i 2012. Med dette
vil det bli opprettet 19 300 studieplasser i perioden 2006-2016. Som følge av at antall
avlagte studiepoeng i sektoren øker, er det en økning på om lag 220 mill . kroner i
resultatbasert uttelling for utdanning . Det bevilges også 6 mill. kroner til oppgradering og
videreutvikling av IT-systemene ved Samordna opptak i 2012 for å medvirke til et mer
effektivt og korrekt nasjonalt opptak. Dette er særlig viktig når studentkullene blir større.
Samarbeid
Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) er et sentralt tiltak for
regjeringen for å oppnå høyere kvalitet i utdanning og forskning gjennom mer profilerte
institusjoner og robuste fagmiljøer. Det blir derfor også i 2012 bevilget 50 mill. kroner til
SAK prosesser. I tillegg disponerer Norges forskningsråd (NFR) en rekke virkemidler
som bidrar til SAK.
Ett av tiltakene i St. meld . nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja var å etablere strukturerte
møteplasser mellom institusjonene og arbeidslivet. I tråd med dette skal alle
universitetene og høyskolene i løpet av 2011 ha opprettet Råd for samarbeid med
arbeidslivet (RSA) alene eller sammen med andre institusjoner . Rådet skal som en av sine
første oppgaver, utvikle en strategi for samarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet
som skal være forankret i ledelsen og i strategier og planer for institusjonen.
Lærerutdanning
Regjeringen vil videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling i lærerutdanningene. Ny
forskrift om rammeplan for førskolelærerutdanningen vil bli fastsatt etter alminnelig
høring og skal tre i kraft fra og med opptaket høsten 2013 . Videre vil det bli utviklet forslag
til nye rammeplaner for lærerutdanningene som særlig er rettet mot trinn 8-13. Det
bevilges 10 mill. kroner til dette i 2012.
Bygg
Regjeringen legger vekt på at god og effektiv infrastruktur ved universiteter og høyskoler
er viktig for forskning og utdanning av høy kvalitet . 12012 bevilges derfor 1,3 mrd. kroner
til bygg som er under oppføring , 196 mill. kroner til utstyr og inventar i to bygg, samt 31,5
mill. kroner i husleiekompensasjon for to nye bygg . I tillegg er det vedtatt startbevilgning
på 30 mill. kroner til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø.
Side 5
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
E-campus
Lik tilgang til høyere utdanning i alle deler av landet er viktig for å nå regjeringens mål om
lik rett til høyere utdanning. I tråd med dette er det for 2012 bevilget 12 mill. kroner til
eCampus-prosjektet som er sentralt for å sikre tilgang på fleksibel og desentralisert
utdanning i hele landet. Prosjektet tar sikte på å bygge ut og oppgradere IKT
infrastrukturen i sektoren for å gjøre det enklere og mer effektivt å samarbeide internt,
mellom ulike campuser og på tvers av institusjonene i sektoren.
Studentboliger
Studentboliger er viktige for at alle studentene kan få tilbud om en rimelig bolig under
utdanningen. I Soria Moria Il-erklæringen er det satt som mål å bygge 1000
studentboliger i året. Regjeringen bevilger om lag 242 mill. kroner til bygging av nye
studentboliger i 2012.
0
3. MALSTRUKTUR FOR 2012
3.1 Endringer i målstrukturen
De overordnede sektormålene fra 2011 er i hovedsak videreført, men er justert for å
tydeliggjøre at målene for sektoren legger vekt på samfunnets behov og institusjonenes
egenart. Sammen med regjeringens overordnede forventninger og særskilte prioriteringer
danner de grunnlaget for departementets strategier og tiltak og skal ligge til grunn for de
strategiene og planene institusjonene selv utvikler.
De nasjonale styringsparametrene reflekterer hvilke forhold departementet særlig vil rette
oppmerksomheten mot. Parametrene kan over tid endres som følge av risikovurderinger
og/eller overordnede vurderinger. Institusjonenes analyse av de resultatene de oppnår på
de enkelte styringsparametrene, vil danne grunnlag for departementets vurdering av
måloppnåelsen og for resultatene i sektoren samlet sett. Informasjonen departementet får
gjennom de nasjonale styringsparametrene, vil også bli sett i sammenheng med annen
resultatinformasjon.
3.2 Sektormål og nasjonale st-Mngsparametre for 2012
Nedenfor presenteres de langsiktige sektormålene og nasjonale styringsparametre for
2012. Fire av sektormålene gjelder for alle universiteter og høyskoler, mens sektormål 5
gjelder kun universitetene med et særskilt ansvar for museumsvirksomhet.
Departementet har innenfor hvert sektormål prioritert 2-4 nasjonale styringsparametre
som sektoren samlet skal bidra til i 2012. Bakgrunnen for prioriteringene er sentrale
utfordringer i sektoren. Departementets forventninger til rapporteringen på
styringsparametrene ligger tilgjengelig på DBHs nettsider, Rapporteringskrav 2012.
Styringsparametrenes rekkefølge under sektormålene er tilfeldig og ikke et uttrykk for en
innbyrdes prioritering.
Side 6
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
Vi gjør spesielt oppmerksom på at det er foretatt mindre justeringer av
styringsparameterne under sektormål 3 og 5 i forhold til kap. 2.1 i Orientering om forslag
til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler.
Sektormål 1:
Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med
samfunnets behov.
• Kvantitativ styringsparameter: Gjennomforing på normert tid
• Kvantitativ styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på
doktorgradsprogram seks år tidligere
• Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som
er definert for studieprogrammene
Sektormål 2:
Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og
faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.
• Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til
institusjonens egenart
• Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning
Sektormål 3:
Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling,
internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping.
• Kvantitativ styringsparameter: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) utenom EU og NFR
• Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv
• Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning
Sektormål 4:
Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og
ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.
• Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging
• Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer
Side 7
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
• Kvantitativ styringsparameter: Andel kvinneri dosent- og professorstillinger
• Kvantitativ styringsparameter: Andel midlertidig ansatte
Sektormål 5:
Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i
Tromsø og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og
vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum.
• Kvalitativ styringsparameter: Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende
sikret
• Kvalitativ styringsparameter : Andel av samlingen%bjektene som er tilfredsstillende
bevart
Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på
at sektoren prioriterer:
• Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene
Departementet legger til grunn at universitetene og høyskolene medvirker til å fylle
plassene som er opprettet og til å møte regionale og nasjonale behov på områder
der det er særlige behov, som innenfor lærerutdanningene , MNT-fag og helse- og
velferdsfagene.
• Økt forskningsinnsats i realfag, teknologilag og profesjonsfag
Departementet legger til grunn at institusjonene tar hensyn til behovet for styrket
forskningsinnsats på disse fagområdene ved behandlingen av intern
ressursallokering, og i arbeidet for å øke institusjonens eksterne finansiering.
• Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon
Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette
forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative
samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på
områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten.
3.3 Oppfølging av målstrukturen i 2012
Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten. I henhold til
økonomireglementet i staten skal departementet legge dette til grunn i styringen av
underliggende institusjoner. Institusjonene skal legge mål- og resultatstyring, med
integrert risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølging av sin interne virksomhet.
I styringsdialogen med institusjonene vil departementet bl.a. være opptatt av at den
enkelte institusjon har virksomhetsmål som underbygger institusjonens utfordringer,
egenart og utviklingsstrategi. Det vil også bli vurdert om den samlede målstrukturen i
Side 8
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
sektoren er tilstrekkelig for å oppfylle sektormålene og for gjennomføring av regjeringens
politikk.
Institusjonenes egne virksomhetsmål og egne styringsparametre skal presenteres i
Rapport og planer 20112012. I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha
dialog med den enkelte institusjon om virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen
har utarbeidet for 2012. I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets
tilbakemelding etter møtet legger departementet til grunn at styrene på nytt behandler
virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjør eventuelle justeringer i
disse.
Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjon er et
omfattende og krevende strategisk arbeid. Arbeidet med mål og strategier må være godt
forankret i institusjonenes styrer. Innføring av ny målstruktur vil være et utviklingsarbeid i
sektoren der det må vinnes erfaringer over tid. 2012 er derfor en innføringsfase både for
institusjonene og departementet. Det innebærer at vi også vil se 2012 som en
utviklingsperiode for felles, nasjonale styringsparametre.
Risikostyring skal integreres i rapporteringen og planleggingen. Med utgangspunkt i
strategiske risikovurderinger har styret ansvar for å etablere et system for risikostyring
som er integrert i styrings- og plansystemet, med følgende elementer:
• vurdering av akseptabel risiko
• risikoelementer som det tas hensyn til etter at akseptabel risiko er vurdert
• vurdering av risikostørrelse for hvert risikoelement
• tiltak for å redusere risikoen
• vurdering av gjenstående risiko etter at tiltak er iverksatt
4. ANDRE KRAV OG FORVENTNINGER
4.1 Oppfølging etter etatsstyringsmøtet i 2011
I etatsstyringsmøtene i 2011 ble det diskutert forventninger og krav som departementet
hadde til institusjonen med utgangspunkt i institusjonens Rapport og planer 2010-2011.
Departementet oppsummerte sine forventninger og krav i eget brev "Tilbakemeldinger til
institusjonen". I tillegg fikk institusjonen en generell orientering med krav og
forventninger som gjelder alle institusjoner i sektoren.
Departementet forventer at styrets oppfølging av departementets tilbakemeldinger
omtales i institusjonens Rapport og planer 20112012.
4.2 Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) og Norges forskningsråd (NFR) gir
gjennom sine evalueringer og akkrediteringer innspill til tiltak som kan bidra til å øke
kvaliteten i utdanning og forskning.
Side 9
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
Departementet forventer at institusjonene følger opp vurderingene og tilrådningene fra
NOKUT og NFR som er relevante for institusjonen og at dette omtales i institusjonenes
Rapport og planer.
4.3 Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren
Styret har ansvar for at institusjonen følger lov og regelverk og at institusjonen har interne
kontrollsystemer som sikrer etterlevelse. Departementet har et overordnet ansvar for
økonomiforvaltningen i underliggende forvaltningsorgan, jf økonomireglementet i staten,
og vil i 2012 følge opp fem områder: regnskapskvalitet, anskaffelser, bidrags- og
oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), lønn og intern kontroll. Oppfølgingen vil være relatert
til resultatene fra undersøkelsene på anskaffelsesområdet og intern kontroll vedrørende
finansiell rapportering, samt forhold omtalt i Dokument nr. 1 fra Riksrevisjonen.
Departementet vil i samarbeid med sektoren forbedre veiledningen til BOA reglementet
(F-20-07), bl.a. ved å vise til beste praksis. Departementet vil også påpeke institusjonenes
ansvar for å følge opp håndteringen av bierverv og roller i offentlige og private
virksomheter. Institusjonene må sørge for at det etableres tilstrekkelige rutiner og
kontroll slik at eventuelle misligheter forebygges.
4.4 Sikkerhet og beredskap
Institusjonens beredskapsplaner skal bygge på regelmessige risiko- og
sårbarhetsanalyser, samt kriseøvelser. Institusjonen skal følge gjeldende
regelverk/retningslinjer for informasjonssikkerhet.
Institusjonen må foreta en beredskapsmessig gjennomgang knyttet til terrortrusler. Det
betyr at institusjonen bl.a. vurderer grunnsikringen, evakueringsrutiner, planer for
alternativ lokalisering/annen kontinuitetsplanlegging og rutiner for oppfølging av ansatte
og studenter.
Det skal rapporteres på ovenstående i Rapport og planer 2012-2013. Spørsmål om
samfunnssikkerhet og beredskap kan også tas opp i den vanlige styringsdialogen med
departementet eller ved egne tilsyn fra departementet.
4.5 Regjeringens felles føringer for alle statlige virksomheter
Nedenfor følger krav og forventninger som regjeringen har vedtatt, og som skal formidles
til alle institusjonene innenfor statsforvaltningen. I den utstrekning det er knyttet
spesifikke rapporteringskrav til disse, er rapporteringskravene og formatet for disse tatt
inn i rapporteringsskrivet som ligger tilgjengelig på DBHs nettsider.
Alle fellesføringene skal følges opp innenfor budsjettrammene for 2012.
Side 10
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
Prioritering av økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i
arbeidet med inkluderende arbeidsliv
"IA avtalen krever at deltakende virksomheter skal forebygge og redusere sykefravær,
styrke jobbnærvær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Virksomhetene skal
sette aktivitets- og resultatmål for å redusere sykefraværet, øke sysselsetting av personer
med nedsatt funksjonsevne, og stimulere til at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges
med seks måneder.
Regjeringen vil fra 2012 iverksette en jobbstrategi for å få flere unge arbeidssøkere med
nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. De statlige virksomhetene skal prioritere å øke
rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og slik bidra til å realisere
jobbstrategien.
Virksomhetene skal i årsrapporten systematisk beskrive sine aktivitets- og resultatmål,
samt redegjøre for resultatoppnåelsen og de aktivitetene som støtter opp under denne.
Overordnet departement skal lage en oppsummering av resultatoppnåelsen til de
underliggende etatene. Denne skal sendes til Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet innen 1. april 2013."
Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen
"Den enkelte virksomhet skal vurdere hvilke lærefag som kan være aktuelle for
virksomheten. På bakgrunn av denne vurderingen bør det, innenfor virksomhetens
rammer, legges til rette for inntak av lærlinger med mål om økning av antallet lærlinger
sammenlignet med 2011. Hver virksomhet skal i årsrapporten rapportere om hvilke
lærefag som vurderes som aktuelle , og antall lærlinger fordelt på lærefag . Det vises til
PM 2011-06 "Om oppfølging av arbeidet med å øke antallet læreplasser i statsforvaltningen
og rapportering av lærlinger til Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) ".
Det vises for øvrig til Statens personalhåndbok, kap.9 . 10 Særavtale om lønns- og
arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten."
Viderebruk av offentlige data
"Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater.
Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes,
som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være
beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad). Formater og
bruksvilkår må være i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer ved
tilgjengeliggjøring av offentlige data. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige,
skal publiseres på virksomhetens nettside. Datasett som er fritt tilgjengelige i
maskinlesbare formater, skal normalt registreres på nettstedet data.norge.no.
Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester
med utgangspunkt i rådata som ikke er taushetsbelagte, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbare formater, dersom ingenting er til hinder for
slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt selv etablerer nye
Side 11
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å
tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle
tjenester.
Det skal framkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige . Dersom
publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i
årsrapporten."
Utvikling i geografisk fordeling av statlige arbeidsplasser
"Underliggende virksomheter skal i sine årsrapporter omtale statistikk over utviklingen i
den geografiske fordelingen av arbeidsplasser i virksomheten.
Styringsdialogen med underliggende etater skal inkludere en gjennomgang av statistikken
og eventuelle framtidige planer som kan påvirke utviklingen i lys av målene for statens
lokaliseringspolitikk. Denne gjennomgangen skal, der det er mulig, gjennomføres
i løpet av første kvartal 2013 slik at relevant informasjon kan hensyntas i KRI) sin
årlige informasjonsinnhenting fra fagdepartementene om endringer som kan ha betydning
for lokalisering av arbeidsplasser og tjenesteproduksjon."
5. BUDSTETTILDELINGER OG FULLMAKTER
5.1 Budsjettvedtak kap. 260 - Høgskolen i Nesna
Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2012, jf. Innst. 12 S (2011-2012) og Prop. 1 S
(2011-2012).
Av den samlede bevilgningen på kap. 260 er 50 mill . kroner ikke fordelt på institusjonene.
Disse midlene vil bli fordelt senere og knyttet opp mot økt samarbeid, arbeidsdeling og
faglig konsentrasjon (SAK). Ved tildelingen av midlene vil departementet prioritere SAK
prosesser som har tydelige mål og kan vise til resultat når det gjelder arbeidsdeling og
konsentrasjon . Departementet vil i tildelingen av midler bl.a. vurdere institusjonenes
omtale i Rapport og planer 20112012 . Institusjonene skal ikke sende egen søknad om
SAK-midler for 2012.
Tabell l Tildeling 2012 over kap. 260
Sum finansiering post 50
Beløp (i kr 1000)
111968
5.1.1 Endringer i budsjettrammen fra 2011 til 2012
Tabellen under viser endringene i budsjettrammen fra 2011 til 2012 , jf kap. 4 i Orientering
om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler , Innst. 12 S (2011-2012) og
Prop. 1 S (2011-2012).
Side 12
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
Tabell 2 Endring 2011-2012 Beløp (i kr 1000)
Konsekvensjustering 355
Kompensasjon for pris- og lønnsjustering 3 438
Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver -2 387
Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver 11
For en forklaring til de ulike endringene vises det til kap. 4.3.1 i Orientering om forslag til
statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler.
5.1.2 Styring av kapasitet for enkelte utdanninger
Institusjonene må i utgangspunktet selv tilpasse sine studietilbud til endringer i
søkningen, men for å sikre rekrutteringen til bestemte yrkesgrupper er det fortsatt behov
for å stille krav til studiekapasitet ved følgende utdanninger: ABIOK (anestesi-, barne-,
intensiv, operasjons- og kreftsykepleie), audiograf , bioingeniør, døvetolk, ergoterapi,
farmasi, fysioterapi, jordmor, medisin, odontologi, radiograf, reseptar, sykepleie,
tanntekniker, tannpleie, vernepleie og psykolog profesjonsutdanning . Se Orientering om
forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler kap. 5.1.2 for aktivitetskrav for
det enkelte universitet og høyskole , samt kap. 5.1.3 for måltall for kunsthøyskolene.
Det blir ikke stilt aktivitetskrav for lærerutdanningene i 2012. Departementet har i
rundskriv F-13/2009 Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene varslet at
det vil bli innført aktivitetskrav for de to nye grunnskolelærerutdanningene på
bakgrunn av blant annet studiepoengsproduksjonen første studieår (2010-2011).
Departementet vil samarbeide med institusjonene om å fastsette riktige og
hensiktsmessige krav som bidrar til at institusjonene på nasjonalt og regionalt nivå
utdanner tilstrekkelig antall lærere. Institusjonene må primært disponere eventuell ledig
kapasitet på dette området til ulike grunnutdanninger for lærere eller til videreutdanning
til lærere i sentrale skolefag. Dette bør helst foregå etter samarbeid og samråd med andre
lærerutdanninger i eksisterende nettverk i regionen . Departementet vil følge nøye med på
rekrutteringen til og gjennomføringen i lærerutdanningene ved hver enkelt institusjon, og
vil vurdere ytterligere tiltak dersom studieplasser til lærerutdanning ikke blir fylt opp.
Departementet følger lærerutdanningsreformene tett, blant annet gjennom følgegrupper.
5.2 Kap. 281 post 01
Stortinget har gjort vedtak om bevilgninger for 2012, jf. Innst. 12 S (2011-2012) og Prop. 1
S (2011-2012).
For midler på kap. 281 post 01 som ennå ikke er stilt til disposisjon for institusjonene,
sender departementet tillegg til tildelingsbrev i løpet av året.
5.3 Fullmakter
Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som
fornyes for ett år om gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I
Side 13
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene.
Fullmakter som gis for ett år om gangen, må fornyes hvert år i tildelingsbrevet. En
fullstendig oversikt over delegerte fullmakter fremgår av vedlegg 1.
6. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING
6.1 Rapportering om planer og resultater
Rapporteringen fra institusjonene er viktig for å sikre innsyn i og kunnskap om utviklingen
og resultatene i sektoren. Departementet benytter bl.a. den informasjonen som kommer
frem, som grunnlag for den årlige tilstandsrapporten for sektoren. Rapporteringen er
dessuten viktig for den enkelte institusjons egen resultatoppfølging og planlegging.
Rapport og planer er styrets overordnede vurdering av tilstanden og av ønsker om
fremtidig utvikling. Det skal derfor være et strategisk dokument som gir god informasjon
til departementet om institusjonens resultater, mål og planer, samt styrets overordnede
vurdering av tilstanden. Dokumentet skal vise hva institusjonen har lykkes med, hva som
er sentrale utfordringer og hvordan disse skal møtes.
Rapport og planer danner sammen med tilstandsrapporten for sektoren et viktig grunnlag
for departementets arbeid overfor sektoren som helhet og for departementets
styringsdialog med den enkelte institusjon.
Krav til rapporteringen i Rapport og planer 2012-2013 er lagt i eget dokument til
nedlasting fra DBH. I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette.
htti): //dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/rapporterin.skrav/index. action
Frist for levering av Rapport og planer 2012-2013 er endret til 15. mars 2013 . Fristen
for rapportering til DBH er fortsatt 15. februar 2013 . En oversikt over
rapporteringsfrister finnes i vedlegg 2.
Departementet viser til at mange institusjoner har levert vesentlig forsinket og mangelfull
rapportering til DBH i 2011. Dette medfører at departementet og DBH bruker
unødvendige ressurser på å hente inn datagrunnlag for analyse og etatsstyring.
Institusjonene har ansvar for å overholde frister og kvalitetssikre data som rapporteres
inn.
6.2 Endringer i rapporteringskrav for 2011
Nedenfor følger omtale av enkelte endringer og presiseringer for Rapport og planer 20112012 og for rapportering til DBH.
Departementet vil presisere at frist for rapportering av publiseringsdata for 2011 via
Cristin er satt til fredag 30. mars 2012 . Vi viser til spesifikasjon av rapporteringskrav
på DBHs nettside http://dbh.nsd.uib.no/rapporterinz/i)ubliserinz.action.
Side 14
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
6.2.1 Egne virksomhetsmål og styringsparametre for 2012
Institusjonens rapportering av planer til departementet skal også inneholde institusjonens
egne virksomhetsmål og styringsparametre, jf kap.3.3. Det skal angis ambisjonsnivå i
henhold til institusjonens strategier og mål, jf mal for dette nedenfor. Institusjonens
risikovurderinger skal reflekteres i planene og integreres i disse.
Vi ber om at teksten disponeres på følgende måte:
1. Virksomhetsmål 1, med angivelse av hvilke (t) sektormål virksomhetsmålet skal bidra til
1.1 Styringsparametre, herunder
Resultatutvikling, Ambisjonsnivå
Risikovurdering og Tiltak
2. Virksomhetsmål 2 med angivelse av hvilke (t) sektormål virksomhetsmålet skal bidra til
2.1 Styringsparametre, herunder
Resultatutvikling, Ambisjonsnivå
Risikovurdering og Tiltak
osv.
6.2.2 Rapportering på aktivitetskrav
I tildelingsbrevet for 2011 er det fastsatt aktivitetskrav for enkelte utdanninger og
forventning om at opptaksnivået på enkelte utdanninger opprettholdes.
Institusjonene bes i Rapport og planer 20112012 om å rapportere om aktivitetskravene for
nevnte utdanninger er oppnådd. Dersom institusjonene ikke har oppnådd
aktivitetskravene, må institusjonen redegjøre for årsaker til dette og hvilke tiltak
institusjonen har iverksatt for å sikre at kravene oppnås. Institusjonene bes også
rapportere om opptaksnivået er videreført på nevnte utdanninger. Dersom opptaksnivået
ikke er videreført, bes institusjonen redegjøre for årsaker til dette og hvilke tiltak
institusjonen har iverksatt.
6.2.3 Studiepoeng på y-veien
Y-veien innebærer at studenter tas opp på særskilt grunnlag, og at det gjøres endringer i
forhold til det ordinære studieprogrammet for denne gruppen studenter. Læringsutbyttet
skal imidlertid være det samme etter endt studium. I tråd med tidligere praksis vil det
fortsatt gis samlet lik uttelling for y-veisløp som for tilsvarende ordinær utdanning, jf.
Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler s.34. Av
administrative og praktiske grunner ber vi om at institusjonene rapporterer alle beståtte
emner og kurs som studiepoeng til DBH (i samme kategori som grunnutdanningen).
Departementet understreker at en slik rapportering kun gjelder for integrerte yveisutdanninger, og at det ikke gis uttelling for studenter som tar forkurs eller andre
lignende forberedelseskurs som ikke er en del av et normalt gradsløp.
Side 15
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
6.2.4 Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO)
I forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, jf.
Prop. 1 S (2009-2010), ble det vedtatt endringer i indikatorene som ligger til grunn for den
resultatbaserte omfordelingen (RBO) gjennom forskningsinsentivene. Endringene gjaldt
fra rapporteringsåret 2010 med budsjettvirkning fra og med 2012. Se ytterligere omtale
s.9-10 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler.
En gjennomgang av rapporteringen fra institusjonene for 2010 viser behov for en
presisering av hvordan enkelte av indikatorene skal rapporteres for å sikre en enhetlig
forståelse av rapporteringskravene i sektoren. Presiseringene medfører enkelte endringer
av rapportering for 2011, som vil ha budsjettvirkning fra 2013.
Samarbeid om doktorgradskandidater
I statsbudsjettet for 2010 ble doktorgradsindikatoren utvidet til også å inkludere
samarbeid om doktorgrader. Et mål med å utvide indikatoren var å medvirke til mer
samarbeid om doktorgradsutdanning i hele sektoren. Vedtaket i 2010 innebærer at den
nye indikatoren skal omfatte samarbeid om doktorgrader uavhengig av om den
institusjonen som bidrar i samarbeidet, men ikke skriver ut graden, har egen
doktorgradsrett eller ikke. Indikatoren omfatter dermed også samarbeid om doktorgrader
mellom institusjoner som begge har doktorgradsrett. Kandidaten skal ha hatt
arbeidsplassen sin ved den institusjonen som ikke skriver ut graden.
Indikatoren for doktorgrader, inkludert uttelling for samarbeidsdoktorgrader, gjelder for
alle institusjoner som omfattes av den resultatbaserte omfordelingen (RBO) gjennom
forskningsinsentivene, både statlige og private.
Enkelte av institusjonene fikk i forbindelse med rapportering for 2010 ikke mulighet til å
rapportere samarbeidsdoktorgrader. Kunnskapsdepartementet vil ta hensyn til dette i
budsjettet for 2013 og la disse institusjonene rapportere samarbeidsdoktorgrader for 2010
sammen med rapporteringen for 2011.
Tildeling fra EUs programmer for forskning
EU-indikatoren ble utvidet i statsbudsjettet for 2012 og inkluderer i tillegg til midler fra
EUs rammeprogram for forskning også midler fra Joint Technology Initiatives (JTI), ERA
NET og initiativ etter EU-traktatens artikkel 185.
Kunnskapsdepartementet understreker at dette kun innebærer midler mottatt gjennom
randsoneaktiviteter til rammeprogrammet definert i liste fra NFR, og at institusjonene vil
bli bedt om å presisere programtilhørighet i regnskapsnoter for 2011. Listen er tilgjengelig
på DBHs nettside
(http://dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/rai)porterinjzskrav/index.action) .
Side 16
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
Uttelling i finansieringssystemet for midler fra NFR og EU via ikke statlig aktør
Ved behandling av statsbudsjettet for 2010 vedtok Stortinget å føre videre hovedtrekkene i
finansieringssystemet med noen endringer for å stimulere til økt samarbeid i universitetsog høyskolesektoren, og mellom denne sektoren og instituttsektoren. For å sikre at
insentivene i finansieringssystemet bidrar til målet om samarbeid vil
Kunnskapsdepartementet f.o.m. rapportering for 2011 legge opp til at forskningsinntekter
fra EU og NFR skal gi uttelling, uavhengig av om de betales rett til institusjonen eller via
en annen kontraktspart, og uavhengig av om denne er statlig eller ikke. Inntekt fra NFR
og EU skal som tidligere ikke kunne gi uttelling for flere institusjoner, slik at beløp som
overføres til samarbeidende institusjoner ikke gir uttelling for utbetaler (koordinatoren),
men vil gi uttelling for sluttmottaker.
6.3 Satsingsforslag for 2014
Det vises til vedlegg 3 Budsjettforslag for 2014 med mal for omtale og tabeller for
institusjonenes innsendelse av satsningsforslag utenfor rammen.
Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2014 er endret til 1. november 2012. Vi ber
om at forslagene sendes kun i elektronisk form til departementet
(postmottakOkd.dep.no).
6.4 Etatsstyringsmøtet i 2012
Utviklingen av institusjonenes egne virksomhetsmål og styringsparametre vil være
hovedtema på etatsstyringsmøtet i 2012, jf kap. 3.3. Departementet vil sende
institusjonene en dagsorden i god tid før møtet. Styret kan også foreslå saker de ønsker å
ta opp med departementet i etatsstyringsmøtet. Vi ber om at disse blir meldt til
departementet senest tre uker før møtedato.
Departementet vil benytte tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2012
som del av underlagsmaterialet for forberedelsene til etatsstyringsmøtet. Departementet
kommer tilbake med nærmere informasjon om tidspunkt for offentliggjøring av rapporten.
Departementet ber om at styret selv setter sammen en delegasjon fra styret på inntil sju
representanter hvorav styreleder og styremedlem valgt av studentene er obligatoriske
deltakere. Departementet ønsker å møte et representativt utvalg av styret og ber styret
legge vekt på dette ved sammensetningen av delegasjonen til møtet. I tillegg til styrets
medlemmer ønsker departementet at styrets sekretær (dvs. direktør eller rektor) deltar.
Vi ber om tilbakemelding om hvem som skal delta senest tre uker før møtedato.
Side 17
Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012
Etatsstyringsmøtet har en tidsramme på inntil to timer, og er berammet til 2. mai 2012 kl.
13-15 i Bodø.
Med hilsen
Toril Johansson (e.f.)
ekspedisjonssjef
UG
rs Vasbotten
avdelingsdirektør
3 vedlegg:
Vedlegg 1: Fullmakter
Vedlegg 2: Frister
Vedlegg 3: Budsjettforslag 2014
Kopi:
Riksrevisjonen
Fylkesmannen i Nordland
Studentsamskipnaden i Nesna
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
Side 18
Tildelingsbrev - Vedlegg 1
Vedlegg 1
Fullmakter
1.1. Generelt
Vi viser til generelt regelverk for universitets- og høyskolesektoren, Bevilgningsreglementet,
Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelser om økonomistyring i staten og revidert
hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om
økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. For
administrative fullmakter viser vi også til særskilte brev og rundskriv. Eventuelle
tilskuddsordninger må forvaltes i tråd med regelverket for staten.
Departementet kan når som helst trekke tilbake gitte fullmakter. Fullmaktene medfører ingen
innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet.
1.2. Budsjettfullmakter
1.2.1. Vedtak om nettobudsjettering
Stortinget gir ved særskilt vedtak samtykke til unntak fra bruttoprinsippet, jf.
Bevilgningsreglementet § 4 annet ledd. Unntaket er bekreftet for 2012 ved at det er gitt
nettobevilgning under utgiftspost 50 i budsjett for 2012, jf. Budsjett-innst. 12 S (2011-2012)
og Prop. 1 S (2011-2012).
Stortingsvedtaket innebærer at institusjonen kan disponere eksterne inntekter fullt ut til sitt
formål, i tillegg til bevilgning på 50-post. Institusjonen disponerer eventuelt positivt
årsresultat og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat, jf rundskriv R-106 fra
Finansdepartementet og hovedinstruks fra daværende Utdannings- og
forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og
høyskolesektoren.
Institusjoner med unntak fra bruttoprinsippet må påse at midler fra andre statsinstitusjoner
utbetales til institusjonenes arbeidskonti hos kontofører.
1.2.2. Fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper
Institusjonenes adgang til å opprette selskaper og å kjøpe aksjer i eksisterende selskaper
forutsetter at departementet gir institusjonene særskilte fullmakter i henhold til vedtak IV
Andre fullmakter nr. 2, jf. Prop. 1 S (2011-2012), jf. Budsjett- innst. 12 S (2011-2012).
Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å:
a) opprette nye selskap og eie aksjer i selskap som er av faglig interesse for institusjonen
b) bruke overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet til kapitalinnskudd ved opprettelse av
nye selskaper eller ved kjøp av aksjer i selskaper, som er av faglig interesse for
virksomheten
Vedlegg 1
Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012
c) bruke utbytte fra selskap som institusjonen har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt
forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd
d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som institusjonen har ervervet med
overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift
eller til kapitalinnskudd.
Institusjonens eierskap i selskaper skal besluttes av styret, som skal kunne godtgjøre at dette
er av faglig interesse. Videre skal styret fastsette mål for eierskapet og retningslinjer for
forvaltningen, jf rundskriv F-20-07. Eierskap er ikke en forutsetning for samarbeid eller for at
ansatte ved institusjonen kan ha verv som styremedlem i et selskap.
Institusjonen skal legge departementets reglement til grunn ved sin utøvelse av myndighet
etter fullmaktene, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4. Vi minner om at det ikke er
adgang til å benytte tingsinnskudd og at det ikke er adgang til å opprette stiftelser.
1.3.Administrative fullmakter
1.3. ].Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser
Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å forvalte statens eierinteresser på
vegne av departementet, jf ovennevnte fullmakter. Institusjonen skal legge departementets
retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser til grunn.
1. 3.2. Delegering av innkallelse til generalforsamling i heleide selskap
Kunnskapsdepartementet delegerer med dette til institusjonen å innkalle til generalforsamling
i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, og hvor institusjonen forvalter eierskapet, jf
aksjeloven § 20-5 første ledd.
Delegeringen gjelder for 2012, og kan ikke delegeres videre. Departementet forutsetter at
institusjonen holder seg til bestemmelsene i aksjeloven, herunder varsler Riksrevisjonen om
generalforsamlinger i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, jf. aksjeloven § 20-7.
Institusjonen skal sørge for kjønnsbalanse i styrene i statsaksjeselskaper, jf. aksjeloven § 20-6.
Departementet minner om at dette også er et mål i øvrige selskaper der staten eier aksjer.
1.3.3.Fullmakt til å inngå leieavtaler utover budsjettåret
Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler, jf.
departementets brev 26. mars 2001. Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at
kostnadene dekkes innenfor uendret bevilgningsnivå for hele avtaleperioden.
Fullmakten gjelder ikke for leieprosjekt som etter sin art eller omfang må klassifiseres som
byggesak. Fullmakten gjelder heller ikke for avtale om leie av lokaler med varighet ut over 10
år. Slike leieavtaler skal forelegges departementet til godkjenning før de inngås med bindende
virkning for staten. Tilsvarende gjelder avtale om leie av spesialbygg fra privat utleier.
Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at institusjonen nøye vurderer behovet for
oppsigelsesklausuler. Hensynet til den fremtidige handlefrihet skal veie tungt ved denne
Vedlegg 1
Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012
vurderingen. Slike vurderinger skal foreligge som en del av grunnlagsmaterialet i den enkelte
sak om inngåelse av leieavtaler.
Kunnskapsdepartementet gjør oppmerksom på at det er foretatt endringer i Statsbyggs
prosedyrer for håndtering av byggeprosjekter innenfor kurantordningen. Vi viser i den
forbindelse til vårt brev 4. desember 2010 med vedlagt Rundskriv P 5/2010 17. november
2010. Dette innebærer at alle kurantprosjekter må meldes til departementet før institusjonene
setter byggesakene i bestilling hos Statsbygg, jf. Rapporteringskrav for 2012 kap 2.3.8 Større
investeringsprosjekter.
1.3.4. Fullmakt til å inngå forlik eller innrømme erstatningsansvar
Institusjonen har fullmakt til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning opp til
kr 250 000. Fullmakten gjelder de saker der institusjonen selv skal dekke beløpet innenfor
egne budsjettrammer . I saker som gjelder erstatning over kr 250 000 skal saken forelegges
departementet til avgjørelse.
Erstatning på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i
kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift, kan belastes
Justisdepartementets budsjett, kap. 471 Statens erstatningsansvar. Øvrige utbetalinger av
erstatning må universiteter og høyskoler dekke innenfor egne rammer.
Departementet understreker at institusjonen har ansvar for juridisk kvalitetssikring av
erstatningsrettslige spørsmål før avgjørelse treffes. Det forutsettes at institusjonen foretar en
grundig vurdering av de grunnleggende vilkår for erstatning, dvs. ansvarsgrunnlag,
økonomisk tap, årsakssammenheng, påregnelighet og adekvans - og eventuelt om det skal
inngås forlik uten å erkjenne ansvar.
Saker av prinsipiell betydning eller saker der det kan være tvil om den juridiske vurderingen
skal forelegges departementet, som vurderer om Regjeringsadvokaten skal anmodes om
bistand.
1.3.5. Fullmakt til å ta ut påtalebegjæring
Vi viser til straffeloven § 79 fjerde ledd, Statens personalhåndbok og PM 1995-17 6.
september 1995 og PM 1995-26 27. november 1995 om påtale ved økonomiske misligheter i
statstjenesten.
Departementet har delegert til styret for institusjonen å påtale økonomiske misligheter ved
institusjonen. Styret kan delegere denne fullmakten til rektor og direktør, som ikke kan
delegere den videre.
Vi minner om at begjæring om offentlig påtale må settes frem senest 6 måneder etter at den
som er berettiget til å begjære påtale, er kommet til kunnskap om den straffbare handling og
hvem som har foretatt den, jf strl. § 80. Rask behandling av saken er viktig, både av hensyn
til bevisene, fristen for påtale og fordi straffereaksjon ikke bør komme for lenge etter
lovbruddet.
Videre minner vi om at underslag og tyveri fra statlig arbeidsgiver påtales av det offentlige,
enten etter begjæring av staten som fornærmet, eller når allmenne hensyn mv. krever påtale,
Vedlegg 1
Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012
jf. strl. § 264 første og andre ledd. Det samme gjelder alminnelig bedrageri og utroskap, jf
strl. § 280 første og andre ledd. Grovt bedrageri og grov utroskap er undergitt ubetinget
offentlig påtale, men også her vil i praksis anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede
normalt måtte foreligge for at etterforskningen skal komme i gang.
Institusjonen må underrette Riksrevisjonen og Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet (FAD) og Kunnskapsdepartementet (KD) om den avgjørelse som er fattet.
I saker hvor institusjonen er i tvil om påtale bør begjæres, eller hvor man ønsker å unnlate
påtale, skal spørsmålet forelegges KD, som vil innhente FADs uttalelse. Hvis det på grunn av
beløpets størrelse eller av andre årsaker er åpenbart at tiltale og straff må begjæres, kan
institusjonen likevel gjøre dette uten at saken på forhand er tatt opp med FAD og KD.
Spørsmålet om påtale overfor statstjenestemenn skal alltid legges frem for KD som forelegge
det FAD til uttalelse.
Vedlegg 1
Tildelingsbrev -Vedlegg 2
Vedlegg 2
Arshjul med tidsfrister for rapportering 2012-2013 1)
Tema
Tidspunkt
Mål, føringer og endelig budsjettramme for
Desember
2012
2011
Kilde/Innhold
Tildelingsbrev for 2012
(Informasjon fra KD)
Rapportering til DBH
15. februar
Tildelingsbrev for 2012
(Rapportering fra institusjonene)
2012
Rapporteringskrav og tidsfrister
(og 15.
oktober
2012)
1. mars 2012
på nettsidene til DBH.
Resultatrapportering for 2011
Rapport og planer (2011- 2012)
(Rapportering fra institusjonene)
Planer for 2012
Rapport og planer (2011- 2012)
Tildelingsbrev for 2011 samt
evt. endringer jf tildelingsbrev
for 2012.
1 . mars 2012
Tildelingsbrev for 2012
30. mars
Tildelingsbrev for 2012
(Rapportering fra institusjonene)
Rapportering til Cristin
(Rapportering fra institusjonene)
2012
Etatsstyringsmøter 2012
April - juni
(Informasjon fra KD)
2012
Tilbakemeldinger etter etatsstyringsmøte
(fra KD)
Målstruktur og foreløpige budsjettrammer
for 2013, dokumentasjon av
finansieringssystemet, aktivitetskrav og
måltall
April juni
2012
Oktober 2012
Brev til institusjonene etter
avholdt etatsstyringsmøte
Orientering om forslag til
statsbudsjett for 2013
Budsjettforslag for 2014
(Forslag fra institusjonene)
1. november
2012
Mål, føringer og endelig budsjettramme for
2013
Desember
2012
Tildelingsbrev for 2012, jf
vedlegg 3 med omtale av tabell
for satsningsforslag
Tildelingsbrev for 2013
Tildelingsbrev for 2012
(Informasjon fra KD)
(Informasjon fra KD)
Resultatrapportering for 2012
Rapport og planer (2012 - 2013)
(Rapportering fra institusjonene)
15. mars
2013
Planer for 2013
Rapport og planer (2012 - 2013)
15. mars
2013
(Rapportering fra institusjonene)
')Informasjon om regnskapsrapportering gis i egen ekspedisjon
Tildelingsbrev for 2012 samt
evt.
endringer jf. tildelingsbrev for
2013
Tildelingsbrev for 2013.
Tildelingsbrev - Vedlegg 3
Vedlegg 3
Budsjettforslag for 2014 - omtale og tabeller for satsningsforslag
Budsjettforslaget skal inneholde forslag utenfor rammen.
Satsningsforslag utenfor rammen
Kunnskapsdepartementet bruker satsningsforslagene utenfor rammen som del av grunnlaget
for arbeidet med statsbudsjettet.
Institusjonene må beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes
midler til nettopp dette tiltaket. Kostnadene må tallfestes. Det er ønskelig at
satsningsforslagene utenfor rammen oppsummeres i tabell, jf tabellene nedenfor.
Tiltak 1
ap./post
2014
2015
2016
ap./post
2014
2015
2016
Sum
Tiltak 2
Sum
Det kongelige Kunnskapsdepartement
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
Deres ref.:
Vår ref.:
2010/564 / ME
Dato:
29.11.2011
Budsjettforslag 2013 – Satsingsforslag innenfor og utenfor rammen
Det vises til Statsbudsjettet for 2011 – Tildelingsbrev til HiNe –
Vedlegg : 3 Budsjettforslag for 2013 – omtale og tabeller for satsningsforslag
Høgskolen i Nesna fremmer følgende satsingsforslag for 2013:
1. SATSINGSFORSLAG INNENFOR RAMMEN
Beregningen av HiNe’s budsjettramme for 2013 bygger på forslaget til statsbudsjett 2012.
Det forutsettes at det legges inn justering for lønns- og prisvekst.
Prognosene for studiepoengproduksjon i 2011 viser en stor økning i forhold til 2010.
Når det gjelder resultatbasert omfordeling av forskningsmidler er det ikke prognoser om
vesentlige endringer.
Høgskolen foreslår også at det legges inn midler til to nye stipendiatstillinger, som kan
knyttes til hovedsatsingsområdene.
Forslag til total ramme 2013 (2012 kroner):
Bevilgning i forslag 2012
Økning RBF
2 stipendiatstillinger (halvårseffekt)
Budsjettforslag 2013
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
112.000.000
3.000.000
700.000
115.700.000
Telefon
75 05 78 00
Telefaks
75 05 79 00
2. SATSINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN
Høgskolen i Nesna fremmer to forslag utenfor rammen:
1. OMSTILLINGSPROSJEKT
Bakgrunn:
Styret for Høgskolen i Nesna har nylig vedtatt et 3-årig omstillings- og utviklingsprosjekt med
milepæler for hvert år. Hensikten med prosjektet er å sikre rekruttering, øke kompetanse og få
opp forskningsaktiviteten gjennom samarbeid med andre, fortrinnsvis Universitet i Nordland.
Prosjekter:
Omstillingsprosjektet omfatter følgende delprosjekter:
1. Grunnskolelærerutdanning
2. Sykepleierutdanning
3. Økonomimodell for samarbeid
4. Utvikling av digital kompetanse
5. Revisjon av strategisk plan
6. Utvikle et smalere studietilbud
7. Ny organisasjonsstruktur
8. FoU-plan
9. EVU-plan
10. Nytt kvalitetssystem
11. Utarbeide en prosjektplan for rekruttering
Det er utarbeidet prosjektbeskrivelser for hvert av prosjektene, som Kunnskapsdepartementet
kan få dersom det er av interesse.
Budsjett:
Det er utarbeidet budsjett for hvert prosjekt.
Høgskolen i Nesna har særlig behov for å få tilført midler til 3 av de nevnte delprosjektene,
prosjekt 2) sykepleierutdanningen, hvor vi trenger midler til kompetanseløft, ref. tidligere
utredning fra KD (Bjelleutvalget), prosjekt 4) digital kompetanse og pkt. 10) kvalitetssystem.
Ad 1) sykepleierutdanningen – kr. 800.000 for 2013 og kr. 650.000 i for årene 2014 - 2017
Førstelektorprogram, kr. 150.000 for 2013
Stipendiatstilling, kr. 650.000 for 20013 – 2017
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Telefaks
75 05 79 00
Ad 2) digital kompetanse – kr. 300.000
Kurs for UH-personale om digital kompetanse, kr. 50.000
Utvikling av teknologisk infrastruktur for nettbasert og fleksible studier, kr. 200.000
Nettbasering av studier, kr. 50.000
Ad 3) Nytt kvalitetssystem – kr. 200.000
Opplæring av modellører og driftsansvarlig, kr. 50.000
Utvikling av rutiner og strukturer, kr. 50.000
Innkjøp av dataverktøy, kr. 100.000
Konklusjon:
Høgskolen i Nesna søker om kr. 1.3 mil.kr. for 2013 til omstillingsprosjekt og kr. 650.000
til viderefinansiering av stipendiatstilling innen sykepleie for årene 2014 – 2017.
2. NETTBASERTE OG FLEKSIBLE STUDIER
Innenfor rammen av Nordlandsprosessen (SAK Nordland) er det etablert et eget prosjekt
knyttet til nettbaserte og fleksible studier. Prosjektet har bl.a. resultert i en workshop om
nettpedagogikk, arrangert ved Universitetet i Nordland september 2011. 4 av de 7
institusjonene i Nord-Norge deltok på workshopen. I tillegg var representanter fra Nasjonalt
senter for samhandling og telemedisin og Nordland fylkeskommune (Den Åpne Skolen) med.
Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling driver en utstrakt aktivitet i forhold til elæring, og Den Åpne Skolen er en satsing fra Nordland fylkeskommune som gir et omfattende
tilbud innenfor nettstøttet opplæring (videregående opplæring).
Rektorene ved HiN, HiNe og UiN ønsker å ta dette prosjektet videre, da man ser potensialet i,
og et stort behov for å utvikle en brukervennlig teknologisk infrastruktur for denne typen
undervisningstilbud. Det er særlig relevant å se den felles tilstedeværelsen i kunnskapssenteret
Mo i Rana som en interessant arena for å vurdere og teste ut nye løsninger, uten at dette er
endelig konkretisert på tidspunktet for dette innspillet. I løpet av høsten 2011 og våren 2012
intensiverer nordlandsinstitusjonene (UiN, HiN og HiNe) et felles arbeid med fokus på
nettbaserte og fleksible studier. Omfanget vil mest sannsynlig være en 3-årig satsing (20122014).
Parallelt med Nordlandsprosessen skal Uninett gjennom sitt eCampus-program bidra til å løfte
infrastruktur for læring, forskning og formidling hos universiteter og
høgskoler gjennom en femårig satsing der 2012 er det første året med full aktivitet. Utbygging
av bygg i Mo i Rana, der bruken krysser organisasjonsgrenser er omtalt som et godt
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Telefaks
75 05 79 00
eksempelprosjekt for å gjøre fjerndrift og fjernstøtte til video-opptak i auditorier og
undervisningsrom, slik UiN/HiNesna har skissert i et forslag oversendt eCampus i forkant av
møte i prioriteringsrådet 19.10.11.
Arbeidet vil ha fokus på tre forhold
1. Utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur
2. Nettverkssamarbeid mellom de tre institusjonene i Nordland med vekt på
erfaringsdeling og samarbeid knyttet til hvordan man utvikler gode fleksible studier.
3. Stimulere til faglig utviklingsarbeid av nye nettbaserte og fleksible studier. Det vil
også kunne være snakk om konkrete studietilbud
Det er i denne forbindelse behov for ekstra lønnsmidler og investering i IKT-utstyr i en
periode på 3 år. De tre nordlandsinstitusjonene søker på denne bakgrunn om SAK-midler i
størrelsesorden 5 mill. kr for satsing på nettbaserte og fleksible studier i 2012. Behovet vil
utgjøre anslagsvis 10 mill. kr i 2013 og 2014.
Konklusjon:
Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna søker sammen om
SAK-midler på 5 mill. kroner i 2012 og 10 mill. kroner i 2013 og 2014.
Med vennlig hilsen
Høgskolen i Nesna
Sven Erik Forfang
Rektor
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
Magne Elstad
Økonomi- og personalsjef
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Telefaks
75 05 79 00
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Telefaks
75 05 79 00
OS 1/12 Orienteringssaker
Oversikt – stipendiatstillinger ved Høgskolen i Nesna
Styreleder har bedt om at det blir framlagt en oversikt over stipendiatstillinger ved Høgskolen
i Nesna.
Høgskolen har følgende 6 stipendiatstillinger:
2. stipendiatstilling i pedagogikk: Veronica Isaksen og Oddbjørn Knutsen (påtroppende)
1. stipendiatstilling i entreprenørskap/ drama: Anne Meek
1. stipendiatstilling i sykepleie: Jorunn Hov
1. stipendiatstilling i norsk: Hallvard Kjelen
1. stipendiatstilling i matematikk: utlyst – søker mangler
17
6t'tlal Y^6E7'stetl it-II'fR9 WJd
w
^'
,.qR.-3
Sør-Hefgeiand regions-a-d ^-
BEHANDLET AV
Sør-Helgeland
Re ionråd
MØTESTED/-DATO
Horstad Gård, Bindal
05.- 06. desember 2011
SAK NR
SAKSBEHANDLER
57/2011
Høgskolen i Nesna
Vedtak:
Sør-Helgeland Regionråd støtter Helgeland Regionråd sitt vedtak i sak 70/11 om Høgskolen i
Nesna, strukturendring.
Sør-Helgeland Regionråd understreker at kommunene på Helgeland må være høringspart ved
strukturelle endringer før styre tar endelig beslutning.
Enstemmig
Utskrift sendes: Kommunene på Sør-Helgeland
Høgskolen i Nesna
Helgeland Regionråd
1
Prosjektoversikt – e-campus og Sakgrupper.
Ulike prosjekt knytta til utvikling av digital kompetanse og fleksibel læring, er etablert i
fylket og landsdelen. HiNe-styrets vedtak om Prosjekt for utvikling av digital kompetanse har
formulert følgende milepæl:
M2: Avklaring av samarbeidsrelasjoner til SAK-gruppe og
e-campusgruppe
Prosjektleder
30. jan. 12
Her følger en oversikt hvor mål, funksjon og innretting, blir oppsummert sammen med en
vurdering av HiNesnas målsettinger i forhold til til Sakgrupper og e-campus.
Følgende fire prosjekt i landsdelen - knytta til digital kompetanse og fleksibel undervisning,
blir vurdert her:
eCampus Nord
Sak Nordland – Nettbaserte og fleksible studier
Sak NordNorge Teknologigruppa Reg. 6
Arbeidsgruppe for IKT - Råd for høgere utdanning i Nord Norge.
E-campus
eCampuNord er et prosjekt knytta til Uninett. Uninett har ansvar for universiteter og
høgskolers digitale infrastruktur. It-drift ved HiNe er del av denne strukturen. eCampus har
sentrale målsettinger knytta til utvikling av digitale løsninger for undervisning og forskning:
eCampus Norge går ut på å bygge ut og drive
en nasjonal teknisk infrastruktur som skal gi universitetene og høgskolene
–enkle og gode IKT-verktøy og IKT-tjenester til undervisning
–god IKT-støtte til forskning
–mulighet til å gjøre sin undervisning tilgjengelig på Internett i nasjonal skala
Gruppa fikk bevilget 12 millioner siste år – hvor utvikling av to case i Nord Norge, er sentralt.
I eCampusgruppa Norge deltar Tom Erik Holteng fra UiN. Høgskolen i Nesna har hatt direkte
møter med Tom Erik i flere sammenhenger for å avklare føringer fra eCampus. I samarbeid
med Rådet for høyere utdanning (RHU) i Nord Norge er det etablert ei samarbeidsgruppe
hvor samarbeid og føringer fra eCampus blir vektlagt. Sentralt for HiNesna er utvikling av et
case rettet mot infrastruktur for undervisning i et nytt studiesenter i Rana. Dette er et
samarbeidsprosjekt som inkluderer eCampus Norge samt UiN, HiN og HiNe. Dette
Kunnskapsenteret (Helgeland), skal ferdigstilles i 2013, og eCampus planlegger å bidra med
føringer og ressurser. Kunnskapsentret Helgeland har en egen Sak-gruppe i Nordland som vil
kunne bidra i arbeidet med å tilrettelegge for en tjenlig infrastruktur rettet inn på fleksibel
undervisning. Løsninger for å kunne distribuere undervisning fra og mellom deltagende
institusjoner og studenter, blir vektlagt i dette caset.
Ved siden av dette utvikler Uninett gjennom sitt eCampusprosjekt, løsninger og støtte for
konferansesystem, bild/lyd-opptak og studioinstallasjoner. Dette er også prioriterte verktøy i
HiNesnas planlegging.
Sak Nordland – Nettbaserte og fleksible studier
Sak Nordland prioriterer kompetanseutvikling og nettverksbygging. Deltagere er UiN ved
Tom Erik Holteng (leder), HiN ved Frode Næsje og HiNe ved Hallstein Hegerholm.
Prosjektgruppa disponerer ca. 80000 kroner, men kan søke om ytterligere midler til enkelttiltak. Prosjektgruppa ønsker å prioritere faglig oppdatering gjennom konferanser, hospitering
og institusjonsbesøk. Gruppa vil delta og støtte seminaret om fleksibel utdanning som
planlegges ved HiNesna – studiested Rana 27 mars:
2. Seminar med tema: Modeller for fleksible studier
Ansvar: HiNe v/Hallstein
Mål: faglig oppdatering og nettverksbygging
Sted: Mo i Rana
Målgruppe: faglige, studieledere, dekaner
Invitasjon primært til: HiNe, HiN, UiN. Sekundært til Uninett, Norgesuniversitetet
og de andre institusjonene i Nord-Norge.
Tidsrom - mars (uke 13)
Forslag til program og budsjett legges fram for gruppa innen utgangen av januar.
Ved siden av dette er følgende virksomhet vedtatt (13/1-12) som sentral:
Det skal arbeides videre i SAK Nordland sin prosjektgruppe for Nettbaserte og
fleksible studier høsten 2012. Sett i lys av arbeidet med caset om fjernopptak i
RHU sin arbeidsgruppe for IKT vurderer prosjektgruppen å be styringsgruppen
for SAK Nordland om å sette av ytterligere midler knyttet til f eks:
• Inntil kr 60 000 for hospitering/institusjonsbesøk høsten 2012. Hensikten vil
være å skape tettere bånd mellom de administrative støtteenhetene og
undervisningspersonale som jobber med nettbaserte og fleksible studier på
de tre institusjonene
• Skal det jobbes videre med å utvikle en formålstjenlig og brukervennlig
infrastruktur for fleksible og nettbaserte studier vil det kreve en langt
større finansiering.
Sak NordNorge Teknologigruppa Reg. 6
Deltager i Teknologigruppa i SAK6 Nord Norge er Geir Schulstad HiF, Kåre Haukland HiF,
Geir Hareide Hansen UiN, Helge Habbestad UiT og Hallstein Hegerholm HiNesna. Prosjektet
har vært definert som støttende for å binde sammen lærerutdanningens ”små”fag i
landsdelen med digitale verktøy. Dette kan knyttes til teknologiske løsninger og
kompetansebygging for å få et allsidig tilbud i landsdelen. Aktiviteten 2011 oppsummeres
(26/1-12) som liten og sporadisk og med utskiftninger av deltagere. Prosjektet disponerer ca
66000 kroner og vil søke 34 000 for å realisere planlagte aktiviteter:
1. Studier og kurs
a. UiN ferdigstiller studieplan for nettpedagogikk. Planlagt oppstart høst 2012
b. Det utvikles og beskrives relevante kortkurs (1/2 til 1 dags varighet) ved
institusjonene. Disse kursplanene deles, men gjennomføres ved og finansieres av hver
enkelt institusjon
2. Det etableres en felles Wiki for deling av ressurser som presentasjoner, praktiske beskrivelser,
forskning mm. Vedtak:
o UiN gis i oppdrag å utvikle og få på plass en felles Wiki for gruppa. Denne kan deles med
o SAK reg.6 hvis ønskelig. UiN v/Geir gis i oppdrag å etablere en felles Wiki.
3. Det gjennomføres et symposium høst 2012 som avslutning på prosjektet. Symposiet legges
fortrinnsvis i forbindelse med NUVs høstseminar 2012Vedtak:
Det gjennomføres et symposium høst 2012 som avslutning på prosjektet. Symposiet legges
fortrinnsvis i forbindelse med NUVs høstseminar 2012. Geir S. sjekker ut om dette er mulig.
4. Det planlegges en studietur i april/mai Vedtak: Det planlegges en studietur i april/mai, Geir S.
har ansvar for planleggingen, man alle har ansvar for innspill.
Samarbeidsgruppe for IKT - RHU i Nord Norge
Råd for høyer utdanning i Nord Norge vedtok 6/12 å nedsette ei arbeidsgruppe for IKT med
målsetting om samarbeid knytta til e-campus og case for felles utprøving av teknologi i
utdanning. All høyere utdanning i landsdelen er representert i RHU. Tom Erik Holteng UiN
er leder for teknologigruppa og HiNe er representert ved Halvor Hestmark fra It-drift.
Gruppa prioriterer to case:
Prosjektgruppa sier følgende om virksomheten:
o o o o o ‐ Disse målsettingene er av interesse for HiNesna. Spesielt Case 1 – rettet mot felles digital
infrastruktur for fleksibel undervisning i Mo i Rana, forutsetter en større satsing fra HiNesna.
o o ‐ o o 1
Erfaringer fra lignende arbeid i Oslofjordalliansen kan eventuelt sees til: ‐ http://oslofjordalliansen.no/index.php?ID=17393 o o 1 4 HiNesnas Prosjekt for utvikling av digital kompetanse og fleksibel undervisning
Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har følgende målsettinger:
Hovedmål/ mandat:
Utvikle digital kompetanse og fleksibel læring ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i Nordland
og Høgskolen i Narvik
Utvikle felles IKT-løsninger i Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og
Høgskolen i Narvik
Konkretisert til disse punktene
1.
2.
3.
4.
5.
Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur innen utdanning, forskning og formidling innen april 2012
Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy innen juni 2012
Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober 2012.
Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe innen 1. januar 2013
Forsøke å gi råd og støtte til fleksibel undervisning ved HiNe i prosjektperioden. Hovedfokus blir utvikling av
GLU fra høsten 2012
Slik ansvar og satsing på digital infrastruktur, verktøy og undervisning framstår i de nevnte
prosjektene, er Uninett og prosjektet eCampus i særstilling. eCampusprosjektet arbeider for å
utvikle føringer for og støtte til fleksibel undervisning. Dette samsvarer med føringene fra
HiNesnas eget Prosjekt for utvikling av digital kompetanse. Prosjektgruppemøtet – 24/6,
prioritere konferansesystem (Adobe Connect) og opptak video/lyd (Camtasia) som viktigste
verktøysatsing knytta til GLU. Videre blir det skissert behov for framtidig oppbygging av
studiofunksjoner. Realiseringen av Feide allerede i februar gjør at HiNesna kan bli en
integrert del av Uninetts satsing og støtte for utvikling av fleksibel undervisning. Prosjektet
kan legge forholdene til rette for et fruktbart samarbeid innen høyere utdanning i Nordland –
spesielt i forhold til UiN.
eCampus sin prioritering av Rana - Kunnskapssentret Helgeland, som Case for integrering av
ulike studiesteders fleksible utdanninger, både forplikter og gir HiNe drahjelp i sin satsing.
HiNe må vær forberedt på å bidra med investeringer og utvikle løsninger i Rana, samtidig
som de etablerer tilsvarende strukturer på Campus Nesna.
Samarbeidsgruppen for IKT som RHU har nedsatt, vil trolig være den sentrale
prosjektgruppen i arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier. Slik sett bør
føringer fra denne samarbeidsgruppa ha hovedprioritet for HiNesnas arbeid. De to andre
prosjektgruppene – SAK Nordland og SAK6 NordNorge, bør vurderes som støttende til
hovedprosjektet som blir forankret i Uninetts eCampus. Begge disse gruppene vil kunne
tilføre HiNesna kompetanse, samarbeidsformer og nettverk som er støttende til HiNesnas
egne prosjektmålsettinger.
Det er ønskelig å utvikle en for en felles ”paraply” for samordning av disse prosjektene. RHU
kunne trolig tatt en slik utfordring, men foreløpig er prosjektenes oppdragsgivere og
forankring så ulik at en samordning blir sett på som urealistisk.
HiNesna 30/1 -2012
Hallstein Hegerholm
Prosjektleder
Beslutningssaker
Beslutningssaker
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2011/387-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
1/12
Møtedato
23.02.2012
Godkjennelse av møteprotokoll for høgskolestyret - 24.11.2011
Saksopplysninger
Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 24. november 2011 legges herved fram for styret til
godkjennelse.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra styrets møte 24.11.2011.
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
Nesna
24.11.2011
09:30 – 14.15
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Aslaug Mikkelsen
Leder
Magnar Solbakk
Nestleder
Inger Aksberg Johansen
Medlem
Alf Magne Jacobsen
Medlem
Tor-Helge Allern
Medlem
Kristine Toft Rosland
Medlem
Hallstein Hegerholm
Medlem
Barbro Fossland
Medlem
Anette Smedseng
Medlem
Trine Fagervik
Medlem
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Bjørn Audun Risøy
Medlem
Rolf Reikvam
Varamedlem
Representerer
Representerer
Merknader
Før møtet var det innlegg ved Forskerforbundet v/ Erik Bratland og studentrådet v/ Linda Einmo
og John Harald Bustnes.
Deretter en orientering om sykepleierutdanningen v/ dekan Even Næss og utdanningsleder Else
Lid.
Innkalling og dagsorden ble godkjent. Det ble meldt to saker under eventuelt av Aslaug
Mikkelsen og Trine Fagervik. Begge sakene ble senere trukket. Rektor la fram en uttalelse fra
Utdanningsforbundet vedr. sakene 43/ 11, 47/ 11 og 49/ 11, datert 24.11.11 og et notat fra
Utviklingssenter for sykehjem, datert 23.11.11
Orienteringssakene ble tatt til orientering og referatsakene til etterretning. Det var
meningsutveksling knyttet til flere av referatsakene.
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Sven E. Forfang
Rektor
M. Norheim
Prorektor
Saksliste
Saksnr
Innhold
RS 58/11
Referatsaker
OS 22/11
Orienteringssaker
OS 23/11
Navneendring - senter for statlig økonomistyring
RS 59/11
Brev til Kunnskapsdepartementet vedr. GLU 1-7
estetisk
RS 60/11
Referat fra studentrådsmøte - 28.10.2011
RS 61/11
Referat - studentrådet - 09.11.11
RS 62/11
Protokoll - valg av studentrådsleder og nestleder 28.10.11
RS 63/11
Møteprotokoll TAP 141011
RS 64/11
Referat fra møte i TUF - tilsettingsutvalget for
undervisningspersonale
RS 65/11
Brev fra Nesna kommune - 11.11.2011
RS 66/11
Brev fra Forskerforbundet HiNe vedr. styrevedtak 15.11.11
RS 67/11
Henvendelse til styret vedr. sak 43/ 11 fra to
styremedlemmer og to varamedlemmer
RS 68/11
Innspill til styret vedr. sak 43/ 11 fra tre
styremedlemmer
RS 69/11
Behov for presisering av vedtak - styresak 43/ 11
Beslutningssaker
SAK 46/11
Godkjennelse av møteprotokoll fra styrets møte 27.10.2011
SAK 47/11
Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU
SAK 48/11
Utvikling av digital kompetanse
SAK 49/11
Prosjektbeskrivelser - omstillings- og
utviklingsprosjekt
SAK 50/11
Innstilling Bachelor i idrett
SAK 51/11
Kvalitetsrapport 2010 - 2011
SAK 52/11
Foreløpig budsjett 2012
SAK 53/11
Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen
U.off
X
Beslutningssaker
SAK 46/11 Godkjennelse av møteprotokoll fra styrets møte - 27.10.2011
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra styrets møte 27.10.2011.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Hallstein Hegerholm ba om at det ble votert over hans forslag i forrige møte i sak 43/ 11 om
GLU 5-10.
Styreleder sa at Hegerholms forslag var falt i og med at styreleders forslag ble vedtatt.
Magnar Solbakk påpekte at det ikke var blitt stemt over rektors forslag i sak 43/ 11.
Tor- Helge Allern påpekte at kravet om at alle studietilbud skal være ”økonomisk bæredyktige”
(sak 44/ 11), vil utelukke en strategisk vurdering av studietilbudene.
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 47/11 Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU
Forslag til vedtak:
Det oppnevnes et forhandlingsutvalg for felles GLU og SU utgått fra styret.
Følgende styremedlemmer oppnevnes…..
Styret ønsker å presisere følgende overfor forhandlingsutvalget…..
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Rektor trakk innstillingen og fremmet følgende forslag til vedtak i møtet:
Høgskolen i Nesna skal levere gode grunnskolelærere og sykepleiere til Helgeland og Nordland.
Det skal skje gjennom fleksible tilbud som er tilpasset studentenes behov. Høgskolen skal
videreføre det beste fra sin erfaringsbaserte kunnskap innen desentraliserte studier og kombinere
den med moderne IT-basert undervisningsteknologi. Gjennom samarbeid med Universitet i
Nordland og Høgskolen i Narvik skal det utvikles robuste fagmiljøer som sikrer nødvendig
kompetanse for utdanningene. Samarbeidet skal skje innen rammene av SAK-prosessene i
Nordland og mellom selvstendige institusjoner. Samarbeidet skal være prosjektrettet, ha
milepæler og gjøres til gjenstand for evaluering før evt. videreføring/ avvikling.
Forhandlingsutvalget skal forhandle fram en avtale på overordnet nivå som sikrer:
-
Felles tiltak om rekruttering til og markedsføring av utdanningene
-
Utnyttelse av det felles fagmiljø ved institusjonene
-
Fag- og studieutvikling
-
Utvikling av teknologiske plattformer og kompetanse
-
Samarbeid om førstelektorprogram
-
Forskningsprosjekter innen utdanningene
-
Separate opptak til utdanningene
-
En økonomimodell som ivaretar partenes bidrag
Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til vedtak i møtet:
Høgskolen i Nesnas posisjon i forhold til samarbeidsformer og samarbeidsomfang med UiN,
skal avklares og utvikles som del av HiNes omstillings- og utviklingsprosjekt.
Inger A. Johansen fremmet følgende forslag til vedtak:
Hensikten med et tettere samarbeid med UiN og HiNe er å sikre kompetent arbeidskraft, bedre
rekruttering, bidra til kompetanseheving for de ansatte og sikre arbeidsplasser i regionen.
Viser også til tidligere utredninger angående utfordringer knyttet til høyere utdanning og i
distriktene i Nordland. Det vises også til styringssignaler fra departementet.
For å heve kvaliteten på utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og styrke
rekrutteringsgrunnlaget og møte studentene der de er (fysisk eller pr nett), skal forhandlingsutvalget
på vegne av HiNe gå i forhandlinger med UiN med sikte på:
en felles GLU 1-7 og GLU 5-10 med felles opptak, klar arbeidsdeling mellom institusjonene
og felles bruk av ressurser.
en felles SU med felles opptak, klar arbeidsdeling mellom institusjonene og felles bruk av
ressurser.
Styret ønsker at GLU´ene skal styres fra Nesna
Det må lages en økonomimodell for samarbeidet mellom to likestilte parter
Med felles GLU mener styret en felles fagplan basert på innspill fra hver av institusjonene,
dvs. samme faginndeling og organisering.
Der fagplanene har valgfrihet kan institusjonene ha ulike valgfag.
Det er snakk om å få en optimal utnyttelse av ressursene.
Styret v/ HiNe vil se det som positivt at HiN slutter seg til samarbeidet om en felles SU
På EVU bør partene utvikle et felles studietilbud, gjerne med et opptakskontor. Hvem som
skal gjøre hva må man forhandle om. Her er kompetanse og tilgjengelige ressurser
avgjørende.
Når det gjelder fordeling av studenter, studiepoeng og bruk av lærerressurser, så må dette
forhandles om. Det må skisseres ulike modeller for denne fordelingen som diskuteres i
organisasjonen og presenteres for styret. Dette er også sentrale moment i en økonomimodell.
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak:
Omstillingsprosjektene vedtatt i sak 44/ 11 skal utvikle en framdriftsplan slik at førsterapporteringen
til styret skjer i møtet i april 2012. Prosjektene diskuterer de ulike problemstillingene som er vedtatt
i sak 43/ 11 og styret drøfter disse på ny i aprilmøtet. De overordnede problemstillingene for
utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning. Saken om
forhandlingsutvalg utsettes til aprilmøtet.
Deretter trakk rektor og Inger A. Johansen sine forslag.
Aslaug Mikkelsen forslo så at Hallstein Hegerholms forslag ble pkt. 1 og hennes forslag pkt. 2 i
vedtaket.
Vedtak
Enstemmig som foreslått av Aslaug Mikkelsen.
Vedtaket lyder:
1. Høgskolen i Nesnas posisjon i forhold til samarbeidsformer og samarbeidsomfang med
UiN, skal avklares og utvikles som del av HiNes omstillings- og utviklingsprosjekt.
2. Omstillingsprosjektene vedtatt i sak 44/ 11 skal utvikle en framdriftsplan slik at
førsterapporteringen til styret skjer i møtet i april 2012. Prosjektene diskuterer de ulike
problemstillingene som er vedtatt i sak 43/ 11 og styret drøfter disse på ny i aprilmøtet. De
overordnede problemstillingene for utvikling av HiNe er å sikre rekruttering,
kompetanseoppbygging og forskning. Saken om forhandlingsutvalg utsettes til aprilmøtet.
SAK 48/11 Utvikling av digital kompetanse
Forslag til vedtak:
Administrasjonen bes om å legge fram en prosjektbeskrivelse til neste møte.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Rektor trakk innstillingen og fremmet følgende forslag til vedtak i møtet:
1. Det utarbeides en prosjektbeskrivelse i tråd med anbefalinger i sak 44/ 11 pkt. 4 og sak
48/ 11, inkludert budsjett, som legges fram på neste styremøte.
2. Det opprettes en prosjektgruppe bestående av:
Hallstein Hegerholm (leder)
Dekan Even Næss
Dekan Renee Waara
Økonomi- og personalsjef Magne Elstad
IT-leder Halvor Hestmark
IT-bibliotekar Trude Gystad
3. Prosjektgruppen kan benytte eksterne rådgivere og UNINETT innenfor
prosjektbudsjettets ramme.
4. Prosjektgruppen bes om å komme med forslag til framtidig organisering av ITfunksjonen ved HiNe.
Vedtak
Enstemmig som foreslått av rektor.
SAK 49/11 Prosjektbeskrivelser - omstillings- og utviklingsprosjekt
Forslag til vedtak:
Styret tar prosjektbeskrivelsene til orientering med de synspunkter som framkom på møtet.
Styret forutsetter at de prosjektbeskrivelsene som mangler blir lagt fram på neste møte.
Styret ønsker at status for prosjektene rapporters på styremøtet i april 2012.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Etter drøftinger i styret, foreslo Aslaug Mikkelsen følgende forslag til vedtak:
Styret viser til vedtak i sak 47/ 11 der det i forhold til vedtak i sak 44/ 11 er laget en egen
prosess. Styret tar prosjektbeskrivelsene til orientering og ber administrasjonen rette
prosjektbeskrivelsene i forhold til vedtak i sak 47/ 11. I tillegg har styret følgende kommenter:
-
studentene, fagforeningene og regionen trekkes inn i prosessene
-
prosjektet Sykepleierutdanning i Nordland bes fokusere på kompetanseheving i forhold
til NOKUTs krav og på forskning
Vedtak
Enstemmig som foreslått av Aslaug Mikkelsen.
SAK 50/11 Innstilling Bachelor i idrett
Forslag til vedtak:
1. Bachelor i idrett utlyses over Samordna opptak for studieåret 2012-2013.
2. Studiemodellen sendes ut på høring for ferdigstilling.
3. Dersom høringsuttalelsene skulle vise at studiemodellen ikke holder mål, og ikke
kvalifiserer for opptak til mastergradsutdanninger innen idrettsfag, trekkes studiet fra
høgskolens
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Magnar Solbakk foreslo at pkt. 3 i innstillingen ble erstattet av følgende formulering:
Det forutsettes at studiemodellen kvalifiserer for opptak til masterutdanninger innen idrettsfag.
Vedtak
Enstemmig som innstilt med Magnar Solbakks endringsforslag.
Vedtaket lyder:
1. Bachelor i idrett utlyses over Samorda opptak for studieåret 2012- 2013
2. Studiemodellen sendes ut på høring før ferdigstilling
3. Det forutsettes at studiemodellen kvalifiserer for opptak til masterutdanninger innen
idrettsfag
SAK 51/11 Kvalitetsrapport 2010 - 2011
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner Kvalitetsrapporten for studieåret 2010 – 2011 med de
kommentarer som framkom i møtet.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 52/11 Foreløpig budsjett 2012
Forslag til vedtak:
Tildelte bevilgning i “Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og
høgskoler” fra kunnskapsdepartementet, 111.968.000 kroner fordels slik på budsjettområdene:
1000 Styret/rektorat
2100 AKS
2800 APS
4100 Fellesutgifter
4400 Administrasjonen
783.000
24.306.000
27.895.000
28.883.000
30.101.000
Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til dekaner og administrative
mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de rammebetingelser
som gjelder.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 53/11 Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner framlagte budsjettforslag for 2013 innenfor og utenfor rammen
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011
Aslaug Mikkelsen fremmet følgende endringsforslag:
Styret ber om at det som pkt. 1 i satsing utenfor rammen prioriteres midler til
omstillingsprosessen og til kompetanseheving i sykepleierutdanningen, inkludert
stipendiatstilling med bl.a. henvisning til Bjelleutvalget.
Vedtak
Enstemmig som innstilt med Aslaug Mikkelsens endringsforslag.
Eventuelt
Aslaug Mikkelsen og Trine Fagervik trakk saker meldt under eventuelt.
Neste styremøte er torsdag 23. februar 2012 på Nesna.
Arkiv: 400
Arkivsaksnr: 2012/87-0
Saksbehandler: Øyvind Steinslett
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
2/12
Møtedato
23.02.2012
Revisjon av Forskrift om studier § 7-16
Forslag til vedtak:
§ 7-16 (3) pkt. a i Forskrift om studier erstattes med følgende tekst:
«Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Når sensorene
meddeler studenten karakteren, skal de normalt samtidig gi en begrunnelse for hvorfor
karakteren ble som den ble. For enkelte studier vil dette av praktiske årsaker ikke la seg
gjøre. Krav om begrunnelse skal i disse tilfeller fremsettes skriftlig/elektronisk til faglærer
innen 2 virkedager etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen skal gis innen 2 virkedager
etter at kravet er fremsatt.»
Endringen gjelder fra om med 1. mars 2012.
Saksopplysninger
I høgskolens Forskrift om studier § 7-16 (3) a står følgende:
“Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Krav om begrunnelse
for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen
og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet umiddelbart etter at karakteren er
meddelt, og skal rettes direkte til sensorene.”
Studentrådet har meldt inn et ønske om å utvide denne fristen til 2 dager etter at eksamen er
gjennomført. De begrunner dette blant annet med at tidsskjemaet ofte er så stramt at det er lite tid til
å be om begrunnelse for eksamensresultatet, og at i mange tilfeller må sensor haste av sted like etter
eksamen for å rekke et tog eller et fly.
Vurdering
Ettersom denne type eksamen ikke så enkelt kan tas frem igjen i forbindelse med å gi en
begrunnelse, vil saksbehandler anta at det er bedre å gi begrunnelsen i forbindelse med
karaktersettingen. Det ble derfor laget følgende forslag til ny formulering i forskriften vedrørende
begrunnelse for karakter ved muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og
kunstnerisk/estetisk utøvelse:
«Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de alltid uoppfordret gi en begrunnelse
for hvorfor karakteren ble som den ble.»
Forslaget ble sendt på intern høring. Innkomne tilbakemeldinger, bortsett fra en, gikk på at det er slik
det praktiseres i dag.
Den avvikende tilbakemeldingen gikk på at det for store klasser (70-80 studenter) blir vanskelig
finne tid til å møte en og en student for å gi de en personlig tilbakemelding etter alle har
gjennomført. Det var derfor et ønske om en 2-dagers frist for å be om begrunnelse, og en tilsvarende
svarfrist.
Med bakgrunn i dette forslås det at følgende formulering erstatter § 7-16 (3) a:
«Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Når sensorene
meddeler studenten karakteren, skal de normalt samtidig gi en begrunnelse for hvorfor
karakteren ble som den ble. For enkelte studier vil dette av praktiske årsaker ikke la seg
gjøre. Krav om begrunnelse skal i disse tilfeller fremsettes skriftlig/elektronisk til faglærer
innen 2 virkedager etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen skal gis innen 2 virkedager
etter at kravet er fremsatt.»
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2011/570-0
Saksbehandler: Fung. styreleder Magnar Solbakk
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
3/12
Møtedato
23.02.2012
Oppnevning av nytt styremedlem til Studentsamskipnaden i Nesna
Saksopplysninger
Det må oppnevnes nytt styremedlem fra Høgskolen i Nesna til Styret for Studentsamskipnaden i
Nesna da rektor Sven Erik Forfang har trukket seg med øyeblikkelig virkning fra vervet. Rektor
Forfang skrev følgende i brev til styreleder den 15. desember 2011:
”Jeg trekker meg med øyeblikkelig virkning fra vervet som styremedlem i Studentsamskipnaden i
Nesna.
Årsaken er at jeg ikke lenger kan være med å ta ansvar for styrets handlinger i en angivelig
pågående sak mellom styret og direktøren i Studentsamskipnaden. Det foreligger ikke vedtak i styret
om at det foreligger en sak om direktørens arbeids- og/ eller ansettelsesforhold. Det foreligger ikke
vedtak i styret om engasjement av advokat. Jeg har ikke fått anledning til å stemme over tillit/
mistillit til direktøren. Som styremedlem opplever jeg at styrets leder handler på vegne av styret,
utenat styret som kollegium har fattet de nødvendige vedtak i saken.”
Fung. styreleder vil foreslå at varamedlem til styret i studentsamskipnaden, økonomi- og
personalsjef Magne Elstad, rykker opp som fast medlem, og at det andre varamedlemmet, studiesjef
Øyvind Steinslett, blir varamedlem for begge representantene fra høgskolen i styret (Norheim og
Elstad).
Forslag til vedtak:
Magne Elstad blir nytt medlem av Styret for Studentsamskipnaden i Nesna for perioden fram til 1.
august 2013.
Øyvind Steinslett blir varamedlem for begge representantene fra høgskolen i Styret for
Studentsamskipnaden for perioden fram til 1. august 2013.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/43-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
4/12
Møtedato
23.02.2012
Honorar til styreleder
Saksopplysninger
Det må fastsettes honorar for styrets leder. Loven operer med begrepet ”rimelig godtgjøring for
vervet, etter regler fastsatt av styret”, ref. UH-loven pkt. 9.3 (4). Departementet har ikke gitt
nærmere retningslinjer.
Rektor har tatt opp saken med departementet som sier i en e-post at godtgjøringen bør reflektere
vervets omfang, ansvar og arbeidsinnsats, og at det kan være hensiktsmessig å se hen til nivået på
godtgjørelsen ved andre sammenlignbare institusjoner. Departementet understreker at høgskolens
formelle handlingsrom er ganske stort på dette område, og at institusjonen selv må finne ut av hvor
nivået bør ligge.
Styreleder har i e-post til rektor signalisert at kr. 100.000 – 120.000 vil være rimelig i forhold til
medgått tid, kompetanse og ansvar.
Honorar i sektoren er som følger:
Høgskolen i Sogn og Fjordane
NTNU
Arkitekt og designhøgskolen
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Universitetet i Nordland
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Telemark og
Høgskolen i Buskerud
kr. 150.000
kr. 100.000 + kr. 12.000 pr. møte
kr. 75.000
kr. 70.000
kr. 65.000
kr. 50.000
kr. 47.250
kr. 40.000
16 timer til møteforberedelse pr. møte + timeavregning for
faktisk møte og reisetid, sats kr. 475 pr. time
Rektor hadde i utgangspunktet tenkt at kr. 30. 000 - 50.000 burde vært et passende nivå, men har
forstått på styreleder at det ikke er akseptabelt. Rektor innstiller derfor på kr. 100.000.
En alternativ løsning kan være å gi styreleder et honorar på kr. 60.000 + 15 timer til
møteforberedelse med sats kr. 475. Normalt har vi 6 møter i året og det vil da gi: kr. 60.000 +
(15x475x6=) kr. 42750 = kr. 102.750.
Forslag til vedtak:
Styreledervervet ved Høgskolen i Nesna honoreres med kr. 100.000 pr. år.
Arkiv: 222.3
Arkivsaksnr: 2009/150-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang/ Even Næss
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
5/12
Møtedato
23.02.2012
Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent
Saksopplysninger
Førstelektor Oddbjørn Knutsen har søkt om å bli vurdert for opprykk til dosent. For Høgskolen i Nesna har
dette stor betydning sett i forhold til satsningen om å utvikle en mastergrad i pedagogikk, samt å styrke den
formelle kompetansen i seksjon for pedagogikk.
Det må settes ned en kommisjon for å vurdere kandidaten.
Kommisjon må ha faglig kompetanse innenfor pedagogikk, og særlig spesialpedagogikk. I kommisjonen må
begge kjønn være representert.
Forslag til kommisjon:
Professor Jarle Sjøvoll, UiN
Dosent Mary Brekke, UiT
Professor Richard Haugen, UiT
Forslag til vedtak:
Det oppnevnes følgende kommisjon for å vurdere søknad om dosentopprykk i pedagogikk fra
Oddbjørn Knutsen:
Professor Jarle Sjøvoll, UiN
Dosent Mary Brekke, UiT
Professor Richard Haugen, UiT
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/40-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang/ Even Næss
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
6/12
Møtedato
23.02.2012
Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg
Saksopplysninger
Fra høsten 2013 kommer en ny Barnehagelærerutdanning som bygger på en ny forskrift og på nye
rammeplaner. Forskrift for Barnehagelærerutdanning sendes om kort tid ut på høring. Høgskolen iverksetter i
den forbindelse en prosess med å utvikle og implementere nye emneplaner og programplaner.
Det legges frem et forslag om at prosessen ledes av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen
bør forankres i høgskolens ledelse og forslaget er at den består av rektor Sven Erik Forfang (leder), dekan
Renee Waara, dekan Even Næss og ekstern representant Barnehagesjef i Rana kommune Anita Vonstad.
Styringsgruppen har hovedansvar for at prosessen følger fremdriftsplanen slik at emneplaner og
programplaner blir implementert innenfor høgskolens tidsfrister, for modell for programmet og for at planene
er i tråd med forskrift og rammeplan.
Prosjektgruppen består av dekan Even Næss (leder), utdanningsleder Signe Agnete Hansen, førsteamanuensis
Anita Berg Olsen, høgskolelektor Vidar Hammer Brattli, Barnehagestyrer Susanne Jøsevold. Prosjektgruppen
rapporterer til styringsgruppen.
Styringsgruppen har også ansvar for å opprette faggrupper som skal utvikle de enkelte kunnskapsområdene.
Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på at endelige studieplaner skal legges frem for styret for endelig
godkjenning. Endelige planer legges frem for styret høsten 2012.
Forslag til vedtak:
Det opprettes en styringsgruppe og en prosjektgruppe for ny barnehagelærerutdanning ved HiNe.
Til styringsgruppe oppnevnes: rektor Sven Erik Forfang (leder), dekan Even Næss, dekan Renee
Waara og barnehagesjef Anita Vonstad.
Til prosjektgruppe oppnevnes dekan Even Næss (leder), utdanningsleder Signe A. Hansen,
førsteamanuensis Anita Berg-Olsen, høgskolelektor Vidar Hammer Brattli og barnehagestyrer
Susanne Jøsevold.
Arkiv: 02
Arkivsaksnr: 2010/75-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
7/12
Møtedato
23.02.2012
Grunnskolelærerutdanningene - rapport om profilarbeid og organisering
Saksopplysninger
Innledning
Det vises til styrets behandling av studieprogrammet 2012- 2013, sak 43/11, omstillings- og
utviklingsprosjektet, sak 44/ 11 og rapport til KD om ny grunnskoleopplæring, sak 14/ 10.
Kunnskapsdepartementet har i rundskriv F13-09 bedt UH-institusjonene utvikle ulike fagprofiler på
sine utdanninger slik at det blir en god nasjonal og regional arbeidsdeling. Høgskolen i Nesna har
meldt tilbake til KD at høgskolen vil profilere seg med kreative læringsformer og naturfag og
musikk som fordypningsområde. Denne profil er tatt inn i vårt fremste strategidokument for
grunnskolelærerutdanningen – Handlingsplan for GLU 2010 – 2014. Denne profil har blitt godt
mottatt av departementet.
Siden handlingsplanen ble utarbeidet har det særlig vært arbeidet videre med profil og innhold for
GLU-ene. Det har vært gjennomført planleggingsdager hvor faglærer i GLU har deltatt og hvor
temaer har vært prinsipper for profilarbeid, verdivisjon, fag, innhold og organisering mv. Det har
også vært nedsatt en egen arbeidsgruppe for profilarbeidet.
Arbeidsgruppen har bl.a. foreslått at HiNe skal utdanne lærere som:
-
ser verdien av lokale ressurser
evner å møte utfordringer kreativt og kritisk
utvikler elevers lokale kunnskap og identitet
Gruppas begrunnelse for dette er at det representerer en videreføring av det HiNe har gjort tidligere
og at det er med på å styrke vår forankring på Helgeland.
Arbeidsgruppa har særlig framhevet at profilen må ivareta:
-
aktive arbeidsformer
kreativitet og kritisk holdning
entreprenørielle ferdigheter
et repertoar av metoder
-
målrettethet og faglig forankring
et klart kunnskapssyn
Fagmiljøet har særlig framhevet høgskolens tradisjon med å synliggjøre verdiene som finnes i skoler
og oppvekstmiljø i distriktene, tradisjonen med å ta ansvar for behov i lokalmiljøet, tradisjonen med
å bruke landskap og natur som viktige element i undervisningen og å gi elever identitet basert på
lokal kunnskap og lokale verdier.
Høgskolen i Nesna har over flere år bygd opp god kompetanse på alternative læringsformer gjennom
bruk av uteskole, land-art (naturkunst), natur- og stedsbaserte og kreative læringsformer og ønsker å
sette disse erfaringene sammen til en helhetlig profil. Lærerutdanningen vil gi studentene et bevisst
forhold til læringsarenaer og kunnskap fra læring både i og utenfor klasserommet. Gjennom fokus
på aktivitet, friluftsliv og helse vil man imøtekomme de nasjonale målene som er satt i forhold til
helse og aktivitet blant barn og unge.
GLU 5-10
På grunn av dette profilarbeid, ble HiNe kontaktet av Polarsirkelen friluftsråd høsten 2011 med sikte
på et samarbeid om GLU 5-10 med fokus på natur, friluftsliv, entreprenørskap og lokale ressurser.
Det ble invitert til et profilmøte med faglærere, friluftsråd, samskipnad og kommune med sikte på å
drøfte muligheter for å videreutvikle profilen gjennom et regionalt samarbeid. Profilmøtet
konkluderte med at dette burde være mulig å få til. Dette ble videre drøftet på en planleggingsdag i
midten av desember.
Profil og opplegg er også diskutert med RKK-kontorene på Helgeland på møte i Mosjøen 9. januar
2012.
Denne profiltenkning er helt i tråd med nasjonale føringer hvor grunnskolelærerutdanningen skal
lære studentene å legge til rette for og lede gode kreative læringsmiljø, kunne tiltrettelegge for
utfoldelse og opplevelse, bruke variert arbeidsmåter, utvikle kompetanse i entreprenørskap og
involvere lokalt arbeids- og kulturliv i opplæringen, ref. GLU-forskriften.
Det vises også til den nye stortingsmeldingen for ungdomsskolen som krever en mer praktisk og
varierte opplæringsarena. Regjeringen har etterlyst en mer praktisk rettet ungdomskole for å
motivere elevene som i dag sliter med mye teori og lite motivasjon. Ved å utdanne lærere som har
kompetanse på et mangfold av læringsteknikker og læringsarenaer, tror vi at vi kan bidra til en mer
praktisk ungdomsskole.
HiNe vil i samarbeid med kommuner, organisasjoner og andre gi tilbud om turer til de mest unike
turmålene i regionen (grotter, isbreer, øyer og fjell) og aktiviteter (paragliding, dykking, havpadling
og seiling) samt kurs i en rekke friluftsdisipliner.
Undervisningen vil foregå på tre likestilte læringsarenaer:
1) undervisning på Nesna og i naturen rundt - 8 ukesamlinger per semester med forelesninger, arbeid
i grupper og praktiske øvelser ute og inne
2) arbeid i praksisfeltet – 3 uker per semester med praksis på utvalgte praksisskoler
3) klasserom på nett – obligatorisk arbeid mellom samlingene
GLU 1- 7
Høgskolen i Nesna har i mange år gitt lærerutdanning for distriktene. Profilen på GLU 1-7 er
praksisnær, digital og distriktsvennlig med fokus på det stedsbaserte. Nettkommunikasjon mellom,
student og faglærer og studentene innbyrdes er sentral. Studentene skal kunne følge undervisningen
fra sitt regionsenter (Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana og Leknes samt Nesna) hvor
de også skal kunne ha praksis.
Undervisningen vil foregå på fire læringsarenaer:
1) regionale samlinger i regionsentrene på Helgeland
2) praksis på skoler i regionen – 20 uker totalt
3) samlinger på Nesna
4) nettstøttet undervisning
Det har ikke vært jobbet like mye med profilen til GLU 1-7 som til GLU 5-10. Årsaken til det er at
det først og fremst er organiseringen som er nyvinningen med denne lærerutdanning. I
organiseringen ligger også en del av profilen, nemlig digital kompetanse. Studentene skal bli lærere
med høy digital kompetanse gjennom selv å bruke moderne digitale verktøy under sin
lærerutdanning. I tillegg vil høgskolens profil på lokalt læreplanarbeid, stedsbasert undervisning og
skole og oppvekst i små samfunn bli synlig både i undervisning og praksis.
På sikt kan det bli aktuelt også å overføre erfaringer fra GLU 5-10 vedrørende læring utenfor
klasserommet til GLU 1-7 samtidig som det kan bli aktuelt å overføre erfaringer fra GLU 1-7 vedr.
digitale læremidler til GLU 5-10. Således kan de to utdanningene komme til å virke fornyende på
hverandre.
Avslutning
Det har framkommet kritikk fra Forskerforbundet når det gjelder valg av profil på GLU 5-10.
Forskerforbundet mener at saken ikke har vært behandlet i formelle organer, jf. referat fra IDF-møte
av 24.012.2012.
Rektor synes ikke denne kritikken er helt berettiget. Det har vært et betydelig arbeid internt med
arbeidsgruppe og planleggingsmøter/ planleggingsdager. Fagpersonalet har blitt involvert og likedan
regionen. Forskerforbundet har imidlertid noe rett i at dette ikke har blitt behandlet i formelle
organer, og det er fordi vi ikke har slike organer. Tidligere hadde vi et utvalg for lærerutdanning og
etter den tid et utvalg for opplæring. Dette har vi ikke lengre, og vi har eller ikke et fellesorgan for de
to fagavdelingene. Vi har rett nok avdelingsråd for hver avdeling, men disse er ikke
avdelingsovergripende slik grunnskolelærerutdanningen er. Hovedproblemet er nok at vi ikke har
noe medbestemmelsesapparat på avdelingsnivå. Dette bør styret merke seg og gjerne drøfte. Rektor
forsøker stadig å bøte på denne mangel ved å trekke inn dekanene og problemstillinger fra
avdelingene inn i det sentrale IDF-møtet, men lykkes ikke alltid med det. En slik praksis strider
imidlertid mot prinsippet om at saker skal løses på lavest mulige organisasjonsnivå.
Rektor mener at profilarbeidet er godt i gang, men at det fortsatt må arbeides både med profil,
innhold og organisering. Rektor er glad for samarbeidet med Polarsirkelen friluftsråd og andre
aktører på dette område så som Friluftsrådenes landsforbund, Den norske turistforening og Nasjonalt
råd for fysisk aktivitet. Likeledes med samarbeidet vedr. GLU 1-7 med RKK-kontorene og
kommunene på Helgeland. Rektor er helt enig med Utdanningsforbundet som ønsker å styrke
prosessen med faglig utvikling fram til studiestart, ref. nevnte IDF-referat.
Det er konkret lagt opp til tre nye seminarer som involverer fagpersonalet og samarbeidspartnere:
-
helsefremmende skole – hva, hvorfor og hvordan - 30. januar
stedsbasert læring og bruk av nytt digitalt verktøy – 14. februar
fagseminar med samarbeidspartnere – 13. mars
-
arbeidsseminarer for faglærere hver onsdag i møtetiden i februar - april
Utviklingen av den nye grunnskolelærerutdanningen skjer innenfor eksisterende økonomiske
rammer. Det vil trolig bli noen merkostnader knyttet til praksisoppfølgingen av GLU -1-7, men det
vil vi kunne håndtere og det vil ikke gå ut over andre satsinger.
Profil og organisering vil ikke påvirke skolefagenes innhold, kun metodisk og didaktisk, og de valg
som er gjort vil heller ikke gå ut over bredden i fagtilbudet til grunnskolestudentene.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten om arbeidet med profil og organisering av
grunnskolelærerutdanningene til etterretning. Styret ber om at prosessen med faglig involvering og
utvikling styrkes fram mot studiestart.
Arkiv: 011.2
Arkivsaksnr: 2008/68-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
8/12
Møtedato
23.02.2012
Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012
Saksopplysninger
Åremålet for dekanene utløper 31.07.2012 og det må tas stilling til om ordningen med dekaner/
avdelinger skal videreføres, eller om det skal innføres andre strukturer/ ordninger.
Fra 1. august 2011 har Høgskolen i Nesna 2 fagavdelinger; avdeling for kultur og samfunn (AKS) og
avdeling for pedagogikk og sykepleie (APS) med hver sin dekan.
APS har følgende programområder med hver sin utdanningsleder:
Førskolelærerutdanning
Grunnskolelærerutdanning
Sykepleierutdanning
APS her en masterutdanning for profesjonsrettet naturfag
APS har følgende seksjoner:
Pedagogikk
Sykepleie (Sandnessjøen)
Matematikk
Naturfag
AKS har et programområde med utdanningsleder:
Informatikkutdanning
AKS har en masterutdanning i musikkvitenskap
AKS har følgende seksjoner:
Drama
Engelsk
Idrett
Informatikk (Mo i Rana)
Kunst og håndverk
Musikk
Norsk
Religion og filosofi
Samfunnsfag
Avdelingene har foreløpig ingen egen administrasjon. Fellesadministrasjonen er også administrasjon
for avdelingene.
1. Vurdering av nåværende struktur:
Nåværende struktur har kun vært i funksjon siden 1. august 2011. Tidligere hadde høgskolen
3 fagavdelinger. Endringen fra 3 til 2 avdelinger skjedde i forbindelse med at en dekan
sluttet. Frigjorte midler er brukt til å opprette en stilling som administrativ koordinator for
avdelingene. Vedkommende som er tilsatt i stillingen, har ikke tiltrådt ennå.
Svakheter ved nåværende struktur:
Manglende administrativ støtte
Dekanene har ikke i tilstrekkelig grad kunnet gjøre seg nytte av fellesadministrasjonen.
Små fagmiljøer
Vi har seksjoner med to til tre medarbeidere. Spørsmålet om storseksjoner (for eksempel
en felles språkseksjon for norsk og engelsk mv.) har vært drøftet, men har ikke vunnet
oppslutning blant ansatte og styringsorganer. Fagmiljøet vil gjerne beholde sin faglige
identitet.
Fragmentering av lærerutdanningen
Lærerutdanningen har vært spredt på inntil tre avdelinger selv om koordineringen har blitt
gjort av en utdanningsleder og en dekan.
Styrke med nåværende struktur:
Overkommelig kontrollspenn for dekanene.
Hver dekan har hatt 20-30 medarbeidere under sin ledelse. Det har økt noe ved endringen
fra 1. august, men er fortsatt langt bedre enn da vi kun hadde en dekan på 80-90
medarbeidere.
2. Forslag til endring
Det er minst to endringer som bør vurderes:
Å bygge opp en avdelingsadministrasjon til støtte for avdelingene/ dekanene
Å profesjonsrette avdelingene
Vi er i gang med å sikre dekanene mer administrativ støtte med opprettelse av en stilling som
administrativ koordinator.
Dette arbeid bør videreføres ved at funksjoner som praksiskonsulent, koordinator for eksterne
studier/ internasjonalisering, fagplankonsulent mv. flyttes fra studieadministrasjonen til en
dekanstab/ avdelingsadministrasjon.
Denne dekanstab må bistå begge avdelingene for det vil neppe være ressurser til å opprette en
slik stab for begge avdelingene.
Hvordan skal dekanstab ledes? Det vil være naturlig at den som er administrativ koordinator
også er en slags leder/ koordinator for staben. Dekanstaben kan være en egen enhet under
rektor, eller under en administrativ leder, eller under en av dekanene. Dette må avklares.
Når det gjelder avdelingene, kan tiden være inne til å opprette en avdeling for lærerutdanning
og en avdeling for sykepleie og informatikk. Å spre lærerutdanningen på 2-3 avdelinger slik
det har vært gjort ved HiNe, er neppe en rasjonell løsning faglig og økonomisk.
Å skille pedagogikkfaget/ pedagogikkseksjonen fra de andre fag i lærerutdanningene, slik det
har vært gjort, er neppe hensiktsmessig slik utdanningen nå er bygd opp.
En annen mulighet er å opprette institutter. Vi kan se for oss følgende institutter:
-
Institutt for lærerutdanning
Evt.
o institutt for førskolelærerutdanning
o Institutt for grunnskolelærerutdanning
-
Institutt for sykepleierutdanning
-
Institutt for informatikkutdanning
Hvert institutt med en faglig/ administrativ leder med fullt personal- og økonomiansvar, en
instituttleder. En utfordring med en slik modell vil være innplassering av masterutdanningene
i musikk og naturfag, og ikke minst den nye masteren i pedagogikk. Disse må nok bare
plasseres et sted, og da fortrinnsvis i institutt for lærerutdanning/ grunnskolelærerutdanning.
Det samme vil måtte gjelde ulike årsstudier som idrett, engelsk mv. som bare må plasseres
der de hører mest hjemme.
En annen utfordring med en instituttmodell er at vi har utdanningsledere inne i løp som ikke
umiddelbart kan endres. Det vil neppe være hensiktsmessig å gjøre utdanningslederne om til
instituttledere utenat funksjonen er utlyst. Utdanningslederne vil neppe være innstilt på å ta
på seg personal- og økonomiansvar når de ikke i utgangspunktet var forespeilet det.
Rektor ser for seg følgende alternativer:
Alt. 1 – avdelinger/ dekaner:
To avdelinger fra 1. august 2012:
Avdeling for lærerutdanning med en dekan som leder
Avdeling for sykepleierutdanning og informatikk med en dekan som leder
Alt. 2 – institutter/ instituttledere
Tre institutter fra 1. august 2012:
Institutt for lærerutdanning med en instituttleder som leder
utdanningsleder for FU og GLU som nå
Institutt for sykepleierutdanning med en instituttleder/ studiestedsleder (70 %)
Institutt for informatikk med en instituttleder/ studiestedsleder (70 %)
Fordelen med institutter/ instituttledere er at lederen vil være på stedet (Sandnessjøen og Mo i
Rana) og ikke må reise mellom disse to studiestedene slik en dekan vil måtte gjøre.
For sykepleierutdanningen vil en instituttmodell innebære at nåværende utdanningsleder blir
instituttleder, eller at nåværende utdanningsleder fratrer funksjonen før tiden, og at ny
instituttleder/ studiestedsleder tilsettes. Rektor mener at det ikke er behov for både
instituttleder og utdanningsleder i Sandnessjøen og Mo i Rana. Kanskje kan denne
funksjonen også kombineres med funksjonen som seksjonsleder. På Mo i Rana bør
funksjonen som instituttleder/ studiestedsleder lyses ut. Det bør også skje utlysning på Nesna.
Instituttlederfunksjonene bør lyses ut som 4-årige åremål med mulighet for forlengelse en
periode til (et unntak foreslås for Sandnessjøen).
Dersom ingen av de foreslåtte modeller vinner oppslutning i styret, kan nåværende modell
med AKS og APS videreføres for 4 nye år, selv om denne modell ikke er optimal i forhold til
faginndeling og styringsstruktur.
Rektor anbefaler en instituttmodell.
Saken er drøftet med fagforeningene og de har ingen vesentlige motforestillinger i forhold til en
overgang til en instituttmodell.
Det har framkommet kommentar om at institutt for informatikk ikke er dekkende for det som en
holder på med på Mo i Rana, med da kan en vurdere andre betegnelser som institutt for
informasjonssystemer og medier eller bare institutt for IKT.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna vedtar overgang til instituttmodell fra 1. august 2012.
Det opprettes følgende institutter:
-
Institutt for lærerutdanning (Nesna)
Institutt for sykepleierutdanning (Sandnessjøen)
Institutt for informatikk (Mo i Rana)
Hvert institutt ledes av en instituttleder. Instituttleder i Sandnessjøen og Mo i Rana tillegges også
funksjonen av studiestedsleder og seksjonsleder.
Funksjonene som instituttleder for lærerutdanning og informatikk lyses ut som 4-årige åremål med
mulighet til forlengelse for en periode til. Funksjonen på Mo kan kombineres med
undervisningsoppgaver og/ eller BOA- oppgaver til full stilling.
Dersom nåværende utdanningsleder for sykepleie, kan tenke seg å overta funksjonen som
instituttleder for resten av sin funksjonstid, tilbys hun funksjonen. Dersom hun ikke vil, lyses
funksjonen ut som et 4-årig åremål med mulighet til forlengelse en periode til. Funksjonen kan da
tillegges undervisningsoppgaver og/ eller BOA-oppgaver og utlyses som full stilling.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/45-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
9/12
Møtedato
23.02.2012
Nestleder ved HiNe
Saksopplysninger
Styret må ta stilling til nestlederfunksjonen ved HiNe. Prorektor Margrete Norheims funksjonstid ble
forlenget med et år av styret i sak 19/ 11 og funksjonstiden utløper 31.07.2012. Margrete Norheim
går da tilbake til fagstilling og faglig oppdatering.
Den ledige hjemmel kan lyses ut enten som prorektor eller direktør.
En direktørfunksjon vil gi rektor administrativ avlastning, herunder i forhold til fordeling av post,
attestasjon/ anvisning av fakturaer, godkjennelse av reiseregninger, saksbehandling for styre, råd og
utvalg, HMS og personaloppfølging, medbestemmelsesapparat, ledelse av fellesadministrasjonen
mv.
En prorektorfunksjon vil kunne gi rektor avlastning når det gjelder de faglige oppgavene, herunder
utdanning og forskning. Vi har også mange utvalg som må ledes – kvalitetsutvalg, markedsråd,
læringsmiljøutvalg, FoU-utvalg, internasjonalt utvalg, valgstyre mv. Vi har også mange arenaer hvor
ledelsen bør møte – RKK, fylkeskommune, regionråd, kommuner, partnerskap, råd for høgre
utdanning (RHU), UHR mv. Vi har også faglige prosjekter som må følges opp – HEL-prosjekt, etterog videreutdanning, digital kompetanse, forskning, utredning mv.
For nåværende rektor kan det være det samme om nestlederen er direktør eller prorektor. Rektor har
behov for avlastning på et av de to hovedområdene som ligger til rektorstillingen – administrasjon og
utdanning/ forskning.
Saken er drøftet med fagforeningene og de ønsker seg valgt prorektor som nestleder. Det begrunnes
med ”demokratihensyn”.
Rektor synes det blir utfordrende hvis styret går inn for valgt prorektor som nestleder. Det vil gi ulik
legitimitet for rektor og prorektor i organisasjonen.
Det er imidlertid ikke tvil om at styret formelt kan velge en slik løsning.
Rektor anbefaler at det lyses ut et 4-årig åremål som prorektor med ansvar for utdanning og
forskning. Forslag til stillingsbeskrivelse for prorektor følger vedlagt.
Forslag til vedtak:
Det lyses ut et 4-årig åremål som nestleder/ prorektor for utdanning og forskning ved HiNe.
Stillingsbeskrivelse – prorektor – Høgskolen i Nesna
Stillingsbetegnelse:
Prorektor
Stillingstype:
Åremålsstilling over 4 år. Kan forlenges en 4 årsperiode
Stillingsstørrelse:
100 %
Nærmeste overordnede:
Rektor
Tilsettende organ:
Høgskolestyret
Hovedansvarsområde:
Utdanning og forskning. Stedfortreder for rektor
Kvalifikasjonskrav:
Hovedfag eller mastergrad. Praktisk pedagogisk utdanning
Personlige egenskaper:
Analytisk, fleksibel og initiativrik
Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
Service- og resultatorientert
Arbeidsoppgaver:
1) Utdanning
Lede institusjonens arbeid med utvikling av studieporteføljen
Lede institusjonens arbeid med utvikling av studiekvalitet
Styrke det internasjonale engasjementet i utdanningene
Prosjektlederansvar for avdelingsovergripende utdanningssatsinger
Videreutvikle samarbeid med studentorganene
Koordinering av utviklingsprosjekter i regionen
Kontakt med RKK-kontorene
Koordinere arbeidet med konferanser og seminarer
Leder av kvalitetsutvalg
Leder av læringsmiljøutvalg
Leder av internasjonalt utvalg
2) Forskning
Lede institusjonens arbeid med FoU, herunder FoU-plan og strategiske FoUprogrammer
Koordinering av forskningsformidling
Leder av FoU-utvalg
3) Rekruttering og markedsføring
Lede institusjonens strategiske arbeid med rekruttering, markedsføring og
omdømmebygging
Leder av markedsrådet
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/77-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
10/12
Møtedato
23.02.2012
Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning
Saksopplysninger
Studiesjef Øyvind Steinslett har søkt og fått stilling som kvalitetskoordinator, plan- og
strategikonsulent ved Høgskolen i Nesna, ref. vedtak i TAP.
Steinslett søker om to års permisjon fra studiesjefsstillingen, jf. vedlegg.
Rektor anbefaler at søknaden innvilges og at stillingen som studiesjef lyses ut som et to-årig vikariat
med mulighet til fast tilsetting. Steinslett har vært ansatt ved HiNe i perioden 1999 – 2005 som
kontorsjef og studiesjef og siden 2006 som studiesjef. I perioden 2005 – 2006 hadde han permisjon
for å være utreder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Forslag til vedtak:
Øyvind Steinslett gis to-års permisjon fra studiesjefstillingen for å være kvalitetskoordinator, planog strategikonsulent ved Høgskolen i Nesna.
Stillingen som studiesjef lyses ut som et to-årig vikariat med mulighet for fast tilsetting.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2011/312-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
11/12
Møtedato
23.02.2012
Omgjøring av stipendiatstilling
Saksopplysninger
Høgskolen i Nesna har to ganger lyst ut en stipendiatstilling i matematikk uten å få søkere.
Dekanen ber nå om at stipendiatstillingen omgjøres fra matematikk til naturfag.
Rektor er enig i en slik omgjøring. I og med at (master)utdanningen i musikk nylig har hatt en
stipendiat som har disputert og det nye ”masterområdet” pedagogikk allerede har en slik stilling,
synes rektor at det er naturlig at stillingen går til (master)utdanningen i naturfag. Det er behov for å
styre fagkompetansen i naturfag da det er avgang av høyt kvalifiserte medarbeidere i seksjonen.
Forslag til vedtak:
Den ledige stipendiatstillingen i matematikk omgjøres til stipendiatstilling i naturfag og lyses ut.
Arkiv: 02
Arkivsaksnr: 2011/524-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
12/12
Møtedato
23.02.2012
Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og tertialrapporter
Saksopplysninger
Det er ikke alltid mulig å legge fram foreløpig regnskap og tertialrapport for styret til godkjennelse
før fristen for innsendelse av disse dokumenter til departementet er utgått. Tidligere styre har derfor
bemyndiget rektor og prorektor til å godkjenne og undertegne foreløpig regnskap og tertialrapporter.
Nåværende styret oppfordres til å gjøre det samme. Et slikt vedtak bør tas inn i instruks for daglig
ledelse.
Forslag til vedtak:
Styret ved Høgskolen i Nesna bemyndiger rektor og - i dennes fravær – prorektor til å godkjenne og
undertegne foreløpig regnskap og tertialrapporter/ økonomirapporter på styrets vegne når styret selv
ikke har anledning til å behandle og godkjenne disse før fristen til departementet er utgått.
Bemyndigelsen tas inn i instruks for daglig ledelse.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2010/247-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
13/12
Møtedato
23.02.2012
Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna
Saksopplysninger
Styreleder har bedt om at det blir fremmet en styresak som grunnlag for å fatte et omstillingsvedtak
ved Høgskolen i Nesna. Bakgrunnen er styrets vedtak i sak 44/ 11 – Omstillings- og
utviklingsprosjekt – HiNesna – 2011 – 2014.
Rektor mener styret bør vurdere om vedtaket skal fattes nå, eller om man kan vente til styret skal
behandle anbefalingene fra omstillings- og utviklingsprosjektet. Dersom styret vil fatte
omstillingsvedtak nå, anbefaler rektor at styret fatter et omstillingsvedtak i henhold til
formuleringene i forslag til vedtak (nedenunder).
Selve omstillingsarbeidet vil da følge prinsipper og prosedyrer nedfelt i gjeldende omstillingsavtale
ved Høgskolen i Nesna.
Forslaget er drøftet med fagforeningene, som ikke ser det store behovet for å fatte et slikt vedtak nå.
Forslag til vedtak:
På bakgrunn av styrets vedtak i møte 27.10.2011, sak 44/ 11 - Omstillings- og utviklingsprosjekt –
HiNesna – 2011 – 2014 – vedtar styret omstilling ved Høgskolen i Nesna. Omstillingen har til
hensikt å realisere målsettingen med det treårige omstillings- og utviklingsprosjektet, herunder få
tilstrekkelig antall studenter på kjernestudiene, vurdere bredden i studietilbudet, bygge opp digital
kompetanse, få opp forskningsaktivitet på de områder hvor høgskolen gir utdanning og revidere
FoU-plan, sikre akkreditering av sykepleierutdanningen, videreutvikle kvalitetssystemet, revidere
strategisk plan, foreslå endringer av organisasjonsstrukturen og utvikle felles studietilbud med andre
institusjoner.
Det opprettes en styringsgruppe for omstillingen med rektor (leder), dekanene, studiesjef, økonomiog personalsjef og to fagforeningsrepresentanter (en fra de faglig og en fra de administrative
foreningene). De enkelte delprosjektene under omstillings- og utviklingsprosjektet skal fungere som
prosjektgrupper/ arbeidsgrupper som utreder og fremmer forslag til tiltak, prosesser og endringer.
Iverksetting av omstillingsvedtaket skal skje i henhold til ”Omstillingsavtale for Høgskolen i Nesna”
fra 01.01.2005.
Omstillingsvedtaket gjelder fra 24. februar 2012 og fram til 31. desember 2014.
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/96-0
Saksbehandler: Magne Elstad
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
14/12
Møtedato
23.02.2012
Foreløpig regnskap 2011
Foreløpig årsregnskap er lagt inn i database for høgre utdanning (DBH) og er sendt til riksrevisjonen.
Rektor har på bakgrunn av tidligere delegert myndighet fra høgskolestyret underskrevet og godkjent
regnskapet.
Endelig regnskap 2011 sendes inn etter at revisor har levert sitt revisjonsbrev.
Forslag til vedtak:
Foreløpig årsregnskap 2011 godkjennes.
Saksopplysninger
Avsetningene øker med 4,8 mill kroner. Ca 2.3 mill av disse midlene er ubrukte midler i avdelingen
og ca 2.5 mill kommer fra administrasjonen og fellesområdet.
Noe av forklaringene ligger i vakante stillinger, blant annet to stipendiatstillinger, matematikk som
ikke fikk søkere og pedagogikk der det er foretatt tilsetting, men ikke tiltredelse i 2011. Bidrags- og
oppdragsaktiviteten har i liten grad vært lagt inn i budsjettene. Mange prosjekter initieres i løpet av
året. Det er brukt mindre enn budsjettert til studentpraksis og FoU-drift. Det har også vært en del
refusjonsberettiget sykefravær, uten at det har vært satt inn vikarer.
I administrasjonen har det også vært vakanse i stillinger. Inntekter i form av dekningsbidrag fra BOA
er større enn budsjettert. På fellesområdet er strømkostnadene ca 0,5 mill kroner lavere enn
budsjettert.
Mye av reiseaktiviteten har vært i regi av SAK (nordlandsprosessen), der kostnader er refundert fra
KD’s bevilgning til dette formålet.
Nedenfor er lederkommentarer til regnskapet, oppsatt etter mal fra kunnskapsdepartementet.
Ledelseskommentar til årsregnskapet 2011
Høgskolen i Nesna skal som statlig høgskole tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det
fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomheten er
særskilt konsentrert om utdanning og forskning for barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Vår visjon er å
løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland.
Regnskapet er avlagt etter beste evne og i samsvar med de statlige regnskapsstandarder.
Høgskolen har oppnådd målet som ble vedtatt i omstillingsprosessen i 2008, der hensikten var “å gjenopprette
en sunn økonomi, sikre et bærekraftig studietilbud og kvalitetssikre rutiner, systemer og kompetanse i
organisasjonen slik at HiNe fortsatt kan være en selvstendig høgskole” ( del av styrevedtak i samband med
bistandsprosjekt iverksatt av KD).
Ordinært driftsresultat er 4,9 mill kroner. Vi har hatt større inntekter enn forutsatt i budsjettet samtidig som vi
har klart å holde kostnadene nede. Mye av «overskuddet» skyldes vakanse i stillinger, blant annet på grunn
av tidskrevende prosesser med sakkyndige vurderinger og at det har tatt lengre tid enn planlagt å få tilsatt i
utlyste stipendiatstillinger.
Streng budsjettdisiplin har vært gjennomført i alle enheter.
Høgskolen har fortsatt en positiv utvikling i opparbeidelse av VK fra oppdragsvirksomheten.
Balansen viser oppgang i Andre fordringer på 5 mill fra i fjor. Sammenliknet med tidligere år anses dette som
en naturlig svingning. Ellers ingen store endringer i balanseposter.
Budsjettrapporten viser et avvik på 6,2 millioner i budsjett og regnskap. Som forklart over er det brukt mindre
enn budsjettert på lønn. Det er også brukt mindre enn budsjettert på drift, ca 0,5 mill mindre til elektrisitet.
Økte inntekter i forhold til budsjett skyldes primært forsiktig budsjettering av bidragsvirksomheten.
Gjennomføringen av budsjettet 2011 har vært i henhold til den målsettingen som er gitt i tildelingsbrevet og i
hovedsak i tråd med høgskolens egne vedtatte prioriteringer. Avsetningene øker med 4,8 mill til 9 mill.
kroner. Det meste av midlene avsettes delvis som lønn til ledere i åremålsstillinger som etter avtale
opparbeider seg rett til oppdateringstid etter endt periode. For 2012 er det beregnet brukt 1.7 mill kroner til
slike frikjøp. Midler avsettes også for å motvirke svingninger i studiepoengproduksjonen, samt til styrets
strategiske satsinger og uforutsette hendelser.
Det er ikke gjennomført større investeringer. Planlagte investering i 2011av utstyr for nettbasert undervisning
og fjernundervisning er utsatt til 2012. Ellers er det planlagt kun ordinær utskifting av utstyr/IT/inventar.
Når det gjelder trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader, er det ikke noe særskilt å bemerke.
Nesna, 13. februar 2011
Sven Erik Forfang
rektor
Magne Elstad
økonomi- og personalsjef
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Resultatregnskap
Virksomhet: Høgskolen i Nesna
.
31.12.2011
31.12.2010
1
1
1
1
1
113 077
2 724
105 617
5 441
2 698
8
118 507
3 182
8
114 248
2
63 910
62 953
3
4,5
4,5
4,5
47 339
46 482
2 325
2 375
113 574
111 810
4 933
2 438
1
1
5
4
1
0
0
4 934
2 439
-4 900
-4 900
-2 374
-2 374
34
65
34
34
65
65
0
0
0
0
Note
Driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger
Tilskudd og overføringer fra andre
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner
Salgs- og leieinntekter
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader
Varekostnader
Andre driftskostnader
Kostnadsførte investeringer og påkostninger
Avskrivninger
Nedskrivninger
Sum driftskostnader
Ordinært driftsresultat
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter
Finanskostnader
Sum finansinntekter og finanskostnader
6
6
Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Utbytte fra selskaper m.v.
Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Resultat av ordinære aktiviteter
Avregninger
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte)
Sum avregninger
7
15
Periodens resultat
Disponeringer
Tilført annen opptjent virksomhetskapital
Sum disponeringer
8
Innkrevningsvirksomhet
Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen
Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet
Overføringer til statskassen
Sum innkrevningsvirksomhet
9
9
9
Tilskuddsforvaltning
Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre
Utbetalinger av tilskudd til andre
Sum tilskuddsforvaltning
10
10
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Balanse
Virksomhet: Høgskolen i Nesna
Note
31.12.2011
31.12.2010
Referanse
0
0
AI.1
1 630
5 203
96
1 883
6 493
6 833
8 472
25
25
25
25
6 858
8 497
EIENDELER
A. Anleggsmidler
I Immaterielle eiendeler
Forskning og utvikling
Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler
4
4
II Varige driftsmidler
Bygninger, tomter og annen fast eiendom
Maskiner og transportmidler
Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende
Anlegg under utførelse
Beredskapsanskaffelser
Sum varige driftsmidler
5
5
5
5
5
III Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskaper
Investeringer i tilknyttet selskap
Investeringer i aksjer og andeler
Obligasjoner og andre fordringer
Sum finansielle anleggsmidler
11
11
11
Sum anleggsmidler
AII.1
AIII.1
B. Omløpsmidler
I Varebeholdninger og forskudd til leverandører
Varebeholdninger
Forskuddsbetalinger til leverandører
Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører
12
12
II Fordringer
Kundefordringer
Andre fordringer
Opptjente, ikke fakturerte inntekter
Sum fordringer
13
14
16
III Investeringer
Tøyenfondet og Observatoriefondet
Sum finansielle omløpsmidler
8
IV Kasse og bank
Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank
Andre bankinnskudd
Andre kontanter og kontantekvivalenter
Sum kasse og bank
17
17
17
BI.1
BI.2
0
0
807
5 688
48
6 543
1 255
843
60
2 158
BII.1
BII.2
BII.3
0
0
BIII.1
20 091
14 618
7
20 098
3
14 621
BIV.1
BIV.2
BIV.3
Sum omløpsmidler
26 641
16 779
Sum eiendeler
33 499
25 276
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Balanse
Virksomhet: Høgskolen i Nesna
Note
31.12.2011
31.12.2010
Referanse
0
0
222
222
186
186
222
186
C.1
6 833
221
7 054
8 472
192
8 664
DI.1
DI.2
0
0
DII.1
8 567
2 410
814
5 652
79
1 552
19 074
3 514
2 612
802
5 767
112
1 956
14 763
DIII.1
DIII.2
DIII.3
DIII.4
DIII.5
DIII.6
9 648
-2 499
4 748
-3 085
7 149
1 663
Sum gjeld
33 277
25 090
Sum virksomhetskapital og gjeld
33 499
25 276
VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD
C. Virksomhetskapital
I Innskutt virksomhetskapital
Innskutt virksomhetskapital
Sum innskutt virksomhetskapital
8
II Opptjent virksomhetskapital
Opptjent virksomhetskapital
Sum opptjent virksomhetskapital
8
Sum virksomhetskapital
D. Gjeld
I Avsetning for langsiktige forpliktelser
Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler
Andre avsetninger for forpliktelser
Sum avsetning for langsiktige forpliktelser
4, 5
II Annen langsiktig gjeld
Øvrig langsiktig gjeld
Sum annen langsiktig gjeld
III Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldig skattetrekk
Skyldige offentlige avgifter
Avsatte feriepenger
Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
IV Avregning med statskassen
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte)
Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte)
Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
Sum avregninger
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
16
18
7
15
15
15
DIV.1
DIV.2
DIV.3
DIV.4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen
Virksomhet: Høgskolen i Nesna
Note
31.12.2011
31.12.2010
111 503
104 474
Referanse
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger
innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte)
innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen
innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre
innbetalinger fra salg av varer og tjenester
innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser
innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater
innbetalinger av utbytte
innbetalinger av renter
innbetaling av refusjoner
andre innbetalinger
Sum innbetalinger
Utbetalinger
utbetalinger av lønn og sosiale kostnader
utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk
utbetalinger av renter
utbetalinger av skatter og offentlige avgifter
utbetalinger og overføringer til andre statsetater
utbetalinger og overføringer til andre virksomheter
andre utbetalinger
Sum utbetalinger
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter *
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak
utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak
utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter
innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte)
innbetalinger av virksomhetskapital
tilbakebetalinger av virksomhetskapital
utbetalinger av utbytte til statskassen
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
L1
L2
L3
3 234
2 671
245
438
1
5
2 832
2 800
L9
4 878
4 151
L10
122 693
114 539
66 039
64 160
L11
48 618
47 388
L12
4
L13
L4
L5
22
L6
L7
21
45
32
101
L8
L14
L14A
L14B
1 709
67
116 512
111 651
6 181
2 888
75
-779
L15
L16
-647
L17
L18
L19
L20
L21
-704
-647
L22
L23
L24
0
0
0
0
L24A
5 477
2 241
L25
14 622
12 380
L26
20 099
14 621
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
* Avstemming
periodens resultat
bokført verdi avhendede anleggsmidler
ordinære avskrivninger
nedskrivning av anleggsmidler
netto avregninger
inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte)
arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309
avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler)
resultatandel i datterselskap
resultatandel tilknyttet selskap
endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler
endring i varelager
endring i kundefordringer
endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag
endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
endring i leverandørgjeld
effekt av valutakursendringer
inntekter til pensjoner (kalkulatoriske)
pensjonskostnader (kalkulatoriske)
poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter
endring i andre tidsavgrensningsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
Note
31.12.2011
35
31.12.2010
66
93
2 325
2 375
4 900
2 374
-779
-647
-1 639
-1 727
448
-686
586
-1 406
5 053
-3 881
704
647
-5 545
5 773
6 181
2 888
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter
Virksomhet: Høgskolen i Nesna
Periode:
Regnskapsførerkonto:
31.12.2011
Regnskap
I Inngående beholdning
II Endring i perioden
III Utgående beholdning
14 618
5 473
20 091
Merknad:
Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar i regnskapsåret.
Endring i perioden skal oppgis for hele regnskapsåret.
Utgående beholdning skal oppgis pr. 31. desember i regnskapsåret.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Virksomhet: Høgskolen i Nesna
Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter
31.12.2011
31.12.2010
Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet *
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler
- utbetaling av tilskudd til andre
Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres)
110 551
-779
2 325
93
0
887
103 776
-647
2 375
0
0
113
N1.2
N1.3
N1.5
N1.6
N1.8
N1.9
Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet
113 077
105 617
N1.10
Tilskudd og overføringer fra andre departement
Periodens tilskudd/overføring fra andre departement *
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler
- utbetaling av tilskudd til andre
Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
N1.11
N1.12
N1.14
N1.15
N1.17
N1.18
Sum tilskudd og overføringer fra andre departement
0
0
N1.19
113 077
105 617
N1.20
Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer *
Periodens tilskudd /overføring 1
Periodens tilskudd /overføring 2
Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond
- utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre
Periodens tilskudd /overføring fra NFR
- brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)
+ utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler
- utbetaling av tilskudd til andre
Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
111
0
0
0
0
308
0
0
0
0
130
N1.21
N1.22
N1.22A
N1.22B
N1.23
N1.24
N1.26
N1.27
N1.29
N1.30
Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer
111
438
N1.31
Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet*
Kommunale og fylkeskommunale etater
Organisasjoner
Næringsliv/privat
EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning
EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet
Stiftelser
Andre
2 443
5
90
0
0
75
0
1 983
0
940
0
61
0
17
N1.32
N1.33
N1.34
N1.35
N1.36
N1.37
N1.38
Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet
2 613
3 001
N1.39
Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger*
Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden
- ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger
+ utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger
0
0
0
0
0
0
N1.40
N1.41
N1.42
Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger
0
0
N1.43
2 724
3 439
N1.44
Salg av eiendom
Salg av maskiner, utstyr mv
Salg av andre driftsmidler
0
0
0
0
0
0
N1.45
N1.46
N1.47
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje 3 i resultatregnskapet)
0
0
N1.48
Referanse
* Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer.
* Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer
Sum inntekt fra bevilgninger (linje 1 i resultatregnskapet)
* Vesentlige tilskudd/tildelinger skal spesifiseres på egne linjer
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal
behandles etter forpliktelsesmodellen og presentreres som i NFR-avsnittet.
*Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt.
Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje 2 i resultatregnskapet)
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.*
* Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene.
Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, ref. også note 9.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts
Salgs- og leieinntekter
Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet:
Statlige etater
Kommunale og fylkeskommunale etater
Organisasjoner
Næringsliv/privat
Stiftelser
Andre
0
455
0
257
0
0
0
741
0
367
0
0
N1.49
N1.50
N1.51
N1.52
N1.53
N1.54
Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet
712
1 108
N1.55
Andre salgs- og leieinntekter
Salgsinntekter
Leieinntekter
Andre salgs- og leieinntekter 3
1 468
518
0
1 631
444
0
N1.56
N1.57
N1.58
Sum andre salgs- og leieinntekter
1 986
2 075
N1.59
Sum salgs- og leieinntekter (linje 4 i resultatregnskapet)
2 698
3 183
N1.60
Andre inntekter:
Gaver som skal inntektsføres
Øvrige andre inntekter 1
Øvrige andre inntekter 2
Øvrige andre inntekter 3…
0
8
0
0
0
8
0
0
N1.61
N1.62
N1.63
N1.64
Sum andre inntekter (linje 5 i resultatregnskapet)
8
8
N1.65
118 507
112 247
N1.66
Sum driftsinntekter
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 2 Lønn og sosiale kostnader
Lønninger
Feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader*
Sykepenger og andre refusjoner
Andre ytelser
Sum lønnskostnader
Antall årsverk:
31.12.2011
31.12.2010
50 500
6 129
3 076
5 744
-1 691
150
63 908
49 054
5 999
3 048
6 575
-1 639
-85
62 952
106
109
*Virksomheter som betaler pensjonspremie selv:
Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret.
Premiesats for 2011 har vært 13,15 prosent
Premiesats for 2010 har vært 13 prosent
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 3 Andre driftskostnader
Husleie
Vedlikehold egne bygg og anlegg
Vedlikehold og ombygging av leide lokaler
Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler
Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv.
Mindre utstyrsanskaffelser
Leie av maskiner, inventar og lignende
Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne
Reiser og diett
Øvrige driftskostnader (*)
Sum andre driftskostnader
31.12.2011
31.12.2010
23768
0
12
3080
545
600
281
9069
4067
5918
47340
23625
0
0
3121
435
888
174
8522
4047
5671
46483
(*) Spesifiseres ytterligere dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 5 Varige driftsmidler
Driftsbygninger
Tomter
Anskaffelseskost 31.12.2011
Tilgang pr. 31.12.2010
Avgang anskaffelseskost pr. 31.12.2011
Fra anlegg under utførelse til annen gruppe
Anskaffelseskost 31.12.2011
Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2010
Nedskrivninger pr. 31.12.2011
Akkumulerte avskrivninger 31.12.2010
Ordinære avskrivninger pr. 31.12.2011
Akkumulerte avskrivninger avgang pr.31.12.2011
Balanseført verdi 31.12.2011
Avskrivningsatser (levetider)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ingen
avskrivning
Øvrige bygninger
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
10-60 år
dekomponert
Anlegg under Infrastrukturutførelse
eiendeler
109
0
-109
0
0
0
0
13
-13
0
0
20-60 år
dekomponert
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ingen
avskrivning
Beredskapsanskaffelser
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Virksomhetsspesifikt
Maskiner,
Annet inventar
transportmidler
og utstyr
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 731
0
0
0
2 731
0
0
849
253
0
1 629
13 186
0
779
0
13 965
0
0
6 693
2 069
0
5 203
Sum
16 026
0
670
0
16 696
0
0
7 555
2 309
0
6 832
Virksomhetsspesifikt
3-15 år lineært 3-15 år lineært
Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler:
Vederlag ved avhending av anleggsmidler
- bokført verdi av avhendede anleggsmidler*
Regnskapsmessig gevinst/tap
0
0
0
0
0
0
0
0
0
75
93
-18
* Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi
avhendede anleggsmidler" på grunn av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller <virksomhetens navn>.
eller når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten:
*Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen på grunn av at det er
sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller <virksomhetens navn>
Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som
har en kostpris større enn kr. 30.000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetid over 3 år.
Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader.
Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til:
31.12.2011
31.12.2010
Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg)
Teknisk data og undervisningsutstyr
Anleggsmaskiner og transportmidler
Kontormaskiner og annet inventar
0
Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler
0
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
0
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 6 Finansinntekter og finanskostnader
31.12.2011
31.12.2010
1
1
5
2
5
Finansinntekter
Renteinntekter
Agio gevinst
Annen finansinntekt
Sum finansinntekter
Finanskostnader
1
Rentekostnad
Nedskrivning av aksjer
Agio tap
Annen finanskostnad
Sum finanskostnader
4
0
5
0
0
Utbytte fra selskaper m.v.
Mottatt utbytte fra selskap XX
Mottatt utbytte fra selskap YY
Sum mottatt utbytte
Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital:
Balanseført verdi immaterielle eiendeler
Balanseført verdi varige driftsmidler
Sum
Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut)
Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2011:
Fastsatt rente for år 2011:
Beregnet rentekostnad på investert kapital*:
31.12.2010
0
8 472
8 472
31.12.2011
0
6 833
6 833
Gjennomsnitt i
perioden
0
7 653
7 653
12
7 653
3,08 %
236
Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til
"Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital"
* Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital
skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter)
Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte
aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet.
Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet
virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften.
Bunden virksomhetskapital:
Bunden virksomhetskapital 01.01.2011
0
Kjøp av aksjer
Salg av aksjer
Nedskrivning av aksjer
Bunden virksomhetskapital 31.12.2011
0
0
0
0
Annen opptjent virksomhetskapital:
Annen opptjent virksomhetskapital 01.01.2011
Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital
Overført til/fra bunden virksomhetskapital
Overført fra periodens resultat
Annen opptjent virksomhetskapital 31.12.2011
186
0
0
35
221
Sum opptjent virksomhetskapital 31.12.2011
221
Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og
gruppering av annen opptjent virksomhetskapital. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent
virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler
Forretningskontor
Ervervsdato
Aksjer
Kunnskapsparken Helgeland AS
Selskap 2
Selskap 3…
Selskap 4
Selskap 5
Selskap 6…
Balanseført verdi 31.12.2011
Mo i Rana
Antall
aksjer
2005
Eierandel
25
0,3 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Stemmeandel
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Årets
resultat*
309
0
0
0
0
0
309
Balanseført
verdi i
virksomBalanseført hetens regnskap
egenkapital**
7 842
0
0
0
0
0
7 842
25
0
0
0
0
0
25
* Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap, resultat etter skatt 2010
** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap, 2010
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 13 Kundefordringer
Kundefordringer til pålydende
Avsatt til latent tap (-)
Sum kundefordringer
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
31.12.2011
31.12.2010
985
-178
807
1 432
-176
1 256
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 14 Andre kortsiktige fordringer
Fordringer
Forskuddsbetalt lønn
Reiseforskudd
Personallån
Andre fordringer på ansatte
Forskuddbetalte kostnader
Andre fordringer
Fordring på datterselskap m.v*
Sum
31.12.2011
31.12.2010
0
74
3
0
5 565
45
0
5 687
10
31
29
0
653
120
0
843
* gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.
Stor endring fra 2010, skyldes tidspunkt for husleieregning Statsbygg.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter)
Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en
forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på
egen linje.
Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som
skal behandles tilsvarende:
Inntektsførte bevilgninger og bidrag:
Avsetning pr.
31.12.2011
Kunnskapsdepartementet
Utsatt virksomhet
Prioritert oppgave 1
Prioritert oppgave 2
Prioritert oppgave 3
osv
SUM utsatt virksomhet
Strategiske formål
Prioritert oppgave 1
Prioritert oppgave 2
Prioritert oppgave 3
osv
SUM strategiske formål
Større investeringer
Prioritert oppgave 1
Prioritert oppgave 2
Prioritert oppgave 3
osv
SUM større investeringer
Andre avsetninger
Udisponerte midler styret
Udisponerte midler enhetene
SUM andre avsetninger
Sum Kunnskapsdepartementet
Avsetning pr.
31.12.2010
Overført fra
virksomhetskapital
Referanse
Endring i
perioden
1
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
1 N15I.1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15I.2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15I.3
6 139
2 955
0
0
3 607
653
2 532
2 302
9 094
9 095
0
0
4 260
4 260
4 834 N15I.4
4 835
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15I.5
132
0
0
0
132
0
0
0
0
0
167
0
0
0
167
-35
0
0
0
-35 N15I.6
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum departementer og statlige etater
9 227
0
4 427
4 800
Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet
9 227
0
4 427
4 800
421
0
0
0
421
0
0
0
0
0
321
0
0
0
321
9 648
0
4 748
Andre departementer og statlige etater
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum andre departementer og statlige etater
Norges forskningsråd
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum regiuonale forskningsfond
Andre bidragsytere*
Utsatt virksomhet
Strategiske formål
Større investeringer
Andre avsetninger
Sum andre bidragsytere
Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert
aktivitet
Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
0
0
0
0
0 N15I.16A
100
0
0
0
100 N15I.7
4 900
0
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Resultatført endring av avsatt anddel av tilskudd til bidrags- og
bevilgningsfiansiert aktivitet
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
4 900
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts
Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver:
Avsetning pr.
31.12.2011
Kunnskapsdepartementet
Milder fra utdanningsdirektoratet til div. prosjekt
PUB midler fra KD, ubrukt, skal returneres
Sum Kunnskapsdepartementet
Avsetning pr.
31.12.2010
Endring i
perioden
686
350
1 036
584
0
584
102
350
452 N15II.1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15II.2
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15II.3
0
0
0
0
0
0
0
0
0 N15II.3A
Andre bidragsytere
Påløpte prosjektmidler fylkeskommunen og kommuner
Tiltak/oppgave/formål
Sum andre bidragsytere
-3 535
0
-3 535
-3 669
0
-3 669
134
0
134 N15II.4
Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag
-2 499
-3 085
586
Gaver og gaveforsterkninger
Tiltak/oppgave/formål/giver
Tiltak/oppgave/formål/giver
Sum gaver og gaveforsterkninger
0
0
0
0
0
0
0
0 N15II.5
Sum gaver og gaveforsterkninger
0
0
0
-2 499
-3 085
586
Andre departementer
Tiltak/oppgave/formål
Tiltak/oppgave/formål
Tiltak/oppgave/formål
Sum andre departementer
Norges forskningsråd
Tiltak/oppgave/formål
Tiltak/oppgave/formål
Sum Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond
Tiltak/oppgave/formål
Tiltak/oppgave/formål
Sum regionale forskningsfond
Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag ogaver mv
Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med
presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i
påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer.
I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note
som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til
planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak
som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket
gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp
avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere
perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger"
skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt
ovenfor.
* I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske
formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
Opptjente, ikke fakturerte inntekter
Undervisningsoppdrag
Prosjekt n
Sum fordring
31.12.2011
31.12.2010
48
0
48
34
0
34
31.12.2011
31.12.2010
79
0
79
109
0
109
Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter
Undervisningsoppdrag
Prosjekt n
Sum gjeld
Prosjektene spesifiseres etter sin art.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende
Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter)
Øvrige bankkonti
Håndkasser og andre kontantbeholdninger
Sum bankinnskudd og kontanter
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
31.12.2011
31.12.2010
20 091
0
7
20 098
14 618
0
3
14 621
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 18Annen kortsiktig gjeld
Gjeld
Skyldig lønn
Skyldige reiseutgifter
Annen gjeld til ansatte
Påløpte kostnader
Annen kortsiktig gjeld
Gjeld til datterselskap m.v*
Sum
31.12.2011
31.12.2010
1
0
522
800
91
0
1 414
-26
0
478
1 470
33
0
1 955
* Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.
Alle vesentlige poster skal spesifiseres. Legg til flere linjer om nødvendig.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen)
Andre innbetalinger
31.12.2011
31.12.2010 Referanse
DEL I
Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet
Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater
Innbetalinger fra organisasjoner
Innbetalinger fra næringsliv/private
Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål
Innbetalinger fra stiftelser
Innbetalinger fra andre
Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet
2775
0
N21.1
5
0
N21.2
145
0
0
0
N21.3
N21.5
75
0
N21.6
1878
0
N21.7
4878
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
DEL II
Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7
Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI)
Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185
Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer
Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
DEL III
Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 22)
- utbetaling av tilskudd fra EU til andre
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater
+ innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre
Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v.
N21.4B
N21.4A
DEL III (oppsummering)
Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 14)
Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v. (linje 22)
Øvrige innbetalinger
Sum andre innbetalinger
N21.4
0
0
0
Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget
for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs
rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.4A) som inngår i
finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren.
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen)
DEL I
Tilskudd og overføringer fra andre statsetater
Direkte innbetalinger fra NFR
+ innbetalinger fra NFR via andre statlige etater
+ innbetalinger fra NFR via andre
Sum innbetalinger (brutto) fra NFR
31.12.2011
31.12.2010
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
245
245
0
0
0
0
Referanse
N22.1
DEL II
Innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 10)
- utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre
Sum innbetalinger (netto) fra NFR
DEL III (Oppsummering)
Innbetalinger direkte fra NFR (linje 7)
Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 8)
Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater
Sum innbetalinger fra andre statlige etater
Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for
parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd
som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren.
Linje N22.1 ovenfor skal tilsvare linje N1.23 i note 1. Tilsvarende skal linje
N22.2 ovenfor tilsvare linje N1.29 i note 1.
N22.2
N22.3
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Virksomhet: Høgskolen i Nesna
Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport
Avvik
Regnskap pr: budsjett/
regnskap
31.12.2011
31.12.2011
Budsjett pr:
31.12.2011
Regnskap pr:
31.12.2010
Driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger
Gebyrer og lisenser
Tilskudd og overføringer fra andre
Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner
Salgs- og leieinntekter
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
112599
0
2220
0
1204
0
116 023
113 077
0
2 724
0
2 698
8
118 507
-478
0
-504
0
-1494
-8
-2 484
105617
0
5441
0
3183
8
114 249
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader
Varekostnader
Andre driftskostnader
Kostnadsførte investeringer og påkostninger
Avskrivninger
Nedskrivninger
Sum driftskostnader
66799
0
48 288
0
2 250
0
117 337
63 910
0
47 339
0
2 325
0
113 574
2889
0
949
0
-75
0
3 763
62953
0
46 482
0
2 375
0
111 810
-1 314
4 933
-6 247
2 439
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter
Finanskostnader
Sum finansinntekter og finanskostnader
0
0
0
1
0
1
-1
0
-1
5
4
1
Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
Utbytte fra selskaper m.v.
Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v.
0
0
0
0
0
0
0
0
-1 314
4 934
-6 248
2 440
0
1 186
1 186
0
-4 900
-4 900
0
6086
6 086
0
-2 374
-2 374
-128
34
-162
66
Disponeringer
Tilført annen opptjent virksomhetskapital
Sum disponeringer
0
0
0
0
0
0
0
0
Innkrevningsvirksomhet
Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen
Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet
Overføringer til statskassen
Sum innkrevningsvirksomhet
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Tilskuddsforvaltning
Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre
Utbetalinger av tilskudd til andre
Sum tilskuddsforvaltning
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Ordinært driftsresultat
Resultat av ordinære aktiviteter
Avregninger
Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte)
Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte)
Sum avregninger
Periodens resultat
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap
Sammenhengen mellom gammel og ny notenummerering
NoteNotenummerering nummerering
i 2009
i 2011
Note 1
Note 2
Note 3
Note 4
Note 5
Note 6
Note 7
Note 8
Note 9
Note 10
Note 11
Note 12
Note 13
Note 14
Note 15
Note 16
Note 17
Note 18
Note 19
Note 20
Note 21
Ikke i bruk
Note 1
Note 2
Note 3
Note 4
Note 5
Note 6
Utgår
Note 7
Ikke i bruk
Note 9
Note 10
Note 8
Note 11
Note 12
Note 15
Note 13
Note 14
Note 16
Note 17
Note 18
Note 21
Note 22
Dato: 03.01.2011
Versjon:4
14.02.2012 09:21
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/81-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
15/12
Møtedato
23.02.2012
Rapport og planer 2011 - 2012
Saksopplysninger
Det vises til tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet hvor høgskolen innen 1. mars 2012 skal
sende inn dokumentet ”Rapport og planer 2011 – 2012”, som er høgskolens årsrapport for 2011 og
virksomhetsplan for 2012.
Da frist for rapportering til DBH er 15. februar og frist for utsendelse av styresaker er 16. februar,
sier det seg selv at administrasjonen ikke kan få ferdigstilt dokumentet slik en helst hadde ønsket.
Administrasjonen legger derfor fram et foreløpig dokument som det vil bli arbeidet videre med fram
til styremøtet, og som først vil bli ferdigstilt etter styremøtet. Dette er ikke optimalt, men det gir i
hvert fall styret gode muligheter til å påvirke dokumentet.
Det må arbeides videre med målstrukturen i løpet av 2012. Styret bør nok ha et eget møte/ seminar/
tema om denne, men kanskje først etter etatsstyringsmøtet 2. mai. Det har vært en utfordring for
administrasjonen å samordne den felles målstruktur som er bygd opp for de nordnorske
institusjonene i ”samfunnskontrakten i nord” med vår lokale struktur. Her er det behov for videre
drøftelser blant institusjonene i nord og lokale drøftelser i styret. For her det ting som ikke henger
godt nok sammen.
Styret bør merke seg at det er ny ordning for etatsstyringsmøtet. Administrasjonen er koblet ut (med
unntak av rektor) og styret selv må stille med inntil 7 styremedlemmer, styreleder og en
studentrepresentant må møte. Rektor vil anbefale at det møter minst en fra hver gruppe i styret; de
eksterne (leder og nestleder), de ansatte (to medlemmer) og studentene (et medlem).
Etatsstyringsmøtet er i Bodø kl. 13 -15 den 2. mai 2012.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til ”Rapport og planer 2011 – 2012” med de
kommentarer og forslag som framkom på møtet.
Rapport og planer
2011 - 2012
INNHOLD – RAPPORT OG PLANER
1. Innledning – Styrets vurdering av eget arbeid
side
3
2. Resultatrapportering om resultater og måloppnåelse
side
8
3. Særskilt rapportering
side
26
4. Planer for 2012
side
38
4.1
Plan for virksomheten i 2012
side
38
4.2
Plan for tildelt bevilgning for 2012
side
55
Vedlegg:
1. Rapport - studentkapasitet
2. Rapport – status for oppfølgingstiltak i FU
2
RAPPORT OG PLANER (2011 – 2012)
1. Innledning – Styrets vurdering av eget arbeid
Styret for Høgskolen i Nesna har i 2011 hatt 7 møter og behandlet 53 saker. To av møtene har
vært kombinerte styremøter og seminarer. Blant viktige saker kan nevnes:
-
Rapport og planer 2010-2011
Tilsetting av rektor
Kunnskapssenter Helgeland – framleiekontrakt
Oppstart av studier 2011 - 2012
Instruks for styret
Instruks for daglig ledelse
Studieprogram 2012 – 2013
Kvalitetsrapport 2010 - 2011
Omstillings- og utviklingsprosjekt
Budsjett 2012
Det har vært god dialog og samhandling i styret. Alle grupper har bidratt til en konstruktiv
helhet. Det har i stor grad vært enighet om viktige avgjørelser.
Styret hadde følgende sammensetning i perioden 1. januar til 31. juli:
Helge O. Larsen, rektor/ leder
Margrete Norheim, prorektor/ nestleder (fungerte som leder det meste av vårsemesteret)
Ronald Bjøru, rådmann (ekstern)
Anne-Lise Fagerheim, lærer (ekstern)
Anne Severinsen, daglig leder (ekstern)
Magnar Solbakk, kulturkonsulent (ekstern)
Barbro Fossland, høgskolelektor
Svein-Hallvard Jørgensen, professor
Kari Pettersen, hovedbibliotekar
Kristian Sivertsen, student
Anette Smedseng, student
Fra 1. august 2011 har styret hatt følgende sammensetning:
Aslaug Mikkelsen, professor/ leder (ekstern)
Magnar Solbakk, kulturkonsulent/ nestleder (ekstern)
Inger Aksberg Johansen, høgskolelektor (ekstern)
Bjørn Audun Risøy, daglig leder (ekstern)
Barbro Fossland, høgskolelektor
Kristine Toft Rosland, høgskolelektor
Tor-Helge Allern, førsteamanuensis
Hallstein Hegerholm, førstelektor
Alf-Magne Jacobsen, førstekonsulent
Trine Fagervik, student
Anette Smedseng, student
3
Styret har behandlet og godkjent Rapport og planer (2011-2012) på møte 23. februar 2012.
Utdanning
Høgskolen i Nesna er en liten institusjon med stor betydning for sin region innenfor
velferdsstatens sektorer ”skole”, ”barnehage” og ”helse”. Når regionen har godt kvalifisert
personale på disse områder, skyldes det i stor grad høgskolens utdanningstilbud.
Året 2011 har stått i SAK-samarbeidets tegn. Det har i SAK Nordland vært prosjekter innen
grunnlærerutdanning og sykepleierutdanning og i SAK Nord- Norge har
grunnlærerutdanningen vært i fokus. Gjennom de ulike prosjektene har fagpersoner fra HiNe
møtt fagpersoner fra andre institusjoner til felles fag- og kompetanseutvikling. Nettverk har
blitt bygd, og det er lagt grunnlag for god kommunikasjon, kontakt og felles resultater.
Når det gjelder SAK sykepleie er videreutdanninger ved Høgskolen i Nesna og Høgskolen i
Narvik godkjent som valgfrie moduler på 30 stp i masteren i klinisk sykepleie ved Universitet
i Nordland. Arbeid med felles utdanninger/ fagplaner har strandet, men det arbeides med
undervisnings- og forskningssamarbeid.
Når det gjelder SAK Nordland grunnskolelærerutdanning, kom ikke felles GLU 5-10 i Narvik
i gang på grunn av for lav søkning. Nytt forsøk vil bli gjort høsten 2012. Det har vært arbeidet
videre med hvordan man kan utnytte det felles fagmiljø best mulig og hvordan man kan
knytte lærerutdanningene bedre sammen.
SAK Nordlands prosjekt om nettbaserte og fleksible studier har gjennom ulike workshops gitt
nyttig erfaringskunnskap om nettstøttet og nettbasert utdanning. Her har det også vært mulig å
trekke inn erfaringer fra Høgskolen i Telemark og Universitet i Karlstad. Prosjektet har fått en
naturlig videreføring høgskolens eget prosjekt om digital kompetanse og i eCampus Nord.
Høgskolen i Nesna har egne flerårige handlingsplaner for grunnskolelærerutdanning og
førskolelærerutdanning. Handlingsplan for GLU har i 2011 vært fokusert på profil,
forskningsbasert undervisning, fagdidaktisk styrking og nettstøtte.
Handlingsplanen for FU har i 2011 hatt fokus på oppfølging av NOKUTs evaluering av
utdanningen med bl.a. forankring i ledelsen, rekruttering og gjennomføring.
Arbeidet med en master i pedagogikk har vært oppe som sak i styret og arbeidet er
prosjektorganisert. En av våre ansatte har fått opprykk til professor i pedagogikk og det er
tilsatt en professor II i pedagogikk.
Styret har også behandlet situasjonen i sykepleierutdanningen hvor høgskolen ikke oppfyller
kravet om førstestillingskompetanse. Høgskolen har de siste år lykkes med å heve de ansatte
fra lærer til lektor, og det er nå enighet om at det må satses ytterligere for å gi flest mulige av
lektorene opprykk til førstelektor. Målet om å nå NOKUTs kompetansekrav er innen
rekkevidde. Sykepleierutdanningen har godt omdømme blant sykehus og
kommunehelsetjeneste på Helgeland og den har et nært og godt samarbeid med
Utviklingssenter for sykehjem i Nordland.
Det ble også i 2011 levert årlig kvalitetsrapport til styret. Rapporten viser at studentene gir
positive tilbakemeldinger på profesjonsutdanningene og masterutdanningene. De opplever
utdanningene som helhetlige og integrerte. Det er lite frafall på de nye
4
grunnskolelærerutdanningene. Strykprosenten er også lav. I sykepleierutdanningen framheves
styrken ved praksisnær undervisning. Sykepleierutdanningen har fortsatt problemer med for
høyt stryk i naturvitenskaplige emner.
Det er et gjennomgående trekk at studentene undervurderer arbeidsbelastningen ved
samlingsbaserte studier. Høgskolen arbeider med å synliggjøre krav til arbeidsinnsats.
Når det gjelder andre utdanninger, er studentene svært fornøyd med utdanningene innen
sosialpedagogikk og spesialpedagogikk. Strykprosenten er også lav på disse studiene. Firmaet
Studiesenter.no som vi samarbeider med når det gjelder sosialpedagogikk, har en egen
evaluering som viser at våre studier får bedre tilbakemelding enn andre/ tilsvarende tilbud.
Når det gjelder informatikkstudiene, er studentene fornøyd med undervisningen i
klasserommet, men ønsker mer materiale på nettsidene. Opprettelsen av Senter for IT-drift og
serviceledelse, har bidratt til at kontakten mellom praksisfeltet og IT-studiet har blitt enda
bedre.
Idrettsstudiene på Bali har rekruttert til studier på Nesna også i 2011. Studentene er veldig
fornøyd med studieopplegget, og lærernes kompetanse trekkes fram som en viktig faktor.
Fagansatte ved idrettsseksjonen ved HiNe har hovedansvar for planlegging, undervisning og
tilrettelegging av studiene på Bali. I tillegg er det leid inn timelærere med høy faglig
kompetanse, blant annet med bakgrunn i trening på landslagsnivå.
Resultatene for høgskolens studenter viser at flere får karakterene A, B og C enn
landsgjennomsnittet og at færre får D, E og stryk enn landsgjennomsnittet. Kvalitetssikring av
karakternivået skjer fortsatt ved bruk av ekstern sensor.
Fra 1. august 2011 ble tre fagavdelinger slått sammen til to. Stillingsressursen som ble frigitt,
er omdefinert til administrativ koordinator for de to gjenværende avdelingene.
Forskning
Høgskolen i Nesna sliter med å få opp publiseringen. FoU-ressursen har vært redusert siden
2008 på grunn av økonomiske utfordringer, men dette alene forklarer ikke alt. Høgskolen har
ikke greid å få et nytt strategisk høgskoleprogram og heller ikke finansiering fra regionale
forskningsfond. Høgskolen har heller ikke lykkes med å etablere slagkraftige
forskningsgrupper. Handlingsplanen for FoU er revidert av styret, og det mangler ikke på
intensjoner. Hovedproblemet er mer at undervisning har lagt større fokus enn FoU. Styret har
iverksatt et prosjekt om FoU og det vil forhåpentlig bidra til økt fokus på dette område samt
tiltak og virkemidler.
Forskningsdagene 2011 var en suksess. Samarbeidet med de andre institusjonene i Nordland
fungerer godt og ordninger med ”lån en forsker” var populær, og ga stor oppmerksomhet i
media.
Administrasjon
Det har også i 2011 vært arbeidet med kvalitetsforbedringer i administrasjonen.
Rammekvaliteten har vært under løpende forbedring, med unntak av høgskolens nettsider som
vi ikke har greid å følge opp slik vi har ønsket å gjøre på grunn av manglende bemanning.
5
Studieadministrasjonen har arbeidet med å få til bedre synkronisering mellom Felles
studentsystem og klasserom på nett. Det innebærer at vi nå kan få registrert
utdanningsplanene for de flerårige studieprogrammene. Rutinene for registrering av brukere
til klasserom på nett er forenklet, og det er laget en egen veiledning. Det er utarbeidet en
forskrift for studier og en prosessbeskrivelse for utarbeidelse av studieprogram. Hensikten
med dette arbeid har vært å kvalitetssikre prosesser og rutiner.
Det er opprettet et markeds- og rekrutteringsråd med prorektor som leder. Dette har ført til
bedre forankring og større ansvarliggjøring av markedsarbeidet ved høgskolen.
Biblioteket har utvidet åpningstidene i 2011 med 6,5 time. Et grupperom er omgjort til lesesal
etter kl. 15.30 og den gamle elevstua er også klargjort som lesesal på anmodning fra
studentene/ læringsmiljøutvalget.
Servicetorget har overtatt redaktøransvaret for TV-monitoren i vrimleområdet i G-bygget på
Nesna. den fungerer som en viktig informasjonskanal for beskjeder, aktiviteter,
romdisponering og frister.
En informasjonskampanje ”Bruk høgskolen!” har vært gjennomført for å gjøre studentene
kjent med hvilke fasiliteter som fins ved høgskolen og hvordan studentene kan bruke dem.
Det er opprettet en funksjon som velferdskoordinator sammen med Nesna kommune og
Studentsamskipnaden i Nesna.
Det er utarbeidet ny arkivplan for høgskolen. Riksarkivet har gjennomført tilsyn ved HiNe og
godkjent virksomheten.
Høgskolen inngikk 1. januar 2011 avtale om bedriftshelsetjeneste med et firma som har de
nødvendige sertifiseringer. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten er det gjennomført
risikovurderinger innenfor lokaler og fagområder der aktivitet og utstyr kan representere en
fare for studenter eller ansatte.
SAK Nordlands administrative prosjekter har hatt stor betydning for Høgskolen i Nesna. Ikke
bare har de gitt oss kontakt og nettverk med administrativt personell ved de andre
institusjonene, men de har også tilført oss kompetanse og systemer.
SAK Personaladministrasjon har gitt oss en elektronisk HR-portal Compendia med
personalhåndbok, lederhåndbok og HMS-håndbok med felles struktur.
SAK Studieadministrasjon har gitt oss en elektronisk kvalitetshåndbok QualiWare med felles
struktur.
SAK Kunnskapssenter Helgeland har lagt grunnlaget for samlokalisering av de tre
institusjonene i nytt kunnskapssenter i Mo i Rana. Leieavtaler er tegnet og man er enige om
arealdisponering. Det arbeides nå med driftsformer for IKT, kantine, studentservice mv. Nært
knyttet til Kunnskapssenteret er SAK Felles bibliotektjenester hvor det legges opp til
samarbeid mellom de tre UH-bibliotekene og fylkesbiblioteket i Nordland og Rana
folkebibliotek. Her legges det opp til felles boksamling og integrerte løsninger – et ”sømløst”
bibliotek – så langt det er teknisk mulig.
SAK Nordland Økonomi har arbeidet med felles BOA-regelverk og samarbeid om
anskaffelser.
6
Økonomi
HiNe har i 2011 et økonomisk resultat med et mindreforbruk på 4,9 mill. kr. som skyldes at vi
har hatt større inntekter enn forutsatt samtidig som vi har holdt kostnadene nede. Mye av
”overskuddet” skyldes vakanse i stillinger. Disse midlene kommer godt med da høgskolen har
behov for å bygge opp fond for å kunne ta svingninger i studiepoengproduksjonen og
finansiere faglige ledere som har frikjøp på grunn av verv.
Styret mener at høgskolen nå er friskmeldt etter den økonomiske hestekuren i 2008 – 2010 og
at vi er tilbake i mer ordinær drift. Stram økonomistyring vil fortsatt være nødvendig for å
unngå ny økonomisk nedtur.
7
2. Rapportering om resultater og måloppnåelse for 2011
2.2 Rapportering under sektormål 1
Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert
på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og
erfaringskunnskap.
Kvalitative styringsparametre:
Institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder
vise avveininger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensyn til små
og utsatte fag, relevans etc.
Høgskolens strategi har vært å styrke høgskolens flerårige programmer (lærerutdanningene,
sykepleieutdanningen (Sandnessjøen) og informatikk/ informasjonssystemer (Mo). De aller
fleste fagmiljøer ved høgskolen inngår i et eller flere av programmene, og en innsnevring av
bredden på tilbudene kan derfor gå utover et av de flerårige programmene. Høgskolen bruker
mer ressurser på de nye grunnskolelærerutdanningene enn på den tidligere allmennlærerutdanningen. Det henger sammen med at det nå er to løp (1-7 og 5-10), og at disse
programmene betraktes som høgskolens hovedsatsning. Høgskolen vil ikke greie å tilby et
bredt spekter av valgmuligheter når det gjelder fag i de nye grunnskolelærerutdanningene. Vi
kan se en tendens til at studenter på de to nye grunnskolelærerutdanningene per i dag velger
kjernefag som matematikk, norsk og engelsk, noe som på sikt kan gi andre og mer utsatte
fagmiljøer utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig med studenter. Høgskolen i Nesna
forsøker å opprettholde en bredde gjennom samarbeid med de andre institusjonene i NordNorge (SAK Region 6).
Høgskolen i Nesna samarbeider også med Høgskolen Stord/ Haugesund og Høgskolen i
Telemark om å utvikle GLU 1-7 estetisk. Høgskolen har vedtatt at dette arbeidet skal
fortsette, men styret må på et senere tidspunkt ta stilling til hvorvidt det skal lyses ut. En slik
utdanning kan bidra til å opprettholde de praktisk estetiske fagmiljøene, men det må igjen
vurderes mot muligheten for rekruttering til en slik utdanning.
De fleste av fagmiljøene ved høgskolen er knyttet til lærerutdanningene (grunnskolelærer og
førskolelærer), og når det gjelder faglig bredde må høgskolen kunne tilby et bestemt antall fag
i tilknytning til førskolelærerutdanning. Et slikt perspektiv tilsier at det ikke er lett å snevre
inn i bredden av fagtilbud uten at det går på bekostning av hovedsatsningene. Høgskolen vil
kontinuerlig måtte vurdere bredden, og hvorvidt den skal snevres inn til fordel for satsninger i
dybden. Styret har vedtatt et eget delprosjekt om et smalere studietilbud som del av et treårig
omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP).
Høgskolen har høy kompetanse på noen felter (masterstudier i profesjonsrettet naturfag og i
musikkvitenskap). Høgskolen satser også på å heve kompetansen i pedagogikk med tanke på
et mastertilbud (planlagt oppstart høsten 2013). Det vil bidra til å styrke høgskolens profil
som lærerutdanner. Høgskolen har også i løpet av 2011 fått toppkompetanse i seksjon for
pedagogikk.
8
Høgskolen har gjennom SAK sett på mulighetene for å opprettholde de «små fag» gjennom
samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Det fins et samarbeid i region 6 (Nord Norge)
mellom fag som RLE, Drama og Mat og helse, men det er mer snakk om samarbeid, og
mindre om arbeidsdeling og konsentrasjon.
Høgskolen i Nesna har videre gjennom SAK Nordland fått innpasset egne videreutdanninger i
sykepleie i en Master i klinisk sykepleie ved Universitetet i Nordland (30 av 60 studiepoeng
godkjennes i master). Det vil bidra til at flere kan søke masterutdanning ved UiN, og det vil
være et bidrag til kompetanseheving på Helgeland.
Det er lange avstander i mellom institusjonene i Nord-Norge, og det har vist seg å være
krevende og kostbart å flytte fagfolk mellom institusjonene. Høgskolen i Nesna har i
samarbeid med Universitetet i Tromsø tilbudt drama i Tromsø. Høgskolen i Nesna har brukt
lærerkrefter fra Universitetet i Nordland i sine utdanninger (Videreutdanning rettet inn mot
ledelse og organisasjon i helse- og sosialsektoren), og Universitetet i Nordland har hentet
lærerkrefter fra Høgskolen i Nesna (Videreutdanning i psykisk helsearbeid).
Vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan
det blir brukt strategisk og videreutviklet.
Høgskolen bruker kvalitetssikringssystemet i forbindelse med fag- og programevalueringer.
Kvalitetsrapporten blir brukt for å avdekke kvalitetsbrister, og som grunnlag for å iverksette
tiltak for forbedring. Kvalitetssikringssystemet brukes også for å kartlegge kvaliteten på fag
og program på lengre sikt, slik at høgskolen kan gjøre strategiske vurderinger på bakgrunn av
kvalitet. Kvalitetsrapporten kommer årlig i forkant av arbeidet med neste års studieprogram,
og de sees i sammenheng. Våren 2011 gjennomførte høgskolen en større prosess med å
revidere fag- og programplaner for å være i tråd med retningslinjene fra nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk, og i det arbeidet ble også kvalitetsrapporten brukt for å forbedre
planene.
Innføringen av det nye studieadministrative systemet (FS) ved høgskolen har gjort det lettere
å gjøre faglige og strategiske vurderinger på bakgrunn av kvantitative data. Det er likevel et
mål å kunne bruke disse dataene på en enda bedre måte enn i dag, ikke minst for å kartlegge
grunner til frafall, eller også manglende progresjon i utdanningsprogrammene. Vi har en
relativt god kunnskap om f.eks. frafall, men vi mangler en mer systematisk tilnærming.
Høgskolen i Nesna har også gjennom SAK Nordland gått inn i et samarbeid med Universitetet
i Nordland og Høgskolen i Narvik om å samarbeide om kvalitetshåndbok og internrevisjon.
En arbeidsgruppe har blitt satt ned for å etablere felles bruk og utvikling av Qualiware som
system for kvalitetshåndbok for å beskrive administrative rutiner og arbeidsprosesser, og for å
se på mulighetene for å etablere en felles pool av kompetanse for å gjennomføre
internrevisjon.
Det er påbegynt en prosess med å videreutvikle kvalitetssikringssystemet på bakgrunn av
NOKUTs Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (2010), og
Kriteriegrunnlag for vurdering av kvalitetssystemer (2008). Kvalitetsutvalget ved høgskolen
9
vil arbeide videre med forbedring av kvalitetssikringssystemet det forventes at arbeidet
avsluttes våren 2012.
Hvordan NOKUTs avsluttende evalueringer, revideringer og akkrediteringer
blir fulgt opp og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene
Høgskolen prioriterer fortsatt evalueringer og videreutvikling av profesjonsutdanningene. Det
har også dette året blitt gjennomført tiltak for å prioritere profesjonsorientert forskning. Det er
langsiktige tiltak som kommer som en følge av egne evalueringer og tilbakemeldinger fra
regionen. Dette bygger også på NOKUTs nasjonale evalueringer og revideringer av
grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning. Det er grunn til å tro at forankringen i
fagmiljøene varierer selv om fagmiljøene i større grad enn tidligere er direkte involvert i
arbeidet med å følge opp evalueringene (utarbeidelse av nye emne- og programplaner,
innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk etc.). Det har blitt kjørt prosesser i
forbindelse med innføring av ny grunnskolelærerutdanning som store deler av fagmiljøet har
bidratt i, og det har bidratt til en bedre forankring i fagmiljøene.
Høgskolen har også dette året gjennomført interne prosesser med seminarer om
profesjonsretting og profesjonsrettet forskning. Disse prosessene henger sammen med
høgskolens arbeid med å knytte sterkere bånd til praksisfeltet, og de behovene som meldes
inn. Høgskolen har i forbindelse med og i forlengelse av det tidligere HEL-prosjektet
underskrevet partnerskapsavtaler med Vefsn kommune, Rana kommune, Nesna kommune,
Hemnes kommune og Leirfjord kommune.
Lærerutdanningene får en særskilt tett oppfølging i kvalitetsarbeidet fremover. Vi har lite
frafall fra de nye grunnskolelærerutdanningene etter første år, og studentene er fornøyd.
Resultatene fra eksamen det første året er også positive. Det er noe større frafall fra
førskolelærerutdanningen og sykepleieutdanningen, men det har blitt satt inn tiltak for å følge
opp disse programmene.
Handlingsplanen for førskolelærerutdanningen har blitt oversendt til KD (20.12.2010). Det
har også blitt laget en handlingsplan for oppfølging av den nye grunnskolelærerutdanningen.
En hovedutfordring for Høgskolen i Nesna vil fremover være å rekruttere tilstrekkelig med
kvalifiserte studenter til disse utdanningene.
Strategi for arbeidet med internasjonalisering og hvordan dette bidrar til
utvikling av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene.
Høgskolen i Nesna har i likhet med de andre institusjonene i nord en studentmasse som er lite
mobil – det er til dels en studentmasse som har familie og/ eller er i deltidsjobb. Det gjør det
mer krevende med utveksling av studenter. SAK region 6 (Nord-Norge) har en arbeidsgruppe
som arbeider med å utvikle studentmobilitet for institusjonene i felleskap. UiT har allerede
kontakter med Berkeley som Høgskolen i Nesna kan benytte seg av. Et samarbeid med å
utvikle internasjonalisering for studenter i Nord-Norge har stor betydning for små
institusjoner som Høgskolen i Nesna.
10
Sykepleieutdanningen ved høgskolen legger opp til at studenter kan gjennomføre praksis ved
barnehjem i Sør-Afrika – Crossroads Children Home, Matatiele. Våren 2011 var det få
studenter som ønsket en slik praksis, og derfor ble det ikke noe av tilbudet. Muligheten for
praksis i Sør-Arika vil likevel finnes for studenter senere, så fremt det er nok studenter.
Studenter som tidligere har hatt praksis i Sør-Afrika har vært svært godt fornøyd, og de
kommer tilbake med erfaringer som skiller seg fra erfaringer som gjøres i praksis i Norge.
Høgskolen har tro på at dette bidrar positivt til den faglige virksomheten ved høgskolen, og at
det gir utdanningen noen særegne kvaliteter.
Høgskolen i Nesna har også i 2011 tilbudt en internasjonal modul innen det nettbaserte studiet
IKT og Læring 1, med studenter fra både Spania og Polen.
Arbeidet med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med
nedsatt funksjonsevne.
Høgskolen i Nesna har en egen handlingsplan for funksjonshemmede studenter
(Handlingsplan for studenter med nedsett funksjonsevne - http://www.hinesna.no/node/1531
(2009 - 2012). Handlingsplanen bygger på relevant lovverk fra sektoren særskilt, men også fra
lov om forbud mot diskriminering- og tilgjengelighetsloven. Høgskolen legger vekt på at
studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne bruke høgskolen som studieplass på lik linje
som andre studenter ved institusjonen. Det er ellers lagt til rette med heiser og ramper for
rullestolbrukere.
Arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeid mellom læringsmiljøutvalget og
styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1
Høgskolen har et aktivt læringsmiljøutvalg som hvert år leverer årsrapport til styret. Utvalget
arbeider etter en handlingsplan som rulleres hvert år. I 2011 har det vært fokus på tre områder
1) forbedring av drift gjennom arbeid med familierom (ammerom), grupperom og lesesal, 2)
informasjonskampanjen – Bruk høgskolen! - om fasiliteter og utstyr som studentene kan
nyttiggjøre seg av mens de er på campus og 3) opprettelse av en studentpris til enkeltpersoner
eller grupper som har gjort noe for å fremme studentdemokrati og/ eller studentengasjement.
Læringsmiljøutvalget bidrar særskilt til at det fysiske og psykososiale læringsmiljøet er godt
og fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering. Læringsmiljøutvalget samarbeider med
arbeidsmiljøutvalget særlig når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet og med kvalitetsutvalget
når det gjelder kartlegging og oppfølging av forhold som gjelder studiekvalitet.
Eget avvikssystem for læringsmiljø er operativt. Læringsmiljøet ved HiNe må kunne
karakteriseres som noe av det aller beste ved institusjonen. Vi har god plass, moderne
infrastruktur og stor nærhet i de fleste relasjoner.
Arbeidet med utdanningsledelse på alle nivåer for å sikre kvalitet i utdanningen.
Høgskolen er i dag organisert i to avdelinger som ledes av dekaner med personalansvar og
hovedansvar for utdanning, forskning og samfunnskontrakt. Avdelingene har en matriseorganisering hvor fagmiljøene i de to avdelingene inngår i grunnskolelærerutdanningen og
førskolelærerutdanningen. Begrunnelsen har vært at det var ønskelig med avdelinger som var
11
like store. Ved siden av har programmene en utdanningsleder som har programansvar
(kvalitetsarbeid, organisering, oppfølging av planer, faglærere og studenter). Høgskolen har
utdanningsleder for FU, GLU og SU. Utdanningsleder rapporterer til dekan når det gjelder
programkvalitet, og har ansvar for å følge opp tiltak som sette i verk.
Faglærere får også tildelt et ansvar når det gjelder oppfølging av enkelte klasser. I
sykepleieutdanningen får faglærere ressurser knyttet til kull-ledelse, og i
grunnskolelærerutdanningen får pedagogikklærer et særskilt ansvar for utdanningens helhet.
2.2.1 Virksomhetsmål 1.1
Høgskolen i Nesna skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for
samfunnets behov.
Styringsparameter
Antall kvalifiserte
førstevalgssøkere per
studieplass
2008
0,26
Resultat
2009 2010
0,5
0,65
Ambisjonsnivå 2011
2011
0,66
0,90
Rapportering:
Fra og med opptaket til studieåret 2009 – 2010 har høgskolen lagt inn de faktisk budsjetterte
plassene, mens det tidligere ble lagt inn et antall basert på målsetninger på lengre sikt. Tallene
fra 2009 gir derfor et annet og mer korrekt bilde på søkningen i forhold til planlagte og
budsjetterte søkertall.
Høgskolen har som mål å øke antall studenter til de flerårige programmene. Selv om antallet
studenter til disse programmene ikke har økt, så har ikke høgskolen noen nedgang i antallet
studenter. Dette skyldes et bredt tilbud innen fleksible etter- og videreutdanningstilbud. Disse
er hovedsakelig organisert som fleksible samlingsbasert studier hvor undervisningen legges til
samlinger fordelt over semesteret på Nesna.
I tillegg har vi de siste tre årene tilbudt førskolelærerutdanning i Oppdal (2006), Mysen
(2008) og Leknes (2010). De siste årene har vi imidlertid rekruttert få studenter til
heltidsutdanningen (FU), og det ser ut som høgskolen fortsatt vil satse på den samlingsbaserte
(DEFU). Det har vært en økning søkere til de nye grunnskolelærerutdanningene, men antall
kvalifiserte søkere til GLU 1-7 ble mindre enn antatt.
2.2.2 Virksomhetsmål 1.2
Høgskolen i Nesna skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer
som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning.
12
Styringsparameter
Antall nye studiepoeng per
egenfinansiert
heltidsekvivalent per år
Antall studenter per
undervisnings-, forskningsog formidlingsstilling
Gjennomføring i henhold til
avtalte utdanningsplaner
Utvikling i
studiepoengproduksjonen
2008
Resultat
2009 2010
2011
610
702
638
789
800
14,8
13,3
16,5
17
15
52,7
52,2
84,9
87
+4,6 %
+15,1 %
-9,1 %
Ambisjonsnivå 2011
+23,8 %
Rapportering:
Utviklingen i studiepoengproduksjonen er gledelig. Det gjenstår å komme opp på et stabilt nivå.
Høgskolen har som mål å stabilisere seg på ca. 750.
HiNe har tidligere år ikke hatt et datagrunnlag som har gitt korrekte tall for studentenes
gjennomføring iht. avtalte utdanningsplaner. Det at høgskolen opprinnelig valgte en løsning
for utdanningsplaner utenfor det studieadministrative datasystemet, har medført at
dataelementene (emner, studieprogram) i vår database ikke var knyttet opp på en måte slik at
utdanningsplaner i FS uten videre kunne implementeres. Det er nå gjennomført et stort arbeid
med å tilpasse våre studiemodeller og data i FS slik at vi får implementert utdanningsplaner
for alle våre studenter. For årets rapportering er det meste på plass, slik at den rapporterte
gjennomføringsgraden gir et mer pålitelig bilde enn tidligere år.
2.2.3. Virksomhetsmål 1.3
Høgskolen i Nesna skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som
bidrar til økt utdanningskvalitet.
Styringsparameter
Antall utvekslingsstudenter
(ut/ innreisende)
Antall fremmedspråklige
utdanningstilbud
Antall studietilbud i
samarbeid med utenlandske
institusjoner (fellesgrader)
Antall utvekslingsstudenter
med kortere opphold (ut/ inn)
2008
7
Resultat
2009 2010
21
5
Ambisjonsnivå 2011
2011
2
25
1
1
1
1
0
0
0
0
0
10
17
5
4
20
Rapportering:
Høgskolen har utfordringer når det gjelder å skape interesse blant studentene for lengre
studieopphold i utlandet. En grunn er at mange av våre studenter har familie og jobb ved siden
av studiet, og det lar seg derfor vanskelig forene med lengre utenlandsopphold.
13
Høgskolen har ikke greid å rekruttere tilstrekkelig antall studenter til studiet ”Performing
Multiculturalism” som egnet seg svært godt til rekruttering av studenter fra utlandet, og det
har derfor ikke blitt startet.
Det pågår et samarbeid om internasjonalisering mellom alle institusjonene i Nord-Norge som
tilbyr grunnskolelærerutdanning. Et fokus på fortsatt samarbeid om internasjonalisering kan
ha en positiv effekt for alle institusjonene.
2.3 Rapportering under sektormål 2
Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning,
faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
Kvalitative styringsparametre:
Med utgangspunkt i sektormål 2 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en
beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på:
Strategi for arbeidet med internasjonalisering i forskning og utviklingsarbeidet,
og hvordan dette bidrar til å heve kvaliteten i forskerutdanningen og
forskningsvirksomheten.
Høgskolen i Nesna tilbyr ikke forskerutdanning, men samarbeider med de andre
institusjonene om internasjonalisering og forsknings- og utviklingsarbeid. Våren 2011 utlyste
institusjonene i Nord-Norge som tilbyr lærerutdanning midler til et forprosjekt, hvor faglig
ansatte fra alle institusjoner deltok. Det er et mål at dette skal bidra til bedre forskning og
større samarbeid.
Arbeidet med å utvikle og konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljøer av
høy kvalitet.
Høgskolen har i løpet av 2011 gjennomført tiltak for å styrke forskning ved institusjonen, og
særlig lagt vekt på profesjonsrettete forskning. Høgskolen arbeider fortsatt med å fremheve
behovet for større forskergrupper. Det legges også vekt på at forskningen skal være relevant
for regionen.
Høgskolen arrangerte i 2011 et internt kurs i forskning og forskningsdesign, hvor vi leide inn
professor May-Britt Postholm fra NTNU som har mye erfaring på dette feltet.
Kursdagene satte fokus på grunnleggende kunnskap om hva en god prosjektbeskrivelse skal
inneholde. Prosjektdesign og prosjektutvikling ble satt i sammenheng med praksisfeltet, og
hvordan vi kan ivareta forskerblikket. Følgende temaer ble presentert: læreres læring, arbeid i
forskergrupper, kvalitet i kvalitativ studier, kvalitet og etikk, forskerens refleksjoner rundt
egen rolle i forsknings- og utviklingsprosesser, og til slutt selvregulerte elever og læring.
14
Tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for
rekruttering på ulike fagområder.
Høgskolen i Nesna tilbyr ikke forskerutdanning på egen hånd, men samarbeider med de andre
institusjonene i Nord-Norge. Faglig ansatte får muligheter til å ta PhD- kurser ved
Universitetet i Tromsø og ved Universitetet i Nordland. Høgskolen i Nesna er også medlem i
NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning). Høgskolen har tro på at dette kan bidra
noe til å styrke gjennomstrømningen av egne doktorgradskandidater som tar utdanningen ved
andre institusjoner. En utfordring for en liten høgskole er å skape et fagmiljø som kan bidra til
å løfte frem stipendiatene. Høgskolen forsøker så langt det er mulig å skjerme egne kandidater
fra undervisning og andre oppgaver i lengre perioder av gangen for å sikre bedre progresjon
og bedre gjennomstrømning.
Institusjonens arbeid mot og uttelling i regionale forskningsfond.
Høgskolen har søkt det regionale forskningsfondet i nord uten at vi så langt har kommet i
betraktning for tildeling av midler. Pr dato venter vi på avgjørelse på en ny søknad levert av
Senter for Nordområdenes Musikkforskning (SNOMUS) ved HiNe, knyttet til et større toårig
internasjonalt forskningsprosjekt. Prosjektet heter Contemporary Music of The High North og
innebærer forskning i Russland, Canada, Grønland, Island, Sverige, Finland og Norge.
Prosjektet har allerede fått tilsagn om midler fra blant andre University of the Arctic.
2.3.1 Virksomhetsmål 2.1
Høgskolen i Nesna skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning
av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta
behovene i sektoren og samfunnet for øvrig.
Rapportering:
Høgskolen i Nesna tilbyr ikke forskerutdanning.
2.3.2 Virksomhetsmål 2.4
Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid,
kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionen. Samtidig skal de statlige
høgskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal
kvalitet innen fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt
om forskning og utviklingsarbeid.
Styringsparameter
Resultat
Ambisjonsnivå 2011
15
Antall publikasjonspoeng
per undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstilling
Forskningsrådets tildeling
per undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstilling
Tildeling fra EU per
undervisnings-, forskingsog formidlingsstilling
Antall publikasjonspoeng
samlet
Andel vitenskaplig
publisering av samlet
publiserings- og
formidlingsaktivitet
Andel førstestillinger som
publiserer vitenskaplig
2008
2009
2010
2011
0,20
0,20
0,24
0,14
5,000
12,242 4,597
1,890 13,000
0
0
0
0
16
14,9
17,549 9,7
16
0,11
0,35
(35%)
0,14
0,50
(50%)
0,14
0,12
0,47
0,41
(47%) (41%)
0,10
0,26
26%
0,25
Rapportering:
Hovedtyngden av FoU-aktiviteten ved Høgskolen i Nesna ligger på utviklingsarbeid (U) og
mindre på forskningsarbeid (F). Høgskolen har ambisjoner om å øke andelen forskning. I 2010
var det en positiv økning i publikasjoner per undervisningsstilling (fra 0,20 til 0,24), og en positiv
økning i publiseringspoeng (fra 14,9 til 17,5). Tallene for 2011 viser en nedgang som kan ha flere
forklaringer. Blant annet har rammene for tildeling av FoU har blitt strammet inn de siste årene
(ca. 20 %), og vi vet også at det ofte er enkelte som publiserer mye, og det gir seg utslag i
svingninger fra år til år ettersom de ikke har kapasitet til å publisere like mye hvert år. Høgskolen
tar nedgangen i publisering alvorlig, og vil følge opp med nye tiltak.
Høgskolen har i tildelinger de siste årene lagt vekt på at flere forskere bør samarbeide i større
grupper for å få tildelt midler, og høgskolen har også innført en incentivordning som sørger for at
de som publiserer får midler tilbake som driftsmidler senere. Det vil forhåpentlig vise seg på sikt å
være positive tiltak som både fører til økt kvalitet på forskningen og økt kvantitet. Arbeidet med å
utvikle mer «robuste forskerteam» har ennå ikke gitt den forventede effekten, men det er grunn til
å tro at det vil ha en effekt på sikt, og det er derfor et arbeid som må fortsette (både når det gjelder
kvalitet og relevans).
De mest sentrale FoU-prosjektene i 2011 kan grupperes slik:
1. barnehage
Barnehagen som identitetskapende kontekst
Evaluering av implementeringen av evalueringsverktøyet ”Vi vurderer vår barnehage” i
barnehager på Helgeland.
Værobservasjonssystem for små barn.
Høytidsmarkering i barnehager på Helgeland.
Språkjungelen.
16
Kvalitet i barnehagen – en entydig politisk ambisjon? En retorisk undersøkelse av
stortingsrepresentantenes og regjeringens argumentasjon under behandlingen av
”barnehageløftet”.
2. spesialpedagogikk
Entreprenørskap som metode for urolige og ukonsentrerte barn.
Utprøving av KALS-testen for å avdekke lese- og skriveferdigheter hos elever på 9. og 10.
trinn.
Utvikling av skrive- og leseopplæring med digitale verktøy.
Den nyttige elevsamtalen – forskende partnerskap på Mosjøen skole.
3. natur
Insektshotellet – metode for å skape opplevelse, kunnskap og holdninger hos
grunnskoleelever.
Kulturlandskap langs kysten fra Nord-Trøndelag og Nordland.
Samisk naturbruk og biologisk mangfold i kalkskogområder.
Sjølforsyning som materiell og symbolsk ressurs i førindustrielle samfunn.
Akvakultur og miljøutfordringer.
4. didaktikk
Smartboard og tilpasset opplæring.
Analyser av anvendt teater – en metodereise.
Skolefaget kunst og håndverk – håndverk, teknikk og materiale.
Tegningen lever! En utforskning av undervisning i tegnsjangre for skole og fritid.
Utdanning av lærere i naturfag: Er utdanningen relevant for undervisningen i skolen?
5. sykepleie
Kommunikasjonstrening hos ansatte i helsesektoren.
Magedans for store damer: Kropp, overvekt og bevegelse.
Psykiske helsearbeideres erfaringer med å jobbe i små kommuner i Nordland.
2.4 Rapportering under sektormål 3
Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og
faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert
på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og
studenter kan delta i samfunnsdebatten.
Kvalitative styringsparametre
Med utgangspunkt i sektormål 3 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en
beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på:
Arbeidet med stimulering og tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap
Entreprenørskap er et fagplanfestet tema i alle lærerutdanningene.
17
HiNe har utviklet studiet ”Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn” (30 stp.)
FoU-arbeid innenfor fagområdet entreprenørskap spenner over et vidt spekter, fra fokus på
barnehagebarn til ungdom i spredtbygde områder til kultur som stedsutviklingsstrategi.
HiNe har en stipendiatstilling innen kulturentreprenørskap.
HiNe deltar aktivt med ressurs i konkurransen First Lego League for barn og unge.
Arbeidet med å utvikle retningslinjer for immaterielle rettigheter og forbedre
håndteringen av slike rettigheter
Det har ikke vært reist saker om håndtering av immaterielle verdier ved HiNe. Styret har
vedtatt retningslinjer for slik håndtering i tilfelle dette skulle bli aktuelt.
Høgskolen ønsker å legge til rette for at ansatte kan skape ny kunnskap som kan være
gjenstand for kommersialisering. I den forbindelse vil høgskolen være en god og forutsigbar
samarbeidspartner både for egne ansatte og eksterne samarbeidspartnere i håndteringen av
immaterielle rettigheter.
Institusjonens tilrettelegging for god tilgjengelighet av forskningsresultater,
herunder Open Access, og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn
Høgskolen benytter Bibsys Brage som åpent institusjonelt arkiv for faglige og vitenskaplige
arbeider i fulltekst. Arkivet inneholder bl.a. studentarbeider på bachelor- og masternivå,
artikler, hefter i skriftseriene og andre publikasjoner.
All publisering og formidling av høgskolens ansatte registreres i Christin – Current Research
Information System in Norway.
Høgskolens nettsider brukes også som formidlingskanal for prosjekter, konferanser, utgivelse
og lignende.
Arbeidet med å øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
Næringsliv og forvaltning i regionen har ikke særlig høy betalingsevne. Høgskolen prøver
imidlertid å ha god kontakt med de ulike aktører og la seg involvere i prosjekter. Flere av
høgskolens studier har blitt utviklet gjennom et slikt samarbeid, bl.a. studier innen mat og
matkultur og vertskapsrolle.
I samarbeid med Partnerskap Nordland har høgskolen forpliktet seg til å tilby visse
utdanninger mot finansieringsbidrag fra Nordland fylkeskommune.
BOA-aktiviteten har i andre halvdel av 2011 blitt nedprioritert for å sikre studiestedsledelse
på vårt campus i Mo i Rana.
18
2.4.1. Virksomhetsmål 3.1
Høgskolen i Nesna skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet
resultatene fra FoU-virksomheten.
Styringsparameter
Egen indikator
2008
Tall på formidling av faglig
populærvitenskaplig karakter 128
Antall bokutgivelser (bok/
rapport/avhandling)
2
Antall mediebidrag
Antall foredrag
45
Antall artikler
20
Antall kunstnerisk
produksjon
Andel av høgskolelektorer
som publiserer/ formidler
0,39
Antall registreringer per
undervisnings- og
formidlingsårsverk
1,4
Resultat
2009 2010
Ambisjonsnivå 2011
2011
151
141
97
150
5
9
10
69
20
58
27
19
40
47
38
70
30
45
0,54
0,60
0,40
2,0
2,2
1,36
0,65
Rapportering:
Høgskolen formidler resultater fra FoU-aktivitet gjennom forskjellige konferanser,
pressemeldinger, forskningsdager og andre møter i regionen. De siste årene har høgskolen
hatt konferanser både når det gjelder grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning
(Den gode lærer). Høgskolen har også tatt i bruk nye formidlingskanaler gjennom internett,
som blogg, Twitter og Facebook. Høgskolen har forbedringspotensialet når det kommer til å
formidle forsknings- og utviklingsarbeid, og ikke minst til å bidra i media når aktuelle
problemstillinger blir reist.
Høgskolen bruker ellers Forskningsdagene for å formidle om høgskolens FoU-aktivitet.
Høsten 2011 videreførte høgskolen prosjektet “Lån en forsker!”. Skoler og barnehager i
regionen fikk et tilbud om å låne en forsker som kom på besøk for å formidle fra eget fagfelt.
Tilbakemeldingene på dette prosjektet er svært positive. Det ble også publisert artikler fra
høgskolen til avisene i regionen. I forkant av Forskningsdagene ble det på samme måte som
forrige år utgitt en avis som ble distribuert til husstander i Nordland (et samarbeid mellom
institusjonene i Nordland).
Konferanser ved Høgskolen i Nesna 2011:
Hattfjelldalkonferansen - Sijti jarnge Hattfjelldal, 26. - 27. januar 2011, Hattfjelldal
Konferanse om bl.a. reinbeitekonvensjonen, historikk, behandling, ulikesyn, mm Innledere
bl.a.: historiker Erling Lae, Tom Lifjell (medlem i den norske forhandlingsdelegasjonen),
19
Stortingsrepresentant Arne Haugen, m. flere. I samarbeid med med Sijti Jarnge (Sørsamisk
kultursenter i Hattfjelldal) og Nordland Fylkeskommune.
Hva er den gode lærer? – Praksislæreren som lærerutdanner, 8. april 2011.
Konferanse med fokus på praksisfeltet som likeverdig læringsarena i lærerutdanningene,
oppfølgning av fjorårets konferanse Hva er den gode lærer? - Kreative læringsformer i skole
og utdanning. Innledere: stortingsrepresentant Aksel Hagen, førsteamanuensis Vivi Nilssen
(HiST), forfatter og lærer Inge Eidsvåg (meldte forfall pga sykdom), nestleder i
Pedagogstudentene Stine Hjerpbakk. Parallelle sesjoner med interne og eksterne innledere;
høgskolelektor Tuva Bjørkvold (Hio) utdanningsleder Signe A. Hansen (HiNe),
førsteamanuensis Elsa Løfsnes (HiNe)/ lærer Elin-Marie Hugaas (Mosjøen skole),
førsteamanuensis Nina Scott Frish (HiNe)/førskolelærer Katrin Price (Selfors barnehage).
Fisken i havet, 25.mai 2011
En konferanse med tanke på rekruttering til fiskeryrket. Innledere bl.a.: politisk rådgiver i
fiskeri- og kystdepartementet Fride Solbakken, fylkesråd for næring Arve Knutsen,
representanter fra Innovasjon Norge, fra Fiskeridirektoratet og fra fiskeindustrien.
Samarbeidspartnere; Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland, Træna Næringsforum,
Lurøy kommune, Rødøy kommune, Træna kommune og Nordland fylkeskommune.
Vitenskapelig nasjonsbygging i nord - markering av vitenskapsåret 2011, 31.mai 2011
Konferanse på Petter Dass-museet i Alstahaug i regi av Råd for høyere utdanning i NordNorge (RHU). Høgskolen i Nesna var teknisk arrangør.
Innledere: statsråd Tora Aasland, daglig leder for Petter Dass-museet Ivar Roger Hansen,
professor Einar Niemi (UiT), dosent Eivind Bråstad Jensen (UiT), professor em. Stig Skreslett
(UiN), historiker Inge Strand (Arkivet Nordland).
Kreativitet er ingen lek, 20.september 2011
Konferanse under Forskningsdagene 2011. Tema: Kreativitet som fenomen. Ulike syn på
kreativitet opp gjennom historien. Hva kjennetegner kreative prosesser i internasjonalt
anerkjente bedrifter som Snøhetta og STATOIL? Innledere: professor Brent Wilson,
Pennsylvania State University og SINTEF-forsker Arne Carlsen
Likestilling i skole og barnehage – ikkje så viktig lenger? 26.september 2011
Konferanse under Forskningsdagane 2011 med fokus på det som skjer - og det som ikkje skjer
- i skole og barnehage med omsyn til målsettinga om likestilling og ambisjonen om at både
gutar og jenter skal utnytte sitt potensiale og ikkje bli fanga av kjønnsbarrierar. Arrangører:
Høgskolen i Nesna i samarbeid med Kvinneuniversitetet Norden. Innledere: statssekretær
Kirsti Bergstø, Solveig Eldegard (Utdanningsforbundet), stipendiat Annette Hoel (NTNU),
sosiolog og forfatter Hannah Helseth, dekan Even Næss (HiNe), lektor Mette Gårdvik (HiNe),
lektor Tone Kronblad Crosshus (HiT), Gry Uhlin-Engstu (HiT).
Seminarer og fagdager
Fagdager for lærerutdanningene. Når barn lider overlast, 20. og 25. januar 2011
Om seksuelle overgrep mot barn. Tverretatlig samarbeid. Forelesere sexolog Margrete
Wiede Aasland, barnevernet og politiet.
20
Prosjektdesign og prosjektutvikling, 11.februar 2011
Med professor May Britt Postholm (NTNU)
Metodekurs i kulturentreprenørskap, 5. april 2011, Petter Dass-museet
Formidling og museumsmetodikk. Bruk av drama for å gi deltakerne en sterkere
opplevelse og økt interesse for steder, personer og hendelser.
Ved stipendiat Anne Meek og førsteamanuensis Tor Helge Allern.
Erfaringsseminar, 13.april 2011
Årlig seminar der avgangsstudenter i lærerutdanningene møter styrere, rektorer og
tidligere studenter. Erfaringsutveksling og drøfting av profesjonsretting i
lærerutdanningene, med fokus på veiledning av nyutdannede. Innledere: dekan Renee
Waara, utdanningsleder Signe A Hansen, styrer Key Anne Riksen, rektor Hanne
Davidsen, førskolelærer Linda Kristin Jensen, faglærere i praktiske og estetiske fag
Linda Langmo og Jenny Myklebust, allmennlærer Kjersti Berg.
Entreprenørskap i barnehagen, 10. og 11.mai 2011
Innledere: Inga-Lill Sundset fra Nordland fylkeskommune, forelesere fra Universitetet
i Nordland, Skivik barnehage i Bodø og Villaryd förskola fra Lycksele.
Seminar Stiftelsen Kvinneuniversitetet Norden – 28.mai 2011
Innledere bl.a.: professor Berit Ås, Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech,
Jordmor og mastergradstudent Berit Mortensen, daglig leder ved
Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl. I regi av Kvinneuniversitetet Norden.
Fagdag musikk, 27.september 2011. Del av Forskningsdagene 2011.
Om musikk, identitet og geografisk tilhørighet ved ansatte og nåværende / tidligere
studenter ved materutdanningen i musikkvitenskap ved Høgskolen i Nesna. Tema:
Forelesere: professor Ove Larsen, professor Bodvar Drotninghaug Moe,
førsteamanuensis Paal Fagerheim.
Fagdag helse, 29.september 2011. Universitetet i Nordland, studiested Mo i Rana
Del av Forskningsdagene. I samarbeid med Universitetet i Nordland, m.fl.
Forelesere: Bjørn Lichtwark (TID-prosjektet), Linda Linda Løvås (Rana kommune),
Jens Tinde (Helgelandssykehuset), Torill Beate Masvie (HiNe)
Fagdag helse, 30.september 2011. Høgskolen i Nesna, studiested Sandnessjøen.
Ved sykepleieutdanningen, del av Forskningsdagene. Tema: Involvering og
intensitetsstyring i kroppsøving. Ved Vidar Hammer Brattli og Knut Lyng Hansen
(HiNe). ”Lite og godt eller trangt og smått”. Om psykiatritjenesten i små kommuner.
Ved Torill Beate Masvie (HiNe)
2.4.2 Virksomhetsmål 3.2
Høgskolen i Nesna skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning,
innovasjon og verdiskaping.
21
Styringsparameter
2008
Andelen oppdrags- og
bidragsfinansiert aktivitet i
forhold til samlede
driftsinntekter (%)
Antall nyopprettede
selskaper
Antall mottatte
forretningsideer
3,0
Resultat
2009 2010
5,5
4,6
Ambisjonsnivå 2011
2011
2,9
5,0
Rapportering:
Klar nedgang. Ambisjonsnivået ikke oppnådd. Årsaken er at leder for BOA måtte overta
andre prioriterte oppgaver fra 1. august 2011.
2.5 Rapportering under sektormål 4
Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at
samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.
Kvalitativ vurdering
Med utgangspunkt i sektormål 4 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en
beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på:
Hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger
faglige ambisjoner innen forskning og utdanning.
Alle ansatte i fagstilling får en grunnressurs på 170 timer til faglig oppdatering.
FoU-ressursen søkes styrt mot profesjonsutdanningene og masterutdanningene. Det er
opprettet en intensivordning for vitenskaplig publisering.
Faglige ledere får ressurs til faglig oppdatering etter gjennomført funksjonsperiode.
Det er rekruttert toppstillingskompetanse inn mot masterutdanningene. Høgskolen har tre
professorstillinger i musikkvitenskap og to dosentstillinger i naturfag. Innenfor det tredje
masterområdet som er under utvikling - pedagogikk – fins to professorstillinger.
Høgskolens stipendiatstillinger styres inn mot prioriterte fagområder.
Det er vedtatt opprettet administrativ dekanstøtte for å frigjøre dekanene fra administrative
funksjoner slik at det kan konsentrere seg om faglig utvikling.
Personalpolitiske virkemidler som bidrar til å realisere målet om høyt
kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
22
Det er utarbeidet en kompetanseplan for administrasjonen. Flere av tiltakene derfra er
gjennomført i 2011 og ytterligere tiltak vil bli fulgt opp i de kommende år. Planen vil bli
rullert.
Personalreglement for HiNe, som er stadfestet av departementet, er kommet på plass.
Faglig- og administrativ ledelse har gjennomført ledelseskurs
HiNe har tatt i bruk elektronisk HR-portal (Compendia), som inneholder Personalhandbok,
Lederhandbok og HMS-handbok. Systemet inneholder interne og eksterne lover og regler,
aktuelle dokumenter og linker til alt som angår ens ansettelsesforhold, og er innført som SAKsamarbeid mellom HiN, HiNe og UiN.
Det er inngått avtale med Helse og Sikkerhet BA i Mo i Rana om levering av
bedriftshelsetjenester til Høgskolen i Nesna, bl.a. trivselsundersøkelser.
En rekke velferdstiltak har vært gjennomført i 2011, bl.a. flere personalfester og trening i
arbeidstiden.
Institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og
forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet.
Det er ikke gjennomført anskaffelser over terskelverdiene i 2011.
Høgskolen benytter inngåtte avtaler gjennom Uninett når det gjelder IT-anskaffelser, og
bruker hotellavtalen i UH-sektoren.
I pwc’s kartlegging av organisering og oppfølging av anskaffelser ved statlige universitet og
høyskoler (elektronisk selvtest), havnet HiNe litt over gjennomsnittet sammenliknet med
sektoren totalt, når det gjelder de dimensjonene som ble etterspurt i testen. Dårligst score
hadde vi på Systemer og teknologi (2 på en skala fra 1 til 5), blant annet på grunn av at
konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) ikke er tatt i bruk. På dimensjonene Overordnede
roller og ansvar og Operative anskaffelsesprosesser fikk vi score 4, mens de fire øvrige
områdene Anskaffelsespolicy, Utvikling og oppfølging av mål, Strategiske
anskaffelsesprosesser og Organisasjons- og kompetanseutvikling, oppnådde 3 på skalaen.
KGV er innkjøpt, men ikke tatt i bruk på grunn av svært høy brukertreskel og at det verktøyet
sektoren i fellesskap har anskaffet ikke er særlig hensiktsmessig for en liten høgskole, der de
fleste anskaffelser er på mindre enn 100.000 kroner.
HiNe, HiN og UiN har startet prosess (SAK-prosess)for å se på mulighet for samarbeid om
anskaffelser, muligens sammen med Nordland fylke.
Høgskolens BOA-virksomhet er støttet av økonomiavdelingen, som sammen med håndheving
av institusjonelle rutiner og regelverk, sikrer forvaltningen av bidrags- og oppdragsfinansierte
aktivitet.
Institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for
økonomistyring i staten § 14 – relatert både til systemer og kvalitetsrutiner.
Høgskolen har tett oppfølging av avdelinger og budsjettenheter for å sikre at ikke
beløpsmessige rammer overskrides.
23
Vi mener at oppfølgingen av intern kontroll i henhold til reglement for økonomistyring i
staten ivaretas på en forsvarlig måte, noe som også gjenspeiles som resultat av det arbeid som
er gjort for å bedre høgskolens økonomiske situasjon.
Det legges fram økonomirapport på styremøtene. Økonomistyring er et jevnlig tema på fagligadministrative ledermøter, og det legges kontinuerlig ut økonomirapporter på intranettet.
Institusjonens arbeid med å redusere midlertidighet i ordinære utdannings- og
forskerstillinger.
HiNe har prioritert arbeidet med å unngå midlertidige tilsettinger, og følger
tommelfingerregelen om at det skal tilsettes fast dersom det ikke er en helt klart definert
midlertidighet, som for eksempel vikariat.
2.5.1 Virksomhetsmål 4.1
Høgskolen i Nesna skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene.
Styringsparameter
Driftsutgifter per avlagte 60studiepoengsenheter
Driftsutgifter per
publikasjonspoeng
Forholdet mellom
vitenskaplige og
administrativt ansatte
2008
Resultat
2009 2010
2011
Ambisjonsnivå 2011
191
143
175
144
140
7,3
7,2
6,4
11,7
7
2,20
2,02
2,28
2,5
2
Rapportering:
Det har vært fokus på kostnad og effektiv drift i 2011. Kalkulasjonsverktøy for beregning av
studier har vært i bruk. Den nye modellen for intern budsjettfordeling ble tatt i full bruk i
2011. Det har vært krevende å innføre det nye studieadministrative systemet FS, men arbeidet
er gjennomført, og vi har nå god nytte av det.
Nedgang i vitenskaplig publisering gir økte driftsutgifter pr. publikasjonspoeng, mens
driftsutgiftene per heltidsekvivalent reduseres relativt sterkt på grunn av økt
studiepoengproduksjon.
2.5.2 Virksomhetsmål 4.2
Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et
godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
24
Styringsparameter
Resultat
2009
2010
2011
33 %
30,3 %
35 %
31,2 %
35 %
54,3 %
53,8 %
41 %
38,5 %
45 %
0
0
35 %
29 %
47 %
75 %
0
0
47 %
18 %
45 %
67 %
0
58,1 %
10,5 %
55,2 %
50 %
0
0
40 %
30 %
50 %
50 %
2008
Andel førstestillinger av
totalt antall undervisnings-,
forsker- og
formidlingsstillinger
Andel kvinner, totalt
Andel kvinner, etter
stillingskategori
- professor
- dosent
- førsteamanuensis
- førstelektor
- høgskolelektor
- høgskolelærer
0
0
25 %
17 %
59 %
50 %
Ambisjonsnivå 2011
Kvalitativ vurdering:
Det gjenstår arbeid med å få kvinner til toppstillinger og få fjernet bruken av
stillingskategorien høgskolelærer. Det har vist seg vanskelig å rekruttere til førstestilling
utenfra, særlig innen sykepleierutdanningen. Vår fremste mulighet er å legge til rette for
interne opprykk både når det gjelder topp- og førstestillinger.
2.5.3 Virksomhetsmål 4.3
Høgskolen i Nesna skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen.
God internkontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske
prioriteringer.
Styringsparameter
Likviditetsgrad
(omløpsmidler/ kortsiktig
gjeld)
Avregninger (viser hvor stor
tilgang/ avgang det er i
avsetninger)
2008
Resultat
2009
2010
2011
Ambisjonsnivå 2011
1,00
1,05
1,14
1,39
1,0
2539
-2352
-2374
-4990
-2500
Rapportering:
Resultatet er bedre enn forventet. Økte avsetninger skyldes i stor grad mindre forbruk på
grunn av utsatt virksomhet.
25
3. Særskilt rapportering
3.1 Styrets rapportering (se innledningen)
3.2 Rapportering på kvalitet i grunnskolelærerutdanningen
Grunnskolelærerutdanningene ledes av en prosjektgruppe i perioden fra våren 2010 og frem
til høsten 2014. Prosjektgruppen har hovedansvar for å følge opp implementeringen av ny
grunnskolelærerutdanning, følge opp tiltak og revidere og iverksette nye tiltak på bakgrunn av
evalueringer underveis i perioden.
Prosjektgruppen følger en handlingsplan som vil være under kontinuerlig utvikling i perioden
frem til 2014. Handlingsplanen bygger på evalueringer av den tidligere
allmennlærerutdanningen, St.meld. 11 om ny differensiert grunnskolelærerutdanning og
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Prosjektgruppen rapporter til
rektor som styrets leder.
Høgskolen har på mange måter gått over fra intensjonsfasen til gjennomføringsfasen, med
første opptak av studenter høsten 2010. Det har blitt lagt ned mye arbeid i fagplaner og
utvikling av fagplaner.
Generelt er Høgskolen i Nesna så langt i prosessen fornøyd med utviklingen, studentene har
høy kvalitet og det er lite frafall. GLU-studentene får også en svært tett oppfølging underveis.
Vi har sett at det er et relativt stort sprik mellom antall søkere og antall kvalifiserte søkere til
GLU 1-7. Det er også en overvekt av kvinner som søker grunnskolelærerutdanning ved
Høgskolen i Nesna.
Høgskolen i Nesna samarbeider med de andre institusjonene som tilbyr lærerutdanning i
Nord-Norge (region 6): Høgskolen i Finnmark, Universitetet i Tromsø og Universitetet i
Nordland. Høgskolen i Nesna har også sammen med Høgskolen i Finnmark deltatt i
referansegruppen for utvikling av de nye femårige integrerte lærerutdanningene ved
Universitetet i Tromsø (Pilot i Nord). Det har vist seg å være en utfordring å samarbeide om
fag på alle områder ettersom Universitetet i Tromsø kjører sin egen modell, og Høgskolen i
Nesna har lagt seg opp mot UiN på en del områder for å samarbeide. Samarbeidet kan
oppsummeres i 6 punkter, hvor en institusjon har et hovedansvar:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Studentmobilitet og arbeidsdeling (UiT)
Teknologistøttede og fleksible utdanningstilbud (HiFm)
Samarbeid om småfag (HiNe)
Internasjonalisering (HiBo)
FoU-arbeid (UiT)
Rekruttering til læreryrket (HiBo)
Institusjonene i Nord-Norge har samlet gitt uttrykk for at det er vanskelig å gjøre de små
fagene bærekraftig, og vi har også sett at det er få studenter som velger norsk som fag i 5-10.
Det er bekymringsfullt fordi det er et behov for norsklærere i landsdelen.
Hovedtrekkene når det gjelder kvalitet i de nye grunnskolelærerutdanningene:
26
- Studentenes karakterpoeng ved opptak er en indikator på inntakskvalitet. Tallene fra DBH
viser at opptak i 2010 hadde søkere til GLU 5-10 gjennomsnittlig høyere karakterpoeng (42,6)
enn søkere til GLU 1-7 (40,3). Årets opptak tegner imidlertid et annet bilde. Gjennomsnittlig
karakterpoeng for GLU 1-7 (42,8) ligger betydelig høyere enn på GLU 5-10 (36,9).
- Opptak av studenter i 2010 var lavere enn våre egne måltall (30 studenter), og på GLU 1-7
ble de også betydelig lavere enn måltallene som KD krevde for oppstart. Et særtrekk som går
igjen er at mange studenter som søker GLU 1-7 ikke er kvalifisert (det gjelder også på
landsbasis, over 40 %). For opptak til GLU 1-7 i 2011ser vi imidlertid en positiv utvikling
med prosentvis noe flere kvalifiserte søkere totalt.
- Kvinneandelen er fortsatt relativ stor på begge løp, og det vil være et mål å rekruttere flere
menn til grunnskolelærerutdanningene.
Opptak 2010
Program
GLU 1-7
GLU 5-10
Antall
søkere
/ 1.prioritet
49
30
Opptak 2011
Program
Antall
søkere
/ 1.prioritet
GLU 1-7
33
GLU 5-10
34
Kvalifiserte
Kvalifiserte
Antall opptak
Frafall
10 (Kvinneandel 70 %)
27 (Kvinneandel 75 %)
Fagvalg: 9 Norsk/ 18 Matte
1
0
Antall opptak
15 (Kvinneandel 93)
27 (kvinneandel 70 %)
Fagvalg: 10 Norsk/ 17 Matte
Programkvalitet.
- Utviklingen av nye fag og emneplaner følger godt tidsrammene som er beskrevet i
Handlingsplan 2010-2014 – Grunnskolelærerutdanning.
- Studentene gir positive tilbakemeldinger på den nye grunnskolelærerutdanningen. De
opplever utdanningen som helhetlig og integrert.
- Studentene er generelt sett fornøyd med kvaliteten på programmet, men på bakgrunn av
tilbakemeldinger fra studenter og lærere er studiemodell for GLU 5-10 endret. I den nye
modellen fordeles 60 studiepoeng i Norsk og Matematikk jevnt på de to første årene, mot
tidligere hvor det var 45 studiepoeng første år og 15 studiepoeng andre år.
Utdannings- og læringskvalitet.
- Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og
sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet.
- Høgskolen har de siste årene lagt vesentlig vekt på å skape en tettere relasjon mellom
praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Tilbakemeldinger fra studentene i GLU trinn1-7
viser at de opplever at de arbeider godt med lærerrolle, profesjonsforståelse og praksisnærhet,
og at utdanningen har fokus på lærerarbeidet i trinn og at den har en god tilnærming til praksis
i skolen.
27
- Studentene i GLU trinn 5-10 gir tilbakemeldinger om at de ønsker et større fokus på
didaktikk og metodikk i fagene, og de ønsker mer opplæring i forhold til
undervisningsplanlegging og gjennomføring.
- Studentene er også generelt sett fornøyd med praksis og praksisforberedelser. I den
elektroniske evalueringen fremkommer det at majoriteten i GLU 5-10 er fornøyd med
koordinering av praksis, og at de opplevde seg godt i mottatt på praksisstedene. Det samme
gjelder for løp 1-7. Noen av studentene på løp 5 - 10 påpeker at informasjon til praksisstedene
i forkant av praksis kan bli bedre
- Det gjennomføres evalueringer av praksis fra studenter og faglærere i praksisbesøk.
Tilbakemeldinger fra faglærere og studenter tilsier at kvaliteten på praksislærere er
varierende, og at det er behov for å løfte veiledningskompetansen. Våren 2011 ble første
runde med mentorutdanning som skal bidra til å høyne veiledningskompetansen i praksisfeltet
gjennomført. (8 studenter tok de første 10 av 30 studiepoeng). Dette blir videreført
inneværende studieår slik at de som ønsker det kan få til sammen 30 studiepoeng
mentorutdanning.
Resultatkvalitet.
- Studentene på grunnskolelærerutdanningene har blitt fulgt opp tett. Det er svært lite frafall
på begge løp (opptak 2010), spesielt i GLU5-10.
- Gjennomsnittskarakterene for matematikk på GLU 1-7 (2010) ligger på B, mens den på
samme fag ligger på C i GLU 5-10. Gjennomsnittskarakteren på norsk ligger også på C på
begge løp, bortsett fra på en eksamen hvor gjennomsnittskarakteren ligger på B (GLU 5-10).
Strykprosenten er også lav for GLU-studentene.
Planlagte kvalitetstiltak i lærerutdanningene som følge av økter ressurser til GLU.
-
Ressurser til FoU knyttes direkte til grunnskolelærerutdanningene, deres profil og
regionens behov.
Etablere et FoU-prosjekt innen GLU 1-7 for undersøkelse av læringsutbytte ved bruk
av digitale undervisningsformer.
Etablere et FoU-prosjekt innen GLU 5-10 for undersøkelse av læringsprosesser ved
lokal- og stedsbasert undervisning.
-
Økt fokus på markedsføring av grunnskolelærerutdanningen og læreryrket
Det er definert et eget prosjekt for rekruttering og markedsføring. Det er gjennomført
flere møter der rektorat, dekaner, studiesjef, markedsansvarlig, informasjonsansvarlig i
tillegg til representanter fra SiNe, Nesna kommune og Studentrådet deltar.
Hensikten er å utarbeide en ny markeds- og rekrutteringsplan.
Det er utviklet eget brosjyremateriell for GLU 1-7 og GLU 5-10 med tydelig
profilering av de to utdanningsløpene. Egen plan for elektronisk distribusjon og
utsending.
Egen prosjektleder for GLU5-10 er engasjert, og det er utarbeidet egen plan for
markedsføring rettet mot regionale så vel som nasjonale nettverk.
28
Møter med kommuner som skole- og barnehageeiere (Partnerskap HEL) med
presentasjon og profilering av HiNe med særlig fokus på samarbeid om de nye
grunnskolelærerutdanningene. Det er også gjennomført møter med RKK-ledere,
spesielt med tanke på samarbeid om GLU1-7, distriktsmodellen.
Ny messe på Mo i Rana
Felles karrieredag, yrkes- og utdanningsmesse i Mo i Rana, der HiNe stilte med en
stor stand og mange medarbeidere og studenter.
Enkeltseksjoner gjennomfører egne rekrutteringsturer (idrett, musikk)
Samarbeidsavtale med Trænafestivalen
Ny samarbeidsavtale inngås for en 3-årsperiode.
Forbedring av hjemmeside
Det er tilsatt ny informasjonsmedarbeider. Arbeidet med utvikling og oppdatering av
hjemmesiden er kommet i gang, og vil bli videreført i løpet av vår 2012
3.3 Rapportering på bruk av studieplasser
Vurdering av måloppnåelse knyttet til bevilgning til nye studieplasser i statsbudsjettet for
2011.
Ikke relevant. HiNe har ikke fått nye studieplasser.
3.4 Rapportering på studentkapasitet
Se eget vedlegg.
3.5 Rapportering på midler tildelt over budsjettkapittel 281
HiNe fikk kr. 137.626 bevilget for studieåret 2011-2012 til Utdanning av veiledere for
nyutdannede, nytilsatte lærere og førskolelærere. Midlene er planlagt brukt i vårsemesteret
2012.
3.6 Rapportering om SAK
(mangler, samordnes for Nordland)
3.7 Rapportering på saker fra Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen
Ingen saker fra Sivilombudsmannen.
Riksrevisjonen har revidert lønnsområdet senhøsten 2011. Høgskolen har kommentert og
besvart de spørsmål revisjonen har presentert. Saken er ikke avsluttet.
29
Riksrevisjonen har etterlyst dokumentasjon på ansatte med rettigheter i bank pr. 31.12.2011.
Av tekniske grunner kunne vi ikke ta ut rapport på denne datoen. HiNe har dokumentert alle
registrerte ansatte med rettigheter og alle endringer som er foretatt de siste årene. Saken er
løst og avsluttet.
3.8 Rapportering om større investeringsprosjekter
Høgskolen har ingen store investeringsprosjekter.
3.9 Rapportering om reduksjon av midlertidige tilsetting
HiNe har prioritert arbeidet med å unngå midlertidige tilsettinger, og følger
tommelfingerregelen om at det skal tilsettes fast dersom det ikke er en helt klart definert
midlertidighet, som for eksempel vikariat.
HiNe har redusert antallet midlertidige stillinger fra 11 til 8 personer fra 2010 til 2011.
3.10. Rapportering om etiske retningslinjer
Styret har vedtatt etiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna som tillegg til ”Etiske
retningslinjer for statstjenesten”. Dokumentet har følgende disposisjon: Generelt, Åpenhet,
Relasjoner, Lojalitet og Integritet og interessekonflikt. Etiske retningslinjer er gjort lettere
tilgjengelig for ansatte ved etablering av HR-porttalen (Compendia).
3.11 Rapportering om forvaltning av fullmakter
Høgskolen i Nesna har kun eierinteresser i Kunnskapsparken Helgeland. Høgskolens
eierandel er 0,3 % - 25 ordinære aksjer. Eierskapet er kun av faglig interesse. Formålet er å
bidra til kunnskapsutvikling i regionen – å avdekke kompetansebehov og utvikle og
gjennomføre opplæringstilbud.
Resultatmål for eierskapet:
-
Bruke eierskapet som en arena for dialog med kommuner og næringsliv
Bruke eierskapet til å synliggjøre høgskolens kompetanse og ressurser
Bruke eierskapet til å samarbeide om kartlegging, utvikling, finansiering og
gjennomføring av utdanningstilbud som det er behov for i regionen
Eierskapet har bidratt til å forbedre dialogen med næringslivet og til å få i gang
opplæringstilbud som ellers ikke ville vært mulig å få til. Høgskolens egne tilbud har også
blitt mer synlig.
Kunnskapsparken brukes også av de tre UH-institusjonene i Nordland som sekretariat for
Rana kommunale studentråd. Kunnskapsparken spiller også en sentral rolle ved
gjennomføring av Forskningsdagene i Rana. De tre UH-institusjonene arbeider nå for at
30
Kunnskapsparken kan få en koordinerende rolle i det nye kunnskapssenteret som bygges i Mo
i Rana (Kunnskapssenter Helgeland).
Høgskolen i Nesna har på generalforsamlingen i Kunnskapsparken for 2011 også forvaltet
fullmakten fra Universitetet i Nordland. Høgskolen i Nesna er representert i styret for
Kunnskapsparken.
Det er høgskolens vurdering at eierskapet i Kunnskapsparken Helgeland er både nyttig og
tjenlig.
3.12 Særskilt rapporteringskrav for enkelte institusjoner
Se eget vedlegg om status for oppfølgingstiltak i førskolelærerutdanningen.
3.13 Rapportering om sikkerhet og beredskap
Beredskapsarbeidet er forankret i ledelsen. Planverket er tilgjengelig på nettsidene. Krise- og
beredskapsplaner er utarbeidet, og holdes oppdatert. Risiko- og sårbarhetsanalyser er en fast
del av planverket.
Det gjennomføres brannøvelser etter plan. Brannvernleder og bygg- og etasjeansvarlige er
oppnevnt. Adgangssystem og låserutiner vedlikeholdes fortløpende. Rutiner som sikrer
skjerming/ tilgang er innført i arkivsystemet og studentsystemet. Policy for
informasjonssikkerhet er utarbeidet.
3.14 Rapportering på strategi for samarbeid med arbeidslivet
UH-institusjonene i Nordland holder på med å utvikle samarbeidsorganet Partnerskap
Nordland til et fylkes RSA. Partnerskapet består av Nordland fylkeskommune, Innovasjon
Norge avd. Nordland, Fylkesmannen i Nordland, Fiskeridirektoratets regionkontor, NAV
Nordland, LO Nordland, NHO Nordland og Norges Forskningsrådets regionkontakt.
Partnerskapet har i flere år vært en felles arena for arbeidslivet og de høyere
utdanningsinstitusjonene hvor en har drøftet og samarbeidet om kompetanseutvikling og
forskning. Arbeidet i partnerskapet har vært basert på årlige handlingsplaner som virkemiddel
for å nå de forventede resultater. Handlingsplanene har blitt utformet i samarbeid mellom
partnerne og har omfattet tiltak, forventet resultat, ansvarsforhold og framdrift, samt gitt en
oversikt over økonomiske avtaler. I partnerskapet har en definert innsatsområder, tilført
ressurser og oppnådd gode resultater ved at utdanningsinstitusjonene har møtt
kompetansebehovene i arbeidslivet.
Erfaringene fra denne samarbeidsarenaen har vært positive. I 2011 ble RSA Nordland etablert
på grunnlag av Partnerskap Nordland. Etableringen medførte at studentene involveres i hele
eller deler av møtene sammen med de øvrige deltakerne. RSA Nordland vil sammen med
RSA-ene i Troms og Finnmark inngå i Forum for samfunnskontrakt i Nord-Norge som vil ha
en viktig rolle i gjennomføringen av arbeidet med samfunnskontrakt for høyere utdanning i
31
landsdelen. Det gjenstår å få Forum for samfunnskontrakt i Nord-Norge skikkelig på plass og
få formulert en strategisk handlingsplan for RSA Nordland.
3.15 Rapportering på felles føringer for alle statlige virksomheter
Inkluderende arbeidsliv:
Høgskole i Nesna er en IA-bedrift og det betyr at vi er en deltakende virksomhet som ønsker å
forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og hindre utstøting og frafall fra
arbeidslivet. Oppfølging av IA-avtalen gjøres som følger:
1) å redusere sykefraværet
Det gjennomføres en årlig sykefraværsanalyse. Her går vi gjennom hva slags tiltak som er
mulig å gjøre både for å hindre sykdom og for at man raskere kan få ansatte tilbake etter
sykdom. I 2011 hadde HiNe et sykefravær på 5,2 %. Dersom vi skal følge et 20 % nedgang
som IA avtalen sier, vil målet for 2012 være 4,2 %. Følgende tiltak og virkemidler er satt opp
for 2012:
Som arbeidsgiver innretter vi vårt arbeid etter hva de sentrale myndighetene bestemmer
og legger vekt på:
Kommunikasjon mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver kan fremdeles bli bedre.
Arbeidsgiver skal følge opp den sykmeldte med samtaler og individuell
oppfølgingsplan etter det som er skissert av NAV.
Det er fortsatt mulighet for kjøp av helsetjenester slik at sykmeldte slipper å vente på
behandling.
Det er begrensninger i hvor lenge en person kan gå på rehabiliteringspenger.
Som arbeidsgiver gjør vi mye som har direkte eller indirekte innvirkning på sykefraværet,
det er blant annet:
For ansatte som er sykmeldte prøver vi å legge til rette på arbeidsplassen både fysisk
og med arbeidsoppgaver. I tilfeller der den ansatte ikke kan fortsette i sin stilling,
prøver vi å finne andre arbeidsoppgaver, men dette er vanskelig i vår institusjon med
høyt utdannet og spesialisert personal.
Vi kurser lederne i HMS, avtaleverk og rutiner vi har utarbeidet.
Vi prøver å legge til rette for åpen dialog mellom ansatt og leder.
Motiverer til fysisk aktivitet blant de ansatte.
Vi prøver å ha sosiale aktiviteter, i tillegg til felles velferdstiltak (som
sommeravslutning og juleavslutning).
Vi kjøper frukt til de ansatte.
32
Ergometrisk utstyr som rollermouse, tilpassede stoler, skrivebord med mulighet for å
heise opp og ned, er tilgjengelig.
Vi har fokus på de ansattes nærværsfaktorer. Vi utfordrer mellomlederne på hva de
kan gjøre for å øke disse. Vi ber mellomlederne om å være til stede i avdelingen og
bidra til å bygge opp de ansattes motivasjon, samhold og trivsel.
Vi ser nærmere på enheter med det stort fravær.
Vi gjennomfører medarbeider-/ trivselsundersøkelser – kan gi oss ideer om andre/nye
tiltak for oppfølging av sykemeldte
Vi bruker bedriftshelsetjenesten aktiv, for å få hjelp til arbeidet med HMS og
sykefravær.
2) å tilsette arbeidstakere med redusert arbeidsevne
Vi har vært i dialog med NAV om praksisplass. Vi har sagt oss villige til å ta imot personer
som trenger utprøving i arbeidslivet.
3) å øke den reelle pensjoneringsalder (dvs. den gjennomsnittlige avgangsalderen fra
arbeidslivet)
Vi har følgende tiltak for å øke den reelle pensjoneringsalderen for 2012:
- De ansatte får beholde sin stilling så lenge de selv ønsker. Selv etter fylte 70 har vi inngått
avtaler med ansatte om fortsatt å stå i stilling.
- Det er forhandlet fram 2 ekstra fridager for de som er over 62 år (lokal avtale).
Brukerundersøkelser
Høgskoler i Nesna har ikke i 2011 foretatt noen brukerundersøkelse. For 2012 planlegges to
undersøkelser; en for studenter og en for ansatte. Studentundersøkelsen skulle vært
gjennomført i 2011, men er blitt utsatt av læringsmiljøutvalget.
Lærlinger i staten
Institusjonskode Årstall Stillingskode
215 2011
1362
Type
lærefag
2
Antall
personer
totalt
1
Antall
personer
kvinner
0
Antall
årsverk
totalt
1
I 2010 ansatte vi en lærling innen faget IKT driftsfag, og denne fortsatte i 2011. Lærlingen
valgte selv å avslutte sitt engasjement, så for tiden har vi ingen lærlinger. Målet er at vi skal
tilsette en ny lærling fra høsten 2012
Statistikk for antall arbeidsplasser
Sysselsettingen for Nordland fylke har økt de siste to årene med 869 personer i 2010 og en
noe svakere økning i 2011 på 504 personer. Økningen skyldes i stor grad vekst i deler av
næringslivet og økt etterspørsel etter personer innenfor helse- og omsorgssektoren, bygg og
33
Antall
årsverk
kvinner
0
anlegg og innenfor petroleumsrelaterte næringer. Veksten innenfor disse næringene oppveier
for reduksjon i sysselsettingen innenfor industri, finanssektoren og primærnæringene
inklusive havbruk. Særlig innen havbruk er det en reduksjon i antall sysselsatte. Dette skyldes
i hovedsak teknologiske og strukturelle endringer som skaper mindre behov for arbeidskraft.
Kompetansen spiller en vesentlig rolle for tilveksten av nye arbeidsplasser i Nordland. Det er
først og fremst arbeidskraft med høyere utdanning som gir veksten i sysselsettingen. Dette
gjelder for alle regioner i fylket.
Andel av arbeidsstokken med utdanning på universitets- og høgskolenivå er nå på 27,2 % i
Nordland. Denne andelen har økt med om lag 5 % de siste 10 årene, men ligger under
landsgjennomsnittet på 32,4 %. Det er variasjoner mellom de enkelte regionene på andel av
arbeidsstokken med høyere utdanning, men for alle regioner er det personer med høyere
utdanning som står for majoriteten av økt sysselsetting.
Arbeidsledigheten har vært stabil de siste årene, og i 2011 var den i snitt på 3500 personer.
Ledigheten forventes å være på tilsvarende nivå også i 2012. Dette utgjør om lag 3 % av
personer i arbeidsdyktig alder. Det liten variasjon mellom de enkelte regioner i Nordland.
Det forventes at det blir økt etterspørsel og større konkurranse om høyt kvalifisert
arbeidskraft. Hele 9 av 10 netto nye jobber sysselsetter personer med universitets- eller
høgskoleutdanning. Ut fra dette perspektivet kan en forvente at personer som tar høyere
utdanning i Nordland vil ha et godt arbeidsmarked i de nærmeste årene. For HiNe blir det
viktig å kunne tilby studier som regionen og fylket etterspør. Økt kompetansebehov må i
størst mulig grad tilbys til de som bor i regionen og fylket. Det er relativt lite netto innflytting
av personer som har universitets- eller høgskoleutdanning.
Tilgjengeliggjøring av offentlige data
Høgskolen rapporterer aktuelle data til Database for høgre utdanning (DBH) som er
tilgjengelig for alle. Høgskolen sitter ikke på andre data.
Likestilling
Overordnet mål for Høgskolen i Nesna
Arbeidet for likestilling er forankret i høgskolens strategi, i Strategisk plan for Høgskolen i
Nesna heter det: ”Høgskolen skal bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv gjennom aktivt
arbeid for likestilling.”
Sektormål
Høgskolen i Nesna skal fremme full likestilling mellom kjønnene og gi like utviklings-,
lærings- og karrieremuligheter. Likestilling skal omfatte både ansatte og studenter. Arbeidet
for likestilling skal både i teori og praksis være en integrert del av virksomheten.
Kjønnsfordeling av ansatte i virksomheten, på samme nivå ved HiNe og mellom de
ulike nivå
Forsker og
undervisningspersonale
Administrativt personale
Stillingskode
Stillingsnavn
1004 Rektor
1007 Høgsk.lærer
Antall
totalt
Andel
kvinner
2
2
Prosent
andel
1
1
50,00
50,00
Stillingskode
Stillingsnavn
1055 Øk/pers.sjef
1063 Førstesekretær
Antall
totalt
1
1,8
Kvinne
-andel
Prosent
andel
0 0,00
1,8 100,0
34
1008 Høgsk.lektor
39,52
21,82
55,21
1064 Konsulent
2
2
1011 Førsteaman.
10,55
6,55
62,09
1065 Konsulent
4
4
4
0
0,00
1077
Hovedbibliotekar
1
1
6,7
4
2
0,7
3
1
10,45
75,00
50,00
1130 Renholder/leder
1136 Driftstekniker
1197 Studiesjef
5,2
1
1
5,2
0
0
0,2
70,97
0
35,07
0,00
49,42
1203 m/fagbrev
1363 Seniorkonsulent
1408 Førstekonsulent
0,6
5
8
0,6
3
5
1
1
2
33,6
2
25,6
1013 Professor
1198 Førstelektor
1378 Stipendiat
1474 Dekan
1532 Dosent
Totalt
HiNe
104,57 60,67
58 %
Fagarbeider
1410 Bibliotekar
1515 Spes.bliotekar
0
100,0
0
100,0
0
100,0
0
100,0
0
0,00
0,00
100,0
0
60,00
62,50
100,0
0
100,0
0
76,19
Ved Høgskolen i Nesna er det 58 % kvinneandel. Den største andelen befinner seg i
administrasjonen, men også blant undervisningspersonale er det nesten 50 % kvinner.
Tiltak:
- likestilling på dagsorden på ledermøter og i lederopplæring
- informasjon og opplæring for ledere og tillitsvalgte
- nytilsatte informeres
Gjennomsnittslønn for kvinner og
menn
Forsker og
undervisningspersonale
Stillings- Stillingskode
navn
1004 Rektor
Administrativt personale
Gj.sn
LTR
Antall Gj.sn kvinn Stillings
totalt
LTR er
-kode
Stillingsnavn
2 85,5 81,00
1055 Øk/personalsjef
1007
Høgsk.lærer
2
1008
Høgsk.lektor
39,52
1011
Førsteaman.
10,55
1013
Professor
1198
Førstelektor
1378
Stipendiat
4
6,7
4
58,5 57,00
1063 Førstesekretær
60,6
1064/10
4 60,79 65
Konsulent
66,8
2 66,86
1077 Hovedbibliotekar
74 0,00
66,2
9 65,00
58,2
5 60,33
1130 Renholder/leder
Antall
totalt
Gj.sn
LTR
Gj.sn kvinn
LTR er
1
69 0,00
36,3 36,3
1,8
3
3
43,3 43,3
6
3
3
61,0
1 61
0
32,5 32,5
5,2
7
7
1136 Driftstekniker
1
38 0,00
1197 Studiesjef
1
67 0,00
35
1474
Dekan
2
1532
Dosent
0,2
Fagarbeider
72 72,00
1203 m/fagbrev
72
1363 Seniorkonsulent
0,00
70,97
0,6
38
1408 Førstekonsulent
58
50,3
8
8
1410 Bibliotekar
1
1515 Spesialbibliotekar
5
40
2 53,5
33,6
38,0
0
56,6
7
49,8
0
40,0
0
53,5
0
Vi har sett på en oversikt på de enkelte stillinger og når det gjelder undervisningspersonale, så
ligger ikke lønnsnivået for kvinnene særlig lavere enn mennene. I administrasjonen er det en
liten forskjell på førstekonsulent og seniorkonsulent, men forskjellen er ikke veldig stor.
Tiltak:
- kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale lønnsforhandlinger
- oppfordre kvinner til å søke lønnsopprykk ved lokale forhandlinger
- utarbeide årlige lønnsstatstikker med analyser som viser kjønnsmessig fordeling innenfor de
respektive stillingsgrupper.
Kjønnsfordeling blant de høyest og lavest
lønnede
Forsker og
undervisningspersonale
Stillings- Stillingskode
navn
1004 Rektor
1011 Førsteaman.
1013 Professor
1198 Førstelektor
1474 Dekan
1532 Dosent
Administrativt
personale
Gj.sn
St.
Antall Gj.sn LTR
kod
totalt LTR kvinner e
Stillingsnavn
2
85,5
10,55 66,82
4
106
3 Førstesekretær
113
66,86
0 Renholder/leder
81,00
74
0,00
6,7 66,29
2
72
0,2
72
65,00
72,00
0,00
1064/
1065
Konsulent
120 Fagarbeider
3 m/fagbrev
Gj.sn
Antal Gj.s LTR
l
n
kvinne
totalt LTR r
36,3
1,8
3 36,33
32,5
5,2
7 32,57
43,3
6
3 43,33
0,6
38
38,00
Når det gjelder kjønnsfordeling blant de høyest og lavest lønnede, følger dette en normal
kurve i forhold til stillingsfordeling. De høyeste lønnede er blant undervisningspersonal, og de
lavest lønnede ligger hos renholdspersonale.
Tabellen vise at kvinner utgjør størst antall blant de med laveste lønnstrinn. HiNe har f.eks
ingen ansatte menn som renholder.
36
Kjønnsfordeling blant nyansatte
Utlyst stilling
Førstesekretær arkiv
Førstekonsulent adm.koordinator
Førstekonsulent web/info
Førstekonsulent plan/strategi
Førstekonsulent marked/info
Renholder
Førsteam/førstelektor/høgskolelektor pedagogikk
Førsteam/førstelektor/høgskolelektor matematikk
Førsteam/førstelektor/høgskolelektor idrett
Stipendiat pedagogikk
Antall
søkere
totalt
5
10
6
6
6
2
6
2
4
4
Antall
kvinnelige
søkere Ansatt Kvinne Mann
5
1
1
0
5
1
1
0
2
1
1
0
4
1
0
1
3
1
1
0
2
1
1
0
5
2
2
1
2
1
1
0
0
1
0
1
2
1
0
1
Ved tilsetting går vi i utgangspunktet etter de som er best kvalifisert. Dersom det er to søkere
som stiller likt, ser vi på fordelingen ved HiNe og deretter på seksjonen på hvilke kjønn som
er underrepresentert.
Tiltak:
- utforme stillingsannonser og betenkninger uten å favoriserer det ene kjønn
- ved utlysning oppfordre det kjønn som er klart underrepresentert på fag-, seksjons eller
ledernivå til å søke
- bruk moderat kjønnskvotering ved tilsettinger
37
4. Planer for 2012
4.1 Plan for virksomheten i 2012
Årsplanen for 2012 bygger på Strategisk plan for Høgskolen i Nesna (2009 – 2013), ny
målstruktur for universiteter og høgskoler og felles målstruktur for de nordnorske
institusjonene så langt det har vært mulig å implementere sistnevnte.
Visjon:
Høgskolens visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland.
Helgeland er en region på 77 000 innbyggere med tre regionråd og 18 kommuner.
Høgskolen i Nesna vil - sammen med de andre UH-institusjonene i nord - være med å skape
en internasjonalt konkurransedyktig region som sikrer kompetanse for vekst, nyskaping og
livskvalitet i nord.
Virksomhetside:
Utdannings- og forskningsaktiviteten ved HiNe skal kvalifisere for arbeid innen følgende
områder:
barnehage
skoler
helse
kultur
IKT
Høgskolen skal bidra til at folk kan bo og utvikle seg på Helgeland, og tilby grunnleggende,
relevante og praksisnære studier, forskning og formidling innen de nevnte områder.
Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene
Mo i Rana og Sandnessjøen. Høgskolen skal tilby studier i de øvrige regionsentrene etter
behov og finansiering.
Verdigrunnlag:
Høgskolen skal forankre sin virksomhet i akademiske og humanistiske idealer med fokus på
toleranse, faglig kritikk og konstruktivt samarbeid. Virksomheten skal bygge på faglig kvalitet
og bidra til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling.
Risikostyring:
Høgskolen er en liten og sårbar institusjon. Risikostyringen skal bidra til å kartlegge faktorer
som kan true måloppnåelse før vedtak fattes og tiltak iverksettes. God risikostyring skal bidra
til å finne balansen mellom mål, risiko, tiltak og kostnader og således gi en mer målrettet
styring av virksomheten.
Hovedelementene i risikostyringen ved Høgskolen i Nesna er:
38
-
-
Identifisere kritiske suksessfaktorer, dvs. angi hvilke forhold som må være tilstede for
at HiNe skal lykkes med å nå sine mål
Identifisere risikofaktorer som kan hindre måloppnåelse
Vurdere sannsynlighet (skala 1-5, 1:svært liten, 2: liten, 3: middels, 4: stor, 5: svært
stor) og konsekvens (skala 1-5, 1: svært liten, 2: liten, 3: moderat, 4: alvorlig, 5: svært
alvorlig), og dermed tallfeste risiko (multiplisere sannsynlighet med konsekvens for å
finne risikoverdi hvor verdi fra og med 10 representerer uakseptabel risiko)
Identifisere tiltak for å redusere risiko
Sektormål 1
Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med
samfunnets behov.
Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 -2013) – strategiske satsinger under sektormål 1
HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur
og IKT
HiNe har særlig kompetanse på fleksible og samlingsbaserte studier, og skal øke sin
satsing innenfor dette område
HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og
musikk), og skal utvikle en tredje master innenfor pedagogikk
HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (årstrinn 1-7 og 5-10) som
ivaretar regionens behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige
lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge
HiNe sitt utdanningstilbud skal særlig ivareta regionale behov for å styrke
befolkningens formelle kompetanse
HiNe skal ta initiativ til samarbeid og arbeidsdeling av faglig og administrativ karakter
med andre utdanningsinstitusjoner
Virksomhetsmål 1.1
Høgskolen i Nesna skal framstå som et attraktivt studiested som tilbyr et godt læringsmiljø
med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god
gjennomstrømming.
Kvantitativt
styringsparameter
Resultat
2008
Gjennomføring av studium
på normert tid
Primærsøker per utlyst
studieplass
Primærsøkere gjennom
Samordnet opptak (SO)
Antall registrerte studenter
Utvikling i
studiepoengproduksjonen
Ambisjonsnivå 2012
2009
2010
2011
52,7
52,2
84,9
87
0,47
0,82
0,83
1,16
1,25
321
1171
229
901
223
1129
174
1125
230
1150
610
702
638
790
800
39
Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er
definert for studieprogrammene
Resultatmål:
1. Studentrekruttering skal være jobb nr. 1 for alle som arbeider ved høgskolen.
2. Studentene skal lykkes og trives.
3. Høgskolen skal prioritere kvalitet i eksisterende studier framfor å etablere nye studier.
Studier som ikke rekrutterer over tid, skal legges ned.
4. Aktiv bruk av utdanningsplaner.
5. Gjennomføre evalueringer og brukerundersøkelser.
6. Videreutvikle kvalitetssystemet.
7. Videreføre plan for oppgradering av bygningsmassen.
Kritiske suksessfaktorer og risikovurdering:
Kritiske suksessfaktorer
Risikofaktorer
Sannsynlighet
Konsekvens
Rekruttering av studenter
Sviktende
rekruttering.
Får ikke fylt opp
klassene.
3
4
Tiltak:
-
Risiko
12
Prosjekt for rekruttering og markedsføring (delprosjekt av OUP)
Engasjere fagmiljøet sterkere i rekruttering av studenter
Stille resultatkrav om rekruttering til hver avdeling
Mer aktiv bruk av nye kanaler for rekruttering (Facebook, Blog, YouTube)
Oppdaterte nettsider
Aktiv deltakelse på utdanningsmesser
Invitere elever fra videregående skoler på Helgeland til HiNe
Samarbeide med de videregående skolene i regionen om FoU-prosjekter
Arrangere intensivkurs/ forkurs for de som vil forbedre karakterer før søkning/ opptak
Kritiske suksessfaktorer
Risikofaktorer
Sannsynlighet
Konsekvens
Framstå som et attraktivt
studiested
Studentmiljøet
utarmes ved at
heltidsstudenten
blir borte.
3
4
Risiko
12
Tiltak:
- Mer aktiv bruk av nettsiden og sosiale medier i rekrutteringen
40
-
Lage planer for at studenter som vil studere på fulltid blir sysselsatt også utenom
samlingene
Legge til rette for at studenter som kun deltar på samlingsbaserte studier kan delta i
studentdemokrati og velferdsarbeid
Videreføre samarbeid med GoStudy som innebærer at studentene også kan komme til
campus Nesna
Opprettelse av alumingrupper som brukes aktivt i markedsføring og rekruttering
Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger:
Kritiske suksessfaktorer
Fleksible studie- og
undervisningsformer
Risikofaktorer
Mangler utstyr/
programmer.
Svak kompetanse
blant faglærerne
på nettbasert
undervisning.
Sannsynlighet
3
Konsekvens
4
Risiko
12
Tiltak:
- Prosjekt for digital kompetanse (delprosjekt av OUP)
- Investering i og bedre vedlikehold av teknisk utstyr som brukes i undervisningen
Kritiske suksessfaktorer
Et godt fysisk og
psykososialt læringsmiljø
Risikofaktorer
Manglende
renovering av Bbygg.
Sannsynlighet
3
Konsekvens
4
Risiko
12
Dårlige lokaler i
Sandnessjøen.
Tiltak:
-
Planlegging av renovering av B-bygget (kunst og håndverk)
Forbedring av lokaler i Sandnessjøen.
Aktivt læringsmiljøutvalg (LMU) med jevnlige læringsmiljøundersøkelser
Gode verktøy og metoder som sikrer studentinnsats i mellomperioder mellom
samlingene
Et velfungerende avvikssystem
Kritiske suksessfaktorer
Et oppdatert
kvalitetssystem
Risikofaktorer
Manglende
gjennomføring og
oppdatering av
evalueringer
Sannsynlighet
3
Konsekvens
4
Risiko
12
Tiltak:
- Videreutvikle kvalitetssystemet og forankre det bedre i fagmiljøet
41
-
Fortsatt aktiv deltakelse i SAK-Nordlands prosjekt om kvalitetshåndbok
Videreføre plan for oppfølging av NOKUT`s evaluering av allmennlærerutdanningen
og førskolelærerutdanningen
Legge til rette for aktive fagutvalg
Videreføre årlig kvalitetsrapportering til høgskolestyret
Kritiske suksessfaktorer
Holde oppe
studiepoengproduksjonen
Risikofaktorer
Svikt i
studiepoengproduksjonen
Sannsynlighet
2
Konsekvens
5
Risiko
10
Tiltak:
- Utarbeidelse av tiltaksplaner for hver avdeling for å hindre frafall og
øke gjennomstrømningen
- Videreutvikle budsjettmodell som premierer god gjennomstrømning
Virksomhetsmål 1.2
Høgskolen i Nesna skal ha profesjonsutdanninger i samsvar med samfunnets behov.
Høgskolen i Nesna skal sammen med de andre UH-institusjonene i nord bidra til utvikling av
særlige strategiske fagområder i tråd med regjeringens nordområdestrategi som sikrer
kompetanse til velferdsstatens yrker og styrker levevilkårene i nord. Dette skal være
internasjonalt konkurransedyktige fagområder tuftet på faglig samarbeid regionalt, nasjonalt
og internasjonalt.
Resultatmål:
1. HiNe skal lyse ut grunnskolelærerutdanning for 1-7 årstrinn og 5-10 årstrinn og
rekruttere minst 20 studenter til hvert løp.
2. Handlingsplan for ny grunnskolelærerutdanning skal videreutvikles i samarbeid
med de øvrige lærerutdanningsinstitusjonene i nord.
3. Handlingsplan for førskolelærerutdanningen skal videreutvikles i tråd med
anbefalingene fra NOKUT.
4. Ny barnehagelærerutdanning skal utvikles i tråd med ny rammeplan og behov i
samfunnet.
5. HiNe skal bidra aktivt i SAK Nord-Norge om lærerutdanning og til realisering av
samfunnskontrakt i nord.
6. Utvikle et mastertilbud i pedagogikk
7. Det skal gjennomføres kompetansemøter med de regionale kompetansekontorene –
RKK-kontorene på Helgeland.
8. HiNe skal være en aktiv deltaker i og bidragsyter til RSA Nordland.
42
Kvantitative
styringsparameter
Resultat
2008
2009
Ambisjonsnivå 2012
2010
2011
10
15
20
26
24
25
Antall studenter opptatt til
GLU 1-7
Antall studenter opptatt til
GLU 5-10
Antall studenter opptatt til
FU
75
22
69
32
35
Antall studenter opptatt til
SU
32
17
22
30
30
Kritiske suksessfaktorer
Relevans for samfunnet
Risikofaktorer
Manglende
relevans for
forvaltning og
næringsliv
Sannsynlighet
2
Konsekvens
5
Risiko
10
Tiltak:
- Gjennomføring av prosjekt om lærerutdanning (delprosjekt av OUP)
- Gjennomføring av prosjekt om sykepleierutdanning (delprosjekt av OUP)
- Evaluerings- og samarbeidsmøter med aktører i regionen
(RKK/ kommuner, kompetansemeklere og næringshager)
- Etablere fag- og forskningsnettverk på Helgeland
- Kartlegging av regionale behov, bl.a. følge opp tidligere undersøkelse av
kompetansebehov
- Fortsatt vurdering av om fagporteføljen er tilpasset strategi og regionale behov
- Samarbeid med andre institusjoner om lærerutdanning – pilot i nord (UiT) og SAK
Nordland
- Fortsatt delta i prosjekt for veiledning av nyutdannede lærere
Kritiske suksessfaktorer
Kompetansen ved
sykepleierutdanningen
Risikofaktorer
Få på
førstestillingsnivå
Sannsynlighet
3
Konsekvens
4
Risiko
12
Tiltak:
- Prioritere ressurser til kompetanseheving hos fagansatte
- Systematisk oppfølging av de som er i master-/ førstestillingsløp
- Aktiv rekruttering av nye fagansatte, bl.a. professor-II
43
Kritiske suksessfaktorer
Utvikle masterstudium i
pedagogikk
Risikofaktorer
Mangler ressurser
og
toppkompetanse
Sannsynlighet
2
Konsekvens
5
Risiko
10
Tiltak:
- Prioritere ressurser til kompetanseheving hos et begrenset antall fagansatte
- Prioritere forskning rettet mot praksisfeltet, som er relevant for profesjonsutdanningen
- Prioritere ansettelse av toppkompetente ved nyansettelser
Sektormål 2
Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og
faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.
Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 – 2013) – strategiske satsinger under sektormål 2
HiNe skal stimulere ansatte til å være aktive i forsknings- og utviklingsarbeid særlig
knyttet til utfordringene innen praksisfeltet i profesjonsutdanningene
HiNe skal arbeide aktivt for tilførsel av flere stipendiatstillinger og legge til rette for at
ansatte kan delta i og gjennomføre doktorgradsprogram, blant annet gjennom
deltakelse i det nordnorske forskerutdanningsnettverket
HiNe skal legge til rette for at ansatte kan kvalifisere seg for opprykk til førstestilling
og toppstilling, blant annet ved god tilgang på veiledning. Andelen av fagstaben med
førstestillingskompetanse skal økes med 10 prosent i planperioden
HiNe skal videreføre utviklingen av Senter for nordområdenes musikkforskning
(SnoMus)
HiNe skal være en aktiv bidragsyter i og premissleverandør for Senter for
distriktsutvikling
HiNe skal bygge aktivt videre på partnerskapsavtaler med Bioforsk Nord Tjøtta og
Helgeland Museum, Undervisningssykehjemmet Helgeland, regionrådene og
Partnerskap Nordland
HiNe skal inngå i minst ett nasjonalt og internasjonalt FoU-nettverk innenfor hver
avdeling, og stimulere til økt FoU-aktivitet innenfor eksisterende nettverk
HiNe skal stimulere til publisering og formidling i relevante publiseringskanaler
Virksomhetsmål 2.1
Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid og
kompetanseutvikling i regionen.
Høgskolen i Nesna skal – sammen med de andre UH-institusjonene i nord – være forankret i
internasjonal forskning. Både grunnforskning og anvendt forskning skal være av
44
internasjonalt konkurransedyktig på områder hvor institusjonene har særlige fortrinn og sikres
nødvendig langsiktighet.
Kvantitative
styringsparameter
Antall publikasjonspoeng
per undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstilling
Antall publikasjonspoeng
samlet
Andel førstestillinger og
toppstillinger som publiserer
vitenskaplig
Resultat
Ambisjonsnivå 2012
2008
2009
2010
2011
0,20
0,20
0,24
0,14
0,20
16
14,9
17,5
9,7
15
0,47
0,41
0,35
0,26
0,40
Kvalitativ styringsparameter:
Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart
Kvalitativ styringsparameter:
Samspill mellom forskning og utdanning
Resultatmål:
1. Videreutvikle handlingsplan for FoU.
2. Prioritere FoU-ressurs til profesjonsutdanningene og førstelektoropprykk.
3. Bidra i samarbeid om forskningsbasert undervisning og FoU-prosjekter som del av
samarbeid om lærerutdanning i nord og NAFOL.
Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger:
Kritiske suksessfaktorer
Oppnår ekstern
finansiering av
forskningsprosjekter
Risikofaktorer
Manglende
eksterne
finansiering.
For dårlig kvalitet
på
prosjektsøknader.
Sannsynlighet
4
Konsekvens
4
Risiko
16
Tiltak:
- God intern og ekstern kvalitetssikring av søknader
- Søke samarbeid med andre om prosjektsøknader
- Gjennomføre skrivekurs/ kurs i søknadsskrivning
45
-
Etablering av forskningsgrupper
Kritiske suksessfaktorer
Risikofaktorer
Sannsynlighet
Konsekvens
God kontakt med FoUmiljøer, næringsliv og
forvaltning
For stort internt
fokus
4
4
Risiko
16
Tiltak:
- Vri dekanens fokus mer utad; bygge nettverk med regionen
- Kreve at hver avdeling har et eksternt forskingsprosjekt med regionen
Kritiske suksessfaktorer
Felles forskningsinnsats
på Helgeland
Risikofaktorer
Manglende
samordning
Sannsynlighet
4
Konsekvens
4
Risiko
16
Tiltak:
- Videreutvikle partnerskapsavtalene med Bioforsk Nord Tjøtta, Helgeland Museum og
Partnerskap Nordland
- Delta i prosjektsøknader til programmene Nordløft, Naturarv som verdiskaper og VRI
- Delta i FoU-nettverk på Helgeland
Kritiske suksessfaktorer
God
forskningsproduksjon/
vitenskaplig publisering
Tiltak:
-
Risikofaktorer
Svak
forskningsinnsats.
Svak produksjon.
Sannsynlighet
3
Konsekvens
5
Risiko
15
Målretting av FoU-ressurs og driftsmidler mot de som publiserer vitenskaplig
Økt stimulering til FoU-arbeid fra dekaner og FoU-utvalg
Aktiv deltakelse i regionale partnerskap
Krav om opptak ved doktorgradsutdanning for stipendiater innen gitt tidsfrist
Nordområdesatsingen – løfte fram kulturprosjekter
Sektormål 3
Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling,
internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping.
Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 – 2013) – strategiske satsinger innenfor sektormål 3
46
HiNe skal samarbeide aktivt med kommunene, regionrådene, næringshagene, RKKkontorene, fylkesmannen og andre regionale aktører
HiNe skal være regionens kontaktpunkt og portal for kompetanseutvikling mot
nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer
HiNe skal videreføre samarbeidet om sør-samisk kultur og samfunn
HiNe skal arrangerer nasjonale, regionale og internasjonale konferanser i egen regi
eller i samarbeid med andre
HiNe skal øke den oppdragsfinansierte del av aktiviteten med siktemål å bidra til økt
institusjonell tyngde og slagkraft så vel som regional utvikling
Virksomhetsmål 3.1
Høgskolen i Nesna skal gjennom publisering, formidling og deltakelse i offentlig debatt
tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid.
Formidlingen skal bl.a. ha et særlig fokus på elever i grunnskolen og videregående skole for å
øke interessen for og rekruttering til høgre utdanning i landsdelen.
Kvantitativ
styringsparameter
Tall på formidling av faglig
og populærvitenskaplig
karakter
Antall bokutgivelser
Antall mediebidrag
Antall foredrag
Antall artikler
Antall kunstnerisk
produksjon
Andel av høgskolelektorer
som publiserer/ formidler
Antall registreringer per
undervisnings- og
formidlingsårsverk
Resultat
Ambisjonsnivå 2012
2008
128
2009
151
20010
141
2011
97
110
2
5
9
45
20
69
21
58
27
19
40
47
38
25
45
50
40
45
50
0,39
0,54
0,60
0,40
0,50
1,4
2,0
2,2
1,36
1,5
Resultatmål:
1. Fortsatt delta i aktivt i Partnerskap Nordland/ Råd for samarbeid med arbeidslivet.
2. Aktiv samhandling med RKK-kontorene på Helgeland.
3. Være medarrangør av Hattfjelldalskonferansen om sør-samisk språk og kultur.
4. Fortsette samarbeid om Forskningsdagene i Nordland.
5. Videreføre ordningen med ”lån en forsker” under Forskningsdagene.
6. Bruke nettsidene mer aktivt til forskningsformidling.
Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger:
47
Kritiske suksessfaktorer Risikofaktorer
Sannsynlighet
Publisering av bøker og
Lite produksjon.
3
artikler fra våre fagansatte. Lavt publiseringsomfang.
Tiltak:
-
Konsekvens
5
Risiko
15
Skolering av fagansatte i vitenskaplig publisering og forskningsmetodikk
Krav om publisering ved tildeling av FoU-ressurs
Organisering av interne forskergrupper innenfor GLU og FU
Delta i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter
Aktiv bruk av Forskningsdagene
Kritiske suksessfaktorer
Registrering av
publikasjoner i Cristin,
Brage, Frederikke og
Skriftserien
Risikofaktorer
Manglende intern
og ekstern
rapportering
Sannsynlighet
2
Konsekvens
5
Risiko
10
Tiltak:
- Skolering av fagansatte i registrering av publikasjoner mv.
- Videreføre intensivordning for vitenskaplig publisering
Virksomhetsmål 3.2
Høgskolen i Nesna skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning,
innovasjon og verdiskaping.
Høgskolen i Nesna - og de andre UH-institusjonene i nord - sitt innovative utviklingsarbeid
skal skje i nært samvirke med samfunns- og næringsliv og bidra til vekst og nyskaping.
Samarbeid og tverrfaglighet vil være sentrale elementer for å sikre bærekraftige miljøer og
institusjonene i nord skal ha et tett samvirke med instituttsektoren og virkemiddelapparatet.
Kvantitativ
styringsparameter
Andel inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) utenom EU
og NFR
Resultat
Ambisjonsnivå 2012
2008
2009
2010
2011
3,0
5,5
4,6
2,9
3,5
Kvalitativ styringsparameter:
Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og
fjernundervisning.
48
Resultatmål:
1. Bidra til kartlegging av kompetansebehov gjennom etablert partnerskap med regionen,
herunder i HEL-prosjektet med barnehage- og skoleeiere.
2. Tilby utdanningstilbud som regionen etterspør, bl.a. innen opplevelsesbasert reiseliv
og matkultur.
3. Målrette BOA-aktiviteten i forhold til høgskolens faglig profil.
Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger:
Kritiske suksessfaktorer
God kontakt mellom
høgskolen og regionens
samfunns- og næringsliv
Risikofaktorer
Manglende
kontakt og
samarbeid.
Dårlige
evalueringer og
omdømme.
Sannsynlighet
3
Konsekvens
4
Risiko
12
Tiltak:
- Aktiv bruk av partnerskapsavtalene med Nordland fylkeskommune/ Partnerskap
Nordland, regionrådene, Bioforsk Nord Tjøtta og Helgeland Museum
- Aktiv kontakt med og premissleverandør for Senter for distriktsutvikling
- Få til et tettere og mer formalisert samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland og
næringshagene i Brønnøysund, Mosjøen, Sandnessjøen
- Bidra med program på den årlige Helgelandskonferansen
- Aktiv bruk av forskningsdagene i regionen
- Videreutvikle partnerskapsavtalen med barnehage- og skoleeiere i HEL-prosjektet
Kritiske suksessfaktorer
Risikofaktorer
En aktiv bidrags- og
oppdragsaktivitet
Svak omsetning.
Greier ikke å ta ut
potensialet i
regionen.
Tiltak:
-
Sannsynlighet
Konsekvens
Risiko
3
4
12
Bevisstgjøre dekanene på deres rolle som BOA-ansvarlige i hver avdeling
Kartlegge kompetansebehov i regionen
Premiere faglærere som lykkes med eksterne oppdrag
Styre BOA-administrasjonen
Kritiske suksessfaktorer
Utvikling av studier som
Risikofaktorer
Manglende
Sannsynlighet
3
Konsekvens
4
Risiko
12
49
det er behov for
Tiltak:
-
kontakt med
samfunns- og
næringsliv.
Manglende
betalingsvilje.
Jevnlige møter med samfunns- og næringsliv i regionen
Følge bedre opp evalueringene
Målrette FoU-ressursene mot praksisfelt/ marked/ fagportefølje
Aktiv deltakelse i RSA – Råd for samarbeid med arbeidslivet/ Partnerskap Nordland
Virksomhetsmål 3.3
Høgskolen i Nesna vil – sammen med de andre UH-institusjonene i nord – ha en geografisk
distribuert utdanningsvirksomhet med fleksible utdanningsformer.
Høgskolen i Nesna vil sammen med de andre institusjonene i nord utvikle faglige og
pedagogiske undervisningsmetoder som understøtter fleksible utdanningsformer, og
implementere felles teknologiske løsninger som sikrer helhetlig infrastruktur.
Kvalitativ styringsparameter:
Fleksibel utdanning
Resultatmål:
1. Delta aktiv i eCampus-prosjektet til UNINETT
2. Forbedre kompetanse og teknologi for nettstøttet undervisning gjennom Prosjekt
digital kompetanse (delprosjekt av OUP)
3. Planlegge framtidsrettede teknologiske løsning er for fleksibel utdanning ved
Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og
Høgskolen i Narvik.
Kritiske suksessfaktorer
God brukerstøtte til
fagpersonal som
underviser nettstøttet
Risikofaktorer
Mangel på
tilgjengelig
servicepersonale
Sannsynlighet
Konsekvens
4
4
Risiko
16
Tiltak:
- Avklare behov for servicepersonell ved nettstøttet undervisning
- Tilsette kvalifisert personale ved de aktuelle studiesteder
50
Sektormål 4
Universiteter og høyskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og
ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.
Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 – 2013) – strategiske satsinger innenfor sektormål 4
HiNe skal utvikle samspillet mellom administrativt og faglig personale, og samspillet
innad i den enkelte administrative og faglige enhet
HiNe skal styrke fokuset på intern kontroll og forvaltning av ressurser, blant annet ved
bruk av institusjonens kvalitetssystem, slik at man sikrer høy kvalitet i økonomi- og
studieadministrativ forvaltning og ressursutnyttelse
HiNe skal sikre at organisasjonen holder et høyt servicenivå, har smidige rutiner som
tjener faglige arbeid og utvikling, og som bidrar til at studentene lykkes
HiNe skal styrke profesjonalitet i alle ledd, blant annet ved målbevisst kompetanse- og
kulturbygging.
Virksomhetsmål 4.1
Høgskolen i Nesna skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Det skal være høy
kvalitet i økonomiforvaltningen.
UH-institusjonene i nord skal være komplementære med ulike profiler og tyngdepunkt. Det
forutsetter ett tett faglig og administrativt samarbeid med arbeidsdeling og konsentrasjon.
Styringsparameter
Driftsutgifter per avlagt
heltidsekvivalent
Driftsutgifter per
publikasjonspoeng (mill. kr.)
Likviditetsgrad
(omløpsmidler/ kortsiktig
gjeld)
Avregninger (gjennomføring
av budsjett i regnskapsåret)
Forholdet mellom antall
tilsatte i undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstillinger og
antall tilsatte i administrative
stillinger
2008
Resultat
2009
2010
2011
Ambisjonsnivå 2012
191
143
175
144
7,3
7,2
6,4
1,0
1,05
1,14
1,39
1,2
2539
-2352
-2374
-4990
-1000
2,20
2,02
2,28
2,50
2,50
11,7
150
7
Kvalitativ styringsparameter:
Langsiktig økonomisk planlegging
51
Resultatmål:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Unngå vesentlige merknader og kommentarer fra Riksrevisjonen.
Krav om risikovurdering og budsjett før signering av avtaler om studier mv.
Alle studier og tiltak skal ha godkjent budsjett før de iverksettes.
Det skal gjennomføres brukerundersøkelse for administrasjonen.
Videreføre samarbeid i nord om lærerutdanning, herunder om små fagmiljøer.
Videreføre SAK-samarbeidet i Nordland om utdanninger og administrative systemer.
Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger:
Kritiske suksessfaktorer
Kvalitet i
økonomiforvaltningen
Tiltak:
-
Sannsynlighet
2
Konsekvens
5
Risiko
10
Skolering av ledere i økonomistyring
Kontroll med opprettelse av studier, avtaler om studier mv.
Kreve ROS-analyse og kvalitetssikring av budsjetter før tiltak iverksettes
Jevnlig budsjettoppfølging og –kontroll
Håndheve anskaffelsesreglementet
Kompetansekartlegging og utarbeidelse av kompetanseplan for administrasjonen
Kritiske suksessfaktorer
Klart målfokus og effektiv
ressursbruk i
organisasjonen.
Tydelig ledelse.
Tiltak:
-
Risikofaktorer
Manglende
oppfølging av
økonomiske
styringsdata blant
ledere.
Risikofaktorer
Svakt målfokus
og uklar strategi.
Dårlig utnyttelse
av kompetanse,
kapasitet og
ressurser. En lite
samlende
bedriftskultur.
Sannsynlighet
2
Konsekvens
5
Risiko
10
Gjennomføre prosjekt strategisk plan (delprosjekt av OUP)
Revidere og konkretisere handlingsplaner ut fra overordnet planverk
Avholde interne styringsdialoger
Kvalitetssikring av rutiner og systemer, bl.a. videreutvikle avviksmeldingssystemet
Jevnlige personalmøter
Kritiske suksessfaktorer
Risikofaktorer
Sannsynlighet
Konsekvens
Risiko
52
Synlige resultater av
SAK-prosessen i
Nordland
Tiltak:
-
Fortsatt
konkurranse
framfor
samarbeid
3
5
15
Delta på møter i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge, Partnerskap Nordland mv.
Løpende vurdering av samarbeidsmuligheter og –områder - faglig og administrativt
Fornye samarbeidsavtale med Universitet i Tromsø
Aktiv deltakelse i SAK-Nordland – mer fokus på prosjekter som har mulighet for å
lykkes
Bidra i arbeidet med å realisere ”Samfunnskontrakt i nord”
Virksomhetsmål 4.2
Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste fagmiljøer, et høyt
kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Kvantitativ
styringsparameter
Andel førstestillinger av
totalt antall undervisnings-,
forsker og
formidlingsstillinger
Andel kvinner, totalt
Andel kvinner, etter
stillingskategori
- professor
- dosent
- førsteamanuensis
- førstelektor
- høgskolelektor
- høgskolelærer
Andel midlertidige ansatte
Utvikling i sykefravær
Resultat
Ambisjonsnivå 2012
2008
2009
2010
2011
0,33
0,54
0,30
0,54
0,35
0,41
0,31
0,38
0,35
0,45
0
0
0,25
0,17
0,59
0,50
0
0
0,35
0,29
0,47
0,75
5,6 %
4,0 %
0
0
0,47
0,18
0,45
0,67
9,0 %
3,8 %
0
0
0,58
0,10
0,55
0,50
6%
5,2 %
0
0,25
0,60
0,20
0,60
0
5%
4,5 %
Kvalitativ styringsparameter:
Robuste fagmiljøer
53
Resultatmål:
1. Et aktivt personal- og HMS-arbeid – oppfølging av IA-avtalen og personalpolitisk
plan.
2. Opprettelse av flere professor-/ dosentstillinger.
3. Flere kvinner i lederstillinger.
Kritiske suksessfaktorer og risikovurdering:
Kritiske suksessfaktorer
Et godt arbeidsmiljø
Tiltak:
-
Risikofaktorer
Stramme
budsjetter kan
skape konflikt,
uro og dårlig
klima
Sannsynlighet
3
Konsekvens
4
Risiko
12
God dialog med fagforeningene
Jevnlige personalmøter
Synlige ledere
Aktivt arbeidsmiljøutvalg
Aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten
Arbeidsmiljøundersøkelse/ trivselsundersøkelse
Ta tak i ”irritasjonsmomenter” i organisasjonen
54
4.2 Plan for tildelt bevilgning for 2012
Styrets vedtak om Foreløpig budsjett 2012 (Sak 52/11):
Tildelte bevilgning i “Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og
høgskoler” fra Kunnskapsdepartementet, 111.968.000 kroner fordels slik på
budsjettområdene:
1000 Styret/rektorat
2100 AKS
2800 APS
4100 Fellesutgifter
4400 Administrasjonen
783.000
24.306.000
27.895.000
28.883.000
30.101.000
Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til dekaner og administrative
mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de
rammebetingelser som gjelder.
55
Vedlegg:
1. Rapport – studentkapasitet
Utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Nesna
LANGT SKJEMA
Overordnede spørsmål som besvares helt kort og konsist, jf. den strategiske delen av
Rapport og planer (2012-2013).
1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med fra dagens nivå frem mot høsten 2013, gitt
dagens rammebetingelser og infrastruktur?
Svar spm 1: 65
2. Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på
utdanningsprogram ved behov)?
Svar spm 2: Rekruttering til studier
3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker
eller for å rendyrke en faglig profil?
Svar spm 3: Grunnskolelærerutdanning og Barnehagelærerutdanning
4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme
årsaker?
Svar spm 4: Det som ikke er profesjonsutdanning
Helse- og
sosialfag
Opptak
2011
(antall
studieplasser)
Planlagt
opptak
2012
(antall
studieplasser)
Muligheter
for økning i
antall
studieplasser
til høst
2012?
Muligheter
for økning i
antall
studieplasser
til høst
2013?
Antall
Antall
Ca. antall
Ca. antall
Samlet
26
30
0
0
Sykepleier
26
30
0
0
67
75
45
45
Grunnskolelærer - steg 1-7
Grunnskolelærer - steg 5-10
13
24
20
25
20
15
20
15
Førskolelærerutdanning (deltid)
Toårig masterutdanning
(spesifisér studietilbud ved
behov)
30
0
30
0
10
0
10
0
Lærerutdanning Samlet
56
Realfag og
teknologiske
fag
Samlet
hvorav: Bachelor Informasjonssystemer
Andre fag
Samlet
GLU 1-7, estetisk
Bachelor idrett
(spesifisér studietilbud ved
hvorav:
behov)
0
20
10
10
0
20
10
10
0
20
5
10
0
0
0
20
0
5
5
5
0
0
0
0
2. Rapport – status for oppfølgingstiltak i førskolelærerutdanningen
(mangler)
57