Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Rom G
Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Høgskolestyret Rom G-1030 - Nesna 23.02.2012 Kl. 09.30 – 15.30 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna torsdag 23. februar 2012 kl. 09.30 på rom G-1030 (seminarrom drama). Aslaug Mikkelsen har forfall og i hennes sted møter Eivind Bråstad Jensen. Bjørn Audun Risøy har forfall og i hans sted møter Rolf Reikvam. Det blir muligens en kort orientering om en ide til et erfaringsbasert mastertilbud innen informatikk ved møtestart. Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretæren på tlf. 750 57801/ 45224690. Vel møtt på Nesna! Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna Magnar Solbakk fungerende styreleder Sven Erik Forfang sekretær Saksliste Saksnr Innhold RS 1/12 Referatsaker RS 2/12 Referat fra studentrådsmøte 30 11 2011 RS 3/12 Referat Studentrådsmøte 14 12 2011 RS 4/12 Referat fra studentrådsmøtet 11 01 2012 RS 5/12 IDF-referat 11 22 11 11 RS 6/12 IDF referat 12 - 201211 RS 7/12 IDF-referat, 24.01.2012 RS 8/12 Referat fra IDF-møte 14.02.2012 RS 9/12 Referat fra FoU-utvalget - 29.11.2011 RS 10/12 Referat fra markedsrådet - 08.12.2011 RS 11/12 Møteprotokoll - TAP - 15.12.2011 RS 12/12 Møteprotokoll - TUF - 23.11.2011 RS 13/12 Møteprotokoll -TUF - 13.02.2012 RS 14/12 Referat fra velferdsrådet - 16.12.2011 RS 15/12 Møteprotokoll - AMU - 19.12.2011 RS 16/12 Møteprotokoll - LMU - 08.02.2012 RS 17/12 Møteprotokoll - TAP - 10.02.2012 RS 18/12 Referat fra møte i avdelingsråd AKS - 13.02.2012 RS 19/12 Statsbudsjettet for 2012 kap 260 - Tildelingsbrev for Høgskolen i Nesna RS 20/12 Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen RS 21/12 Brev til KD - anskaffelser - oppfølging av elektronisk selvtest OS 1/12 Orienteringssaker OS 2/12 Daialogmøte om grunnskolelærerutdanninger OS 3/12 Oversikt over stipendiatstillinger ved HiNe OS 4/12 Orientering om vedtak sak 70 / 11 - strukturendring OS 5/12 Uttalelse fra Helgeland regionråd OS 6/12 Prosjektoversikt - digital kompetanse OS 7/12 Møte om Kunnskapssenter Helgeland - 06.02.2012 Beslutningssaker SAK 1/12 Møteprotokoll for høgskolestyret - 24.11.2011 SAK 2/12 Revisjon av Forskrift om studier § 7-16 SAK 3/12 Oppnevning av nytt styremedlem til Studentsamskipnaden i Nesna U.off SAK 4/12 Honorar til styreleder SAK 5/12 Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent SAK 6/12 Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg SAK 7/12 Grunnskolelærerutdanningene - rapport om profilarbeid og organisering SAK 8/12 Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012 SAK 9/12 Nestleder ved HiNe SAK 10/12 Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning SAK 11/12 Omgjøring av stipendiatstilling SAK 12/12 Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og tertialrapporter SAK 13/12 Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna SAK 14/12 Foreløpig regnskap 2011 SAK 15/12 Rapport og planer 2011 - 2012 RS 1/12 Referatsaker Referat fra studentrådsmøte 30.11.2011 Tilstede : Linda Einmo John Harald Bustnes Lena Vollen Sara Grønvold Anne G H Nilsen Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Org. Sekretær Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak 120/11 Oppfølging av Nexen`s manglende anløp og bilferga Tommas korrespondanse Det er kommet svar fra fylket angående saken. Kort oppsummert ber fylket oss kontakte kommunen som videre kan ta spørsmålet om rutetider opp med fylket. Det er kommet inn flere klager på manglende / sen korrespondanse. Sak 121/11 Obligatorisk undervisning - Tidligere tilbudt oppgaver som kompensasjon, men vil heller ha undervisning Studentene har fått tilbud fra kunst og håndverk om ekstra undervisning, slik at en slipper fravær i og med at dette er obligatorisk undervisning. Sak 122/11 Budsjett 2012 - Godkjent av rektor Dersom det blir mye penger igjen på årets budsjett ønsker vi å få dette overført til neste år. Eventuelt overskudd eller ikke brukte penger som er satt av til studentvelferd / juleuka ønsker vi å gi til studentteateret. Nye saker : Sak 123/11 Heisen i A bygget stenges før høgskolens lokaler stenges Handikapp forbundet kontaktet. Linda tar saken videre med Statsbygg. Sak 124/11 Møte i høgskole styret Studentrådet er veldig glade for at saken ble utsatt, slik at det blir tid til å utrede saken bedre. Studentrådet reagerer sterkt på styreleders oppførsel under appellen som ble framført av representant fra studentrådet. Styreleder virket uinteressert. Vi tør minne om at vi er her for studentene og studentene skal høres, uten studenter ingen skole. Eventuelt Studentrådet ønsker å uttale seg i forhold til renovering av kunst og håndverksbygget. Dette i forhold til at det er mange som sitter i studentrådet som tar denne studieretningen, og mener de kan komme med innspill i forhold til løsninger. I forbindelse med studentrådsmøtene ønsker vi å kunne kjøpe inn en kopp kaffe / te til alle på møtet og eventuelt ett rundstykke. Neste studentparlament er satt til uke 3 Vi ønsker å kjøpe gensere med studentrådslogoen samt reklame for HiNe på. Vi trenger å kjøpe inn en del kontor rekvisita. Oppsummering juleuka. Juleuka ble ikke helt som planlagt, men vi er veldig fornøyde. Mandag delte pedagogstudentene ut klementiner og twist til alle. Tirsdag kom julenissen. Vi er kjempestolte av at rektor Sven Erik Forfang tok utfordringen og stilte opp som julenisse i kantina. Kjempebra! Onsdag hadde vi juleverksted for studenter med barn. Her ble det servert julegrøt med spekemat. Barna og voksne fikk lage stearinlys samt en rekke andre ”julegaveartikler” Torsdag hadde studentteateret en opptreden i kantina som ble veldig godt tatt imot. Fredag skulle det vært julebord, men grunnet lite påmeldte ble dette avlyst. Vi tilbyr heller studenter julelunsj 1. desember hvor studentråder betaler store deler av kostnaden. Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: [email protected] Tlf: 75057888 Referatet sendt : - Studentrådet - Direktør - Styreleder i SiNe - Rektor - Prorektor - Dekan Sverre Knut Andresen [email protected] Marte Volden [email protected] Svein Erik Forfang [email protected] Margrethe Norheim [email protected] Even Næss [email protected] Rene Waara [email protected] - Studieadm. Øyvind Steinslett [email protected] - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad [email protected] Referat fra studentrådsmøte 14.12.2011 Tilstede : Linda Einmo John Harald Bustnes Lena Vollen Sara Grønvold Anne G H Nilsen Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Org. Sekretær Forfall: Sandra E M Hammer Styremedlem Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak 125/11 Heisen i A bygget Statsbygg er kontaktet og saken følges opp. Nye saker : Sak 126/11 Studenttinget i Nord Norge ( Stinn ) Vi har ikke representant i Stinn, vi henter inn mer informasjon og følger opp saken. Eventuelt Sykepleieutdanningen HiNe og uttalelse fra Helgeland regionråd. Uttalelser fra Helgeland regionråd og oppslag i Helgelands Blad tas til orientering. Forespørsel fra Norsk studentorganisasjon om opplæring av nye representanter til arbeidsutvalg og styrer. Vi tar opp denne saken på neste møte, da det er innhentet mer informasjon om kursene. Utdanningsmesse 2012 Hanne Reistad orienterte om utdanningsmessen i Ranahallen 25. januar 2012. Hun oppfordret studentene til å være med å komme med kreative ideer for å reklamere for Høgskolen i Nesna. Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: [email protected] Tlf: 75057888 Referatet sendt : - Studentrådet - Direktør - Styreleder i SiNe - Rektor - Prorektor - Dekan Sverre Knut Andresen [email protected] Marte Volden [email protected] Svein Erik Forfang [email protected] Margrethe Norheim [email protected] Even Næss [email protected] Rene Waara [email protected] - Studieadm. Øyvind Steinslett [email protected] - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad [email protected] Referat fra studentrådsmøte 11.01.2012 Tilstede : Linda Einmo John Harald Bustnes Lena Vollen Sara Grønvold Anne G H Nilsen Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Org. Sekretær Forfall: Sandra M Hammer Styremedlem Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak 1 / 2012 Heisen i A bygget Saken er videresendt til rektor og prorektor Sak 2 / 2012 Studenttinget i Nord Norge Vanskelig å finne tak i kontaktadresse. Vi kontakter rektor som sitter i råd for høgere utdanning. Sak 3 / 2012 Norsk Studentorganisasjon tilbyr kurs i studentpolitisk ledelse. Saken utsettes til neste møte Nye saker : Sak 4 / 2012 Forespørsel fra ” nett student ” om avgifter vedrørende kopi-, papir- og rettighetsavgift. Det skrives en saksutredning på dette, da dette gjelder flere studenter. Sara og Lena utarbeider denne. Eventuelt Ordfører og den nye web konsulenten er invitert til å delta på møtet. Ordfører kunne ikke møte, men Web konsulent og tidligere rektor Arna Meisfjord var tilstede. Web konsulenten presenterte seg på møtet og vi ble gitt en del informasjon rundt hennes stilling og oppgaver. Arna Meisfjord redegjorde for situasjonen før og nå ved Høgskolen i Nesna. Arna orienterte litt om skolens historie og alle de utvalg som opp gjennom tiden har tatt så feil om Høgskolen i Nesnas eksistens. Høgskolen har gang på gang bevist at vi kan klare å stå på egne bein. Vedtaket i styret som er fattet og utsatt til april 2012 innebærer slik vi oppfatter det innebærer dette at vi enda en gang må bevise at høgskolen i Nesna er levedyktig. Alle kan bidra til at Høgskolen i Nesna består som en uavhengig høgskole. Leirfjord kommune har bidratt med at 2 studenter som tar grunnskolelærer utdanning 1 – 7 får kr 20000,- utbetalt i stipend dersom de tar denne utdanningen. Nesna kommune stiller fremdeles opp med ett stipend på kr 5000 ,- for hver student som tar utdanning på Nesna. Ytre Helgeland regionråd er utfordret til å gi stipend for de som ønsker å ta lærerutdanning 1 – 7. Dette for å styrke lærerstaben i årene som kommer i og med at det kommer ett generasjonsskifte og vi trenger nye utdannede lærere som kanskje kommer til å bosette seg i fylket etter endt utdanning. Studentrådet vil i løpet av våren arrangere ett åpent møte der alle er velkommen til å møte. Dette har til hensikt å kunne mobilisere atter en gang til kamp for Høgskolen I Nesna. Vi håper at utdanningsmessene vil bidra til økt rekruttering av studenter til høgskolen. Vi ønsker fremdeles at styret vil revurdere sin beslutning og atter engang la oss vise at Høgskolen i Nesna kan bestå uten sammenslåing med andre skoler. Som vi ser på som en begynnende nedlegging av Høgskolen i Nesna. Studentparlament Studentparlament avholdes i uke 3 onsdag 18 januar i møtetiden. Studentparlamentene vil bli brukt aktivt til å informere studenter til mer engasjement i forhold til råd og utvalg ved høgskolen. Kontortid Studentrådet Forslag med rullering for oppmøte for studentrådets medlemmer. Det vil bli opprettet kontortid der alle stiller opp hver sin gang. Brev fra kunnskapsdepartementet vedrørende Studentsamskipnaden i Nesna Brevet tas til orientering og vil bli fulgt opp på neste møte. Referat fra møtet i markedsrådet Utdanningsmesser der studentråds representanter skal delta på noen av messene. Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: [email protected] Tlf: 75057888 Referatet sendt : - Studentrådet - Direktør - Styreleder i SiNe - Rektor - Prorektor - Dekan Sverre Knut Andresen [email protected] Marte Volden [email protected] Svein Erik Forfang [email protected] Margrethe Norheim [email protected] Even Næss [email protected] Rene Waara [email protected] - Studieadm. Øyvind Steinslett [email protected] - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad [email protected] Side 1 av 2 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte 22.11.11. Møte nr 11. Til stede: Trude Gystad NTL, Erik Bratland FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad Parat, Stig Sivertsen NSF, Even Næss dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm, Sak 44/11 Personalhandbok Unn Storheil orienterte om- og demonstrerte HiNe’s Personalhandbok, HMS-handbok og Lederhandbok (viste blant annet pers.reglement og prosedyrer ved tilsetting), som ble lansert på intranett 2. november 2011. Sak 45/11 Utlysningsfrist ved kunngjøring av stillinger Det er enighet om at normal søknadsfrist bør være tre uker ved kunngjøring av undervisnings, forsknings- og administrative stillinger. Det gjøres egne vurderinger om lengre søknadsfrist ved kunngjøring av stipendiat-, leder- og toppstillinger. Sak 46/11 Personalreglement Justert personalreglement for HiNe skal forhandles på nytt i neste idf-møte (20.desember). Sak 47/11 Vikar i servicetorget Rektor ønsker å utvide stillingen som førstesekretær arkiv fra 70% til 80% for å betjene servicetorget under lunsjpauser og ved møter. Tillitsvalgte gir sin tilslutning. Sak 48/11 Lokal avtale om seniorpolitiske tiltak Det er enighet om følgende lokale retningslinjer for seniorpolitiske tiltak (ref. Hovedtariffavtalen punkt 5.9): 1. Fra det året arbeidstakeren fyller 62 år gis det anledning til å ta ut inntil 2 – to dager med tjenestefri med lønn i tillegg til de 8 dager som er gitt ved sentral avtale. 2. Antall dager skal ses i forhold til stillingsprosent ved HiNe, og evt. avrunding ska skje til gunst for arbeidstakeren. 3. Det er en forutsetning for å bruke ordningen at arbeidstakeren alt har tatt ut de 8 dagene som er gitt gjennom sentral avtale og at ordinær ferie alt er planlagt avviklet. 4. De lokalt avtalte dagene kan ikke samles opp over år eller kompenseres med lønn dersom de ikke tas ut som tjenestefri. 5. Uttak av de lokalt avtalte dagene skal gjøres etter avtale med nærmeste leder. Side 2 av 2 Sak 49/11 Styresaker til møte 24. november - Det er enighet om at eventuelle omstillingsvedtak må komme etter at de enkelte delprosjektene i omstillings- og utviklingsprosjektet er vedtatt. Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU. Tillitsvalgte slutter seg til rektors forslag til forhandlingsmandat. Utvikling av digital kompetanse. Tillitsvalgte slutter seg til rektors forslag om opprettelse av prosjektgruppe og nytt vedtak i sak 48/11. Bachelor idrett. Rektor orienterte om eventuell utlysing og høring i forhold til studietilbudet. Kvalitetsrapport. Tillitsvalgte slutter seg til forslaget. Foreløpig budsjett 2012. Tillitsvalgte slutter seg til forslaget. Budsjettforslag 2013 innenfor- og utenfor rammen. Rektor orienterte. Inger merknader fra tillitsvalgte. Neste IDF-møte blir tirsdag 20. desember Nesna, 22. november 2011 Magne Elstad referent Side 1 av 2 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte 20.12.11. Møte nr 12. Til stede: Trude Gystad NTL, Morten Mediå FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad Parat, Stig Sivertsen NSF, Per Ulrik Arntsen SL, Even Næss dekan, Renee Waara dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm, Magne Elstad forlot møtet under behandling av sak 51/11. Sak 50/11 Informasjon - Det er fremmet krav fra ansatt om forhandling i henholdt HTA 2.3.4. Forhandlingen skal gjennomføres onsdag 21. des. kl 10. - Reglement for tilstedeværelse skal evalueres og drøftes på nytt i neste idf-møte. - Status for innføring av FEIDE skal presenteres i neste idf-møte. - Status og videre plan for arbeid med organisasjonsprosessen tas opp som sak i neste idf-møte Sak 51/11 Utdanningslederes seksjonstilhørighet IDF-møtet er enig om: 1. Utdanningsleder i full stilling for utdanninger som spenner over flere seksjoner skal ikke ha tilhørighet i en bestemt seksjon. Unntaket er dersom vedkommende utfører avtalte undervisningsoppgaver. 2. Utdanningsleder har møterett i alle seksjoner i saker som gjelder vedkommendes utdanningsområde. Sak 52/11 Personalreglement Personalreglementet er justert etter innspill fra FAD og KD. Det er enighet om det justerte innholdet med noen språklige justeringer, og tilpasning til at HiNe nå har enhetlig ledelse. Siste setning i § 4.5 er overflødig. Det føres egen protokoll for forhandlingen. Sak 53/11 Arbeidsplaner og overtid De tillitsvalgte fra UdF, FF, SL og NSF mener at HiNe har praksis i strid med Arbeidsmiljøloven når det gjelder oppsett av arbeidsavtaler og pålegging av overtid. IDF-møtet er enig om: A. Et normert årsverk for de faglige ansatte er definert i arbeidsplanen. B. Overtid skal ikke planlegges, og dekanen skal sørge for at bemanningen i den enkelte seksjon er i samsvar med behovet ved studieårets oppstart. C. Arbeidsplanen skal utformes på grunnlag av normavtalen, og godkjennes av dekan senest ved studieårets begynnelse. Arbeidsplanen kan justeres i forhold til studenttall. D. Pålegg om overtid skal være skriftlig og være begrunnet. Side 2 av 2 E. Når godkjent overtid er registrert, skal overtid utbetales i henhold til satsene i hovedtariffavtalen. Utbetaling skal skje etter at overtidsarbeidet er utført, registrert og godkjent av dekan. F. Godkjente arbeidsavtaler gir, når timene går ut over ordinært årsverk og er pålagt av arbeidsgiver, grunnlag for å overføre disse «overskuddstimene» til neste års arbeidsplaner. Sak 54/11 Kostgodtgjørelse Bali og Australia. Det er enighet om at det skal avtales sats for kostgodtgjørelse for ansatte som er på reise i forbindelse med administrasjon eller undervisning ved studiene på Bali og i Australia. Renee Waara, Unn Storheil og Morten Mediå utarbeider et forslag på satser, som legges fram for avgjørelse i IDF-møte. Neste IDF-møte blir tirsdag 24. januar. Nesna, 20. desember 2011 Magne Elstad referent Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte 24.01.12. Møte nr 1. Til stede: Trude Gystad NTL, Erik Bratland FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad Parat, Per Ulrik Arntsen SL, Renee Waara dekan, Sven Erik Forfang adm, Magne Elstad adm, Sak 01/12 Satser – utenlandsreiser Det vises til sak 54/11. Det er enighet om at satsen på kostgodtgjørelse vårsemestret 2012 for ansatte som reiser i forbindelse med studiene på Bali og i Australia skal være 300 kroner pr døgn. Sak 02/12 Status Feide Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Prosjektleder Joar Herseth informerte om status ved HiNe. Feide innføres først for ansatte, der fristen er 1. april, men sannsynligvis vil vi ha Feide på plass i løpet av februar, sammen med Adobe Connect. Sak 03/12 Regler for tilstedeværelse Regler/prosedyrer om tilstedeværelse, fravær og hjemmekontor skal evalueres hvert år. Det framkom ingen konkrete forslag til endring av innhold (sist behandlet i IDF 28.09.10). Arbeidsgiver vil benytte sin rett til å følge opp i enkelttilfeller der eventuelle ansatte ikke forholder seg til regelverket. Sak 04/12 Samhandlingsregler Forslag til samhandlingsregler var sendt ut på forhånd. Rektor ønsker å trekke saken med begrunnelse i at den ikke er «moden for drøftelse». Sak 05/12 Organisasjonsprosessen Tillitsvalgte etterlyser bredere saksutredning, men har ingen store innvendinger mot å innføre en instituttmodell. Delegasjonsreglementet må endres og tilpasses eventuell ny modell. Fagforeningene anbefaler at det blir en daglig leder på hvert av studiestedene (Mo og Sandnessjøen). Vedkommende må også ha ansvar for bidrags- og oppdragsaktivitet. I forbindelse med at studiesjefen går over i annen stilling er det lansert alternative løsninger for ivaretakelse av arbeids- og ansvarsoppgavene som ligger hos studiesjefen. NTL og Parat mener at studiesjefstillingen bør beholdes, men at en i tillegg kan se på teamorganisering. FF liker tanken på å spare inn adm-/lederstilling, men vil ha bredere utredning om konsekvensen ved å eventuelt tilbakekalle studiesjefstillingen. Konklusjon: Det er enighet om at studiesjefstillingen lyses ut. Side 1 av 2 Sak 06/12 GLU – henvendelse fra FF Når det gjelder valg av profil for GLU 5-10, mener FF at saken må behandles i HiNe’s formelle organer og at utredningen sendes ut på høring. UdF støtter valget av profil, men ønsker å styrke prosessen med faglig utvikling fram til studiestart. Sak 07/12 2.3.4 forhandling UdF har fremmet krav om 2.3.4 forhandling for en av sine medlemmer. Tillitsvalgt UdF og arbeidsgiver finner tidspunkt for forhandling. Henvendelse fra FF om FoU ble av tidsmessig årsak ikke behandlet. Nesna, 24.01.12 Magne Elstad referent Side 2 av 2 Referat fra FoU-utvalget – 29.11.201 Tilstede: Even Næss – Renee Waara – Margrete Norheim – Sven Erik Forfang (ref.) 1. FoU-søknad fra Sølvi Thuv Vedtak: FoU-utvalget mener Thuv bør prioritere et prosjekt og ikke to, og legge fram en bearbeidet søknad til neste hovedtildeling. FoU-utvalget anbefaler at dekanen avholder en samtale med Thuv om de framlagte prosjektene og om hvordan hun kan bearbeide en av søknadene til en framtidig FoU-søknad. 2. Notat fra Tor-Helge Allern Notat fra Tor-Helge Allern om Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse bør legges ut på våre nettsider. 3. Søknadsmaler – FoU-søknad Dekan Renee Waara og prorektor Margrete Norheim gjennomgår søknads- og rapporteringsmaler for FoU med sikte på forbedringer før neste hovedtildeling. 4. Ekstern vurdering FoU-utvalget vil videreføre praksisen med å ha en ekstern ressurs til å vurdere FoUsøknadene. Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Direktørens kontor, Høgskolen i Nesna 10.11.2010 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Magne Elstad Medlem Øyvind Steinslett Medlem Kari Pettersen Medlem Sven Erik Forfang Leder Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Hanne Edvardsen Medlem Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Torill Beate Risøy Hanne Edvardsen Representerer Representerer Representerer Representerer Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Unn Storheil Sekretær Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 8/10 Forslag til utlysningstekst WEB-ansvarlig SAK 9/10 Utlysningstekst konsulent FS SAK 8/10 Forslag til utlysningstekst WEB-ansvarlig Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 10.11.2010 Vedtak Følgende tekst ble vedtatt i møte, med endringer som framkom på møte: - Stillingstekst endres til Web- og informasjonsansvarleg – enstemmig vedtatt - Under kvalifikasjoner endres ” erfaring frå webpublisering og kompetanse i forhold til Web - 2.0” til ”erfaring frå webpublisering, informasjonsarbeid samt kompetanse i forhold til Web 2.0” – enstemmig vedtatt Under Lønn og nærare opplysninger legges på følgende setning: Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen – enstemmig vedtatt WEB- OG INFORMASJONSANSVARLEG Høgskolen i Nesna har ledig vikariat som webansvarleg frå 01.12.10 til 31.07.11 med moglegheit for fast tilsetjing. Om høgskolen Høgskolen i Nesna har 1100 studentar og 110 tilsette. Høgskolen tilbyr grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning, sjukepleierutdanning, bachelor- og masterutdanningar samt etter- og vidareutdanningar. Høgskolen har hovudsete på Nesna og permanent verksemd i Mo i Rana og Sandnessjøen. Administrasjonsspråket er bokmål. Høgskolen nyttar ”Drupal” som publiseringsverkty. Ansvars- og arbeidsområde Stillinga er plassert i direktørens stab og oppgåvene vil femne om: -web/ intranett og sosiale medium -presse- og samfunnskontakt -informasjons- og marknadsoppgåver Kvalifikasjonar -relevant utdanning på universitets- eller høgskolenivå -gode skriftlege og munnlege kommunikasjonsevner -erfaring frå webpublisering, informasjonsarbeid samt kompetanse i forhold til Web 2.0 -evne til samarbeid og kommunikasjon Lønn og nærare opplysningar Stillinga er lønna etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1408 som førstekonsulent, lønnsramme 21, lønnstrinn 37- 57 (kr. 324.000 – 448.400). Frå lønna blir det trekt lovbestemt innskot i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må rette seg etter lovar, avtalar og instruksar som til ei kvar tid gjeld for tilsette i staten og for personale ved statlege høgskolar. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Vi oppmodar personar med innvandrarbakgrunn til å søkje stillinga. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen. Nærare opplysningar får ein ved å vende seg til høgskolen v/ personalsjef Magne Elstad, tlf. 75057805/ 99524701 eller høgskoledirektør Sven Erik Forfang, tlf. 75057802/ 45224690. Søknad med rettkjende kopiar av vitnemål og attestar skal sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna, innan 03.12.2010 SAK 9/10 Utlysningstekst konsulent FS Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 10.11.2010 Vedtak Følgende tekst ble vedtatt i møte, med endringer som framkom på møte: - Om høgskole – det skal stå 110 tilsett, ikke 120 – enstemmig vedtatt - Under ansvars- og arbeidsområde endres setning ”stillingane inngår i eit team knytt opp mot dette arbeidet” til ” Stillingane inngår i eit team” – enstemmig vedtatt - Under kvalifikasjonskrav skal følgende setning inn: Det vil være ein fordel å ha kjennskap til studieadministrative system” – enstemmig vedtatt Utlysningstekst konsulent FS Ledig stilling Ved Høgskolen i Nesna er det ledig ei 100 % fast stilling som konsulent i Studieadministrasjonen. Om høgskolen Høgskolen i Nesna har kring 1100 studentar og ca. 110 tilsette. Høgskolen har hovudsete på Nesna. I tillegg har høgskolen permanente verksemder i Mo i Rana og i Sandnessjøen. Ansvars- og arbeidsområde Hovudarbeidsområdet vil være innafor studieforvaltninga (opptak, eksamen, praksis). Ein stor del av arbeidet vil vere å registrere data opp mot desse arbeidsfelta. Stillingane inngår i eit team. Stillinga er knytt til Studieadministrasjonen med studiesjef som næraste overordna. Kvalifikasjonskrav Søkjarar til stillingane må ha relevant høgre utdanning. Anna relevant kompetanse eller røynsle kan erstatte kravet til formell utdanning. Det er naudsynt med kompetanse/erfaring i bruk av IKT. Det vil være ein fordel med kjennskap til studieadministrative system. Erfaring med bruk av databasar vil bli vektlagt. Den som skal tilsetjast må være nøyaktig, serviceinnstilt, fleksibel, ha gode samarbeidseigenskapar, kunne arbeide sjølvstendig, effektivt og målretta. Ved tilsetjing vil personleg dugleik bli vektlagt. Referansar bes oppgitt. Lønsvilkår Stillinga vert lønna etter Statens lønnsregulativ i stillingskode 1065, lønsramme 17. Til frådrag i løn går 2 % lovfesta innskot i Statens pensjonskasse. Den som blir tilsett må retta seg etter dei til ein kvar tid gjeldande lover, avtaler og instruksar for tilsette i staten og personale ved statlege høgskolar. Det vert praktisert kjønnskvotering i samsvar med Hovudavtalen § 21. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad gje eit bilde av mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssameining samt rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn oppfordrast til å søkje stillinga. Arbeids- og ansvarsområde kan endrast som følgje av endringar ved høgskolen. Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å rette seg til studiesjef Øyvind Steinslett, tlf. 75 05 78 00. Søknad med CV, vitnemål, attestar og referansar sendast til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna innan 03.12.2010 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Høgskolen i Nesna v/styret 8700 Nesna Deres ref Vår ref Dato 201105686 21.12.2011 Statsbudsjettet for 2012 kap. 260 - Tildelingsbrev for Høgskolen i Nesna Tildelingsbrevet for 2012 består av følgende deler: 1. Innledning ........................................................................................................................ 2 2. Overordnede prioriteringer i statsbudsjettet for 2012 ................................................ 5 3. Målstruktur for 2012 ....................................................................................................... 6 4. Andre krav og forventninger ......................................................................................... 9 5. Budsjettildelinger og fullmakter ..................................................................................12 6. Rapportering og resultatoppfølging ............................................................................ 14 Postadresse Kontoradresse Telefon 22 24 90 90* Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 [email protected] Telefon 22 24 77 01 Immanuel Olaassen 0032 Oslo www.kunnskapsdepartementet.no Telefaks 22 24 27 33 22247723 Org no. 872 417 842 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 1. INNLEDNING Formålet med tildelingsbrevet er å følge opp Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger, samt forutsetninger og krav som departementet utleder av dette. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til underliggende institusjoner og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Tildelingsbrevet er hovedkanalen for formidling av forventninger for det aktuelle budsjettåret, og styret må derfor gjøre seg godt kjent med tildelingsbrevets innhold. Eventuelle oppdrag og revideringer vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. 1.1 Styrets ansvar Styret har overordnet ansvar for institusjonens samlede virksomhet. Styret skal påse at undervisning og forskning har høy kvalitet og at driften skjer innenfor rammer gitt av overordnet myndighet. Dette medfører et særlig ansvar for strategisk og faglig utvikling i tråd med de målene myndighetene har satt og med samfunnets behov, jf universitets- og høyskoleloven § 9. Nedenfor følger noen sentrale punkter. Styret skal sørge for at lover og regler, samt føringer og krav fastsatt av departementet følges. Det skal legges opp til en forsvarlig økonomiforvaltning ut fra en langsiktig strategisk vurdering. Styret skal etablere og vedlikeholde egne virksomhetsmål og styringsparametre i tråd med institusjonens egenart. Rapportering og planer skal tilfredsstille lovbestemte krav, deriblant krav i særlover under andre departement. Rapporterings- og planleggingskrav som følger av slike særlover, vil vanligvis ikke være omtalt i tildelingsbrevet eller vedlegg. Styret skal ha oversikt overinstitusjonens arealbehov og sørge for at valgte løsninger har størst mulig kostnadseffektivitet, bl.a. ved å sørge for nødvendig vedlikehold og påkostninger der hvor institusjonen selv har ansvaret for bygningsmassen. For å sikre måloppnåelsen skal styret sørge for etablering av nødvendig internkontroll og for systemer for risikovurdering. Rapporteringen på mål og planlagte mål skal relateres til risikovurderinger. Styret er ansvarlig overfor departementet og skal bl.a. sørge for at departementet er informert om vesentlige hendelser og avvik. Styrets myndighet og ansvar samt departementets krav til virksomhetens systemer, rutiner og styringsprosesser er videre presisert i Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler. Side 2 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 1.2 Endringer i styringsdialogen - nye fullmakter og økt handlingsrom Kvalitetsreformen medførte en omfattende omlegging av styringen av høyere utdanning på nasjonalt nivå og har gitt endrede rammer for styringen av den enkelte institusjon. Universitetene og høyskolene fikk delegert en rekke nye fullmakter og et større ansvar for styring og prioritering av egne ressurser. Dette gir økt omstillingsevne og bedre handlingsrom for den enkelte institusjon til å tilpasse virksomheten til muligheter, utfordringer og behov som institusjonen og samfunnet har. Med større frihet følger også et større ansvar for å benytte de fullmaktene og det handlingsrommet som er gitt. Styrene har fått en tydeligere posisjon som institusjonens øverste organ, med direkte ansvar for strategisk styring og utvikling av institusjonen. Departementets styringsdialog er derfor vesentlig endret de siste årene med økt vekt på langsiktige perspektiver, strategisk utvikling og profil. I rapporten Handlingsrom for kvalitet (2010) anbefalte arbeidsgruppen departementet å videreutvikle den langsiktige og strategiske dialogen og å redusere detaljeringsgraden i tildelingsbrevene. Departementet har, bl.a. på bakgrunn av disse tilrådningene, gjennomgått ulike elementer i den samlede styringsdialogen for bedre å tilpasse denne til institusjonenes og departementets nye roller. Ny nasjonal målstruktur fra 2012 I tildelingsbrevet for 2010 ble det signalisert at departementet ville vurdere mål- og resultatstyringen for sektoren for å se om målstrukturen fra departementet var for omfattende, ga tilstrekkelig styringssignaler på passende nivå og ga rom for differensiering mellom institusjoner med ulik profil og størrelse. 12010-2011 har departementet i samarbeid med en referansegruppe fra sektoren vurdert mål- og resultatstyringen og de målene og styringsparametrene som departementet setter for universitets- og høyskolesektoren. På bakgrunn av dette arbeidet innfører departementet fra 2012 en revidert målstruktur for sektoren. I tidligere målstruktur har målene ikke vært godt nok tilpasset ulike institusjoner, for eksempel knyttet til forskjeller i samfunnsoppdrag, størrelse, bredde og egenart. I hovedsak innebærer endringene at departementet fjerner nasjonale virksomhetsmål og reduserer antall nasjonale styringsparametre betraktelig. Den nye målstrukturen vil dermed skape rom for den enkelte institusjon til å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametre som gir et tydeligere bilde av institusjonens profil, satsinger og utfordringer. Dette innebærer en vesentlig delegasjon fra departementet og gir institusjonene nye muligheter og samtidig et større ansvar for å utvikle egen mål- og resultatstyringsmodell som gjenspeiler institusjonens egenart. Side 3 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 Departementet ønsker å benytte etatsstyringsmøtene i 2012 til en særskilt dialog om institusjonenes arbeid med utvikling av egen målstruktur og profil. Se nærmere omtale og presentasjon av ny målstruktur i kap. 3. Endringer i møtefrekvensen for etatsstyringsmøtene Etatsstyringsmøtene har etter hvert har fått et annet innhold enn tidligere og er nå utviklet til å være en langsiktig strategidiskusjon mellom departementet og den enkelte institusjonens styre. På bakgrunn av denne utviklingen planlegger departementet å avholde etatsstyringsmøter med den enkelte institusjon hvert annet år fra og med 2013. En slik endring vil i tilfelle medføre at departementet i 2013 avholder etatsstyringsmøter med om lag halvparten av de statlige universitetene og høyskolene og i 2014 med de øvrige institusjonene. Etatsstyringsmøtene i 2012 vil avholdes som normalt med samtlige institusjoner, jf informasjon om dette i kap. 6.4. Departementet vil komme tilbake med nærmere informasjon. Endringer i tildelingsbrevet Tildelingsbrevet er det sentrale styringsdokumentet fra departementet til den enkelte institusjon. Departementet har de seneste årene gjort justeringer i brevet for å tilpasse dette til endringene i den nasjonale styringsmodellen, der departementet forholder seg til ansvarlige styrer med utvidete fullmakter. Målsetningen er at tildelingsbrevet bedre skal gjenspeile institusjonenes selvstendige ansvar. Innholdet og føringene i tildelingsbrevet er derfor kortet ned og det inneholder nå de overordnede rammene og føringene departementet legger for sektoren samlet og for den enkelte institusjon. Departementet har forsøkt å ta ut elementer i brevet av mer teknisk karakter. Blant annet er departementets rapporteringskrav ikke lenger en del av selve brevet, men lagt direkte på nettsidene til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Omtale av og oversikt over institusjonenes fullmakter finnes i eget vedlegg til tildelingsbrevet, vedlegg 1. Departementets rapporteringskravfor sektoren Departementet har i 2011 evaluert økonomiforvaltningen i universitets- og høyskolesektoren og rapporteringen fra alle underliggende virksomheter i Kl). På bakgrunn av evalueringsrapportene vil departementet sette i gang et arbeid med sikte på å komme frem til en omforent forståelse av nivået på rapporteringen fra sektoren. Dette gjelder både for rapportering institusjonene trenger for sin interne styring og for rapportering til departementet. Departementet legger til grunn involvering fra sektoren og at det settes av nødvendig tid til arbeidet. Departementet legger opp til at gjennomgangen av rapporteringskravene kan gi endring f. o.m. rapporteringsåret 2013. Side 4 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2012 Nedenfor følger en kort omtale av de viktigste satsingene i statsbudsjettet for 2012. For en mer utfyllende oversikt viser vi til Prop. 1 S (2011 -2012) for Kunnskapsdepartementet. Departementet forutsetter at institusjonene og institusjonenes styrer er kjent med hovedprioriteringene i statsbudsjettet for 2012. Studieplasser Det er en hovedprioritering for regjeringen å møte økningen i ungdomskullene i årene fremover. For å videreføre med nye kull det økte opptaket knyttet til studieplassene som ble bevilget i 2009 og 2011 , er det derfor bevilget om lag 240 mill . kroner i 2012. Med dette vil det bli opprettet 19 300 studieplasser i perioden 2006-2016. Som følge av at antall avlagte studiepoeng i sektoren øker, er det en økning på om lag 220 mill . kroner i resultatbasert uttelling for utdanning . Det bevilges også 6 mill. kroner til oppgradering og videreutvikling av IT-systemene ved Samordna opptak i 2012 for å medvirke til et mer effektivt og korrekt nasjonalt opptak. Dette er særlig viktig når studentkullene blir større. Samarbeid Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) er et sentralt tiltak for regjeringen for å oppnå høyere kvalitet i utdanning og forskning gjennom mer profilerte institusjoner og robuste fagmiljøer. Det blir derfor også i 2012 bevilget 50 mill. kroner til SAK prosesser. I tillegg disponerer Norges forskningsråd (NFR) en rekke virkemidler som bidrar til SAK. Ett av tiltakene i St. meld . nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja var å etablere strukturerte møteplasser mellom institusjonene og arbeidslivet. I tråd med dette skal alle universitetene og høyskolene i løpet av 2011 ha opprettet Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) alene eller sammen med andre institusjoner . Rådet skal som en av sine første oppgaver, utvikle en strategi for samarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet som skal være forankret i ledelsen og i strategier og planer for institusjonen. Lærerutdanning Regjeringen vil videreføre arbeidet med kvalitetsutvikling i lærerutdanningene. Ny forskrift om rammeplan for førskolelærerutdanningen vil bli fastsatt etter alminnelig høring og skal tre i kraft fra og med opptaket høsten 2013 . Videre vil det bli utviklet forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene som særlig er rettet mot trinn 8-13. Det bevilges 10 mill. kroner til dette i 2012. Bygg Regjeringen legger vekt på at god og effektiv infrastruktur ved universiteter og høyskoler er viktig for forskning og utdanning av høy kvalitet . 12012 bevilges derfor 1,3 mrd. kroner til bygg som er under oppføring , 196 mill. kroner til utstyr og inventar i to bygg, samt 31,5 mill. kroner i husleiekompensasjon for to nye bygg . I tillegg er det vedtatt startbevilgning på 30 mill. kroner til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø. Side 5 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 E-campus Lik tilgang til høyere utdanning i alle deler av landet er viktig for å nå regjeringens mål om lik rett til høyere utdanning. I tråd med dette er det for 2012 bevilget 12 mill. kroner til eCampus-prosjektet som er sentralt for å sikre tilgang på fleksibel og desentralisert utdanning i hele landet. Prosjektet tar sikte på å bygge ut og oppgradere IKT infrastrukturen i sektoren for å gjøre det enklere og mer effektivt å samarbeide internt, mellom ulike campuser og på tvers av institusjonene i sektoren. Studentboliger Studentboliger er viktige for at alle studentene kan få tilbud om en rimelig bolig under utdanningen. I Soria Moria Il-erklæringen er det satt som mål å bygge 1000 studentboliger i året. Regjeringen bevilger om lag 242 mill. kroner til bygging av nye studentboliger i 2012. 0 3. MALSTRUKTUR FOR 2012 3.1 Endringer i målstrukturen De overordnede sektormålene fra 2011 er i hovedsak videreført, men er justert for å tydeliggjøre at målene for sektoren legger vekt på samfunnets behov og institusjonenes egenart. Sammen med regjeringens overordnede forventninger og særskilte prioriteringer danner de grunnlaget for departementets strategier og tiltak og skal ligge til grunn for de strategiene og planene institusjonene selv utvikler. De nasjonale styringsparametrene reflekterer hvilke forhold departementet særlig vil rette oppmerksomheten mot. Parametrene kan over tid endres som følge av risikovurderinger og/eller overordnede vurderinger. Institusjonenes analyse av de resultatene de oppnår på de enkelte styringsparametrene, vil danne grunnlag for departementets vurdering av måloppnåelsen og for resultatene i sektoren samlet sett. Informasjonen departementet får gjennom de nasjonale styringsparametrene, vil også bli sett i sammenheng med annen resultatinformasjon. 3.2 Sektormål og nasjonale st-Mngsparametre for 2012 Nedenfor presenteres de langsiktige sektormålene og nasjonale styringsparametre for 2012. Fire av sektormålene gjelder for alle universiteter og høyskoler, mens sektormål 5 gjelder kun universitetene med et særskilt ansvar for museumsvirksomhet. Departementet har innenfor hvert sektormål prioritert 2-4 nasjonale styringsparametre som sektoren samlet skal bidra til i 2012. Bakgrunnen for prioriteringene er sentrale utfordringer i sektoren. Departementets forventninger til rapporteringen på styringsparametrene ligger tilgjengelig på DBHs nettsider, Rapporteringskrav 2012. Styringsparametrenes rekkefølge under sektormålene er tilfeldig og ikke et uttrykk for en innbyrdes prioritering. Side 6 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 Vi gjør spesielt oppmerksom på at det er foretatt mindre justeringer av styringsparameterne under sektormål 3 og 5 i forhold til kap. 2.1 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. • Kvantitativ styringsparameter: Gjennomforing på normert tid • Kvantitativ styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere • Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. • Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart • Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. • Kvantitativ styringsparameter: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR • Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv • Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. • Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging • Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer Side 7 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 • Kvantitativ styringsparameter: Andel kvinneri dosent- og professorstillinger • Kvantitativ styringsparameter: Andel midlertidig ansatte Sektormål 5: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. • Kvalitativ styringsparameter: Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret • Kvalitativ styringsparameter : Andel av samlingen%bjektene som er tilfredsstillende bevart Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: • Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Departementet legger til grunn at universitetene og høyskolene medvirker til å fylle plassene som er opprettet og til å møte regionale og nasjonale behov på områder der det er særlige behov, som innenfor lærerutdanningene , MNT-fag og helse- og velferdsfagene. • Økt forskningsinnsats i realfag, teknologilag og profesjonsfag Departementet legger til grunn at institusjonene tar hensyn til behovet for styrket forskningsinnsats på disse fagområdene ved behandlingen av intern ressursallokering, og i arbeidet for å øke institusjonens eksterne finansiering. • Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten. 3.3 Oppfølging av målstrukturen i 2012 Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten. I henhold til økonomireglementet i staten skal departementet legge dette til grunn i styringen av underliggende institusjoner. Institusjonene skal legge mål- og resultatstyring, med integrert risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølging av sin interne virksomhet. I styringsdialogen med institusjonene vil departementet bl.a. være opptatt av at den enkelte institusjon har virksomhetsmål som underbygger institusjonens utfordringer, egenart og utviklingsstrategi. Det vil også bli vurdert om den samlede målstrukturen i Side 8 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 sektoren er tilstrekkelig for å oppfylle sektormålene og for gjennomføring av regjeringens politikk. Institusjonenes egne virksomhetsmål og egne styringsparametre skal presenteres i Rapport og planer 20112012. I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha dialog med den enkelte institusjon om virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen har utarbeidet for 2012. I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets tilbakemelding etter møtet legger departementet til grunn at styrene på nytt behandler virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjør eventuelle justeringer i disse. Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjon er et omfattende og krevende strategisk arbeid. Arbeidet med mål og strategier må være godt forankret i institusjonenes styrer. Innføring av ny målstruktur vil være et utviklingsarbeid i sektoren der det må vinnes erfaringer over tid. 2012 er derfor en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Det innebærer at vi også vil se 2012 som en utviklingsperiode for felles, nasjonale styringsparametre. Risikostyring skal integreres i rapporteringen og planleggingen. Med utgangspunkt i strategiske risikovurderinger har styret ansvar for å etablere et system for risikostyring som er integrert i styrings- og plansystemet, med følgende elementer: • vurdering av akseptabel risiko • risikoelementer som det tas hensyn til etter at akseptabel risiko er vurdert • vurdering av risikostørrelse for hvert risikoelement • tiltak for å redusere risikoen • vurdering av gjenstående risiko etter at tiltak er iverksatt 4. ANDRE KRAV OG FORVENTNINGER 4.1 Oppfølging etter etatsstyringsmøtet i 2011 I etatsstyringsmøtene i 2011 ble det diskutert forventninger og krav som departementet hadde til institusjonen med utgangspunkt i institusjonens Rapport og planer 2010-2011. Departementet oppsummerte sine forventninger og krav i eget brev "Tilbakemeldinger til institusjonen". I tillegg fikk institusjonen en generell orientering med krav og forventninger som gjelder alle institusjoner i sektoren. Departementet forventer at styrets oppfølging av departementets tilbakemeldinger omtales i institusjonens Rapport og planer 20112012. 4.2 Oppfølging av evalueringer og akkrediteringer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) og Norges forskningsråd (NFR) gir gjennom sine evalueringer og akkrediteringer innspill til tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten i utdanning og forskning. Side 9 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 Departementet forventer at institusjonene følger opp vurderingene og tilrådningene fra NOKUT og NFR som er relevante for institusjonen og at dette omtales i institusjonenes Rapport og planer. 4.3 Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren Styret har ansvar for at institusjonen følger lov og regelverk og at institusjonen har interne kontrollsystemer som sikrer etterlevelse. Departementet har et overordnet ansvar for økonomiforvaltningen i underliggende forvaltningsorgan, jf økonomireglementet i staten, og vil i 2012 følge opp fem områder: regnskapskvalitet, anskaffelser, bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), lønn og intern kontroll. Oppfølgingen vil være relatert til resultatene fra undersøkelsene på anskaffelsesområdet og intern kontroll vedrørende finansiell rapportering, samt forhold omtalt i Dokument nr. 1 fra Riksrevisjonen. Departementet vil i samarbeid med sektoren forbedre veiledningen til BOA reglementet (F-20-07), bl.a. ved å vise til beste praksis. Departementet vil også påpeke institusjonenes ansvar for å følge opp håndteringen av bierverv og roller i offentlige og private virksomheter. Institusjonene må sørge for at det etableres tilstrekkelige rutiner og kontroll slik at eventuelle misligheter forebygges. 4.4 Sikkerhet og beredskap Institusjonens beredskapsplaner skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, samt kriseøvelser. Institusjonen skal følge gjeldende regelverk/retningslinjer for informasjonssikkerhet. Institusjonen må foreta en beredskapsmessig gjennomgang knyttet til terrortrusler. Det betyr at institusjonen bl.a. vurderer grunnsikringen, evakueringsrutiner, planer for alternativ lokalisering/annen kontinuitetsplanlegging og rutiner for oppfølging av ansatte og studenter. Det skal rapporteres på ovenstående i Rapport og planer 2012-2013. Spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap kan også tas opp i den vanlige styringsdialogen med departementet eller ved egne tilsyn fra departementet. 4.5 Regjeringens felles føringer for alle statlige virksomheter Nedenfor følger krav og forventninger som regjeringen har vedtatt, og som skal formidles til alle institusjonene innenfor statsforvaltningen. I den utstrekning det er knyttet spesifikke rapporteringskrav til disse, er rapporteringskravene og formatet for disse tatt inn i rapporteringsskrivet som ligger tilgjengelig på DBHs nettsider. Alle fellesføringene skal følges opp innenfor budsjettrammene for 2012. Side 10 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 Prioritering av økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med inkluderende arbeidsliv "IA avtalen krever at deltakende virksomheter skal forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Virksomhetene skal sette aktivitets- og resultatmål for å redusere sykefraværet, øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne, og stimulere til at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Regjeringen vil fra 2012 iverksette en jobbstrategi for å få flere unge arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. De statlige virksomhetene skal prioritere å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og slik bidra til å realisere jobbstrategien. Virksomhetene skal i årsrapporten systematisk beskrive sine aktivitets- og resultatmål, samt redegjøre for resultatoppnåelsen og de aktivitetene som støtter opp under denne. Overordnet departement skal lage en oppsummering av resultatoppnåelsen til de underliggende etatene. Denne skal sendes til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet innen 1. april 2013." Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen "Den enkelte virksomhet skal vurdere hvilke lærefag som kan være aktuelle for virksomheten. På bakgrunn av denne vurderingen bør det, innenfor virksomhetens rammer, legges til rette for inntak av lærlinger med mål om økning av antallet lærlinger sammenlignet med 2011. Hver virksomhet skal i årsrapporten rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle , og antall lærlinger fordelt på lærefag . Det vises til PM 2011-06 "Om oppfølging av arbeidet med å øke antallet læreplasser i statsforvaltningen og rapportering av lærlinger til Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) ". Det vises for øvrig til Statens personalhåndbok, kap.9 . 10 Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten." Viderebruk av offentlige data "Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad). Formater og bruksvilkår må være i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. Datasett som er fritt tilgjengelige i maskinlesbare formater, skal normalt registreres på nettstedet data.norge.no. Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata som ikke er taushetsbelagte, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbare formater, dersom ingenting er til hinder for slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt selv etablerer nye Side 11 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle tjenester. Det skal framkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige . Dersom publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i årsrapporten." Utvikling i geografisk fordeling av statlige arbeidsplasser "Underliggende virksomheter skal i sine årsrapporter omtale statistikk over utviklingen i den geografiske fordelingen av arbeidsplasser i virksomheten. Styringsdialogen med underliggende etater skal inkludere en gjennomgang av statistikken og eventuelle framtidige planer som kan påvirke utviklingen i lys av målene for statens lokaliseringspolitikk. Denne gjennomgangen skal, der det er mulig, gjennomføres i løpet av første kvartal 2013 slik at relevant informasjon kan hensyntas i KRI) sin årlige informasjonsinnhenting fra fagdepartementene om endringer som kan ha betydning for lokalisering av arbeidsplasser og tjenesteproduksjon." 5. BUDSTETTILDELINGER OG FULLMAKTER 5.1 Budsjettvedtak kap. 260 - Høgskolen i Nesna Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2012, jf. Innst. 12 S (2011-2012) og Prop. 1 S (2011-2012). Av den samlede bevilgningen på kap. 260 er 50 mill . kroner ikke fordelt på institusjonene. Disse midlene vil bli fordelt senere og knyttet opp mot økt samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK). Ved tildelingen av midlene vil departementet prioritere SAK prosesser som har tydelige mål og kan vise til resultat når det gjelder arbeidsdeling og konsentrasjon . Departementet vil i tildelingen av midler bl.a. vurdere institusjonenes omtale i Rapport og planer 20112012 . Institusjonene skal ikke sende egen søknad om SAK-midler for 2012. Tabell l Tildeling 2012 over kap. 260 Sum finansiering post 50 Beløp (i kr 1000) 111968 5.1.1 Endringer i budsjettrammen fra 2011 til 2012 Tabellen under viser endringene i budsjettrammen fra 2011 til 2012 , jf kap. 4 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler , Innst. 12 S (2011-2012) og Prop. 1 S (2011-2012). Side 12 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 Tabell 2 Endring 2011-2012 Beløp (i kr 1000) Konsekvensjustering 355 Kompensasjon for pris- og lønnsjustering 3 438 Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver -2 387 Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver 11 For en forklaring til de ulike endringene vises det til kap. 4.3.1 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler. 5.1.2 Styring av kapasitet for enkelte utdanninger Institusjonene må i utgangspunktet selv tilpasse sine studietilbud til endringer i søkningen, men for å sikre rekrutteringen til bestemte yrkesgrupper er det fortsatt behov for å stille krav til studiekapasitet ved følgende utdanninger: ABIOK (anestesi-, barne-, intensiv, operasjons- og kreftsykepleie), audiograf , bioingeniør, døvetolk, ergoterapi, farmasi, fysioterapi, jordmor, medisin, odontologi, radiograf, reseptar, sykepleie, tanntekniker, tannpleie, vernepleie og psykolog profesjonsutdanning . Se Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler kap. 5.1.2 for aktivitetskrav for det enkelte universitet og høyskole , samt kap. 5.1.3 for måltall for kunsthøyskolene. Det blir ikke stilt aktivitetskrav for lærerutdanningene i 2012. Departementet har i rundskriv F-13/2009 Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene varslet at det vil bli innført aktivitetskrav for de to nye grunnskolelærerutdanningene på bakgrunn av blant annet studiepoengsproduksjonen første studieår (2010-2011). Departementet vil samarbeide med institusjonene om å fastsette riktige og hensiktsmessige krav som bidrar til at institusjonene på nasjonalt og regionalt nivå utdanner tilstrekkelig antall lærere. Institusjonene må primært disponere eventuell ledig kapasitet på dette området til ulike grunnutdanninger for lærere eller til videreutdanning til lærere i sentrale skolefag. Dette bør helst foregå etter samarbeid og samråd med andre lærerutdanninger i eksisterende nettverk i regionen . Departementet vil følge nøye med på rekrutteringen til og gjennomføringen i lærerutdanningene ved hver enkelt institusjon, og vil vurdere ytterligere tiltak dersom studieplasser til lærerutdanning ikke blir fylt opp. Departementet følger lærerutdanningsreformene tett, blant annet gjennom følgegrupper. 5.2 Kap. 281 post 01 Stortinget har gjort vedtak om bevilgninger for 2012, jf. Innst. 12 S (2011-2012) og Prop. 1 S (2011-2012). For midler på kap. 281 post 01 som ennå ikke er stilt til disposisjon for institusjonene, sender departementet tillegg til tildelingsbrev i løpet av året. 5.3 Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år om gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I Side 13 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. Fullmakter som gis for ett år om gangen, må fornyes hvert år i tildelingsbrevet. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter fremgår av vedlegg 1. 6. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 6.1 Rapportering om planer og resultater Rapporteringen fra institusjonene er viktig for å sikre innsyn i og kunnskap om utviklingen og resultatene i sektoren. Departementet benytter bl.a. den informasjonen som kommer frem, som grunnlag for den årlige tilstandsrapporten for sektoren. Rapporteringen er dessuten viktig for den enkelte institusjons egen resultatoppfølging og planlegging. Rapport og planer er styrets overordnede vurdering av tilstanden og av ønsker om fremtidig utvikling. Det skal derfor være et strategisk dokument som gir god informasjon til departementet om institusjonens resultater, mål og planer, samt styrets overordnede vurdering av tilstanden. Dokumentet skal vise hva institusjonen har lykkes med, hva som er sentrale utfordringer og hvordan disse skal møtes. Rapport og planer danner sammen med tilstandsrapporten for sektoren et viktig grunnlag for departementets arbeid overfor sektoren som helhet og for departementets styringsdialog med den enkelte institusjon. Krav til rapporteringen i Rapport og planer 2012-2013 er lagt i eget dokument til nedlasting fra DBH. I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette. htti): //dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/rapporterin.skrav/index. action Frist for levering av Rapport og planer 2012-2013 er endret til 15. mars 2013 . Fristen for rapportering til DBH er fortsatt 15. februar 2013 . En oversikt over rapporteringsfrister finnes i vedlegg 2. Departementet viser til at mange institusjoner har levert vesentlig forsinket og mangelfull rapportering til DBH i 2011. Dette medfører at departementet og DBH bruker unødvendige ressurser på å hente inn datagrunnlag for analyse og etatsstyring. Institusjonene har ansvar for å overholde frister og kvalitetssikre data som rapporteres inn. 6.2 Endringer i rapporteringskrav for 2011 Nedenfor følger omtale av enkelte endringer og presiseringer for Rapport og planer 20112012 og for rapportering til DBH. Departementet vil presisere at frist for rapportering av publiseringsdata for 2011 via Cristin er satt til fredag 30. mars 2012 . Vi viser til spesifikasjon av rapporteringskrav på DBHs nettside http://dbh.nsd.uib.no/rapporterinz/i)ubliserinz.action. Side 14 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 6.2.1 Egne virksomhetsmål og styringsparametre for 2012 Institusjonens rapportering av planer til departementet skal også inneholde institusjonens egne virksomhetsmål og styringsparametre, jf kap.3.3. Det skal angis ambisjonsnivå i henhold til institusjonens strategier og mål, jf mal for dette nedenfor. Institusjonens risikovurderinger skal reflekteres i planene og integreres i disse. Vi ber om at teksten disponeres på følgende måte: 1. Virksomhetsmål 1, med angivelse av hvilke (t) sektormål virksomhetsmålet skal bidra til 1.1 Styringsparametre, herunder Resultatutvikling, Ambisjonsnivå Risikovurdering og Tiltak 2. Virksomhetsmål 2 med angivelse av hvilke (t) sektormål virksomhetsmålet skal bidra til 2.1 Styringsparametre, herunder Resultatutvikling, Ambisjonsnivå Risikovurdering og Tiltak osv. 6.2.2 Rapportering på aktivitetskrav I tildelingsbrevet for 2011 er det fastsatt aktivitetskrav for enkelte utdanninger og forventning om at opptaksnivået på enkelte utdanninger opprettholdes. Institusjonene bes i Rapport og planer 20112012 om å rapportere om aktivitetskravene for nevnte utdanninger er oppnådd. Dersom institusjonene ikke har oppnådd aktivitetskravene, må institusjonen redegjøre for årsaker til dette og hvilke tiltak institusjonen har iverksatt for å sikre at kravene oppnås. Institusjonene bes også rapportere om opptaksnivået er videreført på nevnte utdanninger. Dersom opptaksnivået ikke er videreført, bes institusjonen redegjøre for årsaker til dette og hvilke tiltak institusjonen har iverksatt. 6.2.3 Studiepoeng på y-veien Y-veien innebærer at studenter tas opp på særskilt grunnlag, og at det gjøres endringer i forhold til det ordinære studieprogrammet for denne gruppen studenter. Læringsutbyttet skal imidlertid være det samme etter endt studium. I tråd med tidligere praksis vil det fortsatt gis samlet lik uttelling for y-veisløp som for tilsvarende ordinær utdanning, jf. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler s.34. Av administrative og praktiske grunner ber vi om at institusjonene rapporterer alle beståtte emner og kurs som studiepoeng til DBH (i samme kategori som grunnutdanningen). Departementet understreker at en slik rapportering kun gjelder for integrerte yveisutdanninger, og at det ikke gis uttelling for studenter som tar forkurs eller andre lignende forberedelseskurs som ikke er en del av et normalt gradsløp. Side 15 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 6.2.4 Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) I forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, jf. Prop. 1 S (2009-2010), ble det vedtatt endringer i indikatorene som ligger til grunn for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) gjennom forskningsinsentivene. Endringene gjaldt fra rapporteringsåret 2010 med budsjettvirkning fra og med 2012. Se ytterligere omtale s.9-10 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler. En gjennomgang av rapporteringen fra institusjonene for 2010 viser behov for en presisering av hvordan enkelte av indikatorene skal rapporteres for å sikre en enhetlig forståelse av rapporteringskravene i sektoren. Presiseringene medfører enkelte endringer av rapportering for 2011, som vil ha budsjettvirkning fra 2013. Samarbeid om doktorgradskandidater I statsbudsjettet for 2010 ble doktorgradsindikatoren utvidet til også å inkludere samarbeid om doktorgrader. Et mål med å utvide indikatoren var å medvirke til mer samarbeid om doktorgradsutdanning i hele sektoren. Vedtaket i 2010 innebærer at den nye indikatoren skal omfatte samarbeid om doktorgrader uavhengig av om den institusjonen som bidrar i samarbeidet, men ikke skriver ut graden, har egen doktorgradsrett eller ikke. Indikatoren omfatter dermed også samarbeid om doktorgrader mellom institusjoner som begge har doktorgradsrett. Kandidaten skal ha hatt arbeidsplassen sin ved den institusjonen som ikke skriver ut graden. Indikatoren for doktorgrader, inkludert uttelling for samarbeidsdoktorgrader, gjelder for alle institusjoner som omfattes av den resultatbaserte omfordelingen (RBO) gjennom forskningsinsentivene, både statlige og private. Enkelte av institusjonene fikk i forbindelse med rapportering for 2010 ikke mulighet til å rapportere samarbeidsdoktorgrader. Kunnskapsdepartementet vil ta hensyn til dette i budsjettet for 2013 og la disse institusjonene rapportere samarbeidsdoktorgrader for 2010 sammen med rapporteringen for 2011. Tildeling fra EUs programmer for forskning EU-indikatoren ble utvidet i statsbudsjettet for 2012 og inkluderer i tillegg til midler fra EUs rammeprogram for forskning også midler fra Joint Technology Initiatives (JTI), ERA NET og initiativ etter EU-traktatens artikkel 185. Kunnskapsdepartementet understreker at dette kun innebærer midler mottatt gjennom randsoneaktiviteter til rammeprogrammet definert i liste fra NFR, og at institusjonene vil bli bedt om å presisere programtilhørighet i regnskapsnoter for 2011. Listen er tilgjengelig på DBHs nettside (http://dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/rai)porterinjzskrav/index.action) . Side 16 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 Uttelling i finansieringssystemet for midler fra NFR og EU via ikke statlig aktør Ved behandling av statsbudsjettet for 2010 vedtok Stortinget å føre videre hovedtrekkene i finansieringssystemet med noen endringer for å stimulere til økt samarbeid i universitetsog høyskolesektoren, og mellom denne sektoren og instituttsektoren. For å sikre at insentivene i finansieringssystemet bidrar til målet om samarbeid vil Kunnskapsdepartementet f.o.m. rapportering for 2011 legge opp til at forskningsinntekter fra EU og NFR skal gi uttelling, uavhengig av om de betales rett til institusjonen eller via en annen kontraktspart, og uavhengig av om denne er statlig eller ikke. Inntekt fra NFR og EU skal som tidligere ikke kunne gi uttelling for flere institusjoner, slik at beløp som overføres til samarbeidende institusjoner ikke gir uttelling for utbetaler (koordinatoren), men vil gi uttelling for sluttmottaker. 6.3 Satsingsforslag for 2014 Det vises til vedlegg 3 Budsjettforslag for 2014 med mal for omtale og tabeller for institusjonenes innsendelse av satsningsforslag utenfor rammen. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2014 er endret til 1. november 2012. Vi ber om at forslagene sendes kun i elektronisk form til departementet (postmottakOkd.dep.no). 6.4 Etatsstyringsmøtet i 2012 Utviklingen av institusjonenes egne virksomhetsmål og styringsparametre vil være hovedtema på etatsstyringsmøtet i 2012, jf kap. 3.3. Departementet vil sende institusjonene en dagsorden i god tid før møtet. Styret kan også foreslå saker de ønsker å ta opp med departementet i etatsstyringsmøtet. Vi ber om at disse blir meldt til departementet senest tre uker før møtedato. Departementet vil benytte tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2012 som del av underlagsmaterialet for forberedelsene til etatsstyringsmøtet. Departementet kommer tilbake med nærmere informasjon om tidspunkt for offentliggjøring av rapporten. Departementet ber om at styret selv setter sammen en delegasjon fra styret på inntil sju representanter hvorav styreleder og styremedlem valgt av studentene er obligatoriske deltakere. Departementet ønsker å møte et representativt utvalg av styret og ber styret legge vekt på dette ved sammensetningen av delegasjonen til møtet. I tillegg til styrets medlemmer ønsker departementet at styrets sekretær (dvs. direktør eller rektor) deltar. Vi ber om tilbakemelding om hvem som skal delta senest tre uker før møtedato. Side 17 Tildelingsbrev Høgskolen i Nesna - 2012 Etatsstyringsmøtet har en tidsramme på inntil to timer, og er berammet til 2. mai 2012 kl. 13-15 i Bodø. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef UG rs Vasbotten avdelingsdirektør 3 vedlegg: Vedlegg 1: Fullmakter Vedlegg 2: Frister Vedlegg 3: Budsjettforslag 2014 Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Nordland Studentsamskipnaden i Nesna Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Side 18 Tildelingsbrev - Vedlegg 1 Vedlegg 1 Fullmakter 1.1. Generelt Vi viser til generelt regelverk for universitets- og høyskolesektoren, Bevilgningsreglementet, Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelser om økonomistyring i staten og revidert hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. For administrative fullmakter viser vi også til særskilte brev og rundskriv. Eventuelle tilskuddsordninger må forvaltes i tråd med regelverket for staten. Departementet kan når som helst trekke tilbake gitte fullmakter. Fullmaktene medfører ingen innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet. 1.2. Budsjettfullmakter 1.2.1. Vedtak om nettobudsjettering Stortinget gir ved særskilt vedtak samtykke til unntak fra bruttoprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet § 4 annet ledd. Unntaket er bekreftet for 2012 ved at det er gitt nettobevilgning under utgiftspost 50 i budsjett for 2012, jf. Budsjett-innst. 12 S (2011-2012) og Prop. 1 S (2011-2012). Stortingsvedtaket innebærer at institusjonen kan disponere eksterne inntekter fullt ut til sitt formål, i tillegg til bevilgning på 50-post. Institusjonen disponerer eventuelt positivt årsresultat og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat, jf rundskriv R-106 fra Finansdepartementet og hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Institusjoner med unntak fra bruttoprinsippet må påse at midler fra andre statsinstitusjoner utbetales til institusjonenes arbeidskonti hos kontofører. 1.2.2. Fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper Institusjonenes adgang til å opprette selskaper og å kjøpe aksjer i eksisterende selskaper forutsetter at departementet gir institusjonene særskilte fullmakter i henhold til vedtak IV Andre fullmakter nr. 2, jf. Prop. 1 S (2011-2012), jf. Budsjett- innst. 12 S (2011-2012). Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å: a) opprette nye selskap og eie aksjer i selskap som er av faglig interesse for institusjonen b) bruke overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskaper eller ved kjøp av aksjer i selskaper, som er av faglig interesse for virksomheten Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012 c) bruke utbytte fra selskap som institusjonen har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som institusjonen har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd. Institusjonens eierskap i selskaper skal besluttes av styret, som skal kunne godtgjøre at dette er av faglig interesse. Videre skal styret fastsette mål for eierskapet og retningslinjer for forvaltningen, jf rundskriv F-20-07. Eierskap er ikke en forutsetning for samarbeid eller for at ansatte ved institusjonen kan ha verv som styremedlem i et selskap. Institusjonen skal legge departementets reglement til grunn ved sin utøvelse av myndighet etter fullmaktene, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4. Vi minner om at det ikke er adgang til å benytte tingsinnskudd og at det ikke er adgang til å opprette stiftelser. 1.3.Administrative fullmakter 1.3. ].Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å forvalte statens eierinteresser på vegne av departementet, jf ovennevnte fullmakter. Institusjonen skal legge departementets retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser til grunn. 1. 3.2. Delegering av innkallelse til generalforsamling i heleide selskap Kunnskapsdepartementet delegerer med dette til institusjonen å innkalle til generalforsamling i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, og hvor institusjonen forvalter eierskapet, jf aksjeloven § 20-5 første ledd. Delegeringen gjelder for 2012, og kan ikke delegeres videre. Departementet forutsetter at institusjonen holder seg til bestemmelsene i aksjeloven, herunder varsler Riksrevisjonen om generalforsamlinger i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, jf. aksjeloven § 20-7. Institusjonen skal sørge for kjønnsbalanse i styrene i statsaksjeselskaper, jf. aksjeloven § 20-6. Departementet minner om at dette også er et mål i øvrige selskaper der staten eier aksjer. 1.3.3.Fullmakt til å inngå leieavtaler utover budsjettåret Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler, jf. departementets brev 26. mars 2001. Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at kostnadene dekkes innenfor uendret bevilgningsnivå for hele avtaleperioden. Fullmakten gjelder ikke for leieprosjekt som etter sin art eller omfang må klassifiseres som byggesak. Fullmakten gjelder heller ikke for avtale om leie av lokaler med varighet ut over 10 år. Slike leieavtaler skal forelegges departementet til godkjenning før de inngås med bindende virkning for staten. Tilsvarende gjelder avtale om leie av spesialbygg fra privat utleier. Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at institusjonen nøye vurderer behovet for oppsigelsesklausuler. Hensynet til den fremtidige handlefrihet skal veie tungt ved denne Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012 vurderingen. Slike vurderinger skal foreligge som en del av grunnlagsmaterialet i den enkelte sak om inngåelse av leieavtaler. Kunnskapsdepartementet gjør oppmerksom på at det er foretatt endringer i Statsbyggs prosedyrer for håndtering av byggeprosjekter innenfor kurantordningen. Vi viser i den forbindelse til vårt brev 4. desember 2010 med vedlagt Rundskriv P 5/2010 17. november 2010. Dette innebærer at alle kurantprosjekter må meldes til departementet før institusjonene setter byggesakene i bestilling hos Statsbygg, jf. Rapporteringskrav for 2012 kap 2.3.8 Større investeringsprosjekter. 1.3.4. Fullmakt til å inngå forlik eller innrømme erstatningsansvar Institusjonen har fullmakt til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning opp til kr 250 000. Fullmakten gjelder de saker der institusjonen selv skal dekke beløpet innenfor egne budsjettrammer . I saker som gjelder erstatning over kr 250 000 skal saken forelegges departementet til avgjørelse. Erstatning på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift, kan belastes Justisdepartementets budsjett, kap. 471 Statens erstatningsansvar. Øvrige utbetalinger av erstatning må universiteter og høyskoler dekke innenfor egne rammer. Departementet understreker at institusjonen har ansvar for juridisk kvalitetssikring av erstatningsrettslige spørsmål før avgjørelse treffes. Det forutsettes at institusjonen foretar en grundig vurdering av de grunnleggende vilkår for erstatning, dvs. ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, årsakssammenheng, påregnelighet og adekvans - og eventuelt om det skal inngås forlik uten å erkjenne ansvar. Saker av prinsipiell betydning eller saker der det kan være tvil om den juridiske vurderingen skal forelegges departementet, som vurderer om Regjeringsadvokaten skal anmodes om bistand. 1.3.5. Fullmakt til å ta ut påtalebegjæring Vi viser til straffeloven § 79 fjerde ledd, Statens personalhåndbok og PM 1995-17 6. september 1995 og PM 1995-26 27. november 1995 om påtale ved økonomiske misligheter i statstjenesten. Departementet har delegert til styret for institusjonen å påtale økonomiske misligheter ved institusjonen. Styret kan delegere denne fullmakten til rektor og direktør, som ikke kan delegere den videre. Vi minner om at begjæring om offentlig påtale må settes frem senest 6 måneder etter at den som er berettiget til å begjære påtale, er kommet til kunnskap om den straffbare handling og hvem som har foretatt den, jf strl. § 80. Rask behandling av saken er viktig, både av hensyn til bevisene, fristen for påtale og fordi straffereaksjon ikke bør komme for lenge etter lovbruddet. Videre minner vi om at underslag og tyveri fra statlig arbeidsgiver påtales av det offentlige, enten etter begjæring av staten som fornærmet, eller når allmenne hensyn mv. krever påtale, Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2012 jf. strl. § 264 første og andre ledd. Det samme gjelder alminnelig bedrageri og utroskap, jf strl. § 280 første og andre ledd. Grovt bedrageri og grov utroskap er undergitt ubetinget offentlig påtale, men også her vil i praksis anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede normalt måtte foreligge for at etterforskningen skal komme i gang. Institusjonen må underrette Riksrevisjonen og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Kunnskapsdepartementet (KD) om den avgjørelse som er fattet. I saker hvor institusjonen er i tvil om påtale bør begjæres, eller hvor man ønsker å unnlate påtale, skal spørsmålet forelegges KD, som vil innhente FADs uttalelse. Hvis det på grunn av beløpets størrelse eller av andre årsaker er åpenbart at tiltale og straff må begjæres, kan institusjonen likevel gjøre dette uten at saken på forhand er tatt opp med FAD og KD. Spørsmålet om påtale overfor statstjenestemenn skal alltid legges frem for KD som forelegge det FAD til uttalelse. Vedlegg 1 Tildelingsbrev -Vedlegg 2 Vedlegg 2 Arshjul med tidsfrister for rapportering 2012-2013 1) Tema Tidspunkt Mål, føringer og endelig budsjettramme for Desember 2012 2011 Kilde/Innhold Tildelingsbrev for 2012 (Informasjon fra KD) Rapportering til DBH 15. februar Tildelingsbrev for 2012 (Rapportering fra institusjonene) 2012 Rapporteringskrav og tidsfrister (og 15. oktober 2012) 1. mars 2012 på nettsidene til DBH. Resultatrapportering for 2011 Rapport og planer (2011- 2012) (Rapportering fra institusjonene) Planer for 2012 Rapport og planer (2011- 2012) Tildelingsbrev for 2011 samt evt. endringer jf tildelingsbrev for 2012. 1 . mars 2012 Tildelingsbrev for 2012 30. mars Tildelingsbrev for 2012 (Rapportering fra institusjonene) Rapportering til Cristin (Rapportering fra institusjonene) 2012 Etatsstyringsmøter 2012 April - juni (Informasjon fra KD) 2012 Tilbakemeldinger etter etatsstyringsmøte (fra KD) Målstruktur og foreløpige budsjettrammer for 2013, dokumentasjon av finansieringssystemet, aktivitetskrav og måltall April juni 2012 Oktober 2012 Brev til institusjonene etter avholdt etatsstyringsmøte Orientering om forslag til statsbudsjett for 2013 Budsjettforslag for 2014 (Forslag fra institusjonene) 1. november 2012 Mål, føringer og endelig budsjettramme for 2013 Desember 2012 Tildelingsbrev for 2012, jf vedlegg 3 med omtale av tabell for satsningsforslag Tildelingsbrev for 2013 Tildelingsbrev for 2012 (Informasjon fra KD) (Informasjon fra KD) Resultatrapportering for 2012 Rapport og planer (2012 - 2013) (Rapportering fra institusjonene) 15. mars 2013 Planer for 2013 Rapport og planer (2012 - 2013) 15. mars 2013 (Rapportering fra institusjonene) ')Informasjon om regnskapsrapportering gis i egen ekspedisjon Tildelingsbrev for 2012 samt evt. endringer jf. tildelingsbrev for 2013 Tildelingsbrev for 2013. Tildelingsbrev - Vedlegg 3 Vedlegg 3 Budsjettforslag for 2014 - omtale og tabeller for satsningsforslag Budsjettforslaget skal inneholde forslag utenfor rammen. Satsningsforslag utenfor rammen Kunnskapsdepartementet bruker satsningsforslagene utenfor rammen som del av grunnlaget for arbeidet med statsbudsjettet. Institusjonene må beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette tiltaket. Kostnadene må tallfestes. Det er ønskelig at satsningsforslagene utenfor rammen oppsummeres i tabell, jf tabellene nedenfor. Tiltak 1 ap./post 2014 2015 2016 ap./post 2014 2015 2016 Sum Tiltak 2 Sum Det kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/564 / ME Dato: 29.11.2011 Budsjettforslag 2013 – Satsingsforslag innenfor og utenfor rammen Det vises til Statsbudsjettet for 2011 – Tildelingsbrev til HiNe – Vedlegg : 3 Budsjettforslag for 2013 – omtale og tabeller for satsningsforslag Høgskolen i Nesna fremmer følgende satsingsforslag for 2013: 1. SATSINGSFORSLAG INNENFOR RAMMEN Beregningen av HiNe’s budsjettramme for 2013 bygger på forslaget til statsbudsjett 2012. Det forutsettes at det legges inn justering for lønns- og prisvekst. Prognosene for studiepoengproduksjon i 2011 viser en stor økning i forhold til 2010. Når det gjelder resultatbasert omfordeling av forskningsmidler er det ikke prognoser om vesentlige endringer. Høgskolen foreslår også at det legges inn midler til to nye stipendiatstillinger, som kan knyttes til hovedsatsingsområdene. Forslag til total ramme 2013 (2012 kroner): Bevilgning i forslag 2012 Økning RBF 2 stipendiatstillinger (halvårseffekt) Budsjettforslag 2013 Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post [email protected] 112.000.000 3.000.000 700.000 115.700.000 Telefon 75 05 78 00 Telefaks 75 05 79 00 2. SATSINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Høgskolen i Nesna fremmer to forslag utenfor rammen: 1. OMSTILLINGSPROSJEKT Bakgrunn: Styret for Høgskolen i Nesna har nylig vedtatt et 3-årig omstillings- og utviklingsprosjekt med milepæler for hvert år. Hensikten med prosjektet er å sikre rekruttering, øke kompetanse og få opp forskningsaktiviteten gjennom samarbeid med andre, fortrinnsvis Universitet i Nordland. Prosjekter: Omstillingsprosjektet omfatter følgende delprosjekter: 1. Grunnskolelærerutdanning 2. Sykepleierutdanning 3. Økonomimodell for samarbeid 4. Utvikling av digital kompetanse 5. Revisjon av strategisk plan 6. Utvikle et smalere studietilbud 7. Ny organisasjonsstruktur 8. FoU-plan 9. EVU-plan 10. Nytt kvalitetssystem 11. Utarbeide en prosjektplan for rekruttering Det er utarbeidet prosjektbeskrivelser for hvert av prosjektene, som Kunnskapsdepartementet kan få dersom det er av interesse. Budsjett: Det er utarbeidet budsjett for hvert prosjekt. Høgskolen i Nesna har særlig behov for å få tilført midler til 3 av de nevnte delprosjektene, prosjekt 2) sykepleierutdanningen, hvor vi trenger midler til kompetanseløft, ref. tidligere utredning fra KD (Bjelleutvalget), prosjekt 4) digital kompetanse og pkt. 10) kvalitetssystem. Ad 1) sykepleierutdanningen – kr. 800.000 for 2013 og kr. 650.000 i for årene 2014 - 2017 Førstelektorprogram, kr. 150.000 for 2013 Stipendiatstilling, kr. 650.000 for 20013 – 2017 Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post [email protected] Telefon 75 05 78 00 Telefaks 75 05 79 00 Ad 2) digital kompetanse – kr. 300.000 Kurs for UH-personale om digital kompetanse, kr. 50.000 Utvikling av teknologisk infrastruktur for nettbasert og fleksible studier, kr. 200.000 Nettbasering av studier, kr. 50.000 Ad 3) Nytt kvalitetssystem – kr. 200.000 Opplæring av modellører og driftsansvarlig, kr. 50.000 Utvikling av rutiner og strukturer, kr. 50.000 Innkjøp av dataverktøy, kr. 100.000 Konklusjon: Høgskolen i Nesna søker om kr. 1.3 mil.kr. for 2013 til omstillingsprosjekt og kr. 650.000 til viderefinansiering av stipendiatstilling innen sykepleie for årene 2014 – 2017. 2. NETTBASERTE OG FLEKSIBLE STUDIER Innenfor rammen av Nordlandsprosessen (SAK Nordland) er det etablert et eget prosjekt knyttet til nettbaserte og fleksible studier. Prosjektet har bl.a. resultert i en workshop om nettpedagogikk, arrangert ved Universitetet i Nordland september 2011. 4 av de 7 institusjonene i Nord-Norge deltok på workshopen. I tillegg var representanter fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Nordland fylkeskommune (Den Åpne Skolen) med. Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling driver en utstrakt aktivitet i forhold til elæring, og Den Åpne Skolen er en satsing fra Nordland fylkeskommune som gir et omfattende tilbud innenfor nettstøttet opplæring (videregående opplæring). Rektorene ved HiN, HiNe og UiN ønsker å ta dette prosjektet videre, da man ser potensialet i, og et stort behov for å utvikle en brukervennlig teknologisk infrastruktur for denne typen undervisningstilbud. Det er særlig relevant å se den felles tilstedeværelsen i kunnskapssenteret Mo i Rana som en interessant arena for å vurdere og teste ut nye løsninger, uten at dette er endelig konkretisert på tidspunktet for dette innspillet. I løpet av høsten 2011 og våren 2012 intensiverer nordlandsinstitusjonene (UiN, HiN og HiNe) et felles arbeid med fokus på nettbaserte og fleksible studier. Omfanget vil mest sannsynlig være en 3-årig satsing (20122014). Parallelt med Nordlandsprosessen skal Uninett gjennom sitt eCampus-program bidra til å løfte infrastruktur for læring, forskning og formidling hos universiteter og høgskoler gjennom en femårig satsing der 2012 er det første året med full aktivitet. Utbygging av bygg i Mo i Rana, der bruken krysser organisasjonsgrenser er omtalt som et godt Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post [email protected] Telefon 75 05 78 00 Telefaks 75 05 79 00 eksempelprosjekt for å gjøre fjerndrift og fjernstøtte til video-opptak i auditorier og undervisningsrom, slik UiN/HiNesna har skissert i et forslag oversendt eCampus i forkant av møte i prioriteringsrådet 19.10.11. Arbeidet vil ha fokus på tre forhold 1. Utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur 2. Nettverkssamarbeid mellom de tre institusjonene i Nordland med vekt på erfaringsdeling og samarbeid knyttet til hvordan man utvikler gode fleksible studier. 3. Stimulere til faglig utviklingsarbeid av nye nettbaserte og fleksible studier. Det vil også kunne være snakk om konkrete studietilbud Det er i denne forbindelse behov for ekstra lønnsmidler og investering i IKT-utstyr i en periode på 3 år. De tre nordlandsinstitusjonene søker på denne bakgrunn om SAK-midler i størrelsesorden 5 mill. kr for satsing på nettbaserte og fleksible studier i 2012. Behovet vil utgjøre anslagsvis 10 mill. kr i 2013 og 2014. Konklusjon: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna søker sammen om SAK-midler på 5 mill. kroner i 2012 og 10 mill. kroner i 2013 og 2014. Med vennlig hilsen Høgskolen i Nesna Sven Erik Forfang Rektor Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna Magne Elstad Økonomi- og personalsjef E-post [email protected] Telefon 75 05 78 00 Telefaks 75 05 79 00 Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post [email protected] Telefon 75 05 78 00 Telefaks 75 05 79 00 OS 1/12 Orienteringssaker Oversikt – stipendiatstillinger ved Høgskolen i Nesna Styreleder har bedt om at det blir framlagt en oversikt over stipendiatstillinger ved Høgskolen i Nesna. Høgskolen har følgende 6 stipendiatstillinger: 2. stipendiatstilling i pedagogikk: Veronica Isaksen og Oddbjørn Knutsen (påtroppende) 1. stipendiatstilling i entreprenørskap/ drama: Anne Meek 1. stipendiatstilling i sykepleie: Jorunn Hov 1. stipendiatstilling i norsk: Hallvard Kjelen 1. stipendiatstilling i matematikk: utlyst – søker mangler 17 6t'tlal Y^6E7'stetl it-II'fR9 WJd w ^' ,.qR.-3 Sør-Hefgeiand regions-a-d ^- BEHANDLET AV Sør-Helgeland Re ionråd MØTESTED/-DATO Horstad Gård, Bindal 05.- 06. desember 2011 SAK NR SAKSBEHANDLER 57/2011 Høgskolen i Nesna Vedtak: Sør-Helgeland Regionråd støtter Helgeland Regionråd sitt vedtak i sak 70/11 om Høgskolen i Nesna, strukturendring. Sør-Helgeland Regionråd understreker at kommunene på Helgeland må være høringspart ved strukturelle endringer før styre tar endelig beslutning. Enstemmig Utskrift sendes: Kommunene på Sør-Helgeland Høgskolen i Nesna Helgeland Regionråd 1 Prosjektoversikt – e-campus og Sakgrupper. Ulike prosjekt knytta til utvikling av digital kompetanse og fleksibel læring, er etablert i fylket og landsdelen. HiNe-styrets vedtak om Prosjekt for utvikling av digital kompetanse har formulert følgende milepæl: M2: Avklaring av samarbeidsrelasjoner til SAK-gruppe og e-campusgruppe Prosjektleder 30. jan. 12 Her følger en oversikt hvor mål, funksjon og innretting, blir oppsummert sammen med en vurdering av HiNesnas målsettinger i forhold til til Sakgrupper og e-campus. Følgende fire prosjekt i landsdelen - knytta til digital kompetanse og fleksibel undervisning, blir vurdert her: eCampus Nord Sak Nordland – Nettbaserte og fleksible studier Sak NordNorge Teknologigruppa Reg. 6 Arbeidsgruppe for IKT - Råd for høgere utdanning i Nord Norge. E-campus eCampuNord er et prosjekt knytta til Uninett. Uninett har ansvar for universiteter og høgskolers digitale infrastruktur. It-drift ved HiNe er del av denne strukturen. eCampus har sentrale målsettinger knytta til utvikling av digitale løsninger for undervisning og forskning: eCampus Norge går ut på å bygge ut og drive en nasjonal teknisk infrastruktur som skal gi universitetene og høgskolene –enkle og gode IKT-verktøy og IKT-tjenester til undervisning –god IKT-støtte til forskning –mulighet til å gjøre sin undervisning tilgjengelig på Internett i nasjonal skala Gruppa fikk bevilget 12 millioner siste år – hvor utvikling av to case i Nord Norge, er sentralt. I eCampusgruppa Norge deltar Tom Erik Holteng fra UiN. Høgskolen i Nesna har hatt direkte møter med Tom Erik i flere sammenhenger for å avklare føringer fra eCampus. I samarbeid med Rådet for høyere utdanning (RHU) i Nord Norge er det etablert ei samarbeidsgruppe hvor samarbeid og føringer fra eCampus blir vektlagt. Sentralt for HiNesna er utvikling av et case rettet mot infrastruktur for undervisning i et nytt studiesenter i Rana. Dette er et samarbeidsprosjekt som inkluderer eCampus Norge samt UiN, HiN og HiNe. Dette Kunnskapsenteret (Helgeland), skal ferdigstilles i 2013, og eCampus planlegger å bidra med føringer og ressurser. Kunnskapsentret Helgeland har en egen Sak-gruppe i Nordland som vil kunne bidra i arbeidet med å tilrettelegge for en tjenlig infrastruktur rettet inn på fleksibel undervisning. Løsninger for å kunne distribuere undervisning fra og mellom deltagende institusjoner og studenter, blir vektlagt i dette caset. Ved siden av dette utvikler Uninett gjennom sitt eCampusprosjekt, løsninger og støtte for konferansesystem, bild/lyd-opptak og studioinstallasjoner. Dette er også prioriterte verktøy i HiNesnas planlegging. Sak Nordland – Nettbaserte og fleksible studier Sak Nordland prioriterer kompetanseutvikling og nettverksbygging. Deltagere er UiN ved Tom Erik Holteng (leder), HiN ved Frode Næsje og HiNe ved Hallstein Hegerholm. Prosjektgruppa disponerer ca. 80000 kroner, men kan søke om ytterligere midler til enkelttiltak. Prosjektgruppa ønsker å prioritere faglig oppdatering gjennom konferanser, hospitering og institusjonsbesøk. Gruppa vil delta og støtte seminaret om fleksibel utdanning som planlegges ved HiNesna – studiested Rana 27 mars: 2. Seminar med tema: Modeller for fleksible studier Ansvar: HiNe v/Hallstein Mål: faglig oppdatering og nettverksbygging Sted: Mo i Rana Målgruppe: faglige, studieledere, dekaner Invitasjon primært til: HiNe, HiN, UiN. Sekundært til Uninett, Norgesuniversitetet og de andre institusjonene i Nord-Norge. Tidsrom - mars (uke 13) Forslag til program og budsjett legges fram for gruppa innen utgangen av januar. Ved siden av dette er følgende virksomhet vedtatt (13/1-12) som sentral: Det skal arbeides videre i SAK Nordland sin prosjektgruppe for Nettbaserte og fleksible studier høsten 2012. Sett i lys av arbeidet med caset om fjernopptak i RHU sin arbeidsgruppe for IKT vurderer prosjektgruppen å be styringsgruppen for SAK Nordland om å sette av ytterligere midler knyttet til f eks: • Inntil kr 60 000 for hospitering/institusjonsbesøk høsten 2012. Hensikten vil være å skape tettere bånd mellom de administrative støtteenhetene og undervisningspersonale som jobber med nettbaserte og fleksible studier på de tre institusjonene • Skal det jobbes videre med å utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur for fleksible og nettbaserte studier vil det kreve en langt større finansiering. Sak NordNorge Teknologigruppa Reg. 6 Deltager i Teknologigruppa i SAK6 Nord Norge er Geir Schulstad HiF, Kåre Haukland HiF, Geir Hareide Hansen UiN, Helge Habbestad UiT og Hallstein Hegerholm HiNesna. Prosjektet har vært definert som støttende for å binde sammen lærerutdanningens ”små”fag i landsdelen med digitale verktøy. Dette kan knyttes til teknologiske løsninger og kompetansebygging for å få et allsidig tilbud i landsdelen. Aktiviteten 2011 oppsummeres (26/1-12) som liten og sporadisk og med utskiftninger av deltagere. Prosjektet disponerer ca 66000 kroner og vil søke 34 000 for å realisere planlagte aktiviteter: 1. Studier og kurs a. UiN ferdigstiller studieplan for nettpedagogikk. Planlagt oppstart høst 2012 b. Det utvikles og beskrives relevante kortkurs (1/2 til 1 dags varighet) ved institusjonene. Disse kursplanene deles, men gjennomføres ved og finansieres av hver enkelt institusjon 2. Det etableres en felles Wiki for deling av ressurser som presentasjoner, praktiske beskrivelser, forskning mm. Vedtak: o UiN gis i oppdrag å utvikle og få på plass en felles Wiki for gruppa. Denne kan deles med o SAK reg.6 hvis ønskelig. UiN v/Geir gis i oppdrag å etablere en felles Wiki. 3. Det gjennomføres et symposium høst 2012 som avslutning på prosjektet. Symposiet legges fortrinnsvis i forbindelse med NUVs høstseminar 2012Vedtak: Det gjennomføres et symposium høst 2012 som avslutning på prosjektet. Symposiet legges fortrinnsvis i forbindelse med NUVs høstseminar 2012. Geir S. sjekker ut om dette er mulig. 4. Det planlegges en studietur i april/mai Vedtak: Det planlegges en studietur i april/mai, Geir S. har ansvar for planleggingen, man alle har ansvar for innspill. Samarbeidsgruppe for IKT - RHU i Nord Norge Råd for høyer utdanning i Nord Norge vedtok 6/12 å nedsette ei arbeidsgruppe for IKT med målsetting om samarbeid knytta til e-campus og case for felles utprøving av teknologi i utdanning. All høyere utdanning i landsdelen er representert i RHU. Tom Erik Holteng UiN er leder for teknologigruppa og HiNe er representert ved Halvor Hestmark fra It-drift. Gruppa prioriterer to case: Prosjektgruppa sier følgende om virksomheten: o o o o o ‐ Disse målsettingene er av interesse for HiNesna. Spesielt Case 1 – rettet mot felles digital infrastruktur for fleksibel undervisning i Mo i Rana, forutsetter en større satsing fra HiNesna. o o ‐ o o 1 Erfaringer fra lignende arbeid i Oslofjordalliansen kan eventuelt sees til: ‐ http://oslofjordalliansen.no/index.php?ID=17393 o o 1 4 HiNesnas Prosjekt for utvikling av digital kompetanse og fleksibel undervisning Prosjektet for utvikling av digital kompetanse har følgende målsettinger: Hovedmål/ mandat: Utvikle digital kompetanse og fleksibel læring ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik Utvikle felles IKT-løsninger i Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik Konkretisert til disse punktene 1. 2. 3. 4. 5. Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur innen utdanning, forskning og formidling innen april 2012 Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy innen juni 2012 Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober 2012. Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe innen 1. januar 2013 Forsøke å gi råd og støtte til fleksibel undervisning ved HiNe i prosjektperioden. Hovedfokus blir utvikling av GLU fra høsten 2012 Slik ansvar og satsing på digital infrastruktur, verktøy og undervisning framstår i de nevnte prosjektene, er Uninett og prosjektet eCampus i særstilling. eCampusprosjektet arbeider for å utvikle føringer for og støtte til fleksibel undervisning. Dette samsvarer med føringene fra HiNesnas eget Prosjekt for utvikling av digital kompetanse. Prosjektgruppemøtet – 24/6, prioritere konferansesystem (Adobe Connect) og opptak video/lyd (Camtasia) som viktigste verktøysatsing knytta til GLU. Videre blir det skissert behov for framtidig oppbygging av studiofunksjoner. Realiseringen av Feide allerede i februar gjør at HiNesna kan bli en integrert del av Uninetts satsing og støtte for utvikling av fleksibel undervisning. Prosjektet kan legge forholdene til rette for et fruktbart samarbeid innen høyere utdanning i Nordland – spesielt i forhold til UiN. eCampus sin prioritering av Rana - Kunnskapssentret Helgeland, som Case for integrering av ulike studiesteders fleksible utdanninger, både forplikter og gir HiNe drahjelp i sin satsing. HiNe må vær forberedt på å bidra med investeringer og utvikle løsninger i Rana, samtidig som de etablerer tilsvarende strukturer på Campus Nesna. Samarbeidsgruppen for IKT som RHU har nedsatt, vil trolig være den sentrale prosjektgruppen i arbeidet med å utvikle infrastruktur for fleksible studier. Slik sett bør føringer fra denne samarbeidsgruppa ha hovedprioritet for HiNesnas arbeid. De to andre prosjektgruppene – SAK Nordland og SAK6 NordNorge, bør vurderes som støttende til hovedprosjektet som blir forankret i Uninetts eCampus. Begge disse gruppene vil kunne tilføre HiNesna kompetanse, samarbeidsformer og nettverk som er støttende til HiNesnas egne prosjektmålsettinger. Det er ønskelig å utvikle en for en felles ”paraply” for samordning av disse prosjektene. RHU kunne trolig tatt en slik utfordring, men foreløpig er prosjektenes oppdragsgivere og forankring så ulik at en samordning blir sett på som urealistisk. HiNesna 30/1 -2012 Hallstein Hegerholm Prosjektleder Beslutningssaker Beslutningssaker Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/387-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 1/12 Møtedato 23.02.2012 Godkjennelse av møteprotokoll for høgskolestyret - 24.11.2011 Saksopplysninger Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 24. november 2011 legges herved fram for styret til godkjennelse. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra styrets møte 24.11.2011. Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Høgskolestyret Nesna 24.11.2011 09:30 – 14.15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Aslaug Mikkelsen Leder Magnar Solbakk Nestleder Inger Aksberg Johansen Medlem Alf Magne Jacobsen Medlem Tor-Helge Allern Medlem Kristine Toft Rosland Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Barbro Fossland Medlem Anette Smedseng Medlem Trine Fagervik Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Bjørn Audun Risøy Medlem Rolf Reikvam Varamedlem Representerer Representerer Merknader Før møtet var det innlegg ved Forskerforbundet v/ Erik Bratland og studentrådet v/ Linda Einmo og John Harald Bustnes. Deretter en orientering om sykepleierutdanningen v/ dekan Even Næss og utdanningsleder Else Lid. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Det ble meldt to saker under eventuelt av Aslaug Mikkelsen og Trine Fagervik. Begge sakene ble senere trukket. Rektor la fram en uttalelse fra Utdanningsforbundet vedr. sakene 43/ 11, 47/ 11 og 49/ 11, datert 24.11.11 og et notat fra Utviklingssenter for sykehjem, datert 23.11.11 Orienteringssakene ble tatt til orientering og referatsakene til etterretning. Det var meningsutveksling knyttet til flere av referatsakene. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sven E. Forfang Rektor M. Norheim Prorektor Saksliste Saksnr Innhold RS 58/11 Referatsaker OS 22/11 Orienteringssaker OS 23/11 Navneendring - senter for statlig økonomistyring RS 59/11 Brev til Kunnskapsdepartementet vedr. GLU 1-7 estetisk RS 60/11 Referat fra studentrådsmøte - 28.10.2011 RS 61/11 Referat - studentrådet - 09.11.11 RS 62/11 Protokoll - valg av studentrådsleder og nestleder 28.10.11 RS 63/11 Møteprotokoll TAP 141011 RS 64/11 Referat fra møte i TUF - tilsettingsutvalget for undervisningspersonale RS 65/11 Brev fra Nesna kommune - 11.11.2011 RS 66/11 Brev fra Forskerforbundet HiNe vedr. styrevedtak 15.11.11 RS 67/11 Henvendelse til styret vedr. sak 43/ 11 fra to styremedlemmer og to varamedlemmer RS 68/11 Innspill til styret vedr. sak 43/ 11 fra tre styremedlemmer RS 69/11 Behov for presisering av vedtak - styresak 43/ 11 Beslutningssaker SAK 46/11 Godkjennelse av møteprotokoll fra styrets møte 27.10.2011 SAK 47/11 Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU SAK 48/11 Utvikling av digital kompetanse SAK 49/11 Prosjektbeskrivelser - omstillings- og utviklingsprosjekt SAK 50/11 Innstilling Bachelor i idrett SAK 51/11 Kvalitetsrapport 2010 - 2011 SAK 52/11 Foreløpig budsjett 2012 SAK 53/11 Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen U.off X Beslutningssaker SAK 46/11 Godkjennelse av møteprotokoll fra styrets møte - 27.10.2011 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra styrets møte 27.10.2011. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Hallstein Hegerholm ba om at det ble votert over hans forslag i forrige møte i sak 43/ 11 om GLU 5-10. Styreleder sa at Hegerholms forslag var falt i og med at styreleders forslag ble vedtatt. Magnar Solbakk påpekte at det ikke var blitt stemt over rektors forslag i sak 43/ 11. Tor- Helge Allern påpekte at kravet om at alle studietilbud skal være ”økonomisk bæredyktige” (sak 44/ 11), vil utelukke en strategisk vurdering av studietilbudene. Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 47/11 Oppnevning av forhandlingsutvalg GLU og SU Forslag til vedtak: Det oppnevnes et forhandlingsutvalg for felles GLU og SU utgått fra styret. Følgende styremedlemmer oppnevnes….. Styret ønsker å presisere følgende overfor forhandlingsutvalget….. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Rektor trakk innstillingen og fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: Høgskolen i Nesna skal levere gode grunnskolelærere og sykepleiere til Helgeland og Nordland. Det skal skje gjennom fleksible tilbud som er tilpasset studentenes behov. Høgskolen skal videreføre det beste fra sin erfaringsbaserte kunnskap innen desentraliserte studier og kombinere den med moderne IT-basert undervisningsteknologi. Gjennom samarbeid med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik skal det utvikles robuste fagmiljøer som sikrer nødvendig kompetanse for utdanningene. Samarbeidet skal skje innen rammene av SAK-prosessene i Nordland og mellom selvstendige institusjoner. Samarbeidet skal være prosjektrettet, ha milepæler og gjøres til gjenstand for evaluering før evt. videreføring/ avvikling. Forhandlingsutvalget skal forhandle fram en avtale på overordnet nivå som sikrer: - Felles tiltak om rekruttering til og markedsføring av utdanningene - Utnyttelse av det felles fagmiljø ved institusjonene - Fag- og studieutvikling - Utvikling av teknologiske plattformer og kompetanse - Samarbeid om førstelektorprogram - Forskningsprosjekter innen utdanningene - Separate opptak til utdanningene - En økonomimodell som ivaretar partenes bidrag Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: Høgskolen i Nesnas posisjon i forhold til samarbeidsformer og samarbeidsomfang med UiN, skal avklares og utvikles som del av HiNes omstillings- og utviklingsprosjekt. Inger A. Johansen fremmet følgende forslag til vedtak: Hensikten med et tettere samarbeid med UiN og HiNe er å sikre kompetent arbeidskraft, bedre rekruttering, bidra til kompetanseheving for de ansatte og sikre arbeidsplasser i regionen. Viser også til tidligere utredninger angående utfordringer knyttet til høyere utdanning og i distriktene i Nordland. Det vises også til styringssignaler fra departementet. For å heve kvaliteten på utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og styrke rekrutteringsgrunnlaget og møte studentene der de er (fysisk eller pr nett), skal forhandlingsutvalget på vegne av HiNe gå i forhandlinger med UiN med sikte på: en felles GLU 1-7 og GLU 5-10 med felles opptak, klar arbeidsdeling mellom institusjonene og felles bruk av ressurser. en felles SU med felles opptak, klar arbeidsdeling mellom institusjonene og felles bruk av ressurser. Styret ønsker at GLU´ene skal styres fra Nesna Det må lages en økonomimodell for samarbeidet mellom to likestilte parter Med felles GLU mener styret en felles fagplan basert på innspill fra hver av institusjonene, dvs. samme faginndeling og organisering. Der fagplanene har valgfrihet kan institusjonene ha ulike valgfag. Det er snakk om å få en optimal utnyttelse av ressursene. Styret v/ HiNe vil se det som positivt at HiN slutter seg til samarbeidet om en felles SU På EVU bør partene utvikle et felles studietilbud, gjerne med et opptakskontor. Hvem som skal gjøre hva må man forhandle om. Her er kompetanse og tilgjengelige ressurser avgjørende. Når det gjelder fordeling av studenter, studiepoeng og bruk av lærerressurser, så må dette forhandles om. Det må skisseres ulike modeller for denne fordelingen som diskuteres i organisasjonen og presenteres for styret. Dette er også sentrale moment i en økonomimodell. Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak: Omstillingsprosjektene vedtatt i sak 44/ 11 skal utvikle en framdriftsplan slik at førsterapporteringen til styret skjer i møtet i april 2012. Prosjektene diskuterer de ulike problemstillingene som er vedtatt i sak 43/ 11 og styret drøfter disse på ny i aprilmøtet. De overordnede problemstillingene for utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning. Saken om forhandlingsutvalg utsettes til aprilmøtet. Deretter trakk rektor og Inger A. Johansen sine forslag. Aslaug Mikkelsen forslo så at Hallstein Hegerholms forslag ble pkt. 1 og hennes forslag pkt. 2 i vedtaket. Vedtak Enstemmig som foreslått av Aslaug Mikkelsen. Vedtaket lyder: 1. Høgskolen i Nesnas posisjon i forhold til samarbeidsformer og samarbeidsomfang med UiN, skal avklares og utvikles som del av HiNes omstillings- og utviklingsprosjekt. 2. Omstillingsprosjektene vedtatt i sak 44/ 11 skal utvikle en framdriftsplan slik at førsterapporteringen til styret skjer i møtet i april 2012. Prosjektene diskuterer de ulike problemstillingene som er vedtatt i sak 43/ 11 og styret drøfter disse på ny i aprilmøtet. De overordnede problemstillingene for utvikling av HiNe er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning. Saken om forhandlingsutvalg utsettes til aprilmøtet. SAK 48/11 Utvikling av digital kompetanse Forslag til vedtak: Administrasjonen bes om å legge fram en prosjektbeskrivelse til neste møte. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Rektor trakk innstillingen og fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: 1. Det utarbeides en prosjektbeskrivelse i tråd med anbefalinger i sak 44/ 11 pkt. 4 og sak 48/ 11, inkludert budsjett, som legges fram på neste styremøte. 2. Det opprettes en prosjektgruppe bestående av: Hallstein Hegerholm (leder) Dekan Even Næss Dekan Renee Waara Økonomi- og personalsjef Magne Elstad IT-leder Halvor Hestmark IT-bibliotekar Trude Gystad 3. Prosjektgruppen kan benytte eksterne rådgivere og UNINETT innenfor prosjektbudsjettets ramme. 4. Prosjektgruppen bes om å komme med forslag til framtidig organisering av ITfunksjonen ved HiNe. Vedtak Enstemmig som foreslått av rektor. SAK 49/11 Prosjektbeskrivelser - omstillings- og utviklingsprosjekt Forslag til vedtak: Styret tar prosjektbeskrivelsene til orientering med de synspunkter som framkom på møtet. Styret forutsetter at de prosjektbeskrivelsene som mangler blir lagt fram på neste møte. Styret ønsker at status for prosjektene rapporters på styremøtet i april 2012. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Etter drøftinger i styret, foreslo Aslaug Mikkelsen følgende forslag til vedtak: Styret viser til vedtak i sak 47/ 11 der det i forhold til vedtak i sak 44/ 11 er laget en egen prosess. Styret tar prosjektbeskrivelsene til orientering og ber administrasjonen rette prosjektbeskrivelsene i forhold til vedtak i sak 47/ 11. I tillegg har styret følgende kommenter: - studentene, fagforeningene og regionen trekkes inn i prosessene - prosjektet Sykepleierutdanning i Nordland bes fokusere på kompetanseheving i forhold til NOKUTs krav og på forskning Vedtak Enstemmig som foreslått av Aslaug Mikkelsen. SAK 50/11 Innstilling Bachelor i idrett Forslag til vedtak: 1. Bachelor i idrett utlyses over Samordna opptak for studieåret 2012-2013. 2. Studiemodellen sendes ut på høring for ferdigstilling. 3. Dersom høringsuttalelsene skulle vise at studiemodellen ikke holder mål, og ikke kvalifiserer for opptak til mastergradsutdanninger innen idrettsfag, trekkes studiet fra høgskolens Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Magnar Solbakk foreslo at pkt. 3 i innstillingen ble erstattet av følgende formulering: Det forutsettes at studiemodellen kvalifiserer for opptak til masterutdanninger innen idrettsfag. Vedtak Enstemmig som innstilt med Magnar Solbakks endringsforslag. Vedtaket lyder: 1. Bachelor i idrett utlyses over Samorda opptak for studieåret 2012- 2013 2. Studiemodellen sendes ut på høring før ferdigstilling 3. Det forutsettes at studiemodellen kvalifiserer for opptak til masterutdanninger innen idrettsfag SAK 51/11 Kvalitetsrapport 2010 - 2011 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner Kvalitetsrapporten for studieåret 2010 – 2011 med de kommentarer som framkom i møtet. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 52/11 Foreløpig budsjett 2012 Forslag til vedtak: Tildelte bevilgning i “Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høgskoler” fra kunnskapsdepartementet, 111.968.000 kroner fordels slik på budsjettområdene: 1000 Styret/rektorat 2100 AKS 2800 APS 4100 Fellesutgifter 4400 Administrasjonen 783.000 24.306.000 27.895.000 28.883.000 30.101.000 Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til dekaner og administrative mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de rammebetingelser som gjelder. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 53/11 Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen Forslag til vedtak: Styret godkjenner framlagte budsjettforslag for 2013 innenfor og utenfor rammen Saksprotokoll i Høgskolestyret - 24.11.2011 Aslaug Mikkelsen fremmet følgende endringsforslag: Styret ber om at det som pkt. 1 i satsing utenfor rammen prioriteres midler til omstillingsprosessen og til kompetanseheving i sykepleierutdanningen, inkludert stipendiatstilling med bl.a. henvisning til Bjelleutvalget. Vedtak Enstemmig som innstilt med Aslaug Mikkelsens endringsforslag. Eventuelt Aslaug Mikkelsen og Trine Fagervik trakk saker meldt under eventuelt. Neste styremøte er torsdag 23. februar 2012 på Nesna. Arkiv: 400 Arkivsaksnr: 2012/87-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 2/12 Møtedato 23.02.2012 Revisjon av Forskrift om studier § 7-16 Forslag til vedtak: § 7-16 (3) pkt. a i Forskrift om studier erstattes med følgende tekst: «Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de normalt samtidig gi en begrunnelse for hvorfor karakteren ble som den ble. For enkelte studier vil dette av praktiske årsaker ikke la seg gjøre. Krav om begrunnelse skal i disse tilfeller fremsettes skriftlig/elektronisk til faglærer innen 2 virkedager etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen skal gis innen 2 virkedager etter at kravet er fremsatt.» Endringen gjelder fra om med 1. mars 2012. Saksopplysninger I høgskolens Forskrift om studier § 7-16 (3) a står følgende: “Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet umiddelbart etter at karakteren er meddelt, og skal rettes direkte til sensorene.” Studentrådet har meldt inn et ønske om å utvide denne fristen til 2 dager etter at eksamen er gjennomført. De begrunner dette blant annet med at tidsskjemaet ofte er så stramt at det er lite tid til å be om begrunnelse for eksamensresultatet, og at i mange tilfeller må sensor haste av sted like etter eksamen for å rekke et tog eller et fly. Vurdering Ettersom denne type eksamen ikke så enkelt kan tas frem igjen i forbindelse med å gi en begrunnelse, vil saksbehandler anta at det er bedre å gi begrunnelsen i forbindelse med karaktersettingen. Det ble derfor laget følgende forslag til ny formulering i forskriften vedrørende begrunnelse for karakter ved muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse: «Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de alltid uoppfordret gi en begrunnelse for hvorfor karakteren ble som den ble.» Forslaget ble sendt på intern høring. Innkomne tilbakemeldinger, bortsett fra en, gikk på at det er slik det praktiseres i dag. Den avvikende tilbakemeldingen gikk på at det for store klasser (70-80 studenter) blir vanskelig finne tid til å møte en og en student for å gi de en personlig tilbakemelding etter alle har gjennomført. Det var derfor et ønske om en 2-dagers frist for å be om begrunnelse, og en tilsvarende svarfrist. Med bakgrunn i dette forslås det at følgende formulering erstatter § 7-16 (3) a: «Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de normalt samtidig gi en begrunnelse for hvorfor karakteren ble som den ble. For enkelte studier vil dette av praktiske årsaker ikke la seg gjøre. Krav om begrunnelse skal i disse tilfeller fremsettes skriftlig/elektronisk til faglærer innen 2 virkedager etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen skal gis innen 2 virkedager etter at kravet er fremsatt.» Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/570-0 Saksbehandler: Fung. styreleder Magnar Solbakk Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 3/12 Møtedato 23.02.2012 Oppnevning av nytt styremedlem til Studentsamskipnaden i Nesna Saksopplysninger Det må oppnevnes nytt styremedlem fra Høgskolen i Nesna til Styret for Studentsamskipnaden i Nesna da rektor Sven Erik Forfang har trukket seg med øyeblikkelig virkning fra vervet. Rektor Forfang skrev følgende i brev til styreleder den 15. desember 2011: ”Jeg trekker meg med øyeblikkelig virkning fra vervet som styremedlem i Studentsamskipnaden i Nesna. Årsaken er at jeg ikke lenger kan være med å ta ansvar for styrets handlinger i en angivelig pågående sak mellom styret og direktøren i Studentsamskipnaden. Det foreligger ikke vedtak i styret om at det foreligger en sak om direktørens arbeids- og/ eller ansettelsesforhold. Det foreligger ikke vedtak i styret om engasjement av advokat. Jeg har ikke fått anledning til å stemme over tillit/ mistillit til direktøren. Som styremedlem opplever jeg at styrets leder handler på vegne av styret, utenat styret som kollegium har fattet de nødvendige vedtak i saken.” Fung. styreleder vil foreslå at varamedlem til styret i studentsamskipnaden, økonomi- og personalsjef Magne Elstad, rykker opp som fast medlem, og at det andre varamedlemmet, studiesjef Øyvind Steinslett, blir varamedlem for begge representantene fra høgskolen i styret (Norheim og Elstad). Forslag til vedtak: Magne Elstad blir nytt medlem av Styret for Studentsamskipnaden i Nesna for perioden fram til 1. august 2013. Øyvind Steinslett blir varamedlem for begge representantene fra høgskolen i Styret for Studentsamskipnaden for perioden fram til 1. august 2013. Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/43-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 4/12 Møtedato 23.02.2012 Honorar til styreleder Saksopplysninger Det må fastsettes honorar for styrets leder. Loven operer med begrepet ”rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret”, ref. UH-loven pkt. 9.3 (4). Departementet har ikke gitt nærmere retningslinjer. Rektor har tatt opp saken med departementet som sier i en e-post at godtgjøringen bør reflektere vervets omfang, ansvar og arbeidsinnsats, og at det kan være hensiktsmessig å se hen til nivået på godtgjørelsen ved andre sammenlignbare institusjoner. Departementet understreker at høgskolens formelle handlingsrom er ganske stort på dette område, og at institusjonen selv må finne ut av hvor nivået bør ligge. Styreleder har i e-post til rektor signalisert at kr. 100.000 – 120.000 vil være rimelig i forhold til medgått tid, kompetanse og ansvar. Honorar i sektoren er som følger: Høgskolen i Sogn og Fjordane NTNU Arkitekt og designhøgskolen Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Nordland Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud kr. 150.000 kr. 100.000 + kr. 12.000 pr. møte kr. 75.000 kr. 70.000 kr. 65.000 kr. 50.000 kr. 47.250 kr. 40.000 16 timer til møteforberedelse pr. møte + timeavregning for faktisk møte og reisetid, sats kr. 475 pr. time Rektor hadde i utgangspunktet tenkt at kr. 30. 000 - 50.000 burde vært et passende nivå, men har forstått på styreleder at det ikke er akseptabelt. Rektor innstiller derfor på kr. 100.000. En alternativ løsning kan være å gi styreleder et honorar på kr. 60.000 + 15 timer til møteforberedelse med sats kr. 475. Normalt har vi 6 møter i året og det vil da gi: kr. 60.000 + (15x475x6=) kr. 42750 = kr. 102.750. Forslag til vedtak: Styreledervervet ved Høgskolen i Nesna honoreres med kr. 100.000 pr. år. Arkiv: 222.3 Arkivsaksnr: 2009/150-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang/ Even Næss Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 5/12 Møtedato 23.02.2012 Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent Saksopplysninger Førstelektor Oddbjørn Knutsen har søkt om å bli vurdert for opprykk til dosent. For Høgskolen i Nesna har dette stor betydning sett i forhold til satsningen om å utvikle en mastergrad i pedagogikk, samt å styrke den formelle kompetansen i seksjon for pedagogikk. Det må settes ned en kommisjon for å vurdere kandidaten. Kommisjon må ha faglig kompetanse innenfor pedagogikk, og særlig spesialpedagogikk. I kommisjonen må begge kjønn være representert. Forslag til kommisjon: Professor Jarle Sjøvoll, UiN Dosent Mary Brekke, UiT Professor Richard Haugen, UiT Forslag til vedtak: Det oppnevnes følgende kommisjon for å vurdere søknad om dosentopprykk i pedagogikk fra Oddbjørn Knutsen: Professor Jarle Sjøvoll, UiN Dosent Mary Brekke, UiT Professor Richard Haugen, UiT Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/40-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang/ Even Næss Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 6/12 Møtedato 23.02.2012 Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg Saksopplysninger Fra høsten 2013 kommer en ny Barnehagelærerutdanning som bygger på en ny forskrift og på nye rammeplaner. Forskrift for Barnehagelærerutdanning sendes om kort tid ut på høring. Høgskolen iverksetter i den forbindelse en prosess med å utvikle og implementere nye emneplaner og programplaner. Det legges frem et forslag om at prosessen ledes av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen bør forankres i høgskolens ledelse og forslaget er at den består av rektor Sven Erik Forfang (leder), dekan Renee Waara, dekan Even Næss og ekstern representant Barnehagesjef i Rana kommune Anita Vonstad. Styringsgruppen har hovedansvar for at prosessen følger fremdriftsplanen slik at emneplaner og programplaner blir implementert innenfor høgskolens tidsfrister, for modell for programmet og for at planene er i tråd med forskrift og rammeplan. Prosjektgruppen består av dekan Even Næss (leder), utdanningsleder Signe Agnete Hansen, førsteamanuensis Anita Berg Olsen, høgskolelektor Vidar Hammer Brattli, Barnehagestyrer Susanne Jøsevold. Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen. Styringsgruppen har også ansvar for å opprette faggrupper som skal utvikle de enkelte kunnskapsområdene. Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på at endelige studieplaner skal legges frem for styret for endelig godkjenning. Endelige planer legges frem for styret høsten 2012. Forslag til vedtak: Det opprettes en styringsgruppe og en prosjektgruppe for ny barnehagelærerutdanning ved HiNe. Til styringsgruppe oppnevnes: rektor Sven Erik Forfang (leder), dekan Even Næss, dekan Renee Waara og barnehagesjef Anita Vonstad. Til prosjektgruppe oppnevnes dekan Even Næss (leder), utdanningsleder Signe A. Hansen, førsteamanuensis Anita Berg-Olsen, høgskolelektor Vidar Hammer Brattli og barnehagestyrer Susanne Jøsevold. Arkiv: 02 Arkivsaksnr: 2010/75-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 7/12 Møtedato 23.02.2012 Grunnskolelærerutdanningene - rapport om profilarbeid og organisering Saksopplysninger Innledning Det vises til styrets behandling av studieprogrammet 2012- 2013, sak 43/11, omstillings- og utviklingsprosjektet, sak 44/ 11 og rapport til KD om ny grunnskoleopplæring, sak 14/ 10. Kunnskapsdepartementet har i rundskriv F13-09 bedt UH-institusjonene utvikle ulike fagprofiler på sine utdanninger slik at det blir en god nasjonal og regional arbeidsdeling. Høgskolen i Nesna har meldt tilbake til KD at høgskolen vil profilere seg med kreative læringsformer og naturfag og musikk som fordypningsområde. Denne profil er tatt inn i vårt fremste strategidokument for grunnskolelærerutdanningen – Handlingsplan for GLU 2010 – 2014. Denne profil har blitt godt mottatt av departementet. Siden handlingsplanen ble utarbeidet har det særlig vært arbeidet videre med profil og innhold for GLU-ene. Det har vært gjennomført planleggingsdager hvor faglærer i GLU har deltatt og hvor temaer har vært prinsipper for profilarbeid, verdivisjon, fag, innhold og organisering mv. Det har også vært nedsatt en egen arbeidsgruppe for profilarbeidet. Arbeidsgruppen har bl.a. foreslått at HiNe skal utdanne lærere som: - ser verdien av lokale ressurser evner å møte utfordringer kreativt og kritisk utvikler elevers lokale kunnskap og identitet Gruppas begrunnelse for dette er at det representerer en videreføring av det HiNe har gjort tidligere og at det er med på å styrke vår forankring på Helgeland. Arbeidsgruppa har særlig framhevet at profilen må ivareta: - aktive arbeidsformer kreativitet og kritisk holdning entreprenørielle ferdigheter et repertoar av metoder - målrettethet og faglig forankring et klart kunnskapssyn Fagmiljøet har særlig framhevet høgskolens tradisjon med å synliggjøre verdiene som finnes i skoler og oppvekstmiljø i distriktene, tradisjonen med å ta ansvar for behov i lokalmiljøet, tradisjonen med å bruke landskap og natur som viktige element i undervisningen og å gi elever identitet basert på lokal kunnskap og lokale verdier. Høgskolen i Nesna har over flere år bygd opp god kompetanse på alternative læringsformer gjennom bruk av uteskole, land-art (naturkunst), natur- og stedsbaserte og kreative læringsformer og ønsker å sette disse erfaringene sammen til en helhetlig profil. Lærerutdanningen vil gi studentene et bevisst forhold til læringsarenaer og kunnskap fra læring både i og utenfor klasserommet. Gjennom fokus på aktivitet, friluftsliv og helse vil man imøtekomme de nasjonale målene som er satt i forhold til helse og aktivitet blant barn og unge. GLU 5-10 På grunn av dette profilarbeid, ble HiNe kontaktet av Polarsirkelen friluftsråd høsten 2011 med sikte på et samarbeid om GLU 5-10 med fokus på natur, friluftsliv, entreprenørskap og lokale ressurser. Det ble invitert til et profilmøte med faglærere, friluftsråd, samskipnad og kommune med sikte på å drøfte muligheter for å videreutvikle profilen gjennom et regionalt samarbeid. Profilmøtet konkluderte med at dette burde være mulig å få til. Dette ble videre drøftet på en planleggingsdag i midten av desember. Profil og opplegg er også diskutert med RKK-kontorene på Helgeland på møte i Mosjøen 9. januar 2012. Denne profiltenkning er helt i tråd med nasjonale føringer hvor grunnskolelærerutdanningen skal lære studentene å legge til rette for og lede gode kreative læringsmiljø, kunne tiltrettelegge for utfoldelse og opplevelse, bruke variert arbeidsmåter, utvikle kompetanse i entreprenørskap og involvere lokalt arbeids- og kulturliv i opplæringen, ref. GLU-forskriften. Det vises også til den nye stortingsmeldingen for ungdomsskolen som krever en mer praktisk og varierte opplæringsarena. Regjeringen har etterlyst en mer praktisk rettet ungdomskole for å motivere elevene som i dag sliter med mye teori og lite motivasjon. Ved å utdanne lærere som har kompetanse på et mangfold av læringsteknikker og læringsarenaer, tror vi at vi kan bidra til en mer praktisk ungdomsskole. HiNe vil i samarbeid med kommuner, organisasjoner og andre gi tilbud om turer til de mest unike turmålene i regionen (grotter, isbreer, øyer og fjell) og aktiviteter (paragliding, dykking, havpadling og seiling) samt kurs i en rekke friluftsdisipliner. Undervisningen vil foregå på tre likestilte læringsarenaer: 1) undervisning på Nesna og i naturen rundt - 8 ukesamlinger per semester med forelesninger, arbeid i grupper og praktiske øvelser ute og inne 2) arbeid i praksisfeltet – 3 uker per semester med praksis på utvalgte praksisskoler 3) klasserom på nett – obligatorisk arbeid mellom samlingene GLU 1- 7 Høgskolen i Nesna har i mange år gitt lærerutdanning for distriktene. Profilen på GLU 1-7 er praksisnær, digital og distriktsvennlig med fokus på det stedsbaserte. Nettkommunikasjon mellom, student og faglærer og studentene innbyrdes er sentral. Studentene skal kunne følge undervisningen fra sitt regionsenter (Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana og Leknes samt Nesna) hvor de også skal kunne ha praksis. Undervisningen vil foregå på fire læringsarenaer: 1) regionale samlinger i regionsentrene på Helgeland 2) praksis på skoler i regionen – 20 uker totalt 3) samlinger på Nesna 4) nettstøttet undervisning Det har ikke vært jobbet like mye med profilen til GLU 1-7 som til GLU 5-10. Årsaken til det er at det først og fremst er organiseringen som er nyvinningen med denne lærerutdanning. I organiseringen ligger også en del av profilen, nemlig digital kompetanse. Studentene skal bli lærere med høy digital kompetanse gjennom selv å bruke moderne digitale verktøy under sin lærerutdanning. I tillegg vil høgskolens profil på lokalt læreplanarbeid, stedsbasert undervisning og skole og oppvekst i små samfunn bli synlig både i undervisning og praksis. På sikt kan det bli aktuelt også å overføre erfaringer fra GLU 5-10 vedrørende læring utenfor klasserommet til GLU 1-7 samtidig som det kan bli aktuelt å overføre erfaringer fra GLU 1-7 vedr. digitale læremidler til GLU 5-10. Således kan de to utdanningene komme til å virke fornyende på hverandre. Avslutning Det har framkommet kritikk fra Forskerforbundet når det gjelder valg av profil på GLU 5-10. Forskerforbundet mener at saken ikke har vært behandlet i formelle organer, jf. referat fra IDF-møte av 24.012.2012. Rektor synes ikke denne kritikken er helt berettiget. Det har vært et betydelig arbeid internt med arbeidsgruppe og planleggingsmøter/ planleggingsdager. Fagpersonalet har blitt involvert og likedan regionen. Forskerforbundet har imidlertid noe rett i at dette ikke har blitt behandlet i formelle organer, og det er fordi vi ikke har slike organer. Tidligere hadde vi et utvalg for lærerutdanning og etter den tid et utvalg for opplæring. Dette har vi ikke lengre, og vi har eller ikke et fellesorgan for de to fagavdelingene. Vi har rett nok avdelingsråd for hver avdeling, men disse er ikke avdelingsovergripende slik grunnskolelærerutdanningen er. Hovedproblemet er nok at vi ikke har noe medbestemmelsesapparat på avdelingsnivå. Dette bør styret merke seg og gjerne drøfte. Rektor forsøker stadig å bøte på denne mangel ved å trekke inn dekanene og problemstillinger fra avdelingene inn i det sentrale IDF-møtet, men lykkes ikke alltid med det. En slik praksis strider imidlertid mot prinsippet om at saker skal løses på lavest mulige organisasjonsnivå. Rektor mener at profilarbeidet er godt i gang, men at det fortsatt må arbeides både med profil, innhold og organisering. Rektor er glad for samarbeidet med Polarsirkelen friluftsråd og andre aktører på dette område så som Friluftsrådenes landsforbund, Den norske turistforening og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Likeledes med samarbeidet vedr. GLU 1-7 med RKK-kontorene og kommunene på Helgeland. Rektor er helt enig med Utdanningsforbundet som ønsker å styrke prosessen med faglig utvikling fram til studiestart, ref. nevnte IDF-referat. Det er konkret lagt opp til tre nye seminarer som involverer fagpersonalet og samarbeidspartnere: - helsefremmende skole – hva, hvorfor og hvordan - 30. januar stedsbasert læring og bruk av nytt digitalt verktøy – 14. februar fagseminar med samarbeidspartnere – 13. mars - arbeidsseminarer for faglærere hver onsdag i møtetiden i februar - april Utviklingen av den nye grunnskolelærerutdanningen skjer innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det vil trolig bli noen merkostnader knyttet til praksisoppfølgingen av GLU -1-7, men det vil vi kunne håndtere og det vil ikke gå ut over andre satsinger. Profil og organisering vil ikke påvirke skolefagenes innhold, kun metodisk og didaktisk, og de valg som er gjort vil heller ikke gå ut over bredden i fagtilbudet til grunnskolestudentene. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten om arbeidet med profil og organisering av grunnskolelærerutdanningene til etterretning. Styret ber om at prosessen med faglig involvering og utvikling styrkes fram mot studiestart. Arkiv: 011.2 Arkivsaksnr: 2008/68-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 8/12 Møtedato 23.02.2012 Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012 Saksopplysninger Åremålet for dekanene utløper 31.07.2012 og det må tas stilling til om ordningen med dekaner/ avdelinger skal videreføres, eller om det skal innføres andre strukturer/ ordninger. Fra 1. august 2011 har Høgskolen i Nesna 2 fagavdelinger; avdeling for kultur og samfunn (AKS) og avdeling for pedagogikk og sykepleie (APS) med hver sin dekan. APS har følgende programområder med hver sin utdanningsleder: Førskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Sykepleierutdanning APS her en masterutdanning for profesjonsrettet naturfag APS har følgende seksjoner: Pedagogikk Sykepleie (Sandnessjøen) Matematikk Naturfag AKS har et programområde med utdanningsleder: Informatikkutdanning AKS har en masterutdanning i musikkvitenskap AKS har følgende seksjoner: Drama Engelsk Idrett Informatikk (Mo i Rana) Kunst og håndverk Musikk Norsk Religion og filosofi Samfunnsfag Avdelingene har foreløpig ingen egen administrasjon. Fellesadministrasjonen er også administrasjon for avdelingene. 1. Vurdering av nåværende struktur: Nåværende struktur har kun vært i funksjon siden 1. august 2011. Tidligere hadde høgskolen 3 fagavdelinger. Endringen fra 3 til 2 avdelinger skjedde i forbindelse med at en dekan sluttet. Frigjorte midler er brukt til å opprette en stilling som administrativ koordinator for avdelingene. Vedkommende som er tilsatt i stillingen, har ikke tiltrådt ennå. Svakheter ved nåværende struktur: Manglende administrativ støtte Dekanene har ikke i tilstrekkelig grad kunnet gjøre seg nytte av fellesadministrasjonen. Små fagmiljøer Vi har seksjoner med to til tre medarbeidere. Spørsmålet om storseksjoner (for eksempel en felles språkseksjon for norsk og engelsk mv.) har vært drøftet, men har ikke vunnet oppslutning blant ansatte og styringsorganer. Fagmiljøet vil gjerne beholde sin faglige identitet. Fragmentering av lærerutdanningen Lærerutdanningen har vært spredt på inntil tre avdelinger selv om koordineringen har blitt gjort av en utdanningsleder og en dekan. Styrke med nåværende struktur: Overkommelig kontrollspenn for dekanene. Hver dekan har hatt 20-30 medarbeidere under sin ledelse. Det har økt noe ved endringen fra 1. august, men er fortsatt langt bedre enn da vi kun hadde en dekan på 80-90 medarbeidere. 2. Forslag til endring Det er minst to endringer som bør vurderes: Å bygge opp en avdelingsadministrasjon til støtte for avdelingene/ dekanene Å profesjonsrette avdelingene Vi er i gang med å sikre dekanene mer administrativ støtte med opprettelse av en stilling som administrativ koordinator. Dette arbeid bør videreføres ved at funksjoner som praksiskonsulent, koordinator for eksterne studier/ internasjonalisering, fagplankonsulent mv. flyttes fra studieadministrasjonen til en dekanstab/ avdelingsadministrasjon. Denne dekanstab må bistå begge avdelingene for det vil neppe være ressurser til å opprette en slik stab for begge avdelingene. Hvordan skal dekanstab ledes? Det vil være naturlig at den som er administrativ koordinator også er en slags leder/ koordinator for staben. Dekanstaben kan være en egen enhet under rektor, eller under en administrativ leder, eller under en av dekanene. Dette må avklares. Når det gjelder avdelingene, kan tiden være inne til å opprette en avdeling for lærerutdanning og en avdeling for sykepleie og informatikk. Å spre lærerutdanningen på 2-3 avdelinger slik det har vært gjort ved HiNe, er neppe en rasjonell løsning faglig og økonomisk. Å skille pedagogikkfaget/ pedagogikkseksjonen fra de andre fag i lærerutdanningene, slik det har vært gjort, er neppe hensiktsmessig slik utdanningen nå er bygd opp. En annen mulighet er å opprette institutter. Vi kan se for oss følgende institutter: - Institutt for lærerutdanning Evt. o institutt for førskolelærerutdanning o Institutt for grunnskolelærerutdanning - Institutt for sykepleierutdanning - Institutt for informatikkutdanning Hvert institutt med en faglig/ administrativ leder med fullt personal- og økonomiansvar, en instituttleder. En utfordring med en slik modell vil være innplassering av masterutdanningene i musikk og naturfag, og ikke minst den nye masteren i pedagogikk. Disse må nok bare plasseres et sted, og da fortrinnsvis i institutt for lærerutdanning/ grunnskolelærerutdanning. Det samme vil måtte gjelde ulike årsstudier som idrett, engelsk mv. som bare må plasseres der de hører mest hjemme. En annen utfordring med en instituttmodell er at vi har utdanningsledere inne i løp som ikke umiddelbart kan endres. Det vil neppe være hensiktsmessig å gjøre utdanningslederne om til instituttledere utenat funksjonen er utlyst. Utdanningslederne vil neppe være innstilt på å ta på seg personal- og økonomiansvar når de ikke i utgangspunktet var forespeilet det. Rektor ser for seg følgende alternativer: Alt. 1 – avdelinger/ dekaner: To avdelinger fra 1. august 2012: Avdeling for lærerutdanning med en dekan som leder Avdeling for sykepleierutdanning og informatikk med en dekan som leder Alt. 2 – institutter/ instituttledere Tre institutter fra 1. august 2012: Institutt for lærerutdanning med en instituttleder som leder utdanningsleder for FU og GLU som nå Institutt for sykepleierutdanning med en instituttleder/ studiestedsleder (70 %) Institutt for informatikk med en instituttleder/ studiestedsleder (70 %) Fordelen med institutter/ instituttledere er at lederen vil være på stedet (Sandnessjøen og Mo i Rana) og ikke må reise mellom disse to studiestedene slik en dekan vil måtte gjøre. For sykepleierutdanningen vil en instituttmodell innebære at nåværende utdanningsleder blir instituttleder, eller at nåværende utdanningsleder fratrer funksjonen før tiden, og at ny instituttleder/ studiestedsleder tilsettes. Rektor mener at det ikke er behov for både instituttleder og utdanningsleder i Sandnessjøen og Mo i Rana. Kanskje kan denne funksjonen også kombineres med funksjonen som seksjonsleder. På Mo i Rana bør funksjonen som instituttleder/ studiestedsleder lyses ut. Det bør også skje utlysning på Nesna. Instituttlederfunksjonene bør lyses ut som 4-årige åremål med mulighet for forlengelse en periode til (et unntak foreslås for Sandnessjøen). Dersom ingen av de foreslåtte modeller vinner oppslutning i styret, kan nåværende modell med AKS og APS videreføres for 4 nye år, selv om denne modell ikke er optimal i forhold til faginndeling og styringsstruktur. Rektor anbefaler en instituttmodell. Saken er drøftet med fagforeningene og de har ingen vesentlige motforestillinger i forhold til en overgang til en instituttmodell. Det har framkommet kommentar om at institutt for informatikk ikke er dekkende for det som en holder på med på Mo i Rana, med da kan en vurdere andre betegnelser som institutt for informasjonssystemer og medier eller bare institutt for IKT. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar overgang til instituttmodell fra 1. august 2012. Det opprettes følgende institutter: - Institutt for lærerutdanning (Nesna) Institutt for sykepleierutdanning (Sandnessjøen) Institutt for informatikk (Mo i Rana) Hvert institutt ledes av en instituttleder. Instituttleder i Sandnessjøen og Mo i Rana tillegges også funksjonen av studiestedsleder og seksjonsleder. Funksjonene som instituttleder for lærerutdanning og informatikk lyses ut som 4-årige åremål med mulighet til forlengelse for en periode til. Funksjonen på Mo kan kombineres med undervisningsoppgaver og/ eller BOA- oppgaver til full stilling. Dersom nåværende utdanningsleder for sykepleie, kan tenke seg å overta funksjonen som instituttleder for resten av sin funksjonstid, tilbys hun funksjonen. Dersom hun ikke vil, lyses funksjonen ut som et 4-årig åremål med mulighet til forlengelse en periode til. Funksjonen kan da tillegges undervisningsoppgaver og/ eller BOA-oppgaver og utlyses som full stilling. Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/45-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 9/12 Møtedato 23.02.2012 Nestleder ved HiNe Saksopplysninger Styret må ta stilling til nestlederfunksjonen ved HiNe. Prorektor Margrete Norheims funksjonstid ble forlenget med et år av styret i sak 19/ 11 og funksjonstiden utløper 31.07.2012. Margrete Norheim går da tilbake til fagstilling og faglig oppdatering. Den ledige hjemmel kan lyses ut enten som prorektor eller direktør. En direktørfunksjon vil gi rektor administrativ avlastning, herunder i forhold til fordeling av post, attestasjon/ anvisning av fakturaer, godkjennelse av reiseregninger, saksbehandling for styre, råd og utvalg, HMS og personaloppfølging, medbestemmelsesapparat, ledelse av fellesadministrasjonen mv. En prorektorfunksjon vil kunne gi rektor avlastning når det gjelder de faglige oppgavene, herunder utdanning og forskning. Vi har også mange utvalg som må ledes – kvalitetsutvalg, markedsråd, læringsmiljøutvalg, FoU-utvalg, internasjonalt utvalg, valgstyre mv. Vi har også mange arenaer hvor ledelsen bør møte – RKK, fylkeskommune, regionråd, kommuner, partnerskap, råd for høgre utdanning (RHU), UHR mv. Vi har også faglige prosjekter som må følges opp – HEL-prosjekt, etterog videreutdanning, digital kompetanse, forskning, utredning mv. For nåværende rektor kan det være det samme om nestlederen er direktør eller prorektor. Rektor har behov for avlastning på et av de to hovedområdene som ligger til rektorstillingen – administrasjon og utdanning/ forskning. Saken er drøftet med fagforeningene og de ønsker seg valgt prorektor som nestleder. Det begrunnes med ”demokratihensyn”. Rektor synes det blir utfordrende hvis styret går inn for valgt prorektor som nestleder. Det vil gi ulik legitimitet for rektor og prorektor i organisasjonen. Det er imidlertid ikke tvil om at styret formelt kan velge en slik løsning. Rektor anbefaler at det lyses ut et 4-årig åremål som prorektor med ansvar for utdanning og forskning. Forslag til stillingsbeskrivelse for prorektor følger vedlagt. Forslag til vedtak: Det lyses ut et 4-årig åremål som nestleder/ prorektor for utdanning og forskning ved HiNe. Stillingsbeskrivelse – prorektor – Høgskolen i Nesna Stillingsbetegnelse: Prorektor Stillingstype: Åremålsstilling over 4 år. Kan forlenges en 4 årsperiode Stillingsstørrelse: 100 % Nærmeste overordnede: Rektor Tilsettende organ: Høgskolestyret Hovedansvarsområde: Utdanning og forskning. Stedfortreder for rektor Kvalifikasjonskrav: Hovedfag eller mastergrad. Praktisk pedagogisk utdanning Personlige egenskaper: Analytisk, fleksibel og initiativrik Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner Service- og resultatorientert Arbeidsoppgaver: 1) Utdanning Lede institusjonens arbeid med utvikling av studieporteføljen Lede institusjonens arbeid med utvikling av studiekvalitet Styrke det internasjonale engasjementet i utdanningene Prosjektlederansvar for avdelingsovergripende utdanningssatsinger Videreutvikle samarbeid med studentorganene Koordinering av utviklingsprosjekter i regionen Kontakt med RKK-kontorene Koordinere arbeidet med konferanser og seminarer Leder av kvalitetsutvalg Leder av læringsmiljøutvalg Leder av internasjonalt utvalg 2) Forskning Lede institusjonens arbeid med FoU, herunder FoU-plan og strategiske FoUprogrammer Koordinering av forskningsformidling Leder av FoU-utvalg 3) Rekruttering og markedsføring Lede institusjonens strategiske arbeid med rekruttering, markedsføring og omdømmebygging Leder av markedsrådet Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/77-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 10/12 Møtedato 23.02.2012 Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning Saksopplysninger Studiesjef Øyvind Steinslett har søkt og fått stilling som kvalitetskoordinator, plan- og strategikonsulent ved Høgskolen i Nesna, ref. vedtak i TAP. Steinslett søker om to års permisjon fra studiesjefsstillingen, jf. vedlegg. Rektor anbefaler at søknaden innvilges og at stillingen som studiesjef lyses ut som et to-årig vikariat med mulighet til fast tilsetting. Steinslett har vært ansatt ved HiNe i perioden 1999 – 2005 som kontorsjef og studiesjef og siden 2006 som studiesjef. I perioden 2005 – 2006 hadde han permisjon for å være utreder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Forslag til vedtak: Øyvind Steinslett gis to-års permisjon fra studiesjefstillingen for å være kvalitetskoordinator, planog strategikonsulent ved Høgskolen i Nesna. Stillingen som studiesjef lyses ut som et to-årig vikariat med mulighet for fast tilsetting. Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/312-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 11/12 Møtedato 23.02.2012 Omgjøring av stipendiatstilling Saksopplysninger Høgskolen i Nesna har to ganger lyst ut en stipendiatstilling i matematikk uten å få søkere. Dekanen ber nå om at stipendiatstillingen omgjøres fra matematikk til naturfag. Rektor er enig i en slik omgjøring. I og med at (master)utdanningen i musikk nylig har hatt en stipendiat som har disputert og det nye ”masterområdet” pedagogikk allerede har en slik stilling, synes rektor at det er naturlig at stillingen går til (master)utdanningen i naturfag. Det er behov for å styre fagkompetansen i naturfag da det er avgang av høyt kvalifiserte medarbeidere i seksjonen. Forslag til vedtak: Den ledige stipendiatstillingen i matematikk omgjøres til stipendiatstilling i naturfag og lyses ut. Arkiv: 02 Arkivsaksnr: 2011/524-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 12/12 Møtedato 23.02.2012 Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og tertialrapporter Saksopplysninger Det er ikke alltid mulig å legge fram foreløpig regnskap og tertialrapport for styret til godkjennelse før fristen for innsendelse av disse dokumenter til departementet er utgått. Tidligere styre har derfor bemyndiget rektor og prorektor til å godkjenne og undertegne foreløpig regnskap og tertialrapporter. Nåværende styret oppfordres til å gjøre det samme. Et slikt vedtak bør tas inn i instruks for daglig ledelse. Forslag til vedtak: Styret ved Høgskolen i Nesna bemyndiger rektor og - i dennes fravær – prorektor til å godkjenne og undertegne foreløpig regnskap og tertialrapporter/ økonomirapporter på styrets vegne når styret selv ikke har anledning til å behandle og godkjenne disse før fristen til departementet er utgått. Bemyndigelsen tas inn i instruks for daglig ledelse. Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/247-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 13/12 Møtedato 23.02.2012 Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna Saksopplysninger Styreleder har bedt om at det blir fremmet en styresak som grunnlag for å fatte et omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna. Bakgrunnen er styrets vedtak i sak 44/ 11 – Omstillings- og utviklingsprosjekt – HiNesna – 2011 – 2014. Rektor mener styret bør vurdere om vedtaket skal fattes nå, eller om man kan vente til styret skal behandle anbefalingene fra omstillings- og utviklingsprosjektet. Dersom styret vil fatte omstillingsvedtak nå, anbefaler rektor at styret fatter et omstillingsvedtak i henhold til formuleringene i forslag til vedtak (nedenunder). Selve omstillingsarbeidet vil da følge prinsipper og prosedyrer nedfelt i gjeldende omstillingsavtale ved Høgskolen i Nesna. Forslaget er drøftet med fagforeningene, som ikke ser det store behovet for å fatte et slikt vedtak nå. Forslag til vedtak: På bakgrunn av styrets vedtak i møte 27.10.2011, sak 44/ 11 - Omstillings- og utviklingsprosjekt – HiNesna – 2011 – 2014 – vedtar styret omstilling ved Høgskolen i Nesna. Omstillingen har til hensikt å realisere målsettingen med det treårige omstillings- og utviklingsprosjektet, herunder få tilstrekkelig antall studenter på kjernestudiene, vurdere bredden i studietilbudet, bygge opp digital kompetanse, få opp forskningsaktivitet på de områder hvor høgskolen gir utdanning og revidere FoU-plan, sikre akkreditering av sykepleierutdanningen, videreutvikle kvalitetssystemet, revidere strategisk plan, foreslå endringer av organisasjonsstrukturen og utvikle felles studietilbud med andre institusjoner. Det opprettes en styringsgruppe for omstillingen med rektor (leder), dekanene, studiesjef, økonomiog personalsjef og to fagforeningsrepresentanter (en fra de faglig og en fra de administrative foreningene). De enkelte delprosjektene under omstillings- og utviklingsprosjektet skal fungere som prosjektgrupper/ arbeidsgrupper som utreder og fremmer forslag til tiltak, prosesser og endringer. Iverksetting av omstillingsvedtaket skal skje i henhold til ”Omstillingsavtale for Høgskolen i Nesna” fra 01.01.2005. Omstillingsvedtaket gjelder fra 24. februar 2012 og fram til 31. desember 2014. Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/96-0 Saksbehandler: Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 14/12 Møtedato 23.02.2012 Foreløpig regnskap 2011 Foreløpig årsregnskap er lagt inn i database for høgre utdanning (DBH) og er sendt til riksrevisjonen. Rektor har på bakgrunn av tidligere delegert myndighet fra høgskolestyret underskrevet og godkjent regnskapet. Endelig regnskap 2011 sendes inn etter at revisor har levert sitt revisjonsbrev. Forslag til vedtak: Foreløpig årsregnskap 2011 godkjennes. Saksopplysninger Avsetningene øker med 4,8 mill kroner. Ca 2.3 mill av disse midlene er ubrukte midler i avdelingen og ca 2.5 mill kommer fra administrasjonen og fellesområdet. Noe av forklaringene ligger i vakante stillinger, blant annet to stipendiatstillinger, matematikk som ikke fikk søkere og pedagogikk der det er foretatt tilsetting, men ikke tiltredelse i 2011. Bidrags- og oppdragsaktiviteten har i liten grad vært lagt inn i budsjettene. Mange prosjekter initieres i løpet av året. Det er brukt mindre enn budsjettert til studentpraksis og FoU-drift. Det har også vært en del refusjonsberettiget sykefravær, uten at det har vært satt inn vikarer. I administrasjonen har det også vært vakanse i stillinger. Inntekter i form av dekningsbidrag fra BOA er større enn budsjettert. På fellesområdet er strømkostnadene ca 0,5 mill kroner lavere enn budsjettert. Mye av reiseaktiviteten har vært i regi av SAK (nordlandsprosessen), der kostnader er refundert fra KD’s bevilgning til dette formålet. Nedenfor er lederkommentarer til regnskapet, oppsatt etter mal fra kunnskapsdepartementet. Ledelseskommentar til årsregnskapet 2011 Høgskolen i Nesna skal som statlig høgskole tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomheten er særskilt konsentrert om utdanning og forskning for barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Vår visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland. Regnskapet er avlagt etter beste evne og i samsvar med de statlige regnskapsstandarder. Høgskolen har oppnådd målet som ble vedtatt i omstillingsprosessen i 2008, der hensikten var “å gjenopprette en sunn økonomi, sikre et bærekraftig studietilbud og kvalitetssikre rutiner, systemer og kompetanse i organisasjonen slik at HiNe fortsatt kan være en selvstendig høgskole” ( del av styrevedtak i samband med bistandsprosjekt iverksatt av KD). Ordinært driftsresultat er 4,9 mill kroner. Vi har hatt større inntekter enn forutsatt i budsjettet samtidig som vi har klart å holde kostnadene nede. Mye av «overskuddet» skyldes vakanse i stillinger, blant annet på grunn av tidskrevende prosesser med sakkyndige vurderinger og at det har tatt lengre tid enn planlagt å få tilsatt i utlyste stipendiatstillinger. Streng budsjettdisiplin har vært gjennomført i alle enheter. Høgskolen har fortsatt en positiv utvikling i opparbeidelse av VK fra oppdragsvirksomheten. Balansen viser oppgang i Andre fordringer på 5 mill fra i fjor. Sammenliknet med tidligere år anses dette som en naturlig svingning. Ellers ingen store endringer i balanseposter. Budsjettrapporten viser et avvik på 6,2 millioner i budsjett og regnskap. Som forklart over er det brukt mindre enn budsjettert på lønn. Det er også brukt mindre enn budsjettert på drift, ca 0,5 mill mindre til elektrisitet. Økte inntekter i forhold til budsjett skyldes primært forsiktig budsjettering av bidragsvirksomheten. Gjennomføringen av budsjettet 2011 har vært i henhold til den målsettingen som er gitt i tildelingsbrevet og i hovedsak i tråd med høgskolens egne vedtatte prioriteringer. Avsetningene øker med 4,8 mill til 9 mill. kroner. Det meste av midlene avsettes delvis som lønn til ledere i åremålsstillinger som etter avtale opparbeider seg rett til oppdateringstid etter endt periode. For 2012 er det beregnet brukt 1.7 mill kroner til slike frikjøp. Midler avsettes også for å motvirke svingninger i studiepoengproduksjonen, samt til styrets strategiske satsinger og uforutsette hendelser. Det er ikke gjennomført større investeringer. Planlagte investering i 2011av utstyr for nettbasert undervisning og fjernundervisning er utsatt til 2012. Ellers er det planlagt kun ordinær utskifting av utstyr/IT/inventar. Når det gjelder trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader, er det ikke noe særskilt å bemerke. Nesna, 13. februar 2011 Sven Erik Forfang rektor Magne Elstad økonomi- og personalsjef Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Nesna . 31.12.2011 31.12.2010 1 1 1 1 1 113 077 2 724 105 617 5 441 2 698 8 118 507 3 182 8 114 248 2 63 910 62 953 3 4,5 4,5 4,5 47 339 46 482 2 325 2 375 113 574 111 810 4 933 2 438 1 1 5 4 1 0 0 4 934 2 439 -4 900 -4 900 -2 374 -2 374 34 65 34 34 65 65 0 0 0 0 Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader 6 6 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger 7 15 Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer 8 Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet Overføringer til statskassen Sum innkrevningsvirksomhet 9 9 9 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning 10 10 Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Balanse Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 31.12.2011 31.12.2010 Referanse 0 0 AI.1 1 630 5 203 96 1 883 6 493 6 833 8 472 25 25 25 25 6 858 8 497 EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler 4 4 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Beredskapsanskaffelser Sum varige driftsmidler 5 5 5 5 5 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler 11 11 11 Sum anleggsmidler AII.1 AIII.1 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Forskuddsbetalinger til leverandører Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 12 12 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer 13 14 16 III Investeringer Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum finansielle omløpsmidler 8 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank 17 17 17 BI.1 BI.2 0 0 807 5 688 48 6 543 1 255 843 60 2 158 BII.1 BII.2 BII.3 0 0 BIII.1 20 091 14 618 7 20 098 3 14 621 BIV.1 BIV.2 BIV.3 Sum omløpsmidler 26 641 16 779 Sum eiendeler 33 499 25 276 Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Balanse Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 31.12.2011 31.12.2010 Referanse 0 0 222 222 186 186 222 186 C.1 6 833 221 7 054 8 472 192 8 664 DI.1 DI.2 0 0 DII.1 8 567 2 410 814 5 652 79 1 552 19 074 3 514 2 612 802 5 767 112 1 956 14 763 DIII.1 DIII.2 DIII.3 DIII.4 DIII.5 DIII.6 9 648 -2 499 4 748 -3 085 7 149 1 663 Sum gjeld 33 277 25 090 Sum virksomhetskapital og gjeld 33 499 25 276 VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital 8 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital 8 Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 4, 5 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger Dato: 03.01.2011 Versjon:4 16 18 7 15 15 15 DIV.1 DIV.2 DIV.3 DIV.4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 31.12.2011 31.12.2010 111 503 104 474 Referanse Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital utbetalinger av utbytte til statskassen Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Dato: 03.01.2011 Versjon:4 L1 L2 L3 3 234 2 671 245 438 1 5 2 832 2 800 L9 4 878 4 151 L10 122 693 114 539 66 039 64 160 L11 48 618 47 388 L12 4 L13 L4 L5 22 L6 L7 21 45 32 101 L8 L14 L14A L14B 1 709 67 116 512 111 651 6 181 2 888 75 -779 L15 L16 -647 L17 L18 L19 L20 L21 -704 -647 L22 L23 L24 0 0 0 0 L24A 5 477 2 241 L25 14 622 12 380 L26 20 099 14 621 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap * Avstemming periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Dato: 03.01.2011 Versjon:4 Note 31.12.2011 35 31.12.2010 66 93 2 325 2 375 4 900 2 374 -779 -647 -1 639 -1 727 448 -686 586 -1 406 5 053 -3 881 704 647 -5 545 5 773 6 181 2 888 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Høgskolen i Nesna Periode: Regnskapsførerkonto: 31.12.2011 Regnskap I Inngående beholdning II Endring i perioden III Utgående beholdning 14 618 5 473 20 091 Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar i regnskapsåret. Endring i perioden skal oppgis for hele regnskapsåret. Utgående beholdning skal oppgis pr. 31. desember i regnskapsåret. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter 31.12.2011 31.12.2010 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) 110 551 -779 2 325 93 0 887 103 776 -647 2 375 0 0 113 N1.2 N1.3 N1.5 N1.6 N1.8 N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 113 077 105 617 N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement * - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N1.11 N1.12 N1.14 N1.15 N1.17 N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 N1.19 113 077 105 617 N1.20 Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring 1 Periodens tilskudd /overføring 2 Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre Periodens tilskudd /overføring fra NFR - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 111 0 0 0 0 308 0 0 0 0 130 N1.21 N1.22 N1.22A N1.22B N1.23 N1.24 N1.26 N1.27 N1.29 N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 111 438 N1.31 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet Stiftelser Andre 2 443 5 90 0 0 75 0 1 983 0 940 0 61 0 17 N1.32 N1.33 N1.34 N1.35 N1.36 N1.37 N1.38 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 2 613 3 001 N1.39 Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger 0 0 0 0 0 0 N1.40 N1.41 N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 0 0 N1.43 2 724 3 439 N1.44 Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler 0 0 0 0 0 0 N1.45 N1.46 N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje 3 i resultatregnskapet) 0 0 N1.48 Referanse * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer Sum inntekt fra bevilgninger (linje 1 i resultatregnskapet) * Vesentlige tilskudd/tildelinger skal spesifiseres på egne linjer *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og presentreres som i NFR-avsnittet. *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje 2 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, ref. også note 9. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat Stiftelser Andre 0 455 0 257 0 0 0 741 0 367 0 0 N1.49 N1.50 N1.51 N1.52 N1.53 N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 712 1 108 N1.55 Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter Leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter 3 1 468 518 0 1 631 444 0 N1.56 N1.57 N1.58 Sum andre salgs- og leieinntekter 1 986 2 075 N1.59 Sum salgs- og leieinntekter (linje 4 i resultatregnskapet) 2 698 3 183 N1.60 Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres Øvrige andre inntekter 1 Øvrige andre inntekter 2 Øvrige andre inntekter 3… 0 8 0 0 0 8 0 0 N1.61 N1.62 N1.63 N1.64 Sum andre inntekter (linje 5 i resultatregnskapet) 8 8 N1.65 118 507 112 247 N1.66 Sum driftsinntekter Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: 31.12.2011 31.12.2010 50 500 6 129 3 076 5 744 -1 691 150 63 908 49 054 5 999 3 048 6 575 -1 639 -85 62 952 106 109 *Virksomheter som betaler pensjonspremie selv: Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2011 har vært 13,15 prosent Premiesats for 2010 har vært 13 prosent Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 3 Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader 31.12.2011 31.12.2010 23768 0 12 3080 545 600 281 9069 4067 5918 47340 23625 0 0 3121 435 888 174 8522 4047 5671 46483 (*) Spesifiseres ytterligere dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 5 Varige driftsmidler Driftsbygninger Tomter Anskaffelseskost 31.12.2011 Tilgang pr. 31.12.2010 Avgang anskaffelseskost pr. 31.12.2011 Fra anlegg under utførelse til annen gruppe Anskaffelseskost 31.12.2011 Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2010 Nedskrivninger pr. 31.12.2011 Akkumulerte avskrivninger 31.12.2010 Ordinære avskrivninger pr. 31.12.2011 Akkumulerte avskrivninger avgang pr.31.12.2011 Balanseført verdi 31.12.2011 Avskrivningsatser (levetider) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen avskrivning Øvrige bygninger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10-60 år dekomponert Anlegg under Infrastrukturutførelse eiendeler 109 0 -109 0 0 0 0 13 -13 0 0 20-60 år dekomponert 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen avskrivning Beredskapsanskaffelser 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Virksomhetsspesifikt Maskiner, Annet inventar transportmidler og utstyr 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 731 0 0 0 2 731 0 0 849 253 0 1 629 13 186 0 779 0 13 965 0 0 6 693 2 069 0 5 203 Sum 16 026 0 670 0 16 696 0 0 7 555 2 309 0 6 832 Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler - bokført verdi av avhendede anleggsmidler* Regnskapsmessig gevinst/tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0 75 93 -18 * Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler" på grunn av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller <virksomhetens navn>. eller når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: *Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen på grunn av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller <virksomhetens navn> Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr. 30.000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: 31.12.2011 31.12.2010 Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg) Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar 0 Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 Dato: 03.01.2011 Versjon:4 0 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 6 Finansinntekter og finanskostnader 31.12.2011 31.12.2010 1 1 5 2 5 Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader 1 Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad Sum finanskostnader 4 0 5 0 0 Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap XX Mottatt utbytte fra selskap YY Sum mottatt utbytte Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2011: Fastsatt rente for år 2011: Beregnet rentekostnad på investert kapital*: 31.12.2010 0 8 472 8 472 31.12.2011 0 6 833 6 833 Gjennomsnitt i perioden 0 7 653 7 653 12 7 653 3,08 % 236 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital" * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital 01.01.2011 0 Kjøp av aksjer Salg av aksjer Nedskrivning av aksjer Bunden virksomhetskapital 31.12.2011 0 0 0 0 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital 01.01.2011 Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital Overført til/fra bunden virksomhetskapital Overført fra periodens resultat Annen opptjent virksomhetskapital 31.12.2011 186 0 0 35 221 Sum opptjent virksomhetskapital 31.12.2011 221 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av annen opptjent virksomhetskapital. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Forretningskontor Ervervsdato Aksjer Kunnskapsparken Helgeland AS Selskap 2 Selskap 3… Selskap 4 Selskap 5 Selskap 6… Balanseført verdi 31.12.2011 Mo i Rana Antall aksjer 2005 Eierandel 25 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Stemmeandel 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Årets resultat* 309 0 0 0 0 0 309 Balanseført verdi i virksomBalanseført hetens regnskap egenkapital** 7 842 0 0 0 0 0 7 842 25 0 0 0 0 0 25 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap, resultat etter skatt 2010 ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap, 2010 Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 13 Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer Dato: 03.01.2011 Versjon:4 31.12.2011 31.12.2010 985 -178 807 1 432 -176 1 256 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 14 Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v* Sum 31.12.2011 31.12.2010 0 74 3 0 5 565 45 0 5 687 10 31 29 0 653 120 0 843 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Stor endring fra 2010, skyldes tidspunkt for husleieregning Statsbygg. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på egen linje. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning pr. 31.12.2011 Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Prioritert oppgave 1 Prioritert oppgave 2 Prioritert oppgave 3 osv SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Prioritert oppgave 1 Prioritert oppgave 2 Prioritert oppgave 3 osv SUM strategiske formål Større investeringer Prioritert oppgave 1 Prioritert oppgave 2 Prioritert oppgave 3 osv SUM større investeringer Andre avsetninger Udisponerte midler styret Udisponerte midler enhetene SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Avsetning pr. 31.12.2010 Overført fra virksomhetskapital Referanse Endring i perioden 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 1 N15I.1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15I.2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15I.3 6 139 2 955 0 0 3 607 653 2 532 2 302 9 094 9 095 0 0 4 260 4 260 4 834 N15I.4 4 835 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15I.5 132 0 0 0 132 0 0 0 0 0 167 0 0 0 167 -35 0 0 0 -35 N15I.6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum departementer og statlige etater 9 227 0 4 427 4 800 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet 9 227 0 4 427 4 800 421 0 0 0 421 0 0 0 0 0 321 0 0 0 321 9 648 0 4 748 Andre departementer og statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer og statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regiuonale forskningsfond Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 Dato: 03.01.2011 Versjon:4 0 0 0 0 0 N15I.16A 100 0 0 0 100 N15I.7 4 900 0 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Resultatført endring av avsatt anddel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet Dato: 03.01.2011 Versjon:4 4 900 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr. 31.12.2011 Kunnskapsdepartementet Milder fra utdanningsdirektoratet til div. prosjekt PUB midler fra KD, ubrukt, skal returneres Sum Kunnskapsdepartementet Avsetning pr. 31.12.2010 Endring i perioden 686 350 1 036 584 0 584 102 350 452 N15II.1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15II.2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15II.3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 N15II.3A Andre bidragsytere Påløpte prosjektmidler fylkeskommunen og kommuner Tiltak/oppgave/formål Sum andre bidragsytere -3 535 0 -3 535 -3 669 0 -3 669 134 0 134 N15II.4 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag -2 499 -3 085 586 Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver Sum gaver og gaveforsterkninger 0 0 0 0 0 0 0 0 N15II.5 Sum gaver og gaveforsterkninger 0 0 0 -2 499 -3 085 586 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Sum andre departementer Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Sum regionale forskningsfond Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag ogaver mv Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Undervisningsoppdrag Prosjekt n Sum fordring 31.12.2011 31.12.2010 48 0 48 34 0 34 31.12.2011 31.12.2010 79 0 79 109 0 109 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Undervisningsoppdrag Prosjekt n Sum gjeld Prosjektene spesifiseres etter sin art. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Øvrige bankkonti Håndkasser og andre kontantbeholdninger Sum bankinnskudd og kontanter Dato: 03.01.2011 Versjon:4 31.12.2011 31.12.2010 20 091 0 7 20 098 14 618 0 3 14 621 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 18Annen kortsiktig gjeld Gjeld Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpte kostnader Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v* Sum 31.12.2011 31.12.2010 1 0 522 800 91 0 1 414 -26 0 478 1 470 33 0 1 955 * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseres. Legg til flere linjer om nødvendig. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger 31.12.2011 31.12.2010 Referanse DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner Innbetalinger fra næringsliv/private Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål Innbetalinger fra stiftelser Innbetalinger fra andre Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet 2775 0 N21.1 5 0 N21.2 145 0 0 0 N21.3 N21.5 75 0 N21.6 1878 0 N21.7 4878 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 22) - utbetaling av tilskudd fra EU til andre + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. N21.4B N21.4A DEL III (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 14) Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v. (linje 22) Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger N21.4 0 0 0 Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.4A) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Direkte innbetalinger fra NFR + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater + innbetalinger fra NFR via andre Sum innbetalinger (brutto) fra NFR 31.12.2011 31.12.2010 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 245 245 0 0 0 0 Referanse N22.1 DEL II Innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 10) - utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre Sum innbetalinger (netto) fra NFR DEL III (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 7) Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 8) Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Sum innbetalinger fra andre statlige etater Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Linje N22.1 ovenfor skal tilsvare linje N1.23 i note 1. Tilsvarende skal linje N22.2 ovenfor tilsvare linje N1.29 i note 1. N22.2 N22.3 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Virksomhet: Høgskolen i Nesna Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Avvik Regnskap pr: budsjett/ regnskap 31.12.2011 31.12.2011 Budsjett pr: 31.12.2011 Regnskap pr: 31.12.2010 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 112599 0 2220 0 1204 0 116 023 113 077 0 2 724 0 2 698 8 118 507 -478 0 -504 0 -1494 -8 -2 484 105617 0 5441 0 3183 8 114 249 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader 66799 0 48 288 0 2 250 0 117 337 63 910 0 47 339 0 2 325 0 113 574 2889 0 949 0 -75 0 3 763 62953 0 46 482 0 2 375 0 111 810 -1 314 4 933 -6 247 2 439 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader 0 0 0 1 0 1 -1 0 -1 5 4 1 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 0 0 0 0 0 0 -1 314 4 934 -6 248 2 440 0 1 186 1 186 0 -4 900 -4 900 0 6086 6 086 0 -2 374 -2 374 -128 34 -162 66 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer 0 0 0 0 0 0 0 0 Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet Overføringer til statskassen Sum innkrevningsvirksomhet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ordinært driftsresultat Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Sammenhengen mellom gammel og ny notenummerering NoteNotenummerering nummerering i 2009 i 2011 Note 1 Note 2 Note 3 Note 4 Note 5 Note 6 Note 7 Note 8 Note 9 Note 10 Note 11 Note 12 Note 13 Note 14 Note 15 Note 16 Note 17 Note 18 Note 19 Note 20 Note 21 Ikke i bruk Note 1 Note 2 Note 3 Note 4 Note 5 Note 6 Utgår Note 7 Ikke i bruk Note 9 Note 10 Note 8 Note 11 Note 12 Note 15 Note 13 Note 14 Note 16 Note 17 Note 18 Note 21 Note 22 Dato: 03.01.2011 Versjon:4 14.02.2012 09:21 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/81-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Høgskolestyret Sak 15/12 Møtedato 23.02.2012 Rapport og planer 2011 - 2012 Saksopplysninger Det vises til tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet hvor høgskolen innen 1. mars 2012 skal sende inn dokumentet ”Rapport og planer 2011 – 2012”, som er høgskolens årsrapport for 2011 og virksomhetsplan for 2012. Da frist for rapportering til DBH er 15. februar og frist for utsendelse av styresaker er 16. februar, sier det seg selv at administrasjonen ikke kan få ferdigstilt dokumentet slik en helst hadde ønsket. Administrasjonen legger derfor fram et foreløpig dokument som det vil bli arbeidet videre med fram til styremøtet, og som først vil bli ferdigstilt etter styremøtet. Dette er ikke optimalt, men det gir i hvert fall styret gode muligheter til å påvirke dokumentet. Det må arbeides videre med målstrukturen i løpet av 2012. Styret bør nok ha et eget møte/ seminar/ tema om denne, men kanskje først etter etatsstyringsmøtet 2. mai. Det har vært en utfordring for administrasjonen å samordne den felles målstruktur som er bygd opp for de nordnorske institusjonene i ”samfunnskontrakten i nord” med vår lokale struktur. Her er det behov for videre drøftelser blant institusjonene i nord og lokale drøftelser i styret. For her det ting som ikke henger godt nok sammen. Styret bør merke seg at det er ny ordning for etatsstyringsmøtet. Administrasjonen er koblet ut (med unntak av rektor) og styret selv må stille med inntil 7 styremedlemmer, styreleder og en studentrepresentant må møte. Rektor vil anbefale at det møter minst en fra hver gruppe i styret; de eksterne (leder og nestleder), de ansatte (to medlemmer) og studentene (et medlem). Etatsstyringsmøtet er i Bodø kl. 13 -15 den 2. mai 2012. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til ”Rapport og planer 2011 – 2012” med de kommentarer og forslag som framkom på møtet. Rapport og planer 2011 - 2012 INNHOLD – RAPPORT OG PLANER 1. Innledning – Styrets vurdering av eget arbeid side 3 2. Resultatrapportering om resultater og måloppnåelse side 8 3. Særskilt rapportering side 26 4. Planer for 2012 side 38 4.1 Plan for virksomheten i 2012 side 38 4.2 Plan for tildelt bevilgning for 2012 side 55 Vedlegg: 1. Rapport - studentkapasitet 2. Rapport – status for oppfølgingstiltak i FU 2 RAPPORT OG PLANER (2011 – 2012) 1. Innledning – Styrets vurdering av eget arbeid Styret for Høgskolen i Nesna har i 2011 hatt 7 møter og behandlet 53 saker. To av møtene har vært kombinerte styremøter og seminarer. Blant viktige saker kan nevnes: - Rapport og planer 2010-2011 Tilsetting av rektor Kunnskapssenter Helgeland – framleiekontrakt Oppstart av studier 2011 - 2012 Instruks for styret Instruks for daglig ledelse Studieprogram 2012 – 2013 Kvalitetsrapport 2010 - 2011 Omstillings- og utviklingsprosjekt Budsjett 2012 Det har vært god dialog og samhandling i styret. Alle grupper har bidratt til en konstruktiv helhet. Det har i stor grad vært enighet om viktige avgjørelser. Styret hadde følgende sammensetning i perioden 1. januar til 31. juli: Helge O. Larsen, rektor/ leder Margrete Norheim, prorektor/ nestleder (fungerte som leder det meste av vårsemesteret) Ronald Bjøru, rådmann (ekstern) Anne-Lise Fagerheim, lærer (ekstern) Anne Severinsen, daglig leder (ekstern) Magnar Solbakk, kulturkonsulent (ekstern) Barbro Fossland, høgskolelektor Svein-Hallvard Jørgensen, professor Kari Pettersen, hovedbibliotekar Kristian Sivertsen, student Anette Smedseng, student Fra 1. august 2011 har styret hatt følgende sammensetning: Aslaug Mikkelsen, professor/ leder (ekstern) Magnar Solbakk, kulturkonsulent/ nestleder (ekstern) Inger Aksberg Johansen, høgskolelektor (ekstern) Bjørn Audun Risøy, daglig leder (ekstern) Barbro Fossland, høgskolelektor Kristine Toft Rosland, høgskolelektor Tor-Helge Allern, førsteamanuensis Hallstein Hegerholm, førstelektor Alf-Magne Jacobsen, førstekonsulent Trine Fagervik, student Anette Smedseng, student 3 Styret har behandlet og godkjent Rapport og planer (2011-2012) på møte 23. februar 2012. Utdanning Høgskolen i Nesna er en liten institusjon med stor betydning for sin region innenfor velferdsstatens sektorer ”skole”, ”barnehage” og ”helse”. Når regionen har godt kvalifisert personale på disse områder, skyldes det i stor grad høgskolens utdanningstilbud. Året 2011 har stått i SAK-samarbeidets tegn. Det har i SAK Nordland vært prosjekter innen grunnlærerutdanning og sykepleierutdanning og i SAK Nord- Norge har grunnlærerutdanningen vært i fokus. Gjennom de ulike prosjektene har fagpersoner fra HiNe møtt fagpersoner fra andre institusjoner til felles fag- og kompetanseutvikling. Nettverk har blitt bygd, og det er lagt grunnlag for god kommunikasjon, kontakt og felles resultater. Når det gjelder SAK sykepleie er videreutdanninger ved Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik godkjent som valgfrie moduler på 30 stp i masteren i klinisk sykepleie ved Universitet i Nordland. Arbeid med felles utdanninger/ fagplaner har strandet, men det arbeides med undervisnings- og forskningssamarbeid. Når det gjelder SAK Nordland grunnskolelærerutdanning, kom ikke felles GLU 5-10 i Narvik i gang på grunn av for lav søkning. Nytt forsøk vil bli gjort høsten 2012. Det har vært arbeidet videre med hvordan man kan utnytte det felles fagmiljø best mulig og hvordan man kan knytte lærerutdanningene bedre sammen. SAK Nordlands prosjekt om nettbaserte og fleksible studier har gjennom ulike workshops gitt nyttig erfaringskunnskap om nettstøttet og nettbasert utdanning. Her har det også vært mulig å trekke inn erfaringer fra Høgskolen i Telemark og Universitet i Karlstad. Prosjektet har fått en naturlig videreføring høgskolens eget prosjekt om digital kompetanse og i eCampus Nord. Høgskolen i Nesna har egne flerårige handlingsplaner for grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning. Handlingsplan for GLU har i 2011 vært fokusert på profil, forskningsbasert undervisning, fagdidaktisk styrking og nettstøtte. Handlingsplanen for FU har i 2011 hatt fokus på oppfølging av NOKUTs evaluering av utdanningen med bl.a. forankring i ledelsen, rekruttering og gjennomføring. Arbeidet med en master i pedagogikk har vært oppe som sak i styret og arbeidet er prosjektorganisert. En av våre ansatte har fått opprykk til professor i pedagogikk og det er tilsatt en professor II i pedagogikk. Styret har også behandlet situasjonen i sykepleierutdanningen hvor høgskolen ikke oppfyller kravet om førstestillingskompetanse. Høgskolen har de siste år lykkes med å heve de ansatte fra lærer til lektor, og det er nå enighet om at det må satses ytterligere for å gi flest mulige av lektorene opprykk til førstelektor. Målet om å nå NOKUTs kompetansekrav er innen rekkevidde. Sykepleierutdanningen har godt omdømme blant sykehus og kommunehelsetjeneste på Helgeland og den har et nært og godt samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Nordland. Det ble også i 2011 levert årlig kvalitetsrapport til styret. Rapporten viser at studentene gir positive tilbakemeldinger på profesjonsutdanningene og masterutdanningene. De opplever utdanningene som helhetlige og integrerte. Det er lite frafall på de nye 4 grunnskolelærerutdanningene. Strykprosenten er også lav. I sykepleierutdanningen framheves styrken ved praksisnær undervisning. Sykepleierutdanningen har fortsatt problemer med for høyt stryk i naturvitenskaplige emner. Det er et gjennomgående trekk at studentene undervurderer arbeidsbelastningen ved samlingsbaserte studier. Høgskolen arbeider med å synliggjøre krav til arbeidsinnsats. Når det gjelder andre utdanninger, er studentene svært fornøyd med utdanningene innen sosialpedagogikk og spesialpedagogikk. Strykprosenten er også lav på disse studiene. Firmaet Studiesenter.no som vi samarbeider med når det gjelder sosialpedagogikk, har en egen evaluering som viser at våre studier får bedre tilbakemelding enn andre/ tilsvarende tilbud. Når det gjelder informatikkstudiene, er studentene fornøyd med undervisningen i klasserommet, men ønsker mer materiale på nettsidene. Opprettelsen av Senter for IT-drift og serviceledelse, har bidratt til at kontakten mellom praksisfeltet og IT-studiet har blitt enda bedre. Idrettsstudiene på Bali har rekruttert til studier på Nesna også i 2011. Studentene er veldig fornøyd med studieopplegget, og lærernes kompetanse trekkes fram som en viktig faktor. Fagansatte ved idrettsseksjonen ved HiNe har hovedansvar for planlegging, undervisning og tilrettelegging av studiene på Bali. I tillegg er det leid inn timelærere med høy faglig kompetanse, blant annet med bakgrunn i trening på landslagsnivå. Resultatene for høgskolens studenter viser at flere får karakterene A, B og C enn landsgjennomsnittet og at færre får D, E og stryk enn landsgjennomsnittet. Kvalitetssikring av karakternivået skjer fortsatt ved bruk av ekstern sensor. Fra 1. august 2011 ble tre fagavdelinger slått sammen til to. Stillingsressursen som ble frigitt, er omdefinert til administrativ koordinator for de to gjenværende avdelingene. Forskning Høgskolen i Nesna sliter med å få opp publiseringen. FoU-ressursen har vært redusert siden 2008 på grunn av økonomiske utfordringer, men dette alene forklarer ikke alt. Høgskolen har ikke greid å få et nytt strategisk høgskoleprogram og heller ikke finansiering fra regionale forskningsfond. Høgskolen har heller ikke lykkes med å etablere slagkraftige forskningsgrupper. Handlingsplanen for FoU er revidert av styret, og det mangler ikke på intensjoner. Hovedproblemet er mer at undervisning har lagt større fokus enn FoU. Styret har iverksatt et prosjekt om FoU og det vil forhåpentlig bidra til økt fokus på dette område samt tiltak og virkemidler. Forskningsdagene 2011 var en suksess. Samarbeidet med de andre institusjonene i Nordland fungerer godt og ordninger med ”lån en forsker” var populær, og ga stor oppmerksomhet i media. Administrasjon Det har også i 2011 vært arbeidet med kvalitetsforbedringer i administrasjonen. Rammekvaliteten har vært under løpende forbedring, med unntak av høgskolens nettsider som vi ikke har greid å følge opp slik vi har ønsket å gjøre på grunn av manglende bemanning. 5 Studieadministrasjonen har arbeidet med å få til bedre synkronisering mellom Felles studentsystem og klasserom på nett. Det innebærer at vi nå kan få registrert utdanningsplanene for de flerårige studieprogrammene. Rutinene for registrering av brukere til klasserom på nett er forenklet, og det er laget en egen veiledning. Det er utarbeidet en forskrift for studier og en prosessbeskrivelse for utarbeidelse av studieprogram. Hensikten med dette arbeid har vært å kvalitetssikre prosesser og rutiner. Det er opprettet et markeds- og rekrutteringsråd med prorektor som leder. Dette har ført til bedre forankring og større ansvarliggjøring av markedsarbeidet ved høgskolen. Biblioteket har utvidet åpningstidene i 2011 med 6,5 time. Et grupperom er omgjort til lesesal etter kl. 15.30 og den gamle elevstua er også klargjort som lesesal på anmodning fra studentene/ læringsmiljøutvalget. Servicetorget har overtatt redaktøransvaret for TV-monitoren i vrimleområdet i G-bygget på Nesna. den fungerer som en viktig informasjonskanal for beskjeder, aktiviteter, romdisponering og frister. En informasjonskampanje ”Bruk høgskolen!” har vært gjennomført for å gjøre studentene kjent med hvilke fasiliteter som fins ved høgskolen og hvordan studentene kan bruke dem. Det er opprettet en funksjon som velferdskoordinator sammen med Nesna kommune og Studentsamskipnaden i Nesna. Det er utarbeidet ny arkivplan for høgskolen. Riksarkivet har gjennomført tilsyn ved HiNe og godkjent virksomheten. Høgskolen inngikk 1. januar 2011 avtale om bedriftshelsetjeneste med et firma som har de nødvendige sertifiseringer. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten er det gjennomført risikovurderinger innenfor lokaler og fagområder der aktivitet og utstyr kan representere en fare for studenter eller ansatte. SAK Nordlands administrative prosjekter har hatt stor betydning for Høgskolen i Nesna. Ikke bare har de gitt oss kontakt og nettverk med administrativt personell ved de andre institusjonene, men de har også tilført oss kompetanse og systemer. SAK Personaladministrasjon har gitt oss en elektronisk HR-portal Compendia med personalhåndbok, lederhåndbok og HMS-håndbok med felles struktur. SAK Studieadministrasjon har gitt oss en elektronisk kvalitetshåndbok QualiWare med felles struktur. SAK Kunnskapssenter Helgeland har lagt grunnlaget for samlokalisering av de tre institusjonene i nytt kunnskapssenter i Mo i Rana. Leieavtaler er tegnet og man er enige om arealdisponering. Det arbeides nå med driftsformer for IKT, kantine, studentservice mv. Nært knyttet til Kunnskapssenteret er SAK Felles bibliotektjenester hvor det legges opp til samarbeid mellom de tre UH-bibliotekene og fylkesbiblioteket i Nordland og Rana folkebibliotek. Her legges det opp til felles boksamling og integrerte løsninger – et ”sømløst” bibliotek – så langt det er teknisk mulig. SAK Nordland Økonomi har arbeidet med felles BOA-regelverk og samarbeid om anskaffelser. 6 Økonomi HiNe har i 2011 et økonomisk resultat med et mindreforbruk på 4,9 mill. kr. som skyldes at vi har hatt større inntekter enn forutsatt samtidig som vi har holdt kostnadene nede. Mye av ”overskuddet” skyldes vakanse i stillinger. Disse midlene kommer godt med da høgskolen har behov for å bygge opp fond for å kunne ta svingninger i studiepoengproduksjonen og finansiere faglige ledere som har frikjøp på grunn av verv. Styret mener at høgskolen nå er friskmeldt etter den økonomiske hestekuren i 2008 – 2010 og at vi er tilbake i mer ordinær drift. Stram økonomistyring vil fortsatt være nødvendig for å unngå ny økonomisk nedtur. 7 2. Rapportering om resultater og måloppnåelse for 2011 2.2 Rapportering under sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Kvalitative styringsparametre: Institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveininger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensyn til små og utsatte fag, relevans etc. Høgskolens strategi har vært å styrke høgskolens flerårige programmer (lærerutdanningene, sykepleieutdanningen (Sandnessjøen) og informatikk/ informasjonssystemer (Mo). De aller fleste fagmiljøer ved høgskolen inngår i et eller flere av programmene, og en innsnevring av bredden på tilbudene kan derfor gå utover et av de flerårige programmene. Høgskolen bruker mer ressurser på de nye grunnskolelærerutdanningene enn på den tidligere allmennlærerutdanningen. Det henger sammen med at det nå er to løp (1-7 og 5-10), og at disse programmene betraktes som høgskolens hovedsatsning. Høgskolen vil ikke greie å tilby et bredt spekter av valgmuligheter når det gjelder fag i de nye grunnskolelærerutdanningene. Vi kan se en tendens til at studenter på de to nye grunnskolelærerutdanningene per i dag velger kjernefag som matematikk, norsk og engelsk, noe som på sikt kan gi andre og mer utsatte fagmiljøer utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig med studenter. Høgskolen i Nesna forsøker å opprettholde en bredde gjennom samarbeid med de andre institusjonene i NordNorge (SAK Region 6). Høgskolen i Nesna samarbeider også med Høgskolen Stord/ Haugesund og Høgskolen i Telemark om å utvikle GLU 1-7 estetisk. Høgskolen har vedtatt at dette arbeidet skal fortsette, men styret må på et senere tidspunkt ta stilling til hvorvidt det skal lyses ut. En slik utdanning kan bidra til å opprettholde de praktisk estetiske fagmiljøene, men det må igjen vurderes mot muligheten for rekruttering til en slik utdanning. De fleste av fagmiljøene ved høgskolen er knyttet til lærerutdanningene (grunnskolelærer og førskolelærer), og når det gjelder faglig bredde må høgskolen kunne tilby et bestemt antall fag i tilknytning til førskolelærerutdanning. Et slikt perspektiv tilsier at det ikke er lett å snevre inn i bredden av fagtilbud uten at det går på bekostning av hovedsatsningene. Høgskolen vil kontinuerlig måtte vurdere bredden, og hvorvidt den skal snevres inn til fordel for satsninger i dybden. Styret har vedtatt et eget delprosjekt om et smalere studietilbud som del av et treårig omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP). Høgskolen har høy kompetanse på noen felter (masterstudier i profesjonsrettet naturfag og i musikkvitenskap). Høgskolen satser også på å heve kompetansen i pedagogikk med tanke på et mastertilbud (planlagt oppstart høsten 2013). Det vil bidra til å styrke høgskolens profil som lærerutdanner. Høgskolen har også i løpet av 2011 fått toppkompetanse i seksjon for pedagogikk. 8 Høgskolen har gjennom SAK sett på mulighetene for å opprettholde de «små fag» gjennom samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Det fins et samarbeid i region 6 (Nord Norge) mellom fag som RLE, Drama og Mat og helse, men det er mer snakk om samarbeid, og mindre om arbeidsdeling og konsentrasjon. Høgskolen i Nesna har videre gjennom SAK Nordland fått innpasset egne videreutdanninger i sykepleie i en Master i klinisk sykepleie ved Universitetet i Nordland (30 av 60 studiepoeng godkjennes i master). Det vil bidra til at flere kan søke masterutdanning ved UiN, og det vil være et bidrag til kompetanseheving på Helgeland. Det er lange avstander i mellom institusjonene i Nord-Norge, og det har vist seg å være krevende og kostbart å flytte fagfolk mellom institusjonene. Høgskolen i Nesna har i samarbeid med Universitetet i Tromsø tilbudt drama i Tromsø. Høgskolen i Nesna har brukt lærerkrefter fra Universitetet i Nordland i sine utdanninger (Videreutdanning rettet inn mot ledelse og organisasjon i helse- og sosialsektoren), og Universitetet i Nordland har hentet lærerkrefter fra Høgskolen i Nesna (Videreutdanning i psykisk helsearbeid). Vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan det blir brukt strategisk og videreutviklet. Høgskolen bruker kvalitetssikringssystemet i forbindelse med fag- og programevalueringer. Kvalitetsrapporten blir brukt for å avdekke kvalitetsbrister, og som grunnlag for å iverksette tiltak for forbedring. Kvalitetssikringssystemet brukes også for å kartlegge kvaliteten på fag og program på lengre sikt, slik at høgskolen kan gjøre strategiske vurderinger på bakgrunn av kvalitet. Kvalitetsrapporten kommer årlig i forkant av arbeidet med neste års studieprogram, og de sees i sammenheng. Våren 2011 gjennomførte høgskolen en større prosess med å revidere fag- og programplaner for å være i tråd med retningslinjene fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og i det arbeidet ble også kvalitetsrapporten brukt for å forbedre planene. Innføringen av det nye studieadministrative systemet (FS) ved høgskolen har gjort det lettere å gjøre faglige og strategiske vurderinger på bakgrunn av kvantitative data. Det er likevel et mål å kunne bruke disse dataene på en enda bedre måte enn i dag, ikke minst for å kartlegge grunner til frafall, eller også manglende progresjon i utdanningsprogrammene. Vi har en relativt god kunnskap om f.eks. frafall, men vi mangler en mer systematisk tilnærming. Høgskolen i Nesna har også gjennom SAK Nordland gått inn i et samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik om å samarbeide om kvalitetshåndbok og internrevisjon. En arbeidsgruppe har blitt satt ned for å etablere felles bruk og utvikling av Qualiware som system for kvalitetshåndbok for å beskrive administrative rutiner og arbeidsprosesser, og for å se på mulighetene for å etablere en felles pool av kompetanse for å gjennomføre internrevisjon. Det er påbegynt en prosess med å videreutvikle kvalitetssikringssystemet på bakgrunn av NOKUTs Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (2010), og Kriteriegrunnlag for vurdering av kvalitetssystemer (2008). Kvalitetsutvalget ved høgskolen 9 vil arbeide videre med forbedring av kvalitetssikringssystemet det forventes at arbeidet avsluttes våren 2012. Hvordan NOKUTs avsluttende evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene Høgskolen prioriterer fortsatt evalueringer og videreutvikling av profesjonsutdanningene. Det har også dette året blitt gjennomført tiltak for å prioritere profesjonsorientert forskning. Det er langsiktige tiltak som kommer som en følge av egne evalueringer og tilbakemeldinger fra regionen. Dette bygger også på NOKUTs nasjonale evalueringer og revideringer av grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning. Det er grunn til å tro at forankringen i fagmiljøene varierer selv om fagmiljøene i større grad enn tidligere er direkte involvert i arbeidet med å følge opp evalueringene (utarbeidelse av nye emne- og programplaner, innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk etc.). Det har blitt kjørt prosesser i forbindelse med innføring av ny grunnskolelærerutdanning som store deler av fagmiljøet har bidratt i, og det har bidratt til en bedre forankring i fagmiljøene. Høgskolen har også dette året gjennomført interne prosesser med seminarer om profesjonsretting og profesjonsrettet forskning. Disse prosessene henger sammen med høgskolens arbeid med å knytte sterkere bånd til praksisfeltet, og de behovene som meldes inn. Høgskolen har i forbindelse med og i forlengelse av det tidligere HEL-prosjektet underskrevet partnerskapsavtaler med Vefsn kommune, Rana kommune, Nesna kommune, Hemnes kommune og Leirfjord kommune. Lærerutdanningene får en særskilt tett oppfølging i kvalitetsarbeidet fremover. Vi har lite frafall fra de nye grunnskolelærerutdanningene etter første år, og studentene er fornøyd. Resultatene fra eksamen det første året er også positive. Det er noe større frafall fra førskolelærerutdanningen og sykepleieutdanningen, men det har blitt satt inn tiltak for å følge opp disse programmene. Handlingsplanen for førskolelærerutdanningen har blitt oversendt til KD (20.12.2010). Det har også blitt laget en handlingsplan for oppfølging av den nye grunnskolelærerutdanningen. En hovedutfordring for Høgskolen i Nesna vil fremover være å rekruttere tilstrekkelig med kvalifiserte studenter til disse utdanningene. Strategi for arbeidet med internasjonalisering og hvordan dette bidrar til utvikling av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. Høgskolen i Nesna har i likhet med de andre institusjonene i nord en studentmasse som er lite mobil – det er til dels en studentmasse som har familie og/ eller er i deltidsjobb. Det gjør det mer krevende med utveksling av studenter. SAK region 6 (Nord-Norge) har en arbeidsgruppe som arbeider med å utvikle studentmobilitet for institusjonene i felleskap. UiT har allerede kontakter med Berkeley som Høgskolen i Nesna kan benytte seg av. Et samarbeid med å utvikle internasjonalisering for studenter i Nord-Norge har stor betydning for små institusjoner som Høgskolen i Nesna. 10 Sykepleieutdanningen ved høgskolen legger opp til at studenter kan gjennomføre praksis ved barnehjem i Sør-Afrika – Crossroads Children Home, Matatiele. Våren 2011 var det få studenter som ønsket en slik praksis, og derfor ble det ikke noe av tilbudet. Muligheten for praksis i Sør-Arika vil likevel finnes for studenter senere, så fremt det er nok studenter. Studenter som tidligere har hatt praksis i Sør-Afrika har vært svært godt fornøyd, og de kommer tilbake med erfaringer som skiller seg fra erfaringer som gjøres i praksis i Norge. Høgskolen har tro på at dette bidrar positivt til den faglige virksomheten ved høgskolen, og at det gir utdanningen noen særegne kvaliteter. Høgskolen i Nesna har også i 2011 tilbudt en internasjonal modul innen det nettbaserte studiet IKT og Læring 1, med studenter fra både Spania og Polen. Arbeidet med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne. Høgskolen i Nesna har en egen handlingsplan for funksjonshemmede studenter (Handlingsplan for studenter med nedsett funksjonsevne - http://www.hinesna.no/node/1531 (2009 - 2012). Handlingsplanen bygger på relevant lovverk fra sektoren særskilt, men også fra lov om forbud mot diskriminering- og tilgjengelighetsloven. Høgskolen legger vekt på at studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne bruke høgskolen som studieplass på lik linje som andre studenter ved institusjonen. Det er ellers lagt til rette med heiser og ramper for rullestolbrukere. Arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeid mellom læringsmiljøutvalget og styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1 Høgskolen har et aktivt læringsmiljøutvalg som hvert år leverer årsrapport til styret. Utvalget arbeider etter en handlingsplan som rulleres hvert år. I 2011 har det vært fokus på tre områder 1) forbedring av drift gjennom arbeid med familierom (ammerom), grupperom og lesesal, 2) informasjonskampanjen – Bruk høgskolen! - om fasiliteter og utstyr som studentene kan nyttiggjøre seg av mens de er på campus og 3) opprettelse av en studentpris til enkeltpersoner eller grupper som har gjort noe for å fremme studentdemokrati og/ eller studentengasjement. Læringsmiljøutvalget bidrar særskilt til at det fysiske og psykososiale læringsmiljøet er godt og fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering. Læringsmiljøutvalget samarbeider med arbeidsmiljøutvalget særlig når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet og med kvalitetsutvalget når det gjelder kartlegging og oppfølging av forhold som gjelder studiekvalitet. Eget avvikssystem for læringsmiljø er operativt. Læringsmiljøet ved HiNe må kunne karakteriseres som noe av det aller beste ved institusjonen. Vi har god plass, moderne infrastruktur og stor nærhet i de fleste relasjoner. Arbeidet med utdanningsledelse på alle nivåer for å sikre kvalitet i utdanningen. Høgskolen er i dag organisert i to avdelinger som ledes av dekaner med personalansvar og hovedansvar for utdanning, forskning og samfunnskontrakt. Avdelingene har en matriseorganisering hvor fagmiljøene i de to avdelingene inngår i grunnskolelærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. Begrunnelsen har vært at det var ønskelig med avdelinger som var 11 like store. Ved siden av har programmene en utdanningsleder som har programansvar (kvalitetsarbeid, organisering, oppfølging av planer, faglærere og studenter). Høgskolen har utdanningsleder for FU, GLU og SU. Utdanningsleder rapporterer til dekan når det gjelder programkvalitet, og har ansvar for å følge opp tiltak som sette i verk. Faglærere får også tildelt et ansvar når det gjelder oppfølging av enkelte klasser. I sykepleieutdanningen får faglærere ressurser knyttet til kull-ledelse, og i grunnskolelærerutdanningen får pedagogikklærer et særskilt ansvar for utdanningens helhet. 2.2.1 Virksomhetsmål 1.1 Høgskolen i Nesna skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Styringsparameter Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 2008 0,26 Resultat 2009 2010 0,5 0,65 Ambisjonsnivå 2011 2011 0,66 0,90 Rapportering: Fra og med opptaket til studieåret 2009 – 2010 har høgskolen lagt inn de faktisk budsjetterte plassene, mens det tidligere ble lagt inn et antall basert på målsetninger på lengre sikt. Tallene fra 2009 gir derfor et annet og mer korrekt bilde på søkningen i forhold til planlagte og budsjetterte søkertall. Høgskolen har som mål å øke antall studenter til de flerårige programmene. Selv om antallet studenter til disse programmene ikke har økt, så har ikke høgskolen noen nedgang i antallet studenter. Dette skyldes et bredt tilbud innen fleksible etter- og videreutdanningstilbud. Disse er hovedsakelig organisert som fleksible samlingsbasert studier hvor undervisningen legges til samlinger fordelt over semesteret på Nesna. I tillegg har vi de siste tre årene tilbudt førskolelærerutdanning i Oppdal (2006), Mysen (2008) og Leknes (2010). De siste årene har vi imidlertid rekruttert få studenter til heltidsutdanningen (FU), og det ser ut som høgskolen fortsatt vil satse på den samlingsbaserte (DEFU). Det har vært en økning søkere til de nye grunnskolelærerutdanningene, men antall kvalifiserte søkere til GLU 1-7 ble mindre enn antatt. 2.2.2 Virksomhetsmål 1.2 Høgskolen i Nesna skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. 12 Styringsparameter Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings-, forskningsog formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Utvikling i studiepoengproduksjonen 2008 Resultat 2009 2010 2011 610 702 638 789 800 14,8 13,3 16,5 17 15 52,7 52,2 84,9 87 +4,6 % +15,1 % -9,1 % Ambisjonsnivå 2011 +23,8 % Rapportering: Utviklingen i studiepoengproduksjonen er gledelig. Det gjenstår å komme opp på et stabilt nivå. Høgskolen har som mål å stabilisere seg på ca. 750. HiNe har tidligere år ikke hatt et datagrunnlag som har gitt korrekte tall for studentenes gjennomføring iht. avtalte utdanningsplaner. Det at høgskolen opprinnelig valgte en løsning for utdanningsplaner utenfor det studieadministrative datasystemet, har medført at dataelementene (emner, studieprogram) i vår database ikke var knyttet opp på en måte slik at utdanningsplaner i FS uten videre kunne implementeres. Det er nå gjennomført et stort arbeid med å tilpasse våre studiemodeller og data i FS slik at vi får implementert utdanningsplaner for alle våre studenter. For årets rapportering er det meste på plass, slik at den rapporterte gjennomføringsgraden gir et mer pålitelig bilde enn tidligere år. 2.2.3. Virksomhetsmål 1.3 Høgskolen i Nesna skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Styringsparameter Antall utvekslingsstudenter (ut/ innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader) Antall utvekslingsstudenter med kortere opphold (ut/ inn) 2008 7 Resultat 2009 2010 21 5 Ambisjonsnivå 2011 2011 2 25 1 1 1 1 0 0 0 0 0 10 17 5 4 20 Rapportering: Høgskolen har utfordringer når det gjelder å skape interesse blant studentene for lengre studieopphold i utlandet. En grunn er at mange av våre studenter har familie og jobb ved siden av studiet, og det lar seg derfor vanskelig forene med lengre utenlandsopphold. 13 Høgskolen har ikke greid å rekruttere tilstrekkelig antall studenter til studiet ”Performing Multiculturalism” som egnet seg svært godt til rekruttering av studenter fra utlandet, og det har derfor ikke blitt startet. Det pågår et samarbeid om internasjonalisering mellom alle institusjonene i Nord-Norge som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Et fokus på fortsatt samarbeid om internasjonalisering kan ha en positiv effekt for alle institusjonene. 2.3 Rapportering under sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kvalitative styringsparametre: Med utgangspunkt i sektormål 2 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: Strategi for arbeidet med internasjonalisering i forskning og utviklingsarbeidet, og hvordan dette bidrar til å heve kvaliteten i forskerutdanningen og forskningsvirksomheten. Høgskolen i Nesna tilbyr ikke forskerutdanning, men samarbeider med de andre institusjonene om internasjonalisering og forsknings- og utviklingsarbeid. Våren 2011 utlyste institusjonene i Nord-Norge som tilbyr lærerutdanning midler til et forprosjekt, hvor faglig ansatte fra alle institusjoner deltok. Det er et mål at dette skal bidra til bedre forskning og større samarbeid. Arbeidet med å utvikle og konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljøer av høy kvalitet. Høgskolen har i løpet av 2011 gjennomført tiltak for å styrke forskning ved institusjonen, og særlig lagt vekt på profesjonsrettete forskning. Høgskolen arbeider fortsatt med å fremheve behovet for større forskergrupper. Det legges også vekt på at forskningen skal være relevant for regionen. Høgskolen arrangerte i 2011 et internt kurs i forskning og forskningsdesign, hvor vi leide inn professor May-Britt Postholm fra NTNU som har mye erfaring på dette feltet. Kursdagene satte fokus på grunnleggende kunnskap om hva en god prosjektbeskrivelse skal inneholde. Prosjektdesign og prosjektutvikling ble satt i sammenheng med praksisfeltet, og hvordan vi kan ivareta forskerblikket. Følgende temaer ble presentert: læreres læring, arbeid i forskergrupper, kvalitet i kvalitativ studier, kvalitet og etikk, forskerens refleksjoner rundt egen rolle i forsknings- og utviklingsprosesser, og til slutt selvregulerte elever og læring. 14 Tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder. Høgskolen i Nesna tilbyr ikke forskerutdanning på egen hånd, men samarbeider med de andre institusjonene i Nord-Norge. Faglig ansatte får muligheter til å ta PhD- kurser ved Universitetet i Tromsø og ved Universitetet i Nordland. Høgskolen i Nesna er også medlem i NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning). Høgskolen har tro på at dette kan bidra noe til å styrke gjennomstrømningen av egne doktorgradskandidater som tar utdanningen ved andre institusjoner. En utfordring for en liten høgskole er å skape et fagmiljø som kan bidra til å løfte frem stipendiatene. Høgskolen forsøker så langt det er mulig å skjerme egne kandidater fra undervisning og andre oppgaver i lengre perioder av gangen for å sikre bedre progresjon og bedre gjennomstrømning. Institusjonens arbeid mot og uttelling i regionale forskningsfond. Høgskolen har søkt det regionale forskningsfondet i nord uten at vi så langt har kommet i betraktning for tildeling av midler. Pr dato venter vi på avgjørelse på en ny søknad levert av Senter for Nordområdenes Musikkforskning (SNOMUS) ved HiNe, knyttet til et større toårig internasjonalt forskningsprosjekt. Prosjektet heter Contemporary Music of The High North og innebærer forskning i Russland, Canada, Grønland, Island, Sverige, Finland og Norge. Prosjektet har allerede fått tilsagn om midler fra blant andre University of the Arctic. 2.3.1 Virksomhetsmål 2.1 Høgskolen i Nesna skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Rapportering: Høgskolen i Nesna tilbyr ikke forskerutdanning. 2.3.2 Virksomhetsmål 2.4 Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionen. Samtidig skal de statlige høgskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innen fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå 2011 15 Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Forskningsrådets tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Tildeling fra EU per undervisnings-, forskingsog formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng samlet Andel vitenskaplig publisering av samlet publiserings- og formidlingsaktivitet Andel førstestillinger som publiserer vitenskaplig 2008 2009 2010 2011 0,20 0,20 0,24 0,14 5,000 12,242 4,597 1,890 13,000 0 0 0 0 16 14,9 17,549 9,7 16 0,11 0,35 (35%) 0,14 0,50 (50%) 0,14 0,12 0,47 0,41 (47%) (41%) 0,10 0,26 26% 0,25 Rapportering: Hovedtyngden av FoU-aktiviteten ved Høgskolen i Nesna ligger på utviklingsarbeid (U) og mindre på forskningsarbeid (F). Høgskolen har ambisjoner om å øke andelen forskning. I 2010 var det en positiv økning i publikasjoner per undervisningsstilling (fra 0,20 til 0,24), og en positiv økning i publiseringspoeng (fra 14,9 til 17,5). Tallene for 2011 viser en nedgang som kan ha flere forklaringer. Blant annet har rammene for tildeling av FoU har blitt strammet inn de siste årene (ca. 20 %), og vi vet også at det ofte er enkelte som publiserer mye, og det gir seg utslag i svingninger fra år til år ettersom de ikke har kapasitet til å publisere like mye hvert år. Høgskolen tar nedgangen i publisering alvorlig, og vil følge opp med nye tiltak. Høgskolen har i tildelinger de siste årene lagt vekt på at flere forskere bør samarbeide i større grupper for å få tildelt midler, og høgskolen har også innført en incentivordning som sørger for at de som publiserer får midler tilbake som driftsmidler senere. Det vil forhåpentlig vise seg på sikt å være positive tiltak som både fører til økt kvalitet på forskningen og økt kvantitet. Arbeidet med å utvikle mer «robuste forskerteam» har ennå ikke gitt den forventede effekten, men det er grunn til å tro at det vil ha en effekt på sikt, og det er derfor et arbeid som må fortsette (både når det gjelder kvalitet og relevans). De mest sentrale FoU-prosjektene i 2011 kan grupperes slik: 1. barnehage Barnehagen som identitetskapende kontekst Evaluering av implementeringen av evalueringsverktøyet ”Vi vurderer vår barnehage” i barnehager på Helgeland. Værobservasjonssystem for små barn. Høytidsmarkering i barnehager på Helgeland. Språkjungelen. 16 Kvalitet i barnehagen – en entydig politisk ambisjon? En retorisk undersøkelse av stortingsrepresentantenes og regjeringens argumentasjon under behandlingen av ”barnehageløftet”. 2. spesialpedagogikk Entreprenørskap som metode for urolige og ukonsentrerte barn. Utprøving av KALS-testen for å avdekke lese- og skriveferdigheter hos elever på 9. og 10. trinn. Utvikling av skrive- og leseopplæring med digitale verktøy. Den nyttige elevsamtalen – forskende partnerskap på Mosjøen skole. 3. natur Insektshotellet – metode for å skape opplevelse, kunnskap og holdninger hos grunnskoleelever. Kulturlandskap langs kysten fra Nord-Trøndelag og Nordland. Samisk naturbruk og biologisk mangfold i kalkskogområder. Sjølforsyning som materiell og symbolsk ressurs i førindustrielle samfunn. Akvakultur og miljøutfordringer. 4. didaktikk Smartboard og tilpasset opplæring. Analyser av anvendt teater – en metodereise. Skolefaget kunst og håndverk – håndverk, teknikk og materiale. Tegningen lever! En utforskning av undervisning i tegnsjangre for skole og fritid. Utdanning av lærere i naturfag: Er utdanningen relevant for undervisningen i skolen? 5. sykepleie Kommunikasjonstrening hos ansatte i helsesektoren. Magedans for store damer: Kropp, overvekt og bevegelse. Psykiske helsearbeideres erfaringer med å jobbe i små kommuner i Nordland. 2.4 Rapportering under sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Kvalitative styringsparametre Med utgangspunkt i sektormål 3 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: Arbeidet med stimulering og tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Entreprenørskap er et fagplanfestet tema i alle lærerutdanningene. 17 HiNe har utviklet studiet ”Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn” (30 stp.) FoU-arbeid innenfor fagområdet entreprenørskap spenner over et vidt spekter, fra fokus på barnehagebarn til ungdom i spredtbygde områder til kultur som stedsutviklingsstrategi. HiNe har en stipendiatstilling innen kulturentreprenørskap. HiNe deltar aktivt med ressurs i konkurransen First Lego League for barn og unge. Arbeidet med å utvikle retningslinjer for immaterielle rettigheter og forbedre håndteringen av slike rettigheter Det har ikke vært reist saker om håndtering av immaterielle verdier ved HiNe. Styret har vedtatt retningslinjer for slik håndtering i tilfelle dette skulle bli aktuelt. Høgskolen ønsker å legge til rette for at ansatte kan skape ny kunnskap som kan være gjenstand for kommersialisering. I den forbindelse vil høgskolen være en god og forutsigbar samarbeidspartner både for egne ansatte og eksterne samarbeidspartnere i håndteringen av immaterielle rettigheter. Institusjonens tilrettelegging for god tilgjengelighet av forskningsresultater, herunder Open Access, og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn Høgskolen benytter Bibsys Brage som åpent institusjonelt arkiv for faglige og vitenskaplige arbeider i fulltekst. Arkivet inneholder bl.a. studentarbeider på bachelor- og masternivå, artikler, hefter i skriftseriene og andre publikasjoner. All publisering og formidling av høgskolens ansatte registreres i Christin – Current Research Information System in Norway. Høgskolens nettsider brukes også som formidlingskanal for prosjekter, konferanser, utgivelse og lignende. Arbeidet med å øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Næringsliv og forvaltning i regionen har ikke særlig høy betalingsevne. Høgskolen prøver imidlertid å ha god kontakt med de ulike aktører og la seg involvere i prosjekter. Flere av høgskolens studier har blitt utviklet gjennom et slikt samarbeid, bl.a. studier innen mat og matkultur og vertskapsrolle. I samarbeid med Partnerskap Nordland har høgskolen forpliktet seg til å tilby visse utdanninger mot finansieringsbidrag fra Nordland fylkeskommune. BOA-aktiviteten har i andre halvdel av 2011 blitt nedprioritert for å sikre studiestedsledelse på vårt campus i Mo i Rana. 18 2.4.1. Virksomhetsmål 3.1 Høgskolen i Nesna skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Styringsparameter Egen indikator 2008 Tall på formidling av faglig populærvitenskaplig karakter 128 Antall bokutgivelser (bok/ rapport/avhandling) 2 Antall mediebidrag Antall foredrag 45 Antall artikler 20 Antall kunstnerisk produksjon Andel av høgskolelektorer som publiserer/ formidler 0,39 Antall registreringer per undervisnings- og formidlingsårsverk 1,4 Resultat 2009 2010 Ambisjonsnivå 2011 2011 151 141 97 150 5 9 10 69 20 58 27 19 40 47 38 70 30 45 0,54 0,60 0,40 2,0 2,2 1,36 0,65 Rapportering: Høgskolen formidler resultater fra FoU-aktivitet gjennom forskjellige konferanser, pressemeldinger, forskningsdager og andre møter i regionen. De siste årene har høgskolen hatt konferanser både når det gjelder grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning (Den gode lærer). Høgskolen har også tatt i bruk nye formidlingskanaler gjennom internett, som blogg, Twitter og Facebook. Høgskolen har forbedringspotensialet når det kommer til å formidle forsknings- og utviklingsarbeid, og ikke minst til å bidra i media når aktuelle problemstillinger blir reist. Høgskolen bruker ellers Forskningsdagene for å formidle om høgskolens FoU-aktivitet. Høsten 2011 videreførte høgskolen prosjektet “Lån en forsker!”. Skoler og barnehager i regionen fikk et tilbud om å låne en forsker som kom på besøk for å formidle fra eget fagfelt. Tilbakemeldingene på dette prosjektet er svært positive. Det ble også publisert artikler fra høgskolen til avisene i regionen. I forkant av Forskningsdagene ble det på samme måte som forrige år utgitt en avis som ble distribuert til husstander i Nordland (et samarbeid mellom institusjonene i Nordland). Konferanser ved Høgskolen i Nesna 2011: Hattfjelldalkonferansen - Sijti jarnge Hattfjelldal, 26. - 27. januar 2011, Hattfjelldal Konferanse om bl.a. reinbeitekonvensjonen, historikk, behandling, ulikesyn, mm Innledere bl.a.: historiker Erling Lae, Tom Lifjell (medlem i den norske forhandlingsdelegasjonen), 19 Stortingsrepresentant Arne Haugen, m. flere. I samarbeid med med Sijti Jarnge (Sørsamisk kultursenter i Hattfjelldal) og Nordland Fylkeskommune. Hva er den gode lærer? – Praksislæreren som lærerutdanner, 8. april 2011. Konferanse med fokus på praksisfeltet som likeverdig læringsarena i lærerutdanningene, oppfølgning av fjorårets konferanse Hva er den gode lærer? - Kreative læringsformer i skole og utdanning. Innledere: stortingsrepresentant Aksel Hagen, førsteamanuensis Vivi Nilssen (HiST), forfatter og lærer Inge Eidsvåg (meldte forfall pga sykdom), nestleder i Pedagogstudentene Stine Hjerpbakk. Parallelle sesjoner med interne og eksterne innledere; høgskolelektor Tuva Bjørkvold (Hio) utdanningsleder Signe A. Hansen (HiNe), førsteamanuensis Elsa Løfsnes (HiNe)/ lærer Elin-Marie Hugaas (Mosjøen skole), førsteamanuensis Nina Scott Frish (HiNe)/førskolelærer Katrin Price (Selfors barnehage). Fisken i havet, 25.mai 2011 En konferanse med tanke på rekruttering til fiskeryrket. Innledere bl.a.: politisk rådgiver i fiskeri- og kystdepartementet Fride Solbakken, fylkesråd for næring Arve Knutsen, representanter fra Innovasjon Norge, fra Fiskeridirektoratet og fra fiskeindustrien. Samarbeidspartnere; Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland, Træna Næringsforum, Lurøy kommune, Rødøy kommune, Træna kommune og Nordland fylkeskommune. Vitenskapelig nasjonsbygging i nord - markering av vitenskapsåret 2011, 31.mai 2011 Konferanse på Petter Dass-museet i Alstahaug i regi av Råd for høyere utdanning i NordNorge (RHU). Høgskolen i Nesna var teknisk arrangør. Innledere: statsråd Tora Aasland, daglig leder for Petter Dass-museet Ivar Roger Hansen, professor Einar Niemi (UiT), dosent Eivind Bråstad Jensen (UiT), professor em. Stig Skreslett (UiN), historiker Inge Strand (Arkivet Nordland). Kreativitet er ingen lek, 20.september 2011 Konferanse under Forskningsdagene 2011. Tema: Kreativitet som fenomen. Ulike syn på kreativitet opp gjennom historien. Hva kjennetegner kreative prosesser i internasjonalt anerkjente bedrifter som Snøhetta og STATOIL? Innledere: professor Brent Wilson, Pennsylvania State University og SINTEF-forsker Arne Carlsen Likestilling i skole og barnehage – ikkje så viktig lenger? 26.september 2011 Konferanse under Forskningsdagane 2011 med fokus på det som skjer - og det som ikkje skjer - i skole og barnehage med omsyn til målsettinga om likestilling og ambisjonen om at både gutar og jenter skal utnytte sitt potensiale og ikkje bli fanga av kjønnsbarrierar. Arrangører: Høgskolen i Nesna i samarbeid med Kvinneuniversitetet Norden. Innledere: statssekretær Kirsti Bergstø, Solveig Eldegard (Utdanningsforbundet), stipendiat Annette Hoel (NTNU), sosiolog og forfatter Hannah Helseth, dekan Even Næss (HiNe), lektor Mette Gårdvik (HiNe), lektor Tone Kronblad Crosshus (HiT), Gry Uhlin-Engstu (HiT). Seminarer og fagdager Fagdager for lærerutdanningene. Når barn lider overlast, 20. og 25. januar 2011 Om seksuelle overgrep mot barn. Tverretatlig samarbeid. Forelesere sexolog Margrete Wiede Aasland, barnevernet og politiet. 20 Prosjektdesign og prosjektutvikling, 11.februar 2011 Med professor May Britt Postholm (NTNU) Metodekurs i kulturentreprenørskap, 5. april 2011, Petter Dass-museet Formidling og museumsmetodikk. Bruk av drama for å gi deltakerne en sterkere opplevelse og økt interesse for steder, personer og hendelser. Ved stipendiat Anne Meek og førsteamanuensis Tor Helge Allern. Erfaringsseminar, 13.april 2011 Årlig seminar der avgangsstudenter i lærerutdanningene møter styrere, rektorer og tidligere studenter. Erfaringsutveksling og drøfting av profesjonsretting i lærerutdanningene, med fokus på veiledning av nyutdannede. Innledere: dekan Renee Waara, utdanningsleder Signe A Hansen, styrer Key Anne Riksen, rektor Hanne Davidsen, førskolelærer Linda Kristin Jensen, faglærere i praktiske og estetiske fag Linda Langmo og Jenny Myklebust, allmennlærer Kjersti Berg. Entreprenørskap i barnehagen, 10. og 11.mai 2011 Innledere: Inga-Lill Sundset fra Nordland fylkeskommune, forelesere fra Universitetet i Nordland, Skivik barnehage i Bodø og Villaryd förskola fra Lycksele. Seminar Stiftelsen Kvinneuniversitetet Norden – 28.mai 2011 Innledere bl.a.: professor Berit Ås, Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech, Jordmor og mastergradstudent Berit Mortensen, daglig leder ved Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl. I regi av Kvinneuniversitetet Norden. Fagdag musikk, 27.september 2011. Del av Forskningsdagene 2011. Om musikk, identitet og geografisk tilhørighet ved ansatte og nåværende / tidligere studenter ved materutdanningen i musikkvitenskap ved Høgskolen i Nesna. Tema: Forelesere: professor Ove Larsen, professor Bodvar Drotninghaug Moe, førsteamanuensis Paal Fagerheim. Fagdag helse, 29.september 2011. Universitetet i Nordland, studiested Mo i Rana Del av Forskningsdagene. I samarbeid med Universitetet i Nordland, m.fl. Forelesere: Bjørn Lichtwark (TID-prosjektet), Linda Linda Løvås (Rana kommune), Jens Tinde (Helgelandssykehuset), Torill Beate Masvie (HiNe) Fagdag helse, 30.september 2011. Høgskolen i Nesna, studiested Sandnessjøen. Ved sykepleieutdanningen, del av Forskningsdagene. Tema: Involvering og intensitetsstyring i kroppsøving. Ved Vidar Hammer Brattli og Knut Lyng Hansen (HiNe). ”Lite og godt eller trangt og smått”. Om psykiatritjenesten i små kommuner. Ved Torill Beate Masvie (HiNe) 2.4.2 Virksomhetsmål 3.2 Høgskolen i Nesna skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping. 21 Styringsparameter 2008 Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter (%) Antall nyopprettede selskaper Antall mottatte forretningsideer 3,0 Resultat 2009 2010 5,5 4,6 Ambisjonsnivå 2011 2011 2,9 5,0 Rapportering: Klar nedgang. Ambisjonsnivået ikke oppnådd. Årsaken er at leder for BOA måtte overta andre prioriterte oppgaver fra 1. august 2011. 2.5 Rapportering under sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Kvalitativ vurdering Med utgangspunkt i sektormål 4 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: Hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning. Alle ansatte i fagstilling får en grunnressurs på 170 timer til faglig oppdatering. FoU-ressursen søkes styrt mot profesjonsutdanningene og masterutdanningene. Det er opprettet en intensivordning for vitenskaplig publisering. Faglige ledere får ressurs til faglig oppdatering etter gjennomført funksjonsperiode. Det er rekruttert toppstillingskompetanse inn mot masterutdanningene. Høgskolen har tre professorstillinger i musikkvitenskap og to dosentstillinger i naturfag. Innenfor det tredje masterområdet som er under utvikling - pedagogikk – fins to professorstillinger. Høgskolens stipendiatstillinger styres inn mot prioriterte fagområder. Det er vedtatt opprettet administrativ dekanstøtte for å frigjøre dekanene fra administrative funksjoner slik at det kan konsentrere seg om faglig utvikling. Personalpolitiske virkemidler som bidrar til å realisere målet om høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. 22 Det er utarbeidet en kompetanseplan for administrasjonen. Flere av tiltakene derfra er gjennomført i 2011 og ytterligere tiltak vil bli fulgt opp i de kommende år. Planen vil bli rullert. Personalreglement for HiNe, som er stadfestet av departementet, er kommet på plass. Faglig- og administrativ ledelse har gjennomført ledelseskurs HiNe har tatt i bruk elektronisk HR-portal (Compendia), som inneholder Personalhandbok, Lederhandbok og HMS-handbok. Systemet inneholder interne og eksterne lover og regler, aktuelle dokumenter og linker til alt som angår ens ansettelsesforhold, og er innført som SAKsamarbeid mellom HiN, HiNe og UiN. Det er inngått avtale med Helse og Sikkerhet BA i Mo i Rana om levering av bedriftshelsetjenester til Høgskolen i Nesna, bl.a. trivselsundersøkelser. En rekke velferdstiltak har vært gjennomført i 2011, bl.a. flere personalfester og trening i arbeidstiden. Institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Det er ikke gjennomført anskaffelser over terskelverdiene i 2011. Høgskolen benytter inngåtte avtaler gjennom Uninett når det gjelder IT-anskaffelser, og bruker hotellavtalen i UH-sektoren. I pwc’s kartlegging av organisering og oppfølging av anskaffelser ved statlige universitet og høyskoler (elektronisk selvtest), havnet HiNe litt over gjennomsnittet sammenliknet med sektoren totalt, når det gjelder de dimensjonene som ble etterspurt i testen. Dårligst score hadde vi på Systemer og teknologi (2 på en skala fra 1 til 5), blant annet på grunn av at konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) ikke er tatt i bruk. På dimensjonene Overordnede roller og ansvar og Operative anskaffelsesprosesser fikk vi score 4, mens de fire øvrige områdene Anskaffelsespolicy, Utvikling og oppfølging av mål, Strategiske anskaffelsesprosesser og Organisasjons- og kompetanseutvikling, oppnådde 3 på skalaen. KGV er innkjøpt, men ikke tatt i bruk på grunn av svært høy brukertreskel og at det verktøyet sektoren i fellesskap har anskaffet ikke er særlig hensiktsmessig for en liten høgskole, der de fleste anskaffelser er på mindre enn 100.000 kroner. HiNe, HiN og UiN har startet prosess (SAK-prosess)for å se på mulighet for samarbeid om anskaffelser, muligens sammen med Nordland fylke. Høgskolens BOA-virksomhet er støttet av økonomiavdelingen, som sammen med håndheving av institusjonelle rutiner og regelverk, sikrer forvaltningen av bidrags- og oppdragsfinansierte aktivitet. Institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten § 14 – relatert både til systemer og kvalitetsrutiner. Høgskolen har tett oppfølging av avdelinger og budsjettenheter for å sikre at ikke beløpsmessige rammer overskrides. 23 Vi mener at oppfølgingen av intern kontroll i henhold til reglement for økonomistyring i staten ivaretas på en forsvarlig måte, noe som også gjenspeiles som resultat av det arbeid som er gjort for å bedre høgskolens økonomiske situasjon. Det legges fram økonomirapport på styremøtene. Økonomistyring er et jevnlig tema på fagligadministrative ledermøter, og det legges kontinuerlig ut økonomirapporter på intranettet. Institusjonens arbeid med å redusere midlertidighet i ordinære utdannings- og forskerstillinger. HiNe har prioritert arbeidet med å unngå midlertidige tilsettinger, og følger tommelfingerregelen om at det skal tilsettes fast dersom det ikke er en helt klart definert midlertidighet, som for eksempel vikariat. 2.5.1 Virksomhetsmål 4.1 Høgskolen i Nesna skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Styringsparameter Driftsutgifter per avlagte 60studiepoengsenheter Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte 2008 Resultat 2009 2010 2011 Ambisjonsnivå 2011 191 143 175 144 140 7,3 7,2 6,4 11,7 7 2,20 2,02 2,28 2,5 2 Rapportering: Det har vært fokus på kostnad og effektiv drift i 2011. Kalkulasjonsverktøy for beregning av studier har vært i bruk. Den nye modellen for intern budsjettfordeling ble tatt i full bruk i 2011. Det har vært krevende å innføre det nye studieadministrative systemet FS, men arbeidet er gjennomført, og vi har nå god nytte av det. Nedgang i vitenskaplig publisering gir økte driftsutgifter pr. publikasjonspoeng, mens driftsutgiftene per heltidsekvivalent reduseres relativt sterkt på grunn av økt studiepoengproduksjon. 2.5.2 Virksomhetsmål 4.2 Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. 24 Styringsparameter Resultat 2009 2010 2011 33 % 30,3 % 35 % 31,2 % 35 % 54,3 % 53,8 % 41 % 38,5 % 45 % 0 0 35 % 29 % 47 % 75 % 0 0 47 % 18 % 45 % 67 % 0 58,1 % 10,5 % 55,2 % 50 % 0 0 40 % 30 % 50 % 50 % 2008 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt Andel kvinner, etter stillingskategori - professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - høgskolelektor - høgskolelærer 0 0 25 % 17 % 59 % 50 % Ambisjonsnivå 2011 Kvalitativ vurdering: Det gjenstår arbeid med å få kvinner til toppstillinger og få fjernet bruken av stillingskategorien høgskolelærer. Det har vist seg vanskelig å rekruttere til førstestilling utenfra, særlig innen sykepleierutdanningen. Vår fremste mulighet er å legge til rette for interne opprykk både når det gjelder topp- og førstestillinger. 2.5.3 Virksomhetsmål 4.3 Høgskolen i Nesna skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God internkontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styringsparameter Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig gjeld) Avregninger (viser hvor stor tilgang/ avgang det er i avsetninger) 2008 Resultat 2009 2010 2011 Ambisjonsnivå 2011 1,00 1,05 1,14 1,39 1,0 2539 -2352 -2374 -4990 -2500 Rapportering: Resultatet er bedre enn forventet. Økte avsetninger skyldes i stor grad mindre forbruk på grunn av utsatt virksomhet. 25 3. Særskilt rapportering 3.1 Styrets rapportering (se innledningen) 3.2 Rapportering på kvalitet i grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningene ledes av en prosjektgruppe i perioden fra våren 2010 og frem til høsten 2014. Prosjektgruppen har hovedansvar for å følge opp implementeringen av ny grunnskolelærerutdanning, følge opp tiltak og revidere og iverksette nye tiltak på bakgrunn av evalueringer underveis i perioden. Prosjektgruppen følger en handlingsplan som vil være under kontinuerlig utvikling i perioden frem til 2014. Handlingsplanen bygger på evalueringer av den tidligere allmennlærerutdanningen, St.meld. 11 om ny differensiert grunnskolelærerutdanning og Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Prosjektgruppen rapporter til rektor som styrets leder. Høgskolen har på mange måter gått over fra intensjonsfasen til gjennomføringsfasen, med første opptak av studenter høsten 2010. Det har blitt lagt ned mye arbeid i fagplaner og utvikling av fagplaner. Generelt er Høgskolen i Nesna så langt i prosessen fornøyd med utviklingen, studentene har høy kvalitet og det er lite frafall. GLU-studentene får også en svært tett oppfølging underveis. Vi har sett at det er et relativt stort sprik mellom antall søkere og antall kvalifiserte søkere til GLU 1-7. Det er også en overvekt av kvinner som søker grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Nesna. Høgskolen i Nesna samarbeider med de andre institusjonene som tilbyr lærerutdanning i Nord-Norge (region 6): Høgskolen i Finnmark, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland. Høgskolen i Nesna har også sammen med Høgskolen i Finnmark deltatt i referansegruppen for utvikling av de nye femårige integrerte lærerutdanningene ved Universitetet i Tromsø (Pilot i Nord). Det har vist seg å være en utfordring å samarbeide om fag på alle områder ettersom Universitetet i Tromsø kjører sin egen modell, og Høgskolen i Nesna har lagt seg opp mot UiN på en del områder for å samarbeide. Samarbeidet kan oppsummeres i 6 punkter, hvor en institusjon har et hovedansvar: 1) 2) 3) 4) 5) 6) Studentmobilitet og arbeidsdeling (UiT) Teknologistøttede og fleksible utdanningstilbud (HiFm) Samarbeid om småfag (HiNe) Internasjonalisering (HiBo) FoU-arbeid (UiT) Rekruttering til læreryrket (HiBo) Institusjonene i Nord-Norge har samlet gitt uttrykk for at det er vanskelig å gjøre de små fagene bærekraftig, og vi har også sett at det er få studenter som velger norsk som fag i 5-10. Det er bekymringsfullt fordi det er et behov for norsklærere i landsdelen. Hovedtrekkene når det gjelder kvalitet i de nye grunnskolelærerutdanningene: 26 - Studentenes karakterpoeng ved opptak er en indikator på inntakskvalitet. Tallene fra DBH viser at opptak i 2010 hadde søkere til GLU 5-10 gjennomsnittlig høyere karakterpoeng (42,6) enn søkere til GLU 1-7 (40,3). Årets opptak tegner imidlertid et annet bilde. Gjennomsnittlig karakterpoeng for GLU 1-7 (42,8) ligger betydelig høyere enn på GLU 5-10 (36,9). - Opptak av studenter i 2010 var lavere enn våre egne måltall (30 studenter), og på GLU 1-7 ble de også betydelig lavere enn måltallene som KD krevde for oppstart. Et særtrekk som går igjen er at mange studenter som søker GLU 1-7 ikke er kvalifisert (det gjelder også på landsbasis, over 40 %). For opptak til GLU 1-7 i 2011ser vi imidlertid en positiv utvikling med prosentvis noe flere kvalifiserte søkere totalt. - Kvinneandelen er fortsatt relativ stor på begge løp, og det vil være et mål å rekruttere flere menn til grunnskolelærerutdanningene. Opptak 2010 Program GLU 1-7 GLU 5-10 Antall søkere / 1.prioritet 49 30 Opptak 2011 Program Antall søkere / 1.prioritet GLU 1-7 33 GLU 5-10 34 Kvalifiserte Kvalifiserte Antall opptak Frafall 10 (Kvinneandel 70 %) 27 (Kvinneandel 75 %) Fagvalg: 9 Norsk/ 18 Matte 1 0 Antall opptak 15 (Kvinneandel 93) 27 (kvinneandel 70 %) Fagvalg: 10 Norsk/ 17 Matte Programkvalitet. - Utviklingen av nye fag og emneplaner følger godt tidsrammene som er beskrevet i Handlingsplan 2010-2014 – Grunnskolelærerutdanning. - Studentene gir positive tilbakemeldinger på den nye grunnskolelærerutdanningen. De opplever utdanningen som helhetlig og integrert. - Studentene er generelt sett fornøyd med kvaliteten på programmet, men på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter og lærere er studiemodell for GLU 5-10 endret. I den nye modellen fordeles 60 studiepoeng i Norsk og Matematikk jevnt på de to første årene, mot tidligere hvor det var 45 studiepoeng første år og 15 studiepoeng andre år. Utdannings- og læringskvalitet. - Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. - Høgskolen har de siste årene lagt vesentlig vekt på å skape en tettere relasjon mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Tilbakemeldinger fra studentene i GLU trinn1-7 viser at de opplever at de arbeider godt med lærerrolle, profesjonsforståelse og praksisnærhet, og at utdanningen har fokus på lærerarbeidet i trinn og at den har en god tilnærming til praksis i skolen. 27 - Studentene i GLU trinn 5-10 gir tilbakemeldinger om at de ønsker et større fokus på didaktikk og metodikk i fagene, og de ønsker mer opplæring i forhold til undervisningsplanlegging og gjennomføring. - Studentene er også generelt sett fornøyd med praksis og praksisforberedelser. I den elektroniske evalueringen fremkommer det at majoriteten i GLU 5-10 er fornøyd med koordinering av praksis, og at de opplevde seg godt i mottatt på praksisstedene. Det samme gjelder for løp 1-7. Noen av studentene på løp 5 - 10 påpeker at informasjon til praksisstedene i forkant av praksis kan bli bedre - Det gjennomføres evalueringer av praksis fra studenter og faglærere i praksisbesøk. Tilbakemeldinger fra faglærere og studenter tilsier at kvaliteten på praksislærere er varierende, og at det er behov for å løfte veiledningskompetansen. Våren 2011 ble første runde med mentorutdanning som skal bidra til å høyne veiledningskompetansen i praksisfeltet gjennomført. (8 studenter tok de første 10 av 30 studiepoeng). Dette blir videreført inneværende studieår slik at de som ønsker det kan få til sammen 30 studiepoeng mentorutdanning. Resultatkvalitet. - Studentene på grunnskolelærerutdanningene har blitt fulgt opp tett. Det er svært lite frafall på begge løp (opptak 2010), spesielt i GLU5-10. - Gjennomsnittskarakterene for matematikk på GLU 1-7 (2010) ligger på B, mens den på samme fag ligger på C i GLU 5-10. Gjennomsnittskarakteren på norsk ligger også på C på begge løp, bortsett fra på en eksamen hvor gjennomsnittskarakteren ligger på B (GLU 5-10). Strykprosenten er også lav for GLU-studentene. Planlagte kvalitetstiltak i lærerutdanningene som følge av økter ressurser til GLU. - Ressurser til FoU knyttes direkte til grunnskolelærerutdanningene, deres profil og regionens behov. Etablere et FoU-prosjekt innen GLU 1-7 for undersøkelse av læringsutbytte ved bruk av digitale undervisningsformer. Etablere et FoU-prosjekt innen GLU 5-10 for undersøkelse av læringsprosesser ved lokal- og stedsbasert undervisning. - Økt fokus på markedsføring av grunnskolelærerutdanningen og læreryrket Det er definert et eget prosjekt for rekruttering og markedsføring. Det er gjennomført flere møter der rektorat, dekaner, studiesjef, markedsansvarlig, informasjonsansvarlig i tillegg til representanter fra SiNe, Nesna kommune og Studentrådet deltar. Hensikten er å utarbeide en ny markeds- og rekrutteringsplan. Det er utviklet eget brosjyremateriell for GLU 1-7 og GLU 5-10 med tydelig profilering av de to utdanningsløpene. Egen plan for elektronisk distribusjon og utsending. Egen prosjektleder for GLU5-10 er engasjert, og det er utarbeidet egen plan for markedsføring rettet mot regionale så vel som nasjonale nettverk. 28 Møter med kommuner som skole- og barnehageeiere (Partnerskap HEL) med presentasjon og profilering av HiNe med særlig fokus på samarbeid om de nye grunnskolelærerutdanningene. Det er også gjennomført møter med RKK-ledere, spesielt med tanke på samarbeid om GLU1-7, distriktsmodellen. Ny messe på Mo i Rana Felles karrieredag, yrkes- og utdanningsmesse i Mo i Rana, der HiNe stilte med en stor stand og mange medarbeidere og studenter. Enkeltseksjoner gjennomfører egne rekrutteringsturer (idrett, musikk) Samarbeidsavtale med Trænafestivalen Ny samarbeidsavtale inngås for en 3-årsperiode. Forbedring av hjemmeside Det er tilsatt ny informasjonsmedarbeider. Arbeidet med utvikling og oppdatering av hjemmesiden er kommet i gang, og vil bli videreført i løpet av vår 2012 3.3 Rapportering på bruk av studieplasser Vurdering av måloppnåelse knyttet til bevilgning til nye studieplasser i statsbudsjettet for 2011. Ikke relevant. HiNe har ikke fått nye studieplasser. 3.4 Rapportering på studentkapasitet Se eget vedlegg. 3.5 Rapportering på midler tildelt over budsjettkapittel 281 HiNe fikk kr. 137.626 bevilget for studieåret 2011-2012 til Utdanning av veiledere for nyutdannede, nytilsatte lærere og førskolelærere. Midlene er planlagt brukt i vårsemesteret 2012. 3.6 Rapportering om SAK (mangler, samordnes for Nordland) 3.7 Rapportering på saker fra Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen Ingen saker fra Sivilombudsmannen. Riksrevisjonen har revidert lønnsområdet senhøsten 2011. Høgskolen har kommentert og besvart de spørsmål revisjonen har presentert. Saken er ikke avsluttet. 29 Riksrevisjonen har etterlyst dokumentasjon på ansatte med rettigheter i bank pr. 31.12.2011. Av tekniske grunner kunne vi ikke ta ut rapport på denne datoen. HiNe har dokumentert alle registrerte ansatte med rettigheter og alle endringer som er foretatt de siste årene. Saken er løst og avsluttet. 3.8 Rapportering om større investeringsprosjekter Høgskolen har ingen store investeringsprosjekter. 3.9 Rapportering om reduksjon av midlertidige tilsetting HiNe har prioritert arbeidet med å unngå midlertidige tilsettinger, og følger tommelfingerregelen om at det skal tilsettes fast dersom det ikke er en helt klart definert midlertidighet, som for eksempel vikariat. HiNe har redusert antallet midlertidige stillinger fra 11 til 8 personer fra 2010 til 2011. 3.10. Rapportering om etiske retningslinjer Styret har vedtatt etiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna som tillegg til ”Etiske retningslinjer for statstjenesten”. Dokumentet har følgende disposisjon: Generelt, Åpenhet, Relasjoner, Lojalitet og Integritet og interessekonflikt. Etiske retningslinjer er gjort lettere tilgjengelig for ansatte ved etablering av HR-porttalen (Compendia). 3.11 Rapportering om forvaltning av fullmakter Høgskolen i Nesna har kun eierinteresser i Kunnskapsparken Helgeland. Høgskolens eierandel er 0,3 % - 25 ordinære aksjer. Eierskapet er kun av faglig interesse. Formålet er å bidra til kunnskapsutvikling i regionen – å avdekke kompetansebehov og utvikle og gjennomføre opplæringstilbud. Resultatmål for eierskapet: - Bruke eierskapet som en arena for dialog med kommuner og næringsliv Bruke eierskapet til å synliggjøre høgskolens kompetanse og ressurser Bruke eierskapet til å samarbeide om kartlegging, utvikling, finansiering og gjennomføring av utdanningstilbud som det er behov for i regionen Eierskapet har bidratt til å forbedre dialogen med næringslivet og til å få i gang opplæringstilbud som ellers ikke ville vært mulig å få til. Høgskolens egne tilbud har også blitt mer synlig. Kunnskapsparken brukes også av de tre UH-institusjonene i Nordland som sekretariat for Rana kommunale studentråd. Kunnskapsparken spiller også en sentral rolle ved gjennomføring av Forskningsdagene i Rana. De tre UH-institusjonene arbeider nå for at 30 Kunnskapsparken kan få en koordinerende rolle i det nye kunnskapssenteret som bygges i Mo i Rana (Kunnskapssenter Helgeland). Høgskolen i Nesna har på generalforsamlingen i Kunnskapsparken for 2011 også forvaltet fullmakten fra Universitetet i Nordland. Høgskolen i Nesna er representert i styret for Kunnskapsparken. Det er høgskolens vurdering at eierskapet i Kunnskapsparken Helgeland er både nyttig og tjenlig. 3.12 Særskilt rapporteringskrav for enkelte institusjoner Se eget vedlegg om status for oppfølgingstiltak i førskolelærerutdanningen. 3.13 Rapportering om sikkerhet og beredskap Beredskapsarbeidet er forankret i ledelsen. Planverket er tilgjengelig på nettsidene. Krise- og beredskapsplaner er utarbeidet, og holdes oppdatert. Risiko- og sårbarhetsanalyser er en fast del av planverket. Det gjennomføres brannøvelser etter plan. Brannvernleder og bygg- og etasjeansvarlige er oppnevnt. Adgangssystem og låserutiner vedlikeholdes fortløpende. Rutiner som sikrer skjerming/ tilgang er innført i arkivsystemet og studentsystemet. Policy for informasjonssikkerhet er utarbeidet. 3.14 Rapportering på strategi for samarbeid med arbeidslivet UH-institusjonene i Nordland holder på med å utvikle samarbeidsorganet Partnerskap Nordland til et fylkes RSA. Partnerskapet består av Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge avd. Nordland, Fylkesmannen i Nordland, Fiskeridirektoratets regionkontor, NAV Nordland, LO Nordland, NHO Nordland og Norges Forskningsrådets regionkontakt. Partnerskapet har i flere år vært en felles arena for arbeidslivet og de høyere utdanningsinstitusjonene hvor en har drøftet og samarbeidet om kompetanseutvikling og forskning. Arbeidet i partnerskapet har vært basert på årlige handlingsplaner som virkemiddel for å nå de forventede resultater. Handlingsplanene har blitt utformet i samarbeid mellom partnerne og har omfattet tiltak, forventet resultat, ansvarsforhold og framdrift, samt gitt en oversikt over økonomiske avtaler. I partnerskapet har en definert innsatsområder, tilført ressurser og oppnådd gode resultater ved at utdanningsinstitusjonene har møtt kompetansebehovene i arbeidslivet. Erfaringene fra denne samarbeidsarenaen har vært positive. I 2011 ble RSA Nordland etablert på grunnlag av Partnerskap Nordland. Etableringen medførte at studentene involveres i hele eller deler av møtene sammen med de øvrige deltakerne. RSA Nordland vil sammen med RSA-ene i Troms og Finnmark inngå i Forum for samfunnskontrakt i Nord-Norge som vil ha en viktig rolle i gjennomføringen av arbeidet med samfunnskontrakt for høyere utdanning i 31 landsdelen. Det gjenstår å få Forum for samfunnskontrakt i Nord-Norge skikkelig på plass og få formulert en strategisk handlingsplan for RSA Nordland. 3.15 Rapportering på felles føringer for alle statlige virksomheter Inkluderende arbeidsliv: Høgskole i Nesna er en IA-bedrift og det betyr at vi er en deltakende virksomhet som ønsker å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Oppfølging av IA-avtalen gjøres som følger: 1) å redusere sykefraværet Det gjennomføres en årlig sykefraværsanalyse. Her går vi gjennom hva slags tiltak som er mulig å gjøre både for å hindre sykdom og for at man raskere kan få ansatte tilbake etter sykdom. I 2011 hadde HiNe et sykefravær på 5,2 %. Dersom vi skal følge et 20 % nedgang som IA avtalen sier, vil målet for 2012 være 4,2 %. Følgende tiltak og virkemidler er satt opp for 2012: Som arbeidsgiver innretter vi vårt arbeid etter hva de sentrale myndighetene bestemmer og legger vekt på: Kommunikasjon mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver kan fremdeles bli bedre. Arbeidsgiver skal følge opp den sykmeldte med samtaler og individuell oppfølgingsplan etter det som er skissert av NAV. Det er fortsatt mulighet for kjøp av helsetjenester slik at sykmeldte slipper å vente på behandling. Det er begrensninger i hvor lenge en person kan gå på rehabiliteringspenger. Som arbeidsgiver gjør vi mye som har direkte eller indirekte innvirkning på sykefraværet, det er blant annet: For ansatte som er sykmeldte prøver vi å legge til rette på arbeidsplassen både fysisk og med arbeidsoppgaver. I tilfeller der den ansatte ikke kan fortsette i sin stilling, prøver vi å finne andre arbeidsoppgaver, men dette er vanskelig i vår institusjon med høyt utdannet og spesialisert personal. Vi kurser lederne i HMS, avtaleverk og rutiner vi har utarbeidet. Vi prøver å legge til rette for åpen dialog mellom ansatt og leder. Motiverer til fysisk aktivitet blant de ansatte. Vi prøver å ha sosiale aktiviteter, i tillegg til felles velferdstiltak (som sommeravslutning og juleavslutning). Vi kjøper frukt til de ansatte. 32 Ergometrisk utstyr som rollermouse, tilpassede stoler, skrivebord med mulighet for å heise opp og ned, er tilgjengelig. Vi har fokus på de ansattes nærværsfaktorer. Vi utfordrer mellomlederne på hva de kan gjøre for å øke disse. Vi ber mellomlederne om å være til stede i avdelingen og bidra til å bygge opp de ansattes motivasjon, samhold og trivsel. Vi ser nærmere på enheter med det stort fravær. Vi gjennomfører medarbeider-/ trivselsundersøkelser – kan gi oss ideer om andre/nye tiltak for oppfølging av sykemeldte Vi bruker bedriftshelsetjenesten aktiv, for å få hjelp til arbeidet med HMS og sykefravær. 2) å tilsette arbeidstakere med redusert arbeidsevne Vi har vært i dialog med NAV om praksisplass. Vi har sagt oss villige til å ta imot personer som trenger utprøving i arbeidslivet. 3) å øke den reelle pensjoneringsalder (dvs. den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet) Vi har følgende tiltak for å øke den reelle pensjoneringsalderen for 2012: - De ansatte får beholde sin stilling så lenge de selv ønsker. Selv etter fylte 70 har vi inngått avtaler med ansatte om fortsatt å stå i stilling. - Det er forhandlet fram 2 ekstra fridager for de som er over 62 år (lokal avtale). Brukerundersøkelser Høgskoler i Nesna har ikke i 2011 foretatt noen brukerundersøkelse. For 2012 planlegges to undersøkelser; en for studenter og en for ansatte. Studentundersøkelsen skulle vært gjennomført i 2011, men er blitt utsatt av læringsmiljøutvalget. Lærlinger i staten Institusjonskode Årstall Stillingskode 215 2011 1362 Type lærefag 2 Antall personer totalt 1 Antall personer kvinner 0 Antall årsverk totalt 1 I 2010 ansatte vi en lærling innen faget IKT driftsfag, og denne fortsatte i 2011. Lærlingen valgte selv å avslutte sitt engasjement, så for tiden har vi ingen lærlinger. Målet er at vi skal tilsette en ny lærling fra høsten 2012 Statistikk for antall arbeidsplasser Sysselsettingen for Nordland fylke har økt de siste to årene med 869 personer i 2010 og en noe svakere økning i 2011 på 504 personer. Økningen skyldes i stor grad vekst i deler av næringslivet og økt etterspørsel etter personer innenfor helse- og omsorgssektoren, bygg og 33 Antall årsverk kvinner 0 anlegg og innenfor petroleumsrelaterte næringer. Veksten innenfor disse næringene oppveier for reduksjon i sysselsettingen innenfor industri, finanssektoren og primærnæringene inklusive havbruk. Særlig innen havbruk er det en reduksjon i antall sysselsatte. Dette skyldes i hovedsak teknologiske og strukturelle endringer som skaper mindre behov for arbeidskraft. Kompetansen spiller en vesentlig rolle for tilveksten av nye arbeidsplasser i Nordland. Det er først og fremst arbeidskraft med høyere utdanning som gir veksten i sysselsettingen. Dette gjelder for alle regioner i fylket. Andel av arbeidsstokken med utdanning på universitets- og høgskolenivå er nå på 27,2 % i Nordland. Denne andelen har økt med om lag 5 % de siste 10 årene, men ligger under landsgjennomsnittet på 32,4 %. Det er variasjoner mellom de enkelte regionene på andel av arbeidsstokken med høyere utdanning, men for alle regioner er det personer med høyere utdanning som står for majoriteten av økt sysselsetting. Arbeidsledigheten har vært stabil de siste årene, og i 2011 var den i snitt på 3500 personer. Ledigheten forventes å være på tilsvarende nivå også i 2012. Dette utgjør om lag 3 % av personer i arbeidsdyktig alder. Det liten variasjon mellom de enkelte regioner i Nordland. Det forventes at det blir økt etterspørsel og større konkurranse om høyt kvalifisert arbeidskraft. Hele 9 av 10 netto nye jobber sysselsetter personer med universitets- eller høgskoleutdanning. Ut fra dette perspektivet kan en forvente at personer som tar høyere utdanning i Nordland vil ha et godt arbeidsmarked i de nærmeste årene. For HiNe blir det viktig å kunne tilby studier som regionen og fylket etterspør. Økt kompetansebehov må i størst mulig grad tilbys til de som bor i regionen og fylket. Det er relativt lite netto innflytting av personer som har universitets- eller høgskoleutdanning. Tilgjengeliggjøring av offentlige data Høgskolen rapporterer aktuelle data til Database for høgre utdanning (DBH) som er tilgjengelig for alle. Høgskolen sitter ikke på andre data. Likestilling Overordnet mål for Høgskolen i Nesna Arbeidet for likestilling er forankret i høgskolens strategi, i Strategisk plan for Høgskolen i Nesna heter det: ”Høgskolen skal bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv gjennom aktivt arbeid for likestilling.” Sektormål Høgskolen i Nesna skal fremme full likestilling mellom kjønnene og gi like utviklings-, lærings- og karrieremuligheter. Likestilling skal omfatte både ansatte og studenter. Arbeidet for likestilling skal både i teori og praksis være en integrert del av virksomheten. Kjønnsfordeling av ansatte i virksomheten, på samme nivå ved HiNe og mellom de ulike nivå Forsker og undervisningspersonale Administrativt personale Stillingskode Stillingsnavn 1004 Rektor 1007 Høgsk.lærer Antall totalt Andel kvinner 2 2 Prosent andel 1 1 50,00 50,00 Stillingskode Stillingsnavn 1055 Øk/pers.sjef 1063 Førstesekretær Antall totalt 1 1,8 Kvinne -andel Prosent andel 0 0,00 1,8 100,0 34 1008 Høgsk.lektor 39,52 21,82 55,21 1064 Konsulent 2 2 1011 Førsteaman. 10,55 6,55 62,09 1065 Konsulent 4 4 4 0 0,00 1077 Hovedbibliotekar 1 1 6,7 4 2 0,7 3 1 10,45 75,00 50,00 1130 Renholder/leder 1136 Driftstekniker 1197 Studiesjef 5,2 1 1 5,2 0 0 0,2 70,97 0 35,07 0,00 49,42 1203 m/fagbrev 1363 Seniorkonsulent 1408 Førstekonsulent 0,6 5 8 0,6 3 5 1 1 2 33,6 2 25,6 1013 Professor 1198 Førstelektor 1378 Stipendiat 1474 Dekan 1532 Dosent Totalt HiNe 104,57 60,67 58 % Fagarbeider 1410 Bibliotekar 1515 Spes.bliotekar 0 100,0 0 100,0 0 100,0 0 100,0 0 0,00 0,00 100,0 0 60,00 62,50 100,0 0 100,0 0 76,19 Ved Høgskolen i Nesna er det 58 % kvinneandel. Den største andelen befinner seg i administrasjonen, men også blant undervisningspersonale er det nesten 50 % kvinner. Tiltak: - likestilling på dagsorden på ledermøter og i lederopplæring - informasjon og opplæring for ledere og tillitsvalgte - nytilsatte informeres Gjennomsnittslønn for kvinner og menn Forsker og undervisningspersonale Stillings- Stillingskode navn 1004 Rektor Administrativt personale Gj.sn LTR Antall Gj.sn kvinn Stillings totalt LTR er -kode Stillingsnavn 2 85,5 81,00 1055 Øk/personalsjef 1007 Høgsk.lærer 2 1008 Høgsk.lektor 39,52 1011 Førsteaman. 10,55 1013 Professor 1198 Førstelektor 1378 Stipendiat 4 6,7 4 58,5 57,00 1063 Førstesekretær 60,6 1064/10 4 60,79 65 Konsulent 66,8 2 66,86 1077 Hovedbibliotekar 74 0,00 66,2 9 65,00 58,2 5 60,33 1130 Renholder/leder Antall totalt Gj.sn LTR Gj.sn kvinn LTR er 1 69 0,00 36,3 36,3 1,8 3 3 43,3 43,3 6 3 3 61,0 1 61 0 32,5 32,5 5,2 7 7 1136 Driftstekniker 1 38 0,00 1197 Studiesjef 1 67 0,00 35 1474 Dekan 2 1532 Dosent 0,2 Fagarbeider 72 72,00 1203 m/fagbrev 72 1363 Seniorkonsulent 0,00 70,97 0,6 38 1408 Førstekonsulent 58 50,3 8 8 1410 Bibliotekar 1 1515 Spesialbibliotekar 5 40 2 53,5 33,6 38,0 0 56,6 7 49,8 0 40,0 0 53,5 0 Vi har sett på en oversikt på de enkelte stillinger og når det gjelder undervisningspersonale, så ligger ikke lønnsnivået for kvinnene særlig lavere enn mennene. I administrasjonen er det en liten forskjell på førstekonsulent og seniorkonsulent, men forskjellen er ikke veldig stor. Tiltak: - kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale lønnsforhandlinger - oppfordre kvinner til å søke lønnsopprykk ved lokale forhandlinger - utarbeide årlige lønnsstatstikker med analyser som viser kjønnsmessig fordeling innenfor de respektive stillingsgrupper. Kjønnsfordeling blant de høyest og lavest lønnede Forsker og undervisningspersonale Stillings- Stillingskode navn 1004 Rektor 1011 Førsteaman. 1013 Professor 1198 Førstelektor 1474 Dekan 1532 Dosent Administrativt personale Gj.sn St. Antall Gj.sn LTR kod totalt LTR kvinner e Stillingsnavn 2 85,5 10,55 66,82 4 106 3 Førstesekretær 113 66,86 0 Renholder/leder 81,00 74 0,00 6,7 66,29 2 72 0,2 72 65,00 72,00 0,00 1064/ 1065 Konsulent 120 Fagarbeider 3 m/fagbrev Gj.sn Antal Gj.s LTR l n kvinne totalt LTR r 36,3 1,8 3 36,33 32,5 5,2 7 32,57 43,3 6 3 43,33 0,6 38 38,00 Når det gjelder kjønnsfordeling blant de høyest og lavest lønnede, følger dette en normal kurve i forhold til stillingsfordeling. De høyeste lønnede er blant undervisningspersonal, og de lavest lønnede ligger hos renholdspersonale. Tabellen vise at kvinner utgjør størst antall blant de med laveste lønnstrinn. HiNe har f.eks ingen ansatte menn som renholder. 36 Kjønnsfordeling blant nyansatte Utlyst stilling Førstesekretær arkiv Førstekonsulent adm.koordinator Førstekonsulent web/info Førstekonsulent plan/strategi Førstekonsulent marked/info Renholder Førsteam/førstelektor/høgskolelektor pedagogikk Førsteam/førstelektor/høgskolelektor matematikk Førsteam/førstelektor/høgskolelektor idrett Stipendiat pedagogikk Antall søkere totalt 5 10 6 6 6 2 6 2 4 4 Antall kvinnelige søkere Ansatt Kvinne Mann 5 1 1 0 5 1 1 0 2 1 1 0 4 1 0 1 3 1 1 0 2 1 1 0 5 2 2 1 2 1 1 0 0 1 0 1 2 1 0 1 Ved tilsetting går vi i utgangspunktet etter de som er best kvalifisert. Dersom det er to søkere som stiller likt, ser vi på fordelingen ved HiNe og deretter på seksjonen på hvilke kjønn som er underrepresentert. Tiltak: - utforme stillingsannonser og betenkninger uten å favoriserer det ene kjønn - ved utlysning oppfordre det kjønn som er klart underrepresentert på fag-, seksjons eller ledernivå til å søke - bruk moderat kjønnskvotering ved tilsettinger 37 4. Planer for 2012 4.1 Plan for virksomheten i 2012 Årsplanen for 2012 bygger på Strategisk plan for Høgskolen i Nesna (2009 – 2013), ny målstruktur for universiteter og høgskoler og felles målstruktur for de nordnorske institusjonene så langt det har vært mulig å implementere sistnevnte. Visjon: Høgskolens visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland. Helgeland er en region på 77 000 innbyggere med tre regionråd og 18 kommuner. Høgskolen i Nesna vil - sammen med de andre UH-institusjonene i nord - være med å skape en internasjonalt konkurransedyktig region som sikrer kompetanse for vekst, nyskaping og livskvalitet i nord. Virksomhetside: Utdannings- og forskningsaktiviteten ved HiNe skal kvalifisere for arbeid innen følgende områder: barnehage skoler helse kultur IKT Høgskolen skal bidra til at folk kan bo og utvikle seg på Helgeland, og tilby grunnleggende, relevante og praksisnære studier, forskning og formidling innen de nevnte områder. Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene Mo i Rana og Sandnessjøen. Høgskolen skal tilby studier i de øvrige regionsentrene etter behov og finansiering. Verdigrunnlag: Høgskolen skal forankre sin virksomhet i akademiske og humanistiske idealer med fokus på toleranse, faglig kritikk og konstruktivt samarbeid. Virksomheten skal bygge på faglig kvalitet og bidra til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling. Risikostyring: Høgskolen er en liten og sårbar institusjon. Risikostyringen skal bidra til å kartlegge faktorer som kan true måloppnåelse før vedtak fattes og tiltak iverksettes. God risikostyring skal bidra til å finne balansen mellom mål, risiko, tiltak og kostnader og således gi en mer målrettet styring av virksomheten. Hovedelementene i risikostyringen ved Høgskolen i Nesna er: 38 - - Identifisere kritiske suksessfaktorer, dvs. angi hvilke forhold som må være tilstede for at HiNe skal lykkes med å nå sine mål Identifisere risikofaktorer som kan hindre måloppnåelse Vurdere sannsynlighet (skala 1-5, 1:svært liten, 2: liten, 3: middels, 4: stor, 5: svært stor) og konsekvens (skala 1-5, 1: svært liten, 2: liten, 3: moderat, 4: alvorlig, 5: svært alvorlig), og dermed tallfeste risiko (multiplisere sannsynlighet med konsekvens for å finne risikoverdi hvor verdi fra og med 10 representerer uakseptabel risiko) Identifisere tiltak for å redusere risiko Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 -2013) – strategiske satsinger under sektormål 1 HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og IKT HiNe har særlig kompetanse på fleksible og samlingsbaserte studier, og skal øke sin satsing innenfor dette område HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og skal utvikle en tredje master innenfor pedagogikk HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (årstrinn 1-7 og 5-10) som ivaretar regionens behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge HiNe sitt utdanningstilbud skal særlig ivareta regionale behov for å styrke befolkningens formelle kompetanse HiNe skal ta initiativ til samarbeid og arbeidsdeling av faglig og administrativ karakter med andre utdanningsinstitusjoner Virksomhetsmål 1.1 Høgskolen i Nesna skal framstå som et attraktivt studiested som tilbyr et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Kvantitativt styringsparameter Resultat 2008 Gjennomføring av studium på normert tid Primærsøker per utlyst studieplass Primærsøkere gjennom Samordnet opptak (SO) Antall registrerte studenter Utvikling i studiepoengproduksjonen Ambisjonsnivå 2012 2009 2010 2011 52,7 52,2 84,9 87 0,47 0,82 0,83 1,16 1,25 321 1171 229 901 223 1129 174 1125 230 1150 610 702 638 790 800 39 Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Resultatmål: 1. Studentrekruttering skal være jobb nr. 1 for alle som arbeider ved høgskolen. 2. Studentene skal lykkes og trives. 3. Høgskolen skal prioritere kvalitet i eksisterende studier framfor å etablere nye studier. Studier som ikke rekrutterer over tid, skal legges ned. 4. Aktiv bruk av utdanningsplaner. 5. Gjennomføre evalueringer og brukerundersøkelser. 6. Videreutvikle kvalitetssystemet. 7. Videreføre plan for oppgradering av bygningsmassen. Kritiske suksessfaktorer og risikovurdering: Kritiske suksessfaktorer Risikofaktorer Sannsynlighet Konsekvens Rekruttering av studenter Sviktende rekruttering. Får ikke fylt opp klassene. 3 4 Tiltak: - Risiko 12 Prosjekt for rekruttering og markedsføring (delprosjekt av OUP) Engasjere fagmiljøet sterkere i rekruttering av studenter Stille resultatkrav om rekruttering til hver avdeling Mer aktiv bruk av nye kanaler for rekruttering (Facebook, Blog, YouTube) Oppdaterte nettsider Aktiv deltakelse på utdanningsmesser Invitere elever fra videregående skoler på Helgeland til HiNe Samarbeide med de videregående skolene i regionen om FoU-prosjekter Arrangere intensivkurs/ forkurs for de som vil forbedre karakterer før søkning/ opptak Kritiske suksessfaktorer Risikofaktorer Sannsynlighet Konsekvens Framstå som et attraktivt studiested Studentmiljøet utarmes ved at heltidsstudenten blir borte. 3 4 Risiko 12 Tiltak: - Mer aktiv bruk av nettsiden og sosiale medier i rekrutteringen 40 - Lage planer for at studenter som vil studere på fulltid blir sysselsatt også utenom samlingene Legge til rette for at studenter som kun deltar på samlingsbaserte studier kan delta i studentdemokrati og velferdsarbeid Videreføre samarbeid med GoStudy som innebærer at studentene også kan komme til campus Nesna Opprettelse av alumingrupper som brukes aktivt i markedsføring og rekruttering Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger: Kritiske suksessfaktorer Fleksible studie- og undervisningsformer Risikofaktorer Mangler utstyr/ programmer. Svak kompetanse blant faglærerne på nettbasert undervisning. Sannsynlighet 3 Konsekvens 4 Risiko 12 Tiltak: - Prosjekt for digital kompetanse (delprosjekt av OUP) - Investering i og bedre vedlikehold av teknisk utstyr som brukes i undervisningen Kritiske suksessfaktorer Et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø Risikofaktorer Manglende renovering av Bbygg. Sannsynlighet 3 Konsekvens 4 Risiko 12 Dårlige lokaler i Sandnessjøen. Tiltak: - Planlegging av renovering av B-bygget (kunst og håndverk) Forbedring av lokaler i Sandnessjøen. Aktivt læringsmiljøutvalg (LMU) med jevnlige læringsmiljøundersøkelser Gode verktøy og metoder som sikrer studentinnsats i mellomperioder mellom samlingene Et velfungerende avvikssystem Kritiske suksessfaktorer Et oppdatert kvalitetssystem Risikofaktorer Manglende gjennomføring og oppdatering av evalueringer Sannsynlighet 3 Konsekvens 4 Risiko 12 Tiltak: - Videreutvikle kvalitetssystemet og forankre det bedre i fagmiljøet 41 - Fortsatt aktiv deltakelse i SAK-Nordlands prosjekt om kvalitetshåndbok Videreføre plan for oppfølging av NOKUT`s evaluering av allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen Legge til rette for aktive fagutvalg Videreføre årlig kvalitetsrapportering til høgskolestyret Kritiske suksessfaktorer Holde oppe studiepoengproduksjonen Risikofaktorer Svikt i studiepoengproduksjonen Sannsynlighet 2 Konsekvens 5 Risiko 10 Tiltak: - Utarbeidelse av tiltaksplaner for hver avdeling for å hindre frafall og øke gjennomstrømningen - Videreutvikle budsjettmodell som premierer god gjennomstrømning Virksomhetsmål 1.2 Høgskolen i Nesna skal ha profesjonsutdanninger i samsvar med samfunnets behov. Høgskolen i Nesna skal sammen med de andre UH-institusjonene i nord bidra til utvikling av særlige strategiske fagområder i tråd med regjeringens nordområdestrategi som sikrer kompetanse til velferdsstatens yrker og styrker levevilkårene i nord. Dette skal være internasjonalt konkurransedyktige fagområder tuftet på faglig samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Resultatmål: 1. HiNe skal lyse ut grunnskolelærerutdanning for 1-7 årstrinn og 5-10 årstrinn og rekruttere minst 20 studenter til hvert løp. 2. Handlingsplan for ny grunnskolelærerutdanning skal videreutvikles i samarbeid med de øvrige lærerutdanningsinstitusjonene i nord. 3. Handlingsplan for førskolelærerutdanningen skal videreutvikles i tråd med anbefalingene fra NOKUT. 4. Ny barnehagelærerutdanning skal utvikles i tråd med ny rammeplan og behov i samfunnet. 5. HiNe skal bidra aktivt i SAK Nord-Norge om lærerutdanning og til realisering av samfunnskontrakt i nord. 6. Utvikle et mastertilbud i pedagogikk 7. Det skal gjennomføres kompetansemøter med de regionale kompetansekontorene – RKK-kontorene på Helgeland. 8. HiNe skal være en aktiv deltaker i og bidragsyter til RSA Nordland. 42 Kvantitative styringsparameter Resultat 2008 2009 Ambisjonsnivå 2012 2010 2011 10 15 20 26 24 25 Antall studenter opptatt til GLU 1-7 Antall studenter opptatt til GLU 5-10 Antall studenter opptatt til FU 75 22 69 32 35 Antall studenter opptatt til SU 32 17 22 30 30 Kritiske suksessfaktorer Relevans for samfunnet Risikofaktorer Manglende relevans for forvaltning og næringsliv Sannsynlighet 2 Konsekvens 5 Risiko 10 Tiltak: - Gjennomføring av prosjekt om lærerutdanning (delprosjekt av OUP) - Gjennomføring av prosjekt om sykepleierutdanning (delprosjekt av OUP) - Evaluerings- og samarbeidsmøter med aktører i regionen (RKK/ kommuner, kompetansemeklere og næringshager) - Etablere fag- og forskningsnettverk på Helgeland - Kartlegging av regionale behov, bl.a. følge opp tidligere undersøkelse av kompetansebehov - Fortsatt vurdering av om fagporteføljen er tilpasset strategi og regionale behov - Samarbeid med andre institusjoner om lærerutdanning – pilot i nord (UiT) og SAK Nordland - Fortsatt delta i prosjekt for veiledning av nyutdannede lærere Kritiske suksessfaktorer Kompetansen ved sykepleierutdanningen Risikofaktorer Få på førstestillingsnivå Sannsynlighet 3 Konsekvens 4 Risiko 12 Tiltak: - Prioritere ressurser til kompetanseheving hos fagansatte - Systematisk oppfølging av de som er i master-/ førstestillingsløp - Aktiv rekruttering av nye fagansatte, bl.a. professor-II 43 Kritiske suksessfaktorer Utvikle masterstudium i pedagogikk Risikofaktorer Mangler ressurser og toppkompetanse Sannsynlighet 2 Konsekvens 5 Risiko 10 Tiltak: - Prioritere ressurser til kompetanseheving hos et begrenset antall fagansatte - Prioritere forskning rettet mot praksisfeltet, som er relevant for profesjonsutdanningen - Prioritere ansettelse av toppkompetente ved nyansettelser Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 – 2013) – strategiske satsinger under sektormål 2 HiNe skal stimulere ansatte til å være aktive i forsknings- og utviklingsarbeid særlig knyttet til utfordringene innen praksisfeltet i profesjonsutdanningene HiNe skal arbeide aktivt for tilførsel av flere stipendiatstillinger og legge til rette for at ansatte kan delta i og gjennomføre doktorgradsprogram, blant annet gjennom deltakelse i det nordnorske forskerutdanningsnettverket HiNe skal legge til rette for at ansatte kan kvalifisere seg for opprykk til førstestilling og toppstilling, blant annet ved god tilgang på veiledning. Andelen av fagstaben med førstestillingskompetanse skal økes med 10 prosent i planperioden HiNe skal videreføre utviklingen av Senter for nordområdenes musikkforskning (SnoMus) HiNe skal være en aktiv bidragsyter i og premissleverandør for Senter for distriktsutvikling HiNe skal bygge aktivt videre på partnerskapsavtaler med Bioforsk Nord Tjøtta og Helgeland Museum, Undervisningssykehjemmet Helgeland, regionrådene og Partnerskap Nordland HiNe skal inngå i minst ett nasjonalt og internasjonalt FoU-nettverk innenfor hver avdeling, og stimulere til økt FoU-aktivitet innenfor eksisterende nettverk HiNe skal stimulere til publisering og formidling i relevante publiseringskanaler Virksomhetsmål 2.1 Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid og kompetanseutvikling i regionen. Høgskolen i Nesna skal – sammen med de andre UH-institusjonene i nord – være forankret i internasjonal forskning. Både grunnforskning og anvendt forskning skal være av 44 internasjonalt konkurransedyktig på områder hvor institusjonene har særlige fortrinn og sikres nødvendig langsiktighet. Kvantitative styringsparameter Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng samlet Andel førstestillinger og toppstillinger som publiserer vitenskaplig Resultat Ambisjonsnivå 2012 2008 2009 2010 2011 0,20 0,20 0,24 0,14 0,20 16 14,9 17,5 9,7 15 0,47 0,41 0,35 0,26 0,40 Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning Resultatmål: 1. Videreutvikle handlingsplan for FoU. 2. Prioritere FoU-ressurs til profesjonsutdanningene og førstelektoropprykk. 3. Bidra i samarbeid om forskningsbasert undervisning og FoU-prosjekter som del av samarbeid om lærerutdanning i nord og NAFOL. Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger: Kritiske suksessfaktorer Oppnår ekstern finansiering av forskningsprosjekter Risikofaktorer Manglende eksterne finansiering. For dårlig kvalitet på prosjektsøknader. Sannsynlighet 4 Konsekvens 4 Risiko 16 Tiltak: - God intern og ekstern kvalitetssikring av søknader - Søke samarbeid med andre om prosjektsøknader - Gjennomføre skrivekurs/ kurs i søknadsskrivning 45 - Etablering av forskningsgrupper Kritiske suksessfaktorer Risikofaktorer Sannsynlighet Konsekvens God kontakt med FoUmiljøer, næringsliv og forvaltning For stort internt fokus 4 4 Risiko 16 Tiltak: - Vri dekanens fokus mer utad; bygge nettverk med regionen - Kreve at hver avdeling har et eksternt forskingsprosjekt med regionen Kritiske suksessfaktorer Felles forskningsinnsats på Helgeland Risikofaktorer Manglende samordning Sannsynlighet 4 Konsekvens 4 Risiko 16 Tiltak: - Videreutvikle partnerskapsavtalene med Bioforsk Nord Tjøtta, Helgeland Museum og Partnerskap Nordland - Delta i prosjektsøknader til programmene Nordløft, Naturarv som verdiskaper og VRI - Delta i FoU-nettverk på Helgeland Kritiske suksessfaktorer God forskningsproduksjon/ vitenskaplig publisering Tiltak: - Risikofaktorer Svak forskningsinnsats. Svak produksjon. Sannsynlighet 3 Konsekvens 5 Risiko 15 Målretting av FoU-ressurs og driftsmidler mot de som publiserer vitenskaplig Økt stimulering til FoU-arbeid fra dekaner og FoU-utvalg Aktiv deltakelse i regionale partnerskap Krav om opptak ved doktorgradsutdanning for stipendiater innen gitt tidsfrist Nordområdesatsingen – løfte fram kulturprosjekter Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 – 2013) – strategiske satsinger innenfor sektormål 3 46 HiNe skal samarbeide aktivt med kommunene, regionrådene, næringshagene, RKKkontorene, fylkesmannen og andre regionale aktører HiNe skal være regionens kontaktpunkt og portal for kompetanseutvikling mot nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer HiNe skal videreføre samarbeidet om sør-samisk kultur og samfunn HiNe skal arrangerer nasjonale, regionale og internasjonale konferanser i egen regi eller i samarbeid med andre HiNe skal øke den oppdragsfinansierte del av aktiviteten med siktemål å bidra til økt institusjonell tyngde og slagkraft så vel som regional utvikling Virksomhetsmål 3.1 Høgskolen i Nesna skal gjennom publisering, formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid. Formidlingen skal bl.a. ha et særlig fokus på elever i grunnskolen og videregående skole for å øke interessen for og rekruttering til høgre utdanning i landsdelen. Kvantitativ styringsparameter Tall på formidling av faglig og populærvitenskaplig karakter Antall bokutgivelser Antall mediebidrag Antall foredrag Antall artikler Antall kunstnerisk produksjon Andel av høgskolelektorer som publiserer/ formidler Antall registreringer per undervisnings- og formidlingsårsverk Resultat Ambisjonsnivå 2012 2008 128 2009 151 20010 141 2011 97 110 2 5 9 45 20 69 21 58 27 19 40 47 38 25 45 50 40 45 50 0,39 0,54 0,60 0,40 0,50 1,4 2,0 2,2 1,36 1,5 Resultatmål: 1. Fortsatt delta i aktivt i Partnerskap Nordland/ Råd for samarbeid med arbeidslivet. 2. Aktiv samhandling med RKK-kontorene på Helgeland. 3. Være medarrangør av Hattfjelldalskonferansen om sør-samisk språk og kultur. 4. Fortsette samarbeid om Forskningsdagene i Nordland. 5. Videreføre ordningen med ”lån en forsker” under Forskningsdagene. 6. Bruke nettsidene mer aktivt til forskningsformidling. Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger: 47 Kritiske suksessfaktorer Risikofaktorer Sannsynlighet Publisering av bøker og Lite produksjon. 3 artikler fra våre fagansatte. Lavt publiseringsomfang. Tiltak: - Konsekvens 5 Risiko 15 Skolering av fagansatte i vitenskaplig publisering og forskningsmetodikk Krav om publisering ved tildeling av FoU-ressurs Organisering av interne forskergrupper innenfor GLU og FU Delta i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter Aktiv bruk av Forskningsdagene Kritiske suksessfaktorer Registrering av publikasjoner i Cristin, Brage, Frederikke og Skriftserien Risikofaktorer Manglende intern og ekstern rapportering Sannsynlighet 2 Konsekvens 5 Risiko 10 Tiltak: - Skolering av fagansatte i registrering av publikasjoner mv. - Videreføre intensivordning for vitenskaplig publisering Virksomhetsmål 3.2 Høgskolen i Nesna skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping. Høgskolen i Nesna - og de andre UH-institusjonene i nord - sitt innovative utviklingsarbeid skal skje i nært samvirke med samfunns- og næringsliv og bidra til vekst og nyskaping. Samarbeid og tverrfaglighet vil være sentrale elementer for å sikre bærekraftige miljøer og institusjonene i nord skal ha et tett samvirke med instituttsektoren og virkemiddelapparatet. Kvantitativ styringsparameter Andel inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Resultat Ambisjonsnivå 2012 2008 2009 2010 2011 3,0 5,5 4,6 2,9 3,5 Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning. 48 Resultatmål: 1. Bidra til kartlegging av kompetansebehov gjennom etablert partnerskap med regionen, herunder i HEL-prosjektet med barnehage- og skoleeiere. 2. Tilby utdanningstilbud som regionen etterspør, bl.a. innen opplevelsesbasert reiseliv og matkultur. 3. Målrette BOA-aktiviteten i forhold til høgskolens faglig profil. Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger: Kritiske suksessfaktorer God kontakt mellom høgskolen og regionens samfunns- og næringsliv Risikofaktorer Manglende kontakt og samarbeid. Dårlige evalueringer og omdømme. Sannsynlighet 3 Konsekvens 4 Risiko 12 Tiltak: - Aktiv bruk av partnerskapsavtalene med Nordland fylkeskommune/ Partnerskap Nordland, regionrådene, Bioforsk Nord Tjøtta og Helgeland Museum - Aktiv kontakt med og premissleverandør for Senter for distriktsutvikling - Få til et tettere og mer formalisert samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland og næringshagene i Brønnøysund, Mosjøen, Sandnessjøen - Bidra med program på den årlige Helgelandskonferansen - Aktiv bruk av forskningsdagene i regionen - Videreutvikle partnerskapsavtalen med barnehage- og skoleeiere i HEL-prosjektet Kritiske suksessfaktorer Risikofaktorer En aktiv bidrags- og oppdragsaktivitet Svak omsetning. Greier ikke å ta ut potensialet i regionen. Tiltak: - Sannsynlighet Konsekvens Risiko 3 4 12 Bevisstgjøre dekanene på deres rolle som BOA-ansvarlige i hver avdeling Kartlegge kompetansebehov i regionen Premiere faglærere som lykkes med eksterne oppdrag Styre BOA-administrasjonen Kritiske suksessfaktorer Utvikling av studier som Risikofaktorer Manglende Sannsynlighet 3 Konsekvens 4 Risiko 12 49 det er behov for Tiltak: - kontakt med samfunns- og næringsliv. Manglende betalingsvilje. Jevnlige møter med samfunns- og næringsliv i regionen Følge bedre opp evalueringene Målrette FoU-ressursene mot praksisfelt/ marked/ fagportefølje Aktiv deltakelse i RSA – Råd for samarbeid med arbeidslivet/ Partnerskap Nordland Virksomhetsmål 3.3 Høgskolen i Nesna vil – sammen med de andre UH-institusjonene i nord – ha en geografisk distribuert utdanningsvirksomhet med fleksible utdanningsformer. Høgskolen i Nesna vil sammen med de andre institusjonene i nord utvikle faglige og pedagogiske undervisningsmetoder som understøtter fleksible utdanningsformer, og implementere felles teknologiske løsninger som sikrer helhetlig infrastruktur. Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning Resultatmål: 1. Delta aktiv i eCampus-prosjektet til UNINETT 2. Forbedre kompetanse og teknologi for nettstøttet undervisning gjennom Prosjekt digital kompetanse (delprosjekt av OUP) 3. Planlegge framtidsrettede teknologiske løsning er for fleksibel utdanning ved Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik. Kritiske suksessfaktorer God brukerstøtte til fagpersonal som underviser nettstøttet Risikofaktorer Mangel på tilgjengelig servicepersonale Sannsynlighet Konsekvens 4 4 Risiko 16 Tiltak: - Avklare behov for servicepersonell ved nettstøttet undervisning - Tilsette kvalifisert personale ved de aktuelle studiesteder 50 Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Høgskolen i Nesna: Strategisk plan (2009 – 2013) – strategiske satsinger innenfor sektormål 4 HiNe skal utvikle samspillet mellom administrativt og faglig personale, og samspillet innad i den enkelte administrative og faglige enhet HiNe skal styrke fokuset på intern kontroll og forvaltning av ressurser, blant annet ved bruk av institusjonens kvalitetssystem, slik at man sikrer høy kvalitet i økonomi- og studieadministrativ forvaltning og ressursutnyttelse HiNe skal sikre at organisasjonen holder et høyt servicenivå, har smidige rutiner som tjener faglige arbeid og utvikling, og som bidrar til at studentene lykkes HiNe skal styrke profesjonalitet i alle ledd, blant annet ved målbevisst kompetanse- og kulturbygging. Virksomhetsmål 4.1 Høgskolen i Nesna skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Det skal være høy kvalitet i økonomiforvaltningen. UH-institusjonene i nord skal være komplementære med ulike profiler og tyngdepunkt. Det forutsetter ett tett faglig og administrativt samarbeid med arbeidsdeling og konsentrasjon. Styringsparameter Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng (mill. kr.) Likviditetsgrad (omløpsmidler/ kortsiktig gjeld) Avregninger (gjennomføring av budsjett i regnskapsåret) Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger 2008 Resultat 2009 2010 2011 Ambisjonsnivå 2012 191 143 175 144 7,3 7,2 6,4 1,0 1,05 1,14 1,39 1,2 2539 -2352 -2374 -4990 -1000 2,20 2,02 2,28 2,50 2,50 11,7 150 7 Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging 51 Resultatmål: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Unngå vesentlige merknader og kommentarer fra Riksrevisjonen. Krav om risikovurdering og budsjett før signering av avtaler om studier mv. Alle studier og tiltak skal ha godkjent budsjett før de iverksettes. Det skal gjennomføres brukerundersøkelse for administrasjonen. Videreføre samarbeid i nord om lærerutdanning, herunder om små fagmiljøer. Videreføre SAK-samarbeidet i Nordland om utdanninger og administrative systemer. Kritiske suksessfaktorer og risikovurderinger: Kritiske suksessfaktorer Kvalitet i økonomiforvaltningen Tiltak: - Sannsynlighet 2 Konsekvens 5 Risiko 10 Skolering av ledere i økonomistyring Kontroll med opprettelse av studier, avtaler om studier mv. Kreve ROS-analyse og kvalitetssikring av budsjetter før tiltak iverksettes Jevnlig budsjettoppfølging og –kontroll Håndheve anskaffelsesreglementet Kompetansekartlegging og utarbeidelse av kompetanseplan for administrasjonen Kritiske suksessfaktorer Klart målfokus og effektiv ressursbruk i organisasjonen. Tydelig ledelse. Tiltak: - Risikofaktorer Manglende oppfølging av økonomiske styringsdata blant ledere. Risikofaktorer Svakt målfokus og uklar strategi. Dårlig utnyttelse av kompetanse, kapasitet og ressurser. En lite samlende bedriftskultur. Sannsynlighet 2 Konsekvens 5 Risiko 10 Gjennomføre prosjekt strategisk plan (delprosjekt av OUP) Revidere og konkretisere handlingsplaner ut fra overordnet planverk Avholde interne styringsdialoger Kvalitetssikring av rutiner og systemer, bl.a. videreutvikle avviksmeldingssystemet Jevnlige personalmøter Kritiske suksessfaktorer Risikofaktorer Sannsynlighet Konsekvens Risiko 52 Synlige resultater av SAK-prosessen i Nordland Tiltak: - Fortsatt konkurranse framfor samarbeid 3 5 15 Delta på møter i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge, Partnerskap Nordland mv. Løpende vurdering av samarbeidsmuligheter og –områder - faglig og administrativt Fornye samarbeidsavtale med Universitet i Tromsø Aktiv deltakelse i SAK-Nordland – mer fokus på prosjekter som har mulighet for å lykkes Bidra i arbeidet med å realisere ”Samfunnskontrakt i nord” Virksomhetsmål 4.2 Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste fagmiljøer, et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kvantitativ styringsparameter Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt Andel kvinner, etter stillingskategori - professor - dosent - førsteamanuensis - førstelektor - høgskolelektor - høgskolelærer Andel midlertidige ansatte Utvikling i sykefravær Resultat Ambisjonsnivå 2012 2008 2009 2010 2011 0,33 0,54 0,30 0,54 0,35 0,41 0,31 0,38 0,35 0,45 0 0 0,25 0,17 0,59 0,50 0 0 0,35 0,29 0,47 0,75 5,6 % 4,0 % 0 0 0,47 0,18 0,45 0,67 9,0 % 3,8 % 0 0 0,58 0,10 0,55 0,50 6% 5,2 % 0 0,25 0,60 0,20 0,60 0 5% 4,5 % Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer 53 Resultatmål: 1. Et aktivt personal- og HMS-arbeid – oppfølging av IA-avtalen og personalpolitisk plan. 2. Opprettelse av flere professor-/ dosentstillinger. 3. Flere kvinner i lederstillinger. Kritiske suksessfaktorer og risikovurdering: Kritiske suksessfaktorer Et godt arbeidsmiljø Tiltak: - Risikofaktorer Stramme budsjetter kan skape konflikt, uro og dårlig klima Sannsynlighet 3 Konsekvens 4 Risiko 12 God dialog med fagforeningene Jevnlige personalmøter Synlige ledere Aktivt arbeidsmiljøutvalg Aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten Arbeidsmiljøundersøkelse/ trivselsundersøkelse Ta tak i ”irritasjonsmomenter” i organisasjonen 54 4.2 Plan for tildelt bevilgning for 2012 Styrets vedtak om Foreløpig budsjett 2012 (Sak 52/11): Tildelte bevilgning i “Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høgskoler” fra Kunnskapsdepartementet, 111.968.000 kroner fordels slik på budsjettområdene: 1000 Styret/rektorat 2100 AKS 2800 APS 4100 Fellesutgifter 4400 Administrasjonen 783.000 24.306.000 27.895.000 28.883.000 30.101.000 Rektor delegerer budsjettdisponeringsmyndighet videre til dekaner og administrative mellomledere. Delegeringen skal være skriftlig og inneholde føringer om de rammebetingelser som gjelder. 55 Vedlegg: 1. Rapport – studentkapasitet Utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Nesna LANGT SKJEMA Overordnede spørsmål som besvares helt kort og konsist, jf. den strategiske delen av Rapport og planer (2012-2013). 1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med fra dagens nivå frem mot høsten 2013, gitt dagens rammebetingelser og infrastruktur? Svar spm 1: 65 2. Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)? Svar spm 2: Rekruttering til studier 3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? Svar spm 3: Grunnskolelærerutdanning og Barnehagelærerutdanning 4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Svar spm 4: Det som ikke er profesjonsutdanning Helse- og sosialfag Opptak 2011 (antall studieplasser) Planlagt opptak 2012 (antall studieplasser) Muligheter for økning i antall studieplasser til høst 2012? Muligheter for økning i antall studieplasser til høst 2013? Antall Antall Ca. antall Ca. antall Samlet 26 30 0 0 Sykepleier 26 30 0 0 67 75 45 45 Grunnskolelærer - steg 1-7 Grunnskolelærer - steg 5-10 13 24 20 25 20 15 20 15 Førskolelærerutdanning (deltid) Toårig masterutdanning (spesifisér studietilbud ved behov) 30 0 30 0 10 0 10 0 Lærerutdanning Samlet 56 Realfag og teknologiske fag Samlet hvorav: Bachelor Informasjonssystemer Andre fag Samlet GLU 1-7, estetisk Bachelor idrett (spesifisér studietilbud ved hvorav: behov) 0 20 10 10 0 20 10 10 0 20 5 10 0 0 0 20 0 5 5 5 0 0 0 0 2. Rapport – status for oppfølgingstiltak i førskolelærerutdanningen (mangler) 57
© Copyright 2024