HOK-bygget, Mo i Rana, Midtre gate 4 Dato

Møteinnkalling
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
HOK-bygget, Mo i Rana, Midtre gate 4
05.09.2012
Kl. 09 - 14
Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. september 2012 kl. 09.00
til kl. 14.00.
Møtet finner sted i Høgskolen i Nesnas lokaler i HOK-bygget, 2. etg., Midtre gate 4, Mo i Rana.
Det blir orientering fra vår samarbeidspartner Go Study v/ Vemund Nordvik om utenlandsstudiene.
Idrettsseksjonen vil også informere om planene for et vintersportsstudium i Sveits, jf. sakslisten.
Trine Fagervik har meldt forfall. I hennes fravær møter student Silje Knutsen.
Eventuelt andre forfall kan meldes til sekretæren på tlf. 750 57802 eller 45 22 46 90 eller på e-post:
[email protected]
Vararepresentanter møter kun etter nærmere beskjed.
Vel møtt!
Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna
Aslaug Mikkelsen, styreleder
Sven Erik Forfang, sekretær
Side 1
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
Beslutningssaker
SAK 44/12
Godkjennelse av innkalling og dagsorden
SAK 45/12
Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte
15.06.2012
SAK 46/12
Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget
2011-2012
SAK 47/12
Godkjennelse av FoU-plan 2012 - 2015
SAK 48/12
Bærekraftig studieportefølje
SAK 49/12
Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits
SAK 50/12
Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk
SAK 51/12
Helhetlig handlingsplan for markedsføring og
rekruttering - 2012/ 2013
SAK 52/12
Nestlederfunksjonen
SAK 53/12
Omstillingsvedtaket
RS 52/12
Høgskolen i Nesna - tilbakemelding fra
etatstyringsmøtet 2012
RS 53/12
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2011
RS 54/12
Svar på rapport om målbruk i offentlig tjeneste
RS 55/12
Undertegnet samarbeidsavtale HiNe og FL
RS 56/12
Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, 20.06.12
RS 57/12
Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, 22.08.2012
RS 58/12
Møteprotokoll tilsettingsutvalg administrativt
personale - 050712
RS 59/12
Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og
forskerpersonale - 18.06.2012
RS 60/12
Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og
forskerpersonale, 28.06.2012
RS 61/12
IDF-referat av 21.08.2012
Side 2
Beslutningssaker
Side 3
Beslutningssaker
Side 4
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/389-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
44/12
Møtedato
05.09.2012
Godkjennelse av innkalling og dagsorden
Saksopplysninger
Styreleder har bedt om at godkjennelse av innkalling og dagsorden føres opp som første sak på hvert
styremøte.
Innkalling og dagsorden framgår av første side i møtedokumentet.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 5. september
2012.
Side 5
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/298-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
45/12
Møtedato
05.09.2012
Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte 15.06.2012
Saksopplysninger
Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte 15. juni 2012 for endelig godkjennelse.
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte 15.06.2012 godkjennes.
Side 6
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Høgskolestyret
Lovund rorbuhotell
15.06.2012
14.06. kl. 19:30 – 21:00 og 15.06. kl. 09:00 - 12:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Tor Helge Allern
Medlem
Alf Magne Jacobsen
Medlem
Kristine Toft Rosland
Medlem
Hallstein Hegerholm
Medlem
Magnar Solbakk
Nestleder
Barbro Fossland
Medlem
Anette Smedseng
Medlem
Aslaug Mikkelsen
Leder
Trine Fagervik
Medlem
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Inger Aksberg Johansen
MEDL
Bjørn Audun Risøy
MEDL
Rolf Reikvam
VARA
Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall:
Navn
Funksjon
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Janne Sommerseth
Inger Aksberg Johansen
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Sven Erik Forfang
Rektor
Margrete Norheim
Prorektor
Øyvind Steinslett
Studiesjef
Side 7
Representerer
Representerer
Representerer
Representerer
Sak 29-35 og 37-41
Merknader
Innkalling og dagsorden ble godkjent med merknad fra styreleder om at noen av sakene var
uoversiktlige og vanskelig å trenge gjennom. Det manglet også eget punkt på dagsordenen for
godkjennelse av innkalling og dagsorden.
Styreleder orienterte fra møte den 14. juni med representanter for Helgeland regionråd.
Rektor orienterte fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge den 13. juni og om
resultatene av medarbeiderundersøkelse 2012 ved Høgskolen i Nesna.
Referatsaker ble tatt til etterretning med de kommentarer som framkom i møtet.
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
RS 37/12
Referat fra FoU-utvalget 20. april 2012
RS 38/12
Referat fra FoU-utvalgets møte 11.- 12.april
RS 39/12
Referat fra FoU-utvalget - 04.06.2012
RS 40/12
IDF referat 03 24 04 12
RS 41/12
IDF referat 04 22 05 12
RS 42/12
Møteprotokoll - tilsettingsutvalget
undervisningspersonale - 16.05.2012
RS 43/12
Møteprotokoll - tilsettingsutvalget adm. personale 30.05.2012
RS 44/12
Kort statusrapport - master i pedagogikk
RS 45/12
Kort statusrapport - OUP - 06.06.2012
RS 46/12
Statusrapport -OUP-revisjon av studieporteføljen
RS 47/12
Referat fra møte om digitale løsninger - GLU 1-7,
10.05.2012
RS 48/12
Referat fra møte om digitale løsninger, 04.06.2012
RS 49/12
Forslag til anskaffelser - IKT-utstyr
RS 50/12
Referat fra markedsrådet - 30.05.2012
RS 51/12
Møteprotokoll - Arbeidsmiljøutvalget - 31.05.2012
Beslutningssaker
SAK 29/12
Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret 27.04.2012
SAK 30/12
Endelig regnskap - 2011
SAK 31/12
Regnskap 1. tertial 2012
Side 8
SAK 32/12
FoU-plan 2012 - 2015
SAK 33/12
Fordeling av ledige stipendiatstillinger - 2013
SAK 34/12
OUP-sykepleierutdanning - styrking av kompetansen
SAK 35/12
Endring av organisasjonsstruktur
SAK 36/12
Forslag til oppstart av studier studieåret 2012-2013.
SAK 37/12
Opprykk til dosent i pedagogikk
SAK 38/12
Tilsetting av prorektor
X
SAK 39/12
Tilsetting av instituttleder for lærerutdanning
X
SAK 40/12
Tilsetting av instituttleder ved institutt for IKT
X
SAK 41/12
Oppnevning av styremedlemmer - SiNe 2012 - 2014
SAK 42/12
Omstillingsvedtak - Høgskolen i Nesna
SAK 43/12
Møteplan - høgskolestyret - våren 2013
Beslutningssaker
SAK 29/12 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret - 27.04.2012
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte 27.04.2012 godkjennes.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 30/12 Endelig regnskap - 2011
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner endelig årsregnskap for 2011 med avsluttende
revisjonsbrev fra Riksrevisjonen datert 25.05.2012.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Side 9
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 31/12 Regnskap 1. tertial 2012
Forslag til vedtak:
Regnskapet for 1. tertial 2012 godkjennes.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 32/12 FoU-plan 2012 - 2015
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner ”FoU-plan for Høgskolen i Nesna (2012 – 2015)”.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Etter drøftinger i styret hvor styreleder og flere av styremedlemmene fremmet forslag til
endringer og tilføyelser, fremmet styreleder følgende fellesforslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna støtter forslag til FoU-planen (2012 – 2015) med de endringer
som framkom i møtet. Styret ber rektor foreta en formell drøfting med de ansattes
organisasjoner. Styret vil i neste møte foreta en endelig godkjenning av planen. Styret ber om at
de hensikter og intensjoner som er nedfelt i planen innarbeides i høgskolens virksomhet allerede
nå.
Følgende endringer gjøres i planforslaget:
Mål:
Høgskolen i Nesna skal i tråd med sin egenart utføre forskning, faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid av høy kvalitet og i samsvar med internasjonal standard for god forskning.
----Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på
gjennomsnittet for statlige høgskoler.
Side 10
FoU-system:
1.
Fastsettelse av FoU-ressurs
Høgskolen i Nesna skal ha en intern fordeling av FoU-ressurser som skal bidra til å styrke
satsingsområdene, sikre høy kvalitet og forbedre FoU-resultatene.
I budsjettet for perioden 2013 – 2015 skal det settes av 25 % av antall årsverk i UF-stillinger.
Oppdateringsressursen på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten
forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling og/ eller
gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre.
2.
Søknad om FoU-ressurs
Forskningen som utføres ved HiNe skal finansieres med interne og eksterne midler, og det er et
mål å øke den eksterne andelen betydelig. Interne midler skal brukes både som såkornmidler for
å utvikle prosjekter og som delfinansiering.
De faglige ansattes FoU-tid er den klart største FoU-ressursen. Tildeling av FoU-tid skal skjer
etter søknad til instituttene. Søknader skal følge malen til Norges Forskningsråd.
Tildeling skal skje etter følgende kriteringer:
-
høgskolens strategiske målsettinger for FoU, slik de framgår av Strategisk plan og FoUplanen
prosjektets og søknadens kvalitet og gjennomførbarhet
søkerens kompetanse, publisering og gjennomføringsevne
høgskolens kortsiktige satsinger, f.eks. utvikling av førstekompetanse på spesielle fag- og
studieområder
ekstern finansiering
samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og tverrfaglige
prosjekter på tvers av institutt og institusjoner skal prioriteres
Søknadsfrist og søknadsskjema gjøres kjent av administrasjonen.
3.
FoU-utvalg
Det skal være et FoU-utvalg ved høgskolen. FoU-utvalget er rådgivende for styret og skal sørge
for nødvendig samordning, koordinering og kvalitetssikring av virksomheten.
FoU-utvalget gjør vedtak om fordeling av FoU-ressurs etter innstilling fra instituttledere.
Innstillingen skal være basert på forslag fra ekstern eller intern rådgiver, og følge de kriterier
for tildeling som framgår av Strategisk plan og FoU-plan.
FoU-utvalget består av:
- prorektor (leder)
- instituttleder for lærerutdanning
- instituttleder for sykepleierutdanning
- instituttleder for IKT
Side 11
-
en fagperson med forskningskompetanse oppnevnt av fagforeningene blant UF-ansatte i
fellesskap
Administrasjonen oppnevner en sekretær for FoU-utvalget. Ved evt. opprettelse av funksjon
som FoU-leder, blir vedkommende sekretær for FoU-utvalget.
4.
Rapportering til styret
Styret skal hvert år ha seg forelagt en oversikt over FoU-prosjekter ved høgskolen. Styresaken
skal inneholde en kort oppsummering av forskningsaktiviteten med bl.a. tall for
publiseringspoeng, antall forskergrupper og antall ansatte med publisering.
--7.
Prioriterte områder for FoU
De forskningsressurser som tildeles skal støtte opp under profileringsarbeidet til høgskolen med
hovedsatsinger innen lærerutdanning, sykepleierutdanning og IKT.
For perioden 2013 – 2015 settes det av kr. x til tre 1-3 årige prosjekter til forskningsgrupper
innen disse områdene som er knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen, gjerne
samme med andre institusjoner. Søknadsfrist er 15. desember.
Vedtak
Enstemmig som foreslått av styrelederen.
SAK 33/12 Fordeling av ledige stipendiatstillinger - 2013
Forslag til vedtak:
Under forutsetning av ledige hjemler, utlyses det 4 doktorgradsstipender i 2013 innen følgende
områder: sykepleie (relasjonelle problemstillinger), IKT (fleksible studier),
grunnskolelærerutdanning (lokal- og stedsbasert opplæring) og førskolelærerutdanning (kvalitet
i barnehagen).
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Styrelederen foreslo følgende forslag til vedtak:
Under forutsetning av ledige hjemler, utlyses 3 doktorgradsstipender i 2013 innenfor de
prosjekter som er vedtatt i forrige sak (lærerutdanning, sykepleierutdanning og IKT). Et fjerde
stipend kan evt. utlyses til et annet område etter vedtak i styret. Doktorgradsstipendene skal
være rekrutteringsstillinger og de skal ikke tildeles personer med førstekompetanse.
Side 12
Vedtak
Enstemmig som foreslått av styrelederen.
SAK 34/12 OUP-sykepleierutdanning - styrking av kompetansen
Forslag til vedtak:
1. Styret for Høgskolen i Nesna oppretter en professor II-stilling (20 %) ved institutt for
sykepleie for en 4-årsperiode. Stillingen søkes besatt så raskt som mulig. Stillingen
innarbeides i budsjett-2013. Dersom tiltredelse skjer før årsskiftet, tas lønns- og
driftsmidler fra avsetningene.
2. Det tas kontakt med Helgelandssykehuset Sandnessjøen med sikte på å inngå avtale om
opprettelse av et felles doktorgradsprosjekt over 4 år. Dersom man kommer fram til en
avtale om dette, innarbeides en 50 % stipendiatfunksjon i budsjettet for 2013. Høsten2012 brukes til nødvendige avklaringer, utlysninger og tilsetting.
3. Sykepleierutdanningen bes om å utarbeide en plan for førstelektorkvalifisering basert på
høgskolens FoU-plan for 2012 -2015. En slik plan vil danne grunnlag for
ressurstildeling/ bevilgning. Dersom det er behov for å styrke bemanningen allerede i
høst for å få mulighet til førstelektorkvalifisering, må forholdene dokumenteres og tas
opp med dekan/ instituttleder og rektor før evt. vikarmidler kan stilles til rådighet.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Styrelederen forslo følgende tillegg til vedtak:
Professor II stillingen (20 %) knyttes til prosjekt innen sykepleie nevnt i sak 32/ 12 og 33/ 12 og
stipendiatstillingen (50 %) i samarbeid med Helse Nord knyttes til samhandlingsreformen.
Vedtak
Enstemmig som innstilt med styrelederens tilleggsforslag.
SAK 35/12 Endring av organisasjonsstruktur
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner følgende organisatoriske endringer i administrasjonen:
1) Førstesekretærene i Sandnessjøen og Mo i Rana overføres fra studieadministrasjonen til
instituttlederne
2) Informasjonskonsulent/ webredaktør overføres fra rektors stab til studieadministrasjonen
Side 13
3) Det opprettes et servicetorgteam i studieadministrasjonen bestående av servicetorget,
eksamenskontoret og opptakskontoret og som ledes av en teamleder i 20 % stilling som
lyses ut internt blant medarbeidere som inngår i teamet
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 36/12 Forslag til oppstart av studier studieåret 2012-2013.
Forslag til vedtak:
I tillegg til de studietilbud som er vedtatt oppstartet gjennom vedtak 43/11 vil følgende studier,
med utlyste enkeltemner, starte opp studieåret 2012-2013:
Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier
Årsstudium i idrett på Nesna
Årsstudium i idrett Sydney/Nesna
Bachelorstudium i idrett på Nesna
Kunst & håndverk årsstudium
Årsstudium i kreativt musikkarbeid
Produksjon for scene og sal
Musikk for de minste
Friluftsliv 2
Mentor utdanning for veiledere av nyutdannede lærere
Musikkteknologi og studiearbeid 1
Ernæringskvalitet og helse
Innføring i mat og matkultur 1
Musikk og identitet i nordområdene
Karibisk musikk og kultur, Cuba
Ex.phil, Ex.fac m/støttefag, Mexico
Ex.phil, Ex.fac m/støttefag, Brasil
Idrett 1, Bali
Følgende studietilbud starter ikke opp, og utgår av studieprogrammet for 2012-2013:
Bachelor i informasjonssystemer
Årsstudium i informasjonssystemer
Kroppsøving 1
Kulturproduksjon for skole og lokalsamfunn
Flerkulturell forståelse, Bali
Ex.phil, Ex.fac m/støttefag, Cuba
Idrett 1, Cuba
Side 14
En fleksibel variant av Bachelor- og årsstudium i informasjonssystemer kan vurderes utlyst på
nytt på et senere tidspunkt. Sak om dette må fremmes til høgskolestyret minst 2 måneder før
planlagt oppstart.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Administrasjonen foreslo at årsstudium i digital medieproduksjon ikke ble startet opp som
årsstudium, men som enkeltemner.
Administrasjonen foreslo at bachelor og årsstudium i informasjonssystemer ble startet opp.
Styrelederen foreslo at studier som starter opp i henhold til tidligere vedtak og prioriteringer i
sak 43/ 11, ble tatt inn som pkt. 1 i vedtaket.
Styrelederen foreslo etter drøftinger i møtet følgende nye punkter i vedtaket:
-
Styret ber informatikkseksjonen om å samarbeide med Universitetet i Nordland og/ eller
andre samarbeidspartnere om utforming av bachelor i informasjonssystemer. Rektor bes
om å ta kontakt med rektor ved UiN om dette
Det skal ikke utvikles utenlandsstudier på nye fagområder i 2012 – 2013
Vedtaket i denne sak (sak 36/ 12) gjøres med forbehold om at det fattes et
omstillingsvedtak
Vedtak
1. Følgende studier starter opp i henhold til tidligere vedtak og prioriteringer i sak 43/ 11:
Lærerutdanninger
Førskolelærerutdanning
Grunnskolelærerutdanning 1-7
Grunnskolelærerutdanning 5-10
Idrettsstudier
Idrett årsstudium Bali/ Nesna
Helsefag
Sykepleier deltid
Øvrige årsstudier – Samordnet opptak
Engelsk
Kreativt musikkarbeid
Samfunnsfag
Naturfag
Mastergrad
Profesjonsrettet naturfag, heltid
Profesjonsrettet naturfag, deltid
Øvrige videreutdanninger
Skolefag grunnskolen
Matematikk 1
Matematikk 2
Norsk 1
Side 15
Norsk 2
Barnehage
Pedagogisk ledelse i barnehagen
Øvrige videreutdanningstilbud
IKT og læring 1 og 2
Flerkulturelle forståelse 1
Flerkulturell forståelse 1, studiesenteret
Grunnstudium i pedagogikk
Grunnstudium i pedagogikk for studiesenter.no
Rådgivning 2
Rådgivning 2, studiesenter.no
Spesialpedagogikk 2
Spesialpedagogikk 3, samspill og samspillvansker
Spesialpedagogikk 3, språk-, lese- og skrivevansker
Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk
Påbyggingsenhet i RLE. islam
Påbyggingsenhet i RLE, kristendom
Utenlandsstudier
Ex. phil./ ex. fac med støttefag, Australia og Bali
Idrett 1, Australia
Anglophone Culture og Communication, Australia
Personlig trener, Bali
2. I tillegg til studier nevnt under pkt. 1, starter følgende studier opp:
Enkeltemner i digital medieproduksjon
Bachelor/ årsstudium i informasjonssystemer
Årsstudium i idrett, Nesna
Årsstudium i idrett Sydney/ Nesna
Bachelorstudium i idrett, Nesna
Årsstudium i kunst & håndverk
Årsstudium i kreativt musikkarbeid
Produksjon for scene og sal
Musikk for de minste
Friluftsliv 2
Mentorutdanning for veiledere av nyutdannede lærere
Musikkteknologi og studioarbeid 1
Ernæringskvalitet og helse
Innføring i mat og matkultur 1
Musikk og identitet i nordområdene
Karibisk musikk og kultur, Cuba
Ex. phil., ex. fac m/ støttefag, Mexico
Ex. phil., ex. Fac m/ støttefag, Brasil
Idrett 1, Bali
3. Følgende studier starter ikke opp:
Kroppsøving 1
Kulturproduksjon for skole og lokalsamfunn
Flerkulturell forståelse, Bali
Ex. phil., ex. fac m/ støttefag, Cuba
Idrett 1, Cuba
Side 16
Årsstudium i digital medieproduksjon
4. Styret ber informatikkseksjonen om å samarbeide med Universitetet i Nordland og/ eller
andre samarbeidspartnere om utforming av bachelor i informasjonssystemer. Rektor bes
om å ta kontakt med rektor ved UiN om dette.
5. Det skal ikke utvikles utenlandsstudier på nye fagområder i 2012- 2013.
6. Vedtaket i denne sak (sak 36/ 12) gjøres med forbehold om at det fattes et
omstillingsvedtak.
Vedtakene i pkt. 1-5 var enstemmige. Vedtaket i pkt. 6 ble fattet med 5 mot 4 stemmer.
SAK 37/12 Opprykk til dosent i pedagogikk
Forslag til vedtak:
Oddbjørn Knutsen gis opprykk til dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 38/12 Tilsetting av prorektor
Forslag til vedtak:
Knut Duesund tilbys stillingen som prorektor ved HiNe som et 4-årig åremål med mulighet for
forlengelse ytterligere en 4-årsperiode. Han gis rett til retrettstilling ved HiNe etter endt åremål.
Han tilbys samme avlønning som nåværende prorektor (lønnstrinn 81).
Dersom han ikke tar stillingen, lyses stillingen ut på nytt etter drøfting i styret.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
Side 17
SAK 39/12 Tilsetting av instituttleder for lærerutdanning
Forslag til vedtak:
Hanne Davidsen tilsettes som instituttleder for lærerutdanning i et 4-årig åremål som kan
forlenges en ny 4-årsperiode. Avlønning fastsettes av rektor og personalkontor etter drøfting/
avtale.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 40/12 Tilsetting av instituttleder ved institutt for IKT
Forslag til vedtak:
Geir-Tore Klæbo tilsettes som instituttleder ved institutt for IKT i et 4-årig åremål som kan
forlenges ny periode. Avlønning fastsettes av rektor og personalkontoret etter drøfting/ avtale.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
SAK 41/12 Oppnevning av styremedlemmer - SiNe 2012 - 2014
Forslag til vedtak:
Som styremedlemmer fra HiNe til SiNe-styret oppnevnes for to-årsperioden 1. august 2012 til
31. juli 2014: Studiesjef Alf-Magne Jacobsen og økonomi- og personalsjef Magne Elstad med
Øyvind Steinslett som felles vara.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Styrelederen foreslo følgende tillegg:
Side 18
Dersom SiNe-styret ikke oppfyller krav om kjønnsmessig balanse, foretar rektor ny oppnevning
som sikrer det.
Vedtak
Enstemmig som innstilt med styrelederens tilleggsforslag.
SAK 42/12 Omstillingsvedtak - Høgskolen i Nesna
Styreleder hadde bedt om at det ble fremmet en styresak som grunnlag for å fatte et
omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna
Forslag til vedtak:
På bakgrunn av styrets vedtak i møte 27.10.2011, sak 44/ 11 – Omstillings- og
utviklingsprosjekt – HiNesna – 2011 – 2014 og senere behandlinger av denne sak og behandling
i møte 15.06.2012 av sak – Forslag til oppstart av studier, studieåret 2012-2013 – vedtar styret
omstilling ved HiNe.
Omstillingen har til hensikt å realisere målsettingen med det treårige omstillings- og
utviklingsprosjektet, herunder vurdere bredden på studietilbudet, få tilstrekkelig antall studenter
på studiene, få opp forskningsaktiviteten på områder hvor høgskolen gir utdanning, sikre
akkreditering av sykepleierutdanningen, revidere strategisk plan, fastlegge ny målstruktur for
institusjonen og utvikle felles studietilbud med andre institusjoner.
Det opprettes en styringsgruppe for omstillingen bestående av rektor, prorektor og økonomi- og
personalsjef. Fagforeningenes rett til informasjon og medvirkning ivaretas gjennom
medbestemmelsesapparatet (IDF-møtet).
Iverksetting av omstillingsvedtaket skal skje i henhold til ”Omstillingsavtale for Høgskolen i
Nesna av 01.01.2005”.
Omstillingsvedtaket gjelder fra 15. juni 2012 og inntil styret opphever det.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Styrelederen foreslo følgende endring i siste linje i vedtaket:
Omstillingsvedtaket gjelder fra 15. juni 2012 til 31. desember 2014.
Vedtak
Innstillingen ble vedtatt med styrelederens endringsforslag. Vedtaket ble fattet med 5 mot 4
stemmer.
Side 19
SAK 43/12 Møteplan - høgskolestyret - våren 2013
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna fastsetter følgene møtedatoer for våren 2013:
7. mars, 25. og 26. april og 6. juni.
Saksprotokoll i Høgskolestyret - 15.06.2012
Vedtak
Enstemmig som innstilt.
Side 20
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2011/276-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
46/12
Møtedato
05.09.2012
Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget 2011-2012
Saksopplysninger
Læringsmiljøutvalget er pålagt å levere rapport til styret for sin virksomhet.
Vedlagt følger LMUs rapport for studieåret 2011-2012.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner rapport fra læringsmiljøutvalget for studieåret 2011-2012.
Side 21
RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØUTVALGET
VED
HØGSKOLEN I NESNA
Studieåret 2011/ 2012
Side 22
Formål
Læringsmiljøutvalget (LMU) er opprettet av styret i samsvar med paragraf 4.3 i Lov om
universiteter og høgskoler.
Læringsmiljøutvalget skal bidra til et godt studie- og læringsmiljø, og til at det fysiske og
psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til
studentenes helse, sikkerhet og velferd. Utvalget skal også arbeide for å bedre
studentvelferden på lærestedet.
Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med arbeidsmiljøutvalget i spørsmål som gjelder det
fysiske arbeidsmiljøet.
Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med kvalitetsutvalget for å sikre en koordinert
kartlegging av forhold som er relevante for høgskolens kvalitetsarbeid.
Sammensetning og organisering
Læringsmiljøutvalget består av 6 medlemmer; 3 representanter fra studentene og 3
representanter fra institusjonen. Studentene har møtt med 2 representanter i siste studieår.
Studentenes representanter er oppnevnt av studentrådet. Fra institusjonen møter rektor,
hovedverneombudet og en ansatt oppnevnt av fagforeningene.
Studentene er oppnevnt for 1 år om gangen. Institusjonsrepresentantene er oppnevnt for 4 år.
Oppnevningsperioden for LMU følger de regler som gjelder for valg til styret.
Høgskolens kvalitetskoordinator deltar på møtene som observatør. Det samme gjør direktøren
i Studentsamskipnaden i Nesna. Sekretariatsfunksjonen for LMU ivaretas av
personalkontoret/ HMS-koordinator.
Leder velges av utvalget selv for ett år om gangen vekselvis fra studentrepresentantene og
institusjonsrepresentantene.
Medlemmer 2011/ 2012:
Sven Erik Forfang, rektor
Patrick Murphy, hovedverneombud
Trude Gystad/ Ingunn Valan, bibliotekar
Karina Solli Iversen, student
Linda Einmo, student
Yvonne Langfors, kvalitetskoordinator, observatør
Sverre Knut Andresen, SiNe-dir./ observatør
Unn Storheil, seniorkonsulent/ sekretær
Sven Erik Forfang har vært leder av utvalget med Karina Solli Iversen som nestleder.
2
Side 23
Møteordning:
Læringsmiljøutvalget har fast møteordning med fastsatt møteplan, normalt med to møter pr.
semester.
Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret om sitt arbeid når det finner det tjenelig, men minst
en gang i året.
Rektor, dekaner og samskipnadsdirektør kan møte i læringsmiljøutvalget med tale- og
forslagsrett. Representant fra Statsbygg kan innkalles ved behov.
Møtevirksomhet 2011/ 2012:
LMU har i studieåret 2011/ 2012 hatt fire møter, ett i høstsemesteret og tre i vårsemesteret.
Utvalget har behandlet følgende saker:
-
valg av leder og nestleder
møteplan
årsrapport til høgskolestyret 2010/ 2011
handlingsplan for LMU for 2011/ 2012
skrivekurs for studenter
studentpris
læringsmiljøundersøkelse 2012
skiltplan
behov renovering av B-bygget
Kurs i oppgaveskriving
21. november ble det holdt kurs i oppgaveskrivning for studenter ved stipendiat Hallvard
Kjelen. Kurset kom i gang på initiativ fra studentene. Sentrale temaer var:
-
Typer av studentoppgaver
Valg av tema/ problemstilling/ påstand
Innhenting av fagstoff
Skriveprosessen/ strukturering av oppgaven/ organisering av stoffet
Metode/ kildekritikk
Argumentasjon/ drøfting/ konklusjon
Referanse/ litteraturhenvisninger/ litteraturliste
Kurset var på 4 timer. Det deltok ca. 15 studenter. Kursholder fikk god tilbakemelding.
3
Side 24
Studentpris
Læringsmiljøutvalget har på initiativ fra studentene opprettet til en studentpris ved HiNe.
Hensikten med prisen er å fremme studentengasjement. Høgskolen har tidligere hatt en
minnepris kalt ”Per og Terjes minnepris” som har vært gitt til enkeltpersoner, eller grupper
som har gjort en innsats for studentmiljøet. Prisen ble opprettet etter en tragisk ulykke i 1997
da en student og en faglærer omkom under klatring.
Minneprisen har ikke vært utdelt de siste årene. Det står kr. 139.000 på minnefondet.
Etter drøftinger mellom studentsamskipnaden og høgskolen, har LMU kommet til at
minneprisen legges ned og midlene overføres til den nye studentprisen.
Studentprisen er tenkt delt ut en gang i året ved åpningen av studieåret. Prisen kan gå til
enkeltpersoner eller grupper. Prisen skal bestå av et diplom og en gavesjekk på kr. 7.500.
Utfyllende kriterier for prisen (vedtekter) er utarbeidet av LMU. Prisen ble første gang utlyst
våren 2012 og det kom inn 2 nominasjoner. LMU`s prisjury har vedtatt å dele ut studentprisen
2012 til student Lise Kildal for fremragende profilering av sykepleierutdanningen i
Sandnessjøen. Prisen ble overrakt ved åpningen av studieåret 2012/ 2013.
Læringsmiljøundersøkelsen 2012
Høgskolen i Nesna og 6 andre universiteter og høgskoler har gjennomført en
læringsmiljøundersøkelse med hjelp av TNS Gallup.
Undersøkelsen viser at de fleste studentene trives godt ved utdanningsinstitusjonene, og få
trives dårlig. Undersøkelsen bekrefter den store betydningen sosiale forhold har for trivselen
ved lærestedet. Studienes jobbrelevans, studentenes psykiske helse og oppfatningen av
kvalitet på undervisningen er også av avgjørende betydning for om studentene trives.
86 % av studentene ved HiNe trives godt, men relativt mange (13 %) trives dårlig. Størst
betydning for trivsel har studienes jobbrelevans, det sosiale miljøet og kvaliteten på
undervisningen. Minst betydning har fadderordning og studentforeninger.
Studentene ved HiNe er mest fornøyd med bibliotek, lesesal og grupperom. Her scorer
institusjonen høyest i undersøkelsen. Minst fornøyd er de med trådløsnett og sosiale soner.
Når det gjelder læringsutbytte, lærer studentene mest av praksis, laboratorium/ øvelser og
samtaler/ diskusjoner med faglærer. De opplever at de lærer minst av rene forelesninger og
egenstudier.
Når det gjelder vurderingsform, er det relativ mange studenter som ikke synes at deres
kompetanse blir målt på en god og hensiktsmessig måte – hele 37 %.
Studentene ved HiNe har store ambisjoner. 80 % har ambisjoner om å være på gjennomsnittet
eller over gjennomsnittet. Hele 33 % av disse vil være blant de beste. Det er høyest blant dem
som deltok i undersøkelsen.
4
Side 25
76 % av studentene vurderer arbeidsbelastningen som passe mens 24 % syns den er for stor.
Ingen synes den er for liten eller alt for stor.
Studentene ved HiNe bruker 35 timer per uke på studier. Det er det høyeste i undersøkelsen –
gjennomsnittet er 31 timer.
Studentene er godt fornøyd med informasjonsskranke/ servicetorg, men mindre fornøyd med
studieveiledningen.
Ingen studenter har selv opplevd å bli forskjellsbehandlet eller mobbet ved HiNe, men de
melder at de har sett andre bli det.
Svært få studenter ved HiNe har opplevd at sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse har
påvirket gjennomføring av studiet. Her kommer HiNe også best ut i undersøkelsen.
Mange flere studenter ved HiNe har barn (46,9 % mot gjennomsnitt 24,3 % ved høgskolene)
og flere er etablert i forhold (73 % mot gjennomsnitt 50 % ved høgskolene).
De studenter som har deltatt i undersøkelsen fra HiNe er flerårige fulltidsstudenter, først og
fremst grunnskolelærerstudenter (samlingsbasert studium).
Konklusjon:
Følgende er bra:
- De fleste trives godt
- Studentene har ambisjoner og mange vil være best
- Ingen synes at arbeidsbelastningen er for liten
- Lesesal, bibliotek, grupperom og servicetorg fungerer bra
- Lærer mye av praksis, laboratorium/ øvelser og samtaler med faglærer
- Arbeider 35 timer per uke (mer enn gjennomsnittet ved undersøkelsen, 31 timer)
- Studentene opplever ikke selv å bli forskjellsbehandlet eller mobbet
Følgende er ikke bra:
- For mange trives dårlig – 13 %
- Trådløsnett og sosiale soner kan bli bedre
- Lavt utbytte av gruppearbeid som er organisert av studentene selv
- Lærer for lite av forelesninger og egenstudier
- For mange sier at deres kompetanse ikke måles hensiktsmessig – 37 %
- Savner studieveiledning og karriererådgivning
- Studentene ser at andre blir forskjellsbehandlet eller mobbet
Resultatene fra LMU-undersøkelsen 2012 er drøftet i LMU, i utvidet ledergruppe og er
presentert på personalmøte for alle. Det vil bli arbeidet med å forbedre trådløsnett, sosiale
soner og eksamensformer. Tilsvarende undersøkelse vil bli gjennomført om to år.
5
Side 26
Andre saker
Læringsmiljøutvalget har også drøftet skiltplan og røykeproblematikk for høgskolens campus
på Nesna. ”Røking forbudt”-skilt er utplassert flere steder og trafikkskilt er satt opp. Det
gjenstår å få på plass informasjonsskilt ved inngangspartiene og internt i bygningsmassen.
Renovering av B-bygget har også vært drøftet i LMU. På grunn av interne prioriteringer hos
Statsbygg, er renovering av bygget utsatt til 2014-2015. Dette vil trolig medføre at en del
delprosjekter må gjennomføres før den tid, bl.a. forbedring av kontorforhold for ansatte. Det
er gjennomført en muggsoppundersøkelse i B-bygget som ga negativt resultat; bygget er fritt
for muggsopp.
Årsrapporten er behandlet og godkjent av læringsmiljøutvalget i møte 22.08.2012.
6
Side 27
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/297-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
47/12
Møtedato
05.09.2012
Godkjennelse av FoU-plan 2012 - 2015
Saksopplysninger
Styret behandlet på forrige møte forslag til FoU-plan for perioden 2012 – 2015. Styret ble på møtet
enig om plandokumentet og ba rektor om å foreta en formell drøfting med de ansattes
organisasjoner. Styret vedtok at det i neste styremøte skulle foreta endelig godkjenning av planen.
Rektor synes vi har fått et godt plandokument, men beklager at de prioriterte områder i pkt. 7 ikke
lenger er med i planen. Dette punktet lød i et tidligere utkast: ”Styret prioriterer følgende områder for
FoU-virksomheten:
-
Undersøkelse av kvalitet i barnehagen
Undersøkelse av læringsutbytte ved bruk av digitale undervisningsformer
Undersøkelse av læringsprosesser ved lokal- og stedsbasert opplæring
Relasjonelle sykepleiefaglige problemstillinger av anvendt karakter
Naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene
FoU-prosjekter knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen”
Rektor mener disse strategiske føringene er viktige og frykter at de blir borte dersom de ikke er en
del av planen. Det vil kunne medføre at styrets styring av FoU-virksomheten blir svakere og at FoUutvalget vil stå friere i sin prioritering. Øvrige føringer i planen går kun på profesjonsrettet forskning,
understøtte profilene i utdanningene, styrke tilknytningen til offentlig forvaltning og næringsliv i
regionen mv.
Rektor vil be styret vurdere dette punkt på nytt.
Rektor har drøftet planen med fagforeningene i møte 21. august.
Utdanningsforbudet mener om FoU-planen:
Punkt 1. Fastsettelse av FoU-ressurs
Oppdateringsressursen på 170 timer skal fortsatt gis til alle ansatte. Ressursen kan brukes til
følgende: Faglig utvikling, gjennomføring av prosjekter, hospitering, m.v. Bruken av
oppdateringsressursen skal dokumenteres.
Side 28
Punkt 2. Søknad om FoU-ressurs
Styret må klargjøre malen for FoU-søknader og åpne for justeringsmuligheter i forhold til de
enkelte prosjektene.
Punkt 5. Førstelektorkvalifisering
Overskriften ”Førstelektorkvalifisering” erstattes med ”Kvalifisering til førstestilling”.
Punkt 7. Prioriterte områder for FoU
Følgende tas inn etter første avsnitt i planutkastet:
”Dette bør være kvalitet i barnehage, læringsutbytte og utvikling av digitale
undervisningsformer, læringsprosesser ved lokal stedsbasert fleksibel opplæring,
sykepleiefaglige problemstillinger, problemstillinger knytta til natur, miljø og
musikkpraksiser i nordområdene samt FoU-prosjekt knytta til offentlig forvaltning og lokalt
næringsliv”.
Punkt 8. Insentivordning
Høgskolen i Nesna benytter de samme intensivordninger som er vanlige for de øvrige statlige
høgskolene.
Forskerforbundet mener om FoU-planen:
1. Det er bra at tildelingsnivået for FoU er fastsatt til 25%, av antall årsverk, men
ambisjonsnivået tilsier at HiNe bør gå tilbake til tidligere tildelingsnivå, dvs 30% FoU.
2. Ressursen til faglig oppdatering er en viktig forutsetning for forskningsbasert undervisning
ved HiNe. Og ressursen til faglig oppdatering bør ikke være underlagt et søknads- og
kontrollregime. Dette er en unødvendig form for byråkratisering.
3. Det er først og fremst større prosjekter som har en realistisk mulighet til å oppnå ekstern
finansiering. Det er derfor fremdeles galt – og en direkte meningsløs bruk av ressurser – å
kreve at alle søknader om tildeling av interne FoU-ressurser ved HiNe skal følge malen til
Norges Forskningsråd.
4. Dagens insentivordning gir forfatteren 50% av midlene ved vitenskapelig publisering. Dette
er et viktig insentiv for å øke antall publiseringer, og denne ordningen bør videreføres.
Uansett, RBO 2012 kan ikke omfattes av denne ordningen.
5. Vi støtter formuleringene i pkt 7, men vil foreslå at de interne forskningsgruppene får et krav
på seg til å søke ekstern finansiering (se pkt 3)
NTL mener om FoU-planen:
Generelt; HiNe har vel en plan om å ansette en FoU-veileder. I tilfelle må denne personen inn i FoUutvalget (punkt 3).
Punkt 1 Oppdateringsressursen på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten
forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Den understrekte teksten foreslås fjernet.
Parat mener om FoU-planen:
Det som i FoU-planen er beskrevet som oppdateringstid (170 timer) foreslås endret til "grunnressurs
FoU". Ressursen bør fortsatt tildeles alle faglige tilsatte, og det bør legges krav om dokumentasjon
til bruken av ressursen. Det bør forventes at alle faglige tilsatte bruker ressursen til blant annet
skriving av FoU-søknader.
Det bør legges klare krav til bruk/dokumentasjon av disse 170 timene som er i tråd med FoU-planen
forøvrig.
Side 29
--Det var enighet på IDF-møtet om at de 170 timene skal hete grunnressurs FoU (ikke
oppdateringsressurs).
Saken om etablering av funksjon som FoU-(veil)leder blir tatt opp i senere møte.
--Rektor vil anbefale at det i FoU-planen benyttes begrepet ”grunnressurs for FoU” om de 170 timene
da begrepet ”oppdateringsressurs” er uklart og kan forveksles med en komponent i
undervisningsressursen.
Rektor vil også at pkt. 5 i planen benevnes ”Kvalifisering til førstestilling” i stedet for
”Førstelektorkvalifisering”.
Forslag til vedtak:
FoU-plan 2012 – 2015 godkjennes med de endringer som ble vedtatt på møtet.
Side 30
FoU-plan ved Høgskolen i Nesna (2012 -2015)
Mål:
Høgskolen i Nesna skal i tråd med sin egenart utføre forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
av høy kvalitet og i samsvar med internasjonal standard for god forskning.
Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland.
FoU-arbeidet ved HiNe skal understøtte profilene i grunnskolelærerutdanningene,
førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen.
Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på
gjennomsnittet for statlige høgskoler.
FoU-strategi:
FoU-arbeidet ved HiNe skal være synlig, bidra til å heve kvalitet, styrke omdømme og fremme
rekruttering. FoU-prosjekter skal presenteres i media.
FoU-arbeidet skal primært være rettet mot profesjons- og masterutdanningene, profesjonsutøvelsen og
praksisfeltet.
FoU-arbeidet skal bidra til utvikling i regionen på områder som barnehage, skole og helsevesen. FoUarbeid innen IKT skal primært rettes inn mot problemstillinger som er aktuelle for
profesjonsutdanningene og/ eller lokalt næringsliv, så som fleksibel læring, nettpedagogikk og
utvikling av digital kompetanse.
Fagene har et særlig ansvar for å drive forsknings- og utviklingsarbeid som styrker
kunnskapsgrunnlaget til profesjonene og bidrar til forskningsbasert undervisning. Studentene skal
gjennom undervisningen få kjennskap til hva slags FoU-arbeid den enkelte faglærer holder på med.
Resultatmål:
-
Øke den vitenskaplige publiseringen slik at den ligger på gjennomsnittet for statlige høgskoler
-
Øke antallet fagansatte med førstekompetanse og toppkompetanse
-
Øke den eksterne finansieringen av FoU-virksomhet
-
Økt organisering av FoU-virksomheten i forskningsgrupper/ nettverk
-
Styrke tilknytningen til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen
Side 31
FoU-system:
1. Fastsettelse av FoU-ressurs
Høgskolen i Nesna skal ha en intern fordeling av FoU-ressurser som skal bidra til å styrke
satsingsområdene, sikre høy kvalitet og forbedre FoU-resultatene.
I budsjettet for perioden 2013-2015 skal det settes av 25 % av antall årsverk i UF-stillinger til FoUressurs.
Oppdateringsressursen på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten forpliktelser, skal
inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling og/eller gjennomføring av prosjekter
(inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre.
2. Søknad om FoU-ressurs
Forskningen som utføres ved HiNe skal finansieres med interne og eksterne midler, og det er et mål å
øke den eksterne andelen betydelig. Interne midler skal brukes både som såkornmidler for å utvikle
prosjekter, og som delfinansiering.
De ansattes FoU-tid er den klart største FoU-ressursen. Tildeling av FoU-tid skal skje etter søknad til
instituttene. Søknader skal følge malen til Norges Forskningsråd.
Tildeling skal skje etter følgende kriterier:
-
høgskolens strategiske målsettinger for FoU slik de framgår av Strategisk plan og FoU-planen
prosjektets og søknadens kvalitet og gjennomførbarhet
søkerens kompetanse, publisering og gjennomføringsevne
høgskolens kortsiktige satsinger, f.eks. utvikling av førstekompetanse på spesielle fag- og
studieområder
ekstern finansiering
samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og tverrfaglige prosjekter
på tvers av institutt og institusjoner skal prioriteres
Søknadsfrist og søknadsskjema gjøres kjent av administrasjonen.
3. FoU-utvalg
Det skal være et FoU-utvalg ved høgskolen. FoU-utvalget er rådgivende for styret og skal sørge for
nødvendig samordning, koordinering og kvalitetssikring av virksomheten.
FoU-utvalget gjør vedtak om fordeling av FoU-ressurs etter innstilling fra instituttledere. Innstillingen
skal være basert på forslag fra ekstern eller intern rådgiver, og følge de kriterier for tildeling som
framgår av Strategisk plan og FoU-plan.
FoU-utvalget består av:
-
Prorektor (leder)
Instituttleder for lærerutdanning
Side 32
-
Instituttleder for sykepleierutdanning
Instituttleder for IKT
En fagperson med forskningskompetanse oppnevnt av fagforeningene blant UF-ansatte i
fellesskap
Administrasjonen oppnevner en sekretær for FoU-utvalget. Ved evt. opprettelse av funksjon som FoUleder, blir vedkommende sekretær for FoU-utvalget.
4. Rapportering til styret
Styret skal hvert år ha seg forelagt en oversikt over FoU-prosjekter ved høgskolen. Styresaken skal
inneholde en kort oppsummering av forskningsaktiviteten med bl.a. tall for publiseringspoeng, antall
forskergrupper og antall ansatte med publisering.
5. Førstelektorkvalifisering
Hvert institutt skal utarbeide en plan for førstelektorkvalifisering og/ eller kvalifisering gjennom
doktorgrad. De som har kortest vei til kvalifisering, og som har best planer for slik kvalifisering, skal
prioriteres ved ressurstildeling.
Det kan gis FoU-ressurs for inntil tre år mot årlig rapport av status og progresjon i forhold til
framdriftsplan.
6. Stipendiatstillinger
De 6 stipendiatstillingene som er opprettet ved HiNe, skal fordeles i henhold til styrets prioriteringer
av FoU-virksomheten.
7. Prioriterte områder for FoU
De forskningsressurser som tildeles skal støtte opp under profileringsarbeidet til høgskolen med
hovedsatsinger innen lærerutdanning, sykepleierutdanning og IKT.
For perioden 2013 – 2015 settes det av kr. x til 1-3 årige prosjekter til forskningsgrupper innen disse
områdene som er knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen, gjerne sammen med andre
institusjoner. Søknadsfrist er 15. desember.
8. Insentivordning
Det opprettes en insentivordning knyttet til registrering av de vitenskaplige publikasjonene i Cristin.
Følgende fordelingsnøkkel benyttes:
-
25 % av midlene går til forfatteren til bruk til prosjektutvikling, reiser og konferansedeltakelse
mv.
Side 33
-
50 % av midlene går til instituttet (til driftsressurs)
25 % av midlene går til høgskolen (til strategiske FoU-satsinger)
Midlene gis som driftsstøtte, ikke lønn.
Insentivordningen skal være finansiert av RBO-midlene som tilføres høgskolen. RBO 2012 legges til
grunn for uttelling i 2014.
Revidert 15.06.2012
Side 34
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2008/812-0
Saksbehandler: Øyvind Steinslett
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
48/12
Møtedato
05.09.2012
Bærekraftig studieportefølje
Bakgrunn
I møte 27.10.2011 vedtok høgskolestyret i sak 44/11 å etablere et omstillings- og utviklingsprosjekt
over tre år, med seks delprosjekter. Som en del av delprosjekt «Revisjon av strategisk plan» skullet
det utarbeides et smalere studietilbud der det tas som forutsetning at tilbudene skal være økonomisk
bæredyktige.
I høgskolestyremøte 27.04.2012 ble mandatet endret til:
«Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et
studietilbud for HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er
økonomisk robusthet (inklusive studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter
helheten i virksomheten, og er et svar på samfunnets behov.»
Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje
I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetsidé:
Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen
følgende områder:
- Barnehage
- Skole
- Helse
- Kultur
- IKT
Under Hovedområde 1 – Utdanning og læringsmiljø, strategiske satsinger står det videre at:
Side 35
-
-
HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og
IKT,
HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (1-7 og 5-10) som ivaretar regionens
behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjoner i
Nord-Norge.
HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og
utvikle en tredje master innenfor pedagogikk.
23. februar 2012 vedtok Høgskolestyret i sak 8/12 en avdelingsstruktur ved HiNe som understøtter
høgskolens satsninger ved å opprette et eget institutt for sykepleierutdanning, et for
informatikkutdanning og et for lærerutdanning, hvor også kulturfagene ligger.
Med bakgrunn i disse føringene vil det foreslås at følgende flerårige studietilbud blir en del av den
faste årlige studieporteføljen til HiNe:
- Barnehagelærerutdanning, bachelor
- Grunnskolelærerutdanning 1-7
- Grunnskolelærerutdanning 5-10
- Informatikk1, bachelor og årsstudium
- Sykepleierutdanning, bachelor
- Master i profesjonsretta naturfag
- Master i musikkvitenskap
- Master i profesjonsretta pedagogikk
Metode og datagrunnlag for vurdering av øvrige studietilbud
Ved vurdering av høgskolens øvrige studieportefølje er det ikke sett på enkeltemner som inngår i
større enheter. Studieenheter under 30-studiepoeng vil derfor, med få unntak, ikke bli vurdert.
Økonomisk robusthet
I vurderingene av økonomisk robusthet er det sett på studieprogrammenes og fagmiljøenes
studiepoengsproduksjon og medgått ressursbruk.
Alle egenfinansierte studieprogram som er blitt gjennomført i løpet av de tre siste studieår har vært
med i vurderingen av fremtidig studieportefølje. For disse studieprogrammene er det innhentet data
for studiepoengsproduksjon fra Database for høgere utdanning (DBH) for de fire siste innrapporterte
studieårene, dvs. 2007-2008, 2008-2009, 2009-2010 og 2010-2011, og beregnet en gjennomsnittlig
studiepoengsproduksjon basert på de årene studietilbudene er blitt gjennomført.
Studiepoengsproduksjonen er oppgitt i antall 60-studiepoengsenheter. Dette innebærer at dersom det
for et studium på 30 studiepoeng står en studiepoengsproduksjon på «10», betyr det at 20 studenter
har bestått studiet (20 * 30 studiepoeng = 600 studiepoeng, dvs. 10 60-studiepoengsenheter).
1
Studietilbudet har de siste årene hatt ulike navn (informatikk, informasjonssystemer, informasjonsteknologi). Vedtaket
om studieportefølje bør ikke innebære en endelig fastsettelse av navnet på studietilbudet, men fastsette av instituttet skal
ha et årsstudium og en bachelorgrad innen sitt fagområde.
Side 36
Studietilbud som var nye studieåret 2011-2012, eller er nye inneværende studieår, finnes det ikke
tilsvarende data på i DBH som for tidligere gjennomførte studietilbud. Disse studietilbudene tas med
i vurdereringen med de data som finnes for det enkelte studietilbud.
Den gjennomsnittlige studiepoengsproduksjonen er vurdert i forhold til den normerte ressursbruken
for de ulike studieprogrammene. Med normert ressursbruk menes den ressurstildelingen høgskolens
normavtale2 gir for de ulike studieprogrammene. Det er altså ikke innhentet data fra hvert enkelt
studium i hver enkelt fagseksjons arbeidsavtaler for de aktuelle studieårene.
Med bakgrunn i gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon og normert ressursbruk er det beregnet en
finansieringsgrad, som er forholdet mellom den økonomiske uttellingen studiepoengsproduksjonen
gir og ressursbruken i form av direkte medgått lønn. Andre direkte kostnader er tatt med der dette er
relevant – gjelder spesielt praksis- og reisekostnader. Finansieringsgraden forteller dermed hvor
mye utgiftene til studiet som dekkes inn gjennom studiepoengsproduksjonen.
Dersom en ser på budsjett-tildelingen til avdelingene de siste tre budsjettår, ser vi at den
resultatbaserte andelen gjennom produserte studiepoeng utgjør ca. 47 % av den totale tildelingen.
Dersom vi trekker ut budsjett-tildelingen knyttet til praksis, institutt- og utdanningsledere, utgjør den
resultatbaserte tildelingen 53,4 %.
53,4 % er i utredningen benyttet som en grenseverdi for finansieringsgraden. Studietilbud som har
en finansieringsgrad over 53,4 % er vurdert som økonomisk bærekraftig, mens studietilbud under
denne verdien vurderes til å ikke være økonomisk bærekraftige.
Kvalitet
Med kvalitet er det i utredningen sett på formell kompetanse og vitenskapelig publisering i
fagmiljøene som tilbyr studietilbudene.
Understøtter helheten
Med å understøtte helheten er det i utredningen sett på om studietilbudene støtter opp om strategiske
satsinger i strategisk plan og om studietilbudene inngår i faste flerårige studieprogram.
Svar på samfunnets behov
I forhold til utdanning er det primært to behov samfunnet kan ha. Det ene er arbeidslivets behov for
utdannet arbeidskraft, det andre er utdanningssøkernes individuelle behov for utdanning. Det er ikke
nødvendigvis samsvar mellom disse behovene. Som regional utdanningsinstitusjon er det likevel
viktig å imøtekomme begge disse behovene.
Høgskolen i Nesna har ingen fastsatte resultatmål i forhold til enkeltutdanninger, men finansieres
delvis ut fra produserte studiepoeng uavhengig av hvilke studieprogram som står for produksjonen.
2
Normavtale: Veiledende normer for organisering av undervisningspersonalets årsverk ved Høgskolen i Nesna.
Side 37
Derfor vil utdanningssøkernes behov for utdanning være det viktigste samfunnsbehovet som
studieporteføljen må imøtekomme. Dette vil bidra til økt studiepoengsproduksjon, og dermed en
totaløkonomi som kan forsvare at HiNe tilbyr smalere studietilbud rettet inn mot arbeidslivet på
Helgeland.
Studieportefølje
Med bakgrunn i vurderingene av studietilbudene foreslås det en studieportefølje med studietilbud i to
kategorier – faste og alternerende.
Med faste studietilbud menes studietilbud som utlyses hvert år, med mindre høgskolestyret vedtar at
studietilbudene ikke skal utlyses. Dette vil bidra til forutsigbarhet i studietilbudet for det enkelte
institutt og for regionen. Dersom et institutt ønsker at et fast studietilbud ikke skal utlyses må det
fremmes som egen sak til høgskolestyret.
Vedtak om oppstart det enkelte studieår fattes av høgskolestyret med bakgrunn i søkertall.
Dersom det ikke blir oppstart av et fast studietilbud grunnet lave søkertall, eller ikke produserer
tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad– utgår studietilbudet som fast studietilbud. Ny utlysning vil da
kreve et særskilt vedtak om dette i høgskolestyret.
De faste studietilbudene må vurderes grundig ved hver revisjon av strategisk plan i forhold til deres
bærekraft.
Med alternerende studietilbud menes studietilbud som vurderes utlyst årlig med bakgrunn i vurdert
etterspørsel og årlig kapasitet i fagmiljøene. For hver enkelt utlysning av disse studietilbudene
kreves det egne vedtak i høgskolestyret.
Gjennomgang av studieportefølje
I det følgende foretas det en gjennomgang av de studietilbudene som ikke er direkte forankret i
Strategisk plan fordelt på de fagmiljøene som har fagansvaret for studiene.
Alle høgskolens fagmiljø inngår i ett eller flere obligatoriske emner i høgskolens flerårige
studieprogram. Pr. i dag, med nåværende strategiske plan, er det derfor nødvendig for høgskolen å
opprettholde alle sine fagmiljø. En eventuell reduksjon i antall fagmiljø vil være avhengig av en
omforent arbeidsdeling (SAK) med andre utdanningsinstitusjoner. Det er nedsatt egne
prosjektgrupper for SAK både på fylkes og landsdelsnivå. En reduksjon i antall fagmiljø vil derfor
ikke bli drøftet her.
Drama
Årsverk
1
1
2
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Professor
Dosent (Innehar for tiden en stipendiatstilling)
Høgskolelektor
Studium
Drama og spesialpedagogiske metoder
Drama årsstudium
Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn
Pedagogisk entreprenørskap
(1 i permisjon)
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
30
E
7,3
299 300
283 567
105,5 %
60
E
9,8
399 750
529 951
75,4 %
30
F
3,5
115 500
254 434
45,4 %
30
F
2,8
90 750
248 684
36,5 %
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
I tillegg til disse studietilbudene startet HiNe opp Drama 3 våren 2011, i samarbeid med UiT. Studiet
gikk over tre semester. 6 studenter avsluttet studiet.
Side 38
Det eneste årlige studietilbudet innen drama har vært årsstudiet. Øvrige studietilbud har primært vært
videreutdanningstilbud rettet inn mot skole og kultursektoren, og har blitt tilbydd mer sporadisk.
Søkningen til årsstudiet og videreutdanningene kunne jevnt over vært noe høyere.
Studieåret 2011-2012 kom årsstudiet ikke i gang grunnet lav søkning. Det var da ca. 11 søkere
inklusivt søkerne på enkeltemnene. For inneværende studieår vedtok høgskolestyret oppstart av
studiet med bakgrunn i tilsvarende søkertall.
Det er et lite, men aktivt, fagmiljø ved HiNe, som har et forholdsvis høyt kompetansenivå. Selv om
fagmiljøet ved HiNe er lite, har seksjonen utstrakt samarbeid med andre institusjoner. På den måten
er de likevel en del av et større fagmiljø. Fagseksjonen står for 15,8 % av høgskolens samlede
vitenskapelige publisering de siste fire årene. Det er kun pedagogikkseksjonen som har publisert mer
i denne perioden.
Med bakgrunn i dette foreslås det at Drama årsstudium blir en del av høgskolens faste
studieprogram.
Det foreslås videre at øvrige studietilbud blir alternerende studietilbud som vurderes for hvert enkelt
år ut fra antatt/reell etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet.
Studietilbud innen Engelsk
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
Høgskolelektor
Årsverk
1
3
Studium
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
60
F
18,5
Engelsk årsstudium
(permisjon)
(0,5 i permisjon)
STPuttelling
608 850
Dir.kostn.
Resultatgrad
596 650
102,0 %
Engelsk årsstudium samkjøres i stor grad med engelsk i Grunnskolelærerutdanningen 5-10 (GLU 510). Denne samkjøringen bidrar til å sikre både videreutdanningen i engelsk og engelsk som
studieretning i GLU 5-10.
Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud på 30 studiepoeng over ett semester i Sydney,
Anglophone culture and communication. Studietilbudet tilbys ved International College of
Management i Sydney, med lokale lærekrefter til å undervise. Sensur foretas av høgskolens ansatte.
Høsten 2011 ble det produsert 7, 5 60-studiepoengsenheter på studiet. Dette ga en resultatgrad på
over 200 %.
Ut over dette har fagseksjonen i flere år solgt videreutdanningstilbud til regionen, spesielt
Forretningsengelsk.
Med bakgrunn i dette foreslås det at Engelsk årsstudium og Anglophone culture and communication
blir en del av høgskolens faste studieprogram.
Det foreslås videre at øvrige studietilbud i engelsk vurderes tilbydd som betalingsstudier/oppdrag ut
fra etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet.
Side 39
Studietilbud innen Idrett
Årsverk
1
5
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
Høgskolelektor
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
STPuttelling
Dir.kostn.
Idrett 1 (Bali og Sydney)
Idrett 2
Kroppsøving
Friluftsliv (1 og 2)
Dans 1
30
E
59,2
2 427 200
1 351 461
179,6 %
30
E
14,8
606 800
361 066
168,1 %
30
E
8,3
341 325
291 425
117,1 %
30
E
6,0
246 000
293 600
83,8 %
30
E
3,8
153 750
256 351
60,0 %
Prestasjonsutvikling
30
E
2,3
92 250
244 851
37,7 %
Studium
Resultatgrad
Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Personlig trener, på 30 studiepoeng over ett
semester. Studietilbudet gjennomføres på Bali i Indonesia. Første semester viser en
studiepoengsproduksjon på 27,5 60-studiepoengsenheter. Med samme kostnadsbilde som Idrett 1 på
Bali får Personlig trener en resultatgrad på ca. 180 %.
For studieåret 2012-2013 ble det utlyst Bachelor og årsstudium i idrett med studiested Nesna. Med
bakgrunn i innkomne søknader på disse studietilbudene ble det vedtatt oppstart av studiene. Av
uvisse årsaker var det kun 3 studenter som møtte til studiestart. For høstsemesteret er disse nå
overflyttet til Idrett 1 på Bali.
Med tanke på høgskolens og Kunnskapsdepartementets ønske om et styrket campus foreslås det å
prøve på nytt neste studieår med årsstudium og bachelor i idrett på Nesna. En tettere oppfølging av
søkerne og en aktiv markedsføring av bachelorstudiet bland idrettsstudentene i Sydney og på Bali
høsten 2012 vil kunne legge grunnlaget for at 2. studieår av bachelorstudiet kommer i gang høsten
2013.
De fleste studietilbudene til fagseksjonen har en forsvarlig resultatgrad. Det vil likevel ikke være
kapasitet til å tilby alle studieenhetene hvert år. Det foreslås derfor at Kroppsøving, Friluftsliv og
Dans alternerer om å bli tilbydd.
Idrett 1 i Sydney og Bali (høst og vår), Personlig trener på Bali (høst og vår) og Idrett 2 på Nesna
(vår) foreslås som årlige studietilbud. En videreføring av fagseksjonens øvrige studietilbud, slik som
Prestasjonsutvikling og Natur- og friluftsguide, forutsettes at disse bakes inn i andre studieprogram
(bachelor idrett, internasjonalt semester etc.)
Studietilbud innen IKT
Årsverk
1
1
3
1
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Høgskolelærer
Studium
STP
Kategori
Side 40
Stp Gj.snitt
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
07-11
IKT og læring 1
IKT og læring 2
30
E
19,1
781 050
373 649
209,0 %
30
E
9,3
380 275
298 708
127,3 %
Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra
bachelorstudiet som selvstendige enheter.
Det har vært god og stabil søkning til begge studietilbudene innen IKT og læring. Studietilbudene
forslås derfor som en del av høgskolens faste studietilbud, sammen med bachelor- og årsstudiet
innenfor IKT.
De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av digitale
medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært grunnlag for oppstart
av studietilbudet. Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige
utdanningstilbydere i Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås
det at Digital medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens faste studieprogram.
Dette under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart
høsten 2013. Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås det at
studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje.
Studietilbud innen Kunst og håndverk
Årsverk
2,3
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Høgskolelektor
Studium
Kunst og håndverk årsstudium
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
60
E
16,8
STPuttelling
686 750
Dir.kostn.
603 617
Resultatgrad
113,8 %
De siste årene har fagseksjonen kun tilbydd årsstudium i Kunst og Håndverk. Studietilbudet
rekrutterer forholdsvis jevnt, og foreslås videreført som en del av høgskolens faste studietilbud.
Studietilbud innen Matematikk
Årsverk
3
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.amanuensis
Studium
Matematikk 1
Matematikk 1, 5-10
Matematikk 3
Matematikk 2, GLU 5-10
Matematikk 2
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
30
E
11,9
486 875
318 641
152,8 %
30
D
8,5
399 500
292 767
136,5 %
30
E
6,0
246 000
273 600
89,9 %
30
D
4,3
202 100
260 567
77,6 %
30
E
4,6
188 600
262 867
71,7 %
STP
Side 41
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Matematikk 1 og 2 inngår i Grunnskolelærerutdanningen. Matematikk 3 er tidligere tilbydd
vekselvis med Matematikk 2 som en videreutdanning og en fordypning i Allmennlærerutdanningen.
Matematikk 3 ligger på samme faglige nivå som Matematikk 2. Opptakskrav for begge disse er
Matematikk 1.
Med innføringen av Kvalifikasjonsrammeverket og Grunnskolelærerutdanningen vil en ikke kunne
ha to helt forskjellige varianter av matematikk som påbygning etter Matematikk 1. Matematikk 3, i
dagens variant – på samme nivå som Matematikk 2, må derfor utgå.
I Grunnskolelærerutdanningen 5-10 åpnes det imidlertid for at studentene skal kunne ta 90
studiepoengs fordypning i ett skolefag. Ettersom det er en satsning på realfag i skolen bør det
vurderes om en skal tilby en fordypning på toppen av Matematikk 1 og 2, dersom studentene og
regionen etterspør dette. Det foreslås derfor at en ny Matematikk 3, med faglig fordypning ut over
Matematikk 2, utarbeides og blir en del av høgskolens alternerende studieportefølje.
Studietilbud innen Musikk
Årsverk
3
1
1
2
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Professor
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Studium
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Musikk, kultur, kontekst (GoStudy)
10
F
39,5
1 302 675
378 504
344,2 %
Musikkteknologi og studiearbeid
Musikk og identitet på nordkalotten
15
E
2,9
118 900
136 034
87,4 %
15
E
2,7
108 650
134 117
81,0 %
Kreativt musikkarbeid
60
E
7,3
297 250
530 785
56,0 %
Master i musikkvitenskap
120
D
9,2
432 400
1 184 825
36,5 %
Årsstudium i Kreativt musikkarbeid og Master i musikkvitenskap har vært faste studietilbud fra
fagseksjonen de siste årene. Årsstudiet har en resultatgrad så vidt over grensen mht. å være
økonomisk bærekraftig, mens masterstudiet ligger under grensen 3. Slik saksbehandler ser det er det
spesielt to forhold som kompliserer vurderingen av disse studietilbudene.
1. Høgskolen har høy faglig kompetanse i et nasjonalt perspektiv innen musikkvitenskap rettet
mot nord-områdene, men masterstudiet er ikke økonomisk bærekraftig slik det er i dag.
3
En av årsakene til det høye kostnadsnivået er høy kompetanse i fagmiljøet.
Side 42
2. Høgskolen har ikke noe eget bachelorstudium som bidrar til rekruttering til masterstudiet.
Største studieenhet under masterstudiet er årsstudium i Kreativt musikkarbeid. Dette studiet
har i dag et annet fokus enn masterstudiet, og er i stor grad rettet inn mot skolen.
Kreativt musikkarbeid er i dag et valgemne i Grunnskolelærerutdanningen. Dette stiller krav til
læringsmålene i studiet, jf. Kvalifikasjonsrammeverket. Det er imidlertid få studenter i
grunnskolelærerutdanningen som velger Kreativt musikkarbeid. Høgskolen bør kanskje vurdere om
musikk skal utgå som valgemne i Grunnskolelærerutdanningen. Ved å fristille studiet fra kravene
som ligger i Grunnskolelærerutdanningen vil høgskolen i større grad kunne velge en innretning på
studiet hvor en overgang til masterstudiet vil være naturlig. Før høgskolen fikk mastergraden i
musikkvitenskap hadde vi en bachelor i musikkvitenskap. Med tanke på den høye kompetansen
høgskolen har innen musikkvitenskap kan det være verd å utrede en slik bachelorgrad, hvor øvrige
studietilbud innen musikk inngår.
Men, slik situasjonen er i dag vil det foreslås at studietilbudene i tabellen ovenfor blir en del av
høgskolens faste studietilbud. Dette gjelder også Master i musikkvitenskap selv om den ikke kan
karakteriseres som økonomisk bærekraftig. Dette ut fra høy faglig kompetanse og at studietilbudet er
forankret i høgskolens strategiske plan.
Høsten 2012 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Karibisk musikk og kultur, på 30 studiepoeng over
ett semester. Studietilbudet gjennomføres i Havanna, Cuba. Studiet ble vedtatt med kun 11 påmeldte,
hvorav 8 som hadde søkt opptak. Begrunnelsen for dette var at det var lagt ned mye ressurser for å få
på plass dette studietilbudet, og at en ut fra erfaringene med etableringen av studietilbud i Sydney
hadde grunn til å anta økt rekruttering påfølgende semester.
Pr. i dag ser det ut til at det kun blir 6 studenter som skal følge studiet på Cuba. Det ser også ut til at
den økningen fra 1. til 2. semester vi erfarte i Sydney ikke slår til på Cuba. Det er i dag kun 8
påmeldte til våren 2013. Dersom studietilbudet ikke får en betydelig økning i antall studenter våren
2013 foreslås det at studietilbudet utgår fra høgskolens studieportefølje.
Studietilbud innen Naturfag
Årsverk
0,2
1
4
3
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Dosent 2
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Studium
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Naturfag årsstudium
60
E
14,3
584 250
584 450
100,0 %
Master i profesjonsretta naturfag
120
C
9,5
638 175
1 151 312
55,4 %
Årsstudium i naturfag er et populært studium ved høgskolen, og forsvarer sin ressursbruk på en grei
måte. Mastergraden har for perioden 2007 – 2011 en resultatgrad så vidt over grensen. Det kan her
bemerkes at studiepoengsproduksjonen de to siste årene er knapt halvparten av hva den var
studieårene 2007-2008 og 2008-2009, slik at studiet for disse studieårene ikke forsvarte sine
kostnader. Dersom en ser på 1. semester foregående studieår ser vi imidlertid en oppgang i
studiepoengsproduksjonen. Mastergraden er profesjonsrettet, og bygger faglig på årsstudiet i
naturfag. Årsstudiet i naturfag er så langt en populær fagfordypning i Grunnskolelærerutdanningen
Side 43
5-10. Det vil derfor være grunn til å anta at oppgangen i studiepoengsproduksjonen vil fortsette etter
hvert som grunnskolelærerstudentene går over i sitt siste studieår.
Begge studietilbudene foreslås som faste studietilbud i høgskolens studieportefølje.
Studietilbud innen Norsk
Årsverk
1
2
1
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
Høgskolelektor
Stipendiat
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
Norsk 2.studieår 5-9
30
D
7,5
352 500
285 100
123,6 %
Norsk 1, AU
Norsk 2, AU
Norsk 1, 5-9
30
F
6,3
209 000
276 156
75,7 %
30
F
5,0
165 000
265 934
62,0 %
30
D
3,0
141 000
250 601
56,3 %
Studium
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Norsk 1 og 2 inngår i Grunnskolelærerutdanningen. Studiene tilbys også som videreutdanning med
samkjørt undervisning med GLU-studentene. Uten slik samkjøring vil det være vanskelig å forsvare
studietilbudene økonomisk.
Det foreslås at norsk som videreutdanning inngår i høgskolens faste studieportefølje så lenge norsk
inngår som emne i grunnskolelærerutdanningen.
Studietilbud innen Pedagogikk
Årsverk
0,2
2
1
11,3
1
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Professor 2
Dosent
1.amanuensis
Høgskolelektor
Stipendiat
Studium
Sosialpedagogikk 2
Spesialpedagogikk 2
Spesialpedagogikk 3 - Samspill og samspillsvansker
Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk
Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og skrivevansker
Pedagogisk ledelse i barnehagen
(hvorav 2 utd.ledere)
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
30
F
27,6
911 900
684 000
133,3 %
30
F
16,6
548 625
445 058
123,3 %
30
F
10,5
346 500
308 100
112,5 %
30
F
21,8
717 750
684 000
104,9 %
30
F
6,8
222 750
279 350
79,7 %
30
F
6,5
214 500
277 434
77,3 %
Side 44
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Mentor
15
E
2,3
92 250
131 050
70,4 %
Sosialpedagogikk 3
30
F
3,5
115 500
254 434
45,4 %
Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk og Sosialpedagogikk 2 (nå Rådgivning 1) tilbys både
på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Resultatgraden i tabellen ovenfor gjelder samlet
for campus og for den desentraliserte varianten. Det kan nevnes at grunnet avgift til
Studiesenteret.no på kr. 3.200,- pr student, så er resultatgraden noe lavere for de desentraliserte
studietilbudene. De desentraliserte studietilbudene rekrutterer imidlertid videre til videre studier på
Nesna, og bør derfor inngå som en del av høgskolens faste studietilbud sammen med campusvarianten.
I tabellen ovenfor fremkommer det at Sosialpedagogikk 3 (nå Rådgivning 2) ikke har vært
økonomisk bærekraftig i perioden 2007 – 2011. I forkant av inneværende studieår ble studietilbudet
noe endret og ble samtidig omdøpt til Rådgivning 2. Opptakskrav til studiet er Rådgivning 1 eller
tilsvarende. Studiet tilbys både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Inneværende
studieår er det registrert hele N søkere på campus og N søkere via Studiesenteret.no.
Med utgangspunkt i dette foreslås det at Rådgivning 2 blir et alternerende studietilbud som går hvert
2. eller 3. studieår.
For Spesialpedagogikk 2 og begge varianter av Spesialpedagogikk 3 har høgskolen hatt god og jevn
søkning til over flere år. Disse studietilbudene foreslås derfor som en del av høgskolens faste
studietilbud.
Rekrutteringen til Pedagogisk ledelse i barnehagen kunne godt vært bedre. Dette er imidlertid det
mest populære fordypningsemnet for førskolelærerstudentene. Det foreslås derfor at studietilbudet
blir en del av høgskolens faste studieprogram.
Høgskolen har de siste årene tilbydd Mentorutdanning (30 stp), som har som mål å utdanne
veiledere/mentorer for nyutdannede i grunnskole, videregående skole og barnehage. Tidligere har
høgskolen tilbydd Pedagogisk veiledning 1 (10 stp), som har som mål å videreutvikle veiledernes
kvalifikasjoner og kompetanse i veiledning av studenter i praksis. Sett i lys av høgskolens flerårige
studieprogram er dette studietilbud høgskolen også i fremtiden bør tilby. Ut fra søkertall og
målgruppe vil det trolig ikke være grunnlag for at disse studietilbudene skal gå fast vært år. Det
foreslås derfor at studietilbud innen veiledning/pedagogisk veiledning blir en del av høgskolens
alternerende studietilbud.
Studietilbud innen Religion og filosofi
Årsverk
3
Kompetanseprofil (Høst 2012)
Høgskolelektor
Studium
Ex.phil, ex.fac. (GoStudy)
Påbygning RLE
Flerkulturell forståelse
(Hvorav en i permisjon)
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
STPuttelling
30
F
77,7
2 564 100
10
F
2,4
30
F
6,0
Dir.kostn.
Resultatgrad
388 500
660,0 %
79 200
58 608
135,1 %
198 000
273 600
72,4 %
Flerkulturell forståelse 1 tilbys inneværende år, med god søkning, både på campus og desentralisert
via Studiesenteret.no. Det er også utarbeidet Flerkulturell forståelse 2. Dette studietilbudet bygger
Side 45
ikke på Flerkulturell forståelse 1, og kan tas uavhengig av dette. Det foreslås at Flerkulturell
forståelse defineres som et fast studieprogram, men at Flerkulturell forståelse 1 og Flerkulturell
forståelse 2 går annet hvert år.
Påbygning RLE er et selvstudium og utløser få ressurser fra fagseksjonen. Studietilbudet dekker et
behov for allmennlærer som ønsker å utvide sin kompetanse innen RLE utover de 20 studiepoengene
de har i sin grunnutdanning. Studietilbudet foreslås som en del av høgskolens faste studieportefølje.
Ex.phil, ex.fac via GoStudy har vært et populært studium gjennom flere år, og foreslås definert som
et fast studietilbud ved høgskolen.
Studietilbud innen Samfunnsfag
Årsverk
1
1
2
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
1.amanuensis
Høgskolelektor
Studium
Samfunnsfag 1
Samfunnsfag 2
(Hvorav en instituttleder)
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
30
F
7,9
259 875
287 975
90,2 %
30
F
7,0
231 000
281 267
82,1 %
STPuttelling
Dir.kostn.
Resultatgrad
Høgskolen har en ganske jevn årlig søkning til Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2. Søkningen kunne
gjerne vært noe høyere. Resultatgraden kan imidlertid forsvares, og fagmiljøet bidrar positivt til
høgskolens vitenskapelige publisering. Samfunnsfag årsstudium, med Samfunnsfag 1 og 2, foreslås
derfor som en del av høgskolens faste studieportefølje.
Studietilbud innen Sykepleie
Årsverk
Kompetanseprofil (Høst 2012)
1.lektor
1
Høgskolelektor
5,5
Høgskolelærer
1
Stipendiat
1
Studium
Organisasjon og ledelse
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
60
F
8,8
STPuttelling
289 300
Dir.kostn.
522 412
Resultatgrad
55,4 %
Seksjon for sykepleie har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og ledelse
som ble tilbydd studieårene 2009-2010 og 2010-2011 ble studiet Videreutdanning rettet inn mot
seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd studieåret 2011-2012. Studiet går over to år, og
det er nå 23 aktive studenter på studiet.
Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg
gjennomført.
For at HiNe skal bidra til å dekke behovet for videreutdanningen for sykepleiere på Helgeland
forslås det at høgskolens videreutdanningstilbud innen sykepleie alternerer fra år til år.
Side 46
Tverrfaglige studietilbud
Studium
Multicultural performance
STP
Kategori
Stp Gj.snitt
07-11
30
E
5,0
STPuttelling
205 000
Dir.kostn.
Resultatgrad
289 000
70,9 %
Høgskolen har tidligere tilbydd studiet Multicultural performance. Studietilbudet hadde engelsk som
arbeidsspråk og rekrutterte studenter fra flere land. Etter et dårlig opptak studieåret 2009-2010 har
høgskolen ikke tilbydd engelskspråklige studietilbud, foruten Engelsk årsstudium. Da studiet
Multicultural performance ble gjennomført var dette en berikelse for studentmiljøet på Nesna.
De siste par årene har imidlertid høgskolens internasjonale koordinator fått flere henvendelser om
engelskspråklige studietilbud, og helst studietilbud av ett års varighet. En mulig årsak til denne
interessen kan vær økt arbeidsledighet og innføring av skolepenger i store deler av Europa. Tiden
kan derfor være inne for å utvikle og utlyse et nytt engelskspråklig studietilbud, hvor vi utnytter for
eksempel vår høye kompetanse innen praktiske og estetiske fag, og/eller høgskolens eksotiske
beliggenhet på Helgeland.
Det foreslås derfor at det utvikles et nytt engelskspråklig studietilbud, og at dette blir en del av
høgskolens faste studieprogram dersom en oppnår tilfredsstillende rekruttering.
Side 47
Forslag til vedtak:
1. Faste studietilbud
a. Faste studietilbud utlyses årlig uten særskilt vedtak av høgskolestyret. Dersom et
institutt ønsker at et fast studietilbud ikke skal utlyses må det fremmes som egen sak
til høgskolestyret.
b. Vedtak om oppstart det enkelte studieår fattes av høgskolestyret med bakgrunn i
søkertall.
c. Dersom det ikke blir oppstart av et fast studietilbud, grunnet lave søkertall, tre år på
rad – utgår studietilbudet som fast studietilbud. Ny utlysning vil da kreve et særskilt
vedtak om dette i høgskolestyret.
d. De faste studietilbudene må vurderes grundig ved hver revisjon av strategisk plan i
forhold til deres bærekraft.
2. Alternerende studietilbud
a. Med alternerende studietilbud menes studietilbud som vurderes utlyst årlig med
bakgrunn i vurdert etterspørsel og årlig kapasitet i fagmiljøene. For hver enkelt
utlysning av disse studietilbudene kreves det egne vedtak i høgskolestyret.
3. Studieportefølje Institutt for IKT
a. Faste studietilbud:
- Informatikk, bachelor
- Informatikk, årsstudium
- Digital medieproduksjon og sosiale medier, årsstudium
- IKT og læring 1, 30 studiepoeng
- IKT og læring 2, 30 studiepoeng
4. Studieportefølje Institutt for lærerutdanning
a. Faste studietilbud:
- Grunnskolelærerutdanning 1-7
- Grunnskolelærerutdanning 5-10
- Barnehagelærerutdanning
- Drama årsstudium
- Engelsk årsstudium
- Naturfag årsstudium
- Norsk 1, 30 studiepoeng
- Norsk 2, 30 studiepoeng
- Samfunnsfag årsstudium
- Kunst og Håndverk årsstudium
- Matematikk 1, 30 studiepoeng
- Matematikk 2, 30 studiepoeng
- Kreativt musikkarbeid årsstudium
- Master i profesjonsretta naturfag
- Master i profesjonsretta pedagogikk
- Master i musikkvitenskap
- Bachelor idrett
- Årsstudium idrett
Side 48
- Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk, 30 studiepoeng
- Rådgiving 1, 30 studiepoeng
- Spesialpedagogikk 2, 30 studiepoeng
- Spesialpedagogikk 3 – Samspill og samspillsvansker, 30 studiepoeng
- Spesialpedagogikk 3 – Språk-, lese- og skrivevansker, 30 studiepoeng
- Musikk og identitet på nordkalotten, 15 studiepoeng
- Flerkulturell forståelse 1 og 2, 30 studiepoeng (1 og 2 annet hvert år)
- Musikkteknologi og studiearbeid 1 og 2, 15 studiepoeng (1 og 2 annet hvert
år)
- Påbygging RLE, 10 studiepoeng
Utenlandsstudier
- Ex.phil, Ex.fac. m/støttefag, 30 studiepoeng (Høst og vår)
- Karibisk musikk og kultur, 30 studiepoeng (Høst og vår, under forutsetning av
tilfredsstillende opptak våren 2013)
- Anglophone culture and communication, 30 studiepoeng (Høst og vår)
- Idrett 1, 30 studiepoeng (Bali og Sydney, høst og vår)
- Personlig trener, 30 studiepoeng (Høst og vår)
b. Alternerende:
- Videreutdanning innen drama, 30 studiepoeng (herunder Drama og
spesialpedagogiske metoder, Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn og
Pedagogisk entreprenørskap)
- Kroppsøving, 30 studiepoeng
- Friluftsliv, 30 studiepoeng
- Dans, 30 studiepoeng
- Matematikk 3, 30 studiepoeng (Nytt innhold)
- Flerkulturell forståelse 1, 30 studiepoeng
- Flerkulturell forståelse 2, 30 studiepoeng
- Rådgivning 2, 30 studiepoeng
- «Studietilbud innen veiledning/pedagogisk veiledning»
5. Studieportefølje Institutt for sykepleierutdanning
a. Faste studietilbud:
- Sykepleierutdanning, bachelor
b. Alternerende:
- Videreutdanning innen sykepleie
6. Annet
a. Enkeltemner i de ulike studietilbudene kan årlig utlyses for å fylle opp ledig kapasitet.
Det må i så fall fremkomme i de enkelte emneplanene om emnene skal åpnes for
enkeltemneopptak.
b. Øvrige studietilbud i vurderes tilbydd som betalingsstudier/oppdrag ut fra etterspørsel
og kapasitet i fagmiljøet.
c. Det må for alle studieprogram som foreslås utlyst foreligge et budsjett basert på
høgskolens kalkulasjonsverktøy.
Side 49
Vedlegg
Fagmiljø
- Kompetanseprofil pr. dags dato
- Produktivitet 4 siste rapporterte studieår (2007/2008 - 2010/2011)
1
1
1
1
6
3
3
5
1
2
2
2
3
2
1
1
1
3
1
1
1
1
1
Side 50
Timer pr. publ.poeng
265,6
210,2
167,4
151,9
122,6
115,7
90,8
89,9
88,5
78,3
1
4
Andel av periode-total
66,4
52,6
41,8
38,0
30,6
28,9
22,7
22,5
22,1
19,6
2
Ress.
Totalt i perioden
280,9
1
Andel av periode-total
70,2
1
Stipendiat
378,3
Høgskolelærer
94,6
20,22
%
14,79
%
10,99
%
10,39
%
8,22 %
6,54 %
5,94 %
4,79 %
4,52 %
3,55 %
3,52 %
3,46 %
3,06 %
Publisering
Volum: Poeng
Gj.snitt pr. år
0,2
3
1
Ress.
Timer pr. 60 stp
Sykepleie
Informatikk
Naturfag
Idrett
Matematikk
Norsk
Kunst og håndverk
Samfunnsfag
Engelsk
Drama
3
517,1
11
Religion og filosofi
Musikk
129,3
Høgskolelektor
1. Lektor
1
Totalt i perioden
2
1. Amanuensis
Dosent 2
Dosent
Professor
0,2
Gj.snitt pr. år
Pedagogikk
Undervisning
Volum: Stp
Kompetanseprofil
Professor 2
Fagseksjon
100
3,35
13,40
22,3 %
2100
31
0,25
1,00
1,7 %
4349
109
0,43
1,70
2,8 %
7038
122
132
166
151
128
133
114
121
111
185
0,00
0,68
2,29
0,53
0,08
1,40
0,85
2,28
0,53
2,38
0,00
2,70
9,15
2,10
0,33
5,60
3,40
9,10
2,10
9,50
0,0 % #DIV/0!
4,5 %
2010
15,2 %
1733
3,5 %
2963
0,5 %
11952
9,3 %
1640
5,7 %
1329
15,1 %
643
3,5 %
907
15,8 %
825
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/459-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
49/12
Møtedato
05.09.2012
Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits
Saksopplysninger
Idrettsseksjonen har fremmet et forslag om oppstart av nytt 30 studiepoengs BA-studium i Verbier,
Sveits, våren 2013 i samarbeid med Go Study, jf. vedlegg.
Styret har på møte 15.06.2012, sak 36/ 12, pkt. 5 vedtatt: Det skal ikke utvikles utenlandsstudier på
nye fagområder i 2012-2013.
Rektor er usikker på hvordan dette vedtak skal forstås. Vedtaket kan oppfattes slik at det ikke skal
utvikles utenlandsstudier på andre fagområder enn de vi har i dag. Dette er den mest nærliggende
fortolkning. Slik fortolket gir vedtaket rom for å foreslå et nytt idrettsstudium, men for eksempel
ikke et tyskstudium eller et matstudium i utlandet. Rektor har valgt å legge denne fortolkning til
grunn.
Idrettsseksjonen argumenterer godt for et nytt idrettsstudium i vintersport. Det vil styrke
bachelorutdanningen i idrett på flere måter og representere et supplement til sommeridrettene i Bali/
Sydney. Studiet vil kunne gi et interessant samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og
Universitetet i Lausanne.
Når det gjelder økonomi, har vi ledig kapasitet i idrettsseksjon dette år for å utvikle og prøve ut
studietilbudet. På sikt må studiet finne sin plass innenfor den stillingsramme som idrettsseksjonen
disponerer. Go Study vil dekke alle kostnader i en oppstartsfase for å se om studietilbudet er
bærekraftig.
Saken ble kort drøftet på ledermøte den 21. august. Flere var skeptiske til et nytt utenlandsstudium i
idrett da de fryktet det vil ta fokus vekk fra å rekruttere studenter til Nesna.
Rektor mener at det kan være verdt å prøve ut dette tilbudet for å se om det kan styrke
bachelorutdanningen i idrett.
Side 51
Forslag til vedtak:
Det utvikles et nytt idrettsstudium (30 stp) i vintersport for utprøving i Verbier i Sveits i samarbeid
med Go Study. Studiet skal bidra til å styrke bachelorutdanningen i idrett ved Høgskolen i Nesna
gjennom å sikre rekruttering og bidra til faglig samarbeid med utenlandske fagmiljøer innen høgre
utdanning.
Side 52
Sak til styremøtet: Opprette nytt 30 stp BA-idrettsstudie i Verbier (Sveits), våren 2013, i samarbeid
med Go Study
Til tross for gjeldende styrevedtak ønsker Idrettsseksjonen å starte opp et nytt studium (30 stp) i
Vinteraktivitet og guiding i Verbier (Sveits) i samarbeid med Go Study.
Av og til dukker det bare opp muligheter som en til tross for tidligere vedtak, bare må gripe. Dette er
en slik mulighet!
Hvorfor:
-
-
-
-
-
-
Et nytt studium av en slik karakter vil komplettere vår Idretts BA og gjøre den spesiell, både i
et regionalt og nasjonalt perspektiv. Dette vil kunne øke tilfanget av studenter da vi vil
beholde studenter fra Idrett 1 og 2 som ellers ville ha fullført sin BA ved andre
utdanningsinstitusjoner.
Et fokus på vinteraktiviteter i kombinasjon med turledelse/guiding vil også kunne være svært
interessant for den stadig økende andelen av Helgelendinger/Nordlendinger som søker til
våre utenlandsstudier. Det burde også være interessant kompetanse i et marked der
aktivitetsturisme er økende og der bransjen ønsker helårsturisme til regionen.
Et slikt studium vil være med på å gi vår BA en profesjonsretting som er attraktiv for
reiselivsnæringen både regionalt og nasjonalt.
Det er en kjent sak at reiselivsnæringen ønsker å utvide sesongen til også å gjelde
vinterhalvåret. Regjeringen ved nærings- og handelsdepartementet viser i sin strategi
«Verdifulle opplevelser» - nasjonal strategi for reiselivsnæringen (2008) blant annet til
følgende:
«Skal bedriftene kunne utnytte potensialet som ligger i reiselivet, må den nasjonale
kunnskapsbasen utvides og kompetansenivået heves»… «En sterkere satsing på
opplevelsesnæringene vil kreve større vektlegging av utdanningstilbud som gir kunnskap og
kompetanse til verter og turguider som skal tilby kvalitetstilbud innen natur- og
kulturopplevelse.
Studiet er videre ment å gi spesiell kompetanse i å kunne guide og veilede grupper i trygg
ferdsel i vinterfjell, noe som med bakgrunn i de senere års økende ferdsel og skredulykker i
norske vinterfjell er svært viktig og bygge kompetanse i forhold til.
Høgskolen i Nord Trøndelag er interessert i å se på et samarbeid om en «joint bachelor»
innenfor idrett og friluftsliv der et slikt studium vil kunne utfylle fagtilbudet som våre
institusjoner gir i dag. Her vil det både være snakk om utveksling av lærerkompetanse og
ressurser + studentutveksling der studenter fra HiNT og HiNe vil kunne «shoppe» fra
utfyllende fagtilbud.
Studiet passer også inn i vår profil med vektlegging av naturen som utvidet klasserom, og vil
kunne være aktuelt som skolerelevant fag 4.studieår i GLU 5 - 10
Hvorfor Verbier http://www.verbier.ch/en/:
-
Verbier er en av de største vintersportsdestinasjoner i Sveits. I Verbier har de over mange år
bygget opp ledende kompetanse innenfor vinteraktivitet, turisme og sikker ferdsel i
Side 53
-
-
vinterfjell. Denne kompetanse vil bli gjort tilgjengelig for oss gjennom en rekke inngåtte
intensjonsavtaler.
Den kommunale administrasjonen i Verbier ønsker oss velkomne med åpne armer og vil
bidra økonomisk til at vi kan få dette på plass. De ser på et slikt studietilbud lokalisert til
deres område som noe unikt, og noe som vil supplere turistnæringen på en svært positiv
måte for regionen der nede. Både mens studentene er der nede og senere følgeeffekter. De
ønsker at studentene skal integreres i lokalsamfunnet og bli engasjerte og deltakende
«innbyggere» mens de er studenter, derfor ønsker vi også at grunnleggende fransk skal inngå
i studiet. De ser på et samarbeid med en norsk institusjon som svært spennende, de vil også
legge ut informasjon om studietilbudet og samarbeidet med HiNe/Go Study på forsiden på
deres nettportal!
Skiskoler og guidefirmaer har gjennom intensjonsavtaler sagt at de vil legge alt til rette for
oss både mht det å dele av sin kompetanse og å la studenter få praksis i deres virksomheter.
Skisystemet og heisselskapet vil legge til rette bl.a ved å gi oss svært gode priser på heiskort
og tilgang til undervisningsarealer og utstyr.
Vi har også fått avtale om svært gode overnattingsfasiliteter på www.bristol-verbier.ch der
vi også har undervisningslokaliteter.
Lokale samarbeidspartnere vil være med og bl.annet bidra med faglige forelesninger og
inspirasjonsforedrag fra ledende verdensstjerner i idrett. Bl.andre:
Sebastian Loeb http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A9bastien_Loeb
Roger Federer http://www.rogerfederer.com/en.html
Novak Djokovic http://novakdjokovic.com/en/
+ våre egne, Lasse Kjus, Ketil Andre Aamodt, Bjørn Dæhlie, Kari Traa
Når det gjelder faglig akademisk samarbeid ut over dette så har vi pr i dag også kontakter i Sveits som
vil sette opp et møte med Universitetet i Lausanne http://www.unil.ch/issul for å se på mulige faglige
treffpunkt både hva angår undervisning og forskningssamarbeid.
Økonomi:
-
-
Go Study vil dekke alle kostnader i en oppstartsfase for å se om studietilbudet er liv laga.
Ved idrettsseksjonen har vi grunnet manglende oppstart av Idrett 1 på Nesna også ledige
faglige arbeidsressurser som vil kunne bidra inneværende studieår. Ved behov vil også
fagpersoner ved Høgskolen i NordTrøndelag kunne bidra allerede dette studieåret.
Vi har også kompetanse og ressurser til raskt å kunne utarbeide fagplan for studiet, der vi
også kan trekke veksler på studieplanene fra interregprosjektet med Grenseløse Guider
Faglig innhold:
-
Frittstående studium på 30 stp. som kan inngå i BA Idrett/Friluftsliv
Teoretiske emner knyttet til:
- Vinterfriluftsliv
- Sikkerhet
- Guiding/Turledelse/Lederskap
- Turisme
- + grunnleggende fransk
Side 54
Praktiske emner:
- Ski, Alpint og/eller Telemark
- Topptur / Randonee
- Sikkerhet i vinterfjellet - kameratredning
- Praktisk turledelse
- + praksis i skianlegg / skiskole / guidefirma
Idrettsseksjonen vil sammen med Vemund Nordvik fra Go Study presentere saken for styremøtet den
5. september. Her vil det være mulighet for å få utfyllende opplysninger om prosjektet slik det står
pr. i dag.
Nesna 27.9.12
For arbeidsgruppen
Pål Vinje, seksjonsleder Idrett.
Side 55
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/467-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
50/12
Møtedato
05.09.2012
Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk
Saksopplysninger
Det har med bakgrunn i strategisk plan og tidligere behandlinger i styret vært arbeidet med en
søknad til NOKUT om akkreditering av et masterprogram i profesjonsrettet pedagogikk.
Søknaden foreligger nå. Den vil bli sendt NOKUT før styremøtet for at vi skal rekke fristen på 1.
september. Resultatet av styrets behandling vil bli ettersendt til NOKUT.
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av masterprogram i profesjonsrettet
pedagogikk.
Side 56
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Kronprinsens gate 9
0251 Oslo
Følgebrev til søknad om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk
Høgskolen i Nesna søker med dette om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet
pedagogikk på grunnlag av vedlagt søknad, studieplan og vedlegg, og lagt fram for høgskolestyret i
sak nr. __________.
Arbeidet med søknaden har sin basis i strategisk plan for Høgskolen i Nesna, og forberedelser kom i
gang i 2011. Vårsemesteret 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe som har konkretisert studiets
innhold i form av egen studieplan, de vedlegg som skal følge en slik søknad og selve
søknadsdokumentet. Arbeidsgruppa har bestått av: Dosent Elsa Løfsnes, Dosent Oddbjørn Knutsen,
Professor Bjørn Magne Aakre, førsteamanuensis Anita Berg Olsen, førsteamanuensis Beata Godejord,
høgskolelektor Barbro Fossland og dekan Even Næss. Disse vil også stå sentralt i å etablere studiet. I
tillegg har seniorkonsulent Torill Myrbostad støttet gruppa som sekretær.
Utvalget har vurdert alle sider ved kravene til en Master i profesjonsrettet pedagogikk ut fra NOKUT’s
retningslinjer, og gjort et grundig arbeid med å legge til rette for en best mulig gjennomføring.
Studiets innhold er knyttet tett opp til lærerutdanning som høgskolen prioriterer høgt, både gjennom
økt satsing og ny FoU-strategi der praksisnær forskning i barnehage og grunnopplæring står sentralt.
Det er også lagt vekt på å ivareta regionale utfordringer, og å sikre regionen og landsdelene god
lærerutdanning og god lærerdekning i åra som kommer.
Det er etablert nettverk og samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt gjøres det
avtaler med Universitet i Zielona Gora, Polen, og Universitetet i Sevilla, Spania. En vil særlig utvikle
samarbeidet med Universitet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag. Avtalen gir
gode muligheter for samarbeid om kvalitetssikring av studiet, forskning og forskerutdanning, samt
utveksling av lærere og studenter på internasjonalt nivå. Det betyr videre at studenter fra Nesna kan
gå videre og ta doktorgrad i pedagogikk der.
Som mulig sakkyndig til å vurdere søknaden foreslås: Professor Knut Steinar Engelsen (Høgskolen
Stord/Haugesund), professor Per-Olof Thång (Gøteborg universitet) og førsteamanuensis Tron Inglar
(Høgskolen i Oslo og Akershus). Kandidatene er forespurt og har stilt seg positive.
Som kontaktperson for søknaden og det faglige innholdet er:
Elsa Løfsnæs
Dosent
Telefon 75 05 78 82
E-post: [email protected]
Sven Erik Forfang
Rektor
Vedlegg:
a) Søknad om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk
b) Vedlegg til søknad 1-13, hvorav vedlegg 8 er studieplan for studiet.
Side 57
SØKNAD OM AKKREDITERING
Mastergradsstudium i
Profesjonsrettet pedagogikk
(Vedlegg a)
Side 58
Innhold
Del 1
Følgebrev og vedtak ................................................................................................................ 1
Del 2
Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften .. 1
§ 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering....................................................................... 3
1. Vurdering av krav i lov om universiteter og høyskoler for akkreditering:.................................. 3
2. Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet ................................. 7
3. Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende
læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. ............................................................................... 7
4. Forventet arbeidsomfang for studentene. .................................................................................. 8
5. Avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. .................................... 8
§ 4-2 Plan for studiet ........................................................................................................................... 9
1. Studiets navn, fagområde og målgruppe .................................................................................... 9
2. Studiets innhold......................................................................................................................... 10
3. Studiets kopling til forskning og utviklingsarbeid...................................................................... 12
4. Ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og
egenart .......................................................................................................................................... 12
§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet ........................................................................................................ 14
1. Fagmiljøets sammensetning ...................................................................................................... 14
2. Ansatte i hovedstilling på institusjonen .................................................................................... 14
3. Ansatte med førstestillingskompetanse og professor............................................................... 14
4. Fagmiljøets deltaking i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet
....................................................................................................................................................... 16
5. Fagmiljøet og eksterne praksisveilederes erfaringer fra praksisfeltet. ..................................... 17
§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur ............................................................................................ 17
1.
Tekniske og administrative tjenester .................................................................................... 17
2.
Tilgang på IKT-ressurser ........................................................................................................ 17
3.
Bibliotektjenesten ................................................................................................................. 18
4.
Lokaler til undervisning og forskning .................................................................................... 18
Del 3 Tabellsamling for andre syklus ..................................................................................................... 19
6.1 Studenter og tilsatte - Tabell 1 ................................................................................................ 19
Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet ............................................................................ 19
Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet ...................................................................... 20
Del 4: Vedlegg – egen utskrift ............................................................................................................... 22
Side 59
Del 1 Følgebrev og vedtak
Til søknad om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk er det utarbeidet
følgebrev basert på formelt vedtak i styret ved Høgskolen i Nesna. Den har tidligere vært oppe i sak
nr 21/11, 27/11 og 42/11. Saken godkjennes formelt i sak nr. --/--.
Som mulig sakkyndige til å vurdere søknaden foreslås: Professor Knut Steinar Engelsen (Høgskolen
Stord/Haugesund), professor Per-Olof Thång (Gøteborg universitet) og førsteamanuensis Tron Inglar
(Høgskolen i Oslo og Akershus). Kandidatene er forespurt, og har stilt seg positive.
I følgebrevet gis det en kort redegjørelse for arbeidet med søknaden, og det er oppgitt en
kontaktperson for søknaden med telefon og e-postadresse.
Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av
studiet etter tilsynsforskriften
Høgskolen i Nesna har i dag om lag 1100 studenter og 110 ansatte, og søkningen i 2012 var svært
god. Høgskolen har hovedcampus på Nesna, og fast virksomhet ved studiestedene Mo i Rana og
Sandnessjøen. Fra høsten 2012 ble høgskolen omorganisert fra 2 avdelinger til 3 institutter, med
Institutt for lærerutdanning lokalisert i Nesna. Master i profesjonsrettet pedagogikk vil bli lagt til
dette instituttet. Fra høsten 2012 ble det også etablert desentraliserte studiesentra for
lærerutdanning i Brønnøysund, Mosjøen og Leknes. Høgskolen tilbyr også sykepleieutdanning i
Sandnessjøen, informatikkstudier i Mo i Rana, samt spesialpedagogikk 1, 2 og 3, i tillegg et større
antall etter- og videreutdanninger. Høgskolen i Nesna tilbyr også Rådgivning i forbindelse med
Kompetanse for kvalitet.
Høgskolen har fra før 2 mastergradsutdanninger: Masterutdanning i musikk og Masterutdanning i
naturfagdidaktikk. Pedagogikk er et sentralt fagområde ved høgskolen, primært gjennom høgskolens
lærerutdanninger, men også på grunn av andre pedagogiske fag som rekrutterer mange studenter.
Det er 14 faglig ansatte ved seksjon for pedagogikk, hvorav 1 professor 2, 2 dosenter, 1
førsteamanuensis og 2 stipendiater. Høgskolen legger stor vekt på profesjonsrettet pedagogikk, og
prioriterer derfor også FoU som er rettet direkte mot lærerutdanningene. En mastergrad i
profesjonsrettet pedagogikk vil styrke høgskolens satsning på lærerutdanningene, og vil også i følge
høgskolens antagelser bidra til å bedre kvaliteten på grunnutdanningene. I Høgskolens strategiske
plan for 2009-2013 fremheves det under høgskolens virksomhetside at utdannings- og
forskningsaktiviteten skal kvalifisere for arbeid i barnehage, skole, helse, kultur og IKT. De nye
grunnskolelærerutdanningene (1-7, 5-10) og den nye barnehagelærerutdanningen betyr mye for
høgskolen samlede virksomhet, og det er fortrinnsvis på en slik bakgrunn at behovet for en master i
profesjonsrettet pedagogikk fins. Høgskolestyret har også i strategiske planer for 2009-2013 vedtatt
at det skal utvikles en masterutdanning i pedagogikk, ved siden av de 2 masterutdanningene som
allerede tilbys ved HiNe.
Høgskolen har lang tradisjon som lærerutdanner i Nordland, og har sørget for dekning av lærere i
regionen og senere også førskolelærere. Høgskolen i Nesna er en videreføring av Nesna lærerskole
som ble etablert i 1918 som en privat lærerskole. Fra 1924 ble lærerskolen en statlig lærerskole, og
fra 1978 statlig lærerhøgskole. I 1994 ble navnet endret til Høgskolen i Nesna. Høgskolen ble ikke
fusjonert med andre institusjoner. Mange av studentene rekrutteres fra regionen, og blir værende i
regionen. I «Rapport frå undersøking av samanhengar mellom studiestad og arbeidsstad for lærarar i
Nordland» (1997) fant Einar Jetne ut at 70 % av lærerne i disktriksskoler på Helgeland hadde
utdanning fra Høgskolen i Nesna, og av alle distriktslærerne i Nordland hadde 55 % utdanningen fra
Høgskolen i Nesna.
1
Side 60
På bakgrunn av høgskolens strategiske plan har avdelingene utarbeidet flerårige handlingsplaner og
Avdeling for pedagogikk og sykepleie har utarbeidet en handlingsplan for avdelingen hvor blant
annet arbeidet med å utvikle et masterstudium i pedagogikk har vært sentralt. Høgskolens relativt
stramme budsjetter de første årene gjorde det krevende å følge opp alle tiltakene som var
nødvendige for å sikre den formelle kompetansen som kreves. De siste årene har imidlertid
høgskolen i større grad greid å prioritere å bruke ressurser til forskning som fører til
kompetanseheving, og forskning rettet mot praksisfeltet. Høgskolen har også kjørt flere runder med
interne kurser rettet mot forskning og utviklingsarbeid, hvor det har blitt hentet inn eksterne
professorer. Avdelingen fikk en professor våren 2011 gjennom opprykk, og har ansatt to dosenter
våren 2012. I januar 2012 ble professor Bjørn Magne Aakre tilsatt i 20 % stilling, særlig med tanke på
å utvikle masterstudiet og å bidra til å utvikle profesjonsrettete forsknings- og utviklingsprosjekter.
Det er også tilsatt 2 stipendiater innenfor pedagogikk, den første rettet inn mot skole og den andre
rettet inn mot barnehage. Seksjon for pedagogikk har ellers mye kunnskap og lang erfaring med
pedagogikk i profesjonsstudier.
Høgskolen reviderte og spisset handlingsplan for FoU i 2010. Handlingsplan for FoU 2010-2013
understreker at høgskolen skal drive forsknings- og utviklingsarbeid som bygger opp om de flerårige
studietilbudene, og de siste årene har det også blitt lagt større vekt på at flere forskere bør
samarbeide sammen for å få ressurser. Våren 2012 avsettes en betydelig del av FoU-ressursen
direkte til forskning rettet mot skole og barnehage, og det forutsettes at det er flere om prosjektene.
Opprettelsen av et nytt mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk vil være et viktig ledd i
kompetanseoppbyggingen i det pedagogiske fagmiljøet. Et mastergradsprogram i pedagogikk vil
bygge og spisse forskerkompetansen samt generere nye prosjekter. På den måten kan deltakelse i og
resultater av relevant forskning trekkes inn i grunnutdanningene og styrke disse.
Det nye mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk skal møte utfordringene som norsk høyere
utdanning, skole- og barnehage står over i årene fremover. Det vil på lengre sikt være et behov for
masterstudier som knyttes til de nye grunnskolelærerutdanningene og den nye
barnehagelærerutdanningen. NOKUTs evaluering av norsk allmennlærerutdanning og
førskolelærerutdanning viser at det er stort behov for mer kompetanse, og et moment som går igjen
er profesjonskunnskap og relevans. Høgskolen baserer mye av innholdet i utdanning på praksisnær
FoU-aktivitet fra Helgelands regionen, og antar at det kan bidra til å utvikle relevant og etterspurt
kompetanse i form av kunnskaper, holdninger og ferdigheter i barnehage og skole.
Søknaden om etablering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk bygger på ”Forskrift
om krav til mastergrad,” fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov
1. april 2005 om universiteter og høyskoler, § 3-2 og § 3-7. Kravene til studieprogrammet er oppfylt
og innarbeidet i egen søknad, studieplan og øvrige vedlegg. Søknaden er organisert og strukturert i
samsvar med NOKUTs føringer i Søkerhåndbok akkreditering av studier i andre syklus - 11. februar
2011. Mastergradsstudiet skal bygge på relevante grunnutdanninger med minst 80 studiepoeng
innenfor fagområdet utdanningsvitenskap/pedagogikk og skal oppfylle nasjonale krav til mastergrad
med et omfang på 120 studiepoeng. 60 studiepoeng er i obligatoriske emner. Masteroppgaven er
også obligatorisk og utgjør 45 studiepoeng. Innenfor rammen gis det relevante valg av fordypninger
med et omfang på 15 studiepoeng. Etter høgskolens oppfatning vil det nye mastergradsstudiet i
pedagogikk med vekt på profesjonene bidra til at kandidatene kan tilegne seg kunnskaper,
holdninger og ferdigheter som gjør dem godt kvalifisert for oppgaver i utdanningsinstitusjoner og
forbereder dem til relevante doktorgradsstudier og ansettelse i FoU-institusjoner.
2
Side 61
§ 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering
1. Vurdering av krav i lov om universiteter og høyskoler for akkreditering:
Høgskolen i Nesna har vurdert og mener å oppfylle de krav som er nedfelt i lov om universiteter og
høgskoler for akkreditering av et Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Høgskolen har
fra før akkrediterte mastergradsprogrammer i naturfagdidaktikk og musikk. Vurderingen omfatter:
a) Reglement og styringsordning
Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til reglement og styringsordning nedfelt i lov om
universiteter og høgskoler, kapittel 8. Disse er vedtatt som forskrift av høgskolens styre og følger som
vedlegg 1. De er også tilgjengelig frå høgskolens framside og sist revidert 20.08.2010.
Bestemmelsene i forskriften omfatter alle studier ved Høgskolen i Nesna. Den gir regler om
etablering, nedlegging og organisering av studier, krav for tildeling av grader, opptak, gjennomføring
av vurderinger og bestemmelser om høgskolens og studentenes rettigheter og plikter.
Videre slås det fast at dersom forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder
rammeplanens bestemmelser framfor forskriften.
De deler av forskriften som berører oppbygging av fag-/studie-/emneplaner har virkning for nye
studier som er utarbeidet etter 10. juni 2010, og for alle studier som ble tilbydd fra og med høsten
2011.
b) Klagenemnd
Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til klagenemd nedfelt i lov om universiteter og
høgskoler, kapittel 5. Disse er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 2. De er og
tilgjengelig frå høgskolens framside og sist revidert 20.08.2010.
Høgskolen i Nesna har opprettet klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak og, etter
styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Klagenemnda behandler saker som er
særegne for Høgskolen i Nesna. Dette gjelder saker der høgskolen har vedtatt egne forskrifter, regler
eller retningslinjer for virksomheten. Saksområdet vil således være:




Klage over formelle feil knyttet til eksamensforskrift
Klage over formelle feil ved lokalt opptak
Klage over formelle feil knyttet til bachelorforskrift
Klage over formelle feil knyttet til øvrige regelverk i samhandlingen mellom studentene og
institusjonen
Lov om universiteter og høgskoler, § 5-1 og § 5-2
Lov om universiteter og høgskoler, § 4-7 tom 4-9
Klagenemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder
skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt
ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter. Representanter for institusjonens eier
eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda. Klagenemnda er
vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede.
3
Side 62
c) Læringsmiljøutvalg
Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til læringsmiljøutvalg nedfelt i lov om universiteter
og høgskoler, § 4-3. Den er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 3. Den er også
tilgjengelig frå høgskolens framside, sist revidert 20.08.2010.
Høgskolen i Nesna har utarbeidet en egen læringsmiljøhåndbok, og lagt til rette for å sikre et godt
læringsmiljø med hensyn til studentenes faglige utvikling, helse, trivsel, sikkerhet og velferd.
Høgskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig
innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning.
Læringsmiljøarbeidet skal blant annet:






bidra til et godt læringsutbytte for studentene
bidra til at studentene kan gjennomføre studiene på planlagt tid
fremme kreativitet, læring og trivsel
være slik at studentene ikke utvikler studierelatert sykdom eller helsesvikt
være inkluderende for studenter som har nedsatt funksjonsevne
være slik at studenter blir behandlet med respekt, vist omsorg og gitt ansvar
d) Utdanningsplan
Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til utdanningsplan nedfelt i lov om universiteter og
høgskoler, § 4-3. Den er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 4. Den er også tilgjengelig
fra høgskolens framside, sist revidert 20.08.2010.
Høgskolen i Nesna har eget system for utdanningsplaner. Der inngår blant annet spesifisert tabell
som angir studieinnholdet i fagplanen. Master i profesjonsrettet pedagogikk er i utgangspunkter lagt
opp som deltidsstudium, men planverket er tilpasset den enkelte søkers situasjon og behov. Studiet
kan betraktes som delt i flere deler, men må samlet gjennomføres innen avgrenset tidsramme. Det
aktuelle studiet forutsetter et normert arbeidsår for studenten som er innafor krav et, og emnene er
fordelt som vist i tabellen nedenfor:
4
Side 63
1. Studieår (40 stp)
Pedagogisk profesjonalitet
(30):


2. studieår (35 stp)
Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (20)
3. studieår (45 stp)
Masteroppgave (45)
Pedagogikk, profesjon og
samfunn (15)
Profesjonalitet og etikk
(15)
Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (10)
Valgfrie fordypningsemner (15)




Profesjonalitet i barnehage
Profesjonalitet i
grunnopplæring
Spesialpedagogisk
profesjonsutøvelse
Sosialpedagogisk
profesjonsutøvelse
Studentenes arbeidsår er normert til 1600 timer, og hvert emne i masterprogrammet er beskrevet
slik som eksemplet nedenfor:
Emne nn, 15 stp
Forelesninger:
Øvinger:
Obligatorisk innlevering nr. 1:
Obligatorisk innlevering nr. 2:
Pensum:
Eksamen:
Diverse:
Totalt:
60 timer
20 timer
40 timer (1 uke)
40 timer
207 timer (1242 s. à 6 s/t)
8 timer
25 timer
400 timer
e) Vitnemål og Diploma Supplement
Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til Vitnemål og Diploma Supplement nedfelt i lov om
universiteter og høgskoler, § 4-3. Den er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 5. De er
også tilgjengelig frå høgskolens framside, sist revidert 20.08.2010.
f) Kvalitetssikringssystem
Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til Kvalitetssikringssystem som følger i vedlegg 6. Det
er vedtatt av styre for høgskolen og tilgjengelig fra høgskolens framside, sist revidert 20.08.2010.
5
Side 64
Spesifikt for master i profesjonsrettet pedagogikk, som det her søkes om, er det inngått avtale med
Universitetet i Zielona Gora som skal sikre samarbeid om kvalitetssikring og utvikling av studiet faglig
og vitenskapelig på et internasjonalt nivå. Videre er det gjort muntlige avtaler med fagfeller ved to
nasjonale høgskoler med hensyn til kvalitetsutvikling av tilsvarende studier, samt veiledning og
vurdering av masteroppgaver. Høgskolen i Nesna vil ta initiativ til et møte om det når studiet
kommer i gang.
Høgskolen i Nesna har et formelt system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige
forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og som kan avdekke sviktende kvalitet.
Kvalitetssikringssystemet omfatter alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra
informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet, rutiner for studentevaluering av
undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av
institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud.
Høgskolen i Nesna har valgt å legge en prosessorientert tilnærming til grunn for utvikling av
kvalitetssystemet. Med prosess menes en samling av beslektede, sammenhengende arbeidsoppgaver
som starter på grunn av en hendelse og gir et resultat for de som er involvert og er prosessens
brukere.
Alle prosesser har visse felles kjennetegn:




En prosess har brukere.
En prosess består av aktiviteter som skaper resultater med en verdi for en bruker.
Aktivitetene utføres av aktører som er tilknyttet roller.
Ansvaret for kvalitetssikring og vedlikehold av en prosess kan tildeles en prosesseier (ledere
på ulike nivå) i organisasjonen.
Prosesser som er beskrevet i kvalitetssystemet er:










Mål og ledelser
Prosesser og rutiner
Evaluering
Nøkkeltall
Avvik
Klage på fysisk læringsmiljø
Klage på psykososialt læringsmiljø
Kvalitetsrapport
Lover, forskrifter og regelverk
Årshjul for Høgskolen i Nesna
Merknad: Kvalitetssystemer er et stort og omfattende system som i sin helhet er vurdert å bli for
stort og omfattende som et eget vedlegg. Vi har derfor valg å gjengi innledningen og
hovedstrukturen for systemet, og lagt inn lenke til systemet i sin helhet i tabellen som viser
oversikten over vedleggene.
6
Side 65
2. Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet
Høgskolen i Nesna har vurdert og mener å oppfylle de krav som er nedfelt i aktuelle forskrifter fra
Kunnskapsdepartementet for akkreditering av et Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk.
Det presiseres at Høgskolen i Nesna fra før har akkrediterte mastergradsprogrammer i
naturfagdidaktikk og musikk.
Med denne søknaden søker Høgskolen i Nesna om akkreditering av Mastergradsprogram i
profesjonsrettet pedagogikk på grunnlag av forskrift FOR-2005-12-01-1392 utgitt av KD
(Kunnskapsdepartementet) av 08.12.05, og hjemlet i LOV-2005-04-01-15-§3-2, LOV-2005-04-01-15§3-7.
Det søkes om akkreditering etter § 3 og § 4 der studiet har et omfang på 120 studiepoeng, samt de
opptakskrav som er spesifisert i samme paragraf. Mastergraden oppnås på grunnlagt av 300
studiepoeng, et omfang på 5 år inkludert grunnutdanningen. Disse kravene er tatt inn i studieplanen,
(vedlegg 8). Studiet oppfyller kravet til selvstendig og vitenskapelig arbeid med 30 stp.
vitenskapsteori og metode, og en selvstendig masteroppgave på 45 stp.
a. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
Høgskolen i Nesna oppfyller krav til Kvalitetssikringssystem nedfelt i KD’s forskrift 2010-02-01-96 om
kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning § 4-2. Den omfatter også forskrift om opptak
til masterutdanning som er tatt inn i studieplanen(,) (vedlegg 8).
I samsvar med forskriften har Høgskolen i Nesna et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer
kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende
kvalitet. Kvalitetssikringssystemets formål er å sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele
utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet omfatter alle forhold som har betydning for
studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets
relevans for arbeidslivet.
Det er gjort mer detaljert rede for dette systemet foran under punkt. f.
3. Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et
tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet.
Høgskolen i Nesna har vurdert forventet studentrekruttering, læringsmiljø og stabilitet i studiet
Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk, og mener å oppfylle aktuelle krav. Vurderingen
omfatter:
Søkningen til Høgskolen i Nesna økte betydelig i 2012. Noe av forklaringen kan være omlegging til en
desentralisert og mer praksisnær grunnskolelærerutdanning knyttet til lokale studiesentra i
kombinasjon med samlinger og undervisning på nett. Dette lover godt for rekrutteringen på sikt
siden denne masteren er lagt til rette for innpassing av studentene som tar den nye
grunnskolelærerutdanningen (GLU).
Undersøkelser dokumenterer at et flertall av lærerne i distriktene i Helgeland og Nordland har sin
lærerutdanning fra Nesna. Generelt er utdanningsnivået i regionen lavt, og flere lærere ønsker å ta
en masterutdanning i kombinasjon med arbeid. Det gjelder blant annet mange vel etablerte kvinner
som både yter en viktig innsats i distriktsskolene, og som gjennom bl.a. praksisveilederfunksjon
bidrar til å sikre lærerdekning ved de samme skolene i åra etter gjennomført mastergradsprogram.
7
Side 66
Videre har det vært en kraftig vekst i barnehagesektoren de siste årene, og et økende antall
førskolelærere etterlyser nå en master i pedagogikk, dels for å styrke sin egen kompetanse for videre
arbeid i barnehagen, eller med sikte på lederoppgaver i kommunene. Denne masteren legget til rette
for det.
I distriktene er det også mangel på pedagoger med kompetanse i spesialpedagogikk,
sosialpedagogikk og rådgiving. Det aktuelle masterprogrammet legger til rette for at disse kan få
styrket sin kompetanse gjennom relevante valgfrie emner som inngang til en masteroppgave.
Ut fra en nøktern vurdering mener en kunne starte det første studieåret med ca. 15 studenter, og et
samlet omfang på 30-40 studenter i programmet hvert år.
4. Forventet arbeidsomfang for studentene.
Høgskolen i Nesna har vurdert og beregnet forventet arbeidsomfang for studentene i et
Mastergardsprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Et arbeidsår er beregnet til 1600 timer fordelt på
forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske arbeider, eksamen og egeninnsats. Det er innenfor de krav
som er satt (1500-1800 timer).
Spesifisert arbeidsomfang for hvert emne er tatt inn i studieplanen (vedlegg 8).
5. Avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene.
Høgskolen i Nesna har vurdert forholdet til andre institusjoner for en Master i profesjonsrettet
pedagogikk. Siden studiet i sin helhet går i regi av Høgskolen i Nesna, også ved eventuell utveksling,
ser en ikke behov for slike avtaler. Dersom det siden skulle bli aktuelt vil en sørge for slike avtaler.
Vedlegg til søknaden
Vedlegg nr.
Til punkt 4-1 1. a Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement
1
Til punkt 4-1 1. b Bestemmelse klagenemda
2
Til punkt 4-1 1. c Bestemmelse læringsmiljø
3
Til punkt 4-1 1. d Mal for utdanningsplan
4
Til punkt 4-1 1. e Vitnemål og Diploma Supplement
5
Til punkt 4-1 1. f Systembeskrivelse
6
Til punkt 4-1 2. Opptaksreglement
7
Til punkt 4-1 5. Samarbeidsavtaler
10
Til punkt 4-1 5. Praksisavtaler
Ikke relevant
8
Side 67
§ 4-2 Plan for studiet
1. Studiets navn, fagområde og målgruppe
Studiets navn er: Mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk. Studieplanen er i sin helhet
med i vedlegg 8.
Studiets fagområde er pedagogikk med vekt på profesjonalitet innenfor kjerneområdene barnehage,
grunnopplæring, spesialpedagogisk- og sosialpedagogisk profesjonsutøvelse. Studiet gir graden
Master i profesjonsrettet pedagogikk.
Master i profesjonsrettet pedagogikk er et videregående og forskningsbasert studium innenfor
fagområdet utdanningsvitenskap/pedagogikk. Studiet gir et grunnlag for å kunne analysere
pedagogisk virksomhet med støtte i nasjonal og internasjonal forskning. Masterutdanningen blir lagt
opp slik at fulltidsstudenter kan velge overgang fra 3. studieår i grunnskolelærerutdanning (GLU).
Høgskolen i Nesna vil i tillegg tilby relevant skolefag som gir godkjent grunnskolelærerutdanning.
Målet er å gi spisskompetanse i pedagogikk med vekt på profesjonsforståelse og profesjonalitet.
Studiet er praksisnært, noe som innebærer at en har den pedagogiske praksis både som
utgangspunkt og siktemål. Samtidig har studiet forankring i utdanningsvitenskapelig og pedagogisk
teori og grunnlagstenkning, der tema som allmenndidaktikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk,
vitenskapsteori og forskningsmetode utgjør vesentlig kjernestoff.
Målgruppe og opptakskrav
Målgruppe er alle med pedagogisk virksomhet i barnehage, grunnskole, videregående opplæring,
voksenopplæring, samt bedriftsopplæring innen offentlig og privat virksomhet.
Opptakskapskravet er lærerutdanning eller bachelorgrad med relevant fordypning på minst 80
studiepoeng i pedagogikk, og som bygger på kvalifikasjonskravene som fremkommer i Forskrift om
krav til mastergrad § 3. For å kunne søke opptak til denne masterutdanningen gjelder følgende
opptakskrav:







Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende
Bachelorgrad
Cand. Mag. grad
Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang
Utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som
jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
Karakter 2,7/C eller bedre i snitt for utdanning som inngår i opptakskravet.
Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt
eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor.
Til mastergradsstudiet er det utarbeidet egen studieplan (vedlegg 8) som beskriver målgruppe og
opptakskrav, innhold og organisering med fagområde, kjerneområder og valgfrie emner, mål,
arbeidsmåter og vurderingsordninger samt litteratur. Navnet er etter høgskolens oppfatning
dekkende for innholdet i mastergradsstudiet slik det er beskrevet i studieplanen.
9
Side 68
2. Studiets innhold
a. Læringsutbytte
Studiet skal kvalifisere studentene til å planlegge og gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid
hvor målet er kunnskapsutvikling og analyse av pedagogisk virksomhet i et profesjonelt og
praksisnært perspektiv. Hensikten er å sette studentene i stand til å vurdere, lede og utvikle
profesjonell, pedagogisk praksis, for å kunne legge til rette for gode lærings- og danningsprosesser
for barn, unge og voksne. Studiets overordnede kompetansekrav er:
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:




ha avansert kunnskap om sentrale utdanningsinstitusjoner og politiske dokumenter med
relevans for pedagogisk profesjonalitet i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk
ha avansert kunnskap innen fagområdet profesjonsrettet pedagogikk og spesialisert innsikt i
det området som videre fordypning og masteroppgaven omhandler
ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder
kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor det pedagogiske feltet
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:







kunne begrunne og analysere praktiske erfaringer i et profesjonsrettet og vitenskapsteoretisk
perspektiv
kunne bruke relevante metoder for forsking på en selvstendig måte
kunne presentere egen og andres forskning innenfor fagområdet skriftlig og muntlig
kunne arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
kunne vurdere, lede og utvikle profesjonell praksis
kunne gjennomføre et FOU-prosjekt under veiledning
kunne fremføre faglig/vitenskapelig kritikk
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:





ha inngående innsikt i profesjonsetiske spørsmål, særlig knyttet til ansvar, respekt og
maktperspektiver i pedagogisk virksomhet
kunne vurdere profesjons- og utdanningspolitikk i lys av politiske, juridiske, etiske,
institusjonelle og relasjonelle perspektiver
kunne identifisere sammenhenger mellom læring, kompetansebehov og profesjonell
utvikling i møte med pedagogiske utfordringer
kunne utvikle kunnskap og kompetanse om pedagogikk som profesjonsfag og forskningsfelt
på en nytenkende og utviklende måte
kunne kritisk analysere og foreta selvstendige forsknings- og yrkesetiske vurderinger i
pedagogisk forskning og praksis
10
Side 69
b. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier.
Master i profesjonsrettet pedagogikk har som siktemål å gjøre faget pedagogikk mer eksplisitt og
relevant gjennom å bidra til at forskningsbasert kunnskap om barnehage, skole og annen pedagogisk
virksomhet i større grad kan artikuleres. Pedagogikk eksisterer i spenningsfeltet mellom teori og
praksis der pedagogisk teori er grunnlag for refleksjon om rasjonell handling i praksis. Pedagogikk
som danningsfag vil gjennom dette masterstudiet legge grunnlaget for en utvidet
profesjonsforståelse knyttet til fagets praktiske tilknytning.
Master i profesjonsrettet pedagogikk gir grunnlag for opptak på relevante doktorgradsprogrammer.
c. Studiets innhold og oppbygging
Studiet går over 6 semestre og er organisert som vist i tabellen nedenfor:
1. Studieår (40 stp)
Pedagogisk profesjonalitet
(30):


2. studieår (35 stp)
Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (20)
3. studieår (45 stp)
Masteroppgave (45)
Pedagogikk, profesjon og
samfunn (15)
Profesjonalitet og etikk
(15)
Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (10)
Valgfrie fordypningsemner (15)




Profesjonalitet i barnehage
Profesjonalitet i
grunnopplæring
Spesialpedagogisk
profesjonsutøvelse
Sosialpedagogisk
profesjonsutøvelse
Vitenskapsorienteringen vil gjennom en forskningsbasert og forskningsorientert tilnærming bidra til å
utvikle profesjonskvalitet. Det betyr at pedagogikk som vitenskapsfag utvikler innsikt og kunnskap i
særegne problemer knyttet til pedagogisk virksomhet, og til å kritisk analysere historiske og
samfunnsmessige forutsetninger for pedagogisk virksomhet.
Profesjonsorienteringen retter seg inn på å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
om pedagogikkens profesjonsrelevans i pedagogiske virksomheter. Dette betyr å utvikle evnen til å
analysere utviklingsmuligheter og hindringsfaktorer i læreryrkets særegne situasjon for å kunne
bruke kunnskapen som utvikles som utgangspunkt for forbedret handling.
Sentrale kunnskapsområder i studiet vil omhandle temaer som kunnskap, læring og danning,
pedagogisk profesjonalitet i kunnskapssamfunnet, didaktisk refleksjon, analyse og planlegging,
pedagogisk profesjon og organisasjon, pedagogisk kompetanse for ledelse av læringsprosesser og
etikk i pedagogisk arbeid. Kunnskapsområdene skal gi studentene solide kunnskaper om
sammenhengene mellom samfunn, pedagogikk og profesjonell handling.
11
Side 70
Emnet pedagogisk profesjonalitet (30 stp) er delt i to: Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp) og
Profesjonalitet og etikk (15 stp). Modulen omhandler teori og debatt knyttet til sammenhengene
mellom pedagogikk og samfunn, og utvikling av pedagogisk profesjonalitet. Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (30 stp) vil gi innsikt, kunnskaper og ferdigheter i pedagogiske forskningsmetoder
og statistikk. Den enkelte student gjennomfører et avgrenset feltarbeid innenfor området for den
valgfrie fordypningen. I den valgfrie fordypningen (15 stp) velger studentene å spesialisere seg
innenfor profesjonskunnskap knyttet til enten barnehage, grunnopplæring, spesialpedagogikk eller
sosialpedagogikk. Masteroppgaven skrives innenfor det fordypningsfeltet studenten velger, der
studenten arbeider selvstendig i forhold til selvvalgt litteratur. Her vil det også organiseres
gruppevise forelesninger og seminarer i samarbeid med studentene og gruppeveileder.
d. Studiets arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger, seminarer, veiledning, feltarbeid og gruppearbeid. Det vil foregå en god del
studentaktive og samspillorienterte arbeidsformer som har som siktemål å utvikle refleksjon omkring
teoribasert og praksisbasert kunnskap.
e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer
Individuell skriftlig eksamen, feltarbeid, fagartikkel, hjemmeeksamen og masteroppgave
3. Studiets kopling til forskning og utviklingsarbeid.
I studiet er det lagt inn et obligatorisk emne i vitenskapsteori og metode på 30 studiepoeng og 45
studiepoeng til et individuelt vitenskapelig arbeid. Emnet vitenskapsteori og metode skal gjøre
studentene i stand til å gjennomføre egne prosjekter og analyser i studiet, og emnet er særlig viktig
som forberedelse til arbeidet med masteroppgaven. Både praksisnært prosjekt i første studieår og
valgfrie emner i andre studieår kan velges slik at de styrker og støtter opp under arbeidet med
masteroppgaven. Samlet sett vil det kunne gi en utvidet fordypning i emnet vitenskapsteori og
metode.
Studentene og deres vitenskapelige arbeider vil bli forankret i høgskolens nye strategi for FoU, og
knyttet til den forskning som høgskolen gjør innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet til en hver
tid. Det gjelder særlig praksisnær forskning relatert til lærerutdanning, herunder både
førskolelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning (GLU). Høgskolen mener studiet på denne
måten ivaretar kravene til forankring i og bruk av vitenskapelig teori og metode.
4. Ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå,
omfang og egenart
Høgskolen i Nesna har vel etablerte ordninger for studentutveksling og internasjonalisering med
samarbeidsparter i Norden, Europa og utenfor Europa.
Spesifikt for etablering av Master i profesjonsrettet pedagogikk er det inngått avtale med to
universiteter, et i Polen og et i Spania. Disse er:
1) Universitet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag, Polen.
2) Universitet i Sevilla, Spania.
I tillegg vil en gjennom masterprogrammet videreføre eksisterende samarbeid med fagfeller,
institusjoner og nettverk i Norden, USA og Japan i den grad det er hensiktsmessig for studiet og
studiets kvalitet.
12
Side 71
En vil særlig prioritere et samarbeid med Universitetet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning,
sosiologi og helsefag. Det faglige og vitenskapelige miljøet der ligger på et høyt nivå og er vel egnet
ved at de gir både master og doktorgrad i pedagogikk. Avtalen gir gode muligheter for samarbeid om
å kvalitetssikre studiet, utveksling av studenter og lærere, samt samarbeid om forskning og
forskerutdanning på internasjonalt nivå. Det betyr videre at studenter fra Høgskolen i Nesna kan gå
videre og ta doktorgrad i pedagogikk der.
De to institusjonene er enige om å prioritere forskning innenfor det pedagogiske feltet, og sammen
søke om ekstern finansiering av slik forskning.
Universitet i Zielona Gora har en sterk profesjonsprofil i tillegg til å ha høyt vitenskapelig nivå på flere
fagområder, blant annet historie, sosiologi og psykologi. Etter fusjon av to selvstendige institusjoner
for lærerutdanning og helsefag, og ingeniørutdanning i 2001, har de i dag ca. 18000 studenter fordelt
på 10 fakulteter. Det fakultetet som er aktuelt for oss å samarbeide med, har følgende enheter som
avtalen gir tilgang til:











Institute of Sociology
Department of Physical Education
Department of Media and Information Technologies
Department of Public Health
Division of Social Education
Division of Rehabilitation and Psychology
Division of Cultural Animation and Andragogy
Division of Social Prevention, Therapy and Care
Division of Education Theory and Pedagogy
Division of Early-School Education and Education History
Lubuskie Centre for Social Research
Det legges også vekt på at Polen er et stort og fremgangsrikt land i Europa med en lang og stolt
akademisk tradisjon. I nyere tid har Polen lykkes å etablere en av de mest robuste økonomier i
Europe, og det er et utstrakt samarbeid mellom Norge og Polen på mange områder. Polsk
arbeidskraft er viktig for Norge, og norsk industri har mange virksomheter i Polen. Polen er også med
sin store befolkning et viktig eksportland for Norge, blant annet når det gjelder sjømat fra Nordland.
Vedlegg til 4-2
Vedlegg nr.
Studieplan
8
Dokumentasjon på FoU
9
Avtaler internasjonalisering
10
13
Side 72
§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet
Høgskolen i Nesna har vurdert kravene til fagmiljøets sammensetning og kompetanse, og mener å
oppfylle disse.
1. Fagmiljøets sammensetning
Mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Nesna vil ligge under Institutt for
lærerutdanning. Høgskolen og instituttet har et egnet fagmiljø som vil stå for oppbygging og drift av
mastergradsprogrammet med faglig og vitenskapelig støtte gjennom spesifikk avtale med
Universitetet i Zielona Gora som gir både master og doktorgrad i pedagogikk.
Størrelsen på fagmiljøet som er planlagt knyttet til mastergradsstudiet i pedagogikk er dokumentert i
vedlegg nr. 11 som viser både det samlede fagmiljøet ved avdelingen, og det fagmiljøet som skal
ivareta selve studiet (jfr. del 3, tabell 3). Om nødvendig vil hele studiet kunne ivaretas av fagpersoner
med førstekompetanse eller høyere. Fagmiljøet i det nye mastergradsstudiet er beregnet slik at 9
personer (kolonne 1) skal ivareta 4,2 årsverk totalt fordelt på 15 studenter per år fordelt på tre
studieår. Fagmiljøet består i dag av en to dosenter, en professor II, to førsteamanuenser og to
stipendiater i pedagogikk. I tillegg vil en professor og en dosent fra fagene naturfag, drama og musikk
med kompetanse innenfor didaktikk, vitenskapsteori og metode bli knyttet til studiet.
Høgskolen er av den oppfatning at fagmiljøet, slik det er planlagt, dekker kravet til faglige stillinger
knyttet til et mastergradsprogram. Det ligger sentralt i høgskolens og instituttets FoU-strategi å
styrke og spisse fagmiljøets forskerkompetanse.
2. Ansatte i hovedstilling på institusjonen
Vi viser her til del 3 tabell 3 som viser ansettelsesforhold for personer i fagmiljøet knyttet til ny
mastergradsutdanning. Av de 9 fagpersonene som er nevnt i punktet ovenfor er 7 fast tilsatt med
pedagogikk som fagområde. Høgskolen vil med dette mer enn oppfylle kravet om at minst 50 % av
fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen.
3. Ansatte med førstestillingskompetanse og professor
Til studiet er det tilsatt 6 med førstestilling eller høyere: 2 dosenter, 1 professor, i professor II og 2
førsteamanuensis i pedagogikk og 1 førsteamanuensis i naturfag.
Høgskolen er av den oppfatning at den planlagte bemanningen vil ligge godt over kravet om at minst
50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, og at
minst 10 % av disse skal være i stilling som professor eller dosent ved oppstart av studiet. Vi viser her
til del 3 tabell 3, som viser årsverk i studiet fordelt på tilsatte i fagmiljøet ut fra stillingsbetegnelse.
a. Fagmiljøets forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
Fagmiljøet driver aktiv forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og høgskolen er tilsluttet
NAFOL. Høgskolen dokumenterer FoU i betydelig omfang, men publiseres i for liten grad på høyt
nivå. Med støtte i ny FoU-strategi er det en klar målsetting å legge til rette for mer meriterende
publisering. Master i profesjonsrettet pedagogikk inngår som en viktig del av en slik plan der også
studentene skal delta i forskningen.
FoU-virksomheten er delvis beskrevet i vedlegg 9 om dokumentasjon på FoU, vedlegg 11 i den
enkeltes CV og i vedlegg 12 over publikasjoner de siste 3-5 årene. I tillegg nevnes den forskning og
formidling som er knyttet til master i naturfagdidaktikk og master i musikk som også er relevant for
14
Side 73
dette studiet med sin sterke profil mot lærerutdanning. Denne virksomheten vil bli prioritert og
utvidet med en master i profesjonsrettet pedagogikk.
Tematisk dekker forskningen er bredt felt der lærerprofesjonalitet og didaktikk i barnehage, skole
og yrkesopplæring står sentralt. Opplæring i distrikter med små og fådelte skoler har ofte stått i
fokus. Forskningsaktiviteten omfatter også det spesialpedagogiske feltet, estetiske læreprosesser,
samt IKT og nye medier i et pedagogisk og kulturelt perspektiv.
Ett av prosjektene har hatt fokus på danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og
ansvarsfordeling som grunnlag for videre utviklingsperspektiver. Det har vært del av det nasjonale
forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in Practice
Det er publisert flere artikler på nasjonalt nivå om blant annet individuell opplæringsplan som del av
klassens plan, lærerstudenters beskrivelse og forståelse av egen læring og samfunnets
kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer. Noe er publisert tilknyttet internasjonale konferanser på
Vancouver Island og i Scotland, og en artikkel er oversatt til et polsk tidsskrift
Fagmiljøet har blant annet utviklet ”KALS-testen” for 1. klasse i videregående skole, samt prosjektet
KALS – 10. årstrinn, som omfatter utvikling og utprøving av en prosessinitierende kartleggingsprøve
for å avklare lese- og skriveferdigheter hos elever på 10. årstrinn, og som grunnlag for
standardisering av prøven for 9. og 10. årstrinn. Innen for samme tema kan nevnes samarbeid med
pedagogisk psykologisk tjeneste og en gjennomført prosjektveiledning, ”PP-tjeneste på nett”
(Helgelandsprosjektet). Innenfor dette feltet er det også publisert artikler om blant annet utvikling av
web-baserte PP-tjenester, fenomenologisk basert prosjektveiledning, hva småbarnsforskningen viser
om barns sosiale utvikling i tidlige leveår - en kritisk gjennomgang av psykoanalytiske,
læringspsykologiske og tilknytningsteoretiske forklaringer og om psykologisk subdeprivasjon hos barn
i tidlige leveår, og konsekvenser for den semantiske og fonologiske språkutviklinga.
Relatert til det spesialpedagogiske feltet gjøres også forskning knyttet til erfaringer fra et
veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterdiagnoser.
Distriktsprofilen kommer blant annet til uttrykk i forskning omkring de muligheter som ligger i
helhetlig pedagogisk arbeid i fådeltskoler, publisert som doktoravhandling: ”Omsorg eller formål.
Rasjonalitet og dilemmaer i fådelte skoler”.
Innenfor det estetiske feltet forskes det på kreative læringsformer i grunnskoleundervisning. Av
aktualitet tilknyttet profesjonsrettet didaktikk er hva drama som læringsform kan bidra med i
undervisnings- og læringsprosessen: Drama and Creative Aesthetic Learning Strategies to strengthen
the teaching- and Learning Processes within and across School Subjects. Dette er et prosjekt i
samarbeid med Aud B. Sæbø, UIS, og finansiert gjennom forskningsrådet (PraksisFoU).
I tillegg til lokal, regional og nasjonal orientert forskning, er fagmiljøet også internasjonalt orientert
gjennom prosjekter i Norden, Polen, Spania og Japan. Denne forskningen er også i hovedsak orientert
mot lærerprofesjonalitet, didaktikk og fagdidaktikk i feltet mellom teknologi og kunst. Det gjelder
blant annet prosjekter i samarbeid med Nagoya universitet i Japan, noe som har resultert i artikler og
avhandlinger om lærerutdanning, teknologi og design, entreprenørskap, yrkesfaglærerutdanning,
vitenskapsteori og minoritetsspørsmål som sør-samisk utdanning, som er relevant for Nordland, og
Ainu, et urfolk i Japan. Forskningen har for en stor del vært finansiert med forskningsmidler i Japan.
b. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt nivå.
Fagmiljøet knyttet til Master i profesjonsrettet pedagogikk kan vise til vitenskapelig publisering på
høyt nivå på norsk, polsk, engelsk og japansk. Publiseringen vurderes relevant for studiet og spenner
over et vidt felt fra fokus på praksis i skole og barnehage, det spesialpedagogiske feltet, skolens
15
Side 74
innhold og nye temaer som ungdoms bruk av IKT og sosial medier. I ny strategi for FoU har en lagt
vekt på mer fagfellevurdert publisering på nivå 1 og høyere. Detaljer om innhold i vedlegg 9.
Publiseringen siste fem år er søkt kvantifisert i kategorier, og tatt inn i tabellen nedenfor. Høgskolen
dokumenterer FoU i betydelig omfang, men den publiseres i for liten grad på høyt nivå. Med støtte i
ny FoU-strategi er det en klar målsetting å legge til rette for slik publisering. Master i profesjonsrettet
pedagogikk inngår som en viktig del av en slik plan der også studentene skal ta del i forskningen.
I kategorien høyt nivå ligger vitenskapelige artikler, avhandlinger og tre publiseringer på nivå 2 i
perioden. I siste linje er det att inn tall fra NSD i 2011. Her er annen publisering ikke tatt med.
Nivå
FagfelleVurdert, høyt
nivå
Høgskolen i Nesna
42
Fagmiljø pedagogikk
25
NSD-registrering 2011
12
Publiseringsspråk: Norsk, Engelsk, Polsk, Japansk
Fagartikler,
skriftserier,
lærebøker
164
36
12 (9+3)
Annen
formidling
Sum
280
62
486
123
24
4. Fagmiljøets deltaking i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for
studiet
I tillegg til lokal, regional og nasjonal orientert forskning, er fagmiljøet også internasjonalt orientert
gjennom prosjekter i Norden, Polen, Spania og Japan. Spesifikt for etablering av Master i
profesjonsrettet pedagogikk er det inngått avtale med to universiteter, ett i Polen og ett i Spania.
Disse er:
1) Universitet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag. (Polen)
2) Universitet i Sevilla. (Spania).
I tillegg vil en gjennom masterprogrammet videreføre eksisterende samarbeid med institusjoner og
nettverk i Norden, USA og Japan i den grad det er hensiktsmessig for kvaliteten i studiet.
En vil særlig prioritere et samarbeid med Universitetet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning,
sosiologi og helsefag. Det faglige og vitenskapelige miljøet er ligger på et høyt nivå og er vel egnet
ved at de har både master og doktorgrad i pedagogikk. Avtalen gir gode muligheter for utveksling av
studenter og lærere, samt samarbeid om forskning og forskerutdanning på internasjonalt nivå. Det
betyr videre at studenter fra Høgskolen i Nesna kan gå videre og ta doktorgrad i pedagogikk der. De
to institusjonene er enige om å prioritere forskning innenfor det pedagogiske feltet, og sammen søke
om ekstern finansiering av slik forskning.
Forskningen har vært, og vil i hovedsak fortsatt bli orientert mot lærerprofesjonalitet, didaktikk og
fagdidaktikk i feltet mellom teknologi og kunst. Til nå gjelder det blant annet prosjekter i samarbeid
med Nagoya universitet i Japan, noe som har resultert i artikler og avhandlinger om lærerutdanning,
teknologi og design, entreprenørskap, yrkesfaglærerutdanning, vitenskapsteori og
minoritetsspørsmål som sør-samisk utdanning og Ainu, et urfolk i Japan. Forskningen har for en stor
del vært finansiert med forskningsmidler i Japan. Noe forskning er publisert tilknyttet internasjonale
konferanser på Vancouver Island og i Scotland, og en artikkel oversatt til et polsk tidsskrift. Det er om
blant annet individuell opplæringsplan som del av klassens plan, lærerstudenters beskrivelse og
forståelse av egen læring og samfunnets kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer.
16
Side 75
Fagmiljøet har vært aktiv med å etablere Nordisk nettverk for yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk
(Nordyrk), både som medlem i ledergruppen og som redaktør for nystartet vitenskapelig tidsskrift for
dette formålet.
I tillegg kan nevnes kontakt og samarbeid gjennom Nordfo og Norplus. Disse vil bli evaluert og
videreført i den grad de er hensiktsmessige for masterstudiet.
5. Fagmiljøet og eksterne praksisveilederes erfaringer fra praksisfeltet.
Høgskolen i Nesna oppfyller slike krav i sin grunnutdanning, men kravene anses ikke relevante for
dette studiet.
Vedlegg til 4-3
Vedlegg nr.
CV for alle som inngår i studiets fagmiljø
11
Publikasjonslister siste 3-5 år
12
Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk
13
§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur
Høgskolen i Nesna har vurdert og mener å oppfylle kravene til egnede støttefunksjoner og
infrastruktur. Disse omfatter:
1.
Tekniske og administrative tjenester
Studiestedet har nye og moderne lokaler med godt utstyrte undervisningsrom, grupperom og utstyr
for pedagogisk bruk av IKT. Alle tekniske og administrative tjenester vil bli stilt til rådighet for
studentene på det nye mastergradsstudiet i pedagogikk. Studiestedet har moderne kantine og gode
møteplasser for studentene. Høgskolen i Nesna har god tilgang på hybler, et aktivt studentmiljø og
det er gode offentlige kommunikasjoner mot båt og buss, tog fra Mo i Rana og fly fra Stokka og
Røssvoll. Høgskolen mener tekniske og administrative tjenester er godt tilpasset studiet og antall
studenter.
2.
Tilgang på IKT-ressurser
Alle relevante IKT-tjenester og ressurser for IKT-støtte vil bli stilt til rådighet for studentene på det
nye mastergradsstudiet i pedagogikk. Auditorier og klasserom for forelesninger og seminarer er
utstyrt med moderne tekniske audiovisuelle hjelpemidler og IKT-utstyr. Studiestedet har eget rom for
videokonferanse og et auditorium som kan brukes for å dele forelesninger og møter digitalt med
andre studiesteder, både nasjonalt og internasjonalt. Det å kunne benytte digitale tekniske
hjelpemidler i kommunikasjon og kontakt med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt vil ha
stor betydning for det planlagte samarbeidet med de institusjonene som mastergradsstudiet har
gjort avtaler med.
Studiestedet har en egen IT-avdeling som vedlikeholder og oppdaterer programvare i tillegg til å
veilede studenter. IT-tjenesten i Nesna har en stab på 4 tilsatte, inkludert IT-veileder, som er til stede
17
Side 76
størstedelen av høgskolens åpningstid. Studenter kan få tilgang til IT-laber ut over ordinær åpningstid
gjennom en ordning med egne nøkkelkort.
Høgskolen har lang erfaring med IKT-støttet fjernundervisning, både med sine samlingsbaserte
utdanninger og andre yrkesutdanninger, som blant annet sykepleie der studiet er organisert med
faglige samlinger supplert med nettstøttet undervisning. I noen studier har høgskolen i en del år
høstet gode erfaringer med nettbasert eksamen. Høsten 2012 starter høgskolen nettbaserte studier
og nær kontakt med praksis ved å opprettet studiesentre i Mo i Rana, Mosjøen, Brønnøysund og
Leknes.
Høgskolen mener at tilgangen på IKT-ressurser tilfredsstiller behovet som følger det planlagte nye
mastergradstilbudet i pedagogikk og sikrer studentene tilstrekkelig støtte i digitale og IKT-støttede
hjelpemidler.
3.
Bibliotektjenesten
Biblioteket ved studiestedet har en omfattende samling av faglitteratur som dekker skolefag,
pedagogikk og det utdanningsvitenskapelige området svært godt. I tillegg til bøker har biblioteket et
bredt utvalg fagtidsskrifter, lydbøker, video og DVD innenfor studiets fagområde og kjerneområder.
Ansatte i biblioteket driver utstrakt veiledning overfor alle studenter, både på bachelornivå og
allerede etablerte mastergradsstudier. Høgskolen har også spesielt tilrettelagte rom for studenter
med særskilte behov.
Alle bibliotektjenester er lett tilgjengelige og vil bli stilt til rådighet for studentene på det nye
mastergradsstudiet i pedagogikk. Bibliotektjenestene skal stadig utvikles og oppgraderes i takt med
det nye mastergradsstudiet i pedagogikk slik at for eksempel ny aktuell faglitteratur og annet fagstoff
kjøpes inn, abonnement på relevante fagtidsskrift blir opprettet, aktuelle databaser for forskning og
faglig utvikling blir gjort tilgjengelige osv. Alle disse ressursene vil også bli stilt til rådighet for
framtidige mastergradsstudenter i pedagogikk, og høgskolen vurderer det slik at bibliotektjenestene
er godt tilpasset organisering og undervisningsform og som godt egnet i forhold til studiets faglige
innhold og nivå.
4.
Lokaler til undervisning og forskning
Det planlagte mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk vil være lokalisert ved Høgskolen i
Nesna sitt studiested i Nesna. Studiestedet har nye og meget gode lokaler til undervisning og
forskning innenfor det nye mastergradsstudiets fag- og kjerneområder. I alle høgskolens bygg er det
lagt inn fast eller trådløst nettverk som er tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Lokalene åpner
for varierte arbeids- og undervisningsformer og for forskningsaktivitet. Det er muligheter for
gruppearbeid i egne rom eller i det åpne bygningslandskapet. Det finnes gode arbeidsplasser for
studentene, slik som for eksempel lese- og studieplasser for selvstudier, egne arbeidsrom med IKTutstyr, arbeidsplasser i tilknytning til biblioteket osv. Undervisningsrommene er godt utstyrt med
tavle og overhead, whiteboard og smartboard, lydanlegg, PC og projektor.
Høgskolen vurderer det slik at lokaler og øvrig infrastruktur er godt tilpasset organisering og
undervisning slik det er planlagt for det nye mastergradsstudiet i pedagogikk.
Høgskolen i Nesna er en vel etablert høgskole akkreditert av NOKUT, og vi er av den oppfatning at
beskrivelsene og vurderingene gitt i punkt 4 gir et realistisk bilde av studiets infrastruktur. Vi har valgt
å ikke benytte vedlegg for å belyse presentasjonen under punkt 4, men disse kan utarbeides dersom
det er behov for det.
18
Side 77
Del 3 Tabellsamling for andre syklus
Opplysninger gitt i tabellsamlingen er kvalitetssikret og i samsvar med faktiske forhold med årsplanen
i Nesna.
6.1 Studenter og tilsatte - Tabell 1
Tabellen gir grunnlag for å se det omsøkte studiets størrelse i forhold til institusjonens øvrige
studietilbud.
Registrerte
studenter
Vår 2012 *
Opptatte
studenter i
Høst 2012 **
Kandidater i
lærerutdanning
og pedagogikk
Vitenskapelige
årsverk høsten
2012 ***
Ved institusjonen totalt
1129
980
114
82
Ved enheten/ avdelingen for
det omsøkte studiet****
(Campus Nesna)
525
785
114
51
Enheter og program
Ved det omsøkte studiet
4,2
Kommentarer: Som grunnlag for studiet har vi lærerutdanning, førskolelærerutdanning, frie
bachelorløp i pedagogikk. Dette tallet gjenspeiles i kolonnen «kandidater i lærerutdanning og
pedagogikk». Registrerte studenter på Campus Nesna er ved telledato våren 2012, og ut fra tidligere
avdelingsstruktur. Studenttallet ved dagens institutt er høyere, og blir klart ved rapportering i
oktober.
*Med registrerte studenter menes antall studenter totalt (slik det blir rapportert til DBH i kategorien ”alle” og omfatter
både egenfinansierte og eksternt finansierte).
** Med opptatte studenter menes studenter som ble tatt opp til og startet ved enheten (der studiet er tilhørende) og
betalte semesteravgift det aktuelle semesteret
*** Oppgir faglige årsverk, definert som i DBH-rapporten ”Tilsatte” og som kategorien ”Undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger”.
**** I andre rad ligger data som gjelder for den laveste organisatoriske enheten studiet ligger, på instituttnivå.
Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet
Tabellen gir oversikt over studenttallet og rekrutteringsbehovet for det omsøkte studiet
Antall studenter ved det omsøkte studiet
Studenter totalt Studenter totalt
første studieår
ved full drift
Antall fulltidsstudenter
10
20
Antall deltidsstudenter
5
10
Sum
15
30
19
Side 78
Kommentar: Studiet er planlagt for deltid over 6 semestre, dvs. 3 år. Men det er også lagt til rette for
at studenter i grunnskolelærerutdanning (GLU) kan gå over til masterprogrammet etter 3. studieår.
Men de vil være heltidsstudenter siden de må ta skolefag i tillegg for å få godkjent kravene i den nye
grunnskolelærerutdanningen.
Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet
Tabellen gir en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til det omsøkte studiet. De
samme tallene som framkommer i tabellen gjenfinnes i søknaden
Innsatsen til de ansatte er oppgitt i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk =
0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk er oppgitt, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet,
kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. I kommentarfeltet oppgis timetallet for ett årsverk.
1
2
3
Ansatte
som bidrar
faglig
Stillingsbetegnel
se
Ansettelsesforhold
4
5
6
7
8
Faglige årsverk i studiet
Årsverk
i andre
studier
2
9
10
11
Formell
UndervisningsEkstern
pedagogisk
/veiledningspraksiserfaring
5
kompetanse område i studiet
4
1
U&
V
FoU Annet
3
Total
Antall Årstall
år
Løfsnes, Elsa
Dosent
Fast
1,0
0,5
0,5
Dr.
polit./ALU
Profesjonalitet,
skole
Ikke
rel.
Ikke
rel.
Knutsen,
Oddbjørn
Dosent
Fast
1,0
0,5
0,5
Cand.
Ed./ALU
Spesialpedagogikk
”
”
1.
amanuen
sis
Fast
1,0
0,5
0,5
PhD/ALU
Profesjonalitet,
barnehage
”
”
Aakre, Bjørn Professor
Magne
II
Bist.
0,2
0,1
0,1
0,8
PhD/PPU
Pedagogikk,
fou-veiledn.
”
”
Fossland,
Barbro
Høgskole
-lektor
Fast
0,3
0,15
0,1
5
0.7
Cand.polit/
KHP
Sosialped.
rådgivning
”
”
Allern, Thor
Helge
Professor
Fast
0,2
0,1
0,1
0,8
PhD/ALU
Estetiske
læreprosesser
”
”
Godejord,
Beata
1.
amanuen
sis
Fast
0,2
0,1
0,1
0,8
PhD/ALU
IKT og nye
medier
”
”
Olsen,
Kathrin
Høgskole
-lektor
Fast
0,3
0,1
0,1
0,7
Ms.ed/FLU
Spesialpedagogikk
”
”
Berg Olsen,
Anita
20
Side 79
2)
Olsen,
Atle Ivar
Førsteam
anuensis
Fast
-
-
-
-
3)
Professor
Fast
-
-
-
-
4,2
2,1
2,1
Dr. Ing/ALU
Naturfag
”
”
Pedagogikk
”
”
Kommentar: 1) Et årsverk er i 2012 normert til 1676 timer for ansatte under 60 år. 2) For Olsen er timetallet
ikke fastsatt, men han vil yte bidrag innenfor kvantitativ metode. 3) I tillegg har høgskolen hjemmel for en
professor i pedagogikk som har vært i permisjon. Det kan bli aktuelt å tilsette i denne stillingen dersom studiet
akkrediteres og startes opp.
1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger, kap.1.
2) Angir om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast,
midlertidig eller som timelærer (f.eks. H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har
førstestillingskompetanse angis dette i kommentarfeltet.
3) Med “totalt” menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i det omsøkte
studiet. Dette fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og
Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet).
4) Aktuelle kategorier som er benyttet: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning / allmennlærerutdanning/
faglærerutdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning) og
IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning).
5) Denne skal kun fylles ut for studier med praksis, og er dermed ikke relevant for dette studiet.
21
Side 80
Del 4: Vedlegg – egen utskrift
Vedlegg 1: Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement
Vedlegg 2: Bestemmelse - klagenemda
Vedlegg 3: Bestemmelse læringsmiljø
Vedlegg 4: Mal for utdanningsplan
Vedlegg 5: Vitnemål og Diploma Supplement
Vedlegg 6: Systembeskrivelse
Vedlegg 7: Opptaksreglement
Vedlegg 8: Studieplan, Master i profesjonsrettet pedagogikk
Vedlegg 9: Dokumentasjon FoU
Vedlegg 10: Avtaler internasjonalisering
Vedlegg 11: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø
Vedlegg 12: Publikasjonslister siste 3-5 år
Vedlegg 13: Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk
22
Side 81
SØKNAD OM AKKREDITERING
Mastergradsstudium i
Profesjonsrettet pedagogikk
VEDLEGG
(Vedlegg b)
Side 82
Innholdsfortegnelse
Vedlegg 1: Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement .......................................... 1
Kapittel 1 - Generelle bestemmelser............................................................................... 1
Kapittel 2 - Grader, innpasning og fritak ......................................................................... 4
Kapittel 3 - Etablering, endring og nedlegging av studietilbud ......................................... 6
Kapittel 4 - Godkjenning, innpassing, fritak, studiepoengsreduksjon............................... 9
Kapittel 5 - Opptak.........................................................................................................10
Kapittel 6 - Studierett, permisjon og utdanningsplan ......................................................13
Kapittel 7 - Eksamen/vurdering, klage og fusk ...............................................................15
Vedlegg 2: Bestemmelser - Klagenemnda............................................................................28
Vedlegg 3: Bestemmelse læringsmiljø ..................................................................................30
Vedlegg 4: Mal for utdanningsplan .......................................................................................37
Vedlegg 5: Vitnemål og Diploma Supplement .......................................................................38
Vedlegg 6: Systembeskrivelse ..............................................................................................45
Vedlegg 7: Opptaksreglement ..............................................................................................48
Vedlegg 8: Studieplan ..........................................................................................................50
Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp.)..................................................................55
Profesjonalitet og etikk (15 stp.) ....................................................................................58
Profesjonalitet i barnehage (15 stp) ...............................................................................61
Profesjonalitet i grunnopplæring (15 stp) .......................................................................63
Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp) .............................................................65
Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp) ...............................................................67
Vitenskapsteori og forskningsmetode (30 stp) ...............................................................69
Masteroppgave (45 stp).................................................................................................71
Litteratur ........................................................................................................................75
Vedlegg 9: Dokumentasjon av FoU ......................................................................................79
Vedlegg 10: Avtaler internasjonalisering ...............................................................................81
Vedlegg 11: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø ..........................................................89
Bjørn Magne Aakre .......................................................................................................89
Elsa Løfsnæs ................................................................................................................91
Oddbjørn Knutsen .........................................................................................................93
Tor-Helge Allern ..........................................................................................................101
Beata Godejord ...........................................................................................................103
Veronica Isaksen .........................................................................................................104
Anita Berg-Olsen .........................................................................................................105
Barbro Fossland ..........................................................................................................107
Atle Ivar Olsen .............................................................................................................110
Kathrin Olsen ..............................................................................................................113
Side 83
Vedlegg 12: Publikasjonsliste .............................................................................................114
Vedlegg 13: Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk ..............................................119
Side 84
Vedlegg 1: Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement
Forskrift om studier
Kapittel 1 - Generelle bestemmelser
§ 1-1. Virkeområde
1. Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for alle studier ved Høgskolen i Nesna. Forskriften
gir regler om etablering, nedlegging og organisering av studier, krav for tildeling av grader,
opptak, gjennomføring av vurderinger og bestemmelser om høgskolens og studentenes
rettigheter og plikter.
2. Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens
bestemmelser framfor forskriften.
3. De deler av forskriften som berører oppbygging av fag-/studie-/emneplaner har virkning for
nye studier som utarbeides etter 10. Juni 2010, og for alle studier som tilbys fra og med
høsten 2011.
§ 1-2. Definisjoner

Plandokumenter
Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.
Fagplan: Plan utarbeidet ved høgskolen for et studieprogram, med utgangspunkt i en nasjonal
rammeplan.
Studieplan: Plan utarbeidet ved høgskolen for et studium uten nasjonal rammeplan.
Emnebeskrivelse: Oversikt i fagplan, studieplan og/eller studiehåndbok over faglig innhold,
vurderingsformer, pensum etc. for et emne.

Studieenheter
Emne: Et emne er den ordinære studieenheten, og er den minste studiepoengsgivende enhet som
vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng. Antallet
studiepoeng for et emne skal normalt være delelig med 7,5. Minste emnestørrelse skal normalt være
7,5 studiepoeng.
Emnegruppe: En emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller fra flere fagområder hvor
emnene er definert til å utgjøre en samlet enhet. Samme emne kan inngå i flere emnegrupper.
Fag: En samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.
1
Side 85
Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som studentene
tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.
Studiepoeng: Mål på omfanget av et emne eller andre type studieenheter, der et fullt studieår er
normert til 60 studiepoeng.

Vurderingsbegrep
Eksamen: Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et
emne. En eksamen kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter
(vekting) fremgå av emnebeskrivelsen.
Eksamen kan være individuell eller i fastlagte grupper og kan foregå i anvist lokale, normalt med
tilsyn, eller som hjemmeeksamen.
Ordinær eksamen: Den eksamen som holdes når undervisningen i et emne eller del av et emne er
avsluttet.
Utsatt eksamen: Eksamen for studenter som var sykemeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste
ordinære eksamen.
Ny eksamen: Eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen.
Ekstraordinær eksamen: Eksamen som ikke faller innenfor definisjonen av ordinær, utsatt eller ny
eksamen. Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det
nødvendig. Avdelingen avgjør om ekstraordinær eksamen skal arrangeres.

Andre studierelaterte definisjoner:
Nettbasert undervisning: Begrep som benyttes om undervisnings som tilbys via internett nett.
Nettstøttet undervisning: Undervisningstid på nett som skal utfylle kravet til full studentinnsats
mellom undervisningsperioder på undervisningsstedet. Nettstøttet undervisning er ment å støtte
tilegnelsen av fagstoffet, som for en stor del skjer mellom faglige/tverrfaglige oppgaver og
selvstudier. Faglærers rolle vil være å fungere som formidler, inspirator og veileder.
Samlingsbasert undervisning: Konsentrert undervisningsperiode ved et studiested.
Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en
bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål.
Studierett: Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller
enkeltemne, jf. kap. 6.
Utdanningsplan: Utdanningsplan er en avtalt plan mellom høgskolen og student tatt opp til et
studieprogram med omfang 60 studiepoeng eller mer.
2
Side 86
Praksisstudier (praksisemner): Obligatoriske praksisperioder som studenten, i henhold til ramme-,
fag- eller studieplan, må bestå for å få vitnemål.
Obligatoriske arbeidskrav: Generell betegnelse for arbeidskrav, kontroll av læringsmappe eller andre
krav, som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne, og som skal være gjennomført og
godkjent i samsvar med studieprogrammets plandokumenter.
Mappevurdering: en vurdering av tekster eller andre produkter som studentene utarbeider i løpet av
faget/emnet. Vurdering kan skje underveis i emnet og som formell sluttvurdering. Prosessen for
utvalg av produkter til formell sluttvurdering og kravene til produktene som inngår i denne, skal
fremgå av fag-/studieplan.
Student: En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i UHL. §
3-6 og § 3-7.
Privatist: En som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i UHL. § 3-10. En privatist har rett til å delta
ved offentlige forelesninger og gå opp til bestemte eksamener, uten å ha studierett.
Diploma Supplement: Et eget vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av
kandidatens utdanning og av det norske høgre utdanningssystemet.
Eksamensavgift: En avgift som må betales for å gå opp til eksamen som privatister og for studenter
som tar ny eksamen senere enn ett år etter ordinær eksamen skulle blitt avlagt.
3
Side 87
Kapittel 2 - Grader, innpasning og fritak
§ 2-1. Type grader og yrkesutdanninger
Høgskolen i Nesna tildeler følgende grader og yrkesutdanninger, som gir rett til tilsvarende tittel:
Grader:

§ Årsstudium, 60 studiepoeng.

§ Bachelor, 180 studiepoeng.

§ Master, 120 studiepoeng.
Yrkesutdanning:

§ Allmennlærerutdanning, 240 studiepoeng.

§ Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, 240 studiepoeng.

§ Grunnskolelærerutdanning, 240 studiepoeng

§ Førskolelærerutdanning, 180 studiepoeng.

§ Sykepleierutdanning, 180 studiepoeng.
Høgskolen kan også gi studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse og
videreutdanninger som bygger på avsluttet grunnutdanning.
§ 2-2. Krav til graden bachelor
Bachelorgrad oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, emnegrupper eller studieprogram av
minimum 180 studiepoengs omfang. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved Høgskolen i
Nesna.
Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
1. integrert studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal
rammeplan eller vedtak i høgskolestyret gir bachelorgrad;
2. integrert yrkesrettet utdanning eller annet fullført studieprogram av minimum 120
studiepoengs omfang kombinert med godkjent og fullført påbygging eller spesialisering
innenfor samme eller tilgrensende fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang;
3. selvvalgt studieløp av minimum 180 studiepoengs omfang, med en fordypning av minimum
90 studiepoengs omfang, kombinert med ytterligere fag eller emnegruppe av 30
studiepoengs omfang. De resterende 60 studiepoeng som inngår i grunnlaget for graden kan
bestå av frittstående emner eller mindre eksamensenheter, som hver må ha et omfang på
minimum 7,5 studiepoeng.
4
Side 88
Bachelorgrader i henhold til pkt. 2.2 må inneholde et selvstendig arbeid med et omfang som tilsvarer
minimum 15 studiepoeng (20-30 sider) som er relevant i forhold til studiets hovedprofil.
Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/studieprogram som inngår i grunnlaget for
bachelorgraden, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng
må kompenseres.
Det stilles krav om at minimum 60 studiepoeng av fordypningen skal være avlagt ved Høgskolen i
Nesna.
§ 2-3. Krav til graden master
Krav til innhold og omfang i mastergrad framgår av egen forskrift fastsatt av departementet
(http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20051201-1392-0.html).
§ 2-4. Godskriving og innpassing av annen utdanning. Fritak
Den enkelte avdelingen avgjør søknader om godkjenning av utdanning og godskriving av studiepoeng
fra andre institusjoner. Avdelingene behandler også søknader om fritak for eksamen eller prøve, jf.
Kapittel 7.
§ 2-5. Forutsetninger for å tilkjennes ny grad
En student som tidligere er tildelt en grad, må ha gjennomført minst 60 nye studiepoeng, herunder
ny fordypningsenhet, før det kan utstedes nytt gradsvitnemål.
5
Side 89
Kapittel 3 - Etablering, endring og nedlegging av studietilbud
§ 3-1. Utredning av etablering eller nedlegging av studietilbud
Etablering og nedlegging av studietilbud skal kun skje etter en analyse av studiets markedsgrunnlag,
tilgjengelig kompetanse, kostnader/inntekter m.m.
All etablering og nedlegging av studietilbud skal vurderes opp mot høgskolens faglige profil, øvrig
studietilbud og Strategisk plan.
§ 3-2. Etablering og nedlegging av studietilbud
Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle nye fag og studier innenfor høgskolens
økonomiske ramme, samt nedlegging av slik virksomhet. Forslag fra avdelingene om slike vedtak
forutsettes normalt å bli fremmet til behandling som del av årsplan/langtidsplan og budsjett for
avdelingene.
Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle eksternt finansierte studietilbud med et
omfang på mer enn 60 studiepoeng, samt nedlegging av slik virksomhet.
Avdelingene fatter vedtak om etablering og nedlegging av eksternt finansierte studietilbud med et
omfang til og med 60 studiepoeng. Avdelingene skal orientere høgskolestyret om etablering og
nedlegging av slike studietilbud.
§ 3-3. Fastsetting av fag- eller studieplan
Det skal utarbeides studieplan for alle nye studietilbud. Når det eksisterer en nasjonal rammeplan,
skal det utarbeides en fagplan. Forslag til fagplan/studieplan fremmes av utdanningsleder for
flerårige studier, og av fagansvarlig for mindre studieenheter.
Dekan fastsetter fag- og studieplaner ved etablering av nye studietilbud, etter behandling i
kvalitetsutvalget.
Høgskolestyret/rektor kan fastsette nærmere regler om prosedyrer før etablering av nye studietilbud
og om innholdet i plandokumentene.
§ 3-4. Innhold i studie- og emneplaner
Alle studieprogram skal ha en fag-/studieplan. Fag-/Studieplanen skal fastsette:
1. Studieprogrammets mål, omfang, innhold, organisering, arbeidsformer, eksamensordning,
prøve- og vurderingsform.
2. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller
fagområdet.
3. Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i.
4. Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet.
5. Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til fordypning.
6
Side 90
6. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet.
7. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i
laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, muntlige framlegg, faglige ekskursjoner,
feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger.
8. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.
Emnene skal normalt ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng og normalt bygges opp etter en
emnestørrelse på 7,5, 15 eller 30 studiepoeng. Emner på 7,5 studiepoeng skal normalt ikke strekke
seg over mer enn ett semester. Alle emner skal ha en emneplan som fastsetter emnenes navn og
kode, mål for emnet, organisering og arbeidsformer i emnet, vurderingsordning og pensum.
Dekan kan vedta endringer i de fag-/studieplaner og emnebeskrivelser avdelingen er faglig ansvarlig
for.
Høgskoledirektøren, eller den han delegerer til, kan fastsette bestemmelser om oppbygging og
utformingen av fag-/studieplan og emnebeskrivelser.
§ 3-5. Arbeidsbelastning pr. studiepoeng
For å skape likeverd mellom studiepoeng i ulike emner og komme fram til en rimelig
arbeidsbelastning for studentene, skal arbeidsomfanget i det enkelte emnet normeres. Et studieår
består normalt av 40 uker. Et fulltidsstudium på 60 studiepoeng medfører normalt en
arbeidsbelastning for studentene på ca. 1600 arbeidstimer, noe som tilsvarer en forventet
arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer at planleggingen av emnene skal ta
utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer 26-27 arbeidstimer pr. studiepoeng.
Beregnet arbeidsbelastning skal omfatte alle aktiviteter knyttet til emnet, som for eksempel:

forelesninger

øvinger

laboratoriearbeid

seminarer

metodekurs

ekskursjoner

feltarbeid

praksis

ulike skriftlige oppgaver som for eksempel gruppeoppgaver

kunstneriske fremføringer

prosjektarbeid

selvstudium

avsluttende eksamen og andre vurderinger
7
Side 91
Fordelingen av beregnet arbeidsbelastning på de ulike læringsaktivitetene innenfor emnet skal
beskrives i emneplanene.
Eksempel:
Emne nn, 15 stp
Forelesninger 60 timer
Øvinger 20 timer
Obligatorisk innlevering 1 40 timer (1 uke)
Obligatorisk innlevering 2 40 timer
Pensum 207 timer (1242 s. à 6 s/t)
Eksamen 8 timer
Diverse 25 timer
Totalt 400 timer
§ 3-6. Endringer i fag- eller studieplan
Avdelingene v/dekan fastsetter endringer i fag- eller studieplaner for de studietilbud som allerede er
vedtatt opprettet ved vedkommende avdeling.
Dekan skal orientere rektor om vesentlige endringer i fag- og studieplaner. Vesentlige endringer av
studieplan for en masterutdanning skal forelegges NOKUT.
8
Side 92
Kapittel 4 - Godkjenning, innpassing, fritak, studiepoengsreduksjon
Avdelingen, ved dekan eller den dekan delegerer ansvaret til, har ansvar og myndighet til å 1)
godkjenning av ekstern utdanning, 2) innpassing av ekstern utdanning, 3) innvilge fritak for eksamen
eller prøve og 4) fastsette reduksjon i studiepoeng.
§ 4-1. Godkjenning av ekstern utdanning
Godkjenning av ekstern utdanning innebærer at utdanningen kan brukes som del av en grad ved
Høgskolen i Nesna. Innpassing av ekstern utdanning betyr at utdanningen kvalifiserer for fritak for
tilsvarende fag/emner ved Høgskolen i Nesna, slik at en student kan gå videre med studier på et
høyere nivå innenfor samme fagområde.
§ 4-2. Innpassing av ekstern utdanning
Innpassing innebærer at det foretas en detaljert sammenligning av faglig innhold og nivå mellom den
eksterne utdanningen og tilsvarende utdanning ved Høgskolen i Nesna. På den måten blir det vurdert
om fritak kan gis for hele eller deler av utdanningen, slik at en student kan fortsette å studere samme
fag ved Høgskolen i Nesna.
§ 4-3. Fritak for eksamen eller prøve
Avdelingene avgjør søknader om godkjenning av utdanning og godskriving av studiepoeng fra andre
institusjoner under loven. Avdelingene behandler også søknader om fritak for eksamen eller prøve.
Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt
ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet
eksamen eller prøve.
Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.
§ 4-4. Reduksjon i studiepoeng
Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig sett dekker hverandre helt eller delvis, får
redusert den samlede studiepoengsummen for de aktuelle emnene. Studiepoengsreduksjon foretas i
det faget/emnet som gir det gunstigste resultatet for studenten.
9
Side 93
Kapittel 5 - Opptak
§ 5-1. Opptaksrammer
Fastsettelse av opptaksramme for det enkelte studieprogram skjer iht. bestemmelsene i § 3.1.
§ 5-2. Generelt opptaksgrunnlag
For opptak til alle studier ved Høgskolen i Nesna kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende,
fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjennom forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. For
søkere til studieprogram med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder ikke kravet om
norskkunnskaper.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, men som fyller 25 år eller mer i søknadsåret, og har
minst 5 års arbeidserfaring kan søke om opptak med bakgrunn i sin realkompetanse.
1. Inntil 2 år av kravet om 5 års arbeidserfaring kan erstattes av:

Omsorgsarbeid kan telle inntil ett år

Førstegangstjeneste

Utdanning fra videregående skole

Utdanning fra folkehøgskole
1. Søkerne må videre dokumentere følgende kunnskapsnivå:

norsk tilsvarende VG2/9 uketimer fra videregående skole

engelsk tilsvarende 5 uketimers grunnkurs fra videregående skole, eller
utenlandsopphold av minimum ett års varighet i et engelsktalende land.
§ 5-3. Særskilt opptakskrav for enkelte studier
Enkelte studier bygger på andre studier eller har særskilte opptakskrav. Eventuelle tilleggskrav utover
det generelle opptaksgrunnlaget fremkommer i den enkelte studiums fag-/studieplan.
§ 5-4. Rangeringsregler for de enkelte studier
Når antall kvalifiserte søkere overstiger tilgjengelige studieplasser blir søkerne rangert på følgende
måter til studieprogrammene:

Søkere til flerårige studier blir rangert på grunnlag av kapittel 7 i Forskrift om opptak til
universiteter og høyskoler.

Søkere til øvrige studieprogram på lavere grads nivå blir rangert på grunnlag av regler
fastsatt i studieplanen for det enkelte studieprogram.

Søkere til mastergrad blir rangert på grunnlag av karakterene fra faglig fordypning eller
tilsvarende, studenter med best poengsum får tilbud om plass.
10
Side 94

Rangering av søkere som ikke har graderte karakterer fra norsk høyere utdanning, skjer ved
at opptaksnemnd foretar en skjønnsmessig vurdering av nivået på søkernes prestasjoner.
§ 5-5. Opptaksnemnd
Styret oppnevner opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret
fastsetter mandat for opptaksnemnd.
§ 5-6. Søknadsfrister
For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de fastsatte nasjonale
søknadsfristene.
For øvrige studier blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet.
§ 5-7. Politiattest
For enkelte studier kreves at studenter legger fram politiattest, jf. lov om universiteter og høyskoler §
4-9 eller helseattest. Ved Høgskolen i Nesna gjelder dette:
1. Grunnskolelærerutdanning 1-7
2. Grunnskolelærerutdanning 5-10
3. Allmennlærerutdanning
4. Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
5. Førskolelærerutdanning
6. Sykepleierutdanning
Søkerne skal levere politiattest til høgskolen senest ved fastsatt utdanningsstart. Campusstudenter
har utdanningsstart på dagen det er semesterstart, mens samlingsbaserte utdanninger har
utdanningsstart ved første undervisningssamling.
Søkere som har fått tilsagn om plass mindre enn fjorten dager før, eventuelt etter, studiestart, skal
legge fram politiattest senest fjorten dager etter at tilsagn om utdanningsplass er gitt.
Ved levering må ikke utstedelsesdato være eldre enn 3 måneder.
Politiattesten er gyldig i 3 år. Studenter som har et lengre utdanningsløp må derfor legge frem ny
politiattest når det har gått tre år fra fastsatt utdanningsstart, forutsatt at det gjenstår obligatorisk
klinisk undervisning eller praksisopplæring.
§ 5-8. Reservering av studieplass
Søkere som er tatt opp som student ved Høgskolen i Nesna kan få reservert studieplassen til
påfølgende studieår grunnet graviditet, for å avtjene verneplikt/siviltjeneste eller annen vektig
grunn. Den som får innvilget søknad om utsatt studiestart, får reservert studieplassen til neste gang
studieprogrammet har ordinær studiestart.
11
Side 95
§ 5-9. Søknad og dokumentasjon
Søknad om opptak skjer via Høgskolen i Nesnas web-side. Alle dokumenter som skal gi grunnlag for
opptak, må ettersendes innen fastsatt frist. Dokumentasjonen skal være attestert kopi av
originaldokumentet.
12
Side 96
Kapittel 6 - Studierett, permisjon og utdanningsplan
§ 6-1. Studierett
Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til
læringsplattformen Moodle og eksamen i samsvar med fagplan/studieplan i emner som inngår i
studiet. Studierett gir dessuten adgang til eventuell praksis og andre obligatoriske eller valgfrie
elementer i studiet.
Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist.
Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten, for å beholde studieretten,
bekrefte utdanningsplanen på StudentWeb hvert semester innen fastsatt frist, jf. UHL. § 4-2.
Studieretten kan opphøre når en student:
1. Ikke har oppfylt forpliktelsene iht. ledd (2)
2. Ikke kan fullføre studieprogrammet innen det dobbelte av normert studietid. I særskilte
tilfeller kan det avtales individuell utdanningsplan som går utover dette.
3. Har gjennomført obligatorisk praksis to ganger, uten bestått resultat, og ikke innvilget
dispensasjon til et 3. Forsøk.
4. Har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som i flg. studieplan/fagplan skal være
bestått for å kunne fortsette studiet.
5. Dersom studenten 2 år etter opptak, eller senere i studiet, over en periode på minst 2 år har
bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke
har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studie- eller fagplan til grunn.
6. Dersom studenten går opp til eksamen som privatist i emner som omfattes av
vedkommendes utdanningsplan.
Vedtak om opphør av studierett fattes av studiesjefen. Studenten skal varsles før vedtak fattes.
Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd.
Studieretten opphører i alle tilfeller når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder
dersom studenten selv trekker seg fra studiet. Studenter som har fullført et studieprogram, har
adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i inntil ett år etter at programmet er fullført.
Studiesjefen kan dispensere fra grensen på ett år når det er oppstått særskilt behov for
karakterforbedring.
En student som har mistet studieretten, kan søke om ordinært opptak på nytt. Studiesjefen kan
tildele ny studierett for tidligere studenter som mangler enkeltemne(r).
I tilfeller der det fattes vedtak om utestenging av en student, gjelder egne bestemmelser, jf. UHL. § 48, § 4-9 og § 4-10.
13
Side 97
§ 6-2. Permisjoner
En student som får barn under studiene, har i flg. UHL. § 4-5 rett til fødselspermisjon. Permisjon kan
også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre særskilte grunner. Normalt innvilges permisjon
for inntil ett år.
Søknad om permisjon avgjøres av studiesjefen, i samråd med den aktuelle avdeling.
Avdelingene kan etter søknad gi en student med permisjon anledning til å gjennomføre nytt forsøk
på ikke bestått eksamen. Det forutsettes at studieavgift betales for det aktuelle semesteret. Særskilte
rettigheter for studenter i fødselspermisjon reguleres av UHL. § 4-5 og eventuelle tilhørende
forskrifter.
Student som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå
som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Utdanningsplanen må tilpasses
gjeldende fag-/studieplan.
§ 6-3. Bestemmelser knyttet til utdanningsplan
Det skal utarbeides en utdanningsplan for alle studenter som tas opp til studieprogram på 60
studiepoengs omfang eller mer.
Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og
studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Innholdet i studiet og studentens
forventede progresjon skal framgå av planen.
Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten.
Utdanningsplanen bekreftes elektronisk via StudentWeb for hvert semester. Frister fremgår av
høgskolens nettsider.
14
Side 98
Kapittel 7 - Eksamen/vurdering, klage og fusk
§ 7-1. Virkeområde
Med eksamen/vurdering menes alle vurderingsordninger, dvs. eksamener, forprøver og andre
obligatoriske aktiviteter i studiet, bedømmelser av fremføringer eller annen vurdering, når resultatet
inngår på vitnemål eller karakterutskrift og/eller er avgjørende for studieprogresjon eller godkjent
utdanning.
Dekanene ved Høgskolen i Nesna kan vedta utfyllende bestemmelser om enkelte eksamener. Dette
skal være klart før semesterstart.
§ 7-2. Eksamens-/vurderingsformer
Eksamen kan organiseres som individuelle eksamener, gruppeeksamener og hjemmeeksamener.
Eksamen i et emne vil normalt være en eller flere av følgende eksamenstyper:

skriftlig eksamen

muntlig eksamen

praktisk eksamen (presentasjon av praktisk oppgave og demonstrasjon av individuell
ferdighet)

mappeinnlevering (bedømmelse av innleverte mapper)

prosjektvurdering (prosjektrapport og presentasjon av prosjekt)

hjemmeeksamen (skal skrives innen en gitt tidsramme, et gitt utleverings- og
innleveringstidspunkt, normalt innen 7 dager.)

oppgave (har et gitt innleveringstidspunkt, eks. bacheloroppgave, masteroppgave,
fagoppgave, innovasjonsoppgave, prosjektoppgave, refleksjonsnotat, semesteroppgave, logg
etc.)

praksisrapport

Pleieplan
Muntlig, praktisk metodisk og praktisk eksamen skal jf. lovens § 3-9, 3 være offentlig med mindre
hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Klinisk eksamen er unntatt offentlighet.
Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med ekstern partner kan være underlagt
fortrolighetsbestemmelser. Dersom muntlig eksamen i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det
fattes vedtak om at eksaminasjonen ikke skal være offentlig.
Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et
emne.
Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne eller et studium, skal framgå av
fag- eller studieplanen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte eksamener eller prøver.
Eksamens varighet og tillatte hjelpemidler skal også finnes i fag- eller studieplanen.
15
Side 99
§ 7-3. Tidspunkt og sted for eksamen
Ordinær eksamen holdes når det er gjennomført og fullført undervisning i et emne. Tidspunkt for den
enkelte eksamen fastsettes av eksamenskontoret og kunngjøres senest 3 uker før eksamensperioden
på høgskolens nettside, på StudentWeb og eventuelt ved oppslag. Eventuelle endringer skal være
kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig
tungtveiende grunner.
Oversikt over eksamenslokale (rom) skal være tilgjengelig via StudentWeb og/eller klasserom på nett
senest 2 uker i forkant av hver eksamensperiode.
Studiesjefen, eller den studiesjefen delegerer ansvar til, fastsetter tidspunkt for utsatt eksamen.
Fastsettelse av tidspunkt skjer i samarbeid med faglærer.
Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller avvikles sammen med utsatt
eksamen.
For studenter med individuelle utdanningsplaner som avviker fra den normerte, kan nye
eksamensforsøk etter studentens valg avlegges sammen med ordinær eksamen eller ny/utsatt
eksamen, dersom eksamen likevel skal arrangeres i den perioden studenten ønsker å melde seg opp.
§ 7-4. Adgang til å avlegge eksamen
Det vises til § 3-10 i Lov om universiteter og høgskoler. Den som oppfyller de generelle og eventuelt
spesielle opptakskrav jf. §§ 3-6 og 3-7 og andre krav for å gå opp til eksamen i det enkelte fag eller
studium har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er tatt opp ved faget
eller studiet (privatister).
For å få adgang til eksamen må studenten være registrert og påmeldt eksamen innen fastsatte
frister. Studenten må ha betalt semesteravgift i henhold til Lov av studentsamskipnader § 12 og
andre fastsatte studieavgifter. Studenter som ikke er tatt opp til faget eller studiet (privatister) må ha
betalt fastsatt eksamensavgift for å kunne framstille seg til eksamen.
Der gjeldende fag- eller studieplan fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk deltaking,
praksis eller andre krav til forkunnskaper, må disse være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp
til eksamen. De samme obligatoriske arbeidskravene gjelder for privatister som for andre studenter.
Kandidater som står i fare for å bli utestengt fra eksamen, skal varsles i henhold til reglement og gis
en endelig frist for å oppfylle kravene.
En student har rett til å framstille seg til eksamen i samme fag/emne tre ganger, og kan kreve dette
når eksamensresultatet ved tidligere forsøk er vurdert til "ikke godkjent". Dette gjelder også
privatister, uten at fastsatt avgift må betales på nytt. Eksamen må avlegges innen ett år etter at
ordinær eksamen skulle vært avlagt med godkjent resultat.
16
Side 100
I tilfeller der studium/fag/emner ikke lenger tilbys ved høgskolen, kan studenter som ikke har bestått
eksamen gis adgang til å ta ny/utsatt eksamen i inntil 1 - ett år etter at faget er avsluttet i høgskolens
studieprogram.
§ 7-5. Oppmelding til eksamen
Høgskolens studenter meldes automatisk opp til ordinær eksamen i samsvar med den fag- eller
studieplanen de er tatt opp til.
Ved ny/utsatt eksamen har studenten selv ansvar for å melde seg opp innen fastsatt frist. Frist for
oppmelding til vårsemesteret er 15. februar og 15. september for høstsemesteret. I særlige tilfeller
kan gis dispensasjon fra kravet om oppmelding innen fastsatt frist.
Senest 3 - tre - uker før ordinær eksamensperiode starter skal studentene finne oversikt over hvilke
emner de er meldt opp til med eksamensdato. Ved ny/utsatt eksamen skal samme oversikt være
tilgjengelig via StudentWeb senest 1 - èn - uke før eksamensperioden starter.
Studenter som ikke er tatt opp til et studium (privatist), og som etter søknad har fått rett til å
framstille seg til eksamen, må melde seg opp innen fastsatt frist. Frist for oppmelding til
vårsemesteret er 15. februar og 15. september for høstsemesteret.
Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen, og må selv kontrollere at
eksamenspåmeldingen er korrekt registrert.
En student som er meldt opp til eksamen kan trekke seg fra eksamen slik at dette ikke blir registrert
som et eksamensforsøk. Dette må skje skriftlig senest 14 dager før eksamensdato. Studenter som
trekker seg etter fristen, og eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn, regnes for å
ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner som skal være
bekreftet ved legeattest/annen skriftlig bekreftelse. Denne dokumentasjonen skal snarest mulig, og
seinest to virkedager etter eksamensdag, leveres eksamenskontoret. I særlige tilfeller kan det gis
dispensasjon fra reglene i dette punkt.
For eksamenskandidater som unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes dette som
et benyttet eksamensforsøk.
§ 7-6. Ordinær eksamen
Ordinær eksamen holdes normalt i det semesteret undervisningen i faget eller kurset avsluttes.
Studenten er selv ansvarlig for å orientere seg om eksamensdato, tid og sted for eksamen.
Ved ordinær eksamen har studentene rett til en lesedag mellom hver eksamen. Dette gjelder bare
for studenter som følger vanlig studieprogresjon.
Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen regnes som ikke å ha framstilt seg til
eksamen. Studiesjef eller den studiesjefen delegerer ansvar til, avgjør om fravær fra eksamen kan
godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon må leveres seinest to virkedager etter eksamensdato.
17
Side 101
Dersom ikke dokumentasjon foreligger innen fristen blir studenten oppført med stryk. I særlige
tilfeller kan det dispenseres fra denne frist.
§ 7-7. Ny og utsatt eksamen
Studenter i flerårige studier har rett til å ta eksamen etter samme fag- eller studieplan og
eksamensform i inntil 1 - ett - år etter ordinær eksamen. Studenter som tar eksamen innenfor
årsstudier eller etter-/videreutdanningsstudier, må forholde seg til gjeldende fag- eller studieplan og
eksamensform.
Det arrangeres ny eksamen for studenter som har strøket ved siste ordinære eksamen.
Det arrangeres utsatt eksamen for studenter som har hatt dokumentert gyldig fravær ved siste
ordinære eksamen, eller som har dokumentert sykdom på selve eksamensdag. Med dokumentasjon
mener vi legeerklæring eller avbruddsskjema signert av eksamensvakt.
Studenter som består eksamen har ikke krav på ny eksamen. Det gis imidlertid adgang til å avlegge
eksamen for å forbedre karakteren dersom det likevel skal avholdes ordinær eller ny/utsatt eksamen
i faget, men da kun innen 1- ett - år etter at studenten avla og besto ordinær eksamen.
Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå
opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også for studenter som har hatt gyldig
fravær ved ny eller utsatt eksamen.
Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt på samme tid som ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen
har studentene ikke krav på lesedager.
§ 7-8. Lokal eksamen
Lokal eksamen er en eksamensform som kan gis som et tilbud til studenter som bor for langt unna
(minimum 10 mil) Høgskolen i Nesna til at det er mulig å reise studiestedet eksamensdagen. Det
samme gjelder studenter som av medisinske, sosiale eller familiære årsaker vanskelig kan
gjennomføre en reise til eksamensstedet.
Studenten er selv ansvarlig for å søke om lokal eksamen på angitt søknadsskjema. Søknadsskjemaet
skal bringes med til det lokale eksamensstedet og underskrives av lokal eksamensansvarlig.
Fortrinnsvis bør lokal eksamensansvarlig være rektor eller inspektør. Når skjemaet er fullstendig
utfylt skal det returneres til eksamenskontoret ved Høgskolen i Nesna for behandling. Det skal brukes
et søknadsskjema per eksamen.
Eksamen kan kun gjennomføres ved universiteter, høgskoler eller videregående skoler.
Underavdelinger av disse kan også godkjennes.
Studenten må betale et administrasjonsgebyr for lokal eksamen. Ved betalingsunndragelse kan det
igangsettes inkassosak og studenten kan nektes lokal eksamen ved en senere anledning. Eventuelle
avgifter til leie av eksamensvakter og annet på det lokale eksamensstedet kommer i tillegg.
18
Side 102
Det kan ikke søkes om lokal eksamen på eget arbeidssted eller ved en institusjon hvor nær familie
arbeider.
Brudd på forskriftene kan føre til at eksamen kjennes ugyldig, eller i alvorlige tilfeller at saken
undersøkes som mulig fusk.
Frist for å søke om lokal eksamen er 15. februar og 15. september.
§ 7-9. Praksis og antall forsøk
For utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder
følgende:
1. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene for
praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske
prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet
av student, representant for utdanningen / veileder, praksislærer / representant for
praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.
2. Får en student vurderingen "ikke bestått" på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden
eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert
samme praksisperiode til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes. Det vises for
øvrig til høgskolens praksisreglement.
§ 7-10. Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk
Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål eller nynorsk i samsvar med den
målformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamenen. Unntak kan forekomme i
overensstemmelse med forskrift om målform i eksamensoppgaver.
Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk.
Eksamensoppgaver på engelskspråklige studier skal alltid være på engelsk, og besvares på engelsk.
Det kan i emnebeskrivelsene fastsettes regler om bruk av engelsk i eksamensoppgaver og
eksamensbesvarelser.
§ 7-11. Særordninger og alternativ eksamensform
Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med
eksamen, må søke på eget skjema om dette til eksamensansvarlig innen 15. september for
høstsemesteret eller 15. februar for vårsemesteret.
I særlige tilfelle kan det dispenseres fra denne fristen. Behovet må dokumenteres med en legeattest
eller attest fra andre sakkyndige. Denne dokumentasjonen må ikke være eldre enn tre måneder.
I særlige tilfeller kan det dispenseres fra kravet i pkt. 2. Attesten må inneholde en spesifikasjon av
behovet for særordninger i en eksamenssituasjon. Det skal søkes for hver eksamensperiode, men
19
Side 103
kandidater med kroniske lidelser/varige funksjonshemminger kan søke om å få innvilget søknaden ut
studietiden.
Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen medfører, samtidig
som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at studentene prøves likt.
Særordninger kan være:
1. Utvidet eksamenstid; Normalt vil dette si 30 min. ved eksamen til og med 5 timer, og 60 min.
ved eksamen på mer enn 5 timer.
2. Ekstra utvidet tid; I spesielle tilfeller kan det innvilges inntil 1 time ekstra eksamenstid ved
eksamen under 5 timer, og inntil 2 timer ved eksamen på mer enn 5 timer.
3. En dag ekstra tid for hjemmeeksamen
4. Anledning til å ta lengre pauser, eventuelt med mulighet for å hvile
5. Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt
6. Bruk av PC, og eventuelt andre hjelpemidler. Høgskolens eget utstyr benyttes.
7. Høytlesing av eksamenstekst
8. Spesialstol/kontorstol
9. Lokal avlegging av eksamen
Det kan gis tillatelse til alternativ eksamensform for kandidater som på grunn av varige lidelser eller
funksjonshemminger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform.
1. Alternativ eksamensform kan være:

Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen

Muntlig eksamen i stedet for skriftlig eksamen

Kombinasjon av muntlig/skriftlig
2. Søknad om alternativ eksamensform må foreligge ved semesterstart. Søknaden skal inneholde
dokumentasjon med anbefaling fra lege/sakkyndig. Søknaden avgjøres av dekan.
Studenter med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker kan etter ønske få vedlagt sine
eksamensbesvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette.
Frist for å søke om særordning er innen 15. september for høstsemesteret eller 15. februar for
vårsemesteret.
§ 7-12. Bruk av hjelpemidler ved eksamen
Dekan bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved de ulike eksamener. Oversikt over tillatte
hjelpemidler skal være angitt for det enkelte fag eller emne i den aktuelle fag- eller studieplan, og
tydelig framgå av eksamensoppgaven.
20
Side 104
Bruk av ulovlige hjelpemidler under eksamen betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler
etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk og vil bli behandlet deretter.
Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke tospråklige
ordbøker. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgavetekst på engelsk og tillatelse til
å besvare oppgaven på engelsk.
§ 7-13. Fritak fra eksamen
Dekan, eller den dekan delegerer det til, skal jf. lovens § 3-5 avgjøre søknader om fritak fra eksamen
når det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller annen institusjon. Fritak
kan også gis på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse
kan også gi grunnlag for fritak.
Søknad om fritak for eksamen må normalt være framsatt skriftlig innen 4 uker etter at studiet i
vedkommende fag er påbegynt.
Fritak fra eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med opplysninger om hva som er
grunnlaget for fritaket.
§ 7-14. Sensorer og sensur
Regler om sensur framgår av UH-Lovens § 3-9.
Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller
ved evaluering av vurderingsordningene.
Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje
gjennom en eller flere av følgende ordninger:
1. Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier
2. Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av vurderinger foretatt av intern
sensor
3. Ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer
Ved bruk av ekstern sensor skal denne ikke være tilknyttet høgskolen i funksjonstiden, kan ikke
oppnevnes for mer enn fire år, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner:
1. Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon
2. På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
3. Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole
4. Gjennom yrkeserfaring være særlig kvalifisert i faget
Den som påtar seg sensoroppdrag påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ny/utsatt eksamen i
samme emne. Ved ny sensurering etter § 7-17 benyttes nye sensorer. Sensor plikter også å skrive
21
Side 105
begrunnelse til studenter som ønsker dette. Dette arbeidet er en del av sensoroppdraget og
honoreres ikke utover sensorhonoraret.
Bruk av ekstern sensor i forhold til eksamensform
a.

Muntlig eksamen

Praktisk eksamen

Eksamen på høyere grads nivå.
-> Alltid ekstern sensur. Ved muntlig eksamensavvikling på lavere grads nivå skal ekstern sensor være
oppkoblet mot eksamenslokalet ved hjelp av videokonferanseutstyr. Dekan kan i særlige tilfeller
innvilge dispensasjon fra dette.
b.

Skriftlig

Mappe som teller 100 %

Bacheloroppgaver

Hjemmeeksamen som teller 100 %.
-> Innen hver 30-studiepoengsenhet skal det være ekstern sensur hvert 3. år. For studieenheter som
er modulorganiserte med selvstendige moduler skal en av modulene innenfor en 30studiepoengsblokk eksternsensureres hvert 3. år.
c.

Mappe som skal forsvares muntlig

Hjemmeeksamen som kombineres med annen eksamen
-> Stikkprøvekontroll. Ekstern sensor skal ikke gi karakter som teller med i eksamenskarakteren.
d.

Eksamen med ikke-gradert karakter

Arbeidskrav
-> Ikke ekstern sensur.
Sensorene fastsetter karakteren. Dersom to sensorer ikke blir enig i bedømmelsen trekkes en tredje
sensor inn og avgjør bedømmelsen.
Sensur skal foreligge innen tre uker dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid
(Jfr.§ 3-9, 4 i loven), og skal være eksamenskontoret i hende innen fristen.
22
Side 106
Fagansvarlig er ansvarlig for at frist for sensur overholdes. Dette gjelder også ved ny/utsatt eksamen.
Dispensasjon fra angitte frister kan gis av dekan.
For de emner hvor vurderingen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig eksamen som bygger på
hverandre skal, om ikke annet er fag- eller studieplanfestet, sensur av skriftlig eksamen foreligge og
være bestått før kandidaten kan gå opp til muntlig eksamen.
Kunngjøring av eksamensresultater skjer via StudentWeb. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg
kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved
telefonisk/elektronisk beskjed om eksamensresultat.
Dekan, eller den dekan delegerer dette til, oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig, jf.
Lovens § 3-9.
§ 7-15. Karaktersystem – evaluering
Vurderingsuttrykket ved eksamen/sluttvurdering skal være bestått/ ikke bestått eller en gradert skala
fra A til F med karakteren A til E for bestått, og karakteren F for "ikke bestått."
Karakterene bestått/ikke bestått kan kun benyttes ved evaluering av eksamener som teller inntil 15
studiepoeng.
Regler for utregning av endelig karakter for eksamen som har mer enn en deleksamen, skal være
nedfelt i fag-/emne eller studieplan. Når karakter i et fag eller emne fastsettes på grunnlag av flere
deleksamener, skal alle deleksamener være bestått før endelig karakter gis.
Ved sammenslåing av ulike delkarakterer skal vektingen gjøres til studentens fordel ved at karakteren
rundes oppover.
Dersom en kandidat har godkjent samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter gjelde.
§ 7-16. Begrunnelse for karakter
Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon.
Skriftlig eksamen

Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen rettes skriftlig til eksamenskontoret, og for
skriftlig eksamen må denne framsettes innen en uke fra kunngjøring av karakter, men aldri
mer enn tre uker etter kunngjøring. Sensor avgjør om begrunnelse skjer muntlig eller
skriftlig. Begrunnelse skal normalt skje innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. I
begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for
bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Hvis det er gitt skriftlige
retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at
karakter er fastsatt.
23
Side 107
Muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse o.l.

Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige.
Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen,
praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet
umiddelbart etter at karakteren er meddelt, og skal rettes direkte til sensorene. Om
begrunnelsens form m.m gjelder de samme bestemmelsene som ved skriftlig eksamen.
§ 7-17. Klage over karakterfastsetting
Skriftlig eksamen, gruppeeksamen
En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at
eksamensresultatet er kunngjort. I klagen skal kandidaten gi en begrunnelse for hvorfor klagen
fremsettes og peke på hvilke deler av besvarelsen som kandidaten mener er feilbedømt. Dersom
klagen ikke er begrunnet bes det om en ny begrunnet klage fra klageren. Kopi av
eksamensbesvarelsen, kandidatens klage, karakter etter ordinær sensurering og evt. begrunnelse fra
ekstern sensor vil bli forelagt klagekommisjonen.
Ved ny sensurering skal det oppnevnes nye sensorer av Dekan. Eksamenskommisjonen skal ha minst
en ekstern klagesensor.
Endring kan skje til gunst og ugunst for klager, og kan ikke påklages. Fristen for ny sensurering av
skriftlige eksamener er normalt tre uker. Dersom studenten først har bedt om begrunnelse for
eksamensresultatet gjelder en frist på nye tre uker etter at begrunnelsen er mottatt.
Ved klage på karakterfastsettingen på gruppeoppgave/eksamen der det gis èn karakter, må alle de
som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under klagen.
Ved bruk av løpende vurdering kan klage over karakter bare framsettes når resultat fra fag, emne
eller emnegruppe er kunngjort. Studenten har likevel klageadgang dersom en vurdering av en
separat prøve er " ikke bestått", og det innebærer at fullstendig eksamen ikke kan gjennomføres eller
"bestått"- karakter i faget/emnegruppen ikke kan oppnås.
Muntlig eksamen, praktisk-metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse og bedømmelse av
slik prestasjon kan ikke påklages unntatt ved formelle feil. Det samme gjelder bedømmelse av
praksisopplæring eller lignende som på grunn av prøvens art ikke kan etterprøves av nye sensorer.
Dette gjelder imidlertid ikke for praktisk eksamen i faget Kunst og håndverk, som i sin egenart er
etterprøvbar og dermed gis klagerett.
24
Side 108
§ 7-18. Klage på formelle feil ved eksamen
Klager på formelle feil ved eksamen eller karakterfastsettelse ved eksamen er fastlagt i UH-Lovens §§
5-2 og 5-3.
Klage på formelle feil ved eksamen må framsettes seinest tre uker etter at studenten er eller burde
vært kjent med det forhold som er bakgrunn for klagen. Klager på formelle feil behandles av
høgskolens klagenemnd.
Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av
denne, skal sensurvedtaket oppheves.
§ 7-19. Annullering av eksamen/fusk/bortvisning
Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen, og
fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år, jf. UH-lovens §§ 4-7 og 4-8. Se egne retningslinjer
for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen.
Eksempler på fusk kan være:

Å ha benyttet eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler ved den bestemte eksamen eller
prøve

Feilaktig bruk av tillatte hjelpemidler

Å presentere andres arbeid som sitt eget

Likhet med andre kandidaters besvarelse

Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen

På andre måter handlet slik at det urettmessig kan gi fordeler ved eksamen
Kandidater som unnlater å følge høgskolens retningslinjer for eksamenskandidater, kan bortvises fra
eksamenslokalet.
Studenter som er skyld i grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig atferd, kan bli bortvist fra
bestemte områder ved institusjonen eller vist bort fra institusjonen i inntil ett år.
Styret fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert eksamen
etter § 4-7, har ikke adgang til å framstille seg til ny/utsatt eksamen
§ 7-20. Vitnemål- Diploma Supplement - karakterutskrift
Vitnemål og Diploma Supplement skal utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller
utdanningsprogram av minimum 180 studiepoengs omfang.
25
Side 109
Studenter som avviker fra det normerte studieløpet må bestille vitnemål.
Dette kan gjelde studenter som:

bruker tid utover den normerte for studiet

har endret utdanningsplan i løpet av studiet

har hatt permisjon fra studiet

har tatt fag/studier ved andre institusjoner, der fritak ikke er registrert

har tatt fag/studier ved andre institusjoner som skal innpasses i studiet fra HiNe

har andre avvik som ikke er listet opp her
Vitnemålet skal som et minimum inneholde opplysninger om:

hvilken utdanning som er gjennomført

hvilken tittel/grad som er oppnådd

navn, studiepoeng, karakter og tid for avlagt eksamen i fag/emne som er gitt avsluttende
karakter og som inngår i studiet

tidspunkt for fullført utdanning

hvilke fag som kandidaten eventuelt har fått fritak fra/godkjenning for på grunnlag av
tidligere utdanning

karaktersystemet som ble benyttet
For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som

Studiets navn i nasjonalt fastsatt rammeplan for bachelorgrader under § 2.2 pkt. 2a.

"Bachelor i..<betegnelse på studieprogram i henhold studieplan>” for
bachelorgrader/studieprogram under § 2.2 pkt. 2b godkjent av styret for Høgskolen i Nesna.

”Bachelor med fordypning i..<angivelse av spesialisering/faglig tyngdepunkt>”, for selvvalgt
studieløp jf. § 2.2 pkt 2c.
Karakterutskrift blir gitt ved gjennomført fagstudium. Studenter som ber om det, får karakterutskrift
for alle fag/emner studenten har avlagt og fått godkjent ved høgskolen.
Studenter som har fått fritak etter § 7-13, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få
utstedt vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i studiepoeng er fullført ved
Høgskolen i Nesna.
Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved
forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt
eksamen ved Høgskolen i Nesna. Ved utstedelse av nytt vitnemål skal tidligere vitnemål da
innleveres.
26
Side 110
Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet/ødelagt, kan det utstedes
nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften "DUPLIKAT", og både opprinnelig gyldighetsdato og
dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå.
27
Side 111
Vedlegg 2: Bestemmelser - Klagenemnda
Klagenemnd
Formål og mandat
Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak
og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.
Klagenemnda skal også behandle saker som er særegne for Høgskolen i Nesna. Dette gjelder saker
der høgskolen har vedtatt egne forskrifter, regler eller retningslinjer for virksomheten. Saksområdet
vil således være:

Klage over formelle feil knyttet til eksamensforskrift

Klage over formelle feil ved lokalt opptak

Klage over formelle feil knyttet til bachelorforskrift

Klage over formelle feil knyttet til øvrige regelverk i samhandlingen mellom studentene og
institusjonen
Lov om universiteter og høgskoler, § 5-1 og § 5-2
Lov om universiteter og høgskoler, § 4-7 tom 4-9
Sammensetning
Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for
leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være
ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter. Representanter for institusjonens
eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda. Klagenemnda er
vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede.
28
Side 112
Nemndas arbeid - prosedyrer og rutiner:
Aktivitet
Hovedansvar
1.
Høgskolestyret Direktør
Oppnevning
Aktører
Seniorkonsulent i stab
Tidspunkt
Prosedyrer og rutiner
Mai-juni årlig for
Rutine for oppnevning av
studentrepresentant. klagenemnd
Organisasjonssekretær for
Studentrådet
2. Møter
Leder av
Seniorkonsulent i stab
Umiddelbart etter at
klagenemnd
Direktør
saker meldes
Seniorkonsulent i stab
Innen 1 uke etter
3. Referater Leder av
klagenemnd
avholdt møte
4. Varsling av Leder av
Seniorkonsulent i stab
Innen 1 uke etter
Rutine for varsling av
enkelt-
Direktør
avholdt møte
enkeltvedtak i
klagenemnd
vedtak
klagenemnda
29
Side 113
Vedlegg 3: Bestemmelse læringsmiljø
Læringsmiljøhåndbok – Høgskolen i Nesna
Definisjoner
Begrepet læringsmiljø omfatter alle betingelser som skal bidra til studentenes læring.
Det vil si fysisk og psykososialt arbeidsmiljø samt studentvelferd.
Med fysisk læringsmiljø menes de fysiske omgivelser i undervisningssituasjonen som kan påvirke
studentenes evne og mulighet til læring.
Psykososialt læringsmiljø omfatter psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel,
helse og yteevne på studiestedet, så som mellommenneskelige forhold, kultur og velferd.
Studentvelferd handler om livet rundt studiene og hva som skal til for at studentene skal lykkes med
studiene.
Målsetting
Høgskolen i Nesna skal legge til rette for et fullt forsvarlig læringsmiljø som er med på å sikre
studentenes helse, trivsel, sikkerhet og velferd.
Høgskolen i Nesna skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer
faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning.
Læringsmiljøarbeidet skal:

bidra til et godt læringsutbytte for studentene

bidra til at studentene kan gjennomføre studiene på planlagt tid

fremme kreativitet, læring og trivsel

være slik at studentene ikke utvikler studierelatert sykdom eller helsesvikt

være inkluderende for studenter som har nedsatt funksjonsevne

være slik at studenter blir behandlet med respekt, vist omsorg og gitt ansvar
Organisering og ansvarsfordeling
Læringsmiljø er et styre- og ledelsesansvar.
Styringsorganer og ledere på alle nivåer har ansvar for å ivareta hensyn til læringsmiljø i sin
virksomhet.
Studentene plikter å følge de krav som er satt.
Høgskolestyre
Høgskolestyret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø.
Høgskolestyret skal - i samarbeid med Studentsamskipnaden i Nesna - legge forholdene til rette for
et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
30
Side 114
Læringsmiljøutvalg
Høgskolen i Nesna har et læringsmiljøutvalg (LMU) som skal bidra til et godt læringsmiljø, og til at det
fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering. Utvalget skal også
arbeide for å forbedre studentvelferden på lærestedet.
Studentene og høgskolen skal ha like mange medlemmer i utvalget.
Leder velges hvert år vekselvis blant studentenes og høgskolens representanter.
Læringsmiljøutvalget skal behandle klager på det fysiske læringsmiljøet og generelle klager på det
psykososiale læringsmiljøet.
Læringsmiljøutvalget avgir hvert år en rapport til høgskolestyret om høgskolens arbeid med
læringsmiljø.
Arbeidsmiljøutvalg
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal virke for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.
Ettersom ansatte og studenter i stor grad bruker de samme lokaler, kommer AMUs virksomhet også
studentene til gode.
AMU behandler saker som gjelder helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, vernetjeneste,
bedriftshelsetjeneste, bygningsmessige endringer, omorganisering, opplæring og velferdsspørsmål
mv.
AMU er partssammensatt med representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
AMU skal hvert år avgi en rapport om sitt arbeid til styret.
Kvalitetsutvalg
Kvalitetsutvalget er et rådgivende og koordinerende organ som har til oppgave å fremme kvalitet i
utdanningene. Studentene er representert i utvalget. Kvalitetsutvalget leverer en årlig
kvalitetsrapport til høgskolestyret.
Klagenemnd
Høgskolen i Nesna har en sentral klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak og andre
saker fra studentene, for eksempel klage på formelle feil knyttet til opptak, eksamen eller annen
saksbehandling ut fra forskrifter og regelverk. Studentene skal være representert i klagenemnda.
Leder skal ha dommerkompetanse.
Skikkethetsnemnd
Skikkethetsnemnda har til oppgave å gi innstilling til styret i saker som gjelder om en student
ved lærer- eller sykepleierutdanningene er skikket i forhold til å møte krav i yrkesrollen.
Skikkethetsnemnda er forpliktet til å la alle parter i en sak bli hørt.
Styret har oppnevnt en institusjonsansvarlig for skikkethet som har ansvar for å utrede tvilmeldinger
før behandling i skikkethetsnemnda.
31
Side 115
Studentene er representert i skikkethetsnemnda. En ekstern jurist er også med i nemnda.
Det samme gjelder representanter fra praksisfeltet.
Administrasjonen
Rektor skal føre tilsyn med læringsmiljøarbeidet.
Rektor skal sørge for at HiNe har systemer som sikrer et fullt forsvarlig læringsmiljø. Rektor er
leder/nestleder av læringsmiljøutvalget. HMS-ansvarlig, administrasjonen, er sekretær for
læringsmiljøutvalget.
Studieadministrasjonen har ansvar for studieadministrative tjenester og kvalitetsarbeid.
Økonomi- og personaladministrasjonen har ansvar for HMS-arbeidet (helse-miljø-sikkerhet) og i samarbeid med Statsbygg - for bygningsdrift (brannsikring, adgangskontroll, inneklima, renhold,
avfall, parkering mv.).
Instituttene
Instituttene har medansvar for læringsmiljøet.
Instituttene skal løpende foreta vurderinger av rom og fasiliteter mv.
Instituttene skal gjennomføre systematiske studentundersøkelser/ evalueringer om kvalitet og
læringsmiljø og rapportere disse til styret.
Instituttleder er ansvarlig for læringsmiljøarbeidet ved sitt institutt.
Fagutvalg
Det skal finnes fagutvalg for hvert enkelt fag/ fagområde.
Fagutvalget skal ivareta studentenes interesser på fag- og programnivå.
Fagutvalget har til oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes studium best mulig kan
gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser.
Fagutvalget har ansvar for evalueringer og for å drøfte saker som gjelder innhold, metoder, planer og
samarbeidsformer i undervisningen.
Fagutvalget er et bindeledd mellom studentene og fagpersonalet, og begge grupper skal være
representert der. Fagutvalget velger leder og nesteleder. Referat fra møter i fagutvalget skal sendes
utdanningsleder og dekan.
Studentrådet
Studentrådet er studentenes øverste organ, og uttaler seg i saker som har med studentenes
interesser å gjøre. Studentrådet velger/ oppnevner studentmedlemmer i råd og utvalg og arbeider
sammen med høgskoleledelsen for studentenes beste.
Høgskolen har ansatt en organisasjonssekretær som saksbehandler for studentrådet.
For studenter i Rana fins et eget studentorganisasjon - Mo studentunion og Rana kommunale
studentråd.
32
Side 116
Studentsamskipnaden
Studentsamskipnaden i Nesna er velferdsorganisasjonen for studentene ved Høgskolen i Nesna.
Studentsamskipnadens hovedoppgave er å tilby rimelige og gode velferdstilbud som kan gjøre
studenthverdagen lettere.
SiNe tilbyr studentboliger, husvertordning, barnehage, kantiner mv.
Tilbudene fra SiNe finansieres ved inntekter av driften og semesteravgift. SiNe er brukerstyrt ved at
studentene har flertall i styret. For mer informasjon: http://www.sine.no/.
Tillegg
Universitets- og høgskoleloven om Læringsmiljø, § 4-3:
(1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med
studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre
studentvelferden på lærestedet.
(2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske
arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet
og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig,
sørges for:
a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som
drives.
b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.
e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik
at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik
måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.
i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet.
(3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første
og annet ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø,
og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge
utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som
institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser
om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som
Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi
rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange
representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og
studentenes representanter.
33
Side 117
(4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av
institusjonens interne system for kvalitetssikring etter § 1-6.
(5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter
med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved
det enkelte studium.
(6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18
om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift
med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne
paragraf.
Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter gjelder for studenter ved utplassering i virksomheter og når
de utfører arbeid som ledd i en praktisk opplæring.
Tjenestetilbud for studenter
Servicetorget
Studenter kan henvende seg til servicetorget med alle spørsmål.
Servicetorget vil selv kunne gi svar, eller henvise til rette vedkommende.
Servicetorget er høgskolens førstelinjetjeneste, og gir generell informasjon om høgskolens
virksomhet og organisasjon. Servicetorget gir også veiledning i forbindelse med utfylling av skjemaer
og er kontaktledd mellom høgskolen og Lånekassen. Servicetorget formidler studentkort og
semestermerke og selger kopikort/ nøkkelkort mv. Servicetorget har ansvar for høgskolens
romplanlegging.
Servicetorget er en del av studieadministrasjonen, som gir svar på de fleste spørsmål vedrørende
studieinformasjon så som tidsfrister, plikter og klagerettigheter når det gjelder studiene.
Servicetorget holder til i vrimleområdet i 1. etg. i G-bygget.
Faglig veiledning
Faglig veiledning er det fagpersonalet som står for.
For profesjonsutdanningene vil det normalt være utdanningsleder.
For bachelorutdanninger vil det være BA-koordinator.
For enkeltstudier vil det normalt være seksjonsleder eller faglærer.
Det kan også være dekan, som er øverste leder for avdeling.
Faglærer skal informere nye studenter om sikkerhetsrutiner og risikoutsatte arbeidsprosedyrer (for
eksempel i spesialrom). Ved feltarbeid og reiser skal faglærer vurdere studentenes sikkerhet og
helse.
34
Side 118
Biblioteket
Biblioteket er et aktivt læringssenter for alle studenter og ansatte.
I bibliotekets samlinger finnes fag- og skjønnlitteratur, oppslagsverk, video, musikk samt aviser og
tidsskrifter.
Biblioteket utsteder lånekort som gir rett til lån fra høgskolens samlinger og mulighet til bestilling av
bøker via Bibsys på internett.
Funksjonshemming
Høgskolen i Nesna ønsker at alle studenter skal ha et likeverdig og godt studietilbud.
For studenter med funksjonshemming eller nedsatt funksjonsevne innebærer det at høgskolen
ønsker å samarbeide med studenten om å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de ulemper som
funksjonsnedsettelsen medfører kan oppveies så langt som råd er.
Nærmere om dette i Handlingsplan for studenter med redusert funksjonsevne (til revisjon).
Helsefond
Helsefondet er en økonomisk støtteordning som Studentsamskipnaden i Nesna tilbyr og hvor
studenter kan få tilbakebetalt en del av egenandelen ved legebesøk mv.
Det fins eget søknadsskjema for ordningen som fås ved henvendelse til servicetorget.
Avvikssystem
Avvik er mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (lov/forskrift) og interne krav (rutine/ prosedyre)
samt forhold som hindrer oppfyllelse av de mål som er definert i kvalitetssystemet.
Avviksbehandlingen består av forebygging, registrering, tilbakemelding og oppfølging.
Avviksmelder skal automatisk få bekreftelse på at avviket er mottatt og at det vil bli foretatt
nødvendige tiltak til forbedring.
Postmottak/ kvalitetskoordinator skal fordele saken til rette saksbehandler via arkivsystemet.
Avviket skal behandles så raskt som mulig, og senest innen 2 uker etter at saken er registrert.
Tilbakemeldingen fra saksbehandler skal angi informasjon om behov for strakstiltak, forebyggende
tiltak og/ eller oppfølging/ etterarbeid. Tiltakene skal sendes kvalitetskoordinator som har ansvar for
at de legges i avviksrapporten på høgskolens websider. Avvik rapporteres i den årlige
kvalitetsrapporten, og skal danne grunnlag for virksomhetsplaner på prioriterte områder.
35
Side 119
Klage - fysisk læringsmiljø
Det fysiske læringsmiljøet omfatter:
• lokaler
• fysisk tilgjengelighet
• lys- og lydforhold
• inneklima (temperatur, luftfuktighet)
• utstyr
• inventar
• verneutstyr
• renhold
• uteareal
• andre forhold
Klage på det fysiske læringsmiljøet kan skje via skjema for klage på det fysiske læringsmiljøet.
Klagemelder får automatisk bekreftelse på at klagen er mottatt.
Klagen behandles i læringsmiljøutvalget så raskt som mulig, og seneste innen 3 uker etter at klagen
er registrert. Oversikt over studieårets klager rapporteres i kvalitetsrapporten.
Klage - psykososialt læringsmiljø
Det psykososiale læringsmiljøet omfatter:
• mobbing og trakassering
• forskjellsbehandling og diskriminering
• problematisk studentmiljø
• samarbeidsproblemer
• andre forhold
Klage på det psykososiale læringsmiljøet kan skje via skjema for klage på det psykososiale
læringsmiljøet.
Klagemelder får automatisk bekreftelse på at klagen er mottatt.
Generelle forhold vedrørende det psykososiale læringsmiljøet behandles i Læringsmiljøutvalget.
Enkeltsaker behandles av dekan. Klagen skal behandles så raskt som mulig, og senest innen 3 uker
etter at saken er registrert. Oversikt over studieårets klager rapporteres i kvalitetsrapporten.
Erstatningsordning for studenter
Studenter er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på studiestedet i
undervisningstiden, jf. folketrygdloven § 13-10, tredje ledd.
Folketrygdloven gir ikke fullgod erstatning ved yrkesskade. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ikke
for studenter. Høgskolen vil være ansvarlig for skader på vanlig erstatningsrettslig måte. Det
innebærer at høgskolen vil kunne være erstatningsansvarlig for skader oppstått på grunn av
uaktsomhet fra noen av høgskolens ansatte og skader oppstått på grunn av feil ved tekniske
innretninger.
36
Side 120
Vedlegg 4: Mal for utdanningsplan
Mal for utdanningsplan
Mal for utdanningsplanen vil være tabellen som angir studieinnholdet i fagplanen. I utkastet til
fagplan ligger følgende forslag:
Studieinnhold
På grunn av at det skal være mulig å ta masterstudiet på både fulltid og deltid tilpasset den enkelte
søkers situasjon og behov og ønske om oppstart i studiet, kan studiet betraktes som delt i flere deler.
Det er naturlig å starte med del 1, men del 1 og 2 kan også tas i motsatt rekkefølge.
Masteroppgave (45stp)
Del 4
Del 3
Del 2
Del 1
Valgfri fordypning i forskningsfeltet (15 stp)
Alternativ 1: Det førskolepedagogiske arbeidsfeltet
Alternativ 2: Pedagogisk skolearbeid med vekt på et utvidet didaktikkbegrep
Alternativ 3: Det spesialpedagogiske arbeidsfeltet
Alternativ 4: Det sosialpedagogiske arbeidsfeltet
Vitenskapsteori og pedagogisk
Forskningsmetode
filosofi
(15 stp)
(15 stp)
Tilrettelegging for oppvekst og læring i et praksisnært og anvendbart perspektiv
(30 stp)
37
Side 121
Vedlegg 5: Vitnemål og Diploma Supplement
Eksamensreglementet § 7-20. Vitnemål- Diploma Supplement - karakterutskrift
(1) Vitnemål og Diploma Supplement skal utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller
utdanningsprogram av minimum 180 studiepoengs omfang.
(2) Studenter som avviker fra det normerte studieløpet må bestille vitnemål.
Dette kan gjelde studenter som:

bruker tid utover den normerte for studiet

har endret utdanningsplan i løpet av studiet

har hatt permisjon fra studiet

har tatt fag/studier ved andre institusjoner, der fritak ikke er registrert

har tatt fag/studier ved andre institusjoner som skal innpasses i studiet fra HiNe

har andre avvik som ikke er listet opp her
(3) Vitnemålet skal som et minimum inneholde opplysninger om:

hvilken utdanning som er gjennomført

hvilken tittel/grad som er oppnådd

navn, studiepoeng, karakter og tid for avlagt eksamen i fag/emne som er gitt avsluttende
karakter og som inngår i studiet

tidspunkt for fullført utdanning

hvilke fag som kandidaten eventuelt har fått fritak fra/godkjenning for på grunnlag av
tidligere utdanning

karaktersystemet som ble benyttet
(4) For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som

Studiets navn i nasjonalt fastsatt rammeplan for bachelorgrader under § 2.2 pkt. 2a.

"Bachelor i..<betegnelse på studieprogram i henhold studieplan>” for
bachelorgrader/studieprogram under § 2.2 pkt. 2b godkjent av styret for Høgskolen i Nesna.

”Bachelor med fordypning i..<angivelse av spesialisering/faglig tyngdepunkt>”, for selvvalgt
studieløp jf. § 2.2 pkt 2c.
(5) Karakterutskrift blir gitt ved gjennomført fagstudium. Studenter som ber om det, får
karakterutskrift for alle fag/emner studenten har avlagt og fått godkjent ved høgskolen.
(6) Studenter som har fått fritak etter § 7-13, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få
utstedt vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i studiepoeng er fullført ved
Høgskolen i Nesna.
38
Side 122
(7) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved
forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt
eksamen ved Høgskolen i Nesna. Ved utstedelse av nytt vitnemål skal tidligere vitnemål da
innleveres.
(8) Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet/ødelagt, kan det
utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften "DUPLIKAT", og både opprinnelig
gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå.
Eksempel på vitnemål og Diploma Supplement for masterutdanning ved Høgskolen i Nesna følger.
39
Side 123
Vitnemål
om
Master i Musikkvitenskap
for
{NAVN}
{FNR}
NESNA: {DATO_UTSKREVET}
_______________________________
Rektor
_____________________________
Førstekonsulent
40
Side 124
Mastergrad
Forskrift om krav til Mastergrad er fastsatt av utdannings- og forskningsdepartementet 1.
desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2
første ledd og § 3-7 annet ledd.
§3 Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs (2 års)
omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 6. Graden bygger på ett av følgende
fullførte utdanningsløp:
- bachelorgrad
- cand.mag.-grad
- annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang
- utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som
jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå:
- fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller
- integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet
for mastergrad.
Høgskolen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt
eller delvis er likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.
§6 Krav til selvstendig arbeid
Omfanget av det selvstendige arbeidet er 30 studiepoeng.
Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning.
Følgende karakterskala er benyttet:
A=Fremragende
B=Meget god
C=God
D=Nokså god
E=Tilstrekkelig
Karakteren ”Bestått” benyttes der det ikke gis gradert karakter. Betegnelsen brukes også der
det er avlagt flere deleksamener i et emne med begge typer karakterer.
41
Side 125
Grunnlag for vitnemål
Høgskolen i
Nesna
Navn:
Grad: Mastergradsstudium i profesjonsretta naturfag
Studieprogram: Mastergradsstudium i Profesjonsretta Naturfag, 2.å
Fnr:
Oppnådd grad:
Emne
Semester
_______
Poeng
2006 høst
5
2006 høst
10
2006 høst
10
2006 høst
5
2007 vår
10
2007 vår
10
2007 vår
10
2010 vår
5
2010 vår
5
2011 høst
10
2012 vår
10
2012 vår
30
120,0
Karakter
Fysiologi
B
Grunnleggende biologi
A
Grunnleggende kjemi
B
Naturfagdidaktikk
B
Cellebiologi og genetikk
C
Innføring i geofag
D
Grunnleggende fysikk
A
Arktiske dyr
B
Fremlegging av prosjektoppgave med opponent
Bestått
Vitenskapelig metodikk (obligatorisk)
B
Spesialpensum: Litteratur i naturfagdidaktikk
B
Masteroppgave
Sum:
Høgskolen i Nesna, (dato)
42
Side 126
Diploma Supplement
This Diploma Supplement model was developed by the European Commission, Council of Europe and UNESCO/CEPES. The purpose of the
supplement is to provide sufficient independent data to improve the international ‘transparency’ and fair academic and professional
recognition of qualifications (diplomas, degrees, certificates etc.). It is designed to provide a description of the nature, level, context, content
and status of the studies that were pursued and successfully completed by the individual named on the original qualification to which this
supplement is appended. It should be free from any valuejudgements, equivalence statements or suggestions about recognition. Information
in all eight sections should be provided. Where information is not provided, an explanation should give the reason why.
1Information identifying the holder of the qualification
1.1
1.2
1.3
1.4
Family name(s):
Given name(s):
Date of birth:
National identification:
2 Information identifying the qualification
2.1
Name of qualification and (if applicable) title conferred (in original language):
Mastergradsstudium i profesjonsretta naturfag
Study programme: Master of Education in the profession-oriented science
2.2
Main field(s) of study for the qualification:
Master of Education in the profession-oriented science
2.3
Name and status of awarding institution (in original language):
Høgskolen i Nesna
State University College with recognized higher education study programmes receiving state support
2.4
Name and status of institution administering studies (in original language):
Høgskolen i Nesna
State University College with recognized higher education study programmes receiving state support
2.5
Language(s) of instruction/examination:
Norwegian
3 Information on the level of the qualification
3.1
Level of qualification:
2. cycle (master degree)
3.2
Official length of the programme:
2 years, 4 semesters, 120 ECTS credits
3.3
Access requirements:
Teacher Education or equivalent qualification at bachelor level, with 60 ECTS credits in science.
4 Information on the contents and results gained
4.1
4.2
Mode of study:
Full time.
Programme requirements:
Master of Education in the profession-oriented science is a 2-year education programme which qualifies
for teacher competence. You will be able to function as resource persons in the general education in
natural sciences, primarily primary and secondary schools, but also in adult education, continuing
education and other forms of training and dissemination.
The program consists of four main parts:
Required scientific specialization courses (40 credits)
Selectable scientific specialization courses (20 credits)
Science Didactic courses and scientific methodology (20 credits)
Master's in science education with literature (40 credits)
43
Side 127
4.3
Programme details:
See enclosed ECTS-transcript.
4.4
Grading scheme and, if available, grade distribution guidance:
See description of the grading system in section 8.
4.5
Overall classification of the qualification (in original language):
Not applicable.
5 Information on the function of the qualification
5.1
Access to further study:
PhD programs.
5.2
Professional status:
Lecturer in Applied Science
6 Additional information
6.1
Additional information:
The qualification is awarded a Master Degree, cf. section 8.
6.2
Further information sources:
www.hinesna.no
7 Certification of the supplement
7.1
Date:
Date of original qualification:
7.2
Signature:
7.3
7.4
Capacity:
Official stamp or seal:
____________________________________________________
44
Side 128
Vedlegg 6: Systembeskrivelse
Kvalitetssystem
Universiteter og høgskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige
forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet.
Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra
informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av
undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av
institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal
inngå.
Arbeidet med kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i
institusjonen. Systemet skal skape en klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig
opplegg, der alle medvirkende - tilsatte og studenter - er delaktig i det felles arbeidet for høg kvalitet.
Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som
er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har
ansvar for, internt og eksternt. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte:
1. Klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens
strategiske arbeid.
2. Institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet.
3. Forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen.
4. Organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med
definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet
5. Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi
tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede
nivå i institusjonen
6. Analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet
7. Bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte
på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten
8. Klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved
institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service)
9. Studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet
10. En årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og
overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak
i kvalitetsarbeidet
Bakgrunnen for opprettelsen av kvalitetssystem
Ved innføring av kvalitetsreformen og ny lov fikk de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge økt
ansvar og frihet. Høgskolene fikk myndighet til å opprette og nedlegge studier på bachelorgradsnivå
og ble samtidig pålagt å ha et kvalitetssikringssystem.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT ble opprettet i 2002 og er et uavhengig, statlig organ
som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i
Norge.
45
Side 129
Utdannings- og forskningsdepartementet stiller gjennom rundskriv og forskrift samt NOKUTs
forskrifter krav til universiteter og høgskoler når det gjelder akkreditering, evaluering, godkjenning og
kvalitetssystem:
Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler
Denne forskrifta av 8.9.2005 er utgangspunkt for både eit meir utfyllande rundskriv, samt forskrift og
kriterier frå NOKUT (sjå under).
Rundskriv vedrørende forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om
universiteter og høyskoler
Dette rundskrivet av 8.9.2005 utfyllar forskrift med same navn (sjå over).
Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av
institusjoner i norsk høyere utdanning (pdf)
NOKUT sine kriterier for akkreditering av institusjonar og studietilbod av 25.1.2006. Dei er utfyllande
til KD si forskrift om akkreditering (sjå over).
Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for
utdanningsvirksomheten (pdf)
NOKUT sine kriterier om krav til kvalitetssystemer ved universiteter og høgskoler av 5.5.2003,
revidert januar 2006. Dei er utfyllande til KD si forskrift om akkreditering osv (sjå over).
Systemgrunnlaget
Høgskolen i Nesna har valgt å legge en prosessorientert tilnærming til grunn for utvikling av
kvalitetssystemet. Med prosess menes en samling av beslektede, sammenhengende arbeidsoppgaver
som starter på grunn av en hendelse og gir et resultat for de som er involvert og er prosessens
brukere.
Alle prosesser har visse felles kjennetegn:

En prosess har brukere.

En prosess består av aktiviteter som skaper resultater med en verdi for en bruker.

Aktivitetene utføres av aktører som er tilknyttet roller.

Ansvaret for kvalitetssikring og vedlikehold av en prosess kan tildeles en prosesseier (ledere
på ulike nivå) i organisasjonen.
Prosesser som er beskrevet i kvalitetssystemet er:

Mål og ledelse

Prosesser og rutiner

Evaluering

Nøkkeltall

Avvik
46
Side 130

Klage på fysisk læringsmiljø

Klage på psykososialt læringsmiljø

Kvalitetsrapport

Lover, forskrifter og regelverk

Årshjul for Høgskolen i Nesna
Kvalitetssystemer er et stort og omfattende system som i sin helhet vil bli alt for stort og
omfattende som et eget vedlegg. Vi har derfor valg å gjengi innledningen og hovedstrukturen for
systemet, og lagt inn lenke til systemet i sin helhet i tabellen som viser oversikten over
vedleggene.
47
Side 131
Vedlegg 7: Opptaksreglement
Vedtektenes kapittel 5 - Opptak
§ 5-1. Opptaksrammer
Fastsettelse av opptaksramme for det enkelte studieprogram skjer iht. bestemmelsene i § 3.1.
§ 5-2. Generelt opptaksgrunnlag
For opptak til alle studier ved Høgskolen i Nesna kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende,
fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjennom forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. For
søkere til studieprogram med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder ikke kravet om
norskkunnskaper.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, men som fyller 25 år eller mer i søknadsåret, og har
minst 5 års arbeidserfaring kan søke om opptak med bakgrunn i sin realkompetanse.
Inntil 2 år av kravet om 5 års arbeidserfaring kan erstattes av:

Omsorgsarbeid kan telle inntil ett år

Førstegangstjeneste

Utdanning fra videregående skole

Utdanning fra folkehøgskole
Søkerne må videre dokumentere følgende kunnskapsnivå:

norsk tilsvarende VG2/9 uketimer fra videregående skole

engelsk tilsvarende 5 uketimers grunnkurs fra videregående skole, eller
utenlandsopphold av minimum ett års varighet i et engelsktalende land.
§ 5-3. Særskilt opptakskrav for enkelte studier
Enkelte studier bygger på andre studier eller har særskilte opptakskrav. Eventuelle tilleggskrav utover
det generelle opptaksgrunnlaget fremkommer i den enkelte studiums fag-/studieplan.
§ 5-4. Rangeringsregler for de enkelte studier
Når antall kvalifiserte søkere overstiger tilgjengelige studieplasser blir søkerne rangert på følgende
måter til studieprogrammene:

Søkere til flerårige studier blir rangert på grunnlag av kapittel 7 i Forskrift om opptak til
universiteter og høyskoler.

Søkere til øvrige studieprogram på lavere grads nivå blir rangert på grunnlag av regler
fastsatt i studieplanen for det enkelte studieprogram.
48
Side 132

Søkere til mastergrad blir rangert på grunnlag av karakterene fra faglig fordypning eller
tilsvarende, studenter med best poengsum får tilbud om plass.

Rangering av søkere som ikke har graderte karakterer fra norsk høyere utdanning, skjer ved
at opptaksnemnd foretar en skjønnsmessig vurdering av nivået på søkernes prestasjoner.
§ 5-5. Opptaksnemnd
Styret oppnevner opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret
fastsetter mandat for opptaksnemnd.
§ 5-6. Søknadsfrister
For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de fastsatte nasjonale
søknadsfristene.
For øvrige studier blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet.
49
Side 133
Vedlegg 8: Studieplan
STUDIEPLAN
Mastergradsstudium i
Profesjonsrettet pedagogikk
120 stp
50
Side 134
Masterutdanning i profesjonsrettet pedagogikk
Studieprogramkode:
Omfang: 120 studiepoeng
Varighet: 6 semestre
Type studium: Påbygging
Generell beskrivelse av studiet
Masterstudiet i profesjonsrettet pedagogikk er et videregående og forskningsbasert studium
innenfor fagområdet utdanningsvitenskap/pedagogikk. Studiet gir et grunnlag for å kunne analysere
pedagogisk virksomhet med støtte i nasjonal og internasjonal forskning. Masterutdanningen blir lagt
opp slik at fulltidsstudenter kan velge overgang fra 3. studieår i grunnskolelærerutdanning (GLU).
Høgskolen vil i tillegg tilby relevant skolefag som gir godkjent grunnskolelærerutdanning.
Målet er å gi spisskompetanse i pedagogikk med vekt på profesjonsforståelse og profesjonalitet.
Studiet er praksisnært, noe som innebærer at en har den pedagogiske praksis både som
utgangspunkt og siktemål. Samtidig har studiet forankring i utdanningsvitenskapelig og pedagogisk
teori og grunnlagstenkning, der tema som allmenndidaktikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk,
vitenskapsteori og forskningsmetode utgjør vesentlig kjernestoff.
Master i profesjonsrettet pedagogikk har som siktemål å gjøre faget pedagogikk mer eksplisitt og
relevant gjennom å bidra til at forskningsbasert kunnskap om barnehage, skole og annen pedagogisk
virksomhet i større grad kan artikuleres. Pedagogikk eksisterer i spenningsfeltet mellom teori og
praksis der pedagogisk teori er grunnlag for refleksjon om rasjonell handling i praksis. Pedagogikk
som danningsfag vil gjennom dette masterstudiet legge grunnlaget for en utvidet
profesjonsforståelse knyttet til fagets praktiske tilknytning.
Målgruppe
Målgruppe er alle med pedagogisk virksomhet i barnehage, grunnskole, videregående opplæring,
voksenopplæring, samt bedriftsopplæring innen offentlig og privat virksomhet.
Opptakskapskrav
Lærerutdanning eller bachelorgrad med relevant fordypning på minst 80 studiepoeng i pedagogikk,
og som bygger på kvalifikasjonskravene som fremkommer i Forskrift om krav til mastergrad § 3. For å
kunne søke opptak til dette mastergradsstudiet gjelder følgende opptakskrav:
 Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende
 Bachelorgrad
 Cand. Mag. grad
 Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang
 Utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som
jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
 Karakter 2,7/C eller bedre i snitt for utdanning som inngår i opptakskravet.
 Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt
eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor.
51
Side 135
Studiets oppbygging
1. Studieår (40 stp)
Pedagogisk profesjonalitet
(30):


2. studieår (35 stp)
Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (20)
3. studieår (45 stp)
Masteroppgave (45)
Pedagogikk, profesjon og
samfunn (15)
Profesjonalitet og etikk
(15)
Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (10)
Valgfrie fordypningsemner (15)




Profesjonalitet i barnehage
Profesjonalitet i
grunnopplæring
Spesialpedagogisk
profesjonsutøvelse
Sosialpedagogisk
profesjonsutøvelse
Vitenskapsorienteringen vil gjennom en forskningsbasert og forskningsorientert tilnærming bidra til
å utvikle profesjonskvalitet. Det betyr at pedagogikk som vitenskapsfag utvikler innsikt og kunnskap i
særegne problemer knyttet til pedagogisk virksomhet, og til å kritisk analysere historiske og
samfunnsmessige forutsetninger for pedagogisk virksomhet.
Profesjonsorienteringen retter seg inn på å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
om pedagogikkens profesjonsrelevans i pedagogiske virksomheter. Dette betyr å utvikle evnen til å
analysere utviklingsmuligheter og hindringsfaktorer i læreryrkets særegne situasjon for å kunne
bruke kunnskapen som utvikles som utgangspunkt for forbedret handling.
Sentrale kunnskapsområder i studiet vil omhandle temaer som kunnskap, læring og danning,
pedagogisk profesjonalitet i kunnskapssamfunnet, didaktisk refleksjon, analyse og planlegging,
pedagogisk profesjon og organisasjon, pedagogisk kompetanse for ledelse av læringsprosesser og
etikk i pedagogisk arbeid. Kunnskapsområdene skal gi studentene solide kunnskaper om
sammenhengene mellom samfunn, pedagogikk og profesjonell handling.
Emnet pedagogisk profesjonalitet (30 stp) er delt i to: Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp) og
Profesjonalitet og etikk (15 stp). Modulen omhandler teori og debatt knyttet til sammenhengene
mellom pedagogikk og samfunn, og utvikling av pedagogisk profesjonalitet. Vitenskapsteori og
forskningsmetoder (30 stp) vil gi innsikt, kunnskaper og ferdigheter i pedagogiske forskningsmetoder
og statistikk. Den enkelte student gjennomfører et avgrenset feltarbeid innenfor området for den
valgfrie fordypningen. I den valgfri fordypningen (15 stp) velger studentene å spesialisere seg
innenfor profesjonskunnskap knyttet til enten barnehage, grunnopplæring, spesialpedagogikk eller
sosialpedagogikk. Masteroppgaven skrives innenfor det fordypningsfeltet studenten velger, der
studenten arbeider selvstendig i forhold til selvvalgt litteratur. Her vil det også organiseres
gruppevise forelesninger og seminarer i samarbeid med studentene og gruppeveileder.
52
Side 136
Læringsutbytte
Studiet skal kvalifisere studentene til å planlegge og gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid
hvor målet er kunnskapsutvikling og analyse av pedagogisk virksomhet i et profesjonelt og
praksisnært perspektiv. Hensikten er å sette studentene i stand til å vurdere, lede og utvikle
profesjonell, pedagogisk praksis for å kunne legge til rette for gode lærings- og danningsprosesser for
barn, unge og voksne.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
 ha avansert kunnskap om sentrale utdanningsinstitusjoner og politiske dokumenter med
relevans for pedagogisk profesjonalitet i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk
 ha avansert kunnskap innen fagområdet profesjonsrettet pedagogikk og spesialisert innsikt i
det området som videre fordypning og masteroppgaven omhandler
 ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder
 kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor det pedagogiske feltet
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne begrunne og analysere praktiske erfaringer i et profesjonsrettet og vitenskapsteoretisk
perspektiv
 kunne bruke relevante metoder for forsking på en selvstendig måte
 kunne presentere egen og andres forskning innenfor fagområdet skriftlig og muntlig
 kunne arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
 kunne vurdere, lede og utvikle profesjonell praksis
 kunne gjennomføre et FOU-prosjekt under veiledning
 kunne fremføre faglig/vitenskapelig kritikk
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 ha inngående innsikt i profesjonsetiske spørsmål, særlig knyttet til ansvar, respekt og
maktperspektiver i pedagogisk virksomhet
 kunne vurdere profesjons- og utdanningspolitikk i lys av politiske, juridiske, etiske,
institusjonelle og relasjonelle perspektiver
 kunne identifisere sammenhenger mellom læring, kompetansebehov og profesjonell
utvikling i møte med pedagogiske utfordringer
 kunne utvikle kunnskap og kompetanse om pedagogikk som profesjonsfag og forskningsfelt
på en nytenkende og utviklende måte
 kunne kritisk analysere og foreta selvstendige forsknings- og yrkesetiske vurderinger i
pedagogisk forskning og praksis
Arbeidsformer
Forelesninger, seminarer, veiledning, feltarbeid og gruppearbeid. Det vil foregå en god del
studentaktive og samspillorienterte arbeidsformer som har som siktemål å utvikle refleksjon omkring
teoribasert og praksisbasert kunnskap.
Vurderingsformer
Individuell skriftlig eksamen, feltarbeid, fagartikkel, hjemmeeksamen og masteroppgave.
53
Side 137
Kvalitetssikring av studiet
Masterstudiet vil bli evaluert fortløpende. Studentene evaluerer skriftlig hvert emne i studiet etter at
undervisningen er gjennomført. På grunnlag av denne evalueringen, utarbeides en
evalueringsrapport for emnet. I tillegg vil det bli gjennomført en sluttevaluering av masterstudiet i sin
helhet før avsluttende eksamen. Studentene velger årlig en tillitsvalgt for masterstudiet som har
ansvar for å bringe videre innspill og tilbakemeldinger fra studentene til høgskolen. Det skal også
hvert år velges studenter til et fagutvalg som skal ta opp saker som fortløpende angår studiet,
evaluere gjennomføringen av studiet, og komme med framlegg til endringer i studieplanen. Alle
lærere som har hovedansvar for undervisningen i enkeltdelene eller veiledningsansvar møter i
fagutvalget. Eventuelle endringer i studieplanen skal legges fram for avdelingsstyret ved høgskolen
som fatter endelige vedtak om endringer i planen.
Det er lagt opp til varierte vurderingsformer som skal utfordre studentene både muntlig og skriftlig, i
formidling og vitenskapelig arbeid. Vurderingsordningene er bygget opp ut fra både struktur og
progresjon, og er detaljert beskrevet under hvert emne. Det er lagt inn både prosess- og
produktorienterte vurderinger. Hensikten er i størst mulig grad å bidra til at kompetansemålene skal
kunne nås via ulike innfallsvinkler. Prosessorientert vurdering skal skje fortløpende gjennom hele
studiet. Hovedformålet er å utfordre den faglige utvikling hos den enkelte student, og bidra til å
optimalisere læringsmiljøet.
Det er et krav om minst 80 % frammøte i obligatoriske samlinger, jfr. de enkelte semesterplaner. Det
forventes aktiv deltakelse i seminarer, faglige samlinger og arbeid i praksisfeltet. Artikler, essay og
annen dokumentasjon slik det er beskrevet under de enkelte emner i planen må være vurdert til
godkjent resultat for at kandidaten kan framstille seg til avsluttende vurdering.
Alle deler av studiet må være avsluttet og godkjent gjennomført og bestått før avsluttende vitnemål
kan utskrives. På vitnemålet angis alle eksamensresultater, og tittel og karakter på masteroppgaven.
Vilkår for å gå videre i studiet
For å kunne begynne på masteroppgaven må de øvrige modulene være gjennomført med godkjent
resultat.
Yrkesmuligheter og videre utdanning
Kandidater fra mastergradsstudiet (mastergraden) vil kvalifiseres til å veilede og lede lærings-,
forbedrings- og utviklingsprosesser i eget yrkesfelt. Mastergradsarbeid kan vurderes til å kvalifisere
for opptak ved studiesteder som gir doktorgradsstudium.
Fører til grad: Mastergrad.
Andre opplysninger
Masterstudiet er samlingsbasert med selvstendig arbeid i mellomperiodene med studielesing,
nettbaserte arbeidsoppgaver og veiledning. Prosjektsøknad med foreløpig problemstilling for
masteroppgave utvikles i løpet av 2. studieår. Prosjektsøknaden vurderes av en oppnevnt komité
innen fastsatt dato, og må være godkjent før tildeling av veileder på masteroppgaven. Studium med
veiledning kan maksimalt strekke seg over 4 år.
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
54
Side 138
Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp.)
Emnekode:
Emnetype: Vurdering
Omfang: 15 stp
Antall semester: 1
Startsemester: Høst
Pedagogikk, profesjon og samfunn inngår i Pedagogisk profesjonalitet (30 stp), og tilbys også som
enkeltstående studium. Men avlagt eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen
innpasset i mastergradsløpet.
Forkunnskapskrav
 Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende
 Bachelorgrad
 Cand. Mag. grad
 Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang
 Utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som
jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
 Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt
eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor.
Læringsutbytte
Pedagogikk og samfunn belyser de historiske og samfunnsmessige forutsetningene som
utdanningssystemet bygger på. Det omfatter hvordan politiske intensjoner er med på konstituere
grunnlaget for utdanningssektorens samfunnsmessige betydning i en stadig mer dynamisk og endret
verden. Emnet tematiserer teori om implementering av utdanningsreformer og samfunnsteori som
belyser forholdet mellom pedagogikk, politikk og pedagogisk. Formålet med emnet er å gi
studentene et kunnskapsgrunnlag for å analysere endringsprosesser i samfunnet, og for å forstå
forholdet mellom læring, danning, oppdragelse og undervisning for å videreutvikle
profesjonsutøvelsens grunnlag og rammer.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
 ha kunnskap om sentrale styringsdokumenter som føringer for samfunnsmandat for
pedagogisk virksomhet
 ha kunnskap om historiske og samfunnsmessige forutsetninger for pedagogisk virksomhet og
utvikling av lærerrollen
 ha kunnskap om pedagogiske utfordringer og spenninger knyttet til kontekstuelle
rammeforutsetninger for profesjonell, pedagogisk virksomhet i et globalt og lokalt perspektiv
 ha kunnskaper om relevante teorier om profesjoner og pedagogisk profesjonsutøvelse
 kan gjøre rede for begrepet danning, og hvilken betydning innhold og kontekst har for
danningsprosessen
55
Side 139
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne analysere og foreta en kritisk vurdering av sentrale styringsdokumenter for pedagogisk
virksomhet
 kunne analysere og kritisk vurdere pedagogisk virksomhet og danning i lys av
samfunnsmandat, samfunnsendringer og samfunnsmessige utfordringer og etiske
vurderinger
 kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i pedagogiske problemstillinger,
fagets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
 kunne reflektere over sammenhenger mellom ulike forutsetninger for pedagogisk virksomhet
og utvikling av lærerrollen
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne gjøre rede for og drøfte ulike syn på forholdet mellom pedagogikk, utdanning,
kunnskap og læring
 forstå sammenhengen mellom pedagogikk og samfunnspolitiske forhold og hvordan det
skaper betingelser for utdanning, danning og profesjonalisering
Faglig innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:
 Ulike perspektiver på profesjoner og profesjonsutvikling
 Pedagogikk og politikk – pedagogikkfagets rolle og oppgave i samfunnet
 Pedagogisk profesjonalitet i et historisk og samfunnsmessig perspektiv
 Pedagogikk som utdanningsvitenskap
 Danning i et pedagogisk, filosofisk perspektiv
Praksis
Nei
Arbeidsformer
Forelesninger, seminarer, gruppearbeid
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning, seminarer og gruppearbeid
Veiledning
Selvstudium
Eksamen
75 t
20 t.
265 t
40 t.
Totalt
400 t.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse.
Eksamen
Individuell skriftlig eksamen – 6 t.
Ingen hjelpemidler tillatt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter.
Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet.
56
Side 140
Faglig innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:
 Profesjonalisering og kompetanse - forholdet mellom teori, erfaring og handling
 Etikk og pedagogisk profesjonalitet
 Profesjonsutøvelse og sammenheng mellom profesjonell autonomi og ekstern kontroll
 Pedagogisk og didaktisk grunnlagsproblematikk
 Didaktisk analyse og tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger
 Pedagogisk ledelse – å lede lærings- og endringsprosesser
Arbeidsformer
Se innledende beskrivelse av arbeidsformer
Tilbys som enkeltemne
Ja. Studiet tilbys som enkeltemne, men eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen
innpasset i mastergradsløpet.
Åpent for privatister
Ja.
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
57
Side 141
Profesjonalitet og etikk (15 stp.)
Emnekode:
Emnetype: Vurdering
Omfang: 15 stp
Antall semester: 1
Startsemester: Vår
Profesjonalitet og etikk inngår i Pedagogisk profesjonalitet (30 stp), og tilbys også som enkeltstående
studium. Men avlagt eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen innpasset i
mastergradsløpet.
Forkunnskapskrav
 Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende
 Bachelorgrad
 Cand. Mag. grad
 Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang
 Utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som
jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
 Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt
eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor.
Læringsutbytte
Profesjonalitet og etikk skal gi et grunnlag for profesjonsutvikling i et danningsteoretisk og etisk
perspektiv. Hensikten er å gi et grunnlag for kunnskap og refleksjon knyttet til pedagogiske og etiske
grunnlagsproblemer, og hvordan disse henger sammen med praksis, utøvelse og yrkesoppfattelse.
Emnets kunnskapsmessige ståsted tar utgangspunkt i hvordan profesjonsforståelse og
profesjonskunnskap konstrueres i diskursive og kontekstuelle sammenhenger.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
 ha kunnskaper om ulike teorier om pedagogisk profesjonsutøvelse og sammenhengene
mellom profesjonell autonomi og ekstern kontroll
 ha kunnskaper om profesjonell utvikling i et personlig kunnskaps- og danningsperspektiv
 ha kunnskaper om danningsbegrepet og hvilken betydning profesjonell og etisk bevissthet
har for danningsprosesser i barnehage og skole
 ha kunnskap om didaktikkens opprinnelse, utvikling og vitenskapelig forankring i en
danningsteoretisk og kulturvitenskapelig tradisjon
 forstå ledelse av lærings- og utviklingsprosesser i et danningsteoretisk og etisk perspektiv
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne drøfte didaktikk som et viktig pedagogisk utgangspunkt for planmessig systembygging
og kritisk refleksjon i pedagogisk virksomhet og fornyingsarbeid
 kunne analysere og drøfte ulike innfallsvinkler til teori – praksisproblematikken i
profesjonsutøvelsen
 kunne analysere og vurdere ledelse og pedagogisk profesjonalitet i ulike institusjonelle og
samfunnsmessige kontekster
 kunne identifisere og drøfte etiske dilemmaer i profesjonsutøvelsen
58
Side 142
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kompetanse til kritisk analyse av pedagogisk virksomhet, handlingsalternativer og visjoner
om utvikling i et etisk perspektiv
 kompetanse til å vurdere sammenhenger mellom opplæring og danning i relasjonen mellom
barn/elev og lærer
 perspektiver på pedagogisk ledelse som ramme for pedagogisk virksomhet
 kompetanse for å gjenkjenne, analysere og drøfte etiske utfordringer i profesjonell utøvelse
Faglig innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:
 Profesjonalisering og kompetanse - forholdet mellom teori, erfaring og handling
 Etikk og pedagogisk profesjonalitet
 Profesjonsutøvelse og sammenheng mellom profesjonell autonomi og ekstern kontroll
 Pedagogisk og didaktisk grunnlagsproblematikk
 Didaktisk analyse og tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger
 Pedagogisk ledelse – å lede lærings- og endringsprosesser
Arbeidsformer
Se innledende beskrivelse av arbeidsformer
Praksis
Nei.
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning, seminarer og gruppearbeid
Veiledning
Selvstudium
Fagartikkel
Sum
75 t
20 t.
249 t
50 t.
394 t.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse.
Eksamen
Fagartikkel på inntil 35000 tegn med mellomrom
Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter.
Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet.
Tilbys som enkeltemne
Ja. Studiet tilbys som enkeltemne, men eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen
innpasset i mastergradsløpet.
Åpnet for privatister
Ja.
59
Side 143
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
60
Side 144
Profesjonalitet i barnehage (15 stp)
Emnekode:
Emnetype: Vurdering
Omfang: 15 stp
Antall semester: 1
Startsemester: Vår
Profesjonalitet i barnehage (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i mastergradsstudiet.
Læringsutbytte
Profesjonskunnskap barnehage skal gi en fordypning i ulike perspektiver og problemområder som
berører barnehagelæreryrket som profesjon i et samfunn i endring. Emnet vil ta opp ulike forståelser
av barn, barndom, omsorg, lek, læring og danning i barnehage. Disse drøftes med bakgrunnen i
endrings- og utviklingsperspektiv, der hensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon om
kunnskapsutvikling profesjonsutøvelsen.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
 ha kunnskap om omsorg, lek, læring og danning i lys av nyere forskning om barn og barndom
 ha kunnskap om og forståelse av barnehagelæreryrket som profesjon
 ha kunnskaper om barnehagens styringsdokumenter i lys av aktuelle samfunnsmessige og
barnehagefaglige diskurser
 ha kunnskaper om læreplanteori og planarbeid på ulike nivåer som redskap for
profesjonsutøvelse i et danningsteoretisk og etisk
perspektiv
 ha kunnskaper om betydningen av pedagogisk ledelse og kompetanseutvikling for arbeid
med kvalitet i barnehagefeltet
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne analysere og drøfte aktuelle barnehagepolitiske temaer
 kunne anvende kunnskap om barnehagen som lærings- og danningskontekst i et dialektisk og
relasjonelt perspektiv
 kunne analysere og identifisere ulike utfordringer for barnehagelæreryrket som profesjon
 kunne bruke didaktikken som et redskap for å vurdere og fornye læringsarbeid i barnehagen
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 ha kunnskaper om og forståelse av barnehagelæreryrket som profesjon i et samfunn i
endring
 vise god forståelse av ulike teoretiske tilnærminger til utvikling og endring av barnehagen i et
profesjonsperspektiv
 ha god innsikt i og forståelse av barnehagen som en lærende organisasjon
 kunne analysere og drøfte barnehagens funksjon i dagens samfunn
Praksis
Nei
61
Side 145
Faglig innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:
 Barnehagens lovverk og styringsdokumenter
 Ulike perspektiver på barnehagens funksjon og rolle i et historisk og samfunnsmessig
perspektiv
 Nyere perspektiver på barn, barndom, omsorg, lek, læring, utvikling og danning
 Profesjon og kompetanse i barnehagen
 Pedagogisk tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger
Arbeidsformer
Forelesning, seminarer, gruppearbeid, semesteroppgave.
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning, seminarer og gruppearbeid
Veiledning
Drøftingsoppgaver i gruppe på nett
Selvstudium
Semesteroppgave
Totalt
75 t
20 t.
20 t.
245 t.
40 t.
400 t.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse.
Eksamen
Individuell skriftlig oppgave 8 – 10 sider. Oppgaven vurderes som et teoretisk og/ eller empirisk
forprosjekt til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling med
bakgrunn i emnets pensum og innhold med vekt på utfordringer i forhold til profesjonsperspektivet.
Oppgaven skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst. Eksamen vurderes med
bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av
prosentvis andel av mastergradsstudiet.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Åpent for privatister
Nei
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
62
Side 146
Profesjonalitet i grunnopplæring (15 stp)
Emnekode:
Emnetype: Vurdering
Omfang: 15 stp
Antall semester: 1
Startsemester: Vår
Profesjonalitet i grunnopplæring (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i mastergradsstudiet.
Læringsutbytte
Profesjonalitet i grunnopplæringen skal gi pedagogisk kompetanse for ledelse av læreprosesser og
skoleorganisasjoner forstått i et personlig danningsperspektiv og samfunnsmessig
utviklingsperspektiv. Det skal gi perspektiver på planarbeid for tilpasset opplæring, og utvikle innsikt i
perspektiver og problemområder for kritisk refleksjon og kunnskapsutvikling i profesjonsutøvelsen.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
 forstå læring og utvikling i et helhetlig perspektiv
 ha kunnskaper om sammenhengen mellom pedagogisk ledelse, veiledning og tilrettelegging
av læreprosesser på ulike nivåer
 ha kunnskap om planarbeid på forskjellige nivåer i lys av tilpasset opplæring
 ha kunnskaper om ledelse for profesjonell utvikling i et personlig kunnskaps- og
danningsperspektiv
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
 analysere læreplanpraksis og formulere kreativ og konstruktiv kritikk av planer for
pedagogiske utviklingsmål
 kunne analysere ledelse i et kontekstuelt og utviklingsrettet perspektiv
 kunne bruke didaktikken som et redskap for å planlegge, gjennomføre, vurdere og fornye
læringsarbeid
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 ha personlige perspektiver på planarbeid på forskjellige nivåer i undervisningsarbeid og
skoleorganisasjoner, og kunne analysere og videreutvikle planer i et kortsiktig og langsiktig
perspektiv
Faglig innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:
 Pedagogisk kompetanse i ledelse av læringsprosesser; sosial kompetanse, didaktisk
kompetanse, yrkesetisk kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse
 Ledelse av skoleorganisasjoner som ramme for undervisningsarbeid og pedagogisk utvikling
 Helhetlige perspektiver på tilpasset opplæring
 Analyse av pedagogiske utfordringer i kontekstuelle sammenhenger
 Pedagogisk tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger
Praksis
Nei.
63
Side 147
Arbeidsformer
Forelesning, seminarer, gruppearbeid, semesteroppgave.
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning, seminarer og gruppearbeid
Seminarer
Drøftingsoppgaver i gruppe på nett
Selvstudium
Semesteroppgave
Totalt
75 t.
20 t.
20 t.
245 t
40 t.
400 t.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse.
Eksamen
Individuell skriftlig oppgave 8 – 10 sider. Gradert karakter. Denne vurderes som et teoretisk og/ eller
empirisk forprosjekt til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling
med bakgrunn i emnets pensum og innhold med vekt på utfordringer i forhold til
profesjonsperspektivet. Oppgaven skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst.
Eksamen vurderes med bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet
med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Åpent for privatister
Nei.
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
64
Side 148
Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp)
Emnekode:
Emnetype: Vurdering
Omfang: 15 stp
Antall semester: 1
Startsemester: Vår
Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i
mastergradsstudiet.
Læringsutbytte
Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse skal gi en fordypning i spesialpedagogisk rådgivning og
innovasjon. Emnet vil ta opp ulike teoretiske perspektiver på spesialpedagogisk rådgivning i forhold
til tiltak på individ, gruppe og systemnivå. Det vil også bli lagt vekt på planlegging, ledelse og
veiledning knyttet til spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i skole og barnehage.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten ha:
 oversikt og innsikt i løsningsorienterte spesialpedagogiske rådgivningsstrategier
 kunnskap om teorier, begreper og modeller som benyttes i spesialpedagogisk rådgivnings- og
innovasjonsarbeid
 kjennskap til hvordan spesialpedagogisk innovasjonsarbeid planlegges, ledes og evalueres
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten kunne:
 analysere og reflektere kritisk over egen spesialpedagogisk rådgivnings- og
innovasjonspraksis
 anvende rådgivningsstrategier i spesialpedagogisk arbeid
 planlegge, iverksette og lede spesialpedagogiske tiltak
 anvende samtale som spesialpedagogisk rådgivningsverktøy
 evaluere egen spesialpedagogisk rådgivning og innovasjonsarbeid på individ-, gruppe- og
systemnivå
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 Ha kunnskaper og forståelse for spesialpedagogisk rådgivning og innovasjon i barnehage og
skole
 Kunne anvende sine kunnskaper om spesialpedagogisk rådgivning og innovasjon i praktiskpedagogisk arbeid på individ-, gruppe og systemnivå
 Kunne reflektere over egen spesialpedagogisk virksomhet som grunnlag for ny og forbedret
praksis
 Yrkesetisk innsikt i spesialpedagogisk arbeid og rådgiving
Praksis
Nei.
65
Side 149
Faglig innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:
 Aktuelle rådgivningsteorier
 Løsningsorienterte veiledningsstrategier
 Rådgivning som didaktisk prosess
 Innovasjon i skole og barnehage
 Den spesialpedagogiske tiltakskjeden
 Refleksjon over egen praksis
Arbeidsformer
Forelesning, seminarer, gruppearbeid og semesteroppgave
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning og gruppearbeid
Veiledning
Drøftingsoppgaver i gruppe på nett
Selvstudium
Semesteroppgave
Totalt
75 t.
20 t.
20 t.
245 t.
40 t.
400 t.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse.
Eksamen
Individuell skriftlig oppgave 8 – 10 sider. Gradert karakter. Denne vurderes som et teoretisk og/eller
empirisk forprosjekt til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling
med bakgrunn i emnets pensum og innhold med vekt på utfordringene i forhold til
profesjonsperspektivet. Oppgaven skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst.
Eksamen vurderes med bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet
med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Åpent for privatister
Nei.
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
66
Side 150
Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp)
Emnekode:
Emnetype: Vurdering
Omfang: 15 stp
Antall semester: 1
Startsemester: Vår
Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i
mastergradsstudiet.
Læringsutbytte
Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse skal gi en fordypning i sosialpedagogisk rådgivning og
innovasjon. Emnet vil ta opp ulike teoretiske perspektiver på sosialpedagogisk rådgivning i forhold til
tiltak på individ, gruppe og systemnivå. Det vil også bli lagt vekt på planlegging, ledelse og rådgivning
knyttet til sosialpedagogisk innovasjonsarbeid i barnehage, skole og yrkesopplæring.
I studiet vektlegges en forståelse av rådgivningsbegrepet som en fellesbetegnelse for rådgivning,
konsultasjon, veiledning og coaching i det senmoderne samfunn.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten ha kunnskap om:
 didaktikk og danning og konsekvenser for veiledning i dagens skole og yrkesopplæring
 sosialpedagogisk virksomhet i skole og yrkesliv
 hvordan rådgivning utøves på systemnivå
 hvordan ulike rådgivningsformer kan bidra til innovasjon, endring og utvikling i skole og
yrkesliv
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten kunne:
 anvende sosialpedagogiske og forebyggende metoder innenfor rådgivning og innovasjon
 bruke aksjonslæring som strategi for profesjonsutvikling i rådgivning og innovasjonsarbeid
 anvende ferdigheter innenfor rådgivning og innovasjon på ulike organisasjonsnivå og i ulike
kontekster i skole og yrkesliv
 benytte digitale ferdigheter som har betydning for rådgiverfunksjonen
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten ha:
 kunnskap om humanistiske og demokratiske verdier som vektlegges i sosialpedagogisk
grunnlagstenkning
 innsikt i strategier for utvikling av egen profesjon innenfor feltet rådgivning og innovasjon
 kunnskap om hvordan grunnleggende arbeidsprosesser i skolen som organisasjon kan endres
og utvikles
 god kunnskap om sammenhenger mellom vurdering, veiledning, læringsmiljø og motivasjon
 yrkesetisk innsikt i sosialpedagogisk arbeid og rådgivning
Praksis
Nei.
67
Side 151
Faglig innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:
 Aktuelle sosialpedagogiske teorier om rådgivning og innovasjon
 Løsningsorienterte rådgivningsstrategier
 Sosialpedagogisk rådgivning som didaktisk prosess
 Innovasjon i barnehage, skole og yrkesliv
 Refleksjon over egen praksis
Arbeidsformer
Forelesning, seminarer, gruppearbeid og semesteroppgave
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning og gruppearbeid
Veiledning
Drøftingsoppgaver i gruppe på nett
Selvstudium
Semesteroppgave
Totalt
75 t.
20 t.
20 t.
245 t.
40 t.
400 t.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse.
Eksamen
Individuell skriftlig oppgave 8-10 sider. Denne vurderes som et teoretisk og/eller empirisk forprosjekt
til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling med bakgrunn i
emnets pensum og innhold med vekt på utfordringene i forhold til profesjonsperspektivet. Oppgaven
skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst. Eksamen vurderes med bokstavene AF der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av
mastergradsstudiet.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Åpent for privatister
Nei.
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
68
Side 152
Vitenskapsteori og forskningsmetode (30 stp)
Emnekode:
Emnetype:
Omfang: 30 stp.
Antall semester: 3
Startsemester: Høst og vår
Vitenskapsteori og forskningsmetode (30 stp), inngår som sentralt ledd i mastergradsstudiet.
Forkunnskaper
Se programbeskrivelse.
Læringsutbytte
Emnet er obligatorisk og skal gi grunnlag for å kunne vurdere vitenskapelige arbeider på en
systematisk og kritisk måte. Videre skal emnet gjøre studentene i stand til å planlegge og
gjennomføre egen forskning der masteroppgaven inngår som en obligatorisk del av studiet. Ulike
forskningsmetodiske tilnærminger skal gjennomgås og utprøves i praksis.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne gjøre greie for hva kunnskap er, hvordan den etableres, dens muligheter og
begrensninger
 kunne gjøre greie for validitet og reliabilitet i forskning
 kunne gjøre greie for de mest aktuelle kvalitative og kvantitative metoder som brukes i
utdanningsforskning, og deres anvendelsesområder
 kunne statistikk og statistiske metoder som er egnet for utdanningsforskning på masternivå
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne velge ut og anvende egnet metodologi for et forskningsdesign, anvende egnet metode
og kvalitetssikre egen og andres forskning
 operasjonalisere oppstart og framdrift av eget forskningsarbeid, og vurdere krav til validitet
og reliabilitet
 kunne gjennomføre innsamling av data fra skriftlige og muntlige kilder, gjennom intervju og
observasjon, eller ved hjelp av spørreskjema
 kunne anvende dataprogrammer for kvalitativ og kvantitativ analyse av typen SPSS,
Questback, EnVivo eller tilsvarende
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 Reflekterte holdninger til etiske standarder som må oppfylles ved forberedelse og
gjennomføring av forskningsprosjekter
 Forståelse og kritisk refleksjon omkring kravene til vitenskapelighet
 Ivareta personvernhensyn og oppfylle rapporteringsplikt
Praksis
Nei.
69
Side 153
Faglig innhold
Emnet har følgende innhold:
 Vitenskapsteori, validitet, reliabilitet
 Metodologi, kvalitative og kvantitative metoder
 Historisk forskningsmetode
 Forskningsdesign og datainnsamling
 Statistikk og analyse
 Forskningsetikk
 Kvalitetssikring av forskning
Arbeidsformer
I tilknytning til første del med innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder første studieår gjør
den enkelte student et feltarbeid som har tilknytning til senere valgt
fordypningsemne/fordypningsområde.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Det skrives en fagartikkel på inntil 3500 ord med mellomrom.
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning, seminarer og gruppearbeid
Veiledning
Drøftingsoppgaver i gruppe på nett
Selvstudium
Eksamen
Totalt
100 t.
20 t.
20 t.
248 t.
6 t.
394 t.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse.
Eksamen
En skriftlig eksamen der det lages skisse for et forskningsopplegg ut fra en av tre presenterte
problemstillinger.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Åpent for privatister
Nei.
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
70
Side 154
Masteroppgave (45 stp)
Emnekode:
Emnetype:
Omfang: 45 stp
Antall semester: 2
Startsemester: Høst og vår
Masteroppgave (45 stp), inngår som sentralt ledd i mastergradsstudiet.
Forkunnskapskrav
Alle øvrige deler av studiet må være gjennomført og bestått før studenten får tildelt veileder på
masteroppgaven.
Læringsutbytte
Arbeidet med masteroppgaven skal gjøre studentene i stand til å vurdere hvilke pedagogiske
utfordringer og problemstillinger som kan belyses gjennom forskning. Etter studiet skal studentene
også kunne gå inn som deltakere i ulike forskningsopplegg, eller analysere kritisk hvilke bidrag
eksisterende forskning kan yte for å løse de pedagogiske utfordringer som vedkommende møter i sin
forskning.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne gjøre greie hvordan et forskningsarbeid etableres, gjennomføres, dokumenteres og
kvalitetssikres
 forklare forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ forskning med støtte i relevante
eksempler
 kunne analysere og gjøre greie for forskning utført av andre
Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
 kunne anvende andres forskning i eget arbeid
 kunne planlegge og gjennomføre relevant forskning, alene og sammen med andre
 kunne formulere klare problemstillinger og velge egnet metode for datainnsamling
 kunne bruke anerkjente standarder for dokumentasjon og kvalitetssikring
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten:
 anvende etiske standarder som må oppfylles ved forberedelse og gjennomføring av
forskningsprosjekter
 referere til og bruke andres forskning på en åpen og ærlig måte
 utøve kritisk refleksjon omkring kravene til vitenskapelighet i eget og andres forskningsarbeid
Arbeidsformer
Studiet har praksis som både utgangspunkt og siktemål. Det innebærer at studenten bør være
knyttet til et egnet praksismiljø i studieperioden. I studiet vil det bli benyttet varierte arbeidsformer
som seminar, faglige samlinger, veiledning, refleksjonsgrupper, forelesninger og feltarbeid. Til hvert
obligatoriske emne skal det utarbeides et skriftlig arbeid i form av artikler, essay eller annen
dokumentasjon på tilsvarende nivå, slik det er beskrevet under hvert emne.
71
Side 155
Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med mastergradsoppgaven. Den medvirker til at
studenten skaffer seg de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved
innsamling og behandling av data, samt at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer.
Veiledning er derfor en obligatorisk del av studiet. En bør søke veiledning så snart tema for
selvstendig arbeid er noenlunde klart. Det forventes at det skjer i slutten av 2. semester. Ledelsen av
mastergradsstudiet oppnevner en veileder, fortrinnsvis blant de fast tilsatte i undervisningsstillinger
ved mastergradsstudiet. Det kan også være aktuelt å knytte til seg veileder fra en av
samarbeidspartnerne hvis studenten velger hospitering ved en annen høgskole eller et universitet.
Studenter kan søke veiledning tre ganger i året innenfor den rammen som blir gitt i det enkelte
tilfellet. Den skal formaliseres i form av en kontrakt, og etter at veiledningsforhold er opprettet skal
studenter fremlegge framdriftsrapport.
Studenter skal sende inn oppmeldingsskjema til avsluttende eksamen senest 2 uker før innlevering av
oppgaven. Skjema for oppmelding finnes på Høgskolen i Nesna sin hjemmeside. Frist for innlevering
av masteroppgave vil normalt være 1. mai.
Vilkår for å få gå opp til eksamen
Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse på studiesamlinger. Alle definerte oppgaver og
øvrige deler av mastergradstudiet må være bestått for å få gå opp til eksamen.
Krav til arbeidsinnsats
Forelesning, seminarer og gruppearbeid
Veiledning
Selvstudium og skriving
Muntlig eksamen, forsvar av masteroppgaven 1 t.
Totalt
100 t.
20 t.
1049 t.
1170 t.
Eksamen
Masteroppgave: 70-90 sider. Veiledning på masteroppgaven: inntil 20 timer.
Mastergradsoppgaven kan leveres som monografi eller som artikkelmanus og den fullføres i fjerde
semester. Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid der studentene viser innsikt
i aktuell forskning og relevant teori og metoder som har betydning for oppgavens problemstilling.
Studenter kan arbeide individuelt eller i gruppe på to. Masteroppgaven kan leveres som en
individuell dokumentasjon eller som fellesdokumentasjon. Der to studenter leverer en felles
masteroppgave, utarbeides det spesielle kriterier for å dokumentere den enkeltes selvstendige
innsikt og forskningskompetanse. Hver student får oppnevnt en veileder på bakgrunn av sin
prosjektbeskrivelse for oppgaven. Det er en fordel å begynne å forberede seg på arbeidet med
masteroppgaven så tidlig som mulig i studiet. Det vil bli arrangert spesielle kurs for arbeidet med
masteroppgaven.
Arbeidet med masteroppgaven skal gjøre studentene i stand til å vurdere hvilke pedagogiske
utfordringer og problemstillinger som kan belyses gjennom forskning. Etter studiet skal studentene
også kunne gå inn som deltagere i ulike forskningsopplegg, eller analysere kritisk hvilke bidrag
eksisterende forskning kan yte for å løse de pedagogiske utfordringer som vedkommende møter i sitt
arbeid.
Individuelle oppgaver i monografiform forventes å ha et omfang på om lag 75 sider, definert ved 12
punkts Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Monografioppgaver skrevet av to studenter forventes
å ha et omfang på om lag 130 sider. Sideomfang for oppgaver kan justeres med inntil +/- 10 %.
72
Side 156
Individuelle oppgaver i artikkelform skal bestå av minst to artikkelmanus. Artikkelform skrevet av to
studenter skal bestå av minst tre manus. Antallet manus som kan godkjennes som masteroppgave,
bestemmes i det enkelte tilfelle av veiledere i samråd med masterstudiets koordinator.
Artikkelmanus som innleveres som masteroppgave må tematisk høre sammen. Kandidaten(e) skal
redegjøre for denne sammenhengen i et eget notat på om lag 5-15 sider, avhengig av opplegget for
artiklene. I notatet trekkes linjene mellom artiklene og utdyper metode og temaer som ikke er
tilstrekkelig dekket i artiklene. Innlevering av masteroppgaven i manusform har ikke som
forutsetning at manus er innsendt eller akseptert for publisering. Det anbefales imidlertid at
studenten i samråd med veileder skriver med tanke på et relevant tidsskrift, og med utgangspunkt i
dette tidsskriftets retningslinjer for publisering. Hver artikkel skal ha et omfang på mellom 10-20
sider.
Eksamen vurderes med bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet
med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Ansvarlig avdeling
Avdeling for Pedagogikk og sykepleie
Godkjent
Dato, Even Næss dekan APS
73
Side 157
Avsluttende vurdering
Avsluttende vurdering/eksamen består av
1.
Obligatoriske emner
2.
Valgfrie emner
Profesjonsrettet pedagogikk:
Pedagogikk, profesjon og samfunn
Profesjonalitet og etikk
Vitenskapsteori og metode
Profesjonalitet i barnehage
Profesjonalitet i grunnopplæring
Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse
Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse
3.
Mastergradsoppgave med muntlig høring
Figur 2: Avsluttende vurdering/eksamen
15 studiepoeng
15 studiepoeng
30 studiepoeng
15 studiepoeng
45 studiepoeng
Det blir gitt en foreløpig karakter på mastergradsoppgaven, før studentene skal forsvare oppgaven i
en muntlig høring. Mastergradsoppgaven samt muntlig høring vil bli vurdert av en
eksamenskommisjon bestående av en intern veileder og en ekstern sensor. Etter at
eksamenskommisjonen har fastsatt og protokollført karakteren på mastergradsoppgaven, kan
studenten få vite denne før hun eller han presenterer oppgaven i forelesningsform (30 minutter). Det
gis en samlet gradert karakter på masteroppgave og muntlig høring og karakteren føres på
vitnemålet.
Det benyttes graderte karakterer og kriterier på følgende skala fra A til E der E er laveste karakter for
bestått resultat og F er ikke bestått:
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært
god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser
en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Figur 3: Karakterskala
74
Side 158
Litteratur
Omfanget av litteratur i dette masterstudiet er totalt om lag 5000 sider fordelt etter emner listet opp
nedenfor. I tillegg kommer selvvalgt litteratur relatert til masteroppgaven. Pensum vil bli oppgitt med
henvisning til kapitler og sider i den oppførte litteraturen. Noe litteratur, blant annet klassiske
tekster, kan bli ordnet i eget kompendium.
Litteratur for Pedagogikk, profesjon og samfunn
Dale., E.L. (2011). Utdanningsvitenskap og pedagogikk. Oslo: Gyldendal akademisk. (343 s.)
Doseth, M. (2011). Padeia – selve fundamentet for vår forståelse av dannelse. I: K. Steinsholt & S.
Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (26
s.)
Fauske, H. (2011). Jürgen Habermas, dannelse og demokrati. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.),
Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (22 s.)
Isaksen, V. (2011). Evidensbasert praksis og dannelse. Pedagogiskpraksis – i spenningsfeltet mellom
evidens og dannelse. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk
landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (16 s.)
Karlsen, G. (2006). Utdanning, styring og marked. Oslo: Universitetsforlaget. (280 s.)
Nygren, P. (2004). Handlingskompetanse – om profesjonelle personer. Oslo: Gyldendal Akademisk.
(355 s.)
Relevant tilleggslitteratur
Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: ad Notam Gyldendal. (188 s.)
Steinsholt, K. (2911). Oppdragelse, pedagogikk og opplysning. Et tilbakeskuende blikk på noen
sentrale dannelsesperspektiver. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent
pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir akademisk Forlag. (82 s.)
Litteratur for Profesjonalitet og etikk
Dale, E.L. (red.). Etikk for pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (189 s.)
Hellesnes, J. (1992). Ein utdanna mann og eit dana menneskje: framlegg til eit utvida daningsomgrep.
I: E. L. Dale, Pedagogisk filosofi. Oslo: Gyldendal. (24 s.)
Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktikk: nye studier. Århus: Klim. (383 s.)
Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Bergen:
Fagbokforlaget. (195 s.: fig.)
Løvlie, L. (2011). Dannelse og profesjonell tenkning. Utfordringer for lærerutdanningene de neste
tiårene. I: B. Hagtvedt og G. Ognjenovic (red) (2011). Dannelse. Tekning, modning, refleksjon. Oslo:
Dreyers Forlag. (19 s.)
Storm Torjussen, L.P. (2011). Danning, dialektikk, dialog – Skjervheims og Hellesnes’ pedagogisk
danningsfilosofi. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.),
Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (22 s.)
Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Kap. 1,2,3,4 og 6. Oslo: Cappelen
Akademiske Forlag. (125 s.: ill.)
Tveit, B. (2011). Etikk, politikk, kritikk - om danningsutfordringer i dagens og fremtidens
sykepleierutdanning. I: B. Hagtvedt & G. Ognjenovic (red.), Dannelse. Tekning, modning, refleksjon.
Oslo: Dreyers Forlag. (16 s.)
Relevant tilleggslitteratur
Goodlad, J. (1979). Curriculum Inquiry. New York: McGraw Hill. (371 s.)
75
Side 159
Litteratur for Vitenskapsteori og metode
Befring, E. (2007). Forskningsmetode med etikk og statistikk. Oslo: Det Norske Samlaget. (220 s.)
Creswell, J.W. (2007). Qualitative inquiry and research design: Choosing among five traditions (2nd
ed). Thousand Oaks: Sage Publications. (395 s.)
Dahlberg, G., Moss P. & Pence, A (1999). Beyond Quality in Early Childhood Education and Care:
Postmodern Perspectives. London: Falmer. (206 s.)
Enomoto, E.K. & Kramer, B.H. (2007). Oversatt av E.L. Everett & I Furseth, Masteroppgaven: hvordan
begynne og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget. (187 s.)
Olsson, M. (1999). Michel Foucault. Materialism and Education. Westport Connecticut, London:
Bergin & Garvey. (201 s.)
Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode: en innføring med focus på fenomenologi, etnografi og
kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (242 s.: ill.)
Silverman, D. (2000). Doing Qualitative Research. A Practical Handbook. London: Sage Publications.
(456 s.)
Skjervheim, H. (2001). Deltakar og tilskodar. Norsk tro og tanke, Bd.3 - 1940-2000. Oslo: Aschehoug.
(8 s.)
Østerud, S. (1998). Relevansen av begrepene ”validitet” og ”reliabilitet” i kvalitativ forskning. Norsk
Pedagogisk Tidsskrift, nr. 1-2, 119-130. (11 s.)
Wadel, C. & Wadel, C.C. (2007). Den samfunnsvitenskapelige konstruksjon av virkeligheten.
Kristiansand: Høyskoleforlaget. (142 s.)
Relevant tilleggslitteratur
Borg, W.R., Gall, M.D. & Gall, J.P. (2007). Educational research: an introduction. Boston: Allyn and
Bacon. (672 s.:ill.)
L’orange Fürst, E. & Nilsen, Ø. (red.) (1998). Modernitet. Refleksjoner og idebrytninger. Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag. (277 s.)
Litteratur for profesjonskunnskap grunnopplæring
Fotland, H. red. (2001). Tilpasning og tilhørighet i en skole for alle. Bergen: Fagbokforlaget. (327 s.:ill.)
Haga, M. og Sigmundsson H. (2005). Ferdighetsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (198 s.: ill.)
Hargreaves, A. (2003). Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Utdanning i en uttrygg tid.
Oslo: Abstrakt forlag. (231 s.)
Møller, J. & Ottensen, E. (red.) (2011). Rektor som leder og sjef: om styring, ledelse og
kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (305 s.:ill.)
Nielsen, F.V. (2004). Indholdsbegrebet i didaktisk teori og tænkning. I: B.G. Hans & A. Tams (red.).
Almen didaktik. Relationer mellem undervisning og læring. Værløse: Billesø & Blatzer. (22 s.)
Relevant tilleggslitteratur
Ongstad, S. (2006). Fag og didaktikk i lærerutdanning. Oslo:
Universitetsforlaget. (298 s.)
Oftedal Telhaug, A. (2011). Dannelsesbegrepet i grunnskolens læreplaner – fra 1939 til 2006. I: K.
Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir
Akademisk Forlag. (44 s.)
Schön, D. (1995): The reflective practitioner: how professionals think in action. Aldershot: Arena.
(374 s.)
76
Side 160
Litteratur for Profesjonalitet i barnehage
Ailwood, J. (2003). Governing Early Childhood Education through Play.
Contemporary Issues in Early Childhood, Volume 4, Nr. 3. (11s.)
Clark, A., Kjørholt, A.T. & Moss, P. (2005): Beyond listening. Children`s perspectives on early childhood
services. Bristol: Polity Press. (189 s.)
Huneide, K. (2003). Barns livsverden. Sosiokulturelle rammer for barns utvikling.
Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (203s.)
Lenz Taguchi, H. (2010). Going Beyond the Theory/ Practice Divide in Early
Childhood Education:
Introducing an intra-active pedagogy. London og New York: Routledge (199 s.)
Otterstad, A.M. & Nordbrønd, B. (2010). The Nordic social tradition in early
childhood education
and care meeting readiness for school tradition. Procedia Social and Behavioral Sciences 2, s. 30233030. (8 s.)
Yelland, N. (red.) (2005). Critical Issues in Early Childhood Education. Berkshire, New York: Open Press
University (258 s.)
Øksnes, M. (2010). Lekens Flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo: Cappelen
Akademisk Forlag. (194 s.)
Tilleggslitteratur
Dahlberg, G., Moss P. & Pence, A (1999). Beyond Quality in Early Childhood
Education and Care:
Postmodern Perspectives. London: Falmer (268 s.)
Glaser, V. m. fl. (red). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo:
Universitetsforlaget (210 s.)
Østrem, S. m/fl. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan rammeplanen for barnehagens
innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold
Litteratur for spesialpedagogisk profesjonsutøvelse
Egan, G (2010): The skilled helper: a problem-management and opportunity-development approach
to helping. 9th ed. Belmont, California: Brooks/Cole, Cengage Learning (480 s.)
Johannessen E, Kokkersvold E og Vedeler L (2010): Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og
praksis. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk (300 s.).
Lassen, L (2004): Rådgivning. Kunsten å hjelpe. Oslo: Universitetsforlaget (190 s.).
Pettersen, C.R. & Løkke, J.A. (2004). Veiledning i praksis – grunnleggende ferdigheter. Oslo:
Universitetsforlaget (278 s.).
Skogen, K (2004): Innovasjon i skolen: kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Oslo:
Universitetsforlaget. (119 s.).
Relevant tilleggslitteratur
Carkhuff, R.R. (2000): The Art of Helping in the 21st Century. Amherst Mass: Human Resource
Development Press (312 s.)
Knutsen, O (2004): Humanistisk eklektisme i spesialpedagogisk rådgivning. – Nesna: Høgskolen i
Nesna, 2004. - 26 s. - (Fredrikke; 2004, nr 1)ISBN 82-7569-100-1 (h.)
Litteratur for sosialpedagogisk profesjonsutøvelse
Egan, G. (2007). The Skilled Helper. Problem-Management Approach to Helping.
Pacific Grove, Calf: Brooks/Cole Publishing. (260 s.).
Drapela, V.J. (1990). The value of theories for counselling practitioners.
International Journal for the Advancement of Counselling, Nr.13. s. 19-26. (8 s.).
Lassen, L.M. (2002). Rådgivning. Kunsten å hjelpe. Oslo: Aschehoug. (200 s.).
Sattler, J. M. (2008). Assessment of Children: cognitive foundations. (utvalgte kapitler om rådgiving og
innovasjonsteori).
77
Side 161
San Diego, Calif: J.M Sattler Publ. Schön, D. (1995).
The reflective practitioner : how professionals think in action. Aldershot : Arena (374 s.)
Thompson, O.A. & Rudolph, L. (1998). Counseling Children. Montery, Calif: Brooks/Cole Pub. Co. (150
s.).
Tjersland, O.A. & Eriksen, P.: Fra karaktertrekk til relasjoner og språk. I: S. Reichelt (red.),
Psykologi i forandring. Norsk Psykologiforening. s.125-144. (20 s.).
Vedeler, L. (2000). Pedagogisk bruk av lek. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7 og 8 (33 s.).
Relevant tilleggslitteratur (ca 500s):
Gjærum, B., Grøholt, B. & Sommerschild, H. (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom
og foreldre. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 4, 6, 9, 11, 14 og 17 (63 s.).
Hellesnes, J. (1992). ”Ein utdanna mann og eit dana menneskje. Framlegg til eit utvida
daningsomgrep”. I: E. L. Dale, Pedagogisk filosofi, s 79-103. (24 s.) Oslo: ad Notam Gyldendal.
Johannessen, E, Kokkersvold, E. & Vedeler, L. (2010): Rådgivning: tradisjoner, teoretiske perspektiver
og praksis. 3. utg. Oslo: Gyldendal. (323 s.:ill.)
Kokkersvold, E. & Mjelve, H. (2003). Mellom oss. Trening av kommunikasjon i gestaltperspektiv. Oslo:
Gyldendal Akademisk. (135 s.).
78
Side 162
Vedlegg 9: Dokumentasjon av FoU
Dokumentasjon FoU
Fagmiljøet for ny Master i profesjonsrettet pedagogikk er aktive forskere og med i nasjonale,
internasjonale og regionale nettverk. Med oppstart av ny master vil FoU virksomhet på høyt nivå bli
styrket, og en vil involvere masterstudenter i slik forskning og publisering. Forskningen dekker
relevante området og omfatter blant annet:
Bjørn Magne Aakre, professor 2, er professor i pedagogikk. På nasjonalt nivå har han utført
meritterende forskning og publisering knyttet til både grunnopplæring og profesjonsutdanning.
Tyngdepunktet har ligget på generell didaktikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk og designdidaktikk i
feltet mellom teknologi og kunst.
Han har deltatt i sentrale samarbeidsprosjekter: 1) NordFo for samarbeid og FoU mellom
lærerutdanninger i de nordiske landene, 2) NordYrk for samarbeid og FoU innen det
yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske feltet. Nettverket utvides nå også til å omfatte lærerutdanning
og annen profesjonsutdanning. 3) Japan Association of Technical and Vocational Education for
samarbeid og FoU innen teknologi og yrkesopplæring i Japan. Relatert til dette har han vært
gjesteprofessor ved Nagoya Universitet, mottatt stipendier til forskning fra Japan Society for the
Promotion of Science (JSPSS), og fra Sasakawafondet. Han har også utført forskning med støtte fra
Den norsk-tyske Willy Brandtstiftelsen relatert til kultur og utdanning i Norge, Tyskland og Japan. I
tillegg har han utført FoU-arbeid og mottatt priser gjennom blant annet prosjektet EU-Interg III,
Innovation Circle med deltakere fra Polen, de Baltiske landene og Russland.
Han har ledet oppbygging og gjennomføring av Master i pedagogikk og undervist og veiledet på
Master i forming og formgiving ved Høgskolen i Telemark. Han har undervist og veiledet studenter i
master og dr.gradsprogram ved Nagoya Universitet og vært sensor på masternivå ved høgskoler og
universiteter, og vært gransker for vitenskapelige artikler i Form Akademisk, Techne, Nordic Journal
of Vocational Education and Training og Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education.
Elsa Løfsnæs, dosent i pedagogikk, har doktorgradsavhandling om didaktisk arbeid i fådelt skole.
På nasjonalt nivå har hun utført forskning knyttet til grunnskoleundervisning og
lærerutdanning. Hun har forsket på danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og
ansvarsfordeling som grunnlag for videre utviklingsperspektiver, del av det nasjonale
forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in Practice. Videre har hun
forsket på lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen læring som grunnlag for
didaktisk kompetanse. Hennes siste gjennomførte FoU-arbeid dreide seg om aksjonsforskning
i samarbeid med to lærerteam om Den nyttige elevsamtalen. For tiden inngår hun i samarbeid
mellom de fire nord-norske lærerutdanningsinstitusjonene: Praksisopplæringens danning for
læreryrket, og har to samarbeidsprosjekter internt ved høgskolen tilknyttet dette temaet.
Hun har publisert en rekke artikler på nasjonalt nivå, bl.a. om individuell opplæringsplan som
del av klassens plan, lærerstudenters beskrivelse og forståelse av egen læring og samfunnets
kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer. Hun har publisert tilknyttet internasjonale
konferanser på Vancouver Island og i Scotland, og fått en artikkel oversatt til et polsk
tidsskrift.
Hun har deltatt i et internasjonalt nettverk Issues Affecting Rural Communities, har i 5 år vært
med i Nordplus, et samarbeidsnettverk mellom Sverige, Danmark og Norge, og
har vært på lærerutveksling i Krems (Erasmus, våren 2012). Hun har også vært med i
landslaget for fådelt skole. Videre har hun i oppdrag fra Norgesnettrådet vært med på å
evaluere fem lærerutdanningsinstitusjoner. Hun har vært sensor på mastergradsoppgaver og
hatt klagesensur på metodikkeksamen for mastergrad ved Høgskolen i Bodø. Hun har vært i
komité for 5 vurderinger av opprykk til førstelektor, og gitt fagfellevurdering på artikler og
bøker.
79
Side 163
Oddbjørn Knutsen, dosent i pedagogikk, har sammen med Anita Berg Olsen (2001), på oppdrag fra
Statens Utdanningskontor i Nordland, gjennomført en evaluering av skolen som grendesentrum. Han
har forsket på arbeidet mot mobbing i 8 fådelte skoler. Sammen med Kåre Ødegård og en
videregående skole utviklet han KALS-testen for 1. klasse i videregående skole. Videre utviklet han
Prosjekt KALS – 10. årstrinn, utvikling og utprøving av en prosessinitierende kartleggingsprøve for å
avklare lese- og skriveferdigheter hos elever i 10. årstrinn, og som grunnlag for standardisering av
prøven for 9. og 10. årstrinn. Han har samarbeid med pedagogisk psykologisk tjeneste og
gjennomført en prosjektveiledning ”PP-tjeneste på nett” (Helgelandsprosjektet).
Han har på nasjonalt nivå skrevet en rekke artikler, bl.a. utvikling av webbaserte PP-tjenester og
fenomenologisk basert prosjektveiledning, hva småbarnsforskningen viser om barns sosiale utvikling i
tidlige leveår - en kritisk gjennomgang av psykoanalytiske, læringspsykologiske og
tilknytningsteoretiske forklaringer og om psykologisk SUB deprivasjon hos barn i tidlige leveår, og
konsekvenser for den semantiske og fonologiske språkutviklinga.
Anita Berg-Olsen, førsteamanuensis i pedagogikk, har hovedoppgave om Oppvekstsenter: barnehage
og skole i endring. Hun har doktorgradsavhandling om de muligheter som ligger i helhetlig
pedagogisk arbeid i fådeltskoler: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og dilemmaer i fådelte skoler.
Videre har hun sammen med tre kollegaer skrevet en rapport om hospitering i barnehage og
grunnskole, Høgskolen i Nesna 2003 (ISBN 8275690706) 36 s. Fredrikke: organ for FoU-publikasjoner
(7). Hun har sammen med Oddbjørn Knutsen evaluert skolen som grendesentrum, en
evalueringsrapport utført av Høgskolen i Nesna på oppdrag fra Statens Utdanningskontor i Nordland.
Pågående FoU-arbeid er: Barnehagen som identitetsskapende kontekst.
Hun har skrevet en del artikler på nasjonalt nivå, har foretatt vurderinger av opprykk til førstelektor
og har samarbeidet innen Landslaget for fådelt skole.
Kathrin Olsen, høgskolelektor, har masteroppgave om erfaringer fra et veiledningsprogram for
foreldre til barn med autismespekterdiagnoser. Oppgaven bygger på et prosjekt i Barne og
Ungdomspsykiatrien/Autismeteamet i Nordland, der det ble prøvd ut en veiledningsmodell som var
tilpasset foreldre til barn med autisme. Hun har deltatt i et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i
Nesna, Autismeteamet/BUPA i Nordland, Nasjonal kompetanseenhet for autisme/Rikshospitalet og
Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Formålet er å få mer kunnskap om barn med
autismespekterdiagnoser som det har vært særlig vanskelig å utvikle tilpassede opplæringstiltak til i
barnehage og skole. Det er planlagt fem artikler med data fra studien, der to artikler er ferdig og er til
bearbeiding etter fagfellevurdering i fagtidsskriftet "Spesialpedagogikk". Hun deltar i dette
samarbeidet også i arbeidet med et bokprosjekt: Pedagogiske utfordringer i arbeidet med barn og
unge med autismespekterdiagnoser - sentrale diskusjoner og praktiske tiltak. Prosjekt og bok er
planlagt ferdigstilt våren 2013.
Tor Helge Allern, professor og tilknyttet dramaseksjonen, har forsket på kreative læringsformer i
grunnskoleundervisning. Av aktualitet tilknyttet profesjonsrettet didaktikk er hva drama som
læringsform kan bidra med i undervisnings- og læringsprosessen: 1) Drama and Creative Aesthetic
Learning Strategies to strengthen the teaching- and Learning Processes within and across School
Subjects. Prosjekt ledet av professor Aud b Sæbø, UIS, og finansiert gjennom forskningsrådet
(PraksisFoU). 2) Hvordan virker levende rollespill (LAIV) i læreprosesser med tema innen historie, og
hva er betingelsen for at LAIV fungerer som kreativ læringsform?
80
Side 164
Vedlegg 10: Avtaler internasjonalisering
Agreement between
Nesna University College and University of Seville
This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the
University of Seville (US) in Spain.
This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with
special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute
of Teacher Education at NUC and the Department of Teaching and management, Faculty of
Education at US.
NUC and US will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant areas
as well
I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY
Both NUC and US invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as
lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with
special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education.
Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make
efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds
their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host
institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions
and resources available.
II. INTERNATIONAL PROJECTS
The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for
developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit
cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing
joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement.

Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus
on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education,
Social Education and Counseling and Digital Media in Education

Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice
in schools, kindergartens or other relevant educational institutions.

Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in
Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of
instruction.
81
Side 165
III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY
1. Both NUC and US will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on
Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures
and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both
partners will also promote collaboration between students after they graduate and start
their practice in schools.
2. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor
program at US, and US will do their best to make such programs successful.
IV. PROGRAM COORDINATION
Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this
Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the
program coordinator at both institutions prior to any change.
V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT
This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3)
years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to
the expiration of the foregoing period only by mutual consent.
VI. TERMINATION OF AGREEMENT
This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is
made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any
termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or
accepted for any exchange to complete their stay.
At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program
should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the
agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend
the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed
on behalf of both institutions.
University of Seville, Date ___/___ 2012
________________________________
/ Rector
_________________________________
PhD. Alicia González Pérez/ Head of Dept.
Nesna University College, Date ___/___ 2012
_____________________________
Svein Erik Forfang / Rector
______________________________
Hanne Davidsen / Dean
82
Side 166
Agreement between
Nesna University College and University of Zielona Góra
This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the
University of Zielona Góra (UZG) in Poland.
This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with
special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute
of Teacher Education at NUC and the Faculty of Education, Sociology and Health Science at UZG.
NUC and UZG will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant
areas as well
I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY
Both NUC and UZG invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as
lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with
special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education.
Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make
efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds
their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host
institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions
and resources available.
II. INTERNATIONAL PROJECTS
The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for
developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit
cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing
joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement.

Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus
on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education
and Social Education and Counseling.

Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice
in schools, kindergartens or other relevant educational institutions.

Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in
Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of
instruction.
83
Side 167
III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY
3. Both NUC and UZG will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on
Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures
and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both
partners will also promote collaboration between students after they graduate and start
their practice in schools.
4. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor
program at UZG, and UZG will do their best to make such programs successful.
IV. PROGRAM COORDINATION
Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this
Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the
program coordinator at both institutions prior to any change.
V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT
This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3)
years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to
the expiration of the foregoing period only by mutual consent.
VI. TERMINATION OF AGREEMENT
This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is
made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any
termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or
accepted for any exchange to complete their stay.
At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program
should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the
agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend
the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed
on behalf of both institutions.
University of Zielona Góra, Date ___/___ 2012
____________________________
Prof. dr hab. inż. Tadeusz Kuczyński / Rector
_______________________________
Dr hab. Ewa Narkiewicz-Niedbalec / Dean
Nesna University College, Date ___/___ 2012
_____________________________
Svein Erik Forfang / Rector
______________________________
Hanne Davidsen / Dean
84
Side 168
Institusjonsavtaler på masternivå i Europa:

Tartu Ülikool / University of Tartu
EE TARTU 02

University of Paradubice, Tsjekkia
CZ PARDUB 01

Universitatea “Alexandru loan Cuza” lasi (Romania)
RO IASI 02

University of Ostrava, Pedagogical faculty
CZ OSTRAVA 02
Andre avtaler/utveksling:
Erasmus utveksling (EU)
2007/2008
Ove Bergersen
Solveig Fretheim
Bjarne Hillestad
Tordis Landvik
Patrick Murphy
Harald Nilsen
2008/2009
Patrick Murphy Karoli
Erik Bratland
Harald Nilsen
Ellen Foyn Bruun/
Tordis Landvik
Marit Myrvoll
Torbjørn Martinsen
Anne Lise Wie
Patrick Murphy
Nicolaus Copernicus Universety, Polen
Ballerup seminaret – Danmark
Szczecin University, Polen
Leuven University College, Belgia
Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike
Szczecin University, Polen
Gaspar university – Ungarn
Szczecin University, Polen
Szczecin University, Polen
Universidad Complutense de Madrid, Spania
Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike
Abant Izzet Baysal University – Tyrkia
University of Crete, Hellas
University of Crete, Hellas
2009/2010
Beata Godejord
Hallstein Hegerholm
Harald Nilsen
Marit Myrvoll
Szcezcin University, Polen
Szcezcin University, Polen
Ostrava University, Ostrava
Mittuniversitet Härnösand, Sweden
2010/2011
Beata Godejord
Harald Nilsen
Laila Matberg
Patrick Murphy
Tordis Landvik
Beata Godejord
University of Cadiz, Spania
Ostrava University, Tsjekkia
Academy of Business in Dąbrowa Górnicza, Polen
University of Madrid, Spania
Universidad Comlutense de Madrid – Spania
Academy of Business in Dąbrowa Górnicza, Polen
85
Side 169
2011/2012
Anne Lise Wie
Beata Godejord
Elsa Løfsnæs
Marit Myrvoll
Harald Nilsen
Tordis Landvik
Tordis Landvik
University of Applied Sciences, Lithuania
Academy of Business in Dąbrowa Górnicza, Polen
Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike
Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike
Nicolaus Copernicus Universety, Polen
Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike
University of Tartu, Estland
Bilaterale avtaler pr. 02.07.2012
University of Pardubice, Cezch Republic
University of Cadiz, Spania
Academy of Business in Dabrowa Górnicza
University of Seville, Spania
Nicolaus Copernicus Universety, Polen
Erasmushogeschool Brussel, Belgia
Universidad Complutense de Madrid, Spania
Royal Scottish Academy of music and drama, Skotland
Ostravská Universita, Tsjekkia
CVU Søndrejylland, Danmark
Universitatea Alexanderu Ioan Cuza Iasi, Romania
University of Zielona Góra, Polen
Leuven University College, Belgia
Central Ostrobothnia University of Applied Sciences, Finland
Riga Teacher Training and Education Management Academy, Latvia
Szczecin University, Polen
University of Tartu, Estland
Vilniaus kolegija / University of Applied Sciences, Litauen
Högskolan Kristianstad, Sverige
Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Krems, Østerrike
University of Crete, Hellas
Europeiske prosjekter (intensive program)
CreaTiFoLa: Creativity in Teaching Foreign Languages
Austria: Kirchliche Pädagogische Hochschule in Wien, Campus Krems
Belgium: Erasmushogeschool Brussel
Denmark: University College Sjælland
Greece: Panepistimio Kritis
Hungary: Károli Gáspár University
Latvia: Rigas Pedagogijas un izglitibas vadibas augstskola
The Netherlands: Marnix Academie
Norway: Høgskolen i Nesna
Romania: Universitatea "Al.I. Cuza", Iasi
Spain: Universidad Complutense de Madrid
Turkey: Abant Izzet Baysal Üniversitesi
The United Kingdom: University of Reading
86
Side 170
SoLiTiFoLa: Solidarity between the generations & Active Aging
Austria: Kirchliche Pädagogische Hochschule in Wien, Campus Krems
Belgium: Erasmushogeschool Brussel
Denmark: University College Sjælland
Greece: Panepistimio Kritis
Hungary: Károli Gáspár University
Latvia: Rigas Pedagogijas un izglitibas vadibas augstskola
The Netherlands: Marnix Academie
Norway: Høgskolen I Nesna
Romania: Universitatea "Al.I. Cuza", Iasi
Spain: Universidad Complutense de Madrid
Turkey: Abant Izzet Baysal Üniversitesi
The United Kingdom: University of Reading
CULTURE BOUND
Nesna University College
Károli Gáspár University - Budapest Ungarn
EquiTiFoLa: Equity in teaching foreign languages
Kirchliche Pädagogische Hochschule in Wien, Campus Krems – Østerrike
Erasmushogeschool Brussel – Belgia
Universidad Complutense de Madrid – Spania
University of Reading – Storbritannia
Panepistimio Kritis – Hellas
Károli Gáspár Református Egyetem – Ungarn
Rīgas Pedagoģijas un izglītības vadības augstskola – Latvia
Marnix Academie pc. Hogeschool Lerarenopleiding basisonderwijs – Nederland
Høgskolen I Nesna – Norge
Universitatea Alexandru Ioan Cuza – Romania
Abant Izzet Baysal Üniversitesi - Tyrkia
Nordplus (Nordisk)
2007/2008
Estetiske fag I pedagogisk utdanning – Høgskolen i Nesna koordinator
Ballerups – Seminaret
Malmø høgskola
Åbo Akademi, musikkvetenskap
2008/2009
Prosjekt – Pre-school children and pre.school education - Mittuniversitetet er koordinator
Högskolan i Borås SE
University College Nordjylland
Dronning Mauds Minne
Mittuniversitetet
University College Jelling
Høgskolen i Nesna
87
Side 171
2008/2009
En miljørettet happening med estetiske fag – Høgskolen i Nesna er koordinator
Ballerups – Seminaret
Malmø høgskola
Åbo Akademi, musikkvetenskap
2009/2010/2011/2012
Special need in a Nordic perspective – Høgskolen i Nesna er koordinator
CVU Syd, Danmark
Latviajas universitate, Latvia
Mittuniversitetet, Sverige
2010/2011
Det gode liv – kulturelle og æstetiske rammebetingelser for førskolebørn i Norden – University
College Lillebælt er koordinator.
Högskolan i Borås SE
University College Nordjylland
Dronning Mauds Minne
Mittuniversitetet
University College Jelling
Høgskolen i Nesna
2011/2012
Kulturarvspedagogikk i barnehøyde – urbefolkning – Dronning Mauds Minne er koordinator.
Högskolan i Borås SE
University College Nordjylland
Dronning Mauds Minne
Mittuniversitetet
University College Jelling
Høgskolen i Nesna
Cultifola - Cultura in Teaching Foreign Languages
Akademiverbund – Pädagogische Hochschule der Diözese St. Pölten
Pädagogische Akademie Østerrike
Turun yliopisto Finland
Abant Izzet Baysal Üniversitesi Tyrkia
Marnix Academie P.c. hogeschool Nederland
Universidad Complutense de Madrid
Universitatea „Al. I. Cuza”, laşi Romania
Høgskolen i Nesna Norge
Akademia Pedagogiczna im KEN w Krakowie
Erasmushogeschool Brussel Belgia
Kauno Kolegija Litauen
Pigas Pedagoģijas un izglītības vadības augstskola Latvia
Panepistimio Kritis Hellas
88
Side 172
Vedlegg 11: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø
Navn
Stilling
Bjørn Magne Aakre
Professor i pedagogikk
Utdanning (kun
utdanning over
fire måneder)
Forsknings- og
utviklingsarbeid
de siste seks
årene
PhD
Cand. Polit.
Praktisk- pedagogisk utdanning (PPU), Ingeniørutdanning og fagutdanning.
10 siste publiseringer i Cristin:
http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=35455&
la=no&action=sok . 10 siste artikler:
Aakre, Bjørn Magne (2012). Fra formingsfag til design og håndverk.
Yrkesforberedelse eller yrkesutdanning? Ny, in press Nordyrk
Aakre, Bjørn Magne (2011). Fra didaktikk til yrkesdidaktikk. Paideia 2011 s. 59-61.
Aakre, Bjørn Magne (2011). Methodology in Educational Research: A critical
Constructive Perspective. Techne series: Research in sloyd education and crafts
science. A 2011 (16) s. 3-14.
Aakre, Bjørn Magne (2011). Technology and Design Education: from play to
profession. Techne series: Research in sloyd education and crafts science. A 2011
(16) s. 15-36.
Aakre, Bjørn Magne; Hagen, Svein Thore (2011). Fra fagbrev til ingeniør - et
didaktisk perspektiv. UNIPED (Tromsø) 2011; Volum 34.(1) s. 5-20.
Aakre, Bjørn Magne (2010). Career preparation and selection in High School: A
Norwegian context. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education
2010 (7) s. 1-19
Aakre, Bjørn Magne (2009). Ainu, a culture of silence?. Bulletin of Institute of
Vocational and Technical Education 2009 (6) s. 78-87
Aakre, Bjørn Magne (2009). Philosophy of education in Norway. Bulletin of
Institute of Vocational and Technical Education 2009 (6) s. 88-92
Aakre, Bjørn Magne (2008). Vocational Teacher Education: A Norwegian Context.
Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2008 (5) s. 34-51
Aakre, Bjørn Magne; Randers-Pehrson, Anniken (2008). Formgiving, kunst og
håndverk i norsk skole. Techneserien : forskning i slöjdpedagik och
slöjdvetenskap. B 2008 (15).
Aakre, Bjørn Magne (2007). From Crafts to Design Education in Secondary school.
I: Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education. : Graduate School og
Education and Human Development, Nagoya University. 2006 s. 44-56.
Erfaring fra
utvikling av
planer for
studium
Praksis relevant
for studiet
Studier og fagplaner for master i pedagogikk, praktisk- pedagogisk utdanning
(PPU), lærerutdanninger og veiledning. Opplæringsråd og læreplaner for
elektrofag i videregående opplæring.
Ledet oppbygging og gjennomføring av Master i pedagogikk. Undervist og
veiledet på Master i forming og formgiving. Undervist og veiledet studenter i
master og dr-gradsprogram ved Nagoya Universitet. Sensor på masternivå og
89
Side 173
Øvrig relevant
kompetanse/erf
aring de siste
seks år
grunnutdanninger ved høgskoler og universiteter. Ledet kommisjonsarbeid til
faste stillinger i universiteter og høgskoler, samt stipendiater. Gransker for
vitenskapelige artikler i Form Akademisk, Techne, Nordic Journal of Vocational
Education and Training og Bulletin of Institute of Vocational and Technical
Education.
Internasjonal erfaring og nettverk i Japan, USA og Norden. Publisert
internasjonalt på engelsk og oversatt til japansk. Erfaring fra næringsliv og
offentlig virksomhet.
Norsk representant i ledergruppen for Nordisk nettverk for yrkespedagogikk og
yrkesdidaktikk. Redaktør for Nordic Journal of Vocational Education and Training.
Medlem og stipend fra Japan Society for the Promotion og Science (JSPS). Artikler
og bidrag til Japan Association for Vocational and Technical Education, og Japan
Society for Scandinavian studies.
90
Side 174
NAVN
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Elsa Løfsnæs (har intensjon om å arbeide en del år etter fylte 67)
førsteamanuensis med opprykk til dosent
dosent i pedagogikk
allmennlærerutdanning, småskolepedagogikk (årsenhet),
spesialpedagogikk 1. avdeling, heimkunnskap (årsenhet), skole og
lokalsamfunn (årsenhet), hovedfag ped., dr.grad. ped.
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
-Danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og ansvarsfordeling
som grunnlag for videre utviklingsperspektiver. Del av det nasjonale
forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in
Practice (ASAP).
-Lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen læring som grunnlag
for didaktisk kompetanse
- Aksjonsforskning for styrking av elevsamtalen.
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Tilleggsinformasjon
Har vært sentral i planarbeidet for den nye grunnskolelærerutdanningen.
Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk (eksisterende + siste 3-5
år). Nettverk kan være både interne nettverk mellom fag i egen institusjon,
regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.
Inngår i et samarbeid mellom lærerutdannere fra de fire nord-norske
lærerutdanningsinstitusjonene om forskning på danning for læreryrket.
Har to interne FoU-prosjekter i tilknytning til det nord-norske
forskningssamarbeidet, sammen med Tone Dalen og Agnieszka Jarvoll:
”Praksisopplæringens danning for læreryrket”, og sammen med Anne
Mette Rosø og Torill Myrbostad: ”Samarbeid om praksisopplæringens
rammefaktorer for studentenes læring og danning til læreryrket”.
Internasjonalisering siste 3-5 år
Har hatt 5 undervisningstimer ved høgskolen i Krems (lærerutveksling,
Erasmus), mai 2012.
Publikasjoner
Løfsnæs, E.(2006): NAUCZYCIEL JUTRA (Teachers for the future).
I: E. Perzycka,: NAUCZYCIEL JUTRA. Szcecin, Poland:
Szczecin University Press (ISBN). Oversatt til polsk av Ewa
Jarvoll Nilsen.
Løfsnæs, E. (2007) Danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og ansvarsfordeling som grunnlag for videre
utviklingsperspektiver. Del av det nasjonale
forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in
Practice (ASAP). Fullstendig rapport, Høgskolen i Nesna:
Fredrikke 2007, nr. 6.
Løfsnæs, E. (2008): Challenges in the Norwegian School System and the
Road Ahead as Seen from a Didactic perspective. The New Educational
Review, 2008, vol. 14, no. 1.
Løfsnæs, E. (2008): Hva resultatmåling forteller om undervisning. Analyse
91
Side 175
av dannelsesperspektiver i lese- og skriveopplæringen. I Landfeldt, G.,
Elstad, E. og Hopmann, S.: Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og
pedagogiske svar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Løfsnæs, E. (2010). Lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen
læring som grunnlag for didaktisk kompetanse. Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, årgang 94, nr.4, 2010.
Løfsnæs, E. (2011): To lærerstudenters refleksjoner over egen undervisning
og seg selv i de undervisningskulturelle sammenhengene. Psykologi i
kommunene, årgang 46, nr. 2, 2011.
Løfsnæs, E. (2012). Aksjonsforskning for styrking av elevsamtalen
(fagfellevurdert og utgis i sept.).
92
Side 176
NAVN
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
Oddbjørn Knutsen
Cand.Ed/MSEd
Dosent
Allmennlærerutdanning, 1983
Biologi grunnfag/årsenhet, 1984
Idrett grunnfag, 1986
Spesialpedagogikk 1. avdeling, 1988
Spesialpedagogikk 2. avdeling, 1989
Spesialpedagogikk hovedfag (3. avdeling), 1997
Spesialpedagogikk embetseksamen (4. avdeling/Cand.Ed.), 2002
Mastergrad i spesialpedagogikk, 2004
1. Knutsen, Oddbjørn (2012): Samarbeidsavtalen for
Spesialpedagogisk Helgelandsnett. Hvilken betydning kan
samarbeidsavtalen for Spesialpedagogisk Helgelandsnett ha for
ansatte og ledelsen ved PPT Ytre Helgeland? Innlegg på
personalseminar for ansatte og ledelsen ved PPT Ytre Helgeland,
12.6.2012.
2. Knutsen, Oddbjørn (2012): Fagfellevurdering av kapittel i
vitenskapelig antologi: Entreprenørskap og skapende læring.
(Arbeidstittel). Tittel på kapittel (artikkel): Hvordan få et egg til å
fly og lande uten å knuses? Kreativitet og læring i praktiskpedagogisk utdanning. Forlag: Tapir Academic Press.
3. Knutsen, Oddbjørn (2011): Hva er nytt i evnetesten WISC-IV?
Tolkningsprosessen. Kurs for pedagogisk-psykologiske rådgivere
ved PPT Ytre Helgeland. 14.12.2011. Kursleder: Førstelektor
Oddbjørn Knutsen. Høgskolen i Nesna.
4. Knutsen, Oddbjørn (2011): Hva er nytt i evnetesten WAIS-IV?
Tolkningsprosessen. Kurs for pedagogisk-psykologiske rådgivere
ved Rana PPT. 14.11.2011. Kursleder: Førstelektor Oddbjørn
Knutsen. Høgskolen i Nesna.
5. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011): Kurs for lærere om
lese- og skriveprosessutviklingen og presentasjon av en
kartleggingsprøve for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever
på 9. og 10. trinn. Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn
for standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Dønna barne- og
ungdomsskole. 08.11.2011. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn
Knutsen, Høgskolen i Nesna.
6. Knutsen, Oddbjørn (2011): Hva er nytt i evnetesten WISC-IV?
Tolkningsprosessen. Kurs for pedagogisk-psykologiske rådgivere
ved Rana PPT. 10.10.2011. Kursleder: Førstelektor Oddbjørn
Knutsen. Høgskolen i Nesna.
7. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011):”Lån en forsker –
Forskningsdagene 2011” Kurs for lærere om lese- og
skriveprosessutviklingen og presentasjon av en kartleggingsprøve
for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever på 9. og 10. trinn.
Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn for
standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Gjerøy skole. 28.9.2011.
93
Side 177
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
8. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011): Kurs for lærere om
lese- og skriveprosessutviklingen og presentasjon av en
kartleggingsprøve for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever
på 9. og 10. trinn. Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn
for standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Dønna barne- og
ungdomsskole. 08.11.2011. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn
Knutsen, Høgskolen i Nesna.
9. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011):”Lån en forsker –
Forskningsdagene 2011” Kurs for lærere om lese- og
skriveprosessutviklingen og presentasjon av en kartleggingsprøve
for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever på 9. og 10. trinn.
Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn for
standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Gjerøy skole. 28.9.2011.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
10. Knutsen, Oddbjørn (2011): Fagfellevurdering av kapittel (artikkel) i
vitenskapelig antologi: Entreprenørskap som verktøy og
arbeidsmåte (arbeidstittel). Tittel på kapittel (artikkel):
Aksjonsforskerens utfordringer i klasseromsforskningen. Forlag:
Tapir Academic Press.
11. Knutsen, Oddbjørn (2011): Dagskurs om bruk av web-basert
veiledning i forbindelse med spesialundervisning for 5.-7. trinn og
8.-10. trinn. Herøy skole, den 26.4.2011. Samarbeidspartnere: PPrådgiver Elbjørg Larsen, PPT Ytre Helgeland. Lærer Laila Lorenzen,
Dønna barne- og ungdomsskole. Kursleder: Førstelektor Oddbjørn
Knutsen, Høgskolen i Nesna.
12. Knutsen, Oddbjørn, Larsen Elbjørg og Bratteng, Sylvi (2010):
Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Kap. 5, I: Sjøvoll, Jarle
(red) (2010): Læring ved erfaringsdeling i praksis. Praksisrettet
veiledning i grunnopplæringa. Bodø: Høgskolen i Bodø.
13. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2010): Prosjekt KALS – 9.
årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og
skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og
skrivevansker hos elever på 9. årstrinn. Presentasjon for lærere,
elever og foreldre ved Nesna skole, den 21.10.2010. Prosjektleder:
Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
14. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: 2010: ”Lån en forsker”.
Skolebesøk til Løkta Oppvekstsenter. 28.9.2010. Kurs for lærere
om lese- og skriveprosesser og vansker.
15. Knutsen, Oddbjørn (2010): Prosjektdesign og metodologiske
utfordringer. Framlegging av paperskisse. Forskerkurs (PhD) i
Steigen 24.-26.8.2010 om Metodemangfold og Metodologi.
Kvalitative metoder i profesjonsfagene. Universitetet i Tromsø.
16. Knutsen, Oddbjørn (2010): PVG-delprosjekt 4. Pedagogiskpsykologisk tjeneste på nett. Innlegg på nettverksmøte for lederne
i PP-tjenesten på Helgeland og Logopedisk senter i Nordland, den
21.5.2010.
17. Knutsen, Oddbjørn og Larsen, Elbjørg (2010): Utvikling av
webbaserte PP-tjenester. På vei mot en ny veiledningsmodell?
Kapittel s.109-121) I: Aamotsbakken, Bente (red)(2010): Læring og
94
Side 178
medvirkning. Oslo: Universitetsforlaget.
18. Knutsen, Oddbjørn (2010): KALS-testen. En prosessinitierende
kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping
av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kurs for lærere
ved Mo ungdomsskole, den 16.3.2010. Bruk av testmateriellet
med lærerveiledning og testgjennomføring blant 89 elever på 10.
årstrinn i forbindelse med standardiseringsarbeidet for testen.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
19. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2010): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Kurs for lærere ved Selfors ungdomsskole, den 2.3.2010.
Bruk av testmateriellet med lærerveiledning og testgjennomføring
blant 60 elever på 10. årstrinn i forbindelse med
standardiseringsarbeidet for testen. Prosjektleder: Førstelektor
Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
20. Knutsen, Oddbjørn og Larsen, Elbjørg (2010): PVG-delprosjekt 4.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Innlegg på fagstyremøte
for PPT Ytre Helgeland, den 18.2.2010.
21. Knutsen, Oddbjørn (2010): Sikkerhetsskjema ved bruk av
læringsplattform i pedagogisk-psykologisk veiledning i elevsaker
om spesialundervisning. Dette sikkerhetsskjemaet er ment å skulle
sikre personvernet når det gjennomføres elektronisk veiledning fra
saksbehandler i PPT og til lærere, elever og foreldre i elevsaker om
spesialundervisning. Nesna: Høgskolen i Nesna.
22. Knutsen, Oddbjørn (2010): Fenomenologisk basert
prosjektveiledning. Refleksjoner i tilknytning til veiledning i PVGdelprosjektet ”PP-tjeneste på nett” (Helgelandsprosjektet). S. 3139. Fagartikkel i Skolepsykologi nr. 1, 2010. Tidsskrift for
pedagogisk-psykologiske tjeneste. Gran: Utgitt av Forum for
psykologer i kommuner/fylkeskommuner. ISSN 0333-0389.
23. Knutsen, Oddbjørn (2009): ”PVG-prosjektet. Et prosjekt om
Praktisk Veiledning i grunnopplæringen og oppbygging av en
database via en dataplattform. De ulike delprosjektene med fokus
på delprosjektet om utprøving av pedagogisk-psykologisk tjeneste
på nett”. Plenumsforedrag på den nordiske konferansen
”Gemensamma Vägar 2009”, Lycksele, Sverige, den 11.11.2009.
24. Knutsen, Oddbjørn (2009): PVG-delprosjekt 4. Pedagogiskpsykologisk tjeneste på nett. Hovedrapport (116 sider). Skriftserien
nr. 73. Nesna: Høgskolen i Nesna. ISBN 978-82-7569-189-5. ISSN
1503-6278.
25. Knutsen, Oddbjørn, Larsen, Elbjørg, Bratteng, Sylvi (2009): PVGdelprosjekt 4. Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett.
Delprosjektrapport til Norges Forskningsråd Kortversjon (26 sider).
Nesna: Høgskolen i Nesna.
26. Knutsen, Oddbjørn (2009):Refleksjon over egen praksis. En
fenomenologisk tilnærming. Forelesning for prosjektlærere i
Friluftsprosjektet. Polarsirkelen Friluftsråd. Umbukta Fjellstue, den
23.9.2009.
27. Knutsen, Oddbjørn (2009):Innovasjonsarbeid i skolen. Modell for
95
Side 179
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
innovasjonsarbeid.. Forelesning for prosjektlærere i
Friluftsprosjektet. Polarsirkelen Friluftsråd. Umbukta Fjellstue, den
23.9.2009.
Knutsen, Oddbjørn (2009): Det nevrale grunnlaget for læring og
utvikling, med fokus på ”persepsjonsblokka” – den integrerende
hjernefunksjonen. Forelesning for prosjektlærere i
Friluftsprosjektet. Polarsirkelen Friluftsråd. Umbukta Fjellstue, den
23.9.2009.
Knutsen, Oddbjørn (2009): Kurs i kvalitativ analyse for deltakerne i
prosjektgruppen til PVG-delprosjekt 4: ”PP-tjeneste på nett”.
Helgelandsprosjektet. Tonnes, den 26.8.2009.
Knutsen, Oddbjørn (2009): Prosjekt KALS – 10. årstrinn. Utvikling
og utprøving av en prosessinitierende kartleggingsprøve for å
avklare lese- og skriveferdigheter hos elever i 10. årstrinn, og som
grunnlag for standardisering av prøven for 9. og 10. årstrinn. Et
samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nesna og 10. årstrinn ved
to prosjektskoler. Delprosjektrapport 1 (77 sider). Skriftserien nr.
72. Nesna: Høgskolen i Nesna. ISBN 978-82-7569-186-4. ISSN
1503-627.
Knutsen, Oddbjørn (2009): Utvikling og utprøving av en
prosessinitierende kartleggingsprøve for å avklare lese- og
skriveferdighetene hos elever i 10. årstrinn, og som grunnlag for
standardisering av prøven for 9. og 10. årstrinn. Et
samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nesna og 10. årstrinn ved
to prosjektskoler. Innlegg på fagseminar for ansatte ved PPT Ytre
Helgeland, den 26.5.2009.
Knutsen, Oddbjørn (2009): Fenomenologisk basert
prosjektveiledning. S. 30-41. Fagartikkel (11 sider) I: Risberg, Toril
(2009) (red): Pedagogiske utfordringer i et fenomenologisk
perspektiv. Bodø: Høgskolen i Bodø. Praktisk pedagogisk
veiledning i grunnopplæringa (PVG-prosjektet).
Knutsen, Oddbjørn (2009): Innlegg ved KD-statsrådens besøk den
3.3.2009, om spesialpedagogisk utdanning, forsknings- og
utviklingsarbeid ved Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2009): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Kurs 1 for lærere ved Sandnessjøen ungdomsskole, den
7.1.2009. Bruk av testmateriellet med lærerveiledning og
testgjennomføring blant 100 elever på 10. årstrinn i forbindelse
med standardiseringsarbeidet for testen. Nesna: Høgskolen i
Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i
Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Fenomenologisk basert
prosjektveiledning. Refleksjoner i tilknytning til veiledningen av
PVG-delprosjektet ”PP-tjeneste på nett”. Paper i tilknytning til
forskerkurs for førstelektorer og deltakere innenfor
forskerutdanning (PhD) (18 sider). Bodø: Høgskolen i Bodø.
Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
96
Side 180
37.
38.
39.
40.
41.
42.
43.
44.
45.
46.
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Kurs 1 for lærere ved Namsos ungdomsskole, den
25.11.2008. Bruk av testmateriellet med lærerveiledning og
testgjennomføring blant 99 elever på 10. årstrinn i forbindelse
med standardiseringsarbeidet for testen. Nesna: Høgskolen i
Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i
Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Forskning og kommunikasjon i
framtidas PPT. Innspill i Utdanning nr. 21. 21. november 2008.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg kurs for nye lærerne og ledelsen ved Nesøy
skole, og PPT Rana, den 19.11.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Kurs 1 og 2 for lærere ved Herøy sentralskole, den
17.11.2008. Bruk av testmateriellet med lærerveiledning,
testgjennomføring blant 22 elever på 10. årstrinn, resultatanalyse
og tiltaksdrøfting i forbindelse med standardiseringsarbeidet for
testen. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor
Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg kurs for nye lærerne og ledelsen ved Rødøy
skole, og PPT Rana den 10.11.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, orienteringsmøte for lærerne ved Husøy skole,
den 29.10.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder:
Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Forskning og kommunikasjon i
framtidas PPT. Innspill i Utdanningsnytt. Lenke:
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____17735.aspx
Nesna: Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Suksessfaktorer i fagteam-arbeid.
Finnes de, eller må de skapes selv? Innlegg på personalseminar for
ansatte ved PPT Ytre Helgeland. Dato: 21.8.2008. Nesna:
Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, orienteringsmøte for lærerne ved Nesøy skole,
den 6.6.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder:
Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt Hjelpeapparatet på nett.
Prosjektplan. Innlegg på personalseminar for alle ansatte ved PPT
Ytre Helgeland. Dato: 2.6.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt Tidlig innsats. Fokus på
førskolebarn og overgangen barnehage-skole. Innlegg på møte i
arbeidsgruppa, med framlegging av resultatet av analysen av en
kartleggingsundersøkelse i samarbeidskommunene. Dato:
28.5.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna.
97
Side 181
47. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, orienteringsmøte for lærerne ved Rødøy skole,
den 27.5.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder:
Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
48. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Kursdag 2 for lærere ved Nesna skole, den 24.4.2008.
Resultatanalyse og tiltaksdrøfting. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
49. Knutsen, Oddbjørn (2008): Sammenhenger mellom barns fysiske
aktivitet og nevrale og kognitive utvikling. Pedagogiske
utfordringer. Innlegg på fagsamling for deltakerskoler i regi av
Friluftsrådet i Nordland, den 19.4.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna.
50. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, nettverksmøte for grunnskoler i Rødøy
kommune, den 21.4.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
51. Knutsen, Oddbjørn (2008): Evaluering av arbeidet mot mobbing i
fådeltskolen. Muligheter og hindringer i forbindelse med
implementeringen av et nasjonalt program mot mobbing i fådelte
skoler. Kvalitativ intervjuundersøkelse ved ei fådelt skole og
kvantitativ spørreskjemaundersøkelse ved 8 fådelte skoler.
Kortversjon (29 sider). I: Frederikkeserien- organ for FoUpublikasjoner. Høgskolen i Nesna nr.2/2008. ISBN 978-82-7569171-0.
52. Knutsen, Oddbjørn (2008): Utvikling av pedagogisk-psykologiske
tjenester på nett. Fagartikkel (14 sider) I: Skolepsykologi nr. 4,
2008. Tidsskrift for pedagogisk-psykologiske tjeneste. Gran: Utgitt
av Forum for psykologer i kommuner/fylkeskommuner.
53. Knutsen, Oddbjørn (2008): Utvikling av pedagogisk-psykologiske
tjenester på nett. Fagartikkel (14 sider) Kap. 5 I: Sjøvoll, Jarle (red)
(2008): Pedagogisk psykologisk tjeneste i endring. Praksisrettet
aksjonsforskning som forbedringsstrategi. Bodø: Praktisk
pedagogisk veiledning i grunnopplæringa (PVG-prosjektet).
Høgskolen i Bodø. ISBN 978-82-7314-565-9.
54. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Utprøving av KALS-testen. Kursdag 1 for lærere ved
Nesna skole, den 14.2.2008. Teoretisk grunnlag, delprøvene,
administrering og skåring. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
55. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved
Storforshei skole, den 12.2.2008. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
56. Knutsen, Oddbjørn (2007): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved
Midtbygda skole, den 06.12.2007. Nesna: Høgskolen i Nesna.
98
Side 182
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
57. Knutsen, Oddbjørn (2007): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved PPT Ytre
Helgeland, den 03.12.2007. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
58. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Kursdag 2 for lærere ved Utskarpen skole, den
27.11.2007. Resultatanalyse og tiltaksdrøfting. Nesna: Høgskolen i
Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i
Nesna.
59. Knutsen, Oddbjørn (2007): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved Rana
PPT, den 20.11.2007. Nesna: Høgskolen i Nesna.
60. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): KALS-testen. En
prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som
grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10.
årstrinn. Utprøving av KALS-testen. Kursdag 1 for lærere ved
Utskarpen skole, den 22.10.2007. Teoretisk grunnlag, delprøvene,
administrering og skåring. Nesna: Høgskolen i Nesna.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
61. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS – 10.
årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og
skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og
skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Forelesning ved workshop, Nordisk konferanse ”Gemensamma Vägar”, Lycksele den 0405.10.2007. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor
Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
62. Knutsen, Oddbjørn (2007): Presentasjon av Spesialpedagogisk
Helgelandsnett. Plenumsinnlegg. Nordisk konferanse
”Gemensamma Vägar”, Lycksele den 04-05.10.2007. Nesna:
Høgskolen i Nesna.
63. Knutsen, Oddbjørn (2007): Hva viser småbarnsforskningen om
barns sosiale utvikling i tidlige leveår?: en kritisk gjennomgang av
psykoanalytiske, læringspsykologiske og tilknytningsteoretiske
forklaringer. Fagartikkel (24 sider). I: Frederikkeserien- organ for
FoU-publikasjoner. Høgskolen i Nesna nr. 8/2007. ISBN 978-827569-161-1.
64. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS – 10.
årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og
skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og
skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Presentasjon for lærere,
elever og foreldre ved Nesna skole, den 19.9.2007. Prosjektleder:
Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
65. Knutsen, Oddbjørn (2007): Traumer i tidlige barneår, og
konsekvenser i forhold til den nevrale utviklinga. Innlegg på
personalseminar for alle ansatte ved PPT Ytre Helgeland, den 18.19.6.2007. Nesna: Høgskolen i Nesna.
66. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS – 10.
99
Side 183
årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og
skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og
skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Presentasjon for lærere,
elever og foreldre ved Utskarpen skole, den 4.6.2007.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
67. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS – 10.
årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og
skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og
skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Utvikling av testmateriell
og prosjektplan. Nesna/Korgen: Knutsen og Ødegård.
Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna.
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Tilleggsinformasjon
Hospitering som pedagogisk-psykologisk rådgiver ved PPT Ytre Helgeland
siden høsten 2003. engasjert som pedagogisk-psykologisk rådgiver ved
PPT Rana studieårene 2010-2011 og 2011-2012. arbeidet har i hovedsak
omfattet evneutredning av barn, unge og voksne, samt rådgivning overfor
saksbehandlerne ved tjenestekontorene, for lærere, for foreldre og for
elever/klienter.
Veiledning av masterstudenter i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bodø.
Intern sensor for masteroppgaver i spesialpedagogikk ved Høgskolen i
Bodø.
Ekstern sensor for masteroppgaver i spesialpedagogikk ved Høgskolen i
Finnmark.
Representant i referansegruppa for Master i logopedi ved Universitetet i
Nordland.
Internasjonalt nettverk: Nordisk forskernettverk i tilknytning til
Gemensamma Vägar. Et nordisk konferansenettverk på fagområdet barn,
unge og voksne med spesielle behov. Tiltredelse i forskernettverket: 2012.
a) Nasjonalt nettverk: Prosjekt ”Praktisk veiledning i
Grunnutdanningen (PVG). Et samarbeid mellom Høgskolen i
Bodø med partnere ved Høgskolen i Nesna, Universitetet i
Tromsø, Universitetet i Oslo, Statped Nord, Bodø -, Tromsø-,
Rana-, Alstahaug- og Sortland kommuner representert ved
skoler og PP-tjenesten i kommunene. Deltakende som
prosjektleder for delprosjektet ”PP-tjeneste på nett –
Helgelandsprosjektet” 2006-2009.
b) Regionalt nettverk: Deltaker i Spesialpedagogisk
Helgelandsnett mellom PPT-kontorene på Helgeland,
Logopedisk senter i Nordland og Høgskolen i Nesna. Var
medvirkende til oppstarten av nettverket som koordinator før
2000, og i forbindelse med den nye samarbeidsavtalen som
gjelder fra oktober 2006
Internasjonalisering siste 3-5 år:
Bidragsyter som foreleser i plenum og i forbindelse med work-shops på
det nordiske konferansesystemet ”Gemensamma Vägar” 2007 og 2009.
100
Side 184
NAVN
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
Tor-Helge Allern
Dr. art
Professor i drama/teater
Allmennlærerutdanningen
Bodø Lærerhøgskole
1980-83
Mellomfag idrett
Norges Idrettshøgskole 1983-84
Drama årsenhet
Bergen Lærerhøgskole 1984-85
Billedmediekunnskap
Universitetet i Trondheim
1988
Hovedfag drama, film og teater Universitetet i Trondheim1988-91
Dr. art
Universitetet i Trondheim 2003
2011-2012
Kommunikasjonstrening for ansatte i helsesektoren – anvendt teater i
samarbeid med Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen,
Anders Bærheim, forsker og tidligere skuespiller, Torild Jacobsen, Bergen,
overlege Hans Henrik Strøm, sykepleier Åse Albertsen, sykepleier Ann-Iren
Melstein, Helgelandssykehuset, avd. Sandnessjøen
2010-2011
LAIV som læringsform: Hvordan virker levende rollespill (LAIV) i
læreprosesser med tema innen historie, og hva er betingelsen for at LAIV
fungerer som kreativ læringsform? prosjekt om Nord-Norge og 1814 i
samarbeid med lærere ved Sandnessjøen ungdomsskole
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Tilleggsinformasjon
2007 – 2010
Drama, kreativitet og estetiske læringsprosesser, prosjekt ledet av
professor Aud B. Sæbø, Universitetet i Stavanger, finansiert gjennom
Norges Forskningsråd som del av programmet PraksisFoU. Forsøk med
dramaturgiske modeller i undervisning og læreprosesser.
Anvendt drama i flerkulturelt arbeid (barn fra asylmottak), Kultur- og
teaterverkstedet Fyret, Sandnessjøen
Instruktør, skuespiller og produsent ved Kultur- og teaterverkstedet Fyret,
Sandnessjøen
Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk (eksisterende + siste 3-5
år). Nettverk kan være både interne nettverk mellom fag i egen institusjon,
regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.
Kommunikasjonstrening for ansatte i helsesektoren. Pilotprosjekt finansiert
av Helgeland Regionråd, Helgelandssykehuset og Høgskolen i Nesna.
Prosjektledere overlege Hans Henrik Strøm, Helgelandssykehuset og
professor i drama/teater ved HiNe, Tor-Helge Allern.
Prosjektansvarlig: Ingvild Dahl, Distriktssenteret,
Laiv som læringsform Se også egen hjemmeside.
Drama, kreativitet og estetiske læringsprosesser:
Artikkel i Norsk Pedagogisk Tidsskrift 03/2010
101
Side 185
Medlem av redaksjonen og forskningsredaksjonen i Drama - Nordisk
Dramapedagogiske Tidsskrift
Internasjonalisering siste 3-5 år
Utvekslingsprosjekt mellom Høgskolen i Nesna og universitet og
teatergrupper i Kenya. Avtaler inngått med Kenyatta University, Nairobi,
Moi University, Eldoret, og Institute for Performings Artists, ltd, Nairobi.
Stoppet opp, bl.a. pga visumnekt etter opprør i Kenya ved nyttår
2007/2008.
Undervisning på studiet Performing Multiculturalism, Internasjonalt
semester, HiNe
Utveksling med egen undervisning i Kaunas, Litauen, Erasmus, 2007.
Intervju med en overlevende fra ghettoen i Vilnius.
Deltakelse på nordiske dramakonferanse med paper:
Drama Boreale 2009
Drama Boreale 2012
102
Side 186
Navn
Stilling
Utdanning (kun
utdanning over fire
måneder)
Beata Godejord
Førsteamanuensis
2005 - PhD i humaniora, med spesialisering i pedagogikk,
Universitet i Zielona Gora, Polen
1996 - Master of Arts i pedagogikk, med spesialisering i kulturpedagogikk,
Universitet i Zielona Gora, Polen
1994 - Bachelor of Arts i filologi, med spesialisering i engelsk språk,
Universitet i Zielona Gora, Polen
Forsknings- og
utviklingsarbeid de
siste seks årene
Erfaring fra utvikling
av planer for
studium
1988 – 2-årig lærerutdanning med spesialisering i barnetrinnet (1.til 3.
klasse),
Lærerhøgskolen i Legnica, Polen
2009 til d.d. utvikling av den internasjonale e-læringsmodulen i IKT og læring
1, ICT in Society and Work Life, Høgskolen i Nesna
2008 – forsker tilknyttet prosjektgruppe ledet av dr. Elsa Løfsnæs,
arbeidsfeltet: Moodle som et verktøy for å støtte læring, Høgskolen i Nesna
2006-2008 forsker tilknyttet det norsk-polske institusjonsprosjektet Kids
Digital World – Exploring Didactics in Social Informatics and Distance
Education (Høgskolen i Nesna og Universitet i Zielona Gora, Polen)
Utvikling av den internasjonale e-læringsmodulen i IKT og læring 1, ICT in
Society and Work Life, Høgskolen i Nesna
Utvikling av enkeltkurs innen masterutdanningen i mediepedagogikk og
pedagogiske risikoer med nye medier, samt utvikling av enkeltkurs innen
bachelorutdanning i kommunikasjonsteori og mediekommunikasjon,
Universitet i Zielona Gora, Polen
Praksis relevant for
studiet
Internasjonalt arbeid innen europeiske programmer, og fra 01.08.12
involvert i utviklingen av en Internasjonal Master i Kunnskapsledelse ved
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Øvrig relevant
Reviewer av Europeisk Doctoral Thesis om «Evaluating the Impact of
kompetanse/erfaring Educational Policies with ICT in Practices of School», Universitetet i Sevilla,
de siste seks år
Spania
103
Side 187
NAVN
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
Veronica Isaksen
Cand.polit
Stipendiat pedagogikk
Cand.polit pedagogikk
Phd prosjekt:
Evidensbasert praksis i skolen – konsekvenser for forståelsen av
profesjonalitet (avsluttes desember 2013)
Artikkel: Isaksen, Veronica (sep 2011). Evidensbasert praksis og dannelse.
Pedagogisk praksis – i spenningsfeltet mellom evidens og dannelse. I
Dobson, S & Steinsholt, K (red.), Hva er dannelse? Utsikt over et ullent
pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna
104
Side 188
NAVN
Anita Berg-Olsen
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Førsteamanuensis pedagogikk
PhD
Cand.polit.
Spesialpedagogikk (1. avd.)
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage og skole
Ledelse i skolen
Allmennlærerutdanning – 3-årig
Publikasjoner:
2010: Berg-Olsen, Anita.
I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk. Rana Blad 2010 (1.februar)
s.12-13, HINE
Berg-Olsen, Anita.
Kvalitet i små skoler. Skolenedlegging - i skjæringspunktet mellom kvalitet
og politikk; 2010-03-03 - 2010-03-03, HINE
Berg-Olsen, Anita; Løfsnæs, Elsa.
Kvalitet ved små og store skoler. Rana Blad 2010 (20.januar) s.10-11, HINE
Berg-Olsen, Anita; Løfsnæs, Elsa.
Kvalitet ved små og store skoler. Helgeland Arbeiderblad 2010 (22.januar),
HINE
2009: Berg-Olsen, Anita.
Aldersblanding med forankring i stadsorientert pedagogikk som didaktisk
strategi i fulldelte skoler. Prøveforelesning PhD- UIT; 2009-03-19 2009-03-19, HINE
Berg-Olsen, Anita.
Barnehagen som identitetsskapende kontekst, et forskningsprosjekt i
startfasen. Forskning i skole og barnehage/Forskningsdagene; 2009-09-25
- 2009-09-25, HINE
Berg-Olsen, Anita.
Omsorg eller formål? Forskningsdagene 2009 [Avis] 2009-09-18, HINE
2008: Berg-Olsen, Anita.
Omsorg eller formål : rasjonalitet og dilemmaer i fådeltskolen. Tromsø:
Universitetet i Tromsø 2008 (ISBN 9788291636955) 312 s., HINE
Berg-Olsen, Anita.
Small schools in small communities: teaching and learning in context.
European Conference on Educational Research (ECER) 2008, From
Teaching to Learning?; 2008-09-08 - 2008-09-12, HINE
Berg-Olsen, Anita.
Små skoler i små samfunn - undervisning og læring i kontekst. LUFS Landskonferanse 2008: Nærmiljøskolen - der ingen sto igjen og hang,
Kunnskapsløftet i nærmiljøskolen; 2008-10-20 - 2008-10-21, HINE
2007; Berg-Olsen, Anita.
Small schools in small communities: teaching and learning in context.
Interskola 2007; 2007-07-22 - 2007-07-27, HINE
Studieplaner og fagplaner for bachelor førskolelærer, pedagogisk ledelse,
master i pedagogikk (søknad). Deltatt på nasjonalt nivå med ny studieplan
for barnehagelærerutdanning. Sensor på masternivå og grunnutdanninger
ved høgskoler og universiteter. Deltatt i kommisjonsarbeid til
105
Side 189
kompetansevurdering 1.nivå.
Tilleggsinformasjon:
1. Nettverk for nyutdannete og nytilsatte lærere og førskolelærere (2010-2012)
2. Forskernettverk Høgskolen i Nesna, Nordlandsforskning, Høgskolen i Volda, Høgskolen i
Bodø: Strategisk høgskoleprogram: Skole og oppvekst i spredtbygde områder. Høgskolen i
Nesna, 2004 - 2007. Prosjektleder: Karl Jan Solstad.
3. FoU-samarbeid Anita Berg-Olsen (Høgskolen i Nesna) og Båsmobakken barnehagen, Mo i
Rana: Barnehagen som identitetsskapende kontekst.
4. Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS)
106
Side 190
NAVN
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Barbro Fossland
Cand.polit.
Høgskolelektor i pedagogikk
1976-1979: Artium (språk). Målselv Gymnas
1980-81: VK1 i formingsfag/søm ved Høgtun videregående skole.
1981-82: VK1 i formingsfag/vev ”
”
”
1985: Cand.mag., Universitetet i Tromsø. (Mellomfag psykologi)
1992: Cand.polit., Universitetet i Tromsø. Eksamen avlagt ved
forskningsgruppa for sosiologi/sosialpolitikk. Tverrfaglig hovedfagsoppgave
psykologi/pedagogikk/sosiologi.
1995-97: Generell psykoterapi. Risk Terapi- og Meditasjonssenter,
Brædstrup, Danmark (etterutdanning).
2006: Coaching og relasjonsledelse, Høgskolen i
Akershus/Folkeuniversitetet.
Hatt ansvar for utvikling av sosialpedagogiske studier og
bedriftspedagogiske studier ved HiNe.
Utviklet sosialpedagogiske studier for virtuelle klasserom/videokonferanse.
Deltatt i Nordplus-nettverk om etablering av felles nordisk studium i
spesialpedagogikk (2007-2008)
Deltaker i nordnorsk nettverk for utvikling av etterutdanning i
skolerådgivning (UiT)
Deltaker i nasjonalt nettverk for kompetanseutvikling i rådgivning (HiL)
PhD-kurs m paper «Kvalitativ forskning: Samfunnsfaglig forskning i praksis»
(UiT)
2010- Arbeid med eget forskningsprosjekt knyttet til «frafall» sett i lys av
elevers danningsprosesser og identitetskonstruksjon..
Bidratt ved utvikling av studieplan for master i profesjonsrettet
pedagogikk, HiNe.
2007-2008: Styremedlem Forskerforbundet HiNe.
2007-dd: Ansatterepresentant i høgskolestyret HiNe (valgt for 4-årsperiode
i 2007 og 2011).
2010-2011: Seksjonsleder for pedagogikk HiNe.
Hatt oppdrag som ekstern sensor ved mastereksamener i pedagogikk,
Universitetet i Tromsø.
Oversikt over faglige arbeider (publiserte/upubliserte):
Fossland, Barbro og Frode Svartdal (1985): Evalueringsrapport - "Rus og trafikk" i Nordreisa. Institutt
for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Forskningsoppdrag Edruskapsdirektoratet.
Fossland, Barbro (1985): Tidlig kommunikasjonsutvikling – en studie av MLU-utvikling blant
førskolebarn. Delrapport i prosjektet ”Tidlig kommunikasjonsutvikling” v. ansv. amanuensis Bertil
Bjerkan, Universitetet i Tromsø.
(1987) Informasjon og markedsføring. Delrapport i utredningen av ”Visjon 2000- Universitetet i
Tromsø mot år 2000” v/arbeidsgruppe for informasjon og markedsføring.
Svartdal, Frode og Fossland, Barbro (1988): Synesthesia - A Review And Discussion. Nordisk Psykologi
40: (1) 48-63
107
Side 191
Fossland, Barbro (1992): Barnet som smertebærer. Hvordan barnet blir bærer av den usynliggjorte
smerten i kulturen. Hovedfagsoppgave, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø.
(Unntatt offentlighet.)
Fossland, Barbro (1993): Erfaringer fra ÅSOS-prosjektet – et samarbeid mellom Åsgård sykehus og
Tromsø sosialkontor. Innlegg ved sosialdepartementets konferanse om sosiale tjenesters innhold og
kvalitet, Bolkesjø.
Fossland, Barbro (1996): Om behov på psykiatrifeltet i Tromsø kommune. Erfaring fra et klientrettet
prosjektarbeid med fokus på tung psykiatrisk problematikk. Sluttrapport fra samarbeidsprosjekt
mellom sosialkontortjenesten i Tromsø kommune og Åsgård sykehus. Sosialdepartementets
utviklingsprogram for sosialkontortjenesten.
(2001-2004) Holdt diverse foredrag, kurs, workshops oa for bedrifter og enkeltpersoner innenfor
egen psykoterapi-/konsulentpraksis:
 ”Stressmestring, kommunikasjon og samhandling” (workshop i samarbeid med
teaterinstruktør Mari Hagen)
 ”Stressfaktorer i familielivet” (ulike kurs)
 ”Forebygging av stress, utbrenthet og sykdom i arbeidslivet” (diverse foredrag og kurs)
 ”Egenutvikling i arbeid med klienter/brukere” (kurs)
 ”Familiekonstellasjoner” (familieterapeutiske workshops: assistert kursleder Tore Kval v/
Institutt for familiekonstellasjoner samt ledet egne workshops)
 Terapeutiske samtalegrupper med mer
2002- ”Fra utbrenthet til kreativitet” (foredrag v/kvinnemesse 2000, Mo i Rana)
2004- ”Egenutvikling som indre reise” (foredrag
”
”
)
2005-2008: Hovedansvar for utvikling av fagplaner for bachelorfordypning i sosialpedagogikk ved
Høgskolen i Nesna: Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk (30
stp), sosialpedagogikk 2 (30 stp) og sosialpedagogikk 3 (30 stp).
Fossland, Barbro og Løfsnæs, Elsa (2007): Arbeid med å bevisstgjøre studentene deres læringsstiler og
læringsstrategier. Konferanseinnlegg. ”Til 20 i stil: en Helgelandskonferanse om læringsstiler,
læringsstrategier og metodefrihet”, Høgskolen i Nesna.
Fossland, Barbro (2009-2011): Utvikling av studiemodell for 60 stp videreutdanning i rådgivning ved
Høgskolen i Nesna. Utvikling av fagplaner for Rådgivning 1 (30 stp).
Fossland, Barbro (2009-2011): Utvikling av fagplaner for bedriftspedagogiske studier ved Høgskolen i
Nesna.
Fossland, Barbro (2010 -): Skolefrafall sett i lys av elevers danningsprosesser og
identitetskonstruksjon i en seinmoderne kontekst. Pågående, eget forskningsprosjekt.
Fossland, Barbro (2010): En belysning av metodespråk i kvalitativ forskning. Paper(5 stp) tilkn. Phdkurset «Kvalitativ forskning: Samfunnsfaglig forskning i praksis. Ulike metoder for å skaffe seg
empirisk materiale i et samfunnsfaglig forskningsarbeid. SV-fak. , Universitetet i Tromsø
108
Side 192
Fossland, Barbro (2010): Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgiving. Hvordan
forholder høgskolen seg til de nasjonale føringene? Konferanseinnlegg. ”Rådgiving for å lykkes i
utdanning og arbeid”. Nordnorsk rådgiverkonferanse 2010, Rådet for høyere utdanning NordNorge/Høgskolen i Nesna.
Fossland, Barbro (2012): Dialogrettet undervisning i virtuelle klasserom – noen erfaringer.
Seminarforedrag. «Modeller for fleksibel undervisning – erfaringer og visjoner for fremtiden.»
Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna.
109
Side 193
NAVN
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Atle Ivar Olsen
Dr. ing.
Førsteamanuensis
Dr. grad fra NTNU 2000 (biokjemi/havbruk)
Sivilingeniør fra NTH 1993 (biokjemi/havbruk)
Prosjektleder for Prosjektet: “Utdanning av lærere i naturfag. Er
utdanningen relevant for undervisningen i skolen?” År: 2007-2012, 6
deltagere inkludert meg.
Masterleder, master i profesjonsretta naturfag, Høgskolen på Nesna,
2010 – fortsatt
Veileder på følgende Naturfagdidaktiske masteroppgaver:
Kjetil Olsen, 2008. Naturfag i en kulturhistorisk ramme, Masteroppgave,
Høgskolen på Nesna.
Siw-Elin Eidissen, 2008. Bevaring av Biodiversitet og grunnskolens nye
læreverk, Masteroppgave, Høgskolen på Nesna.
Ingebjørg A. Ellingsen, 2010. Fra ønske til Handling. Mange naturfaglærere
ønsker å drive elevaktiv undervisning. –Hvorfor gjør de det ikke? –Og
hvorfor ønsker de å ha en elevaktiv undervisning? Masteroppgave,
Høgskolen på Nesna.
(Jeg veileder for tiden 4 master studenter/oppgaver ved Høgskolen på
Nesna om:
•
bruk av flervalg/essay oppgaver i naturfag/kjemi på
videregående
•
om holdninger og interesse for naturfag hos 4. klassinger
•
sammenheng mellom formell kompetanse og resultater på TIMSSprøver i naturfag)
•
Bruk av vurdering i naturfagundervisningen)
Tilleggsinformasjon:
1. Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk (eksisterende + siste 3-5 år). Nettverk kan
være både interne nettverk mellom fag i egen institusjon, regionale, nasjonale og
internasjonale nettverk.
Deltagelse på internasjonale konferanser:
XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, 13.-18.6.2010. Socio-cultural
Science and Technology Education:
and Human Values in
XIII. IOSTE symposium on the use of science and technology education for peace and
sustainable development, 21-26 September 2008, Pine Bay Holiday Resort, Kusadasi, Turkey.
(Vi har fått akseptert et paper ved IOSTE 2012 i Hammamet, Tunisia (28. oktober – 3.
november), så jeg vil delta på IOSTE XV senere i år)
110
Side 194
Deltagelse ved nasjonale naturfagdidaktiske konferanser/seminar:
Naturfagkonferansen, Blindern, Oslo, 20.-21.10.2011
Masterseminar Lurøy, 11-12.4.2011. Jeg var ansvarlig for arrangementet om oppdatering av
masterplaner, veiledning og publisering fra masteroppgaver, 8 deltagere.
Masterseminar Tomma, Nesna, 9.-10.12.2008. Kvantitative metoder i naturfagdidaktikk.
Ledet av Professor Svein Lie, UiO. 12 deltagere.
Masterseminar Tomma, Kvalitative metoder i naturfagdidaktikk. 10.-11.12.2007. Ledet av
Førsteamanuensis Stein Dankert Kolstø, Universitetet i Bergen. 12 deltagere.
Seminar Trondheim, NTNU, Realfagbygget, (Nina E. Arnesen, UiO, Stein Dankert Kolstø, UiB,
Phil Scott (University of Leeds) og Tine Wedege, Malmø Høgskola). Seminar om forskning i
naturfagdidaktikk, NTNU, 11.10.2006
Naturfagkonferansen, Blindern, Oslo, 26.-27.10.2006
Naturfag i Nord, Nesna, 19-20. September 2006. Høgskolen i Nesna.
Internasjonalisering siste 3-5 år
Samarbeid med Dr. Shiho Miyake, Kobe College, Japan. Hun har vært på Nesna flere ganger
og er med på en søknad om midler i Strategisk Høgskoleprogram 2012.
Publikasjoner de siste 5 årene:
Henanger, F., Tveita, J. and Olsen, A. I. 2012. Use of structured drama in science lessons – the
connection between education and classroom practice for science teachers. Paper er akseptert for
publisering og vil bli lagt frem på konferansen IOSTE 2012, i Hammamet, Tunisia (28. oktober –
3. november).
Olsen, A. I., Henanger, F., Pedersen, B. S., Sørmo, W. and Tveita, J. (2010). How useful was our
science education for science teachers in real classroom situations? In: Socio-cultural and Human
Values in Science and Technology Education: XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, 13.-18.6.2010.
International Organization for Science and Technology Education, 2010 ISBN 9789619288214. pp.
552-560.
Sørmo, W., Pedersen, B. S., Henanger, F., Tveita, J. and Olsen, A. I. (2010). What is going on in the
Norwegian science classroom? In: Socio-cultural and Human Values in Science and Technology
Education: XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, 13.-18.6.2010. International Organization for
Science and Technology Education 2010. ISBN 9789619288214. pp. 1044-1049.
Ellingsen, I., Olsen, A. I. and Sørmo, W. (2010). What hinder science teachers in secondary school
from changing their teaching practice in wanted direction? In: Socio-cultural and Human Values in
Science and Technology Education: XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, 13.-18.6.2010.
International Organization for Science and Technology Education 2010. ISBN 9789619288214. pp.
1343-1345.
111
Side 195
Kjørsvik, E., Olsen, C., Wold, P. A., Hoehne-Reitan, K., Cahu, C. L., Rainuzzo, J., Olsen, A. I., Øie, G.,
Olsen, Y. (2009). Comparison of dietary phospholipids and neutral lipids on skeletal development and
fatty acid composition in Atlantic cod (Gadus morhua). Aquaculture. 295 (246- 255).
Olsen, A. I., Henanger, F. H., Klepaker, T., Pedersen, B. S., Sørmo, W. and Tveita, J. (2008). Teacher's
attitude to science education and implications for their teaching of science in school. Proceedings of
the XIII. IOSTE symposium on the use of science and technology education for peace and sustainable
development, 21-26 September 2008, Pine Bay Holiday Resort, Kusadasi, Turkey, 2008, s. 585-589,
Palme publications.
Populærvitenskapelige artikler:
Naturfagdidaktiske:
Olsen, A. I. og Tveita, J. (2012). Masterutdanning i profesjonsretta naturfag ved Høgskolen på Nesna
– studiet for de som har lyst til å bli en ressurslærer i naturfag! Naturfag nummer 2. 2012. (ikke
kommet ut ennå 24.8.2012)
Henanger, F. H. og Olsen, A. I. (2008). Utdanning av lærere i naturfag: Er utdanningen relevant for
undervisning i skolen? Informasjonsavisen Forskningsdagene 2008. Side 20.
112
Side 196
NAVN
AKADEMISK TITTEL
STILLING
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste 3-5 år
Øvrig relevant
kompetanse /erfaring
de siste 3-5 år
Kathrin Olsen
Mastergrad i tilpassa opplæring, spesialpedagogisk profil
Høyskolelektor
Førskolelærerutdanning
1 avd spesped.
2. avd. spes ped. leksologi,
Master i tilpassa opplæring
2007-2008 Bokprosjekt – Spesialisert, men nært. (Autismeteamet i
Nordland, Barne og ungdomspsykiatrien) ISBN: 978-82-7731-014-5
2007-2009: Utvikling/utprøving av foreldreveiledningsprogram tilpasset
foreldre til barn med autismespekterdiagnoser(Autismeteamet i
Nordland/Masteroppgave)
ISBN: 978-82-7314-591-8
2009-d.d: Spesielt sårbare barn med autismespekterdiagnoser.
Forskningsprosjekt. (Casestudie med kvalitative og kvantitative
undersøkelser). Ferdigstilles vår 2013
2009-d.d: Bokprosjekt – Pedagogiske utfordringer i arbeidet med barn og
unge med ASD. Samarbeid med Universitetet i Oslo, Nasjonal
kompetanseenhet for autisme ved Rikshospitalet, Statped Vest i Bergen og
Åsveien skole i Trondheim, avtale om utgivelse med Gyldendal Akademisk.
Ferdig førsteutkast vår 2013.
Rådgiving og veiledning på individ, gruppe og systemnivå i Barne og
Ungdomspsykiatrien.
Spesialpedagogisk kartlegging og utredning.
Kunnskap om autismespekterdiagnoser, andre utviklingsforstyrrelser og
utfordrende atferd, samt iverksetting av tiltak på ulike nivå.
Deltatt på obligatoriske dr. grads kurs tilsvarende 15 studiepoeng ved
Universitetet i Oslo
Vitenskapelig metode
Vitenskapsteori
Tilleggsinformasjon:
1. Bokprosjektet Spesialisert men nær:
http://www.helse-nord.no/aktuelt/autismeteamet-gir-ut-bok-article60871-19948.html
2. Spesielt sårbare barn:
http://www.autismeenheten.no/nordlandsprosjektet-sarbare
http://helseforskning.etikkom.no/ikbViewer/page/prosjekterirek/prosjektregister/prosjekt?p
_document_id=35568&p_parent_id=36179&lan=2
3. Veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterdiagnoser
http://brage.bibsys.no/hibo/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_10305
4. Bokprosjekt; Pedagogiske utfordringer i arbeidet med barn og unge med ASD
http://forskningsprosjekter.ihelse.net/visningsenterrapport.aspx?reportId=985
113
Side 197
Vedlegg 12: Publikasjonsliste
2011
Løfsnæs, Elsa.
Lærerstudentenes teori- og praksistilknyttede læring. Psykologi i kommunen 2011 ; Volum 46.(5)
s.45-54 HINE
Løfsnæs, Elsa.
To lærerstudenters refleksjoner over egen undervisning og seg selv i de undervisningskulturelle
sammenhenger. Psykologi i kommunen 2011; Volum 46.(2) s.49-55 HINE
2010
Løfsnæs, Elsa.
Lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen læring som grunnlag for didaktisk kompetanse.
Norsk pedagogisk tidsskrift 2010 ; Volum 94.(4) s.343-354 HINE
2009
Løfsnæs, Elsa.
Samfunnets kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer. Skolepsykologi 2009 ; Volum 44.(5) s.27-36
HINE
Løfsnæs, Elsa.
Tilpasset opplæring i et inkluderingsperspektiv. Spesialpedagogikk 2009 ; Volum 74.(5) s.14-19 HINE
2008
Løfsnæs, Elsa.
Challenges in the Norwegian School System and the Road Ahead as seen from a Didactic Perspective.
The New Educational Review 2008 ; Volum 14.(1) s.241-255 HINE
Løfsnæs, Elsa.
Hva resultatmåling forteller om undervisning. Analyse av dannelsesperspektiver i lese- og
skriveopplæringen. I: Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Cappelen Damm
Akademisk 2008 ISBN 978-82-02-28007-9. HINE
2006
Løfsnæs, Elsa.
Rola nauczyciela w perspektywie przyszlosci. I: Nauczyciel jutra. Wydawnictwu Adam Marszalek 2006
ISBN 9788374413817. s.69-86 HINE
2004
Løfsnæs, Elsa.
Lærerutdanningen som modell-læring for læreryrket. I: Norsk lærerutdanningsdidaktikk i endring.
Læring, undervisning og danning i lys av ny forskning.. Høyskoleforlaget 2004 ISBN 82-7634-530-1.
s.58-76 HINE
2003
Løfsnæs, Elsa.
Et forståelsesgrunnlag for profesjonsretting av lærerutdanningen. I: Koordinert
lærerutdanningsdidaktikk? Ideer og erfaringer. Høgskolen i Oslo. 2003 ISBN 82-579-4236-7. HINE
114
Side 198
2000
Løfsnæs, Elsa.
Teachers' Thinking and Planning In the Subject of Social Studies in Small Non-Graded Schools in
Norway. I: Issues Affecting Rural Communities (II). Proceedings of the International Conference [on]
Rural Communities & Identities in the Global Millennium (Nanaimo, British Columbia, Canada, May 15, 2000). Nanaimo: Rural Communities Research & Development Centre, Malaspina University
College 2000 s.133- 139 HINE
---------2006
Myrvoll, Marit Fåkvam.
Tiltak i skolen som kan fremme sosial kompetanseutvikling hos barn med ADHD. I: Liv og læring i
skolen - skolens danningsmandat. Universitetsforlaget 2006 s.108-128 HINE
2005
Myrvoll, Marit Fåkvam.
Is academie able to give students with attention disturbance an education according to their interest
and intellectual capability? I: Lehre durch Forschung / research in teacher education. National /
International. Krems: Pädagogischen Akademie der Diözese St.Pölten in Krems 2005 s.453-460 HINE
2003
Myrvoll, Marit Fåkvam.
AD/HD og sosial kompetanse. Spesialpedagogikk 2003 ;Volum 68.(4) s.32-38 HINE
---------2010
Knutsen, Oddbjørn.
Fenomenologisk basert prosjektveiledning. Refleksjoner i tilknytning til veiledning i PVGdelprosjektet "PP-tjeneste på nett"
(Helgelandsprosjektet). Skolepsykologi 2010 ;Volum 45.(1) s.31-39 HINE
Knutsen, Oddbjørn; Larsen, Elbjørg.
Utvikling av webbaserte PP-tjenester: på vei mot en ny veiledningsmetode? I: Læring og medvirkning.
Universitetsforlaget 2010 ISBN 978-82-15-01780-8. s.109-121 HINE
Knutsen, Oddbjørn; Larsen, Elbjørg; Bratteng, Sylvi.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. I: Læring ved erfaringsdeling i praksis. Høgskolen i Bodø:
Høgskolen i Bodø 2010 ISBN 9788273146229. HINE
2009
Knutsen, Oddbjørn.
Fenomenologisk basert prosjektveiledning : refleksjoner i tilknytning til veiledning i PVGdelprosjektet PP-tjeneste på nett. I: Pedagogiske utfordringer i et fenomenologisk perspektiv. Bodø:
Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen 2009 ISBN 9788273145871. s.30-41 HINE
2008
Knutsen, Oddbjørn.
Pedagogisk-psykologiske tjenester på nett innovasjoner med praktisk aksjonsforskning som
utgangspunkt. Skolepsykologi 2008 ;Volum 43.(4) s.53-58 HINE
115
Side 199
2006
Knutsen, Oddbjørn.
Evaluering av arbeidet mot mobbing i fådeltskolen. Spesialpedagogikk 2006 ;Volum 71.(1) s.22-30
HINE
2005
Knutsen, Oddbjørn.
Hva er mobbing? Spesialpedagogikk 2005 ;Volum 70.(Årg. 70, nr 4) s.24-29 HINE
---------2011
Isaksen, Veronica.
Evidensbasert praksis og dannelse : pedagogisk praksis - i spenningsfeltet mellom evidens og
dannelse. I: Dannelse : Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Tapir Akademisk Forlag 2011
ISBN 978-82-519-2554-9. s.279-293 HINE
---------2011
Aakre, Bjørn Magne.
Fra didaktikk til yrkesdidaktikk. Paideia 2011 (2) s. 59-61. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Methodology in Educational Research: a critical constructive perspective. Techne series: Research in
sloyd education and crafts science. A 2011 (16) s. 3-14. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Technology and Design Education: from play to profession. Techne series: Research in sloyd
education and crafts science. A 2011 (16) s. 15-36. HIT
Aakre, Bjørn Magne; Hagen, Svein Thore.
Fra fagbrev til ingeniør - et didaktisk perspektiv. UNIPED (Tromsø) 2011; Volum 34. (1) s. 5-20
HIT
2010
Aakre, Bjørn Magne.
Apprentice Based Engineering Education. Seminar: Nagoya University; 2010-11-16 - 2010-11-16
HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Career Preparation and Selection in High School: a Norwegian Context. Vocational Education; 201010-02 - 2010-10-02 HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Career preparation and selection in High School: a Norwegian context. Bulletin of Institute of
Vocational and Technical Education 2010 (7) s. 1-19. HIT
116
Side 200
Aakre, Bjørn Magne.
Contemporary Trends and Problems in Norwegian Education with focus on Bullying. Gifu Teacher
Union; 2010-11-20 - 2010-11-20. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Methodology in Educational Research: a Critical Constructive Perspective. Japan Society for Nordic
Studies; 2010-11-27 - 2010-11-27. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Norway. Culture, History and Education. Hasegawa English School; 2010-11-19 - 2010-11-19 HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Quality and trends in Arts, Crafts and design Education: a Norwegian perspective. Nordisk nettverk
for yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk; 2010-06-06 - 2010-06-06. HIT
2009
Aakre, Bjørn Magne.
Ainu, a culture of silence? Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2009 (6) s. 7887. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Cultural Capital and Identity: an empirical study with 213 children in Kongsberg in 2007. Quality in
Education: International Seminar on Educational Research; 2009-08-12 - 2009-08-19. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Hvor skal høgskolen ligge? Laagendalsposten 2009 s. 3-. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Philosophy of education in Norway. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2009
(6) s. 88-92. HIT
2008
Aakre, Bjørn Magne.
Education through Arts and Play. Conference of Association of Children Play and Handicraft; 2008-0802 - 2008-08-04. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Technology and Design Education: from Play to Profession. JSSTE, the Japanese Society for study on
Technology Education; 2008-08-05 - 2008-08-07. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Technology and Design Education: from Play to Profession. Bulletin of Institute of Vocational and
Technical Education 2008 (5). HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Vocational Teacher Education: a Norwegian Context. JSSTE, the Japanese Society for study on
Technology Education; 2008-08-05 - 2008-08-07. HIT
117
Side 201
Aakre, Bjørn Magne.
Vocational Teacher Education: a Norwegian Context. Bulletin of Institute of Vocational and Technical
Education 2008 (5) s. 34-51. HIT
Aakre, Bjørn Magne; Knutsen, Berit.
Science and General Education: an empirical study. Nordic Educational Research Association, NERA08; 2008-03-06 - 2008-03-08. HIT
Aakre, Bjørn Magne; Mäki-Tuominen, Jaana.
Trends in Craft and Design Education in Norway and Finland. Crafticulation & Education; 2008-09-24 2008-09-26. HIT
Aakre, Bjørn Magne; Randers-Pehrson, Anniken.
Formgiving, kunst og håndverk i norsk skole. Techneserien : forskning i slöjdpedagik och
slöjdvetenskap. B 2008 (15). HIT
2007
Aakre, Bjørn Magne.
Formgivingsfag i videregående skole i Norge. NordFo's arbeidskonferanse i Linköping; 2007-11-08 2007-11-08. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Skole er vilje til politisk handling. Laagendalsposten 2007 s. 2-. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Teknologi, design og dannelse. FORM 2007 ;Volum 41.(3) s. 4-. HIT
Aakre, Bjørn Magne.
Training the mentors. Innovation Circle; 2007-05-11 - 2007-05-11. HIT
118
Side 202
Vedlegg 13: Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk
Agreement between
Nesna University College and University of Seville
This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the
University of Seville (US) in Spain.
This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with
special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute
of Teacher Education at NUC and the Department of Teaching and management, Faculty of
Education at US.
NUC and US will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant areas
as well
I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY
Both NUC and US invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as
lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with
special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education.
Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make
efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds
their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host
institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions
and resources available.
II. INTERNATIONAL PROJECTS
The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for
developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit
cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing
joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement.

Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus
on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education,
Social Education and Counseling and Digital Media in Education

Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice
in schools, kindergartens or other relevant educational institutions.

Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in
Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of
instruction.
119
Side 203
III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY
5. Both NUC and US will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on
Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures
and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both
partners will also promote collaboration between students after they graduate and start
their practice in schools.
6. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor
program at US, and US will do their best to make such programs successful.
IV. PROGRAM COORDINATION
Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this
Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the
program coordinator at both institutions prior to any change.
V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT
This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3)
years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to
the expiration of the foregoing period only by mutual consent.
VI. TERMINATION OF AGREEMENT
This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is
made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any
termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or
accepted for any exchange to complete their stay.
At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program
should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the
agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend
the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed
on behalf of both institutions.
University of Seville, Date ___/___ 2012
________________________________
/ Rector
_________________________________
PhD. Alicia González Pérez/ Head of Dept.
Nesna University College, Date ___/___ 2012
_____________________________
Svein Erik Forfang / Rector
______________________________
Hanne Davidsen / Head of Inst.
120
Side 204
Agreement between
Nesna University College and University of Zielona Góra
This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the
University of Zielona Góra (UZG) in Poland.
This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with
special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute
of Teacher Education at NUC and the Faculty of Education, Sociology and Health Science at UZG.
NUC and UZG will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant
areas as well
I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY
Both NUC and UZG invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as
lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with
special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education.
Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make
efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds
their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host
institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions
and resources available.
II. INTERNATIONAL PROJECTS
The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for
developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit
cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing
joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement.

Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus
on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education
and Social Education and Counseling.

Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice
in schools, kindergartens or other relevant educational institutions.

Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in
Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of
instruction.
121
Side 205
III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY
7. Both NUC and UZG will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on
Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures
and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both
partners will also promote collaboration between students after they graduate and start
their practice in schools.
8. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor
program at UZG, and UZG will do their best to make such programs successful.
IV. PROGRAM COORDINATION
Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this
Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the
program coordinator at both institutions prior to any change.
V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT
This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3)
years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to
the expiration of the foregoing period only by mutual consent.
VI. TERMINATION OF AGREEMENT
This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is
made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any
termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or
accepted for any exchange to complete their stay.
At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program
should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the
agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend
the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed
on behalf of both institutions.
University of Zielona Góra, Date ___/___ 2012
____________________________
Prof. dr hab. inż. Tadeusz Kuczyński / Rector
_______________________________
Dr hab. Ewa Narkiewicz-Niedbalec / Dean
Nesna University College, Date ___/___ 2012
_____________________________
Svein Erik Forfang / Rector
______________________________
Hanne Davidsen / Head of Inst.
122
Side 206
Høgskolen er medlem i følgende nettverk:

Erasmus
Høgskolen har hatt studentutveksling og lærerutveksling gjennom bilaterale avtaler via Erasmus helt
fra oppstarten av Erasmus. Vi har hatt studentutveksling og lærerutveksling, og i de senere år også
samarbeid om FOU (Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Krems, Østerrike).
Vi har hatt lærerutveksling med Polen.

University of the Artic

Nordplus
Høgskolen har hatt samarbeid med Högskolan i Härnösand, Midtuniversitetet i Sverige, og
Haderslev Seminarium, Sønderjylland universitet, helt fra år 2000, lærersamarbeid og at grupper
med studenter og lærere har møttes for felles undervisning. Dette samarbeidet varer ennå, etter
hvert med nytilkomne ansatte.

Nordisk forskernettverk i tilknytning til Gemensamma Vägar
Vi har deltatt i et nordisk konferansenettverk mellom Norge, Sverige og Finland på
fagområdet barn, unge og voksne med spesielle behov.

Nasjonale nettverk
Prosjekt ”Praktisk veiledning i Grunnutdanningen (PVG). Et samarbeid mellom Høgskolen i
Bodø med partnere ved Høgskolen i Nesna, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo,
Statped Nord, Bodø -, Tromsø-, Rana-, Alstahaug- og Sortland kommuner representert ved
skoler og PP-tjenesten i kommunene.
Deltakende som prosjektleder for delprosjektet ”PP-tjeneste på nett -Helgelandsprosjektet”
2006-2009.
Deltakelse i LUFS (Landslaget for nærmiljøskolen)

Regionale nettverk
Deltatt i Spesialpedagogisk Helgelandsnett mellom PPT-kontorene på Helgeland, Logopedisk
senter i Nordland og Høgskolen i Nesna, og var medvirkende til oppstarten av nettverket som
koordinator før 2000, og i forbindelse med den nye samarbeidsavtalen som gjelder fra
oktober 2006.
FOU-samarbeid innen SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon mellom
utdanningsinstitusjonene i Nordland).
Samarbeid med høgskolen i Bodø om prosjektet Oppfølging av nyutdannede lærere og
mentorutdanning.
En pedagog har vært ”kritisk venn” i et utviklingsprosjekt ved Høgskolen i Bodø.
123
Side 207

Lokale-/regionale nettverk
Evaluering av ”Helsefremmende barnehage”. Undersøkelse i barnehager som er tilknyttet
Salten friluftsråd og Polarsirkelen friluftsråd. Et samarbeidsprosjekt med Idrettsseksjonen
v/Vidar Hammer Brattli. Dette er et oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. 2012-2013.
HEL-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom høgskolen og kommuner på Helgeland om
lærerutdanningene.
Oversikt over bilaterale avtaler (Erasmus):
Erasmushogeschool Brussel
Belgia
Leuven University College
Belgia
CVU Søndrejylland
Danmark
University of Tartu
Estland
Central Ostrobothnia University of Applied Sciences
Finland
Riga Teacher Training and Education Management Academy
Latvia
Vilniaus kolegija / University of Applied Sciences
Latvia
Nicolaus Copernicus Universety
Polen
University of Zielona Góra
Polen
Szczecin University
Polen
Academy of Business in Dabrowa Górnicza
Polen
Universitatea Alexanderu Ioan Cuza Iasi
Romania
Royal Conservatoire of Scotland
Skotland
Universidad Complutense de Madrid
Spania
University of Sevilla
Spania
University of Cadiz
Spania
Högskolan Kristianstad
Sverige
University of Pardubice
Tsjekkia
Ostravská Universita
Tsjekkia
124
Side 208
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2012/466-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
51/12
Møtedato
05.09.2012
Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering - 2012/ 2013
Saksopplysninger
Det vises til OUP – Rekruttering og markedsføring, milepæl nr. 9: Utarbeidelse av helhetlig
handlingsplan for markedsføring og rekruttering.
Planen inneholder forslag til strategiske valg og aktiviteter for å møte våre utfordringer og nå våre
målsettinger.
Økonomiske konsekvenser av planen må innarbeides i årsbudsjettet.
Planen er utarbeidet av førstekonsulent Camilla Valle Bakke i samråd med markedsrådet.
Forslag til vedtak:
Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering
2012/ 2013 med de synspunkter som framkom på møtet.
Side 209
Helhetlig handlingsplan for
Markedsføring og rekruttering
2012/2013
Av Camilla Valle Bakke
Førstekonsulent markedsføring og rekruttering
Side 210
1
Side 211
Innhold
2012/2013 .............................................................................. 0
Forord ..................................................................................... 3
Sammendrag ........................................................................... 3
1.0. Bakgrunn – hvor er vi nå ............................................... 4
Hva vet vi ..................................................................................................... 4
2.0. Målsetning – hvor ønsker vi å være .............................. 5
3.0. Handlingsplan – hva gjør vi får å nå målene våre .......... 5
Hvem er Høgskolen i Nesna – ekstern kommunikasjon ................................... 5
Ønsket budskap i omdømmebyggingen ....................................................... 6
3.1. Plan for kunngjøring av studietilbud i 2013. ........................................... 7
3.2. Omdømmebygging/ kjennskap .............................................................. 9
Virkemidler for å bygge omdømme og øke kjennskapen til HiNesna ............ 9
3.3. Beholde studentene som har søkt. ...................................................... 11
3.4. Andre aktiviteter som støtter opp om markedsføringen. ..................... 12
2
Side 212
Forord
Dokumentet du nå leser er ment som en helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering
ved Høgskolen i Nesna (HiNesna). I denne planen redegjøres det for vår nåværende situasjon, hvor vi
ønsker å være og hva vi gjør for å komme dit.
Størsteparten av dette dokumentet vil legge ut en handlingsplan med strategiske valg og aktiviteter
for å møte våre utfordringer og nå våre målsetninger. Arbeidet blir delt opp i fire beskrivende
markedsføringsområder med forskjellig formål for å tydeliggjøre arbeidsprosessene.
Denne handlingsplanen er i stor grad basert på tidligere erfaringer, undersøkelser og evalueringer av
tidligere aktiviteter. Dette er informasjon som finnes i evalueringsrapport for 2011/2012,
sammendrag av gjennomførte undersøkelser og budsjett og regnskap for 2011/12.
Sammendrag
HiNesna er en viktig institusjon på Helgeland som har bidratt og fortsatt bidrar til å utdanne lærere,
sykepleiere og annet kvalifisert personale i regionen. Samtidig sliter HiNesna med å rekruttere nok
studenter til campusfagene. Handlingsplanen for 2012/2013 prøver å gripe disse utfordringene.
Undersøkelser viser at en stor andel av unge i Nordland ikke kjenner til eller i svært liten grad kjenner
til HiNesna. Med utgangspunkt i dette er hovedsatsningene for markedsføringen av HiNesna det
kommende året fokusert enda mer på studiekunngjøring og omdømmebygging spesielt i Nordland og
Nord-Trøndelag. Handlingsplanen har derfor valgt å endre strategisk budskap i den eksterne
kommunikasjonen ved å fokusere mer på høgskolens kvaliteter og tydeliggjøre de ved hjelp av
konkrete primær og sekundærpunkter. Samtidig skal man i større grad ta i bruk flere virkemidler for å
øke kjennskapen og bygge omdømmet til HiNesna i dette området.
3
Side 213
1.0. Bakgrunn – hvor er vi nå
Høgskolen i Nesna (HiNesna) spiller en viktig rolle i regionen som et kompetansemiljø i nærmiljøet og
bidrar til å berike lokalmiljø og skoler. Høgskolen har i stor grad bidratt til å holde oppe lærer- og
sykepleierstanden i en region som sliter med å rekruttere lærere og det er sannsynlig at situasjonen
ville vært verre uten HiNesna. Søkertallene for 2012 var bedre enn tidligere, men fortsatt er
rekruttering til GLU-fagene en utfordring.
Høgskolen har hatt lav rekruttering til viktige studieprogram på HiNesnas tre campuser. Noe av
forklaringen på dette er at høgskolen befinner seg i et geografisk område som er betydelig mindre
befolket enn de fleste andre regioner og opplever mye konkurranse fra utdanningsbyer som
Trondheim. Likevel spiller høgskolen en stor rolle for de som har valgt å studere her. Unde rsøkelser
blant studentene ved høgskolen 2012 viser at en stor andel av høgskolens studenter valgte
høgskolen nettopp fordi de ligger der den gjør.
HiNesna sin målgruppe er variert og spredt. En betydelig andel av HiNesnas studenter er studenter
som studerer i utlandet gjennom GoStudy eller tar videreutdanning helt eller delvis på nett. Det er
gode studier og vi opplever i mindre grad problemer med rekrutteringen her. På grunn av de store
utfordringene med å rekruttere til campus bør vår hovedprioritet ligge her for 2012/13.
Hva vet vi
Det kan se ut som HiNesna er mindre kjent i Nordland og Nord-Trøndelag enn hva vi først har antatt.
Sommeren 2012 ble det gjennomført en undersøkelse blant personer mellom 19-28 år fra Nordland
og Nord-Trøndelag som planla å begynne å studere eller skifte studier. Her ga en stor andel av
respondentene inntrykk av at de ikke hadde hørt om eller visste noe om HiNesna. Videre var
kjennskapen til de mest profilerte studietilbudene ved HiNesna dårlig.
Videre ser vi at majoriteten av våre campusstudenter kommer fra Nordland og Nord-Trøndelag og
har en noe lavere gjennomsnittsalder enn nettstudiene, studiesenteret.no etc.. Samtidig er det slik at
majoriteten av HiNesnas campusstudier også tilbys i de fleste andre regioner.
Denne informasjonen kan tolkes dit hen at HiNesna fortsatt har potensiale til å hente flere studenter
i Nordland og i Nord-Trøndelag. Imidlertid ser det ut som markedsføringsstrategien og muligens også
intensiteten i markedsføringen mot denne regionene bør endres. Denne handlingsplanen vil legge
frem forslag til endringer for i større grad kunne hente studenter fra dette markedet.
For 2011/12 var markedsføringen langt mer intensiv i Nordland og Nord-Trøndelag enn nasjonalt.
Likevel er det mange ubrukte kanaler og ubrukte markedsføringsrom i denne regionen som ikke ble
brukt og som med fordel kan forsøkes nås.
Markedsføringen mot det nasjonale markedet hadde en svært lav intensitet og det er lite midler og
ressurser som kan prioriteres bort fra dette området. Samtidig er det noen fag som er laget for å
rekruttere nasjonalt. Dette inkluderer etter- og videreutdanning i tillegg til noen av enkeltfagene og
fra høsten 2012 gjelder dette delvis GLU 5-10 med friluftsfokus.
4
Side 214
2.0. Målsetning – hvor ønsker vi å være
Markedsføringsarbeidet har som et hovedmål å rekruttere så mange studenter til GLU-fagene at vi
oppfyller kravet fra Kunnskapsdepartementet. Samtidig ønsker vi å rekruttere flere studenter til
campusstudiene i Sandnessjøen, på Nesna og i Mo i Rana. Vi ønsker også å øke kjennskapen om
HiNesna i Nordland og Nord-Trøndelag. Målet bør være full kjennskap til HiNesna, dens hovedstudier
og aktiviteter blant den gruppen referert til i undersøkelsen. Vi ønsker at HiNesna i seg selv, dens
kvaliteter og dens viktige rolle i regionen blir bedre kjent blant journalister, andre meningsbærere og
beslutningstakere i regionen.
3.0. Handlingsplan – hva gjør vi får å nå målene våre
Handlingsplanen går gjennom hovedaspektene ved det helhetlige markedsføringsarbeidet. I dette
ligger det å definere hva vi ønsker å markedsføre, på hvilket grunnlag vi skal markedsføre, hvem våre
interessenter er og hva ønsker vi å markedsføre oss som. Hvordan rekrutteres studenter og hvilke
markedsføringsmekanismer bruker vi til enhver tid. Handlingsplanen har delt opp markedsføringen i
4 kategorier som har som hensikt å skille ut de fire formålene med markedsføringsarbeidet. 1) Plan
for kunngjøring av studietilbudet, 2) Plan for økt kjennskap og omdømmebygging, 3) Plan for å
beholde primærsøkerne, 4) Plan for aktiviteter som støtter opp under markedsføring. Mest betydelig
endring fra 2011/2012 er at markedsføringsarbeidet må legge langt mer ressurser i
omdømmebygging for å nå målene vi har satt.
Rekrutteringsprosessens faser
Når vi arbeider med markedsføring og rekruttering ser vi at rekrutteringsprosessen tar form gjennom
forskjellige faser. 1) Oppmerksomhet, kjennskap 2) Interesse, 3) Tillit, 4) Søking, 5) Takke ja til
studieplass og møte opp. Vi ser her at de forskjellige hovedkategoriene spiller forskjellige roller i
dette arbeidet. Studiekunngjøring er avgjørende for å gi kjennskap til HiNesna, skape interesse og få
studentene til å søke. Mens omdømmebygging er viktig for å gi en generell kjennskap til
instituasjonen, skape tillit og for å få studenten til å møte opp ved studiestart. Videre har vi en egen
kategori som går på å følge opp studenter som har søkt, med formål om å beholde søkerne.
Hvem er Høgskolen i Nesna – ekstern kommunikasjon
HiNesnas eksterne kommunikasjon bør stemme overens med det virkelighetsbildet vi ønsker å tegne
av oss selv som institusjon. Samtidig er det fokus vi legger i den eksterne kommunikasjonen
avgjørende for omdømme HiNesna kan bygge opp over tid. Defor er det viktig at de primære og
sekundere verdiene og kvalitetene HiNesna fokuserer på stemmer overens med virkeligheten. Hva er
det høgskolen er god på? Hva er positivt og bra med høgskolen? Hvorfor skal man studere her?
Hvilke andre grunner finnes til å velge HiNesna som studiested? Under følger en oversikt med noen
punkter for vårt primære og sekundære budskap i den eksterne kommunikasjonen.
5
Side 215
Fokuset og oppbyggingen av kommunikasjonspunkter for dette året er noe endret på fra 2011/12. Vi
har valgt å vektlegge langt færre punkter til bruk i den eksterne kommunikasjonen og dele de opp i
primær og sekundærpunkter. Dette er gjort for å forenkle og tydeliggjøre budskapet. Samtidig har vi
valgt et annet fokus i budskapet vårt. Vi ønsker i større grad å møte mulige studenter,
beslutningstakere, meningsbærere og befolkningen generelt med tilsvar. Vi vil fremme kvalitetene til
Høgskolen som en utdanningsinstitusjon før vi trekker frem ikke studierelevante kvaliteter som
natur, gode ordninger gjennom SiNe og organisering av studier (dette siste vil uansett bli tydelig
fremhevet i studiekunngjøringsmaterialet).
Dette er basert på kunnskap om hva som er viktig for studenter i valg av studieplass1. I dette
kommunikasjonsbudskapet ligger det en underforstått respekt for de som skal søke studier. De vi
ønsker å utdanne ved høgskolen gir oss noe av det mest dyrebare de har: tid, økonomi, sin personlige
utvikling, og for mange sin ene sjanse til å ta utdanning. Vi må vise at vi tar dette på alvor og vil
forvalte verdiene til studentene på best mulig måte.
Ønsket budskap i omdømmebyggingen
Primærbudskapet
Hvis vi tar i betraktning tidligere resonnement om at høgskolen er avhengig av tillit blir det klart at
høgskolen bør fremheve sine sterkeste kvaliteter. Våren 2012 ble disse kvalitetene for høgskolen
brukt i markedsføringsøyenmed:




Dyktige studenter
Engasjerte lærere
Godt studiemiljø
Solid fagkompetanse
 HiNesna som viktig/avgjørende for regionen
Tall fra det siste året har vist oss at HiNesna er gode på utdanning. Med et av landets beste
karaktersnitt, lav strykprosent og frafallsprosent kan vi si at HiNensa har dyktige studenter.
Lærerne ved høgskolen får mye skryt fra sine studenter. Og mange av studentene opplever
faglærerne som engasjerte og tilstedeværende. Dette kan henge sammen med at det er større
nærhet til faglærerne på grunn av at studiemiljøet er mindre og tettere. Dette kan være en av
grunnene til studentene gjør det bra resultatmessig.
Mange tilbakemeldinger viser også at studentene synes det er et godt studiemiljø på Høgskolen.
Dette kan også henge sammen med de ovenfor nevnte punktene.
HiNesna har solid fagkompetanse innenfor flere fagområder. Dette er noe vi med fordel kan
kommunisere tydelig utad.
1
Mer enn halvparten velger studiested på grunnlag av hvilke studier de tilbyr. Videre følger geografi som en
viktig faktor i valgene.
6
Side 216
Vi kan vurdere å utvikle ett slagord, eller noen «utsagn» som kan brukes i reklamemateriell og på
nettsidene. Skal vi utvikle dette bør vi ta oss tid, og vurdere om vi skal koble inn et
kommunikasjonsbyrå.
Sekundærbudskap
Andre kvaliteter ved å studere på HiNesna som ikke går direkte på høgskolens faglige virksomhet vil
også være viktig å fremme i kommunikasjonen med potensielle søkere.
 Høgskolen har en god samskipnad med et godt tilbud til studenter, også for de med barn,
samt de som kommer på korte opphold i samlinger.
 Fleksible studier for de som ikke ønsker eller har mulighet til å studere på vanlig måte.
 Beliggenheten til campus Nesna gir nærhet til natur og fantastiske naturopplevelser, noe
som også kan sammenfalle godt med enkelte studieretninger.
I tillegg til primær- og sekundærbudskapet vil promoteringen av enkelte studier kreve et litt annet
fokus. Disse budskapene vil som finne sin plass i kommunikasjonsmaterialet til de enkelte
studietilbudene.
3.1.
Plan for kunngjøring av studietilbud i 2013.
Kunngjøring av studietilbud har som formål å informere om studiemulighetene ved HiNesna.
Annonsering av studier i papiraviser, nettaviser, google adwords og adsenes, facebook og relevante
magasiner.
Her planlegger vi bruke mer ressurser enn 2012, spesielt med tanke på kampanjeperioden
frem mot 15. april. Promoteringen vil hovedsakelig skje mot Nordland og Nord-Trøndelag,
samt mot bestemte segment for enkelte fagretninger. Det er også ønskelig å fremeheve noen
fag spesielt. I hovedsak er det fire perioder hvor man fokuserer på studiekunngjøring: Fra
januar til april, juni, 20. juli – august, november/desember.
Tydelig kunngjøring av studietilbud og studiemuligheter på nettsiden.
Egen strategi bør utvikles for dette. For studieåret 2012 opplevde vi uklarheter i
presentasjonen av studietilbudet. For 2013 er det grunn til å tro at dette blir forbedret, både
på grunn av tilsatt webredaktør/informasjonskonsulent og innkjøp av programmet EmWeb.
Trykt materiale: studiemagasin, studiehefte, brosjyrer og reklamefinansiert avisbilag.
Studiemagasin
Årets magasin endrer form. Årets magasin skal skrelles ned og fokusere på en tydelig, enkel
og samtidig seriøs formidling av høgskolens fagområder og hovedstudier (dvs. ikke
enkeltemner). Artikler fra fagmiljøene og med studentene publiseres på nett og i en
reklamefinansiert bilagsavis (se punkt nedenfor). Tidligere har magasinet blitt sendt ut til alle
husstander i store deler av Nordland og Nord-Trøndelag, samt til alle landets barnehager og
7
Side 217
skoler. Det bør vurderes om man i år skal sende ut magasinet eller studietilbudsheftet (noe
som vil bli betydelig billigere). Det vil være en vurdering som blir tatt underveis.
Studietilbudshefte.
4-siders hefte med oversikt over studietilbudet og nødvendig nyttig informasjon. Formålet
med dette heftet er at det er mindre, lettere å ha med seg, og man får en umiddelbar innsikt
i studietilbudet. Vurdere å sende ut dette istedenfor studiemagasinet
Brosjyrer
Brosjyrer om de enkelte studietilbudsområdene. For å gi til personer som er spesielt
interessert i et studium, for å ha med seg til møter med skoleledere etc.
Reklamefinansiert bilagsavis.
I denne kan vi publisere artikler alla det vi produserte for studiemagasinet i fjor. Bør sendes
ut i begynnelsen av mars. Det bør vurderes om vi har økonomi til dette når budsjettet
gjennomgås.
Brosjyrestativ
Det finnes mange stativ for brosjyrer i regionen, legg ut studiemagasin på disse plassene.
Messemateriell
Produksjon av passende messemateriell. Presentere studietilbudet på messemateriellet (rollups, banner)
Samfunnskontakt
Gruppe med ansatte og studenter som sammen legger en plan for hvordan man kan
presentere Høgskolen og studietilbudet. Planlegg hoved-messene hver for seg og en egen
strategi for å besøke alle skolene og messene i Nordland og relevante steder i NordTrøndelag. Vi bør tilnærme oss messene forskjellig (fokus på de utdanningene som
rekrutterer nasjonalt på Lillestrøm, etc.)
Utdanningsportaler
HiNesna er tilstede på utdanning.no en gratis statlig utdanningsportal på nett. For 2012/13
har vi også betalt for å være på studentum.no. Vi skal ikke kjøpe ytterligere tjenester enn
dette da det er usikkert og vanskelig å måle effekten av dette, i tillegg til at det er en delvis
useriøs og vanskelig bransje å forholde seg til.
Internettkataloger
Høsten 2011 og våren 2012 har blitt brukt på å avslutte alle katalogtjenester på nett (og
trykk), som f. eks. 1881.no, gule sider, gul index, eniro, ditt distrikt, det norske kartselskap
osv. Dette fordi disse selskapene er utspekulerte å vanskelig å forholde seg til, dermed vil vi
spare mye tid på ikke å bruke slike tjenester. Disse tjenestene gir oss som
8
Side 218
utdanningsinstitusjon lite tilbake, og vi bruker mye arbeid på ikke å la oss lure. Derfor vil vi
også for 2012/13 ha en tydelig linje på at vi ikke kjøper slike tjenester.
E-postmarkedsføring.
Høsten 2012 gikk Høgskolen med informasjonsansvarlig til innkjøp av en nyhetsbrevfasilitator. Denne skal brukes til å sende interne og eksterne nyhetsbrev til personer som
abonnerer på dette. I tillegg kan dette systemet brukes til å sende ut markedsførende e-post
om konkrete studietilbud mot ønskede målgrupper.
Åpen uke ved HiNesna
Hvert år har HiNesna invitert elever som tar studiespesialisering ved videregående skoler på
helgeland til åpen uke. På åpen uke har de fått muligheten til å besøke campus, gå på
foredrag om forskjellige utdanninger, besøke klasser for å se på undervisning og delta på
workshops. Dette er et fint tilbud da vi får mulighet til å vise frem skolen og gjøre dem godt
kjent med HiNesna. Årets åpen uke bør arrangeres en uke da vi har mest mulig aktivitet på
Høgskolen, da noen besøkende etterlyste det i fjor. I tillegg kan det være lurt å invitere flere
skoler til å komme på besøk samme dag.
Nettsidene
Nettsidene er en viktig markedsføringskanal og den absolutte informasjonsformidler for
HiNesna. Vi kan med ganske stor sikkerhet fastslå at samtlige som søker seg til HiNesna eller
er interessert i studiene i større eller mindre grad besøker nettsidene og bruker den ikke bare
for å finne mer informasjon, men også indirekte for å kvalitetssikre valgene sine.
For 2012/13 vil webredaktøren/informasjonskonsulenten utarbeide en egen handlingsplan
for nettsidene.
3.2.
Omdømmebygging/ kjennskap
Omdømmebyggende reklame og informasjon har som formål å gi økt kjennskap til HiNesna blant en
større gruppe, også de som ikke er i studiefasen. Målet er å nå foreldre, rådgivere, meningsbærere
og beslutningstakere, men også ungdommer og voksne som kan komme til å skifte studier eller
begynne å studere senere.
I tillegg vil et godt omdømme gi Høgskolen større handlingsrom og mer å gå på i forhold til eventuell
negativ dekning i mediene.
Virkemidler for å bygge omdømme og øke kjennskapen til HiNesna
Virkemidler for å øke omdømmebygging og kjennskap er viktige å bruke jevnt hele året. Under følger
en oversikt over planlagte virkemidler.
PR og medieoppslag
9
Side 219
Gjennom hele året må kommunikasjonsavdelingen benytte sjansene når de oppstår til å få
gode saker i media. Enten om positive resultater for HiNesna, eller når noen studenter eller
fagansatte jobber med spennende prosjekter. Samtidig er det viktig at
kommunikasjonsavdelingen blir gitt tillit til å rådgi i forhold til mediekontakt. Å sende
pressemeldinger på upassende tidspunkt eller saker som enda ikke er moden for media vil
heller virke mot sin hensikt.
Kronikker – påvirkning av viktige personer
Mange viktige organisasjoner bruker den offentlige debatten til å styrke omdømme, påvirke
virkelighetsbildet, fremheve og argumentere for en organisasjon eller institusjons rolle og
rett. Dette er et medium som når mange viktige personer. Meningsbærere og
beslutningstakerer er i stor grad målet for slik type aktivitet, samtidig som den har en stor
skare med «vanlige lesere» også. I tillegg oppfattes kronikker som et seriøst medium og kan
bidra til at Nesna havner i debatten på en positiv måte. I et slikt medium får også HiNesna
mulighet til å komme med tilsvar eller korreksjoner ved uheldig fremstilling i media.
Nettverk
Høgskolens ansatte deltar i ulike nettverk. Det kan være fruktbart å være oppmerksom på
hvilket potensiale som ligger i dette nettverket.
Reklame
Reklame kan være et svært effektivt verktøy i å øke kjennskapen til HiNesna generelt.
Annonsering
Kan nå ut over et stor område, det kan brukes på nett, i aviser og magasiner. Den beste
løsningen vil være å fortelle en relevant historie i reklamen uten å referere direkte til
studietilbudet. Perioder både i og utenfor studiekunngjøringsperiodene kan brukes til å gi
kjennskap til HiNesna og fortelle hva som er bra med høgskolen.
Plakater
Utvikle en kampanje med plakater med et generelt budskap. En plakatserie som fokuserer på
hvorfor HiNesna er en god skole. Synlig på Helgeland, og utvalgte steder i Nord-Trøndelag og
Nordland.
Grafisk uttrykk
For god gjenkjennelseseffekt og for å forenkle kommunikasjonene er det viktig å
vedlikeholde og være konsekvent i Høgskolens grafiske uttrykk. Dette innebærer å ta i bruk
riktig grafisk profilmateriale på alle nivå der en eller annen form for kommunikasjon foregår.
F.eks. formelle brev, pp-presentasjoner osv, osv.
Profileringsartikler
10
Side 220
Profileringsartikler er en fin måte å profilere logo og fremheve vår visuelle identitet. I tillegg
er profilprodukter en fin måte å belønne studenter, mulige studenter og andre på og på den
måten skape goodwill.
Generell brosjyre om HiNesna
Høgskolen trenger en generell brosjyre som beskriver skolen, fagtilbudet (fagkompetansen –
ikke hvert enkelt studietilbud), og høgskolens rolle i regionen. Denne bør vi ha på norsk og
engelsk.
Sponsing
Sponsing har tradisjonelt hatt den funksjonen at den viser goodwill i nærmiljøet. Sponsing
kan også brukes for å knytte til seg litt av imaget til det man støtter el. samarbeider med. For
2012/13 skal høgskolen fortsette å sponse Trænafestivalen og samarbeide om aktiviteter. Vi
bør også støtte noen studentaktiviteter hvis det blir aktuellt. Også lokale aktiviteter som
barnesport og 10.klasseavisa og russeavisa på Nesna.
Ansatte og studenter som ambassadører
Blant de aller mest nyttige markedsførerne for Høgskolen er de som har eller fortsatt
studerer eller jobber her. Derfor er det viktig å ta godt vare på studentene sine, og samtidig
hjelpe de å reklamere for Høgskolen. Dette kan også gjøres ved f.eks. profilprodukter, gode
lærere og hjelpsomme serviceytere.
Mye av det samme gjelder de ansatte, men her kan vi også gå inn og reflektere ytterligere
over hvordan ansatte kan bidra til å markedsføre skolen bedre.
3.3.
Beholde studentene som har søkt.
En av utfordringene ved rekrutteringsprosessen er lite lojale søkere. I flere år har vi opplevd at
mange primærsøkere særlig til SO men og til restetorget svarere nei eller unnlater å svare når de får
tilbud om studieplass. Videre faller det fra enda flere søkere som har takket ja ved studieoppstart.
Bakgrunnen for dette er ikke godt dokumentert, men det ser ut til å være mange årsaker, bl.a.
endrede planer, tilbud om jobb, tilbud om mere jobb osv. Vi ser også at dette er en utfordring for
andre universiteter og høgskoler.
På bakgrunn av dette har man de senere år lagt mer fokus på å «pleie» søkerne i løpet av
forsommeren og sommeren. For søkerne til høsten 2012 ble det en del uklarheter i dette arbeidet.
Derfor vil det settes ned en egen gruppe som prioriterer dette arbeidet og legger en god plan for
«pleie» av søkerne. Generelt bør en slik pleieperiode bestå av informasjonsbrev og informasjon om
høgskolen og faget de har søkt i løpet av forsommeren og oppfølgingsmateriale i det øyeblikket de
blir tatt opp til studier. Dette vil detaljeres i større grad i «pleie»-teamet.
11
Side 221
3.4.
Andre aktiviteter som støtter opp om markedsføringen.
I arbeidet med å fokusere og tydeliggjøre arbeidet og arbeidsprosessene i markedsføring er det en
del ekstraprosjekter som bør gjennomføres. Disse har som formål å hjelpe oss å prioritere,
kvalitetssikre og legge strategier for arbeidet.
Gjennomføre undersøkelser blant nye studenter.
Detter har vært gjort hvert år med unntak av 2011. Disse undersøkelsene er nyttig å
gjennomføre hvert år, da det gir oss en god måte og overvåke våre rekrutteringsmetoder og
gi oss en pekepinn på hvor utfordringene ligger i dag.
12
Side 222
Arkiv: 212.2
Arkivsaksnr: 2012/143-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
52/12
Møtedato
05.09.2012
Nestlederfunksjonen
Saksopplysninger
Styret har tidligere vedtatt at HiNe skal ha en prorektor for utdanning og forskning som nestleder.
Stillingen ble utlyst i vår via nasjonale media og to søkere meldte seg hvorav en ble innstilt.
Vedkommende trakk seg senere etter først å ha takket ja til stillingen.
Tidligere prorektor Magrete Norheim har sagt seg villig til å gå inn i stillingen igjen midlertidig
inntil ny nestleder er på plass.
Vi har tre hovedalternativer:
1) Lyse stilling som prorektor/ nestleder ut på nytt med utdanning og forskning som
hovedarbeidsoppgaver, åremål over 4 år med mulighet for forlengelse en periode til
2) Lyse ut stilling som direktør/ nestleder som fast stilling, evt. som et åremål
3) Utlyse valg som prorektor enten i hel stilling med arbeidsoppgaver utdanning og forskning,
eller som to deltidsstillinger på 50 % - en prorektor for utdanning (50 %) og en prorektor for
forskning (50 %)
Alternativ 1 har vært prøvd og vil neppe gi særlig flere søkere ved en ny utlysning. Dersom det er
arbeidsoppgavene som skremmer søkere så kan det selvfølgelig endres noe på det, men det er viktig
at prorektor har et klart ansvars- og arbeidsområde, hvis ikke, så vil funksjonen bli uklar i
organisasjonen og ikke noen reell avlastning for rektor.
Alternativ 2 vil nok gi flest kandidater. Høgskolen i Narvik, som også har enhetlig ledelse, har
foretrukket denne løsning. En direktør vil kunne avlaste rektor for en rekke administrative oppgaver
så som ledelse av administrasjonen, ledelse av rektors stab (tidligere direktørens stab), fordeling av
post i ephorte, saksbehandling til styret, markedsføring av høgskolens studier, informasjonsarbeid,
budsjett- og økonomioppfølging, ledelse av administrative utvalg mv. Rektor vil da få tid til å
Side 223
konsentrere seg om de faglige sakene, primært lede utdannings- og forskningsvirksomheten ved
institusjonen.
Alternativ 3 kan være et godt alternativ dersom det melder seg kandidater som er villige til å stille til
valg. Selv om også eksterne kan stille til valg, så er det vel størst sannsynlighet for å lykkes med å få
interne kandidater. Det fins gode kandidater internt, men om de er villige til å stille til valg, er meget
usikkert.
Rektor har mest tro på alternativ 2, men ser for seg at alternativ 3 også kan bli en god løsning, så
fremt det fins villige kandidater.
Saken ble drøftet på ledermøte den 21. august. Flere tok til orde for ny utlysning. Noen mente
konsulentfirma burde vurderes. Flere pekte på at valg er sårbart og at det kan bli krevende å få til et
godt team av tilsatte rektor og valgt prorektor.
Saken ble også drøftet på IDF-møte den 21. august.
Forskerforbundet mener at en primært bør lyse ut prorektorstillingen på nytt, sekundært gjennomføre
valg av prorektor.
Utdanningsforbundet går primært for valg.
Parat ønsker utlysning og tilsetting.
NTL anbefaler valg av prorektor.
IDF-møtet har oppfordret ansatte til å melde sin interesse for prorektorstillingen, evt. foreslå
kandidater.
Forslag til vedtak:
Funksjonen som nestleder ved Høgskolen i Nesna lyses ut som et 4-årige åremål som direktør med
mulighet til forlengelse en 4-års periode til.
Side 224
Arkiv:
Arkivsaksnr: 2010/247-0
Saksbehandler: Sven Erik Forfang
Saksfremlegg
Styre/råd/utvalg
Høgskolestyret
Sak
53/12
Møtedato
05.09.2012
Omstillingsvedtaket
Saksopplysninger
Styret fattet på møte 15. juni 2012, sak 42/ 12, et omstillingsvedtak med 5 mot 4 stemmer.
Vedtaket lyder:
På bakgrunn av styrets vedtak i møte 27.10.2011, sak 44/ 11 – Omstillings- og utviklingsprosjekt –
HiNesna – 2011 -2014 og senere behandlinger av denne sak og behandling i møte 15.06.2012 av sak
– Forslag til oppstart av studier, studieåret 2012-2013 – vedtar styret omstilling ved HiNe.
Omstillingen har til hensikt å realisere målsettingen med det treårige omstillings- og
utviklingsprosjektet, herunder vurdere bredden på studietilbudet, få tilstrekkelig antall studenter på
studiene, få opp forskningsaktiviteten på områder hvor høgskolen gir utdanning, sikre akkreditering
av sykepleierutdanningen, revidere strategisk plan, fastlegge ny målstruktur for institusjonen og
utvikle felles studietilbud med andre institusjoner.
Det opprettes en styringsgruppe for omstillingen bestående av rektor, prorektor og økonomi- og
personalsjef. Fagforeningens rett til informasjon og medvirkning ivaretas gjennom
medbestemmelsesapparatet (IDF-møtet).
Iverksetting av omstillingsvedtaket skal skje i henhold til ”Omstillingsavtale for Høgskolen i Nesna
av 01.01.2005.”.
Omstillingsvedtaket gjelder fra 15. juni 2012 og til 31. desember 2014.
Det er rektors plikt å følge opp styrets vedtak, jf. instruks for daglig ledelse. Rektor oppfatter
vedtaket slik at selv om det ikke er fastsatt et framtidig bærekraftig studieprogram som gir føringer
for seksjonsbemanningen, så er hensikten med omstillingsvedtaket å utvikle handlingsrom for styrets
satsinger, bl.a. å bruke ledige stillingshjemler til å styrke kompetansen på områder som styret vil
styrke og frigjøre midler til forskning mv.
Slik rektor ser det så gir ikke omstillingsvedtaket mulighet til å ta i bruk omstillingsavtalen fra 2005
(vedlagt) og de rettigheter den innebærer. Det er ikke mulig å identifisere overtallige på det grunnlag
Side 225
vi har per i dag og iverksette de tiltak som omstillingsavtalen hjemler så som kompetanseheving,
overføring til andre arbeidsoppgaver, sluttvederlag eller oppsigelse.
Det viktigste rektor/ administrasjon kan gjøre nå er å arbeide videre med omstillings- og
utviklingsprosjektene (OUP) slik at styret kan få et beslutningsgrunnlag for et bærekraftig
studieprogram, en ny strategisk plan, en ny målstruktur mv. Når vi har dette, kan vi se på de
personalmessige konsekvensene i forhold til bemanningsplan for de enkelte seksjoner/ institutter.
Rektor vil bruke styringsgruppen til å lede, koordinere og samordne arbeidet med OUP. Videre vil
rektor bruke styringsgruppen til å arbeide med målstruktur og strategisk plan. I tillegg vil rektor
bruke styringsgruppen til stram økonomistyring. Bare helt nødvendig pengebruk skal aksepteres i
høst. Midler avsatt til avdelingene stilles ikke automatisk til rådighet for instituttene, men disponeres
av styringsgruppen som vurderer de behov som framkommer.
Utdanningsforbudets medlemsmøte, 15.08.2012 uttaler:
I forbindelse med styrets omstillingsvedtak, gjentas UDF-HiNe`s tidligere vedtak: UDF-HiNe
oppfatter at ”omstilling” er prosessen som eventuelt settes i gang når utviklingsprosjektene som det
vises til i saksframlegget er planlagte og gjennomført. Resultatene av utviklingsprosjektene vil gi
grunnlag for en nærmere vurdering av omstillingsbehov ved Høgskolen i Nesna.
Omstillingsvedtaket ble drøftet på IDF-møte, 21.08.2012.
Utdanningsforbudet viste til sin uttalelse fra medlemsmøtet (gjengitt ovenfor).
I referatet heter det:
IDF-møtet ber høgskolestyret om å fatte et vedtak der en realisering av et eventuelt
omstillingsvedtak blir vurdert etter at utviklings- og omstillingsprosjektet (OUP-en) er oppsummert.
Forslag til vedtak:
Styret slutter seg til rektors forståelse av de muligheter og begrensninger som omstillingsvedtaket av
15.06.2012 gir.
Side 226
Side 1 av 6
OMSTILLINGSAVTALE
FOR
HØGSKOLEN I NESNA
Gjeldende fra 01.01.05
Side 227
Side 2 av 6
1. Formål og hovedprinsipp.
Formålet med denne avtalen er å konkretisere hvilke rettigheter og plikter Høgskolen i Nesna
som arbeidsgiver, og tilsatte ved høgskolen, har i en omstillings- og
omorganiseringssituasjon. Avtalen skal også gi retningslinjer for hvordan informasjons- og
medbestemmelsesordningene skal virke.
Partene er enige om at omstillingsprosesser ved Høgskolen i Nesna skal være effektive og
gjennomføres på en måte som gir de tilsatte trygghet, som tar vare på den enkeltes rettigheter
og som er preget av god informasjon og personalbehandling. Partene er også enige om å
medvirke til at avtale om fremgangsmåte blir praktisert slik at høgskolen er i stand til å
gjennomføre kostnads- og formålseffektiv endring og omstilling.
Partene er enige om at når avgjørelsen er tatt, skal omstillingsprosessene gjennomføres raskt
for å avklare den enkeltes situasjon og for å kunne oppnå en tilpasning av virksomheten slik at
en unngår unødige kostnader.
Nedenstående avtale bygger på bestemmelsene i Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen,
Rammebetingelser for omstilling i staten, Lov om statens tjenestemenn mm, samt
retningslinjer i Statens personalhåndbok.
2. Definisjoner.
Med omstilling menes
interne organisasjonsendringer av høgskolens inndeling i avdelinger/driftsenheter,
seksjonering innen administrasjonen og flyttinger av studietilbud til andre av
høgskolens studiesteder.
nedleggelse av studier eller tjenester som innebærer at personale må omdisponeres
eller blir overtallig.
Overtallig - dvs tilsatte som
kan bli omplassert
må tilegne seg ny kompetanse
kan bli oppsagt
kan si opp selv
3. Forholdet til hovedavtalen - avgjøringsmyndighet
Avgjørelse om organisasjonsendring og fastsettelse av bemanningsplan gjennomføres i
henhold til Hovedavtalen i Staten.
Iverksetting av omstillingsvedtak, herunder identifisering av overtallige/innplassering på ny
bemanningsliste er en administrativ sak og gjøres av ledelsen, se kriterier etc nedenfor i pkt 5.
Side 228
Side 3 av 6
4. Arbeidsgivers utredningsplikt - medbestemmelse
Utredning:
Høgskoledirektøren har plikt til å påse at det blir utredet og synliggjort hvilke konsekvenser
forslag til nedbemanning og /eller omorganisering har for de berørte, se pkt 5.
Slike planer legges frem for tjenestemannsorganisasjonene i IDF-møter.
Tjenestemannsorganisasjonene har rett til å delta, med forslags- og stemmerett som ordinære
medlemmer, i styrings-, prosjekt- og arbeidsgrupper nedsatt av styret, som blir opprettet i
forbindelse med gjennomføring av omstillingsprosjekt. Tallet på representanter blir fastsatt av
styret.
Informasjon:
Høgskoledirektøren har ansvar for informasjon
til alle tilsatte om planlagte omstillinger i høgskolen. Dette skal gjøres i samråd med
Tjenestemannsorganisasjonene. Dette kan for eksempel gjøres i Ukeinfo eller ved
informasjonsmøter. Dette skal gjøres senest når det foreligger konkrete forslag til
behandling i høgskolens styre, og før forslaget blir drøftet med
tjenestemannsorganisasjonene
til de tilsatte som blir direkte påvirket av omstillingstiltak som fører til
bemanningsreduksjon, både før og etter endelig avgjørelse er tatt. Dette gjøres etter
avtale med de tillitsvalgte. Det skal holdes personalmøte for alle tilsatte som kan bli
berørt av vedtaket. Informasjon skal gis i samarbeid med nærmeste foresatte for
vedkommende driftsenhet. Det skal gis informasjon om hvilke rettigheter og plikter
arbeidstakeren har og hvilke tiltak som kan være aktuelle, og den tilsatte skal få
anledning til å legge frem sine ønsker. Den tilsatte kan ha med seg en
tillitsvalgt/bisitter i samtalene. Det skal utarbeides et referat som den tilsatte og
høgskoledirektøren skal godkjenne.
Forslag til omstillingstiltak som innebærer overtallighet/omplassering skal gjøres kjent
minst 14 dager før styrebehandling, jfr overfor om utredning.
Likestilling:
Arbeidsgiver plikter å sikre likebehandling av kvinner og menn i saker om omstilling og
nedbemanning. Ved ev oppsigelse og permittering må arbeidsgiver sannsynliggjøre at dette
ikke skyldes arbeidstakerens kjønn.
Alle planer for omstilling og eller nedbemanning ved høgskolen skal fremlegges for
likestillingsutvalget til uttalelse. Likestillingsutvalgets vedtak og merknader skal følge saken
som en del av det beslutningsgrunnlag som legges frem for virksomhetens myndigheter.
Dersom Likestillingsutvalget finner at saken er behandlet i strid med sentrale avtaler, Lokal
tilpasningsavtale eller Lov om likestilling mellom kjønnene, utsettes avgjørelsen inntil
spørsmålet er avklart.
Side 229
Side 4 av 6
5. Virkemidler når stillinger faller bort.
Iverksetting av vedtak om omstilling, så som identifisering av overtallige, beslutning om
overføring til stillinger innenfor den nye organisasjonsstrukturen, plan for kompetanseendring
og ev innstilling til tilsettingsorganet om oppsigelse, er en administrativ sak og tilligger
ledelsen. Slike saker saksbehandles etter tilsettingsreglementet og tilsettingsrutinene for
høgskolen så langt de passer.
1. Ved identifisering av overtallige skal det tas utgangspunkt i høgskolens framtidige
behov for kompetanse. Dersom det er flere tilsatte enn behovet som har denne
kompetanse, skal arbeidsgiver ved identifisering av overtallige legge vekt på - formell
utdanning/kompetanse - relevant praksis og erfaring - tjenestetid ved Høgskolen i
Nesna.
2. Ved overføring til stilling med andre arbeidsoppgaver, skal arbeidsgiver sørge for, og
bære kostnader ved, tiltak for utvikling av kompetanse som arbeidsgiver finner
nødvendig. Slike tiltak kan maksimalt ha et omfang tilsvarende inntil 2 års studium. I
spesielle tilfelle kan styret innvilge inntil 3 års studietid for enkelte ansatte.
3. Dersom omstillingsprosessen viser at det blir overtallige, må det innføres
stillingsstopp inntil det avklares om noen overtallige skal overføres til ledige stillinger.
Dersom ingen andre tilsatte i virksomheten antas å ha innplasseringsrett tilbys
stillingene/arbeidsoppgavene tilsatte som er under omstilling. Tilsatte under omstilling
melder sin interesse skriftlig. Høgskoledirektøren har ansvar for at dette blir
koordinert.
4. Vedtak om ev oppsigelse av overtallige tas av tilsettingsorganet. Ved høgskolen i
Nesna er dette Tilsettingsutvalget for teknisk- administrative stillinger og
Tilsettingsutvalget for forsker- og undervisning. Tilsettingsutvalget blir i slike saker
utvidet med en tjenestemannsrepresentant innen den aktuelle stillingsgruppen,
oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap. Tjenestemannsrepresentanten
får fulle rettigheter i utvalget. Ved likt stemmetall i utvalget har lederen
dobbeltstemme. Et mindretall kan klage avgjørelsen inn for styret. Klagen må være
fremsatt i møtet.
5. Ved midlertidig bortfall av behov for stilling, for eksempel ved at studietilbud ikke
tilbys hvert år, kan det inngås avtale som innebærer at tilsatt ikke har FoU-ressurs det
året studiet tilbys, mot å få større FoU-ressurs det året studiet ikke er i gang.
6. Virkemidler når arbeidsoppgaver blir flyttet.
1. Dersom omorganisering fører med seg at stillinger og arbeidsoppgaver blir flyttet til
andre driftsenheter, har de tilsatte som i det vesentlige får arbeidsoppgavene sine
videreført, rett og plikt til å følge med arbeidsoppgavene (direkte omplassering).
2. Dersom slik overføring fører til at vedkommende må flytte, skal partene forhandle om
flytteavtale for å dekke merutgifter i forbindelse med flyttingen i samsvar med
gjeldende rammer.
3. Når det gjelder pålagt overgang til stilling ved annet studiested som fører med seg
ekstrautgifter til pendling, blir det vist til Avtale om økonomiske vilkår ved endret
tjenestested m.v, ref sentral avtale (Virkemidler til bruk ved større omstillinger i
staten).
Side 230
Side 5 av 6
7. Virkemidler ved frivillig omstilling.
I en omstillingssituasjon som fører med seg nedbemanning, kan enkelte tilsatte ønske andre
tiltak enn omplassering. Det kan også fra høgskolens side være ønskelig å stimulere til
frivillig avgang. Disse virkemidler kan være aktuelle:
1. Permisjon uten lønn for å ta arbeid i annen virksomhet.
2. Utvidet rett til permisjon uten lønn for å videreutdanne eller omskolere seg til annet
arbeid i eller utenfor staten. Slik permisjon kan bli gitt for opp til 3 år.
3. Stipend eller annen økonomisk stimulans for videreutdanning uten at det blir stilt krav
om plikttjeneste etter avsluttet utdanning. Det skal da foreligge en opplæringsplan som
skal være godkjent av høgskolen. Slike tilskutt kan bli gitt med 2/3 lønn for opp til 3
år mot at vedkommende sier opp stillingen si. Dette gjelder for fast tilsatte med minst
to års tjenestetid og for midlertidig tilsatte med minst fire års tjenestetid (Mer
utfyllende i Rammebetingelser for omstilling i staten).
4. Sluttvederlag. Det kan tilbys sluttvederlag etter følgende modell:
a) Tilsatte under 40 år: et beløp tilsvarende lønn i 6 måneder
b) Tilsatte 40-49 år: et beløp tilsvarende lønn i 9 måneder
c) Tilsatte 50-54 år: et beløp tilsvarende lønn i 12 måneder
d) Tilsatte 55 år og eldre: et beløp tilsvarende lønn i 15 måneder.
Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr 1 dersom
ikke annet blir avtalt. Sluttvederlaget forutsetter at den tilsatte sier opp sin stilling selv.
Dette innebærer at han/hun frasier seg rett til ventelønn og fortrinnsrett til ny stilling i
staten. Sluttvederlaget kan betales ut som en engangssum, eller betales i månedlige
rater dersom arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om det. Sluttvederlag er et
virkemiddel som først og fremst er aktuelt å bruke ved nedbemanning. Unntak krever
samtykke fra AAD.
AAD tilrår at man bruker standardkontrakt i slike tilfeller.
5. Tilrettelegging for aktivitet i arbeidstiden som kan medvirke til nytt arbeid utenfor
høgskolen.
6. Økonomiske stimuleringsordninger for personer som ønsker og har forutsetninger for
å starte egen virksomhet, mot at vedkommende sier opp stillingen sin (må godkjennes
av AAD).
7. Overtallighetsbrev. Ovennevnte ordninger gjøres ved avtale med den enkelte, der det
fremgår tydelig hvilke konsekvenser det har for tilsettingsforholdet/andre
overtallighetsrettigheter.
8. Prosedyre for overføring/endring av arbeidsoppgaver:
1. Overføring skjer etter forutgående samtaler og ønsker om fremtidige arbeidsområder
2. Dersom ønskede arbeidsoppgaver i ny stilling ikke blir innfridd, kan vedkommende
innen 2 uker kreve ny samtale og ev mulighet til å fremme nye ønsker før det foretas
endringer i arbeidsoppgavene. Vedkommende har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt
eller annen fullmektig.
Side 231
Side 6 av 6
9. Dokumenter
Rammebetingelser for omstilling i staten (AAD 20.12.01), inneholdende
-Virkemidler til bruk ved større omstillinger i staten
I Geografisk flytting av virksomheter – virkemidler som kan benyttes der
arbeidsgiveransvaret skal beholdes
II Virkemidler ved omstilling og nedbemanning – brukes som alternativ til oppsigelse
fra virksomhetens side – arbeidsgiveransvaret opphører
III Generelle virkemidler
Standardkontrakter (AAD):
-Kontrakt om sluttvederlag med oppsigelse fra arbeidsgiver. Sluttvederlag (vedlegg til
kontrakt)
-Kontrakt om studiesøknad med oppsigelse fra arbeidstaker. Avgangskontrakt med
studiesøknad (vedlegg til kontrakt)
10. Om avtalen.
Denne avtalen er inngått mellom Høgskolen i Nesna og tjenestemannsorganisasjonene FF,
UF, NTL, PARAT (2FO), ved høgskolen. Avtalen gjelder fra 1. januar 2005 og til den blir
sagt opp av en av partene. Avtalen kan sies opp med en gjensidig frist på tre måneder.
Tom Klepaker
Forskerforbundet
Hanne Edvardsen
Parat (2Fo)
Stig Liljedal
Utdanningsforbundet
Per Johan Ingebrigtsen
Norsk tjenestemannslag
Magne Elstad
Personalsjef
Sten Rino Bonsaksen
Høgskoledirektør
Side 232
DET KONGELIGE
KUNNS KAP SDEPARTEMENT
Høgskolen i Nesna
8700 NESNA
Deres ref.
Vår ref.
Dato
12/855
22.06.2012
Høgskolen i Nesna —tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet 2012
Vedlagt følger tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet mellom Høgskolen i Nesna og
Kunnskapsdepartementet den 2. mai 2012.
Departementet forventer at styret arbeider videre med utvikling av ny målstruktur for
institusjonen, og at det iverksettes nødvendige tiltak i forhold til oppfølgingspunktene i
rapp orten.
Med hilsen
cr
Toril Johansson (e.f.)
ekspedisjonssjef
r
Rolf Petter Søvik
seniorrådgiver
Kopi med vedlegg: Riksrevisjonen
Vedlegg
Postadresse
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
http://www.kd.dep.no/
Kontoradresse
Kirkegt. 18
Universitets- og
høyskoleavdelingen
[email protected]
Sentralbord: 22 24 90 90*
Side 233
Saksbehandler
Karin-Elin Berg
22247442
Org. nr. 872 417 842
Etatsstyring 2012 —Tilbakemeldinger til institusjonen
Etatsstyringsmøtet med Høgskolen i Nesna
Kl. 1300 - 1500
Tid:
2. mai 2012
Dato:
Universitetet i Nordland
Sted:
Styreleder Aslaug Mikkelsen
Møtedeltakelse fra institusjonen:
Styremedlem Inger A. Johansen
Styremedlem Alf Magne Jacobsen
Styremedlem Hallstein Hegerholm
Styremedlem Anette Mari Smedseng
Rektor Sven Erik Forfang
Ekspedisjonssjef Toril Johansson
Møtedeltakelse fra departementet:
Avdelingsdirektør Erik Blom-Dahl
Avdelingsdirektør Berit Johnsen
Seniorrådgiver Haakon Kobbenes
Seniorrådgiver Thor-Martin Antonsen
Seniorrådgiver Rolf Petter Søvik
Institusjonens virksomhetsmål og styringsparametre sett i lys av
institusjonens strategier og resultater
Ny målstruktur
Høyskolen oppfordres til å spisse virksomhetsmålene slik at de i større grad uttrykker
institusjonens faglige profil og egenart.
Høyskolen oppfordres til å utarbeide flere styringsparametre for bla å måle kvalitet i
utdanningen. Relevans i studiene, høy kompetanse i fagstaben og god
utdanningsledelse er faktorer som kan bidra til økt kvalitet.
Departementet merker seg at Høgskolen i Nesna er i starten på arbeidet med ny
målstruktur, men forutsetter at det nå settes tydelige mål, der institusjonens profil,
plass og rolle i FoU-landskapet tydelig fremkommer.
Departementet bemerker at det under sektormål 4 ikke er noen åpenbar sammenheng
mellom de strategiske satsningene i Høgskolen i Nesnas strategiske plan og
målstrukturen og forutsetter at Høgskolen i Nesna går gjennom forholdet mellom
strategisk plan og ny målstruktur.
Utdanning
Det er positivt at høyskolen har hatt en god utvikling når det gjelder gjennomføring i
henhold til avtalte utdanningsplaner og antall nye studiepoeng per egenfinansiert
heltidsekvivalent.
Rekruttering av studenter har i flere år vært en utfordring for høyskolen, men
søkertallene for 2012 viser en meget positiv utvikling.
Arbeidet med internasjonalisering er en utfordring for høyskolen. Det gjelder spesielt
utreisende studenter og internasjonalisering hjemme. Høyskolen oppfordres til å styrke
satsningen på dette feltet.
1
Side 234
Høyskolen har en viktig regional funksjon som tilbyder av profesjonsutdanninger som
samfunnet har behov for. Fagporteføljen omfatter også tilbud innenfor andre
fagområder, og departementet ser positivt på det strategiske delprosjektet der et
smalere studietilbud skal utredes.
Utenlandske studenter (Bali-kurs) er en viktig inntektskilde og rekrutteringskanal for
studenter til høyskolen. Styret oppfordres til å vurdere tilbudet i forhold til høyskolens
samfunnsoppdrag og regionens behov for kompetanse. Mulighetene for en større
satsning på flere campus-baserte studieprogrammer bør vurderes.
Høyskolen har fleksibel utdanning som et satsningsområde, og eCampus-satsningen i
Nord-Norge er viktig for høyskolens arbeid på dette området. For å sikre god kvalitet i
fleksible studier oppfordres høyskolen til å styrke samarbeidet med andre institusjoner
i regionen om utvikling av gode pedagogiske metoder ved bruk av IKT i
undervisningen.
Utdanningsinstitusjonene i regionen samarbeider godt om prosjektet -Administrativt
SAK-, men oppfordres til å videreutvikle samspillet med de andre institusjonene i
regionen om faglig SAK.
Høyskolen deltar i et RSA i regionen, og oppfordres til å bidra aktivt til utarbeidelsen
av konkrete planer for dette samarbeidet.
Forskning
Departementet merker seg at Høgskolen i Nesna har vært inne i en krevende prosess
som har bidratt til ekstra vanskelige kår for forskningen.
Departementet ser at Høgskolen i Nesna har utfordringer knyttet til forskning, men
presiserer at forskningsinnsatsen bør bygge opp under den faglige profilen.
Institusjonen og omverden
Departementet ser at Høgskolen i Nesna er et kompetansemiljø i nærmiljøet som
bidrar til å berike både lokalmiljø og skoler. Det utdannes lærere, og høgskolen bidrar
med sin kompetanse i nærmiljøet. Det er imidlertid av betydning at alle aktiviteter
bidrar til å nå de strategiske mål som skolen skal sette for sin virksomhet.
Departementet ser at Høgskolen i Nesna har fleksible utdanningsløp, inkludert studier
i utlandet. Departementet er opptatt av at all utdanning som gis ti1fredsstiller NOKUTs
krav, følger gjeldende regelverk og underbygger institusjonens øvrige virksomhet.
Styring, ledelse og administrasjon
Departementet har merket seg at Hogskolen i Nesna har som ambisjon å oppnå full
likestilling mellom kjønnene, og at høyskolen har et bevisst forhold til dette.
Departementet forutsetter at styret redegjør for den faktiske likestillingssituasjonen, og
at man iakttar fra likestillingsombudet med hensyn til rapportering.
Departementet har merket seg at høyskolen har som mål å redusere andelen
midlertidig tilsatte til 5 prosent i 2012. Departementet ber om at styret sørger for at det
utarbeides måltall for planleggingsperioden og strategier for å gjennomføre disse.
Departementet har merket seg at høyskolen vektlegger stram økonomistyring og
effektiv ressursbruk.
Departementet oppfordrer Høgskolen i Nesna til å ta i bruk langtidsbudsjett for å
styrke den langsiktige planleggingen.
2
Side 235
Departementet viser til Riksrevisjonens undersøkelser og understreker styrets ansvar
for å innrette forvaltningen slik at brudd på regelverket for offentlige anskaffelser
unngås.
Departementet ber Høgskolen i Nesna beskrive mer konkret hvilken profil og
tyngdepunkt høyskolen ser for seg i utdanningssystemet i Nordland.
3
Side 236
Høgskolen i Nesna
8700 NESNA
Dykkar ref.:
Vår ref.:
Dato:
11/205 - 4 / AMG
11.07.2012
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2011
Me viser til brevet frå oss, dagsett 16. desember 2011, med overskrifta ”Rapport om målbruk i
offentleg teneste 2011”.
I tillegg viser me til rapporten dykkar om målbruken i 2011, som de sende 11. januar. Rapporten
gjeld tekstar som kjem inn under mållova § 8 fyrste ledd fyrste og andre punktum (rundskriv,
kunngjeringar, informasjonstilfang o.l.) og § 8 fjerde ledd (skjema).
Resultat og merknader
Tekstkategori
Resultat
14 % nynorsk
Nettsider
Papirtilfang 1–10
sider
Papirtilfang over 10
sider
Skjema
33,3 % nynorsk
Merknad
Statsorganet oppfyller ikkje krava i
mållova.
Statsorganet oppfyller krava i mållova.
29,8 % nynorsk
Statsorganet oppfyller krava i mållova.
18 av 23 skjema finst i båe
målformene
Statsorganet oppfyller ikkje krava i
mållova.
Vidare arbeid
Høgskolen i Nesna gjorde i 2011 ein framifrå jobb i å veksle mellom målformene i papirtilfang. Det
er mykje bra. På nettstaden har de òg ein del nynorsk, men det ser ikkje ut til at de vekslar mellom
målformene i nyheitssakene. For at de skal oppfylle krava i mållova over tid, må minst kvar fjerde,
gjerne kvar tredje, nyheitssak vere på nynorsk. Språkrådet ventar at de tek tak i det i 2012.
POSTADRESSE
Postboks 8107 Dep
NO-0032 OSLO
KONTORADRESSE
Observatoriegata 1 B
NO-0254 OSLO
TELEFON
+47 22 54 19 50
TELEFAKS
+47 22 54 19 51
E-POST
[email protected]
Org.nr.
971527404
Side 237
INTERNETT
www.sprakradet.no
www.språkrådet.no
Tilbakemelding til Språkrådet
Totalt sett har Høgskolen i Nesna allereie ei ganske god veksling mellom målformene. Språkrådet
har tillit til at de gjer dei nødvendige grepa for å oppfylle vekslingskravet i alle kategoriar i 2012.
Me bed om svar på desse spørsmåla innan 24. august 2012:
1. Kva tiltak vil de setje i verk for å få ei jamnare fordeling mellom målformene i
nyheitssaker?
2. Når kan me vente at alle skjemaa dykkar ligg føre i båe målformene?
Kontakt med Språkrådet
Dersom de har spørsmål om reglane i mållova, bed me om at de tek kontakt med sakshandsamaren.
Informasjon om reglane ligg elles på www.sprakradet.no/lov.
Venleg helsing
Arnfinn Muruvik Vonen
direktør
Astrid Marie Grov
rådgjevar
Side 238
Språkrådet
Deres ref.:
Vår ref.:
2012/364 / SEFO
Dato:
24.08.2012
Svar på rapport om målbruk i offentlig tjeneste
Vi viser til brev fra Språkrådet av 11.07.2012.
Språkrådet ber om svar på to spørsmål.
Spørsmål 1: Kva tiltak vil de setje i verk for å få ei jamnare fordeling mellom målformene i
nyheitssaker?
Svar: Vi vil kreve at hver fjerde nyhetssak publiseres på nynorsk.
Spørsmål 2: Når kan me vente at alle skjemaa dykkar ligg føre i båe målformene?
Svar: Vi har gjort en jobb etter at vi leverte rapporten for 2011 slik at nå foreligger alle
skjemaene på begge målformene.
Med vennlig hilsen
Høgskolen i Nesna
Sven Erik Forfang
Rektor
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Side 239
Telefaks
75 05 79 00
Høgskolen i Nesna,
8700 Nesna
E-post
[email protected]
Telefon
75 05 78 00
Side 240
Telefaks
75 05 79 00
Hapkoloni Niesna
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Nesna (HiNe) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL)
§1
Formålet med denne samarbeidsavtalen
gjennomføre
er at partene skal samarbeide om å utvikle og
en grunnskolelærerutdanning
for 5.-10.trinn
med fokus på friluftsliv,
helse og
bruk av det utvida læringsrommet.
§2
En representant
informasjon
fra FL eller friluftsrådene
skal hvert år besøke HiNe og bidra med
om FLtil grunnskolelærerstudentene.
Utgiftene til reise og opphold for dette
dekkes av HiNe. Tid og omfang avtales nærmere mellom partene.
§3
Andre bidrag fra FL eller friluftsrådene
slik som kurs, foredrag og undervisning
mellom partene. Begge parter skal holde hverandre orientert
om mulighetene
kan avtales
for- og ønske
om dette.
§4
Tilbud i regi av FL og friluftsrådene
grunnskolelærerstudentene,
§5
som kan være aktuelle for disse
skal formidles til målgruppen.
gjøre legge til rette for at studentene
skal kunne delta på slike tilbud.
FL får tilsendt aktuelle plandokument
som omhandler
denne grunnskolelærerutdanningen
til høring og kan komme med innspill til plandokumentene
§6
Representanter
§8
Utgiftene til dette må særskilt avtales.
FL skal årlig bidra til å informere
medlemmer.
dersom FL ønsker dette.
fra HiNe kan på anmodning stille på møter, foredrag eller kurs i regi av FL
eller friluftsrådene.
§7
HiNe skal så godt det lar seg
om denne grunnskolelærerutdanningen
overfor egne
HiNe skal utarbeide og tilsende FL materiell til bruk ved slik.
Hver av partene må oppnevne en navngitt person med ansvar for oppfølging av denne
avtalen.
§9
Denne samarbeidsavtalen
gjelder i første omgang i 4 år. Avtalen kan sis opp av begge parter
med 1 mnd. virkning. Etter 3 år møtes partene for å drøfte mulighetene
for å forlenge
avtalen.
Nesna, 14. august 2012
9/&
>
Morten Dåsnes
Daglig leder
Friluftsrådenes Landsforbund
Sven Erik Forfang
Rektor
Høgskolen i Nesna
Side 241
Referat fra møte i læringsmiljøutvalgets jury for studentprisen – 20.06.2012
Tilstede: Ingunn Valan, Karina Solli Iversen (på høyttalende telefon) og Sven Erik Forfang.
Sverre Knut Andresen hadde meldt forfall like før møtet.
Patrick Murphy var fraværende på grunn av undervisning.
Sak til behandling: Utdeling av studentprisen 2012
Det var innkommet to nominasjoner:
Lise Kildal nominert av Tiina Skyttä
Studentrådet nominert av Hilde V. Falck.
Læringsmiljøutvalgets jury for studentprisen fattet følgende enstemmige vedtak:
Studentprisen for 2012 tildeles sykepleierstudent Lise Kildal for fremragende profilering av
sykepleierutdanningen i Sandnessjøen.
Nesna, 20.06.2012
Sven Erik Forfang, referent
Side 242
Referat fra møte i læringsmiljøutvalget – 22.08.2012
Tilstede: Linda Einmo, Ingunn Valan, Patrick Murphy, Sverre Knut Andresen og Sven Erik
Forfang (ref.)
1. Årsrapport fra læringsmiljøutvalget 2011 – 2012
Vedtak: Årsrapport fra LMU for 2011-2012 godkjennes.
2. Lederverv i LMU 2012 – 2013
Vedtak: Sven Erik Forfang fortsetter som leder inntil studentene ønsker å overta
funksjonen. Forfang blir da nestleder.
3. Innspill til handlingsplan for læringsmiljø 2012 – 2013
Vedtak: Følgende tiltak tas inn i planen:
-
Vernerunde i Sandnessjøen
Oppfølging av kunnskapssenter på Mo i Rana
Oppfølging av LMU-undersøkelsen 2012 vedr. sosiale soner og trådløsnett
mv.
Flere strømuttak på klasserom
Flere grønne planter i bygningsmassen
Kaffeautomat for studenter
Annet: Linda Einmo orienterte om spørreundersøkelse som studentrådet planlegger.
Side 243
Møteprotokoll
Styre/råd/utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale
Møterom A-bygg, 1 etg, Høgskolen i Nesna
05.07.2012
10:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Sven Erik Forfang
Leder
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Joar Herseth
MEDL
Magne Elstad
MEDL
Øyvind Steinslett
MEDL
Kari Pettersen
MEDL
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Unn Storheil
Magne Elstad
Torill B. Risøy
Joar Herseth
Dag-Arild Berg
Kari Pettersen
Representerer
Representerer
Representerer
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Unn Storheil
Sekretær i tillegg til varamedlem
Saksliste
Saksnr
Innhold
U.off
SAK 10/12
Søknad om permisjon fra Alf Magne Jacobsen
SAK 11/12
Søknad om permisjon - Øyvind Steinslett
SAK 12/12
Innstilling fra innstillende myndighet
X
SAK 13/12
Tilbud om fast stilling
X
Side 244
SAK 10/12 Søknad om permisjon fra Alf Magne Jacobsen
Forslag til vedtak:
Alf-Magne Jacobsen innvilges permisjon fra sin stilling som førstekonsulent i perioden 010812310714.
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 05.07.2012
Vedtak
Alf-Magne Jacobsen innvilges permisjon fra sin stilling som førstekonsulent i perioden 010812310714.
– Enstemmig vedtatt
SAK 11/12 Søknad om permisjon - Øyvind Steinslett
Forslag til vedtak:
Øyvind Steinslett innvilges permisjon fra sin studiesjefstilling for å inneha stilling som
seniorkonsulent innenfor kvalitets-, strategi og planarbeid. Permisjonen gjelder for perioden
01.08.12-31.07.14.
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 05.07.2012
Vedtak
Øyvind Steinslett innvilges permisjon fra sin studiesjefstilling for å inneha stilling som
seniorkonsulent innenfor kvalitets-, strategi og planarbeid. Permisjonen gjelder for perioden
01.08.12-31.07.14.
- Enstemmig vedtatt
Side 245
SAK 12/12 Innstilling fra innstillende myndighet
Forslag til vedtak:
Camilla Valle Bakke tilsettes i fast stilling som førstekonsulent innenfor markedsføring og
rekruttering fra 01.08.2012. Dersom hun takker nei til stillingen, innkalles de øvrige til intervju.
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 05.07.2012
Vedtak
Camilla Valle Bakke tilsettes i fast stilling som førstekonsulent innenfor markedsføring og
rekruttering fra 01.08.2012. Dersom hun takker nei til stillingen, innkalles de øvrige til intervju.
- Enstemmig vedtattt
SAK 13/12 Tilbud om fast stilling
Forslag til vedtak:
Unni Mikalsen tilbys fast tilsetting som 1065 konsulent innenfor personal og økonomiseksjonen
fra 01.08.12.
Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale - 05.07.2012
Vedtak
Unni Mikalsen tilbys fast tilsetting som 1065 konsulent innenfor personal og økonomiseksjonen
fra 01.08.12.
Side 246
Side 247
Side 248
Side 249
Side 250
Side 251
Side 252
Side 253
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Referat fra idf-møte 21.08.12. Møte nr 5.
Til stede: Trude Gystad NTL, Morten Mediå FF, Hallstein Hegerholm UdF, Torill Myrbostad
Parat, Trude Gystad NTL, Magne Elstad adm, Sven Erik Forfang rektor.
Sak 19/12
HTA Lokale 2.3.3-forhandlinger 2012
I hovedtariffoppgjøret 2012 er det avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger med
virkning fra 1. september 2012.08.21 Reelle forhandlinger kan ikke starte før kjennelsen fra
Rikslønnsnemnda foreligger, ca medio september.
Det er enighet om at forberedende møte skal holdes tirsdag 25. september. Forhandlingene
gjennomføres i løpet av uke 42.
Sak 20/12
Tilsetting IKT/AV-drift
Ståle Bergeng har fått tilbud om tilsetting som IKT/AV-konsulent. Stillingsandelen i
seksjonen økes fra 3,6 til 4 hele stillinger.
Informasjon om saken med oppfordring om synspunkter fra tillitsvalgte ble sendt 6. august
som epost til [email protected].
Sak 21/12
FoU-plan
Følgende tilbakemeldinger er gitt på utsendte FoU-plan:
Fra UdF:
Punkt 1. Fastsettelse av FoU-ressurs
Oppdateringsressursen på 170 timer skal fortsatt gis til alle ansatte. Ressursen kan brukes til
følgende: Faglig utvikling, gjennomføring av prosjekter, hospitering, m.v. Bruken av
oppdateringsressursen skal dokumenteres.
Punkt 2. Søknad om FoU-ressurs
Styret må klargjøre malen for FoU-søknader og åpne for justeringsmuligheter i forhold til de
enkelte prosjektene.
Punkt 5. Førstelektorkvalifisering
Overskriften ”Førstelektorkvalifisering” erstattes med ”Kvalifisering til førstestilling”.
Punkt 7. Prioriterte områder for FoU
Følgende tas inn etter første avsnitt i planutkastet:
”Dette bør være kvalitet i barnehage, læringsutbytte og utvikling av digitale
undervisningsformer, læringsprosesser ved lokal stedsbasert fleksibel opplæring,
sykepleiefaglige problemstillinger, problemstillinger knytta til natur, miljø og
musikkpraksiser i nordområdene samt FoU-prosjekt knytta til offentlig forvaltning og lokalt
næringsliv”.
Punkt 8. Insentivordning
Høgskolen i Nesna benytter de samme intensivordninger som er vanlige for de øvrige statlige
høgskolene.
Tilbakemelding fra FF:
Side 1 av 3
Side 254
1. Det er bra at tildelingsnivået for FoU er fastsatt til 25%, av antall årsverk, men
ambisjonsnivået tilsier at HiNe bør gå tilbake til tidligere tildelingsnivå, dvs 30%
FoU.
2. Ressursen til faglig oppdatering er en viktig forutsetning for forskningsbasert
undervisning ved HiNe. Og ressursen til faglig oppdatering bør ikke være underlagt et
søknads- og kontrollregime. Dette er en unødvendig form for byråkratisering.
3. Det er først og fremst større prosjekter som har en realistisk mulighet til å oppnå
ekstern finansiering. Det er derfor fremdeles galt – og en direkte meningsløs bruk av
ressurser – å kreve at alle søknader om tildeling av interne FoU-ressurser ved HiNe
skal følge malen til Norges Forskningsråd.
4. Dagens insentivordning gir forfatteren 50% av midlene ved vitenskapelig publisering.
Dette er et viktig insentiv for å øke antall publiseringer, og denne ordningen bør
videreføres. Uansett, RBO 2012 kan ikke omfattes av denne ordningen.
5. Vi støtter formuleringene i pkt 7, men vil foreslå at de interne forskningsgruppene får
et krav på seg til å søke ekstern finansiering (se pkt 3)
Fra NTL:
Generelt; HiNe har vel en plan om å ansette en FoU-veileder. I tilfelle må denne personen inn
i FoU-utvalget (punkt 3).
Punkt 1 Oppdateringsressursen på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten
forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Den understrekete teksten foreslås fjernet.
Fra Parat:
Det som i FoU-planen er beskrevet som oppdateringstid (170 timer) foreslås endret til
"grunnressurs FoU". Ressursen bør fortsatt tildeles alle faglige tilsatte, og det bør legges krav
om dokumentasjon til bruken av ressursen. Det bør forventes at alle faglige tilsatte bruker
ressursen til blant annet skriving av FoU-søknader.
Det bør legges klare krav til bruk/dokumentasjon av disse 170 timene som er i tråd med FoUplanen forøvrig.
Det er enighet i IDF-møtet om at de 170 timene skal hete grunnressurs FoU (ikke
oppdateringsressurs).
Saken om etablering av funksjon som FoU-(vei)leder blir tatt opp i senere møte.
Sak 22/12
Prorektor
Styret har tidligere vedtatt at HiNe skal ha en prorektor for utdanning og forskning som
nestleder. Stillingen ble utlyst i vår via nasjonale media og det kom to søkere hvorav en ble
innstilt. Vedkommende trakk seg senere etter først å ha sagt ja til stillingen. Tidligere
prorektor Magrete Norheim har sagt seg villig til å gå inn i stillingen igjen midlertidig inntil
ny nestleder er på plass.
Ledelsen lanserer 3 alternativer:
1) Lyse stilling som prorektor/ nestleder ut på nytt med utdanning og forskning som
hovedarbeidsoppgaver, åremål over 4 år med mulighet for forlengelse en periode til
2) Lyse ut stilling som direktør/ nestleder som fast stilling, evt. som et åremål
3) Utlyse valg som prorektor enten i hel stilling med arbeidsoppgaver utdanning og
forskning, eller som to deltidsstillinger på 50 % - en prorektor for utdanning (50 %) og
en prorektor for forskning (50 %)
Side 2 av 3
Side 255
FF mener at en primært bør lyse stillingen ut på nytt, sekundært gjennomføre valg av
prorektor.
NTL anbefaler valg av prorektor.
Parat ønsker utlysning og tilsetting.
UdF går primært for valg
IDF oppfordrer ansatte til å melde sin interesse for prorektorstillingen, eventuelt foreslå
kandidater.
Sak 23/12
Målstruktur
Det vises til utsendt dokument til IDF-møtet.
UdF påpeker at IKT og lokalt næringsliv samt offentlig forvaltning bør komme inn under
punkt 2.1.
Videre foreslår UdF at det opprettes en prosjektgruppe og at dokumentet sendes på høring i
organisasjonen.
Saken legges fram for styret på et senere tidspunkt.
Sak 24/12
Styrets omstillingsvedtak
Det vises til styresak 42/12.
UdF har gitt følgende innspill til vedtaket:
I forbindelse med styrets omstillingsvedtak, gjentas UDF-HiNe`s tidligere vedtak: ”UDFHiNe oppfatter at ”omstilling” er prosessen som eventuelt settes i gang når
utviklingsprosjektene som det vises til i saksframlegget er planlagte og gjennomført.
Resultatene av utviklingsprosjektene vil gi grunnlag for en nærmere vurdering av
omstillingsbehov ved Høgskolen i Nesna.”
IDF-møtet ber høgskolestyret om å fatte et vedtak der en realisering av et eventuelt
omstillingsvedtak blir vurdert etter at utviklings- og omstillingsprosjektet (OUP’en) er
oppsummert.
Sak 25/12
Teamkoordinator
Studiesjef har lagt fram beskrivelse (utlysningstekst) av teamkoordinator for servicetorget.
I teksten må «stilling» endres til «funksjon». Ellers har ikke IDF noen innvendinger.
Sak 26/12
Forhandling etter HTA’s pkt 2.3.4
Det ble forhandlet for Joseph Marshall, Bente Solbakken, Barbro Fossland og Gunn Bye.
Det føres egen protokoll fra forhandlingene.
Nesna, 22.08.12
Magne Elstad
referent
Side 3 av 3
Side 256