Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det
NUMMER 3 – 2011 Er forvaltningen på ville veier? [ side 6 ] Laksen og Det journalistiske parti [ side 14 ] Karls Fisk og Skalldyr [ side 16 ] Snorre Seafood tenker nytt og stort [ side 36 ] Si ja til en forbruksvareleverandør utenom det vanlige! I Norengros kombinerer vi personlig service og kompetanse med den beste logistikkløsningen i bransjen. Arendal Tlf: 37 07 31 31 • Bergen Tlf: 55 53 53 53 • Bodø Tlf: 08522 • Bryne Tlf: 928 17 044 • Drammen Tlf: 32 88 27 00 • Forus Tlf: 51 88 75 00 Fredrikstad Tlf: 69 36 78 00 • Gjøvik Tlf: 02330 • Grimstad Tlf: 37 25 61 90 • Hamar Tlf: 02330 • Harstad Tlf: 08522 • Haugesund Tlf: 52 84 73 80 • Jessheim Tlf: 02330 Kristiansand Tlf: 38 14 46 00 • Kristiansund Tlf: 70 10 92 65 • Levanger Tlf: 74 02 80 80 • Lillehammer Tlf: 02330 • Lillehammer Tlf: 61 24 80 00 • Mandal Tlf: 38 27 22 90 Mo i Rana Tlf: 08522 • Narvik Tlf: 08522 • Oslo Tlf: 02330 • Sandnes Tlf: 51 97 25 00 • Skien Tlf: 35 90 40 00 • Stokke Tlf: 33 36 33 00 • Stokmarknes Tlf: 76 11 75 00 Tromsø Tlf: 77 75 26 26 • Trondheim Tlf: 73 84 46 00 • Tønsberg Tlf: 33 35 94 30 • Ålesund Tlf: 70 10 92 92 www.anuga.com Köln, 8. – 12. 10. 2011 TASTE THE FUTURE ANUGA CHILLED & FRESH FOOD Et hav av friske ideer. Som eneste messe i verden tilbyr Anuga Chilled & Fresh Food et komplett og globalt utvalg av ferdigmat, delikatesser, fisk, frukt og grønnsaker. Grip sjansen for inspirasjon, innovasjon og nettverksbygging. Kjøp adgangskort på www.anuga.com og spar opptil 42 % ! Representant for Koelnmesse i Norge: Norsk-Tysk Handelskammer Drammensveien 111B, 0273 Oslo Tlf. 22 12 82 13, Faks 22 12 82 22 [email protected] 3-88x260_sw_N-Norsk Sjomat 1 12.05.11 12:37 [ innhold ] Er forvaltningen på ville veier? 6 Ett år yngre enn oppdrettsnæringen 8 FiskOK 9 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Hvorfor HI sier nei til oljeboring 10 Laksen og Det journalistiske parti 14 Karls Fisk og Skalldyr 16 Bedre kontroll med digital sporbarhet 18 Kysttorsk nord for 62°N. Hvorfor har rekrutteringen minket? 22 Sjømatens hjemmeseier 24 Hard konkurranse om å bli best i Norge 25 Mikropartikler 26 Pall-Pack AS: Norsk leverandør av strekkfilm, tape og stroppemaskiner 28 European Seafood Exposition 2011 30 Norsk laks = japansk sushi 32 Advokatens hjørne: Oppdrettsnæringens rammevilkår under EØS-rettslig press 34 Snorre Seafood tenker nytt og stort 36 Ny middagsrett: reker 38 Rett fra rogna: Bærekraft – et misbrukt begrep 39 Fagtur til Kina 40 Skal sikre Aspmyra verdensrekord 42 Mathjørnet: Grillet tørrfisk 43 Fersk fisk på iPhone 44 Ny trøndersk oppdretter på børsen 45 FIAS-NYTT 46 ISSN 0807-1551 Kystklima 48 Bladet er trykket på miljøpapir. SJØMATNYTT 50 4 norsk sjømat 3-2011 Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 913 71 444 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 [email protected] Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Karl’s Fisk og Skalldyr © Karl A. Hansen Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS [ LEDER ] Blanke ark uten fargestifter til Jeg har bestemt meg for å skrive om bærekraft enda en gang i denne spalte. Det slo meg for en tid siden at i ytterste konsekvens er ikke bærekraft bærekraftig i seg selv. Det jeg prøver å få frem er at hvis all aktivitet skal være 100 % bærekraftig så har vi kanskje ikke noe å gi videre til kommende generasjoner. Hvis ingenting kan røres av Norges natur fordi det kanskje vil gå utover en barkebille, eller en tangloppe, da har vi mener jeg, lagt det helt store egget. Det må være mulig å få lov til å røre ved noe, selv om vi vet at aktiviteten er forbundet med en viss risiko. Jeg tenker spesielt på hvor vanskelig det kan være å få de nødvendige tillatelser til å starte noe nytt. Noe ingen har gjort før deg, og som innebærer bruk av naturgitte muligheter. NSL Hvis vi skal ta vare på framtidige generasjoner, gi dem noe å leve av, og som de kan utvikle videre. Ja, da holder det ikke med å gi dem et Norge som ikke har tatt vare på sine muligheter. Det blir som å gi de en bunke blanke ark uten at det følger med fargestifter. Da blir det lite å bruke arkene til annet enn å lage papirfly. Vi som lever nå har ikke bare et ansvar for natur og miljø, vi har også et ansvar for de som kommer etter oss. Derfor er det vår plikt å ikke vise unnfallenhet når verneinteressene er I ferd med å ta overhand. Lar vi oss kneble kan det gå som med selfangstnæringen; de ble mobbet til å gi opp en ellers bærekraftig aktivitet. Resultatet av dette er at vi i dag må bruke offentlige midler til en desimering av sel for å unngå en økologisk katastrofe i nordområdene. Jeg håper inderlig at de som trykte selen til sitt hjerte også har fått med seg etterspillet. Svein Reppe Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat 3-2011 5 [©] Tekst: Even Søfteland, Capmare Er forvaltningen på ville veier? I disse dager får mange oppdrettere besøk av kontrollører fra Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. De skal sjekke utslipp, kunnskap, risiko m.v.. Akkurat som i fjor. Og de markedsfører sin ankomst i media. Akkurat som i fjor. Og de kommer sikkert til å sende ut dramatiske pressemeldinger om hvor dårlig det står til i næringen. Akkurat som i fjor. Og vi kommer til å slå fast at dette er jo ikke så dramatisk. Akkurat som i fjor. Ønsker vi å ha det slik? Har det slått deg hvem det er som kommer på besøk for å kontrollere akkurat din bedrift? Har du tenkt på at det ofte er de samme personene som kommer på kontroll og avgir rapport på dette, som uken etter behandler søknaden din om utslippsløyve på en ny lokalitet du gjerne skulle hatt. Tror du de behandler denne habilt? At de overser manglene de fant hos deg sist uke? Da er du heldig. De fleste mennesker klarer ikke å skille roller. Klarer ikke å la være å bli påvirket. Slik har det vært i hundrevis av år, og slik vil det sikkert være i årene som kommer. 6 norsk sjømat 3-2011 På begynnelsen av dette årtusenet bestemte Bondevik 1-regjering seg for å se nærmere på hvordan våre direktorat og tilsyn var organisert og drevet. Stortingsmelding 17 (2002 – 2003) om Statlig tilsyn beskriver på en god måte håpløsheten i vår forvaltning, og skillet mellom det å drive tilsyn og det å drive forvaltning av våre naturressurser. Stortingsmeldingen trakk spesielt fram at: • Dagens Tilsyn er et produkt av praktiske adhoc-vurderinger og det er en viss uklarhet i tilsynenes roller. • Tilsynsfloraen har vokst fram over lang tid og fremstår på mange måter som uoversiktlig og komplisert. • Tilsynene er til dels på kollisjonskurs med utviklingen av en funksjonsdyktig offentlig sektor. • Mange Tilsyn arbeider inn mot samme tilsynsobjekt, men med hjemmel i ulikt regelverk. • Tilsynene er en sammenveving av politikk og fag. • Tilsynene er blandingsorgan – direktoratoppgaver, tjenesteprodusent, tilsyn – ofte med de samme personene. m.v. Det er hele 40 Statlige organ som driver tilsyn i Norge. Omkring 20 av disse opererer innenfor HMS-området. Det er ca. 7.000 ansatte i de ulike tilsynene som skal sikre enkeltinnbyggere og virksomhet mot maktovergrep. Spørsmålet som mer og mer trer fram er om tilsynene i seg selv, og sammen, blir maktovergripere. Langt utenfor politisk kontroll? Tilsynene skal ha en rolle som korrektiv og kvalitetsgarantist i samfunnet, men skal passe seg for å bli en hemsko for innovasjon og utvikling i næringsliv og offentlig tjenesteytelse. Vårt eget Fiskeridirektorat driver både tilsyn og forvaltning av naturressurser. De siste årene har tilsynsoppgaven i større grad tatt over for ressursforvaltningen. Utfordringen ligger på flere områder: • Direktoratet selv innser ikke uheldigheten i blandingsrollene. • Direktoratet har fjernet seg fra næringene de ”forvalter”. • Næringen føler usikkerhet i blandingsrollene. Vel har Fiskeridirektoratet opprettet en egen ”tilsynsavdeling”, finansiert av næringen. Men hva hjelper det når den er lagt under de samme sjefene vi som aktører møter i sammenhenger når det gjelder utvikling av næringen / bedre utnyttelse av naturressursene. Direktoratet for Naturforvaltning har lik organisering som Fiskeridirektoratet. Men Statens Naturoppsyn er organisert litt på siden, men like fullt underlagt direktøren i DN. En mulig skade i tilknytning til overnevnte organisering ligger i at en oppgave man er tillagt påvirker måten man utfører andre oppgaver på. Samtidig kan det oppstå en vertikal uryddighet om et tilsyn er premissleverandør for et departement som man samtidig skal utføre kontrolloppgaver for. En konsekvens av overnevnte ligger i at en bør unngå at Tilsyn opptrer som tjenesteleverandører i forhold til sine egne tilsynsobjekt. Og som følge av dette burde Direktorat og Tilsyn, på generelt grunnlag, skilles fra hverandre. Dette kunne føre til at Tilsyn ble slått sammen, eller i det minste tilsynsoppgaver, og at Direktorat ble slått sammen. Resultatet kunne blitt en mer målrettet forvaltning. Stortingsmeldinger havner ofte i en skuff. Så også med Stortingsmelding nr 17. Men noe godt kom det ut av den, og ryktet sier at enkelte er begynt å pusse støvet av innholdet igjen. I 2004 fikk vi et skille mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Et skille som klaret opp i roller og muligheter: • Oljedirektoratet (OD) skal arbeide med forvaltning av petroleumsressursene, og rapporterer til Olje- og Energidepartementet • Petroleumstilsynet (PT) skal arbeide med trygghet og tilsyn, og rapporterer til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Begge har tatt aktive posisjoner på sitt virkeområde. I dag er det slik at om du får tildelt en lisens på norsk sokkel som tilsier en årlig produksjon på 10 millioner fat olje, og OD oppdager at du er på vei mot 7 millioner fat. Da griper OD inn og pålegger deg økt produksjon. Hva skjer hos oppdretterne når de nærmer seg taket på MTB-en? Da rasler Fiskeridirektoratet med sablene og advarer deg som oppdretter om at du er på vei til å produsere for mye. Oljedirektoratet skal påse at det norske samfunn får mest mulig verdier ut av Nordsjøen. Denne tanken gjelder ikke for oppdrettsnæringen. Før OD ble splittet fra PT var handlingsmønsteret mye likt det vi i dag ser i Fiskeridirektoratet og i Direktoratet for Naturforvaltning. I dag er forskjellen milevidt. Det siste året har jeg fulgt litt med på OD sin måte å jobbe på, og det er en glede og en framtidsretting på arbeidet som mangler sidestykke i andre direktorat. De arbeider for å skape verdier for samfunnet. Der vårt Direktorat forteller omverdenen at havbruksnæringen ikke er bærekraftig, forteller Oljedirektoratet at deres næring skal ha minst mulig innvirkning på omkringliggende miljø. Alle vet at olje og gass ikke er bærekraftig. Men hvorfor Even Søfteland. Foto: Bent-Are Jensen fokusere på det negative når det er så mye positivt å gripe fatt i. Her har vårt Direktorat mye å lære. Men også oljenæringen har organisert seg annerledes. Der havbruksnæringen ”roter rundt” og ikke klarer å samhandle seg, har oljenæringen klart det. Og de har skilt rollene. Oljeindustriens landsforening (OLF) står for det politiske arbeidet. De skal berede grunnen for mer utvinning, mer utbygging og større pengestrøm til det norske samfunn (og til seg selv). Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) tar seg av alt som omhandler sikkerhet, felles beredskapsplaner ved oljesøl fra installasjoner, øvelser m.v. på vegne av alle operatørselskapene på Norsk sokkel. Faktisk er det slik at Fylkesmenn og kommuner er pålagt å samarbeide med NOFO om beredskap i tilfelle oljesøl. Hvordan takler vi dette i oppdrettsnæringen? Her må vi slå fast at vi er amatører sammenlignet med oljenæringen. Dagens organisering av direktorat og tilsyn er uheldig, og den er på ville veier skal vi skape et robust samfunn bygd på robust næringsvirksomhet og stabile inntekter. Hvorfor har ikke norsk oppdrettsnæring satt saken på dagsordenen? Uvitenhet og/ eller latskap og/eller mangel på fokus? Men det er aldri for sent! norsk sjømat 3-2011 7 [©] Tekst: Reidun Lilleholt, Nofima Ett år yngre enn oppdrettsnæringen Oversiktsbilde av Sunndalsøra. Foto: Frode Nerland Da oppdrettsnæringen var nyfødt, kom forskningsstasjonen på Sunndalsøra til verden. Lite visste man der om at lakseoppdrettsnæringen, som da var mindre enn birøkt og honningproduksjon, skulle være en av Norges største eksportnæringer 40 år etter. 40 år i år I mars 1971 startet byggingen av forskningsstasjonen for fisk på Sunndalsøra. Man kan spørre seg om hva som gjorde at Norges første forskningsstasjon i akvakultur ble til akkurat da. - Avlsprofessoren Harald Skjervold ved Norges Landbrukshøgskole (i dag Universitetet for miljø og biovitenskap) hadde i noen år brukt regnbueørret som modelldyr for husdyravl. Det ble problemer med vannkvaliteten på det første anlegget på Dal så det ble behov for en bedre lokalitet. Derfor etablerte vi stasjonen på SunnArne Kittelsen. Foto: Nofima 8 norsk sjømat 3-2011 dalsøra, sier Arne Kittelsen, mannen som lette landet rundt i 1970 på jakt etter den perfekte lokaliteten. Supre forhold Han kom til Sunndalsøra, og fant god plass, en kraftstasjon som kunne levere temperert vann, tilgang på elvevann og sjøvann, en velvillig kommune og Hydro som nabo og økonomisk støttespiller. Han ville plassert stasjonen der i dag også, om han skulle valgt på nytt. Da brødrene Grøntvedt satte fisk i merder i sjøen i 1970, ble lakseoppdrett raskt interessant i seg selv, og avl fikk selskap av flere fagområder. - Vi så allerede i 1972 behovet for å begynne med fôr- og ernæringsforskning i tillegg til avl, sier Arne. I dag drives det også forskning innen marine arter, resirkulering av vann, og selskapet Akvaforsk Genetics Centre (AFGC) har sin hovedaktivitet på stasjonen. AFGC er et spin-off selskap fra forskningen, og er verdensledende i planlegging og drift av avlsprogram i akvakultur globalt. Dagens forskningsstasjon • Landbasert anlegg med ferskvann og sjøvann, og resirkulering av vann • Ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakse produksjon • Mangfoldigheten er stasjonens styrke – har utviklet mange verktøy mot spesielle problemstillinger • Har forskningsfasiliteter for blant annet ernæring, formulert fôr, levendefôr, fysiologi, avl, resirkulering, røntgen, stoffskifte • Aquaculture Protein Centre er et senter for fremragende forskning, som har respirasjonsavdeling for fisk på Sunndalsøra • Holder avlskjerner for laks og torsk • Nærmere 50 ansatte [©] Tekst: Odd Lennart Blindheim. foto: Fiskok FiskOK Framtida er sjømat! Marine bransjer i Møre og Romsdal gir plass til ungdommen – bedrifter og rederier stiller rundt 100 læreplasser innen flere forskjellige fagområder. Historisk har fiskeri, foredling, havbruk og nærliggende industri hatt stor betydning for oss som bor i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i Norge, og eksportverdien blir høyere for hvert år som går. Når oljen tar slutt en gang i framtiden, vil sjømat bli enda viktigere for landet vårt. Til å utvikle sjømatbaserte bransjer videre, er vi avhengig at mange ungdommer velger en framtid i våre bedrifter/rederier. Daglig leder i FiskOK, Odd Lennart Blindheim mener utsiktene for sjømatbransjene aldri har sett lysere ut. Det er liten tvil om at vi i Norge er flinke til å produsere og eksportere sjømat; her er vi så definitivt i verdenstoppen. Potensialet er likevel så mye større. Dersom myndigheter og bedrifter/rederier innenfor marine bransjer satser enda sterkere på kompetanse, vil det om noen år være betraktelig mer å hente. Rekruttering og kompetansebygging vil på sikt bidra til høyere verdiskaping gjennom at vi i enda større grad utvikler metoder for å utnytte sjømatressursene maksimalt. Blindheim mener at den synliggjøring av muligheter som bedrifter og rederier i sjømatbransjene i Møre og Romsdal nå i flere år har gjort gjennom å stille læreplasser, er viktig for at ungdom skal satse på en karriere innen sjømat. FiskOK har rundt 100 medlemsbedrifter (og rederier) tilknyttet kontoret og ca. 100 lærlinger på løpende lærekontrakt. Vår hovedoppgave er å sørge for at alle våre lærlinger har oppdatert opplæringsverktøy, vi skal følge med at alle lærlinger får god opplæring og vi skal jobbe med rekruttering og kompetanseheving i sjømatbransjene. Det er bedriftene og rederiene som eier kontoret. Fiskerifaglig Opplæringskontor i Møre og Romsdal (FiskOK) som dekker regionene; Nordre Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal kan framover mot sommeren, tilby nærmere 100 læreplasser i våre medlemsbedrifter. Læreplassene er innenfor fagene; sjømatproduksjon, fiske og fangst (fiskeri), matros, motormann, akvakultur, industrimekaniker, industriell matproduksjon med mer. FiskOK er det største av 13-14 fiskerifaglige opplæringskontor i Norge. norsk sjømat 3-2011 9 Hvorfor HI sier nei til oljeboring 10 norsk sjømat 3-2011 [©] TeksT: Erik Olsen Akutte utslipp er jokeren i spørsmålet om miljøkonsekvenser av oljevirksomheten. Sannsynligheten for et utslipp kan beregnes, mens skadeomfanget vil variere alt etter tid, sted, oljens giftighet, vær og temperatur. Derfor fraråder Havforskningsinstituttet alle former for offshore petroleumsvirksomhet i kjerneområder for våre fiskebestander. Rådet bygger på en streng føre-var-tilnærming og en versttenkelig-situasjon som kan ramme en hel årsklasse fisk. Olje- og gassnæringen har gjort Norge til en av verdens rikeste nasjoner, men har samtidig satt sitt preg på det marine miljøet. I tillegg henger trusselen om alvorlige ulykker med tap av menneskeliv og betydelige miljøkonsekvenser over oss. Avveiningen mellom samfunnsmessig nytte og faren for dramatiske miljøkonsekvenser har vært under politisk debatt i snart 40 år. I år når debatten et klimaks i det Forvaltningsplanen for Barentshavet skal revideres og man igjen skal ta stilling til om Lofoten/ Vesterålen-området skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Uhell på norsk sokkel I løpet av vår tid som oljenasjon har Norge opplevd to store og mange mindre uhellsutslipp på egen sokkel. Det største var Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977, der 12.000 kubikkmeter olje slapp ut før brønnen ble stengt. I 2007 skjedde det nest største uhellsutslippet – da røk en lasteslange ved Statfjord A og 4000 kubikkmeter slapp ut. I begge tilfellene ble heldigvis konsekvensene små og kortvarige. Flaks, sier noen, for utslipp andre steder, som etter Exxon Valdez i Alaska, viser at utslipp kan få store og langvarige miljøkonsekvenser. Verdifulle, men sårbare områder Den norske oljenæringen er velregulert. Før en eneste brønn bores, vurderes de potensielle konsekvensene for miljøet. Det undersøkes hvordan oljevirksomheten kan påvirke de biologiske naturressursene. Analyse av sårbarhet står helt sentralt. Sårbarheten vil variere fra art til art, gjennom året og fra område til område. Fåtallige arter er mer sårbare enn de med store bestander. Fisk er mest sårbar på larvestadiet rett etter klekking og spesielt på gytefeltene der de er konsentrert i store antall. Slike gyteområder er viktige for reproduksjonen. Gyteområdene er, sammen med de viktige, høyproduktive frontene der varme og kalde havstrømmer møtes (polarfronten), de mest verdifulle områdene i våre marine økosys- temer. I tillegg utgjør dypvannskorallrev unike habitater som er spesielt sårbare for fysisk påvirkning. Seismisk støy Hovedpåvirkningene fra petroleumsvirksomheten deles i støy, påvirkning av havbunnen, operasjonelle utslipp og uhellsutslipp. Av støy er det seismisk støy som klart får mest oppmerksomhet. Forskningsresultater så langt viser at seismisk støy kan drepe fiskelarver inntil 5 meter fra luftkanonene. Voksen fisk svømmer vekk når seismikkfartøyet nærmer seg – de hører lyden fra luftkanonen. Fiskelarvene er for små til å kunne rømme unna, og kan havne i dødelig avstand til kanonene. dyr kan rask reetablere seg, men for arter med lang levetid, som koraller og svamper, kan slik fysisk skade eller nedslamming føre til at de aldri kommer tilbake. Derfor undersøkes alltid havbunnen med video for å unngå slike spesielt sårbare habitater. Lodde, sild og tobis er blant fiskeslagene som gyter på bunnen. De er avhengig av at sanden har en viss kornstørrelse for å kunne gyte. Et område som utsettes for nedslamming kan bli forringet som gyteområde i lang tid fordi selve sedimenttypen blir endret. Dette gjør gyteområder spesielt sårbare for fysisk påvirkning fra installasjoner. Det gjelder spesielt i artenes kjerneområder, der de gyter i perioder med små bestander. Borekaks og produsert vann De aller fleste fiskelarver dør imidlertid av naturlig årsaker (sult eller predasjon) før de når voksen alder. Våre analyser viser at seismisk støy som dreper fiskelarver ikke fører til noen nedgang i bestandsstørrelsen av voksen fisk, og at det derved ikke har noen langsiktige effekter. Samtidig skremmer seismisk støy fisk opp til 33 kilometer fra lydkilden, men dette vil variere med intensiteten av seismikkskytingen (støydosen), arten av fisk (stor forskjell på fisk med og uten svømmeblære) samt tilvenningstid for fisken . Man er derfor bekymret for at seismikk kan skremme fisk på gytevandring og under gyting og derved forstyrre gyteprosessene det året. Havforskningsinstituttet fraråder derfor at det gjennomføres seismiske undersøkelser i områder og perioder der gytevandring og gyting foregår. Utvinning av olje og gass er en storskala industriell aktivitet som medfører regulerte og planlagte utslipp til sjø og luft. De operasjonelle utslippene omfatter CO2 og andre avgasser til luft og utslipp av borekaks, produsert vann og kjemikalier til sjø. Utslippene til sjø overvåkes jevnlig ved årlige rapporter fra oljeselskapene og gjennom prøvetaking på feltene. Utslipp av borekaks fører til fysisk påvirkning av habitatet, med de effektene som er omtalt i avsnittet over. Produsert vann finnes sammen med olje i reservoarbergartene og pumpes opp med oljen. Produsert vann har vært i kontakt med olje over millioner av år og har derfor høye konsentrasjoner av vannløselige oljekomponenter. På plattformene blir det produserte vannet renset, men restkonsentrasjonen av oljekomponenter er på 9,5 milligram per liter vann. Vern av sårbare habitat Giftige oljekomponenter Oljeindustrien er avhengig av store installasjoner på havbunnen for å hente opp og transportere oljen og gassen til lands. Slike installasjoner skader bunnen der de legges ned og i en radius rundt. Oppvirvlet slam og mudder sedimenterer i nærheten og kveler fastsittende bunndyr. Mange arter av bunn- I 2007 ble det sluppet ut 163 millioner kubikkmeter produsert vann, noe som tilsvarer et utslipp av nærmere 4000 kubikkmeter ren olje. Oljekomponentene i produsert vann er giftige og forskning har vist at de kan påvirke marine organismer, spesielt fiskelarver. Så langt har man ikke kunnet Støy gir fangstnedgang norsk sjømat 3-2011 11 påvise skadelige effekter ved realistiske konsentrasjoner av produsert vann i en viss avstand fra plattformene, der utslippene er fortynnet ut i vannmassene. Samtidig er det fremdeles betydelige kunnskapsmangler om blant annet langtidseffekter og påvirkning av immunsystemet hos marine organismer. Dette gjør at vi ut fra en føre-var-tilnærming anbefaler nullutslipp av produsert vann på nye installasjoner, slik regelen er i Barentshavet. Samtidig jobber næringen med ny teknologi for å redusere utslippene. Utslippene forventes ellers å øke betraktelig etter hvert som oljefeltene nærmer seg slutten av sin levetid og de produserer mer og mer vann for hvert fat olje. Mindre bruk av kjemikalier Boring og produksjon medfører også utslipp av kjemikalier. Bruken av miljøskadelige kjemikalier har gått drastisk ned i løpet av de siste ti årene, og næringen jobber aktivt med å erstatte alle miljøskadelige stoffer med mer miljøvennlige stoffer. Samtidig viser uhell, senest på boreriggen Eirik Raude i 2005, at uhell i antatt sikre systemer kan skje. De samlede utslippene er i imidlertid i dag på et så lavt nivå at vi ikke tror de kan ha noen negative miljømessige effekter annet enn enkelte helt lokale påvirkninger rundt installasjonene. Risiko og konsekvens av akutte utslipp Akutte utslipp er jokeren i spørsmålet om miljøkonsekvenser av oljevirksomheten. Akutte utslipp følger av uhell og er derved ikke forutsigbare eller mulige å planlegge. Omfang av utslippet, hvor ofte det skjer og konsekvensene er ukjente faktorer som man tradisjonelt analyserer ved hjelp av risikometodikk. Risiko er i sin enkleste form produktet av sannsynlighet og konsekvens. 12 norsk sjømat 3-2011 Sannsynligheten for en hendelse beregnes ut fra internasjonale databaser over uhellshendelser i oljeindustrien, der alle utslipp og utblåsninger er registrert. Konsekvensene er mer kompliserte å forutse da de vil variere med miljøets sårbarhet som igjen varier fra område til område og gjennom året, oljens giftighet, vær og temperatur og overlapp i tid og rom mellom oljeutslippet og naturressurser. Utsatte fiskelarver Igjen er det fiskelarver som er mest sårbare i forhold til oljeutslipp. Gitt en situasjon med en liten bestand med et lite kjerneområde, lik den som ble observert for norsk vårgytende sild på 1970-tallet (se figuren), kan man se for seg en situasjon der ett oljesøl fra et tenkt oljefelt på Møre kan ramme et helt gytefelt og derved slå ut en hel årsklasse. Sannsynligheten for at dette skal skje kan ikke kvantifiseres på grunn av store naturlige svingninger i økosystemet, manglende metoder og usikkerheter, men Havforskningsinstituttet mener det er sannsynlig fordi en ekstremt lav bestand kan opptre både i perioder med høyt fiskepress (1970-tallet) og med liten menneskelig påvirkning (begynnelsen av 1900-tallet). Derfor fraråder også Havforskningsinstituttet alle former for offshore petroleumsvirksomhet i kjerneområder for våre fiskebestander. Store utslipp kan skje I dagens situasjon og under ordinær drift utgjør oljevirksomhetene kun en liten trussel mot miljøet. Vi er likevel bekymret for eventuelle ukjente langtidseffekter av produsert vann og seismiske undersøkelser, som begge øker i omfang. Samtidig mener vi det er riktig å forvalte trusselen om uhellsutslipp ut fra en streng føre var- tilnærming og en verst tenkelig-situasjon der en hel årsklasse fisk kan rammes. Konsekvensene av reelle utslipp i andre havområder slik som etter Exxon Valdezforliset viser at selv begrensede mengder olje kan tilgrise en kyststrekning tilsvarende Bergen–Trondheim med påfølgende dramatiske langtidseffekter. Selv om skipsforlis historisk sett har hatt de største miljøkonsekvensene, skal vi ikke ta for lett på risikoen for akutte utslipp fra oljeinstallasjoner. Det 75 dager lange utslippet fra oljeriggen på Montara-feltet i den australske delen av Timorhavet viser at langvarige og store utslipp kan skje selv på moderne installasjoner og i områder med like strenge miljø- og teknologiske krav til næringen som i Norge. Tekniske og forvaltningsmessige løsninger Et utslipp av samme størrelse i et tenkt framtidig oljefelt utenfor Lofoten/Vesterålen vil kunne påvirke hele torskens gyteområde og vare gjennom hele gyteperioden. Konsekvensene av akutte utslipp vil være størst i kjerneområdene, i perioder med svært lave bestander og når fiskelarvene kommer ut av eggene. I tillegg øker konsekvensbildet jo nærmere kysten man kommer. Et kystnært utslipp kan ramme lokale bestander (kysttorsk), og søle til strandlinjen. Det kan føre til at oljen blir værende i miljøet i flere tiår slik man har observert på grusstrender i Alaska etter Exxon Valdez. Utfordringene for næring og forvaltning er å utvikle tekniske og forvaltningsmessige løsninger som helt fjerner muligheten for å påvirke organismer i de mest sårbare områdene og tidene på året. Fram til det skjer bør man ut fra føre-var-hensyn ikke tillate offshore petroleumsvirksomhet i spesielt verdifulle områder som Lofoten/Vesterålen og Mørebankene. God sommer Skal din bedrift selge brukte maskiner og utstyr? I år og til neste år og året etter og året etter der igjen og ... Legg ut tekst og bilder selv – gratis på FIAS sine hjemmesider www.fhias.no NSL For spørsmål, kontakt FIAS på tlf.: 73 84 14 00 www.karlsens.no Foto: Astri Hals Vi verner om framtida norges sildesalgslag samarbeider med forskere og myndigheter for at det ikke blir fisket mer enn miljøet tåler. derfor er norsk sild og makrell også blitt miljøsertifisert. I år kan norsk sild alene mette syv millioner mennesker. om 100 år kan vi gjøre det samme. TIl TjenesTe sIldelAGeT.no Fiskeri og Havbruk Slanger, kuplinger og DVH-produkter med tilhørende tjenester TESS samarbeider med fiskeri- og havbruksnæringen om gode innkjøp av slanger og produkter til drift og vedlikehold (DVHP). eH ose the wo r ld TESS finner du mer enn 100 steder i Norge og i Aberdeen og Esbjerg. Se www.tess.no for å finne din nærmeste TESS-butikk, eller grønt nr. 800 83 777. W TESS, som er landets ledende leverandør av slanger for alle formål og tilhørende tjenester, har et omfattende sortiment av produkter til drift og vedlikehold. Mye er tilpasset behovene og kvalitet i fiskeri- og havbruksnæringen. The World TOTAL SOLUTION PROVIDER norsk sjømat 3-2011 13 Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i skuddlinjen. Foto: Kari M. Griegel Laksen og Det journalistiske parti Norsk oppdrettslaks er noe av det beste og sunneste du kan spise. Men når du snakker med norske journalister, får du nærmest inntrykk av at laksen er giftig og næringa pyton. IntraFishs’ redaktør kritiserer norske journalister på deres egen nettside: journalisten.no Journalistikk skal være kritisk, men skal den også være forutinntatt? Omtale av norsk laks i norske medier kommer ofte i kategorien katastrofe-journalistikk. Noe av det siste var et oppslag i Dagsrevyen (11.april) der Kurt Oddekalv var sannhetsvitne. Han hadde kjørt en fjernstyrt miniubåt under eller like ved et oppdrettsanlegg, og reporterne kunne sjokkert konstatere at det blir gjødsel etter husdyr. Du kunne nesten tro at det var TV2nyhetene som var på ferde. Arne Ervik er forsker på miljøeffekter av akvakultur og jobber ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han sier til IntraFish at det ikke var noe i bildene i Dagsrevyens Oddekalv-innslag som viste at det var noe skadelig i bunnslammet. Hvorfor kom ikke det synspunktet fram i reportasjen? Det er jo vesentlig. Hva blir det neste? Dagsrevyen som 14 norsk sjømat 3-2011 kan avsløre en gjødseldynge ved et grisefjøs? Perspektivet er, hvis du vil sjekke saken i hjel: Jo, havbruk står for størstedelen av menneskeskapte norske utslipp i sjø av næringssalter (som er et pent ord for det vi her snakker om). MEN i forhold til det som naturlig kommer med Golfstrømmen, er det peanuts (og utgjør rundt 2 prosent av naturlig transport av næringssalter for strekningen fra Lindesnes til Stadt, ifølge Havforskningsinstituttet). Dårlig kildekritikk I februar la forsker Ivar Andenæs ved Institutt for journalistikk fram en rapport om mediedekningen av laksenæringa i fjor. Rapporten er en innholdsanalyse av et representativt utvalg medier på oppdrag fra Eksportutvalget for fisk (EFF). Rapporten konstaterer at Oddekalv framstår som laksenæringas fremste kritiker: ”Rundt halvparten av alle artiklene hvor Oddekalv er omtalt, framstiller miljøkrigeren i et positivt lys...” Rapporten framstiller ham som tilnærmet genial når det gjelder å skaffe oppmerksomhet: ”Det er... påfallende at han ble brukt som sannhetsvitne i saker som gjelder medisinering av fisk. Man kan vel her få mistanke om at det er miljøkrigerens evne til slående formuleringer mer enn hans faktiske sakkunnskap som har styrt medienes kildevalg.” Rapporten konkluderer med at ”mediene ikke gikk særlig dypt inn i konflikten mellom miljøverninteresser og laksenæringen, og heller ikke utøvet særlig aktiv kildekritikk”. Farlig forskning Reaksjonene på IJ-rapporten var interessan- [©] TeKST: BENT-ARE JENSEN, REDAKTØR I INTRAFISH.NO te. Påfallende mange går i forsvar. Enkelte er kritiske til at den kritiserte part kan finansiere en undersøkelse som går journalistikken etter i sømmene – og slik kan brukes mot journalister. Mener norske journalister – som gruppe – at oppdragsforskning er feil? Eller er oppdragsforskning feil bare når den kritiserer journalister? Det fører til et spørsmål om norske journalister er et laug, et slags Norges journalistiske parti (NJP)? Debatten etter IJ-rapporten viser at overraskende mange journalister ikke liker å få kritisk søkelys på seg – sjøl om mange tramper bråkende i takt og i flokk. Det overrasker neppe. Det er lite nytt under en regntung himmel. Holder kjeft Jeg har skrevet om akvakultur i over ti år. Når jeg diskuterer med kolleger og viser til fagekspertisen, snakker jeg ofte for døve ører. Enkelte sier at de ikke er overbevist om uavhengigheten til norske forskningsmiljøer. Holdningen viser at Oddekalv har lyktes i å mistenkeliggjøre norske forskere som tør si seg uenige med hans ytterliggående standpunkter. Saklige innvendinger blir gjerne møtt med at forskerne er talspersoner for oppdretterne – eller for myndighetene som er i lomma på oppdretterne. Følgelig holder mange forskere kjeft. Én forsker fortalte meg at han kvier seg for å stå fram i media, og særlig når det gjelder Oddekalv som anses som useriøs i store deler av forskningsmiljøene. Forskeren oppfatter situasjonen omtrent slik: Erfaring viser at Oddekalv får mesteparten av tida på skjermen og så blir forskeren som kan sette ting på plass, mistenkeliggjort eller nærmest latterliggjort, i en kort sekvens helt til slutt. Slikt vurderes som ”balansert” framstilling av journalistene. Følgelig vil ikke alle eksperter henges ut av medier med forhåndsinntatte standpunkter. Journalistene liker jo ikke hva de har å si uansett. Fremmedgjort dypkultur Hvorfor er journalistkorpset så utbredt forutinntatt i dekningen av akvakultur? OK. Det er plenty å kritisere og det kan bli verre. For eksempel kan høyere sjøtem- Bent-Are Jensen. Foto: Agnar Berg. peraturer gjøre luseplagen enda mer pyton (det er et tips). Men kan dette også handle om dypkultur? For eksempel om en spenning mellom sentrum og periferi? Er det bare den urbane levemåte som gjelder? Er tanken på hvordan mat produseres, motbydelig for sarte urbane sinn? Journalister og folk flest bor i byer og jobber på kontor og er fremmedgjort overfor matproduksjon og gjødsel og fjøs og mær. Mat kommer jo fra supermarkedet, i steril innpakning. Hvis du visste eller tenkte lenge på hvordan ei pølse ble til, ville du kanskje ikke spise den. Revolusjonært Lakseoppdrett er en revolusjonerende norsk oppfinnelse, og det er nytt, og det er i ferd med å forandre Kyst-Norge – raskt. Også dampmaskinen og ikke minst fargefjernsynet vakte negative reaksjoner i begynnelsen. Bare 20.000 mennesker (i stor grad utenlandske arbeidere) produserer én million tonn fisk i året – og det er over tre ganger mer enn kjøttproduksjonen i norsk landbruk. Fiskeoppdrettsanlegg (inkludert ferdselsforbudssonene rundt) legger beslag på et havområde som tilsvarer 8 promille av nasjonens jordbruksareal (fulldyrket og overflatedyrket jord samt innmarksbeite). Det er arealeffektivt (Kilde: Nofima). Enkelte kystsamfunn har en svimlende verdiskaping – uten subsidier. Norske byer blir utgiftsposter til sammenlikning. Hva skal vi leve av i framtida når oljefesten tar slutt? I utlandet er det i økende grad laks og annen sjømat som forbindes med Norge. Er det galt? Snevert repertoar I USA har sinnsykt rike stiftelser lagt kvalfangst og akvakultur for hat. Årsaken(e) er ikke åpenbar – og burde interessere norske journalister. Bare Packard-stiftelsen har brukt 4,5 MILLIARDER kroner det siste tiåret på å styre forbrukere vekk fra oppdrettslaks. Det meldte Bergens Tidende i fjor. I tillegg kommer stiftelser som David Suzuki og Pew Charitable Trusts, som er enda rikere. Hvor tar disse pengene veien? Naturvernforbundet (ikke Oddekalvs organisasjon) innrømmer å ha mottatt 175.000 kroner fra Pew i fjor. Flere norske miljøaktivister (og dermed journalister) fører en argumentasjon som til forveksling likner argumentasjonen til amerikanske oppdrettsmotstandere. Burde ikke journalister utvide repertoaret til også å trekke fram slike forhold – i tillegg til lus og rømming? Eller er det slik at vi er unntatt fra handelskriger – fordi vi er norsk, blåøyd og snill? norsk sjømat 3-2011 15 16 norsk sjømat 3-2011 [©] Tekst: Jurgen Meinert. foto: Karl A. Hansen Karls Fisk og Skalldyr Karls Fisk og Skalldyr er et grossistfirma innen fisk og skalldyr og selger og leverer varer over hele Norge. Selskapet ble etablert i 2003 av Karl Alberth Hansen som er daglig leder, aleneaksjonær og styreformann. Kvalitet er i høysete og det jobbes hele tiden med å tilfredsstille kunder med et topp produkt. Av aktørene som driver med flyforsendelse av fersk sjømat ut fra Tromsø, er Karls Fisk og Skalldyr den største. I 2010 sendte selskapet vel 130 tonn ferske skallreker, torsk/rogn/lever, kveite, marulk og steinbit med fly ut fra Tromsø. Dette tilsvarer ca. 500 kg hver virkedag. Det må nevnes at det alene i januar/februar 2011 ble sendt 30 tonn med mølje (torsk, lever, rogn) med fly. Daglig leder Karl Alberth Hansen har arbeidet innenfor fiskeriene i ”hele sitt liv”. Først livnærte han seg som rekefisker, fisker og fjordfisker med egen båt. Deretter var han ansatt i mer landbaserte fiskerivirksomheter hos både en fiskehandler i 8 år og i et grossistfirma i 8 år. Etter dette fant han ut at han ville satse selv og selskapet så dagens lys i sommeren 2003, da han med 2 paller frosne skalldyr startet bedriften. Etter de første driftsårene med bare en ansatt, har selskapet sakte, men sikkert ekspandert. Sommeren 2008 hadde selskapet vokst såpass at det var behov for å øke staben med en person til. Samtidig flyttet selskapet fra Tromsø sentrum, og inn i mer produksjonsrelaterte hus ved Skittenelv, vel 28 kilometer nord for Tromsø sentrum på fastlandsiden. De nye lokalene ga muligheten til å utvide sortimentet fra hovedsakelig frysevarer til å produsere og foredle fersk fisk (filetering, røyking, salting, lutefisk, boknafisk, etc.). Dette krevde igjen flere folk og i dag teller bedriften 9-10 ansatte. For å etterkomme blant annet Mattilsynets krav om tilfredstillende kjøletilstander i hele transport- og produksjonsprosessen, har selskapet store fryse- og kjølelagre. I tillegg brukes fire moderne kjøl/frysebiler for å hente og bringe råvarene og ferdigvarene. Selskapet var for øvrig den første av fiskegrossisten i Tromsø som eide egne termobiler og Karl våger således å kalle seg pioner i så henseende. utvidet til også å gjelde hvitfisk. Fra 2003 til 2010 har salget av reker økt fra 20 tonn (2005) til vel 200 tonn (2010). Reker er således selskapets største enkeltprodukt, og Karl har leverandøravtale med ca 10-15 forskjellig båter. Karls Fisk og Skalldyrs omsetning har også økt betraktelig de siste årene. I 2009 fikk selskapet en omsetningsøkning på 73 % fra året før. Samtidig ble Karls Fisk og Skalldyr kåret til en ”gasellebedrift” i Troms. Også i 2010 økte omsetningen med 32 %. Dette er Karl som daglig leder veldig stolt av, og det beviser at arbeidsinnsatsen, strategi og de valgene han tok, har gitt uttelling. Han er også godt fornøyd med det hans lag har fått til. Arbeidstokken er stabil og særdeles lojal, og hver enkelt yter alltid det lille ekstra når dette kreves. Når det gjelder den daglige lederen, Karl, så er det slik at han i tillegg til ordinært innkjøp, salgsarbeidet, fordeling av arbeidsoppgaver, administrativt arbeid, koordinering og kontroll, ofte trenges ”nede på gulvet” for å ta unna toppene. “Hvis jeg hadde fått velge mellom å sitte på kontoret eller filetere fisk hadde jeg valgt det siste”, sier han. Karl er ikke tungbedt, og da kan det fort bli lange dager og helgene må av og til også tas i bruk for å bli à jour. Veksten de siste årene har medført at Karls Fisk og Skalldyr var nødt til å begynne å se seg om etter nye, mer sentrale og ikke minst større lokaler. Dette prosjektet startet i fjor, og Karl jobber i dag mot et konkret prosjekt som vil gi nye sentrale lokaliteter på vel 880 kvm med egen kai. Om alt går etter planen er Karls Fisk og Skalldyr innflyttet i nye lokaler i løpet av våren 2012, klar for fortsatt vekst med fokus på produkt og kundens ønsker. Frem til 2008 hadde selskapet bare kjøpegodkjenning gjeldende for ferske skallreker, men i 2008 ble godkjenningen norsk sjømat 3-2011 17 CSBs stand på ESE i Brussel. Bedre kontroll med digital sporbarhet Kunder krever i stadig større grad kunnskap om produktenes opprinnelse. Sporbarhet gjennom hele verdikjeden ivaretar både vareflyt og matvaretrygghet. De seneste årene har vi sett situasjoner hvor det har vært usikkerhet ved matvaretryggheten til enkeltprodukter. Forbrukere vil også på generelt grunnlag vite hvor maten kommer fra og hvordan maten er produsert. Dette har synliggjort behovet for mulighet til sporing av produktene gjennom hele matvarekjeden. Både myndigheter og næringsliv har gitt problemstillingen økt fokus. Eksempel på dette er eSporingsprosjektet som ble omtalt i siste nummer av Norsk Sjømat (Norsk Sjømat nr 2, 2011). 18 norsk sjømat 3-2011 Kravene fremover vil øke. Med henblikk på den norske regjerings ambisjoner for sjømatnæringen, er det nærliggende å tro at kravene om bedre kontroll og dokumentasjon vil tilta. For kundene er det heller ikke lengre nok at produsenter leverer produkter med god kvaliteten. Produksjonen må også tilfredsstille kundenes krav til dokumentasjon av produksjonen og mulighet for sporing. CSB Systems CSB Systems startet i 1977 utvikling av sine IT-løsninger som først og fremst skal hjelpe bedrifter i matsektoren til bedre utnyttelse av sine ressurser. I 1992 var CSB System en av de første i Europa til å innføre sporbarhet i sin ERP-løsning. Siden den gang er løsningene utviklet for å gi bedrifter i matvaresektoren retningslinjer og prosedyrer for å sikre digital sporbarhet gjennom alle prosesser og funksjoner. Under European Seafood Exhibition (ESE) i Brussel i år var CSB til stede med egen stand for 5. år på rad. Selskapet har [©] Tekst og foto: Kristin Sæther de siste 10 årene også utviklet sine løsninger for sjømatindustrien. Budskapet til eksisterende og potensielle kunder var at de kunne få bedre kontroll og spare mye tid ved å samle alle prosesser i bedriften i et IT-system. Norsk Sjømat møtte Lars Erik Jensen, representant for CSB Norden. - Enkelt sagt har vi systematisert alle prosesser inn i et ERP system som tar for seg hele produksjonen fra A til Å, sier Jensen. - Vår hverdag består i å hjelpe bedrifter til å ta kontroll over alle prosesser i bedriften og gjennom dette sikre at all informasjon logges i en felles database. All informasjon knyttet opp mot hvor råvarene kommer fra, og kanskje enda viktigere, hva den enkelte bedrift har gjort med disse råvarene i egen produksjon, er dermed tilgjengelig i et system. Sporbarhetsdata for hele bedriften er dermed bare noen tastetrykk unna. I følge CSB vil det gjennom bruken av systemet være mulig å få ut nøkkeltall og statistikker for alle prosesser i den enkelte bedrift. For ledelsen i bedriften vil disse nøkkeltallene danne grunnlag for bedre overvåking og oppfølging, ikke bare på salgstallene men også på kontroll og innsyn i produksjonskostnader. CSB System fremholder at de også kan bidra til å optimalisere planleggingen for produksjon basert på resept, der det er kobling til en lagermodul som kontrollsjekker hva som er på lager og ordner med bestillingsforslag basert på det som ikke er på lager. I tillegg bidrar reseptmodulen til å optimalisere reseptene basert på alltid å velge den billigste leverandøren. - Dette er viktig ute i markedet, hvor Outi Nurminen, leder for sjømat i CSB System og Lars Erik Jensen, representant for CSB Norden. konkurransen stadig tilspisser seg og marginene blir presset av store aktører i dagligvaresektoren, sier Jensen. Ved å samle inn alle data som hvor fisken er fanget eller oppdrettet, opphav og hvordan den har blitt behandlet, skal systemet gjøre det mulig å følge alle detaljer fra hav til bord. Det er stort fokus i CSB sine team på å bruke så mye som mulig av bedriftenes eksisterende utstyr. - Alle våre moduler kan om ønskelig integreres mot eksisterende løsninger, forklarer Jensen. En bedrift behøver dermed ikke å bytte ut alt, men bare legge til de delene som trengs for å få et komplett sporings- og kvalitetssystem. Jensen fremholder likevel at større bedrifter som styrer CSB System AG: Eierforhold: Familieeid tysk selskap med hovedkontor i Geilenkirchen Konsernsjef & Styreleder: Dr. Peter Schimitzek Etablert: 1977 Antall ansatte: ca 450 ansatte – økende Hvor: Representert i mer enn 40 land. Etablert i Asker Hvem er kundene: Produsenter av matvareprodukter innen kjøttindustrien, fisk, bryggerier, meierier og dagligvare Bedriftens forretningsmodell: Utvikler innovative IT-løsninger for matvaresektoren som sikrer optimal utnyttelse av råvarer, personell og maskiner, og gjennomgående digital sporbarhet, samt kvalitetsledelse i alle ledd og prosesser. Web: www.csb.de hele produksjonsprosessen selv vil ha stor nytte av å systematisere hele prosessen under ett og samme system. For de mindre bedriftene kan det være enklere inngrep som må til, dette varierer fra bedrift til bedrift. Strengere krav Et sjømatprodukt har i de fleste tilfellene vært innom flere produksjonsledd før den når butikkhyllene. Informasjon som hvor råvaren har blitt høstet, hvor den er bearbeidet, pakket og hvordan den er transportert, inklusive kontroll med temperatur, er derfor nyttig både for innkjøperne og forbrukerne. Lars Erik Jensen påpeker at grensen for presisjon flyttes hele tiden mot et stadig strengere regelverk. - Dette kan virke kontrollerende og innfløkt, men dersom man skal overleve som matprodusent må man ta innover seg viktigheten av kontroll som i sum gir bedre sporbarhet. Målet må være å fremme høy kvalitet på sjømat, sier Jensen. - Vi tror at de bedrifter som tar dette med i sine vurderinger og planlegger deretter vil tjene på dette gjennom å vinne folkets tillit til nettopp sine produkter. For forbrukerne betyr det sikkerhet i alle ledd og at man med stor sannsynlighet trygt kan spise maten de kjøper, forklarer Jensen. norsk sjømat 3 -2011 19 Alle produsenter har et eget ansvar for å ha kontroll over varemottak, produksjon og hvem varene er sendt til. Og alle små og store produsenter er en del av verdikjeden. Når alle ledd i verdikjeden kan spore sine produkter oppnår man full sporbarhet i verdikjeden, uavhengig av hvor mange bedrifter som er ansvarlige for sluttproduktet underveis. - For fiskeriene og oppdrettsnæringen er det spesielt viktig å sikre integreringen av nasjonalt og internasjonalt sporbarhetssystem, sier Jensen. All kommunikasjon og registrering av data må være i tråd med lover og regler både innenlands og globalt. Fokus på sporbarhet kan også bidra til bedre kontroll og kan sikre bedre utnyttelse av råvarene som benyttes i produksjonen. Mattrygghet og bedre kontroll med utnyttelse av råvarene er saker som media har satt et større fokus på, også for sjømatnæringen. - Konkurransen mellom produsentene tilspisser seg samtidig som kjedene i dagligvaresektoren presser prisene. Det er derfor etter min vurdering viktig å ha fokus på bedre utnyttelse av ressursene samtidig som det legges til rette for å digitalisere sporbarheten i produksjonen, sier Jensen. Alle har en mening om mattrygghet og sporbarhet. Og dette er spesielt viktig for forbrukerne som til slutt betaler og spiser maten. - Ettersom markedet og konkurransen tilspisser seg, både her hjemme og ute, er det viktig å se på muligheter som ligger i å få bedre kontroll med interne prosesser i bedriften. Det er også etter vår vurdering viktig å sette fokus på bedre interne prosedyrer for sporbarhet, fordi det er en av nøklene til å vinne markedets tillit, understreker Jensen. Kjennetegn på morgendagens sjømatprodusenter Per i dag har CSB kunder i 40 land og det jobbes nå målrettet inn mot det Norske markedet. Bedriften har derfor inngått en avtale med FIAS (Fiskerinæringens innkjøpsselskap AS) om å hjelpe medlemsbedriftene i NSL og FIAS til å optimalisere sine prosesser og sikre bedriftene full kontroll i alle ledd. - Ved hjelp av vårt sporingssystem påser dette den beste bearbeidingen av dataene slik at man kan forberede innkjøp, produksjon og salg. Det å satse på sporing er en vinn-vinn situasjon, sier Jensen. - Systemet ivaretar vareflyt samtidig som det tar vare på forbrukeren. - Den store forskjellen med å innføre et sporingssystem som vårt er etter vår vurdering mengden av innsamlede data, sier Jensen. Denne samles inn digitalt og informasjonen brukes til å differensiere og underbygge kvaliteten på produktene. Dette vil i stor grad kunne benyttes i markedsføringen der forbruker har fullt innsyn i produktets livssyklus fra hav til bord, avslutter Jensen. - Fokus er Kvalitet, Kvalitet, Kvalitet…….. ! Brenntag har ansatt Bård Monsen som sammen med Espen Halvorsen vil jobbe mot fiskeindustrien. Vi vil være din leverandør av krydder og tilsetningsstoffer og skreddersyr blandinger fra vår egen blande- og pakkeavdeling. Førsteklasses råvarer og smak gir kvalitetsprodukter som alle i familien liker. Dette er den beste garantien for fremgang i salget av fiskeprodukter. Brenntag Nordic AS vil gjerne være med å sikre suksess med dine varer. Brenntag Nordic AS Torvlia 2 1740 Borgenhaugen Tlf: 69102500 Faks: 69102501 e-mail: [email protected] 20 norsk sjømat 3-2011 God sommer I år og til neste år og året etter og året etter der igjen og ... hygienekontroll atp Vi verner om framtida norges sildesalgslag samarbeider med forskere og myndigheter for at det ikke blir fisket mer enn miljøet tåler. derfor er norsk sild og makrell også blitt miljøsertifisert. I år kan norsk sild alene mette syv millioner mennesker. om 100 år kan vi gjøre det samme. TIl TjenesTe sIldelAGeT.no www.karlsens.no Foto: Astri Hals ATP måling og logging av måleresultater. FIREFLY2 – enkelt og robust måleinstrument leverer rask og kostnadseffektiv kontroll av renholdet og hygienisk standard gjennom ATP testing. atago refraktometre Aktuelle produkter kan være saltlake, fruktjuce, saft, syltetøy, honning og alkohol. Kun få dråper er nødvendig for analysen og resultatet kommer i løpet av 3 sekunder. Din leverandør av fersk fisk og skalldyr fra Ytre Oslofjord og Skagerak thermo pH meter For generell pH-målinger på laboratoriet. Brukervennlig og robust konstruksjon gir raske og gode målinger. ● Produserer håndskåren filet av alle sorter fisk ● Røkeri ●Fiskematproduksjon ●Lutefiskbløteri ● Mottak for fersk fisk, kokte reker, sjøkreps og hummer Våre fiskemottak i Sandefjord og på Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff. Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64. termometre Laboratorienøyaktige og robuste håndholdte termometre fra Fluke og Testo. Fluke har også dataloggingsprogram. analyse- og laboratorieutstyr Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: [email protected] – sentralt for matvaresikkerheten Vi leverer et bredt spekter av spesialiserte analyseinstrumenter for næringsmiddelindustrien. Kontakt oss om hvordan vi kan løse dine analysebehov! norsk sjømat 3-2011 www.landteknikk.no 21 Tlf. : 23 05 28 00 Kysttorsk nord for 62°N Foto: © Per Eide Studio/EFF Hvorfor har rekrutteringen minket? Siden 1996 har bestanden av kysttorsk nord for 62°N stadig minket. De fleste diskusjoner om kysttorsk dreier seg om regulering av fisket, noe som er viktig for å unngå ytterligere bestandsnedgang. Det store spørsmålet er likevel hvorfor rekrutteringen minker. For kysttorsk i nord fins det lite data på de tidlige livsstadiene, og vi vet ikke hvordan forekomstene av larver og ettåringer har variert. Analyser av fangstdata og toktresultater viser at årsklassestyrken til to år gammel fisk har minket mye fra 1984 til i dag. Så langt er det ingen enkeltfaktor som forklarer dette. Beiting Haverten sin beiting på torsk har fått stor oppmerksomhet (se egen temaartikkel). Havertbestanden har økt noe i den perioden hvor kysttorskbestanden har minket. I perioden 1996–2008 er det foretatt tre tellinger av havert på norskekysten. Tellingene viser en årlig bestandsvekst på ca. 2,5 %. Basert på mageprøver fra havert i norske områder er det beregnet at havertens årlige konsum av torsk langs hele norskekysten nå er ca. 5000 tonn. Dette estimatet inkluderer både kysttorsk og skrei. Prøvematerialet er imidlertid noe tynt både med hensyn til områder og sesonger, så havert kan ikke avskrives som en faktor, men peker seg ikke ut som den viktigste. Bestanden av steinkobbe har vist en minkende tendens, og konsumet av torsk har vært anslått til ca. 300 tonn. Det er anslått å være nesten ti ganger flere niser enn kystsel i norske kystfarvann. Årlig konsum av fisk er anslått til drøyt 100 000 tonn. To diettanalyser for 22 norsk sjømat 3-2011 nise (1988–1990 og 1999–2000) viser store variasjoner i sammensetningen av byttedyr. I den siste perioden ble mengden konsumert torsk (kysttorsk og skrei) anslått til å være ca. 30 000 tonn. Det er på nivå med samlet årlig fangst av kysttorsk nord for Stad. I en studie i Sørfjorden i Troms ble det konkludert med at den viktigste predatoren på småtorsk var stor torsk, deretter skarv og oter. Disse resultatene kan ikke overføres direkte til andre områder, men flere studier bekrefter at skarv og stor torsk kan beite hardt på småtorsk. Bestanden av skarv har økt på kysten mellom Stad og grensen til Russland og kan dermed ha bidratt til økt dødelighet for kysttorsken, særlig for de yngste aldersgrupper. På bakgrunn av tellinger i 2005 ble antall hekkende par beregnet til ca. 30 000 for storskarv, sammenliknet med ca. 21 000 i 1995. For toppskarv (småskarv) er antall hekkende par beregnet til ca. 24 000 i 2005, mot ca. 15 000 på 1980-tallet. Tallene for toppskarv inkluderer også Vestlandet sør for Stad, som utgjør ca. 20 % av totalen. Ungfugl er ikke inkludert i noen av tallene. Det er påvist at 1–3 år gammel sei beiter på 0-gruppe torsk i grunne områder om sommeren. Datagrunnlaget er for spinkelt til å tallfeste effekten av dette, men det er et tidsmessig sammenfall i økende seibestand og fallende torskerekruttering (se figur). Det er også påvist at sild kan spise både egg og yngel av torsk. Det er noe tidsmessig sammenfall mellom økende bestand av norsk vårgytende sild (nvg) og fallende rekruttering hos kysttorsk (se figur). Mesteparten av nvg-silda vandrer imidlertid ut fra kysten før torsken starter gytingen, så det geografiske overlappet er ganske lite, men kan variere noe fra år til år. I tillegg finnes lokale kystbestander av sild, som kan ha betydningfor kysttorsken. Her er både vandring og bestandsutvikling lite kjent. Gytebestandens størrelse Alle anerkjente rekrutteringsmodeller tilsier at når gytebestanden er lav vil rekrutteringen falle bratt ved ytterligere reduksjon i bestanden. For kysttorsk ser vi et gradvis fall i både rekruttering og gytebestand over en forholdsvis lang periode. Det store spørsmålet er om det er lav gytebestand som har forårsaket reduksjon i rekruttering, eller om gytebestanden ganske enkelt har minket fordi det stadig har blitt færre rekrutter. Rekrutteringen viste en fallende tendens også i perioder mens gytebestanden var Ganske stor (se figur), men dette utelukker likevel ikke at dagens gytebestand kan være for lav til å gi god rekruttering.Kysttorsken er ikke en enhetlig bestand men omfatter ulike 250 100 200 80 150 60 100 40 Årsklassestyrke kysttorsk 20 50 Gytebestand kysttorsk 0 2008 2006 2004 2002 2000 1998 1996 1994 1992 1990 1988 1986 0 1984 Miljøforandringer/oppvekstforhold 120 1200 Årsklassestyrke kysttorsk 1000 80 800 60 600 40 400 20 200 2008 2006 2004 2002 2000 1998 1996 1994 1992 1990 1988 1986 0 1984 0 Totalbestand sei (tusen tonn) Totalbestand sei 1982 16,0 120 100 Årsklassestyrke kysttorsk 14,0 Totalbestand sild 12,0 80 Totalbestand sild (mill. tonn) Årsklassestyrke Kysttorsk (millioner) 100 10,0 60 8,0 6,0 40 4,0 20 2,0 0 2008 2006 2004 2002 2000 1998 1996 1994 1992 1990 1988 1986 1984 0,0 1982 Årsklassestyrke Kysttorsk (millioner) Tareskog er et tema som ofte kommer opp når rekruttering hos kysttorsk diskuteres. Yngel og småfisk av mange arter finnes ofte i tareskog. Her finner de både mat og et skjulested som gir vern mot predatorer. Fra Nord-Trøndelag og nordover forsvant mesteparten av tareskogen i 1970-årene og har bare i liten grad kommet tilbake igjen. Denne endringen inntraff altså lenge før perioden med dokumentert nedgang i torskerekrutteringen. Vi har derfor ingen tall for rekruttering med og uten tareskog. En hypotese er at småtorsk har blitt mer sårbar for økning i predatorbestander etter at tareskogen forsvant. En gjenoppbygging av tareskogen vil i så fall kunne redusere beitetrykket på småtorsk. Høsting og forvaltning av tareskogen bør derfor ta slike hensyn til dette samtidig med at forholdene omkring fisk og yngel bør undersøkes i områder med taretråling. Reduksjonen i rekrutteringen i kysttorskbestandene har skjedd samtidig med at det har vært en betydelig økning I havbruksaktiviteter langs kysten. Det er ikke dokumentert noen årsakssammenheng her, men dagens regelverk søker å hindre at oppdrettsanlegg legges i nærheten av dokumenterte torskegytefelt, ut fra en føre-var-holdning. Vassdragsregulering har foregått i over 50 år, og fører til at ferskvannsavrenningen til fjorder og kyst får et annet sesongforløp enn det naturlige. Dette kan endre forløpet I planktonoppblomstringen, vertikalfordeling og transport av torskeegg samt føre til endret overleving og spredning av kråkebolleyngel, noe som igjen fører til endret beitetrykk på tareskogen. Teoriene er mange, men de fleste er vanskelige å teste ut. Analyser av vertikalfordeling og trans- Gytebestand kysttorsk (tusen tonn) 120 1982 gytekomponenter, hvorav noen trolig kan anses som egne bestander. Mengden gytefisk kan derfor være kritisk lav i noen av komponentene, mens den kan være tilfredsstillende i andre. En intervjuundersøkelse blant kystbefolkningen i Finnmark i 1990-årene identifiserte 41 gytefelt for kysttorsk. Det ble hevdet at torsken hadde sluttet å gyte på ti av disse feltene, som dermed har sluttet å bidra til rekrutteringen. Årsklassestyrke Kysttorsk (millioner) [©] Tekst: Asgeir Aglen, Erik Berg og Kjell Nedreaas Historisk utvikling av årsklassestyrken hos kysttorsk sammenliknet med utviklingen av gytebestand av kysttorsk, totalbestand av sei og totalbestand av sild. port av torskeegg har påvist at endring i ferskvannsavrenning kan ha betydelige konsekvenser. Oppsummering Listen over mulige årsakssammenhenger er lang, og vi har ikke engang nevnt global oppvarming og utslipp av stoffer som kan tenkes å påvirke torsken. Selv om vi begrenser oss til predatorer er det vanskelig å peke på en hovedskyldig. Ved siden av torsken selv er nok skarv, nise og sei som har flest indisier mot seg, men det er fortsatt grunn til mistanke mot sild og sel som medskyldige. norsk sjømat 3-2011 23 [©] TekST: pjokken eide, eff. Fotos: Esten Borgos, EFF Bacalao med klippfisk passer utmerket når man inviterer gjester til lystig lag. Astrid Haugslett frister norske TV-seere med ovnsbakt torsk og reker med nudler i Eksportutvalgets nyeste reklamefilmer. Sjømatens hjemmeseier Eksportutvalget for fisk satser stort for å skape norsk sjømatglede Norsk sjømat er ikke bare en internasjonal suksess. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt mer enn 23 kilo sjømat årlig, og Eksportutvalget for fisk (EFF) satser mye på at vi skal spise enda mer. I år investerer organisasjonen 42 millioner kroner i markedsføring innenlands, over 50 prosent mer enn året før. - Vi ser stor verdi i å satse på det norske markedet. For det første fordi nordmenn er glad i fisk og annen sjømat, for det andre fordi det betyr mye internasjonalt at råvarene står sterkt på hjemmebane, fastslår markedsdirektør Merete N. Kristiansen i EFF. Nye hverdagssmaker I kommunikasjonen med sjømatglade nordmenn bruker EFF reklamefilmer for første gang på mange år, og i større utstrekning enn noensinne. I de aktuelle filmene løftes spesielt råvarene laks, torsk og reker fram som hverdagsmat med utradisjonelle og moderne smaker. Den “nye generasjonen” TV-reklamer ble innledet i fjor, da Hilde Wøhni Joakimsen var fjernsynskokk med en serie lekre hverdagsretter komponert av Harald Osa. - TV er en unik kanal for å vise matglede og sensoriske opplevelser. Et veldig godt eksempel er filmen med den dampende bacalaogryten som vi sendte like før påske. Du kjenner nesten lukten helt hjem, sier Kristiansen med stor overbevisning. 24 norsk sjømat 3-2011 Strategi - Vår markedsføring i Norge henvender seg i første rekke til par og barnefamilier, da vi vurderer denne målgruppen til å ha det største potensialet for konsumvekst. Og vi har hverdagssituasjonen i fokus – det er jo tross alt hverdager det er flest av, året rundt, påpeker markedsrådgiver Ragnhild Eriksen Heen i EFF. Dette har da også lagt føringene for valg av en mediestrategi som er konsentrert om sosiale medier, internett og magasiner, men altså først og fremst TV. For tiden er det Astrid Haugslett, blant annet kjent fra barne-TV-serien «Ugler i mosen», som frister de norske TV-titterne med enkle, lekre og sikre vinnere av torsk, reker og klippfisk på middagsbordet. I tillegg har vi ved flere anledninger fått brukt vår samarbeidspartner og gode sjømatambassadør, Marit Bjørgen, i TV-ruten – både i fjor og i vår med VM i Oslo som høydepunkt. Hun hjelper oss på sin tillitvekkende og sjarmerende måte å minne den idrettsinteresserte delen av det norske folk om sjømatens utallige gode helseeffekter. Digitale kanaler Reklamefilmene på TV genererer også mye trafikk til EFFs digitale kanaler, en annen viktig satsing for å skape engasjement for norsk sjømat på hjemmebane. På slutten av fjoråret kom forbrukerportalen Godfisk. no i ny drakt. De tre første månedene av 2011 har nettstedet hatt 270.000 besøk, hele 80 prosent mer enn i 2010. På Facebook har Godfisk snart 40.000 tilhengene, som diskuterer oppskrifter, ber om tips og inspirerer hverandre. - Det er krevende, men framfor alt spennende å være til stede i sosiale medier. Facebook skaper dialog, både mellom oss og forbrukeren og forbrukerne seg imellom. I denne dialogen sporer vi levende interesse og stort engasjement for norsk sjømat. Vi har fått mange nye ambassadører det siste året, avslutter markedsdirektør Merete N. Kristiansen. [©] tekST: svein reppe. Foto: NSL Hard konkurranse om å bli best i Norge Konkurransen i år samlet 34 produsenter fra hele landet, og til sammen ble i alt 88 forskjellige produkter bedømt. Dette er 8 flere produkter enn i 2009, sist mesterskapet ble arrangert, og er rekord for arrangementet som har vært avholdt siden midten av 90-tallet. Som vanlig arrangerer Norske Sjømatbedrifters Landsforening NM i røkt og gravet laks i forbindelse med messen Aqua Nor. Selve kåringen er gjennomført i god tid før Aqua Nor 2011 arrangeres, og messen vil bli benyttet til å sette ramme rundt selve prisutdelingen. I uken før påske var hele 24 personer fra Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i sving med å velge ut finalister blant de 88 produktene som deltok. Av disse ble 27 produkter fra 18 forskjellige bedrifter hedret med en plass i finalen. Det ble konkurrert i 4 klasser og finalistene ble: KALDRØKT · MaxMat AS · Knutstad & Holen AS ·Sjømat · Brødr. Remø AS · Sotra Fiskeindustri AS · Mikals Laks · Isfjord Seafood AS · Dale Fisk Røykeri NM 2011 GRAVET · Bofisk AS · Villfisken AS røkt · Brødr. Remø AS · Lofotprodukt AS · Trondheim Fiskmat og Røykeri · Isfjord Seafood AS og gr avet l aks VARMRØKT · Rørvik Fiskmat AS · Mikals Laks AS · Hansens Røykeri AS · Espevær Røykeri AS · Gjendemsjø Fisk AS · Isfjord Seafood AS · M.Aakervik AS ÅPEN · Lofotprodukt AS · Fiskeeksperten Reinhartsen AS · Bofisk AS (med 2 forskjellige produkter) · Gjendemsjø Fisk AS · Petters Sjømat AS I finalen ble produktene vurdert av en fagjury bestående av 5 personer. De 3 beste i hver klasse ble funnet, men vinnerne blir som nevnt ikke offentliggjort før under Aqua Nor den 18. august. - Fagsjef Svein Reppe i NSL sier at konkurransen i år var beinhard, og at mesterskapet nå har et omfang som gjør at vinnerne med rette kan kalle seg Norgesmestre. Som i 2009 er det bevilget støtte fra Innovasjon Norge (IN) og Eksportutvalget for Fisk (EFF) til selve gjennomføringen. norsk sjømat 3-2011 25 Foto: Eksportutvalget for fisk Vinnerne vil bli offentliggjort og premiert den 18. august. ”Den vanlige forbruker har hverdagsprodukter som inneholder mikroplast som lett tilføres det marine miljø.” Mikropartikler Mikropartikler omfatter små partikler fra menneskelige produserte produkter som kan bestå av plast, naturfiber, malingsrester eller slitasjepartikler fra biltrafikk. Fra svensk forskningslitteratur er det blant annet beskrevet mikropartikler i marine vannmasser som sannsynligvis kommer fra slitasje av veier og gummidekk. Mikropartiklene tilføres havet med regn og smeltevann. Mikroskopiske plastfragmenter ned til 20 μm i størrelse forsøpler miljøet. Disse mikropartiklene slippes ut enten direkte ved bruk av ”skrubbemateriale” i rengjøringsprodukter og som slipekuler som benyttes ved rengjøring av skip. En stor del av mikroplasten oppstår også som slitasjeprodukt fra større plastpartikler. Rapporter fra hele verden viser at mengden plastfragmenter og mikroplast i havet øker. Første gang man observerte plast i sjøfuglmager var på 1960-tallet. Akkumulering av mikroplast over tid er spesielt bekymringsfullt da de er vanskelige å fjerne fra miljøet og fordi de kan konsumeres av et større antall dyr enn det større plastgjenstander kan. Plast dominerer Mye av det arbeidet som er gjort på marin forsøpling i Nordsjøen har foregått i regi av OSPAR. Resultater fra flere undersøkelser viser at plast er den dominerende typen marint søppel, både på havbunn og langs kysten. Plastfragmenter finnes flytende på havoverflaten, deponert på sjøbunnen og på sandstrender. Plast brytes ned til mindre fragmenter gjennom ulike degraderingsprosesser, som termiske, fotokjemiske (sollys), kjemiske (salt og nedgraving i sand som inneholder mange ulike organiske forbindelser) og fysiske prosesser (vind, bølger og sandslitasje). Gjennom disse prosessene blir plast med ulikt opphav brutt ned til små partikler med tilnærmet samme størrelse og som vil oppføre seg likt i det marine miljø. 26 norsk sjømat 3-2011 [©] Tekst: fra Kunnskap om marint søppel i Norge 2010 – Rapport fra KLIF og DN (TA-2753/2011) Plastfragmenter klassifiseres i forhold til størrelse. En manglende felles nomenklatur for å beskrive størrelsen til plastfragmenter har blitt påpekt i vitenskapelige publikasjoner. Mikroplast har vært forsøkt definert som fragmenter som ikke kan samles individuelt på strender, men som krever identifikasjon og analyser i laboratoriet ved hjelp av optiske instrumenter. Mikroplast har også vært definert som plastpartikler som er en millimeter eller mindre plastpartikler som er under fem millimeter og plastpartikler som er mellom 333 mikrometer og fem millimeter. Hverdagsprodukter Mikroplast som flyter i vannmassene er utsatt for UVB stråling. Dette kan medføre at plastpolymerer blir sprø og brekker i mindre biter helt til det dannes små nanopartikler. I tillegg til degradering av større plastfragmenter tilføres mikroplast det marine miljø direkte gjennom vanlige forbruksprodukter som hånd- og ansikts- rensemidler. Mikroplast erstatter i disse produktene naturlige avstøtende materialer laget av pimpestein, aprikoskjerner og nøtteskall fra valnøtter. Dette betyr at den vanlige forbruker har hverdagsprodukter som inneholder mikroplast som lett tilføres det marine miljø. Størrelsesfraksjoner under fem millimeter blir ofte ikke omtalt i rapporter som omhandler marint søppel, og det er derfor liten kunnskap om de miljømessige konsekvensene av mikroplast. Næringskjeden Det finnes noe kunnskap om miljømessige konsekvenser i den vitenskapelige litteraturen, men det er begrenset kunnskap om effektene av mikroplast. Det er kjent at opptak av mikroplast har innvirkning på et stort antall arter. Opptak av plastpartikler er rapportert for marine fugler, pattedyr, skilpadder, fisk, blekksprut og marine virvelløse dyr. Av disse gruppene ser marine fugler ut til å være den mest berørte dyregruppen. Det er kjent at mikroplast tas opp av nesten alle små predatorer og vannfiltrerende organsimer i vannsøylen. Forsøk på vannfiltrerende muslinger viser at mikroplast akkumulerer i tarmen, forflyttes til sirkulasjonssystemet innen tre dager etter opptak. Mikroplasten forblir i muslingen i mer enn 48 dager. Små dyr som spiser mikroplast får redusert næringsomsetning på grunn av metthetsfølelse eller blokkering av tarmsystemet. Lite kunnskap Siden mikroplast er langlevde partikler som flyter i vannmassene har de potensial til å spres over store avstander via hydrodynamiske prosesser og havstrømmer. Små plastfragmenter kan binde og ta opp toksiske, hydrofobe miljøgifter som polyklorerte bifenyler og kan derved fungere som en transportør for organiske miljøgifter i næringskjedene. Langtidseffekter av mikroplastpartikler i marine organsimer er hittil ukjent og lite studert. Ei vellukka avlusing krev god planlegging og utstyr du kan stole på. PLANY presenning gjer avlusinga enklare for deg. FORBE T R A O G K O N T R O L L E R T AV L U S I N G plany.no PLANY AS NO-6082 Gursken NORWAY T: +47 70 02 68 20 F: +47 70 02 68 21 [email protected] www.plany.no norsk sjømat 3-2011 27 Ny leverandør i FIAS: Pall-Pack AS Norsk leverandør av strekkfilm, tape og stroppemaskiner Pall-Pack AS utviklet seg tidlig til å bli en spesialist på å lage maskiner for å vikle strekkfilm rundt paller. Maskinene ble utviklet så tidlig som i 1974. Produksjonen startet på Raufoss i Norge av Eina Mek AS så tidlig som i 1975, og de ble en Europeisk pioner på området med stor eksport. Pall-Pack AS var først ute med motorisert forstrekksaggragat Til sammen er over 2500 maskiner levert. Selskapet var først ute med motorisert forstrekksaggregat som reduserte filmforbruket med mer enn 50% og medførte at strekkfilm ble den desidert rimeligste emballasjen for pallsikring. I 1999 ble selskapet innlemmet i ITO gruppen og navnet endret til Pall-Pack AS. I tillegg til å serieprodusere standard maskiner for det europeiske marked utvikler og produserer Pall-Pack AS avanserte 28 norsk sjømat 3-2011 helautomatiske sluttbehandlingslinjer der både strekkfilm, tape og stroppemaskiner inngår. Revolusjonerende Mosca stroppemaskin med pattentert SoniXs sveiser Siste nytt på stammen til Pall-Pack er den rustfrie stroppemaskinen fra Tyske Mosca. Denne maskinen er verdens første - og eneste maskin godkjent for IP56 krav. Det vil si at maskinen tåler nedvask med inntil 100 liter vann i minuttet. Absolutt alle maskindeler inklusive kniv og SoniXs stroppehodet er i rustfritt materiale. Maskinen har en kapasitet på ca. 22 kasser pr. minutt (ca. 0,8 sekunder pr. stropp) - noe som gjør maskinen til markeds raskeste maskin. Samtidig med den høye kapasiteten får maskinen meget gode tilbakemeldinger knytte til driftssikkerhet og oppetid, noe som er viktig for alle typer av sjømatindustri. De er nå i gang med å rulle ut flere maskiner til test i markedet, og har allerede [©] Tekst: FRODE KVAMSTAD. foto: pall-pack solgt to maskiner, hvor den ene er levert Sunnmøre Seafood AS. Pall-Pack ønsker selvfølgelig kontakt med flere potensielle kunder som ønsker å få testet deres nye Mosca stroppemaskin. Maskinen sendes da enten fra Svolvær i Lofoten via deres partner i DNG Norge AS eller via deres verksted på Tyristrand utenfor Hønefoss. Tapemaskiner for lukking av kartonger – i alle størrelser Det er fortsatt en stor gruppe av produsentene som taper eskene manuelt. Her tilbyr Pall-Pack både hel og halvautomatiske tapemaskiner – i både rustfri og lakkert standard. Maskinene er meget kompakte og passer fint inn i de automatiske så vell som manuelle transportlinjer. Alle typer av Pall-Packs tapemaskiner leveres med to stk. tape-aggregater for både topp og bunntaping. Maskinen finnes på lager og kan leveres nær sagt på dagen. Service og reservedeler i eget hus Som følge av at de produserer pakkemaskiner selv, så har de til enhver tid reservedeler liggende på eget verksted på Tyristrand utenfor Hønefoss. Dette sikrer kundene deler senest dagen etter, sendt via ekspress over natt. I tillegg til dette utarbeider bedriften fornuftige reservedelspakker sammen med deg som kunde, slik at du har de nødvendige delene liggende i egne hyller. Bedriften har til sammen 5 serviceteknikere som behersker både mekanikk, elektro og PLS styring - og betjener hele landet. DNG Norge AS – Pall-Pack’s forhandler i Nord Norge Med tilholdssted i Svolvær i Lofoten finner vi DNG Norge AS og Thorvardur Gunnlaugsson. DNG Norge AS er en stor aktør innenfor direktesalg av bekledning og personlig verneutstyr - samt et utvalg av forbruksvarer til industrien på hav og på land. Samarbeidet med DNG Norge AS strekker seg tilbake til 2003, da Pall-Pack leverte en helautomatisk strekkfilmmaskin til Lofoten Pelagiske AS (nå Egersund Lofoten AS) via DNG Norge AS. For bedriftens kunder nord for Bodø vil det bety at de står enda sterkere med både levering av nye maskiner samt en lokal partner for service og reservedeler. For mer informasjon om DNG Norge AS se: www.dng-norge.no Strekkfilm og stroppebånd på lager Pall-Pack tilbyr også stroppebånd og strekkfilm fra eget lager på Tyristrand og via deres samarbeidspartner DNG Norge AS. Her kan du som bedrift hente ut strekkfilm i de fleste varianter fra 17 til 23 my, samt at de har stroppebånd 8 mm til den nye Mosca stroppemaskinen på hylla. Så for alle FIAS aksjonærer og andre kunder, ta kontakt med Christian Hagen eller Lars-Martin Nervik i Pall-Pack AS på telefon 23 30 26 00 for en nærmere prat rundt dine pakkebehov og for en god pris på både strekkfilm og stroppebånd. norsk sjømat 3-2011 29 30 norsk sjømat 3-2011 [©] Tekst og foto: NSL European Seafood Exposition 2011 Årets messe i Brussel ble avholdt i tidsrommet 3. til 5. mai. Messen skiltet med besøkende fra i alt 140 land og totalt 1700 utstillere fra 81 land. Fra Norge deltok 48 selskap på fellesstanden, 25 på standen til Nordland, samt at Lerøy Seafood, Grieg Seafood og Marine Harvest hadde egne stands. Vi kunne konstatere at medlemsbedrifter i NSL var godt representert både i fellesstanden og i standen fra Nordland. I år som tidligere år var tilstrømmingen av besøkende stor, og det kunne til tider være trangt ved dørene og i korridorene mellom standene. Arrangøren hevdet at messen var besøkt av 25.000 mennesker. norsk sjømat 3-2011 31 Statsminister Jens Stoltenberg besøkte i januar de åtte norske kokkene som forberedte tidenes største norske sjømatlunch i Davos. Norsk laks = japansk sushi Den norske laksenæringen har som mål å bli intet mindre enn best i verden innenfor dette segmentet. «Laksen gjorde nemlig suksess blant sushielskerne, stikk i strid med alle spådommer fra japanske bransjefolk, som mente at den norske laksen hadde for stort hode, for lite hode, feil størrelse, feil lukt og feil farge.» (denne teksten settes i tekstboks) Dette målet fortoner seg ikke lenger som galskap når vi vet at laks på under 30 år har etablert seg innenfor en mattradisjon som sannsynligvis har en like lang historie som både Romerriket og Babylons hengende hager. I dag foretrekker unge japanere norsk laks framfor alle andre fiskearter til sushi og sashimi. Målet om å bli best ser også realistisk ut når et bildesøk på søkemotoren Google gir oss minst sju av ti bilder med norsk laks. Den norske laksens suksess i sushiens hjemland er alt annet enn selvsagt. 32 norsk sjømat 3-2011 Det er tvert imot en historie som både bør fortelles og forstås for at den norske laksenæringen skal oppnå global suksess i dette uhyre viktige segmentet. I 1985 ledet fiskeriminister Thor Listau en ekspedisjon til Japan for å undersøke potensialet for norsk sjømateksport. Reisen ble startskuddet for «Prosjekt Japan», der målet var å doble norsk fiskeeksport til Japan. Resultatet var langt bedre: I de fem årene mellom 1986 og 1991 økte eksporten med 250 prosent. Laks og ørret sto for den største delen av denne veksten fordi artene kom seg inn i det svært viktige sushimarkedet, der tunfisk og andre eksklusive fiskeslag dominerte. Det som har skjedd etter i Japan etter 1985 er like sannsynlig som at noen skulle forsøke, og i tillegg lykkes med, å erstatte norsk lam med importert oksekjøtt i vår egen tradisjonelle fårikål. Laksen gjorde nemlig suksess blant sushielskerne, stikk i strid med alle spådommer fra japanske bransjefolk, som mente at den norske laksen hadde for stort hode, for lite hode, feil størrelse, feil lukt og feil farge. Pionerene trodde likevel på prosjektet, på at de skulle klare å plassere og beholde tynne, norske lakseskiver på sushirisen. Denne historien er ikke bare et fascinerende unorsk opprør mot janteloven, den er også en viktig del av norsk markedsføringshistorie. Alle som ble involvert i «Prosjekt Japan» hadde en genuin tro på konsumenten, de analyserte markedet og valgte vekk alle stemmene som stod mellom produsenten og konsumenten. Resultatet av denne markedsforskningen er slående i dag: For [©] TekST: Bjørn-Erik Stabell, Markedssjef for laks og ørret, Eksportutvalget for fisk. foto: EFF 30 år siden fantes det ikke norsk laks på sushi. I dag er den så selvsagt at vi trygt kan påstå at hvis sushi vokser, så vokser også etterspørselen etter norsk laks. Og sushi vokser! For hvert år øker dette segmentet med opptil 30% i flere av våre sentrale laksemarkeder. Alderen på sushispiserne lover også norsk laks en lysende framtid. I Storbritannia står for eksempel forbrukere under 44 år for 62 prosent av sushikonsumet, mens den samme gruppen står for 35 prosent av landets totale sjømatkonsum. Med sushi treffer vi altså de unge. Båret av sushitrenden kan altså den norske laksen vinne verden, intet mindre! Dette skjer fordi vi har lært av pionerene som dro til Japan: Vi leser forbrukeren. Det er særlig tre trekk ved den moderne forbrukeren som gir laksen suksess på sushi. For det første er han, og spesielt hun, svært helsebevisst. I rapporten Consumer Stories sier analysebyråene Synovate og OnLive Research at disse forbrukerne har et «ønske om å leve sunt, unngå unødig risiko og ta kontroll over egen kropp og liv». For det andre er den moderne forbrukeren opptatt av kvalitet og valg som viser individuelle særtrekk. Mat fra havet har både den kvaliteten og de variasjonsmulighetene som denne forbrukeren krever. Den moderne forbrukeren er for det tredje på jakt etter raske løsninger og større bekvemmelighet. Denne holdningen kan forklare hvorfor sushirestauranter ikke lenger er hovedstadsfenomen, verken i Norge eller andre land. For å nå målet om at norsk laks skal bli best i verden på sushi, skal vi også møte det som kalles den meningssøkende forbruker, som er opptatt av miljø og sitt eget ansvar i verden. Det betyr at norsk havbruk fortsatt må skje innenfor en bærekraftig ramme. Ifølge FNs definisjoner driver den norske havbruksnæringen bærekraftig. Det finnes likevel områder som kan og skal forbedres. Dette samarbeidet sjømatnæringen med myndigheter, forsknings- og utviklingsmiljøer om. Statsminister Jens Stoltenberg skulle snakke med japanske sushielskere. Da ville han ha hørt at de omtalte den norske laksen som «Nama Salmon». Det kinesiske ordet Nama betyr ganske enkelt «det som ingen har gjort noe med». Vanligvis må nemlig rå og fersk fisk fryses før den blir brukt i sushi, men den norske laksen er så ren at den trygt kan legges rett på risen. Japanerne bruker ordet om den dagen de kom til verden, om øl før det blir tappet på flaske – og om fisken som fiskeriminister Thor Listau introduserte i 1985. I år feirer vi at det er 100 år siden Roald Amundsen nådde Sørpolen og at det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. Markeringene begrunnes, vel fortjent, med rollen disse to har hatt som nasjonsbyggere. Thor Listau og hans følge var også uredde oppdagelsesreisende da de reiste til Japan. De har satt minst like sterke spor av Norge i verden. Disse sporene betyr hver dag arbeidsplasser over hele landet og en god slump penger i den store sekken som vi kaller norsk verdiskaping. Give me five! Årets fem nye marinader fra Gewürzmüller frister både øye og gane - velg mellom hotte, søtlige eller en marinade med røyksmak som er perfekt til spareribs, biffer eller kyllingklubber. Våre førsteklasses allergenfrie oljebaserte marinader er uten glutamat og passer til alle typer kjøtt- og smaksretninger. I tillegg til årets fem nyheter, har vi et stort utvalg marinader som du kan finne på våre nettsider. Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf. +47 22 88 46 00 Faks +47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no norsk sjømat 3-2011 33 avokatens hjørn ens hjørne Oppdrettsnæringens rammevilkår under EØS-rettslig press Norske myndigheters svar på EØS-klagen fra Marine Harvest over de norske eierbegrensningene på oppdrettsnæringen, viser at myndighetene og EØS-avtalens vokter i Brussel har et diametralt motsatt syn på EØS-rettens betydning for oppdrettsnæringen. Saken avslører dermed at selv 17 år etter at Norges viktigste traktat trådte i kraft, er det fortsatt omstridt om den i det hele tatt kommer til anvendelse på en av Norges viktigste og mest internasjonale næringer. EØS-avtalen har stor betydning på en rekke områder, og en så grunnleggende uklarhet er ikke heldig for næringens rettssikkerhet. Bakgrunn På samme måte som mange andre næringer i Norge, er også fiskeoppdrett gjort avhengig av tillatelse fra staten (konsesjon). Det norske konsesjonsregelverket setter i tillegg en begrensning på hvor stor del av den nasjonale og regionale oppdrettsproduksjonen som kan kontrolleres av den samme eieren. I henhold til regelverket kan inntil 15 % av den totale konsesjonsbiomassen erverves uten tillatelse fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Erverv av inntil 25 % av biomassen kan foretas på nærmere vilkår og etter tillatelse fra departementet. Erverv av mer enn disse 25 % er ikke tillatt. I tillegg gjelder det et forbud mot erverv av mer enn 50 % av den regionale konsesjonsbiomassen. Slike konsesjonsordninger er i utgangspunktet regnet som restriksjoner på EØSavtalens friheter, og må derfor oppfylle nærmere bestemte vilkår for å være lovlige. Eierbegrensningene utgjør en tilleggshindring for selskaper som ønsker å etablere seg innen oppdrett i Norge eller investere i næringen. Lignende eierskapsbegrensninger har vært påtalt og pålagt opphevet overfor en 34 norsk sjømat 3-2011 Aksel Joachim Hageler er advokat/partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA og leder av firmaets gruppe for EU/EØS-og konkurranserett. rekke land og innen en rekke forskjellige næringer. I norsk sammenheng er EØSproblemstillingen knyttet til eierbegrensninger kanskje best kjent fra bank-og finanssektoren. Klagen fra Marine Harvest utfordrer imidlertid for første gang eierskapsbegrensningene innen oppdrettssektoren. seg gjeldende på dette området. De synes alminnelig antatt at disse EØS-rettslige unntakene gjelder tradisjonelt kystfiske. Stridens kjerne i denne saken er imidlertid om disse unntakene også får anvendelse på oppdrettsnæringen, med andre ord om fisk skal behandles ulikt avhengig av hvordan den hentes opp fra havet. Stridens kjerne – er alle fisker fisk? Marine Harvest legger til grunn at særbestemmelsene er begrenset til det tradisjonelle kystfisket og at det var det - og bare det - Norge ønsket å skjerme da EØS-avtalen ble inngått. Etter denne oppfatningen får EØSavtalen anvendelse på oppdrettsnæringen, selv om næringen strengt tatt også relaterer seg til produksjon av fisk. Etter staten oppfatning, er imidlertid all fiskerivirksomhet, hva enten den relaterer seg til kystfisket eller oppdrettsnæringen unntatt. Stortingsmeldingen som ble skrevet i forbindelse med Norges tiltredelse til EØS-avtalen, kan imidlertid tyde på at unntaket kun rettet seg mot investeringer i fiskefartøyer i motsetning til Islands reservasjon, som gjaldt for all fiskerirelatert virksomhet. Utgangspunktet under EØS-avtalen er at restriksjoner på etableringsmuligheter og kapital (eierskapsmuligheter), ikke er tillatt. Dersom EØS-avtalen først kommer til anvendelse på oppdrettsnæringen, påhviler det derfor norske myndigheter å påvise hvorfor den norske oppdrettsnæringen fortjenter unntak. Normalt er det en vanskelig oppgave, med mindre det foreligger tvingende allmenne hensyn som gjør unntaket strengt nødvendig og forholdsmessig. EØS-avtalen har imidlertid visse unntak for investering og etablering i norsk fiskerinæring. Disse unntakene gir norske myndigheter et større EØS-rettslig spillerom og har sin bakgrunn i at Norge ikke ønsket å gjøre fiskerinæringen til en del av EØS-avtalen, gitt de særlige politiske hensynene som i norsk sammenheng gjør Striden om, og i tilfellet hvordan, EØSavtalen regulerer norsk fiskerivirksomhet har vært fremme også tidligere. I 2003 påtalte ESA Norges krav om at minst 50 ne avokatens hjø Advokatens hjørne [ advokatens hjørne ] prosent av mannskapet på norske fiskebåter skulle være norske statsborgere under henvisning til EØS-avtalens regler om fri flyt av arbeidskraft. Fra oppdrettsnæringen har ESA tidligere påtalt tildelingskriterier som favoriserte konsesjonssøkere med lokal norsk tilknytning. I begge sakene valgte norske myndigheter å endre regelverket, fremfor å ta saken til EFTA Domstolen. ESAs praksis synes imidlertid heller ikke å være helt konsistent på dette området. Norske myndigheter fremhever for eksempel en annen avgjørelse fra ESA, hvor det gis uttrykk for at EØS-avtalens regler om statsstøtte ikke gjelder for fiskerinæringen, med mindre dette uttrykkelig er regulert i bestemmelsene i avtalens hoveddel. Avslutning Saken er fortsatt under behandling hos ESA og utfallet er derfor fortsatt ikke kjent. Basert på ESAs tidligere uttalelser om oppdrettsnæringen og de forutsetninger som lå til grunn for det norske unntaket for fiskerinæringen, kan mye tyde på at det norske konsesjonssystemet strider mot EØS-retten og derfor må endres. Det er imidlertid en mulighet for at ESA godkjenner ordningen hvis den kan begrunnes i såkalte tvingende allmenne hensyn. Hvilket utfall denne saken får, vil kunne ha stor betydning for aktørene i bransjen, og vil også kunne danne grunnlag for erstatning for aktører som har lidd tap som følge av dagens konsesjonsordning. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. norsk sjømat 3-2011 35 Storstilt investering: Byggearbeidene er i full gang, og daglig leder Steven Jensen håper hele selskapet kan være samlet på Raudeberg. Snorre Seafood tenker nytt og stort – Samlokaliseringen var et nødvendig grep Gleder seg: Daglig leder Steven Jensen (t.v), kontorleder Merete Eliassen og Tom André Hopland ved Havfruen ser fram til å bli samlet under ett tak. Om 14 dager begynner arbeidet på administrasjonslokalene. 36 norsk sjømat 3-2011 [©] Tekst og foto: Svanhild Breidalen – Utbyggingen er en langsiktig investering i fremtida, sier daglig leder i Snorre Seafood, Steven Jensen. Om noen uker håper han at driften av selskapet skal være samlokalisert på Raudeberg. Byggefasen ved Snorre Seafood har ført til tungvint drift og økt belasting den siste tiden, men l Steven Jensen ser nå lyset i enden av effektiviseringstunnelen. – Det er kostnadskrevende å drive med to umoderne anlegg så investeringen tvang seg egentlig fram. Nå håper vi å være oppe og stå i løpet av mai, sier Steven Jensen, som anslår at Snorre Seafood etter utbyggingen vil kunne kutte kostnader med en million kroner i året. For tiden driver Snorre Seafood fra anlegget i Måløy samt at de har midlertidig produksjon fra Kvalheim og Vedvik på Kapellneset. Når aktiviteten samles under ett tak senere i vår, vil anlegget i Måløy bli lagt ut for salg. Utbyggingen Over ett år har Snorre Seafood brukt på planlegging, prosjektering og finansiering av utbyggingen. Selve byggearbeidet startet i desember i fjor. Når de er ferdige vil eksisterende bygningsmasse være oppgradert til dagens standard og et nybygg på 300 m2 være kommet til. – Det er jo sånn at to tredjedeler av jobben ligger før spaden i det hele tatt kommer i jorda. Vi har planlagt, prosjektert og tilrettelagt alt rundt byggeprosjektet selv, og også håndtert alt i forhold til underentreprenører. Det gir oss et anlegg etter våre spesifikasjoner basert på erfaringer vi har gjort oss, sier Jensen. Til sammen vil Snorre Seafood disponere rundt 2500 m2 totalt. De har lagt opp til et allsidig anlegg der bearbeiding av fisken, for eksempel røyking, salting og tining, står sentralt. – Vi har tenkt mye på produksjonsflyten, at det ikke skal være kryssforurensing mellom rene og urene soner. Det gjelder både for folk og varer, sier den daglige lederen. I tillegg vil utbyggingen bringe med seg nye og bedre systemer for opprinnelsesdokumentasjon, det vil si informasjon om hvilke båter som har fanget fisken og hvor den ble fanget. – Å sette sammen denne informasjonen med over 2.000 anløp i året og store variasjoner i mengde fisk som leveres per anløp er utfordrende, forteller Jensen, som håper de nye systemene vil lette hverdagen. Prislappen for hele utbyggingsprosjektet kommer til å ligge et sted mellom ni og elleve millioner kroner. – Planen var å klare oss med ni, men slike prosjekt er ikke ferdige før de er ferdige. Vi får se, smiler Steven Jensen. Lokalt marked Ferskfiskmottak fra lokal flåte er vågsøybedriftens hovedsegment, og de mottar rundt 800-1000 tonn i året. – Vi er en forholdsvis stor aktør i det norske markedet, antageligvis blant de fem største, sier Jensen. Selskapet utforsker for tiden lokale muligheter. – Vi har sett at det finnes et nærmarked som er verdt å ta vare på. Lokal mat er i vinden, og butikkene er spesielt opptatt av dette. Det er vanskelig å drive transport i Sogn og Fjordane, men vi er fleksible og kan ha fisken ute i butikkene allerde neste morgen fordi vi ligger nærmere markedene. Nord-Norge klarer ikke det, sier Jensen. Bedre pris per kilo forsvarer lokaldistribusjonen, og Jensen anslår at denne delen av virksomheten nå ligger på rundt 30 prosent, mens grossistdelen ligger på 50-60 prosent og eksport, som de fjerner seg mer fra, på 20 prosent. – Vi tilbyr et A til Å-spekter innen sjømat, og er for eksempel totalleverandør til hotellog cateringbransjen. Den type produkt og fleksibilitet vi har etterspørres bare mer og mer, sier Jensen. Levering til butikk Etter utbyggingen venter nye kundesegmenter som Snorre-sjefen har stor tro på. Det er spesielt levering til butikk de satser på. – For oss har butikksegmentet blitt en fot å stå på. Når produksjonen er oppe og står på Raudeberg, skal vi distribuere lokalt til 30-40 butikker i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, sier Jensen som forteller at selskapet har kontrakter med de fleste av kjedene, blant annet Coop og Norgesgruppen. Han innrømmer at denne type virksomhet er krevende logistikkmessig, det er mange produkter som skal settes sammen fra et stort varespekter, men at lønnsomheten forsvares av større volum og økt foredlingsgrad. Selskapet legger opp til stor egenproduksjon på fisk, mens skalldyr som reker, kamskjell og kreps tas inn eksternt som supplement. – Butikksegmentet kommer bare til å bli viktigere framover, og vi flytter omsetning fra grossist- til konsumentmarkedet fordi det er bedre betalt. Det er ikke ubegrenset med fisk i vår region, og vi får klart mer ut av fisken i konsumentmarkedet, forklarer Jensen. – Etterspørselen er rett og slett større enn tilgangen. Det er egentlig et luksusproblem, avslutter han. Vil prege resultatene Snorre Seafood hadde rundt 35 millioner kroner i omsetning i 2010, på nivå med året før, og kom på plussiden resultatmessig. Jensen skulle selvfølgelig ønsket at det var mer, men sier at det er kostnadskrevende å drive to umoderne anlegg. – Det er en langsiktig investering dette, og det er først i 2012 at vi får vårt første ordinære driftsår. Utbyggingen kommer til å prege årets første kvartaler og også resultatet. Det tar tid før ting setter seg etter endring. Siden Steven Jensen kom inn i selskapet i 2000 har antall ansatte økt fra fire-fem til rundt 25. – Økningen i ansatte har ikke kommet på grunn av volumøkning, men på grunn av økt produktforedling, sier han. Selskapet planlegger å opprettholde stillingene slik de er på dagens nivå. – Vi har hatt grei sysselsetting til nå og det ser bra ut fremover. Vi har lite permitteringer, toppen en-to uker i året, ellers er alt heltidsstillinger, forteller Jensen. Nye eiere i Snorre Nylig gikk Oslo-baserte Keco ut av Snorre Seafood og inn kom Nor Seafoods fra Ålesund, en stor aktør på frysemarkedet. Daglig leder i selskapet, Johan Oksholen, kommer opprinnelig fra Vågsøy, og Steven Jensen forteller at de nye medeierne virker engasjerte og interesserte i å involvere seg i selskapets framtid. Steven Jensen og Nor Seafoods eier etter endringene henholdsvis 60 og 40 prosent av selskapet. norsk sjømat 3-2011 37 [©] Tekst: Irene Midling Andreassen. foto: tom haga, eff. Ny middagsrett: reker Nå utvikles nye og spennende oppskrifter for norske forbrukere, med reker som hovedingrediens. Reker som hovedrett og særlig til middag er en helt ny måte å anvende reker på. Nofima har i samarbeid med næringen og dyktige kokker utviklet oppskrifter som er testet hos utvalgte forbrukere. Ferske reker med skall er det som norske forbrukere forbinder med reker, og forbruket har vært klart størst om sommeren. Pillede reker fra norske fabrikMorten Heide, forsker ker har i liten grad ved Nofima. vært brukt. På oppdrag fra FHF har Nofima sammen med norsk rekeindustri utviklet nye måter å anvende ferdigpillede reker på. Parallelt har industrien selv utviklet nye og spennende rekeprodukter som anvendes i de ulike oppskriftene prosjektet har utviklet. Rekeindustrien er veldig engasjert Prosjektleder Morten Heide i Nofima berømmer industrien for den entusiasmen og velviljen de har vist i prosjektet. Rekeindustrien selv har lenge ønsket å utvikle nye måter å bruke reker på for det norske markedet. Dette prosjektet har derfor vært helt i tråd med det. - Måten vi jobber med produktutvik- 38 norsk sjømat 3-2011 ling i prosjektet er også ny, med tett dialog mot industri og kokkefaglig miljø. Videre er ikke fokuset bare på å utvikle produktet reke, men også hvordan rekene på best mulig måte kan brukes i ulike retter og anvendes av forbrukerne, forteller Heide. I samarbeid med næringa har Nofima engasjert tre kokker fra forskjellige matmiljø, som alle representerer ulik kompetanse innenfor norsk mat- og restaurantbransje. I dialog med rekenæringen utviklet kokkene 33 ulike kalde og varme retter basert på ferdigpillede reker. Et ekspertpanel har så valgt ut 26 forskjellige retter som forbrukere har fått testet. Mange med på smakstest Testene har foregått i Nofimas lokaler i Tromsø og Stavanger. Til sammen 400 personer i aldersgruppen 18 til 65 har deltatt. Over 2000 enkeltporsjoner har vært tilberedt og servert, med Nofima som praktisk tilrettelegger. - Et veldig bra prosjekt med interessante resultater for næringen, mener Heide. Gjennomføringen og deltagelsen fra forbrukerne i undersøkelsen var avgjørende for det gode forskningsmessige resultatet. - Interessant er det også at hele 17 av de 26 rettene som ble testet presterte godt i smakstesten, sier forskeren. Nå skal deltagere i TasteNet Tromsø (Nofima sitt forbrukerpanel for hjemmetesting, se under) prøve ut noen av rettene hjemme for å se hvordan de oppleves når forbrukeren selv tilbereder dem. Nå finner du tre forskjellige rekeprodukter med oppskrifter til hverdags- og festmat i en kjøledisk i dagligvarebutikken din. rett fra rogna Rett fra rogna [ rett fra rogna ] Bærekraft – et misbrukt begrep Begrepet bærekraft ble første gang brukt i Brundtlandkommisjonens rapport i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov» (wikipedia). Begrepet synes å ha fått en oppblomstring i de siste årene, og da spesielt i forhold til miljøpåvirkninger. I følge Brundtlandkommisjonen spiller tre viktige dimensjoner sammen i begrepet bærekraft: Økologi, økonomi og sosiale faktorer. Disse tre dimensjonene må vurderes samtidig når en skal avgjøre hva som er bærekraftig. For å få en bærekraftig utvikling må en derfor diskutere hvor balansepunktet mellom disse tre dimensjonene skal ligge. I den offentlige debatten om bærekraft i oppdrettsnæringen synes det imidlertid som om bærekraft bare blir brukt med hensyn til miljøpåvirkning. Vi ser jevnlig påstander om at oppdrett må bli “mer bærekraftig” fordi det påvirker miljøet. Dette er i beste fall en misforstått begrepsbruk. Dersom næringen drives på en slik måte at den ikke reduserer mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov, så er den i følge Brundtlandkommisjonens definisjon bærekraftig. Ikke “litt bærekraftig” eller “mye bærekraftig”. Og det man egentlig diskuterer er den miljømessige påvirkningen fra oppdrettsaktivitet. All menneskelig aktivitet påvirker naturen. Dette gjelder også oppdrett. Uansett om det er næringsaktivitet, sosiale aktiviteter eller rekreasjon bruker vi naturen for å tilfredsstille våre behov. Bygging av veier, hus, hytter og industriområder er direkte inngrep i naturen. Skogbruk innebærer periodevis stor påvirkning på levevilkår for planter og dyr. Jakt og fiske er uttak fra ville bestander. For å nevne noen eksempler. I et miljøperspektiv er det selvfølgelig viktig at den påvirkningen vi gir er minst mulig. Det viktige i et bærekraftperspektiv er at den påvirkning våre aktiviteter har på miljøet ikke ødelegger for kommende generasjoner. Det store politiske spørsmålet er hva som er akseptabel påvirkning i forhold til en utvikling som skal ivareta både miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn. Vi tillater utbygging av sosiale og økonomiske hensyn, selv om inngrepet er både synlig og vanskelig å rette opp. Vi tillater fiske på ville bestander innenfor fastsatte kvoter som vi mener vil ivareta både sosiale og økonomiske hensyn i tillegg til en varig bestand. Og vi tillater utslipp av avfall fra ulike aktiviteter som er innenfor de grenser vi mener miljøet kan håndtere. Dersom vi derimot ønsker at vår aktivi- tet ikke skal påvirke naturen, må vi slutte med det meste av de aktiviteter vi i dag anser som viktig for samfunnet. Hva er da alternativet? Kan vi i stedet bruke tiden på de tilbud urbane strøk har å by på, verne mest mulig av naturen for påvirkning, importere de varer vi trenger og satse på at oljepengene kan betale de offentlige tjenester vi ønsker oss? For mange vil dette kunne betraktes som et godt liv og imøtekomme behovene til dagens generasjon. Det vil også gi en begrenset påvirkning på naturen, i alle fall her hjemme - rent bortsett fra de oljeressursene vi bruker opp selvfølgelig. Men hvordan har vi da forvaltet de mulighetene landet gir i forhold til neste generasjon? Har vi sørget for en utvikling som imøtekommer mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov? Vil neste generasjon takke oss for at kysten er urørt og at bankkontoen er tom? Er dette en bærekraftig bruk av landet? Jeg mener svaret er nei. Vi må bruke de naturgitte muligheter landet har for å skape verdier, både for oss selv og for kommende generasjoner. Det å overlate til neste generasjon en livskraftig kyst, som skaper inntekter til landet gjennom å produsere god og helsebringende trendmat – det er etter min vurdering en bærekraftig utvikling! Kristin Sæther Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] norsk sjømat 3-2011 39 40 norsk sjømat 3-2011 [©] tekst og foto: frode kvamstad Fagtur til Kina Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 30. oktober – 7. november 2011. Norske Sjømatbedrifters Landsforening planlegger en ny fagtur til Kina. Vi skal besøke China Fisheries and Seafood Expo 2011 i Qingdao. Vi planlegger flere bedriftsbesøk hos sjømatproduserende selskaper i Qingdao og besøk på fiskemarkedet i Beijing. Reisen starter fra Gardermoen søndag ettermiddag den 30.oktober og vi er tilbake mandag 7. november. Vi reiser med Finnair med flybytte i Helsinki og videre til Beijing. Vi reiser videre til Qingdao som er en koselig kystby. Fiskeri og fiskeoppdrett er viktige næringer i området. 1. og 2. november besøker vi China Fisheries and Seafood Show www.chinaseafoodexpo.com. Denne messen består av 3 messer i en – Sjømat, akvakultur og teknologi. Etter messebesøket skal vi ha en dag med bedriftsbesøk før vi returnerer med hurtigtog til Beijing. Her vil vi få til fagbesøk på et av byens fiskemarked og supermarkedbesøk. I tillegg vil vi avlegge et besøk hos en ørretoppdretter ved den kinesiske mur. Til slutt avrundes fagturen med et besøk på den kinesiske mur, silkemarked, himmelens tempel, den forbudte by og en ufattelig oppvisning av akrobatikk. KOSTNADER Prisen garanteres for de 10 første påmeldte. Deretter vil denne prisen kunne bli noe høyere. Pris pr. person kr. 23.300,- Enkeltromtillegg kr. 2900,- Prisen inkluderer følgende: • Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter og all transport i Kina iflg. program • Dobbeltrom på førsteklasses hotell med frokost (4 eller 5-stjerners hotel) • Måltider iflg program ekskl. drikkevarer - 6 lunsj og 8 middag - alle dager • Sightseeing inkl. inngangsbilletter og avgifter (akrobatikkshow – som tillegg) • Egen buss og lokale guider hver dag PÅMELDING Påmeldingsfrist er 1. august. Påmeldingen er da bindende. Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på: www.nsl.no og www.fhias.no eller send en mail til [email protected] og du får tilsendt et påmeldingsskjema. For spørsmål om denne studieturen - ta kontakt på tlf. 73841400 • Tilslutning kommer i tillegg. • Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter fiskerimessen. • Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg. • Man bør også regne med ca. 300 kr i tips til guider og sjåfører. OVERNATTING Qingdao: Holiday Inn Parkview Qingdao, www.crownplaza.com Beijing: Park Plaza Beijing West, www.parkplaza.com/beijingcn_west PROGRAM Dag Formiddag Ettermiddag Dag 1 Avreise Gardermoen. Dag 2 Ankomst Beijing. Fly videre til Qingdao. Velkomstmiddag Dag 3 Fiskerimesse Fiskerimesse Dag 4 Fiskerimesse Fiskerimesse Dag 5 Fagbesøk foredlingsbedrifter Hurtigtog til Beijing. Dag 6 Besøke fiskemarked/supermarked Shopping på Silkemarkedet Dag 7 Fagbesøk Fiskeoppdrett Den kinesiske mur / og akrobatikkshow om kvelden Dag 8 Morgengymnastikk/ Den forbudte by / Himmelens Tempel Tehus og avslutningsmiddag Dag 9 Hjemreise fra Beijing. norsk sjømat 3-2011 41 [©] Tekst: Freddy Toresen, journalist i avisa nordland Skal sette rekord. Geir Wenberg, Roy Magne Berglund og Runar Berg satser på å fylle Aspmyra og sette verdensrekordforsøk i sushimosaikk. Foto: Freddy Toresen Skal sikre Aspmyra verdensrekord I forbindelse med kampen mot Hønefoss den 14. august skal det hentes hjem en verdensrekord til Nordland, Bodø og Aspmyra. Ikke rekord i form av antall baklengsmål på finurlig vis, kreative taklinger eller raskeste utvisning. Verdensrekorden skal hentes innen sushimosaikk. Planen er å lage en Glimt-logo av sushibiter som skal plasserer i midtsirkelen 14. august. Totalt skal det lages 10.000 sushibiter til bruk i forbindelse med rekordforsøket. Med så mange biter regner en med at sushimosaikken blir på hele 25 kvadratmeter. - Norge er verdens største lakseprodusent. Nordland er det fylket i landet som produserer mest laks. Bodø/Glimt er Nordlands sterkeste merkevare. Derfor slår vi oss nå sammen for å sette ny verdensrekord i sushimosaikk, forteller Geir Wenberg i Salten aqua. Skal fylle stadion Bodø/Glimt satser på å fylle Aspmyra stadion i forbindelse med kampen den 14. august mot Hønefoss. Nå får de drahjelp av dette spenstige verdensrekordforsøket. 42 norsk sjømat 3-2011 Den gjeldende rekorden ble satt i Shanghai oktober i fjor. Rekorden innehas av Eksportutvalget for Fisk (EFF). Sushimosaikken var på 20.13 kvadratmeter og inneholdt over 8000 enkeltstående sushibiter. 40 kokker Nytilsatt kokk ved Kaia i Bodø, Roy Magne Berglund, er ikke skvetten av seg. Han har sagt ja til å organisere jobben med å sette ny verdensrekord. - Det er en stor utfordring. Vi trenger rundt 40 kokker for å lage sushiene som skal brukes. Jeg skal kontakte kokkelinjene rundt om for å høre om elevene vil være med. Dette gir god praksis og kanskje finner vi noen stortalenter underveis også, smiler Berglund. - Logoen blir ikke gul og sort, men folk skal helt klart kjenne igjen Glimt-merket, lover han. Deler ut til publikum Etter at rekorden er godkjent, skal alle sushibitene deles ut på direkten til tilskuerne på Aspmyra. - Det er litt av poenget her. Alle skal få føle at de er en del av dette. Det er litt galskap, men det er morsom form for galskap, smiler Geir Wenberg. - Vi håper det blir litt sånn; «Fikk du smake på sushien da det ble satt verdensrekord på Aspmyra», gliser Runar Berg. Eller; «Ble du dårlig da du smakte på verdensrekorden», spøker sjefskokk Berglund. - Vi håper folk vil være med på dette. Jeg håper på fullsatte tribuner, godt vær, ny verdensrekord i sushimosaikk og tre poeng til Glimt,sier Runar Berg. Geir Wenberg avrunder med å legge til at i hele uka før rekordforsøket, vil det bli servert gratis sushi i Bodø sentrum. mathjørnet Mathjørnet Foto: © Kjell Ove Storvik [ mathjørnet ] Grillet tørrfisk Grillsesongen står for tur. Hvorfor ikke prøve noe litt utenom det vanlige, nemlig grillet tørrfisk. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 – 800 g utvannet, skinn og benfri tørrfisk Marinade av: 1/2 l olivenolje 1.5 dl hvitvin 1.5 dl hvitvinseddik 1 ss salt 1/2 ss peppermix eller sitronpepper 2 fedd hvitløk (finhakket eller presset) 1/2 sitron i skiver Slik gjør du: Bland ingrediensene til marinaden og slå den over fiskestykkene. La dette stå 4 i timer. Rør i blandingen av og til. Stek fiskestykkene på grill, og server med potetsalat, friske grønnsaker/salat og brød. Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster så send den inn til: [email protected] norsk sjømat 3-2011 43 [©] Tekst: Lidunn Mosaker Boge og Wilhelm Andreas Solheim. Foto: Nofima Fersk fisk på iPhone En iPhone-app fra Nofima hjelper fiskehandlere til raskt å vurdere hvor fersk et parti fisk er. Appen er gratis og beregnet på fiskehandlere og andre som skal vurdere holdbarheten til hel, sløyd, fersk fisk. Gjennom noen få trinn vurderer man ferskheten på fisken, blant annet lukt, tekstur og utseendet på fiskens øyne, skinn og gjeller. Sluttresultatet kommer opp umiddelbart. - Ved hjelp av kompetent sjømatforskning har vi et godt utgangspunkt for å være den ledende sjømatnasjonen i verden. Vi kan øke eksportverdien først og fremst med nyvinninger og utvikling. - Denne appen er et godt eksempel på anvendt forskning, sier direktør Terje Martinussen i Eksportutvalget for fisk. Han var den første til å teste appen da den ble lansert under den store internasjonale sjømatmessa i Brüssel. nettet. Men appen gjør det enda lettere å bruke metoden.- Det er svært viktigat fisk holder god kvalitet gjennom hele produksjonskjeden, fra fangst og slakting til produksjon, transport og butikkhylle. Appen kan brukes for å sjekke fisken underveis i hele kjeden, så lenge den er rå, fersk og hel, sier Luten. Flere arter Foreløpig er det laks, torsk og rødspette som kan sjekkes med appen, men den vil etter hvert utvides til å gjelde flere arter, blant annet hyse, uer, reker og sei. Appen ”How fresh is your fish?” finnes på 11 språk, deriblant norsk. Selv om metoden i utgangspunktet er laget til bruk i fiskeindustrien, kan den godt brukes i undervisning og i fiskedisker i supermarkeder. Foreløpig er den mest brukt i industrien, i vitenskapelige institusjoner og av inspeksjonsmyndigheter. Appen er gratis og tilgjengelig for alle som har en iPhone, iPad eller iPod touch. Beste metode - Metoden er det beste tilgjengelige verktøy for å vurdere ferskhet som finnes i dag. Man trenger ikke vite hvor gammel fisken er, for metoden beregner fiskens videre holdbarhet, forteller prosjektleder Joop Luten i Nofima. Appen bygger på Kvalitetsindeksmetoden, en standardisert målemetode for ferskhet på fisk som er utviklet av forskere fra flere europeiske forskningsinstitutt, og brukes over hele verden. Til nå har brukere over hele verden lastet ned manualen via 44 norsk sjømat 3-2011 Direktør Terje Martinussen i Eksportutvalget for fisk, testet appen under veiledning av Mats Carlehög i Nofima da appen ble lansert under den internasjonale sjømatmessa i Brüssel i mai. [©] Tekst: BØRGE SVED, adresseavisen Foto: © NSL Ny trøndersk oppdretter på børsen - Vi er Trondheims største eksportbedrift. Selskapet Norway Royal Salmon har i flere år jobbet mot å komme seg på børsen, og etter at den endelige søknaden ble sendt i februar ble de listet ved Oslo Børs den 29. mars i år. Selskapet eksporterer laks til 49 ulike land. I fjor hadde de en omsetning på i overkant av to milliarder kroner, noe selskapets ledelse mener gjør dem til Trondheims største eksportbedrift. - 95 prosent av inntektene våre kommer fra eksport. Jeg tror ganske bestemt vi er det selskapet i Trondheim som er størst på eksport, sier konsernsjef John Binde til adressa.no. Forventer kjempevekst Det har vært en formidabel utvikling i selskapet de siste årene. Siden 2005 har selskapet doblet omsetningen, og nær tidoblet overskuddet. Driftsresultatet i fjor endte på 123 millioner kroner. - I år kommer vi til å doble slaktevolumet på laks. Mens vi i fjor slaktet 10.677 tonn, vil vi i 2011 slakte over 20.000 tonn, og 25.000 tonn i 2012, sier Binde. Han mener børsen vil gi dem muligheter for tilførsel av mer kapital, og at selskapet har en fordel i fordel til konkurrentene. - Vi har større potensiale for vekst enn flere av de andre store aktørene i markedet. De får ikke tildelt flere konsesjoner, og har kun muligheter for vekst gjennom oppkjøp. Vi kan imidlertid vokse også på konsesjonssiden, sier Binde. Selskapet har i dag 25 matfiskkonsesjoner. 80 ansatte Norway Royal Salmon driver både smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakterivirksomhet og salgs- og markedsarbeid. Selskapet har hovedkontor i Trondheim, men ingen oppdrettsanlegg i regionen. - Våre oppdrettsanlegg ligger utenfor Haugesund, i Troms og Finmark, sier Binde. Hovedkontoret i Trondheim har 16 ansatte, mens selskapet også har et kontor i Kristiansand med 14 ansatte. Teller man med alle som driver oppdrettsanleggene, teller bedriften til sammen 80 personer. Konsernsjef John Binde mener børsnoteringen vil gi selskapet mer tilgang på kapital til videre investeringer. Foto: Rune Petter Ness. Eksporterer mest til Europa - En stor del av virksomheten går også ut på salg. I tillegg til de 20 000 tonnene med fisk vi skal slakte selv i år, kommer vi til å omsette 40 000 tonn fisk for andre kunder, opplyser Binde. Av fisken som eksporteres går rundt 84 prosent til europeiske land. Knapt fem prosent selges i Norge, og drøyt ti prosent til Asia. Under én prosent av fisken havner i andre verdensdeler. norsk sjømat 3-2011 45 FIAS arrangerer en felles fagtur til ANUGA 2011. Dette er verdens største næringsmiddelmesse og arrangeres hvert 2. år i Køln i Tyskland. Messen går fra 8. til 12. oktober. Vår tur går fra Oslo fredag ettermiddag den 7. oktober med retur mandag 10.oktober på kvelden. Tidspunkt Avreise fra Oslo: fredag 7. oktober kl. 16:15 Ankomst Dusseldorf flyplass: kl. 18:15 Avreise fra Dusseldorf: mandag 10. oktober kl. 19.05 Ankomst Oslo: kl. 20.55 Hotell Vi skal bo på et 3-stjerners hotellskip med gangavstand til messeområdet. Hotellskipet heter: MS Rembrandt Van Reijn Program Fredag 07. oktober: Avreise fra Oslo Lørdag 08. oktober: Messebesøk Søndag. 09. oktober: Messebesøk Mandag 10.okotber: Butikkrunde/ bedriftsbesøk og hjemreise. Priser Pris pr. person i enkeltrom kr. 11.735,Prisen inkluderer: - Flyreise Oslo/Køln t/r -Flyskatter - Hotellopphold med frokost på hotellskip 3 døgn Mulig et lite tillegg for leie av buss ved butikkrunde/bedriftsbesøk/hjemreise. Påmeldingsfrist er 1. august. FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no 46 norsk sjømat 3-2011 FIAS - NYTT NSL Qvantum – ny emballasjeserie fra Bewi Norplasta Ny emb allasjes er ie fra N o > Perf ekt emb rplasta: Qvantum al Ny etterlengtet skålprogram fra Bewi Norplasta AS på Stjørdal. Dette er større beger for ferske og frosne fisk og kjøttprodukter. lasje i n g s •Tilfers midler keogf rosnep •Solid ro s for nær du tablesty rkesom kter •Kanf orsegle gjøran smedf nenytt •Produ olie,lo eremba seresi kkeller llasjeo næring •Kans begged verflød smidde teames ig eler. lg odkjen /kokes tPolyp ropylen Begrene fås i størrelsene 5, 8 og 10 kilo og disse kan både forsegles med folie, lokk eller begge deler. Begrene produseres i næringsmiddelgodkjent polypropylen og kan da også varmebehandle produkter i begeret. Se mer på www.norplasta.com Fyllevo lum i liter og kilo H100 H100 medlo kk Lokket åpnes uten å bruk e kraft Stablek ant gir yrke god st H100 TRALLE H80 • Ytremål. Bredde600mmxlengde800mmxhøyde150mm H50 • Egenvekt:9kg • Totalvekt:500kg Fortrinn • PEHDplastikombinasjonmedgalvanisertstål • Storstablestyrke • Nylonhjulmedrullelager • Langlevetid • Påmontertfriksjonsjonsbelegg • Ypperligeksponeringsløsningforekstorv.ibutikk • Påstøptslingrekant • Lettforbedreflyttbarhet w w w .n or pl as ta .c om • Bedrerlogistikkpålagerogibutikk • Ideellkombinasjonavplastogmetall Rentokil skadedyr FIAS har nylig inngått en samarbeidsavtale med Rentokil på bl.annet skadedyrbekjempelse. De er landsdekkende og har en sterk posisjon i mange land i både Europa og Asia. Rentokil er representert i 44 land og Har 8000 ansatte. De dekker alle segmenter i markedet og har mange bedrifter som kunder i sjømatnæringen allerede. Vår kontaktperson hos Rentokil er Key Account Manager, Vidar Thon mob: 930 60 106 Ny samarbeidspartner i FIAS FIAS har inngått en samarbeidsavtale med CSB Systems. CSB systems- er et tysk selskap som har spesialisert seg på å utvikle IT løsninger for næringsmiddelindustrien i Tyskland. De har spesialisert seg på å ha full kontroll på de interne produksjonsprosessene og å samle alle prosessene i en IT-løsning. Ved å ha alle produksjonsdata i en løsning, vil også den interne sporbarheten være tilfredsstillende. Vi ser at næringen trenger slike løsninger og at det er behov for økt konkurranse på dette området i sjømatnæringen. Produktet til CSB er bygd opp i bolker og man knytter til seg de bolkene man har bruk for. Gevinsten med et slikt system vil være å få ut nøkkeltall og statistikker for alle de interne prosessene og bruke disse til å utnytte råvarene mer effektivt og å øke lønnsomheten i alle ledd i en foredling. Vår kontaktperson er Lars Erik Jensen og han kan nås på mob: 92660390 norsk sjømat 3-2011 47 [©] AV JAN AURE Kystklima Semøyene Sørkapp 75° N I øvre lag av kystvannet ventes det sjøtemperaturer lavere eller nær normalen vinteren 2011. I dypere vannlag ventes det noe lavere temperaturer enn i de siste årene, og da særlig i sørlige kystområder. Vardø–Nord Bjørnøya–Vest Fugløya–Bjørnøya Ko la Ingøy Gi m 70°N sø y Eggum Skrova St. M 65° N Sv in øy Fedje–Shetland 60°N Utsira Bud Sognesjøen Utsira I\Y Lista Torungen–Hirtshals Hanstholm–Aberdeen Oksøy– Hanstholm 10° V Klimatilstanden i kystfarvannene observeres regelmessig på faste hydrografiske stasjoner fra Torungen (Skagerrak) til Ingøy (Finnmark), to–fire ganger per måned (figur 1). Hurtigruten utfører målinger i overflatelaget ved en rekke lokaliteter mellom Bergen og Kirkenes (Termograftjenesten). I Flødevigen ved Arendal måles temperaturen daglig i hhv. 1, 19 og 75 meters dyp. 7,5 Langtidsendringer Langtidsendringer i havklimaet i øvre lag av kystvannet oppdages best ved å studere vintertemperaturene. De laveste vintertemperaturene ved Ytre Utsira og Skrova etter 1930 ble observert i periodene 1963–70 og 1979–86 (figur 2). Det var en periode med forholdsvis varme vintrer ved Skrova mellom 1944 og 1961 og i første del av 5,0 Ytre Utsira 10 m dyp vinter 7,0 4,5 6,5 10° Ø 20°Ø 30° Ø 40° Ø 1970-årene ved Ytre Utsira sør for Stad. Etter 1988 har vintertemperaturene I kystvannet økt gradvis med rekordhøye vintertemperaturer i 2006–2007. Midlere vintertemperatur i øvre vannlag av kystvannet etter 1990 ved Ytre Utsira og Skrova var henholdsvis 0,8 og 0,4 °C høyere enn i perioden 1940–1990. Etter 2007 har det vært et fall i vinter- Skrova 10 m dyp vinter 4,0 6,0 Temperatur Temperatur 0° 5,5 5,0 4,5 3,5 3,0 2,5 4,0 2,0 3,5 3,0 1935 1940 1945 8,0 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 1,5 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2010 8,0 Ytre Utsira 150 m dyp sommer 7,5 7,5 7,0 Temperatur Temperatur 1950 6,5 7,0 6,5 6,0 6,0 5,5 5,5 5,0 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Skrova 200 m dyp sommer 5,0 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 2. Midlere temperaturer i overflatelaget om vinteren (januar–mars) og på 150–200 m dyp på sensommeren (juli–september) ved Ytre Utsira og Skrova i årene 1936–2010. Prikket linje angir middelverdien (1936–1990) og heltrukken linje angir +/- ett standardavvik. 48 norsk sjømat 3-2011 juli–august på 17,4 °C, ca. 1 °C over det normale for årstiden. Temperaturforholdene i 2010 Temperatur °C Øvre lag av kystvannet var forholdsvis kaldt i sørlige og forholdsvis varmt i nordlige kystområder vinteren 2010, mens det var relativt høye sommertemperaturer i sørlige kystområder. Ellers i 2010 var det tilnærmet normale sjøtemperaturer. Figur 4 viser temperaturforholdene i 10 m dyp ved stasjonene Sognesjøen og Skrova i 2010. I dype lag av kystvannet (150–200 m), dominert av atlantisk vann, var det fortsatt forholdsvis høye temperaturer i 2010 (figur 4), men temperturavviket ble gradvis redusert fra ca. + 1 °C i januar 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 -0,5 1925 1930 1935 Ventet temperaturutvikling i 2011 I øvre lag av kystvannet ventes det sjøtemperaturer lavere eller nær normalen vinteren 2011. I dype vannlag langs norskekysten (150–200 m), som bl.a. påvirkes av temperaturforholdene i innstrømmende atlantisk vann, ventes det noe lavere temperaturer enn i foregående år, med tilnærmet normale temperaturer i sørlige kystområder og noe overnormalen lenger nord. 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Sommer Flødevigen 1m 19 Temperatur °C til ca. +0,5 °C i begynnelsen av november fra Vestlandet og nordover. Langs Skagerrakkysten var det et større temperaturfall, og fra juni 2010 var det tilnærmet normale temperaturer i 150–200 m dyp. Vinter Flødevigen 1m 20 18 17 16 15 14 1925 1930 1935 1940 1945 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 01 Skrova 10 m dyp 2010 Temperatur Temperatur Figur 3. Midlere vintertemperatur (februar–mars) og sommertemperatur (juli–august) på 1 m dyp i Flødevigen, Arendal, 1925–2010. Prikket linje angir middelverdien (1930–1990), og heltrukken linje angir +/- ett standardavvik. 02 03 04 05 06 07 08 Måned 09 10 11 12 Skrova 200 m dyp 2010 Sognesjøen 10 m dyp 2010 01 02 03 04 05 06 07 08 Måned 09 10 11 12 09 10 11 12 Sognesjøen 150 m dyp 2010 9,0 8,5 Temperatur 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 01 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 9,5 8,5 Temperatur temperaturene, og I 2010 var vintertemperaturen tilnærmet normal ved Ytre Utsira, mens den ved Skrova fortsatt lå ca. 0,5 °C over det normale for årstiden. Temperaturforholdene i dypere lag av kystvannet er betydelig påvirket av innstrømmende atlantisk vann og er representert ved observasjoner på 200 m dyp ved Skrova og 150 m dyp på Ytre Utsira (figur 2). Etter en kald periode omkring 1980 økte temperaturen omkring 1990 til det høyeste nivået som er observert siden målingene startet i 1930-årene. Dette gjenspeiler de milde vintrene i perioden 1988–1993 med økte tilførsler av atlantisk vann til kystområdene. De laveste temperaturene i dypere lag av kyststrømmen ble observert i begynnelsen av 1940-årene og omkring 1970 og 1980, de var om lag 2 °C lavere enn i første del av 1990-årene. Etter en markert temperaturnedgang i 1993–94, var det en jevn temperaturøkning i de dypere lag av kystvannet fram til 2006/2007. Temperaturen i de dypere lag av kystvannet ved Utsira i 2010 var noe lavere (ca. –0,4 °C) sammenlignet med 2007. Temperaturen på 200 m dyp ved Skrova i 2010 var fortsatt rekordhøy til tross for en liten nedgang de siste fire årene. Temperaturøkningen i dypere lag av kystvannet har også ført til ca. 1 °C temperaturøkning i mange fjordbasseng langs norskekysten etter 1988. Figur 3 viser at det etter 1988 også har vært en rekke varme vintrer langs Skagerrakkysten, med uvanlig høye vintertemperaturer i overflatelaget i 1989 og 1990. Perioden etter 1988 er den varmeste siden målingene startet i 1924, og trolig den varmeste de siste hundre årene. Etter tilnærmet normale vintrer i 1994 og 1996, var det forholdsvis varmt i hele perioden fra 1997 til 2009, med unntak av vintrene 2006 og 2009. Vinteren 2010 var forholdsvis kald. Etter 1994 har det også vært en rekke varme somrer langs Skagerrakkysten, og somrene 1997, 2002 og 2006 skiller seg ut som de varmeste siden målingene startet i 1925 (figur 3). I disse tre varme somrene lå middeltemperaturen 2–4 °C over normalen langs hele norskekysten, med størst avvik i sør. Sommeren 2010 var også forholdsvis varm i sørlige kystområder, med f.eks. middeltemperatur i Flødevigen i 8,0 7,5 7,0 6,5 02 03 04 05 06 07 08 Måned 09 10 11 12 6,0 01 02 03 04 05 06 07 08 Måned Figur 4. Temperaturer fra Skrova og Sognesjøen i 2010. Tykk linje er temperatur i 10 og 150 m (200 m) dyp. Prikket linje angir middelverdien (1936–1990), og heltrukken linje angir +/- ett standardavvik. norsk sjømat 3-2011 49 Sjømatnytt Sjømatnytt Sekretariatet i Arktisk råd legges til Tromsø n Arktisk Råd er det eneste sirkumpolare samarbeidsorganet som omfatter alle de arktiske landene. Hovedfokus har vært bærekraftig utvikling og miljø. Arktisk råd består av Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, USA, Canada og Russland. I tillegg deltar representanter for de arktiske urfolksgruppene som «permanente deltakere» av rådet. Blant disse er også Samerådet som representerer samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Arktisk råd ble opprettet i 1996 som en utvidelse av det arktiske miljøvernsamarbeidet (Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS) fra 1991. Norge hadde formannskapet i Arktisk råd fram til våren 2009. Formannskapet rulerer blant de åtte medlemslandene og varer normalt i to år. Danmark og Sverige vil overta etter Norge. Dette sikrer økt kontinuitet og langsiktighet i Arktisk råds arbeid. Det norske formannskapet i Arktisk råd legger særlig vekt på klimaendringer og helhetlig ressursforvaltning i de arktiske havområdene. Når det gjelder helhetlig ressursforvaltning vil det norske formannskapet bygge på erfaringene fra arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet. Innenfor klima vil Norge bruke formannskapet til å skaffe mer kunnskap om globale og regionale konsekvenser av de svært raske klimaendringene som nå finner sted i Arktis. Ny politisk rådgiver n Statsministerens kontor har fra 18. mai 2011 ansatt student og rådgiver Martin Henriksen (32), Oslo, som politisk rådgiver for statsråd Lisbeth Berg-Hansen i Fiskeri- og kystdepartementet. 50 norsk sjømat 3-2011 Martin Henriksen overtar etter Fride Solbakken, som slutter i stillingen samme dag, skriver fiskeri- og kystdepartementet i en pressemelding. Henriksen er vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet i Troms for perioden 2009-2013. Han var leder i AUF 2006-2010. Henriksen er født i Trondheim og oppvokst i Harstad. Henriksen er vara til styret i Nei til EU. Ny statssekretær n Kronprinsregenten utnevnte den 13 mai gruppeleder Kristine Gramstad (33), Stavanger, til statssekretær for statsråd Lisbeth Berg-Hansen i Fiskeri- og kystdepartementet. Hun etterfølger Hans Kristian Amundsen, som fra 9. mai 2011 er statssekretær for statsministeren. Kristine Gramstad er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Rogaland fylkesting. Hun kommer opprinnelig fra Sandnes. Nytt forskningsanlegg bygges på Ås n Universitetet for miljø- og biovitenskap og Nofima mat får 27 millioner kroner fra Norges forskningråd for å bygge et nytt pilotanlegg for matforskning. Det skal være mulig å forske innenfor hele produksjonskjeden – frå råvare til ferdig matvare. - Det er svært gledelig med en slik storsatsing på matforskning. Det er i landbrukets interesse at næringsmiddelindustrien leverer produkter av god kvalitet. Økt kunnskap om produksjonssystemer og prosessering er nødvendig for å få, sunne, trygge og velsmakende næringsmidler basert på norske naturgitte forhold frem til for- bruker, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Det er første gang et matrelatert prosjekt har fått infrastrukturmidler. Nybygget på Ås omfatter egne forskningsfasiliteter både for melk og meieriprodukter, kjøtt- og fiskeprodukter, grønnsaker, bær og kornprodukter. Det er også lagt inn et eget patogenlaboratorium som skal forske spesielt på sykdomsfremkallende bakterier i trygg og effektiv matproduksjon. Nye ernæringspåstander om omega-3 n Ernærings- og helsepåstander brukes for å framheve spesielle ernæringsmessige egenskaper ved matvaren eller hvilken effekt en matvare, en ingrediens eller et stoff har på kroppen. Dette regelverket regulerer hva produsenter av næringsmidler har lov å si om produktene. Hensikten er å stoppe villedende markedsføring og å sikre forbrukerne korrekt informasjon og like konkurransevilkår for næringsmiddelindustrien. Reglene gjelder både ferdigpakkede og ikke-ferdigpakkede næringsmidler og omfatter alle påstander og symboler på emballasje eller i reklame som kan oppfattes som en ernærings- eller helsepåstand. En ernæringspåstand sier noe om egenskapene til en matvare, for eksempel at den inneholder lite fett eller sukker, eller at den er en kilde til et vitamin eller mineral. Eksempel: sukkerfri, fiberrik, redusert fettinnhold. Kun ernæringspåstander oppført i vedlegget til påstandsforordningen, og helsepåstander som er godkjent av EUKommisjonen kan brukes. Bruken av slike påstander er frivillig, men når de brukes skal alle krav i regelverket være oppfylt. Medisinske påstander er ikke tillatt å bruke på næringsmidler. Mattilsynet fastsatte 27. april 2011 endringer i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler. Endringene gjelder nye tillatte ernæringspåstander om omega-3 og umettet fett. De nye ernæringspåstandene om- Sjømatnytt [ sjømatnytt • nr 3] fatter fem nye påstander som kan anvendes på nærmere angitte vilkår: Kilde til omega-3-fettsyrer Høyt innhold av omega-3-fettsyrer Høyt innhold av enumettet fett Høyt innhold av flerumettet fett Høyt innhold av umettet fett For mer informasjon, se www.mattilsynet.no Ungdomsfisket 2011 n Ungdomsfiskeordningen som gir ungdom mellom 12 og 25 år adgang til å drive fiske i sommerferien skal iverksettes også i 2011. Ungdomsfiskeordningen vil gjelde for hele landet i perioden fra og med 20. juni og til og med 12. august 2011. For fiske etter rognkjeks gjelder imidlertid ordningen i perioden fra og med 1. mai til og med 20. juni 2011 vest for 26°Ø (ca Nordkapp), og i perioden fra og med 1. mai til og med 5. juli 2011 i Finnmark øst for 26°Ø. Avslutningstidspunkt er lik stoppdatoene i det kommersielle rognkjeksfisket. Ungdomsfisket kan drives med stang, håndsnøre, juksamaskin, garn med samlet lengde på inntil 210 meter, liner med inntil 300 angler samt inntil 20 teiner eller ruser. Redskapsbegrensningene gjelder pr. fartøy. Ved ungdomsfiske i regi av en kommune – hvor flere ungdommer fisker med samme fartøy – kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi unntak fra redskapsbegrensingen pr. fartøy, men ikke pr. person. For fiske etter rognkjeks i denne ordningen gjelder det en begrensning på 600 kg utilvirket rognkjeksrogn pr. person og pr. fartøy. Rognkjeksfisket foregår på grunt vann langs fjæra, og med en redskapsbegrensning på inntil 210 meter garn er det satt vilkår om at fartøyet må være mindre enn 6 meter. Dette for å sikre at ordningen kommer målgruppen til gode. I sommerfisket etter andre fiskeslag er det ikke en slik begrensning mht. fartøystørrelse. Interesserte ungdommer kan henvende seg til Fiskeridirektoratets lokalkontor for nærmere orientering og registrering. EFF i Kina n Den verdenskjente kinesiske skuespilleren Jackie Chan framhevet norsk sjømat og spesielt laks da Nobu åpnet i Beijing. Nobu er en moderne eksklusiv japansk restaurant med 27 restauranter rundt om i verden. Den eies av kokken Nobu Matsuhisa og har kjente medeiere som Robert de Niro og Jackie Chan. På gårsdagens åpning deltok Jackie Chan og EFF sponset Norsk Sjømat til arrangementet. De norske sjømatproduktene inkluderte: levende kongekrabbe, kamskjell, blåskjell, fersk kveite, piggvar, torsk, reker, sjøkreps og laks mm. Rundt 4-500 gjester deltok på åpningen, deriblant flere kinesiske kjendiser. Foran et stort pressekorps takket Jackie Chan Norge for samarbeidet og framhevet at den gode laksen kommer fra Norge og at den ikke er radioaktiv så folk trygt kan spise den. Lanserer laksepålegg n Norsk Sjømat og Norgesgruppen lanserer nå fiskepålegg i skiver i en rekke norske butikker, en varegruppe partnerne mener har stort potensiale. Noe av bakgrunnen for innovasjonsprosjektet mellom Norsk Sjømat og Norgesgruppen, som har pågått i et par år, er at produktene for røkt/gravet laks i dag i stor grad er i et “uhåndterlig” format, med produkter som slipper mye væske/fett, og gjerne i en emballasje som er annerledes i format og løsning enn alternativene. Målet med prosjektet har vært et ønske om å lansere et mer forbrukertilpasset laksepålegg. 1.mai lanserte en to nye varianter i Kiwi, Ultra og Centra: - Lakserull naturell - Lakserull pastrami Innovasjonen mener selskapene er viktig fordi det gir forbrukerne sunt pålegg i et mer “tilgjengelig format” som de kjenner fra øvrige påleggskategorier, og at det gir produksjonsmessige fordeler med tanke på utnyttelse av hele råstoffet. Produktet er tynne skiver av bearbeidet laks (97 prosent fisk, røkt og naturell). Det er 100 grams forpakninger, med to smaksvarianter og produktene er nøkkelhullsmerket. Folkehelse n Kostholdet før man blir gravid ser ut til å ha betydning for hvorvidt den gravide blir plaget av alvorlig kvalme, viser en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Gravide som fikk i seg mye sjømat og alliumgrønnsaker (løk, purre og hvitløk), samt moderat med vann før graviditeten hadde mindre risiko for å utvikle alvorlig svangerskapskvalme sammenlignet med kvinner som ikke hadde dette kostholdet. I den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) har nærmere 8 000 gravide kvinner besvart et kostholdsspørreskjema i første del av svangerskapet om hva de hadde spist året før de ble gravide. Av disse kvinnene rapporterte nesten 100 at de i løpet av svangerskapet hadde vært innlagt på sykehus på grunn av sin alvorlige svangeskapskvalme (hyperemesis gravidarum). De sykehusinnlagte kvinnene hadde hatt et lavere inntak av sjømat, alliumgrønnsaker (purre, løk og lignende) og vann, sammenlignet med kvinner som ikke hadde alvorlig svangerskapskvalme. norsk sjømat 3-2011 51 52 norsk sjømat 3-2011 [ Bransjeregister ] kjøle- og fryselagringstjenester utdanning NORSK SJØMATSKOLE Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet laboratorietjenester VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. . Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:[email protected] www.permanor.no Eurofins Norsk Matanalyse Nils Hansens vei 4 Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO T| 23 05 05 00 F| 23 05 05 01 [email protected] www.eurofins.no • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL INGREDIENSER — Tapiokastivelse — Potetmel — Vegetabilske oljer — Stekeoljer — Melkepulver — Røykeflis — Flytende røyk — Eggehvitepulver — Proteiner — Tørkede grønnsaker — Blodplasma — Laktat Arcon AS Se www.nsl.no NYHET ! SKUMMET MELKEPULVER Arcon skummet melkepulver Arcon skummet melkepulver kan erstatte fersk melk og annen tørrmelk i de fleste næringsmidler. Inneholder 34 % proteiner. www.arcon-as.no Tlf. 23227120 norsk sjømat 3-2011 53 [ Bransjeregister ] totalleverandør totalleverandør tilsetningsstoffer Totalleverandør av Fisk- og Sjømat Lofotprodukt AS Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01 www.lofotprodukt.no Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Fiskehallen, 4610 Kristiansand Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00 Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03 Fax: 38 12 24 10 • [email protected] Uterestaurant april – september Sandanger as 6083 Gjerdsvika Tlf: 70 02 64 40 Fax: 70 02 64 41 Totalleverandør av fiskemat, fiskehermetikk og sjømat til dagligvare og storhusholdningsmarkedet. www.sunnmöre.com Alt i fisk og skalldyr Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: [email protected] Totalleverandør av fisk og skalldyr. Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: [email protected] MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 38 12 24 40 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 54 norsk sjømat 3-2011 www.salt.no Tlf. 55 33 24 00 Fax 55 33 24 44 REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no Alt innenfor fisk og fiskemat Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 [email protected] TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no [ Bransjeregister ] fiskemat reker, skalldyr og skjell sildeprodukter H.J. KYVIK A/S Spesialist i skjell og hummer TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 Fax 52 73 34 01 Wannebo Internasjonal AS Postboks 772, 4666 Kristiansand Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01 annet Ferdigmat AS, Holmen 6, 4842 Arendal Tlf 37 01 51 66 Faks 37 01 51 55 Epost: [email protected] Din leverandør av fiskemat! enghav haugesund Hvitfisk & Skalldyr 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • [email protected] laks og ørret Enghav Haugesund • Raglamyrv.20 • 5536 Haugesund Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.naustvik.no Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: [email protected] Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 000 900 – email: [email protected] www.db-partner.no Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien over hele verden setter sin lit til CSB System t Er din bedrift opptat av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! Xworks as PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390, [email protected] www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM. COM Fiskemat Kompe/klubb Middagsretter WWW.CSB-SYSTEM.COM WWW.CSB-SYSTEM.CO WWW.CSB-SYSTEM.CO Laks og blåskjell CSB_Fish_01_2011.indd 2 27.01.2011 13:09:17 salMUS AS 8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201 www.salmus.no • [email protected] norsk sjømat 3-2011 55 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim
![Har lakseprisene sett bunnen? [ sidE 10 ] Fish international](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002788590_1-92eeff1c0419f3e4218ef154e52223b3-250x500.png)
![Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004533207_1-f9affedbb90f916188b770dfa7886335-250x500.png)
![Ørretoppdrett i Kina [ side 6 ] Glimt inn i morgenskolen [ side](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002794836_1-e8675a475485c2555115f76c2e0e02b0-250x500.png)
© Copyright 2024