FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i landbruket er av stor betydning for å redusere algeoppblomstringen i vassdrag. Fosfor er samtidig et svært viktig næringsstoff for plantevekst. Mangel på fosfor kan medføre: • Redusert plantevekst med små opprette og mørkegrønne til blålige blad med en rødlig stengel • Dårlig busking • Endret forhold mellom rot og topp, det blir forholdsmessig mer rot enn topp FOSFOR I JORD Fosforinnholdet i matjordlaget ligger i størrelsesorden 200240 kg/daa, langt over kornplantenes behov som er ca 1,0-2,0 kg /daa. Hver P-AL enhet inneholder ca 2.5 kg plantetilgjengelig P. Innholdet av fosfor i jordvæska er i størrelsesorden 0,01 – 0,1 kg/daa. Røttenes opptak av fosfor reduserer det plantetilgjengelige fosforet i jordvæska samtidig som det frigjøres mer av det tyngre tilgjengelige fosforet. Dette foregår bare innenfor 1 mm fra røttenes overflate. Optimal forsyning av fosfor forutsetter derfor et stort og aktiv rotsystem og til strekkelig med fosfor i jordvæska. Jordprøver måler vi plantetilgjengelig fosfor i mg P pr 100 gram jord (P-AL). P-AL tallet gir utrykk for hvor mye av det totale fosforet i matjordlaget som er tilgjengelig for plantene. Det er verd å 3 merke seg at P-AL verdiene ikke gir et eksakt bilde av jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor. Verdiene kan forandre seg noe fra år til år og det er alltid store variasjoner innad på et jorde. I løpet av de siste 20-30 årene er forbruket av fosfor i mineralgjødsel mer enn halvert. Årsaken er at det er innført nye fosfornormer til korn og vi bruker ikke lenger like fosforrike mineralgjødseltyper. Fra å ha hatt en situasjon med stadig økende P-AL verdier i jorda har P-AL verdien nå i mange tilfeller stabilisert seg. Husdyrgjødsla er en god fosforkilde og kan i dag dekke fosforbehovet til ca. 1/3 av kornarealet i Vestfold. Endringer i jordas P-AL nivå, er en prosess som skjer over lang tid. Jorda har en evne til stadig å fylle på med plantetilgjengelig P etter hvert som fosfor fjernes gjennom plantevekst. Velger vi å kutte ut fosforgjødsling på et areal vil det normalt ta flere år før en kan måle nedgang i P-AL verdier. Befinner vi oss i nedre ende av skalaen, P-AL=1-5 er innholdet av fosfor i jordvæska lavt samtidig som jorda i mindre grad evner å frigi fosfor. På slik jord anbefales å gi opp til 50 % mer fosfor enn det man fører bort i avling. Slik jord utgjør en lav risiko for nærliggende vann og vassdrag. I høyere fosforklasser ( P-AL=5-14) er innholdet av plantetilgjengelig fosfor i jorda høyere. Utslag for fosforgjødsling vil variere avhengig av jordstruktur og rotvekst. God pH er viktig. Den påvirker rotveksten og tilgjengeligheten av fosforet. PH i område 6.0-6.5 er ideelt. Når P-AL er større enn 12-14 viser de fleste kornforsøk liten respons på fosforgjødsling, og jordas evne til å holde på fosforet avtar sterkt. Risikoen for tap av fosfor til vann og vassdrag øker dermed når en kommer over dette nivået og algeveksten vil kunne stimuleres kraftig. Her bør en tære på jordas fosforreserver for å senke verdiene til et lavere nivå. Dette vil være et viktig tiltak for å redusere fosforlekkasje til vassdrag. 4 Fosfor klasse Lavt Middels/optimalt Moderat høyt Høyt Meget høyt P-AL (mg P pr. 100 g jord) 1-5 5-7 7-10 10-14 >14 % Korreksjon av fosforgjødsling til korn +50 0 -25 -75 -100 Viktigste tiltak for å begrense algevekst i vassdrag er å hindre at jorda kommer ut i vassdraget og at innholdet av fosfor i jorda er lavest mulig. BALANSEGJØDSLING MED FOSFOR Normen for fosforgjødsling til korn ble i 2007 redusert fra 2 til 1,4 kg P pr daa, målt ut fra en avling på 400 kg pr daa. Bioforsk har utarbeidet følgende gjødslingsnormer for korn: Forventet avling Vekst kg/ daa Bygg 400 Havre 400 Vårhvete-mat 400 Vårhvete -fòr/såkorn 400 Høsthvete - mat 500 Høsthvete- fòr/såkorn 500 Høstrug 500 Gjødslingsnormer, kg/ daa N P K 9,5 1,4 5 8,5 1,4 5 10,5 1,4 5 9,5 1,4 5 12,1 1,75 6 11,1 1,75 6 12,1 1,75 6 For hver 100 kg i økt avling justeres nitrogen (N) opp med 1,6, fosfor (P) 0,35 og kalium (K) 1 kg/ daa. Hvis halmen fjernes, anbefales det i tillegg å øke gjødslinga med 0,3 kg P og 2 kg K/daa året etter. Verdiene i normtabellen over er et utgangspunktet for justering av fosforbehovet til korn etter P-AL verdiene i jorda. 5 PRAKTISK GJØDSLING I tabellen med fosforklasser vises % korreksjon av fosforgjødslinga til korn og oljevekster. Denne korreksjonen har Bioforsk utarbeidet på grunnlag av forsøk med ulike fosformengder til korn. Ligger du høyt i P-AL tall vil det være riktig å tære på fosforreservene i jorda gjennom å redusere fosforgjødslinga. Det oppnår du ved å gå over til en fullgjødseltype med lavere fosforinnhold som fullgjødsel 25-2-6, eller eventuelt til et nitrogensvovelgjødselslag. Det siste er spesielt aktuelt når du bruker husdyrgjødsel i tillegg. Ved å ta ut jordprøver hvert 6-8. år og sette opp en årlig gjødselplan vil du komme frem til en økonomisk og miljømessig god plan. Fosfor beveger seg lite i jord. Faktisk er det røttene som vokser mot fosforet og ikke omvendt. Det betyr at fosfor du legger på overflaten eller i det øvre 2-3 cm jordlaget ikke blir tilgjengelig for plantene i like stor grad. Gjødsel som er harvet dypere vil røttene kunne vokse seg frem til. I korn anbefales å radgjødsle fosforet for å gjøre det mest tilgjengelig. PLASSERING AV GJØDSLA Radgjødsling innebærer at gjødsla plasseres mellom såradene og 2-3 cm under såkornet slik en gjør med en kombimaskin. Forsøk har vist at dette gir røttene større mulighet for å ta opp fosforet fra jordvæska. Den samme effekten får en ved startgjødsling hvor fosfor legges sammen med såkornet. ULIKE VEKSTER Høstkorn har relativ lang vekstperiode, et kraftig rotsystem og utslag for fosforgjødsling er ikke like stort som til vårkorn. En nylig avsluttet forsøksserie «P-gjødsling til høstkorn» viste at det er grunnlag for sterkt redusert fosforgjødsling til høstkorn i enkelte år (Kilde: Bernt Hoel, Bioforsk Apelsvoll). Dette gir grunnlag for å gjødsle mindre med fosfor til høstkorn enn normen som er vist i tabellen. I et vekstskifte vil det være riktig å følge opp fosforgjødsling til vårsådde vekster som oljevekster og vårkorn og redusere til høstkornet. 6 HUSDYRGJØDSEL Næringsinnholdet i husdyrgjødsel varierer mellom dyreslag. Fosfor og kalium i husdyrgjødsla er like tilgjengelig som i handelsgjødsel. Til en avling på 400 kg korn dekker vi P-behovet med å tilføre 2,5-3 tonn/ daa med bløtgjødsel av storfe eller svin. Både med hensyn til forurensing og effekt av næringsstoffene er det viktig å spre gjødsla i vekstsesongen, enten om våren før såing eller etter oppspiring og frem til åkeren er 10-15 cm høy. Fosforet i husdyrgjødsla er i hovedsak knyttet til tørrstoffet. Innblanding av vann reduserer tørrstoffinnholdet og dermed fosforinnholdet tilsvarende. Fjørfegjødsel er spesiell rik på fosfor. Det er derfor viktig å spre denne gjødsla jevnt og i moderate mengder så en ikke overdoserer med fosfor. TAP AV JORD TIL VASSDRAG – OVERVINTRING I STUBB Beregninger gjort i modellverktøyet GIS-avrenning for Vestfolddelen av Eikernvassdraget antyder at 18 % av total-P som når vassdragene skyldes flateerosjon fra jordbruksarealer. Dersom alle arealer i erosjonsklassene 2,3 og 4 lå i stubb ville tallet kunne reduseres ytterligere med 12 %.(Kilde FMLA-Vestfold). Mest mulig areal i stubb om vinteren blir derfor et viktig tiltak! Under den store aksjonen «Jorda på jordet» for ca. 20 år siden ble det gjort mange avlingsregistreringer med ulik jordarbeiding. Striper med høstpløyd, vårpløyd og vårharva lå ved siden av hverandre. Setter vi avling ved høstpløying til 100, kom vårpløying på 102 og vårharving på 97. Det var ingen sikre avlingsforskjeller. Mange lykkes bra og er fornøyd med å vårpløye, spesielt når de i tillegg kan trekke inn RMP tilskuddet for åker i stubb. Noen 7 melder likevel om spiringsproblemer og avlingsnedgang, en mulig årsak til at arealet i stubb forsetter å gå ned. Rådet blir da ikke å pløye for store teiger om gangen – og komme raskt i gang med videre jordarbeiding før pløgsla tørker for mye opp. Vårpløyde arealer vil på en annen side være mindre utsatt for igjen slemming og skorpedanning på våren. Langvarige forsøk der en har kuttet ut pløying viser at så lenge en har kontroll med ugraset og tilfredsstillende halmbehandling ser det ut å gå bra. Når en ikke lenger pløyer jorda vil en få mer organisk materialet i overflaten noe som gir mere stabile aggregater og gjør at jorda ikke slemmer så lett. Samtidig får vi en fortetting av jorda nedover som kan gjøre at vannet siger saktere unna. Under mye nedbør er dette uheldig. Svenske forsøk med plogfri jordarbeiding viser at avlingene ikke ser ut til å øke over tid slik en først trodde. Et system der en pløyer ca. hvert fjerde år har gitt en markstruktur som ligner det en får ved årlig pløying. Et slikt system har gitt bedre avlinger enn der hvor en helt har kuttet ut plogen. ANDRE REGIONALE MILJØTILTAK (RMP) Vegetasjonssone mot bekk, elver og sjø er et tiltak i RMP ordningen. Tilskuddet gis for varig grasdekke som er minimum 5 meter bredt og kommer i tillegg til den pålagte avstanden på 2 meter fra jordkanten og ned til vannspeilet. En slik vegetasjonssone/buffersone fungerer som et 8 filter for jordpartikler og fosfor og bremser også opp vannhastigheten slik at noe av vannet får anledning til å infiltrere ned i jorda. Grasdekt vannvei er tiltak inne på jordet for å stoppe jord på vei ut mot vassdrag. Med tiltaket Andre grasdekte arealer søker en å flytte grasproduksjon over på arealer i erosjonsklasse 3 og 4. Fangvekster sådd sammen med veksten om våren er med og reduserer erosjonen og nedvasking av nitrogen. På sikt vil fangvekster være med å bygge opp det organiske innholdet i jorda og gi en bedre jordstruktur. Mer informasjon om forutsetninger for å motta RMP tilskudd finnes i heftet « Tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold» fra fylkesmannen. HYDROTEKNISKE TILTAK I 2005 ble det gjennomført en kartlegging av tap av jord gjennom overflateavrenning /erosjon i Eikernvassdraget. I 2011 ble det foretatt tilsvarende registreringer arealer i Holmestrand som drenerer sørover. 9 Disse registreringene viser at det som forårsaker jordtap er svake jord- og bekkekanter og rør- og grøfteløp som fungerer dårlig. I tillegg vil trær og kratt i bekken/ vannløpet gjøre at vannet begynner å grave. Overflateavrenninga står for en betydelig del av erosjonen. Overflatevannet bør derfor raskest mulig føres ned og inn i det hydrotekniske anlegget slik at vi ikke får graving på overflaten. Avskjæringsgrøfter skal hindre at vannet renner ut på åkeren. Inntak fra avskjæringsgrøfter og bekker må være åpne slik at vannet kommer inn i rørene og videre ut. Inntakskummer med rister må holdes åpne og inspiseres ofte i perioder med mye nedbør. Rundt kummen kan det oppstå krater ved at vann og jord renner inn i kummen gjennom utettheter på sidene. For å unngå slike skader må kummen og gjennomføringene være tette slik at vannet kun kommer inn i rista på toppen. 10 STEINSETTING Steinsetting kan være nødvendig for å sikre bekkekanter i vassdrag. Se skisse under. *) Steinsetting med sprengt stein, sams masse gir en god fordeling av grove blokker og finere partikler. Dersom det er lite finpartikler i de påfylte massene må det brukes duk bak steinsettingen. 11 UTLØP FRA RØR TIL ÅPEN BEKK ELLER KANAL Når samlegrøfter fra et dreneringssystem skal ut i en åpen bekk eller kanal oppstår det fort erosjon i kanalsiden rundt eller nedenfor utløpet. Består samlegrøfta av betong eller teglsteinrør er det viktig å tre et tett rør utenpå minimum 2-3 meter inn fra utløpet. Steinsetting rundt utløpet gjør vedlikeholdet lettere og røret behøver ikke stikke så langt ut i bekken. Det er spesielt viktig dersom utløpet kommer litt opp i siden for bekken. FANGDAMMER En fangdam er en konstruert våtmark og legges ofte til et bekkeløp som har utløp i et vassdrag. Formålet er først og fremst å rense vannet for jordpartikler og næringsstoffer. Foruten fosfor ville også noe av nitrogenet bli holdt tilbake i vegetasjonsfiltret. Også sykdomsfremkallende bakterier og pesticider kan renses ut i en velfungerende fangdam. Nedslagsfeltet må ikke være for stort (< 3 km2) slik at vannføringen gjennom fangdammen blir for stor. Når oppholdstiden avtar reduseres renseeffekten (kortere tid til sedimentering, biologiske og kjemiske prosesser i fangdammen). 12 SLIK TAR VI VARE PÅ VANNMILJØET OG JORDAS NÆRINGSRESSURSER AVRENNING TIL VASSDRAG Utnytt RMP tiltakene, - det lønner seg å ta hensyn til miljøet! - Mest mulig areal i erosjonsklasse 2,3 og 4 i stubb over vinteren. - Vegetasjonssone mot bekk og vann og grasdekt vannvei der det er fare for erosjon inne på jordet. - Fangvekster reduserer erosjon og nedvasking av nitrogen. BALANSEGJØDSLING MED FOSFOR - Tilføre det som plantene fører bort i avling. - Ta jordprøver. Bruk P-AL verdien aktivt i vurdering av fosforbehov. - Unngå og bygg opp fosforreservene ytterligere ved P-AL verdier over 12-14. Tær heller på jordas fosforreserver for å senke verdiene til et lavere nivå. - Riktig pH og god jordstruktur gir økt rotvekst og best tilgang på fosfor. TA HENSYN TIL HUSDYRGJØDSLAS INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER - Fosfor og kalium i husdyrgjødsel er like lett-tilgjengelig som fosfor og kalium i mineralgjødsel. HYDROTEKNISKE TILTAK - Svake jord- og bekkekanter og mangler vedrørende rør og grøfteutløp er gjengangere i de registreringene som er gjort. - Vannet må ned i det hydrotekniske anlegget for ikke å grave på overflaten. Stikkord: Inspeksjon avskjæringsgrøfter og inntakskummer/ rister. 20/2-2013 Jon Holmsen,NLR Viken http://nlrviken.no