Helse og teknologi
Nr. 03-2012 En utgivelse fra Terramar Helse og teknologi Tung satsing for bedre helsetjenester side 3 Fremtidens prosjektledere side 6 Kunnskapens sirkler side 10 Med fokus på fremtidsrettet og helhetlig IKT i nytt østfoldsykehus side 13 >> 3 >> 5 >> 6 >> 9 >> 10 >> 13 Prosjekter i helsevesenet er utford rende. Terramar har spurt viseadmini strerende direktør i Helse Sør-Øst, Steinar Marthinsen om hva han ser på som de viktigste utfordringer og muligheter virksomheten står overfor i arbeidet med å skape enda bedre helsetjenester i Norge. Nina Fosen er forretningsområdeleder i Terramar, og har gjennom de siste årene arbeidet med sentrale prosjekter i helse-Norge. Hun ser store potensialer og håper på solid satsing fra høyeste hold. Fortsatt velger for mange norske ung dommer bort realfagene. Dette er en utfordring Terra mar tar på alvor. I samarbeid med Hundsund teknologi ungdomsskole i Bærum gjennomførte de derfor i oktober prosjektet «Digitale sprell – prosjekt som arbeidsform». Terramar hadde ikke vært det samme uten Ole Martin Semb. En faglig ener og en sosialt alltid tilstede værende deltaker. Og like viktig: han er regjerende pokalinne haver i selskapets tikampkonkurranser. Alle vet at man tjener på å dele kunnskap og at det å lære er et gode som både ansatte og kunder ønsker seg. Men hvordan få det til i praksis? Elisabeth Krogh i Terramar gir gode råd. Når nye Sykehuset Østfold står klart i 2015, vil det være et av de ledende i Norden innen teknologi. IKT vil utgjøre en drivende del av rutiner, behandling og kommunikasjon. For at leveransene av en slik mengde IKT skal spille sammen, trengs strukturert programledelse. Helse og teknologi Et velfungerende helsevesen er viktig for oss alle – i alle faser av våre liv. Dagens helse- og omsorgstjenester er et resultat av en lang prosess der tjenestene er formet av medisinske og teknologiske nyvinninger, forandringer i sykdomsbildet og den generelle samfunnsutviklingen. Nye krav og forventninger forutsetter at helsetjenesten er i kontinuerlig endring, og ibruktakelse av ny teknologi vil være viktig for å sikre at infrastruktur, tjenester og informasjonsdeling understøtter morgen dagens behov. Prosjekter i helsevesenet er utfordrende både på grunn av stor kompleksitet og fordi samfunnets oppmerksomhet og kritiske blikk konstant er rettet mot dem. Viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen i Helse Sør-Øst gir oss på sidene 3-4 et innblikk i viktige utfordringer og muligheter for prosjekter i helsevesenet. Terramar er engasjert i noen av landets største og mest krevende prosjekter innen helse, herunder programlederbistand for IKT leveranser til det nye sykehuset i Østfold. Når sykehuset er ferdig bygget i 2015, vil det være blant de førende mht. teknologibruk i Norden. I denne utgaven av TEMA Ansvarlig utgiver: Terramar AS PB 438 , 1327 Lysaker www.terramar.no Ansvarlig redaktør: May Lysvik vil du få et lite innblikk i hvordan vi jobber med programledelse når store utbygginger skjer i en viktig samfunnssektor. Et annet område som angår oss alle er våre barns læring. Terramar har siden oppstarten i 1987 bidratt til samfunnsmessig og industriell vekst gjennom ledelse og styring av store og komplekse prosjekter. En viktig underliggende faktor for vår pro sjektkompetanse er realfag. Vi er bevisst viktigheten av dette og ønsker å bidra til at dagens unge ser verdien av å sikre seg mest mulig realfagskompetanse på sin ferd gjennom utdanningssystemet. På sidene 6-8 kan du lese om prosjektet «Digitale sprell – prosjekt som arbeidsform», der 8.-klassingene ved Hundsund teknologiungdomsskole i Bærum fikk en innføring i digitale mediers muligheter, prosjekt som arbeidsform og betydningen av realfag. «Matte blir kult» når elevene ser hva det kan brukes til i praksis! Vi håper at vårt initiativ skal bli en modell som kan repeteres ved mange skoler i hele landet. Pierre Bastviken Adm.dir, Terramar Tekst og design: Nucleus AS Foto: Caroline Roka s. 3-4: Lars Myhren Holand s. 6-8: Morten Brakestad Trykk: Rolf Ottesen AS Prosjekter i helsevesenet er utfordrende, ikke bare fordi de er komplekse, men også fordi de har samfunnets kritiske blikk på seg. Terramar har spurt viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Steinar Marthinsen om hva han ser på som de viktigste utfordringer og muligheter virksomheten står overfor i arbeidet med å skape enda bedre helsetjenester i Norge. «Et viktig virkemiddel blir å gjøre bruk av IKT på en mer moderne måte enn man gjør i dag.» Steinar Marthinsen, Helse Sør-Øst Tung satsing for bedre helsetjenester Både nasjonalt og i Helse Sør-Øst er det igangsatt en rekke tiltak for å kunne tilby en bedre og mer effektiv behandling ved sykehusene. Det gjennomføres flere viktige prosjekter i Helse Sør-Øst av betydning for de 2,7 millioner menneskene som regionen dekker. – Det viktigste tiltaket for å nå målene om bedre helsetjenester og bedre ressursutnyttelse er å videreføre de viktige endringene og utviklingsprosessene vi har iverksatt over flere år. Arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten er det aller viktigste framover, understreker Marthinsen. Åpenhet om feil og mangler er viktig for at vi skal kunne gjøre det enda bedre. Bare ved å kjenne feilene kan vi få tettet hullene. Vi må dessuten bli enda bedre på samhand ling, både i sykehus, mellom sykehus og med kommunehelsetjenesten. Det krever at en ser helsevesenet mer helhetlig i fremtiden og samordner mer. Vi må utvikle gode TEMA 03-2012 3 Helse Sør-Øst er avhengig av at samarbeidet med eksterne leverandører er et partnerskap. Her er Steinar Marthinsen (nr 2 fra høyre) i samtale med Terramars Pierre Bastviken (fra høyre), Ole Martin Semb og Jon Østensvig. pasientforløp og like arbeidsprosesser. Våre IKT-løsninger må understøtte den hverdagen medarbeidere har i våre sykehus og målet om pasientsikkerhet og kvalitet. – Derfor må det til et kraftig løft på teknologiområdet, både regionalt og nasjonalt i årene framover, for å legge til rette for god, sikker og stabil IKT-støtte og drift. Da snakker jeg om grunnleggende systemstøtte på områder som felles klinisk dokumentasjon, felles laboratoriesystemer, felles radiologisystemer, samhandling og virksomhetsovergripende systemer, forteller Marthinsen. Henter erfaring fra kvalitetssikring og gjennomføring i byggebransjen Marthinsen vektlegger viktigheten av å bygge en kultur innen IKT-anskaffelser og prosjektgjennomføring som gjør at vi kan lære av den praksis og erfaring en har i byggebransjen. Vi har allerede utviklet metodikk for prosjektgjennomføring innen IKT-prosjekter som byggebransjen har benyttet i mange år. – Prosjekter i byggebransjen kjøres alltid med kvalitetsstyring og -sikring gjennom bruk av sidemannskontroll og lignende. Dette har vi også sett verdien av i for eksempel laboratorieanskaffelsen hvor vi bestilte en vurdering fra Terramar av hvorvidt tilretteleggelsen for implementering, pilotprosjekter og så videre var god nok, forteller Marthinsen. 4 TEMA 03-2012 Samarbeidspartnere fra bistand til oppdrag Helse Sør-Øst er avhengig av at sam arbeidet med eksterne leverandører er et partnerskap der de kan sette ut konkrete og avgrensede oppgaver som det ikke er noe poeng i at Helse Sør-Øst administrerer selv, men hvor ansvaret for å gjennomføre leveransen er klart plassert og avgrenset. Helse Sør-Øst har etablert Sykehuspartner som en felles tjenesteleverandør og som er den som i praksis vil ha ansvaret for å gjennomføre slike prosjekter i samspill med eksterne partnere der dette er for målstjenelig. – I dag har vi kapasitetsproblemer. For å kunne bruke konsulenter mest mulig effektivt, ønsker jeg en endring i forhold til dagens praksis. Jeg vil ha mer partnerskap og mindre innleide enkeltkonsulenter. Vi må i større grad sette ut en «modul» til en samarbeidspartner heller enn å leie inn enkeltkonsulenter. Dette vil gjøre Sykehuspartner til en systemintegrator for eksterne ressurser, sier han, og understreker viktigheten av at det stilles krav i begge retninger, både fra Sykehuspartner og fra konsulentselskapene. Dessuten er det viktig at Helse Sør-Øst RHF bruker konsulenter på en måte slik at erfaring og kunnskap blir i organisasjonen. Det er også bakgrunnen for at det nå planlegges et eller flere kompetansesenter innen IKT-området. Vi har store og komplekse anskaffelser og innføringer foran oss. Det er viktig at kunnskapen fra prosjekt til pro sjekt utvikles og brukes til beste for Helse Sør-Øst, sier Marthinsen. Satser på samhandling Helsevesenet trenger mer helhetlige systemer og teknologiløsninger som støtter pasientforløpet, fra primærtjenesten inn i spesialisthelsetjenesten og ut igjen. – Skal man få løst flere oppgaver og hindre flere innleggelser i spesialisthelsetjenesten må dette gjøres i samhandling med primærhelsetjenesten. Et viktig virkemiddel blir da å gjøre bruk av IKT på en mer moderne måte enn man gjør i dag. Bare se på hvordan vi bruker datateknologi som privatpersoner i forhold til den virkelig heten man møter på jobb. Samfunnet forventer et krafttak på dette området, og vi må svare. – Leger, sykepleiere og annet helsepersonell jobber hver dag for å gi pasientene det beste tilbudet. Det regionale helseforetaket må, sammen med lederne i helseforetakene, arbeide like hardt og dedikert for å gi tilgang til systemer, teknologi og riktig opplæring slik at medarbeiderne kan yte sitt beste i pasientbehandlingen. Det blir avgjørende framover at vi klarer å ha felles IKT-systemer som samhandler og som gir pasienten en trygg og god behand ling, avslutter Marthinsen. Nina Fosen er forretningsområdeleder i T erramar, og har gjennom de siste årene arbeidet med sentrale prosjekter i helse-Norge. Hun ser store potensialer og håper på solid satsing fra høyeste hold. – Stort potensial for fremtidens helsevesen Utvalgte prosjekter Terramar har vært og er involvert i: • Ny universitetsklinikk i Trondheim (2000-2001) • Sykehusreformen (2000-2004) • Samlet plan for utbyggings- og investeringsprosjekter i Helse Sør-Øst (2002-2003) • Sammenslåingen av Rikshospitalet, Aker og Ullevål sykehus til Oslo universitetssykehus (2009-nå) • Byggeprosjekter ved Oslo universi tetssykehus (2011-nå) • IKT-løsninger i Helse Sør-Øst (2009-nå) • Nytt nødnett i helsesektoren (2012-nå) • Programledelse for IKT-løsningen ved nytt østfoldsykehus (2012-nå) – Det som kunne ha gitt folk flest et bedre helsevesen er investering i prosjekter som tar opp i seg kombinasjonen av tre viktige aspekter: bygg som er tilpasset helsearbeid, innovativ IKT og organisasjonen som et hele. Å arbeide med denne helhetlige tankegangen vil skape store fremskritt innen sektoren, hevder Fosen. Hun mener slike prosesser er på god vei til å bli standard, og at det i dagens moderne samfunn bør være utenkelig å utelate IKT og virksomhetsspørsmål i byggeprosesser. Fosen poengterer hvorfor Terramar er et godt valg som samarbeidspartner i slike store prosjekter: – Terramar er et konsulenthus der det finnes ekspertise innen både IKT og bygg, og med lang erfaring med prosjekter innen helserelatert virksomhet. Forståelsen av begge fag, og den gjensidige avhengigheten disse, er avgjørende ved utforming av fremtidens sykehus. I forbindelse med utbygging av nye sykehus er det overordnet viktig at det ikke bare bygges ønskede rom og funksjoner, men at det bygges for effektiv sykehusdrift. Dette forutsetter IKT- og virksomhetsforståelse hos oss som er prosjektog programledere. Virksomhetsforståelse og forankring – Når man skal jobbe med prosjektledelse innen helse, uansett om du jobber med IKT, bygg eller annet, er det avgjørende å forstå hvordan helsevirksomheter fungerer. Det er derfor essensielt å forstå hvordan helse institusjonen drives; hvordan arbeidspro sessene flyter og hvilke beslutningsrutiner som finnes, sier Fosen. Fosen har tidligere hatt oppdrag i helsedepartementet og som konsulent har hun deltatt i prosjekter for Oslo Universitetssykehus siden 2009, det siste året knyttet til etablering av en samhandlingsarena på Aker sykehus i samarbeid med Oslo kommune. – Da vi jobbet med fusjonen mellom sykehusene innen Oslo Universitetssykehus og tilhørende konseptspørsmål knyttet til lokalsykehus og lokalisering, hadde vi arbeidsmøter med god involvering av ledere på nivå to og tre, samt øvrige interessenter. Dette ble godt mottatt og førte til solid for ankring for beslutningene. Jevnlige møter med ledelse, interessenter, verneombud og tillitsvalgte er viktig i slike prosesser. Det kan ofte fremkomme motstridende synspunkter, men ved involvering oppnår man en sterkere felles forståelse, samt en åpen dialog om muligheter og hindringer, som gjør målet lettere både å se og nå. Aldri bra nok Helsesektoren vil alltid stå overfor nye utfordringer. Sektoren har i dag imidlertid et stort potensial for forbedringer innen IKT, samhandling på tvers av nivåer og mer effektive bygg, til både somatikk og psykiatri. – Helsevesenet driver mye virksomhet i bygg som ikke er velegnet. Jeg er impo nert over hvordan helsepersonell står på under til dels dårlige arbeidsvilkår og med tungvinte IKT-løsninger. I den grad det finnes ineffektivitet, skyldes dette gjerne dårlige bygg og IKT-løsninger. Her ligger det et stort potensial for fremtidens helsevesen som jeg håper snart vil hentes ut ved en skikkelig satsing, avslutter hun. TEMA 03-2012 5 Fremtidens prosjektledere Fortsatt velger for mange norske ungdommer bort realfagene. Dette er en utfordring Terramar tar på alvor. I samarbeid med Hundsund teknologiungdomsskole i Bærum gjennomførte de derfor i oktober prosjektet «Digitale sprell – prosjekt som arbeidsform», der 8. klas singene fikk en innføring i digitale mediers muligheter, prosjekt som arbeidsform og betydningen av realfag. «Elevene føler at de er med på noe større og må heve seg litt når de må bruke faguttrykk og forholde seg til fagpersoner» Nina Fjeldheim, Rektor 6 TEMA 03-2012 – I erkjennelsen av at vi nå har jobbet i 25 år med viktige samfunnsprosjekter, spurte vi oss hva mer vi kan gjøre. Hvordan kan vi bruke vårt engasjement til å ta større samfunnsansvar og gi noe tilbake? Det ble naturlig å begynne med de unge. I vår bransje ser vi behovet for at langt flere velger realfag, og spurte: Når finner man ut at det ikke er «kult med matte»? En vurdering viste at det skjer allerede i 8. klasse. Dermed ble det naturlig å starte der, forteller administrerende direktør i Terramar, Pierre Bastviken. – Prosjektfaget gir stor nytte, og dette er noe mer enn tradisjonelt bedriftssamarbeid. Samarbeidsevne er en viktig egenskap i dag, og for elevene er det spennende å se hvordan en gjør dette på en god måte, hvilke utfordringer, verktøy og teknikker som ligger der. Terramar bidrar med prosjektarbeid som metode, mens vi har ansvaret for det faglige innholdet. Elevene føler at de er med på noe større og må heve seg litt når de må bruke faguttrykk og forholde seg til fagpersoner, sier Fjeldheim. Nyttig og spennende Dermed begynte snøballen å rulle. Gjennom Bærum kommune og Bærum Næringsråd kom Terramar i kontakt med rektor Nina Fjeldheim ved Hundsund ungdomsskole, som umiddelbart tente på idéen. Samfunnsrelevant For Hundsund ungdomsskole passer opplegget som hånd i hanske. Skolen ble i høst Norges første teknologiskole for ungdom, og satser på temabasert undervisning med fokus på teknologi, samarbeid med næringslivet og innovativ pedagogisk bruk av digitale verktøy. Timeplanen er løst opp, lærebøker fjernet og mye av den tradisjonelle undervisningsstrukturen endret. – Poenget er å skape en bro mellom det elevene lærer på skolen og det de skal drive med senere. Det gjør at opplæring en føles mer relevant for elevene. Vi skal sørge for at de er i stand til å håndtere samfunnet og virkeligheten slik den er i dag, og digitale verktøy er en særdeles viktig del av dette. – Det handler også om å skape motivasjon blant elevene. Ofte faller den på ungdomsskolen – mange kjeder seg, blir uenga sjerte og lærer ikke så mye som de burde. Prosjekter som dette gjør det mer interes- TEMA 03-2012 7 sant for elevene å gå på skolen, samtidig som de lærer masse, understreker rektoren. «Digitale sprell» ble gjennomført i løpet av tre uker i oktober, og 8. klassingene har definitivt fått et kræsjkurs i prosjektlederfaget. – Vi vil at elevene skal synes det er kult å jobbe med prosjekt som arbeidsform og bruke matte i den virkelige verden. Så vi har lært dem de mest fremtidsrettede og moderne arbeidsformene som finnes – metoder som Agile og Scrum, og begreper som «product backlog» og «standup-møter». Arbeidsmetodene er i grunnen intuitive, og gir veldig god innsikt og motivasjon. Alle jobber mot et felles nett, og trenger ikke være til stede hele tiden, forteller Bastviken. Tar det med videre Elevene har jobbet i grupper underveis i prosjektet, og tatt for seg ulike oppgaver innenfor tema som spill, sosiale medier, nettvett, avhengighet, risiko, id-tyveri og overgangen fra papir til digitale medier. De har selv valgt hvordan de ville presentere resultatet, og mot slutten ble de beste prosjektene kåret og presentert for resten av elevene. – I tillegg har lærerne undervist rundt disse temaene i de ordinære undervisningstimene, slik at det ble en helhet. Jeg tror også vi som skole og lærere har mye å lære av dette, og det er absolutt ting her vi vil ta med oss videre, konkluderer Nina Fjeldheim. Pierre Bastviken tror prosjektet har overføringsverdi, og håper dette bare er begynnelsen: – Det er én ting når elever hører fra foreldre og lærere at matte er viktig, men jeg tror de lytter på en annen frekvens når vi som faktisk er der ute kommer og sier det. Vi vil gjerne synliggjøre alt det spennende de kan bli når de blir store, og fortelle hvorfor de skal være helt sikre før de velger bort realfag. Vi i næringslivet har mange spennende historier å fortelle, og vi vil gjerne at dette skal bli en modell som kan repeteres i hele landet. 8 TEMA 03-2012 Terramar hadde ikke vært det samme uten Ole Martin Semb. En faglig ener og en sosialt alltid tilstedeværende deltaker. Og like viktig: han er regjerende pokalinnehaver i selskapets tikampkonkurranser. Tikampvinneren Ole Martin er drivende for Terramars satsning innen offentlig og helse, og i stor grad ansvarlig for selskapets gode omdømme gjennom sin profesjonelle innsats og fullgode leveranser. Og ikke nok med det. Ryktene vil ha det til at han knuser alle i Terramars interne tikamp, en konkurranserekke som inkluderer alt fra dart, matlaging, bowling til sykling og mye annet. Uansett øvelse troner han på topp og har nå vunnet pokalen to år på rad. Brenner for helsesektoren Ole Martin leder forretningsområdet «Offentlig og helse» og har over en tiårs periode vært sentral i selskapets sterke involvering i helserelaterte prosjekter, helt fra sykehusreformen i 2002 frem til nåværende prosjekter for Helse Sør-Øst. – Engasjementet mitt for helsesektoren startet med sykehusreformen. Det er en svært interessant sektor som på en eller annen måte involverer oss alle, og som treffer samfunnsengasjementet mitt og mange i Terramar, sier Ole Martin enga sjert og fortsetter: Han kan også svinge både malerkost og sag, og er såpass praktisk anlagt at både hus og hytte er pent vedlikeholdt. Når gode naboer skal bygge veranda, får de uopp fordret besøk av Ole Martin og hammeren hans. – Helsesektoren byr på mange og store utfordringer innen våre fagområder og sektoren gjennomfører et bredt spekter av prosjekter. Det er en betydelig satsing på IKT for å effektivisere helsetjenesten, det pågår store omstillinger og det bygges nye sykehus for å møte fremtidens ut fordringer. Så helsesektoren har vært viktig for oss, og jeg håper vi får bidra i lang tid fremover. – Det er godt å jobbe med praktiske ting på fritiden. Hamre, spikre og male er bra for å koble av. Jeg har også stor glede av å følge med mine to døtre på deres aktiviteter. Det har blitt mange turer til og fra trening, og utallige timer med heiarop langs ski- og sykkelløypene. Det er kjempemoro! Over gjerdet til naboen Som seg hør og bør for en tikampvinner, er Ole Martin ikke bare akademisk anlagt. Selv er han ingen utpreget idrettstype, sier han – i den grad det kan sies om en som jevnlig går på ski, sykler og mosjonerer med kameratene sine. Vi får tilgi ham den mangelen, siden han likevel vinner tikampen. TEMA 03-2012 9 «Kundene ønsker å bli tilført det siste innen fagområdet, akkurat som oss.» Elisabeth Krogh, Terramar 10 TEMA 03-2012 Alle vet at man tjener på å dele kunnskap og at det å lære er et gode som både ansatte og kunder ønsker seg. Men hvordan få det til i praksis? – Evne til samspill på alle områder, salg, leveranser og utvikling av selskapet, er et utgangspunkt forteller Elisabeth Krogh i Terramar, men understreker at det ikke stopper med interne rutiner. Kunnskapens sirkler – Om man virkelig ønsker å være en kunnskapsbedrift må man jobbe aktivt for å ta vare på og skape ny kunnskap hver eneste dag. For konsulentvirksomheter kan dette være utfordrende fordi våre medarbeidere i all hovedsak sitter ute hos kundene og arbeider integrert i deres organisasjoner. Vår løsning er å organisere oss og skape en kultur hvor kunnskap kan flyte mellom de enkelte medarbeiderne, mellom teamene våre, mellom kundene våre og Terramar, og mellom fagmiljøer og Terramar – naturligvis hensyntatt begrens ninger knyttet til våre kunders forretning, understreker Krogh. konsept som går ut på at en konsulent får i oppdrag å intervjue, en å svare og en tredje person skal lytte og observere. – For å understøtte deling av kunnskap har vi som mål at vi alltid skal være et team som løser oppdraget. Hovedverktøyet for dette i Terramar er vår oppdragsgjennom føringsmodell. Denne har et antall obligatoriske sjekkpunkter som sikrer god oppdragsforståelse og kvalitet i våre leveranser gjennom nær dialog mellom oppdragsansvarlig i Terramar og utførende konsulenter. I disse møtene kan vi også involvere andre konsulenter med relevant kompetanse, forklarer Krogh. Når det kommer nye konsulenter inn i teamet holdes det et «kræsjkurs» hvor man tar dem igjennom punktene i forhold til kunden, både de formelle og uformelle, metodeverk, krav til beslutninger, orga nisasjonsstruktur og andre viktige sider ved kundeforholdet. Dette bidrar til at nye konsulenter raskt kommer à jour med minimal belastning for kundens orga nisasjon. Speed-dating uten romantikk – På allmøtene våre, hvor det er obliga torisk fremmøte, har vi alltid erfarings overføring fra oppdragene på agendaen. Her trekker vi frem erfaringer og modeller fra kunder som kan passer inn i tilnærming og løsningen av oppdrag for andre kunder. Gjennom dette bidrar vi til at gode løsninger konseptualiseres og kommer andre kunder til nytte. På disse møtene arrangerer vi også ofte «speed-dating», et Hos kunder hvor vi har flere oppdrag er det ikke mulig for alle konsulentene å være involvert i alt. – For å hindre tap av kunnskap har vi team-møter, for eksempel annenhver uke. Her deltar alle som er på oppdrag hos samme kunde. Dette er en samhandlings arena hvor vi utveksler nyttige erfaringer fra prosjektene vi er engasjert i, forklarer Krogh. Ønsker det siste innen prosjektledelse – Et viktig mål er også overføring av kunnskap mellom oss og kunde, understreker Krogh. Både periodiske møter med faste agendaer og jevnlig evaluering på hva man kunne gjort bedre er mye brukte virkemidler. Kunnskap oppstår som følge av læring i forbindelse med utføring av oppdraget, men kommer også fra andre kilder. Terramar er medlem i flere organisasjoner som er gode kilder til ny kunnskap, som Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP) og Dataforeningen. Dette gir mulighet til å delta i forskningsprosjekter sammen med tunge forskningsmiljøer fra NTNU, Sintef og BI. Mange av Terramars store kunder er også medlem av disse foreningene noe som muliggjør samarbeid om forskning for å etablere ny kunnskap på viktige områder. Et eksempel på dette er forskningspro sjektet «Partnerskap i Offshoring» ledet av Terramar, men hvor Telenor er viktigste finansieringskilde og BI stiller med de viktigste forskningsressursene. – Vi tar kundenes ønske om kunnskaps overføring svært alvorlig. Kundene ønsker å bli tilført det siste innen fagområdet, akkurat som oss, understreker Krogh. En ekstra dimensjon i kunnskapsarbeidet Krogh gjerne skulle sett mer av, er overføring av kompetanse mellom kunder i ulike sektorer i samfunnet. Terramar kan invitere kunder som vi gjennom oppdrag kjenner til kan ha nytte av å diskutere felles relevante problemstillinger. For eksempel ville det være svært interessant å se på erfaringer og muligheter fra telekom i forhold til de utfordringer helsevesenet står overfor. – Jeg er overbevist om at mye innen norsk helsevesen kan forbedres ved hjelp av telekomteknologi. Med moderne sensor teknologi er det mye å hente som kan være besparende for både samfunnet og pasientene. Alt fra en elektronisk varsling når hjemmepasienter har glemt å ta medi sinen sin til mer kompliserte systemer, avslutter Krogh. TEMA 03-2012 11 Rammeavtale med Avinor – Prosjektledelse Terramar har vunnet rammeavtale knyttet til etablering, ledelse og styring av prosjekter innen lufthavndrift, vedlikehold, teknologiutvikling og strukturelle endringer. Ramme avtalen varer i tre år med opsjon på ytterligere to år. OL 2022 Terramar er engasjert i søknadsarbeidet for OL 2022 etter å ha vunnet kontrakter om utredningene av arenaer for nordiske grener, arenaer for alpine grener og for deltakerlandsbyer, medialandsbyer og media- og pressesenter. Kontraktene har en varighet på fire år og første leveranse blir allerede i november i år Rammeavtale med Jernbaneverket 1 – IKT-prosjektledelse Terramar har sammen med sine samarbeidspartnere, Morecom, Promis og Konik, vunnet rammeavtale innen prosjektledelse IKT samt prosjektbistand og rådgivning. Rammeavtalen har en varighet på to år med opsjon på ytterligere ett pluss ett år. RAMMEAVTALE MED JERNBANEVERKET 2 Terramar har sammen med OEC Consulting vunnet rammeavtale prosjektledelse bygg og anlegg, prosjektledelse offentlig planlegging og prosjekteringsledelse grunnarbeider. Rammeavtalens varighet er to år med opsjon på ytterligere to år. 12 TEMA 03-2012 Med fokus på fremtidsrettet og helhetlig IKT i nytt østfoldsykehus «Fokus gjennom hele programmet er trygg klinisk drift fra dag én.» Christian Falkenberg-Jensen Programledelse for IKT Nytt Østfoldsykehus: Christian Falkenberg-Jensen (i midten) flankert av Frank Lund Iversen (fra venstre), Erik Leenderts, Nancy da Silva Lien og Bjørn Rustad. Når nye Sykehuset Østfold står klart i 2015, vil det være et av de ledende i Norden innen teknologi. IKT vil utgjøre en drivende del av rutiner, behandling og kommunikasjon. For at leveransene av en slik mengde IKT-løsninger skal spille sammen, trengs strukturert programledelse. Spaden er stukket i jorden, og på vei opp er vegger og tak til et nytt sykehus på Kalnes, nord for Sarpsborg. Sykehuset skal utstyres med moderne teknologi på alle plan, og er en av de største teknologi-investeringene i Norge per dags dato. Leveransene av IKT-løsninger kommer fra fire hovedaktører som hver for seg har ansvaret for å levere en lang rekke komplekse løsninger. For å sikre at disse spiller godt sammen har Helse Sør-Øst etablert et program for IKT Nytt Østfoldsykehus, der programleder Christian Falkenberg-Jensen skal samkjøre og rapportere utviklingen av helheten. – Det er mange leverandører og kravstillere involvert i IKT-leveransen til sykehuset. Min oppgave er å sikre at det finnes en samkjørt plan for IKT-leveranser og økonomi, samt håndtere en del standard programfunksjoner som endringsledelse og kommunikasjon. Tid, fremdrift, kostnader, risiko er stikkord for dette arbeidet, forklarer Falkenberg-Jensen, og legger til: – Fokus gjennom hele programmet er trygg klinisk drift fra dag én. Uansett hva som skjer, skal liv og helse ivaretas på beste måte. TEMA 03-2012 13 Sykehuset Østfold • Byggestart 05.09.11. • Klart til innfasing av klinisk virksomhet i 2015. • 82 500 kvadratmeter stort. • Pasientgrunnlag på ca. 300 000 personer. • Arbeidssted for ca. 4 500 personer. Fugleperspektiv og detaljkunnskap For å drive dette fremover er det etablert et programkontor der det fra Terramar er fem bidragsytere; Frank Lund Iversen, Bjørn Rustad, Nancy da Silva Lien, Arve Melum og Erik Leenderts. Sistnevnte er Falkenberg-Jensens nestkommanderende. Han peker på håndteringen av det brede aktørbildet som et hovedaspekt for suksess. – Programmets største utfordring er det komplekse aktørbildet. Det krever mye arbeid å systematisere, strukturere og samkjøre en slik mengde komplekse leveranser fra ulike aktører. I program ledelsen skal vi både ha den totale over sikten men også gå ned i materien for å forstå hva som skjer og kunne stille de vanskelige spørsmålene. Balansen m ellom fugleperspektiv og detaljoppfølging er essensiell, sier Leenderts. Nancy da Silva Lien på sin side legger vekt på viktigheten av endringsledelse og kommunikasjon med sluttbrukerne. 14 TEMA 03-2012 – Vi skal formidle et budskap som sikrer forankring og eierskap til. Det er viktig at de berørte er innforstått med hva som kommer, når det kommer og hvilken betydning det får for dem, forklarer hun, og utdyper: – Det stilles store forventinger til teknologi generelt. Derfor er det viktig at vi skaper et felles totalt målbilde som kommuniseres til alle involverte. IKT-løsningene på Kalnes blir gode, men det er en lang prosess, også i flere år etter innvielsen i 2015. Ingen feilmargin Det finnes knapt noe mer komplisert enn et helsebygg med tanke på krav til sikkerhet, bygningsmasse og personvern. Visse ting må være på plass, og det finnes ingen feilmargin. Et par titalls tilsyn følger opp at ting går som det skal. På teknologisiden vil Sykehuset Østfold på Kalnes være et av de ledende sykehusene i Norden og et sykehus med gode funksjonsløsninger som legger til rette for effektiv drift. Alle pasientrommene skal være énsengsrom med eget bad og forsyning av forbruksvarer skal blant annet skje av Automatisk Gående Vogner (AGV) og rørpost. På bakgrunn av de utfordrende oppgavene Falkenberg-Jensen skal ha løst, har han etterspurt fem prosjektmedarbeidere med fokus på planlegging og framdrift, økonomi, risikostyring, lederstøtte, endringsledelse og kommunikasjon til programledelsen. Alle de fem ble valgt fra Terramar, noe han ser som en stor fordel. – Målet er at 1+1 er mye mer enn to. Terramar-teamet har erfaring fra blant annet Ahus-prosjektet og innføring av sykehusreformen, noe som tilfører programmet viktig kompetanse. – Min forventning til Terramar er at de sikrer at jeg har kontroll, sier FalkenbergJensen. «Dette er noe av det største man kan være med på innen IKT, og når det i tillegg dreier seg om helse, oppleves det svært meningsfullt og samfunnsnyttig.» «Det finnes knapt noe mer komplisert enn et helsebygg.» «Gjennom vår rolle skal vi sørge for at Christian kan yte sitt aller beste.» Nancy da Silva Lien Frank Lund Iversen Erik Leenderts Programledelse Et program skal sørge for at alle involverte prosjekter spiller sammen, og at de samlet sett gir ønsket effekt for virksomheten. Prosjektene har gjensidig avhengighet til hverandre, der hver av dem skal levere et gitt omfang til en vis tid og en gitt kost. Dette konkrete programmets primære oppgaver omfatter bl.a.: • Etablere og følge opp helhetlig leveranseplan • Økonomioppfølging • Endringsledelse • Adressere utfordringer • Risikostyring • Koordinere og tilrettelegge for samspill mellom aktørene • Kommunikasjon og interessenthåndtering • Helhetlig rapportering til Programstyret Terramar har satset på programledelse i lengre tid og skal i løpet av høsten sertifisere en rekke konsulenter i programledelse. For tiden er selskapet involvert i programledelse i både Helse Sør-Øst og Avinor. TEMA 03-2012 15 En utgivelse fra Terramar Terramar AS Vollsveien 13C Postboks 438 1327 Lysaker Telefon 67 11 15 00 www.terramar.no Ole Christian Skredsvig (til venstre) og Erlend Krog er de to nyeste tilskuddene til Terramar. Pangstart for nye Terramarere Terramar styrker kompetansen både innen prosjektledelse og analyse. Og de to nyansatte har allerede blitt godt kjent med sine nye kolleger. Rett ut i oppdrag 47-åringen bor på Bekkestua i Bærum, og tobarnsfaren bruker mye av fritiden til å være trener og lagleder innen ski, fotball og bandy. Han er også en ihuga sykkelentusiast som sykler til jobb året rundt. Nå ser han frem til nye utfordringer i Terramar: tjenester knyttet til blant annet usikkerhetsanalyser, sier Krog. – Jeg startet samme dag som Terramar reiste til Portugal for å markere 25-årsjubi leet. Siden de fleste ansatte tilbringer det meste av tiden ute hos kunder, var det en skikkelig «flying start» å få muligheten til å møte alle samtidig, forteller Erlend Krog. – Når vi er spredt for alle vinder blir det utfordrende å vite hvem alle er, så dette var en fantastisk mulighet til å bli kjent med alle i selskapet. Turen bekreftet mitt inntrykk av at Terramar tar det å bygge et godt miljø for de ansatte på alvor, supplerer Ole Christian Skredsvig. Savnet konsulentrollen Skredsvig er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1989, og har arbeidet innenfor Telenors mobil virksomhet det meste av tiden siden. Dette har gitt ham bred erfaringsbakgrunn innen IT og telekommunikasjon, den første perioden som system- og produktspesialist og de siste tolv årene som prosjekt- og linjeleder. – Jeg har også vært konsulent og prosjekt leder i Teleplan i perioden 2004-2007, og kjente nå at jeg savnet konsulentrollen. Siden flere tidligere kolleger jobber i Terramar og har skrytt hemningsløst av det gode miljøet, ble det et naturlig valg, konstaterer han. – Jeg gleder meg til å lære noe nytt og utvikle meg videre innen prosjektlederfaget. Allerede fjerde dag i Terramar gikk jeg rett ut i oppdrag for Jernbaneverket, der jeg leder et prosjekt som skal utrede overgangen til neste generasjon togradiosystem. Det blir spennende og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Matematikk som spesialfelt Hans nye kollega Erlend Krog har en litt annen bakgrunn. 27-åringen fra Rodeløkka i Oslo har master i teoretisk fysikk fra Universitetet i Oslo, med matematikk som spesialfelt. – God matematisk forståelse gir bred kompetanse. De siste årene har jeg jobbet mye med abstrakt matematikk, men jeg har også erfaring med anvendt matematikk, der matematikken brukes innen eksempelvis statistikk. Dette er relevant i Terramars Kjapp prosess Den tidligere aktive 800-meterløperen har gitar, piano og trylling blant sine hobbyer. I likhet med Skredsvig har han fått Terramar anbefalt – i dette tilfellet fra en tidligere studiekamerat som tipset om behovet for en ny analytiker. – Etter at jeg sendte inn CV gikk det slag i slag: Intervjuer tirsdag, kontraktsforhand linger onsdag og første arbeidsdag torsdag. Jobben virker spennende, med variert arbeidshverdag og forskjellige typer pro sjekter. Siden jeg er opptatt av de pedagogiske aspektene ved matematikk ser jeg frem til å hjelpe kunder ved å formidle statistikk og risiko på en enkel og god måte, avslutter Krog. Vi liker å holde høyt tempo i prosessene våre, smiler May Lysvik – HR-ansvarlig i Terramar. Når vi møter entusiastiske, faglig dyktige kandidater med godt humør og glimt i øyet bestemmer vi oss raskt, men beslutningene er alltid veloverveide og skal være til beste for våre kunder, avslutter hun.
© Copyright 2024