BArn og sykDom

En informasjon
sbrosjy
re f ra
Barn og sykdom
Ditt A
pote
k
Forord
Innhold
Forord....................................................................... s.3
Feber......................................................................... s.4
Antibiotika ved luftveisinfeksjoner........................ s.8
Tett nese.................................................................. s.8
Hoste........................................................................ s.10
Ørebetennelse......................................................... s.12
RS-virus.................................................................... s.13
Kikhoste................................................................... s.13
Falsk krupp.............................................................. s.14
Øyekatarr – puss i øyet........................................... s.16
Urinveisinfeksjon..................................................... s.18
Skarlagensfeber...................................................... s.18
Brennkopper............................................................ s. 20
Barnesykdommer.................................................... s. 21
Vannkopper.............................................................. s.21
Den fjerde barnesykdom........................................ s.22
Den femte barnesykdom........................................ s.22
Diaré......................................................................... s. 23
Forstoppelse............................................................ s. 25
Utslett....................................................................... s.26
Atopisk eksem......................................................... s.26
Barn og forgiftninger............................................... s. 28
Utilsiktet inntak av legemidler............................... s. 31
Fremmedlegeme i halsen....................................... s. 32
Tips ved medisinering av barn............................... s. 33
2
I dette heftet finner du informasjon om
noen av de vanligste sykdommene og
plagene hos barn og om hva du bør gjøre
dersom det skulle oppstå uhell i hjemmet.
Dersom det er spørsmål du ikke får svar på
her, husk da at fagpersoner i helsevesenet
og på apoteket kan hjelpe deg.
Det å ha syke barn kan være en utfordring.
Hos barn kan det være vanskelig å vurdere
alvorlighetsgraden av en sykdom, og når
man bør kontakte lege. I enkelte tilfeller er
det ikke lett å forstå hvor barnet har vondt,
og det er tøft som foreldre å se at barnet er
utilpass og har smerter, uten alltid å vite
hva man bør gjøre.
3
Feber
endetarmen. Bruk et digitalt termometer
som fås kjøpt på apoteket. Apoteket selger
også hygieniske plasttrekk til termometeret.
Feberen kan også måles under tungen, i
armhulen, på pannen eller i øret. Du må da
i noen tilfeller legge til inntil 1°C for at
resultatet skal bli riktig. Hvor mye du må
legge til kan variere mellom hvor feberen
blir målt og de ulike termometre. Les derfor
informasjonen som følger med termo­
meteret.
Kroppstemperaturen reguleres av en
«termostat» i hjernen, og stiger normalt litt
mot kvelden. Man har feber når kropps­
temperaturen er lik eller høyere enn 38°C
målt i endetarmen. Feber er et hyppig
sykdomstegn hos barn. Dessverre forteller
ikke feberen hva som er galt, bare at det
feiler barnet noe. Som oftest er feber
ufarlig, men av og til kan det skjule seg
alvorlige infeksjoner bak feberen.
Det vil da normalt også være andre
sykdomstegn til stede. Når kropps­
temperaturen stiger, er det som oftest tegn
på en infeksjon med bakterier eller virus.
Økt kroppstemperatur bidrar til å bekjempe
infeksjonen. Men av og til blir kropps­
temperaturen så høy at barnet blir dårlig av
feberen i seg selv. Et barn kan være i bra
form selv om det har feber, men det kan
også være alvorlig sykt uten at
temperaturen stiger.
Hva kan du gjøre når barnet ditt
har feber?
Væskebehovet øker når man har feber, og
det er derfor viktig å gi barnet rikelig med
drikke. Barn klarer seg uten mat noen
dager. Når feberen stiger vil man ofte fryse,
og det kan gi seg utslag som små
skjelvinger i kroppen. Dette er kroppens
måte å reagere på økt temperatur. Da kan
det være godt å ha litt ekstra klær på seg.
Når feberen synker blir man svett og varm,
og det er da mest behagelig med litt
mindre klær. Det er imidlertid viktig at små
barn med feber ikke blir overopphetet. Det
kan derfor være behov for å senke
romtemperaturen, heller kle av enn på og
bruke et tynt teppe i stedet for dyne.
Febermåling
Ofte er man ikke i tvil om at barnet har
feber, man både kjenner det på pannen og
ser det på barnet. Likevel kan det være
fornuftig å måle temperaturen, både for å
vite hvor høy den er og for bedre å kunne
følge med på feberutviklingen.
Den sikreste metoden er å måle feberen i
4
Feberkramper
Ved feber er det en fordel å ta det med ro,
men det er ikke alltid nødvendig å holde
sengen. Barn med feber bør ikke være i
barnehagen eller på skolen. Dagen etter at
feberen er borte kan de være utendørs
igjen. Se ofte til barn med høy feber, også
om natten. Vær spesielt oppmerksom på
utslett i form av bloduttredelser som ikke
blekner når du trykker på dem med et
glass. Slike utslett sammen med sløvhet,
oppkast og nakkestivhet (barnet greier ikke
å bøye haken ned på brystet) kan være
tegn på hjernehinnebetennelse, og lege må
da kontaktes med en gang (eventuelt ring
113).
Feberkramper er krampeanfall hos barn
utløst av høy feber. Krampeanfall er kraftige
rykninger i musklene i hele kroppen. Barnet
blir fjernt med stivt blikk, og det er vanskelig
å få kontakt med barnet. Krampene utløses
oftest hvis feberen stiger raskt.
Feberkramper kan virke skrem­mende, men
er som regel ufarlig. Kontakt likevel lege
første gang du opplever det. Det er særlig
barn mellom 1/2–5 år som får slike
krampeanfall når de har febersykdommer.
Barnet vokser av seg tendensen til
feberkramper etter hvert som det blir eldre.
Dersom barnet ditt får feberkramper bør du
sørge for at barnet ikke skader eller slår
hodet under anfallet. Du bør også sørge for
at barnet blir nedkjølt ved for eksempel å
fjerne dynen, åpne vinduet og vaske barnet
med lunkent vann. Etter anfallet anbefales
det å gi febernedsettende medisin.
Allmenntilstand
Det er viktig å se på barnets allmenntilstand
og være oppmerksom på symptomer på
infeksjon. Allmenntilstanden kan ofte si mer
om helsetilstanden til barnet enn feberen.
• Får du god kontakt med barnet?
• Er barnet kortpustet?
• Har barnet smerter?
• Har barnet utslett?
• Har barnet vondt i hodet?
• Er barnet stiv i nakken? Be barnet titte
ned på en bok eller lignende for å sjekke.
5
Febernedsettende medisiner
Når bør du kontakte lege?
Det bør ikke være automatikk i at et barn
med feber får febernedsettende medisin.
Kroppens forsvarssystem arbeider mest
effektivt ved temperaturer mellom 38°C og
39°C. Det er derfor ikke alltid
hensiktsmessig å gi febernedsettende
medisin før feberen er over 39°C.
Febernedsettende medisin gjør ikke at
infeksjonen går fortere over, men de gir
lindring av symptomene. Dersom barnet er
sterkt plaget av symptomer fra infeksjonen,
enten på grunn av feber eller på grunn av
smerter for eksempel i ører eller hals, kan
det være hensiktsmessig å gi feber­
nedsettende medisin også ved lavere
temperaturer enn 39°C. Preparater med
paracetamol er oftest å foretrekke som
febernedsettende medisin til barn. Disse
finnes både som stikkpiller, mikstur,
smeltetabletter, brusetabletter og som
vanlige tabletter. Følg doseringen på
pakningen og velg den styrken og typen
som passer til barnets vekt/alder og behov.
Spør gjerne om råd på apoteket.
Feber hos barn er den vanligste årsaken til
at foreldre kontakter lege. Hos et vanligvis
friskt barn (over 3 måneder) som har cirka
38,5°C i temperatur, kan situasjonen sees
an et par dager. Hvis feberen ikke gir seg,
bør man kontakte lege. Har barnet andre
symptomer i tillegg, bør lege kontaktes (se
kapitlene om infeksjonssykdommer og
barne­sykdommer). Sykdommer som gir
feber er oftest knyttet til luftveisinfeksjoner,
influensa, mage- og tarminfeksjoner og
urinveisinfeksjoner. De fleste lette
infeksjoner går over av seg selv.
Lege bør kontaktes hvis:
• Temperaturen stiger igjen etter tydelig
bedring.
• Barnet blir sløvt eller vanskelig å få
kontakt med.
• Barnet viser tegn på uttørring.
• Barnet har pustevansker.
Får man ikke kontakt med barnet, ring 113
og dra rett til sykehuset, selv om barnet
ikke har feber.
6
7
Antibiotika ved
luftveisinfeksjoner
Tett nese
Tett nese kan gi barnet problemer når det
puster og forstyrre nattesøvnen. Barn fra 6
måneder til 2–3 årsalderen blir lett forkjølet,
og mange foreldre opplever at barnet
kan ha mange og lange perioder med
forkjølelse. Har barnet konstant nesetetthet
eller rennende nese uten å være forkjølet,
bør lege kontaktes.
De vanligste luftveisinfeksjonene hos barn
er forkjølelse, halsbetennelse, bronkitt og
ørebetennelse. Symptomer på slike
infeksjoner kan være tett eller rennende
nese, hoste, vondt i halsen eller i ørene og
feber. Antibiotika har liten eller ingen effekt
ved de fleste luftveisinfeksjoner fordi de
fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus. I de
fleste tilfellene tar kroppen selv hånd om
infeksjonen.
Behandling
Drypping med morsmelk i nesen er ofte
effektivt på de aller minste barna.
Nesedråper finnes både som saltvann og
som slimhinneavsvellende dråper/spray.
Saltvann skyller og renser nesen, og kan
brukes så ofte man vil. Fjern mest mulig slim
før det dryppes. En nesesuger som selges
på apoteket kan være til hjelp. De slimhinne­
avsvellende medikamentene åpner nesen og
reduserer mengden slim. Dersom de brukes
over lengre tid, kan de gi kronisk nese­
tetthet. Det er viktig at dråpene/sprayen har
riktig styrke tilpasset barnets alder, og at
den ikke brukes lenger enn det som er
anbefalt på flasken. Til barn anbefales ikke
mer enn 5 dager sammen­hengende bruk.
Til barn under 2 år skal slimhinneavsvellende
medikamenter kun brukes i samråd med
lege. Det hjelper også å ligge med hodet
høyere enn vanlig, og man bør sørge for at
barnet får nok drikke.
Å redusere overflødig antibiotikabruk i
behandlingen av luftveisinfeksjoner hos
barn, er et viktig bidrag for å bekjempe
utviklingen av bakterier som er resistente
mot antibiotika. Ved enkelte infeksjoner kan
det likevel være aktuelt å bruke antibiotika.
Rådfør deg med lege, helsestasjon eller
spør personalet på apoteket.
8
9
Hoste
Behandling
Det er vanlig å hoste både under og etter
en luftveisinfeksjon. Hoste er en naturlig
refleks hvor kroppen forsøker å kvitte seg
med fremmede elementer fra luftveiene,
som for eksempel slim, støv, fremmede
partikler eller annet som irriterer.
Hosterefleksen er altså nyttig for kroppen,
og det er derfor ikke alltid hensiktsmessig å
dempe hosten med hostedempende
medisiner. Ved hoste skiller man mellom
slimhoste og tørrhoste. Slimhoste er en
såkalt produktiv hoste, der man hoster for
å få opp slimet. Tørrhoste, også kalt
irritasjonshoste, er hoste uten slim og har
liten nyttefunksjon.
Slimhoste kan behandles med slimløsende
hostesaft, mens tørrhoste kan behandles
med hostedempende medisin. Spør om
råd på apoteket. Barn under 2 år skal kun
behandles med hostedempende medisin i
samråd med lege. Ved bruk av reseptfrie
medisiner bør man alltid lese
pakningsvedlegget godt før bruk.
Gode råd
• Gi barnet mye å drikke. Drikke lindrer
irritasjoner i luftveiene og vil gjøre det
lettere å hoste opp slimet ved slimhoste.
• Sørg for at barnet ligger med hodet
hevet høyt om natten (legg for eksempel
klosser eller bøker under hodeenden av
sengen).
• Sugetabletter kan dempe kribling i
halsen og kan gis til barn som er gamle
nok til å få det.
• Ikke utsett barnet for passiv røyking.
10
11
Ørebetennelse
Slimhinneavsvellende nesemidler skal ikke
gis til barn under 2 år uten i samråd med
lege.
Cirka 80 % av alle barn vil få ørebetennelse
før de starter på skolen. Ørebetennelse
oppstår ofte i forbindelse med en forkjølelse
og gir smerter i øret. Smertene starter som
regel om natten og blir verre når barnet
ligger. I tillegg får barnet ofte feber, og
allmenntilstanden blir redusert. Barnet kan
også bli urolig, få forbigående nedsatt
hørsel og rennende væske fra øret.
Gode råd
RS-virus
Kikhoste
RS-virus antas å være den vanligste
årsaken til nedre luftveisinfeksjon hos barn.
Man regner med at opptil 90 % av alle barn
under 2 år får en slik infeksjon. Det er de
minste barna som blir mest syke, og
spesielt utsatt er for tidlig fødte barn og
barn med en luftveissykdom fra før.
RS-virus smitter ved at smittede personer
hoster, nyser eller kommer i direkte kontakt
med andre barn.
Kikhoste er en luftveisinfeksjon som skyldes
bakterier og som gir langvarig og kraftig
hoste. Spedbarn kan være mottagelige for
sykdommen fra fødsel. Fra man blir smittet
og til sykdommen bryter ut går det 7–10
dager.
Symptomer
Første stadium av sykdommen gir
forkjølelsesliknende symptomer som hoste,
rennende nese og ofte feber. Etter en til to
uker kommer anfallsstadiet med den
karakteristiske hosten hvor innpusten gir
«kike-lyder» (hvesing). Brekninger og
oppkast kan forekomme. Disse anfallene
kan vare i flere uker (2–3 måneder).
Kikhoste kan være farlig for små barn da
de kan slutte å puste. Kikhostevaksine
inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og
gis fra 3 måneders alder.
RS-infeksjonen starter ofte som en vanlig
forkjølelse hvor barnet blir snørrete, hoster,
får lett feber og symptomer på øre­
betennelse. Etter hvert som viruset sprer
seg til de nedre luftveiene får barnet hoste,
høyere feber og pusteproblemer. Pusten
blir rask, dyp og pipende. Barn som får
pusteproblemer kan bli urolige eller
utmattet, og kan få brekninger med
oppkast og redusert appetitt. Er barnet
sykt med pustebesvær må det vurderes av
lege og eventuelt legges inn på sykehus.
• La barnet sove med hodet hevet høyt
om natten.
• Gi barnet rikelig med drikke for å unngå
uttørring ved feber.
Behandling
Ørebetennelse vil ofte gå over av seg selv,
og smertene varer normalt bare i noen
døgn. De fleste ørebetennelser skyldes
virus hvor antibiotika ikke vil ha noen effekt.
Det er legen som avgjør om barnet ditt
trenger antibiotika. Ved smerter og feber
kan du gi barnet smerte- og feberned­
settende medisin (se avsnittet om bruk av
febernedsettende medisiner).
Slimhinneavsvellende nesemidler letter på
trykket i øret og kan gi god smertelindring.
Se avsnittet om tett nese.
12
Behandling
Ved mistanke om kikhoste skal lege
kontaktes. Sykdommen kan behandles
med antibiotika. Dersom uvaksinerte, små
barn utsettes for kikhostesmitte, kan det
være aktuelt med forebyggende
behandling.
13
Falsk krupp
Falsk krupp er en virusinfeksjon som får
slimhinnene i luftrøret og strupelokket til å
hovne opp. Mange har en lett forkjølelse i
forkant. Sykdommen rammer oftest barn
mellom 3 måneder og 5 år. De kraftigste
symptomene får ofte de under 3 år. For
tidlig fødte barn og de med luftveislidelser
er mer utsatt enn andre. Symptomene
kommer oftest seint på kvelden eller om
natten. Falsk krupp opptrer oftest i
vintermånedene og tidlig på våren. De
fleste anfallene er milde og kan behandles
hjemme. En sjelden gang blir symptomene
så kraftige at barnet må legges inn eller
behandles på sykehus.
milde, kan du behandle barnet ditt hjemme.
Ofte kan barnet være mye bedre innen
man ankommer legevakten. Dette fordi kald
luft er et av tiltakene som kan bedre
plagene. Ta barnet opp og ut i kald luft. Kle
på barnet godt først. Barnet bør ligge med
hodet høyt, sett eventuelt klosser eller legg
bøker under hodeenden av senga. Ha det
kjølig på soverommet. Kald drikke kan
hjelpe. Kald og fuktig damp kan også være
bra, for eksempel fra fryseren. Noen barn
blir bedre i fuktig, varm luft (sett på varm
dusj og åpne vinduet). Ro ned situasjonen
og vis barnet at du er trygg.
Symptomer
• Ved pustevansker og dårlig
allmenntilstand
• Ved høy feber og medtatthet
• Når hosten vedvarer
Når bør du kontakte lege?
Falsk krupp starter med en kraftig hoste
som kan høres ut som «bjeffing». Det høres
en tung, pipende pust når barnet puster inn
og barnet kan få pustevansker. De milde
tilfellene går over av seg selv, men blir
pusten tyngre, kan situasjonen oppleves
som dramatisk av både barnet og
foreldrene.
Behandling
Hvis du er ganske sikker på at det dreier
seg om falsk krupp eller symptomene er
14
Et temahefte fra Ditt Apotek
15
Øyekatarr – puss i øyet
Hyppig håndvask og bruk av engangstørk
anbefales. Moderat bakteriell øyekatarr
helbredes oftest av seg selv i løpet av noen
dager, og det er ikke nødvendig å bruke
øyedråper eller øyesalve med antibiotika.
Øyekatarr som skyldes virus helbredes av
seg selv i løpet av 3–10 dager. Det er legen
som avgjør om det skal igangsettes
behandling mot bakteriell øyekatarr.
Blunking og væske fra tårekanalene holder
øynene rene. Øyekatarr er en betennelse
i slimhinnen som dekker øyet. Barn i
barnehage er mer utsatt for å få øyekatarr
enn andre barn.
Årsak
Øyekatarr skyldes enten bakterier eller
virus, men virus er hyppigste årsak til
øyekatarr hos barn. Øyekatarr oppstår
ofte i forbindelse med en forkjølelse.
Smittemåte
Virus-øyekatarr er smittsom på samme
måte som forkjølelse. Bakteriell øyekatarr er
ikke smittsom ett døgn etter behandlings­
start med antibiotika. Øyekatarr smitter ved
at man tar seg i øynene og dermed smitter
videre via hendene. God håndhygiene er
derfor viktig for å begrense smitte.
Symptomer
Øyet blir rødt og rennende. Kløe og svie
kan forekomme. Ofte blir det mye puss
som i løpet av natten stivner i øyevippene
slik at barnet våkner med sammenklistret
øye. I noen tilfeller kan øyelokket bli hovent.
Øyekatarr sprer seg ofte til begge øyne.
Dersom øyeeplet er rødt med puss over
flere dager, bør barnet undersøkes av lege.
Røde og rennende øyne kan også komme
av allergi og trange eller tette tårekanaler.
Kan barnet gå i barnehagen?
Barn kan gå i barnehagen dagen etter
igangsatt behandling med antibiotika.
Dersom legen vurderer at slik behandling
ikke er nødvendig (for eksempel hvis
infeksjonen skyldes virus), kan barnet gå
i barnehagen igjen samme dag, så fremt
barnet ikke har store plager i øynene eller
infeksjonen ikke anses som smittefarlig.
Behandling
Tørk bort puss med rent og lunkent vann.
Du kan gjerne skylle eller dryppe øynene
med sterilt fysiologisk saltvann flere ganger
daglig. Dette får du kjøpt på apoteket.
16
17
Urinveisinfeksjon
Skarlagensfeber
Urinveisinfeksjoner, som skyldes bakterier,
er vanligst blant jenter fordi de har kortere
urinrør og det ligger nærmere endetarmsåpningen. Typiske symptomer ved en
urinveisinfeksjon er svie og smerter ved
vannlating. Barnet tisser hyppigere enn
vanlig og noen tisser også på seg. Hos
barn kan imidlertid symptomene være vage.
En urinveisinfeksjon hos barn kan forløpe
med akutt høy feber, redusert allmenn­
tilstand, oppkast, diaré og magesmerter.
En urinprøve vil bekrefte om barnet har en
urinveisinfeksjon. Til små barn finnes det
spesielt utstyr for å ta en urinprøve. Les
gjerne vår brosjyre «Kort om urinprøve­
taking». Noen barn er spesielt utsatt for
gjentatte urinveisinfeksjoner.
Skarlagensfeber starter ofte med en hals­
betennelse forårsaket av bakterier. Fra
smitte til sykdommen bryter ut går det
vanligvis mellom 2–5 dager. Sykdommen
er smittsom fra den bryter ut til 1 døgn
etter at man har begynt med antibiotika.
Barn kan få skarlagensfeber flere ganger.
Symptomer
Sykdommen begynner med vondt i halsen,
hovne mandler, hodepine og feber, ofte
opp i 39–40°C. Utslettet, som er små, røde
og tettsittende prikker, kommer etter cirka
12–24 timer og blir ofte først synlig på
brystet. Det sprer seg raskt til resten av
kroppen, ofte markert i armhulene og i
lysken. Huden kjennes ru å ta på.
Ansiktshuden blir hissig og rød, men
området rundt munnen er blekt. Tungen får
etter hvert en høyrød farge («bringebær­
tunge»).
Etter 4–5 dager forsvinner utslettet, og
huden på fotsålene og i håndflatene skaller
av i flak.
Legen avgjør om infeksjonen skal behandles
med antibiotika.
18
Behandling
Kontakt lege for å stille diagnosen og
eventuelt for å ta en prøve fra halsen.
Skarlagensfeber behandles med antibiotika.
Det er viktig å ta kuren helt ut for å
unngå tilbakefall. Spør etter vår
medisinkalender for barn på
apoteket. Noen barn synes
det er godt å spise noe kaldt, for
eksempel iskrem eller saft med
isbiter, da det lindrer i halsen.
Se ellers kapittelet om feber.
Barn kan gå i barnehage eller
skole igjen dagen etter at
behandling med antibiotika
ble startet, dersom
allmenntilstanden er bra og
barnet ikke har feber.
19
Brennkopper
Barnesykdommer Vannkopper
Brennkoppene bør vaskes grundig med
såpe og vann. Løstsittende skorper kan
fjernes forsiktig under vask, mens fast­
sittende skorper ikke skal røres. Sårene bør
dekkes til med tørre kompresser for å
hindre smitte. Dette bør gjøres 2–3 ganger
om dagen. Dersom det er få og små
brennkopper eller de er i et begrenset
område, anbefales vask med Klorhexidin
og deretter å smøre med Bacimycin eller
Brulidin salve. Hvis barnet har nedsatt
allmenntilstand med mange og store sår,
må det kanskje behandles med antibiotika.
Brennkopper er en overfladisk hud­
infeksjon. Den kan også komme i
forbindelse med en forkjølelse.
Brennkopper er vanligst hos barn og svært
smittsomt. Sårene klør og det er derfor
viktig med korte negler. Prøv å få barnet til
å unngå å klø seg, slik at infeksjonen ikke
spres til andre steder på kroppen.
Symptomer
Sårene ved brennkopper har vanligvis
gulaktige skorper som det renner ravgul
væske fra. En spesiell type brennkopper
har væskefylte blemmer. Når blemmene
revner, etterlater de en glatt, blank sårflate.
Brennkopper oppstår helst på utildekkede
hudområder som ansikt, hodebunn og
hender. Allmenntilstanden er vanligvis god,
men feber og forstørrede lymfeknuter fore­
kommer.
Fra smitte til sykdommen bryter ut går det
vanligvis mellom 12–21 dager. Sykdommen
er svært smittsom fra 2 dager før til 4
dager etter at utslettet kommer til syne.
Etter gjennomgått infeksjon blir viruset
liggende i kroppen og kan vekkes til live
senere og gi helvetesild.
I dag får barn vaksine mot de vanligste
barnesykdommene. Det gjelder røde
hunder, meslinger og kusma, såkalt MMR
vaksine. På tross av vaksine hender det en
sjelden gang at barn likevel får disse
sykdommene. Mer informasjon om de
vanligste barnesykdommene får du på
helsestasjonen.
Symptomer
Mange har en til to dager med feber før
utslettet bryter ut. Utslettet starter på over­
kroppen og sprer seg til ansiktet, hode­
bunnen, armene og beina. Det begynner
som små prikker som etter hvert hovner litt
opp og blir til små væskefylte blemmer. Når
blemmene tørker inn, dekkes de av
skorper. En kan ha både prikker, blemmer
og skorper samtidig. Sterk kløe er vanlig.
Barn må holdes hjemme fra barnehage/
skole til brennkoppsårene er under kontroll,
vanligvis inntil 1–3 døgn etter antibiotika­
behandling har startet eller til skorpene er
tørket inn, slik at ikke andre barn smittes.
Vurdering av dette bør gjøres i samråd
med lege.
Behandling
Behandling
Mål feberen og kontroller barnet med jevne
mellomrom. Ring lege hvis du er i tvil om
tilstanden. For å lindre kløen kan barnet
smøres med for eksempel salver, kremer
eller spray som inneholder sink.
Xylocain (reseptfritt) virker også kløe­
stillende. Ved sterk kløe kan legen forskrive
kløestillende medisiner. Barn bør holdes
hjemme fra barnehage eller skole til
utslettet har tørket inn.
Bakteriene som forårsaker brennkopper, er
motstandsdyktige mot visse behandlings­
former. Av samme grunn skal man ha god
håndvask og ikke dele såpe, håndkle og
sengetøy med andre. Spør om råd på
helse­stasjonen eller på apoteket.
20
21
Den fjerde barne- Den femte barnesykdom
sykdom
Dette er en infeksjon forårsaket av virus.
Fra smitte til sykdommen bryter ut går det
vanligvis 5–15 dager. Denne barne­
sykdommen er hyppigst hos barn under
3 år.
Den femte barnesykdom er en virus­
infeksjon. Fra smitte til sykdommen bryter
ut går det vanligvis mellom 1–4 uker.
Den rammer oftest barn i alderen 5–15 år.
Symptomer
Barnet får først høy feber i 3 dager, og
allmenntilstanden er vanligvis god. Når
feberen forsvinner, kommer det til syne et
blekrødt, finprikket utslett på kroppen.
Utslettet klør vanligvis ikke og går tilbake
i løpet av 1–3 døgn.
Sykdommen begynner som regel med
kraftig rødme i kinnene og av og til lett
feber. Etter et par dager kommer det utslett
på armene, beina og overkroppen. Disse
prikkene er lys røde, sammenflytende og
med varierende form. De kan se ut som
ringer og de klør.
Behandling
Behandling
Symptomer
Sykdommen trenger ingen behandling,
siden det er virus som er årsaken til
sykdommen. Men det er viktig å måle
feberen og observere hvordan barnet har
det. Ring lege hvis du er i tvil. Se kapittelet
om feber.
For å lindre kløen kan barnet smøres med
for eksempel salver, kremer eller spray som
inneholder sink. Xylocain (reseptfritt) virker
også kløestillende. Ved sterk kløe kan legen
forskrive kløestillende medisiner på resept.
22
Diaré
Behandling
Ved diaré er avføringen løsere og kommer
hyppigere enn normalt. I tillegg til diaré kan
barnet få feber, oppkast og magesmerter.
Akutt diaré er som oftest ufarlig, og går
normalt over etter en dag. Den største
faren ved diaré og oppkast er stort væske­
tap og endringer i kroppens saltbalanse.
Jo mindre barnet er, dess fortere kan det
bli uttørret (dehydrert). Barn under 2–3 år
kan bli dehydrert i løpet av få timer, så det
er viktig å overvåke barnet. Hvis barnet
over tid har løsere og hyppigere avføring
enn før, kan det være tegn på sykdom.
Gi barnet rikelig med drikke! (Se avsnittet
«Hva kan jeg gi barnet å drikke?»). Det
viktigste tiltaket ved diaré er å motvirke
væsketapet. Barn med feber, oppkast og
diaré trenger mer drikke enn vanlig. Væske
som inneholder litt sukker og salt suges
lettere opp fra tarmen. Ammer du barnet
ditt, kan det i tillegg få annen drikke. Legg
det også oftere til brystet.
En god idé er å skrive ned klokkeslettene
når barnet har diaré eller kaster opp. Skriv
også opp væskemengden barnet har
drukket. Kontakt lege straks hvis barnet er
medtatt, har høy feber, ikke får i seg nok
væske eller har blod i avføringen. Barn skal
ikke ha medisiner mot diaré.
Årsaker
• Infeksjonssykdommer i mage- og
tarmkanalen gir ofte diaré. Det kan man
få ved å spise bedervet mat eller
forurenset drikke.
• Barn som ikke tåler melk kan få diaré,
luft i magen og kolikksmerter når de
spiser melkeholdig mat. Avføringen lukter
da gjerne surt.
• Overgangen fra morsmelk til kumelk fører
ofte til forbigående diaré.
• Flere medisiner kan påvirke magen og
tarmene. Behandling med antibiotika er
en vanlig årsak til diaré.
• Sykdommer i mage- og tarmkanalen kan
også gi diaré.
Mage- eller tarminfeksjoner skyldes som
oftest virus, og det vil da ikke hjelpe å
behandle med antibiotika.
23
Forstoppelse
Hva kan jeg gi barnet å drikke?
Tegn på uttørring
Det viktigste er at barnet drikker noe.
Variasjon er bra, og barnet trenger både
salt- og sukkerholdig væske. Vann, tynn te,
saft, bygg- eller risavsil, supper, buljonger
og blåbærsaft kan være fint. Brus anbefales
ikke. Melk frarådes (men morsmelk
anbefales).
• Barnet klager over tørste og/eller er tørr i
munnen.
• Barnet er urolig, utilpass, skriker eller er
trett og søvnig.
• Urinen har en mørk farge. Tisser ikke
barnet hver 3.–4. time kan det være tegn
på at det får i seg for lite væske.
• Barnet gråter med lite tårer og munnen
er tørr.
• Barnet beveger seg mindre, musklene
blir kraftløse og huden kjennes kald.
Ferdige pulverblandinger som løses opp i
vann fås kjøpt på apoteket, og anbefales
ved stort væsketap. En blanding av Farris
(eller lignende kullsyreholdig mineralvann)
og Eplemost (eplejuice) er et godt alternativ
til de ferdigoppløste blandingene. Eventuelt
kan man løse 1 spiseskje sukker og 1
teskje salt i 1 liter vann.
Væskebehov (minimum)
Barn under 1 år (under 10 kg): 1 dl væske
per kg kroppsvekt i døgnet. Barn over 1 år:
0,5–1 dl væske per kg kroppsvekt. Våte
bleier hos små barn er en god indikasjon
på at det får i seg nok væske.
Væsken bør drikkes i små slurker og kan
eventuelt gis med skje hvert 5.–10. minutt.
Det er viktigere med drikke enn med mat
når barnet har diaré, men orker barnet å
spise, kan kjeks eller ristet loff være godt å
tygge på. Når matlysten kommer tilbake,
bør man starte med lettfordøyelig mat som
f.eks bygg-, ris- eller havreavsil, gulrotpuré,
yoghurt, raspet eple uten skall, kjeks eller
loff uten skorpe. Mat med stivelse (ris, korn,
gulrot) kan også virke gunstig på diaréen.
• Gi barnet grove og fiberrike matvarer
som grove kornprodukter, frukt og
grønnsaker.
• Se på hva barnet spiser. For mye
søtsaker og brus er ikke bra for
fordøyelsen og kan i tillegg sette ned
matlysten.
• Noen barn kan få uregel­messig og hard
avføring i forbindelse med pottetrening
og avvenning av bleie. Toalettet kan virke
skremmende. God tid og kanskje innkjøp
av en liten toalettring tilpasset barnet,
kan bidra til å skape trygghet rundt
situasjonen.
Tarmen tømmer seg vanligvis en eller flere
ganger om dagen. Ved forstoppelse
tømmer tarmen seg sjeldnere, og av­­
føringen hoper seg opp og blir hard. Gode
og regelmessige matvaner, nok drikke og
fysisk aktivitet forebygger forstoppelse.
Årsaker
Lav fysisk aktivitet og forandringer i døgn­
rytmen kan gi forstoppelse. Stress, reiser
og praktiske vanskeligheter med å kunne
gå på toalettet bidrar ofte til forstoppelse.
Mange barn er avhengig av regelmessighet,
både ved måltider og toalettbesøk. Nye
matvaner, fiberfattig kost eller for lite drikke
kan gi hard avføring og forstoppelse.
Sykdommer i tarmen kan også være årsak
til forstoppelse. Hvis forstoppelsen er
langvarig og stadig tilbakevendende, bør
det sjekkes av lege. Hos noen barn finner
man ingen klare årsaker til forstoppelse.
Behandling
Av og til kan det være nødvendig å
iverk­sette tiltak mot forstoppelse, i tillegg
til de forebyggende rådene nevnt over.
Maltekstrakt kan være et godt valg til små
barn. 1–3 teskjeer maltekstrakt i døgn­
mengden melk er vanligvis nok. Svisker
eller sviskesaft kan være et godt alternativ.
Dersom barnet må bruke et avførings­
middel, anbefales laktulose. Anbefalt
dosering står på flasken. Det er viktig å gi
barnet rikelig med drikke i tillegg.
Gode råd for å forebygge
forstoppelse
• Tilrettelegg for at barnet øker aktivitets­
nivået, dersom barnet er lite aktivt.
• Gi barnet rikelig med drikke. Erstatt søt
melk med syrnet melk eller yoghurt og
vann.
24
25
Atopisk eksem
Ved akutt og svært smertefull forstoppelse,
kan det bli nødvendig å gi barnet et
miniklyster i endetarmen. Disse gir en
rask effekt i løpet av cirka 15 minutter.
Til barn under 3 år skal kun halve
klysterspissen innføres. Klyster til
egenbehandling skal kun brukes ved
enkelttilfeller og ikke regelmessig uten
i samråd med lege.
Atopisk eksem gir utslett som gjerne
dukker opp noen uker eller måneder etter
fødselen, og sees ofte først på kinn og i
hodebunn. Utslettet er rødt og kløende.
Senere kan utslettene komme i knehaser,
albuer, ankler og på innsiden av lårene.
Eksemet forverres av varme og stress.
Eksemhud har ofte sprekker, og man er
derfor mer utsatt for bakterie- eller
soppangrep i hudområdene.
Utslett
Utslett hos barn kan ha mange årsaker,
som blant annet allergi, varme, barne­
sykdommer eller andre infeksjons­
sykdommer. Barnets allmenntilstand må
vurderes sammen med utslettene.
Observasjoner som kan tilsi at du bør
kontakte lege eller helsestasjon, er blant
annet:
• utslett som er prikkeformet eller
utflytende
• utslett som ikke blir borte hvis man
trykker på dem med et glass
• utslett som sprer seg
• utslett sammen med feber
Årsaken til atopisk eksem er ukjent, men
ofte sees allergi samtidig. Man kan
observere om barnet får symptomer etter
inntak av spesielle matvarer. Allergitesting
hos legespesialist vil noen ganger være
aktuelt.
Det er viktig med god hudpleie ved atopisk
eksem. Milde former for eksem kan man
behandle selv. Bruk mild såpe med lav
pH-verdi og uten parfyme eller en dusjeller badeolje. Klapp huden tørr, ikke gni.
Bruk rikelig med fuktighetskrem. Mer
alvorlig eksem behandles med
kortisonkrem eller salve forskrevet av lege.
Spør om mer informasjon om atopisk
eksem eller andre hudlidelser på apoteket
eller på helsestasjonen. Se også hefte
Tørr hud og eksem for mer informasjon
om eksem.
26
27
Barn og forgiftninger
Hvis ulykken er ute:
hvis mengden er stor nok. Når slike uhell
skjer, kan medisinsk kull ofte redusere
omfanget av forgiftningen. Rådfør deg med
Giftinformasjonen eller lege før du gir
medisinsk kull. Barn som er bevisstløse
eller svært sløve, skal ikke ha noe å drikke.
Ellers skal alle barn få litt å drikke (for
eksempel vann, melk eller saft).
• Ring Giftinformasjonen 22 59 13 00
(hele døgnet) eller lege for råd. Ring
sykehus/113 ved alvorlige livstruende
symptomer.
• Ta vare på emballasjen slik at helse­
personell kan få nøyaktig informasjon
om hva barnet har fått i seg.
• Prøv å finne ut hvor mye barnet har
fått i seg.
Brekninger
Dersom barnet har fått i seg for eksempel
legemidler, planter, tobakk eller lignende
anbefales det å få barnet til å kaste opp
ved å stikke to fingre i halsen.
Giftinformasjonen har en plakat som heter
«Hvis ulykken er ute». Denne omhandler
førstehjelpsråd ved en rekke forskjellige
typer forgiftninger. Vi anbefaler å ha
plakaten lett tilgjengelig i hjemmet, barne­
hage, skole etc. Plakaten kan fås gratis
på helsestasjonen eller bestilles via
Giftinformasjonens hjemmeside
www.giftinfo.no eller ved å sende
e-post til [email protected]
Det er imidlertid svært viktig å ikke
fremkalle bekninger når:
• Barnet har fått i seg etsende væsker
som for eksempel syre eller lut. Gi barnet
straks litt (cirka 1 dl) å drikke. Skyll
munnen.
• Barnet har drukket lampeolje, white
spirit, tennvæske, møbelpuss eller
lignende. Gi 2–3 spiseskjeer med noe
fettholdig, for eksempel smeltet
fløteiskrem eller matolje.
• Barnet er bevisstløst eller har kramper.
Svelging
Det skjer ganske ofte at små barn får i seg
produkter som kan gi forgiftning. Som
regel vil en liten smak ikke være farlig,
men enkelte stoffer er farlige selv i små
mengder. Andre produkter er mindre
farlige, men kan likevel medføre forgiftning
28
Bevisstløshet
etsende (sjekk hos Giftinformasjonen),
skylles øyet i minst 30 minutter. Fortsett
skyllingen under transport til lege eller
sykehus.
Ring 113. Hvis barnet er eller holder på å
bli bevisstløst, må det ikke gis noe gjennom
munnen, og det må ikke gjøres forsøk på å
fremkalle brekninger. Legg barnet i stabilt
sideleie og pass på frie luftveier. Undersøk
om barnet puster eller trenger kunstig
åndedrett. Kontaktperson på 113 kan om
nødvendig instruere i livreddende
førstehjelp.
Kjemikalier på huden
Skyll straks grundig med rennende vann,
bruk gjerne hånddusjen. Tilsølt tøy,
smykker etc. fjernes mens man skyller.
Etter grundig skylling kan du vaske huden
med såpe og vann. Er væsken etsende må
du skylle i minst 30 minutter. Det er en god
idé å sitte i badekaret og dusje seg med
lunkent vann hvis store deler av kroppen er
tilsølt. Kontakt Giftinformasjonen for
nærmere råd.
Medisinsk kull
Mange giftige stoffer binder seg til
medisinsk kull. Ved å gi barnet medisinsk
kull reduseres mengden av giftstoffer som
tas opp i kroppen fra tarmen. Det anbefales
at småbarnsforeldre, barnehager og skoler
har medisinsk kull tilgjengelig.
Det er ikke alltid riktig å gi kull. Kontakt
Giftinformasjonen eller lege før medisinsk
kull gis til barn! Medisinsk kull kjøpes
reseptfritt på apotek.
Innånding
Hvis barnet puster inn damp fra kjemikalier,
gass eller røyk, bringes det øyeblikkelig ut i
frisk luft, holdes varmt og fullstendig i ro.
Kontakt lege eller Giftinformasjonen for
videre råd.
Kjemikalier i øyet
Skyll øyeblikkelig med rennende vann fra
dusj eller flaske i minst 15 minutter. Bruk
lunkent vann og svak vannstråle. Hold
øyelokkene fra hverandre slik at vannet
kommer til i hele øyet. Hvis væsken er
29
Fluorforgiftning
Dette kan være ubehagelig for barnet, men
er ikke farlig. Fluortannkrem kan inneholde
mer fluor enn fluortabletter. 1 spiseskje
tannkrem vil likevel ikke være farlig å få i
seg.
Risikoen for forgiftning er avhengig av
mengden fluor i tablettene eller tann­
kremen. Ved inntak av mer enn 25 mg fluor
er det fare for forgiftning. Dette tilsvarer
100 fluortabletter av 0,25 mg styrke.
Imidlertid kan søtningstoffet (sorbitol) i
tablettene gi magesymptomer i form av
magesmerter, diaré og oppkast etter inntak
av cirka 20 tabletter.
Ved inntak av en fluormengde på over 25
mg, kontakt Giftinformasjonen. Gi barnet
straks rikelig med melk å drikke. Kalsiumet
i melken kan redusere opptaket av fluor i
kroppen.
Utilsiktet inntak av
legemidler
Eksempler på legemidler
med høy forgiftningsrisiko
ved overdosering
•
•
•
•
•
•
Jerntabletter
Malariatabletter
Sovetabletter
Reisesyketabletter
Beroligende midler
Feber- og smertestillende medisiner med
acetylsalisylsyre eller paracetamol
• Hostesaft, spesielt de reseptpliktige
• Noen typer nesespray/nesedråper
Alvorlighetsgraden av en eventuell
forgiftning vil alltid være avhengig av hvor
mye barnet har fått i seg. Giftinformasjonen
anbefaler at alle utilsiktede inntak av
legemidler blir vurdert av kvalifisert
helsepersonell eller Giftinformasjonen.
Uhell der barn får i seg legemidler er
potensielt farlige. Det er imidlertid stor
forskjell i giftigheten mellom ulike lege­
midler. For enkelte legemidler kan selv
1 tablett beregnet på voksne være nok til å
gi alvorlig forgiftning hos et barn, mens
andre legemidler er lite farlige. Det er viktig
å huske på at reseptfrie legemidler også
kan gi forgiftninger.
Gode råd for å unngå forgiftninger
med legemidler
• Oppbevar alle legemidler utilgjengelig
for barn.
• Les alltid på emballasjen og etiketten
før du gir medisiner, så unngår du
forveks­ling. Ved medisinering om natten
skjer lett forveksling.
• Bruk alltid medisiner slik legen har
forklart. Les bruksanvisningen nøye så
du gir riktig mengde.
• Unngå å kalle legemidler sukkertøy eller
godteri.
• Vær oppmerksom når du er på besøk
eller har gjester. Barn kan i ubevoktede
øyeblikk finne medisiner som ikke er
forsvarlig oppbevart, for eksempel i en
håndveske som står på gulvet.
30
31
Fremmedlegeme i halsen
Hvis barnet ditt har satt et fremmedlegeme
fast i halsen, er blå i ansiktet, ikke puster
eller hoster, gjør følgende:
forsiktig fram så du ikke dytter det ned i
luftveiene.
Heimlich manøver – små barn
VIKTIG: Ring alltid 113 for å få hjelp
hurtigst mulig!
Hvis barnet er bevisstløst
Barn under 1 år legges over armen med
hodet på skrå ned mot kneet. Barn over
1 år kan legges på magen med hodet ned
over låret ditt. Gi 5 bestemte, men ikke for
harde, slag mellom skulderbladene med flat
hånd. Når vi slår mot ryggen, øker trykket i
brysthulen og lungene ytterligere, og da vil
fremmedlegemet som regel komme ut.
Hvis fremmedlegemet har kommet opp i
munnen så forsøk å ta det ut, men gå
forsiktig fram så du ikke dytter det ned i
luftveiene.
Tips ved medisinering av barn
Stikkpiller
• Gi bare den dosen legen har forskrevet
eller som står på pakningen (reseptfrie
legemidler). Dosen skal tilpasses barnets
vekt eller alder.
• Bruk måleredskap fra apoteket som er
tilpasset dosen barnet skal ha.
• Oppbevar alle medisiner utilgjengelig for
barn.
• Antibiotikakurer må ikke avbrytes, uten i
samråd med lege. Ved bruk av
antibiotika til barn, spør etter vår
medisinkalender for barn.
Spør om råd på apoteket.
Stikkpiller skal settes inn i endetarmen.
Vask hendene før og etter innføringen, eller
bruk engangshansker. Om du fører den
runde eller flate enden inn først har ikke
betydning for effekten. Stikkpillen føres
lettest inn med den runde enden først.
Fører man den flate enden inn først,
minsker man derimot risikoen for at den
kommer ut igjen. Det kan lønne seg å fukte
stikkpillen med litt lunkent vann før
innsettingen. Legg barnet på siden med
bøyde knær. Før stikkpillen så dypt inn i
endetarmen som mulig med fingeren. Prøv
å få barnet til å ligge i ro noen minutter
etter innføringen.
Mikstur
Miksturer smaker ikke alltid like godt. Gi
derfor gjerne barnet noe kaldt å drikke (ev
is) før medisinen. Det reduserer vond smak.
Barnet kan også få et glass saft eller annen
god drikke etterpå for å skylle vekk vond
ettersmak. Miksturer må ikke blandes i
tåteflasker eller lignende. Puss tennene
godt da miksturer ofte inneholder mye
sukker. Er det spesielt vanskelig å få barnet
til å svelge, kan man gi miksturen med
sprøyte og klemme for barnets nese slik at
det må svelge.
Heimlich manøver – større barn
Hos større barn slår vi 5 ganger mellom
skulderbladene mens barnet bøyer seg
framover. Støtt med en hånd under brystet.
Dersom dette ikke hjelper kan man gjøre
følgende: Stå bak barnet og plasser
knyttneven et par centimeter ovenfor navlen
under brystbenspissen, legg den andre
hånden oppå og trykk hurtig innover og
oppover 5 ganger etter hverandre. Hvis
fremmedlegemet har kommet opp i
munnen så forsøk å ta det ut, men gå
32
Tabletter
Tabletter skal alltid skylles ned med et
glass vann eller saft. Klarer ikke barnet å
svelge tabletten hel, kan den ofte knuses
og blandes i syltetøy eller lignende for å
skjule vond smak. Spør på apoteket eller
se i pakningsvedlegget om tabletten kan
knuses før du gjør det. Tabletten må
knuses rett før dosen skal gis.
33
Brusetabletter
Smeltetabletter
Brusetabletter skal løses i et glass vann før
hele innholdet drikkes. Smaker det vondt,
kan du tilsette litt saft for å kamuflere
smaken.
Smeltetabletter løser seg raskt på tungen
ved kontakt med spytt. Til barn under 3 år
anbefales det å løse opp tabletten i litt vann
på en skje. Til barn over 3 år legges
tabletten på barnets tunge.
Smeltetablettene er tilsatt smaksstoffer.
34
35
Utarbeidet januar 12
Foto: iStockphoto
M
Trykksak
Ø M E R KE
T
ILJ
7
72
Flere gode råd får du i ditt nærmeste Ditt Apotek eller på www.dittapotek.no
24
1