Halden kommune Enhet sykehjem Behandlingsprosedyre Akutt gastroenteritt Nivå: 5 Utarbeidet av: Dokumentnr: SYK Inter 0207 Godkjent av: Systemansvarlig: Godkjent dato: Sykehjemsoverlege Iwona Vegstein Kommuneoverlege Halvard Bø 23.06.15 Gjelder fra: 01.07.15 Revidert av: Sykehjemsoverlege Iwona Vegstein Revisjonsnr: 1 Formål: Diagnostikk og behandling ved Intermediæravdelingen Akutt som regel selvbegrensende infeksjon i gastrointestinal traktus. I Norge er årsaken oftest virus, Norovirus. De vanligste tarmpatogene bakterier er Campylobacter, Salmonella, Shigella, Yersinia enterocolitica og enteropatogene Escherichia coli (ETEC) og ved utenlandsopphold EHEC. Parasittære årsaker som Giardia lamblia og Amøber er mer sjeldne. Gule stafylokokker, Bacillus cereus, Clostridium botulinum og perfringens kan gi toksinbetinget gastroenteritt. Clostridium difficile etter bruk av antibiotika. Clostridium er anaerobe. Differensialdiagnoser: Inflammatorisk tarmsykdom: ofte langvarige symptomer med feber og blodig diare. Malign lidelse i tarmtraktus: vekttap, endret avføringsmønster Hepatitt A Antibiotika-assosiert diaré Ikke oppdaget diabetes Mb Addison (hypokortisolemi); Lavt blodtrykk, høy S-Kalium, gulbrun hud. Diagnostikk Det er viktig med en god anamnese (reiser, liknende tilfeller i nærmiljø, matinntak-kylling, antibiotika bruk) Hovedsymptomene er diare og ofte forekommer kvalme, oppkast, kramper og magesmerter. Feber kan forekomme. Ved kort inkubasjonstid (under 6 timer etter matinntak) og med oppkast som dominerende symptom er matforgiftning med preformert bakterietoksin sannsynlig. Slim og blod i avføringen tyder på invasiv infeksjon med bakterier og en sjelden gang amøber. Ved Giardia lamblia infeksjon er det ofte langvarig og intermitterende vanntynn, skummende diare. Ved kliniske undersøkelser, er det viktigste å vurdere: Allmenntilstanden og hydreringsgraden (konsentrert urin, tretthet, tachykardi, nedsatt hudturgor, blodtrykk). Bruk MEWS Feber kan tyde på invasiv sykdom, f. eks Salmonella. Rutineprøver l.s, CRP, Leukocytter, Na, K, Kreatinin, ALAT, ASAT, ALP h p egg og cyster. 1 uke) og ved mistanke om parasittær infeksjon er det aktuelt med mikroskopering m Behandling 1. Væske intravenøst. Initialt 1000 ml NaCl och 1000 ml Ringer Acetat. Deretter ordinasjoner i henhold til hydreringsgrad og elektrolyttstatus. Viser til prosedyre dehydrering. 2. Import diaré, høy feber og frostanfall, blodig avføring, sterke magesmerter og høy alder styrker indikasjonen for antibiotika ex juvantibus 3. Stoppende midler er sjeldent indisert, men kan prøves; Loperamid 2mg. 2 tabl etter første avføring, deretter 1 tablett etter hver avføring inntil 8/døgn. AKUTT GASTROENTERITT MED KJENT BAKTERIELL ETIOLOGI 1. Campylobacter-infeksjon Antimikrobiell behandling bør som regel unngås. Ved hyppig, blodig diaré i flere dager, ved høy feber og medtatt pasient kan antibiotika være indisert. Fluorokinoloner bør unngås pga. stor risiko for resistensutvikling. Meget sjelden indikasjon for behandling med antibiotika o Erytromycin 250 mg x 4 p.o. i 7 dager 2. Salmonellose (unntatt tyfoid) Som regel selvbegrensende sykdom og antibiotika er sjelden indisert unntatt ved septisk (eller langtrukkent alvorlig) forløp. Meget sjelden indikasjon for behandling med antibiotika o Ciprofloxacin 250 mg x 2 p.o.(dobbel dose 1. døgn) i 5 dager 3. Salmonella typhi-, Salmonella paratyphi-infeksjon Etiologi: Salmonella Typhi, Salmonella Paratyphi A, B og C. Diagnose: Septisk tilstand hvor etiologien ofte påvises med blodkulturer som tas før start av behandling og ved bakteriologisk undersøkelse av fæces. Slike infeksjoner bør mistenkes ved febril pasient som har oppholdt seg i et område hvor Salmonella Typhi eller Salmonella Parathyphi forekommer endemisk. Sjeldent aktuelt for innleggelse . Konfererer infeksjonsmedisiner SØF Behandling: sjeldent aktuelt for KAD/ sykehjem pga. allmenntilstand. Konsulter infeksjonsmedisiner. Diare sjelden ved sykdomsdebut. Leukopeni og bradykardi er vanlig. Tyfoid- og paratyfoidfeber krever behandling med antibiotika. Husk fæcesprøve til kontroll etter avsluttet behandling. Behandlingstid: 10-14 dager. o Ciprofloxacin 250-500 mg x 2 p.o. / 400mg x 2 i.v. eller o Kloramfenikol 12,5 mg/kg x 4 (14 dager) Totaldosen for Kloramfenikol vil i noen tilfelle overstige anbefalte generelle maksimaldose på 25 g 4. Shigella-Infeksjon Oftest importsykdom. Antibiotika indisert ved langvarig forløp eller medtatt pasient. o Ciprofloxacin 250mg x 2 p.o., (dobbel dose 1. dag) i 5 dager 5. Yersinia enterocolitica-infeksjon Som regel selvbegrensende sykdom. Antibiotika indisert ved septisk forløp. Artralgier og erythema nodosum er immunologisk betinget og ikke indikasjon for antibiotika. o Doksycyklin 200 mg x 1 p.o. senere 100 mg x 1-2 p.o. 7 dager. 6. ANTIBIOTIKA-ASSOSIERT DIARÉ Etiologi og patogenese: Ved antibiotika påvirkning på bakteriefloraen i tarmen kan en få overvekst av toksinproduserende Clostridium difficile. Tilstanden kan oppstå under antibiotikabehandling eller opp til seks uker etter avsluttet behandling. Alle antibiotika kan forårsake Clostridium difficile diaré, men tilstanden forekommer hyppigst etter bruk av cefalosporiner eller klindamycin. Diagnostikk: -toksin i fæces. vurderingen. Kontrollprøve av Clostridium difficile-toksin i fæces etter behandling for å evaluere behandlingseffekt har ingen verdi da Clostridium difficile-toksin prøven kan forbli positiv i lang tid( opptil 2-3 mnd. hos ca. 25% av pasientene) etter endt vellykket behandling. Behandling: o Det er viktig å vurdere seponering av de antibiotika som har utløst tilstanden. Funn av Clostridium difficile-toksin er alene ikke grunn til å starte behandling. Sykdomsbildet ved diaré forårsaket av toksinproduserende Clostridium stamme varierer fra lette tilfeller med selvbegrensende diaré til livstruende kolitt. o Peroral behandling foretrekkes, og intravenøs behandling gis bare når peroral behandling ikke er mulig. o Metronidazol 400 mg x 3 p.o. i 7-10 dager Ved behandlingssvikt, alvorlig syk pasient eller gjentatte residiver vurderes: o Vancomycin 125-250mg x 4 p.o Referanse: Norsk elektronisk legehåndbok Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotika bruk
© Copyright 2024