TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko Implementering av tidiga insatser i Norge København, 15. mai 2013 Terje Christiansen Atferdssenteret, Unirand - Universitetet i Oslo 20.05.2013 Side 1 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Hva jeg vil snakke om • Hvorfor tidlige innsatser • Hva - et program • Hvordan - Implementeringen 20.05.2013 Side 2 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis The case for investment in disadvantaged children (Heckman) • Early interventions promote schooling, reduce crime, and foster workforce productivity – programs that target the early years seem to have the greatest promise, • These interventions are estimated to have high benefit-cost ratios and rates of return, • Experimental evidence on the positive effects of early interventions on children in disadvantaged families is consistent with a large body of non-experimental evidence showing that the abscence of supportive family environments harms child outcomes, • The quality of parenting is the important scarce resource and is not always closely linked to family income or parent education. 20.05.2013 Side 3 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Tidlig problemutvikling hos små barn • Vansker hos små barn kommer gjerne til uttrykk som problemer med regulering av søvn og spising, men handler også om regulering av følelser og oppmerksomhet, og vise seg som aggressiv atferd, uro og engstelse. • Risiko for vedvarende problemer øker med alder. Mens 25 prosent av barn med betydelige symptomer ved 18 måneders alder også har dette når de er 4 år, har 40 prosent av 4-åringer med diagnostiserbare psykiske lidelser fremdeles disse som 10-åringer (FHI, 2009:8), • Det synes å være en betydelig underdekning av hjelp til de yngste aldersgruppene, med få henvisninger til psykisk helsevern, til barnevernstjenesten og til spesialpedagogiske tiltak. 20.05.2013 Side 4 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis «Utsatte barn har dårlig tid» • Hjelpen kommer ofte for sent til barn med nedsatt funksjonsevne, barn med psykiske vansker og atferdsproblemer, barn med motoriske problemer og barn som har en vanskelig familiesituasjon. • Betydningen av tidlig innsats for barn understrekes i forskningen, men også i flere offentlige dokumenter (NOU 2009:22 ”Bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge, Flatø utvalget; Stortingsmelding nr. 16 ”Kvalitets-meldingen”, og Midtlyngutvalget, NOU 2009:18) • Med unntak av helsestasjonene, mangler det i dag gode rutiner for å identifisere små barn som står i fare for å utvikle lærevansker, problematferd, og psykiske eller fysiske helseproblemer. • Vanskene synliggjøres gjerne senere, når barna ikke klarer å tilpasse seg skolesituasjonen – og det tar tid å få hjelpen på plass (NOU 2009:18). 20.05.2013 Side 5 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Tidlig intervensjon – store muligheter • Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling er særlig avhengig av påvirkninger fra miljøet. • Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. • Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet. • Forskning og utredninger er samstemte i kravet om ikke lenger å se gjennom fingrene med barns risiko, og tendensen til å «vente og se». 20.05.2013 Side 6 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Kunnskapsbasert forebyggende innsats • Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av • 1) strukturerte, intensive programmer og • 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring, • En viktig del av det forebyggende arbeidet handler også om å bistå foreldre og ansatte i barnehager og skole med råd og veiledning om hvordan de best kan stimulere og oppmuntre til økt mestring. Tidlig avdekking og tidlig intervensjon • Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp. • Slike utredninger kan bidra til å dempe bekymring og utelukke risikofaktorer, og samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor. • Tidlig avdekking uten tidlig intervensjon har liten hensikt. • Hvis en identifiserer og gir hjelp til noen barn som hadde klart seg uansett, dreier innsatsen seg om lite inngripende tiltak som stimulering, trening, oppmuntring og støtte til å mestre viktige foreldreferdigheter og utviklingsoppgaver. 20.05.2013 Side 8 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Å bety en forskjell Stor Effekt • Effekt x Rekkevidde = folkehelse! • Ved å bruke TIBIR øker vi sjansene for å bety en forskjell Liten 20.05.2013 Side 9 Rekkevidde Stor © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis TIBIR – tidlig innsats for barn i risiko Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Kartlegging Side 10 Målsetting • Målsettingen med TIBIR er å etablere et nasjonalt tilbud for å forebygge, behandle og redusere atferdsproblemer blant barn, samt styrke deres sosiale kompetanse, • TIBIR har primært en forebyggende målsetting gjennom å være en lavterskel, tidlig intervensjon i kommunene, • Videre å gi ansatte og ledere som arbeider og har ansvar for barn en felles forståelse av hvordan atferdsproblemer oppstår og kan avhjelpes, • TIBIR skal være en helhetlig tiltakskjede der intervensjonene er tilpasset målgruppens behov og forutsetninger. 20.05.2013 Side 11 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Målgrupper • Den primære målgruppen er barn i alderen 3-12 år som er i ferd med eller som har utviklet alvorlige atferdsproblemer. Det omfatter, men begrenser seg ikke til barn som har en atferdsdiagnose, • Den sekundære målgruppen er foreldre, ansatte i skoler, barnehager eller andre arbeider med disse barna, • Opplæringen retter seg mot ansatte i kommunens helsetjeneste, barneverntjeneste og PP- tjeneste og for én av intervensjonene: ansatte i skoler og barnehage. 20.05.2013 Side 12 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Opplæringsmoduler • TIBIR består av fire hovedmoduler og to påbyggingsmoduler. Hver av modulene består av en intervensjon rettet mot barn og opplæring av personalet som skal gjennomføre denne (kurs, veiledning og materiell). • Modul I: Opplæring som PMTO-terapeut Modul II: Kartlegging og identifisering av atferdsvansker Modul III: Grunnkurs i foreldrerådgiving To påbygningsmoduler: Konsultasjon for ansatte i barnehager og skoler Ledelse av foreldregrupper Modul IV: Grunnkurs i sosial ferdighetstrening • Den skoleomfattende modellen PALS vil kunne benyttes sammen med TIBIR. 20.05.2013 Side 13 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis TIBIR intervensjonene Intervensjon Opplæringsprogram Målgruppe og evaluering Kartlegging 3 dagers kurs I bruk av kartleggingsverktøy Ansatte i kommunen Foreldrerådgivning 9 dager opplæring over ½ år, med ½ års påfølgende opplæringsveileding. Foreldre (RCT) 3-5 Sosial ferdighetstrening 6 dager opplæring over ½ år, kombinert med opplæringsveileding i sosial ferdighetstrening. Barn (RCT) 8 - 10 Konsultasjon til ansatte i barnehage og skole 4 dager opplæring i konsultasjon for PMTO terapeuter og foreldrerådgivere (ansatte i PPtjenesten) Ansatte i skole og barnehage (RCT) 6-8 PMTO Gruppe 2 dager opplæring for PMTO terapeuter Foreldre (RCT) 12 PMTO behandling 20 dagers (basisuke + 5 arbeidssemiarer) opplæring kombinert med veiledning over 1 ½ år Foreldre (RCT) 20 – 30 Side 14 Antall møter Etablering av evidens for at TIBIR virker Evaluering av PMTO-foreldregrupper for mødre med etnisk minoritetsbakgrunn • I en RCT ble det dokumentert at somaliske og pakistanske mødre og deres barn hadde utbytte av å delta i «kultursensitive» PMTO foreldregrupper over 18 samlinger á to timer (Bjørknes & Manger). Innføring av TIBIR i Norge Bakgrunn for satsningen er flere Rundskriv fra samarbeidende departementer med følgende implementeringsmål: • Utvikle en kjede av offentlige tiltak og innsatser for å forebygge, redusere og stoppe utviklingen av atferdsproblemer for å hindre en antisosial utvikling hos barn og unge • Landsdekkende kompetanse bygges i: • psykisk helsevern for barn og ungdom (BUP) • statlig regionalt barnevern (Buf-etat) • kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og pedagogisk psykologisk tjeneste • barnehager og skoler Implementering av TIBIR intervensjonene • TIBIR er utviklet ved Atferdssenteret-Unirand som er opprettet på initiativ av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet som også finaniserer virksomheten med støtte fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, • - og kan implementeres trinnvis avhengig av kommunens behov, ressurstilgang og kapasitet, • En formell kontakt med kommuneledelsen følges av et tilretteleggingsmøte der det lages en implementeringsplan inkludert en intensjonsavtale, • Kommunen fristiller 3 personer som utdannes til PMTO terapeuter og som sammen med undervisere, veiledere og konsulenter for kommunalt ansatte som får opplæring i de øvrige modulene. TIBIR er utviklet og implementeres av Utviklingsavdelingen for barn ved Atferdssenteret (Elisabeth Askeland; Anett Apeland og Terje Christiansen) Implemen -tering Det nasjonale implementerings-teamet består også av 13 PMTO koordinatorer og konsulenter i fem regioner, Slide 19 431 kommuner 19 fylker 5 regioner TIBIR – opplæring og implementering • Kandidatene godkjennes etter endt opplæring på bakgrunn av 85 % fremmøte samt at de har mottatt veiledning på to egne saker. • Kvalitetssikringen av opplæringen skjer regionalt. • Det stilles kvalitetskrav til opplæringen, veiledningen og til deltakelse i vedlikeholdsaktiviteter etter opplæring samt til den enkelte praktikers saksmengde. • Et ikke kommersielt tiltak: Opplæring, materiell, veiledning og vedlikeholdsveiledning etter opplæring er kostnadsfritt for kommunene, men de må dekke kostnader knyttet til reise og eventuelt opphold. 20.05.2013 Side 20 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Status for opplæring (2013) 130 58 655 213 Foreldrerådgivning Konsultasjon 148 Ferdighetstrening Foreldregrupper Kartlegging 1237 aktive utøvere i kommunene 81 kommuner deltar i implementeringen Implementeringskvalitet Et overordnet begrep som omhandler hvor godt samsvar det er mellom hvordan en dokumentert idealmodell er planlagt utført og hvordan intervensjonen faktisk blir utført av praktikeren i ordinære hjelpetjenester Implementeringskvalitet Programintegritet Metodeintegritet 20.05.2013 Side 23 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis NIT Sør Nord Øst Midt Vest Vellykket implementering Vi = f(K×K×T) Vellykket implementering er en funksjon av kunnskap/evidens, kontekst og tilrettelegging (Kitson, Harey & McCormack, 1998) • • • Kunnskap; Forsking, klinisk erfaring og klinisk preferanse Kontekst; Organisasjons- og profesjonelt miljø/klima Tilrettelegging; System og teknisk støtte, ekstern og intern samarbeidsevne Vellykket implementering skjer når kunnskapen er veldokumentert (evidens), kontekst er mottaklig for endring med adekvat oppfølgings og tilbakemeldingssystemer og intern og ekstern tilrettelegging. Takk for meg “Take home message” Det “lønner” seg å forebygge • For barnet • For familien • For samfunnet Kunnskaps/evidensbasert program Som lavterskel tilbud Implementeringskvalitet Opplæring og varig kvalitetssikring Implementeringsteam 20.05.2013 Side 26 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis