Proaktive strategier [Første halvdel]
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier – hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Wårheim 2015 Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltagelse i samfunnet (Emerson m.fl., 1996). Wårheim 2015 Problematferd Problem atferd, vil som annen atferd, oppstå, bli formet og forsterket i samspillet mellom personen og omgivelsene. Å fremvise problematferd er en meget effektiv måte å påvirke omgivelsene sine på. Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde problematferd – gi problematferd en funksjon: • Enten for å oppnå ting, som: trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle goder eller andre former for oppmerksomhet. • Eller for å slippe unna spesielle aktiviteter/krav. Aktiviteter som for personen vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe. Wårheim 2015 GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV PROBLEMATFERD • Generelt dårlige levekår • Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet • Fokus på uønsket atferd • Inkonsekvente reaksjoner • Kompliserte sosiale situasjoner • Deprivasjon (tid uten tilgang..) • Utsatt for misbruk • Uheldige modeller • Avvisning • Lært hjelpeløshet • Lett påvirkbare • • • • • Wårheim 2015 Mestring av stress Negative selvbilder Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder Utvikling av problematferd • Forstås i forhold til familie, barnets jevnaldringsgruppe, skole og den sosiale konteksten barn og familie er del av • Ikke bare resultat av sosiale prosesser, men også individuelle egenskaper eller individuell sårbare Wårheim 2015 Effektive tiltak har: • Fokus på fosterhjemmet som helhetlig situasjon og som et system • Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse • Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering • Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd • Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre hjemmets miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) Wårheim 2015 Forskning om tiltak knyttet til problematferd • Eksklusjon og straff er den mest vanlige reaksjon på problematferd, men er ineffektiv for å redusere problematferd og forbedre hjemmets sosiale kultur • Straff og eksklusjon uten samtidig å ha et proaktivt støttesystem for problematferd gir økt: – – – – Aggresjon Hærverk Trusler Frustrasjon Wårheim 2015 Problematferd opprettholdes eller øker når det er: • • • • Uklare regler, forventninger og rutiner Utydelig voksenledelse Lite voksen oppfølging/tilsyn Inkonsekvent bruk av ”utvisning” fra sosiale aktiviteter (”inn/ut”) • Lite/ingen positiv involvering/respons fra voksne på forventet positiv atferd • Manglende hensyn til individuelle forskjeller • Opplevelse av manglende støtte og enighet mellom fosterforeldre Wårheim 2015 PROAKTIVE STRATEGIER REAKTIVE STRATEGIER Miljø tilrettelegging Lære nye ferdigheter Direkte behandling PAST/SET – Helhetlig tenkning Situasjoner Samhandling Motivasjon Attraktive aktiviteter Måter å gi beskjeder på. Mål med beskjedene. Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Sosial ferdighetstrening Sinnemestringsstrategier Kommunikative ferdigheter Basert på individuell analyse/ kartlegging -Be om pause -Kunne velge Pedagogiske ferdigheter Generelle Ferdigheter - Selvstendighets trening, forskning viser at det er sammenheng mellom grad av selvstendighet og atferdsproblematikk Wårheim 2015 Senere Støtte og utvikling av positiv atferd Multi-komponent modell Individuell Intervensjon: - enkelte barn - basert på vurdering - intensiv, langsiktig vurdering 1-5% 5-10% Gruppe intervensjon: - noen barn (i risiko) - effektive støttetiltak - tidsavgrenset intervensjon 80-90% Wårheim 2015 Universell Intervensjon: - Alle barna - Alle settinger - Forebyggende - Proaktiv Kjernekomponenter: - Kommunikasjon- og relasjonskompetanse - Ros / oppmuntring / belønning / positive konsekvenser - Grensesetting/forutsigbare negative konsekvenser - Problemløsning - Veiledning og oppfølging Støttekomponenter: - Innlæring av definerte positive regler (PAST, hva vi forventer vs det vi ikke ønsker) - Effektive og gode beskjeder - Regulering av følelser (sinne mestring) - Sosial ferdighetstrening (PREPARE 1999) - Voksenrollen (ferdigheter til de som samhandler med barna) - Kartlegging og analyse av atferd Universelt (alle barna) Wårheim 2015 Selektert (noen i risikogruppen) Gruppetiltak •Økt ferdighetstrening jfr utdanningsdirektoratet 2007 •Økt oppfølging og støtte (planer for etablering av motivasjon, begrense antall nærpersoner, tilstandssjekk) •Økt tilrettelegging (struktur, dagsplaner, fluency, pauser, barns individuelle forskjeller) •Økt samarbeid skole - hjem Wårheim 2015 Indikert (få, i høy risiko) Individuell intervensjon •Individuell atferdsstøtteplan, tiltak og oppfølging. Past plan. •Intensiv sosial ferdighetstrening – selvkontroll •Økt bistand Fosterforeldre og andre i barnets nettverk. •Samarbeid ulike tjenesteområder Wårheim 2015 Planer for dagen • Forventninger definert • Undervisning av forventningene • Pågående systemer for anerkjennelse av forventet atferd • Systemer for å håndtere problematferd • Overvåknings- og beslutningsprosesser • Styring av teamutvikling • Kommunal og ekstern støtte Wårheim 2015 Vi jobber litt til.. 1. Forventninger definert 2. Undervisning av forventningene Lykke til ! Wårheim 2015 [email protected] Wårheim 2015
![Introduktion af MultifunC [Kompatibilitetstilstand]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004612064_1-0d419a737fd5639c4fa23bb461f1873d-250x500.png)
© Copyright 2024