Proaktive- og Reaktive
strategier i samhandling med
barn og unge
Proaktive strategier – hva er dét, og
hva vil det si i hverdagen?
Wårheim 2015
Problematferd
Problematferd kan defineres som:
Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller
styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk
fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av
eller tilgang på vanlig sosial deltagelse i samfunnet
(Emerson m.fl., 1996).
Wårheim 2015
Problematferd
Problem atferd, vil som annen atferd, oppstå, bli formet og forsterket i
samspillet mellom personen og omgivelsene. Å fremvise
problematferd er en meget effektiv måte å påvirke omgivelsene sine
på.
Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde
problematferd – gi problematferd en funksjon:
• Enten for å oppnå ting, som: trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle
goder eller andre former for oppmerksomhet.
• Eller for å slippe unna spesielle aktiviteter/krav. Aktiviteter som for
personen vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe.
Wårheim 2015
GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV
PROBLEMATFERD
• Generelt dårlige levekår
• Manglende sosial stabilitet /
tilknytningsmulighet
• Fokus på uønsket atferd
• Inkonsekvente reaksjoner
• Kompliserte sosiale situasjoner
• Deprivasjon (tid uten tilgang..)
• Utsatt for misbruk
• Uheldige modeller
• Avvisning
• Lært hjelpeløshet
• Lett påvirkbare
•
•
•
•
•
Wårheim 2015
Mestring av stress
Negative selvbilder
Oppmerksomhets problemer
Uklare forventninger
Fravær av gode beskjeder
Utvikling av problematferd
• Forstås i forhold til familie, barnets
jevnaldringsgruppe, skole og den sosiale
konteksten barn og familie er del av
• Ikke bare resultat av sosiale prosesser,
men også individuelle egenskaper eller
individuell sårbare
Wårheim 2015
Effektive tiltak har:
• Fokus på fosterhjemmet som helhetlig situasjon og som
et system
• Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og
håndtering av disse
• Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering
• Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare
konsekvenser for negativ atferd
• Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra
å forstyrre hjemmets miljø (negative konsekvenser alene
forandrer ikke negative atferdsmønstre)
Wårheim 2015
Forskning om tiltak knyttet til
problematferd
• Eksklusjon og straff er den mest vanlige reaksjon på
problematferd, men er ineffektiv for å redusere
problematferd og forbedre hjemmets sosiale kultur
• Straff og eksklusjon uten samtidig å ha et proaktivt
støttesystem for problematferd gir økt:
–
–
–
–
Aggresjon
Hærverk
Trusler
Frustrasjon
Wårheim 2015
Problematferd opprettholdes eller øker når det er:
•
•
•
•
Uklare regler, forventninger og rutiner
Utydelig voksenledelse
Lite voksen oppfølging/tilsyn
Inkonsekvent bruk av ”utvisning” fra sosiale aktiviteter
(”inn/ut”)
• Lite/ingen positiv involvering/respons fra voksne på
forventet positiv atferd
• Manglende hensyn til individuelle forskjeller
• Opplevelse av manglende støtte og enighet mellom
fosterforeldre
Wårheim 2015
PROAKTIVE STRATEGIER
REAKTIVE
STRATEGIER
Miljø
tilrettelegging
Lære nye
ferdigheter
Direkte
behandling
PAST/SET
– Helhetlig tenkning
Situasjoner
Samhandling
Motivasjon
Attraktive aktiviteter
Måter å gi
beskjeder på.
Mål med
beskjedene.
Miljøforurensning
(støy, lys, mange
mennesker m.m.)
Sosial
ferdighetstrening
Sinnemestringsstrategier
Kommunikative
ferdigheter
Basert på
individuell
analyse/
kartlegging
-Be om pause
-Kunne velge
Pedagogiske
ferdigheter
Generelle
Ferdigheter
- Selvstendighets trening,
forskning viser at det er
sammenheng mellom grad
av selvstendighet og
atferdsproblematikk
Wårheim 2015
Senere
Støtte og utvikling av positiv atferd
Multi-komponent modell
Individuell Intervensjon:
- enkelte barn
- basert på vurdering
- intensiv, langsiktig vurdering
1-5%
5-10%
Gruppe intervensjon:
- noen barn (i risiko)
- effektive støttetiltak
- tidsavgrenset intervensjon
80-90%
Wårheim 2015
Universell Intervensjon:
- Alle barna
- Alle settinger
- Forebyggende
- Proaktiv
Kjernekomponenter:
- Kommunikasjon- og relasjonskompetanse
- Ros / oppmuntring / belønning / positive konsekvenser
- Grensesetting/forutsigbare negative konsekvenser
- Problemløsning
- Veiledning og oppfølging
Støttekomponenter:
- Innlæring av definerte positive regler (PAST, hva vi forventer vs det vi ikke
ønsker)
- Effektive og gode beskjeder
- Regulering av følelser (sinne mestring)
- Sosial ferdighetstrening (PREPARE 1999)
- Voksenrollen (ferdigheter til de som samhandler med barna)
- Kartlegging og analyse av atferd
Universelt
(alle barna)
Wårheim 2015
Selektert
(noen i risikogruppen)
Gruppetiltak
•Økt ferdighetstrening jfr utdanningsdirektoratet 2007
•Økt oppfølging og støtte (planer for etablering av motivasjon, begrense antall nærpersoner,
tilstandssjekk)
•Økt tilrettelegging (struktur, dagsplaner, fluency, pauser, barns individuelle forskjeller)
•Økt samarbeid skole - hjem
Wårheim 2015
Indikert
(få, i høy risiko)
Individuell intervensjon
•Individuell atferdsstøtteplan, tiltak og oppfølging.
Past plan.
•Intensiv sosial ferdighetstrening – selvkontroll
•Økt bistand Fosterforeldre og andre i barnets
nettverk.
•Samarbeid ulike tjenesteområder
Wårheim 2015
Planer for dagen
• Forventninger definert
• Undervisning av forventningene
• Pågående systemer for anerkjennelse av
forventet atferd
• Systemer for å håndtere problematferd
• Overvåknings- og beslutningsprosesser
• Styring av teamutvikling
• Kommunal og ekstern støtte
Wårheim 2015
Vi jobber litt til.. 
1. Forventninger definert
2. Undervisning av forventningene
Lykke til !
Wårheim 2015
[email protected]
Wårheim 2015