Fruktdyrking i Rissa?
Mette Feten Graneng –
Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Produksjonsomfang
av frukt og bær
• Landet: 43563 dekar, 1723 produsenter (2010)
• Sør-Trøndelag: 552 dekar, 36 produsenter (2010)
• Mest i Agdenes, litt i Trondheim
• Hovedproduksjon er jordbær, litt bringebær
• Lite økologisk
• Nord-Trøndelag: 1245 dekar, 52 produsenter (2010)
Veksevilkåra for frukt
- klimafaktorar
• Makro-/lokal-/mikroklima
• Temperatur
• Sommartemperatur
Fruktslag
Temperaturkrav
Kravfulle fruktsortar
13,0oC
Mindre kravfulle sortar
12,5oC
Til eige bruk
12,0oC
• Vintertemperatur
Veksevilkåra for frukt
- klimafaktorar
• Nedbør
• Årsnedbør/normalnedbør
• Variasjon gjennom året
• Hagl/snø
• Nedbør under hausting
• Vind
• Einsretta/dominerande vindretning
• Kastevindar om hausten
• Plantevern
Veksevilkåra for frukt
- jord
• Næring
• Forankring for treet
• Grunnvasstilstand/grøfting
• Unngå stiv leire
• Morenejord = varm jord
• Jordtype: nedbør/vatning
• Rotfrost
• Forskjell på fruktslag
Frukttreet
Rot
• Grunnstamme
• Sort
Stamme
(edel del)
Krone (greiner,
blad, frukt)
Stamme
Kvifor grunnstamme?
•
•
•
•
Tungvint/fordyrande
Frø frukt tar lang tid
Stiklingar?
Grunnst. skal tilføre treet gode eigenskaper
• Vekst
• Herdigheit
• Sjukdom
Anlegging av frukthage
•
•
•
•
•
•
•
•
Beste staden
Lè?
Grøfting og jordarbeiding
Rotugras
Arrondering
Jorddekke
Storleik etter utstyr
Økonomisk levealder 15-30 år
Anlegging av frukthage
•
•
•
•
•
•
•
Bestill trea i god tid før planting
Statskontrollerte planter
Planteplan
Utstikking av felt
Plantetidspunkt
Oppstøtting
Stammebeskyttar
Anlegging av frukthage
• Planteavstand etter dyrkingssystem og
utstyr
• Store tre spindel
hekk
• Radavstand/avstand i rada
• Nok lys!
• Ulike fruktslag/sortar krev ulik handtering
Faktorar som verkar på
trestorleik
•
•
•
•
•
Grunnstamme
Sort
Jord
Næring
Klima
Arbeid i frukthagen
•
•
•
•
Hausting
Skjering
Tynning
Ugras/slått
Aktuelle fruktslag
•
•
•
•
•
Plomme
Eple
Kirsebær
Moreller
Pære
Kriteriar for økologisk
eplesort
• Kvalitetskrav
• Epleskurv
• Andre sjukdommar: mjøldogg,
frukttrekreft, lagersjukdommar
• Skadedyr
• Avling/bererytme
Økologiske eplesortar
Nanna Tidlegsort, sterk mot skurv. Middels avling. For direktesal.
Katinka Tidlegsort, sterk mot skurv og andre sjukdommar. Middels avling. Lita
frukt. Direktesal og grossist.
Idunn Tidlegsort, sterk mot skurv. Direktesal og grossist.
Ingelin Tidlegsort, sterk mot skurv. Direktesal og grossist.
Discovery Hovudsort. Forholdsvis tidleg. Sterk mot skurv, men svak mot kreft.
Svaktveksande. Middels avling. Direktesal og grossist.
Katja Middels tidleg. Sterk mot skurv. God avling. Direktesal og grossist.
Filippa Middels tidleg. Sterk mot skurv. Spesialsort.
Raud Aroma Hovudsort. Middels tidleg. Sterk mot skurv. God avling.
Kriteriar for økologisk
plommesort
• Kvalitetskrav
• Sterk mot sjukdommar:
gummiflod, plommepung, monilia
• Skadedyr
• Avling/bererytme
Økologiske plommesortar
Edda Noko utsatt for plommepung. Tidleg sort
Opal Treng tynning. Sjølvfertil.
Mallard Noko utsatt for plommepung.
Reeves Sein sort. Sterk mot sjukdom. Vinterherdig.
Victoria Treng tynning. Sein sort. Sjølvfertil.
Jubileum Utsatt for monilia. Sein sort.
Bærdyrking i Rissa?
Presentasjon av nye og
tradisjonelle bærkulturer og
dyrkingsformer
Mette Feten Graneng –
Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Vilkåra for
bærdyrking
• Bær kan dyrkes over hele landet
• Handelsproduksjon i de beste områdene
• Klimaforbedrende tiltak: jorddekke, lè, plantedekke,
plasttunnel, veksthus
Bærkulturer
•
•
•
•
•
•
Jordbær
Bringebær
Solbær
Rips
Stikkelsbær
Svartsurbær/
Aronia
• Svarthyll
•
•
•
•
•
Hageblåbær
Blåbær
Tyttebær
Molte
…….
Dyrkingsmetodar
• Friland
• Enkeltrad
• Dobbeltrad
• Heildekkande/matte
• Plasttunnel
• Låg
• Høg
• Veksthus
Jordbær
• Frilandsproduksjon:
• Enkeltrader/dobbeltrader
• Flatt land/driller
• Jorddekkeduk/bar mark
• Plasttunnel:
• På bakken
• Opphøga bed/plantesekker/potter
Økologisk jordbær jord
• Små krav til jord – best med siltig sandjord til lettleire
• Løs jord ned til 40-50 cm
• pH 5,7-6,3
• Næring: P-Al=8-10, K-Al 20-30 og Mg-Al=8-12
• Vekstskifte 5-7 år
Økologisk jordbær dyrkningsteknisk
• Rene planter
• Barrotsplanter eller pluggplanter
• Åpen åker eller plastdekte driller
• Ugrashåndtering
• Gjødsling: 6 kg N, 2 kg P, 8 kg K
• Vanning
Økologisk jordbær sorter
• Honeoye
Tidlig sort. Bæret er fast og mørkerødt. Ikke topp smak, men
tilfredsstillende om fullmoden. Velegnet til sylting. Bør dekkes med duk
om vinteren. Sterk mot de fleste sjukdommer untatt mjøldogg.
• Polka
Middelstidlig sort. Bæret er bløtt, men med god smak. Egnet til sylting.
Hardfør. Svak for rotsykdommer og lærråte.
• Korona
Tidlig-middeltidlig sort. Hovedsort i Norge. Bæret er bløtt, men god
smak. Vinterhardfør. Noe mottakelig for mjøldogg og øyeflekk.
• Florence
Sen sort. Relativt faste bær. Mørkerød og smakfull om bæret er godt
moden. Lite vinterherdig. Sterk mot sykdommer, men kan få øyeflekk.
Mattekultur med
jordbær
Jordbær i plasttunnel
Bringebærplanta
• Fleirårig rot
• Eittårig over bakken
”halvstaude”
• Haustberande bringebær
/langskuddbringebær
• Bær på øvste 2/3 av skota
• Treng oppbinding
• Skjering
Bringebær
• Frilandsproduksjon:
• Enkeltrekker/dobbeltrekker
• Flatt land/driller
• Jorddekkeduk/bar mark
• Plasttunnel:
• På bakken
Utfordringer i økologisk
bringebærproduksjon
•
•
•
•
•
•
Bringebærbilla
Bringebærbladmidd
Gråskimmel
Skuddsjuke
Rød rotråte
Rotugras
Ribes
• Frilandsproduksjon:
• Enkeltrekker/dobbeltrekker
• Flatt land/driller
• Jorddekkeduk/bar mark
• Plasttunnel:
• På bakken
• Aktuelt?
Kva er Ribes?
• Ribes nigrum
• Ribes rubrum
• Ribes uva-crispa
Solbær
Rips
Stikkelsbær
Ribes –
produksjon i Norge
• Totalt 43 990 dekar frukt og bær i Norge (SLF 2009)
• 2800 dekar Ribes totalt
• Ca 1500 dekar solbær i produksjon (3,4 % av frukt og
bærarealet i Norge)
• Største produsent ca 300 dekar solbær; 20 % av arealet
• 200 dekar økologisk Ribes – største produsent 100 dekar
Hva skal Ribes brukes til?
•Solbær –
•Rips –
Saft, syltetøy og gele. Friskkonsum?
Som solbær. Viktig til friskkonsum i Tyskland,
Nederland og Belgia.
•Stikkelsbær -
Som solbær. Viktig til friskkonsum i
Tyskland, Nederland og Belgia.
Solbær – krav til produksjon
Kan dyrkast over det meste i landet. For best resultat
bør forholda vera optimale:
• Friske planter
• Moldholdig jord med god råme
• Tilgang på vatn
• ”Ugrasfri” jord
• Unngå stader med fare for frost i blomstringa
Solbær – plantesystem
Plantesystem må vera tilpassa haustemetode og bruk
av anna teknisk utstyr. Friland/plasttunnel?
10-15 års omløpstid på friland.
Handplukking
• Bær til friskmarkedet
• Små areal
• Sjølvplukk
• Planteavstand 1,5-2 m
Solbær – plantesystem
Dobbeltrader - trekantplanting
Avstandar i meter
Mellom
Mellom buskene
dobbeltradene
Busker
pr.dekar
1,5
1,3
230
1,75
1,52
190
2
1,73
161
Enkeltrader
Avstandar i meter
Radavstand
4,5
4,5
4,5
4
3
Planteavstand
1,5
1,75
2
0,6
0,7
Busker
pr.dekar
167
127
111
417
476
Solbær – plantesystem
 Køyrefelt/mellom radene bør vera sådd med
gras/kløver
 Kløver kan gi glatt underlag!
 Dekke med duk eller liknande
Solbær – arbeid i sesongen
• Skjering
• Vatning (juni, juli og september)
• Gjødsling
• Ugras
• Sjukdom/skadedyr
• Hausting
Solbær – skjering
• Lite skjering 2-3 første åra
• Skjera greinene ned til bakken
•Stimulera den vegetative veksten
• Fornya veksten
• Tynna ut og fjerna svake skot
• Forma busken og sikra meir opprett vekst
• Betra lystilhøva i busken
Skal stå att 16
• Letta sjukdomskampen
greiner med alder
• Regulera buskstorleiken
frå 1-4 år – 4 greiner
i kvar aldersgruppe
Solbær – gjødsling
• Lite næringskrevjande, men sortsvariasjon
• Må ha tilført næring kvart år for å sikra avling og kvalitet
• Viktig med nok kalium og mikronæring
• Årleg behov: 2-5 kg N, 1 kg P, 3-5 kg K
• Jordprøve før planting!
• Bladprøvar
• Grunngjødsling med 2-4 tonn husdyrgjødsel storfe pr daa
• 1-2 tonn husdyrgjødsel pr daa seinare i omløpet
• Handelsgjødsel: Cl-fattig gjødsel, delt gjødsling
50-70 kg 12-4-18 mikro (alt. 6-5-20 mikro)
Solbær – haustemetodar
 Solbær til friskkonsum må haustast for hand
 Areal frå 10-40 dekar kan bankehaustast og reinsast med
reinseverk kopla til traktoren
• Hauste 15-40 kg bær i timen
• Eitt reinseverk og 4 personar haustar 1 dekar/dag
 Store areal (over 80 dekar, kapasitet 150-200 dekar)
haustast med eigne haustemaskiner
Solbær – sortskrav
Med tilpassa sortar kan solbær dyrkast over det meste av
landet. Daglengda verkar sterkt inn på vekst og utvikling hjå
mange sortar.
• Ulike krav til ulike haustemetodar
• Økologisk eller konvensjonell
• Friskkonsum eller konserves
Solbær – sortskrav
•Avlingsrik
• God kvalitet (C-vit., antioksidantar og tørrstoff)
• Sterk mot sjukdom (mjøldogg) og skadedyr
(solbærgallmidd)
• Opprett vekst
• Jamn modning
Solbær – sorter
Mange nye sortar blir prøvd ut
Sort
Øjebyn
Hedda
Ben Tron
Ben Alder
Kristin
Narve Viking
Ben Nare
Ben Hope
Ben Tirran
MjøldoggAvling kg/daa resistens
Middels
R
Middels
R
God
R
God
R
God
God
God
God
God
R
R
R
R
R
Veksemåte
Nedliggande
Middels opprett
Opprett
Opprett
Tidleg/sein
Tidleg
Tidleg
Tidleg
Middels tidleg
Vitamin C
Lågt
Lågt
Høgt
Høgt
Opprett
Opprett
Delvis opprett
Opprett
Opprett
Middels tidleg
Middels sein
Middels sein
Middels tidleg
Sein
Middels høgt
Middels høgt
Middels høgt
Høgt
Høgt