1. No category

Justisdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
NORWAY
Eastbourne, 26.11.2012
KLAGE TIL KONGEN - MOT RIKSADVOKATEN, JF. STRPL. 56
Klagen gjelder grov tjenesteforsømmelse,
overtredelse av strl. § 118.
eventuelt grov uforstand i tjenesten, samt mulig
Innledning - generelt
Den Europeiske Menneskerettskonvensjon
gjelder rettsikkerhet. Art 6-3-a, fastsetter
art. 6 fastsetter de helt grunnleggende rettigheter når det
3. Enhver som blir siktet for en strafibar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til
siktelsen mot ham;
EMD har avsagt en rekke dommer som ikke etterlater noen forstandig tvil om hva som kreves av
siktelser og tiltaler, og dette må være avgjørende for Riksadvokatens virksomhet, jf
Menneskerettslovens § 3, Strpl. § 4 og Grl. § 110 c). EMD har flere ganger utpenslet grunnvilkåret.
Her fra MATTOCCIA v. ITALY (Application no. 23969/94) 25 juli 2000:
The Court's assessment
58. The Court reiterates that the requirements of paragraph 3 of Article 6 represent particular
aspects of the right to a fair trial guaranteed in paragraph 1. The Court will therefore examine the
present case from the point of view of these two provisions taken together (see, among other
authorities, the T v. ltaly judgment of 12 October 1992, Series A no. 245-C, p. 41, § 25).
59. Paragraph 3 (a) of Article 6 points to the needfor special attention to be paid to the
notijication of the accusation" to the defendant; particulars of the offence play a crucial role in
the criminal pro cess, in that it is from the moment of their service that the suspect is formally put on
notice of the factual and legal basis of the charges against him (see, mutatis mutandis, the
Kamasinski v. Austriajudgment of 19 December 1989, Series A no. 168, pp. 36-37, § 79). The
accused must be made aware "promptly" and "in detail" of the cause of the accusation, that is, the
material facts alleged against him which are at the basis of the accusation, and of the nature of the
accusation, namely, the legal qualification ofthese material facts. The Court considers that in
criminal matters the provision of fuU, de/ai/ed information concerning the charges against a
defendant is an essential prerequisite for ensuring that the proceedings are fair (see, mutatis
mutandis, Pelissier and Sassi v. France [GC), no. 25444/94, §§ 51-52, ECHR 1999-11).
(t
60. While the extent of the "detailed" information referred to in this provision varies depending on
the particular circumstances of each case, the accused must at any rate be provided with sufficient
information as is necessary to understand fully the extent of the charges against him with a view to
preparing an adequate defence.
In this respect, the adequacy of the information must be assessed in relation to sub-paragraph (b) of
paragraph 3 of Article 6, which confers on everyone the right to have adequate time and facilities
for the preparation of their defence, and in the light of the more general right to afair hearing
embodied in paragraph 1 of Article 6 (see Pelissier and Sassi cited above, § 54).
61. As concerns the changes in the accusation, including the changes in Us "cause", the accused
must be duly and ful/y irformed thereof and must be provided with adequate time and facilities to
react to them and organise his defence on the basis of any new information or allegation.
Det innebærer helt enkelt, at når noen blir siktet eller tiltalt for noe så er det en menneskerett å få
vite hvilken konkret handling han beskyldes for. I detalj. Og helst med angivelse av tid, sted og på
hvilken måte. Dette følger også av norsk intern lovs krav til strafferettslig tiltale, jf strpl. 252 nr 4):
en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om
tid og sted
En siktelse eller tiltale som ikke beskriver konkret og detaljert hvilke faktiske handlinger en person
beskyldes for, bryter rett og slett EMK art 6.
Det er ikke mulig å tenke seg «rettferdig rettergang» eller «fair trial» i overensstemmelse med EMK
art 6, uten at siktede/tiltalte har fått slik underretning, i så god tid før rettssaken at han har hatt
tilstrekkelig god mulighet til å forsvare seg mot beslutningen, jf para 61 i den siterte avgjørelsen
ovenfor. Hvis han ikke tar slik underretning i tide, så er det ikke lenger jevnbyrdighet, (equality in
arms) under rettergangen, og saken bryter også av denne grunn med menneskerettighetene.
Faktisk bakgrunn for klagen
Den 9. mars 2010 ble jeg siktet for medvirkning til to påståtte «grove bedragerier».
Vedlegg 1: Siktelse for «lånebedrageri» av 09.03.2010
Vedlegg 2: Siktelse for «kunstbedrageri» av 09.03.2010
Til vedlegg 2, «Kunstbedrageri» bemerkes det at post 1, etter lang tid er frafalt. Faktabeskrivelsens
sentrale del i post 1 var delvis oppdiktet av statsadvokaten. Dette kommenteres ikke utover det som
følger av bilag 4.
Til vedlegg 1, «lånebedrageri», bemerkes det at senere er tatt ut tiltale mot meg. Siktelsen
inneholder også en beskyldning om medvirkning til dokumentfalsk. Den siktelsen er opprettholdt,
til tross for at Christer Tromsdal er gitt påtaleunnlatelse for å ha utført dokumentforfalskningen, og
til tross for at jeg nylig mottok skriftlig underretning om at Økokrim ikke vil hevde at jeg har
forfalsket min egen underskrift på de aktuelle dokumentene. (Jf. Bilag 4).
Vedlegg 3: Kopi av tiltalebeslutning av 02.02.12
Det er plent umulig å forstå hva jeg konkret beskyldes for å ha gjort, som angivelig er straffbart
etter de strafibud som er angitt. I den ene siktelsen er det kun angitt at jeg skal ha hatt «møter» og
hatt «klientkonto», men ikke et ord om hva som skal ha skjedd eller hva som eventuelt er i strid
med bedrageribestemmelsen. I den andre er det angitt at jeg har «underskrevet dokumentene», men
ikke noe om hvilke dokumenter eller hvorfor dette angivelig er straffbart, f.eks. at jeg skulle ha visst
om at disse inneholdt feil, at jeg visste om de falske dokumentene, eller visste at det ledet til fare for
J,_
tap.
Jeg har i snart tre år gjentatte ganger skriftlig bedt om en forklaring fra statsadvokatene, men de
unnlater og endog nekter å svare i åpen rett, hvilket er protokollert. Dette er åpenbart i strid med
EMK.
I siktelsen for «kunstbedrageri», (post 2), angis det straffbare å være at jeg skal ha hatt «møter» på
mitt kontor og stilt min klientkonto «til disposisjon». Som advokat plikter jeg å ha klientkonto, slik
at klientmidler er atskilt fra egne penger. Nødvendigvis er det klientenes penger som betales inn og
ut av denne. Er det «til disposisjon», og hvordan adskiller dette seg fra i så fall enhver annen inn- og
utbetaling?
Når det gjelder møter på kontoret, så aner jeg ikke hva som er feil med dette. Er det «møter», er det
«kontor» eller er det kombinasjonen? Ville det strafferettslig vært bedre eller dårligere om det ikke
var men telefonsamtaler, eller om det ikke fant sted på mitt kontor, men på en kafe? Eller er det
eventuelt kombinasjonen «møter», «kontor» og «klientkonto til disposisjon»? Uansett
kombinasjoner, så er det noe absolutt alle advokater gjør, og trolig de fleste hadde «møter på sitt
kontor» i 2005, så man kan trygt gå ut fra at møter i seg selv ikke er straflbart. Dette er det eneste
konkrete, og det er innlysende at dette ikke oppfyller kravene etter EMK og straffeprosessloven.
Påstanden i siktelsens post 2 om «møter» på mitt kontor (om dette) har i likhet med den frafalte post
l, vist seg å være oppdiktet av statsadvokaten selv. Når den oppdiktede usannheten opprettholdes i
nesten tre år, så er det grunnlag for å kalle det ren løgn. Kun ett eneste menneske hevder at det skal
ha vært «møter» og det er statsadvokat Jens Bachke hos Økokrim. Ikke kan han si på hvilket
tidspunkt det skal ha vært «møter», ikke hvem som skal ha vært til stede, ikke hva som kan/skal ha
blitt sagt og langt mindre hvorfor han påstår dette.
Tross det at man ikke engang evner å beskrive hva jeg faktisk skal ha gjort som er straffbart, gikk
Økokrim ut i media og uttalte at man var «overbevist» om min straffeskyld. Han og hans kollega
Arnt Angell er derfor personlig saksøkt for injurier, sammen med Staten ved justisdepartementet.
Etter over to år som siktet, og tiltalt for lånebedrageri fra 10. januar 2012, tenkte jeg at i det minste
Riksadvokaten måtte se det absurde i siktelsene/tiltalen. Min advokat klaget til Riksadvokaten og
informerte samtidig om at Jens Bache ikke bare diktet opp fakta i siktelsen mot meg, men nektet å
rette og endog svare på hva han siktet til.
Vedlegg 4: Kopi av adv. Hermann Skards brev av 11.05.12
Bilag 5: Kopi av Riksadvokatens brev av 14.06.12
Det fremgår at riksadvokaten ikke ber om svar på ett eneste spørsmål, og svarbrevet fra Økokrim
ble deretter.
Bilag 6: Kopi av Økokrims svar til Riksadvokaten, av 28.06.12
Undertegnede reagerte på Økokrims svar, og kommenterte brevet.
Bilag 7: Kopi av adv. Hermann Skards brev av 07.07.12
Bilag 8: Kopi av Riksadvokatens brev av 28.08.12
Det fremgår at Riksadvokaten gjorde absolutt ingen undersøkelser. Han stilte ikke ett eneste
spørsmål til økokrim om det som helt klart var en påstand fra min advokats side, om et alvorlig og
3
mulig strafibart forhold. Egne usanne beskyldninger fra en statsadvokat om angivelig strafibare
forhold, rammes klart av beskrivelsen i en rekke bestemmelser i straffeloven, bl.a. reglene om falsk
anklage, injurier og tjenesteforsømmelse.
Det eneste Riksadvokaten trengte å gjøre var be vedkommende statsadvokat opplyse om hvor han
hadde dette med «møter» fra, dvs. om det fremkom i noen vitneforklaring, dokument eller
lignende? Riksadvokaten valgte å ikke spørre om det. Det kan uttrykke at han synes ikke det å dikte
opp faktiske beskyldninger i siktelser ikke er så farlig, men hans egen påstand i brevet om at det
«ikke er holdepunkter» for at «møter» er oppdiktet, tyder derimot på at han syntes det er av så stor
betydning, at han valgte å imøtegå det, heller enn å undersøke det. Begge deler er fullstendig
uakseptabelt, fordi siktelsen om «kunstbedrageri» er helt uforenlig med kravene etter EMK art 6-3a.
Jeg antar at departement, regjering og Storting som et minimum forventer at Riksadvokaten kjenner
grunnstandarden etter EMK og straffeprosessloven, med hensyn til utforming av siktelser/tiltaler.
Det fremgår av Riksadvokatens brev, bilag 8, side 2 nest siste avsnitt, at han som eneste
begrunnelse for å avvise klagen anfører at han «ikke er enig i» at tiltalen er utilstrekkelig. Det
dokumenterer at han selv angir ikke å kjenne grunnvilkårene etter EMK art 6-3-a.
Med innføringen av Menneskerettsloven og det arbeid som Norge driver for å styrke
menneskerettighetene, også internasjonalt, antar jeg at de samme forventer at den øverste
påtalemakt i det minste prøver å etterleve minimumsstandarden for rettssikkerhet.
Likeledes antar jeg at man forventer at når Riksadvokaten blir informert i detalj om at en av hans
underordnede statsadvokater selv dikter opp faktum i en siktelse, så skal han i det minste undersøke
om det er hold i påstanden?
Brevet fra Riksadvokaten indikerte meget sterkt at Riksadvokaten ikke har tilsvarende
forventninger til kvaliteten på eget arbeid. For å være 100% sikker på at Tor Axel Busch aldri
senere skulle kunne si at han ikke hadde fatt helt med seg at hans underordnede var beskyldt for
vedvarende løgn, eller at han på en elle annen måte skulle kunne si at han «ikke visste», eller ikke
skjønte at det gjaldt brudd på EMK art 6, skrev jeg et brev direkte til ham.
Bilag 9: Steingrim Wollands brev av 04.09.2012.
Etter dette kan det uten videre legges til grunn at Riksadvokaten var og er vel kjent med at
statsadvokatene i Økokrim har begått handlinger som vanligvis antas å være strafibare, uten at han
foretok seg noe adekvat.
Jeg antar at ingen mener at Riksadvokaten generelt står over loven, men at de samme regler
gjelder også for ham, f.eks. plikt til å forfølge straffbare forhold som han blir kjent med, jf strl. 118.
Det nevnes at jeg naturligvis har vurdert å anmelde de to statsadvokatene Bachke og Angell til
Spesialenheten, men siden Spesialenheten påtalemessig er underlagt Riksadvokaten, og de to også
beskyttes av ledelsen i økokrim, så fant jeg det lite sannsynlig at Spesialenheten er rette instans til å
behandle en sak som egentlig omhandler vedvarende brudd på EMK, helt til topps i
påtalemyndigheten.
«Something Rotten in the State of Denmark»
Det forhold jeg nå bringer til departementets og regjeringens oppmerksomhet er alvorlig. Svært
alvorlig. Det er selvsagt ille nok at en statsadvokat lyver, at man fusker og straffeforfølger i årevis
~
uten å overholde det aller mest elementære krav til rettssikkerhet, jf EMK art 6-3-a. Det er ille for
den siktede/tiltalte, men det er også ille for virksomheten til dem som egentlig manipuleres;
domstolene.
Det er ille om det kun er en enkelt sak. Men det faktum at resten av systemet ikke griper inn, og
endog støtter opp under løgnen, underbygger min mistanke om at dette ikke er noe enkeltstående
tilfelle. Det er gjennomgående svikt til topps i påtalemyndigheten. Siden reglene i EMK er lett
tilgjengelige, lettfattelige og endog overordnet rettskilde, tyder mye på at det ikke er kunnskapene
som har sviktet, men moralen. Den lettvinte bemerkningen at Riksadvokaten «ikke er enig i» viser
dette tilstrekkelig.
Man kan se helt bort fra at de aktuelle siktelser/tiltale tilfredsstiller kravene etter EMK. (Se gjeme
også Penev v. Bulgaria 2010 og Kyprianou v Kypros 2004. ) Man kan formodentlig også se bort fra
at Riksadvokaten overhodet ikke kjenner til kravene i EMK art 6-3-a. mht til hvordan en
siktelse/tiltale må utformes. Jeg ser et par mulige forklaringer, herunder at han ikke tok seg bryet
med å sjekke EMD-praksis, men disse tingen burde han kunne utenat etter 15 år i sjefsstolen. Jeg
kommer uansett til at Riksadvokaten og alle nedover i systemet mener seg så trygge at de nærmest
kan gjøre hva de vil, uavhengig av menneskerettighetene og domstolene. Brudd på EMK har
uansett ingen konsekvenser for dem selv.
I praksis utøves det ingen domstolskontroll med påtalemyndigheten i Norge, på dette punkt. Dette
er helt åpenbart i strid med EMK art 6 og art. 13. Selv etter snart tre år har jeg i Norge ingen rett til
å ra vite a) hva jeg beskyldes for helt konkret, eller b) ra prøvd beskyldningen,jor domstolene. Slik
sett har nok Riksadvokaten grunn til å føle seg trygg på at han kan gjøre som han vil. Det finnes
ingen grunn til å tro at dette ikke er i direkte strid med EMK.
Jeg har naturligvis brakt saken, og nettopp disse spørsmål, inn for EMK. Det ble gjort før
Riksadvokaten skriftlig viste hva han står for. Dette er en rettsskandale og en massiv skamplett for
Norges strafferettspleie. Hvor mange andre er for tiden siktet, tiltalt eller domfelt i strid med EMK?
Lederen for Økokrim griper ikke inn overfor statsadvokatene. Riksadvokaten griper ikke inn
overfor Økokrim, og domstolene helt til Høyesterett utøver ikke den lovpålagte plikt til kontroll
med påtalemyndighetens siktelser og tiltaler. Det gir sterk indikasjon på at det kan være et betydelig
antall straff dommer som er klare brudd på menneskerettighetene. Det er i så fall Riksadvokatens
hovedansvar. Skandalen vil bare vokse i omfang, om det ikke gripes inn straks. Om ikke annet så av
hensyn til Norges generelle anseelse
Det som må gjøres er å straks sette noen til å undersøke om det er l) korrekt at statsadvokaten lyver,
2) korrekt at siktelsene/tiltalen bryter eklatant med menneskerettighetene 3) at Riksadvokaten valgte
ikke å gripe inn, 4) om det er en utbredt praksis at slikt foregår, og 5) om det er riktig at det de facto
ikke skjer domstolsprøving i tråd med EMK art 6 og 13? Punktene 1,2,3 og 5, kan man finne svar
på i løpet aven dag. Nr. 3 tar litt lengre tid, men jeg bistår gjeme.
Til slutt skal jeg forsøke besvare et spørsmål som jeg antar at man stiller seg på dette punkt. Hvorfor
skulle Økokrim og statsadvokater dikte opp faktum som grunnlag for diffuse siktelser mot en
tidligere advokat, når de ikke engang tre år senere evner å beskrive et straffbart faktum? Siden jeg
ikke vet hva galt jeg skal ha gjort, er jeg kommet til den konklusjon at de ble skrevet i den hensikt å
forlede tingretten til å avsi kjennelse for ransaking og beslag på mitt kontor.
Ved dette håpet man å kunne etterforske mine klienter i strid med det bevisforbudet Stortinget har
bestemt skal gjelde, og slik få innsyn i det man forestilte seg var omfattende handel med
internasjonalt kjent kunst, så som Munch, Renoir og Kandinsky. Noe slikt ville de ikke funnet hos
meg, så for å ra saken raskt ut av verden, tilbød jeg allerede for to år siden å gi frivillig innsyn i alt
Økokrim måtte ønske, og som var av relevans for siktelsene. (Jeg kunne raskt ordnet fritak fra
'S'
taushetsplikt, fra aktuelle klienter.) Men det ønsket ikke Økokrim. Da Økokrim ikke ville det, men
heller ville kjøre spørsmålet om dokumentinnsyn for domstolene, hvilket fortsatt ikke er endelig
avgjort, forsto jeg at det man egentlig var ute etter var overskuddsinformasjon. Det trodde Økokrim
ville være lettere å få hos domstolene, som altså ikke på noe vis kontrollerer om siktelser er lovlige ..
Det følger av dette at jeg kun var tenkt som et redskap til å forlede domstolene til å krenke
lovbestemt taushetsplikt. Nå har dette kommet så langt, at påtalemyndighetens halmstrå for å redde
ansikt er å likevel prøve å ta meg dømt for «noe». Dette «noe» klarer man altså ikke å beskrive på
forhånd, så rettssak kjøres likevel, i håp om at det skal dukke opp ett eller annet under rettssaken.
At det er en ytterligere krenkelse av mine rettigheter, jf para 61 i EMD-dommen gjengitt foran, blir
for Riksadvokaten, Økokrim og statsadvokatene av liten betydning. Så langt som denne saken har
kommet, er det forsåvidt også av liten betydning for meg.
Riksadvokaten er øverste ansvarlig for dette illojale og egemådige system, og det er åpenbart ikke
tilstrekkelig å gi lover for at Riksadvokaten skal utføre sine plikter på vegne av staten. Om pålegg
og instruks. etter strpl. 56 er mer hensiktsmessige virkemidler, er naturligvis opp til Regjeringen å
avgjøre.
i:::~1,i(1
6 Mill
Ro\"
BN212Lytastbourne,
U.K
East Sussex
~
t\L,
ØKOKRTM SAK NR. 93/08
t'
.,'\.'1'
,
'\.
Siktelse
1. Steingrini"Wolland, født 16.03.1961
Albin! ga'te' l
I
0253 Oslo
,....
I~
1. 'Margrethe Gaubh~im~født 05.05.1971
-r .
We~~:ei4
:...;;_. 136S.S~kk_.
.,
a
t
'
l f.t~. ,'.
'I'
:g.
Jf / ~
.' I
._."
I
.. , o , ,
.-.
I
f
•
..'
,
SvemA1ftelqøg~:født 2L05~1965
,-,:~" .Wettergt;ens vei
->, 136~Stabekk'
4
siktes for overtredelse av
! .
Sttaffeloven §_ 170 If § 271
For i hensikt å sl«dfe s~g eller andre en uberettiget vinning, lJ ha fremkalt. styrket etter utnytte
en villfarelse rettsstriJjg forledet Men til en handling som voldte tap eller.fare for tap for
ha",> idel bedrageriet anses som grovt sæligjordi
htmdlinge:n har voldt betydelig økonomisk
skade. eller medvirket til dette,
.
\
!.irunnl3g er følgende forhold eDer medylrImmg til dette
~N_~jJt.ledeDr 1 Steingrim WoJIand og Dr ~ M!ggretIae Gauksheim:
I august W07 i Oslo, forledet de DnB NOR Bank ASA til A yte dem et lån på 8 300 000
kroner til kjøp av eændommee gnr. 53, bnr. 40 og 171 iHurum kommune, ved l gi uriktige
opplysninger om inntekt, gjeld, antall kreditorer og størrelsen på kreditorenes krav. De oppga
videre urik.:tigat eiendommen som skulle belånes skulle brukes til felles bolig for de to
lånmkeme. Opplysningene utgjorde bankens grunnlag for vurderingen av lånesøknaden. Lånet
er misligholdt og DnB NOR Bank ASA hat begjært tvangssalg av pantobjektet.
~~
F.2r sikted! Dr 3 Svem Ame Hagen
.
I august 2007 iOslo, var hån med på l forlede DnB NOR Bank ASA til å yte hans ektefelle,
MArgrethe Gauksheim, og Steingrim WoUand et lån pl8 300 000 kroner. Han var den reelle
Igøper av eiendommen gnr. 53, bnr. 40 og 171 iHurum kommune. Eiendommen ble pantsatt
som sikkerhe;t for lånet og Margrethe Gauksheim står som hjemmelshaver. Han ville på grunn
av ti41igere ~onk.lU'~og lcreditOrpågang ikke kunne filån og kunne derfor ikke stå som
låntaker og hjemmelshaver ~Han har betient lånet.
u
Straff&lOl!!D § 183
For
middel tilfo1øvelsen av forbrytelse som kan medføre 2/Jrs fengsel eller strengere
straff å ha benyttet som ekte eller uforfalslæt et ettergjort eller forfalslret dokument, eller
medvirkning til dette
som
Qrunnla;
I{
SI
Mgende forhold ener medvirkDipe;til dette
'.
Gjelder siktede nr 1 MatglJtbe Gauksheim og siktede nr Z Steinldn! Wolland
For til tid
pA sted som nevnt i post I, som middel til m,ennomføringei;t av det der nevnte
og
bedrageri endret de selvangivelser og utskrift av ligning og lagde et dokument som angivelig
skulle stamme fra Scandinavian Travel Group og være en lønnsslipp fo~Margrethe
Gsuksheim.
ØKOKRIM statsadvokatembeter, 9. mars 2010
"\ DAA -'\
1.-{.
~~'v.--
~~H.Bachke
politiadvokat
i
'.
,
-,
-4'
~tt. ~
0KOKRJM
SAK NR.
93108
$)
Siktelse
1. Svein Arne Hagen, født 21.05.1965
W ~ttergrens vei -4
1368 Stabekk
(I
~.
I.h
.. '2.'
.
,
SU5m~n;"'W6~'
,....
, ~fødf16~03':1961
.
Atbins'gate 1
·0253 Os1(.')
I
.'
siktes for overtredelse av
,
•••
.j
•~
r
\
$jtaJfeloveu §~i70'P'§1l1"
-
.
For 'i hensikt ilsla:ljfoseg e1ler andre en uberettiget vinning, 4 ha fremkalt, styrket etter utnytte
en villfarel,ve rettsstridig/or1edet Men til en handling som voldte tap eller fare for tapfor
ham, tdst bedrageriet anses som grovt særlig/orm handlingen har 'VOldt betydelig ekonomisk
skade, eller medvirket til dette.
"
Grunnlag er følgende forhold eller meclyirJmi!g til dette
t
•
,
For siktedenr l Sv~ Ante Byen:
!
Den '29. november 2004 på advokat S~ingrim
Wollands kOntor Oslo furledet han Magne
Thorset til å betale 2 500 000 kroner ~ sammen for bildene "Provence" og '1{vinneakt" av
Edvard Munch, Betalingen ble gjort til advokat Steingrim Wollands klientkonto. Magne
'[horset mottok ikke bildene. Bildet "KviJmeakt" ble oppgitt til Magne Thorset å være solgt
videre til en annen, og Magne Tborset mottok 950 000 kroner etter ~get. Bildet "Provence"
har ikke Magne Thorset mottatt, og han har fltt opplyst ~ bildet er stjAlet.
1!
I februar 2005 ibrmentlig i Østlandsområdet forledet han Magne Thorset til å betale 2 500 000
kroner for et bilde av kunstneren Renoir. Han fortalte Magne Thorset at bildet skulle kjøpes i
Sverige aven svensk kunstsamler. Betalingen ble gjort til advokat Steingrim Wollands
klientkonto. Han fortalte Magne Thorset at bUdet var kjøpt Magne Thorset mottok ikke
bildet Han oppga flere grunner til Magne Thorset for at han ikke k:wme motta bildet, blant
annet at det var stjålet og at det måtte være tilgjengelig for visning. Senere oppga han til
Magne Thorset at bildet var falskt
S
I april 2005 formentlig iØstlandsområdet forledet han Magne Thorset til å betale 2 500 000
kroner fur et bilde av kunstneæn Kandinski. Han fortalte Magne Thorset at bildet skulle
kjøpes i Sverige fra en svensk kunstsamler. Betalingen ble gjort til advokat Steingrim
Wollands klientkonto. Han fortalte Magne Thorset at bildet var kjøpt Magne Thorset mottok
ikke bildet. Han oppga flere grunner til Magne Thorset for at han ikke kunne motta bildet,
blant annet at det
stjålet og at det måtte være tilgjengelig for visning. Senere oppga han til
Magne Thorset at bildet var falskt.
.
var
t.!
Jtor siktedeJ!r Z Steigrim .WqBand:
.
PAtidgpuOktene som er nevnt i ~.
b og c medvirket han til forhold~e som der er nevnt ved å
stille sin k1i~tkonto tU·disposisjon for oppgjørene for bildene. Videre fant det sted møter på .
hans kontor i Arbins gate l i Oslo.
ØKOKRIM statsadvokatembeter, 9. mars 2010
~
k..
Jens H.Bachke
politiadvokat
.\
f)~
"tt.
,:.'
ØKOKRIM SAK NR .:· 93/08
JI'
",.
~
~
Tiltalebeslutning
"
.
_.
'
'STATSADVOKATENE
VED
ØKOKRIM
.Gj~~ vitterlig:,
~ \ .. ",,,,
<T~::-;,
,,;.1
,
..•.
l
.
~:::..:~,~.~:.
··~veih ~~~R~ge~,
født 21.05.1965
""
W ettergrens vei 4 .
i36'8 Stabekk
',
2. Steingrim Wolland, født 1'6.03.1961
Flat 3 Edgehill
6 Mill Road
~..:::.- ,._... Eastboume--- ...'; "
..
i ~.
'"
,
~
.'':Tht:stJ Susse" '!fNii'2L y ,
England'
,
:1. Margrethe Gauksheim, født 05.05.1977
Wettergrens vei 4
1368 Stabekk
settes under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av:
f'tl'itffenov~n _§ 27.2...i!.§. 271
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, ved å ha fremkalt, styrket eller
utnyttet en villfarelse rettsstridig forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap
for ham, idet bedrageriet anses som grovt særlig fordi handlingen har voldt betydelig
økonomisk skade, eller medvirket til dette.
Q!\1YI!Llllj~
er føl~nde forhold eller medvirkning tO dette
I august/september 2007 i Oslo ble DnB NOR Bank ASA forledet til å yte Margrethe
Gauksheim og Steingrim Wolland et lån på 8300000 kroner til kjøp av eiendommen gnr. 53,
3
bnr. 40 og 171 iHurum kommune (Strandveien 10). Svein Arne Hagen var den reelle kjøper
av eiendommen.
I forbindelse med lånesøknaden ble det gitt uriktige opplysninger om inntekt, gjeld, antall
kreditorer og størrelsen på kreditorenes krav, samt uriktig opplyst at eiendommen skulle
brukes til felles bolig for Gauksheim og Wolland.
Det ble opplyst en uriktig høy kjøpesum for eiendommen. Den uriktige kjøpesummen ble
underbygget av en fiktiv kjøpekontrakt, en uriktig verdi- og lånetakst og ved at skjøtet viste
uriktig kjøpesum.
Hagen fremla eller besørget fremlagt opplysningene som nevnt over blant annet ved å
engasjere Christer Tromsdal til å bistå ham.
Wolland og Gauksheim undertegnet på dokumentene som ble sendt til banken ved
etableringen av lånet og en fiktiv kjøpekontrakt. Dette til tross for at opplysningene som der
fremgikk, samt opplysningene som tidligere var blitt gitt i lånesøknaden, ikke samsvarte med
de reelle forholdene.
Dette førte til tap ener fare for tap for Dnb NOR ASA.
Det tas forbehold om inndragning av vinning og om erstatning.
Denne tiltalebeslutningen
trer i stedet for tiltalebeslutningen
av 10. januar 2012.
~Ok~1;
i7
2012
0KOKRW
~4/
førstestatsadvokat
~tl-· !)
MOTTATT
p Å TEGNINGSARK
Riksadvokatembetet
Postboks 8002 Dep
0030 Oslo
AM00150435
706/12-63/CFAOOI
18 JUN 2012
KOMNÆS BRAATEN
GJENPART
Dok nr 01,01
SKARD
14. juni 2012
STEIN GRIM WOLLAND, F. 16.03.1961- KLAGE OVER TILTALEBESLUTNINGANMODNING OM Å FRAFALLE SIKTELSER
Sendes Økokrim under henvisning til vedlagte skriv av 11. mai 2012 med vedlegg fra advokat
Hermann Skard der det på vegne av Steingrim Wolland klages over Økokrims tiltalebeslutning
mot ham av 2. februar d.å., samt anmodes om at enkelte poster i Økokrims to siktelser av 9. mars
2010 frafalles.
Hva gjelder klagen over tiltalebeslutningen av 2. februar d.å, synes denne å forutsette at det
foreligger klagerett, hvilket ikke er tilfellet. Det følger av straffeprosessloven § 59a annet
ledd siste punktum at siktede ikke kan påklage vedtak som innleder strafforfølgning for
retten, slik en tiltalebeslutning gjør. I tillegg synes klagen å være fremsatt for sent, jfr. § 59a
tredje ledd, idet det fremgår av klagen at Wolland skal ha blitt kjent med tiltalen 3. februar
d.å,
Riksadvokaten har likevel adgang til å ta en klage til behandling utenfor klageretten i kraft
av det alminnelige overordningsforholdet for høyere påtalemyndighet. Kopi av denne
påtegning sendes advokat Skard, og til orientering nevnes at en vil være særlig tilbakeholden
med slik klagebehandling for påtalevedtak som forutsetningsvis skal undergis en fullstendig
behandling iretten. Riksadvokaten har tidligere lagt til grunn at det normalt bare vil være
aktuelt å standpunkt til klager over at tiltale er tatt ut, når det pretenderes at en av følgende
situasjoner foreligger:
ta
1. Det har fremkommet nye opplysninger etter tiltalevedtaket som ivesentlig grad
forrykker det grunnlag vedtaket er basert på.
2. Etterforskingen har vesentlige mangler på punkter av avgjørende betydning for
tiltalespørsmålet.
3. Beslutningen om å ta ut tiltale er åpenbart uskjønnsom.
Itillegg må det - i alle fall isaker av større omfang og som utgangspunkt - være en
forutsetning for realitetsbehandling at det er mulig å ta stilling til klagers pretensjon(er) med
rimelig grad av sikkerhet, uten en fullstendig saksgjennomgang.
En ber om Økokrims merknader til anførslene fremsatt av advokat Skard, samt til spørsmålet
om klagen bør tas til realitetsbehandling ved Riksadvokatembetet.
Økokrim bes videre behandle anmodningen om å frafalle post II isiktelsen av 9. mars 2010 i
"lånebedrageri-saken" og postene b og c i siktelse av samme dato i ''kunstbedrageri-saken''.
CFAOOl
2
For sen oversendelse av advokat Skards henvendelse beklages.
RIKSADVOKATEMBETET, POSTBel
DEP, 0030 OSLO
I
~rl
statsadvo
fullmakt
etter
Gjenpart:
4.\9Y.f~H:~~~rmi~}S~gJ}~B:.~R~~~iW§~i~%i~~:iH!;~2Æ?:~,l,9f
CFAOOl
,
RIKSADVOKATEN
Advokat Hermann Skard
Postboks 1661 Vika
0120 OSLO
REF.:
VAR REf.:
1211876115710
AM00150435
706/12-63
KLAGE PÅ ØKOKRIM - BEGJÆRING
SIKTELSE
DATO:
DOK.NR.
28. august 2012
14
OM TlLBAKEKALL
AV TIL TALE OG FRAFALL AV
Det vises til Deres klage 11. mai d.å, på vegne av advokat Steingrim Wolland over Økokrims
tiltalebeslutning 2. februar d.å., og krav om frafall av siktelse 9. mars 2010.
Klagen er forelagt Økokrim til uttalelse ved påtegning herfra 14. juni d.å, og enheten har kommet
med merknader i påtegning 28. juni s.å. som De har mottatt kopi av. På vegne av Deres klient har
De fremkommet med ytterligere synspunkter i brev datert 7. juli d.å,
I påtegningen herfra 14. juni d.å. er det redegjort for praksis med hensyn til å ta klager utenfor
klageretten til behandling. I brevet 7. juli d.å. argumenteres det for at vilkårene fOT dette foreligger i
denne saken. Henvendelsen er vurdert, og en har kommet til at det ikke er grunn til å ta klagen til
behandling i dette tilfellet. I det følgende redegjøres kort for bakgrunnen for standpunktet.
l.Innvendingene som er rettet mot etterforskingen
I brevet 7. juli d.å. hevder De at Økokrim "har valgt ikke å etterforske forhold som kan avkrefte
mistanken mot Wolland". En oppfatter det slik at Økokrim er uenig i dette, og det er ikke mulig for
riksadvokaten å ta standpunkt uten en fullstendig saksgjennomgang, jf. brevet herfra 14. juni d.å, En
henleder oppmerksomheten på straffeprosessloven § 265 og § 266.
2. Tiltalen vedrørende "lånebedrageriene"
Det hevdes også at ovennevnte siktelse og tiltale mot Wolland er "åpenbart uskjønnsom[me]". I
forhold til tiltalen er det anført at den ikke angir "de sentrale elementer i faktum som viser at de
objektive vilkår i straffebudet er oppfylt." Det angis også at tiltalen er i strid med andre tiltaler i
samme sakskompleks, samt påtaleunnlatelsen mot Christer Tromsdal.
Tiltalen, som er tatt ut mot Wolland, Margrethe Gauksheim og Svein Arne Hagen, og som det er
angitt trer i stedet for tiltalebeslutningen av 10. januar d.å., jf. bilag 3 til klagen Il. mai d.å., gjelder
overtredelse av straffeloven § 270 jf. § 271 (grovt bedrageri). Grunnlaget lyder som følger:
I august/september 2007 i Oslo ble DnB NOR Bank ASA forledet til å yte Margrethe Gauksheim
og Steingrim Wolland et lån på 8 300 000 kroner til kjøp av eiendommen gnr. 53 bnr. 40 og 171 i
Hurum kommune (Strandveien 10). Svein Ame Hagen var den reelle kjøper av eiendommen.
ABGO07
Postadresse:
Postboks 8002 Dep
Kentoradresse:
Telefon:
Telefaks:
Stortorget 2
224778 SO
223331
0030081.0
0155 OSLO
12
2
lforbindelse med lånesøknaden ble det gitt uriktige opplysninger om inntekt, gjeld, antall
kreditorer og størrelsen på kreditorenes krav, samt uriktig opplyst at eiendommen skulle brukes til
felles boligfor Gauksheim og Wolland.
Det ble opplyst en uriktig kjøpesum for eiendommen. Den uriktige kjøpesummen ble underbygget
av en fiktiv kjøpekontrakt, en uriktig verdi- og lånetakst og ved at skjøtet viste uriktig kjøpesum.
Hagenfremla eller beserget fremlagt opplysningene som nevnt over blant annet ved å engasjere
Christer Tromsdal til å bistå ham.
Wolland og Gauksheim undertegnet på dokumentene som ble sendt banken ved etableringen av
lånet og en fiktiv kjøpekontrakt. Dette til trossfor at opplysningene som der fremgikk, samt
opplysningene som tidligere var gitt i lånesøknaden, ikke samsvarte med de reelle forholdene.
Dette førte til tap eller fare for tap for Dnb NOR ASA. "
I påtaleunnlatelsen mot Christer Tromsdal, som også gjelder overtredelse av straffeloven § 270 jf.
§ 271, er første og annet avsnitt i grunnlagsbeskrivelsen likelydende med den ovennevnte. Deretter
heter det:
"Han utarbeidet falsk lønnsslipp, falsk kopi av selvangivelse, fiktiv kjøpekontrakt og lånesøknad,
samt at han fremskaffet en uriktig låne- og verditakst. Han mottok betaling for medvirkningen. "
I tiltalen 27. desember 2011 mot Thorbjørn Myhre post I d) heter det:
"I perioden forut for 4. september 2007 forledet Steingrim Wolland og Svein Arne Hagen DnB
NOR Bank ASA til å utbetale Margret{h} e Gauksheim og Stein grim Wolland et lån på
kr. 8 300 000 for å kjøpe eiendommen Strand veien lai Hurum kommune. Christer Tromsdal
besørget fremlagt uriktige lønnsslipper, uriktig kopi av selvangivelser og en uriktig kjøpekontrakt,
samt en uriktig verdi- og lånetakst som viste vesentlig for høy verdi på eiendommen, slik at
sikkerheten for banken fremsto som vesentlig bedre enn den i realiteten var. Handlingen voldte tap
eller fare for tap for DNB ASA.
Medvirkningen besto i at han i juli 2007 i Oslo utferdiget den uriktige verdi- og lånetaksten
vedrørende eiendommen Strandveien lai Hurum kommune som ble fremlagt for DNB NOR Bank
ASA"
Ut fra det ovennevnte konstateres at riksadvokaten ikke er enig i klagerens vurderinger og
karakteristikk av tiltalen, herunder grunnlagsbeskrivelsen, og finner ikke grunnlag for å ta klagen til
behandling utenfor klageretten.
3. Siktelsenfor
"kunstbedrageriene"
I klagen hevdes også at det er "åpenbart uskjønnsomt å sikte Wolland for et forhold der
gjerningsbeskrivelsen ikke angir et straffbart forhold", og at det samme gjelder "at Økokrim dikter
opp 'møter' i gjerningsbeskrivelsen for å konstruere noe som ligner et straffbart forhold".
Riksadvokaten legger til grunn at dette gjelder siktelsen 9. mars 2010 i den såkalte "kunstbedragerisaken". I påtegningen 14. juni d.å, fra riksadvokaten til Økokrim, ble det bedt om at enheten
behandlet anmodningen om å frafalle post b og c i denne siktelsen. I svaret hit er det opplyst at
Økokrim avventer rettskraftig avgjørelse av hvilket materiale som utleveres statsadvokatembetet, og
gjennomgangen av dette. I brevet 7. juli d.å. hevdes at Økokrim allerede innehar materialet og at
statsadvokat Angell prøver å "hale ut tiden" så lenge som mulig ut fra egne personlige interesser i
saken.
3
Gjerningsbeskrivelsen i de to postene i siktelsen, som også gjelder grovt bedrageri, lyder slik::
For siktede nr. 1 Svein Arne Hagen:
b) Ifebruar 2005 formentlig i Østlandsområdet forledet han Magne Thorset til å betale 2 500 000
kroner for et bilde av kunstneren Renoir. Han fortalte Magne Thorset at bildet skulle kjøpes i
Sverige aven svensk kunstsamler. Betalingen ble gjort til advokat Steingrim Wollands klientkonto.
Han fortalte Magne Thorset at bi/det var kjøpt. Magne Thorset mottok ikke bildet. Han oppga
flere grunner til Magne Thorset for at han ikke kunne motta bildet, blant annet at det var stjålet og
at det måtte være tilgfengelig for visning. Senere oppga han til Magne Thorset at bildet var falsk.
i Østlandsområdet forledet han Magne Thorset til å betale 2 500 000
kroner for et bilde av kunstneren Kandinski. Han fortalte Magne Thorset at bildet skulle kjøpes i
Sverige fra en svensk kunstsamler. Betalingen ble gjort til advokat Steingrim Wollands
klientkonto. Han fortalte Magne Thorset at bildet var kjøpt. Magne Thorset mottok ikke bildet.
Han oppga flere grunner til Magne Thorset for at han ikke kunne motta bildet, blant annet at det
var stjålet og at det måtte være tilgjengelig for visning. Senere oppga han til Magne Thorset at
bildet var falsk.
c) I april 2005 formentlig
For siktede nr. 2 Steingrim Wollland:
På tidspunktene som nevnt i ... b og c medvirket han til forholdene som der er nevnt ved å stille
klientkonto til disposisjon/or oppgjørene/or bildene. Viderefant det sted møter på hans kontor i
Arbins gate I i Oslo.
Sistnevnte gjerningsbeskrivelse kunne vært mer utfyllende, men det fremgår at Økokrim mener at
Wolland har medvirket til straffbart forhold ved å stille klientkontoen til disposisjon og
gjennomføre møter (om dette) på sitt kontor. Det er ikke grunn til å tro at angitte faktum er "diktet
opp", slik:som anført. Nærmere vurdering av dette vil eventuelt kreve en fullstendig
saksgjennomgang. Det er ikke holdepunkter for at Økokrim forsøker å "hale ut tiden" ut fra
"personlige interesser", som anført i klagen. Siktelsen kan ikke sees å være "åpenbart uskjønnsom".
Klagen avvises på denne bakgrunn og tiltalen blir å behandle i retten på ordinær måte.
T[~
J..r-~
fl ~
Anders Blix Gundersen
kst. statsadvokat
Gjenpart: Økokrim
\bl.~
Riksadvokaten
Postboks 8002 Dep.
0030 Oslo
Eastbourne, 05.09.2012
Deres ref: (12/1876/15790)
AMO 01504335 706/12-63
Det vises til ditt brev til min advokat, Hermann Skard, datert 28.08.2012.
To ganger i året skriver du «Mister vi kvaliteten, mister vi alt». Jeg tar deg på ordet, og ordlegger
meg deretter.
Jeg antar at det i hvert fall teoretisk er en nedre grense for hvor dum Riksadvokaten kan tillate seg å
være, og etter min mening er ditt brev utillatelig i så måte. Jeg har vurdert om det kanskje er skrevet
mot bedre vitende, men er kommet til at det fremstår som mer sannsynlig at det er ren dårskap.
Derfor skal jeg bokstavere dette for deg, og jeg konsentrerer meg om en eneste del av brevet. Kun
for å gjøre det annammelig.
Dette er så enkelt at jeg garanterer du kommer til å skjønne det.
Dette skrev du:
«..det fremgår at Økokrim mener at Steingrim Wolland har medvirket til straffbart forhold ved å
stille sin klientkonto til disposisjon, og gjennomføre møter (om dette) på sitt kontor. Det er ikke
holdepunkter for at angitte faktum er «diktet opp», slik som anfert.»
«Nærmere vurdering vil eventuelt kreve en fullstendig saksgjennomgang», skrev Blix Gundersen og
du. Si meg, er dere så tjukke i huet? Det er jo bare å spørre statsadvokaten om hvilke bevis han
tenker å ha.
Det du som overordnet påtaleansvarlig burde gjort, var å spørre Økokrim om de er i stand til a) å
identifisere tidspunktene for disse påståtte møtene, b) deltakerne på møtene og om det etter
Økokrims oppfatning er noen av deltakerne som forklarer at de har vært tilstede på de angivelige
møtene.
Du gjorde ingenting.
Faktum. er - og det fremgår av materialet du fikk tilsendt - at ingen, absolutt INGEN, sier at de
har deltatt i noe niøte «om dette» på mitt kontor. Økokrim nekter til og med å svare i åpen rett på
hvilke møter de i siktelsen påstår at jeg skal ha hatt, hvem som skal ha deltatt eller liknende. Deg
gidder de jo slett ikke svare. Skjønner du virkelig ikke at det er fordi de selv vet at det er noe
statsadvokaten selv har diktet opp?
Han har diktet det opp og således løyet til tingretten, lagmannsretten og Høyesterett for å ta
grunnlag for ransaking og beslag. Er du fullstendig likegyldig til det? Skjønner du ikke at
statsadvokaten sitter og flirer av deg? Han har regelrett løyet, og du støtter ham. Brevet fra deg
svarte han kun «jalla» på, men du er fornøyd og like blid. Det er lederskap det.
Uten å ha stilt ett eneste spørsmål, er du i tillegg så frekk at du skriver at det ikke er «holdepunkter»
for at det er diktet opp. Du blir jo hans moralsk medansvarlige ved ditt stupide utsagn om at det ikke
er «holdepunkter». På denne måte stiller du deg jo halvveis bak løgnen?
Hva er forresten et holdepunkt for «ikke-eksistens» i din verden? Hvis absolutt ingen har deltatt i
noe møte med meg «om dette», eller hevder det, synes du det er et holdepunkt for at det ikke har
skjedd? Kun statsadvokaten påstår at «møter» har funnet sted, uten at han kan angi hvem som var
tilstede, når eller hva som ble sagt. Han kan ikke påvise en eneste faktor utenfor seg selv som
indikerer «møter». Synes du det er «holdepunkt» for at statsadvokaten selv har diktet det opp, hvis
«møter» aldri har eksistert utenfor Jens Chr. Bachkes hode? Jeg påstår at med mindre han var og
fortsatt er hallusinert, så har han diktet det opp, og det å opprettholde usannheten i 2,5 år er en
vedvarende løgn.
Siktelsen besto opprinnelig av to poster, og også den første posten var basert på ren diktning fra
statsadvokat Jens Chr. Bachke. Der hadde han skrevet at «fornærmede» hadde vært på mitt kontor
og betalt for et par bilder, uten noensinne å la bildene. Faktum var at «fornærmede» selv hadde
forklart til politi og Økokrim at han fikk: med seg bildene da han gikk fra kontoret,fem og et halvt
år tidligere. Det tok Økokrim nesten ett år å frafalle denne løgnaktige beskyldningen.
Du skrev også at «Sistnevnte gjerningsbeskrivelse kunne vært mer utfyllende .. ». Nei, den kunne
ikke det, og din påstand er direkte usann. Post l var en løgn og post 2 er en løgn, hvis siktelsen
skulle vært mer utfyllende, så måtte den inneholdt flere løgner. Om siktelsen var korrekt og
utfyllende, så måtte det stått at jeg hadde «medvirket» ved at «fornærmede» hadde overført penger
til min klient, via min klientkonto. Men da hadde også retten sett at dette ikke beskrevet straffbart
forhold, og da ville Økokrim ikke latt ransakingskjenneise. Bachke skjønte dette og skrev derfor
som han gjorde. Han og Økokrim skjønner det fortsatt, og det er derfor man verken prøver å rette
siktelsen eller skriver ett eneste fornuftig ord om den til deg. Så hvorfor skjønner ikke du det? Hvis
du oppriktig tror at «gjerningsbeskrivelsen kunne vært mer utfyllende», så synes jeg du for din egen
del skal prøve deg på en formulering som passer med både sakens faktum og strl. § 270. Jeg
undervurderer ikke din fantasi, men påstår uten forbehold at det klarer du ikke.
Jeg tror ikke du er oppriktig når du skriver at du må foreta en fullstendig saksgjennomgang for å
oppdage feilene ved siktelsen. Du kunne spurt, men siden du kanskje ikke hadde latt svar, kunne du
lest gjennom «fornærmedes» forklaring. Det må jo nødvendigvis være han som er «bedratt», bl.a.
ved å hatt møter på mitt kontor. Forklaringen er ikke på så mange sidene, og selv om det er
Økokrim selv som har ført den i pennen så inneholder den ingenting til støtte for beskyldningene i
siktelsen. Det ville tatt deg maks fem minutter å finne ut av det.
Jeg må innrømme at jeg tror du skjønner at statsadvokaten en eller annen gang må forklare seg om
hvordan han kom på disse beskyldningene. Men tror du at du gjør ham en tjeneste ved å utsette
dette lengst mulig? Tror du at dette tjener deg personlig eller staten? Nå har det gått akkurat 2,5 år
uten at han har klart å finne på noen forklaring, Tror du at det kommer en god forklaring til neste
år? I 2014? Eller kanskje i 2015? Da har det gått 10 år siden de påståtte «møter» i 2005. Dette
skjønner du.
Det er staten som betaler deg for å utøve en viss kontroll. Tror du at staten er tjent med at du ikke
engang gidder å spørre statsadvokaten hvordan han tenker å begrunne fantasifremstillingen i
siktelsen? Tenk deg om, hvordan kan staten være tjent med at du som øverste ansvarlige i en slik
grad unnlater å undersøke uhederlighet, at du ikke engang spør statsadvokaten om det finnes bevis
eller «holdepunkter» for at det skal ha funnet sted noen «møter»?
Et eller annet sted inne itåkeheimen må det jo foresveve deg at reglene og systemet kanskje er slik
at påtalemyndigheten plikter å være oppriktig, og at å dikte opp faktum for å skore opp en
beskyldning er direkte ulovlig, enn si straffbart? At det er regler i straffeprosesslov, påtaleinstruks,
EMK og rundskriv, som er ment å hindre dette? Dette skjønner du også.
Du burde jo gjort det lenge før du signerte brevet, men nå kan du jo bruke 30 sekunder på å tenke
over hvordan det skulle kunne være strafferettslig medvirkning til bedrageri, at det betales et beløp
til en klient via advokatens klientkonto? Så dum kan du da ikke være, at du mener at norsk juss er
slik når betaleren nestenjeø år etterpåjørste gang klager over at han angivelig ikke:fikk det han
betalte for, så er advokaten straffansvarlig, utelukkende fordi betalingen skjedde via klientkontoen?
Eller er du det?
Etter 30 år med det ene fagfeltet, er det for deg fortsatt vrient å se om en tiltale eller siktelse
beskriver et straffbart forhold? Jeg antar at du tenker «nei», men da kan du gå tilbake til den øvelsen
jeg foreskrev ovenfor, med å skrive en «utfyllende» siktelse. Så langt er det mye som tyder på at du
ikke ser forskjell på skitt og kanel.
Apropos den sondringen: Når siktelsen for medvirkning til kunstbedrageri var basert på hans egne
to løgner, og samme statsadvokat, samme dag skriver siktelse for medvirkning tillånebedrageri, er
det da trolig at sistnevnte siktelse derimot skulle være hel kanel? Hva tenker du vanligvis om
personer som dikter opp usannheter?
Jeg tror du lurer på hvorfor jeg skriver dette på denne respektløse måte, og omjeg venter noe av
deg? Svaret på det siste er «ingenting». Jeg venter meg absolutt ingenting av deg. Uten kvalitet har
du ingenting, og du rar heller ingen respekt.
Det er ingen forstandig tvil om at jeg beskylder Økokrim og statsadvokaten for ulovligheter. Både
injurier og tjenesteforsømmelser er straffbare. Jeg er selvsagt sikker i min sak, og at jeg kan føre
tilstrekkelig bevis. Derfor har jeg reist søksmål. Nå er du kjent med dette, og tar jeg ikke helt feil så
foreligger det straffesanksjonert plikt for alle i påtalemyndigheten til å forfølge straffbare forhold.
Det som opprører meg er det giddeløse og den intellektuelle uredeligheten i ditt brev, hvor du uten
engang å ha stilt et spørsmål til Økokrim, påstår at jeg ikke har «holdepunkter» for at Økokrim har
diktet opp beskyldninger mot meg. Slik eklatant likegyldighet til grov og pågående urett, er vel noe
de færreste ønsker skal utgjøre en alminnelig del av Riksadvokatens embetsutøvelse, men bevares,
du sitter sikkert trygt.
~
~lt~11',
s4i;J,~d\
g
:ennli
6M
d
Eas
e
BN212LY East Sussex
England