FORBILDE FOR EN NY TID

kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.48 Side 1
kommuniké.
07.2011
b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g
LIKESTILLINGSPRISVINNER AMAL ADEN:
FORBILDE FOR
EN NY TID
SIDE 22
UVILJE MOT MER HELGEJOBBING S. 4
KVINNER TAPER PÅ UVITENHET
OM PENSJON S. 8
DATASPILLING KAN BREMSE
UTVIKLINGEN AV DEMENS S. 12
EFFEKTIVISERER
AV NØD, IKKE LYST S. 17
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.48 Side 2
2 | leder
lederen
NEI TIL MER HELGEARBEID
«Målet helliger ikke alltid middelet»
Norges største fagforbund og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm spiller på lag
med arbeidsgiversiden og vil åpne for at
ansatte i omsorgssektoren skal jobbe to til
fem helger mer i året. Dette mener de vil
kunne få flere inn i heltidsstillinger.
bak det å ikke jobbe oftere enn tredje hver
helg i helse- og omsorgssektoren. Om
dette skal endres, må det kompenseres tilstrekkelig økonomisk slik at motivasjonen til å jobbe øker. Rekrutteringen til
omsorgsyrkene kan også bli bedre.
Mange Delta-medlemmer har nå tydelig
gitt uttrykk for at de ikke ønsker mer helgejobbing. Arbeidsbelastningen vil øke,
og arbeidslysten minke. Dette vil kunne
sende flere ut av arbeidslivet. Det er feil
målskive. Helgejobbing er ikke lystbetont.
I 1987 ble den norske arbeidsuken forkortet fra 40 til 37,5 timer. For turnusarbeidende gikk den ned fra 38 til 35,5 timer.
Samtidig ble helgevaktene i helse- og
omsorgssektoren redusert fra annenhver
helg til hver tredje helg. Kortere arbeidstid og overgangen fra hver andre til hver
tredje helg var begrunnet i krav til helse,
miljø og sikkerhet.
Historisk sett så har det vært vanlig med
deltid for eksempel i sykepleieryrket, først
i 50 og 75 prosent stillinger. Etter arbeidstidsreduksjonen i 1987 ble det vanlig med
10-20 prosent redusert stilling for å kombinerer jobb og familie. Endringene i helgeturnusen fra annen hver helg til tredje hver
helg ble vedtatt i 1987 og det trengtes flere
vikarer for å få nok personale i helgene.
arbeidstidshistorikk:
De som vil ha mer helgejobbing mener
dette vil få bort ufrivillig deltid. Det som
virkelig ville hjulpet er økt grunnbemanning i hele stillinger, høyere lønn til
omsorgsyrkene og bedre arbeidsvilkår,
ikke verre. Men, dette koster. Det er uakseptabelt hvis nå arbeidsgiverne og arbeidsministeren nå kun krever at de ansatte
skal jobbe oftere uten lønnskompensasjon. Regjeringen har nylig lagt fram et
stramt budsjett for neste år. Ministeren
henviser til at det er opp til partene i
arbeidslivet å forhandle om kompensasjon for å jobbe flere helger. Dette kan bli
politisk skrift i sand. Stram kommuneøkonomi gir ikke grunnlag for mer penger
på bordet. En lang og hard kamp ligger
Å jobbe tredje hver helg er belastende
nok, mener Delta, som i denne saken er
på linje med Sykepleierforbundet og
unio. Helse- og omsorgssektoren har et
stort problem med å skaffe nok bemanning og sliter med rekrutteringen. Vi tviler sterkt på at det er i noen ansatte sine
interesser, uavhengig av hvor de er fagorganisert, å jobbe flere helger. Oftere jobbing i helgene vil sette dem som allerede
har sterkt belastende arbeid, i en ny uholdbar skvis. Arbeidspresset er stort i norsk
arbeidsliv og bør løses i et konstruktivt
samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene. Nå står fronter
mot hverandre. De som utgjør de store
gruppene i omsorgssektoren må lyttes til.
1915: Lovfestet titimersdag/54 timers uke
1889: 1. mai felles internasjonal kampdag
for åttetimersdagen
1892: Barns arbeidstid lovreguleres. Lovforslag om titimersdag utsatt
1894: Bakersvenner lovfestet tolvtimersdag
1897: Brutto titimersdag
1919: Åttetimersdagen lovfestet
1931: lo-krav om sekstimersdag
1959: 45 timers uke, maks ni timers dag
1968: 42,5 timers uke
Femdagers uke innført for de fleste
1976: 40 timers uke
Arbeidsmiljøloven 1977: 40 timers uke,
maks ni timer per dag
Tariffoppgjøret 1986: 37,5 timers uke og 7,5
timers dag
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 28. oktober | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 3
innhold | 3
innhold
#7>2011
29
22
26
32
04
21
17
08
04
06
08
10
12
17
18
21
22
26
28
30
32
33
35
36
38
39
forsidebilde erik norrud
Helgejobbing sliter på helsen
Framtida for helsefagarbeideren
Stort informasjonsbehov om pensjon
Delta-lederen
Tilbyr dataspill mot demens
Slik blir kommunene mer effektive
Renholderne fikk det bedre på jobb etter omstilling
Helse Sør Øst rydder i pensjonene
Møt vinneren av årets likestillingspris
Ingen grunn til å sutre over høye trygdetall
Flest streiker på sykehusene
Foreslår seniortiltak for alle over 45
Frispark med Andreas Hompland
Sitater
Smånytt
Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten,
forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet
Kryssord
Petit
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 4
4 | nyheter
Delta holder fast på at helsepersonell ikke skal jobbe oftere enn hver tredje helg fordi arbeidsbelastningen blir så stor.
På bildet prøver Delta-leder Gunn Olander seg som pleier på Aker sykehus.
DELTA VIL BEHOLDE
HVER TREDJE HELG
lo -topper ber arbeidsgivere kreve at ansatte jobber flere helger for å bli kvitt
ufrivillig deltid. Delta holder fast på at helgevakt hver tredje helg er nok.
av hege heløe
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 5
nyheter | 5
Det kan være uforsvarlig å pålegge helsepersonell å arbeide annenhver helg, mener
Delta.
– Det er en stor belastning å arbeide i
helgene, sier Delta-leder Gunn Olander.
Hun peker på at helgejobbing er spesielt belastende for dem som har barn og
for aleneforsørgere.
Vakter hver tredje helg er hovedregelen
for ansatte innenfor helse og omsorg. Slik
har det vært siden arbeidstidsforkortelsen
i 1987. Før var vakter annenhver helg vanlig.
– Vi vil ikke at opparbeidede rettigheter som har vært siden 1987 skal vike, sier
Olander.
frivillig å jobbe mer
Noen kan likevel ønske å jobbe oftere enn
hver tredje helg. Det aksepterer Delta, så
lenge det er frivillig og sikkerheten til den
ansatte og pasienter blir ivaretatt. Og det
må gis nødvendig lønnsmessig kompensasjon.
I lønnsoppgjøret i fjor prøvde Delta å
få arbeidsgiverne i kommunene med på å
øke ubekvemstillegget for dem som jobber oftere enn hver tredje helg. Kravet
gikk ikke gjennom da, men Delta tar det
med i neste oppgjør.
Det er likevel mulig å gi høyere tillegg
lokalt med dagens lov- og avtaleverk.
Arbeidsgiver har i dag anledning til å be
arbeidstakere om å jobbe oftere helg, men
det må være frivillige ordninger, understreker Delta.
– diskriminerer kvinner
Delta er på linje med Sykepleierforbundet
i denne saken. Sykepleierforbundet hevder at Spekter, som representerer arbeidsgiverne på sykehusene, diskriminerer
kvinnedominerte arbeidsplasser:
«En kikk på arbeidstidsavtaler Spekter
har inngått med mannsdominerte fagforeninger, viser tydelig at Spekter slett ikke
går av veien for å kompensere for ulemper», skriver Sykepleierforbundets leder i
en kronikk.
Dette er Deltas nestleder Erik Kollerud
enig i.
– Det er de lavtlønte kvinnene i helsesektoren som kommer i skvis dersom
man innfører turnusordningen med vakt
annenhver helg, sier han.
Han mener det er viktig at yrkene i helsesektoren har godt omdømme slik at
mange nok vil jobbe der. Han peker på at
det allerede er vanskelig å rekruttere nok
ansatte.
– Hvem vil arbeide for dårlig lønn og i
tillegg måtte arbeide oftere helg, spør Kollerud.
kortere arbeidsuke
I 1987 ble den norske arbeidsuken forkortet fra 40 til 37,5 timer. For turnusarbeidende gikk den ned fra 38 til 35,5 timer.
– Kortere arbeidstid og overgangen fra
hver andre til hver tredje helg var begrunnet i krav til helse, miljø og sikkerhet.
Farene ved det å jobbe ubekvemt er godt
dokumentert. Helse og sikkerhet må ivaretas, ikke bare av hensyn til de ansatte,
men også av hensyn til pasienter og brukere, påpeker Gunn Olander.
tiltak mot ufrivillig deltid
Når de fast ansatte jobber hver tredje
helg, blir det behov for deltidsstillinger
for å fylle opp vaktplanene i helgene.
Arbeidsgiversiden ved ks og Spekter, lotopper og flere arbeidsforskere mener at
deltidsproblemene bare kan løses ved at
fast ansatte jobber oftere helg. Det er ikke
Delta enig i.
Arbeidsgivere og ansatte lokalt har en
rekke virkemidler for å få bukt med ufrivillig deltid, mener Delta:
• Økt grunnbemanning.
• Stillingsstørrelser i tråd med faktisk
arbeidede timer i en periode,
for eksempel seks måneder.
• Ny eller alternativ organisering
av arbeidstiden, arbeid på
flere arbeidsplasser.
• Faste reserveordninger og omfordeling av kostnader innenfor vikarbudsjettene og overtidsbudsjettene.
Virkemidlene er prøvd ut i ulike virksomheter, med gode resultater, mener
Delta.
Sigrid Mikalsen (t.v.) og Gro Nordtveit (t.h.).
Foto: Hege Heløe
SAMSTEMT
NEI TIL
ANNENHVER
HELG
gro nordtveit
Arbeider ved hjemmesykepleien,
sentrumsgruppen i Bergen.
– Jeg er imot å gå på vakt annenhver helg.
Likevel må de som ønsker det, få lov til
det. Jeg arbeider 100 prosent, og litt til.
Derfor synes jeg at det holder å ha vakt
hver tredje helg. I tillegg dekker jeg opp
ved sykdom, fordi det kan være vanskelig
å få folk til å stille opp på jobb på en halvtime, sier Nordtveit.
Hun tror at det vil føre til ytterligere
flere sykmeldinger om det blir pålagt å
arbeide annenhver helg.
sigrid mikalsen
Arbeider ved bolig for psykisk
utviklingshemmede i Sandnes.
Mikalsen arbeider bare hver sjette helg, og
er svært fornøyd med det. Da går hun
langvakter 12 timer i strekk lørdag og søndag. I tillegg tar hun en ekstra helg i løpet
av sommeren.
– Noen velger å ha normalvakter og
arbeide hver tredje helg. Jeg ønsker ikke å
gå tilbake til å arbeide hver tredje helg, for
ikke å snakke om hver annen helg. Det er
helt uaktuelt for meg. Det burde være frivillig og opp til den enkelte, fastslår
Mikalsen.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 6
6 | nyheter
helsefagarbeiderkonferansen 2011 i trondheim |
HELSEFAGARBEIDER
ET YRKE MED GODE MULIGHETER FOR VOKSNE
Beregningene viser at det om 20 år kan mangle 40 000 helsefagarbeidere. Det er
et krevende yrke. Reell pensjonsalder er 56 år og mange slutter før tiden.
trondheim: hege heløe (tekst og foto)
– Det var Odd Tore Svensen Schoultz (t.v.) som i sin tid vervet meg i Norsk Hjelpepleierforbund, sier rådgiver Anne Lise Krogh (t.h.). Krogh og Schoultz var begge forelesere under fagkonferansen. I 20 år var Schoultz
generalsekretær i Norsk Hjelpepleierforbund og var med å bygge opp organisasjonen. Han fortalte litt om
historien og mente man hadde mye å lære av å se seg tilbake.
– For å få opp rekrutteringen til yrket, må vi satse
på de voksne og på å utdanne de ufaglærte, sa
forsker ved Nifu-Step, Håkon Høst.
– Det utdannes trolig nok leger og sykepleiere, men vi har en rekrutteringsutfordring både når det gjelder å utdanne nye
og beholde helsefagarbeidere i yrket. Men
det er også viktig å få fram hvilke muligheter voksne har i yrket og hva slags funksjon helsefagarbeidere skal ha i helseforetakene, sa leder for Helsefagarbeidere i
Delta, Jette Dyrnes,da hun åpnet helsefagarbeiderkonferansen i Trondheim.
danningen lansert, også den etter 2+2
modellen (to år i videregående skole og to
års læretid på arbeidsplass).
– Etter de to årene i skolen har opplæringskontoret ansvaret for elevene, sier
Krogh, og mener at dette er en svakhet.
gjennomgripende endringer
– I 1972, da jeg tok utdanningen, var det
prestisje å bli hjelpepleier. Alle fikk tilbud
om hel stilling. Det var utvikling, vi hadde
yrkesidentitet og tilhørighet. Vi hadde en
fagorganisasjon i ryggen som talte vår sak.
Så hendte det noe. Yrkesgruppen ble skjøvet ut, det ble færre hjelpepleiere på jobb,
sier rådgiver i Delta, Anne Lise Krogh.
Hun har bakgrunn som hjelpepleier og
var en av innlederne på konferansen.
Hjelpepleieryrket ble opprettet i 1962
for å avhjelpe mangelen på sykepleiere.
Det var tre år i videregående skole, og rett
ut i jobb. Da utdanningen så dagens lys,
var det ofte voksne som søkte. Det var lite
frafall. Etter 90-tallet falt mange av de
unge søkerne bort. Det ble profesjonsstrid. I 1992 kom også omsorgsarbeideren,
en utdanning ganske lik hjelpepleierutdanningen. I 2006 ble helsefagarbeiderut-
mange hopper av underveis
– Mange steder er det mangel på læreplasser, sykehusene vegrer seg for å ta inn
lærlinger. Mange lærlinger uttrykker at de
ikke får nok oppfølging på arbeidsplassen,
noen blir tatt dårlig imot. Noen er veldig
fornøyde. Det bør ikke være så store forskjeller i hvordan man møter lærlinger.
De får tilbud om svært små stillingsbrø-
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 7
nyheter | 7
– Uten rekruttering så har vi ingen framtid. For å få flere inn i yrket må vi tilby faglig innhold, utbytte under læretid og fulle stillinger,
sa leder for Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes.
ker, og så må de jakte vakter for å få noe å
leve av. Det er ikke attraktivt å arbeide i
sektoren, fastslår Krogh, og forteller at på
slutten av 1980-tallet og fram mot 1990-tallet ble mange hjelpepleierstillinger gjort
om til sykepleierstillinger. Hjelpepleierne
fikk plutselig ikke lov til å utføre oppgaver de hadde gjort tidligere. Arbeidet ble
lite utfordrende.
– Skal helsefagarbeidere bli i faget sitt,
så bør man legge om på utdanningen. Jeg
tror at ikke at 2+2 er løsningen for faget.
Vi bør ha en mer trinnvis utdanning. Det
bør være en jobb å leve av med fulle stillinger. Slik det er nå gir samfunnet motsatte signaler, utdyper Krogh.
det lekker fra helse og sosial
– Helsefagarbeiderutdanningen bærer
preg av at den er et kompromiss ved at
den skal erstatte omsorgsarbeideren og
hjelpepleieren, sa Håkon Høst, forsker ved
Nifu-Step innen utdanning og arbeidsliv.
– Resultatet totalt sett er en nedgang i
antall som gjennomfører. Frafallet er
stort. På Vg3 var det i 2008 bare 548 av 1645
fra Vg2 som gikk videre. Mange som tar
helsefagarbeider ser på det som påbygging til videre studiekompetanse istedenfor å gå ut i lære, sier Høst.
Med det nye faget skulle man nå ungdommen. Det har i liten grad skjedd. Historisk har dette vært et fagfelt dominert av
voksne kvinner. Fremdeles er det flest
voksne som velger denne utdanningen.
De fleste som rekrutteres til sektoren er
ufaglærte.
– Det er der vi må satse, mener Høst.
Han ser ikke bort fra at helsefagarbeiderens begrensede karrieremuligheter og
profesjonsstrid kan ha noe av skylden for
at ungdom ikke ønsker å bli i yrket. Andre
utfordringer er å få opp stillingsprosenten
og sørge for nok læreplasser.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 8
tekst: gunhild lervåg foto: erik norrud
KVINNER VET LITE OM EGEN PENSJON
Lavtlønnede kvinner vet lite om hva slags pensjon som venter dem. Samtidig
frykter de at økonomien ikke blir god nok når de blir pensjonister.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 9
nyheter | 9
foto: audun hopland
«Jo lengre en venter med å sette seg inn i sine egne
pensjonsrettigheter – jo mindre mulighet har en til å
påvirke sin faktiske pensjon» gunn olander
Har du innskuddsbasert eller ytelsesbasert
pensjon? Svaret kjenner bare halvparten
av norske kvinner, viser ys arbeidslivsbarometer for 2011.
To av tre menn derimot, kjenner pensjonsordningen sin.
Lavest er kunnskapen blant kvinner
ansatt i offentlig sektor og hos de med
lavest lønn. Kunnskapen stiger litt med
alderen, men en av tre over 60 år vet ikke
hvilken pensjon som venter dem.
ON
g
ditt eget ansvar
– Her er det et stort informasjonsgap, sier
Arild H. Steen. Han er en av tre forskere
fra Arbeidsforskningsinstituttet som står
bak det omfattende Arbeidslivsbarometeret.
Både myndigheter, arbeidsgivere og
pensjonsleverandører har ansvar for å gi
god informasjon om pensjon, men den
enkelte har også et ansvar.
– Arbeidstakerorganisasjonene har
også et vesentlig ansvar for å formidle
kunnskap og informasjon til våre medlemmer, mener ys-leder Tore Eugen Kvalheim.
– Men først og fremst må den enkelte
selv ta ansvar for å kjenne sine egne pensjonsrettigheter, sier Gunn Olander, leder
i Delta.
Med 65.000 medlemmer i offentlig tjenesteyting er Delta det ys-forbundet som
organiserer flest ansatte i offentlig sektor,
svært mange av dem kvinner.
fare for å velge feil
– Jo lengre en venter med å sette seg inn i
sine egne pensjonsrettigheter – jo mindre
mulighet har en til å påvirke sin faktiske
pensjon, sier Olander.
– Etter pensjonsreformen er valgmulighetene mange. Konsekvensene av de ulike
valgene kan bety mye for den enkeltes
pensjon, sier ys-leder Kvalheim.
<<<
mange som kan hjelpe
Både arbeidsgivere, pensjonseksperter og
fagforeningstopper innrømmer at pensjon er vanskelig.
– Pensjon oppleves som komplisert og
er ganske komplisert, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i forsikringsselskapet Kommunal Pensjonskasse
(klp).
Han oppfordrer flere til å prøve pensjonskalkulatorene som klp og andre har
på nettet, eller ta kontakt med pensjonsleverandører.
Delta ber medlemmer ta kontakt med
sin organisasjon for å få hjelp.
hva slags informasjon trengs?
ks, som representerer arbeidsgiverne i
kommunene, vet at arbeidsgiveren har et
ekstra ansvar. De skal nå undersøke hva de
ansatte faktisk vet om pensjon.
– Vi vet at folk har stort behov for informasjon, men vi vet ikke hva slags. Ansatte
må ta valg på riktig grunnlag og før det er
for seint, sier fagsjef Anders Kleppe i ks.
Han mener at det er lettere å sette seg
inn i pensjonsordningene i det offentlige
enn i det private.. Også Frich i klp, mener
offentlig pensjon er lettest å forstå.
– Offentlig tjenestepensjon er en av de
beste pensjonsordningene vi har i Norge.
Det er en gullkantet ordning som arbeidstakerorganisasjonene har forhandlet fram.
De tar godt vare på medlemmene sine,
sier Frich.
fagbevegelsen jobber for pensjon
Fagforeninger bør prioritere gode pensjonsordninger høyt, mener flertallet av
de spurte i årets arbeidslivsbarometer.
– Fagforeningenes rolle er å sikre best
mulig pensjonsrettigheter for medlemmene. Mange stoler nok på at vi i fagbevegelsen sørger for å sikre rettighetene
deres også på dette feltet – og det har de
jo rett i, sier Gunn Olander.
prøv pensjonskalkulatoren
Alle arbeidstakere, enten de er ansatt i privat eller offentlig sektor, opparbeider seg
tjenestepensjon. Hvor god ordningen er,
varierer.
– Prøv en pensjonskalkulator eller søk
råd hos din pensjonsleverandør. For
eksempel kan våre rådgivere se om det vil
være lurt å utsette pensjoneringen med et
halvt år, sier Ole Jacob Frich i klp.
tror de får dårlig råd
Arbeidslivsbarometeret viser også at flere
kvinner enn menn er redde for at deres
framtidige pensjon ikke vil gi en god nok
økonomi. Jo lavere utdanning og lønn
kvinnene har, jo mindre tro har de på god
nok økonomi som pensjonister.
Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i SpareBank 1 mener at kvinner må våkne opp
og ta mer grep om egen pensjon. Hun gir
tre pensjonsråd til kvinner:
• Finn ut hva du får i pensjon – bruk en
pensjonskalkulator
• Felles sparing med ektefellen til pensjon kan være lite lønnsomt – spesielt
ved samlivsbrudd
• Spar minst like mye som mannen din
– husk at du lever lenger.
minstepensjonister
90 prosent av minstepensjonistene er
kvinner.
– Mitt inntrykk er at de fleste som lever
av egen inntekt, er opptatt av sine pensjonsutsikter. For kvinner i små deltidsstillinger og som har støttet seg økonomisk på ektefellen, er det ekstra viktig å
kjenne til hvordan pensjonen faktisk vil
bli om de står alene når de er pensjonister, sier Gunn Olander i Delta.
Fagforeninger bør prioritere gode pensjonsordninger høyt, mener et flertall av de 3000 spurte i ys arbeidslivsbarometer.
Arbeidslivsforskerne Ann Cecilie Bergene og Arild H. Steen står bak undersøkelsen.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 10
1 0 | d e lta - l e d e r e n
deltalederen
DELTA VOKSER
– REPRESENTANTSKAPET
VISER VEIEN VIDERE
Delta har en solid medlemsvekst nå. Vi
har passert over 65 000 medlemmer i skrivende stund, og har en positiv medlemsutvikling. Det er langsiktig jobbing som
nå viser resultater. Økt satsing på rekruttering og synliggjøring gjennom lang tid
har bidratt til denne utviklingen, og jeg
vil takke medlemmer og tillitsvalgte som
snakker om Delta med kollegaer og
kjente, og på den måten bidrar til rekrutteringen.
Samtidig vil jeg understreke at det viktigste av alt er at våre eksisterende medlemmer er fornøyde med Deltas tilbud.
De skal vite at de blir fulgt opp av sin tillitsvalgt, at de har et yrkesfaglig og sosialt
tilbud, og at de når som helst kan kontakte Delta Direkte for å få svar på sine
spørsmål.
Men Delta er også blitt bedre kjent, og
jo flere som møter oss, ser oss og hører oss
– lokalt, regionalt og sentralt – jo flere
lærer oss å kjenne. Gjennom våre tillitsvalgte og ansatte på alle nivåer, er vi med
og synliggjør og sette Deltas saker på
dagsorden. Det er flere folkevalgte og
beslutningstakere som kjenner til Delta
nå enn før, og det er flere som involverer
Delta i beslutningsprosesser på alle
nivåer. Både tillitsvalgte og yrkes-og bran-
sjeorganisasjonene i Delta inntar en stadig sterkere posisjon – vi er på rett vei!
Årets representantskap i Delta skal forvalte denne positive utviklingen, og
trekke opp veien videre. Hovedsaken på
representantskapet blir endelig å ta stilling til nesten tre års arbeid knyttet til
organisasjonsutviklingsprosessen (ou-prosessen). Her har det vært nedlagt et betydelig arbeid og mange ressurser er brukt
på å involvere og forankre prosessen best
mulig i hele organisasjonen. Jeg er stolt
over å lede en organisasjon som vektlegger demokratiets fremste verdier; involvering og forankring. Vår organisasjon har
vist at vi har et levende og høyst oppegående organisasjonsdemokrati. Flere runder
på nettverkssamlinger, statusgjennomgang i ou-prosessen på representantskapet i 2010, høringsrunde i alle ledd i organisasjonen og endelig avgjørelse nå i 2011,
vitner om en særdeles grundig prosess.
Men i slike prosesser må vi selvsagt
også konkludere på et tidspunkt. Nå er
tiden inne. Representantskapets behandling og vedtak i ou-prosessen i 2011 er svaret på bestillingen fra representantskapet
i 2008. Bestillingen da var en total
gjennomgang av både sentral og lokal
organisasjonsmodell med spesielt fokus
på effektiv organisering, fornuftig ressursbruk, ivaretakelse av demokrati og nødvendig forutsigbarhet i rammebetingelser. Hovedstyret startet umiddelbart
arbeidet med saken – og nedsatte først en
prosjektgruppe, som gjennomførte en
omfattende kartlegging – deretter en ny
prosjektgruppe og et vedtektsutvalg som
fikk i mandat å videreføre arbeidet med
en sluttrapport til representantskapet
2011.
Hovedstyret legger nå denne saken
fram for representantskapet, og representantskapet vil behandle den og trekke opp
veien videre for Delta.
Under representantskapet gjennomføres det også en arbeidslivskonferanse – der
vi setter søkelyset på hvordan vi kan tenke
smart – bruke mulighetene – for å skape
framtidens arbeidsliv.
Vi har medlemsveksten – vi har engasjementet og vi har nå mulighetene til å bli
enda sterkere, enda flere og enda tydeligere – la årets representantskap være starten på den videre positive utviklingen!
gunn olander
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 11
annonse | 11
Få BoligPluss
rett hjem!
4 utgaver + armbånd fra Joy Design
for kun 159,-*
r +
4&,
r
ER
#&3
ING
ØSN
LE L
ENK
/
/3
4&1
ER –
IDE
RTE
R
SMA
SIDE
E
FLER %".&3
t&/ ASJON
IR
INSP
Ekstra
stor
utgave!
VINNR
KA
BADVEREDI KR 30 500
6
NR. 10 OKT
rder
te oide
Sm
soarfab
OBE R 2011
& enkle
// 69 NOK
// 79 SEK
løsninger
lv
e
28 ideer til
stilig an lage se
et
TER
du k
HEo
bs byromm
NYh
1147
1139
1139
0,
5&.
sten
Se høpastell
ør i
interi
NR. 11 NOVEMBER 2011 // 69 NOK // 79 SEK
Smarte ideer & enkle løsninger
BOLI
GBE
121Sjarmerende
barnerom
SØ K
er
49 sidtastiske
fan
hjem
E
jer
lekre detal
et
til kjøkken
tage LØSNING
s
r vin iROM
Gjø p i ParKjøkkeni ett
p
og stue
ku
S TO
R GU
ID
UTE
LIV
et
d
a
b
s
e
ge
i orm
FN
m
ø
reste
drvak55
til
tilen
s
n
n
e
Smarttips
høst agen
til h
kåret
har DET
ViGJØR
SELV
Lag naturlig
adventspynt
isk ✻
dinav
Skan
rlig ✻
tu
a
N
på
de ✻
eren
! Lunliesj nsk
Sjarm
rert ita
MAT
meder
elsk
orer
Dek irblomst Himm e
kolad
pap
14.49
sjo
til dessert
11
15.07.
KONKURRANSE
Vinn en
peisovn til
15 900 kr
i
insp tips
de
BBlilitilsmarte
ed inn til
moppbevaring
Ŭ
,3
er.indd
rne!
tre vinne
1
cov
O_09_
BOL_N
STILSIKKER
Slik innreder du
med bohem chic
kt
Rusti
nt ✻
Stilre
hjem
Lys førjulstid
09
1130
BC
i to stiler
BC
1130
10
KR 69,-
ffer //
gamle sku
mode av Tryll med tall
r //
Lag en kom
plastperle
Lampe av
Julefred i byen • Ballerinaens jul
Industriell lek • Harmonisk fargemiks
Bestill via sms:
BC
1130
11
KR 69,-
Lag personlige julegaver // By på deilig
hjemmebakst // Heng opp adventslysene
Send
JOY4
til 2012
Verdi Joy armbånd 449,Verdi 4 utgaver
276,Total verdi
725,Ditt tilbud
159,Du sparer
566,*29,50 i porto og eksp.
Tjenesten
koster kr 1,-
Tilbudet gjelder kun nye abonnenter. Etter velkomsttilbudet får du BoligPluss portofritt tilsendt i løpende halvtårsabonnement for 369 kr
(med forbehold om evt. moms-, porto- og prisendringer). Abonnementet kan sies opp når som helst. Tilbudet gjelder ikke i utlandet.
BoligPluss forbeholder seg retten til å godkjenne ordren. BoligPluss kundeservice: 23068651 / www.boligpluss.no/kundeservice.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 12
1 2 | r e p o r ta s j e
Beate Magerholm, prosjektmedarbeider ved aktivitetshuset Villa Fredrikke
tekst og foto: siv m . bjelland
DATABOWLINGEN HAR BLITT ET KRAV
d r a m m e n : Skepsis ble snudd til begeistring. Nå er tirsdagsbowlingen et krav fra
brukerne med demens i tidlig fase ved Villa Fredrikke i Drammen.
Hver tirsdag siden november i 2010 har
personer med lettere demens møttes i
aktivitetshuset Villa Fredrikke i Drammen for å konkurrere lagvis i databowling.
Villa Fredrikke er et lavterskeltilbud til
personer med demens i tidlig fase og
deres pårørende. Tirsdagsbowlingen er et
av de mest besøkte tilbudene.
– Det er tydelig at biblioteket har truffet en nerve i det å la eldre folk spille digitale spill, sier prosjektmedarbeider ved
aktivitetshuset Villa Fredrikke, Beate
Magerholm. Hun er en av fire ansatte og
er spill-leder for bowlingen den dagen
Kommuniké er på besøk. På et skift er det
gjerne to frivillige og tre ansatte.
– De frivillige spiller en veldig viktig
rolle. De medeiere prosjektet, det skal
være deres sted. Mange av dem har jobbet
med demens tidligere. Det er ikke et krav,
fagpersoner i kommunen kurser de frivillige i demens, sier Magerholm.
– Dette er et sted der folk ikke går i uniform. Vi møtes på lik linje, presiserer hun.
– Når du mister noe er det fint å finne
noe annet å være god til. Vi opplever at
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 13
r e p o r ta s j e | 13
Her demonstrerer en av de frivillige databowlingen. Foto: Beate Magerholm,Villa Fredrikke.
bowlingen gir en mestringsfølelse. Det å
kunne utvikle nye ferdigheter på tross av
en demenssykdom er viktig. Å få strike i
bowling til stående applaus. Det gjør noe
med en. Vi gleder oss veldig til det videre
samarbeidet med biblioteket. I begynnelsen var våre gjester var litt skeptiske til
om de ville mestre dataspill. Men da vi
innførte konkurranseelementet med gevin-
ster har det blitt til noe folk vil ha «Ikke
rør bowlingen» er det sagt, forteller Beate
Magerholm.
– Fredrikke er et åpent tilbud. Arrangementene på villaen, inkludert bowlingen er gratis, og man trenger ikke å ha
en avtale for å komme, sier hun. Og legger til at hun synes hun har verdens beste
jobb.
FLERE TRENGER KULTURTILBUD
De frivillige spiller en betydningsfull rolle i virksomheten ved Villa Fredrikke. Her representert
ved Karin Eliassen (t.v.) og Mona Thorrud (t.h.)
av siv m . bjelland
Bare syv prosent av de som har en tilsvarende diagnose har et slikt tilbud, til tross
for at Demensplan 2015 har som målsetting
at alle skal ha det innen fire år.
Xbox Kinect er dataspill uten bruk av
knapper og kontroll, ved hjelp av sensorer
og kamera gir reagerer spillet på kroppens
bevegelser og bruk av stemmen.
Dataspillprosjektet er et samarbeid
mellom Mektron, bedriften som utvikler
teknologibaserte hjelpemidler til elder slik
at de kan bo hjemme lenger, Drammens-
biblioteket, Høgskolen I Buskerud og Kulturoasen. Prosjektet viser at deltakelse i
dataspill også har en positiv effekt for personer med demens.
– Barn bruker I gjennomsnitt 10.000 timer
på dataspill før de er 20 år, like mange timer
som de bruker på skole. Det forklares med
at spillene gir dem en positiv effekt. Den
samme effekten slår inn hos eldre, sier Egil
Utheim, daglig leder i Mektron til V G .
v i l l a f r e d r i k k e er et tilbud i omsorgstjenesten i Drammen kommune. Prosjektet er et samarbeid mellom Drammen
kommune og Drammen Sanitetsforening.
Besøk gjerne Villa Fredrikke på Facebook.
>>>
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 14
1 4 | r e p o r ta s j e
tekst og foto siv m. bjelland
SPILLEGLEDE
MOT DEMENS
d r a m m e n Drammensbiblioteket har fått en million kroner
fra Nasjonalbiblioteket til å utvikle tilbudet om dataspill for
personer med demens.
– Dette er en skikkelig gladnyhet og viser at vi er på sporet av noe som er viktig og framtidsrettet,
sier seksjonsleder ved Drammensbiblioteket og leder i Kulturforbundet i Delta, Lena Hillestad.
I Drammen har de utviklet et tilbud om
dataspill til personer med demens. Hver
tirsdag spiller personer med demens digital bowling sammen i Drammen. Etter et
vellykket pilotprosjekt i samarbeid med
aktivitetshuset Villa Fredrikke i vår fikk
Drammensbiblioteket i september 2011
vite at de har fått en million kroner fra
Nasjonalbiblioteket for å videreutvikle
dette tilbudet.
Tirsdagsbowlingen ved hjelp av dataspillet Xbox Kinect er det eneste i sitt slag
i landet, og det ble raskt så populært blant
brukerne at det nærmest er det ett krav å
få beholde denne aktiviteten. Nå vil tilbudet bli utviklet slik at mange flere kan
dra nytte av det.
– Dette viser at vi er på sporet av noe
som er viktig. Behovet for å gi folk med
demens gode tilbud er stort, ikke minst
noe som de kan gjøre sammen med familien og barnebarn, sier Lena Hillestad.
I tillegg til jobben som seksjonsleder
ved Drammens- biblioteket er hun også
leder i Kulturforbundet i Delta. Hun var
leder for forprosjektet.
bibliotekenes samfunnsoppdrag
– Å legge til rette for utlån av spesialsamlinger og etablere andre tilbud til mennesker med demens vil være en forlengelse
av bibliotekenes samfunnsoppdrag. Det
vil skal også være en naturlig del av bibliotekenes daglige arbeid, sier Lena Hillestad.
Prosjektet skal blant annet kartlegge
hvilken type spill denne gruppen kan ha
nytte av, og i hvilke situasjoner det kan brukes: Ved dagsentre, biblioteket og hjemme.
– Å legge til rette for utlån av skjønnlitteratur og lyrikk for personer med
demens og pårørende inngår også i prosjektet. Fra før av har bibliotekene mest
faglitteratur rettet mot helsepersonell, sier
Hillestad.
kultur er næromsorg
Prosjektet går rett inn i kjernen av samhandlingsreformen, som starter neste år.
– Vi vet at gode kulturopplevelser kan
gi et løft som varer i opptil én uke. Det
kan også bidra til å gi både pårørende og
helsepersonell en bedre hverdag, og sånn
kan prosjektet være nyttig sett opp mot
forebyggende arbeid og rehabilitering,
sier Hillestad.
– Kultur kommer inn der det er samhandling mellom yrkesgrupper på tvers.
Det løfter samhandlingsreformen ut av
sykehuset og inn i folks hverdag, næromsorg kalles det. Bibliotekene er en del av
folks nærmiljø, sier Hillestad.
– Hvilke reaksjoner har dere fått?
– Vi har fått reaksjoner fra mange som
synes at dette er interessant, og fra noen
kommuner som gjerne vil være med. Det
er stor nysgjerrighet fra mange som ser at
ny teknologi gir nye muligheter.
– Mange er fornøyde med at vi har fått
penger til et større prosjekt. Det vi får til
her vil få store ringvirkninger, både innenfor bibliotekene og i helsevesenet.
Å få på plass prosjektgruppen er det
første som skal skje nå. Ved årsskiftet vil
det videre arbeidet sannsynligvis begynne.
– Et solid forarbeid er greit å ha gjort
unna først, sier Hillestad.
–Når vil det kunne bli tatt i bruk?
– Vi ser for oss at vi bygger opp noe ved
å bruke det. Først skal vi kartlegge og se
hva vi får bygget opp ved Drammensbiblioteket. Så kan vi begynne å samarbeide
med andre biblioteker etter det, sier hun.
Samarbeidet med Villa Fredrikke vil fortsette.
– Det er veldig positivt for begge parter,
sier Hillestad.
– Har du prøvd å spille?
– Ja, jeg har spilt det. Det er kjempegøy,
sier hun.
dataspill for personer
med demens
Basert på erfaringene fra Drammensbibliotekets forprosjekt Spill for eldre våren
2011 skal biblioteket bygge opp et spesielt
tilrettelagt bibliotektilbud for eldre med
demens. Utgangspunktet for prosjektet vil
være dataspill, moderne spillteknologi,
samarbeidsmodeller og lokale tilpasninger.
I prosjektet skal det etableres samarbeid med utvalgte, lokale bibliotek i små,
mellomstore og store kommuner. Prosjektet skal bidra til å utvikle lokalt tilpassede
tilbud til gruppen eldre med demens.
Demens utgjør et alvorlig helseproblem
blant eldre, og det er fremdeles få tiltak som
har vist seg å kunne forebygge utviklingen
av demens. Aktivitet generelt og mental
aktivitet spesielt kan være gunstig, antyder
nyere forskning.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 15
annonse | 15
– skaper en bedre hverdag for sykepleiere
Nytt produkt!
Unngå at utstyr
faller ut av lommen.
Bestill i dag på
vår nettbutikk
www.vaktrommet.no
Produktet er utviklet med
hjelp fra Innovasjon Norge.
Nyheter, reportasjer og
faste spalter om alle
kult
ltur og kreat
ative næringer!
Kultur og kreative næringer
UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32
ABONNEMENT
ABONNEMENT
1å
r: 6
93,- 2 å
r: 1180,1180,år:
693,år:
((Rabatt
Rabatt ved
ved kjøp
kjøp aavv
fl
ere aabonnement)
bonnement)
flere
Send abonnementsbestilling til kultmag@
kundesenter.com
eller ring 22 31 03 40
Magiske
millioner
Ny
kulturvår
Med hekseri og trolldomskraft har
Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner.
Men i begynnelsen var det ingen som
trodde på historien til J.K. Rowling.
side 8
Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd,
Anne Aasheim, er damen som skal sy
sammen en helt ny organisasjon breddfull
av kravstor spisskompetanse. Hennes
viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet
gjør for norsk kunst og kulturliv.
RETURUKE 11
Kr 39
Del 2 av vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
AAnniken
nniken Huitfeldt
oom
m ssatsing
atsi på
kkvalitet
valitet
Magne LLerø
erø Når
Når rregioner
egioner
Magne
om
om bbørs
ørs oogg skaper
skaper ssterke
terke
katedral
uttrykk
katedral
uttrykk s 28
28
s 10
10
s2
20
0
Nasjonale turistveier på kartet
www.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
Nye bevegelser
Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling,
nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke
utviklingen av norsk kulturliv.
RETURUKE 05
Kr 39
Siste dagbok fra Odda
LLars
ars ØØ.. Ramberg
Ra
om kkunstens
unste
om
rolle s 18
18
rolle
HHar
ar Drammen
Drammen
llykkes
ykkes med
med sin
sin
bby-revolusjon?
y-revolusjon? s 8
Les vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
PPrivate
rivate penger
penger
ppåvirker
åvirker
ddet
et ffrie
rie oord
rd s 2288
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
RETURUKE 49
Kr 39
HHvem
vem bbestemmer
estem
i norske
norske
kkulturhus?
ulturhus?
Kulturstyrer
Kulturstyrer
best
best ppåå
kvinneandel
kvinneandel
GGir
ir bbort
ort 11.7
.7
millioner
millioner
bbarnebøker
arnebøker
s4
s2
22
2
s1
16
6
Museumsvaktene: Shake it baby!
www.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 16
16 | annonse
VERLLVEGA
TE
PR
EM
IE
O
EN K
RM
OK
ANNE + DOB
BE
L
Invi
Inviter
en
kolleg på
kollega
Delta-kaffe
Gi dine kolleger muligheten til å bli en
del av fellesskapet i Delta. Fortell om
gir,
r,
tryggheten et medlemskap i Delta gir
de lønnsomme medlemsfor
delene og
medlemsfordelene
det faglige fellesskapet. Delta er en
fagforening
vhengig fagfore
ening med
partipolitisk uavhengig
fagfor
plass til alle.
Husk at verving er å gjøre deg selv, dine kollegaer og
Delta en stor tjeneste. Derfor belønnes du med premierr,
og fram til nyttår er det ekstra hyggelig å verve. Du får:
1 stk: Flott termokanne ved første verving
1 stk: Vervegavepoeng ved tips som blir til
medlemskap
2 stk: Vervegavepoeng for hver du verver
Tenk
e på verving som en
e hyggelig prat med en kollega.
Du har mye og snakke om: At Delta er politisk uavhengig
og det største forbundet i YS. At Delta er moder ne og
løsningsorienterte.
Ta
as ikke avgjørelsen der og da tipser du navnet til
[email protected] og Delta Direkte vil ta kontakt.
E-posten skal inneholde navn og telefonnummer til den
du har begynt å verve. Som du serr, gir et tips vervegave
om det fører til medlemskap!
Kampanjen løper fra 20.09.2011 til 31.12.2011.
Legg ut denne meldingen på Facebook-siden din, eller
send som e-post:
“Jeg anbefaler alle å bli medlem i Delta! Du får forhandlingse inn kontingenten på medlemsmakt, personlig hjelp og sparrer
fordelene. Kontingenten kan trre
ekkes av på skatten! Sjekk ut
www
w.delta.no.
.
Husk å oppgi
opp meg som ver ver!”
Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. www.delta.no
Brugata 19, Pb. 9202 Grønland O134 OSLO. Tlf: 21 01 36 00. Faks: 85 02 85 39
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 17
nyheter | 17
tekst: gunhild lervåg
KOMMUNER EFFEKTIVISERER
AV NØD, IKKE LYST
Fire av fem kommuner prøver å bli mer effektive. For å klare det,
må ledelsen tydelig kommunisere og forankre prioriteringene.
Kommuneansatte har de siste årene fått
merke at kommunene er opptatt av effektivisering. Det gjelder å få mer ut av hver
krone og de ansatte. En ny undersøkelse
som ks – kommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorganisasjon – har bestilt, viser
at 80 prosent av kommunene har satt i
gang tiltak for å effektivisere driften. Flest
tiltak er satt i gang innenfor grunnskole,
pleie og omsorg og administrasjonen.
Kommunene effektiviserer ikke av lyst,
men av nød, slår rapporten fast.
god ledelse viktig
De viktigste effektiviseringstiltakene er:
• Samlokalisering, endringer i oppgaver
og oppgavefordeling mellom boliger
og dagtilbud, felles vaktplaner.
• Sammenslåing av støttefunksjoner
(kjøkken, vask, renhold og øvrig eiendomsdrift).
• Sammenslåing av skoler
• Målrettet videreutdanning av lærere
Men kommunen klarer ikke å drive mer
effektivt hvis ikke den har en ledelse som
kommuniserer prioriteringene tydelig og
sikrer at de er forankret, det vil si forstått
og akseptert i hele organisasjonen, understreker Lilian Høverstad og Roland Fürst
som står bak rapporten.
prøver og feiler
Kommuner som lykkes med effektiviseringen kjennetegnes av:
• god oversikt over ressursbruk og
tjenesteyting
• at ledelsen kommuniserer prioriteringene tydelig og sikrer at de er
forankret
• stor åpenhet og en kultur for
utvikling, prøving og feiling.
• utstrakt delegering og oppfølging.
• at ledere og ansatte er i stand til å yte
tjenester med høy kvalitet innenfor de
ressursene som de disponerer. For å få
til det, må rekruttering, praksisnær
kompetanseutvikling og støttefunksjoner være på plass.
ad hoc-kultur ødelegger
– Hva kjennetegner kommuner som prøver å
effektivisere, men som ikke får det til?
– De har en ustabil ledelse og er preget
av ad hoc-kultur. De får ikke rekruttert
folk og har en dårlig styringskultur, sier
Høverstad og Fürst. Gjennom arbeidet
med denne undersøkelsen har de to intervjuet og besøkt en rekke kommuner.
De har ikke funnet forskjeller i effektivisering hos små og store kommuner,
men små kommuner har færre muligheter til å slå sammen enheter. Kommuner
med god økonomi er mindre opptatt av
effektivisering enn kommuner med presset økonomi.
politikerne vil effektivisere
Om lag halvparten av kommunene har
tallfestet hvor mye de sparer på effektiviseringen. Hvis alle kommuner og fylker
følger opp med tilsvarende effektivisering, tilsvarer det fire milliarder kroner,
mener ks.
Også Deltas folkevalgtundersøkelse
viser at de folkevalgte er blitt mer opptatt
av effektivisering av den kommunale driften de siste årene. Kommunestyrerepresentanter fra Høyre og Frp er mest opptatt av det.
neste side: Slik ble renholderne
i Åmot mer effektive
>>>
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 18
18 | nyheter
tekst: hege heløe og gunhild lervåg
RENHOLDERNE HAR DET
MORSOMMERE PÅ JOBBEN
ETTER KUTT
For ti år siden hadde Åmot kommune 20 årsverk på
renhold. Nå har de 12. Ikke noe problem, mener
renholderne og lederen deres.
I Åmot kommune tilbyr man livsutvikling for renholderne.
Hver tirsdag er det to timer teori, noe de aller fleste ser fram til.
Foto: Hege Heløe
På slutten av 90-tallet måtte kraftkommunen Åmot i Hedmark ta grep. Økonomien var ikke lenger så god. Blant renholderne var sykefraværet høyt, og det var
vanskelig å få rekruttert renholdere.
I dag er situasjonen en helt annen. Renholderne i Åmot er blitt til miljøservicearbeidere. Staben er redusert med 40 prosent, de har ansvar for flere bygg enn før
og har fått andre arbeidsoppgaver i tillegg. Likevel er de fornøyde. Sykefraværet
har sunket. Kvaliteten på arbeidet har steget mange hakk. Rekrutteringsproblemet
er borte.
– Det er lett å rekruttere miljøservicearbeidere. Unge vil ha variert arbeid, og
det får de som miljøservicearbeidere. Ved
å videreutvikle yrket sikrer vi også rekrutteringen i fremtiden, sier lederen for miljøservicearbeiderne, Tove Brenna Holmen.
Miljøservicearbeidere kan i tillegg til
renhold også utføre annen service, som
vikartjeneste i barnehage/sfo, kantine- og
vaskeridrift, informasjonsvirksomhet og
ulike drifts- og vedlikeholdsoppgaver.
Snart tilbyr de også omsorgsoppgaver.
Hun trekker fram at de tradisjonelle
renholderne ofte er omsorgspersoner fra
før med stor livserfaring og at de kan gi
nyttige bidrag.
Samtidig skal de lære opp nye miljøservicearbeidere.
renholderne blir omsorgsarbeidere
Fra nyttår innføres samhandlingsreformen. Det innebærer flere oppgaver og mer
ansvar for kommunene. Det kan føre til at
trykket på helsearbeiderne blir større.
– Her kan vi bidra ved at miljøserviceorganisasjonen også kan tilby omsorgsoppgaver på sykehjem, som å smøre mat,
hjelpe til med mating, følge beboere ut og
å lese for dem. Vi ønsker å være et tillegg
til den pleie og omsorg som eksisterer i
dag. Et samarbeid mellom miljøservicearbeidere og helsepersonell kan gi gode
resultater, tror Brenna Holmen.
to timer teori i uka
Hver uke har miljøservicemedarbeiderne
to timer teori om utvikling og endring.
Systematisk opplæring i person- og organisasjonsutvikling gjennom «Jobo –
modellen» og tydelig ledelse er viktige
stikkord for å skjønne hvordan de kommunale renholderne har klart å snu utviklingen.
«Jobo – modellen» er en modell for
utvikling av mennesker og organisasjoner
og er et bærekraftig alternativ til konkurranseutsetting.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 19
Det er lederne som må gjøre de ansatte i stand til å takle endringer. Miljøservicearbeiderne i Åmot kommune er fornøyd med måten deres leder,
Tove Brenna Holmen (bak), har gjort de i stand til å møte stadig tøffere krav i bransjen. Fra venstre: Nicola Matijevic, Jorun N. Bjørsland og Anne Nordseth.
Foto: Hege Heløe
– Det er utviklingsarbeid som er nøkkelen til å få det til, fastslår Brenna Holmen.
lærer å takle stress
De jobber spesielt med å mestre stress.
– Vi må settes i stand til å takle stress for
å kunne utvikle organisasjonen. Ved å tilføre medarbeiderne kunnskap, klarer de å
se på endringer som en mulighet istedenfor en trussel. Den kompetansen og den
kulturen vi har skapt, gjør at vi opplever
mestring. Da unngår vi mye av det negative stresset, sier Brenna Holmen.
yrkesstolthet
Alle er enige i at arbeidsmiljøet er blitt
mye bedre.
– Vi er alle en del av fellesskapet. Vi har
fått utvikle oss gjennom kompetanseheving. Det har gitt oss yrkesstolthet å være
i stand til å bruke kompetansen, sier miljøservicemedarbeider Jorun N. Bjørsland.
– Vi er dessuten blitt flinkere og mer
hjelpsomme mot hverandre. Vi er stolt
som gruppe. Vi stoler på hverandre og
bakker hverandre opp, sier kollegaen
Nikola Matijevic. Han understreker at alle
er med på å støtte og hjelpe hverandre i
teamet.
– Det eneste minuset var at vi i en periode følte at vi var i ferd med å bli overkvalifisert for jobben, sier Bjørsland og ler.
stort lederansvar
Brenna Holmen mener at det er helt nødvendig at lederne lærer de ansatte å takle
endringer.
– Jeg respekterer deres grenser og sperrer, men utfordrer dem samtidig. Min
ledelsesfilosofi er at alle mennesker kan
lære seg nye ting. Men, jeg kaster de ikke
på dypt vann før de kan svømme, understreker lederen.
– Har du et råd til andre som skal
omstille?
– De bør ha et mål. Hvis det bare er et
vedtak om kutt, må noen løpe fortere. Det
er dårlig ressursutnyttelse. Vårt mål er i
videste forstand en bærekraftig samfunnsutvikling. I denne sammenheng er
miljøservicearbeiderne er en stor ressurs.
De er limet og viktige bidragsytere i
denne prosessen. Forutsetningen er at de
får kompetanse og innsikt slik at de kan
mestre utfordringer og bidra aktivt for å
nå målet.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 20
20 | annonse
Foto: Morten Borgestad
Alt det du gjorde, vil barnet ditt
også gjøre – pluss litt til
Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret
for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest.
Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 21
n y h e t e r | 21
Lizzie Ruud Thorkildsen representerer de ansatte i styret i Helse Sør Øst og står på for at alle ansatte skal få samme pensjonsordning. Foto: Martin Müller
ANSATTE KREVER FELLES
PENSJONSLEVERANDØR
k l p er førsteprioritet som pensjonsleverandør for ansatte
i Helse Sør-Øst. Det mener de ansatte i helseforetaket.
– For oss er det viktig at det blir en felles
leverandør av pensjonsordningen, sier
ansattrepresentant i Helse Sør-Øst og medlem i Deltas hovedstyre, Lizzie Ruud
Thorkildsen.
De ansatte mener at pensjonen til alle
ansatte bør samles i Kommunal Landspensjonskasse (klp), der sykepleierordningen allerede er plassert. Dette går fram
av en felles protokolltilførsel fra ansattrepresentantene fra et foretaksmøte tidligere i høst.
Den nest beste løsningen, ifølge de
ansatte, er at pensjonene, med unntak av
sykepleierordningen, samles i Statens
pensjonskasse (spk). I protokolltilførselen
heter det videre at dersom en egen pen-
sjonskasse skal aksepteres, må vilkårene
videreføres som for statsansatte. Det må
også være det enighet om styring og administrasjon av pensjonskassen.
ansatte må være med
De ansatte viser også til at endringer av
pensjonsleverandør må tas opp mellom
arbeidstakernes forhandlingssammenslutninger (blant dem ys Spekter, der Delta er
med) og arbeidsgiverforeningen Spekter.
Foretaksmøtet vedtok å gi Helse SørØst i oppdrag å etablere en egen felles
pensjonskasse for helseforetakene i Helse
Sør-Øst. Pensjonskassen skal tre i funksjon
fra 1. januar 2013. Ansattes organisasjoner
skal involveres i prosessen.
Framtidige pensjonsordninger skal
videreføres innenfor systemet med offentlig tjenestepensjon/bruttopensjon. Omleggingen skal ikke medføre endringer i
ytelsesplanene for det enkelte medlem.
omorganiseringer
Bakgrunnen for arbeidet er dels en sak fra
eu-domstolen om reglene ved inngåelse
av avtaler om levering av offentlig tjenestepensjon og dels omorganiseringer i Helse
Sør-Øst. De har ført til at det er flere ulike
pensjonsleverandører innenfor samme
helseforetak.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 22
22 | portrett
tekst: vetle daler foto: erik norrud
– Det flerkulturelle samfunnet har både fordeler og ulemper, blant annet utfordres grunnleggende verdier som ytringsfrihet og likestilling, sier Amal Aden.
amal aden tildelt ys’ likestillingspris:
HYLLET OG DRAPSTRUET
Hun har blitt utropt til «Norges modigste» og mottar til stadighet drapstrusler
for sin frittalenhet. – Selv om vi kaller Norge likestilt er det mye igjen å gjøre,
sier norsk-somaliske Amal Aden, tildelt ys ’ likestillingspris for 2011.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 23
p o r t r e t t | 23
– Det er en veldig stor ære å få denne prisen. Likestillingen i Norge har kommet
langt, men vi er ikke i mål. Dette gjelder
spesielt for en del minoritetsmiljøer, sa
Amal Aden (28) da hun mottok likestillingsprisen under årets ys-konferanse.
Amal Aden får prisen for sin modige innsats som varsler og sitt arbeid mot tvang
og undertrykkelse av både somaliske og
andre kvinner med minoritetsbakgrunn.
– Det er klart jeg blir takknemlig. Dette
styrker ikke bare meg personlig. Det
handler nemlig ikke bare om meg, men
om alle dem som sliter, sier hun.
– ta kampen
Det er ikke første gang Amal Aden får pris
for sitt arbeid. I fjor fikk hun Zola-prisen
for sivilt mot og tidligere i år ble hun tildelt Buskerud fylkeskommunes likestillingspris.
– Dette er den andre likestillingsprisen
i år. Jeg er utrolig stolt, og tenker at jeg sikkert gjør noe fornuftig. ys’ likestillingspris
er en viktig pris. Selv om vi kaller Norge
likestilt er det mye igjen å gjøre, sier hun,
og fortsetter:
– Det flerkulturelle samfunnet har
både fordeler og ulemper, blant annet
utfordres grunnleggende verdier som
ytringsfrihet og likestilling. Det er viktig
at innvandrerkvinner reiser seg og tar
denne kampen. Og det er viktig at også
etnisk norske reiser seg og hjelper til.
«Det flerkulturelle
samfunnet har både
fordeler og ulemper,
blant annet utfordres
grunnleggende verdier
som ytringsfrihet og
likestilling»
mistrives i oslo
«Etter at jeg er ferdig med å spise den kvelden, går jeg inn på soverommet mitt.
Damen som skal «ordne meg» kommer
inn døren. Hun spør om vi skal være
alene, eller om jeg vil at tante og mamma
skal holde meg fast.»
Slik starter Amal Adens debutbok Se oss
fra 2008. Boka skildrer livet til en 13 år
gammel jente som flytter fra Somalia til
Norge, og er ikke selvopplevd – men sann.
Vi møter prisvinneren hos Aschehoug
forlag i Oslo, som har gitt ut de fire
bøkene Amal Aden har skrevet.
– Dette er liksom mitt hjem i Oslo, sier
hun, og legger til at hun mistrives i hovedstaden, at hun føler seg utrygg her. Derfor
har hun bosatt seg på Klekken ved Høne-
foss. Her lever hun sammen med venner
og tvillingene sine på ni år.
sjikane og trusler
«Da jeg kom til Norge fra Somalia i 1996,
var jeg ikke opptatt av likestilling. Jeg visste ikke hva likestilling var,» skriver Aden.
Amal Aden har de siste årene vært svært
synlig i samfunnsdebatten, og har utfordret en del minoritetsmiljøer med sin
kamp mot undertrykking og for likestilling. Hun har skrevet bøker, en rekke
debattinnlegg, og har deltatt på utallige
seminarer og konferanser. Men det har
kostet.
Hun blir til stadighet utsatt for sjikane
og trusler, spesielt fra menn med minoritetsbakgrunn, og må tidvis ha politibeskyttelse når hun beveger seg ute. I august
sto hun fram som lesbisk i et intervju i
Aftenposten. – Det gjorde ikke saken
bedre at jeg sto fram med min legning. Å
være somalisk kvinne i Norge og utfordre
gammeldagse holdninger er ikke bare
bare. Og da jeg sto fram som lesbisk
tenkte jeg: Kan det bli verre nå?
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Truslene ble hyppigere, men samtidig fikk
Amal Aden mange positive tilbakemeldinger.
– Motstanden øker, men de positive
tilbakemeldingene øker mer. Jeg har fått
mange henvendelser fra lesbiske og
homofile i minoritetsmiljøer, både i Norge
og utlandet. De takker og føler at det er
godt at det er noen som tør å stå fram.
Mange velger å leve hemmelig, fordi konsekvensene av å stå fram er for store. Sånn
sett sender ys’ likestillingspris et positivt
signal til de som lever i skjul, mener Amal
Aden.
lukket kultur
Fra det somaliske miljøet har Amal Aden
ikke fått en eneste positiv tilbakemelding.
Isteden får hun stadig meldinger fra menn
som vil at hun skal gifte seg heterofilt.
– De tror ikke jeg er lesbisk, bare psykisk
sliten. Mange sier jeg bør holde dette for
meg selv, fordi det er en skam. De fleste er
overrasket over at jeg tør si dette høyt, fordi
jeg kommer fra en lukket kultur hvor dette
er uakseptabelt, forteller prisvinneren.
>>>
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 24
24 | portrett
Nordmenn må få større forståelse for problemene
jeg tar opp, sier Amal Aden.
– Amal Aden er et forbilde for mange, ikke bare minoritetskvinner,
sa ys -leder Tore Eugen Kvalhiem da likestillingsprisen ble delt ut.
«Vold er ikke en privatsak»
– Her om dagen håndhilste jeg på en
dame, en kristen afrikaner. Da hun fikk
vite at jeg er lesbisk begynte hun å gråte
og var redd for at hun skulle bli smittet.
Hun gråt og gråt. Dette handler om uvitenhet – hvordan kan noen tro at man
blir smittet til å bli lesbisk?
Amal Aden innrømmer at hun var
usikker på om hun skulle fortelle om sin
legning.
– Ingen prater om homofili i det somaliske miljøet. Du tror du er alene, at du er
sprø.
«Hvordan kan du gjøre dette mot
Afrika?» er en annen reaksjon Amal Aden
har fått etter at hun sto fram.
– Afrika har mange problemer, men at
jeg er lesbisk er ikke ett av dem, sier hun.
optimist
«Frem til jeg var tretten år, var jeg analfabet. (…) Jeg levde med soldater, sammen
med andre foreldreløse barn, i en krig
uten moral. Skrekkelige ting skjedde.»
Amal Aden kom til Norge som 13åring, etter å ha levd et tøft liv som gatebarn i Somalias hovedstad Mogadishu. I
Oslo havnet hun på skråplanet og var en
periode en del av narkotikamiljøet på
Grønland i Oslo.
– Jeg har møtt mange gode mennesker
her i Norge, og er veldig glad jeg kom hit.
Jeg har aldri opplevd rasisme fra nordmenn, men nordmenn må få større forståelse for problemene jeg tar opp, sier
Amal Aden.
– Det kan være tungt å være den ene
som peker på alle problemer, og tar
andres problemer på sine skuldre. Men
jeg er takknemlig for at de viser meg tilliten, selv om jeg ofte føler at det ikke er
mye jeg kan bidra med.
Det er mange islamkritikere, blant
annet i ytterliggående fora på nettet, som
trykker Amal Adens kritikk til sitt bryst.
Det liker hun dårlig.
– Det er trist. Jeg er ikke mot islam. Jeg
er muslim, og vil være det bestandig.
Når det gjelder framtidas Norge, er
Amal Aden optimist.
– Når jeg møter neste generasjon, ser
jeg at det går riktig vei, men det tar dessverre lang tid. Derfor er det viktig å starte
kampen nå, for ikke å belaste neste generasjon med de problemene vi har i dag,
sier hun.
alle kan gjøre noe
«Å bli selvstendig er ikke lett for en somalisk kvinne. Å si hva man egentlig mener
FAKTA
amal aden (pseudonym) er en norsksomalisk forfatter og foredragsholder. Hun
er født i det nordlige Somalia i 1983.Vokste
opp som gatebarn i hovedstaden Mogadishu. Kom til Norge i 1996 og var en periode en del av narkotikamiljøet på Grønland i Oslo.
amal aden har gått og går i spissen for
å synliggjøre undertrykking av både somaliske kvinner og andre kvinner med minoritetsbakgrunn og kreve likestilling og respekt. Et viktig mål er at alle kvinner skal ha
samme frihet som menn. Hun har vært
opptatt av å ta avstand fra flerkoneri og
har satt søkelys på kvinner og barns framtid når de opplever vold i hjemmet. Hun er
en modig varsler som lyttes til og som har
turt å ta opp kampen mot tvang og undertrykkelse og tatt til orde for grunnleggende frigjøring, særlig for somaliske kvinner.
hun har hittil gitt ut bøkene:
Se oss – bekymringsmelding fra en ung
norsksomalisk kvinne (2008)
A B C i integrering (2009)
Min drøm om frihet (2009)
Det skal merkes at de gråter (2011)
Mer informasjon på www.amaladen.no
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 25
portrett | 25
er ikke lett for en somalisk kvinne. Her i
Norge er det ytringsfrihet, og den har jeg
etter beste evne tenkt å benytte meg av.»
Det finnes ingen oppskrift på hvordan
problemene skal løses, men Amal Aden
har noen råd – både til hver enkelt av oss
og til politikere og media.
– Alle kan gjøre noe. Bidra med noe
positivt i lokalmiljøet, engasjere seg i frivillighet, være hyggelig mot nye landsmenn. Bry seg hvis man ser noen som blir
mishandlet, ikke tenke at man ikke skal
blande seg.
– Vold er ikke en privatsak. Og man må
ikke finne seg i undertrykking under
dekke av kultur og religion. I Norge følger
vi norske lover, fastslår Amal Aden.
– Det norske samfunnet, inkludert
media og politikere, burde fokusere mer
på virkeligheten for dem det gjelder. Prøve
å se det menneskelige. Stille spørsmål. Og
myndighetene bør gi bedre informasjon
«Likestillingen i Norge har kommet langt, men vi er ikke i mål»
til de som kommer om hvilke verdier som
gjelder her. Det flerkulturelle samfunnet
er kommet for å bli enten man liker det
eller ikke. Derfor er det viktig at det blir
stilt krav til oss på disse viktige verdiene.
Mange etniske nordmenn tenker at dette
ikke er deres problem så lenge det bare
finnes i minoritetsmiljøer, men det er
alles problem så lenge det finnes i Norge,
sier hun.
«Afrika har mange
problemer, men at
jeg er lesbisk er ikke
ett av dem»
*
H K Reklamebyrå 0511
YS Medlemskort med MasterCard
3 % sparerente fra første krone
Du kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov.
Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:
3 % sparerente fra første krone
Ingen krav til minstebeløp
Ingen uttaksbegrensninger
Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort
Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040
Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 26
26 | nyhet
prisvinnende økonomiprofessor på ys-konferansen:
ØKNINGEN I
TRYGDETALLENE
GIR INGEN GRUNN
TIL BEKYMRING
– At så mange er i lønnet arbeid betyr mer for den norske
økonomien enn at antallet trygdede øker, mener professor
i samfunnsøkonomi, Kalle Moene.
tekst: siv m. bjelland foto: erik norrud
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 27
nyhet | 27
– Trygdetallene øker fordi sikkerhetsnettet virker. Men kanskje er det også bra at vi sutrer når tallet på trygdede øker, fordi den stadige oppmerksomheten på
problemene gjør at de forblir små, professor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, på ys -konferansen.
– Vi sutrer over at det mange på trygd. At
et økende antall unge går på trygd er ikke
bra, men trygdetallene er feil tall å fokusere på. Vi må samtidig se på at vi har den
høyeste deltakelsen i arbeidslivet, og det
er bra. Det er disse høye sysselsettingstallene vi må legge vekt på. Når vi har et sikkerhetsnett med gode trygdeordninger er
det naturlig at noen benytter seg av dem,
sa den nyslåtte doble prisvinneren og professor ved Universitetet i Oslo, Kalle
Moene, på ys-konferansen.
– Trygdetallene øker fordi sikkerhetsnettet virker. Men kanskje er det også bra
at vi sutrer når tallet på trygdede øker, fordi
den stadige oppmerksomheten på problemene gjør at de forblir små, sa Moene.
kollektive forhandlinger
god krisemedisin
Den nordiske/norske modellen med kollektive forhandlinger har gitt et samfunn
med små økonomiske forskjeller fra 1930tallet og fram til vår tid. En pussighet er at
det var arbeidsgiversiden i en tidlig fase
var pådrivere for de kollektive systemene.
– Det er ikke så lett å si dette, for det skal
gjerne se ut som om arbeidsgiverne har gitt
etter for press fra fagforeningene, sa Moene.
Han påpekte at et godt organisert
arbeidsliv er en god resept mot økonomiske problemer, og virker forebyggende
for å komme raskere ut når krisen først
rammer. Moene peker på den norske, kollektive forhandlingsmodellen som nøkkelen for å overleve krisen i Europa.
– Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på har gitt vekst av nye jobber, gitt
høyere inntekter i det private som har
presset opp lønnen i andre bransjer. Krisen kommer av at det blir en voksende
sektor som folk ikke vil finansiere. De landene som er dårlig samkjørt i arbeidslivet
får større problemer i krisetider. Dette
gjelder Spania, Hellas, England. Den norske modellen er årsaken til at Norge ikke
disse problemene, sa Moene.
– Vi ligger ganske godt an, mente han.
kostbar og nødvendig
offentlig sektor
Et problem som rammer de rike landene
er at de kan ikke erstatte dyr arbeidskraft
med billige maskiner for å utføre sosiale
tjenester og velferdstjenester. Derfor fortoner offentlig sektor seg som dyrere,
mens vareproduksjonen blir stadig billigere. Det kan forklares med strukturforskjeller i måten arbeidet organiseres på.
– Det er vanskeligere, men ikke umulig
å effektivisere offentlige tjenester, sa
Moene.
Han brukte eksempelet med et symfoniorkester. De kan ikke spille fortere i
oppgangstider.
– Det er en utbredt misforståelse at sektorer som ikke har produksjonsvekst ikke
er så viktige, sa han.
europamester i sysselsetting
Høy yrkesdeltakelse er viktig og her ligger
Norge på toppen i Europa. Italia, Hellas,
Spania, og også England, er land som sliter med lav sysselsetting. Den aller største
forskjellen er på andelen kvinner i arbeidslivet.
– Det at så mange norske kvinner deltar i arbeidslivet gjør det lettere å finansiere velferdsordningene. I et land som Italia er kvinnene hjemme «på trygd», og kan
ikke være med å finansiere sosiale ordninger, sa Moene.
Hans kunnskaper er etterspurt av utenlandske statsoverhoder, statsministre, politikere fra Høyre til langt ut på venstresiden og alle partene i arbeidslivet. Når han
dukket opp på ys-konferansen nå, var det
etter lang tids ønske om å få ham hit. Tilhørerne virket tilfreds med å ha lyttet til
hans ord.
kalle moene:
den norske modellens
fortrinn
Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene,
er leder for det anerkjente forskningssenteret esop -senteret ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet i Universitet i Oslo.
Han ble nylig tildelt to priser: Forskningsrådets formidlingspris og Akademikerprisen. Kalle Moene er kjent for sin forskning
på hvordan den nordiske velferdsmodellen
både skaper sosial trygghet, lav arbeidsledighet og økonomisk vekst.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 28
28 | nyhet
540 Delta-medlemmer ved sykehusene ble tatt i streik i fjor sommer. De kjempet blant annet for lik lønn for likt arbeid i det offentlige. Nå har arbeidslivsforskere studert denne og andre streiker nøye. Bildet er fra en streikemarkering i Oslo sentrum.
tekst: liv hilde hansen, ys og gunhild lervåg foto: m a rt i n m ü l l e r
SYKEHUSSTREIKENE
HAR ENDRET SEG
30 streiker eller planer om streik ved norske sykehus siden 1965, analyseres i ny rapport.
Helsetilsynet har gått fra å være en passiv til en aktiv aktør, påpeker forskerne.
Sykehusene er den sektoren i norsk
arbeidsliv som oftest rammes av streik,
viser en rapport fra forskningsstiftelsen
Fafo. Siden 1965 har det vært 30 streiker
eller planer om streiker ved sykehus. Det
er mye, mener forskerne.
Forskerne Åsmund Arup Seip og Torgeir Aarvaag Stokke har på oppdrag fra
arbeidsgiverforeningen Spekter analysert
streikene ved sykehusene.
tvungen lønnsnemnd
Fram til begynnelsen av 1980-tallet var det
vanlig å møte streikeplaner med tvungen
lønnsnemnd før de ble iverksatt, men
siden 1982 har det vært både korte og
lange streiker ved norske sykehus. Streikene gjennomføres ved at et bare et begrenset antall medlemmer tas ut, i snitt seks
prosent av medlemmene.
dispensasjoner
I streikene har bruken av dispensasjoner
vært et viktig virkemiddel for å sikre driften,
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 29
nyhet | 29
slik at liv og helse ikke skulle komme i fare.
Uenighet om utforming av dispensasjonene toppet seg under sykehusstreikene i
2010.
Spekter har ment at gjeldende dispensasjonspraksis ikke ivaretar kravet til forsvarlig drift i helsetjenesten, og har blant
annet forsøkt å etablere en mer sentralstyrt dispensasjonspraksis. Det har arbeidstakerorganisasjonene avvist. De har i
flere konflikter krevd at dispensasjonsavgjørelser fortsatt skal tas i lokale streikekomiteer.
mer aktivt helsetilsyn
Rapporten behandler også Helsetilsynets
rolle i disse konfliktene. Forskerne mener
at Helsetilsynet har en mer aktiv rolle
under streiker nå enn tidligere. Helsetilsynet har også en større distanse til partene og er mer nøytral overfor dem. Helsetilsynet vil under streik ha dialog med
partene og vurdere forsvarligheten av konflikten. Tilsynet kan også gi helseforetak
pålegg om retting.
NYHET!
DRIVSTOFFRABATT
DRIVSTOFFRABA
RABA
ATTT
50
øre
kritikk fra helsetilsynet
Under ys’ sykehusstreik i fjor, fikk helseforetakene kritikk av Helsetilsynet fordi
sykehusene ikke tok i bruk delvis innvilgede dispensasjoner for å opprettholde
forsvarlig drift.
Erik Kollerud, forhandlingsleder for ys
Spekter Helse, har merket seg at Helsetilsynet reagerte på Spekters råd til hvordan
sykehusene skulle håndtere dispensasjonssøknadene under streiken. Han regner med Spekter har lært noe av dette
politisk kamp
Arbeidsgiverforeningen Spekter håper at
alle parter bruker rapporten til å føre en
saklig diskusjon om bruk av streik i sykehussektoren.
– Streik skal kunne brukes også i helsesektoren, men hensynet til pasientenes
sikkerhet må alltid ivaretas. Vi ønsker derfor å få en debatt rundt prinsippene for
bruk av streik i sykehusene, slik at de som
velger å bruke streik blir bevisst hvilket
ansvar de må ta, sier Lars Haukaas. Han
mener sykehusstreikene er misbrukt til
politisk kamp eller for å lufte ut intern
misnøye i fagbevegelsen.
$)7(16.2/(1
5HJLRQ
KDUNXUVRJXWGDQQLQJLQQHQ
KHOVHRJRSSYHNVWSn
IRUVNMHOOLJQLYn
6HYnUHWLOEXGSnKMHPPHVLGHQ
ZZZDIWHQVNROHQFRP
2PGXKDUVS¡UVPnOVHQGHUGX
PDLOWURQGKHLP#DIWHQVNROHQQR
MasterCard
mer enn
Esso MasterCar
d er me
drivstoff.
er på drivstof
drivsto
gode rabatter
fullverdig
dig
Det er også et fullver
kredittkort
ten årsavgift,
årsavgif
kr
edittkort uten
sparer
peng
som spar
er deg for penger.
penger
fordelene
Les mer om alle for
fordelen
vår..
på nettsiden vår
fra første liter
Send en SMS med DELTA
DEL
LTA og e-postadressen
e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstof
Drivstoffrabatt
frabatt er ør
øre/liter
e/liter på pumpepris drivstof
drivstofff inkl. moms / Ef
Effektiv
fektiv rrente
ente ved en kr
kredittramme
edittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 30
30 | nyhet
KURS MOTIVERER
BEDRE
ENN BONUS
Når målet er å få ansatte til å stå så lenge i jobb, er det ikke noen vits i å gi de eldste
redusert arbeidstid eller bonus. Gi i stedet alle over 45 år utviklingsmuligheter.
tekst og foto: gunhild lervåg
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 31
nyhet | 31
R
«Mange ledere er mer redde for dårligetall
enn for at folk slutter.» anja vøy vik
– hva motiverer deg til å stå lenger i
arbeid? Spørsmålet er stilt 326 Delta-medlemmer som har passert 45 år.
Kompetanseutvikling, faglig fornying,
muligheter for varierte arbeidsoppgaver
og mer selvbestemmelse på jobb er viktigere enn tilrettelegging av arbeidstid og
arbeidsbelastning, viser undersøkelsen fra
Anja Vøyvik og Karl Martin E. Mertens.
De er masterstudenter fra bi og har undersøkt hva som kan motivere Delta-medlemmer til å jobbe lenger.
får lyst til å fortsette
Halvparten av de spurte ble bedt om å se
for seg at de jobbet et sted som ga alle
over 45 år senkarriereplanlegging, det vil
si muligheter til å planlegge faglig utvikling og jobbendringer med den nærmeste
lederen. Den andre gruppa skulle se for
seg at de jobbet et sted hvor det var lett å
snakke med ledelsen og kolleger, men
hvor de selv måtte ta ansvar for jobbmessige tilpasninger.
Undersøkelsen viser helt klart at senkarriereplanleggingen gir høyere motivasjon for et lengre yrkesliv. De som hadde
muligheter til å være med på å påvirke
karrieren sin, ble sterkere følelsesmessig
knyttet til jobben. Det ga dem en grunn
til å fortsette. De var mindre interessert i å
slutte eller skifte jobb. Hvis arbeidsplassen investerer i dem, vil de også stille opp
for jobben.
seniortiltak
– Økonomiske seniortiltak som redusert
arbeidstid ødelegger motivasjonen til å
fortsette. Mange som benytter seg av redusert arbeidstid, får inntrykk av at de ikke
<<<
er så viktige på jobben. Tiltak som seniordager og bonus kan faktisk gjøre seniorer
mindre motiverte til å jobbe, mener Anja
Vøyvik.
Også lederen for Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud, mener det er viktig å
finne aktive tiltak som gir seniorer lyst til
å fortsette, og ikke bare kostbare, økonomiske tiltak som kanskje virker mot sin
hensikt.
45 +
– Det er viktig å finne ut hva som motiverer til å stå lenger i arbeid. De unge får kurs
og utvikling, de over 50 blir glemt, sier
Karl Martin E. Mertens.
Mertens og Vøyvik understreker at det
er viktig å sette inn tiltak tidlig for å få de
erfarne arbeidstakerne til å jobbe lenger.
Allerede når de passerer 45 år, bør senkarriereplanleggingen starte, mener de. Da er
mange på vei over i en annen livsfase. De
fleste er ferdig med småbarnslivet, har
arbeidserfaring og vurderer hvor de nå
står i karrieren. Har de valgt riktig vei?
Hvilke utviklingsmuligheter finnes for
dem på arbeidsplassen? Da er det nyttig
med en samtale med den nærmeste lederen.
– Er det ledelsens ansvar å sørge for de
ansattes senkarriereplanlegging?
– Ja, svarer Vøyvik og Martens.
De mener arbeidsgiverne bør spørre de
ansatte hva slags kurs og kompetanse som
trengs.
– Den enkelte vet godt selv hva slags
kompetanse som trengs for å gjøre en
bedre jobb, sier Vøyvik.
– Er det lett for arbeidsgivere å ta i bruk
senkarriereplanlegging?
– Mange ledere har ikke god nok kompetanse i å lede andre. Det må lederkompetanse og handlingsrom til. Hvis lederne
bare har økonomiske tiltak å tilby, har de
ikke noe handlingsrom, sier Vøyvik.
gode ledere
For å være en god leder, holder det ikke å
være en dyktig fagperson. Lederne må
lede mennesker og være interessert i dem,
understreker Vøyvik.
– Mange ledere er mer redde for dårlige
tall enn for at folk slutter. Men når folk
har sluttet, er det for seint å sette inn tiltak for å få dem tilbake igjen.
Snart går store kull av med pensjon i
kommunene, uten at rekrutteringen er
like sterk. Vøyvik er spent på hvordan
kommunene møter dette. Et av delmålene
i avtalen om inkluderende arbeidsliv (iaavtalen) er å øke yrkesaktiviteten etter
fylte 50 år med seks måneder innen 2013.
Samtidig ser pensjonsreformen ut til å ha
ført til at flere går tidligere ut av arbeidslivet.
penger å spare
Gunn Olander, leder i Delta, har erfart at
det er viktig å få arbeidsgivere til å forstå
at det er penger å spare på en god seniorpolitikk. Da blir de mer interessert i å
finne tiltak som treffer.
– Arbeidsgivere må skjønne at senkarriereplanlegging betyr noe for budsjettet.
Kommunene er interessert i å redusere
afp-utgiftene, sier hun.
– Det er viktig å finne ut hva som motiverer til å utsette pensjonering. De unge får kurs og utvikling, de over 50 blir glemt, sier Anja Vøyvik og Karl Martin
Mertens. De har undersøkt hva som kan motivere et utvalg Delta-medlemmer til å stå lenger i arbeid.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 32
3 2 | f r i s pa r k
«Fornuften er en ensom ting.
Hvor ofte er man ikke alene
om å stole på den».
[darwin p. erlandsen,
president]
Illustrasjon: hallvard skauge
ETTERLYSNING: KUNNSKAPSKOMMUNEN |
Vi kan ikkje alltid venta at kunnskap skal styra rike og land. Men om båten skal bera,
må yrkeskompetanse vera verdsett. Det er slett ikkje alltid tilfelle i Kommune-Norge
150.000 kommunalt tilsette har høgare
utdanning. Innslaget er størst i storbyregionane og lågast i små kommunar i
Utkant-Norge med spreidd busetting. Det
gjeld særlig for yrkesgrupper som arkitektar, juristar, psykologar, pedagogar,
sivilingeniørar, ergoterapeutar og andre
spesialistar. I praksis betyr det at mange av
småkommunane heilt manglar enkelte
faggrupper som er viktige for at kommunen på ein fullgod måte skal kunna yta
dei tenestene dei har ansvar for og som
innbyggarane har rett på, dersom heile
landet skal vera i bruk.
det er ikkje noe nytt at det er vanskelig å dekka heile landet med nødvendig kompetanse. I si tid måtte noen
utdanningsgrupper gjera pliktteneste for
å skaffa til dømes lege- og tannlegedekning i heile landet. Slike ordningar er lite
aktuell politikk i dag. Derfor må kommunane vera attraktive nok til å konkurrera
om fagfolk – også frå utlandet, med dei
språk- og kulturproblem det kan føra med
seg.
Til meir spesialiserte tenestene er, til større
befolkningsgrunnlag krev dei. I mange
tilfelle er det heller ikkje nok å skaffa ein
fagperson. Mange av desse tenestene knyter seg opp mot kvarandre og bygger på
samarbeid på tvers av faggrenser. Det krev
organisering i robuste fagmiljø med
samansett kompetanse. Dette er attraktivt
for dei enkelte fagpersonane, men det kan
også vera heilt nødvendig for å tilby dei
tenestene det er tale om.
vedlikehald av kompetanse kan vera
ei stor utfordring for mange kommunar
når dei manglar breidde i fagmiljøet. Om
ein fagperson må dra bort for vidareutdanning, er det ikkje lett å skaffa noen
som kan fylla plassen.
dette betyr at kommunane ofte må
henta nødvendig kompetanse utanfor
eigen kommune. Fleire av dei interkommunale samarbeidstiltaka har kome i
stand nettopp for å dela på kompetanse
som kommunane har vanskar med å
skaffa kvar for seg, eller fordi den enkelte
kommunen har for lite befolkningsgrunnlag for å driva eiga teneste på feltet.
kva gjer kommunane for å skaffa seg
nødvendig kunnskapsrik arbeidskraft?
Jobbar dei aktivt og måltretta for å utvikla
medarbeidarane sin kompetanse? Lokkar
dei med høgare lønn og betre arbeidsvilkår? Eller senker dei krava til kvalifikasjonar når det er billigare ufaglært arbeidskraft å ta av? Også innan skule, barnehage,
pleie og omsorg.
det kan ofte o gså vera eit element
av «våre eigne» og «dei andre» i dette.
Mang ein kommune vil heller ha ei av
sine eigne og faste med litt lågare kompetanse, enn ein innflyttar eller ein på
gjennomtrekk med det formelle i orden.
eg trudde «kunnskapskommunen»
var eit gjengs begrep og ei målsetting for
norske kommunar og for ks. Det er det
ikkje. Dei som bruker begrepet, er noen
kommunar med ei høgskoleavdeling og
noen lokalparti i dei same kommunane.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 33
s i tat e r | 3 3
s i tat e r
«Jeg har blandede følelser fordi jeg elsker å se henne danse! Jeg synes hun slutter å danse for tidlig.»
lise nordal, koreograf og tidligere ballettdanser, og leder for Nordens største festival for samtidsdans coda, om Ingrid Lorentzen som slutter å danse for
å bli ny ballettsjef ved Operaen, vg
som ting.
kke alene
«Det er noe vakkert med mennesker som bevarer livsgnisten inn i alderdommen.»
espen haavardsholm, forfatter av den nye boka Besøk på Ekely om 78 år
gamle Edvard Munch og hans 23 år gamle modell. Klassekampen
sen,
skauge
andreas hompland
«Har du jobbet med en merkevare siden 1700-tallet ville det være dumt å slutte.»
leopold a. løvenskiold, Dagens Næringsliv
«Det kostar å vere kar, men å vere kvinnfolk i klesindustrien blir ein ikkje rik av. »
beate sletvold øistad i bladet Fett
«Å velge en religion, betyr å utelukke en annen, og det synes jeg er arrogant.
Alle religioner er fine. Og alle er dårlige.»
gro dahle, forfatter. Vårt Land
Eg har søkt i ks sin database og forhøyrt
meg rundt i organisasjonen hos dei som
jobbar med utdanning og helse, men dei
vedkjenner seg heller ikkje begrepet. I ks
sin Visjon heiter det: «ks arbeider for en
selvstendig og nyskapende kommunesektor.» Og så går det i «kvalitetskommune»
og slagordet: «Sammen for en bedre kommune».
dette kan tyda på at norske kommunar ikkje tar på alvor at dersom dei skal
vera liv laga, må dei bygga på kompetanse,
og det får dei ikkje utan å satsa på tilsette
med kunnskap. Det gjer kommunane i
dagens virkelighet, og det ser heller ikkje
ut til å vera deira framtidsvisjon.
«Folk krangler med oss for å slippe å dusje, og nekter å vaske seg hvis vi ber
dem om det.»
lars åge westgård, arbeidsleder og driftsoperatør i Elverum svømmehall. vg
« Jeg vet at dette er et ormebol, men jeg gidder ikke være politisk korrekt. Vi må
da prøve å være litt ærlige mot oss selv og stille oss det viktigste spørsmålet:
‹Har man tid til å få barn? Har man råd?› Slik jeg spør potensielle hundeeiere.
Barn skal jo vokse opp med sin mamma og pappa, og det krever tid og prioriteringer. Hvis kvinner ikke har tid til å være hjemme hos barna sine når de
er små, bør de kanskje la det være. I disse dager kan man faktisk velge.»
trude mostue (43), firebarnsmor og Norges mest kjente dyrlege.
Dagbladet
«Mange sykepleiere velger dette yrket fordi det gir mulighet for å jobbe deltid»
lena bratbak, sykepleier. Kommunal Rapport
«Det finnes nok av døde fisk som følger strømmen i norsk politikk»
inger lise hansen, tidligere nestleder i KrF. Dagbladet
«Problemet i dag er at arbeidsantrekk, spesielt på sykehus, er så behagelige at de
mer ligner treningsklær eller pysj»
Norsk Sykepleierforbunds (nsf) fylkesstyre i Troms. Kommunal Rapport
«Det blir nok verre enn det er ved ous. Det er ikke til å unngå at den store nedbemanningen som nå skal skje, vil ramme pasientene.»
magne lerø, om situasjonen ved Oslo Universitetssykehus. Ukeavisen ledelse.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 34
Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50
eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
34 | d
fy
vrsei-lta
sm
lpa
im
kserh
silskidjd
teeielnln
plei rn gdsepgr i s
E-post: [email protected]
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
[email protected]
r e p o r ta s j e | 3 4
3 4 | d e lta h j e l p e r d e g
delta – e n a rbe id sta k ero rg a n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Odd Oskarsen
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Else Barth Steenberg
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJONSDIREKTØR
Lars Erik Wærstad
ADMINISTRASJON
ASSISTERENDE ADM. DIR.
Knut Olsen
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær
Helen D. Jacobsen (permisjon)
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Richard Engen
Ass. avdelingsleder Marte Madslien
Rådgivere
Unn Viken (permisjon til 01.01.12)
Bente Wollebæk Thele (permisjon)
Lars Wiggen
Bjørn Krogh Robak
Kristin A Hansen
Heidi Jensen
Joakim Djurberg
Geir Wollstad (vikar til 01.01.12)
Seniorrådgiver Torstein Solvi
Spesialrådgiver Anne Marit Rud
Rådgiver Anne Lise Eng
Konsulent Tommy Kristoffersen
Konsulent Wenche S. Thranem
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Ingrid Wullf Stenersen
Advokat Marte Madslien (permisjon)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Spesialrådgivere
Liv Håkonsen
Sveinung Berger
(permisjon)
Christine Ugelstad Svendsen
Arild Eileraas
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgivere
Else Marie Brodshaug
Grete Holen
Kristin Vik
Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon)
Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar)
Konsulent Anne Marie Pedersen
ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
IT-rådgiver Per Ståle Røyrhus
IT-rådgiver Tuan Huu Ngo
IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Sekretær Kristin Lødemel Bråthen
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
(permisjon)
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Eva Marie Aarstad
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Leila Rasthe
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Helsefagarbeiderne i Delta
Kirkeansatte
Kontoret
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Portørene
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
Delta-Energi
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 35
smånytt
etter jobb | 35
– Tåpelig utspill
Fagforeningsrepresentanter og hodejegere mener fagansvarlig for IQ-tester i Mensa, Rolf Bøe Lindgren, er helt på jordet når han vil innføre obligatoriske intelligenstester for alle som søker seg jobb. – Det er et særdeles
dårlig forslag, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Han sier at han smålo
for seg selv da han leste nyheten om at psykolog Rolf Bøe Lindgren, kom
med utspillet om at alle arbeidstakere bør intelligenstestes, og spesielt
statsministeren (bildet). Årsaken skal ifølge Lindgren være at de som scorer høyest på intelligenstester nødvendigvis vil gjøre den beste jobben.
Foto: Regjeringen
Foto: Kr.F
– Alvorlige tilfeller blir ikke oppdaget
Pasienter som blir sykere uten at noen merker det, feilmedisinering og bleier som ikke blir
skifta. Slik hevder sykepleierne ved Ahus at underbemanning rammer pasientene. I et
åpent brev beskriver tillitsvalgte og sykepleiere at sykepleiermangelen går ut over dem
som er avhengige av hjelp. KrF-leder Knut Arild Hareide (bilde) mener brevet viser at
omstillingsprosessen ved sykehusene i Oslo er ute av kontroll. – Det er veldig kritiske meldinger som nå kommer fra de faglig ansatte ved sykehusene, sier Hareide til NRK. Han
krever han at fylkeslegen ser på situasjonen ved Ahus og at statsråden kommer på banen.
Kilde: nrk.no/nyheter
Best for barn og unge i Kåfjord
Kåfjord kommune i Troms ble nylig kåret til årets barne- og ungdomskommune
i Norge. I Kåfjord tas barn og unge på alvor i et inkluderende oppvekstmiljø der
barn og unge får delta og utvikle seg, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Han gratulerte representantene fra Kåfjord,
varaordfører Svein Leiros og Ida Pedersen som er medlem i ungdomsrådet i
kommunen med utnevnelsen. Hvert år utnevner Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) årets barne- og ungdomskommune. – Dere gjør en
veldig god jobb, har et bredt kultur- og fritidstilbud for barn og unge og legger til
rette for at barn og unge skal påvirke beslutninger i ungdomsrådet og i barnas kommunestyre. Og dere arbeider for at barn og unge skal ha et positivt forhold til det flerkulturelle med fokus på det samiske, kvenske og norske, sier Lysbakken.
Foto: Shutterstock
Høy utdanning og inntekt gir mest misnøye
Høyt utdannede har ofte krevende jobber og større forventninger til jobben
de gjør. Innfris ikke kravene, er sjansen for misnøye større. De har også
bedre muligheter til å finne seg nytt arbeid hvis de ikke er fornøyde. Derimot –
om man har lavere lønn, er sjansen for trivsel stor. Årsaken er at mange i lavlønnsyrker jobber i relasjoner med andre mennesker. Umiddelbar dialog
med kollegaer, brukere og kunder innenfor arbeidsplasser som barnehage
og reiseliv, virker positivt. – Får ikke ansatte med høy utdanning brukt
utdanningen og utviklet seg, vil de se seg om etter nytt arbeid, sier YS-leder
Tore Eugen Kvalheim (bilde). Barometeret beskriver tilstanden i norsk
arbeidsliv og bygger på intervjuer med 3.000 arbeidstakere.
Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2011
Foto: Erik Norrud
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 36
3 6 | d e lta h j e l p e r d e g
rådgiveren svarer |
Fra deltid til heltid
spørsmål: Jeg er deltidsansatt i et kommunalt sykehjem. Jeg ønsker større stillingsstørrelse. Kan Delta hjelpe meg med det ?
svar: Delta er opptatt av at alle ansatte skal
få den stillingsstørrelsen de selv ønsker.
Tariffavtalen for kommunal sektor har
bestemmelser som regulerer deltidsansatte
muligheter til å få økt stillingsstørrelse. I
tillegg har flere kommuner supplerende
bestemmelse som partene lokalt har fremforhandlet. Kommunene som arbeidsgivere er også opptatt av å løse utfordringene
med mange små stillinger. Flere tiltak har
vært forsøkt og flere virkemidler kan tas i
bruk. For eksempel kan nevnes:
• Arbeid flere helger enn hver tredje
mot kompensasjon for ekstravaktene
• Økt vaktlengde, eventuelt også her
mot kompensasjon for timer som
overstiger en normal arbeidsdag
• Jobbe på flere arbeidsplasser
• Arbeidsgiver omdisponerer hele eller
deler av budsjettmidler for vikarpost
og post for ekstrahjelp til økte
stillingsstørrelser
• Etablering av vikarpool med deler av
stillingen lagt inn her. Arbeidstaker
tilknyttes en enhet(post/avdeling)
møter og jobber der (en ekstra person) med mindre det er behov andre
steder.
• Arbeidstaker får permanent økt stillingsstørrelse tilsvarende antall ekstravakter hun/han har jobbet i løpet av
de siste seks mnd. Vaktene legges inn i
turnus. Alternativt i vikarpool, eller
settes i timebank for uttak etter avtale.
mulig stilling. Turnus kan for eksempel
gå over seks uker pluss seks uker. Disse bør
nødvendigvis ikke utarbeides samtidig,
men gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden inngås som avtale med tillitsvalgte for 12 uker. Turnusperiodene over
seks uker kan ha ulikt timetall, men til
sammen utgjør de stillingsbrøkens totale
timetall over 12 uker.
Ta kontakt med Deltas hovedtillitsvalgt
i «din» kommune for bistand.
torhild s. johannesen
Seniorrådgiver
Ett eller flere av disse tiltakene kan inngå
i en fleksibel arbeidstidsordning over turnusperioden for å få fleksibilitet og størst
likestillings-og diskrimineringsombudet svarer |
60 år og for gammel for ny jobb
spørsmål: Jeg har nylig søkt ny stilling i
en annen avdeling hos min arbeidsgiver. Jobben er tilsvarende til den jeg har nå. Jeg ble
kalt inn til intervju og følte at det gikk bra.
Noen uker seinere fikk jeg beskjed om at en
annen fikk jobben. Noen begrunnelse for at
jeg ikke ble innstilt fikk jeg ikke. Jeg har fått
høre at den som ble ansatt har mye mindre
erfaring enn meg. Jeg tror årsaken til at jeg
ikke fikk stillingen er at jeg snart fyller 60 år,
og jeg føler arbeidsgiveren min har lagt vekt
på alderen min.
svar: Det er forbudt å diskriminere noen
på grunn av alder, jf. arbeidsmiljøloven
paragraf 13–1. Diskriminering betyr at du
stilles dårligere enn andre søkere på grunn
av for eksempel din alder.
For at du skal kunne vurdere om arbeidsgiveren din har lagt vekt på alder, kan du
be om opplysninger om den som fikk stillingen. Arbeidsgiver har nemlig opplysningsplikt om utdanning, praksis og andre
klart konstaterbare kvalifikasjoner til den
som ble ansatt, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 13–7.
Når du får opplysningene og skal vurdere om du er bedre kvalifisert, er det kvalifikasjonskravene i stillingsannonsen
som er utgangspunktet for vurderingen.
Lang arbeidserfaring er ikke en kvalifikasjon i seg selv, dersom det ikke fremgår av
utlysningsteksten. Hvis du mener at du
oppfyller kvalifikasjonskravene bedre enn
den som fikk stillingen, bør du vurdere å
klage saken inn til ombudet som en mulig
diskrimineringssak. Ombudet kan i tilfelle bare gi en uttalelse om du er blitt diskriminert eller ikke.
Siden du er medlem av et fagforbund,
vil vi også anbefale deg å be tillitsvalgte
om å reise saken på dine vegne. Du vil da
både få hjelp underveis og støtte i den
videre behandling.
Ombudet kan ikke uttale seg nærmere
om saken uten at vi har behandlet den,
men generelt så vet vi at noen arbeidsgivere kvier seg for å ansette eldre arbeidstakere.
sunniva ørstavik
Likestillings- og diskrimineringsombud
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 37
d e lta h j e l p e r d e g | 3 7
advokatens hjørne |
Overført til arbeidsledighet
Etter en anbudskonkurranse overførte Oslo
kommune driften av Oppsalhjemmet fra
kommunen til Norlandia. Ved overføringen arbeidet de fleste ved hjemmet
innen pleie, mens noen arbeidet innen
støttefunksjoner som renhold, vaskeri og
kjøkken.
Før overdragelsen ønsket tillitsvalgte
informasjon om hvilke konsekvenser virksomhetsoverdragelsen ville ha for de
ansatte. Dette blant annet for å vurdere om
det kunne være grunnlag for å gjøre valgrett gjeldende overfor Oslo kommune.
Valgrett er en rett arbeidstakerne unntaksvis vil kunne ha til å velge å bli hos sin
gamle arbeidsgiver i stedet for å bli overført til en ny. Ifølge rettspraksis kan en slik
rett foreligge dersom overdragelse til ny
arbeidsgiver vil medføre vesentlige negative endringer i arbeidstakerens situasjon.
Usikkerhet i forhold til en overtallighetssituasjon hos ny arbeidsgiver, vil ifølge retts-
praksis kunne være utslagsgivende i vurderingen av om noen har valgrett.
De tillitsvalgte fikk før overdragelsen
ikke informasjon som indikerte at noen
ville miste sitt arbeid etter overføringen.
Kort tid etter overdragelsen, fikk imidlertid ansatte som jobbet innen støttefunksjonene oppsigelse fra anbudsvinneren.
Det viste seg da at driftskonseptet til
anbudsvinneren var basert på at tjenester
innen støttefunksjonene skulle kjøpes fra
underleverandører. Senere kom det også
fram at kommunen hadde vært kjent med
dette siden før kontraktsinngåelsen.
De oppsagte arbeidstakerne ønsket
naturlig nok å fastholde sine arbeidsforhold med kommunen hvor mulighetene
for å få annet arbeid er mye større. Kommunen aksepterte imidlertid ikke at de
hadde en slik rett til å velge.
Delta har på vegne av berørte medlemmer gått til rettssak mot kommunen.
Tingretten kom i fjor til at vilkårene for å
utøve valgrett var til stede. Borgarting lagmannsrett har nylig kommet til samme
resultat. Konsekvensen for dem som fikk
medhold er at de får beholde sine ansettelsesforhold i Oslo kommune. Kommunen ble også pålagt å betale erstatning til
et av Deltas medlemmer som har vært ute
av arbeid etter oppsigelsen hos den nye
arbeidsgiveren. For en av saksøkerne kom
retten imidlertid til at valgretten var falt
bort fordi den var utøvd for sent, noe vi
ikke er enig i.
Lagmannsrettens avgjørelse er foreløpig ikke rettskraftig. Det gjenstår å se
hvilke spørsmål det vil bli anket over og
om noen av disse spørsmålene eventuelt
vil bli behandlet av Høyesterett.
gunvor bryn haavik
Advokat i Delta
pensjonsspalten |
Friinntekt ved siden av uførepensjon fra k l p
spørsmål: Jeg får full uførepensjon fra
klp men har nå fått forskjellige svar når
jeg spør hvor mye jeg kan tjene uten at
dere reduserer pensjonen min. Jeg har fått
beskjed om at jeg kan ha en friinntekt på
inntil et grunnbeløp, men at det ikke gjelder hvis det er inntekt hos samme arbeidsgiver. Fra høsten er jeg valgt inn i kommunestyret og formannskapet og spørsmålet mitt er om godtgjørelsene for dette
regnes som friinntekt?
svar: Reglene om friinntekt ved siden av
uførepensjon i klp gjelder for inntekt
som ikke er pensjonsgivende i en offentlig tjenestepensjonsordning. Premiefritak
er en del av uføreytelsen som medfører at
de allerede er medlemmer og det gjelder
derfor ingen ekstra minstegrense for med-
lemskap for den stillingen de jobber. De
skal derfor meldes inn for all arbeidsinntekt hos samme arbeidsgiver og får dermed ingen friinntekt. Det følger av
bestemmelsene i tariffavtalen og vedtektene som sier at flere stillinger hos samme
arbeidsgiver skal sees under ett.
Godtgjørelse som folkevalgt er ikke
arbeidsinntekt som skal meldes inn i den
ordinære pensjonsordningen. Når flere
arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver
skal sees under ett, teller ikke slike godtgjørelser med og de er heller ikke underlagt noen tariffbestemmelser.
Jeg går ut fra at du ellers oppfyller vilkårene for å ha en friinntekt på et grunnbeløp ved at du har hatt full stilling tidligere, at du er innvilget uførepensjon og
ikke attføringspensjon fra klp, og at det
er minst et år siden du ble innvilget uførepensjonen eller det har skjedd endringer i
din uføregrad. Jeg går også ut fra at godtgjørelsen ikke fører til medlemskap i pensjonsordningen for folkevalgte. I så fall
kan du trygt påta deg dette vervet men må
da passe nøye på å ikke overstige gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012. Grunnbeløpet er i dag kr 79 216, så jeg ville passet på å ikke få noen skattbar inntekt ut
over 80 000. Du må naturligvis også passe
på at friinntekten for 2011 ikke overstiges.
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 er
kr 78 024.
kari bakken
Rådgiver,
Kommunal Landspensjonskasse, klp
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 38
3 8 | k ry s s o r d
Løsning på kryssord nummer 7/2011 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 7/2011».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...........................................................................
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
vinnere | nummer 6/2011
øivind karst
Eiksvn. 96 B
1361 Østerås
bjørn gjersvold
Nordre Hallsetveg 88d
7023 Trondheim
lajla cornelia
rolfson
Sykehusveien 5
4338 Arendal
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 39
petit | 39
w w w. e x i l . n o
siv m.bjelland
Frøken Brelett
Hjemturen etter jobb foregår på en velbrukt og tung svart damesykkel med kurv.
Jeg pleier å sykle i vanlige klær uten noen
fiksfakserier. Stadig flere av mine medtrafikanter har på seg ulike spesialantrekk,
ofte glinsende gule og svarte, figursydde,
antrekk. De kommer i alle størrelser og
fasonger. Det har jeg god anledning til å
studere, for de fleste av dem sykler forbi
meg.
Ferden går gjennom Torshovdalen, et
pent parkområde som strekker seg mot
høyden i retning Grefsenåsen. Veien fra
sentrum og oppover er hyggelig. Haken er
at det er en eneste lang stigning. Jeg har
forsont meg at jeg aldri kommer til å
vinne konkurransen om hvem som kommer først opp. Bevegelsene og den friske
luften gjør godt etter en dag på kontoret.
Lykkeligvis fins ennå grønne lunger i Oslo,
som gjør det lystbetont å være ute.
Til tross for at jeg kjører avslappet klesstil kan turen oppover den lange bakken
aldri bli noe skjønnhetskonkurranse-prosjekt. Her peser vi avgårde alle damer og
menn, med fokus mer eller mindre stivt
rettet mot toppen. Tankene går til middagen og sofaen der framme.
Litt over midtveis i den naturskjønne
dalen svinger sykkelstien inn på en undergang under Trondheimsveien. I denne
svingen er det ryddet en liten plass med
benker. Dette stedet er, til tross for beliggenheten ved den tungt trafikkerte veien,
en idyll med fantastisk utsikt over byen og
Oslofjorden. Her ser du utover ennå friskt
grønne plener og flammende høstvakre
trær, som bader i nydelig ettermiddagslys.
Akkurat her er det jeg passerer en liten
gruppe mennesker, som benker seg på
godværsdagen. Det er selveste gutta boys
som pleier å sitte her med ølboksene i
hånda. Disse karene, jeg har aldri sett en
dame, har ikke vært på dagjobb – ikke på
den måten. De er frie fugler med bluss på
lampen, og dagen deres har akkurat startet.
Noen ganger, men ikke alltid, er humøret
på oppadstigende.
Fra sin plass på benken har gutta god
utsikt til den jevne strømmen av hardt
tråkkende jobbsyklister. Av og til snakker
de til en, og dette er en av de dagene. Det
kommer sjelden noe oppmuntrende fra
den kanten, selv om det kunne vært velkomment. Som regel er det noe i retning
av hvor sliten jeg ser ut, eller spørsmål om
det er tungt å tråkke oppover bakken.
Jada, det er tungt. (Men jeg liker det.)
Se så! I dag er jeg heldig. Et bredt smil
og den overraskende overskuddspregete
kommentaren fra en fyr som ser ut som
en av røverne i Torbjørn Egners Kardemomme by:
Hei der, frøken Brelett, sier han.
Jeg må jo bare smile tilbake, ganske fornøyd og lattermild fortsetter jeg sykkelturen videre oppover.
Plutselig hører jeg trillende toner inni
hodet: Tra la la la la la la la, tra la la la la la
osv. Det er Brelett-trudelutten. Melodien
framkaller en oppløftende følelse av å være
lett og pen og uanstrengt, helt uten spesialantrekk og spesialsykkel. Det kjennes
egentlig ganske ålreit midt på en høstlig
ettermiddag.
Solen skinner og livet er vakkert. Og så
lett, så lett, så lett.
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 40
B – blad
40 | etter jobb
Kommuniké
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
returadresse
KOMMUNIKE gir deg gode ferietilbud
3 fantastiske hotellferier til vinteren
6UFGPUPXXXWJTJUOPSXBZDPN
Ski in/ski out
3 netter KUN
2 723,per person i dobbeltrom
INKL. 1 MIDDAG
Snøbrett ute og surfebrett inne i Trysil
Radisson Blu Resort er det eneste hotellet som har ski in/ski out i Trysil. Perfekt lokalisering i hjertet av
5SZTJMGKFMMFUTLJBOMFHHPHNFEMJOLUJM'BHFSÌTFOBOMFHHFUQÌEFOBOESFTJEFOBW'KFMMFU*LLFOPLNFE
EFUIFSLBOEFSFPHTÌTVSGFQÌC“MHFOFJOOFJIPUFMMFUTCBEFMBOEOSNFSFCFTUFNUJ'MPX3JEFShFO
)PUFMMFUIBSPHTÌFUGJOU41"UJMCVEPHEFUFSIFMFSFBUVSBOUFSPHCBSFSPHUPQQCPXMJOHCBOFS
Ankomst: 'SFEBHFSJQFSJPEFO
t2 overnattinger
t2 frokoster
t1 middag
tFri bruk av Water
Adventure Complex
Barnerabatter: CBSOUJMPHNFEÌSHSBUJTJGPSFMESFOFTTFOHCBSOUJMPHNFEÌSLSJFHFOTFOH.BLTCBSOQFSSPN
Nyttårsfeiring i
Sverige
2 netter KUN
1 976,-
En vinterhelg i
Värmland
per person i dobbeltrom
INKL. DANS OG FYRVER
Inkl. fire-retters nyttårssupé
Hotell Hehrne Kök & Konferens
i Vänersborg, Sverige
La nyttårsfeiringen bli noe helt spesielt i
år. Masse god mat, dans og nyttårsmoro
på et fint hotell like ved Vänerns bredd.
Gå til dekket bord, nyt livet og hverandres
selskap.
Ankomst: 30.12.2011.
SPAR INNTIL 410,Inkl. halvpensjon
Quality Hotel Selma Lagerlöf
i Sunne, Sverige
På Quality Hotel Selma Lagerlöf kan dere nyte
vinterlandskapet, og koble av i rekreasjonsavdelingen med svømmebasseng og badstu. Et
populært hotell med mange aktiviteter.
Ankomst:+BOt'FC
.BSTt"QSJM
Pristillegg i enkelte perioder – ring for mer info.
Barnerabatter – se vår hjemmeside
Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
Se alle våre tilbud eller bestill på
ZZZGWIWUDYHOQR‡
Opplys annonsekoden KOMMUNIKE
1 223,per person i dobbeltrom
KERI
t 2 overnattinger
t 1 frokostbuffee lørdag
t Suppe til lunsj kl. 12-13
t Afternoon Tea kl. 15
t Velkomstdrink
t 1 fire-retters nyttårssupé med kaffe lørdag
t Dans til levende musik
t 1 glass mousserende
vin og nyttårsfyrverkeri ved midnatt
t Brunch søndag
2 netter FRA
Vær på den sikre side!
Avbestill helt uten grunn med DTF
travels angreforsikring.
Bestilles sammen med ferien.
Per voksen fra 79,-/per barn fra kr 39,-.
t 2 overnattinger
t 2 frokostbuffeer
t 2 to-retters middager/
buffeer med kaffe**
t Innendørs
svømmebasseng
Du kan også bestille 4
netter med halvpensjon
for kun 2393,- per person