FORBILDE FOR EN NY TID
kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.48 Side 1 kommuniké. 07.2011 b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g LIKESTILLINGSPRISVINNER AMAL ADEN: FORBILDE FOR EN NY TID SIDE 22 UVILJE MOT MER HELGEJOBBING S. 4 KVINNER TAPER PÅ UVITENHET OM PENSJON S. 8 DATASPILLING KAN BREMSE UTVIKLINGEN AV DEMENS S. 12 EFFEKTIVISERER AV NØD, IKKE LYST S. 17 kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.48 Side 2 2 | leder lederen NEI TIL MER HELGEARBEID «Målet helliger ikke alltid middelet» Norges største fagforbund og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm spiller på lag med arbeidsgiversiden og vil åpne for at ansatte i omsorgssektoren skal jobbe to til fem helger mer i året. Dette mener de vil kunne få flere inn i heltidsstillinger. bak det å ikke jobbe oftere enn tredje hver helg i helse- og omsorgssektoren. Om dette skal endres, må det kompenseres tilstrekkelig økonomisk slik at motivasjonen til å jobbe øker. Rekrutteringen til omsorgsyrkene kan også bli bedre. Mange Delta-medlemmer har nå tydelig gitt uttrykk for at de ikke ønsker mer helgejobbing. Arbeidsbelastningen vil øke, og arbeidslysten minke. Dette vil kunne sende flere ut av arbeidslivet. Det er feil målskive. Helgejobbing er ikke lystbetont. I 1987 ble den norske arbeidsuken forkortet fra 40 til 37,5 timer. For turnusarbeidende gikk den ned fra 38 til 35,5 timer. Samtidig ble helgevaktene i helse- og omsorgssektoren redusert fra annenhver helg til hver tredje helg. Kortere arbeidstid og overgangen fra hver andre til hver tredje helg var begrunnet i krav til helse, miljø og sikkerhet. Historisk sett så har det vært vanlig med deltid for eksempel i sykepleieryrket, først i 50 og 75 prosent stillinger. Etter arbeidstidsreduksjonen i 1987 ble det vanlig med 10-20 prosent redusert stilling for å kombinerer jobb og familie. Endringene i helgeturnusen fra annen hver helg til tredje hver helg ble vedtatt i 1987 og det trengtes flere vikarer for å få nok personale i helgene. arbeidstidshistorikk: De som vil ha mer helgejobbing mener dette vil få bort ufrivillig deltid. Det som virkelig ville hjulpet er økt grunnbemanning i hele stillinger, høyere lønn til omsorgsyrkene og bedre arbeidsvilkår, ikke verre. Men, dette koster. Det er uakseptabelt hvis nå arbeidsgiverne og arbeidsministeren nå kun krever at de ansatte skal jobbe oftere uten lønnskompensasjon. Regjeringen har nylig lagt fram et stramt budsjett for neste år. Ministeren henviser til at det er opp til partene i arbeidslivet å forhandle om kompensasjon for å jobbe flere helger. Dette kan bli politisk skrift i sand. Stram kommuneøkonomi gir ikke grunnlag for mer penger på bordet. En lang og hard kamp ligger Å jobbe tredje hver helg er belastende nok, mener Delta, som i denne saken er på linje med Sykepleierforbundet og unio. Helse- og omsorgssektoren har et stort problem med å skaffe nok bemanning og sliter med rekrutteringen. Vi tviler sterkt på at det er i noen ansatte sine interesser, uavhengig av hvor de er fagorganisert, å jobbe flere helger. Oftere jobbing i helgene vil sette dem som allerede har sterkt belastende arbeid, i en ny uholdbar skvis. Arbeidspresset er stort i norsk arbeidsliv og bør løses i et konstruktivt samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene. Nå står fronter mot hverandre. De som utgjør de store gruppene i omsorgssektoren må lyttes til. 1915: Lovfestet titimersdag/54 timers uke 1889: 1. mai felles internasjonal kampdag for åttetimersdagen 1892: Barns arbeidstid lovreguleres. Lovforslag om titimersdag utsatt 1894: Bakersvenner lovfestet tolvtimersdag 1897: Brutto titimersdag 1919: Åttetimersdagen lovfestet 1931: lo-krav om sekstimersdag 1959: 45 timers uke, maks ni timers dag 1968: 42,5 timers uke Femdagers uke innført for de fleste 1976: 40 timers uke Arbeidsmiljøloven 1977: 40 timers uke, maks ni timer per dag Tariffoppgjøret 1986: 37,5 timers uke og 7,5 timers dag kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [[email protected]] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]] Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 28. oktober | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 3 innhold | 3 innhold #7>2011 29 22 26 32 04 21 17 08 04 06 08 10 12 17 18 21 22 26 28 30 32 33 35 36 38 39 forsidebilde erik norrud Helgejobbing sliter på helsen Framtida for helsefagarbeideren Stort informasjonsbehov om pensjon Delta-lederen Tilbyr dataspill mot demens Slik blir kommunene mer effektive Renholderne fikk det bedre på jobb etter omstilling Helse Sør Øst rydder i pensjonene Møt vinneren av årets likestillingspris Ingen grunn til å sutre over høye trygdetall Flest streiker på sykehusene Foreslår seniortiltak for alle over 45 Frispark med Andreas Hompland Sitater Smånytt Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet Kryssord Petit kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 4 4 | nyheter Delta holder fast på at helsepersonell ikke skal jobbe oftere enn hver tredje helg fordi arbeidsbelastningen blir så stor. På bildet prøver Delta-leder Gunn Olander seg som pleier på Aker sykehus. DELTA VIL BEHOLDE HVER TREDJE HELG lo -topper ber arbeidsgivere kreve at ansatte jobber flere helger for å bli kvitt ufrivillig deltid. Delta holder fast på at helgevakt hver tredje helg er nok. av hege heløe kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 5 nyheter | 5 Det kan være uforsvarlig å pålegge helsepersonell å arbeide annenhver helg, mener Delta. – Det er en stor belastning å arbeide i helgene, sier Delta-leder Gunn Olander. Hun peker på at helgejobbing er spesielt belastende for dem som har barn og for aleneforsørgere. Vakter hver tredje helg er hovedregelen for ansatte innenfor helse og omsorg. Slik har det vært siden arbeidstidsforkortelsen i 1987. Før var vakter annenhver helg vanlig. – Vi vil ikke at opparbeidede rettigheter som har vært siden 1987 skal vike, sier Olander. frivillig å jobbe mer Noen kan likevel ønske å jobbe oftere enn hver tredje helg. Det aksepterer Delta, så lenge det er frivillig og sikkerheten til den ansatte og pasienter blir ivaretatt. Og det må gis nødvendig lønnsmessig kompensasjon. I lønnsoppgjøret i fjor prøvde Delta å få arbeidsgiverne i kommunene med på å øke ubekvemstillegget for dem som jobber oftere enn hver tredje helg. Kravet gikk ikke gjennom da, men Delta tar det med i neste oppgjør. Det er likevel mulig å gi høyere tillegg lokalt med dagens lov- og avtaleverk. Arbeidsgiver har i dag anledning til å be arbeidstakere om å jobbe oftere helg, men det må være frivillige ordninger, understreker Delta. – diskriminerer kvinner Delta er på linje med Sykepleierforbundet i denne saken. Sykepleierforbundet hevder at Spekter, som representerer arbeidsgiverne på sykehusene, diskriminerer kvinnedominerte arbeidsplasser: «En kikk på arbeidstidsavtaler Spekter har inngått med mannsdominerte fagforeninger, viser tydelig at Spekter slett ikke går av veien for å kompensere for ulemper», skriver Sykepleierforbundets leder i en kronikk. Dette er Deltas nestleder Erik Kollerud enig i. – Det er de lavtlønte kvinnene i helsesektoren som kommer i skvis dersom man innfører turnusordningen med vakt annenhver helg, sier han. Han mener det er viktig at yrkene i helsesektoren har godt omdømme slik at mange nok vil jobbe der. Han peker på at det allerede er vanskelig å rekruttere nok ansatte. – Hvem vil arbeide for dårlig lønn og i tillegg måtte arbeide oftere helg, spør Kollerud. kortere arbeidsuke I 1987 ble den norske arbeidsuken forkortet fra 40 til 37,5 timer. For turnusarbeidende gikk den ned fra 38 til 35,5 timer. – Kortere arbeidstid og overgangen fra hver andre til hver tredje helg var begrunnet i krav til helse, miljø og sikkerhet. Farene ved det å jobbe ubekvemt er godt dokumentert. Helse og sikkerhet må ivaretas, ikke bare av hensyn til de ansatte, men også av hensyn til pasienter og brukere, påpeker Gunn Olander. tiltak mot ufrivillig deltid Når de fast ansatte jobber hver tredje helg, blir det behov for deltidsstillinger for å fylle opp vaktplanene i helgene. Arbeidsgiversiden ved ks og Spekter, lotopper og flere arbeidsforskere mener at deltidsproblemene bare kan løses ved at fast ansatte jobber oftere helg. Det er ikke Delta enig i. Arbeidsgivere og ansatte lokalt har en rekke virkemidler for å få bukt med ufrivillig deltid, mener Delta: • Økt grunnbemanning. • Stillingsstørrelser i tråd med faktisk arbeidede timer i en periode, for eksempel seks måneder. • Ny eller alternativ organisering av arbeidstiden, arbeid på flere arbeidsplasser. • Faste reserveordninger og omfordeling av kostnader innenfor vikarbudsjettene og overtidsbudsjettene. Virkemidlene er prøvd ut i ulike virksomheter, med gode resultater, mener Delta. Sigrid Mikalsen (t.v.) og Gro Nordtveit (t.h.). Foto: Hege Heløe SAMSTEMT NEI TIL ANNENHVER HELG gro nordtveit Arbeider ved hjemmesykepleien, sentrumsgruppen i Bergen. – Jeg er imot å gå på vakt annenhver helg. Likevel må de som ønsker det, få lov til det. Jeg arbeider 100 prosent, og litt til. Derfor synes jeg at det holder å ha vakt hver tredje helg. I tillegg dekker jeg opp ved sykdom, fordi det kan være vanskelig å få folk til å stille opp på jobb på en halvtime, sier Nordtveit. Hun tror at det vil føre til ytterligere flere sykmeldinger om det blir pålagt å arbeide annenhver helg. sigrid mikalsen Arbeider ved bolig for psykisk utviklingshemmede i Sandnes. Mikalsen arbeider bare hver sjette helg, og er svært fornøyd med det. Da går hun langvakter 12 timer i strekk lørdag og søndag. I tillegg tar hun en ekstra helg i løpet av sommeren. – Noen velger å ha normalvakter og arbeide hver tredje helg. Jeg ønsker ikke å gå tilbake til å arbeide hver tredje helg, for ikke å snakke om hver annen helg. Det er helt uaktuelt for meg. Det burde være frivillig og opp til den enkelte, fastslår Mikalsen. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 6 6 | nyheter helsefagarbeiderkonferansen 2011 i trondheim | HELSEFAGARBEIDER ET YRKE MED GODE MULIGHETER FOR VOKSNE Beregningene viser at det om 20 år kan mangle 40 000 helsefagarbeidere. Det er et krevende yrke. Reell pensjonsalder er 56 år og mange slutter før tiden. trondheim: hege heløe (tekst og foto) – Det var Odd Tore Svensen Schoultz (t.v.) som i sin tid vervet meg i Norsk Hjelpepleierforbund, sier rådgiver Anne Lise Krogh (t.h.). Krogh og Schoultz var begge forelesere under fagkonferansen. I 20 år var Schoultz generalsekretær i Norsk Hjelpepleierforbund og var med å bygge opp organisasjonen. Han fortalte litt om historien og mente man hadde mye å lære av å se seg tilbake. – For å få opp rekrutteringen til yrket, må vi satse på de voksne og på å utdanne de ufaglærte, sa forsker ved Nifu-Step, Håkon Høst. – Det utdannes trolig nok leger og sykepleiere, men vi har en rekrutteringsutfordring både når det gjelder å utdanne nye og beholde helsefagarbeidere i yrket. Men det er også viktig å få fram hvilke muligheter voksne har i yrket og hva slags funksjon helsefagarbeidere skal ha i helseforetakene, sa leder for Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes,da hun åpnet helsefagarbeiderkonferansen i Trondheim. danningen lansert, også den etter 2+2 modellen (to år i videregående skole og to års læretid på arbeidsplass). – Etter de to årene i skolen har opplæringskontoret ansvaret for elevene, sier Krogh, og mener at dette er en svakhet. gjennomgripende endringer – I 1972, da jeg tok utdanningen, var det prestisje å bli hjelpepleier. Alle fikk tilbud om hel stilling. Det var utvikling, vi hadde yrkesidentitet og tilhørighet. Vi hadde en fagorganisasjon i ryggen som talte vår sak. Så hendte det noe. Yrkesgruppen ble skjøvet ut, det ble færre hjelpepleiere på jobb, sier rådgiver i Delta, Anne Lise Krogh. Hun har bakgrunn som hjelpepleier og var en av innlederne på konferansen. Hjelpepleieryrket ble opprettet i 1962 for å avhjelpe mangelen på sykepleiere. Det var tre år i videregående skole, og rett ut i jobb. Da utdanningen så dagens lys, var det ofte voksne som søkte. Det var lite frafall. Etter 90-tallet falt mange av de unge søkerne bort. Det ble profesjonsstrid. I 1992 kom også omsorgsarbeideren, en utdanning ganske lik hjelpepleierutdanningen. I 2006 ble helsefagarbeiderut- mange hopper av underveis – Mange steder er det mangel på læreplasser, sykehusene vegrer seg for å ta inn lærlinger. Mange lærlinger uttrykker at de ikke får nok oppfølging på arbeidsplassen, noen blir tatt dårlig imot. Noen er veldig fornøyde. Det bør ikke være så store forskjeller i hvordan man møter lærlinger. De får tilbud om svært små stillingsbrø- kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 7 nyheter | 7 – Uten rekruttering så har vi ingen framtid. For å få flere inn i yrket må vi tilby faglig innhold, utbytte under læretid og fulle stillinger, sa leder for Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes. ker, og så må de jakte vakter for å få noe å leve av. Det er ikke attraktivt å arbeide i sektoren, fastslår Krogh, og forteller at på slutten av 1980-tallet og fram mot 1990-tallet ble mange hjelpepleierstillinger gjort om til sykepleierstillinger. Hjelpepleierne fikk plutselig ikke lov til å utføre oppgaver de hadde gjort tidligere. Arbeidet ble lite utfordrende. – Skal helsefagarbeidere bli i faget sitt, så bør man legge om på utdanningen. Jeg tror at ikke at 2+2 er løsningen for faget. Vi bør ha en mer trinnvis utdanning. Det bør være en jobb å leve av med fulle stillinger. Slik det er nå gir samfunnet motsatte signaler, utdyper Krogh. det lekker fra helse og sosial – Helsefagarbeiderutdanningen bærer preg av at den er et kompromiss ved at den skal erstatte omsorgsarbeideren og hjelpepleieren, sa Håkon Høst, forsker ved Nifu-Step innen utdanning og arbeidsliv. – Resultatet totalt sett er en nedgang i antall som gjennomfører. Frafallet er stort. På Vg3 var det i 2008 bare 548 av 1645 fra Vg2 som gikk videre. Mange som tar helsefagarbeider ser på det som påbygging til videre studiekompetanse istedenfor å gå ut i lære, sier Høst. Med det nye faget skulle man nå ungdommen. Det har i liten grad skjedd. Historisk har dette vært et fagfelt dominert av voksne kvinner. Fremdeles er det flest voksne som velger denne utdanningen. De fleste som rekrutteres til sektoren er ufaglærte. – Det er der vi må satse, mener Høst. Han ser ikke bort fra at helsefagarbeiderens begrensede karrieremuligheter og profesjonsstrid kan ha noe av skylden for at ungdom ikke ønsker å bli i yrket. Andre utfordringer er å få opp stillingsprosenten og sørge for nok læreplasser. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 8 tekst: gunhild lervåg foto: erik norrud KVINNER VET LITE OM EGEN PENSJON Lavtlønnede kvinner vet lite om hva slags pensjon som venter dem. Samtidig frykter de at økonomien ikke blir god nok når de blir pensjonister. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 9 nyheter | 9 foto: audun hopland «Jo lengre en venter med å sette seg inn i sine egne pensjonsrettigheter – jo mindre mulighet har en til å påvirke sin faktiske pensjon» gunn olander Har du innskuddsbasert eller ytelsesbasert pensjon? Svaret kjenner bare halvparten av norske kvinner, viser ys arbeidslivsbarometer for 2011. To av tre menn derimot, kjenner pensjonsordningen sin. Lavest er kunnskapen blant kvinner ansatt i offentlig sektor og hos de med lavest lønn. Kunnskapen stiger litt med alderen, men en av tre over 60 år vet ikke hvilken pensjon som venter dem. ON g ditt eget ansvar – Her er det et stort informasjonsgap, sier Arild H. Steen. Han er en av tre forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet som står bak det omfattende Arbeidslivsbarometeret. Både myndigheter, arbeidsgivere og pensjonsleverandører har ansvar for å gi god informasjon om pensjon, men den enkelte har også et ansvar. – Arbeidstakerorganisasjonene har også et vesentlig ansvar for å formidle kunnskap og informasjon til våre medlemmer, mener ys-leder Tore Eugen Kvalheim. – Men først og fremst må den enkelte selv ta ansvar for å kjenne sine egne pensjonsrettigheter, sier Gunn Olander, leder i Delta. Med 65.000 medlemmer i offentlig tjenesteyting er Delta det ys-forbundet som organiserer flest ansatte i offentlig sektor, svært mange av dem kvinner. fare for å velge feil – Jo lengre en venter med å sette seg inn i sine egne pensjonsrettigheter – jo mindre mulighet har en til å påvirke sin faktiske pensjon, sier Olander. – Etter pensjonsreformen er valgmulighetene mange. Konsekvensene av de ulike valgene kan bety mye for den enkeltes pensjon, sier ys-leder Kvalheim. <<< mange som kan hjelpe Både arbeidsgivere, pensjonseksperter og fagforeningstopper innrømmer at pensjon er vanskelig. – Pensjon oppleves som komplisert og er ganske komplisert, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i forsikringsselskapet Kommunal Pensjonskasse (klp). Han oppfordrer flere til å prøve pensjonskalkulatorene som klp og andre har på nettet, eller ta kontakt med pensjonsleverandører. Delta ber medlemmer ta kontakt med sin organisasjon for å få hjelp. hva slags informasjon trengs? ks, som representerer arbeidsgiverne i kommunene, vet at arbeidsgiveren har et ekstra ansvar. De skal nå undersøke hva de ansatte faktisk vet om pensjon. – Vi vet at folk har stort behov for informasjon, men vi vet ikke hva slags. Ansatte må ta valg på riktig grunnlag og før det er for seint, sier fagsjef Anders Kleppe i ks. Han mener at det er lettere å sette seg inn i pensjonsordningene i det offentlige enn i det private.. Også Frich i klp, mener offentlig pensjon er lettest å forstå. – Offentlig tjenestepensjon er en av de beste pensjonsordningene vi har i Norge. Det er en gullkantet ordning som arbeidstakerorganisasjonene har forhandlet fram. De tar godt vare på medlemmene sine, sier Frich. fagbevegelsen jobber for pensjon Fagforeninger bør prioritere gode pensjonsordninger høyt, mener flertallet av de spurte i årets arbeidslivsbarometer. – Fagforeningenes rolle er å sikre best mulig pensjonsrettigheter for medlemmene. Mange stoler nok på at vi i fagbevegelsen sørger for å sikre rettighetene deres også på dette feltet – og det har de jo rett i, sier Gunn Olander. prøv pensjonskalkulatoren Alle arbeidstakere, enten de er ansatt i privat eller offentlig sektor, opparbeider seg tjenestepensjon. Hvor god ordningen er, varierer. – Prøv en pensjonskalkulator eller søk råd hos din pensjonsleverandør. For eksempel kan våre rådgivere se om det vil være lurt å utsette pensjoneringen med et halvt år, sier Ole Jacob Frich i klp. tror de får dårlig råd Arbeidslivsbarometeret viser også at flere kvinner enn menn er redde for at deres framtidige pensjon ikke vil gi en god nok økonomi. Jo lavere utdanning og lønn kvinnene har, jo mindre tro har de på god nok økonomi som pensjonister. Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i SpareBank 1 mener at kvinner må våkne opp og ta mer grep om egen pensjon. Hun gir tre pensjonsråd til kvinner: • Finn ut hva du får i pensjon – bruk en pensjonskalkulator • Felles sparing med ektefellen til pensjon kan være lite lønnsomt – spesielt ved samlivsbrudd • Spar minst like mye som mannen din – husk at du lever lenger. minstepensjonister 90 prosent av minstepensjonistene er kvinner. – Mitt inntrykk er at de fleste som lever av egen inntekt, er opptatt av sine pensjonsutsikter. For kvinner i små deltidsstillinger og som har støttet seg økonomisk på ektefellen, er det ekstra viktig å kjenne til hvordan pensjonen faktisk vil bli om de står alene når de er pensjonister, sier Gunn Olander i Delta. Fagforeninger bør prioritere gode pensjonsordninger høyt, mener et flertall av de 3000 spurte i ys arbeidslivsbarometer. Arbeidslivsforskerne Ann Cecilie Bergene og Arild H. Steen står bak undersøkelsen. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 10 1 0 | d e lta - l e d e r e n deltalederen DELTA VOKSER – REPRESENTANTSKAPET VISER VEIEN VIDERE Delta har en solid medlemsvekst nå. Vi har passert over 65 000 medlemmer i skrivende stund, og har en positiv medlemsutvikling. Det er langsiktig jobbing som nå viser resultater. Økt satsing på rekruttering og synliggjøring gjennom lang tid har bidratt til denne utviklingen, og jeg vil takke medlemmer og tillitsvalgte som snakker om Delta med kollegaer og kjente, og på den måten bidrar til rekrutteringen. Samtidig vil jeg understreke at det viktigste av alt er at våre eksisterende medlemmer er fornøyde med Deltas tilbud. De skal vite at de blir fulgt opp av sin tillitsvalgt, at de har et yrkesfaglig og sosialt tilbud, og at de når som helst kan kontakte Delta Direkte for å få svar på sine spørsmål. Men Delta er også blitt bedre kjent, og jo flere som møter oss, ser oss og hører oss – lokalt, regionalt og sentralt – jo flere lærer oss å kjenne. Gjennom våre tillitsvalgte og ansatte på alle nivåer, er vi med og synliggjør og sette Deltas saker på dagsorden. Det er flere folkevalgte og beslutningstakere som kjenner til Delta nå enn før, og det er flere som involverer Delta i beslutningsprosesser på alle nivåer. Både tillitsvalgte og yrkes-og bran- sjeorganisasjonene i Delta inntar en stadig sterkere posisjon – vi er på rett vei! Årets representantskap i Delta skal forvalte denne positive utviklingen, og trekke opp veien videre. Hovedsaken på representantskapet blir endelig å ta stilling til nesten tre års arbeid knyttet til organisasjonsutviklingsprosessen (ou-prosessen). Her har det vært nedlagt et betydelig arbeid og mange ressurser er brukt på å involvere og forankre prosessen best mulig i hele organisasjonen. Jeg er stolt over å lede en organisasjon som vektlegger demokratiets fremste verdier; involvering og forankring. Vår organisasjon har vist at vi har et levende og høyst oppegående organisasjonsdemokrati. Flere runder på nettverkssamlinger, statusgjennomgang i ou-prosessen på representantskapet i 2010, høringsrunde i alle ledd i organisasjonen og endelig avgjørelse nå i 2011, vitner om en særdeles grundig prosess. Men i slike prosesser må vi selvsagt også konkludere på et tidspunkt. Nå er tiden inne. Representantskapets behandling og vedtak i ou-prosessen i 2011 er svaret på bestillingen fra representantskapet i 2008. Bestillingen da var en total gjennomgang av både sentral og lokal organisasjonsmodell med spesielt fokus på effektiv organisering, fornuftig ressursbruk, ivaretakelse av demokrati og nødvendig forutsigbarhet i rammebetingelser. Hovedstyret startet umiddelbart arbeidet med saken – og nedsatte først en prosjektgruppe, som gjennomførte en omfattende kartlegging – deretter en ny prosjektgruppe og et vedtektsutvalg som fikk i mandat å videreføre arbeidet med en sluttrapport til representantskapet 2011. Hovedstyret legger nå denne saken fram for representantskapet, og representantskapet vil behandle den og trekke opp veien videre for Delta. Under representantskapet gjennomføres det også en arbeidslivskonferanse – der vi setter søkelyset på hvordan vi kan tenke smart – bruke mulighetene – for å skape framtidens arbeidsliv. Vi har medlemsveksten – vi har engasjementet og vi har nå mulighetene til å bli enda sterkere, enda flere og enda tydeligere – la årets representantskap være starten på den videre positive utviklingen! gunn olander kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 11 annonse | 11 Få BoligPluss rett hjem! 4 utgaver + armbånd fra Joy Design for kun 159,-* r + 4&, r ER #&3 ING ØSN LE L ENK / /3 4&1 ER – IDE RTE R SMA SIDE E FLER %".&3 t&/ ASJON IR INSP Ekstra stor utgave! VINNR KA BADVEREDI KR 30 500 6 NR. 10 OKT rder te oide Sm soarfab OBE R 2011 & enkle // 69 NOK // 79 SEK løsninger lv e 28 ideer til stilig an lage se et TER du k HEo bs byromm NYh 1147 1139 1139 0, 5&. sten Se høpastell ør i interi NR. 11 NOVEMBER 2011 // 69 NOK // 79 SEK Smarte ideer & enkle løsninger BOLI GBE 121Sjarmerende barnerom SØ K er 49 sidtastiske fan hjem E jer lekre detal et til kjøkken tage LØSNING s r vin iROM Gjø p i ParKjøkkeni ett p og stue ku S TO R GU ID UTE LIV et d a b s e ge i orm FN m ø reste drvak55 til tilen s n n e Smarttips høst agen til h kåret har DET ViGJØR SELV Lag naturlig adventspynt isk ✻ dinav Skan rlig ✻ tu a N på de ✻ eren ! Lunliesj nsk Sjarm rert ita MAT meder elsk orer Dek irblomst Himm e kolad pap 14.49 sjo til dessert 11 15.07. KONKURRANSE Vinn en peisovn til 15 900 kr i insp tips de BBlilitilsmarte ed inn til moppbevaring Ŭ ,3 er.indd rne! tre vinne 1 cov O_09_ BOL_N STILSIKKER Slik innreder du med bohem chic kt Rusti nt ✻ Stilre hjem Lys førjulstid 09 1130 BC i to stiler BC 1130 10 KR 69,- ffer // gamle sku mode av Tryll med tall r // Lag en kom plastperle Lampe av Julefred i byen • Ballerinaens jul Industriell lek • Harmonisk fargemiks Bestill via sms: BC 1130 11 KR 69,- Lag personlige julegaver // By på deilig hjemmebakst // Heng opp adventslysene Send JOY4 til 2012 Verdi Joy armbånd 449,Verdi 4 utgaver 276,Total verdi 725,Ditt tilbud 159,Du sparer 566,*29,50 i porto og eksp. Tjenesten koster kr 1,- Tilbudet gjelder kun nye abonnenter. Etter velkomsttilbudet får du BoligPluss portofritt tilsendt i løpende halvtårsabonnement for 369 kr (med forbehold om evt. moms-, porto- og prisendringer). Abonnementet kan sies opp når som helst. Tilbudet gjelder ikke i utlandet. BoligPluss forbeholder seg retten til å godkjenne ordren. BoligPluss kundeservice: 23068651 / www.boligpluss.no/kundeservice. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 12 1 2 | r e p o r ta s j e Beate Magerholm, prosjektmedarbeider ved aktivitetshuset Villa Fredrikke tekst og foto: siv m . bjelland DATABOWLINGEN HAR BLITT ET KRAV d r a m m e n : Skepsis ble snudd til begeistring. Nå er tirsdagsbowlingen et krav fra brukerne med demens i tidlig fase ved Villa Fredrikke i Drammen. Hver tirsdag siden november i 2010 har personer med lettere demens møttes i aktivitetshuset Villa Fredrikke i Drammen for å konkurrere lagvis i databowling. Villa Fredrikke er et lavterskeltilbud til personer med demens i tidlig fase og deres pårørende. Tirsdagsbowlingen er et av de mest besøkte tilbudene. – Det er tydelig at biblioteket har truffet en nerve i det å la eldre folk spille digitale spill, sier prosjektmedarbeider ved aktivitetshuset Villa Fredrikke, Beate Magerholm. Hun er en av fire ansatte og er spill-leder for bowlingen den dagen Kommuniké er på besøk. På et skift er det gjerne to frivillige og tre ansatte. – De frivillige spiller en veldig viktig rolle. De medeiere prosjektet, det skal være deres sted. Mange av dem har jobbet med demens tidligere. Det er ikke et krav, fagpersoner i kommunen kurser de frivillige i demens, sier Magerholm. – Dette er et sted der folk ikke går i uniform. Vi møtes på lik linje, presiserer hun. – Når du mister noe er det fint å finne noe annet å være god til. Vi opplever at kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 13 r e p o r ta s j e | 13 Her demonstrerer en av de frivillige databowlingen. Foto: Beate Magerholm,Villa Fredrikke. bowlingen gir en mestringsfølelse. Det å kunne utvikle nye ferdigheter på tross av en demenssykdom er viktig. Å få strike i bowling til stående applaus. Det gjør noe med en. Vi gleder oss veldig til det videre samarbeidet med biblioteket. I begynnelsen var våre gjester var litt skeptiske til om de ville mestre dataspill. Men da vi innførte konkurranseelementet med gevin- ster har det blitt til noe folk vil ha «Ikke rør bowlingen» er det sagt, forteller Beate Magerholm. – Fredrikke er et åpent tilbud. Arrangementene på villaen, inkludert bowlingen er gratis, og man trenger ikke å ha en avtale for å komme, sier hun. Og legger til at hun synes hun har verdens beste jobb. FLERE TRENGER KULTURTILBUD De frivillige spiller en betydningsfull rolle i virksomheten ved Villa Fredrikke. Her representert ved Karin Eliassen (t.v.) og Mona Thorrud (t.h.) av siv m . bjelland Bare syv prosent av de som har en tilsvarende diagnose har et slikt tilbud, til tross for at Demensplan 2015 har som målsetting at alle skal ha det innen fire år. Xbox Kinect er dataspill uten bruk av knapper og kontroll, ved hjelp av sensorer og kamera gir reagerer spillet på kroppens bevegelser og bruk av stemmen. Dataspillprosjektet er et samarbeid mellom Mektron, bedriften som utvikler teknologibaserte hjelpemidler til elder slik at de kan bo hjemme lenger, Drammens- biblioteket, Høgskolen I Buskerud og Kulturoasen. Prosjektet viser at deltakelse i dataspill også har en positiv effekt for personer med demens. – Barn bruker I gjennomsnitt 10.000 timer på dataspill før de er 20 år, like mange timer som de bruker på skole. Det forklares med at spillene gir dem en positiv effekt. Den samme effekten slår inn hos eldre, sier Egil Utheim, daglig leder i Mektron til V G . v i l l a f r e d r i k k e er et tilbud i omsorgstjenesten i Drammen kommune. Prosjektet er et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen Sanitetsforening. Besøk gjerne Villa Fredrikke på Facebook. >>> kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 14 1 4 | r e p o r ta s j e tekst og foto siv m. bjelland SPILLEGLEDE MOT DEMENS d r a m m e n Drammensbiblioteket har fått en million kroner fra Nasjonalbiblioteket til å utvikle tilbudet om dataspill for personer med demens. – Dette er en skikkelig gladnyhet og viser at vi er på sporet av noe som er viktig og framtidsrettet, sier seksjonsleder ved Drammensbiblioteket og leder i Kulturforbundet i Delta, Lena Hillestad. I Drammen har de utviklet et tilbud om dataspill til personer med demens. Hver tirsdag spiller personer med demens digital bowling sammen i Drammen. Etter et vellykket pilotprosjekt i samarbeid med aktivitetshuset Villa Fredrikke i vår fikk Drammensbiblioteket i september 2011 vite at de har fått en million kroner fra Nasjonalbiblioteket for å videreutvikle dette tilbudet. Tirsdagsbowlingen ved hjelp av dataspillet Xbox Kinect er det eneste i sitt slag i landet, og det ble raskt så populært blant brukerne at det nærmest er det ett krav å få beholde denne aktiviteten. Nå vil tilbudet bli utviklet slik at mange flere kan dra nytte av det. – Dette viser at vi er på sporet av noe som er viktig. Behovet for å gi folk med demens gode tilbud er stort, ikke minst noe som de kan gjøre sammen med familien og barnebarn, sier Lena Hillestad. I tillegg til jobben som seksjonsleder ved Drammens- biblioteket er hun også leder i Kulturforbundet i Delta. Hun var leder for forprosjektet. bibliotekenes samfunnsoppdrag – Å legge til rette for utlån av spesialsamlinger og etablere andre tilbud til mennesker med demens vil være en forlengelse av bibliotekenes samfunnsoppdrag. Det vil skal også være en naturlig del av bibliotekenes daglige arbeid, sier Lena Hillestad. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvilken type spill denne gruppen kan ha nytte av, og i hvilke situasjoner det kan brukes: Ved dagsentre, biblioteket og hjemme. – Å legge til rette for utlån av skjønnlitteratur og lyrikk for personer med demens og pårørende inngår også i prosjektet. Fra før av har bibliotekene mest faglitteratur rettet mot helsepersonell, sier Hillestad. kultur er næromsorg Prosjektet går rett inn i kjernen av samhandlingsreformen, som starter neste år. – Vi vet at gode kulturopplevelser kan gi et løft som varer i opptil én uke. Det kan også bidra til å gi både pårørende og helsepersonell en bedre hverdag, og sånn kan prosjektet være nyttig sett opp mot forebyggende arbeid og rehabilitering, sier Hillestad. – Kultur kommer inn der det er samhandling mellom yrkesgrupper på tvers. Det løfter samhandlingsreformen ut av sykehuset og inn i folks hverdag, næromsorg kalles det. Bibliotekene er en del av folks nærmiljø, sier Hillestad. – Hvilke reaksjoner har dere fått? – Vi har fått reaksjoner fra mange som synes at dette er interessant, og fra noen kommuner som gjerne vil være med. Det er stor nysgjerrighet fra mange som ser at ny teknologi gir nye muligheter. – Mange er fornøyde med at vi har fått penger til et større prosjekt. Det vi får til her vil få store ringvirkninger, både innenfor bibliotekene og i helsevesenet. Å få på plass prosjektgruppen er det første som skal skje nå. Ved årsskiftet vil det videre arbeidet sannsynligvis begynne. – Et solid forarbeid er greit å ha gjort unna først, sier Hillestad. –Når vil det kunne bli tatt i bruk? – Vi ser for oss at vi bygger opp noe ved å bruke det. Først skal vi kartlegge og se hva vi får bygget opp ved Drammensbiblioteket. Så kan vi begynne å samarbeide med andre biblioteker etter det, sier hun. Samarbeidet med Villa Fredrikke vil fortsette. – Det er veldig positivt for begge parter, sier Hillestad. – Har du prøvd å spille? – Ja, jeg har spilt det. Det er kjempegøy, sier hun. dataspill for personer med demens Basert på erfaringene fra Drammensbibliotekets forprosjekt Spill for eldre våren 2011 skal biblioteket bygge opp et spesielt tilrettelagt bibliotektilbud for eldre med demens. Utgangspunktet for prosjektet vil være dataspill, moderne spillteknologi, samarbeidsmodeller og lokale tilpasninger. I prosjektet skal det etableres samarbeid med utvalgte, lokale bibliotek i små, mellomstore og store kommuner. Prosjektet skal bidra til å utvikle lokalt tilpassede tilbud til gruppen eldre med demens. Demens utgjør et alvorlig helseproblem blant eldre, og det er fremdeles få tiltak som har vist seg å kunne forebygge utviklingen av demens. Aktivitet generelt og mental aktivitet spesielt kan være gunstig, antyder nyere forskning. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 15 annonse | 15 – skaper en bedre hverdag for sykepleiere Nytt produkt! Unngå at utstyr faller ut av lommen. Bestill i dag på vår nettbutikk www.vaktrommet.no Produktet er utviklet med hjelp fra Innovasjon Norge. Nyheter, reportasjer og faste spalter om alle kult ltur og kreat ative næringer! Kultur og kreative næringer UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32 ABONNEMENT ABONNEMENT 1å r: 6 93,- 2 å r: 1180,1180,år: 693,år: ((Rabatt Rabatt ved ved kjøp kjøp aavv fl ere aabonnement) bonnement) flere Send abonnementsbestilling til kultmag@ kundesenter.com eller ring 22 31 03 40 Magiske millioner Ny kulturvår Med hekseri og trolldomskraft har Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner. Men i begynnelsen var det ingen som trodde på historien til J.K. Rowling. side 8 Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd, Anne Aasheim, er damen som skal sy sammen en helt ny organisasjon breddfull av kravstor spisskompetanse. Hennes viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet gjør for norsk kunst og kulturliv. RETURUKE 11 Kr 39 Del 2 av vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! AAnniken nniken Huitfeldt oom m ssatsing atsi på kkvalitet valitet Magne LLerø erø Når Når rregioner egioner Magne om om bbørs ørs oogg skaper skaper ssterke terke katedral uttrykk katedral uttrykk s 28 28 s 10 10 s2 20 0 Nasjonale turistveier på kartet www.kultmag.no www.kultmag.no www.kultmag.no Nye bevegelser Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling, nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke utviklingen av norsk kulturliv. RETURUKE 05 Kr 39 Siste dagbok fra Odda LLars ars ØØ.. Ramberg Ra om kkunstens unste om rolle s 18 18 rolle HHar ar Drammen Drammen llykkes ykkes med med sin sin bby-revolusjon? y-revolusjon? s 8 Les vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! PPrivate rivate penger penger ppåvirker åvirker ddet et ffrie rie oord rd s 2288 w www.kultmag.no ww.kultmag.no www.kultmag.no RETURUKE 49 Kr 39 HHvem vem bbestemmer estem i norske norske kkulturhus? ulturhus? Kulturstyrer Kulturstyrer best best ppåå kvinneandel kvinneandel GGir ir bbort ort 11.7 .7 millioner millioner bbarnebøker arnebøker s4 s2 22 2 s1 16 6 Museumsvaktene: Shake it baby! www.kultmag.no www.kultmag.no www.kultmag.no www.kultmag.no kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 16 16 | annonse VERLLVEGA TE PR EM IE O EN K RM OK ANNE + DOB BE L Invi Inviter en kolleg på kollega Delta-kaffe Gi dine kolleger muligheten til å bli en del av fellesskapet i Delta. Fortell om gir, r, tryggheten et medlemskap i Delta gir de lønnsomme medlemsfor delene og medlemsfordelene det faglige fellesskapet. Delta er en fagforening vhengig fagfore ening med partipolitisk uavhengig fagfor plass til alle. Husk at verving er å gjøre deg selv, dine kollegaer og Delta en stor tjeneste. Derfor belønnes du med premierr, og fram til nyttår er det ekstra hyggelig å verve. Du får: 1 stk: Flott termokanne ved første verving 1 stk: Vervegavepoeng ved tips som blir til medlemskap 2 stk: Vervegavepoeng for hver du verver Tenk e på verving som en e hyggelig prat med en kollega. Du har mye og snakke om: At Delta er politisk uavhengig og det største forbundet i YS. At Delta er moder ne og løsningsorienterte. Ta as ikke avgjørelsen der og da tipser du navnet til [email protected] og Delta Direkte vil ta kontakt. E-posten skal inneholde navn og telefonnummer til den du har begynt å verve. Som du serr, gir et tips vervegave om det fører til medlemskap! Kampanjen løper fra 20.09.2011 til 31.12.2011. Legg ut denne meldingen på Facebook-siden din, eller send som e-post: “Jeg anbefaler alle å bli medlem i Delta! Du får forhandlingse inn kontingenten på medlemsmakt, personlig hjelp og sparrer fordelene. Kontingenten kan trre ekkes av på skatten! Sjekk ut www w.delta.no. . Husk å oppgi opp meg som ver ver!” Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. www.delta.no Brugata 19, Pb. 9202 Grønland O134 OSLO. Tlf: 21 01 36 00. Faks: 85 02 85 39 kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 17 nyheter | 17 tekst: gunhild lervåg KOMMUNER EFFEKTIVISERER AV NØD, IKKE LYST Fire av fem kommuner prøver å bli mer effektive. For å klare det, må ledelsen tydelig kommunisere og forankre prioriteringene. Kommuneansatte har de siste årene fått merke at kommunene er opptatt av effektivisering. Det gjelder å få mer ut av hver krone og de ansatte. En ny undersøkelse som ks – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – har bestilt, viser at 80 prosent av kommunene har satt i gang tiltak for å effektivisere driften. Flest tiltak er satt i gang innenfor grunnskole, pleie og omsorg og administrasjonen. Kommunene effektiviserer ikke av lyst, men av nød, slår rapporten fast. god ledelse viktig De viktigste effektiviseringstiltakene er: • Samlokalisering, endringer i oppgaver og oppgavefordeling mellom boliger og dagtilbud, felles vaktplaner. • Sammenslåing av støttefunksjoner (kjøkken, vask, renhold og øvrig eiendomsdrift). • Sammenslåing av skoler • Målrettet videreutdanning av lærere Men kommunen klarer ikke å drive mer effektivt hvis ikke den har en ledelse som kommuniserer prioriteringene tydelig og sikrer at de er forankret, det vil si forstått og akseptert i hele organisasjonen, understreker Lilian Høverstad og Roland Fürst som står bak rapporten. prøver og feiler Kommuner som lykkes med effektiviseringen kjennetegnes av: • god oversikt over ressursbruk og tjenesteyting • at ledelsen kommuniserer prioriteringene tydelig og sikrer at de er forankret • stor åpenhet og en kultur for utvikling, prøving og feiling. • utstrakt delegering og oppfølging. • at ledere og ansatte er i stand til å yte tjenester med høy kvalitet innenfor de ressursene som de disponerer. For å få til det, må rekruttering, praksisnær kompetanseutvikling og støttefunksjoner være på plass. ad hoc-kultur ødelegger – Hva kjennetegner kommuner som prøver å effektivisere, men som ikke får det til? – De har en ustabil ledelse og er preget av ad hoc-kultur. De får ikke rekruttert folk og har en dårlig styringskultur, sier Høverstad og Fürst. Gjennom arbeidet med denne undersøkelsen har de to intervjuet og besøkt en rekke kommuner. De har ikke funnet forskjeller i effektivisering hos små og store kommuner, men små kommuner har færre muligheter til å slå sammen enheter. Kommuner med god økonomi er mindre opptatt av effektivisering enn kommuner med presset økonomi. politikerne vil effektivisere Om lag halvparten av kommunene har tallfestet hvor mye de sparer på effektiviseringen. Hvis alle kommuner og fylker følger opp med tilsvarende effektivisering, tilsvarer det fire milliarder kroner, mener ks. Også Deltas folkevalgtundersøkelse viser at de folkevalgte er blitt mer opptatt av effektivisering av den kommunale driften de siste årene. Kommunestyrerepresentanter fra Høyre og Frp er mest opptatt av det. neste side: Slik ble renholderne i Åmot mer effektive >>> kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 18 18 | nyheter tekst: hege heløe og gunhild lervåg RENHOLDERNE HAR DET MORSOMMERE PÅ JOBBEN ETTER KUTT For ti år siden hadde Åmot kommune 20 årsverk på renhold. Nå har de 12. Ikke noe problem, mener renholderne og lederen deres. I Åmot kommune tilbyr man livsutvikling for renholderne. Hver tirsdag er det to timer teori, noe de aller fleste ser fram til. Foto: Hege Heløe På slutten av 90-tallet måtte kraftkommunen Åmot i Hedmark ta grep. Økonomien var ikke lenger så god. Blant renholderne var sykefraværet høyt, og det var vanskelig å få rekruttert renholdere. I dag er situasjonen en helt annen. Renholderne i Åmot er blitt til miljøservicearbeidere. Staben er redusert med 40 prosent, de har ansvar for flere bygg enn før og har fått andre arbeidsoppgaver i tillegg. Likevel er de fornøyde. Sykefraværet har sunket. Kvaliteten på arbeidet har steget mange hakk. Rekrutteringsproblemet er borte. – Det er lett å rekruttere miljøservicearbeidere. Unge vil ha variert arbeid, og det får de som miljøservicearbeidere. Ved å videreutvikle yrket sikrer vi også rekrutteringen i fremtiden, sier lederen for miljøservicearbeiderne, Tove Brenna Holmen. Miljøservicearbeidere kan i tillegg til renhold også utføre annen service, som vikartjeneste i barnehage/sfo, kantine- og vaskeridrift, informasjonsvirksomhet og ulike drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Snart tilbyr de også omsorgsoppgaver. Hun trekker fram at de tradisjonelle renholderne ofte er omsorgspersoner fra før med stor livserfaring og at de kan gi nyttige bidrag. Samtidig skal de lære opp nye miljøservicearbeidere. renholderne blir omsorgsarbeidere Fra nyttår innføres samhandlingsreformen. Det innebærer flere oppgaver og mer ansvar for kommunene. Det kan føre til at trykket på helsearbeiderne blir større. – Her kan vi bidra ved at miljøserviceorganisasjonen også kan tilby omsorgsoppgaver på sykehjem, som å smøre mat, hjelpe til med mating, følge beboere ut og å lese for dem. Vi ønsker å være et tillegg til den pleie og omsorg som eksisterer i dag. Et samarbeid mellom miljøservicearbeidere og helsepersonell kan gi gode resultater, tror Brenna Holmen. to timer teori i uka Hver uke har miljøservicemedarbeiderne to timer teori om utvikling og endring. Systematisk opplæring i person- og organisasjonsutvikling gjennom «Jobo – modellen» og tydelig ledelse er viktige stikkord for å skjønne hvordan de kommunale renholderne har klart å snu utviklingen. «Jobo – modellen» er en modell for utvikling av mennesker og organisasjoner og er et bærekraftig alternativ til konkurranseutsetting. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 19 Det er lederne som må gjøre de ansatte i stand til å takle endringer. Miljøservicearbeiderne i Åmot kommune er fornøyd med måten deres leder, Tove Brenna Holmen (bak), har gjort de i stand til å møte stadig tøffere krav i bransjen. Fra venstre: Nicola Matijevic, Jorun N. Bjørsland og Anne Nordseth. Foto: Hege Heløe – Det er utviklingsarbeid som er nøkkelen til å få det til, fastslår Brenna Holmen. lærer å takle stress De jobber spesielt med å mestre stress. – Vi må settes i stand til å takle stress for å kunne utvikle organisasjonen. Ved å tilføre medarbeiderne kunnskap, klarer de å se på endringer som en mulighet istedenfor en trussel. Den kompetansen og den kulturen vi har skapt, gjør at vi opplever mestring. Da unngår vi mye av det negative stresset, sier Brenna Holmen. yrkesstolthet Alle er enige i at arbeidsmiljøet er blitt mye bedre. – Vi er alle en del av fellesskapet. Vi har fått utvikle oss gjennom kompetanseheving. Det har gitt oss yrkesstolthet å være i stand til å bruke kompetansen, sier miljøservicemedarbeider Jorun N. Bjørsland. – Vi er dessuten blitt flinkere og mer hjelpsomme mot hverandre. Vi er stolt som gruppe. Vi stoler på hverandre og bakker hverandre opp, sier kollegaen Nikola Matijevic. Han understreker at alle er med på å støtte og hjelpe hverandre i teamet. – Det eneste minuset var at vi i en periode følte at vi var i ferd med å bli overkvalifisert for jobben, sier Bjørsland og ler. stort lederansvar Brenna Holmen mener at det er helt nødvendig at lederne lærer de ansatte å takle endringer. – Jeg respekterer deres grenser og sperrer, men utfordrer dem samtidig. Min ledelsesfilosofi er at alle mennesker kan lære seg nye ting. Men, jeg kaster de ikke på dypt vann før de kan svømme, understreker lederen. – Har du et råd til andre som skal omstille? – De bør ha et mål. Hvis det bare er et vedtak om kutt, må noen løpe fortere. Det er dårlig ressursutnyttelse. Vårt mål er i videste forstand en bærekraftig samfunnsutvikling. I denne sammenheng er miljøservicearbeiderne er en stor ressurs. De er limet og viktige bidragsytere i denne prosessen. Forutsetningen er at de får kompetanse og innsikt slik at de kan mestre utfordringer og bidra aktivt for å nå målet. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 20 20 | annonse Foto: Morten Borgestad Alt det du gjorde, vil barnet ditt også gjøre – pluss litt til Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest. Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 21 n y h e t e r | 21 Lizzie Ruud Thorkildsen representerer de ansatte i styret i Helse Sør Øst og står på for at alle ansatte skal få samme pensjonsordning. Foto: Martin Müller ANSATTE KREVER FELLES PENSJONSLEVERANDØR k l p er førsteprioritet som pensjonsleverandør for ansatte i Helse Sør-Øst. Det mener de ansatte i helseforetaket. – For oss er det viktig at det blir en felles leverandør av pensjonsordningen, sier ansattrepresentant i Helse Sør-Øst og medlem i Deltas hovedstyre, Lizzie Ruud Thorkildsen. De ansatte mener at pensjonen til alle ansatte bør samles i Kommunal Landspensjonskasse (klp), der sykepleierordningen allerede er plassert. Dette går fram av en felles protokolltilførsel fra ansattrepresentantene fra et foretaksmøte tidligere i høst. Den nest beste løsningen, ifølge de ansatte, er at pensjonene, med unntak av sykepleierordningen, samles i Statens pensjonskasse (spk). I protokolltilførselen heter det videre at dersom en egen pen- sjonskasse skal aksepteres, må vilkårene videreføres som for statsansatte. Det må også være det enighet om styring og administrasjon av pensjonskassen. ansatte må være med De ansatte viser også til at endringer av pensjonsleverandør må tas opp mellom arbeidstakernes forhandlingssammenslutninger (blant dem ys Spekter, der Delta er med) og arbeidsgiverforeningen Spekter. Foretaksmøtet vedtok å gi Helse SørØst i oppdrag å etablere en egen felles pensjonskasse for helseforetakene i Helse Sør-Øst. Pensjonskassen skal tre i funksjon fra 1. januar 2013. Ansattes organisasjoner skal involveres i prosessen. Framtidige pensjonsordninger skal videreføres innenfor systemet med offentlig tjenestepensjon/bruttopensjon. Omleggingen skal ikke medføre endringer i ytelsesplanene for det enkelte medlem. omorganiseringer Bakgrunnen for arbeidet er dels en sak fra eu-domstolen om reglene ved inngåelse av avtaler om levering av offentlig tjenestepensjon og dels omorganiseringer i Helse Sør-Øst. De har ført til at det er flere ulike pensjonsleverandører innenfor samme helseforetak. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 22 22 | portrett tekst: vetle daler foto: erik norrud – Det flerkulturelle samfunnet har både fordeler og ulemper, blant annet utfordres grunnleggende verdier som ytringsfrihet og likestilling, sier Amal Aden. amal aden tildelt ys’ likestillingspris: HYLLET OG DRAPSTRUET Hun har blitt utropt til «Norges modigste» og mottar til stadighet drapstrusler for sin frittalenhet. – Selv om vi kaller Norge likestilt er det mye igjen å gjøre, sier norsk-somaliske Amal Aden, tildelt ys ’ likestillingspris for 2011. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.49 Side 23 p o r t r e t t | 23 – Det er en veldig stor ære å få denne prisen. Likestillingen i Norge har kommet langt, men vi er ikke i mål. Dette gjelder spesielt for en del minoritetsmiljøer, sa Amal Aden (28) da hun mottok likestillingsprisen under årets ys-konferanse. Amal Aden får prisen for sin modige innsats som varsler og sitt arbeid mot tvang og undertrykkelse av både somaliske og andre kvinner med minoritetsbakgrunn. – Det er klart jeg blir takknemlig. Dette styrker ikke bare meg personlig. Det handler nemlig ikke bare om meg, men om alle dem som sliter, sier hun. – ta kampen Det er ikke første gang Amal Aden får pris for sitt arbeid. I fjor fikk hun Zola-prisen for sivilt mot og tidligere i år ble hun tildelt Buskerud fylkeskommunes likestillingspris. – Dette er den andre likestillingsprisen i år. Jeg er utrolig stolt, og tenker at jeg sikkert gjør noe fornuftig. ys’ likestillingspris er en viktig pris. Selv om vi kaller Norge likestilt er det mye igjen å gjøre, sier hun, og fortsetter: – Det flerkulturelle samfunnet har både fordeler og ulemper, blant annet utfordres grunnleggende verdier som ytringsfrihet og likestilling. Det er viktig at innvandrerkvinner reiser seg og tar denne kampen. Og det er viktig at også etnisk norske reiser seg og hjelper til. «Det flerkulturelle samfunnet har både fordeler og ulemper, blant annet utfordres grunnleggende verdier som ytringsfrihet og likestilling» mistrives i oslo «Etter at jeg er ferdig med å spise den kvelden, går jeg inn på soverommet mitt. Damen som skal «ordne meg» kommer inn døren. Hun spør om vi skal være alene, eller om jeg vil at tante og mamma skal holde meg fast.» Slik starter Amal Adens debutbok Se oss fra 2008. Boka skildrer livet til en 13 år gammel jente som flytter fra Somalia til Norge, og er ikke selvopplevd – men sann. Vi møter prisvinneren hos Aschehoug forlag i Oslo, som har gitt ut de fire bøkene Amal Aden har skrevet. – Dette er liksom mitt hjem i Oslo, sier hun, og legger til at hun mistrives i hovedstaden, at hun føler seg utrygg her. Derfor har hun bosatt seg på Klekken ved Høne- foss. Her lever hun sammen med venner og tvillingene sine på ni år. sjikane og trusler «Da jeg kom til Norge fra Somalia i 1996, var jeg ikke opptatt av likestilling. Jeg visste ikke hva likestilling var,» skriver Aden. Amal Aden har de siste årene vært svært synlig i samfunnsdebatten, og har utfordret en del minoritetsmiljøer med sin kamp mot undertrykking og for likestilling. Hun har skrevet bøker, en rekke debattinnlegg, og har deltatt på utallige seminarer og konferanser. Men det har kostet. Hun blir til stadighet utsatt for sjikane og trusler, spesielt fra menn med minoritetsbakgrunn, og må tidvis ha politibeskyttelse når hun beveger seg ute. I august sto hun fram som lesbisk i et intervju i Aftenposten. – Det gjorde ikke saken bedre at jeg sto fram med min legning. Å være somalisk kvinne i Norge og utfordre gammeldagse holdninger er ikke bare bare. Og da jeg sto fram som lesbisk tenkte jeg: Kan det bli verre nå? Reaksjonene lot ikke vente på seg. Truslene ble hyppigere, men samtidig fikk Amal Aden mange positive tilbakemeldinger. – Motstanden øker, men de positive tilbakemeldingene øker mer. Jeg har fått mange henvendelser fra lesbiske og homofile i minoritetsmiljøer, både i Norge og utlandet. De takker og føler at det er godt at det er noen som tør å stå fram. Mange velger å leve hemmelig, fordi konsekvensene av å stå fram er for store. Sånn sett sender ys’ likestillingspris et positivt signal til de som lever i skjul, mener Amal Aden. lukket kultur Fra det somaliske miljøet har Amal Aden ikke fått en eneste positiv tilbakemelding. Isteden får hun stadig meldinger fra menn som vil at hun skal gifte seg heterofilt. – De tror ikke jeg er lesbisk, bare psykisk sliten. Mange sier jeg bør holde dette for meg selv, fordi det er en skam. De fleste er overrasket over at jeg tør si dette høyt, fordi jeg kommer fra en lukket kultur hvor dette er uakseptabelt, forteller prisvinneren. >>> kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 24 24 | portrett Nordmenn må få større forståelse for problemene jeg tar opp, sier Amal Aden. – Amal Aden er et forbilde for mange, ikke bare minoritetskvinner, sa ys -leder Tore Eugen Kvalhiem da likestillingsprisen ble delt ut. «Vold er ikke en privatsak» – Her om dagen håndhilste jeg på en dame, en kristen afrikaner. Da hun fikk vite at jeg er lesbisk begynte hun å gråte og var redd for at hun skulle bli smittet. Hun gråt og gråt. Dette handler om uvitenhet – hvordan kan noen tro at man blir smittet til å bli lesbisk? Amal Aden innrømmer at hun var usikker på om hun skulle fortelle om sin legning. – Ingen prater om homofili i det somaliske miljøet. Du tror du er alene, at du er sprø. «Hvordan kan du gjøre dette mot Afrika?» er en annen reaksjon Amal Aden har fått etter at hun sto fram. – Afrika har mange problemer, men at jeg er lesbisk er ikke ett av dem, sier hun. optimist «Frem til jeg var tretten år, var jeg analfabet. (…) Jeg levde med soldater, sammen med andre foreldreløse barn, i en krig uten moral. Skrekkelige ting skjedde.» Amal Aden kom til Norge som 13åring, etter å ha levd et tøft liv som gatebarn i Somalias hovedstad Mogadishu. I Oslo havnet hun på skråplanet og var en periode en del av narkotikamiljøet på Grønland i Oslo. – Jeg har møtt mange gode mennesker her i Norge, og er veldig glad jeg kom hit. Jeg har aldri opplevd rasisme fra nordmenn, men nordmenn må få større forståelse for problemene jeg tar opp, sier Amal Aden. – Det kan være tungt å være den ene som peker på alle problemer, og tar andres problemer på sine skuldre. Men jeg er takknemlig for at de viser meg tilliten, selv om jeg ofte føler at det ikke er mye jeg kan bidra med. Det er mange islamkritikere, blant annet i ytterliggående fora på nettet, som trykker Amal Adens kritikk til sitt bryst. Det liker hun dårlig. – Det er trist. Jeg er ikke mot islam. Jeg er muslim, og vil være det bestandig. Når det gjelder framtidas Norge, er Amal Aden optimist. – Når jeg møter neste generasjon, ser jeg at det går riktig vei, men det tar dessverre lang tid. Derfor er det viktig å starte kampen nå, for ikke å belaste neste generasjon med de problemene vi har i dag, sier hun. alle kan gjøre noe «Å bli selvstendig er ikke lett for en somalisk kvinne. Å si hva man egentlig mener FAKTA amal aden (pseudonym) er en norsksomalisk forfatter og foredragsholder. Hun er født i det nordlige Somalia i 1983.Vokste opp som gatebarn i hovedstaden Mogadishu. Kom til Norge i 1996 og var en periode en del av narkotikamiljøet på Grønland i Oslo. amal aden har gått og går i spissen for å synliggjøre undertrykking av både somaliske kvinner og andre kvinner med minoritetsbakgrunn og kreve likestilling og respekt. Et viktig mål er at alle kvinner skal ha samme frihet som menn. Hun har vært opptatt av å ta avstand fra flerkoneri og har satt søkelys på kvinner og barns framtid når de opplever vold i hjemmet. Hun er en modig varsler som lyttes til og som har turt å ta opp kampen mot tvang og undertrykkelse og tatt til orde for grunnleggende frigjøring, særlig for somaliske kvinner. hun har hittil gitt ut bøkene: Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne (2008) A B C i integrering (2009) Min drøm om frihet (2009) Det skal merkes at de gråter (2011) Mer informasjon på www.amaladen.no kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 25 portrett | 25 er ikke lett for en somalisk kvinne. Her i Norge er det ytringsfrihet, og den har jeg etter beste evne tenkt å benytte meg av.» Det finnes ingen oppskrift på hvordan problemene skal løses, men Amal Aden har noen råd – både til hver enkelt av oss og til politikere og media. – Alle kan gjøre noe. Bidra med noe positivt i lokalmiljøet, engasjere seg i frivillighet, være hyggelig mot nye landsmenn. Bry seg hvis man ser noen som blir mishandlet, ikke tenke at man ikke skal blande seg. – Vold er ikke en privatsak. Og man må ikke finne seg i undertrykking under dekke av kultur og religion. I Norge følger vi norske lover, fastslår Amal Aden. – Det norske samfunnet, inkludert media og politikere, burde fokusere mer på virkeligheten for dem det gjelder. Prøve å se det menneskelige. Stille spørsmål. Og myndighetene bør gi bedre informasjon «Likestillingen i Norge har kommet langt, men vi er ikke i mål» til de som kommer om hvilke verdier som gjelder her. Det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli enten man liker det eller ikke. Derfor er det viktig at det blir stilt krav til oss på disse viktige verdiene. Mange etniske nordmenn tenker at dette ikke er deres problem så lenge det bare finnes i minoritetsmiljøer, men det er alles problem så lenge det finnes i Norge, sier hun. «Afrika har mange problemer, men at jeg er lesbisk er ikke ett av dem» * H K Reklamebyrå 0511 YS Medlemskort med MasterCard 3 % sparerente fra første krone Du kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040 Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 26 26 | nyhet prisvinnende økonomiprofessor på ys-konferansen: ØKNINGEN I TRYGDETALLENE GIR INGEN GRUNN TIL BEKYMRING – At så mange er i lønnet arbeid betyr mer for den norske økonomien enn at antallet trygdede øker, mener professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene. tekst: siv m. bjelland foto: erik norrud kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 27 nyhet | 27 – Trygdetallene øker fordi sikkerhetsnettet virker. Men kanskje er det også bra at vi sutrer når tallet på trygdede øker, fordi den stadige oppmerksomheten på problemene gjør at de forblir små, professor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, på ys -konferansen. – Vi sutrer over at det mange på trygd. At et økende antall unge går på trygd er ikke bra, men trygdetallene er feil tall å fokusere på. Vi må samtidig se på at vi har den høyeste deltakelsen i arbeidslivet, og det er bra. Det er disse høye sysselsettingstallene vi må legge vekt på. Når vi har et sikkerhetsnett med gode trygdeordninger er det naturlig at noen benytter seg av dem, sa den nyslåtte doble prisvinneren og professor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, på ys-konferansen. – Trygdetallene øker fordi sikkerhetsnettet virker. Men kanskje er det også bra at vi sutrer når tallet på trygdede øker, fordi den stadige oppmerksomheten på problemene gjør at de forblir små, sa Moene. kollektive forhandlinger god krisemedisin Den nordiske/norske modellen med kollektive forhandlinger har gitt et samfunn med små økonomiske forskjeller fra 1930tallet og fram til vår tid. En pussighet er at det var arbeidsgiversiden i en tidlig fase var pådrivere for de kollektive systemene. – Det er ikke så lett å si dette, for det skal gjerne se ut som om arbeidsgiverne har gitt etter for press fra fagforeningene, sa Moene. Han påpekte at et godt organisert arbeidsliv er en god resept mot økonomiske problemer, og virker forebyggende for å komme raskere ut når krisen først rammer. Moene peker på den norske, kollektive forhandlingsmodellen som nøkkelen for å overleve krisen i Europa. – Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på har gitt vekst av nye jobber, gitt høyere inntekter i det private som har presset opp lønnen i andre bransjer. Krisen kommer av at det blir en voksende sektor som folk ikke vil finansiere. De landene som er dårlig samkjørt i arbeidslivet får større problemer i krisetider. Dette gjelder Spania, Hellas, England. Den norske modellen er årsaken til at Norge ikke disse problemene, sa Moene. – Vi ligger ganske godt an, mente han. kostbar og nødvendig offentlig sektor Et problem som rammer de rike landene er at de kan ikke erstatte dyr arbeidskraft med billige maskiner for å utføre sosiale tjenester og velferdstjenester. Derfor fortoner offentlig sektor seg som dyrere, mens vareproduksjonen blir stadig billigere. Det kan forklares med strukturforskjeller i måten arbeidet organiseres på. – Det er vanskeligere, men ikke umulig å effektivisere offentlige tjenester, sa Moene. Han brukte eksempelet med et symfoniorkester. De kan ikke spille fortere i oppgangstider. – Det er en utbredt misforståelse at sektorer som ikke har produksjonsvekst ikke er så viktige, sa han. europamester i sysselsetting Høy yrkesdeltakelse er viktig og her ligger Norge på toppen i Europa. Italia, Hellas, Spania, og også England, er land som sliter med lav sysselsetting. Den aller største forskjellen er på andelen kvinner i arbeidslivet. – Det at så mange norske kvinner deltar i arbeidslivet gjør det lettere å finansiere velferdsordningene. I et land som Italia er kvinnene hjemme «på trygd», og kan ikke være med å finansiere sosiale ordninger, sa Moene. Hans kunnskaper er etterspurt av utenlandske statsoverhoder, statsministre, politikere fra Høyre til langt ut på venstresiden og alle partene i arbeidslivet. Når han dukket opp på ys-konferansen nå, var det etter lang tids ønske om å få ham hit. Tilhørerne virket tilfreds med å ha lyttet til hans ord. kalle moene: den norske modellens fortrinn Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, er leder for det anerkjente forskningssenteret esop -senteret ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet i Universitet i Oslo. Han ble nylig tildelt to priser: Forskningsrådets formidlingspris og Akademikerprisen. Kalle Moene er kjent for sin forskning på hvordan den nordiske velferdsmodellen både skaper sosial trygghet, lav arbeidsledighet og økonomisk vekst. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 28 28 | nyhet 540 Delta-medlemmer ved sykehusene ble tatt i streik i fjor sommer. De kjempet blant annet for lik lønn for likt arbeid i det offentlige. Nå har arbeidslivsforskere studert denne og andre streiker nøye. Bildet er fra en streikemarkering i Oslo sentrum. tekst: liv hilde hansen, ys og gunhild lervåg foto: m a rt i n m ü l l e r SYKEHUSSTREIKENE HAR ENDRET SEG 30 streiker eller planer om streik ved norske sykehus siden 1965, analyseres i ny rapport. Helsetilsynet har gått fra å være en passiv til en aktiv aktør, påpeker forskerne. Sykehusene er den sektoren i norsk arbeidsliv som oftest rammes av streik, viser en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. Siden 1965 har det vært 30 streiker eller planer om streiker ved sykehus. Det er mye, mener forskerne. Forskerne Åsmund Arup Seip og Torgeir Aarvaag Stokke har på oppdrag fra arbeidsgiverforeningen Spekter analysert streikene ved sykehusene. tvungen lønnsnemnd Fram til begynnelsen av 1980-tallet var det vanlig å møte streikeplaner med tvungen lønnsnemnd før de ble iverksatt, men siden 1982 har det vært både korte og lange streiker ved norske sykehus. Streikene gjennomføres ved at et bare et begrenset antall medlemmer tas ut, i snitt seks prosent av medlemmene. dispensasjoner I streikene har bruken av dispensasjoner vært et viktig virkemiddel for å sikre driften, kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 29 nyhet | 29 slik at liv og helse ikke skulle komme i fare. Uenighet om utforming av dispensasjonene toppet seg under sykehusstreikene i 2010. Spekter har ment at gjeldende dispensasjonspraksis ikke ivaretar kravet til forsvarlig drift i helsetjenesten, og har blant annet forsøkt å etablere en mer sentralstyrt dispensasjonspraksis. Det har arbeidstakerorganisasjonene avvist. De har i flere konflikter krevd at dispensasjonsavgjørelser fortsatt skal tas i lokale streikekomiteer. mer aktivt helsetilsyn Rapporten behandler også Helsetilsynets rolle i disse konfliktene. Forskerne mener at Helsetilsynet har en mer aktiv rolle under streiker nå enn tidligere. Helsetilsynet har også en større distanse til partene og er mer nøytral overfor dem. Helsetilsynet vil under streik ha dialog med partene og vurdere forsvarligheten av konflikten. Tilsynet kan også gi helseforetak pålegg om retting. NYHET! DRIVSTOFFRABATT DRIVSTOFFRABA RABA ATTT 50 øre kritikk fra helsetilsynet Under ys’ sykehusstreik i fjor, fikk helseforetakene kritikk av Helsetilsynet fordi sykehusene ikke tok i bruk delvis innvilgede dispensasjoner for å opprettholde forsvarlig drift. Erik Kollerud, forhandlingsleder for ys Spekter Helse, har merket seg at Helsetilsynet reagerte på Spekters råd til hvordan sykehusene skulle håndtere dispensasjonssøknadene under streiken. Han regner med Spekter har lært noe av dette politisk kamp Arbeidsgiverforeningen Spekter håper at alle parter bruker rapporten til å føre en saklig diskusjon om bruk av streik i sykehussektoren. – Streik skal kunne brukes også i helsesektoren, men hensynet til pasientenes sikkerhet må alltid ivaretas. Vi ønsker derfor å få en debatt rundt prinsippene for bruk av streik i sykehusene, slik at de som velger å bruke streik blir bevisst hvilket ansvar de må ta, sier Lars Haukaas. Han mener sykehusstreikene er misbrukt til politisk kamp eller for å lufte ut intern misnøye i fagbevegelsen. $)7(16.2/(1 5HJLRQ KDUNXUVRJXWGDQQLQJLQQHQ KHOVHRJRSSYHNVWSn IRUVNMHOOLJQLYn 6HYnUHWLOEXGSnKMHPPHVLGHQ ZZZDIWHQVNROHQFRP 2PGXKDUVS¡UVPnOVHQGHUGX PDLOWURQGKHLP#DIWHQVNROHQQR MasterCard mer enn Esso MasterCar d er me drivstoff. er på drivstof drivsto gode rabatter fullverdig dig Det er også et fullver kredittkort ten årsavgift, årsavgif kr edittkort uten sparer peng som spar er deg for penger. penger fordelene Les mer om alle for fordelen vår.. på nettsiden vår fra første liter Send en SMS med DELTA DEL LTA og e-postadressen e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstof Drivstoffrabatt frabatt er ør øre/liter e/liter på pumpepris drivstof drivstofff inkl. moms / Ef Effektiv fektiv rrente ente ved en kr kredittramme edittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 30 30 | nyhet KURS MOTIVERER BEDRE ENN BONUS Når målet er å få ansatte til å stå så lenge i jobb, er det ikke noen vits i å gi de eldste redusert arbeidstid eller bonus. Gi i stedet alle over 45 år utviklingsmuligheter. tekst og foto: gunhild lervåg kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 31 nyhet | 31 R «Mange ledere er mer redde for dårligetall enn for at folk slutter.» anja vøy vik – hva motiverer deg til å stå lenger i arbeid? Spørsmålet er stilt 326 Delta-medlemmer som har passert 45 år. Kompetanseutvikling, faglig fornying, muligheter for varierte arbeidsoppgaver og mer selvbestemmelse på jobb er viktigere enn tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsbelastning, viser undersøkelsen fra Anja Vøyvik og Karl Martin E. Mertens. De er masterstudenter fra bi og har undersøkt hva som kan motivere Delta-medlemmer til å jobbe lenger. får lyst til å fortsette Halvparten av de spurte ble bedt om å se for seg at de jobbet et sted som ga alle over 45 år senkarriereplanlegging, det vil si muligheter til å planlegge faglig utvikling og jobbendringer med den nærmeste lederen. Den andre gruppa skulle se for seg at de jobbet et sted hvor det var lett å snakke med ledelsen og kolleger, men hvor de selv måtte ta ansvar for jobbmessige tilpasninger. Undersøkelsen viser helt klart at senkarriereplanleggingen gir høyere motivasjon for et lengre yrkesliv. De som hadde muligheter til å være med på å påvirke karrieren sin, ble sterkere følelsesmessig knyttet til jobben. Det ga dem en grunn til å fortsette. De var mindre interessert i å slutte eller skifte jobb. Hvis arbeidsplassen investerer i dem, vil de også stille opp for jobben. seniortiltak – Økonomiske seniortiltak som redusert arbeidstid ødelegger motivasjonen til å fortsette. Mange som benytter seg av redusert arbeidstid, får inntrykk av at de ikke <<< er så viktige på jobben. Tiltak som seniordager og bonus kan faktisk gjøre seniorer mindre motiverte til å jobbe, mener Anja Vøyvik. Også lederen for Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud, mener det er viktig å finne aktive tiltak som gir seniorer lyst til å fortsette, og ikke bare kostbare, økonomiske tiltak som kanskje virker mot sin hensikt. 45 + – Det er viktig å finne ut hva som motiverer til å stå lenger i arbeid. De unge får kurs og utvikling, de over 50 blir glemt, sier Karl Martin E. Mertens. Mertens og Vøyvik understreker at det er viktig å sette inn tiltak tidlig for å få de erfarne arbeidstakerne til å jobbe lenger. Allerede når de passerer 45 år, bør senkarriereplanleggingen starte, mener de. Da er mange på vei over i en annen livsfase. De fleste er ferdig med småbarnslivet, har arbeidserfaring og vurderer hvor de nå står i karrieren. Har de valgt riktig vei? Hvilke utviklingsmuligheter finnes for dem på arbeidsplassen? Da er det nyttig med en samtale med den nærmeste lederen. – Er det ledelsens ansvar å sørge for de ansattes senkarriereplanlegging? – Ja, svarer Vøyvik og Martens. De mener arbeidsgiverne bør spørre de ansatte hva slags kurs og kompetanse som trengs. – Den enkelte vet godt selv hva slags kompetanse som trengs for å gjøre en bedre jobb, sier Vøyvik. – Er det lett for arbeidsgivere å ta i bruk senkarriereplanlegging? – Mange ledere har ikke god nok kompetanse i å lede andre. Det må lederkompetanse og handlingsrom til. Hvis lederne bare har økonomiske tiltak å tilby, har de ikke noe handlingsrom, sier Vøyvik. gode ledere For å være en god leder, holder det ikke å være en dyktig fagperson. Lederne må lede mennesker og være interessert i dem, understreker Vøyvik. – Mange ledere er mer redde for dårlige tall enn for at folk slutter. Men når folk har sluttet, er det for seint å sette inn tiltak for å få dem tilbake igjen. Snart går store kull av med pensjon i kommunene, uten at rekrutteringen er like sterk. Vøyvik er spent på hvordan kommunene møter dette. Et av delmålene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (iaavtalen) er å øke yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med seks måneder innen 2013. Samtidig ser pensjonsreformen ut til å ha ført til at flere går tidligere ut av arbeidslivet. penger å spare Gunn Olander, leder i Delta, har erfart at det er viktig å få arbeidsgivere til å forstå at det er penger å spare på en god seniorpolitikk. Da blir de mer interessert i å finne tiltak som treffer. – Arbeidsgivere må skjønne at senkarriereplanlegging betyr noe for budsjettet. Kommunene er interessert i å redusere afp-utgiftene, sier hun. – Det er viktig å finne ut hva som motiverer til å utsette pensjonering. De unge får kurs og utvikling, de over 50 blir glemt, sier Anja Vøyvik og Karl Martin Mertens. De har undersøkt hva som kan motivere et utvalg Delta-medlemmer til å stå lenger i arbeid. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 32 3 2 | f r i s pa r k «Fornuften er en ensom ting. Hvor ofte er man ikke alene om å stole på den». [darwin p. erlandsen, president] Illustrasjon: hallvard skauge ETTERLYSNING: KUNNSKAPSKOMMUNEN | Vi kan ikkje alltid venta at kunnskap skal styra rike og land. Men om båten skal bera, må yrkeskompetanse vera verdsett. Det er slett ikkje alltid tilfelle i Kommune-Norge 150.000 kommunalt tilsette har høgare utdanning. Innslaget er størst i storbyregionane og lågast i små kommunar i Utkant-Norge med spreidd busetting. Det gjeld særlig for yrkesgrupper som arkitektar, juristar, psykologar, pedagogar, sivilingeniørar, ergoterapeutar og andre spesialistar. I praksis betyr det at mange av småkommunane heilt manglar enkelte faggrupper som er viktige for at kommunen på ein fullgod måte skal kunna yta dei tenestene dei har ansvar for og som innbyggarane har rett på, dersom heile landet skal vera i bruk. det er ikkje noe nytt at det er vanskelig å dekka heile landet med nødvendig kompetanse. I si tid måtte noen utdanningsgrupper gjera pliktteneste for å skaffa til dømes lege- og tannlegedekning i heile landet. Slike ordningar er lite aktuell politikk i dag. Derfor må kommunane vera attraktive nok til å konkurrera om fagfolk – også frå utlandet, med dei språk- og kulturproblem det kan føra med seg. Til meir spesialiserte tenestene er, til større befolkningsgrunnlag krev dei. I mange tilfelle er det heller ikkje nok å skaffa ein fagperson. Mange av desse tenestene knyter seg opp mot kvarandre og bygger på samarbeid på tvers av faggrenser. Det krev organisering i robuste fagmiljø med samansett kompetanse. Dette er attraktivt for dei enkelte fagpersonane, men det kan også vera heilt nødvendig for å tilby dei tenestene det er tale om. vedlikehald av kompetanse kan vera ei stor utfordring for mange kommunar når dei manglar breidde i fagmiljøet. Om ein fagperson må dra bort for vidareutdanning, er det ikkje lett å skaffa noen som kan fylla plassen. dette betyr at kommunane ofte må henta nødvendig kompetanse utanfor eigen kommune. Fleire av dei interkommunale samarbeidstiltaka har kome i stand nettopp for å dela på kompetanse som kommunane har vanskar med å skaffa kvar for seg, eller fordi den enkelte kommunen har for lite befolkningsgrunnlag for å driva eiga teneste på feltet. kva gjer kommunane for å skaffa seg nødvendig kunnskapsrik arbeidskraft? Jobbar dei aktivt og måltretta for å utvikla medarbeidarane sin kompetanse? Lokkar dei med høgare lønn og betre arbeidsvilkår? Eller senker dei krava til kvalifikasjonar når det er billigare ufaglært arbeidskraft å ta av? Også innan skule, barnehage, pleie og omsorg. det kan ofte o gså vera eit element av «våre eigne» og «dei andre» i dette. Mang ein kommune vil heller ha ei av sine eigne og faste med litt lågare kompetanse, enn ein innflyttar eller ein på gjennomtrekk med det formelle i orden. eg trudde «kunnskapskommunen» var eit gjengs begrep og ei målsetting for norske kommunar og for ks. Det er det ikkje. Dei som bruker begrepet, er noen kommunar med ei høgskoleavdeling og noen lokalparti i dei same kommunane. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 33 s i tat e r | 3 3 s i tat e r «Jeg har blandede følelser fordi jeg elsker å se henne danse! Jeg synes hun slutter å danse for tidlig.» lise nordal, koreograf og tidligere ballettdanser, og leder for Nordens største festival for samtidsdans coda, om Ingrid Lorentzen som slutter å danse for å bli ny ballettsjef ved Operaen, vg som ting. kke alene «Det er noe vakkert med mennesker som bevarer livsgnisten inn i alderdommen.» espen haavardsholm, forfatter av den nye boka Besøk på Ekely om 78 år gamle Edvard Munch og hans 23 år gamle modell. Klassekampen sen, skauge andreas hompland «Har du jobbet med en merkevare siden 1700-tallet ville det være dumt å slutte.» leopold a. løvenskiold, Dagens Næringsliv «Det kostar å vere kar, men å vere kvinnfolk i klesindustrien blir ein ikkje rik av. » beate sletvold øistad i bladet Fett «Å velge en religion, betyr å utelukke en annen, og det synes jeg er arrogant. Alle religioner er fine. Og alle er dårlige.» gro dahle, forfatter. Vårt Land Eg har søkt i ks sin database og forhøyrt meg rundt i organisasjonen hos dei som jobbar med utdanning og helse, men dei vedkjenner seg heller ikkje begrepet. I ks sin Visjon heiter det: «ks arbeider for en selvstendig og nyskapende kommunesektor.» Og så går det i «kvalitetskommune» og slagordet: «Sammen for en bedre kommune». dette kan tyda på at norske kommunar ikkje tar på alvor at dersom dei skal vera liv laga, må dei bygga på kompetanse, og det får dei ikkje utan å satsa på tilsette med kunnskap. Det gjer kommunane i dagens virkelighet, og det ser heller ikkje ut til å vera deira framtidsvisjon. «Folk krangler med oss for å slippe å dusje, og nekter å vaske seg hvis vi ber dem om det.» lars åge westgård, arbeidsleder og driftsoperatør i Elverum svømmehall. vg « Jeg vet at dette er et ormebol, men jeg gidder ikke være politisk korrekt. Vi må da prøve å være litt ærlige mot oss selv og stille oss det viktigste spørsmålet: ‹Har man tid til å få barn? Har man råd?› Slik jeg spør potensielle hundeeiere. Barn skal jo vokse opp med sin mamma og pappa, og det krever tid og prioriteringer. Hvis kvinner ikke har tid til å være hjemme hos barna sine når de er små, bør de kanskje la det være. I disse dager kan man faktisk velge.» trude mostue (43), firebarnsmor og Norges mest kjente dyrlege. Dagbladet «Mange sykepleiere velger dette yrket fordi det gir mulighet for å jobbe deltid» lena bratbak, sykepleier. Kommunal Rapport «Det finnes nok av døde fisk som følger strømmen i norsk politikk» inger lise hansen, tidligere nestleder i KrF. Dagbladet «Problemet i dag er at arbeidsantrekk, spesielt på sykehus, er så behagelige at de mer ligner treningsklær eller pysj» Norsk Sykepleierforbunds (nsf) fylkesstyre i Troms. Kommunal Rapport «Det blir nok verre enn det er ved ous. Det er ikke til å unngå at den store nedbemanningen som nå skal skje, vil ramme pasientene.» magne lerø, om situasjonen ved Oslo Universitetssykehus. Ukeavisen ledelse. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 34 Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50 eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo 34 | d fy vrsei-lta sm lpa im kserh silskidjd teeielnln plei rn gdsepgr i s E-post: [email protected] Faks: 850 28 539 Adresseendringer sendes til: [email protected] r e p o r ta s j e | 3 4 3 4 | d e lta h j e l p e r d e g delta – e n a rbe id sta k ero rg a n i s a s j o n i ys Postadresse Delta Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Telefon 21 01 36 50 Telefaks 850 28 539 Bankkonto 8200 01 77551 HOVEDSTYRE Leder: Gunn Olander, Granvin 1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen 2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu Styremedlemmer Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine Vara: Odd Oskarsen Region 2: Arnstein Wekre, Levanger Vara: Trond Ellefsen, Ålesund Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland Region 4: Marit Røe, Sirdal Vara: Geir Jørgensen, Tysvær Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen Vara: Britt Nymoen, Sigdal Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet Vara: Else Barth Steenberg Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim RESSURSSENTER POLITISK STAB Politisk rådgiver Sigurd Wefald Politisk rådgiver Knut Roger Andersen ADMINISTRASJONSDIREKTØR Lars Erik Wærstad ADMINISTRASJON ASSISTERENDE ADM. DIR. Knut Olsen Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl Rådgiver Kjell Norgård Rådgiver Odd Sverre Aasbø Rådgiver/Journalist Martin Müller Spesialrådgiver Helen von Pritzbauer Sandum Stabssekretær Aina Karlstad Førstesekretær Helen D. Jacobsen (permisjon) Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar) Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold Rådgiver Malin Lindstrøm FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ Leder/redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Fagbladkoordinator/journalist Merete Vonen Journalist Hege Heløe DELTA DIREKTE Avdelingsleder Richard Engen Ass. avdelingsleder Marte Madslien Rådgivere Unn Viken (permisjon til 01.01.12) Bente Wollebæk Thele (permisjon) Lars Wiggen Bjørn Krogh Robak Kristin A Hansen Heidi Jensen Joakim Djurberg Geir Wollstad (vikar til 01.01.12) Seniorrådgiver Torstein Solvi Spesialrådgiver Anne Marit Rud Rådgiver Anne Lise Eng Konsulent Tommy Kristoffersen Konsulent Wenche S. Thranem JURIDISK KONTOR Avd. sjef/advokat Yngve Glent Advokat Gunvor Bryn Haavik Advokat Vegard Veggeland Advokat Ingrid Wullf Stenersen Advokat Marte Madslien (permisjon) Førstesekretær Margareth Rølvåg FORHANDLINGSAVDELING Forhandlingssjef Kai Tangen Ass. forhandlingssjef Roy Tommy Jensen Seniorrådgiver Torhild Sannerud Johannessen Spesialrådgivere Liv Håkonsen Sveinung Berger (permisjon) Christine Ugelstad Svendsen Arild Eileraas Førstesekretær Margareth Rølvåg FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Avdelingssjef Karin M. Liabø Ass. avd. leder Berit Lange Spesialrådgivere Else Marie Brodshaug Grete Holen Kristin Vik Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon) Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar) Konsulent Anne Marie Pedersen ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna Seksjonsleder IT Roar Fugleseth IT-rådgiver Per Ståle Røyrhus IT-rådgiver Tuan Huu Ngo IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida ØKONOMISSEKSJON Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg Rådgiver – lønn Mona Steen Rådgiver Jostein Børnes Konsulent Ann Heidi Five Konsulent Merete Ovland Sekretær Kristin Lødemel Bråthen DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON Seksjonsleder Nina Jensen Arkivar Audhild Vad Konsulent Annie Kaasa SERVICESENTER DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ Tlf 91 63 42 55 Regionleder Marit Sørensen Graff Rådgiver Geir Jacobsen Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen (permisjon) Konsulent Andreas Vindal DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ Tlf 91 63 24 55 Rådgiver Eigil Horsdal Konsulent Rita Elisabeth Mathisen DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM Tlf 91 63 42 56 Regionleder Reidun Flatås Rådgivere Anders Brekken Erland Roli Hilde Marie Hauge Konsulent Eva Marie Aarstad DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND Tlf 91 63 42 56 Rådgiver Ole André Gjerde DELTAS SERVICESENTER I BERGEN Tlf 94 86 55 10 Regionleder Åse Bjørkaas Rådgivere Torbjørn Lønne Lunden Jonas Riise Bjørn Otto Næss Konsulent Gerd Andersen DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND Tlf 91 63 42 57 Regionleder Jan Arne Lassemo Rådgiver Knut Olav Austeid Konsulenter Lisbeth Lyngroth Bente Norum DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER Tlf 91 63 42 57 Rådgiver Kristine Knudsen DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG Tlf 91 63 42 58 Regionleder Bitte Fosseid Lund Rådgivere Tom-Christian Berge Per Morten Eriksen Anne Lise Krogh Konsulenter Inger Matre Gundersen Aud-Lisbeth Bodahl Håøy DELTAS SERVICESENTER I OSLO Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00 Regionleder John Hybertsen Rådgivere Leila Rasthe Anne Grethe Høvik Per Bøe Konsulenter Ellen Elisenberg DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER Tlf: 91 63 42 60 Regionleder Geir Ove Mittet Rådgivere Oddvar Bakken Liv Unni Rognhaugen Konsulent Anne Viken YRKESORGANISASJONER Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta Aktivitørenes Landsforbund (ALF) Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY) Helsefagarbeiderne i Delta Kirkeansatte Kontoret Kulturforbundet (KF) Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY) Norsk Audiografforbund (NAF) Kost-og ernæringsforbundet Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) Norske Helsekretærers Forbund (NHSF) Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) Portørene Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL) Teknisk Yrkessammenslutning (TY) Delta-Energi kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 35 smånytt etter jobb | 35 – Tåpelig utspill Fagforeningsrepresentanter og hodejegere mener fagansvarlig for IQ-tester i Mensa, Rolf Bøe Lindgren, er helt på jordet når han vil innføre obligatoriske intelligenstester for alle som søker seg jobb. – Det er et særdeles dårlig forslag, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Han sier at han smålo for seg selv da han leste nyheten om at psykolog Rolf Bøe Lindgren, kom med utspillet om at alle arbeidstakere bør intelligenstestes, og spesielt statsministeren (bildet). Årsaken skal ifølge Lindgren være at de som scorer høyest på intelligenstester nødvendigvis vil gjøre den beste jobben. Foto: Regjeringen Foto: Kr.F – Alvorlige tilfeller blir ikke oppdaget Pasienter som blir sykere uten at noen merker det, feilmedisinering og bleier som ikke blir skifta. Slik hevder sykepleierne ved Ahus at underbemanning rammer pasientene. I et åpent brev beskriver tillitsvalgte og sykepleiere at sykepleiermangelen går ut over dem som er avhengige av hjelp. KrF-leder Knut Arild Hareide (bilde) mener brevet viser at omstillingsprosessen ved sykehusene i Oslo er ute av kontroll. – Det er veldig kritiske meldinger som nå kommer fra de faglig ansatte ved sykehusene, sier Hareide til NRK. Han krever han at fylkeslegen ser på situasjonen ved Ahus og at statsråden kommer på banen. Kilde: nrk.no/nyheter Best for barn og unge i Kåfjord Kåfjord kommune i Troms ble nylig kåret til årets barne- og ungdomskommune i Norge. I Kåfjord tas barn og unge på alvor i et inkluderende oppvekstmiljø der barn og unge får delta og utvikle seg, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Han gratulerte representantene fra Kåfjord, varaordfører Svein Leiros og Ida Pedersen som er medlem i ungdomsrådet i kommunen med utnevnelsen. Hvert år utnevner Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) årets barne- og ungdomskommune. – Dere gjør en veldig god jobb, har et bredt kultur- og fritidstilbud for barn og unge og legger til rette for at barn og unge skal påvirke beslutninger i ungdomsrådet og i barnas kommunestyre. Og dere arbeider for at barn og unge skal ha et positivt forhold til det flerkulturelle med fokus på det samiske, kvenske og norske, sier Lysbakken. Foto: Shutterstock Høy utdanning og inntekt gir mest misnøye Høyt utdannede har ofte krevende jobber og større forventninger til jobben de gjør. Innfris ikke kravene, er sjansen for misnøye større. De har også bedre muligheter til å finne seg nytt arbeid hvis de ikke er fornøyde. Derimot – om man har lavere lønn, er sjansen for trivsel stor. Årsaken er at mange i lavlønnsyrker jobber i relasjoner med andre mennesker. Umiddelbar dialog med kollegaer, brukere og kunder innenfor arbeidsplasser som barnehage og reiseliv, virker positivt. – Får ikke ansatte med høy utdanning brukt utdanningen og utviklet seg, vil de se seg om etter nytt arbeid, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim (bilde). Barometeret beskriver tilstanden i norsk arbeidsliv og bygger på intervjuer med 3.000 arbeidstakere. Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2011 Foto: Erik Norrud kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 36 3 6 | d e lta h j e l p e r d e g rådgiveren svarer | Fra deltid til heltid spørsmål: Jeg er deltidsansatt i et kommunalt sykehjem. Jeg ønsker større stillingsstørrelse. Kan Delta hjelpe meg med det ? svar: Delta er opptatt av at alle ansatte skal få den stillingsstørrelsen de selv ønsker. Tariffavtalen for kommunal sektor har bestemmelser som regulerer deltidsansatte muligheter til å få økt stillingsstørrelse. I tillegg har flere kommuner supplerende bestemmelse som partene lokalt har fremforhandlet. Kommunene som arbeidsgivere er også opptatt av å løse utfordringene med mange små stillinger. Flere tiltak har vært forsøkt og flere virkemidler kan tas i bruk. For eksempel kan nevnes: • Arbeid flere helger enn hver tredje mot kompensasjon for ekstravaktene • Økt vaktlengde, eventuelt også her mot kompensasjon for timer som overstiger en normal arbeidsdag • Jobbe på flere arbeidsplasser • Arbeidsgiver omdisponerer hele eller deler av budsjettmidler for vikarpost og post for ekstrahjelp til økte stillingsstørrelser • Etablering av vikarpool med deler av stillingen lagt inn her. Arbeidstaker tilknyttes en enhet(post/avdeling) møter og jobber der (en ekstra person) med mindre det er behov andre steder. • Arbeidstaker får permanent økt stillingsstørrelse tilsvarende antall ekstravakter hun/han har jobbet i løpet av de siste seks mnd. Vaktene legges inn i turnus. Alternativt i vikarpool, eller settes i timebank for uttak etter avtale. mulig stilling. Turnus kan for eksempel gå over seks uker pluss seks uker. Disse bør nødvendigvis ikke utarbeides samtidig, men gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden inngås som avtale med tillitsvalgte for 12 uker. Turnusperiodene over seks uker kan ha ulikt timetall, men til sammen utgjør de stillingsbrøkens totale timetall over 12 uker. Ta kontakt med Deltas hovedtillitsvalgt i «din» kommune for bistand. torhild s. johannesen Seniorrådgiver Ett eller flere av disse tiltakene kan inngå i en fleksibel arbeidstidsordning over turnusperioden for å få fleksibilitet og størst likestillings-og diskrimineringsombudet svarer | 60 år og for gammel for ny jobb spørsmål: Jeg har nylig søkt ny stilling i en annen avdeling hos min arbeidsgiver. Jobben er tilsvarende til den jeg har nå. Jeg ble kalt inn til intervju og følte at det gikk bra. Noen uker seinere fikk jeg beskjed om at en annen fikk jobben. Noen begrunnelse for at jeg ikke ble innstilt fikk jeg ikke. Jeg har fått høre at den som ble ansatt har mye mindre erfaring enn meg. Jeg tror årsaken til at jeg ikke fikk stillingen er at jeg snart fyller 60 år, og jeg føler arbeidsgiveren min har lagt vekt på alderen min. svar: Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av alder, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 13–1. Diskriminering betyr at du stilles dårligere enn andre søkere på grunn av for eksempel din alder. For at du skal kunne vurdere om arbeidsgiveren din har lagt vekt på alder, kan du be om opplysninger om den som fikk stillingen. Arbeidsgiver har nemlig opplysningsplikt om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner til den som ble ansatt, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 13–7. Når du får opplysningene og skal vurdere om du er bedre kvalifisert, er det kvalifikasjonskravene i stillingsannonsen som er utgangspunktet for vurderingen. Lang arbeidserfaring er ikke en kvalifikasjon i seg selv, dersom det ikke fremgår av utlysningsteksten. Hvis du mener at du oppfyller kvalifikasjonskravene bedre enn den som fikk stillingen, bør du vurdere å klage saken inn til ombudet som en mulig diskrimineringssak. Ombudet kan i tilfelle bare gi en uttalelse om du er blitt diskriminert eller ikke. Siden du er medlem av et fagforbund, vil vi også anbefale deg å be tillitsvalgte om å reise saken på dine vegne. Du vil da både få hjelp underveis og støtte i den videre behandling. Ombudet kan ikke uttale seg nærmere om saken uten at vi har behandlet den, men generelt så vet vi at noen arbeidsgivere kvier seg for å ansette eldre arbeidstakere. sunniva ørstavik Likestillings- og diskrimineringsombud kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 37 d e lta h j e l p e r d e g | 3 7 advokatens hjørne | Overført til arbeidsledighet Etter en anbudskonkurranse overførte Oslo kommune driften av Oppsalhjemmet fra kommunen til Norlandia. Ved overføringen arbeidet de fleste ved hjemmet innen pleie, mens noen arbeidet innen støttefunksjoner som renhold, vaskeri og kjøkken. Før overdragelsen ønsket tillitsvalgte informasjon om hvilke konsekvenser virksomhetsoverdragelsen ville ha for de ansatte. Dette blant annet for å vurdere om det kunne være grunnlag for å gjøre valgrett gjeldende overfor Oslo kommune. Valgrett er en rett arbeidstakerne unntaksvis vil kunne ha til å velge å bli hos sin gamle arbeidsgiver i stedet for å bli overført til en ny. Ifølge rettspraksis kan en slik rett foreligge dersom overdragelse til ny arbeidsgiver vil medføre vesentlige negative endringer i arbeidstakerens situasjon. Usikkerhet i forhold til en overtallighetssituasjon hos ny arbeidsgiver, vil ifølge retts- praksis kunne være utslagsgivende i vurderingen av om noen har valgrett. De tillitsvalgte fikk før overdragelsen ikke informasjon som indikerte at noen ville miste sitt arbeid etter overføringen. Kort tid etter overdragelsen, fikk imidlertid ansatte som jobbet innen støttefunksjonene oppsigelse fra anbudsvinneren. Det viste seg da at driftskonseptet til anbudsvinneren var basert på at tjenester innen støttefunksjonene skulle kjøpes fra underleverandører. Senere kom det også fram at kommunen hadde vært kjent med dette siden før kontraktsinngåelsen. De oppsagte arbeidstakerne ønsket naturlig nok å fastholde sine arbeidsforhold med kommunen hvor mulighetene for å få annet arbeid er mye større. Kommunen aksepterte imidlertid ikke at de hadde en slik rett til å velge. Delta har på vegne av berørte medlemmer gått til rettssak mot kommunen. Tingretten kom i fjor til at vilkårene for å utøve valgrett var til stede. Borgarting lagmannsrett har nylig kommet til samme resultat. Konsekvensen for dem som fikk medhold er at de får beholde sine ansettelsesforhold i Oslo kommune. Kommunen ble også pålagt å betale erstatning til et av Deltas medlemmer som har vært ute av arbeid etter oppsigelsen hos den nye arbeidsgiveren. For en av saksøkerne kom retten imidlertid til at valgretten var falt bort fordi den var utøvd for sent, noe vi ikke er enig i. Lagmannsrettens avgjørelse er foreløpig ikke rettskraftig. Det gjenstår å se hvilke spørsmål det vil bli anket over og om noen av disse spørsmålene eventuelt vil bli behandlet av Høyesterett. gunvor bryn haavik Advokat i Delta pensjonsspalten | Friinntekt ved siden av uførepensjon fra k l p spørsmål: Jeg får full uførepensjon fra klp men har nå fått forskjellige svar når jeg spør hvor mye jeg kan tjene uten at dere reduserer pensjonen min. Jeg har fått beskjed om at jeg kan ha en friinntekt på inntil et grunnbeløp, men at det ikke gjelder hvis det er inntekt hos samme arbeidsgiver. Fra høsten er jeg valgt inn i kommunestyret og formannskapet og spørsmålet mitt er om godtgjørelsene for dette regnes som friinntekt? svar: Reglene om friinntekt ved siden av uførepensjon i klp gjelder for inntekt som ikke er pensjonsgivende i en offentlig tjenestepensjonsordning. Premiefritak er en del av uføreytelsen som medfører at de allerede er medlemmer og det gjelder derfor ingen ekstra minstegrense for med- lemskap for den stillingen de jobber. De skal derfor meldes inn for all arbeidsinntekt hos samme arbeidsgiver og får dermed ingen friinntekt. Det følger av bestemmelsene i tariffavtalen og vedtektene som sier at flere stillinger hos samme arbeidsgiver skal sees under ett. Godtgjørelse som folkevalgt er ikke arbeidsinntekt som skal meldes inn i den ordinære pensjonsordningen. Når flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver skal sees under ett, teller ikke slike godtgjørelser med og de er heller ikke underlagt noen tariffbestemmelser. Jeg går ut fra at du ellers oppfyller vilkårene for å ha en friinntekt på et grunnbeløp ved at du har hatt full stilling tidligere, at du er innvilget uførepensjon og ikke attføringspensjon fra klp, og at det er minst et år siden du ble innvilget uførepensjonen eller det har skjedd endringer i din uføregrad. Jeg går også ut fra at godtgjørelsen ikke fører til medlemskap i pensjonsordningen for folkevalgte. I så fall kan du trygt påta deg dette vervet men må da passe nøye på å ikke overstige gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012. Grunnbeløpet er i dag kr 79 216, så jeg ville passet på å ikke få noen skattbar inntekt ut over 80 000. Du må naturligvis også passe på at friinntekten for 2011 ikke overstiges. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 er kr 78 024. kari bakken Rådgiver, Kommunal Landspensjonskasse, klp kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 38 3 8 | k ry s s o r d Løsning på kryssord nummer 7/2011 sendes Kommuniké, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 7/2011». Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver. Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................................................................... Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vinnere | nummer 6/2011 øivind karst Eiksvn. 96 B 1361 Østerås bjørn gjersvold Nordre Hallsetveg 88d 7023 Trondheim lajla cornelia rolfson Sykehusveien 5 4338 Arendal kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 39 petit | 39 w w w. e x i l . n o siv m.bjelland Frøken Brelett Hjemturen etter jobb foregår på en velbrukt og tung svart damesykkel med kurv. Jeg pleier å sykle i vanlige klær uten noen fiksfakserier. Stadig flere av mine medtrafikanter har på seg ulike spesialantrekk, ofte glinsende gule og svarte, figursydde, antrekk. De kommer i alle størrelser og fasonger. Det har jeg god anledning til å studere, for de fleste av dem sykler forbi meg. Ferden går gjennom Torshovdalen, et pent parkområde som strekker seg mot høyden i retning Grefsenåsen. Veien fra sentrum og oppover er hyggelig. Haken er at det er en eneste lang stigning. Jeg har forsont meg at jeg aldri kommer til å vinne konkurransen om hvem som kommer først opp. Bevegelsene og den friske luften gjør godt etter en dag på kontoret. Lykkeligvis fins ennå grønne lunger i Oslo, som gjør det lystbetont å være ute. Til tross for at jeg kjører avslappet klesstil kan turen oppover den lange bakken aldri bli noe skjønnhetskonkurranse-prosjekt. Her peser vi avgårde alle damer og menn, med fokus mer eller mindre stivt rettet mot toppen. Tankene går til middagen og sofaen der framme. Litt over midtveis i den naturskjønne dalen svinger sykkelstien inn på en undergang under Trondheimsveien. I denne svingen er det ryddet en liten plass med benker. Dette stedet er, til tross for beliggenheten ved den tungt trafikkerte veien, en idyll med fantastisk utsikt over byen og Oslofjorden. Her ser du utover ennå friskt grønne plener og flammende høstvakre trær, som bader i nydelig ettermiddagslys. Akkurat her er det jeg passerer en liten gruppe mennesker, som benker seg på godværsdagen. Det er selveste gutta boys som pleier å sitte her med ølboksene i hånda. Disse karene, jeg har aldri sett en dame, har ikke vært på dagjobb – ikke på den måten. De er frie fugler med bluss på lampen, og dagen deres har akkurat startet. Noen ganger, men ikke alltid, er humøret på oppadstigende. Fra sin plass på benken har gutta god utsikt til den jevne strømmen av hardt tråkkende jobbsyklister. Av og til snakker de til en, og dette er en av de dagene. Det kommer sjelden noe oppmuntrende fra den kanten, selv om det kunne vært velkomment. Som regel er det noe i retning av hvor sliten jeg ser ut, eller spørsmål om det er tungt å tråkke oppover bakken. Jada, det er tungt. (Men jeg liker det.) Se så! I dag er jeg heldig. Et bredt smil og den overraskende overskuddspregete kommentaren fra en fyr som ser ut som en av røverne i Torbjørn Egners Kardemomme by: Hei der, frøken Brelett, sier han. Jeg må jo bare smile tilbake, ganske fornøyd og lattermild fortsetter jeg sykkelturen videre oppover. Plutselig hører jeg trillende toner inni hodet: Tra la la la la la la la, tra la la la la la osv. Det er Brelett-trudelutten. Melodien framkaller en oppløftende følelse av å være lett og pen og uanstrengt, helt uten spesialantrekk og spesialsykkel. Det kjennes egentlig ganske ålreit midt på en høstlig ettermiddag. Solen skinner og livet er vakkert. Og så lett, så lett, så lett. kommuniké # 07. 2011 28.10.11 17.50 Side 40 B – blad 40 | etter jobb Kommuniké Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo returadresse KOMMUNIKE gir deg gode ferietilbud 3 fantastiske hotellferier til vinteren 6UFGPUPXXXWJTJUOPSXBZDPN Ski in/ski out 3 netter KUN 2 723,per person i dobbeltrom INKL. 1 MIDDAG Snøbrett ute og surfebrett inne i Trysil Radisson Blu Resort er det eneste hotellet som har ski in/ski out i Trysil. Perfekt lokalisering i hjertet av 5SZTJMGKFMMFUTLJBOMFHHPHNFEMJOLUJM'BHFSÌTFOBOMFHHFUQÌEFOBOESFTJEFOBW'KFMMFU*LLFOPLNFE EFUIFSLBOEFSFPHTÌTVSGFQÌCMHFOFJOOFJIPUFMMFUTCBEFMBOEOSNFSFCFTUFNUJ'MPX3JEFShFO )PUFMMFUIBSPHTÌFUGJOU41"UJMCVEPHEFUFSIFMFSFBUVSBOUFSPHCBSFSPHUPQQCPXMJOHCBOFS Ankomst: 'SFEBHFSJQFSJPEFO t2 overnattinger t2 frokoster t1 middag tFri bruk av Water Adventure Complex Barnerabatter: CBSOUJMPHNFEÌSHSBUJTJGPSFMESFOFTTFOHCBSOUJMPHNFEÌSLSJFHFOTFOH.BLTCBSOQFSSPN Nyttårsfeiring i Sverige 2 netter KUN 1 976,- En vinterhelg i Värmland per person i dobbeltrom INKL. DANS OG FYRVER Inkl. fire-retters nyttårssupé Hotell Hehrne Kök & Konferens i Vänersborg, Sverige La nyttårsfeiringen bli noe helt spesielt i år. Masse god mat, dans og nyttårsmoro på et fint hotell like ved Vänerns bredd. Gå til dekket bord, nyt livet og hverandres selskap. Ankomst: 30.12.2011. SPAR INNTIL 410,Inkl. halvpensjon Quality Hotel Selma Lagerlöf i Sunne, Sverige På Quality Hotel Selma Lagerlöf kan dere nyte vinterlandskapet, og koble av i rekreasjonsavdelingen med svømmebasseng og badstu. Et populært hotell med mange aktiviteter. Ankomst:+BOt'FC .BSTt"QSJM Pristillegg i enkelte perioder – ring for mer info. Barnerabatter – se vår hjemmeside Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. Se alle våre tilbud eller bestill på ZZZGWIWUDYHOQR Opplys annonsekoden KOMMUNIKE 1 223,per person i dobbeltrom KERI t 2 overnattinger t 1 frokostbuffee lørdag t Suppe til lunsj kl. 12-13 t Afternoon Tea kl. 15 t Velkomstdrink t 1 fire-retters nyttårssupé med kaffe lørdag t Dans til levende musik t 1 glass mousserende vin og nyttårsfyrverkeri ved midnatt t Brunch søndag 2 netter FRA Vær på den sikre side! Avbestill helt uten grunn med DTF travels angreforsikring. Bestilles sammen med ferien. Per voksen fra 79,-/per barn fra kr 39,-. t 2 overnattinger t 2 frokostbuffeer t 2 to-retters middager/ buffeer med kaffe** t Innendørs svømmebasseng Du kan også bestille 4 netter med halvpensjon for kun 2393,- per person
© Copyright 2024