1. No category

Årsrapport 2011
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 2
iPDF brukerveiledning
Dette dokumentet er en interaktiv PDF (iPDF). Den fungerer som en vanlig PDF, men har i tillegg
interaktive funksjoner for navigasjon. For utskriftsvennlig versjon, se under “utskrift” nedenfor.
Navigasjon
Du kan navigere deg gjennom dokumentet ved å klikke på menyer, knapper, hyperlenker eller innholdsfortegnelsene.
Venstrepil: Bla én side bakover (eller bruk piltaster/rullehjul)
Høyrepil: Bla én side forover (eller bruk piltaster/rullehjul)
Forrige: Gå tilbake til siden(e) du var på
Neste: Gå fremover igjen
Finn tekst: Søk etter tekst (funksjon for Adobe Reader/Acrobat)
Last ned en utskriftsvennlig versjon i A4-format
Del denne iPDF-rapporten via E-mail
Last ned denne iPDF-rapporten til din harddisk
Fullskjermvisning av/på
Klikk på Hurtigruten-logoen øverst til venstre på siden for å gå til forsiden av rapporten.
PDF-lesere
Dokumentet er tilrettelagt for å leses i Adobe Reader/Acrobat 8 eller senere.
Noen funksjoner vil kunne være utilgjengelig ved bruk av nettlesere med PDF-støtte.
Hvis du ikke synes rapporten fungerer optimalt i din nettleser, lagre filen til din harddisk
og åpne den igjen i Adobe Reader/Acrobat.
Du kan laste ned Adobe Reader gratis her: http://get.adobe.com/uk/reader/otherversions
Utskrift
Last ned utskriftsvennlig versjon av rapporten i A4-format her:
http://www.hurtigruten.no/Utils/Om-Hurtigruten/IR/Finansielle-rapporter
Nettbrett
iPDF-rapporten er tilrettelagt for bruk både på PC og nettbrett, og navigasjonsknappene i toppen og
alle hyperlenker skal fungere med alle PDF-lesere som støtter hyperlenker. Navigasjonsknappene nevnt
under "navigasjon" ovenfor vil sannsynligvis være usynlig på ditt nettbrett, du må da bruke nettbrettets
egne navigasjonsverktøy for å bla gjennom dokumentet.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 3
Innhold
„„Om Hurtigruten
4
En del av Norge – siden 1893
4
Den store jubelferden
7
„„Adm. dir. Olav Fjells artikkel
„„Virksomheten
Visjonær grunnlegger
9
11
11
Organisasjon20
Helse, miljø og sikkerhet
„„Eierstyring og selskapsledelse
yy Resultat før skatt på -153 millioner kroner, 175 millioner kroner dårligere enn 2010
24
Ledelsen i Hurtigruten ASA
28
Styret i Hurtigruten ASA
30
„„Aksjonærinformasjon
32
– To ansatte omkom i brannen på Nordlys 15. september, den verste ulykken i selskapet på 50 år
– Ulykker, hendelser og ekstreme værforhold, 105 millioner kroner
– Kansellering av MS Polar Stars sesong på Svalbard
yy Antall gjestedøgn økte med 3 prosent fra 2010:
– Antall gjestedøgn fra rundreiser økte med 7,2 prosent
– Antall gjestedøgn fra distansereiser ned med 4,3 prosent
yy Unik TV-profilering i Norden gir godt grunnlag for 2012
yy Ny avtale med staten fra 1. januar 2012 gir godt grunnlag for de neste åtte år
32
„„Styrets beretning
34
„„Regnskap og noter
42
„„Flåteoversikt106
„„Adresser107
yy Kostnadsavsetning på 81 millioner kroner, ESA og charter-virksomheten
yy Engangshendelser preger resultatet negativt:
24
Eierstyring og selskapsledelse
Aksjekapital og aksjonærforhold
Hovedpunkter 2011
21
Finansiell kalender 2012
Datoer for presentasjon av delårsrapporter, årsregnskap og
generalforsamling for Hurtigruten ASA i 2012 er som følger:
16. feb.
27. mar.
19. apr.
16. mai:
23. aug.
08. nov
4. kvartal 2011/Foreløpig årsregnskap 2011
Endelig årsregnskap 2011
Generalforsamling
1. kvartal 2012
2. kvartal 2012
3. kvartal 2012
Det tas forbehold om endringer i datoene.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
En del av Norge – siden 1893
Hurtigruten ASA har siden Richard With startet ruten i 1893 gitt gjester unike
reiseopplevelser langs en av verdens vakreste kystlinjer. Selskapets unike posisjon i Norge og utlandet er grunnet ikke bare i vakker natur, men også i den
nytteverdien ruten har hatt siden 1893 som en transportåre for gods- og passasjerer. I 2011 ble samfunnsrollen ytterligere forsterket gjennom en ny og
bedre 8-års anbudsavtale med staten.
Hurtigruten skal være den beste måten å
oppleve destinasjonen på. Dette gjør vi ved å
gå tett på noen av verdens vakreste områder,
i Norge, ved Grønland, i Antarktis eller på
Svalbard. Med erfaring og historie siden 1893
er vi gode på sjømannskap, vi er kjentmenn
og loser våre gjester til de beste stedene sjøveien har å by på. Samtidig er vi i kystbefolkningens tjeneste. Vi har en misjon og en oppgave ut over å bringe turister til våre destinasjoner. Vi er arbeidsskip som hver eneste dag
fyller en viktig rolle langs norskekysten. Vi er
en del av den kysten vi lever av. Gjennom et
tett og godt samarbeid med en rekke utfluktsleverandører kan vi tilby våre gjester
opplevelser ingen andre kan. Vi går tett på
naturen og nært på kulturen.
Selskapet er delt inn i fire produktområder. Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS Fram, Spitsbergen og Charter.
Aktiviteter som ikke naturlig faller inn under
disse områdene er samlet i Øvrig virksomhet, primært relatert til buss.
Hurtigruten norskekysten
Hurtigrutens historie går tilbake til 1893 da
kaptein og stortingsmann Richard With etablerte kystruten, en helårig transportrute
mellom nord og sør i Norge. Ruten ble en
kommunikasjonsmessig revolusjon i dette
fjell- og fjordkledte landet. Men Richard
With så allerede da et potensiale i turismen
Hurtigruten ASA
Norskekysten
Explorer-produkter/mS Fram
SPITSBERGEN
Charter
Øvrig virksomhet
langs det som senere er blitt kåret til verdens vakreste kystlinje. Umiddelbart startet
han internasjonal markedsføring av Norge
som reisemål.
I dag, 119 år etter, fremstår Hurtigruten
både som en internasjonal anerkjent merkevare innen reiseliv, men også som en viktig
del av infrastrukturen for en rekke kystsamfunn på ruten mellom Bergen og Kirkenes.
Hurtigruten norskekysten hadde 2 449 millioner kroner i driftsinntekter i 2011, tilsvarende
62 prosent av selskapets årlige driftsinntekter.
Viktigheten av Hurtigruten har siden oppstarten i 1893 vært vist gjennom statlig tjenestekjøp, og 2011 ble et meget viktig år for
Hurtigruten på dette området. Stor spenning var knyttet til utlysningen av en ny anbudskonkurranse på kystruten Bergen-Kirkenes og i april ble det klart at Hurtigruten
vant den nye kontrakten. Avtalen, som trår i
4
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 5
| Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
ser, og gjennom ekspedisjonsskipet MS
Fram tilbyr Hurtigruten besøk til enestående
destinasjoner som Antarktis, Grønland og
Svalbard. Hurtigruten har de siste årene utviklet et fjerde konsept for MS Fram ved å
benytte skipet til opplevelsesreiser mer sentralt i Europa. Seilingene gjennomføres mellom sesongene i Antarktis og Arktis, og har
spesiell fokus på kulturhistorisk viktige steder langs Europas kystlinje.
Explorer-virksomheten hadde 279 millioner kroner i driftsinntekter i 2011, mot 242
millioner kroner i 2010.
kraft 1. januar 2012, sikrer daglige anløp til
34 havner hele året, og trygger i åtte år
framover en sterk transportåre mellom Bergen og Kirkenes.
Hurtigruten langs norskekysten opereres
i dag av 11 skip. Skipene er av ulike årganger og modeller, og utgjør sammen et bredt
og unikt tilbud til både lokalt reisende og
internasjonale gjester. Hurtigrutens største
skip, MS Finnmarken, var gjennom store deler av 2011 utleid som hotellskip, og vil
styrke tjenesten på norskekysten når det i
februar 2012 igjen går inn i rute. MS Finnmarken vil med sine 628 køyeplasser øke
kapasiteten til det beste for kysten og våre
utenlandske gjester. Skipet vil erstatte MS
Nordstjernen i ruten mellom Bergen og Kirkenes.
Explorer-produkter/MS Fram
Hurtigruten har lang erfaring med explorervirksomhet i farvann også utenfor Norge.
Grunnlegger Richard With var en foregangsperson også på dette området. Han viste
evne og vilje til allerede før århundreskiftet å
satse på unike reiselivsopplevelser på Svalbard. I 1896 initierte Richard With «Sports
route» fra Hammerfest til Longyearbyen, en
unik seilas med DS Lofoten. Som følge av
denne ruten fikk With ført opp det aller første turisthotellet på Svalbard – i Adventfjorden. Neset heter den dag i dag Hotellneset.
Polare farvann innbyr til unike opplevel-
Spitsbergen
Richard Withs beskjedne hotell på Hotellneset i Adventfjorden var starten på et fantastisk reiselivsprodukt på Svalbard. I dag inkluderer produktområdet Spitsbergen to hoteller, et gjestehus, et bredt utvalg turaktiviterer, konferansemuligheter, utflukter og
seilinger med det innleide skipet MS Polar
Star. Aktiviteten i 2011 ble for produktområdet betydelig redusert da Karlsen Shipping,
eierselskapet til MS Polar Star, gikk konkurs.
Sesongen som helhet ble som følge av
dette kansellert. Hurtigruten ASAs datterselskap Spitsbergen Travel representerer store
deler av aktiviteten på Svalbard, men er ikke
juridisk identisk med produktområdet. Produktområdet Spitsbergen hadde 138 millioner kroner i driftsinntekter i 2011, mot 201
millioner kroner i 2010.
Charter
Charter ble opprettet som eget produktområde i 2010. Hovedgrunnen til dette var kontrakten om utleie av MS Finnmarken som
hotellskip i forbindelse med utbyggingen av
Gorgon-feltet i Australia. Utleien hadde en
varighet til oktober 2011, og kontrakten ble
avsluttet 30. oktober 2011. Skipet ble da
umiddelbart seilt til verft for klargjøring, og
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 6
| Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
tilbakeført i Hurtigrutens profil slik at det i
2012 kunne gjenoppta sin tjeneste langs
norskekysten.
Charter hadde i 2011 667 millioner kroner
i driftsinntekter, mot 591 millioner kroner i
2010.
Øvrig virksomhet
Hurtigruten ASA har hatt en betydelig virksomhet innen gods og busstransport.
Denne virksomheten inngår i produktområdet Øvrig virksomhet, som i 2011 bestod av
buss, samt utleie av selskapets to gjenværende hurtigbåter MS Fjordkongen og MS
Fjorddronningen. Fartøyene ligger nå i opplag i påvente av et salg. Hurtigruten har en
eierandel på 71,3 prosent i AS TIRB, som driver sin bussvirksomhet gjennom datterselskapet Cominor AS. Bussvirksomheten omfattet ved utgangen av 2011 rundt 300 busser og vel 400 fast ansatte. Denne virksomheten vil reduseres betydelig på grunn av
tap av anbud i Tromsø-området. I fjerde
kvartal 2011 ble eiendommer tilknyttet bussvirksomheten solgt.
Hurtigruten eier også en begrenset portefølje av eiendommer som delvis disponeres av konsernet og delvis leies ut til eksterne leietakere.
Øvrig virksomhet hadde i 2011 405 millioner kroner i driftsinntekter, mot 416 millioner
kroner i 2010.
Ekte opplevelser
Med en arv fra 1893 er Hurtigruten den originale kystruten i Norge og umulig å kopiere. Dette fundamenteres ved at vi igjen er
vist tillit fra staten til å yte en nødvendig og
særdeles viktig tjeneste. Økonomisk, gjennom anbudskontrakten med staten, er det
et skille mellom den tjeneste vi leverer til
lokalt reisende og selve reiselivsdelen. Men
opplevelsene vi leverer er de samme om
man reiser ett døgn eller 11. Opplevelsene
er ekte. De er nære og tett på norsk natur
og en unik kystkultur. Naturopplevelsene er
de samme som da Richard With startet det
som skulle høste internasjonal heder som et
av verdens beste reisemål, men samtidig har
det skjedd en voldsom forbedring. Over 40
lokalkjente utfluktsleverandører står nå parat
i våre anløp for å gi gjestene ekstraopplevelser. Minner om snøscooterturer over Finnmarksvidda, hundekjøring i Håkøybotn utenfor Tromsø eller RIB-safari i Saltstraumen tas
med etter endt seiling med et av våre komfortable skip. Det samme prinsippet gjelder
våre unike reiser med MS Fram. Explorerskipet tar gjester med til unike destinasjoner i
polare farvann. Svalbard gir møte med gruvesamfunn, fangsttradisjoner og et fascinerende dyreliv. Ingen kan glemme et møte
med Grønland. Verken naturen eller menneskene. Og Antarktis kan verken forklares
eller beskrives. Det store hvite kontinentet
må ganske enkelt oppleves.
Vår visjon er å skape ekte opplevelser i
unike farvann – til alle våre gjester.
Våre verdier
Trygg
I Hurtigruten setter vi alltid sikkerhet i første
rekke. Godt sjømannskap og lokal kunnskap
gir våre gjester trygghet under tøffe forhold.
Trygghet skal prege våre arbeidsplasser –
trygghet på hverandre gjennom åpenhet,
imøtekommenhet og respekt. Trygghet skaper mot – mot skaper drivkraft og engasjement.
Raus
Vi skal vise åpenhet og omsorg i våre møter
både med medarbeidere og gjester. Vi skal
være ekte, ærlige og entusiastiske. Vi skal
sikre en VI-kultur mellom alle deler av organisasjonen og ha respekt for hverandre. Vi
Nøkkeltall
Resultat
Driftsinntekter
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)
EBITDA margin
Resultat før skattekostnad
NOK mill
NOK mill
%
NOK mill
Kontantstrøm
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter
Kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter
NOK mill
NOK mill
NOK mill
Balanse
2011
2010
3 927
497
12,7
(153)
3 788
585
15,4
22
2011
2010
38
102
(214)
103
(146)
(33)
2011
2010
3 482
26,7
3 699
26,8
Årsverk
2011
2010
Antall årsverk (hel og deltid)
1 919
1 903
2011
2010
6,2
8,8
Rentebærende gjeld for videreført virksomhet
Egenkapitalandel inkl. konvertibelt lån
NOK mill
%
HSE
Sykefravær sjøansatte
skal være inkluderende og gjøre hverandre
gode.
Ansvarlig
Vi i Hurtigruten tar ansvar for mennesker,
kultur, økonomi og miljø. Ansvarlighet og
omtanke skal prege våre handlinger og vår
virksomhet. Vi skal tenke økonomi slik at det
naturlig inngår i den aktivitet vi gjør både på
land og sjø, men samtidig vise raushet. Vi er
livslinjen langs norskekysten. Som rederi
%
opererer vi i noen av verdens mest sårbare
områder. Derfor har Hurtigruten et særlig
ansvar for å ivareta stedenes egenart, lokale
kultur, samfunn og miljø. Med sterke røtter i
vår historie skal vi ansvarlig utvikle selskapet
videre.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
Den store jubelferden
Verdens vakreste sjøreise. Verdens beste reisemål. I løpet av verdens lengste
tv-dokumentar fikk Hurtigruten sammen med NRK2 vist for hele verden hvorfor. MS Nordnorges direktesendte seiling mot Kirkenes i juni 2011 ble en folkefest og en triumfferd.
Det var et ambisiøst prosjekt NRK la opp til
da de 16. til 22. juni 2011 sperret av sin nest
største kanal. I 134 timer skulle hurtigruteskipet MS Nordnorge ha hele den norske befolkning som gjester, og seile fra Bergen på
vakre Vestlandet mot midnattssolen rike og
Kirkenes. Ingen hadde noensinne gjort noe
lignende. Ingen kommer noensinne til å
kunne kopiere bragden.
For det skulle ta av. Etter et døgn med
rolig vakker tv, braket det løs i Molde på
kvelden fredag 17. juni. Moldenserne hadde
skjønt det prosjektlederne i NRK hadde håpet på. At publikum skulle gripe sjansen og
sette sitt preg på den lange sendingen. For
første gang kunne tv-seerne planlegge sin
egen tv-opptreden. De kunne delta og lage
en feiring Norge og tv-mediet knapt har sett
maken til. Flere tusen feststemte tok i mot
MS Nordnorge på kaia i Molde med flagg,
korps og heia-rop, og satte tonen for de
neste dagene.
Å sende direkte fra et skip, natt og dag i
134 timer, langs en av verdens mest fjellkledte kystlinjer innebærer utfordringer. I
tv-verden planlegges det normalt fra sekund
til sekund. Når programmet skal vare i 482
400 sekunder må selv det største petimeter
gi tapt. Likevel var lite overlatt til tilfeldighetene da NRK mønstret MS Nordnorge med
sitt team på over 20 medarbeidere. Hver
satelittskygge var identifisert. Hver bro notert. Seilingsplan og havner pugget. Arkivet
var saumfart etter historiske klipp og rele-
vante bilder. Teamet besto av hurtigrutespesialister utstyrt med i alt 11 kameraer, og på
land hadde de alliert seg med distriktskontorer for å sikre «beauty-shots». Skulle det
gå virkelig galt kunne de tross alt spille av
back-up-tapen av MS Nordnorges forrige
seilas.
Men tapen ble liggende ubrukt. Teknikken fungerte, og bragte unike tv-bilder fra
verdens vakreste kyst, med et feirende folk
på hver en odde, hvert et nes, hver en havn
og i hver fritidsbåt som var å oppdrive. TVsendingen ble et fenomen. Om man ikke var
blant de titusentalls som deltok, så man sendingen på tv. Da NRK kunne oppsummere
22. juni hadde 3,2 millioner nordmenn sett
programmet på tv. Nær 3 millioner hadde
streamet nær 100 år med Hurtigruten over
7
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 8
| Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
Internett – fra totalt 179 nasjoner. NRK2, som
normalt har fire prosents markedsandel i
Norge, var i disse dagene Norges største
tv-kanal med en markedsandel på 36 prosent.
Prosjektet utviklet seg til å bli en mediebegivenhet. På sosiale medier tok det fullstendig av. Da MS Nordnorge seilte gjennom Lofoten kvelden 19. juni ble det tvitret
en gang hvert sjette sekund. På Facebook
var det 12 millioner innleggsvisninger knyttet til sendingen. I alt 2 850 mediaklipp i løpet av de to siste ukene i juni omhandlet det
unike fenomenet Hurtigruten på NRK2. Og
internasjonalt grep ledende nyhetsformidlere tak i saken om «Den underlige norske
tv-sagaen» som CNN ordla seg. For det var
noe spesielt. Det ble et eventyr. Sendingen
ble preget av samhold. Av flagg og av
glede. Av smilende mennesker og vakker
natur. Av midnattssol og bølgeskvulp, men
også av korpsmusikk og korsang. Alle var
med. Ordførere i anløpsstedene. Forsvarets
tre grener. Statsminister Jens Stoltenberg.
Kongeskipet med HKH Dronning Sonja, og
ikke minst det norske folk. Man kan ikke
planlegge en folkefest, den er det kun folket
selv som kan lage.
Hurtigruten er alle som deltok evig takknemlig. Vi er stolte av å kunne si vi er en del
av destinasjonen vi hver eneste dag viser
fram til våre gjester. Vi er en del av hver havn
vi seiler til, en del av kysten og en del av
Norge. Det er det som gjør oss unike i verden.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
Kontrastenes år
Aldri har vi i Hurtigruten følt oss så på topp, og aldri har vi følt oss så langt
nede som i 2011. Verst ble den 15. september, da to av våre ansatte mistet livet i brannen som oppsto om bord på MS Nordlys, og to andre kolleger ble hardt skadet. Dette er den alvorligste ulykken som har rammet
Hurtigruten på 50 år, og den satte et sterkt preg på hele organisasjonen.
Vi gjør vårt ytterste for å unngå ulykker, og vi
har en nullvisjon i forhold til skader. Derfor
ble dagene i september så tunge, og derfor
ble det viktig for oss å støtte dem som
hadde mistet et kjært familiemedlem og to
gode kolleger. Samtidig skulle vi ta hånd om
de 207 passasjerene som var om bord da
brannen brøt ut. Disse ble alle evakuert uten
fysiske skader, og de ga mannskapet stor
honnør for godt sjømannskap og profesjonell innsats. I etterkant av ulykken har Hurtigruten bistått Statens havarikommisjon for
transport og politiet i deres arbeid. Etter
hvert som ulike forhold er avdekket, er det
igangsatt nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten ytterligere. Vi skal gjøre det som er
mulig for å forebygge nye ulykker.
Kontrasten fra ulykken i september var
sterk i forhold til den oppturen Hurtigruten
opplevde i jubeldagene fra 16. til 22. juni.
Da sendte NRK ”Hurtigruten minutt for minutt”, verdens lengste direktesending på TV.
Seilasen mellom Bergen og Kirkenes ble en
gedigen folkefest, og programmet ble en
enestående manifestasjon av Hurtigrutens
sterke posisjon langs kysten. 3,2 millioner
nordmenn fulgte deler av sendingen, og
utdrag fra programmet ble også vist på TVstasjoner utenfor Norge. Flere medier dekket denne begivenheten, og samlet fikk Hurtigruten en storslått oppmerksomhet.
9
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 10
| Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
«De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere oss
mot, men vi kan i stor grad påvirke andre forhold som
betyr noe for vår regularitet.»
Regnskapet preget av et
ekstremt år
Regnskapet for 2011 viser at året har vært
ekstremt for Hurtigruten. Flere ekstraordinære forhold og hendelser gir utslag. Resultatet før skatt ble -153 millioner kroner, mot
et overskudd på 22 millioner kroner for 2010.
Halvparten av tilbakegangen skyldes avsetninger som følge av uenighet med ESA
knyttet til tilleggsavtalen med Samferdselsdepartementet for perioden 2008-2011 samt
manglende oppgjør knyttet til utleie av MS
Finnmarken til oljeindustrien. Ytterligere 100
millioner kroner skyldes kanselleringer som
følge av ekstremvær og andre hendelser,
annet enn brannen om bord på MS Nordlys.
Tapte inntekter og økte kostnader som
følge av brannen som rammet MS Nordlys
gir en samlet negativ effekt på 20 millioner
kroner. I henhold til IFRS skal imidlertid deler
av forsikringsoppgjøret inntektsføres, og
regnskapsmessig gir dette en positiv effekt
på 47 millioner kroner for 2011.
Vi har tidligere redegjort for at ESA mener at Hurtigruten er blitt overkompensert i
den tilleggsavtalen Samferdselsdepartementet og Hurtigruten inngikk for perioden
2008-2011. Dette er et tillegg til den gamle
Hurtigruteavtalen fra 2004, og sommeren
2011 krevde ESA at staten måtte kreve tilbake den godtgjørelsen som var betalt for
mye, uten å spesifisere størrelsen på beløpet. Både den norske stat og Hurtigruten
har anket ESAs avgjørelse inn for EFTAdomstolen, der saken trolig vil bli avgjort i
løpet av 2012. Av forsiktighetshensyn har
Hurtigruten gjort en avsetning på 35 millioner kroner i 2011-regnskapet, men vi mener
å ha en god sak.
I regnskapet for 2011 har vi også foretatt
en avsetning på 46 millioner kroner knyttet
til vår chartervirksomhet fordi det tar lang tid
å få oppgjør etter oppdraget i Australia som
ble avsluttet i oktober. Saken er sendt til
voldgift. Også her mener vi at vårt krav vil
vinne frem, idet avtalen etter vår mening er
klar og tilsvarende den som vi har hatt ved
tidligere utleie til oljeindustrien.
2011 vil gå inn i historien som et år med
ekstreme værforhold. I november og desember ble norskekysten herjet av Berit,
Cato og Dagmar – sterk storm, og til dels
orkan, førte til rekordmange kanselleringer.
I løpet av årets siste fem uker hadde vi like
mange kanselleringer som vi normalt har i
løpet av et helt år, og det kostet oss 40 millioner kroner. I tillegg hadde vi dessverre
kanselleringer som ikke skyldtes værforholdene, og disse belastet regnskapet med
rundt 45 millioner korner.
Regulariteten avgjørende for
lønnsomheten
Hurtigrutens regularitet er avgjørende for
vår leveringsdyktighet og vår lønnsomhet.
De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere oss mot, men vi kan i stor grad påvirke
andre forhold som betyr noe for vår regularitet. Vi skal operere skipene våre på en måte
som ivaretar sikkerhet, kvalitet og forutsig-
barhet. Vi ser at det store antall kanselleringer i 2011 har ført til en nedgang i antall distansereiser, og det er en trend vi skal snu
ved å bli mer pålitelige i forhold til våre ruteplaner. Kystens befolkning er vant til at dårlig vær kan føre til at havneanløp må avlyses,
men ellers må de kunne stole på at Hurtigruten kommer frem som lovet – og vi har en
organisasjon som setter sin ære i å innfri
dette løftet overfor de reisende.
Hurtigruten har aldri hatt så høy kapasitetsutnyttelse som i fjor. Den steg fra vel 69
prosent i 2010 til 73,5 prosent i 2011, og bekrefter at vår satsing på vintersesongen har
gitt resultater.
Vekst i booking
Selv om markedet er tøft, opplever vi vekst i
bookingtallene for 2012. Ved utgangen av
februar er volumet 5,7 prosent høyere enn
det var på tilsvarende tid i 2011, og prisene
ligger gjennomgående fem prosent over
fjoråret. Rett nok har vi merket en fallende
tendens i bookingtallene de siste månedene, og tiltak er satt i verk for å snu denne
trenden. Tyskland er fortsatt vårt desidert
største marked utenfor Norge, men vi har i
2011 registrert en gledelig økning i antall
reisende fra Storbritannia etter at vi nå har
satset på charterflygninger fra England.
Den nye Hurtigruteavtalen er viktig for
selskapet. Den gir større forutsigbarhet enn
tidligere avtaler som ikke har dekket de faktiske kostnadene med å levere daglige anløp i de 34 havnene som inngår i ruten mellom Bergen og Kirkenes. Den nye avtalen
trådte i kraft 1. januar 2012, og den løper ut
2019. Gjennomsnittlig årlig kompensasjon
utgjør 640 millioner kroner (2011-kroneverdi). Det tilsvarer dobbelt så mye som
den tidligere avtalen, inkludert tilleggsgodtgjørelsen, og tre ganger så mye som den
gamle avtalen.
I mars 2012 signerte vi nye låneavtaler,
perioden med en spesiell avtale med finanskreditorene var over. Dette representerte slutten på den omfattende restruktureringen som ble påbegynt i 2008. Vi skal
imidlertid fortsette kontinuerlig utviklingsog forbedringsarbeid og øke kapasitetsutnyttelsen ytterligere. Det vil gi bedre inntjening, og gjøre det mulig å halvere gjelden i
løpet av de neste fem årene. På den måten
vil selskapet bli langt sterkere og få økt
handlefrihet.
Selv om 2011 ga oss et tilbakeslag, har vi
lagt et godt grunnlag for vekst og resultatfremgang. Vi har økt kapasiteten og fått en
mer moderne flåte ved å få MS Finnmarken
tilbake til norskekysten. Skipet erstatter det
eldste vi har hatt i rute, MS Nordstjernen.
Den nye avtalen med staten gir grunnlag for
positiv inntjening også utenom de få sommermånedene der Hurtigruten tradisjonelt
sett har gått med overskudd.
Den nye statsavtalen ville ikke vært mulig
uten sterkt engasjement fra politikere langs
hele kysten. Kystens befolkning reddet hurtigruteproduktet og gjør det mulig å videreføre en 119 år gammel tradisjon. Vi skal gjøre
vårt ytterste for å vise oss tilliten verdig.
Hurtigruten har en viktig rolle og et unikt
produkt både som kystbefolkningens trofaste tjener og som leverandør av en cruiseopplevelse i verdensklasse.
Olav Fjell
Administrerende direktør
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 11
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
Visjonær grunnlegger
Mens Nansen og Amundsen konsentrerer seg om polområdene, om GrønAt Hurtigruten – etter snart 120 års drift
landsisen, om Nordpolen, om Nordvestpassasjen og Sydpolen, konsentrerer – fortsatt eksisterer sier mye om Withs visjokaptein Richard With seg om kystlinjen her hjemme. Han er fra Tromsø opprin- ner. Fra de første seilingene hadde Richard
With med seg turister fra utlandet. Han
nelig, men har også bodd på Risøyhamn og på Stokmarknes i Vesterålen, og
vet hva kysten betyr for folk. Nansen og Amundsen bygger effektivt Norges an- lagde markedsmateriell – på tysk og engelsk. Han kombinerte reiseliv og lokaltranseelse internasjonalt. Richard With vil binde Norge sammen med dampskip.
Søndagsmorgenen 2. juli 1893 la DS Vesteraalen ut fra kai i Trondheim med kurs for
Hammerfest. Snaue tre døgn senere la de til
kai - 30 minutter før annonsert rutetid. Direktør Richard With sto selv på broen. Richard
With skapte en kommunikasjonsmessig revolusjon. Postgangen på vinteren kunne
tidligere ta flere måneder. Med 70 000 kroner i årlig posttilskudd klarte Richard With
det på få dager.
Dette var de første nattseilerne, som året
gjennom manøvrerte seg opp og ned
denne taggete, ugjestmilde kystlinjen.
Mange mente det var hasardiøst, og kun
Richard With hadde mot til å tilby tjenesten.
Kartmaterialet var minimalt, kun en håndfull
fyrhus var ført opp nord for Trondheim og
man manøvrerte fra åpen bro. Logg og dagbøker fortalte hvor det var trygt å seile, og
var været ille nok rodde man foran damperen med lanterne for å vise vei. Bragden til
Richard With – Hurtigrutens far – kan på
mange vis sammenlignes med våre store
utforskeres bragder. Som sine samtidige
Nansen og Amundsen viste han vei, han tok
sjanser og satset – for å samle en nasjon
spredt rundt i et langt og utilgjengelig landskap.
sport. Han så mulighetene i verdens vakreste kystlinje. Han bragte turismen nordover og gjorde Norge kjent som Midnattssolens land.
Richard With var utålmodig og søkte allerede i 1896 seg videre – over Barentshavet
– til Svalbard. Han etablerte «The Sports
route» fra Nordkapp til Spitsbergen i 1896.
Samme år fikk han oppført Svalbards første
hotell i Adventfjorden. Historiene fra Svalbard fikk han fortalt gjennom sin egen avis
– «Spitzbergen Gazette». Artiklene ble skrevet på norsk, engelsk eller tysk.
Hurtigruten ASA seiler i kjølvannet til Richard With, ikke bare på norskekysten. Vi er
hybriden med en kombinasjon av gods, lo-
kaltransport og internasjonal turisme. Vi har
fortsatt hoteller på Svalbard, og seiler fortsatt «The Sports route» - men nå gjør vi det
til Grønland, Antarktis og selvfølgelig Svalbard - med ekspedisjonsskipet MS Fram.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 12
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
Norskekysten
Hurtigruten har over lang tid høstet anerkjennelse som verdens vakreste sjøreise
og har mottatt mange internasjonale priser som cruiseoperatør.
Kombinasjonen turisme og lokaltransport
utgjør en unik hybrid som gjestene ser ut til
å sette pris på. Med vår historie og sterke
bånd til anløpene er Hurtigruten en del av
destinasjonen. Vi er en del av den historien
vi forteller.
Gjestene på norskekysten kan deles i to
kategorier; rundreise- og distansegjester.
Rundreisegjesten er på sin ferd langs norskekysten innom begge snuhavnene – Bergen og Kirkenes. De reiser enten på en halv
rundreise (6 dager) mellom Bergen – Kirkenes og Kirkenes – Bergen, eller på en hel
rundreise tur/retur Bergen – Kirkenes (11
dager). En distansereise foregår over en delstrekning på samme rute.
2010 var året Hurtigruten løste vinterkoden. Etter å ha hatt økning på vinterreiser i
første kvartal de siste fire år så var 2010 et
markant skifte med hele 46 prosent flere
gjestedøgn i første kvartal. Den fantastiske
økningen ble bekreftet også i 2011 med ytterligere 15 prosents vekst innen rundturssegmentet. Antall gjestedøgn for året som
helhet økte også i forhold til 2010 med 3
prosent samlet. For rundtursgjestene økte
antall gjestedøgn med 7,2 prosent. I alt
hadde Hurtigruten norskekysten over 1,1
millioner gjestedøgn i 2011. Økningen kommer på tross av driftsmessige utfordringer i
2011, med et betydelig antall kanselleringer,
både som følge av vær og hendelser.
De moderne hurtigruteskipene har en
betydelig kapasitet, og høyest belegg i de
tre sommermånedene juni, juli og august.
Arbeidet med å utvikle nye tilbud og pro-
dukter er kraftig intensivert. Dette har gitt
effekt i første kvartal, gjennom konseptualiseringen av sesongproduktet vinter. «Hunting the light» har vist seg å slå an blant
gjestene. Nå vil de erfaringer som er høstet
fra dette arbeidet bli brukt for å utvikle de
andre sesongene. Våren 2011 ble et nytt
vårkonsept testet på to skip, og fra og med
2012 implementeres «Arctic Awakening» på
alle skip langs norskekysten. Målet er å øke
antall gjester i mars, april, mai.
Den samlede flåten innenfor produktområdet består av 11 skip i daglige seilinger i
Hurtigrutens konsesjonsrute som inkluderer
34 havner fra Bergen til Kirkenes. Skipene er
ulike, men de har en funksjonalitet som er
tilpasset trafikken langs norskekysten. De
har komfortable salonger med god utsikt,
og de fleste skipene tilbyr gode konferansefasiliteter. Skipene byr også på ulike typer
lugarer og suiter med høy standard, samt
kafeer, barer og suvenirbutikk. I oktober
2009 ble det inngått avtale om utleie av MS
Finnmarken i forbindelse med utbyggingen
av Gorgon feltet i Australia og skipet ble
tatt ut av hurtigrutedrift langs kysten. Oppdraget ble avsluttet 30. oktober 2011, og
skipet var 16. februar 2012 tilbake i tjeneste
langs kysten.
Driftsinntektene for produktområdet var
2 449 millioner kroner i 2011, og representerer 62 prosent av selskapets årlige driftsinntekter.
Hurtigruten foretar jevnlige målinger av
gjestenes tilfredshet, og tilbakemeldingene
er svært gode. Hurtigruten retter seg mot
følgende markedssegmenter:
\\ Ferie- og fritid: Omfatter turister fra
Norge og utlandet.
\\ Kurs- og konferanse: Retter seg
mot næringslivet, offentlig sektor og
foreninger i Norge.
ANTALL GJESTEDØGN
BELEGGSFORDELING 2010–2011
y Gjestedøgn distansepassasjerer
y Gjestedøgn rundturspassasjerer
 2011
 2010
1 200 000
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
0
2009
2010
2011
0
20% 40% 60% 80% 100% 120%
Nøkkeltall Hurtigruten Norskekysten
Resultat
Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)
NOK mill
NOK mill
NOK mill
2011
2010
2 449
2 245
204
2 369
2 110
259
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 13
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
North Cape
Kjøllefjord Mehamn
Berlevåg
Honningsvåg
Båtsfjor
Båtsfjord
Havøysund
Vardø
Hammerfest
Skjervøy
Tromsø
Vadsø
Øksfjord
Øksfjor
Kirkenes
Vesterålen
V
Islands
Risøyhamn
Risøyham
Sortland
Stokmarknes
s
Svolvær
a nd
Stamsund ten Isl
Finnsnes
Harstad
fo
Lo
Bodø
Ørnes
Nesna
Sandnessjøen
Brønnøysund
Rørvik
Kristiansund
Molde
Ålesund
T
Torvik
Måløy
Florø
Trondheim
Tr
ondheim
Geirangerfjord
Sognefjord
Sognefjo
NORWAY
WA
Bergen
Hardangerfjord
Oslo
\\ Distansetrafikk: Omfatter primært
privatpersoner med behov for transport
langs kysten av Norge.
\\ Godstransport: Dekker primært gods­
transportbehovet langs kysten av Norge.
Det er viktig for Hurtigruten å videreutvikle sitt særpreg for å differensiere tilbudet
fra konkurrentene. Naturopplevelser, nærkontakt med norsk kystkultur og folkeliv og
unike reiseopplevelser er viktige stikkord.
Hurtigruten har medarbeidere som kan
norskekysten, både om bord på skipene og
i støttefunksjonene på land. Godt sjømannskap kombinert med erfarne og serviceinnstilte medarbeidere i skipenes hotell- og
restaurantenhet gir ekstra kvalitet til de reisende.
Hurtigruteskipene er spesialdesignet for
virksomheten langs norskekysten. De kan ta
seg inn til havner og gjennom farvann der
andre cruiseskip ikke kan seile. Kombinasjonen lokalt reisende og turister gir en ekstra
dimensjon for begge gjestegrupper. Bånd
knyttes om bord og vennskap skapes. Kultur
og kunnskap utveksles.
Innen ferie- og fritidssegmentet møter
Hurtigruten konkurranse fra andre arktiske
destinasjoner for turister både i Norge og i
utlandet, som for eksempel Svalbard, Island,
Sverige, Finland, Russland og Alaska. For de
som velger en ferie basert på sjøreise, er
cruiserederiene Hurtigrutens største konkurrent. Utenlandske aktører har de senere år
økt sin cruisevirksomhet betydelig langs kysten av Norge på sommerstid. Andre har sett
potensialet i vinteren som reiselivsprodukt
og har startet reiser med nordlyset som
tema til Norge. Dette viser at den norske
vinteren får stadig større gjennomslagskraft
utenfor Norge. Hurtigruten har en markedsandel på noe over 15 prosent av cruisemarkedet langs norskekysten året sett under ett.
I møte- og opplevelsessegmentet møter
Hurtigruten konkurranse hovedsakelig fra
det norske markedet. Alle skip i Hurtigruten
har kapasitet til å avholde møter og de nyere skipene også konferanser. Dette tilbudet
retter seg i hovedsak mot det nasjonale
markedet der hotellene og internasjonale
fergeselskaper er Hurtigrutens hovedkonkurrenter. Hotellene er også samarbeidspartnere da flere kunder velger en kombinasjon av kurs/møte på land med en opplevelse om bord på Hurtigruten.
I distansetrafikksegmentet møter Hurtigruten konkurranse fra andre transportmidler
som frakter passasjerer langs kysten. Det
være seg hurtigbåt, fly, buss og privatbil.
Gjestegruppen inkluderer også de som velger Hurtigruten som kort-feriealternativ i
weekender og fridager. Her konkurrerer Hurtigruten med hoteller, byferier, spaopphold
og weekendturer til utlandet. Hurtigruten
møter denne målgruppen med ekte unike
opplevelser, høy komfort, spesielle tilbud
rettet mot distansetrafikken, utstillinger og
ulike ombordarrangementer. Vårt omfattende utfluktsprogram gir også hurtigrutereisen en ekstra dimensjon. Det er også
gjort en betydelig forenkling i prisstruktur
innen dette segmentet. Fra januar 2011 ble
prisen senket på en rekke kortere strekninger for å kunne møte konkurransen fra andre transportmidler mer effektivt.
I godstransportsegmentet møter Hurtigruten konkurranse fra alternative godsbefraktere. Dette er primært landbasert transport, samt andre godsskip langs kysten.
Gjestetallene for distansesegmentet gikk
ned med 4,3 prosent i 2011. Flere hendelser
og ikke minst de ekstreme værforholdene
høsten 2011 forklarer store deler av denne
nedgangen.
Statens kjøp av
sjøtransporttjenester
Den viktige gods- og persontransporten
hurtigruteskipene representerer er bakgrunnen for avtalen om statlig tjenestekjøp.
Siste avtale ble inngått i 2005 og 30. juni
2010 ble nytt anbud lyst ut av Samferdselsdepartementet. Anbudet inneholdt tre alternativer. Hurtigruten leverte tilbud på
samtlige tre; 1. Seilinger hver dag, 2. Fem
dager i uken om vinteren og syv dager i
uken om sommeren og 3. Fem dager i uken
hele året. Kravene til skipsstørrelse ble redusert med 20 prosent til 320 passasjerer
og 120 køyer, sammenlignet med forrige
avtaleperiode.
Hurtigruten ASA vant kontrakten og i
april 2011 ble ny avtale inngått mellom Hurtigruten ASA og Samferdselsdepartementet.
Avtalen gjelder fra 2012–2019, med oppstart
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 14
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
Hurtigruten er den beste måten
å oppleve norge på
En betydelig andel av passasjerinntektene
til Hurtigruten kommer fra rundreisegjestene, og, om man ser bort fra kontraktsinntektene fra staten, også den mest lønnsomme kundegruppen for Hurtigruten. I
2011 utgjorde disse inntektene 79 prosent
av passasjerinntektene for Hurtigruten. De
mest sentrale markedene er Tyskland,
Norge, Storbritannia, USA, Frankrike og
Sverige. I disse markedene har selskapet
egne salgskontorer eller salgsrepresentanter.
Det satses også på en sentralisert og sterkere salgsenhet i Norden for å betjene nærmarkedet mer effektivt.
ANTALL GJESTEDØGN PR. MARKED 2010–2011
 2011
 2010
Tyskland
Norge
Storbritannia
USA
Sverige
Nederland
Frankrike
Sveits
Danmark
Italia
Australia
Øvrige markeder
Belgia
Spania
Finland
Sør-Afrika
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
200 000
350 000
400 000
1. januar 2012. Avtalen sikrer daglige avganger fra samtlige eksisterende 34 havner hele
året. Staten har rett til å forlenge avtalen
med ett år etter endt avtaleperiode.
Avtalen har en totalramme på 5 120 millioner kroner (i 2011-kroneverdi), som gir en
snittkompensasjon for statens kjøp av tjenester på 640 millioner kroner pr. år. Til sammenligning utgjorde statens kompensasjon 360
millioner kroner i 2011. Selskapet er godt
fornøyd med at det har vært mulig å få en
godtgjørelse som reflekterer kostnaden og
risikoen ved den tjenesten som leveres. Den
nye avtalen med staten gir den trygghet og
langsiktighet som trengs for å kunne levere
det kvalitetsprodukt kysten fortjener og Hurtigruten trenger. De 11 skipene gjennomfører hele 25 000 havneanløp hvert eneste år.
Flest distansepassasjerer
Distansegjestene utgjør fremdeles hoveddelen av antall reisende med Hurtigruten,
med nær 80 prosent. I 2011 utgjorde inntektene fra distansegjestene 21 prosent av Hurtigrutens passasjerinntekter. Distansereisende kan deles inn i tre hovedgrupper;
Kurs- og konferansereiser, kortferier, samt
ren nyttetransport. Hurtigruten har hatt en
tilbakegang de siste årene innenfor alle
disse segmentene. Det ble derfor gjort tiltak
for å endre dette i 2010 og 2011 i form av
markedskommunikasjon, prisstruktur og
bookingtilgjengelighet. For 2011 er effekten
av disse tiltakene noe vanskelig å vurdere da
året ble preget av driftsforstyrrelser. Hendelser og ekstreme værforhold medførte et
rekordhøyt antall kansellerte havner, og påfølgende redusert antall gjestedøgn.
Ombordsalg står for cirka 15 prosent av
totale inntekter for Hurtigruten norskekysten
og vil bli ytterligere søkt forsterket i tiden
fremover. Spesielt inntektene fra vårt store
utfluktsprogram har økt betydelig de siste
årene på grunn av attraktiv produktutvikling
og økt fokus om bord og i salgsapparatet.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 15
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
UTFLUKTSOMSETNING PR. ÅR
Millioner kroner
200
150
100
50
0
2007
2008
2009
2010
2011
Miljøvennlig godstransport
Hurtigruten frakter betydelige mengder
gods langs kysten og opererer som agent
for Nor Lines AS. Nor Lines har ansvaret for
markedsføring og salg av godskapasiteten
om bord på Hurtigruten. Den økende miljøbevisstheten i samfunnet gjør at stadig flere
velger alternativer som skåner miljøet, og
det bidrar til å styrke Hurtigrutens konkurransefortrinn som godstransportør. Flere av
de store dagligvareaktørene er blant dem
som, basert på egen miljøsatsing, foretrekker Hurtigruten, særlig på strekningen fra
Tromsø og nordover. Hurtigruten transporterer gods over store avstander, og er tidvis
eneste alternativ for ferske varer og produkter på regelmessig basis. I 2011 fraktet Hurtigruten i alt cirka 101 500 tonn gods, som er
en svak økning fra 2010. Lasten som transporteres med Hurtigruten ”sparer” veinettet
for rundt 10 000 lastebiler og vogntog i året.
Det gir en betydelig samfunnsøkonomisk
besparelse, også med tanke på ulykker. Den
nye avtalen med staten setter krav til godskapasitet på 150 europaller på strekningen
nord for Tromsø.
Virksomheten i 2011
Hurtigruten ble i 2011 rammet av den verste
ulykken på 50 år, hvor to av våre ansatte mistet livet. Ulykken omtales videre i årsrapportens kapittel om Helse, Miljø og Sikkerhet.
Året bragte også to høydepunkter som bereder grunnen for god utvikling i årene som
kommer. Først og fremst ble anbudet for
kystruten Bergen-Kirkenes vunnet og gir et
godt grunnlag for lønnsom drift i Hurtigrutens kjernevirksomhet langs norskekysten.
I juni kunne norske tv-seere følge hurtigruteskipet MS Nordnorges ferd fra Bergen til
Kirkenes direkte på tv. Det over 134 timer
lange direktesendte programmet ble en
historisk seiling og tidenes suksess – også
for NRK. Reisen ble en folkefest av dimensjoner, som viste Hurtigrutens enestående
posisjon langs kysten, med bidrag fra våre
viktige anløpskommuner, ordførere, regjeringen og Kongefamilien. Det kan leses mer
om verdens lengste direktesendte tv-dokumentar lenger fram i årsrapporten.
Utviklingen i antall gjestedøgn var positiv
for rundreisegjestene, med en vekst på 7,2
prosent sammenlignet med 2010. På tross
av et meget utfordrende år driftsmessig har
kapasitetsutnyttelsen aldri vært høyere, med
73,6 prosent i gjennomsnitt for hele året. Kapasitetsutnyttelsen øker fra 69,1 prosent i
2010. Fokus har vært på å øke volum, og
prisene har vært på nivå med året før.
Totalt ble det kansellert 1 358 havner i
2011 mot 888 i 2010. Denne økningen på 53
prosent skyldes i hovedsak brannen på MS
Nordlys og de mange stormene langs hele
kysten på slutten av året. Hendelsene med
MS Midnatsol, MS Polarlys og MS Kong Harald i første og andre kvartal gir også utslag.
Ekstremværet som rammet store deler av
kysten i november og desember måneder
resulterte like mange kanselleringer alene
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 16
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
«Produktutviklingen innebærer at det i større grad legges
vekt på aktive opplevelser både om bord og på land.»
som gjennom et helt år med normale forhold. For året som helhet ble regulariteten
93,6 prosent, godt under måltallet på 97
prosent.
Samlede driftsinntekter for Hurtigruten
norskekysten beløp seg i 2011 til 2 449 millioner kroner, mot 2 369 millioner kroner i
2010. Antall gjestedøgn innenfor rundreisepassasjersegmentet var på 724 989 i 2011,
mot 676 168 i 2010. Dette er en økning på
7,2 prosent. Antall distansepassasjerer ble,
målt i gjestedøgn, redusert med 4,3 prosent
til 376 631, mot 393 636 i 2010. Totalt antall
gjestedøgn ble 1 101 620 mot 1 069 804 i
2010, en økning på 3 prosent. Uønskede
hendelser og kanselleringer som følge av
vær demper en ellers god vekst. Netto prisnivå pr. gjestedøgn har vært holdt stabilt på
nivå med fjoråret, på grunn av fokus på volum.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger
(EBITDA) ble på 204 millioner kroner mot
259 millioner kroner i 2010.
Strategi for hurtigruten
Hovedfokus fremover vil være å fortsatt øke
salget på høst, vinter og vår samtidig som
sommersalget sikres. Opplevelsene langs
kysten er minst like store om høsten, vinteren og våren. Produktet skal tilpasses, markedsinnsatsen forsterkes og mer differensiert prising skal benyttes. Dette skjer gjennom utvikling av nye markeder og opp­
trapping av markedsinnsatsen innenfor
eksisterende markedsområder. Produktutvik-
lingen innebærer at det i større grad legges
vekt på aktive opplevelser både om bord og
på land.
Flere av Hurtigrutens markeder er i stor
økonomisk usikkerhet. Selv om selskapet så
langt ikke har merket svikt i sentrale markeder, følger vi den makroøkonomiske situasjonen nøye, og vil vurdere mulig tiltak fortløpende.
Hovedprioritet i 2012:
\\ Sikker drift
\\ Øke inntektene ved volum og pris
\\ Ytterligere kostnadsreduksjon
\\ Redusere gjeld
Som et av Norges fremste reiselivsprodukter, skal Hurtigruten i nært samarbeid
med bransjen og det offentlige virkemiddelapparat være drivkraft for utvikling av norsk
reiseliv og markedsføring av Norge i utlandet. I dette ligger blant annet å arbeide for
å øke antall direkte flyruter fra utlandet til
kyst-Norge og tilgjengeliggjøre alle Hurtigrutens produkter langs norskekysten. I 2011
inneholdt Hurtigrutens charterfly-program
71 fly, 13 tilknyttet Storbritannia og 58 fra
Tyskland. Det er planlagt totalt 117 charterflyvninger i 2012.
Fremtidsutsikter
Det er fortsatt stor variasjon i kapasitetsutnyttelsen for Hurtigrutens skip gjennom året.
Belegget om bord på skipene er relativt
høyt fra mai til og med august, mens kapasi-
teten i øvrige måneder er større enn etterspørselen selv om dette er betydelig forbedret de siste fire årene. Det er iverksatt flere
tiltak for å øke den positive trenden. I 2012
vil også MS Finnmarken erstatte det langt
eldre MS Nordstjernen langs norskekysten.
Dette innebærer en betydelig forbedring i
komfort og kapasitet. Langs norskekysten er
det kapasitet for 50 prosent volumøkning
uten investeringer. En betydelig forbedret
avtale med staten og den unike profileringen gjennom TV-programmet Hurtigruten
minutt for minutt gir et godt grunnlag for
2012.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 17
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
GJESTEDØGN EXPLORERPRODUKTER/MS FRAM
y 2011
y 2010
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
Europa
cruise
Explorer-produkter/
MS Fram
Explorer-produkter er i forhold til kjernevirksomheten på norskekysten et forholdsvis nytt satsingsområde i Hurtigruten. På relativt få år har selskapet bygget
opp en ledende posisjon i dette markedet.
Virksomheten er konsentrert rundt tre geografiske områder; Spitsbergen, Grønland og
Antarktis, men selskapet tilbyr også fantastiske opplevelser med vår- og høstcruise i
Europa med MS Fram.
MS Fram
I mai 2007 ble Hurtigrutens nye explorerskip
MS Fram satt i drift, med Grønland som destinasjon på sommeren og Antarktis i vintersesongen. Fra 2010 ble aktiviteten til MS Fram
endret. Sesongen på Grønland ble redusert til
fordel for Spitsbergen. Dette ble videreført i
2011, med flere unike seilinger i farvannet på
nordvestsiden av Spitsbergen. Skipet gjennomførte også to rundseilinger av Spitsbergen. Grønlandsseilingene er i større grad konsentrert rundt den unike vestsiden med fokus
på Diskobukten. Antarktis er for mange det
mest utilgjengelige av alle reisemål. Med MS
Spitsbergen Grønland
Antarktis
nordlige og sydlige halvkule mer lønnsom.
Finjustering av seilingsplanene til MS Fram
har gjort skipet i stand til å produsere flere
tilgjengelige gjestedøgn enn tidligere, og er
viktig grep for å bedre lønnsomheten. Antall
gjestedøgn for MS Fram økte med 7,5 prosent
i 2011, sammenlignet med 2010. Totalt antall
gjestedøgn var 69 018 i 2011.
De samlede driftsinntektene for MS Fram
ble 279 millioner kroner, mot 242 millioner
kroner i 2012. Økningen skyldes økningen i
antall gjestedøgn.
Fram får man nære opplevelser i selveste Antarktis gjennom vintermånedene januar, februar og mars, og november og desember.
Europacruisene begynner å bli etablert og var
et grep for å gjøre forflytningen mellom den
Grønland
Hurtigrutens virksomhet på Grønland startet
i 1998. I 2003 ble cruisene videreført som
egen chartervirksomhet gjennom Norden
Nøkkeltall EXPLORER-PRODUKTER/MS FRAM
Resultat
Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)
NOK mill
NOK mill
NOK mill
2011
2010
279
234
46
242
188
54
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 18
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
Tours, som da var et datterselskap av Hurtigrutens kontor i Tyskland. MS Fram er spesialbygget for cruise i polare farvann og høster
stor anerkjennelse både blant passasjerene
og i befolkningen på Grønland.
Antarktis
Virksomheten ble etablert i 2002. Etter en
periode å ha operert med to skip, ble det
fra sesongen 2008 besluttet å satse utelukkende på MS Fram. Det tilbys nå tre forskjellige cruise med storslåtte opplevelser og
spennende aktiviteter. De fleste cruisene
starter og slutter i Ushuaia, Argentina. De
største markedene for Antarktis har så langt
vært Tyskland og USA, og de siste par årene
har andelen amerikanske gjester økt mest.
Europa-seilinger
I forbindelse med sesongforflytning for MS
Fram i 2010 har skipet gått tomt fra Buenos
Aires til Las Palmas på våren og fra Halifax til
Buenos Aires på høsten. Fra Las Palmas til
Reykjavik ble det tilbudt seilinger av ulik varighet med anløp i europeiske byer til de
ulike markedene til Hurtigruten. Dette ble
godt mottatt og er videreført også i 2011. I
tillegg vil skipet gå Europa-cruise til Las Palmas også på høsten.
Spitsbergen
Konsernets virksomhet på Spitsbergen
drives gjennom Spitsbergen Travel AS med
datterselskaper i Longyearbyen. Spitsbergen Travel er Svalbards eldste turoperatør.
Fra å være et reisebyrå som sørget for at
gruvearbeidere fikk reise hjem til fastlandet,
er selskapet i dag en turoperatør som bidrar
til at gjestene får unike opplevelser lengst
nord på kloden. Spitsbergen Travel er en
totalleverandør, og gjør gjestenes drømmer
om til virkelighet. Selskapet tilbyr snødekte
breer, solnedgang på havis, hundekjøring,
kajakk, fotturer, grotteturer, skiturer og ikke
minst ekspedisjonscruise i fantastiske omgivelser.
Selskapets kjerneaktiviteter er knyttet til
hotell- og restaurantdrift, explorer-seilinger,
samt møter og opplevelser for bedriftsmarkedet. Her inngår et bredt spekter av turopplegg fra dagsaktiviteter til lengre turer,
både sommer og vinter. Virksomheten omfatter også handelsbedriften Ing. G. Paulsen
AS, som er leverandør av snøscootere, utstyr
og friluftsklær, og som tillegg driver med
utleie av utstyr. For møter, kurs, konferanser
og opplevelsesturer til Spitsbergen skreddersyr selskapet totalarrangementer. En stor
del av opplevelsesproduktene er egenproduserte, men det benyttes også lokale underleverandører.
Sommeren 2011 ble preget av kanselleringen av hele sesongen til det innleide skipet MS Polar Star. Kanselleringen kom like
før sesongstart som følge av konkurs i eierselskapet Karlsen Shipping. Kanselleringen
fikk også følger for den landbaserte virksomheten på Spitsbergen, i form av færre romdøgn, men i tillegg er det et press på marginene på kurs- og konferanseproduktet.
Større andel av gjestene kommer fra grupper solgt via reisebyrå.
Nøkkeltall Spitsbergen
Resultat
Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)
NOK mill
NOK mill
NOK mill
2011
2010
138
133
4
201
164
37
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 19
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
I 2011 hadde virksomheten driftsinntekter
på 138 millioner kroner, mot 201 millioner
kroner i 2010. Store endringer i disponeringen av MS Fram mellom virksomhetene Explorer-produkter/MS Fram og Spitsbergen
gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare.
Charter/utleie av skip
Strategi for explorerprodukter
Satsingen på explorer-cruise i polare farvann
er blitt en viktig virksomhet med vekst- og
lønnsomhetspotensial. Selskapet er klar
markedsleder på Svalbard, blant de ledende i Antarktis og har med introduksjonen av explorerskipet MS Fram etablert en
ny skala for opplevelsescruise ved Grønland.
Explorer-aktivitetene er også et vesentlig
element i en optimalisering av selskapets
produktportefølje. Basert på et omfattende
og variert produktspekter skal posisjonen
som ledende på opplevelsescruise i polare
farvann videreutvikles mot et aktivt, bredt
og kjøpekraftig internasjonalt publikum med
en generelt større aldersspredning enn typisk for den tradisjonelle hurtigruteseilingen.
Virksomheten skal ytterligere styrkes gjennom:
I oktober 2009 ble det skrevet utleiekontrakt
for MS Finnmarken som hotellskip i forbindelse med utbyggingen av Gorgon-feltet i
Australia. Kontrakten var på 18 måneder fra
oppstartstidspunktet 30. april 2010, og ble
avsluttet 30. oktober 2011. MS Finnmarken
ble etter kontraktens utløp tilbakeført til hurtigrutestandard. Skipet gjennomgikk også
10-årsklassing før det 16. februar 2012 gikk
inn i Hurtigruten norskekysten.
Det er gjort en tapsavsetning knyttet til
utestående beløp mot kontraktspartner i
forbindelse med chartervirksomheten. Avsetningen er basert på at deler av fordringen er omtvistet og er sendt til voldgift. Avsetningen på 46 millioner kroner er gjort av
forsiktighetshensyn og reflekterer ikke Hurtigrutens syn på gyldigheten av kravet. Kontraktsperioden som helhet ga en EBITDA på
294 millioner kroner.
\\ Videreutvikling av eksisterende
produktportefølje
\\ Utnytte mulighetene for kryss-salg
mellom produktene
\\ Økt markedsinnsats, merkevarebygging
styrking av salgsapparatet
\\ Engasjement i hele verdikjeden gjennom
logistikkutvikling, destinasjonsutvikling
og utfluktstilbud
Fremtidsutsikter
Explorer-virksomheten er godt posisjonert i
forhold til et av de mest vekstkraftige segmentene innenfor internasjonalt reiseliv.
Fra 1. januar 2010 ble virksomheten
innenfor charter/utleie av skip klassifisert
som eget produktområde siden omsetningen innenfor dette området var økt
betydelig i løpet av 2009.
Nøkkeltall CHARTER/UTLEIE AV SKIP
Resultat
Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)
NOK mill
NOK mill
NOK mill
2011
2010
667
549
118
591
415
176
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 20
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
Organisasjon
Hurtigruten ASA har sine røtter i Nord-Norge og sin over 100 års historie
sterkt knyttet til Norge og kysten hvor våre skip tjenestegjør. Vi er en del
av det området vi seiler i og dette preger vår identitet, vår visjon og våre
verdier. Samtidig leverer Hurtigruten ASA reiselivsopplevelser til gjester
fra hele verden. Vi er et globalt selskap med salgsaktiviteter og ansatte
langt utenfor norskekysten.
tivt resultat sammenlignet med 2010. Målrettet oppfølging samt økt fokus på menneskene gjennom årshjulets øvrige
aktiviteter har resultert i bedre arbeidsmiljø
og økt ledelseskvalitet i flere enheter. Dette
viktige arbeidet vil bli tillagt stor vekt også i
tiden fremover.
Organisering og ansatte
Hurtigruten ASA har egne salgskontorer i
England, Tyskland og Frankrike. I tillegg er vi
representert i Sverige, Danmark, Finland og
USA. Hurtigruten ASA er også majoritetseier
i selskapene Spitsbergen Travel AS og Cominor AS.
Hurtigruten startet i 2011 en prosess med
å innlemme bookingsenteret i Tallinn i selskapet. Tjenesten har vært drevet av et eksternt selskap, men aktiviteten og de ansatte vil heretter være en del av Hurtigrutenkonsernet.
Det er de sjøansatte (Hurtigruten ASA)
som utgjør den største andelen i selskapet.
Ellers fordeler antall ansatte seg mellom landansatte i Norge/Norden (Hurtigruten Pluss
AS), Tyskland (Hurtigruten GmbH), England
(Hurtigruten Ltd.), Frankrike (Hurtigruten FR
SAS), Spitsbergen Travel AS og Cominor AS.
ger pr. desember 2011. Målsettingen fremover vil være å jobbe enda mer systematisk
med lærlingene slik at man raskt kan få inn
neste generasjon av dyktige og engasjerte
medarbeidere.
Lederutvikling
Det andre kullet ledere har gjennomgått det
skreddersydde lederutviklingsprogrammet
som er utformet i samarbeid med AFF (Administrativt Forskningsfond).
Organisasjonsutvikling
I 2011 har Hurtigruten hatt stort fokus på
kompetanse, talenter og ledelseskvalitet. Et
årshjul med fire hovedaktiviteter ble implementert fra 1. januar 2011. I første kvartal fikk
samtlige ledere på sjø og land en introduksjon i årshjulets hovedaktiviteter, samt et
kortfattet kurs i gjennomføring av utviklingssamtaler. Økt fokus på utvikling av ledere,
og på å gjøre Hurtigrutens verdier kjent for
alle i organisasjonen har vært prioritert.
Det er gjennomført over 700 utviklingssamtaler i 2011, og det rapporteres om god
nytteverdi. Kommunikasjonsnivået mellom
ledere og medarbeidere er hevet betraktelig. Ledermøter viet HR-området er gjennomført på samtlige skip og i det meste av
landorganisasjonen. Oppsummerte utfordringer og forslag til tiltak på HR-siden har
deretter vært behandlet av bedriftsledelsen.
Ansattetilfredshetsmålinger (ATI) er en
viktig aktivitet i årshjulet. ATI-målinger har
vært gjennomført på samtlige skip høsten
2011. Ny måling i landorganisasjonen foretas første kvartal 2012. Målingene på skipene i 2011 viser et sterkt forbedret og posi-
HR-strategi
I 2011 ble det utformet en HR-strategi for
Hurtigruten. Strategien bygger i stor grad
på erfaringene gjennom aktivitetene i årshjulet og tilbakemeldinger fra ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. HR-strategien ble
vedtatt av styret i desember 2011, og nå skal
det jobbes videre med konkrete tiltak og
handlingsplaner. Ett av de viktigste fokusområdene fremover vil være rekruttering.
Lærlinger
Hurtigruten har i mange år engasjert seg i
og tatt inn lærlinger om bord i skipene. Lærlingene er representert i alle deler av driften
om bord; hotell, maskin og dekk. Lærlingeordningen har vært og er en viktig rekrutteringskanal for Hurtigruten, samtidig som
selskapet ønsker å ta et samfunnsansvar i
forhold til utdanningen av nye representanter for sentrale yrkesgrupper.
Hurtigruten ASA hadde inne 163 lærlin-
Likestilling
Likestillingsperspektivet skal gjennomsyre
HR-arbeidet i Hurtigruten. Et spesielt fokus
fremover er å få flere kvinner i ledende stillinger. Dette vil blant annet presiseres i arbeidet med ny rekrutteringsstrategi.
Oversikt antall ansatte 2011 – FTE
Område
Hurtigruten Pluss AS (landansatte Norden)
Hurtigruten ASA (sjøansatte)
Buss
Spitsbergen
US/UK/ROW
Kontinental-Europa
Sum
Faste årsverk
Midlertidige årsverk
122
805
397
73
27
69
1 393
16
433
33
44
526
Antall årsverk (FTE) pr. 31. desember: 1 919
Gjennomsnittlig antall årsverk (FTE) i 2011: 2 133
FTE = Full Time Equivalent.
Benyttet definisjon innebærer at to deltidsstillinger på 50 prosent fremkommer som 1,0 FTE.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
Helse, miljø og sikkerhet
Hurtigruten prioriterer sikkerhet, helse og miljø. Selskapet har solide og forpliktende målsettinger innenfor sikkerhet og miljø. Det ligger som en forutsetning for å kunne utvikle virksomheten videre i ønsket retning.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er første
punkt på alle leder- og styremøter i Hurtigruten. Det reflekterer ledelsens syn på at dette
er et prioritert område for selskapet. Resultatet er at det i alle ledermøter er etablert et
forhold til hva HMS innebærer og hvilket prestasjonsnivå en selv befinner seg på.
Sikkerhet
I selskapets sikkerhetsvisjon ligger en nulltoleranse overfor ulykker, herunder skader og
tap av menneskeliv. Selskapet er og skal
være et trygt selskap å reise med for gjester
og ansatte. Selskapets miljøpolicy har en
klar målsetting om å minimalisere påvirkningen på det ytre miljøet. Hurtigruten skal til
enhver tid drive sin virksomhet i samsvar
med gjeldende bestemmelser og regelverk.
Selskapet oppfyller samtlige krav til sikkerhet for drift til sjøs nasjonalt og internasjonalt, og bestreber seg på å ha det samme
sterke fokuset på sikkerhetsarbeid innenfor
landvirksomheten som på sjøen.
2011 ble et utfordrende år med flere alvorlige hendelser. Brannen som oppsto på
MS Nordlys er den verste ulykken som har
rammet Hurtigruten på nærmere 50 år. I tillegg hadde vi to grunnberøringer med MS
Kong Harald i Lepsøyrevet og MS Trollfjord i
Risøyhamn.
Definerte indikatorer som rapporteres
jevnlig ivaretar selskapets evne til å sette inn
tiltak når det skjer en uønsket utvikling. Vi
har rettet sterk fokus på å øke rapporteringsgraden i selskapet. Det har vi klart gjen-
21
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 22
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
nom målrettede tiltak. Det er viktig å understreke at økt antall rapporterte hendelser er
uttrykk for en åpnere og mer sikkerhetsbevisst kultur på den måten at vi klarer å lære
av alle typer hendelser. Det er altså et viktig
sikkerhetsmål å øke rapporteringsgraden. Vi
økte antall rapporterte observasjoner og
hendelser fra 840 i 2010 til 1 286 i 2011. Målsettingen for 2012 er å øke antall rapporter
til 1 600.
Det er registrert 94 hendelser med skade
på crew, 193 hendelser med skader på passasjerer samt 40 andre hendelser. Det er registrert 63 nestenulykker, hvilket er en økning fra
2010. Totalt antall rapporterte avvik ble 504.
Vi har registrert 198 avvik og merknader fra
interne og eksterne revisjoner. I tillegg er det
registrert 25 forbedringsforslag. Vi vil fokusere spesielt på antall rapporterte nestenulykker som fortsatt er for lavt målt i forhold til
registrerte hendelser/ulykker.
Hurtigruten jobber systematisk med å forbedre alle deler av driften og så langt som
UTVIKLING I RAPPORTERING AV
OBSERVASJONER OG HENDELSER
Totalt
1 500
1 200
900
600
300
0
2008
2009
2010
2011
mulig sikre at uønskede hendelser ikke oppstår. Arbeidet foregår både internt og i samarbeid med klasseselskap, Sjøfartsdirektoratet og andre myndigheter eller samarbeidspartnere. Vi igangsatte mot slutten av 2011
et omfattende analysearbeid hvor målet er å
kartlegge alle risikomomenter i hele seilingsleden langs kysten for å avklare akseptgrenser og bygge opp en enda mer robuste systemer. Dette prosjektet har fått navnet ”Sikker seilas”. Vi har også etablert et felles program for brann- og redningsøvelser sammen
med spesialenheter for brannberedskap til
sjøs som er etablert langs kysten (RITS team).
Våre skip vil øve sammen med disse spesialenhetene gjennom hele året. Vi iverksetter i
2012 et samarbeid med Universitetet i Bergen. Hovedfokus med dette prosjektet er å
styrke sikkerhetskultur, sikker adferd og kommunikasjon om bord.
UTSLIPP TIL LUFT – CO2
Tonn
 2009  2010  2011
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
UTSLIPP TIL LUFT – NOx
Tonn
y 2009 y 2010 y 2011
500
400
Brannen på MS Nordlys
Brannen om bord i MS Nordlys oppstod i
maskinrommet om morgenen den 15. september 2011. To besetningsmedlemmer omkom og to kom alvorlig til skade under brannen, som oppsto i hovedmaskinrommet under innseiling til Ålesund. Ytterligere sju besetningsmedlemmer ble lettere skadet.
Skipet hadde 207 passasjerer om bord.
Samtlige ble evakuert uten fysiske skader.
Undersøkelsene av hovedmaskinrommet
etter ulykken viser at det har vært kraftig
brann på og omkring styrbord hovedmotor.
Brannen har vært på sitt kraftigste i området
rundt fremre del av motoren på styrbord
side. Smeltede aluminiumsdeler og deformerte stålstrukturer vitner om at det har vært
svært høye temperaturer i dette området.
Havarikommisjonen har fra første dag
arbeidet for å finne årsak til brannen. Hurtigruten har bistått både Havarikommisjonen
og politiet i sitt arbeid. Det er gjennomført
300
200
100
0
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
UTSLIPP TIL LUFT – SO2
Tonn
y 2009 y 2010 y 2011
5
4
3
2
1
0
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 23
| Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet |
en rekke tekniske undersøkelser, gjennomgang av systemer og varslingslogger samt
intervjuer av personell. Alle relevante forhold søkes belyst for å komme til bunns i
saken. Hurtigruten vil gjøre alt vi kan for å
finne både den direkte årsak til ulykken, og
eventuelle bakenforliggende årsaker slik at
tiltak kan iverksettes.
Vi har internt etter hvert som forhold er
blitt avdekket truffet tiltak som vi har ansett
nødvendig, herunder:
\\ Kontroll av søsterskip ift samme løsning
som MS Nordlys, og en generell
gjennomgang av utstyr ift brannsikkerhet.
\\ Erfaringsmelding for branndører og
nødutganger for å sikre at de om bord
sjekker at disse fungerer slik de skal og at
de fritt kan lukkes uten hindringer.
\\ Kontroll og gjennomgang av
punktslukkeanlegg og prosedyrer.
\\ Gjennomgang av nødgeneratorer og
justerte vedlikeholdsrutiner. Her har vi for
skipene MS Nordlys, MS Kong Harald og
MS Richard With igangsatt et arbeid for å
finne en løsning for åpning av spjeld som
er mindre sårbar enn dagens.
\\ Opplæring av lærlinger styrkes og
hvor det settes et større fokus på
internopplæringsprogrammet for dekksog maskinlærlinger når de kommer
om bord og før de settes til andre
arbeidsoppgaver.
\\ Full intern gjennomgang av alarm-,
sikkerhets- og evakueringsplaner alle skip.
\\ I samarbeid med Det Norske Veritas vil
det gjennomføres en ny gjennomgang
av maskinrom på våre skip ift varme
overflater og treffe tiltak ift disse.
\\ Justering av jobbkort i
vedlikeholdssystemets manualer.
\\ Igangsatt arbeid med å se på alternative
slukkemidler i stedet for CO2.
Tiltak ble diskutert i møte med Sjøfartsdirektoratet, og de så ikke behov for pålegg utover det som var iverksatt fra vår side.
Oppfølging av alle involverte:
\\ Vi har fulgt opp besetningsmedlemmene
som var om bord under hendelsen. Vi har
også hatt nær dialog med skipsledelsen
på det motsatte skiftet på Nordlys. Det
har også vært oppfølging av de fra
landorganisasjonen som var tilstede i
Ålesund i dagene etter hendelsen og på
hendelsestidspunktet.
\\ Vi har gjennomført oppfølgingssamtaler
med alle besetningsmedlemmer som var
om bord under hendelsen.
\\ Pårørende til de to omkomne er fulgt tett
opp fra HR-avdelingen.
\\ Vi har ordnet psykologbistand til to av
crewet, og begge disse følges også tett
opp med jevnlige telefonsamtaler fra HR.
\\ Enkelte av besetningsmedlemmene
har ytret ønske og behov for å komme
tilbake om bord på Nordlys som et ledd i
egen bearbeiding. Dette har vi bidratt til
å oppfylle.
\\ HR samarbeider med Sjøforsvarets
Støttelag. De bisto under hendelsen og
stiller med fagfolk under samling for de
berørte som er planlagt i februar.
\\ Planlegging av en slik samling vil bli
igangsatt i november i samarbeid med
Støttelaget.
\\ Hovedinntrykket vårt er at det går fint
med de aller fleste, men noen sliter med
psykiske og fysiske reaksjoner, blant
annet søvnproblemer og flashbacks.
MS Nordlys ligger per 31. desember på Fiskarstrand verft for reparasjoner og skal etter
planen være klar for å ta opp ruten i siste del
av mars 2012.
Arbeidsmiljø
Verne- og miljøtjeneste
Samarbeidet med ansatterepresentanter i
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og Samarbeidsutvalget (SAMU) er en viktig del av Hurtigrutens verne- og miljøarbeid, og møter har
vært gjennomført som planlagt for 2011.
tigruten gradvis å få ned sykefraværet. Målet
for neste år er ytterligere reduksjon.
For landansatte er utviklingen som tidligere preget av variasjoner innenfor enkelte
avdelinger, men det samlede sykefraværet
på land er relativt lavt.
Sykefravær
Et viktig satsingsområde for Hurtigruten er
sykefravær. Hovedutfordringen har vært sykefraværet for sjøansatte og spesielt innenfor hurtigrutedriften. Gjennom målrettet arbeid med tett oppfølging har det lykkes hur-
SYKEFRAVÆR SJØANSATTE
Månedlig sykefravær i prosent
y 2009 y 2010 y 2011
10 %
8%
6%
4%
2%
0%
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
SYKEFRAVÆR LANDANSATTE
Månedlig sykefravær i prosent
y 2009 y 2010 y 2011
10 %
8%
6%
4%
2%
0%
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 24
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
Eierstyring og selskapsledelse
Den måten vi styrer vår virksomhet på danner grunnlag for selskapets økonomiske utvikling og for utviklingen av konsernets merkevarer. Gode kontrollog styringsmekanismer, åpen og ærlig kommunikasjon samt likebehandling
av alle våre eiere er viktige bærebjelker som danner grunnlag for omgivelsenes tillit, positiv verdiutvikling og et godt omdømme.
Hurtigruten ASA har ansvar for å drive virksomheten på en måte som ivaretar interessene til våre eiere. Samtidig må vi ivareta
andre interessegrupper. Så vel ansatte som
kunder, leverandører, lånegivere og myndigheter utgjør viktige målgrupper for Hurtigruten ASA. Vårt totale omdømme og omgivelsenes tillit til oss påvirkes av hvordan vi styrer virksomheten og hvordan vi kommuniserer med disse interessegruppene.
1. REDEGJØRELSE
Styret i Hurtigruten ASA har vedtatt reviderte overordnede styrings- og kontrollmekanismer som virksomheten skal styres
etter, og som skal bidra til at selskapet
ivaretar sine etiske og kvalitetsmessige
forpliktelser. Prinsippene bygger på Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utarbeidet av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (heretter omtalt som «Anbefalingen»). Selskapet har
inkorporert de siste endringene i Anbefalingen fra 20. oktober 2011. Nedenfor følger en samlet redegjørelse for hvordan
Hurtigruten ASA har innrettet seg etter
hvert enkelt punkt i Anbefalingen. Dersom
Anbefalingen ikke er fulgt, er det forklart.
Styret og selskapets ledelse skal i fellesskap påse at det er samsvar mellom holdninger og atferd gjennom at prinsippene
etterleves i alle deler av virksomheten.
Selskapets prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse offentliggjøres årlig i årsrapporten.
Følgende forhold er bærende for Hurtigruten ASAs prinsipper for selskapsledelse
og virksomhetsstyring:
Åpenhet
Vår kommunikasjon med omverdenen skal
være basert på åpenhet om forhold som er
av betydning for å bedømme selskapets
virksomhet.
Uavhengighet
Vårt styre skal opptre uavhengig av selskapets ledelse. Dette skal sikre at beslutninger
tas på et habilt og nøytralt grunnlag.
Likebehandling
Alle aksjeeiere skal likebehandles.
Kontroll og styring
Gode kontroll- og styringsmekanismer skal
bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko for eiere og andre interessegrupper.
Hurtigruten ASAs verdigrunnlag reflekterer selskapets lange historie, vår rolle som
vertskap for internasjonale gjester og ansvaret som ligger i samfunnsoppdraget skipene
utfører på norskekysten. Våre interne etiske
retningslinjer gjenspeiler dette verdigrunnlag, og legger føringer på hvordan vi som
organisasjon og enkeltindivid skal opptre i
forhold til våre omgivelser. I henhold til Anbefalingen vurderer selskapet å inkludere
egne retningslinjer for samfunnsansvar som
også vil bli sett i sammenheng med selskapets rutiner for internkontroll, ref pkt 10.
2. VIRKSOMHETEN
Hurtigruten har som vedtektsbestemt formål
å drive enhver form for transport- og reiselivsvirksomhet, delta i virksomheter som står
i naturlig sammenheng med dette, drive
skipsfart og offshorevirksomhet, samt deltakelse i andre selskaper. Selskapet har etter
en omfattende restruktureringsprosess definert at virksomheten skal konsentreres om
Hurtigruten langs norskekysten og explorerprodukter, inkludert Spitsbergen.
3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Egenkapital
Konsernets egenkapital var pr. 31. desember
2011 1 564 millioner kroner, hvilket utgjorde
26,0 prosent av totalkapitalen.
Utbyttepolitikk
Hurtigruten vil, når selskapet kommer i en
slik posisjon at utdeling av utbytte blir naturlig, søke å holde et stabilt utbyttenivå. Selskapet vil fokusere på sin evne til å generere
vekst i verdijustert egenkapital pr. aksje.
Styrefullmakter
Selskapets styre ble av den ordinære generalforsamlingen i 2011 gitt fullmakt til å erverve egne aksjer. Den samlede beholdningen av egne aksjer kan ikke overstige ti prosent av aksjekapitalen i selskapet. Styret står
fritt med hensyn til hvorledes erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. Denne
fullmakten er gyldig til selskapets ordinære
generalforsamling i 2012, og erstatter alle
eksisterende fullmakter om erverv av egne
aksjer. Styret vil anmode generalforsamlingen om å gi styret tilsvarende fullmakt frem
til ordinær generalforsamling i 2013.
Dersom styret vedtar kapitalforhøyelse
med fravikelse av fortrinnsrett på bakgrunn
av fullmakt fra generalforsamlingen, offentliggjøres begrunnelse i børsmelding.
4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE
OG TRANSAKSJONER MED
NÆRSTÅENDE
Hurtigruten har én aksjeklasse, og hver aksje
har én stemme på generalforsamlingen.
Styrets fullmakt til erverv av egne aksjer
stiller styret fritt med hensyn til hvorledes
eventuelle erverv eller avhendelse av egne
aksjer skal skje. Styret vil påse at slike eventuelle erverv eller avhendelser vil skje på
en måte som ivaretar hensynet til likebehandling.
Ved ikke-uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem,
ledende ansatte eller nærstående av disse,
skal styret sørge for at det foreligger en uavhengig verdivurdering. Dette gjelder ikke
når generalforsamlingen skal behandle saker etter reglene i allmennaksjeloven. Uavhengig verdivurdering skal foretas når det er
transaksjoner mellom Hurtigruten ASA og
selskaper i konsernet hvor det er minoritetsinteresser.
Selskapet har retningslinjer som sikrer at
styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de direkte eller indirekte
har en vesentlig interesse i en avtale som
inngås av selskapet.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 25
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
5. FRI OMSETTELIGHET
I henhold til vedtektene er selskapets aksjer
fritt omsettelige.
6. GENERALFORSAMLING
Finanskalender med dato for ordinær generalforsamling blir offentliggjort på selskapets
internettsider innen utløpet av foregående
kalenderår.
Ordinær generalforsamling blir normalt
avholdt senest innen utgangen av mai hvert
år. Innkalling med saksdokumenter skal være
tilgjengelige på www.hurtigruten.no senest 21
dager i forkant. Det legges vekt på at saksdokumentene, herunder valgkomitéens begrunnede innstilling, inneholder all nødvendig informasjon slik at aksjonærene kan ta stilling til
alle saker som skal behandles. I følge selskapets vedtekter kan styret ved innkallingen bestemme at aksjeeiere som vil delta i generalforsamlingen, skal meddele dette til selskapet
innen en frist som ikke kan utløpe tidligere
enn fem dager før generalforsamlingen.
Påmeldingen skjer skriftlig, pr. telefaks
eller over internett. Styret ønsker å legge
forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjonærer som ikke kan møte, blir oppfordret til å
stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styret, valgkomitéen og revisor. I
henhold til selskapets vedtekter ledes generalforsamlingen av bedriftsforsamlingens
leder eller i dennes forfall av nestleder. Det
er således ikke etablert rutiner som sikrer en
uavhengig møteledelse.
Styret og den som leder generalforsamlingen vil legge til rette for at generalforsamlingen får muligheten til å stemme på
hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.
7. VALGKOMITÉ
Vedtektene bestemmer at selskapet skal ha
en valgkomité på tre personer bestående av
leder og to medlemmer valgt av generalforsamlingen. Funksjonstiden for valgkomité-
ens medlemmer er to år.
Valgkomitéen består av følgende medlemmer:
Karen M. Kuvaas (leder), Westye Høegh
og Jon Tenden. Valgkomitéen er sammensatt slik at medlemmer skal representere
aksjonærfellesskapet. Samtlige av medlemmene er uavhengig av styret og daglig ledelse.
Valgkomitéen fremmer forslag til aksjeeiervalgte medlemmer og varamedlemmer til
bedriftsforsamlingen, honorar for bedriftsforsamlingens medlemmer, aksjeeiervalgte
medlemmer og varamedlemmer til styret
samt godtgjørelse til styret. Valgkomitéen vil
begrunne sin innstilling overfor generalforsamlingen og bedriftsforsamlingen, herunder gi relevant informasjon om kandidatene, samt vurdering av uavhengighet.
Valgkomitéens godtgjørelse fastsettes av
generalforsamlingen.
8. BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE,
SAMMENSETNING OG
UAVHENGIGHET
Selskapet har en bedriftsforsamling på 12
medlemmer. Åtte medlemmer med inntil fire
varamedlemmer velges av generalforsamlingen for en periode på to år. Fire medlemmer med forskriftsmessig antall varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Det
tas sikte på bred representasjon fra selskapets aksjeeiere i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen velger selv leder og nestleder.
Bedriftsforsamlingen i Hurtigruten ASA
har i 2011 bestått av følgende medlemmer
og varamedlemmer:
\\ Karen M. Kuvaas, leder
\\ Bjørn Dahle, medlem
\\ Svein Otto Garberg, medlem
\\ Nina Hjort , medlem
\\ Westye Høegh, medlem
\\ Ingolf Marifjæren, medlem
\\ Jon Tenden, medlem
\\ Fay Hege Fredriksen, medlem
\\ Sissel Kinn Berg, ansattevalgt
\\ Haldor Moen, ansattevalgt
\\ Regina-Mari Aasli, ansattevalgt
\\ Randi Heggelund, ansattevalgt
Observatører
\\ Marlen Hauge, ansattevalgt
\\ Mette Fredrikke Indrevik, ansattevalgt
Vararepresentanter
\\ Tommy Sivertsen, vara
\\ Sølvi Øgsnes, vara
\\ Tor Zachariassen, vara
\\ Rigmor Sand, ansattevalgt
\\ Jon Are Huseby, ansattevalgt
\\ Jørn Lorentsen, ansattevalgt
\\ Roar Mathisen, ansattevalgt
Styret består av åtte medlemmer, hvorav to
medlemmer med forskriftsmessig antall varamedlemmer velges blant de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styrets medlemmer, herunder styrets leder og nestleder.
Det velges inntil åtte varamedlemmer for de
styremedlemmer som ikke velges blant de
ansatte. Styrets medlemmer velges for en
periode på to år.
Styret består av følgende medlemmer:
\\ Trygve Hegnar, styreleder
\\ Per Heidenreich, styrets nestleder
\\ Helene Jebsen Anker, styremedlem
\\ Mai Elmar, styremedlem
\\ Arve Giske, styremedlem
\\ Per Helge Isaksen, styremedlem
(ansattevalgt)
\\ Berit Kjøll, styremedlem
\\ Tone Mohn-Haukland, styremedlem
(ansattevalgt)
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 26
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
områder og den interne kontroll. Styret og
selskapets administrasjon har fokusert på å
utvikle den interne kontrollen knyttet til finansiell rapportering, herunder kontrollmiljøet, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging.
I oppfølgingen av selskapets risiko ble
det gjennomført en prosess i 2010 hvor selskapets risiki ble strukturert i henholdsvis
strategiske, operasjonelle, finansielle, compliance og systemmessige risiki og etablert
måltall for evaluering og oppfølging av
disse.
«Styret foretar årlig en
g jennomgang av selskapets
viktigste risikoområder og
den interne kontroll.»
Samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige av selskapets administrative ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Styret oppfyller således bestemmelsene om uavhengighet.
Styremedlemmenes kompetanse og kapasitet er nærmere beskrevet i årsrapporten.
Styrets leder og nestleder er gjennom
respektive selskaper store aksjonærer i sel-
skapet. Styremedlemmenes aksjeinnehav er
beskrevet i note til regnskapet.
Tre av styrets medlemmer er medlemmer
av selskapets revisjonsutvalg. Disse er Helene Jebsen Anker (leder), Arve Giske og
Tone Mohn-Haukland.
9. STYRETS ARBEID
Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og
omfatter den overordnede forvaltning og
kontroll av selskapet. Styret drøfter og tilrettelegger med jevne mellomrom organiseringen og gjennomføringen av sitt arbeid. Styret fastlegger i tillegg hvert år en konkret
møte- og arbeidsplan. Planen dekker både
strategiarbeid, andre utviklingsspørsmål og
kontrollarbeid. Styret legger opp til 6-8 møter pr. år. Styret ansetter administrerende
direktør.
Det er fastsatt styreinstruks og instruks
for administrerende direktør med særlig vekt
på intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret gjennomfører en årlig evaluering av sitt
arbeid. Bedriftsledelsen skal tilsvarende evalueres årlig.
I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert velges annet styremedlem til å lede diskusjonen. Dette for å sikre en mer uavhengig behandling i slike saker.
Styret opptrer som et kollegium.
Selskapet etablerte revisjonsutvalg våren
2010. Styret har for øvrig vurdert bruk av styreutvalg men har ikke funnet dette hensiktsmessig.
10. RISIKOSTYRING OG
INTERNKONTROLL
Styret påser at selskapet har god internkontroll i forhold til de bestemmelser som gjelder for virksomheten. Styret foretar årlig en
gjennomgang av selskapets viktigste risiko-
11. GODTGJØRELSE TIL STYRET
Bedriftsforsamlingen fastsetter årlig styrets
godtgjørelse etter forslag fra valgkomitéen.
Godtgjørelsen til styret skal gjenspeile styrets ansvar, kompetanse, ressursbruk og virksomhetens kompleksitet.
Styrets medlemmer mottar ikke resultatavhengig godtgjørelse eller opsjoner. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal normalt ikke påta seg særskilte
oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele
styret være informert, og honoraret skal
godkjennes av styret. Alle godtgjørelser til
de enkelte styremedlemmer informeres om i
årsrapporten.
Godtgjørelse for 2011 til det enkelte styre­medlem fremkommer av note til regnskapet.
12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE
ANSATTE
Administrerende direktørs godtgjørelse fastsettes av styret i møte.
Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i konsernet ble godkjent på
ordinær generalforsamling 14. april 2011.
Enkelte ledende ansatte har en bonusordning avhengig av oppnådde resultater i
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 27
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
forhold til på forhånd definerte terskler. Det
er i henhold til Anbefalingen satt et tak på
nivået for hva den enkelte kan motta i resultatavhengig godtgjørelse.
Selskapet etablerte høsten 2010 en incentivordning for årene 2011-2013 for alle
ansatte basert på syntetiske opsjoner hvor
utviklingen i selskapets aksjekurs fremover i
forhold til gjennomsnittet av aksjekursen for
andre halvår 2010 vil avgjøre uttellingen for
den enkelte deltaker. Nærmere beskrivelse
av incentivprogrammet fremkommer av note
til regnskapet.
Godtgjørelse for 2011 for administrerende direktør og den enkelte ledende ansatte fremkommer av note til regnskapet.
13. INFORMASJON OG
KOMMUNIKASJON
Retningslinjene for Hurtigruten ASAs rapportering av finansiell og annen informasjon
fremgår av selskapets informasjonspolitikk.
Hurtigruten ASA skal ha en informasjonspolitikk som bidrar til å bygge og opprettholde
tillit hos viktige interessegrupper. Informasjonspolitikken skal være basert på åpenhet
og likebehandling av alle aksjeeiere. En forutsetning for at aksjekursen skal reflektere
de underliggende verdier i selskapet, er at
all kursrelevant informasjon gjøres tilgjengelig for markedet. Derfor vil Hurtigruten ASA
legge vekt på å holde aksjeeierne informert
om resultatutvikling, fremtidsutsikter og andre relevante forhold for bedømming av
selskapets stilling og en markedsriktig prising av aksjen. Det blir lagt vekt på at informasjonen er lik og samtidig tilgjengelig for
alle aktørene i verdipapirmarkedet.
En løpende oppdatert finanskalender
med datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av delårsrapporter, datoer på utbetaling av eventuelt utbytte osv skal være tilgjengelig for aksjonæ-
rene på www.oslobors.no og selskapets internettsider.
Det arrangeres åpne investorpresentasjoner via internett i forbindelse med at års- og
kvartalsresultater for konsernet legges frem.
Presentasjonene er tilgjengelige på selskapets nettsider. Ut over dette holdes det løpende dialog med, og presentasjoner for,
analytikere og investorer.
14. OVERTAKELSE
I en eventuell oppkjøpssituasjon vil likebehandling av aksjonærene være det bærende
prinsippet for styrets opptreden.
Det foreligger ingen forsvarsmekanismer
mot aksjeoppkjøp i vedtektene, og det er
heller ikke iverksatt andre tiltak som begrenser muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet.
Styret vil heller ikke uten særlig grunn søke å
forhindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter tilbud på selskapets virksomhet eller
aksjer. Eventuell utnyttelse av emisjonsfullmakter eller gjennomføring av andre tiltak
for å forhindre eller vanskeliggjøre tilbudet
skal godkjennes av generalforsamlingen etter at tilbudet er kjent.
I en oppkjøpssituasjon skal styret avgi en
begrunnet anbefaling til aksjonærene. Styret
vil normalt innhente en ekstern verdivurdering fra uavhengig sakkynding før styret gir
sin anbefaling om aksjeeierne bør akseptere
budet eller ikke.
Transaksjoner som i realiteten innebærer
avhendelse av virksomheten vil bli fremlagt
for beslutning i bedriftsforsamlingen.
15. REVISOR
Revisor skal årlig presentere en revisjonsplan
for styret.
Revisor deltar alltid under styrets behandling av årsregnskapet. Styret blir i den
forbindelse orientert om årsregnskapet og
saker som opptar revisor spesielt, herunder
eventuelle uenigheter mellom revisor og
administrasjonen. Styret avholder årlig møte
med revisor hvor det gjennomgår en rapport fra revisor som omhandler selskapets
regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Det skal minimum en
gang i året bli avholdt et møte mellom revisor og styret uten at administrerende direktør eller andre fra ledelsen er til stede. I tillegg vil selskapets revisjonsutvalg som nødvendig ha en dialog med revisor.
Revisor skal årlig bekrefte sin uavhengighet og nøytralitet skriftlig overfor styret.
Det er ikke utarbeidet særskilte retningslinjer for den daglige ledelses adgang til
bruk av revisor til andre tjenester enn lovpålagt revisjon. Styret har heller ikke funnet det
nødvendig å be revisor om å utarbeide en
årlig oversikt som spesifiserer hvilke tjenester utover den lovbestemte revisjonen som
er levert. Slike retningslinjer vil søkes etablert.
Styret skal gi redegjørelse til generalforsamlingen for revisors godtgjørelse fordelt
på lovpliktig revisjon og godtgjørelse for
andre konkrete oppdrag. Revisor godtgjørelse for 2011 fremgår av note til regnskapet.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 28
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
Ledelsen i Hurtigruten ASA
Olav Fjell
CEO/administrerende direktør
Torkild Torkildsen
Deputy CEO
Glen Peter Hartridge
Director product and revenue
Ole Fredrik Hienn
Director legal affairs
\\ Fjell (f. 1951) har vært administrerende direktør
siden 2007. Olav Fjell har tidligere blant annet
vært konsernsjef i Lindorff Group AB, konsernsjef i Statoil, administrerende direktør i Postbanken, konserndirektør i DnB og finans- og
økonomidirektør ved Kongsberg Våpenfabrikk.
Olav Fjell har også hatt en rekke styreverv. Han
er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1975). Fjell er norsk statsborger og er
bosatt Asker kommune, Norge.
\\ Torkildsen (f. 1953) startet i selskapet i 1977.
Han har vært trafikksjef, personalsjef, driftssjef
og direktør Lokaltrafikk, direktør Rederidrift og
konserndirektør drift. Som viseadministrerende
direktør har han hovedansvar for strategisk
utvikling av selskapet, ut- og innleie av skip,
utvikling av flåten, kjøp og salg av virksomhet,
godsvirksomheten samt arbeidet med nytt
anbud. Torkildsen har erfaring fra I.M. Skaugen/
RCCL og NNDC. Torkildsen har også hatt flere
styreverv, og har sittet i det sentrale forhandlingsutvalget for innenriks sjøfart siden 1988.
Torkildsen er norsk statsborger og er bosatt i
Tromsø, Norge.
\\ Hartridge (f. 1972) ble ansatt i Hurtigruten i
2007 og har tidligere vært avdelingssjef og
senior nettverk analytiker i Air New Zealand
samt børsmegler på London Stock Exchange
for JP Morgan, en global investeringsbank. Han
er utdannet Bachelor of Commerce – Economics fra Otago University, New Zealand samt
innehar en Diploma of Tourism (advanced business program) fra samme universitet. Hartridge
er newzealandsk statsborger og er bosatt i
Tromsø, Norge.
\\ Hienn (f. 1952) ble ansatt som konsernadvokat
og juridisk direktør i selskapet i 2006, og har i
dag som Director Legal Affairs ansvaret for å
koordinere støttefunksjonene innenfor personal, HMS, IKT, internservice og kommunikasjon.
Hienn er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen (1980), har lang erfaring som forretningsadvokat. Han har vært administrerende direktør i
Nikkel og Olivin AS, disponent i Dagbladet
Fremover og administrasjonssjef i LKAB. Hienn
har innehatt en rekke styreverv. Hienn er norsk
statsborger og er bosatt i Narvik, Norge.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 29
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
Asta Lassesen
CFO
Hans Rood
Sales and marketing director
Dag-Arne Wensel
Director maritime technical operations
\\ Lassesen (f. 1981) har vært ansatt i Hurtigruten
ASA siden 2007 blant annet som finanssjef. Hun
er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i
Bodø og har arbeidet som revisor i Ernst &
Young før hun begynte i Hurtigruten ASA. Lassesen er gift, har ett barn og er bosatt i Tromsø,
Norge.
\\ Rood (f. 1956) har over 20 års erfaring fra internasjonal reiselivsindustri, og har tidligere ledet
Hurtigrutens USA-kontor i New York som administrerende direktør. Rood har erfaring fra KLM
Royal Dutch Airlines, Royal Caribbean Cruise
Lines, Cunard/Seaborn, Holland American og
Windstar Cruises. Rood har vært aktiv deltaker i
utviklingen av salgsstrategier, merkevarebygging og metoder for internasjonalt salg og har
høstet anerkjennelse innenfor reiselivsbransjen.
Rood har en mastergrad i international relations
fra Universitetet i Amsterdam i tillegg til en
MBA i reiselivsmarkedsføring ved New York
University. Rood er nederlandsk statsborger og
er bosatt i Oslo, Norge.
\\ Wensel (f. 1969) ble ansatt som innkjøpsdirektør i OVDS ASA i 2005. En stilling som han fortsatte i etter fusjonen i 2006. I 2009 ble han i
tillegg satt til å lede etableringen av Global
Central reservation, som blant annet omfatter
etableringen av den internasjonale bookingenheten til Hurtigruten i Tallinn. I 2006 og 2007 var
Wensel sentral i kontrahering og byggingen av
MS Fram. Wensel har en MBA med spesialisering Økonomisk styring og ledelse fra Norges
Handelshøyskole (2003). Han har fra tidligere
Sjøkrigsskolen 2. Avdeling fra Bergen (1998) og
operativ maritim linje på Sjøkrigsskolens 1.
Avdeling og befalsskolen for Marinen i Horten
(1992). Han kan se tilbake på til sammen 17 år i
Sjøforsvaret. Han avsluttet karrieren i Forsvaret
med 5 år som innkjøpssjef/kontraktsforhandler i
Forsvarets logistikkorganisasjon. Wensel er
norsk statsborger og er bosatt i Narvik, Norge.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 30
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
Styret i Hurtigruten ASA
Trygve Hegnar
Styreleder
Per Heidenreich
Styrets nestleder
Helene Jebsen Anker
\\ Hegnar (f. 1943) er utdannet siviløkonom og
hadde sin første stilling som forsker ved Transportøkonomisk institutt i Oslo samtidig med at
han var president i ANSA. Hegnar er i dag eier
og leder av Hegnar Media AS og er redaktør i
både Finansavisen og Kapital. Han har eierinteresser i media, industri, reiseliv og fast eiendom
og har hatt og har en rekke styreverv i privat og
offentlig sektor. Hegnar var daglig leder (CEO)
og styreleder i Kloster Cruise/Norwegian Cruiseline på 80- og 90-tallet, han var styreleder ved
Ullevål Sykehus, styreleder i fergeselskapet
Larvik Line, styreleder i reisebyråkjeden Bennet,
styremedlem i Dagbladet, styremedlem i Oslo
Sporveier og er i dag styreleder i Windy Boats,
Hotell Vic og Hegnar Hotell (Holmen Fjordhotell) samt noen mindre selskaper. Hegnars eierinteresser er samlet i selskapet Periscopus AS
som han eier sammen med sine barn, og hvor
han er styreleder. Hegnar har skrevet flere
bøker innen økonomi, transport og kunst, samt
en biografi om Vebjørn Tandberg. Hegnar er
norsk statsborger og bosatt i Oslo, Norge. Han
har ingen oppdrag for Hurtigruten ASA utover
styrevervet.
\\ Heidenreich (f. 1944) etablerte Heidenreich
Marine Inc (Heidmar) i 1984 som et shipping
logistikk selskap for olje- og tankindustrien.
Innen selskapet ble solgt i 2006, kontrollerte
Heidmar rundt 90 tankere i størrelse fra 30,000
til 100,000 dwt, med kontorer i Connecticut,
Houston, London og Singapore. Før han
grunnla Heidmar tilbrakte han 12 år i Stolt-Nielsen Group. De siste årene som Executive Vice
President i Stolt Nielsen Inc. og President i Stolt
Tankers, Inc. Heidenreich er i dag daglig leder i
Heidenreich Enterprise L.P., et familie eiet
investeringsselskap i Connecticut, USA. Han
sitter i styret i flere offentlige og private virksomheter. Hans familiestiftelse støtter et stort
antall veldedige organisasjoner, med fokusering på utdanning for barn fra ressurssvake
hjem. Heidenreich var i en årrekke direktør samt
styreleder i det norsk-amerikanske handelskammeret. Han ble født i Oslo, Norge og ble Amerikansk statsborger i 2005. Han bor i Greenwich,
Connecticut, USA. Han har ingen oppdrag for
Hurtigruten ASA utover styrevervet.
\\ Jebsen Anker (f. 1959) er utdannet siviløkonom
fra Norges Handelshøyskole. Hun startet i 1983
sin karriere i IBM AS før hun i 1986 begynte i
banksektoren, først i Bergen Bank AS som kontorsjef i Internasjonal divisjon. Hun har siden
hatt ulike banksjefstillinger i Bergen Bank og i
Christiania Bank og Kreditkasse. Hun var frem
til 2009 Kredittsjef i Nordeas sentrale enhet for
eiendomsfinansiering i Norge. Anker er pr. i
dag styremedlem i Eitzen Chemical ASA, BN
Bank ASA, NOS Clearing ASA, Imarex ASA og
Fish Pool ASA. Anker er norsk statsborger og er
bosatt i Oslo, Norge. Hun har ingen oppdrag
for Hurtigruten ASA utover styrevervet
Styremedlem
Mai Elmar
Styremedlem
\\ Elmar (f. 1954) er utdannet bachleor innenfor
hotellfaget samt innen Public relations og kommunikasjon. Hun har lang yrkeserfaring fra
hotellbransjen i Norge og Nederland, blant
annet som hotelldirektør ved flere hoteller. De
siste 10 årene har hun vært direktør for Rotterdam cruise havn. En stilling hun fortsatt innehar.
I denne sammenheng har hun flere sentrale
verv knyttet til europeisk cruise industri generelt og til Rotterdam spesielt. Elmar har i tillegg
en rekke styreverv knyttet til den maritime
industrien i Nederland. Hun har også i 5 år vært
norsk konsul i Rotterdam. Elmar er norsk statsborger og bosatt i Rotterdam, Nederland. Hun
har ingen oppdrag for Hurtigruten ASA utover
styrevervet.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 31
| Eierstyring og selskapsledelse | Ledelse | Styret |
Arve Giske
Styremedlem
Per Helge Isaksen
\\ Giske (f. 1959) er utdannet bedriftsøkonom fra
Bedriftsøkonomisk institutt. I tillegg er han
utdannelse som sommelier, kokk og servitør.
Giske har erfaring fra Hotell Continental i Oslo
hvor han har arbeidet på alle serveringssteder
og kjøkken. Han har også vært hovmester ved
Frognerseteren restaurant før han i 1986 tiltrådte som direktør ved Holmen Fjordhotell.
Fra 1987 har han i tillegg vært direktør for Hegnar Hotell as. Giske har hatt flere styreverv,
blant annet åtte år i styret for Norske konferansehoteller og fire år i Asker næringsråd. Han er
norsk statsborger og er bosatt i Asker. Giske
har ingen oppdrag for Hurtigruten ASA utover
styrevervet.
\\ Isaksen (f. 1955) jobber som matros på MS
Polarlys. Han begynte i i rederiet i 1982 i den
delen som den gang var Nord ferjer. Isaksen
har tidligere sittet i både bedriftsforsamlingen
og styret i OVDS ASA. Han satt også i bedriftsforsamlingen til Hurtigruten ASA etter fusjonen
i 2006. Isaksen er bosatt på Korsnes i Tysfjord
kommune. Han er hovedtillitsvalgt på MS Polarlys for Norsk Sjømannsforbund
Styremedlem (ansattes rep)
Berit Kjøll
Styremedlem
Tone Mohn-Haukland
Styremedlem (ansattes rep)
\\ Kjøll (f. 1955) er utdannet markedsøkonom og
høyskolekandidat i reiseliv, og har gjennomført
ledelsesstudier (AMP) ved INSEAD og Harvard
Business School. Hun har bred erfaring fra
ledelse av bedrifter i omstilling med sterk fokus
på kunde/markedsorientering og lønnsomhet.
Berit Kjøll har tidligere arbeidet som adm.direktør i Kilroy Travels AS, TusenFryd AS, Flytoget
AS, Steen og Strøm ASA, og divisjonsdirektør i
Telenor ASA. Kjøll er i dag Executive Vice President i HUAWEI Technologies AS. Berit Kjøll har
bred styreerfaring bl.annet fra DnBNOR ASA,
AVINOR, NORTRA og SAS AB. Hun sitter i dag
som styremedlem i interoil Exploration& Production ASA, Studentstyret ved Handelshøyskolen BI og C.Ludens Ringnes Stiftelse/Victorius Invest AS. Kjøll er norsk statsborger og er
bosatt i Oslo, Norge. Hun har ingen oppdrag
for Hurtigruten ASA utover styrevervet.
\\ Mohn-Haukland (f. 1971) er utdannet sommelier fra Gastronomisk Institutt i Stavanger, og
har lang bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen i Oslo, Monaco og New York.
Hun har tidligere erfaring fra ledende salgsstillinger i SAS,
Telenor og Engelstad Vin & Brennevin AS. Hun
har eksamen i Styrekompetanse fra Handelshøyskolen BI. Mohn-Haukland har jobbet som
reiseleder i Hurtigruten siden 2004 – og med
exploringcruise i Antarktis. Hun er Hovedtilltsvalgt på MS Trollfjord for Norsk Sjømannsforbund. Mohn-Haukland er norsk statsborger og
bosatt i Narvik.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 32
| Aksjekapital og aksjonærforhold |
Aksjekapital og aksjonærforhold
Hurtigrutens aksjekapital pr. 31. desember 2011 var 420 259 163 kroner fordelt på 420 259 163 aksjer hver pålydende 1,00 krone. Aksjene er likestilte i
ethvert henseende og ingen aksjer har ulik stemmerett.
Alle aksjene er utstedt i henhold til Allmennaksjeloven. Aksjene er registrert i VPS med
ISIN nummer NO 000 3325102. Kontofører
er DnB NOR Bank ASA, Verdipapirservice.
Aksjene er notert på Oslo Børs med tickerkode ”HRG”. Selskapet eier totalt 293 372
egne aksjer hver pålydende 1,00 krone. Bokført verdi pr. 31. desember 2011 var 293 372
kroner.
UTESTÅENDE FULLMAKTER
Selskapets styre ble, av den ordinære generalforsamlingen avholdt 14. april 2011, gitt
fullmakt til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen fattet følgende vedtak:
I. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og
§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt
til å erverve egne aksjer for et samlet
pålydende på inntil 42 025 916 kroner
svarende til 10 prosent av aksjekapitalen.
Den samlede beholdningen av egne
aksjer kan ikke overstige 10 prosent av
aksjekapitalen i selskapet. Aksjene kan
erverves i markedet over eller utenfor
børs.
II. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA
skal det minimum betales 1 krone pr.
aksje, maksimalt 10 koner pr. aksje,
for hver aksje pålydende 1 krone. Ved
eventuell endring av aksjenes pålydende
skal de beløpsgrensene aksjer kan
erverves for, justeres tilsvarende.
III.Styret står fritt med hensyn til hvorledes
erverv og avhendelse av egne aksjer skal
skje.
IV.Fullmakten skal være gyldig til selskapets
ordinære generalforsamling i 2012.
AKSJONÆRSTRUKTUR
I henhold til utskrift fra VPS den 31. desember 2011 hadde Selskapet totalt 11 517 aksjonærer hvorav 11 376 var norske aksjonærer og 141 av aksjonærene var utenlandske
statsborgere. De 20 største aksjonærene er
oppgitt i tabellen på side 33. Hurtigrutens
aksjekapital pr. 31. desember 2011 og 1. januar 2012 var 420 259 163 kroner fordelt på
420 259 163 aksjer hver pålydende 1,00
krone.
historisk utvikling i aksjekapital og antall aksjer
Tabellen viser den historiske utviklingen i aksjekapitalen til Hurtigruten siden 1. januar 2004.
Dato
Emisjonstype
01.01.2004
01.03.2006
29.10.2007
20.02.2009
02.03.2009
03.04.2009
Fusjon
Fortrinnsrettet emisjon
Kapitalnedsettelse
Rettet emisjon
Etterfølgende emisjoner
Antall aksjer
utstedt
Tegningskurs
(NOK)
Pålydende
(NOK)
Endring i kapital
(NOK)
Total aksjekapital
(NOK)
11 673 853
8 174 541
7 894 736
313 850 000
78 666 033
106
38
1
1
10
10
10
1
1
1
81 745 410
78 947 360
249 688 170
313 850 000
78 666 033
116 738 530
198 483 940
277 431 300
27 743 130
341 593 130
420 259 163
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 33
| Aksjekapital og aksjonærforhold |
VERDIUTVIKLING HURTIGRUTEAKSJEN MOT TOTALINDEKS PÅ OSLO BØRS
y OSE y HRG (rebasert)
20 Største Aksjonærer
Pr. 31. desember 2011
120
Navn
110
100
90
80
70
60
AKSJONÆR OG UTBYTTEPOLITIKK
Aksjonærpolitikk
Hurtigruten ASA tilstreber å ha en informasjonspolitikk som bidrar til å bygge og opprettholde tillit hos viktige interessegrupper.
Informasjonspolitikken skal være basert på
åpenhet og likebehandling av alle aksjonærer. En forutsetning for at aksjekursen skal
reflektere de underliggende verdier i selskapet, er at all kursrelevant informasjon gjøres
tilgjengelig for markedet. Derfor vil Hurtigruten legge vekt på å holde aksjonærene
informert om resultatutvikling, fremtidsutsikter og andre relevante forhold for bedømming av selskapets stilling og en markedsriktig prising av aksjen. Det blir lagt vekt på at
informasjonen er lik og samtidig tilgjengelig
for alle aktørene i verdipapirmarkedet. En
løpende oppdatert finanskalender med datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av delårsrapporter, datoer for utbetaling av eventuelt utbytte osv
skal være tilgjengelig for aksjonærene på
www.oslobors.no og selskapets egne internettsider. Det arrangeres åpne investorpresentasjoner via internett i forbindelse med
at selskapets års- og kvartalsresultater blir
03.01.12
03.12.11
03.11.11
03.10.11
03.09.11
03.08.11
03.07.11
03.06.11
03.05.11
03.04.11
03.03.11
03.02.11
03.01.11
50
lagt frem. Presentasjonene vil også være
tilgjengelige på selskapets internettsider. Ut
over dette holdes det løpende dialog med,
og presentasjoner for, analytikere og investorer. Selskapet ønsker å forvalte aksjonærenes verdier slik at avkastningen målt som
summen av utbytte og kursstigning på aksjene blir høyest mulig over tid. Selskapet vil
likebehandle alle aksjonærer i samsvar med
de krav som følger av relevant lovgivning.
Utbyttepolitikk
Hurtigruten vil søke å holde et stabilt utbyttenivå, dog vil fastsettelse av utbyttenivå ta
hensyn til den finansielle situasjonen til selskapet, samt behov for finansiell handlefrihet i forhold til videreutvikling av selskapet.
Selskapet vil fokusere på sin evne til å generere vekst i verdijustert egenkapital pr. aksje.
Hurtigruten ønsker ikke å dele ut utbytte før
det er oppnådd en egenkapitalandel som
anses som nødvendig i forhold til selskapets
risikoprofil, samt gir selskapet tilstrekkelig
finansiell handlefrihet til å foreta nødvendige investeringer for videreutvikling av selskapet. Selskapet har ikke utbetalt utbytte i
de siste fem år.
Nasjonalitet
Beholdning
Eierandel
(%)
NOR
USA
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
SVE
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
NOR
118 723 289
71 835 396
30 296 503
29 000 000
21 023 693
10 844 896
7 099 979
4 608 293
3 379 534
2 825 827
1 965 245
1 550 905
1 438 781
1 400 000
1 382 767
1 068 890
1 048 461
1 013 518
1 000 100
1 000 000
312 506 077
107 753 086
420 259 163
28,25
17,09
7,21
6,90
5,00
2,58
1,69
1,10
0,80
0,67
0,47
0,37
0,34
0,33
0,33
0,25
0,25
0,24
0,24
0,24
74,36
25,64
100,00
Periscopus AS
Heidenreich Enterprise L.P. 1
Skagen Vekst
MP Pensjon PK
Home Capital AS
Nordkraft AS
Dahle Bjørn
J.M. Hansen Invest AS
Odin Maritim
Netfonds Liv
Svendsen Geir Arild
Skagen Vekst III
Avanza Bank AB Meglerkonto
Holger Invest I AS
Narvik Kommune
Fjellvit AS
Troms fylkeskommune
Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge
Kvade Kai Vallin
Bergen Handel og Invest
20 største aksjeeiere
Øvrige aksjeeiere
Totalt antall aksjer
1) Heidenreich Enterprise Partnership eier 13,98% og ML Pierce Fenner eier 3,11%
Spredning av aksjer
Pr. 31 desember 2011
Intervall
1;100
101;1 000
1001;10 000
10 001;100 000
100 001;1 000 000
1 000 001;10 000 000
10 000 001;
Totalt
Antall aksjonærer
Beholdning
Prosent
2 067
3 301
4 554
1 398
176
14
7
11 517
77 389
1 323 215
18 142 759
42 520 638
45 689 085
30 782 300
281 723 777
420 259 163
0,02 %
0,31 %
4,32 %
10,12 %
10,87 %
7,32 %
67,04 %
100,00 %
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 34
Et ekstremår
2011 ble et ekstremår for Hurtigruten. I september ble MS Nordlys rammet
av brann. To av selskapets ansatte mistet livet i denne ulykken – den verste
som har rammet Hurtigruten på 50 år. Ekstremværet som herjet langs norskekysten gjennom de siste par månedene av 2011 førte til uvanlig mange kanselleringer med negative konsekvenser for selskapets inntjening.
I sterk kontrast til den tragiske ulykken om
bord på MS Nordlys og det historisk dårlige
været i november og desember, står den
enestående oppmerksomheten Hurtigruten
fikk gjennom det direktesendte TV-programmet Hurtigruten minutt for minutt. Programmet som strakk seg over 134 timer er historiens lengste direktesending på TV, og det
fulgte MS Nordnorge på hele turen fra Bergen til Kirkenes. 3,2 millioner nordmenn var
innom NRK 2 for å se på deler av sendingen,
og deler av programmet er i ettertid sendt
av flere TV-stasjoner utenfor Norge.
I 2011 ble det inngått en ny og historisk
avtale mellom staten ved Samferdselsdepartementet og Hurtigruten. Den nye Hurtigruteavtalen som trådte i kraft fra 1. januar 2012,
sikrer fortsatt daglige avganger fra samtlige
34 havner på strekningen mellom Bergen og
Kirkenes. Avtalen gjelder for åtte år, og staten
har rett til å forlenge avtalen med ett år etter
endt avtaleperiode. Avtalen har en totalramme på 5 120 millioner kroner (i 2011-kroneverdi), som gir en gjennomsnittlig kompensasjon for statens kjøp av tjenester på 640
millioner kroner pr. år (i nominelle 2011-kroner). Til sammenligning utgjorde statens
kompensasjon 360 millioner kroner i 2011.
Regnskapet for 2011 preges av de negative hendelsene som i sum har gitt tapte inntekter og merkostnader på anslagsvis vel 100
millioner kroner. Etter tapsavsetninger på til
sammen 81 millioner kroner, ble resultatet før
skatt – 153 millioner kroner mot et overskudd
på 22 millioner kroner før skatt året før.
Det omfattende restruktureringsprogrammet som ble iverksatt i 2008, ble sluttført i
mars 2012 da selskapet gjennomførte sin
refinansiering. Endringene som er gjennomført har resultert i et mer fokusert selskap
som har rendyrket sin reiselivs- og transportvirksomhet. Gjennom disse årene er enheter
som ikke inngår i selskapets kjernevirksomhet solgt ut, og ulike tiltak er iverksatt for å
effektivisere driften og øke antall passasjerer
om bord på skipene. Dette arbeidet har gitt
oppløftende resultater, og kapasitetsutnyttelsen om bord har blitt vesentlig bedre i
vintersesongen. Nå skal det bli økt fokus
også på vår- og høstsatsingen.
Virksomhet og lokalisering
Hurtigruten driver reiselivs- og transportvirksomhet i Norge og utlandet. Hovedkontoret
ligger i Narvik. Selskapet har også kontor i
Tromsø og heleide salgskontorer i Hamburg,
London og Paris. Datterselskapene Spitsbergen Travel AS og AS TIRB har hovedkontor i
henholdsvis Longyearbyen og på Finnsnes.
Hovedaktiviteten har i 2011 vært drift av
hurtigruteskipene langs kysten mellom Bergen og Kirkenes, samt cruisevirksomhet på
Svalbard, Grønland og i Antarktis. Virksomheten har også omfattet hotelldrift og turoperasjon på Svalbard samt utleie av skip til
oljeindustrien i Australia. I tillegg inngikk
busstransport i Nordland, Troms og Finnmark samt utleie av to hurtigbåter i Troms.
Virksomheten er fordelt på følgende produktområder: Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS Fram, Spitsbergen og
Charter/utleie av skip. Øvrig virksomhet omfatter i hovedsak Hurtigrutens andel i TIRB
konsernet (71,3 prosent) som driver bussvirksomhet gjennom Cominor AS.
Hurtigruten norskekysten er den største
virksomheten i selskapet. Hurtigruten har
anløp i 34 havner på strekningen mellom
Bergen og Kirkenes og har dermed en vital
betydning som transportør av passasjerer
og gods til mange lokalsamfunn. I tillegg er
Hurtigruten et av Norges mest anerkjente
reiselivsprodukter og posisjonert internasjonalt som et spesialcruise i verdensklasse.
Explorer-produkter omfatter selskapets
ekspedisjonscruise i Antarktis og på Grønland med MS Fram. Hurtigruten har gjennom flere år bygget en betydelig posisjon i
Antarktis, der MS Fram opererer i perioden
fra november til mars. I sommersesongen
2011 har MS Fram operert på Grønland og
Svalbard. I 2011 har skipet også hatt vellykkede cruise i Europa.
Produktområdet Spitsbergen består av
cruisevirksomhet samt helårlig overnattingsvirksomhet og opplevelsesprodukter på
Svalbard.
Produktområdet Charter omfatter utleie
av skip til oljeindustrien. Fra april 2010 og
frem til 30. oktober 2011 har MS Finnmarken
vært i Australia som hotellskip i tilknytning til
utbyggingen av Gorgonfeltet. Skipet er fra
16. februar 2012 tilbake i ordinær hurtigrutetrafikk langs norskekysten.
I Øvrig virksomhet inngår bussvirksomheten i regi av AS TIRB, etter at Hurtigrutens
andel i Nor Lines AS ble solgt til Det Stavangerske Dampskibsselskap AS pr. 31. desember 2010. I tillegg inngår to hurtigbåter, datterselskapet HRG Eiendom AS samt andeler
i Funn IT AS og ANS Havnebygningen.
FORRETNINGSIDÉ, MÅL OG STRATEGI
Mål og visjon
Hurtigrutens visjon er å tilby ekte opplevelser i unike farvann. Hurtigruten skal være et
ledende reiselivsselskap med base i NordNorge. Selskapet skal gi gjestene ekte opplevelser i unike farvann basert på lokal kultur
og storslått natur. Verdiene Trygg, Raus og
Ansvarlig skal ligge til grunn for hvordan målene nås. Følgende punkter utgjør de overordnede målene i Hurtigruten:
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 35
\\ Selskapet skal realisere potensialet
i merkevaren ”Hurtigruten” ved
å videreutvikle Hurtigruten langs
norskekysten.
\\ Selskapet skal befeste posisjonen som
ledende innen explorer-cruise i polare
farvann.
\\ Selskapet skal gjennom en
markedsfokusert og industrialisert
organisasjon skape varig lønnsomhet og
være en attraktiv investering.
Strategi
Hurtigruten skal skape verdier for eiere, kunder, ansatte og samarbeidspartnere gjennom å arbeide målrettet for å utnytte det
langsiktige verdiskapningspotensialet som
selskapets strategiske plattform gir. Gjennom merkevareplattformen ”Ekte” skal Hurtigrutens produkter differensieres fra konkurrentene med utgangspunkt i ekte og aktive
opplevelser i unike farvann med nærhet til
natur og lokal kultur.
\\ Produktutvikling – aktive opplevelser,
kortere reiser og et forbedret
vinterprodukt.
\\ Modernisering av forretnings­
prosessene – med vekt på online
løsninger, internett og intern
effektivisering.
\\ Optimalisering av skipsporteføljen – gjennom å utvikle flåten i takt med
markedets krav og forventninger.
Som et av Norges fremste reiselivsprodukter, skal Hurtigruten i nært samarbeid med
bransjen og det offentlige virkemiddelapparat være drivkraft for utvikling av norsk reiseliv og markedsføring av Norge i utlandet. I
dette ligger blant annet å arbeide for å øke
antall direkte flyruter fra utlandet til kystNorge for å utnytte veksten i kortferiemarkedet og å tilgjengeliggjøre Hurtigrutens produkter langs norskekysten.
Hurtigruten norskekysten
Hurtigruten langs norskekysten er et produkt i verdensklasse med meget høy kundetilfredshet. Hurtigruten er anerkjent internasjonalt som blant annet ”Verdens beste båtreise” i Lonely Planets Blue List 2006, ”Best
Specialist Cruise Company” i Travel Weekly
Globe Awards 2007, 2009 og 2010 og ”Best
niche cruise” i British Travel Awards i 2008,
2009 og 2011. Hurtigruten inngikk i 2009 et
samarbeid med National Geographic, Centre for Sustainable Destinations.
Hurtigruten har fortsatt et betydelig utviklingspotensial som skal utnyttes gjennom
videre satsing på:
Explorer-produkter og Spitsbergen
Satsingen på explorer-cruise i polare farvann
er blitt en viktig virksomhet med vekst- og
lønnsomhetspotensial. Selskapet er klar
markedsleder på Svalbard, blant de ledende
i Antarktis og har med introduksjonen av
explorerskipet MS Fram i mai 2007 etablert
en ny standard for opplevelsescruise på
Grønland. Basert på et omfattende og variert produktspekter skal posisjonen som ledende på opplevelsescruise i polare farvann
videreutvikles mot et aktivt, bredt og kjøpesterkt internasjonalt publikum med en generelt større aldersspredning enn typisk for
den tradisjonelle hurtigruteseilingen. Merkevareplattformen ”Ekte” skal ytterligere styrkes gjennom:
\\ Markedsutvikling – økt kundekunnskap,
yngre målgrupper, nye markeder og nye
salgs- og distribusjonskanaler.
\\ Videreutvikling av eksisterende
produktportefølje, samt utvikling av nye
produkter og destinasjoner som utfyller
eksisterende explorercruise-portefølje og
Hurtigruten.
\\ Utnytte mulighetene for kryss-salg.
\\ Økt markedsinnsats, merkevarebygging
og styrking av salgsapparatet.
\\ Engasjement i hele verdikjeden gjennom
logistikkutvikling, destinasjonsutvikling
og utfluktstilbud.
Chartervirksomheten
Satsingen på chartervirksomheten har vært
midlertidig og innebærer utleie av skip til boligformål i forbindelse med større utbyggingsprosjekter i oljeindustrien. Denne virksomheten har vært avgjørende for selskapets
økonomi i påvente av at det skulle komme
på plass en ny hurtigruteavtale med staten,
som har forsvarlige kommersielle vilkår. Den
nye avtalen med Samferdselsdepartementet
trådte i kraft den 1. januar 2012. Produktområdet avvikles fra 1. januar 2012.
Helse, miljø og sikkerhet
Hensynet til helse, miljø og sikkerhet har
første prioritet i Hurtigruten. Skipene opererer i krevende farvann, og det stiller strenge
krav til fartøyenes kvaliteter og egenskaper. I
tillegg er kvalifisert sjømannskap avgjørende
for å kunne tilby passasjerene den nødvendige trygghet.
Nettopp fordi Hurtigruten opererer i
noen av verdens mest sårbare områder, tar
selskapet og dets medarbeidere et særlig
ansvar for miljøet.
SENTRALE RISIKO- OG
USIKKERHETSFAKTORER
Valutarisiko
Konsernet er eksponert for valutarisiko i flere
valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i
forhold til euro (EUR), amerikanske dollar
(USD), pund sterling (GBP) og australske
dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår ved salg
av billetter i valuta og charterkontrakter
samt balanseførte eiendeler og forpliktelser.
Drivstoffkostnaden kvoteres i valuta (USD).
For å styre valutarisikoen søker konsernet å
matche inntekter og kostnader i samme valuta og sikre differansen i terminmarkedet.
Det er konsernets strategi å sikre 60-80 prosent av netto eksponering i 1-2 år fremover
gjennom bruk av transparente og likvide
instrumenter, normalt terminforretninger.
Renterisiko
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører
renterisiko for konsernets kontantstrøm.
Konsernet styrer den flytende renterisikoen
ved hjelp av flytende til fast rentebytteavtaler. Slike renteswapper innebærer en konvertering av lån med flytende rente til fastrentelån. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og
flytende rente beløp beregnet i henhold til
den avtalte hovedstol. I tillegg har selskapet
inngått rentetakavtale.
Likviditetsrisiko
Hurtigrutens virksomhet er sesongbetont,
hvor i overkant av 40 prosent av de totale
inntektene inntjenes i juni, juli og august.
Første og fjerde kvartal er svakere perioder
inntjeningsmessig.
Økning i bunkerspriser
Bunkerskostnadene utgjør en vesentlig del
av kostnadene innenfor all transportvirksomhet. Utslagene av økte drivstoff-, og oljepriser kan bli store, og høyere drivstoffpriser vil
redusere selskapets resultater.
I Hurtigrutens avtale med staten inngår
utviklingen i bunkerskostnader som ett element i den årlige reguleringsmekanismen.
Risikoen ligger likevel i hovedsak på selska-
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 36
pet og selskapet søker å redusere risikoen
ved å sikre bunkersvolum de nærmeste 18
måneder.
Utviklingen i cruiseindustrien
En stor del av Hurtigruten konsernets inntekter kommer fra cruisesegmentet på norskekysten og fra cruise med MS Fram. Etter at
finanskrisen i 2009 førte til en viss tilbakegang for cruiseindustrien, har det de to siste
årene vært en økende etterspørsel. Etter restruktureringen av Hurtigruten, er selskapet
bedre rustet til å ta sin del av et voksende
marked. Flere av Hurtigrutens markeder er
ved begynnelsen av 2012 i stor økonomisk
usikkerhet. Selv om selskapet så langt ikke
har merket svikt i sentrale markeder, følges
den makroøkonomiske situasjonen nøye.
Mulige tiltak vurderes fortløpende.
ESA-SAK ENDER I EFTA-DOMSTOLEN
Hurtigruten og Samferdselsdepartementet
ble i 2008 enige om en tilleggsavtale til
"Hurtigruteavtalen" fra 2004. Avtalen inneholdt dekning for økte avgifter (NOx), anledning til å redusere antall skip fra 11 til 10 om
vinteren samt en generell kompensasjon for
kostnadsøkninger. Totalt hadde tilleggsavtalen en verdi på 405 millioner kroner for
årene 2008-2011. Av dette har Hurtigruten
fått utbetalt ca 170 millioner kroner, og det
resterende er en fordring på staten.
Sommeren 2011 underkjente ESA tilleggsavtalen og hevdet at staten måtte
kreve tilbake den godtgjørelse som var betalt for mye, uten å spesifisere hvor stort det
beløpet var. Samferdselsdepartementet ble
bedt om å spesifisere hvor mye av beløpet
som representerte overkompensasjon, og
som derfor skulle tilbakebetales.
30. august 2011 anket både staten og
Hurtigruten ESAs avgjørelse inn for EFTA
domstolen og hevdet at ingen deler av til-
leggsavtalen på 405 millioner kroner representerte overkompensasjon. I sitt tilsvar
sendt i desember 2011, opprettholder ESA
sitt syn om at deler av tilleggsavtalen er
ulovlig statsstøtte. Hurtigruten deler ikke
ESAs oppfatning og dermed vil denne saken avgjøres i EFTA- domstolen. Saken er
berammet til 18. april 2012. Normalt tar det
opp mot et halvt år før dom i saken foreligger. Hurtigruten vurderer å ha en god sak.
Likevel har selskapet av forsiktighetshensyn
gjort en regnskapsmessig avsetning på 35
millioner kroner i regnskapet for 2011. Avsetningen er gjort i overensstemmelse med
relevante regnskapsregler, og reflekterer
ikke Hurtigrutens syn på hvorvidt tilleggsavtalen var lovlig eller ikke.
TVIST KNYTTET TIL
CHARTERVIRKSOMHETEN
Det er gjort en tapsavsetning i regnskapet
for 2011 på 46 millioner kroner knyttet til
utestående beløp mot kontraktspartner i
forbindelse med utleie av MS Finnmarken
som hotellskip i Australia. Avsetningen er
basert på at deler av fordringen er omtvistet
og derfor sendt til voldgift. Avsetningen er
gjort av forsiktighetshensyn og reflekterer
ikke Hurtigrutens syn på gyldigheten av kravet.
KYSTRUTEN BERGEN-KIRKENES
Staten ved Samferdselsdepartementet og
Hurtigruten inngikk i april 2011 en ny avtale
for drift av kystruten Bergen-Kirkenes for
perioden 2012 - 2019. Avtalen sikrer daglige
avganger fra samtlige eksisterende 34 havner hele året. Avtalen trådte i kraft fra 1. januar 2012, og den gjelder for en periode på
åtte år. Staten har rett til å forlenge avtalen
med ett år etter endt avtaleperiode
Avtalen har en totalramme på 5 120 millioner kroner (i 2011-kroneverdi), og det gir
en gjennomsnittlig kompensasjon for statens
kjøp av tjenester på 640 millioner kroner pr.
år. Til sammenligning utgjorde statens kompensasjon 360 millioner kroner i 2011.
Utbetalingene har en profil med størst
utbetaling i år 2012 med 700 millioner kroner og med en gradvis nedtrapping til 580
millioner kroner i 2019 (alle tall i 2011-kroneverdi). Kompensasjonsbeløpet vil i sin helhet
bli prisjustert hvert år.
Styret er godt fornøyd med at det har
vært mulig å få en godtgjørelse som reflekterer kostnaden og risikoen ved den tjenesten som leveres. Den nye avtalen med staten gir den trygghet og langsiktighet som
Hurtigruten trenger for å kunne levere det
kvalitetsprodukt de mange kystsamfunnene
fortjener. 25 000 havneanløp i året sier noe
om dimensjonen på det Hurtigruten leverer.
Partene har etter åpning av anbudet i
november 2010 forhandlet innenfor rammene av de opprinnelige tilbudsvilkårene.
Et sentralt punkt i forhandlingene har vært
reguleringen ved bortfall av produksjon. Det
er enighet om at ruteavvik på grunn av været ikke gir trekk i godtgjørelsen. Det gjør
imidlertid avvik på grunn av tekniske forhold, men det gir ikke grunnlag for konvensjonalbøter. Selskapet gis anledning til å ta
ut skip i til sammen 22 dager pr. år til festivaler og lignende uten trekk i godtgjørelsen.
Disse presiseringene i forhold til de opprinnelige formuleringene i anbudsgrunnlaget reduserte risikoen for Hurtigruten slik at
det var mulig å bli enige om en lavere godtgjørelse enn det anbudet Hurtigruten opprinnelig leverte.
REDEGJØRELSE FOR
ÅRSREGNSKAPET
Hurtigruten ASA rapporterer i samsvar med
International Financial Reporting Standards
(IFRS) godkjent for bruk i EU. ”Ikke videre-
ført virksomhet” er en virksomhet som enten
er avhendet, eller er i ferd med å bli solgt. I
henhold til IFRS 5 ”Anleggsmidler holdt for
salg og avviklet virksomhet”, skal slik virksomhet rapporteres atskilt fra øvrige resultater gjennom en egen linje i resultatregnskapet. Tilsvarende skal eiendeler og forpliktelser knyttet til slik virksomhet presenteres
(brutto) separat fra andre eiendeler og forpliktelser i balansen.
De to hurtigbåtene som for tiden ligger i
opplag i Troms er pr. 31. desember 2011 og
pr. 31. desember 2010 klassifisert som ”ikke
videreført virksomhet” i henhold til IFRS 5.
Pr. 31. desember 2010 var i tillegg Hurtigrutens 50 prosent andel i Nor Lines AS klassifisert som ikke videreført virksomhet. Samtlige av Hurtigrutens aksjer i Nor Lines ble
solgt 31. desember 2010.
Resultatregnskapet
Driftsinntektene for videreført virksomhet i
konsernet var 3 927 millioner kroner i 2011,
en fremgang på 3,7 prosent fra 2010 (3 788
millioner kroner). Økningen forklares i hovedsak av høyere driftsinntekter fra chartervirksomheten og regnskapsmessig effekt av
forsikringsoppgjøret for MS Nordlys.
Konsernets driftskostnader før av- og nedskrivninger var 3 513 millioner kroner, mot
3 211 millioner kroner året før, en økning på
vel ni prosent. Økningen er i hovedsak knyttet til charterkontrakten, økte drivstoffkostnader og økte mannskapskostnader. Kostnadene forbundet med chartervirksomheten
må delvis ses i sammenheng med de økte
inntektene fra dette produktområdet.
Andre tap og gevinster utgjorde i 2011
en netto gevinst på 83 millioner kroner, mot
en gevinst på 7 millioner kroner i 2010. Gevinsten i 2011 kommer i sin helhet fra Øvrig
virksomhet og salg av eiendommer tilknyttet
bussvirksomheten.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 37
«Tapet som følge av ekstremværet i november og
desember 2011, anslås til 40 millioner kroner.»
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger
(EBITDA) ble 497 millioner kroner mot 585
millioner kroner i 2010. Reduksjonen er primært en konsekvens av inntektstap og økte
kostnader som følge av kanselleringer, samt
høyere kostnader til bemanning og drivstoff.
Tapet som følge av ekstremværet i november og desember 2011, anslås til 40 millioner
kroner. Andre hendelser enn værforholdene
har gjennom året også hatt negativ effekt på
konsernets inntjening, og for disse er tapet
anslått til 45 millioner kroner. I tillegg har
brannen om bord på MS Nordlys gitt tap på
om lag 20 millioner kroner som følge av
tapte inntekter og økte kostnader.
Konsernets av- og nedskrivninger i 2011
beløp seg til 450 millioner kroner (360 millioner kroner). Det er i tillegg til nedskrivning
av MS Nordlys som følge av brannen om
bord i september, foretatt nedskrivning av
goodwill og deler av bussparken i bussvirksomheten på totalt 43 millioner kroner, etter
tap av anbud i Tromsø-området.
Driftsresultat etter av- og nedskrivninger
(EBIT) beløp seg til 46 millioner kroner, mot
224 millioner kroner i 2010.
Netto finanskostnader for 2011 ble 194
millioner kroner, mot 208 millioner kroner året
før. Reduksjonen skyldes hovedsakelig netto
lavere rentekostnader som følge av nedbetaling av gjeld, og opphør av rentesikringsavtaler som var inngått på høyere rentenivåer.
Andel resultat fra tilknyttede selskaper for
2011 ble 2 millioner kroner mot - 1 million
kroner året før. Forbedringen skyldes i ho-
vedsak resultatfremgang i Funn IT AS, hvor
Hurtigruten har en 50 prosent eierandel.
Regnskapet for 2011 viser et resultat før
skatt for videreført virksomhet på -145 millioner kroner, mens det for 2010 var på 15 millioner kroner.
Årets negative skattekostnad (skatteinntekt) for videreført virksomhet utgjør 81 millioner kroner, mot 11 millioner kroner i 2010.
Årets resultat for videreført virksomhet
ble -64 millioner kroner, mot et overskudd
på 26 millioner kroner i 2010.
Resultat før skatt for ikke videreført virksomhet ble -8 millioner kroner i 2011, mot 6
millioner kroner i 2010. Denne virksomheten
omfatter utleie av to hurtigbåter i Troms, og i
2010 også Hurtigrutens 50 prosents andel av
Nor Lines. Reduksjonen skyldes at hurtigbåtene kun var utleid deler av året, frem til utleieavtalen ble avsluttet 2. juli 2011. Begge
hurtigbåtene ligger for tiden i opplag.
Årets skattekostnad for ikke videreført
virksomhet utgjør -2 millioner kroner (skatteinntekt), mens den for 2010 var 2 millioner
kroner.
Årets resultat for ikke videreført virksomhet ble -6 millioner kroner, mot et overskudd
på 4 millioner kroner i 2010.
Resultatet før skatt ble -153 millioner kroner, mot et overskudd på 22 millioner kroner
for 2010.
Det er gjort tapsavsetninger i regnskapet
for 2011 på til sammen 81 millioner kroner
knyttet til to fordringer. Den ene er på 35
millioner kroner og dreier seg om at ESA
mener at Hurtigruten er overkompensert
gjennom tilleggsavtalen selskapet inngikk
med Samferdselsdepartementet i 2008.
Både staten og Hurtigruten har anket ESAs
avgjørelse inn for domstolen. Den andre
tapsavsetningen er på 46 millioner kroner og
dreier seg om en tvist knyttet til utestående
beløp for utleie av MS Finnmarken som hotellskip i Australia. Avsetningene er gjort av
forsiktighetshensyn og i henhold til gjeldende regnskapsregler, og de reflekterer
ikke Hurtigrutens syn på fordringenes gyldighet.
Årsresultatet ble -70 millioner kroner mot
et overskudd på 30 millioner kroner i 2010.
Kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter utgjorde 38 millioner kroner i 2011, 65
millioner kroner svakere enn året før.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var 102 millioner kroner i 2011, en økning på 248 millioner kroner fra året før.
Oppgjør fra salg av aksjene i Nor Lines AS
og eiendommer i bussvirksomheten, samt
reduksjon i bundne midler bidrar i stor grad
til å forklare endringen.
Netto negativ kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjorde 214 millioner kroner i 2011, en økning på 180 millioner kroner
sammenlignet med 2010.
Balanse og likviditet
Eiendeler og gjeld knyttet til ”ikke videreført
virksomhet” er i henhold til IFRS 5 presentert som ”eiendeler holdt for salg” og
”gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg”.
Inkludert i ”eiendeler holdt for salg” er både
anleggs- og omløpsmidler knyttet til virksomhetene. Tilsvarende er både lang- og
kortsiktig gjeld inkludert i ”gjeld knyttet til
eiendeler holdt for salg”.
Eiendeler og gjeld relatert til konsernets
hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt
for salg pr. 31. desember 2011 og ved utgangen av 2010. Hurtigbåtene har vært utleid på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem
til sommeren 2011. Hurtigbåtene er lagt i
opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter.
Konsernets anleggsmidler pr. 31. desember 2011 var 4 369 millioner kroner (4 573
millioner kroner). Ordinære anleggsmidler er
sammenlignet med fjoråret redusert som
følge av av- og nedskrivninger, samt salg av
eiendommer i bussvirksomheten.
Totale omløpsmidler var pr. 31. desember
2011 1 658 millioner kroner (1 779 millioner
kroner). Arbeidskapitalen er redusert med
1 147 millioner kroner i forhold til utgangen
av 2010, og var negativ med 214 millioner
kroner pr. 31. desember 2011. Reduksjon i
konsernets arbeidskapital forklares i hovedsak av økning i første års avdrag som følge
av at avtale om avdragsutsettelse utløp 31.
desember 2011.
Likvide midler utgjorde 575 millioner kroner pr. 31. desember 2011 (426 millioner kroner eksklusive bundne midler), mot 731 millioner kroner ved utgangen av 2010 (492 millioner kroner eksklusive bundne midler).
Konsernet hadde pr. 31. desember 2011
”eiendeler holdt for salg” på 60 millioner
kroner (68 millioner kroner).
Konsernet hadde ved utgangen av desember 2011 en total langsiktig gjeld på
2 590 millioner kroner (3 847 millioner kroner). Reduksjonen forklares i hovedsak av
reklassifisering av første års avdrag fra langsiktig til kortsiktig gjeld, samt betalte avdrag
i perioden.
Den kortsiktige gjelden beløp seg til
1 873 millioner kroner (847 millioner kroner).
Endringen knytter seg hovedsakelig til reklassifisering av første års avdrag fra langsiktig til kortsiktig gjeld.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 38
Konsernet hadde pr. 31. desember 2011
”gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg” på
70 millioner kroner (83 millioner kroner). Reduksjonen skyldes nedbetaling av gjeld i
2011.
Konsernets egenkapital var ved utgangen av desember 2011 på 1 564 millioner
kroner mot 1 658 millioner kroner ved utgangen av 2010. Egenkapitalandelen var 26,0
prosent (26,1 prosent ved utgangen av
2010). Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån på totalt 48,4 millioner kroner som
innregnes som egenkapital i forhold til konsernets låneavtaler. Inkludert dette var egenkapitalandelen pr. 31. desember 2011 på
26,7 prosent.
Transaksjoner med nærstående
Transaksjoner med nærstående parter er
inngått på markedsmessige vilkår. Nærstående parter er i denne sammenheng nøkkelpersoner i selskapet samt tilknyttede selskap. Det har ikke vært vesentlige endringer
i 2011 på type transaksjoner eller størrelse
på transaksjonene med nærstående parter.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Refinansiering
7. mars 2012 signerte Hurtigruten en låneavtale på 2,6 milliarder kroner med et banksyndikat bestående av åtte norske og utenlandske banker. Seks av disse var også med i
Hurtigrutens tidligere banksyndikat. Lånet
ble overtegnet med 23 prosent. Lånet skal
nedbetales med 260 millioner kroner pr. år
og har en løpetid på fem år med en margin
på 350 basispunkter (3,5 prosent).
Samtidig ble også prosessen med et nytt,
usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner gjennomført. Lånet har en løpetid på
fem år og én måned og en margin på 700
basispunkter (7,0 prosent).
Dette betyr at hele Hurtigrutens eksiste-
rende bankgjeld på ca tre milliarder kroner
er refinansiert. Restruktureringen av Hurtigruten som ble startet våren 2008 er dermed
fullført ved gjennomføringen av denne refinansieringen.
PRODUKTOMRÅDER
Selskapet opererer med følgende fire produktområder: Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS Fram, Spitsbergen og
Charter/Utleie av skip. I tillegg omfatter Øvrig virksomhet bussvirksomheten samt noen
mindre selskaper. For rapporteringsformål
har selskapet valgt å oppgi driftsresultat før
avskrivninger (EBITDA) for de fire produktområdene.
Produktområdet Spitsbergen tilsvarer
ikke det juridiske regnskapet til Spitsbergen
Travel-konsernet.
Hurtigruten norskekysten
Produktområdet Hurtigruten norskekysten
er den største virksomheten i Hurtigruten
konsernet og stod for om lag 62 prosent av
konsernets driftsinntekter i 2011. Hurtigruten norskekysten består av 11 skip i trafikk
mellom Bergen og Kirkenes. I september
2011 ble MS Nordlys rammet av brann og
tatt ut av tjeneste. Ulykken medførte en reduksjon i tjenesten, selv om skipet i henhold til tilleggsavtalen av 2008 med staten
var planlagt tatt ut i november og desember 2011.
Totalt ble det kansellert 1 358 havner i
2011 mot 888 i 2010. Økningen på 53 prosent er i hovedsak en konsekvens av brannen om bord på MS Nordlys og de mange
stormene langs hele kysten på slutten av
året. De ekstreme værforholdene i november og desember førte for disse to månedene alene til like mange kanselleringer som
det Hurtigruten har gjennom et helt år under normale forhold. Hendelsene med MS
Midnatsol, MS Polarlys og MS Kong Harald i
første og andre kvartal påvirket også utviklingen negativt. For 2011 ble regulariteten
93,6 prosent, mens den i 2010 var 95,9 prosent. Målsatt nivå er 97 prosent.
Samlede driftsinntekter for Hurtigruten
norskekysten, inklusive heleide, internasjonale distribusjonsselskap beløp seg til 2 449
millioner kroner, mot 2 369 millioner kroner i
2010. Økningen er i hovedsak en konsekvens av den regnskapsmessige håndteringen av forsikringsoppgjøret for MS Nordlys.
I henhold til IFRS skal forsikringsoppgjør
knyttet til skadde eiendeler som nedskrives
inntektsføres. Totalt gir dette en inntektsføring på 86 millioner kroner.
Som følge av den uavklarte situasjonen
mellom ESA på den ene side og staten og
Hurtigruten på den annen side i forståelsen
av tilleggsavtalen av 2008, har Hurtigruten
av forsiktighetshensyn gjort en regnskapsmessig avsetning på 35 millioner kroner i
2011-regnskapet. Avsetningen er gjort i
overensstemmelse med relevante regnskapsregler, og reflekterer ikke Hurtigrutens
syn på hvorvidt tilleggavtalen var lovlig eller
ikke.
Rundreisepassasjerer er passasjerer som i
løpet av reisen er innom begge snuhavnene
Bergen og Kirkenes, mens distansepassasjerer reiser deler av strekningen. Sistnevnte
passasjergruppe er i antall den største kundegruppen på årsbasis.
For året totalt økte antall gjestedøgn for
rundreiser med 7,2 prosent til 724 989, mens
antall distansereiser gikk ned med 4,3 prosent til 376 631. Totalt antall gjestedøgn ble
1 101 620 mot 1 069 804 i 2010, en økning på
3 prosent. Uønskede hendelser og kanselleringer som følge av uvanlig dårlig vær demper en ellers god vekst, men skipene har
aldri tidligere hatt en så god kapasitetsutnyttelse. Den gikk opp fra 69,1 prosent i
2010 til 73,6 prosent i 2011. Netto prisnivå
pr. gjestedøgn har vært på nivå med 2010.
Hurtigruten har videreutviklet sin satsing
på charterfly i 2011. Antall charterfly fra Tyskland til henholdsvis Bergen og Kirkenes økte
fra 32 i 2010 til 58 i 2011. Fra Storbritannia
økte antall charterfly fra 0 til 13, og i sum gir
disse flygningene en god passasjervekst.
Driftskostnadene før av- og nedskrivninger beløp seg til 2 245 millioner kroner i
2011, mot 2 110 millioner kroner i 2010. Økningen skyldes høyere bemanning om bord
som følge av flere gjestedøgn, og økte varekostnader. Det er også gitt et betydelig
lønnsløft for enkelte funksjoner for å demme
opp for den økte konkurransen i arbeidsmarkedet. Drivstoffkostnadene alene økte
med 55 millioner kroner i 2011 som følge av
høyere oljepriser.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger
(EBITDA) ble 204 millioner kroner, mot 259
millioner kroner i 2010.
Explorer-produkter/MS Fram
MS Fram har gjennom 2011 operert i ulike
farvann, avhengig av sesong for opplevesescruise. Skipet har seilt både ved Spitsbergen, Grønland, Antarktis og i cruise i Europa. I forbindelse med aktivitetene på Svalbard, var MS Fram leid ut til Hurtigrutens
datterselskap Spitsbergen Travel AS fra
primo juni til medio juli 2010. Dette gjør at
tallene for produktområdene Explorer og
Spitsbergen ikke er absolutt sammenlignbare med 2011. Alle nøkkeltall som i det følgende oppgis for MS Fram, slik som gjestedøgn og pris, inkluderer også perioden skipet var i oppdrag for Spitsbergen Travel.
Samlede driftsinntekter for dette produktområdet beløp seg til 279 millioner kroner i 2011, mot 242 millioner kroner i 2010.
Økningen tilskrives i hovedsak økningen i
antall gjestedøgn.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 39
«Selskapet er av den oppfatning at solide og forpliktende
målsettinger innenfor sikkerhet og miljø ligger som en forutsetning
for å kunne utvikle virksomheten videre i ønsket retning.»
Antall gjestedøgn for MS Fram endte for
2011 på 69 018, en økning på 7,5 prosent fra
året før. Økningen er en konsekvens av en
mer effektiv rutestruktur med mulighet til å
produsere flere gjestedøgn. Utviklingen i
2011 bekrefter også at både Svalbard-produktet med MS Fram og skipets seilinger i
Europa i henholdsvis vår- og høstsesongen
begynner å bli etablert i markedet.
De totale driftskostnadene for virksomheten med MS Fram ble 234 millioner kroner i
2011, mot 188 millioner kroner i 2010. Kostnadsveksten forklares av økte provisjoner
som følge av økt salg, økte mannskapskostnader og drivstoffkostnader som følge av
endret produksjon.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger
(EBITDA) ble 46 millioner kroner for 2011,
mot 54 millioner kroner året før.
Spitsbergen
På samme vis som for Explorer-produkter/
MS Fram, er det vanskelig å sammenligne
resultatene for produktområdet Spitsbergen
med 2010. I juni 2010 var både MS Fram og
MS Polar Star en del av produktområdet. I
2011 var oppstart for MS Fram på Svalbard
først i juli, og da ikke som en del av produktområdet Spitsbergen, men Explorer.
2011 var et utfordrende år, og resultatene
preges av dette. MS Polar Star måtte kansellere hele sesongen på Spitsbergen etter at
eieren av skipet, Karlsen shipping, gikk konkurs i mai. Endringene i cruiseprogrammet
på Spitsbergen fikk også følger for hotell-
omsetningen. Den landbaserte virksomheten på Spitsbergen har merket et press på
marginene i markedet for kurs- og konferanseprodukter. Det er også en trend at en
større andel av gjestene kommer fra provisjonsbasert salg via reisebyråer.
Driftsinntektene for Spitsbergen gikk ned
fra 201 millioner kroner i 2010 til 138 millioner kroner i 2011. Driftskostnadene ble 133
millioner kroner, mot 164 millioner kroner i
2010.
Driftsresultat før av- og nedskrivninger
(EBITDA) for 2011 ble 4 millioner kroner, mot
37 millioner kroner i 2010.
Charter/Utleie av skip
MS Finnmarken har vært på kontrakt som
hotellskip på Gorgon-feltet vest for Australia
siden 30. april 2010 inntil oppdraget ble avsluttet 30. oktober 2011. Skipet har siden
blitt tilbakestilt til hurtigrutestandard og
gjennomgått 10-årsklassing. Den 16. februar
2012 gikk MS Finnmarken igjen inn i ordinær
hurtigrutetrafikk langs norskekysten. MS
Finnmarken gikk i første omgang inn som
erstatningsskip for MS Nordlys frem til
midten av mars 2012. Fra da av erstattet det
MS Nordstjernen.
I 2011 beløp driftsinntektene fra charter
seg til 667 millioner kroner sammenlignet
med 591 millioner kroner i 2010. Økningen
er en konsekvens av at første kvartal 2010
var preget av forberedelser til og mobilisering for oppdraget. Driftskostnadene økte
fra 415 millioner kroner i 2010 til 549 millio-
ner kroner i 2011. Det er gjort en tapsavsetning i regnskapet for 2011 på 46 millioner
kroner knyttet til utestående beløp mot kontraktspartner i forbindelse med chartervirksomheten. Avsetningen er basert på at deler
av fordringen er omtvistet og derfor sendt til
voldgift. Avsetingen er gjort av forsiktighetshensyn og reflekterer ikke Hurtigrutens syn
på gyldigheten av kravet.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger
(EBITDA) ble 118 millioner kroner i 2011,
mot 176 millioner kroner i 2010.
Øvrig virksomhet
I Øvrig virksomhet inngår konsernets bussvirksomhet gjennom eierskapet i AS TIRB og
driftsselskapet Cominor AS, samt noen mindre selskaper.
Driftsinntektene beløp seg for 2011 til
405 millioner kroner (416 millioner kroner),
mens driftskostnadene ble 364 millioner kroner, på nivå med 2010.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger
(EBITDA) ble i 2011 125 millioner kroner, mot
59 millioner kroner året før.
TIRB-konsernet solgte i fjerde kvartal
2011 eiendommer som ga en regnskapsmessig gevinst på 85 millioner kroner. Det er
også foretatt en tapsavsetning på 8 millioner
kroner i forbindelse med rettskraftig dom i
saken mot Cominor. Selskapet har anket
dommen. I regnskapet for 2011 er det foretatt nedskrivning av goodwill og deler av
bussparken i bussvirksomheten på totalt 43
millioner kroner etter tap av anbud i Tromsøområdet.
Forsknings- og utviklingsaktiviteter
Selskapet driver ingen betydelig forskningsog utviklingsaktiviteter. Utviklingsarbeidet
knytter seg til løpende forbedringsoppgaver. Dette omfatter blant annet IKT og produktutvikling.
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
Høyeste prioritet
Hurtigruten prioriterer sikkerhet, helse og
miljø. Selskapet er av den oppfatning at solide og forpliktende målsettinger innenfor
sikkerhet og miljø ligger som en forutsetning for å kunne utvikle virksomheten videre
i ønsket retning.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er første
punkt på alle leder- og styremøter i Hurtigruten. Det reflekterer ledelsens syn på at
dette er et prioritert område for selskapet.
Resultatet er at det i alle ledermøter er etablert et forhold til hva HMS innebærer og
hvilket prestasjonsnivå en selv befinner seg
på. Definerte indikatorer som rapporteres
jevnlig ivaretar selskapets evne til å sette inn
tiltak når det skjer en uønsket utvikling.
I selskapets sikkerhetsvisjon ligger en
nulltoleranse overfor ulykker, herunder skader og tap av menneskeliv. Selskapet skal
være et trygt selskap å reise med for gjester
og ansatte. Selskapets miljøpolicy har en
klar målsetting om å minimalisere påvirkningen på det ytre miljøet.
Til tross for selskapets høye fokus på
helse, miljø og sikkerhet og til tross for nulltoleransen i forhold til ulykker, ble Hurtigruten den 15. september 2011 rammet av den
verste ulykken på 50 år. Da brøt det ut brann
om bord på MS Nordlys under skipets innseiling til Ålesund. To besetningsmedlemmer omkom og to ble alvorlig skadet under
brannen som oppsto i hovedmaskinrommet.
Ytterligere syv av de i alt 55 besetningsmedlemmene ble lettere skadet. Skipet hadde
207 passasjerer om bord, og samtlige ble
evakuert uten fysiske skader.
Etter ulykken har Hurtigruten bistått Statens havarikommisjon for transport og politiet i deres arbeid. Det er gjennomført en
rekke tekniske undersøkelser, og systemer
og varslingslogger er grundig kartlagt og
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 40
«Det er spesielt uttalt i selskapets likestillingspolitikk at
ved ansettelser skal man i siste intervjurunde ha begge
kjønn representert.»
analysert. Etter hvert som ulike forhold er avdekket, er det igangsatt nødvendige tiltak
for å heve sikkerhetstersklene ytterligere.
Tiltak er også diskutert i møte med Sjøfartsdirektoratet som ikke så behov for pålegg
utover det som var iverksatt fra Hurtigrutens
side.
Hurtigruten har også lagt stor vekt på å
følge opp de som var involvert i ulykken, og
har i dette arbeidet hatt bistand både fra
psykologer og Sjøforsvarets Støttelag. De
pårørende til de to som mistet livet under
ulykken har fått støtte og oppfølging fra selskapets HR-personale.
Hurtigruten skal til enhver tid drive sin
virksomhet i samsvar med gjeldende bestemmelser og regelverk. Selskapet oppfyller samtlige krav til sikkerhet for drift til sjøs
nasjonalt og internasjonalt, og bestreber
seg på å ha det samme sterke fokuset på
sikkerhetsarbeid innenfor landvirksomheten
som på sjøen.
Selskapet har etablert en omfattende og
velfungerende vernetjeneste med bred representasjon fra sjø- og landorganisasjonen.
Arbeidsmiljø og ordning med verneombud
følges opp i henhold til lov og forskrifter.
Gjennomsnittlig sykefravær i 2011 var 7,5
prosent for sjøansatte, opp fra 7,0 prosent
året før. I første halvår var sykefraværet høyt
etter å ha steget mot slutten av 2010. I andre
halvår 2011 viste sykefraværet en synkende
tendens i hver måned, og ved utgangen av
desember var det nede i 6,2 prosent. For de
landansatte var gjennomsnittlig sykefravær
4,2 prosent. Hurtigruten ASA er IA bedrift.
Inkluderende Arbeidsliv (IA) har som mål å
redusere det totale sykefraværet, og Hurtigrutens mål for 2011 var en reduksjon både
for sjø- og landbasert virksomhet. Denne
målsettingen er selskapet i ferd med å
oppnå. Selskapet vil fortsette det intensive
arbeidet med å holde sykefraværet så lavt
som mulig.
Selskapets virksomhet har som all annen
transport- og reiselivsvirksomhet en direkte
innflytelse på det ytre miljøet. Selskapet er
bevisst sitt ansvar for sikker drift og beskyttelse av miljøet, og vil påse at prioriteringer
sikrer en forbedring av miljøprestasjonen.
Hurtigrutens virksomhet medfører et betydelig drivstofforbruk, og påfølgende utslipp
av klimagasser som CO2 (karbondioksid) og
NOx (nitrogenoksider). Selskapets virksomhet bidrar på den annen side i betydelig
grad til å redusere antall kjøretøy på veiene.
Selskapet arbeider kontinuerlig med forbedringsprosesser for å redusere belastningen på miljøet, og er opptatt av tiltak som
gir reelle miljøgevinster. Selskapet har i den
sjørelaterte virksomheten prøvd ut nye metoder for å redusere utslipp av blant annet
CO2 og NOx. Hurtigruten er medlem av
NOx fondet og er i gang med flere energiog drivstoffreduserende tiltak. Spesielt nevnes utskifting av propeller og manøversystem samt energitiltak knyttet til belysning
som er gjennomført med god effekt. Selskapet gikk fra og med september 2009 over til
kun å benytte lette drivstoffkvaliteter på hele
flåten. Det har gitt en svært gledelig effekt
på utslipp av svovel (SO2). Alt avfall fra selskapets virksomhet kildesorteres og leveres
til avfallsselskap.
Selskapet er på bakgrunn av sin virksomhet i polare farvann i Arktis og Antarktis,
medlem av IAATO (International Association
of Antarctica Tour Operators) og AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators). Dette er medlemsorganisasjoner som
arbeider aktivt for å bidra til en sikker og
miljøbevisst reislivsnæring i disse unike og
sårbare områdene.
ORGANISASJON
Ved utgangen av 2011 sysselsatte selskapet
1 919 årsverk. Av disse var 1 283 fast ansatte
i Norge inkludert datterselskaper, mens midlertidig ansatte utgjorde til sammen 526 årsverk. De resterende 96 årsverkene var ansatte utenfor Norge.
Gjennom de siste par årene har Hurtigruten gjennomført en betydelig restruktureringsprosess som også har medført nedbemanninger. Nedbemanningsprosessen har
vært en stor belastning for de ansatte, og
Hurtigruten har i likhet med andre organisasjoner som gjennomfører store organisasjonsendringer, opplevd usikkerhet og uro
blant de ansatte. Styret er godt fornøyd
med den innsatsen og det engasjement de
ansatte har vist i en krevende tid.
I 2010 iverksatte Hurtigruten et program
for organisasjons- og kulturutvikling. Målet
er å styrke organisasjonen gjennom målrettet og langsiktig arbeid. Kjernen i denne
satsingen er et lederutviklingsprogram som
skal pågå over flere år. Et av de andre fokusområdene er å styrke Hurtigrutens arbeid
med kompetanse- og talentutvikling. Dette
arbeidet har fortsatt med full styrke i 2011,
og andre kull med ledertrening ble fullført i
mars 2012.
Likestilling og mangfold
Det er full likestilling mellom kjønnene i Hurtigruten. Det er spesielt uttalt i selskapets
likestillingspolitikk at ved ansettelser skal
man i siste intervjurunde ha begge kjønn
representert. I opplærings- og utviklingsprogrammet som starter våren 2010, er det spesiell oppmerksomhet rundt utvikling av talenter. Fokus på å få flere kvinner i ledende stillinger vil være viktig i denne sammenheng.
Hurtigruten ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for mennesker med forskjellig bakgrunn, uavhengig av etnisk tilhørighet, kjønn,
religion og alder. Mangfold er en ønsket og
positiv del av bedriftskulturen, noe som styrker selskapets evne til å operere under forskjellige forhold og rammebetingelser.
Selskapet har et verdigrunnlag som tilsier
at det er strengt forbudt å drive noen form
for diskriminering.
AKSJEKAPITAL OG
AKSJONÆRFORHOLD
Pr. 31. desember 2011 hadde Hurtigruten
ASA 11 517 aksjonærer, hvorav 193 utenlandske. De 20 største aksjonærene eide vel
73 prosent av aksjene i selskapet. Hurtigrutens aksjekapital pr. 31. desember 2011 var
420 259 163 kroner fordelt på 420 259 163
aksjer, hver pålydende 1,00 krone.
Aksjene er likestilte i enhver henseende
og alle aksjer har lik stemmerett. Alle aksjene er utstedt i henhold til Allmennaksjeloven. Aksjene er registrert i VPS og notert på
Oslo Børs med tickerkode ”HRG”. Selskapet
eier totalt 293 372 egne aksjer, hver pålydende 1 krone. Bokført verdi pr. 31. desember 2011 var 293 372 kroner.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Hurtigruten ASA skal drive virksomheten på
best mulig måte for aksjonærene, samtidig
som selskapet ivaretar andre interessegrup-
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 41
per. Hurtigruten ASAs omdømme og omgivelsenes tillit til selskapet påvirkes av hvordan virksomheten styres og hvordan selskapet kommuniserer med interessegruppene.
Selskapets prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse er vedtatt av styret i Hurtigruten ASA og bygger på Norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse (”Anbefalingen”) fra Norsk utvalg for eierstyring og
selskapsledelse (”NUES”). Hurtigruten har
inkorporert de siste endringene i Anbefalingen fra 20. oktober 2011. En fullstendig redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse er gitt i årsrapporten for 2011.
Forutsetning om fortsatt drift
Med henvisning til selskapets resultat og
finansielle stilling bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for
årsregnskapet for 2011.
Dekning av årets resultat
Årsresultatet i Hurtigruten ASA ble et underskudd på 247 680 000 kroner og foreslås
dekket av annen egenkapital. Selskapets frie
egenkapital pr. 31. desember 2011 utgjør
-115 458 000 kroner.
UTSIKTENE FREMOVER
Etter et år preget av kanselleringer og engangshendelser står sikker drift øverst på
dagsordenen i tiden som kommer. Værmessige forhold er utenfor Hurtigrutens kontroll,
men øvrige avvik skal reduseres til et minimum. Det omfattende programmet «Sikker
seilas» er et av flere grep knyttet til et kontinuerlig sikkerhetsarbeid i selskapet.
På tross av utfordringer gjennom 2011
går selskapet inn i 2012 med optimisme.
Den nye avtalen med staten gir et godt
grunnlag for lønnsom drift i Hurtigrutens
kjernevirksomhet langs norskekysten. Antall
forhåndsbookede gjestedøgn for 2012 viser
pr. 1. februar en vekst på 5,7 prosent sammenlignet med 2011. Vinterproduktet har
fortsatt stor internasjonal interesse, og det
jobbes hardt for å videreføre den positive
trenden. Samtidig arbeides det med å utvi-
kle attraktive tilbud også i høst- og vårsesongen. Vårprogrammet «Arctic awakening»
vil for første gang omfatte samtlige skip
denne våren.
Fra og med 16. februar 2012 er MS Finnmarken tilbake i hurtigrutedrift langs norskekysten. At MS Finnmarken (2002) erstatter
MS Nordstjernen (1956) medfører en betydelig oppgradering av produktet og økt kapasitet. Fokus på volum skal opprettholdes,
men prisutviklingen vil bli prioritert høyere i
2012. Pr. 1. februar er rundt 50 prosent av
volumet for 2012 booket, og prisnivået er 5
prosent høyere enn i 2011.
Flere av Hurtigrutens markeder preges av
stor økonomisk usikkerhet og bookingen har
vært svakere de siste månedene enn tidligere. Mulige tiltak vurderes fortløpende.
Resultatet for 2011 er skuffende og representerer et tilbakeslag. Mange engangshendelser og ekstreme værforhold belaster
regnskapet. Grunnleggende forutsetninger
for lønnsom drift, som ny avtale med staten
og fortsatt positiv utvikling i antall gjestedøgn, er imidlertid på plass. Dessuten er det
omfattende omstillingsprogrammet som ble
iverksatt for fire år siden nå sluttført. Styret
mener selskapet har et godt grunnlag for en
positiv utvikling fremover.
Hovedfokus i 2012 vil være:
\\ Sikker drift
\\ Øke inntektene ved volum og pris
\\ Ytterligere kostnadsreduksjon
\\ Redusere gjeld
Oslo, 27. mars 2012
Styret i Hurtigruten ASA
Trygve Hegnar
Styreleder
Per Heidenreich
Styrets nestleder
Arve Giske
Styremedlem
Per Helge Isaksen
Styremedlem
Helene Jebsen Anker
Styremedlem
Berit Kjøll
Styremedlem
Guri Mai Elmar
Styremedlem
Olav Fjell
Tone Mohn-Haukland
Administrerende direktør
Styremedlem
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap konsern
Regnskap konsern
Regnskap Morselskap
43Konsolidert resultatregnskap
81Resultatregnskap
44Konsolidert oppstilling av totalresultat
81 Oppstilling av totalresultat
45Konsolidert balanse pr. 31. desember
82 Balanse pr. 31. desember
46Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital
83 Oppstilling av endringer i egenkapitalen
47Kontantstrømoppstilling
84Kontantstrømoppstilling
48
48
48
54
55
57
58
59
60
61
61
62
64
65
65
66
66
66
68
68
70
72
74
75
76
76
76
77
79
79
80
80
80
80
85 Noter til regnskapet
85Regnskapsprinsipper
85 Note 1Finansiell risiko
86 Note 2Betingede utfall
86 Note 3Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
87 Note 4Anleggsmidler som holdt for salg og ikke videreført virksomhet
88 Note 5Skatter
89 Note 6Investeringer i datterselskap
89 Note 7Investeringer i tilknyttede selskap
90 Note 8AFinansielle instrumenter etter kategori
91 Note 8BKredittverdighet i finansielle eiendeler
91 Note 9Sammenslåtte poster
92 Note 10Fordringer og gjeld
92 Note 11Varer
93 Note 12 Bundne midler og kortsiktige plasseringer
93 Note 13Innskutt egenkapital
94 Note 14Pensjon
96 Note 15Forpliktelser
96 Note 16Driftsinntekter
96 Note 17Personalkostnader
97 Note 18Godtgjørelser
100 Note 19Leieavtaler
100 Note 20Finansinntekter og -kostnader
100 Note 21Nærtstående parter og konsernmellomværende
102 Note 22Hendelser etter balansedagen
Noter til regnskapet
Note 1Selskapsinformasjon
Note 2Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
Note 3Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Note 4Finansiell risikostyring
Note 5Betingede utfall
Note 6Segmentinformasjon
Note 7Avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg og ikke videreført virksomhet
Note 8Varige driftsmidler
Note 9Immaterielle eiendeler
Note 10Investeringer i tilknyttede selskaper
Note 11AFinansielle instrumenter etter kategori
Note 11BKredittverdighet i finansielle eiendeler
Note 11CDerivater
Note 12 Fordringer og andre investeringer
Note 13Varer
Note 14Kontanter og kontantekvivalenter
Note 15Aksjeinformasjon
Note 16Annen egenkapital ikke resultatført
Note 17Lån
Note 18Skatter
Note 19Pensjon
Note 20Forpliktelser
Note 21Aksjeverdibasert godtgjørelse
Note 22Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Note 23Driftsinntekter
Note 24Personalkostnader
Note 25Godtgjørelser
Note 26Andre driftskostnader
Note 27Andre (tap) gevinster – netto
Note 28Finansinntekter og -kostnader
Note 29Netto valutagevinster (tap)
Note 30Nærstående parter
Note 31Hendelser etter balansedagen
103 Revisors beretning
104 Erklæring fra styret og administrerende direktør
105 Bedriftsforsamlingens uttalelse
42
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap konsern
Konsolidert resultatregnskap
(Beløp i 1 000 kroner)
Driftsinntekter
Personalkostnader
Av- og nedskrivninger
Andre driftskostnader
Andre (tap)/gevinster – netto
Driftsresultat
2011
2010
23
3 926 720
3 787 859
24
7, 8, 9
26
27
(1 186 744)
(450 300)
(2 326 615)
83 320
46 381
(1 055 078)
(360 105)
(2 155 680)
7 455
224 451
Note
Finansinntekter
Finanskostnader
Netto finanskostnader
28
28
74 005
(267 570)
(193 565)
70 928
(279 395)
(208 467)
Andel resultat i tilknyttede selskaper
Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet
10
2 352
(144 832)
(757)
15 227
Skattekostnad for videreført virksomhet
Årsresultat for videreført virksomhet
18
80 524
(64 308)
10 957
26 184
Årsresultat for ikke videreført virksomhet
7
(5 660)
4 261
(69 968)
30 445
(126 465)
56 497
8 325
22 120
Resultat pr. aksje for videreført virksomhet og ikke videreført virksomhet som er tilordnet morselskapets aksjonærer (kroner pr. aksje)
Resultat pr. aksje:
Fra videreført virksomhet
15
Fra ikke videreført virksomhet
15
Sum
(0,28)
(0,02)
(0,30)
0,01
0,01
0,02
Utvannet resultat pr. aksje:
Fra videreført virksomhet
Fra ikke videreført virksomhet
Sum
(0,28)
(0,02)
(0,30)
0,01
0,01
0,02
Årsresultat
Årsresultatet tilordnes:
Aksjonærene i morselskapet
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.
15
15
43
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap konsern
Konsolidert oppstilling av totalresultat
1. januar til 31. desember
(Beløp i 1 000 kroner)
Note
Årsresultat
Øvrige resultatelementer
Estimatavvik pensjon
Skatt
Kontantstrømsikring
Skatt
Omregningsdifferanser
Andre egenkapitaljusteringer
Øvrige resultatelementer etter skatt
Årets totalresultat
Totalresultatet tilordnes:
Aksjonærene i morselskapet
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Årets totalresultat
Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.
19
18
16
18
16
2011
2010
(69 968)
30 445
(49 103)
13 261
15 617
(4 373)
(394)
582
(24 410)
(22 575)
5 854
22 591
(6 326)
(5 072)
(174)
(5 702)
(94 378)
24 744
(144 826)
50 448
(94 378)
8 361
16 383
24 744
44
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
45
Regnskap konsern
Konsolidert balanse pr. 31. desember
(Beløp i 1 000 kroner)
Note
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Immaterielle eiendeler
Investeringer i tilknyttede selskaper
Utsatt skattefordel
Derivater
Langsiktige fordringer og investeringer
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
Kundefordringer og andre fordringer
Derivater
Kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte plasseringer
Eiendeler holdt for salg
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
2011
2010
8
9
10
18
11
12
3 851 087
272 311
38 895
172 234
34 003
4 368 531
4 163 328
259 526
36 705
69 789
12 677
30 816
4 572 841
13
12
11
14
74 696
920 176
28 639
574 511
1 598 022
60 384
1 658 406
6 026 936
72 918
885 271
21 633
731 109
1 710 930
68 076
1 779 006
6 351 848
7
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
Note
EGENKAPITAL
Egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer
Aksjekapital
Overkurs
Annen egenkapital ikke resultatført
Opptjent egenkapital
Sum egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum egenkapital
GJELD
Langsiktig gjeld
Lån
Derivater
Utsatt skatt
Pensjonsforpliktelser
Andre avsetninger for forpliktelser
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Betalbar skatt
Lån
Derivater
Andre avsetninger og forpliktelser
Gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
2010
15
15
16
419 966
734 622
140 073
(69 123)
1 225 540
338 574
1 564 114
419 966
734 622
129 059
86 716
1 370 364
288 126
1 658 490
17
11
18
19
20
2 455 508
17 776
9 643
101 693
5 450
2 590 070
3 682 801
18 041
13 367
126 721
5 617
3 846 548
22
18
17
11
20
755 597
11 932
1 026 252
152
8 819
1 802 752
70 000
1 872 752
4 462 822
6 026 936
716 604
13 419
15 785
17 102
566
763 477
83 333
846 811
4 693 358
6 351 848
7
Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.
Oslo, 27. mars 2012
Styret i Hurtigruten ASA
Trygve Hegnar
Styreleder
Per Heidenreich
Styrets nestleder
Helene
Jebsen Anker
Styremedlem
Guri Mai Elmar
Styremedlem
Arve Giske
Styremedlem
Per Helge
Isaksen
Styremedlem
Berit Kjøll
Styremedlem
Tone
Mohn-Haukland
Styremedlem
Olav Fjell
Administrerende
direktør
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
46
Regnskap konsern
Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital
(Beløp i 1 000 kroner)
Note
Egenkapital 1. januar 2010
Årsresultat
Øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanser
Kontantstrømssikring, netto etter skatt
Estimatavvik pensjon, netto etter skatt
Andre egenkapitaljusteringer
Øvrige resultatelementer etter skatt
Årets totalresultat
16
16, 18
18
Transaksjoner med eierne
Utbetaling til eierne
Sum transaksjoner med eierne
Overkursfond
Annen egenkapital ikke
resultatført
Opptjent
egenkapital
Sum innskutt
og opptjent
egenkapital
Ikkekontrollerende
eierinteresser
Sum
egenkapital
419 966
734 622
117 613
89 801
1 362 002
282 663
1 644 665
-
-
-
8 325
8 325
22 120
30 445
-
-
(11 411)
(11 411)
(3 085)
(5 072)
16 518
(11 411)
35
8 361
(253)
(5 311)
(174)
(5 737)
16 383
(5 072)
16 265
(16 721)
(174)
(5 702)
24 744
-
-
(10 920)
(10 920)
(10 920)
(10 920)
Aksjekapital
inklusive
egne aksjer
(5 072)
16 518
11 446
11 446
-
-
-
Egenkapital 31. desember 2010
419 966
734 622
129 059
86 716
1 370 364
288 126
1 658 490
Egenkapital 1. januar 2011
419 966
734 622
129 059
86 716
1 370 364
288 126
1 658 490
-
-
-
-
-
419 966
734 622
Årsresultat
Øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanser
Kontantstrømssikring, netto etter skatt
Estimatavvik pensjon, netto etter skatt
Andre egenkapitaljusteringer
Øvrige resultatelementer etter skatt
Årets totalresultat
16
16, 18
18
Egenkapital 31. desember 2011
Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.
(394)
11 408
11 014
11 014
140 073
(126 464)
(126 464)
56 497
(69 968)
(29 958)
582
(29 375)
(155 839)
(394)
11 408
(29 958)
582
(18 361)
(144 825)
(164)
(5 885)
(6 049)
50 448
(394)
11 244
(35 843)
582
(24 410)
(94 377)
(69 123)
1 225 540
338 574
1 564 114
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap konsern
Kontantstrømoppstilling
(Beløp i 1 000 kroner)
Kontantstrømmer fra driften
Resultat før skattekostnad videreført og ikke videreført virksomhet
Justeringer for:
Av- og nedskrivninger videreført og ikke videreført virksomhet
Andre tap/gevinster netto
Agio/disagio urealisert
Mottatt utbytte
Rentekostnader
Andel resultat i tilknyttede selskaper
Nedskrivning av langsiktige aksjer
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og innbetalinger
Endring i arbeidskapital:
Varer
Kundefordringer og andre fordringer
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Kontantstrømmer fra driften
Betalte renter
Betalte skatter
Netto kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler
Salg av varige driftsmidler
Kjøp av immaterielle eiendeler
Lån til tilknyttede selskap
Kjøp av aksjer og andeler
Salg av aksjer og andeler
Netto likvider ved oppkjøp og salg av virksomhet
Utbytte
Endring i bundne midler
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Opptak lån
Nedbetaling av lån
Utbytte betalt til minioritetsinteresser
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter
Endringer i kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter
Kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar
Valutagevinst/-tap på kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter
Kontanter og kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 31. desember
Note 1 til 31 er en integrert del av konsernregnskapet.
Note
7, 8, 9
27
28
10
19
8
8
9
30
14
17
14
2011
2010
(152 692)
21 568
457 992
(83 320)
(258)
(1 378)
206 001
(2 352)
(67 897)
367 798
(18 653)
(14 279)
226 164
13 247
316
16 410
(1 778)
(127 183)
(7 538)
34 464
254 061
(208 883)
(6 712)
38 467
2 422
(425 326)
(10 789)
155 618
334 496
(223 927)
(7 484)
103 084
(188 140)
164 740
(56 004)
(995)
90 000
1 378
90 871
101 851
(168 731)
26 152
(25 134)
7 000
8 500
(1 046)
1 273
5 981
(146 005)
5 000
(218 581)
(213 581)
15 000
(37 466)
(10 920)
(33 386)
(73 264)
492 187
7 538
426 461
(76 306)
557 704
10 789
492 187
47
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap konsern
Noter til regnskapet
Note 1Selskapsinformasjon
Hurtigruten ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) driver reiselivs- og transportvirksomhet i Norge og utlandet. Selskapets
kjernevirksomhet består av Hurtigruten langs norskekysten med daglige anløp i 34 havner på strekningen Bergen – Kirkenes samt explorer-virksomhet i polare strøk.
Konsernets driftssegmenter består av følgende
fire produktområder; Hurtigruten norskekysten,
Explorer-produkter, Spitsbergen og Charter/utleie
av skip. Aktiviteter som ikke naturlig faller inn under
disse fire områdene er samlet i Øvrig virksomhet.
Driftssegmentene rapporteres på samme måte som
ved intern rapportering til selskapets styre og bedriftsledelse.
Følgende selskap inngår i konsolideringen i konsernregnskapet:
Eier- og stemmeandel
Eiet av Hurtigruten ASA (mor)
HRG Eiendom AS
Hurtigruten GmbH
Hurtigruten Greenland AS
Hurtigruten Inc.
Hurtigruten Ltd.
Hurtigruten Pty. Ltd.
Hurtigruten SAS
Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS
Hurtigruten Pluss AS
Spitsbergen Travel AS
Hurtigruten Estonia OÜ
AS TIRB
Kirberg Shipping KS
Kystruten KS
Narvik, Norge
Hamburg, Tyskland
Nuuk, Grønland
New York, USA
London, England
Sydney, Australia
Paris, Frankrike
Tromsø, Norge
Narvik, Norge
Longyearbyen, Svalbard
Tallinn, Estland
Finnsnes, Norge
Bergen, Norge
Oslo, Norge
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
71,3 %
1,0 %
0,0 %
Eiet av Spitsbergen Travel AS
Ingeniør G. Paulsen AS
Svalbard Polar Hotel AS
Spitsbergen Travel Hotel AS
Longyearbyen, Svalbard
Longyearbyen, Svalbard
Longyearbyen, Svalbard
100,0 %
100,0 %
100,0 %
Finnsnes, Norge
Finnsnes, Norge
100,0 %
100,0 %
Tromsø, Norge
100,0 %
Eiet av TIRB Eiendom AS
Gimle I AS
Hurtigruten AB ble lagt ned i desember 2011. Selskapet var eid av Hurtigruten ASA.
TIRB Eiendom II AS ble solgt i desember 2011. Selskapet var eid av TIRB Eiendom AS.
Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner.
Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets
styre 27. mars 2012.
Note 2Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
Forretningskontor
Eiet av AS TIRB
Cominor AS
TIRB Eiendom AS
Selskapet er et allment aksjeselskap registrert
og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i
Havnegata 2, Narvik. Konsernet har også kontorer i
Tromsø og på Finnsnes, egeneide utenlandske
salgsselskaper i Hamburg, London og Paris samt
virksomhet i Longyearbyen. Selskapet er notert på
Oslo Børs.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av
konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
2.1Basisprinsipper
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med
International Financial Reporting Standards (IFRS)
som fastsatt av EU.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på
historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:
\\ finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder
finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi
over resultatet
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med
IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at
ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor
grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger
eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor
forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet nærmere i note 3.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og
hendelser under ellers like forhold.
2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og
opplysninger
(a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet, men som ikke har vesentlig påvirkning på
regnskapet på nåværende tidspunkt
Konsernet foretok ingen endringer i anvendte
regnskapsprinsipper i 2011.
\\ IAS 1 Presentation of Financial Statements.
Endringer i krav til å vise alle poster i øvrige
resultatelementer i egenkapitaloppstillingen.
\\ IAS 24 Related party disclosures. Den reviderte standarden klargjør og forenkler definisjonen av nærstående parter, og tar bort det
detaljerte opplysningskravet for offentlig eide
virksomheter om transaksjoner med staten og
andre offentlige eide virksomheter.
\\ IAS 32 (endring) Classification of rights issues.
Endringen vedrører regnskapsføring av rettigheter som ikke er i foretakets funksjonelle
valuta. Når betingelsene er innfridd skal slike
rettigheter nå klassifiseres som egenkapital,
uavhengig av utøvelseskursens valuta. Tidligere måtte rettighetene regnskapsføres som
finansielle forpliktelser. Endringen gjelder
med tilbakevirkende kraft i henhold til IAS 8
Accounting policies, changes in accounting
estimates and errors.
48
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
\\ IAS 34 Interim Financial Statements. Endringene omfatter klarere notekrav for omtale av
vesentlige hendelser i delårsrapporteringen,
herunder nedskrivninger, endringer i klassifisering eller måling av finansielle instrumenter m.v.
\\ IFRS 3 Business Combinations. Endring medfører at ikke kontrollerende eiere som ikke har
rett til andel av netto eiendeler må måles til
virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
\\ IFRS 7 Financial Instruments–Disclosures. Lettelser i notekrav om kredittrisiko som omfatter
at det ikke lengre er krav om opplysning dersom maksimalt kredittap er lik balanseført
beløp, samt mindre omfattende opplysningskrav for sikkerhetsstillelser.
\\ IFRIC 13 Customer Loyalty Programmes. Poeng
påløpt i bonusprogrammer skal måles til virkelig verdi av de varer og tjenester som kan tas ut.
\\ IFRIC 19 Extinguishing financial liabilties with
equity instruments. Fortolkningen regulerer
regnskapsføring ved reforhandling av lånebetingelser, når reforhandling fører til at hele eller
deler av gjelden blir slettet mot utstedelse av
egenkapitalinstrumenter ("debt for equity
swap"). Skyldner resultatfører gevinst eller tap
ved konverteringen, det vil si differansen mellom balanseført verdi av forpliktelsen og virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene som blir
utstedt. Dersom pålitelig måling av egenkapitalinstrumentenes virkelige verdi ikke er mulig,
settes den lik den slettede finansielle forpliktelsen.
\\ Øvrige endringer som følge av IASBs årlige
forbedringsprosjekt.
(b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor
konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse
Virkningen av disse endringene forventes å være:
\\ IAS 1 Presentation of Financial Statements.
Endringer som medfører at i presentasjon av
øvrige resultatelementer skal det skilles mellom
poster som senere vil reverseres i resultatet og
poster som ikke vil reverseres i resultatet. Konsernet vil innføre endringen fra 1. juli 2012.
\\ IFRS 9 Financial Instruments regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle
eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble
utgitt i november 2009 og oktober 2010, og
erstatter de deler av IAS 39 som omhandler
regnskapsføring, klassifisering og måling av
finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på
Regnskap konsern
målemetode: de som er målt til virkelig verdi og
de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å håndtere sine
finansielle instrumenter og karakteristikkene ved
de kontraktsfestede kontantstrømmene fra
instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i
de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for
finansielle forpliktelser, er at den delen av en
endring i virkelig verdi som skyldes endring i
selskapets egen kredittrisiko føres over øvrige
resultatelementer i stedet for i resultatregnskapet, dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil i resultatmålingen. Konsernet planlegger å anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft
og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for
regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013
eller senere, men IASB har på høring et forslag
til utsatt ikrafttredelse til regnskapsperioder som
begynner 1. januar 2015 eller senere.
\\ IFRS 10 Consolidated Financial Statements er
basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å
bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden
gir utvidet veiledning til vurderingen av om
kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er
vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle
mulige konsekvenser som følge av IFRS 10.
Konsernet planlegger å anvende standarden
for regnskapsperioder som begynner 1. januar
2013 og senere.
\\ IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities
inneholder opplysningskravene for økonomiske
interesser i datterselskaper, felleskontrollert
virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for
særskilte formål ”SPE” og andre ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har ikke vurdert den
fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere.
\\ IFRS 13 Fair Value Measurement definerer hva
som menes med virkelig verdi når begrepet
benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av
hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og
definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal
gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller
tillatt i andre IFRSer. Konsernet benytter virkelig
verdi som målekriterium for visse eiendeler og
forpliktelser. Konsernet har ikke vurdert den
fulle innvirkning av IFRS 13. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere.
2.2Konsolideringsprinsipper
(a) Datterselskaper og konsolidering
Datterselskaper er alle selskaper (inklusive foretak
for særskilte formål - Special Purpose Entities) der
konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt
gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten
av potensielle stemmerettigheter som kan utøves
eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er
overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører.
Konserninterne transaksjoner, mellomværende
og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapene til datterselskaper
omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå
samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i
datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende
eiere, føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av
nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen
til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til
ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot
egenkapitalen.
Når konsernet ikke lenger har kontroll måles
eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi
med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør
deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap,
felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel.
Beløp som tidligere er ført over øvrige resultatelementer relatert til dette selskapet behandles som
om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp
som tidligere er ført over øvrige resultatelementer
reklassifiseres til resultatet.
(b) SPE
Det ble i 2002 gjennomført en ”sales leaseback”
løsning med hurtigruteskipet MS Richard With hvor
Kystruten KS ervervet skipet og leide det tilbake
over en 15 års periode. Tilsvarende ble det i 2003
gjennomført en "sales leaseback" løsning med
hurtigruteskipet MS Nordlys hvor Kirberg Shipping
KS ervervet skipet og leide det tilbake for en 15 års
periode. Ut fra det inngåtte avtaleverket er Kystruten KS og Kirberg Shipping KS vurdert å være et
SPE (Special Purpose Entity), som skal konsolideres
i Hurtigruten konsernet. Dette er gjennomført ved
at bokført verdi av skipet og ekstern gjeld er tatt
inn i gruppens balanse. Tidligere regnskapsført
gevinst er korrigert mot egenkapitalen. KS`ets
regnskap er omarbeidet slik at det anvendes
samme regnskapsprinsipper som for Hurtigruten
konsernet.
Endringer i regnskapsprinsipper
Som en konsekvens av revidert standard for konsernregnskap og finansregnskap (IAS 27 revidert),
har konsernet endret regnskapsprinsipp for transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser og regnskapsføringen i forbindelse med tap av kontroll eller
betydelig innflytelse med virkning fra 1. januar 2010.
Endringene i IAS 27 ble vedtatt med følgeendringer
i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31
Andeler i felleskontrollert virksomhet.
Tidligere ble transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere behandlet på samme måte som transaksjoner med tredjeparter. Avhendelse medførte
tidligere gevinst eller tap i resultatet, og kjøp medførte regnskapsføring av ytterligere goodwill. Ved
avhendelse eller delvis avhendelse, ble en proporsjonal andel i annen egenkapital tilknyttet datterselskapet omklassifisert til resultatet eller direkte til
opptjent egenkapital til morselskapets aksjonærer.
Tidligere ble gjenværende eierandel ved tap av
kontroll eller betydelig innflytelse målt til en proporsjonal andel av balanseført beløp.
Konsernet har implementert de nye regnskapsprinsippene for transaksjoner fra og med 1. januar 2010.
Ingen tidligere regnskapsførte beløp ble endret.
2.3Virksomhetssammenslutning
Virksomhetssammenslutningen regnskapsføres
etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt
måles til virkelig verdi av overførte eiendeler,
pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Betingede vederlag måles til virkelig
verdi og inkluderes i vederlaget. Det betingede
vederlaget klassifiseres som en forpliktelse i henhold til IAS 39 og regnskapsføres til virkelig verdi i
etterfølgende perioder med verdiendringen over
resultatet. I de tilfeller der det betingede vederlaget klassifiseres som egenkapital, blir virkelig verdi
målt på oppkjøpstidspunktet stående uendret.
Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen
kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler, og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinte-
49
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap konsern
resser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til
gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av
det overtatte foretakets nettoeiendeler.
Dersom summen av vederlaget, balanseført
beløp av ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi
på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser
overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres
differansen som goodwill, jf. note 2.8. Er summen
lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres
differansen umiddelbart.
regnskapsføring som finansiell eiendel. Beløp som
tidligere er ført over øvrige resultatelementer relatert til dette selskapet behandles som om det tilknyttede selskapet hadde avhendet underliggende
eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at
beløp som tidligere er ført over øvrige resultatelementer reklassifiseres til resultatet. Ved reduksjon av
eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, reklassifiseres også
en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er
ført over øvrige resultatelementer til resultatet.
2.4Tilknyttede selskapet
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet
har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av
stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres på kjøpstidspunktet
til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden. Eventuell goodwill inngår i investeringsbeløpet og vurderes for nedskrivning som en
del av investeringen. På tidspunkt for rapportering
vurderer konsernet om det foreligger indikasjoner
på verdifall på investeringen. Hvis det foreligger
slike indikasjoner estimeres det gjenvinnbare beløpet for investeringen for å beregne eventuell nedskrivning.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Konsernets andel av
øvrige resultatelementer i det tilknyttede selskapet
føres over øvrige resultatelementer i konsernet og
tillegges også balanseført beløp for investeringene.
Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd
hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på
enheten), med mindre konsernet har pådratt seg
forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det
tilknyttede selskapet.
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på
transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede
selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har
vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede
selskapene endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i
tilknyttede selskaper er resultatført.
Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse måles eventuell gjenværende eierinteresse til
virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig
verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre
2.5Segmentrapportering
Et driftssegment er en del av virksomheten som
leverer tjenester og produkter som er gjenstand
for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre
driftssegmenter. Konsernet har fire rapporterbare
driftssegmenter (produktområder); Hurtigruten
norskekysten, Explorer-produkter, Spitsbergen og
Charter/utleie av skip. Aktiviteter som ikke naturlig
faller inn under disse segmentene er samlet i Øvrig
virksomhet. Driftssegmentene rapporteres på
samme måte som ved intern rapportering til selskapets styre og bedriftsledelse.
2.6
Omregning av utenlandsk valuta
(a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet
måles i den valuta som benyttes i det økonomiske
område der enheten i hovedsak opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som både er den funksjonelle
valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen
til konsernet.
(b) Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den
funksjonelle valutaen ved bruk av gjennomsnittskurs. Realiserte valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling/oppgjør samt omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta
på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring føres
gevinst og tap som en del av øvrige resultatelementer.
Valutagevinster og -tap knyttet til lån, kontanter
og kontantekvivalenter presenteres (netto) som
finansinntekter eller -kostnader.
(c) Konsernselskaper
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter
(ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta
forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på
følgende måte:
\\ balansen er regnet om til balansedagens kurs
\\ resultatregnskapet er regnet om til
gjennomsnittskurs
\\ omregningsdifferanser føres over øvrige
resultatelementer og spesifiseres separat i
egenkapitalen som egen post.
2.7
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler består i hovedsak av skip (hurtigruteskip), tomter og bygninger (hotell, kontorer
og verkstedlokaler) samt vognpark busser. Varige
driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost,
med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost
inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen
av driftsmidlet. Anskaffelseskost omfatter også
gevinster eller tap overført fra andre inntekter og
kostnader på kjøpstidspunktet, som skyldes sikring
av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av
driftsmidler.
Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes
balanseførte verdi eller balanseføres separat (periodisk vedlikehold), når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig.
Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene
pådras.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid. Forventet utnyttbar levetid
fastsettes på bakgrunn av historiske tall, samt at
man også tar hensyn til de levetider som er vanlige
i bransjen. Restverdi beregnes på basis av estimerte
salgsverdier for driftsmidlene ved utgangen av forventet utnyttbar levetid. Forventede levetider er:
Skip
Bygninger
Vognpark
Annet
12 - 30 år
25 - 100 år
5 - 12 år
3 - 10 år
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi,
vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når vesentlige deler av driftsmidlene (komponenter) har forskjellig utnyttbar levetid, regnskapsføres disse driftsmidlene i ulike komponenter.
Slike komponenter avskrives separat over den enkelte komponents utnyttbare levetid. Ved slutten av
hver regnskapsperiode blir driftmidler vurdert mot
indikasjoner på varig verdifall, og ved slike indikasjoner blir eiendelens gjenvinnbare beløp estimert.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere
enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien
ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under
posten ”Andre (tap)/gevinster – netto”, og utgjør
forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
Mottatt investeringstilskudd, som gjelder hotellbygg på Svalbard, føres etter bruttometoden, og
inntektsføres i takt med avskrivning for tilhørende
driftsmiddel.
2.8Immaterielle eiendeler
(a) Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost
ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved
oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Det gjøres årlig vurderinger for nedskrivning av goodwill. Gjenvinnbart beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill
nedskrives til gjenvinnbart beløp når dette er
lavere enn bokført verdi. Nedskrivning på goodwill
reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en
virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill
vedrørende den solgte virksomheten.
Ved vurdering av behov for nedskrivning av
goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter (driftssegment). Allokeringen
skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes
å få fordeler av oppkjøpet (note 2.9).
(b) Andre immaterielle eiendeler
Andre immaterielle eiendeler er i all hovedsak
direkte utviklingskostnader til datasystemer som
føres i balansen til anskaffelseskost dersom kriteriene for balanseføring er oppfylt. Kriterier for balanseføring er:
\\ Det kan sannsynliggjøres en bruk av eiendelen
for selskapet
\\ Det kan beregnes en fremtidig økonomisk fordel for selskapet ved bruk av eiendelen
\\ Kostnadene til utvikling av eiendelen kan måles
på en pålitelig måte
De immaterielle eiendeler anses å ha begrenset
levetid, og avskrives over forventet levetid. Det
gjøres vurderinger ved slutten av hver regnskapsperiode for om det finnes indikasjoner på verdifall på
immaterielle eiendeler. Dersom det er indikasjoner
på verdifall nedskrives immaterielle eiendeler til
gjenvinnbart beløp når dette er lavere enn bokført
verdi. Senere utgifter vedrørende balanseførte im-
50
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
materielle eiendeler balanseføres bare når de øker
de fremtidige økonomiske fordeler relatert til
denne eiendelen. Alle andre utgifter kostnadsføres i
den perioden de påløper.
Andre utviklingsutgifter som ikke oppfyller kriteriene for balanseføring blir kostnadsført etter hvert
som de påløper. Utviklingsutgifter som er kostnadsført kan ikke balanseføres som en eiendel i senere
perioder.
2.9
Verdifall på ikke-finansielle eiendeler
Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar
levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig
eller oftere dersom det foreligger indikasjoner på
verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det
foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening
ikke kan forsvare eiendelens balanseført verdi.
Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi
med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved
vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på
det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige inngående kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato
vurderes mulighetene for reversering av tidligere
nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt
goodwill).
2.10Ikke videreført virksomhet og
anleggsmidler holdt for salg
Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifiseres
som holdt for salg hvis regnskapsført verdi vil bli
innvunnet gjennom salg og ikke gjennom fortsatt
bruk. Dette vilkåret anses som oppfylt dersom et
salg er overveiende sannsynlig og eiendelen (eller
avhendingsgruppen) er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand. Ledelsen på
relevant nivå må ha forpliktet seg til å gjennomføre
salget, og salgstransaksjonen må forventes å være
gjennomført innen ett år fra klassifiseringsdatoen.
Anleggsmidler (og avhendingsgrupper) som
klassifiseres som holdt for salg, måles til det laveste
av eiendelenes tidligere regnskapsførte verdi og
netto salgsverdi, og avskrives ikke.
Ikke videreført virksomhet er virksomhet som er
avhendet eller klassifisert som holdt for salg, og som
representerer et vesentlig virksomhetsområde, geografisk område eller er et datterselskap som er ervervet utelukkende for videresalg.
Resultat etter skatt for ikke videreført virksomhet
rapporteres separat fra videreført virksomhet som
resultat fra ikke videreført virksomhet. Tidligere pe-
51
Regnskap konsern
rioders resultat fra ikke videreført virksomhet blir
omklassifisert for å få sammenlignbare tall. Eiendeler
og gjeld klassifisert som holdt for salg presenteres
på egne linjer i oppstillingen av finansiell stilling
under henholdsvis omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
Tidligere perioder er ikke omarbeidet i balansen.
2.11
Finansielle eiendeler
2.11.1Klassifisering
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet
samt utlån og fordringer. Klassifiseringen avhenger
av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer
finansielle eiendeler ved anskaffelse.
(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål.
En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring.
Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som
omløpsmidler.
(b) Utlån og fordringer
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle
eiendeler med fastsatte betalinger som ikke
omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som
omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12
måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres
de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som ”kundefordringer og andre fordringer” i
balansen (note 2.16).
2.11.2Regnskapsføring og måling
Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres
første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til
virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved
anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer
fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har
overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved
eierskapet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi
over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i
senere perioder til amortisert kost ved bruk av
effektiv rente-metoden.
Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av
eiendeler klassifisert som ”finansielle eiendeler til
virkelig verdi over resultatet”, inkludert renteinntekt
og utbytte, medtas i resultatregnskapet under finansposter i den perioden de oppstår. Utbytte fra
finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
er inkludert i finansinntekter når konsernet har juridisk krav på utbytte.
2.12
Motregning av finansielle eiendeler og
forpliktelser
Finansielle eiendeler og forpliktelser kan bare motregnes og presenteres netto i balansen når det er
en motregningsrett som kan håndheves, og en har
til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig.
2.13 Verdifall på finansielle eiendeler
Eiendeler balanseført til amortisert kost
Konsernet ser ved hver balansedato etter om det
finnes objektive indikasjoner på at en finansiell
eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler
har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell
eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler
innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av én eller flere
hendelser som har inntruffet etter førstegangsinnregningen (en ”tapshendelse”), og denne tapshendelsen (eller hendelsene) påvirker fremtidige
estimerte kontantstrømmer på en måte som kan
måles pålitelig.
Kriteriene som konsernet benytter for å avgjøre
om det er objektivt belegg for et tap ved verdifall
inkluderer:
\\ Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller debitor
\\ Kontraktsbrudd, for eksempel mislighold av
kontrakt eller manglende betaling av forfalte
renter eller forfalt hovedstol
\\ Konsernet gir, av økonomiske eller juridiske
grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, låntaker en innrømmelse som långiver
ellers ikke ville ha vurdert
\\ Det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs
eller gjennomgå en finansiell restrukturering
\\ Et aktivt marked for den finansielle eiendelen
forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter
\\ Observerbare opplysninger indikerer at det har
vært en målbar nedgang i de estimerte fremtidige kontantstrømmene fra en gruppe av finan-
sielle eiendeler siden førstegangsinnregningen
av disse eiendelene, selv om nedgangen ennå
ikke kan identifiseres til de enkelte finansielle
eiendelene i gruppen, herunder
– negative endringer i betalingsstatus for
lånetakerne i gruppen
– nasjonale eller lokale økonomiske forhold som
står i forbindelse mislighold av eiendelene
i gruppen
Størrelsen på tapet måles til differansen mellom
eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de
estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusive
fremtidige kredittap som ikke har påløpt) diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige
effektive rente. Eiendelens balanseførte verdi reduseres og tapsbeløpet innregnes i det konsoliderte
resultatregnskapet.
Dersom verdifall senere reduseres, og reduksjonen objektivt kan knyttes til en hendelse som inntreffer etter at verdifallet ble innregnet (for eksempel en forbedring av debitors kredittverdighet), skal
det tidligere tapet reverseres i det konsoliderte
resultatregnskapet. Reversering av tidligere tap kan
ikke overstige det verdien ville ha vært, dersom
nedskrivning ikke hadde blitt foretatt.
Testing av verdifall på kundefordringer er beskrevet i note 2.16.
2.14 Derivater og sikring
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter
løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av
tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt
derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og
eventuelt type sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring som enten;
i. en sikring av virkelig verdi av en balanseført
eiendel, forpliktelse eller uinnregnet bindende
tilsagn (verdi sikring) eller
ii. en sikring av variabilitet i kontantstrømmer
knyttet til en særskilt risiko i en balanseført
eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømssikring).
Ved inngåelsen av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med
risikostyringen og strategien bak de forskjellige
sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer
også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i
å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
dokumenteres både ved sikringens begynnelse og
løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i note 11C. Endringer i egenkapitalposten sikring vises i note 16. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller
langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på
sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som
omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12
måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld.
Kontantstrømsikring
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på
derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte over øvrige resultatelementer.
Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres over resultatet.
Sikringsgevinster eller –tap som er ført over
øvrige resultatelementer og oppsamlet i egenkapitalen resultatføres som inntekt eller kostnad i den
perioden som sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget
finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til
den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer
flytende rente lån resultatføres under ”finanskostnader”. Gevinsten eller tapet som knytter seg til den
ineffektive delen resultatføres over resultat. Når den
planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel
varelager eller varige driftsmidler), tas gevinst og
tap som tidligere er ført over øvrige resultatelementer som justering av anskaffelseskost for eiendelen.
Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.
Når et sikringsinstrument utløper eller selges,
eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller
tap ført over øvrige resultatelementer i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med
at den planlagte transaksjonen blir ført i resultatregnskapet. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger
forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet.
2.15Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og
netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes
ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO).
Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for salg.
Regnskap konsern
2.16Kundefordringer
Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer
eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år
eller mindre (eller i den ordinære driftssyklusen
dersom lenger), klassifiseres fordringene som
omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler.
Kundefordringer er innregnet og presentert til
opprinnelig fakturabeløp, og nedskrevet dersom
det har inntruffet tapsutløsende hendelser som kan
måles pålitelig og vil innvirke på betalingen av fordringen. Kundefordringene er således målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er sett bort fra dersom det er uvesentlig.
2.17 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, lett
omsettelige investeringer med maksimum tre
måneders opprinnelig løpetid. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kontanter og kontantekvivalenter er ulikt definert i
balanse- og kontantstrømpresentasjonen. Bundne
midler inngår i balansepresentasjonen men ikke i
kontantstrømpresentasjonen.
2.18 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye
aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av
mottatt vederlag i egenkapitalen.
Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket
skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller
selges. Dersom egne aksjer senere selges føres
vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader
og tilknyttede skattevirkninger, som økning av
egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.
2.19Leverandørgjeld
Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for
varer eller tjenester som er levert fra leverandørene
til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett
år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen
dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling
vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved
bruk av effektiv rentemetode. Renteelementet er
sett bort fra dersom det er uvesentlig.
2.20Lån
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling
av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres
lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv
rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som
del av effektiv rente.
2.21 Sammensatte finansielle instrumenter
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling
av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres
lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv
rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som
del av effektiv rente.
Gjeldsdelen i det sammensatte finansielle instrumentet innregnes til virkelig verdi lik tilsvarende
gjeld som ikke har en tilknyttet konverteringsopsjon. Egenkapitaldelen innregnes første gang som
differansen mellom virkelig verdi av det sammensatte instrumentet som helhet og virkelig verdi av
gjeldsdelen. Direkte transaksjonsutgifter blir fordelt
på gjelds- og egenkapitaldelen av instrumentet i
forhold til fordelingen ved førstegangsinnregning.
Ved etterfølgende måling, måles gjeldsdelen av
et sammensatt instrument til amortisert kost ved å
benytte effektiv rente. Egenkapitaldelen av det
sammensatte instrumentet måles ikke på nytt etter
førstegangsinnregning.
2.22 Betalbar og utsatt skatt
Skattekostnaden for en periode består av betalbar
skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett
fra når den relaterer seg til poster som er ført over
øvrige resultatelement eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfelle, blir også skatten ført over
øvrige resultatelement eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er
vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land
der konsernets datterselskaper eller tilknyttede
selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt,
som er gjeldende for beregningen av skattepliktig
inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har
hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover
er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens
vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige
forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte
regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld,
ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt
oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld
eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt
skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller
når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det
er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil
foreligge der de skattereduserende midlertidige
forskjellene kan utnyttes.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller
fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede
selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll
over tidspunktet for reversering av de midlertidige
forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli
reversert i overskuelig fremtid.
Konsernet avsetter for usikre og omtvistede
skatteposisjoner med forventet beløp som skal betales. Avsetningen reverseres hvis den omtvistede
skatteposisjonen avgjøres til fordel for konsernet og
ikke lenger kan bli anket.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å
motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og
utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av
samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og
eiendeler ved betalbar skatt netto.
2.23
Pensjonsforpliktelser, bonusordninger
og andre kompensasjonsordninger
overfor ansatte
(a) Pensjonsforpliktelser
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert
gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk
enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen
forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende eller tidli-
52
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
gere perioder. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en
ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en
pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved
pensjonering. Pensjonsutbetalingen er avhengig
av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i
selskapet og lønn.
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på
balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en
uavhengig aktuar. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon
utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i
den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og
med en løpetid som er tilnærmet den samme som
løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen,
alternativt en statsobligasjonsrente dersom slike
renter ikke finnes. Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser i Norge er fastsatt med utgangspunkt i 10-års statsobligasjonsrente på balansedagen, med et tillegg for å hensynta relevant løpetid
for forpliktelsene.
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller
endringer i de aktuarmessige forutsetningene blir
ført over øvrige resultatelementer under egenkapitalen i den perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet,
med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.
Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig, eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er
blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd
bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan
refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.
Stortinget vedtok i februar 2010 lov om ny AFP.
Den nye AFP ordningen anses regnskapsmessig å
være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette
innebærer at det enkelte foretak skal regnskapsføre
sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Inntil
det finnes pålitelig og konsekvent informasjon for
allokering må den nye AFP ordningen regnskapsføres som en innskuddsordning.
Regnskap konsern
(b) Sluttvederlag
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold
avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet
for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til
dagens arbeidstakere i henhold til en formell,
detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et
tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang.
Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder
etter balansedagen diskonteres til nåverdi. Det
benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som
følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad.
(c) Overskuddsdeling og bonusplaner
Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en
kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert
på en beregning som tar utgangspunkt i resultatet
til morselskapets aksjonærer etter visse justeringer.
Konsernet regnskapsfører en avsetning der det
foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der
det foreligger en tidligere praksis som skaper en
selvpålagt forpliktelse.
2.24
Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering og rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for
at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en
overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad
av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke
for fremtidige driftstap, men det foretas avsetninger for tapsbringende kontrakter.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av
samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv
om sannsynligheten for oppgjør knyttet til det enkelte forholdet kan være lav.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede
utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes
en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av
endret tidsverdi føres som rentekostnad.
2.25
Inntektsføring
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til
virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg
elimineres.
Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene
knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg
som er nevnt under er oppfylt. Konsernet baserer
estimatene for inntektsføring på historikk, vurdering
av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Inntekter resultatføres som følger:
(e) Renteinntekter
Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv
rentes metode. Ved nedskrivning av lån og fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til
gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert
fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig
effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres
renteinntekter basert på opprinnelig effektiv rentesats.
(f) Inntekt fra utbytte
Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta
betaling oppstår.
2.26Leieavtaler
(a) Salg av tjenester og reiser
Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres og/eller leveres. For reiser på skipene vil dette gjelde de dager passasjeren er om
bord. Inntekter relatert til skipenes reiser periodiseres ut fra antall dager reisen varer før og etter periodeslutt. Forskuddsbetalte inntekter på balansedagen oppføres som gjeld. Opptjente, ikke fakturerte
tjenester inntektsføres på balansedagen og oppføres som fordring.
(b) Salg av varer
Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor
konsernet har solgt produktet til kunden. Salget
anses gjennomført når kunden har fått overlevert
varen etter betaling. Betaling ved detaljsalg skjer
oftest i form av kontanter eller ved bruk av kredittkort. Inntekten resultatføres inklusive kredittkortgebyrer som påløper ved transaksjonen. Gebyrene
regnskapsføres som salgskostnader.
(c) Offentlig tjenestekjøp
Mottatt betaling for offentlig tjenestekjøp inntektsføres løpende over året ut fra inngåtte avtaler.
Avtalene er i all hovedsak basert på anbud, hvor
selskapet således har en fast kontraktssum for
planlagt (årlig) produksjon. Det foreligger spesifiserte vilkår og beregningsmåter for indeksregulering av kontraktssum. Eventuelle endringer utover
planlagt produksjon kompenseres/fratrekkes med
avtalte satser angitt i avtalene, og resultatføres i de
perioder endringene skjer.
(d) Leieinntekter
Leieinntekter resultatføres løpende over året ut fra
inngåtte avtaler, fordelt etter antall dager/måneder
leietaker har disponert leieobjektet i forhold til
avtalen.
2.26.1 Konsernet som leietaker
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier,
klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for
eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og
kontroll knyttet til det underliggende leieobjektet
er gått over på leietaker, klassifiseres avtalen som
finansielle leieavtaler. Eiendeler anskaffet ved finansiell leasing regnskapsføres ved starten av leieavtalen til en verdi tilsvarende det laveste av eiendelens
virkelige verdi og nåverdien av minimumsleien.
Konsernet anvender den implisitte renten i leiekontrakten i beregningene. Direkte utgifter til avtaleinngåelse legges til beløpet som blir innregnet som
eiendel. Eiendeler avskrives i henhold til eiendelens
forventede brukstid.
Gjeld til utleier innregnes i balansen som en
finansiell leieforpliktelse. Forpliktelsen reduseres
med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.
2.26.2 Konsernet som utleier
Konsernet leier ut skip på tidscerteparti og bareboat avtaler. Samtlige av konsernets utleieavtaler
for skip er vurdert som utleie av eiendel og faller
inn under IAS 17 Leieavtale. Avtalene er vurdert til
å være operasjonelle leieavtaler basert på avtalenes utforming og varighet.
(a) Tidscerteparti
Konsernet leier ut skip på tidscerteparti (TC). På
tidscerteparti (supplytime 89) er skipet er utleid
med mannskap. Leietaker bestemmer innenfor
avtalte begrensninger, hvordan skipet skal benyttes. Utleier dekker driftsrelaterte utgifter som
53
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
mannskap, driftsrekvisita, forsikring, reparasjoner,
administrasjon, mens leietaker dekker utgifter som
bunkers og havneutgifter. I tillegg til utleie av skip
foreligger det i noen tilfeller avtale om tilleggstjenester i form av utleie av ekstra mannskap, salg av
proviant og dekning av andre driftsutgifter. Leieinntektene for utleie av skip på tidscerteparti resultatføres lineært over leieperioden. Leieperioden
starter fra det tidspunkt skipet stilles til disposisjon
for leietaker og opphører ved avtalt tilbakelevering. Utleie av ekstra mannskap og vederlag for
dekning av øvrige driftsutgifter inntektsføres lineært over avtaleperioden.
Tjenester som leveres i forbindelse med et tidscerteparti inntektsføres i den perioden tjenesten
utføres og/eller leveres. Det vises til note 2.25.
(b) Bareboat
I en bareboat-avtale overlates all driftsrisiko til leietaker som står for dekningen av alle utgifter knyttet til skipet. Leieinntektene for utleie av skip i en
bareboat-avtale resultatføres lineært over leieperioden. Leieperioden starter fra det tidspunkt skipet
stilles til disposisjon for leietaker og opphører ved
avtalt tilbakelevering.
Regnskap konsern
2.27Utbytte
Utbyttebetalinger til morselskapets aksjonærer
klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt
utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
2.28 Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi
når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet
vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene knyttet til tilskuddet.
2.29
Klassifikasjons- og
vedlikeholdskostnader
I forbindelse med dokking av skip vil de påkostninger og utbedringer som pålegges av klassen aktiveres og avskrives over tiden frem til neste klasse/
dokking. Det samme gjelder kostnadene ved klassesertifisering. Periodisk vedlikehold balanseføres
og kostnadsføres over perioden til neste periodiske
vedlikehold. Ved nybygg og kjøp av annenhåndstonnasje dekomponeres skipets anskaffelseskost
(note 2.7), og en andel tilsvarende førstkommende
periodiske vedlikeholdskostnad balanseføres og
kostnadsføres over perioden til neste tidspunkt for
periodisk vedlikehold. Ved salg av skip vil kostnadsføring av gjenværende balanseførte kostnader klassifiseres som en del av gevinst/tap.
Hurtigbåter, klassifisert som ikke videreført virksomhet og som holdt for salg, er gjenstand for kontinuerlig årlig klassifikasjon, og utgiftene kostnadsføres løpende.
Løpende vedlikehold for alle skipstyper kostnadsføres løpende i den perioden vedlikeholdet
finner sted.
Virkelig verdi kostnadsføres over opptjeningsperioden. På hver balansedag revurderer selskapet
sine estimater for antall opsjoner som forventes å
inngå. Selskapet regnskapsfører den eventuelle
effekten av endringen av de opprinnelige estimatene i resultatregnskapet.
2.30Lånekostnader
Lånekostnader som er direkte henførbare til konstruksjon av driftsmidler balanseføres frem til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre lånekostnader
kostnadsføres.
2.31 Aksjeverdibasert godtgjørelse
Konsernet har aksjeverdibasert godtgjørelse som
er strukturert som syntetiske opsjoner med kontantoppgjør.
Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i
perioden beregnes med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. Dette gjøres hvert kvartal. De viktigste
inndata er aksjekursen på tildelingsdatoen, utøvelseskursene, standardavvik på forventet aksjeavkastning samt årlig risikofri rente. Volatilitet målt ved
standardavviket for forventet avkastning er basert
på statistisk analyse av daglig aksjekurs for avtalt
periode.
Note 3Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring, konsultasjon med eksperter, trendanalyser og andre
faktorer, inklusive forventninger om fremtidige
hendelser som anses å være sannsynlige under
nåværende omstendigheter.
3.1
Viktige regnskapsestimater og
antakelser/forutsetninger
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/
forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden
være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i
balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av
neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
(a) Estimert verdifall på goodwill
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere
verdifall på goodwill, jf note 2.8. Estimert gjenvinnbart beløp er beregnet av nåverdien av budsjetterte kontantstrømmer fra kontantgenererende
enheter. Dette er beregninger som krever bruk av
estimater (note 9) på totalavkastningskrav for perioden, kontantstrømmer og vekstfaktor for kontantstrømmer.
Konsernet bruker ikke en generell vekstfaktor
utover forventet inflasjon for kontantstrømmer når
goodwill testes for verdifall. Totalavkastningskravet
som benyttes til å neddiskontere kontantstrømmene er beregnet som et veid snitt av avkastningen
for egenkapitalen og avkastningskravet for rentebærende gjeld. I beregningen brukes estimat på
risikofri rente, risikopremie, beta og likviditetspremie.
(b) Skip
Økonomisk levetid
Nivå på avskrivninger avhenger av estimert økonomisk levetid på skipene. Estimatet baserer seg på
historikk og erfaring knyttet til skipene som inngår i
konsernet. Estimatet revurderes jevnlig. En endring
i estimatet vil påvirke avskrivninger i fremtidige
perioder.
Konsernet bruker ikke en generell vekstfaktor
utover forventet inflasjon for kontantstrømmer når
skip testes for verdifall. Totalavkastningskravet som
benyttes til å neddiskontere kontantstrømmene er
beregnet som et veid snitt av avkastningen for
egenkapitalen og avkastningskravet for rentebærende gjeld. I beregningen brukes estimat på risikofri rente, risikopremie, beta og likviditetspremie.
Estimert verdifall på skip
Konsernet gjennomfører ved indikasjoner tester for
å vurdere verdifall på skip, jf note 2.7. Estimert
gjenvinnbart beløp er beregnet av nåverdien av
budsjetterte kontantstrømmer fra kontantgenererende enheter. I dette vurderes skip innenfor sitt
segment som en felles kontantgenererende enhet.
Dette er beregninger som krever bruk av estimater
(note 8) på totalavkastningskrav for perioden, kontantstrømmer og vekstfaktor for kontantstrømmer.
(c) Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke
handles i et aktivt marked (for eksempel unoterte
derivater) fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder
og forutsetninger som hovedsakelig er basert på
markedsforholdene på hver balansedag. Det vises
til note 11A for ytterligere informasjon.
54
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
(d) Pensjonsforutsetninger
Konsernet har både innskudds- og ytelsesbaserte
pensjonsordninger. Måling av pensjonskostnad og
pensjonsforpliktelser for ytelsesbaserte ordninger
krever at det gjøres en rekke forutsetninger og
estimater, herunder diskonteringsrente, fremtidig
lønnsnivå, fratredelseshyppighet, avkastning på
pensjonsmidler, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering samt demografiske forutsetninger.
Konsernet har pensjonsforpliktelser i Norge og i
Tyskland. Diskonteringsrenten for pensjonsforpliktelser i Norge er fastsatt med utgangspunkt i 10 års
statsobligasjonsrente på balansedagen, med et
tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene. Hurtigrutens pensjonsforpliktelser for 2011
gjelder Norge. Diskonteringsrenten brukt i Norge
pr. 31. desember 2011 er 2,6 prosentpoeng, i samsvar med veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse
om fastsettelse av pensjonsforutsetninger pr. 31.
desember 2011. For forpliktelser i Tyskland er diskonteringsrenten fastsatt med utgangspunkt i renten på foretaksobligasjoner med høy kvalitet som er
utstedt i den valuta som pensjonen blir utbetalt i,
og som har forfall tilnærmet lik den relaterte pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten brukt i Tyskland pr. 31. desember 2011 er 4,6 prosentpoeng.
Endringer i pensjonsforutsetningene vil påvirke
pensjonsforpliktelsen og periodens pensjonskostnad. Pensjonsforpliktelsen påvirkes betydelig av
endringer i diskonteringsrente, levetidsanslag og
forventet lønns- og pensjonsregulering.
Det vises til note 19 for ytterligere informasjon
om pensjon.
(e) Inntektsskatt
Resultatskatt beregnes basert på resultater i de
enkelte selskaper i konsernet. Konsernet skattlegges for inntekt i flere land. Beregning av periodens
skattekostnad og fordeling mellom betalbar skatt
for perioden og utsatt skatt krever skjønnsmessige
vurderinger av komplekse skatteregler i flere land.
For mange transaksjoner og beregninger vil det
derfor være usikkerhet knyttet til den endelige
skatteforpliktelsen. Dersom endelig ilagt skatt avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke
regnskapsført skattekostnad og avsetning for
utsatt skatt/utsatt skattefordel i den perioden avviket fastslås. Det vises til note 18 for ytterligere
informasjon om inntektsskatt.
(f) Utsatt skattefordel
Grunnlaget for oppføring av utsatt skattefordel
baserer seg hovedsakelig på utnyttelse av fremfør-
Regnskap konsern
bart underskudd gjennom fremtidig skattepliktig
inntekt i konsernet. Vurderingen er gjort basert på
ledelsens estimater om fremtidig overskudd i konsernet og estimatene inkluderer vurderinger rundt
fremtidig strategi i konsernet, den økonomiske
utviklingen i de markeder der konsernet opererer,
fremtidens skatteregimer og konsernets evne til å
levere prognostiserte synergier. Ved avleggelse av
årsregnskapet har ledelsen vurdert den fremtidige
skattepliktige inntekten tilstrekkelig til å utnytte
den bokførte utsatte skattefordelen. Det vises til
note 18 for informasjon om bokført utsatt skattefordel.
(g) Tvister, krav og regulatoriske forhold
Konsernet er part i eller berørt av tvister, krav og
regulatoriske forhold hvor utfallene i vesentlig grad
er ukjent. Ledelsen vurderer blant annet graden av
sannsynlighet for negative utfall og mulighetene
for å estimere eventuelle tap ved slike negative
utfall. Uventede hendelser eller endringer i de vurderte faktorene som spiller inn i det enkelte forhold, kan medføre økninger eller reduksjoner i
avsetninger. Slike endringer kan også medføre at
det må gjøres avsetninger for forhold som det tidligere ikke har vært avsatt for på grunn av at det har
vært vurdert som usannsynlig utfall eller at det
tidligere ikke har vært mulig å foreta pålitelige
estimater.
3.2 Viktige skjønnsmessige vurderinger ved
anvendelse av enhetens
regnskapsprinsipper
(a) Avsetninger for mulig tilbakeføring av inntekter i forbindelse med tilleggsavtale
I forbindelse med sak som bringes inn for EFTA
domstolen har konsernets ledelse foretatt en
skjønnsmessig avsetning på 35 millioner kroner.
Det vises til note 5 for ytterligere informasjon.
(b) Avsetninger for mulig tap i forbindelse med
charter
I forbindelse med åpnet voldgiftssak i Australia har
konsernets ledelse foretatt en skjønnsmessig
avsetning på 46 millioner kroner. Det vises til note
5 for ytterligere informasjon.
(c) Eiendeler holdt for salg
Konsernets hurtigbåter er klassifisert som holdt for
salg. Klassifiseringen er gjort basert på ledelsens
beslutning om salg av hurtigbåtene etter at hurtigbåtdriften ble avviklet. Det vises til note 7 for ytterligere informasjon.
Note 4Finansiell risikostyring
Konsernet benytter finansielle instrumenter som
banklån, obligasjonslån og konvertible obligasjoner. Formålet med disse finansielle instrumentene
er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter som kundefordringer,
leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål har
konsernet enkelte finansielle derivater. Konsernet
benytter finansielle derivater for handelsformål i
begrenset grad.
4.1 Finansielle risikofaktorer
Konsernet blir gjennom sine aktiviteter eksponert
for ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko, virkelig verdi renterisiko
og flytende renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Overordnet målsetning for konsernets risikostyringsplan er å skape forutsigbarhet for konsernets drift og redusere i hvilken grad svingninger i
makroforhold skal påvirke konsernets resultater og
finansielle stilling.
Det er utarbeidet overordnede prinsipper for
risikostyring, som omhandler retningslinjer for spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og investering av overskuddslikviditet. Styret vedtar konsernets sikringsstrategi og følger opp gjennomføringen av denne kvartalsvis. Finansfunksjonen i
konsernet har ansvaret for løpende taktiske disposisjoner og den utøvende del av sikringene som skal
foretas i konsernet innenfor den fastsatte strategien, herunder utarbeidelse av eksponeringsanalyser og eksponeringsrapporter.
(a) Markedsrisiko
(i) Valutarisiko
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert
for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er
særlig relevant i forhold til euro (EUR), amerikanske
dollar (USD), pund sterling (GBP) og australske
dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår fra fremtidige
salg av billetter samt balanseførte eiendeler og
forpliktelser. I tillegg kvoteres drivstoffkostnaden i
valuta (USD). Valutarisikoen oppstår når fremtidige
handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler
eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke
er enhetens funksjonelle valuta.
Det er konsernets strategi å sikre 60-80 prosent
av netto forventet kontantstrøm i euro 1-2 år frem i
tid gjennom bruk av transparente og likvide instrumenter, normalt terminforretninger kombinert med
valutalån. Det er gjort terminsikringer på 60 prosent
av netto forventet kontantstrøm i euro for 2012.
Selskapet har gjennomført en refinansiering av gjelden som er fullført i mars 2012. Deler av lånet kan
konverteres fra norske kroner til euro for derigjennom å oppnå en ”naturlig sikring”. Tidspunkt for
konvertering er ikke vedtatt.
I forbindelse med utleie av MS Finnmarken som
hotellskip til Boskalis Australia Pty Limited i 18 måneder med oppstart i april 2010, har konsernet også
hatt valutasikringer i australske dollar tilsvarende
omtrent 60 prosent av forventet kontantstrøm ut
kontraktsperioden. Valutasikringene utløp samtidig
som kontrakten ble avsluttet 30. oktober 2011.
Oljeprisen, og dermed bunkersprisene, handles
internasjonalt i amerikanske dollar, mens den for
konsernets del kjøpes med basis i norske kroner.
Risikoen kan dermed splittes i ett valutaelement og
ett produktelement. Valutaelementet samordnes
delvis med konsernets eksponerte kontantstrøm i
amerikanske dollar, og risikoen knyttet til produktelementet behandles særskilt.
I konsernregnskapet er Kystruten KS og Kirberg
Shipping KS konsolidert i tråd med IFRS SIC-12
”Konsolidering – foretak for særskilte formål”.
KS’ene har deler av gjelden i euro og amerikanske
dollar. Konsernet er derfor utsatt for valutarisiko ved
omregning av gjelden til norske kroner samt ved
betaling av renter. Gjelden i euro og amerikanske
dollar er delvis sikret gjennom at konsernet har
netto inntekter i disse valutaene.
Konsernet har mindre investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for
valutarisiko ved omregning.
Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet
for potensielle endringer i kronekursen mot relevante valutaer i forhold til kursen pr. 31. desember
og alle andre variabler holdt konstant. Endringen
relaterer seg hovedsakelig til valutatap og -gevinster i forbindelse med omregning av derivatforretninger, lån, kundefordringer, banksaldoer og plasseringer.
55
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Effekt på
resultat etter skatt
(Beløp i millioner kroner)
Endring EUR/NOK 5%
Endring USD/NOK 5%
Endring GBP/NOK 5%
Endring AUD/NOK 5%
56
Regnskap konsern
2011
4,9
(1,3)
0,4
9,4
Beregningene forutsetter at norske kroner svekker seg med fem prosent mot de relevante valutaene. Ved en tilsvarende styrkelse vil beløpene
få motsatt verdi. Effekt på egenkapitalen blir ulik
effekten på resultatet på grunn av at valuta- og
bunkersderivater bokføres som sikring, og verdiendringer på disse tas direkte mot egenkapitalen.
(ii) Prisrisiko
Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til bunkers, og styret har vedtatt en sikringsstrategi som
går ut på å gjøre kvartalsvise, rullerende sikringer
for 20-80 prosent av forventet bunkersforbruk i
Effekt på
egenkapitalen
2010
(4,9)
(1,5)
1,6
10,7
2011
Endring bunkerspris 20 %
(36,6)
Beregningene for resultatet tar utgangspunkt i
gjennomsnittlig usikret bunkersvolum, og viser
hvordan en økning på 20 prosent i bunkersprisene
ville gitt utslag i regnskapet for 2010 og 2011.
Effekt på egenkapitalen blir ulik effekten på resultatet på grunn av at sikringsforretningene oppfyller kravene til sikringsbokføring, og urealiserte
endringer i verdien føres mot egenkapitalen.
(iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko
Konsernets renterisiko er knyttet til kortsiktige og
langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører
en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. I løpet av 2010 og 2011 har konsernets
lån til flytende rente hovedsakelig vært i norske
kroner i tillegg til at en andel av lånene i Kystruten KS (SPE) og Kirberg Shipping KS (SPE) er i
euro og amerikanske dollar.
5,7
(1,3)
0,4
9,4
2010
(4,2)
(1,4)
1,6
10,1
1,3
Effekt på egenkapitalen
2011
(30,5)
(Beløp i millioner kroner)
2011
2010
Endring i rentenivået med +50
basispunkter
(11,4)
(12,2)
Effekt på egenkapitalen
2011
2010
1,1
1,1
2010
4-6 kvartaler fremover i tid, hvor en større andel
er sikret for de nærmeste kvartalene og mindre
for de kvartaler lengst utover i tid. I tillegg opererer konsernet med en ”stop-loss” strategi hvor
usikret beløp søkes sikret dersom oljeprisen overstiger et på forhånd bestemt nivå. Det er gjort
terminsikringer på 48 prosent av forventet bunkersforbruk for 2012, fordelt med en høyere
andel de nærmeste kvartaler og en lavere andel
mot slutten av året.
Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet
for potensielle endringer av pris på bunkers og
alle andre variabler holdt konstant.
Effekt på resultat etter skatt
(Beløp i millioner kroner)
2011
Effekt på resultat etter skatt
2010
2,4
Konsernet styrer den flytende renterisikoen
ved hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler.
Rentebytteavtaler innebærer en konvertering av
flytende rente lån til fastrente lån. Gjennom rentebytteavtalene inngår konsernet avtale med andre
parter om å bytte differansen mellom kontraktens
fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Pr. 31. desember
2011 er en mindre del (cirka 8 prosent) av konsernets gjeld sikret. I forbindelse med Hurtigrutens
refinansiering av gjelden i mars 2012 vil det bli
etablert rentesikringer for 40-60 prosent av banklånet.
Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet
for potensielle endringer i rentenivået og alle
andre variabler holdt konstant. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende derivater.
Ved en økning i den flytende renten på 0,5 prosentpoeng, ville rentekostnadene i konsernet økt
med omlag 11,4 millioner kroner (2010: 12,2 millioner kroner) etter skatt. Egenkapitalen ville vært
1,1 millioner kroner (2010: 1,1 millioner kroner)
høyere som et resultat av endring i virkelig verdi
på rentebytteavtaler.
(b) Kredittrisiko
Konsernet har ingen vesentlige konsentrasjoner
av kredittrisiko. Betaling ved salg til sluttkunde
skjer med kontanter eller bruk av kjente kredittkort. Salg til eksterne agenter skjer enten mot
forhåndsbetaling/kredittkort eller ved at det
utstedes faktura. Konsernet har rutiner som skal
sikre at kreditt kun gis til agenter med tilfredsstillende kredittverdighet. Individuelle grenser for
risikoeksponering settes basert på interne og
eksterne vurderinger av kredittverdighet.
Motparter ved derivatkontrakter og kontanttransaksjoner er begrenset til finansinstitusjoner
med høy kredittverdighet. Konsernet har rutiner
som begrenser eksponering mot kredittrisiko
knyttet til en enkelt finansinstitusjon.
Pr. 31. desember 2011 var en større andel kundefordringer enn normalt forfalt, men ikke nedskrevet. Dette skyldes primært at tilleggskompensasjon fra staten ikke er oppgjort i påvente av
pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggs(Beløp i 1 000 kroner)
bevilgningen strider mot EUs regler om statsstøtte. Kredittrisikoen ovenfor staten som kunde
ansees som meget lav. Forholdet er nærmere
omtalt i note om betingede utfall (note 5) og note
om fordring og andre investeringer (note 12). I
tillegg kommer økning i forfalte kundefordringer
fra konsernets virksomhet i Australia som er avsluttet. Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspart angående utestående krav i forbindelse
med utleie av MS Finnmarken. Hurtigruten vurderer å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn valgt å foreta en regnskapsmessig avsetning
på 46 millioner kroner pr. 31. desember 2011. Forholdet er nærmere omtalt i note om betingede
utfall (note 5).
(c) Likviditetsrisiko
Styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider, samt
å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter. Konsernet har
konsernkontoordning som sikrer at deler av konsernets frie likviditet er tilgjengelig for morselskapet, og således minimerer risikoen for at interne
forhold skal påføre konsernet likviditetsproblemer.
Nedenfor er gitt en oversikt over forfallstrukturen knyttet til konsernets finansielle forpliktelser.
Under 1 år
1-3 år
3-5 år
Over 5 år
31. desember 2011
Banklån
Konvertibelt lån
Obligasjonslån
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Sum
1 186 071
50 538
52 067
719 462
2 008 137
2 440 819
2 440 819
86 133
86 133
54 202
54 202
31. desember 2010
Banklån
Konvertibelt lån
Obligasjonslån
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Sum
282 378
4 840
5 115
679 257
971 590
3 546 231
50 618
53 494
3 650 344
143 748
143 748
173 998
173 998
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Hurtigruten har definerte, finansielle lånebetingelser ("Financial Covenants") knyttet til sine
låneforpliktelser (note 17). Pr. 31. desember 2011
var samtlige av lånebetingelsene innfridd.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets derivater klassifisert i forhold til forfallsstrukturen.
(Beløp i 1 000 kroner)
31. desember 2011
Valutaterminkontrakter - sikring
- utbetalinger
- innbetalinger
Renteswapper - sikring
- utbetalinger
- innbetalinger
Terminkontrakter bunkers - sikring
- utbetalinger
- innbetalinger
31. desember 2010
Valutaterminkontrakter - sikring
- utbetalinger
- innbetalinger
Renteswapper - sikring
- utbetalinger
- innbetalinger
Terminkontrakter bunkers - sikring
- utbetalinger
- innbetalinger
4.2Risiko knyttet til kapitalforvaltning
Konsernets langsiktige målsetting med kapitalforvaltning er å sikre fortsatt drift, og gjennom dette
sikre fremtidig utbytte for aksjonærene. Videre er
målet å opprettholde en optimal kapitalstruktur,
og gjennom dette å redusere konsernets kapitalkostnader. Det har ikke vært vesentlige endring i
konsernets kapitalforvaltning fra 2010 til 2011.
For blant annet å opprettholde og forbedre
kapitalstrukturen, vil utbytte eller tilbakebetaling
av kapital til aksjonærene ikke være aktuelt på
kort sikt. Som en del av kapitalforvaltningen, og
en del av restruktureringsplanen vedtatt og gjennomført i perioden 2008-2011, har det vært et
prioritert område for konsernet å selge unna virksomhet som er definert som ikke-kjernevirksomhet, samt gjennomføring av emisjon primo 2009.
Regnskap konsern
Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunkt i kontrakten. Valutaterminkontrakter
gjøres opp brutto, mens renteswapper og terminkontrakter for bunkers gjøres opp netto. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontantstrømmer.
Under 1 år
(465 240)
493 115
(6 344)
6 341
1-3 år
3-5 år
Over 5 år
-
-
-
-
-
-
-
(6 327)
-
(614 189)
605 953
(351 563)
374 675
-
-
(8 196)
-
(17 057)
-
-
-
-
-
11 755
-
Selskapet har en opportunistisk holdning til videre
salg av virksomheter definert utenfor kjernevirksomhet. Det er ikke planlagt flere aksjeemisjoner
på kort og mellomlang sikt.
Konsernet overvåker kapitalstrukturen gjennom oppfølging av blant annet egenkapitalandelen. Dette forholdstallet beregnes som egenkapital dividert på totalkapital, og var pr. 31. desember 2011 på 26,0 prosent (31. desember 2010: 26,1
prosent).
Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån
på totalt 48,4 millioner kroner som innregnes som
egenkapital i forhold til konsernets låneavtaler.
Inkludert dette var egenkapitalandelen pr. 31.
desember 2011 på 26,7 prosent. Selskapet oppfyller kravene til egenkapital i låneavtalene (note 17).
Note 5Betingede utfall
Pr. 31. desember 2011 hadde konsernet betingede forpliktelser knyttet til bankgarantier og
andre garantier, samt andre forhold oppstått i
forbindelse med den ordinære driften. Det er
ikke forventet at det vil oppstå noen vesentlige
forpliktelser knyttet til de betingede forpliktelsene, med unntak av det som allerede er avsatt i
regnskapet (note 20).
Medlemskap i NOx-fondet
I regnskapet for 2011 er NOx-avgiften kostnadsført med 13,4 millioner kroner (2010: 14,0 millioner kroner). NOx-fondets medlemmer forplikter
seg gjennom Miljøavtalen kollektivt å redusere
sine utslipp med til sammen 18 000 tonn NOx
fordelt på 2 000 tonn i 2008, 4 000 tonn i 2009 og
12 000 tonn i 2010. Den 14. desember 2010 ble
det undertegnet en ny Miljøavtale om NOx for
perioden 2011-2017. Totalt skal næringsorganisasjonene i Miljøavtalen 2011-2017 redusere utslippene med 16 000 tonn NOx, samt at effekten av
oppnådde utslippsreduksjoner for hele perioden
skal opprettholdes. Avtalen har i denne perioden
dels årlig og dels to-årige mål som skal oppfylles
og fordeler seg på 3000 tonn i 2011, 2000 tonn i
2012, 4000 tonn i 2013 og 2014, 4000 tonn i 2015
og 2016 og 3000 tonn i 2017.
Statens forurensningstilsyn vil følge opp at
fondet når sine mål. Dersom målene ikke nås kan
medlemmene pålegges å betale full avgift for sin
andel av utslippene. Et slikt pålegg vil beregnes
ut fra prosentvis andel av ikke oppnådd kollektiv
målsetning. Fondet har oppnådd sine mål for
årene 2008-2010. NOx-fondet melder på sine
nettsider at dersom alle omsøkte tiltak gjennomføres som forutsatt frem til utløpet av 2011, vil
næringsorganisasjonene med stor sannsynlighet
oppfylle en samlet utslippsreduksjonsforpliktelse
for 2011.
Tilleggsavtale til statens kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen – Kirkenes
I 2004 tildelte norske myndigheter Hurtigruten
ASA en kontrakt for levering av transporttjenester
langs norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med
løpetid 2005-2012. Denne kontrakten ble gitt
etter en anbudsrunde. I oktober 2008 ble kompensasjonen til Hurtigruten ASA økt for den
resterende kontraktsperioden ved refusjon av 90
prosent av NOx-betalingen, generell kompensasjon på grunn av økte kostnader samt anledning
til å redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10
for den resterende kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at tilleggsbevilgningen er i tråd med statsstøtteregelverket.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juli 2010
en formell undersøkelse for å etterprøve om tilleggsavtalen inngått i 2008 er i samsvar med EØSreglene for statsstøtte. ESA konkluderte i juni
2011 at tilleggskompensasjonen ikke ble innvilget
i samsvar med EØS-reglene. Det fremkom ikke av
konklusjonen hvor stor del av tilleggsavtalen ESA
mener representerer ulovlig statsstøtte.
Hurtigruten har pr. 31. desember 2011 inntektsført 405 millioner kroner (herav 89 millioner
kroner i 2011) under tilleggsavtalen inklusiv effekten av å redusere antall skip om vinteren fra 11 til
10, og mottatt 170 millioner kroner av dette. Staten ved Samferdselsdepartementet har anket
avgjørelsen fra ESA og erklært at ingen del av
tilleggskompensasjonen representerer ulovlig
statsstøtte. Hurtigruten har også anket. ESA gav
sitt tilsvar den 15. desember 2011 og opprettholdt
der sin påstand om at Hurtigruten er overkompensert i perioden. Staten ved Samferdelsdepartementet og Hurtigruten deler ikke ESAs oppfatning og saken vil avgjøres i EFTA domstolen. Saken er berammet til 18. april 2012. Normalt tar det
opp mot et halvt år før dom i saken foreligger.
Hurtigruten har av forsiktighetshensyn gjort en
regnskapsmessig avsetning på 35 millioner kroner
pr. 31. desember 2011 vedrørende tilleggsavtalen.
Avsetningen er bokført som en reduksjon både i
kontraktsinntektene og i fordringen mot staten
(note 12).
Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet ble avsluttet 31. desember
2011 etter at Hurtigruten og staten den 13. april
2011 ble enige om en ny avtale for kystruten Bergen – Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale
trådte i kraft 1. januar 2012.
Voldgiftssak charter
Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten
Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspartner angående utestående krav i forbindelse med
charter av MS Finnmarken. Det utestående kravet
beløper seg til 360 millioner kroner. Hurtigruten
vurderer å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn valgt å foreta en regnskapsmessig
avsetning på 46 millioner kroner pr. 31. desember
2011. Avsetningen er bokført som avsetning tap
57
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
58
Regnskap konsern
Anmeldelse av TIRB og Cominor
AS TIRB og datterselskapet Cominor AS ble i mai
2009 anmeldt av Troms fylkeskommune. Fylkeskommunen tok ut forliksklage i desember 2009.
Troms fylkeskommune hevdet at selskapene har
fått for mye betalt for tilfeldig assistansekjøring og
på fordringer under andre driftskostnader (note
12). Totale driftsinntekter for regnskapsåret 2011
beløper seg til 667 millioner kroner (note 6). Saken
forventes å bli behandlet i voldgiftsdomstolen i
løpet av 2012.
Charteravtalen ble avsluttet 30. oktober 2011.
uforutsette, ikke planlagte kjøreoppdrag på til
sammen omlag 25 millioner kroner eksklusive renter. Nord Troms Tingrett avsa dom i saken 4. januar
2012 og påla TIRB og Cominor å betale erstatning
til Troms fylkeskommune på 16 millioner kroner.
Dommen ankes til lagmannsretten. Selskapene har
foretatt avsetning for tap på kun deler av dommen,
8 millioner kroner, da selskapet ikke er enig i dommens økonomiske utregninger.
Note 6Segmentinformasjon
(a) Rapporteringsformat - driftssegmenter
(produktområder)
Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering bedriftsledelsen og styret bruker når de
vurderer prestasjoner og lønnsomhet på et strate-
(Beløp i 1 000 kroner)
Hurtigruten
norskekysten
2011
Salgsinntekter
Varesalgsinntekter
Kontraktsinntekter (note 23)
Sum driftsinntekter
Personalkostnader
Av- og nedskrivninger
Andre driftskostnader
Andre (tap)/gevinster - netto
Driftsresultat
Netto finanskostnader
Andel resultat i tilknyttede selskaper
Resultat før skattekostnad for
videreført virksomhet
Resultat før skattekostnad for
ikke videreført virksomhet
Resultat før skattekostnad
Segmentresultat
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)
gisk nivå. Inndelingen gjøres innenfor produktområdene Hurtigruten norskekysten, Explorer-produkter/MS Fram, Spitsbergen og Charter. Virksomhet
som ikke naturlig faller inn under disse fire områdene er samlet i Øvrig virksomhet.
1 757 174
366 118
325 271
2 448 563
(653 565)
(287 690)
(1 590 936)
40
(83 588)
(140 360)
-
Explorer/
MS Fram
2010
1 642 964
348 781
376 948
2 368 693
(636 828)
(239 929)
(1 472 794)
(435)
18 707
(146 840)
-
2011
263 952
15 483
279 435
(37 099)
(19 156)
(196 686)
26 494
(23 745)
Spitsbergen
2010
228 119
13 820
241 939
(35 628)
(18 542)
(152 018)
35 751
(22 654)
-
-
2011
137 760
137 760
(47 884)
(11 087)
(85 459)
(6 670)
1 402
-
Øvrig
virksomhet
Charter
2010
200 854
200 854
(45 453)
(10 915)
(118 234)
26 252
704
2011
666 617
666 617
(246 068)
(35 171)
(302 643)
82 735
(29 623)
2010
590 753
590 753
(134 407)
(34 862)
(280 454)
141 030
(36 668)
2011
192 143
213 055
405 198
(202 127)
(97 196)
(161 745)
83 280
27 410
(1 238)
Hurtigruten
konsern
Elimineringer
2010
220 594
195 455
416 049
(202 763)
(55 857)
(162 610)
7 889
2 708
(3 010)
2011
(10 852)
(10 852)
10 852
-
2010
2011
(30 429) 3 006 794
381 601
538 326
(30 429) 3 926 720
- (1 186 744)
(450 300)
30 429 (2 326 615)
83 320
46 381
(193 565)
-
-
-
2 352
(758)
-
-
2 352
2010
2 852 855
362 601
572 403
3 787 859
(1 055 078)
(360 105)
(2 155 680)
7 455
224 451
(208 467)
(757)
(223 948)
(128 133)
2 749
13 097
(5 268)
26 956
53 112
104 362
28 524
(1 060)
-
-
(144 832)
15 227
(223 948)
(128 133)
2 749
13 097
(5 268)
26 956
53 112
104 362
(7 861)
20 663
6 341
5 281
-
-
(7 861)
(152 693)
6 341
21 568
204 102
258 636
45 650
54 293
4 417
37 167
117 906
175 892
58 565
-
-
496 681
584 556
124 606
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Det er gjort en mindre reklassifisering av "netto
finanskostnader" fra driftssegmentet "Øvrig virksomhet" til "Hurtigruten norskekysten" for 2010.
Dette gjelder rentekostnader for konvertibelt lån
og obligasjonslån som nå er presentert under
"Hurtigruten norskekysten".
Rapportering av segmenteiendeler og -gjeld er
ikke en del av den interne ledelsesrapporteringen i
konsernet. Disse følges i stor grad opp på konsernnivå for vesentlige eiendeler og gjeldsposter,
samt at enkelte nøkkeltall (f.eks kundefordringer)
vurderes ut fra de enkelte juridiske selskapenes
status. Segmenteiendeler og -gjeld er derfor ikke
presentert.
Hurtigruten norskekysten
Produktområdet omfatter selskapets drift av kystruten Bergen – Kirkenes i henhold til avtale med
den norske stat ved Samferdseldepartementet.
Hurtigruten har daglige anløp i 34 havner på
strekningen Bergen – Kirkenes tur/retur, og opereres av 11 skip. Transport av passasjerer utgjør
den største delen av produktet, men også frakt
av gods er en vesentlig del av denne aktiviteten.
Explorer/MS Fram
Produktområdet omfatter selskapets cruisevirksomhet i polare strøk; Antarktis, Svalbard, Grønland og cruise mellom Antarktis og Arktis. Cruisene gjennomføres med MS Fram, som er spesialbygd for å kunne operere i farvannene i de
polare strøk.
Spitsbergen
Aktivitetene på Svalbard gjennomføres i regi av
Spitsbergen Travel konsernet, som eies 100 prosent av Hurtigruten ASA. Produktområdet består
av cruisevirksomhet samt helårlig overnattingsvirksomhet og opplevelsesprodukter på Svalbard. Overnattingsvirksomheten skjer gjennom
selskapets to hoteller og et gjestehus, og opplevelsesproduktene er egenproduserte av selskapets ansatte og lokale samarbeidspartnere.
Charter
Området omfatter utleie av skip (charter) som
hotellskip til oljeindustrien. MS Finnmarken ble
tatt ut av hurtigrutedrift ultimo 2009 for klargjøring til oppdrag som hotellskip, og har vært på
59
Regnskap konsern
kontrakt på Gorgonfeltet vest for Australia fra 30.
april 2010 til 30. oktober 2011. Etter utløpet av
kontrakten har skipet vært gjennom demobilisering og 10-årsklassing for klargjøring til hurtigrutetrafikk fra medio februar 2012.
Note 7Avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg og
ikke videreført virksomhet
Øvrig virksomhet
Området omfatter i hovedsak bussvirksomhet, en
begrenset portefølje av eiendommert og annen
virksomhet som ikke naturlig faller inn under de
øvrige områdene. I 2010 omfattet øvrig virksomhet også Hurtigrutens eierandel innenfor godsvirksomhet
Aktivitene knyttet til buss er basert på AS TIRB
sitt hovedkontor på Finnsnes, og inkluderer også
avdelinger i Narvik og Tromsø. Konsernet eier
også en mindre portefølje eiendommer hovedsakelig gjennom datterselskapet HRG Eiendom AS,
som delvis disponeres av konsernet og delvis leies
ut til eksterne leietakere. Godsvirksomheten ble
driftet gjennom en 50 prosent eierandel i Nor
Lines AS, hvor resultatet er klassifisert som "Resultat før skattekostnad for ikke videreført virksomhet". Denne virksomheten ble solgt med virkning
fra 31. desember 2010. Inkludert i "Resultat før
skattekostnad for ikke videreført virksomhet" er
også selskapets to gjenværende hurtigbåter som
har vært utleid på kortere kontrakter i 2010 og i
første halvdel av 2011 til ny operatør på strekningen Tromsø - Harstad. Hurtigbåtene er lagt i opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter.
Eiendeler og gjeld relatert til konsernets hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt for salg i 2010 og
2011. Hurtigbåtene har vært utleid på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem til sommeren 2011. Hurtigbåtene er lagt i opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter.
Elimineringer
Elimineringer i 2010 omfatter hovedsakelig utleie
av MS Fram til Spitsbergen Travel AS samt datterselskapet Cominor AS sin turkjøring for Hurtigruten. I 2011 omfatter det i all hovedsak datterselskapet Cominor AS sin turkjøring for Hurtigruten.
(b) Rapporteringsformat – geografiske segmenter
Det er ikke mulig å allokere salgsinntektene til
ulike geografiske segmenter basert på et pålitelig tallgrunnlag. Bedriftsledelsens oppfølging av
geografiske segmenter gjelder bare utvalgte
deler av selskapets omsetning og er i stor grad
også basert på ikke-finansielle nøkkeltall (som for
eksempel antall gjestedøgn).
HOLDT FOR SALG
Eiendeler i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:
(Beløp i 1 000 kroner)
Varige driftsmidler (note 8)
Eiendeler holdt for salg
2011
2010
60 384
60 384
68 076
68 076
2011
2010
70 000
70 000
83 333
83 333
Forpliktelser i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:
(Beløp i 1 000 kroner)
Lån (note 17)
Gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg
IKKE VIDEREFØRT VIRKSOMHET
Resultat fra ikke videreført virksomhet omfatter konsernets gjenværende hurtigbåtvirksomhet. I 2010
inngikk også andel resultat fra Nor Lines AS. Aksjene i Nor Lines AS ble solgt i desember 2010.
Resultat fra ikke videreført virksomhet:
2011
2010
Driftsinntekter
Personalkostnader (note 24)
Av- og nedskrivninger (note 8)
Andre driftskostnader (note 26)
Andre (tap)/gevinster netto (note 27)
Driftsresultat
8 862
(7 692)
(6 050)
(4 880)
22 128
(209)
(7 692)
(3 391)
(201)
10 635
Finansinntekter (note 28)
Finanskostnader (note 28)
Netto finanskostnader
(2 981)
(2 981)
7
(3 210)
(3 203)
Andel resultat i tilknyttet selskap (note 10, 27) 1
Resultat før skatt
(7 861)
(1 091)
6 341
Skattekostnad (note 18)
Årsresultat
2 201
(5 660)
(2 080)
4 261
(Beløp i 1 000 kroner)
1) Inkluderer Hurtigruten konsernets andel av underskudd fra Nor Lines AS på 12,5 millioner kroner, og gevinst ved salg av
aksjene i Nor Lines AS på 11,4 millioner kroner.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
(169)
(13 333)
(13 502)
Netto kontantstrømmer fra driften
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Sum netto kontantstrømmer
2010
15 325
21 311
(13 333)
23 303
I 2010 ble tre hurtigbåter solgt til bokført verdi.
Tomter og
bygninger
Skip
Andre varige
drifts­midler
Nedskrivningstest for skip
Skip som kan benyttes i samme drift vurderes som del av samme kontantgenererende enhet.
Følgende enheter er testet for verdifall:
Vekstrate
DiskonteringsBudsjett
etter 2012
rente før skatt
Hurtigruteskipene
MS Fram
2012
2012
Diskonteringsrenten er før skatt, og er basert på
selskapets interne avkastningskrav samt observerbare avkastningskrav for sammenlignbare
selskaper. Vekstraten etter 2012 er basert på
gjennomsnittlig nominell prisstigning.
Note 8
Varige driftsmidler
(Beløp i 1 000 kroner)
60
Regnskap konsern
Sum
Regnskapsåret 2010
Balanseført verdi 1. januar 2010
Tilgang
Avgang
Avskrivninger
Nedskrivninger
266 162
5 085
(4 849)
(7 915)
-
3 942 588
86 566
(17 004)
(293 168)
(7 692)
237 285
77 080
(6 846)
(45 888)
-
4 446 034
168 731
(28 699)
(346 971)
(7 692)
Herav driftsmidler holdt for salg (note 7)
Balanseført verdi 31. desember 2010
258 483
(68 076)
3 643 214
261 631
(68 076)
4 163 328
Pr. 31. desember 2010
Anskaffelseskost
Akkumulerte av- og nedskrivninger
403 981
(145 498)
5 880 495
(2 169 205)
754 332
(492 701)
7 038 808
(2 807 404)
Herav driftsmidler holdt for salg (note 7)
Balanseført verdi 31. desember 2010
258 483
(68 076)
3 643 214
261 631
(68 076)
4 163 328
Regnskapsåret 2011
Balanseført verdi 1. januar 2011
Tilgang
Avgang
Avskrivninger
Nedskrivninger
258 483
15 795
(93 084)
(7 348)
-
3 711 290
145 299
(300 176)
(46 324)
261 631
27 046
(48 148)
(12 992)
4 231 404
188 140
(93 084)
(355 672)
(59 316)
Herav driftsmidler holdt for salg (note 7)
Balanseført verdi 31. desember 2011
173 846
(60 384)
3 449 705
227 537
(60 384)
3 851 087
Pr. 31. desember 2011
Anskaffelseskost
Akkumulerte av- og nedskrivninger
255 732
(81 886)
6 025 785
(2 515 696)
744 627
(517 091)
7 026 145
(3 114 673)
Herav driftsmidler holdt for salg (note 7)
Balanseført verdi 31. desember 2011
173 846
(60 384)
3 449 705
227 537
(60 384)
3 851 087
Følgende nedskrivninger er gjennomført i 2011:
\\ nedskrivning av skadde eiendeler på hurtigruteskipet MS Nordlys som følge av brannen
om bord i september 2011, totalt 39 millioner
kroner
\\ nedskrivning av hurtigbåtene som følge av at
båtene har vært utleid deler av året, totalt 8
millioner kroner
\\ nedskrivning av vognparken knyttet til bussvirksomheten, totalt 13 millioner kroner
2,00 %
2,00 %
9,69 %
9,69 %
Leieavtaler
Konsernet leier lokaler av datterselskapet HRG
Eiendom AS samt det tilknyttede selskapet ANS
Havnebygningen. Mor- og datterselskap har
også eksterne leiekostnader knyttet til lokaler,
samt at et datterselskap hadde innleid fartøy i
2010. Morselskapets leie av hurtigruteskip elimineres i konsernregnskapet (sale-leaseback avtale
med to kommandittselskaper), og det vises til
note 20 hva gjelder detaljer omkring denne avtalen. Videre har mor- og datterselskap eksterne
kostnader vedrørende leie av driftsløsøre og
andre transportmidler. Disse er operasjonelle
leieavtaler.
Samlede leiekostnader knyttet til ovenstående forhold utgjør:
(Beløp i 1 000 kroner)
Leiekostnader lokaler
Leiekostnader skip
Leiekostnader andre driftsmidler
Sum leiekostnader
2011
2010
13 597
1 806
15 403
14 035
11 214
2 266
27 515
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Note 9
Immaterielle eiendeler
(Beløp i 1 000 kroner)
Et sammendrag av allokering av goodwill på produktområder er som følger:
Goodwill
Andre
immaterielle
eiendeler
(Beløp i 1 000 kroner)
Sum
Regnskapsåret 2010
Balanseført verdi 1. januar 2010
Omregningsdifferanser
Tilgang
Avskrivninger
Reklassifisering
Balanseført verdi 31. desember 2010
179 340
(289)
(5 439)
173 612
68 477
25 134
(13 135)
5 439
85 914
247 817
(289)
25 134
(13 135)
259 526
Pr. 31. desember 2010
Anskaffelseskost
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Reklassifisering
Balanseført verdi 31. desember 2010
327 327
(148 276)
(5 439)
173 612
142 217
(61 741)
5 439
85 914
469 544
(210 017)
259 526
Goodwill
Andre
immaterielle
eiendeler
Sum
(Beløp i 1 000 kroner)
Spitsbergen
Øvrig virksomhet (Buss)
Sum
2011
2010
143 714
143 714
143 714
29 898
173 612
Gjenvinnbart beløp av en kontantgenererende enhet beregnes ut fra godkjente budsjetter for enhetene. Det brukes likviditetsprognoser basert på budsjett godkjent av ledelsen.
Forutsetninger benyttet ved beregning av gjennvinnbart beløp:
Spitsbergen
Budsjettert EBITDA 2012
Vekstrate fra 2014
Diskonteringsrente før skatt
2,00 %
9,06 %
Note 10
Investeringer i tilknyttede selskaper
(Beløp i 1 000 kroner)
Regnskapsåret 2011
Balanseført verdi 1. januar 2011
Omregningsdifferanser
Tilgang
Avskrivninger
Nedskrivninger
Balanseført verdi 31. desember 2011
173 612
(29 898)
143 714
85 914
(216)
56 004
(13 106)
128 597
259 526
(216)
56 004
(13 106)
(29 898)
272 311
Pr. 31. desember 2011
Anskaffelseskost
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Balanseført verdi 31. desember 2011
321 888
(178 174)
143 714
203 444
(74 847)
128 596
525 332
(253 021)
272 311
Goodwill er oppstått i forbindelse med kjøp av
virksomheter. Andre immaterielle eiendeler
omfatter i hovedsak aktiverte utviklingskostnader
til IKT-systemer (booking, varelagersystemer m.m)
med begrenset levetid. Eiendelene avskrives
lineært over 3-10 år. Avskrivningene er presentert
under posten avskrivninger i regnskapet.
61
Regnskap konsern
Nedskrivninger i 2011 knytter seg til bussvirksomheten (avdeling Tromsø), som følge av at Cominor tapte anbudskonkurransen på nytt anbud i
Tromsø med omegn med oppstart 1. februar
2012. Tapet av anbudet vil medføre lavere fremtidig inntjening.
Balanseført verdi 1. januar
Avgang tilknyttet selskap
Resultat ikke videreført virksomhet
Årets resultat
Utbytte
Andre egenkapitalbevegelser
Balanseført verdi 31. desember
2011
36 705
2 352
(334)
172
38 895
2010
136 478
(80 193)
(12 490)
(757)
(6 334)
36 705
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
62
Regnskap konsern
Konsernets andel av resultat, eiendeler og gjeld i tilknyttede selskap, hvorav ingen er børsnoterte, er følgende:
Registrert
Eiendeler
(1 000 kroner)
Gjeld
(1 000 kroner)
Inntekt
(1 000 kroner)
Narvik, Norge
Vangsvik, Norge
Tromsø, Norge
Stavanger, Norge
18 282
8 500
3 138
-
6 702
2 542
1 898
-
35 151
11 559
1 655
458 919
29 920
11 142
(458 919)
48 365
25 945
6 894
3 256
36 095
11 564
2 081
1 366
15 011
37 475
3 326
1 832
42 632
Selskap
2010
Funn IT AS
Senja Rutebil AS
ANS Havnebygningen
Nor Lines AS
Klassifisert som holdt for salg (note 7)
Sum
2011
Funn IT AS
Senja Rutebil AS
ANS Havnebygningen
Sum
Narvik, Norge
Vangsvik, Norge
Tromsø, Norge
Resultat etter skatt
(1 000 kroner)
Eierandel
Stemmeandel
(965)
795
(587)
12 490
50,0 %
49,3 %
50,0 %
50,0 %
50,0 %
49,3 %
50,0 %
50,0 %
(12 490)
(757)
50,0 %
50,0 %
2 629
(927)
650
2 352
50,0 %
49,3 %
50,0 %
50,0 %
49,3 %
50,0 %
Note 11A
Finansielle instrumenter etter kategori
Følgende prinsipper har blitt anvendt for etterfølgende måling av finansielle eiendeler og forpliktelser:
Utlån og
fordringer
Holdt for
handelsformål
Derivater benyttet for
sikringsformål
Øvrige finansielle
forpliktelser
Sum
318
-
15 314
-
-
318
15 314
920 176
573 153
1 358
28 639
-
-
920 176
28 639
574 511
Finansielle forpliktelser - langsiktige
Lån (note 17)
Derivater (note 11C)
Herav klassifisert som holdt for salg (note 7)
-
-
17 776
-
Finansielle forpliktelser - kortsiktige
Leverandørgjeld og annen gjeld (note 22)
Derivater (note 11C)
-
152
-
(Beløp i 1 000 kroner)
Pr. 31. desember 2011:
Finansielle eiendeler - anleggsmidler
Langsiktige fordringer (note 12)
Aksjer i andre selskaper (note 12)
Finansielle eiendeler - omløpsmidler
Kundefordringer og andre fordringer (note 12)
Derivater (note 11C)
Kontanter og kontantekvivalenter (note 14)
3 551 760
(70 000)
3 551 760
17 776
(70 000)
719 462
-
719 462
152
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
63
Regnskap konsern
Utlån og
fordringer
Holdt for
handelsformål
Derivater benyttet for
sikringsformål
Øvrige finansielle
forpliktelser
Sum
3 753
-
14 371
-
12 677
-
3 753
14 371
12 677
885 271
724 156
2 709
6 953
18 924
-
-
885 271
21 633
731 109
Finansielle forpliktelser - langsiktige
Lån (note 17)
Derivater (note 11C)
Herav klassifisert som holdt for salg (note 7)
-
-
18 041
-
3 781 919
(83 333)
3 781 919
18 041
(83 333)
Finansielle forpliktelser - kortsiktige
Leverandørgjeld og annen gjeld (note 22)
Derivater (note 11C)
-
-
17 102
679 257
-
679 257
17 102
(Beløp i 1 000 kroner)
Pr. 31. desember 2010:
Finansielle eiendeler - anleggsmidler
Langsiktige fordringer (note 12)
Aksjer i andre selskaper (note 12)
Derivater (note 11C)
Finansielle eiendeler - omløpsmidler
Kundefordringer og andre fordringer (note 12)
Derivater (note 11C)
Kontanter og kontantekvivalenter (note 14)
Vurdering av virkelig verdi
Nivåinndeling for måling av virkelig verdi er
basert på følgende inndeling:
\\ Notert pris i et aktivt marked for en identisk
eiendel eller forpliktelse (nivå 1)
\\ Verdsettelse basert på andre observerbare
faktorer enten direkte (pris) eller indirekte
(utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå
1) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2)
\\ Verdsettelse basert på faktorer som ikke er
hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3)
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2011:
(Beløp i 1 000 kroner)
Eiendeler
Derivater benyttet til sikring
Investering i andre selskaper
Andre verdipapirer
Sum eiendeler
Forpliktelser
Derivater benyttet til sikringsformål
Derivater holdt for handelsformål
Sum forpliktelser
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Total
5 504
1 358
6 862
23 135
23 135
15 314
15 314
28 639
15 314
1 358
45 311
-
17 776
152
17 776
-
17 776
152
17 776
Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr. 31. desember 2010:
(Beløp i 1 000 kroner)
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Total
Eiendeler
Derivater benyttet til sikring
Investering i andre selskaper
Andre verdipapirer
Sum eiendeler
11 755
6 953
18 708
22 556
22 556
14 371
14 371
34 311
14 371
6 953
55 635
-
35 143
35 143
-
35 143
35 143
Forpliktelser
Derivater benyttet til sikringsformål
Sum forpliktelser
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som
handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet
som aktivt dersom markedskursene er enkelt og
regelmessig tilgjengelig fra en børs, handler,
megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste
eller reguleringsmyndighet, og disse prisene
representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes
avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs.
Disse instrumentene er inkludert i nivå 1, og
omfatter virkelig verdi på drivstoffterminkontrakter og andre verdipapirer.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som
ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å
bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker
ulike metoder og gjør forutsetninger basert på
markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Dersom alle vesentlige data som kreves
for å fastsette virkelig verdi av et instrument er
observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå
2. Dette omfatter virkelig verdi på renteswapper
og valutaterminkontrakter.
Nominell verdi minus nedskrivninger for inn-
64
Regnskap konsern
trufne tap på kundefordringer, og nominell verdi
av leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er
basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til
å verdsette finansielle instrumenter inkluderer:
\\ Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende instrumenter.
\\ Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet
som nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer basert på observerbare avkastningskurver.
\\ Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed
valuta er bestemt ved nåverdien av forskjellen
mellom avtalt terminkurs og terminkursen for
valutaen på balansedagen multiplisert med
kontraktens volum i fremmed valuta. Ved
beregning av nåverdi er det benyttet balansedagens relevante rente.
\\ Andre teknikker, slik som diskonterte kontantstrømmer, er benyttet for å fastsette virkelig
verdi på de resterende finansielle instrumentene.
Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr. 31. desember 2011 og
pr. 31. desember 2010:
(Beløp i 1 000 kroner)
Investeringer i andre selskaper
Inngående balanse
Investeringer i perioden
Salg i perioden
Nedskrivninger i perioden
Utgående balanse
Sum gevinster eller tap for perioden inkludert i resultatet
for eiendeler som holdes på balansedagen
Note 11B
Kredittverdighet i finansielle eiendeler
Hurtigruten har ikke et system som skiller kunderfordringer og andre fordringer etter motpartens
kredittverdighet. Hurtigruten har samarbeidspartnere over flere år, og følger opp kredittverdigheten
gjennom periodisk avstemming av reskontro og gjennom kredittovervåking.
(Beløp i 1 000 kroner)
Kundefordringer og andre fordringer
Motparter med ekstern kredittvurdering
Motparter uten ekstern kredittvurdering
Sum kundefordringer og andre fordringer
(Beløp i 1 000 kroner)
Bankinnskudd 1
AAA
AA
A
BBB
Uten ekstern kredittvurdering
Sum bankinnskudd
2011
2010
14 371
995
(52)
15 314
14 434
252
(316)
14 371
Derivater
AA
A
Uten ekstern kredittvurdering
Sum
Ingen finansielle eiendeler har blitt reforhandlet i løpet av siste regnskapsår.
-
2010
920 176
920 176
885 271
885 271
2011
2010
527
481 809
73 524
56
9 969
565 885
571 765
21 950
125 946
719 661
1 358
1 358
6 953
6 953
20 493
2 642
5 504
28 639
22 556
11 755
34 311
1) Resten av balanseposten kontanter og kontantekvivalenter er kontanter
Markedsbaserte plasseringer
AA
A
Sum
-
2011
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Note 11C
Derivater
Alle derivater utpekt som sikringsinstrumenter i
kontantstrømsikringer er bokført til virkelig verdi i
balansen, mens endringer i virkelig verdi bokføres midlertidig mot sikringsreserve i egenkapitalen, og resultatføres når den sikrede kontantstrømmen resultatføres. Endring i virkelig verdi av
derivater holdt for handelsformål er ført som
finansinntekt/-kostnad.
Virkelig verdi er beregnet med grunnlag i
midtpris fastsatt av kontraktsmotpart basert på
aktuelle kurser i markedet på rapporteringsdagen.
Tabellen under viser virkelig verdi av derivater
utpekt som sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer og derivater holdt for handelsformål.
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
Terminforretninger valuta - kontantstrømsikring
Valutaopsjon - klassifisert som holdt for handelsformål
Renteswapper - kontantstrømsikring
Terminforretninger drivstoff - kontantstrømsikring
Sum
Herav langsiktig
Terminforretninger valuta - kontantstrømsikring
Renteswapper - kontantstrømsikring
Sum
Herav kortsiktig
Derivater holdt for handelsformål er klassifisert
som kortsiktige eiendeler eller forpliktelser. Hele
den virkelige verdien av sikringsinstrumenter er
klassifisert som langsiktig eiendel eller forpliktelse hvis gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mer enn 12 måneder, og som kortsiktig hvis
gjenværende løpetid er under 12 måneder.
Det er ikke regnskapsført ineffektivitet vedrørende noen av kontantstrømsikringene, verken i
2010 eller 2011 Alle forventede kontantstrømmer
som har vært sikret i 2011, kvalifiserer fortsatt for
sikringsbokføring.
(a) Valutaterminkontrakter
Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2011 er 465 millioner
kroner (2010: 1 264 millioner kroner).
De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene angitt i fremmed valuta forventes å
finne sted på ulike datoer i løpet av de neste 12
måneder. Valutaterminkontraktene har forfall i
perioden juli til september hvor hoveddelen av
den sikrede kontantstrømmen forventes å finne
65
Regnskap konsern
(c) Oljederivater
Nominelt beløp på utestående drivstoffterminkontrakter pr. 31. desember 2011 er 150 millioner
kroner (2010: 94 millioner kroner).
De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene forventes å finne sted på ulike datoer i
løpet av de neste 12 måneder. Terminkontraktene
har månedlige forfall. Drivstoffterminkontrakter
klassifiserer til sikringsbokføring etter IFRS og verdiendring korrigeres løpende mot egenkapitalen.
Gevinster og tap på oljederivater ført direkte mot
egenkapitalen pr. 31. desember 2011 (note 16), vil
bli resultatført i de samme periodene der de sikrede transaksjonene påvirker resultatet. Realiserte
gevinster og tap tilordnes drivstoffkostnader.
Føringer inn og ut av egenkapitalen
Følgende føringer er gjort gjennom året mot egenkapitalen knyttet til kontantstrømsikringer:
2010
Eien­deler
For­plik­
telser
Eien­deler
For­plik­
telser
22 298
6 341
28 639
152
17 776
17 928
19 847
2 709
11 755
34 311
16 805
18 339
35 143
-
17 776
17 776
12 677
12 677
18 041
18 041
28 639
152
21 633
17 102
sted. Valutaterminkontraktene tilfredsstiller krav til
sikringsbokføring etter IFRS og verdiendring reguleres mot sikringsreserven i egenkapitalen. Gevinster og tap på valutaterminkontrakter som er
regnskapsført mot egenkapitalen pr. 31. desember 2011 (note 16), vil bli resultatført i de samme
periodene der de sikrede transaksjonene påvirker
resultatet. Realiserte gevinster og tap tilordnes
passasjerinntekter.
(b) Renteswapper
Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2011 er 341 millioner
kroner (2010: 300 millioner kroner).
Pr. 31. desember 2011 var den faste renten fra
3,87 til 5,31 prosent (2011: 5,31 prosent). De flytende rentesatsene var NIBOR. Gevinster og tap
på renteswapper ført direkte i egenkapitalen pr.
31. desember 2011 (note 16), vil kontinuerlig reverseres i resultatregnskapet inntil tilbakebetaling
av banklånene (note 17). Realiserte gevinster og
tap tilordnes rentekostnader.
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Virkelig verdi av kontantstrømsikring valuta inngående balanse
Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer
Virkelig verdi av kontantstrømsikring valuta utgående balanse
3 042
19 256
22 298
(1 673)
4 715
3 042
Virkelig verdi av kontantstrømsikring rente inngående balanse
Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer
Virkelig verdi av kontantstrømsikring rente utgående balanse
(19 551)
1 775
(17 776)
(34 820)
15 269
(19 551)
Virkelig verdi av kontantstrømssikring drivstoff inngående balanse
Verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer
Virkelig verdi av kontantstrømssikring drivstoff utgående balanse
11 755
(5 414)
6 341
8 533
3 222
11 755
Sum virkelig verdi av kontantstrømssikringer inngående balanse
Sum verdiendringer gjennom året ført over øvrige resultatelementer
Sum virkelig verdi av kontantstrømssikringer utgående balanse
(4 754)
15 617
10 863
(27 960)
23 206
(4 754)
Note 12
Fordringer og andre investeringer
(Beløp i 1 000 kroner)
Kundefordringer
Nedskrivning for påregnelige tap
Kundefordringer netto
Andre fordringer
Sum kortsiktige fordringer (note 11)
Pensjonsmidler
Forskuddsbetalinger
Investeringer i andre selskap (note 11A)
Andre langsiktige fordringer (note 11A)
Sum langsiktige fordringer og investeringer
2011
2010
696 931
(63 026)
633 905
286 271
920 176
529 437
(16 408)
513 029
372 242
885 271
640
17 732
15 314
318
34 003
673
12 019
14 371
3 753
30 816
Når det gjelder spesifikasjon av fordringer til nærstående parter vises det til note 30.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Note 14
Kontanter og kontantekvivalenter
Aldersfordelingen av forfalte kundefordringene er som følger:
(Beløp i 1 000 kroner)
Opptil 3 måneder
3-6 måneder
Over 6 måneder
Sum
Pr. 31. desember 2011 var kundefordringer på
472,2 millioner kroner over forfall etter nedskrivning for usikre fordringer (31. desember 2010:
383,8 millioner kroner). Fordringer opptil tre
måneder er høyere enn i 2010. Dette er i hovedsak knyttet til konsernets virksomhet i Australia
2011
2010
87 067
242 862
142 309
472 238
20 575
261 518
101 661
383 754
som er avsluttet (note 5). Fordringer eldre enn
seks måneder gjelder primært tilleggskompensasjon fra staten, som ikke er oppgjort i påvente av
pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggsbevilgningen strider mot EUs regler om statsstøtte (note 5).
Endring i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger:
(Beløp i 1 000 kroner)
Avsetning for nedskrivning av fordringer pr. 1. januar
Avsetning for nedskrivning av fordringer i løpet av året
Fordringer avskrevet for tap i løpet av året
Reversering av ikke anvendte beløp
Sum
Av forsiktighetshensyn er det valgt å foreta en
regnskapsmessig avsetning på 46 millioner kroner pr. 31. desember 2011. Dette gjelder Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten Pty
Ltd som har anlagt voldgiftssak mot kon-
66
Regnskap konsern
2011
2010
16 408
47 127
1 949
(2 457)
63 026
19 836
100
(2 196)
(1 332)
16 408
traktspartner angående utestående krav i forbindelse med charter av MS Finnmarken (note 5).
De øvrige klasser innen kundefordringer og
andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler.
(Beløp i 1 000 kroner)
Kontanter og bankinnskudd (note 11A)
Markedsbaserte plasseringer 1 (note 11A)
Kontanter, bankinnskudd og markedsbaserte plasseringer i balansen
2011
2010
573 153
1 358
574 511
724 156
6 953
731 109
2011
2010
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter:
(Beløp i 1 000 kroner)
573 153
1 358
(148 050)
426 461
Kontanter og bankinnskudd
Markedsbaserte plasseringer 1
Bundne bankinnskudd 2
Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrøm
724 156
6 953
(238 921)
492 187
Markedsbaserte plasseringer består av følgende poster:
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Verdipapirer holdt for handelsformål:
Andre verdipapirer 1
Sum
1 358
1 358
6 953
6 953
1) Fond eid av utenlandsk datterselskap
2) Bundne bankinnskudd består i hovedsak av skattetrekksmidler, løyvegaranti Samferdselsdepartementet og garanti ovenfor
kommandittselskaper.
Note 15
Aksjeinformasjon
Note 13
Varer
(Beløp i 1 000 kroner
dersom ikke annet er angitt)
Varebeholdningen består av følgende varetyper:
(Beløp i 1 000 kroner)
Varer for videresalg
Reservedeler
Bunkers
Sum
Antall
aksjer
Pålydende
ordinære
aksjer
Overkurs
Egne
aksjer
Sum
2011
2010
Pr. 31. desember 2010
420 259 163
420 259
734 622
(293)
1 154 588
49 754
909
24 033
74 696
54 007
902
18 008
72 918
Pr. 31. desember 2011
420 259 163
420 259
734 622
(293)
1 154 588
Varekostnad inkludert i andre driftskostnader var 578,8 millioner kroner (2010: 536,4 millioner kroner).
Varene vurderes til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi vurderes å være lavere enn anskaffelseskost, foretas nedskrivning.
Alle ordinære aksjer har like rettigheter.
Aksjonæravtalen mellom Narvik Kommune, Narvik Havnevesen, Sparebanken Narvik, Ankenes
Sparebank, Nordlandsbanken ASA, DnB NOR
ASA og Nordkraft AS (tidligere Narvik Energi AS),
utløp 31. desember 2010. Avtalen forpliktet avtalepartene til å (i) samarbeide om valg av medlemmer til bedriftsforsamling og styret slik at avtale-
partene fikk videreført sin representasjon i styret
og bedriftsforsamling, (ii) møte på enhver generalforsamling der det var foreslått å endre § 2 i
Hurtigruten ASAs vedtekter som gjaldt lokalisering av selskapets forretningskontor og hovedadministrasjon og å stemme i mot slikt forslag, (iii)
medvirke til at selskapet ikke opprettet eller
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
ervervet noe datterselskap som skulle drive virksomhet som vil være i strid med avtalepartenes
intensjon med denne vedtektsbestemmelsen, og
(iv) å delta i emisjoner i selskapet (med unntak av
Narvik Kommune og Narvik Havnevesen) begrenset til den enkelte avtaleparts forholdsmessige
andel av aksjekapitalen i selskapet på tidspunktet
for ikrafttredelsen av fusjonen (1. mars 2006) og
begrenset oppad til et samlet emisjonsbeløp på
300 millioner kroner.
Selskapets styre ble, av den ordinære generalforsamlingen avholdt 14. april 2011, gitt fullmakt
til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen
fattet følgende vedtak:
i. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og
§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt til å
erverve egne aksjer for et samlet pålydende
på inntil 42 025 916 kroner svarende til 10
prosent av aksjekapitalen. Den samlede
beholdningen av egne aksjer kan ikke overstige 10 prosent av aksjekapitalen i selskapet.
Aksjene kan erverves i markedet over eller
utenfor børs.
ii. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA skal
det minimum betales 1 krone pr. aksje, maksimalt 10 koner pr. aksje, for hver aksje pålydende 1 krone. Ved eventuell endring av
aksjenes pålydende skal de beløpsgrensene
aksjer kan erverves for, justeres tilsvarende.
iii. Styret står fritt med hensyn til hvorledes
erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje.
iv. Fullmakten skal være gyldig til selskapets
ordinære generalforsamling i 2012.
Det foreligger ingen fullmakt for styret til å
utvide selskapets aksjekapital. Når det gjelder
konvertibelt lån vises det til note 17.
20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2011
Periscopus AS
Heidenreich Enterprise L.P. 1
Skagen Vekst
MP Pensjon PK
Home Capital AS
Nordkraft AS
Dahle Bjørn
J.M. Hansen Invest AS
Odin Maritim
Netfonds Liv
Svendsen Geir Arild
Skagen Vekst III
Avanza Bank AB Meglerkonto
Holger Invest I AS
Narvik Kommune
Fjellvit AS
Troms fylkeskommune
Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge
Kvade Kai Vallin
Bergen Handel og Invest
20 største aksjeeiere
Øvrige aksjeeiere
Totalt antall aksjer
67
Regnskap konsern
Sted
Antall aksjer
Eierandel (%)
Oslo
USA
Oslo
Oslo
Oslo
Narvik
Stavanger
Tromsø
Oslo
Oslo
Bergen
Oslo
Stockholm
Drammen
Narvik
Oslo
Tromsø
Oslo
Arendal
Bergen
118 723 289
71 835 396
30 296 503
29 000 000
21 023 693
10 844 896
7 099 979
4 608 293
3 379 534
2 825 827
1 965 245
1 550 905
1 438 781
1 400 000
1 382 767
1 068 890
1 048 461
1 013 518
1 000 100
1 000 000
312 506 077
107 753 086
420 259 163
28,25
17,09
7,21
6,90
5,00
2,58
1,69
1,10
0,80
0,67
0,47
0,37
0,34
0,33
0,33
0,25
0,25
0,24
0,24
0,24
74,36
25,64
100,00
1) Heidenreich Enterprise Partnership eier 13,98% og ML Pierce Fenner eier 3,11%
20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2010
Periscopus AS
Heidenreich Enterprise L.P.
MP Pensjon PK
Skagen Vekst
DnB NOR Bank ASA
Nordkraft AS
Odin Norge
Troms Kraft AS
Dahle Bjørn
J.M. Hansen Invest AS
Odin Maritim
Avanza Bank AB
Skagen Vekst III
Narvik Kommune
WarrenWicklund Norge
Fjellvit AS
Troms fylkeskommune
Kvade Kai Vallin
Dyvi Espen
DZ Bank International S.A
20 største aksjeeiere
Øvrige aksjeeiere
Totalt antall aksjer
Sted
Antall aksjer
Eierandel (%)
Oslo
USA
Oslo
Oslo
Oslo
Narvik
Oslo
Tromsø
Stavanger
Tromsø
Oslo
Stockholm
Oslo
Narvik
Oslo
Oslo
Tromsø
Arendal
Oslo
Luxembourg
110 723 289
71 835 396
29 000 000
26 179 943
16 000 126
10 844 896
9 602 920
7 396 579
7 099 979
4 608 293
3 500 000
2 715 453
1 390 157
1 382 767
1 113 295
1 068 890
1 048 461
1 000 100
1 000 000
1 000 000
308 510 544
111 748 619
420 259 163
26,35
17,09
6,90
6,23
3,81
2,58
2,28
1,76
1,69
1,10
0,83
0,65
0,33
0,33
0,26
0,25
0,25
0,24
0,24
0,24
73,41
26,59
100,00
Tillitsmenns aksjeinteresser i Hurtigruten ASA pr. 31. desember 2011 (direkte og indirekte)
Bedriftsforsamlingen
Karen M. Kuvaas, leder
Bjørn Dahle, nestleder
Fay Hege Fredriksen
Svein Otto Garberg
Nina Hjort 1
Westye Høegh
Ingolf Marifjæren
Jon Tenden
Sissel Kinn Berg, ansattevalgt
Randi Heggelund, ansattevalgt
Haldor Moen, ansattevalgt
Regina-Mari Aasli, ansattevalgt
Marlen Hauge, observatør
Mette Fredrikke Indrevik, observatør
Antall aksjer
699
7 099 979
835 327
800 000
200 000
5 000
611
10 000
200
1) Nina Hjort har gjennom selskapet Hjort Holding AS eierinteresser i J.M. Hansen Invest AS, og således indirekte eierskap i
Hurtigruten ASA
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Styret
Antall aksjer
Trygve Hegnar, styreleder 2
Per Heidenreich, nestleder 3
Berit Kjøll
Arve Giske
Helene Jebsen Anker
Guri Mai Elmar
Tone Mohn-Haukland, ansattevalgt
Per-Helge Isaksen, ansattevalgt
118 723 289
71 895 396
100 000
90 000
-
Ledelsen
Antall aksjer
Olav Fjell, CEO/administrerende direktør 4
Torkild Torkildsen, Deputy CEO
Anders Olstad, CFO til 31. desember 2011
Asta Lassesen, CFO fra 1. januar 2012
Glen P. Hartridge, Director product and pricing management
Ole F. Hienn, Director legal affairs
Hans Rood, Sales and marketing director
Trond Øverås, Product and marketing director til 1. desember 2011
Dag Arne Wensel, Director maritime technical operations
1 119 040
1 684
600 000
170 950
90 000
5 000
63 650
2) Aksjene eies gjennom selskapet Periscopus AS
3) Aksjene eies gjennom selskapet Heidenreich Enterprise L.P. og ML Pierce Fenner
4) Herav eies 1 068 890 aksjer gjennom selskapet Fjellvit AS
Selskapets revisor eier ingen aksjer i Hurtigruten ASA.
Resultat pr. aksje
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet morselskapets
aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne
aksjer.
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer fra videreført virksomhet
Resultat fra ikke videreført virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer
Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer
Utvannet resultat pr. aksje
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje,
benyttes det veide gjennomsnittet av antall
utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for
effekten av konvertering av alle potensielle aksjer
som kan medføre utvanning. Selskapet har en
kategori av potensielle aksjer som kan medføre
utvanning; konvertibelt lån. Det konvertible lånet
antas ikke å bli konvertert til ordinære aksjer ut
68
Regnskap konsern
(118 604)
(7 861)
(126 465)
419 965 791
2010
2 212
6 113
8 325
Note 16
Annen egenkapital ikke resultatført
(Beløp i 1 000 kroner)
Konver­tibelt
lån
Sikring
20 711
20 711
20 711
85 901
16 518
102 419
11 408
113 827
Balanse 1. januar 2010
Kontantstrømsikring etter skatt
Omregningsdifferanser
Balanse 1. januar 2011
Kontantstrømsikring etter skatt
Omregningsdifferanser
Balanse 31. desember 2011
Om­regnings­
differanser
11 001
(5 072)
5 929
(394)
5 535
Sum
117 613
16 518
(5 072)
129 059
11 408
(394)
140 073
Det vises til note 17 hva gjelder nærmere informasjon om det konvertible lånet.
Note 17
Lån
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Langsiktige lån
Banklån
Konvertibelt lån
Obligasjonslån
Sum langsiktige lån
2 455 508
2 455 508
3 587 121
44 530
51 150
3 682 801
Kortsiktige lån
Banklån, inkludert 1. års avdrag langsiktig gjeld
1 096 252
99 118
Kortsiktige lån klassifisert som holdt for salg (note 7)
Sum kortsiktige lån
Sum lån
(70 000)
1 026 252
3 481 760
(83 333)
15 785
3 698 586
Banklån er sikret i konsernets bygninger, skip, driftsløsøre, inventar, varer og fordringer.
419 965 791
fra dagens aksjekurs. Det foretas følgelig ingen
regulering av det konvertible lånet i denne sammenheng.
Utvannet resultat pr. aksje vil således være
identisk for 2010 og 2011 som for resultat pr. aksje.
Utbytte pr. aksje
Det er ikke utbetalt utbytte for 2010. Det er heller
ikke foreslått utbytte for regnskapsåret 2011.
2011
2010
Bokført verdi av pantstillede eiendeler
3 720 689
3 929 492
Herav pantstillede eiendeler klassifisert som holdt for salg (note7)
Bokført verdi av pantstillede eiendeler videreført virksomhet
(60 384)
3 660 305
(68 076)
3 861 416
(Beløp i 1 000 kroner)
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på
følgende reprisingsstruktur:
6 måneder eller mindre
6-12 måneder
1-5 år
Over 5 år
Sum
2010
3 602 906
95 680
3 698 586
2011
2010
Forfall for langsiktige lån er som følger:
Mindre enn ett år
Mellom ett og fem år
Mer enn fem år
1 096 252
2 445 653
9 855
99 118
3 525 596
157 205
Herav klassifisert som holdt for salg (note 7)
Sum
(70 000)
3 481 760
(83 333)
3 698 586
(Beløp i 1 000 kroner)
Balanseført verdi og virkelig verdi på lån:
Balanseført verdi
Kortsiktig lån
Langsiktig banklån
Obligasjonslån
Konvertibelt lån
Sum
Virkelig verdi
2011
2010
2011
2010
1 026 252
2 455 508
3 481 760
15 785
3 587 121
51 150
44 530
3 698 586
1 026 252
2 314 553
3 340 805
15 785
3 375 688
46 500
44 000
3 481 973
Hurtigruten ASA tar hovedsakelig opp gjeld til
flytende rentebetingelser, og inngår rentebytteavtaler (swapper) for den del som etter policy
skal være fastrente. Det vises til note 11C (derivater) for en oversikt over mer og mindreverdier i
sikringsinstrumentene.
Virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere
kontantstrømmen fra lånene med en diskonteringssats som er basert på markedets forventning
om fremtidige flytende rentebetingelser eller avtalt fast rente. Gjennomsnittlig diskonteringsats
Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger:
(Beløp i 1 000 kroner)
3 149 354
332 406
3 481 760
(Beløp i 1 000 kroner)
69
Regnskap konsern
for 2011 er 5 prosent. (2010: 5 prosent)
Virkelig verdi av kortsiktige lån tilsvarer balanseført verdi ettersom virkningen av diskontering
ikke er vesentlig.
Virkelig verdi på konvertibelt obligasjonslån er
beregnet ved at egenkapitalandelen som regnskapsmessig er skilt ut etter regler om "embedded options", er lagt til bokført verdi av lånet, og
kontantstrøm fra lånet er neddiskontert med fast
rente på 10 prosent.
NOK
EUR
USD
Sum videreført virksomhet
Selskapet har financial covenants knyttet til deler
av låneporteføljen.
De såkalte "Financial Covenants" er som følger:
\\ Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være positiv.
\\ Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha
en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner
kroner.
\\ EBITDA skal være større enn konsernets
årlige gjeldsforpliktelser og utbyttebetalinger,
eller konsernets frie likviditetsbeholdning
inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være
minst 350 millioner kroner.
\\ Egenkapitalandel på 25 prosent fra og med
30. september 2010 ut låneperioden. Pr. 31.
desember 2011 er egenkapitalkravet midlertidig redusert (”waivet”) til 23 prosent. Konvertibelt obligasjonslån utstedt av Hurtigruten
ASA regnes som egenkapital i relasjon til
låneavtalene.
I februar 2009 ble det inngått et tillegg til låneavtalen med banksyndikatet som har finansiert hurtigruteskipene. Tillegget innebærer at det ikke
skal betales avdrag på lånet i perioden mars 2009
til desember 2011. De utsatte avdragene skal
tilbakebetales på pro rata basis sammen med de
gjenværende avdragene som forfaller til betaling
fra og med mars 2012. Den reviderte låneavtalen
inneholder en "cash sweep" bestemmelse som
innebærer at Hurtigruten fra og med første kvartal 2010 er forpliktet til å benytte all fri likviditet
over 500 millioner kroner ved utløpet av første
kvartal hvert år, til nedbetaling på lånet. Nedbetaling foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen, kan kun trekkes opp igjen under låneavtalen
med et beløp tilsvarende 50 prosent av nedbetalingen foretatt i første kvartal 2010. For nedbetaling foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen
for første kvartal 2011 foreligger det ikke en slik
rett til å trekke opp. Kommandittselskapene Kystruten KS og Kirberg Shipping KS omfattes også
2011
2010
3 211 895
195 556
74 309
3 481 760
3 374 410
239 844
84 332
3 698 586
av "cash sweep" ordningen i forhold til sin proporsjonale andel av utestående gjeld. Det er ikke
foretatt nedbetalinger etter ”cash sweep”
bestemmelsen i 2010 og heller ikke ved utløpet
av første kvartal 2011. Hurtigruten har refinansiert
den nevnte låneavtalen. Refinansieringen er ferdigstilt i mars 2012.
Obligasjonslånet er avdragsfritt frem til hovedforfall mars 2012, med fast rentesats på 10 prosent.
Det innfusjonerte selskapet TFDS utstedte
150 000 konvertible obligasjoner med rente på
7 prosent til en nominell verdi på 150 millioner
kroner den 15. juni 2004.
Lånets løpetid var 5 år fra utstedelsesdato.
Lånet er avdragsfritt og skulle opprinnelig tilbakebetales den 8. juni 2009 til pålydende verdi. Alternativt kunne obligasjonene konverteres til ordinære aksjer etter innehaverens valg til kurs 101,57
kroner pr. aksje.
I forbindelse med finansiell restruktureringsplan som ble vedtatt og gjennomført i 2009, ble
også betingelsene i det konvertible obligasjonslånet endret. Tilbakebetaling av lånet ble utsatt i 36
måneder og ny forfallsdato ble satt til 8. juni 2012.
Lånet er avdragsfritt i perioden frem til endelig
forfall, og det skal ikke belastes renter for perioden 1. januar 2009 til 31. desember 2009. Deretter
påløper en rente på 7 prosent pr. år som forfaller
til betaling på tilbakebetalingsdatoen for det konvertible lånet.
Som et alternativ til å beholde sine andeler i
det konvertible obligasjonslånet på de reviderte
vilkårene som beskrevet ovenfor, ble obligasjonseierne gitt mulighet til å kreve innløsning/tilbakekjøp av sine obligasjoner i det konvertible obligasjonslånet mot å tegne nye aksjer til den foreslåtte
tegningskursen i den rettede emisjonen for et
beløp tilsvarende 50 prosent av det nominelle
beløpet av obligasjonene eiet av den aktuelle
obligasjonseier og de resterende 50 prosent i et
nytt obligasjonslån som ble utstedt av Hurtigruten
ASA mot vederlag i kontanter. Som et resultat av
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
dette ble det gjort tilbakekjøp på 53,5 millioner
kroner gjennom den rettede emisjonen og ytterligere 48,1 millioner kroner gjennom reparasjonsemisjonen.
Konverteringskurs for det nye konvertible obligasjonslånet er 20,70 kroner pr. aksje.
Virkelig verdi på gjeldskomponenten og komponenten knyttet til egenkapitalkonverteringsele-
mentet er fastsatt ved utstedelsen av lånet. Virkelig verdi på gjeldskomponenten, inkludert i langsiktig gjeld, er beregnet ut i fra en markedsbasert
rentesats på et tilsvarende ikke-konvertibelt lån.
Restbeløpet, som representerer verdien på egenkapitalkomponenten, er inkludert i egenkapitalen
under "Annen egenkapital ikke resultatført".
Det konvertible lånet føres opp i balansen som følger:
(Beløp i 1 000 kroner)
Gjeldskomponent pr. 1. januar 2010
Rentekostnader (note 28)
Påløpte, ikke betalte renter
Gjeldskomponent pr. 31. desember 2010
Rentekostnader (note 28)
Påløpte, ikke betalte renter
Gjeldskomponent pr. 31. desember 2011
Rentekostnader på lånet er beregnet på grunnlag av effektiv rentemetode ved å bruke den
effektive rentesats på 10 prosent på gjeldskomponenten.
"Hurtigruten ASA har refinansiert gjelden og
ny låneavtale med bankene er datert 7. mars
2012. Avtalen på totalt 2,6 milliarder kroner er
med et banksyndikat bestående av åtte banker,
herav to utenlandske banker. Lånet har en løpetid
på 5 år, med årlige avdrag på 260 millioner kroner
og første forfall i september 2012. "Financial Covenants" er som følger:
\\ Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være positiv.
\\ Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha
en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner
kroner.
\\ EBITDA skal være større enn konsernets
årlige gjeldsforpliktelser og utbyttebetalinger,
eller konsernets frie likviditetsbeholdning
inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være
minst 350 millioner kroner.
\\ Egenkapitalandel på 22,5 prosent fra og med
31. mars 2012 til og med 31. desember 2014.
Fra 31. desember 2014 og ut avtaleperioden
70
Regnskap konsern
Konvertibelt lån
41 932
6 692
(4 094)
44 530
6 576
(4 017)
47 089
økes egenkapitalkravet til 25 prosent. Konvertibelt obligasjonslån utstedt av Hurtigruten
ASA regnes som egenkapital i relasjon til
låneavtalen.
Som en del av refinansieringen har Hurtigruten
ASA utstedt et usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner. Lånet har en løpetid på 5 år og 1
måned. "Financial Covenants" er som følger:
\\ Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være positiv.
\\ Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha
en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner
kroner.
\\ Langsiktig rentebærende gjeld skal i forhold
til totalkapital være lavere enn 65 prosent til
og med 30. juni 2013. Fra og med 1. juli 2013
skal den årlig reduseres med 5 prosent. Fra
og med 1. juli 2015 og ut avtaleperioden, skal
langsiktig rentebærende gjeld i forhold til
totalkapital være lavere enn 50 prosent.
\\ EBITDA i forhold til rentebærende gjeld skal
fra og med 31. desember 2013 være lavere
enn 6,5, og denne skal årlig reduseres med
0,5.
Note 18Skatter
SKATTEKOSTNAD
Årets skattekostnad fordeler seg på:
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Betalbar skatt
Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel
Sum skattekostnad
(11 932)
94 657
82 725
(13 419)
22 296
8 877
Herav skattekostnad ikke videreført virksomhet (note 7)
Sum skattekostnad videreført virksomhet
2 201
80 524
(2 080)
10 957
2 201
2 201
(2 080)
(2 080)
Ikke videreført virksomhet
Betalbar skatt
Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel
Sum skattekostnad for ikke videreført virksomhet (note 7)
Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:
(Beløp i 1 000 kroner)
Resultat før skattekostnad for videreført og ikke videreført
virksomhet
Beregnet skattekostnad med de forskjellige lands skattesats på de
respektive resultater
Endring av skattekostnaden på grunn av:
- ikke skattepliktig inntekt
- ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader
- skatt på resultat fra deltakerlignede selskaper
- anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd
- resultatføring av tidligere års ikke balanseførte utsatt skattefordel
- ikke balanseført utsatt skattefordel
- diverse poster (valutadifferanser, SPE)
Skattekostnad videreført og ikke videreført virksomhet
Veid gjennomsnittlig skattesats
2011
(152 692)
2010
21 568
41 800
(5 198)
54 037
(24 758)
918
336
(9 454)
19 845
82 725
5 996
(7 644)
6 756
182
4 859
3 926
8 877
27,38 %
24,10 %
Endringen i veid gjennomsnittlig skattesats skyldes endret lønnsomhet i konsernets datterselskap i
utlandet
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Skattekostnad på poster ført over øvrige resultatelementer:
2011
Før
skatt
(Beløp i 1 000 kroner)
Estimatavvik pensjon
Kontantstrømsikring
Omregningsdifferanser
Andre egenkapitaljusteringer
Øvrige resultatelementer
(49 103)
15 617
(394)
582
(33 298)
71
Regnskap konsern
2010
Skattekostnad
13 261
(4 373)
8 888
Etter
skatt
(35 843)
11 244
(394)
582
(24 410)
Før
skatt
(22 575)
22 591
(5 072)
(174)
(5 230)
Skattekostnad
5 854
(6 326)
(472)
Etter
skatt
(16 721)
16 265
(5 072)
(174)
(5 702)
Skattekostnad ført mot egenkapitalen:
(Beløp i 1 000 kroner)
Utsatt skatt
Skatt andre justeringer ført mot egenkapital
Sum
Endring i balanseført netto utsatt skattefordel:
Balanseført verdi 1. januar
Resultatført i perioden
Skatt finansielle omløpsmidler ført over øvrige resultatelementer
Skatt estimatavvik pensjon ført over øvrige resultatelementer
Valutaomregning ført mot egenkapitalen
Balanseført verdi 31. desember
(69 789)
(101 933)
4 595
(5 107)
(172 234)
(53 862)
(23 902)
6 668
1 547
(240)
(69 789)
1) Klassifikasjonsfeil tidligere år i utenlandsk datterselskap
Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt:
Utsatt skatt:
2011
2010
-
(240)
(240)
UTSATT SKATT
Utsatt skatt nettoføres i de tilfeller der forskjellene som reverseres kan motregnes.
Alle forskjeller reverseres over 12 måneder som følge av at alle selskapene lignes etterskuddsvis.
Anleggsmidler
(Beløp i 1 000 kroner)
1. januar 2010
Resultatført i perioden
Korreksjon tidligere år
Egenkapitaljusteringer
31. desember 2010
Resultatført i perioden
Korreksjon tidligere år
Egenkapitaljusteringer
31. desember 2011
618 930
(5 262)
613 668
(23 278)
(2 624)
587 766
Andre
forskjeller
Sum
77 541
(13 735)
(5 595)
6 086
64 297
(26 268)
4 373
42 402
696 471
(18 997)
(5 595)
6 086
677 965
(49 546)
(2 624)
4 373
630 168
Kortsiktige
poster
Sum
Følgende beløp har blitt nettoført:
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
(Beløp i 1 000 kroner)
Utsatt skattefordel:
Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder
Sum utsatt skattefordel
(792 759)
(792 759)
(734 387)
(734 387)
Utsatt skatt:
Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder
Sum utsatt skatt
Netto utsatt skatt/skattefordel
Netto utsatt skatt/skattefordel videreført virksomhet
630 168
630 168
(162 591)
(162 591)
677 965
677 965
(56 422)
(56 422)
13 367
7 277
(222)
(8 155)
(2 624)
9 643
25 099
1 606
(342)
(7 401)
(5 595)
13 367
Endring i balanseført netto utsatt skatt:
Balanseført verdi 1. januar
Resultatført i perioden
Skatt finansielle omløpsmidler ført over øvrige resultatelementer
Skatt estimatavvik pensjon ført over øvrige resultatelementer
Korreksjon utsatt skatt mot betalbar skatt tidligere år 1
Korreksjon tidligere års feil utsatt skatt
Balanseført verdi 31. desember
Utsatt skattefordel:
1. januar 2010
Resultatført i perioden
Egenkapitaljusteringer
31. desember 2010
Resultatført i perioden
Egenkapitaljusteringer
31. desember 2011
Avsetning for
forpliktelser
Fremførbart
underskudd
(29 713)
14 581
(5 854)
(20 986)
22 655
(13 261)
(11 592)
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig
at konsernet kan anvende dette mot fremtidig
skattepliktig overskudd. Ved avleggelse av årsregnskapet har ledelsen vurdert den fremtidige
skattepliktige inntekten tilstrekkelig til å utnytte
den bokførte utsatte skattefordelen. Vurderingen
er gjort basert på ledelsens estimater om fremti-
(667 312)
(3 601)
(670 913)
(54 571)
(725 484)
(28 209)
(14 279)
(42 488)
(13 195)
(55 683)
(725 234)
(3 299)
(5 854)
(734 387)
(45 111)
(13 261)
(792 759)
dig overskudd i konsernet, sentralt i vurderingen
er blant annet konsernets avtale med staten om
tjenestekjøp til og med 2019, samt virkningene
av konsernets gjennomførte restrukturering. Det
fremførbare underskuddet pr. 31. desember 2011
er 2 591 millioner kroner (2010: 2 394 millioner
kroner).
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Utsatt skatt ført direkte mot egenkapitalen i året er som følger:
Gjennomsnittlig forventet levetid (i antall år) for en person som
pensjonerer seg når hun/han fyller 67 år:
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
Skatt på estimatavvik fra pensjonsordninger
Skatt på finansielle omløpsmidler ført mot egenkapitalen
Andre justeringer mot egenkapitalen
Sum
(13 261)
4 373
(8 888)
2010
(5 854)
6 326
(240)
232
- Kvinne
- Mann
av Stortinget i februar 2010, medførte oppløsning og inntektsføring av avsetninger til gammel
AFP ordning. Det ble gjort avsetninger for å
dekke antatt underfinansiering i den gamle AFP
ordningen. Den nye AFP ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretak
skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av
ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler
og pensjonskostnad. Inntil det finnes pålitelig og
konsekvent informasjon for allokering må den
nye AFP ordningen regnskapsføres som en innskuddsordning. De etablerte pensjonsordningene omfatter 2 073 ansatte i konsernet. Periodens pensjonskostnad viser de ansattes pensjonsopptjening av fremtidig avtalt pensjon i
regnskapsåret.
17,2 år
13,6 år
17,5 år
13,8 år
18,4 år
15,6 år
18,5 år
15,4 år
2011
2010
Gjennomsnittlig forventet levetid (i antall år) 20 år etter balansedagen
for en person som pensjonerer seg når hun/han fyller 67 år:
- Kvinne
- Mann
Note 19Pensjon
Konsernet har både innskudds- og ytelsesbaserte
pensjonsordninger. For de innskuddsbaserte
planene er kostnaden lik periodens innskudd for
de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige
pensjonen er avhengig av bidragenes størrelse
og avkastningen på pensjonsordningen. For de
ytelsesbaserte ordningene har arbeidsgiver
ansvaret for å yte en avtalt pensjon til den ansatte
i forhold til sluttlønn. Fremtidige definerte ytelser
er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår,
lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene
er dekket gjennom forsikringsselskap. I tillegg til
de pensjonsforpliktelser som dekkes gjennom
forsikringsordningene har selskapet usikrede
pensjonsforpliktelser over drift hovedsakelig for
tidligere nøkkelpersoner. Ny lov om AFP, vedtatt
72
Regnskap konsern
Årets pensjonskostnad innregnet i resultatet fremkommer slik:
(Beløp i 1 000 kroner)
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Tilskuddsplan
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser
Forventet avkastning av pensjonsmidlene
Opphør og planendringer
Netto pensjonskostnader over drift
Arbeidsgiveravgift
Ansattes egenandel
Sum pensjonskostnad inkludert i lønnskostnader
14 821
38 827
12 741
(10 505)
(23 383)
50
2 278
(348)
34 481
21 941
35 691
14 227
(10 386)
2 476
2 589
(902)
65 636
Estimatavvik ført over øvrige resultatelementer (før skattekostnad)
(49 103)
(22 575)
Spesifikasjon av netto pensjonsforhold:
Økonomiske forutsetninger:
2011
2010
Norge
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på fondsmidler
Forventet årlig lønnsregulering
Forventet årlig regulering av pensjoner
Forventet årlig G-regulering
Tabellverk benyttet for beregning av forpliktelse
Tabellverk benyttet som forutsetning for uførhet
2,60 %
4,10 %
3,50 %
0,10 %
3,25 %
K2005
IR02
4,00 %
5,40 %
4,00 %
1,30 %
3,75 %
K2005
IR02
Tyskland
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på fondsmidler
Forventet årlig lønnsregulering
Forventet årlig regulering av pensjoner
Forventet årlig G-regulering
4,60 %
3,51 %
IA
1,90 %
IA
5,00 %
IA
2,50 %
1,90 %
IA
Gjennomsnittlig forventet tjenestetid frem til pensjonsalder
12,1 år
12,1 år
2011
2010
Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser pr. 31. desember
for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
Estimert virkelig verdi av pensjonsmidlene pr. 31. desember
Sum
340 266
265 790
74 476
313 698
254 842
58 856
Nåverdi av forpliktelse for ikke fondsbaserte ordninger
Nåverdi av pensjonsforpliktelser over drift
Netto pensjonsforpliktelse
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet
Netto pensjonsforpliktelse videreført virksomhet
4 405
22 172
101 053
101 053
13 169
54 023
126 048
126 048
(Beløp i 1 000 kroner)
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Netto pensjonsforhold er klassifisert som følger i balansen:
(Beløp i 1 000 kroner)
Andre langsiktige fordringer
Pensjonsforpliktelser
Eiendeler holdt for salg
Netto pensjonsforpliktelse
73
Regnskap konsern
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
640
101 693
101 053
673
126 721
126 048
Selskapets forventede bidrag til ordningene kommende år
2012
2011
15 191
22 888
Konsernet har opprettet obligatorisk tjenestepensjonsforsikring i de selskaper der en er pliktig til
dette. Ordningene oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Historisk tabell nåverdi av pensjonsforpliktelser og midler pr. 31. desember
Endring i den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelse i løpet av året:
(Beløp i 1 000 kroner)
Pensjonsforpliktelse 1. januar
Nåverdien av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad
Estimatavvik
Omregningsdifferanser forpliktelse
Opphør pensjonsordninger (planendringer)
Avgang ved salg datterselskap
Utbetalte pensjoner
Endring arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse
Pensjonsforpliktelse 31. desember
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
380 890
14 821
12 742
47 905
308
(71 436)
(16 265)
(2 122)
366 843
2010
328 922
21 941
14 227
28 501
(2 035)
2 102
(872)
(10 373)
(1 523)
380 890
Virkelig verdi 1. januar
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Estimatavvik
Fripoliser og utbetalinger ved opphør ordninger (planendringer)
Bidrag fra arbeidsgiver
Utbetalte pensjoner
Virkelig verdi 31. desember
2010
2009
2008
2007
366 843
265 790
101 053
380 890
254 842
126 048
328 922
232 599
96 323
411 660
252 135
159 525
532 608
363 168
169 440
Faktabaserte justeringer av ytelsesbaserte forpliktelser i prosent
2011
254 842
10 505
(1 198)
(47 223)
60 770
(11 906)
265 790
2010
232 599
10 586
5 916
(11 342)
24 877
(7 794)
254 842
(Beløp i 1 000 kroner)
Aksjer
Kortsiktige obligasjoner
Pengemarked
Langsiktige obligasjoner
Eiendom
Annet
Sum
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene
2011
2010
19,7 %
12,7 %
19,3 %
30,4 %
15,3 %
2,6 %
100,0 %
13,6 %
24,1 %
14,6 %
27,0 %
16,1 %
4,6 %
100,0 %
1,78 %
5,67 %
2010
22,98 %
8,73 %
Diskonteringsrente
Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad
Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember
+ 1 prosent
(8 275)
(22 232)
- 1 prosent
8 965
22 232
Endring årlig lønnsvekst
(Beløp i 1 000 kroner)
Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad
Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember
+ 1 prosent
5 862
15 158
- 1 prosent
(5 517)
(14 147)
Endring G-regulering
(Beløp i 1 000 kroner)
Pensjonsmidlenes sammensetning:
2011
Sensitivitetsanalyse ved endringer i forutsetninger:
(Beløp i 1 000 kroner)
Endring i pensjonsmidlenes virkelige verdi:
(Beløp i 1 000 kroner)
Nåverdien av den ytelsesbaserte
pensjonsforpliktelsen
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
Underskudd/(overskudd)
2011
Økning (+) reduksjon (-) periodens netto pensjonskostnad
Økning (+) reduksjon (-) i netto pensjonsforpliktelse pr. 31. desember
+ 1 prosent
(3 793
(9 095)
- 1 prosent
3 448
8 084
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
74
Regnskap konsern
Note 20Forpliktelser
(Beløp i 1 000 kroner)
Utsatt
inntektsføring
Balanse 1. januar 2010
Årets avsetning
Bruk av avsetning fra forrige år
Balanse 31. desember 2010
5 784
(167)
5 617
Årets avsetning
Bruk av avsetning fra forrige år
Balanse 31. desember 2011
(167)
5 450
Restrukturering
Rettstvist
Aksjeverdibasert
godtgjørelse
-
566
566
20 784
566
(15 167)
6 183
8 000
8 000
253
819
8 253
(167)
14 269
15 000
(15 000)
-
Sum
Klassifikasjon i balansen:
Langsiktig gjeld (utsatt inntektsføring)
Langsiktig gjeld videreført virksomhet
5 450
5 450
Kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld videreført virksomhet
8 819
8 819
Utsatt inntektsføring
Det er foretatt en bruttoføring av mottatt investeringstilskudd med mulig tilbakebetalingsplikt. Inntektsføring av investeringstilskuddet skjer i takt
med avskrivninger for tilhørende driftsmiddel.
Årets inntektsføring er 166 000 kroner. Rest investeringstilskudd pr. 31. desember 2011 utgjør 5,5 millioner kroner.
Restrukturering
I forbindelse med kostnadsreduksjonsprosessen
ble det avsatt for kostnader knyttet til dobbeltfunksjoner i nedbemanningsprosesser samt kostnader
knyttet til avvikling av kontorer, selskaper og funksjoner. Rundt halvparten av de planlagte prosessene ble gjennomført i 2009 og resten ble gjennomført i 2010. Rest avsetning på 15 millioner kroner ble inntektsført i 2010 i takt med gjennomføringen av nedbemanning og avvikling.
Rettstvist
AS TIRB og datterselskapet Cominor AS ble i mai
2009 anmeldt av Troms fylkeskommune. Fylkeskommunen tok ut forliksklage i desember 2009.
Troms fylkeskommune hevdet at selskapene har
fått for mye betalt for tilfeldig assistansekjøring og
uforutsette, ikke planlagte kjøreoppdrag på til
sammen omlag 25 millioner kroner eksklusive renter. Nord Troms Tingrett avsa 4. januar 2012 dom i
saken og påla TIRB og Cominor å betale erstatning
til Troms fylkeskommune på 16 millioner kroner.
Dommen ankes til lagmannsretten. Selskapene har
foretatt avsetning for tap på kun deler av dommen,
8 millioner kroner, da selskapet ikke er enig i dommens økonomiske utregninger.
Aksjeverdibasert godtgjørelse (syntetisk opsjon)
Det ble i 2010 gitt tilbud om opsjonsordning til alle
fast ansatte i Hurtigruten ASA og 100 prosent eide
datterselskap, som eide aksjer i Hurtigruten ASA
pr. 31. desember 2010. Ordningen er en aksjeverdibasert godtgjørelse der den ansatte mottar kontanter i stedet for aksjer (syntetiske opsjoner). Det
vises til note 21 for ytterligere informasjon.
Investeringsforpliktelser
Selskapet har ingen inngåtte investeringskontrakter pr. balansedagen.
Operasjonelle leieavtaler – forpliktelser hvor et
selskap i konsernet er leietaker
Konsernet leier kontor i Tromsø, samt noen andre
kontorer. Leiekontraktene har varierende betalingsterminer, prisreguleringsklausul og rett til forlengelse av leieforholdet. Konsernet leier også maskiner og transportutstyr. Årets regnskapsførte leiekostnader er vist i note 8. Konsernet har ingen
uoppsigelige leieavtaler.
Morselskapet inngikk i desember 2002 og juni 2003
avtale om salg med tilbakeleie av hurtigruteskipene MS Richard With og MS Nordlys. Skipene ble
solgt til henholdsvis Kystruten KS og Kirberg Shipping KS og leid tilbake for en periode på 15 år
med opsjon på ytterligere 5 år på markedsmessige
betingelser. Leie første 15 år består av tre deler;
fast leie i NOK, fast leie i USD/EUR og variabelt
element i USD/EUR.
I konsernregnskapet er Kystruten KS og Kirberg
Shipping KS konsolidert i tråd med IFRS SIC -12 om
enheter for særskilte formål. Kostnadsført bareboatleie i morselskapet, er således eliminert mot leieinntekt i kommandittselskapene i forbindelse med konsolideringen.
Hurtigruten ASA skal forestå og bekoste drift,
forsikring og alt nødvendig løpende vedlikehold av
skipene. I leieavtalene mellom kommandittselskapene og Hurtigruten ASA er det fastsatt likelydende
finansielle krav til Hurtigruten ASA under avtalenes
løpetid, såkalte "Financial Covenants", som selskapet har i sine langsiktige låneavtaler knyttet til skip.
Det vises til note 17 for omtale av disse "Financial
Covenants".
Brudd på "Financial Covenants" kan medføre at
leieavtalene avsluttes av utleier. Konsernet har oppfylt alle "Financial Covenants" pr. 31. desember
2011.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Det ble i forbindelse med finansiell restrukturering i februar 2009, inngått avtale med kommandittselskapene Kystruten KS og Kirberg Shipping
KS som innebærer at avdragsdelen av leien under
certepartiavtalene med de to kommandittselskapene i perioden frem til 31. desember 2011 ikke
skal betales ned i nevnte periode, men legges til
avdrag som skal betales i 2012 og 2013, slik at
man er tilbake til opprinnelig tilbakebetalingsplan i august 2013. Kommandittselskapene vil
motta, for sine proposjonale andeler av utestående gjeld, eventuelle betalinger som foretas
under "cash sweep" ordningen for bankene, som
beskrevet i note 17. Det er også avtalt at leiebetalingerne under certepartiavtalene skal økes for å
75
Regnskap konsern
kompensere for økte utgifter kommandittselskapene får på sine låneavtaler som følge av avtaleendringen i avdragsstrukturen. I tillegg er det
avtalt at Hurtigrutens opsjon til å kjøpe tilbake MS
Nordlys og MS Richard With termineres. Det er
ikke foretatt nedbetalinger etter "cash sweep"
bestemmelsen i 2011. Hurtigruten ASA har i første
kvartal 2011 foretatt ekstraordinær nedbetaling på
avdragsdelen av bareboatleien. Ekstraordinær
nedbetaling er foretatt gjennom frigivelse av midler som var sperret som sikkerhet for leieforholdet. Innbetalingene er i sin helhet benyttet til en
ekstraordinær nedbetaling av gjeld i de to kommandittselskapene.
Garantistillelser
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Tilknyttede selskap
Sum garantier
2 541
2 541
3 066
3 066
Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og veide gjenomsnittlige utøvelseskurser:
2011
Gjennomsnittlig
utøvelseskurs i
kroner
pr. aksje
Pr. 1. januar
Årets tildeling
Forspilt
Utøvet
Utløpt
Pr. 31. desember
4,01
4,01
4,01
2010
Opsjoner
(antall i
tusen)
3 878
(173)
(741)
2 963
Hurtigruten ønsker å stimulere ansatte til å investere i egen bedrift gjennom en incentivordning.
Hensikten med dette er å gjøre Hurtigruten mer
attraktiv som langsiktig arbeidsplass, øke oppmerksomheten omkring aksjonærverdier og lønnsomhet samt stimulere til langsiktig adferd som
over tid øker aksjeverdiene i selskapet. Det ble
gitt tilbud om opsjonsordning til alle fast ansatte
i Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap, som eide aksjer i Hurtigruten ASA pr. 31.
desember 2010.
For hver aksje den ansatte eide 31. desember
2010 ville den ansatte få tre opsjoner. Bedriftsledelsen og personer som rapporterer direkte til
administrerende direktør kan delta med inntil
83 333 aksjer (totalt 250 000 opsjoner), ansatte
som rapporterer direkte til medlem i bedriftsle-
desen kan delta med inntil 33 333 aksjer (totalt
100 000 opsjoner) og øvrige ansatte med inntil
8 333 aksjer (totalt 25 000 opsjoner).
Programmet er strukturert som syntetiske opsjoner hvor opsjonen utøves over de neste tre
årene. 20 prosent av opsjonen løses ut desember
2011, 30 prosent desember i 2012 og 50 prosent i
desember 2013 og markedsprisen vil være gjennomsnittverdi for desember i de ulike årene. Utgangspunktet for gevinstberegningen er gjennomsnittlig aksjekurs i andre halvår 2010 som var
4,01 kroner. Antall aksjer pr. 31. desember 2010
må beholdes inntil opsjonene skal utløses. Eventuell gevinst utbetales som ekstraordinær bonus
uten rett til opptjening av feriepenger, etter utgangen av hvert år. Den ansatte betaler normal
inntektsskatt på gevinsten.
Opsjoner
(antall i
tusen)
4,01
4,01
3 878
3 878
Utløpsdato og utøvelseskurs for utestående opsjoner ved årslutt:
Utøvelseskurs i kroner
pr. aksje
Note 21Aksjeverdibasert godtgjørelse
Gjennomsnittlig
utøvelseskurs i
kroner
pr. aksje
Utløpsdato
31. desember 2011
31. desember 2012
31. desember 2013
Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene er
etter perioden, beregnet med Black-Scholes
opsjonsprisingsmodell, 1,49 kroner pr. opsjon
(2010: 4,91 kroner pr. opsjon). De viktigste inndata er aksjekursen pr. 31. desember 2011 på
3,03 kroner (pr. 31. desember 2010: 4,88 kroner),
utøvelseskursene vist over, standardavvik på forventet aksjeavkastning på 59 prosent (2010: 39
prosent) samt årlig risikofri rente 1,31 prosent
(2010: 2,34 prosent). Volatilitet målt ved standardavviket for forventet avkastning er basert på
4,01
4,01
4,01
2011
Opsjoner
(antall i
tusen)
2010
Opsjoner
(antall i
tusen)
1 111
1 852
2 963
776
1 163
1 939
3 878
statistisk analyse av daglige aksjekurser i 2011.
Virkelig verdi kostnadsføres under personalkostnader over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført henholdsvis 0,3 millioner kroner og 0,6
millioner kroner i 2011 og 2010. Gjennomsnittskursen i desember hvert år skal måles opp mot gjennomsnittskursen for andre halvår 2010, som var
4,01 kroner. Gjennomsnittskursen i desember
2011 ble 3,13 kroner og det ble dermed ikke gevinstberegning eller utbetaling for 2011.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Note 24Personalkostnader
Note 22Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
(Beløp i 1 000 kroner)
Leverandørgjeld
Skyldig offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
Sum
2011
2010
226 865
36 135
492 597
755 597
301 303
37 347
377 954
716 604
Se note 30 for informasjon om leverandørgjeld og annen kortsiktige gjeld til nærstående.
Note 23Driftsinntekter
2010
Salgsinntekter
Varesalgsinntekter
Kontraktsinntekter
3 015 656
381 601
538 326
2 872 539
362 601
574 847
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet
Sum driftsinntekter
(8 862)
3 926 720
(22 128)
3 787 859
Salgsinntekter inkluderer en regnskapsmessig effekt av forsikringsoppgjøret knyttet til reparasjon av
MS Nordlys på 86 millioner kroner. Inntektsføring av forsikringsoppgjøret er i henhold til IAS 16.66.
Omfanget av konsernets inntekter knyttet til offentlige tjenestekjøp er som følger:
2011
2010
Inntekt vedrørende kollektivtrafikk fra Nordland fylkeskommune
Inntekt vedrørende kollektivtrafikk fra Troms fylkeskommune
Inntekt vedrørende kystruten Bergen - Kirkenes fra staten
45 285
167 770
325 271
53 374
144 525
376 948
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet
Sum
538 326
(2 444)
572 403
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Personalkostnader
Lønninger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader (note 19)
Andre ytelser
1 053 618
52 335
34 481
46 309
911 885
48 971
65 636
28 794
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7)
Sum
1 186 744
(Beløp i 1 000 kroner)
Gjennomsnittlig antall årsverk
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
76
Regnskap konsern
Offentlig tjenestekjøp knytter seg til kjøp av tjenester for Hurtigruten langs norskekysten og bussvirksomheten. Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet ble avsluttet 31. desember
2011 etter at Hurtigruten og staten den 13. april 2011 ble enige om en ny avtale for kystruten Bergen
– Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale trådte i kraft 1. januar 2012.
-
2 133
(209)
1 055 078
1 971
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
77
Regnskap konsern
Note 25Godtgjørelser
Tall for 2011:
(Beløp i 1 000 kroner)
Stilling
Lønn 4
Olav Fjell
Torkild Torkildsen
Anders Olstad 1, 3
Trond Øverås
Glen Hartridge
Ole Fredrik Hienn
Hans Rood 2
Dag-Arne Wensel
Trygve Hegnar
Per Heidenreich
Berit Kjøll
Olaf Larsen
Arve Giske
Helene Jebsen Anker
Merete Nygaard Kristiansen
Guri Mai Elmar
Tone Mohn-Haukland
Per-Helge Isaksen
Vararepresentanter
Bedriftsforsamling
Honorar til revisor – lovpålagt revisjon 3
Bistand IFRS, regnskap og skatt 3
Andre attestasjonsoppgaver 3
Honorar til revisor – annen bistand 3
CEO/administrerende direktør
Deputy CEO
CFO til 31. desember
Product & marketing director til 1.desember
Director product and pricing management
Director legal affairs
Sales and marketing director
Director of technical and maritime operations
Styrets leder
Styrets nestleder
Styremedlem
Styremedlem til 14. april
Styremedlem fra14. april
Styremedlem
Styremedlem til 14. april
Styremedlem fra14 april
Styremedlem, ansattevalgt
Styremedlem, ansattevalgt
4 471
2 131
1 416
946
1 611
2 146
993
465
494
-
1)
2)
3)
4)
5)
Pensjons
kostnad 4
Annen
godtgjørelse 4, 5
94
343
391
198
297
547
265
14
15
-
7 503
168
90
124
249
691
155
5
10
1
4
4
-
Lån
-
Honorarer 4
3 634
308
161
129
48
117
133
42
98
155
129
166
3 639
381
101
481
CFO innleid fra eksternt selskap. Honorar inkluderer reisekostnader, dekning av telefonutgifter samt hjemme PC. CFO mottar kun honorar og er ikke inkludert i selskapets øvrige ordninger.
Lønn til Rood utbetales i USD og er omregnet til NOK.
Honorar eksklusive merverdiavgift.
Lønn, honorar og styrehonorar er utbetalt fra administrasjonsselskapet Hurtigruten Pluss AS, foruten lønn til ansattevalgte styremedlemmer som er utbetalt i Hurtigruten ASA.
Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2011 (utbetales i 2012), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning.
Selskapets administrerende direktør Olav Fjell har
avtale om en årlig lønn på 4,3 millioner kroner.
Andre ytelser inkluderer fri bil, samt ordinære
godtgjørelser til dekning av telefon, internett, avis
og hjemme-pc. I tillegg har han en avtale om
bonus som fastsettes av selskapets styre. Styret står
fritt til å vurdere om det skal utbetales bonus, og
hvor mye som eventuelt skal utbetales innenfor en
ramme på maksimalt 1/3 av årslønnen. De fire første årene Fjell var ansatt ble det ikke gjort vurdering av bonus, men høsten 2011 besluttet styret å
betale bonus på 0,7 milloner kroner for årene 20072011. Beløpet er inkludert i posten andre godtgjørelser ovenfor. Det foreligger ingen individuelle
pensjonsforpliktelser knyttet til administrerende
direktørs ansettelsesforhold.
Da Fjell ble ansatt som administrerende direktør
i selskapet i september 2007, hadde det vært flere
sjefsskifter på kort tid, og styret ønsket å stimulere
Fjell til å bli i selskapet over flere år. I ansettelseskontrakten ble det derfor lagt inn en betemmelse
om at dersom administrerende direktør fratrådte
etter eget ønske etter minimum tre års ansettelse,
skulle selskapet yte etterlønn i 18 måneder. Eventuell lønn som ble mottatt fra annen fast stilling i etterlønnsperioden ville da ikke komme til fradrag i
utbetalt etterlønn fra Hurtigruten. Høsten 2011
hadde Fjell vært ansatt i fire år og styret valgte å
betale ut den avtalte etterlønnen som en bonus for
minst tre års ansettelse og samtidig slette bestemmelsen om etterlønn. Avtale om etterlønn ved fratredelse etter ønske fra styret ble også slettet og
Fjell har nå en ordinær oppsigelsestid på seks måneder uten rett til etterlønn. Utbetalingen på 6,6
millioner kroner er inkludert i kolonnen annen godtgjørelse ovenfor.
Selskapets bedriftsledelse er medlemmer av
selskapets kollektive innskuddsordning. I tillegg er
det opprettet en pensjonsordning (tilskuddsordning) som gir pensjongrunnlag også for lønn over
12G. Ordningen er generell i selskapet og dekker
alle ansatte som har lønn over 12 G, også medlem-
mer av bedriftledelsen, dog med unntak av administrerende direktør som ikke er medlem av noen
individuelle pensjonsordninger i selskapet. Kostnader til pensjon for bedriftsledelsen er inkludert i
kolonnen pensjonskostnader ovenfor.
Styret vedtok i styremøte den 26. februar 2008 at
det skulle innføres en prestasjonsbasert bonus for
selskapets ledelse med virkning fra 1. januar 2008.
Bonusutbetalingene skal være begrenset oppad til
1/3 av årslønn, hvorav 25 prosent av bonusen skal
bestemmes av konsernets resultat, mens de øvrige
75 prosent skal bestemmes av resultat innenfor
eget ansvarsområde. Innenfor eget ansvarsområde
skal resultatet måles opp mot forhåndsbestemte
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
målsetninger/parametre. Bonusordningen omfatter
bedriftsledelsen, unntatt administrerende direktør.
Administrerende direktør har egen bonusordning
der styret fastsetter størrelsen, ordningen er beskre-
78
Regnskap konsern
vet ovenfor i avsnittet om administrerende direktørs
lønnsforhold. Det vil bli foretatt utbetaling knyttet til
bonusordningen til bedriftsledelsen basert på regnskapet for 2011. Utbetalingen gjøres i 2012. Bonus
er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser ovenfor.
Det ble i 2010 opprettet en aksjeverdibasert
bonusordning (syntetisk opsjon) for fast ansatte i
Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap
av Hurtigruten ASA. Årets beregnede kostnad knyttet til ledende ansatte i ordningen er inkludert i
posten andre godtgjørelser ovenfor. Det vises til
note 21 for ytterligere informasjon om ordningen.
Tall for 2010:
(Beløp i 1 000 kroner)
Stilling
Lønn
Pensjonskostnad
Annen
godtgjørelse 2
Lån
Honorarer
Olav Fjell
Torkild Torkildsen
Anders Olstad 1
Trond Øverås
Glen Hartridge
Ole Fredrik Hienn
Hans Rood
Dag-Arne Wensel
Trygve Hegnar
Per Heidenreich
Berit Kjøll
Olaf Larsen
Helene Jebsen Anker
Merete Nygaard Kristiansen
Anton Abrahamsen
Tone Mohn-Haukland
Rigmor Sand
Per-Helge Isaksen
Rolf Andersen
Herodd Widding
Bo Lennart Christer Thorbjørnsson
Vararepresentanter
Tidligere styremedlemmer og observatører
Bedriftsforsamling
Honorar til revisor - lovpålagt revisjon 3
Bistand IFRS, regnskap og skatt 3
Andre attestasjonsoppgaver 3
Honorar til revisor - annen bistand 3
CEO/administrerende direktør
Deputy CEO
CFO
Product and marketing director
Director pricing and revenue management
Director legal affairs
Sales director
Director maritime technical operations
Styrets leder
Styrets nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni
Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni
Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni
Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni
Observatør styret til 10. juni
Observatør styret til 10. juni
Observatør styret
4 049
1 378
1 318
860
1 575
2 223
878
-
158
174
333
142
361
637
139
-
205
331
284
269
266
705
480
-
-
3 189
288
151
118
130
135
118
50
80
50
67
22
177
12
188
2 603
524
119
760
1) CFO innleid fra eksternt selskap. Honorar inkluderer reisekostnader, dekning av telefonutgifter samt hjemme PC. CFO mottar kun honorar og er ikke inkludert i selskapets øvrige ordninger.
2) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2010 (utbetales i 2011), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning.
3) Honorar eksklusive merverdiavgift.
Det ble foretatt utbetaling knyttet til bonusordningen til bedriftsledelsen, omtalt ovenfor, basert på regnskapet for 2010.
Utbetalingen ble gjort i 2011. Bonus er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser ovenfor. Det ble ikke foretatt utbetaling på bonusordning knyttet til administrerende direktør.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
79
Regnskap konsern
ERKLÆRING OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE
ANSATTE I HURTIGRUTEN ASA
4.5 Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 prosent av lønn. Lavere pensjonsalder
enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå.
4.6 Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavalen før den inngås.
5.3 Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra
næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv
eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et
forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av
den nye årsinntekten. Reduksjon bør først skje
etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.
3. Variabel lønn
Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende
prinsipper:
5. Sluttvederlag
5.1 I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg
bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang med
mindre det foreligger særlige grunner for det.
5.4 Sluttvederlaget skal holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede
til erstatningsansvar eller at vedkommende blir
tiltalt for lovbrudd.
1.2 Med kompensasjonsordning menes i disse
retningslinjene en lønnspakke bestående av et
eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).
3.1 Det må være klare sammenhenger mellom
de mål som ligger til grunn for den variable lønnen og virksomhetens mål.
5.2 Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders
fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden.
1.3 Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i
tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, andre finansielle ytelser og naturalytelser.
3.3 Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke.
Retningslinjer for fastsettelse av lederlønninger i Hurtigruten ASA
Med virkning fra 15. februar 2011 er følgende
retningslinjer fastsatt:
1. Definisjoner
1.1 Ledende ansatte omfatter daglig leder og
andre ledende ansatte, jfr. Ot.pr. nr. 55 (20052006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om ”ledende ansatte”.
2. Hovedprinsipper for fastsettelse av kompensasjonsordninger
2.1 Lederlønningene i Hurtigruten ASA skal være
konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.
2.2 Hovedelementet i en kompensasjonsordning
bør være den faste grunnlønnen.
2.7 Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i 100 prosent eide datterselskaper i samme konsern.
2.8 Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.
3.2 Variabel lønn må være basert på objektive,
definerbare og målbare kriterier.
3.4 Flere relevante målekriterier bør legges til
grunn.
3.5 En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for
ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver
enkelt deltager i programmet.
Note 26Andre driftskostnader
2011
2010
Varekostnader
Driftskostnader
Salgs og administrasjonskostnader
578 827
1 411 479
342 359
536 368
1 267 315
355 388
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7)
Sum andre driftskostnader
(6 050)
2 326 615
(3 391)
2 155 680
(Beløp i 1 000 kroner)
3.6 Ordningen skal være tidsbegrenset.
2.3 Kompensasjonsordningene må utformes slik
at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på
grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan
påvirke.
2.4 De enkelte elementer i en lønnspakke må
vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel
lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt
over den samlede verdi av den enkelte leders
avtalte kompensasjon.
2.5 Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Administrerende direktørs godtgjørelse fastsettes av
styret.
2.6 Styret skal påse at lederlønnsordningene ikke
gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker
selskapets omdømme.
3.7 Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke
overstige seks måneders fastlønn, med mindre
særskilte hensyn tilsier det.
4. Pensjonsytelser
4.1 Pensjonsvilkår skal være på linje med andre
ansattes vilkår i selskapet.
4.2 I den grad det avtales lavere pensjonsalder
enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal
pensjonsalderen som hovedregel ikke settes
lavere enn 65 år.
4.3 Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende
andre ansatte i virksomheten.
4.4 Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger.
Note 27Andre (tap) gevinster – netto
Andre (tap) gevinster består av følgende poster:
2011
2010
Gevinst ved salg av aksjer
Gevinst ved salg av varige driftsmidler
Tap ved salg av varige driftsmidler
(1 889)
85 209
-
18 873
416
(636)
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7)
Sum
83 320
(11 198)
7 455
(Beløp i 1 000 kroner)
Gevinst ved salg av varige driftsmidler i 2011 gjelder i hovedsak salg av eiendommer i bussvirksomheten (TIRB Eiendom II AS). Gevinst ved salg av aksjer i 2010 gjelder salg av konsernets aksjepost i Nor
Lines AS og Cominor Bilservice AS.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Konsernet har vært involvert i følgende transaksjoner med nærstående parter:
Note 28Finansinntekter og -kostnader
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
2010
Rentekostnader:
- banklån
- konvertibelt lån (note 17)
- valutatap
- andre finanskostnader
Finansielle eiendeler - virkelig verdi
(199 425)
(6 576)
(59 707)
(4 843)
-
(219 472)
(6 692)
(55 018)
(1 107)
(316)
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7)
Finanskostnader
2 981
(267 570)
3 210
(279 395)
Renteinntekter på kortsiktige bankinnskudd
Valutagevinst
Andre finansinntekter
4 419
67 350
2 237
10 552
56 920
3 463
Herav klassifisert som ikke videreført virksomhet (note 7)
Finansinntekter
74 005
(7)
70 928
Netto finanskostnader
(193 565)
(208 467)
Valutadifferanser er (kostnadsført)/inntektsført i resultatregnskapet som følger:
Salgsinntekter
Andre driftskostnader
Netto finansinntekt (-kostnad)
Sum
2011
(64 488)
(1 903)
(7 643)
(70 228)
2010
27 910
437
1 902
29 375
Note 30Nærstående parter
Transaksjoner med nærstående parter er inngått
på markedsmessige vilkår. Nærståene parter i
denne sammenheng er nøkkelpersoner i selskapet samt tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskap for 2011 dreier seg i all hovedsak om Funn
IT AS og ANS Havnebygningen. Funn IT håndterer Hurtigruten ASAs IT funksjon, mens ANS Havnebygningen eier og leier ut bygningen for mor-
(Beløp i 1 000 kroner)
Salg av tjenester til tilknyttede selskap
Inntekter
Sum salg av tjenester til tilknyttede selskap
Kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap
Leiekostnader lokaler
IT-tjenester og lignende
Sum kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap
(Beløp i 1 000 kroner)
Godtgjørelser til ledende ansatte
Lønn og andre kortsiktige ytelser
Pensjonskostnader (inkludert tidligere ledende ansatte)
Sum godtgjørelser til ledende ansatte
Mellomværende med tilknyttede selskap ved årets slutt
Leverandørgjeld
Mellomværende med tilknyttede selskap pr. 31. desember
2011
2010
-
57 686
57 686
2 976
32 890
35 866
4 742
32 160
36 903
2011
2010
28 629
2 164
30 793
19 407
1 944
21 351
1 025
1 025
3 379
3 379
Transaksjoner med aksjonærer
Transaksjoner med selskapets største aksjonærer er
gjort på forretningsmessige vilkår, og er som følger:
Note 29Netto valutagevinster (tap)
(Beløp i 1 000 kroner)
80
Regnskap konsern
selskapets kontor i Tromsø. Konsernets eierandel
i begge selskap er 50 prosent. Konsernet kjøper
godstjenester av Nor Lines AS, gjennom en spacecharteravtale. Aksjene i Nor Lines AS er solgt
med regnskapsmessig virkning 31. desember
2010, og transaksjoner med selskapet er fra 1.
januar 2011 ikke lenger definert som transaksjoner med nærstående.
\\ Troms fylkeskommune kjøper tjenester knyttet
til kollektivtransport av konsernet.
Note 31Hendelser etter balansedagen
Refinansiering av Hurtigrutens gjeld
Hurtigruten ASA signerte 7. mars 2012 en låneavtale på 2,6 milliarder kroner med et banksyndikat
bestående av åtte norske og utenlandske banker.
Seks av disse var også med i Hurtigrutens tidligere banksyndikat. Lånet skal nedbetales med
260 millioner kroner pr. år og har en løpetid på
fem år med en margin på 350 basispunkter (3,5
prosent).
Samme dato ble også prosessen med et nytt,
usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner
gjennomført. Lånet har en løpetid på fem år og
én måned og en margin på 700 basispunkter (7,0
prosent).
Dette innebærer at hele Hurtigrutens eksisterende bankgjeld på ca tre milliarder kroner er
refinansiert. Refinansieringen har blitt muliggjort
etter den operasjonelle restruktureringen som har
blitt gjennomført de siste årene, den gode utviklingen selskapet har sett på passasjersiden, samt
den nye avtalen med staten med oppstart 1. januar 2012 på betydelige bedre vilkår enn den
gamle avtalen.
Refinansieringen sikrer Hurtigruten en fornuftig kapitalstruktur i de neste fem årene med en
avdragsprofil tilpasset selskapets virksomhet og
forventede inntjening.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
81
Regnskap morselskap
Resultatregnskap
Oppstilling av totalresultat
1. januar til 31. desember
(Beløp i 1 000 kroner)
Note
Driftsinntekter
Driftsinntekter
Sum driftsinntekter
16
Driftskostnader
Personalkostnader
Av- og nedskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
17
3
20
20
Ordinært resultat før skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat
2010
2 216 276
2 216 276
2 322 381
2 322 381
(574 014)
(253 618)
(1 541 129)
(2 368 761)
(637 718)
(258 626)
(1 234 973)
(2 131 317)
(Beløp i 1 000 kroner)
Note
Årsresultat
Driftsresultat
Finansinntekter
Finanskostnader
Netto finanskostnader
2011
5
(152 484)
191 064
57 153
(245 574)
(188 421)
87 366
(259 239)
(171 874)
(340 906)
19 190
93 225
723
Årsresultat
(247 680)
19 913
Overføringer
Overført (fra)/til annen egenkapital
Sum
(247 680)
(247 680)
19 913
19 913
2011
2010
(247 680)
19 913
(6 513)
11 815
(28)
5 274
4 909
17 781
22 690
Årets totalresultat
(242 406)
42 603
Totalresultatet tilordnes:
Aksjonærene i morselskapet
Årets totalresultat
(242 406)
(242 406)
42 603
42 603
Øvrige resultatelementer
Estimatavvik pensjon, netto etter skatt
Kontantstrømsikring, netto etter skatt
Omregningsdifferanser
Øvrige resultatelementer etter skatt
14
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
82
Regnskap morselskap
Balanse pr. 31. desember
(Beløp i 1 000 kroner)
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel
Tomter og bygninger
Skip
Andre varige driftsmidler
Sum varige driftsmidler
Investeringer i datterselskap
Investeringer i tilknyttede selskap
Investeringer i andre selskap
Derivater
Langsiktige fordringer
Sum finansielle anleggsmidler
Note
Sum eiendeler
2010
3
5
3
3
3
2 946
170 555
570
3 250 965
1 063
3 426 100
4 294
79 391
570
3 357 729
1 209
3 443 193
6
7
492 118
19 609
13 792
40 722
566 241
492 118
19 609
12 798
21 633
36 419
582 577
3 992 340
4 025 770
8
9
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
Kortsiktige fordringer
Derivater
Betalingsmidler
Sum omløpsmidler
2011
11
9
8
12
49 464
625 821
28 639
74 150
778 074
40 325
822 396
12 677
223 828
1 099 226
4 770 414
5 124 998
2011
2010
13
1 154 588
55 390
1 209 977
1 154 588
297 796
1 452 384
Pensjonsforpliktelser
Sum avsetning for forpliktelser
14
24 747
24 747
18 763
18 763
Pantegjeld
Annen langsiktig gjeld
Derivater
Sum langsiktig gjeld
10
10
8
2 200 644
57 747
15 772
2 274 164
3 119 729
111 165
18 041
3 248 935
Kortsiktig gjeld
Derivater
Sum kortsiktig gjeld
9
8
1 261 374
152
1 261 526
387 813
17 102
404 915
Sum gjeld
3 560 437
3 672 613
Sum egenkapital og gjeld
4 770 414
5 124 998
(Beløp i 1 000 kroner)
EGENKAPITAL OG GJELD
Innskutt egenkapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Note
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
83
Regnskap morselskap
Oppstilling av endringer i egenkapitalen
Aksjekapital inkludert
egne aksjer
Overkursfond
Opptjent
egenkapital
Sum innskutt og
opptjent egenkapital
419 965
734 622
255 194
1 409 781
-
-
19 913
19 913
-
-
17 781
4 909
22 690
42 603
17 781
4 909
22 690
42 603
Egenkapital 31. desember 2010
419 966
734 622
297 796
1 452 384
Egenkapital 1. januar 2011
419 966
734 622
297 796
1 452 384
Årsresultat
-
-
(247 680)
(247 680)
Øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanse
Kontantstrømssikring, netto etter skatt
Estimatavvik pensjon, netto etter skatt
Øvrige resultatelementer etter skatt
Årets totalresultat
-
-
(28)
11 815
(6 513)
5 274
(242 406)
(28)
11 815
(6 513)
5 274
(242 406)
419 966
734 622
(Beløp i 1 000 kroner)
Note
Egenkapital 1. januar 2010
Årsresultat
Øvrige resultatelementer
Kontantstrømssikring, netto etter skatt
Estimatavvik pensjon, netto etter skatt
Øvrige resultatelementer etter skatt
Årets totalresultat
Egenkapital 31. desember 2011
14
14
55 390
1 209 977
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
Kontantstrømoppstilling
(Beløp i 1 000 kroner)
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad
Av- og nedskrivninger
Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler og aksjer
Mottatt utbytte
Nedskrivning av langsiktige aksjer
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og innbetalinger
Endring i arbeidskapital:
Varer
Kundefordringer og andre fordringer
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler
Salg av varige driftsmidler
Kjøp av aksjer og andeler
Salg av aksjer og andeler
Mottatt utbytte
Netto endring i andre investeringer og fordringer
Endring i bundne midler
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Note
3
20
3
3
20
12
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Nedbetaling av lån
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 1. januar
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31. desember
12
2011
2010
(340 906)
253 618
1 849
(1 378)
(3 062)
19 190
258 626
(44 180)
(29 600)
316
15 900
(9 138)
106 576
58 793
66 352
(1 716)
(351 737)
57 205
(75 996)
(145 360)
(994)
90 000
1 378
(57 720)
103 385
(9 311)
(88 746)
21 311
(252)
29 600
13 871
(2 969)
(27 185)
(103 333)
(103 333)
(19 625)
(19 625)
(46 293)
46 157
(136)
(122 806)
168 963
46 157
84
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
Noter til regnskapet
Regnskapsprinsipper
Hurtigruten ASA har valgt å benytte seg av
adgangen til å anvende forenklet IFRS i selskapsregnskapet. Reglene om dette er hjemlet i regnskapsloven § 3-9 femte ledd, jfr. forskrift av 21.
januar 2008.
Forenklet anvendelse av IFRS i selskapsregnskapet innebærer at vurderingsregler og regnskapsprinsipper som er lagt til grunn i konsernregnskapet også gjelder for morselskapet Hurtigruten ASA. Det vises i denne sammenheng til
konsernregnskapets prinsippnoter. Når det gjel-
der oppstillingsplan og noteinformasjon hjemler
forenklet anvendelse av IFRS at disse kan være i
samsvar med regnskapsloven (NGAAP). Oppstillingsplanen og noteinformasjonen for morselskapet er således gjort opp i samsvar med dette,
med unntak av oppstilling av totalresultat som er i
henhold til IFRS.
I selskapsregnskapet er aksjer i datterselskap
og tilknyttede selskap behandlet i henhold til
kostmetoden.
Note 1Finansiell risiko
Selskapet benytter finansielle instrumenter som
banklån, obligasjonslån og konvertible obligasjoner. Formålet med disse finansielle instrumentene er å skaffe kapital til investeringer som er
nødvendig for selskapets virksomhet. I tillegg har
selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld o.l. som er direkte
knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål har selskapet enkelte finansielle derivater. Selskapet benytter finansielle derivater for
handelsformål i begrenset grad.
Som et resultat av ordinær drift utsettes selskapet for risiko blant annet knyttet til svingninger
innen områdene valuta, renter og bunkers. Overordnet målsetning for Hurtigrutens sikringsstrategi er å skape forutsigbarhet for selskapets drift
og redusere i hvilken grad svingninger i makroforhold skal påvirke selskapets resultater og finasielle
stilling. Det primære styringsparameter er forventet netto kontantstrøm. Det benyttes i stor utstrekning enkle, transparente og likvide sikringsverktøy og da primært terminkontrakter eventuelt
kombinert med opsjoner og korridorer.
Valutarisiko
Selskapet opererer internasjonalt og er eksponert
for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er
særlig relevant i forhold til euro (EUR), amerikanske dollar (USD), pund sterling (GBP) og australske dollar (AUD). Valutarisikoen oppstår fra fremtidige salg av billetter samt balanseførte eiendeler
og forpliktelser. I tillegg kvoteres drivstoffkostnaden i valuta (USD). Valutarisikoen oppstår når
fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte
eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta
som ikke er enhetens funksjonelle valuta.
Det er selskapets strategi å sikre 60-80 prosent
av netto forventet kontantstrøm i euro 1-2 år frem i
tid gjennom bruk av transparente og likvide instrumenter, normalt terminforretninger kombinert med
valutalån. Det er gjort terminsikringer for 60 prosent av netto forventet kontantstrøm i euro for konsernet i 2012. Selskapet har gjennomført en refinansiering av gjelden som er fullført i mars 2012. Deler
av lånet kan konverteres fra norske kroner til euro
for derigjennom å oppnå en ”naturlig sikring”.
Tidspunkt for konvertering er ikke vedtatt.
I forbindelse med utleie av MS Finnmarken
som hotellskip til Boskalis Australia Pty Limited i
18 måneder med oppstart i april 2010, har selskapet også hatt valutasikringer i australske dollar
tilsvarende omtrent 60 prosent av forventet kontantstrøm ut kontraktsperioden. Valutasikringene
utløp samtidig som kontrakten ble avsluttet 30.
oktober 2011.
Valutaterminkontrakter
Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2011 er 465 millioner
kroner (2010: 1 264 millioner kroner).
De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene angitt i fremmed valuta forventes å finne
sted på ulike datoer i løpet av de neste 12 måneder. Valutaterminkontraktene har forfall i perioden
juli til september hvor hoveddelen av den sikrede
kontantstrømmen forventes å finne sted. Valutaterminkontraktene tilfredsstiller krav til sikringsbokføring etter IFRS og verdiendring reguleres mot sikringsreserven i egenkapitalen. Gevinster og tap på
valutaterminkontrakter som er regnskapsført mot
egenkapitalen pr. 31. desember 2011, vil bli resultatført i de samme periodene der de sikrede transaksjonene påvirker resultatet. Realiserte gevinster
og tap tilordnes passasjerinntekter.
Renterisiko
Selskapets renterisiko er knyttet til kortsiktige og
langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører
en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter selskapet for virkelig verdi renterisiko. I løpet av 2010 og 2011 har konsernets
lån til flytende rente vært i norske kroner.
Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved
hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler. Rentebytteavtaler innebærer en konvertering av flytende
rente lån til fastrente lån. Gjennom rentebytteavtalene inngår konsernet avtale med andre parter om
å bytte differansen mellom kontraktens fastrente
og flytende rente beløp, beregnet i henhold til
den avtalte hovedstol. Pr. 31. desember 2011 er en
mindre del (cirka 10 prosent) av selskapets gjeld
sikret. I forbindelse med Hurtigrutens refinansiering av gjelden i mars 2012 vil det bli etablert rentesikringer for 40-60 prosent av banklånet.
Renteswapper
Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2011 er 300 millioner
kroner (2010: 300 millioner kroner).
Pr. 31. desember 2011 var den faste renten
5,31 prosent (2011: 5,31 prosent). De flytende
rentesatsene var NIBOR. Gevinster og tap på renteswapper ført direkte i egenkapitalen pr. 31. desember 2011, vil kontinuerlig reverseres i resultatregnskapet inntil tilbakebetaling av banklånene
(note 10). Realiserte gevinster og tap tilordnes
rentekostnader.
Bunkers
Selskapet er eksponert for svingninger i bunkersprisene. Oljeprisen, og dermed bunkersprisene,
handles internasjonalt i amerikanske dollar, mens
den for morselskapets del kjøpes med basis i
norske kroner. Risikoen kan dermed splittes i ett
valutaelement og ett produktelement. Selskapet
har i sine risikostyringsstrategier lagt vekt på å
samordne risikoen, og har dermed valgt å redusere bunkersrisikoen mens valutarisikoen er samordnet med selskapets øvrige valutaeksponering.
Det inngås kvartalsvise, rullerende sikringer for
20-80 prosent av forventet bunkersforbruk i 4-6
kvartaler frem i tid, hvor en større andel er sikret
for de nærmeste kvartalene og mindre for de kvartaler lengst frem i tid. Det er gjort terminsikringer
på 48 prosent av forventet bunkersforbruk for
2012, fordelt med en høyere andel de nærmeste
kvartaler og en lavere andel mot slutten av året.
Oljederivater
Nominelt beløp på utestående drivstoffterminkontrakter pr. 31. desember 2011 er 150 millioner
kroner (2010: 94 millioner kroner).
De sikrede svært sannsynlige forventede transaksjonene forventes å finne sted på ulike datoer i
løpet av de neste 12 måneder. Terminkontraktene
har månedlige forfall. Drivstoffterminkontrakter
klassifiserer til sikringsbokføring etter IFRS og
verdiendring korrigeres løpende mot egenkapitalen. Gevinster og tap på oljederivater ført direkte
mot egenkapitalen pr. 31. desember 2011, vil bli
resultatført i de samme periodene der de sikrede
transaksjonene påvirker resultatet. Realiserte gevinster og tap tilordnes drivstoffkostnader.
Kredittrisiko og likviditetsrisiko
Selskapet er eksponert for kredittrisiko og likviditetsrisiko. Pr. 31. desember 2011 var en større
andel kundefordringer enn normalt forfalt, men
ikke nedskrevet. Dette skyldes primært at tilleggskompensasjon fra staten ikke er oppgjort i
påvente av pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggsbevilgningen strider mot EUs regler
om statsstøtte. Kredittrisikoen ovenfor staten
som kunde ansees som meget lav. Forholdet er
nærmere omtalt i note om betingede utfall (note
2) og note om sammenslåtte poster (note 9).
Selskapets strategi rundt likviditet er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller
kredittmuligheter for å kunne finansiere løpende
drift og egenfinansiering av investeringer.
85
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
86
Regnskap morselskap
Note 2Betingede utfall
Pr. 31. desember 2011 hadde selskapet betingede
forpliktelser knyttet til bankgarantier og andre
garantier, samt andre forhold oppstått i forbindelse
med den ordinære driften. Det er ikke forventet at
det vil oppstå noen vesentlige forpliktelser knyttet
til de betingede forpliktelsene.
Medlemskap i NOx-fondet
I regnskapet for 2011 er NOx-avgiften kostnadsført
med 13,4 millioner kroner (2010: 14,0 millioner kroner). NOx-fondets medlemmer forplikter seg gjennom Miljøavtalen kollektivt å redusere sine utslipp
med til sammen 18 000 tonn NOx fordelt på 2 000
tonn i 2008, 4 000 tonn i 2009 og 12 000 tonn i
2010. Den 14. desember 2010 ble det undertegnet
en ny Miljøavtale om NOx for perioden 2011-2017.
Totalt skal næringsorganisasjonene i Miljøavtalen
2011-2017 redusere utslippene med 16 000 tonn
NOx, samt at effekten av oppnådde utslippsreduksjoner for hele perioden skal opprettholdes. Avtalen har i denne perioden dels årlig og dels to-årige
mål som skal oppfylles og fordeler seg på 3000
tonn i 2011, 2000 tonn i 2012, 4000 tonn i 2013 og
2014, 4000 tonn i 2015 og 2016 og 3000 tonn i
2017.
Statens forurensningstilsyn vil følge opp at fondet når sine mål. Dersom målene ikke nås kan medlemmene pålegges å betale full avgift for sin andel
av utslippene. Et slikt pålegg vil beregnes ut fra
prosentvis andel av ikke oppnådd kollektiv målsetning. Fondet har oppnådd sine mål for årene 20082010. NOx-fondet melder på sine nettsider at dersom alle omsøkte tiltak gjennomføres som forutsatt
frem til utløpet av 2011, vil næringsorganisasjonene
med stor sannsynlighet oppfylle en samlet utslippsreduksjonsforpliktelse for 2011.
Tilleggsavtale til statens kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen – Kirkenes
I 2004 tildelte norske myndigheter Hurtigruten ASA
en kontrakt for levering av transporttjenester langs
norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med løpetid
2005-2012. Denne kontrakten ble gitt etter en
anbudsrunde. I oktober 2008 ble kompensasjonen
til Hurtigruten ASA økt for den resterende kontraktsperioden ved refusjon av 90 prosent av NOxbetalingen, generell kompensasjon på grunn av
økte kostnader samt anledning til å redusere antall
skip om vinteren fra 11 til 10 for den resterende
kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet har
lagt til grunn at tilleggsbevilgningen er i tråd med
statsstøtteregelverket.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juli 2010
en formell undersøkelse for å etterprøve om tilleggsavtalen inngått i 2008 er i samsvar med EØSreglene for statsstøtte. ESA konkluderte i juni 2011
at tilleggskompensasjonen ikke ble innvilget i samsvar med EØS-reglene. Det fremkom ikke av konklusjonen hvor stor del av tilleggsavtalen ESA mener representerer ulovlig statsstøtte.
Hurtigruten har pr. 31. desember 2011 inntektsført 405 millioner kroner (herav 89 millioner kroner i
2011) under tilleggsavtalen inklusiv effekten av å
redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10, og
mottatt 170 millioner kroner av dette. Staten ved
Samferdselsdepartementet har anket avgjørelsen
fra ESA og erklært at ingen del av tilleggskompensasjonen representerer ulovlig statsstøtte. Hurtigruten har også anket. ESA gav sitt tilsvar den 15. desember 2011 og opprettholdt der sin påstand om at
Hurtigruten er overkompensert i perioden. Staten
ved Samferdelsdepartementet og Hurtigruten deler
ikke ESAs oppfatning og saken vil avgjøres i EFTA
domstolen. Saken er berammet til 18. april 2012.
Normalt tar det opp mot et halvt år før dom i saken
foreligger. Hurtigruten har av forsiktighetshensyn
gjort en regnskapsmessig avsetning på 35 millioner
kroner pr. 31. desember 2011 vedrørende tilleggsavtalen. Avsetningen er bokført som en reduksjon
både i kontraktsinntektene og i fordringen mot
staten (note 9).
Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet ble avsluttet 31. desember 2011
etter at Hurtigruten og staten den 13. april 2011 ble
enige om en ny avtale for kystruten Bergen – Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale trådte i kraft
1. januar 2012.
Note 3Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(Beløp i 1 000 kroner)
Tomter og
bygninger
Skip
Andre varige
driftsmidler
Immaterielle
eiendeler
Sum
Balanseført verdi 1. januar 2011
Tilgang
Avgang
Årets avskrivninger
Årets nedskrivninger
Balanseført verdi 31. desember 2011
570
570
3 357 729
144 501
(243 562)
(7 702)
3 250 965
1 209
(146)
1 063
(2 207)
2 946
3 363 801
145 360
(245 915)
(7 702)
3 255 544
Pr. 31. desember 2011
Anskaffelseskost
Akkumulerte avskrivninger 31. desember 2011
Akkumulerte nedskrivninger 31. desember 2011
Balanseført verdi 31. desember 2011
570
570
5 333 781
(1 959 740)
(123 076)
3 250 965
3 059
(1 996)
1 063
11 985
(6 675)
(2 363)
2 946
5 349 394
(1 968 411)
(125 439)
3 255 544
Økonomisk levetid
25 - 100 år
12 - 30 år
5 - 10 år
4 294
859
3 - 7 år
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Immaterielle eiendeler omfatter intern og ekstern utvikling/tilpasninger av IKT systemer og software
tilknyttet skipene.
Nedskrivning av skip knytter seg i all hovedsak til de to gjenværende hurtigbåtene som følge av at
båtene har vært utleid deler av året.
Netto balanseført verdi av eiendeler holdt for salg pr. 31. desember 2011
Netto balanseført verdi av forpliktelser knyttet til anleggsmidler holdt for salg
pr. 31. desember 2011
Netto resultat før skatt i 2011 fra eiendeler holdt for salg
60 384
70 000
(7 861)
Note 4Anleggsmidler som holdt for salg og ikke videreført
virksomhet
HOLDT FOR SALG
Eiendeler og gjeld relatert til selskapets hurtigbåtvirksomhet er klassifisert som holdt for salg i 2010
og 2011. Hurtigbåtene har vært utleid på kortsiktige kontrakter i 2010 og frem til sommeren 2011.
Hurtigbåtene er lagt i opplag medio 2011, og selskapet søker aktivt i markedet etter interessenter.
Eiendeler i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:
(Beløp i 1 000 kroner)
Varige driftsmidler
Eiendeler holdt for salg
2011
2010
60 384
60 384
68 076
68 076
2011
2010
70 000
70 000
83 333
83 333
Forpliktelser i avhendingsgruppen klassifisert som holdt for salg:
(Beløp i 1 000 kroner)
Lån (note 10)
Gjeld knyttet til eiendeler holdt for salg
87
Regnskap morselskap
IKKE VIDEREFØRT VIRKSOMHET
Resultat fra ikke videreført virksomhet omfatter selskapets gjenværende hurtigbåtvirksomhet. I 2010
inngikk også andel resultat fra Nor Lines AS. Aksjene i Nor Lines AS ble solgt i desember 2010. Resultat
fra ikke videreført virksomhet inngår i Øvrig virksomhet i segmentoversikten (note 6 til konsernselskapet).
Resultat fra ikke videreført virksomhet:
2011
2010
Driftsinntekter (note 16)
Personalkostnader
Av- og nedskrivninger
Andre driftskostnader
Andre (tap)/gevinster netto
Driftsresultat
8 862
(7 692)
(6 050)
(4 880)
22 128
(209)
(7 692)
(3 391)
(201)
10 635
Finansinntekter
Finanskostnader
Netto finanskostnader
(2 981)
(2 981)
7
(3 210)
(3 203)
Andel resultat i tilknyttet selskap 1
Resultat før skatt
(7 861)
(1 091)
6 341
Skattekostnad
Årsresultat
2 201
(5 660)
(2 080)
4 261
(Beløp i 1 000 kroner)
1) Inkluderer Hurtigrutens andel av underskudd fra Nor Lines AS på 12,5 millioner kroner, og gevinst ved salg av aksjene i Nor
Lines AS på 11,4 millioner kroner.
(Beløp i 1 000 kroner)
Netto kontantstrømmer fra driften
Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Sum netto kontantstrømmer
I 2010 ble tre hurtigbåter solgt til bokført verdi.
2011
(169)
(13 333)
(13 502)
2010
15 325
21 311
(13 333)
23 303
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
Note 5Skatter
(Beløp i 1 000 kroner)
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Endring utsatt skattefordel
Utsatt skatt/utsatt skattefordel knyttet til føringer mot egenkapital
inkludert i endring utsatt skattefordel
Sum skattekostnad
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad
Permanente forskjeller
Permanente forskjeller knyttet til egenkapitalføringer
Endring i sikringsbokførte derivater
Endring i midlertidige forskjeller som påvirker betalbar skatt
Årets skattegrunnlag
2011
2010
(91 164)
7 854
(2 062)
(93 225)
(8 577)
(723)
(340 907)
4 599
(9 046)
16 409
92 301
(236 643)
19 190
(54 306)
6 818
23 813
(6 215)
(10 701)
2011
2010
Oversikt over midlertidige forskjeller:
(Beløp i 1 000 kroner)
Omløpsmidler
Anleggsmidler
Andre forskjeller
Fremførbart underskudd
Sum
Utsatt skattefordel beregnet til
Anvendt skattesats
(195 688)
2 024 912
146 565
(2 584 914)
(609 125)
(148 710)
1 997 619
223 544
(2 355 994)
(283 540)
(170 555)
(79 391)
28 %
28 %
Ved avleggelse av årsregnskapet har ledelsen vurdert den fremtidige skattepliktige inntekten tilstrekkelig til å utnytte den bokførte utsatte skattefordelen. Vurderingen er gjort basert på ledelsens estimater om fremtidig overskudd i selskapet, sentralt i vurderingen er blant annet selskapets avtale med
staten om tjenestekjøp til og med 2019, samt virkningene av selskapets gjennomførte restrukturering.
Avstemming av årets skattekostnad:
(Beløp i 1 000 kroner)
Resultat før skatt
Beregnet skattekostnad på årets resultat 28%
Endring av skattekostnaden på grunn av:
- ikke skattepliktig inntekt
- ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader
- tilbakeført utsatt skattefordel på bortfalt fremført godtgjørelse utbytte
- diverse poster
Sum skattekostnad
2011
2010
(340 907)
(95 454)
19 190
5 373
(94)
1 382
941
(93 225)
(20 412)
7 017
6 954
345
(723)
88
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
89
Regnskap morselskap
Note 6Investeringer i datterselskap
Forretningskontor
HRG Eiendom AS
Hurtigruten Pluss AS
Hurtigruten Estonia OÜ
Hurtigruten GmbH
Hurtigruten Greenland AS
Hurtigruten Inc.
Hurtigruten Limited
Hurtigruten Pty. Ltd.
Hurtigruten SAS
Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS
Spitsbergen Travel AS
AS TIRB
Sum
Eier- og
stemmeandel
Årsresultat 2011
(1 000 kroner)
Bokført verdi
(1 000 kroner)
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
100,0 %
71,3 %
433
19 316
(28)
12 829
(209)
1 017
1 282
(4 170)
(1 130)
1
355
27 808
385
4 062
20
48 832
1
1
11 920
315
110
283 719
142 755
492 118
Eier- og
stemmeandel
Egenkapital
31. desember 2011
(1 000 kroner)
Årsresultat 2011
(1 000 kroner)
Bokført verdi
(1 000 kroner)
50,0 %
50,0 %
28 762
3 780
5 257
1 300
5 506
14 103
19 609
Narvik, Norge
Narvik, Norge
Tallinn, Estland
Hamburg, Tyskland
Nuuk, Grønland
New York, USA
London, England
Sydney, Australia
Paris, Frankrike
Tromsø, Norge
Longyearbyen, Svalbard
Finnsnes, Norge
Det vises til note 21 for informasjon om mellomværende med datterselskap.
Note 7Investeringer i tilknyttede selskap
Forretningskontor
Funn IT AS
ANS Havnebygningen
Sum tilknyttede selskap
Narvik, Norge
Tromsø, Norge
Det vises til note 21 for informasjon vedrørende selskapets transaksjoner med tilknyttede selskap.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
90
Regnskap morselskap
Note 8AFinansielle instrumenter etter kategori
Følgende prinsipper har blitt anvendt for etterfølgende måling av finansielle eiendeler og forpliktelser:
Pr. 31. desember 2011:
Utlån og fordringer
Holdt for
handelsformål
Derivater benyttet
for sikringsformål
Øvrige finansielle
forpliktelser
Sum
40 722
13 792
-
-
-
13 792
40 722
625 821
74 150
-
28 639
-
-
625 821
28 639
74 150
Finansielle forpliktelser - langsiktige
Lån (note 10 og 21)
Derivater
Herav klassifisert som holdt for salg (note 4)
-
-
15 772
-
Finansielle forpliktelser - kortsiktige
Leverandørgjeld og annen gjeld (note 9)
Derivater
-
152
Utlån og fordringer
(Beløp i 1 000 kroner)
Finansielle eiendeler - anleggsmidler
Aksjer i andre selskaper
Langsiktige fordringer (note 9)
Finansielle eiendeler - omløpsmidler
Kundefordringer og andre fordringer (note 9)
Derivater
Kontanter og kontantekvivalenter (note 12)
3 153 452
(70 000)
3 153 452
15 772
(70 000)
-
348 644
-
348 644
152
Holdt for
handelsformål
Derivater benyttet
for sikringsformål
Øvrige finansielle
forpliktelser
Sum
36 419
12 798
-
12 677
-
-
12 798
12 677
36 419
822 396
223 828
2 709
-
18 924
-
-
822 396
21 633
223 828
Finansielle forpliktelser - langsiktige
Lån (note 10 og 21)
Derivater
Herav klassifisert som holdt for salg (note 4)
-
-
18 041
-
3 314 227
(83 333)
3 314 227
18 041
(83 333)
Finansielle forpliktelser - kortsiktige
Leverandørgjeld og annen gjeld (note 9)
Derivater
-
-
17 102
286 909
-
286 909
17 102
Pr. 31. desember 2010:
(Beløp i 1 000 kroner)
Finansielle eiendeler - anleggsmidler
Aksjer i andre selskaper
Derivater
Langsiktige fordringer (note 9)
Finansielle eiendeler - omløpsmidler
Kundefordringer og andre fordringer (note 9)
Derivater
Kontanter og kontantekvivalenter (note 12)
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Note 9Sammenslåtte poster
Note 8BKredittverdighet i finansielle eiendeler
Hurtigruten har ikke et system som skiller kunderfordringer og andre fordringer etter motpartens
kredittverdighet. Hurtigruten har samarbeidspartnere over flere år, og følger opp kredittverdigheten
gjennom periodisk avstemming av reskontro og gjennom kredittovervåking.
(Beløp i 1 000 kroner)
Kundefordringer og andre fordringer
Motparter med ekstern kredittvurdering
Motparter uten ekstern kredittvurdering
Sum kundefordringer og andre fordringer
(Beløp i 1 000 kroner)
Bankinnskudd 1
AA
A
Uten ekstern kredittvurdering
Sum bankinnskudd
2011
2010
625 821
625 821
822 396
822 396
2011
2010
67 100
9
1 270
68 379
150 509
3 183
65 699
219 391
2011
2010
1) Resten av balanseposten kontanter og kontantekvivalenter er kontanter
(Beløp i 1 000 kroner)
Derivater
AA
A
Uten ekstern kredittvurdering
Sum
Ingen finansielle eiendeler har blitt reforhandlet i løpet av siste regnskapsår.
91
Regnskap morselskap
20 493
2 642
5 504
28 639
22 555
11 755
34 310
(Beløp i 1 000 kroner)
Andre langsiktige fordringer
Langsiktige fordringer på konsernselskap (note 21)
Andre langsiktige fordringer
Sum langsiktige fordringer (note 8A, 10)
2011
2010
37 509
3 212
40 722
36 419
36 419
Kortsiktige fordringer
Kundefordringer
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer på konsernselskap
(note 21)
Andre kortsiktige fordringer
Sum kortsiktige fordringer (note 8)
233 852
148 333
285 723
106 247
625 821
366 939
307 124
822 396
Annen kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldig offentlige avgifter
1. års avdrag langsiktig lån (note 10)
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld konsernselskap (note 21)
Annen kortsiktig gjeld
Sum annen kortsiktig gjeld
110 974
17 669
895 061
107 982
129 688
1 261 374
115 647
17 571
83 333
42 772
128 490
387 813
Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta omregnes
til norske kroner ved balansedagens kurs. Selskapets delkrederavsetning er økt fra 96 milloner
kroner pr. 31. desember 2010, til 143 millioner
kroner pr. 31. desember 2011. Økning i delkrederavsetning skyldes at Hurtigrutens australske
datterselskap Hurtigruten Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspartner angående utestående krav i forbindelse med charter av MS Finnmarken. Av forsiktighetshensyn er det foretatt en
regnskapsmessig avsetning på 46 millioner kroner pr. 31. desember 2011 (note 2).
Økning i kundefordringer skyldes primært at
tilleggskompensasjon fra staten ikke er oppgjort i
påvente av konklusjon fra ESA sin granskning
vedrørende hvorvidt tilleggsbevilgningen strider
mot EUs regler om statsstøtte. Reduksjon i andre
kortsiktige fordringer skyldes primært oppgjør for
salg av Nor Lines aksjene samt regnskapsmessig
avsetning på 35 millioner kroner vedrørende tilleggsavtalen (note 2).
Økning i første års avdrag skyldes at avtale
om avdragsutsettelse utløp 31. desember 2011
(note 10).
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Note 10Fordringer og gjeld
(Beløp i 1 000 kroner)
Fordringer med forfall senere enn ett år
Andre langsiktige fordringer
Sum
2011
2010
40 772
40 772
36 419
36 419
Annen langsiktig gjeld på 57,7 millioner kroner (2010: 111,2 millioner kroner) gjelder i sin helhet gjeld
til datterselskap (note 21).
Langsiktig gjeld med forfall senere enn fem år
(Beløp i 1 000 kroner)
Avdragsprofil rentebærende gjeld:
2011
2012 (klassifisert som 1. års avdrag)
2013
2014
2015
2016=>
Sum
2011
895 061
2 200 644
3 095 705
2010
83 333
824 482
2 295 247
3 203 062
\\ Egenkapitalandel på 25 prosent fra og med
30. september 2010 ut låneperioden. Pr. 31.
desember 2011 er egenkapitalkravet midlertidig redusert (”waivet”) til 23 prosent. Konvertibelt obligasjonslån utstedt av Hurtigruten
ASA regnes som egenkapital i relasjon til
låneavtalene.
\\ Egenkapitalandel på 22,5 prosent fra og med
31. mars 2012 til og med 31. desember 2014.
Fra 31. desember 2014 og ut avtaleperioden
økes egenkapitalkravet til 25 prosent. Konvertibelt obligasjonslån utstedt av Hurtigruten
ASA regnes som egenkapital i relasjon til
låneavtalen.
Hurtigruten ASA har refinansiert gjelden og ny
låneavtale med bankene er datert 7. mars 2012.
Avtalen på totalt 2,6 milliarder kroner er med et
banksyndikat bestående av åtte banker, herav to
utenlandske banker. Lånet har en løpetid på 5 år,
med årlige avdrag på 260 millioner kroner og
første forfall i september 2012. "Financial Covenants" er som følger:
Som en del av refinansieringen har Hurtigruten
ASA utstedt et usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner. Lånet har en løpetid på 5 år og
1 måned. "Financial Covenants" er som følger:
\\ Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være positiv.
\\ Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha
en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner
kroner.
\\ EBITDA skal være større enn konsernets
årlige gjeldsforpliktelser og utbyttebetalinger,
eller konsernets frie likviditetsbeholdning
inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være
minst 350 millioner kroner.
Konvertibelt obligasjonslån på 47 millioner kroner (gjeldselement pr. balansedag) samt obligasjonslån
på 51 millioner kroner, inngår i oppstillingen. Utsatt skatt og pensjonsforpliktelser inngår ikke i oppstillingen.
Hurtigruten ASA inngikk i september 2006 avtale
med et banksyndikat under ledelse av Nordea
om en revolverende trekkrettighet på inntil 3 300
millioner kroner til innfrielse av løpende lån til
finansiering av Hurtigruten, samt fremmedkapitalfinansieringen av MS Fram. I februar 2009 ble
det inngått et tillegg til låneavtalen. Tillegget
innebærer at det ikke skal betales avdrag på
lånet i perioden mars 2009 til desember 2011. De
utsatte avdragene skal tilbakebetales på pro rata
basis sammen med de gjenværende avdragene
som forfaller til betaling fra og med mars 2012.
Den reviderte låneavtalen inneholder en "cash
sweep" bestemmelse som innebærer at Hurtigruten fra første kvartal 2010 forpliktet seg til å
benytte all fri kontantbeholdning som oversteg
500 millioner kroner ved utløpet av første kvartal
hvert år, til nedbetaling på lånet. En nedbetaling
foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen,
kan kun trekkes opp igjen under låneavtalen med
et beløp tilsvarende 50 prosent av nedbetalingen
foretatt i første kvartal 2010. For nedbetaling
foretatt i henhold til "cash sweep" ordningen for
92
Regnskap morselskap
første kvartal 2011 foreligger det ikke en slik rett
til å trekke opp. Det er ikke foretatt nedbetaling
etter "cash sweep" bestemmelsen i 2010 og heller ikke ved utløpet av første kvartal 2011.
Låneavtalen inneholder bestemmelser om
finansielle betingelser knyttet til likviditet, soliditet
og kontantstrøm. Disse skal være oppfylt ved utløpet av hvert kvartal, og lånebetingelsen knyttet
til fri likviditetsbeholdning på 200 millioner kroner
må være oppfylt under lånets løpetid. De såkalte
"Financial Covenants" er som følger:
\\ Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være positiv.
\\ Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha
en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner
kroner.
\\ EBITDA skal være større enn konsernets
årlige gjeldsforpliktelser og utbyttebetalinger,
eller konsernets frie likviditetsbeholdning
inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være
minst 350 millioner kroner.
\\ Arbeidskapitalen inkludert ubrukte trekkrettigheter skal være positiv.
\\ Konsernet skal under låneavtalens løpetid ha
en fri likviditetsbeholdning på 200 millioner
kroner.
\\ Langsiktig rentebærende gjeld skal i forhold
til totalkapital være lavere enn 65 prosent til
og med 30. juni 2013. Fra og med 1. juli 2013
skal den årlig reduseres med 5 prosent. Fra
og med 1. juli 2015 og ut avtaleperioden, skal
langsiktig rentebærende gjeld i forhold til
totalkapital være lavere enn 50 prosent.
\\ EBITDA i forhold til rentebærende gjeld skal
fra og med 31. desember 2013 være lavere
enn 6,5, og denne skal årlig reduseres med
0,5.
Note 11Varer
Varebeholdningen består av følgende varetyper:
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Varer for videresalg
26 144
23 121
Bunkers
23 320
17 204
Sum
49 464
40 325
Varekostnad inkludert i andre driftskostnader var 303,7 millioner kroner (2010: 301,6 millioner kroner).
Varene vurderes til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi vurderes å være lavere enn anskaffelseskost,
foretas nedskrivning.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
93
Regnskap morselskap
Note 12Bundne midler og kortsiktige plasseringer
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Kontanter og bankinnskudd (note 8A)
Betalingsmidler i balansen
74 150
74 150
223 828
223 828
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter:
Kontanter og bankinnskudd
Bundne bankinnskudd
Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrøm
74 150
(74 286)
(136)
223 828
(177 671)
46 157
på inntil 42 025 916 kroner svarende til 10
prosent av aksjekapitalen. Den samlede
beholdningen av egne aksjer kan ikke overstige 10 prosent av aksjekapitalen i selskapet.
Aksjene kan erverves i markedet over eller
utenfor børs.
ii. Ved erverv av aksjer i Hurtigruten ASA skal
det minimum betales 1 krone pr. aksje, maksimalt 10 koner pr. aksje, for hver aksje pålydende 1 krone. Ved eventuell endring av
aksjenes pålydende skal de beløpsgrensene
aksjer kan erverves for, justeres tilsvarende.
iii. Styret står fritt med hensyn til hvorledes
erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje.
iv. Fullmakten skal være gyldig til selskapets
ordinære generalforsamling i 2012.
Det foreligger ingen fullmakt for styret til å utvide
selskapets aksjekapital. Når det gjelder konvertibelt lån vises det til note 17 i konsernregnskapet.
20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2011:
Angivelse av bundne midler
Bankinnskudd 1
Sum
74 286
74 286
177 671
177 671
1) Bundne bankinnskudd består i hovedsak av skattetrekksmidler, løyvegaranti Samferdselsdepartementet og garanti ovenfor
kommandittselskaper
Note 13Innskutt egenkapital
Antall
aksjer
Pålydende
ordinære
aksjer
Overkurs
Pr. 31. desember 2010
420 259 163
420 259
734 622
(293)
1 154 588
Pr. 31. desember 2011
420 259 163
420 259
734 622
(293)
1 154 588
(Beløp i 1 000 kroner
dersom ikke annet er angitt)
Alle ordinære aksjer har like rettigheter.
Aksjonæravtalen mellom Narvik Kommune, Narvik Havnevesen, Sparebanken Narvik, Ankenes
Sparebank, Nordlandsbanken ASA, DnB NOR
ASA og Nordkraft AS (tidligere Narvik Energi AS),
utløp 31. desember 2010. Avtalen forpliktet avtalepartene til å (i) samarbeide om valg av medlemmer til bedriftsforsamling og styret slik at avtalepartene fikk videreført sin representasjon i styret
og bedriftsforsamling, (ii) møte på enhver generalforsamling der det var foreslått å endre § 2 i
Hurtigruten ASAs vedtekter som gjaldt lokalisering av selskapets forretningskontor og hovedadministrasjon og å stemme i mot slikt forslag, (iii)
medvirke til at selskapet ikke opprettet eller
ervervet noe datterselskap som skulle drive virk-
Egne
aksjer
Sum
somhet som vil være i strid med avtalepartenes
intensjon med denne vedtektsbestemmelsen, og
(iv) å delta i emisjoner i selskapet (med unntak av
Narvik Kommune og Narvik Havnevesen) begrenset til den enkelte avtaleparts forholdsmessige
andel av aksjekapitalen i selskapet på tidspunktet
for ikrafttredelsen av fusjonen (1. mars 2006) og
begrenset oppad til et samlet emisjonsbeløp på
300 millioner kroner.
Selskapets styre ble, av den ordinære generalforsamlingen avholdt 14. april 2011, gitt fullmakt
til å erverve egne aksjer. Generalforsamlingen
fattet følgende vedtak:
i. I henhold til allmennaksjelovens § 9-4 og
§ 9-5, gis styret i Hurtigruten ASA fullmakt til å
erverve egne aksjer for et samlet pålydende
Periscopus AS
Heidenreich Enterprise L.P. 1
Skagen Vekst
MP Pensjon PK
Home Capital AS
Nordkraft AS
Dahle Bjørn
J.M. Hansen Invest AS
Odin Maritim
Netfonds Liv
Svendsen Geir Arild
Skagen Vekst III
Avanza Bank AB Meglerkonto
Holger Invest I AS
Narvik Kommune
Fjellvit AS
Troms fylkeskommune
Verdipapirfondet Warrenwicklund Norge
Kvade Kai Vallin
Bergen Handel og Invest
20 største aksjeeiere
Øvrige aksjeeiere
Totalt antall aksjer
Sted
Antall aksjer
Eierandel (%)
Oslo
USA
Oslo
Oslo
Oslo
Narvik
Stavanger
Tromsø
Oslo
Oslo
Bergen
Oslo
Stockholm
Drammen
Narvik
Oslo
Tromsø
Oslo
Arendal
Bergen
118 723 289
71 835 396
30 296 503
29 000 000
21 023 693
10 844 896
7 099 979
4 608 293
3 379 534
2 825 827
1 965 245
1 550 905
1 438 781
1 400 000
1 382 767
1 068 890
1 048 461
1 013 518
1 000 100
1 000 000
312 506 077
107 753 086
420 259 163
28,25
17,09
7,21
6,90
5,00
2,58
1,69
1,10
0,80
0,67
0,47
0,37
0,34
0,33
0,33
0,25
0,25
0,24
0,24
0,24
74,36
25,64
100,00
1) Heidenreich Enterprise Partnership eier 13,98% og ML Pierce Fenner eier 3,11%
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
20 største aksjeeiere pr. 31. desember 2010:
Periscopus AS
Heidenreich Enterprise L.P.
MP Pensjon PK
Skagen Vekst
DnB NOR Bank ASA
Nordkraft AS
Odin Norge
Troms Kraft AS
Dahle Bjørn
J.M. Hansen Invest AS
Odin Maritim
Avanza Bank AB
Skagen Vekst III
Narvik Kommune
WarrenWicklund Norge
Fjellvit AS
Troms fylkeskommune
Kvade Kai Vallin
Dyvi Espen
DZ Bank International S.A
20 største aksjeeiere
Øvrige aksjeeiere
Totalt antall aksjer
94
Regnskap morselskap
Sted
Antall aksjer
Eierandel (%)
Oslo
USA
Oslo
Oslo
Oslo
Narvik
Oslo
Tromsø
Stavanger
Tromsø
Oslo
Stockholm
Oslo
Narvik
Oslo
Oslo
Tromsø
Arendal
Oslo
Luxembourg
110 723 289
71 835 396
29 000 000
26 179 943
16 000 126
10 844 896
9 602 920
7 396 579
7 099 979
4 608 293
3 500 000
2 715 453
1 390 157
1 382 767
1 113 295
1 068 890
1 048 461
1 000 100
1 000 000
1 000 000
308 510 544
111 748 619
420 259 163
26,35
17,09
6,90
6,23
3,81
2,58
2,28
1,76
1,69
1,10
0,83
0,65
0,33
0,33
0,26
0,25
0,25
0,24
0,24
0,24
73,41
26,59
100,00
Styret
Antall aksjer
Trygve Hegnar, styreleder 2
Per Heidenreich, nestleder 3
Berit Kjøll
Arve Giske
Helene Jebsen Anker
Guri Mai Elmar
Tone Mohn-Haukland, ansattevalgt
Per-Helge Isaksen, ansattevalgt
118 723 289
71 895 396
100 000
90 000
-
Ledelsen
Antall aksjer
Olav Fjell, CEO/administrerende direktør 4
Torkild Torkildsen, Deputy CEO
Anders Olstad, CFO til 31. desember 2011
Asta Lassesen, CFO fra 1. januar 2012
Glen P. Hartridge, Director product and pricing management
Ole F. Hienn, Director legal affairs
Hans Rood, Sales and marketing director
Trond Øverås, Product and marketing director til 1. desember 2011
Dag Arne Wensel, Director maritime technical operations
1 119 040
1 684
600 000
170 950
90 000
5 000
63 650
2) Aksjene eies gjennom selskapet Periscopus AS
3) Aksjene eies gjennom selskapet Heidenreich Enterprise L.P. og ML Pierce Fenner
4) Herav eies 1 068 890 aksjer gjennom selskapet Fjellvit AS
Selskapets revisor eier ingen aksjer i Hurtigruten ASA.
Tillitsmenns aksjeinteresser i Hurtigruten ASA pr. 31. desember 2011 (direkte og indirekte)
Bedriftsforsamlingen
Karen M. Kuvaas, leder
Bjørn Dahle, nestleder
Fay Hege Fredriksen
Svein Otto Garberg
Nina Hjort 1
Westye Høegh
Ingolf Marifjæren
Jon Tenden
Sissel Kinn Berg, ansattevalgt
Randi Heggelund, ansattevalgt
Haldor Moen, ansattevalgt
Regina-Mari Aasli, ansattevalgt
Marlen Hauge, observatør
Mette Fredrikke Indrevik, observatør
Antall aksjer
699
7 099 979
835 327
800 000
200 000
5 000
611
10 000
200
1) Nina Hjort har gjennom selskapet Hjort Holding AS eierinteresser i J.M. Hansen Invest AS, og således indirekte eierskap i
Hurtigruten ASA
Note 14Pensjon
Selskapet har pensjonsordninger som gir rett til
definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak
avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved
oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket
gjennom forsikringsselskap. De ytelsesbaserte
ordningene omfatter 1 285 ansatte i morselskapet. For sjøfolk er det tre pensjonsordninger som
dekker forskjellige perioder av pensjonstiden. En
ytelsesbasert ordning som gjelder for perioden
60-67 år, og en innskuddsbasert ordning gjennom forsikringsselskap som dekker pensjon etter
fylte 67 år. I tillegg til de pensjonsforpliktelser
som dekkes gjennom forsikringsselskap, har selskapet innskuddsbaserte ordninger for sjøfolk
(sjømannspensjon) som administreres av det
offentlige. Selskapet har også en usikret ordning
over drift.
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Økonomiske forutsetninger:
Netto pensjonsforhold er klassifisert som følger i balansen:
2011
2010
2,60 %
4,10 %
3,50 %
0,10 %
3,25 %
K2005
IR02
4,00 %
5,40 %
4,00 %
1,30 %
3,75 %
K2005
IR02
(Beløp i 1 000 kroner)
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på fondsmidler
Forventet årlig lønnsregulering
Forventet årlig regulering av pensjoner
Forventet årlig G-regulering
Tabellverk benyttet for beregning av forpliktelse
Tabellverk benyttet som forutsetning for uførhet
De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når
det gjelder demografiske faktorer og avgang.
12,3 år
12,2 år
2011
2010
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Innskuddsbaserte ordninger sjøansatte
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser
Forventet avkastning av pensjonsmidlene
Opphør av ordninger
Planendringer
Arbeidsgiveravgift
Ansattes egenandel
Sum pensjonskostnad inkludert i lønnskostnader
8 771
28 442
2 946
(2 756)
1 888
39 290
17 681
29 168
8 772
(6 528)
644
224
2 429
(902)
51 487
Aktuarmessige gevinster/tap resultatført over øvrige resultatelementer
(før skattekostnad)
(9 046)
6 818
2011
2010
Gjennomsnittlig forventet tjenestetid frem til pensjonsalder
Årets pensjonskostnad fremkommer slik:
(Beløp i 1 000 kroner)
Spesifikasjon av netto pensjonsforhold:
(Beløp i 1 000 kroner)
95
Regnskap morselskap
Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser pr. 31. desember for
ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
Estimert verdi av pensjonsmidlene pr. 31. desember
Sum
93 426
(69 512)
23 914
74 588
(56 913)
17 675
Nåverdi av pensjonsforpliktelser over drift
Netto pensjonsforpliktelse
833
24 747
1 089
18 763
Pensjonsforpliktelser
Netto pensjonsforpliktelse
2011
2010
24 747
24 747
18 763
18 763
2011
2010
Endring i balanseført pensjonsforpliktelse:
(Beløp i 1 000 kroner)
Balanseført verdi 1. januar
Nåverdi årets pensjonsopptjening
Rentekostnad
Estimatavvik
Opphør pensjonsordninger (planendringer)
Utbetalte pensjoner
Avgang forpliktelser ved salg av virksomhet
Endring arbeidsgiveravgift netto forpliktelse
Balanseført verdi 31. desember
75 677
8 771
2 946
9 251
(2 237)
(149)
94 259
205 980
17 681
8 772
2 441
600
(7 262)
(152 583)
47
75 677
Endring i pensjonsmidlenes virkelige verdi:
(Beløp i 1 000 kroner)
Balanseført verdi 1. januar
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Bidrag fra arbeidsgiver
Estimatavvik
Fripoliser og utbetalinger ved opphør ordninger (planendringer)
Utbetalte pensjoner
Midler overtatt ved virksomhetssammenslutning
Midler overdratt ved salg virksomhet
Balanseført verdi 31. desember
2011
56 913
2 756
11 874
205
(2 237)
69 512
2010
140 408
6 528
17 762
9 259
(11 343)
(5 407)
(100 294)
56 913
Pensjonsmidlenes sammensetning:
Aksjer
Kortsiktige obligasjoner
Pengemarked
Langsiktige obligasjoner
Eiendom
Annet
Sum
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene
2011
2010
8,2 %
15,2 %
23,4 %
35,0 %
17,8 %
0,4 %
100,0 %
15,1 %
15,4 %
17,4 %
33,7 %
16,8 %
1,5 %
100,0 %
2,10 %
6,20 %
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
96
Regnskap morselskap
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2011
Note 16Driftsinntekter
Selskapets forventede bidrag til ordningene kommende år
5 764
7 892
Rapportering av driftssegmenter på morselskapsnivå er ikke en del av den interne ledelsesrapporteringen. For segmentinformasjon henvises til note 6 i konsernregnskapet.
Selskapet er pliktig til å opprette obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har opprettet ordning som tilfredsstiller kravene i loven.
Historisk tabell nåverdi av pensjonsforpliktelser og midler pr. 31. desember
(Beløp i 1 000 kroner)
Nåverdien av den ytelsesbaserte
pensjonsforpliktelsen
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
Underskudd/(overskudd)
Faktabaserte justeringer
2011
2010
2009
2008
2007
94 259
69 512
24 747
75 677
56 913
18 763
205 980
140 408
65 572
243 274
144 366
98 908
219 984
137 791
82 193
2011
2010
24,59 %
7,75 %
Note 15Forpliktelser
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Gjeld sikret ved pant
2 997 466
3 107 382
Pantsatte eiendeler:
Skip
Kundefordringer
Aksjer i datterselskap
Sum
3 191 571
463 299
426 474
4 081 344
3 325 979
504 279
142 755
3 973 013
(Beløp i 1 000 kroner)
2011
2010
Garantianvsvar m.v:
Andre selskap
Datterselskap og tilknyttet selskap
Sum garantier
242
5 848
6 090
6 297
6 297
I sin løpende forretningsvirksomhet påtar morselskapet Hurtigruten ASA seg et betinget ansvar gjennom garantier utstedt direkte til eller på vegne av datterselskaper/tilknyttede selskaper. Beløpene i
tabellen utgjør det maksimale potensielle beløp av fremtidige garantiansvar selskapet kan bli forpliktet til å utbetale under garantiene. Ingen av de ovenfor nevnte garantiene er balanseført pr. 31.
desember 2011.
2011
2010
2 207 414
8 862
2 216 276
2 300 253
22 128
2 322 381
(Beløp i 1 000 kroner)
Driftsinntekter:
Videreført virksomhet
Ikke videreført virksomhet
Sum
Ikke videreført virksomhet omfatter selskapets gjenværende hurtigbåtvirksomhet.
Note 17Personalkostnader
(Beløp i 1 000 kroner)
Personalkostnader
Lønninger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader (note 14)
Andre ytelser
Sum
Gjennomsnittlig antall årsverk
2011
2010
474 236
29 907
39 290
30 581
574 014
520 848
36 081
51 487
29 302
637 718
1 369
1 322
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
97
Regnskap morselskap
Note 18Godtgjørelser
Tall for 2011:
(Beløp i 1 000 kroner)
Stilling
Lønn 4
Olav Fjell
Torkild Torkildsen
Anders Olstad 1, 3
Trond Øverås
Glen Hartridge
Ole Fredrik Hienn
Hans Rood 2
Dag-Arne Wensel
Trygve Hegnar
Per Heidenreich
Berit Kjøll
Olaf Larsen
Arve Giske
Helene Jebsen Anker
Merete Nygaard Kristiansen
Guri Mai Elmar
Tone Mohn-Haukland
Per-Helge Isaksen
Vararepresentanter
Bedriftsforsamling
Honorar til revisor - lovpålagt revisjon 3
Bistand IFRS, regnskap og skatt 3
Andre attestasjonsoppgaver 3
Honorar til revisor - annen bistand 3
CEO/administrerende direktør
Deputy CEO
CFO til 31. desember
Product & marketing director til 1.desember
Director product and pricing management
Director legal affairs
Sales and marketing director
Director of technical and maritime operations
Styrets leder
Styrets nestleder
Styremedlem
Styremedlem til 14. april
Styremedlem fra14. april
Styremedlem
Styremedlem til 14. april
Styremedlem fra14 april
Styremedlem, ansattevalgt
Styremedlem, ansattevalgt
4 471
2 131
1 416
946
1 611
2 146
993
465
494
-
1)
2)
3)
4)
5)
Pensjonskostnad 4
Annen godtgjørelse 4, 5
94
343
391
198
297
547
265
14
15
-
7 503
168
90
124
249
691
155
5
10
1
4
4
-
Lån
-
Honorarer 4
3 634
308
161
129
48
117
133
42
98
155
129
166
1 900
95
101
77
CFO innleid fra eksternt selskap. Honorar inkluderer reisekostnader, dekning av telefonutgifter samt hjemme PC. CFO mottar kun honorar og er ikke inkludert i selskapets øvrige ordninger.
Lønn til Rood utbetales i USD og er omregnet til NOK.
Honorar eksklusive merverdiavgift.
Lønn, honorar og styrehonorar er utbetalt fra administrasjonsselskapet Hurtigruten Pluss AS, foruten lønn til ansattevalgte styremedlemmer som er utbetalt i Hurtigruten ASA.
Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2011 (utbetales i 2012), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning.
Selskapets administrerende direktør Olav Fjell har
avtale om en årlig lønn på 4,3 millioner kroner.
Andre ytelser inkluderer fri bil, samt ordinære
godtgjørelser til dekning av telefon, internett, avis
og hjemme-pc. I tillegg har han en avtale om
bonus som fastsettes av selskapets styre. Styret står
fritt til å vurdere om det skal utbetales bonus, og
hvor mye som eventuelt skal utbetales innenfor en
ramme på maksimalt 1/3 av årslønnen. De fire første årene Fjell var ansatt ble det ikke gjort vurdering av bonus, men høsten 2011 besluttet styret å
betale bonus på 0,7 milloner kroner for årene 20072011. Beløpet er inkludert i posten andre godtgjørelser ovenfor. Det foreligger ingen individuelle
pensjonsforpliktelser knyttet til administrerende
direktørs ansettelsesforhold.
Da Fjell ble ansatt som administrerende direktør
i selskapet i september 2007, hadde det vært flere
sjefsskifter på kort tid, og styret ønsket å stimulere
Fjell til å bli i selskapet over flere år. I ansettelseskontrakten ble det derfor lagt inn en betemmelse
om at dersom administrerende direktør fratrådte
etter eget ønske etter minimum tre års ansettelse,
skulle selskapet yte etterlønn i 18 måneder. Eventuell lønn som ble mottatt fra annen fast stilling i etterlønnsperioden ville da ikke komme til fradrag i
utbetalt etterlønn fra Hurtigruten. Høsten 2011
hadde Fjell vært ansatt i fire år og styret valgte å
betale ut den avtalte etterlønnen som en bonus for
minst tre års ansettelse og samtidig slette bestemmelsen om etterlønn. Avtale om etterlønn ved fratredelse etter ønske fra styret ble også slettet og
Fjell har nå en ordinær oppsigelsestid på seks måneder uten rett til etterlønn. Utbetalingen på 6,6
millioner kroner er inkludert i kolonnen annen godtgjørelse ovenfor.
Selskapets bedriftsledelse er medlemmer av
selskapets kollektive innskuddsordning. I tillegg er
det opprettet en pensjonsordning (tilskuddsordning) som gir pensjongrunnlag også for lønn over
12G. Ordningen er generell i selskapet og dekker
alle ansatte som har lønn over 12 G, også medlem-
mer av bedriftledelsen, dog med unntak av administrerende direktør som ikke er medlem av noen
individuelle pensjonsordninger i selskapet. Kostnader til pensjon for bedriftsledelsen er inkludert i
kolonnen pensjonskostnader ovenfor.
Styret vedtok i styremøte den 26. februar 2008 at
det skulle innføres en prestasjonsbasert bonus for
selskapets ledelse med virkning fra 1. januar 2008.
Bonusutbetalingene skal være begrenset oppad til
1/3 av årslønn, hvorav 25 prosent av bonusen skal
bestemmes av konsernets resultat, mens de øvrige
75 prosent skal bestemmes av resultat innenfor
eget ansvarsområde. Innenfor eget ansvarsområde
skal resultatet måles opp mot forhåndsbestemte
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
målsetninger/parametre. Bonusordningen omfatter
bedriftsledelsen, unntatt administrerende direktør.
Administrerende direktør har egen bonusordning
der styret fastsetter størrelsen, ordningen er beskrevet ovenfor i avsnittet om administrerende direktørs
lønnsforhold. Det vil bli foretatt utbetaling knyttet
til bonusordningen til bedriftsledelsen basert på
regnskapet for 2011. Utbetalingen gjøres i 2012.
Bonus er inkludert i kolonnen andre godtgjørelser
ovenfor.
Det ble i 2010 opprettet en aksjeverdibasert
bonusordning (syntetisk opsjon) for fast ansatte i
98
Regnskap morselskap
Hurtigruten ASA og 100 prosent eide datterselskap
av Hurtigruten ASA. Ordningen omfatter kun fast
ansatte som eide aksjer i Hurtigruten ASA pr. 31.
desember 2010. For hver aksje den ansatte eide 31.
desember 2010 ville den ansatte få tre syntetiske
opsjoner. Bedriftsledelsen kan delta med inntil
83 333 aksjer (totalt 250 000 opsjoner). Opsjonen
kan utøves over de neste tre årene. 20 prosent av
opsjonen kan løses ut i desember 2011, 30 prosent i
desember 2012 og 50 prosent i desember 2013.
Markedsprisen vil være gjennomsnittskurs for desember i de ulike årene. Antall aksjer pr. 31. desem-
ber 2010 må beholdes inntil opsjonene skal utløses.
Eventuell gevinst utbetales som ekstraordinær bonus etter utgangen av hvert år. Den ansatte betaler
normal inntektsskatt på eventuell gevinst.
Virkelig verdi av opsjonene er beregnet ut fra
Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. Virkelig verdi
kostnadsføres over opptjeningsperioden. For 2011
er 0,3 millioner kroner kostnadsført (personalkostnader) og tilsammen er 0,9 millioner kroner avsatt i
ordningen (avsetning for forpliktelser). Gjennomsnittskursen i desember hvert år skal måles opp mot
gjennomsnittskursen for andre halvår 2010, som var
4 kroner. 1,3 millioner aksjer er med i opsjonsordningen, noe som gir 3,9 millioner opsjoner. Det er
ingen utbetalinger knyttet til ordningen i 2011.
Årets beregnede kostnad knyttet til ledende ansatte i ordningen er inkludert i posten andre godtgjørelser ovenfor. Det vises til note 21 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon om ordningen.
Tall for 2010:
(Beløp i 1 000 kroner)
Stilling
Lønn
Individuell
pensjon
Olav Fjell
Torkild Torkildsen
Anders Olstad 1
Trond Øverås
Glen Hartridge
Ole Fredrik Hienn
Hans Rood
Dag-Arne Wensel
Trygve Hegnar
Per Heidenreich
Berit Kjøll
Olaf Larsen
Helene Jebsen Anker
Merete Nygaard Kristiansen
Anton Abrahamsen
Tone Mohn-Haukland
Rigmor Sand
Per-Helge Isaksen
Rolf Andersen
Herodd Widding
Bo Lennart Christer Thorbjørnsson
Vararepresentanter
Tidligere styremedlemmer og observatører
Bedriftsforsamling
Honorar til revisor - lovpålagt revisjon 3
Bistand IFRS, regnskap og skatt 3
Andre attestasjonsoppgaver 3
Honorar til revisor - annen bistand 3
CEO/administrerende direktør
Deputy CEO
CFO
Product and marketing director
Director pricing and revenue management
Director legal affairs
Sales director
Director maritime technical operations
Styrets leder
Styrets nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni
Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni
Styremedlem, ansattevalgt til 10. juni
Styremedlem, ansattevalgt fra 10. juni
Observatør styret til 10. juni
Observatør styret til 10. juni
Observatør styret
4 049
1 378
1 318
860
1 575
2 223
878
-
158
174
333
142
361
637
139
-
1) CFO innleid fra eksternt selskap. Honorar inkluderer reisekostnader, dekning av telefonutgifter samt hjemme PC. CFO mottar kun honorar og er ikke inkludert i selskapets øvrige ordninger.
2) Inkludert bonus vedtatt basert på regnskap for 2010 (utbetales i 2011), og beregnet kostnad knyttet til aksjeverdibasert godtgjørelsesordning.
3) Honorar eksklusive merverdiavgift.
Annen godt­gjørelse 2
205
331
284
269
266
501
480
-
Lån
Honorarer
-
3 189
288
151
118
130
135
118
50
80
50
67
22
177
12
188
1 600
268
119
281
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
ERKLÆRING OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I HURTIGRUTEN ASA
Retningslinjer for fastsettelse av lederlønninger
i Hurtigruten ASA
Med virkning fra 15. februar 2011 er følgende retningslinjer fastsatt:
1.Definisjoner
1.1 Ledende ansatte omfatter daglig leder og
andre ledende ansatte, jfr. Ot.pr. nr. 55 (20052006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om ”ledende ansatte”.
1.2 Med kompensasjonsordning menes i disse
retningslinjene en lønnspakke bestående av et
eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).
1.3 Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i
tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, andre finansielle ytelser og naturalytelser.
2. Hovedprinsipper for fastsettelse av
kompensasjonsordninger
2.1 Lederlønningene i Hurtigruten ASA skal være
konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.
2.2 Hovedelementet i en kompensasjonsordning
bør være den faste grunnlønnen.
2.3 Kompensasjonsordningene må utformes slik at
det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av
eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.
2.4 De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel
lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over
den samlede verdi av den enkelte leders avtalte
kompensasjon.
3.3 Kriteriene skal være basert på forhold lederen
kan påvirke.
3.4 Flere relevante målekriterier bør legges til
grunn.
4.5 Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige
66 prosent av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år
skal føre til et lavere pensjonsnivå.
4.6 Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavalen før den inngås.
2.5 Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Administrerende direktørs godtgjørelse fastsettes av styret.
3.5 En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for
ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver
enkelt deltager i programmet.
2.6 Styret skal påse at lederlønnsordningene ikke
gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker
selskapets omdømme.
3.6 Ordningen skal være tidsbegrenset.
5.Sluttvederlag
5.1 I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg
bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang med mindre det foreligger særlige grunner for det.
3.7 Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke
overstige seks måneders fastlønn, med mindre
særskilte hensyn tilsier det.
5.2 Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders
fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden.
4.Pensjonsytelser
4.1 Pensjonsvilkår skal være på linje med andre
ansattes vilkår i selskapet.
5.3 Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra
næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv
eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den
nye årsinntekten. Reduksjon bør først skje etter at
vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.
2.7 Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i 100 prosent eide datterselskaper i samme konsern.
2.8 Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.
3. Variabel lønn
Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende
prinsipper:
3.1 Det må være klare sammenhenger mellom de
mål som ligger til grunn for den variable lønnen og
virksomhetens mål.
3.2 Variabel lønn må være basert på objektive,
definerbare og målbare kriterier.
4.2 I den grad det avtales lavere pensjonsalder
enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal pensjonsalderen som hovedregel ikke settes lavere
enn 65 år.
4.3 Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende
andre ansatte i virksomheten.
4.4 Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent
fra andre stillinger.
5.4 Sluttvederlaget skal holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden
hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for
lovbrudd.
99
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Note 19Leieavtaler
Note 20Finansinntekter og -kostnader
Leie av ikke balanseførte driftsmidler (operasjonell lease):
(Beløp i 1 000 kroner)
Leieperioden opphører
2019
2018
2011
2010
172 056
295 749
37 111
13 547
419 097
129 008
(Beløp i 1 000 kroner)
1) Av beløpet som skal betales innen ett år er 135 millioner kroner kostnadsført i perioden 2008-2011.
Hurtigruten ASA inngikk i desember 2002 og juni
2003 avtale om salg med tilbakeleie av hurtigruteskipene MS Richard With og MS Nordlys. Skipene ble solgt til henholdsvis Kystruten KS og
Kirberg Shipping KS og leid tilbake for en periode på 15 år med opsjon på ytterligere 5 år på
markedsmessige betingelser. Leie første 15 år
består av tre deler; fast leie i NOK, fast leie i
USD/EUR og variabelt element i USD/EUR. Vaiabelt element er knyttet opp mot flytende rente, 6
måneders Euribor og Libor.
Hurtigruten ASA skal forestå og bekoste drift,
forsikring og alt nødvendig løpende vedlikehold
av skipene. I leieavtalene mellom kommandittselskapene og Hurtigruten ASA er det fastsatt likelydende finansielle krav til Hurtigruten ASA under
avtalenes løpetid, såkalte "Financial Covenants",
som selskapet har i sine langsiktige låneavtaler
knyttet til skip. Det vises til note 10 for omtale av
disse "Financial Covenants".
Det ble i forbindelse med finansiell restrukturering i februar 2009, inngått avtale med kommandittselskapene Kystruten KS og Kirberg Shipping
KS som innebærer at avdragsdelen av leien under
certepartiavtalene med de to kommandittselskapene i perioden frem til 31. desember 2011 ikke
2011
(Beløp i 1 000 kroner)
Driftsmiddel
Leie MS Nordlys
Leie MS Richard With
Fremtidig minsteleie pr. 31. desember
Innen ett år 1
Mellom ett og fem år
Over fem år
100
Regnskap morselskap
skal betales ned i nevnte periode, men legges til
avdrag som skal betales i 2012 og 2013, slik at
man er tilbake til opprinnelig tilbakebetalingsplan
i august 2013. Kommandittselskapene vil motta,
for sine proposjonale andeler av utestående
gjeld, eventuelle betalinger som foretas under
"cash sweep" ordningen for bankene, som beskrevet i note 10. Det er også avtalt at leiebetalingene under certepartiavtalene skal økes for å
kompensere for økte utgifter kommandittselskapene får på sine låneavtaler som følge av avtaleendringen i avdragsstrukturen. I tillegg er det
avtalt at Hurtigrutens opsjon til å kjøpe tilbake MS
Nordlys og MS Richard With termineres. I regnskapet kostnadsføres den årlig leie inklusive avdrag som påløper etter denne avtalen. Det er ikke
foretatt nedbetaling etter "cash sweep" bestemmelsen i 2011. Hurtigruten ASA har i første kvartal
2011 foretatt ekstraordinær nedbetaling på avdragsdelen av bareboatleien. Ekstraordinær nedbetaling er foretatt gjennom frigivelse av midler
sperret som sikkerhet for leieforholdet. Disse midlene er i sin helhet benyttet til en ekstraordinær
nedbetaling av gjeld i de to kommandittselskapene.
Rentekostnader:
- banklån
- konvertibelt lån
- valutatap
- nedskrivning finansielle anleggsmidler
- andre finanskostnader
Finanskostnader
Renteinntekter på kortsiktige bankinnskudd
Valutagevinst
Utbytte
Andre finansinntekter
Finansinntekter
Netto finanskostnader
2010
(180 412)
(6 576)
(56 827)
(1 759)
(245 574)
(199 143)
(6 692)
(53 404)
(259 239)
(10 339)
64 558
1 378
1 556
57 153
14 373
42 616
29 600
777
87 366
(188 421)
(171 874)
Note 21Nærtstående parter og konsernmellomværende
Transaksjoner med nærstående parter er inngått
på markedsmessige vilkår. Nærståene parter i
denne sammenheng er nøkkelpersoner i selskapet, selskaper i samme konsern samt tilknyttede
selskaper. Tilknyttede selskap for 2011 dreier seg
i all hovedsak om Funn IT AS og ANS Havnebygningen. Funn IT håndterer Hurtigrutens IT-funksjon, mens ANS Havnebygningen eier og leier ut
bygningen for selskapets kontor i Tromsø. Selskapets eierandel i begge selskap er 50 prosent.
Selskapet kjøper godstjenester av Nor Lines AS,
gjennom en spacecharteravtale. Aksjene i Nor
Lines AS er solgt med regnskapsmessig virkning
31. desember 2010, og transaksjoner med selskapet er fra 1. januar 2011 ikke lenger definert som
transaksjoner med nærstående.
Selskapet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:
(Beløp i 1 000 kroner)
Salg av tjenester til tilknyttede selskap
Inntekter godstjenester
Kjøp av tjenester fra tilknyttede selskap
Leie lokaler i Tromsø fra ANS Havnebygningen
Kjøp av IT-relaterte tjenester fra Funn IT AS
Mellomværende med tilknyttede selskap ved årets slutt
Leverandørgjeld
2011
2010
-
57 686
7 419
4 742
32 160
345
3 379
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
(Beløp i 1 000 kroner)
Godtgjørelser til ledende ansatte i Hurtigruten ASA
Lønn og andre kortsiktige ytelser
Pensjonskostnader (inkludert tidligere ledende ansatte)
2011
2010
28 629
2 164
19 407
1 944
Mellomværende konsernselskap
(Beløp i 1 000 kroner)
Transaksjoner med aksjonærer
Transaksjoner med selskapets største aksjonærer er gjort på forretningsmessige vilkår,
og er som følger:
\\ Troms fylkeskommune kjøper tjenester knyttet til kollektivtransport av konsernet.
Transaksjoner med konsernselskap
(Beløp i 1 000 kroner)
101
Regnskap morselskap
2011
2010
Salg av varer og tjenester til konsernselskap
Hurtigruten GmbH
Hurtigruten Ltd.
Hurtigruten Inc.
Hurtigruten SAS
Spitsbergen Travel AS
Cominor AS
Bareboatinntekt fra Hurtigruten Pty. Ltd.
674 628
197 309
193
53 287
434
179
158 049
631 247
143 077
142
2 331
801
265
170 596
Kjøp av varer og tjenester fra konsernselskap
Hurtigruten GmbH
Hurtigruten Ltd.
Hurtigruten Inc.
Hurtigruten SAS
Spitsbergen Travel AS
Cominor AS
Leie lokaler fra Hurtigruten Eiendom AS
Kjøp administrasjonstjenester fra Hurtigruten Pluss AS
Kjøp flybooking og relaterte tjenester fra Hurtigruten Estonia OÜ
Bareboatleie fra Kirberg Shipping KS
Bareboatleie fra Kystruten KS
3 696
4 140
2 144
117
3 357
15 398
459
331 608
507
37 112
33 776
1 654
2 080
14 735
155
12 627
14 271
2 394
38 187
36 655
Renteinntekter fra konsernselskap
Hurtigruten Estonia OÜ
Hurtigruten Pluss AS
Hurtigruten Ltd.
15
1 561
340
299
383
Rentekostnader til konsernselskap
Hurtigruten Eiendom AS
Hurtigruten GmbH
Spitsbergen Travel AS
Svalbard Polar Hotel AS
245
85
539
310
480
312
Langsiktige fordringer mot konsernselskap
Hurtigruten Pluss AS
Hurtigruten Estonia OÜ
Hurtigruten Ltd.
Hurtigruten SAS
Hurtigruten AB
Spitsbergen Travel AS
Sum langsiktig fordringer konsern (note 9)
Kunderfordringer og andre kortsiktige fordringer mot konsernselskap
Hurtigruten Pty. Ltd.
Hurtigruten GmbH
Hurtigruten Ltd.
Hurtigruten SAS
Hurtigruten Inc.
Hurtigruten Estonia OÜ
Hurtigruten AB
Hurtigruten Greenland AS
Hurtigruten Pluss AS
AS TIRB
Spitsbergen Travel AS
Hurtigruten Eiendom AS
Hurtigruten Verdens Vakreste Sjøreise AS
Avsetning tap på kundefordringer på konsernselskap
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer konsern (note 9)
Annen langsiktig gjeld til konsernselskap
Spitsbergen Travel AS
Svalbard Polar Hotel AS
Kirberg Shipping KS
Kystruten KS
Sum langsiktig gjeld konsern
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til konsernselskap
Hurtigruten Pluss AS
Hurtigruten Eiendom AS
Spitsbergen Travel AS
Hurtigruten GmbH
Hurtigruten Ltd.
Hurtigruten SAS
Hurtigruten Inc.
Hurtigruten AB
Kirberg Shipping AS
Kystruten AS
AS TIRB
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld konsern (note 9)
2011
2010
29 735
311
7 413
22
28
37 509
28 424
7 102
22
872
36 419
265 898
18 439
2 245
2 447
67 781
41
1 606
54 209
(4)
1 733
2
(128 675)
285 723
304 946
13 104
13 838
81 423
34
14 348
1 547
6 134
19
14 448
(407)
4
(82 500)
366 939
12 551
8 459
29 989
6 749
57 747
12 012
8 149
55 449
35 556
111 165
26 952
762
349
78 053
113
1 330
125
298
107 982
5
5 156
11 825
879
17 605
51
6 851
(20)
75
346
42 772
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
Note 22Hendelser etter balansedagen
Refinansiering av Hurtigrutens gjeld
Hurtigruten ASA signerte 7. mars 2012 en låneavtale på 2,6 milliarder kroner med et banksyndikat
bestående av åtte norske og utenlandske banker.
Seks av disse var også med i Hurtigrutens tidligere
banksyndikat. Lånet skal nedbetales med 260 millioner kroner pr. år og har en løpetid på fem år
med en margin på 350 basispunkter (3,5 prosent).
Samme dato ble også prosessen med et nytt,
usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner gjennomført. Lånet har en løpetid på fem år og én måned og en margin på 700 basispunkter (7,0 prosent).
Dette innebærer at hele Hurtigrutens eksisterende bankgjeld på ca tre milliarder kroner er refinansiert. Refinansieringen har blitt muliggjort etter
den operasjonelle restruktureringen som har blitt
gjennomført de siste årene, den gode utviklingen
selskapet har sett på passasjersiden, samt den nye
avtalen med staten med oppstart 1. januar 2012 på
betydelige bedre vilkår enn den gamle avtalen.
Refinansieringen sikrer Hurtigruten en fornuftig
kapitalstruktur i de neste fem årene med en avdragsprofil tilpasset selskapets virksomhet og forventede inntjening.
102
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
Til generalforsamlingen i Hurtigruten ASA
Revisors beretning
Statsautoriserte revisorer
Ernst & Young AS
Storgata 118, NO-9008 Tromsø
Postboks 1212, NO-9262 Tromsø
Foretaksregisteret:
NO 976 389 387 MVA
Tlf: +47 24 00 32 00
Fax: +47 77 64 14 63
www.ey.no
Uttalelse om årsregnskapet
Vi har revidert årsregnskapet for Hurtigruten
ASA, som består av selskapsregnskap og
konsernregnskap. Selskapsregnskapet og
konsernregnskapet består av balanse per 31.
desember 2011, resultatregnskap, oppstilling over andre inntekter og kostnader, oppstilling over endringer i egenkapitalen og
kontantstrømoppstilling for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styrets og administrerende direktørs
ansvar for årsregnskapet
Styret og administrerende direktør er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for
at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet og i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, for konsernregnskapet og for slik intern kontroll
som styret og administrerende direktør finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feil-informasjon, verken som følge
av misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening
om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår
revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i
samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene
krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå
betryggende sikkerhet for at årsregnskapet
ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De
valgte handlingene avhenger av revisors
skjønn, herunder vurderingen av risikoene
for at årsregnskapet inneholder vesentlig
feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar
revisor hensyn til den interne kontrollen som
er relevant for selskapets utarbeidelse av et
årsregnskap som gir et rettvisende bilde.
Formålet er å utforme revisjonshandlinger
som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening
om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering
av om de anvendte regnskapsprinsippene er
hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige,
samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig
som grunnlag for vår konklusjon om sel-
skapsregnskapet og vår konklusjon om konsernregnskapet.
Konklusjon om selskapsregnskapet
Etter vår mening er selskapsregnskapet for
Hurtigruten ASA avgitt i samsvar med lov og
forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2011 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per
denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
Konklusjon om konsernregnskapet
Etter vår mening er konsernregnskapet for
Hurtigruten ASA avgitt i samsvar med lov og
forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2011 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per
denne datoen i samsvar med International
Financial Reporting Standards som fastsatt
av EU.
Uttalelse om øvrige forhold
Konklusjon om årsberetningen og
redegjørelsen om foretaksstyring
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som
beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og redegjørelsen om
foretaksstyring om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dis-
ponering av resultatet er konsistente med
årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.
Konklusjon om registrering og
dokumentasjon
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som
beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi
har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag
(ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke
er revisjon eller forenklet revisorkontroll av
historisk finansiell informasjon», mener vi at
styret og administrerende direktør har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar
med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Tromsø, 27. mars 2012
ERNST & YOUNG AS
John Giæver
statsautorisert revisor
103
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
Erklæring fra styret og administrerende direktør
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar
til 31. desember 2011 er utarbeidet i samsvar med gjeldende
regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende
bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og
resultat som helhet. Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at
årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i
regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, resultatet og
stillingen til selskapet og konsernet samt en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.
Oslo, 27. mars 2012
Styret i Hurtigruten ASA
Trygve Hegnar
Styreleder
Per Heidenreich
Styrets nestleder
Arve Giske
Styremedlem
Per Helge Isaksen
Styremedlem
Helene Jebsen Anker
Styremedlem
Berit Kjøll
Styremedlem
Guri Mai Elmar
Styremedlem
Olav Fjell
Tone Mohn-Haukland
Administrerende direktør
Styremedlem
104
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap |
Regnskap morselskap
Bedriftsforsamlingens uttalelse
Fra Bedriftsforsamlingen
Til Generalforsamlingen i Hurtigruten ASA
Styrets årsberetning og årsregnskapet for 2011, for Hurtigruten konsern og
Hurtigruten ASA, har i dag vært forelagt bedriftsforsamlingen.
Bedriftsforsamlingen anbefaler overfor generalforsamlingen at regnskapene
godkjennes og at underskuddet dekkes som foreslått av styret.
Narvik, 28. mars 2012
Karen M. Kuvaas
Bedriftsforsamlingens leder
105
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 106
| Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
Flåteoversikt
Hurtigrutens fartøyer:
MS Fram
MS Midnatsol
MS Nordlys
RICHARD WITH
RICHARD WITH
MS Trollfjord
MS Richard With
Hurtigruteskipene:
MS Finnmarken
MS Kong Harald
Navn på fartøy
VESTERÅLEN
VESTERÅLEN
MS Nordnorge
MS Vesterålen
MS Nordkapp
MS Lofoten
MS Polarlys
MS Nordstjernen
MS Fram
MS Midnatsol
MS Trollfjord
MS Finnmarken
MS Nordnorge
MS Nordkapp
MS Polarlys
MS Nordlys
MS Richard With
MS Kong Harald
MS Vesterålen
MS Lofoten
MS Nordstjernen
Byggeår/
ombygd
Brutto
tonnasje
Passasjer­kapasitet
Personbilkapasitet
2007
2003
2002
2002
1997
1996
1996
1994
1993
1993
1983/1988/1995
1964/1985/2004
1956
12 700
16 151
16 140
15 000
11 386
11 386
11 341
11 204
11 205
11 204
6 261
2 621
2 191
500
1 000
822
1 000
691
691
737
691
691
691
560
400
400
25
45
45
45
45
45
35
45
45
45
35
-
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter 107
| Dette er Hurtigruten | Den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser |
Adresser
Hurtigruten ASA
Hovedkontor
Besøksadresse:
Havnegata 2, 8500 Narvik
Postadresse:
Postboks 43, 8501 Narvik
Telefon: 970 57 030
Telefaks: 970 57 031
E-post: [email protected]
Internett: www.hurtigruten.no
Hurtigruten ASA
Besøksadresse:
Kirkegt. 1, 9008 Tromsø
Postadresse:
Postboks 6144,
9291 Tromsø
Telefon: 970 57 030
Hurtigruten Sas
2 Rue de la Roquette
Passage du Cheval blanc
75011 Paris
Telefon: +33 182 883 800
Telefaks: +33 158 306 100
E-post: [email protected]
Internett: www.hurtigruten.fr
Hurtigruten Ltd.
Bedford House 64–79
Fullham High Street
London SW6 3JW, England
Telefon: (00) 44 20 88 46 26 00
Telefaks: (00) 44 20 88 46 2678
E-post: [email protected]
Internett: www.hurtigruten.co.uk
Radisson BLU Polar Hotel
Spitsbergen
Postboks 554
9171 Longyearbyen
Telefon: 79 02 34 50
Telefaks: 79 02 34 51
E-post: [email protected]
Internett: www.radissonsas.com
www.spitsbergentravel.no
AS TIRB (morselskap)
Ringveien 2, 9300 Finnsnes
Telefon: 40 55 40 55
Telefaks: 77 85 21 01
E-post: [email protected]
Internett: www.cominor.no
Cominor as
Finnsnes, Narvik og Tromsø
Som morselskap
Spitsbergen Guesthouse
Telefon; 79 02 63 00
Telefaks: 79 02 63 01
E-post: [email protected]
Booking
Hurtigruten
Adresse: se hovedkontor
Telefon: 810 30 000
E-post: [email protected]
Internett: www.hurtigruten.com
Hurtigruten GmbH
Burchardstrasse 14
20095 Hamburg
Telefon: (00) 49 4037 6930
Telefaks: (00) 49 4036 4177
E-post: [email protected]
Internett: www.hurtigruten.de
Spitsbergen Hotel
Postboks 500
9171 Longyearbyen
Telefon: 79 02 62 00
Telefaks: 79 02 62 01
E-post: [email protected]
Internett: www.spitsbergentravel.no
Spitsbergen Travel AS
Postboks 548
9171 Longyearbyen
Telefon: 79 02 61 00
Telefaks: 79 02 61 01
E-post: [email protected]
Internett: www.spitsbergentravel.no
Ing. G. Paulsen AS
Postboks 490
9171 Longyearbyen
Telefon: 79 02 32 00
Telefaks: 79 02 18 10
E-post: [email protected]
Internett: www.igp.no
Redaksjonell bistand og prosjektledelse: First House AS
Design og produksjon: Haugvar Kommunikasjon & Design
Programmering av iPDF: Teigens Design Ltd.
Foto: Roy Størkesen, Trym Ivar Bergsmo, Christian Huhen,
Stein Lillebo, Stein J Bjørge, Thomas Haltner, Hsu WEN-YI,
Gabriele Hajok, Marsel van Oosten, Joe Decker, Linda Drake,
Jørn Henriksen.
Hurtigruten ASA
Besøksadresse:
Havnegata 2, 8500 Narvik
Postadresse:
Postboks 43, 8501 Narvik
Telefon: 970 57 030
Telefaks: 970 57 031
E-post: [email protected]
Internett: www.hurtigruten.no