SMAK AV KYSTEN - Bengt

SMAK AV KYSTEN
En kulinarisk rundreise med Hurtigruten
Velkommen til bords
Bergen
Norske mattradisjoner er som naturen langs ­ vår
langstrakte kyst – preget av renhet, egen­art og
Bergen buffet
variasjon. Dere legger nå ut på en reise gjennom
I Bergen byr vi på en smakfull
historiske øyeblikk, spennende steder og hver­
middagsbuffet basert på de beste råvarer.
dagslige hendelser som har formet både ­samfunn,
I en uformell atmosfære går vi til bords
kultur og mattradisjoner.
og nyter et rolig måltid.
Fra 1893 har Hurtigruten vært en viktig del
av ­kysten. Våre skip har brakt nye og spennende
råvarer fra fjerne steder til små kystsamfunn. På
Velkommen til en reise
­retur har lasterommet gjerne vært lastet med fisk
i smakenes verden.
til verdensmarkedene.
Vi håper denne menyen – med fakta og
­historier fra norskekysten – vil forsterke din matog reise­opplevelse. Utdragene fra historier om
­hendelser og hverdagsliv langs leia fungerer ut­
merket som ekstra krydder til mål­tidene vi ­serverer
SMAKENES MØTESTED
dere under rundreisen med oss.
God reise og god appetitt.
Bergen fikk bystatus i 1070 og ble ganske snart
­landets viktigste handelssted. Oppsamling og om­
lasting av varer foregikk gjerne her, og Kongen
bestemte da at all eksport skulle gå via Bergen – slik at
det ble enklere å holde kontroll med toll og skatter.
Nordnorsk tørrfisk var basis for handelen i
flere ­hundre år, og mange fristende matvarer gikk
gjennom Bergen – til og fra kontinentet. Tørrfisk,
klippfisk, tran og smør ble gjerne byttet i korn,
­krydder, mel og vin.
Bergen ble et sted hvor norske råvarer møtte
­kontinentets kulinariske godbiter, og mang en deli­kat
rett ville ikke sett dagens lys uten dette møtet mellom
det kjente og det ukjente.
Denne blandingen av det norske og det inter­
nasjonale kjøkken tar vi med oss på den kulinariske
­delen av din reise med Hurtigruten.
NÅR EVENTYRET LOKKER
…han hadde aldri vært så sliten, men likevel
fornøyd. Det var utrolig deilig å sette seg på
melsekkene og få i seg litt vann. Nå hadde han
vært med og lastet om bord mel helt fra sola stod
opp. Dagen før hadde de kommet til Bergen etter
en strabasiøs seilas over urolig hav. Den krevende
turen, med ettertraktet tørrfisk fra Lofoten, var noe
han så fram til hvert eneste år.
Hele gårsdagen hadde de losset tørrfisk. Skulle
den ende opp i Italia, eller kanskje i Spania? Det
visste han ikke. Drømmen om å være med en
hansekogge som seilte med varer til og fra Europa,
hadde alltid vært der. Han kjente det bruse i blodet
når han tenkte på muligheten. Det skulle ikke stå
på ham om sjansen bød seg. Han ­elsket det yrende
livet på Tyskebryggen og fikk aldri nok av de
bergenske smugene. Hanseatene dominerte, og det
ble snakket tysk over alt.
Kvelden før hjemturen var mannskapet samlet
til fest. Glassene ble fylt med stadig tettere mellomrom, og drikkevisene runget. Praten dreide seg
mye om turen som lå foran dem. Noen gledet
seg til å komme hjem, mens andre følte draget
mot den store verden. Da de fleste hadde gått til
ro for natta, gikk han en tur på kaia. Det var da
han møtte kapteinen på en av hansekoggene…
Bergen etablerte seg tidlig som en viktig internasjonal handelsog
sjøfartsby.
Utenrikshandelen
ble
fra
1300-
til
1500-tallet
styrt av de tyske hanseatene. Tørrfiskeksporten til Sør- og SentralEuropa var en viktig del av hanseatenes handel.
Ålesund/Molde
Trondheim/Rørvik
Klippfiskbolinhos
Blomkålsuppe
servert med tomatsalat
med ristet spekeskinke
Livèche-kylling
Krydderbakt ørret
med grønnsakrisotto, paprikasaus og linseragu
med fennikel, spinatstuing, blåskjell
og amandinepotet
Lun eplekake
Sjokoladefondant
med vaniljeis
med mangosorbet
DEN TROFASTE VENN
FRA ELV TIL OPPDRETT
Det sies at en portugisisk kvinne bør kunne lage
«Roen, stillheten og spenningen», svarer sports-
minst én rett av klippfisk for hver av årets 365 dager,
fiskeren når man spør hvorfor han står time etter
før hun er gifteklar. Og ­annen hver av disse rettene
time ved elva – med håp om å få en spretten ørret
lages med klippfisk fra Norge.
eller storlaks på ­kroken. «Smaken», svares det når
fangsten fortæres.
Rundt klippfiskhovedstaden Ålesund og på
Møre-kysten ble torsken opprinnelig ­tørket på klipper.
I dag foregår produksjonen i ­ moderne tørkerier
i dag er tilgjengelighet og kvalitet sikret gjennom
med stabil og høy kvalitet som resultat.
­moderne oppdrett. Norge er verdens største
produsent av laks og ­ ørret, og rundt halvparten
Den norske klippfisken nytes i store mengder
Ørret og laks har alltid vært eksklusiv føde, og
både i Sør-Europa og Sør-Amerika, og tilbake har
kommer fra oppdretts­næringen. Økt etterspørsel
vi fått mange nye, spennende smaker. Dermed kan
etter fisk verden rundt, både i husholdninger og på
du finne tradisjons­rike norske klippfiskretter med
restauranter, gir sjømatnæringen gode vilkår.
både tomat, ­oliven og chili – ingredienser som ikke
akkurat ­vokser vilt her nord.
med stolthet sine produkter. Så blir det kokkens
Og kanskje faller klippfisken så godt i smak at
opp­gave å yte det nydelige rå­stoffet full rettfer­
du gjør som portugiserne; kaller den «O fiel amigo»
dighet. På rundturen står også oppdrettet laks og
– Den trofaste venn!
ishavsrøye på menyen – og i dag kan du bedømme
Med sterkt fokus på kvalitet, tilbyr oppdretterne
ørreten selv.
DEN FRISTENDE TØRRFISKEN
…det var akkurat mørkt nok til at vi kunne lure oss
usett inn under de velfylte tørrfiskehjellene. Ola og
Knut kroket seg sammen foran meg. Nå gjaldt det
å være forsiktig. Gamle Ottar voktet tørrfisken som
den største skatt. Nordavinden her ute på neset ga
akkurat den rette tørken, og tørrfisken hans var
regnet som den beste på hele øya.
Vi kunne høre ham romstere borte i naustet.
Uka før hadde han grepet Ola og Knut på fersk
gjerning. De to tolvåringene hadde enda blåmerker
på armene etter hendene hans. Ola hadde fått en
lusing så det sang i ørene, og Knut var rett og slett
blitt kastet på sjøen. Ikke rart vi hadde hjertet i
halsen, når fristelsen igjen var blitt for stor.
Jeg hadde akkurat klatret opp i hjellen da Knut
hvisket, «Hysj – vær stille!». Han hadde hørt naustdøra smelle igjen, og nå kunne vi se en skygge som
nærmet seg. Jeg fikk så vidt kastet ned to fisker,
før jeg måtte hoppe etter. Jeg kjente en voldsom
smerte i høyre­beinet da jeg landet. «Spring», skrek
jeg, «han kommer!». I full fart stormet de av gårde.
Da jeg så opp, sto Ottar over meg. «Nå, unge mann.
Hva gjør du her?», var det første han sa…
Tørrfisk og klippfisk har vært en viktig norsk eksportartikkel i flere hundre
år og er det fortsatt. Tørrfisken henges på hjell. Naturgitte forhold, som
vind og luftfuktighet, er med på å gi den norske tørrfisken sin høye kvalitet.
11
Bodø/Svolvær
Tromsø
Vestfjordrøre
Grønnertersuppe
på bruschetta med salat
med sprøstekt flesk og fløteskum
Krydret svineribbe
Seiloins
med eplechutney, rødkål, portvinsaus
og ovnsbakte amandinepoteter
med timianbakt løk, pannestekte småpoteter,
Tilslørte bondepiker
Konfektkake
med karamellsaus
med kokossorbet
SMÅTT OG SMAKFULLT
FORFEDRENES FAVORITT
Matproduksjon i småskala har hatt en voldsom
«Ingen fisk tilfører fattigfolk langs kysten så mye
oppblomstring i Norge de senere årene. Det er blitt
næring som seien», skrev sogneprest ­ Peder Friis
trendy med bakverk, oster, grønnsaker og kjøtt- og
i 1620. ­ Arkeologiske ­ utgravninger har også vist at
fiskeprodukter fra nærområdene. Smaksrike lokale
våre forfedre nøt sin sei ­allerede for 6000 år siden.
brekkbønner og rømmesaus
spesialiteter er blitt en etterspurt vare. Vi ønsker i
stadig større grad å vite hvor maten kommer fra og
bonden livskraft og vært fiskeelskernes favoritt.
hvordan den er laget. Et stort utvalg gjør det lett å
Den er noe av det sunneste og mest næringsrike vi
finne sine favoritter.
kan få i oss, og den smaker ­ypperlig uavhengig av
om den er kokt, stekt eller grillet.
Langs kysten er tradisjonsrike fiskeprodukter
Seien har gjennom historien både gitt fisker­
dratt fram i lyset igjen, samtidig som internasjonale
impulser inspirerer til utvikling av nye varianter.
samtidig som den muskuløse og lynraske svømmeren
Og dagens landbruk leverer like godt lammerull
er høyt elsket blant sportsfiskerne. Mang en nord­
etter oldemors oppskrift som fetaost med urter fra
norsk sommer­natt brukes til herlige måltider med
egen hage.
nyfisket sei.
Seien er en viktig art for de kommersielle fiskerne,
Et slikt herremåltid gir den søteste søvn.
Bare kjenn etter når du kryper til køys i natt.
12
13
DER ISHAVSFOLKET MØTES
…ølhallen i Tromsø var røykfull, og lufta var tung.
Fangst­folket var tilbake fra ishavet, og ølsalget
viste at det hadde vært et godt år. Både sel og
isbjørn hadde det vært flust av, og pengene
satt løst. Mange av de som hadde overvintret
på Svalbard og Grønland var også tilbake.
Da var det ingen grenser for hvilke historier som
kunne bli presentert.
Inn steg Stor-Johan, tilbake fra sin femtende
vinter på Svalbard. Skjegget flommet nedover brystet
på den to meter høye fangstmannen. Praten stilnet
av, og Mack-ølet fikk stå i fred et lite øyeblikk. Da
reiste ishavsskipper Jens Øien seg og ropte ham til
bordet. Her var det gode historier i vente. Øien
hadde selv mye å fortelle fra sine ishavsturer med
grever og baroner som søkte eventyret.
Alle hadde hørt om grønlandsturen, da Øien og
mannskapet dro ut i storm og tåke for å lete etter
grev Kostersitz og hans jaktlag. Tåken hadde hindret
dem å finne tilbake til skuta, og de var døden nær
da Øien fant dem. Men selv ikke slike historier
kunne måle seg med Stor-Johans dramatiske fortel­
linger. Han var en mester i å utbrodere kampen
for å overleve i ekstrem natur. Når han fortalte, ble
ethvert møte med isbjørn til et oppgjør på liv og
død. Hva hadde han opplevd denne gangen…
Tromsø kalles Porten til Ishavet. Byen var knutepunkt for pol­ekspedisjoner
og fangstfolk i perioden 1860-1970. I 1928 åpnet Ølhallen, puben til
verdens nordligste bryggeri – Mack. Den ble fort et yndet møtested for
ishavsfolket.
15
Nordkapp
Kirkenes
Nordkapp buffet
Kremet norsk fiskesuppe
Med sesongens beste nordnorske råvarer
som basis, inviterer vårt kjøkken til et skikkelig
festbord. Sjømaten dominerer, og ofte kan vi
servere smakfull, saftig kongekrabbe.
I Finnmark er reinkjøtt et naturlig innslag
når det er tilgjengelig.
med assortert fisk og juliennegrønnsaker
Reinsdyrbiff med krydderpølse
servert med sopp-, eple- og baconragu,
kremet viltsaus med tørkede tranebær
og potet- og sellerirotpuré
Velkommen til en verden
av deilige smaker.
Finnmarksmulter under rømmen
med sprø kjeks
KONGEN AV BARENTSHAVET
DEN GYLDNE ØYA
«Kongekrabben er bedre enn hummer! Det ­beste
På den fredede øya Tamsøy, sørøst for Repvåg i
fra Russland – noensinne!» Uttalelsen kom fra
Porsanger­fjorden, gjør lyset og sjøluften noe magisk
verdensmester i kokkekunst, Bent Stiansen. I 2007
med multebærene. Her vokser Tamsøy-multene seg
spilte den vel­smakende ­krabben en av hovedrollene
ekstra store, røde og saftige under midnattssolen.
i Bocuse d’Or, verdens­mesterskapet i kokkekunst.
Disse multene foretrekkes så vel når kongehuset
Russiske forskere innførte på 60-tallet konge-
inviterer til gjestebud som når kjøkkensjefen på
krabben fra stillehavskysten til Barents­havet. Siden
Hurtig­ruten skal velge fra øverste hylle. I gamle
har den spredt seg – og finnes i dag langs hele
dager sendte øy-eier Olaf Bull senior årlig ett spann
Finnmarks kyst.
med saftige ­multer til Det Kongelige Slott. Og hver
gang fikk han takkekort fra kongen.
Den store og kjøttfulle krabben er blitt en ­yndet og
verdifull ressurs etter at kommersiell fangst ble
startet i 2002. Krabben er meget ­ populær, og det
selv å få plukke fra det bugnende multe­teppet på
nydelige kjøttet er en smaks­opplevelse av de sjeldne.
Tamsøy, ­under kongeparets signings­ferd i 1992.
Er du heldig kan du nå prøve denne ­delikatessen.
Og er du enig med mesterkokken: Smaker konge-
Ringen ble sluttet, da Dronning Sonja ­ ønsket
Nå kan også du nyte den gyldne smaken og
kose deg kongelig!
krabben bedre enn hummer?
16
17
DEN STORE BRYLLUPSFESTEN
…den fargerike prosesjonen buktet seg langs veien
fra brudgommens hjem. Per-Anders kastet et
forelsket blikk på sin utkårede. Hun var vakker.
Inga-Berit bar brude­krona med en stolt mine.
Tjuefem store søljer dekte brystet på koften hennes,
og det glitret i brudeparets sølvprydede belter. De
frydet seg. Her skulle samisk tradisjon følges til
punkt og prikke, med feiring i tre hele dager.
Broren til Inga-Berit, Mattis, hadde ordnet det
slik at han fikk gå sammen med Risten. De studerte
sammen i Alta, og etter hvert var han blitt stadig
mer betatt av henne. De var ett av de tre parene
som tradisjonen tro gikk foran brudeparet.
Mattis hadde bestemt seg for å fortelle Risten om
sine følelser denne helga. En bedre anledning enn
et storstilt samisk bryllup ville han aldri finne. Han
kjente hjertet banke.
Syv hundre gjester var ventet fra fjern og nær.
Mer enn tjue rein var slaktet, og grytene ville hele
tiden være fulle av rykende varm bidos. Det måtte
være nok av den samiske nasjonalretten med smak­
fullt kokt reinkjøtt, til mange og lange bordsetting­
er. Samfunnshuset var pyntet og klart, men først
skulle det festkledde følget til kirken. Dette var en
stor dag for de to familiene…
De store, og ofte kostbare, samiske bryllupene er en gammel tradisjon
som fortsatt holdes i hevd. Feiringen foregår gjerne i påsken med hundrevis
av gjester. Maten var da, som nå, en viktig del av festen.
18
19
Hammerfest
Vesterålen
Brie på Toast
Potet- og purreløksuppe
med fikensirup og salat
servert med brødkrutonger og trøffelolje
Ishavsrøye
Torskerygg
med hollandaise, asparges og roswaldpotet
servert med potemos, buffé de bourgogne,
ertepuré og ruccola
Ostekake
Yoghurt-pannacotta
med skogsbærkompott
med marinerte kirsebær
DEN GAMLE HEMMELIGHETEN
KJÆRLIGHETSFISKEN
I lang tid var ishavsrøye en kulinarisk hemmelighet
«En ekte lofottorsk jeg er – for jeg er født i
forbeholdt noen få heldige. De siste årene har en
Henningsvær», synger norske barn på skolen.
liten og meget kvalitetsbevisst oppdrettsnæring
Kjærligheten til skreien, den gytemodne norsk-
sørget for at den lille, røde delikatessen er blitt
arktiske torsken, er så stor at den har fått sin egen
oppdaget av stadig flere matelskere.
sang. Skreien hylles både som en viktig del av det
historiske matfatet og for sin for­treffelige smak.
Ishavsrøye er en svært anvendelig og delikat
matfisk. Den milde smaken gir store muligheter
for smakstilsetninger og tilbehør. Konsistensen på
års vandring i Barentshavet. Voksen og elskovssyk
kjøttet gjør at denne laksefisken kan nytes både
­returnerer den til Lofoten, like rundt Valentins-
stekt, grillet, bakt, røyket, gravet og kokt.
dagen, for å føre ­ slekten videre på en øm og
flørtende måte. Ikke uten grunn blir den kalt
Dette er verdens nordligste og Norges eldste
Fra «Henningsvær» legger skreien ut på en fem
ferskvannsfisk. Den hadde allerede for tusenvis
«Kjærlighetsfisken».
av år siden tilpasset seg sine utfordrende, arktiske
omgivelser. Sent, men godt er den nå endelig
saftige fiskekjøttet fart på blodomløp og humør
oppdaget av folk flest. Og i dag er det din tur til å
– og kanskje gir det også kjærlighets­livet et puff?
Sprekkfull av proteiner og omega 3 setter det
innvies i denne kulinariske hemmeligheten!
20
21
SLAGET OM SKREIEN
…da tok tålmodigheten slutt. Vi var fem tusen
småbåtfiskere som bare ventet på å få fiske i Troll­
fjorden. Så nektet disse griske nessekongene og
dampbåtrederne å slippe oss til. Isen, som hindret
båtene våre tilgang til en fjord stappfull av skrei, var
blitt brutt opp av dampbåtene på natta. Og nå ville
de tvinge oss til å betale for atkomst med en andel
av fangsten.
De hadde sperret åpningen til den smale fjorden
med not. Dette kunne vi ikke finne oss i. Jeg
­manøvrerte båten fram mot sperringen, og vi klarte
å bryte oss ­gjennom sammen med Tore Olsens folk.
«Kom igjen, Tore!», skrek jeg, samtidig som jeg så
at flere fulgte oss med kraftige åretak. Vi var i ferd
med å entre en av dampbåtene, da de begynte å
spyle oss med iskaldt vann. Flere måtte klamre seg
fast for ikke å falle i fjorden.
Den første som kom seg om bord var sønnen
min. Eilert var en velvokst sekstenåring full av mot.
Med ­knyttede never kastet han seg over den første
han så. Jeg og Tore fulgte like bak, og det ene slaget
tok det andre. Ikke faen om vi skulle la oss diktere.
Fjorden kokte av skrei, og vi skulle ha vår rettmessige andel. En voldsom kamp var i gang…
Trollfjordslaget fant sted i 1890. Skreien var en viktig del av småbåtfiskernes livsgrunnlag, og slaget ble et tema også i Stor­tinget. Konflikten fremskyndet en mer rettferdig forvaltning av lofotfisket og preget også
senere norsk fiskeriforvaltning.
22
23
Helgeland
Trondheim
Lettrøkt marinert laks
med snøfriskkrem og erterflatbrød
Gravet reinsdyr
på salat med rognebærgelé
Ytrefilet av okse
Laks på kveite med gravlaks
med sauterte grønnsaker, rødvinsaus,
løkkompott og fløtepoteter
serveres med basilikumsaus,
dampete juliennegrønnsaker og sitronog hvitløkbakt amandinepotet
Skipets isbombe
Bærsuppe
med frisk fruktsalat
med urtekrem
GRØNT OG GODT
HELLIG GUDEFISK
Norske poteter, grønnsaker, salater og urter sies å
Kjært barn har mange navn, og kveite blir gjerne kalt
ha ­ekstra mye smak og aroma. Kjøligere vekstvilkår,
Hellefisk. Dette navnet kommer fra den katolske
­roligere veksttempo og mye lys skal lokke fram det
tiden, da kveita var en hellig fisk man kunne spise
beste i våre jordbruks­produkter. Spesielt gulrot
i fastetiden, mens navnet Kveite kommer av den
trives godt i kaldere klima, og i nord blir den gjerne
kvite undersiden av fisken.
litt ekstra søt.
Nord for Polarsirkelen skinner sola ­ døgnet
er enda en benevelse på kveita. En fisker skulle ikke
rundt i to fulle sommermåneder. Lyset bidrar til
bruke dens rette navn, men benytte godnavn for å
landsdelens ekstra smakfulle poteter og himmelsk
blidgjøre kveita og øke sin sjanse for fangst.
søte jordbær. Og på ­ restauranter og markeder
kan du kjenne duften og smaken av lokale urter.
både i hele stykker, terninger, strimler og
Kjøkkenet om bord be­nytter selvfølgelig aller helst
tynne skiver. Dette gjør den meget anvend­elig.
norske jordbruks­produkter, og i sesong tar vi til oss
Mange mener at kveita, som kan bli over 300 kilo,
det vi måtte komme over.
er havets ypperste delikatesse med sitt snøhvite og
velsmakende kjøtt.
Trim smaksløkene. Kanskje noen av dagens
Det er knyttet mye overtro til Gudefisken, som
Med sin faste konsistens, kan kveita til­beredes
grønnsaker smaker ekstra godt? Da kan de være
dyrket akkurat her i Nordland.
24
25
PÅ GJENSYN
www.hurtigruten.com
Idé, design, tekst, illustrasjoner: Rød Tråd AS
Bilder: s 2/3/6/26/27 - Rød Tråd | s 1/10 - Hurtigruten ASA
s 14 - Polarmuseet, Tromsø | s 18 - Berit Roald, Scanpix Norway
s 22 - Gullik Hasselbergs foto av maleri av Gunnar Berg
Kilder: Eksportutvalget for fisk | Hurtigruten ASA
Tromsø Museum | Øien web | Opplysningskontoret for kjøtt
Mack Ølbryggeri AS | Bergen kommune | Cappelens leksikon
Trykk: 07 Gruppen