1. No category

ÅRSPLAN NATURFAG 7. TRINN 2014/2O15 BOK: YGGDRASIL
Veke Tema
Kompetansemål
Læringsmål: «Eg skal kunne»
Innhald
Metode
34
35
-planlegge og gjennomføre
undersøkingar i minst eit naturområde,
registrere observasjonar og
systematisere resultata
-beskrive kjenneteikn på nokre plante-,
sopp- og dyreartar og ordne dei
systematisk
-trekke ut og bearbeida naturfagleg
informasjon frå ulike media og lage ein
presentasjon
-kunne namnet på nokre dyr og plantar
som lever i strandkanten
-forklara kva tang og tare er
s. 158 - 167
Besøke stranda
-finne planter/ dyr
-finne namn på planter/ dyr
-beskrive utsjånaden på planter/ dyr
36
37
38
39
40
Ved
havkanten
Havet
beskrive kjenneteikn på nokre plante-,
sopp- og dyreartar og ordne dei
systematisk
-trekke ut og bearbeida naturfagleg
informasjon frå ulike media og lage ein
presentasjon
Arbeide med hugse. gjere og
grubleoppgåver
Målord:
Partiklar, mjukbotnfjæra,
hardbotnfjæra, rur, strandsneglar,
raspetunge, tangloppe, tangreke,
tangsprell, strandkrabbe, algar,
grønalgar, brunalgar, raudalgar,
tangmjøl, alginatar
-forklare kva ei næringskjede i havet
består av
-kjenne til nokre fiskearter som held til i
havet
-kunne forklare korleis ein finsk pustar
- namnet på nokre fuglar som lever i
fuglefjell
-kjenne til nokre kval- og sel artar
-kunne forklare kva eit korallrev er, og
korleis det er bygd opp
Teikne og skrive tekst til planter/ dyr
Presentere munnleg ein fagtekst om eit
dyr og ein plante
s. 178 - 201
Lage plakat på data om ein fugl.
Framføring for klassen
Disseker torsk
Lage fiskesuppe
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
Lage kval i leire
Målord:
Planteplankton, moreld, dyreplankton,
lodde, kysttorsk, skrei, gyting, sei,
makrell, gjeller, breiflabb, hekke,
fuglefjell, alkefuglar, vandrefalk,
korallrev, polypp, innerhud, fangarmar,
kalkskjelett, symbiose, kystrev,
barriererev, atollar, parasittar,
økosystem
41
42
43
44
45
46
47
Elektriske
krinsar
HAUST- FERIE
-gjere forsøk med magnetisme og
elektrisitet, forklare og presentere
resultata
-planlegge, lage og teste enkle produkt
som gjer bruk av elektrisk energi, og
reklamere for ferdig framstilt produkt
-kople enkle elektriske krinsar og
forklare korleis du gjer det
-kople elektriske krinsar for å lage enkle
gjenstandar som brukar elektrisk
straum
Byggje og teste elektriske gjenstandar
som brukar magnetar og elektrisk
straum
-kjenne til symbol som blir brukt i eit
koplingsskjema
s. 90 - 101
Samtaler og diskusjonar i klassen
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
Kople ulike straumkrinsar
Bruke dataprogram på internett som
koplar straumkrinsar
Målord:
48
49
50
51
Vår verd av
lyd
-formulere naturfaglege spørsmål om
noko eleven lurer på, foreslå mogelege
forklaringar, lage undersøkingar
- beskrive utviklinga av
menneskekroppen frå befruktning til
vaksen
-undersøkje fenomen knytt til lyd, hørsel
og støy, diskutere og forklare korleis lyd
kan skade høyrsla
Strømkrets, slutta krets, broten krets,
kople, tilkoplingspunkter, positiv og
negativ pol, leder, isolator, elektriske
komponentar, støpsel, morsesystem,
telegrafist, skrugjenger, sokkel,
seiekopling, elektromagnet, spenning,
flatt, parallellkopling, koplingsskjema,
symbolar
- få kunnskap om at lyd er svingingar
som brer seg som trykkbølgjer i alle
stoff
-kjenne til omgrepa frekvens og
resonans
- kjenne til kva ekko, lydmur og
dopplereffekten er
Målord:
Svingingar, vibrere, trykkforskjellar,
bølgjer, stemmeband, stemmeskifte,
strengeinstrument, blåseinstrument,
slaginstrument, frekvens, hertz,
ultralyd, resonans, desibel, lydmur,
s. 112 - 125
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
Lage telefon
Lage heimelaga musikkinstrument
dopplereffekten. Lydbølgja sin
hastigheit
2
3
4
5
Sansar i
samspel
JULE- FERIE
- beskrive utviklinga av
menneskekroppen frå befruktning til
vaksen
formulere naturfaglege spørsmål om
noko eleven lurer på, foreslå mogelege
forklaringar, lage undersøkingar
-kunne forklare øyra sin oppbygging
-forklare korleis menneske kan høyra
- kjenne til kva som kan gje
høyrselskader
- lære om balansen, følesansen,
luktesansen og rørslesanssen
s. 126 - 137
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
Teste ulike sansar
Lese blindeskrift
Målord:
Det ytre øyret, øyregangen,
trommehinna, mellomøyre, hammaren,
ambolten, stigbøyelen, det ovale
vindauga, øyretrompeten, det indre
øyra, sniglehuset, øydelagde
sanseceller, balanseorganet,
bogegangane, rørslesansen, lukteceller,
luktenerve, følesansen, visuelt,
teiknspråk, hørselshemma
6
7
Alle snakkar
om veret
-bruke digitale hjelpemiddlar til å
registrere, bearbeida og publisere data
frå eksperimentelt arbeid og feltarbeid
-forklare omgrepet klima, kjenne til
nokre årsaker til klimaendringar og
undersøkje og registrere konsekvensar
av ekstremver
-samtale om kvifor det i naturvitskapen
er viktig å lage og teste hypotesar ved
systematiske observasjonar og forsøk, og
kvifor det er viktig og samanlikne
resultata
-kunne forklare vatne sitt krinsløp
-kjenne til ulike skyer
- forklare kvifor me har årstider
-kjenne til kva kald- og varmfront er
-kjenne til ulike versymbol
-kunne forklare kva lufttykk er
-kjenne til ulike former for
ekstremver
-kunne forklare El Niño og La Niña
Målord:
Vatne sitt krinsløp, væskeform,
vassdamp, plantene sin
spalteopning, kondensera, lufttrykk,
lågtrykksområde, høgtrykksområde,
kaldfront, varmfront, polarfront,
versymbol, tropiske orkanar,
s.138 - 157
Måle nedbør og registrere på data
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
Sjå på vêrmeldinga på TV
tromber, skypumper, tornadoar, El
Niño. El Niña
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
19
VINTER -FERIE
Alle snakkar
om veret
Kva er vatn?
Sjå før vinter -ferien
-skildre sentrale eigenskapar ved gassar,
væsker, faste stoff og faseovergangar
ved hjelp av partikkelmodellen
-gjennomføre forsøk med ulike kjemiske
reaksjonar og skildre kva som
kjenneteiknar dei
-forklare korleis stoff er bygd opp, og
korleis stoff kan bli omdanna ved å
bruke omgrepa atom og molekyl
s. 50 - 61
-kjenne til at vatne har tre tilstander:
is, væske og vassdamp
-kjenne til at vatn har ei
overflatehinne, og vite at den kan
bære små dyr og gjenstandar
-kjenne til at alle stoff er bygd opp
av atomar, og at desse kan binde seg
saman og danne molekyler
Målord:
Fast form, væske, gass, fordamping,
kondensere, tettleik, destillasjon,
saltar, natriumklorid, brakkvatn,
kalsium, magnesium, hardt vatn,
mineralvatn, svovel, overflatehinne,
atom, molekyl, grunnstoff, kjemisk
teikn, kjemisk formel, tungtvatn
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
s.76 - 89
-kunne historia til vasshjulet
-forklare korleis me utnyttar
vassenergien
-kunne forklare korleis energien i
rennande vatn blir til elektrisk energi
-delta i diskusjonar om vassenergi
-få kunnskap om transport og bruk
av elektrisk energi
-undersøkje og delta i diskusjonar
om korleis ein kan spare energi
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
Gjere forsøk for å teste dei tre ulike
tilstandane til vatn, og korleis han kan gå
frå den eine tilstanden til ein annan
Teste overflatehinna
Lage islykt
PÅSKE- FERIE
Ellevill energi -gjere greie for bruken av nokre
energikjelder før og no, og innhente
informasjon og statistikk frå ulike kjelder
for å skildre og diskutere mulige
konsekvensar av energibruken for
miljøet lokalt og globalt
-planlegge , bygge og teste mekaniske
leker og forklare prinsipp for mekanisk
overføringar
Sjå ein modell av eit kraftverk?
Diskutere positive og negative
konsekvensar av vasskraftregulering
Undersøkje heime korleis dei sparer
energi
18
20
21
22
23
24
25
Målord:
Energi, vasshjul, tannhjul,
treskeverk, blåsebelg, kvernkall,
mølle, oppgangssag, turbin, hjulverk,
vassenergiverk, demning, generator,
høgspentleidning, kablar, fornybar,
enøk, ressurs, magasin, regulert
vatn, miljøaksjonar, energisparing
Lage mekaniske leiker
s.6 - 31
-kjenne til ulike planter og dyr som
ein finn i innsjøen
-kunne lage og forklare
næringskjede og næringsnett
-kjenne til tre ulike innsjøtypar
Målord:
Økosystem, hekke, planteplankton,
vanleg tjørnaks, tusenblad, botngras,
takrøyr, hoppekreps, vassloppe,
vasskalv, buksymjar, sniglar. Igle,
libelle, vassnymfe, gjedde, abbor,
aure, røye, sik, karpefisk, vadefugl,
strandsnipe, symjeføter, fotlappar,
sothøne, sitjeføter, sivsporv,
fiskeørn, næringskjede, næringsnett,
myrvatnsjøar, tilsig, humusstoff,
næringsfattig vatn, næringsrik vatn,
kattehale, selsnepe, andemat,
toppdykkar, kanadagås, sivhøne
s. 32 - 49
-kjenne til vassdraget sitt smådyr
fauna
-kjenne til ulike fiskereiskap som blir
nytta i bekker og elver
-kjenne til fjorplantinga til fisk
-få kjennskap til fisk og pattedyr som
er knytt til rennande vatn
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
LEIRSKULE
Det myldrar
av liv
Mange
bekkar små
-skildre kjenneteikn på nokre plante-.
Sopp- og dyreartar og ordne dei
systematisk
-skildre kjenneteikn på nokre plante-.
Sopp- og dyreartar og ordne dei
systematisk
-planlegge og gjennomføre
undersøkingar i minst eit naturområde,
registrere observasjonar og
systematisere resultata
Lage ein valfri presentasjon av ein fisk
eller ein fugl som i/ ved innsjøen
Besøkje fugleparken på Nærbø eller
parken på Bryne
Besøke bekken
-finne smådyr og planter
-finne namn på dei
-beskrive utsjånaden
Arbeide med hugse, gjere og
grubleoppgåver
Ekstra
Ved
havkanten
-fortelje om korleis nokre planter, sopp
og dyr blir brukt i ulike tradisjonar, blant
anna den samiske, og diskutere om
bruken er bærekraftig
Målord:
Døgnflugenymfe, steinflugenymfe,
vårflugelarve, knottlarve, agn, sluk,
spinnar, imitasjon, sjøaure,
innlandsaure, gyte, rogn, melke,
yngel, plommesekk, laks, fossekall,
bever, oter
-planlegge og gjennomføre
undersøkingar i minst eit naturområde,
registrere observasjonar og
systematisere resultata
-beskrive kjenneteikn på nokre plante-,
sopp- og dyreartar og ordne dei
systematisk
-trekke ut og bearbeida naturfagleg
informasjon frå ulike media og lage ein
presentasjon
-kunne namnet på nokre dyr og plantar
som lever i strandkanten
-ha kunnskap om ulike typar fuglenebb,
og fortelje om fuglen sitt levesett og
matvaner
SOMMAR -FERIE
Målord:
Mudderstrand, fjæremark, hjerteskjell,
sandskjell, kamuflasjedrakt, flyndre,
sandkutling, saltholdig jord, strandrug,
strandnellik, bitter bergknapp, østersurt
s.168 - 177
Besøke stranda
-finne planter
-finne namn på plantene
-beskrive utsjånaden på plantene
Arbeide med hugse. gjere og
grubleoppgåver