FOLKEHELSEARBEID I FRAMTIDENS KOMMUNER Hans Petter Torvik Kommuneoverlege i Sandnes og Gjesdal 2 Sunnhetsloven 1860 4 5 Idealene er i hvert fall ikke nye: | MOT 2015. 23.9.2010 |7 10-90-REGELEN (Wildavsky 1977): ”Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene.” Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet (kfr. 10 – 90-regelen) | MOT 2015. 23.9.2010 |9 Minst 50% av all sykdom Narkotika • For å begrense bruken til et minimum har vi … • En politikk med lover og regler som forbyr all omgang • Få dør av narkotika i Norge Alkohol • Vårt eneste legale rusmiddel • Restriktiv politikk under press – Billigere og lettere tilgjengelig enn før • Noen tusen dør av alkohol i Norge hvert år • Enormt sosialt problem Tobakk • Tross stadig færre røykere er tobakk fortsatt årsak til en betydelig del av sykdomsbildet • Flere tusen dør av tobakk i Norge hvert år – Noen hundre p.g.a. andres røyking • Samfunnsøkonomisk gunstig? Fedme / inaktivitet • Vårt største folkehelseproblem • Mange tusen dør av fedme/inaktivitet hvert år • Ingen bevisst politikk på dette området – Men mange fine ord og planer • Problemet vil vokse Tilbakeblikk Fysisk planlegging /tilrettelegging og helse på 1800-tallet: Epidemier grunnet smittsomme sykdommer. •Sonedeling av byene •Drikkevannsforsyning og kloakksystemer •Byens tetthet; Sol, lys, luft og grønt - hagebyen som ideal og byspredning som resultat Schmidt og Kristensen 1986 •NB. Helsesektoren og frivillig sektor sentrale aktører I dag: Nye epidemier grunnet livsstilsykdommer og mental uhelse. •Fortsatt sol, lys, luft og grønt, nå grunnet fortetting •Arenaer for fysisk aktivitet, •Helse og miljø to sider av samme sak; eks. tilrettelegge for å gå/ sykle ShDir 2005 - 2009 Årsrapport Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen Sandnes kommune Arbeidsoppgaver 2011 Sandnes • Barnehager og skoler • Helse i plan/ ulykkesforebygging • Forurenset grunn • Inneklima • Stråling/trådløse nettverk • • • • • Reguleringssaker/ uttalelser • Radon • Drikkevann, borebrønner • Friluftsbad • Skadedyr • Støy • Luftforurensning • Legionella Tobakksrøyk Ship sanitation Miljøfyrtårn Campingplassprosjekt Barnehager og skoler • Godkjenninger av barnehager og skoler er prioritert i avd. miljørettet helsevern • Befaring • Plangodkjenning • Ferdigbefaring • Rapportering – Ulykkesforebygging – Internkontroll (IK-system) – Sikkerhetsrutiner (inngjerding, vinduer, bratte skråninger, møbler, komfyr, kjemikalier, skoldesperrer, universell utforming) Inneklima • I Norge oppholder vi oss over 90% av tiden innendørs. Inneklimaet har stor betydning for trivsel og helse • På forespørsel måler vi inneklimaet i skoler og barnehager • Mhv har 2 sett med måleutstyr. Vi måler – CO2 – Temperatur – Luftfuktighet Helse i plan • Uttalelser i reguleringssaker – Beliggenhet, sikkerhet – Trafikkstøy, forurensing • Universell utforming – Ergonomiske forhold: tilpassede stoler og bord til alder – Funksjonshemmede: handicap toaletter, heis, brede dører, ikke dørstokker, flyttbare møbler, god belysning Reguleringssaker/ uttalelser • Reguleringssaker/uttalelser – Veiutbygging – Boligbebyggelse – Utslipp – Miljøspørsmål • Eks. uttalelse fra kommuneoverlegen for Luravika, TBT i sjøbunn • Utfylling i havnen i Luravika Drikkevann • Henvendelser om godkjenning av privat drikkevann fra borebrønner. • Tilskuddsordning i Sandnes kommune og i byggesaker som krever godkjent drikkevannskilde • Vannet analyseres for – Radon – Kjemiske parametre (blant annet kalsium, jern, fluor, klor, pH) – Bakteriologiske parametre (e.coli, koliforme bakterier, kimtall) Skadedyr • Henvendelser om skadedyr – Rotter, duer – Katter, haner, hester – Bier, insekter • Avtale med skadedyrfirma ISS via Kommunalteknikk. Utlegg av gift i kloakksystemet. • utlegg av ekstra gift ved behov! Støy • Støy er uønsket lyd med subjektiv vurdering. Regelverket for støy er komplisert • Stort antall henvendelser om støy – Interessekonflikter mellom næring og bolig – Nybygg (aggregater, vifter) – Økt trafikk • Stavanger, Sandnes og Randaberg skal kartlegges med støysonekart • Støymåler på avdeling for måling av etterklang/akustikk • Prosjekt i barnehager for å redusere støy for barn og personale? Luftforurensing • Overvåking av luftforurensing i Stavanger. Kartlegging ved hjelp av to målestasjoner: – Kannik (gatestasjon) – Våland (bybakgrunnstasjon) • Måling av svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogenoksider og karbonmonoksid. • Prosjekt ”bedre byluft”. Samarbeid mellom Statens vegvesen og flere kommuner. Info på ”luftkvalitet.info”. Stråling/ trådløse nettverk • Henvendelser, bekymring om stråling fra trådløse nettverk, trafostasjoner og høyspentledninger • Viktig å informere om forskjeller – Radioaktiv stråling, ioniserende – Elektromagnetisk stråling • Følger statens strålevern sine retningslinjer • Retningslinjer i Miljøplanen – Krav til avstand mellom kraftlinjer og bygninger Hva er helsefremmende og hva er forebyggende? Mening mestring mulighter Antonovsky: Mening Mestring Sammenheng Jeg er fordi vi er og fordi vi er er jeg Sammenhengen mellom sosiale forhold og helse er viktig og komplisert. Det dreier seg om samspillet mellom enkeltindividets ansvar og samfunnets ansvar. Professor Peter F. Hjort har fremstilt dette slik: 35 36 Folkehelseovervåking Lovens definisjoner • a)folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b)folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kommunens ansvar §4 • Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. • Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. • Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Miljørettet helsevern • Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Legg spesielt merke til at begrepet miljørettet helsevern også omfatter sosiale miljøfaktorer. Hva er en sosial miljøfaktor ? - tilgang på alkohol - tilgang på andre rusmidler - etniske motsetninger - arbeidsledighet - fattigdom - lav utdanning 43 §25 • Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet. • Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter §§ 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse. §5 • Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: • a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25, • b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og • c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Muligheter og forpliktelser nedfelt i annet lovog forskriftsverk • En lang rekke lover og forskrifter. Men noen peker seg mer ut enn andre, f. eks. • Plan- og bygningsloven • Opplæringsloven • Veitrafikkloven • Veiloven • Forurensningsloven • Produktkontrolloven Folkehelsearbeidet er kollektivistisk • 1900-talets forebyggingsprosjekt – eks: Massestrategiske intervensjoner • Massestrategi versus høyrisikostrategi • Kollektivismen under press for tiden – Sukkeravgift – Tobakksavgift – veiprising – Alkoholpolitikken • Det handler om allmenn samfunnsutvikling, ikke bare noe som gjelder folkehelsearbeidet To ulike innfallsvinklar • Individualisme – En hver sine preferanser er av det gode • Kollektivisme – Mennesket står alltid i relasjoner og er avhengig av andre • Individualismen er folkehelsearbeidets utfordring og samfunnsmedisinens problem Helsearbeidetse oppgave? – Å hindre alt for mange i å falle alt for dypt? – Ulempe: Samtidig med at noen blir sikret, blir andre hindret! – Dette ligg utenfor medisinens og teknologiens primære oppdrag – Ulike fagfelt må ikke få bli normative på vegne av samfunnet – De normative oppgavene ligger til de demokratisk styrende organa Fagfolket som rådgjevarar • Vitenskaplig årsaks-virkningstenking • Validering av faglig kunnskap i praktisk kontekst • OBS: Mono- og oligokausalitet • Akseptere å komme i bakgrunnen av andre fag, være en av mange • Faglige samhandlingsformer – Konsekvensutredninger – Risikoanalyser Ulike strategiar Høgrisikostrategi Massestrategi Men hvor går grensen mellom en helse- og omsorgslov på den ene siden og en folkehelselov på den andre? Befolknings/ grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid ↓ = Staten (dep./direktorater) → Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Kommunen → Grupperettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Hab/rehab Individrettet arbeid Pleie- og omsorg Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helseog omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet, slik som i helsestasjoner og i skolehelsetjenesten Folkehelseloven Systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid Helse- og omsorgsloven Individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak Individrettet arbeid Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet ved at de skal avgi statistikk og ellers bidra med opplysninger som kan ha verdi for det helsefremmende og forebyggende arbeidet, kfr. forslag til § 3 i helse- og omsorgsloven. Kommunebarometer • http://nesstar.shdir.no/kommunebarometer/ http://khs.fhi.no/webview/ Folkehelseprofiler • www.fhi.no/helsestatistikk Styrke, balanse og utholdenhet Nordmenn - mest fritid –minst aktivitet Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa. Alder 20-74 år. Tid til fritidsaktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa, alder 20-74 år. Vaage (2008) SSB, Se også Ommundsen og Aadland 2009 ”Fysisk inaktive i Norge” 69 Aktivitetsprofilen i befolkningen Endring 1985 - 2009 : Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon NB. Myndighetenes anbefaling er 30 min. fysisk aktivitet daglig med puls > 140 = Svett, andpusten) Inaktiv: Aldri –sjeldnere enn hver 14 dag, Moderat aktiv: 1- 4 ganger pr. uke, Høyaktiv: 5 – 6 ganger pr. uke. Breivik et al (2011 ) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet” NIH, HiT, UMB, HiF s. 13 Aktivitetsnivået i befolkningen Sosiale ulikheter i aktivitetsnivåer Stortingsmelding nr. 20. 2006 - 2007 Motiver for å drive med hovedaktivitet Breivik et al 2011 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet” NIH, HiT, UMB, HiF s. 28 Hvilke aktiviteter driver du med minst en gang pr. måned i fritiden? Store folkeaktiviteter som involverer > 20 % av befolkningen Breivik et al (2011) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet” NIH, HiT, UMB, HiF s 19 Hyperrisikisme - en ny diagnostisk enhet • Insulinresistens og det metabolske syndrom • Behandlingsgevinsten avhenger av risiko • Atferdsendring og motivering av grunnleggende betydning • “Alternativ terapi” – ASA mot røyking og diabetes – ACE-hemmere mot hyperlipidemi Dokumentasjon - livsstilsråd • Råd om røykeslutt • Råd om fysisk aktivitet (sek prev og diab) • Råd om kosthold (mest sek prev) – Fet fisk – Middelhavsdiett (frukt, grønnsaker, fisk, fjørfe, olje, korn) • Slanking - lite dokumentert og vanskelig å opprettholde over tid (unntak) Er overvekt farlig - hysteri og edruelig dokumentasjon • Øker risiko for KV-sykdom og død noe • Øker risiko for diabetes 2 • Totaldødelighet blant overvektige og slanke menn med god fysisk form er ikke forskjellig • Fete menn med god form har lavere KV dødelighet enn slanke menn i dårlig form Er overvekt farlig - hysteri og edruelig dokumentasjon • Sjansen for å få diabetes er svært lav hos overvektige som ikke klarer å slanke seg, men som klarer å mosjonere mer (4 timer per uke eller mer) • Til forskjell fra slankeråd er råd om fysisk aktivitet dokumentert med harde endepunkt Mestringsforventning MOTIVASJON Atferd Mestrings forventning Bandura 1977 Resultat Resultatforventnig Motivasjonsfremmere • • • • • • • • Interesse og nysgjerrighet Anerkjenne vansker og ambivalens Tosidig refleksjon (beslutningsbalansen) Fordelserstatning (atferd/ intensjon) Respekt for at pasienten har ansvaret Desentrering (person- eller tidsskift) Hjelp til å finne flere valgmuligheter ”Ankring” til tidligere endringer Viktige poeng ved diagnosen • Jamt over positiv utvikling, men større ulikskap mellom dei som kjem godt ut og dei som kjem dårleg ut • Hjarte-kar-sjukdommar – stor geografisk variasjon • Diabetes type 2 – sterk auke • Kreftdød – stabilisert • Kroniske luftvegssjukdommar – aukar • Ulykkesskadar – fallande tendens for død, men aukande skadetal • Sjølvmord – varierande, men for høgt • Fleire rapporterer helseplager Årsaksforhold • Tobakk – geografiske og sosiale variasjonar • Rus – alkoholbruk aukande tendens • Kosthald – positiv utvikling, men uro kring sukker og feittinnhaldet; overvekt aukande blant barn • Fysisk aktivitet – eit fenomen med sosial gradient • Sosiale miljøfaktorar – vald, truslar • Arbeidsmiljø – krav til yting og effektivitet • Globalisering - smittesjukdommar Tiltakssettet • Målretting mot risikoforhold – tobakk, fysisk aktivitet, kosthald, rusbruk • Skulen, arbeidsplassen og lokalsamfunnet som arena – T.d. høve til fysisk aktivitet på arbeidsplassen • Redusere sosial ulikskapar i helse – T.d. målretting inn mot grupper med størst mogeleg effekt • Opptrappingsplanen for psykisk helse • Lokalsamfunnstiltak – T.d. trygge lokalsamfunn • Helsekonsekvensutgreiingar • Grøn resept • Kunnskapsutvikling Betydningen av natur og grønne områder Grønne områder motvirker helseulikheter i flg. engelsk undersøkelse i Lancet 2008 •Helseulikheter halvert på steder med mest grønne områder sammenlignet med de med minst grønt. •Forskjellene var enda større for dødelighet fra hjerte- og karsykdommer i de minst grønne områdene sammenlignet med de med mest grønne områdene Mitchell, R. og Popham F. i The Lancet (2008) ; 372: 1655–60 Spesialisthelsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten: • § 1-1 Lovens formål, punkt 1: Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning • § 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Nærmere om helsevesenets bidrag: • Behandlingstjenester • Individrettet forebygging i kommunene (helsestasjoner og skoler) • Individrettet forebygging i sykehus (særlig overfor høyrisikogrupper og sekundærforebygging) • Befolkningsrettede tjenester (miljørettet helsevern, smittevern) 86 Alt er mulig for den som vil Takk for oppmerksomheten