1. No category

Studietur til Australia - Valgfag i Australia
Bilde 1: Studenter og lærere fra Høgskolen i Bergen på kongress
Våren 2010 ble faget ”Eiendomsregistrering i andre land” gjennomført ved Høgskolen i Bergen.
Denne gang var faget lagt opp slik at det lot seg kombinere med FIG-kongressen i Sydney 11. – 16.
april. 13 studenter og to lærere(Leiv Bjarte Mjøs og Arve Leiknes) deltok på turen til Sydney,
Australia. Studenter fra alle 3 årene ved Bachelor studiet i landmåling og eiendomsdesign fikk tilbud
om å reise, men det var bare studenter som gikk første året som benyttet seg av tilbudet.
Utgangspunktet da vi reiste, var å lære om eiendomsinformasjon i andre land, spesielt i Australia.
Siden Australia er et engelsktalende land, var det også naturlig at man skulle lære internasjonal
fagterminologi. Store deler av tiden i Sydney ble brukt på FIG-kongress, der vi absolutt trengte
ordene og uttrykkene vi lærte på engelsk.
Det norske og det australske systemet er ganske likt, men det er likevel forskjeller, blant annet er det
Australske ble opprettet for å sikre grunneiernes rettigheter, mens det vi har ble opprinnelig
opprettet for å sikre staten skatt.
For å lære om den australske måten å registrere eiendomsrett på, besøkte vi Land and Property
Management Authority (Lands) som er ansvarlig for eiendomsregistrering i New South Wales. New
South Wales er en av 6 stater, de har 2 territorier i tillegg, og er i stor grad ansvarlig for det vi ville ha
kalt statlig styring her hos oss. På University of New South Wales fikk vi en innføring i
utdanningssystemet som sørger for at det er nok fagkompetanse til å utføre oppgavene.
Ved å delta på FIG-kongressen i Sydney, fikk vi innblikk i svært mange ulike emner, alt fra
eiendomssystemer i andre land, til teknisk landmåling, hvordan vi kan bruke fagfeltet vårt i
forbindelse med naturkatastrofer, GIS og rekruttering av unge inn i bransjen. Deltakelse på en slik
kongress fører til bygging av nettverk, og utveksling av kunnskap.
Torrens System of title registration
Torrens-systemet har sitt utspring i Sør-Australia, og ble etablert i ca 1860. De hvite begynte å
etablere seg i Australia på slutten av 1700-tallet, med ganske stor tilflytning. I Australia har de
historisk hatt en fordel ved at de har startet helt på nytt med eiendomsregistrering. De brydde seg
ikke noe særlig om Abourginerne som hadde bodd der i flere tusen år og de hadde det beste med seg
fra europeiske måter å registrere eiendommer på. Landmålerne hadde en viktig rolle i etableringen
av et nytt samfunn.
Det Australske systemet ligner ganske mye på det norske, forskjellen er at det Australske opprinnelig
er opprettet for å sikre grunneiernes rettigheter, mens det europeiske opprinnelig ble etablert for å
sikre staten skatt. Cetificate og Title med servitutter, kart, panteobligasjoner, eier osv er sentralt i
registeret. Dette er et sertifikat som staten utstedte til grunneierne. Staten garanterer at
informasjonen i Torrens-systemet er korrekt. I Australia har de bare et dokument per eiendom.
Den egentlige forskjellen fra vårt system er at de i Australia har det meste i et system, mens i Norge
har vi informasjonen i to systemer, matrikkelen og grunnboken.
Besøk på Land and Property Management Authority NSW
Lands er på mange måter det som tilsvarer Statens kartverk. Man kan si at det er tinglysningen og
Bilde 2: Under et av foredragene på Lands
matrikkelen i ett. Torsdag 8. april besøkte vi Land and Property Management Authority som er et
”statlig organ” i styringen av NSW. LPMA ligger i kjernen av Sydney, i et pent bygg, og består av tre
avdelinger; Land and Property, Crown lands og Soil conservation service. Her hadde vi program fra
09.00 om morningen til 16.30 om ettermiddagen. Lands er det største og travleste ”land registry” i
Australia, og de er verdensledende på teknologi innen dette fagfeltet. De registrerer planer,
definerer parseller, lager nye titler på eiendommene og registrerer dokumenter angående salg og
kjøp av eiendommer. Det er ”selvfinansiert”, de tjener inn igjen utgiftene de har selv. Mer
informasjon finnes her: http://www.lands.nsw.gov.au/
SIX (Spatial Information Exchange) er Lands system for å distribuere og gi innbyggerne informasjon
om eiendommer. Systemet brukes også av profesjonelle aktører og er utviklet av 100-150 ansatte i
Lands under ledelse av Pedro Harris som holdt en god presentasjon av systemet og oppbyggingen for
oss. Dette var en GIS-forelesning i særklasse. Link til nettstedet finnes på Lands sine hjemmesider.
Bilde 3: Skjermdump av konferanseområdet vist i innsynsløsningen
Et annet av de interessante foredragene som ble holdt, var av Graham Wallis, Manager, Cadastral
Integrity. Han fortalte om hvilke landmålingstjenester LPMA utfører, hvordan LPMA sine standarder
var og hvordan de kontrollerer landmålerne. Han snakket også om hvordan dataene en landmåler
produserer, blir lagret og hvem som har tilgang og hvordan. I 2009 hadde de ca 1000 registrerte
landmålere i NSW, og 782 av dem var landmålere som forberedte planer for Lands. Hver landmåler
er registrert, og dersom de får klager på landmåleren blir det satt i gang en etterforskning av
landmåleren og dens arbeid. Det som etter min mening var det mest interessante med foredraget
hans, var de kravene de stilte til en person som kunne bli en registrert landmåler:
1. Måtte ha en anerkjent kvalifikasjon(helst 4 års universitetsutdannelse)
2. Må ha en viss praksis innen fagfeltet, som må være godkjent
3. Må ha gjennomført en del eksamener man trenger
4. Ha plettfri vandel, blant annet ved å ikke ha noe på rullebladet og ha et godt rykte. Det er altså her
en stor forskjell fra i Norge, der det fra vårt ståsted virker som om alle kan jobbe som landmålere.
Besøk på University of New South Wales
9. april var vi på besøk på University of New South Wales. Studentene som gikk der hadde ferie, så
det var ikke trangt om plassen på skolen da vi besøkte den, siden det normalt går ca 40 000
studenter der. Det tilsvarer 33 % av alle studentene i NSW, og det er mange som er
Bilde 4: På taket til et av byggene til UNSW, der landmålingsøvelser gjennomføres
Utvekslingsstudenter fra andre land. Universitetet er et av Australia sine største og mest anerkjente,
og er det universitetet som er høyest rangert blant universitetene som utdanner ingeniører. Da vi
kom til universitetet ble vi møtt av to lærere. De viste oss rundt på campus og fortalte litt om
bygningene, med hvem som holdt til hvor osv. Etterpå ble vi med inn i bygget der
landmålingsstudentene hørte til, og fikk forelesning om universitetet og landmålingsutdanningen
der:
SSIS (School of Surveying and Spatial Information Systems) er en del av UNSW. De har læreplaner
som ligner ganske mye på dem vi har ved HiB, med både landmåling og GIS. Etter studentene har gått
på SSIS, kan de gå i praksis, før de kan ta prøve som registrert landmåler(se over). Læreplanene blir
her, som ved HiB, tilpasset det markedet etterspør. Bachelor-programmet ved UNSW er fireårig, i
motsetning til det norske som er 3-årig. Til gjengjeld er semestrene i Australia kortere enn i Norge.
Utdanningen er delt i to retninger; En retning for vanlig landmålere, og en for de som er mer
interessert i GIS. De har en blanding av praksis og teori, akkurat som ved HiB, men for å komme inn
stiller de høyere krav til matematikk enn de gjør hos oss. Vi fikk ta en titt på noen av oppgavene de
holdt på med, og det morsomme var at de gikk ut på akkurat det samme som det vi holdt på med
hjemme før vi reiste. De bruker også mye av det samme utstyret som vi gjør, og de har de samme
matematiske formlene som vi bruker.
Vi ble tatt godt imot også på UNSW. Det var interessant å se hvordan skolesystemet der var bygd
opp. Forskjellen fra det norske var ikke alt for stor. Det som jeg synes var mest oppsiktsvekkende var
at det var så få studenter, og enda mer spesielt at det var så få jenter. I den ene klassen var det
nemlig bare 8 studenter, og bare en av dem var en jente. Dette er en stor forskjell fra klassen vår,
der vi er over 30 studenter, og ca 40 % er jenter. Det var spennende å se hvordan de gjør det på
UNSW, og flere av oss fikk veldig lyst til å dra på utveksling dit.
FIG-kongress
FIG er den internasjonale
landmålerorganisasjonen. Organisasjonen
representerer landmåleres interesser i hele
verden. Alle aspekter fra landmålingsyrket
er representert i FIG.
FIG ble opprettet i 1878 i Paris, som
Fédération Internationale des Géomètres.
Nå sier man ofte International Federation
Bilde 5: Avslapping i lunsjen, utenfor kongressenteret i Darling
Harbour
of Surveyors, men man bruker fortsatt
forkortelsen FIG. Målet til organisasjon er å sikre at landmålere verden rundt klarer å møte
utviklingen innen landmåling og det behovet samfunnet har. FIG er en organisasjon som gir FN råd,
og FN hører i mange sammenhenger på råd fra FIG, spesielt i fattigdomsspørsmål og
naturkatastrofer. Mye handler om kvinners rett til å eie land, som på mange måter kan være en vei
ut av fattigdom. Over 100 land er
representert i FIG, og mye arbeid blir
lagt ned i å passe på at det som blir
utført av landmåling passer sammen
med behovet rundt om i verden.
Hvert fjerde år blir det holdt en
kongress i regi av FIG, kalt FIGkongress. Da kommer flere tusen
deltakere fra hele verden for å delta
på kongressen. I år ble kongressen
holdt 11-16. april i Sydney.
Bilde6: Fra åpningsgallaen til kongressen i Town Hall i Sydney
Mesteparten av opplegget var i Sydney Convention & Exhibition Centre i Darling Harbour, Sydney,
Australia. Vi forstod fort at dette ikke var noen liten kongress, og det var svært mange foredrag, med
opp til 10 parallelle sesjoner. Dagene begynte kl. 8.30 og varte til 17.30, med en times lunsjpause fra
kl 12. Plenumsseksjonene var foredrag i større saler for å romme flest mulig. I alt var det 4 slike
plenumssesjoner der viktige emner som interesserte mange ble tatt opp.
Under kongressen var vi på veldig mange foredrag, der vi fikk med oss mye fakta og informasjon om
kongressen, kanskje spesielt om hovedtemaet for kongressen, som var klimautfordringer, og hvilke
roller en landmåler har. Blant annet fortalte presidenten i FIG, Stig Enemark om hvordan en
landmålers rolle forandrer seg, fra å være landmåler som bare måler til å bidra mer til å bygge
bærekraftige samfunn ved å være eksperter på å forvalte eiendommer.
Bilde 7: Et av Stig Enemark sine lysbilder
Young Surveyors
”The FIG Young Surveyors
Network” er en undergruppe i FIG,
som er for landmålere som er
unge til sinns, og hovedsakelig for
dem under 35 år. Gruppen ble satt
i gang siden det var så få unge,
både studenter og landmålere
som deltok på FIG-arrangementer,
og siden det var få unge som
Bilde 8: Lunsj under kongressen
hadde kjennskap til FIG. I tillegg er det mange av medlemsorganisasjonene til FIG som sliter med å
rekruttere unge til landmåleryrket. Målet til Young Surveyors er å øke antallet unge landmålere i FIG,
og å knytte bånd mellom erfarne og yngre landmålere. Det var egne arrangementer for Young
Surveyors, også på kongressensom var i Sydney. Under kongressen var det arrangementer i regi av
Young Surveyors hver dag, både midt på dagen og om kvelden under litt mindre formelle forhold.
Dette var både for det sosiale og for å dele erfaringer. Young Surveyors hadde sitt eget lille område i
utstillingshallen på kongressenteret som de kalte Surveyors Lounge. Her ble det arrangert ”speed
networking”, der man delte seg opp på ulike bord og snakket i ca 5 min med hverandre på hvert
bord, om for eksempel karrierevalg, muligheter, eller rett og slett bare for å prate. Alt i alt gjorde
Young Surveyors en god jobb med å markedsføre seg under kongressen, alle hadde på seg like røde tskjorter. Vi var en del som deltok på nesten alle arrangementene i regi av Young Surveyors, noe som
førte til at vi fikk mange nye venner og kontakter fra hele verden.
Konklusjon
På kongressen og gjennom nett verket Young surveyors registrerte vi at mange studier i landmåling,
GIS, eiendomsfag, geomatikk sliter med rekrutteringen, da spesielt av jenter. På UNSW var det 8
personer i klassen, og av dem var bare en jente.
På noen av foredragene var det vanskelig å forstå hva de snakket om, siden vi ikke hadde lært så mye
om alle emnene enda. Dette gjaldt spesielt plenumssesjonene, der det på noen var høye krav til
forkunnskap. Til gjengjeld var det plenumssesjonene som holdt jevnest høyest nivå. Noen av
foreleserne var ikke var spesielt gode i engelsk og heller ikke spesielt gode og engasjerte
foredragsholdere, det var da vanskelig å få med seg hva de sa, spesielt hvis det var på slutten av en
lang dag. Da var det greit å kunne gå på andre foredrag siden det var så mange som var samtidig. På
den måten fikk vi så godt faglig utbytte som mulig. Ikke alt man fikk høre om på kongressen sitter
som klistret i hjernen, men mye
kommer til å bli husket i
framtiden.
Jeg mener at rådene vi har fått i
forbindelse med samtaler utenom
foredragene, både i round-table
diskusjonene og på Young
Surveyors-arrangementer, i tillegg
tilsamtaler med andre deltakere
Bilde 9: Oda S. Leiknes holder foredrag om studiet vi går på ved HiB
på kongressen generelt har vært viktige. Vi har fått innføring i mange lands systemer, og spesielt god
innføring i det australske. Vi føler vi har klart å markedsføre oss selv ganske bra på kongressen, selv
om det ikke alltid var planlagt. Eksempel på dette er at under et av foredragene i regi av Young
Surveyors ble jeg dratt opp for å fortelle om gruppen med studenter fra Norge, om hvordan vi klarte
å få støtte til å reise og fortelle om sponsorene og faget vi gjennomførte mens vi var der. At vi alle
gikk rundt i like t-skjorter førte også til at vi fikk ekstra oppmerksomhet. Jeg holdt i tillegg foredrag
om utdanningen vi går på ved Høgskolen i Bergen og hvorfor den rekrutterer godt. At man er en del
av det faglige opplegget på kongressen gjør at man føler seg veldig inkludert, og det er inspirerende
at folk kommer og stiller spørsmål og gir tilbakemeldinger etter foredraget, til og med flere dager
etterpå. Jeg ble fortalt at jeg var den yngste som holdt foredrag på kongressen, og de ble overrasket
når jeg i tillegg var en jente. Det var ekstra kjekt med mye positiv tilbakemelding, både rett etter
foredraget og i ettertid.
Rammene rundt kongressen var flotte, sentralt plassert i et av Sydneys flotteste områder med utsikt
over havneområdet. Jeg kan trygt si at deltakelse på kongressen har gjort oss mer motivert for å
fullføre utdanningen og gjort oss klar på alle mulighetene man har etter endt utdannelse.
Turen til Australia og deltakelsen på FIG-kongressen var en opplevelse vi er svært glad for at vi har
hatt. Det har vært en lærerik tur.
Takk til Geoforum, Norkart Geoservice AS, Veidekke AS, Statnett, Statens Kartverk, Norges
Jordskiftekandidatforening, Lifa AS, BKK, Anko AS, NCC AS, COWI AS, Powel AS, Tekna, Høgskolen i
Bergen, Leiv Bjarte Mjøs og Arve Leiknes.
Skrevet av Oda Stenersen Leiknes på vegne av studentene på landmåling og eiendomsdesign ved
Høgskolen i Bergen.
Bilde 10: Student Martin Nicolaysen klar til kongress