1. No category

JURIST
w
w
NR
w
2
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Statsadvokatene
Forbereder
bevisføringen
i terrorsaken
Studentenes ulike lønnsforventninger // Vil ha bachelorene inn i Juristforbundet
// Arbeidsrettsnestoren Ingeborg Moen Borgerud // På jobb i forsvarsindustribedrift
o
Ny utgave:
NORGES LOV ER
I salg fra 16. mars
Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag
fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske
fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover
omfatter samtlige norske lover som har
alminnelig praktisk betydning. Utfyllende
registre og krysshenvisninger bidrar til
å gjøre lovsamlingen brukervennlig.
Den nye utgaven er ajourført per januar 2012.
HOVEDUTGAVE:
ISBN 978-82-450-1254-5 | 860,– inkl. mva.
FINGERMERKER TIL NORGES LOVER:
ISBN 978-82-450-1256-9 | 65,– inkl. mva.
S Æ R T RY K K
med faglige og historiske noter
Særtrykk i salg nå
Fagbokforlaget utgir særtrykk av enkeltlover fra
Norges Lover i samarbeid med Lovsamlingsfondet,
Det juridiske fakultet, UiO og Lovdata.
fagbokforlaget.no/saertrykk
e-post: [email protected]
ordretelefon: 55 38 88 38
Innhold
5
Leder
6
Statsadvokatene
12
Siden sist
14
Studentenes drømmejobber
16
Voldsoffererstatning og 22. juli
18
Vant masterstipend
20
Gatejuristen mot bortvisninger
22
Jusprofessorer nektes
advokatpraksis
24
Ny gransking av Nobelkomiteen
26
Bachelorenes plass
32
Doktorgrader
37
Oppslutningen om sentrale
forhandlinger
38
Ingeborg Moen Borgerud
43
De historiske dokumentene
44
Jus i Thales
48
Arbeidslivet
50
Fagartikkel
52
Curt A. Lier mener
53
Fag / Meninger / Debatt
– Torvald C. Løchen
– Gunnar Nerdrum
– Geir Larsen
56
Juss-Buss kommenterer
58
Stilling ledig
64
Nytt om navn
6
Statsadvokatene
Inga Bejer Engh og Svein Holden
teller ned til terrorsaken i april.
14
Studentenes
ønskejobber
26
Bachelorenes plass
38
Ingeborg Moen
Borgerud
Undersøkelse viser ulike lønns­
forventninger mellom kjønnene.
Anne Bang Lyngdal ved Høgskolen
i Buskerud mener bachelorene
hører hjemme i Juristforbundet.
Hun ledet arbeidslivslovutvalget
men innrømmer at ikke alt lar
seg gjennomregulere.
44
Jus i forsvarsindustrien
Erik Normann Warberg er
juridisk direktør i Thales.
Det er en ny yrkesgruppe.
Etter hvert som den
blir bedre kjent, vil den
nok bli svært etterspurt.
Anne Bang Lyngdal, side 31
er
k
Do
to
ad
rgr
–
e
sid
32
Foto: Heia Espen / Palookaville
Vi søker advokater som vil kombinere karriere og familieliv
HELP Forsikring er et av Norges største miljøer innen privatrett.
Vi er i kraftig vekst, og nå trenger vi deg! I HELP Forsikring får du
som advokat raskt utfordrende oppgaver og mulighet for prosess,
uten å måtte ofre livet utenfor jobben.
Kontakt oss i dag! www.help.no/jobb
Statsadvokater på utstilling
I
denne utgaven treffer du statsad­
vokatene Inga Bejer Engh og
Svein Holden. De to er i disse dager
travelt opptatt med å forberede seg
til 22.juli-saken som starter opp i
april. Tidligere har vi presentert
22/7-enheten i Oslopolitiet og i
neste utgave kan du lese om Geir
Lippestad og forsvarerteamet. Vi
kommer framover også til å pre­
sentere bistandsadvokatene og
andre aktører i saken som starter
opp 16. april.
I
likhet med andre som er involvert
i saken, peker også Inga Bejer
Engh og Svein Holden på det
enorme medietrykket de opplever,
og at det ikke bare handler om
saken og de valgene de gjør som
statsadvokater. Men det private
deler de ikke med pressen forteller
de to. Delt en del med pressen er
det imidlertid andre som har gjort.
Lekkasjene i saken er uten side­
stykke. Vitneavhør, bilder og rap­
porter har blitt lekket til pressen.
Det verserer til og med påstander
om avlytting av Rettsmedisinsk
kommisjon.
D
e to statsadvokatene sier ikke
overraskende at alle lekka­
sjene er uheldige og at det er pro­
blematisk at informasjon fra politi­
ets etterforskning blir fortløpende
publisert i mediene når innsamlin­
gen er myntet på hovedforhandlin­
gene. Om lekkasjene har en uheldig
effekt på påtaleoppgaven mener de
er for tidlig å si. Men de vil ikke ute­
lukke at lekkasjene kan få følger i
etterkant av rettssaken.
I
en sak som dette er det ikke over­
raskende at det kommer store
mengder lekkasjer og debatten om
hva pressen skal få tilgang til er
allerede i gang. Mange peker på
Sverige, hvor pressen får større til­
gang på politiets materiale enn i
Norge.
D
iskusjonen om lekkasjer og
pressen er bare ett av en rekke
temaer som diskuteres som aldri
før i forbindelse med 22.juli saken.
Saken har ført til diskusjoner langt
utenfor juristenes rekker om dilem­
maer og problemstillinger som ikke
er nye, men som mange oppdager
nå. Det er bra at flere får innsyn i
juristenes arbeid på denne måten.
Hele Norge snakker om valgene
som tas og alt er på utstilling. Men
det fører også til en utfordring for
juristene – for det er sjelden det
dreier seg om enkle svar og enkle
løsninger.
F
or statsadvokatenes del kan det
dreie seg om kontakt med de
pårørende for å forklare gangen i
straffesaken og hva de kan forvente
av en rettsprosess. De sier det er
«et betydelig informasjonsbehov
blant de pårørende», men også et
stort informasjonsbehov blant hele
befolkningen. Svein Holden sier det
slik: «Tidvis er det utfordrende å se
på alle uttalelsens som kommer fra
personer som har begrenset inn­
sikt i grunnlagsmaterialet.» Les
hele intervjuet med de to på de
neste sidene.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 12. mars 2012.
Redaksjonen avsluttet
13. februar 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Statsadvokatene
På kontoret har Svein Holden en
tidslinje over tiltaltes liv og virke frem
til pågripelsen. Den går fra det ene
vinduet til det andre, over tre vegger.
6
Juristkontakt 2 • 2012
i 22.juli-saken
Statsadvokatene Inga Bejer
Engh og Svein Holden er i
disse dager travelt opptatt
med å forberede seg til
22.juli-saken som starter opp
i april. På kontoret har de så
langt 65 permer med sakspapirer. Og medietrykket er
stort.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Blir dere kontaktet av andre enn
pressen og de involverte i saken?
– Nei, det er sjelden. Forrige uke
fikk jeg en bok om frelse i posten. Jeg
vet ikke hvorfor. Antakelig fra noen
som har lest om oss. Vi får et og annet
innspill fra eksterne aktører, men vi
forholder oss først og fremst til sakens
dokumenter, til politiet, de pårørende
og til retten. Alt annet får vente. Det
er nok som det er, sier de.
På kontoret til de to statsadvokatene står det til nå 65 permer med
sakspapirer. For å komme gjennom
det hele får de bistand fra Oslo-politiets analyseavdeling.
”
– Er det å snakke med media en del
av aktoroppdraget i denne saken?
– Det vil jeg absolutt si. Vi har
bestemt oss for å være åpne rundt
prosessen, fordi vi mener det tjener
saken, totalt sett. Vi tror det er viktig
og riktig at folk blir kjent med oss og
forstår hva oppgaven vi har innebærer, sier Inga Bejer Engh til Juristkontakt.
Mens vi snakker ringer Svein Holdens mobiltelefon. Det er Dagbladet
som vil ha svar på noe, og Holden svarer at de får vente på pressemeldingen.
– Er det uvant med så mye presseinteresse?
– Vi har jo hatt saker før som har
fått mye medieoppmerksomhet, så
helt nytt er det ikke for oss. Men det
er klart at denne saken har et helt
annet omfang. Medieomtalen handler
ikke denne gang bare om saken og
våre valg som statsadvokater, men om
oss personlig. Men det private, som
familien og hvem vi er hjemme, det
deler vi ikke med pressen. Det er helt
bevisst. Det blir ingen «hjemme hos»reportasjer hos oss, sier de.
Vi har ingen folke­
domstol, men en
velfungerende
rettsstat
– Jeg har begynt å lese ekstra på
kveldene nå, for å være sikker på at
jeg skal komme gjennom alt, sier Inga
Bejer Engh.
– Blir det lite privatliv?
– I perioder, svarer de.
Begge har barn og ektefeller og
prioriterer derfor å komme hjem til
middag.
– Så får man heller fortsette å
jobbe utover kvelden. Trykket i saken
går i bølger, noen ganger er det mer
hektisk enn andre. Det tetter seg som
regel til mot slutten, før selve hovedforhandlingen, sier Bejer Engh.
Medierådgiver
Ingen sak de har hatt har vært i nærheten av å være slik i medienes søkelys.
– Prinsipielt sett er det en rettssak
som alle andre. Men omfanget, det
faktum at gjerningen er så grusom og
at det er så mange som er opptatt av
saken, skiller den fra andre saker.
– Leser dere alt mediene skriver
om saken?
– Nei, vi forholder oss til det som
er sakens dokumenter slik vi alltid
gjør.
Bejer Engh sier hun blar gjennom
papirutgavene av de fleste avisene en
gang hver dag og Holden følger med
på de fleste av nettavisene. Men de
sier at det ikke nytter å lese alt som
skrives om saken.
De har heller ikke noen som leser
det for dem, men de har knyttet til seg
en medierådgiver, som de iblant konsulterer om hvordan de skal møte pressen.
Det kan være helt praktiske spørsmål
som hvilke kanaler man skal snakke med
når, eller hva man bør si og ikke si. Eller
hvordan man håndterer at spørsmål også
kommer fra utenlandsk presse.
Et google-søk på de to statsadvokatene, får opp topptreff på nettsteder som The Telegraph, USA Today
og flere andre utenlandske stormedier
med millioner av lesere.
– Det er årevis siden jeg googlet
meg selv og jeg har hvert fall ikke tid
nå, sier Inga Bejer Engh. Det samme
gjelder Svein Holden.
De fikk oppgaven i midten av
august i fjor. De visste hva de gikk til,
og var ikke i tvil da deres sjef Jørn
Maurud spurte. Begge hadde også på
forhånd tenkt gjennom om de ville ta
oppdraget dersom det bød seg.
Det jobber til sammen tretti statsadvokater ved Oslo statsadvokatembeter, i tillegg til tjue ansatte i administrasjonen.
Forrige sak Svein Holden hadde
var det såkalte Skøyen-drapet. Inga
Bejer Enghs forrige sak var en stor
narkotikainnførselssak.
Juristkontakt 2 • 2012
7
”
Breivik må håndteres
innenfor det systemet vi
har per nå. Så får vi heller
ta en diskusjon i etterkant
om hvorvidt reglene er
optimale eller ikke
– Skapte det noen misunnelse hos
kolleger at dere fikk oppdraget? Det
er jo et oppdrag som sikkert mange
kunne tenke seg.
– Nei, det har vi ikke merket det
spor til. Tvert imot. Her er det et
arbeidsmiljø med forbausende lite
spisse albuer i forhold til typen oppdrag vi har og det at vi har så mange
unge advokater sultne på å bryne seg
på faget, sier Inga Bejer Engh.
Det er ingen andre enn de to som
jobber med saken, men de jobber
fulltid med den.
– Vi har tett kontakt med Riksadvokaten og har jevnlige møter med
ham. Vi har også kontakt med juristene som leder etterforskningen. Dersom det er behov for juridiske avklaringer, har vi også mye kompetanse
på eget kontor, sier Inga Bejer Engh.
Rettstaten på prøve
– Hva er de vanskeligste vurderingene
dere nå gjør?
– Det er nok å vurdere hvilke
tema som skal være gjenstand for
8
Juristkontakt 2 • 2012
bevisføring og hvordan det skal presenteres for retten.
En annen utfordring, foruten faktum og det juridiske, er rett og slett å
forklare allmennheten hva de gjør,
forteller de to statsadvokatene.
– Vi tar sikte på å være åpne og
forklare allmennheten og de pårørende hva vi gjør og hvorfor vi gjør
det. Det bør man alltid gjøre, men det
er klart det er spesielt i denne saken,
der hver eneste lille bit og hvert
eneste valg flombelyses i mediene.
Inga Bejer Engh føler det iblant
som om rettsstaten blir satt på en viss
prøve i denne saken.
– Vi må følge spillereglene og vi
må forklare hvorfor det er viktig å
følge dem. Vi har et humant strafferettsystem i Norge og dette systemet
er nå stilt overfor en uvanlig grusom
handling. Likevel må den håndteres
innenfor systemet. Det er når regelverket blir satt på prøve at det gjelder
å holde fast ved de prinsippene vi har
som regulerer den jobben vi gjør, sier
hun.
– Vi har ingen folkedomstol, men
en velfungerende rettsstat, sier Inga
Bejer Engh.
Hun og Holden ser at sakens
omfang og søkelyset på saken kan
reise en debatt om strafferetten.
– For oss som jobber til daglig med
jus på strafferettsfeltet, er mange av
de tingene vi ser i denne saken kjente
temaer. For andre kan det være nytt.
For eksempel dette med bruken av
sakkyndige eller hvilke reaksjonsformer vi har overfor farlige og utilregnelige lovbrytere. Mange oppdager
kanskje nå hvordan systemet fungerer,
og stiller spørsmålstegn ved regelverket som sådan. Derfor er det desto
viktigere at vi forklarer hvorfor vi gjør
det vi gjør, sier de to.
Om det skal være en debatt om
hvordan regelverket skal eller bør
være, forholder de seg ikke til den nå.
– Breivik må håndteres innenfor
det systemet vi har per nå. Så får vi
heller ta en diskusjon i etterkant om
hvorvidt reglene er optimale eller
ikke, sier Bejer Engh.
”
Tidvis er det
utfordrende å se på
alle uttalelsens som
kommer fra personer som
har begrenset innsikt
i grunnlagsmaterialet
Lekkasjer
De to føler det som om hele Norge er
på tilskuerplass på en daglig basis.
Det er ikke bare milepælene i saksgangen som granskes, men også for
eksempel materialet fra etterforskningen. Vitneavhør og mye annet har
blitt lekket til pressen.
– At det skjer før hovedforhandlingen er ikke heldig. Det er problematisk at informasjon fra politiets
etterforskning blir fortløpende publisert i mediene når innsamlingen er
myntet på hovedforhandlingene, sier
Bejer Engh.
– Mener dere at lekkasjene har en
uheldig effekt på påtaleoppgaven?
– Det er det for tidlig å si. Nå er
saken under etterforskning, sier Bejer
Engh og understreker at politiet har
sagt at lekkasjene har en uheldig effekt
på den pågående etterforskningen.
Bejer Engh og Holden utelukker
ikke at lekkasjene kan få følger i etterkant av rettssaken.
– Vi får kanskje en debatt i ettertid om hvordan vi skal håndtere en
situasjon hvor media bidrar til å
trykke bevismateriale som ikke skal
spres til allmennheten. Det er alvorlig
og kan føre til at mange fremtidige
vitner ikke tør å uttale seg fritt til
politiet i frykt for at forklaringen skal
spres. Folk forteller ofte sensitive personlige ting i avhør. De skal ikke la
være å snakke av frykt for at det de
sier kan komme på trykk i landets aviser.
Statsadvokatene har også kontakt
med de pårørende, enten ved støttegrupper på fylkesnivå eller nasjonalt
nivå eller ved at enkeltpersoner henvender seg til dem. Ikke minst dem er
det viktig å forklare gangen i straffesaken for.
– Vi forklarer dem hvordan prosessen er, hva vår rolle er og hva de
kan forvante av en rettsprosess. Det
er et betydelig informasjonsbehov
blant de pårørende, sier Bejer Engh,
men legger til:
– Jeg mener det er et stort informasjonsbehov blant hele befolkningen.
– Tidvis er det utfordrende å se på
alle uttalelsens som kommer fra personer som har begrenset innsikt i
grunnlagsmaterialet. At folk uttaler
seg bastant blant annet om Breiviks
psyke etter å ha lest kun deler av rapporten og ikke en gang møtt ham, har
nok overrasket oss begge, sier Svein
Holden.
Ansvaret
– Er det vanskelig å skulle forklare
komplisert jus til både menigmann,
jurister og de involverte partene?
– Egentlig ikke. Vi er vant til å forklare for både lekmann og lærd når vi
er i retten. Den ene dagen kan vi gå i
lagmannsretten og forsøke å forklare
jus og faktum på en lettfattelig måte
for en lagrette, mens man den andre
dagen går i Høyesterett og legger
frem vanskelige juridiske spørsmål
uten overflødige ord. Så dette har vi
litt trening på fra før.
– Føler du ansvar?
– Jeg føler et ansvar. Samtidig føler
jeg meg trygg på den jobben jeg gjør.
Jeg er glad for at jeg har holdt på mye
Juristkontakt 2 • 2012
9
med strafferett før jeg fikk denne
saken, sier Bejer Engh.
– Det er ikke et lammende ansvar,
men et stort ansvar, sier Svein Holden;
– Det er mange som har forventninger til rollen vi har nå. Om man
ikke lar seg prege av det er man i
overkant kald. Men vi kan bare mer
eller mindre konstantere at det er
umulig å innfri alle forventinger.
Noen av dem er innbyrdes motstridene og i andre tilfeller vil vi rett og
slett ikke klare å oppfylle alle forventningene. Til syvende og sist må vi
gjøre opp vår egen mening og fronte
det vi synes er riktig.
En av forventing de ikke kan innfri,
er å ikke la tiltalte få snakke i retten.
– De pårørende og berørte reagerer ofte på at en tiltalt får forklare seg
lenge i retten, sier Holden.
10
Juristkontakt 2 • 2012
”
Vi får kanskje en
debatt i ettertid om
hvordan vi skal håndtere
en situasjon hvor media
bidrar til å trykke
bevismateriale som
ikke skal spres til
allmennheten
Et annet eksempel på en forventing
som de ikke fant å kunne innfri var da
de besluttet å ikke be om en ny sakkyndigvurdering.
– Vi mente det var foretatt gode
og grundige nok undersøkelser. Den
beslutningen var det som kjent mange
meninger om, sier Holden.
– Noe av problemet med debatten
rundt de sakkyndige har vært at de som
skal besvare mange av de spørsmålene
som har blitt reist ikke har hatt lov til å
uttale seg før saken er til behandling i
retten, utfyller Bejer Engh:
– Sånn sett har den offentlige
debatten vært vanskelig å forholde
seg til. De som skal svare, kan ikke
svare. Mange av de spørsmålene som
har blitt reist vil vi derfor først få svar
på når de sakkyndige forklarer seg i
retten.
Objektivitetskrav
De to aktorene presiserer at de gangene de ikke kan innfri forventingene
må de i det minste tilstrebe å forklare
folk hvorfor de ikke kan innfri.
Noen har også kritisert dem for å
«sette seg i en dommerposisjon» når de
har uttalt seg om Breiviks tilregnelighet.
– Det inngår i påtalemyndighetens
jobb å gjennomgå og vurdere det faktagrunnlaget som etterforskningen
avdekker. Denne vurderingen inneholder så vel en bevisvurdering som en
rettslig vurdering, herunder også valg
av reaksjon. Vi må gjøre oss opp en
mening om bevisene vil holde i retten
og om vilkårene for å straffe er tilstede
eller ikke. Slik er det i alle straffesaker,
også i denne, sier Bejer Engh.
Hun minner om at påtalemyndigheten er pålagt et objektivitetskrav
som gjelder i alle faser av etterforskningen.
– Dersom man ikke tror at domstolen vil straffedømme en siktet, skal
ikke straffesak fremmes. Vurderingene av disse, ofte vanskelige spørsmål, er dypest sett basert på en «spådom» om hvilket utfall saken kan få i
domstolen. På denne måten «forskutterer» vi langt på vei rettens avgjørelse, men det er påtalemyndighetens
rolle. Det er ikke å sette seg i dommerrollen, slik vi har blitt kritisert for,
sier Bejer Engh.
– Tiltalen ser annerledes ut hvis vi
begjærer tvungent psyksisk helsevern
i stedet for ordinær straff. Når tiltalen
tas ut, må vi derfor ha gjort oss opp
en mening om vilkårene for å
idømme straff er tilstede eller ikke.
På hjørnekontoret sitt i Universitetsgata 7 har Svein Holden en tidslinje over tiltaltes liv og virke frem til
pågripelsen. Den går fra det ene vin-
Oslo Tinghus bygges om til rettsaken i april. Her fra et av fenglingsmøtene.
duet til det andre, over tre vegger.
Mange detaljer er med, fra hvordan
bilen kjørte inn i regjeringskvartalet
til detaljer om Breiviks politiske liv.
– Har dere i bakhodet at saken
kan ankes?
– Ja, det er klart. Men det påvirker
ikke jobben. Det får vi bare ta som
det kommer, sier de begge.
Om Behring Breiviks forsvarere,
sier de:
– De har vært ryddige og konstruktive. Det kommer sikkert til å
gjenspeiles i klima under saken.
Knallgode foredragsholdere
4 parallelle fagspor
Kongressfest
Bygg nettverk og bli inspirert
og faglig oppdatert!
– Tenker dere over at Behring
Breivik også leser det dere uttaler?
– Nei, men jeg tror ikke jeg ville
gjort noe annerledes eller sagt noe
annet av den grunn. Jeg lar meg ikke
påvirke av ham, sier Inga Bejer Engh.
Hun og Holden har bare sett tiltalte én gang, i et lukket fengslingsmøte.
– Kunne dere vært forsvarer i
denne saken?
– Vi har aldri vært forsvarere, så vi
har ikke tenkt over det, svarer begge.
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Juristkontakt 2 • 2012
11
Thommessen på topp i advokatkåring
Topp tre i Finansavisens
nye kåring er Thommessen,
Wiersholm og BA-HR.
Vinner av årets prestasjon
er Geir Lippestad.
Advokatundersøkelsen som presenteres i
Finansavisens jusbilag gir flest poeng til
Thommessen. Wiersholm får flest pallplasseringer og BA-HR får den største
oppturen siden forrige kåring.
De enkeltadvokatene som får flest
poeng er Christian Fr. Michelet i Arntzen
de Besche og Erik Keiserud i Hjort. Sistnevnte er også årets allrounder samt årets
vinner på feltet privatrettslig prosedyre.
Andre vinnere på ulike felter er Gunnar Marthinsen (Thommessen) på fornybar energi og klima, Stig L. Bech (BA-HR)
på fast eiendom, Espen Tøndel (Simonsen) på IT og telekommunikasjon, Erling
O. Lyngtveit (Hjort) på økonomiske straffesaker, Nils Henrik Petterson (Schjødt)
på entrepriserett/verkskontrakter, Christian Fr. Michelet (Arntzen de Besche) i
olje og gass samt årets internasjonale
advokat, Knut Ro (Ro Sommernes) i konkurs- og insolvensrett, Siri Teigum (Thommessen) i konkurranserett, Erik Ramm
Siri Teigum i Thommessen
(Foto: Thommessen)
(Wiersholm) i bank og finans, Erik Blaker
(Wiersholm) og Jan Fredrik Rafen (BAHR) innen forsikringsrett, Arne Ringnes
(Thommessen) i immaterialrett og media,
Trond Eilertsen (Wikborg Rein) i shipping
og offshore, Jan Fougner (Wiersholm) i
arbeidsrett, Ole Kr. Aabø-Evensen i oppkjøp og fusjoner, Kim Dobrowen (Thomessen) i emisjoner og børsnoteringer og
Einar Harboe (Harboe) innen skatterett.
Erik Keiserud i Hjort var sammen med
Christian Fr. Michelet de enkeltadvokatene som fikk flest poeng i Finans­
avisens undersøkelse. (Foto: Kjetil Ree)
Erik Thyness (Wiersholm) er konkurrentenes mest ettertraktede. I kategorien
årets prestasjon vant advokat Geir Lippestad.
Årets nykommere er Ståle R. Kristiansen (Thommessen), Rune Opdahl (Wiersholm), Espen A. Werring (Haavind) og
Hans Kenneth Viga (Wiersholm).
Sammenlikner Behring Breivik med fredsprisvinner
Kinas boikott av Norge kan fortsette i
mange år, sier en halvoffisiell kinesisk
representant til NRK. Victor Zhikai Gao
er blant annet direktør for China National
Association of International Studies
(CNAIS) som er finansiert av Kinas utenriksdepartement. Nylig deltok han på
konferansen Oslo Energy Forum. – Hvis
folk i Norge fortsatt mener at det Liu
Xiaobo står for er småtteri, så misforstår
dere fullstendig hvorfor Kinas regjering
straffer Norge. Og dette kan fortsette i
mange år. Hvert land har sine følsomme
punkter. For eksempel hadde dere den
store tragedien her i Oslo 22. juli i fjor.
Hvis et land skulle gratulere denne nordmannen og gi ham en utmerkelse, så ville
hele det norske folk bli traumatisert. På
spørsmål om han sammenlikner fredsprisvinner Liu Xiaobo med Anders Behring
Breivik, sier han: – Det er en vurdering. I
Kina mener regjeringen at hvis Lius program blir iverksatt, vil millioner av liv gå
tapt.
Advokatbransjen
ansetter
Ni av de største advokatkontorene i Oslo skal ansette rundt 150
jurister i år, ifølge tall Finansavisens jusbilag har hentet inn.
Thommessen har planer om å
ansette 30 –40 personer.
Advokatenes disiplinærsaker gikk ned
I 2011 kom det inn totalt 468 klager på
advokater til disiplinærsystemet. I 2010
var tallet 491, noe som gir en nedgang
på ca 5 %. I 37 % av sakene ble klagen
gitt medhold, melder Advokatforeningen. – Advokatforeningen er fornøyd
12
Juristkontakt 2 • 2012
med at antall disiplinærsaker går ned.
Dette endrer imidlertid ikke foreningens standpunkt om at den norske disiplinær- og tilsynsordningen må legges
om. Dagens ordning er for komplisert,
og den er ikke i tilstrekkelig grad uav-
hengig av staten. Dette er særlig problematisk fordi staten også er den motparten som advokatene oftest møter i retten, på vegne av sine klienter, sier
generalsekretær Merete Smith.
Uskyldig satt 14 år på dødscelle
Amerikanske John Thompson satt 18 år i
fengsel, 14 av dem på dødscelle, for en
forbrytelse han ikke hadde begått. Syv
ganger fikk han beskjed om at dato for
henrettelse var fastsatt, men nå er han
renvasket og tilkjent 14 millioner dollar
(80 millioner kroner) i oppreisning.
Ifølge Innocence Project forsøkte
myndighetene i Louisiana først å avspise
Thompson med ti dollar og en bussbillett
da de måtte løslate ham. Innocence Project krever at USAs folkevalgte ledere
styrker de eksisterende rutinene og om
nødvendig skaper nye for å styrke innsynet i påtalemyndighetens arbeid og
muligheten for å stille den til ansvar, melder NTB.
Vil gjennomgå regler for utilregnelighet
På en debatt i regi
av Oslo redaktørforening tok riksadvokat Tor-Aksel
Busch til orde for å
utrede dagens
regler for utilregnelighet etter 22. julirettssaken. – I dagens system er det slik at
om retten er i tvil om tiltalte er tilregnelig
eller ikke, blir det ikke straff. Det kan være
et rart system, men sånn er det, sa Busch
ifølge Aftenposten. Tema for debatten var
Frykter overvåking
av ansatte
hvem som skal dømme – rettsapparatet
eller psykiatrien. I panelet var alle enige
om at dommeren bestemmer, men de var
også enige om at dommere svært sjelden
ser bort fra psykiaternes konklusjoner. –
Jeg håper denne debatten kan røske litt
opp i systemet, og bevisstgjøre dommerne. De har hatt en tendens til å abdisere, men må se problemstillingen i
øynene. For dette handler om skjønn, og
er ikke en telleøvelse, sa Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Færre arbeidsrettssaker
Forbundet tror arbeidsgivere
rundt om i landet overvåker
tidsbruken på alt fra dobeFra 2009 til 2011
søk til private telefonsamhar antallet
taler og røykepauser til
arbeidsrettssaker
tusenvis av ansatte, skriver
meldt til Oslo
Dagbladet. – Vi vet at overtingrett falt med
våking av ansatte dessverre blir
nesten 30 promer og mer utbredt. i Norge. Derfor tar vi
sent. I fjor ble det
nå grep for å kartlegge hvor stort omfanget
meldt inn 215
egentlig er. Men det er grunn til å tro at
arbeidsrettssaker
dette gjelder flere tusen arbeidstakere i
til Oslo tingrett.
Norge, sier advokat Pål Behrens, leder for
Det er en nedden juridiske avdelingen i Finansforbungang på 14 prosent fra året før. I 2009
det. Behrens forteller at flere selskaper i
kom det inn hele 297 arbeidsrettssaker til
fjor høst innførte målesystemer for å loggdenne domstolen, melder Finansavisen.
føre ansattes private gjøremål. Finansforbundet mener det er greit å måle på gruppenivå,
ikke på individnivå.
180x33 men
annonse_Layout
1 05.01.11 09.55 Side 1
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
Norges Juristforbund har fått tegnet et emblem.
Emblemet vil nok ikke bare bli mottatt med
tilfredshet. Det kan være mange gode og akt­
verdige grunner til å mislike emblemer i sin
alminnelighet og dette emblemet i særdeleshet.
Flertallet har imidlertid nå fått sin rett.
(Et jakkemerke er også under utarbeidelse og kan
kjøpes i sekretariatet)
Juristkontakt for 30 år siden
Et par av møtedeltakerne pekte på at man ikke har
fått den raske utvikling i EDB-bruk blant jurister
som man regnet med for fire-fem år siden og at
det kanskje fremdeles vil gå noen år før det blir
alminnelig med EDB-installasjoner. Byråsjef
Høyer på sin side spådde at utviklingen vil
komme som en eksplosjon.
(Byråsjef Jon Bonnevie Høyer har kjøpt en
microdatamaskin til justisdepartementet )
Juristkontakt for 20 år siden
Advokater fra Oslo krets av Den Norske Advokat­
forening tilbyr gratis juridisk rådgivning til privat­
personer og mindre næringsdrivende i Oslo og
Akershus. Bak prosjektet står en styringsgruppe
og Advokatvakten ble offisielt åpnet 4. Februar.
Tilstede var justisminister Kari Gjesteby.
(Advokatvakt åpnet i Juristenes Hus i Oslo)
Juristkontakt for 10 år siden
Alt for mange kjenner bare til rettssaker gjennom
de amerikanske seriene av typen Ally McBeal og
liknende. De tror det er slik det foregår i en norsk
rettssal.
(Journalist og jurist Kjetil Kolsrud vil åpne opp
rettssalene i større grad for tv og radio)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅK .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 2 • 2012
13
Ikke likestilling i jusstudentenes jobbdrømmer
Guttene forventer 34 000
kroner mer i startlønn
De kvinnelige jusstudentene
ønsker balanse mellom
arbeid og fritid og legger
vekt på en trygg jobb og
etikk. De mannlige er mer
opptatt av prestisje og har
høyere forventninger til
startlønnen.
Av Ole-Martin Gangnes
Det er selskapet Universum som årlig
kartlegger norske studenters karrierepreferanser og drømmearbeidsgivere.
Den siste undersøkelsen, foretatt i
fjor vår, viser at jentene og guttene
legger vekt på ulike ting når de skal ut
i arbeidslivet.
På spørsmål om hva som er drømmearbeidsgiver ved første jobb, er det
imidlertid flere arbeidsplasser som er
felles for begge kjønn. Blant jentene
er det politiet som ligger på topp,
akkurat som ved forrige undersøkelse.
Blant guttene ligger Utenriksdepartementet på topp – også det likt med
forrige undersøkelse. Jentene har UD
som nummer to og guttene har politiet på syvende plass.
Arbeidssteder som tingrettene,
Regjeringsadvokaten, Høyesterett,
Statoil og advokatfirmaet Thommessen er felles på begge lister.
Men når det gjelder advokatfirmaer, er det kun Thommessen som er
inne på topp ti listen hos jentene – på
en niende plass.
Hos guttene er advokatbransjen
langt bedre representert på ønskelisten;
14
Juristkontakt 2 • 2012
med Wikborg Rein helt oppe på andre
plass, BA-HR på fjerde, Thommessen
på sjette og Wiersholm på åttende.
Flere av advokatfirmaene har klatret på popularitetslisten hvis man
sammenlikner med forrige måling i
2010. Det gjelder både Thommessen,
Wikborg Rein og BA-HR.
Lønn
Den gjennomsnittlige lønnsforventningen blant jusstudentene er på
419.478,- kroner, viser undersøkelsen.
Det er en forventning som fort kan
ligge for høyt dersom man får sin første jobb i en statlig virksomhet. Ifølge
Juristforbundet er minstelønn i staten
på 372.700,- kroner (tall fra hovedoppgjøret i 2010), selv om forbundet
ser at fastlønn i praksis ofte ligger
over dette.
Studentenes lønnsforventning,
særlig guttenes, er mer tilpasset privat
sektor. Lønnsstatistikk fra Juristforbundet viser at den reelle begynner-
lønnen for jurister i privat sektor ligger på mellom 412.619,- kroner og
430.000,- kroner. I tillegg er det individuelle avvik basert på erfaring og
markedsverdi.
Men lønnsforventningene er ulik
mellom kjønnene, vider studentundersøkelsen. Jentene har i gjennomsnitt en forventning om startlønn på
408.601,- kroner. Tilsvarende for guttene er 443.086,- kroner.
Det utgjør en forventningsforskjell
på 34.485,- kroner.
Studentene er også spurt om det
er viktig med overtidsbetaling, -kompensasjon. Det er flere jenter enn gutter som synes det er viktig med slik
kompensasjon.
Ulike prioriteringer
Undersøkelsen fra Universum tar
også for seg studentenes holdninger.
Også her er det ulikheter mellom
kjønnene. Jentene legger større vekt
på at arbeidsplassen skal ha en høy
Topp 10 jobbene
etisk standard, gapet til guttene utgjør
her over 20 prosent.
For guttenes del er det viktig at
det er en prestisjefylt arbeidsplass –
det er helt oppe på en tredjeplass i
prioriteringsrekkefølgen som gjelder
arbeidsgivers rykte. For jentene ligger
dette på sjetteplass.
På spørsmål om hvor viktig det er
at arbeidsplassen er sikker, mener jentene at dette er langt viktigere enn
det guttene gjør. Det samme gjelder
betydningen av at arbeidsplassen legger til rette for en god balanse mellom jobb og fritid.
– Den enkelte students oppfatning
av muligheter og drømmer er ikke
upåvirket av samfunnet han eller hun
lever i, og det arbeidsmarked en skal
inn i ved endt utdannelse, sier Kristin
Krogvold, advokat og samfunnspolitisk fagsjef i Norges Juristforbund.
Hun tror det kan være mange grunner til for eksempel at advokatfirmaene
er dårligere representert på kvinnenes
ønskeliste enn på mennenes.
– Vi vil anta at dette henger
sammen med responsen på flere av de
andre spørsmålene, knyttet til vurdering av jobbsikkerhet, balanse mellom
arbeid og fritid og etisk standard
En studentundersøkelse om drømmearbeidsgivere vil trolig bygge på
både myter om og realiteter i arbeidslivet, dette gjelder også advokatbransjen, sier Krogvold.
­­
Forskjellene
Hun merker seg de ulike forventningene om startlønn.
– Forskjellene i kvinners og menns
respons i undersøkelsen er ikke overraskende hvis vi ser på tidligere generell
forskning på arbeidsliv, men likevel litt
skuffende når vi nå skriver 2012. Vi vet
at det er i Norge er en forskjell mellom
menn og kvinners lønnsinntekt. Det er
en forskjell i hvor mye menn og kvinner jobber, men også når dette er justert
for arbeidstid utgjør kvinners lønn
omtrent 85 prosent av menns lønn. Vi
vet også at kvinner og menn i stor grad
arbeider innen hver sine sektorer, pri-
Dette er jusstudentenes
topp-10-lister over ønskede
arbeidssteder
Jenter 2011
1 Politiet
2 Utenriksdepartementet
3 Tingrettene
4 Justisdepartementet, lovavdelingen
5 Regjeringsadvokaten
6 Økokrim
7 Høyesterett
7 Statoil
9 Thommessen
10 Justisdepartementet, øvrige avdelinger
Jenter 2010
– En studentundersøkelse om
­drømmearbeidsgivere vil trolig
bygge på både myter om og realiteter
i arbeidslivet, sier advokat Kristin
Krogvold, fagsjef for samfunnspolitikk
i Norges Juristforbund.
vat-offentlig og dette er nok den viktigste grunnen til lønnsgapet. Forskjellen i
forventet startlønn stemmer altså i stor
grad overens med realitetene i dagens
arbeidsmarked, sier hun
– I forhold til at undersøkelsen er
foretatt blant jusstudenter kan det
være interessant å vise til at lønnsgapet mellom kvinner og menn er større
innen høylønnsgrupper, enn blant
ufaglærte og lavlønnsgrupper.
Hun viser også til NOU 2008:6
Kjønn og lønn, som slår fast slår fast
at: «I barnefasen kan det å ha en forutsigbar arbeidsdag uten pålagt overtid og mulighet til å jobbe deltid bety
vel så mye som lønn. Mødre utfører
fortsatt betydelig mer av arbeidet på
hjemmebane enn fedre. Man kan derfor anta at det har vært viktigere for
mødre enn for fedre å søke seg til jobber som er egnet til å kombinere
yrkesliv med familieliv.»
– For Norges Juristforbund vil det
være viktig å fortsette arbeidet med å
gjøre det mulig, både for kvinner og
menn, å kombinere arbeid med familieliv. Dette gjelder for eksempel at
foreldre må ha lik rett til foreldrepen-
1 Politiet
2 Utenriksdepartementet
3 Tingrettene
4 Regjeringsadvokaten
5 Justisdepartementet, øvrige avdelinger
6 Justisdepartementet, lovavdelingen
7 Økokrim
8 Høyesterett
9 Statoil
10 Statsadvokatembetene
Gutter 2011
1 Utenriksdepartementet
2 Wikborg Rein
3 Høyesterett
4 BA-HR
4 Regjeringsadvokaten
6 Thommessen
7 Politiet
8 Wiersholm
9 Statoil
10 Tingrettene
Gutter 2010
1 Utenriksdepartementet
2 Justisdepartementet, lovavdelingen
3 Tingrettene
4 Wikborg Rein
5 Regjeringsadvokaten
6 Politiet
7 Statoil
8 Høyesterett
9 BA-HR
10 Wiersholm
ger, basert på egen opptjening, og at
muligheten for å ta ut foreldrepermisjon organiseres på en fleksibel og
ikke-byråkratisk måte, sier Krogvold.
Juristkontakt 2 • 2012
15
Kontoret for voldsoffererstatninger
Vil ikke ha forskjellsbehandling etter 22.juli
Regjeringen foreslår å øke
taket for voldsoffererstatning
i kjølvannet av terroren 22.juli.
Den øvre grensen for volds­
offererstatning bør i så fall
endres for alle tidligere
­voldsofre, sier juristene ved
Kontoret for voldsoffer­
erstatning
Av Ole-Martin Gangnes
Regjeringen foreslår å øke taket for
voldsoffererstatning fra 3,2 millioner
kroner til 4,7 millioner (fra 40 til 60
ganger folketrygdens grunnbeløp), og
de vil gi endringen tilbakevirkende
kraft. Dermed skal det gjelde alle som
ble voldsofre i løpet av 2011.
Juristforbundets tillitsvalgte ved
Kontoret for voldsoffererstatning har
uttalt seg om forslaget til endringene,
som initiert av terrorhandlingene 22.
juli, og de er kritiske til forslaget. Det
er også flere andre høringsinstanser.
Dersom en går inn for å gi den
øvre grensen tilbakevirkende kraft,
mener Juristforbundet at en bør gi
lovendringen tilbakevirkende kraft
helt til 1. juli 2001, da voldsoffererstatningsloven ble gjort gjeldende.
– Også før 1. januar 2011 har det
vært voldsofre som er blitt alvorlig
skadet etter alvorlige voldshandlinger,
og som på grunn av dette er har blitt
varig uføre. Juristforbundet påpeker
at mange voldsofre har fått kravene
sine avgrenset av det tidligere taket,
heter det i høringssvaret.
– Juristforbundet har ikke innvendinger mot at voldsoffererstatningens
øvre grense følger samfunnsutviklingen. Dette er viktig for både søkere
fra 22. juli, men også andre voldsofre.
Dette gjelder særlig søkere som er
16
Juristkontakt 2 • 2012
Fra hvilket tidspunkt skal en eventuell økning i taket for voldsoffererstatning
gjelde? Juristene ved Kontoret for voldsoffererstatning er kritiske til
­Regjeringens forslag.
utsatt for mishandling og/eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange
av dem har fått store skader, ofte har
de ikke forsikring der de kan søke
dekning, og vil dermed ha rett på
dekning utover 40G.
– Jeg synes det er gledelig at det
gis tilbakevirkende kraft, men det vil
være urettferdig for de som ble voldsofre før 22.juli, sier bistandsadvokat
Christian Lundin til NRK.
Han forteller at han har fått reaksjoner fra tidligere klienter som lurer
på hvorfor det ikke gjelder dem også.
– Det er personer som kanskje aldri
kommer seg ut i arbeid. De trenger
hjelp i det daglige og de trenger kanskje
å bygge om boligen sin, sier Lundin.
Regjeringen foreslår også at det
skal gis adgang for domstolene å overprøve Erstatningsnemnda for voldsofres vedtak med hensyn til oppreisningsnivået. Juristene ved kontoret
for voldsoffererstatning har motforestillinger.
– En domstolsprøving vil etter
Juristforbundets syn kunne skade
likebehandlingsprinsippet. En må her
merke seg at søkermassen ved Kontoret for voldsoffererstatning gjerne er
mennesker som har fått sine økonomiske ressurser og sin psykiske helse
satt tilbake på grunn av en voldshendelse, eller har levd under traumatiske
forhold. Juristforbundet er redd for at
en domstolsprøving i realiteten utelukkende vil være åpen for ressurssterke søkere, og slik sette ressurssvake søkere i en dårligere posisjon,
skriver juristene ved kontoret.
I høringssvaret pekes det også på
flere prinsipielle spørsmål ved at lovgiver griper inn i arbeidsfordelingen
mellom domstolen og forvaltningen.
– Dersom en ønsker at domstolene skal ha prøvingsrett over voldsoffermyndighetenes oppreisningsvurdering, så kan en løsning være å åpne for
fullstendig overprøving av voldsoffermyndighetenes vedtak. En slik fullstendig overprøvingsadgang vil gi en
klar og enkel regel som i større grad
gir forutsigbarhet for søkere og forvaltningsorgan, skriver juristene, men
sier at det i så fall vil reise ytterligere
prinsipielle spørsmål.
Bøker og tidsskrifter fra
Skatt > Avgift > Selskapsrett
verdivurdering
Årsabonnement:
TeoreTiske modeller og
prakTiske Teknikker for
å verdseTTe selskaper
Fokus på
regnskapsfører­
rollen
Oversikt over
justeringsreglene
for fast eiendom
Boken omhandler både verdsettelser for transak­
sjonsformål, og de særskilte krav som stilles til
verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og
selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn
på verdsettelse av materielle og immaterielle eien­
deler, herunder hvordan man kan fordele selskaps­
verdien på poster innenfor og utenfor balansen.
Oppbevaring
av regnskaps­
materiale i
utlandet
verdivurdering
Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring
med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg
på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten­
landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig
med verdivurdering i Ernst & Young.
Side 53
Nye revisjons­
oppdrag og inn­
gående balanse
TeoreTiske modeller og prakTiske
Teknikker for å verdseTTe selskaper
Side 44
ikke-medlem:
ISBN: 978-82-7082-314-7
y(7II2H0*SMNLOR(
Kr 225,–
Yngve kaldestad og Bjarne møller
Årsoppgjørsfacta
Revisjon og Regnskap
Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med
i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2012
er 16. januar.
revisjon og regnskap er et ledende fagblad innen
revisjon, regnskap, selskapsrett, skatt og avgift.
antall utgivelser i året: 8.
Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er
ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven.
lovgivningen
Kr 895,–
Merverdiavgift
i regnskapet
Kr 235,–
pr. 1. januar
2012
aksje
Revisors
Håndbok
Boken gir en praktisk veiledning i å verdivurdere
selskaper og eiendeler. Både verdsettelser for transaksjonsformål og de krav som stilles til verdsettelser for
regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige
formål, omhandles. forfatterne arbeider med verdivurdering i ernst & Young. November 2011.
Merverdiavgift i regnskapet 2012
Kr 310,–
Verdivurdering – Teoretiske modeller og
praktiske teknikker for å verdsette selskaper
2012
Revisors Håndbok 2012
aksjelovgivningen
I niende utgave er boken ajourført med lovendringer pr.
juli 2010. Vedtatte lovendringer gjelder blant annet gransk­
ningsreglene for både aksjeselskaper og allmennaksjesel­
skaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig
leder ikke kan være medlem av styret.
Kr 775,–
Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig
på faglige problemer. De seneste årene har vist oss
at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at
sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte
og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi
kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.
Side 40
Skatt og frivillig
retting
Kr 175,–
VERDIVURDERING gir leserne en praktisk
veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler.
Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike
problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset
norske forhold.
Kr 800,–
Side 61
Side 14
Medlem i
revisorforeningen
Formålet med boken er å gi en oversikt over
hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997.
Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i
forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp
og ajourført med de endringer som har vært underveis.
verdivurdering
NR. 8 > 2011
abonnementsprisen
for den årlige
utgaven av
Årsoppgjørsfacta er:
10. utgave
ISBN: 978-82-7082-308-6
ISBN 978-82-7082-306-2
Aksjelovgivningen
Revisors Håndbok 2012
Merverdiavgift i regnskapet 2012
Boken gir en oversikt over hovedelementene i
aksjelovgivningen av 13. juni 1997. tiende utgave av
boken er oppdatert med de nye minimumskravene til
aksjekapital. Ventes januar/februar 2012.
en samling av de viktigste lover, forskrifter, regler
m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. en
lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven.
Januar 2012.
et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement
til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Januar 2012.
med lov og forskrift, og disse ble gjengitt som
tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på
som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er
sspeil.
iavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advomerverdiavgiftsloven.
– en presentasjon
Kr 360,–
– regnskap, skatt og avgift
2. utgave
Denne boken gjengir de generelle og spesielle regnskapsreglene
som er aktuelle for næringsdrivende innen bygg og anlegg.
Reglene omfatter både reglene om den løpende bokføringen og
regler knyttet til utarbeidelse av årsregnskap.
I tillegg til lovbestemmelser og forskrifter inneholder boken også
NRS 2 Anleggskontrakter samt et utdrag av en artikkel hentet fra
Revisjon og Regnskap nr. 3/2002 om «Særregnskap innen bygg
og anlegg».
Boken inneholder de regskapsreglene næringsdrivende innen
bygg- og anleggsbransjen trenger for å føre regnskapet og sette
opp et årsregnskap.
BYGG OG ANLEGG
– regnskap, skatt og avgift
2. utgave
Kr 295,–
Company
Legislation
revisorforeningen.no
4. utgave
er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen,
giver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske
t med faglige råd.
Merverdiavgiftsloven – en presentasjon
målet å gi en kort presentasjon av den nye lovens
ver de materielle endringene som er angitt i lov-
Merverdiavgiftsloven
Norwegian Company Legislation
BYGG OG ANLEGG
er å gi brukere av både ny og gammel merverdinkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene
NorwegiaN
g Legislation
the
translation of
n is an english
n
ing Legislatio
the regulatio
Norwegian Bookkeep
November 2004,
ing act of 19
ng Practice
good Bookkeepi
Norwegian Bookkeep
Statements on
printed2004 and the
it is a combined
of 1 December
Standards Board.
2012.
Bookkeeping
per 1 January
issued by the
is updated as
of postThis edition
place in the event
electronic book.
take
may
of the eBook
additional updating
nts.
Norwegian Company Legislation is an english translation of the two
publishing amendme
by
in 2005
Norwegian
Companies acts:
n was translated
ing Legislatio
d Translators,
•Actno.44of13June1997relatingtolimitedliabilitycompanies
Norwegian Bookkeep
government authorise
Ferguson.
and Diana Killi,
byDouglas
•Actno.45of13June1997relatingtopubliclimitedliabilitycompanies
Douglas Ferguson
have been made
amendments
Itisacombinedprinted-electronicbook.Thiseditionisupdatedasper
allegro aS. Later
1January2012.AdditionalupdatingoftheeBookmaytakeplaceinthe
av
oversettelse
eventofpost-publishingamendments.
n er en engelsk
ing Legislatio
bokføringsfor NorwegianCompanyLegislationwastranslatedin1997byInter-Set
Norwegian Bookkeep
november 2004,
sloven av 19.
ets uttalelser
andrevisedin2000byDouglasFerguson,GovernmentAuthorised
slovutvalg
den norske bokføring
Bokføring
og
og
desember 2004
i ett: trykt bok
Translator,AllegroASSpråktjenester.Lateramendmentshavebeen
skriften av 1.
er to produkter
sskikk. Boken
pr. 1. januar 2012.
om god bokføring
er oppdatertmadebyDennorskeRevisorforeningandDouglasFerguson,
som
Denne utgaven
ved endringer
AllegroASSpråktjenester.
elektronisk (PDF).
kan bli gjort
ng av eBoken
Ytterligere oppdateri
.
skjer etter utgivelsen
statsautoi 2005 avCompany
Norwegian
Legislation er en engelsk oversettelse av
ble oversatt
ing Legislation
AS. Senere
Allegroaksjelovene
Killi,norske
Norwegian Bookkeep
og Diana de
r Douglas Ferguson
•lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
riserte translatøre
av Douglas Ferguson.
•lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
endringer er gjort
Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF).
lover i engelsk
/ Andreutgaven
er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytterligere oppdatering
translationDenne
n acts in english
av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen.
other Norwegia
Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og
oversettelse:
revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS
Legislation
Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening
Norwegian Company
g act
og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester.
Norwegian accountin
act
Norwegian VaT
other Norwegian
acts
in english translation / Andre lover i engelsk
2-320-8
ISBN 978-82-708
oversettelse:
Norwegian Company Legislation
giftsloven
Bookkeeping
Legislation
NorwegiaN
Norwegian Bookkeepin
g Legislation
eepin
Norwegian Bookk
y(7II2H0*SMNMKS(
NorwegianBookkeepingLegislation
NorwegianAccountingAct
NorwegianVATAct
revisorforeningen.no
ISBN 978-82-7082-319-2
ISBN 978-82-7082-302-4
ISBN: 123-45-6789-012-8
y(7II2H0*SMNLTM(
V(23E5GH*STKLMS(
Merverdiavgiftsloven – en presentasjon
Bygg og anlegg – regnskap, skatt og avgift
Engelske oversettelser av norske lover
Boken gir en praktisk og nyttig presentasjon av
den nye merverdiavgiftsloven som trådte i kraft
1. januar 2010. Boken inneholder også lovspeil, lov og
forskrift. fjerde utgave er oppdatert pr. januar 2012.
«Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet» av tystad og iversen (rr 7-2011) innleder
denne regelverksamlingen, som omfatter reglene
i bokføring, regnskap, skatt og avgift som er
aktuelle for bygge- og anleggsbransjen.
annen utgave, november 2011.
Aksjelovene (Norwegian Company Legislation)
Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no
Kr 520,–
Bokføringsreglene (Norwegian Bookkeeping Legislation)
Kr 430,–
Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok.
Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
Masterstipend til oppgave
om barns rettsstilling
Karianne Stærk Alve er en av
vinnerne av Juristforbundets
masterstipend. Temaet hun
har valgt dreier seg om
barns rettsstilling i lovverket
når det gjelder seksuell
omgang med mindreårige.
Endret rettsstillingen
Av Ole-Martin Gangnes
Tema for oppgaven Karianne Stærk
Alve, som studerer ved Universitetet i
Oslo, skal skrive dreier seg om seksuell omgang med mindreårige og såkalt
villfarelse om alder. Nærmere
bestemt «barns rettsstilling i strl.§
195 3.ledd sakene - en analyse og
vurdering av rettsutviklingen».
Bakteppet er en Høyesterettsavgjørelse fra 2005, satt opp mot en
avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i fjor
høst.
– Barns rettsstilling er et tema som
fortjener oppmerksomhet. Dette er
noe jeg brenner for, sier Karianne
Stærk Alve.
Ny avgjørelse i EMD
tatt, selv om departementet i forberedelsen til loven sa at «en regel som
krever at gjerningsmannen må ha
utvist uaktsomhet med hensyn til fornærmedes alder, vil etter departementets syn innebære en uønsket
svekkelse av det vern mot seksuelle
overgrep som straffeloven i dag gir
barn under 14 år».
Men i august 2011 kom det så en
avgjørelse, i saken G vs. UK, i nettopp
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som viser at det
ikke er opplagt at Stortingets opprinnelige vilje ville vært i strid med
EMK.
Debatt om betydningen av dette
er i gang i strafferettsmiljøet og Karianne Stærk Alves masteroppgave kan
bli svært aktuell.
”
En sak i Høyesterett i 2005 dreide seg
om brudd på forbudet mot seksuell
omgang med mindreårige, og tiltaltes
mulighet for å føre bevis for det han
mente var aktsom uvitenhet om alder.
Spørsmålet var om det skulle det
være uten betydning for straffbarheten om gjerningsmannen ikke visste
at fornærmede var under 14 år?
Høyesterett avviste dette under
henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), og
sa at straff ikke kan brukes hvis gjerningsmannen var i god tro.
Høyesterett satte til side Stortingets oppfatning ved å vise til EMK.
Avgjørelsen i Høyesterett ble det derfor tatt hensyn til ved utarbeidelse av
den nye straffeloven som nå er ved-
18
Juristkontakt 2 • 2012
Høyesterettsdommen
fra 2005 endret
rettstilstanden, og påvirker
barns rettsikkerhet
– Høyesterettsdommen fra 2005
endret rettstilstanden, og påvirker
barns rettsikkerhet på dette feltet, og
jeg ønsker å belyse rettsutviklingen,
sier hun.
Hun er glad for stipendstøtten fra
Juristforbundet.
– Det er en støtte og anerkjennelse
av at dette er et viktig tema. Hovedfokus vil være en balansert analyse og
vurdering hvor alle relevante kilder for
barnets rettsstilling får mer fokus enn
de til nå kanskje har fått. Barns rettsstilling er et tema som fortjener oppmerksomhet, sier hun
Nå begynner arbeidet med oppgaven, hun skal levere til våren.
– Det er mye arbeid som skal gjøres, men dette er noe jeg brenner for.
Også Mari Lee Olberg ved Universitetet i Bergen vant Juristforbundets masterstipend. Hun skal skrive
om forliksrådene og hvor godt forliksrådsbehandling ivaretar borgernes
rettssikkerhet og likhet for loven.
Advokat Kristin Krogvold, fagsjef
for samfunnspolitikk i Norges Juristforbund, sier forbundet er opptatt av
at den juridiske forskningen må styrkes «for å gi samfunnet større innsikt i
lovverket og rettssystemets funksjon
og konsekvens».
– Tildelingen av mastergradsstipender er et bidrag til dette arbeidet,
sier hun.
I utlysningen av stipendene heter
det at temaet for oppgaven må være
knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av
samfunnet, jurister rolle osv. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving,
studietur, forundersøkelser osv.
– Dette er første året vi deler ut
masterstipender, men ordningen vil
videreføres, opplyser Kristin Krogvold.
*
H K Reklamebyrå 0212
Alltid
For medlemmer i Norges Juristforbund:
3 % sparerente fra første krone
Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov.
Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:
• 3 % sparerente fra første krone
• Ingen begrensning i antall uttak
• Gebyrfri nettbank
• Ingen krav til minstebeløp
• Gebyrfrie varekjøp over hele verden
• Kredittreserve på inntil kr 75 000
Søk på www.cresco.no/unique
Kundeservice 815 22 040
Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Effektiv rente: 19,3 %. 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.481,-
– et produkt fra DNB Bank ASA
Gatejuristen i Oslo
Kritisk til bøtelegging
Cathrine Moksness, leder av
Gate­juristen i Oslo, advarer mot
en utvikling i retning av såkalte
forbudssoner i hovedstaden.
Gatejuristen i Oslo har bistått
tre klienter i retten om
­størrelsen på bøter – og fått
medhold. Rettshjelpstiltaket
er kritisk til politiets praksis
både når det gjelder bøter og
bortvisning og mener rettssikkerheten for mennesker
med rusproblemer er truet.
Av Ole-Martin Gangnes
I slutten av januar var det et møte
mellom Oslo bystyres gruppeledere
og Oslos sosialbyråd angående situasjonen for rusavhengige i byens sentrumsområder. I et innspill i den forbindelse er Gatejuristen kritisk til
hvordan politiet praktiserer bøtelegging og bortvisning i Oslo sentrum.
– I vårt rettshjelpsarbeid har vi opplevd en endring i bøteleggingspraksisen
overfor vår klientgruppe. Dette gjelder
både forhøyede bøtesatser i såkalte
problemområder i Oslo sentrum, samt
en omfattende bortvisningspraksis
begrunnet i mistanke om kjøp og salg
av narkotika, sier Gatejuristens leder
Cathrine Moksness.
Gatejuristen har bistått tre klienter i retten i forbindelse med bøtelegging etter å ha reagert på størrelsen
på foreleggene. De har fått medhold i
de tre sakene.
– Dette gjelder straffesaker hvor
klientene ikke har krav på å få forsvarer dekket av det offentlige. Gatejuristen er gjort kjent med at av 200 bøteleggingssaker, har klienten i kun tre av
sakene møtt med forsvarer for Oslo
tingrett. Det er verdt å merke seg at
kun er i disse tre sakene at klienten har
og bortvisning
vunnet frem, skriver Gatejuristen i et
brev til bystyrets gruppeledere.
Dette medfører at
politiet rutinemessig
utestenger folk fra store
deler av Oslo sentrum
Bortvises fra sentrum
Gatejuristen har også hatt flere klienter som har blitt bortvist fra definerte
problemområder i Oslo. ifølge Gatejuristen kun på bakgrunn av mistanke
om kjøp eller salg av narkotika uten
at det er foretatt ransaking eller
beslag av penger eller narkotika.
– Vi stiller spørsmål til om lovens
krav til mistanke er oppfylt, særlig i
det tilfelle en person oppholder seg i
en gruppe som kan se ut til å være
brukere av narkotika, sier Gatejuristen.
En klient av Gatejuristen ble i
2005 frifunnet i Oslo tingrett i en sak
om bortvisning.
Ifølge Gatejuristen skjer bortvisningene muntlig og det gis da informasjon om grunnlaget for bortvisningen, området det gjelder og varighet
av bortvisningen.
– Dette mener vi går på bekostning av krav til notoritet og etterprøvbarhet. Gatejuristen finner det også
betenkelig at man bortvises fra så
store områder av gangen. Dette med-
fører at politiet rutinemessig utestenger folk fra store deler av Oslo sentrum. Dette er særlig problematisk da
mange private og kommunale hjelpetiltak for målgruppen er lokalisert i
disse områdene, skriver Gatejuristen.
Rettshjelpstiltaket advarer mot en
utvikling i retning av såkalte forbudssoner i hovedstaden.
– Vi mener at slike beslutninger
ikke kan foretas uten noen form for
politiske vurderinger som så store praksisendringer faktisk krever. Vi mener at
rettssikkerheten for våre klienter blir
satt på en prøve som følge av denne
praksisen og ytterligere svekket ved at
man ikke har krav på forsvarer i disse
sakene, heter det fra Gatejuristen.
• Gatejuristen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Oslo. Tema for tiltaket er rettssikkerhet for folk med rusproblemer.
• Gatejuristen arbeider med oppsøkende juridisk bistand på gateplan i Oslo, men får også mange henvendelser fra folk
som bor andre steder i Norge.
• Frivillige jurister og advokater arbeider med saker for den enkelte klient.
• I tillegg til å gi rettshjelp til enkeltpersoner, arbeider Gatejuristen med undersøkelser av de behov for rettshjelp folk
med rusproblemer har, og om det offentliges praktisering av de reglene og rettighetene som gjelder i dag.
Kilde: Gatejuristen
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
F
Juristkontakt 2 • 2012
21
L
R
G
Jusprofessorer nektes å være advokater
Jusprofessorer i Oslo får ikke
lenger lov å være advokater
på si. Universitetet har nektet professor Jon Bing og
Olav Torvund å være både
advokatpartnere og professorer samtidig. Torvund tror
det blir vanskeligere å
rekruttere professorer når
en mister muligheten til slike
ekstrainntekter. Den typen bindinger
er uheldige
Av Henrik Pryser Libell
Professor Olav Torvund tror dette kan
gjøre det mindre attraktivt å jobbe på
universitetet (Foto: Kjetil Ree)
– Det er ikke noe tvil om at jurister
på universitetet tjener mindre enn
andre steder. Sidegjøremål kan jevne
ut noe av inntektsforskjellen. Det sier jusprofessor Olav Torvund
ved Senter for rettsinformatikk til universitetsavisa Uniforum etter at han er
blitt nektet sidegjøremål som partner i
advokatselskapet Bing Hodneland, der
også professor Jon Bing er partner. – Når slike muligheter tas bort,
blir det mindre attraktivt å jobbe på
universitetet, advarer Torvund overfor Uniforum;
– Jeg er overbevist om at dette vil
gjøre en vanskelig rekrutteringssitua-
sjon enda verre. Det juridiske fakultet
sliter allerede med rekruttering, fordi
dyktige kandidater søker seg til
attraktive, bedre betalte jobber.
Torvund har vært partner i selskapet Bing & Partners siden 1999. Etableringen av firmaet var godkjent av
universitetsdirektøren som et lovlig
sidegjøremål eller bistilling for Torvund, men nå nekter universitetet å
godta en bistilling for de to professorene i et firma der Bing & Partners
fusjonerer og Bing Hodneland
fusjonerer, enda selskapet, ifølge
professorene selv, ikke endrer
karakter. Det er sidegjøremåls­nemden
som har tatt beslutningen. Ved juridisk
Er du tillitsvalgt?
Eget faglig spennende opplegg
for tillitsvalgte på JuristKongress2012
Sett av datoen nå
– og ta med deg dine kollegaer
Vi ses i november!
22
Juristkontakt 2 • 2012
fakultet på UiO er regelen at partnerskap eller fast ansettelse i advokateller rådgivingsselskap ikke godkjennes
som sidegjøremål. Det gjør heller ikke
langvarig oppdragsavtale med advokat- eller rådgivingsselskap.
– Bakgrunnen for dette er behovet
vi har for at allmennheten skal ha tillit til forskningens uavhengighet. Derfor mener vi at den typen bindinger
er uheldige, sier dekan ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver til
Uniforum om avgjørelsen.
Graver mener kravet om at professorer har en «uavhengige stilling»
kommer i konflikt med for faste bindinger. – Det kan lett fremstå som at vedkommende ikke kan skille mellom sin
rolle som forsker og sin rolle som
ansatt eller partner i et advokatfirma,
frykter dekanen.
Torvund på sin side mener at sidegjøremål er bra for de ansattes forhold til faget.
– For et så praksisnært fag som jus,
er det viktig å ha kontakt med praktisk virkelighet. Jurister har godt av å
møte reelle, juridiske problemer, sier
professoren til Uniforum.
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Norges Juristforbunds pris
for rettssikkerhet og likhet for loven
Hvem fortjener
Rettssikkerhetsprisen 2012?
Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot
rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet.
Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må
underbygges og utvikles som en forutsetning for
rettsstaten og demokratiet.
Norges Juristforbund deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen
til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har
utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor
sitt virkeområde.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt
i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere
beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk
kompetanse.
I 2011 ble prisen tildelt Tore Sandberg (bildet).
Prisen for 2012 er et stipend på kr 50 000,-.
Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen
13. september 2012.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2012 er utnevnt av
hovedstyret i Norges Juristforbund og består av:
• Odd-Einar Dørum, bystyremedlem i Oslo,
tidl. justisminister
• Hanne Sophie Greve, lagdommer i Gulating
­lagmannsrett, tidl. dommer i Menneskeretts­
domstolen
• Hanne Harlem, kommuneadvokat i Oslo,
tidl. justisminister
• Pål W. Lorentzen, advokat
• Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund
Forslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund,
Rettssikkerhetsprisen 2012, Att: Jan Lindgren, Kristian
Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt på [email protected].
­Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon
og en skriftlig begrunnelse.
Øvrige kriterier og mer informasjon på
www.juristforbundet.no.
Frist for nominering er 18. mars 2012.
Svenskene gransker Nobel
Det svenske stiftelsestilsynet
skal igjen se på fredsprisenes forhold til Nobels testament. I et brev til Nobelstiftelsens styre ber Länsstyrelsen i Stockholm om
kommentarer til opplysninger gjengitt i den svenske
utgaven av Fredrik S. Heffermehls bok «Nobels fredspris.
Visjonen som forsvant».
Av Ole-Martin Gangnes
Mer substansielle opplysninger i juristen Fredrik S. Heffermehls bok er
grunnlaget for at svenske myndigheter vil granske om Den Norske
Nobelkomite opptrer slik Alfred
Nobel ville.
Det opplyser jurist Mikhael
Wiman ved Länsstyrelsen i Stockholm, i følge NTB. Länsstyrelsen tar
dermed opp igjen et spørsmål som de
vurderte og konkluderte om i 2008.
Da hadde Länsstyrelsen ingenting å
bemerke til Nobelkomiteens praksis
for utdeling av fredsprisene.
– Vi mener Heffermehl har presentert mer substansielle opplysninger i bokform, og vi har også hatt et
møte med Heffermehl i desember.
Han presenterte sitt syn, og vi fikk en
bedre forståelse av hva han mener,
sier Wiman til NTB. – Vi har ikke tatt stilling til Heffermehls klager. Vi begynner en vurdering, sier Wiman.
Länsstyrelsen i Stockholm ber i et
brev til Nobelstiftelsens styre om
kommentarer knyttet til utdrag av
Gunnar Jahns dagbøker som er gjengitt i den svenske utgaven av Heffer-
24
Juristkontakt 2 • 2012
Juristen Fredrik S. Heffermehl har i mange år hevdet at prisen blir delt ut
i strid med Alfred Nobels testament. Her med boken Nobels vilje, som senere
er utvidet og oversatt til flere språk.
mehls bok. Gunnar Jahn var komiteens leder, fra 1942 til 1966 og protesterte ifølge dagboknotatene en rekke
ganger mot forslag til prismottakere
fordi han mente de ikke tilfredsstilte
kravene i Alfred Nobels testamente.
Vil at komiteen fratrer
Jurist og forfatter Fredrik S. Heffermehls bok om Nobels testamente er
nå utgitt på fem språk.
– Etter at jeg i fire år har dokumentert testamentets innhold i bøker,
og all verdens artikler, og intervjuer,
står en ting absolutt klart: De norske
prisutdelerne er helt uinteressert i
Nobel og vil ikke ta noe hensyn til
hans formål med prisen – å støtte
fredsbevegelsens visjonære arbeid for
globalt samarbeid om global nedrustning basert på global folkerett – som
Nobel så klart spesifiserte i testamen-
komiteen igjen
tet. Å velge et grenseløst ord, «fred,»
som ikke står i testamentet, og gi det
det innholdet man selv ønsker har
fint lite med tolkning av et testament
å gjøre. Realiteten er at Stortinget har
tatt full kontroll og bruker prisen som
sin egen. At det skjer et alvorlig brudd
på Nobels tillit er det minste man kan
si om dette, sier Heffermehl til det
tyske LegalOnline.
Om klagen til Länsstyrelsen i
Stockholm sier han:
– Det svenske stiftelsestilsynet har
allerede på dette stadiet støttet min
kritikk i uttalelser til Dagens Nyheter
om at prisene må ha med fredsarbeid
å gjøre. Det eneste anstendige Nobelkomiteen kan gjøre er å fratre og åpne
for at Stortinget kan nedsette en
komité som er lojal mot Nobel til å
behandle nominasjonene for 2012.
– Avslørende referater
– Stiftelsestilsynet har bedt Nobelstiftelsen om en uttalelse til innholdet i
min bok om prisen, og har tydeligvis
spesielt merket seg de avslørende
interne referatene fra komiteens råd-
slagninger som er publisert i boken.
Tidligere komiteleder, Gunnar Jahn (i
årene 1942-1966) begikk et eklatant
brudd på den strenge taushetsplikten
for Nobelkomiteens medlemmer. De
har ikke lov å røpe noe fra komiteen
overveielser, men Jahn skrev omfattende private dagbøker som er meget
avslørende om grove forsømmelser av
mandatet og mangel på lojalitet overfor Nobels formål med prisen, sier
Heffermehl.
– Komiteene som deler ut de fem
Nobelprisene har alltid blitt oppfattet
som selvstendige og uavhengige. Etter
kritikk nylig fra et medlem av Nobelfamilien, professor Michael Nobel,
har enkelte vært urolige for at Norge
kunne miste den fulle kontroll over
prisen. Realiteten er at dette i en viss
forstand allerede har skjedd. En revisjon av den svenske stiftelsesloven i
1996 gir styret i den svenske Nobelstiftelsen det fulle ansvar for å sikre at
alle vinnere av alle de fem prisene
stemmer med testamentet og medlemmene kan komme i personlig
ansvar om tildelinger ikke stemmer
med testamentet. For ikke lenge siden
uttalte den ledende autoritet på stiftelsesrett i Sverige, Henning Isoz, til
Dagens Nyheter at Nobelstiftelsens
styre må avgjøre om de mener det er
tilstrekkelig med etterfølgende kontroll eller om de må innføre forhåndskontroll av alle de fem komiteene,
sier Heffermehl til tyske LegalOnline.
Jahn skrev
omfattende private
dagbøker som er
meget avslørende
om grove forsømmelser
av mandatet
-en fremtid uten
dyremishandling
Dyrevernalliansen
hjelper dyrene som
trenger det mest;
i industrielt landbruk,
pelsdyroppdrett og
dyreforsøk.
Vi kombinerer vitenskapelig
arbeid med politisk påvirkning
og juridiske virkemidler. Dokumentasjon og dialog med myndigheter og næringsliv gir håndfaste resultater. Vi har blant annet
påvirket store næringslivsaktører
til å ta dyreetiske hensyn, og oppnådd strengere dyrevelferdslov.
Testamentariske gaver
Dyrevernalliansen er fritatt for
arveavgift. Alle testamentariske
gaver går derfor direkte til
dyrevernsaken.
Gaver gir skattefradrag
Gaver til Dyrevernalliansen gir
skattefradrag. Forutsetningen
er at gaven er på mellom 500
og 12.000 kroner, og at personnummer eller organisasjonsnummer oppgis.
Dyrevernalliansen
Brenneriveien 7, 0182 Oslo
www.dyrevern.no
[email protected]
Tlf.: 22 20 16 50
Org. nr: 983 482 392
Bankgiro: 0537 34 87378
Juristkontakt 2 • 2012
25
Debatt om bachelorene
Stadig flere tilbyr
26
Juristkontakt 2 • 2012
bachelorstudier i jus
Juristforbundet debatterer
i disse dager om de som har
bachelorgrad i jus skal ha
en plass i forbundet. På
­Høgskolen i Buskerud er
man ikke i tvil. – Bachelor­
juristene hører hjemme
i Juristforbundet. Treårs­
jurister tilhører samme
­profesjon som femårs­
juristene, sier studieleder
Anne Bang Lyngdal.
Av Henrik Pryser Libell
«Bachelor-jurister» er ikke som andre
jurister. De har studert tre, og ikke
fem år. Derfor kvalifiserer de per i dag
ikke til medlemskap i Norges Juristforbund.
– Jeg synes Bachelorjuristene
burde være selvskrevne medlemmer i
Juristforbundet når de er ferdig
utdannet. Kandidater med en bachelorgrad i jus er like mye del av jusfaget
som kandidater med mastergrad i
rettsvitenskap, sier studieleder og førstelektor i jus, Anne Bang Lyngdal ved
Høgskolen i Buskerud.
Bang Lyngdal utdanner bachelorjurister ved Høgskolen i Buskeruds
avdeling Hønefoss. I høst begynte de
første bachelorstudentene ved høgskolen.
Hun kaster seg dermed på diskusjonen om denne typen utdanning
som er i gang i Norges Juristforbund.
Per i dag har studenter med treårige jusgrader kun anledning til å være
studentmedlemmer i forbundet så
lenge de studerer, men blir ikke opptatt etter en fullført grad, som tilsva-
rer det som tidligere het tredje avdeling og som tidligere ikke var en egen
grad.
– Hvorfor vil ikke et forbund for
jurister inkludere denne gruppen?
Det må da kun være en styrke å få
flere med seg, sier Lyngdal til Juristkontakt og understreker at det er
hennes private syn.
– Temaet vil tvinge seg frem etter
hvert som vi får flere kandidater ut i
arbeidslivet. Det er en prinsippdiskusjon Juristforbundet må ta, sier hun.
Temaet vil tvinge
seg frem etter hvert som
vi får flere kandidater
ut i arbeidslivet
Organiseres hos andre
Per i dag er det ikke mange ferdigutdannede bachelorjurister. Lillehammer
begynte studiet i 2007 og utdanner vel
80 bachelorjurister i året. Mange av
dem går videre til studiet i Bergen.
Høgskolen i Buskerud, Universitetet i
Agder og Universitetet i Stavanger har
også opprettet ti til tjue studieplasser
for bachelorjurister hver i år, og studiene har hatt svært høy tilsøkning.
– Slik det er nå, er LO-forbundet
Norsk Tjenestemannslag det eneste
jeg kan anbefale mine studenter som
spør om råd om hvor de kan melde
seg inn i fagforening, men naturlig
ville de høre til en forening som
Juristforbundet. En student ringte og
ba om råd fordi hun hadde problemer
med å bli fast ansatt. Studenten
meldte seg inn i NTL og fikk hjelp.
Jeg synes det burde være like naturlig
at Juristforbundet tok dette medlemmet, sier Lyngdal.
Anne Bang Lyngdal har selv bakgrunn som advokat og forvaltningsjurist, men har jobbet ved Høgskolen i
Buskerud siden 1992, da hun kom
inn som underviser i temaet rettslære.
To år senere startet høgskolen opp et
årsstudium i jus og i 2004 startet skolen opp et bachelorstudie ved navn
«Jus og Ledelse». I år tilbys for første
gang et rent jusstudium som gir en
bachelorgrad.
– Etter de tre årene kan studentene søke på master i strategi og
ledelse ved HiBu, eller søke seg inn
på jusstudiet i Oslo via Samordna
opptak, forklarer Bang Lyngdal.
”Jus og Ledelse» gir en treårig grad
som kan lede videre til en master i
strategi og ledelse eller/og siviløkonom.
Lyngdal sier de to treårige jusgradene kvalifiserer for mange typer
arbeid som krever kunnskap i jus,
særlig saksbehandlingsarbeid i for
eksempel kommuner, fylker, NAVkontorer, skatteetaten, advokatkontorer, finans- og forsikringsselskaper,
domstoler og banker.
Fagfamilie
– Kandidatene er ofte juridiske saksbehandlere i jussens førstelinje og
gjør en vanvittig viktig jobb med å tilrettelegge for oss som sitter høyere
opp i juristhierarkiet, sier Lyngdal.
– De driver den saksbehandlingen
som er grunnbjelken i mye av det
jurister møter etterpå. Enten man
jobber som dommer, advokat, politijurist eller andre jobber som krever
de fem årene, så sitter man ofte og
jobber med arbeid som saksbehandlere har laget. De tilhører samme profesjon og fag som jurister med masterutdanning. Hvorfor skal vi lage et
klasseskille mellom treårsjuristene og
femårsjuristene, og nekte noen av
Juristkontakt 2 • 2012
27
dem adgang til et Juristforbund? Vi er
jo alle en slags fagfamilie, mener førstelektoren.
– Men bachelorjurister er jo
strengt tatt ikke jurister i ordets
egentlige betydning?
– Ordet jurist er litt gammelmodig. I dag får man en mastergrad i
rettsvitenskap og kan selvsagt fortsatt
kalle seg jurist. Men nå må arbeidsgivere også forholde seg til at det uteksamineres kandidater som har bachelor i jus. Det dette handler om, er
hvem som gjennomfører juridisk
arbeid uten at man henger seg opp i
tittelen, sier hun.
Hun avviser at lønnsforhandling
på vegne av begge utdanningsgruppene samtidig skal bli komplisert.
– Mange fagforeninger kjemper jo
for ulike grupper og personer i ulike
bransjer og med ulike lønnsnivåer. At
de har vært på skole i fem år, er vel
ikke det eneste argumentet fagforeningen fremmer, det er vel verdien av
det arbeidet de leverer til sin arbeidsgiver som er utgangspunktet for en
fagforening, sier Lyngdal.
– Men Juristforbundet tilhører
Akademikerne. Tre år kvalifiserer ikke
til å være akademiker.
– Da får de heller melde seg ut av
Akademikerne, da, svarer Lyngdal.
– Slik det er nå, er LO-forbundet Norsk
Tjenestemannslag det eneste jeg kan
anbefale mine studenter som spør om
råd om hvor de kan melde seg inn i
fagforening, men naturlig ville de høre
til en forening som Juristforbundet,
sier Anne Bang Lyngdal.
Bachelorstudiet gir
saksbehandlingsspesialister
Bachelorstudier i jus
­etab­leres ved stadig flere
studiesteder. Kandidater som
ikke går videre til master vil
kunne bli arbeidsgivernes
«drømme-saksbehandlere».
Silje Hangaard og Øystein Nicolaysen
er blant de 25 første studentene som
har begynt på en bachelorgrad i jus
ved Hønefoss i høst. Hangaard kom
til studiet rett fra videregående, etter
et år på jorden-rundt-reise, mens
Nicolaysen kom hit etter fire år ved
Posten i Drammen.
– Jeg tok førsteåret på Folkeuniversitetet i Bærum, men jeg fikk ikke
så mye ut av det. Derfor søkte jeg
meg hit, sier Nicolaysen.
28
Juristkontakt 2 • 2012
Foreleser Ingunn Alvik kom til høgskolen i fjor etter å ha arbeidet som advokat.
Helt siden han var på arbeidsuke
ved et advokatkontor under ungdomsskolen har han vært fast bestemt
på at han vil bli jurist, helst advokat.
Hangaard har et ønske om å bli dom-
mer på sikt, og begge planlegger å ta
masterstudiet i Oslo.
Det vil de fleste i klassen deres.
Men mange av studentene, gjerne de
over 25 år og som allerede er i jobb,
En arbeidsgiver kan
på en måte hente dem inn
på midten av det som ellers
er en juristutdanning
og videreutvikle dem i sin
egen retning
Etterspørsel
Silje Hangaard er blant de 25 første
studentene som har begynt på en
bachelorgrad i jus ved Hønefoss i
høst. Hun ønsker å studere helt fram
til mastergrad.
Øystein Nicolaysen har helt siden han
var på arbeidsuke ved et advokat­
kontor under ungdomsskolen vært
fast bestemt på at han vil bli jurist.
sikter ofte for kun fullført grad. De
som kommer ut med treårig jus kan
være «drømmemateriale» for arbeidsgivere som trenger juridisk kompetanse på dette nivået. De kan kanskje
være rimeligere å lønne, lettere å
forme og lettere å beholde i virksomheten, sier man ved høgskolen.
– En kan jo tenke seg at bachelorjurister er billigere arbeidskraft fordi
de ikke betales for to års utdanning
de kanskje ikke trenger uansett, når
de for eksempel arbeider i et organ og
treffer vedtak kun etter en type
bestemmelser. Spesielt det offentlige
har nok god bruk for dem, sier
Ingunn Alvik, lærer på jusstudiet ved
Hønefoss og selv tidligere advokat.
de har kombinert studiet med ledelse,
slik at de kan avansere i jobben uten å
måtte skifte til stillinger ved advokatkontorer, domstoler eller andre steder.
I stedet for de to siste årene med jus,
er de kanskje mer tilgjengelige for
internkursing. En arbeidsgiver kan på
en måte hente dem inn på «midten»
av det som ellers er en juristutdanning og videreutvikle dem i sin egen
retning, mener Stenheim.
Alvik er enig, og sier at treårige
jusstudier kan ha effekt på utdanningsvalget til fremtidens jurister.
– Det er større sjanse for at de
som har tatt en bachelor også har
rukket å ta en annen utdanning i tillegg, eller ønsker å ta en. Uten de to
siste årene har man på en måte plass
til noe mer. Vi som jurister mangler
ofte andre fag i fagkretsen vår, men
det er ikke uvanlig blant jurister i
mange andre land, sier hun.
– Den typen jurister kan kanskje
bli mye bedre saksbehandlere på
noen områder enn om man var en
fullt utdannet jurist med kun jus i
fagkretsen. Tenk deg for eksempel en
saksbehandler i helsebyråkratiet som
har tre år jus kombinert med ett år
eller to medisin- eller helsefag.
– Blir lenger
– Det handler også vel så mye om at
det er større mulighet for at kandidatene blir lenger i stillingen, legger førsteamanuensis Tonny Stenheim til.
Han peker på at mange jurister
begynner i etater som skatteetaten og
går over på noe annet innen to-tre år.
– Kandidater med treårig jusutdanning kan utføre samme arbeid like
bra og være fornøyd med arbeidsplassen og bli der. Det gjelder særlig om
Anne Bang Lyngdal leder jusundervisningen på Ringerike. Hun sier at
forhistorien til bachelorstudiene i jus
nettopp var et ønske fra arbeidsgivere
i det lokale næringslivet på Hønefoss
og i Buskerud.
– Blant annet ble vi kontaktet av
direktøren for den lokale sparebanken, Sparebank 1 på Hønefoss, Alf E.
Ervik, forteller hun.
Ervik sa at han og hans bank
ønsket seg flere saksbehandlere med
bedre kunnskap om jus og om ledelse.
Det gjorde også andre store arbeidsplasser som rekrutterer jurister lokalt
Høgskolen i Buskerud
• Tilbyr tre ulike studier i jus. De
tilbyr årsstudium i jus, som skal
gi kompetanse på enkle juridiske oppgaver i offentlig og
privat sektor. De tilbyr bachelor
i jus, som skal gi kompetanse på
juridisk saksbehandling i offentlig og privat sektor. De tilbyr
bachelor i jus og ledelse, som
skal gi kompetanse på generell
juridisk saksbehandling, enkle
økonomiske analyser og ledelse
av menneskelige ressurser i
offentlig og privat sektor
• Høgskolen har 150 studenter på
jus. Høgskolen har tre studiesteder - Kongsberg, Hønefoss og
Drammen
• På sikt inngår Høgskolen i Buskerud sammen med høgskolen i
Vestfold og Østfold i et samarbeid
som sikter på å bli godkjent som
universitet i 2013 eller 2014.
Juristkontakt 2 • 2012
29
– Det er større mulighet for at
­bachelorkandidatene blir lenger
i stillingen, tror førsteamanuensis
Tonny Stenheim.
ifølge Lyngdal, blant annet tinglysningen ved Statens Kartverk i Hønefoss
og NAV-kontoret i fylket.
– De ønsket seg flere
«mellomleder»-kandidater, folk som
er gode på både saksbehandling og
organisering samtidig, men som ikke
har en så lang akademisk utdanning at
de stadig higer mot å komme vekk og
opp fra ren saksbehandling.
– Bachelor i jus og «Jus og ledelse»
vil være spesielt verdifull å ha i yrker
der jussen ikke er det primære, men
der du samtidig skal ha evne til å forstå lovverket og tolke lover. Mange av
kandidatene går for eksempel inn i
rollen som personalledere eller mellomledere. Arbeidsrett er et spesielt
populært som fag, sier hun.
Anne Bang Lyndal mener også at
universitetene har fått øynene opp
for nytten av at jus får en BA-grad og
ser for seg en fornuftig arbeidsdeling i
fremtiden.
– Fagmiljøene i jus ved høgskolene
er små og kan ikke konkurrere med
universitetene på faglig tyngde og
forskning, sier Lyngdal og siterer
ordene fra dekan ved Juridisk fakultet
i Oslo, Hans Petter Graver, om at
«rettsliggjøringen av samfunnet vil
bare øke, noe som krever økt spesialisering og tverrfaglig tenking».
– Dette vil også gjenspeile seg i
jusstudiene både ved universitetene
og høgskolene i fremtiden, spår Lyngdal.
Studerer jus på Hønefoss
Utenfor klasserommet innhyller snøen grantrær som
formiddagssolen lyser opp.
Den vintervakre scenen er
utsikten for studentene på
innføringsforelesning i
erstatningsrett ved Høgskolen i Buskerud på Hønefoss.
Elevene sitter benket med vannflasker, termoser og kopper. På pultene
ligger linjede skriveblokker, Norges
Lover og laptoper. Rommet er fylt til
randen og rommer både årsstudie i
jusklassen, førsteåret for studieretningen «Jus og ledelse» og Ringerikes første studenter i bacehlourstudiet i jus,
til sammen vel 75 elever.
– Jeg kommer til å plukke ut noen
dommer som dere må kunne og noen
av dem vil diskuteres i grupper ut fra
en domsanalysemal, sier foreleser
Ingunn Alvik.
30
Juristkontakt 2 • 2012
Ingunn Alvik kom til høgskolen i
fjor etter å ha arbeidet som advokat i
tre år.
– Hadde jeg visst om dette studiet
da jeg studerte selv, hadde jeg nok
gått her og ikke i Oslo. En sånn oppfølging per elev fikk man ikke ved
universitetet da jeg studerte, og dessuten, legger hun til,
– I Oslo blir jusstudentene sett på
som litt høye på pæra. Sånn er det
ikke her. Her er det ikke så mange
pappagutter, smiler hun.
Alt er «annerledes enn Oslo» på jusstudiet i Hønefoss. De prøver til og med
å avlive Peder Ås og Marte Kirkerud.
– I stedet gir vi personene navn
som spiller på kjendiser i samtiden,
Jeg er glad for at jeg
går jus her. Læreren er her
for oss hele tiden, de svarer
oss raskt på mail, har alltid
åpne dører og de hører på
oss som er studenter
sier Anne Bang Lyngdal, førstelektor
ved høgskolen.
Det var hun som, sammen med
resten av juristene ved høgskolen,
startet dette jusstudiet så langt tilbake
som i 1994. Da var det et årsstudium
i jus. Lyngdal startet på høgskolen
som underviser i rettslære i 1992,
etter en karriere som advokat og i forvaltningen.
– Jeg kom tilbake til Hønefoss på
grunn av familiegården, forklarer hun.
Den driver hun ennå. I tillegg driver hun jusstudiet på Hønefoss,
sammen med seks ansatte jurister og
flere timelærere fra privat og offentlig
sektor.
I 2003 og 2004 stod hun og mannen Svein Børre Lyngdal bak et treårig løp, bachelor i «Jus og ledelse».
– Det er eneste faget i Norge som
kombinerer jus og ledelse, sier hun.
Per i dag kan de som tar graden gå
videre til mastergrad og bli siviløkonomer.
Vil gå videre
Det som startet som studiepoeng i
rettslære for tjue år siden, ble i fjor til
et fullverdig, treårig bacehlorstudie i
jus. Per i dag har studiet 25 plasser og
til sammen er det 150 studenter som
studerer jus ved Høgskolen i Buskerud.
– Etter studiet kan studentene
søke på master i strategi og ledelse
ved HiBu eller søke seg inn på jusstudiet i Oslo via Samordna opptak, forklarer Lyngdal.
Therese Olsen, 23 år, er en av dem
som sikter på masteren. Hun går tredjeåret av «Jus og ledelse» i Hønefoss.
Fra før har hun to år av en lærerut-
Therese Olsen går tredjeåret
av «Jus og ledelse».
danning fra Høgskolen i Østfold. Hun
ser for seg en fremtid i forvaltning,
enten av skole, høyskole eller universitet eller i strategidelen av et konsern.
– De fleste på studiet er i tjueåra,
men vi har folk helt opp i førtiårene,
sier hun.
Blant dem er tidligere fengselsbetjent, en tidligere barnehageansatt og
en som jobber deltid som advokatsekretær.
– Jeg er glad for at jeg går jus her
og ikke i Oslo. Læreren er her for oss
hele tiden, de svarer oss raskt på mail,
har alltid åpne dører og de hører på
oss som er studenter. Sosialt er det
også.
– Å få tittelen jurist fascinerer,
men for min del er ikke tittelen så
viktig, men muligheten utdanningen i
seg selv åpner. En spennende jobb er
mer viktig for meg enn en gjev tittel
og en høy startlønn. Det å være bachelorjurist er undervurdert - forelø-
– Jeg blir i blant ringt opp av
­personallederne og spurt om vi
har noen studenter til dem, sier
Anne Bang Lyngdal.
pig. Det skyldes nok at studieformen
ikke er nok kjent ennå, sier Olsen.
Studieleder og førstelektor Anne
Bang Lyngdal vet noe om hva arbeidsgiverne tenker. Hun merker interesse
fra tingretter, fylker, kommuner, forsikringselskaper og banker.
– Det er også flere advokatfirmaer
som tar tak i studenten våre allerede
mens de studerer, sier hun.
En tidligere student er for eksempel daglig leder i et advokatfirma og
flere tidligere studenter jobber i Oslo
tingrett og Statens kartverk.
– Det er en ny yrkesgruppe. Etter
hvert som den blir bedre kjent, vil
den nok bli svært etterspurt. Vi merker det allerede blant arbeidsplasser
som vet om oss. Jeg blir i blant ringt
opp av personallederne for eksempel
i forsikringsselskaper, Oslo tingrett
eller Statens kartverket og spurt om
vi «har noen studenter til dem».
Juristkontakt 2 • 2012
31
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Yngvil Grøvdal
– Prosjekter på kollisjonskurs
Når mishandlede kvinner
forsøker å stoppe volden,
synes de ofte å være på kollisjonskurs med aktørene i
straffesakskjeden. Dette kan
føre til at kvinnene ikke får
hjelpen de har behov for.
Dersom bildet ikke samsvarte med
politiets forståelse av vold i nære relasjoner, var sjansen stor for at ingen
ting ble gjort i situasjonen.
Bildene og virkeligheten krasjer
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
«Ada» levde i nær 20 år med grov
vold og trakassering. Politiet kjørte
ofte en full og plagsom mann hjem til
henne etter kvelder på puben på stedet der hun bodde. «Adas» bønner om
at politiet skulle ta mannen med til
fyllearresten ble sjelden hørt. I stedet
ble hun utsatt for vold av en sterkt
beruset ektefelle.
Dette står å lese i avhandlingen
«En vellykket sak? Kvinner utsatt for
mishandling møter strafferettsapparatet» av Yngvil Grøvdal. Grøvdal er
forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og
disputerte i januar ved Det juridiske
fakultet ved UiO.
Belastende møter
Avhandlingen tar for seg mishandlede
kvinners erfaringer med hele straffesakskjeden. Grøvdal har dybdeintervjuet åtte kvinner om deres erfaringer
med straffeprosessen fra anmeldelse til
dom. Noen av kvinnene hadde også
omfattende erfaringer med politiet før
endelig anmeldelse. I intervjuene forteller kvinnene om følelser av å bli
neglisjert av politiet, og om at møter
med politiet tidvis oppleves som nye
32
Juristkontakt 2 • 2012
Yngvil Grøvdal (Foto: Lars E. Sørli)
overgrep. Møtet med påtalemyndigheten og siden med domstolen i straffesaker mot mennene, beskrives av kvinnene også som svært belastende.
Ikke tatt på alvor
At «Ada» ikke ble hørt, gjorde at hun
etter hvert opplevde politiet som likegyldige. Også de to andre kvinnene
som var i kontakt med politiet før
anmeldelsen som førte til straffesak,
ser på politiets innsats med kritiske
øyne. «Gertrud», en av de andre kvinnene beskriver politiet som inkompetente. Andre ord som benyttes er
uhøflige. Et par av kvinnene sier rett
ut at de synes politiet begikk overgrep.
– Mye tyder på at det eksisterer
noen «offentlige bilder» av mishandlingsforholdet og de involverte partene, som i stedet for å gagne kvinner
som er utsatt for mishandling, snarere
skaper problemer i relasjonen mellom
kvinnene og aktørene i straffesakskjeden, forteller Yngvil Grøvdal.
Eksempelvis ser politiet ut til å ha
sett etter bestemte kjennetegn ved
kvinnen, mannen og situasjonen.
Forskning viser at det ofte forventes
at ofre skal være passive, svake og
hjelpeløse. At noen av kvinnene ikke
oppførte seg i overensstemmelse med
slike forventninger, førte til at kvinnene fikk vanskeligheter med å nå
fram. Selv om kvinnene ikke alltid
kjenner seg igjen i beskrivelsen av seg
selv som svake og passive, ser det i
praksis ofte ut til å være nødvendig at
kvinnene passer til offerbildet for at
de skal få den hjelpen de trenger, forteller Grøvdal.
– Dersom rollene eller hendelsesforløpet i en voldssak virker uklart
når politiet tilkalles og kommer til
stedet så er det ikke åpenbart at politiet gjør noe som helst.
– Det forventes gjerne også at den
mishandlede kvinnen skal forlate
mannen. Dersom hun ikke gjør det,
kan det underbygge politiets oppfatning om at situasjonen kanskje ikke er
så ille. Politiets erfaring tilsier også at
kvinner som ikke forlater mannen
som mishandler, heller ikke alltid
ønsker å bidra i en straffeprosess dersom saken blir anmeldt.
– Kvinnene tegner også mer nyanserte bilder av mennene en det det
offentlige gjør. De beskriver mennene
som mer stakkarslige med rusproblemer og uten jobb. Dette bildet er en
årsak til at mange kvinner ikke ser nytten av en straffeprosess som kan ende
med fengselsdom. Mange mener mennene heller trenger hjelp og behandling.
– Mens kvinnenes første prioritet
er å stanse volden, og dermed ofte har
et forebyggingsfokus, har aktørene i
straffesakskjeden, særlig politiet, et
reaksjonsfokus. Dermed kan man si at
disse to «partene» har prosjekter på
kollisjonskurs.
Mangel på dialog
Dialog, som kanskje kunne bidratt til
bedre forståelse, synes imidlertid å
være nærmest fraværende i forholdet
mellom kvinnene og politiet.
– Det kan nærmest se ut som om
politiet først og fremst handler ut fra
sin egen forståelse av situasjonen i
stedet for å forsøke å samtale med
kvinnene om det de opplever. Kvinnene har også noen forventninger til
politiet, som i mange tilfeller ikke
samsvarer med det mandatet politiet
har, eller med politiets arbeidsrasjonalitet. Noen av kvinnene jeg intervjuet
endte i regelrette konflikter med politiet, konflikter som trolig kunne vært
redusert eller unngått, ikke minst dersom politiet hadde tatt seg bryet med
å finne ut av hva kvinnene forventet,
og med å fortelle om hva de selv
kunne bidra med. Stereotype bilder
synes altså å prege politiets arbeid,
men også kvinnene satt med oppfatninger av politiet som ikke stemte
med realitetene.
tingene, ikke minst i retten. Prosessen
fra anmeldelse til dom er svært tung, og
det tar lang tid før sakene blir avgjort.
For mange er dette en meget stor
belastning, forteller forskeren.
En vellykket sak?
Etter hvert ble de voldelige mennene i
de åtte kvinnenes liv dømt. Gjennom
straffeprosessen ble mennene tillagt
skylden for volden, og kvinnene fikk
samfunnets støtte for at volden var
noe de ikke skulle finne seg i.
Men at slag og spark har opphørt
og blåmerkene er borte fysisk, betyr
ikke nødvendigvis at kvinnene lever i
fred og frihet etterpå, forteller forskeren.
– Det er ikke slik at alle problemene løses gjennom straffesaksprosessen. Noen av kvinnene går fremdeles med voldsalarm etter 15 år, blant
annet på grunn av redsel for represalier. Flere er blitt utsatt for trusler og
trakassering. En lever fortsatt med
fiktiv identitet. Gjentatte barnefordelingssaker oppleves som en konstant
trussel for hennes sikkerhet. Det er
altså ikke slik at disse kvinnene føler
seg beskyttet av straffeprosessen.
– Hva kan gjøres for å komme
disse problemene i møte?
– Jeg tror politiet bør bli langt mer
opptatt av å forhindre gjentatt vold,
altså av å forebygge, enn av å reagere
strafferettslig. Forebygging er, i alle fall
i teorien, politiets viktigste oppgave. Jeg
har ikke svaret på hvordan dette skal
gjøres i slike saker, men det bør i alle
fall diskuteres innad i etaten. Intensjonen om at flest mulig slike saker skal
pådømmes synes som dårlige suksesskriterier, både for mange av kvinnene,
men også fordi det trolig alltid vil være
få saker som passerer det rettslige nåløyet, og havner i domstolen. Vold i
nære relasjoner er for øvrig et komplekst fenomen, som vi neppe får bukt
med gjennom bruk av strafferetten
alene. Dermed må også flere aktører på
banen i langt sterkere grad enn i dag,
eksempelvis fra helse- og sosialetaten.
Det er ikke minst viktig at kvinnene
selv får et ord med i laget. De er ofre
for vold men det er ikke dermed sagt at
de ikke vet sitt eget beste.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Kvinnen som redskap for retten
Dommer- og advokatkapper
I sin forskning stiller Grøvdal spørsmål ved hva straffesakskjedens sterke
fokus på reaksjon og straff i stedet for
forebygging faktisk bidrar med i
voldsutsatte kvinners liv.
– Når straffesaksprosessen er i gang,
har kvinnen en rolle som kunnskapsprodusent for politiet. Det er ikke først
og fremst hennes livssituasjon og livsvilkår som interesserer dem, men hva
hun kan fortelle dem som de kan lage
en straffesak av. Det er nærliggende å si
at kvinnen blir et redskap for straffesakskjeden, og det er en tung byrde. Flere
får angst for ikke å si og gjøre de rette
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
annonse.86x86.pallan.indd 1
Juristkontakt 2 • 2012
33
14.12.11 09.17
Universitetet i Oslo
Herbjørn Andresen
Kontrollen med tilgang
til pasientopplysninger er ikke god nok
Forskning viser at helsepersonell hindres i arbeidet på
grunn av begrensede tilganger til pasientopplysninger. I
andre tilfeller har de videre
tilganger enn de trenger.
– Over 75 prosent av de som var
bekymret for logging har latt være å
lese opplysninger som de uansett ikke
hadde konkret behov for.
Snoking
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Regulering og kontroll er viktige
stikkord når tilganger til helseopplysninger og videreformidling diskuteres,
gis eller begrenses. Deling av informasjon på tvers av IT-systemer og organisatoriske grenser i helsevesenet blir
stadig mer aktuelt, også i Norge.
Etter helsepersonelloven er det i
dag forbud mot å lese, motta, søke
etter eller på annen måte tilegne seg,
bruke eller besitte taushetsbelagte
opplysninger uten grunn. Bruken av
opplysningene må også være i henhold til taushetsplikten. Helsepersonell skal ha tilganger som er tilstrekkelige for å utføre pålagte oppgaver,
men heller ikke videre enn tilstrekkelig.
Virksomheter som yter helsehjelp
er pålagt å avgrense de ansattes tilganger i It-systemene. Men å få til
dette så presist at personer ikke får
for snevre eller for vide tilganger, kan
være teknisk og praktisk vanskelig.
I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid «Tilgang til og videreformidling av helseopplysninger » har Herbjørn Andresen gjennomført en kvantitativ undersøkelse av helsepersonells
håndtering av helseopplysninger.
300 leger, 200 helsesekretærer og
200 radiografer fikk tilsendt et ano-
34
Juristkontakt 2 • 2012
Herbjørn Andresen (Foto: UiO)
nymt spørreskjema. Svarprosenten
var på vel 57 prosent.
Funnene viser at helsepersonell
opplever at tilgangene er for snevre for
å kunne utføre pålagte oppgaver. Hver
fjerde helsearbeider (26,5 %) opplevde så sterke begrensninger i tilgangen til opplysninger at det har vært et
reelt hinder i arbeidet. Halvparten av
disse har opplevd så sterke begrensninger i løpet av de siste to månedene før
undersøkelsen ble gjort.
Redsel for å bli tatt
Undersøkelsen viser også at drøyt fem
prosent av helsearbeiderne minst en
gang har latt være å lese opplysninger
som de selv mener de burde ha lest,
fordi de har vært redd for at it-bruken
kan spores gjennom logging.
– Selv om få har opplevd å bli
konfrontert med mistanke om at opplysninger er lest eller håndtert urettmessig, er det ikke helt uvanlig at tanken på en mulig etterkontroll fører til
selvsensur. Som oftest har denne selvsensuren «riktig retning» forteller
Andresen.
Resultatene av undersøkelsen viser at
det er forholdsvis sjelden at regler om
håndtering av pasientopplysninger
brytes. Men den klart største kategorien av brudd på regler og retningslinjer er snoking i IT-systemer. Snokingen kan være av nysgjerrighet eller av
andre grunner som ikke er faglig eller
etisk aktverdige.
– Det såkalte snokeforbudet var
ikke vedtatt da undersøkelsen ble
gjennomført. Å lete etter opplysninger man ikke har behov for i tjenesten
ble derfor sett på som brudd på virksomhetens interne regelverk, forteller
Andresen.
Lojale overfor taushetsplikten
I sin avhandling har Andresen lagt
stor vekt på å tydeliggjøre forskjellene
mellom hva som er profesjonsutøverens ansvar og hva som er virksomhetens ansvar.
– Informasjonssikkerheten er virksomhetens ansvar, mens taushetsplikten er profesjonsutøverens ansvar.
Det kan synes som helsepersonell er
mindre lojale til interne retningslinjer
på arbeidsplassen enn til profesjonens
normer, forteller Andresen.
– Empirien viser at regelbrudd
forekommer. Det forekommer oftere
brudd på de plikter som er nedfelt i
virksomhetenes systemer, rutiner og
retningslinjer og som helsearbeiderne
som ansatte er pålagt å følge.
I følge Andresen er det flere trekk
som peker i retning av at behandling
av helseopplysninger i økende grad
blir virksomheters anliggende, og i tilsvarende mindre grad handler om
helsepersonells internaliserte profesjonsnormer.
delighet, operasjonaliserbarhet, etterprøvbarhet og medvirkning. Til slutt
har han gitt autorisasjonsprinsippene
«karakter» for hvert av de fem vurderingskriteriene.
Den vanskelige tilgangsstyringen
Ingen klar «vinner»
Andresen beskriver i sin avhandling
tretten prinsipper for hvordan tilgang
(autorisasjon) kan reguleres, slik at
helsepersonell får tilgang til de opplysninger de trenger i sitt arbeid i og
på tvers av virksomheter.
Ett eksempel på et slikt prinsipp
er pasientstyrt tilgangskontroll. Dette
er et prinsipp som åpner for at pasienten gis medinnflytelse over opplysningene og over hvem som skal ha tilgang til dem.
Et annet eksempel er beslutningsstyrt tilgangskontroll. Dette autorisasjonsprinsippet går ut på at tilgang til
opplysninger knyttes til beslutninger
som gjelder behandling av pasienten.
Forskeren har systematisert og vurdert samtlige autorisasjonsprinsipp ut
i fra fem kriterier han selv har utviklet i sitt doktorgradsarbeid. Eksempler på kriterier er teknologisk anven-
Til tross for sin grundige vurdering av
autorisasjonsprinsippene og «karaktergivningen» av disse, konkluderer
ikke Andersen med en klar «vinner”:
– Hvert av prinsippene har sterke
og svake sider, og ingen av dem peker
seg ut som overlegent bedre enn
andre, forteller forskeren.
Han peker likevel på at autorisasjonsprinsippet beslutningsstyrt tilgangskontroll skårer jevnt høyt på
vurderingskriterier samt at det samsvarer godt med bestemmelser om
taushetsplikten.
– Er det mulig å finne løsninger
som sikrer at helsepersonell ikke blir
begrenset i arbeidet sitt pga manglende tilgang til opplysninger?
– Mer treffsikker forhåndskontroll
med hvem som får tilgang er idealet,
men kanskje delvis en utopi. Den
enklere løsningen på dette problemet
er å gi vide tilgangsmuligheter i
utgangspunktet, for så å etterprøve
senere om tilgangen har vært berettiget i det enkelte tilfelle. Det er
imidlertid en løsning som innebærer
en fare for å skape nye problemer,
enten i retning av at helsepersonell
blir overforsiktige på grunn av etterhåndskontrollen, eller motsatt, i retning av en for stor aksept for at man
bruker tilgangsmulighetene også når
berettigelsen er i tynneste laget.
– Hvor går veien videre for å finne
en god praktisk løsning på dette?
– Feltet er foreløpig neppe helt
modent for at man skjærer gjennom
og knesetter enkle og entydige autorisasjonsprinsipper for hele sektoren.
Det mest nærliggende praktiske
arbeidet tror jeg bør være et inkluderende samarbeid mellom helsesektorens styrende organer og juridiske og
teknologiske fagmiljøer. Ellers pleier
man jo å avslutte med at «det trengs
mer forskning», noe som er riktig selv
om det kanskje klinger som en lettvint bønn om flere penger.
Universitetet i Tromsø
Ingvild Ulrikke Jakobsen
«Marine Protected Areas in International Law:
a Norwegian Perspective»
Avhandlingen «Marine Protected Areas in International Law:
a Norwegian Perspective» av
Ingvild Ulrikke Jakobsen, godkjent for graden Philophiae doctor i rettsvitenskap, behandler
folkerettslige spørsmål knyttet
til etablering av marine verneområder for å beskytte marint
biologisk mangfold.
Økosystemer og biologisk mangfold i
havet trues av fiskeri, tap av leveområder og forurensning. I de senere år har
det vært et fokus på etablering av
marine verneområder, hvor aktiviteter
som fiskeri, oljevirksomhet og skipsfart reguleres. I Norge pågår det også
nå et arbeid med å etablere marine
verneområder i sjøterritoriet for å sikre
økosystemer og naturverdier.
Avhandlingen behandler to
hovedspørsmål. For det første drøftes
det hvorvidt det foreligger en folke-
rettslig plikt til å etablere marine verneområder for å bevare det biologiske
mangfoldet i sjøterritoriet og i den
økonomiske sonen. For det andre
drøftes det hvordan en slik plikt kan
gjennomføres innenfor det havrettslige regimet til Havrettskonvensjonen.
Kyststatens myndighet til å etablere marine verneområder hvor det
gjelder strengere reguleringer for å
ivareta det biologiske mangfoldet,
varierer i de ulike maritime sonene.
Juristkontakt 2 • 2012
35
Andre stater har rett til uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet og rett til fri
skipsfart, overflyging og legging av
undersjøiske kabler og rørledninger i
økonomisk sone. Disse rettighetene
innebærer begrensninger i kyststatens
kompetanse til å etablere marine verneområder hvor slike aktiviteter er
regulert.
Avhandlingen fokuserer særlig på
muligheten for kyststaten til å etablere marine verneområder hvor
skipsfart er regulert. Årsaken til dette
er at skipsfarten langs Norskekysten
er økende, og innebærer en risiko for
forurensning og fysisk skade på miljøet. Det er derfor viktig å avklare i
hvilken grad Norge kan hindre utenlandske skip å seile gjennom, eller
regulere ferdselen i områder som er
vernet fordi de er spesielt sårbare
eller verdifulle.
Ingvild Ulrikke Jakobsen
Analysene av hvorvidt det foreligger
folkerettslige forpliktelser til å etablere
marine verneområder tar utgangspunkt
i konvensjoner som er bindende for
Norge; Konvensjonen om biologisk
mangfold på globalt nivå og Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i
Nordøst-Atlanteren (OSPAR) på regionalt nivå.
Et funn i avhandlingen er at det
etter konvensjonen om biologisk
mangfold foreligger en plikt for statene til å etablere marine verneområ-
der eller områder der særlige tiltak
må settes inn for å bevare biologisk
mangfold. Innholdet i denne plikten
er videre analysert, og prosessuelle og
substansielle krav til etableringen og
forvaltningen av slike områder er
konkretisert. Analyser av OSPAR
viser imidlertid at det på det regionale nivået ikke foreligger en tilsvarende rettslig plikt, men at det er
sterke politiske føringer for statene
om å anvende dette virkemiddelet.
Ingvild Ulrikke Jakobsen arbeider som
førsteamanuensis ved Det juridiske
fakultet, Uit.
Camilla Kring
JURIST
KONGRESS
Akademiker & Grunnleggeren av B-samfunnet
NORGES JURISTFORBUND
Dansk dynamitt!
Birgitte Soojin
Nominert til beste jazzsangerinne i Danmark i 2011
36
Et sentralt spørsmål som diskuteres er
hvordan en potensiell rettslig konflikt
mellom plikten for kyststaten til å
etablere marine verneområder på den
ene siden og andre staters rettigheter
på den andre siden, kan løses gjennom konfliktklausuler eller en harmoniserende fortolkning av konvensjonene.
Gjennom en fortolkning av havrettskonvensjonen i lys av nyere folkerettslige forpliktelser kan det argumenteres for at kyststaten i sjøterritoriet har en vid kompetanse til å vedta
nødvendige reguleringer av skipsfart i
marine verneområder. I den økonomiske sonen har kyststaten imidlertid
en meget begrenset kompetanse, ved
at den bare har myndighet til å vedta
reguleringer som samsvarer med allment godtatte internasjonale regler
og standarder som er vedtatt av den
internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO). Det betyr at folkerettens
forpliktelser til å bevare verdifulle og
sårbare områder bare kan oppfylles
gjennom samarbeid mellom statene
og med IMO.
Juristkontakt 2 • 2012
2 012
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Færre slutter opp om
sentrale lønnsforhandlinger
Det er et av funnene fra fagforeningsparaplyen YS sitt
årlige «arbeidsbarometer» for 2011. Barometeret som er
laget av Arbeidsforskningsinstituttet og baserer seg på svarene fra tre tusen respondenter, og utkommer for tredje
gang.
I fjor var oppslutningen om sentrale lønnsforhandlinger
8,2 på en skala fra en til ti, i år har den falt til 8.
En annen viktig skala på barometeret er «trivselsskalaen», som måler arbeidsvilkår, stress og mestring. Undersøkelsen viser at høyt utdannede er i snitt mindre fornøyd
enn lavt utdannede.
– Arbeidstakere med høy utdanning stiller klare krav til
selvrealisering. Får de ikke brukt utdanningen og utviklet
seg videre i jobben, vil de se seg om etter nytt arbeid, sier
YS-leder Tore Eugen Kvalheim om funnet;
– Høyt utdannede har ofte krevende jobber. Samtidig
har de også større forventninger og krav til jobben de gjør.
Innfris ikke kravene, er sjansen for misnøye større. Denne
gruppen har også bedre muligheter til å finne seg nytt
arbeid hvis de ikke er fornøyde. Opplever de i tillegg dårlig
ledelse og finner arbeidet lite meningsfullt, er det stor grobunn for misnøye, mener Kvalheim
Tilsvarende gir lav lønn ofte høy trivsel.
– Årsaken er at mange i lavlønnsyrker jobber i relasjoner
med andre mennesker. Den umiddelbare responsen og dialogen med kollegaer, brukere og kunder innenfor arbeidsplasser som barnehage og reiseliv, virker positivt inn på
arbeidsdagen, mener YS-lederen.
Belastning
Imidlertid avhenger trivselen ofte av hvor trygge arbeidstakerne er på å beholde jobben. I forhold til myten skulle det
gi offentlig sektor en god score, men 2011-tallene tyder på
at slitsomheten øker i offentlig sektor i forhold til før.
YS måler dette på hvor mange prosent av ansatte som
oppgir at de ikke klarer å innfri sine yrkeskrav. Denne prosenten har økt mer i offentlig sektor enn privat.
– Offentlig sektor har gjennomgått tøffe og store omstillingsprosesser de siste tjue årene. De fleste som har vært
borti dette, vet at svært mange av disse jobbene er tøffe og
svært krevende, samtidig som at noen av disse jobbene er
relativt dårlig betalt, sier Arup Seip ved Fafo, Institutt for
arbeidslivs- og velferdsforskning til ukeavisen Mandag Morgen.
Han mener imidlertid det er mest hensiktsmessig å
skille mellom bransjer når det gjelder belastning i yrket enn
mellom offentlig og privat sektor i analyser av belastning i
arbeidslivet.
Bransjen «barnevern og sosiale tjenester» topper «slitstatistikken», med 13% som ikke klarer å innfri kravene.
Men de er tett fulgt av privatsektor-bransjen bank og forsikring med 12 % og deretter justisfagene forsvar/politi/
rettsvesen, som har hele ti prosent. Det er langt verre enn
restaurantbransjen og sykehjembransjen. Sliter minst med å
innfri yrkeskrav gjør ansatte i landbrukssektoren og ITbransjen.
VI INVITERER
TIL JURISTFORUM OG
STORT MØTE
I POLYTEKNISK
FORENING
Russland to dager etter valget
- mulighetenes marked?
06. MARS 2012 19:00 - 21:00 - HÅNDVERKEREN
Adm. direktør Jarle Forbord, Norsk-Russisk
Handelskammer, adm.direktør Henrik Seip, Eastern
Europe Group og advokat Bengt Lie Hansen,
advokatfirmaet Selmer. Møteleder: Forskningssjef
Iver B. Neumann, NUPI.
I REGI AV: PF INTERNASJONAL POLITIKK OG ØKONOMI, PF
LEDELSE, PF TVERRFAGLIG SIKKERHETSFORUM
100 kr i påmeldingsavgift. Fri adgang for ansatte i NUPI,
Juristforbundets, Kursantforeningens, Samfunnsviternes
og PFs medlemmer.
Ett år med vår: Hvor går den
arabiske verden - og hvor går
norsk Midtøsten-politikk?
13. MARS 2012 17:00 - 19:00 - HÅNDVERKEREN
Statssekretær Torgeir Larsen (A) Utenriksdepartementet (TBC) og generalsekretær Vidar Helgesen,
International Institute for Democracy and Electoral
Assistance og tidligere statssekretær (H) i Utenriksdepartementet. Møteleder: Sverre Lodgaard,
president i Polyteknisk Forening.
I REGI AV: PF INTERNASJONAL POLITIKK OG ØKONOMI
100 kr i påmeldingsavgift. Fri adgang for Juristforbundets, Samfunnsviternes og PFs medlemmer.
Påmelding: www.polyteknisk.no
www.juristforbundet.no
Ledet utvalget bak
arbeidslivets grunnlov
Hun var advokaten til Ingunn
Yssen, men fraråder generelt
bruken av eksterne
granskningsutvalg ved
­konflikthåndteringer i
arbeidslivet. Hun er styre­
leder i NSB, men vil ikke
anklage Jernbaneverket for
forsinkede NSB-tog. Likevel
framstår ikke Ingeborg Moen
Borgerud som spesielt motsetningsfylt. Kanskje snarere
tvert om.
Av Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
Ingeborg Moen Borgerud ledet det
såkalte Arbeidslivslovutvalget, som i
2004 forslo mye av det som ble innholdet i den nye Arbeidsmiljøloven.
Hun er likevel den første til å innrømme at arbeidslivet ikke lar seg
gjennomregulere av lover og forskrifter. Mye av det som skjer i arbeidslivet, egner seg simpelthen ikke for
detaljstyring i lovs form, i følge Borgerud.
Dessuten er arbeidslivet i stadig
endring, så problemstillinger som i
dag kan virke marginale, kan om fem
til ti år kreve nye kjøreregler.
Ingeborg Moen Borgerud ble
Cand. Jur. I 1973, bare 23 år gammel.
Da hadde hun også fått sitt første
barn. Den første jobben som jurist var
som dommerfullmektig i Oslo skifterett der hun var i tre, i følge henne
selv, morsomme år. Så morsomme at
38
Juristkontakt 2 • 2012
hun også seinere var innom skifteretten som konstituert dommer. Dessuten fikk hun i den første perioden
med skifte av felleseie, dødsbo og
konkurser, barn nummer to.
Når vi tar med at hun så var ansatt
som konsulent hos Sivilombudsmannen og deretter i Justisdepartementet,
før hun havnet som advokat i Akershus fylkeskommune, begynner vi å
nærme oss det som seinere har vært
hennes spesialfelt, nemlig arbeidsrett.
Det fikk hun brynt seg på da hun ble
ansatt som advokat i LOs juridiske
avdeling. Da hadde hun dessuten fått
barn nummer tre.
Etter sju år som advokat i LO, hentet
Grethe Faremo henne inn som statssekretær i Justisdepartementet i
1992.
– Hadde du vært aktiv i politikken
før denne utnevnelsen?
– Jeg har alltid vært opptatt av
politikk, men med tre barn var det
begrenset hvor mye tid jeg kunne
sette av til aktiviteter utenfor jobben
og hjemmet, sier Borgerud.
vennlig, også for folk som ikke var
jurister eller eksperter. Vi kom et
godt stykke på vei, men jeg mener at
loven kan forenkles ytterligere, f.eks.
når det gjelder arbeidstid.
– Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som skal gjelde for alle sektorer
og alle deler av arbeidslivet i Norge.
Behovene er veldig forskjellig, og det
vil alltid være et spørsmål hva som bør
reguleres i lov, hva som bør reguleres i
tariffavtaler og hva som kan og bør
overlates til avtaler mellom den
enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
For noen arbeidstakere kan en bestemmelse representere en beskyttelse mot
å bli utnyttet, mens den samme
bestemmelsen kan representere en
innsnevring av friheten for andre
arbeidstakere. Grunnleggende krav til
helse, miljø og sikkerhet må under
enhver omstendighet lovreguleres.
Tilsvarende gjelder for arbeidstakeres
stillingsvern. Vi kan godt si at arbeidsmiljøloven er arbeidslivets grunnlov.
”
Loven kan forenkles ytterligere
Da Gro Harlem Brundtland trakk seg
som statsminister til fordel for Thorbjørn Jagland i 1996, var det også
slutt med politikken for Ingeborg
Moen Borgeruds del. Isteden ble hun
partner i advokatfirmaet Arntzen,
Underland og Co, og fra 2001 partner
i Arntzen de Besche, der hun tar i
mot oss i møteromsavdelingen i kjelleretasjen i det gamle hovedkontoret
til Norsk Hydro. Hennes eget kontor
får vi ikke se.
– Som leder av Arbeidslivslovutvalget, hvordan ser du på den loven
som endelig ble vedtatt i 2006?
– Store deler av loven er en videreføring av arbeidsmiljøloven fra
1977 samt gjennomføring i norsk rett
av EØS-relevante direktiver. Utvalget
hadde som mandat å forsøke å forenkle regelverket slik at loven skulle bli
lettere å forstå for så vel arbeidstakere
og tillitsvalgte, som bedriftsledere.
Kort sagt, loven skulle være bruker-
Vi kom et godt stykke
på vei, men jeg mener
at loven kan forenkles
ytterligere
– Mange arbeidstakere har en vanskelig arbeidssituasjon. Noe kan reguleres i lov, men vi kommer ikke bort
fra at det viktigste for å oppnå et godt
arbeidsmiljø, er at man har en god
ledelse. God konflikthåndtering er et
lederansvar som det er vanskelig å
detaljstyre i lovverket. Generelt vil
det alltid være en avveining av hva
som bør bestemmes i lovs form, og
hva det bør være opp til partene i
arbeidslivet å bestemme gjennom
tariffavtaler, sier Borgerud.
Kortere levetid for
Arbeidsmiljøloven
Etter vedtaket av Arbeidsmiljøloven i
1977 har det med jevne mellomrom
vært behov for endringer. Dette kan
skyldes endrede og nye behov, herunder at vi må innarbeide i loven
internasjonale forpliktelser som følge
av EØS-avtalen, i følge Borgerud.
– I årene som kommer tror jeg at
spørsmål knyttet til pensjon, diskriminering og arbeidstid vil stå sentralt,
legger Borgerud til.
– Er arbeidslivet generelt blitt tøffere enn før?
– Her finner vi nok store variasjoner, men inntrykket jeg sitter med er
at arbeidspresset gjennomgående er
blitt tøffere.
– Sykepleierne har for eksempel i
en årrekke argumentert for at turnus
må likestilles med skiftarbeid i industrien, men dette var ikke en del av
forslaget fra Arbeidslivslovutvalget,
selv om flertallet i utvalget var kvinner?
– Spørsmålet ble drøftet av utvalget. Det var ingen uenighet om at
arbeidstiden skal være kortere for
ansatte som arbeider skift og turnus,
men det var ulike synspunkter på
hvor detaljert en slik regulering skulle
være.
– Kan du peke på noen områder i
arbeidslivet som ikke er, men burde
hatt klarere kjøreregler?
– Det er noen områder som kanskje burde vært tydeligere regulert,
for eksempel vilkårene for å ilegge
karantene når folk slutter i bestemte
jobber, og vilkårene for rekrutteringsforbud og kundeklausuler og lignende. Dette er spørsmål som nå er
til behandling i departementet, sier
Borgerud
Skjerpet vern mot
diskriminering
Borgerud viser til at mange av de
spørsmål som diskuteres her hjemme,
også diskuteres i andre europeiske
land. Hun trekker blant annet fram
EØS-avtalen og det som skjer i EU
med nye direktiver, og som har betydning for norsk arbeidslivslovgivning.
– Det er uansett et sunnhetstrekk
at debatten om lovene som regulerer
Juristkontakt 2 • 2012
39
arbeidslivet fortsetter. Det bør alltid
være diskusjon om hvordan vi best
skal fastsette kjørereglene på dette
området. Vi vil aldri finne den optimale løsningen som alle er enige om.
Vi er forskjellige, det er ulike interesser og behovene endrer seg over tid.
Eksempelvis er fleksibilitet for noen
ansatte et skjellsord, mens det for
andre er positivt ladet, avhengig av
den enkeltes holdninger og erfaringer,
men også avhengig av arbeidsplass og
yrke. Likevel er det noen grunnleggende helse-, velferds- og sikkerhetsforhold som jeg mener det er viktig at
vi uansett må sikre gjennom lovverket. Arbeidslivslovutvalget gikk dessuten inn for å gi et ytterligere vern
mot diskriminering, inkludert aldersdiskriminering, og dette ble bifalt
av lovgiverne, sier Borgerud.
Som styreleder i NSB er Borgerud
blitt innkalt til Stortinget for å forklare seg om daværende konserndirektør Einar Engers lønnsøkning. Vi
kunne lese i avisene at Enger hadde
fått en lønnsøkning på 135 prosent i
2007/2008, mens Stortinget året før
hadde manet til moderasjon når det
gjaldt topplønningene i statseide selskaper.
– Synes du ikke rådene fra Stortinget er verdt å lytte til, Borgerud?
– Jo, i aller høyeste grad. Det er
riktig at jeg sammen med styrelederne for blant annet Statoil, Hydro,
og Entra ble innkalt til Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité for å
redegjøre for lederlønnsutviklingen i
selskapet. Påstanden om at konsernsjefen hadde en lønnsøkning fra 2007
til 2008 på 135 % er imidlertid helt
feil. Dette er en gedigen misforståelse
som enkelte i pressen har blåst opp.
Konsernsjefens samlede lønnsytelser
økte med 11 prosent i perioden 2007
til 2009, altså over to år. I 2008 ble
det imidlertid avsatt et større beløp
til å dekke selskapets pensjonsforpliktelser. Da Enger ble ansatt i 2001 fikk
han en god pensjonsavtale. Denne
avtalen var ikke i strid med noen retningslinjer eller signaler som til da var
kommet fra Stortinget. Lønnsveksten
i årene som fulgte, ga seg også utslag i
pensjonen, men virksomheten bundet
av i henhold til avtalen. At Staten nå
har egne retningslinjer og holdninger
til ledernes lønnsnivå, er uproblematisk. Disse retningslinjene ble selvfølgelig fulgt da styret ansatte en ny
konserndirektør etter at Enger sluttet
i våres.
– Bruken av opsjoner som gulrot
for ledere har vært mye brukt, også i
statlige virksomheter. Hva er din
holdning til dette virkemiddelet?
– Virksomheter er veldig forskjellig, og for noen kan opsjoner være et
egnet insitament. Hovedvekten bør
imidlertid alltid ligge på fastlønn, og
det vi har sett i deler av næringslivet
tyder på at enkelte virksomheter har
gått helt av skaftet hva opsjoner
angår. Den ekstragevinsten som noen
ledere har fått, står ikke i noe forhold
til hva som er oppnådd og hva
lederne har bidradd med.
”
40
Juristkontakt 2 • 2012
God konflikthånd­tering
er et lederansvar som det
er vanskelig å detaljstyre
i lovverket
Ingen skittentøyvask
– Du sitter selv som styreleder for en
statlig virksomhet som stamper i
motbakke, og har gjort det i mange år.
Ser du noen løsning for NSB?
– Ja, det gjør jeg. Jernbanen er, og
vil være viktig for store deler av
befolkningen, og for hele samferdselsstrukturen i Norge. Hovedproblemet
er at infrastrukturen er nedslitt, slik at
det alt for ofte oppstår feil. I tillegg
burde vi ha hatt dobbeltspor på en
langt større del av jernbanenettet. Nå
er det bevilget midler som gjør Jernbaneverket i større grad en tidligere,
er i stand til å foreta utbygninger og
vedlikehold. Men det vil ta tid før
infrastrukturen er så god som den bør
være både når det gjelder kapasitet og
kvalitet. For NSB og de reisende er
kvaliteten på infrastrukturen av
avgjørende betydning. NSB er operatør og er ansvarlig for tog og togpersonalet. Fra bestemmelsen tas, til nye
tog kan fases inn, går det flere år. NSB
har bestilt nye tog for nærmere 5 milliarder. Disse togene fases gradvis inn
nå i 2012.
– Er det frustrerende at NSB får
skylda for det som egentlig er Jernbaneverkets ansvar?
– Jeg ser ikke noe poeng i å delta i
en skittentøyvask om hvem som har
ansvaret for problemene. For publikum er det dessuten likegyldig hvor
ansvaret ligger. De har krav på tog
som er i rute, og det må også være
vårt fokus. NSB må gripe fatt i det
som er selskapets ansvar. Samtidig må
NSB være tydelig opp mot beslutningstaker om behovet for ny og
bedre infrastruktur. I tillegg må NSB
og Jernbaneverket samarbeide om
løsning av spørsmål som er viktig for
de reisende
– For oss kunder kan det virke som
ansvarspulverisering når man deler
bane og drift i to ulike selskaper. Den
gang jernbanen var NSB var det aldri
tvil om hvem som hadde ansvaret
hvis noe gikk galt, enten det var signalfeil, kjøreledninger som falt ned
eller lokomotiver som streiket?
– Jeg skjønner synspunktene, men
tror at det er uaktuelt å diskutere en
reversering av den delingen som fant
sted på 90-tallet i henholdsvis Jernbaneverket og NSB. Selvfølgelig er det
avgjørende for alle som jobber med
dette saksfeltet å vite hvem som har
ansvaret for hva. Generelt kan man si
at Jernbaneverket har ansvaret for
infrastrukturen, mens NSB har ansvaret for materiell og personell på de
banestrekningene der NSB har ansvaret for transport av passasjerer og
gods. Dette er et utrolig interessant,
men komplisert saksfelt, sier Borgerud.
”
Tillit til LO
– Du var advokaten til Ingunn Yssen i
den opprivende striden med GerdLiv Valla. Vil du som ekspert på
arbeidslivsjuss anbefale bruk av private undersøkelsesutvalg?
– Nei, det vil jeg rent generelt
advare mot. Den saken du tar opp var
imidlertid meget spesiell. Jeg regner
med at det var nøye overveid da LOs
sekretariat valgte å sette ned et uavhengig undersøkelsesutvalg for å kartlegge hva som faktisk hadde skjedd.
Beslutningen ble tatt mens Valla var
LO-leder. Dette var helt og holdent
LOs avgjørelse, og Ingunn Yssen
hadde ingen innflytelse på nedsettelsen av utvalget eller hvem som skulle
sitte i utvalget. Undersøkelsesutvalget
la behandlingen så tett som mulig
opp til en domstolsbehandling. Partene fikk anledning til å føre de vitner
de ønsket, og stille de spørsmål de
ville til parter og vitner. I motsetning
til det som gjelder for domstolsbehandling, var behandlingen i utvalget
ikke åpen for andre. Det samme
gjaldt rapporten. Yssen ønsket at rapporten fra utvalget skulle være offentlig, men det ble den jo ikke.
– Mange hevder at Valla var dømt
til å tape denne saken da den først
eksploderte i media. Kommentar til
det?
– Det var nå sånn det gikk, men det
var ikke media som felte Valla. Vi må
ikke glemme at etter å ha gjennomgått
de faktiske forhold i saken, konkluderte utvalget med det ikke var tvilsomt at Yssen hadde blitt utsatt for
trakassering i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser, og at det var Vallas
ledelse av Yssen som hadde vært trakasserende. Både Yssen og Valla hadde
da forklart seg for utvalget i ca 10
timer hver. Selv om det var en høyst
uvanlig sak fordi Valla var leder for
Norges største arbeidstakerorganisasjon, hadde saken også flere innslag
som man finner igjen i mange andre
trakasseringsaker, men det vil jeg ikke
gå nærmere inn på.
– Arbeidstilsynet slo fast at det
ikke hadde skjedd noen generell tra-
Det var ikke
media som
felte Valla
kassering bare noen måneder etter at
Valla trakk seg som leder. Hva mener
du om det?
– For det første behandlet
Arbeidstilsynet ikke den konkrete
saken som gjaldt trakassering av
Ingunn Yssen. Dernest fant tilsynets
undersøkelse sted etter at Valla hadde
gått av som leder. Tilbake til LOs
beslutning om å nedsette et utvalg. Vi
kan spørre oss hvordan det ville blitt
oppfattet hvis LO ikke hadde reagert.
Man valgte altså å nedsette et undersøkelsesutvalg av personer som ikke
var en del av LO. Jeg vet ikke hvordan de interne overveielsene var, men
har tillit til at LOs sekretariat foretok
en grundig vurdering av hva organisasjonen ville være mest tjent med for å
få fram de faktiske forhold. LO kunne
simpelthen ikke overse det faktum at
det ble påstått at LOs leder trakasserte en ansatt. Av hensyn til tilliten
til organisasjonen måtte dette undersøkes nærmere, sier Ingeborg Moen
Borgerud.
Juristkontakt 2 • 2012
41
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
KARRIERETELEFONEN
– KOMMER I APRIL OG MAI!
Når hadde du karrieren din sist på service?
Har du behov for en profesjonell sparringspartner
når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere?
Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen».
Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du
muligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner.
Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til:
Jobbmål – hva ønsker du deg videre?
Generell status for min karriere
Bruk av nettverk
CV og søknad
Jobbsøkingsprosessen
Jobbintervjuet
Rekrutteringsbransjen og headhuntere
NB! Få plasser! Påmeldingsskjema til Karrieretelefonen finner du på
www.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen
Svart på hvitt – de historiske dokumentene
I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene
og dokumentene som skapte juridisk historie
Dette dokumentet er det første komplette utkastet til vår grunnlov, og var
eid av Peter Motzfeldt. Det ble utarbeidet av konstitusjonskomiteen på
Eidsvoll i april 1814. Feltpressen fungerte ikke, og representantene måtte
skrive av etter diktat. Mot slutten
brukte medlemmene tiden til å renskrive etter diktat det de var blitt
enige om så langt. Avskriftene finnes
nå i bare to kjente eksemplarer, Wergelands og Peter Motzfeldts.
Professor L. M. B. Aubert oppdaget dokumentet i 1880, i forbindelse
med sine arbeider ved det juridiske
fakultet om Kongens sanksjonsrett.
Peter Motzfeldt hadde det for
hånden da komiteen gikk gjennom
utkastet for å lage det endelige forslaget som skulle presenteres for selve
riksforsamlingen. Under komitébehandlingen kom det til endringer, og
Motzfeldt var en systematiker; han
skrev det første utkastet med lyst
blekk og endringene med mørkt
blekk. Noen av endringene kom med
fordi prins Christian Frederik underhånden hadde fått sett utkastet. Han
ville ha mer makt til Kongen i forhold
til statsrådet.
Dokumentet gir innblikk i
arbeidsprosessen på Eidsvoll, både
det som foregikk åpent og det som
foregikk i det skjulte. Utkastet ble
deretter diskutert i konstitusjonskomiteen, og det ble foretatt noen endringer. Det reviderte utkastet ble så
lagt frem for riksforsamlingen, som
gjorde ytterligere endringer, og vi fikk
til slutt det vi i dag kjenner som konstitusjonen av 17.mai.
Dokumentet er på 20 sider og ligger inne i et omslag med flere påtegninger av senere dato enn dokumentet. En av påtegningene viser at det
ble gitt til Riksarkivet av Peter Motz-
Riksarkivreferanse: Historisk kronologisk samling, EA-4029, serie G, i pakke 9. Plassering: 4A 075 5/1.
Grunnlovsutkastet
feldts sønn, Ketil Motzfeldt, sammen
med en rekke andre papirer den 14.
mai 1859. Dokumentet er skrevet
med jerngallusblekk på klutepapir.
Papir og blekk er i god tilstand.
Dokumentet oppbevares nå i en
­vanlig arkivboks i et av Riksarkivets
depotmagasiner.
Kilde: Riksarkivet & Statsarkivene
Juristkontakt 2 • 2012
43
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Thales mann på jus
Erik Normann Warberg er
General Counsel & Compliance
Officer i Thales Norway
Sikkerhetsregler sørger for
at utenforstående ikke fritt
kan ta bilder i Thales sine
kontorer i Oslo, det kan kun
gjøres i visse områder. Slik
er kravene fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, forklarer
Erik Normann Warberg.
Av Henrik Pryser Libell
44
Juristkontakt 2 • 2012
– Ingen bilder skal avsløre bygningskonstruksjoner, og på kontorpultene
gjelder «clean desk policy» for å forhindre at sensitivt materiale ligger
åpent, forklarer Erik Normann Warberg, jurist i forsvarsindustribedriften
Thales Norway.
Sjelden har Juristkontakt besøkt
en arbeidsplass med hvitere kontorflater enn i hans avdeling på Thales
Norways kontor i Oslo sentrum. Sikkerhetskravene har de ikke fått uten
grunn. Thales Norway er hovedleve-
randør av kryptologiske løsninger til
både Forsvaret, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Utenriksdepartementet. Selskapet, som har en fransk
hovedeier, er også en av NATOs
hovedleverandører innen krypto.
Internasjonalt sysselsetter Thales
68 000 ansatte og rundt 180 jurister. I
den norske delen jobber det omtrent
180 personer, men det bare én jurist,
og det er Erik Normann Warberg.
– Jeg tror faktisk det å bare være
én eller få jurister er ganske typisk for
”
Vi som firma
og leverandør til
Forsvaret har en
klar egeninteresse
i at Forsvaret ikke
bryter egne regler
når de anskaffer
fra oss
mange av oss jurister/advokater i privat sektor, som utgjør små juridiske
staber på én til tre personer og som
jobber i en mellomstor bedrifter med
femti til fem hundre ansatte, sier han
til Juristkontakt.
Warbergs tittel er General Counsel
& Compliance Officer, som nok best
oversettes med juridisk direktør, og
hvor han i tillegg har et ansvar for å
ivareta Thales sitt interne Compliance
regime. Warberg er en del av selskapets
ledelse og gir juridiske råd til selskapets ledelse og øvrige prosjekt i selskapet. I tillegg har han en lang rekke
oppgaver knyttet til kontrakter og
annet juridisk arbeid. Typiske fagfelt
han arbeider med er IPR, internasjonal
kontraktsjus og flernasjonalt samarbeid, offentlige anskaffelser, eksportkontroll og Corporate Governance.
– Det er viktig for bedriften at den
har juridisk kompetanse som forstår
de komplekse problemstillingene som
kjøp, salg og utvikling av de produktene vi lager krever, sier Warberg.
– Det er nesten alltid noen juridiske problemstillinger som dukker
opp, og da er det viktig å ha en jurist
som forstår virksomheten og virksomhetens behov i et juridisk lys, sier
Warberg.
Bakgrunn fra Forsvaret
Selv er han verken yrkesmilitær eller
ingeniør. Han kom til Thales i 2008,
etter elleve år som seniorrådgiver ved
Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
fem år i Forsvarets overkommando. I
Forsvarets overkommando var han juridisk rådgiver for generalinspektøren for
Luftforsvaret. Ved FFI var han seniorrådgiver i Gruppe for Næringspolitisk
Strategi, hvor han blant annet jobbet
med å utvikle Forsvarets næringspolitiske strategi i samråd med Forsvarsdepartementet. Oppdraget var å finne
gode samarbeidsmodeller mellom Forsvaret og industrien. Her ble det ikke
bare fokus på jus, men like mye på strategi og ledelse. Det å jobbe mer rendyrket med jus var en av grunnene til at
han meldte overgang til det private.
– Etter 16 år i Forsvaret tenkte jeg
det var på tide å prøve noe nytt.
Dessuten hadde jeg lyst til å komme
enda mer tilbake til selve faget jus.
Erik Normann Warberg sier de to
sektorene utfyller hverandre.
– Produkter utarbeides ofte i nært
samarbeid mellom selskapene og
militære myndigheter, forklarer han.
– Men hvorfor oppretter ikke forsvarsetatene egne produksjonsenheter
i stedet for å kjøpe det på det åpne
marked?
– I gamle dager var mye av forsvarsindustrien statlig eid. Men trenden har vært å slippe til private krefter. Hvis du spør på den måten, kan
du like gjerne spørre hvorfor ikke all
aktivitet er statlig, svarer Warberg.
Thales Norway er utviklet fra det
som startet som firmaet Standard
Telefon- og kabelselskap. Den norske
delen ble kjøpt av moderselskapet
med base i Paris. Selskapet er blant
annet eid av den franske flyprodusenten Dassault, som har en fjerdedel av
aksjene og den franske staten som har
en annen fjerdedel. 47 % av aksjene
er omsettelige på børsen i Paris.
I den norske delen forskes det på
og utvikles ulike produkter som selges,
først og fremst til det norske forsvaret,
og etter hvert også på andre markeder.
– Alle produkter må lykkes på
hjemmemarkedet først, før de selges
annetsteds, forklarer Warberg.
Thales Norway
• Norsk bedrift som utvikler sikre
kommunikasjonsløsninger, hovedsakelig for det norske forsvaret
• Antall ansatte:180
• Antall jurister: 1
• Thales International har 68 000
ansatte og 180 jurister. Omsetning ca 13,1 milliarder euro.
• Omsetning Norge: 500 millioner
Hva gjorde du før lunsj?
– Det kan jeg ikke snakke om. Det
er konfidensielt. Men i går forberedte jeg meg til et møte til senere
i dag hvor vi skal gi et tilbud til det
nederlandske forsvaret. Jeg gikk
gjennom leverandørkontrakt og
vedlikeholdskontrakt sammen med
«bid-team». Jeg har håndtert
utvekslingen av noen non-disclosure agreements, dvs. avtaler for
å sikre konfidensialitet med samarbeidspartnere og andre forsvarsleveranddører
En av suksessene til Thales Norway, som er på vei til å bli et eksportprodukt, er NORMANS-systemet.
– NORMANS er et system for
kommunikasjons- og situasjonsforståelse mellom soldater samt opp i kommandokjeden. Med det kan soldater i
felt kommunisere sammen, oppdage
fienden på avstand, ta ut observasjoner, navigere samt kommunisere opp
observasjoner i kommandokjede.
Andre produkter er Krypto, TCE
621, (IP krypto) og MINIP for bl.a.
taktisk kryptering, meldingssystemet
XO Mail og SOTAS, som er internkommunikasjonssystem i militære
kjøretøyer.
– Sambands og it-løsninger er den
delen av forsvarsteknologien man ofte
ikke ser, fordi den ikke er synlig, i
motsetning til kampflymodeller og
Juristkontakt 2 • 2012
45
EU-direktiv
– Systemene i forsvarsteknologien koster
i dag ofte mer enn
selve plattformen,
sier Warberg
håndvåpen. Et F16-fly ser i dag nesten helt likt ut utvendig som på starten av 1980-tallet, men innvendig er
det helt nytt fly, sier Warberg.
– Det er de elektroniske systemer i
flyet, som avgjør kampevnen, sier han.
Et eksempel er et samband for fly
og båter firmaet har utviklet.
– En konsekvens av at fly og båter
kan «snakke sammen» på denne
måten er for eksempel hvis et marinefartøy trenger å borde en båt. Da
kan det i samarbeid med et fly som
flyr over, få full oversikt over aktiviteten i båten på den siden som vender
bort fra borde-siden og som båten
ikke kan se, sier han.
Anskaffelsesregler
Men kostnadene ved å utvikle disse
systemene er veldig høye.
– Systemene i forsvarsteknologien
koster i dag ofte mer enn selve plattformen, forklarer Warberg.
– Utfordring med forsvarsteknologi i forhold til annen teknologi er å
gjøre den sikker. Den skal ikke kunne
avsløres eller forfalskes. Den skal være
stabil, robust og tåle bruk under
ekstreme forhold. Derfor kan man
ikke uten videre sette sivil teknologi
inn i militærbruk, sier Warberg.
Han viser til hvor lang levetid platt-
46
Juristkontakt 2 • 2012
formene i militær teknologi ofte har.
F-16 har for eksempel vart i 30 år og
B52-flyene er planlagt utfaset i 2045 –
da har de vært i bruk i vel 90 år.
Selv i arbeidet med militære oppfinnelser trenger man en jurist, ikke
minst til å tolke anskaffelsesregelverk
og rammevilkår og til å håndtere kontrakter.
– Samfunnet generelt og forsvarssektoren spesielt har fått flere og flere
formelle krav som må oppfylles, sier
Warberg, som har jobbet med feltet i
tjue år fra forskjellige ståsteder.
– Er det ikke Forsvarets jurister
som bør passe på de offentlige anskaffelsesreglene?
– Ikke alene de. Vi som firma og
leverandør til Forsvaret har en klar
egeninteresse i at Forsvaret ikke bryter egne regler når de anskaffer fra
oss. Vi er opptatt av ryddighet i forhold til kunden og ikke minst også
konkurrenter. Vi jurister blir ofte viktige brikker i å se til at alle følge spillereglene, sier han.
Dette gjelder i enda større grad
når det nye direktivet for forsvarsanskaffelser, samt håndhevingsdirektivet, trer i kraft.
– Det sørger for at hvis en etat gjør
feil i anskaffelser så vil det kunne få konsekvenser for leverandøren, sier han.
Ifølge Warberg er vel halvparten av
alt Forsvaret kjøper «hyllevare» og
den andre halvparten er til dels veldig komplekse anskaffelser, der det
ikke bare er å «plukke» varer i butikken, men der løsninger og problemer må diskuteres i samarbeid med
leverandørene, som igjen må gjøre
det samme med sine underleverandører.
For bedriftsjuristen i Thales blir
det dermed mange kontrakter å forvalte, med et utall av selskapsrettslige
spørsmål om blant annet kjøp, salg,
sikkerhet, produktspesifikasjoner,
immaterielle rettigheter og eksportlovgivning.
– Vi har siste år hatt en så markant
økning i oppgaver, med en rekke store
og kompliserte kontrakter, at vi i år vil
ansette en ny jurist som vil forsterke
den juridiske servicen, med et klart
fokus på kontraktsarbeid, sier Warberg.
En annen stor endring som kommer i år, er et nytt EU-direktiv for
innkjøp av varer og tjenester til Forsvaret.
– Forsvarsdirektivets formål er å
åpne forsvarsmarkedene for konkurranse. Når det trer i kraft blir det viktig for bedrifter i forsvarsindustrien,
sier Warberg.
Som mangeårig medlem til komiteen for økonomiske og juridiske forhold
under den europeiske interesseorganisasjonen Aerospace, Space, Defence
(ASD), vet den juridiske direktøren mer
om direktivet enn de fleste.
– Det er klart direktivet har vakt
stor debatt. Dette er sensitivt felt. De
fleste forsvarsetater er vant til å kjøpe
våpen fra fabrikker i eget land, og
myndighetene er skeptiske til at forsvarsevnen kan bli avhengig av innkjøp fra land utenfor grensene. Men
fra et økonomisk perspektiv kan det
være hensiktsmessig, og Norge har
allerede i mange år fungert som et
relativt åpent marked.
Forsvarsindustrien er derfor godt
representert i Brussel, der reglene
utformes.
Blant de store aktørene i industrien er, foruten franske Thalesgruppen, BA Systems, EADS, italienske
Finmeccanica, tyske RheinMetal,
svenske Saab og missilprodusenten
MBDA.
I Norge er de største aktørene foruten norske Thales, Kongsberggruppen, Nammo, Vinghøg og Teleplan.
Den norske bransjen totalt utgjøres
av 60-70 selskaper.
”
Det er klart
direktivet har vakt
stor debatt. Dette er
sensitivt felt. De fleste
forsvarsetater er vant
til å kjøpe våpen fra
fabrikker i eget land
Etikk
– Har du noen ganger betenkeligheter
med industrien, og det at du faktisk
er med å utvikle våpen? Til syvende
og sist brukes de til å drepe.
– Nå lager ikke Thales Norway
våpen, men kommunikasjonssystemer, protesterer Warberg.
– Men dere sørger for at våpnene
blir bedre?
– Vi sørger for at norske soldater
kan kommunisere på en sikker og god
måte. Dette bidrar til å sikre god
overlevelse for våre menn og kvinner.
Jeg ser overhode ikke det som uetisk.
Dessuten, minner han om, er det
egentlige formålet med et militært
forsvar at det ikke skal brukes. Forbedringer av våpen og andre kapabiliteter, mener han, bidrar til at de ikke
trenger å brukes, - de avskrekker
andre fra å gå til krig.
– Det er klart at hvis det ikke fantes noen kriger mer, så ville ikke pro-
duksjonen av våpen være nødvendig
lenger, men det meste jeg vet om verden i dag tilsier nok at det er vanskelig å forestille seg.
Arbeidet i Thales er delt i prosjekter og team, og Erik Normann Warberg jobber spesielt opp mot «bidteamene», de som byr på nye kontrakter. Nylig bød Thales for eksempel på
forsvarets rammeavtale for vedlikehold og rådgivning for forsvarets
satellittutstyr.
– Avtalen varer opptil fire år og
har en estimert verdi på 200 millioner norske kroner, forklarer Warberg.
Hvert bud krever jus. Der gir Warberg råd. Det gjør han også når andre
Thales selskaper henvender seg til
kunder i Norge og Norden.
– I slike tilfeller er det viktig med
lokal kunnskap om lokal lovgivning
og praksis i Norge og Norden, sier
Warberg.
Vi skal skape entusiasme!
Forbundsleder Curt A. Lier
Konferansier Kathrine Aspaas
Komikerne Øystein Bache &
Rune Gokstad
Når det gjelder for samarbeid med
kunder, ivaretakelse av etiske krav og
CSR gir Warberg råd. Som Compliance Officer er det han som koordinerer oppfølgingen av regler og andre
påbud som har påvirkning på selskapet.
Hvert år foretar han en «revisjon»
av om Thales etterlever egne regler.
– Da går jeg gjennom alle lovkrav
og standarder vi har, og intervjuer alle
i bedriften med ansvar for sin del av
virksomheten om utviklingen og hva
vi har av eventuelle mangler.
Som husjurist holder Warberg
også forbindelsen til selskapets andre
jurister, og ikke minst underretter han
hovedkontoret i Paris om hva som
skjer på hans fagfelt. Men i retten går
han ikke.
– Disputter løses helst gjennom
forlik, men i den grad vi skulle ende
for retten, så mener jeg det er i firmaets interesse å bruke eksterne advokater til å føre saken. Det er feil at jeg
som internadvokat går i retten. Jeg
trengs for å ivareta bedriftens interesser. En spesialisert advokat kan se helheten i selve saken, og vurdere den
utenfra og ovenfra, i stedet for som en
ensidig part. Dessuten vil rettssaker
kreve så mye tid at det går utover den
daglige virksomheten som må ivaretas, sier han.
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Juristkontakt 2 • 2012
47
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Overtallighet og
fortrinnsrett i Staten
Av Michael J. H.
Rummelhoff,
advokatfullmektig
og seniorrådgiver
Forvaltningen i Staten gjennomgår stadige omorganiseringer
av forskjellige karakter; elektroniske saksbehandlersystemer,
desentralisering som ledd i distriktspolitikk osv. Dette får
konsekvenser for mange ansatte som opplever at jobben flyttes
eller forsvinner. Hvilke rettigheter har man til en annen stilling
i Staten når slikt inntreffer etter mange års trofast tjeneste?
Ved en omstillingsprosess hvor tjenestemannen kan stå i fare for å bli oppsagt, har arbeidsgiver ansvar for å finne
alternativer til oppsigelse. Hvis det er
mulig skal arbeidsgiver tilby en annen
passende stilling i virksomheten (tjenestemannsloven § 13 nr.1 ), såkalt
«intern fortrinnsrett». «Ekstern
fortrinnsrett» innebærer at
tjenestemannen som blir overtallig får
en fortrinnsrett til en annen passende
stilling i Staten (tjenestemannsloven §
13 nr. 2) avgrenset til statsforvaltningen. For å benytte den eksterne fortrinnsretten til en stilling må tjenestemannen selv være aktiv å søke på ledige
stillinger i Staten, i motsetning til den
Fremtidsperspektiver
Fagspor • Møteplasser
Fagkunnskap • Meningsbærere
Fornyelse • Muligheter
interne fortrinnsretten. En forutsetning
for ekstern fortrinnsrett er at man har
vært fast ansatt i to år sammenhengende, eller midlertidig ansatt i fire. For
intern fortrinnsrett oppstilles krav om
ett års sammenhengende tjeneste.
Det er dog visse stillinger fortrinnsretten ikke gjelder for. Dette er
utdypet i forskrift til tjenestemannsloven av 11. november 1983 nr. 1608,
og fortrinnsretten gjelder eksempelvis
ikke ved tilsetting i embete eller
utdanningsstillinger.
Det er først ved oppsigelse eller
ved varsel om oppsigelse at vedkommende får konkrete rettigheter som
overtallig.
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
ER DU
PENSJONIST
ELLER SENIOR?
Overtallige kan deles inn i tre grupper:
1. Identifiserte overtallige som ennå ikke har fått
varsel om oppsigelse. Disse har ikke fortrinnsrett til
andre stillinger i Staten da andre løsninger som
omplassering eller tilleggsutdanning fremdeles kan
være aktuelt.
2. Overtallige som har fått varsel om oppsigelse.
Slikt varsel kan utstedes inntil to år før arbeidet faller bort (fratredelse). Disse har fortrinnsrett til andre
stillinger i Staten.
3. Oppsagte tjenestemenn. Disse vil både ha fortrinnsrett til andre stillinger i Staten og kan også ha
rett til ventelønn når de fratrer stillingen.
Ved oppsigelse skal arbeidstager bli orientert om
sine rettigheter av arbeidsgiver som også skal gi ham
et skriftlig bevis på hans status som overtallig; en
såkalt overtallighetsattest med bekreftede opplysninger fra virksomheten han har arbeidet i.
Attesten skal inneholde følgende opplysninger:
Navn, personnummer, stillingskode, stillingsprosent, fratredelsesdato, lønn / lønnstrinn ved fratredelse, tjenestetid i virksomheten, hjemmel for oppsigelse, dato for brev med varsel om oppsigelse, beskrivelse av tiltak for å finne annet passende arbeid
internt i virksomheten og spesifikasjon ved eventuelt
annen tjeneste i Staten. (Se standard overtallighetsattest i Statens personalhåndbok pkt. 12.9.3).
Når overtallige arbeidstakere søker ny stilling i
annen statsvirksomhet skal overtallighetsattesten
vedlegges søknaden. Samtidig skal kopi av søknaden,
utlysningsteksten og overtallighetsattesten sendes til
Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet
(FAD). Departementet vil vurdere om den overtallige kan hevde fortrinnsrett til den aktuelle stillingen. Skulle tilsettingsorganet ikke finne å tilsette den
fortrinnsberettigede overtallige søker skal saken med
begrunnelse sendes FAD til avgjørelse.
Man har i det senere sett en tendens til at
arbeidsavtaler i Staten blir mer generelt formulert,
for eksempel når det gjelder arbeidssted; kanskje for
å legge til rette for omorganiseringer og større fleksibilitet i arbeidsstokken. Dette er ikke nødvendigvis
ønskelig sett fra en arbeidstagers ståsted, på den
annen side kan dette øke kravet som stilles arbeidsgiver når det gjelder å finne en annen passende stilling
innen virksomheten.
NORGES JURISTFORBUND
TILBYR NÅ ARRANGEMENTER
TILPASSET DEG SOM SENIOR
OG PENSJONIST. Det er gjennom vår
samarbeidspartner Polyteknisk Forening vi
inviterer deg som senior og pensjonist til
denne nye møteplassen.
KOMMENDE MØTER
Norsk næringslivs leveranser
til virksomheten i Nordsjøen.
05. MARS 2012 12:00-14:00 - HÅNDVERKEREN
Informasjonssjef i Aker solutions Geir Arne
Drangeid.
Kinas utvikling sett fra
et norsk perspektiv.
16. APRIL 2012 12:00 - 14:00 - HÅNDVERKEREN
Tidligere ambassadør i Beijing Haakon Hjelde.
Vannplaneten Tellus
07. mai 2012 12:00 - 14:00 - Håndverkeren
Professor Martin Hovland.
PF
SENIOR
Polyteknisk Forening er et uavhengig og tverrfaglig
forum for samfunnsdebatt. PF SENIOR er en av
20 autonome faggrupper. Møtene finner sted i
Håndverkeren, Rosenkrantz gate 7, ved Hotell Bristol,
et kvartal ovenfor Karl Johans gate. Det er ikke
forhåndspåmelding til seniorgruppens møter.
For mer info se: www.polyteknisk.no
www.juristforbundet.no
Fagartikkel
Nye permitteringsregler:
Store konsekvenser
for arbeidsgivere og arbeidstakere
Fra 01.01.12 gjelder nye
regler om virkningene av
permittering. Konsekvensene
er en fordobling av perioden
arbeidsgiver må betale lønn
og en vesentlig reduksjon
i maksimal permitterings­
periode fra 52 uker til
30 uker.
Av Mårten Brandsnes Faret og
Preben H. Mo, Føyen Advokatfirma
EU-krise kan få konsekvenser
for norsk arbeidsmarked
Til tross for en vesentlig bedring i
enkelte næringssektorer i Norge, var
året 2011 preget av stor finansiell uro
og økonomisk nedgang i Europa. Sysselsettingen har gått kraftig ned. Tall
fra Regjeringen viser at hele 25 millioner mennesker ufrivillig er uten
arbeid*. Norge er ikke upåvirket av
den europeiske uroen. Næringsministeren har varslet at særlig norske
eksportbedrifter og andre konkurranseutsatte næringer kan bli rammet av
fallende etterspørsel i markedet. Faren
for at en del norske arbeidsgivere ser
seg nødt til å ty til midler som permitteringer og oppsigelser er nærliggende.
LO sentralt har gitt sin tilslutning til
Næringsministerens pessimisme**.
Permittering – virkemiddel
for å beholde kompetanse
Et viktig og praktisk virkemiddel for
både arbeidsgiver og arbeidstaker i
50
Juristkontakt 2 • 2012
nedgangstider er permittering. Permittering er en midlertidig ordning
der arbeidstaker fritas fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver fritas fra
lønnsplikten. Arbeidsforholdet består
under hele permitteringsperioden.
Forutsetningen for å kunne benytte
permittering er at arbeidsstansen er
av forbigående karakter. Slik kan
bedriften holde på kompetansen i
perioder med lav eller ingen aktivitet,
som skyldes forhold utenfor arbeidsgivers kontroll, uten å måtte gå til
oppsigelse. Folketrygden sikrer
arbeidstaker en viss inntekt gjennom
dagpengeordningen.
De nye permitteringsreglene
og virkningene de får
Fra 01.01.12 er arbeidsgiverperioden
– perioden arbeidsgiver plikter å
betale lønn ved permittering – økt fra
5 til 10 virkedager. Dette gjelder for
permitterte arbeidstakere som har
fått redusert arbeidstiden med minst
40 %. For andre gjelder det en
arbeidsgiverperiode på 15 virkedager.
Arbeidstakere kan maksimalt permitteres i 30 uker. Dette er en reduksjon
på hele 22 uker. Ved opphøret av permitteringen gjeninntrer arbeidsgivers
lønnsplikt og arbeidstakers arbeidsplikt. I perioden arbeidstakere er permitterte har de som hovedregel rett
til utbetaling av dagpenger fra NAV.
Dagpengesatsen baseres på arbeidstakernes lønn oppad begrenset til en
brutto årslønn tilsvarende seks ganger
folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er p.t. kr 79.216,-. Beløpet justeres vanligvis 1. mai hvert år.
Konsekvensene av de nye reglene er
en fordobling av arbeidsgiverens
lønnsutgifter og arbeidsgiveravgift.
Permitteringsperiodens vesentlig kortere maksimale lengde innebærer
også større sannsynlighet for at
arbeidsgiverne benytter oppsigelser i
stedet for permitteringer. Årsaken er
økt sannsynlighet for at permitteringer etterfølges av nedbemanninger
når permitteringsperioden forkortes
dramatisk. Å gjennomføre en permitteringsprosess etterfulgt av en nedbemanningsprosess er mer krevende
økonomisk og ressursmessig enn å
gjennomføre nedbemanningsprosessen med en gang. Flere slike negative
prosesser som etterfølger hverandre
skaper også økt utrygghet blant de
ansatte på arbeidsplassen.
Nærmere om
permitteringsinstituttet
Hovedavtalen mellom LO og NHO
Permitteringsreglene er i liten grad
basert på lovregler. Hovedsakelig er
permitteringsinstituttet utviklet gjennom tariffavtaler mellom partene i
arbeidslivet. Hovedavtalen mellom
LO og NHO er den mest sentrale.
Store deler av Hovedavtalens bestemmelser om permittering har etter
hvert blitt sedvane, og vil gjelde også
for de som ikke er bundet av den. Noe
annet kan imidlertid følge av annen
tariffavtale eller arbeidsreglement.
Permitteringsadgangen
Det kreves saklig grunn for å permittere arbeidstakere. Det er utelukkende bedriftsmessige forhold som
kan tilfredsstille kravet til saklig
grunn. Eksempler på saklig grunn kan
være nedgang i oppdrag, fulle lagre,
praktiske og faktiske arbeidshindringer og ulykker. Arbeidsgiver kan ikke
benytte permittering med begrunnelsen i måten arbeidstakere utfører sitt
arbeid på eller hvordan arbeidstakere
ellers overholder sine plikter som følger av arbeidsforholdet.
Utvelgelsesregler
I henhold til Hovedavtalen (LO og
NHO) skal ansiennitetsprinsippet
som utgangspunktet legges til grunn
ved utvelgelsen av arbeidstakerne
som permitteres. Fravik fra dette
utgangspunktet kan imidlertid skje på
bakgrunn av bedriftens saklige behov.
Bedrifter som ikke er bundet av
Hovedavtalen er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet. For disse bedriftene vil ansiennitet kun være et av
flere mulige kriterier for en saklig
utvelgelse. Kriterier for utvelgelsen
må vurderes individuelt for den
enkelte bedrift. Eksempler på utvelgelseskriterier er formell og reell
kompetanse, inntjeningspotensial på
kort og/eller lang sikt, kunderelasjoner, servicegrad, fleksibilitet, mfl.
Meldingsplikt, varslingsfrist og dagpenger
Arbeidsgiver skal gi melding til NAV
og arbeidstaker skal varsles skriftlig
minst 14 dager før iverksettelse av
permitteringen. I varslingsperioden
skal arbeidstaker arbeide og motta
lønn som vanlig.
Lønn og dagpenger ved permittering
Lov om lønnsplikt under permittering
regulerer arbeidsgivers plikt til å betale
lønn til arbeidstaker etter permitteringens iverksettelse – arbeidsgiverperioden. Denne utgjør nå 10 virkedager
for permitterte som har fått redusert
arbeidstiden med minst 40 % og 15
dager for andre. Lov om folketrygden,
kapittel 4, angir vilkårene for arbeidstakers rett til dagpenger.. Etter
arbeidsgiverperioden vil arbeidstaker
vanligvis ha krav på dagpenger fra
NAV. Arbeidstaker har imidlertid tre
ventedager etter arbeidsgiverperiodens
utløp før retten til utbetaling av dagpenger inntrer. Dette er å regne som
en egenandel. Hovedregelen er at dagpengeperioden maksimalt kan være på
26 uker. Forskriftsbestemmelser åpner
for en utvidelse av dagpengeperioden i
overenstemmelse med permitteringsperioden på totalt 30 uker.
Ferie- og sykefravær
Det er verdt å merke seg at avvikling
av ferie stopper virkningen av permit-
teringen, både i relasjon til arbeidsgiverperioden og den perioden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn.
Arbeidstaker skal ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien og dagpengene stoppes for samme periode.
Ved sykdom vil arbeidsgivers
utbetaling av sykepenger stoppe ved
tidspunktet for iverksettelsen av permitteringen for den som er sykemeldt. Arbeidstakeren vil motta dagpenger i stedet. I permitteringsperioden opprettholder arbeidstaker fulle
sykepengerettigheter. Dette medfører
at arbeidstakere som blir sykemeldt
etter at permitteringen ble iverksatt
får utbetalt sykepenger basert på dagpengesatsen.
Permitteringsperiodens utløp
og kortvarig behov for arbeid
Etter utløpet av permitteringsperioden har arbeidstaker både rett og
plikt til å gjenoppta arbeidet. Dette
gjelder også dersom arbeidsgiver har
behov for kortvarig arbeidskraft i permitteringsperioden. Blir arbeidstakeren gjeninntatt i mer enn seks uker,
vil videre permittering anses som ny
permittering med krav om ny varselfrist, arbeidsgiverperiode, og søknad
om dagpenger mv.
Hva hvis de dystre markedsutsiktene
for norsk eksportnæring innfris?
Til tross for at de nye reglene i større
grad legger opp til en lengre
lønnsplikt og en vesentlig reduksjon i
permitteringsperioden, vil en realisering av de dystre markedsutsiktene
for deler av norsk næringsliv trolig på
ny medføre en utvidelse av permitteringsperioden. Dette skjedde i 2009
og regelverket ble da tilpasset
arbeidsgivers og arbeidstakers behov
for forutsigbarhet i et svært vanskelig
økonomisk handelsmarked.
*Nettartikkel Dagens Næringsliv, 14.12.11
**Nettartikkel Dagens Næringsliv, 31.12.11
Juristkontakt 2 • 2012
51
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Et verdiskapende og inkluderende
kunnskapssamfunn
A
kademikerne har vedtatt en ny handlingsplan hvor
man har bestemt seg for å arbeide for et verdiskapende
og inkluderende kunnskapssamfunn. Som medlem av
Akademikerne støtter Juristforbundet helhjertet opp om
denne målsettingen. Akademikerne organiserer 13
fagforeninger som igjen organiserer de høyest utdannende
og mest kompetente arbeidstakerne i landet. Det er ingen
overdrivelse å si at Akademikerne organiserer den ekspertise
som er en forutsetning for at Norge som kunnskapssamfunn
skal lykkes. Landets fremste blant annet innen jus, økonomi,
medisin, teknologi, naturvitenskap og arkitektur er
organisert under Akademikerne. Når Akademikerne vedtar
en ny handlingsplan så er det derfor ikke bare en viktig
begivenhet for organisasjonen selv og dets medlemmer, men
også for samfunnet for øvrig. Her er fire områder:
F
orskning og utdanning: Ingebrigt Steen Jensen
understreket i sin tid viktigheten av å sette seg «store og
hårete mål», og man kan trygt si at Akademikerne har valgt
å følge denne oppfordringen. Men i tillegg til å sette seg
store mål på egne vegne, har man valgt også å sette listen
høyt i forholdet til samfunnet for øvrig. Akademikerne har
tatt mål av seg til å bidra til at norske breddeuniversiteter
kvalitativt skal ligge blant Europas beste. I tillegg skal
Universiteter og høyskoler være i forkant og møte
samfunnets behov for kunnskap. Videre ser man for seg at
Norge skal være blant Europas fem ledende nasjoner på
grunnopplæring, målt av relevante tester. I dag kan det virke
som om veien til disse målene er lang, men hvem skulle
være bedre egnet til å påvirke norske myndigheter og
andre premissleverandører til å arbeide for å nå disse
målene, enn nettopp Akademikerne? Hvis Norges skal
kunne opprettholde sin posisjon som et av verdens beste
land å leve i, også i tiden etter at vi kan støtte oss på
oljeinntekter er vi avhengig av å etablere oss som en
foregangsnasjon innenfor forskning og utdanning. Vi har et
godt stykke vei å gå, før vi når dette målet.
R
ammebetingelser for arbeids- og næringsliv:
Akademikerne vil arbeide for en næringspolitikk som
legger til rette for et innovativt, bærekraftig og
kunnskapsintensivt næringsliv. At humankapital ivaretas,
nasjonalt og internasjonalt, slik at den ikke tapes for
samfunnet. Videre vil vi arbeide for at offentlig sektor skal
være preget av nytenkning og innovasjon.
O
gså innenfor dette området viser Akademikerne
samfunnsansvar. Som samfunnets eksperter er det
viktig at vi har som målsetting en bedre fremtid for oss alle.
52
Juristkontakt 2 • 2012
Vi er i nøkkelposisjoner til å påvirke politikere og næringsliv
til å nå disse målene, for uten norske akademikere er
næringslivet dømt til å til ikke å nå opp i den internasjonale
konkurransen.
L
ønns- og inntektspolitikk: Her er man inne på et av
kjerneområdene for norske akademikere. Selvstendige
frie forhandlinger i samtlige sektorer, og forhandlinger på
lavest mulig kollektive nivå, er blant de viktigste sakene for
akademikere som arbeider i offentlig sektor. Dagens
lønnssystem favoriserer de med lav utdanning og tilsvarende
lav kompetanse, og bidrar til at offentlig ansatte norske
akademikere er blant de relativt sett dårligst betalte i den
vestlige verden. Videre vil man arbeide for et fleksibelt
pensjonssystem med mulighet for gode pensjonsordninger
for alle. En viktig sak for alle som en dag skal slutte å jobbe,
og gå over i pensjonistenes rekker.
A
rbeidsliv, velferd og helse: Her vil man arbeide for at
helsefremming og forebygging skal være høyt prioritert
på alle samfunnsområder, og en kvalitativt god helsetjeneste
som er lett tilgjengelig for alle. Dette er svært naturlige mål
for en hovedorganisasjon som rommer både Legeforeningen
og Psykologforeningen, men også for Juristforbundet er det
viktig å rette fokus på velferd og helse. I et av verdens
rikeste land er det forstemmende å se at mennesker dør på
venteliste til livsnødvendig behandling, og at eldgamle og
pleietrengende mennesker ikke får plass på sykehjem og
sykehus. Dette må det gjøres noe med, og det er derfor
viktig å sette fokus på problemene. Avslutningsvis vil man
arbeide for at velferdsforvaltningen skal være
brukerorientert, effektiv, trygg og bidra til inkludering og
sysselsetting.
N
orges Juristforbund har sin egen handlingsplan, og sine
egne målsettinger. Som en del av Akademikerne er det
imidlertid godt å se at vi har fått på
plass en overordnet handlingsplan
som setter fokus på viktige spørsmål, og at man gjennom denne
vil arbeide for et bedre samfunn
for oss alle. Som en del av dette
fellesskapet, vil vi gjøre vår del
for at disse «store og hårete
målene» blir en realitet, i en
ikke alt for fjern fremtid.
Curt A. Lier,
forbundsleder
i Norges Juristforbund
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Presisering
Juristkontakt nr. 1 for 2012 har på
sidene 20-21 et referat fra pressefrokosten i Høyesterett i januar i år. I tilknytning til at det i 2012 kan komme
nye saker med bakgrunn i terrorhandlingene 22. juli, er det der sagt at
Schei «avviser kontant enhver tanke
om at det blir behov for noen «settehøyesterett» fordi Høyesterett kan
regnes som fornærmet part i saken.»
Dette er en utlegning av det jeg sa
som går lenger enn det er dekning for.
Jeg sa at spørsmål om habilitet for
Høyesterett som sådan, i tilfelle er
noe retten i den aktuelle sak må ta
stilling til. Men jeg la til at det skal
åpenbart svært mye til for at Høyesteretts dommere samlet skal bli
ansett som inhabile i en sak. Jeg pekte
på vurderingsmomenter som her kan
komme inn, men trakk ingen konklusjon om hva som vil bli resultatet ved
en eventuell slik habilitetsavgjørelse.
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei
Rettshistorisk forening
Jens Evensen – kjenner vi juristen bak oljesuksessen?
”
Av Torvald C. Løchen
Glem ikke Jens Evensen når
vi snakker om delelinjen i
Barentshavet eller i det hele
tatt når vi snakker om at
kontinentalsokkelen utenfor
Norge ble undergitt norsk
suverenitet. Rettshistorisk
forening har bedt Ingolf Vislie snakke om Jens Evensen i
vårt møte den 6. mars.
Det var Jens Evensen som forhandlet
med Danmark og England om grensene i Nordsjøen og fikk lagt midtlinjeprinsippet til grunn lenge før betydningen gikk opp for folk flest. Her ligger mye av forutsetningen for dagens
oljesuksess og i det hele tatt rettsgrunnlaget for Norges oljerikdom.
Evensens kapasitet ble benyttet
internasjonalt da han ble visepresi-
Vi skal heller
ikke glemme innsatsen
som Norges advokat
i store internasjonale
rettssaker
Jens Evensen.
dent i FNs havrettskonferanse 197382 og ble med rette tillagt mye av
æren for «Havets grunnlov» i 1982.
Vi skal heller ikke glemme innsatsen som Norges advokat i store internasjonale rettssaker, som gullklausulsaken mot Frankrike ved Den internasjonale domstolen i Haag 1955 og
saken mot «oberstjuntaen» i Hellas
1967-69. Utenriksminister Lange
gjorde Evensen til sjef for rettsavdelingen i UD og senere fulgte mange
oppgaver i politikken, som forhandlingsleder mot EF i 1973, statsråd i
Handelsdepartementet 1974 og leder
for Havrettsavdelingen i UD 197579, og ikke å forglemme dommer i
Haag 1985-94.
Dette er bare et utvalg av Jens
Evensens engasjementer på så mange
områder, og det er viktig at han ikke
glemmes i nyere tider der aktuelle
saker står i daglig fokus. Derfor har
Rettshistorisk forening bedt Ingolf
Vislie snakke om Jens Evensen tirsdag
den 6. mars i møte hos advokatfirma
Steenstrup Stordrange i Haakon VII´s
gate 5, Oslo. Alle interesserte er velkomne og uten påmelding.
Juristkontakt 2 • 2012
53
Meninger | Fag | Debatt
Folkerett
Norge i krig
Av Gunnar Nerdrum, h.r. advokat Tromsø
Nato-operasjonen, som norske styrker var en del av,
utviklet seg til å støtte den
ene parten i en borgerkrig.
Det er neppe folkerettslig
hjemmel for eskaleringen
slik denne fant sted.
Militærjuristen
som vurderte
bombemål i Libya
Norge slapp 588 bomber
over Libya i løpet av
129 dager. I de 100 første
dagene ble de fleste av disse
bombemålene godkjent
av militærjurist
Per-Thore Bråthen.
Av Henrik Pryser Libell
Juristkontakt hadde i nr. 1/2012 et
interessant intervju med cand. jur. og
oberstløytnant Per-Thore Bråthen.
Han hadde som oppgave under krigsoperasjonene mot Libya å vurdere
om det påtenkte angrepsmål var «lovlig» etter folkeretten. Det vil si at det
i hovedsak var «militært», og at ikke
et sivilt nærvær eller risikoen for tap
av sivile var så stor at det var ulovlig
som angrepsmål etter Tilleggsprotokoll I til Génèvekonvensjonene, artikkel 52. Det er grunn til å være tilfreds
med at den militære ansvarlige har
trukket inn juridisk rådgivning. Det er
han også forpliktet til etter artikkel
87 i den samme protokollen.
Selv har jeg vært vernepliktig krigsadvokat siden 1981 for Troms landforsvar med tilliggende sjø- og luftmilitære enheter, senere omklassifisert
som 6 divisjon. Det meste av denne
tiden var jeg også sjefens militærjuridiske rådgiver, inntil rådgiverkorpset
ble skilt fra krigsadvokatene som en
egen kategori. Jeg har vært på mange
øvelser, hvor vi har vurdert tilsvarende
problemstillinger. Men det har alltid
gjeldt forsvaret av fedrelandet.
Dette var krig, - angrepskrig!
I artikkelen står det at norske fly
slapp 588 bomber. Det var naturligvis
døde og sårede, skader og ødeleggelser der bombene traff sine mål. Vi må
ikke glemme at krig er den mest
54
Juristkontakt 2 • 2012
(Reitan, Bodø)
På morgenmøtet klokken halv ni
24. mars i fjor fikk sjefsjurist oberstløytnant Per-Thore Bråthen ved
Forsvarets Operative Hovedkvarter
(FOH) ordre om å reise rett til den
amerikanske luftforsvarsbasen på
Ramstein i Tyskland for å rettslig vurdere bombemålene til norske jagerfly
i Libya. Først 100 dager senere var
han tilbake hos familien i Bodø.
I løpet av de 100 dagene hadde
Bråthen vurdert målene for bombene
de norske F16-flyene slapp over
Libya, før han ble avvekslet av en
annen militærjurist på slutten av operasjonen. Norge sendte seks F16-fly
til den NATO-ledede operasjonen
«Unified Protector» og den foregående amerikanskledede operasjonen
«Odyssey Dawn».
– Jeg ringte til samboeren min
som var på jobb, og ba henne om å
reise hjem og pakke ned uniformer og
noen småting som jeg trengte. Hun
slang alt i en bag, kjørte meg til flyplassen hvor vi tok farvel på ubestemt
tid, sier Bråthen til Juristkontakt når
han forteller om en juristjobb hvor
mye kan skje på kort tid.
– Klokken halv elleve satt jeg på
flyet på vei til Frankfurt og operasjon
Odyssey Dawn.
Men det plaget ham ikke.
– Dette er jobben jeg er satt til å
gjøre i Forsvaret, sier han og fortsetter:
– I operasjonene i Libya følte jeg
for alvor at alt jeg har trent på, kom
til nytte. Relevansen av oppgaven jeg
har som jurist i Forsvaret ble tydeligere for meg enn noen gang, forteller
42-åringen fra Drammen.
Bråthen utgjorde sammen med
kollegaene og veteranpilotene Hans
Jørgen Nordskog og Tore Svendsen,
det norske «Red Card Holder”-teamet
(RCH). Deres oppgave var å vurdere
NATOs foreslåtte mål.
– Og slik sikre at norske maktmidler ble benyttet i henhold til internasjonale og nasjonale rettslige rammer,
og i tråd med øvrige norske politiske
føringer. Særlig relevant i den sam-
menheng var tolkningen av om de
foreslåtte målene var innenfor det
rettslige mandatet for operasjonen,
Resolusjon 1973, fra FNs Sikkerhetsråd. Med unntak av retten til selvforsvar, er det kun FNs Sikkerhetsråd
som kan autorisere bruk av makt i
internasjonale relasjoner.
– Lovlige mål
– Mellomstatlig militær maktbruk er i
utgangspunktet ulovlig etter FN-pakten, og det med god grunn. Men noen
ganger er situasjonen likevel så prekær at maktbruk står igjen som den
eneste løsningen, og under forutsetningen av at Sikkerhetsrådet da autoriserer bruk av makt, så vil slik maktbruk både være legal og legitim, sier
oberstløytnanten.
Resolusjonen autoriserte opprettelsen av en våpenembargo og en flyforbudssone, i tillegg til å autorisere
maktbruk for å hindre Gadaffis
regime å angripe og utføre overgrep
på sin egen sivilbefolkning.
– Resolusjonen fastslo at styrkene
våre kunne ta «all necessary measures» for å forsvare sivilbefolkningen.
Men akkurat hva som ligger innenfor
denne ordlyden byr på mange juridiske vurderinger og utfordringer, sier
militærjuristen.
– Vi tolket det blant annet dit at
mandatet tillot oss å sette militære
kommandosentraler ut av funksjon.
”
Hun slang alt i en bag,
kjørte meg til flyplassen
hvor vi tok farvel
på ubestemt tid
Kommandosentraler ble derfor
sett på som lovlige mål. Likevel var
det visstnok under et NATO-angrep
at oberst Gadaffi og hans nærmeste
familie nesten ble drept fordi de
befant seg i et militært kommandoog kontrollsenter. NATO erklærte da
at Gadaffi selv ikke hadde vært målet
for aksjonen.
– Det var et militært kommandosenter. NATO hadde ingen forutsetning for å vite om Gadaffi oppholdt
seg der eller ikke, kommenterer
Bråthen i ettertid. Han noterte seg
også hvordan regimet så ut til å
utnytte saken.
– Jeg så på tv-bildene at det lå en
bokhylle i ruinene av der bomben
traff. Men for å si det sånn, hvis den
bokhyllen var der da bomben traff, så
hadde det ikke vært noe igjen av den.
Behov for jus
Forut for at Bråthen studerte jus, gikk
han befalskolen og arbeidet som befal
i Forsvaret. Han antar at det er en av
grunnene til at han ble oppfordret til
F16 klar til take off fra basen
på Souda Bay, Kreta
6
Juristkontakt 1 • 2012
”
Det er uklart
hvordan beslutningen
om å bruke norske
styrker i Libya ble
truffet
alvorlige forbrytelse¹. I det store
krigsforbrytertribunalet i Nürnberg i
1945-46 var det «forbrytelse mot freden», som var det prinsipale anklagepunkt. Det har Norge altså nå med
vårt flyvåpen vært med på. Få har stillet spørsmålet om det var riktig.
Dette har én side mot folkeretten og
én mot norsk statsrett. Etter folkeretten er krig bare tillatt i selvforsvar og
når krigshandlinger er autorisert av
Sikkerhetsrådet i FN. Her forelå det
en fullmakt fra Sikkerhetsrådet. Men
den gikk bare ut på å beskytte sivile.
Juristkontakt 1 • 2012
7
Juristkontakt 1/12.
Nato-operasjonen, som norske
styrker var en del av, gikk utover dette
og utviklet seg til å støtte den ene
parten i en borgerkrig. Det er neppe
folkerettslig hjemmel for eskaleringen
slik denne fant sted.
Da norske styrker deltok i bombingen av Serbia i 1999, var dette
klart folkerettsstridig. Krigshandlingene var ikke autorisert av Sikkerhetsrådet.
Norske interne regler ble heller
ikke fulgt denne gangen.
Etter grunnloven § 26 er det
«Kongen» som har kompetansen til å
«begynde Krig til Landets Forsvar».
Dette er altså et av Kongens såkalte
prerogativer, hvor det etterGrunnlovens tekst er han og ikke Stortinget
som bestemmer.
Men det gjelder bare «Landets
Forsvar». Angrep på andre land er
ikke omtalt. Det er et uklart spørsmål
Meninger | Fag | Debatt
i hvilken utstrekning norske militærstyrker, etter Grunnloven, i det hele
tatt kan anvendes utenlands i krigsoperasjoner som ikke kan henføres til
«Landets Forsvar». Et raskt gjennomsyn av sentrale bøker på statsrettens
område viser at spørsmålet har vært
lite behandlet. Krigshandlingene i
Libya kan ikke karakteriseres som forsvar av Norge, selv i aller videste forstand.
Det er i følge de statslærde også et
spørsmål om ikke også Stortinget, på
tross av Kongens prerogativ, likevel
må være med å samtykke i slike viktige spørsmål.²
”Kongen» betyr åpenbart Regjeringen. Denne saken ville åpenbart være
en «Sag av Vigtighed». Det betyr
behandling i Statsråd jfr. § 28, under
ledelse av Monarken og med saksbehandling som nærmere foreskrevet i
bestemmelsen.
Det er uklart hvordan beslutningen om å bruke norske styrker i Libya
ble truffet. Men det synes å ha vært
etter en «ringerunde» mellom sentrale
politikere. Noe vedtak i Statsråd på
Slottet var det i alle fall ikke før styrkene ble sendt ut av landet og satt i
kamp.
Det er all grunn til å være kritisk
til det som skjedde.
Jeg har i et innlegg i Klassekampen 16.11.2011 pekt på at Statsminister Jens Stoltenberg rettelig bør
stilles for Riksrett for det som har
skjedd. Trolig står forsvarsministeren i
samme stilling. De har brutt Grunnlovens saksbehandlingsregler i en sak
av ytterste viktighet. Etter § 11 i lov
om ansvar for handlinger som påtales
ved Riksrett fra 1932 skal de da rettelig stilles for denne domstolen.
Det hjelper lite med juridisk veiledning for de militære, når krigshandlingene selv er ulovlige.
1) Ståle Eskeland: «De mest alvorlige
forbrytelser», 2011
2) Helseth og Stordrange: «Norsk statsforfatningsrett», 1998, side 282 med
videre henvisninger
Skatterett
Formuebeskatning
Av Geir Larsen, cand.jur.
Den norske formuebeskatningen synes å ha begått de
samme feil som i de fleste
andre vestlige land.
Etter skatteloven av 1999 kapittel 4
med plenarvedtak er formueskatten
for 2012 0,4 % for alle skatteytere. Vi
husker fra media at den kjente amerikanske investoren Warren Buffet, i
fjor, klandret amerikanske myndigheter for å kreve for lite skatt av de
super-rike. Det han muligens argumenterer for er at det etableres et
progressivt skattesystem for beskatning av formue.
Etter min mening burde vi hatt
det samme i Norge hvor formuer, la
oss si, over 50 millioner norske kroner
skattes hardere enn formuer som er
mindre. Vi kunne også hatt en milliardskatt som gav toppskatt på formuer over 1 milliard norske kroner.
Man skulle tro at vi i skattelandet
Norge hadde innført en slik ordning
for lenge siden, men det har muligens
sammenheng med at vi ikke ønsker å
dobbelbeskatte, det vil si at penger
som allerede er skattet over skal
slippe re-beskatning. Det typiske
eksempelet på dobbelbeskatning er
fjorårets arbeidsinntekt som blir årets
formueskatt subjekt.
Etter min mening vitner slik tenkning om en lite dynamisk skatteforståelse. For utgangspunktet er nemlig
at de som har mye skal bidra med
mer. Så enkelt er det. Jeg tror de fleste
blir overrasket over at en person med
850 tusen norske kroner i formue
betaler samme prosentandel formueskatt (0,4 %) som en person med
850 millioner norske kroner i formue.
Den enorme kjøpekraften og økonomiske tryggheten som en multimillionær har i forhold til andre i samfunnet er noe han etter manges
mening bør betale for. Samfunnet har
ikke råd til å fø på slike kanoner dersom de ikke til en viss grad deler med
seg. Og det skal vi lage et skattesystem som skal hjelpe dem med.
Juristkontakt 2 • 2012
55
Juss-Buss kommenterer
Rettshjelp ut på gata
D
seg av førstelinjetjenesten hadde inntekt over 400 000 kr. Til sammenligning hadde vår gjennomsnittsklient i
2010 en inntekt på under 200 000.
Mange av sakene i Buskerud dreide seg
om arv og fast eiendom. Dette er ikke
problemer utsatte grupper sliter med.
et er ikke nok å sitte tilbakelent
og vente på at folk skal komme
til rettshjelptilbudet. Den offentlige
rettshjelpa må ut av kontorene og
oppsøke dem som har behov for den
der de holder til.
J
uss-Buss ble startet opp for førti år
siden som en reaksjon på et utilstrekkelig offentlig rettshjelptilbud og
siden da har vi kjempet for en god
offentlig rettshjelpsordning. Det vi
ønsker er en offentlig rettshjelp som
er så bra at det ikke lenger er noe
behov for oss.
H
elt siden arbeidet med rettshjelploven startet på slutten av syttitallet har vi pekt på at den offentlige
ordningen er nødt til å ha et oppsøkende perspektiv. De som har det
største behovet for rettshjelp vet sjelden hvilke rettigheter de har, og hvor
de skal gå for å få hjelp. Dette var
bakgrunnen for at vi skaffet oss en
buss, og kjørte rettshjelpa ut dit
behovet var størst.
I
2009 kom Justisdepartementet
med en ny stortingsmelding om
offentlig rettshjelp. I meldinga framheves det at et godt rettshjelptilbud
er viktig for å ivareta rettsikkerheten
V
til utsatte grupper i samfunnet og at
det er et viktig tiltak mot fattigdom.
En av de største nyvinningene i meldinga er forslaget om førstelinjetjenesten. Tanken er å etablere et lavterskeltilbud der man i løpet av en gratis
halvtimes konsultasjon kan få avklart
om man har et juridisk problem, få
svar på spørsmål og få vite hvordan
man kan gå fram videre.
V
i i Juss-Buss har vært positive til
forslaget om førstelinjetjeneste og
har fulgt nøye med på pilotprosjektet i
Buskerud. Det vi ser er at fraværet av
oppsøkende virksomhet gjør at rettshjelpa ikke hjelper de som trenger den
mest. Statistikk fra fylkesmannen i Buskerud viste at 60 % av de som benyttet
Gå ikke glipp av årets duell!
Hva er rett?
Hans Petter Graver mot Eivind Smith
56
Juristkontakt 2 • 2012
år erfaring er at for noen er
veien inn til rettshjelperens kontor lang. En offentlig rettshjelptjeneste vil aldri være god nok så lenge
den kun sitter og venter på at brukerne skal komme inn døra. Når vi i
Juss-Buss er ute i fengsel, på voksenopplæringa eller på fattighuset møter
vi mennesker som har fått avslag på
sosialhjelp de har krav på, mangler
lønn de skulle fått utbetalt eller har
gjeld de ikke får rydda opp i. Målet
for den offentlige rettshjelpa må være
å nå disse. Det kan man aldri gjøre
uten at rettshjelpa reiser seg opp og
kommer seg ut døra. Det vil være en
feil prioritering av ressurser å ende
opp med en offentlig rettshjelp som
bare hjelper velbemidlede klienter
med rådgivning om arv, eller rydder
opp i nabokrangler om treet i hagen,
samtidig som det utenfor kontoret er
et stort udekket rettshjelpbehov.
Ole Magnus Drægni, Juss-Buss
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Kurs for tillitsvalgte
Kurskalender 2012
Kommunikasjon
for påvirkning
Kurstittel: Kommunikasjon for påvirkning
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Mandag 21. mai 2012 kl. 10.00
Til: Tirsdag 22. mai 2012 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2012659
Som tillitsvalgt sjonglerer du mange roller
– og kommuniserer både på formelle og
uformelle arenaer. Hvilke sammenhenger du
velger å være aktiv i, valg av form, og hvilke
budskap du bruker, avgjør om du får
gjennomslag.
Kurset «Kommunikasjon for påvirkning» gir deg økt
bevissthet om hvordan du kan bruke kommunikasjon
for å nå dine mål. Kurset skal bidra til at du får flere
strenger å spille på som tillitsvalgt.
Deltakelse og opphold på enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 2. april 2012.
Endringsprosesser i offentlig sektor
7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent
for kommunal sektor og Spekter-Helse
Forhandlingsteknikk
16.-17. februar, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer I
26.-27. mars, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte I alle sektorer
Tillitsvalgtes rolle
16. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten
17.-18. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon for påvirkning
21.-22. mai, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
5.-7. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent
for kommunal sektor og Spekter-Helse
Økonomiforståelse
17.-18.september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Forhandlingsteknikk
20.-21. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kommunikasjon for påvirkning
15.–16. oktober, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
1.-2. november, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
15.-16. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Konflikthåndtering
19.-20. desember, Clarion Hotell Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected]
Tlf. 22 03 50 09
NORGES JURISTFORBUND
P RI VAT
OSLO
TINGRETT
Vi holder til i gode
lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes
av sorenskriver og er
inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Dommerfullmektig
Larhammer Aarseth Advokatfirma AS
MNA
Oslo tingrett har ledig flere engasjementer
som dommerfullmektig. Engasjementene
er for to år med mulighet for forlengelse.
Larhammer Aarseth Advokatfirma AS yter juridiske tjenester
til små og mellomstore bedrifter, kommuner og offentlig
­forvaltning samt til privatpersoner. Vi holder til i Molde
­sentrum, og består av fire advokater samt to kontormed­
arbeidere. Se mer om oss på www.eurojuris.no/molde.
Vi kan tilby store faglige utfordringer
ved en hektisk og hyggelig arbeidsplass.
Full søknadstekst finner du på
www.jobbnorge.no (Idnr. 80977)
og www.domstol.no
Jobbnorge.no
Oslo tingrett er
landets største domstol med ca 100
dommere og dommerfullmektiger og 130
saksbehandlere.
Søknadsfrist 29.02.2012
Dommerfullmektig
Ved Rana tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig
med tiltredelse etter nærmere avtale.
Rana tingrett dekker seks kommuner på Nord-Helgeland med
36 ooo innbyggere. Domstolen holder til i nye og flotte lokaler
sentralt i Mo i Rana. Naturomgivelsene byr på alt fra ekstremsport til roligere former for aktiviteter. Byen er Nord-Norges
tredje største og byr på et utbredt natur- og kulturliv. Her
­finner du en trygg by for familien og samtidig en spennende
by i stadig utvikling.
Rana tingrett er en fullfaglig domstol med sorenskriver,
en tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og fem saks­
behandlere.
Larhammer Aarseth Advokatfirma er tilknyttet Eurojuris
Norge AS som består av 13 norske advokatfirmaer. Eurojuris
Norge er del av en europeisk sammenslutning av totalt
650 firma i 40 land.
Eurojuris Norge AS inngikk i fjor høst en avtale med Nærings­
livets Hovedorganisasjon om levering av næringsjuridiske
­tjenester til NHOs medlemmer, som i Møre og Romsdal
­omfatter ca 1300 bedrifter.
Vi har behov for å utvide, og søker derfor
Advokat - advokatfullmektig
Vi tilbyr utfordrende og allsidig arbeid med gode
­muligheter for prosedyre for domstolene. Det vil bli
lagt vekt på gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne
og sosiale egenskaper.
Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat
Helge Aarseth på telefon 71 19 16 00.
Skriftlig søknad sendes innen 10. mars 2012 til
Larhammer Aarseth Advokatfirma AS,
Pb. 248, 6401 Molde, [email protected]
Vi kan tilby allsidig praksis og interessante arbeidsoppgaver
i et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Omfattende saksmengde og stor variasjon i sakstyper gir mulighet for bred
­faglig og personlig utvikling.
Vi ønsker oss en engasjert og reflektert dommerfullmektig
som er fleksibel og som har høy arbeidskapasitet. Gode
faglige og sosiale kvalifikasjoner er viktig for oss.
Ansettelse skjer etter dommerfullmektigavtalen. Det vil bli
innhentet uttømmende politiattest. Nærmere opplysninger
fås ved henvendelse til sorenskriver Fredrik Meyer eller
tingrettsdommer Rolf Selfors, tlf. 75 43 17 40.
Informasjon om domstolene finnes på www.domstol.no
med henvisning til Rana tingretts nettsider.
Søknad sendes til
Rana tingrett, postboks 1024, 8602 Mo i Rana
eller til e-postadr. [email protected]
Søknadsfrist er 14. mars 2012.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca 370
medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. Organisasjonen har 13 juridiske og 4 administrative
seksjoner, samt ca 30 nemndledere og ca 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
NEMNDLEDERE
UNE er Norges største juristarbeidsplass der menneskerettigheter, jus, landkunnskap og enkeltmennesket står sentralt.
Stillingen som nemndleder har en dommerlignende funksjon, knyttet til UNE som uavhengig forvaltningsorgan.
Nemndledere har etter loven dels selvstendig vedtaksmyndighet, dels myndighet til å beslutte at en sak skal avgjøres
i nemndmøte, der vedtak treffes av en nemndleder sammen med to nemndmedlemmer.
Vi tilbyr arbeidsoppgaver med et internasjonalt tilsnitt og mennekerettighetsperspektiv i et engasjert og tverrfaglig miljø
med høy kompetanse.
Til følgende arbeidsoppgaver søker vi nå inntil re nye nemndledere:
• Avgjørelse av klagesaker etter utlendingsloven og statsborgerloven
• Ledelse av nemndmøter der oppnevnte nemndmedlemmer (lekfolk) deltar og klager med advokat er til stede
• Arbeid med faglige problemstillinger bl.a. knyttet til rettssikkerhet, menneskerettigheter og likebehandling
Søknadsfrist 5. mars 2012
For ytterligere informasjon om stillingene, se: www.une.no
domstoL
adminiStraSjonEn
Ledige dommerembeter
• Embetesomlagdommerog
konstitusjonsomlagmann
vedEidsivatinglagmannsrett
Fullstendig utlysing, med blant
annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:7.mars2012
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Rådgiver – jurist (vikariat)
Avdeling for sikkerhetspolitikk
Jobbnorge.no
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Til Seksjon for internasjonal og operasjonell rett søker
vi en jurist for et års vikariat med mulighet for for­
lengelse. Hovedområder for stillingen er folkerett
i væpnede konflikter, menneskerettigheter, havrett,
internasjonal luftrett og annen relevant folkerett knyttet
til Forsvarets internasjonale og operative virksomhet.
Vi søker en jurist med god helhetsforståelse og dybde­
kompetanse innen internasjonal humanitær rett. Rele­
vant spesialutdanning og kunnskap om militæroperativ
tjeneste vil bli vektlagt.
Se fullstendig utlysning og søk stillingen på
www.regjeringen.no/fd
Søknadsfrist: 28. februar 2012
Fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker,
Trøndelag
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et fritt­
stående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om
­barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgs­
tjenester m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen
dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentral­
enheten for fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD.
Fylkesnemnda i Trøndelag har ledig fast stilling som:
Fylkesnemndsleder (jurist),
kontorsted Trondheim
Søkere må ha juridisk embetseksamen/ universitets­
graden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle
­kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring.
Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid,
kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for
­stillingen. Politiattest må fremlegges.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings­
evne, og evne til å arbeide under press. Noe reisevirk­
somhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk­
somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig
bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
­gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning, og rekruttere personer med
­innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for
tiden A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket
­innskudd til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås
ved hen­vendelse til:
Daglig leder Liv Myklebost Marum, tlf. 73199432.
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf. 22003958.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder
Trøndelag» sendes innen 1.3.2012 via
www.jobbnorge.no. Jobbnorge-ID: 80798
Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse
og arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk
­skjemaet.
Tiltredelse snarest/etter avtale.
Dommerfullmektig
Ved Alstahaug tingrett er det ledig 1 fast stilling som
­dommerfullmektig og et vikariat ut året med mulighet for
forlengelse, begge med tiltredelse i april 2012. Domstolen
består av 9 medarbeidere, fordelt på 3 dommere og 5 saks­
behandlere.
Kontoret ligger i Sandnessjøen, men har også fast rettssal
i Mosjøen. Søkere må derfor disponere egen bil.
Domstolen er fullfaglig. Vi kan tilby faglige utfordringer
i form av stor variasjon i sakstyper, samt et nært samarbeid
med alle dine kollegaer. Domstolen legger betydelig vekt
på høy kvalitet og effektivitet i vårt arbeid, og god service
overfor alle brukere av domstolens tjenester. Stillingen vil gi
deg gode muligheter for både faglig og personlig utvikling.
Vi søker en medarbeider med gode faglige kvalifikasjoner,
og ønsker helst at du i tillegg har relevant arbeidserfaring.
Du må kunne arbeide selvstendig og framstå løsningsorien­
tert. God skriftlig og muntlig framstillingsevne er nødvendig
i stillingen.
Domstolen legger vekt på bredde og mangfold i arbeids­
miljøet, og vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke
uavhengig av alder, kjønn og etnisitet.
Det vil bli utarbeidet offentlig søkerliste. Det henvises
i denne sammenheng til offentleglova § 25, 2. ledd,
­vedrørende mulighet for å bli unntatt fra søkerlista.
For alle dommerfullmektiger blir det innhentet politiattest.
Ansettelsesvilkår etter gjeldende dommerfullmektigavtale,
med oppstartslønn i ltr. 49. Lønnsøkning deretter i henhold
til tjenestetid.
Dersom du har spørsmål om stillingen og domstolen,
­henvises til domstolleder Geir Indal eller førstekonsulent
May-Britt Lavre, tlf 75 43 17 80.
Generelle opplysninger om domstolene finner du på
www.domstol.no.
Søknadsfristen er 15.03.2012, og vi ber om at du sender
din søknad per post til Alstahaug tingrett, postboks 44,
8801 Sandnessjøen eller på e-post til
[email protected].
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Vi søker advokater/
adv.fullmektiger
KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker nå
etter flere advokater/adv.fullmektiger.
Dersom du har det lille ekstra og motiveres
av å prestere, vil du trives hos oss.
Nå søker vi kolleger med erfaring innenfor
skatt, avgift og selskapsrett,
til våre kontorer i:
Oslo, Bergen, Bodø, Haugesund,
Kristiansand, Stavanger og Vestfold
For søknad og mer informasjon:
kpmg.no
rge
r hele jus-No
vMagasinet fo
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Erfaring fra offentlig virksomhet er en fordel. Den som får
stillingen skal arbeide svært selvstendig og tett opp mot
ledere og saksbehandlere uten juridisk kompetanse, og må
være personlig egnet til stillingen. Personlig egnethet vekt­
legges ved tilsetting.
Norsk filminstitutt er statens for­valtningsorgan på filmområdet,
underlagt Kulturdepartementet. ­Instituttet forvalter de statlige
virkemidlene på disse områdene: utvikling, produksjon, distri­
busjon og ­lansering, i tillegg til filmkultur. Vi holder til i Filmens
Hus i Dronningens gate 16 i Oslo – et samlingssted for film­
forvaltning, filmbransje og publikum.
JURIST – ETT ÅRS VIKARIAT MED
MULIGHET FOR FORLENGELSE
Vår jurist skal ha permisjon og vi søker hennes vikar.
Foreløpig er vikariatet for ett år, men det er mulighet for
forlengelse. Tiltredelse etter avtale.
Instituttet har svært interessante og utfordrende oppgaver
innen et felt som er preget av internasjonale forhold og i
rask teknologisk utvikling.
Personen vi søker skal arbeide med juridiske oppgaver innen­
for alle arbeidsområdene til instituttet, med særlig vekt på
tolkning av gjeldende regelverk for tilskuddsforvaltningen,
saksbehandling av klagesaker, utforming av regelverk på
området, samt generell og konkret veiledning i forvaltnings­
rettslige prinsipper og bestemmelser. Det kan også oppstå
problemstillinger knyttet til offentlige anbudsregler, kontrakts­
forhold, arbeidsrett/personal, og opphavsrett. Den som får
stillingen vil ha stor mulighet for å forme sin egen arbeids­
hverdag, og til selv å fylle stillingen med arbeidsoppgaver.
Vi tilbyr:
• Medlemskap i Statens pensjonskasse med gode låneog pensjonsbetingelser (pliktig medlemstrekk på 2%
fra bruttolønn)
• Fleksibel arbeidstid
• Lønn i henhold til statens lønnsregulativ.
Stillingen innplasseres som rådgiver i SKO 1434,
ltr. 55 – 60/seniorrådgiver i SKO 1364, ltr. 58 – 65,
avhengig av kvalifikasjoner. For spesielt kvalifiserte
søkere kan det vurderes høyere lønn. For stilling som
seniorråd­giver kreves det omfattende erfaring fra
relevant juridisk arbeid.
Norsk filminstitutt er en IA-virksomhet og har et personal­
politisk mål om å oppnå en balansert alders- kultur- og
kjønnssammensetning. Vi oppfordrer personer med minori­
tetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne til
å søke.
Dersom du ønsker å reservere deg fra oppføring på
­offentlig søkerliste, må dette begrunnes i søknaden.
­Opplysninger kan bli offentliggjort selv om du har bedt
om ikke å bli oppført på søkerlisten, jfr. offentlighetsloven
§ 25. Søkere vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon
ikke tas til følge.
Spørsmål om stillingen kan rettes til jurist
Tone Bjellaanes på telefon 22 47 45 68/ 98 88 98 31
Juristen vil også arbeide tett opp mot Kulturdepartementet. eller e-post [email protected], eller direktør Nina Refseth
på telefon 22 47 45 45 eller e-post [email protected].
Vi søker en person med:
• Juridisk embetseksamen/ master i rettsvitenskap
• Interesse for forvaltningsrett og EØS-rett, herunder
offentlighetsloven og statsstøttereglene, evt. lov om
offentlige anskaffelser
• Interesse for nye medier, film og opphavsrett
• Analytisk kapasitet
• Gode samarbeidsevner
• Stor grad av selvstendighet og evne til å arbeide strukturert
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Send søknad med CV og kopier av attester og vitnemål
som e-post til [email protected] eller per brev til
Norsk filminstitutt, boks 482 Sentrum, 0105 Oslo
innen 2. mars 2012. Merk søknaden «jurist».
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Kommuneadvokaten i Drammensregionen betjener kommunene Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande og
Svelvik. Kommuneadvokaten er eierkommunenes prosessfullmektig for domstolene og fylkesnemnda. Kontoret er en
sentral rådgiver for den administrative og politiske ledelsen i kommunene. Vi har kontorer i Drammen rådhus.
Kommuneadvokaten i Drammensregionen
Ledige stillinger som advokat / advokatfullmektig
Vi skal utvide bemanningen, og søker etter dyktige
advokater/ advokatfullmektiger.
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema
finnes på: www.drammen.kommune.no/jobb
Vi kan tilby:
• Spennende og varierte faglige utfordringer, herunder prosedyre
• Deltagelse og innsikt i en samfunnsmessig viktig virksomhet
• Konkurransedyktige betingelser
• Et godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer
Søknadsfrist: 28.03.2012
Advokat/ advokatfullmektig
Vi søker en advokat eller advokatfullmektig til vårt kontor på Lillehammer.
Kontoret består i dag av fire advokater.Vi bistår private, næringsdrivende
og offentlige etater innen de fleste rettsområder. Tvisteløsning og
prosedyre er en sentral del av vårt arbeid.
Vi ønsker særlig å ansette noen med erfaring som advokat, påtalejurist eller
dommer, men også nyutdannede jurister med god faglig kompetanse vil bli
vurdert.Vi legger vekt på at nye medarbeidere skal passe inn i vårt sosiale og
faglige miljø. Arbeidsoppgaver vil være varierte og utfordrende. De vil til en viss
grad tilpasses den enkeltes erfaring og interesser, men det må påregnes at en
del av arbeidet vil være knyttet til tvisteløsning og prosedyre.
For nærmere opplysninger kontakt advokat Christian Wefling eller
advokat Werner Forr Nystuen på tlf 61 25 79 00.
Søknad og CV sendes snarest og senest innen 12. mars 2012 til
Advokatene Stavrum, Nystuen, Bøen & Wefling, Spinnerivn 7,
2615 Lillehammer eller til [email protected].
Advokatene
Stavrum, Nystuen, Bøen & Wefling DA
Spinnerivn 7, 2615 Lillehammer, tlf 61 25 79 00,
www.stavrum.as
83 x 83 mm
ele jus-Norge
rh
vMagasinet fo
Kontaktperson:
Kommuneadvokat Bård Nordby
Telefon: 32 04 68 38/ 926 49 202
Medietilsynet
er rådgivende
organ for
Kulturdepartementet i
Medietilsynet
er rådgivende
organ
har
etter film- og videogramloven,
kringkastingslo
foroppgaver
Kulturdepartementet
i mediesaker.
medieeierskapsloven. Blant oppgavene er å bidra til trygg m
T
­
ilsynet
har
oppgaver
etter
filmog
unge, sette aldersgrenser på film, fordele mediestøtte, føre ti
­videogramloven,
kringkastingsloven
med
markeds- og eierforhold
i media. Tilsynet holder til sent
oglagmedieeierskapsloven.
Blant
om
50 medarbeidere.
oppgavene er å bidra til trygg medie­
bruk for barn og unge, sette alders­
grenser på film, fordele mediestøtte,
føre tilsyn med kringkasting og med markeds- og eierforhold
i media. ­Tilsynet holder til sentralt i Fredrikstad og har om
Er
du jurist med interesse for medieregulerin
lag 50 medarbeidere.
Medietilsynet søker
Medietilsynet
søker Seniorrådgiver ref. nr. 2012/K2
Vikariat(er) med mulighet for forlengelse/fast ansettelse
Førstekonsulent/rådgiver ref. nr. 2012/K1
Arbeidsoppgaver:
Vikariater med mulighet for forlengelse/fast ansettelse
 Bistand i juridiske problemstillinger knyttet til forvaltni
til saksbehandling
(forvaltningsloven
og offentleglova)
Seniorrådgiver
ref. nr.
2012/K2

Bistand
i
juridiske
problemstillinger
knyttet
til kringkast
Vikariat(er) med mulighet for forlengelse/fast ansettelse
medieeierskapsloven
 Planlegging
og på
utarbeidelse
av beslutningsgrunnlag
Annonsen
finner du
www.medietilsynet.no
 Oppfølging av tilsynsmetodikk på Medietilsynets arbeids
Søknadsfrist:
6. mars
2012
 Planlegging
og oppfølging
av tilsynsvirksomhet
 Regelverksutvikling på fagfeltet
 Kontakt med og veiledning overfor medieaktører og publi
 Pådriver og ressursperson for kompetansebygging på fag
 Veiledningsansvar på fagfeltet
 Juridiske vurderinger i andre saker på Medietilsynets ar
Kvalifikasjonskrav:
 Juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap
 Godt juridisk skjønn
 God samfunnsforståelse
 Gode analytiske evner
 Gode formuleringsevner skriftlig og muntlig
 Erfaring fra offentlig virksomhet
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Krav til personlige egenskaper
 Selvstendig vurderingsevne og evne til flerfaglig samarb
 Innsatsvilje og god selvledelsesevne
 Evne til flerfaglig samarbeid
 Gode kommunikasjonsegenskaper
 Kvalitetsbevissthet og nøyaktighet
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
01.04.1927, Erik Sølberg sorenskriver
80 år
05.03.1932, Emil Didrichsen, advokat/
lektor
75 år
06.03.1937, Erling Magnar Kaurin,
rådgiver
11.03.1937, Kaare E. Borch, advokat
29.03.1937, Arne Fredriksen, rådgiver
30.03.1937, Johan Christian Bull,
høyesterettsadvokat, Advokatfirma
Bull ANS
30.03.1937, Helge Olav Fugelsøy,
tingrettsdommer
70 år
05.03.1942, Peter Jacob Tronslin,
spesialrådgiver
06.03.1942, Ingunn Anna Aarbakke,
tingrettsdommer
09.03.1942, Kari Lorentz,
utdanningsdirektør
13.03.1942, Johan William Sverdrup,
advokat
18.03.1942, Kjell Buer, førstelagmann,
Frostating lagmannsrett
19.03.1942, Erik B. Lund, sorenskriver,
Eiker, Modum og Sigdal tingrett
19.03.1942, Kari Hartmann, advokat
30.03.1942, Bjørn Ketil Evje, advokat,
Fri Rettshjelp
01.04.1942, Magne Spilde, lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
60 år
02.03.1952, Lars Sigurd Valvatne,
ambassaderåd, Utenriksdepartementet
04.03.1952, Ole Jacob Olsen, konsulent,
Sandefjord kommune
05.03.1952, Hans Kr. Trægde, cand.jur.
09.03.1952, Terje Bernum, advokat,
Tschudi & Malling Eiendom A/S
13.03.1952, Niels Selmer Schweigaard,
advokat, Statoil ASA
13.03.1952, Jarle A. Hansen, dir strategi
og info, Norges Sildesalgslag
13.03.1952, Hans Erik Børresen,
underdirektør, Fornyings,administrasjons- og
kirkedepartementet
16.03.1952, Sigurd Fahlstrøm,
spesialkonsulent, Bærum kommune
- Planjuridisk enhet
17.03.1952, Ragnhild Wiborg, rådgiver,
Finanstilsynet
19.03.1952, Kristin Os, seniorskattejurist,
Skattedirektoratet - Oslo
19.03.1952, Elisabeth Barsett,
underdirektør, Justis- og
beredskapsdepartementet
22.03.1952, Geir Engebretsen,
sorenskriver, Oslo tingrett
64
Juristkontakt 2 • 2012
24.03.1952, Arvid Dahm, partner,
Advokatfirma Storeng, Beck & Due
Lund ANS
26.03.1952, Tore Ising, avdelingsdirektør,
Miljøverndepartementet
27.03.1952, Even Rudberg, seksjonssjef,
Oslo kommune - Byrådsavdeling for
finans og næring
29.03.1952, Ole Fredrik Hienn, advokat,
Hurtigruten ASA
50 år
04.03.1962, Einar Stahl, politiinspektør,
Politidirektoratet
06.03.1962, Katharina Maria Nagy,
advokat, Politiets data- og
materielltjeneste
09.03.1962, Nina Christin Hverven,
spesialrådgiver, Bærum kommune
- Eiendom
12.03.1962, Hege Westheim,
seniorskattejurist, Skatt Øst - Oslo
12.03.1962, Stein Johnsen, advokat, NHO
Service
15.03.1962, Frode Berntsen, advokat,
Næringslivets Hovedorganisasjon
Innlandet
16.03.1962, Jo-Bjørner Haugen, rådgiver,
Fylkesmannen i Oppland
19.03.1962, Gaute Sivertsen,
underdirektør, Nærings- og
handelsdepartementet
20.03.1962, Kari Hjelle,
seniorskattejurist, Skatt Øst Lillehammer
20.03.1962, Gunnar Løvland, rådgiver,
Stortinget
21.03.1962, Anne Gro Aanensen Kleven,
tingrettsdommer, Aust-Agder tingrett
21.03.1962, Jarle Wikdahl, politiadvokat,
Sør-Trøndelag politidistrikt
22.03.1962, Marit Bull-Larsen Blix,
Codan Forsikring Norge NUF
22.03.1962, Per Helge Stoveland,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
- Oslo
22.03.1962, Jon Martin Jonsmoen,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
- Oslo
23.03.1962, Erik Dahl, byombud, Bergen
kommune
25.03.1962, Gro Gaarder, kontorsjef,
Bergen kommune
30.03.1962, Fred Arne Hjetland, advokat,
Advokatene Hjetland og Andersen
02.04.1962, Terje Digranes, rådgiver,
Fiskeri- og kystdepartementet
Ansettelser og utnevnelser
Aasbrenn, Gjermund, advokatfullmektig,
Arntzen de Besche Advokatfirma
Trondheim AS
Abrahamsen, Hege Grønsberg,
dommerfullmektig, Oslo tingrett
Almbakk, Bernt, rådgiver, Ski kommune
Andersson, Silvelin, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Hjort DA
Arnesen, Frode, advokatfullmektig,
Forbrukeradvokaten
Berget, Mette, advokatfullmektig,
PersonskadeAdvokat1.no AS
Bergheim, Cathrine Løken,
tingrettsdommer, Sandefjord tingrett
Bodsberg, Hanna, rådgiver, NORAD
Bogsti, Anborg, advokat, Ringsaker
kommune
Brox, Magnus, advokat, Advokatfirma
DLA Piper Norway DA
Buer, Christine, advokat, Advokatfirmaet
Schjødt AS
Carlsen, Marit Bliksås,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Schjødt AS
Dahm, Arvid, partner, Advokatfirma
Storeng, Beck & Due Lund ANS
Dale, Bjørn K., juridisk direktør/advokat,
DNO International ASA
Damhaug, Sanna, Nordvik & Partners
Eiendomsmegling, Bygdøy Alle
Dietzel, Nina Elise, førstekonsulent,
Forbrukerombudet
Dohrmann, Ruth Cecilie Rygg,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Dystebakken, Karoline, rådgiver,
Arbeidstilsynet Østfold og Akershus,
Moss
Eide, Linda Ellefsen, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Elden DA
Ekeland, Vigdis A., rådgiver, Lørenskog
kommune
Femoen, Dan, rettshjelper, Riksdekkende
Rettshjelp
Gjerde, Christian, advokat,
Advokatfirmaet Hammervoll & Co DA
Granberg, Pål, advokatfullmektig,
Advokatene Enoksen & Steiro
Hagen, Evy Ann, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Owe Halvorsen & Co
AS
Hallén-Hasaas, Terese, advokat, Kluge
Advokatfirma DA
Haug, Magnus Røysem, advokat,
Advokatfirmaet Schjødt AS
Hauger, Bård Bergem, advokat, Advokat
Bård B. Hauger
Hermansen, Camilla, advokat, Elkjøp
Nordic AS
Horgen, Tove Bergh, advokat, Advokat
Tove Bergh Horgen
Høivik, Walter, tingrettsdommer,
Fjordane tingrett
Høye, Martin Olsen, advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Istad, Wilhelm, juridisk rådgiver,
Fylkesmannen i Finnmark
Jakobsen, Aslak Hovland, advokat,
Nesodden kommune
Jenssen, Merete, universitetslektor,
Universitetet i Tromsø, Det juridiske
fakultet
Johnsen, Mats Nygard,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen
Jorang, Bjørn-André, juridisk rådgiver,
Oslo kommune - Barne- og
familieetaten
Kaasbøll, Helge Johan, kst
tingrettsdommer, Namdal tingrett
Kallerud, Knut Herbrand,
høyesterettsdommer, Norges
Høyesterett
Karlsen, Karl Laurits Haug,
advokatfullmektig, Stavanger
kommune - Kommuneadvokaten
Kjærstad, Håvard, advokat, Advokatfirma
DLA Piper Norway DA
Kleppestø, Audun, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA
Kvendbø, Tonje Janet Bae, advokat,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Langlete, Nils Ingulf, advokat, NESO
Levernes, Bente, advokat, KLP
Skadeforsikring AS
Lie, Sverre Olaf, advokatfullmektig,
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS
Madssen, Eiliv Berge, corporate legal
advisor, Nets Norway AS
Mikkelsen, Stein Are, advokatfullmektig,
Ernst & Young Tax Advokatfirma AS
Millidahl, Maria Drougge,
eiendomsmeglerfullm. DnB Eiendom
Moe, Christian, spesialrådgiver,
Bergenshalvøens Kommunale
Kraftselskap (BKK) AS
Moen, Olav Magnus, advokatfullmektig,
Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma AS
Myklebust, Lars Kristian, sen
consultant, Statoil ASA
Nielsen, Hilde Janette Mjønes,
dommerfullmektig, Oslo tingrett
Nordheim, Ingvild Thorn, statsadvokat,
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane
statsadvokatembeter
Nyland, Lindis Anette Skeide, advokat,
Ålesund kommune
Nærdal, Olav, transfer pricing manager,
Aker Solutions ASA
Nøstdal, Christian Storum,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Odland, Merete Berge,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Olsen, Halvor Bjørnvald,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Olsen-Nalum, Heidi, rådgiver,
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
- IMDi Øst
Olset, Hanne Marte, advokat, HELP
Forsikring AS
Orre, Christine Braastad,
advokatfullmektig, advokatene TengsPedersen & Co, kontorfellesskap
Ramstad, Elisabeth, advokat, KS
Advokatene
Retland, Maren Sagvaag,
politifullmektig, Haugaland og
Sunnhordaland politidistrikt
Rye-Holmboe, Knut, advokat,
Advokatfirmaet Østgård DA
Røsgaard, Ellen Birgitte, advokat,
Advokatfirmaet Wexels DA
Schjetne, Camilla, advokat, Ringsaker
kommune
Skjelbred, Ann-Iren, advokatfullmektig,
Advokatene Andersen, Tvedt og LieHaugen
Smedsvig, Stig Einar, advokat, Statoil
ASA
Solati, Elnaz, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Solheim, Aron, advokat, Advokatfirmaet
Schjødt AS
Stav, John Aksel, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS
Strøm, Kaja, advokatfullmektig,
Advokatene Hanisch, Kopstad, Pallum,
Seeberg & Nilson
Sveen, Robert, advokat, advokatfirmaet
Selmer DA
Svinndal, Line, advokat, Advokatfirmaet
Riisa & Co ANS
Syversen, Berit Grimsrud, juridisk
konsulent, Den norske
jordmorforening
Thommesen, Stian, politifullmektig,
Haugaland og Sunnhordaland
politidistrikt
Thorsberg, Line, politifullmektig,
Romerike politidistrikt
Tjørn, Benita, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen
& Rasmussen
Trosvik, Ellen Catherine,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Campbell & Co AS
Tønset, Lene, advokat, Advokatfirmaet
Tønset AS
Vist, Jostein, spesialrådgiver, Helse
Sør-Øst - Sykehuset Østfold HF
Værnes, Tina Marielle, politifullmektig,
Sør-Trøndelag politidistrikt
Wendelborg, Mona Hovland, advokat,
HELP Forsikring AS
Wærp, Una, advokat, Advokatfirmaet
Haavind AS
Ødegård, Ole Ingar, advokat,
Kristiansund kommune
Øvrebø, Ståle, juridisk rådgiver, Bergen
kommune - Byrådsavdeling for klima,
miljø og byutvikling
Åsebø, Tonje Kyrkjeeide, rådgiver, Sund
kommune
Nye medlemmer i Juristforbundet
Evensen, Cathrine Blomberg, jurist,
Fredrikstad kommune
Grenda, Aleksandra, jurist
Krogstad, Gunnhild Fredriksen,
førstekonsulent, NAV Forvaltning
Telemark
Larsen, Thor Henry, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Lode, Guro Eide, førstekonsulent, NAV
Bergenhus
Nordling, Elisabeth, juridisk rådgiver,
Riksantikvaren
Ogbebo, Linda Haugen, jurist
Rødevand, Kristin, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet CLP DA
Sivertsen, Kjetil, rådgiver, Universitetet i
Oslo, Økonomi- og planavdelingen
Tjelmeland, Monica, seniorskattejurist,
Skattedirektoratet - Oslo
Tveter, Line, rådgiver, Fylkesmannen
i Nordland
Øvereng, Karle Anders, advokat,
Advokathuset Helgeland DA
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Bakken, Helene Schjelderup,
Universitetet i Oslo
Breivoll, Tyra Ræder, Universitetet
i Tromsø
Einum, Ida Haugen, Universitetet i Oslo
Elfving, Heidi Beate, Universitetet i Oslo
Foyn, Ida Sofie, Universitetet i Oslo
Gjems-Onstad, Linn Elise, Universitetet
i Oslo
Gustavsen, Kristoffer, Universitetet
i Oslo
Heier, Hedda Baumann, Universitetet
i Oslo
Johansen, Therese, Universitetet
i Tromsø
Martinsen, Jezzamine Faye,
Universitetet i Oslo
Norum, Tuva, Universitetet i Oslo
Rengård, Emil, Folkeuniversitetet MidtNorge
Riis, Kjetil Bakkan, Universitetet i Oslo
Rudstaden, Gunnar H., Universitetet i
Oslo
Sjølie, Live, Universitetet i Oslo
Verket, Yvonne, Universitetet i Oslo
Worren, Karianne, Universitetet i Oslo
Eva-Marie Stryker (27)
Eva-Marie er ansatt som
advokatfullmektig hos
­Føyens Arbeidslivsavdeling.
Hun er uteksaminert fra
Universi­tetet i Oslo i 2011.
Eva-Marie tok sin masteroppgave innenfor sjømannsrett/arbeidsrett hvor hun tok
for seg reglene om overdragelse av rederi
etter sjømanns­loven § 19 femte ledd. Hun
har tatt valgfagene innenfor arbeidsrett, både
den kollektive og den individuelle del.
Ulrik Rød Karlsson (26)
Ulrik er ansatt som advokatfullmektig i Føyens avdeling
­Eiendom Entreprise. Han ble
uteksaminert fra Universi­
tetet i Oslo i 2010 og skrev
masteroppgave om bustadoppføringslovas regler om
dagmulkt. Ulrik har også
valgfag i arbeidsrett og boligrett. Foruten
diverse traineeopphold i studietiden har
Ulrik sin arbeidserfaring fra Advokatfirmaet
Legalis AS, hvor han jobbet som advokat­
fullmektig. Han har prosedert flere saker
for domstolene og vil få sin advokatbevilling
i august 2012.
Juristkontakt 2 • 2012
65
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Frank Grønås (NJ-Kommune)
Håvard Holm (NJ-D/Dommer­
foreningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat MNA/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat MNA/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Birgitte Marie Formo
(advokat MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag,
kontakt for Akademikerne Helse.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag,
kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(advokatfullmektig MNA/fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(advokatfullmektig MNA/seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Alma Dizdar
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Amparo Echeverría Vásquez
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Adine Nåvik
(kontormedarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 26.–27. mars 2012:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer I, Oslo.
• 16. april 2012: Kurs i tillitsvalgtes rolle, Asker.
• 17.–18. april 2012: Kurs i hovedavtalen i staten, Asker.
• 21.–22. mai 2012:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon for påvirkning, Asker.
JuristForum
• 6. mars 2012: Russland etter valget
(samarbeid med Polyteknisk Forening), Oslo.
• 13. mars 2012: Ett år med arabisk vår
(samarbeid med Polyteknisk Forening), Oslo.
• 17. april 2012: Al Jazeera and media power
(samarbeid med Polyteknisk Forening), Oslo.
Konferanser
• 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo
• 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm.
Organisasjon
• 14. april 2012: Nettverkssamling, Helseforetakenes Juristforening, Oslo.
• 2.–4. mai 2012: Den norske Dommerforenings 100 års jubileum,
årsmøte og lansering av jubileumsbok, Oslo.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
www.juskurs.no
Juristenes Utdanningssenter er opprettet
av Advokatforeningen og Juristforbundet
for å skape kvalitetskurs og etterutdanning
for jurister og advokater i begge foreningene. Våre fagutvalg utarbeider kurs og
kontakter foredragsholdere som deler sin
kunnskap innen de ulike rettsområdene.
Nye temaer og faglig ajourføring er del av
vår portefølje.
Klikk deg inn på www.juskurs.no og finn
kurset som passer for deg!
Faglig tilrettelegging er vår styrke.
Faglig oppdatering er din styrke!
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO
telefon 22 03 50 50 www.juskurs.no