1. No category

JURIST
w
w
NR
w
4
.
–
j
u
r
2011
i
45.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Da atomkrisen traff
Strålevernet
Fire års forskning
på fire minutter
Drar i gang mentorordning i Bergen
Kreftpasienter trenger
hjelp fra jurister
Guiditta Cordero-Moss
Redaktøren
fra Roma
o
dnbnor.no
Spar inntil 18.829 kroner*
Juristforbundet har inngått en avtale med DnB NOR som gir deg bankens beste tilbud
innen dagligbank, lån, sparing og forsikring. Ved å kjøpe personforsikringer hos oss, kan
du spare inntil 18.829 kroner.*
Eksempel:
Medlem
Medforsikret
Totalt
38 år
Medlemspris
1.484,-
1.518,-
3.002,-
Ordinær pris
9.479,-
11.872,-
21.831,-
Forsikringssum:
kr 1.664.102 (22G)
Spart
7.995,-
10.354,-
18.829,-
Ring en rådgiver på akademiker-telefon 04700, eller gå inn på
dnbnor.no/akademikerne og få tilpasset tilbud for din alder.
* Priseksempelet er for både uføreforsikring og dødsrisiko (kan tegnes separat)
• Forutsetter at medlem er mann og medforsikret er kvinne, 38 år
• 22 G for hver av disse, både død og uførekapital
• Har en fastsatt alder som fremgår av eksempelet
Innhold
5
Leder
6
Guiditta Cordero-Moss
6
12
Siden sist
14
Strålevernet
20
Jus MBA
22
Kreftforeningen
24
Forsker Grand Prix
30
Mentor i Bergen
32
Kirkeadvokatene
36
Arbeidslivet
39
Fagartikkel
40
Magne Skram Hegerberg mener
41
Fag / Meninger / Debatt
– Ada Sofie Austegard
og Mari Jensen
– Eivind Wiese Vigeland
– Karl Arne Utgård
– Torstein Frantzen
– Thorvald Steen
– Jørgen Agder
51
Stilling ledig
61
Nytt om navn
”
Guiditta
Cordero-Moss
Den nye redaktøren i Lov og Rett
kommer fra Italia.
14
Strålevernet
22
Pasienthjelp
24
Forskning
32
Kirkeadvokatene
Statens strålevern ble nedringt
under atomkrisen i Japan.
Kreftforeningen søker frivillige
jurister.
Marianne Reusch formidler
­forskning på fire minutter.
Jus i Guds hus.
Her i Norge er det ikke mange overraskelser,
hverken i hverdagen eller på jobben. Alt fungerer
og du trenger ikke margin for det uforutsette
Guiditta Cordero-Moss
*
H K Reklamebyrå 0411
Alltid
For medlemmer i Norges Juristforbund:
3 % sparerente fra første krone
Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov.
Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:
• 3 % sparerente fra første krone
• Ingen begrensning i antall uttak
• Gebyrfri nettbank
• Ingen krav til minstebeløp
• Gebyrfrie varekjøp over hele verden
• Kredittreserve på inntil kr 75 000
Søk på www.cresco.no/unique
Kundeservice 815 00 073
Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (14,54 %), kr 25.000 (12,52%), kr 50.000 (11,85 %).
– et produkt fra DnB NOR Bank ASA
Grand Prix og Eurovision
J
uristen Marianne Reusch deltar i
forskningens scenekonkurranse,
Forsker Grand Prix, og i denne
utgaven av Juristkontakt kan du
lese om hvordan hun trener på å
skulle presentere forsknings­
prosjektet sitt på fire minutter. Det
er vanskeligere å presentere firefem års arbeid fire minutter enn på
noen timer, forteller hun. Det hele
handler om formidling av forskning
og Reusch ser på det å formidle
forskning som en del av samfunns­
kontrakten som forsker. Men det gir
henne mye tilbake i selve forsk­
ningen. «Jeg tør ikke engang tenke
på hvilke interessante problem­
stillinger jeg hadde gått glipp av,
hvis jeg ikke hadde deltatt i
formidlingen», sier hun.
D
et meste av formidlingen
hennes retter seg mot jurist­
kolleger, men også mot andre. Og
det kan være en viktig sjekk.
Tilbakemeldingene fra juristene
ligger oftest tett på forskningen,
men populærvitenskapelige bidrag
utgjør realitetssjekken: Har hun
selv en klar tanke om det hun driver
med. Er arbeidet relevant og
aktuelt? Dessuten har hun følgende
observasjon: Uansett om spørs­
målene kommer fra for eksempel
en dommer, advokat, eller en
interessert lekmann, så handler de
ofte om det samme, selv om formu­
leringene kan være forskjellige.
E
n annen formidler er Guiditta
Cordero-Moss, den nye
redaktøren av fagtidsskriftet Lov og
Rett. I portrettet i denne utgaven sier
professoren at hun gleder seg over
oppgaven og muligheten til å påvirke
faget gjennom fagformidling. Hun er
forøvrig første kvinne i tidsskriftets
redaktørstol. Og hun er opptatt av
den internasjonale dimensjonen ved
jus. «Alle fasettene ved internasjo­
naliseringen er ikke nødvendigvis
like høyt i juristenes bevissthet til
enhver tid. Jeg håper Lov og Rett kan
bidra til å øke bevissthetsnivået om
de mange fasettene, og ikke minst
trekke frem de praktiske konse­
kvensene», sier hun.
I
nternasjonalisering diskuteres
også i forbindelse med jussutdan­
ningen. Utdanningsforsker og
professor Bjørn Stensaker forsker
blant annet på trender i europeisk
utdanning. I et intervju i denne
utgaven spår Stensaker forandringer
i utdanningen i årene som kommer.
«Man kan godt tenke seg at også jus
vil få egne internasjonale grader,
slik økonomi har fått i form av MBA»,
sier Stensaker. Han tror det blir et
marked for en rendyrket, inter­
nasjonalt orientert kortvarig
mastergrad. Mer Eurovision enn
Grand Prix med andre ord.
Ingen rettssak
for Osama bin Laden
Det ble ingen rettssak for Osama bin
Laden. Det at han ble drept, og ikke
fanget, regnes ifølge amerikanske
kommentatorer som en seier for
tjenestemenn som fryktet følgene av
en lang og komplisert juridisk drag­
kamp hvis han ble tatt i live. Den
militære fangeleiren på Guantanamo
brukes ikke lenger for å ta imot nye
fanger og USA har store problemer
med hvordan og hvor andre terror­
rettssaker i kjølvannet av 11. sept­
ember skal føres. Det er fortsatt 172
fanger på Guantanamo 10 år etter at
leiren åpnet og over to år etter at
president Obama sa den skulle
stenges.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Morten Brakestad
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 31. mai 2011.
Redaksjonen avsluttet
3. mai 2011.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Ikke alle veier
fører til Rom
6
Juristkontakt 4 • 2011
”
Jussen gjenspeiler
jo landets tradisjoner
Ikke alle veier fører til Rom – italienske Guiditta
Cordero-Moss dro til Norge. Nå har jusprofessoren
blitt redaktør for fagtidsskriftet Lov og Rett.
Tekst: Henrik Pryser Libell
Foto: Morten Brakestad
Allerede før hun var førtifem hadde
Guiditta Cordero-Moss tatt to juridiske
doktorgrader; en ved Universitetet i
Oslo og en ved Vitenskapsakademiet i
Moskva. Han var blitt professor i jus,
stiftet familie og attpåtil hatt en femten
år lang karriere som forretningsadvokat
i konsernene Fiat og Norsk Hydro. Det
ville tatt pusten fra de fleste, men ikke
Cordero-Moss sin far.
– Jeg husker at jeg ringte min far i
Roma for å fortelle ham nyheten om
at jeg var blitt fulltids professor. «Er
du ikke blitt det før?» svarte han!,
smiler italiensk-norske Cordero-Moss,
som tar imot Juristkontakt på Institutt for Privatrett ved Universitetet i
Oslo.
Han var altså ingen lett mann å
imponere, jusprofessor emiritus
Franco Cordero ved Universitetet i
Roma, som selv ble professor før han
var førti. Selv ikke en datter som ble
den første vestlige på doktorgradsprogrammet for jus ved Vitenskapsakademiet i Russland.
Nå kan hun legge til enda en
meritt på lista - i år er hun valgt til ny
redaktør for Lov og Rett, det prestisjetunge fagtidsskriftet for jus som er
et viktig debattfora for norske jurister.
En spesialutgave, som markerer at
tidsskriftet nå går inn i sin femtiende
årgang, inneholder artikler signert
markerte navn fra jusen som Arne
Fliflet, Georg Fr. Rieber-Mohn, Jens
Edvin Skoghøy og Merete Smith.
– Hvorfor takket du ja til dette
redaktørvervet?
– Fordi man kan rett og slett ikke
kan si nei til noe slikt. Lov og Rett er
en institusjon i norsk jus, et tidsskrift
jeg har fulgt med i, lest og brukt i alle
år. Det å bli spurt om å lede det er
veldig skummelt, men en stor ære og
flott og stort, sier den første kvinne i
redaktørstolen.
– Det passer godt med det som er
enhver professors ønske - å aktivt
bidra til utviklingen i faget. Det er en
oppgave jeg gleder meg over å ha fått
og det er bare å brette opp ermene,
sier Cordero-Moss.
Et lands egenart
– Du har bakgrunn som forretningsadvokat og er selv professor i privatrett.
Du har tatt til orde for at det er en
mangel ved jusutdanningen at det ikke
undervises i internasjonal privatrett
ved UiO. Tror du det er en av grunnene til at du ble valgt til jobben?
– Det kan sikkert ha spilt inn. Jeg
er av naturlige grunner opptatt av den
internasjonale dimensjonen ved jus,
sier den språkmektige damen – på et
perfekt norsk, skjønt med et snev av
italiensk aksent.
Cordero-Moss snakker foruten
norsk, også flytende italiensk, russisk,
engelsk og sitt yndlingsspråk tysk.
Hun har tatt begge av sine to doktorgrader på temaer innen internasjonal
rett.
Juristkontakt 4 • 2011
7
”
Jeg likte hvordan
arbeidet for juristene
i konsernet var organisert.
Det ble ikke en masse
intriger, noe jeg ellers
var vant til
– Jeg har alltid interessert meg for
sammenlikningen av rett i ulike land,
og hva et lands jus kan si om landets
egenart. Jussen i ethvert land gjenspeiler jo landets tradisjoner, sier hun,
men presiserer at akkurat dette er
«nice to know» - kunnskap.
– I Lov og Rett er jeg opptatt at vi
publiserer «need to know». Det skal
være et blad som abonnentene har
bruk for i sitt daglige virke, sier hun.
Selv om hun i dag er ansatt i akademia, praktiserer hun stadig noe jus
ved siden av. Og hun mener at det er
mye «need-to-know» for jurister når
det gjelder internasjonaliseringen av
jus.
– Sterke krefter innen jus i Europa
prøver å bygge bro over den nasjonale
egenarten i jus og vil lage noe enhetlig som kan tolkes og anvendes likt i
alle land. Det skjer en harmonisering
av lover og regler, ikke minst gjennom
EU- og EØS-regelverket. Privatretten
internasjonaliseres automatisk av at
livet vi og bedriftene lever internasjonaliseres, sier hun og lener seg tilbake.
– Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg er en italiener som lever i
Norge med en italiensk sønn. Jeg inn-
Debatter
– Hvordan er grenseoppgangen mellom Lov og Rett og de mange andre
juridiske tidsskriftene som finnes?
– Lov og Rett er ikke et spesialisert tidsskrift. Vi kan ikke følge med
på utviklingen i alle bransjer hele
tiden, bare være med å dekke deler av
utviklingen, og heller konsentrere oss
om å dekke utviklingen av jus sett
bredt. Lov og Rett kan ikke være den
eneste kilden for en praktiker, men
den kan gi innsikt i det som rører seg i
faget. Vi i redaksjonskomiteen pleier
å si at tidsskriftet skal både gi et bredt
fugleperspektiv på jussen men samtidig gå i dybden på utvalgte temaer.
Rådet består av Are Brautaset,
Marius Emberland, Jon Petter Rui,
Anders Ryssdal, Ørnulf Øyen, Kristin
Bjella, Arne Fliflet og Jend Edvin
Giuditta Cordero-Moss
Lov og Rett
• Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo
• Tidsskrift om jus
• Cand. jur: 1984, Universitetet
i Roma. Doktorgrad Vitenskapsakademiet i Moskva og doktorgrad Universitetet i Oslo.
• Redaktør: Giuditta Cordero-Moss, UiO
• Juridisk karriere: Fiat 1984-1988,
Hydro 1988-1998, ­førsteamanuensis og
professor, Institutt for Privatrett, UiO
• Aktuell som: Ny redaktør av Lov og
Rett
8
går ekteskap i Norge etter norsk jus,
men en dag vil jeg arve mine foreldre
som bor i Roma og da vil italiensk
rett gjelde. Når jeg leier en bil i Frankrike er det etter fransk jus, men hvis
jeg kolliderer med en annen bil i Spania, er det spansk jus som avgjør
skyldspørsmålet og erstatningen.
Hvem skal avgjøre hva og når og hvilken rett tas i bruk?, spør hun retorisk.
– Alle fasettene ved internasjonaliseringen er ikke nødvendigvis like
høyt i juristenes bevissthet til enhver
tid. Jeg håper Lov og Rett kan bidra
til å øke bevissthetsnivået om de
mange fasettene, og ikke minst trekke
frem de praktiske konsekvensene.
Juristkontakt 4 • 2011
• Utkommet siden 1962
• Forrige redaktør var Kåre Lilleholt (2001-2011)
Skoghøy. Komiteen under den nye
redaktøren er økt med fem nye medlemmer.
– Tanken med en større komité er
at bladet selv kan komme litt på
offensiven i forhold til hva vi vil ha
inn. Det blir ingen store endringer i
innholdet. Jeg er opptatt av å bevare
det vi har og ikke endre for mye.
Samtidig håper jeg vi etter hvert vil
gå ut å be om innlegg om spesielle
emner vi kanskje mener egner seg for
debatt, i tillegg materialet vi allerede
får inn fortløpende, sier CorderoMoss.
En debatt som nylig har versert i
tidsskriftet dreier seg om frifinnelsen
av politiinspektør Knut Rød for
landssvik, som startet med et innlegg
fra en forsker ved Holocaustsenteret
og fortsatte med bidrag fra Georg Fr.
Rieber-Mohn og Hans Petter Graver.
For bidrag mangler det ikke på. Lov
og Rett kommer med ti nummer i
året og likevel er allerede innholdet i
de to neste nummerne klart.
– Hvor mange manus har dere
inne akkurat nå?
– Hm, svarer Cordero-Moss og
snur stolen mot pulten der et ark med
manus ligger på skrivebordsunderlaget.
Hun tar av brillene, og teller nedover med fingeren. «Uno, due, tre,
quattro…», sier hun og stopper på
«veinteisette». 27 manus på listen har
hun, hvorav 12 er mer eller mindre
klare og bare venter på korrektur,
mens 15 er til vurdering hos fagfeller
i redaksjonsrådet. Beordret til Norge
– Leser du personlig alle manus?
– Jeg og redaksjonssekretær Jonas
Asland leser alt som kommer inn, om
enn noen bare litt på skrå, sier hun og
understreker at tidsskriftet ikke bare
skal være «nice to know» for akademikere, men et «need to know”-produkt
for praktikere.
Selv er hennes tid som praktiker
en femten år lang karriere som forretningsadvokat. Den begynte i Fiat i
Italia, etter endt juristgrad ved universitetet i Roma i 1984.
Til Norge kom hun i 1989 - mot
sin vilje.
– Mot din vilje?
– Som konsernadvokat i Fiat ble
jeg beordret til en advokatutveksling
med Norsk Hydro. Jeg ville ikke til
Norge, og jeg prøvde å slippe hele
greia, smiler hun.
Utvekslingen var en del av samarbeidet mellom medlemmene i European Roundtable of Industrialists,
bedriftsgruppen som har vært viktige
ved designet av EUs indre marked.
– Men du er her ennå?
Cordero-Moss smiler.
– Ja, jeg er det. Da jeg kom til
Norge likte jeg meg så utrolig godt.
Jeg likte mentaliteten, og jeg likte
kollegene i Hydro, sier hun.
En av dem var Erling Kagge, som
på den tiden hadde kommet tilbake
fra en av polturene sine og brukte fritiden til å slepe på bildekk i Nordmarka som trening.
– Jeg likte hvordan arbeidet for
juristene i konsernet var organisert.
Det var mer en nok interessant arbeid
til alle. Det ble ikke en masse intriger,
noe jeg ellers var vant til. All energien
gikk til det faglige i stedet for å posisjonere seg i karrieren, forklarer hun.
Livet som forretningsadvokat i
Fiat, i kontrast, opplevde hun som
hierarkisk og byråkratisk.
– I Fiat foregikk advokatarbeidet
ved at vi fikk en konvolutt på pulten
med beskjed om for eksempel å lage
en kontrakt med den og den parten.
Så utarbeidet man kontrakten, la den
i en konvolutt og så saken aldri mer
igjen, forteller hun.
– I Hydro var alt helt annerledes.
Man fikk som jurist forstå hva den
juridiske delen av virksomheten hadde
å si for selskapets interesser. Det var
interessante saker og interessant jus og
jurister ble trukket inn i det kommersielle arbeidet, forklarer hun.
Juristene ble innkalt til et møte
med ledelse, ingeniører, selgere, økonomer og andre i selskapet når en
kontrakt skulle inngås. Så ble formålet
med et samarbeid, oppkjøp, salg eller
levering diskutert.
– Alle snakket fra sitt ståsted og vi
snakket for det juridiske. Da så man
helheten, og vi var alle med i forhandlingene hele veien. Når kontrakten
skulle skrives, var jeg som jurist i
stand til å forstå mye bedre hva
Hydros egentlige behov var og forme
kontrakten i selskapets interesse, sier
hun.
Dessuten følte hun at hun som
ung kvinne ble tatt på alvor i Hydro,
noe som ikke var en selvfølge i Italia.
– I Norge var det ikke det om man
var kvinne eller utlending som telte,
men kunnskapen du hadde. Det til
tross for at jeg snakket norsk med
aksent. Jeg ble helt sjokkert, sier hun.
Til Russland
Resultatet av det godartede kultursjokket var at Cordero-Moss sa opp
jobben og skiftet til Hydro. Der ble
hun i ti år. Det var Hydro-jobben
som tok henne til Moskva, i det daværende nye Russland.
– På den tiden var det nesten
ingen russiske advokatfirmaer i Russland, men det var likevel mange vestlige selskaper som åpnet kontorer og
business, forteller hun.
De vestlige selskapene måtte
bruke de internasjonale advokatfirmaene som fantes.
”
Jeg betalte 500 dollar
timen for å drive voksenopplæring av de jeg betalte
– Men disse visste ikke særlig mye
mer om russisk rett enn det selskapene gjorde selv. Store amerikanske
advokatfirmaer sendte inn partnere
fra Houston og andre steder i USA til
Moskva. Dette var folk som ikke
snakket russisk og ikke kjente russisk
mentalitet. Jeg ble mer og mer frustrert over møtet med slike advokater,
minnes Cordero-Moss.
Konklusjonen ble enkel: hvis det
ikke fantes dyktige jurister som snakket russisk og kunne russisk jus, så
måtte hun få kunnskapen selv. Hun
søkte doktorgradsprogrammet ved
Vitenskapsakademiet i Moskva, og ble
den første vestlige til å bli opptatt der.
– Jeg husker den dagen jeg
bestemte meg for den russiske doktorgraden. Jeg hadde besøkt det
ørtende advokatfirma med min sak,
og jeg hadde spørsmålene klart formulert. Jeg hadde lært av erfaring at
de måtte være klart formulert. Jeg
fikk et svar på hva vi kunne gjøre, og
spurte hva som var konsekvensen av
valget. Den amerikanske advokaten
svarte: «I don know, lets try and see
Juristkontakt 4 • 2011
9
what happens»!, sier hun, og himler
med øynene bak det dyre brillesettet.
– Jeg betalte 500 dollar timen for
å drive voksenopplæring av de jeg
betalte!, sier hun hoderystende.
– Dessuten var jeg ung og dum og
visste ikke hva slags oppgave jeg gikk
til, ler hun.
Hun lærte russisk og tok doktorgraden, men de siste årene har hun
ikke vært ofte i Moskva, kun i Murmansk i forbindelse med et styreverv
for et datterselskap i DNBNor.
– Jeg kan ikke si jeg savner Russland.
Men noe av det jeg både likte og mislikte med Moskva var at livet der var
som i Italia. Alt er uforutsigbart. Det er
et system som ikke fungerer etter
reglene, du må holde deg med kontakter
for å lykkes. Du vet at du ikke kan få det
du har rett på automatisk, sier hun.
– Det er slitsomt å måtte kjempe
for hver eneste lille ting, men på den
annen side vet du at du kan påvirke
din egen sak, hvis du bare kan finne
ut hvordan. Slik er det i Italia også.
Slik er det ikke i Norge, smiler hun,
og sammenlikner;
– Her i Norge er det ikke mange
overraskelser, hverken i hverdagen
eller på jobben. Alt fungerer og du
trenger ikke margin for det uforutsette, sier den norsk-italienske juristen.
Jusens funksjon
Hennes akademiske tema i Moskva
var voldgiftsspørsmål og partsautonomi, basert på spørsmål som dukket
opp i hverdagen som forretningsadvokat i Russland. Den samme problemstillingen brakte henne siden til
akademia i Norge. En rekke fagtidskrifter
Det finnes en rekke juridiske spesialtidsskrifter for norske jurister.
Her er en del av de vi har funnet:
Lov og Rett
• Juridiske fagartikler, anmeldelser av
juridisk litteratur og kommentarer
til aktuelle juridiske spørsmål.
Lederkommentaren er sentral.
Arbeidsrett
Tidsskrift for familierett,
arverett og barnevernrettslige
spørsmål
• Fagartikler og redegjørelser for forslag til lovendringer, samt omtale av
Strasbourg-dommer.
• Forum for arbeidsrettslige spørsmål
med fra de arbeidsrettslige forskningsmiljøene i Skandinavia. Målgruppen er juridiske rådgivere,
advokater og dommere.
Tidsskrift for erstatningsrett
Skatterett
• Stoff fra Lovavdelingen, Økokrim,
Riksadvokaten og nytt om internasjonale menneskerettigheter, fagartikler og en artikkel med nytt fra rettspraksis samt informasjon om nye
bøker og nytt forskningsmateriale.
• Analyser av gjeldende rett på skatterettslige og skattepolitiske spørsmål, først og fremst inntekts- og
formuesskatt og de viktigste
avgiftstyper.
Tidsskrift for Eiendomsrett
• Rettsspørsmål vedrørende fast
eiendom. Juridiske fagartikler,
domsanalyser, redegjørelser for nye
lovendringer og praksis på feltet,
presentasjon av faglitteratur, rettspolitiske innlegg
10
Juristkontakt 4 • 2011
Lov&Data
• Tidsskrift for rettsinformatikk. Informerer om rettsinformatikkutviklingen i form av meldinger, dommer,
korte artikler og litteraturomtaler.
MarIus
• Artikler om temaer, dommer og lovbestemmelser av prinsipiell og praktisk betydning og bokanmeldelser.
• Fra Nordisk Institutt for Sjørett ved
Universitetet i Oslo har artikler om
blant annet sjørett, transportrett,
petroleumsrett og energirett.
Tidsskrift for strafferett
SERIøst nytt
Tidsskrift for forretningsjus
• Artikler, kommentarer, nye regler,
praksis og anmeldelser innen rettsvitenskapelige problemer med tilknytning til næringslivet.
• Utgis av Senter for rettsinformatikk
ved Universitetet i Oslo.
Nytt i privatretten
• Utgis av Institutt for privatrett ved
Universitetet i Oslo i samarbeid
med Cappelen. Kommentarer til
aktuelle dommer, informasjon om
ny lovgivning og omtale av nye
bøker og ny forskning.
Eurorett
• Orientering om nye regler og rettsavgjørelser fra EU og EØS organer
utgis av Lovdata i samarbeid med
Senter for EF-rett ved Universitetet
i Oslo.
– Voldgift er det som opptar meg
ennå. Det har så mange fasetter. Forskningsspørsmålene mine oppstod i
mitt praktiske arbeid.
Som forretningsadvokat noterte
hun seg mange spørsmål som ingen
advokatfirmaer hadde svar på. Så
begynte hun i stedet å forske på dem.
– Jeg ønsket slå meg til ro. 180 reisedager i året er for mye når man får
familie, og jeg hadde alltid hatt i bakhodet at jeg burde være i akademia. Det lå
jo til familien, med far som er professor
og mor som er kjemiker og forsker.
– Men jeg er glad for at jeg ikke
bare har hatt en teoretisk akademisk
karriere. Takket være Hydros opplæring har jeg lært å se hva slags funksjon jus har. Jus er ikke et eget mål,
men et middel for selskapene. Det
var virkelig en øyeåpner når jeg forstod dette om jus, sier Cordero-Moss.
Hun søkte seg til Universitetet i
Oslo og tok doktorgraden i 1999.
Fem år senere var hun professor.
At hun er Lov og Retts første kvinnelige redaktør prøver hun å tone ned.
– Det skal jo ikke gjøre noen forskjell i vervet om jeg er kvinne eller
mann.
– Men det spiller kanskje en rolle
hvilket institutt du er fra, og din bakgrunn?
– Ja, kanskje.
– Får Lov og Rett mer fokus på
internasjonal privatrett ved deg ved
roret?
– Ja, men det blir nok færre innlegg fra meg selv!
Nordic Journal of Human Rights,
Stud Jur
Norsk Lovtidend
• Utgis av Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo i samarbeid med nordiske forskningssenter for menneskerettigheter.
• Tidsskrift for jusstudentene i Oslo.
Studentstoff, mønsterbesvarelser og
artikler.
Nordisk Domssamling
• Tidsskrift for jusstudentene i
Tromsø. Studentstoff, mønsterbesvarelser og artikler.
• Utgis av Justisdepartementet og
inneholder alle lovvedtak, grunnlovsvedtak, provisoriske anordninger,
Stortingets skattevedtak og forskrifter. Den kan også inneholde andre
forvaltningsavgjørelser og overenskomster med fremmede stater.
• Felles domssamling for å få oversikt
over rettspraksis av felles nordisk
interesse.
Tidsskrift for Rettsvitenskap
• Organ for felles nordisk rettsvitenskap.
Scandinavian Studies in Law
(SCSL)
• Nordisk årbok med juridiske artikler på engelsk - i all hovedsak
publisert tidligere på et skandinavisk språk.
Forhandlingene ved Det ...
nordiske juristmøtet
• Foredragene og debattene fra De
nordiske juristmøtene som arrangeres hvert tredje år.
Jussens Venner
• Tidsskrift om jus spesielt tilpasset
jusstudenters behov.
Jus’t
Injuria
• Tidsskrift for jusstudentene i Bergen. Studentstoff, mønsterbesvarelser og artikler.
Norsk Retstidende
• Utgis av Advokatforeningen og
inneholder de fleste dommer og
kjennelser fra Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg.
Rettens Gang
• Utgis av Advokatforeningen og
inneholder utvalgte rettsavgjørelser
fra norske lagmannsretter og tingretter.
Kritisk juss
• Utgis av Rettspolitisk forening, og
tar opp juridiske og rettspolitiske
spørsmål - fortrinnsvis ut fra en kritisk synsvinkel. Artikler, kommentarer, bokanmeldelser/omtaler.
Arctic Review on Law and Politics
• Vitenskapelig tidsskrift med artikler med fokus på nordområdene
innen retts- og samfunnsvitenskap.
Journal of Scandinavian studies
in Criminology and Crime
Prevention (SSC)
• Nordisk tidsskrift med kriminologiske artikler eller monografier på
engelsk - all hovedsak publisert tidligere på et skandinavisk språk. Nordic Journal of International
Law
• Engelsk- og skandinaviskspråklig
nordisk tidsskrift om folkerett,
menneskerettigheter, komparativ
rett og interlegal rett.
Nordisk forsikringstidsskrift
• Utgis av de nordiske forsikringsforeningene. Artikler om forsikringsrett, anmeldelser og kommentarer
til praksis.
Juristkontakt 4 • 2011
11
Undersøkelse:
75 prosent får stressymptomer etter
ubalanse mellom jobb og privatliv
– God balanse gir de beste
arbeidsplassene, sier Juristforbundet, som har dratt i gang
et eget prosjekt om temaet.
Hele 75 prosent av juristene oppgir å ha
hatt stressrelaterte symptomer som økt
aggressivitet, spenningshodepine og
konsentrasjonsvansker siste seks måneder. Stresset relateres i stor grad til
arbeidets karakter og til problemer med
å skape sammenheng mellom arbeid og
privatliv. Ni av ti jurister oppgir også at
arbeidskulturen er viktig. Samtidig vurderer halvparten av juristene å skifte
arbeidssted.
Det er noen av funnene i en undersøkelse Juristforbundet har utført i forbindelse med prosjektet «Arbeids- og
livsnavigasjon».
– Det ser ut til at arbeidsplasser som
legger til rette for at den enkelte kan
finne en god balanse mellom arbeids- og
privatliv, tiltrekker seg de beste, uavhengig av kjønn, bakgrunn og livssituasjon,
sier Karen O. Haavik og Roar Thun
Wægger i Juristforbundet.
Gjennom prosjektet «Arbeids- og
livsnavigasjon» utforsker Juristforbundet hva som bidrar til å skape de mest
attraktive og lønnsomme arbeidsplassene for jurister.
– Sentralt i dette er hvordan den
enkelte jurists balanse mellom et spennende yrkesliv og andre verdier i livet
kan påvirke virksomhetenes evne til å
lykkes. Prosjektet ble startet våren 2010
og vil være et av forbundets fokusområder frem mot 2012. Utgangspunktet for
Juristforbundets engasjement var at vi
erkjente at juristarbeidsmarkedet er
kjønnsdelt, det er livsfasedelt og det er
svært få jurister med fremmedkulturell
bakgrunn. Utfordringer knyttet til
balanse mellom arbeids- og privatliv er
også temaer som opptar medlemmene
våre, sier Haavik og Wægger.
Undersøkelsene i prosjektet tyder på
at juristarbeidsplassene i Norge er preget av en holdning til organiseringen av
arbeidslivet som er svært tradisjonsbundet.
– Konsekvensen av dette er blant
annet få kvinner i ledelsen, medarbeidere som ikke yter sitt beste og manglende mangfold i de ulike stillingene.
Juristforbundets ferske stress- og balanseundersøkelse blant våre medlemmer
viser at arbeidskulturen har stor betydning når jurister skal velge arbeidssted,
forteller de to.
– Et arbeidsmiljø som legger til rette
for en bedre arbeids- og livsnavigasjon
er en vinn-vinn situasjon som viser seg
både ved et bedre liv for den enkelte,
bedre tjenester til kunder og brukere, og
bedre resultat på bunnlinja til virksomheten. Selv om rundt halvparten av
juristene er kvinner, ser vi at det er et
kjønnsdelt arbeidsmarked, både når det
gjelder hvilken sektor kvinner og menn
arbeider i, og hvilke stillinger de innehar.
Men de har også funnet eksempler
på tiltak som fremmet god balanse mellom arbeid – og privatliv.
– Vi vil samle disse i en verktøykasse
som skal tilbys våre medlemmer og
deres virksomheter. Et gjennomgående
trekk for arbeidsplasser som har kommet langt i arbeidet med likestilling og
som sikrer at talentene blir i virksomheten, er at de har et bevisst forhold til
ledelse og har utviklet en tydelig
arbeidskultur. Dette legger til rette for
at den enkelte skal kunne foreta sin
egen arbeids- og livsnavigasjon tilpasset
ulike behov og livssituasjoner, sier
Karen O. Haavik og Roar Thun Wægger.
Skuffet over liten pott til lokale forhandlinger i staten
Akademikerne aksepterte ikke statens siste
tilbud i årets lønnsoppgjør med stor begeistring.
– Vi er skuffet over
at den lokale potten ble
så liten, sier Rikke Ringsrød, Akademikernes forhandlingsleder.
– Med dette resultatet har staten svekket
evnen til å konkurrere
om akademisk arbeidskraft. Det ansvaret hviler tungt på regjeringen, sier
Ringsrød i en pressemelding.
12
Juristkontakt 4 • 2011
Det avsettes kun 0,15 % til lokale
forhandlinger.
– Den svært beskjedne størrelsen på
den lokale potten er vi veldig skuffet
over. Staten har et rekrutteringsbehov
på over 20 000 nye medarbeidere i året
for å opprettholde dagens nivå på tjenestetilbudet. Samtidig er konkurransen
fra privat sektor sterk. Dette tar ikke
regjeringen alvorlig, når det avsettes så
lite til lokale forhandlinger, sier Ringsrød.
Den økonomiske rammen ligger
oppunder 4 %.
– Det er noe lavere enn forventet.
Trolig ender statlig sektor opp under
frontfaget. Men dette er til å leve med i
et år hvor vi visste det var lite penger å
forhandle om, sier Ringsrød og viser til
at resultatet gir en reallønnsvekst for
alle Akademikernes medlemmer i statlig
sektor.
Resultatet tilsier et prosentvis tillegg
på 1,72 % fra og med lønnstrinn 53. For
de under dette blir det et årlig tillegg på
minimum 7000 kroner.
Innocence Project til Norge
Det er dannet et interimstyre
et norsk Innocence Project.
Juristkontakt har tidligere omtalt arbeidet som gjøres av ulike amerikanske Innocence Projects. Leder for nettverksorganisasjonen Innocence Network, den
amerikanske jusprofessoren Keith Findley, holdt i fjor et foredrag ved Det Norske Videnskapsakademi om rettssikkerhet. Han besøkte også Universitet i Oslo
for å se om det var interesse for å starte
opp et Innocence Project også i Norge.
Det viste det seg å være - nå er en
norsk variant av Innocence Project i
startfasen. Initiativtakerne har dannet et
interimstyre ledet av professor Ståle
Eskeland (bildet). De søker råd hos
amerikanske Innocence Network og
ønsker samarbeid med norske myndigheter og organisasjoner. – Til nå har justismord i Norge i stor
grad blitt avdekket gjennom den tilfeldigheten at ildsjeler har engasjert seg. Vi
som har konstituert oss som et interimstyre for et Innocence Project i Norge
mener at arbeidet for å få avdekket justismord ikke bør være avhengig av den
store innsatsen fra ildsjeler, men være en
innebygget rettssikkerhetsgaranti i vårt
rettsvesen.
Interimstyret for Innocence Project i
Norge består, foruten Eskeland, av Per
Brandtzæg, Jo Stigen, Synnøve Ugelvik,
Ola Tellesbø og Elisabeth Nordling. DNA har gitt en ny mulighet til å
verifisere om domfellelser i straffesaker
har vært riktige. På dette grunnlaget ble
Innocence Project i USA igangsatt på
slutten av 1980-tallet. Men Innocence
Projects går ikke bare gjennom saker
som kan innholde DNA-bevis, men også
systematisk gjennom andre saker, som
plukkes etter bestemte kriterier, for å
lete etter nye bevis. Det er nå 50 frittstående Innocence Projects i USA, og dessuten i England, Australia og New Zea-
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
land. Innocence Projects har til nå fått
frikjent 267 personer, 18 av disse ventet
på dødsstraff. Alle var dømt for svært
alvorlige forbrytelser. De frikjente har i
gjennomsnitt sittet 13 år i fengsel. Ved
hjelp av DNA har prosjektet samtidig
funnet den skyldige i 107 tilfeller. Etter
en frifinnelse gjennomgår Innocence
Project dommen på ny og analyserer
hvilke feil som førte til at feil person ble
dømt.
– Det overraskende høye tallet
uskyldige dømte har satt rettssikkerheten i straffesaker på dagsorden i USA.
Innocence Project går nå systematisk
gjennom saker, som plukkes etter
bestemte kriterier, for å lete etter nye
bevis. På denne måten kommer Innocence Project inn før rettsinstituttet
«gjenopptakelse». Det å få uavhengige,
autoritative instanser til å gjennomgå
bevis på nytt før det tas stilling til gjenopptakelse, er et udekket rettsikkerhetsbehov også i Norge. En slik etterforskning kan ikke gjøres av dem som sto
for etterforskningen som ledet til den
feilaktige domfellelsen. Innocence Project kvalitetssikrer den første etterforskningen, sier Eskeland.
– Det er rimelig å anta at forekomsten av feilaktige domfellelser i Norge
er omtrent på samme nivå som i USA,
sier han.
Interimstyret arbeider også for at
driften av et norsk prosjekt blir lagt til
Universitetet i Oslo.
”Norges Juristforbund skal i år avholde sin
generalforsamling 2. juni. Som vanlig blir
det et meget nøkternt årsmøte uten
servering og uten innbudne gjester.»
(Juristforbundet varsler nøkternt årsmøte)
Juristkontakt for 30 år siden
”Amnesty International får hvert år kjenn­
skap til om lag 200 nye samvittighetsfanger
men dette regner en med er bare toppen
på et større isfjell. Tallet på samvittig­
hetsfanger som nå sitter i fengsel blir
uoffisielt anslått til mellom 3000 og 7000.»
(Amnesty med søkelys på Øst-Tyskland)
Juristkontakt for 20 år siden
”Den såkalte tamilsaken, den største
politiske skandale i nyere tid i Danmark,
kan ende med en riksrett for blant annet
tidligere justisminister Erik Ninn-Hansen
og statsminister Poul Schlüter.»
(– Saken er ufattelig, den kan bli en
klassiker i juridisk litteratur, sier den
danske jusprofessoren Eva Smith)
Juristkontakt for 10 år siden
”Man kan si veldig mye godt om Det
juridiske fakultetet, men det er forferdelig
mange jurister her.»
(Knut Kaasen om forskjellen mellom tiden i
Norsk Hydro og det å være dekan ved UiO)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 4 • 2011
13
Statens strålevern
14
Juristkontakt 4 • 2011
Foto: Scanpix
Atomkrisen i Japan
kom midt under
norsk øvelse
Statens strålevern satt i en
atomberedskapsøvelse da
meldingen om katastrofen
i Japan tikket inn. – Midt
i øvelsen skjedde det plutselig på alvor, sier jurist og
fag­direktør Mette Seyersted.
Av Henrik Pryser Libell
– Det var ganske surrealistisk, forteller Mette Seyersted om da meldingene fra Japan kom midt under øvelsen. Seyersted er jurist og fagdirektør i
Statens Strålevern. Hun kom til strålevernsetaten i 2004, som den første
juristen, for å jobbe spesielt med
internasjonal atomberedskap.
– Jeg jobbet blant annet på grunnlag av to konvensjoner om tidlig varsling og assistanse i forbindelse med
alvorlige atomhendelser, som den som
har oppstått i Japan etter tsunamien. I
en slik situasjon er det Strålevernet
som er nasjonal varslingsmyndighet,
faglig rådgiver og som sammenkaller
og leder Kriseutvalget for atomberedskap (KU), forklarer Seyersted.
KU består av representanter for
Politidirektoratet, Mattilsynet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarsdepartementet og Strålevernet.
I kriser som berører Norge direkte vil
utvalget kunne gi pålegg om ulike tiltak. Under krisen i Japan var det først
og fremst det å skaffe og å få ut faglig
korrekt informasjon som var utvalgets
og etatens oppgaver.
– Det var en helt utrolig periode å
være på jobb i. Strålevernet fikk en
strøm av henvendelser fra pressen,
mer enn seks hundre på en uke. Vi
hadde bemanning døgnet rundt, forklarer Seyersted.
Strålevernet sendte eksperter til
Japan for å bistå den norske ambassaden, hadde kommunikasjonen med
International Atomic Energy Agency
(IAEA) og Utenriksdepartementet,
svarte på spørsmål fra presse og
publikum og la ut informasjon. Strålevernet ble intervjuet i radio, tv, aviser og på nett og deltok i flere nettmøter i mediene.
Nedringt etter Japan
”
– Vanlige folk ringte inn til vakttelefonen vår og lurte på hva de burde gjøre.
Folk som reiste til land i nærheten av
Japan tok kontakt for å vite om det var
farlig, sier Seyersted, som forteller at
det var et enormt trykk i ti dager.
– Så kom Libya-krigen og da ble
det nesten helt stille. Selv om situasjonen var like uavklart i Japan. Det
var en tankevekker. Men jeg syntes
pressen holdt fokus veldig lenge og
jeg tenker at det norske folk lærte
ganske mye om kjernekraft i de
dagene, sier Seyersted.
– Hva slags spørsmål fikk juristene
i denne perioden?
– Jeg fikk kun ett spørsmål den uka,
det gikk på hvor langt mandatet til Kriseutvalget for atomberedskap går i forhold til norske interesser i Japan.
– Og hvor langt går de?
– KU har en rådgivende funksjon i
slike tilfelle. Mandatet til å gi pålegg
gjelder kun det norske territoriet.
Men der har KU vide fullmakter som
kan benyttes om ordinære linjebeslutninger ikke skulle la seg gjennomføre
raskt nok. Kriseutvalget kan for
eksempel pålegge akutt evakuering av
lokalsamfunn, pålegge restriksjoner i
produksjonen av næringsmidler eller
pålegge sikring av områder, forklarer
Seyersted.
Slike saker fir «juristmat» for Strålevernet, og det er blitt mer og mer
bruk for juridisk kompetanse. For syv
år siden var Seyersted eneste jurist på
huset. I dag er de fire, snart fem.
– Jeg kom faktisk ikke hit via en
juriststilling, men som et engasjement
i internasjonal atomberedskap. Etter
hvert fikk jeg mange spørsmål av
typen. «Du som er jurist, kan ikke du
hjelpe meg med dette og dette», forteller Seyersted.
Så kom Libya-krigen
og da ble det nesten
helt stille
Da året i engasjement var omme,
var det tydelig at etaten hadde behov
for juridisk kompetanse i egne rekker
utover atomberedskapsområdet. Ikke
minst etter at etaten fikk nye oppgaver ved den nye strålevernloven av
2000 og strålevernforskriften av
2003. I dag teller juriststaben, foruten Seyersted, også Hanne Kofstadmoen, Hans Haavind og Kristin Elise
Frogg. De kom fra henholdsvis
Arbeidstilsynet, Statens legemiddelverk, Arbeidstilsynet og Miljøverndepartementet.
Men tross den raske veksten forblir juristene en profesjonsminoritet i
etaten med mer enn hundre ansatte.
De langt fleste har naturvitenskapelig
utdanning, for eksempel innen kjernefysikk og kjernekjemi. Ikke rent få
har doktorgrader og underviser også
ved universitetet. Men selv de skarpeste fysikerhjernene har bruk for
jurister.
– Strålevernet har gått fra å være
et rådgivende fagorgan til å bli mer
tilsynsorgan, forklarer Kofstadmoen.
Det har over tid vært fokusert på
at Strålevernet skal utøve økt kontroll
med radioaktiv forurensing fra alle
slags utslippskilder, ikke minst avfallet
fra Norges to forskningsreaktorer ved
Halden og Kjeller og et deponi for
radioaktivt avfall i Himdalen.
– Gjennom økt kunnskap har man
også blitt mer oppmerksom på andre
viktige kilder til utslipp, det gjelder
blant annet fra gruver og petroleumsvirksomhet, forklarer Frogg.
De fire juristene mener de selv har
vært med å bidra til å gjøre Strålevernet til en skarpere tilsynsmyndighet
på grunnlag av tydeligere tilsyns- og
reaksjonshjemler i strålevernlovgivningen.
Juristkontakt 4 • 2011
15
Strålevernet har gått fra å være et rådgivende fagorgan til å bli mer tilsyns­organ. Behovet for juridisk kompetanse i eget
hus har økt de siste årene. Hans Haavind, Mette Seyersted, Hanne Kofstadmoen og Kristin Elise Frogg er jurister i Statens strålevern.
Strålevernloven handler om langt
mer enn bare atomkraft. Stråling brukes i industrien, i forskningen og særlig i helsevesenet. Strålevernet fører
tilsyn med all bruk av strålekilder for
å redusere risikoen for arbeidstakere,
pasienter og befolkning.
– Det finnes mange tusen strålekilder i dagens Norge, fra solarium,
mobiltelefoner og trådløse nettverk
til røntgenapparater og røykvarslere.
Over 8000 mennesker i Norge eksponeres for stråling i yrket sitt og får
målt mottatt dose, forklarer seniorrådgiver Kofstadmoen.
Radiografer er de mest utsatte, og
sykehus er den arbeidsplassen der flest
arbeidstakere utsettes for stråling. Piloter og gruvearbeidere er også utsatt for
stråling i jobben sin. Selv naturlig stråling må overvåkes og føres tilsyn med i
en del sammenhenger. Det gjelder for
eksempel naturlig stråling som følger
med i slam og avleiringer på utstyr
som benyttes i olje- og gassproduksjon.
16
Juristkontakt 4 • 2011
– Radon i inneluft er et annet
eksempel. Radon er en radioaktiv gass
som finnes naturlig i grunnen. Den
oppkonsentreres ofte innendørs, forklarer Seyersted.
Strålevernet har to fagavdelinger, en
innen miljø- og beredskap, og en innen
sikkerhet og strålevern. Den siste konsentrerer seg om medisinsk, industriell
og forskningsmessig strålebruk, vern av
arbeidstakere som håndterer ulike stråletyper og vern av allmennheten. I tillegg jobber de med såkalt ikke-ioniserende stråling, blant annet fra solarier.
Avdelingen fører også tilsyn med sikkerheten ved norske atomanlegg og har
oppgaver tilknyttet nedrustning og
ikke-spredning av kjernevåpen. Miljø
og beredskapsavdelingen jobber med
forurensningsspørsmål i ulike sammenhenger, og har ansvaret for at atomberedskapen fungerer tilfredsstillende.
Juristene sier at Norge internasjonalt regnes for å ha spesielt høy kompetanse på dette feltet.
– Hvorfor? Norge har jo verken
atomvåpen eller atomenergi?
– Vi har faktisk bidratt med verdifull kunnskap gjennom våre forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Dessuten deltar vi aktivt i nedrustning. Blant annet har vi gående et
nedrustningsprosjekt med kjernevåpenlandet Storbritannia. Gjennom
praktiske øvelser, hvor en part spiller
kjernevåpenstat og den annen part
inspektører som skal overvåke, trener
vi på å demontere kjernevåpen uten å
komme i konflikt med ikke-spredningsavtalen, sier Kofstadmoen.
Dette er først og fremst kunnskap
som er ment å brukes til nedrustning.
– Nettopp det at vi ikke er en
kjernekraftnasjon har nok gjort Norge
i stand til å bli en viktig brikke i internasjonal atompolitikk, tror Seyersted.
Nytt regelverk
Stortinget har gjentatte ganger vedtatt
at Norge ikke skal atomvåpen på norsk
”
Som jurister kan vi
ikke regulere sola, men
krav til solarium kan vi ha
jord i fredstid, og heller ikke drive
kommersiell atomkraftproduksjon.
Sistnevnte vedtak kom imidlertid først
etter innføringen av atomenergiloven i
1972, som var ment for å legge til rette
for norsk atomkraft. Det er en av
lovene juristene ved Strålevernet
mener det er behov for å gjennomgå
på ny. Å foreslå endringer i regelverket
er en del av deres jobb. Å avgi høringer
og skrive Strålevernets syn på forslag
som kommer er en annen. Men de
jobber også med vedtak og kvalitetssikring av vedtak og kontrakter.
– Noe av det viktigste vi jobber
med er juridisk bistand til godkjenninger og tillatelser. Mange typer strålebruk krever godkjenning fra Strålevernet. Radioaktiv forurensning og
avfallshåndtering er i utgangspunktet
forbudt med mindre man har tillatelse fra Strålevernet, forklarer Frogg.
Juristene kommer også inn ved oppfølging av tilsyn, der det er problemer
eller aktører som ikke retter seg etter
vedtakene. Det gjøres av og til politianmeldelser, og ikke sjelden brukes tvangsmulkt for å presse frem oppfylling av
pålegg, forklarer Kofstadmoen.
– Det er saksbehandlerne som utarbeider de fleste vedtakene. Juristene
inngår som rådgivere, og kvalitetssikrer
arbeidet. Juristene trekkes også inn i
arbeidet med å bedre sikkerheten ved
kjernekraftverk i utlandet gjennom
EØS-prosjekter, vi har et stort slikt prosjekt gående i Romania og Bulgaria.
Eksempler på regelverk strålevernjuristene har vært med å skape,
er de nye forskriftene for radioaktiv
forurensning og strålevern. Dette har
gjort forurensningsloven gjeldende
for radioaktiv forurensning.
– Vi får mange spørsmål fra virksomheter om hvordan det nye regelverket er å forstå, sier Kofstadmoen.
Og nylig har hun jobbet mye med
utkast til nye bestemmelser som skal
forby ubetjente solarium og innføre
18 års aldersgrense på solarium.
– Det betyr at mange i bransjen
må ansette personell om de vil fortsette, forteller Seyersted.
– Som jurister kan vi ikke regulere
sola, men krav til solarium kan vi ha.
Rørene som brukes i solarium skal
være godkjente rør, men mange bruker gamle til tross for pålegg fra myndighetene. Vi fører mye tilsyn og ofte
oppdager vi for sterke rør. Ofte byttes
ikke rørene ut selv om Strålevernet
har pålagt det. I slike tilfeller bruker
vi virkemidler som stengning og
tvangsmulkt, sier Kofstadmoen.
Jurister og fysikere
Få steder jobber jurister så tett på
fysikere.
– Men det er ingen av oss som var
spesielt gode i naturfag, for ikke å si
fysikk, ler Seyersted og Frogg.
– Det vi kan, har vi måttet lære
oss her. Strålevern og strålevernlovgivning er ikke akkurat fag det undervises i på jusstudiet.
Ord og begreper som alfa, beta og
gamma er nå dagligdagse ord for dem.
– Hva er egentlig stråling?
– Da må vi kanskje spørre fysikerne, ler de fire juristene, men prøver likevel å svare: «Det er ustabile
atomkjerner som sender ut energi.»
De presiserer at stråling er et vidt
begrep. Det dekker både ikke-ioniserende stråling, som optisk stråling eller
stråling fra elektormagnetiske felt, og
ioniserende stråling som stråling fra
radioaktivt stoff og røntgenstråling. En
radioaktiv kilde kan vare alt fra flere
tusen år til dager eller timer. Strålingen
fra ulike radioaktive stoffer virker også
forskjellig; noen stopper i hud og noen
går inn i kroppen.
TLF
Juristkontakt 4 • 2011
17
Tsunamien som traff Japan førte til enorme ødeleggelser.
Det er 25 år siden atomkatastrofen i Tjsernobyl, men konsekvensene av ulykken er fortsatt store. Her fra en sperring i nærheten av det tidligere atomkraftverket.
Statens strålevern
• Etat og fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, miljødirektorat for Miljøverndepartementet og med
direktoratsoppgaver for UD.
• Antall ansatte: 110
• Antallet jurister: 4 (snart 5)
Satellittfoto av det skadede atomkraftverket i Fukushima i Japan.
– Radioaktive stoffer kan også pustes inn eller tas inn sammen med forurenset mat og drikke, sier Haavind.
Strålevernets hovedkontor i Grini
næringspark på Østerås i Bærum teller langt mer enn bare kontorer. I
kjelleren står det flere maskiner som
ikke finnes noe annet sted i Norge.
Her er laboratorium for analyser av
alfa-, beta- og gammastråling og UVstråling fra sol og i solarier, og her
standarddosimetrien i Norge, siden
strålevernet har fått rollen som «justervesen» for stråling. Strålevernet har
også laboratorier i Tromsø og på
Svanhovd ved den russiske grensen,
samt en «labb-buss» til bruk ved
atomhendelser. Og rundt om i landet
18
Juristkontakt 4 • 2011
er det et nettverk av målestasjoner
som kontinuerlig måler radioaktivitet
og varsler hvis nivåene stiger.
– Faktisk har vi registrert strålingen fra Japan allerede. Men den er så
liten at det ikke innebærer helsefare,
sier Frogg.
• Lover oftest brukt: Strålevernloven, Forurensingsloven,
Atomenergiloven, Forvaltningsloven, Personopplysningsloven,
Offentlighetsloven.
• Etablert i 1993 etter sammenslutningen av Statens atomtilsyn og Statens institutt for strålehygiene.
• Hovedkontor: Østerås, Bærum,
med en miljøenhet i Tromsø og
beredskapsenhet i Sør-Varanger.
Fem stråleråd
• Bruk solkrem med høy faktor
Tsjernobyl
Alle frykter selvfølgelig at noe som
likner Tjsernobyl skal hende igjen.
Selv om det er 25 år siden atomkatastrofen i det tidligere Sovjetunionen,
er konsekvensene fortsatt merkbare
også i Norge.
– Fortsatt driver man bevisst nedforing av sau i deler av Norge for å få ned
strålingsnivået. Og helkroppsmåling av
• Ikke ta solarium som underlag
til syndenturen
• Mål radon inne
• Bruk mer SMS og handsfree
• Ha et underlag for bærbar datamaskin hvis du har den på fanget.
den sørsamiske befolkningen, som startet opp etter Tsjernobyl, pågår fortsatt.
Radioaktivitet setter seg i reinlav som
reinsdyr spiser, forteller Frogg.
Selv om situasjonen i Japan er rangert av myndighetene som en krisesituasjon på samme nivå som Tsjernobyl,
sier Seyersted at konsekvensene av en
atomhendelse i våre nærområder kan gi
større grunn til bekymring. Strålevernet
har for eksempel vurdert hva et utslipp
ved atomkraftverket Sellafield i England ville kunne bety for Norge.
– Om bare én prosent av et slikt
utslipp når oss, betyr det større konsekvenser for bær og vilt på Sør- og
Vestlandet enn Tsjernobyl gjorde,
supplerer Frogg.
Strålevernet og andre myndigheter forbereder seg og trener på en
lang rekke dramatiske atomhendelser.
En av øvelsene dreier seg om var hva
som utspiller seg dersom det går av en
såkalt «skitten bombe» på Oslo S. En
Mette Seyersted var Strålevernets
­første jurist.
skitten bombe er en radioaktiv kilde i
kombinasjon med sprengstoff.
– Den øvelsen handlet om de ulike
aktørenes ansvar og roller i akuttfasen
og i senfasen. Beredskap betyr å forberede seg på det verste, sier Seyersted.
Samtidig jobber man for å minimere ulykkeskildene. En oppgave
Strålevernet er engasjert i år, er å
fjerne radioaktive kilder i fyrlyktene i
Østersjøområdet. Disse kan i verste
fall brukes til nettopp skitne bomber.
Og i Andrejevbukta ligger russiske
atombåter uten tilstrekkelig ettersyn
- Strålevernet har et samarbeid med
russisk side om inspeksjoner.
– Blir man ikke nervøs av å jobbe
med disse katastrofescenariene og
forskningen på hvor farlig stråling er?
– Nei, sier det fire, og er enige om
at det er motsatt:
– Det hjelper å ha mer kunnskap
om hva som er farlig og hvordan man
kan beskytte seg, sier Seyersted.
Men Frogg innrømmer hun er
blitt mer bekymret for radon og solarium enn hun var;
– Jeg har målt radon hjemme og
døtrene mine får ikke lenger bruke
solarium.
Aktuell ny faglitteratur
Ny bok som omhandler kontrollansvaret
med utgangspunkt i kjøpsloven § 27
Avklarende og oppdaterte kommentarer
til lovens bestemmelser
Ny ajourført utgave av denne praktiske
lovkommentaren
Hindringsfritak
Voldsoffererstatningsloven
Energiloven
Kr 650,–
Kr 490,–
Kr 690,–
ISBN: 9788205415270
ISBN: 9788205403512
ISBN: 9788205406919
Anders B. Mikelsen
Henning Brath
Jens Bibow, Gunnar Martinsen m.fl.
Bestill på: e-post: [email protected] | www.gyldendal.no/akademisk | tlf: 23 32 76 61
Juristkontakt 4 • 2011
19
Tror på store endringer i jusutdanningen
Jus kan få sin egen
«MBA»-grad
Økonomi- og ledergraden
MBA kan få en tvilling i jusstudiet, tror utdannings­
forsker og UiO-professor
Bjørn Stensaker, som
­forsker på trender i europeisk utdanning. Det kan
også bli flere typer jus­
utdanninger for ikke-jurister.
Av Henrik Pryser Libell
Bjørn Stensaker er professor ved
Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo og forsker ved Stiftelsen Nordisk institutt for studier av
innovasjon, forskning og utdanning
(NIFU). Han forsker på trender i
utdanningssystemene i Europa, der
studentbetaling og mer praksisorientering er typiske utviklingstrekk.
Juristkontakt har snakket med
Stensaker om jusutdanningen – og
forskeren tror utdanningen vil se
mange endringer i årene som kommer.
– Alle utdanningssystemene i
Europa har opplevd internasjonalisering de siste to tiårene. Dette gjelder
også jus. Likevel har jus i større grad
enn veldig mange andre fag vært et
nasjonalt fag. Derfor har internasjonaliseringen til nå foregått ved at man
har nasjonale jusgrader og kan ta
internasjonale spesialiteter under
denne, ikke ved at man har fått internasjonale grader. Man kan godt tenke
seg at også jus vil få egne internasjo-
– Man kan godt tenke seg at også jus
vil få egne internasjonale grader, sier
professor Bjørn Stensaker.
”
20
Juristkontakt 4 • 2011
Det ville ikke
forbause meg om det
kommer noe lignende
MBA for jusfaget. Det vil
si en rendyrket, inter­
nasjonalt orientert
kortvarig mastergrad
nale grader, slik økonomi har fått i
form av MBA, sier Stensaker til
Juristkontakt.
MBA er en forkortelse for «Master
of Business Administration» og er en
internasjonalt anerkjent mastergrad i
økonomi og ledelse som påbygging til
ikke-økonomiske grunnutdannelser.
Kjente utenlandske læresteder er
Harvard Business School i USA, Lon-
don Business i Storbritannia og
INSEAD i Paris.
– Det ville ikke forbause meg om
det kommer noe lignende MBA for
jusfaget. Det vil si en rendyrket, internasjonalt orientert kortvarig mastergrad. Jeg tror det er et marked for det
etter hvert.
– Hvem vil i så fall utvikle den
først?
– MBA-ene ble utviklet av de
amerikanske eliteuniversitetene, ikke
minst ved Harvard. Harvard tjener jo
penger på sin Business School og sin
Law School, og er på stadig jakt etter
andre inntjeningsmuligheter. Men en
eventuell «Jus-MBA» vil tross dette
antakelig fremdyrkes i Europa og da
antakelig ved europeiske eliteuniversiteter i de store byene, sier Stensaker.
Han mener det er fremveksten av
lover og reguleringer innen EU-systemet som skaper et voldsomt behov
for internasjonal juskompetanse.
– Noen vil nok se denne muligheten etter hvert, sier Stensaker.
Korte jusutdanninger
– Hvilke tegn tyder på at denne
utviklingen er i gang?
– Jusfaget har jo allerede adoptert
gradsstruktursystemet. Selv om jus i
dag er en klassisk integrert utdanning,
så er det tegn som tyder på at det vil
vokse frem en jusutdanning i tillegg
- som er mer tilpasset generelle
behov. Både i Norge og internasjonalt
ser man en tendens til at flere organisasjoner og enheter i offentlig sektor
blir selvstendige rettssubjekter og får
mer autonomi. Det fører til en flatere
struktur, og der jurister tidligere job-
bet i spesialavdelinger, lever de nå
som en del av hele organisasjonen.
Det betyr også at det er mange personer som vil ha behov for enklere juridisk kompetanse, der jus inngår som
en del av en bredere fagkrets, sier han.
Et eksempel er skolesektoren, der
mange kommuner har innført en
«tonivåmodell» som gjør at rektorene
og organisasjonene deres i større grad
må håndtere juridiske problemstillinger selv.
– Rektorene må i dag selv ta seg av
mange saker av juridisk karakter. Jeg
vil anslå at mange rektorer bruker en
god del av tiden sin på oppgaver av
denne typen, sier Stensaker
Han tror dette er et eksempel på
en utvikling som kan bane veien for
kortvarige jusutdanninger for andre
grupper enn de som velger hele jusstudiet.
– Mener du juskurs for eksempelvis rektorer?
– Ja, og for mange andre. Man kan
god tenkte seg at det blir et marked
for kortere og kompetansegivende
jusutdanninger.
Likevel tror han ikke dette vil føre til
mindre behov for tradisjonelle jurister.
– Når man overalt innfører markedsvirkemidler som privatisering og
konkurranse, betyr det at man trenger
flere regler og rutiner for anbud, kontroll og mange oppgaver der juridisk
kompetanse blir avgjørende.
– Mange av dagens forretningsadvokater har lært seg økonomi «the hard
way». Vi ser et behov for en studieretning som kombinerer og spesialiserer
innen økonomi og jus. Forretningsadvokater har behov for å lære seg økonomisk tenkning før de uteksamineres, sier Tore Bråthen, jusprofessor og
leder for Institutt for regnskap, revisjon og jus ved BI.
Bråthen har ifølge Kapital sett til
Danmark, hvor blant annet Copenhagen Business School har gjort suksess
med et lignende studium.
Oslo
13.- 14. oktober
Et åpent samfunn?
Vil tilby masterstudium
i forretningsjus
Fra høsten 2012 ønsker
Handelshøyskolen BI å tilby
et masterstudium i forretningsjus som angivelig skal
gi advokater kunnskap om
finans helt ut til finger­
spissene, skriver Kapital.
Juristenes
fagdager
2011
– Vi ønsker å gå litt lenger enn
danskene. Vårt masterstudium skal
kvalifisere studentene for advokatbevilling, dommerstillinger og andre
juriststillinger, sier han.
Bråthen fått forretningsadvokat
Morten Lund med seg på laget. Etter
nesten 30 år i advokatfirmaet Vogt &
Wiik blir Lund nå prosjektleder for
masterstudiet.
– Jeg har stor tro på at dette blir et
vellykket prosjekt, både for studentene som fordyper seg i forretningsjuridiske fag og for næringslivet, sier
Lund.
Hans Petter Graver, dekan ved
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er også positiv.
– En slik utdannelse, som kombinerer økonomiske og juridiske fag,
setter studentene i stand til å gå rett
inn i jobber i næringslivet. Gjennom
flere år har vi sett at tilsvarende
utdanningstilbud i utlandet både har
vært vellykket og populært, sier Graver til Kapital.
Demokratisk
kontroll
Forsvarlig
forvaltning
Personvern
Politisk bekvemmelighet i en
internett-tid
(Fullstendig program
vil bli annonsert i juni)
www.juskurs.no
Juristkontakt 4 • 2011
21
Vil utvide rettighetstjeneste for kreftrammede
Kreftforeningen ønsker
Ingrid Renolen (t.v.) og Marianne Lindholm
er advokater i Kreftforeningens juridiske
seksjon. Nå oppfordrer de juristkolleger til
å jobbe frivillig for kreftpasienter.
Midt oppe i sykdommen har kreftrammede ofte
en rekke juridiske spørsmål om alt fra ulike
­rettigheter til behandling. Nå ønsker
­Kreftforeningen hjelp fra jurister som kan gjøre
en frivillig innsats for disse gjennom
foreningens rettighetstjeneste.
Av Ole-Martin Gangnes
22
Juristkontakt 4 • 2011
Kreftforeningen er en landsdekkende
organisasjon for frivillig kreftarbeid i
Norge. Et av foreningens mange innsatsområder er en rettighetstjeneste
bestående av jurister, sosionomer og
helsearbeidere. – Mange har spørsmål om NAV,
om testament og skifte, pasientrettigheter som gjelder ventetid, behandling
i utlandet, alternativ behandling eller
pasientskadeerstatning. Det kommer
også spørsmål om arbeidsrett, forsikringer og barnerett, forteller Ingrid
Renolen og Marianne Lindholm.
frivillige jurister
Kreftforeningen
• Landsdekkende organisasjon
for frivillig kreftarbeid.
• Jobber for å bidra til at flere
unngår å få kreft, bidra til at
flere overlever, sikre best mulig
livskvalitet for kreftpasienter og
pårørende, være talerør for
kreftsaken.
• Givere, medlemmer og støttespillere i næringslivet bidrar til
foreningens arbeid.
• Støtter et hundretalls forskningsprosjekter.
• Driver blant annet samtalegrupper, kurs og undervisning
for pasienter og pårørende.
• Foreningen driver påvirkningsarbeid der hvor foreningen mener
det er mangler i den offentlige
kreftomsorgen.
De to arbeider som advokater i
juridisk seksjon i Kreftforeningen. Nå
ønsker de seg juristkolleger som vil
gjøre frivillig rådgivningsarbeid for
kreftpasienter. En telefontjeneste har allerede
eksistert i noen år, men fra i fjor ble
det også mulig for kreftpasienter å få
veiledning ved å møte på Vardesenteret ved Radiumhospitalet. Her kan
man stikke innom rettighetstjenesten
uten å gjøre en forhåndsavtale. Denne
ordningen har eksistert i et år, og nå
ønsker Kreftforeningen å utvide med
også frivillige jurister.
– Dette er virkelig noe som trengs,
sier Renolen og Lindholm til Juristkontakt.
– Det er fint om jurister som
ønsker å jobbe frivillig har kjennskap
til pasientrettigheter, NAV og spørsmål om arv og skifte, men alle som
melder seg som frivillig vil få opplæ-
ring innen de vanligste problemstillingene samt hjelp og støtte ved
behov, sier de.
Vanskelig å finne frem
”
Mange pasienter er opptatt av ventetid for behandling, noe som er naturlig når sykdommen er av en slik art at
det ofte haster med behandling.
Mange er også godt orientert om nye
eller andre behandlingsformer for
eksempel i utlandet.
– Blir man syk er det veldig mye å
sette seg inn i. På grunn av sykdommen har man kanskje ikke kapasitet
til å gjøre det. Det kan være vanskelig
å finne frem. Ofte kan spørsmål dreie
seg om pårørendes rettigheter også.
Ingrid Renolen og Marianne Lindholm er to av fem advokater i Kreftforeningens juridiske seksjon. De fungerer som husadvokater for Kreftforeningen, de administrerer stiftelser
og gjennomfører bobehandling i for-
Blir man syk er det
veldig mye å sette seg inn i.
På grunn av sykdommen
har man kanskje ikke
kapasitet til å gjøre det
bindelse med testamentgaver til
Kreftforeningen.
I tillegg er de altså med å drive
foreningens rettighetstjeneste.
– Det har vist seg å være et stort
behov for en slik tjeneste. Pasienter
fra hele landet som er innom Radiumhospitalet kommer til rettighetstjenesten ved Vardesenteret, forteller
de.
– Jeg oppfordrer jurister som er
interessert i å jobbe frivillig med
dette å ta kontakt med meg, sier
Ingrid Renolen i Kreftforeningen.
ROMSLIG MØBLERT KONTOR
Storgata 20, Oslo
Ledig omgående, fortrinnsvis for advokat med egen portofølgje.
Andre tilknytningsformer kan diskuteres. Revisor eller regnskapsfører
er også av interesse.
Advokatfellesskapet består av to advokater, advokatfullmektig og
sekretær. Rettigheter til felles møterom, advisor, hjemmekontorløsning/
ventelo mobil, sekretærfunksjon etc kan diskuteres.
Ta kontakt på telefon 47 47 64 00 eller [email protected]
ADVOKAT MAGGI RØDVIK AS
Medlem av Den Norske Advokatforening
Juristkontakt 4 • 2011
23
Forsker Grand Prix
Tror de kan bli
forskningens
popstjerner
24
Juristkontakt 4 • 2011
Jurist og phd-stipendiat ­Marianne Reusch er den ­første
jurist som deltar i forskningens scenekonkurranse.
Hun skal konkurrere mot andre forskere om å være
best til å forklare hele sitt forskningsprosjekt på fire
minutter. – Formidling er en del av samfunns­
kontrakten for forskere, men først og fremst gir det
­uendelig masse tilbake til forskningen, sier Reusch.
Av Henrik Pryser Libell
Juristkontakt 4 • 2011
25
”
– De fleste mennesker går inn i et
rom som om de frykter det. De vil
ikke bli sett. Men hvis dere skal vinne
publikummet deres, må dere entre et
rom som om dere eier det.
Skuespiller Nils Petter Mørland
fra Teater Liksom minner de tjue
Phd-kandidatene og semifinalistene i
«Forsker Grand-Prix» om viktigheten
av kroppsspråk og anbefaler lave skuldre når man går inn i et rom.
Juristkontakt er backstage under
en workshop for Forsker Grand
Prix, som er et slags uformelt NM i
forskningsformidling og som arrangeres av Forskningsdagene. Kort
fortalt er konseptet at man skal presentere sitt doktorgradsprosjekt på
4 minutter. Den som gjøre det best
vinner.
Skuespilleren som skal trene opp
formidlingsmuskelen har fått de tjue
doktorene-in-spe til å stå i ring,
klappe og vrikke på tomlene.
Jeg tør ikke engang
tenke på hvilke interessante problemstillinger
jeg hadde gått glipp av,
hvis jeg ikke hadde deltatt
i formidlingen
– Uansett hva vi sier er sekst til
nitti prosent av språket vårt kroppsspråk, sier Mørland.
Bak ringen av forskere som klapper i takt står pultene med kaffekopper, - pluss en San Pelegrino flaske og
en blå sportsflaske.
Den tilhører Marianne Reusch.
Hun er den første juristen som deltar
i det uformelle Norgesmesterskapet i
forskningsformidling. Hun skal opptre under den første semifinalen i
Oslo i slutten av mai. Derfra går ti
stykker videre til finalen på Chateu
Neuf, som ledes av NRK-programlederne fra det «ekte» Grand Prix,
Haddy N’jie og Erik Solbakken.
Derfra går to stykker videre til den
store finalen på Den Nationale Scene
i Bergen 2. oktober, der de møter vinnerne av delfinalene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø.
De fleste forskerne kommer fra
naturfagene, og i Oslo kommer ingen fra
Samfunnsvitenskapelig fakultet. Fra jus
var det tre søkere, og Reusch ble utvalgt.
Gir tilbake
Marianne Reusch er universitetsstipendiat ved Institutt for privatrett,
Juridisk fakultet i Oslo. Tidligere har
hun jobbet som advokat og dommerfullmektig, og vært konstituert som
tingrettsdommer. Hennes arbeidsfelt
er fast eiendoms rettsforhold. Doktorgradsprosjektet handler om alle-
Skuespiller Nils Petter Mørland minner semifinalistene i «Forsker Grand-Prix» om viktigheten av kroppsspråk og lave skuldre.
26
Juristkontakt 4 • 2011
mannsretten i Norge, samt friluftslivets rettsregler i en rekke andre land.
Alle deltakerne i forsknings-Grand
Prix måtte ta med seg et objekt som
symboliserte deres fag. Marianne
Reusch tok meg seg Norges lover
selvfølgelig. Hun er nøye med å
understreke at hun ennå ikke er i mål
med doktorgraden.
– Men jeg jobber med saken, det
kan du sitere meg på, smiler hun.
Hun har jobbet med doktorgraden
i fire års tid.
– Hvorfor Forsker Grand Prix?
– Jeg tenkte at det nok er vanskeligere å formidle fire-fem års arbeid på
fire minutter enn på en time eller to.
Klarer jeg det på fire minutter, ordner
det seg nok med resten også. Dessuten er den egentlige premien
workshopene og coachingen vi får i
forkant, det har jeg inntrykk av at alle
deltakerne er enige om, sier Marianne
Reusch til Juristkontakt. Hun sier hun ser på det å formidle
forskning som en del av samfunnskontrakten som forsker, og at formidling gir
henne mye tilbake i selve forskningen.
– Formidling gir meg mye tilbake
som forsker. Jeg tør ikke engang tenke
på hvilke interessante problemstillinger
jeg hadde gått glipp av, hvis jeg ikke
hadde deltatt i formidlingen, sier hun.
Friluftsliv
– I begynnelsen syntes jeg det var pinlig å få spørsmål som jeg ikke kunne
svare på under foredrag. Jeg skulle jo
være eksperten, og så hadde jeg ikke
alltid svaret. Etter hvert har jeg skjønt
at det nettopp er her verdien i formidlingsarbeidet ligger. Spørsmål og
henvendelser, enten jeg har et svar
eller ikke, bidrar alltid til videre
refleksjon og nye innfallsvinkler. Nå
har det blitt mer slik at jeg gleder jeg
meg over hver gang jeg får spørsmål
jeg ikke har fasiten på. Da er det bare
Marianne Reusch sier hun ser på det å
formidle forskning som en del av samfunnskontrakten som forsker, og at
formidling gir henne mye tilbake i selve
forskningen. (Foto: Francesco Saggio)
Juristkontakt 4 • 2011
27
Forsker Grand Prix ble arrangert første gang i 2010.
å løpe hjem og tenke og skrive, sier
hun til Juristkontakt.
Sportsflasken på bordet tyder på at
hun kanskje mener løping bokstavlig,
eller at det er friluftsinteresse som ligger bak valg av tema. For friluftsliv er
et tema som fenger bredt og Reusch
forteller at hun får mange henvendelser fra forskjellige miljøer med interesse for friluftslivets rettsregler. Til blader som Fjell og Vidde og Friluftsliv gir
hun for eksempel råd om bålregler og
teltregler og hun har deltatt i avisdebatter, blant annet om strandsonebygging og hvem som har ansvar for å
betale for skiløyper. Hun har også
28
Juristkontakt 4 • 2011
levert flere tekster til juridiske tidsskrifter som Nytt i privatretten, Tidsskrift for eiendomsrett og Lov og rett.
– Formidling bør være nyttig både
for sender og mottaker, og jeg er privilegert som har fått fordype meg i et
område som mange søker mer kunnskap om, sier hun.
Reusch minner om at formidling er
en av hovedoppgavene for universitetsmiljøer, men som iblant blitt
glemt. I følge en strategiplan for 20102020, er hovedmålsetning at «Universitetet i Oslo skal fremme grensesprengende forskning, utdanning og
formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner».
Forsker Grand Prix
• Arrangeres av Forskningsdagene
og er et slags «NM i forskningsformidling». Phd-kandidater
­konkurrerer om å formidle sitt
prosjekt best mulig på fire
minutter.
• Arrangementet gikk av stabelen
første gang i 2010 i Bergen,
Trondheim og Stavanger. I år
deltar også Oslo og Tromsø.
• Fjorårets vinner var NTNU-­
stipendiat Ida Aglen som forsker
på vibrerende rør på havbunnen.
• I år deltar til sammen 60 fina­
lister.
Men selv om forskningsformidling
fremholdes som en av universitetets
sentrale oppgaver, ligger det ikke innbakt i forskerstillingene. De vitenskapelig ansatte ved universitetet skal
fordele sin arbeidstid etter en brøk
der komponentene vanligvis består av
forskning, undervisning og eventuelt
administrasjon.
Direkte nytte
– Det er nok er delte meninger om
hvor mye vekt stipendiatene skal legge
på dette. Her kan jeg bare snakke for
min egen del, sier Marianne
Hun vedgår at hun ikke bare høster
lovord når hun stiller opp til intervjuer
og foredrag om sin juridiske forskning,
men understreker at den viktigste motivasjonen for å formidle er den direkte
nytten det har for hennes forskning.
– Formidlingen er en fritidsaktivitet som kommer jobben direkte til
gode.
– Hovedinnvendingen mot aktiv
formidling er kanskje at man bruker
tid som kunne gått til ren forskning?
– For meg er ikke forskning og formidling atskilte kategorier. Holdt
innen fornuftige rammer, er formidling
en faktor som gir forskningen fremdrift. Selvsagt kan det forekomme at
jeg holder et foredrag, og innser i
ettertid at stunden heller burde vært
brukt på kontoret. Men slik er jo forskningens vesen. Innimellom følger
man blindspor. Dette er ikke verre en
at man kan komme til å delta på en
utbytteløs konferanse, eller lese en
unyttig bok eller to, sier hun.
Hun påpeker også at det meste av
hennes formidling retter seg mot fagfolk, altså jurister.
– Tilbakemeldingene fra juristene
ligger oftest tett på forskningen.
Populærvitenskapelige bidrag utgjør
realitetssjekken: Har jeg selv en klar
tanke om det jeg driver med. Er
arbeidet relevant og aktuelt?
– En morsom observasjon er at uansett om spørsmålene kommer fra for
eksempel en dommer, advokat, eller en
friluftsinteressert lekmann, så handler
de ofte om det samme, selv om formuleringene kan være forskjellige.
Og så legger hun til, når det gjelder tidsbruken;
– Men du vet, forskning er ikke en
jobb, men en livsstil.
Naturfagene er overrepresentert i
konkurransen, men førstekonsulent
Gunn Camilla Stang ved Universitetet i Oslo tror ikke det er vanskeligere
å presentere jus enn andre fag.
– I utgangspunktet er alle fag
egnet til å delta i Forsker Grand Prix,
og vi har gått ut med invitasjonen til
hele universitetet. Når ulike forskere
velger ulikt, skyldes det kanskje både
egne valg, og miljøet og kulturen ved
et institutt, iblant også at enkeltpersoner driver god reklame for det i sitt
eget miljø. Vi ser på søknadsmassen
at det i blant er «klynger» av søkere
fra enkelte institutter, sier førstekonsulent Gunn Camilla Stang.
Slik bedømmes
forskerne:
Alle får mulighet til å presentere
opplegget på 4 minutter. 10 stykker
fra delfinaler går til finalen. Vinneren avgjøres av stemmegivningen
blant publikum, som vektes opp
mot stemmene fra en fagjurye på
tre personer som gir poeng fra 1 til
6. Fagjuryen består av en journalist,
en forsker og en med teaterbakgrunn. Kandidatene bedømmes
både på innhold, tema, forskningsmetode, men også selve presentasjonsteknikken og at man klarer å
holde tidsbegrensningen.
(Kilde: Forskningsdagene)
STATENS KARTVERK
Eiendomsrett
Seminar 31. aug. og 1. sept.
Statens kartverk arrangerer seminar
med eiendomsrettslige temaer.
Temaene er valgt ut fra aktuelle
problemstillinger vi møter i det
daglige arbeidet ved Kartverket og
som vi ser kan være av interesse for
brukerne.
Temaene som vi i år belyser er
bl.a. panterettslige problemstillinger
knyttet til tinglysing, seksjonering
og anleggseiendom, drift og orga­
nisering av sameier, omdanning og
endring av rettigheter etter stiftelses­
loven og praktisk tinglysing.
Seminaret er godkjent som etter­
utdanning for advokater.
Seminaret arrangeres på Sundvolden
Hotel. Seminaravgift, kr 1000,­ som
faktureres av Statens kartverk. I
tillegg kommer kostnader til over­
natting og måltider. For fullstendig
program og påmelding se: www.stat­
kart.no/seminar. Påmelding innen
15. juni.
Juristkontakt 4 • 2011
29
Mentorordningen
–Yrkeslivet til en jurist er ukjent for de
fleste under utdanning. Derfor er det fint
med en ordning som gir studenten en god
kilde til informasjon og råd, sier Kim
Lind Villanger, leder for JuristforbundetStudent.
I Oslo har mentorordning for
studenter vist seg å bli en
suksess. Nå ønsker Juristforbundet-Student å adoptere ideen over til Bergen.
Men da er de avhengige
av frivillige mentorer.
Av Emil Lorch-Falch
30
Juristkontakt 4 • 2011
I 2009 startet Juristforbundet opp
mentorordningen som et pilotprosjekt i Oslo. Med de mange karrieremulighetene jussutdanningen gir, var
tanken at ordningen skulle hjelpe studentene på veien fram til de riktige
yrkesvalg og karrierespor. Dette ved
hjelp av at studentene tilknyttes jurister og advokater, fra ulike sektorer og
bransjer, som gjenspeiler noen av de
karriereveiene juristyrket har å by på.
Slik får studentene et innblikk i
yrkeslivet, samtidig som det legges til
rette for nettverksbygging. Og ordningen viste seg å være suksess. Nå
ønskes den derfor etablert også for
bergensstudentene.
– Nylig har ordningen i Oslo gått
fra å være et pilotprosjekt til en permanent ordning. Det har nemlig vist
seg at det er både mange studenter og
mentorer som ønsker å være med. Nå
ønsker vi å se om det samme gjelder
for Bergen. Derfor satser vi på å kjøre
et pilotprosjekt her. Ordningen har
vist seg å være en suksess. Det er
ingen grunn til å ikke satse videre, sier
Kim Lind Villanger, leder for Juristforbundet-student.
Tror på suksess
Den engasjerte lederen tror ordningen
kan slå bra an også i vest. Villanger peker
blant annet på det store antallet studentmedlemmer Juristforbundet har i Bergen, i tillegg til at de kan spille på de
erfaringer som er blitt gjort i Oslo.
– Juristforbundet har hatt sin
hovedvekt i Oslo, og det var derfor
naturlig å prøve ut ordningen der
først. Men nå har forbundet startet
opp et nettverk i Bergen. Samtidig
følger vestavinden
har vi rundt 700-800 bergensstudenter som medlemmer, noe som skaper
et godt utgangspunkt for ordningen. I
Oslo har det slått godt an, og vi kan
kopiere det meste fra dem. Vi slipper
å ta det helt fra bunn, sier Villanger.
Villanger er ikke i tvil om at mentorordningen er noe medlemmene vil
verdsette, og at det er en nyordning
det er behov for.
– Det studentene i dag har av kontakt med arbeidslivet, er veldig lite. Vi
blir tilbudt en del forelesninger og så
har vi arbeidslivsdagen. Men vi blir
ikke tilbudt særlig veiledning. Det er
heller ingen på fakultetet en kan ta
kontakt med, og spørre hva en vil bli
og om veien dit. Yrkeslivet til en
jurist er ukjent for de fleste under
utdanning. Derfor er det fint med en
ordning som gir studenten en god
kilde til informasjon og råd, sier han.
Bergensjuristene må stille opp
Stein-Ivar Gamlem ønsker mentorordningen velkommen til Bergen.
Tredjeårsstudenten ved Det juridiske
fakultet i Bergen mener ordningen
kan bygge bro mellom student­
tilværelsen og yrkeslivet.
”
En forutsetning for at planene kan
realiseres, er imidlertid at jurister og
advokater i bergensområdet ønsker å
stille frivillig opp som mentorer for
studentene. – Studentene er der. Nå oppfordrer vi medlemmene av Juristforbundet til å stille opp som mentorer. Vi er
helt avhengig av det. Vi håper juristene i Bergen er like ivrige som de i
Oslo, sier Villanger.
Ordningen tar sikte på å gi et innblikk i de ulike yrkesmuligheter en
jusstudent har. Derfor ønskes det at
jurister fra både offentlig og privat
sektor – kvinner som menn – melder
sin interesse.
– Erfaringen er at de som stiller
opp som mentorer, syns det er gøy.
Dessuten velger de fleste å fortsette,
og det er et tegn på at denne ordningen er givende også for mentorene,
sier Villanger.
Juristforbundet-student jobber nå
for fullt for å kunne få ordningen på
Nå oppfordrer vi
til å stille opp som
mentorer. Vi håper
juristene i Bergen er like
ivrige som de i Oslo
bena i Bergen. Går alt etter planen,
kan tilbudet gis bergensstudentene
allerede fra høstsemesteret.
– Planen er å få dette til fra høsten
av, kanskje i september. Det er viktig
for oss å ha det klart i starten av skoleåret, slik at studentene blir fulgt godt
opp. De som skal jobbe fast med prosjektet er allerede på plass. Studenter
som ønsker å være med på ordningen
regner vi med å få på plass før sommeren. Så jobber vi nå for fullt med å
finne mentorer, sier Villanger.
Ønskes velkommen
– Mentorordningen dekker absolutt
et behov for dem som ikke har kar-
riereveien klart foran seg, og vet hvor
skuta skal gå, sier student Stein-Ivar
Gamlem.
Han ønsker mentorordningen velkommen til Bergen. Gamlem, som er
tredjeårsstudent ved Det juridiske
fakultet i Bergen, er klar på at mentorordningen vil være et viktig initiativ for å bygge bro mellom studenttilværelsen og yrkeslivet. Han mener
studentene per i dag ikke gis godt nok
innblikk i, og oversikt over, mulighetene etter utdannelsen.
– I dag er det gjerne overfokusert
på den private sektoren. Det er også
naturlig ettersom de har ressurser til
rekruttering. Men vi vet det er store
valgmuligheter, og det er ikke nødvendigvis slik at alt kommer like godt
fram for studentene, sier Gamlem
Han fremholder videre at det ikke
eksisterer lignende tilbud for studentene fra før.
– Man har jo karrieresenteret som
er for samtlige studenter her i Bergen.
Men vi har ikke noe som er spesialisert for jusstudenten. Man kan selvfølgelig få en viss innsikt gjennom
traineeship. Men mentorordningen
dekker absolutt et behov, sier Gamlem.
Selv utelukker han ikke at det kan
bli aktuelt å søke på mentorordningen. – Man taper ikke på å søke, og det
er viktig å ha et bredt perspektiv på
hva en kan gjøre etter studiet, og da
tror jeg mentorordningen er aktuelt.
Et annet poeng er at det i dag kan
være uklart hvordan jobbvalgene en
tar etter utdannelsen, påvirker den
videre karrieren. Der kan mentorordningen være god å ha. Det samme
gjelder i de tilfeller en har prøvd å
stake ut en kurs, men en ikke vet fordelene og ulempene med de forskjellige jobbene en kan velge innenfor
den retningen, fremholder han.
Juristkontakt 4 • 2011
31
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
32
Juristkontakt 4 • 2011
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
Kirkens
arbeidsgiveradvokater
Det ble servert champagne og marsipankake i resep­sjonen
på Kirkens Hus da kirken vant mot staten i ­Høyesterett
12. mai i fjor – i den store striden om ­kirkens eiendommer
med 9500 tomter.
Av Henrik Pryser Libell. Foto: Thomas Haugersveen
– Festerettsaken var uten tvil fjorårets
store juridiske hendelse i KA, sier
advokatene Geir Winters, Bente
Espenes og Ingrid Tenfjord i Kirkelig
arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA).
KA var den formelle motpart mot
staten i Høyesterettssaken, men festetomter er langt fra det eneste kirkens
egen arbeidsgiverorganisasjon jobber
med. Med 1600 kirker og vel 6000
ansatte er det nok av arbeidsoppgaver
for advokatene, fra konsekvenser av
kirkebranner til kirkeorganistlønninger. Juristkontakt har besøkt Kirkelig
arbeidsgiver- og interesseorganisasjon,
som teller tre jurister i en stab på 30.
Oppgavene spenner fra bistand til
medlemmene, til spørsmål om
arbeidsforhold eller fast eiendom. I
praksis vil det for eksempel si ansettelsesforhold i menigheter, kirkebygg
og kirkegårder og alle de juridiske
spørsmålene som medlemmene
måtte ha i forbindelse med drift.
Medlemmene er Norges 430 «menighetskommuner», samt noen tilknyttede organisasjoner som Søndagsskoleforbundet og Kirkens Forskningsorganisasjon (KIFO). På mange måter
er KA kirkens motsvar til Kommunenes Sentralforbund.
– Vi yter bistand til ulike typer
kontrakter som menighetene og KA
inngår, rådgivning i arbeidslivsspørsmål og utvikling av informasjonsmateriell som håndbøker og webartikler
om juridiske spørsmål. Og kursing av
Juristkontakt 4 • 2011
33
Min arbeidsplass
ansatte og ledd i organisasjon om juridiske spørsmål, ikke minst styrets
rolle og arbeidsgiveransvar når et nytt
menighetsråd velges, forteller de tre
til Juristkontakt.
Geir Winters og Ingrid Tenfjord
jobber i arbeidsgiveravdelingen og
Bente Espenes i avdelingen for Samfunnskontakt og interessevirksomhet.
Kirkebranner
Kirkebranner, som det har vært mye
av det siste året, er saker som havner
på Espenes sitt bord. Hun har jobbet
en del med Kirkebyggforsikringen.
– I det siste har det vært flere kirkebranner enn det pleier. I løpet av en
periode på 12 måneder var det hele
tre kirkebranner. Før denne perioden
hadde det ikke brent kirker på over ni
år. KA har derfor hatt en større gjennomgang av vilkårene til Kirkebyggforsikringen, forteller hun til Juristkontakt; – Flere selskaper tilbyr forsikring
av kirkebygg. Denne bygningsmassen
er mer kompleks enn bolig og
næringsbygg for øvrig, så vilkår bygget over samme prinsippet som villaforsikring passer ikke, sier hun.
Det forsikringsrettslige prinsippet
om aldersfradrag passer ikke helt på
middelalderkirker, der en del kirkelig
inventar ikke avtar i verdi med årene,
men blir mer verdifullt.
Vedlikehold av kirker, særlig
gamle, er som regel de nest største
postene på menighetsregnskapene.
Største utgift er likevel lønn, for ikke
all lønn i Kirken gis i himmelen.
Lønns- og arbeidslivspørsmål havner
på Winters og Tenfjord sine bord;
Winters mest med de individuelle, og
Tenfjord mer med de kollektive avtalene.
Kirken er nemlig siden Kirkeloven
av 1996 et eget tariffområde. Under
arbeidsgiverne i KA er det til sammen
vel 6500 ansatte, hvorav rundt 4000
jobber deltid. De store yrkesgruppene
er diakoner, kateketer, kirkemusikere,
kirkegårdsarbeiderne og kirkeverger.
De store fagforeningene i kirken, som
34
Juristkontakt 4 • 2011
F.v. Bente Espenes, Ingrid Tenfjord og Geir Winters.
KA avtaler tariff med, er blant annet
Kateketforbundet, Musikernes fellesorganisasjon og Fagforbundet. Samlet
sett er det hele 21 fagforeninger i Kirken, og Norges Juristforbund er en av
dem. – Men det er nok ikke så mange
jurister ansatt i menighetene. De er få
og de fleste av dem jobber i de store
byene, sier Tenfjord.
– Det er vel prester det er mange av?
– Nei, de fleste prester er ansatte i
staten, sier Winters.
Det kan imidlertid endre seg i
løpet av de neste årene, avhengig av
innholdet i varslede grunnlovsendringer om forholdet mellom stat og kirke
som nå meisles ut, og som er ment å
være klare i 2012. Grunnlovsendringen bygger på det store «kirkeforliket»
som ble inngått i 2008 og det er
mulig saken vil behandles i Stortinget
til høsten. Menighetene har ønsket at prestene ansettes hos dem. Det vil ikke
Presteforeningen, som ønsker at prestene skal forbli ansatt i staten. Hvordan det ender er foreløpig uklart.
Kirke og stat
Det er også mye annet som vil bli
juristmat om grunnlovendringen vedtas. Kanskje vil heller ikke Kongen bli
kirkens øverste leder lenger. Tautrekking mellom kirke og stat er også bak-
teppet for tomtefestedommen i Høyesterett. Saken handlet om gavesalgene av festetomtene til
Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets fond er organet som
eier kirkens prestegårder, bispeboliger
og skog. Stridens kjerne er om det er
kirken eller staten som til syvende og
sist er eieren av tomtene, når stat og
kirke skilles klarere.
Siden kirken mener kirken er eier,
mente kirken at en statlig instruks om
gavesalg av OVFs festetomter var
grunnlovstridig. Instruksen instruerte
departementet å la festere få kjøpe
festetomt som var eid av OVF til en
betydelig lavere sum enn det en bortfester kunne kreve etter Tomtefesteloven. Da saken kom til Høyesterett
handlet den om fondet var særskilt
vernet av Grunnlovens § 106, og
Høyesterett fant i sin dom instruksen
ugyldig. Dermed vant kirken frem i
striden om ikke mindre enn 9500
tomter til en verdi av to milliarder.
Men om prestegårdene faller
under OFV, faller landets 1620 kirker
under sine egne menigheter, og KA
gir råd om forvaltningen av dem.
Advokatene er med å både kurse og
informere menighetene på punkter
som vedlikehold, brannsikring, tyverisikring og fredningsspørsmål.
Dette er spørsmål som går igjen i
artikkelhefter og håndbøker KA utgir.
Min arbeidsplass
Husadvokatene produserer også
informasjonsartikler til web og opplæringsmateriale til kurs. I tillegg til å
svare på henvendelser fra medlemmene. Det blir det antakeligvis mer
av til høsten. Da er det kirkevalg
igjen, hvilket vi si at menighetene får
mange nye rådsmedlemmer. For KA
betyr det nye personer som trenger
innføring og kursing i rådenes
arbeidsgiver – og forvalteransvar. inn. Store anskaffelser er nye kirkebygg, vedlikeholdskontrakter eller
orgler.
– Et orgel koster minst fire millioner kroner, så det er en stor anskaffelse på budsjettet. Vår avdeling skal
ha en konferanse om offentlige
anskaffelser av orgel, der både bestillere og orgelbyggere kan dele erfaringer, forteller Espenes.
Arbeidskonflikter
Kirkegårdene gir også grunnlag for
mange juridiske avklaringer, for
eksempel eiendomsdragninger og
spørsmål om gamle skjøter. Det dukker også opp konflikter om hvem som
skal være ansvarlig for gravferden
eller om gravplasser.
Eksempler er når to søsken krangler om hvor foreldrene skal gravelegges, hva som skjer når gravlegging må
stoppes i en periode på grunn av
renovering av kirkegården eller
sakene rundt de mange gravene som
på 1950-og 60-tallet ble fylt av kister
i plast og forråtnelsesprosessen ikke
gikk som den skulle.
Til tross for at casene ofte er kirkelige, poengterer alle tre advokatene
at jusen er helt generell.
– Advokatene i KA arbeider med
helt vanlige juridiske problemstillinger, opp mot kontraktsrett, forvaltningsrett, arbeidsrett og trygderett. Vi
jobber i prinsippet med det samme
som i enhver arbeidsgiverorganisasjon, og det blir mye variert jus på
hver av oss siden vi er relativt få
advokater, sier Winters.
Han og kollegene understreker at
det er et tverrfaglig arbeidsmiljø.
– Dessuten er det spennende at vi
jobber i en landsomfattende organisasjon, som gjør at vi får sett ganske
mye av landet når vi er ute på jobbreise, sier han.
Alle tre har bakgrunn som advokater. Espenes kom som advokat fra
et forsikringsselskap, Winters og Tenfjord kom fra advokatkontorer. Felles
for dem er at de søkte KA blant annet
for å kunne jobbe allsidig juridisk og
Problemstillinger som er sentrale
både for KA-juristene og menighetsrådene er avklaring av lønn, tariff,
sykefravær eller av ferie. Det er naturligvis mye søndagsarbeid i kirken,
men det er regulert. Det er ofte Winters som kobles
inn der det er større arbeidskonflikter
på en kirkelig arbeidsplass.
– Noen arbeidskonflikter kan være
spesielt vonde, slik det av og til er i
ideelle organisasjoner, sier han.
Av og til kan kulturforskjeller føre
til at noe som blir problematisk i én
landsdel neppe hadde blitt det i en
annen.
– Det er naturligvis forskjell på
hva som skaper konflikt, for eksempel
dette med homofilt samliv, sier
Winthers.
Han noterer at slike konfliktsaker
blir store media, men mener de er
marginale i den store sammenheng i
kirke-Norge.
Det som derimot ikke er marginalt, er trang kommuneøkonomi. Den
merkes i kirken.
– I fjor gikk for eksempel statlige
bevilgninger øremerket trosopplæring
ned flere steder med opp til 70 %, sier
Winters.
I en menighet som brukte rundt
800 000 på opplæring betyr det at de
plutselig bare hadde 250 000.
– Det er klart slikt merkes hos
medlemmene våre. Hvis man ikke har
fond å ta av, betyr det nedbemanning
og kutt i virksomheten, sier Winters
Anskaffelser er et annet viktig
anliggende der advokatene kan kobles
Generell jus
med bedre arbeidstidsrammer enn
advokatbransjen bød på. Alle tre har
nå jobbet i KA mellom to og tre år.
– Må man være kristen for å få
jobben?
– Man må ikke være religiøs for å
jobbe i KA, men man må være positivt innstil til kirkens virksomhet. Det
er vel ikke noe større krav til innstilling enn man har på enhver arbeidsplass, sier Winters.
– Det er nok flere personlige
kristne her enn andre arbeidsplasser,
men vi har også ateister på huset, sier
Tenfjord.
Kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon
(KA)
• Uavhengig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kirkelige
arbeidsgivere og virksomheter
• Antall ansatte: 30
• Antall jurister: 3
• Omsetning: ca 50-60 millioner
kroner
Hva gjorde du
før lunsj i dag?
Bente Espenes
– Tatt stilling til en utleggsbegjæring i forbindelse med en intensjonsavtale, vurdert eiendomsskatt
på kirker og kirkegårder, gjennomgått et testament til to menighetsråd og forberedt møte om offentlige anskaffelser.
Geir Winters
– Rådgivning, primært mht.
arbeidsrettslige spørsmål. Forberedte et møte ved å gå gjennom
sakens dokumenter.
Ingrid Tenfjord
– Jeg har jobbet med en utredning
rundt en mulig virksomhetsoverdragelse av en menighetsbarnehage.
Videre har jeg forberedt et møte
med noen av arbeidstakerorganisasjonene om en felles kursrekke.
Juristkontakt 4 • 2011
35
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Forslag til nytt AML-kapittel:
Trolig skjerpet regulering
av konkurranseklausuler
Advokatfullmektig
Birgitte Marie Formo
[email protected]
Spesialrådgiver
Erik Graff
[email protected]
Hittil har konkurranseklausuler i ansettelsesforhold vært noe
vagt regulert i avtaleloven. Nå foreslår Arbeidsdeparte­
menter et nytt kapittel i arbeidsmiljøloven som skal kreve
«særlige grunner» for slike klausuler, en tidsbegrensning
på opptil ett år og økonomisk kompensasjon.
En konkurranseklausul er en avtale
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
som begrenser arbeidstakerens adgang
til å ta arbeid i eller etablere konkurrerende virksomhet til arbeidsgiveren.
Konkurranseklausulen avtales som
regel ved ansettelse og får virkning ved
opphør av arbeidsforholdet.
Arbeidstakers behov for vern
Arbeidsdepartementet hadde sommeren og høsten 2010 på høring et
forslag om regulering av konkurranse-, kunde- og rekrutteringsklausuler i arbeidsmiljøloven. Forslaget
kom som et resultat av meldinger fra
arbeidstakerorganisasjoner om at bruken av slike klausuler er økende.
Konkurranseklausuler i arbeidsforhold er i dag regulert av avtalelovens
§ 38. Bestemmelsen ansees for å være
vag og skjønnsmessig slik den står i
dag. I tillegg inneholder den ingen
tidsbegrensning eller krav til kompensasjon for arbeidstakeren.
Behovet for ny regulering av konkurranseklausuler er basert på både
arbeidstakers behov for vern og samfunnsmessige hensyn for å sikre en
effektiv allokering av arbeidskraft.
Forslaget til ny regulering av konkurranseklausuler skal hindre at
arbeidskraft legges brakk.
36
Juristkontakt 4 • 2011
Dessuten skal den hindre at arbeidskraft legges brakk.
På den annen side vil arbeidsgiver
ha behov for å verne forretningshemmeligheter og lønnsomheten av kostbar innovasjon.
Økonomisk kompensasjon
Forlaget fra Arbeidsdepartementet
går ut på å regulere konkurranseklausuler i et nytt kapittel 14A i arbeidsmiljøloven. Lovforslaget innebærer
en innstramning når det gjelder hvor
omfattende en konkurranseklausul
kan være. Vilkårene som er foreslått i
den nye reguleringen, er blant annet
kravet til skriftlighet, at det må foreligge særlige grunner, tidsbegrensning
og kompensasjon.
Hva som ansees for å være «særlige grunner» er i lovforslaget eksemplifisert med bl.a. arbeidsgivers behov
for vern mot konkurranse, arbeidstakerens stilling i bedriften, lengden på
ansettelsesforholdet og konsekvensene det vil få for den ansatte dersom
en konkurranseklausul blir benyttet.
Tidsbegrensningen for konkurranseklausuler er foreslått til maksimum
12 måneder regnet fra arbeidsforholdets opphør.
Det er foreslått at hele perioden
konkurransebegrensningen gjelder,
skal kompenseres. Forslaget sier
videre at hvis en klausul skal ha en
varighet på seks måneder eller mindre, må vederlaget utgjøre minst 50
prosent av lønnen for perioden. Gjøres klausulen gjeldende for mer enn
seks måneder, skal vederlaget tilsvare
100 prosent av lønnen for perioden.
I tilfeller der en oppsigelse fra
arbeidsgiver ikke er saklig begrunnet i
arbeidstakers forhold, eller at arbeidstaker sier opp som følge av arbeidsgivers mislighold av sine forpliktelser i
arbeidsforholdet, kan en konkurranseklausul ikke gjøres gjeldende.
Arbeidsdepartementet har mottatt høringssvar fra arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjonene, og lovforslaget er antatt å være klar i løpet
av inneværende år. Avtalelovens § 38
vil regulere konkurranseklausulene
inntil videre.
Jakten på relevante stillinger:
Spennende jobbmuligheter
på tverrfaglige arenaer
En del unge jurister definerer bort spennende muligheter på
arbeidsmarkedet under jakten på såkalte juridisk relevante
­jobber. Store deler av fremtidens arbeidsmarked er basert på
tverrfaglige arenaer. Her kan jurister gjøre stor nytte av sin
nøkkelkompetanse i faglig samarbeid med andre yrkesgrupper.
Arbeidsmarkedet for jurister er bra
for tiden. Godt nytt for Juristforbundet. Drømmejobben for de fleste
nyutdannede skal imidlertid være
juridisk relevant. Ikke så merkelig
etter at de har perfeksjonert seg gjennom fem krevende år. Mange får det
som de vil. De blir advokatfullmektiger, dommerfullmektiger eller politijurister. Den faglige relevansen er
tydelig fra første dag.
Andre håpefulle ender opp i helt
andre stillinger. De jobber side om
side med samfunnsvitere og økonomer. Ofte må de forholde seg til
tverrfaglige team for å få gjort jobben.
Og trives med det.
Ikke lenger allmennutdanning
Faglig relevant jobb som mål er i og for
seg ikke noe nytt fenomen. Studiet i
rettsvitenskap har lange tradisjoner som
høyere allmennutdanning. Offentlige
byråkrater i England hadde gjerne klassiske studier i gresk og latin bak seg før
de entret departementene. På samme
måten var juss en sikker vei inn i norsk
næringsliv. Næringslivslederne fra den
tiden sa at de «tok juss» når de skulle
beskrive hvordan karrieren startet. De
sa sjelden at de var jurister.
Økonomi og samfunnsvitenskap
har på mange måter overtatt rollen
som allmenne utdanningsretninger.
Man trenes i abstrakt og analytisk
tenkning, i skriving og strukturering
av problemstillinger. Hvilken jobb
studiet ender opp med, er ikke greit å
vite. Så lenge man er etterspurt, er
det heller ikke så farlig.
Hva da med juristene? Mange
opplever et kanskje ubevisst
dilemma. Hva skal mitt genuine
bidrag være? Skal man inn i produksjonen som utreder, prosjektmedarbeider eller saksbehandler? Eller er
den yrkesmessige lykken utelukkende
å finne i et spesialisert juridisk kontor,
en juridisk avdeling eller som rådgiver
med fast definerte, men begrensede
oppgaver?
I tider med endring og omorganisering merkes dette særlig godt.
Intense diskusjoner føres om hvor og
hvordan den juridiske kompetansen
skal dimensjoneres. Dessverre kan
jakten på juridisk relevante jobber til
tider føre til innesperring.
Bidrag til tverrfaglige
prosjekter
Hva er egentlig problemet? Studiet i
rettsvitenskap må fortsatt gi grunnleggende profesjonsutdanning på
høyt nivå. Ikke noe galt i dette, og
kanskje heller ingen god ide å eksperimentere for mye her. Solid grunnleggende basiskompetanse går ikke av
moten. Det er heller ikke feil at juristene vil bruke faget sitt. Problemet oppstår når spennende
muligheter defineres bort i en endi-
Arbeidslivet
mensjonal jakt på juridisk relevante
jobber. For det er faktisk en tverrfaglig arena der ute som krever varierte
bidrag. Juristene må bringe med sin
nøkkelkompetanse.
Men bidraget kan ikke begrenses.
Juristene må delta i prosjekter – de
må utrede og skrive analyser. Ikke
nødvendigvis bare om juridiske
temaer. Alle får et medansvar for den
overordnede produksjonen, enten det
er offentlig politikk som skal formuleres, korrekte avgjørelser som skal fattes eller nye administrative rutiner
som skal etableres.
Mer nyansert syn på
juristjobber
Nyutdannede jurister har mange
muligheter. Noen ønsker kanskje å bli
ledere. Andre tiltrekkes av overordnede administrative oppgaver eller
sikter mot HR-relaterte jobber med
fokus på det menneskelige. Morgendagens arbeidsliv vil gi større sprik
mht. hva en juristjobb kan tenkes å
være.
De typisk fagjuridiske jobbene vil
alltid være der. Rettsliggjøring og
fremveksten av rettighetssamfunnet
vil ikke minst bidra til dette. Samtidig
vil stadig flere jurister oppleve at de
må jobbe bredere og i tett samarbeid
med andre profesjoner.
Er det på tide å rehabilitere rettsstudiet som høyere allmennutdannelse? I så fall må begrepet «juridisk
relevant jobb» gis et nytt og mer
nyansert innhold. Fremfor alt er det
viktig at unge nyutdannede jurister
ikke definerer seg ut av viktige deler
av fremtidens arbeidsmarked.
Nettverksmøte for Justitias Døtre Torsdag 26. mai, kl. 16.30 – 18.30 er det duket for nettverksmøte, med påfølgende prat og tapas. Arrangementet finner sted på Restaurant Folk i Storgaten 21‐23 i Oslo. Tema for kvelden: ƒ Hvordan drive en formell nettverksgruppe og hvorfor skal jeg delta? Innlegg fra Eirin Simonsen, advokat og tidligere gruppeleder. ƒ Bruk din Pippi Power! La deg inspirer av Pippi Langstrømpes positive livsfilosofi, tenkemåte og væremåte. Det handler om å ta skjeen i egen hånd, og ta ansvar for å skape de resultatene du ønsker deg. Foredrag med Marga Dijkman fra New Attitude. Eget bidrag er 250,‐. Påmelding snarest til [email protected] merket kurs nummer 2011801. Begrenset antall plasser. 38
Juristkontakt 4 • 2011
Fagartikkel
Mulige endringer i ekomloven kan medføre
at du uforskyldt mister summetonen
Dersom Samferdselsdepartementets forslag til ny
ekomlov gjennomføres som
foreslått, kan du risikere å
miste summetonen. Dette
selv om du pliktoppfyllende
har betalt alle telefonregningene dine til ditt telefonselskap.
Av advokat Frode Bergland Bjørnstad, Føyen Advokatfirma DA
Frem til nå har ekomloven gjort det vanskelig
for de større selskapene
å stenge telefonlinjen til
kundene ved uenighet
om betaling. Det har
vært nødvendig med tillatelse fra
Post- og teletilsynet før tilgangen
kunne stenges. Samferdselsdepartementet har foreslått å fjerne denne
regelen og begrunner dette med at de
fleste forespørsler om bruksbegrensning er begrunnet i påstand om betalingsmislighold. Saken har vært på
høring, men fremleggelsen for Stor-
tinget er noe forsinket grunnet andre
forhold (uenighet om Norges rolle i
EUs nye overvåkingsorgan BEREC).
Det blir spennende å se om Samferdselsdepartementet opprettholder sitt
forslag.
Selv om eksisterende regel kan
være urimelig i enkelttilfeller, mener
jeg det nye forslaget er dårligere fordi
forslaget vil gjøre det enda vanskeligere for små telekomselskaper å etablere seg. For å forstå hvorfor, er det
viktig å kjenne til avhengighetsforholdet mindre selskaper har til de store
etablerte. Nykommerne er avhengig
av tilgang til de etablerte selskapenes
nett for å kunne levere tjenester og
for å etablere seg i markedet. De
større er på den annen side pliktig til
å inngå slike avtaler. Naturlig nok
ønsker ikke de større etablerte selskapene konkurranse fra en ny liten ilter
veps, og de vil derfor strekke vilkår og
tolkninger mest mulig til sin fordel.
Ved uenighet knyttet til en slik avtale,
vil en trussel om å stenge telefonlinjen være et uhyre effektivt virkemiddel for å få småvepsen til å bøye av.
Dersom nykommeren står på sitt, vil
selskapet kunne bli møtt med varsel
om at summetonen forsvinner hos
kundene. Uansett rett eller galt, betyr
dette den sikre død for telekomvepsen.
Som nevnt er Departementet klar
over denne problematikken. Departementet ser det imidlertid ikke som
hensiktsmessig at tilsynsmyndighetene
skal vurdere hvem som har rett. Dette
er for så vidt fornuftig, men departementet vurderer heller ikke i dag hvem
som har rett eller galt. Det er domstolene som til slutt tar stilling til eventuell
uenighet. Det tilsynsmyndighetene
vurderer er om nettet kan stenges, før
uenighet knyttet til betaling er formelt
og endelig avgjort av domstolene. Lovendringen vil ikke endre dette. Før
ropte det større selskapet om bruksbegrensninger. Nå kommer den lille vepsen til å summe om urimelige trusler
om stenging av telefonlinjen.
Forbrukeren skal riktignok gis varsel i god tid før eventuell stengning.
Dersom ikke nykommeren får summet seg til å varsle (av frykt for kundeflukt), skal dette etter forslaget gjøres av det større selskapet. Kanskje vil
varselet da lyde noe sånt som: «Din
nåværende telekomtilbyder er en
upålitelig betaler. Du kan når som
helst risikere å stå uten telefondekning. Dersom du fortsatt ønsker summetone, vennligst bytt selskap.»
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
F
L
R
G
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
God ledelse vises på bunnlinjen
I
kke overraskende er det en klar sammenheng mellom god
ledelse og bedriftens lønnsomhet. Det viser en forskningsstudie basert på en analyse av 380 av Danmarks største
bedrifter som professor Lars Grønholdt ved Handelshøj­
skolen i København har utført, i samarbeid med konsulent­
firmaet Stig Jørgensen og Partners. (Kilde: Human Resource
News). Undersøkelsen avdekket at kvaliteten på ledelsen
som utøves spiller en vesentlig rolle når en virksomhet ønsker
gode økonomiske resultater.
F
or å finne ut hva «god ledelse» egentlig er, tok Grønholdt
og hans kolleger utgangspunkt i en modell med i alt 12
kriterier fordelt på fire ledelsesdimensjoner. Alle fire dimensjonene er viktige og påvirker de økonomiske resultatene i
bedriften. Hver dimensjon er definert av tre parametre:
• Mission: Strategisk retning, mål og målsettinger, visjon
• Konsistens: Koordinering og integrasjon, enighet,
­kjerneverdier
• Involvering: Kompetanseutvikling, teamorientering,
empowerment
• Tilpasning: Forandringsparathet, kundeorientering, viten og læring
A
A
lle fire dimensjonene har innflytelse på både medarbeiderresultater, kunderesultater, topplinje og bunnlinje.
nalysen viser at når ledelseskvaliteten i en gjennomsnittsvirksomhet stiger med 5 prosent så medfører det
en forbedring i medarbeidertilfredshet på 4,2 prosent. Videre
innebærer det en økning i kundetilfredshet på 6,1 prosent og
en forbedring i topplinjeresultatet på 11,3 prosent. Bunn­
linjeresultatet fikk en økning på 7 prosent.
G
rønholdt konkluderte med at god helstøpt ledelse gir
dobbelt avkastning. De virksomheter som tjener mest
penger scorer nesten dobbelt så høyt på alle ledelsespara­
metre som de virksomheter som tjener minst penger, viser
undersøkelsen. Og topp 10 virksomheter klarer seg faktisk
dobbelt så godt på resultatsiden.
B
lant de fire dimensjonene for ledelse er det «Mission» som
påvirker de økonomiske resultatene med størst effekt.
Det er også der hvor virksomhetene scorer lavest i under­
søkelsen. Så dersom en leder vil forbedre sin inntjening er
potensialet størst ved å investere i en sterkere og tydeligere
mission, dvs. en klar strategisk retning, mål og målsetning
og visjon.
40
Juristkontakt 4 • 2011
E
n britisk studie støtter opp om de samme resultatene.
HR-konsulentene fra brittiske Hewitt Associates kom
frem til liknende resultater som danskene (Kilde: HR Norge).
De studerte 100 virksomheter, og fant at de som presterte
best økonomisk også satset på lederutvikling. 92 prosent av
de beste hadde et sterkt fokus på lederutvikling mens kun 59
prosent av de som presterede dårlig hadde et sterkt fokus på
lederutvikling. Virksomhetene som gjorde det best hadde
dedikerte team som jobbet med lederutviking. Teamene ble
målt og evaluert etter hvor fremgangsrike de var med sine
lederutviklingsprogrammer.
D
ette er to av de mange undersøkelsene som dokumen­
terer effekten og viktigheten av god ledelse. Det er med
god grunn Juristforbundet nå satser på et utviklingstilbud til
de av medlemmene våre som er ledere. Tilbudet omfatter
årlig lederkonferanse med relevante ledelsesmessige tema,
temamøter, ledernettverk, karriereveiledning og coaching.
G
od ledelse/forbedring av ledelse har svært stor effekt
på virksomhetens resultater, og vi i Juristforbundet vil
­veldig gjerne hjelpe våre medlemmer med lederutvikling
og resultatforbedring.
Magne Skram Hegerberg
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Fornærmede og etterlatte
Straffelovens glemte kapittel?
Av leder Ada Sofie Austegard og jurist Mari Jensen i Stine Sofies Stiftelse
Øystein Skogrand beskriver
i forrige utgave av Jurist­
kontakt straffegjennomføringen i Norge som straffe­
lovens glemte kapittel. Stine
Sofies Stiftelse stiller seg
undrende til den manglende
vektleggingen av fornærmede og etterlattes stilling
i straffegjennomføringen.
Skogrand viser til betydningen innholdet i straffegjennomføringen har
for innsatte, deres barn, fornærmede i
straffesaker og samfunnet ellers, og
illustrere dette med noen utvalgte
problemstillinger.
Gjennomføringen av straffen er
selvsagt et anliggende mellom staten
og den domfelte, og dette er ikke noe
vi stiller spørsmål ved. Det Stine
Sofies Stiftelse etterspør er at man
anerkjenner hensynet til fornærmede
og etterlatte i overgreps og drapssaker
ved utgang fra fengsel. Fornærmede og etterlattes rettigheter kan belyses med noen få eksempler;
En gutt på 8 år blir seksuelt misbrukt av nabomannen. Mannen blir
dømt til fengsel i 2 år. Etter endt
soning flytter han tilbake i huset sitt
- huset som ligger vegg i vegg med
huset til offeret.
En jente på 16 år blir drept av
kjæresten sin. De har vokst opp i
samme gate, og familiene kjenner
hverandre godt, noe som innebærer at
det er stor sannsynligheten for at de
pårørende og domfelte møtes når han
er ute på permisjon. Permisjonene
startet ca 19 måneder etter startet
soning, og når soningen nærmer seg
slutten blir det klart at domfelte
ønsker å flytte tilbake til samme nærmiljøet. Belastningen blir til slutt så
stor at de pårørende må selge huset
sitt og flytte fra stedet.
Fornærmede og etterlatte har i dag få
rettigheter i forhold til domfeltes
soning. Dette fordi dette ikke angår
denne gruppen. En av rettighetene
fornærmede og etterlatte har, er retten til varsel når domfelte skal ut på
permisjon eller løslates. Dette er
begrunnet med at fornærmede eller
de etterlatte skal ha mulighet til å
reise bort eller holde seg innendørs
dersom de er redde for å støte på den
domfelte. Stine Sofies Stiftelse mener
– Det er urimelig at fornærmede og
etterlatte føler seg tvunget til å flytte
fra hjemmet, skriver Ada Sofie Austegard (bildet) og jurist Mari Jensen i
Stine Sofies Stiftelse.
Juristkontakt 4 • 2011
41
Meninger | Fag | Debatt
”
at dette er en krenkelse av de pårørendes menneskerettigheter da det
kun er de som må tilpasse seg i forhold til domfelte.
Stine Sofies Stiftelse anerkjenner
at det er viktig at den domfelte blir
ført tilbake til samfunnet og at permisjoner er en viktig del av dette. Det de
etterlatte og fornærmede etterspør, er
at det med i vurderingen om utgang
blir tatt hensyn til fornærmede eller
etterlatte. Dersom den fornærmede
eller de etterlatte ikke har mulighet
til å dra bort eller holde seg inne,
grunnet konfirmasjon, bryllup osv.,
bes det om at denne gruppen har
mulighet til å klage på permisjonsdatoen slik at denne kan flyttes til en
dato som også passer for den fornærmede eller de etterlatte.
Stine Sofies Stiftelse mener det er
urimelig at fornærmede og etterlatte i
slike saker føler seg tvunget til å flytte
Det bes om mulighet
til å klage på permisjons­
datoen slik at denne
kan flyttes
fra hjemmet sitt fordi den domfelte
alltid skal ha mulighet til å flytte tilbake til sitt nærmiljø. Selv om den
domfelte har gjort opp for seg, er det
ikke en tidsbegrensning på fornærmede og etterlattes belastning og
savn.
Et argument som har vært brukt
mot slike begrensinger for domfelte
etter endt soning, er at domfelte har
gjort opp for seg når den rettskraftige
dommen er ferdig sonet. Det er likevel flere eksempler på at domfelte må
leve med konsekvensene av det han
eller hun har gjort også etter endt
soning. Det er begrensninger i forhold
til arbeid grunnet krav om politiattest, det er begrensinger i forhold til
utdanningsmuligheter da man for
noen utdanninger ikke kan ha begått
straffbare forhold. Disse begrensningene er for å verne samfunnet mot
slike personer i visse stillinger.
Hva med å verne den fornærmede
og de pårørende for belastningen det
er å måtte ha sin egen overgriper eller
sitt barns drapsmann som nærmeste
nabo?
Politiarbeid
Antallet domfellelser som måling?
Av politiinspektør Eivind Wiese Vigeland
I forrige nummer av Juristkontakt etterlyser lederen
for Politijuristene, Jan Olav
Frantsvold, bedre måling av
politiets arbeid mot organisert kriminalitet.
Han mener at det er for stort fokus på
etterretning og analyse i forhold til
etterforskning – «det er til liten hjelp i
bekjempelsen av organisert kriminalitet hvis etterretningen har kunnskap
om fem kriminelle nettverk, dersom
42
Juristkontakt 4 • 2011
etterforskningen bare kan håndtere
og bekjempe ett av dem». Videre
fremhever han at det er «sluttproduktet, resultatene, som må måles – altså
antall domfellelser».
Artikkelen berører en rekke problemstillinger som henger sammen
med påtalemyndighetens rolle i politiet og prioritering av mellom politiets etterforskning og forebyggende
virksomhet. Det er enkelt å skrive
meget om dette, men jeg nøyer meg
med et kort tilsvar. Vi er uenig i at
antallet domfellelser skal være målet.
Denne statistikken er kun ett av flere
delmål på veien til det egentlige sluttmålet; redusert kriminalitet.
Etterforskning skal, som ordsammensetningen tilsier, først og fremst
undersøke hva som har funnet sted.
Etterforskning er reaktivt og hendelsesstyrt. Og dessverre rammer politiets begrensede ressurser også denne
delen av politiets virksomhet, slik at
politiet ikke får etterforsket alt som
kanskje burde etterforskes.
Etterretning og strategisk analyse
er kjerneoppgaver for politiets virksomhet. Gjennom innhenting av informasjon (etterretning) og vurdering av
Meninger | Fag | Debatt
denne (analyse) kan politiet velge en
strategi for å bekjempe kriminalitet i
fremtiden – gjennom polisiære tiltak,
etterforskning, tverretatlig samarbeid
og liknende. Etterretning og analyse er
avgjørende for den proaktive og kunnskapsbaserte politiinnsatsen.
Det er et rettspolitisk mål at kriminalitet skal søkes forebygget. Målet
er enkelt å forstå – det er bedre at
intet innbrudd finner sted, enn at
gjerningsmannen blir straffet. Den
voldtatte vil åpenbart være overgrepet foruten, fremfor at gjerningsmannen får en lang fengselsstraff. Derfor
er politiets hovedformål å forebygge
kriminalitet. Og for å kunne forebygge kriminalitet må politiet gjennom etterretning og analyse være i
forkant av utviklingen. Tankegangen
er ikke ulik annen kunnskapsbasert
virksomhet i næringslivet, forsvaret,
politikken, journalistikken osv.
Effekten av politiets kriminalitetsbekjempelse er krevende å måle.
Måling eller evaluering av det som ikke
fant sted krever gode problemstillinger,
dekkende informasjon og troverdige
vurderinger. Altså etterretning og analyse. Politiet arbeider med å anskueliggjøre forebyggingens resultater, men vi
er enda ikke i mål. Men politiets forebygging medfører at kriminaliteten er
lavere enn den hadde vært dersom vi
utelukkende var hendelsesstyrte. Ved å
styrke politiets, og samfunnets, forebygging får vi i fremtiden mindre kriminalitet. Da får alle bedre dager, også påtalejuristene i politiet.
Så hvordan bør politisjefene prioritere ressursene for å redusere kriminaliteten mest mulig? Det må politiets etterretning og analyse besvare.
Og jeg er sikker på at Frantsvolds
medlemmer vil være verdifulle
bidragsytere – som politijurister.
St
ng
åli
sultatm
e
r
Politiju
e
r
d
be
Ønsker iets arbeid
t
i
l
av po
ristene
”
r stort
Det er fo
sett
råvarene
fokus på
ringen
til sluttfø
d
ol
rh
i fo
og
duktet
sluttpro
åles –
– Det er
m må m
tene so
er – og
resulta
mfellels
do
ll
ta
iets
altså an
på polit
relsen
, sier
vå
ni
ikke stør
ts
ite
lle aktiv
og
genere
ristene
iju
lit
Po
r
ing av
leder fo
ål
m
e
r bedr
ni­
ga
or
etterlyse
mot
arbeid
politiets
t.
iminalite
sert kr
og lokal
26
Jur istk
ont akt
1
3 • 201
Domstoladministrasjonen – nok ein gong
Av høgsterettsdommar Karl Arne Utgård
har det vore slik heimel til instruksjon
av riksadvokaten (altså av påtalemakta) sidan den førre straffeprosesslova av 1887, utan at det er kjent
at denne heimelen har vore nytta. DA
er såleis ikkje noko direktorat. Det er
etter mitt syn mest nærliggjande å
nytte omgrepet frittståande organ.
Kva skal DA drive med
DA – frittståande organ eller
direktorat
For ordens skuld: DA «ledes av et
styre», sjå domstollova § 33 første
ledd. Direktøren er dagleg leiar. Kongen i statsråd kan instruere styret i
enkeltsaker, men eg reknar dette som
svært teoretisk. Som mange vil vite
t.
balanse om fremstilmgssvar
hørin
gsling ko
Også i et
i
etektsfen
t for var
balansen
lingsfris
e inn på
til
juristen
tendens
mer Politi
arende
Om vedv øker, skriver
politiet.
ser
ets restan
at politi
g til det,
e:
forklarin
juristen
melbare en
balanse
– Det er
nglende
liden ma
s
er
erne i po
t
ne
de
ng
og
pgaveløs
artin Ga
ulike op
de
Av Ole-M
lom
ani­
org
av
t.
liti
at:
Ol
tie
i po
­
iver også
talemyn
balanse
istene, Jan en bedre
liti
på
skr
e
jur
Po
at
ikk
De
liti
av
er
Po
bli
– Det er
r leder
pfatning
Leder av mener det må
r holdt
eri dag, sie
– Vår op
vold.
ld,
r grad bli
ing og ett
sasjonen
v Frants
erforsFrantsvo
i for sto
etterretn
e, Jan Ola
av nye ett
digheten
mellom
e.
juristen
iklingen
vendels
balanse
utv
et.
an
r
liti
ske
må
nfo
i po
ute
prakti
dsak
ementet
forskning
is
etoders
all hove
skningsel
litet hv
kningsm
det er i
kunne for
– Etterfor
krimina
elsen for
ing av
rt for å
anisert
p om fem
etterensjone
Begrunn
bemann
sen av org en har kunnska
dens
en som
orsnde lav
og
on
være dim
erf
lt,
are
asj
ett
e
dv
ere
ing
m
en ve
n inform m. Det er ikk
ten gen
etterretn
erk, derso
følge de
yndighe
sielt.
lle nettv
e og
graver fre
n i dag,
påtalem
litiet spe
krimine
n håndter
t
retningen litiorganisasjone
nivå i po
bare ka
t blir de
laveste
i po
kningen
dem. De
balanse
avhole ett av
råvamiteen
bekjemp
or
n
justisko
fokus på
sier han.
rt
me
om
p,
sto
;
en
ska
som
å se hvorf
for
Og:
ttføring
samme
å få kunn
– Det er
d
vanskelig ksjon i polild
ld til slu
ring for
– Det er
re noe me
t i forho
se i forho
tens fun
der en hø
ikke gjø
forholrene set
og analy
yndighe
velger å
, slik at
l politipåtalem
erretning
as bedre
samtidig
t
de får.
orfor ska
ret
n
ativ
altså ett
Hv
iva
pe
ak
.
ult
e
ska
res
, res
tiet ikk
orskning
te for en
ke mye
den kunn sluttproduktet
til etterf
ges til ret
het bru
.
tall
dene leg
emyndig
– Det er
rsom
orskning
– altså an
reke
litiskap de
og påtal
yrt etterf
må måles
e
underst
n på po
å få kunn
påtalest
ntsvold
heten ikk
tene, som
størrelse
Fra
e
ntdig
av
surser på
yn
ikk
ret
Fra
r
Ol
d tslige
n
, sie
elser,
Jan
påtalem
skjer me
nnskape
domfell
itetsnivå
politi- og
d den ku
orskning
lle aktiv
at etterf
re noe me
ets genere
idis
likan gjø
jur
po
r.
n.
i
er en
i en
ramme
spør ha
jurister
svold.
skningen
ltok nylig
n
de har?,
skere og
elevante
mité
– Etterfor
en – me
istene de
– Etterfor
t er rettsr r han
justisko
hele tid
Politijur
sess. De
rtingets
rt
e er god
, sie
r varene
styrt pro
ring i Sto
t levere
at det ikk
t organise
interesse
tie
av
tyr
mo
r
er
be
ke
åpen hø
kamp
kerne
avdek
tanser
fakta som
aet var
til politi
økte res
m hva vi
der tem
dskapet
se mello
rerer å
eidet må
litet. Bu
nok balan
det vi kla
d
krimina
politiarb
lager me
nalitet og
annet at
uktet.
seres for
av krimi
var blant
sluttprod
kning
t produ
fokus på
st mulig
r etterfors
lføre. De
rre
me
rke
ful
e
stø
sty
vit
ha
.
man nå
viktig å
naliteten
mindre
– Det er
elrte krimi
organise
i bekjemp
om den
n hjelp
t er til lite
Men de
DA
Lagdommar Mads Stensrud
hadde i siste nummeret av
Juristkontakt ein artikkel om
DA. Å ta opp alt ville sprengje
rammene for ein artikkel, så
eg nøyer med nokre hovudpunkt.
–
v
yndighe
påtalem
Mangler
Poli
vikt
po
Stensrud meiner oppgåva som tenesteleverandør burde vore på topp. I
Strategisk plan for DA heiter det at
med «bakgrunn i de forutsetninger
som lå til grunn for etableringen av
DA, er det definert fire roller som
karakteriserer virksomheten». I uprio-
Juristkontakt 4 • 2011
43
Meninger | Fag | Debatt
”
ritert rekkefølgje er dette styringsrolla, utviklingsrolla, den rettspolitiske rolla og tenesterolla. Alt dette er
oppgåver som nokon må ta ansvaret
for. Domstolskommisjonen – NOU
1999: 19 – var delt i synet på om
oppgåvene burde vere i departementet eller leggjast til eit frittståande
organ. Fleirtalet gjekk inn for det
siste, og dette vart resultatet.
Det er i dag ikkje noko alternativ
at dette blir ført attende til departementet – det meiner heller ikkje lagdommar Stensrud. I arbeidet til
Domstolskommisjonen var det ingen
som meinte at domstolane burde stå
for ei slik styring. Domstolane enkeltvis må sjølvsagt ha full fridom i den
dømmande verksemda, men det er
like klart at det må vere nokon t.d. til
å fordele midlar mellom dei ulike
domstolane og til å stå for aktivitetar
som må vere felles.
Styret i DA
Lagdommar Stensrud skriv: «Dommerne har 3 medlemmer. Hvorfor
bare 3?» Styret i DA har ni medlemmer; av dei er det tre dommarar frå
dei alminnelege domstolane, og ein
jordskiftedommar. Det er altså fire
dommarmedlemmer i styret i DA. I
tillegg er det eitt medlem som er tilsett i domstolane, men som ikkje er
dommar.
Om dette er tilstrekkeleg representasjon for dommarane og domstolane, er naturlegvis eit diskusjonsspørsmål. Dette er likevel først og
fremst diskusjonar av politisk karakter. Samtidig vil vi nok også i ganske
stor grad vere påverka av strøymingar
i Europa, slik tilfellet også var då DA
vart etablert. I denne diskusjonen er
spørsmålet om fleirtal av dommarar i
styret sentralt. Samtidig er det nok
slik at ein del råd eller liknande med
reint dommarfleirtal har snevrare
arbeidsoppgåver enn der det ikkje er
slikt reint fleirtal.
Lagdommar Stensrud har ein visitt til
departementet sin praksis med opp-
44
Juristkontakt 4 • 2011
Sjølvrekruttering er,
som lagdommar Stensrud
skriv, ikkje heldig. Det er
derfor viktig at ein har eit
vaktsamt blikk på dette
nemning. Det har – når dette kjem å
trykk – truleg skjedd ei nyoppnemning til styret i DA. Eg reknar med at
framlegget frå DnD blir følgt. Det
inneber at alle medlemmene i styret
frå dei alminnelege domstolane er
oppnemnde etter framlegg frå DnD.
Det høyrer med at medlemmen frå
jordskiftedomstolane er oppnemnd i
samsvar med framlegg frå TEKNA, og
at medlemmen som representerer dei
andre domstoltilsette, er oppnemnd i
samsvar med felles framlegg frå NTL
og Parat.
Eg har ut frå dette litt vanskeleg
for å sjå at det er dekning for at det i
liten grad er lagt vekt på forslaga frå
DnD ved oppnemning av styremedlemmer for dommarane, sjølv om det
sidan etableringa 2001 har vore eitt
tilfelle med fråviking av forslag. Det
kan vere at situasjonen er annleis for
Innstillingsrådet og Tilsynsutvalet,
men her er eg ikkje særleg godt orientert om situasjonen.
DnD har vore svært oppteken av
at forslaga skal følgjast. Eg reknar
med at dette blir vektlagt ved seinare
oppnemningar.
Utnemningar
Det er ikkje ved alle utlysingar av
dommarembete /domstolleiarembete
at kvalifiserte søkjarar står i kø. Det
kan derfor vere nødvendig å be nokon
om å søkje. Lagdommar Stensrud kritiserer denne praksisen.
For DA kan det t.d. vere naturleg
å be ein som var innstilt som nr. 2 ved
ei anna utlysing, om å søkje. I hovudsak er det slik at det er personar som
har vist konkret interesse for å bli
dommar, som blir oppmoda. Også
domstolleiarar tek av og til tilsvarande
kontakt, men då like gjerne i tilknyting til embetskretsen.
Sjølvrekruttering er, som lagdommar Stensrud skriv, ikkje heldig. Det
er derfor viktig at ein har eit vaktsamt
blikk på dette, anten det er DA eller
domstolleiar som oppfordrar til å
søkje. I begge tilfelle er det nødvendig
at det blir gjort gjort klart at det er
Innstillingsrådet som vurderer om ein
søkjar er kompetent og som prioriterer.
Lagdommar Stensrud viser til den
svenske modellen med ei frittståande
dommarnemnd, som innstiller. Det er
fleirtal av dommarar i nemnda. Ordninga bør etter hans syn bør vere eit
førebilete for oss, særleg fordi
nemnda har eigen administrasjon. I
hovudsak svarer nemnda til vårt Innstillingsråd. Sverige har som kjent
ingen frittståande domstoladministrasjon, men eit Domstolsverk som er
ein del av departementet. Dermed
måtte det nødvendigvis bli eit eige
sekretariat for nemnda, når arbeidet
med innstillingar skulle flyttast ut av
departementet.
Kompetansearbeidet
Lagdommar Stensrud og eg sat fleire
år saman som medlemmer i Etterutdanningsrådet for dommarar. Vi
brukte mykje tid og energi på å leggje
opp og å arrangere kurs. Det var
interessant for oss. Eg trur vi gjorde
ein god jobb på dei premissane som
gjaldt den gongen.
I motsetning til lagdommar Stensrud er eg derimot i tvil om det var
kostnadseffektivt. Også dommarane
si tid har ein pris, anten det gjeld
arbeidstida eller som lite betalt fritidsinnsats. Og eg må minne min kollega Stensrud om at vi hadde gode
hjelparar. I sekretariatet var det 3-4
tilsette, som rett nok også bisto saksbehandlarane med deira kurs.
Omfanget på arbeidet har auka,
og det er ikkje lenger mogeleg å drive
dette slik vi gjorde det. Ikkje minst
gjeld det fordi etterutdanningsarbei-
Meninger | Fag | Debatt
det er i ferd med å skifte karakter Det
er ikkje berre spørsmål om kunnskap,
men i aukande grad om ferdigheiter.
Kateterførelesingar blir erstatta av
meir komplekse opplegg. Vi må
erkjenne at vi i dag står overfor utfordringar der vi også må trekkje vekslar
på andre yrkesgrupper i opplegg og
gjennomføring av ulike aktivitetar.
Etisk prinsipp
Det siste eg skal kommentere, gjeld
det Stensrud skriv om arbeidet med
etiske reglar eller etiske prinsipp.
DA sette ned eit frittståande utval,
som kom med framlegg til etiske
reglar. Med i utvalet var mellom anna
dåverande styreleiar i DnD. DA stilte
sekretærkapasitet til rådevelde. Det
kom sterke innvendingar mot utvalet
sitt framlegg, frå DnD og frå enkelte
domstolar. Det vart då sett ned eit
nytt utval; denne gongen med tre deltakarar frå styret i DA. DnD hadde
også tre medan TEKNA hadde ein.
Styreleiarane i DA, DnD og TEKNA
deltok. I fellesskap arbeidde utvalet
seg fram til eit framlegg som seinare
vart godkjent i dei bestemmande
organa i DA, DnD og TEKNA.
Det var altså ikkje tale om ein
situasjon der DnD fekk endra eit
opplegg som DA hadde fått i stand.
Skal denne saka vise noko, er det etter
mitt syn at det er eit godt samarbeidsklima. Det gjer også at lagdommar
Stensrud sin artikkel vanskeleg kunne
bli ståande utan tilsvar.
* Eg er styreleiar for DA, men skriv
dette innlegget for eiga rekning
Arvelov
Arveloven under revisjon
Av professor dr. juris Torstein Frantzen (utvalgsleder)
15. april 2011 oppnevnte
regjeringen et utvalg for å
fremme forslag til en ny
arvelov. Utvalget skal også
vurdere endringer i andre
lover.
Utvalgets medlemmer er: professor dr.
juris Torstein Frantzen, Bergen (leder),
tidligere høyesterettsdommer Kirsti
Coward, Oslo, førsteamanuensis Peter
Hambro, Oslo, lagdommer Marit Forsnes, Trondheim, tingrettsdommer Finn
Kløvstad, Drammen, advokat Trine
Buttingsrud Mathiesen, Ringerike, og
førsteamanuensis ph.d Inge Unneberg,
Bærum. Utvalgets sekretær er førsteamanuensis ph.d John Asland, Oslo.
Det fremgår av mandatet at utvalget «skal foreta en generell og prinsipiell vurdering» av arvelovens regler
og «fremme forslag til en fullstendig
regulering av de spørsmål som i dag
er regulert i arveloven». Etter at arveloven ble vedtatt i 1972, er det fore-
tatt noen endringer.
I 1990 ble det innført regler som gir
gjenlevende ektefelle prioritet til
fire ganger folketrygdens grunnbeløp, selv om avdøde også etterlater
seg livsarvinger. I og med at barn har
krav på 2/3 som pliktdelsarv innebærer det at når dødsboet ikke overstiger
12 ganger folketrygdens grunnbeløp,
kan ikke arvelateren bestemme noe
over den verdimessige fordelingen av
det han etterlater seg. Livsarvingers
pliktdel er begrenset til en million
kroner pr. barn. Dette beløpet har
stått uendret siden 1985 da det ble
oppjustert fra 500 000 kroner til én
million.
Ved lovendringene i 2009 ble
samboere gitt rett til arv og uskifte.
Her er det en del uavklarte spørsmål,
blant annet når det gjelder forholdet
mellom de alminnelige reglene om
uskifte for ektefeller og særreglene
om uskifte for samboere. Det ble også
innført regler om arverett for samboere med felles barn, mens samboere
uten felles barn fortsatt ikke har gjensidig arverett. For mange kan det nok
fremstå som urimelig at staten kan bli
enearving, mens gjenlevende samboer, etter for eksempel 50 års samliv,
står tomhendt tilbake. Både reglene
om minstearv og reglene om samboeres rett til arv og uskifte kan tjene
som eksempler på at det ved delrevisjoner ikke alltid blir god sammenheng i lovverket. Ved en fullstendig
revisjon er det bedre muligheter for å
oppnå konsistens.
I 2007 avga skiftelovutvalget sin
innstilling, NOU 2007: 16, Ny skiftelovgivning. I innstillingen foreslås det
en ny lovstruktur ved at reglene om
dødsboskifte samles i en egen lov:
Lov om dødsboskifte. Skiftelovutvalget foreslår å ta inn de prosessuelle
reglene om felleseieskifte i ekteskapsloven. Forslaget har vært sendt på
høring og er under behandling i justisdepartementet. Ved arbeidet med
ny arvelov må det tas hensyn til for-
Juristkontakt 4 • 2011
45
Meninger | Fag | Debatt
”
slagene i skiftelovutvalgets innstilling,
og eventuell ny lovgivning om dødsboskifte. En mulighet kan være å
inkorporere lov om dødsboskifte i ny
arvelov.
Skiftelovutvalget foreslår blant annet
å endre reglene om privatskiftende
arvingers ansvar for avdødes gjeld.
Utvalget foreslår at arvingene bare skal
være ansvarlig for avdødes forpliktelser
innenfor rammen av boets midler. Som
følge av dette foreslås det også at en
gjenlevende ektefelle som overtar boet
uskiftet, skal ha et tilsvarende begrenset
ansvar. Skiftelovutvalget hadde også som
mandat å utrede en del arverettslige
spørsmål. For disse spørsmålene foreligger det dermed utredninger som vil bli
nyttige for arvelovutvalget.
Arveloven har ikke internasjonalprivatrettslige regler, utover arveloven
Dette innebærer et
økende antall arveoppgjør
der det kan være uklart
hvilket lands arveregler
som skal anvendes
§ 54 som regulerer formkrav for testamenter. Arvelovutvalget skal også
foreslå internasjonalprivatrettslige
regler på arverettens område. Stadig
flere norske statsborgere velger å
bosette seg i utlandet, og mange som
er bosatt i Norge har eiendom i utlandet. Det er også mange utenlandske
statsborgere som er bosatt i Norge.
Dette innebærer et økende antall
arveoppgjør der det kan være uklart
hvilket lands arveregler som skal
anvendes.
Arvelovutvalget står overfor et
omfattende arbeid. Sentrale spørsmål
er: reglene om slektsarveretten og
reglene om livsarvingers pliktdel,
reglene om ektefellers og samboeres
rett til arv og uskifte, testamentsreglene og grensen mellom livs- og
dødsdisposisjoner. Det fremgår av
mandatet at det skal etableres en
bredt sammensatt referansegruppe til
bruk i utvalgets arbeid. Blant annet
gjennom referansegruppen vil utvalget få innspill til arbeidet sitt. Det vil
også være nyttig om advokater, dommere og andre som har erfaring fra
arbeid med arverettslige spørsmål,
deler synspunkter med utvalget.
Utvalget skal avgi sin innstilling innen
1. juni 2013.
Torgersensaken
Et forsvar for statsadvokat Lauritz J. Dorenfeldt
Av forfatter Thorvald Steen
Det er ingen grunn til i ettertid å være opprørt over at
Dorenfeldt fikk det som han
ville. Hans trumfkort var at
de fremste naturvitenskaplige ekspertene i landet
ga aktoratet sin støtte.
Gjenopptakelseskommisjonen (GK)
avslo 30. september 2010 igjen Fredrik Fasting Torgersens begjæring om
gjenopptakelse av sin sak. Kommisjonen ga sin betingelsesløse støtte til
GKs avgjørelse fra 2006 og konkluderer: «Samtlige rettsavgjørelser er truffet på bakgrunn av grundig behandling av bevisene. Kommisjonen kan
46
Juristkontakt 4 • 2011
fullt ut slutte seg til kommisjonens
vurderinger og konklusjoner av samtlige bevistemaer i avgjørelsen av 8.
desember 2006, og det foreligger ikke
omstendigheter som tilsier en annen
vurdering i dag.»
Kommisjonen mener skråsikkert
at det ikke har skjedd noe nytt – heller ikke når det gjelder de naturvitenskapelige bevisene. Ingen av kommisjonens medlemmer har naturvitenskapelig bakgrunn. Det er verd å
merke seg at det ikke undervises en
eneste time i bevislære eller vitenskapsfilosofi på jusstudiet. Det eneste
argumentet GK bruker for ikke å gå
inn for gjenopptakelse er «En helhetsvurdering». Hva dette betyr er over
hodet ikke forklart og er heller ikke
etterprøvbart.
I Palmesaken var politiet fra første
stund skråsikre på hvem den eller de
skyldige var. De tok som kjent feil.
Ingen er dømt for Palmedrapet. I Torgersensaken skjedde det samme. Det
fikk fatale konsekvenser. Andre mulige
gjerningspersoner ble ikke etterforsket.
Men er det ikke en siste rest av tvil i
Torgersensaken, vil kanskje noe si? Kan
han ikke være skyldig likevel? Det er
faktisk ikke det avgjørende. I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved
om bevis holder eller ikke. Alt annet er
uvedkommende. Torgersens rulleblad,
utseende eller de følelsene navnet
måtte vekke, skal ikke ha noen betydning. Ja, selv om Torgersen skulle ha
påstått at han er skyldig, er ikke avgjørende. Quick- og Moen-sakene viser
det. Bevisene er og blir utslagsgivende. Meninger | Fag | Debatt
Premisset
Den 12. juni 1958 la statsadvokat
Lauritz J. Dorenfeldt fram aktoratets
prosedyre mot Fredrik Fasting Torgersen. «I denne saken har gjerningsmannen satt sitt stempel på offeret ved å
bite henne i brystet. Og åstedet bidro
med sitt ved å forsyne ham med barnåler, ekskrementer og blod.» Og
statsadvokaten fortsatte: «[…] det er
vel sjelden at man i en drapssak står
overfor så mange fellende bevis og
som alle sammen passer inn i hinannen som hånd i hanske.»
Dorenfeldt var meget sikker i sin
sak. Og det er ingen grunn til i ettertid å være opprørt over at Dorenfeldt
fikk det som han ville. Hans trumfkort var at de fremste naturvitenskaplige ekspertene i landet, innenfor
odontologi, botanikk og medisin, ga
aktoratet sin støtte. Statsadvokaten
kalte dem «de tause vitner». Det var
ikke vitner, alibier eller andre observasjoner som var avgjørende. Heller
ikke rettspsykiaternes erklæringer fra
7. mars 1958, der det står: «Han [Torgersen], er uten enhver holdning,
uten stabilitet, har ingen plan for sin
livsførsel, og synes å mangle en meget
vidtgående, etisk vurderingsevne.
Hans interesseområder er meget fattige […] Han er en alkoholtilvennet,
holdningsløs psykopat […] Han skriver nærmest hva man betegner som
prosadikt, uten rim og rytme. Innholdsmessig er det nokså naivt og
ubehjelpelig for en stor del.»
Dorenfeldt avsluttet sin prosedyre
med at: «Denne personen er uten
enhver anstendighet […] Nå må vi ha
en garanti for at denne voldsforbryteren forvares for alltid -- det hender at
også folk som har fått livsvarig fengsel
benådes og da må vi falle tilbake på
sikring i lukket anstalt.»
Dorenfeldt fikk det som han ville.
Dommen ble: Livsvarig med 10 års
sikring. 29. januar 1974 ble Fredrik
Fasting Torgersen løslatt på prøve,
etter 16,5 år i fengsel, hvorav to år og
tre måneder i isolat.
Torgersen har vært utenfor feng-
selsportene i 37,5 år uten en eneste
anmerkning. I 1972 debuterte han
som lyriker på Gyldendal Norsk Forlag, med «særmelding», uten rim, og
har seinere utgitt fem andre bøker.
Når bevis fordunster
Torgersen var 23 år den 6. desember
1957. Kvelden før hadde han deltatt i
junior-NM i boksing på Sentrum kino,
for Fagen 26. Ellers drev han med fotball og bryting for Løren idrettslag.
Etter midnatt ble han mistenkt for
sykkeltyveri utenfor Østbanen i Oslo.
Han var det man kaller en «kjenning
av politiet». Det var få i Oslopolitiet
som ikke visste at han som syttenåring var blitt dømt til 60 dagers betinget fengsel, blant annet for vold mot
en politimann. Det er få ting han har
angret mer på.
Den 16 år gamle Rigmor Johnsen
ble funnet drept en halv time etter at
Torgersen ble pågrepet for sykkeltyveriet. Liket befant seg 500 meter
unna, i Skippergata 6B. Innen halvannet døgn ble Torgersen også siktet for
drap og voldtektsforsøk. Alt som
kunne knytte ham til mordet ble
gransket iherdig. Andre mulige mistenkte viet politiet lite eller ingen
oppmerksomhet. At Torgersens søster
og mor ga ham alibi, ble avfeid med
at de var inhabile. For politiet var det
ikke noe poeng i å undersøke om de
to snakket sant. Det var heller ikke
interessant at de ga sine forklaringer
til politiet hver for seg, uten at de
hadde hatt noen mulighet til å snakke
sammen på forhånd.
Påtalemyndigheten hadde to
hovedvitner: Johanne Kristine Olsen og
Ørnulf Bergersen. Olsen hadde, ifølge
det hun sa i retten, på den skyete drapsnatten blitt forbigått av en mann utenfor Eldorado kino. Han kom bakfra og
gikk fort og forsvant inn i en drosje på
Youngstorget drosjeholdeplass. Hun var
sikker på at det var Torgersen. At han
var vesentlig høyere enn Torgersen, ble
ikke fulgt opp. Torgersen har den gang,
som nå, benektet at han var i Torggata
og at han hadde tatt drosje fra Youngs-
– Om ikke det norske rettsvesen tar
inn over seg at Dorenfeldts hovedpremiss for å dømme Torgersen ikke
lenger holder, har de gjort rettssikkerheten og den juridiske tenkemåten
en ubotelig bjørnetjeneste, skriver
Thorvald Steen (Foto: Per Maning)
torget. Det andre vitnet, Bergersen,
ønsket først å forklare seg den 3. juni, et
halvt år etter drapet, på hovedforhandlingens andre dag. At han først da
meldte seg som vitne, skyldtes at
byrettsdommer Petter Koren under
etterforskningen mente Bergersen, på
grunn av sitt rulleblad, narkomani og
alkoholmisbruk, ikke ville styrke aktoratet. Vitnet hadde ikke troverdighet.
Han var en kriminell på rømmen.
Koren mente fortsatt, i sin politiforklaring 24. januar 2000, at Bergersen var
uegnet som sannhetsvitne.
Det var Dorenfeldt som mente at
Bergersen skulle vitne. Slik ble det.
Bergersen var det eneste vitnet som
kunne bekrefte at Torgersen var
observert i Skippergata. Påtalemyndigheten gjorde ingenting for å få
bekreftet eller avkreftet hans vitneutsagn. I ettertid vet vi at Bergersen løy
på flere punkter. Bergersen fikk en
strafferabatt på ett år og 162 dager.
I alle rettsavgjørelser fra 1958 og
fram til i dag, har Dorenfeldts resonnementer vært avgjørende: Å forsvare
hans oppfattelse av hva som var riktig
Juristkontakt 4 • 2011
47
Meninger | Fag | Debatt
juridisk praksis anno 1958. Men kommisjonen gjør i sitt store dokument
noen innrømmelser som best kan forklares med taktiske retretter. Om
Olsens vitneutsagn skriver de «Hennes observasjon har samme usikkerhet som enhver observasjon under tilsvarende forhold». Forklaringen på
hvorfor man skal støtte seg til Olsens
og ikke Torgersens forklaring, skyldes
at hun er den «lagretten, etter eksaminasjon og sine umiddelbare inntrykk,
åpenbart har festet lit til».
Når det gjelder Bergersen, blir det
om mulig enda mer besynderlig: «Etter
kommisjonens mening er det vanskelig
å ha noen formening om hvilken vekt
Bergersens forklaring isolert sett ble
tillagt av lagretten, om den i det hele
tatt ble tillagt noen vekt».
Å tro at det ikke hadde noen
betydning, er i beste fall naivt. Dorenfeldt reserverte seg ikke i sin prosedyre
med hensyn til Bergersen. Når nå
kommisjonen ikke tillegger Bergersens
forklaring noen vekt, har de kommet i
et uføre. Men ved å svekke vitnenes
betydning har kommisjonen stryket de
tre naturvitenskapelige bevisenes rolle.
Fra skanse til skanse
Det er all grunn til å tro at Dorenfeldt
handlet ut i fra de beste motiver. Det
var begått et bestialsk mord og politiet hadde tatt en gammel kjenning
de mente kunne ha utført udåden.
Det måtte handles. Handlekraften ble
ikke svekket av at Dorenfeldt hadde
den tekniske ekspertisen i ryggen. Ja,
for Dorenfeldt var det meget viktig
hva de fremste forskerne mente om
bevisene. Han mente at det styrket
aktoratets sak. Og hvorfor skulle han
ikke det? Forskningen og rettsmedisinens oppgave er gjennom forskning,
undervisning og praktisk arbeid å tilrettelegge og forklare medisinske forhold for rettsvesenet og påtalemyndigheten. I Norge ble den Rettsmedisinske kommisjon opprettet i år 1900.
Dorenfeldt skrev et fyldig notat av
17. desember 1958 om bevisene og
de sakkyndige, at det var en «bred,
48
Juristkontakt 4 • 2011
samlet fremstilling av det bevismaterialet som lagretten bygget sin avgjørelse på.» I 1959, da lagmann Kristian
Lunde avslo Torgersens begjæring om
gjenopptakelse, skrev han: «lagmannsretten vil uttale at den brede, faktiske
fremstilling av saken og dens bevisligheter som statsadvokaten har gitt i sin
redegjørelse av 17. desember […] på
alle vesentlige punkter gir et korrekt
og objektivt bilde av saken, slik den
ble rullet opp under hovedforhandlingene i lagmannsretten.»
For påtalemyndigheten var de sakkyndige viktige støttespillere de neste
årene. I 1973 ble Torgersensaken begjær
gjenopptatt. Torgersens forsvarere la
fram uttalelser fra tannlege Fredrik Neumann og professor Arne R. Hangen, som
gikk mot de sakkyndiges syn når det
gjaldt tannbitt-beviset. Under en ny
runde i rettsapparatet i 1997, forsterket
tannlege Kjell Johannessen innvendingene. To år seinere fikk han støtte fra
professor Per Holck og seniorforsker Per
R. Flood, som nå i tolv år har arbeidet
med Torgersensaken.
I august 2008, over hundre år etter
at Den rettsmedisinske kommisjon ble
etablert, i full forståelse med påtalemyndigheten, avga den en uttalelse i
Torgersensaken: «Det bør utvises forsiktighet, og domstolen bør ikke tillegge bittmerket for stor bevisbyrde.»
Å si at beviset var svekket, må
kunne kalles en underdrivelse. Like
fullt, rett etter at Den rettsmedisinske
kommisjon hadde kommet med sin
uttalelse, uttrykte lagmannsretten i
sin kjennelse at «tannbeviset fortsatt
er et bevis som med stor styrke taler
for at Torgersen er gjerningsmannen.»
I GKs vurdering anno 8. desember
2006 står det: «Det er ikke grunnlag
for å hevde at tannbittbeviset alene
ble tillagt spesielt stor vekt» (i 1958,
min anmerkning).
Også avføringsbeviset er blitt
gradvis svekket, inntil det nå ikke er
noe igjen av det. Den rettsmedisinske
kommisjonen skrev i 2004: «felles for
alle (de sakkyndige) er antakelig at de
aldri hadde hatt lignende oppdrag.
Ingen hadde erfaring med å «artsbestemme» avføring, ingen hadde antakeligvis erfaring med å identifisere et
spor som avføring.» I 2006 skriver
professorene i medisin Trond Eskeland og Ragnar Bye: «Ingen av undersøkerne gjorde funn i avføringsprøvene som knytter Torgersen til åstedet
eller avdøde.» Under GKs høring i
mars 2006 sa professor Per Brantdtzæg: «Det finnes absolutt ikke noe
grunnlag for å hevde at antatt avføring fra åstedet/offeret og spor på tiltalte, kan knytte Torgersen til drapet.»
GK skriver om de forannevnte
uttalelsene at de kun er «en vurdering
og evaluering av arbeidet til de sakkyndige i 1958, som ikke under noen
omstendigheter synes å være egnet til
å føre til frifinnelse.» Uten noen blygsel uttaler kommisjonen seg om
naturvitenskapelige spørsmål, som de
ikke har noen forutsetninger for, slik
kirken prøvde å belære Kopernikus og
Kepler om astronomi.
Om barnålbeviset skrev Dorenfeldt og Lunde i 1958 og 1959 at
«Dette er et naturvitenskapelig bevis
av første klasse, fordi det viste seg at
det her gjaldt barnåler av en så ekstraordinær art at de sakkyndige kunne
trekke konklusjoner som eller ikke
ville vært mulige.»
GK hevder motsatte. Kommisjonen kan ikke se at det er grunnlag for
domfeltes anførsel om Mork og
Printz (de sakkyndige), som påsto at
«barnålene i dressen stammet fra barnålene i kjelleren.»
Professorene i biologi, Klaus Høiland og Morten Laane, har sammen
med Norsk Institutt for skogforskning, vist at det er umulig å bruke
barnålene som bevis. GK ba professor
Rune Halvorsen om sin vurdering.
Han var meget klar: «Nålene knyttet
ikke Torgersen til drapet.» Hva skriver
så GK i avslaget? «Etter kommisjonens vurdering er barnålbeviset i alle
fall ikke svekket.» Kommisjonen føler
tydeligvis ikke noe ubehag eller problem med å uttale seg om nok et fagområde de ikke har noen utdanning i.
Meninger | Fag | Debatt
Et teknisk bevis som også flere ganger er blitt trukket fram i Torgersensaken er det såkalte blodbeviset. Påtalemyndigheten mente at Torgersen
hadde flyttet liket fra trappeavsatsen
hvor det ble funnet mye blod, ned til
kjelleren der det ble oppdaget. Det er
ikke mulig å foreta en slik flytting uten
at gjerningspersonen har fått ferskt
blod på seg. Det ble ikke funnet ett
ferskt blodspor på Torgersens klær.
«Etter kommisjonens vurdering har
ikke domfelte grunnlag for sin slutning
om at fravær av blodspor utelukker at
domfelte er gjerningspersonen.» Enig,
men det kan da i hvert fall ikke styrke
argumentene for at han er det?
De tre tekniske bevisene og de to
vitnene Olsen og Bergersen, var de
viktigste momentene for å få Torgersen dømt under hovedforhandlingene
i 1958. Torgersens rulleblad og
Dorenfeldts inderlige overbevisning
og posisjon i norsk rett på den tiden,
var sikkert ikke uten betydning, men
angår ikke mitt poeng: Dorenfeldts
premisser for å felle Torgersen er ikke
lenger til stede. Kommisjonen har
føyd til et kapittel under tittelen
«Andre forhold». Momentene som
blir drøftet, skjer mange år etter
ugjerningen. De vedrører altså ikke
saken. Det er forstemmende. GK har
tatt opp to rykter som har versert,
særlig i presse og juristmiljøer de siste
årene, nemlig at Torgersen skulle ha
filt tennene sine i fengselet og at han
skal ha vært uvillig til å avlegge hårprøve. Det står ikke ett sted i dokumentene fra 1958 at Torgersen skulle
ha nektet å ta noen hårprøve. Det er
ingen grunn til å tro at ikke Dorenfeldt ville ha påpekt forholdet om det
hadde vært tilfelle. Det vi med stor
sannsynlighet kan si er at om det
hadde vært funn som kunne felle Torgersen, hadde de blitt brukt. Våren
2010 ble Torgersen klar over at det
kan være fremmed DNA i bittsporet i
den dreptes bryst: Han har samtykket
i å avgi eget DNA for sammenlikning.
Professor dr.med. Per Holck har
derimot sammenliknet hårene på Rig-
mor Johnsens kåpe (oppbevart på
Rettsmedisinsk institutt) med Torgersens hår og funnet at de ikke stemmer
over ens. Når det gjaldt den påståtte
tannfilingssaken, erkjente statsadvokat
Lars Frønsdal i 2000 at det var en «vandrerhistorie». Ingen fil eller tannlege
som måtte ha utført det inne på cella,
er funnet. Forsker dr.scient. Jon Ingulf
Medbø har skrevet et meget utførlig
notat om dette, som burde være kjent
for kommisjonsmedlemmene. En fallitt
Den 18. september 2006 skrev ti av
våre fremste forskere som hadde inngående kjennskap til de tekniske bevisene et brev til GK, med overskriften:
«De tekniske bevisene i Torgersensaken underbygger ikke at Torgersen er
skyldig.» I brevet står det blant annet
«For at det ikke skal herske noen tvil
når GK i løpet av året avgjør om Torgersensaken skal gjenopptas, ønsker vi
med dette brevet å si klart fra at en
slik tolkning ikke er vitenskapelig
holdbar og derfor heller ikke sannhetssøkende […] Det er smertefullt å
måtte erkjenne at det i vitenskapens
navn ble begått elementære og alvorlige feil i Torgersensaken i 1958.» Noe
av grunnen skriver de ti, skyldtes at
man den gang rett og slett ikke hadde
metoder for å kunne undersøke funnene på en forsvarlig måte.
GK kommenterte brevet slik:
«Brevet fremstår i det alt vesentlige
som et engasjert partsinnlegg.» Kommisjonen uttaler seg igjen som kyndige i de naturvitenskaplige disiplinene. For å få en sak gjenopptatt
heter det: «Nye sakkyndigerklæringer
kan bli ansett som nye bevis, selv om
de ikke er basert på nytt bevismateriale, i hvert fall hvis (min understreking) evalueringen er basert på ny
faglig innsikt som har alminnelig tilsutning fra fagmiljøet.»
De ti som i flere år hadde arbeidet
med bevisene var tydeligvis verken
mange eller viktige nok for å kunne
dokumentere «alminnelig tilsutning
fra fagmiljøet».
Den 9. juni 2008 sendte 279 av våre
aller fremste forskere innen medisin og
naturvitenskap et brev til justisminister
Knut Storberget der de støttet sine ti
kollegaer. «Kommisjonens arbeid skal
være en garanti for rettsikkerhet i straffesaker. Det er derfor skremmende at
den slik neglisjerer moderne vitenskapelige metoder uten å gi noen konsistent analyse med troverdig begrunnelse.» Brevet er underskrevet av pro-
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 3 800,eks. mva.
og frakt
Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
annonse.86x86.pallan.indd 1
Juristkontakt 4 • 2011
49
30-08-10 09:55:43
Meninger | Fag | Debatt
fessor dr.med. John Kjekshus.
Den enstemmige kommisjonen
presterte å skrive under på at dommen
fra 1958 ikke engang var «tvilsom».
Den 24. juni 2008 svarer Janne
Kristiansen på vegne av GK. Her skriver hun at det er en «helhetsvurdering
av det totale bevisbildet» og «en samlet vurdering av bevisene». Akkurat
som 30. september 2010, bruker hun
betegnelse «helhetsvurdering», en
abstrakt, uvitenskapelig betegnelse
Torgersensaken
Bevisene
Av jurist Jørgen Agder
I Juristkontakt 2/2011 argumenterer jeg for at bevisene
i Torgersensaken ikke står
i en vesentlig annen stilling
i dag enn under rettssaken
i 1958.
Under rettsaken ble riktignok tannbittbeviset fremstilt av de sakkyndige
som langt sikrere enn det antagelig er
dekning for, men dette ble påpekt av
Torgersens forsvarer. I lys av de øvrige
bevis i saken anser jeg det dessuten
som helt utenkelig at Torgersen ville
blitt frifunnet for drapet i Skippergata
om tannbittbeviset tenkes borte. Adv. Jan Tennøe har i Juristkontakt 3/2011 tatt til motmæle overfor
mine synspunkter. Min kritikk av Tennøes presentasjon av barnålsbeviset avviser han ved
kun å gjenta sin egen fremstilling.
Lengre kommer man tydeligvis ikke
på dette punkt.
Tennøe går deretter i rette med min
anførsel om at tannbittbeviset ikke
fremstod som absolutt sikkert i 1958. 50
Juristkontakt 4 • 2011
som kun bygger på skjønn i en sak der
Dorenfeldt ønsket at vitenskapen
skulle spille en avgjørende rolle.
Det kan virke som om Janne Kristiansen vil innføre et nytt rettsprinsipp i Norge: at tre verdiløse bevis får
en egenverdi ved at de blir lagt
sammen. Denne måten å summere
på, må ikke få bli «den fremtidige
juridiske tenkemåten» som statsadvokat Anne Katteland sa det under GKs
høring 30. mars 2006.
Lauritz J. Dorenfeldt ville ha vitenskapen med seg for å kunne felle en så
rettferdig dom som mulig ut i fra sin
tids forutsetninger. I Torgersensaken
kan vi ikke si det samme. Det er ikke
bare en ulykke for Torgersen, men for
oss alle. Om ikke det norske rettsvesen
tar inn over seg at Dorenfeldts hovedpremiss for å dømme Torgersen ikke
lenger holder, har de gjort den rettssikkerheten og den juridiske tenkemåten
en ubotelig bjørnetjeneste.
Dette gjør han ved å gjengi mine argumenter på en svært lite dekkende måte,
for deretter å karakterisere sin egen fordreide versjon av det jeg sier som tøv.
Tennøes neste skritt er å søke støtte for
sitt syn hos lagmann Kristian Lunde,
som avgav rettsbelæringen til juryen i
1958. Ifølge Tennøe kan man «være
temmelig sikker på at lagmannen i sin
rettsbelæring poengterte hvor sikkert
tannbittbeviset var og hvor klargjørende
akkurat dette beviset var for skyldspørsmålet.» For Tennøe er det altså «temmelig sikkert» at en erfaren lagmann indirekte har gitt juryen beskjed om glatt å
overse forsvarerens innvendinger mot
tannbittbeviset. Likeledes mener han
det er «temmelig sikkert» at lagmannen
fremhevet betydningen av tannbittbeviset på bekostning av det omfattende
øvrige bevismaterialet som var forelagt
retten. Jeg kan ikke se at Tennøe har
noen konkrete holdepunkter for disse
antagelsene, som dessuten bærer i seg
følgende sirkelpregede resonnement:
Lagmannen må ha fremhevet tannavtrykket fordi det fremstod som særlig
overbevisende og tannavtrykket må ha
fremstått som særlig overbevisende fordi
lagmannen fremhevet det.
Tennøes gjetninger om rettsbelæringen motsies av Nic. Gulbrandsen, som,
i motsetning til Tennøe, var til stede
under hovedforhandlingen. Gulbrandsen gav etter rettssaken uttrykk for at
han ikke på noen måte hadde oppfattet
tannbittbeviset som sikkert.
Tennøe og undertegnede har også
svært ulike syn på Torgersens alibihisto-
rie. Tennøe synes å mene at alibihistorien frifinner Torgersen mens undertegnede mener at den sterkt taler for at
Torgersen er skyldig. Alibihistorien går
i korthet ut på at Torgersen drapskvelden møtte en aldri identifisert ung
kvinne (”Gerd”) i Oslo sentrum. Hun
ble med han hjem til Lille Tøyen i ca én
time, før han syklet henne tilbake til
sentrum. Det er to forhold som til
sammen gjør Torgersens forklaring
svært lite troverdig: For det første var
ikke Torgersen i stand til å gi nesten
noen opplysninger om kvinnen. For
det andre dekker «Gerd”-alibiet nærmest på minuttet det tidsrom Torgersen
trenger et alibi drapskvelden (fra ca
22.45 til ca 00.55.) Det kan også påpekes at da Torgersen angivelig hadde
besøk av «Gerd» på rommet sitt, tilbrakte han påfallende mye tid på kjøkkenet sammen med sin mor og søster.
Jeg er for øvrig helt enig med
Tennøe i at det ikke var tilfeldig at Torgersens egen forklaring om alibiet
samsvarte med det hans mor og søster
forklarte. Samsvaret skyldes rett og
slett at mor og søster, som sikkert forklarte seg i god tro om dette, kun
hadde opplysninger om piken fra Torgersen selv. De hverken snakket med
henne eller så henne (skjønt de ble
etter hvert sikre på at de hadde hørt
skrittene hennes.) Også på andre
punkter hadde Torgersen og de to
slektningene samsvarende forklaring
om hans opphold hjemme drapsnatten, uten at dette gir Torgersen noe
alibi for hverken drapet eller den
Meninger | Fag | Debatt
etterfølgende brannpåsettelsen. Moren og søsteren (samt i mindre grad
søsterens ektemann) mente riktignok
at Torgersen var hjemme på et tidspunkt som er lite forenelig med at han
er drapsmannen, men disse forklaringene var ikke basert på sikre tidsobservasjoner. Torgersens svoger har dessuten i ettertid gitt uttrykk for at de alle
tre forklarte seg usant om dette.
I motsetning til Tennøe mener jeg
også at Torgersens fluktforsøk etter
pågripelsen (han var da kun feilaktig
mistenkt for sykkeltyveri) og manglende samarbeidsvilje under etterforskningen taler for at han er skyldig i drapet. Jeg baserer dette på en antagelse
om at en uskyldig hverken har grunn til
å flykte eller forpurre etterforskningen.
Tennøe avfeier dette med at Torgersen
kan ha manglet tillit til norsk politi. Etter min mening blir dette for lettvint. Dersom man ikke kan oppgi en bedre
grunn til den adferd Torgersen utviste
enn en påstått mistillit til politiet, må
man finne seg i at denne adferden blir
vektlagt negativt ved bevisvurderingen.
Tennøe anfører også at jeg ikke vet
hvordan folk reagerer når de beskyldes for seksualdrap. Dette kan i for
seg være riktig, men jeg betviler sterkt
at mange mennesker ville, som Torgersen, foretrekke å sitte flere måneder i varetekt fremfor å avgi prøver
som kunne avkrefte mistanken mot
dem. Ingen av de andre som ble
etterforsket for drapet utviste dette
reaksjonsmønsteret. Samtlige avgav
tvert imot uten å nøle alle de prøvene
de ble bedt om.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Advokatfirmaet Kopstad & Nilson AS er en del av et advokatfellesskap med 10 medarbeidere, hvorav 5 advokater.
Vi driver alminnelig virksomhet innenfor de fleste sivilrettslige områder
med oppdrag for næringslivet, organisasjoner og privatpersoner.
Vi holder til i representative og hyggelige lokaler på Bekkelaget/Holtet
med kort vei til sentrum.
Advokatfullmektig
Stillingens arbeidsoppgaver vil være varierte og
utfordrende, med hovedvekt på fast eiendoms
rettsforhold, boligrett, familierett og arverett.
Det legges vekt på gode faglige kvalifikasjoner,
serviceinnstilling, evne til å arbeide selvstendig,
omgjengelighet og evne til å etablere og opprettholde
gode relasjoner.
Skriftlig søknad vedlagt CV, vitnemål og attester
sendes snarest og senest innen 6. juni 2011.
Henvendelser vedrørende stillingen kan rettes til advokat
Knut Kopstad eller advokat Pål Fagerberg Nilson,
tlf. 22 76 72 00 – eller til [email protected]
Kongsveien 91, 1177 Oslo
Tlf.: 22 76 72 00 – Faks: 22 76 72 01 – e-post: [email protected]
Du treffer
både jurister
og advokater
med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Juristkontakt 4 • 2011
51
Gjennom den selvstendige
stillingen og den høye faglige
kvaliteten er domstolene
samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene
bidrar til vern av den enkeltes
rettigheter. Et viktig mål for
domstolene er å skape tillit i
befolkningen ved forsvarlig,
upartisk og effektiv
dømmende virksomhet.
Høyesterett er landets øverste
domstol og dømmer i siste
instans. Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Dette innebærer en
konsentrasjon om prinsipielle
rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser.
Dommerarbeidet i Høyesterett stiller store krav til faglig
dyktighet og til personlig
egnethet. Det brede sakstilfanget i Høyesterett er
utfordrende og variert.
Det er gode muligheter
for faglig utvikling, også
gjennom den betydelige
internasjonale virksomheten
Høyesterett har.
To dommerembeter i Norges Høyesterett
Det blir ledig to dommerembeter i Norges
Høyesterett. Det er ønskelig med tiltredelse
15. august 2011 i det ene embetet.
Det vil bli innhentet politiattest for de
kandidater som blir innstilt.
Høyesterett er landets øverste domstol og blir
ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen
19 dommerembeter foruten direktør, 21 øvrige
juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger.
Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus
i Oslo.
Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett
kan rettes til justitiarius Tore Schei
eller direktør Gunnar Bergby i Høyesterett,
tlf. 22 03 59 00.
Søkere må ha juridisk embetseksamen,
være høyt faglig kvalifiserte og være norske
statsborgere. Generell informasjon til søkerne
finnes på www.domstol.no.
Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan
rettes til Innstillingsrådet for dommere ved
sorenskriver Yngve Svendsen, tlf. 38 17 60 00
eller Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00.
Søknad sendes til Domstoladministrasjonen,
Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim.
Søknadsfrist: 31. mai 2011
Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser
til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.
Stiftelsen Kirkens
Bymisjon Oslo (SKBO)
er en diakonal stiftelse
med ca. 1200 ansatte
og like mange frivillige
medarbeidere innen
sosial- og helsesektoren.
Gatejuristen trenger
JURIST I FAST STILLING
Vi tilbyr en utfordrende og inspirerende jobb utenom det vanlige i et
bredt faglig miljø.
Mer informasjon på www.gatejuristen.no
Søknadsfrist 20. mai 2011
Gatejuristen er en av
Kirkens Bymisjons 40
ulike virksomheter og
institusjoner.
Kontakt Anne Cathrine Mørch
Telefon 20 10 38 90/45 22 16 63
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Jobbnorge.no
Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden
kr. 1.423.000,-. Fra dette går vanlig
pensjonsinnskudd.
Søkerlisten vil være offentlig.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regio­
nale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten
og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffe­
saksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorganer, herun­
der bl.a. Kripos. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin
fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å
­redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvo­
katene er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker
for alle rettsinstanser og å drive fagledelse overfor politiet.
Fast embete ved Rogaland
statsadvokatembeter
Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig et fast
embete som statsadvokat med snarlig tiltredelse.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg
6 statsadvokatstillinger og 3,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Rogaland og Haugaland og Sunnhordland
politidistrikt. Rogaland statsadvokatembeter har særskilt
ansvar for saker med tilknyting til kontinentalsokkelen og
den økonomiske sonen. Kontoret ligger i Stavanger.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Harald
L. Grønlien på telefon 51 59 91 60. Søknader skal sendes til
Rogaland statsadvokatembeter, Postboks 180, 4001 Stavanger
eller på e-post til [email protected]
Konstitusjon ved Nordland
statsadvokatembeter
Nordland statsadvokatembeter blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillinger og 2,5
kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Midtre Hålogaland, Salten og Helgeland politidistrikter. Kontoret ligger
i Bodø.
Spørsmål om konstitusjonen kan rettes til førstestatsadvokat Geir Fornebo på telefon 75 51 95 50. Søknaden skal
sendes til Nordland statsadvokatembeter, 8002 Bodø eller
på e-post til [email protected]
For begge stillingene gjelder:
Søkere må ha juridisk embetseksamen/ mastergrad og det
er høye krav til faglige kvalifikasjoner. Det blir lagt stor
vekt på gode samarbeidsevner, høy integritet og toleranse
for et høyt arbeidspress i perioder.
Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og
selvstendig, og utførelse av aktorater er en viktig del av
oppgaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes.
CV skal legges ved søknaden. Her skal det opplyses om
søkeren mestrer begge målformer. En gjør oppmerksom
på at navnet til søkerne blir ført opp på offentlig søkerliste, og at det kreves politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig
grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og
etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Statsadvokatstillingene blir lønnet i lønnstrinn 67 - 96 i
Statens lønnsregulativ. Det blir trukket pensjonsinnskudd
etter nærmere regler.
Søknadsfristen er 25. mai 2011.
Ved Nordland statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som statsadvokat fra 1. august 2011 og til 31. juli 2012.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
95% av Juristkontakts lesere
leser stillingsannonsene i bladet
Juridisk rådgiver
Norsk Lektorlag er i sterk vekst. Vi er organisasjonen for de
høyest utdannede lærerne og de beste orkestermusikerne i
Norge. Vi arbeider for kvalitet i skolen og er en aktiv aktør i
samfunnsdebatten om utdanningspolitiske spørsmål. Norsk
Lektorlag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.
Stor medlemsvekst har ført til økt arbeidsmengde på sekre­
tariatet. Vi søker derfor etter en ny juridisk rådgiver, som vil
være tilknyttet vårt juridiske kontor.
Arbeidsoppgaver:
• rådgivning innenfor kollektiv og individuell arbeidsrett
• kurs og opplæring i lov og avtaleverk
• bistand i forbindelse med tariffoppgjør
Ønskede kvalifikasjoner:
• juridisk embetseksamen/mastergrad i rettsvitenskap
• relevant arbeidserfaring, særlig med arbeidsrettslige
­problemstillinger
• gode IKT-ferdigheter
• god samfunnsforståelse
• god muntlig og skriftlig formuleringsevne
Personlige kvalifikasjoner vil bli tillagt vekt, og vi søker en
utadvendt, selvstendig og systematisk person med stor arbeidskapasitet og evne til samarbeid og relasjonsbygging.
Norsk Lektorlags sekretariat har sentral beliggenhet i Oslo,
og vi er dag syv ansatte. Vi har et travelt og hyggelig arbeidsmiljø. Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver med mulighet for
­faglig oppdatering og utvikling, fleksibel arbeidstidsordning,
kantineordning, pensjonsordning og konkurransedyktig lønn.
Spørsmål om stillingen rettes til generalsekretær
Otto Kristiansen, 24 15 50 02 / 48 17 16 11.
Søknad med CV sendes elektronisk innen 20.05.11 til
[email protected]
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Fredrikstad er med sine vel 74000 innbyggere
Norges sjette største by, sentralt beliggende i
Østfold ved utløpet av Glomma. En urban
bykjerne i et innbydende og vidstrakt kultur­
landskap strekker seg mot skjærgård og hav.
Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine
historiske tradisjoner. Gamlebyen er nordeuropas best bevarte
festningsby - en levende bydel. Sommerbyen,Teaterbyen,
­Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen forteller om
et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjeneste­
tilbud til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrik­
stad har et variert miljø- og teknologibasert næringsliv. Rygge
flyplass når du på 20 minutter, Oslo på en time og Gøteborg på
vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommune skal
oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel.
Advokat/advokatfullmektig
Det er ledig 100 % stilling som advokat/advokatfullmektig ved
Juridisk avdeling i seksjon Økonomi og organisasjonsutvikling
i Fredrikstad kommune.
Hovedarbeidsoppgaver
Arbeidsoppgavene spenner over de fleste rettsområder innenfor
både privatrett og off.rett, herunder EØS-regelverket om offentlig
støtte og konkurranserett m/klageprosesser, og består av intern
rådgivning/utredning for sentraladministrasjonen og kommunens
virksomheter, samt prosedyre i Fylkesnemnd og domstolene.
Kvalifikasjoner
Det legges vekt på solide juridiske kunnskaper, kompetanse/
erfaring fra og interesse for forvaltningsrett, politiske beslutningsprosesser og samfunnsmessige problemstillinger. Det legges også
vekt på evne til å arbeide selvstendig, raskt og målrettet.
Vi kan tilby
- gode muligheter for faglig utvikling i et aktivt miljø med
’’høy trivselsfaktor’’
Lønnsopplysninger
Stillingen lønnes som advokat, stillingskode 8001, internkode
8550. Advokatfullmektig lønnes i stillingskode 8711, internkode 8850.
Søknad sendes
Juridisk avdeling benytter elektronisk søknadsprosess.
Gå inn på www.fredrikstad.kommune.no under
stillingsannonser/kunngjøringer.
Dersom du er intern søker kan du gå inn på FREKIT, Enterprice Personalia, velg fanen Hjem og trykk på ledige stillinger.
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Dersom du ikke får sendt søknaden elektronisk ta ­kontakt med
Charlotte Høyum, telefon 69 30 62 43.
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Kontaktperson
Lars Tobiassen, kommuneadvokat, tlf.: 69 30 65 60 / 41 67 65 10,
eller epost: [email protected]
Søknadsfrist: 25.05.2011 (Vårref 786)
OSLO
TINGRETT
Oslo tingrett er
landets største domstol med ca 100
dommere og dommerfullmektiger og 130
saksbehandlere.
Vi holder til i gode
lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes
av sorenskriver og er
inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500
sivile saker og 12000
straffesaker. Vi legger
stor vekt på høy
kvalitet i alt vårt
arbeid, effektivitet
og god service
overfor alle brukere
av domstolens
tjenester.
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisa­
sjon har 30 ansatte og er hovedorganisasjon for
kirkelige virksomheter i Norge. KA har parts­
samarbeid med 21 arbeidstakerorganisasjoner.
Dommerfullmektig
Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer
som dommerfullmektig. Engasjementene er for
to år med mulighet for forlengelse. Vi kan tilby
store faglige utfordringer på en hektisk og
hyggelig arbeidsplass. 76 embetsdommere og
ca 25 dommerfullmektiger utgjør et mangfoldig
og godt fagmiljø. Omfattende saksmengde og
stor variasjon i sakstyper gir muligheter for
bred faglig og personlig utvikling.
Til vår Arbeidsgiveravdeling søkes
Advokat / jurist
Har du lyst til å bruke kompetansen din til å dyktiggjøre
kirkelige virksomheter i arbeidsgiverrollen? En av våre
advokater går over i annet arbeid og vi søker etter en ny
medarbeider som kan bidra med:
Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte
dommerfullmektiger som er fleksible og
har høy arbeidskapasitet. Gode faglige
kvalifikasjoner og relevant yrkeserfaring er
viktig for oss. Vi ansetter søkere både med
og uten dommerfullmektigerfaring.
•
•
•
•
Søkere med to års praksis tilsettes som dommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 58 (ltr. 63
og 66 etter henholdsvis et og to års tjeneste).
Søkere med kortere praksis enn to år avlønnes
i henhold til den generelle dommerfullmektigavtalen. Det vil på vanlig måte bli innhentet
uttømmende politiattest for kandidater
som ansettes.
Arbeidet spenner over et vidt fagspekter med hovedvekt
på individuell og kollektiv arbeidsrett. Den juridiske
bistanden omfatter bl.a. medlemsrådgivning, forhandlinger, utarbeidelse av avtaler og kvalitetssikring mot regelverk. Avdelingen består av 10 personer med flerfaglig
bakgrunn som arbeider i nær kontakt med KAs ledelse.
Nærmere henvendelse til sorenskriver
Geir Engebretsen eller HR-leder
Britt Stine Strand på telefon 22 03 52 00.
Full utlysningstekst på www.ka.no
Generell informasjon om domstolene finnes
på www.domstol.no. Der finnes også
henvisninger til Oslo tingretts nettsider.
Kontaktinformasjon
Adm.dir. Frank Grimstad eller direktør Marit Halvorsen
Hougsnæs, tlf. 23 08 14 00 (sentralbord mellom 09–15).
Jobbnorge.no
Søknadsfrist: 17. mai 2011
Det henstilles om at det søkes elektronisk
via www.jobbnorge.no.
juridisk rådgivning i personalsaker og omstillingsarbeid
medlemsrettet kurs- og opplæringsvirksomhet
personalpolitisk utviklingsarbeid
strategisk utvikling av det sentrale tariff- og avtaleverk for kirkelige virksomheter
Søknad med CV sendes: [email protected] eller
KA, Postboks 1034 Sentrum, 0104 Oslo.
Søknadsfrist: 20. mai 2011
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Bergen
Karriere i solid og spennende
forretningsadvokatfirma
Vi søker flere talentfulle advokater og advokatfullmektiger
som vil jobbe i team med Norges ledende advokater.
Hos oss vil du få utfordrende oppgaver og lære av de beste.
Vi har behov for både erfarne og nyutdannede medarbeidere
til vårt kontor i Bergen.
Les mer på www.thommessen.no
Kontakt
Administrasjonssjef Ingvild S Maden | 55 30 61 84 | [email protected]
Advokatfirmaet Thommessen AS
Thommessen er et av Norges ledende forretningsadvokatfirmaer med 290 medarbeidere. Vi har 185 advokater og advokatfullmektiger på kontorer i
Oslo, Bergen og London. Firmaet dekker alle forretningsjuridiske områder. En vesentlig del av virksomheten er internasjonalt orientert.
Dommerfullmektig
Fra 01.08.2011 vil det bli ledig en stilling som dommerfullmektig ved Fosen tingrett.
Tingretten holder til i tidsmessige lokaler på Brekstad i
­Sør-Trøndelag, én times båttur fra Trondheim, og omfatter
8 kommuner både på fastlandet og øyer: Frøya, Hitra, Ørland,
Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen.
Tingretten har full fagkrets og består av sorenskriver og to
dommerfullmektiger. Dommerfullmektigen vil bli gitt anledning til utfordrende og allsidig erfaring i et godt arbeidsmiljø.
Det er ønskelig med en kandidat med erfaring fra praktisk
­juridisk arbeid.
Dommerfullmektig
Ved Lofoten tingrett blir det ledig en stilling som dommerfullmektig. Tiltredelse 22.08.2011, snarest deretter/ eller etter
nærmere avtale.
Lofoten tingrett er en fullfaglig domstol med 1 embetsdommer, 2 dommerfullmektiger og 4 kontorstillinger, totalt 6,5
årsverk. Tingretten har kontor i Svolvær og dekker kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes.
Ansettelse skjer på vanlige vilkår og etter bestemmelsene i
domstolloven. Vandelsattest vil bli innhentet. Flyttegodt­
gjørelse etter reglene i dommerfullmektigavtalen. Søker må
ha førerkort og disponere bil.Nærmere opplysninger kan gis
av sorenskriver Rolf Eidissen tlf 76 06 86 07.
Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektigavtale. Vandelsattest vil bli innhentet.
Søknadsfrist: 10.06.2011
For nærmere opplysninger om stillingen: kst. sorenskriver
Hilde Vibeke Enger, telefon 73 54 26 10 eller dommerfull­
mektig Anne Buan, telefon 73 54 26 11.
Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og
­eventuelle attester sendes:
Lofoten tingrett, Postboks 204, 8301 Svolvær
Søknadsfrist 25.05.2011.
Søknad med CV, bekreftede kopier av vitnemål og attestkopier
sendes: Fosen tingrett, Postboks 23, 7129 Brekstad.
Skedsmo kommune ligger mellom Oslo og
Gardermoen og har 48.500 innb. Korteste
reisetid til Oslo er 11 min. med tog. Kommu­
nen er i en utvikling, hvor forskning, utdan­
ning og næringsutvikling er sentralt.
Skedsmo er Norges messe- og kongresskom­
mune. Skedsmo kommunes viktigste oppgave
er å levere tjenester og service til innbyg­
gerne. De ansatte er den viktigste ressursen
for å nå dette målet. Vår kultur og personal­
politikk er basert på å fremme personlig
utvikling, ansvarsbevissthet og arbeidsglede
hos den enkelte medarbeider.
RÅDGIVER (Jurist) /
OVERINGENIØR
(Sivilingeniør, ingeniør)
Dommerfullmektig
Alta tingrett har ledig stilling som dommerfullmektig fra
01.10.2011.
Domstolen har full fagkrets, har en sorenskriver, 2 dommerfullmektiger og 3,5 saksbehandlere. I Alta kommune bor det
ca. 20.000 mennesker. Her er også høgskole.
Ansettelse på vanlige vilkår. Nedskriving av studielån etter
særlige regler. Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til soren­
skriver Bjørnar K Leistad, telefon 78 45 76 70.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Alta tingrett,
Postboks 1134, 9504 Alta innen 20.05.2011.
Vil du være med å påvirke utviklingen i bykommune i stor vekst?
Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være:
• Byggesaksbehandling, veiledning, klagebehandling,
juridiske vurderinger, mv.
• Delta i endringsarbeid og fornying av avdelingen
Vi ønsker at du
• kan arbeide selvstendig og ta ansvar
• liker teamarbeid og samarbeid med andre avd/sektorer
• er serviceinnstilt og har gode evner til å kommunisere
• vil bidra til gjensidig læring og kompetanseheving
Utdannelse: Jurist, sivilingeniør, ingeniør, arkitekt, primært
med relevant praksis. Annen bakgrunn kan vurderes når særlig
relevant praksis foreligger. Personlige egenskaper vektlegges.
Godt arbeidsmiljø i en hektisk hverdag, fullelektronisk saks­
behandling, moderne IT – verktøy, utviklingsmuligheter.
Lønn etter avtale.
Nærmere opplysninger ved bygningssjef Steinar Sande,
46817922 eller overingeniør Johnny Ekse, 92206368. Benytt
elektronisk søknadsskjema, se: www.skedsmo.kommune.no
eller send søknad og CV merket TS-351 til
Skedsmo kommune, Teknisk sektor, Sektorsjefens kontor,
Postb. 313, 2001 Lillestrøm.
Frist 31.05.2011.
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
14
Kjeden består av et kollegium på totalt
jurister
med virksomheter i Bergen, Bærum, Kongsberg,
Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. Ytterligere kontor
er under etablering og vi mottar kontinuerlig søknader
fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som
franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet,
etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og
IKT-ferdigheter.
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder
Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800
fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
[email protected].
Se vår nettside www.rettogrimelig.no
Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800
[email protected] | www.rettogrimelig.no
Gulating lagmannsrett er ankedomstol for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylke. Domstolen held til i Bergen tinghus,
men flyttar hausten 2011 i ny rettsbygning sentralt i Bergen. Domstolen handsamer sivile saker og straffesaker, og dessutan skjønssaker.
Førstelagmannen er leiar for domstolen, som i alt har 34 dommarar, administrasjonssjef og 19 saksbehandlarar. Frå hausten 2011
er lagmannsretten organisert i to dommaravdelingar, ei utvalseining, sekretariat og fellestenester.
Juridisk utgreiar
I samband med eit toårig prøveprosjekt, lyser Gulating lagmannsrett ut to nyoppretta mellombels stillingar
som juridisk utgreiar i 2 år, med tilsetjing hausten 2011.
Arbeidet som juridisk utgreiar byr på spanande faglege utfordringar i eit pulserande og triveleg arbeidsmiljø.
Utgreiarane vil gjere teneste for dommarane. Dei viktigaste arbeidsoppgåvene vil vere knytt til skriftleg førebuing
av anker i sivile saker og straffesaker. Utgreiarane kan og få anna utgreiingsarbeid. Arbeidet gjev god innsikt i
prosessretten og ei rekke juridiske fagfelt, i tillegg til arbeidsmåten ved domstolen.
Det vert lagt stor vekt på gode juridiske kvalifikasjonar og eksamensresultat. Det vert kravd god skriftleg framstillingsevne på begge målformer. Utgreiarane må kunne arbeide sjølvstendig og målretta. Evne til god saksframdrift er viktig.
Vi søker etter yngre, dyktige juristar. Søkjarar bør ha 2-3 års relevant arbeidsrøynsle, til dømes som dommarfullmektig, men nyutdanna juristar kan og vere aktuelle. Vi ønskjer oss medarbeidarar med gode samarbeidsevner.
Løn etter lønssteg 46-59 (kode 1434/rådgivar) eller 56-66 (kode 1364/seniorrådgivar) i Statens lønsregulativ,
avhengig av kvalifikasjonar. Frå løna vert det trekt 2 % innskot til Statens pensjonskasse. Tiltreding etter avtale.
Utfyllande opplysningar om stillingane kan ein få ved å vende seg til lagmann Martin Tenold (tlf. 55 69 95 31)
eller lagmann Arne Henriksen (tlf. 55 69 95 21). For opplysningar om domstolen, sjå www.domstol.no/gulating.
Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk
mål å få ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Opplysningar om
søkjaren kan verte gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å verte ført på søkjarlista.
Send søknad med CV, vitnemål og attestar elektronisk via www.jobbnorge.no. Søknadsfrist: 25. mai 2011.
Vi er ett av Norges ledende kompetansemiljøer innenfor skatt, avgift og tilknyttede områder som
selskapsrett, regnskapsrett og transaksjoner. Våre 170 medarbeidere på 16 kontorer i Norge er tett integrert
med vårt globale nettverk i 130 land. Legal 500, Chambers, International Tax Review og Tax Directors
Handbook har alle i 2010/11 rangert oss i 1. divisjon innen skatt og avgift i Norge. International Tax Awards
kåret oss i tillegg til “Norwegian Tax Firm of the Year”, “Norwegian Transfer Pricing Firm of the Year” og
“European Energy Tax Team of the Year” i 2010.
Bli med på vinnerlaget!
Vi i Ernst & Young Tax ønsker oss nyutdannede kolleger – er du en av dem?
For å svare ja på det må du være utdannet jurist med interesse for skatt, avgift
eller selskapsrett. Vi kan tilby deg utfordrende oppgaver fra første dag!
Nå har vi ledige stillinger i Bergen og Stavanger. Les mer om oss og stillingene
på www.ey.no/karriere og send inn din søknad!
Kontaktpersoner:
Bergen:
Espen Ommedal | 982 06 470 | [email protected]
Stavanger: Helen Christensen | 982 06 652 | [email protected]
Søknadsfrist: Løpende, senest 25. juni
Jobbnorge.no
Gulating
lagmannsrett
Datatilsynet er et uavhengig tilsynsorgan som kontrollerer at offentlige og private
virksomheter behandler personopplysninger i tråd med personvernlovgivningen og god skikk.
Vi legger stor vekt på å veilede både virksomheter som behandler personopplysninger, og
enkeltpersoner som føler sitt personvern krenket.
De fleste telefon-, brev- og e-posthenvendelsene blir kanalisert til en profesjonalisert
svartjeneste – Juridisk veiledningstjeneste, bestående av tre til fire jurister.
Førstekonsulent – juridisk veiledningstjeneste
(ett års vikariat)
Juridisk veiledningstjeneste er en profesjonalisert svartjeneste i Datatilsynet, som gir råd og
veiledning om behandling av personopplysninger. Veiledningstjenesten har behov for en
medarbeider som kan hjelpe til med å besvare telefon-, brev-, og e-posthenvendelser fra
publikum. Stillingen innebærer i første rekke oppgaver knyttet til informasjon og veiledning,
i tillegg til noe saksbehandling.
Datatilsynet søker en person som har evne til å formidle rettigheter og plikter på en forståelig
måte. Søkere må ha god muntlig og skriftlig formuleringsevne. Videre bør du være utpreget
serviceorientert.
Vi krever juridisk utdanning. Teknologiinteresse og forståelse kan vektlegges. Interesse for
personvern er en forutsetning.
Lønnsplassering som førstekonsulent, ltr. 45-54 (kr 365 300 – kr 425 800,-) i Statens
regulativ. Fra lønnen trekkes 2 % innskudd til Statens Pensjonskasse.
Vi kan tilby våre framtidige ansatte: spennende oppgaver, et hyggelig, tverrfaglig og
dynamisk arbeidsmiljø samt muligheten til å lære om et aktuelt og spennende arbeidsområde.
Tiltredelse fra 1. august 2011, eller etter avtale.
Nærmere opplysninger kan fås ved å kontakte avdelingsdirektør Kim Ellertsen
tlf 22 39 69 21.
Søknad med CV, vitnemål og relevante attester sendes innen 22. mai 2011 til
[email protected]. Alternativt kan søknad sendes til Datatilsynet, Postboks 8177
Dep., 0034 Oslo.
Datatilsynet er opptatt av mangfold og vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å
søke uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn.
www.datatilsynet.no
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) søker
avdelingsdirektør i Same- og minoritetspolitiskavdeling (SAMI).
SAMI er ansvarlig for å utforme og samordne regjeringens politikk overfor samene og nasjonale minoriteter. SAMI
arbeider blant annet med landrettigheter, arealbruk, næring, språk, kultur, menneskerettigheter og demokratisk deltakelse.
Avdelingsdirektøren vil få ansvaret for å lede arbeidet med sentrale deler av avdelingens arbeidsområde med vekt på
saker av juridisk karakter.
For mer informasjon om stillingen se: www.regjeringen.no/fad – ledige stillinger
Søknadsfristen er 22.05.2011.
Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig
inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, og sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr
spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon med viktige
samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med
underliggende tollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet.
Advokat/Advokatfullmektig
Kco advokater består av til sammen 25 medarbeidere, hvorav
19 jurister, med bred erfaringsbakgrunn fra forskjellige deler av
arbeidslivet så som private virksomheter, offentlig forvaltning,
domstoler og påtalemyndigheten, i tillegg til tidligere tilknytning
til ulike større advokatfirma i Oslo og Akershus.
Hovedtyngden av våre oppdrag kommer fra privatpersoner, små
og mellomstore bedrifter, organisasjoner og offentlige myndig­
heter hjemmehørende i Norge, men vi utfører også bistand til
utenlandske virksomheters aktiviteter i Norge.
Vårt advokatkontor ligger sentralt plassert i Sandvika i Bærum.
Kco advokater yter juridiske tjenester innen alle fagområder over
hele landet.
Vi søker nå etter to nye advokater eller advokatfullmektiger.
Årets kandidater kan også søke.
Søker må kunne arbeide selvstendig og ha god evne til å
­kommunisere. Vi legger vekt på gode faglige kvalifikasjoner
og en forretningsmessig innstilling. Vi kan tilby varierte og
­spennende arbeidsoppgaver med god faglig oppfølging, samt
god tilgang til prosedyre, både i sivile saker og straffesaker.
Skriftlig søknad med kopi av vitnemål sendes snarest til:
Kco advokater v/Geir Knutsen, Postboks 400, 1302 Sandvika,
evt til [email protected]
Førstekonsulent/
rådgiver
Har du lyst til å jobbe med interessante
samfunnsoppgaver i et spennende og
utviklende juridisk miljø?
Vi skal ansette en ny førstekonsulent/rådgiver i en
av Toll- og avgiftsdirektoratets juridiske seksjoner,
og leter etter en dyktig, effektiv, engasjert og
initiativrik person.
Seksjonen har ansvaret for blant annet regelverksutvikling, klagesaksbehandling, undervisning og
juridisk rådgivning for hele Toll- og avgiftsetaten,
innenfor fagområdene merverdiavgift og toll,
immaterialrett, internasjonal rett og forvaltningsog offentlighetsrett. Det er stor bredde i våre
arbeidsoppgaver og mange muligheter for en
interessant og variert arbeidshverdag som gir rom
for stadig utvikling. Vi har dessuten et godt og
åpent arbeidsmiljø med gode faglige diskusjoner.
Er du interessert? Se www.toll.no for fullstendig
utlysningstekst, eller ta kontakt med underdirektør
Louise Holtoug Amundsen på telefon 22 86 04 17 eller
40 22 50 50 for nærmere informasjon om stillingen.
Søknadsfrist er 23. mai 2011.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
16.05.1926, Andreas Lothe,
ekspedisjonssjef
19.05.1926, Arne Christiansen,
høyesterettsdommer
22.05.1926, Solbjørg Wisnes, direktør
22.06.1926, Erik A. Foss, førstelagmann
80 år
17.05.1931, Alf Dagfinn Gjølme, advokat
08.06.1931, Per Aglen, advokat
15.06.1931, Aage Os, generalkonsul
75 år
29.05.1936, Amund Rydland, rådmann
01.06.1936, Fritz Halstensen, rådgiver
70 år
18.05.1941, Berit Bøe Ringstad
11.06.1941, Lars Emil Christensen,
advokat
28.06.1941, Åge Fred Pedersen,
tingrettsdommer, Bergen tingrett
30.06.1941, Morten M. Kallevig,
avdelingsdirektør, Nærings- og
handelsdepartementet
60 år
16.05.1951, Dag Brathole, lagdommer,
Frostating lagmannsrett
18.05.1951, Martin Geo Bostad,
rådmann, Giske kommune
19.05.1951, Dag Schartum-Hansen,
advokat, DnB NOR Eiendomsmegling
AS
20.05.1951, Steinar William Skeie,
advokat, Advokathuset
20.05.1951, Elin Saltrøe, ass
avdelingsdirektør, Fylkesmannen i
Vest-Agder
22.05.1951, Stein Owe, advokat, Dalan
Advokatfirma DA
23.05.1951, Rune Fjeld, ass fylkesmann,
Fylkesmannen i Hordaland
23.05.1951, Caroline Cockbain, Kværner
Process Systems a.s
27.05.1951, Ståle Dahl, advokat,
Advokatfirmaet Dahl & Dahl
28.05.1951, Svein Erik Øverby, jurist
30.05.1951, Dan Erik Kjellnø, advokat,
Advokatene Kjellnø, Rognan & Valla
08.06.1951, Arve Rosvold Alver,
lagdommer, Frostating lagmannsrett
12.06.1951, Bjørn Inge Rørstad, dommer,
Sunnmøre tingrett
13.06.1951, Ragnar Ingberg,
politiadvokat, Romerike politidistrikt
13.06.1951, Gustav Søvde, sorenskriver,
Nedre Telemark tingrett
14.06.1951, Ingeborg Heiestad,
advokatfullmektig, Wiersholm, Mellbye
& Bech advokatfirma AS
19.06.1951, Knut Bergo, seksjonsleder,
Statens vegvesen – Region Vest
19.06.1951, Johan Bernhard Hjort,
juridisk rådgiver, Finansdepartementet
19.06.1951, Snorre Sundquist,
regiondirektør, Husbanken
Regionkontor Hammerfest
22.06.1951, Per Chr Vestheim,
seniorskattejurist, Skatteetatens IT- og
servicepartner – Grimstad (SITS)
26.06.1951, Unni Gunn Wold, advokat,
Tønsberg kommune
50 år
16.05.1961, Harald F. Strandenæs,
advokat, Advokatfirmaet Strandenæs
16.05.1961, Maren-Elisabet NilsenNygaard, tingrettsdommer, Salten
tingrett
18.05.1961, Ruth-Line Walle-Hansen,
advokat, Den norske kirkes
presteforening
19.05.1961, Anne Marit G. Tellefsen,
skattejurist, Skatt Øst - Oslo
26.05.1961, Ørnulf Kastet, advokat,
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
(YS)
26.05.1961, Elisabeth Qvam,
underdirektør, Utlendingsdirektoratet
28.05.1961, Ragnar William Holm,
ledende konsulent, Statoil ASA
29.05.1961, Severin Vikanes,
underdirektør, Forsvarsdepartementet
31.05.1961, Anne Helen Godhavn Lunde,
advokat, Statoil ASA
01.06.1961, Mette-Sofie Kjølsrød, fagsjef
forhandling og tariff, Norges
Juristforbund
03.06.1961, Dag Heldal Paulsen,
politiinspektør, Oslo politidistrikt
08.06.1961, Hans P. Hvide Bang,
advokat, Advokatfirmaet Mageli ANS
12.06.1961, Peter Patrick Callan,
advokat, Drøbakadvokatene AS
15.06.1961, Sigrun Pedersen, advokat,
Advokat Sigrun Pedersen
17.06.1961, Olav Amund Hana, advokat,
Advokatene Drangeid Hana Løken
18.06.1961, Nils Endre Engeset,
tingrettsdommer, Sunnmøre tingrett
23.06.1961, Frode Elgesem, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen AS
23.06.1961, Nina Opsahl,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
25.06.1961, Pål S. Theisen, cand.jur.
26.06.1961, Olav Helge Thue,
statsadvokat, Oslo
statsadvokatembeter
27.06.1961, Anne Kjølås, redaktør, eget
firma
28.06.1961, Ole Bjørn Sakrisvold,
politiinspektør, Vestfold politidistrikt
29.06.1961, Tore Storm-Hexeberg,
seniorrådgiver, Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet - IMDi Øst
29.06.1961, Hildegunn Brekke
Mikkelsen, seniorskattejurist, Skatt
Sør - Tønsberg
Ansettelser og utnevnelser
Berg, Trude Merete, senioradvokat,
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA
Bergene, Anders, advokat/partner,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Bjønnes, Thor Tidemann, advokat,
Deloitte Advokatfirma AS
Bollestad, Erik, avdelingsdirektør,
Departementenes servicesenter (DSS)
Breivik, Anne Kristine, rådgiver, Helse
Bergen HF, Haukeland
universitetssykehus
Bremnes, Jørn, fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for sosiale saker i
Troms og Finnmark
Brunner, Christina Therese, hr-sjef,
Norges Handelshøyskole
Bødtker, Ziv, advokatfullmektig, Arntzen
de Besche Advokatfirma AS
Clausen, Henriette, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Arntsen AS
Davanger, Ingrid Wetlesen, jurist, Acapo
AS
Due, Anne Marie, advokat,
Advokatfirmaet Mageli ANS
Endal, Vidar, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Riisa & Co ANS
Eriksen, Olav, advokatfullmektig,
SIMONSEN Advokatfirma DA
Ertzeid, Aina Mee, politiadvokat, Justisog politidepartementet
Fenner, Christian P. N., Advokat,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Fjeld-Olsen, Aksel, jurist, Svea Finans
Faafeng, Veslemøy Gundersen,
seniorrådgiver,
Miljøverndepartementet
Gabrielsen, Atle, partner, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Hauger, Marte Trægde,
dommerfullmektig, Kongsberg tingrett
Heier, Jørgen, advokat, Advokatfirmaet
Consensus ANS
Heitmann, Ulf, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Grette DA
Helland, Gro, seniorrådgiver,
Domstoladministrasjonen
Hjelseth, Tore Jarl, advokat, Kvale
Advokatfirma da
Hopsø, Ingrid Therese,
advokatfullmektig, Bing Hodneland
advokatselskap da
Huser-Hestetun, Mari,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Wikborg, Rein & Co.
Ingebrigtsen, Gerd Hay, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Johansen, Ståle Lund,
dommerfullmektig, Larvik tingrett
Kasin, Linda Moen, advokatfullmektig,
Deloitte Advokatfirma AS
Kilde, Tone Borghild Schie, nemndleder,
Utlendingsnemnda
Kilstad, Øyvind, advokat, Advokatfirmaet
Owe Halvorsen & Co AS
Kjærås, Linn Tea, kst tingrettsdommer,
Alstahaug tingrett
Juristkontakt 4 • 2011
61
Kleppe, Johannes, jurist, Norwegian
Claims Link AS
Knutsen, Lene Brandt, rådgiver, Den
Norske Legeforening
Krefting, Victoria, forhandler, Parat
Langeland, Hans Jørgen, advokat,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Langseth, Liv, skattejurist, Skatt Øst Lillestrøm
Langseth, Per Sigurd, rådgiver,
Forsvarets Logistikkorganisasjon, FLO
Larssen, Marie Åstebøl, Marsh AS
Liland, Andrè Alexander,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Lillebø, Ingvild Sande, jurist, HELFO Helseøkonomiforvaltningen, region
Midt-Norge
Lislegard-Bækken, Lars, advokat,
Advokatfirmaet Hjort DA
Mellingen, Mona, legal adviser, ABB AS
Moen, Camilla Louise Bremmer,
seniorrådgiver, Arbeids- og
velferdsdirektoratet,
seksjonutviklingsstøtte
Mælan, Benedicte Bergseng, leder pol
sekr., Asker kommune
Nagelgaard, Tor, jurist, Privatmegleren
Bjørnefjorden AS
Norevik, Trude, rådgiver, Direktoratet
for naturforvaltning
Nygaard, Angela, jur. direktør, Norges
Fondsmeglerforbund
Nygaard, Line Nyvoll, politiadvokat,
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Oftebro, Ole André, advokat, Kluge
Advokatfirma DA
Rasmussen, Thomas Aasberg,
dommerfullmektig, Sunnmøre tingrett
Revheim, Stian Kahrs, advokat,
Advokatfirma Tofte da
Roald, Anders Reitan, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Robsrud, Dina, rådgiver, HELFO Helseøkonomiforvaltningen, utland
Rønningen, Sølve Myrland,
dommerfullmektig, Moss tingrett
Røv, Marte, advokat, Statoil ASA
Sandtrø, Jan, jur direktør, EDB
ErgoGroup ASA - hovedkontoret
Selman, Camilla, senioradvokat,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Siqveland, Torunn Hallenstvedt,
dommerfullmektig, Tønsberg tingrett
Solheim, Silje Alsaker, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Solum, Peter Løstegård, skattejurist,
Skatt Øst - Oslo
Storvik, Kristin, advokat, Linnet & Co
Advokatfirma DA
Sveen, Liv Janna Konow,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Seland DA
Sverdrup, Eivind Rolland, juridisk sjef,
YA Bank AS
Sørum, Hanne Guro Warholm, jurist,
Forbrukerrådet Hedmark, Oppland,
Romerike
Telnes, Irina, rådgiver, Statens vegvesen,
Stor Oslo distriktskontor
62
Juristkontakt 4 • 2011
Thomseth, Thale, politifullmektig,
Rogaland politidistrikt
Torgersen, Ragnhild Cathrine, advokat,
Advokatfirmaet Andersen & BacheWiig AS
Torvik, Frode, juridisk rådgiver, Asker
kommune
Trøsch, Vivian, advokatfullmektig, Argo
Securities AS
Vartdal, Kristine Ringstad, advokat,
Norsk Industri
Vik, Hans, politimester, Rogaland
politidistrikt
Vollan, Torfinn, seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Vest-Agder
Wasenden, Karianne Kvernmo,
seniorrådgiver, Nærings- og
handelsdepartementet
Wibye, Johan Vorland,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Haavind AS
Wroldsen, Monica, avdelingsdirektør,
Fornyings,- administrasjons- og
kirkedepartementet
Zachariassen, Sara, jurist, Agder Energi
Nett AS
Østberg, Mona, seniorrådgiver,
Pasientskadenemnda
Øverby, Ruben, rådgiver,
Kollektivtransportproduksjon AS (KTP)
Nye medlemmer i Juristforbundet
Berntzen, Anna, boligkonsulent, Bydel 4
St. Hanshaugen
Bolann, Alexander Johan, advokat, DnB
NOR Bank ASA
Bulut, Serkan, nestleder, Dolly Dimples
Cedergren, Ane, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Dahlberg, Hilde Anne, fagkonsulent,
NAV Laksevåg (kommune)
Drevdal, Tone Mette, førstekonsulent,
Direktoratet for Nødkommunikasjon
Fugger, Katharina, juridisk rådgiver,
Grunnarbeid AS
Hicks, Benjamin, rådgiver, Lindås
kommune
Haaland, Øyvind, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Schjødt DA
Jansen, Marianne Helene Willett,
advokatfullmektig, Arntzen de Besche
Advokatfirma AS
Janzon, Malin Carita Marie,
namsfullmektig, Namsfogden i Oslo
Larsen, Atle Løvbræk, førstekonsulent,
Tollregion Oslo og Akershus
Larsson, Pål Øyvind Toft,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Carlberg
Lind, Lene Natasha, senior specialist,
Utenriksdepartementet
Lundevall-Unger, Patrick, advokat,
Forretningsadvokatene DA
Ottersen, Line Høiby, spesialkonsulent,
Bydel 14 Nordstrand
Paulsbo, Marie Osland, jurist
Riis, Stina, førstekonsulent,
Finanstilsynet
Rostveit, Elin, spesialrådgiver,
Finanstilsynet
Stang, Elisabeth Gording,
førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo
Steinsvik, Kristine, førstekonsulent,
Barne,- likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Strand, Margit Katrine McAdam, juridisk
rådgiver, Kriminalomsorgen - Oslo
fengsel
Sørhøy, Siri, Treider AS
Uggen, Oda Linneberg, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Winge, Nikolai K., stipendiat,
Universitetet i Oslo, Det juridiske
fakultet
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Abildsnes, Karen, Universitetet i Bergen
Ahmadi, Sairan Said, Treider AS
Alam, Imran Vaseem, Universitetet i
Oslo
Andenæs, Hedda, Treider AS
Andersen, Sveinung, Universitetet i
Bergen
Angre, Julianne, Universitetet i Oslo
Arnesen, Sigbjørn Vaale, Universitetet i
Oslo
Arvesen, Jan Eirik, Universitetet i Oslo
Aspaas, Martin, Universitetet i Oslo
Aunan, Kasper, Universitetet i Oslo
Aune, Aleksander Stang, Universitetet i
Bergen
Aune, Trond, Universitetet i Bergen
Baki, Fisnik, Universitetet i Oslo
Bakke, Mari J., Universitetet i Bergen
Basthus, Simonette, Universitetet i
Bergen
Beck, Didrik Andrè, Universitetet i Oslo
Berge, Siri, Universitetet i Oslo
Bergh, Katrine Elisabeth, Universitetet i
Oslo
Bergsjø, Håkon, Universitetet i Oslo
Bertling, Johanne K., Universitetet i
Tromsø
Biærnsted, Henrik, Universitetet i Oslo
Bjørgo, Helene Charlotte, Universitetet i
Bergen
Bjørnerud, Kine, Universitetet i Oslo
Bjørnsen, Marianne, Universitetet i Oslo
Bogen, Sindre, Universitetet i Bergen
Bratli, Aksel Sunde, Universitetet i
Bergen
Brekke, Ingrid Salberg, Universitetet i
Oslo
Brochmann, Julie Nilsen, Universitetet i
Oslo
Bruvold, Lisbeth, Universitetet i Bergen
Bøe, Christine Egeland, Universitetet i
Oslo
Caravana, Krystle Saliendra,
Universitetet i Oslo
Clausen, Julie Aa., Universitetet i Bergen
Dahlen, Natasja, Universitetet i Oslo
Dalen, Viktor, Universitetet i Oslo
Dalvang, Kristoffer, Universitetet i Oslo
Deichman-Sørensen, Marte Birkeland,
Universitetet i Bergen
Didriksen, Katrine Brede, Universitetet i
Oslo
Edvardsen, Maria, Universitetet i Oslo
Eieland, Susanne K., Universitetet i Oslo
Eivindstad, Kjetil, Universitetet i Oslo
Ekre, Oda Hellenes, Universitetet i Oslo
Engan, Anne-Beth, Universitetet i Oslo
Engelstad, Anette, Universitetet i Oslo
Eriksen, Kristoffer, Treider AS
Evje, Karoline S., Universitetet i Oslo
Feldbakken, Mathilde, Universitetet i
Oslo
Fjeld, Marius Kirkeby, Universitetet i
Oslo
Fjeld, Silje, Universitetet i Oslo
Folmo, Kaja, Universitetet i Bergen
Frøshaug, Linn, Treider AS
Gjefsen, Mari, Universitetet i Oslo
Grindahl, Carl Fredrik, Universitetet i
Oslo
Gulbrandsen, Steffen, Universitetet i
Oslo
Gullichsen, Hanne Solberg, Universitetet
i Bergen
Gundersen, Ida, Universitetet i Oslo
Hagen, Tone Marit Frøland, Universitetet
i Oslo
Hallingskog-Hultin, Henny Mathilde
Sætre, Universitetet i Oslo
Handeland, Cecilie I. Hauge,
Universitetet i Bergen
Hansen, Karoline B. N., Universitetet i
Oslo
Harila, Øyvind, Universitetet i Oslo
Hartz-Hanssen, Siri, Universitetet i Oslo
Haugan, Mathias, Universitetet i Oslo
Haugland, Marie W., Universitetet i
Bergen
Heggli, Marte, Universitetet i Oslo
Heisholt, Charlotte A., Universitetet i
Oslo
Hennestad, Anne Thea S., Universitetet i
Oslo
Hermansen, Helene, Universitetet i Oslo
Hernæs, Kristine Mihle, Universitetet i
Oslo
Hesselberg, Lene, Universitetet i Oslo
Hillestad, Alette, Universitetet i Oslo
Holo, Kjetil Linde, Universitetet i Oslo
Hovelstuen, Lene Uhlen, Universitetet i
Oslo
Hussain, Sulman, Universitetet i Oslo
Hustad, Karoline, Universitetet i Bergen
Huus, Iselin, Universitetet i Oslo
Høie, Kjetil Holm, Universitetet i Bergen
Håkonsen, Miriam Moholdt,
Universitetet i Oslo
Iqbak, Nasir Malik, Universitetet i Oslo
Iqbal, Afzall, Treider AS
Jensen, Kristine, Universitetet i Oslo
Johnsen, Anne Cathrine, Universitetet i
Oslo
Johnsen, Kjell Erik, Universitetet i Oslo
Jørgensen, Elisabeth R., Universitetet i
Oslo
Kanestrøm, Trude Schiefloe,
Universitetet i Oslo
Kjølhaug, Grete Marit, Universitetet i
Oslo
Klaveness, Fredrik, Universitetet i Oslo
Knudsen, Eirik Skoglund,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Kristensen, Amanda, Universitetet i
Tromsø
Kristensen, Malin Albertine,
Universitetet i Oslo
Kristiansen, Bård, Universitetet i Oslo
Kværum, Anette, Universitetet i Oslo
Larsen, Per Christian, Universitetet i
Oslo
Larsen, Tonje, Universitetet i Oslo
Le, Natalie Ngan Kim, Universitetet i
Oslo
Lillehaug, Nina, Universitetet i Oslo
Lilleløkken, Marie, Universitetet i Oslo
Lunke, Christine, Universitetet i Oslo
Lønheim, Birte, Universitetet i Oslo
Lønningdal, Helen, Universitetet i Oslo
Magnussen, Knut, Universitetet i Bergen
Malik, Waqar, Universitetet i Oslo
Maråk, Gaute, Universitetet i Oslo
Mediås, Olav Granhus, Universitetet i
Oslo
Merli, Maren, Universitetet i Bergen
Meyer, Caroline Skjerden, Universitetet i
Oslo
Moe-Hanssen, Emilie A., Universitetet i
Oslo
Mollan, Alexander, Universitetet i Oslo
Monsen, Marcus Ø., Universitetet i
Bergen
Moritz-Olsen, Ragnhild, Universitetet i
Oslo
Mork, Hans Christian, Universitetet i
Bergen
Måsøval, Fay Strømskag,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Nagy, Mette, Universitetet i Oslo
Narvestad, Camilla, Universitetet i Oslo
Nielsen, Pia Sofie, Universitetet i Oslo
Nordahl, Christian Holand, Universitetet
i Bergen
Nordan, William, Universitetet i Oslo
Noreen, Sobia, Universitetet i Oslo
Nur, Anisa, Universitetet i Oslo
Næsheim, Gry Jenny, Universitetet i
Bergen
Odden, John Omar, Universitetet i
Bergen
Oldervik, Joakim, Universitetet i Bergen
Opsvik, Yngve Øyehaug, Universitetet i
Oslo
Orseth, Tonje, Universitetet i Oslo
Panjshiri, Mojgan, Universitetet i Oslo
Pederssen, Runar, Universitetet i Oslo
Pettersen, Malene Skjold, Universitetet i
Oslo
Pindsle, Mina, Universitetet i Oslo
Pudar, Lola, Universitetet i Oslo
Ridderseth, Kine Bendiksen,
Universitetet i Tromsø
Rise, Ieva, Universitetet i Oslo
Roset, Per-Inge, Universitetet i Bergen
Rummelhoff, Hanna, Universitetet i Oslo
Rønne, Marius Havstein, Universitetet i
Oslo
Røysland, Katrine, Universitetet i Oslo
Saga, Kristian, Universitetet i Oslo
Salvesen, Celine Charlotte, Universitetet
i Oslo
Samuelsen, Nina Sofie Lem,
Universitetet i Bergen
Sandborg, Nini, Treider AS
Sandnes, Emily, Universitetet i Bergen
Schiøtz, Haakon, Universitetet i Oslo
Schaanning, Julie, Universitetet i Bergen
Selmer, Victoria, Universitetet i Oslo
Setlo, Sofie Horsle, Universitetet i
Bergen
Setaas, Thomas, Universitetet i Oslo
Sivertsen, Martine Due, Universitetet i
Bergen
Skibenes, Solveig Weili Kvammen,
Universitetet i Bergen
Skjerpen, Øyvind Otto Skiple,
Universitetet i Oslo
Skjølsvik, Jeanett, Universitetet i Oslo
Skaarer, Sarah, Universitetet i Oslo
Slette, Pia Martine, Universitetet i Oslo
Sletten, Katrine, Universitetet i Oslo
Solheim, Kristina, Universitetet i Bergen
Sparingen, Mari, Universitetet i Oslo
Stabursvik, Hanne Kristine,
Universitetet i Bergen
Stendal, Erik, Universitetet i Oslo
Stenseth, Elisabeth, Universitetet i Oslo
Stigum, Anne-Sofie, Universitetet i Oslo
Storseth, Eirik, Universitetet i Oslo
Strand, Hilde B., Universitetet i Oslo
Strand, Ragna, Universitetet i Oslo
Strøm, Carina, Universitetet i Oslo
Sunde, Siri Renate, Universitetet i
Bergen
Sæter, Sofie Wirum, Universitetet i Oslo
Sørensen, Malin Bye, Universitetet i Oslo
Tangen, Joachim Grimnes, Universitetet
i Bergen
Tapper, Hanne Berge, Universitetet i
Oslo
Temsamani, Hana, Universitetet i Oslo
Thaqi, Blerande, Universitetet i Tromsø
Thjømøe, Cathrine Marie Bjerke,
Universitetet i Oslo
Thomsen, Tommy, Universitetet i Oslo
Thorsen, Stine H., Universitetet i Oslo
Thun, Magnus Segtnan, Universitetet i
Oslo
Tjørn, Benita, Universitetet i Oslo
Trovåg, Audun Orten, Universitetet i
Oslo
Trovåg, Kristin, Universitetet i Bergen
Tunsvoll, Camilla Pelerud, Universitetet
i Oslo
Utsi, Nils M., Universitetet i Tromsø
Valle, Odd Martin, Universitetet i Oslo
Vestad, Marlene Elisabeth, Universitetet
i Oslo
Vidnes, Annie Kathrine, Universitetet i
Oslo
Vilnes, Ane, Universitetet i Bergen
Vinje, Christina, Universitetet i Oslo
Vinvand, Jens Daniel, Universitetet i
Oslo
Vuong, My Tuyet, Universitetet i Oslo
Walderhaug, Linn Aleksandra,
Universitetet i Bergen
Walseng, Julie Schulerud Hay,
Universitetet i Oslo
Wandaas, Lynn, Universitetet i Oslo
Wethal, Mari, Universitetet i Oslo
Wishman, Nikolai, Universitetet i Oslo
Waage, Vegar, Universitetet i Bergen
Waaler, Elise, Universitetet i Oslo
Ørnevik, Stine, Universitetet i Oslo
Øverland, Philipp, Universitetet i Oslo
Øygarden, Hans Mattis, Universitetet i
Oslo
Aakre, Torstein, Universitetet i Oslo
Aamodt, Hanne Gade, Universitetet i
Bergen
Aasvang, Silje, Universitetet i Bergen
Juristkontakt 4 • 2011
63
Kurs for tillitsvalgte
Kommunikasjon
og påvirkning
Arbeidsrettslige temaer II
Kurstittel: Kommunikasjon og påvirkning
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer og kontaktpersoner i private virksomheter
Kurstittel: Arbeidsrettslige temaer II
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 29. september 2011 kl. 10.00
Til:
Fredag 30. september 2011 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Fra: Torsdag 10. november 2011 kl. 11.00
Til:
Fredag 11. november 2011 kl. 14.00
Sted: Thon Hotell Vettre, Asker
Kursnummer:
Kursnummer:
2011663
Kurset setter søkelys på kommunikasjon og
påvirkning som virkemiddel til å bli tryggere i rollen
som tillitsvalgt.
Kurset vil ta utgangspunkt i vanlige utfordringer
tillitsvalgte møter. Kurset vil også bidra til å identifisere
utviklingsområder for den enkelte deltaker.
Kursleder er Long Litt Woon. Hun er sosialantropolog
fra Malaysia. Hun har ledererfaring både fra offentlig og
privat sektor, dessuten konsulenterfaring fra prosjekter i
forbindelse med omstilling i Norge og utlandet. Innsikt i
offentlig forvaltning og politiske prosesser.
Forskerkompetanse. Spaltist.
Kursets inneholder følgende bolker:
•
•
•
•
2011664
En mengde lover og andre bestemmelser regulerer
arbeidstakernes rettigheter og plikter i
arbeidsforhold. Dette kurset er oppfølging av kurset
«Arbeidsrettslige temaer I» og vil ta for seg sentrale
enkelttemaer innen arbeidsretten.
På dette kurset lærer du:
• Å sette tillitsvalgtrollen i forhold til ulike, aktuelle situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen.
Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men det
vil også være nyttig for tillitsvalgte i andre sektorer.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 22. august 2011.
Introduksjon
Kommunikasjon
Hersketeknikk
Påvirkning
Programmet vil veksle mellom korte innlegg og praktisk
oppgaveløsning. Rollespill, rolletrening, dilemmaoppgaver,
tilbakemelding og selvrefleksjon vil inngå i kurset.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 10. august 2011.
Påmelding til kurs (påført kursnummer) sendes til [email protected].
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09.
NORGES JURISTFOR BUN D
P RI VAT
Arbeid i innstillingsog ansettelsesråd
Kurstittel:
rbeid i innstillings- og A
ansettelsesråd
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 17. november 2011 kl. 11.00
Til:
Fredag 18. november 2011 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
2011661
Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som
sitter i innstillings- og ansettelsesråd i
statsetatene.
På dette kurset lærer du om:
• regelverket
• rollen som tjenestemannsrepresentant fra deltakelse
i stillingskunngjøringen, selve innstillings- og ansettelsesprosedyren, stillingsintervjuer, vurdering av
søkere, ankemuligheter m.v.
Undervisningen foregår ved foredrag og praktisk
trening med tid til spørsmål og diskusjon omkring
de temaer som behandles.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 22. september 2011.
Kurskalender
Høsten 2011
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
24.-26. august, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal
sektor og Spekter-Helse
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
7.-9. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal
sektor og Spekter-Helse
Økonomiforståelse
13.-14.september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Spesialkurs i forhandlingsteknikk
22.-23. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kommunikasjon og påvirkning
29.–30. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslig temaer II
10.-11. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
17.-18. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Konflikthåndtering
1.-2. desember, Clarion Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Håvard Holm (NJ-D/Dommer­
foreningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon, sekretærfunksjon.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse.
Birgitte Marie Formo
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Bendik Flomstad
(statistikk- og analysekonsulent) [email protected]
Statistikk - produksjon/analyse.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging, konferanser,
medlemstilbud.
Tone Wille Tolfsby
(webutviklingskonsulent) [email protected]
Nettredaksjon, kommunikasjon.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), studentmedlemskap, medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Ævar Einarsson
(IT-sjef) [email protected]
Jorunn Hellum
(IKT-medarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Camilla Pelerud Tunsvoll
(kontormedarbeider) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 19.-20. mai 2011: Kurs i kommunikasjon og påvirkning for tillitsvalgte,
Asker.
• 24. mai 2011: Kurs:Transisjonsledelse i praksis, Oslo.
• 24.-26. august 2011:Tillitsvalgtkurs i hovedtariffavtalen og lokale
forhandlinger i staten, Ringerike.
• 7.-9. september 2011:Tillitsvalgtkurs i hovedtariffavtalen og lokale
forhandlinger i staten, Ringerike.
• 13.-14. september:Tillitsvalgtkurs i økonomiforståelse, Asker.
• 22.-23. september 2011: Spesialkurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte,
Asker.
JuristForum/JuristNettverk
• 25. mai 2011: JuristForum, Bergen.
• 30. mai 2011: JuristForum,Trondheim.
Konferanser
• 7.-8. juni 2011:Tillitsvalgtkonferansen, Larvik.
• 23. – 24. september: Oktoberseminaret, Larvik
• 13.-14. oktober: Juristenes Fagdager, Oslo
• 20. oktober: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo
Organisasjon
• 15. juni 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
• 25.-26. august 2011: Hovedstyreseminar, Stokke.
• 28.-30. september 2011: Hovedstyreseminar.
• 17. oktober 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 4 • 2011
67
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
JuristForum i Bergen og Trondheim
Juristenes definisjonsmakt i etikkdebattene
Jurister, makt og etikk er tema for dette JuristForumet. Hva slags
definisjonsmakt, og annen makt, jurister faktisk har i samfunnet vårt, og hvordan
jurister trenger å forholde seg etisk til denne makten. Etikken er hovedpoenget her;
det vil si behovet for å forholde seg bevisst til etikken, kombinert med en god
og trygg rolleforståelse. Dette er nødvendig i et samfunn der jurister
faktisk er med på å utøve makt, men langt fra er alene om det.
Foredrag ved Henrik Syse (f. 1966). Syse er filosof, forfatter og foredragsholder.
Syse jobber som seniorforsker ved PRIO
(Institutt for fredsforskning) og er første­
amanuensis ved Forsvarets Høyskole.
Det blir foredrag før en påfølgende
diskusjon med salen.
I Trondheim - EttermiddagsForum
med påfølgende middag og networking Mandag 30. mai 2011 kl 14.30-16.00. Middag og networking fra kl. 1630.
Registrering fra kl 14.00
Sted for foredraget kl 1430-16: Royal Garden, Kjøpmannsgata 73. Sted for tapas og networking 1630 ➝ Rica Nidelven, Havnegata 1-3
Påmelding til [email protected]
I Bergen - FrokostForum
Onsdag 25. mai 2011 kl 09.00-11.00
Registrering og enkel frokost fra kl 08.30
Sted: Clarion Hotell Admiral, C. Sundtsgate
Deltakeravgift: 250 kroner, som inkluderer
foredraget, mat og drikke
Begrenset antall plasser på arrangementene.
Påmelding til [email protected]
Førstemann til mølla!
Deltakeravgift: 125 kroner, som inkluderer
foredraget, mat og drikke
Les mer om JuristForum på www.juristforbundet.no
Med forbehold om endringer.
N ORGE S J U R I S T F O RBU ND
P RI VAT