03-2014 Foto: Lars Kostveit Tips! Gi bort en flott gave med mening! Ved å bestille disse flotte gavene støtter du Norsk Narkotikapolitiforening sin «Bry deg»-kampanje som fokuserer på forebyggende lokale tiltak mot narkotika. Kamp mot narkotika gir resultater! Se utvalg og bestill på www.brydeg.no TR TRENDY RENDY gaver med MENING! G! Vet du nok om narkotika? • Stoffkunnskap – hva finnes, hvordan ser det ut m.v. • Indikasjoner på narkotikamisbruk • Narkotikasituasjonen – trender og utviklingstrekk • Hvordan forebygge i bedriften, lokalmiljøet og familien Gi barn og unge mulighet til å vokse opp i et miljø uten narkotika. NNPF holder der kurs og seminarerr.. Kontakt oss ss på [email protected] .no Norsk NarkotikaPolitiForening - BRY DEG - SI NEI TIL NARKOTIKA www w.brydeg.no mailadresse: [email protected] innhold 5 Du var kanskje en av de mange som fikk omvisning om bord på seilskipet «Juan Sebastián de Elcano» mens den lå ved kai i Oslo i sommer? Det du kanskje ikke vet, er at om bord var det 127 kilo kokain – og to spanske agenter som spanet på de som hadde tatt stoffet om bord tidligere på seilasen. 9 I slutten av juni holdt Statens vegvesen en tverretatlig trafikkontroll ved Risløkka trafikkstasjon i Oslo. 16 En vakker vårdag i mai fikk politiet i Søndre Buskerud inn melding om mistenkelig oppførsel på Hurumlandet. 12 Narkotikasituasjonen er ikke veldig annerledes i Finnmark enn i resten av landet. Narkotika finner du over alt dersom du tar deg bryet med å se etter. 14 Namsmannen og huseieren tok seg inn i leiligheten for å kaste ut leietageren, men det eneste de fant var 55 kilo met-amfetamin og en maskinpistol. 24 Flower power, trip og syre. Eller skal man bare fyre? LSD er ofte ikke det første stoffet man prøver. Men 60tallets trend sees på vei tilbake og moderne hallusinogener i form av tryptaminer ... 28 Vi har mange lover som er der for å beskytte oss mot konsekvensene av enkeltmenneskers valg, fra fartsgrenser og promillegrenser til påbud om bilbelte og flytevester. Forbudet mot cannabis er også en lov som beskytter Neste nummer kommer i desember. Frist for innspill er 1. november 2014 MOTGIFT 3-2014 3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Nr. 02-2014. Årgang: 23 ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Øyvind Buraas Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Ole Martin Berg ([email protected]) Redaksjon: Jørgen Steen, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal, André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: [email protected] Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no facebook.com/nnpfno Epost: [email protected] Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning Viktig stemme Norsk Narkotikapolitiforening er en viktig stemme i samfunnsdebatten på narkotikafeltet. Foreningen framstår med kunnskap, erfaring og legitimitet. Debatten går i bølger og legaliseringstilhengerne vies stadig spalteplass i rikspressen. Vi må tørre å ta debatten, fremme de gode argumentene og se forbi lettvinte løsninger som skattlegging og statlig monopol på narkotikasalg. For at vi skal kunne ta debatten, trengs det kunnskap om narkotika og dens påvirkning av både brukerne og av samfunnsstrukturer i et større perspektiv. Det er gledelig å lese undersøkelsen som ble gjennomført i sommer på oppdrag for Aftenposten som konkluderer med at kun 13% av den norske befolkningen støtter legalisering av cannabis. Det store flertallet støtter en fortsatt restriktiv narkotikapolitikk, og undersøkelsen viser at denne gruppen faktisk har blitt større de siste årene. Undersøkelsen bør være en vitaminpille i arbeidet som gjøres av medlemmer og lokallag i Norsk Narkotikapolitiforening. Det nytter å bry seg – fortsatt! Undersøkelsen viser at vi har sterk støtte i den norske befolkningen. Utfordringen er å få folket til å si sin mening i det offentlige rom. En kunne ønske at voksne ble enda tydeligere på standpunktet sitt. Vi i Norsk Narkotikapolitiforening kan bidra til at enda flere tør å ta debatten i det offentlige rom, gjennom å dele av vår kunnskap, for eksempel gjennom å holde Bry Deg foredrag. Riksadvokaten kritiserer politiet for å ha lite fokus på inndragning av utbytte i straffesaker. Penger som stammer fra narkotikakriminalitet eller er hvitvasket forblir borte. Det kan synes som om Riksadvokaten har god grunn til å bringe temaet på banen, da statistikken viser at politiet inndro 339 millioner i 2008, mens man i 2013 kun inndro 81 millioner. Iretteføring av straffesaker og påstand om inndragning av utbytte er to sider av samme sak og bør gå som hånd i hanske. Motgift har tidligere brakt dette temaet på banen gjennom artikler i magasinet. Om bare noen få uker kan vi stolt ønske velkommen til årets utdanningskonferansen i Trondheim. Konferanse er den 24. i rekken og en unik arena for å oppdatere og videreutvikle kunnskapen på narkotikafeltet. Konferansen skal også bidra til å motivere til videre innsats og bygge nettverk blant kollegaer på tvers av etater og distrikter. Programmet er variert og temaene vil forhåpentligvis pirre både ferske og mer erfarne konferansedeltakere. Som tidligere blir det felles åpning og Landsmøte på fredag, mens det blir foredrag i tre parallelle sesjoner på lørdag og søndag. Vi sees på årets utdanningskonferanse i Trondheim! kun etter avtale med redaksjonen. Øyvind Buraas 4 MOTGIFT 3-2014 BESLAG FOTO: FRODE HUSVÆR • TUR-BO.NO Her ligger den spanske marines stolthet lastet med 127 kilo kokain midt i Oslo - men det visste «ingen» MOTGIFT 3-2014 5 BESLAG Skipet lå til kai i Oslo fra 28.juni til 3.juli: Gratis omvisning – med Du var kanskje en av de mange som fikk omvisning om bord på seilskipet «Juan Sebastián de Elcano» mens den lå ved kai i Oslo i sommer? Det du kanskje ikke vet, er at om bord var det 127 kilo kokain – og to spanske agenter som spanet på de som hadde tatt stoffet om bord tidligere på seilasen. Dette er historien om hvordan tre menn om bord på verdens tredje største skoleskip nesten lykkes med å smugle over 140 kilo kokain fra Colombia via USA og flere havner i Europa, inkludert Oslo, til endestasjonen i Spania. Ifølge den spanke storavisen «El País», som har hatt store oppslag om denne saken, har skipet besøkt 197 land og aldri vært innvolvert i en lignende skandale tidligere. 147 KILO KOKAIN Med et mannskap på nesten 200 offiserer og kadetter la seilskuta ut på sitt 85. tokt i januar 2014. Etter en rundtur i Middelhavet satte den kursen for Colombia. Under det fem dager lange landligge her benyttet tre av mannskapet anledningen til å smugle om bord hele 147 kilo kokain. Stoffet ble tatt om bord i pakker på mellom 5 og 10 kilo som de bar inntil kroppen. Så gikk ferden videre og under oppholdet i New York ble 20 kilo ilandført og solgt – men mottakerapparatet ble avslørt. Dette var ifølge «El País» starten på et tett samarbeid mellom amerikanske og spanske myndigheter. SATT UNDER SPANING To spanske agenter ble i hu og hast sendt over Atlanterhavet og de tre Fakta om skipet: Juan Sebastián de Elcano er et skoleskip for den kongelige spanske marinen. Hun er en firemastet topsail, stål-skrog skonnert. Med sine 113 meter er hun det tredje største «Tall Ship» i verden. Hun er oppkalt etter spanske oppdagelsesreisende Juan Sebastián Elcano. Skipet bærer også de Elcano sitt våpenskjold, som ble gitt til familien av keiser Karl I. Seilskuten ble bygget i 1927 i Cadiz, Spania 6 MOTGIFT 3-2014 TEKST: ROAR SELLEVOLL • FOTO: FRODE HUSVÆR • TUR-BO.NO d 127 kilo kokain om bord mistenkte ble identifisert og satt under overvåkning. Mens skipet lå til havn i Dublin, Hamburg og Oslo hadde de smuglerne under konstant, men ifølge «El País» diskrét, overvåkning. De tre smuglerne gikk i land i hver havn, men uten at de medbrakte seg narkotika, ifølge agentene som utførte spaningen. TIL KAI I OSLO Mellom den 28. juni og 3. juli lå altså spanias stolthet og flotteste seilskute til havn i Oslo og hadde gratis omvisning for besøkende hver dag. Med 127 kilo kokain og to spanske agenter ombord. Bakgrunnen for besøket til Oslo var for å hedre Grunnlovens 200 års jubileum i Norge, samt 200 års jubileet til det Kongelige Norske Sjøforsvaret. Oslo er det nordligste reisemålet i seilskutens 86 års lange historie. FUNNET UNDER RESERVESEILET Ved ankomst til Spania 12. juli ble de tre mistenkte pågrepet. Når toktet var endelig over den 2. august fikk spanske myndigheter muligheten til en grundig gjennomgang av skipet. I forpiggen, under ett av reserveseilene, ble det tatt beslag av 127 kilo kokain. Til sammenligning så har norske tollog politimyndigheter i gjennomsnitt tatt ca. 90 kilo kokain hvert år de 10 siste årene. Var du en av de mange som benyttet seg av invitasjonen til en graits omvisning om bord på dette flotte skipet? Norske toll- og politimyndigheter benyttet seg iallfall ikke av invitasjonen. Men så er vel heller ikke flaggskipet til den spanske marinen det første skipet man mistenker for å drive smugling av narkotika i stor skala. Faksimiler fra «El País» 7.august 2014. MOTGIFT 3-2014 7 BESLAG Gigantbeslag av narkotiske stoffer er sjelden kost i Norge. På denne båten var det 20 tonn marihuana ombord i 1995. Tollvesenet står bak norgeshistoriens største beslag noensinne. Vi tar en kort tilbakeblikk på norgeshistoriens største narkotikabeslag. Faksimiler fra «Narkotiameldinger»: (Teksten er untatt offentlighet og er derfor sladdet) 8 MOTGIFT 3-2014 TRAFIKK Tverrfaglig kontroll virker I slutten av juni holdt Statens vegvesen en tverretatlig trafikkkontroll ved Risløkka trafikkstasjon i Oslo. Fredrik Lillegård, fagansvarlig for lette kjøretøy ved Statens Vegvesen, er svært godt fornøyd med kontrollen. Han synes også det er en glimrende måte å utføre en kontroll på. – Det operative samarbeidet med de tverrfagligetatene er med på å styrke den totale kriminalitetsbekjempelsen, samtidig som det bidrar til å øke trafikksikkerheten, sier Lillegård. Kontrol ble holdt sammen med Tollvesenet, Justervesenet, Skatt øst, Oslo politidistrikt/Trafikkorpset og enheter fra Operativ utlending, Manglerud, Sentrum og Stovner politistasjon. All trafikk inn mot Oslo på Østre Aker vei (Rv 163) ble omdirigert inn på plassen til trafikkstasjonen, hvor det var organisert flere kontrollfelt sortert etter ulike kjøretøygrupper. MOTGIFT 3-2014 Tollvesenet var tilstede med sin mobile skanner for gjennomlysning av vogntog og biler. STATISTIKK FRA KONTROLLEN Det ble totalt kontrollert 1.381 kjøretøy. Av disse var det 74 tunge kjøretøy. Det ble skrevet: 84 mangellapper 12 forenklede forelegg, hvorav de fleste var for usikrede barn i bilen og et par på for mange personer i bilen 50 gebyrer 34 kjøretøy ble avskiltet og fem kjøretøy fikk bruksforbud Det ble skrevet 16 anmeldelser under kontrollen. Følgende forhold ble avdekket: Seks personer ble anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort Én person ble anmeldt for å ha tre usikrede barn i bilen Én person ble anmeldt for brudd på yrkestransportloven To personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand (én drosjesjåfør for promille på ca 1,2 og den andre for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand) Én person ble anmeldt for å ha brutt kjøre- og hviletidsbestemmelsene Tre personer ble anmeldt for brudd på utlendingsloven Én person ble anmeldt for narkotikabesittelse (funn av 20 gram marihuana) Totalt under kontrollen ble det beslaglagt tre førerkort og ca 100 førere ble promillekontrollert. 9 NOTISER Storaksjon mot «Europas marihuanahovedstad» I juni startet politiet en aksjon for å gjenopprette lov og orden i den albanske byen Lazarat. Byen er full av narkogjenger som produserer marihuana, og blir kalt ”Europas marihuanahovedstad”. Hele 800 politifolk er med på aksjonen, men de blir møtt med maskingevær og granater. For ti år siden var byen et alminnelig jordbrukssamfunn, men i dag antar man at det produseres 900 tonn marihuana i året, med en verdi på 4,5 milliarder euro. Det er ca. 5000 innbyggere i byen, og mange av disse var blitt arbeidsløse. Nå er prangende biler og dyre hjem et vanlig syn. Innenriksministeren i landet, Saimir Tahiri, har sverget at de vil fortsette innsatsen med å rydde byen inntil hver eneste kvadratmeter av Lazarat er under statlig kontroll. Mye marihuana i båten To nederlandske statsborgere hadde intensjoner om å spe på inntekten ved å smugle 60 kilo marihuana til Norge. De leide seg en seilbåt og fylte den med det grønne plantematerialet som skulle inn på det norske markedet. Men tollerne fra Sandefjord ville det annerledes. Idet båten la til kai i Sandefjord-området i slutten av mai slo tollerne til. De varslet umiddelbart lokalt politi som overtok de to nederlenderne på 46 og 51 år. Ifølge Tønsberg blad er dette det største narkotikabeslaget Tollvesenet har gjort om bord i en seilbåt på flere år. #motgiftfoto ? Ute på jobb ennende? p s e o n u d Ser r med enn Ett bilde sie tusen ord. r agrambilde t s in e in d l De ts lese. med Motgif direktem o s r e d il b Send GIFTFOTO T O M il t g meldin ashtag eller med h to #motgiftfo 10 Diagnose: Avhengig av hasj Den vanligste avhengighetsdiagnosen til PUT, Psykiatrisk Ungdomsteam i Trondheim, sin pasienter er hasjavhengighet. Dette melder seksjonssjef og overlege Nina Burkeland til Byavisa. – Folk oppsøker vanligvis behandling når de føler behov for det – med andre ord er det mange av pasientene våre som sliter med hasj og følgende av misbruket, sier overlegen. Mange av de som oppsøker PUT faller ut av skolen på grunn av rusproblematikken, og de opplever at de ikke kommer videre. Ofte er det slik at vedvarende rusbruk er til hinder for at de skal ta fatt på problemene sine. – De kommer liksom ikke videre. Jeg har hatt pasienter i tenårene som oppsøker behandling fordi de føler seg så inaktivert av hasj. De sier at det ”eneste de tenker på” om dagen er å komme seg hjem for å røyke hasj, uttaler Burkeland til avis. Som erkjenner at de ikke har vært flinke nok til å kartlegg hasjbruken hos deres pasienter. – Vi ønsker nå å bli mye flinkere på å kartlegge, og har nå satt i gang konkrete tiltak på det. Dette er viktig slik at vi kan tilby best mulig tilpasset behandling til den enkelte ungdom, sier Øystein Winsnes, psykolog ved BUP i Klostergata. MOTGIFT 3-2014 NOTISER Boktipset: Skjulte tvangsmidler AV INVVILD BRUCE OG GEIR SUNDE HAUGLAND Temaet for «Skjulte tvangsmidler» er lovgivningen om bruk av skjulte tvangsmidler, slik de er regulert i straffeprosessloven og politiloven. Dette er den første boken som i sin helhet er viet det norske regelverket om skjulte tvangsmidler. Den gir først og fremst en oversiktlig fremstilling av de materielle og prosessuelle vilkårene for bruk av de skjulte tvangsmidlene: Nytt gjemmested Fedme og overvekt er et stort problem i store deler av verden, ikke minst i USA. Det fikk politiet i Florida erfare i juni. De gjennomførte en trafikkontroll i nærheten av Orlando og vinket en bil inn til siden. Passasjeren i bilen, Christopher Mitchell, er av den noe kraftige typen og politiet måtte ha hjelp av en narkotikahund for å finne narkotikaen han hadde på seg. Mellom fettvalkene hadde den 204 kilo tunge 42-åringen gjemt 23 gram marihuana. Han hadde også sprayet seg med tepperens i et forsøk på å lure eventuelle nysgjerrige hunder, men det skal tydeligvis mer til for å sette ut en politihund. I bilen som Christopher, som går under kallenavnene ”Fat boy” og ”Biggie”, satt i ble det også funnet noe kokain og en pistol. Det er kanskje ikke alle som har lyst på en topptrent sommerkropp, det er hakket vanskeligere å gjemme droger på en six-pack… ■ beslag, utleveringspålegg og ransaking med utsatt underretning ■ kommunikasjonsavlytting og annen ■ ■ ■ ■ kommunikasjonskontroll sikringspålegg romavlytting skjult fjernsynsovervåking teknisk sporing DAGENS TWEET I tillegg redegjøres det for Metodekontrollutvalgets forslag om adgang til dataavlesing som ledd i skjult tvangsmiddelbruk. I boken redegjøres det også for de personvern- og rettssikkerhetsmessige utfordringene ved skjult tvangsmiddelbruk. Videre presenteres de faktiske og rettslige sammenhengene skjulte tvangsmidler kan brukes i, herunder som ledd i «skjult etterforsking», og i «avvergende» og «forebyggende» øyemed. I tillegg behandles enkelte andre tema av særlig betydning for skjult tvangsmiddelbruk, som internasjonalt samarbeid om bruk av skjulte tvangsmidler, kontrollsystemet som gjelder for slik bruk og reglene om bruk og behandling av materiale innhentet ved skjult tvangsmiddelbruk. Boken vil være nyttig for forsvarere, påtalemyndigheten og domstolene ved praktiseringen av reglene om skjulte tvangsmidler, studenter i fag som fokuserer på politiets etterforskingsmetoder mv. og andre med interesse for problemstillinger knyttet til kriminalitetsbekjempelse, personvern og rettssikkerhet. MOTGIFT 3-2014 11 BRY DEG Beros don nai Narkotikasituasjonen er ikke veldig annerledes i Finnmark enn i resten av landet. Narkotika finner du over alt dersom du tar deg bryet med å se etter. Det siste året har både politiet og enkeltpersoner i landsdelen intensivert arbeidet med å gjøre en positiv forskjell. - I Finnmark trenger vi at flere foreldre deltar mer i barna sin oppvekst som gode rollemodeller, sier politibetjent Caroline Nagy. Til daglig er den engasjerte sørlendingen med det ungarskklingende navnet ansatt ved Alta lensmannskontor. Der har hun sammen med gode kolleger allerede satt Bry Deg arbeidet på kartet en stund. – I fjor startet vi et samarbeid med utelivsbransjen i Alta, der har vi fått startet en viktig debatt om hvordan vi best kan bidra til å gjøre hverdagen tryggere for barna, og sammen få et hyggeligere nærmiljø. Hun er overbevist om at engasjement smitter, og retter en takk for starthjelpen de fikk fra andre lokallag i NNPF. -Spesielt lokallaget i Haugaland har gjort mange gode erfaringer med sitt prosjekt, og vi bygger videre på det som er gjort der, sier Nagy. Politibetjent Caroline Nagy 12 KOMMUNENE POSITIVE Nagy, som også er lokallagsleder i NNPF-Vestfinnmark, har planene klare nå som flere forebyggere i fylket har gjennomgått kurs i Bry Deg-formidling. – Etter sommeren har vi en avtale Glade kursdeltakere. med Alta kommune om å implementere deler av «Bry Deg» som en del av den forebyggende satsningen i kommunen. Vi planlegger blant annet en egen temadag for kommunalt ansatte, der vi sammen med krefter fra NNPF sentralt vil tilby mye viktig og oppdatert kunnskap, sier Nagy. – Siden vi nå har flere nye foredragsholdere å spille på, håper jeg at vi kan klare å engasjere enda flere enn tidligere. Det viktigste med et «Bry Deg»-kurs er at vi får inspirasjon, og lærer hvordan vi kan engasjere de vi møter i hverdagen, sier Nagy. – Det trenger ikke nødvendigvis være gjennom foredrag, men bare det å ha «Bry Deg»-filosofien på fingerspissene, gir deg en god bakgrunn for å kunne komme med råd og vink i andre situasjoner du kommer opp i. Det være seg enten når du er på jobb eller i eget nærmiljø. – Misbruk av rusmidler skjer overras- kende ofte i den enkeltes hjemmemiljø. Politiet kan ikke gå inn i hjemmet uten lov eller mistanke, påpeker Caroline Nagy, og advarer foreldre mot å reise vekk i helgene og la barna være alene igjen hjemme alene uten skikkelig tilsyn. – Det nytter ikke å si at dette ikke skjer mine barn, for det kan du faktisk ikke vite. Også i Finnmark ser vi eksempler på både narkotikamisbruk og annen kraftig beruselse når foreldrene reiser på helgeturer, advarer hun. SUKSESS I TANA OG NESSEBY Britt Elin Hætta Isaksen jobber på lensmannskontoret i Tana og Nesseby. – I fjor høst gjennomførte vi et meget vellykket stormøte mot narkotika. Vi holdt foredrag for alle interesserte, og da spesielt for elever i 8.,9. og 10. klasse med deres foreldre. Gjennom et godt samarbeid med NNPFs ansvarlige MOTGIFT 3-2014 AV: LARS HOLMEN - hilggo narkomirkkuid for Bry Deg effekter, resulterte det i at nesten 400 personer går med budskapet «Bry deg- si nei til narkotika» på klærne sine. Eller rettere sagt, det er den samiske utgaven «Beros don nai, hilggo narkomirkkuid» som er mest synlig. Jeg må bare innrømme at det gjør inntrykk når du ser at ungdommen bruker genseren med tydelig stolthet, sier Hætta. – Samtidig som det viser gode holdninger, gir også genserne som brukes blant ungdommene et godt utgangspunkt for å holde en god dialog med dem i hverdagen, sier Hætta. FLERE FORDRAGSHOLDERE I VEST-FINNMARK Behovet for flere foredragsholdere er stort, og i slutten av juni gjennomførte lokallaget et to dagers kurs i Hammerfest. Under kurset viste det seg at deltagerne hadde mange spennende tanker om hvordan Bry Deg arbeidet kan tilpasses forholdene i Finnmark. – Vi må få foreldre til å skjønne at de har en helt unik mulighet til å påvirke egne barn i riktig retning. For å få til dette trenger vi en liten vekker i forhold til hvordan også voksne benytter rusmidler. Her trenger politiet hjelp av dem som kan stanse misbruk i tide, og det er foreldre, sier politibetjent Helga Berg ved Hammerfest politistasjon. Den unge politibetjenten har jobbet med forebyggende i Hammerfest i 3–4 år, og har bygget seg et godt rykte blant både foreldre, fagmiljøer og mange unge i jobben sin. – Dessverre så ser vi at vi ikke kommer inn tidlig nok, Bry Deg arbeidet handler mye om dette. Terskelen for å ta kontakt bade med andre foreldre og med politiet er fortsatt for stor, sier Berg, som nå har fått et nytt verktøy i jobben med å forebygge. Flere khat-beslag Tollvesenet i Tromsø gjør stadig flere beslag av khat melder avisen Nordlys. - Siden vi gjorde vårt første beslag på khat i fjor, ser vi at det gjøres mange forsøk på å smugle inn stoffet, sier kontroll Tom Olsen i tollvesenet ved Tromsø lufthavn. Han tror at direkteruten Tromsø-London må ta sin del av skylden. Rekordstort beslag Utenfor kysten av Sicilia har politiet tatt beslag i 42,7 tonn cannabis. Dette skal være et av de største narkotikabeslagene i Europa noensinne. Det antas at beslaget, som har en estimert verdi på over en milliard kroner, kommer fra Marokko. Lasten ble funnet om bord på et skip som seilet under togolesisk flagg. Både skip og mannskap er tatt hånd om av italienske myndigheter. Streng lovgivning Fra stiftelsesmøte til Ungdom Mot Narkotika i Tana og Nesseby. Den nyvalgte lederen, Camilla Mudenia, ytterst til venstre i midtre rekke på bildet. Foto: Britt Elin Hætta Isaksen MOTGIFT 3-2014 En danske i 50-årene er pågrepet i Jakarta mistenkt for å ha smuglet 1,48 kilo metamfetamin. Han står dermed i fare for å bli dømt etter en av verdens strengeste narkotikalover. Dansk DU bekrefter ovenfor Ekstra Bladet at en dansk statsborger er fengslet og at ambassaden yter konsulær bistand. Noe mannen kan trenge siden han nå risikerer dødsstraff. Ifølge Sky News kan besittelse av så lite som fem gram narkotika gi livsvarig fengsel i Indonesia. 13 DOM Mens leietageren er på postkontoret for å betale utestående DUM DUM Leietageren (31) og hans venn (35) betalte ikke husleien slik som avtalen var, og til slutt fikk huseieren nok. 14 Namsmannen og huseieren tok seg inn i leiligheten for å kaste ut leietageren, men det eneste de fant var 55 kilo met-amfetamin og en maskinpistol. MOTGIFT 3-2014 TEKST: ROAR SELLEVOLL • FOTO: POLITIET e husleie tar huseier og namsmannen seg inn i leiligheten. MMERE DOMMEN Straffen ble mer enn fem år fengsel for de to mennene som er dømt for oppbevaring av 55 kilo met-amfetamin. Ofte er det detaljer eller små feil som fører til avsløring av store narkotikasaker. Vi har alle hørt om narkotikabeslag når hundeføreren bare skulle lufte hunden, om promillekontrollen som ble en narkotikakontroll, om selgere som forsøker å selge til en narkotikaspaner osv.. Men saken som MOTGIFT 3-2014 Aftenposten har omtalt flere ganger skiller seg litt ut; namsmannen som kom over 55 kilo met-amfetamin. streng reaksjon, og utgangspunktet er ubetinget fengsel i begge tilfeller», skriver Oslo tingrett i dommen. Mens leietageren er på postkontoret for å betale utestående husleie tar huseier og namsmannen seg inn i leiligheten. De vil kaste ut leietageren, men ender opp med et stort narkotikabeslag. Retten viser også til at metamfetamin er et «meget farlig narkotisk stoff» og at partiet i denne saken var ment for videresalg. På grunn av at politiet brukte så lang tid på saken, den lå og samlet støv i ti måneder, fikk de tiltalte strafferabatt. «Sterke allmennpreventive hensyn tilsier for begge de nevnte kvanta en 15 GEOCACHING SKATTEJAKT PÅ En vakker vårdag i mai fikk politiet i Søndre Buskerud inn melding om mistenkelig oppførsel på Hurumlandet. En turgåer observerte en person på leting etter ”noe” i skogen. Personen virret rundt i sirkel og gravde i bakken. Melder var snarrådig i sin konklusjon om at personen kunne ha et narkotikadepot i nærheten som han ikke husket hvor var. Meldingen ble tatt i mot med den grad av alvor det fortjente. Den ble lest ut på sambandet i Søndre Buskerud og hundepatruljen meldte seg oppskriftsmessig på oppdraget. 16 De satte kursen med blått blinkende lys fra Drammen og raste utover Hurumlandet. Lys og lyd ble selvfølgelig skrudd av i tide slik at narkotikabaronen ikke ble redd og stakk av. Melder ble bedt om å møte hundepatruljen på dertil egnet sted, uten å ødelegge ferten av personen i det aktuelle området. Patruljen fra Røyken og Hurum Lensmannskontor ble også sendt til stedet for å bistå med søket. Hundepatruljen fant sporet av personen og søket var i gang. Sporene førte riktig nok frem og tilbake i ring og endte opp under ei rot hvor politihunden bjeffet: «Her er det MOTGIFT 3-2014 TEKST OG FOTO: ERIK STORDAL HURUMLANDET noe!» Pulsen steg i takt med håpet; kunne det være et depot? Var dette begynnelsen på virkelig stort? Alt pekte jo i riktig retning! Hundeføreren trakk hunden tilbake og satt seg ned på alle fire og begynte å grave. Hun trengte ikke å grave lenge før hun fant en boks. Bingo! Pulsen økte enda mer og adrenalinet pumpet. Hun klarte ikke å åpne boksen raskt nok. Alle politibetjentene satt med store øyne. De trakk pusten og skulle til å sette igang jubelbrølet i det boksen ble åpnet. Men boksen inneholdt: En lapp. En mynt. Et par batterier. Klistremerker. En penn. Ingen narkotika! På lappen stod det MOTGIFT 3-2014 «Gratulerer! Du har funnet skatten» Slukøret måtte politiet innse at dette var skivebom - det var ikke depoet de hadde sett for seg. Dette var Geocaching. Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter «cacher» eller «poster» som er plassert ut over store deler av verden. På postene er det gjemt en boks med en loggbok og noen gjenstander. Gjenstandene kan byttes ut. 17 KRONIKK Legalisering av parker Vet norske politikere og andre som vil legalisere hasj og marihuana, om alle skadevirkningene? Forskning og erfaring viser at skadevirkningene for cannabisbrukere er alvorlige: Aldri før har så mange søkt behandling for sine cannabisproblemer som i dag. Samtidig mener stadig flere politikere i Norge at cannabis bør legaliseres. Noen har åpenbart egne erfaringer med cannabis. Andre er kanskje forledet av debatten i USA, og glemmer at amerikansk cannabis inneholdt betydelig mindre konsentrasjoner av det avhengighetsskapende stoffet THC enn cannabis som omsettes i Norge i dag. PARKERER PÅ TENÅRINGSSTADIET Unge mennesker er spesielt sårbare for rusmidler som cannabis, for hos unge er ikke hjernen fullt utviklet. Mens jevnaldrende går gjennom puberteten på en naturlig måte og deretter kommer seg videre i livet, parkerer cannabisrøykeren sin egen utvikling på et tenåringsstadium. En eks-bruker sa det slik: ”Jeg møtte en tidligere hasjkompis i byen i dag. Han var akkurat som da jeg så han sist for fire år siden. Det var som om vi var på samme fest og jeg bare hadde vært ute på do i fem minutter.” FINANSIERT AV TOBAKKINDUSTRIEN De fleste politikerne som taler cannabisens sak kjenner kanskje ikke til at det store framstøtet i amerikansk legaliseringspolitikk finansieres av tobakksindustrien og deres bakmenn. Kynismen i tobakksindustrien skal ingen la seg overraske av. Men vi forventer at norske politikere som bagatelliserer cannabisbruk balanserer sine argumenter med kunnskap om følgene for dem som røyker cannabis. Eller vet de ikke bedre? Cannabis er samlebetegnelsen på hasj, marihuana og hasjolje. Vi i CannabisForum Sør vet at cannabis er et forførende og farlig dop. I forumet har rundt 50 cannabisbehandlere i kommuner og spesialisthelsetjenesten møttes jevnlig i snart 10 år for å holde oss faglig oppdatert. I vårt daglige behandlingsarbeid ser vi med egne øyne konsekvenser for hver enkelt. Skader av cannabisrøyking Korttidsbruk: Svekket hukommelse Svekket motorisk koordinering, nedsatt kjøreferdighet og økt risiko for ulykker Endret dømmekraft (tar feil avgjørelser) Dersom høye doser: angstanfall og psykoser Langtidsbruk: Avhengighet Forstyrrelse i hjernens utvikling Kognitiv svekkelse med varig nedsatt IQ ved tidlig cannabisdebut Dårlig skoleprestasjoner og økt risiko for å falle ut av skolen Kroniske lungesykdommer i tidlig alder Økt risiko for kroniske psykoser (inkludert schizofreni) hos ungdom predisponert for slike lidelser Kilde: Vokow et al. N Engl J Medicine 2014; 370(23): 2219-27 18 Det avhengighetsskapende stoffet i cannabis, THC, er sterkt fettløselig og sitter i kroppen og spesielt hjernen lenge etter at man har brukt stoffet. THC kan påvises opptil seks uker etter at en cannabisbruker har sluttet å røyke stoffet. Oppmerksomhet, innlæring, hukommelse og andre kognitive funksjoner er svekket lenge etter at rusen er borte. En ungdom som røyker hasj i helga, vil derfor lære dårligere på skolen mandag. KUNNSKAPEN PRELLER AV Sentralt plassert i hjernen ligger Hippocampus. Den er omtrent så stor som en tommelfinger, men med 10 millioner livsviktige hjerneceller. Hippocampus er bibliotekaren som fordeler og arkiverer all informasjon, inntrykk og hendelser som vi blir utsatt for. Bibliotekaren har ansvar for vår innlæring og vår hukommelse. Cannabisrøyking påvirker hjernen slik at det blir vanskelig å få lagt inn ny informasjon, samtidig som man får problemer med å hente fram det som er lagret. På en teflonhjerne preller kunnskap av. Det man forsøker å lære seg under cannabispåvirkning kan være bortkastet, fordi dopet sender bibliotekaren på ferie. Daglig cannabisrøyking over tid fører til varig fall i IQ, viser Dunedin-studien. Man blir altså dummere av å røyke cannabis. For en med høy IQ betyr kanskje et tap på seks IQ-poeng ikke så mye. Men for en som i utgangspunktet ligger svakere an, kan cannabisrøyking bidra til at vedkommende faller ut av skolen. Skoleundersøkelser bekrefter dette. DOBLER FAREN FOR PSYKOSE Angst og andre psykiske lidelser forekommer også hyppigere som følge av cannabisrøyking. Panikkangst kan oppstå som en direkte følge av dopet. Sjansen for å få en psykose er doblet hos en cannabisrøyker. Cannabis kan også utløse kortvarige psykoser hos unge mennesker som ikke er disponert for psykisk lidelse. Cannabisrøyking øker risikoen for KOLS betydelig, særlig for dem som starter tidlig. Vi kjenner cannabisrøykere under 30 år med KOLS. Gravide som røyker cannabis må regne med økt forekomst av fosterskader. Barnet kan også få nedsatt læringsevne gjennom hele livet. Cannabisrøyking øker også risikoen for hjerteinfarkt. Hver tiende bilulykke i Norge henger sammen med cannabisbruk. Cannabisrøykere har blant annet dårligere oppmerksomhet, koordinasjon og sidesyn. Hvert år dør 25 mennesker påvirket av cannabis i trafikkulykker. Hver dag kjøres det 10.000 bilturer i Norge der føreren har cannabis i blodet. Det er nå flere som kjører med cannabis i blodet enn med alkohol. MOTGIFT 3-2014 FOTO: LARS KOSTVEIT ringsdop? STADIG STERKERE STOFF Når man kjenner fakta, blir framstøtene for å legalisere cannabis absurd. Vi regner med at politikere kjenner til sammenhengen mellom tilgjengelighet, bruk og problembruk. Når forbruket øker, øker skadeomfanget også. Prosentvis øker alltid skadeomfanget mer enn forbruket. Samtidig vet vi at styrken på cannabis er i ferd med å øke kraftig i mange deler av verden. Så lenge tobakksindustrien ser muligheten til å tjene gode penger, vil de neppe ta hensyn til flere ”parkerte” ungdommer, flere avhengige, flere lungesyke, flere deprimerte og psykisk syke og flere fosterskadde barn. Det skyldes ikke uvitenhet. Tobakksindustrien er tidligere kollektivt avslørt i løgn og bedrag, og for å skjule kunnskap om skadevirkninger i forbindelse med de store rettssakene i USA på 1990-tallet. Man trodde heller ikke på 1940-50-tallet at tobakksrøyking var farlig, på samme måte som cannabisens skadevirkninger bagatelliseres nå. Vi forventer at politikere setter seg inn i hva forskere i 2014 vet om cannabisbruk og skader på folkehelsa. Kunnskap gir grunnlag for bedre beslutninger enn synsing og tro. Kronikken stod første gang på trykk i Aftenposten 03.06.14. Av: HELGA TVEIT, leder CannabisForum Sør og psykologspesialist Sørlandet sykehus ØISTEIN KRISTENSEN, lege og forsker, Sørlandet sykehus HÅVARD BERGE, koordinator, Hasjavvenning Kristiansand MOTGIFT 3-2014 VINJEROCK FJELLROCK FRYDET friske festivaldeltagere I enden av det krystallgrønne fjellvannet Bygdin i Norges Nasjonalpark nummer én var det en helg i juli duket for nok en utgave av Vinjerock. På Eidsbugarden var det full fart før første teltplugg var satt. Festivalen som startet allerede torsdagen ble fullbooket raskere enn Birkebeinerrennet. Og da var ingen av artistene landet på spillelisten. Det sier mye. Om hvilken sjarm denne festivalen har – og hva den tilbyr foruten selve artistene. KOSA SEG – Det er jo så koselig her at vi nesten ikke har lyst til gå på konsertene, uttrykte Linda fra Gjøvik. Som resten av deltagerne hadde hun sammen med sine dannet en basecamp mellom teltene, med campingstol, drikke, myggspray og godt humør. Og hvor enn man hvilte øyet, var det telt i alle slags farger og størrelser med hver sin lokale basecamp i midten Med så mange mennesker samlet på ett sted, er sannsynligheten stor for at ikke alle har rent mel i posen. Kontrollen inn til selve festivalområdet, der konsertene og mat og ølbodene var plassert, ble strengt kontinuerlig kontrollert av Vinjerockvakter hele døgnet. Politiet var tydelig tilstede på kveldene. Overstadige personer ble nektet adgang – i hvert fall til de hadde nyktret opp. GOD KONTROLL Politiet var også tilstede, som brannvesen og ambulansepersonell. Men også disse strålte med sitt humør. FOREBYGGET MED NARKOTIKAHUND Allerede torsdagen var politiet tilstede og hadde narkotikahund som søkte på bussene som kom med festivaldelta- AKTIVITETER Fjellquiz Multisport Straffekonk Toppturer og langturer Yogarock Motbakkeløp Beachvolleyball KURS Hekling Hallingspark Elvepadling Ølsmaking Turfotografering Slukking av teltbrann ANNET Aasmund Olavsson Vinje dokumentar Filmstund Foredrag fra ulike reiseskildringer i fjellet 20 MOTGIFT 3-2014 AV: JØRGEN STEEN gerne. – De første årene ved Vinjerock var det lett å plukke brukerne. De var i sin egen sky og hadde ikke festivalbillett. De siste årene har vi ikke avdekket noe ulovlig rusmisbruk og har heller ikke fått informasjon før, under eller etter festivalen forklarer narkotikakontakt politibetjent Tore Reboli ved Øystre Slidre lensmannskontor. Alt var altså ikke bedre før. Politiet har ifølge Reboli et meget godt samarbeid med festivalledelsen. – Samarbeidet er unikt, vil jeg påstå. Det er flere festivaler her sommerstid og vi har ikke et like unikt og godt samarbeid med alle. Men det er på vei, sier politibetjenten sommerstid. For noen år tilbake hadde de bedt om bistand fra Asker og Bærum politidistrikt senvinters på Beitostølen. Og dette hadde fungert meget bra. En rekke ungdommer ble tatt på tegn og symptomer utført av profesjonelle tjenestemenn. For de lokale tjenestemennene er det fånyttes å gå ut på slike lokale arrangementer, da de blir gjenkjent lenge før de får gjort noe. Men bistanden fra Asker og Bærum ga mange ringvirkninger og er noe de lokale lensmannskontorene gjerne ønsker seg igjen. Vinjerock er en spesiell festival på mange måter. Og det er ingen tvil om at sloganen ”Kose seg” er den dominerende – og til etterfølgelse. MILJØFYRTÅRN Festivalens vakter var det mange av. Ikke bare inne på festivalområdet, men også ute blant de mange hundre teltene. Vaktene gikk ofte runder, både for å se til at alle hadde det bra, at ingen bål ble tent og at deltagerne tok miljøhensyn. Vinjerock er sertifisert som et Miljøfyrtårn – og allerede før man festivalområdet ankom fikk man en leksjon i miljø og utdelt søppelposer i tre ulike farger. ØNSKER POLITISAMARBEID Politibetjent Reboli ønsker et bedre samarbeid med andre politidistrikter som sitter på informasjon om lokale misbruker miljøer som skal på festival MOTGIFT 3-2014 21 NOTISER Mange tatt i Indre Østfold Ny redaktør i Motgift I midten av juni pågrep politiet 18 personer i en storstilt narkoaksjon. Politiførstebetjent Vidar Andersen forteller i en pressemelding at 12 ble tatt i Halden, fire i Rakkestad, mens to ble påsatt håndjern i Marker. Målet med aksjonen var å uroe miljøet, avdekke salg av narkotika og forebygge rekruttering. De pågrepne var i alderen 20-53 og av begge kjønn. Det ble gjort beslag av marihuana, amfetamin, kokain, hasj, piller og fleinsopp. – I tillegg tok vi beslag i en rifle, et elektrosjokkvåpen og et knokejern beretter førstebetjenten. Aksjonen ble ledet av ordensavdelingen på Halden politistasjon, men det var med innsatspersonell fra forskjellige deler av Østfold politidistrikt. To nordiske mestere fra samme distrikt Når Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt sender sine beste i konkurranse så kommer de hjem med flere pokaler. Nordisk mesterskap for politihunder ble avholdt i Danmark og distriktet gjorde rent bord i to av klassene. Hunden Eos vant i patruljehundklassen, mens Mikke tok hjem gullet i søks- og narkotikahundklassen. Hundeførerne, politioverbetjent Johan Sund Eliassen og politibetjent Øyvind Kjetland, var tydelig stolte da de ankom Helganes, melder Haugesunds avis. – Mikke sørget for beslag allerede før konkurransen i Danmark, forteller Kjetland til avisen. Hunden oppfattet kjapt at det var stoff i nærheten på Kastrup flyplass, og et beslag ble resultatet. Vanskelig å få skrudd av nesa så en narkotikahund er alltid på jobb… Tatt på joggetur Idet Tollvesenet forsøkte å stanse en Volkswagen ved Lundamo i SørTrøndelag valgte sjåføren å stikke av. Etter kort tid ble bilen funnet igjen forlatt på Lundalsvegen, og tollerne traff også på en 35 år gammel polsk statsborger som fortalte at han var på joggetur. I bilen var det 3413 liter øl, 114 liter brennevin og 18600 sigaretter. Bilen ble veid til 7,3 tonn og Tollvesenet ber om at varebilen inndras til fordel for statskassen , da den er modifisert for smugling av høyt beskattede varer til Norge. Joggeturen ble avbrutt, men det var nok det minste problemet for 35åringen. 22 Avtroppende redaktør Jørgen Steen (t.v.) og påtroppende redaktør Ole Martin Berg. Etter å ha vært redaktør i Motgift siden høsten 2001 overlater nå Jørgen Steen oppdraget til Ole Martin Berg. Jørgen har gjennom alle disse årene hatt en helt sentral rolle i NNPFs daglige kontakt med omverdenen. Motgift har utviklet seg til å bli et viktig meningsbærende magasin, med stadige interessante artikler og nye temaer. Sammen med sine øvrige redaksjonsmedlemmer har han først stått for produksjonen av fire utgaver pr år, for så å legge til et femte ekstra nummer siden høsten 2010. Et imponerende stykke arbeid som har gledet, inspirert og utfordret leserne av bladet. En rekke ganger har redaksjonen klart å være premissleverandør for øvrige medier med beskrivelser av nyheter og trender innen narkotikafeltet. Jørgen har gjennom disse årene også utviklet seg til å bli en svært habil fotograf, der hans bilder i tillegg til å figurere i Motgift også har vært etterspurt i nasjonale og internasjonale medier. I Jørgen Steens faste kommentarspalte har han ofte fungert som et viktig korrektiv til ensidig sektortenkning. Han har stadig minnet på kompleksiteten i narkotikabekjempelsen, og ikke minst behovet for utviklende samarbeid på tvers av etater og tjenestesteder. FORTSETTER I REDAKSJONEN Når Jørgen nå gir seg som redaktør og overlater redaktøransvaret til Ole Martin Berg er det ikke noe som tilsier at hans engasjement for NNPF og Motgift vil endres. Han vil gledelig nok fortsette som ordinært redaksjonsmedlem og forhåpentligvis også i mange år enda sette sitt preg på informasjonsbladet Motgift med så vel tekst og bilder. NY MANN I REDAKTØRSTOLEN Den nye redaktøren har også lang fartstid i foreningen. Ole Martin Berg har vært med i NNPF siden oppstarten i 1991, der han også i en lengre periode var en del av foreningens styre. I NNPF-styret hadde han først og fremst ansvar for å utvikle nye profileringsartikler, og på denne måten bidra til at merkevaren NNPF ble synlig internt i kontrolletatene og samfunnet for øvrig. Ole Martin ble med i Motgiftredaksjonen i 2004 og var i flere år fast reportasjemakker med Svend Arne Eriksen. Sammen klarte de å komme i kontakt og beskrive miljøer og personer som har gitt Motgifts lesere mang en engasjerende lesestund. Ole Martin har et godt trenet fotoblikk, hvilket vi gleder oss til å få studere resultatet av i de kommende numrene av Motgift. Med Ole Martin som redaktør og Jørgen som fortsatt engasjert redaksjonsmedlem, ser vi frem til å se hvordan Motgift fortsatt kommer til å utvikle seg som foreningens viktigste meningsbærer og ansikt utad. MOTGIFT 3-2014 INFORMASJON Støtt NNPFs arbeid - bli støttemedlem! Stipendforslag Under NNPFs utdanningskonferanse i Trondheim i oktober ønsker vi å hedre enkeltmedlemmer gjennom utdeling av stipender. Stipendene tildeles personer som har gjort noe ekstra innen narkotikabekjempelsen. Kanskje du har noen forslag? Stipendkandidaten kan ha lang erfaring eller være ung med stort pågangsmot innen faget. Kandidaten kan ha utmerket seg gjennom en eller flere spesielle narkotikasaker eller betydd noe helt eget for noen som har fått livet sitt preget av eget eller andres rusmisbruk. For å kunne motta stipend må kandidaten være medlem av NNPF. Forslaget bør inneholde en god presentasjon av vedkommende; hvem kandidaten er, hva som er spesielt med personen(e) og hva/hvorfor den eller de fortjener utmerkelsen. Forslag til kandidater sendes styret i NNPF: [email protected] VI HAR MANGE DYKTIGE KOLLEGER – VI VIL HEDRE DE BESTE! ENKELTMEDLEMSKAP: Ordningen retter seg mot enkeltpersoner som ønsker å støtte opp om arbeidet som drives av Norsk Narkotikapolitiforening, men som ikke fyller kriteriene for ordinært medlemskap jfr. Vedtektene § 2. Støttemedlemskap koster kr. 300,- pr år I medlemskapet inngår - Informasjonsmagasinet Motgift - Årlig kalender - Nyhetsbrev fra NNPF - Bry Deg veggdiplom - Rabatt på treningstøy fra Sanitas - NNPFs Fjordkraft strømavtale FAMILIEMEDLEMSKAP: Ordningen retter seg mot familier som ønsker å støtte opp om arbeidet som drives av Norsk Narkotikapolitiforening. Familiemedlemskap koster kr. 500,- pr år I familiemedlemskapet inngår - Informasjonsmagasinet Motgift - Årlig kalender - Nyhetsbrev fra NNPF - Bry Deg veggdiplom - Rabatt på treningstøy fra Sanitas - NNPFs Fjordkraft strømavtale STUDENTMEDLEMSKAP: Ordningen retter seg mot studenter ved Politihøgskolen og Tollskolen. Studentmedlemskap koster kr. 150,- pr år. Studentmedlemskap gir tilgang til - En årlig fagdag om narkotika i henholdsvis Oslo eller Bodø. - Informasjonsmagasinet Motgift - Nyhetsbrev fra NNPF - Årlig kalender - Rabatt på treningstøy og treningsdagbok fra Sanitas.no - Rabatt på elektronisk pupillometer fra DC-apps - NNPFs Fjordkraft strømavtale MELD DEG INN PÅ WWW.NNPF.NO Bry Deg – det er gull! Gullsmedmester Gjert A. Karlsen ved Utsira Design har et hjerte for «Bry Deg». Gjennom noen år som aktør i utelivsbransjen og bekjente som havnet på kjøret, stiftet han bekjentskap med rusproblemene i Haugesund. Han deltok også på Torbjørn Nerviks ”Bry Deg”-kurs, og ble da klar over dette arbeidet er drevet frem av engasjerte ildsjeler uten økonomisk støtte. Dette satte han på ideen om å lage gullsmykker med håndjern-motiv. Smykket koster kr. 1.600,- i gull og kr. 500,- i sølv. For hvert smykke som selges mottar «Bry Deg» kr. 100,-. Bestilling gjøres via [email protected], telefon 952 70 756 / 52 22 33 55, eller i NNPFs nettbutikk. NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER tryptaminer Flower power, trip og syre. Eller skal man bare fyre? LSD er ofte ikke det første stoffet man prøver. Men 60-tallets trend sees på vei tilbake og moderne hallusinogener i form av tryptaminer kan være starten på et evig psykedelisk fa(ng)enskap. Hva er det? Tryptaminer er både naturlige og syntetiske serotoninlignende stoffer som i all hovedsak har hallusinogene effekter. I naturen finnes det vekster med hallusinogene virkninger. De mest kjente virkestoffene er DMT, psilocybin (finnes i flere soppvarianter) muskat og ibogain (bark). Det mest kjente syntetisk fremstilte hallusinogenet er LSD (lysergsyredietylamid) og dinitrogenoksid (lystgass). Mennesket har også et naturlig antall tryptaminer i hjernen som er signalsubstanser, blant annet melatonin og serotonin som er viktig for humor, søvn, seksualitet og kroppstemperatur. Disse tryptaminene har dog kroppen en egen evne til å balansere, slik at det kan holdes rundt et normalt nivå. Hvordan virker det? Generell kjemisk tryptaminstruktur Hvor kommer det fra Som flere av de andre ingrediensene i research chemicals omsettes dette til dels lovlig på verdensmarkedet. Kina er hovedprodusent, mens avsenderland av tryptaminer til mottaker ofte er land i Europa. 24 Tryptaminer er en gruppe psykoaktive stoffer som kan fremtvinge hallusinasjoner, hvilket vil si syns- og hørselsillusjoner, sanseendringer, vrangforestillinger eller overdrevent sterke følelser. Hallusinogener utmerker seg ved å forvrenge normale sanseinntrykk og forstyrrer og bryter logiske tankerekker. Rusopplevelsen varierer fra person til person avhengig av mental tilstand, omgivelse og verdenssyn. Hallusinogener kan fremkalle helt forskjellige effekter i den samme brukeren fra dose til dose. Rusvirkningene av hallusinogener kan være så skremmende at man ikke ønsker å ta stoffet på nytt. Hovedvirkningen er sansebedrag. Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan gjerne senere i rusen, eller ved bruk av høye doser, likevel ha vansker med å forstå hva som er sansebedrag og hva som ikke er det. Former og farger på objektene forandrer seg. Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelsen av å ”se musikk” eller ”høre farger”. Oppfatningen av tid forandrer seg. Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilken virkning LSD eller andre hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren. MOTGIFT 3-2014 AV GRETHE LARSSEN Opphav Naturlige tryptaminer finnes i flere planter og dyr. Røtter, bark, planter, sopper, nøtter, kaktuser og padder. De mest kjente er psilocybin i sopp og meskalin (hallusigene fenetylaminer) i kaktus. Bruken som et rusmiddel utviklet seg på 1900-tallet, og noen av de ble utviklet syntetisk som medisin for blant annet behandling av migrene. Etter at syntetiske hallusinogener kom på markedet fikk bruken et stort omfang, men forbruket gikk ned etter hvert som skadevirkningene ble kjent, særlig av LSD. Imidlertid er mange av de tunge LSD-brukerne og deres advarsler borte fra miljøene, og en har nå sett en økende tendens/trend til bruk av hallusinogener, spesielt blant ungdom. I FEM UTGAVER AV MOTGIFT VIL VI GÅ NÆRMERE INN PÅ HVERT ENKELT AV DE NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSENE. DETTE ER DEL 4. 1 2 3 4 5 Hvordan ser det ut og hvordan inntas det Stoffet kan være flytende og dryppes på små papirlapper (”blotters”) som er fargerike og tegneserieaktig utformet. Dagens tryptaminer selges ofte i form av tabletter eller kapsler, men kommer også i pulverform. Vanligvis inntas dette oralt, enten det svelges eller legges under tungen. Men det kan også røykes i diverse varianter eller sniffes i pulverform, samt injiseres da det er vannløselig. Det skal sies at naturlige tryptaminer brytes ned i magen og gir ikke rus uten en MAOI (Monoamine oxidase inhibitor). Hvordan lages det De naturlige hallusinogenene inntas ved å spise (sopp) eller drikke ekstrakt som eksempelvis ayahuasca (DMT) som utvinnes fra planter som vokser i Sør-Amerika. Mange av de kjemiske formlene ligger åpent på nett. Disse blir børstet støv av, og nye varianter popper opp som om det skulle vært vårsprett året rundt. DMT krystaller. Utdrag fra et brukerforum: Hva kalles det Magic mushroom, DMT, AMT, DiPT, 5-MEO-DMT, Foxy-Methoxy, Foxy, alpha-O, Alpha, O-DMS, research chemicals, RC, internet dop, designer drugs, DPT, flein, lapp, frimerke, businessmanns trip, fantasia, dimitri, 3-IT, spirals, acid, trips, microdots, rute. «1000ug var mer enn nok. Hadde lyst til å ta livet mitt hvertfall 2 ganger som jeg husker. Å være fanget i en svart/hvit rubix cube i noe som virket som 100 år er ikke kult. Heller ikke ligge midt inne i Alice in Wonderland film mens dragger, padder og riddere løper/flyr rundt deg og skal drepe deg. Første og siste gang for min del!». Hvordan kjøpes og distribueres det Leveringsgaranti Syntetiske tryptaminer selges hovedsakelig på internett igjennom webshops hvor det fremkommer diverse varianter og erfaringer fra brukere knyttet til disse stoffene. Det omsettes også til en viss grad via vennenettverk. Antallet identifiserte internettbutikker fortsetter å øke og det er godt over 700 nettsider i Europa som tilbyr narkotika, og mange av disse butikkene er registrert i England, Nederland, Polen og Spania. Kvantumsrabatt, god kundeservice, tilbudsordninger, personlige avtaler og betalingsfleksibilitet skal gjøre det attraktivt for brukeren å kjøpe hos akkurat dem. Eksempler er Silk Road 2, Agora, Black Market Reloaded, Sheep, Pandora og Evolution på Darknet. Produktene kommer ofte i vinduskonvolutter som har et businesspreg, prøvd å kamufleres godt i diverse innhold som cder, sukkertøy, øyedråper, klær med mer slik at produktet ikke skal oppdages før det når kunden. Skulle forsendelsen likevel bli stoppet, har flere av nettbutikkene leveringsgaranti. Det vil si at de sender en ny forsendelse – helt til kunden har mottatt varen. MOTGIFT 3-2014 25 NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER Brukerdoser Variabelt ut fra hvilken forbindelse og hvordan det blir inntatt. Som veldig mange andre NPS trengs det svært små doser for å oppnå rus. Ofte er det alt fra 3-100 mg. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntaket. De hallusinogene stoffene i muskatnøtt og AMT avviker derimot fra dette og vil først gi maksimal virkning etter noen timer. Her forekommer det forgiftninger, da bruker ofte gjentar inntak for fort på grunn av lang responstid. AMT(alpha-Methyltryptamine) begynner ikke å virke før 3-4 timer, er på høyden etter 12-24 timer og kan vare opptil 2 døgn. DMT (Dimethyltryptamine) har virkning opptil 45-60 min og kalles derfor ”businessmann´s trip” Fleinsopp: Effekten av spiss fleinsopp kommer alt fra 15 til 60 minutter etter inntak, og rusen varer i fire til seks timer. LSD begynner virkningene kort tid etter inntak og når maksimal effekt etter 3–5 timer. Den totale varigheten av en enkelt LSD-rus vil kunne være fra 6 til 12 timer BAD TRIPS ! I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende, en marerittlignende tilstand. Slike ”bad trips” har gjerne sammenheng med brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige. Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. En psykose er en alvorlig sinnslidelse med sanselige inntrykk og tankegang som ikke er forankret i realiteten. Et mangfold av reaksjoner kan oppstå under en psykedelisk krise. Noen brukere kan oppleve en generell følelse av frykt eller en angst for å bli angrepet. Noen brukere kan slynges inn i panikkanfall, en hemmende reaksjon der man overveldes av ekstrem frykt. Brukeren kan dessuten bli overveldet og kan som en psykotisk reaksjon frykte for å bli gal eller aldri kunne vende tilbake til virkeligheten. Dette kan føre til at sterk depressiv stemning. Andre reaksjoner inkluderer sterke anfall av angst. Brukere kan handle slik at det skader dem selv eller andre rundt dem. Det kan gi seg utslag i selvmordstanker og ende i selvmordsforsøk. Brukere kan tro at deres død er nært forestående eller at selve universet vil kollapse. Raskt akselerert aldring av andre mennesker kan oppleves, noe som ytterligere styrker frykten for å dø. Noen brukere kan oppleve forvirring. Den normale forståelsen av tid, rom og person kan bli vesentlig endret og forårsake frykt. Noen kan forverre tilstanden sin ved å prøve å bekjempe den psykedeliske opplevelsen under krisen. Opplevelsen kan for eksempel være illusjoner av insekter kravlende over eller inn i en selv, eller for å være i skitne steder som i kloakken. I sjeldne tilfeller kan et tilsynelatende fullstendig tap av kontroll finne sted, og atferden en person viser reflekterer en mangel på normal forståelse av hvordan man navigerer i et fysisk miljø. Dette kan føre til utilsiktet skade på en selv og andre. Symptomer De vanligste fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving. Agitasjon, hyperaktivitet, forvirring, hallusinasjoner og uberegnelig oppførsel er vanlig. I motsetning til andre sentralstimulerende stoffer gir tryptaminer vanligvis lite påvirkning på sirkulasjonen. Kramper, nedbrytning av muskelvev og forhøyet kroppstemperatur er sett ved alvorlige forgiftninger. 26 Hvem, hvor og hvorfor brukes det Unge gutter og menn (også jenter) som utforsker, bevisste brukere som beregner rusen, de som vil unngå å bli fersket ved urinprøver, innsatte i fengsel, de som ikke vil bruke dealere på gata. Det er ikke et storbyfenomen, men brukes over hele Norge. Kommunene melder om et økende problem - at det er vanskelig å teste og finne ut av, mange brudd på urinprøvekontakt og endret oppførsel blant rusmisbrukerne som paranoide, uforutsigbare og aggressive. Generelt meldes det om for lite kunnskap i helse- og sosialtjenester, kommuner, skoler, fengsel, politi og toll. Internett gjør det lett tilgjengelig, har bredt utvalg, er billige med høyere renhetsgrad ofte, man slipper å oppsøke kriminelle miljøer, det er liten risiko for å bli tatt og man anonymiserer bestillingen ved å bruke nettvaluta, fiktive navn og adresser. Effekter og skadevirkninger Kan skifte fra gode opplevelser til angst, panikk og alvorlige, akutte depresjoner og psykoser. Brukerne kan oppleve at de betrakter sin egen kropp utenfra, ha vrangforestillinger og selvmordstanker. En spesiell egenskap som er oppdaget ved bruk av LSD, er « ashbacks», som er gjenopplevelser brukeren hadde i rusen, og som kan komme uker og måneder etter at brukeren har sluttet med stoffet. Akutt rus krever sjelden andre medisinske tiltak enn skjerming og eventuelt dempning av hallusinogen uro med sederende (beroligende) behandling og antipsykotikum. Det utvikles raskt toleranse for LSD ved daglig bruk. Virkningen vil være som tidligere dersom stoffet benyttes på nytt etter ca. en ukes opphold. Avhengighet til stoffet kan forekomme. MOTGIFT 3-2014 NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER Lovgivning 14 februar 2013 ble en ny generisk narkotikaforskrift fastsatt i Norge. Den nye forskriften innebærer at mange nyutviklede narkotiske stoffer, som eksempelvis tryptaminer, er å regne som narkotika. I narkotikalisten som er vedtatt som en del av forskriften er det listeført 10 stoffgrupper. Disse gruppene dekker cirka halvparten av de nyutviklede psykoaktive stoffene som fagmyndighetene har avdekket siden 2011. Fordelene ved den nye loven er omfavnelsen av mange syntetiske stoffer som ikke står positivt nevnt på listen og derivater laget av den kjemiske formelen som står oppført på narkotikalisten skal anses som narkotika og beslaglegges. Tryptaminer som 5-MEO-DMT og bufotenin (5-HO-DMT) finnes blant annet i padder. Et utvalg av de meste kjente tryptaminene vi kjenner i dag: LSD LSD ble første gang kjemisk fremstilt av Albert Hofmann i 1938, men virkningene ble først kjent fem år senere i 1943. I etterkrigstiden var forsøk med LSD relativt utbredt, spesielt i psykiatrien. Enkelte psykiatere så på LSD som et stoff som kunne avdekke pasientenes underbevissthet. I 1950-årene ble LSD brukt i medisinen til behandling av alkoholisme, narkotika-avhengighet (særlig opiater), nevroser og seksuelle avvik. Det er også kjent at det amerikanske etterretningsvesenet forsøkte å anvende LSD som ”sannhetsserum”, og som et middel som kunne hjernevaske folk. Stoffet ble brukt i enkelte ungdomsmiljøer på 1960-tallet, og hippiekulturen medførte popularisering av LSD. LSD ble totalforbudt ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971. Eksperimenteringen med stoffet avtok, sannsynligvis på grunn av de variable effektene og de skremmende psykiske effektene det kunne medføre. LSD fremstilles som et løselig salt som i seg selv er farge-, lukt- og smakløst. Stoffet er meget potent, 50-100 mikrogram er nok til en rus dose. LSD inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter (papirbitene har av og til påtrykt spesielle logoer eller figurer som kjennetegner produsenten) eller tabletter. Stoffet finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnerte sukkerbiter. DMT DMT forekommer både naturlig og MOTGIFT 3-2014 syntetisk. Det blir produsert i små mengder av menneskekroppen gjennom vanlig metabolisme (stoffskifte). Helt rent ved romtemperatur er det fargeløst, voksaktig eller krystallisert. Det ble første gang fremstilt syntetisk i 1931, men det har i naturlig form i trær, bark og strå forekommet i flere søramerikanske sjamanistiske religiøse praksiser i lang tid. Det er et svært kraftig psykoaktivt stoff og kan skape voldsomme enteogene (åndelige) opplevelser, inkludert virkelighetsutvidelse. Det har blitt rapportert dødsfall, koma, selvmord og voldtekter i forbindelse med bruken. Ayahuasca er tilsatt alkaloidet harmine eller harmaline (som er en MAOI) som forhindrer at enzymer i magen bryter dmt’en ned. Dette medfører at ayahuascaen gir rus ved oralt inntak. AYAHUASCAS På Internett finner man utallige nettsider som hyller ayahuascas fortreffelighet, også mange filmer. Det informeres om et økende antall nordmenn som etterspør disse type reiser - både på vaksineklinikker og reisebyråer. Se film fra shaman-senteret Blue Morpho https://www.youtube.com/watch?v=Z-yAxMwRvH8. Den omtaler Ayahuasca som noe positivt. Vi ser mennesker som brekker seg, og noen som skriker i enorm angst, men dette tolkes som en renselse av sjelen, altså en form for eksorsisme. Ayahuasaca-dyrkelsen er kanskje det mest ekstreme eksempelet på at folk i det intellektuelle tåkelandskapet som kalles «New age» regner naturlige stoffer som gode for menneskene fordi de kommer fra naturen. Flere brukere har erfart lik nær-døden-opplevelser. SPISS FLEINSOPP OG MUSKATNØTT I Norge ble spiss fleinsopp som inneholder psilocybin ”oppdaget” i 1977 da det var store medieoppslag om den såkalte ”narko-soppen”. Fleinsopp minner mye om LSD i virkemåten. De er hallusinogene, forvrenger sanseinntrykk, tankegang og stemninger. Man hører og ser ting som ikke er der. Man mister kontroll med hva som skjer. Kroppsopplevelsen endres og inntrykk forvrenges, de blir ustabile og påtrengende. Rusen varer typisk i 68 timer og man kan reagere forskjellig fra gang til gang. Hvis man inntar sopp jevnlig må det mer og mer til for å oppnå samme virkning. Og jo større dosene er jo høyere er risikoen for angst, panikk, forvirring, bad trips og ulykker. Muskatnøtt er et velkjent krydder for de matglade, men er ikke farlig i små mengder. Den kan derimot ha hallusinogene egenskaper ved større inntak. Myristicin og elemicin er de viktigste virkestoffene i muskatnøtt. Disse virkestoffene omdannes i kroppen til blant annet amfetaminlignende stoffer med hallusinogene egenskaper. Det kan være vanskelig å forutsi reaksjonene etter inntak fordi mengden av virkestoff i nøttene varierer. Vanligvis får man hallusinogene virkninger dersom man inntar èn hel muskatnøtt eller mer. Kilder: UNDOC, FHI, Tollvesenet, Wikipedia, Justice gov. KoRus-Øst 27 KRONIKK Flytevester og fel I fjor sommer ble den nittiårige nordlendingen Arne Pedersen fra Forra rikskjendis for friske uttalelser i leia “Æ betale faan ikkje bot førr ikkje å ha væst!” da han ble tatt i kontroll på sjøen av politiet. Ifølge småbåtloven er det pålagt å ha flytevest i båten. Det hadde ikke Pedersen. Kampen mot bot for fravær av flytevest i båten ga noen uker med positiv oppmerksomhet for Pedersen og kåring som Årets nordlending i Nordlys. Så snudde det. Flere stemmer tok til motmæle. Det ble en mer nyansert debatt om at det faktisk finnes en grunn for loven og at det er en dårlig løsning at hver og en av oss selv vurderer hvilke lover vi synes det er klokt å følge. Vi har mange lover som er der for å beskytte oss mot konsekvensene av enkeltmenneskers valg, fra fartsgrenser og promillegrenser til påbud om bilbelte og flytevester. Forbudet mot cannabis er også en lov som beskytter. På samme måte som det går bra med de aller fleste som farter på sjøen uten vest, går det bra med de aller fleste som prøver cannabis. Mye fordi de faktisk slutter å røyke stoffet. Men av de som prøver cannabis er det også noen det ikke går bra med. Cannabis kan skape avhengighet, det påvirker hukommelse og evne til initiativ. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan forekomme. Langvarig bruk kan utløse psykoser hos disponerte individer. De siste 20 årene er det publisert flere rapporter som viser til en sammenheng mellom cannabisbruk og akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er også påvist sammenheng med luftveislidelser og kreft. I mange europeiske land opplever man nå økende behov for behandling for cannabisrelaterte rusproblemer. Det er et viktig premiss for debatten om cannabis at vi ikke avfeier skadepotensialet.. Legaliseringsdebatten er preget av høy temperatur, svært ulik virkelighetsforståelse og import av argumenter fra USA. La meg likevel prøve å svare på tre av hovedargumentene i debatten: 28 FORBUD VIRKER IKKE Det påstås jevnlig at forbud ikke virker. Det er feil. Vår narkotikapolitikk har som mål å begrense skadene ved rusbruk. Forbudet bidrar til å nå dette mål på tre måter: 1) Det begrenser tilgjengelighet, 2) det reduserer sosial aksept og 3) det gir et mandat til å gripe inn. All rusforskning viser at redusert tilgjengelighet er det viktigste virkemiddelet vi har for å påvirke rusbruk. Økt tilgjengelighet gir økt bruk, som igjen gir økt misbruk. At cannabis ikke er lett tilgjengelig for folk flest er en viktig årsak til lav bruk av det i Norge. Etter tilgjengelighet er sosial aksept det som i størst grad påvirker rusvalg. Foreldre og venners holdninger betyr mye for unge menneskers valg. Et forbud er med på å sette en sosial standard som hever terskelen for testing for mange. Det er med på å hindre at folk begynner og bidrar til at folk slutter. Undersøkelser fra andre land bekrefter dette: flere ville prøve cannabis dersom det ikke var forbudt. I Norge svarer mellom 80 og 90 prosent av befolkningen at de ønsker et forbud. Den sosiale aksepten i Norge veldig mye lavere enn for eksempel i USA. Det gjør også at argumentene fra den amerikanske debatten blir mindre relevante. Våre rusutfordringer har en veldig annen kontekst. Så er det viktig å si at et forbud ikke kan virke alene, men må være en del av en tenkning og en tiltaksrekke. Forbudet gir et mandat til å gripe inn. Sier vi at cannabis skal være lov har verken ansvar eller fullmakt fra fellesskapet for å reagere. Skolesaken i Bergen, der en rekke elever og andre unge mennesker var koblet til kjøp og salg av ulike narkotiske stoffer på skolen, har vakt stor oppmerksomhet. Reaksjonen de unge fikk var påtaleunnlatelse mot at de gjennomfører forebyggingsprogrammet ”Tidlig ute”. De som blir med får tilbud om avrusing, hjelp og veiledning i forbindelse med skole, og samtale hos psykiatrisk ungdomsteam. Eksempelet illustrerer nettopp hvordan forbudet gir mulighet til å gripe inn og iverksette alternative reaksjoner som kan forebygge skader. Alkohol er farligere I 2007 hevdet en artikkel av David Nutt i det medisinske tidsskriftet The Lancet at alkohol er mer skadelig enn cannabis. Den artikkelen og flere etterfølgende oppsummeringer blir brukt for alt den er verdt av legaliseMOTGIFT 3-2014 AV: MINA GERHARDSEN leskapets ansvar Å sammenlikne alkohol og cannabis er en krevende øvelse. Det er svært ulike stoffer. Mens alkoholen har størst skadepotensiale på kroppens indre organer, som nyre og lever, virker THC, virkestoffet i cannabis, i større grad på hjernen. Mye av forskningen på cannabis er gjort på ”gammeldags” cannabis, det vil si den mer naturlig dyrkede versjonen. De siste årene er det framdyrket cannabis med en helt annen styrke enn før. Forskningen ligger alltid etter og vi vet for lite om hvordan denne ”supercannabisen” vil virke på brukerne på kort og lang sikt. Bruksformen av de to stoffene har også betydning. Alkohol er noe som gjerne er knyttet til sosiale hendelser. Mens få skoleelever tar med seg en sixpack på skolen, er cannabis et rusmiddel brukerne også kan bruke i skole-og jobbsituasjonen. Alkohol har stort skadepotensial for helsa vår og ville neppe vært godkjent om det kom som en ny vare i dag. Men at vi har tillatt et skadelig rusmiddel er ikke et argument for å tillate flere skadelige rusmidler. Tvert imot. Rusproblemene er store nok som de er. Det er liten grunn til å anta at cannabis i stor utstrekning vil erstatte alkoholbruk. Kunnskap om feltet tilsier at folk vil bruke begge deler. Det blir ikke færre problemer med enda et akseptert rusmiddel. ringstilhengere. Det samme blir president Obamas uttalelse om cannabis med samme innhold. Obamas videre resonnement om at cannabis ikke er bra og at ingen må tro legalisering er noen mirakelkur, blir sjelden gjengitt. MOTGIFT 3-2014 FORBUDET STØTTER KRIMINELLE I diskusjonen om legalisering av cannabis virker det tidvis som at uansett problemstilling er svaret alltid legalisering, aldri at folk bør slutte å bruke cannabis. Internasjonal organisert kriminalitet er et av problemene tilhengerne mener vil løses med legalisering ved at deres marked svekkes når varen blir lovlig. Mafiavirksomhet og organisert kriminalitet eksisterte lenge før det fantes et internasjonalt narkotikamarked. Denne sektoren har gjennom historien vist en sterk innovasjonskraft for å finne nye nisjer. I Italia er søppel en viktig vare for mafiaen. I Mexico er jernmalm blitt viktig for kartellene. Kampfiksing vokser i betydning, det samme gjør menneskehandel og kidnapping. Mafia og organisert kriminalitet må bekjempes på med systematisk innsats og samarbeid på internasjonalt nivå. Vi løser ikke det ved å fjerne forbud mot cannabis. Det pynter bare statistikken. Vi bør være føre var. Feiltrinn i ruspolitikken kan gi store konsekvenser. I Storbritannia opplevde de en stor økning i omfanget av cannabisrøyking etter såkalt nedklassifisering – i realiteten avkriminalisering – av cannabis i 2004. Resultatet var en mangedobling av antallet ungdom som kom til behandling for cannabisutløste psykoser. De har nå reversert utviklingen, men sliter fortsatt med den spredningen som oppstod da. Staten Colorado, som har legalisert cannabis, har hatt en dobling av cannabisrelaterte dødsfall i trafikken de siste årene, antallet barn som blir forgiftet av cannabis har økt og bruken blant ungdom har gått opp. I Portugal har de avkriminalisert cannabis. Få steder i verden er gatesalget mer påtrengende enn i Lisboa og landet gikk fra å være nederst på statistikken over cannabisbruk til å være over snittet blant ungdom. Ser vi på tallene fra Norge sammenliknet med andre land, ser vi at vi lykkes i langt større grad enn mange andre med å holde cannabisbruken lav. Mens det europeiske gjennomsnittet for cannabisbruk blant ungdom er 17 prosent, er det norske tallet 5 prosent. Det bekrefter at vår strategi virker. Arne Pedersen mente at «enhver voksen må kunne bestemme selv når det er behov for redningsvest». Representanter for legaliseringstilhengerne legger seg i samme leia når de mener at dette må være «voksne menneskers frivillige rusvalg». Som fellesskap har vi vedtatt en rekke lover og regler som er der for å beskytte mot risiko. Selv om de fleste båtturer uten vest går bra, de fleste som kjører med promille kommer trygt hjem og de fleste som røyker cannabis gjør det uten større konsekvenser, har vi lover for å redusere risikoen for de tilfellene der det ikke går bra. Det er en god norsk tradisjon at vi setter hensynet til risiko og sårbarhet høyt – for enkeltmennesker og de som er rundt. Det gjelder både når det gjelder krav om flytevest og forbudet mot cannabis. Det bør vi fortsette med. 29 KOMMENTAR AV JØRGEN STEEN Samarbeid = the new sexy Nye tider. For mange innebærer det nye muligheter. Andre bruker både nebb, klør og skitne triks for å unngå forandring. Og her snakker jeg ikke om omorganisering, men om å tenke nytt, bedre – og ikke minst om å samarbeide. Politidistriktene blir etter sigende færre, toll og skatt fordeler både tjenestemenn og oppgaver i ny struktur og nav blir justert. Kontrollmyndighetene står altså foran en rekke forandringer den nærmeste tiden. Den røde tråden er samarbeid. Lite er bedre egnet til samarbeid enn kontroll. Hjemler, kunnskap, erfaring, informasjon og engasjement virker enda bedre sammen, enn hver for seg. Den eneste kjeppen i hjulet er enkeltpersonene. Å se målet og hensikten er mye viktigere enn akkurat til enden 30 av sin egen nese. Kontrollarbeid er lagsport og ingen enkeltpersoner er uerstattelige. Når det «å ringe en venn» blir en standardisert forutsetning før hver eneste kontroll, har man tatt et kvantesprang i kvalitet og effektivt i kontrollarbeidet. Den eneste som ikke tjener på dette, er de kriminelle. Enten de gjør seg rike på bedrageri av klimakvoter, smugler tonnevis med narkotika eller blir rike på bakmannsaktivitet i Oslos restaurantmiljø. Norge er på mange måter i steinalderen når det kommer til kontrollsamarbeid. Nå er det endelig forandringer på gang og mulighetene er mange. Eneste begrensningen er deg. Ikke vær gammeldags og umoderne, men benytt deg av mulighetene og vær litt sexy. MOTGIFT 3-2014 HURTIGTESTER AV NARKOTIKA BIOLOGISK SPORSIKRING - KRIMINALTEKNISK UTSTYR - SIKKERHETSPOSER - ETIKETTER - TAPE Kontakt oss i dag! KONDATEX SERVICE A/S - Haslevollen 3 E - 0579 Oslo - Tlf: 22 72 01 12 - [email protected] - www.kondatex.no B Vi bryr oss Derfor støtter vi Norsk Narkotikapolitiforenings forebyggende arbeid for barn og unge. www.onesubsea.com www.onesubsea.com RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge