01-2013 Foto: Kjetil Vilkensen støtter kampen mot narkotika GRILLMAT TAPAS CATERING OVERTIDSMAT SVEINS GRILL Solheimsgaten 37 - 5054 Bergen - Tlf 55 29 52 43 www.sveinsgrill.no innhold 13 3.800 saker i kø Seksjon for narkotikaanalyse på Kriminalpolitisentralen utfører ca 60.000 analyser i året. Nå får de flere ansatte. 6 8 11 Nederland har tradisjonelt sett vært liberale når det gjelder lettere narkotiske stoffer. Men fra 5.januar 2013 er khat inntatt på narkotikalisten i treskolandet. Daglig jobber dyktige og entusiastiske fengselsbetjenter for at alle de innsatte skal få en god soning. For mange innsatte burde soningen være en stor mulighet til å bli rusfri. Endelig er det slutt på 40 år med bortkastet arbeid. I følge Politihøgskolen kan narkotikaproblemene løses raskt og effektivt ved å legalisere hasj. 18 22 26 Når noen bestemmer seg for at nok er nok endres ofte ting seg til det bedre. Politiet i Nordmøre og Romsdal bestemte seg. Og bedre har det blitt. Rektor utviste eleven med bakgrunn i narkotikabruk og tyverier. Skolen fryktet spredningsfare til andre elever og ønsker å framstå med tydelige holdninger. Eleven mistet skoleplassen sin. Visste du at cannabis var lovlig i Norge i gamle dager? At det ble solgt som middel mot søvnløshet, astma og diverse smerter fra apoteket? Neste nummer kommer i juni. Frist for innspill er 1. mai MOTGIFT 1-2013 3 Nr. 01-2013. Årgang: 22 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen ([email protected]) Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: [email protected] Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no facebook.com/nnpfno Epost: [email protected] Store utfordringer! Noen måneder på Majorstruen politstasjon har gitt et bredere syn på narkotikaproblematikken i hovedstaden. Skal vi tro ungdommene selv, renner det over av narkotika på vestkanten. Vi befinner oss i alderssegmentet fra 16 år og oppover. De er skoleflinke, de har ressurssterke foresatte, de har sluttet med fotball og kjeder seg. De har opplevd «alt» og røyker før de skal spille eller se en film. Det kan se ut som om det har vært et lovtomt rom der ute, og det er skremmende. Vi må tenke langsiktig, det krever jevn innsats over år, så får vi håpe at vi på kort sikt har fått vekket enkelte. Ryktene går fort! Lovtomt rom har vi også når det gjelder alle de nye syntetiske stoffene. Det er svært uheldig og vi forventer en fortgang i forhold til en løsning på dette området. Daglig kommer det inn nye stoffer, og politiet blir stående med hendene i lommen å se på utviklingen. Kanskje må vi tørre å tenke annerledes, prøve noe nytt, satse enda tidligere også fra politiets side. På Island har de turt. De nedprioriterte det typiske ved forebyggende arbeid, som skolebesøk, skolepatrulje og det å nå alle. De ville være med i ansvarsgrupper rundt de yngste på skolen som ”skilte” seg ut. De ville inn tidligere og tenke helhetlig på individnivå fra første stund. Dette har gitt svært gode resultater skal vi tro Islendingene. Det står respekt av en slik helomvending, å gjøre det en tror på! Stadig får vi positiv informasjon om BRY DEG foredrag og andre prosjekter i regi av våre lokallag, det er godt å oppleve engasjementet dere har dere gjør en kjempe jobb! Velkommen også til ny nettbutikk på nnpf.no Mette Rooth Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove, Magne og Hanne. 4 MOTGIFT 1-2013 OPIUM AV LARS KOSTVEIT Se godt på dette bildet - for dette ser du ikke daglig: Sjelden vare I bilen lå det en pose med mørke plater i forskjellige størrelser. Noen av dem var pakket i plastfolie. Til sammen veide det 207 gram. Mannen som satt i arresten var mistenkt for noe helt annet enn brudd på narkotikalovgivningen. Tjenestemennene som fant det hadde en formening om hva det var de hadde tatt beslag i. Men eneste måten å bli sikre på var å sende det inn til laboratorieavdelingen. Svaret var MOTGIFT 1-2013 krystallklart. Materialet var blitt identifisert som 188 gram opium. En mengde som, ifølge en dom i Høyesterett, tilsvarer omtrent 250 brukerdoser. Siktede i saken erkjente å ha vært i besittelse av narkotika, men var ikke villig til å erkjenne straffeskyld for forholdet. Dette begrunnet han med at han ikke visste at det var ulovlig. Det er jo ikke så lett med de litt uvanlige stoffene. Man skal holde seg godt oppdatert hvis det forventes at man til enhver tid skal vite hva som er ulovlig… 5 KHAT Fra grønnsak til narkotika Nederland har tradisjonelt sett vært liberale når det gjelder lettere narkotiske stoffer. Men fra 5.januar 2013 er khat inntatt på narkotikalisten i treskolandet. Bakgrunnen er en offentlig rapport som påviste mange negative konsekvenser ved khat-bruk. Til nå har smugling av khat til Norge skjedd via Nederland eller Storbritannia. I begge disse landene har planten, som hovedsakelig dyrkes frem i Kenya, vært klassifisert som en grønnsak. Men nå er khat ført opp som rusmiddel på narkotikaliste II (opium act – liste II) i Nederland. HELSEFARLIG – Jeg er for et forbud fordi det ser ut til å skape alvorlige problemer, særlig for det somaliske samfunnet, uttalte innvandringsminister Gerd Leers til nederlandsk radio i fjor. En offentlig rapport som ble fremlagt konkluderte med at bruken av khat medførte store sosiale problemer for mange av brukerne, problemer som gikk utover familielivet, arbeidsinnsats og den generelle psykiske helsen. Khat ble rett og slett ansett som så helsefarlig at Nederland, som er kjent for en brukervennlig narkotikapolitikk, valgte å forby khat ved å føre stoffet opp på narkotikalisten. 6 72 TIMER Fra innhøsting av khat på landsbygda i Kenya til varene tygges i Oslo tar det normalt under 72 timer. Khat brukes i all hovedsak som en ferskvare, noe som krever rask og god logistikk på smuglingen. Mesteparten av varene har blitt fraktet med fly til Amsterdam og videre mot Norden i bil. Noe av smuglingen foregår med fly via Storbritannia, og det er nå grunn til å anta at denne smuglermetoden vil øke. SOMALIA Tradisjonelt sett er bruk av khat vært knyttet opp mot de somaliske miljøene. Alle rapporter konkluderer med at det er en liten spredningsfare til resten av befolkningen, og at helsefarene ved langvarig bruk kan være store. Det blir hevdet at khat opprinnelig ble brukt som middel for å holde seg våken under lesing av koranen, mens det i dag er mer en tradisjon og kulturelt betinget begivenhet i de somaliske miljøene. BESLAG OG FORBRUK Tollvesenet tok ca. 3 tonn hvert år frem til 2007, etter den tid har beslagene lagt stabilt på mellom 8 og 11 tonn. Rapporter tyder på at forbruket i Norge er et sted mellom 100 og 150 tonn pr år. Med en kilopris på rundt 1.500,- er det grunn til å anta at det omsettes for langt over 200 millioner kroner av den narkotiske planten khat i Norge. MOTGIFT 1-2013 AV ROAR SELLEVOLD MOTGIFT 1-2013 7 FENGSEL Narkotikabekjem I Oslo fengsel soner nesten 400 fanger. Kun en tredjedel av disse er født i Norge, og det finnes 57 forskjellige nasjonaliteter. Daglig jobber dyktige og entusiastiske fengselsbetjenter for at alle de innsatte skal få en god soning. For mange innsatte burde soningen være en stor mulighet til å bli rusfri. Legger samfunnet opp til dette ved å gi Kriminalomsorgen de ressurser og verktøy som trengs, eller har vi gitt opp kampen mot rus i fengslene? Under lufting i Oslo fengsel overvåkes fangene visuelt av kamera og en luftevakt. Innkast fra utsiden og inn i luftegården er en av de vanligste måtene å smugle inn narkotika i dette fengselet, gjerne innpakket i kinderegg. Operativ fengselsførstebetjent Cathrine Halvorsen fortalte oss, under et besøk i Oslo fengsel, en episode fra luftegården: – Under lufting får operasjonssentralen et oppkall fra luftevakten som observerer uvanlig aktivitet langs nettinggjerdet som omringer luftegården. Luftevakten ber om at operasjonssentralen retter kamera mot noen innsatte som jobber iherdig langs gjerdet. Kameraet zoomer inn på aktiviteten og ser tydelig tre «arbeidsmaur» som febrilsk jobber for å få tak i noe som ligger på andre siden av gjerdet. Dette er området mellom luftegården og muren rundt fengselet. Som verktøy har de tapet sammen tynne fliser til en lang pinne. Der sitter de, på alle fire, og forsøker å fiske til seg det som viser seg å være et gult kinderegg. En betjent får i OSLO FENGSEL: ■ 392 innsatte ■ 2.775 urinprøver ble tatt i 2012, 22 % av disse påviste narkotikabruk ■ Det ble tatt 2074 narkotikarelaterte beslag i 2012. ■ En innsatt testet positivt på bruk av doping i 2012 ■ 10 innsatte ble tatt for bruk av alkohol de hadde laget på cellen i 2012, alle var Østeuropeere ■ De første beslagene med Syntetisk narkotika ble muligens tatt i 2012, men her er analysene enda ikke klare. ■ Flest utenlandske innsatte per 23. januar 2013: Romania – 32 Polen - 25 Litauen - 18 Nigeria 16 8 Indy søker i en celle oppdrag å gå ut i slusa, for å sjekke ut hva de arbeidsomme innsatte forsøker å få fiske til seg. – Vel fremme ved kinderegget, er 40 par øyne rettet mot betjenten, og gutta jobber fremdeles iherdig med å få tak i egget. De er så desperate etter å få tak i det gule vidunderet at de nesten pirker borti betjenten som rolig bøyer seg ned og plukker opp kinderegget. Den hjemmelagde pinnen viste seg å være noen centimeter for kort. Ved siden av sin stilling som Operativ fengselsførstebetjent har Cathrine et særansvar innenfor fagområdet narkotika ved fengselet. Det er hennes ansvar å skape motiverte, årvåken og kunnskapsrike betjenter innen narkotikafaget. Det finnes ingen person ved Norges største fengsel som innehar en stilling som kun omhandler narkotikabekjempelse. HVA SKJEDDE MED RUSFRI SONING? I 2012 ble de tatt 2775 urinprøver ved Oslo fengsel og rundt ¼ del av disse påviste bruk av illegale rusmidler. Det er flest positive prøver på THC, Subutex og Benzodiazepiner. Oslo Fengsel bruker både hurtigtester og sender prøver til analyse hos Folkehelseinstituttet. Innsatte som behandles med LAR (Legemiddelassistert Rehabilitering) får Subutex legalt for å kontrollere sin rus, men akkurat som i rusmiljøet på gata er det mange som misbruker tablettene sine. – Vi avdekker stadig at innsatte i LAR, MOTGIFT 1-2013 TEKST JAN ERIK BRESI FOTO MATS MØLLER CHRISTENSEN mpelse bak murene Kinderegg brukt til innkast og hasj skjult i bruskork. en av fem hundefører i Region Øst sammen med hunden Indy. Hundeførerne til kriminalomsorgen er underlagt politiets hundegodkjenning og får tilleggsutdannelse fra tollvesenet på personsøk. Hund er et av de viktigste arbeidsverktøyene i norske fengsler. En økende innsmuglingsmetode er innvendig smugling og dette avdekker kriminalomsorgens hunder jevnlig. – Blant mange betjenter er det en frustrasjon over hvor lite ressurser som brukes til kontrollfunksjonene etter overgangen fra Fengselsvesenet til Kriminalomsorgen. Det brukes mye penger på idrettsanlegg, utdanning og velferd, men det er for eksempel kun fem hunder som skal dekke regionen Oslo fengsel er en del av. Denne regionen består av 23 enheter, 13 fengsler og over halvparten av alle fanger i hele landet. Norges største fengsel har 392 innsatte med like mange celler, ca. 100 fellesrom og flere luftegårder. Hundesøket må dermed splittes mellom søk på innsatte, søk i fellesområder, søk på celler, søk på besøkende og kjøretøy, sier Kari. Hundetjenesten kan vise til svært gode resultater, og tallene viser at det kun står på ressurser og kompetanse. I 2007 gjennomført hundeførere i Region Øst totalt 647 kontroller og tok 60 narkotikabeslag. I 2012 ble det gjennomført 1075 kontroller og tatt hele 1164 narkotikabeslag i samme region. – Denne økningen skyldes nok en kombinasjon av flere hundeførere i regionen og at betjentene er blitt dyktigere, sier Kari. som får Subutex legalt av helseavdelingen ved fengselet, lurer unna og gir/selger/bytter dette videre til andre innsatte. Det kan være for å gjøre opp gjeld, bytte til seg tobakk, bytte til seg narkotika, «vennetjenester» eller på grunn av press, sier Cathrine. I 2012 tok fengselets dyktige betjenter narkotikabeslag nesten tre ganger i uken i snitt. Dette var i tilknytning til de innsatte og deres celler, samt i fellesområder. I Oslo fengsel var det største enkeltbeslaget i 2012 på 53 gram hasj og 151 tabletter (Rivotril og Sobril). Dette var et innvendig beslag. HUND SOM ARBEIDSVERKTØY Kriminalomsorgens hundetjeneste er organisert i fem regioner med 14 hundeførere totalt. Kari Nilsen jobber som MOTGIFT 1-2013 Noen må gjøre drittjobben for å finne innvendig beslag. Foto: Kriminalomsorgen 9 FENGSEL MANGEL PÅ ARBEIDSVERKTØY Det er ikke bare politiet som sliter med dårlige dataverktøy. Kriminalomsorgen mangler blant annet et etterretningsregister. Cathrine forklarer at ordet «etterretning» fremdeles er et skjellsord i Kriminalomsorgen. Hvis du blir tatt med narkotika på deg som besøkende vil du bli anmeldt og avvist i andre fengsel. Hvis hunden kun markerer på en person uten funn vil den personen kunne bli avist i det sammen fengselet neste gang. Det er i dag ingen system for å dele slik informasjon med andre fengsler. I tillegg er det minimal deling av etterretningsinformasjon med politiet. Dette foregår primært på ledelsesnivå i større saker som er en direkte trussel mot Kriminalomsorgen eller samfunnet. - Tjenestemenn i fengslene avlytter telefonsamtaler, observere og analyserer fangemiljøet daglig. Dette er informasjon som burde vært satt i system og utvekslet mellom fengslene via felles dataverktøy. Vi vet jo at innsatte sitter på både to og tre fengsler i løpet av en og samme soning, sier Cathrine. POLITIET REDUSERER MOTIVASJONEN I desember leverte jeg nye ferdige saker til politiet, da var det saker fra februar som enda ikke var tatt ut av bunken og registrert i politiets systemer. Dette er sjelden store saker i politiets målestokk, men Kriminalomsorgen har brukt svært mye ressurser på å avdekke disse sakene. Flere fengselsbetjenter kan ha brukt mye tid på å finkjemme celler for å finne tre gram med hasj, sier Cathrine og legger til: – Det hele ender ofte med at man ikke får svar på analyser før den innsatte er sluppet ut uten ny dom. Ofte vet vi jo ikke hva vi har funnet før analysen Kari (t.h.) og Cathrine (t.v.) under søk i fellesområder. foreligger, for eksempel ved syntetiske stoffer. Vi opplever at vi ofte kommer på etterskudd og at vi ikke får iverksatt de nødvendige tiltak ved slike funn. Dette er med på å ødelegge motivasjonen til betjentene Hun understreker samtidig at hun har I 2012 mottok Oslo politidistrikt 46 saker fra Oslo Fengsel. Mange av disse er funn av svært små mengder legemidler eller narkotika i fengselets fellesarealer, eller i og ved innsattes celler. Sakene tas imot ved Skranke 2 i Sentralarresten ved Oslo politidistrikt. De registreres deretter som anmeldelser i politiets registre (BL), og beslag sendes til Kripos for analyse. Saksbehandlingstid for slike analyser er om lag 6 til 9 måneder. Opprettelsen av anmeldelser i BL gjøres ut fra en løpende prioritering, og det kan derfor ta noe tid før enkelte saker registreres der. Men alle saker blir etter hvert registrert. Noen av de 46 sakene er ikke påtalemessig avgjort ennå, men flere er henlagt på grunn av manglende bevis fordi beslag ikke kan knyttes til en gjerningsperson, eller av prosessøkonomiske hensyn. Fordi de fleste sakene dreier seg om små mengder, kan det påpekes at en eventuell straffereaksjon i mange tilfeller ikke vil få noen praktisk betydning for domfelte som allerede soner lengre dommer. – Stemmer det at saker fra Kriminalomsorgen har blitt liggende opp mot 10 måneder uregistrert i Skranke 2? – Vi kan ikke se at dette stemmer helt. Vi hadde én konkret sak i fjor, der fragmenter av et hvitt pulver på et ark ble funnet i fengselet i februar. Politiet mottok saken fra Oslo Fengsel i juli. Denne saken ble i februar 2013 registrert som anmeldelse i BL, og er ikke påtalemessig avgjort ennå, sier kommunikasjonsrådgiver Sølvi Glendrange i Oslo politidistrikt. 10 stor forståelse for ressursproblemer i politiet og at sakene til fengselet er små i politiets målestokk. Cathrine er fortvilet over situasjonen. NESTEN INGEN FENGSELSBETJENTER I NNPF Narkotikaarbeidet i norske fengsler er i dag helt avhengig av motiverte ildsjeler som drar med seg de andre betjentene. Disse engasjerte tjenestemennene skaper tro på at det nytter og at man faktisk kan gjøre en forskjell. Dessverre kan som regel ikke fengselsbetjenter bli medlem av NNPF og nyte godt av den fagkunnskapen som ligger i det. Dette er fordi det ikke står noe om narkotikabekjempelse i deres arbeidskontrakt til tross for at det er en del av deres hverdag. Politiet ser veldig positivt på at Kriminalomsorgen arbeider for å avdekke og bekjempe narkotikabruk i fengsler. Dette er også viktig i et forebyggende perspektiv. Narkotikakontaktene og hundeførerne tar gjerne med seg Motgift og annen litteratur til pauserommet, men det er ingen tvil om at motivasjonen for narkotikaarbeid vil kunne bli høyere hvis betjentene fikk nyte av kunnskapen NNPF bringer med seg. MOTGIFT 1-2013 KRONIKK AV LARS HOLMEN «Argumentene politiprofessoren benytter seg av, minner mer om salmesang fra et forsmådd og lett hallusinerende englekor…» Foto: Erik Onsaker Stordal Er narkotikaproblemet løst? Endelig er det slutt på 40 år med bortkastet arbeid. Ifølge Politihøgskolen kan narkotikaproblemene løses raskt og effektivt ved å legalisere hasj. Etter å ha hørt en professor ved Politihøgskolens forskningsavdeling i et intervju på P4 forleden, ble jeg ikke så rent lite imponert over stillheten etterpå. At kampen mot narkotikaproblemene ikke er av ny dato, er stort sett det eneste jeg er enig med forskeren i. Argumentene politiprofessoren benyttet seg av, minner mer om salmesang fra et forsmådd og lett hallusinerende englekor, enn som et resultat av noe som måtte være seriøs forskning. Hymnen «La meg røyke min hasj i fred, amen» kunne kanskje gått som passenMOTGIFT 1-2013 de bakgrunnsmusikk i innslaget! BANEBRYTENDE FORSKNING Det var en rekke banebrytende og nyskapende argumenter vi fikk servert: - Politiets og tollvesenets narkotikaarbeid har knapt hatt noen betydning. - Vi bør gå i retning av legalisering. - Når noen tas, så kommer det nye inn…vi vet jo det…he he… Det er betimelig å stille spørsmål om kompetansen til PHS sin eneste narkotikafaglige talsmann. Dersom denne evnen til å frembringe og formidle nyttig ny kunnskap til kommende politigenerasjoner er representativ for Politihøgskolens forskningsavdeling, bør styreleder og rektor ved PHS være bekymret. I tillegg til tvangsmidler, handler en fungerende narkotikainnsats vel så mye om gode forebyggings- tiltak. Disse nevner ikke Politihøgskolens representant med et ord. Norge er det landet som har klart seg best i Europa, mer narkotikaliberale land har større problemer enn oss. Det er en restriktiv narkotikapolitikk som er en human narkotikapolitikk, den bidrar til at færre får problemer. FOREBYGGING OG TIDLIG REHABILITERING I tillegg til et godt forebyggingsarbeid som tar sikte på å skape trygge oppvekstsvilkår for den enkelte, trenger vi nå også en tydelig satsning for å hjelpe ungdom ut av cannabismisbruk. De rehabiliterende tiltakene for cannabisavhengighet er etterspurt bade hos ungdom og deres pårørende, så hvorfor ikke stimulere til tiltak som vil være en god investering for fremtiden? Kommunene kan ta dette ansvaret for eksempel gjennom å implementere et 11 KRONIKK var søkende, engasjerte og hadde en god fremtidstro, sliter etter kort tid med hukommelsen, de får dårligere språklige evner, utvikler angst, mister evnen til refleksjon, tankefleksibilitet, beslutningsevne, helhetstenkning og får redusert selvoppfattelse. Dette handler om sosial mistilpasning som ikke er forenelig med å lykkes på skolen, med venner eller i arbeidslivet. Muligheten til personlig utvikling forvitrer. Dessverre legger mange store hindringer i veien for seg selv i sosialiseringen til et voksenliv og fremtidig yrkesliv. Politihøgskolens løsning er en grov forenkling. De gjør et stort samfunnsproblem til et spørsmål om å la usolidariske navlebeskuere med sentrale postnumre, få røyke hasjen sin i fred uten å få skjenn. «Det viktigste er derfor ikke nødvendigvis å vinne kampen mot narkotika. Det viktigste er aldri å tape den.» TA ANSVAR! Jeg er klar over at Paul Larssons syn langt fra deles av alle, verken på Forskningsavdelingen eller Politihøgskolen for øvrig. Jeg er klar over at det drives fri forskning, og at vedkommende sikkert snakker for seg selv. Det er også hans fulle rett, han må få mene hva han vil, for den faglige diskusjonen er håndterlig. Det mest problematiske i denne saken er at ingen fra Politihøgskolens ledelse ser at det umiddelbart ligger et betydelig ansvar hos dem til å balansere bildet. Assisterende rektor Nina Skarpenes sitt svar på min kronikk i Aftenposten viser til fulle at de ikke har sett dette. Politihøgskolen er på samme måte som resten av Politiet en betydelig opinionspåvirker. Så lenge Politihøskolens utspill om narkotika kun målbæres av Larsson, kan den akademiske frihet ikke brukes som dekke for andre enn nettopp han. Både dagens og fremtidens politifolk reagerer, og «vanlige» folk skiller virkelig ikke på privatpersonen/den frie forskeren og Politihøgskoleprofessoren. Så lenge ingen andre ved Politihøgskolen deltar i diskusjonen, blir det professorens stemme som blir Politihøgskolens stemme. Dette er ikke noe den viktigste utdanningsinstitusjonen for Politiet kan være bekjent av. Foto: Erik Onsaker Stordal Flyttet? Meld adresseendring! 12 hasjavvenningsprogram i sin ruspolitiske handlingsplan. For å kunne komme i gang med dette hjelpearbeidet trenger vi derfor noen som kan oppdage problemene før de blir for store. Her spiller Politiet en åpenbar rolle. DET GJØR EN FORSKJELL! NNPF ønsker at flest mulig skal kunne få bruke de personlige ressursene og mulighetene de har best mulig. Vi ser at misbruk av bl.a. cannabis reduserer mulighetene betraktelig. Ungdom som Vi som jobber med rus ser at grensesetting i forhold til rusbruk hjelper. En grense som har hjulpet i mange år, er et tydelig kommunisert forbud mot narkotika. I forbindelse med det forebyggende arbeidet er den stilltiende aksepten for Larssons holdninger ødeleggende. Kampen mot narkotika er ikke en kamp som vinnes eller tapes i et eneste stort slag. Det er et vedvarende arbeid for å sikre et godt liv for kommende generasjoner. Det viktigste er derfor ikke nødvendigvis å vinne kampen mot narkotika, det viktigste er aldri å tape den! MOTGIFT 1-2013 TEKST OG FOTO: ERIK ONSAGER STORDAL KRIPOS Analyseapparatene hos Kripos går hele døgnet: 3800 saker i kø Seksjon for narkotikaanalyse på Kriminalpolitisentralen utfører ca 60.000 analyser i året. Nå får de flere ansatte. Kripos har lenge hatt et mål om å ha inntil 60 dager behandlingstid på narkotikasakene. De siste årene har antall saker til seksjonen økt med hele 30 %. Selv om Kripos gjør flere analyser en aldri før, gjør den store saksøkningen at de nå har saker fra april 2012 som fremdeles venter på å bli behandlet. 3.800 SAKER PÅ VENT – Vi er heldigvis i ferd med å ansette flere folk, så i løpet av 2013 håper vi å ta igjen dette etterslepet, sier Elisabeth Drange som er senioringeniør på Seksjon for narkotikaanalyse på Kripos. Dranger forteller at Kripos gjør ca 60.000 analyser i året – det vil si ca 5.000 analyser i måneden i snitt. Analysemaskiner går døgnet rundt og analyserer prøver av narkotika som blir sendt il Kripos fra hele politi–Norge. – Kapasiteten her er sprengt for tiden. Vi har over et halvt års behandlingstid MOTGIFT 1-2013 på enkelte saker. Vi har 3800 analysesaker på vent, sier Drange. Kripos prioriterer saker som skal opp til hovedforhandling eller fengslingsmøter. ANALYSE ELLER DESTRUKSJON Riksadvokatens rundskriv 98–180 av 30. oktober (med endringer mai 2006 og jan 2010) forteller hvor store kvantum av narkotika som kan avgjøres med forelegg og ikke.(se faktaboks) Videre sier rundskrivet at analyse av narkotikabeslag som sendes til Kripos kan unnlates i saker som avgjøres med forelegg. Drange oppfordrer distriktene til å sette seg inn i og forholde seg til foreleggsdirektivene. Er beslaget innenfor foreleggsgrensen og forholdet er erkjent, kan saken avgjøres med forelegg og beslagene skal sendes inn for destruksjon. Større saker skal analyseres, og det er en fordel for alle at det er HOVEDTREKK I NARKOTIKASTATISTIKK 2012 Antall narkotikasaker øker for fjerde året på rad. Økningen kan skyldes økt innførselpress og press, men kan også sees på som et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Kripos identifiserte 30 nye syntetiske stoffer som ikke var beslaglagt tidligere i Norge. Av syntetiske stoffer er det syntetiske canabinoider som dominerer. Av disser dominerer AM–2201. Det beslaglegges stadig oftere flere typer narkotika i samme sak. Det kan tyde på at brukerne ruser seg på flere stoffer samtidig. Cannabis utgjør ca 1/3 av det totale antallet narkotikabeslag i Norge. Hasjbeslaget er relativt stabilt i forhold til foregående år, mens beslag av cannabis og marihuana har økt betydelig. Dette kan tyde på en økende cannabisproduksjon i Norge. Rekordstort beslag av benzodiazepiner. Det er beslaglagt 60 % flere tabletter enn i fjord. Antall beslag av amfetamin/metamfetamin er litt lavere enn i fjor, men mengden er litt større. Det samme gjelder heroin. Både antall beslag og mengde har gått litt opp for kokain. GHB og GBL utgjør en liten andel av narkotikabeslagene, men antall beslag øker stadig. 13 KRIPOS Det blir veid og pakket kilovis med narkotika hver dag. Deretter blir alt brent. disse sakene både distriktene og Kripos prioriterer for analyse. SYNTETISKE STOFFER Selv om de tradisjonelle narkotikatypene dominerer markedet, dukker det stadig opp nye syntetiske stoffer. I 2012 ble det sendt inn 262 beslag av syntetiske cannabinoider til Kripos. Av disse er AM–2201 den hyppigst forekommende. Kripos identifiserte i fjor 30 nye syntetiske cannabinoider som ikke er beslaglagt i Norge. Drange presiserer at det også for syntetiske cannabinoider må vurderes om det er behov for analyser eller om saken kan avgjøres med forelegg. ØNSKER GODE RUTINER Dranger uttrykker en liten frustrasjon over at det ikke er alle i politiet som er like nøye med innsendingsrutinene når narkotika sendes inn til Kripos. Hun nevner følgende gjengangere: Kripos består av 40 sivile og ingeniører. Nå er de i ferd med å bli flere. Flytende væske: innsending av flytende væsker skal sendes inn emballert med tett kork slik at all væsken er inntakt når den kommer til Kripos. Sprøyter: Sprøyter og andre spisse gjenstander skal emballeres på en slik måte at dette ikke medfører risiko for smittefare for den som sender, transporterer, mottar eller pakker opp materialet Ett av flere stappfulle oppbevaringsrom hos Kripos. PDMT har egnet emballasje for sending 14 MOTGIFT 1-2013 KRIPOS Kripos sliter med plassmangel. Gangene blir brukt til oppbevaring av hasjplantasjer. av sprøyter, kniver elle andre skarpe gjenstander. Kripos ber om at man er kritisk til behovet for analyse av innhold i sprøyter. Analyse kan vurderes dersom det foreligger mistanke om overdosedødsfall, forgifting eller der mindreårige er innvollvert. Rett beslagnummer: Kripos opplever mye slurving med merking av beslag. Beslaget skal merkes godt, og har beslagnummeret på beslaget skal stemme overrens med beslagnummeret som står i anmodningen Analyse/ destruksjon: som nevnt opplever Kripos mange ymse vurderinger i forhold til anmodning om analyse eller destruksjon av stoffet. For øvrig oppfordrer Drange politidistriktene til å bruke KODE. Der finnes mye god informasjon om merking, emballering og forsendelse. Det hender også at saker blir avgjort av juristen før analysen blir gjennomført. I slike tilfeller ønsker Drange at det blir gitt beskjed til Kripos. – Når sakene blir avgjort og det ikke er nødvendig med analyse allikevel, vil vi ha beskjed slik at vi kan bruke ressursene riktig her inne. For å håndtere den store saksøkningen, ansetter Kripos i disse dager fire nye medarbeidere. Kripos håper at disse stillingene skal bidra til mer normale tilstander når vi ser 2014 på kalenderen. MOTGIFT 1-2013 Utdrag fra Riksadvokatens Rundskriv 98–180 fra 30. oktober 1998, med endringer juli 2006 og januar 2010: Vilkår som må foreligge for bruk av forelegg i narkotikasaker: 1. Forelegg kan kun brukes ved erverv og oppbevaring som ikke tar sikte på videre omsetning. Ved innførsel av cannabis kan forelegg brukes for innførsel av inntil 3,9 gram(2,6 gram marihuana og 1,3 gram hasjisj) til eget bruk. (Hvorvidt det skal reageres med forelegg må avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak basert på alminnelige straffutmålingsbetraktninger, herunder vil gjentakelse være et moment.) 2. Mengden av narkotisk stoff må ikke overstige (oppregningen av stoffer er ikke uttømmende): a) 0,5 gram heroin, amfetamin eller kokain b) 10–15 gram hasjisj og marihuana c) 10–15 kilo khat d) 5 tablett(er) ecstasy e) 50 tabletter av de vanlige B–preparater (f.eks. Rohypnol, Valium 5 mg, Stezolid o.l.) f) 20 tabletter Temgesic 0,2 mg og 1 tablett Dolcontin 100 mg. Det understrekes at analyse av narkotikabeslag kan unnlates i saker som søkes avgjort ved utferdigelse av forelegg, jf. riksadvokatens rundskriv av 20. januar 1989 (Del II nr. 1/1989). Beslag skal likevel sendes Kriminalpolitisentralen for registrering og destruksjon. Særskilt skjema utarbeidet av Kripos skal benyttes ved innsendelsen. Dersom forelegget ikke blir vedtatt, skal analyse foretas før saken sendes retten i medhold av straffeprosessloven § 268. 15 LETTELSE Enda go Den klamme følelsen kommer raskt tilbake. Like raskt som han erkjenner at denne politimannen vil noe. Det gir en uventet følelse av lettelse. Dråpen starter midt på ryggen. Den renner sakte, men han kjenner at det ikke er lenge til den får følge av flere. Det kjennes etter hvert ut som en liten bekk av svette. Ikke treningstypen, men den typen som kommer på grunn av akutt nervøsitet. Hva faen er oddsen for å bli stoppa egentlig? Hvor mange ganger har han kjørt strekningen uten å se en eneste politibil? Dråpen startet å bygge seg opp med en gang han så blålysene. Klam umiddelbart. Snuten spør om de vanlige tingene, men tankene hans er kun på pakka. Alt var i boks. Stemningen hadde vært jævlig god. Bikkjer kan lukte om du redd. Er det noe politifolk også kan tro? Fram til nå har blåskjorta kun snakket om kjøringen hans. Historien om øvelseskjøring er tynn. Like tynn som håpet. Innerst inne har han gitt opp. Oddsen er lav for å bli stoppa, men enda lavere for å slippe videre. Fire med narkotikaforhold på rullebladet på vei fra hovedstaden midt på natta. Svettedråpene hjelper ikke, men det er umulig å slutte. Faen, det er et helt fossefall innafor jakka. Han blir brått revet vekk fra tankene og tilbake til virkeligheten. Politimannen sier han må bytte plass med en av de andre siden han ikke har førerkort. Er det mulig? Han har slettes ikke lyst til å gå ut av bilen. Svimmel og ustø. Livredd for at snuten skal se det. God tur videre er de siste ordene han hører før den hysteriske latteren bryter løs. De ser på hverandre. Han har 16 en underlig følelse av både skjelving og lettelse i kroppen. Enda godt at det fins slike politifolk! De som ikke er altfor nysgjerrige. De som ikke absolutt må leite gjennom bilen hver gang. Fy faen for en god stemning i bilen! Idet de kjører inn på bensinstasjonen snakker alle om flaksen. Eller de skriker om det siden musikken strømmer ut av anlegget. Bassen kjennes i ryggen, der svetten er byttet ut med frysninger. Av den gode typen. Bilen stanser. Det blir helt stille når nøkkelen vris rundt. Stille, fredfullt og mørkt. Han åpner bildøra og ser det umiskjennelige rutemønsteret. Det blir plutselig veldig lyst. Bekken på ryggen er umiddelbart tilbake. Lommelykta lyser opp det nervøse ansiktet hans. Tankene går atter en gang til sannsynlighetsberegning. Han har aldri tenkt så mye på odds før, men hva er den for to ganger på tre minutter. Det kjennes nytteløst. Samme forsøk på en tynn historie, men dessverre ikke samme politimann. Denne er nysgjerrig. Denne vil noe. Han har vært borti dem før. De som alltid finner det. Blåskjorta er ivrig og leiter fram pakka før kulda har satt seg i kroppen. Hektoen med makka er i feil hender. På vei inn til stasjonen vandrer tankene. Han føler på en måte en lettelse. Ikke for at han har gitt seg på den syltynne historien. Heller ikke fordi han har blitt tatt og har et ønske om å starte et nytt og bedre liv. Men fordi det finnes politifolk som har lyst til å utrette noe. Hva ville landet vært uten? Hva ville skjedd i kongeriket om alle var som den første? Erkjennelsen kjennes rar og ukjent. Men det siger inn over han samtidig som portene til arresten går opp. Det er enda godt at noen virkelig vil noe … MOTGIFT 1-2013 TEKST OG FOTO: LARS KOSTVEIT odt… MOTGIFT 1-2013 17 VEITRAFIKKLOVEN Noen får det til Når noen bestemmer seg for at nok er nok endres ofte ting seg til det bedre. Politiet i Nordmøre og Romsdal bestemte seg. Og bedre har det blitt. Den pågrepne erkjenner at narkotikaen var hans og kanskje han til og med navngir leverandøren. Jubelen står i taket på etterforskningsavdelingen og siktede får spasere ut døren. Men ofte stopper spaserturen der fordi vedkommende setter seg bak rattet på en bil. Rusa og livsfarlig kjører han forbi skolen hvor barna til etterforskeren akkurat er ferdig på SFO. I egne øyne har han all rett til å kjøre bil siden ingen brydde seg om å ta fra han førerkortet. Vi jobber knallhardt for å ta han for besittelse eller oppbevaring av narkotika, men glemmer at vi møter han på veien dagen etterpå. MÅ HA FOKUS FLERE STEDER På verdensbasis er det omtrent 1 200 000 som dør i trafikkulykker hvert år. Det vil si nesten 3000 hver dag. 24 av disse ble drept i Møre og Romsdal i 2008. En bitteliten andel, men stor nok til at politiet ville forsøke å gjøre noe med det. Sammen med Fylkeslegen og Statens vegvesen børsta de støv av Vegtrafikkloven § 34. – Vi ville tenke nytt og gjøre noe annerledes, sier politioverbetjent Kjellbørn Riise Johansen, fagansvarlig for trafikk ved Molde politistasjon. Som presiserer at politiet har vært altfor fokusert på narkotikaen og glemt at de som er farlige i trafikken må fjernes derfra. I tillegg er det greit å ta med seg at en dødsulykke i trafikken i Norge koster samfunnet 30 millioner kroner. VEGTRAFIKKLOVEN §34: Reglene som er gitt i Vegtrafikkloven §34, samt i Politidirektoratets (POD) rundskriv fra 2007, er klare. Dersom en person er ilagt straffereaksjon for to til tre tilfeller av narkotikabruk i løpet av siste året, er det grunn for politiet til å vurdere edrueligheten. Vedkommende trenger altså ikke ha blitt stoppet kjørende noen av disse gangene. For at en forvaltningssak på tilbakekall av førerrett kan startes må politiet sannsynliggjøre ”jevnlig bruk” av narkotika. Det er altså selve rusbruken som begrunner tilbakekallet og ikke om du har kjørt i påvirket tilstand. Hvis en person i avhør, eller ”ute i felten”, erkjenner at han eller hun bruker narkotika jevnlig er dette nok til å starte sak. 18 «SNILLE» LEGER OG POLITI Fire av ti førere som dør i trafikken er ruspåvirket idet det skjer. Mange av dem har fått medikamenter av fastlegen sin eller på legevakten. En fastlege som vet om rusmisbruk, men har gjort lite med førerkortet til vedkommende. – «Snille» leger og politifolk er skyld i at mange har dødd i trafikken, mener Johansen, som er glad for at de tok et oppgjør med seg selv og at de fikk til et samarbeid med Fylkeslegen i distriktet. Den erfarne politimannen mener at alle –”snille” leger og politifolk er skyld i at mange har dødd i trafikken... som politiet er borti som er misbrukere er diskvalifisert til å ha førerkort. I mange av tilfellene er det avhør som brukes om underlag for en bekymringsmelding til Forvaltningsavdelingen. I fjor var det totalt 1560 personer som mistet førerkortet i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. 579 av disse mistet førerretten på grunn av fart, promille eller straffbar handling, mens hele 981 ble fotgjengere med bakgrunn i reglene i vegtrafikkloven §34. OMFATTENDE KURSING De fleste som av de som mistet førerkortet i fjor var på bakgrunn av ”helsesporet” i lovgivningen. – Vi har gjennomført omfattende kursing av leger i distriktet, noe som er med på å forhindre «snille» helsevurderinger, forteller assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal, Cato Innerdal. Bruken av Aog B-preparater er på vei ned i fylket med bakgrunn i at flere vil beholde førerkortet sitt. Men noen av legene trenger mer enn kursing og det har vært flere tilsynssaker mot de som som ikke har fulgt regelverket. En historie fra virkeligheten kan gi et bilde av den endringen de har fått til blant legene: ”En herremann som var innlagt på sykehus, med en sterk sinnslidelse og under tung medisinering, sa at det var problemfritt å kjøre bil. Han tok alltid innersving og vår herre sørget for fri bane.” – I etterkant av kursingen som er gjennomført har han nå mistet førerkortet, sier en lettet Innerdal. PILOTPROSJEKT Distriktet er også i ferd med å gjennomføre et pilotprosjekt med en ”vurderingsprøve” for å avdekke om enkelte skal ha førerkort. I løpet av 2012 ble det gjennomført rundt 200 slike kjørevurderinger på ulike kjøreskoler på bakgrunn av bekymring for om å ferdighetene er gode nok. Omtrent halvparten mistet førerkortet fordi kjøreadferden viste seg å være for dårlig. Med andre ord er mange fjernet fra trafikkbildet som kunne utgjort en stor risiko for deg og meg. SOLSKINNSHISTORIER Johansen kan fortelle om mange solskinnshistorier med at lysten til å få førerkort viser seg å være en svært god motivasjonsfaktor for å ikke debutere med illegale rusmidler. De som allerede har startet på en misbrukerkarriere bruker det som motivasjon for å avruse seg og flere forteller at de har fått et nytt liv. – Det viser seg at førerkort er veldig viktig for folk. En håndverker som skadet seg, ble pasient og deretter alkoholiker. Han ble i tillegg uføretrygdet og mistet både familie, gård og grunn på grunn av misbruket. Men det var først da politiet tok førerkortet hans at han innså at han hadde et problem. Han bestemte seg for å bli edru og har nå fått tilbake førerkortet, forteller politioverbetjenten. POSITIVE EFFEKTER For de som allikevel kjører bil etter at førerkortet er inndratt, har politiet et annet ris bak speilet. Etter tre lovbrudd tar de registreringsskiltene i beslag i ett år. Vedkommende kan da heller ikke få prøveskilt på bilen. Hvis dette ikke hjelper og vedkommende fortsetter tar de beslag i bilen. Johansen og Innerdal oppsummerer med at arbeidet har vist seg å ha mange positive effekter. Legene tar større ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet, samt at det har blitt en god indrejustis i legekollegiet. Ungdom avstår fra å bruke narkotika for å få ta eller beholde førerkortet. Det er mange som bruker det som motivasjon for å avruse seg og medikaMOTGIFT 1-2013 TEKST OG FOTO: LARS KOSTVEIT mentbruken er på veg ned blant de som ønsker å beholde førerretten. Og kanskje det aller viktigste; det fører til Måned Fart Promille at vi og barna våre kan ferdes tryggere på veiene. Det er ikke en menneskerett å ha førerkort! Straffbar Sykdom Andre grunner Sum handling §34 1.ledd (rus) §34 5.ledd Pr. mnd. Januar 13 12 9 3 68 105 Februar 17 17 4 57 10 105 Mars 27 20 8 115 6 176 April 28 26 11 57 3 125 Mai 22 16 6 65 6 115 Juni 26 21 4 89 3 143 Juli 19 21 14 49 2 105 August 28 21 6 91 13 159 September 17 22 5 48 8 100 Oktober 21 16 7 53 11 108 November 12 18 14 142 9 195 Desember 2 29 12 42 2 87 Sum totalt 236 241 102 903 78 1560 MOTGIFT 1-2013 POSITIVE EFFEKTER: 19 HOUSE One Last Tour: Vinterens House-h Køene var lange da dørene på Telenor Arena åpnet en kald lørdagskveld, nærmere bestemt 22. desember 2012. På kort tid ble Telenor Arena på Fornebu fylt med over 20 000 feststemte houseetusiaster, klare for å ta imot den svenske DJ-trioen Swedish House Mafia(SHM). Politiet i Asker og Bærum hadde på sin side forberedt seg godt på kveldens og nattens utfordringer, og det med god grunn. Konserten var en del av SHM sin siste verdensturne «One Last Tour», etter at trioen tidligere på året annonserte at de legger opp som trio og vil satse fremover hver for seg. Gruppen skapte store avisoverskrifter da de holdt konsert for et fullsatt publikum i Phoenix Park i Dublin i starten av juli 2012. Musikalsk leverte trioen bra, men det samme kan ikke sies om deler av publikum. Konserten endte med blant annet ni knivstikkinger, to dødsfall og mengde narkotikaforbrytelser. Etter at det i høst ble klart at gruppen skulle holde sin avskjedskonsert på Telenor Arena, ble over 50 politibetjenter kalt inn på overtid for å sørge for at konserten kunne gjennomføres på en trygg og sikker måte. I motsetning til tidligere tilsvarende arrangementer, som Sensation og Extrema som ble avholdt tidligere i 2011 og 2012, var ikke fokuset til politiet i like stor grad rettet mot narkotikaovertredelser. Innsatsleder for arrangementet, politioverbetjent. Tomm Berger ved Bærum politistasjon var allikevel klar da han holdt sin parole for mannskapene: – Vi aksepterer ikke narkotikaovertredelser på eller ved arrangementet. Sammen med politiet, var det leid inn et større antall vektere fra Pro Sec og G4S som skulle sørge for sikkerheten ved og under arrangementet. Fra kommandorommet kunne innsatsleder Berger og lederne for de respektive vekterfirmaene ha oversikt over publikum og rask sette inn tiltak ved behov. OMSETTING OG BRUK I ly av mørke, utstyrt med et fotoka- 20 mera og et blikk for kjøp og salg av narkotika, tok det ikke lang tid før den første overtredelsen var dokumentert. Selv om mange fremstod som påvriket av narkotika, var det allikevel få som ble anmeldt og måtte overnatte i arresten. Erfarene politibetjenter som jobbet på stedet var klare i sin tale: – Hadde man hatt ressurser kunne man gå å plukke personer over hele området. Etter at en av vaskehjelpene tok kontakt med politiet for å overlevere en liten pakke med hvitt pulver funnet på en av doene, tok jeg selv turen innom toalettene. Besøket kunne utvilsomt bekrefte uttalelsen til politibetjenetene på stedet. De sorte dorullholderne bar tydelig preg av å ha vært brukt som sniffeplate. KAOS OG AMPER STEMNING I GARDEROBENE Da konserten nærmet seg slutten brøt det ut fullstendig kaos i garderoben i VIP-avdelingen. Det hele hadde startet MOTGIFT 1-2013 TEKST OG FOTO: TRULS BRUNBORG høydepunkt MEDLEMSFORDEL Velg en strømavtale med prisgaranti Forvirret over strømmarkedet? Du er ikke alene. Derfor tilbyr vi nå alle våre medlemmer spesialavtalen Topp 5 Garanti fra Fjordkraft. – Strøm er strøm. Men det finnes ulike typer strømavtaler. Når du velger avtale, velger du i hvilken grad du vil merke svingningene i strømprisen. Strømleverandørene har gjerne ulike priser og navn på avtalene, men strømavtaler kan i all hovedsak deles i tre typer: Spotpris, fastpris og flytende strømavtaler, forteller salgssjef i Fjordkraft, Lars Petter Lovik. - Spotpris, også kalt innkjøpspris, betyr at du betaler det samme som strømleverandøren kjøper strømmen for på den nordiske strømbørsen, pluss et fast månedsbeløp. Når prisene på strømbørsen stiger eller faller, stiger og faller din strømpris like raskt. Med en fastprisavtale binder du strømprisen, slik at du vet nøyaktig hvor høy strømprisen blir i hele bindingstiden. Fastpris kan være en fordel hvis du trenger full forutsigbarhet i privatøkonomien, men er ofte dyrt i lengden, sier Lovik. med at flere utålmodige personer hadde tatt seg inn i garderoben for å hente sine jakker. Dette førte til at garderoben straks ble fylt til randen av irriterte og til dels ampre publikummere. I en liten periode var det tilnærmet fritt frem for folk å ta de eller den jakken de måtte ønske. 98-meldingen gikk over sambandet og etter kort tid hadde politiet fått kontroll over garderoben og tømt denne for folk. Det var en oppgitt folkemasse som på nytt måtte stille seg i kø for å få hentet sine eiendeler. De av jakkene som fremdeles hang på plassene sine og var merket med nummerlapp, ble holdt opp og nummer ble ropt opp. For de øvrige jakkene valgte man å slippe inn små puljer hvor samtlige fikk hjelp til å finne sine eiendeler. I etterkant ble politiet ble kontaktet av mange som hadde mistet sine klær og eiendeler. Mange var oppgitte og frustrerte, og muligens i mangel av å vite bedre ble frustrasjonen gitt i klar tale til politiet på stede. MOTGIFT 1-2013 UTFORDRINGER MED LOGISTIKKEN Selv om konserten i seg selv ble gjennomført uten de store utfordringene, forårsaket en trafikkulykke ikke langt unna store køer på E18. Dette gjorde at de mange bussene som var satt opp for å kjøre skytteltrafikk mellom Fornebu og Oslo, ble godt forsinket og selv to timer etter at konserten var ferdig, var køene lang for de mange som var avhengige av å benytte seg av tilbudet. ublikummere som hadde mistet sine klær var noe man tydelig kunne se i de lange buss- og taxikøene som samlet seg på utsiden av arenaen. I flere minusgrader stod folk kun ikledd korte kjoler og t-skjorter. Selv politipostene i Oslo sentrum hadde reagert på de mange lettkledde personene som kom ut av skyttelbussene og skulle fortsette festen ut over natten. Det spørs om ikke mange fikk en høytid preget av sår hals, rennende nese og tette bihuler. Flytende strømavtaler følger også markedet, men ikke like raskt som spotpris. I perioder hvor strømprisen stiger raskt og bratt, stiger derfor prisen på en flytende strømavtale saktere enn en spotprisavtale. I samarbeid med Fjordkraft, kan NNPF nå tilby deg som er medlem eller ansatt i NNPF strømavtalen Topp 5 Garanti. – Fjordkraft Topp 5 Garanti er en flytende strømavtale som garanterer deg en av de fem billigste flytende strømavtalene, målt mot en referanseliste over de 20 største leverandørene i Norge, sier Lovik. Bestill spesialavtalen Topp 5 Garanti: Garanterer deg en av Norges fem billigste strømavtaler av typen standard variabel («flytende»), målt mot en referanseliste over Norges 20 største leverandører. Passer for deg som ønsker lav strømpris, men samtidig større grad av forutsigbarhet enn det en spotprisavtale kan gi. Gir deg fordelen av prissvingningene i strømmarkedet, samtidig som den beskytter deg i perioder med høye priser. Du betaler for strømmen du bruker + et fastbeløp på kun 39,- i måneden. Bestill Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/nnpf eller ring Fjordkraft på 06100. 21 SKOLE AV ØYVIND BURAAS Utvist fra skolen etter rusbruk Rektor utviste eleven med bakgrunn i narkotikabruk og tyverier. Skolen fryktet spredningsfare til andre elever og ønsker å framstå med tydelige holdninger. Saken ble stadfestet i Fylkesrådet i Hedmark og eleven mistet skoleplassen sin. For andre året på rad samarbeider russen, skolen, helsesøster, politiet og Lions om Bry Deg Russ. Russen har valgt å ta en aktivt og tydelig standpunkt mot narkotika og profilerer seg positivt i lokalsamfunnet gjennom bruk av Bry Deg. Ringsaker Videregående skole har seks ulike utdanningsprogram med både teoretiske og praktiske fag. Skolen har 800 elever og er en viktig samlingsplass for ungdom i kommunen. Skolen tar del i SLT-samarbeidet i Ringsaker og har fast plass i koordineringsgruppa for SLT. I tillegg har skolen sitt oppvekstteam, et månedlig møte hvor skolens ledelse møter representanter fra barnevern, ungdomskontakt, NAV, PPT, helse og politiet. I disse møtene utveksles status i ungdomsmiljøet, felles utfordringer og konkrete elevsaker relatert til forebygging av rus og kriminalitet. Etatene som møtes har noe ulikt regelverk hva gjelder taushetsplikt, men dette løses gjennom bruk av samtykke eller unntaksbestemmelser i loven. Skolen har fokus på forebyggende rusarbeid og har i flere år hatt et tett samarbeid med blant annet politiet. Skolen setter hvert år forebygging av rus og kriminalitet på dagsorden gjennom ulike foredrag og besøk fra eksterne aktører. Skoleledelsen ønsker å framstå som tydelige voksenpersoner med fokus på at ungdommen må ta egne valg, og at ulike valg får ulike konsekvenser. KOMPETANSEHEVNING Ansatte på skolen deltar jevnlig i ulike fora for kompetanseheving for å følge utviklingen. Lærere og andre ansatte har deltatt på Bry Deg foredrag og ”hasjavvenningskurs”. Skolen planlegger også å delta i opplæringsprogrammet ”Det er mitt valg” i regi av Lions. Lions støtter prosjektet Bry Deg økonomisk, slik at russen får T-skjorter med budskapet på. I tillegg arrangeres flere møtepunkter for russen med valg, konsekvenser og holdninger som tema. Målet er å styrke kunnskapen om narkotika og bidra til at russen får en fin feiring innenfor gitte rammer. Skolen har et stort ansvar for å ivareta en så stor elevmasse i tillegg til over 22 hundre ansatte. Rusmisbruk blant elever kan true både trivselen og sikkerheten på skolen. I de praktiske fagretningene håndterer elevene i tillegg utstyr og maskiner som har et stort skadepotensiale. Skolen er tydelige på at praktisk bruk av utstyr og utplassering i bedrifter krever rusfrihet. UTVIST På høsten i inneværende skoleår fikk skoleledelsen presentert en sak som omhandlet en elev som var pågrepet av politiet for diverse lovbrudd, blant annet tyverier, kjøring uten gyldig førerkort og narkotikabruk. Eleven hadde studieplass ved en linje for praktiske fag. I lys av skolens tydelighet og kunnskaper om rus, besluttet rektor at eleven ble utvist i fem dager. Eleven ble videre innkalt til et møte med rektor hvor han fikk presentert et tilbud om oppfølging dersom han fortsatt skulle beholde studieplassen sin. Skolen inngikk et samarbeid med helsesøster om at han skulle avgi frivillige urinprøver i en periode for å vise at han var rusfri. I perioden frem til at prøvene var rene, ville han ikke få tilgang til å delta i den praktiske delen av undervisningen. Eleven avga rene prøver i en kort periode, før han igjen innrømmet nye tilfeller av narkotikabruk. Skolen var tydelig på at dette var uforenlig med en studieplass hos dem, med tanke på sikkerheten til både eleven selv og sikkerheten til andre elever og ansatte. Skolen mente også at denne elevens befatning med narkotika kunne medføre spredningsfare til andre sårbare elever. Rektor utviste eleven for nye fem dager før hun skrev en sak til Fylkesrådet med anmodning om å utvise eleven for resten av skoleåret med bakgrunn i argumentene over. En slik sak har aldri tidligere Fylkesrådet i Hedmark hatt til behandling, men saken gikk igjennom uten ytterligere spørsmål. Vedtak om utvisning ble fattet med hjemmel i opplæringsloven og Fylkeskommunens skolereglement. MOTGIFT 1-2013 TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND GUTS Respektfylt møte med rusavhengige – Det er mange fine historier. Eksemplene er mange, men en historie varmer ekstra. En jente bodde her hos oss en periode før hun skulle i behandling. Her fikk hun den ekstra motivasjonen hun trengte, og etter behandling var hun helt rusfri. Det forteller mannen bak Guts, Johnny Årnes. Guts ble startet i 2005 og har siden den gang utvidet flere ganger, og innebefatter nå tre tilbud til rusavhengige; Drammen, Mjøndalen og Finnerud Gård i Modum. De ble nasjonalt kjent da de fikk besøk av «den hemmelige millionæren» som ble sendt på TVNorge i oktober i fjor. Han valgte å gi stiftelsen 250.000 kroner til deres arbeid. – Vårt hovedmål er å gi rusavhengige omsorg i den situasjonen de er i, forklaMOTGIFT 1-2013 rer han som startet det hele på Guts i Drammen; Johnny Årnes. Guts er ikke noe behandling, men måten de møter og tar seg av sine brukere gir nok bedre behandling enn mange av alternativene. Her tar de først og fremst i mot personer som enten er på vei til behandling, eller som er ferdig med behandling, men som ikke har noe sted å bo. Istedenfor at de havner på gaten kan de bo hos Guts i en periode og få bo–trening og komme seg på bena igjen. Målet er at de ikke skal havne tilbake i det miljøet de var i tidligere. Guts tar også imot brukere som kommunen har «gitt opp». Det er kommunen til vedkommende som betaler for oppholdet, og Guts favner ikke bare om Drammen. De tar imot brukere fra hele landet, selv om de først og fremst mottar brukere fra det sentrale Østlandet. – I dag har vi brukere fra mange steder i landet. Vi har hatt personer fra Tromsø, og idag har vi flere brukere som ikke kommer fra Buskerud. Men vi mangler anerkjennelse for den gode jobben vi mener vi gjør, derfor er det kommunene som kjenner til oss fra før som gjentar å bruke oss, forklarer Johnny.Guts har 32 årsverk, i tillegg til studenter, personer på tiltak og frivillige. De ansatte har variert bakgrunn og er sosionomer, sykepleiere, barnevernspedagoger og vernepleiere. I tilegg er noen av de ansatte tidligere rusmisbrukere, men for mange, mange år siden. Guts ble startet ved hjelp av Filadelfia i 2005, og de har et kristent verdisyn. De opplever at mange av de som kommer til dem er sårbare og søkende. Guts misjonerer ikke, men forsøker å ha med seg de kristne verdiene i hverdagen. – Vi gjennomfører ikke terapeutiske samtaler med brukerne som ville vært gjort i en behandlingsinstitusjon. Men 23 GUTS – Møt rusavhengige med respekt. Skill person og handling! vært der lenge sprer til de nye hvordan de ønsker at det skal være rundt seg. IKKE NOE FRISTED Guts har samarbeid med ruskonsulentene, helsevesenet og politiet. – Finner vi stoff, eller får mistanke om at det omsettes stoff blir politiet varslet. De har også klart å fjerne tyster– begrepet fra mange av de som bor der, slik at brukerne selv kan si ifra om at det foregår ting på huset som ikke er heldig. Og alle som er der må underlegge seg urinprøver når som helst. De ansatte har god trening med å se om en person har brukt stoff. Der forekommer, og da som regel i forbindelse med permisjoner. Hvis en bruker møter opp og åpenbart har brukt stoff på permisjonen sin får vedkommende restriksjoner på oppholdet sitt. Det resulterer i mindre sosial omgang med de andre, og at han eller hun blir fulgt av ansatt når man forlater stedet i daglige gjøremål. Guts har i dag totalt 49 plasser i tillegg til 9 plasser på Berggården i Mjøndalen som er et mer lavterskeltilbud. De tar hjertelig imot nye personer, og ser at det nytter. – Det er mange fine historier. Eksemplene er mange, men en historie varmer ekstra. En jente bodde her hos oss en periode før hun skulle i behandling. Her fikk hun den ekstra motivasjonen hun trengte, og etter behandling var hun helt rusfri. Jeg har i dag et bilde av henne og babyen hennes stående på kontoret, sier Johnny. kontakten de får med brukerne åpner for tillit og den gode samtalen. De ansatte gir av seg selv, og på den måten kommer de kanskje nærmere inn på den de snakker med enn i andre situasjoner. De har opplevd å ha brukere hos seg som har vært inn og ut av behandling hele livet, og som 50 åringer klarer å fortelle om overgrep utsatt mot dem da de var unge, som er med på å forklare et liv med rus. Gjennomsnittslengen på opphold hos Guts er ca fire måneder. Noen drar tidligere, andre blir betydelig lenger, og idag har de en bruker som har bodd hos 24 dem i tre år. Og det er ikke noe fristed. De er opptatt av å ha faste grenser, og er opptatt av å ikke hjelpe så mye at folk blir hjelpeløse. Alle må opp til frokost klokken 0900, og deretter er det møte klokken 1000. På møte går man gjennom planen for dagen og resten av uken. De som er der må stå for kjøkkentjeneste og renhold, samt vanlig forefallende arbeid. – Det er ikke fordi det skal være så rent og pent på Guts, men fordi brukerne skal bli vant med gjøremålene slik at de gjør det til noe eget. På den måten styrer ting seg selv, ved at de som har De beste historiene kommer når vi får fulgt brukeren fra A til Å. Når de bor her en periode, får seg bolig, jobb og er klare og rustet for ettervern. De verste historiene er når brukere reiser fra Guts i affekt. Når de er på god vei, men ikke orker å stå i det tunge, og reiser. Da glipper de ut av hendene på en. I tillegg er det ille med de som søker § 12 soning hos oss, en får nei. – Det er ikke alltid fengsel er beste utvei for disse. De ansatte på Guts har lite å utsette på politiet, og ser at ting har endret seg de siste tretti årene. – Møt rusavhengige med respekt. Skill person og handling! er Johnnys siste oppfordring. MOTGIFT 1-2013 GUTS På god vei til et nytt liv uten rus Andreas er 25 år, og har ruset seg på amfetamin siden han var 18 år. I dag har han vært rusfri i ett år, og har mye å takke Guts for. De møter mennesker med respekt. De har tid til deg når du ønsker det. Sånn er det ikke alle steder. Andreas har ikke opplevd noe som skiller han fra andre, og som automatisk kan forklare at han begynte å ruse seg. Han og en venn begynte å henge med noen som det etter hvert viste seg at drev med rus. Og på den måten begynte han og. Det gikk kun i hasj, men mye. Han kunne røyke 10 gram om dagen i perioder, og han gjorde det for å sove godt om natten. Det tok ikke lang tid før han da forsøkte amfetamin, og da var helvete i gang. Alt handlet om rus. Alle personene rundt han brukte rusmidler, og alle pengene gikk til rus. Det var et tidspress hele tiden forklarer Andreas, som brukte et par gram om dagen på det verste. Og for å lande etter noen dager brukte han hasj. - Jeg var alltid blakk. Med en gang jeg hadde penger kjøpte jeg stoff. Jeg stjal mat og øl i butikkene. Når jeg var tom for penger kritet jeg. Etter hvert ble bøtene så mange at han måtte inn å sone 29 dager. Det var en ferie. Det var deilig å være uten rus. Det sådde et frø med tanke på et liv uten rus. Men motivasjonen må være der. Selv om det var deilig å være rusfri i fengsel røyket jeg hasj samme dagen som jeg slapp ut. I fjor var Andreas på en kafé drevet av hjemkommunen hans. Ruskonsulenten kom bort til han og spurte om han ikke kunne tenke seg avrusning. - Dra til helvete!, svarte Andreas. Noe tid senere kom han i snakk med ruskonsulenten igjen som fortalte om Guts og at det var et bra sted å være, men Andreas ønsket fortsatt ikke. Likevel ble han overtalt til å bli med å se MOTGIFT 1-2013 illustrasjonsfoto på stedet da ruskonsulenten uansett skulle dit og hente noe for en annen som hadde vært der. Uken etterpå var Andreas klar og fikk heldigvis plass raskt. Hadde det ikke gått fort hadde jeg vært i rusmiljøet fortsatt. Motivasjonen kunne endret seg dagen etter… Andreas sitt syn på politiet har endret seg drastisk fra da han ruset seg til nå. Fra å hate politiet og ønske at de kunne dø, ser han nå at politiet gjør en god og viktig jobb. Så lenge tanken er å hjelpe personer ut av det er det bare å kjøre på. Hadde jeg regjert i dette landet hadde alt vært mye strengere. Det er altfor mye stoff, og altfor mange som bruker Andreas har bestemt seg for å flytte fra Hedmark hvor han kommer fra, til Drammen. På den måten kan han starte på nytt, og risikerer ikke å havne inn i det gamle miljøet igjen. Sånn burde alle i situasjonen tenke. Grunnen til at man sprekker er tilgangen på stoff. Blir du tilbudt av en du kjenner er det vanskelig å si nei. 25 PSYKISK HELSE Den stille epidem Visste du at cannabis var lovlig i Norge i gamle dager? At det ble solgt som middel mot søvnløshet, astma og diverse smerter fra apoteket? Mye har forandret seg siden den gang, og da forbudet mot cannabis kom i USA med president Richard Nixon i spissen, fulgte Norge snarlig etter. Forbudet vårt har hjørnesten i FNs Single Convention of Narcotic Drugs, som også følges av de fleste land den dag i dag. Helt siden den tid har det versert teorier om sammenhengen mellom cannabisbruk og mentale lidelser som schizofreni og depresjon. Er det noe hold i dem? Og isåfall, vet egentlig myndighetene, politiet og brukerne selv noe håndfast om dette? Mange hypoteser har blitt servert. Kan man egentlig bli psykotisk av cannabis alene? Er cannabisrøykere disponert for psykoser av helt andre grunner? Er bruk av cannabis mer utbredt blandt personer som er disponert for psykiske sykdommer? Har de som faller utenfor samfunnet og sliter med å følge lover og regler, en større risiko for både rusmisbruk og psykoser? OPPSIKTSVEKKENDE FUNN Flere undersøkelser viser i hvert fall en helt klar sammenheng mellom cannabisbruk og psykisk helse, men det er fremdeles uklart hvilken vei årsakssammenhengen går. FORSKNINGSRESULTATER Forskningen på feltet har allikevel ført fram til noen oppsiktsvekkende funn: En undersøkelse på slutten av 80-tallet blant 45 000 rekrutter i Sverige viste at de som hadde røykt cannabis mer enn 50 ganger, var 6 ganger mer utsatt for å bli diagnostisert med schizofreni enn de som aldri hadde rørt cannabis. Fakta kom fram da de samme rekruttene ble testet igjen 15 år senere. PSYKOSE En psykose er når mennesker sliter med å realitetsorientere det virkelige fra det som ikke er virkelig, gjennom egne opplevelser og tanker. Man kan høre eller se ting som andre ikke ser og hører, noen kan kontrollere tankene deres eller ønske dem vondt. Dette kan oppfattes som virkelige opplevelser, om de får utvikle seg. Schizofreni er den mest vanlige og mest kjente psykoselidelsen i Norge, den rammer ca 1% av befolkningen. Psykoser behandles best om den oppdages på et tidlig tidspunkt. 26 MOTGIFT 1-2013 TEKST OG FOTO: KJETIL VILKENSEN mien I 1991 gjorde et forskerteam følgende funn: ca 10% av alle som har brukt cannabis mer enn en gang vil oppleve enten delir (redusert bevissthetsnivå, psykomotoriske forstyrrelser) eller psykose. Ved universitet i Bergen kom forskere fram til at 45% av en gruppe schizofrene pasienter, tidligere hadde brukt cannabis. Dette er tall som tilsvarer gjennomsnittet også internasjonalt. Mennesker med psykoser bruker gjerne mer illegale rusmidler enn normalpopulasjonen, og de fleste prøver cannabis før de utvikler en psykose, ikke omvendt, slik mange gjerne tror. BARN OG UNGDOM Hva med de unge? Har alder noe å si i forhold til faren for psykose? Svaret er ja! Hjernen vår er i stadig utvikling i tenårene, den skal vokse og gro som resten av kroppen. Faktisk så avslutter den sin utvikling først etter tjueårene. Det er derfor ekstra farlig med en tidlig debut på cannabis hos yngre. Hjernen kan utvikle feilkoblinger som er uopprettelige, noe som i seg selv er uhyre skremmende. Barn ned i 10-11 års alderen tredobler risikoen for psykoser! Kort oppsummert kan man si at jo yngre brukeren er, jo oftere de bruker og jo mer THC det er i stoffet, dess farligere er det med tanke på utvikling av psykoser og avhengighet. KJEMITIMEN Hva er det da egentlig med cannabis som setter brukerne i fare for å utvikle psykoser? Spørsmålet er komplekst. Men en større faktor er virkestoffet THC (delta-9-tetrahydrocannabinol). I cannabisplanten sørger THC for mesteparten av selve rusen som narrer hjernen som til å pumpe ut dopamin. Dette gir blant annet en følelse av velbehag og eufori. Men alene har THC en psykoaktiv påvirkning, som kan trigge hallusinasjoner, angst og paranoia, og i verste fall psykoser. En annen bestanddel i cannabis, CBD (cannabidiol), kan virke dempende på de psykoaktive effektene av THC, og i så måte holde den i sjakk til rusen har gått ut av systemet. Med dagens fruktfat av ulike cannabisvarianter, både forskjeller, i plantene generelt, og også syntetiske varianter av cannabis, er det så og si umulig å være sikker på ratio-forholdet mellom THC og CBD. Får du i deg et produkt med mye THC og lite CBD, er risikoen større for å gå inn i en psykose, kontra en variant hvor de to er mer i likevekt. Syntetiske cannabinoider kjøpes lett over internett, og beslagene i Norge øker. På grunn av dens potenthet er MOTGIFT 1-2013 det veldig lett å overdose på de små mengdene som trengs for å få rus. Men om ikke det var nok inneholder ikke syntetisk cannabinoider virkestoffet CBD! Bare det gir uttrykkene «research chemicals» og «psykonauter» en ny mening. RUSSISK RULETT Mange argumenterer med at ordinær hasj og marihuana stammer fra en naturlig plante, og er dermed harmløs. Men i drivhus og mer beskjedne anelgg, under sterke varmelamper døgnet rundt, dyrkes det frem cannabis som kan inneholde det femdobbelte av opprinnelig THC nivå. Det skjer ved at hunnplantene opplever seksuell frustrasjon og overproduserer THC for å tiltrekke seg pollen fra hannplanten som bevisst ikke plasseres i samme rom. Til sammenligning med «gamle dager» var gjerne THC nivået rundt 18prosent. Så cannabis er ikke lenger bare en naturlig plante. Disse risikofaktorene har vært argumenter for legalisering, slik at myndighetene kunne ha kontrollert THC-nivået mer enn dagens russiske rulett. En vitenskapelig modell fra 2007 i medisintidskriftet the Lancet, konkluderte med at «det er nå tilstrekkelig vitenskapelig støtte for å advare unge mennesker om at cannabisbruk kan øke deres risiko for å utvikle en psykotisk sykdom senere i livet.» Den nøyaktige koblingen mellom cannabis og psykose er fortsatt uklar, men har vi et folkehelsebudskap som opplyser om farene ved bruk? I følge SIRUS (Statens Institutt for Rusforskning) er det over 200 000 cannabisbrukere i Norge. Er myndighetene, politiet og andre aktører ute å forteller Norges befolkning om farene ved psykose og cannabis? I mellomtiden diagnostiseres flere og flere cannabisrøykere med schizofreni eller andre psykiske sykdommer. Rent hypotetisk villle avskaffing av cannabisrøyking redusere forekomsten av schizofreni med rundt 8 prosent, dersom man antar en årsakssammenheng. For ikke å snakke om de andre potensielle farene som for eksempel hjerteinfarkt. Tidlig debut på cannabis øker sannsynligheten for en senere psykose i livet betraktelig. Cannabis er allikevel en delårsak bak psykoser, og bare en av flere faktorer som spiller inn. Men faren er der, spesielt ved tidlig og hyppig bruk. Hvem informerer om dette? Står vi overfor en stille epidemi? KILDER: forskning.no, sirus.no, seraf.no, wikipedia.no, fmr.no, hasjavvenning.no, fhi.no, nrk.no, vg.no 27 STUDIETUR Fokus på sama Inne på treningssenteret var det bygget opp flere cannabis plantasjer og narkotika laboratorier. Kriminalteknikere og brannfolk fikk prøvd tilnærminger og tilslag både i teori og i prakis. Høsten 2012 reiste politioverbetjent Eva B. Ragde, og politioverbetjent Morten Weensvangen fra Oslo pd sammen med seksjonsleder Kjell Kjensli og brigadesjef Ståle Lindhart fra Oslo Brannvesen, til Belgia og Nederland, for å lære av erfaringer fra andre lands samarbeid mellom de to ulike redningstjenestene. Et samarbeid man etter utført jobb i Regjeringskvartalet i 22/7 så nytten og verdien av. FELLES UTDANNINGSOMRÅDE I Belgia ble vi ble kjørt ut til et utdanningsområde like utenfor Antwerpen. Dette området omfattet både utdanning av politi-, brann- og ambulansepersonell. Dette var i utgangspunktet et nedlagt militærområde, som de hadde fått bygget opp og tilrettelagt for alle tre etatene. Dette gir utdanning og treningsfasiliteter som var svært imponerende. Allerede under grunnutdanningen bli godt kjent med hverandre som mennesker også på kryss av fagfelt. Måten det er lagt opp på gir stort rom for samhandling og samtrening. Inne på treningssenteret var det bygget opp flere cannabis plantasjer og narkotika laboratorier. Vi kriminalteknikere og brannfolkene fikk prøvd tilnærminger/tilslag både i teori og i form av praktiske øvelser. Det var også sørget for eksterne foredragsholdere, bla. Fra Europool, kjemikere, brannvesen og narkotikapoliti. Vi fikk god innføring i måten de aksjonerer på, og hvilke samhandlingsrutiner som fungerer. A-HA OPPLEVELSER Vi var på det samme området og hadde praktiske øvelser. Under øvelsene var det mange aha- opplevelser for brannvesenet med tanke på farer og eventuelle feller. Dette vurdert ut ifra at brannvesenet ofte tar seg inn på steder hvor det i utgangspunktet er meldt om vannlekkasjer eller mistenkelig lukt, og at de aldri har tenkt over de faktorene som kan gi indikasjoner på at ulovlig virksomhet drives der. Vi fikk god innføring i farene ved produksjon av syntetisk narkotika. Og da også samarbeidet som er nyttig mellom brannvesen og politi, med bakgrunn i den kom- Utenfor treningsplantasjen/-laboratoriet i Belgia, Fra venstre: Ollie, Morten, Ståle, Eva, Kjell og Benny. MOTGIFT 1-2013 AV POB. EVA B. RAGDE OG POB. MORTEN WEENSVANGEN, OSLO POLITIDISTRIKT arbeid mellom brann og politi Apparat merket hotboks som produserer Co2, for å bedre vekstforholdene. Disse finnes om som store og som 1 liters store «malingsbokser» petansen brannvesenet besitter rundt kunnskapen om kjemikalier og gasser, og ikke minst utstyret de besitter for å takle nettopp dette. Tirsdag kveld forlot vi Belgia og satte kursen mot Den Haag. Der ble vi tatt i mot av John Jespers. Han fortalte at vi neste dag skulle være med på et reelt tilslag mot cannabisplantasjer. PÅ VILLE VEIER Vi ble hentet og presentert for aksjonsteamet, som besto av bl a låsesmed, politi og elektriker. Vi ble da med rundt på flere adresser, og avdekket en større stiklingsplantasje. På denne plantasjen ble det brukt co2-gass under dyrkingen. Både brannvesenet og kriminalteknikerne fikk et godt innsyn i farene ved tilsag mot plantasjer, med den ustrakte bruken av co2- gass i dyrkingsprosessen som man ser brer om seg. Enhetene som gikk inn først var utstyrt med måleapparater, som gir MOTGIFT 1-2013 indikasjoner på om det er farlige gasser i luften. En prosedyre som absolutt bør etterleves. De var også veldig påpasselig med å måle om det var strøm i alle metallgjenstander de ønsket å ta på. Nettopp fordi det er et problem med tyvkobling av strøm, at man kan få strøm ”på ville veier”. Gutta fra brannvesenet syntes dett var svært nyttig å se dette fordi de hadde liten eller ingen kunnskap om dette feltet. 35 000 CANNABISPLANTASJER I NEDERLAND Vi dro til Herenween, der det var et nasjonalt kompetansesenter for organisert kriminalitet. Der fikk vi en svært grundig innføring av framstillingsmetoder for syntetisk narkotika, samt farer tilknyttet dette. Vi fikk også vite at det til enhver til er cirka 35 000 operative cannabisplantasjer i Nederland, og politiet får tatt ned ca 5000 - 5500 plantasjer, og at det hvert år er ca 900 branner som følge av dårlige og farlige elektriske løsninger. Det stjeles også strøm for flere milliarder hvert år. Vi føler at vi virkelig fikk sett samarbeidet som gir grunnlag for videre jobbing her hjemme. Vi har sett måter som de gjør dette på, og at vi kan tilpasse samarbeidet til vårt eget bruk her i Norge. Et samarbeid primært tiltenkt mellom røykdykkere, kjemikalibilen og ”innlåsningsenheten” i brannvesenet, og første enhet og kriminalteknikere fra politiet her hjemme. I etterkant av studieturen har vi ved Kriminalteknisk avsnitt hatt flere møter, samt praktiske øvelser med brannvesenet. Dette har gått på presentasjon av/planer om et tenkt samarbeid, samt kompetanseheving av brannvesenet rundt emnet narkotika. Vi ser at vi er i startgropen til å utvikle dette til noe varig. 29 KOMMENTAR AV JØRGEN STEEN En dårlig vits Nesten all kriminalitet har motivasjon i en økonomisk gevinst. En gevinst som må vaskes, fordekkes og blandes for å unngå kontrollmyndighetenes lange fingre og klamme hånd. Mulighetene for vask og unndragning er i dag mange, selv om fokus på transparente pengestrømmer har økt betraktelig det siste tiåret. Kontanter er stort sett umoderne. Spesielt i de land som har et bankvesen med tillit. Å reise på tur i dag med lomma full av kontanter, i stedet for betalingskort, kredit eller debet, er ikke bare skummelt og umoderne, men også mistenkelig. Antall vekslingskontorer i Norge har formert seg i samme tempo som brunsneglen og muligheten for å sende penger til avkroker over hele verden er mer enn tilstede. Internettbanker som kun trenger din e-post konto og et utall av ulike betalingskort; forhåndsbetalte, gavekort eller virtuelle betalingskort, hjelper deg langt på vei. 30 og annet ulovlig fordelt på flere smuglere. Altså samme mengde, men fordelt på flere kurérer. Valutasmuglerne på sin side kan enkelt fordele beløpet på reisefølget for å fordele risikoen og for å unngå anmeldelse. Prosentbeløpet er konstant – og så lavt at det i de miljøene nok ikke engang beskrives som en risiko. Hvorfor noen i det hele tatt trenger å ta med kontanter når de skal reise til Europa, eller tør å ta med seg store kontantbeløp til land der du blir drept for lavere beløp enn deklareringsgrensen, er for vanskelig å forstå. Veldig vanskelig. For en tid tilbake fikk Tollvesenet mulighet for å ilegge straffegebyr for kontrollerte som avdekkes med ikke-deklarerte beløp over 25.000 kroner. Vel og bra det, men hvorfor bare 20 prosent av beløpet? Hva slags straff eller risiko er dette? En skrape? Straffegebyret fremstår som feigt og minner mer om hvitvasking, enn en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Spørsmålet er om dette er en enkel måte å si at man gjør noe, eller bare et resultat av at politiet skyr å få helerianmeldelser i fanget. Spørsmålet blir om kontrollmyndighetene har noen som helst peiling på kontantstrømmene inn og ut av landet og finnes det erfaring eller risikoanalyse på hvilke land som mottar eller transitterer valuta til og fra Norge? Nylig ble en nigerianer ilagt straffegebyr på 17 prosent for valutasmugling. Da han på sin videre reise ankom Spania ble hele beløpet tatt av spanske kontrollmyndigheter og ble anmeldt for hvitvasking. Ingen etterforskning i Norge ble startet. For ikke lenge siden var Tollmyndighetene på riksdekkende media og forklarte at de så at smuglerne på Svinesund og andre grenseoverganger fraktet mindre mengder narkotika Skal man sparke beina under de kriminelle aktørene, fremstår straffegebyret på valutasmugling som en vits. En vits bare de kriminelle ler av. MOTGIFT 1-2013 V I STØTTER KAMPEN MOT NARKOTIKA B RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge