03-2013 Foto: Lars Kostveit innhold 15 Omsetningen av dopingmidler ble gjort på et lukket forum, med kryptert e-post kommunikasjon for kjøp og salg. Journalistene fra DN klarte å komme inn i miljøet på nett ... 5 6 10 Endelig er Tollvesenet i gang med sitt prøveprosjekt med utrykningskjøring og blålys. Tiden da man lå bak kontrollobjekter på landeveien med en maglite med rødt tupp er forbi. Av sommerens festivaler kan det umulig ha vært høyere kosefaktor enn det som var tilfelle blant 3.000 teltboende festivaldeltakere på Eidsbugarden i Jotunheimen. I løpet av fjoråret ble det oppdaget 73 nye narkotiske stoffer i Europa. Toll og politi stod nærmest maktesløse med en narkotikaliste som aldri var oppdatert. 12 14 20 Innvendig kurerer er svært tid- og ressurskrevende, både for tollvesenet, politi og helsevesenet. Nå tar Danmark affære, og Norge følger på. Vinden har snudd og det er relativt stor enighet mellom høringsinstansene om at det nå er riktig å gjøre det straffbart å erverve, besitte eller bruke dopingmidler. Trenden i narkotikasmugling i Europa er klar; ansatte på flyplassene er med på smugling av narkotika til det europeiske markedet. Neste nummer kommer i desember. Frist for innspill er 1. november MOTGIFT 3-2013 3 Nr. 03-2013. Årgang: 22 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen ([email protected]) Velkommen til en ny utgave av Motgift Det skjer mye spennende på rusfeltet om dagen. 1 juli ble doping forbudt og politiet og tollvesenet har fått enda et område de skal bekjempe og ha kunnskap om. Vi i NNPF vil kunne få en viktig rolle rundt informasjonsbiten på området. Hvordan skal vi håndheve dette og hvordan oppdager vi brukerne ? Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal André Stormorken, Rus er også på agendaen i valgkampen. Enkelte partier er tydelige på deres holdninger til legalisering og mange har planer for hvordan de vil håndtere rusomsorgen. Det skal bli spennende å se om det blir en endring. Bent Høye uttaler at vi må løfte hele rusomsorgen. Det betyr at vi må tenke helhetlig med tiltak innenfor forebygging, behandling og rehabilitering. Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Fra 1 august kom for oss en etterlengtet endring for barnehageansatte. Nå vil en som ønsker jobb i barnehage bli sjekket for narkotika saker når de søker om politiattest. Men igjen dukker det opp nye spørsmål; Hva med sykepleierog lærerutdannelsen? Vi får til tider henvendelser om bistand på området fra universitetene og mener at det bør være krav om et rulleblad fritt for narkotikasaker også for lærere og sykepleiere! Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: [email protected] Det du slipper ned i doskålen lyver ikke! Ved å analysere kloakken for såkalte biomarkører, kan forskere anslå bruken av kokain, amfetamin, metamfetamin, MDMA, cannabis, nikotin, alkohol og legemidler i befokningen. Det er mer effektivt, det går fort og det gir pålitelig informasjon. I Norge ligger Norsk institutt for vannforskning (NIVA) langt fremme i bruken av disse metodene. Beregninger gjort etter studien, tilsier at det daglige kokainforbruket i Europa ligger på 356 kilo hver dag. I Oslo er bruken av kokain lav sammenliknet med andre europeiske byer. Fordelt på en befolkning på 500 000 personer tyder dette på at én prosent av alle osloboere kunne bruke kokain hver dag. Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no facebook.com/nnpfno I disse dager planlegges årets høydepunkt på Scandic Fornebu – Utdanningskonferansen 2013 husk å melde deg på ! Mette J Epost: [email protected] Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. 4 Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove, Magne og Hanne. MOTGIFT 3-2013 TEKST OG FOTO: ROAR SELLEVOLL TOLL Fra rødt til blått i Tollvesenet Endelig er Tollvesenet i gang med sitt prøveprosjekt med utrykningskjøring og blålys. Tiden da man lå bak kontrollobjekter på landeveien med en maglite med rødt tupp er forbi. Etaten har nå flere kjøretøy som er utrustet med blålys og dertil sireneanlegg. Prøveprosjektet skal strekke seg over 3 år i Tollregion Øst-Norge. Gjennom hele vinteren og våren har etaten utdannet sjåfører og gjort klar deler av bilparken for utrykning. Siste del av opplæringen fant sted like før sommerferien og var et kurs i samarbeid med Politihøgskolen på Kongsvinger. MOTGIFT 3-2013 5 FESTIVAL Koz og klemz i Av sommerens festivaler kan det umulig ha vært høyere kosefaktor enn det som var tilfelle blant 3.000 teltboende festivaldeltakere på Eidsbugarden i Jotunheimen. Sloganen «Det er lov å kosa seg» viste seg raskt å ikke være noe sprøyt, men fakta. Festivalbillett var et must for å komme inn på bussen fra Tyin til Eidsbugarden. Vinjerocks bussvert, en sprek kvinne på drøyt 60 år, forklarte historien om Aasmund Olavsson Vinje, delte ut seigmenn, tre ulike søppelposer for avfallsortering og fikk hele bussen til å synge Blåmann, Blåmann bukken min, før de 19 kilometerne var unnagjort. Avslutningsvis måtte alle deltakerne love at bussverten ble gitt en kos hvis de så henne i løpet av de neste tre dagene. Allerede før ankomst var det altså tydelig at dette var noe helt annet enn Hove, Øya eller Quart. TELT SÅ LANGT ØYE KUNNE SE Foruten Turistforenings hytte Fondsbu, Eidsbugarden hotell og kringliggende hytter var området dekket av telt. Mange telt. Og mange mennesker. Hovedsakelig i Gore-Tex ett eller flere steder på kroppen – og med et smil rundt munnen. Selve konsertområdet var avstengt med gjerder og inn- og utgangskontroll. Inne på festivalområdet var også stedet for kjøp av effekter, sportsbekledning, barer og spisemuligheter av det lokale salget som sik-kaker, elgburger og reinsbab. ANNERLEDES I kontrast til en rekke andre festivaler i sommernorge, var festivaldeltakerne ikke ruset på annet enn alkohol, fjelluft og Gore-Tex impregnering. Eller som det lokale politiet med et smil forklarte; – Dette er annerledes. Politiets tilstedeværelse har liten effekt på en så fin gjeng. Her kan du legge mobiltelefon til lading på ladestasjonen og komme tilbake en time senere og hente den. Hvilke andre festivaler hadde det vært mulig, spør Pål, en smilende og glad lensmannsbetjent fra Fagernes. MER ENN BARE MUSIKK Musikkprogrammet bar ikke preg av at man befant seg i Norges fineste nasjonalpark tuen meter over havet, milevis fra nærmeste by; Håkan Hellström, Big Bang, Honningbarna, Odd Nordstoga og mange flere sørget for at de luekledde deltakerne fikk gode konsertopplevelser i fleng. Men musikk er bare en del av festivalen, der friluftsaktiviteter med stort spenn, fra klatretopptur til elvepadling, heklekurs, ølsmaking og flere ulike litterære opplevelser. TIL ETTERFØLGELSE Festivalkrasjere og narkotikalangere var like fjernt på Eidsbugarden denne helgens som dårlig vær. Beliggenheten, aktivitetene, høy telt og Gore tex faktor, samt en påtagelig ”kosa seg” faktor er nok noen av momenten til at Vinjerock skiller seg ut som festival, uten en eneste pågrepet for bruk, besittelse eller salg av narkotika. Dette var en helg hva de aller fleste bare ble naturlig høy på fjellet. 6 MOTGIFT 3-2013 TEKST OG FOTO: JØRGEN STEEN Jotunheimen Om Vinjerock Vinjerock er oppkalla etter Aasmund Olavsson Vinje, som var den første hyttebyggjaren på Eidsbugarden. Han var òg mannen som gav Jotunheimen sitt noverande namn, og hadde det ikkje vore for han hadde neppe Eidsbugarden vore slik det er i dag. Vinje var ein mann som gjekk sine eigne vegar, og nokre har spekulert i om han ikkje må ha vore Noregs første hippie. Me er vel ikkje heilt ueinige i den tolkinga - uansett veit me at rockefoten hans nok trampar, der han sit oppe på Falketind og følgjer med. Vinjerock er ein musikk- og friluftsfestival på Eidsbugarden i Jotunheimen. Musikken er essensen i festivalen, men aktivitetar og kurs utgjer nær halvparten av festivalprogrammet. Vinjerock satsar vidare mykje på å skape gode matopplevingar, tufta på moderne rettar basert på tradisjonelle råvarer frå lokalmiljøet. MOTGIFT 3-2013 7 NAB TØR Å BRUKE M IKKE SE BEGR Målrettet arbeid mot et fokusområde kan gi gode resultater. Men man er avhengig av ivrige tjenestemenn, noe man har mange av hos vertskapet til årets NNPF-konferanse. Det er fort gjort å kjøre på tur når man sitter i en politibil. Praten går livlig og fokus er kanskje ikke på målrettet politiarbeid. Skulle det slumpe til å dukke opp en fange så tar man gjerne fram håndjernene, men ellers har man lite planer for dagen. Arbeidsdagene går sin vante gang, ofte fordi man ikke blir gitt tid og anledning til å jobbe mot et spesielt problemområde. Hendelsesstyrte oppdrag fører til at tjenestemenn ikke får fullført det de begynner på, noe som kan ta motivasjonen fra alle og enhver. De fleste tjenestemenn har lyst til å jobbe effektivt og utgjøre en forskjell. Men fella ligger der og lokker. Fella som gjør at timene går og atter en dag, som er skremmende lik den i går, passerer uten at man føler at man har gjort maksimalt ut av dagen. FOKUS På vårparten i fjor bestemte ledelsen ved Asker og Bærum politidistrikt at man i to måneder skulle jobbe målrettet mot narkotika. Man startet et prosjekt med fokus på innhenting av informasjon om bruker- og omsetningsmiljøene i distriktet. Dette var hovedmålet, og måten å få til dette på var å 8 produsere anmeldelser for bruk og besittelse. Hver gang man pågrep noen så skulle man ta en ekstra prat med dem for å spørre om de ønsket å komme seg ut av misbruket sitt. Sentrumsområdene i Asker og Bærum ble prioritert, samt andre steder hvor ungdommer samler seg. Sakene skulle ”fullføres” og det var ikke ønskelig med kun et forelegg og så ”god tur videre”. UTFORDRE SEG SELV På parolene forut for prosjektperioden ble det lagt vekt på at de operative mannskapene måtte utfordre seg selv. Det er ikke alltid like lett å snakke med folk man treffer på gaten uten at vedkommende har gjort noe straffbart i forkant. Å dra på besøk til en ”kjenning” for å høre hvordan det Anmeldelser/hendelser: I løpet av prosjektperioden ble det skrevet 277 anmeldelser for brudd på narkotikalovgivningen, mot 194 i samme periode året før. To saker kodet som straffeloven § 162, 2. ledd. Det ble skrevet 149 hendelser, mot 120 i samme periode året før. Beslag: 94 gram heroin 112 gram amfetamin 2658 gram cannabis I tillegg en del kokain, GHB, LSD, MDMA m.m. Tatt beslag i Nkr. 81 200,- og et kjøretøy Skrevet flere skjema om ”Tilbakekall av førerrett” etter Vegtrafikkloven §34. MOTGIFT 3-2013 TEKST: ERIK STORDAL FOTO: LARS KOSTVEIT MULIGHETENE! RENSNINGENE! går er ofte en høy terskel å tråkke over. Men målet var at man skulle være aktive og innhente så mye informasjon som mulig. Operative mannskaper skulle bli kjent med narkotikamiljøene i sitt eget distrikt. Innsatsleder satte opp en uniformert patrulje i Asker og en i Bærum, mens resten kjørte ut i sivile kjøretøy. DRA I SAMME RETNING Prosjektet ble ført i politiet sine registre og fortløpende oppdatert av de som deltok fra ulike avdelinger. Alle skulle dra i samme retning for å lykkes. Man lagde egne ”maler” for både skriving av anmeldelsene, og hva man ønsket sjekket ved oppfølging av sakene. Hvilke adresser er ransaket? Bør telefoner tappes før utlevering? Kan man jobbe videre med sakene for å pågripe en eventuell leverandør? Dersom man beslagla større pengesummer, sjekket man med Statens Innkrevningssentral om vedkommende hadde ubetalte bøter der. Vegtrafikkloven § 34, som blant annet omhandler inndragning av førerkort ved jevnlig bruk av narkotika, ble mye brukt. LIKE GOD BEREDSKAP Patruljene jobbet målrettet mot omsetningsmiljøene i distriktet ved ledige stunder. Alle fylte opp bilene slik at de hadde med verneutstyr, våpen og annet nødvendig utstyr. Slik unngikk man at prosjektet gikk utover beredskapen. Tidvis var det operative kurs og andre gjøremål som gjorde MOTGIFT 3-2013 at det var liten kapasitet til å jobbe i prosjektet. Men dette drepte ikke motivasjonen til tjenestemennene siden man visste at fokuset var der også på neste tjenestesett. I tillegg til NAB gjennomførte man i Asker og Bærum politidistrikt i løpet av 2013 også to andre prosjekter, med fokus mot henholdsvis trafikk og brudd på utlendingsloven. Begge disse ga også godt utbytte, både når det gjelder heving av den faglige kompetansen til tjenestemennene og resultater i form av forebygging og anmeldelser. ERFARINGER Etter endt fokusperiode kunne ledelsen se at det hadde vært veldig engasjerte tjenestemenn som ønsket å jobbe sivilt og målrettet. Etterforskningsavdelingene meldte tilbake at anmeldelsene ble godt skrevet etter at man benyttet en huskeliste med de punktene som bør være med. Dette gjorde at det ble mindre etterarbeid i forbindelse med sakene. ”Narkotika Asker og Bærum”, NAB, førte til at mange både fikk utfordret seg selv og til gode tall på anmeldelser og beslag. Viljen var stor til å forsøke nye arbeidsmetoder blant de operative, som også fikk bedre kjennskap til aktuelle personer og miljøer i omsetningsmiljøene. Alt i alt et prosjekt som både engasjerte og ga gode resultater. 9 TEKST OG ILLURTASJON: LARS KOSTVEIT NYHETER Endelig ny forskrift I løpet av fjoråret ble det oppdaget 73 nye narkotiske stoffer i Europa. Toll og politi stod nærmest maktesløse med en narkotikaliste som aldri var oppdatert. Smuglere slapp unna med milde straffer, og unge misbrukere gikk over til mye sterkere varianter siden dette virket lovlig. Nå har styresmaktene endelig kommet med en ny forskrift. – Hadde jeg vært alene kunne jeg ha dødd, fortalte ”Mona” til NRK etter å ha testet et syntetisk psykedelisk festdop, som er relativt nytt på markedet. Dosen var langt sterkere enn ventet og det var trolig blandet inn flere ulike stoffer i det hvite pulveret. Syntetiske stoff er kjemiske etterligninger av kjente narkotiske stoff som hasj, amfetamin, kokain, khat og heroin. Bare i løpet av 2012 ble det oppdaget 73 nye slike stoffer i Europa. Statens Legemiddelverk har ikke klart å følge opp og kun en liten del av de nye stoffene har blitt tilføyd på narkotikalisten. UMULIG Å VITE – Overdosefaren er langt større. Det er nærmest umulig å vite hva det hvite pulveret du får i posten er. Det kan være blandinger, og styrkegraden varierer, advarer ”Mona”. Kontrollmyndighetene har hatt vanskelige arbeidsforhold for å ta tak i det voksende problemet. De nye stoffene som har dukket opp i postkassene til unge gutter og jenter, har kun vært omfattet av Legemiddelloven, som har en strafferamme på seks måneders fengsel. Tollvesenet gjorde 200 beslag av slike stoffer i 2012, men de som forsøkte seg på smugling risikerte lite og ingenting. Torsdag 14. februar i år endret dette seg. I FORKANT Denne datoen ble det fastsatt en ny forskrift som definerer hva narkotika er på en 10 mer presis måte. Forskriften gir muligheter til å listeføre grupper av stoffer, og myndighetene kan i mye større grad være i forkant av utviklingen. I narkotikalisten, som er vedtatt som en del av forskriften, er det listeført ti stoffgrupper. Disse gruppene dekker de aller fleste av de nyutviklede psykoaktive stoffer som fagmyndighetene har avdekket siden 2011. I tillegg vil Regjeringen fremme et forslag om en ny lov. Slik situasjonen er i dag må Tollvesenet sende stoff som kan sies å være et legemiddel, men som ikke står på narkotikalisten, i retur til avsenderen. Det nye lovforslaget går ut på at stoffene kan destrueres. RASKE MED OPPDATERINGER – Med den nye forskriften kan vi i større grad være i forkant av utviklingen. Dette vil være et viktig tiltak mot narkotikaindustrien som hele tiden utvikler nye varianter av kjente narkotiske stoffer for å omgå regelverket, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Nina Tangnæs Grønvold (Ap) til Nrk. En av de mest markante trendene innen smugling til landet vårt, har den siste tiden vært nettopp disse nye kjemiske stoffene, som ikke har vært med på narkotikalisten. – Styresmaktene vil følge utviklingen nøye og være raske med å oppdatere listen hvis vi oppdager nye forsøk på å omgå definisjonen av narkotika, uttaler statssekretæren. mange av dem i Kina. Bruken av det ukjente som inntas på gutterommet kan være livsfarlig. Både Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet mener man risikerer alvorlige psykoser, hjerneskade, hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall overdosedødsfall. ETTERLENGTET Legemiddelverket er lettet over at det er nå en ny forskrift på plass. – Det er gledelig at vi nå har fått på plass en fremtidsrettet lovendring og et vedre arbeidsverktøy, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen. Norge er relativt tidlig ute med å innføre en slik type automatikk i lovverket, og det er nå mange andre europeiske land som vurderer lignende tiltak. – Ved å føre hele grupper med stoff på narkotikalisten, vil nye stoffer automatisk bli definert som narkotika og derved være forbudte, forteller en fornøyd fagdirektør. BRUK T&S Mange av de nye stoffene oppdages ikke ved urinprøver, men politioverbetjent Ole Vidar Øiseth kan berolige med at arbeidsteknikken ”Tegn og symptomer” oppdager ruspåvirkning av de aller fleste nye stoffer. – Denne teknikken er mye mer pålitelig enn hurtigtester for urin og spytt, som bare kan oppdage det de er produsert for å oppdage. Brukt riktig er denne teknikken et meget godt hjelpemiddel, sa Øiseth på en lokal fagdag i Asker og Bærum politidistrikt i juni i år. Treffprosenten på innsendte prøver til Folkehelseinstituttet dokumenterer at norsk politi er gode på arbeidsteknikken. Og nå har heldigvis myndighetene gitt oss gode arbeidsforhold til å jobbe videre med bekjempelsen av narkotika, selv om det kommer stadig nye varianter. LIVSFARLIG – Jeg var borte i flere timer. Det var noe bedøvende i det jeg fikk i meg, sier ”Mona”. Syntetisk cannabis kan være både ti og hundre ganger sterkere enn dyrka cannabis. De syntetiske stoffene blir laget i ulike laboratorium, MOTGIFT 3-2013 NOTISER Ungdom dropper dop hvis vennene gjør det Amerikansk studie viser at venners narkotikabruk har stor betydning. 458 videregående-elever var med i studien, og alle hadde røkt marihuana gjennomsnittlig fire ganger den siste måneden, skriver LiveScience. Etter ett år hadde 19 prosent av dem sluttet helt. Studien viser at det var mindre sjanse for at de sluttet dersom vennene deres brukte marihuana eller dersom de ikke møtte opp på skolen, skriver videnskab.dk. Samtidig var det større sjanse for at de sluttet dersom vennene ikke brukte marihuana. (forskning.no/BK) På Facebook tilbys svenske ungdommer i Oslo narkotika, helt åpent På Facebook-gruppen «Svenskar i Oslo» tipser de drøyt 12 000 medlemmene hverandre om aktiviteter og gir råd om stort og smått. Men for en tid siden dukket et annerledes innlegg opp. «Medicinsk marijuana till salu kontakta mig för mer information». Innlegget var ledsaget av selgerens epostadresse, der han ba interesserte om å ta kontakt. - Jeg trodde det var en dårlig spøk, sier Johanna Åhman, 21 år, fra Borås, til Expressen. Hun har nettopp flyttet til Oslo, og sier at hun allerede har blitt tilbudt narkotika flere ganger i byen, men ikke via nettet tidligere. Til VG sier politistasjonssjef ved Grønland politistasjon i Oslo, Kåre Stølen, at han ikke er overrasket over at det foregår salg av narkotika via en slik Facebook-gruppe. Han forteller at også politiet i økende grad bruker sosiale medier for å nøste opp narkotikanettverk. - Disse folkene tar ny teknologi i bruk. I stedet for å ringe, sender de heller meldinger eller bruker internett. Vi har vært veldig aktive opp mot barn og unge, og de nye kommunikasjonsmulighetene de har, sier Stølen. Etter det Motgift erfarer, er innlegget nå fjernet fra facebook. MOTGIFT 3-2013 11 KURÉR Naken, men Innvendig kurerer er svært tid- og ressurskrevende, både for tollvesenet, politi og helsevesenet. Nå tar Danmark affære, og Norge følger på. I nesten skjult ensomhet på Kastrup flyplass står tollvesenet sitt nye verktøy i smuglerkampen. Bodyscanneren ble rett før sommeren installert som et prøveprosjekt på seks måneder, og har allerede avslørt såkalte «slugere». I et kriminelt nettverk er det bare fantasien, økonomien og ressurser som setter begrensningene, og ingen av de momentene mangler i nevneverdig grad. Derfor er det ennå viktigere med gode verktøy og effektivisering for kontrollinstanser som skal bekjempe narkotika- og grensekriminalitet. Timelange undersøkelser blir et tilbakelagt kapittel om prøveprosjektet blir endelig ved Nordens knutepunkt, Københavns hovedflyplass Kastrup. Skat (hvor dansk tollvesen er innunder) 12 har besluttet at bodyscanneren skal leies i et halvt år. De bruker spesialutdannede tollere til gjennomlysningen, og kvinnelige tjenestemenn skanner kvinnelig reisende, og mennene de mannlige reisende. Det kreves samtykke fra den reisende – nekter de kan de bli overlevert til politiet. JEG OFRER MIN TISSEMAND Identifiserer tollerne uregelmessigheter ved en bodyscanning, overleveres også mistenkte til politiet. Det er da politiet som står for videre forløp på sykehus, slik rutinene alltid har vært. De reisende på Kastrup er positive til det nye verktøyet. En kvinnelig student sier hun gjerne ofrer litt tid for at sikkerheten ivaretas, mens en pensjonert mann formulerer seg på følgende måte; «Jeg er ligeglad om de kan se min tissemand. I den verden vi lever i dag, kan det være nød- vendig med en slik scanner. Jeg har ikke noget at skjule.» Det vil være samme kriterier for utvelgelse som i dag. Det skal være foretatt en individuell risikovurdering som leder til mistanken om at den reisende smugler narkotika i kroppens hulrom. Under testingen av scanneren på Kastrup ble det første helgen avdekket at en mann fra Sør-Europa hadde magen full av kuler. En god og bekreftende start på at dette tekniske verktøyet har funnet riktig arena. EFFEKTIVT OG UFARLIG Maskinen, som står i et eget spesiallaget rom, ble tatt i mot av tollerne med glede og lettelse. Nå kan folk scannes på få sekunder for å avkrefte eller bekrefte mistanken, istedenfor at de skal vente i timevis på å bli undersøkt. Denne metoden er også mindre påtrengende og ubehagelig for begge parter, og mindre tidkrevende om den MOTGIFT 3-2013 AV: GRETHE LARSSEN Skjermdump fra dr.dk ikke avkledd mistenkte viser seg å være uskyldig. Tollvesenet kan også effektivisere sin arbeidsdag ved å rette fokus og tid på andre aktuelle objekter for å hindre innførsel av narkotika med mer. Hver stråling gir en dose på 3,2 uSV for den som blir scannet. Til sammenligning gir en flyreise tur retur Malaga en stråling på 15 uSV. Med de optimale påkrevde sikkerhetsfasilitetene rundt maskinen, gir det 0 i stråling på operatørene. KOMMER TIL NORGE Tollvesenet i Holland og Storbritannia har tatt lignende scannere i bruk, og nå står Norge for tur. Finansdepartementet vedtok på tampen i fjor å gi tollvesenet adgang til å gjennomlyse personer ved grensekontroll. Gardermoen er plukket ut til å være en pilotflyplass for å bruke røntgenmaskin i smuglerkampen. Etter anbudsrunde ble leverandør nylig bestemt. Maskinen som er kjøpt vil bli MOTGIFT 3-2013 Med denne superscanneren skal tollvesenet avsløre innvendige smuglere! laget i Hviterussland, og være på plass ved Norges hovedflyplass før utgangen av dette året. NAKENSCANNER Dette vil være en lavdose røntgenmaskin som kan avdekke uregelmessigheter. Ikke som den omstridte «nakenscanneren» sikkerhetskontrollene bruker som viser kroppen i naken fullfigur for å avsløre sprengstoff eller lignende. Maskinen vil kunne oppleves som teknisk bistand til å avsløre innvendig smugling, og vil vise kroppen i helfigur Røntgenmaskinen som er bestilt til Gardermoen vil vise et slik bilde. med et røntgenuttrykk. Slike røntgenmaskiner brukes også til diverse formål rundt om i verden, som i diamantgruver i Afrika og fengsler i USA. Nå kommer den til Norge, og vil ha sitt syn på narkotikabekjempelsen. Kilde: BT, Skatteministeriet og Tollvesenet 13 DOPING AV: GEIR EVANGER, STATSADVOKAT OG STYREMEDLEM I NNPF Ny lov kriminaliserer erverv, besittelse og bruk av dopingmidler Vinden har snudd og det er relativt stor enighet mellom høringsinstansene om at det nå er riktig å gjøre det straffbart å erverve, besitte eller bruke dopingmidler. 01. juli 2013 trådte det ny lov i kraft som gjør det straffbart å erverve, besitte og bruke dopingmidler. Bestemmelsen er inntatt i legemiddelloven som ny § 24 a, jf. § 31 annet ledd, og straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Med begrepet ”doping” menes alle stoffer som er inntatt i Legemiddelverkets dopingliste. Ytterligere detaljer om loven er å finne i Prop. 107 L (2012-2013) Spørsmålet om det skal være straffbart å erverve, besitte eller bruke doping har vært diskutert en rekke ganger opp gjennom tidene uten at dette har endt med kriminalisering. Et grunnleggende utgangspunkt har vært at man bør være varsomme med å kriminalisere handlinger som kun skader gjerningspersonen selv og i denne sammenheng har det blant annet vært vektlagt at det ikke kan dokumenteres vitenskapelig at det er en sammenheng mellom bruk av androgene steroider og økt aggresjon. 14 Et annet argument mot kriminalisering har vært at doping først og fremst har vært ansett som idrettens problem. Den nye lovreguleringen viser nå at vinden har snudd og det er relativt stor enighet mellom høringsinstansene om at det nå er riktig å gjøre det straffbart å erverve, besitte eller bruke dopingmidler. I forarbeidene legges det vekt på at loven har som hovedformål å motvirke skadefølger på samfunnet og tredjepersoner og dernest brukeren selv. Interessant i denne sammenheng er at det heller ikke nå kan dokumenteres rent vitenskapelig at det er en sammenheng mellom bruk av anabole steroider og aggresjon noe som tidligere har vært et viktig argument mot kriminalisering. På dette punkt må det antas at høringsinstansenes innspill har vært viktige og NNPFs kommentarer er nevnt flere steder i forarbeidene. For framtiden vil det bli spennende å følge politiets bruk av bestemmelsen. I en hverdag med mye å gjøre kommer neppe brukers egen befatning med dopingmidler til å gis topprioritet, men det er viktig at loven ikke blir liggende ubrukt. MOTGIFT 3-2013 TEKST: OLAV KLEIVELAND FOTO: POLITIET DOPING OP Gilde: Norges største dopingsak «Du skulle ha sett skinka mi nå. Den ser faen ikke ut. Full av hovne stikkmerker etter den forbanna HGH’en.» «Tenk på alle smådamene du drar på sommerfesten, det er verdt det!» mann 39 og mann 40 Omsetningen av dopingmidler ble gjort på et lukket forum, med kryptert e-post kommunikasjon for kjøp og salg. Journalistene fra DN klarte å komme inn i miljøet på nett, og med gode informanter fant de ut hvem hovedpersonene i nettverket var. Da gikk de til politiet med det de hadde funnet ut. Beslag: 70.000 dopingtabletter 6.500 små ampuller 2.000 hetteglass Flere kilo råpulver 5 fabrikker for produksjon av flytende preparater og piller Over 100 personer er foreløpig siktet. OP Gilde kalles norgeshistoriens største dopingsak. Saken startet ved at Dagens Næringsliv hadde startet en grundig undersøkelse av doping etter at det ble kjent at Anders Behring Breivik hadde brukt doping for å gjøre seg klar for sin terroraksjon. Trondheim. Politiet hadde informasjon fra flere år tilbake i tid om at personer drev med dette, men politiet hadde aldri gått hundre prosent inn for å ta disse. Dette grunnet et kronglete lovverk og andre prioriteringer. Doping hadde ikke vært på prioriteringslista. Etter god undersøkende journalistikk fant de et miljø som stod for en stor del av dopingdistribusjonen i Norge. Disse var sentralisert i Trøndelag og Trondheim. Størsteparten av omsetningen ble gjort på et forum som het Anabolicforums.cc. Kommunikasjonen måtte skje via kryptert e-post for å handle varer. Journalistene klarte å komme inn i miljøet på nett, og med gode informanter fant de ut hvem hovedpersonene i nettverket var. De gikk til politiet med det de hadde funnet ut. FULL INNSATS Men denne gangen satset politiet i Trondheim. Det ble satt ned en gruppe på tvers av fagfeltene. Gruppen bestod av personer fra forskjellige steder på etterforskningsseksjonen, økonomi og spaningen. Gruppen fikk et mandat og fikk trykk på seg for å gjøre et tilslag. De fikk også en målsetning av politimesteren som inneholdt følgende: Informasjonen journalistene kom med var i stor grad kjent for politiet i MOTGIFT 3-2013 • Stenge anabolicforums.cc • Avdekke og straffe sentrale aktører i dopingmiljøet i Norge • Få til en lovendring – gjøre bruk og besittelse av doping forbudt • Få til en holdningsendring 15 DOPING • Innhente informasjon fra krypterte e-post tjenere. Gruppen hos politiet gjorde omfattende etterforskning med utstrakt bruk av utradisjonelle metoder. Dette gav resultater. Så aksjonerte gruppen noe som igjen førte til mer informasjon og flere tilslag. I dag omfatter saken 15 politidistrikter. Gruppen som jobbet med dette økte i vekst og skatteetaten og tollvesenet har blitt viktige bidragsytere. Tilslagene førte til at det ble avdekket fire fabrikker hvor man produserte flytende dopingmidler. Det ble også avdekket en fabrikk som produserte piller. Denne produserte dopingpreparater, men også Viagra og Cialis. Som de fleste vet fører bruk av doping til sviktende potens, så medikamenter for dette var populære. 130 SIKTEDE I vinter skal saken opp for retten. I Trondheim kommer det til å sitte ni personer på hovedtiltalebenken. De vil også bli tiltalt etter straffelovens § 60a. Man har avdekket at de har operert som en organisert kriminell gruppe, og har bevis for at de har holdt på minst siden 2003. 16 I tilegg skal saker opp for retten også i Østfold, Romerike og Nord-Trøndelag. Totalt er 130 personer siktet i saken. De involverte i sakene kommer fra alle samfunnslag. Det er personer som er direktør, leder i større selskap, lege, lektor, lærer, politi, fengselsansatt, kjendis, barnevernsarbeider, personlig trener, dørvakt og som er høyt oppe i idrett. Hovedgruppen er menn i alderen 20-40 år. De fleste ønsker enkelt og greit å se bedre ut. Noen få konkurrerer innen kroppsbyggermiljøet/fitness. Nesten ingen har vært i kontakt med politiet tidligere, bortsett fra hovedmennene. Siden bruk og besittelse var lovlig frem til nylig er det flere som ikke ble straffeforfulgt. I kjølvannet av saken har det dukket opp flere store saker for lokalt politi. Cannabis, amfetamin, metamfetamin, GHB og piller dukker ofte opp i de samme miljøene. MYE PENGER Sammen med tollvesenet avdekket man tre innførselsledd. Primært fra Kina, via Danmark til Norge. Det ble også gjort tollbeslag i Sverige. Dette bekreftet at det er store pengebeløp involvert. En kilo råpulver fra Kina koster mellom 5 000 kr og 30 000 kroner. Dopingmidler Testosteron Muskelbyggende, prestasjonsfremmende Veksthormoner HGH – Human Growth Hormone DecaDurabolin Effektivt steroid som tar i bruk kroppens eget testosteron. Alvorlige bivirkninger hvis man ikke samtidig injiserer testosteron Clenbutterol Fjerner underhudsfett slik at man blir ”deffa” Winstrol Gjør at man beholder store, harde musker etter en periode med dopingmidler Stack Efedrin, koffein og asprin. Kilde: Politiet i Trondheim MOTGIFT 3-2013 DOPING Sitater fra etterforskningen: «Jeg tok en stack før trening i dag, jeg svetta ut halve kroppsvæska, fikk en unormal høy puls og det var den letteste økta i verden. Jeg kunne sprunget til månen» mann 38 «Jeg fikk sinnsykt mye kviser på ryggen og brystet av testoen jeg pakka i kroppen. På grunn av dette måtte jeg til hudlege og punge ut 6000 spenn. – Det er prisen å betale for en velbygd kropp, bivirkningene kan jeg fikse på» Salgsverdi er mellom 500 000 kr og 1 000 000 kroner. Her har det vært mye penger å tjene innefor kriminalitet som har hatt lite fokus fra norsk politi. mann 27 «Er det skadelig å ta to Viagra om dagen, jeg får ikke reisning på grunn av kuren jeg er midt inne i» I tilegg til personene er 10 selskaper og aksjeselskap siktet. Økonomi-seksjonen fortsetter sin etterforskning. Det er i hovedsaken tatt beslag i 690 000 kroner. To biler til en verdi av 450 000 kroner, halvpart av enebolig og heftelse i leilighet til 1 400 000 kroner. mann 22 «Jeg og dama har prøvd å få barn i to år nå. Hun vet ikke at jeg bruker dopingmidler» Det er i én relatert sak gjort tilslag mot to utesteder og dette førte til siktelser for omsetning av doping, utroskap og brudd på bokføringsloven. Også her ble det beslaglagt store kontantsummer. mann 34 RESULTAT UTOVER STRAFFESAKEN Politiet i Trondheim gav et klart høringssvar når det gjelder endring av dopingbestemmelsen i straffeloven. Det hadde betydning for at vi nå har en annen bestemmelse som trådte i kraft 1. Juli 2013. «Jeg har hodepine fra helvete. Tror du det kan skyldes clenbutterolen?» mann 32 «Vurderer å slutte med testoen, fikk den ikke opp på ”one nighten” i går» OP Gilde har ført til flere dopingsaker i Trøndelag. Tjenestemenn er blitt mer våkne for doping, de har endret fokus og har økt sin kunnskap. mann 24 MOTGIFT 3-2013 17 LENVIK, TROMS Narkotikasituasjonen i I dag hentes narkotikaen like godt fra Oslo, evt. Danmark og Nederland. Vi ser også at syntetisk cannabis bestilles fra Kina, England, Canada og USA. Det er gjerne de yngste brukerne som bestiller syntetisk cannabis. Troms politidistrikt er delt inn i fire regioner, hvor Lenvikregionen er en av disse. Regionen består av seks kommuner med til sammen 20 000 innbyggere. For å stedsplassere dette litt bedre for ukjente sjeler er det å fortelle at øya Senja samt byen Finnsnes er en del av regionen. Finnsnes ligger omtrent midt mellom byene Harstad og Tromsø. Til Tromsø er det 15 mil å kjøre, evt. man kan ta hurtiggående passasjerbåt som tar en drøy time. DØGNKONTINUERLIG TJENESTE Lensmannskontoret ligger på Finnsnes, der vi jobber til sammen 30 ansatte fordelt på 20 politiansatte og 10 siviltilsatte. På kontoret jobber også tre av politijuristene i Troms politidistrikt. Årlig tar vi mot fire-fem politistudenter. Det er døgnkontinuerlig polititjeneste på stedet, da i samarbeid med naboregionen Målselv. Lenvik lensmannskontor består av sivilseksjon og politiseksjon. På politiseksjonen har vi de 18 siste 18 månedene - inndelt mannskapene i to grupper, være seg gruppe SO/vold og narkotika/vinning. Årsaken til denne inndelingen er at vi ønsker større fokus på disse problemområdene. Vi sitter med en følelse av at denne gruppeinndelingen har lykkes sånn noenlunde. MEST FØRSTELEDDSAKER Årlig produseres det mellom 1 100 – 1 200 straffesaker, der narkotikasakene de siste årene har stått for cirka 15 prosent av disse. Stoffene som brukes er i hovedsak hasj, amfetamin/metamfetamin og forskjellige illegale tabletter. Av og til gjør politiet også beslag av andre stoffer, være seg GHB, heroin, Khat, LSD, ecstasy og kokain. Av de cirka 150 – 170 narkotikasakene som produseres årlig er dette saker som i all hovedsak omhandler overtredelser av str.l. § 162, 1. ledd evt. legemiddelloven(bruk). Det produseres årlig noen få 2. ledd saker også. FRILUFTSMEKKA Området har svært gode muligheter for både havvannsfiske og ferskvannsfiske i området. Det samme gjelder jakt og vandring i fjellheimen. Vi merker en stadig økende turisme både sommer og vinter, spesielt i forhold til fiske og toppturturisme. Det kan nevnes at TV seriene ”Hellfjord” og ”Da MOTGIFT 3-2013 TEKST OG FOTO: BJØRN PEDERSEN, POLITIOVERBETJENT LENVIK LENSMANNSKONTOR i en liten bygd i Troms damene dro” på NRK – utspilte seg på Husøya og i Gryllefjord som ligger på Senja. I byen Finnsnes som er handelssentrum i regionen bor det ca. 6 – 7000 innbyggere. Det er ellers gode forbindelser med fly, båt og buss for å komme seg ut i verden. IKKE HELT OVERSIKT I vår region har vi et kjent miljø av tyngre brukere i aldersgruppen ca. 22 – 60 år. Med litt bruk av statistikk og litt bruk av magefølelse anslås det at denne gruppen teller til sammen ca. 100 – 150 personer. I tillegg har vi en del yngre brukere i aldersgruppen. 15 – 22 år. Vi har ikke like god oversikt over den yngste brukergruppen som vi har av ”veteranene”. Bruken av narkotika blant de eldre finansieres ved at svært mang av dem selv selger narkotika i mer eller mindre grad. Tidligere kjøpte de større partier narkotika i Tromsø som ble videresolgt lokalt. I dag hentes narkotikaen like godt fra Oslo, evt. Danmark/Nederland. Vi ser også at syntetisk cannabis bestilles fra Kina/England/Canada/USA. Det er gjerne de yngste brukerne som bestiller syntetisk cannabis. tidligere medlemmene hos klubben er nå fullverdige medlemmer av Hells Angels Tromsø. To tidligere medlemmer er per nå såkalte ”hangarounds”. Flere av medlemmene i klubben og andre personer i miljøet var involvert i den stor Hells Angels – saken som gikk for retten i Tromsø i 2012. Flere sentrale HA medlemmer ble da dømt til lengre fengselsstraffer for blant annet grov narkotikakriminalitet. Med ujevne mellomrom blir medlemmer av klubben anmeldt for forskjellige forhold, herunder overtredelser av narkotikalovgivningen. SKUNKPRODUKSJON I tillegg har vi i løpet av det siste halvåret gjort tre-fire større beslag av hasjplanter, hvor det åpenbart produseres for videresalg. Ferdigprodusert (tørket)materiale ligger på rundt én kilo i de fleste av disse sakene. Det har over flere år vært vanlig at lensmannskontoret har gjort beslag av noen få planter som har vært ment til eget bruk. I Tromsø har det blitt foretatt noen større plantebeslag i løpet av det siste året, noe som tyder på en ny trend i Troms politidistrikt. 1% I Lenvikregionen har det etablert seg MC klubb som går åpent ut og forteller at de støtter Hells Angels. Tre av de MOTGIFT 3-2013 19 TOLL Det enkle er ofte det beste Trenden i narkotikasmugling i Europa er klar; ansatte på flyplassene er med på smugling av narkotika til det europeiske markedet. Beslagstall fra London Heathrow og Schipol i Amsterdam kan få enhver toller i Norge svimmel. Når man vet at 7080 prosent av all beslaglagt narkotika på disse flyplassene kan linkes opp mot ansatte, gjør man sine tanker. Tollvesenet på Gardermoen har satt av to tjenestemenn som skal jobbe opp i mot ansatte. Politiet har gjort noe av det samme med tjenestemenn i PTG kontoret. Sammen tok de turen til Zaventem Brüssel airport noen dager i mai, for å se og lære hvordan belgierne gjør det. Zaventem er nemlig relativ lik Gardermoen i antall passasjerer og flytrafikk. De er også nokså likt organisert, og har solide beslag opp i mot saker hvor ansatte på flyplassen er involvert. Vi var spente tjenestemenn ankom Brüssel en tidlig mai morgen. Etter en knapp flytur, ble vi møtt av Pol Meuleneire, lederen for Tollvesenets narkotikateam GAD . Turen gikk så videre til deres lokaler på cargosiden av flyplassen. Her ventet resten av teamet, og etter den ordinære hilserunden og påfølgende dårlige vitser, fikk vi en innføring i deres arbeidsmetoder og struktur. AKTIV TILSTEDEVÆRELSE GAD teamet besto kun av fem tjenestemenn, samt tre på opplæring. Hovedsakelig retter de innsatsen opp i mot fraktsendinger med fly, og kontroll av bagasje til crew og passasjerer fra aktuelle destinasjoner. De prøvde alltid å være tilstede når flightene dokket på gate, eller når fraktsendingene kom inn på lagrene. Hvis de ikke klarte det, kunne «beslagene» forsvinne ut bakdøra før tollerne kom. De lot heller ikke stuere slippe først inn på flyene, annet enn å kjøre bagasjebåndet inntil flyet. Tollerne krabbet om bord og sjekket bagasjen før de begynte lossingen. De så først og fremst etter bagasje med sterke farger eller at de kunne være merket på en eller annen måte. De så også på bagasjetaggene om disse var 20 ekte, eller uten tag. All bagasje ble så påsett losset og eskortert inn til bagasjehåndteringssystemet. Her overtok tollerne all lossing, og stuerne fikk beskjed om å fjerne seg fra stedet. RIP OFF I bagasjehåndteringssystemet hadde de hatt flere fine beslag. Som en koffert med 20 kilo kokain. Ved å ha skjult tilsyn oppe i ankomsthallen, skulle de plukke ut passasjeren som tok kofferten fra båndet. Etter ti minutter ringte tjenestemennene i ankomsthallen ned til de i bagasjehåndteringssystemet. «La dere ikke på kofferten??» Det viste seg til slutt at kofferten hadde blitt plukket av i bagasjesystemet på vei opp til ankomsthallen av en ansatt på flyplassen. Etter å ha sperret av en hel etasje og gått manngard, ble den funnet på et pauserom for vaskere. Ett klassisk eksempel på såkalt rip-off. En vasker ble pågrepet og senere dømt for dette. DOBBELT TAK GAD har også hatt beslag av 90 kilo kokain i en bagasjecontainer som var utstyrt med dobbelt tak. Dette ble oppdaget under lossing av bagasje fra en flight som var klassifisert som en høyrisikoankomst. Etter dette er kontroll av containerne vanlig prosedyre. Ved kontroll av frakt gjaldt mye av de samme grunnprinsippene som ved passasjerfly. Man var tilstede og sjekket varesendingene fysisk. GAD gruppen hadde lært seg at papirene og sendingene ofte var ok, men at sendingene ble «brukt» av ansatte til å frakte ulovlig varer. (såkalt mueling) For eksempel hadde man ett parti med frukt i pappesker. En av eskene ble tømt og man la ned en ryggsekk. Når varepartiet kom til flyplassen, ble ryggsekken fort fjernet, tatt på ryggen og ut fra flyplassen. Utrolig effektivt, og man slapp alt MOTGIFT 3-2013 TEKST OG FOTO: ACU, AIRPORT CRIME UNIT • PTG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN Flyplassansatte medvirker til narkotikasmugling arbeid med å lage en hel sending selv, med falske dokumenter, skaffe varer til sendingen etc. BÅDE LOKALT OG FØDERALT POLITI Ved narkotikabeslag var det som her til lands; en politisak med en gang stoffet ble avdekket. Politiet ved Zaventem var representert med både lokalt førstelinjepoliti, samt et føderalt Politi, organisert under hver sin ledelse. Vårt avtalte møte med det føderale politiet måtte kortes kraftig ned, da de dagen etter skulle ha tilslag mot over 30 personer i tre forskjellige land. Dette i forbindelse med diamantranet som skjedde inne på flyplassen i januar i år. Den relativt nyansatte sjefen tok seg imidlertid tid til en liten samtale og forklarte litt om det føderale politiets oppgaver på flyplassen. Gruppen bestod av 25 etterforskere. De hadde forskjellige arbeidsoppgaver, noen profilerte passasjerlister, noen sørget for MOTGIFT 3-2013 å pleie kontakter i forskjellige firmaer på flyplassen, samt at de drev med oppkopling på telefoner til ansatte. Det føderale politiet tok seg av oppsjekk mot sine registre ved utstedelse av adgangskort ved flyplassen. Plettfri vandel var ikke ett gjennomførbart krav, for da ville man ikke fått nok personell til jobbene ved lufthavnen. For å avlaste førstelinjepolitiet i terminalen, tok de også på seg vanlige narkotikasaker som svelgere og lignende. Hovedmålsettingen for det føderale politiet var imidlertid å jobbe mer mot airport crime, og mindre med vanlige politisaker. Oppgavene til førstelinjepolitiet var grensekontroll, patruljering, bemanning av politiets nødtelefon og etterforsking av tollsaker. Det var ingen sivile som jobbet der, alle var utdannet politifolk. Så etter tre innholdsrike dager, var motivasjonen stor til å være mer ute i felt når vi landet på vår arbeidsplass Gardermoen. SAS’ stuere klarte å få bager inn utenom tollkontroll på midten av 90-tallet, så hvorfor skulle det ikke gå nå? Vi fikk i alle fall masse input på turen, og fokuset for å få til noe lignende skal det i alle fall ikke stå på. 21 TRAFIKK TEKST: JØRGEN STEEN FOTO: LARS KOSTVEIT Bråstopp for hurtigtester I 2012 ble det stanset 9 000 ruspåvirkede førere. Hurtigtesteren skulle bli et enda mer effektiv våpen i kampen mot rus og trafikk, men slik gikk det ikke. Politidirektoratet besluttet i august å droppe hurtigtesteren for påvisning av andre rusmidler enn alkohol. Beslutningen ble tatt etter lang tid med testing. Politidirektoratet opplyser at de dermed følger Utrykningspolitiets (UP) anmodning om å vrake det såkalte narkometeret. UP har testet apparatet siden februar. Testene ble tatt i bruk av Utrykningspolitiet 1. februar i år. De er laget for å påvise andre rusmidler enn alkohol i spytt, og har vært brukt i tillegg til politiets promilletestere. EVALUERT I sommer ble det foretatt en evaluering, som viste at en større andel av testene ikke fungerte som de skulle. Blant annet ved at motorvognførere ved en tilfeldig kontroll risikerer å teste positivt selv om de ikke har inntatt rusmidler. Lovgivers forutsetning er at hurtigtestere ikke må medføre uforholdsmessig stor fare for falske positive resultater. Politiet var kjent med at det var svakheter med denne type tester. Av de testene politiet ble tilbudt, ble Oratech III valgt som det beste produktet. 22 BINGO For hver test som ble gjennomført av det vrakede narkometeret, har UP fylt ut et skjema. Av i alt 143 tester, gir politiet testens pålitelighet karakteren 1,29 i snitt, der 5 er toppkarakter. Prøveresultatet er nærmest som «bingo», ifølge UP. Det blir også påpekt at den tar for lang tid, er uhygienisk fordi politiet kommer borti kinn og lepper, og testeren er svak på THC (Cannabis). Det reelle omfanget av ruspåvirket kjøring kan imidlertid være høyere, fordi det ikke tas utvidet blodprøve av innblandede førere eller utføres obduksjon på alle omkomne førere, ifølge en rapport fra vegvesenet. TESTET NEGATIVT – HADDE BRUKT HASJ OG PILLER I testperioden pågrep en av testpatruljene to personer som de mistenkte for kjøring i ruspåvirket tilstand. Disse ble ikke pågrepet på grunnlag av hurtigtesten, men testen ble likevel utført på begge førerne. Begge testene var negative. Urintest på de samme personene viste positiv prøve på kokain og THC på den ene, og THC og Buprenorfm (Subutex) på den andre. Hurtigtest er en viktig metode for å avdekke ruspåvirkede førere, og er et hjelpemiddel politiet ønsker å benytte i trafikksikkerhetsarbeidet. På dette området er lovverket svært bra. Politiet vil derfor søke å anskaffe testutstyr som gir mer nøyaktige resultater. MOTGIFT 3-2013 NOTISER Oljeselskap innfører rustesting av ansatte Fra 1. august har ledelsen i ConocoPhillips innført nye retningslinjer for rustesting av sine ansatte. Selskapet vil nå gjennomføre tilfeldige rustester av personer selskapet selv mener innehar spesielt risikosensitive stillinger. Tidligere har dette blitt gjort kun ved konkret mistanke. - Vi ønsker alltid å bedre sikkerheten og mener dette er et nødvendig skritt for å ta arbeidet videre, sier Stig S. Kvendseth, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i ConocoPhillips Norge til Stavanger Aftenblad. 550 OFFSHORE-ANSATTE I ConocoPhillips’ arbeidsreglement finnes et punkt om alkohol og ulovlige rusmidler. Der henvises det videre til selskapets rusmiddelpolitikk, som er beskrevet i et eget dokument. Det er i dette dokumentet det gis adgang til til- feldig rustesting, så lenge det ikke strider mot norsk lov. Arbeidsmiljølovens paragraf 9 gir adgang til medisinsk testing av ansatte dersom deres stilling innebærer særlig risiko. I lovens forarbeider understrekes det at «særlig risiko» skal tolkes strengt. Fagorganisasjonene i bedriften har protestert, og har varslet juridisk prøving av saken. De mener bl.a. at selskapet definerer denne kategorien for bredt. - Vi tar til etterretning at de tillitsvalgte har et annet syn på dette punktet, men mener vurderingene er riktige. De stillingene som inngår, er bestemt ut fra en konkret vurdering av risikoen ved de ulike arbeids- og ansvarsområdene, sier Kvendseth. Totalt omfattes 620 ansatte av den nye praksisen – 550 av dem offshore. NNPFs utdanningskonferanse 2013 For 23. året på rad arrangerer Norsk Narkotikapolitiforening utdanningskonferanse for sine medlemmer, og i år er det estimert inntil 600 deltakere. Årets utdanningskonferanse finner sted på Scandic Hotel Fornebu, i tiden 25.-27. oktober. NNPFs lokallag i Asker og Bærum er godt i gang med forberedelsene til utdanningskonferansen. I år har det blitt lagt ned ett betydelig arbeid for å skape et lokalt engasjement rundt det narkotikaforebyggende arbeidet. Det er et mål å øke kunnskapen til befolkningen i kommunene, samt å sette narkotikaproblematikken på dagsordenen. Lokallaget har derfor tatt kontakt med mange lokale aktører, ulike bedrifter og kommunene. Målet med dette har vært å knytte til seg samarbeidspartnere og bidragsytere. Det har blitt tilbudt kurs innen narkotikasituasjonen og forebygging til både privat og offentlig sektor, og mange aktører har vist stor interesse for å bidra til konferansen. De ulike bidragsyterne viser ved sine bidrag at de tar et standpunkt, og sier nei til narkotika. Russisk kirurg stjal heroin fra pasientens mage Politiet i byen Bogotol i Krasnajarskregionen i Øst-Sibir, fant en pose med fem gram heroin i legens klær etter at han hadde operert en narkotikasmugler. Ikke nok med det, legen skal til og ha vært «høy» da han ble pågrepet. POLITIET LA UT VIDEO Det var politiet selv i den russiske byen som fortalte om hendelsen på sin hjemmeside. Der ble det også lagt ut en video av legen i sittende i en liten fengselscelle. Da han blir spurt om hvorfor han er pågrepet, sier kirurgen at han ikke vil gi noen kommentarer uten at hans advokat er tilstede. MOTGIFT 3-2013 Legen jobber som kirurg på et sykehus i en småby øst i Sibir, og hadde blitt bedt av politiet om å operere ut en pakke med heroin som en narkotikakurer hadde gjemt i magen. Men i ettertid oppdaget politiet at en del av heroinen i pakken var borte. Da de oppsøkte legen, fant de ham i ruset tilstand. Han hadde også en pakke med 5 gram heroin i lomma, opplyser det lokale politiet. Legen er nå varetektsfengslet og risikerer opp mot 15 års fengsel dersom han blir kjent skyldig i tyveri og besittelse av heroin. I uken forut for konferansen vil det være fokusuke i Asker og Bærum. Det er et ønske å få foreldre og bedriftsledere til å ta ett klart standpunkt i forhold til narkotika. Det vil blant annet bli avholdt et folkemøte for innbyggere i Asker og Bærum. Dette vil være ett skritt videre i å være tydelige overfor barn og unge. Lokalavisen i Asker og Bærum, Budstikka, skrev allerede i våres en artikkel om utdanningskonferansen. Det er planlagt ytterligere artikler, blant annet en der Budstikka skal intervjue en lokal bedrift. Denne lokale bedriften har ansatt en eks-rusmisbruker, og lederen av bedriften omtaler vedkommende som sin dyktigste ansatt. Vi ser frem til en faglig og sosialt vellykket utdanningskonferanse, og håper at også lokalbefolkningen vil ta inn over seg vår felles kamp mot narkotika. Velkommen til Scandic Fornebu! 23 LAR Exit LAR Hans Erik Dyvik Husby og Kenneth Arctander Johansen (bildet) arbeider med å realisere en tjeneste som skal hjelpe pasienter som mottar legemiddel assistert rehabilitering (LAR), til å slutte med tunge vanedannende medikamenter når de ønsker dette. Tjenesten ønsker de å kalle EXIT LAR. Hvert år går mellom 400 og 500 pasienter ut av LAR. Disse vet vi det stort sett går dårlig med. Det foreligger ikke noe system for oppfølging av denne gruppen og de har blitt frarådet å avslutte med opiater. EXIT LAR er et tilbud til denne gruppen. EXIT LAR ønsker å styrke den faglige integriteten til rusfeltet. OM Å GJØRE «COMEBACK» I SAMFUNNET VI presenterer et forslag til en nødvendig tjeneste for å bidra til utfordringer på rusfeltet. Tjenesten vil være et tilbud til pasienter som mottar opiater for som behandling for heroinavhengighet. Prosjektet bærer navnet EXIT LAR og vil være et samarbeidsprosjekt mellom ulike instanser som rehabiliterer rusavhengige og bidrar til at de integreres i samfunnet. For å bruke rocke-språk (ettersom Hank er rockestjerne) kaller vi det å gjøre «comeback» i samfunnet! Vi har begge to vært rusavhengige og langt nede en gang i tiden og det å få muligheten til å funge- Leger fratatt autorisasjon Ifølge oppdaterte tall fra Statens helsetilsyn for i fjor, økte antallet reaksjoner mot leger med 20 prosent sammenlignet med året før. I alt fikk 117 leger en eller form for reaksjon fra Statens helsetilsyn. Antallet advarsler økte fra 59 til 69, og 29 leger fikk autorisasjonen tilbakekalt. Det var fem flere enn året før. Ti leger mistet rekvireringsretten. Den vanligste grunnen til at leger mister rettet til å praktisere som lege er rusmiddelbruk. I fjor gjaldt dette 14 leger, mot 11 året før. Ni leger mistet også retten på grunn av måten de oppførte seg på, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet. Det kan for eksempel dreie seg om vold mot pasienter eller salg av narkotika. Kilde: Dagens medisin 24 re igjen helt på lik linje som absolutt alle andre er en ting vi mener mange flere fortjener. Dette er motivasjonen vår bak EXIT LAR. HVORDAN VIL EXIT LAR SE UT? Tjenesten vil ta form som en ren nedtrappings- og motivasjonsavdeling der pasientene trappes ned på medikamentene de har vært avhengige av og blir direkte overført til den ønskede samarbeidspartneren til EXIT LAR når de er helt avvent fra stoffene. Her skal ikke pasienten vente i kø eller ut på gata i en kritisk fase av livet sitt. Vi vet av smertefull erfaring at liv går tapt der ute på gata, i mellom ulike behandlingstiltak. Vi ønsker å gi folk muligheten til å forsøke å klare seg helt på egne bein og samtidig gjøre det så trygt som mulig å forsøke. Samtidig vil prosjektet være en ypperlig plattform til forskning på og evaluering av avvenning av opiater integrert med behandling med rusfrihet som mål. LITT OM SITUASJONEN VI INTRODUSERER I EXIT LAR Mange gode behandlingstilbud ble etablert ut fra en erkjennelse på slutten av 60-tallet om at klinikkbehandlingen av narkomane ikke hadde den effekten man ønsket; at de narkomane ble rusfri og integrert i samfunnet. Det var på dette grunnlaget Norge fikk et stort oppsving i alternative modeller som et vesentlig bidrag til norsk rusbehandling. Siden rusreformen i 2004 har behandlingstilbudet til rusavhengige endret seg til det verre. En rekke gode tilbud har måttet bukke under et system som det finnes grunn til å tro ikke har vært helt forberedt på rusfeltet. Det ser ikke ut som rusfeltet har vært helt forberedt på helse-systemet heller. Under fylkeskommunen var det i sin tid et ønske om minst et terapeutisk samfunn og et kollektiv for behandling av narkomane i hvert fylke. Det var seks terapeutiske samfunn. I dag er det tre. Det var fjorten kollektiver. I dag er det fem. Bare i 2012/2013 har det blitt lagt ned fem ideelle behandlingstilbud i anbudsrundene til Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF. Samtidig hevdes det at ventetidene går ned og at flere behandles enn tidligere. Dette sier man ettersom man har økt antallet timer en narkoman får samtale med en sosionom eller lege på kontor. Dette kalles å øke den polikliniske aktiviteten. Parallelt med denne utviklingen der langtids behandling for å gjøre mennesker rusfrie har blitt rasert og erstattet med samtaler på kontor har bruken av opioid-preparatene metadon og buprenorfin økt dramatisk. Fra en sped begynnelse på litt over 200 mottakere av medikamentene som erstatning for heroin har vi i dag en pasientgruppe på over 7000 mennesker som står i LAR. LAR er et program myndighetene har vurdert skal være et livslangt prosjekt. Man frarådes å ta et oppgjør med avhengigheten sin til opiater, men stå i livslange forhold til helsemyndighetene for å motta medikamenter for å slippe fysisk abstinens eller tilbakefall til heroin. EXIT ØNSKER Å TILPASSE FORHOLDENE FOR BRUKEREN OG IKKE FOR TJENESTENE MOTGIFT 3-2013 AV KENNETH ARCTANDER VATNBAKK JOHANSEN Det er klart noen er best tjent med å være hele livet sitt i LAR og det er klart noen er godt tjent med ikke å være det. De som ikke vil være det er altså vår målgruppe. Vi oppsummerer med å si at det fort kan skje at man erstatter behandling med rusfrihet som mål, med livslange prosjekter, korte intervensjoner i klinikk og samtaler på kontor med en spesialist. Vi er kort og enkelt tilbake til klinikken vi gikk vekk fra tidlig på 70tallet. Det var jo dette Ulf Janssen fra Tyrili kalte «de hvite frakkers reform» en gang i tiden. EXIT LAR vil være et alternativ på lik linje som kollektivene var for tiår tilbake. EXIT LAR ønsker å trekke det beste ut av medikamentell behandling, og det beste ut av klinikk-behandling, poliklinisk behandling, kollektiv- og tilfriskningsbevegelsen. Det skal være fullt mulig og enkelt for en rusavhengig å gå fra å motta skadereduserende tjenester ute på gata, til nedtrapping og til psykososial behandling og comeback i samfunnet. EXIT LAR vil gjøre dette enklere! HURTIGTESTER AV NARKOTIKA BIOLOGISK SPORSIKRING - KRIMINALTEKNISK UTSTYR - SIKKERHETSPOSER - ETIKETTER - TAPE Kontakt oss i dag! KONDATEX SERVICE A/S - Haslevollen 3 E - 0579 Oslo - Tlf: 22 72 01 12 - [email protected] - www.kondatex.no MOTGIFT 3-2013 25 SKOLE «Narkotikarazzia» i ungdomssko «Vi kan ikke lukke øynene for den virkeligheten som er rundt oss. Og den inneholder dessverre narkotika.» I Bærum behandlet kommunen en endring i skolereglementet i ungdomsskolene rett før sommeren. Her ble det åpnet for at politiet kan gjennomføre narkotikaaksjoner med hund. Men Venstre anket vedtaket og satte avgjørelsen på vent. Dette åpnet for en debatt. Er det greit at narkotikahunden søker etter narkotika i skoletiden? POSITIVE ELEVER Elevrådsleder ved Bjørneholt Ungdomsskole i Bærum ønsket narkotikahunden velkommen og syntes det er positivt hvis slike narkotikakontroller sørget for at de som blir oppdaget får hjelp. – Dersom noen bruker eller har med narkotika i skoletiden, kan de påvirke andre negativt, fortalte Elevrådslederen til Budstikka. Positiv er også rektor ved skolen Ola Schiager. – Jeg støtter dette forslaget. Vi har nulltoleranse for narkotika på skolen. Samtidig vet vi at bruk av narkotika går stadig ned i alder. Jeg tror dette kan virke preventivt, sier han. Schiager forteller videre at dette er en foreldreavgjørelse hvor foreldrene blir enige med barna om de skal la seg kontrollere eller ikke. – Det betyr også at alle som skriver under kontraktene vet at de kan bli kontrollert. Dermed blir det ingen stor overraskelse når politiet kommer. FOREBYGGENDE VIRKEMIDDEL Rådmann i Bærum kommune Erik Kjeldstadli understreker at hensikten Fra ”Rett på Gata – narkotikahund på skoler” skrevet av jurist Kai Spurkland v/Strategisk Stab, Oslo Politidistrikt: Politiet kan gjennomføre søk med narkotikahund på skoler hvis: ENTEN Det foreligger en ransakingsbeslutning som omfatter skolens arealer eller elever/ansatt på skolen ELLER Undersøkelsen er en del av politiets forebyggende innsats mot narkotika. Slike undersøkelser forutsetter at det foreligger et skriftlig samtykke fra hver enkelt elev. Elever som ikke samtykker til å bli undersøkt med hund skal få anledning til å forlate klasserommet, og de skal ikke utsettes for andre former for undersøkelser eller registreringer. med dette vedtaket er å forebygge, ikke å finne narkotika. –Det hender at hundene finner narkotika. I disse tilfellene vil politiet vurdere om det er grunnlag for å mistenke enkeltelever, opplyser han til Budstikka. De som ikke har samtykket kan gå ut av klasserommet. – Det vil ikke bli stilt spørsmål til disse hvorfor de gikk ut, ei heller gjort markering med hunden, påpeker politiførstebetjent Gjermund Sæter overfor Budstikka VENSTRE STANSET VEDTAKET Odd Roar Kristiansen (V) synes forslaget er å gå for langt. Partiet hans har anket vedtaket til formannskapet og midlertidig stanset prosessen. – Vi mener dette kommer i konflikt med privatlivets fred. Venstre foreslår i stede en ordning med frivillige dagravner som stiller opp på skoleveien. Det er et bedre forebyggende tiltak, sier han til Budstikka. Advokat Jon Wessel-Aas er enig med Kristiansen og mener dette er et lovbrudd fra politiet sin side. – At politiet stiller opp på skoler med narkotikahunder som snuser på enkeltelever, er å regne som ransaking, og et samtykke fra elevene erstatter ikke kravet om skjellig grunn. Politiet dekker til sin egentlige hensikt ved å kalle dette forebyggende arbeid. Han mener dette kan overføres til arbeidslivet: – Voksne kan jo tenke seg hvilke reaksjoner det hadde blitt om arbeidsgiver hadde inngått avtale med politiet om uanmeldte besøk med narkotikahund. I Budstikkas lederspalte argumenterte redaktøren for hvorfor hun mener dette vedtaket bør iverksettes. Kort oppsummert og svært godt sier hun: «Vi kan ikke lukke øynene for den virkeligheten som er rundt oss. Og den inneholder dessverre narkotika.» Spørsmål 1: Hvordan praktiseres narkotikamarkeringer med hund i skolene i ditt distrikt? Hva er eventuelt dine erfaringer? Spørsmål 2: Hva mener du om at det 26 åpnes for dette i ungdomskolene? Jan Erik Bresil, OSLO Spm 1: I Oslo politidistrikt har det historisk vært to forskjellige praksiser når det gjelder bruk av hund på skoler. Noen stasjoner har benyttet og vært med å utvikle metoden med forebyggende besøk med narkotikahund på skolene. Nå er det etablert ett regelverk hvor det skal innhentes samtykke fra elevene i forkant. Dette har blitt innhentet med varierende hell i Oslo. Forebyggende koordinator i Oslo Politidistrikt, Bjørn Øvrum, har forklart at han forventer at det blir noen slike aksjoner til høsten, men at disse forebyggende aksjonene ikke kan benyttes når det er konkret mistanke mot elever. Det blir derfor mest aktuelt å benytte disse i starten av skoleåret. Andre stasjoner og avdelinger har ikke benyttet metoden og kun forholdt seg til vilkårene for ransaking gjennom bruk av for eksempel spaning til å skaffe skjellig grunn til mistanke. Man har da benyttet hund på skolene til å ransake personer, skap og uteområder på lik linje som i andre straffesaker. Nesten alle slike skoleaksjoner i Oslo starter med at skolen selv tar kontakt og forteller om et narkotikaproblem. Aksjonene gjennomføres derfor i tett samarbeid med rektor. Vår erfaring er MOTGIFT 3-2013 TEKST: ERIK STORDAL FOTO: HEIDI VEGÅ olen: Et mangfold av meninger ryggsekker/ vesker. Hundene søker i fellesarealene mens elevene er til undervisning. I fellesarealer står blant annet elevenes skap, men det blir ikke gjort målrettede søk på skapene. Dersom hunden allikevel markerer på skap, blir skapeier identifisert av skolens ledelse. Ransakingsordre blir innhentet av påtalemyndigheten. Dersom eleven er over under 18 år, blir verge informert før ransaking. Avhør av den siktede finner ikke sted før foreldre/ verge er på plass. Søket er som regel ferdig i løpet av en skoletime. Når det ringer ut, mingler vi med elevene for å vise at vi har vært her. Jeg opplever at aksjonene har en god forebyggende effekt, selv om vi ikke gjør beslag hver gang. Vår aksjonsform, uten personsøk, passer i vårt distrikt, men kanskje ikke i andre. Reaksjonene vi får er udelt positive. Elevene synes det er bra, lærerne synes det er bra, og foreldrene synes det er bra. De eneste som er negative er de som har med seg narkotika til skolen. Dette lever vi fint med. Spm 2: Jeg er svært positiv til dette. Jeg mener imidlertid at slike aksjoner bare hører hjemme i den videregående skolen. at nesten alle narkotikasakene på skolene i Oslo har hatt utspring i tradisjonell ransaking etter straffeprosessloven. Spm 2: Mellom 100 og 200 mindreårige tas årlig av Gatepatruljen alene. Mange av de som blir tatt går på ungdomsskolen. Vi vet fra forskning at narkotikamisbruk svært ofte starter på ungdomsskolen og at tidlig intervensjon fra hjelpeapparatet er viktig. I Oslo er vi derfor svært positive til alle virkemidler som gir oss mulighet til å bekjempe narkotika i skolen. Truls Brunborg, SØNDRE BUSKERUD Spm 1: Ledelsen ved ungdomsskolene og videregående skoler er positive til slik markering, men etter at de nye reglene kom har skolene vært avventende til slik gjennomføring. Skoleledelsen gir uttrykk for at de ønsker å få dette inn i skolereglementet, men pr.d.d. er dette uavklart. Derfor praktiseres ikke dette i dag. Spm 2: Jeg er svært positivt for slike markeringer, og min erfaring er at skolene i vår region er ubetinget positive til slike markeringer. Tilbakemeldingene har blitt oppfattet som positive. Torbjørn Nervik, HAUGESUND Spm 1: Vi har i Hauesund relativt liten MOTGIFT 3-2013 erfaring med bruk av narkotikahund i skoler, men har det siste året gjennomført noen «aksjoner» på en videreg skole. Dette er da gjort slik at hund er blitt brukt i fellesarealer på skolen med fokus på arealene og ikke på personer/personlige gjenstander i klasserom med elever til stede, da det på forhånd ikke var gjort noen innhenting av samtykke. Vi anser det å ha med narkotikahunden med på skolen i seg selv til å være et forebyggende tiltak og har ikke hatt som mål å få tatt noen med besittelse ved disse tilfellene. Spm 2: For det første mener jeg at en her sterkt må sortere i hvor stort behovet for denne type aksjon egentlig er på det enkelte sted. Jeg ser klart at det i enkelte skoler i enkelte byer åpenbart kan føles som et behov å kunne nyttiggjøre seg bruk av narkotikahund. Øystein Samsonstuen, HORDALAND (Region Bergen Sør Politistasjon) Spm 1: Vi samarbeider tett med de videregående skolene i vårt distrikt. Hundesøk blir initiert ved at skolens ledelse kommer med en anmodning til oss om dette. Bakgrunnen er som oftest at det er gjort funn av narkotika eller brukerutstyr på skolen, eller at det har oppstått brukermiljøer på skolen som gir sterk grunn til bekymring. Vi søker ikke direkte på personer eller Astrid Ryeng, ROGALAND Spm1: Vi har hatt en innsats bygd opp etter «Oslomodellen», som en rein prøve. Vi har i mellomtiden ventet på direktiv fra Politidirektoratet og Riksadvokaten om hvordan dette skal gjøres. I tillegg har vi ventet på «ok» fra vår egen politimester på hvordan han vil ha det. Skrivene forefinnes jo nå, så de taler jo for seg selv. Så nå er det bare å informere skolene, og fortsette dette opplegget. Spm2. Selv er jeg litt tilbakeholden mot å bruke hund i forbyggende innsats på ungdomsskoler og jeg ser for meg at det kanskje i de fleste tilfeller finnes andre tilnærmingsmåter når det gjelder ungdomsskoler. Det har heller ikke vært gjennomført i vårt distrikt. Morten Mogstad, NORD TRØNDERLAG Spm1: I Nord-Trøndelag praktiserer vi ikke narkotikamarkeringer med hund på skoler. Dette har vært etterspurt av enkelte videregående skoler og blant hundeførerne, men politimesteren har ikke vært positiv til dette. Spm2: I vårt distrikt har vi svært få signaler om narkotikabruk i ungdomsskolene. En narkotikamarkering på ungdomsskole tror jeg ville blitt oppfattet som negativt. Andre forebyggende tiltak ville nok ha hatt bedre effekt. 27 BRY DEG Nyskapende avtale mellom Kampsportforbundet og NNPF Skal samarbeide 28 MOTGIFT 3-2013 AV: REDAKSJONEN e om holdninger Generalsekretær Trond A. Søvik i Kampsportforbundet og generalsekretær Lars Holmen i NNPF satser sammen for å bygge positive holdninger hos barn og ungdom. Å bygge gode holdninger er noe av viktigste for oss i Kampsportforbundet. Derfor passer samarbeidet med Norsk Narkotikapolitiforening som hånd i hanske. – Vi gleder oss til å skape aktiviteter i dette samarbeidet, sier generalsekretær Trond A. Søvik i Norges Kampsportforbund. Helt i begynnelsen av juli undertegnet han og NNPFs generalsekretær Lars Holmen en ambisiøs samarbeidsavtale. Det første konkrete samarbeidsprosjektet er aktiviteter knyttet til en landsdekkende «Barnefestival» som arrangeres lokalt i flere av Kampsportforbundets mer enn 400 medlemsklubber. Det første Barnefestival-samarbeidet er allerede i Kristiansand den 22. september. Kampsportforbundet er blant Norges 10 største idrettsforbund med 40.000 MOTGIFT 3-2013 medlemmer, og et av de hurtigst voksende, med 10 prosent økning i medlemsmassen i fjor. Forbundet organiserer ca. 20 forskjellige kampsportgrener, mest kjent er taekwondo, karate og wushu (kinesisk kampsport som innbefatter blant annet kung fu). Nesten halvparten av de registrerte medlemmene er mellom 6 og 13 år. Sportslig har Taekwondoutøvere nådd lengst de senere årene, med OL-sølv både i 2000 og i 2008. Nå har forbundet en tung satsing mot OL i Rio i 2016 hvor 7 av Norges største talenter bor og trener sammen hele året. Målet er tre deltagere og to medaljer. Kampsportforbundet og NNPF vil bruke den første tiden av samarbeidet til å utvikle prosjekt sammen. Både Trond A. Søvik og Lars Holmen er entusiastiske til samarbeidet som i utgangspunktet har et seksårsperspektiv. Mer info om Norges Kampsportforbund – www.kampsport.no. 29 KOMMENTAR AV JØRGEN STEEN Nytt, nyttig eller skummelt? Riktig verktøy er halve jobben, eller hele moroa, er det noen som sier. I kontrolletaten er riktig arbeidsverktøy en forutsetning for å kunne komme i mål. Noe prøving og feiling må også tåles, enten dette er blålys, narkometer, varmesøkende kamera eller pepperspray. 30 Så hvor trykker skoen? Ikke si på ressurser, da er det ikke bare jeg som brekker meg. Den tiden er over. Definitivt. Men har den enkelte lett for å tenke nytt, og vri på alt det man tidligere har gjort? Ikke først og fremst fordi det man har gjort var feil, men fordi kartet ikke lenger stemmer med terrenget. Med metoder kan man si det samme, enten de er tradisjonelle, utradisjonelle eller bare litt annerledes. Å være i forkant, å tilegne seg kunnskap fra lignende miljøer eller andre nasjoners erfaring, innenfor både verktøy og metoder, er enda viktigere for å komme dit man skal i kriminalitetsbekjempelsen. For ti år tilbake deltok jeg på et kurs i «Excel». En av de litt eldre politietterforskerne uttalte at han ikke skulle delta, fordi han ikke skulle lære noe nytt datasystem etter fylte førti. Jeg håper det ikke finnes mange av denne typen, men påstanden min om at begrensningen ikke sitter i mulighetene kontrolletatene har knyttet verktøy, metoder, organisering eller samarbeid, men i den enkeltes omstillingsevne setter jeg gjerne på prøve. Organisering og samarbeid spiller også en betydelig rolle. På tvers av enheter og avdelinger, distrikter og regioner, etater, myndigheter, landegrenser må man innrette seg både etter effektivitet og fornuftig ressursbruk. Stikkord som nytenkning, åpenhet og tilpasningsevne er en forutsetning for å kunne se det tradisjonelle i et nytt og mer moderne lys. Derfor faller det meg ganske så naturlig å anbefale å bruke en helg i slutten av oktober til å stifte nye bekjentskaper, tilegne seg meget relevant kunnskap og lære av andre. Det slår sjelden feil. Hvis du tør da… MOTGIFT 3-2013 B RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge