Sykepleier Misbruker Medisintyv
Motgift_04_2011 17.11.11 16:21 Side 1 Hvem bryr seg? side 7 Nr. 4 - 2011 - 20. årgang Sykepleier Misbruker Medisintyv BAK MÅL i Tromsø Trusselen fra SØR Foto: xxxxx Motgift_04_2011 17.11.11 16:21 Side 2 Motgift_04_2011 17.11.11 16:22 Side 3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Nytt verktøy - nye muligheter . . . . . . . . side 5 Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 7 5 Flytende kokain er her . . . . . . . . . . . . . . side 8 Bak mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 9 12 år og hekta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10 Landet rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12 8 "Helio 30 down" . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 14 Bulgaria - et viktig transittland . . . . . . side 16 Gardermoen 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18 Sykepleier, misbruker og medisintyv . . side 21 Trusselen fra sør. . . . . . . . . . . . . . . . . . side 24 12 Minneord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26 Neste Motgift kommer i desember. Frist for innlevering er 3. februar. 4-2011 21 Motgift_04_2011 17.11.11 16:22 Side 4 lederen Med forebygging inn i fremtiden Tilbakemeldingene forteller oss at vi kan smykke oss med en svært vellykket utdanningskonferanse på Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen. Som nyvalgt leder er det en ære å få ta over en veldrevet og profesjonell forening ledet av Anette Gultvedt, og jeg er privilegert som nå får samarbeide med så dedikerte og engasjerte mennesker i arbeidet mot et narkotikafritt samfunn. ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Tusen takk for den positive velkomsten jeg har fått! Verdens beste Det er anslagsvis en million mennesker som nå får behandling for narkotikamisbruk i Europa. Det gjøres et nitidig arbeid for å sikre at de som trenger det, får et tilbud. Samtidig er det et uttrykk for det enorme omfanget problemet har. Vi registrerer de stadig større og alvorlige narkotikarelaterte problemene som mange av våre naboland nå står overfor. – Det er ikke bare en katastrofe for folkehelsen i de landene det gjelder, for ved å undergrave samfunnsutviklingen og gi næring til korrupsjon og organisert kriminalitet utgjør de også en reell trussel for Den europeiske union, heter det i Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) Positivt for oss er det at Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD) viser at vi er helt ledende i vårt forebyggende arbeid rettet mot bruk av narkotika blant ungdom. Det gir oss en trygghet i at våre restriktive holdninger vinner frem og sier noe om at vi bør fortsette den veien vi nå går. Det betyr ikke at vi skal trappe ned, tvert i mot skal vi få ekstra energi til å fortsette dette gode arbeidet som gjøres av alle dere . Narkotikalisten og Legal Highs Etter at vi satt fokus på legemiddelverkets manglende oppdatering av narkotikalisten, har de endelig vedtatt å vurdere 10-20 nye stoffer inn på listen. Dette er inkludert syntetiske cannabinoider ofte benevnt blant annet ved Legal Highs. Legemiddelverket utreder også en forskriftsendring på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Håpet er at forskriften gjør det mulig å føre opp grupper av beslektede stoffer i tillegg til oppføring av enkeltstoffer. Slik at en oppføring på narkotikalisten kan favne flere av de stadig nye stoffene som kommer på markedet. Det vi opplever nå er et strafferettslig vakuum. Like viktig er det at politiet må være tilstede i de miljøene det kan avdekkes nye stoffer. Dessverre ser vi nå at de ofte oppdages i psykiatrien og hjelpeapparatet. Legal Highs er laget for å likne vanlig narkotika. Det vil si at stoffene har en tilsvarende effekt, men det viser seg imidlertid at virkningen ofte er sterkere. Det er uheldig at vi som politi blir liggende etter i narkotikabekjempelsen. St meld nr 42 Regjeringen ønsker at dagens innsats på rusfeltet videreføres. Arbeidet med stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken er påbegynt. Vi vil følge dette arbeidet tett. Stortingsmeldingen skal oppsummere erfaringer med dagens opptrappingsplan, følge opp Stoltenbergutvalgets rapport og peke på hovedutfordringer og strategier for framtidig rusmiddelpolitikk. Tallene fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) taler vel for seg selv! Lokallagene Det er en glede å se mye av det gode arbeidet som lokallagene gjør flere steder i landet. Dere er svært viktige i det narkotikaforebyggende arbeidet både lokalt og sentralt. Vi trenger den omdømmebyggingen dere bedriver! Når dette bladet leses nærmer vi oss jul og jeg vil derfor bruke anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god jul og et fremgangsrikt nytt 2012. Mette Rooth Vi takker våre annonsører for velvillig støtte og ønsker samtidig en riktig god jul og godt nyttår. Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove og Magne 4 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen ([email protected]) Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: [email protected] Design: Per Frederiksen - www.vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no Epost: [email protected] Bankkonto: 1607.55.71775 Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på www.motgift.no. Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:23 Side 5 kamera på grensen I denne lysstolpen henger Tollvesenets nyeste våpen i kampen mot narkotikasmulging: Et kamera som overvåker ubemannede grenseoverganger. 4-2011 5 Motgift_04_2011 17.11.11 16:23 Side 6 kamera på grensen Verktøykassen til tollvesenet i kampen mot organisert kriminalitet har etter manges mening god plass. Hunder og skannere er gode hjelpemidler. Nå har kassen blitt utvidet med kamera som overvåker grensen. TEKST OG FOTO ROAR S ELLEVOLL Bare i Tollregion Øst-Norge er det 45 kjørbare grenseoverganger, de fleste uten fast bemanning av Tollvesenet. Nå overvåkes flere overganger ved hjelp av kameraer. Tjenestemenn som Motgift har vært i kontakt med roser både egen ledelse og det nye tekniske hjelpemiddelet. Ledelsen får ros for ”stå-på-vilje” i kampen mot bevilgende og lovgivende myndigheter, mens utstyret beskrives som en liten revolusjon i kampen mot narkotika og annen ulovlig grensekryssende kriminalitet. NYTT HJELPEMIDDEL Både skanner og hunder er viktige verktøy for tolltjenestemennene, men med en mer utfyllende verktøykasse står etaten nå bedre rustet til å avdekke smuglingsforsøk på grensen. Motgift var med under en demonstrasjon av utstyret. Det er liten tvil om at det nye verktøyet har åpnet mange nye muligheter for etaten - en etat som beslaglegger mer enn brorparten av den narkotikaen som tas i Norge. For vaktleder ved Svinesund tollsted har hverdagen, om mulig, blitt enda mer hektisk og utfordrende. Via to skjermer skal mange ubemannede grenseoverganger skal følges 6 Nytt verktøy Nye muligheter med på, og rett som det er blir patruljebiler sendt for å forta kontroller på småveier som fører inn i landet. Prosjektet skal snart evalueres, men tjenestemennene kan ikke tenke seg en hverdag uten. ”Dette er jo samfunnsbeskyttelse i praksis!” sier en engasjert vaktleder før han kommer med noen kraftige gloser om en grensepassering som allerede har blitt automatisk slettet. at dette er bare et hjelpemiddel. Informasjon som fanges opp via skjermene krever mange tjenestemenn for nærmere vurdering og eventuelle operative tiltak. Og resultatene har ikke latt vente på seg. Prosjektet skal nå evalueres og etaten vil ikke gå ut med detaljert informasjon om hva som er beslaglagt. Men det er i alle fall snakk om flere større narkotikabeslag. Og en mengde alkohol-, sprit- og sigarettbeslag. KORT LAGRINGSTID Datatilsynet har gitt mange pålegg når det gjelder plassering, bruk og ikke minst lagring. Systemet gir selvsagt ingen muligheter for manipulering når det gjelder fastsatt lagringstid, men det nye verktøyet gir likevel tollvesenet helt nye måter å beskytte grensene våre mot ulovlig innførsel av narkotika. Motgift ble meget imponert over måten etaten har tatt i bruk dette nye verktøyet og hva de har oppnådd av resultater. Ikke minst er dette imponerende med tanke på hvilke lovmessige begrensninger som ligger på bruk av systemet. BARE ET HJELPEMIDDEL PRØVEPROSJEKT Flere andre europeiske land har tatt i bruk kameraovervåkning tidligere. Både dypt inne i de finske skoger mot Russland og ved ferjeankomster fra Afrika til Spania har tilsvarende utstyr vært i bruk lenge. I Norge er dette et prøveprosjekt som skal evalueres i løpet av 2011. Diskusjonen burde være om hvor de neste kameraene skal monteres og utvidelse av lagringstiden. Realiteten er at det fort kan bli kamp om man i hele tatt skal få videreføre prosjektet. Det er bare å håpe at fornuften vinner frem og at verktøykassen til Tollvesenet permanent blir utvidet med kamera som overvåker grensene. Både ledelse og tjenestemennene som er knyttet opp mot kameraprosjektet er enige i 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:23 Side 7 bry deg Rørleggeren bryr seg Egil Andre Hoel er rørleggeren som bryr seg mer enn de fleste. Som eier og leder av Hoel VVS & Interiør er han daglig i kontakt med en rekke kunder og leverandører. Disse har allerede i to år lagt merke til at han selv, og sine tre ansatte, har gått med ”Bry Deg – Si nei til narkotika” logo på tskjorter og hettejakker i tillegg til firmaets egen logo. Samarbeidet med NNPF Agder startet etter å ha hørt et foredrag med politibetjent Torbjørn Trommestad ved Arendal politistasjon. Oppfordringen om å være tydelig som voksen var noe Hoel tente på, og ny arbeidsbekledning til seg selv og de ansatte ble bestilt samme kveld. Egil Andre, som selv er småbarnsfar, synes nesten det er rart at ikke flere ser verdien av å ta tydelige valg. Han kan fortelle at han kun har fått positive tilbakemeldinger på arbeidsantrekket alle ansatte går med hver dag. ”Flere kommenterer at de synes det er bra at vi som firma har tatt et valg, og at vi er et firma som bryr oss”. Da Hoel VVS & Interiør i høst skulle få ny profilering på bilene sine tok Egil Andre kontakt med Torbjørn og spurte om det var greit at han kjørte med Bry Deg på firmabilen sin! Torbjørn anser seg selv som en kreativ person, men må erkjenne at han nok har møtt sin overmann i så henseende. Stilling ledig Ekstrajobb for Norsk Narkotikapolitiforening? I forbindelse med en merkbar økning i interesse for å annonsere i Motgift, ønsker vi å knytte til oss personer med kjennskap til foreningens arbeid som kan bistå med bl.a. annonsesalg. Du kan enten jobbe hjemmefra eller fra vårt kontor i Frydenbergveien i Oslo. Vi tilbyr: • god opplæring • god provisjonslønn • dekning av telefon/data som du trenger for å gjøre jobben. Engasjementet krever ikke fast arbeidstid, men tilpasses etter avtale med den enkelte. Vi oppfordrer interesserte til å ta kontakt med daglig leder i Mediahuset Oslo: Magne Grønli, tlf. nr. 400 04 271. For mer informasjon om samarbeidet mellom Mediahuset og NNPF, vil også en samtale med generalsekretær i NNPF, Lars Holmen på tlf 911 46 505 være til hjelp. Bli med på laget! 4-2011 7 Motgift_04_2011 17.11.11 16:23 Side 8 ny trend Flytende kokain er her Selv da han ble sendt til sjukehuset for innvendig kontroll var han rolig. Flytende kokain er nemlig nesten umulig å oppdage på røntgen. Men bare nesten. Han ble tatt, men en ny utfordring for tollerne har dukket opp – flytende kokain som smugles i kroppen hulrom. AV ROAR S ELLEVOLL Metoden er eldgammel og modus er velkjent – smugling av kokain i kroppens hulrom avdekkes ukentlig av tollvesenet. Det som er nytt, og som man ser flere steder i Europa nå, er flytende kokain som blir svelget og smuglet innvendig. UTFORDRING Utfordringen er å avdekke slik smugling. Det er ikke umulig å se dette på røntgen, men det er svært vanskelig. Både ved Gardermoen og Schiphol har man nylig hatt beslag av flytende kokain. Rundt påsketider kom det en reisende fra Panama via Amsterdam til Norge. Etter en grundig tollkontroll ble vedkommende sendt til sykehuset for innvendig kontroll, uten at det gjorde mannen nervøs. Han var sikker på at flytende kokain ikke ville være synlig på røntgen, men takket være godt samarbeid mellom tollvesenet, politijuristen, radiolog og lege avdekket man 40 kondomer fulle av flytende kokain innvendig. Til sammen var det over 1,1 kilo narkotika i magen på vedkommende. – Dette er en utfordring for toll, politi – og ikke minst for helsevesenet, sier kontorsjef Tor Fredriksen ved tollkontoret på Gardermoen. – Dette stiller enda større krav til både oss og det personellet på sykehusene som utfører kontrollene og at riktig røntgenmetode benyttes. RØNTGEN OG TOLLKONTROLL SAMTIDIG? – I tollvesenet pågår nå et spennende arbeid for å vurdere muligheten for innkjøp av lavstrålende røntgenmaskiner. Disse skal kunne opereres av tolltjenestemenn og benyttes nå med gode resultater i noen europeiske land. Et slikt nytt verktøy vil redusere den totale strålebelastningen, gi en rask og effektiv avdekking av slik smugling og vil dessuten styrke hensynet til liv og helse for den mistenkte, sier Tor Fredriksen på Gardermoen. Narkotika oppløst i flytende væsker har tidligere kun vært sett i flasker, hermetikk og lignende emballasje. Det er relativt nytt at personer velger å bruke kroppen som pakke for å frakte denne type narkotika. I alle fall er det nytt at det avdekkes. Fra ulike flyplasser i Europa rapporteres det om denne type beslag og her til lands er man godt rustet til å møte den nye utfordringen. TIDOBLING 8 – De siste årene har antall beslag innvendig som tollvesenet avdekker blitt mer enn tidoblet. Våre tjenestemenn har fått meget godt kompetanse på området og ikke minst har helsevesenet fått verdifull erfaring med innvendig smugling og derved også blitt enda bedre, avslutter kontorsjef Fredriksen på Gardermoen flyplass. En flyplass som har avdekket flere innvendige kurerer enn noen annen flyplass i Norden de siste årene. 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:24 Side 9 sport Bak mål Fotballaget fra Tromsø kunne vel sikkert ha valgt et mindre selvutslettende navn, men så er de da ikke vant til å få mest oppmerksomhet heller. AV LARS HOLMEN For ti år siden var det en vennegjeng som fant ut at de skulle møtes i Skarphallen i Tromsø for å spille fotball. Dette var i og for seg ikke så spesielt, men det spesielle var at de stort sett var rusmisbrukere alle sammen. En og annen utfordring med å holde stabiliteten og organiseringen på trening skulle nok vise seg. Fra hissige diskusjoner om pasningsfeil til mer eller mindre åpenbare slosskamper om ballen la knapt noen demper på gleden, og laget eksisterer fortsatt den dag i dag. Neste år spiller de NM på hjemmebane – NM i gatefotball! for å prøve seg mot andre tilsvarende lag. Første året Bak Mål deltok i NM var de på tur alene til Trondheim. Et arrangement hvor for øvrig funksjonærene kunne kjennes igjen på gensere merket ”Bry Deg-si nei til narkotika”. I år tok laget hjem funklende bronsemedaljer fra NM i Bergen. Første smak på fotballeventyret kom kort tid etter at de startet opp med sine noe uensartede treninger i Skarphallen. Tromsø taxi, som hadde treningstid samtidig, riktignok i god avstand på andre siden av banen var plutselig interessert i en treningskamp, og humøret steg ytterligere når byens taxikusker forholdsvis forundret over lagsammensetningen dristet seg frempå med spørsmål om hvilket firma motstanderen representerte. For mange av guttene på laget var dette faktisk første gang de opplevde å bli tatt på alvor av helt utenforstående fremmede. –Tenk at de spurte om hvor vi jobbet… hvilken glede, hvilken artig dag! Siden har det blitt mange kamper, og mange grunner til store smil. De meldte seg inn i bedriftsserien, og den historiske seieren mot Politiet nevnes hyppig når høydepunktene skal trekkes frem. Dette er gatefotball: ■ Personer over 16 år av begge kjønn kan spille. ■ UFB, rusmisbrukere eller selgere av gateaviser kan delta. ■ Lagene kan være kjønnsdelt eller blandet. Laget består av 8 spillere hvor maks fire er på banen samtidig. ■ 3 utespillere, 1 målvakt og fire innbyttere. ■ NM i gatefotball skal være et rusfritt arrangement preget av vennskap og gd sportsånd. Det deles ut en egen fair play pris. ■ Det spilles to omganger a 7 minutter, ett minutts pause. ■ Målvakten kan bl.a. ikke score mål ■ Banen er 22 x 16 meter og målet er 4 x 1,20 m ■ Rundt banen er det en vegg på 1,1 meter 4-2011 NM i gatefotball arrangeres hvert år, i forskjellige byer som har lag. Konseptet eies av Frelsesarmeen og følger faste regler for deltagelse. Noen av kriteriene for deltagelse er at du er eller har vært uten fast bolig siste to årene, at du enten er eller har vært rusavhengig siste fem år eller du er selger av gateaviser. Med andre ord et forholdsvis vanskelig arrangement for de fleste å få delta på. Sekundært kan faktorer som arbeidsløshet, psykiske lidelser, sosial isolasjon og andre marginaliserende faktorer kvalifisere til deltagelse. I starten ble laget fulgt opp av sosialmedisinsk senter i Tromsø, før LAR etterhvert engasjerte seg i prosjektet. Etter at drivkraften fra LAR forlot Tromsø for ca fire år siden, ble laget tatt under vingene til Kirkens Bymisjon. KB har siden bidratt både på trener og spillersiden. En fotballinteressert bymisjonsprest og en tidligere velrennomert fotballtrener fra Tromsdalen fikk etter hvert litt mer ordnede forhold på treningene. På samme måte som et gjennomsnittlig norsk politiidrettslag, var plutselig utstyret de trengte som oftest tilstede, guttene så at de ble organisert, og de som ikke hadde kalibrert sin indre klokke for dagen, ble hentet og bragt til treningene. På denne måten ble nettverket både rundt og i laget stadig bedre. Med egne drakter, ofte fullt lag på kamper og høyt tempo i innbyttene, meldte stadig flere seg på i gjengen. Tiden var kommet – Ambisjonsnivået er det lite å si på i laget sier gateprest og spillende trener Eigil Granhøy-Markussen. Sammen med lagleder Stein Erik Nilsen har han fulgt laget i tykt og tynt de siste fire årene. – Flere av spillerne holder egentlig et høyt fotballmessig nivå og har bakgrunn fra gode lag i byen sier Nilsen. – For oss gjelder det å stille godt forberedt på trening, for om kondisjonen svikter hos enkelte så har de fortsatt taktikken i hodet. Forandringen de ser på spillerne kan for enkelte være ganske formidabel. Den positive effekten dette har betyr kanskje ikke mye for andre. Likevel er den enkeltes opplevelse av mestring på fotballbanen, og ikke minst samværet med andre utenom russituasjonen, av uvurderlig betydning for motivasjonen til å stå på videre i livet. 25.-27. mai 2012 arrangerer Kirkens Bymisjon Gatefotball-NM på torget i Tromsø. 9 Motgift_04_2011 17.11.11 16:24 Side 10 ung 12 år og hekta «Om du ikke kan være best i å være best, kan du være best i å være dårligst.» fer kontaktlim og bensin, men går fort over til hasj og marihuana. Han blir en massebruker, ikke en misbruker, siden han bruker alt han får tak i. TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT SOM EN DEMENT Det lukter sensommer og ikke minst forventninger. Med usikre, men akk så spente små skritt, går lille Per inn i en ukjent skolegård. Hodet er fullt av håp. Håp om lek med nye venner. Håp om at suget etter læring skal oppfylles. Lille Per har med seg ny skolesekk, men minst like viktig er det som foreldre og besteforeldre har fylt opp hans egen sekk med. Etter sju år i en liten bygd, i et kjærlighetsfylt hjem med foreldre og lillesøster, og besteforeldre i nabohuset, har Per med seg en følelse at han er verdt noe. Sju år med en familie som snakket med hverandre og ikke til hverandre. Den forlokkende skolegården ligger i nabobyen. Mor har flyttet fra far, men de er fremdeles venner. De vokste bare fra hverandre og kranglet aldri. I tre måneder fylles lille Per med glede over å lære nye ting. Han suger til seg alle nye opplevelser og koser seg i skolegården. En dag starter mobbingen. Jevnaldrende som dytter og slår, og som kaller Per stygge ting. Det er kult med skole i tre måneder. De neste sju årene oppleves som et helvete. Det er ingen som sier fra. MASSEBRUKER Nå er lille Per blitt 47 år. Mobbingen påvirker han enda. Følelsen av å være underlegen alle andre kan fremdeles dukke opp. De som mobbet han tok bort all selvtilliten. Men han tar fullt ansvar for de valgene han tok da han var yngre. Han er bekymret for at man nå kan mobbe hele døgnet på grunn av internett. Og det er like jævlig å bli mobbet som voksen. Lille Per går en vei til skolen og en annen vei hjem. På vei til skolen spyr han fordi han er redd for hva som møter ham. De fleste andre 12-åringer gleder seg til å møte venner. Per kjenner ingen slik glede. Han vil ikke ha noen venner fordi han frykter at de vil utnytte ham. Mobbingen skjer enda, men Per velger å lyve for sin snille mor. Han vil ikke at moren skal være lei seg og bekymret. På vei hjem fra skolen går han forbi en lekeplass hvor det er en del eldre gutter som har skremt bort de yngre. Per blir tilbudt sin første rus, men kanskje enda viktigere; han blir tilbudt en gjeng å være sammen med. Han snif- 10 Hasj er den absolutt verste narkotikaen som finnes, mener Per nå. Den skader både hjerne og sjel. Han sliter fremdeles med forstyrrelser i korttidsminnet. Ofte så sammenligner han seg selv med sin demente mormor på 93 år. Fire år etter at Per ble rusfri kjente han plutselig en sterk hasjsmak i munnen. Han kunne kjenne lukten, men det var ingen som røyka hasj i nærheten av han. Han satt alene i leiligheten sin. Noe hadde trigget fram lukten og smaken. En venn av Per gikk inn i en hasjpsykose. Per besøkte han en gang og så inn i øyne som han sammenligner med dukkeøyne. Det var helt tomt. Vennen satt på institusjon i 14 år. Han snakket aldri til noen. Til slutt tok han sitt eget liv, sittende på kne med et skjerf rundt halsen. Ett år etter debuten med lim møter Per en gjeng med tøffe gutter. De tilbyr han gratis narkotika. Etter kort tid starter Per å stjele ting på bestilling fra resten av gutta. Betalingen er alltid narkotika. Han forsvinner mer og mer fra skolen, men det er ingen som sier fra hjemme. Per får seg kjæreste som sier han må velge. Velge mellom henne og rusen. Per velger feil. Kjæresten gjør det rette. Hun er bekymret og ringer til moren hans. Per går direkte til motangrep på moren han er så glad i. Det nærmer seg siste gang Per skal gå ut fra skolegården. Han avslutter med et karaktersnitt på 0,7. RØYKA BORT HJERNEN Per innser nå at han hadde røyka bort hjernen sin. Vennskapet han mente han opplevde i de gjengene han ble med i betød egentlig ingenting. Det er vennskapet til penger og makt som overtar. Per er skremt over at hasj både er billigere og sterkere nå. Han er klar i talen på at en eventuell legalisering av stoffet kommer til å skje over hans døde kropp. Han kommer aldri til å gi seg i den kampen. Skoletiden er over. Per kommer ikke inn på noe videreutdanning med de karakterene han har. Han får seg jobb hos en skomaker, men starter tidlig å ta penger fra kassa. Som 16-åring begynner han med amfetamin. Han sier til alle at han aldri skal bruke sprøyte, men etter to uker setter han sitt første skudd med amfetamin. Det gir det største kicket han noen sinne har følt. Han får en innsikt om universets oppbygging. Han er konge. Og jaget etter det samme kicket starter. SLO MAMMA Hallusinasjonene kom raskt kan Per erindre. Han så politi over alt og kunne være våken på amfetamin i en uke. For å sovne trengte han alkohol eller hasj i store mengder. Han beskriver det som at narkotikaen kidnapper hjernen din. Per brukte opptil 3000,- kroner på narkotika hver dag. Og han hata seg selv for at han ikke klarte å slutte. 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:24 Side 11 ung rullestol etter å ha knust kneskålene hans. Grunnen var at han skyldte dem penger. Han tok livet sitt. Når han tenker tilbake på disse ugjerningene tenker han at det ikke var han som gjorde det, men at det allikevel var han. ta Han står i en gate og blir ropt til av en kraftig politimann. Lille Per er nå 20 år gammel, 180 cm høy, men veier bare 39,7 kilo. Politimannen ber han komme bort til seg. Per ber snutjævelen stikke av. Rett etterpå blir han fika til av politimannen, som deretter kjører Per til et sommersted hvor hele familien venter på han. Politimannen er en venn av moren. Per er tilbake på den eneste trygge plassen i verden. Hans skytsengel, morfaren hans, er også der. Per velger å bli der og etter to uker uten rusmidler klarner hjernen hans litt. Morfaren, som betyr alt for Per, spør hvorfor han gjør dette mot seg selv og dem, og at han gjerne skulle ha byttet med Per dersom han kunne det. Per bestemmer seg der og da. SIRKELEN ER SLUTTET Per startet et år med behandling. Han måtte finne seg selv. De var åtte som startet behandlingen, men det var bare tre som klarte det. Han mener at det tre grunner til han fremdeles er blant oss. For det første har han hatt flaks. For det andre har han hatt en familie som alltid har elsket han. Og den siste grunnen er han selv. Det er kun han selv som har sluttet, like mye som at det kun er han selv som har ansvaret for at han startet. Det kan skje med hvem som helst mener Per. Narkotika bryr seg ikke om kjønn, rase eller sosial klasse. Han hadde selv alle de trygge rammene rundt seg i oppveksten. Men noe gikk tidlig galt. Per er klar på at forebygging er det viktigste og mener at man må starte allerede i første klasse. Lære barn å ha respekt for hverandre. Primæransvaret skal alltid ligge hos foreldrene, men man kan samarbeide. Per Lifvergren har nå vært rusfri i 27 år og er medlem i SNPF, Svenska Narkotikapolis Föreningen. Han har problemer med kroppen, blant annet nyrene, men det verste sier han er at han ikke kan få barn. Han har opplevd grusomme ting som også gjør at han har hatt problemer med forhold til kvinner. Han er krystallklar på at man må slutte helt med narkotika for å få et verdig liv. – Det hjelper lite å dele ut legalt heroin, som jeg sammenligner med å skyte misbrukeren i hodet. Man gjør det samme, men det tar bare lengre tid, sier Per. Etter å ha misbrukt amfetamin en periode starter Per med heroin og morfin. I store doser. Lillesøsteren hans, som er jordnær og rusfri, blir som tapet på veggen. Hun spør seg selv om man må være misbruker for å bli sett i familien. All tiden og alle bekymringene går til Per. Som 18-åring slår han mammaen sin med knyttet hånd. Mamma tør ikke reise seg. Per går rolig over henne og henter vesken hennes. 4-2011 Han tar lommeboken, ser ned på moren og slipper vesken ned i ansiktet hennes. Moren tenker at det ikke er noe igjen av hennes Per. SKADET FAMILIEN MEST Per er klar på at det alltid er familien man skader mest. Han kan ikke fatte at han har gjort så mye vondt mot så mange. Han og en annen rusmisbruker satte en annen person i Foreldrene til Per giftet seg igjen for ni år siden. Per bor igjen i en liten by, med både foreldre og lillesøster i nærheten. Han og moren satt oppe en hel kveld og natt hvor de pratet om alt som hadde skjedd. Mange av episodene husker Per lite av på grunn av rusen, men de måtte få det ut og rense opp. Sirkelen er sluttet og Per er glad for at han fremdeles finnes. 11 Motgift_04_2011 17.11.11 16:24 Side 12 landet rundt Knuste heroin-mafia 10 september 2009 ble en person stanset i tollen ved Flesland flyplass. I magen hadde han 960 gram heroin. Dette ble opptakten til den største narkotikasaken som er etterforsket ved Hordaland politidistrikt. En lang og krevende etterforskning fulgte, og resulterte i til sammen 6 pågrepne personer, alle fra Nigeria. Den 08. juni 2011 falt det dom i Bergen Tingrett. Hovedmannen ble dømt til 14 års fengsel for innførsel av over 7,9 kg heroin. De øvrige involverte fikk straffer på mellom 5 og 8 år. Til sammen ble det idømt 42 fengselsår, og inndragning av 3,4 millioner kroner. Hovedforhandlingen gikk over 12 uker, og var en kraftanstrengelse for alle involverte. Svært motvillige tiltalte som «ikke husker» eller «ikke forstår» var gjennomgående under hele prosessen. Bergen Tingrett har i en herlig understatement skrevet i dommen at hovedmannen har «fremstått med beskjeden grad av troverdighet». Dommen er anket. Fokus på buss og tog i Kristiansand Våren 2010 bestemte Narkotika-avsnittet ved Kristiansand politistasjon å sette fokus på buss- og togtrafikken til og fra byen. Målet var å avdekke transport av narkotika på tog og buss. Tidligere ble slik kontroll bare gjort sporadisk. Særlig ble det fokusert på buss og tog fra Oslo. Uken etter ble det beslaglagt 4 kg. hasj og 1200 rivotril tabletter, også dette på toget fra Oslo. Dette toget var på vei videre til Stavanger. Toget hadde en 10 min. pause i Kristiansand. Vedkommende som ble tatt hadde en røykepause på perrongen. Mannen ble sjekket av en patrulje fra ordensseksjonen som oppfattet ham som ruset. I mannens sovekupe ble hasjen og tablettene funnet. RULLENDE SUKSESS I tillegg kan følgende saker og beslag nevnes: I mai 2010 ble det gjennomført en tog/bussaksjon. Aksjonen varte i en uke og alle tog og busser ble kontrollert på vei inn til Kristiansand. I tillegg til faste folk fra uro/nark bidro politihøgskolestudenter i aksjonen. Det ble i aksjonen gjort ett større beslag; en person gikk av bussen tre stopp før Kristiansand sentrum. Dette var en kjenning av politiet. I sekken på ryggen hadde han 1 kg med hasj, som han hadde vært i Oslo og handlet. Det ble også avdekket flere førsteleddsaker (§162) den uken aksjonen varte. I ettertid av aksjonen har man fortsatt med å ha fokus på kontroll av offentlig kommunikasjon. Togene og bussene har blitt hyppigere kontrollert. Tjenestemenn fra ordensseksjonen har også bidratt aktivt i denne kontrollen, og de største beslagene er gjort av mannskaper fra ordensseksjonen. STORT BESLAG PÅ SKINNER I september 2011 ble det beslaglagt 23 kg hasj på toget fra Oslo. Vedkommende som transporterte dette var en lokal gutt fra Kristiansand. Mye tyder på at de var lokale Kristiansandsgutter som også var ment som mottakere av hasjen. 12 ■ Mai 2010, 50 gram kokain og 1 kg. hasj, tog fra Oslo ■ Juni 2010, 50 gram heroin, tog fra Oslo ■ Juni 2010, 30 gram heroin, 50 gram amfetamin, buss fra Oslo ■ Juni 2010, 100 gram heroin, tog fra Oslo ■ Juli 2010, 20 gram heroin, tog fra Stavanger ■ Oktober 2010, 200 gram kokain, buss fra Oslo ■ Oktober 2010, 500 rivotril tabletter, 52 000 kr. Tog fra Oslo ■ Februar 2011, 20 gram heroin, 300 gram hasj og 900 rivotril tabletter, buss fra Oslo ■ Mai 2011, 200 gram amfetamin, støpt i stearinlys, tog fra Oslo ■ Mai 2011, 90 gram kokain, tog fra Stavanger ■ September 2011, 25 gram heroin, tog fra Oslo. I tilegg er det tatt flere mindre beslag. FORTSATT FOKUS Aksjonen bekreftet antagelsene om at mange bruker buss og tog som transportmiddel for narkotika. De opplever det relativt trygt å bruke offentlig kommunikasjon til slik transport. Politiet tror at fortsatt fokus på buss og tog vil gi flere store beslag fremover. 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:24 Side 13 landet rundt Cannabis både her og der I utgangspunktet skulle samtalen mellomdisponenten og tjenestemennene dreie seg om noen få planter på taket, men det skulle fort vise seg at man hadde mer å prate om. AV VIDAR FLOKENES, NNPF H EDMARK Hedmark fylke er stort, og det er langt mellom folk enkelte steder. Av gammel norsk tradisjon, skulle man fra toppen av et kirkespir, kunne se toppen av det neste. Undertegnede har ikke kontrollert dette selv, men kan med ganske stor grad av sikkerhet si, at så er ikke tilfelle i Hedmark. De store avstandene gir Hedmark politidistrikt noen utfordringer, men intet er som kjent uoverkommelig. De store avstandene gir nemlig de kriminelle de samme utfordringene som lovens lange arm. Avstandene gjør at man noen ganger må finne den berømte snarveien. «BLACKBURN ROVERS» Kanskje var det dette han hadde i tankene, dette med avstand, Alvdølingen som bestilte nærmere tre kilo syntetisk cannabis fra England. Bestillingen gikk over internett til en av flere hundre nettbutikker som finnes til dette formålet. Avsenderen var selveste ”Blackburn Rovers”, noe som klinger bra dersom man bestiller supporter effekter til den stolte fotballklubben. Tjenestemenn ved Hamar tollsted, supportere de også kanskje, fattet interesse for pakken. Når den ble åpnet, trengte man ikke noen hundenese for å kjenne at dette ikke hadde noe med fotball å gjøre. Når pakken videre fant veien til narkotika- og vinningsgruppen ved Hamar politistasjon, kunne man raskt konstatere at Alvdølingen ikke hadde noen videre idrettsinteresser, men narkotika, ja se det hadde han i alle fall en karriere innenfor. PROFFPARAGRAFEN Nå er ikke beslag av denne størrelsen daglig kost på Hamar, syntetisk eller ei. Utallige etterforskningsskritt ble vurdert, men først etter en analyse på KRIPOS. Anmodningen ble hos KRIPOS satt langt fram i den nærmest endeløse køen av beslag som skal analyseres. Svaret forelå noen uker etterpå, det var JWH-018, altså ikke narkotika. Det bør jo i dette tilfelle nevnes at hvis en brukerdose er ca 2,5 milligram, så kunne Alvdølingen ruset seg et godt stykke inn i sitt neste liv. For dette var jo til eget bruk må vite. Med 4-2011 dette enkeltbeslaget, tok Hedmark politidistrikt beslagstoppen på såkalt syntetisk cannabis så langt i 2011. Til sammenligning, dersom JWH-018 hadde vært på narkotikalisten ville det kunne medført en tiltale etter Straffelovens §162, 3.ledd, den såkalte proffparagrafen. KREATIVE KJEMIKERE Brukerne som diskuterer dette nye ”vidunder-stoffet” på diverse nettforum, skryter av det faktum at stoffet er så potent, at det ikke er de store mengdene som trengs for å ruse seg. Like fullt utrykkes det glede over at stoffet ikke regnes som narkotika. Enkelte har også ”slått fast” at med dette stoffet tilgjengelig, så kan man like gjerne si at legalisering av cannabis bare er en formalitet. POPULÆRT BLANT UNGDOM Det som bekymrer undertegnede enda mer enn denne Alvdølingens bestilling, er at såkalte ”legal highs” ser ut til å finne veien inn blant ungdommene i Hedmark. Blant ungdommen er argumentene at stoffet er vanskelig å oppdage for foreldrene og politiet, noe som skyldes mikroskopiske brukerdoser. Det ser også ut som om det er en utbredt ”forståelse” av at stoffet ikke gir utslag på urinprøver. Stoffet blir anbefalt til ungdommer i starten på sin ruskarriere, for å unngå utslag under en eventuell påtaleunnlatelse med vilkår om frivillige urinprøver. JORDBRUKSLAND Nå er det jo nevnt dette med avstander i innlandsfylket Hedmark. Det skulle være viden kjent at fylket gir gode vilkår for jordbruk, herunder gartnere med rot- og knollvekster. På et lite bruk, ikke så langt fra Mjøsa, omtrent midt mellom Hamar og Brumunddal, kom politiet en dag på besøk. Det at politiet kommer på besøk på slike steder, er ikke uvanlig i grisgrendte strøk. Men akkurat denne dagen ville politiet prate litt med brukets disponent, en forhenværende verdensmester innen sin idrettsgren, om noen planter som normalt ikke trives i den norske faunaen. Det litt uvanlige var at plantene stod på taket av våningshuset, og at bladene på planten er gjenkjennelig for politiet på flere kilometers avstand. Det hører med til historien at disponenten ikke var en såkalt kjenning av politiet. Disponenten åpnet velvillig døren for to sivilkledde polititjenestemenn, henholdsvis fra UPs etterretningspatrulje og Ringsaker lensmannskontor. Nok en gang trengte man ikke nødvendigvis hjelp fra en av politiets firbente venner, for den omtalte planten lukter sterkt. I utgangspunktet skulle samtalen mellom disponenten og tjenestemennene dreie seg om noe få planter på taket, men det skulle fort vise seg at man hadde mer å prate om. TO DØGNS RANSAKING Om ikke sjokket var stort for disponenten, så var overraskelsen kanskje større for tjenestemennene. Bistand fra andre enheter i distriktet ble rekvirert, og etter ransakingen som varte i nærmere to døgn, kunne politiet telle opp i overkant av 1000 fullvoksne cannabisplanter, i overkant av 10kg ferdig tørket marihuana, og nok frø til å klargjøre flere tilsvarende plantasjer. Kanskje unødvendig å nevne at disponenten hadde laget til et sinnrikt system for både vann, lys og varme. Så hvorfor skulle en tilsynelatende oppegående person, med en merittliste innen idretten, falle for fristelsen til å fremstille og omsette narkotika? Vi overlater svaret på spørsmålet til domstolen, som innen 2012 forhåpentligvis vil ha svaret klart. TA ANSVAR – BRY DEG! Narkotika og andre rusmidler kjenner ingen grenser. Avstander og grisgrendte strøk er ingen hindring. Skillet mellom by og bygd har aldri vært mindre. I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å bry seg om hverandre. Bekjempelse av rus og narkotika er ikke myndighetenes ansvar alene. Mange tror at man har betalt seg ut av ansvaret over skatteseddelen. Slik er det ikke. Ta ansvar, bry deg! 13 Motgift_04_2011 17.11.11 16:25 Side 14 helikopter «Heli 30 dow i elsker å sammenligne oss med Sverige, men av og til kan det nok lønne seg å heller se mot andre land for å øke selvfølelsen. Verdens rikeste land har ikke råd til å holde ett helikopter operativt. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO POLITIET I fjor sommer jobbet politiet i et av nabodistriktene til Oslo med en større narkotikasak. De antok at det skulle føres en betydelig mengde narkotika inn til landet og de kriminelle brukte alle metoder for å slippe unna politiet. Ferden viste seg å gå mot grensen til Sverige. Spanerne valgte å ta kontakt med operatørene på det norske politihelikopteret. Bistand herfra viste seg å ikke være mulig. Slettes ikke på grunn av liten lyst til å hjelpe, men flymaskinen var ikke betjent før senere på dagen. De som ringte fikk inntrykk av at det ikke stod på viljen, men at årsaken var ressurs- og økonomiske årsaker. HVOR MANGE HELIKOPTRE TRENGER DERE? Etter en rask rådslagning tok politispanerne, via Rikspolisen, kontakt med Polisflyget i Sverige. Derfra fikk de øyeblikkelig positiv kontakt med oppfølgingsspørsmålet: – Hvor mange helikoptre, og hvor raskt trenger dere dem?. Et helikopter fra et av Polisflygets Gøteborgsplasserte enheter ble umiddelbart sendt mot objektene man spanet på. Etter kort tid kunne operatørene i helikopteret gi posisjoner og dokumentere bevegelser. Noe som viste seg å ha uvurderlig nytteverdi. Det svenske helikopteret kunne også tilby b i - 14 stand inn i norsk luftrom, etter å ha klarert dette med luftfartsmyndighetene, uten at dette ble realisert i denne konkrete operasjonen. Resultatet etter mye god jobbing fra både spanerne og de luftbårne naboene i øst ble beslag på over syv kilo heroin. Svensk politi etablerte allerede i 1964 Polisflyget, under navnet Rikspolisstyrelsens Flygverksamet. I dag har Polisflyget sju helikoptre fordelt på fem baser. Av andre land som det går an å sammenligne seg med kan det nevnes at både Belgia og Nederland har seks helikoptre hver. NASJONAL BISTANDSRESSURS... Føringene som ble gitt i stortingsvedtaket da Politiets Helikoptertjeneste ble opprettet i 2003, var krystallklare på at denne tjenesten ikke skulle tilhøre ett politidistrikt som ressurs, men utøve bistand i hele landet. Av rent praktiske årsaker ble tjenesten underlagt Oslo politidistrikt, men ingen distrikter skulle behøve å tenkte på kostnaden når de spurte om bistand. Dette skulle dekkes av tjenestens eget budsjett. Under Eurovision Song Contest i Bærum i fjor ba stedlig politi om bistand av Heli-30 i forbindelse med to demonstrasjoner utenfor Telenor Arena. Svaret var at utgiftene måtte dekkes av egen lomme. Dette virker noe rart når flere polititjenestemenn fra Oslo har uttalt at dersom 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:26 Side 15 helikopter wn» «…hvor mange helikoptre, og hvor raskt trenger dere dem…?» arrangementet hadde funnet sted i hovedstaden ville så klart helikopteret vært brukt i forbindelse med disse demoene og ellers på Grand-Prix, uten at dette hadde kostet Oslo politidistrikt noe. Det hadde jo blitt å gi med ene hånden og ta med den andre. I realiteten sitter Oslo pd med disposisjonsrett på et helikopter som i nesten 70 prosent av tilfellene benyttes av andre politidistrikter. Under VM på ski i Oslo i år fikk en fryktet motbakke tidlig navnet ”Hellner-bakken”. Vi hater å tape for Sverige og det tok ikke lang tid før Northug lekte seg med svenskene i samme bakke. Kommentatorene fra svensk TV måtte bite i det sure eplet og heller komme med andre usakligheter for å rakke ned på oss nordmenn. Men når det gjelder andre områder kan våre kjære naboer i øst slå seg på brystet og kalle seg overlegne. Ikke fordi de har uttømmelige ressurser eller har mye mer enn andre land i Europa, men fordi vi nordmenn ikke tar oss til råd til å ha en viss beredskap for å redde liv eller ta kriminelle. GOD PÅSKE Med appelsin og Kvikk-lunsj i sekken drar du på tur i snødekt og vakker norsk fjellheim. Det er påske og vidda ligger hvit og innbydende, men uventet og altfor raskt dukker det opp mørke skyer i horisonten. Du søker ly og ringer etter hjelp, og som ivrig skattebetaler og beboer i et av verdens rikeste land forventer du at alle kluter blir 4-2011 satt inn i redningsaksjonen. Mange gjør så godt de kan for å få finne deg, men det verktøyet som har best forutsetning for å se den lille kroppsvarmen du har igjen står og støver ned på Gardermoen. I stortingsvedtaket fra 2003 ble det fastslått at man skulle ha 24 timers beredskap med kort responstid året rundt. Men i påsken i fjor stod helikopteret på bakken. Årsaken til dette var innsparinger som Oslo politidistrikt må gjøre, i likhet med de fleste andre distriktene. Så langt i år har Politiets Helikoptertjeneste hatt en tilgjengelighet for brukerne på under 50 prosent. Dette skyldes i stor grad at det ikke finnes noe back-up helikopter når hovedmaskinen står til ettersyn/vedlikehold, i overkant av 60 dager i året. Når det i tillegg er innført ansettelsesstopp og at det ikke finnes midler til overtid for å dekke inn mangelen på to piloter, sier det seg selv at beredskapen ikke er slik Stortinget fattet vedtak om. HAVARI? De ansatte ved helikoptertjenesten har veldig lyst til å bistå i store og små saker. Det er aldri vond vilje å spore når man ringer med en forespørsel, men de må så altfor ofte beklage seg med at ressursene ikke strekker til. Organiserte kriminelle og småkjeltringer slipper unna og i verste fall går liv tapt siden den velutstyrte flymaskinen blir stående på bakken. Mens du ligger i ei snøfonn og kjenner at kroppen begynner å bli behagelig varm igjen etter å ha vært veldig kald kan det jo det hende at disse ordene kommer til deg i stormen: ”Jag är inte besviken, jag är forbannad...”. Mens narkotikasmuglerne kanskje mer er forbanna på svenskene som greier å ha så mange helikoptre svevende høyt der oppe. 15 Motgift_04_2011 17.11.11 16:26 Side 16 reisebrev Bulgaria - et vikt Bulgaria og Romania er viktige transittland for narkotika som heroin, hasj og kokain. Utenlandske kriminelle som står bak skimming, dokumentforfalskning og mobil vinningskriminalitet har ofte opprinnelse fra Romania. AV KNUT WALDEMAR SOLLI Fire etterforskere fra seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt, reiste i høst på studietur til Bulgarias hovedstad Sofia. Turen kom i stand etter lengre tids planlegging sammen med kollega Frode Rognan, som for tiden er politisambandsmann i Sofia med ansvar for Bulgaria og Romania. Første dag startet med en velkomst på den norske ambassaden, hvor ambassadør Tove Skarstein holdt et informativt foredrag om bulgarsk historie, kultur og ambassadens oppgaver. Vi fikk blant annet vite at de norske bunadene kanskje ikke er så norske som vi liker å tro, men at de derimot har opprinnelse i Bulgaria. Deretter holdt Frode et foredrag for oss om PTN-samarbeidet (Politi Toll Norden) og da spesielt hvilke oppgaver han har som politisambandsmann og hvordan kriminalitetsbildet ser ut i Bulgaria og Romania. TRANSITTLAND Både Bulgaria og Romania er viktige transittland for narkotika som heroin, hasj og kokain. Det har også vært noen saker den senere tiden med produksjon av amfetamin. Bulgaria og Romania er også viktige ”kildeland” i saker med mistanke om menneskehandel. Videre er Bulgaria blant de fremste på skimming og forfalskning av dokumenter, noe vi i Norge og resten av verden stadig erfarer. I tillegg er også MVK (mobile vinningskriminelle) etter hvert blitt et velkjent begrep i norsk politi, hvor flere av disse har opprinnelse fra Romania. For oss ”vanlige” politibetjenter var det før vi reiste til Bulgaria, vanskelig å vite hva en politisambandsmann egentlig driver med. Kort oppsummert skal politisambandsmannen fungere som et bindeledd mellom de nordiske samarbeidslandene og vertslandet, og da fortrinnsvis i alvorlige org.krim saker. Likevel virket det som terskelen var lav i forhold til å ta kontakt med Frode, også i saker som ikke nødvendigvis er alvorlige org.krim saker. KANALISERER ANMODNINGER Den kanskje viktigste arbeidsoppgaven for 16 Frode er å hjelpe nordiske myndigheter med å kanalisere anmodninger gjennom bulgarsk politi og påtalemyndighet. Dette slik at anmodningen ikke bare blir liggende på et kontor, men at rette myndighet kan begynne å jobbe med den så raskt som mulig. For å få dette til, fikk vi inntrykket av at Frode er nødt til å kjenne mange av de ”rette” personene i det bulgarske systemet. Dette medfører at en del av arbeidshverdagen, i tillegg til å bistå de nordiske politi/toll-myndighetene, nødvendigvis går med til nettverksbygging. Senere samme dag var vi invitert til GDCOC (General Directorate of Combating Organized Crime) som er et nasjonalt organ som blant annet har avdelinger for narkotika, menneskehandel og skimming. De holder til i ett nytt og moderne lokale som vi gjerne kunne byttet ut med fem- te etasje på politihuset. GDCOC fungerer som sambandsmannens kontaktpunkt i operative saker. Vi fikk et veldig godt inntrykk av både de ansatte, fasilitetene og materiellet de hadde tilgjengelig. På kvelden inviterte vi med oss tre av etterforskerne fra GDCOC til en bulgarsk restaurant for middag. Her ble vi sittende i flere timer med både god mat og drikke. Vi ble introdusert for deres tradisjon med å spise forskjellige salater til forrett, med en tilhørende ”rakia”, som er lokalt brennevin som serveres i melkeglass. På morgenen neste dag møtte vi på nytt opp på ambassaden for en svært interessant orientering fra den britiske og tyske sambandsmannen. Noe av fokuset deres var å forsøke å påvirke bulgarske myndigheter til 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:26 Side 17 reisebrev ktig transittland Besøk på den norske ambassaden. Politisambandsmann Frode Rognan orienterer om PTN-samarbeidet. I front av Alexander Nevski katedralen, fra venstre; Knut Waldemar Solli, Bjørn Egil Gamlem, Camilla Fein og Rune Sivertsen å stanse noe av narkotikatrafikken som går gjennom landet. Vi fikk inntrykket av at dette kanskje foreløpig ikke var så lett, siden narkotika som går i transitt gjennom landet, ikke nødvendigvis sees på som et så stort problem som for eksempel smugling av sigaretter. I tillegg hadde spesielt Tyskland et stort fokus på menneskehandel og anslo at det til enhver tid er ca 20 000 bulgarske prostituerte i Tyskland. IOCD Etter denne orienteringen hadde Frode ordnet et saksmøte hos riksadvokaten i en sak under etterforskning av Org.Krim Oslo. Ifølge politioverbetjent Rune Sivertsen, som er etterforsker på saken, var det ingen tvil om at Frode både ble lyttet til og hadde gjennomslagskraft på møtet. Fremtiden vil vise om lovnaden om høy prioritet gir noen resultater. 4-2011 Nest siste dag dro vi til Plovdiv, en by som ligger omtrent 130 km fra Sofia. Dette er en av Europas eldste byer med en flott gamleby og tilhørende amfiteater. På vei tilbake til Sofia stanset vi i Borovets som er et av Bulgarias mest kjente vintersportssteder. Borovets ligger på ca 1300 meters høyde med skiheiser som tar deg opp til ca 2500 meters høyde. Vi ble noe overrasket over Senere samme dag dro vi til IOCD (International Operative Cooparation Directorate) som kan sammenlignes med internasjonal avdeling på Kripos. Der ble vi tatt imot av selveste direktøren, Iliya Pulov, som holdt et foredrag for oss. Vi fikk deretter en omvisning i deres lokaler, noe som medførte at vi alle satte ny rekord i antall håndhilsninger på en dag. den tilsynelatende høye standarden, og med tanke på prisnivået, var det flere som allerede uken etter hjemkomsten begynte å se på flybilletter i vintersesongen. På vei ned fra Borovets stanset vi ved en innsjø med tilhørende vannsportsanlegg, tydelig tilrettelagt for den rikere delen av Bulgarias befolkning. Her fikk vi tatt oss et forfriskende bad i et oppmerket område hvor vannscooterne ikke hadde tilgang. Avslutningsvis ønsker vi å takke Frode Rognan for at alt han gjorde rundt tilretteleggingen av turen. Vi har etter oppholdet fått et godt innblikk i sambandstjenestens oppgaver, og da spesielt opp mot Bulgaria og Romania. 17 Motgift_04_2011 17.11.11 16:26 Side 18 gardermoen 2011 «Samfunnet legger til rette for opprettholdelse av lidelse» «Kommer lite selvstendighet ut av et rusa hue» «I Dagbladet er det ikke muligheter for å få inn noe annet syn enn redaksjonen sitt….» «Hvem er det som ønsker liberalisering? Misbrukeren? Familie eller venner? Slekten og naboer? NEI. Det er media som langt på vei styrer debatten» ”Vi må holde fast ved visjonen om et narkotikafritt samfunn” «Mange må ta seg sammen, noen mer enn andre» Hvor er mestrene Vi har 27 politidistrikter i landet. Nå spør mange seg hvor politimestrene i disse distriktene er i narkotikadebatten. AV ROAR S ELLEVOLL OG LARS KOSTVEIT Jan Egeland tok forsamlingen med til sitt møte med FARC-geriljaen som utsendt FNmedarbeider til Colombia, mens assisterende politidirektør Otto Stærk fortalte om den første narkomane i Moss på 1960-tallet. Selv om det var stor spennvidde i det som 18 ble presentert var det likevel mer enighet enn uenighet de nesten 600 tilhørerne fikk presentert under åpningen av den 20. utdanningskonferansen til NNPF. TYDELIG RIKSADVOKAT OG TOLLDIREKTØR Flere av de som slapp til fra talerstolen var innom hvor viktig det var at vi står opp mot legaliseringsbevegelsene som til stadighet får oppmerksomhet i media. Landets politimestre ble utfordret av flere til å være mer tydelig i narkotikadebatten og følge etter i fotsporene til Riksadvokaten og Tolldirektøren. Sistnevnte er mindre redd for denne debatten nå enn for kort tid siden, men manet til fortsatt felles kamp mot disse kreftene. 65 nye narkotiske stoffer – også kalt legal highs – er identifisert i 2009 og 2010 i Europa. Bare 10 – 15 av disse er på narkotikalisten i Norge. Mens 16 europeiske land, deriblant Sverige og Danmark, har fått syntetisk cannabis inn på narkotikalisten ligger fortsatt problemstillingen hos en eller annen saksbehandler i byråkratiet her i landet. Det er som tolldirektøren så treffende sa det; ”Mange må ta seg sammen, noen kanskje mer enn andre”. Det er legemiddelverket som er ansvarlig for narkotikalisten. IKKE GÅTT UT PÅ DATO Et narkotikafritt samfunn er visjonen til 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:27 Side 19 gardermoen 2011 «Studentene skal ikke være i tvil om hva som forventes av dem, de skal håndheve gjeldende narkotikalovgivning» Anette Gultvedt. «Vi kan fjerne misbrukerne fra gågata, men hvor vil du ha dem?» (Svar på spørsmål fra ordfører) Jubileum og ny leder En av årets høydepunkter på årets konferanse var valget av ny leder på landsmøtet. Samtidig takket fire ildsjeler for seg på den 20. konferansen i NNPFs historie. RIKSADVOKATEN «Gir vi etterforskerne mulighet til å bli gode, og til å være gode?» AV: TORGEIR VON E SSEN e i debatten? NNPF. Avtroppende leder for foreningen fikk full støtte fra lederen av ACTIS, Arne Johannesen, som har en lik visjon. Johannesen var klar og tydelig på at norsk narkotikapolitikk ikke har gått ut på dato, snarere tvert imot. Mens det i Norge er 2 % av dagens 16-åringer som jevnlig bruker cannabis er tallet for Sveits og Nederland hele 16 %. PHS OG NARKOTIKADEBATTEN – Vi utdanner politifolk til å håndheve den til enhver tid gjeldene narkotikalovgivningen, sa rektor ved Politihøyskolen Håkon Skulstad da han skulle svare på kritikken fra NNPF om tydelighet i narkotikadebatten. 4-2011 En professor ved PHS uttalte seg tidligere i år positivt til legalisering av narkotika, noe som fikk mange til å tvile på hvor PHS sto i debatten. Skulstad var klar på at høyskolen også skal presentere ulike fagsyn og kritiske røster til lovgivningen, men at forskerne kun representerer seg selv når de offentliggjør sine arbeider. Flere fikk utfordringer av åpningstalerne under årets konferanse. Riksadvokaten ga de samme utfordringene som under fjorårets konferanse. Vi får håpe at tiltak blir gjort slik at ikke alle må gjenta seg selv også neste år. Avtroppende leder Anette Gultvedt åpnet årsmøtet foran 41 fremmøtte. En fortsatt økende medlemsmasse med over 2.500 medlemmer, økning i salg fra nettbutikken og utnevning av Sigmund Øverland som æresmedlem var noen av hovedsakene ved landsmøtet i tillegg til valget av den nye lederen Mette Rooth og de nye styremedlemmene Linda Medalen fra Asker og Bærum politidistrikt, Frode Kulseth fra Toll i Sandefjord og Kjell Johnny Eftedal fra Utrykningspolitiet (UP). Mangeårige styremedlemmer Marit Holt, Wendy Gusland og Rune Utne Reitan takket av og ble på banketten takket for den uvurderlige innsatsen de har lagt ned i foreningen gjennom en årrekke. Veldig gledelig er det også at foreningen med støtte fra Helsedepartementet har innsatt Lars Holmen som generalsekretær i foreningen. I tillegg har foreningen i samarbeid med engasjerte medlemmer etablert hele 26 lokallag. 19 Motgift_04_2011 17.11.11 16:27 Side 20 gardermoen 2011 Fem tette med Mette Superlativene hagler når vi forhører oss om foreningens nye leder Mette Rooth, som på årets konferanse tok over etter avtroppende leder Anette Gultvedt. TEKST OG FOTO: TORGEIR VON E SSEN Bekkelagsjenta som er blitt vår nye leder beskriver seg selv som humørfylt, engasjert, målbevisst og sier at hun aldri blir sur. – Men hvorfor nettopp NNPF? – Jeg har vært medlem i lengre tid og kjente at jeg hadde et ønske om å vise solidaritet og sympati med det arbeidet som blir lagt ned i foreningen ved å engasjere meg mer. Alt startet etter jeg hadde vært i permisjon og automatisk hadde falt ut av registeret. Dette gikk opp for meg da jeg gikk og ventet på en invitasjon til årets narkotikakonferanse, forteller den nye lederen. – Fra foreningens nettside sendte jeg en e–post. Jeg ønsket å få med meg årets konferanse og bestemte meg for å betale selv. I ettertid sendte jeg en e–post til Anette Gultvedt med spørsmål om det ikke var bruk for meg i en eller annen sammenheng. Svaret var at ledervervet i år ville bli ledig, sier hun med et smil. Etter litt betenkningstid hvor hun fikk stille spørsmål om hva vervet ville inneholde kom vår nye leder frem til at hun ville angret resten av livet dersom hun sa nei. BØTTER AV ENERGI Den nye lederen har nok av energi og pågangsmot noe som hennes åtte år som håndballspiller for Bækkelaget og Nordstrand på det øverste nivået. I tillegg til at hun har rukket å få med seg sju år på ordensavdelingen, tre år på forebyggende på Manglerud politistasjon og ett år som lærer i Kriminalitetsforebyggende på PHS siden hun gikk ut fra Politihøgskolen i 2000. – Ryktene sier at du er et rivjern og en arbeidshest. Hvordan får du hjulene til å gå rundt med familie og tre barn? – Jeg kjenner meg litt igjen i Otto Jespersens karikerte karrierekvinne Tårnfrid, som har mange jern i ilden, sier hun og ler. – For tiden jobber jeg bare 70%. I tillegg tror jeg at Manglerud politistasjon vil nyte godt av å få lederen for en slagkraftig organisasjon som NNPF, og at det vil bli gitt rom for å bruke noe av arbeidstiden på ledervervet. Og når det gjelder familien er min mann veldig positiv til at jeg skal ta på meg ledervervet, forteller Mette. FRAVÆRSPROSJEKT OG FORELDREGUIDE Kollegaer og ledere forteller om en engasjert politibetjent med nytenkning i det forebyggende arbeidet mot narkotika. 20 I 2007 initierte hun et fraværsprosjekt i ungdomsskolen i bydel Nordstrand. Dette var en samarbeid med helsesøster for å plukke ut det som ble borte fra undervisningen og først og fremst varsle barnevernet ved å skrive bekymringsmelding i tillegg til å igangsette urinprøver ved mistanke om narkotikamisbruk med samtykke fra ungdommen. Hun har også skrevet en foreldreguide hvor foreldre kan lære hvordan en kan snakke med ungdom om narkotika i tillegg til at guiden sier noe om hvor en kan få hjelp. Den inneholder også faktainformasjon om narkotika i tillegg til slanguttrykk. meg, men det gjør det ikke lettere at hun fremstår som flinkest i klassen, sier Mette som samtidig røper at Anette har vært et stort forbilde for henne og en hun har lært mye av. – Hvor mye Rooth vil det bli i Norsk Narkotikapolitiforening fremover? – Det skal ikke bli noe rot. Men jeg brenner veldig for fokuset på det forebyggende feltet knyttet opp mot bekjempelsen av narkotika. Vi må bruke det at vi er «verdens beste» på å forebygge narkotika, sier lederen med henvisning til den nylig publiserte statistikken som viser at misbruket blant unge går ned. STØ KURS FRA LEDERSTOLEN – Hvilke endringer kan vi vente oss med Mette i førersetet? – Det vil ikke være endringene som vil være hovedfokus, men snarere å videreføre det gode arbeidet som allerede har blitt lagt ned. Videre har jeg sett for meg noen grep som kan tas, og tenker særlig at vi må komme inn på nye areaer. Men først får vi ta ett skritt av gangen, sier lederen som ser frem til å engasjere seg i arbeidet sammen med styret , lokallagsledere og resten av den engasjerte foreningen. Den nye og den gamle lederen er for øvrig ikke helt ukjente for hverandre, for allerede som politistudent i Follo i 1997/98 møtte Mette Anette, Lars Holmen og Geir Tveit da de var i Follo med datidens Uro–patrulje for å aksjonere opp mot et utested. Dette var også Mette’s første møte med Tegn– og Symptomer. – Det er en ære å kunne overta etter Anette. Hun har lagt forholdene til rette for – Helt til slutt. På landsmøtet nevnte du at du tar med deg nye ideer inn i foreningen. Har du lyst til å dele disse med foreningens medlemmer? – I starten, før ting har satt seg, vil jeg være litt forsiktig med å dele alle ideene mine, men jeg kan røpe såpass at jeg ønsker et økt fokus på økonomi fordi vi er avhengige av at foreningen får inntekter. I den forbindelse ser jeg muligheter for å tenke nytt og større i forhold til Bry deg og satser på å få til noe sammen med Lars Holmen. Jeg har også et nettverk rundt meg som jeg ønsker å spille på i forhold til dette. Andre fokusområder blir det videre arbeidet med Tegn– og Symptomer og fokuset på en bedre behandling for rusavhengige. Jeg ønsker også enda mer synlige lokallagsledere i foreningen særlig i lokal media, sprudler Mette før hun løper videre til neste møte. 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:27 Side 21 misbruk Sykepleier, misbruker og medisintyv Sykepleier Hilde Nicolaisen, var hasjrøyker, opiat- og pillemisbruker, og ikke minst medisintyv på sin gamle jobb. Nå jobber Hilde som behandler og coach med vekt på å hjelpe andre med hasjavvenning. AV LARS HOLMEN Hilde er også fast ansatt i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) og en av initiativtakerne til møtestedet Kafe X i Tromsø. Motgift bringer her første del av et intervju som ble gjort med Hilde Nicolaisen på hennes arbeidsted i Tromsø i høst. – Jeg var sykepleier, og samtidig som jeg avsluttet sykepleiestudiet gikk jeg gjennom en skilsmisse med påfølgende rettsak om barnefordeling. Dette ble ganske heavy for meg, ganske så tung og jeg mens jeg jobbet som sykepleier begynte jeg å få søvnproblemer. Jeg hadde enkel tilgang til medisiner så 4-2011 jeg begynte å forsyne meg av medisinskapet med sovetabletter. Dette utartet seg over en del år og jeg brukte alt fra bensodiazepiner til opiater. Dette pågikk i en fire-fem års periode. Jeg var ferdig utdannet som sykepleier i 1996 og i 2000 mistet jeg til slutt godkjenningen som sykepleier etter å ha blitt avslørt året før. Jeg husker veldig godt hva ledelsen på sykehuset sa til meg, – vi har ingen erfaring med sånne som deg… Jeg var satt i bås! De ordene har brent seg fast og fulgt meg siden. MANGLET NETTVERK I samlivskrisen min hadde jeg ikke noe nettverk rundt meg. Jeg hadde sønn som bodde hos meg, og så var det jobben. Det var nettverket mitt. Jeg drev også med å videreutdanne meg til jordmor samtidig og jobbet alt jeg kunne. Jeg var nok lett å spørre om å jobbe ekstra, og slet meg ganske kraftig ut på jobben. Å oppsøke hjelp eller å skaffe meg noen å snakke med om det som gnagde meg, var ikke noe tema for meg. Jeg var jo opplært til å holde mine problemer for meg selv, ikke bry andre og klare meg selv. Bite tenna sammen og stå han av…. Misbruket utviklet seg gradvis gjennom disse årene. Først litt sovetabletter, videre smertestillende og kanskje det siste året ble de en del opiater. Det ble mer og mer etter hvert. Tanken slo meg ikke engang om at jeg kunne søke hjelp. MISTET JOBBEN Misbruket mitt ble selvfølgelig oppdaget. De fant en opptrekksprøyte på personaltoalettet som må ha falt ut av lommen min. Jeg var den eneste som hadde vært på jobb, så mistanken gikk raskt i min retning. Om de tidligere hadde hatt noen mistanke vet jeg ikke… Siden det var flere dager siden jeg hadde ruset meg sist, så var jeg helt sikker på at stoffene ikke lot seg spore av en urinprøve. Jeg insisterte derfor på at de skulle ta en prøve av meg for å få avkreftet mistanken. Det jeg ikke tenkte på var at jeg for en kort tid tilbake hadde møtt en fyr som introduserte meg for hasj. Paradokset var derfor at det ikke var det jeg ruset meg på av medisiner fra jobben som slo ut på testen, men hasjblåsen fra uken før. Kort fortalt så inngikk jeg en AKAN avtale som jeg ikke klarte 21 Motgift_04_2011 17.11.11 16:27 Side 22 misbruk å overholde, og mistet jobben. Det som skjedde videre var at jeg etter å ha mistet jobben også mistet tilgangen på stoffene. Jeg kjente jo ikke til noe narkotikamiljø i sin vanlige forstand, og fikk ganske kraftige abstinenser. I mitt hode var jeg ikke avhengig, så jeg skjønte ikke at jeg hadde abstinenser. Jeg hadde bare en veldig kraftig og veldig lang influensa… Først flere år etterpå gikk det opp for meg at det faktisk var rene opiatabstinenser jeg hadde. Jeg var jo ekspert på å fortrenge, så det var ikke i mine tanker at jeg var abstinent. Sykepleier, misbruker og medisintyv kø og du har mer enn nok av andre ting å tenke på… FLYKTET FRA ALT Nå brukte jeg ikke stoff når jeg var på jobb, men samlet opp alt jeg kunne for så å bruke i friperiodene mine. Da lå jeg stort sett bare hjemme i en døs. Sønnen min lurte jeg til å tro at mamma bare var sliten og ganske ofte syk. Han var vel 15 år på en tiden og som 15 åringer flest er de ikke så opptatt av å sitte hjemme i stua hos mor…Når det gjelder opiatene, så samlet jeg opp rester etter det som pasientene skulle ha. Det ble alltid igjen en liten del av ampullene som jeg samlet opp og tok med hjem etter vakta. Når jeg kom hjem i frihelgene så hendte det også at jeg satt en veneflon på meg selv for å ha lett tilgang. Jeg murte meg inne og flyktet fra alt som måtte se ut som problemer. Det jeg ser at jeg virkelig manglet, var et godt nettverk med venner som faktisk hadde sett meg. Sett hva som skjedde med meg, og som kunne justert meg inn i livet igjen. De kunne sikkert ha hjulpet meg til å innse at jeg trengte hjelp, til å bearbeide sorgen og det tapet jeg følte på. Jeg er av den formening at et godt sosialt nettverk beskytter mot denne type kriser, men det er ikke lett å skaffe seg nettverk i godt voksen alder. Spesielt ikke når problemene allerede står i 22 RUSET VEKK SORGEN Sorgen ruset jeg rett og slett vekk i mange år, så det var først når jeg begynte arbeidet med å bli rusfri at jeg kunne få bearbeidet den. Det som er spesielt er at jeg tok tak i dette selv og gikk et halvt år hos en psykolog her på dette huset som jeg faktisk jobber på selv nå. Da hadde jeg kommet såpass langt at jeg selv innså at jeg måtte ta tak i det. Jeg så grunnen til at jeg begynte å ruse meg. Da er du pent nødt til å gjøre noe med det. For meg var det dette som skulle til. Andre kan ha mer enn nok med å ta en time eller dag om gangen. Folk som har ruset seg i mange mange år er nødt til å begynne en plass…for noen er det ikke riktig å begynne med årsaken, for noen er det riktig å begynne med at jeg skal klare i dag, og så får morgendagen bli den neste de skal klare… Klarer man det, så kommer fort de bakenforliggende problemene opp av seg selv. Folk som har ruset seg fra de var 12 år trenger jo andre ting enn jeg som begynte når jeg var voksen. Jeg visste jo faktisk om et voksenliv uten rus, og hadde noe å sammenligne med. Jeg skjønte heldigvis også hva som skulle til for å unngå å havne der igjen. Det er det heller ikke alle som gjør. Jeg tror det er en viktig del av det å unngå tilbakefall, nettopp det å være bevisst på hva som skal til. For meg handlet det om å tørre å være ærlig med meg selv, kjenne på hvordan jeg faktisk hadde det, og gjøre noe med det om det trengtes. Det handler om å gjøre livet sitt så bra å leve at det ikke vil være verdt å gå tilbake, det må på et tidspunkt bli utenkelig å ville gå tilbake. Jeg har vært nødt til å fylle på med aktiviteter, hobbyer og annet som kunne erstatte det som rusen en gang ga meg. Rusen ga meg jo en falsk lykkefølelse…ja i hvert fall til å begynne med. Nå er jeg nødt til å erstatte det med noe som er ekte. FLYKTET FRA SEG SELV Egentlig handler det mye om det samme uansett hva slags krise du går igjennom. Om det er rus, sorg, tap av arbeid, tap av følighet, skader eller annet. Det er det samme som skjer med oss når du når en krise og blir nødt til å ta et oppgjør med livet ditt. Det handler om å gjøre situasjonen bedre, så bra at du vet hva du til slutt vil. I mitt tilfelle var det da også rus med i bildet så problemene min tok lang tid å bli kvitt. Det handlet egentlig om at jeg flyktet fra meg selv, mine følelser og det jeg burde ha tatt tak i. Rusen ble derfor ikke bare en flukt fra problemene, men også et middel til å ha det svært godt. Når du plutselig kan velge å ha det godt, uten problemer og bare kjenne lykkefølelsen strømme gjennom deg så er det lett å velge den enkle løsningen. Dette kjente jeg spesielt da jeg på et tidspunkt ble introdusert for amfetamin… Hilde sin vei videre inn i et tungt misbruk og ikke minst hvordan hun kom seg tilbake dit hun er i dag, kan du lese mer om i neste utgave av Motgift… 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 4-2011 16:28 Side 23 23 Motgift_04_2011 17.11.11 16:28 Side 24 Gardermoen 2011 TRUSS – Know your friends, but know your enemies better. Europol har i sin trusselvurdering fra 2010 gått så langt som å kalle kriminelle Nigerianske nettverk den største trusselen mot Europa i tiden som kommer. TEKST OG FOTO KJETIL VILKENSEN På Utdanningskonferansen 2011 holdt Kai Holm ved Kripos et interessant foredrag om de Vestafrikanske narkotikanettverkene som dominerer i Norge, da primært kriminelle nigerianere. Norsk politi må prøve å forstå dem ut ifra deres kultur, ikke fra vår egen. Et bra sted å starte er med litt historikk og noen solide fakta. Nigeria er en gigant i Afrika med hele 152 millioner innbyggere, og landets areal er faktisk på størrelse med både Spania og Frankrike til sammen! Nigerianerne startet tidlig å migrere både innenlands og utenlands, og spesielt SørAfrika har fått erfart dette. De som bor nord i Nigeria drar først og fremst til arabiske og muslimske land, mens sørpå migreres det til hele verden, altså er Nigerianerne svært tilpasningsdyktige. Sør i landet finner vi "Ibo"ene, en av de tre store etniske gruppene fra Nigeria, og det er stort sett denne gruppen som har kommet til Norge. Ibo-folket er et reisende folk, og har de vært lenge nok et sted er det gjerne der de anser som hjemlandet sitt. Nigeria er en tidligere engelsk koloni, frigjort i 1960. Sett bort fra de meget store mørketallene, er det nå ca 200.000 registrerte nigerianere i Europa, hvorav Storbritannia og Irland dominerer på grunn av språket og det tidligere koloniforholdet. Foreløpig huser Norge ikke særlig flere enn ca registrerte 2000 nigerianere, men i 2010 var Nigeria oppe på 9. plass over hvilke land som dominerer asylstrømmen til Norge. Sammenlignet med 2001 var de helt 24 nede på delt 43. plass. Denne utviklingen går dessverre hånd i hånd med nigerianernes deltakelse i kriminalstatistikken også. ETT EKSEMPEL Hillsbrow i Johannesburg, et boligområde i Sør-Afrika har sårt erfart nettopp dette. Over 200.000 nigerianere har slått rot her gjennom årene, resulterende i at Sør Afrika har hatt enorme problemer med en tilsynelatende irreversibel kriminalitet i området. Dette går helt tilbake til migrasjonens start i 1993, da grensen ble åpnet etter Apartheid. Det har nå gått så langt med den stedlige kriminaliteten at det verste skjellsordet man kan blir kalt i Sør-Afrika er faktisk "nigerianer"! Hillsbrow kalles i dag for Lille Lagos, etter storbyen Lagos i Nigeria. Her til lands har det foruten mennene kommet en stor andel kvinner de siste årene knyttet til prostitusjonsmiljøet, primært i storbyene og spesielt hovedstaden vår. Asyl søker de stort sett først ved pågripelse, og søknaden blir gjerne brukt for å trenere utsendelsen fra Norge. Jeg skal komme tilbake til nigerianeres kriminalitetsbilde i Norge, først er det verdt å nevne litt om bakgrunnen deres innen "faget" kriminalitet. fortalt at man må kjenne noen over seg i systemet, og spille på dette for å klare seg. Nigeria er et fattig land og innbyggerne er helt avhengig av å bygge nettverk for å overleve i et samfunn som er så gjennomkorrupt. Også verdt å nevne er nigerianernes evne til ansvarsfragmentering og outsourcing når det kommer til kriminell business. Ansvarsfragmentering betyr rett å slett å dysse ned egen rolle og skyld, på godt norsk; tåkelegging. For noen starter dette gjerne så tidlig som i oppveksten og blir da en naturlig del av kulturen deres. Med outsourcing menes å sette ut arbeidsoppgaver til andre enn seg selv, for eksempel transportleddene og verving av kurerer. Dette er noen av mange eksempler på nigerianernes "street smartness". De benytter seg gjerne av kurérer fra Polen, Ungarn og Romania, tidligere kommunistland som er fattige i beite for raske penger. VOLD OUTSOURCES Et annet kulturprinsipp er nigerianernes mangel på bruk av vold. Vold tiltrekker seg Nigeria er dessverre velkjent for en utbredt korrupsjon innad i landet. Innbyggerne har ikke tillit til egne offentlige tjenester og med en enorm svart økonomi går landet stort sett rundt på eksport til andre, primært da oljeinntekter. Nepotisme er utbredt, man favoriserer slekt og venner fremfor andre om du besitter en gunstig posisjon, for eksempel å ansette i en bedrift eller lignende. Kjennskap går da foran kompetanse, en praksis som i moderne tid anses som en form for korrupsjon. GET RICH QUICK Historisk sett er følgende sitat gjeldende for dette folkeslaget: "Get rich quick". Kulturen er preget av at "alle" kjøper og selger til hverandre, nesten som kremmere. De er utrolig flinke på nettverksbygging, og dyrker patron-klient systemet. Dette betyr, kort 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:28 Side 25 Gardermoen 2011 SELEN fra sør uønsket oppmerksomhet, fra politi og andre konkurrenter på markedet. Skal vold benyttes outsources i så fall dette til andre kriminelle grupperinger. Nå er vi inne på nettopp hvorfor kriminelle nigerianere gjør sin business så bra. De inntar heller nye områder på en smart måte, tilnærmer seg markedet og konkurrentene på en ikke-fientlig måte. De smisker, får kontakter og begynner å handle i det små med de etablerte gruppene. Så, sakte men sikkert blir få til mange, og før konkurrentene vet ordet av det, er nigerianerne så mange og sterke at de har faset ut alle andre! I Norge og Europa for øvrig er kriminelle nigerianere driftige innen narkotikasmugling, svindel, menneskehandel, prostitusjon og pengesmugling. Det er ikke et uvanlig scenario at kvinnene som kommer til Norge har med seg narkotika, (for eksempel skjult i håret), jobber en periode i landet som prostituert og tar deretter me s fra søreg svarte penger ut igjen når de drar. Sånn sett er det sterke knytninger mellom narkotikakriminaliteten og prostitusjonshandelen hvor nigerianere står bak. Vi har også sett at kvinnene svindler menn som er ute etter å kjøpe sex, samt at jentene benyttes som kurérer for å sende penger ut av landet gjennom valutahandel og overføringssystemer. TEPPEBOMBING Norge har opplevd en teppebombing av kurérsaker. Tollvesenet har vært en særdeles viktig aktør for politiet, da sakene ofte starter der. I praksis vil nigerianerne da spre og kalkulere risikoen sin på mange kurerer, transportmidler samt mengde stoff. Modus i kokain og heroin saker er at de stort sett svelger stoffet, ca 500 - 1000g, taper det på kroppen eller tar med i bagasjen. Dette vanskeliggjør avdekkingen. I svindelsakene er Nigeriabrevene er et godt eksempel. Disse kalles for "419", da den nigerianske straffelovgivningens paragraf 419 omhandler dette straffebudet. At nordmenn er naive nok til å falle for dette bedrageriet er for mange politifolk en gåte i seg selv, men fakta er at opplegget dessverre funker. I motsetning til hva mange tror kommer ikke brevene fra Nigeria, men heller fra Rotterdam og Amsterdam. Da ikke alle nigerianere er skrivedyktige, så outsourcer man gjerne også den jobben. VEIEN VIDERE? De kriminelle nettverkene fra Nigeria er et stort onde, og det sprer seg sakte men sikkert over hele verden, Europa og også Norge. Europol har i sin trusselvurdering fra 4-2011 2010 gått så langt som å kalle kriminelle Nigerianske nettverk den største trusselen mot Europa i tiden som kommer! Det statistiske materialet i Norge underbygger også dette, de vestafrikanske borgere dominerte kriminalstatistikken i 2010 i §162,2 ledd og 3 ledd - saker. Så hva blir da veien videre? Det er i hvert fall behov for en mer enhetlig tilnærming til problemet om man skal knuse trusselen fra sør. Her nytter det ikke at politidistriktene kjører sine utallige kurérsaker uavhengig av hverandre, om man skal tenke langsiktig. Man må bevege seg i samme retning og ikke minst i samme takt! Behovet for å se på eventuelle sammenhenger i sakene og sette tingenes tilstand i system er avgjørende. Noen måtte ta jobben med å koordinere og systematisere informasjonen. Dette kunne ikke forventes av distriktene, men Kripos tok på seg jobben. Kripos har nå lagt ned en stor arbeidsinnsats med å samle all etterretningsinformasjon opp mot disse nettverkene i en ”Ibase” database. "Ibase" bryter ned informasjonen til analyser. Man får en helt annen oversikt, og ser da gjerne sammenhenger i det store bilde, fra individnivå til de forskjellige nettverkene. Informasjonen til "Ibase" hentes fra blant annet fra Indicia, Valutaregisteret, samt operative saker og teledata. Målet for Kripos er i så måte å dele denne informasjonen med resten av politi-Norge, samt å øke kunnskapen vår om vestafrikanske kriminelle miljøer. Dette bør medføre at flere får del i kunnskapen om trusselen fra sør – noe som kan skape en bredere og sterkere innsats for bekjemping. For en storsatsning må til skal man unngå oppblomstring av de Nigerianske nettverkene. 25 Motgift_04_2011 17.11.11 16:28 Side 26 Svend Arne Eriksen 1957 - 2011 «Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede, det at du gleder en annen er den eneste glede!» Disse ordene fra åpningen av Arnulf Øverlands «En Hustavle» kan stå som en bauta over Svenna sin måte å leve livet sitt på. Tvers igjennom generøs og solidarisk, politisk og personlig engasjert satte han alltid andre foran seg selv. Enten vi kjente han gjennom jobben, idrett, fotografering, videoproduksjon, som samtalepartner, jakt og fiske-kompis, hobbyjournalist, tekniker med teft, eller familiemann, kjenner vi alle at vi har mistet en viktig hjelper, kollega og veldig god venn. Svenna sitt engasjement, hans offervilje og smittsomme humør, har for Norsk Narkotikapolitiforening vært både en uvurderlig hjelp, men også en stor motivasjon for oss andre. Svenna fylte rommet med glede uansett hvor han var. Han har i NNPF vært medlem, varamedlem i styret, styremedlem, profileringsansvarlig, erfaren fotograf og nå sist en god skribent i Motgift. Men først og fremst har han vært vår alles kjære gledesspreder og fullstendig umistelige Svenna. Du hadde alltid en spesiell sans og teft for hva som var riktig å gjøre. Timing og gjennomføringsevne var deg. Teften din har også imponert oss i mange år…Jeg husker godt at jeg i min enfoldighet sa at ideen din om å satse på blå gummistrikker var litt ”ut”, for så å oppdage at du plutselig hadde solgt disse blå gummistrikkene med Bry Deg på for mange hundre tusen kroner. Jeg husker at du dag og natt trykket T-skjorter, gensere, babyklær og drakter med Bry Deg logo på trykkeputa til Dynamite Girls… Jeg husker at du og Ane brukte hele sommerferien på å pakke bry deg gummistrikker… hele foajeen, stua, gjesterommet og kjelleren var full av pappesker og konvolutter. Jeg skjønner at din kjære kone Grethe kan ha blitt litt lei av NNPF i perioder… Svenna, du la grunnlaget, du var den vidsynte, og du var den befriende optimisten som det var så herlig å ha rundt oss, som aldri lot dårlige dager få feste seg hos oss som var deg nær. Desverre mistet vi deg, vi mistet vennen, kollegaen, mentoren, motivatoren, den alltid tilstedeværende krykken. Vi savner nærværet ditt, vi savner de lune og egentlig ganske dårlige ordspillene og vitsene dine, vi savner den hikstende latteren din, savner å ringe deg, høre deg fortelle om familien din som du forgudet, gourmetmiddagene, historiene dine om molteturer, fisk, jakt, vinsamlingen din, den nye fluestanga di, vi savner de fargerike klærne dine, integriteten din, omsorgen du ga oss alle, og vi savner at du fylte rommet der du var. At vi virkelig kunne føle at du var I nærheten. Men du er ikke tapt, vi skal ta vare på alt du ga oss, vi skal ta ånden din videre i hvert vårt bankende hjerte. Dine holdninger, din solidaritet og omsorg skal vi bringe videre sammen med deg. Vi skulle så forferdelig gjerne ha hatt deg med i levende live, men du vil alltid være med oss uansett. Vi skal følge ditt eksempel, vi skal ta vare på hverandre som du gjorde med oss, og vi skal fortsatt bry oss om de små og nære ting. Det som beveger oss, som betyr noe, og som dypest sett lar oss føle at vi lever…. Slik du gjorde, …Omsorg og kjærlighet. Takk Svenna for alt du har gitt oss, ditt engasjement, humør og positivitet har smittet og lever videre i alle som har møtt deg. Du etterlater deg mer enn de fleste, og alle de ting du fortsatt hadde ugjort, skal vi i din ånd, glede, solidaritet, faglighet og omsorg bringe videre. Takk kjære Svenna for alt du var, og fortsatt er for oss. Du likte best å glede andre…. Fremover skal vi glede oss over minnene du ga oss. Det var dessverre bare en av deg Svenna! Våre tanker går til Grethe, Ane, Ine og resten av din gode familie. I takknemmelighet lyser vi fred over Svend Arne Eriksens minne. Minneordet er et utdrag fra minnetalen holdt i Nordberg kirke 29 september 2011. av Lars Holmen, Generalsekretær i NNPF 26 4-2011 Motgift_04_2011 17.11.11 16:28 Side 27 V I STØTTER KAMPEN M OT N A R KO T I K A Motgift_04_2011 17.11.11 16:28 Side 28 B RETURADRESSE: NNPF c/o Mediahuset Oslo AS Frydenbergveien 48 0575 Oslo, Norge
© Copyright 2024