Pedagogisk Dokumentasjon
Innertiern Samling 27. februar 2013 Pedagogisk dokumentasjon -de yngste barnas medvirkning Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. 27. februar 2013 Tid Emne Foreleser 09.00-09.05 Velkommen Mette Røe Nyhus 09.05-10.15 Pedagogisk dokumentasjon -hverdagen som kunnskapskilde -langsommere, mildere, dypere -pedagogisk utviklings-/innviklingsarbeid Bente Ulla 10.15-10.35 Pause 10.35-11.30 Pedagogisk dokumentasjon -dokumentasjoner som verktøy -å oppdage og stoppe ved glimt 11.30-12.30 Lunsj 12.30-13.30 Pedagogisk dokumentasjon -kropp, omsorg og profesjon 13.30-13.45 Pause 13.45-14.45 Å se det unike i små barns uttrykk 14.45-15.00 Pause 15.00-15.45 Å se det unike i små barns uttrykk Nina Johannesen 15.45-16.00 Avslutning Mette Røe Nyhus Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla Bente Ulla Nina Johannesen Bente Ulla Høgskolen i Østfold, avd. Lærerutdanning Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Pedagogisk dokumentasjon • hverdagen som kunnskapskilde • langsommere, mildere, dypere • pedagogisk utviklings-/innviklingsarbeid Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Pedagogisk dokumentasjon Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjoner kan variere i form og innhold, men for at de skal betegnes som pedagogiske dokumentasjoner, må de gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon og berøre personalets tenkning og praksis. (Kolle, Larsen og Ulla, 2010) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Praksisfortelling fra en Reggio Emilia barnehage, våren 2012 Av Antoinette Benedicte Roberg (I Første Steg, 1nr. /2013:54-55). En dag fylte Roberto 3 år. Han ble feiret med kake og sang. Da Roberto skulle blåse ut lysene, hadde pedagogistaen problemer med å fange det perfekte bildet med kameraet. Derfor måtte Roberto blåse ut lysene hele fem ganger. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon Pedagogisk tenkning og praksis Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å gjøre på nytt og på nye måter Å legge merke til og bli interessert Å stoppe opp og dokumentere glimt Å skape nye ideer, perspektiv og interesser Å bringe inn til Kritisk refleksjon; drøfting, dveling og deling Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Pedagogisk dokumentasjon: -en tilnærming til å skape og gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen -både en teoretisk og praktisk tilnærming -en tilnærming for å reflektere kritisk over forestillinger om 0-3 åringenes bidrag i fellesskapet -en tilnærming til å sette søkelys mot 0-3 åringene som medskaper av kunnskap, kultur og identiteter -en tilnærming til å reflektere kritisk over små barns delaktighet, integritet og virksomhet i barnehagen -en tilnærming til å reflektere kritisk over egen posisjon i forhold til enkeltbarn og fellesskap -en tilnærming til å systematisk kunne planlegge, gjennomføre og begrunne egne valg i praksis Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Barnehagens bruk av dokumentasjoner i pedagogiske prosesser er fremhevet i ”Temaheftet om medvirkning” der det refleksive arbeidet rundt dokumentasjonene blir trukket frem som kilde til å drive de pedagogiske prosessene fremover (Bae, Eide, Winger, Kristoffersen 2006:59) Pedagogisk dokumentasjon og medvirkning Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Forfatterne bak temaheftet om medvirkning understreket behovet for å bruke tid i arbeidet med pedagogisk dokumentasjon og prosessene med økt oppmerksomheten mot demokrati i barnehagen Det finnes ingen snarvei eller enkle metodiske grep. Fokus må rettes mot hvordan forholdet mellom voksne og barn oppfattes og reguleres i ulike situasjoner og kontekster i lokale miljøer (Bae, Eide, Winger, Kristoffersen 2006:11). Pedagogisk dokumentasjon handler om hvordan pedagogisk prosesser kan beskrives og bevisstgjøres, mer enn beregnes. Dette bærer også med seg en tro på at refleksjoner over pedagogiske prosesser i barnehagen kan frembringe og fremvise ulike perspektiver på barnehagens innhold, mer enn å betrakte det som generelle grader av bra eller dårlig (Kolle, Larsen og Ulla, 2010). Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Se verden i et korn av sand, Speil himmelen i blomsterkimen; Hold det uendelige i din hånd, Og mål evigheten i timen William Blake (i Stern, 2004) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Janus I romersk mytologi finner vi Janus, «terskelens» eller «overgangens gud», med de to ansikter: ett vendt mot fortiden og ett vendt mot fremtiden (Wyller, 2011:10) http://no.wikipedia.org/wiki/Janus_(mytologi) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Praksis og teori i pedagogisk dokumentasjon I pedagogisk dokumentasjon betraktes hverdagen i barnehagene selve kunnskapskilden Dokumentasjoner fra hverdagen blir utgangspunktet for ny kunnskapsskaping Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å legge merke til og bli interessert Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Det spennende er at teoriene er rundt oss og overalt. De blir delt og skapt rundt froskedammer på skogsturer og over kaffikopper på personalrom. Dokumentasjoner fra hverdager danner kunnskapskilder som kan belyse både teorier og praksiser. Vi retter blikk og fokus mot dokumentasjoner vi har fra ulike deler av praksisen, og begynner å spørre oss om hva som ligger til grunn for valgene vi gjør. Kolle, Larsen og Ulla (2010) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å legge merke til fingeren som viser vei… En personalgruppe var nysgjerrig på hva som kunne komme til syne dersom de valgte å rette ny oppmerksomhet mot barnas kroppslige uttrykk. De bestemte seg for å fokusere på hvor barna på avdelingen pekte. De noterte seg hvor fingrene viste vei, og oppdaget en kilde til barnas interesser som tidligere hadde vært mer kommentert enn drøftet. Nye oppdagelser fulgte når de gikk inn og studerte dette mer isolert. Det førte til at personalgruppen begynte å drøfte det som hang på veggene på avdelingen, og hvem det var tilgjengelig for. Dette ble aktualisert ved å følge fingerens spor. Gjennom dokumentering hadde de oppdaget at barna ofte stod på gulvet og pekte oppover på veggen. Ved å flytte det som hang på veggen ned i barnas høyde, gjorde de enda flere oppdagelser. Fingrene viste vei til familiebildene som barna hadde hatt med. Dette ble så dokumentert, og nye oppdagelser fulgte. For hvem var barna interessert i å se på? Forestillinger om barnas interesser ble brutt da personalet oppdaget at barna var like mye interessert i hverandres familiebilder, som sine egne. De andre barnas tanter og onkler ble pekt på og gitt oppmerksomhet, og barna brukte tid til å lytte, anerkjenne og nikke til de andre barnas fortellinger rundt bildene. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Kolle, Larsen og Ulla (2010:52) Pausens betydning i pedagogisk praksis… Livsrytme – Livstempo Læringsrytme – Læringstempo Kroppsrytme - Kroppstempo Dagsrytme - Dagstempo Prosjektrytme - Prosjekttempo «I det siste har jeg blitt oppmerksom på ordet «snart». Ubevisst bruker jeg det ofte, jeg styrer og avleder barnas initiativ med det» (Assistent 2008 i Kolle, Larsen og Ulla 2010:105) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Barnehagefolk nr. 1, 2013 Side 18 Rognebær i en kopp Av Ellen Morberg Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Sortering av menneskekropper -ut fra levetid-størrelse Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Vitenskap: Skapt viten Arnold Gesell ved barneobservasjonssenteret, Yale Universitet , USA i 1920-årene. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Barnehage som konstruksjon Barndom som konstruksjon Alder som konstruksjon Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Det problematiske med å separere og sortere lek, læring og utvikling… Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Hva står i fare for å forsvinne når vi forsøker å sortere og separere praksis/teori? Bilder hentet fra: http://tastehub.de/home/ursus-wehrli-die-kunst-aufzuraumen/ Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Kunnskap/Makt -med Foucaults perspektiver som inspirasjon i pedagogisk dokumentasjon Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Luftballongen Jeg: Hva lager du, er det en luftballong? Han: Ja, og du er der (peker på mennesket oppe i kurven) Jeg: Oh, jeg har alltid hatt lyst til å flyge i luftballong Han: Ja, men det er ikke du som flyger, det er tegningen av deg som flyger Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. I pedagogisk dokumentasjon brukes Foucaults teorier som inspirasjon til å se etter spor i språket (inkluderer også praksiser og materialiteter) og historien for å oppdage hvordan forestillinger blir etablert og videreført. Det åpner for å utfordre «det naturlige» og forestillingenes forførende kraft Michel Foucault Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. (1926-1984) …og hvordan presenterer vi barna? En personalgruppe gikk tilbake til dokumentasjonene som hang på avdelingens vegger, og bestemte seg for å tenke en gang til på skriften som var koblet til bildene. Under bildet av den ene treåringen stod det; ”Gøy med gym”. Personalgruppen hadde arbeidet med ulike artikler om nyere syn på barn, og ble forskrekket over sine egne valg av ord når de tok frem igjen dokumentasjonene. Når de så på bildet kunne de nå oppdage et alvorlig og konsentrert ansikt. De koblet først til ord som ”kroppsbeherskelse”, ”utforsking”, ”avstandsberegning” og ”sanser”, men oppdaget også toåringen som stod bak og ventet, og som fulgte treåringen med blikket. Hva gjorde toåringen? ”Tålmodighet”, ”vennlighet” og ”støtte” var ord som kom opp. Gamle tekster ble erstattet med nye, og det som tidligere hadde vært en dokumentasjon, ble gjennom den kritiske refleksjonen løftet til å bli noe annet; personalet hadde nå jobbet kritisk med dokumentasjon, og transformert den til pedagogisk dokumentasjon. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Både vitenskap og forestillinger sees som ”diskurser” • • • • • • • • • • • • • Teorier Praksiser Syn Fantasier Verdier Forventninger Synspunkter Sannheter Antagelser Tro Tanker Meninger Etc, etc……. Teorier og praksiser ligger vevd inn i måten personalet velger å møte barn og foreldre i garderoben på, i måten stolen blir skjøvet inn mot bordet ved frokosten eller i hvilke retning hodet blir vendt når vannet utforskes under kranen på badet. Forståelser av både praksis og teori virker inn på volumet på stemmen når sinnet stiger eller i føttenes tempo når alle skal bli med på skogsturen (Ulla, 2010) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Du skal ikke bare sitte der, du må gjøre noe også! Du må ikke bare gjøre noe, du må sitte der også! Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Når hulen faller Av Merete Ljungquist Barnehagefolk, nr. 1, 2013 s.63. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Pedagogisk dokumentasjon • dokumentasjoner som verktøy • å oppdage og stoppe ved glimt Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å stoppe opp og dokumentere glimt • • • • • • • Fotografier Film Lydopptak Artefakter Praksisfortellinger Dokumenter Avisutklipp, notiser, nettsider… Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Barnehagens hverdag er rik, og ulike dokumentasjonsformer kan få frem de mange dimensjonene av innholdet. Eksempel på dette kan berøre alt fra praksisfortellinger fra årets tilvenningsperiode, til fotografering av kulturen barna skaper rundt barnehagens sykler eller videre til plantegninger av vognplasseringene. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Barnevogner utenfor en barnehage i Fredrikstad, ca 2010 Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Barnevogner utenfor Lebensbornhjemmet Hurdal Verk, ca 1950 Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Krybber utenfor en barnehage i Fredrikstad, ca 2010 Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Medmenneskelighet Menneskeverd Medvirkning Meningsskaping Medansvar Likeverd Likestilling Rettferdighet Felleskap Toleranse Respekt Solidaritet Danning Etikk Å bringe inn til Kritisk refleksjon; drøfting, dveling og deling Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å gjøre kritiske faglige er refleksjon Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Kritikk, kritisk og refleksjon Med andre ord –den store synonymordboka med omsetjingar til nynorsk, Samlaget, 2000 Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å arbeide kritisk «Jeg var i praksis i barnehagen, og det var utelek da et barn på to år falt ned fra huska. Han gråt, og jeg så at han hadde vondt i kneet sitt. Jeg gikk bort til han og ville trøste, men han ble sint og dyttet meg vekk. Jeg husker at jeg følte meg avvist». Studenten delte historien om hvordan hun opplevde at barnet avviste hennes initiativ til omsorg. Ved å drøfte episoden sammen med medstudenter, utforsket hun nye forståelser av både omsorg, seg selv og barnet. Studentene brukte tid på å dvele ved at en tenkt omsorgsfull handling ikke trenger å oppleves som omsorg fra den andre; på tross av gode intensjoner. Studentene ble opptatt av hvordan de opplevde et gråtende barn. I historien ovenfor ville studenten omfavne, stryke og trøste, men ble fysisk dyttet bort fra barnet. Handlingen hun tilbød, kom til kort i forhold til hva hun ønsket å oppnå. Ved å ta beretningen med seg inn i en kollektiv kritisk drøfting, hadde studentene mulighet til å skape refleksjoner rundt sin posisjon både i form av profesjon og alder. Denne kritiske drøftingen hadde ringvirkninger, og de involverte i drøftingen koblet episoden sammen med både forståelse av kjønn, alder, tilknytning og ansvar (Ulla 2011:77). Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. En personalgruppe hadde bestemt seg for å drøfte hvordan medvirkning kunne komme til syne i barnehagens hverdag gjennom dokumentasjoner fra avdelingen. I garderobehyllene, innimellom strømpebukser, ulltrøyer og votter, lå et element som ble koblet til diskusjonen; barnas ”ha-med-leker”. Personalets historier om ”ha-med-leker” ble omgjort til praksisfortellinger, og på den måten startet dokumenteringen av denne delen av hverdagslivet. Når ”ha-med-leke”-dokumentasjonene deretter ble koblet med medvirkningsaspekter, ble både regler, tanker og praksiser utfordret, ordsatt og vendt på. Hvordan tenker vi om regulering av barnas eigendeler? Hvorfor er barna opptatt av dette? Eller på hvilke måter er de opptatt av det? Har dette noe med demokrati å gjøre? Hvem er premissleverandør for hva som er populært å ha med, og ikke? Har dette noe med identitet å gjøre? Hvem regulerer voksnes eiendeler? Etter endt drøfting ble ikke det konkludert, men derimot var nye spørsmål stilt, nye tanker åpnet for og ”ha-med-leken” på hylla vart ikke den samme etter dette; ei heller forståelsen av medvirkning. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å skape nye ideer, perspektiv og interesser Årsplan som artefakt: Hvilke tanker ligger bak bevegelsene i barnehagenes årsplanutforming? Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. En dør som artefakt (eller et bilde av en dør) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. En reklame for «beskyttende hjelm» som artefakt Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. En lyttende pedagogikk bygger på dialogen; at det både blir lyttet og snakket Å KOLLEKTIVT skape nye ideer, perspektiv og interesser Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. I arbeidet med pedagogisk dokumentasjon ses ikke teori og praksis som motsetninger, men som utfyllende, sammenflettede og forutsettende i relasjon til hverandre. Å gjøre på nytt og på nye måter Praktiske handlinger skapes ikke ut fra et tomrom, men bygges opp gjennom tenkning og konstruerte forestillinger om barn, pedagogisk arbeid og barnehager. Hver praktisk handling refererer til en tenkning om hva et barn er, hva som er bra for barn eller hvordan utvikling skjer (Lenz Taguchi 1997). Bakgrunnen for hvordan tankene og teoriene om barn, barnehager eller barndommer har oppstått er sammensatt. Nye forestillinger Nye praksiser Nye forestillinger Nye praksiser (Kolle, Larsen og Ulla 2010) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å gjøre på nytt og på nye måter Kultur Etikk Voksne Barnehage Likeverd Barn m.m. Kultur Etikk Voksne Barnehage Likeverd Barn m.m. Å legge merke til og bli interessert Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Pedagogisk dokumentasjon • kropp, omsorg og profesjon Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Pedagogisk Dokumentasjon: Et system for arbeid med kritisk refleksjon gjennom dokumentasjoner Å legge merke til og bli interessert Å stoppe opp og dokumentere glimt Å bringe inn til kritisk refleksjon; drøfting, dveling og deling Å skape nye ideer, perspektiv og interesser Å gjøre på nytt og på nye måter Å legge merke til og bli interessert Å stoppe opp og dokumentere glimt Å bringe inn til kritisk refleksjon; drøfting, dveling og deling Osv. osv…. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Kolle, Larsen og Ulla, 2010 Å legge merke til og bli interessert -hvordan bruker vi hendene i arbeidet? Å stoppe opp og dokumentere glimt -praksisfortellinger og bilder av hendene Å bringe inn til kritisk refleksjon; drøfting, dveling og deling Å skape nye ideer, perspektiv og interesser -oppdage nye nyanser, flere dimensjoner…. -hva kan «hender» handle om? -hvordan gjøres/sees/snakkes kropp frem? -hva former kroppen? Og blir formet AV kropp? -hvordan sees sammenhenger mellom materialitet/kropp/diskurser? -har det vært slik før? –er «aksept» forandret? -Hvordan blir medvirkning, makt og etikk i forhold til dette? -Osv…osv… Å gjøre på nytt og på nye måter -hvordan bruker vi hendene i arbeidet Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. etter «runden»… Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Å identifisere forandringer på hånden, gjør det mulig å betrakte hvordan “kroppen er direkte involvert i et politisk felt: maktrelasjoner har et umiddelbart grep om den” (Foucault i Butler 1999:310 [min overs.]) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Kropp -bevegelser, plassering, tempo, intensitet har betydning i profesjonen Det er når den profesjonelle yrkesutøvaren involverer seg praktisk og konkret i ein profesjonell aktivitet, at den profesjonelle kompetansen og kunnskapen vert konkretisert og verkeleggjort. Det er da fagelege standardar og etiske prinsipp får praktisk meining. Den samhandlinga som den praktiske involveringa krev, skaper også viktige vilkår for profesjonell yrkesutøving (Måseide 2008:369). Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. -det samtidige Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Gjennom sin faglighet og gjennom sitt mandat blir det forventet at barnehagens personale skal vurdere og finne løsninger på utfordringer som oppstår, deriblant skal de gjennomgående være i stand til å vurdere om “egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet” (Kunnskapsdepartementet 2011:12-14). For å kunne vurdere at virksomheten ivaretar verdier som fellesskap, likeverd og mangfold involveres ansvar, skjønn og tillit. I profesjonsteorien omtales skjønnsmessige vurderinger som vågestykker (Grimen 2008:198), og kobles videre nært opp til at personalet forvalter former for tillit. (Ulla, 2011: 142) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Hånden som gjør… Hånden som kan og skaper… Hånden som leker… Hånden som griper og begriper… Hånden som forstyrrer… Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. I et annet hjørne satt en ung kvinne med grønne og blå fjær i håret og kikket usikkert på en diger mannshånd som nettopp hadde kastet seg over hennes hånd. […] Hun hadde bestemt seg for å la den nakne armen bare bli liggende igjen på bordet, og der lå den, gjenglemt og upåaktet; mannshånden strøk et kjøttstykke som ikke lenger tilhørte noen (Beauvoir 1943 i Moi 1995:195). Moi (1995) drøfter Beauvoirs scene fra cafèbordet, og gjør et poeng ut av kvinnens frihet til selv å være delaktig i hvordan kroppene berører hverandre. […] Hverdagen i barnehagen er fylt med øyeblikk der voksne og barn, eller barna selv, skal finne Bentebåde Ulla, Innertiern, 27.02.13. balansen mellom å ivareta hverandres kroppslige interesser (Ulla, 2012). Å stoppe opp ved ambivalens i omsorg og hendene Ordforklaring fra «Store Norske Leksikon» Ambivalens: dobbeltsidighet, det å romme motsatte tendenser I både kjærlighetens og omsorgens navn, kan gode og vonde handlinger utøves, forsvares og forklares Gjennom hendenes kraft, kan både smerte og behag frembringes Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. …de yngste barna har i mange sammenhenger stått i posisjon som den ”ultimate-andre” i relasjon til voksne …MÅL: frembringe ny kunnskap om de yngste barna sine posisjoner …Å søke etter BÅDE-OG, mer enn ENTEN-ELLER Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Kropp, makt og kunnskap forenes i styrken på håndgrepet Episodene involverer kropper, rom og initiativ, og er med på å påvirke barnehagens innhold for de deltagende Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Fokus på voksne som ultimate omsorgsgivere kan skygge for barnas egne bidrag i disse prosessene, og med definisjonsmakten godt på sin side, har mang en voksen handling blitt utført i omsorgens navn. Gjennom å stille spørsmål ved hvordan alder ses i forhold til omsorg, kan profesjonsutøveren utfordres til å overskride konstruerte forestillinger om aldersgrenser i omsorgsmessig ansvar. Dette kan åpne for å se at mennesker i alle aldrer kan, i ulike former, både gi, avvise, dele, svikte og motta omsorg. Slike overskridelser kan videre åpne for å se at svakheter og styrker kan fremtre i hvert enkelt menneske på tvers av alder. (Ulla, 2010:73) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Utdrag fra stortingsmelding 41, side 61: Omsorg […] I barnehagen handler omsorg både om relasjoner mellom barn og personale og om barnas omsorg for hverandre. Personalet skal se det unike i hvert barn og samtidig legge merke til det særegne ved gruppen. De skal legge til rette for et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Omsorg i barnehagen skal prege alle hverdagssituasjoner og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Denne vekten på omsorg er godt forankret i barnehagesektoren. Ni av ti styrere svarte i 2008 bekreftende på spørsmålet om barnehagen arbeidet systematisk med omsorg og oppdragelse.10 Omsorg er oppfattet som lite eller noe krevende å omsette i praksis av 93 prosent av styrerne.11 Kunnskapsdepartementet (2009) Stortingsmelding nr. 41. (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet: Oslo. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Gråt Hvordan personalet forholder seg til gråt og hvordan barna produserer lyder og tårer som vi kaller gråt […] Når kroppens høye og lave toner, rytmer og kroppsvæsker blander seg med materialiteten og omsorgspraksisen i barnehagen, skapes en dynamisk avhengighet […] . Gråt igangsetter møter mellom små og store kropper, der toner og rytmer sklir inn i hverandre […] (Rossholt, 2010:105). Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Det er et hierarki av gråtelyder hvor personalet har makten til å definere hva gråten betyr. Gråten tillegges nærmest en vilje eller motstand mot noe (Rossholt, 2010: 107). […] gråten differensieres ut fra hvem som gråter og hvordan man gråter (Rossholt, 2010:109). Hvilke praksiser barna og personalet etablerer de første ukene, skaper ulike betingelser for hvilke posisjoner barna kan ta gjennom fysisk og verbal berøring. Hvordan personalet leser den andres ansikt, kan ikke direkte skrives ned, men blir skapt i øyeblikket i den følelsesmessige relasjonen som skapes og som aldri er lik (Rossholt, 2010:112). Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Et sveip innom historien: «omsorg» som en historisk del av barnehagens innhold • Omsorg i skjæringspunkter mellom offentlige, private og familiære prosesser • Tiltak motivert av fattigdomsbekjempelse, hygiene fremmende og oppdragende formål • Øker i takt med statens nye formål knyttet til borgernes velferd «De nødlidendes venner» «Norsk forening til fremme av forsorg for barn» «Oslo Hjemmenes Vel» «Sanitetsforeningen» Osv….. -barneasylene -barnekrybbene -den moderne barnepsykologi -Fröbels barnehager Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Førskolelærer: Vi snakker ikke så mye om omsorg i vår barnehage. Men det er viktig for oss. Det er liksom limet i hverdagen vår. Jeg tror det er nettopp omsorg som gjør at vi skiller oss fra skolepedagogikken. Fordi omsorg blir til samtidig som alt det andre finner sted. Som når vi utforsker vannet i søla sammen eller spiser lunsj og snakker sammen - jeg tenker at omsorgsprosessene er like viktige som læringsprosessene. Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon, med fokus på kropp og hender, kan skape innganger til å drøfte og dvele ved omsorg i barnehagens innhold Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. At personalet plasserte seg sittende på gulvet var langt fra noe unntak i studien, men noe som stadig skjedde i begge barnehagene jeg var inne i. Jeg sier ikke dermed at “alle alltid” satt. Det var også mange som stod oppreist, satt på stoler eller bevegde seg på ulike måter i rommet. Den gjentagende handlingen med sitting på gulvet kan likevel betraktes som en av prosedyrene i personalets yrkesutøvelse, hvilket innebærer en gjensidig forståelse for at dette er akseptert og forventet praksis. Sittingen på gulvet er del av den institusjonalisert kunnskapsrammen som de ansatte handler i forhold til (Ulla, 2011:131). At personalet velger å være i kroppslig ro mens barnet veksler til og fra benet betyr ikke at hun verken er uberørt eller uvirksom i å understøtte situasjonen. Å sitte i ro er også en form for bevegelse der hodet vendes rolig mot ulike retninger, øynene forflytter sitt fokus og foten holdes aktivt fast mot gulvets overflate. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. (Ulla, 2011: 132) «[omsorgs]Begrepet blir ofte brukt synonymt for ‘å ta vare på’, noe som kanskje forklarer at jeg finner sjampoen i dusjen merket med ‘instant care’ og vaskemaskinen min merket med ‘care plus’. Samme begrep brukes altså på sjampoflasken, vaskemaskinen og på barnehagens verdigrunnlag. Å arbeide kritisk med omsorg, fordrer at personalet i barnehagen begynner å vri og vende på hvilke forståelser av Bente Ulla,innhold, Innertiern, 27.02.13. omsorg som beveger seg i barnehagens og ikke ta det for gitt (Ulla, 2010:73)». Omsorg - Som mandat Som yrke Som tillitsform Som profesjon Som virkemiddel Som verdi Som intensjon Som praksis Som kropp Som ideal Som ansvar Som etikk Som makt Som ønske Som avsky Som kjærlighet Som mindreverdig Som posisjon Som drivkraft Som spiritualitet - Som fellesskap Som respekt Som ivaretagelse Som hensyn Som gave Som avmakt Som makt Som kjønnsdrift Som aldersbestemt Som lekeprodusent Som tradisjon Som teori Som seremoni Som straff Som egenskap Som kunnskap Som tillært Som institusjonalisert Som selvfølgelig Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. - Som naturlig Som diskurs Som prosedyre Som strategi Som materialitet Som festtale Som personlig Som arbeidsform Som kritisk perspektiv Som kvalitetsbevis Som ideologi Som visjon Som vakkert Som vennlig Som monopol Som bruksgjenstand Som prosess Som hygiene Som beskyttelse Som problematisk Fokus på voksne som ultimate omsorgsgivere kan skygge for barnas egne bidrag i disse prosessene, og med definisjonsmakten godt på sin side, har mang en voksen handling blitt utført i omsorgens navn. Gjennom å stille spørsmål ved hvordan alder ses i forhold til omsorg, kan profesjonsutøveren utfordres til å overskride konstruerte forestillinger om aldersgrenser i omsorgsmessig ansvar. Dette kan åpne for å se at mennesker i alle aldrer kan, i ulike former, både gi, avvise, dele, svikte og motta omsorg. Slike overskridelser kan videre åpne for å se at svakheter og styrker kan fremtre i hvert enkelt menneske på tvers av alder. (Ulla, 2010:73) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Jeg sitter like ved akebanen og følger med på Jonas, en ettåring som prøver å gå opp på akebanen. Men det er vanskelig, så han sklir ned med en gang. Han prøver igjen, klarer et par skritt, men så sklir han ned igjen. Det er veldig glatt, men han gir seg ikke, og jeg tror han holder på slik i ca. fem minutter. Så skjer det at han setter seg ned og tar av sokkene for så å klatre opp igjen. Det viste seg at barbeinte føtter ga et bra underlag for å klatre helt opp på bana. Han begynner etter hvert å bli såpass trygg på underlaget at han går fortere opp og ned, nesten uten å holde seg. Det kommer et annet barn til som setter seg ved siden av akebanen. Jonas går ned til ham og tar av ham sokkene. (Ulla 2011:73) Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Ved hjelp av konkrete dokumentasjoner fra praksis åpner det for å se på og sette ord på noe av det som vi i utgangspunktet ikke automatisk ser, hører, lukter eller på andre måter fornemmer (Larsen, 2010: 164) Studenten som skrev ned beretningen, satt selv på gulvet rett ved akebanen. I etterkant undret vi oss over hvordan dette kunne blitt en helt annen beretning om barnas aktivitet, fordi en kropp i bevegelse kan være en magnet for blikket til den som skal betrakte. Det kan være utfordrende å legge merke til de bevegelsene og lydene som på en eller annen måte tar/får mindre plass i rommet. I første omgang kan det være utfordrende å legge merke til en lav humring, føtter i ro og dingling på huska når rommet også fylles av en ruvende latter, spurtende føtter eller et høyt svev opp i lufta (Ulla, 2010:74). Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13. Referanser: -Bae, Eide, Winger, Kristoffersen (2006). Temahefte om barns medvirkning. Kunnskapsdepartementet: Oslo. -Butler, J. (1999). Foucault and the paradox of bodily inscriptions. In Welton, Donn (ed.) The Body. Classic and Contemporary Readings [first published in 1989, The Journal of Philosophy, 86,601-607], New York: Blackwell Publishers, 307-313. -Grimen, H. (2008). Profesjon og tillit. I: A. Molander og L. I. Terum (red.): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. ( 197215). -Kolle, T., Larsen, A.S. og Ulla, B. (2010). Pedagogisk Dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser. Fagbokforlaget: Bergen. -Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. -Kunnskapsdepartementet (2009) Stortingsmelding nr. 41. (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet: Oslo. -Larsen, A.S. (2010) Dokumentasjoners kraft til å skape bevegelse og oppmerksomhet. I Aamodtsbakken, B. (red.) Læring og medvirkning. Universitetsforlaget: Oslo. (153-163 ). -Lenz-Taguchi, H. (1997). Varför pedagogisk dokumentation? Om barnsyn, kunnskapssyn och ett förændrat förhållningssätt till förskolans arbete. HLS Förlag: Stockholm. -Ljungquist , M. (2013). Når hulen faller. Barnehagefolk, nr. 1, 2013. (63). -Moi, T. (1995). Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til. Oslo: Gyldendal. -Morberg, E. (2013). Rognebær i en kopp. I Barnehagefolk , nr. 1, 2013. (18). -Måseide , P. (2008). Profesjonar i interaksjonsteoretisk perspektiv. I: A. Molander og L. I. Terum (red.): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (367-385). -Roberg, A. B. (2013) Et kritisk blikk på Reggio Emilias pedagogiske dokumentasjon. Reggio Emilia og Norge. I Første Steg, 1nr. /2013. (54-55). -Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter - Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. 30/2. (102-112). -Stern, D. (2004) Her og nå. Øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Oslo: Abstrakt forlag. -Ulla, Bente (2012) Kroppens kraft - kropp som del av inkludering og profesjonsutøvelse i barnehagen. I Arnesen, A-L. (red.) Inkludering –perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Universitetsforlaget: Oslo. (126-148). -Ulla, Bente (2011) Omsorgens omfattende områder - Kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I Otterstad, A-M. og Rhedding-Jones, J. (red.) Barnehagefaglige diskurser. Universitetsforlaget: Oslo. (70-83). -Wyller, Truls (2011) Hva er tid? Oslo: Universitetsforlaget. Bente Ulla, Innertiern, 27.02.13.
© Copyright 2024