1. No category

Innledning.
Årsplanen for Breidablikk Kanvas-barnehage er lagt opp slik at vi i første del sier noe om hvordan vi
jobber i forhold til Barnehageloven og Rammeplan for barnehager, samt Kanvas sine strategier og
mål.
I del to vil vi skissere våre mål for perioden 2013 – 2015. Målene er utarbeidet i forhold til evaluering
av målene i årsplan for 2011 – 2013, samt brukerundersøkelsen for 2013 og medarbeidersamtaler. Vi
har i stor grad forsøkt å sette oss konkrete målbare mål for virksomheten. Da blir det lettere både for
foreldre og personalet å vurdere om vi når måla våre.
Barnehagens samfunnsmandat.
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og
danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal
bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv
og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på
åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og
som er forankret i menneskerettighetene.»
Som vi ser skal arbeidet i barnehagen foregå i nært samarbeid med barnas hjem. Vi er heldig som har
minst to treffpunkt hver dag, når barnet kommer i barnehagen om morgenen og når barnet blir
hentet på ettermiddagen. Vi får vite om hva barnet er opptatt av på morgenen og hjemmet får høre
om hvordan barnehagedagen har vært når dere går hjem på ettermiddagen.
Det som er viktig å få til på disse treffpunktene er å involvere barna i praten, slik at vi gjør barna til
subjekter, det vil si at vi aldri prater om barnet, men tar barnet med i det som skal formidles, og når
barnet mestrer språket, oppfordres til å fortelle selv.
Det er ikke alltid rom for å møte alle i garderoben. Det er slik at det kan være en av personalet på
jobb og mange barn, og vi setter gjerne i gang med arbeid og aktiviteter. Da blir det urolig dersom de
voksne reiser seg fra aktiviteten og går til garderoben når nye kommer. Da velger vi å være i ro ved
aktiviteten, men vi sier hei, og sier en hyggelig kommentar for å markere at vi har sett dere.
Søknadsfrist for opptak til barnehageplass er 1. februar. Rett i etterkant tilbyr barnehageplass til
søkerne. Etter at søkerne har takket ja til plass og antall barn er på plass, sender vi ut barnehagens
vedtekter. I begynnelsen av juni holder vi informasjonsmøte for nye foreldre/foresatte. Rett i
etterkant av foreldremøtet har vi besøksdag for de nye barna.
Når august kommer og barna begynner i barnehagen, holder vi inntakssamtaler. Der ønsker vi å høre
om barnet ditt. Vi vil på denne måten å gjøre oss kjent med hva barnet er glad i og liker, hvilke
rutiner barnet har hjemme. Og hvem vet vel dette bedre enn hjemmet? Vi tenker at vi vil prøve å
gjøre rutiner og vaner så likt hjemme som mulig for å at barnet skal føle seg trygg.
I september gjennomfører vi foreldremøte for alle foreldre/foresatte i barnehagen. På høstens
foreldremøte blir barnehagens årsplan og satsningsområder gjennomgått.
I løpet av et barnehageår som går fra august til juli neste år, gir vi tilbud om to foreldresamtaler. Det
er selvfølgelig åpent for en samtale når som helst, men de to er planlagt avdelingsvis og
gjennomføres slik at hver avdeling setter av en uke på dagtid til gjennomføringen. Barna har sin egen
perm i barnehagen som de bruker til å sette inn temaer som de er med på og der vi kan følge det
pedagogiske arbeidet og barnas læring. Dette vil komme tydelig frem senere i årsplanen under
punktet om vår arbeidsmetode. Vi ønsker å utvikle barnas permer slik at de kan brukes bedre i
foreldresamtalene og at de kan fungere som et arbeidsverktøy i det pedagogiske arbeidet.
Hvert år i april/mai avholdes foreldreråd. Foreldreråd er alle foreldre/foresatt i barnehagen.
Foreldreråd velger et utvalg, en representant fra hver avdeling, personalet velger sine tre
representanter. Dette utvalget er Samarbeidsutvalget og har som mandat å støtte opp under et godt
samarbeidsklima mellom hjemmet og barnehagen.
Ellers i året inviterer vi til små og store sammenkomster, se også høytider og tradisjoner.
Kanvas har nå gjort om på våre hjemmesider, slik at de skal bli mer brukervennlig. Det blir enklere for
oss å gå inn og redigere og legge ut informasjon. Vi skal ha disse opp å gå til august 2013. Vi vil sende
personalet på kurs for å lære å håndtere det greit.
Som det kommer frem av den sammenfatningen som vi har gjort av foreldresamarbeidet, har forsøkt
å legge til rette for at vi skal ha en god dialog og bli godt kjent med hverandre slik at vi kan arbeide
sammen for barna. Kanvas har også utviklet prosedyrer som hjelper oss i arbeidet med å gjøre
barnehagen til et sikkert sted i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Barnehagen har gode rutiner i
forhold til internkontroll. Både foreldresamarbeid og gode HMS-rutiner, er viktig for oss slik at vi kan
gi barna en god og trygg barndom.
Mål for foreldresamarbeidet:
-
Opprettholde den gode daglige kontakten
Få hjemmesiden til å fungere som et nyttig og informativt verktøy
80% deltagelse i brukerundersøkelsen
Utarbeide gode informasjonsbrosjyrer
Barnehagens innhold.
I Kanvas` pedagogiske plattform er vårt felles menneskesyn og læringssyn beskrevet. På kanvas sine
hjemmesider om Pedagogiskk finner vi pedagogisk plattform, mål og strategier og pedagogisk
dokumentasjon. Dette er grunnlaget for våre valg, når det gjelder barnehagens pedagogiske innhold
og planlegging.
«Vårt menneske- og læringssyn
Menneskesyn
• Barn og voksne er likeverdige.
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.
Læringssyn
Kanvas’ læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av
språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må
selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Kanvas
skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i
barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring.
• Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av
inntrykk.
• Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk.
• Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
• Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom.
• Danning kjennetegnes ved en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom
handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.
• Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende
voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling.»
Breidablikk Kanvas-barnehage har de siste tre årene arbeidet inn en modell for planlegging som er
temaarbeid og pedagogisk dokumentasjon. Denne modellen tar utgangspunkt i barnas interesser,
foreldrenes ønsker eller personalets ønsker om å fokusere på noe de har observert barna skal lære
mer om. Vi mener at denne modellen tar opp i seg det som rammeplanens sier vi skal gjøre i forhold
til omsorg og lek, læring og danning. Vi mener også at den dekker det som rammenplanen sier i
forhold til barns medvirkning og oppdragelse til demokrati.
Vi ønsker å gå grundig igjennom denne modellen, både for å synliggjøre den for foreldre/foresatt og
for at årsplanen skal være et arbeidsredskap for personalet.
Barnehagens planleggingsmodell.
Pedagogisk dokumentasjon skal



Synliggjøre barnehagens innhold
Synliggjøre de pedagogiske prosessene
Synliggjøre barns medvirkning
Pedagogisk dokumentasjon er en måte å være på og en måte å lære på.
Hva er så de pedagogiske prosessene?
Det er veien vi går fra en ide til ny eller endret kunnskap
Og pedagogisk dokumentasjon er å synliggjøre det du sier og gjør sammen med barna, og det barna
sier og gjør sammen med deg
For å synliggjøre barnehagens praksis, kreves det at pedagogisk dokumentasjon blir en naturlig og
integrert del av det pedagogiske arbeidet.
Dette innebærer en ny måte å tenke på i forhold til pedagogens rolle og holdninger til barn. Det er
dette vi i Breidablikk vil fortsatt ha fokus på. Vi vil vise de pedagogiske prosessene gjennom bilder og
tekst slik at barna, foreldrene og personalet kan gjenkalle og reflektere over hvordan de lærer.
Temaarbeid i barnehagen.
Et tema tar utgangspunkt i



Barnas interesser
Personalets ønske om å gi barna kjennskap til noe
Foreldrenes ønsker
Hvorfor jobbe med temaer?
Jo fordi temaarbeid









Er et helhetssyn på det å skaffe seg kunnskap –et læringssyn
En metode for å organisere og strukturere hverdagen
En metode for fordypning, som igjen fører til konsentrasjon
Lærer oss å avslutte noe for så å gå over til noe annet, lukke prosesser.
Gir rom for å ta i bruk mange ulike språk slik som bilde-, tale-, skrift- og kroppsspråk,
bevegelse, musikk, drama, matematikk.
Gir rom for fantasi, humor og glede når virkeligheten skal undersøkes.
Barna får undre seg og prøve ut sine egne teorier om omverdenen.
Barnegruppen er en pedagogisk ressurs som driver prosessen fremover der et barns uttrykk
blir et annet barns inntrykk
Det å skape ny eller endret kunnskap, blir en rød tråd i barnehagens pedagogikk.
….og dette fører til
At barn får medvirke til sin egen hverdag i barnehagen og at de selv får tiltro til sine egne evner når
det gjelder å



skape
lære
velge


påvirke
ta ansvar
Å arbeide med et tema er viktig fordi vi gir barna mulighet til læring




Av kunnskap
Om forskjellige metoder og materiale
Om samarbeid og dialog
Om seg selv og andre mennesker
Personalet er selv i en lærende situasjon:






Får ny viten om barnas måte å tenke og handle på
Får ny viten om ens egen mulighet til å skape et lærende miljø
Får ny viten om ”hvor er nå jeg med mine kvalfikasjoner”
Får viten om manglende ressurser, f.eks manglende materiale- og metodekunnskap
Får erfaring om kommunikasjon med barn, medarbeidere, foreldre.
Blir mer bevisst om betydningen av å få hjelp/ekspertise fra medarbeidere, foreldre og
andre.
Gjennomgang av vår metode med temaarbeid.
Observasjon
Planlegging
Idemyldring
Tilrettelegging
Refleksjon
Arbeidsmetoden innehar faste punkt, men de følger ikke en fast rekkefølge. Vi kan når som helst
stoppe opp å reflektere for så å planlegge ny retning ut fra observasjoner. Det er viktig å understreke
at barna skal delta hele tiden.
Observasjon
Gjennom aktiv deltagelse i barnas lek og ved å være lyttende til barns kroppslige og verbale uttrykk,
finner vi ut hva barna er opptatt av og interessert i.
I uformelle og formelle samtaler med foreldrene, finner vi ut om det er opplevelser og hendelser som
vi kan bygge videre på i barnehagen
Disse observasjonene tar vi med oss til refleksjonsmøter med barna og personalet
Planlegging
Et planleggingsmøte kan foregå mellom voksne og barn, mellom barn og barn og mellom voksne og
voksne.
På et planleggingsmøte ser vi på hvilke tema vi har, hva vi kan om disse og hva vi lurer på, hva vi
ønsker å finne ut i temaene.Vi ser på hvilke tema som fenger flest barn.
Voksne gjør et valg om hvilke tema vi skal bygge videre på.
Idemyldring
Når vi har idemyldring, tar vi utgangspunkt i hvordan vi kan gi barna mest mulig varierte inntrykk. Vi
ser på hvordan vi kan belyse temaet på forskjellige måter gjennom musikk, drama, bevegelse,
opplevelser, konkreter.
Vi er opptatt av at barna skal få førstehåndsopplevelser og dermed bruke sansene sine – lukte,
smake, ta på, høre, se og kjenne. Vi finner ut om det er steder i nærmiljøet vi kan bruke og i det hele
tatt hvordan kan vi gi barna de beste opplevelsene som kan stimulere utforskertrangen og
lærelysten.
”Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for
livslang læring”
Videre planlegger vi hvordan vi skal dokumentere prosessen gjennom bilder, tekst, video, og hvordan
vi skal tilrettelegge rommene for lek og læring
Refleksjon
Hvorfor har vi valgt dette tema
Hva vet/tenker barna om temaet?
Hva vil vi se, finne ut, lære om
Hvorfor er temaet viktig
Hvilke relasjoner har temaet til samfunnet, vår tid
Hva er målet med temaet
Etter refleksjonen formulerer man er målsetning.
Hva er det barna skal finne svar på/lære
Hva er det jeg vil vite
Hva tenker vi om temaet
Hva kan hver enkelt bidra med
Det skal være en åpen dialog der man stiller spørsmål. Svarene finner barna gjennom temaarbeidet.
Valg av dokumentasjonsmetode.
Opptak på kasett, video, notater, foto, barnas arbeid.
Avtale hvem som gjør hva. Det vil si at en ser til at det tekniske er i orden før en starter temaet, at
det fungerer under temaet og at det er klart til bruk ved den etterfølgende refleksjonen.
Det skal avtales tidspunkt for neste refleksjonsmøte.
Det skal avtales hvordan dokumentasjonen skal være i forhold til barna, medarbeidere og foreldre.
Materiale-metodevalg.
Tegning, maling, leire, ståltråd, tre, drama/teater, film, historier/dikt, musikk/dans.
Hvilke metoder, materialer gir mulighet til å nå målet
Hvilke metoder velger barna selv
Barn uttrykker seg ofte klart gjennom tegning – både barna og voksne får et arbeidsredskap gjennom
tegningen – en kan dokumetere det enkelte barns forestillinger og bruke som grunnlag for den videre
prosess.
Barna kan ta foto som kan brukes som utgangspunkt.
Barna har bruk for mange uttrykksmåter i sin erkjennelsesprosess, derfor skal de ha forskjellige
muligheter.
Barn kjenner ikke alle materialer, derfor må de få kunnskap om et materiale før de kan utforske og
skape med det.
Velg fagbøker til barna
Finn/lån bøker som legges frem for barna
Finn/lån foto, bilder eller annet materiale som kan gi barna kunnskap og skjerpe deres nysgjerrighet.
Det er viktig at barna kan bli interessert, nysgjerrig, skaffe seg viten om temaet på egen hånd. Det er
også viktig at voksne leser for barna og lytter til deres spørsmål og meninger
Søk kunnskap om temaet.
Forbered deg faglig rundt temaet, vær klar over hvor du kan få ytterlig informasjon og kunnskap om
temaet når barna ønsker å fordype seg i områder som du ikke hadde forberedt.
Forbered deg teoretisk om hvordan barn lærer. Vi må ha faglig viten om temaet slik at vi kan stille de
relevante spørsmålene til barna.
Vi skal være så fortrolig med temaet at vi ikke blokkeres ved baras interesse, da blokkerer vi dem.
Vi må ha en teoretisk viten som kan reflektere sammen med den praksis vi ser.
Organisering av rommet.
Hva skal rommet fortelle?
Hvordan kan rommet være veiviser for temaet?
I Reggio Emilia sier de at vi har tre pedagoger:
1. Barna
2. Voksne
3. Rommet
Rommet er den tredje pedagog, som med møblering og materialer forteller og inspirerer barna i
forhold til temaet.
Å stille spørsmål.
Spørsmålene skal relatere/underbygge formålet – hva er det jeg vil?
Spørsmålene skal problematisere. Vi skal ta utgangspunt i der vi er akkurat nå: Gjøre det
vanskeligere, gjøre det annerledes, gjøre det motsatt.
Spør ikke hvorfor, men hva, hvordan – si hva du mener!
Spørsmålene skal formuleres interessante, nysgjerrige, inspirerende, slik at de vedlikeholder/ setter i
gang barnas utforskertrang.
Husk at spørsmålene skal stilles slik at du får fram barna som rike, kompetente og aktive subjekter!
Refleksjon
Vi reflekterer underveis i temaet. Vi spør
Hvor er vi nå
Hvordan går det
Hva sier og gjør barna
Hva kan vi gjøre videre
Hvordan er interessen i barnegruppen og enkeltbarn
Vi snakker med barna og finner ut hva vi har gjort og hvordan vi kan hente flere inntrykk for å drive
prosessen videre.
Temaarbeidet blir dokumentert på avdelingene og vi ønsker at foreldrene/de foresatte skal bruke tid
sammen med barna til å snakke om det de er med på gjennom å se på bilder og studere tekstene.
Hvordan skape god læringsarena i barnehagen.
I 2011 startet vi i Kanvas et prosjekt som skal heve kvaliteten i alle ledd. Prosjektet heter «Hvordan
skape gode læringsarenaer i gamle barnehager». Dette er i første omgang et stort
oppussingsprosjekt med fokus både på inne- og uterommet. Høsten 2012 gjorde vi om på
inndelingen av barnegruppen. Vi deler nå barnegruppen inn etter alder og ga avdelingene navn etter
hva som generelt kjennetegner leken og aktivitetene på de forskjellige aldersgruppene. Vi har også
satt noen overordna mål for hver aldersgruppe.
Hermegåsa.
Hovedmål: «Jeg i bevegelse»
Her går 1-2 åringene. Denne aldersgruppen har den bratteste læringskurven, det er i denne alderen
vi mennesker lærer mest! Når barnet begynner i barnehagen og er rundt 1 år, er tilvenning til det nye
livet i barnehagen svært viktig å gjøre god. Barnet er ennå svært bundet til sine foreldre og kan ikke
holde på bildet av mor eller far når de ikke er der. De forstår at når foreldrene er ute av syne, så er de
borte. Derfor kan de oppleve frykt og sorg i adskillelsen. Barnet uttrykker dette ved å gråte, trekke
seg tilbake, eller bli sinte, eller annen endring av adferd, kanskje de kan få problemer med søvn.
Dette er helt normale reaksjoner. De kan ikke uttrykke seg med ord ennå og vil derfor vise det med
følelsesutbrudd.
1-2 åringene lærer også å gå. Det er en kjempestor endring for barnet fra å oppleve verden fra
sittende på et sted til å reise seg på to ben og kunne forflytte seg på egen hånd dit det selv vil! Det
kreves en balanse uten sidestykke å mestre dette, og tenk for en frihet! Da må vi lage rom for at
barna får bruke kroppen sin, komme seg trygt rundt og utforske rommet, seg selv og omgivelsene i
balansens kunst. Ved at de beveger seg i rommet, kryper i gjennom hyller, kaster leker for så å ta
dem igjen, klatrer, hopper, lærer de å mestre kroppen sin og så er også dette matematikk, forståelse
for rommet, høyde, lengde, avstand.
Når barnet mestrer det å gå, kommer språket. Ordene er symboler på tingene. Barnet lærer ordene
ved at de gjentar det de hører. Vel så viktig er det å gi dem en erkjennelse av ordene slik at de
forstår. Derfor trenger de konkreter. Et eksempel er ordet BIL, som er symbolet på en et « motorisert
forflytningsverktøy». Når vi voksne tenker eller sier ordet BIL, ser vi bildet på en bil, vi kjenner
bevegelsen, lukten, hører lyden osv. Det er dette som er å forstå ordet. Det er disse erkjennelsene
som barnet ikke har, men som vi må legge til rette for at barna skal få for at de forstår ordet. Barnet
gjør seg kjent med materialet helt naturlig. Hva skjer når vi for eksempel gir barnet en lekebil? Jo
barnet vil smake på den, banke den i bordet, snu og vende på den, og på den måten gjøre seg kjent
med materialet og bygge opp ordforståelsen.
Barna er svært opptatt av hverandre og de er opptatt av «å gjøre sammen». De kommuniserer på en
fantastisk måt, med blikk, mimikk og bevegelse. De leker og lærer ved siden av hverandre og imiterer
(hermer). Når en begynner en løpelek, har vi ganske raskt hele gruppa i gang med samme leken. Når
en tar en lekting, vil snart mange flere ha den samme leken. Det er derfor viktig å legge opp til
aktiviteter som stimulerer nettopp det å kunne gjøre ting sammen. Barna i denne alderen løser
gjerne uenigheter ved å dytte, ta fra, bite, ja litt voldsomme reaksjoner. Vi er nok ofte litt for rask til å
gå i mellom og ordne opp, men så lenge det ikke går på helsa løs, må vi la barna forsøke å ordne opp
selv, finne sine egne strategier for løsninger, ved å være ved siden av dem og se hvordan de kan finne
ut av det selv. Sli kan de øve opp sin egen forhandlingskompetanse og finn egne, gode løsninger.
På Hermegåsa skal vi derfor
-
arbeide for en god tilvenning/adskillelse
lage gode rutiner som gjentar seg hver dag
legge til rette rommet for bevegelse
bruke materiale for å bygge opp begrepsforståelsen
legge til rette for lek der barna kan «gjøre sammen»
være nær barna i forhandlinger
Kruttønna.
Hovedmål: Jeg bygger identitet og blir selvstendig i fellesskapet.
Her går 3-4 åringene.
I 2-3 års alderen har barnet fått forståelsen av at det er et selvstendig individ, adskilt fra foreldrene.
Barnet er opptatt av å markere dette, vil klare selv, «gjøre selv, jeg kan, jeg vil!» De vil klare selv, og
da må det være tid og rom for det, for at de kan kle på seg selv, helle i koppen selv, smøre brødskiva
si selv osv. De skal også lære å gå på do, vaske hender og ansikt.
Språkutviklingen skyter fart og språket vil bli brukt! De spør mye og tilegner seg flere og flere
begreper. De liker gjerne å leke med språket, og det blir viktig med å vise rytmen i språket ved å lese,
bruke rim og regler og ikke minst historier om barnet selv og historier de kan identifisere seg med. Nå
kan de også bruke språket mer aktivt i leken og forhandle med andre barn. Det er likevel viktig med
konkretisering av språket ved å gi barna førstehåndsopplevelser i temaer.
Rolleleken begynner å utvikle seg sterkt i denne alderen, det kan være vanskelig å skille mellom
fantasi og virkelighet, nå er det «på lat» og nå er det virkelighet. For å signalisere til hverandre at «nå
er det på lat», har barna en fantastisk kode! Når de er i rolleleken så snakker de i nåtid, når de går ut
av leken og bestemmer neste steg i leken (regien) snakker de i fortid; «og så sa du, og så kom du…»
Dette er viktig å skjønne for at du skal kunne delta. Og det er vår oppgave å hjelpe de som ikke
forstår koden for lek. Derfor bruker vi tid på dette, samt gi de opplevelser gjennom temaer for å gi
flere inntrykk slik at leken kan utvikle seg.
Det er mange sterke uttrykk på Kruttønna! Og det er stor aktivitet og kreativitet. Det foregår mye
samtidig. Det er lett å fange oppmerksomheten og det er vanskelig å holde konsentrasjonen over så
veldig lang tid! Det er jo så mye spennende rundt omkring. Barnet kan leke med noe, men så er det
noen mer spennende som foregår ved siden av, og da slipper de det de holder på med for å gå videre
til det som ser mer interessant ut. Derfor kan for «utenforstående» se litt kaotisk ut på avdelingen,
men det er ikke det for de involverte. Det er bare leken som er slik, med små hauger av ting og tang,
barn som samler og bærer rundt på diverse. Se for eksempel opp i en dukkevogn: her kan det være
klosser, tepper, kopper og kar og noen fargeblyanter som bli fraktet rundt.
På Kruttønna skal vi derfor:
-
Lage gode forhold for selvstendighetstrening
Leke med språket.
Legge til rette for bevegelse i leken
Stimulere rolleleken gjennom temaer
Miniversitetet.
«Jeg, i en selvstendig hverdag»
Her går 4 – 5 åringene.
4-5 åringene er på en måte «på plass i seg selv». Og de begynner nå å interessere seg for verden
utenom. De spør ofte og vil vite for å sette ting inn i en sammenheng. Ord og begrep er på plass og
de utvider sin språkforståelse med å sette begrepene inn i kategorier og sortere. De vil gjerne være
selvstendig og vet hvor tingene hører hjemme. De løser uenigheter ved å bruke språket og diskutere
seg frem til løsninger. Lekekodene er på plass og rolleleken blomstrer, her er det bare å fylle på med
gode opplevelser som utvider rolleleken. Vi ser også at det blir laget mange forestillinger i regi av
barna selv, og vi blir ofte invitert på teater og da er det ordnet med scene, sitteplasser og billetter.
Vi ser også at tegning, maling, konstruksjonslek har stor interesse på Miniversitetet. De vil selv lage
bøker og fortelle historier. Forståelsen av at det jeg sier, er det som står skrevet, er en svært viktig
erkjennelse for videre lese- og skriveopplæring.
Leken bærer preg av at de vil gjøre ting på ordentlig, for de vil lære om verden rundt seg. Vi ser f. eks
at dersom de har vært hos tannlegen, så vil der prøve dette ut gjennom leken ved å gjøre slik som de
har opplevd det. De leker gjerne mor, far og barn og de vil går på jobb og komme hjem og gjøre slik
de tror det er på ordentlig.
De begynner å interessere seg for å skrive navnet sitt og utpå våren blir 5 åringene opptatt av at de
skal begynne på skolen. De får invitasjon fra skolene og alle rundt dem begynner å spørre om de
gleder seg til å begynne på skolen.
På Miniversitetet skal vi derfor
-
Øve på å bli selvstendig og å hjelpe hverandre
Legge til rette for rommet slik at barna kan hente det de trenger
Ha temaer som gir barna en større forståelse av samfunnet
Tilrettelegge for en god overgang til skolen
Detaljerte planer om hvordan vi vi vil arbeide mot måla våre gjennom året, vil bli synliggjort gjennom
planer, temaarbeid og pedagogisk dokumentasjon gjennom barnehageåret.
Personalkompetanse.
Barnehagen skal lage en helhetlig kompetansehevingsplan. Denne skal ta utgangspunkt i
utviklingssamtaler og medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres hvert år. Hver enkelt av oss skal
sette oss mål for vår egen utvikling og disse målene skal sees i sammenheng med Kanvas` og
barnehagens mål.
Våre generelle mål er:
-
Å utvikle temaarbeid og pedagogisk dokumentasjon.
Nærværsfaktor på 96%
Alle får bruke og utvikle sine ressurser til beste for fellesskapet
Innenfor de generelle målene, blir det satt individuelle mål.
Utvikling av Barnehagen som tydelig læringsarena.
Hvert år lager vi handlingsplaner som blir sendt til Kanvas administrasjon. Alle handlingsplanene blir
gjennomgått på slutten av kalenderåret og prioriteringer blir foretatt. Vi i Breidablikk har laget en
opprustningsplan som går over 4 år.
Handlingsplanen har blitt presentert for foreldrene på foreldremøte. Den er tilgjengelig for de som er
interessert. Det er stor interesse for dugnader i foreldregruppen. Likevel er det arbeidet som skal
gjøres så omfattende at det er leid inn firmaer til å gjøre jobbene og de blir utført når barnehagen er
stengt på sommeren. Når arbeidet er ferdig, blir det igjen til for vedlikehold og dugnader.
Våre samarbeidspartnere.
For å hjelpe barn og familier som trenger ekstra støtte og oppfølging, har vi et nært samarbeid med
-
Skole- og barnehagekontoret
Pedagogisk psykologisk tjeneste
Helsestasjoner
Barnevern
Høytider og tradisjoner.
Vi markerer mange høytider og tradisjoner i barnehagen. Gjennom disse markeringene fører vi
videre den norske kultur. Vi mener også at det er viktig å markere andre kulturers høytider og
tradisjoner. Disse markeringene er med på å lage en rytme på året og gjøre oss stolte av vår egen
identitet og kultur. Vi skal likevel reflektere over hva som er barnehagens sitt ansvar og hva som
hører hjemmet til og vi vil gjerne diskutere dette med foreldrene i barnehagen.
Breidablikk barnehage markerer disse høytidene:
-
FN-dagen
Advent og jul
Id
Fastelaven/Karneval
Påske
17. mai