hvem skal lede etterforskningen?
POLITIFORUM 0 7 . 1 2 . 2 0 1 6 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 1 2 HVEM SKAL LEDE ETTERFORSKNINGEN? Det tosporede systemet med integrert politi og påtale har ligget fast i 130 år. Nå tar stadig flere til orde for endring. SIDE 10-21 FØRJULSTILBUD PÅ VOLVO XC60 En ny bil innebærer mange spennende valg og ofte vanskelige prioriteringer. Med Volvo XC60 Limited Edition trenger du ikke å bekymre deg. Denne har alt! Vi har fylt bilen med utstyr for at du skal få en overlegen komfort og kjøreopplevelse, uten tillegg i prisen. Volvos kjente sikkerhet får du på toppen! VELKOMMEN TIL PRØVEK JØRING! POLITIETS FELLESFORBUND M E D L E M S F O R D E L E R + J U L E G AV E Bestiller du ny Volvo XC60 før Jul, får du i tillegg til medlemsrabatten vinterhjul inkludert i pakken. XC60 med Limited Edition-pakken får du uansett om du velger Summum eller R-Design. Tilbudet gjelder alle motorvarianter og både ved PrivatLeie og kjøp. Finn din forhandler på volvocars.no KUNDEFORDEL MINST 115 000,FØR MEDLEMSR ABAT T Gj. sn. forbruk 4,5 l/100 km. CO2-utslipp 117 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha annet enn annonsert utstyr. VOLVO XC60 LIMITED EDITION FULLPAKKET MED SIKKERHETOG KOMFORTUTSTYR BL .A: • Active Dual-Xenon svingbare hovedlys • Nøkkelløs opplåsing og start • Ryggekamera og parkeringssensor bak • Navigasjon • Volvo On Call - m/park. varmer via mobil • Skinnseter med el. justering av førersetet • 18" lettmetallfelger PF FORSIKRING: HVA ER NYTT I 2017? Vi skal alltid bli bedre. Her er noen av forbedringene fra 1. januar: • Reiseforsikringen blir mye bedre, men koster fortsatt kun kr 975 / 732 for hele året! • Den obligatoriske pakken blir billigere – kr 258 per måned • Bedre vilkår i studentforsikringen – ingen prisøkning! • Innboforsikring med veggedyrsanering og nøkkelforsikring inkludert – ingen prisøkning! • Startbonus på bilforsikring er økt til 40 % Totalt omsetter vi forsikringer for 135 millioner kroner – over kr 8000 pr. medlem! Og vi øker hver eneste dag. Forsikringsbrosjyren 2017 -ligger vedlagt. Sjekk også pf.no/forsikring Verving Vervekampanjen fortsetter! Gratisforsikringer og fine vervepremier. Spør din lokale vervekontakt så får du detaljene. Har du sett PF Forsikring-filmen? Kontakt oss: 23 16 31 00 | [email protected] | pf.no/forsikring Min historie Vi samler fortsatt på glad-historier. Har du en god historie, ta kontakt! Liten eller stor spiller ingen rolle. Kommer din historie på trykk i Politiforum, får du en fin takk for hjelpen-gave. 4 LEDER POLITIFORUM Det pekes på at juristene går inn og skal ta etterforskningsmessige beslutninger uten å kunne særlig mye om etterforskning. Skille politi og påtale? S pørsmålet har vært reist før. Uten at det har blitt noen endring. Håndteringen av Monika-saken har løftet problemstillingen frem igjen. Godt hjulpet av Robin Schaefer, og nå privatetterforsker Ola Thune med sin bok «Byen vest for loven». Grovt sett går skillelinjene mellom påtalemyndigheten som mener dagens ordning er god, og at den er bedre enn alternativet. Fra politiet og andre argumenteres det med at dagens ordning så går juristene går inn og tar etterforskningsmessige beslutninger uten å kunne særlig mye om etterforskning. De heller ikke har lært mye om ledelse i jusstudiet. Med uheldige konsekvenser mener stadig flere. Fra Riksadvokatens side advares det mot at etterforskningen i større grad vil kunne utsettes for politisk påvirkning hvis politiet alene skal ha ansvaret for etterforskningen. Politidirektoratet er underlagt politiske føringer fra Justisdepartementet. Vi kan levende forestille oss hvor fristende det er for en statsråd å påvirke en etterforskning for å kapre politiske poeng. Det kan se ut som om det heller ikke i dag er helt vanntette skott mellom politiets etterforskning og politisk nivå. Mange hevet i hvert fall øyenbrynet da politimester Kaare Songstad og politidirektør Odd Reidar Humlegård kunne tilby en forklaring på hvorfor Vest politidistrikt hadde latt være å forfølge grov narkotikakriminalitet. Det var nemlig en annen stor sak som hadde tatt ressursene. Svaret fikk vi bare to dager senere. «Dark Room»-etterforskningen med voldsomme mengder barneovergrep hadde forståelig nok tatt store ressurser. Det nye, store og «robuste» Vest politidistrikt klarte ikke håndtere store narkotikasaker og overgrepssakene samtidig. Det pussige, som Politiforum erfarer, er at det på høyt nivå i politidistriktet bare dager i forveien hadde blitt informert om at det «enda var lenge til» man kunne gå ut offentlig med dette. Men så fikk noen plutselig behov for å gå ut i media og tilby det som forklaring på den kritikkverdige unnlatelsen av å håndtere svært alvorlig og samfunnsskadelig narkotikakriminalitet. Selv om «Dark Room»-etterforskingen kun var litt over ett år gammel, og de beskrevne narkotikasakene stammet helt tilbake til 2013. Det henger en mistanke i luften om at noen høyere enn politidirektøren grep inn i offentliggjøringen av «Dark Room»-etterforskningen. Hva det kan ha hatt å si for å avdekke flere overgripere, er det bare etterforskerne som vet. Tilbake til den viktige hoveddebatten. Vi vet det er skapt mange gode kollegiale bånd mellom flinke etterforskere og dyktige påtalejurister, som sammen har bidratt i kampen for å få dømt kriminelle og som sammen har beriket arbeidsmiljøet. Fra denne spalten vil vi oppfordre alle til å føre debatten på saklig nivå, og respektere hverandres faglige ståsted. Noe raskt skille vil uansett ikke komme. Arbeidsmiljøet settes alt på store prøver med de store omskiftingene mange nå erfarer. Ingen trenger stein til den byrden nå. Vi vil oppfordre etterforskere og påtalejurister til ta vare på mye av det gode som tross alt er gjort i fellesskap i kampen mot kriminaliteten. VI LIKER VI MISLIKER Å se de mange gode kandidatene til årets Ærespris. Det gir et lite innblikk i alt det gode politiarbeidet som utføres i Norge hvert år. Vi håper alle går inn på Politiforum.no og stemmer på sin favoritt. Å lese om svensk politi som jevnlig blir angrepet. Steinkasting, vold og trusler har blitt dagligdags. Vi håper forholdene for politiet i vårt naboland blir bedre, og at vi slipper å få «svenske forhold» her til lands. Ole Martin Mortvedt Ansvarlig redaktør 5 INNHOLD NR.12 2016 UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 107. årgang POLITIFORUM 10 ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] BØR POLITI OG PÅTALE SKILLE LAG? JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] Det tosporede systemet for politi og påtalemyndighet er snart 130 år gammel. Ola Thune er en av flere som nå tar til orde for en reform. 6 24 VIL SAMLE ALLE STUDENTER PHS Games arrangeres for første gang. 20 1 6 HER ER DE NOMINERTE Hvem får Politiforums Ærespris? 36 28 NETTJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 01, 2017 sendes på mail til redaksjonen innen 16.01.17 ADRESSEENDRING [email protected] ET VOLDSUTSATT POLITI VIL ALMINNELIGGJØRE VARSLING Svensk politi er vant til å bli angrepet. Slik jobber varslingsgruppen i Bergen. FASTE SIDER RESPONS 42 44 «Presset om å være enige og å støtte reformen har vært sterkt fra toppen i politiet. Mange føler at det rett og slett kan være farlig å være åpent kritiske (...)» 51 52 53 54 55 Kronikk Politijuss Sigve sier Vi gratulerer Politiets verden Purken & PFFU Paul Larsson om politireformen på side 46. GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 16 126 FORSIDEILLU.: Kenneth Lauveng ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 STUDENTER ER DU POLITIHØGSKOLENS Da Peter Levi Skogvang (27) ble leder for idrettsstyret på PHS i Oslo, fikk han en lys idé. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug H vorfor ikke arrangere «olympiske leker» for alle politistudentene fra hele landet? Som tenkt, så gjort. Skogvang konkretiserte ideen sin sammen med Crossfit Christiania – der han trener til vanlig – og fikk 80.000 kroner i støtte til arrangementet fra studentrådet på PHS. Slik ble «PHS Games» født. Tanken er å samle alle politistudentene til et felles arrangement, noe som aldri er gjort før. Den siste helga i mars 2017 – strategisk valgt for å ikke kollidere med eksamener – skal de 60 beste PHS-studentene møtes til tvekamp. – Ideen er å finne PHS sin råeste atlet. Studenter som ønsker å delta, kan registrere seg fram til begynnelsen av januar. Så blir det 7 LET THE GAMES BEGIN: Peter Levi Skogvang (27, i svevet) er initiativtakeren til PHS Games – det første arrangementet med ambisjon om å samle alle politistudentene fra alle studiestedene. Alle øvelsene på bildet kan bli en del av lekene, her demonstrert av politistudentene (fra venstre) Elisa Josefina Hugvik (24), John Christian Plowman (25), Skogvang, Markus Lohne (24), Elin Iversen (24) og Sandra Reimertz (25). – De som deltar trenger ikke å ha ambisjoner om å vinne. Det er vel så viktig å være med. 27-åringen regner med at det vil være tre-fire studenter i hver klasse som helt sikkert kommer til å delta, og tre-fire som helt sikkert ikke vil delta. – Det er de 16-18 i midten som vi må få med for at dette skal bli et bra arrangement. Det legges opp til at de fire studiestedene får en prosentvis andel av finaledeltakerne, basert på prosentandelen som er med i kvalifiseringen. – Hvis for eksempel 20 prosent av de som er med i kvalifiseringen går på PHS i Bodø, skal også 20 prosent av finaledeltakerne komme fra PHS i Bodø. Alle skal være representert, understreker han. Praksisstudentene representerer studiestedet de vanligvis går på. en fire uker lang kvalifisering, før vi plukker ut de 30 beste fra hvert kjønn, som så skal konkurrere under PHS Games, forteller Skogvang. Alle PHS-studentene på de fire studiestedene, inkludert B2-studentene som er ute i praksis, kan melde seg på. Påmeldingen gjøres på nett og kvalifiseringen kan gjøres ute på skolene eller arbeidsplassen. Det eneste som behøves, er en medstudent som kan være dommer under kvalifiseringsøvelsene. – Mer informasjon blir lagt ut på nett, sier Skogvang. ALLE SKAL MED Øvelsene som er en del av kvalifiseringen, skal være standard styrke- og utholdenhetsøvelser som studentene er kjent med fra PHS. – Alle øvelsene er relevante enten opp mot kravene til å komme inn på PHS eller eksamen for B3. Men det kan være at de kommer i en form som studentene ikke er kjent med. Lederen for idrettsstyret understreker at arrangementet ikke er et crossfit-arrangement, selv om treningsveiledere fra Crossfit Christiania skal utforme øvelsene. – Dette er heller ikke en ren styrkeprøve. Muskulær utholdenhet og ren utholdenhet er også vesentlig. Selv om mange kanskje tenker de ikke er sterke nok til å bli med, kan de fortsatt vinne på å ha god utholdenhet. Et viktig poeng er at PHS Games er et arrangement for absolutt alle. Vi legger til rette for at alle skal klare dette, sier Skogvang. Han mener de vil mislykkes hvis arrangementet kun blir for de som trener mye. «TIDENES STUDENTFEST» Et 12 personer stort prosjektteam på PHS i Oslo jobber nå med å sy sammen arrangementet, og med rekrutteringen ute på studiestedene. Allerede er det klart at de 60 studentene som blir med i finalen lørdag den 25. mars, får dekket reisen til Oslo. – Dagen før blir det også en bankett med treretters middag for utøverne, så de kan bli litt kjent seg imellom. Da får de også presentert de tre første øvelsene de skal gjennom neste dag. Fra lørdag morgen blir det fullt kjør, med totalt fem øvelser, før de fire beste av hvert kjønn møtes til en finale klokka halv fem. Da håper Skogvang at så mange som mulig av landets drøyt 2100 politistudenter er tilstede for å heie på. – Vi ønsker at flest mulig kommer til Oslo og heier på sine utøvere. Etter finalen blir det fest for alle studentene, som en egen arrangementskomité står for. Vi håper å få 600-700 studenter til å møte opp. Det kommer til å bli tidenes studentfest! Arrangementskomiteen jobber også for å skaffe rimelig overnatting for studentene som kommer langveisfra. Og selv om PHS Games i utgangspunktet er fullfinansiert, ønsker Skogvang sponsorer som kan bidra økonomisk, slik at ikke hele budsjettet til idrettsstyret er brukt opp allerede i mars. – Alle er velkomne. Vi får sponset treningstøy til de 60 finaleutøverne. Så hadde det jo vært moro om vi kunne tilby en sommerjobb i førstepremie til hver av de to vinnerne! 8 KORTNYTT FORTSETTER SOM REDAKTØR Kom nærmere opplevelsen Mangeårig Politiforum-redaktør Ole Martin Mortvedt var en av seks søkere da hans stilling ble lyst ut tidligere i år. Mortvedt ble ansatt av bladstyret i Politiforum i september. 15 % rabatt på overnatting* og 55 øre/l i rabatt på drivstoffet som tar deg dit. Finn ut mer og søk på: essomastercard.no/politiets-fellesforbund – Stillingen som redaktør av Politiforum ble lyst ledig på sommeren i år fordi valgperioden til nåværende redaktør Ole Martin Mortvedt gikk ut 31.desember 2016. Mortvedt var eneste søker med politifaglig bakgrunn, men det var altså ikke et krav om slik bakgrunn for den som skulle ansettes. Fire av søkerne var inne til intervju, alle hadde bakgrunn fra pressen og tre av dem hadde vært redaktør tidligere. Bladstyret pekte på Ole Martin Mortvedt som den beste søkeren og han ble valgt til en ny fireårsperiode, sier Vidar Aaltvedt, leder av bladstyret. Mortvedts valgperiode varer til 31. desember 2020. – Jeg tar det som en tillitserklæring at Bladstyret har valgt meg til å fortsette en periode til som ansvarlig redaktør. Det tolker jeg som om at bladets eier er tilfreds med både den redaksjonelle linje vi har valgt, og jeg tar det som inntekt for at de stoler på at jeg kan bidra til å fortsatt utvikle Politiforum slik at vi ikke stivner i formen. Nå ser jeg frem til å etter beste evne bidra til at Politiets Fellesforbund kan ha en publikasjon som engasjerer, og som speiler det PF-medlemmene er opptatt av, sier Mortvedt i en kommentar. Vil du lede? Samvirke på forurenset skadested CBRN/E er et taktisk lederkurs som gir deg en innføring i problematikken knyttet til håndtering av et forurenset skadested. Kurset er utviklet av fagmiljøet i Politidirektoratet, Oslo brann- og redningsetat, Helsedirektoratet, Oslo universitetssykehus, Ullevål (CBRNE-senteret), DSB og Forsvaret. Kurset avholdes ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, og har en varighet på fem dager. Neste mulighet for dette kurset er uke 5 (30.01 - 03.02). Søknadsfrist: 2. januar 2017. Søknadsskjema og utfyllende info: www.sivilforsvaret.no/kurs/sps41 Effektiv rente ved kreditt på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947. * Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum. Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter Esso MasterCard Politiforum 1512 112,5x297 Skiing.indd 1 cbrne politiforum_kvartside_100x154mm.indd 1 2015-11-17 13:32 09.11.2016 11:12:20 9 Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem også! @POLITIFORUM PÅ INSTAGRAM HERR REDAKTØR: Ole Martin Mortvedt er ansatt som redaktør for Politiforum i fire nye år. - En tillitserklæring, sier han. @henrikfl89: Vi begge var litt starstruck der vi sto med Vilde, under opptakene til sesong 3 #skam Politiforum retter I artikkelen om evaluering av politiets særorganer i forrige Politiforum, ble det feilaktig skrevet at Politiets Utlendingsenhet (PU) skulle holdes utenfor evalueringen. Det riktige er at det er arbeidsdelingen mellom PU og virksomhetene innenfor utlendingsforvaltningen som ikke blir berørt. I artikkelen om økte pensjonsutgifter for politiet i forrige Politiforum, ble det i faktaboksen sådd tvil om at faste og variable tillegg skulle være pensjonsgivende eller ikke. Det riktige skal være at det er usikkert hvordan og i hvilken grad det skal trekkes arbeidsgiveravgift av faste og variable tillegg. @POLITIFORUM PÅ TWITTER THOMAS KVALNES @TypiskThomas - 21. november «Det første faresignalet en politietterforsker må være oppmerksom på, er det øyeblikket der man begynner å bli overbevist om at man har rett.» MARI LERDAL MÅNEDENS SPØRSMÅL Tror du de nyutdannede politistudentene får jobb snart? @mari_ebl - 28. november «Når Sherlock Holmes blir sitert under forelesningen blir jeg minnet på hvorfor jeg valgte denne utdanningen. Takk for det @ Ivafah» KJELL O. MOEN @KjellOMoen - 22. november «Er ikke det å sette to saker opp mot hverandre› det samme som å prioritere, og nødvendig ved ressursknapphet?» KHOEL @mrkhoel - 17. november «Hvis man skal avkriminalisere bruk av narkotika så bør man også avkriminalisere bruk av bilbelte. Skader stort sett seg selv.» Nei, distriktene har ikke råd 44 % Nei, det kan ta lang tid 33 % Ja, men ikke før neste år 15 % @POLITIFORUM PÅ FACEBOOK Reaksjoner på «De første fem patruljebilene fra BMW er på veien». ERLEND LAUPSA: Gratulerer. Men kan fortsatt ikke forstå hvordan det kan velges ordinære familiebiler til slikt bruk. Kanskje man skulle lære av svenskene Vet ikke 4% Ja, det ordner seg før nyttår 3% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Er det på tide å skille politi og påtale? SIV ASTRID: Lurer på hvordan detta blir i grisgrendte strøk hvor vegvesenet ikke har satt sine bein de siste 50 åra..eller opp til hytter, inn til skogsområder, over små grøfter, ja, generelt alle de stedene xc70 og alltrack akkurat kom frem.. Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! 10 POLITI OG PÅTALE BØR POLITIET OG PÅTALE POLITIET I 1887 ble det tosporede systemet i politi og I dette systemet er det Politifolkene med etterforskningskompetanse er Ordningen problematiseres fra politihold, Flere stemmer tar nå til orde for å vurdere å ENDRE SYSTEMET 11 MYNDIGHETEN SKILLES? PÅTALEMYNDIGHETEN påtalemyndighet etablert. påtalemyndigheten som leder etterforskningen. dermed underordnet påtalejuristene. mens påtalemyndigheten, med Riksadvokaten i spissen, ønsker å videreføre det 130 år gamle systemet. FORTSETTE SOM FØR 12 POLITI OG PÅTALE DET TOSPOREDE SYSTEMET Slik er politiet og påtalemyndigheten organisert i dag. Justis- og beredskapsdepartementet Politidirektoratet PST Riksadvokatembetet Økokrim Det nasjonale statsadvokatembetet Kripos Tolv politidistrikter Ti regionale statsadvokatembeter Styring og ledelse, politifag Styring og ledelse, påtale Ressurser og administrasjon TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug D et tosporede systemet innebærer at ansvaret for kriminalitetsbekjempelsen er delt mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten, og det grunnleggende prinsippet er at påtalemyndigheten skal være uavhengig i sine avgjørelser. Nå rasles det imidlertid med sabler fra flere hold. Forskere, politifolk og fagforening mener tiden er overmoden for en gjennomgang og revurdering av ordningen fra 1887. Politiets Fellesforbund (PF) har et stående vedtak om at politiet og påtalemyndigheten skal «utvikles som to selvstendige organisasjoner», hvor politikompetansen «skal være førende i straffesaksbehandlingen». De ønsker en NOU (norsk, offentlig utredning, journ. anm.) som skal vurdere om det tosporede systemet er modent for reform – eller utskiftning. Privatetterforsker og tidligere drapsetterforsker i Kripos, Ola Thune, er en av kritikerne. Han er ikke i tvil om at tiden nå er moden for skilsmisse. – Det er flere grunner til at jeg mener politi og påtalemyndighet bør skilles, men den viktigste er at juristenes ledelse av etterforskningen er alt for dårlig, sier Thune til Politiforum. PF VIL HA UTREDNING Mens Thune er klar i sin anbefaling, har PF brukt tid på å utarbeide en rapport om dagens organisering. Rapporten, som ble sluppet i november, tar ikke stilling til om politi og påtale bør skilles eller ikke, men skal fungere som et grunnlag for diskusjon om temaet. I rapporten understrekes det blant annet at det finnes «lite forskningsmessig belegg som tydeliggjør at dette systemet er mest hensiktsmessig når det gjelder ledelse, utnyttelse av ressurser, bedre kvalitet eller resultater». Leder for PF Vest og UNIO-nestleder Kjetil Rekdal, ledet arbeidet med rapporten. – Det er grunnlag for å se på om vi kan gjøre ting bedre eller annerledes. Vi har et godt samfunn, men om man ønsker å bevare noe man har, må man være villig til også å endre på det. Dette handler om at det er lett at det blir noen dobbeltroller i påtaleleddet. Og det er vanskelig å tjene to herrer, sier Rekdal i et intervju om rapporten i Ukeavisen Ledelse. I rapporten skisserer arbeidsgruppen fordeler og ulemper ved forskjellige elementer ved det tosporede systemet – som ledelse, todelt ansvar, etterforskning og forebygging. (Se fordeler og ulemper i egen faktaboks på side 19.) «Det er på høy tid at det kommer en uttømmende vurdering av hvorvidt tiden Det er nærmest grotesk hvor mye ressurser påtalemyndigheten sløser bort i saker det går prestisje i. 13 TIL VEGGS: Privatetterforsker Ola Thune er sikker i sin sak: Nå må politiet og påtalemyndigheten skille lag. - Det er flere grunner til at jeg mener det, men den viktigste er at juristenes ledelse av etterforskningen er alt for dårlig, sier han. er inne for å ta en beslutning om politi og påtalemyndighet skal skilles, eller at det skal etableres andre ordninger som er mer hensiktsmessige», påpekes det i rapporten. Rekdal vet i hvilken retning han går. – Jeg heller mot å skille politi og påtale. Det er både fordeler og ulemper i dagens system og dette bør utredes grundig, sier han til Ukeavisen Ledelse. VANSKELIGE VURDERINGER Privatetterforsker Thune bedyrer at han ikke har profesjonsinteresser i utspillet nå som han er ute av politiet. I november utga Thune boka «Byen vest for loven», der han beskriver en rekke straffesaker hvor han hevder at påtalemyndigheten i Bergen har begått alvorlige feil med fatale konsekvenser. – Det er selvsagt ikke bare i Bergen det svikter. Det begås mange feil av etterforskningsledelsen fra påtalemyndigheten over hele landet. Men det er i Bergen det er verst, mener Thune. I boka omtaler han en rekke kjente saker, fra Lindås-drapet til Monika-saken. – Disse sakene har det til felles at de i all hovedsak har funnet sin løsning ved hjelp av private ressurser. Dette er slående eksempler på hvordan påtalejuristene ikke er i stand til å styre og kvalitetssikre etterforskningen, sier Thune. – Det er vanskelige vurderinger som skal gjøres når man skal bestemme om etterforskning skal iverksettes eller ikke. Det vi ser er at saker som burde etterforskes henlegges, og saker som burde vært henlagt, blir etterforsket. Det er nærmest grotesk hvor mye ressurser påtalemyndigheten sløser bort i saker det går prestisje i, fortsetter han. Han påpeker at påtalemyndigheten ikke rår over budsjettering, og slikt sett ikke har ansvar for å vurdere kostnadene. Når etterforskningen blir iverksatt, skal dette gjøres i henhold til blant annet føringer fra Riksadvokaten. Der heter det at det er påtalemyndigheten som skal styre et- terforskningen og sørge for at den skjer målrettet og objektivt. – Her svikter det, mener Thune. – Mange ganger er etterforskningen slett ikke målrettet, og den preges ofte av forutinntatthet og inkompetanse. Jeg må understreke at dette naturligvis ikke alltid skjer, og at det skjer mye bra. Men jeg er opptatt av det som ikke fungerer, fordi det griper så voldsomt inn i enkeltpersoners liv og skjebne. Feil anlagt etterforskning skjer for ofte, og det bidrar til å svekke den generelle tilliten til rettsapparatet. Det er selvsagt ikke bare i Bergen det svikter. Men det er i Bergen det er verst. – IKKE BETRYGGENDE I dagens system, er det påtalemyndighetens ansvar først å kvalitetssikre etterforskningen, deretter å vurdere og avgjøre påtalespørsmålet, og til sist å aktorere saken for domstolene. – Hvor i saken skjer en reell og uavhen- 14 POLITI OG PÅTALE gig kvalitetssikring? spør Thune. Han påpeker at domstolen ikke har mulighet til å kvalitetssikre etterforskningen, hvilket heller ikke er deres oppgave. – De vurderer kun spørsmålet om skyld/ uskyld i forhold til tiltalen og de beviser som påtalemyndigheten fremlegger. Hva med de saker som havner for domstolene som er mangelfullt eller uriktig opplyst? Og hva med de sakene som henlegges fordi de er for dårlig etterforsket, og som i realiteten burde ha endt opp med tiltale? Kriminelle går fri, og uskyldige blir i verste fall domfelt. Thune viser til at rundt 95 prosent av alle tiltaler ender med domfellelse. – Da mener jeg at påtalemyndigheten har en alt for fremtredende rolle i straffesakskjeden. Dette er ikke betryggende i et rettssikkerhetsperspektiv, sier han. Thune mener politiet som etat oftest blir sittende med «svarteper» når det reises offentlig kritikk mot etterforskningen. Særlig er dette tilfelle i Bergen, i etterkant av Monika-saken, sier han. – Påtalemyndigheten er mestere i å fraskrive seg ansvar og skyve dette over på politiet som etat. De dekker seg bak at hverken folk flest eller journalister kjenner til det tosporede systemet, og at det er påtalemyndigheten som har ansvaret for etterforskningen. – Slik dette fungerer, skaper det uklar ledelse. Hvis noe går galt, er det vanskelig å se hvem som har ansvaret. Monika-saken er et tydelig eksempel på dette. Etterforskningen blir kritisert, og politiet ble sittende som syndebukk, til tross for at det var påtalemyndigheten som gjorde feil. Det forelå en rekke omstendigheter og bevis som talte for hva som sannsynligvis hadde skjedd, og som ga føringer for ytterligere etterforskningskritt. Men den som ledet, altså påtalemyndigheten, forsto ikke, eller ville ikke forstå verdien av bevisene som etterforskerne la frem, sier Thune. Privatetterforskeren mener mange politijurister og statsadvokater tror de kan politietterforskning bare fordi de har gjennomført jusstudiet. – Min erfaring er nokså entydig, dette er de ikke gode på. Og det er jo heller ikke så rart, siden de er uten utdanning og trening på dette området. Et argument er at det vil bli vanskeligere for politiet å få medhold i begjæringer om pågripelser og ransakelser hvis det blir et skille. – Tvangsmidler er alvorlige inngrep mot enkeltpersoner, og dersom praktiske eller lettvinte hensyn er det avgjørende argumentet for å ha integrert påtale i politiet, er det virkelig grunn til bekymring for rettssikkerheten, er Thunes kommentar til det. Etterforskning er et nokså komplisert fag der god utdannelse og erfaring er avgjørende forutsetninger for å lykkes godt. UHELDIG PROFESJONSSTRID Noe som ofte trekkes fram, er at jurister uten politifaglig bakgrunn har det formelle ansvaret for å lede politiets operative virksomhet, uten at det stilles krav til lederutdannelse eller kompetanse innenfor etterforskning eller politifag. – Etterforskning er et nokså komplisert fag der god utdannelse og erfaring er avgjørende forutsetninger for å lykkes godt. Juridikum er selvsagt bra for lovforståelsen, men jussen er ikke det som er komplisert innen etterforskning. Utfordringen er å finne rett faktum, og vite hvordan dette skal gjøres også når ressursene er små. Og det må utvilsomt stilles langt strengere krav til ferdighetene til de som er satt til å lede og kvalitetssikre etterforskningen, sier Thune. Han mener systemet med integrert påtale har skapt en uheldig profesjonsstrid mellom politifolk og påtalemyndighetens representanter. – UNNGÅ SKJEV START Som privatetterforsker kommer Thune som regel inn i straffesaker etter at etterforskningen er avsluttet. Han sier han ofte ser at det er i initialfasen at det har gått galt, og at det er der han gjerne finner feil. – Det som gjøres i starten kan gjerne sammenlignes med å hoppe på ski. Dersom man ikke treffer hoppkanten, er det nesten umulig å få til et godt svev. Det samme gjelder en etterforskning; kommer man skjevt ut, er det meget vanskelig å rette opp dette, sier Thune. Derfor er det viktig for etterforskningsledere å gjøre riktige grep og legge den riktige strategien fra starten av i etterforskningen. Der kommer politikompetansen inn. – I prosessen med å skrive boka «Byen vest for loven», er jeg blitt klar over at påtalejuristene har tatt over som etterforskningsledere i mye større grad enn jeg opprinnelig trodde. Jeg oppfordrer politiet til å ta tilbake denne rollen. Dette har med grunnleggende trygghet og rettsikkerhet å gjøre. Politifolk med relevant bakgrunn må utdannes og trenes til å være etterforskningsledere i ordets rette forstand. Kutt ut profesjonsstriden og prestisjen, og la politifolk slippe til, sier Thune. Han mener det også er problematisk at de som skal vurdere påtalespørsmålet samtidig er tett på og styrer etterforskningen. – Det blir for tett. Vi blir alle påvirket av rollene våre, og vi gjør alle feil. Det er fort gjort å gå i den beryktede «bekreftelsesfellen» og miste fokus på objektiviteten. Og prestisjen over å få rett, tar lett overhånd. Ved å skille politi og påtale, vil påtalemyndigheten være upåvirket av etterforskningen, og bli et ekstra – og reelt – ledd for kvalitetssikring under vurderingen av påtalespørsmålet Dette er en god løsning som vil bedre rettssikkerheten. Det er nok en grunn til at Norge og Danmark er de to eneste landene i Europa som ikke har adskilt politi og påtale, sier Thune. EVALUERER SEG SELV Han trekker fram granskningene i etterkant av Monika-saken, og mener det er svært problematisk at påtalemyndigheten her i praksis etterforsket og avgjorde påtalespørsmålet mot seg selv. Granskningen ble gjennomført av Riksadvokaten, med statsadvokat Bjørn Kristian Soknes som leder av granskningsgruppen. – Rapporten etterlater det inntrykk at en var mest opptatt av å evaluere det enkelte etterforskningskritt. Det var naturligvis ikke der problemene ligger. Det som gikk galt, var inkompetanse og svikt hos den som skulle lede, fatte beslutninger og kvalitetssikre etterforskningen. Jeg mener utvalget pakker inn kritikken mot påtalemyndigheten, sier Thune. Statsadvokat Soknes, påpeker han, er selv en del av påtalemyndigheten. – Og det er kanskje ikke så enkelt å kritisere sine egne, heller ikke selve sjefen, nemlig Riksadvokaten, som til syvende og sist er den øverste ansvarlige når noe så fundamentalt går galt. For meg fremstår en slik granskning som «bukken og havresekken». Det er også noe underlig at påtalemyndigheten ved Riksadvokaten i realiteten beordrer granskning av seg selv og sitt eget ansvarsområde. Dette er ikke spesielt tillitsvekkende, sier Thune. I rapporten fra Soknes-utvalget påpekes det enkelte konkrete feil ved etterforskningen, mens årsakene bak – ledelsesvikt i alle ledd, ifølge Thune – ikke blir påpeket. – Arbeidsgruppen skriver at de ikke har 15 STANDHAFTIG: Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier han alltid er åpen for at gamle ordninger bør evalueres, men han er fortsatt motstander av å skille politi og påtalemyndighet. noe godt svar på hvordan presumtivt kompetente mennesker kunne unngå å se at den teorien som preget etterforskningen, trolig var feil, og hvorfor målet med etterforskningen ble å oppnå en bekreftelse på den etablerte teorien. Dette mener han arbeidsgruppen naturligvis har sett, men at de unnlater å påpeke det. – De skriver blant annet at slike kollektive feil best kan forebygges gjennom krav til kompetente etterforskningsledere og et kvalitetssikringssystem som avdekker og korrigerer for feil. Og der ligger jo svaret, nemlig at de som er satt til dette ikke har tilstrekkelig kompetanse, eller at de ikke gjør jobben sin. Og hvem er det? Jo, påtalemyndigheten representert med på- talejuristen, statsadvokaten og til syvende og sist Riksadvokaten. Thune problematiserer også Spesialenheten for politisakers etterforskning. Også Spesialenheten er en del av påtalemyndigheten, direkte underlagt Riksadvokaten. – Dermed etterforsket Spesialenheten i praksis sine egne kolleger i linjen, og følgelig også sin egen sjef, Riksadvokaten, han som da også har det øverste påtalemessige ansvar i den saken han selv er en mulig mistenkt. Litt forenklet: I Monika-saken ser vi at påtalemyndigheten gransker seg selv, de etterforsker seg selv, og de avgjør selv påtalespørsmålet mot seg selv, sier Thune. – Det er på tide at vi alle tar inn over oss at påtalemyndighetens dominerende roller Jeg tror ikke det vil være politisk vilje for å endre det tosporede systemet. Men utredning av integrert politi og påtalemyndighet er selvsagt fullt mulig. og dobbeltroller i straffeforfølgningen ikke tjener verken rettssikkerheten eller tilliten til myndighetene. Nå må vi tørre å ta debatten om å skille politi og påtalemyndighet, noe som etter min mening skulle vært gjort for lenge siden. ET VIKTIG PRINSIPP Riksadvokat Tor-Aksel Busch har tidligere uttrykt motstand mot å skille politi og påtalemyndighet. Han har ikke skiftet mening. Busch sier til Politiforum at det for ham er et viktig prinsipp som må ligge til bunn i alle diskusjoner om det tosporede systemet: – Utgangspunktet må være den brede enigheten om at politikere ikke skal kunne influere på den enkelte straffesak. Man skal ikke reise langt utenlands før man kan oppleve politisk innblanding i enkeltsaker. I vårt land er det en bred enighet om at vår uavhengighet er et godt, demokratisk prinsipp, som ble etablert ved innføringen av straffeprosessloven av 1887. Hvis man holder fast på dette, så blir det en etat uten- 16 POLITI OG PÅTALE GANGEN I EN STRAFFESAK – POLITIETTERFORSKNINGEN 1 En straffbar handling skjer. 2 3 Politiet igangsetter etterforskning på grunnlag av en innkommet anmeldelse. Etterforskningstart er besluttet av påtalemyndigheten. 4 Etterforskning starter. Politiet etterretningsvirksomhet avdekker mulige ulovlige forhold. Påtalemyndigheten bestemmer om etterforskning skal iverksettes. Alternativt: Politiet igangsetter etterforskning på eget initiativ hvis politiet kommer over en straffbar handling som pågår. Tjenestemannen beslutter handling. Anmeldelse skrives i ettertid. Påtalemyndigheten bestemmer om etterforskningen skal fortsette eller henlegges. for de rene politiske institusjoner som må ha ansvaret for straffesaksbehandlingen. I vårt land er det altså påtalemyndigheten, forklarer Riksadvokaten. Det er dette prinsippet som er kjernen i dagens tosporede system. – Et alternativ for noen synes å være at Politidirektoratet (POD) skal ha ansvaret for etterforskningen inntil den er fullført. Etter mitt syn er man da på ville veier. Det er ingen farbar løsning, fordi politidirektøren er underlagt full styring av justisog beredskapsministeren og således kan instrueres i alle enkeltsaker. Sier man at POD skal ha ansvaret, så politiserer man Tidspunktet for å sette i gang en større utredning nå er mindre heldig, med alt som skjer i norsk politi. a) Mistenkte innkalles til avhør hvis saken ikke tar skade av at mistenkte varsles. prosessen. Det vil være et tilbakeskritt som savner sidestykke, endog i utviklingen av det norske demokratiet, sier Busch. UTREDNING BØR VENTE Han mener dagens system innebærer at politikere ikke engang skal kunne mistenkes for å influere på enkeltsaker. Riksadvokaten viser til blant annet Treholt-saken som et eksempel på en sak med politiske implikasjoner, hvor påtalemyndighetens uavhengighet har vært viktig. – Jeg er overrasket over at ikke flere tar utgangspunkt i dette prinsippet, som er et gode ikke bare for demokratiet, men for politiet og påtalemyndigheten. Det forundrer meg meget. Ønsker man et skille, må man se etter andre alternativer. Men også de må innebære en etat med ansvar for straffesaksbehandlingen som ikke er underlagt politisk kontroll. Busch påpeker at det er nettopp dette det tosporede systemet handler om – dette systemet er ikke et spørsmål om nivå én i påtalemyndigheten skal være integrert i politiet. b) Påtalemyndigheten utsteder ordre om pågripelse og gjerne ransaking hvis etterforskningen skades av at den som er anmeldt blir varslet. Hvis det er tid, skal domstolen spørres. Påtalemyndigheten leder etterforskningen, og bestemmer hvem som skal avhøres og hvilke etterforskningskritt som skal tas. Hvem er mistenkt, hvem er vitner, er det flere fornærmede, er spørsmål som må avklares. – Jeg tror ikke det vil være politisk vilje for å endre det tosporede systemet. Men en utredning av integrert politi og påtalemyndighet, det er selvsagt fullt mulig. Alle systemer bør evalueres fra tid til annen. Men tidspunktet for å sette i gang en større utredning nå er mindre heldig, med alt som skjer i norsk politi. Inntil reformen og POD får satt seg, for det skjer også mye i direktoratet, bør en slik utredning vente. – Ser du at det er behov for en slik utredning? – Etter mitt syn fungerer dagens ordning godt. Jeg ser i og for seg ikke noe akutt behov for utredning nå, men på prinsipielt grunnlag mener jeg alle systemer, som nevnt, bør evalueres fra tid til annen, svarer Busch. TEORETISK PROBLEMSTILLING Privatetterforsker Thune mener på sin side at politisk innblanding er «en teoretisk problemstilling som fremstår som en bortforklaring, snarere enn at den er reell». – Vi kan helt sikkert se hen til hvordan andre land som vi kan sammenligne oss 17 5 6 7 Påtalemyndigheten vurderer bevisene og sakens stilling. Saken fremmes for domstolen. Påtalemyndigheten – ofte den samme som har ledet etterforskningen – aktorerer saken i tingretten. Retten avsier fellende dom eller frifinnelse. Påtalemyndigheten bestemmer om resultatet skal ankes eller om det skal begjæres fornyet behandling. Hvis ikke, aksepteres dommen. a) Saken kan når som helst henlegges av påtalemyndigheten hvis etterforskningen ikke avdekker vitner eller spor som styrker saken. b) Påtalemyndigheten bestemmer når det er tilstrekkelig med bevis for å ta ut en tiltale. Det skjer når påtalemyndigheten mener bevisene opplyser saken tilstrekkelig. Det er kjent at påtalemyndigheten ikke tar ut tiltale uten at statsadvokaten mener at saken vil føre til dom. med, har ordnet dette, som for eksempel Sverige, Tyskland eller Storbritannia. Påtalemyndigheten vil naturligvis uansett bestå som en uavhengig enhet som avgjør spørsmålet om påtale, og de skal fortsatt aktorere sakene for domstolen. Så jeg ser ikke helt problemet. Når det er sagt, Politidirektoratet som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og statsråden, og dermed er såkalt politisk styrt, har allerede en posisjon der de både direkte og indirekte har vesentlig innflytelse på straffeforfølgningen gjennom etatsstyring og tildeling av ressurser, mener privatetterforskeren. Han mener det også eksisterer en profesjonsarroganse, gjennom at påtalejurister avfeier faglig kritikk og er lite lydhøre for etterforskernes standpunkter. – Jeg opplever også statsadvokatene som avvisende. Det finnes til dels holdninger som etter min mening er helt uakseptable, og som gjør det vanskelig å varsle om urett. Dette dokumenterer jeg i min siste bok. Der viser jeg hva som går galt, hvorfor det går galt, hvordan det går galt, hvem som har ansvaret, og jeg viser de alvorlige konsekvensene, sier Thune, som bedyrer at han ikke har vikarierende motiver for å gå ut som han gjør. – Paradoksalt nok er det slik at jeg tjener penger på at politi og påtalemyndighet ikke gjør jobben sin, og at folk må «kjøpe seg» rettssikkerhet, sier han. Thune er redd at sakene fra Bergen som han omhandler i sin bok, kun er symptomer på at noe er alvorlig galt. – Dette gjelder selvsagt ikke kun Bergen, og jeg tror ikke det er så vanskelig å rette opp slagsiden. Men da må man være villig til å finne årsaken til at det går så galt, og ikke kun fokusere på symptomene. Jeg oppfordrer Politidirektoratet, Riksadvokaten og justispolitikere til å bidra til en god og saklig debatt som kan føre til endring av en tilstand som vi som representerer fellesskapet, ikke kan akseptere, sier privatetterforskeren. – DEN BESTE LØSNINGEN Riksadvokat Busch sier at han ikke ser på ordningen med integrert politi og påtalemyndighet som en alenestyrt juridisk virksomhet. – Det er samarbeidet mellom det politifaglige og det påtalefaglige som er vår store fordel. Godt samarbeid mellom påtalefaglig ledelse og politifaglig ledelse, gir de beste løsninger og det beste resultatet. Det gir muligheter til å spisse etterforskningen, til å gi riktig retning, og sørge for at bevistemaene blir riktige, sier Busch, og fortsetter: – Og det er ingen som har snakket så varmt de siste årene om viktigheten av god politifaglig etterforskningsledelse som meg. De siste årene har det vært for liten oppmerksomhet om slik ledelse og viktigheten av denne. Men det må rettes opp på annen måte enn skille. Her har etterforskningsløftet mye bra for seg, og jeg håper det gir bra resultater. Riksadvokaten understreker at dersom påtalemyndighetens laveste nivå ikke er integrert i politiet, så vil ikke det gjøre påtalemyndighetens ansvar for etterfors- 18 FOTO: STORINGET POLITI OG PÅTALE Politimester Kaare Songstad, Vest politidistrikt: – Jeg tror jeg har kommet ut av skapet. Jeg har i hvert fall satt døren på gløtt, sier han til Ukeavisen Ledelse, om en mulig endring av dagens organisering. Forsker John Reidar Nilsen, tidligere visepolitimester i Hordaland politidistrikt: – Tiden er inne for en prinsipiell debatt knyttet til vårt system, sier han til Ukeavisen Ledelse. Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund: – Vi bør holde på vår modell, for den er velfungerende. Det som bekymrer meg er at det blir så stor nærhet at det utfordrer påtalemyndighetens uavhengighet og objektivitet, sier han til Ukeavisen Ledelse Hadia Tajik (Ap), leder Justiskomiteen på Stortinget: – Arbeiderpartiet har en praktisk tilnærming til dette. For selv om det kanskje ville være riktig med et skille mellom politi og påtalemyndighet, prinsipielt sett, har vi et system som fungerer godt, sier hun til Ukeavisen Ledelse. Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund: – Norsk politi styres av folk med juridisk bakgrunn. Kompetansen i ledelsen blir dermed for lik. Mangfoldet blir for dårlig. Dette er en meget uklok organisering, sier han til Dagens Perspektiv. kningen mindre. – Jeg kan godt lede en påtalemyndighet som er skilt fra politiet. Men ansvaret blir ikke mindre, direktivene for prioriteringer vil ikke bli færre. Jeg ser ikke at det vil føre til endringer av substansiell karakter. Påtalemyndigheten må ha ansvar for etterforskningen om man holder fast i det prinsipielle utgangspunktet. Ta Sverige; en svensk «åklagare» vil i en middels sak ha minst like stor innflytelse på etterforskningen som en påtalejurist har i Norge, mener Busch. henlagt av en påtalejurist mot politifaglige råd. Vi har gjort en veldig grundig gjennomgang av flere saker før vi konkluderte at det var grunnlag for tiltale mot ekssamboeren til Monikas mor og ikke grunnlag for personlig straffansvar mot noen i politiet. For oss som har gått gjennom saksdokumentene, er det ikke noe der som bærer bud om at det var noen uenighet mellom det politifaglige og det påtalefaglige i den første konklusjonen som ble truffet. Jeg er forundret over gjenfortellingen her, og reiser spørsmål ved faktagrunnlaget. – Både Politiets Fellesforbund (PF) og Ola Thune problematiserer det i dagens system er samme myndighet som har den juridiske ledelsen av en etterforskning, som skal kontrollere og vurdere den samme etterforskningen. Dette mener det kan være et rettssikkerhetsproblem. – Jeg har sett at man er opptatt av rettssikkerheten, at påtalejurister identifiserer seg for mye med etterforskningen, og når tiltalen skal avgjøres, har de ikke nok distanse til det ferdige produktet. Dette er absolutt en problemstilling, svarer Busch. Han mener det er vesentlig at man i denne diskusjonen også tar med seg rettssikkerhet under hele etterforskningen. FOTO: NORGES JURISTFORBUND Ove Trellevik, stortingsrepresentant for Høyre: – Det blir altfor tette bånd mellom politiet og juristene. Nå er det i realiteten påtalemyndigheten som styrer politiets etterforskning og prioriteringer, sier han til Bergens Tidende. BEDRE RETTSSIKKERHET Han legger ikke skjul på at han fortsatt er en tilhenger av dagens ordning. – Så er det selvfølgelig fordeler og ulemper med den. Men når noen bruker enkeltsaker som eksempel på systemets utilstrekkelighet, så reagerer jeg på det, sier han, og viser til Monika-saken. – Den fremstilles som at den har blitt Jeg kan godt lede en påtalemyndighet som er skilt fra politiet. Men ansvaret blir ikke mindre, direktivene for prioriteringer vil ikke bli færre. 19 FOR OG MOT DAGENS ORDNING ARGUMENTER FOR ARGUMENTER MOT ❱❱ Dagens organisering sikrer påtalemyndighetens uavhengighet, og forhindrer med det muligheten for politisk innblanding i enkeltsaker. ❱❱ Politidirektoratet har det politifaglige totalansvaret, personalansvaret og budsjettansvaret for straffesaksarbeidet, mens Riksadvokaten har fagansvaret. Slik er politidistriktene underlagt to styringssystemer. ❱❱ Nærheten mellom jourtjenesten og den operative ledelsen effektiviserer etterforskningen. ❱❱ Integrert politi og påtalemyndighet gir bedre kommunikasjon mellom politietterforskere og påtalejurister i enkeltsaker. ❱❱ Den ulike erfaringsbakgrunnen til jurister og etterforskere, bidrar til kvalitativt bedre saker. ❱❱ Påtalemyndigheten lærer gjennom sin aktorering i rettsaker hva som blir angrepet og hva som fungerer. Det styrker etterforskningen. ❱❱ Politijurister leder politiets etterforskning, uten at det stilles krav til kompetanse om etterforskning eller ledelse. ❱❱ Politiets hovedoppgave er å forebygge kriminalitet, mens påtalemyndigheten håndterer kriminaliteten som har skjedd. Dette kan svekke innsatsen på forebyggende politiarbeid. ❱❱ Påtalemyndigheten er tett på etterforskingen, og får ikke nødvendig avstand. Da kan de gå i «bekreftelsesfellen», noe som kan være et rettssikkerhetsproblem. ❱❱ Etterforskere opplever det som vanskelig å ha andre synspunkter enn påtalejurister. Det legger grunnlaget for profesjonsstrid. ILLUSTRASJON: KENNETH LAUVENG POLITI PÅTALE 20 POLITI OG PÅTALE – Og rettssikkerheten underveis i etterforskningen blir definitivt bedre når påtalefaglig og politifaglig ledelse jobber tett sammen. Så må vi huske på at for de middels alvorlige og de mest alvorlige sakene, er tiltalespørsmålet lagt til henholdsvis Statsadvokatene og Riksadvokaten. Og vi er ikke sandpåstrøere. Vi er reelle behandlere av etterforskningsresultatet. Problemet kan være i de sakene der politijuristene har myndighet til å avgjøre sakene påtalemessig. Det er tallmessig mange saker, men det er de mindre alvorlige sakene. Også der ligger det en lovlighetskontroll under domstolene, forklarer han. – Jeg mener det er en god løsning at påtalejuristen tar seg av mengdesakene, det er ikke en aktuell problemstilling at politijuristene skal avgjøre mer alvorlige saker. Jeg tenker at vårt system som det er i dag, gir økt rettssikkerhet under etterforskningen, fortsetter Busch. IKKE UPROBLEMATISK PF og Thune ser det som problematisk at POD, som har det politifaglige totalansvaret, personalansvaret og budsjettansvaret for politiet, ikke har fagansvaret for straffesaksarbeidet. På den måten er politidistriktene underlagt to styringssystemer, mener de. – Ser du at det kan være problematisk? – Det er klart det er noen utfordringer her, men det er en konsekvens av det prinsipielle utgangspunktet som jeg mener PF ikke har tatt innover seg. Så ser jeg også at enkelte sier det er vanskelig med prioriteringene fordi de kommer fra ulike hold. Det er i stor grad en myte vi har levd med i mange år. Våre prioriteringer i straffesaksbehandlingen er ganske få, og de ligger fast over tid, sier Busch. Han viser til at det ikke er tette skott mellom prioriteringene fra Riksadvokaten og POD. – Det er ikke slik at vi sitter her og tenker kun med utgangspunkt i det vi selv måtte mene. Vi henter våre prioriteringer i de sentrale stortingsdokumentene og budsjettproposisjonen. Det er ingen tvil hos meg at i et demokrati, er det selvsagt politikerne som trekker opp rammene for prioriteringene. POD og vi skal operasjonalisere dette. Så prioriteringene har felles utgangspunkt og er sammenfallende i stor grad. Riksadvokaten understreker at både de og POD har innflytelse på budsjettproposisjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet. – Før vi og POD sender ut prioriteringer, har vi en dialog. Prioriteringene avstemmes mot hverandre, og skal ikke oppleves som forskjellige. Da har ikke vi og POD gjort jobben vår godt nok. Så sies det som nevnt at signalene vi sender ut er forskjellige, men det har vi aldri fått i konkretisert form. Uansett er mitt poeng at hvis påtalemyndigheten fortsatt skal ha ansvar for straffesaksbehandlingen, vil vi ikke gi slipp på slike prioriteringer. Vi kan ikke bli passive mottakere av et produkt vi ikke har innflytelse over. ØNSKER MER KOMPETANSE Et annet ankepunkt hos PF, er at dagens system medfører at påtalemyndigheten i stor grad bestemmer politiets prioriteringer. Mens politiets hovedoppgave er forebygging av kriminalitet, skal påtalemyndigheten håndtere kriminalitet som har skjedd. Dette kan føre til en nedprioritering av forebyggende politiarbeid, mener PF. – Jeg er opptatt av at forebygging er en svært viktig del av politiets virksomhet. Forebygging og etterforskning skal ikke konkurrere med hverandre. Den jobben påtalemyndigheten gjør, virker også forebyggende, gjennom den allmennpreventive effekt, understreker Busch. En viktig oppgave for politimestrene er å avstemme innsatsen slik at både tradisjonell forebygging og etterforsking er på plass. En annen av utfordringene som PF og Thune bringer til torgs, er at politijurister kan tiltre jobben uten at det stilles krav til formalkompetanse innenfor etterforskning. – Det er en diskusjon jeg i aller høyeste grad ønsker velkommen, sier Busch. – Politiet er en kunnskapsbedrift, og vi bør arbeide for bedre kompetanse på alle nivåer. Politihøgskolen (PHS) har vært forbilledlig ved å åpne for deltakelse på sine kurs fra alle nivåer i politiet. Jeg oppfordrer alle i større grad å delta på kompetansehevende tiltak enn det som reelt sett gjøres i dag. Men dette kan heller ikke sees løsrevet fra det faktum at mange etterforskere i dag er svært unge, med kort fartstid. Etterforskning var dessuten et mer sentralt fag på PHS tidligere. Det mener jeg er en viktigere diskusjon. Jeg er positiv til økt kompetanse både for etterforskere og politijurister, men at det er et grunnlag for å skille politi og påtale, har jeg vanskelig for å se, fortsetter han. politiutdannede og jurister. Riksadvokaten ser argumentasjonen. – Det kan godt hende at det har elementer av en profesjonskamp. Da dette i sin tid kom opp, opplevde politifaglig personell åpenbart at jurister blokkerte for en hel del lederstillinger. Men det er ikke lenger en aktuell problemstilling nå, sier han. Busch viser til sine egne erfaringer da han jobbet som politijurist. – Jeg hadde aldri den reelle følelsen av at jeg var en del av en profesjonskamp da. I det daglige fungerte dette godt, og jeg mener det fungerer minst like godt i dag. Jeg kjenner mange etterforskere, og folk jeg snakker med, bedyrer at dette går bra i det daglige, understreker han. – Ser du for deg at det kommer til å komme endringer i dagens ordning? – Jeg ser ikke bort ifra at vi vil få en utredning. Så får vi stille oss åpne i vurderingene når alle fakta er på bordet, men jeg ser ingen fordeler med et skille der vi står i dag. Jeg håper ingen vil ofre påtalemyndighetens uavhengighet på dette «skillealteret», og det er det viktigste, svarer Riksadvokaten. – Når vi har politikere som av mediene hver dag presses til å vise handlekraft i alle sammenhenger, er vi på ville veier om vi åpner for politisk innflytelse i enkeltsaker. Derfor, sier Busch, er han glad for at det i forslaget til ny straffeprosesslov som ble lagt fram tidlig i november, legges opp til en ytterligere styrking av påtalemyndighetens uavhengighet fra politiske myndigheter. Dette gjennom at Kongen i statsråd ikke skal inneha påtalemyndighet, og at det tas inn et krav om «uavhengig anklage» i Grunnloven § 96. – Slik tas påtalemyndighetens uavhengighet ett skritt videre, sier Busch. Dette er viktig og riktig. Riksadvokaten har sterke meninger om det tosporede systemet – men er også ydmyk på egne vegne: – Når man har holdt på så lenge som meg, er det en reell fare for å være for preget av tradisjon, sier han. – Men på den annen side har jeg sett systemet fra forskjellige utsiktsposter, og er glad i det. Jeg mener dette er et system som får ut det beste i norsk politi. Dersom en god og kompetent påtalefaglig og politifaglig ledelse er på plass, da fungerer dette bra. Det tror jeg svært mange av PFs medlemmer også er enige i. Jeg er positiv til økt kompetanse både for etterforskere og politijurister, men at det er et grunnlag for å skille politi og påtale, har jeg vanskelig for å se. ÅPEN FOR UTREDNING Mange vil nok ta til orde for at uenigheten om dagens organisering dypest sett handler om en profesjonskamp mellom 21 – Sammen produserer vi bedre saker Politiadvokat Line Skjengen mener fordelene ved fortsatt integrert påtale, synes å være større enn ulempene. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt D et er for tidlig å innta et bastant standpunkt i spørsmålet om å skille politi- og påtalemyndighet før dette har blitt grundig utredet. Inntil en slik utredning foreligger, vil jeg avvente et endelig standpunkt, sier politiadvokaten Hun er også første vararepresentant i styret i Politiets Fellesforbund (PF) Vest. – Jeg tror at det ved et skille generelt sett vil bli mer tidkrevende å få beslutninger om tvangsmidler som må gis av en påtalemyndighet utenfor politiet eller tingretten, og jeg tror at terskelen for å få slike tvangsinngrep vil bli opplevd som høyere enn den er med dagens ordning, sier Skjengen. VIKTIG MED ERFARING FRA RETTEN Hun viser til at jurister og etterforskere har ulik erfaringsbakgrunn og ofte ulik innfallsvinkel. – På denne måten oppnår vi en kvalitativt bedre etterforskning som bidrar til at vi skjerper hverandre og sammen produserer kvalitativt bedre saker, sier Skjengen, og fortsetter: – Når jeg er i stand til å gi konstruktive innspill under etterforskningen, så knytter dette seg ofte opp mot den erfaringen som jeg har fra iretteføringen av straffesaker. I retten opparbeider jeg meg kompetanse i å se hvor retten eller forsvarer vil synes saken er svak eller mangelfull. Denne muligheten til innspill fra påtale under etterforskningen, vil man langt på vei miste ved et skille. Hun mener mye av årsaken til at juristenes påtaleledelse rent faktisk ikke fungerer som den skal i mange saker, er at påtaleansvarlig jurist kommer for sent inn i saken. BEDRE SAMMEN: – Ved at påtalemyndigheten er integrert i politiet, bidrar det til at vi skjerper hverandre og sammen produserer kvalitativt bedre saker, sier politiadvokat Line Skjengen. – Mye av grunnen til manglende samhandling er den vedvarende ressursmangelen i politiet. Som for resten av politiet får også påtalejuristene tildelt stadig flere oppgaver, uten at det tilføres tilsvarende ressurser. Et eksempel er avhør av barn som ble overført fra domstolene til politiet i fjor, hvor det i realiteten ikke er tilført politidistriktene ressurser som tilsvarer den økte arbeidsmengden for avhører og avhørsleder i forbindelse med tilrettelagte avhør. VIKTIG MED ERFARING FRA RETTEN Skjengen sier videre at både etterforskere og påtalejurister generelt sett har behov for kompetanseøkning, men ressurssituasjonen gjør at man ikke får tid til å ta videreutdanning – Er det ikke merkelig at den som skal lede politietterforskningen hverken har utdanning innen ledelse eller etterforsking? – Det er vel kategorisk å si at påtaleju- rister ikke har utdanning innen ledelse eller etterforskning. Mange jurister har ledelsesutdanning og svært mange har videreutdanning innen etterforskning. Hverken de som kommer som ferdigutdannede fra Politihøgskolen eller fra de juridiske fakultetene, har utdanning i ledelse, svarer hun. Skjengen mener det ideelt sett må være den som er best kvalifisert som leder etterforskningen. – Dette er ikke nødvendigvis en jurist. Her må uansett fagforeningene engasjere seg i forhold til utarbeidelsen av den nye straffeprosessloven. En endring her er jo en formell forutsetning for at en ansatt som ikke er jurist skal være formell etterforskningsleder. Når det gjelder de påtalemessige spørsmålene som dukker opp under etterforskningen, mener jeg at det naturlig nok er juristene som må ta beslutningene her, og som skal – som nå – fungere som en rettsikkerhetsgaranti. 22 LANDSMØTET GJENVALGT SOM PF-LEDER ENSTEMMIG GJENVALGT: Sigve Bolstad strakk armene i været og tok imot applausen da PF-landsmøtet i Trondheim gjenvalgte ham som leder for organisasjonen. Sigve Bolstad får to nye år som leder av Politiets Fellesforbund (PF). Også nestleder Unn Alma Skatvold ble gjenvalgt av PF-landsmøtet. TEKST: Torkjell Trædal og Erik Inderhaug FOTO: Torkjell Trædal og Ole Martin Mortvedt B olstad har vært leder av PF siden 2013, da han tok over etter Arne Johannessen. Nå er han gjenvalgt fram til 2018. – Tusen, tusen takk for fantastisk tillit. Jeg skal fortsette å lede den beste familien i politi- og lensmannsetaten. Vi ønsker å gjøre en forskjell, og det gjør vi være bidige dag. Vi skal ha fokus på lønns- og arbeidsvilkår, ressurser og ledelse. Jeg kan love, som både stolt og rørt over den fornyede tilliten, at vi skal jobbe knallhardt for å oppnå dette, sa Bolstad i et intervju på PFs Facebook-side. Landsmøtet fulgte også ellers innstillingen til nytt forbundsstyre. Under debatten om valgkomiteens innstilling ble det ytret ønsker om at medlemmer fra særorganene også burde inn på fast plass i forbundsstyret. Ingen kandidater utfordret imidlertid innstillinga, og dermed sto innstillinga fra valgkomiteen seg. Foruten Bolstad og Skatvold, består nå forbundsstyret i PF av Kristin Aga (Oslo politiforening), Kjetil Drange (PF Vest), Ernst Olav Lunde (PF Agder), Reidun Martinsen (PF Innlandet), Kjetil Rekdal (PF Vest), Astrid Røren (PF Sør-Øst) og Bjørn Tharaldsen (PF Finnmark). Røren og Tharaldsen er nye i forbundsstyret. HEDER OG ÆRE: Åtte personer mottok PFs Hederstegn under landsmøtet i Trondheim: Fra venstre, Anders Folkestad, Bente Elisabeth Bugge, Erik Eriksen, Jan Tore Hagnes, Roger Fjellin, Ellen Amundsen, Kjetil Rekdal og Stein Wilhelmsen. 23 POLITIBILDET FOTO: HUNDETJENESTEN I OSLO Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. Er det noen snille kjeltringer her? To hunder fra Oslo politidistrikts hundetjeneste stiller julepyntet med nisselue. Om de har med seg gaver til byens kjeltringer, er uvisst. Bildet ble i sin tid tatt til et internt julekort i hundetjenesten, og gjengis etter tillatelse fra tidligere hundefører Kai Iversen. CELEBERT SELSKAP: PFs åttende æresmedlemsskap ble tildelt Jørgen Hellwege for uvurderlig innsats i 23 år. Se flere politibilder på Politiforum.no 250 millioner kroner vil det koste å endre politiets datasystemer for å tilpasse dem til ny politidistriktstruktur. Det er rundt 80 datasystemer som må endres på i ulik grad. Arbeidet vil pågå over to-tre år. 46 347 anmeldelser med hatmotiv ble registrert i 2015, ifølge Politidirektoratet. Dette er en kraftig økning fra de 223 anmeldelsene året før. personer ble returnert til Libanon 3. november, melder Politiets Utlendingsenhet (PU). Flere av personene som ble returnert, kom til Norge over Storskog i 2015. 2,8% Andelen av politiets totalbudsjett i 2015 som ble brukt på konsulenttjenester, ifølge Politidirektoratet. I kroner og øre ble det brukt 390,9 millioner kroner på konsulenttjenester, 21 millioner kroner mer enn i 2014. 24 HVEM FÅR ÆRESPRISEN? Det kom inn 17 nominasjoner til Politiforums Ærespris. Nå har juryen plukket ut de fem beste kandidatene. Hvem er din favoritt? TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug D a fristen for å nominere politiansatte til Politiforums Ærespris 2016 gikk ut 25. november, hadde det kommet inn ikke mindre enn 17 nominasjoner. Flere av dem var nominert flere ganger. Nå har juryen plukket ut de fem favorittene til årets Ærespris. – Vi er fornøyde med responsen, ikke minst med at vi i år også fikk inn en rekke, gode kvinnelige kandidater. Det gjenspeiler seg også i lista over de fem beste kandidatene. Det var ingen enkel jobb for juryen å plukke ut de beste, sier Politiforum-redaktør og juryleder Ole Martin Mortvedt. JURYENS FEM FAVORITTER, I ALFABETISK OG URANGERT REKKEFØLGE: ❱❱ Eva Birkenfeldt Ragde ❱❱ Hilde Reikrås ❱❱ Philip Fossnes ❱❱ Tone Davik og Inger Lise Brøste ❱❱ Trond Egil Olsen På de neste sidene kan du lese presentasjoner av kandidatene og hvorfor de er nominerte. På Politiforum.no kan du stemme på din favoritt fram til 31. desember. Vinneren blir kåret på bakgrunn av resultatet av avstemmingen og juryens stemmer, hvorav leserstemmene teller 20 prosent og jurystemmene 80 prosent. – Nå håper vi at Politiforums lesere kjenner sin besøkelsestid, og går inn på vår nettside for å stemme på sin favoritt, oppfordrer Mortvedt. Vinneren blir presentert i neste Politiforum og på Politiforum.no i midten av januar. Politiforums ærespris Æresprisens formål er å hedre og løfte fram en enkeltperson som i løpet av det siste året har gjort en ekstraordinær innsats for publikum, kolleger eller arbeidsplassen. Vedkommende skal gjennom sine handlinger og/eller holdninger ha hatt særlig betydning for politiet og/eller publikum på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Æresprisen kan også tildeles personer for et langvarig engasjement som politiansatt. Kun politiansatte eller tidligere politiansatte kan nomineres til Æresprisen. Hvem er DIN favoritt? Politiforum.no Kriminelt god kriminaltekniker Eva Birkenfeldt Ragde Nomineres for sin mangeårige innsats som kriminaltekniker og åstedskoordinator ved Oslo politidistrikt. Ragde beskrives som en av de mest erfarne i Norge innenfor sitt fagområde, og i nominasjonen trekkes det fram at hun villig deler kompetansen og erfaringen sin med andre – både som ettertraktet foredragsholder og som instruktør på Politihøgskolen. «Evas engasjement og arbeidskapasitet er enorm», og hun har «sakte men sikkert fått sådd en bevisstgjøring rundt de kriminaltekniske sporenes betydning, både for oppklaring av sakene, og ikke minst ivaretakelse av rettssikkerheten», skrives det i nominasjonen. Hun har også vært primus motor for oppbyggingen av øvingslokalene til org krim i Oslo, som hun har vært med på å snekre, tegne og prosjektere selv. I nominasjonen understrekes det at Ragde også er «et flott menneske med et stort hjerte for andre» - både kolleger og pårørende. «Hun er den første til å kaste seg i bilen og bistå med hva som helst og når som helst hvis noen trenger hjelp. […] Fortsatt, flere år etter hendelser både ringer og blir hun oppringt av pårørende og ofre som søker råd i hverdagens utfordringer», beskrives det. FOTO: TORE MEEK/NTB SCANPIX FOTO: Marit Hommedal/NTB Scanpix 25 Redder barn fra overgripere Hilde Reikrås Politiførstebetjenten nomineres for sin igangsetting og «besluttsomme framdrift» av etterforskningsgruppen «Operasjon Dark Room» i Hordaland, som så langt har ført til at over 50 personer har blitt siktet og flere har blitt dømt for overgrep mot barn. «Hilde og teamet hennes har hittil reddet et utall barn og unge fra å bli utsatt for flere ubeskrivelige lidelser og skrekkelige handlinger», understrekes det i en nominasjon. «Under etterforskningen har Vest PD, med Hilde i spissen, benyttet banebrytende metodikk for å avdekke et område av nettet som brukes til å diskutere og gjennomføre overgrep. Den innsatsen som er lagt ned av gjengen i «Operasjon Dark Room» har gitt resultater som vil være førende for fremtiden i norsk politi», understrekes det i en annen nominasjon. Reikrås beskrives videre som en «person med stor integritet, som virkelig står for det hun tror på», med «meget god faglig innsikt» og «en genuin omtanke for sine medarbeideres ve og vel». Etterforskningslederen trekkes fram som uredd og kompromissløs i kampen mot organisert kriminalitet. Hjelper de etterlatte Philip Fossnes Politioverbetjenten nomineres for sin innsats i Kripos, hvor han i mange år har vært tilknyttet ID-gruppen, som han i dag er nestleder for. Fossnes blir spesielt trukket fram for sitt arbeid, sin omsorg og sin tilstedeværelse for enkeltpersoner i etterkant av 22. juli, hvor han var ansvarlig for innhenting av informasjon fra de pårørende på Sundvollen. Fossnes var også involvert i arbeidet i etterkant av tsunamien i Thailand i 2004, flyulykken på Kebnekaise i 2012, og terroraksjonen mot et Statoil-anlegg i Algerie i 2013. «Å skulle møte de alle nærmeste til mennesker som er savnet eller omkommet er krevende, enten det handler om et savnet barn eller mange savnede etter en katastrofe. Jeg opplever at Philip er ydmyk overfor rollen som kontakt opp imot pårørende, samt at han evner å se hver enkelt som den de er», beskrives det i nominasjonen. Fossnes betegnes som «alltid blid og vennlig», en person som «får menneskene rundt seg til å føle seg bra» og «en typisk god lagspiller». «Han har gjennom sine handlinger og holdninger hatt særlig betydning for politiet og publikum både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå», understrekes det. 26 Bedret barns mulighet til å fortelle om vold og overgrep Tone Davik og Inger Lise Brøste Nomineres for sin årelange innsats for å bedre barns muligheter til å fortelle om vold og seksuelle overgrep i dommeravhør og tilrettelagte avhør. Davik og Brøste nomineres samlet, fordi begge sammen gjennom mange år har «gjort en enorm innsats for de aller mest sårbare blant oss, barna». «De har medvirket til utvikling og forbedring av de metodene som brukes ved tilrettelagte avhør, de har jobbet frem endringer i lovverket, de har hatt/ har ansvaret for etterutdanningene innen dette fagfeltet ved Politihøgskolen og Holdt hodet kaldt og hjertet varmt etter skred Trond Egil Olsen Sysselmannsførstebetjenten på Svalbard nomineres for sin innsats under skredet i Longyearbyen julen 2015, hvor to mennesker omkom. Olsen og familien var selv nærmeste nabo til ulykkesstedet, og han var første person på åstedet. «Synet som møtte han da han kom ut døra var at hele nabolaget på 11 hus var vekk fra sin opprinnelige plass og var blitt kastet hulter til bulter flere titalls meter fra der de sto. Han viste at det i disse husene bodde mange mennesker som han kjente», står det i begrunnelsen. Rasstedet var mørkt og kaotisk. Hus var borte og mennesker ropte. Olsen etablerte KO, og begynte å koordinere redningsarbeidet med nødetatene og frivillige som kom til stedet. Innsatsen hans «gjorde at mange menneskeliv ble reddet», beskrives det videre. Ferieavvikling gjorde at Olsen måtte tilbringe mer eller mindre hele julen på jobb ved rasstedet, med vakthold og møte med rasutsatte og pårørende. «Det å legge egne tanker og følelser til side når hus til kjente og venner av dine egne barn brått er borte og alle er i sjokk er ikke lett. Trond taklet dette på en utrolig bra måte. […] Trond klarte å holde holdet kaldt og sto stødig og rolig som en klippe i politirollen da tragedien var et faktum», begrunnes det. de bidrar jevnlig til kunnskapsdeling og kompetanseheving innad i etaten gjennom ulike seminarer og foredrag», skrives det i nominasjonen. Davik og Brøste beskrives som «drivende dyktige», med et «brennende engasjement» for fagfeltet, og som synlige pådrivere for at både etaten og samfunnet skal forstå viktigheten av tilrettelagte avhør. Sammen har de to «over lang tid har stått på barrikadene med det formålet å styrke barnas rettssikkerhet», skrives det videre. 27 POLITITING & TANG Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] TESTET AV: Ole Martin Mortvedt TEST AV: OPTIMUS BURNY FAKTA SIKRER SPRØ SVOR PÅ JULERIBBA Vekt: 65 gram Størrelse 75-45 mm Pris: 249 kroner Ting og tang-spalten gir deg denne gang et lite tjuvtriks til den 24., hvis juleribba ikke har fått rette finishen. S liter du med juleribba? Hent frem din lille Burny, trykk på tenneren, og du har en ren blå gassflamme som kan skape den fineste sprø svoren du kan ønske deg. La gå – denne spalten erkjenner at vi ikke har deltatt i kokke-VM for sprø svor. Men det er verdt å prøve hvis julemiddagen ikke har antatt rette farge eller sprøhet. Eller om du trenger å herde toppen på Creme Brulét-en når desserten skal inntas etter at Sølvguttene har sunget julen inn. Det blå gassflammen på cirka 1500 grader gjør susen. Spøk til side. Denne gassbrenneren holder det den lover. Den tenner i hard vind, og flammen blåser ikke ut. Praktisk hvis du skal brenne av nylontau, og samtidig smelte enden slik at den ikke splitter seg opp. Eller hvis du skal tenne et bål, og ikke har den ene fyrstikken du vanligvis trenger. Selv om bjørkebarken er rå, og småkvistene ikke knusk tørre, er det bare å holde den blå gassflammen der lenge nok til at det begynner å brenne. Bål blir det. Men tilbake til den hjemlige arena. Hjemme har vi hatt et utall av enkle gasstennere kjøpt på ulike lavpris- og høypris-butikker. Felles for dem alle, er at de slutter å virke innen kort tid, og det blir da å lete etter fyrstikker. Med Burny innen rekkevidde, har du noe som virker. Hver gang. Bare du husker å etterfylle gass fra enten skibrennerboksen eller lighterfuel. Men det følger med en advarsel. Ikke stikk fingeren inn i flammen på politivis for å sjekke om den virkelig er varm. Jeg lover deg. Flammen er varm. For varm til å stikke fingeren borti. DERFOR ER DEN BRA • Virker hver gang • Får fyr på det meste • Virker i vind • Lett å fylle gass • Rimelig DETTE KUNNE VÆRT BEDRE • Kan være vanskelig å finne hvis du ikke har den i lomma 28 VOLD MOT POLITIET – JEG ER MEST REDD FOR STEINENE Dennis og de andre ansatte i Järva-politiet i Stockholm er vant med å kunne bli angrepet når de er ute på jobb. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal BARRIKADERT: Denne gangen er det regnet som får politiet i Järva i Stockholm til å søke ly. Noen ganger er det langt verre ting. 30 VOLD MOT POLITIET I kveld skal vi stoppe de kriminelle. De vanlige, gode innbyggerne får heller dra hjem med en beskjed om å fikse frontlyktene sine. Det er ikke de vi skal stoppe. Christoffer Bohman er klar på hva som er hensikten med kveldens trafikkontroll. På politistasjonen i Solna i Stockholm, er rundt 30 politifolk samlet til parole. Her holder lokalpolitiet i Järva, som omfatter blant annet de belastede bydelene Hjulstad, Rinkeby, Kista og Tensta i Stockholm, til. I kveld har de også med seg trafikkpoliti og ansatte i kronofogden, som driver inn gjeld for staten. – Noen kommer til prøve å stikke fra oss. Men vi skal være mange. Vi skal eie Tensta, er den kontante beskjeden fra Bohman. Planen er å stenge gatene og lede all trafikken inn til to kontrollposter. Der stiller politiet mannsterke når de undersøker biler og ser etter kjenninger. Å ha 30 politifolk på jobb for å kunne kontrollere biler på to steder høres voldsomt ut, men i Tensta kan det være nødvendig. Her risikerer nemlig politiet ofte å komme i undertall. – Aksjonen i kveld er et ledd i arbeidet med å normalisere politiets tilstedeværelse i disse områdene. Det er ikke alle ansatte i trafikkpolitiet som ønsker å dra dit uten at vi fra lokalpolitiet er til stede. Skal du gjøre inngripende virksomhet i visse gater, er det bra å være flere. I noen gater jakter du ikke en bil hvis man bare er to. Du eier ikke den situasjonen og de kan være flere enn oss. Så vi må finne andre måter å jobbe på. I kveld er det rolig og vi lar de komme til oss, forteller Bohman til Politiforum. skriver ikke alltid anmeldelser på det lenger, sier Larsson. – Har dere blitt skadet? – Steinkasting har ingen blitt skadet av den siste tiden. Men så hender det at noen får en knyttneve eller blir dyttet over ende. Det er litt flaks at ingen har blitt skadet. Steinkastinga er jo rettet mot oss. Får man det i hodet, så kan man jo bli skadet. – Er du redd? – Steinene er det mest ubehagelige. Vi har ikke andre våpen enn pistol når vi er lenger unna enn seks meter og peppersprayen ikke kan brukes. Så jeg er redd for hva som kan skje fra avstand. Jeg har tenkt på om vi kanskje kunne hatt noen ikke-dødelige våpen i de tilfellene. Beanbags for eksempel. Slagsmål kan vi jo besvare med batong eller pepper. TAR SINE FORHÅNDSREGLER På politihuset i Solna jobber Joakim Lindell som operativ koordinator. Det betyr at han har oversikt over politiets hender og føtter i området. Og han har oversikt over hva de utsettes for. – Det er mye. Det er ofte uro på stedet når vi griper inn. De kriminelle har høy lojalitet til sine kompiser. Det må politiet lære seg og de må være på tærne. Når Politiforum besøker stasjonen i slutten av september, forteller Lindell at politiet er truffet av stein to ganger så langt i år. Steinkasting skal kodes som forsøk på grov mishandling. – Det er mye som kan kodes som det, og hver uke, to til tre ganger i uka, har vi sånne hendelser. Det kan for eksempel være forsøk på å kjøre på politi med moped eller bil. I september var det registrert 25 tilfeller av vold mot politifolk i området. 16 ganger var det registrert om såkalte «upplopp» mot politiet – voldsomme handlinger minst ti personer går på politiet. Situasjonen gjør at politiet tar sine forhåndsregler. Politimannen Larsson forteller at de som jobber i nærpolitiet og med forebyggende har arbeidsmåter å håndtere situasjonene på. – Annet politi som kommer utenfra har ikke samme taktikk når de skal bistå. Da kan det bli misforståelser. – Hva slags taktikk er det snakk om? – Det kan at være hvis to politifolk går inn for å pågripe noen, så vil de andre politifolkene fokusere på de andre rundt. Vi inntar broer og bakketopper for å unngå at noen kaster stein ned på oss. Derfor vil helst være mange når noen skal pågripes. Det er ressurskrevende. Og derfor ønsker også politiet å normalisere at politiet er til stede i områdene, sånn at for eksempel trafikkpoliti kan drive sine egne kontroller. – Får dere oppfølging? – Vi får mental oppfølging. Gruppesjefene er trent opp til å ta samtaler med oss. Sånn er det alle steder i landet. Sikkerhetsmessig jobbes det med å forsterke ruter og sånt på biler. Vi har hørselsvern mot knallskudd. Ledelsen kjenner jo til problemene og forsøker å gjøre det de kan for sikkerheten. – Den bussen de kastet en granat mot i Botkyrka, det virker så ekstremt? – Ja, det er ekstremt. Av og til går det rykter om at det skal skje her, men det har ikke skjedd, sier Larsson. Vi har blitt utsatt for steinkasting i bil og til fots. Det kan være ti til femten personer mot to til fire politifolk. STEINKASTING, VOLD OG TRUSLER At politifolk utsettes for alvorlig vold, er vanligere i Sverige enn i Norge. Det siste året har politifolk blitt utsatt for til dels ekstreme angrep. I mai fikk et sovende politiektepar steiner kastet gjennom vindusrutene hjemme i sin egen leilighet nord i Stockholm. I Botkyrka utenfor Stockholm ble en håndgranat kastet mot en politibuss i august i fjor. Bussen var heldigvis forsterket og de de fire politifolkene klarte seg uten fysiske skader. De lider imidlertid av psykiske problemer etter angrepet, melder svenske Polistidningen. Dette er de mest ekstreme tilfellene og noe som heldigvis rammer få politifolk. Steinkasting og vold er derimot forholdsvis vanlig i deler av Sverige. Blant annet i Järvaområdet, der Politiforum besøker lokalpolitiet. Regnet bøtter ned over blokkbebyggelsen i Tensta, når de mange politibilene rykker inn i bydelen for å sette opp sperringer og sjikaner i veibanen. En av betjentene som er med er Dennis Larsson. Den unge politibetjenten har jobbet i ytre tjeneste i Järva-politiet i litt over et år. Han forteller at han og kollegene er vant til det norsk politi trolig vil betegne som ekstreme arbeidsforhold. – Vi har blitt utsatt for steinkasting i bil og til fots. Det kan være ti til femten personer mot to til fire politifolk. Venner av de vi pågriper forsøker nesten alltid å frigjøre dem. Det er mer en regel enn unntaket. Det blir vold og trusler, forteller Larsson. Angrepene mot politiet kan komme i perioder. Tidvis kan det være daglig steinkasting i tre-fire-fem dager. Så kan det være noen uker uten. – At det kommer en stein flyvende som bommer på oss eller treffer taket på bilen, er blitt ganske normalt. Man VAKTSOMT BLIKK: Christoffer Bohman og kollegene har opplevd steinkasting, vold og trusler i tjeneste. De tar sine forhåndsregler når de er på tjeneste i de farligste områdene. 32 VOLD MOT POLITIET Hvis man bare leser disse historiene i avisene, så tror man jo at Tensta og Rinkeby er livsfarlige områder. Men det er det ikke, jeg tar med meg familien dit i helgene. MULM OG MØRKE: Bydelene Tensta og Rinkeby har fått et dårlig rykte. Og politiet har problemer der - men det er langt fra så farlig som mediene framstiller det. Hvem står bak politiangrepene i bydelene Larsson og kollegene opererer i? Først og fremst er det kriminelle, mener Larsson. – De som lever av kriminaliteten er kjernen. De som lever av ran, innbrudd og narkotika. De vil ha rom for å kunne fortsette med den virksomheten. Så finnes det nok noen ungdommer som gjør ting på oppdrag for dem, og noen unge som bare henger seg på. Han får støtte hos sjefen Christoffer Bohman. Han avviser at områdene er utrygge å være i for vanlige folk. – Hvis man bare leser disse historiene i avisene, så tror man jo at Tensta og Rinkeby er livsfarlige områder. Men det er det ikke, jeg tar med meg familien dit i helgene. Men det er klart at hvis det er bråk, politiet kommer og stein kastes, så kan det ramme andre, forklarer Bohman. Kveldens aksjon er en del av et prosjekt der politiet sammen med kronofogden beslaglegger verdier fra kriminelle. – Vi har et problem i disse områdene der innbyggerne kjenner utrygghet på grunn av narkotikasalg. Det fører til oppgjør mel- lom kriminelle, som rammer tredjeperson og gjør området utrygt. Nå jobber vi veldig med å stoppe de som ødelegger i bydelen. Da må vi være mange. Bilbranner er et fenomen som får mye oppmerksomhet i svenske byer og forsteder. Etter at politiet i større grad beslagla bilene til de kriminelle som skyldte penger, har antallet bilbranner blitt redusert i Järva. – Ofte kjører de kriminelle «målvaktsbiler». De vil ikke eie kjøretøy selv, så derfor kjører de leiebiler eller lånte biler isteden. I år har vi beslaglagt 500 målvaktsbiler. Da 33 stuper også antall bilbranner. Det er lettere å tenne på andre sine biler i frustrasjon, enn sine egne, forteller Bohman. Det voldsomme regnet gjør kvelden i Tensta til en behagelig kveld for politiet. De søker ly under trærne når bilene lar vente på seg. Få beveger seg utendørs i høstmørket. Alt tyder på aksjonen blir rolig for Dennis Larsson og de andre politikollegene. – Men vi slapper ikke av i vårt område. Hendelser kan oppstå fort. På 20-30 sekunder kan ting eskalere. Vi må være på vakt. Det er slitsomt. RAIN MAN: En polititjenestemann på patrulje konstaterer at regnet gjør kveldens patrulje til en rolig affære. 34 VARSLING SLIK SKAL POLITIET De nye varslingsrutinene for politiet trer i kraft ved nyttår. Da skal innkomne varsler håndteres både bedre og raskere enn i dag. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug D et sier HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet (POD) og hovedverneombud Audun Buseth i politi- og lensmannsetaten. – Vanligvis skal en sak behandles på lavest mulig nivå. Den største forskjellen med de nye rutinene er at saken nå blir løftet opp til en vurderingsgruppe under politimesteren, som skal ta stilling til hvilken type sak det er og hvordan den skal håndteres videre. En grunn til at vi landet der, er for å sørge for raskere behandling og tydeliggjøre hvem som har ansvaret. Ofte ser vi at det blir reist spørsmål ved habilitet eller om ansvaret er på riktig ledernivå. Forhåpentligvis sikrer dette en ryddig avklaring i saken, sier Buseth. Vurderingsgruppen skal ifølge rutinene håndtere varselet så snart som mulig, og senest innen tre virkedager. – Vi ser også at politidistriktene ofte ikke har tung nok kompetanse til å se hva det egentlig er varslet om. Er det et varsel om kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven, er det noe spesialenheten skal se på, eller er det en personalsak? Dette er noe en vurderingsgruppe vil få kompetanse på, forklarer Aslaksen. TO GRUPPER Vurderingsgruppen skal være fast, og bestå av HMS-leder i politidistriktet, en person fra HR-avdelingen med arbeidsrettslig kompetanse, og hovedverneombudet. Hovedverneombudets rolle i gruppen, er å gi råd, understrekes det i rutinene. – Vurderingsgruppen går inn i saken, vurderer den og definerer hvor ansvaret skal ligge. De skal ikke håndtere selve varselet. Den oppgaven har vi splittet. Vi har satt et tydelig skille mellom vurdering og håndtering, sier Buseth. – Om et hovedverneombud skal håndtere varselet, kommer vi i en uheldig dobbelt- Vi har satt et tydelig skille mellom vurdering og håndtering. TOSPANN: HR-direktør Karin Aslaksen og hovedverneombud Audun Buseth i politi- og lensmannsetaten, er fornøyde rolle. Men å gi råd i første instans, er positivt, fortsetter han. Gruppen skal gi råd om behandlingen av saken, hvilke metoder som kan benyttes og om det for eksempel trengs bistand utenfra. Deretter er det politimester eller leder for særorgan som beslutter videre behandling av saken. – Et viktig læringspunkt fra Wiersholmrapportene, er at vi i størst mulig grad tidlig får sortert ut hva som er varslingssaker i henhold til arbeidsmiljøloven, sier Aslaksen. Dersom det er snakk om varsling om kritiske forhold som skal granskes internt, blir varselet oversendt til en undersøkelsesgruppe, som skal gå inn i selve saken. Gruppens sammensetning og organisering, er det opp til politidistriktene selv å beslutte. – Enten kan de tilpasse kompetansen i gruppen til den konkrete saken, eller de kan ha en fast gruppe. Her ligger det en valgfrihet. Undersøkelsesgruppen skal innhente opplysninger, utarbeide og anbefale tiltak, sier Buseth. Varslingsgruppen i Vest politidistrikt, som du kan lese om på neste side, dekker funksjonen til både vurderingsgruppen og undersøkelsesgruppen i de nye retningslinjene. Alle distriktene må tilpasse seg de nye rutinene, og varslingsgruppen i Vest politidistrikt vil sannsynligvis dermed gå over til å bli en undersøkelsesgruppe. 36 VARSLINGSSAKER Det er en arbeidsgruppe nedsatt av POD som har kommet fram til de nye rutinene. 35 HÅNDTERE VARSLING Analysen av sakene skal også brukes til forebygging av nye varslingssaker gjennom at vi har fått kunnskap om hvor det er risiko for nye saker. slik at belastningen blir så liten som mulig for de involverte, og med nødvendig tillit til oppfølgingen. med de nye retningslinjene for varsling i politiet. Gruppen begynte jobben i mars 2015, og har gjennomgått Wiersholm-rapportene etter Monika-saken og sett på forskning og rutiner fra andre virksomheter. De har også gjennomgått 36 varslingssaker i politiet i perioden 2013-2015. – Det de har gjort, er å gå gjennom sakene og se om det er fellestrekk. Gruppen har ikke sett på saken eller metoden som er brukt, men vi har sett på erfaringene, og hva vi tror kunne bidra til at de ble bedre håndtert. Det viktigste funnet i mange av sakene, er at det virker som om sakene kunne og burde vært løst på et langt lavere tidspunkt. Og da hadde det ikke blitt en varslingssak, sier Buseth, som selv var en del av gruppen sammen med blant annet Egil Svartbekk, leder for HMS-seksjonen i POD. – Analysen av sakene skal også brukes til forebygging av nye varslingssaker gjennom at vi har fått kunnskap om hvor det er risiko for nye saker, supplerer Aslaksen. – I tillegg er arbeidsgivers ansvar for ivaretakelse av varsler og påvarslet tydeliggjort, samt ansvar og roller i organisasjonen for å håndtere et varsel. Rutinene inneholder også et flytskjema, som skal skape forutsigbarhet for de involverte og for å forenkle gjennomføringen av prosessens ulike faser, fortsetter hun. De nye rutinene, mener Buseth, er langt mer konkrete enn de gamle. – De er mer håndfaste. Men syretesten blir fortsatt hvordan vi håndterer varslingssaker, at vi tar tak i dem før det har gått for lang tid og behandler dem på en ryddig måte, BEGYNNER OPPLÆRINGEN Det 20 sider lange dokumentet som beskriver politiets nye varslingsrutiner, skal nå bli en del av det daglige, systematiske HMS-arbeidet i politidistriktene. – Slik skal de kunne fange opp det som kan være varslingssaker gjennom annen rapportering og oppfølging underveis. En fellesnevner for mange av de 36 varslingssakene som arbeidsgruppa så på, var et forholdet isolert sett ville blitt løst bedre om det hadde blitt tatt tak i tidlig nok. Istedenfor får problemet vokse, og saken blir langt større og mer komplisert enn den trengte å være, sier Buseth. Viktig i dette, er et bedre ytringsklima, mener Aslaksen. – En kilde til å forbedre måten vi jobber på, er å se på hvordan man blir møtt når man kommer med forslag om å gjøre ting annerledes. At vi som ledere i større grad klarer å stå i uenighet og jobbe med forbedringer. Det krever at ledere og medarbeidere i fellesskap blir enige om hvordan de ønsker å ha det på sin arbeidsplass, sier HR-direktøren. Hun sier at opplæringen i de nye rutinene nå skal igangsettes. – Vi planlegger sammen med vernetjenesten og foreningene et felles opplegg for å trene ledere, HMS-ledere, tillitsvalgte og den valgte vernetjenesten i å forebygge og håndtere varsler. Det viktige nå, er at flest mulig blir opplært og trent i å forebygge og forstå rutinene, sier Aslaksen. Buseth sier det er nå den viktigste fasen begynner. – Det mest kritiske med dette, er å få det til å fungere i praksis. For å lykkes, er det viktig å ha fokus på forholdene det varsles om, og hvordan nødvendige forbedringer kan gjennomføres. Ingen som sier ifra skal utsettes for negative reaksjoner, selv om det skulle vises seg at forholdet ikke blir definert som kritikkverdig i juridisk forstand. Les rutinene i sin helhet på Politiforum.no 36 VARSLING VIL ALMINNELIG Vest politidistrikts varslingsgruppe har behandlet sin første varslingssak. De håper det kommer flere. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug K ritikkverdige forhold er ikke farlig i seg selv. Det er hvordan vi løser dem som er viktig, sier Kenneth Rastad. Politiførstebetjenten fra Os lensmannskontor er leder for varslingsgruppen i Vest politidistrikt, den første av sitt slag i norsk politi. Gruppen ble opprettet i etterkant av varslingen i den såkalte «Monika-saken» i gamle Hordaland politidistrikt. Varslingsgruppen, bestående av tre medlemmer og tre varamedlemmer, var formelt operative i august i år. – Vi skal oppmuntre til at ansatte er åpne om forhold som de mener er kritikkverdige, og søke å løse forhold på lavest mulig nivå. Nettopp fordi det er så viktig å få fram disse kritikkverdige forholdene. Som organisasjon må politiet jobbe aktivt for å skape takhøyde for varsling, sier han. Til alle dem som kan tenkes å si ifra om forhold de mener er kritikkverdige, har han et budskap og en oppfordring: – Takk for at du varsler. HAR BEHANDLET ÉN SAK Det har tidvis stormet rundt politihuset i Bergen sentrum de siste årene. Det har vært varlingssaker, ledere har trukket seg og medieoppmerksomheten har vært voldsom. I midten av november smalt det igjen, da VG brettet ut et 52-sider langt varsel om systematisk nedprioritering av narkotikasaker i Vest politidistrikt. Det er dette som er varslingsgruppens første og hittil eneste sak, noe som også er gjort kjent i VG. Rastad understreker at han hverken vil eller kan uttale seg konkret om den varslingssaken gruppen har behandlet. Det samme gjelder HMS-rådgiver Ronny André Øvrebotten i politidistriktet, som har vært tett involvert i etableringen og oppstarten av varslingsgruppen. – Vi har en historie i politidistriktet med varslingssaker som vi må ta læring av. Noe av læringen er at disse sakene kanskje ikke er håndtert bra nok fra begynnelsen av. Det er også noe av bakgrunnen for etableringen av varslingsgruppen, sier han til Politiforum. 1. juni i år vedtok arbeidsmiljøutvalget, med politimesteren i spissen, å opprette gruppen. – På det tidspunktet hadde vi allerede et varsel som var levert til politimesteren, og vi ønsket fortgang i behandlingen av varselet. Varslingsgruppen ble konstituert 18. august, og begynte umiddelbart å jobbe med sin første sak. Rådet fra gruppen ble levert politimester Kaare Songstad 20. oktober. I skrivende stund ligger saken hos Politidirektoratet. SKAL IKKE ERSTATTE LINJEN Politidistriktet hadde også tidligere en rutine for å håndtere kritikkverdige forhold. Rutinen, sier Øvrebotten, «var ikke god». Med hjelp fra blant annet en konsulent fra Bergen kommune, som har hatt en varslingsgruppe i flere år, fikk de utarbeidet en bedre rutine. – Vi har også laget en veileder for personer som varsler om kritikkverdige forhold, og retningslinjer som gruppen kan basere arbeidet sitt på. Det er et dokument som gir varslingsinstituttet et godt grunnlag for å arbeide med saker. Men det er utfordrende å jobbe i et landskap der alt er nytt, sier Øvrebotten. – Hvordan jobber gruppen i dag, og hvordan er prosessen for å motta og behandle et varsel? – Det er ulike måter å motta varsler på. I utgangspunktet skal ikke varslingsinstituttet erstatte linjen. Men noen ganger fungerer ikke linjen, eller det er ikke hensiktsmessig å bruke linjen. Da kan man varsle direkte til varslingsgruppen, alternativt via varslingsordningen i Politidirektoratet, sier han. Deretter vil gruppen vurdere hva det er de har fått på bordet. Er dette kritikkverdige forhold som varslingsgruppen skal håndtere? Eller er det enkelt å sjekke ut? Kan det bero på misforståelser? – Hva som er varsling, er et definisjonsspørsmål. Kritikkverdige forhold skal det være åpenhet om. Vi ønsker dem diskutert på alle nivåer i organisasjonen. Jeg er sikker på at de aller fleste saker kan håndteres bra på et lavt nivå om man gjør de riktige tingene til å begynne med. Vi er veldig tydelig på at også linjen skal benytte seg av varslingsgruppen som fagpersoner. Det er en støtte for ledere i det daglige, sier Øvrebotten. BRED SAMMENSETNING Varslingsgruppen opererer på oppdrag fra politimesteren, og skal gi råd til politimesteren om den videre håndteringen. Det er med andre ord alltid politimesterens ansvar hvordan varslingssaker blir håndtert. I arbeidet med å opprette varslingsgruppen i Vest politidistrikt ble det imidlertid også raskt sett på som viktig å sikre en bred sammensetning i selve varslingsgruppen. – For oss er det viktig at arbeidsgiver skal være en premissleverandør inn i gruppen, men vi ønsker også en tverrfaglighet. Fagforeninger og vernetjenesten skal høres oppi dette. Det er alltid politimesteren som tar beslutningene, men rådene bør forankres bredere, sier Øvrebotten. Derfor har de latt fagforening, vernetjeneste og arbeidsgiver selv plukke ut sine representanter. Sammensetningen er så bred som den kan bli. – Vi har juristkompetanse, politikompetanse, begge kjønn, sivile og uniformerte. Og den er forankret ut i hele politidistriktet. Det er noe som forankrer arbeidet på en bedre måte enn om dette var en ren «Bergen sentrum»-greie. Og vi mener dette også gjøres bedre med tverrfaglighet, framfor at det kun er ledelsen som er representert. Ikke minst mener Øvrebotten at sammensetningen er vesentlig for de som varsler. – At de oppfatter at dette er en gruppe med integritet og tillit, er helt avgjørende. Hvis man starter en varslingssak fordi noe ikke fungerer, eller man ikke har blitt tatt på alvor eller hørt, og deretter møter en varslingsgruppe man ikke har tillit til, da har varslingsgruppen ingen hensikt. Vår oppfatning, på et generelt grunnlag, er at det å varsle ikke kan anses for å være en enkel måte å ta en omkamp på. 37 GJØRE VARSLING VIL BLI VARSLET: Politiførstebetjent Kenneth Rastad er leder for varslingsgruppen i Vest politidistrikt, den første av sitt slag i politiet. – Vi skal oppmuntre til at ansatte er åpne om forhold som de mener er kritikkverdige, sier han. 38 VARSLING Integritet og tillit må være grunnfjellet som alt dette står på. IKKE ENKELT Å VARSLE Å faktisk gå til det skrittet å varsle, er ingen enkel beslutning. Bak hver varslingssak ligger det lang tids overveielser, mye frustrasjon og gjerne også mye sinne. – Det sitter langt inne å varsle, og det er det ikke alle parter som forstår. Det er et langt forløp hos varsleren før selve varselet. Ofte er det de mest dedikerte og engasjerte medarbeiderne som varsler. Vår oppfatning, på et generelt grunnlag, er at det å varsle ikke kan anses for å være en enkel måte å ta en omkamp på, understreker Øvrebotten. Gruppeleder Rastad sier det derfor er veldig viktig å tenke på det menneskelige aspektet oppi det hele. For selv om en varsler ikke har opplevd hverken mobbing eller direkte utestengning på arbeidsplassen, kan belastningen likevel være voldsom. – Jeg tror varsling også kan være ekstra krevende i politietaten, nettopp på grunn av de sterke kollegiale båndene. Operative tjenestepersoner er trent på å beskytte hverandres rygg. Å passe på at makker er trygg, er en av grunnprinsippene for all operativ trening. Varsling kan oppfattes som at man tar et steg ut fra «flokken». Når du ser flokken fra utsiden, opplever du en veldig sårbarhet, at den trygge rammen og det positive ved den, plutselig blir noe negativt, sier han. Litt av bakgrunnen for at Rastad engasjerer seg i varslingsgruppa, er hans erfaringer som kollegastøtte. – Som kollegastøtte har jeg sett hvordan varsling har påvirket kolleger. Jeg har møtt folk som vurderer å slutte i politiet, som bytter avdelinger, som er sykmeldt i lang tid. Jeg har fått beskrevet hvordan folk har mistet følelsen i kroppsdeler på grunn av den psykiske belastningen. Det sier litt om styrken i det å varsle eller å bli «påvarslet», og viser hvordan dette kan påvirke mennesker, sier han, og fortsetter: – Hele avdelinger kan føle belastningen ved et varsel. Om en leder er påvarslet, så skal han fortsatt ivareta lederrollen. Det er ikke lett å fortsatt ivareta dine lederfunksjoner da. Hvis du for eksempel ikke innvilger ferieønsket til varsleren, er det da å anse som en ulovlig gjengjeldelse? DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Ifølge Øvrebotten er et kjernedilemma i behandling av et varsel, spørsmålet om kontradiksjon – skal personene som intervjues av varslingsgruppen få vite hva de andre har sagt? Og i så fall; hvor mye skal de få vite? – Tillit er et aspekt her, når du forklarer deg for gruppen om teoretisk straffbare forhold, men uten å ha blitt gitt noen rettigheter. Det er ingen tvil om at kontradiksjon vil påvirke forholdet mellom medarbeidere og involverte på det mellommenneskelige nivået. Folk skal forholde seg til hverandre også etter saken, men kontradiksjon medfører ofte at man beveger seg fra sak til person. Det skillet er vanskelig å se underveis, man gjør det ubevisst. Og til slutt har det gått så langt at det er vanskelig å stoppe, sier HMS-rådgiver Øvrebotten. Rastad deler kollegaens synspunkt. – På et generelt grunnlag er det viktig at varsleren får informasjon underveis. Det som er vanskelig, er hvilken informasjon vi skal gi. Behovet for informasjon er viktig for alle involverte. Å ivareta de involvertes behov for å bli tatt på alvor, samtidig som man ivaretar enkeltes behov for å snakke fritt med gruppen uten å bli møtt i gangene med det man har blitt sagt, er krevende. Kontradiksjon opp mot fortrolighet er kanskje en av de vanskeligste avveiningene vi gjør, sier han. – Finnes det noen fasit på hvordan man best løser dette? – Nei, det tror jeg ikke. UENIGE MED POD I skrivende stund venter politidistriktet spent på Politidirektoratets (POD) nasjonale retningslinjer om varsling. (Se sak på side 34-35.) Rastad håper POD vil trekke veksler både på gruppas erfaringer, og på erfaringer fra andre politidistrikter, når de spikrer retningslinjene. – Jeg håper jo at våre erfaringer kan komme andre til nytte. Konsekvensene for de involverte her, er såpass store at vi ikke kan tillate oss å prøve og feile underveis. Derfor må vi sørge for mest mulig erfaringsutveksling, understreker han. Også Øvrebotten er spent på de nasjonale føringene. – De vil være styrende for hvordan politi- og lensmannsetaten anerkjenner og håndterer kritikkverdige forhold fremover, slår han fast. Da de nasjonale retningslinjene var ute på høring, var Vest politidistrikt i all hovedsak positive til forslagene som forelå. Unntaket var sammensetningen av varslingsgruppen, der POD ønsket en smalere representasjon. – Vi har gitt vår høringsuttalelse til POD, og vi er langt fra enige i alt. Men vi vil tilpasse våre rutiner til de nasjonale retningslinjene. Der har vi ikke noe valg, sier Øvrebotten. Varslingsgruppen i Vest skal etter planen uansett evalueres i 2017. Da vil de også se Til slutt har det gått så langt at det er vanskelig å stoppe. HMS-rådgiver Ronny André Øvrebotten på hvordan de håndterte sin eneste varslingssak så langt. – Beslutningene vi tar, er så dyptgripende og alvorlige for personene som er involvert, og derfor må vi være ekstra åpne for tilbakemeldinger. Vi må stille høye krav til oss selv, understreker Rastad. KUNNE SKJEDD OVERALT Selv om politiet i Bergen har hatt et kraftig søkelys på seg de siste årene i etterkant av Monika-saken, ønsker Rastad å understreke at varsling ikke bare er noe som rammer politiet. Det er ikke noe som bare skjer i Vest politidistrikt. – Det skjer ellers i samfunnet også. Det er mange varslingssaker andre steder også. I mitt hode kunne det som har skjedd i Vest, skjedd hvor som helst, mener han. I sitt virke som leder for varslingsgruppen, er Rastad opptatt av å alminneliggjøre varsling. – Jeg ønsker flere varsler velkommen. Uansett hva det blir varslet om, så skal det bli tatt på alvor. Det ligger i vårt mandat å fremme åpenhet og være med på å skape en kultur for større takhøyde. Varsling driver organisasjonen framover. 39 SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Ledig stilling som sysselmannsførstebetjent I forbindelse med at Sysselmannen på Svalbard skal øke kontroll og nærvær på Svalbard lufthavn, skal det opprettes tre nye politistillinger hos Sysselmannen på Svalbard fra 01.04.2017. Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentleglova § 25. Vi vil i tilfelle forhåndsvarsle søker om dette. ARBEIDSOPPGAVER: KVALIFIKASJONER: • Operasjonsplanlegging • Sikkerhetsleder hos Sysselmannen samt å bistå med beredskapsplanlegging og operasjon/ øvelsesplanlegging, ungdomsklubben, utelivsbransjen og reiselivsnæringen. • Eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen • Innsatsledelse • Allsidig erfaring fra politi/lensmannsetaten • Short Range Certificate (SRC/VHF, maritim VHF) • Godkjent innsatspersonell IP4, eller forplikte seg til å gjennomføre godkjenningsprogrammet for IP 4 ved tilsetting. • Kompetanse på bruk av ICCS • Beredskapsvakt i henhold til arbeidsplan (reservetjeneste) • Straffesaksbehandling • Erfaring som innsatspersonell, også fra redningstjeneste. • Kontroll og nærvær på Svalbard lufthavn • Felterfaring, sommer og vinter. • Tjeneste i politimesterens stab • Båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen. • Oppsynstjeneste • Gode engelskkunnskaper, skriftlig og muntlig. • Forvaltningsoppgaver • Må kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. • Andre gjøremål etter pålegg fra sysselmannsoverbetjenten. • Må være villig til å gjennomføre kurs i helikopterevakuering under vann. • Oversikten over arbeidsoppgaver er ikke uttømmende, og oppgavefordelingen er under løpende vurdering. De som blir tilsatt må akseptere evt endringer som måtte bli gjort i avdelingens organisering og oppgavefordeling • Det kreves plettfri vandel jf. Politiloven §18. • Ønskede kvalifikasjoner: • Kunnskap om/erfaring med etterforskning av miljøkriminalitet • Erfaring fra grensekontroll • Utdannelse/erfaring som innsatsleder • Kompetanse i ferdsel på bre • Instruktørkompetanse • Erfaring som sikkerhetsleder eller fra sikkerhetsledelse, og kurs i forebyggende sikkerhet fra NSM. UTDANNINGSNIVÅ: • Politiskole/politihøgskole KONTAKTINFO: Ole Jakob Malmo Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 04 Trond Olsen Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 09 Søknadsfrist 18.12.2016 SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Ledig stilling som sysselmannsførstebetjent I forbindelse med at Sysselmannen på Svalbard skal øke kontroll og nærvær på Svalbard lufthavn, skal det opprettes tre nye politistillinger hos Sysselmannen på Svalbard fra 01.04.2017. Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentleglova § 25. Vi vil i tilfelle forhåndsvarsle søker om dette. ARBEIDSOPPGAVER: • Allsidig erfaring fra politi/lensmannsetaten • Operasjonsplanlegging • Særlig ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av kontroll med tilreisende og nærvær på lufthavnen. • Godkjent innsatspersonell IP4, eller forplikte seg til å gjennomføre godkjenningsprogrammet for IP 4 ved tilsetting. • Innsatsledelse • Beredskapsvakt i henhold til arbeidsplan (reservetjeneste) • Short Range Certificate (SRC/VHF, maritim VHF) • Kompetanse på bruk av ICCS • Straffesaksbehandling • Erfaring som innsatspersonell, også fra redningstjeneste. • Tjeneste i politimesterens stab • Felterfaring, sommer og vinter. • Kompetanse i ferdsel på bre • Oppsynstjeneste • Båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen. • Instruktørkompetanse • Forvaltningsoppgaver • Gode engelskkunnskaper, skriftlig og muntlig. • Erfaring fra tjeneste med grensekontroll er ønskelig • Andre gjøremål etter pålegg fra sysselmannsoverbetjenten. • Må kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. • Oversikten over arbeidsoppgaver er ikke uttømmende, og oppgavefordelingen er under løpende vurdering. De som blir tilsatt må akseptere evt endringer som måtte bli gjort i avdelingens organisering og oppgavefordeling • Må være villig til å gjennomføre kurs i helikopterevakuering under vann. • God kjennskap til og erfaring med bruk av DUF, SIS og INDICIA. • Det kreves plettfri vandel jf. Politiloven §18. • Ønskede kvalifikasjoner: KVALIFIKASJONER: • Kunnskap om/erfaring med etterforskning av miljøkriminalitet • Eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen • Erfaring fra grensekontroll Søknadsfrist 18.12.2016 • Utdannelse/erfaring som innsatsleder UTDANNINGSNIVÅ: • Politiskole/politihøgskole KONTAKTINFO: Ole Jakob Malmo Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 04 Trond Olsen Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 09 trond.olsen@ sysselmannen.no 40 SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Ledig stilling som sysselmannsførstebetjent I forbindelse med at Sysselmannen på Svalbard skal øke kontroll og nærvær på Svalbard lufthavn, skal det opprettes tre nye politistillinger hos Sysselmannen på Svalbard fra 01.04.2017. Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentleglova § 25. Vi vil i tilfelle forhåndsvarsle søker om dette. ARBEIDSOPPGAVER: KVALIFIKASJONER: • Operasjonsplanlegging • Sikkerhetsleder hos Sysselmannen samt å bistå med beredskapsplanlegging og operasjon/ øvelsesplanlegging. • Eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen • Innsatsledelse • Allsidig erfaring fra politi/lensmannsetaten • Short Range Certificate (SRC/VHF, maritim VHF) • Godkjent innsatspersonell IP4, eller forplikte seg til å gjennomføre godkjenningsprogrammet for IP 4 ved tilsetting. • Kompetanse på bruk av ICCS • Beredskapsvakt i henhold til arbeidsplan (reservetjeneste) • Straffesaksbehandling • Kontroll og nærvær på Svalbard lufthavn • Erfaring som innsatspersonell, også fra redningstjeneste. • Tjeneste i politimesterens stab • Felterfaring, sommer og vinter. • Oppsynstjeneste • Båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen. • Forvaltningsoppgaver • Gode engelskkunnskaper, skriftlig og muntlig. • Andre gjøremål etter pålegg fra sysselmannsoverbetjenten. • Må kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. • Oversikten over arbeidsoppgaver er ikke uttømmende, og oppgavefordelingen er under løpende vurdering. De som blir tilsatt må akseptere evt endringer som måtte bli gjort i avdelingens organisering og oppgavefordeling • Må være villig til å gjennomføre kurs i helikopterevakuering under vann. • Det kreves plettfri vandel jf. Politiloven §18. • Ønskede kvalifikasjoner: • Kunnskap om/erfaring med etterforskning av miljøkriminalitet • Erfaring fra grensekontroll • Utdannelse/erfaring som innsatsleder • Kompetanse i ferdsel på bre • Instruktørkompetanse • Erfaring som sikkerhetsleder eller fra sikkerhetsledelse, og kurs i forebyggende sikkerhet fra NSM. UTDANNINGSNIVÅ: • Politiskole/politihøgskole KONTAKTINFO: Ole Jakob Malmo Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 04 Trond Olsen Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 09 Søknadsfrist 18.12.2016 SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Ledig stilling som sysselmannsbetjent Sysselmannen på Svalbard har to ledige engasjementer som sysselmannsbetjent i perioden 5.6.2017–15.9.2017. Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentleglova § 25. Vi vil i tilfelle forhåndsvarsle søker om dette. ARBEIDSOPPGAVER: • Godkjent innsatspersonell minimum kategori 4 (IP4) • Beredskapsvakt iht. arbeidsplan • Straffesaksbehandling • Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen • Tjeneste i sysselmannens (politimesterens) stab • Gode engelskkunnskaper, skriftlig og muntlig • Oppsynstjeneste • Det er ønskelig at de som tilsettes har Short Range Certificat (SRC/VHF; maritim VHF). • Forvaltningsoppgaver • Bistand til koordinering av Sysselmannens transportressurser • Oversikten over arbeidsoppgaver er ikke uttømmende og oppgavefordelingen er under løpende vurdering. • Andre oppgaver kan bli tillagt av avdelingsleder. • Vi legger vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og fleksibilitet. • Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet • Møblert hybel • Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 18,2 %. Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt. • Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden. • De som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres for HEMMELIG. VI TILBYR: KVALIFIKASJONER: • Avlønning som sysselmannsbetjent i stillingskode 1209, lønnstrinn 52 • Politiutdanning og allsidig praksis fra politi- og lensmannsetaten • Tillegg for beredskapsvakt • Polartillegg, for tiden kr. 2.666,70 pr. mnd. Søknadsfrist 18.12.2016 KONTAKTINFO: Ole Jakob Malmo Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 04 Trond Olsen Sysselmannsoverbetjent (+47) 79 02 43 09 Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med PHS gjennomføre Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten 2017. Beredskapstroppen (BT) er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. BT kan også bistå med polititaktiske råd til taktisk, operasjonelt og strategisk nivå i politidistriktet. (PBS I 4.4.1) Utdanningen er et PHS studie og gir 30 studiepoeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må levere fagoppgave og bestå avsluttende eksamen. Flere opplysninger og detaljer på PHS hjemmesider – etter- og videreutdanning – operative utdanninger. TIDSLINJE: • Utlysning november og desember 2016 • Søknadsfrist 1.2.2017 • Opptak mai 2017 • Samling 1: uke 35 tom uke 42 - 2017 • Samling 2: uke 45 tom uke 50 - 2017 • Fagoppgave: vårsemester - 2018 • Eksamen: vårsemester - 2018 GENERELLE KRAV: • Bachelorgrad i politiutdanning ved utdannelsens start.* • Være fylt 25 år innen utgangen av 2017. • Inneha gode politioperative ferdigheter. • • • Bestå fysiske tester fastsatt av Politihøgskolen. Ha god psykisk og fysisk helse. Kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG. *Politihøgskole studenter som får bachelorgrad til sommeren 2017 har mulighet til å søke å gjennomføre opptak i mai 2017. FYSISKE MINSTEKRAV FØR OPPTAK: • 3000 m. løping – tid 12.30. • Push Ups. 50 stk. • Heving i bom – 10 stk med overtak. • Sit.Ups. 50 stk. • 400 m. svømming. • Fridykk ned til 4 m. KONTAKTPERSONER: PHS Arne Jon Overland E-post: [email protected] Politioverbetjent Politihøgskolen Tlf. 986 92 457 Beredskapstroppen E-post: [email protected] Søknadsfrist 01.02.2017 42 KRONIKK AV: IVAR FAHSING Lektor Politihøgskolen Straffeprosess i I utredningen til ny straffeprosesslov har utvalget oversett sentral kunnskap som kan forebygge fremtidige skandaler og justismord. D et nylig fremlagte forslaget til ny straffeprosesslov var ventet å inneholde tydelige føringer for hvordan kriminalsaker skal etterforskes bedre. Men det ser ut til at utvalget, som nesten utelukkende har bestått av jurister, har glemt å rådføre seg med erfarne politifolk som jobber med dette. Det kan få dramatiske følger for det tidvis anstrengte forholdet mellom politi og påtalemyndighet, men aller mest setter det rettsikkerheten i fare. TUNNELLSYN OG INKOMPETANSE Det bør ikke komme overraskende på noen at tilliten til kvaliteten i etterforskingen av alvorlige straffesaker har fått usedvanlig hard medfart de senere årene: Fritz Moen sonet 18 år i norske fengsler for forhold han aldri hadde noen befatning med. Sture Bergwall (Thomas Quick) klarte å snakke seg til fellende dommer for åtte mord i Norge og i Sverige, til tross for at han høyst sannsynlig ikke har begått noen av dem. Moren til Monika Sviglinskaja og de som forsøkte å hjelpe henne ble offer for arroganse, systemisk tunnelsyn og inkompetanse uten sidestykke i norsk rettshistorie. I samtlige saker sviktet både politiets forsøk på å etablere fakta i saken, og påtalemyndighetens forsøk på kvalitetskontroll. Noe er galt med hvordan norsk straffeprosess praktiseres. Det var derfor på høy tid å vise at systemet lærer av sine feil, og at grunnleggende krav til kvalitet i etterforskning nå ville bli enda bedre beskrevet i loven. Sett i lys av dette, er utredningen som nå foreligger, en gedigen skuffelse. Utvalget har ikke engang drøftet hva som kjennetegner en solid etablering av fakta i straffesaker. Det er underlig, da det må sies å være i kjernen i mandatet for en ny straffeprosesslov. om et mulig straffbart forhold som er nødvendige for å avgjøre spørsmålet om påtale. Etterforskingen skal være objektiv. Både det som taler mot og det som taler til fordel for en mistenkt, skal søkes klarlagt. Her tilføres påfallende lite nytt. De nye lovparagrafene gir svært liten veiledning i hva de ulike aktører faktisk bør gjøre for å bedre etablere riktig faktum i straffesaker. Som om ikke det var nok; utvalget anbefaler å opprettholde lovfestingen av den fundamentale misforståelsen at vi mennesker er i stand til å forholde oss objektive i vår etterforsking eller iretteføring av alvorlige forbrytelser (eller hva som helst annet for den del). De fleste med noe innsikt i samfunnsvitenskapelig metode vil umiddelbart hevde det motsatte. Det er først når man aksepterer dette, at man kan nærme seg en holdning og en metodikk som er noe mindre subjektiv. Norsk politi har tatt i bruk og videreutviklet en slik metode – inspirert av såkalt abduktiv logikk. Metoden undervises på alle nivåer ved Politihøgskolens utdanninger for etterforskere og går ut på: Å identifisere alle alternative og konkurrerende forklaringer til mistanken, også de som tilsier uskyld eller ikke kriminelle forhold. Å sikre bevis som kan være egnet til å kunne forkaste skyldhypotesen og alle alternative forklaringer som er identifisert i det første punktet. Verst er det at utvalget ikke omtaler en metodikk som kan sikre bedre etterforskinger og forebygge fremtidige justismord. NONSENS FRA UTVALGET Etter mer enn to år i tenkeboksen har utvalget kommet opp med følgende nonsens på de mest sentrale deler av loven: Etterforskingen skal skaffe til veie slike opplysninger BESLUTNINGSFELLER Hvordan politiet går frem for å teste de ulike hypotesene, må dokumenteres i en løpende etterforskingsplan, som så kan etterprøves. Den går i praksis ut på å aktivt søke etter de hypoteser som best kan forklare sporene i saken og deretter suksessivt teste dem i den videre etterforskning helt til man står igjen med den mest sannsynlige forklaring. Til å begynne med ble den brukt kun i avhør av mistenkte, men etter hvert har den blitt grunnleggende for all etterforskning. I straffesaker innebærer beviskravet – utover enhver rimelig tvil – at etterforskningen må lete etter holdepunkter i faktum, som taler i andre retninger enn det man først har lagt til grunn (mistanken). Bruker man metoden aktivt vil den altså hjelpe oss med å operasjonalisere både antakelsen om uskyld og skyldkravet på samme tid. Dette er kjernen i metoden og årsaken til at den kan bidra til å beskytte oss mot beslutningsfeller. En annen fordel er at den samme fremgangsmåten kan anvendes som en generell modell for bevisbedøm- 43 de blindes rike? melse, både under etterforskning, påtalevurdering og hovedforhandling. Å bruke den samme metoden i tre omganger, vil gjøre det mulig for påtalemyndigheten å metodisk kontrollere politiets utfall under etterforskningen, og for domstolen å kontrollere påtalemyndighetens konklusjoner. En viktig forutsetning er at alle aktører foretar en selvstendig vurdering, og ikke bare slutter seg til tidligere avgjørelser. MERKELIG KULLSVIERTRO PÅ JURISTER Modellen bygger på omfattende psykologisk forskning og dokumentert praksis i mange år fra Svenska Högsta Domstolen. Nylig har FNs spesialrapportør mot tortur anbefalt metodikken i et utkast til et globalt regelverk om avhør, som skal motvirke tunnelsyn og brudd på menneskerettigheter. Ingenting av dette er omhandlet i den nye norske utredningen.Dette er høyst forunderlig. Utvalget har, på den annen side, funnet grunn å presisere at jurister mer aktivt bør lede den løpende etterforskingen. Kullsviertroen på at flere jurister inn i etterforskingen nærmest av seg selv vil heve kvaliteten er nærmest paradoksal – gitt de senere års rettskandaler. Jurister har ikke fnugg av etterforskingslære i sin utdanning, mens politiet lange tradisjoner i faget. De ble imidlertid verken sett eller hørt i utredningen, som skal regulere store deler av deres hverdag og profesjonsfelt. Dette er trist og minner om arroganse og utidig profesjonsstrid. Men verst er det at utvalget ikke omtaler en metodikk som kan sikre bedre etterforskinger og forebygge fremtidige justismord. Når kommer neste skandale? Kronikken var først publisert i Bergens Tidende. 44 KRONIKK AV: ANDERS ANUNDSEN (FRP) Justis- og beredskapsminister Fremtidens politi Nærpolitireformen er nødvendig for å gi oss et enda bedre politi og et enda tryggere samfunn. Skal vi lykkes med reformen, trenger vi innsatsen til alle dere som jobber i politiet. V i er inne i en viktig tid for norsk politi. Kriminalitetsbildet endrer seg, kravene til politiet endrer seg og ny teknologi gir store muligheter, men også utfordringer. Et av svarene er nærpolitireformen som nå rulles ut over hele landet. Politiet skal få den strukturen og det innholdet det trenger for å gjøre en best mulig jobb. Dette er en praktisk innrettet reform som skal ruste oss for fremtiden basert på analyser og innspill fra mange av dere, og ikke en reform som først og fremst er drevet frem av politisk ideologi eller teori. stillinger for å styrke både forebygging, etterforskning og beredskap, og vi skal ha en nettovekst på nye politifolk med om lag 350 i året. Responstidskravene vi innførte i 2015 skal forbedres i årene som kommer. Dialogen med kommunene skal intensiveres og forbedres. Forebyggingsarbeid i fellesskap står helt sentralt og forebygging skal være et klart formål med politiets arbeid. Bedre samarbeid med partnere som for eksempel kommuner vil gi viktige synergieffekter som målretter forebyggingsarbeidet enda mer. KRITIKKEN TAS PÅ ALVOR Nærpolitireformen har, som alle store reformer, møtt kritikk. Blant de kritiske punktene som har vært tatt opp er blant annet klager på at reformen implementeres for raskt, kritikk mot manglende tilskudd for å gjennomføre reformen og bekymringer for et mer sentralisert politi. Dette er synspunkter som vi tar på alvor. Særlig viktig er det å lytte til innspill fra dere som kjenner endringene i hverdagen. Samtidig er det viktig å se på Nærpolitireformen som det den er: En enorm mulighet til å påvirke din arbeidsplass og publikumstilbudet for fremtiden. Aktiv deltakelse, dialog, vise frem muligheter og «best practice» og samtidig som vi er tydelige i budskapet inn mot samarbeidet om gjennomføringen, er avgjørende for å lande dette riktig. Det er riktig at vi har satt opp en stram tidsplan. Likevel er det lagt opp til en grundig prosess. Både tjenestemannsorganisasjoner og kommuner får tid til å uttale seg, og endringer i tjenestestedstrukturen kan klages til Justis- og beredskapsdepartementet i siste instans. Det er også krevende for en organisasjon å «sitte fast» i en reform over tid, derfor er gjennomføringshastighet viktig, samtidig som en sikrer grundighet i prosessen. Ikke minst av hensyn til ansatte som har krav på en raskest mulig avklaring av egen arbeidssituasjon og innplassering. Selv om mange peker på at det er litt dårlig tid, er også mange i politi-Norge utålmodighet med å få på plass en ny struktur. Det er viktig å holde fremdriften oppe for å begrense perioden med usikkerhet for de ansatte. Samtidig skal tjenestenivået opprettholdes underveis. Det er av den grunn bevilget om lag 400 millioner kroner i årene 2015 og 2016 til gjennomføring av nærpolitireformen og samlokalisering av nødmeldingssentralene for brann og politi. Det er viktig i årene fremover å bidra til at re- Nærpolitireformen er en kvalitetsreform, ikke en sparereform. Reformen skal bidra til å effektivisere de administrative funksjonene og frigjøre politikraft. KLART BEHOV FOR REFORM Gjørv-kommisjonen og Stortingets oppfølging av denne, og redegjørelser holdt for Stortinget etter terrorangrepene i 2011, synliggjorde behovet for en gjennomgang av norsk politi. Underveis er det klargjort at det er en rekke andre forhold som også legitimerer en større endring av politiet. Politiet har vært teknologisk utdatert, ressurser har blitt brukt lite effektivt, mye har gått til administrasjon og det har vært behov for et kvalitetsløft av etterforskningen. Det er viktig å understreke at politiet leverer godt i dag, særlig fordi vi har så mange dedikerte medarbeidere. Likevel må vi gjøre vårt beste for å løse oppdraget enda bedre, og da må vi være villige til å foreta endringer. Målene for nærpolitireformen er ambisiøse. Etterforskningen skal løftes og det skal blant annet etableres særskilte fagmiljøer i hvert politidistrikt. Spesialkompetanse på vold og overgrep mot barn, vold i nære relasjoner, voldtekt, organisert kriminalitet, menneskehandel og økonomisk kriminalitet skal på plass i alle politidistrikt. Handlingsplanen for etterforskningsløftet vil gi oss et reelt løft når den nå iverksettes. Planen skal være dynamisk, og nye tiltak skal utvikles og iverksettes. Her trenger vi innspill fra alle som kan bidra. Politiarbeid på stedet rulles ut i disse dager. Gjennom reformen skal vi frigjøre administrative 45 FOTO: ERIK INDERHAUG avhenger av dere FLERE OG FLERE: - Vi skal ha en nettovekst på nye politifolk med om lag 350 i året, skriver justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i denne kronikken. Avgangskullet fra Politihøgskolen i 2016 er klare til innsats. formarbeidet ikke går ut over tjenesteproduksjonen. For så vidt gjelder sentraliseringsfrykten, vil jeg nevne at det er satt i gang en rekke tiltak for å unngå en for sterk sentralisering. Krav til responstid gjør at politimesterne må kanalisere ressurser slik at de når ut til publikum, også i distriktene. Vi innfører en egen ordning med politikontakt for kommunene, som sikrer en aktiv deltakelse fra politiet i lokalsamfunnene. Det skal videre utformes ordninger for å stimulere til at polititjenestemenn bosetter seg spredt. I tillegg vil oppbemanningen vi legger opp til sørge for at det vil bli bedre politidekning. SAMMEN OM ET BEDRE POLITI Nærpolitireformens suksess avhenger imidlertid i stor grad av fagforeningenes medvirkning. Jeg er utrolig stolt av det arbeidet fagforeningene har bidratt med under utarbeidelsen av reformen. Nærpolitireformen ville sett annerledes ut hvis ikke også fagorganisasjonene kjente på eierskapet til den. Det har vært og er fortsatt god dialog med Politiets Fellesforbund. Jeg er veldig fornøyd med at Sigve Bolstad gir klar melding når ting er i ferd med å utvikle seg i gal retning, for da kan vi gjøre noe med det i fellesskap. Det er allerede gjort veldig mye bra i oppfølgingen av nærpolitireformen og mer er under gjennomføring. Nærpolitireformen er en kvalitetsreform, ikke en sparereform. Reformen skal bidra til å effektivisere de administrative funksjonene og frigjøre politikraft. Det arbeides hardt i politidistriktene med tjenestestedsstrukturen. Det er et krevende arbeid og det engasjerer mange. Samarbeidet med kommunene ser ut til å gå ganske bra. Jeg har hatt møte med KS som nå kan fortelle at de får tilbakemeldinger om gode prosesser. Det er også viktig at vi lytter til egne ansatte i prosessen og at en tar lokale hensyn. Vi må imidlertid huske at det er ikke lett å løse fremtidens politioppgaver på tjenestesteder med fem ansatte eller færre. Vi har om lag 120 tjenestesteder som er så små. Det gjøres en flott jobb av de som tjenestegjør på disse stedene, men vi må se om ikke en del av disse ressursene kan gi bedre politikraft gjennom en alternativ organisering. Mange steder vil det fortsatt være både små tjenestesteder og reservetjeneste, men den gjennomgangen vi nå får blir et spennende og avgjørende element i suksessoppskriften for fremtidens politi. Jeg har forståelse for at situasjonen under reformen er krevende for alle som jobber i politiet. Mye må gjøres fremover for å opprettholde trykket. Derfor har regjeringen lagt frem et budsjettforslag med stor satsning på politiet, men det vil fortsatt være trangt og økonomien i 2017 kommer også til å være krevende. Vi er på rett vei, men vi klarer bare ett skritt om gangen for å dekke inn etterslepet som er opparbeidet over mange år. Står vi sammen om arbeidet for et bedre politi, kommer vi til å lykkes. 46 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Farvel til lensmannen NÆRPOLITIET AV: PAUL LARSSON PROFESSOR PÅ POLITIHØGSKOLEN D et skjer dramatiske ting i norsk politi om dagen. Hva som skjer er intet mindre enn avviklingen av en form for politivirksomhet og fremveksten av en annen. De som måtte tro at dette handler om en nærpolitireform, bør sjekke de grunnleggende fakta. Nærmere halvparten av alle politienheter avvikles, det skjer en sentralisering uten sidestykke i norsk politihistorie. Hva vi får i stedet er et politi som rykker ut og sitter i bil, som ser på skjermer og får mer og mer av sin informasjon via datasystemer. Kort sagt, det blir større avstand mellom politi og befolkning. De forsøk som så langt er planlagt for å bøte på dette blir et møtepoliti, som enten har en dag eksempelvis hver fjortende dag på et sentralt sted eller som har jevnlige møter med et utvalg av lokale representanter. Dette er noe ganske annet enn hva som frem til i dag har vært idealet om et politi som er tilstede, som er en av oss og en del av lokalmiljøene. Det kan synes som politiet selv er fornøyd med dette. Relativt få kommer med kritiske kommentarer. Mitt inntrykk er derimot at det er til dels utbredt misnøye i etaten, særlig blant «fotfolket». De ser det går feil vei. Samtidig er politiet lojalt overfor sin ledelse. De aller fleste har gitt opp og tenker mer på å overleve de forandringer som nå skjer. Det er også slik at presset om å være enige og å støtte reformen har vært sterkt fra toppen i politiet. Mange føler at det rett og slett kan være farlig å være åpent kritiske, med de forandringer som skjer er det ikke godt å vite hvor man ender opp. Reformen gjennomføres raskt og budskapet som spres fra Politidirektoratet er tilnærmet 100 prosent ensidig og tilrettelagt av medierådgivere. Dette skal fornye norsk politi, gjøre det bedre, mer «robust», slagferdig og så videre. Hva man har fått til er en disiplinering av egen etat og fjerning av kritiske stemmer. Hva betyr egentlig dette og hvilke konsekvenser får det for oss? De aller fleste av oss vil nok ikke merke så mye fra eller til. Når lensmannen forsvinner så er det nok en offentlig tjeneste som blir borte. Men noen vil merke dette godt. De service og hjelpefunksjoner som de fleste av oss ikke tenker så mye på forsvinner. For familier med sammensatte problemer, vold, rus og psykiske vansker vil det bli merkbart. De vil møte, hvis det kommer noen, polititjenestepersoner som ikke kjenner dem og deres problemer. Som mangler de ferdigheter som nærhet og kunnskap gir når det handler om å roe situasjoner, snakke folk ned og behandle konfliktene på en smidig måte. Det vil også by på utfordringer når det gjelder alle former for bistand som politiet yter, eksempelvis ved ulykker. Forebygging av sosiale problemer lokalt vil også måtte lide. Det trengs tilstedeværelse og kontakter De aller fleste har gitt opp og tenker mer på å overleve de forandringer som nå skjer.. Mitt møte med politiet PUBLIKUMSKONTAKT AV: ELINE SKÅR J eg har hatt et par episoder i min psykiatriske karriere hvor politiet har blitt kontaktet for å bistå i saken min. Under vil jeg fortelle litt om mitt møte med politiet på Gardermoen en av de gangene jeg så desperat forsøkte å komme meg til utlandet. Mamma, mamma! Se politiet har fanget en tyv, var det en liten gutt som ropte mens han pekte på meg. Der stod jeg, sammen med selveste onkel blå. Midt på Norges største flyplass. Rød som en hummer i trynet, og med svetteperler på nesen. Politiet fortalte meg at sykehuset hadde kontaktet de og bedt de om å hindre meg i å forlate landet. De fortalte på en rolig og vennlig måte at de gjerne ville passe på meg fram til noen fra sykehuset kom og hentet meg. Tankene mine svirret raskere enn noensinne. Det var vanskelig å fokusere. Jeg for- stod at jeg nå måtte forsøke alt jeg kunne og oppføre meg normalt, selv om jeg ikke hadde noen aning om hva det innebar lenger. Jeg forklarte så høflig jeg kunne at det dessverre passet dårlig at de passet på meg. Jeg sa at jeg rett og slett ikke hadde tid til det. I tillegg til å være fryktelig forvirret husker jeg at jeg var kjempestresset. Jeg flyttet blikket raskt rundt meg. Fra den lille gutten til kofferter som ble slept rundt meg, til den store tavlen med tider for avganger, og til politiet. Jeg forsøkte å møte blikket til en av politimennene, men det var vanskelig. Jeg sa at det var svært viktig for meg å komme meg på neste fly. Men det nyttet ikke. De forstod ikke. Jeg måtte pent bli med de til et avhørsrom i etasjen under på flyplassen. Beina mine føltes tunge som bly. Men jeg forstod at jeg ikke hadde noe særlig valg. Jeg prøvde å komme meg unna én gang, uten hell. De hentet meg inn igjen. Rolig og behersket. Så nervøs som jeg var da jeg satt i det avhørsrommet tror jeg ikke jeg har vært noen gang. Jeg følte meg som en kriminell. Men jeg hadde jo ikke gjort noe galt. Det var ikke spesielt hyggelig der heller. Ganske mørk belysning, flere celler på gangen. Jeg satt innerst i et hjørne bak en diger disk. Foran meg satt to politimenn. De samme som hadde plukket meg opp oppe ved avgangshallen. De var veldig snille med meg. De gav meg noe å drikke på og spurte om hva jeg likte å gjøre på fritiden, og hva slags musikk jeg likte å høre på. Det var først da jeg fikk fortelle om Susanne Sundfør (som er min største helt) at jeg klarte å senke skuldrene litt. Da en av politimennene i tillegg tok frem mobilen sin for å vise meg hvilken level han var på i Pokémon go, ja da skjønte jeg at jeg ikke behøvde å være redd. Politiet ventet med meg helt til de ansatte fra sykehuset kom. Så fulgte de meg ut og sørget for at jeg kom meg inn i bilen som skulle frakte meg til sykehuset. De gikk hele tiden et godt stykke bak, noe som gjorde at jeg følte meg litt mindre utilpass i en ellers 47 over tid for å se hvilke problemer som kan oppstå lokalt og å reagere på en god måte på disse. Det vil også påvirke etterforskningen av saker. Oppklaring av saker bygger i liten grad på god datautrustning og tekniske funn. Hva som betyr noe er kontakten med vitner og kunnskap om hvem som gjør hva og hvor det skjer. Slikt kommer i stor grad av personlig kjennskap og nettverk. Når nå lensmennene forsvinner i hele Glåmdalsregionen og Årnes vil en æra være over. Det er resultat av en villet prosess som har pågått de siste to tiårene. Det lokale politiet har blitt sulteforet og mistet så mange stillinger at det ble lite igjen. Noen av oss tenker vel at da burde man tilføre ressurser og bygge det opp igjen. Det myndighetene i stedet gjør er å avvikle det helt. Debattinnlegget er tidligere publisert i avisa Glåmdalen. Tekstforfatteren bor selv i Odalen, og teksten ble skrevet før politimesteren i Innlandet uttalte at alt skulle bli meget bedre med den nye måten å organisere lokalpolitiet på. Politimesterens uttalelse endret ikke tekstforfatterens synspunkt. så ubehagelig setting. I tillegg til denne episoden har jeg opplevd å bli hentet hjemme av politiet fordi jeg ikke møtte opp til tvangsmedisinering. Jeg har også blitt plukket opp av de på midt på gaten i Oslo sentrum fordi jeg skulle legges inn mot min vilje. Selv om dette kanskje høres dramatisk ut, noe det også er, så har jeg en litt annen opplevelse av det. Dette er tilfeller som kan håndteres på svært forskjellige måter. Min erfaring med politiet er at de har behandlet meg med respekt og at de har behandlet meg som et medmenneske – dette er bra. Det går faktisk an å utøve tvang men samtidig behandle folk med respekt. Det går an å utøve tvang på en slik måte som gjør at pasienten sitter igjen med verdigheten i behold. Det vet jeg for jeg har selv opplevd det. Innlegget har tidligere vært publisert på Mentalhelse.no, og er gjengitt med artikkelforfatterens tillatelse. Politidirektoratets dobbeltkommunikasjon FRYKTKULTUR AV: MARIE EKEBERG STYREMEDLEM PF ROMERIKE S tikk i strid med gode intensjoner i nærpolitireformen som reelt ønsker å forbedre norsk politi både for folket og for ansatte, opplever mange ansatte, ordførere og politikere at vi nå mister målet i sikte. Sentralisering ser ut til å være universalmedisinen. Kursen er satt i høyt tempo mot mindre medbestemmelse og stadig sterkere styring. Hver eneste dag tappes etaten for ansatte som er i kontakt med publikum, ved at vikariater ikke fylles opp og stillinger holdes ledige, samtidig som behovet for administrasjon og byråkrati stadig øker. VIKTIG SAMARBEID TRUET Trepartssamarbeidet i politietaten mellom ansatte, ledere og staten har tidligere gjort våre arbeidsplasser trygge og forutsigbare. Veien til enighet har gått gjennom drøftelser og god kommunikasjon. Nå trues trepartssamarbeidet og medbestemmelsen av Politidirektoratets tilsynelatende manglende respekt for oss medarbeidere som mennesker. Politidirektoratet sier vi skal være kunnskapsstyrt. Men i stedet for å bygge opp kompetansen hos egne ansatte, leies det inn dyre konsulenter som blir overrasket over at politiet jobber med psykisk syke, og at politiet jobber i julen. Politidirektoratet sier de mener at politiansatte skal gå opp i lønn, men når PF krever lik lønn for likt arbeid er det full stopp - og politimestrene strekker seg langt for å hindre oss i å oppnå nettopp det. Politidirektoratet sier vi skal rekruttere etter mangfold, likestilling og for å forbedre vår kultur. Men søkere til Politidirektoratets egne stillinger som kunne bidratt til dette, får telefon med beskjed om å trekke seg. Politidirektoratet synes det er greit å pusse opp sitt eget kontor, men ansatte i Hasvik måtte jobbe årevis i svart mugg. Politidirektoratet oppfordrer til åpenhet, men innkaller ubehagelig ærlig ansatte til fortrolige samtaler. Politidirektoratet hevder det er trygt for oss å varsle, men politidirektøren synes det er greit å bruke hersketeknikker for å få ansatte til å tie. Politidirektoratet sier vi skal ha en reell medbestemmelsesrett. Men politidirektøren sa i fjor på landsmøte til PF, at det er greit å forhåndsbestemme utfallet av forhandlinger før de er avsluttet. FARLIG FRYKTKULTUR Politidirektoratets styringsregime og lederstil oppleves for mange som det største hinderet for faktisk å forbedre norsk politi. Det er også det største hinderet for forbedring av ansattes kompetanse og lønnsutvikling, som er nødvendig for å nå politireformens ønskede mål om høyere kvalitet i alle ledd. Utallige akademiske studier har vist hvor mye skade uheldig kultur kan påføre en arbeidsplass. Trakassering, trusler, represalier, usaklige oppsigelser, og økt sykefravær er alle effekter av fryktkultur. Organisasjonspsykolog Edgar Schein sier at de viktigste mekanismene for innarbeiding av kultur er hva ledere selv legger vekt på og er opptatt av, hvordan lederen reagerer på hendelser, hva slags kriterier for belønning og status som velges, hvordan lederen legger opp veiledning og undervisning, og hvilke kriterier som settes for rekruttering, seleksjon og forfremmelser. Det er altså svært viktig hvordan topplederne i politietaten forholder seg. Deres holdninger og verdier, det de gjør og sier, sildrer nedover i organisasjonen. Vi har alle ansvar for å oppføre oss ordentlig og gjøre jobben vår på best mulig måte. Men det er tonene fra toppen som har aller størst betydning for den kulturen vi får i organisasjonen. Det kan oppfattes som Politidirektoratets mål med denne reformen er å få alle til å marsjere i takt. Men når alle skal marsjere i takt så stopper all nytenkning og innovasjon, og resultatene uteblir. Det er derfor bedrifter som Google bevisst dyrker fram mangfold, toleranse og rom for uenighet som sine grunnverdier. Ikke bare fordi det er moralsk riktig å gjøre, men fordi det gir best resultater. Derfor må vi stå sammen og slåss mot den fryktkulturen som siver ut av Politidirektoratet. Det er på tide at ansatte i politiet slipper å være redd for sin egen arbeidsgiver. Det er på tide at ansatte i politiet slipper å være redd for sin egen arbeidsgiver. 48 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Gråt, mitt elskede politi POLITIREFORMEN AV: IVAR SOLUM F orunderlig er det at regjeringen i år iverksatte en såkalt «nærpolitireform», uten å definere hva et nærpoliti skal være. En merkverdighet ved «Politianalysen» (NOU 2013:9) er at begrepet «nærpoliti» ikke nevnes én eneste gang. Det som hadde vært hovedmodellen for organisering av norsk politi i mer enn 30 år, ble skrevet ut av historien: • Sivilt preg • Bestående av generalister • Desentralisert, i nært samspill med publikum • Integrert i lokalsamfunnet og med god lokalkunnskap • Balansering av forebygging, ordenstjeneste, etterforskning og beredskap Hva omfattes egentlig av «nærpolitireformen», annet enn struktursentralisering? For ti år siden hadde vi 54 politidistrikter. Inntil siste årsskifte hadde vi 27. I «Politianalysen» foreslås det seks politidistrikter. Regjeringen, med Stortingets tilslutning, falt ned på 12, uten å begrunne hvorfor dette er det optimale antallet. Hva slags faglighet er det? Gir lenger distanse og sentral kontroll landets innbyggere bedre polititjenester og større trygghet? Antallet tjenestesteder - lensmannskontor og politistasjoner - ble i «Politianalysen» foreslått redusert fra 354 til 210. Regjeringen unnlot å konkretisere sine tanker om dette. I stedet ble det vedtatt, med Stortingets tilslutning (H, FrP og KrF), å delegere myndigheten til å fastsette politiets lokale struktur til politidirektøren. På denne måten abdiserte både regjeringen og Stortinget. Den maktfulkomne politidirektør Humlegård er gitt all myndighet til å reformere norsk politi etter eget forgodtbefinnende. Det gjør meg urolig. LOKALE TILPASNINGER Gjennom byråkratiske rutiner i Politidirektoratet skal man samle inn og dele informasjon om hvordan daglige oppgaver og problemstillinger skal håndteres i politiet over hele landet. Variasjon i lokale problemstillinger og arbeidspraksis synes å bli sett som grunnleggende problematisk. Målet er en organisasjon med total kontroll. Dette målet er ikke overraskende med en justis- og beredskapsminister som Anders Anundsen. Statsråden som er så allergisk for kritikk at han har brent avsier offentlig og brukt skattebetalernes penger til å lage en 30 minutters pinlig skrytevideo. Men politiets virksomhet er hverken likeartet eller enhetlig. I politiet varierer oppgavekompleksiteten og rammebetingelsene fra sted til sted. Utføring av oppgaver og ledelse skjer der ansatte befinner seg rundt i landet. Ledelse er derfor i sin natur desentralisert. At ulik politihverdag skal ha samme mål og sentralisert ledelse er både ulogisk og galt. Ulike forutsetninger for polititjenesten, og ulikt kriminalitetsbilde, tilsier at man må ha desentralisert ledelse og ulike mål. Fra mine over 30 år i politiyrket vet jeg at problemene er ulike i Oslo, på Gjøvik og oppe i Valdres. Hvordan kan de sentrale myndighetene tro at disse utfordringene kan løses gjennom å standardisere metoder og arbeidsprosessene? ikke er styrt hardt nok til at ulikhetene er blitt fjernet. Det er derfor ingen annen utvei enn å bruke den makten de har til å tvinge de som ikke gjør ting riktig, til å endre seg. For de som ikke gjør det de blir bedt om, truer ulike former for «straff», som karrierestopp. Begrunnelsen som gis for politikonsentrasjon til sentrale strøk, er en påstand om at kriminalitetsbildet endrer seg. De som styrer ser seg blinde på utfordringen med organisert, internasjonal kriminalitet. Men også denne skjer lokalt. Og ser vi på kriminalstatistikken, er trafikklovbrudd, narkotikamisbruk, vinningskriminalitet og vold og trusler det dominerende. Dette er den type lovbrudd som skaper engstelse og utrygghet i Norge. Og slike lovbrudd gjør «nærpolitireformen» politiet dårligere i stand til å møte. SENTRAL PLANLEGGING Ledere som tror de kan planlegge all lokal praktisk aktivitet fra ett sted, langt unna der den lokale aktiviteten foregår, har stor tro på virkningene av hierarki og samlet makt. De forestiller seg at deres innflytelse virker på lik måte i alle lokale sammenhenger. Reelt sett befinner de seg også selv i en liten, lokal del av virkeligheten. Det å ha formell makt innenfor et stort virkeområde, som politiet, betyr ikke at politiets aktiviteter i alle lokale sammenhenger styres og kontrolleres av den formelle makten. De som sitter med makt sentralt erfarer etter hvert at det er vanskelig å realisere den tenkte, vedtatte ensartetheten det skal styres etter. De frustreres av ulikhetene, men tilskriver problemene med at utviklingen FJERNES FRA PUBLIKUM I midten av november hadde lederne for politiets fagforeninger på Island, i Sverige, Danmark, Finland og Norge et felles utspill. Deres budskap var at politiet i de nordiske landene er i krise og at den måten myndighetene styrer utviklingen på er «galskap». De pekte på at politiets ansatte fjernes fra det publikum de er satt til å tjene, og at dette reduserer den helt nødvendige tilliten og øker utryggheten. Jeg er redd for at det snart er for sent å gjøre noe med utviklingen. Politiet vil i mindre utstrekning være til stede der folk har sine utfordringer og sosiale trusler, for å kunne delta i det forebyggende arbeidet i lokalsamfunnet. Vi har begynt på veien fra et servicepoliti til et utrykningspoliti. På denne måten abdiserte både regjeringen og Stortinget. 49 STUDENTROPET AV: ELISA HUGVIK Leder for PF Studentene Kilden – en ensidig propagandakanal for POD? KOMMUNIKASJON AV: VIDAR AASVANGEN NES LENSMANNSKONTOR K ilden er Politidirektoratets interne kommunikasjonskanal. Hvis man «tygger» litt på det navnet, så fremstår det som «sannheten». Det er her informasjon skal deles mellom alle ansatte i politiet. Det er PODs kommunikasjonsministerie som er ansvarlig redaktør på nettstedet. Jeg har vært veldig aktiv i Politiets Fellesforbund Romerike, som tillitsvalgt ved Nes lensmannskontor, Øst politidistrikt. Gjennom mitt engasjement har jeg fått mye medieomtaler i forbindelse med nærpolitireformen. Det har bidratt til skikkelig engasjement. Jeg ble intervjuet av Politiforum i tilknytning til dette engasjementet, og de laget en reportasje om «Nærpolitireformen». Jeg uttalte meg som tillitsvalgt, med tittelen, «Jeg er ikke negativ. Jeg vil bare vite at folk veit hva som skjer». Jeg fikk mange henvendelser etter dette oppslaget, men fikk ikke tillatelse til å få dette ut på Kilden da jeg spurte om de ville ta inn teksten der. Etter mitt syn er det viktig å publisere engasjement, og hva som rører ser ute i politiet. Selv om det ikke støtter POD sitt syn, må det kunne være lov å være uenig. Nå ser det ut som om alt som kan være kritisk, blir «silt» bort. Kilden blir da kun en arena hvor det blir enveisstyrt informasjon som formidles. Jeg tenker på PODs troverdighet når det dannes et inntrykk av at det kun er stoff som «taler» for deres synspunkter og meninger som blir publisert der. Jeg er gjort kjent med at Politiforum har fått oppgitt at Kilden i hovedsak bidra til: • En mer effektiv hverdag. • Å dele kunnskap og øke kompetanse. • Å forbedre internkommunikasjonen. Disse tre kulepunktene angir vilkår for publisering på Kilden. Jeg leste for noen måneder siden et leserinnlegg som ble publisert på nettstedet, skrevet av Anne Grethe Gustavson. Hun var kritisk til både Politiets Fellesforbund og Politiforum, og for PODs arbeid med politireformen. Jeg undrer meg på hvilken av de tre kulepunktene faller dette PF-kritiske innlegget under? Jeg syns det var spesielt at dette ble tatt inn, mens andre med et «kritisk» blikk på reformen, blir nektet publisering. Jeg fikk følgende svar på hvorfor artikkelen om meg i Politiforum ikke skulle bli lagt ut på Kilden. Det var den lokale intranettredaktør i Øst politidistrikt som svarte meg. Grunnen var at å ta en sak skrevet av en journalist og publisert på et medium og republisere (uten avtale) i et annet medium, regnes som stofftyveri og således i strid med lovverket. Så det er ikke aktuelt. Jeg hadde selvsagt godkjenning fra journalisten og bladet Politiforum for å få det ut på Kilden. Det var aldri snakk om såkalt «stofftyveri». Kilden-redaktøren svarte videre at artikkelen ble lest og han oppfattet at den, handlet om min reaksjon på justisministerens uttalelser. Dermed er det også en redaksjonell sak som Politiforum skal ha kred for å bringe frem i lyset og spredningen på artikkelen, som du skriver, tyder på et stort publikum. Men, det betyr ikke at vi skal publisere den på Kilden. Fordi: Et annet spørsmål som stilles i vurderingen av saker som skal publiseres på Kilden – hvilken verdi har dette for leseren i politiet? At en kollega reagerer på politikernes uttalelser? At mange har delt eller likt artikkelen på Politiforum.no? Eller at du vil at folk, altså publikum, skal vite hva som skjer? Er da intranettet i politiet den rette kanalen? Jeg vil ikke bli oppfattet som en negativ surpomp fordi ikke jeg fikk publisert en reportasje på Kilden. Men at det ikke publiseres noe på Kilden med et annet syn enn ledelsens, er for meg uforståelig. Man må kunne slippe til andre også for å skape en god debatt. Men det er et valg Kilden-redaktøren tar. Om hva som skal «siles» ut til alle ansatte i politiet. Hva det har å gjøre for PODs troverdighet er jo en annen sak. Det som er sikkert, er at ved å ikke legge ut leserinnlegg, artikler og reportasjer om blant annet det som rører seg ute i politi-Norge på både godt og vondt, gjør at slikt ikke bare ryktes, men fortelles som historier ute i etaten. Så kan man jo gjette på om disse historiene blir positive eller ikke. Til Kilden -redaktøren og politidirektøren. Se på responsen under innleggene på Kilden. Det er så å si null engasjement i kommentarfeltene. De fleste innlegg blir stående uten noen deltagelse. Det kan være vanskelig for mange å skrive under på publiserte innlegg som speiler kun en side. Mange vil ikke skrive under i kommentarfeltene fordi de kan oppfattes som negative eller kritiske. Man trenger ikke å være negativ for at man har et annet syn, men det kan være fruktbart innspill i diskusjoner. Jeg håper at for fremtiden at det kan åpnes for flere aktører inne på Kilden. Det er ikke bra hvis Kilden skal ha kun en ensidig vinkling, og «styres» slik det gjøres i noen land vi ikke liker å sammenligne oss med. Arbeidsledige politifolk D et er ikke til å se bort i fra at jobbsituasjonen for nyutdannet politi er mer kritisk enn noen gang Det er derfor vi i PF studentene har valgt å se på nye muligheter, andre alternativer og ikke minst – nye strategier. Dialogsmøter med statsråden, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Informasjonsmøte med Politidirektoratet, og ikke minst dialogsmøter med selveste rektor og assisterende rektor på Politihøgskolen. Gir det hensikt og mening å ha disse dialogmøtene? Vi i PF studentene ønsker å bli hørt slik at det studentene utfordres av blir gjort noe med. Det krever god samhandling med viktige parter som blant annet kan og har mulighet til å påvirke eller endre disse fordringene vi studenter har. Det er ikke til å legge skjul på at disse nye strategiene, de tar tid. Det gjelder all politikk generelt dersom en vil gjøre endringer. Men å se at disse strategiene funker gir oss pekepinn på at vi beveger oss i riktig retning. Forhåpentligvis blir vår kjernesak, jobbsituasjonen, hørt fra alle hold og blir prioritert. Etter at Anundsen talte på PFlandsmøtet i slutten av november, viser det hvert fall at vi er på vei i riktig retning. Anundsen utdypet bekymring om hvor penger fra statsbudsjettet ble av. Videre sa han at det vil bli lyst ut en ekstern gjennomgang av politiøkonomien fra departementet, av hvor han vil se hvor pengene til politiet fra statsbudsjettet havnet. Dette viser at problematikken rundt midler som egentlig er avsatt til nyutdannede blir tatt på alvor. Det viser seg altså at våre nye strategier går i riktig retning, og gjennomslagskraft er mer mulig nå enn noen gang. Nå nærmer julen seg, og flere nyutdannede – urovekkende mange i våre øyne – går inn i det nye året uten jobb. Med dette sagt, håper vi at 2017 blir året hvor jobb til nyutdannede tar en kraftig U-sving til det positive. Hvorav etterslepet med nyutdannet politi fra tidligere kull, og nyutdannede fra årets kull og i årene fremover faktisk får seg en jobb. En jobb i etaten slik jobbgarantien i 2013 antydet til. 50 BOKOMTALE PÅTALEMYNDIGHETEN ER UEGNET TIL Å LEDE POLITIETTERFORSKNING AV: OLE MARTIN MORTVEDT Det er hovedinntrykket vi sitter igjen med å ha lest boka som superetterforsker Ola Thune har skrevet. G jennom en mannsalder har Ola Thune vært dypt involvert i en rekke av de større straffesakene i landet. I sin bok henter han frem eksempler fra saken der han har møtt påtalemyndigheten i Bergen. Påtalemyndigheten som en integrert del av etterforskningsledelsen i politiet og påtalemyndigheten hos Statsadvokaten. «Det er ille over alt, men det er verst i Bergen», skriver Thune i boka. Når kritikk av samrøret mellom politi og påtale fremmes, er den fremste hersketeknikken å vise til at dette er en profesjonskamp, og med det forsøke å legge debatten om et skille mellom politi og påtalemyndighet død. Boken kan ikke leses ut fra en slik forståelse. Forfatteren har ingen annen agenda enn å påpeke en rekke for- hold som fremstår som gode argumenter for å skille politi og påtalemyndighet, slik det er gjort i de fleste andre europeiske land. I boka beskriver Thune det særnorske «tosporede system», at påtalemyndighetens laveste ledd er integrert i politiet, og slikt sett skal ha ansvaret for straffesaksbehandlingen. Mens alt det administrative og økonomiske skal Politidirektoratet ha ansvaret for. En situasjon der påtalemyndigheten ikke har økonomisk eller personellmessig innflytelse, og heller ikke noe ansvar for det totale politiproduktet. Thune påpeker at de som fra påtalemyndigheten er satt til å ta viktige avgjørelser i ledelsen av politietterforskningen, ikke har de nødvendige kvalifikasjonene for å forstå etterforskning og politifag. Monika-saken er en av sakene Thune trekker frem som dokumentasjon på hvor ille det kan gå når påtalemyndigheten ikke vil lytte til politifaglige argumenter fremsatt av etterforskerne. Boken er et nyttig bidrag til debatten som må komme om et fremtidig skille mellom politi- og påtalemyndighet. FAKTA: Tittel: Byen vest for loven Forfatter: Ola Thune Antall sider: 308 sider Forlag: Kagge Forlag IDENTITETSARBEID I UTLENDINGSFORVALTNINGEN AV: BJØRN VANDVIK Denne boken dekker samlet sett både de praktiske og rettslige sidene av ID-arbeid i utlendingsforvaltningen. N FAKTA: Tittel: Identitetsarbeid i utlendingsforvaltningen Forfatter: Vegard Bø Bahus og Nasjonalt ID-senter Antall sider: 191 sider Forlag: Vett og viten forlag asjonalt ID-senter (NID) har sammen med advokat Vegard Bø Bahus har skrevet en bok om identitetsarbeid. Bokens formål er å bidra til juridisk og praktisk innsikt for som arbeider med identitetskontroll, men bør ha interesse for alle i politiet som arbeider med personkontroll. Første del av boken er laget av NID, omhandler identitetsarbeid i praksis og er et av deres tiltak for å heve spisskompetanse på identitetsarbeid. Andre del tar for seg jussen knyttet til den praktiske identitetskontrollen og går gjennom de to sentrale lovene på området; utlendingsloven og statsborgerloven. Videre er det kapitler om grensekontroll og identitetsdokumenter sanksjoner og tvangsmidler og internasjonalkonvensjoner. Avslutningsvis har boken en god oversikt over de fleste begreper man kommer over i identitetsarbeid, godt stikkordregister og oversikt over relevante lover og konvensjoner. Jeg har lyst til å gi skryt til NID og Bahus for å ha laget en bok som samlet dekker både de praktiske og rettslige sidene av identitetsarbeid i utlendingsforvaltningen. Fortsatt er det stort potensiale i vår etat for å heve den generelle identitetskompetansen. Boken er lettlest, oversiktlig og bør ha interesse for operative mannskaper, etterforskere, ansatte ved utlendingsseksjonene, passkontorene med flere. Særlig bør kapitelet om sikkerhetselementer og taktisk personkontroll være noe alle har lest. Det er etter mitt skjønn bra å fremheve at selv om man kanskje ikke er så god på tekniske detaljer i identitetsdokumenter så kan god taktisk tilnærming være mer effektiv når det gjelder å avdekke falsk identitet eller ikke minst etablere en inngang for videre oppfølging. Her utfordres man på å være smart og ha en plan i personkontrollen. 51 POLITIJUSS AV: ADVOKAT JENS-OVE HAGEN Advokatfirmaet Føyen Torkildsen [email protected] Utrykningskjøring med noen begrensninger Hensynene bak adgangen til å kjøre utrykning tilsier at viktige «sperrer» som ellers gjelder i trafikken, er tillatt fraveket. M en én viktig bestemmelse gjelder også under utrykningskjøring, nemlig aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven (vtrl) § 3. Trafikkuhell forekommer relativt hyppig under utrykningskjøring. De fleste blir etterforsket av Spesialenheten for politisaker (Spesialenheten), ofte selv om de er av en art som ville vært gjenstand for etterforskning og strafforfølgelse hvis kun sivile kjøretøyer var innblandet. Dette virker ofte urettferdig, men det er et tema jeg skal la ligge i denne artikkelen. LOVHJEMMELEN Vtrl § 11 og trafikkreglene § 2, nr 4 slår fast at førere av utrykningskjøretøy kan fravike regler som er fastsatt i eller i medhold av vtrl §§ 4-9 (trafikkregler, fartsregler, skiltregler mv), når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Vtrl § 3 er altså holdt utenfor denne oppramsingen. En tilpasset aktsomhetsnorm for utrykningskjøring Høyesterett har gitt anvisning på at aktsomhetsnormens anvendelse på kjøretøy i en utrykningssituasjon beror på en konkret vurdering og har i en avgjørelse fra 1994 blant annet uttalt: «Det er likevel klart at aktsomhetsnormen etter denne regelen (§3) må være påvirket av at den skal anvendes på et politikjøretøy i en utrykningssituasjon. Hvor langt man i en slik situasjon skal lempe på de krav som gjelder for andre bilførere, må bero dels på hvor viktig det fremstiller seg å få stanset og eventuelt pågrepet den som forfølges, og dels på trafikksituasjonen og risikoen for at skade kan bli voldt. Det må foretas en avveining mellom behovet for at politiet skal kunne løse sine tjenesteoppdrag og hensynet til trafikksikkerheten.» Eksempler på påtaleavgjørelser Det er begrenset plass til å gi mange eksempler, men de nedenstående er interessante typetilfeller på en «fleksibel» anvendelse av aktsomhetsnormen i vtrl § 3. BLÅLYS OG SIRENE Et påtalevedtak av Spesialenheten fra 2014 gjelder en sak der en tjenestemann, under utrykningskjøring med blålys og sirene kjørte på en fotgjenger som gikk i en fotgjengerovergang på grønt lys. Under klareringen av krysset, der politibetjenten blant annet hadde forvisset seg om at øvrig trafikk hadde stanset for å gi politibilen fri vei, foretok fotgjengeren en overraskende handling ved å gå ut i fotgjengerfeltet. Hun forklarte selv at hun hadde på seg øretelefoner og spilte musikk med «i overkant høy lyd». Hun forklarte videre at hun hører svært lite lyder rundt seg når hun har på seg øretelefonene og derfor belager seg på å se. Hun ventet på grønt lys og oppfattet lite av trafikken på stedet. Da lyset ble grønt gikk hun ut i fotgjengerfeltet uten å se seg til siden og oppfattet ikke lyd- eller lyssignalene fra politibilen. Spesialenheten fant, etter min mening med rette, at denne fotgjengerens handling fremstod som helt upåregnelig for tjenestemannen, i og med at han hadde registrert at det øvrige trafikkbildet, og også fotgjengeren, stod stille da han nær- met seg fotgjengerfeltet. Det var således ikke brudd på aktsomhetsnormen at han trakk den slutning at også fotgjengeren hadde observert ham. KOLLIDERTE MED SYKLIST I et påtalevedtak fra i år fikk en tjenestemann utstedt et forelegg mot seg etter at han under utrykning i Oslo kolliderte med en syklist som kom fra høyre og kjørte på grønt lys. Syklisten ble for sent oppmerksom på politibilen og fortsatte med å sykle fordi han trodde han skulle kunne komme foran bilen, og fordi han uansett ikke hadde klart å stanse. Han visste at bakbremsen på sykkelen virket dårlig. Den strenge aktsomhetsnormen i vtrl § 3 måtte vurderes sammen med den like strenge regelen i trafikkreglene § 2 nr 4 og PODs instruks for utrykningskjøring, der det heter at det ved kjøring mot rødt lys skal farten alltid kunne nedsettes slik at man straks kan stanse for mulig kryssende eller møtende trafikk. Spesialenheten la til grunn at det ikke var upåregnelig for tjenestemannen at det kunne komme en syklist med høy hastighet for å krysse gaten på grønt lyst. Syklistens adferd fremstod således ikke som en inadekvat handling som kunne virke straffriende for tjenestemannen. Også denne avgjørelsen er etter min mening riktig. Plasshensyn forhindrer meg i å behandle en annen gruppe typetilfeller, nemlig kollisjon mellom utrykningskjøretøy under forbikjøring, der den sivile bilen er i ferd med å foreta en sving til venstre. Det vil jeg komme tilbake til senere i denne spalten. Spesialenheten la til grunn at det ikke var upåregnelig for tjenestemannen at det kunne komme en syklist med høy hastighet for å krysse gaten på grønt lys. 52 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Et viktig landsmøte P olitiets Fellesforbund har nettopp avsluttet et svært vellykket landsmøte i Trondheim. Stor takk til lokallagsleder Vidar Johnsen og hans team med Vegar Monsvoll i spissen, som lokalt laget rammer for et fantastisk møte. Jeg vil også rette en stor takk til alle på forbundskontoret i Oslo, som også bidro til et vellykket og godt gjennomført møte. Vårt årlige landsmøte bygger opp om viktige saker og debatter. Vi står sammen og er tett på, både politisivile, politifolk og ledere, distrikter og særorganer. Viktige saker på årets landsmøte var lønns- og arbeidsvilkår, politireformen, medbestemmelse, PFs ledersatsing og mangfold knyttet til ledelse. Som vanlig var mange gjester innom landsmøtet de fire dagene det varte. Justisminister Anders Anundsen formidlet sitt budskap til politiets fremste tillitsvalgte onsdag ettermiddag. Politidirektør Odd Reidar Humlegård måtte dessverre avlyse av forståelige grunner. Men leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, kom onsdag formiddag. Medlemmer i Stortingets justiskomité var med hele eller deler av møtet. Det var også sen- trale toppbyråkrater. Lederne av dansk og svensk politiforbund, Claus Oxfeldt og Lena Nitz, og Ragnhild Lied, leder av Unio, var til stede deler av møtet. Vi er både glade og takknemlige for at våre landsmøter er attraktive for de viktigste personene i det kriminalpolitiske miljøet. Jeg vil gratulere de åtte hederstegn-mottakerne og Jørgen Hellwege, som ble tildelt æresmedlemskap, på landsmøtet. Alle prisene var velfortjent. Som fagforening er vi helt avhengige av engasjerte folk som går inn i tillitsvalgtrollen med stor motivasjon. Det er gjennom motiverte tillitsvalgte vi «leverer» til medlemmene våre. Jeg vil også takke for den tilliten jeg selv ble vist da jeg ble gjenvalgt som forbundsleder for de to neste årene. Jeg er veldig motivert til å fortsette med viktige oppgaver for medlemmene i alle kategorier og på alle nivå i PF. Det skal jeg gjøre sammen med gjenvalgt nestleder Unn Alma Skatvold, det nyvalgte forbundsstyret og alle lokallagslederne våre. Samtidig vil jeg takke dem som gikk ut av forbundsstyret, råd og utvalg i forbindelse med årets landsmøte. Vi takker for innsatsen og minner om at uten dere hadde PF ikke vært så gode som vi er. Vi ønsker også nyvalgte tillitsvalgte lykke til med jobben. Medbestemmelse var stikkord for årets landsmøte. Det ble ettertrykkelig satt på dagsorden under møtet, både fordi mange av talerne på talerstolen tok opp temaet og fordi vi hadde en temaøkt om mindre reell medbestemmelse i arbeidslivet torsdag formiddag. Jeg er overbevist om at skal vi få til gode resultater både for PFs medlemmer og for publikum, må det langt mer reell medbestemmelse til enn det vi ser i dag. Allerede i desember skal det nye forbundsstyret ha sin første samling. Det er et seminar, der formålet er å konstituere styret og planlegge arbeidet for 2017. Andre uken i januar neste år skal det være en strategisamling for lokallagslederne. Jeg vil ønske alle PFs medlemmer, tillitsvalgte og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år. Det er gjennom motiverte tillitsvalgte vi «leverer» til medlemmene våre. R BÅDE E IS R P E L A T GODE AV RIEREISER E F G O B B O PÅ J Ring 73 88 41 00 [email protected] REISEVAREHUSET 53 VI GRATULERER! JUBILANTER I JANUAR ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Andreassen Geir 28.01.1967 Sør-Øst 50 Thorsen Astrid Bergesti 13.01.1967 Sør-Øst 50 Dahl Tone 01.01.1967 OPF 50 Tveter Elke Christine 17.01.1967 Follo 50 Erland Marianne 04.01.1967 Sør-Vest 50 Tøllner Fritz Gøran 14.01.1967 OPF 50 Gjølmesli Svein Erik 20.01.1967 Trøndelag 50 Ueland Bengt Ivar 11.01.1967 OPF 50 Henninen Wenche 07.01.1967 Finnmark 50 Wallin Kristin 14.01.1967 Agder 50 Holseth John Atle 16.01.1967 Sør-Øst 50 Øvrum Bjørn Erik 08.01.1967 OPF 50 Holte Eystein 13.01.1967 Innlandet 60 Berg Olav 31.01.1957 Trøndelag 50 Hågård Johanne 21.01.1967 Sør-Øst 60 Bomann Eivind 29.01.1957 Sør-Øst 50 Iden Gry 24.01.1967 Sør-Vest 60 Bragstad Steinar Harald 23.01.1957 Sentral politiledelse 50 Karlsen Anne Elisabeth 30.01.1967 PU 60 Egerdal Øyvin 06.01.1957 OPF 50 Kristiansen Vivian Brattaul 13.01.1967 Sør-Øst 60 Gaupås Reidar 22.01.1957 Sør-Vest 50 Kroken Siri Irene Brei 20.01.1967 Nordland 60 Hilmo Jorunn Hennie B 18.01.1957 Nordland 50 Kvant Ivar 20.01.1967 Vest 60 Holter Elin Ingrid 17.01.1957 OPF 50 Kvassheim Roar Harald 04.01.1967 OPF 60 Johansen Øystein Bjørge 04.01.1957 Østfold 50 Lynne Karoline Elisab 25.01.1967 Sentral politiledelse 60 Karlsen Ove Andre 28.01.1957 Sør-Øst 50 Mjanger Morten 18.01.1967 OPF 60 Kattem Bjørn Are 20.01.1957 Trøndelag 50 Oftedal Sven Arne 15.01.1967 Sør-Vest 60 Lieng Gunn Ragnfrid 18.01.1957 Agder 50 Quille Wenche Synøve S 16.01.1967 Romerike 60 Vellesen Øystein 21.01.1957 Agder 50 Seter Gjermund 14.01.1967 OPF 60 Vignes Kjell 16.01.1957 Sør-Vest 50 Småland Randi 25.01.1967 Trøndelag 60 Vines Bente Kragstad 27.01.1957 Follo 50 Sundgården Hild-Heidi Lars 07.01.1967 OPF 60 Ylvisåker Norvald Åge 25.01.1957 Vest 50 Sølsnes Knut Eirik 24.01.1967 Nordland Alder 60 Østby Anne Mari Stene 11.01.1957 Trøndelag 70 Vassend Sigmund 12.01.1947 Innlandet 54 POLITIETS VERDEN AV: OLE MARTIN MORTVEDT Feil mann på feil sted S iste halvdel av 1980-tallet i Alta. Legevakta var bemannet med svenske turnusleger. Uten noen lokalkunnskap. Stort bedre var ikke lokalkunnskapen til unge lensmannsbetjenter sørfra. Min kollega Odd Atle og jeg skulle bistå legen i forbindelse med psykiatribesøk i et privathus. Mannen kunne utgjøre en fare for legen. Dette var et godt stykke ut fra Alta, innerst i en liten fjordarm det det slett ikke var gateadresser. Stedet skulle være et hvitt hus med et lite rødt fjøs utenfor. Det skulle være lett å finne frem. På tur utover, plukket vi opp legen og la følgende slagplan: Det var kona som hadde begjært mannen innlagt, men det måtte ikke mannen få vite. Planen ble derfor at legen skulle banke på, og liksom komme på tilfeldig husbesøk, da han likevel var i området. Kona hadde lovet å spille overrasket, og invitere inn på kaffe. Da vi svingte av hovedveien, og nærmet oss fjordbunnen, så vi at det var flere hvite hus der. Alle hadde røde små fjøs. Men vi fant frem til et hus vi mente kunne stemme med beskrivelsen, kjørte inn i oppkjørselen og banket på. Det videre opplegget var at dersom legen ikke fikk snakket mannen frivillig med til innleggelse, så skulle han få en beroligende sprøyte hvis han ble utagerende. Det var der betjentene kom inn. På tegn fra legen skulle vi gripe hver vår arm, og holde mannen rolig til sprøyten virket og vi kunne ta han med. God plan. Legen banket på. Kona åpnet, og var tilsynelatende overrasket over at selveste legen kom. Hun spilte godt, tenkte jeg. Vi tre ble etter planen invitert inn, og kaffe kom på bordet. Gubben hadde tatt seg en strekker på sofaen, men kom ruslende inn på kjøkkenet. Han virket rolig. Legen forsøkte å holde tørrpraten i Vi betjentene utgrupperte så godt vi kunne rundt det lille kjøkkenbordet, klare til å gå til aksjon på tegn fra legen. RUTETID gang, og vi betjentene utgrupperte så godt vi kunne rundt det lille kjøkkenbordet, klare til å gå til aksjon på tegn fra legen. Det var da legen sa de forløsende ord: – Ja, hur är läget, Oscar? spurte han mannen mens han lette i legeveska etter sprøyta. – Oscar? spurte mannen. – Nei, han bor i nabohuset der borte, han, sa mannen og pekte. Trolig kun sekunder fra å bli holdt fast av betjentene og fylt av beroligende saker fra legens sprøyte. Vi avsluttet passe raskt kaffen, takket for oss, og tok neste husbesøk. Alle tre var sikre på at mannen nok hadde gitt motstand, og at legen raskt ville satt sprøyta. Det slo oss at verdien av litt tørrprat kan aldri undervurderes. Siste stikk gikk likevel til Oscar da vi kom frem til Åsgård sykehus i Tromsø etter vel seks timers kjøretur. Hvem av dere er det som skal innlegges da, spurte overlegen. – Han der, sa Oscar, og pekte på meg. Jeg utfordrer en fersk politipensjonist, Trond Morten Stenberg til å ta historiestafetten videre. 55 PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. rd til IKT En millia re år. Ingen t ter på r konsulen ng med BL, stå he n e an e k ik samm t e BL gikk d det. Nei, å åpne. SERVICENÆRING? Det er enkelte ganger litt uforståelig at denne næringen er lagt inn under begrepet «service». (VG) GODT SAKT De som skriver i VG, får neste år et etterlengtet nårskkurs. (VG) TUNGT BEVØPNA POLITI Her er det bare å bevøpne seg og kømme seg avgørde. (NRK Dagsrevyen) FORDELT UTOVER I Norge er denne type politi jevnt fordelt utover landet, mens det åpenbart er samla på ett sted i Tsjekkia. Trolig er den norske modellen best egnet for publikum. (Fra Facebook) GASSFARE Det er noen ganger vi igjen føler behov for å kjempe for et risikotillegg. (Glåmdalen) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo ENDELIG JULEFERIE… Til Mount Everest, hytta eller hjem til mor? PF Reiseforsikring gjelder uansett! Forsikringen blir enda bedre fra 2017 • Kr 975 i året for en av de beste familiereiseforsikringene i Norge. • Kr 732 for én person-dekningen. Men viktigst: skikkelig behandling den dagen skaden skjer. Noen sitater fra PF-medlemmer som har skrevet til oss etter reiseskader: "Det var helt uproblematisk å få oppgjør og det ble gjort på en profesjonell og grei måte." "Effektivitet, oversiktlighet - og ikke noe tull." "Rask og god saksbehandling." "Vennlig, forståelsesfull og imøtekommende service." Kjøp PF Reiseforsikring nå - før juleferien! Kontakt oss: 23 16 31 00 | [email protected] | pf.no/forsikring
© Copyright 2024