1. No category

Dr. Psychol. Per-­‐Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness
“paying attention in a particular way: on
purpose, in the present moment, and
nonjudgmentally” (Kabat-Zinn, 1994, p. 4)
”bringing one’s complete attention to the
present experience on a moment-to-moment
basis” (Marlatt & Kristeller, 1999, p. 68)
‘‘the state of being attentive to and aware of
what is taking place in the present’’ (Brown &
Ryan, 2003, p. 2)
En tilstand/holdning av oppmerksomhet
på det som erfares her og nå av:
Kroppslige
sansninger
Følelser
Tanker
Ønsker
Å være oppmerksom på at disse tilstandene er
forgjengelige
Å være åpen for både det som kjennes behagelig,
ubehagelig og nøytralt
Og hvor en kan møte det som dukker opp i en selv med
vennlig akspetering
Noen eksistensielle dimensjoner
i mindfulness
Værens
modus
Gjørens og
overlevelses
modus
•  (Aktiv) respondering vs (passiv) reagering
•  Fra “fakta” til “konstruksjoner” – å bli oppmerksom på
hvordan personlig og sosial mening er konstruert
•  Frihet i hvordan en erfarer (å ikke kjempe imot tanker og
følelser) og konstruerer mening gir mulighet for mer frie
valg
Mentalisering
•  Intrapsykisk – å kunne gi mening til egne mentale
tilstander, å kunne tenke rundt (og regulere) følelser
•  Relasjonelt – å kunne gi mening til andres mentale
tilstander, å forstå andres intensjoner
•  Å forstå seg selv i relasjon – å kunne se seg selv utenfra,
å forstå når en misforstår
•  En vedvarende evne til å kunne undre seg og prøve å
forstå, en fleksibilitet i tenkning og følelse
•  Mindfulness Based Stress Reduc3on– et 8 ukers program med en rekke ulike meditasjons og yogaøvelser. •  Først utviklet i forhold 3l alvorlig soma3sk syke – nå i forhold 3l mange kliniske og ikke-­‐kliniske grupper. •  Et rendyrket mindfulness program som bygger direkte på østlige teknikker, men integrert med vestlig biologisk psykologi. •  Første mindfulness-­‐3lnærming studert ut fra RCT-­‐
design. Viser effekt i forhold 3l stressreduksjon, immunforsvar, søvn, reduksjon av angst •  SiLende meditasjon -­‐  Oppmerksomhet på pust, legge merke 3l når oppmerksomheten blir ledet vekk, vende 3lbake 3l pust -­‐  Oppmerksomhet på pust og kroppen som et hele -­‐  Oppmerksomhet på lyd, tanker og følelser •  Kroppsmeditasjon – body scan Lede oppmerksomheten gjennom ulike deler av kroppen og 3l sluL hele kroppen •  Gående meditasjon – å legge merke 3l sansningene i foten, eventuelt hele kroppen i bevegelse, eventuelt også sansningene i pusten når en går •  Oppmerksom yoga – øvelser fra hatha yoga 3lpasset hva den enkelte mestrer Å trene på mindfulness •  Formell praksis – å uRøre mindfulness øvelser regelmessig/daglig •  Uformell praksis – å være oppmerksomt 3lstede i dagliglivets ak3viteter – å gå, gjøre husarbeid, spise, lyLe 3l andre etc Mindfulness og mentalisering forskjeller
•  Mindfulness:
•  Mentalisering:
• 
Empirisk bakgrunn i
meditasjonspraksis og denne
praksisens fenomenologi og
virkninger
• 
Empirisk bakgrunn i
utviklingspsykologi og
psykoterapeutisk praksis (og
denne praksisens virkninger)
• 
Fokus på å fasilitetere kroppslig
forankring og oppmerksomhet
• 
Fokus på å fasilitere fleksibel
tenkning og meningsskaping
• 
Har en overordnet østlig etikk og
filosofi om menneskets
eksistensielle kontekst; den
menneskelige lidelse, dens
opphav og dens løsning
• 
Mer en ren psykologisk/psykiatrisk
teori, men som rommer en
relasjonsetikk
Ulike måter å integrere oppmerksomt nærvær i klinisk arbeid 1)  Et forståelsesperspek3v på lidelse og utvikling – integrering av oppmerksomt nærvær i terapimodellen 2) En måte terapeuten arbeider på med forholdet 3l egne følelser, sansninger og tanker i møtet med pasienten – terapeutens her-­‐og-­‐nå-­‐forankring 3) En måte pasienten inviteres 3l å forholde seg på – pasientens her-­‐og-­‐nå-­‐forankring 4) Typer av øvelser pasienten får mulighet 3l å lære – integrering av oppmerksomt nærvær i pasientens hverdag Mindfulness og mentalisering kliniske likheter
•  Trening på å ikke tro på alt en tenker (om seg selv og
andre) – undringens psykologi
•  Mål om å utvikle et fritt og responsivt forhold til følelser
der det er automatisert reaktivt
•  Fasilitere respekt og ydmykhet for den andres
annerledeshet til – rommer relasjonsetikk
•  Styrker tilknytningssystemet – trygg base og utforskning
Noen generelle effekter av mindfulness på emosjoner (se Richard Davidson (2010), Hofman & Sawyer et al (2010) Davis S. Ludwig og Jon Kabat Zinn (2008) og Ruth Baer (2003) for oversikter) o  Bedret emosjonsregulering og emosjonstoleranse (både psykologiske nevrobiologiske mål) o  Økning i posi3ve emosjoner, nedgang i nega3ve o  Nedgang i stressrelaterte plager, angst og depresjon, og insomni o  Mulig bedret interpersonlig 3lstedeværelse (empa3) o  Mindfulness, emosjonelle endringer og posi3ve endringer i biologiske system; immunsystem, autonomt nervesystem og nevroendokrin fungering