Aalborg Universitet Skjulte klassestrukturer Prieur, Annick Ingrid

Aalborg Universitet
Skjulte klassestrukturer
Prieur, Annick Ingrid
Published in:
Klassekampen
Publication date:
2012
Link to publication from Aalborg University
Citation for published version (APA):
Prieur, A. (2012). Skjulte klassestrukturer. Klassekampen, 12-13.
General rights
Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners
and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights.
? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research.
? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain
? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ?
Take down policy
If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to
the work immediately and investigate your claim.
Downloaded from vbn.aau.dk on: april 01, 2015
ISRAEL: Kjemper mot palestinsk FN-søknad. SIDE 16
A-avis
Fredag 9. november 2012. Nummer 262. Uke 45. Årgang 44. Løssalg: 20 kroner
Jeg vil på det sterkeste advare
mot Frps lite gjennomtenkte forAne Hansdatter Kismul
slag. SIDE 19
«Egentlig
hadde jeg
lagt frimerkene
på hylla»
Program og påmelding:
www.marxisme.no
Arr. Tidsskriftet Rødt!
FOTO: YANNIS BEHRAKIS, REUTERS/SCANPIX
KNUT F. KNUTZEN,
LIVET 24 OG 25
Lørdag 10. november kl 1045
BUL-salen i Oslo, v/Håndverkeren
Man kan godt plassere seg i en klasse
uten at det er vesentlig for hvordan man
Annick Prieur
forstår seg selv. SIDE 12 OG 13
Nye kutt presses
gjennom i Hellas:
FREDAG
livet
Kvinnekonferansen 2012
Venstresidas
dagsavis
Overstyrer
folkestyret
INGEN BØNN: Omringet av masseprotester
måtte greske ledere ty
til regelbrudd og ekskluderinger for å tvinge
gjennom nok en kuttpakke fra EU. – Et
parlamentarisk kupp,
hevder greske Yiorgos
Vassalos.
UTENRIKS, SIDE 14 OG 15
Arbeidslivets kunnskapsportal
Hva sier forskningen? Hva mener LO? Hvor finner jeg ut mer?
2
KOMMENTAR
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
Den virkelige kongen i sjakk
Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen
Administrerende direktør: Marga van der Wal
Nyhetssjefer: Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal
Kulturredaktør: Marte Stubberød Eielsen
Utenriksredaktør: Yohan Shanmugaratnam
Utgitt av © Klassekampen AS.
Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale.
Fagstyre?
■ Frontene i diskusjonen om plassering av nytt Munch-museum i
Oslo står steilt mot hverandre. Skal
det bygges nytt der museet ligger i
dag, på Tøyen ved Botanisk Hage,
eller skal det flyttes til Oslos nye
waterfront i Bjørvika. I Oslo-politikken har det i mange år vært strid
om nytt museum for Munchs
kunst. I 2005 gikk et enstemmig
bystyre inn for å vurdere utvidelse
av museet på Tøyen, men vedtaket
ble ikke fulgt opp. Så i 2008 inngikk
daværende kulturminister Trond
Giske (Ap) og byrådsleder Erling
Lae (H) en hestehandel, der staten
overtok en tomt ved Vestbanen (for
å bygge nytt Nasjonalmuseum),
mens Munch havnet i Bjørvika.
■ En del av planen var for enhver
pris å unngå en offentlig debatt om
lokaliseringen av Munch-museet.
«Om vi hadde gått offentlig ut med
noe, ville det veltet hele spillet», sa
Høyres byrådsleder Erling Lae til
Aftenposten. Etter hvert smuldret
likevel flertallet Høyre hadde
rasket sammen bak hestehandelen,
opp. En av grunnene var forhistorien. Da museet ble plassert på
Tøyen i 1963 var det et vedtak om å
spre kulturinstitusjonene i Oslo. I
slike saker med lange historiske
linjer er det ikke bare å knipse i
fingrene når man ber om omkamp.
■ Folk har ulike begrunnelser for å
gå inn for henholdsvis Tøyen eller
Bjørvika. Klassekampen mener
byutviklingshensyn tilsier at
museet ikke bør flyttes fra Tøyen,
som er et kjerneområde i Oslo indre
øst. En ny skisse viser også at et
nytt museum kan stå ferdig her
allerede 2017–700 millioner kroner
billigere enn i Bjørvika. Uansett
meninger om stedsvalg, vil vi
advare mot tendenser til politikerforakt og antidemokratiske holdninger i denne saken. I iveren etter
å få reist Lambda i Bjørvika hevdes
det fra flere hold at politikere ikke
er i stand til å ta denne typen
beslutninger, de bør i stedet overlates til eksperter. Siri Lill Mannes
går så langt at hun foreslår et slags
NS-liknende fagstyre, der «dei aller
fremste på sitt felt» skal besette
ministerpostene (Bergens Tidende,
4.11.). Noen og hver kan bli frustrert over politikkens tilkortkommenheter, men «fagstyre» og
eksperter skal ikke avgjøre spørsmål som i sin karakter er politiske.
BJØRGULV BRAANEN
Kalenderen
9. NOVEMBER
Han har hatt tidenes høyeste rating
i sjakk. Han var verdens ubestridte
sjakkener i 20 år. Han er Garry Kasparov. I dag er det 26 år siden russeren kunne utropes til verdensmester i en alder av 22 år, den yngste spilleren som noensinne hadde
nådd toppen av sjakkhierarkiet.
Anatolij Karpov hadde regjert sporten i årevis. Mestertittelkampen i
1984 skulle bli både langvapartier. På stillingen 5–3 ble
rig
og
begivenhetsrik.
kampen avbrutt med henKarpov tok tidlig ledelsen
visning til Karpovs helse. I
4-0, der det gjaldt å bli først
løpet av bataljen skal han
til å vinne seks partier. Ekha gått ned ti kilo. Året etspertene trodde at Kaster ble det lyst ut ny match
parov ville bli slått 6–0 i lømellom
sjakkjempene.
pet av 18 partier. Etter sytKasparov var sterkest og
ten remispartier på rad
kunne krones som den virøkte Karpov ledelsen til Garry Kasparov kelige kongen av sjakk.
5–0. Deretter fulgte en ny
Kasparov befestet stillinremisserie før Kasparov noterte sin
gen øverst på verdensrankingen
første seier i parti 32. Karpov, som
med flere turneringsseirer, i tillegg
var tolv år eldre enn Kasparov på
til at han forsvarte tittelen tre gandenne tida, virket nesten klar for
ger mot erkerivalen fra Zlatoust.
grava. Kasparov vant ytterlige to
Sjakk matt, Karpov.
OR
Stolt fiskar eller Norges mest subsidierte sytpeis?
Røkke ser framover
Alf Skjeseth
FOKUS
Eg er ein stolt fiskar, seier Kjell Inge
Røkke til NRK. Skjeggstubben er
folkeleg og tonen belærande når han
for ein gongs skuld gjev intervju, for
å varsle at det store fiskerikompromisset er ved vegs ende.
Kompromisset har tent Røkke
godt i bortimot 20 år, med torskekvoter verdt milliardar til Røkkes
selskap Akers Seafoods, mot stabil
råvarelevering og sysselsetjing i
foredlingsbedriftene som kvotene
er knytte til. Foredlingsverksemda
har gått med underskott dei siste
åra, men det er småtteri mot
profitten i Røkkes trålarflåte.
Dette er likevel i strid med
børsens logikk. Derfor vil Røkke
rasjonalisere og leggje ned fleire
anlegg i Nordland og Finnmark,
medan han er frekk nok til å melde
seg på marknaden for å skaffe seg
fleire torskekvoter, havets gull.
Det er sjeldan tilfeldig når Røkke
vel å bryte medietagnaden, og det
er ikkje tilfeldig at han med sin
velkjente overkøyringsteknikk
(spør Sylvia Brustad) går samordna
ut gjennom NRK og VG. Det
pikante sluttpoenget i NRKs
Brennpunkt-reportasje var at han
ikkje har meldt seg ut av Arbeidarpartiet, for han kan ikkje melde
seg ut av noe han aldri har meld
seg inn i. Altså farvel til den
strategiske alliansen med sosialdemokratiet. Det er ikkje meir å
hente, og det vil ikkje undre nokon
om høgrepartia vil vera meir
velvillige når dei tek over.
Under kraftig press i eigne
rekkjer strammar Arbeidarpartiets
fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen inn leveringspliktene. Nytt er
framlegget om kjøpsplikt av 70
prosent av torsk og hyse når trålar
og fabrikk har same eigar - slik
tilfellet er i Røkke-systemet. Det
ser ut til at det er slutt på at
regjeringa let seg dytte rundt av
Røkke, og dermed seier han takk
for dansen. Omsider har denne
Det større spelet handlar om
privatisering av ein ressursformue
som er verdt mange titals milliardar kroner. Torbjørn Trondsen og
Terje M. Jørgensen ved Fiskerihøgskolen i Tromsø laga i 2005 ein
rapport som synte at 100 familiar
og enkeltpersonar gjennom
kvotesystemet kontrollerte
halvparten av dei norske fiskeressursane. Professor Trondsen har
sagt at det er langt meir innbringande å fiske i kvotemarknaden enn
på havet, og at kvotane med full
liberalisering kan få omsettingsverdi på bortimot 100 milliardar
kroner. Røkke er den største
kvotebaronen, men ikkje den
einaste. Eit lite mindretal av desse
bur i Nord-Norge,
der det meste av
fisken er. Fiskerimillionærane er
mest konsentrert i
Austevoll i Hordaland og Ålesund i
Møre og Romsdal.
Då dei raudgrøne hadde vunne
valet i 2005, sa dei på Soria Moria at
«fiskeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast
andel av den til enhver tid fastsatte
kvoten». Derfor reverserte dei
Høgres fiskeriminister Svein
Ludvigsens prinsipp om evigvarande kvoter, men har seinare
ikkje levd opp til forventningane
som vart skapt. Dersom oppgjeret
med Røkke ikkje berre er eit
situasjonsbestemt blaff, kan ein
skjerpa politikk for å halde fiskeressursane på fellesskapets hender
bli ei god raudgrøn sak langs
kysten, og særleg i nord.
Alf Skjeseth
«Farvel til den strategiske alliansen med
sosialdemokratiet»
ulmande konflikten spreidd seg frå
bransje- og nisjeavisene til riksarenaen. Det er ikkje sikkert «stolt
fiskar» er uttrykket som står
sterkast att etter denne runden.
Kanskje Bente Aasjord råkar
stemninga betre når ho i Dagbladet
kallar Røkke «Norges mest
subsidierte sutrekopp - eller
sytpeis som vi sier i Nord-Norge».
Dette handlar om langt større
spørsmål enn framtida for foredelingsanlegga i Mehamn, Hammerfest og Melbu, sjølv om den er
viktig nok. Det er lett å forstå at
tillitsvalde ved anlegget i Mehamn
fortviler, der havet koker av fisk,
medan dei tilsette går permitterte
store delar av året.
[email protected]
Doonesbury
av G.B. Trudeau
HAR DU
DET BEDRE
I DAG?
MYE.
SJEKK
BLOMSTENE, DA.
JEFF?
VÅR JEFF?
ER DU
SIKKER?
OJ. HVEM
ER DE
FRA?
JEFF.
JEPP. DET
VAR MED
KORT.
HVORFOR
DET, TROR
DU?
VET IKKE.
JEG ER JO
OPERERT,
MEN DET
KAN IKKE
VÆRE
GRUNNEN.
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
[email protected]
KRONIKK
&DEBATT
3
Det er slutt for godt –
språkets snodigste
selvmotsigelse
HAUK
DAGENS SUKK
Tar vi fullstendig feil om virkningene av klimaendringer på matforsyningen?
Tomme løfter
PÅ TEPPET
Truende farer
I sitt utrettelige arbeid for å
skremme vettet av folk,
bringer Dagbladet et
kjempeoppslag om hvordan du kan bli svindlet,
miste jobben, få virus osv.
ved å være på Facebook.
Det er også gode råd om
hvordan alt dette kan
unngås:
Det du legger ut må
kunne tåle å havne på
førstesida i Dagbladet.
Oppdateringer om
nærkontakt med flått kan
regnes som risikofrie.
GEORGE
MONBIOT
Jeg tror vi kan ha gjort en feil det er
vanskelig å overdrive konsekvensene av.
Jeg tror prognosene for verdens matproduksjon kan være fullstendig feil.
Matprisene er på vei oppover igjen,
dels på grunn av skadene fra ekstremvær på den nordlige halvkule. Men dette
er likevel ikke, slik en rapport i The
Guardian nylig hevdet, «en av de verste
verdensavlingene på mange år». Det er
en av de beste. Verdens kornproduksjon
i fjor var den største som noen gang er
notert, og årets avling er bare 2,6 prosent
mindre. Problemet er at takket være en
kombinasjon av befolkningsvekst og
uetisk bruk av så mye korn til dyrefôr og
biobrensel, må vi sette ny rekord hvert
år. Sjøl om 2012 har gitt historiens tredje
største verdensavling, er dette et år med
matunderskudd, der vi forbruker 28
millioner tonn mer korn enn bøndene
produserte. Hvis 2013 ikke gir oss en ny
rekord, er de fattige i alvorlig trøbbel.
Så spørsmålet om hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjonen
kunne ikke vært viktigere. Det er også
ekstremt vanskelig å finne ut av, og
baserer seg på avskrekkende metoder
som «multinome endogene skifteregresjonsmodeller». Problemet er at det er så
mange faktorer å ta hensyn til. Blir økt
nedbør oppveid av større fordampning?
Blir gjødslingsvirkningen av CO2 mer
betydelig enn heteskadene den forårsaker? Hvordan greier bøndene å tilpasse
seg? Blir nye plantesorter i stand til å
holde tritt med endringene i været?
Men konsensusen er i store trekk at
klimaendringene kommer til å skade
bøndene i tropene og hjelpe bøndene i
tempererte strøk. En berømt artikkel fra
2005 konkluderte med at dersom vi
følger de mest ekstreme scenariene for
drivhusgassutslipp (som er det vi følger
for tida), kommer den globale oppvarmingen til å øke avlingene i rike land
med tre prosent innen 2080, og redusere
dem med sju prosent i fattige land. Dette
gir en total nedgang i verdens matproduksjon – sammenliknet med hva
som ville skjedd uten menneskeskapte
klimaendringer – på fem prosent.
Nyere artikler støtter opp om denne
konklusjonen. Klimaendringene blir
trolig ødeleggende for verdens fattige.
Hvis bønder i u-land ikke kan konkurrere, synker både inntektene og matsikkerheten deres, og antallet permanent
underernærte kan stige. Landene deres,
hvor mye av veksten skulle kommet fra
matproduksjon, må importere mye av
Mektige venna
SNART HISTORIE? Mer ekstremvær vil gjøre det vanskelig for bønder over hele verden å
sikre en jevn matproduksjon fra år til år.
FOTO: ROADRUNNER38124, FLICKR
maten sin. Men når det kommer til den
totale mengden råvarer, forutsier ikke
modellene noe uoverkommelig problem.
Saken er at modellene de fleste av disse
artiklene benytter, forutsier virkningene
av endringer i gjennomsnittsforholdene.
De tar ikke høyde for ekstremvær. Hva
skjer om størrelsen på verdensavlingen i
større grad blir bestemt av ekstremene
enn av gjennomsnittsforholdene?
Dette skjedde i 2012, og det er dette
som trolig vil skje i årene framover. En
artikkel skrevet i år av verdens ledende
klimaforsker James Hansen viser at hyppigheten av ekstremt varme værforhold
har økt med en faktor på rundt 50 i
forhold til tiårene før 1980. For 40 år
siden ble jevnt over om lag 0,1–0,2
prosent av kloden rammet av ekstrem
sommervarme. Nå er tallet ti prosent.
«Vi kan forutsi med stor sikkerhet at
arealet dekket av ekstremt varme
anomalier kommer til å fortsette å øke i
løpet av de neste tiårene, med enda mer
ekstreme ytterpunkter», advarer
ekstremvær. Hvis jetstrømmen setter
seg fast nord for der du er, holder været
seg varmt og tørt, og temperaturen går
opp. Står den fast sør for deg, får du
ustanselig regn, jorda blir søkkvåt og
elvene går over sine bredder.
I sommer ser USA og Nord-Europa til
å ha befunnet seg på hver sin side av en
fastlåst buktning, og avlingene begge
steder ble rasert av motsatte typer
ekstremvær. Dette er situasjonen med
bare 0,8 grader global oppvarming og 30
prosent tap av arktisk sommeris.
Forestill deg en verden med to, fire eller
seks graders oppvarming og et nordishav uten is, og du får et visst inntrykk av
hva vi har i vente.
Bønder i rike land kan tilpasse seg
endringer i gjennomsnittsforholdene.
Det er vanskelig å se for seg hvordan de
kan tilpasse seg ekstremhendelsene,
spesielt hvis de varierer fra år til år.
Forrige vinter brukte jeg flere dager på å
tørkesikre epletrærne mine, siden våren
før hadde vært så tørr at mesteparten av
frukten skrumpet inn
og døde noen uker etter
pollineringen. Denne
våren var så våt at
pollinatorene knapt
kom ut, og det var de
ubefruktede blomstene
som visnet og døde.
Takk og pris at dette
ikke er levebrødet mitt.
Kanskje finnes det ikke lenger noe
normalt. Kanskje den jevne gjennomsnittlige oppvarmingen som klimamodellene spår, dekker over ville ekstremforhold ingen bonde kan forberede seg
på og ingen bonde har noe svar på. Hva
gjør det med en verden som stadig må
øke matproduksjonen for å unngå sult?
George Monbiot
«De fleste klimamodeller
tar ikke høyde for
ekstremvær»
artikkelen. Men disse ekstremforholdene er ingensteds å finne i standardmodellene for jordbruksproduksjon.
Hvis mekanismen en annen artikkel
legger fram er korrekt, blir det ikke bare
mer ekstrem varme. Jetstrømmen er en
luftstrøm som beveger seg østover rundt
den øvre nordlige halvkule. Den skiller
det kalde, våte været i nord fra det
varmere, tørrere været i sør. Langs dette
båndet går det store buktninger. Når
Arktis blir varmere, beveger de seg
langsommere, og får større utslag. Været
setter seg fast.
Fastlåst vær er det samme som
[email protected]
Den britiske journalisten George Monbiot er fast
skribent i avisa The Guardian. © Guardian News &
Media Ltd 2012. Oversatt av Jon Ivar Skullerud.
VG gir på
kommenHar svaret
tarplass
full støtte
til Kjell Inge Røkke i
konflikten med regjeringen
og Ap-ordførere om
leveringsplikt for fisk til
foredlingsbedriftene.
Om det skulle bli knuter
på tråden mellom Arbeiderpartiet og storkapitalen, er
VG alltid å stole på.
Takk, skjebne
I anledning
partikongressen
redegjør
Torbjørn
Færøvik i
Dagsavisen for
visse
mekanismer i
Kina:
Skaff
deg
partimed- Har svaret II
lemskap,
rykk fram i rekkene, og du
er forutbestemt til å bli
rik.
– Hvorfor gidde alt det
derre dersom rikdom er
forutbestemt, spør årvåken
leser.
Live og død
Morgenbladet spør om
Dagbladet ville vist bilder
fra en dødsulykke i
papirutgaven, slik det ble
gjort på nett-tv, hvorpå
Dagbladet svarer: – Nei,
dette var jo et liveklipp.
Da så.
Gode navn
Den norske lobbyisten som
skal skaffe norske forsvarskontrakter i USA, heter
Storm Horncastle.
[email protected]
4
NYHETER
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
Ser fram til forsvarssjefens tale
TALE: Spørsmålet om Forsvaret beholdt evnen til å mobilisere lokalt
Mímir Kristjánsson | Lars Unar Størdal Vegstein
[email protected]
POLITIKK
(H)ysteri
■■ Den kommande auka i
tollsatsar for visse typar
importert ost og kjøt har
gjort landbruksminister
Trygve Slagsvold Vedum
upopulær både her heime
og i Brussel. Rykta skal
ha det til at ministeren
vart regelrett kjefta opp
under sitt besøk i EUkommisjonen
tidlegare
denne
veka.
Unionen
sin
landbrukskommissær Dacian Cilos
er ikkje berre «ekstremt
skuffa» over Noregs
«proteksjonistiske tiltak».
Han kan dessutan melde
at EU «insisterer på det
sterkaste» på at den
norske regjeringa ikkje
gjennomfører endringane. Det igjen har fått
fiskerinæringa her heime
til å frykte sanksjonar.
DAGBOKA
■■ Regjeringa går inn for
å gå frå kronetoll til
prosenttoll på biffilet,
lammekjøt og faste ostar.
Akkurat det same skjedde
med mjølketollen i 2010.
Målet er å styrke norsk
matproduksjon med 20
prosent dei neste åra. Ein
skulle tru ein slik bodskap fall i god jord hjå
aktørane i norsk matproduksjons nye utstillingsgalleri Mathallen, men
også her møtte ministeren
motstand. Grünerløkka
sin store restaurantgrossist Jan Vardøen kunne
ikkje forstå kvifor Vedum
i det heile tatt besøkte
hallen, og skulda Senterpartiet for å sabotere
norsk nisjeproduksjon.
Temperaturen vart til
slutt så høg at Vardøen
kasta ministeren ut av
restauranten sin.
■■ Landbruksministeren
har starta mange brannar,
og enno er det uvisst kor
mange han klarer å
sløkke. Enn så lenge har
fiskerinæringa blitt roa
med at dei ikkje treng å
frykte sanksjonar. Jan
Vardøen på si side har
innrømt at han nytta «litt
sterkare ord enn vanleg».
Han har til og med
invitert landbruksministeren på ein «betre
norskprodusert» forsoningsøl. Det er heller
tvilsamt at EU-kommissær Dacian Cilos vil gjere
det same.
Hanna Haug Røset
etter nedlegging av HV-016, kan bli tema når forsvarssjefen skal
svare for seg i høringen om 22. juli mandag. Leder av kontroll- og
konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (Frp), sier at det blir
interessant å få belyst hvor god Forsvarets evne til rykke ut raskt er
etter nedleggingen av HV-016, når forsvarssjef Svein Sunde møter til
komiteens høring i Stortinget. – På direkte spørsmål under 22.
juli-komiteens høringer i Stortinget sa Sunde at han kunne stilt
mannskap akkurat som om HV-016 fremdeles hadde vært der 22.
©NTB
juli. Vi kan ikke dokumentere det motsatte.
Trass økt motstand er det fremdeles solid fl
Tre av fem v
RAPPORT: Bare
Sp- og Frp-velgerne vil skrote EØSavtalen. Men
nordmenn vil aller
helst ha «EØS
light» om de får
velge.
FAKTA
Nordmenn og EØS:
■ På spørsmålet «Dersom det
var folkeavstemning om
EØS-avtalen i morgen, hva ville
du stemt?» svarer 53 prosent
av befolkningen ja, 33 prosent
nei og 14 prosent vet ikke.
■ Samme undersøkelse viser at
bare 29 prosent sier ja til EØS
dersom alternativet er en
handelsavtale. 45 prosent sier
nei, mens 26 prosent ikke vet.
■ Undersøkelsen er utført av
Sentio på oppdrag fra Nei til
EU, El og IT-forbundet og
Fagforbundet.
Hvis det skulle være folkeavstemming om EØS-avtalen
i morgen – hva ville du da stemt?
EØS
Av Lars Unar Størdal Vegstein
(tekst) og Christopher Olssøn
(foto)
Selv om EØS-motstanden
fortsetter å vokse, har avtalen
solid støtte i befolkningen.
Holder vi de usikre utenfor, vil drøyt 62 prosent av befolkningen – drøyt tre av fem
– beholde dagens avtale.
Nei-sida utgjør 38 prosent,
en økning på tre prosentpoeng siden mars, viser den ferske spørreundersøkelsen laget for Nei til EU, Fagforbundet og El og IT forbundet.
Bare blant Frps og Sps velgere ville flertallet stemt nei
til EØS dersom det var folkeavstemning i dag.
Nei til EU-leder og EØSmotstander Heming Olaussen
henger likevel ikke med hodet.
– Jeg tror også jeg ville
stemt for EØS hvis jeg ikke
visste hva alternativet til avtalen var, sier han.
Foretrekker alternativ
Den samme undersøkelsen
viser nemlig at EØS-støtten
faller dramatisk så snart nordmenn blir forelagt et alternativ til avtalen.
Dersom alternativet til EØS
var en handelsavtale med EU,
foretrekker hele 45 prosent av
befolkningen det siste. Det er
en svak oppgang fra en tilsvarende undersøkelse som ble
gjennomført i mars.
Kun 29 prosent vil heller
beholde dagens avtale enn en
løsere tilknytningsform.
Nei til EU har de siste årene
jobbet aktivt mot EØS-avtalen, blant annet ved å utarbeide en omfattende rapport om
alternativer til avtalen. Olaussen mener funnene tyder på
at arbeidet har båret frukter.
– Dette beviser at folk flest
egentlig ønsker seg noe annet
enn det vi har i dag. Da skylder politikerne oss å ta denne
debatten i valget, sier han.
– Men mange hevder at det
er lite relevant om folk ønsker
handelsavtale, fordi de ikke
vet hva en handelsavtale er for
noe?
– Vet folk hva EØS er, da?
Det er minst like vanskelig å
forså, vil jeg påstå. Dessuten
har vi jo handelsavtaler med
en masse land over hele verden, så det er ikke noe mystisk ved det.
Ja +1%
Nei +4%
Vet ikke –5%
Sammenlignet med tall fra tilsvarende undersøkelse mars 2012
«Dette beviser at folk
flest egentlig ønsker
seg noe annet enn det
vi har i dag»
HEMING OLAUSSEN, LEDER I NEI TIL EU
Slår tilbake mot Ap
Kritikken mot EØS-avtalen
har tiltatt voldsomt i fagbevegelsen de siste månedene. En
stor gruppe forbund ønsker at
LO-kongressen neste vår skal
gå inn for å reforhandle avtalen, slik at den ikke berører
norske
arbeidslivsbestemmelser.
Flere EØS-tilhengere i Ap
advarer LO mot å sette avtalen i spill, ettersom de rødgrønne partiene er delt i
spørsmålet.
Jan Olav Andersen, som er
tillitsvalgt i El og IT forbundet
og SV-medlem, avviser kritikken fra Ap.
SER FRAMOVER: Nei til EU-leder Heming Olaussen og El og IT
forbundets Jan Olav Andersen håper EØS-avtalens framtid blir et
sentralt tema i valgkampen neste høst.
– Noen påstår at det bare er
en luguber krets av venstreradikale fagforeningssjefer som
driver dette fram. Det er tøv.
Forbundene tar denne debatten fordi EØS oppleves som et
stadig større problem for våre
medlemmer. Hvis vi ikke tok
bekymringene fra grunnplanet videre, hadde vi ikke gjort
jobben vår, sier Andersen.
Også Olaussen irriterer seg
over kritikken fra Ap.
– Det er selvfølgelig helt
greit å være for EØS. Men jeg
synes ikke det er greit å latterliggjøre alle som har et annet
standpunkt. Nei til EU tar
ikke denne diskusjonen fordi
vi vil splitte det rødgrønne laget, men fordi den er viktig.
Så vi håper sterkt at EØS blir
et viktig tema i valgkampen,
sier han.
[email protected]
NYHETER
KLASSEKAMPEN
5
Fredag 9. november 2012
Høyre med god måling Fredag 9. november 2012
OPP: Høyre øker oppslutningen med
2,4 prosentpoeng til 33,9 prosent på
en måling som er gjennomført for
NRK. Ap går motsatt vei og har den
siste måneden falt fra 29,1 til 27,2
prosent på den nye NRK-målingen.
For de øvrige partiene er det mindre
bevegelser. Hvis målingen var valgresultat, ville de borgerlige
partiene ha fått 110 mandater. De rødgrønne ville ha fått 59
©NTB
mandater.
KONFERANSE: Fornyings-, administrasjonsog kirkeminister Rigmor Aasrud holder i
dag innlegg på Hadelandskonferansen
2012. Samferdselsminister Marit Arnstad
har møte med styreleder i Posten Norge
AS Idar Kreutzer. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum deltar i
debatt på Nei til EUs landsmøte 2012. Kulturminister Hadia
Tajik åpner utstillingen «Contemporary Memory» av kunstneren Victor Lund ved Kunstnernes Hus.
OR
DAGEN
I DAG
flertall for EØS blant nordmenn:
vil ha EØS
ELITE: Ap går inn for å gjenopprette spesielle eliteavdelinger
med frivillige som har fått kostbar militær utdannelse.
FOTO: HEIMEVERNET/SCANPIX
Vil ha tilbake lokale
spesialavdelinger
SPESIAL: Sentrale
aktører i Arbeiderpartiet går inn for å
gjenopprette lokale
spesialavdelinger, lik
Heimevernets 016avdelinger som
forsvarssjef Harald
Sunde la ned for to år
siden.
AP
Olaussen mener Sp er modig
Nei til EU-leder Heming
Olaussen skryter av Senterpartiet, som nekter å delta når
EU skal motta Nobels fredspris i Oslo. Opposisjonen på
Stortinget har kritisert Sp for
å opptre «barnslig» i saken.
– Jeg synes det er modig av
Sp å markere at dette er en gal
fredspris. Men de er jo i godt
selskap. Over hele verden
klør folk seg i hodet over denne prisen.
Olaussen åpner i dag Nei til
EUs landsmøte i Hamar. På
programmet står blant annet
en bredt anlagt EØS-debatt
med alle partiene på Stortinget, pluss Rødt.
– Det blir den første paneldebatten om EØS med alle
partier på mange år. Spesielt
Arbeiderpartiet har vært motvillig til å i det hele tatt ta debatten, så jeg er veldig glad
for at de nå stiller opp, sier Nei
til EU-lederen.
– Hvordan er det å arrangere landsmøte for en organisasjon som på mange måter har
nådd sitt mål?
– Det er riktig at vår kjernesak, motstand mot norsk EUmedlemskap, er veldig lite aktuell nå når så få i Norge er for
EU. Det er også en del av
grunnen til at vi legger mye
mer vekt på EØS enn tidligere, sier han.
Det lokale Arbeiderpartilaget Internasjonalt Forum
(INFO) i Oslo vedtok forslaget på sitt møte mandag 22.
oktober.
Under
tittelen
«Oppretting av militære reserveenheter med kort responstid og spesielt utplukkede mannskaper i de store
byene», går lokallaget inn
for å gjenopprette spesielle
eliteavdelinger med frivillige som har fått kostbar militær utdannelse. Troppene
skal blant annet gi politiet
bistand i å forebygge eller
bekjempe terroranslag, står
det i forslaget.
Mens Heimevernets innsatsgrupper i dag kan mobiliseres i løpet av 24 timer
dersom politiet ber om bistand, vil Arbeiderpartilaget
at nye spesialsoldater skal
kunne være på plass på en
brøkdel av tida, én til to timer.
– Tøv
Forslaget kommer til tross
for at det er under to år siden
sittende forsvarssjef Harald
Sunde la ned Heimevernets
spesialavdeling HV-016 med
det argument at «avdelingen
kun har bestått ved en forglemmelse» etter den kalde
krigen.
– Enten snakket han mot
bedre vitende, for det var jo
bare tøv, eller så var det andre grunner som lå bak. Men
Sunde var veldig sta på dette
den gang, sier stortingsrepresentant og leder i INFO
Marit Nybakk til NTB.
Nybakk er også tidligere
leder av forsvarskomiteen
og sier at alle visste at HV016 hadde oppdaterte arbeidsoppgaver knyttet til
sikring av kritiske samfunnsinstitusjoner og eventuelt bistand til politiet under kriser.
Hun presiserer at forslaget ikke er ment som en ordre om å gjenopprette de
samme avdelingene i Heimevernet, men erkjenner at
beskrivelsen av de ønskede
kvalifikasjonene i forslaget
er svært lik det som ble krevet av personell i HV-016.
– Forsvarssjefen må stå
fritt til å plassere dette hvor
Forsvaret selv mener dette
passer best, sier Nybakk.
Mangler og svake punkter
Mandag vil hun som medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen være blant
dem som skal stille spørsmål
til forsvarssjef Harald Sunde
under 22. juli-høringene som
pågår på Stortinget.
Et av spørsmålene som vil
bli stilt er om de nedlagte eliteavdelingene i Heimevernet kunne ha gjort en forskjell da terroren rammet
Norge.
©NTB
6
NYHETER
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
Vil ikkje bruka skattepengar på SAS
SKATTEPENGAR: Det er meiningslaust, nærmast galskap, å la det
Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal (nyhetssjefer)
Åse Brandvold | Johan Brox | Emilie Ekeberg
Pål Hellesnes | Anette Musdalslien | Alf Skjeseth
Line Madsen Simenstad | Simen Tallaksen
NYHETER
offentlege halda fram å bruka skattepengar på SAS, seier Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Få timar etter at SAS i går varsla at selskapet
måtte utsetja presentasjonen av kvartalsresultat og kriseplan, heldt
Norwegian-sjefen pressekonferanse for å presentera dei nye langdistanserutene sine frå Oslo og Stockholm til New York og Bangkok.
– Skattepengar skal brukast på eldreomsorg og slike ting. Flybransjen er ein industri der det krevst global konkurranse og at alle må
pressa ned kostnadene no. Sprøyter staten inn nye pengar i SAS no,
©NPK
blir det neppe siste gongen, seier Kjos.
Forsker advarer mot politiets nye urostrategi:
– De kan bli
«martyrer»
SKAL FOTFØLGES:
Frontfigurene i
Profetens Umma
skal fotfølges av
politiet. Terrorforsker Lars Gule
mener det er dumt
å gi dem den oppmerksomheten.
EKSTREMISME
Av Åse Brandvold
– Det å uroe et miljø kan være
et riktig og viktig virkemiddel, men det må balanseres
mot en mulig kontraproduktiv effekt, nemlig at du øker
miljøets attraktivitet, og at det
faktisk også radikaliseres ved
at man gjør det, sier Lars
Gule, forsker ved Høgskolen i
Oslo og Akershus, til Klassekampen.
Han er bekymret for at all
oppmerksomheten rundt den
militante
islamistgruppen
Profetens Umma vil gjøre
dem til «martyrer», noe som
kan øke polariseringen og radikalisere allerede frustrerte
muslimer.
Farlig forskjellsbehandling
Klassekampen skrev i går om
muslimen Yousef Bartho Assidiq, som i april i år anmeldte
to svært alvorlige drapstrusler
fra høyreekstreme til politiet.
Disse er nå henlagt.
Assidiq er en norsk konvertitt og aktiv samfunnsdebattant som i lengre tid har samlet inn og systematisert ekstremistiske ytringer på nettet. Klassekampen har gått
igjennom 55 skjermbilder hetstjeneste (PST) holdt i går
med høyreekstremt innhold, en felles pressekonferanse
som Assidiq har publisert på hvor de redegjorde for hvorsin blogg. Der fant vi 17 ytrin- dan de vil jobbe for å hindre
ger som gikk på ønsket om å rekruttering til militante isladrepe en muslim, og 11 ytrin- mistiske miljøer. Blant tiltager som handlet om at vi en- kene er både forebygging
ten er i krig med islam, eller at gjennom mer dialog med etakrigen er nært forestående, og blerte radikale muslimske
at det dermed er viktig å skaf- miljøer, og «urovirksomhet»,
som tidligere er kjent fra polife seg våpen.
Lars Gule reagerer sterkt tiets bekjempelse av krimipå at drapstruslene mot As- nelle gjenger.
Klassekampen fikk ingen
sidiq er henlagt, og mener
politiet burde gå til aksjon kommentar fra politiet i går,
mot flere av dem som har men vi spurte informasjonssjef i PST Martin
truet ham og som
Bernsen om ikke dissier på nettet at de
se to strategiene kan
vil drepe muslimer.
slå hverandre i hjel.
– Når talspersonen
– Er det en fare for
for Profetens Umma
at
urovirksomhet
blir varetektsfengsblant militante muslilet, hvorfor kan ikke
mer kan hindre foreen person som sier at
bygging og øke rekruthan vil drepe en musteringen?
lim bli fengslet, eller i
– Ja, vi ser den fadet minste tatt inn til Lars Gule
ren, og vi er oppmerkavhør? spør Gule.
som på at når det islaGule viser til at
mistiske miljøet er i
man ikke vet om dissøkelyset, skaper det
se personene har
økt polarisering, sier
evne til å sette trusleBernsen.
ne ut i livet før man
– Hvorfor blir trushar undersøkt saken.
ler fra islamister tatt
Han mener også det
mer på alvor enn truser farlig å forskjellsler fra høyreekstreme?
behandle
høyreek– Vi sjekker alle
stremister og islamis- Randi Talseth
trusler på individuelt
tiske ekstremister.
– Profetens Umma får rett: grunnlag. Det er uinteressant
Det er ulike terskler for hvor de kommer ifra. Hvis du
ytringsfriheten. Ubaydullah ser på de truslene som foreligHussain blir arrestert for en ger, så gjenspeil er ikke de
ytring som i innhold er min- medias dekning. De mest aldre alvorlig enn mye av det vorlige truslene vi ser på er
som Yousef Bartho Assidiq mot myndighetspersoner. De
har samlet. Det er få ting framsettes ofte av psykisk
som er mer radikaliserende ustabile personer, som ikke
enn
forskjellsbehandling, holder pressekonferanser, sier
sier Gule, som tidligere i år Bernsen.
ga ut boka «Ekstremismens
kjennetegn», som er en veile- Etterlyser forebygging
der for alle som ønsker å be- Politiet har varslet at de vil
sette i gang med bekymringskjempe ekstremisme.
samtaler med skoler og forelPST er bevisst polarisering
dre. Dette var også et viktig
Politiet og Politiets sikker- virkemiddel i det såkalte Exit-
FAKTA
Ekstremisme i Norge:
■ PST om ekstrem islamisme:
«Selv om det er få personer i
Norge som støtter ekstrem
islamisme, er rekrutteringen til
enkelte miljøer økende.»
■ PST om høyreekstreme:
«Oppslutningen om organisert
høyreekstremisme er lav, men
flere individer truer med vold.»
Klassekampen i går
programmet, som fikk bukt
med nynazistmiljøet på slutten av 1990-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet. Programmet var finansiert av
Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet,
men organisasjonen Voksne
for barn, som drev programmet, har ikke mottatt midler
siden 2003. I mellomtida har
programmet deres blitt eksportert til hele verden, deriblant Saudi-Arabia.
Generalsekretær
Randi
Talseth i Voksne for barn sier
til Klassekampen at politiet
ikke kan drive forebygging
alene.
– Vi kan ikke forvente at politiet skal løse alle samfunnsproblemer. Det sivile samfunn
må på banen. Vi kan mobilisere familie og nettverk som
er bekymret for ungdommene
sine, sier Talseth.
Voksne for barn startet nylig Exit-programmet opp igjen
med egne midler,
[email protected]
Klassekampen trykker i dag talen
Profetens Umma holdt på sin
pressekonferanse tirsdag.
Se kronikk s. 19
FARLIGE? Terrorforsker Lars Gule advarer
KLASSEKAMPEN
Fekk gjev leiarpris
UTMERKING: Toppsjefen for Statsbygg,
Øyvind Christoffersen, har fått leiarutmerkinga «Kunsten å lede». Prisen
blei delt ut på konferansen PersonalForum i Tønsberg onsdag kveld. – Eg kan
ikkje leggja skjul på at det sjølvsagt er
svært hyggjeleg at arbeidet som har
blitt gjort i Statsbygg desse åra, blir
lagt merke til, seier Øivind Christoffer©NPK
sen.
NYHETER
Fredag 9. november 2012
Fysiker valgt inn i Kongressen
VALG: Den tidligere partikkelfysikeren og
demokraften Bill Foster har vunnet en plass
i Representantenes hus for staten Illinois.
Dermed dobles antallet vitenskapsmenn i
Kongressen, til to, etter at også en fysiker fra
New Jersey gjenvant sin plass. Vitenskap
har spilt en uvanlig stor rolle i valgkampen i
Illinois’ ellevte distrikt, skriver forskning.no. Ifølge amerikanske myndigheter har forskere fra hele landet donert over to
millioner kroner til Fosters kampanje.
OR
VERDT
Å VITE
Stopp for ekstreme islamister
PST
PST og Oslo-politiet skal sette
inn tiltak for å stoppe det
ekstreme islamistiske miljøet i
Norge. De vil parallelt
forebygge, avradikalisere og
forfølge straffbare handlinger i
dette miljøet. PST-sjef Benedicte Bjørnland og Oslos
politimester Hans Sverre
Sjøvold presenterer flere
tiltak, og setter inn store
PST-SJEF: Benedicte Bjørnland.
ressurser, på det ekstreme
islamistiske miljøet i Norge.
– Vi har god oversikt over
ekstreme islamister i Norge og
vil bruke nødvendige ressurser
for å minimalisere disse, sier
©NTB
Hans Sverre Sjøvold.
Vinner av
kritikerprisen 2012
Heddaprisen 2012
De Utvalgte
Kunsten å bli tam
15-18/11 kl 19
& 22-24/11 kl 18
Skremmende vakkert
-DAGBLADET
En magisk bildeverden
-VÅRT LAND
blackbox.no
• Bli med i Klassekampens Venner i dag,
meld deg inn på nettsiden www.kk-venner.no,
send mail til [email protected]
eller ring 22 05 95 00
«Klassekampen
avdekker forhold i
landet vårt som vi ellers
ikke ville fått lese om.»
Åsne Seierstad
mot å gjøre Profetens Umma farligere enn de er. Her fra pressekonferansen de holdt tirsdag.
FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
7
8
NYHETER
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
Lågterskeltilbod for barn og unge får ikkje dei
Oslo droppar
FYLKESMANN I VESTFOLD:
Erling Lae.
Klarerte
utdeling
22. JULI
KUTT: Ungdomshuset Riverside må
redusere opningstida drastisk, og
omsorgsstasjonen
Robust må leggje
ned i Oslo. – Ein
skam for byen,
meiner Elvis Chi
Nwosu (Ap).
Av Jon Even Andersen
Kommunaldepartementet
sa ja til å dele ut penger
som skulle gå til oppfølging
av terrorofre også til kommuner som ikke var direkte rammet. I Vestfold var
det bare to kommuner, Nøtterøy og Sandefjord, som
meldte om særlige behov i
2011. De fikk det de søkte
om.
Føring
Fylkesmannen hadde ansvar for å fordele pengene,
men satt igjen med 2,5 millioner kroner som han ikke
hadde lov til å overføre til
2012-budsjettet.
På sine nettsider opplyser
fylkesmann Erling Lae at
han ønsket at pengene
skulle bli i fylket. Fylkesmannen tok derfor kontakt
med departementet, som
ga klarsignal til å dele ut
pengene fordelt etter antall
innbyggere i kommunene.
Rådgiver Paul Hellenes
hos Fylkesmannen i Vestfold sier til Kommunal
Rapport at også disse kommunene kunne få bruk for
pengene senere.
–
Helsedepartementet
mente at oppfølgingsbehovet kunne bli endret over
tid. Kommunene fikk pengene som ekstra skjønnsmidler, med den føringen
at de skulle brukes til ekstraordinære utgifter etter
22. juli, sier han.
Høring
Det var under den første 22.
juli-høringen i Stortinget
tirsdag at den nasjonale
støttegruppen etter 22. juli
opplyste at flere norske
kommuner har mottatt
penger til oppfølging av
terrorofre, uten å ha noen
direkte berørte å bruke
pengene på.
Helseminister
Jonas
Gahr Støre (Ap) reagerte
med å invitere Støttegruppen til samtaler på sitt kontor. Samtidig sa han at
kommuner som urettmessig har fått midler, bør betale tilbake pengene.
©NTB
INTEGRERING
Av Hanna Haug Røset (tekst) og
Christopher Olssøn (foto)
– Eg har fått hjelp til å søkje
både jobb og praksisplass her.
No nett fekk eg hjelp til å rydde opp i CV-en min, fortel Baharyro Mohamed då Klassekampen møter han på ungdomshuset
Riverside
på
Grønland i Oslo.
Han og Sohaila al-Khayat
sit begge i brukarrådet, og
nyttar seg elles mykje av huset. Dei syns det er trist at Riverside er nøydd til å redusere
opningstida med 40 prosent
over nyttår.
Riverside tek årleg tek imot
seks millionar kroner til drift
av Oslo kommune. Sidan beløpet ikkje vert inflasjonsjustert, må tilbodet i realiteten
drivast for stadig mindre pengar.
Riverside manglar 2,5 millionar kroner for å halde oppe
dagens tilbod – noko byrådet
ikkje vil gje dei.
– Eg forstår ikkje korleis eit
slikt tiltak ikkje kan vere fullfinansiert, seier Elvis Chi
Nwosu, bystyrerepresentant
for Ap i Oslo.
– Dette tilbodet sparar
samfunnet for store kommande utgifter. Her førebygg
dei problem som kostar veldig mykje pengar, mykje
meir en 2,5 millionar, seier
han.
Frå fem til to tilsette
Kjernen i arbeidet Riverside
gjer er ungdomsteamet som
gir råd og vegleiing til praktiske og personlege utfordringar. Teamet kan gje hjelp til å
skrive jobbsøknader,
skaffe
bustad
eller
praksisplass.
For få år
sidan var dei
fem tilsette,
men no er
det berre to
igjen.
For Elvis Chi Nwosu
FAKTA
Vel bort førebygging:
■ Omsorgsstasjonen for barn
og unge Robust får ikkje pengar
av Oslo kommune i 2013, og
må leggje ned drifta.
■ Kirkens Bymisjon har drive
Robust sidan 1988.
■ Ungdomshuset Riverside på
Grønland i Oslo manglar
pengar, og er nøydd til å
redusere opningstidene med 40
prosent frå nyttår av.
■ Riverside manglar 2,5
millionar kroner for å kunne
halde fram med dagens
opningstider.
■ Kvart år har Riverside 2700
unike brukarar. Mellom 80 og
100 ungdommar er innom i
løpet av ein dag.
tida er duoen ikkje eingong
aktiv: ein har slutta og ein har
gått ut i perm.
– Vi har ikkje hatt råd til å
tilsette nye folk, og sparar heller pengane til neste år, fortel
Mohammed Fariss som er tillitsvalt for dei tilsette.
I fjor blei ungdomshuset
brukt av 2700 ulike ungdommar, og dagleg er det mellom
80 og 100 personar innom.
Nesten alle har minoritetsbakgrunn.
– Dette er ein stad dei kan
vere, men samstundes òg ein
stad der det skjer noko meiningsfylt, seier Fariss.
Fangar opp radikalisering
Ungdomsteamet har som mål
å fange opp ungdommar som
er ekstra utsette for rus, psykiske problem og radikalisering, før problema oppstår.
– Kontinuitet i arbeidet er
viktig. Når ein jobbar med
ungdommane over tid, er det
lettare å sjå kven som er i
gråsona. Det går ikkje når vi
ikkje har middel til å halde
oppe drifta, seier Fariss.
Elvis Chi Nwosu meiner det
er dramatisk ressursane til
dette arbeidet ikkje er til stades.
– Det er ein skam for Oslo.
Eg twitra ein gong at byrådet,
med sin praksis, bidreg til
meir islamsk radikalisering i
Oslo. Det står eg fjellstøtt for
framleis, seier han.
Robust må leggje ned
Samstundes – tre kvartal lenger aust for Akerselva – er dei
tilsette ved omsorgsstasjonen
for barn og unge Robust bekymra.
I 24 år har Kirkens Bymisjon drive lågterskeltilbodet
UPRAKTISK: Riverside ungdomshus tilbyr hjelp til å søkje jobb. Sohaila
for barn, unge og familiar,
men neste år er det stopp.
– Det vil gå ut over mange.
Vårt tilbod fangar opp barn
og unge før BUP (Barne- og
ungdomspsykiatrien) og barnevernet. Sjølv om ein ikkje
har psykiske problem og barnevernet ikkje syns situasjonen er bekymringsfull nok,
kan vi tilby hjelp, seier leiar
Brit Selvik.
Dei 2,7 millionane Robust
treng er ikkje sett opp i Oslobudsjettet for 2013, og driftsavtalen med kommunen er
sagt opp frå og med 1. februar
neste år.
For å forsvare kuttet argumenterer byrådet med at liknande tilbod finst i barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og familevernkontora.
Det har Brit Selvik vanskeleg for å forstå.
– Det heng ikkje på greip.
Vårt mål er jo nett å komme i
kontakt med folk før dei treng
hjelp derifrå, seier ho.
Om lag 25 prosent av dei
som nyttar seg av Robust sitt
tilbod har to foreldre som
«Dette tilbodet sparar samfunnet for store kommande
utgifter. Her førebygg dei problem som kostar veldig mykje
pengar, mykje meir en 2,5 millionar»
ELVIS CHI NWOSU, BYSTYREREPRESENTANT FOR AP I OSLO
NYHETER
KLASSEKAMPEN
pengane dei treng for vidare drift:
r føre var
Fredag 9. november 2012
9
Arild Rønsen
RØNSEN
PÅ FREDAG
Forsvarsindustri. Krigsindustri.
Israel. Norsk kampflylobbyisme.
Ned med våpnene!
To helger på rad er henholdsvis forsvarsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær i
Utenriksdepartementet Gry Larsen blitt fillerista i
Søndagsavisa. Om det ikke var for at jeg grunnleggende sett deler programleder Eva Norlunds ståsted,
ville jeg flydd på veggen i opphissa frustrasjon. Her
var det ikke mye ARK!
Det handler om at Norge eksporterer komponenter til krigsmateriell som USA deretter stiller til
disposisjon for Israel. Strøm-Erichsen snakker om at
vi bare selger «sivile komponenter til dronene», og
låter nøyaktig like troverdig som Gry Larsen.
Statssekretærens mantra er at «vi ikke skal selge
våpen til land som er i krig eller der krig truer». Hun
tror åpenbart ikke på det hun sjøl sier, og strengt tatt
er det vel ikke meninga at noen skal gjøre det?
Hvorfor skulle ikke norske våpen eksporteres til
krigførende land, når vi sjøl
har vært en krigernasjon i
godt og vel ett tiår? Hvis vi
forutsetter at noen av de
mest effektive krigsvåpnene
produseres på Kongsberg,
ville det vel være unaturlig
om vi ikke utstyrte coalition of the willing med disse
våpnene? Hjelp til selvhjelp, på en måte – fra soldat
til soldat?
I bunn og grunn: Hvor og når skal våpen brukes,
om ikke i krig?
«Vi snakker
om reine drapsmaskiner!»
al-Khayat og Bahayro Mohamed trur det blir vanskelegare når huset må halde stengt på dagtid etter nyttår.
ikkje er norske. Det syns
Anita Rathore, leiar i Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM), er eit godt tal.
– Mange slike førebyggande tiltak når ikkje ut til
minoritetsgruppa. Ein fjerdedel er veldig bra basert på
kor stor del av befolkninga
denne gruppa utgjer, seier
Rathore.
Heller ikkje ho kjøpar byrådet si grunn om at tilsvarande tenester er tilgjengeleg i andre instansar.
– Det sentrale og unike
med Robust er at det ikkje
berre er eit lågterskeltilbod,
men òg eit tilbod for både
barna og foreldra saman. Det
er ikkje barnevernet.
[email protected]
Kjempar for Robust
Dei tilsette ved Majorstua politistasjon i Oslo har skrive ei
støtteerklæring til omsorgsstasjonen Robust.
– Vi syns det er veldig trist.
Mange ungdommar vi møter
har hatt veldig stor glede av
Robust, seier Hanne Person,
leiar for førebyggjande avdeling.
Ho framhevar den korte
responstida som spesielt positivt. Hjå Robust får dei aller
fleste hjelp i løpet av ei veke.
– Når vi viser folk dit føler
vi oss trygge på at dei får hjelp
raskt og at dei får kvalifisert
hjelp, seier Persson til Klassekampen.
Samstundes peikar ho på at
Robust er unikt tilbod.
– Eg opplever dette som eit
tilbod for dei som fell mellom
to stolar. Det må gå an å få
hjelp når ein har det trøblete
i livet, utan at det naudsynt
er nokon barnevernssak, seier Persson.
Dersom Robust blir nedlagt, er ho redd den aktuelle
gruppa ikkje vil få hjelp nokon annan stad.
– Min oppleving er at bydelane ikkje er rusta til å kompensere for at tilbod som Robust forsvinn på noverande
tidspunkt.
Hovedproblemet er at Norge overhodet eksporterer
våpen. Når Klassekampen nå skriver at den norske
regjeringa finansierer en kampflylobbyist i Washington, er det bare til å grine av. Krigsprofitørene på
Kongsberg har regna ut at de kan tjene 25 milliarder
kroner på salg av deler til verdens best utvikla
bombefly! Ikke hvilke som helst deler, heller. Men
selve missilet! Dette er ikke overvåkingsfly! Vi
snakker om reine drapsmaskiner!
Og dette driver Norge med? Vi som er satt til å
dele ut Nobels fredspris – til folk og organisasjoner
som jobber aktivt for nedrustning?!
Vi burde med øyeblikkelig virkning innføre et
forbud mot all norsk våpeneksport. Deretter burde
Stortinget vedta å legge ned Forsvaret i løpet av ti år.
Umulig? Etter at nordmenn voldtok og drepte for
fote for 1000 år siden: hvor
ofte har det vært krig på
Island? Med unntak av en
halvmilitær kystvakt som
er lagt under Justisdepartementet, har Island ingen
militære styrker. Men de
holder seg med en krisestyrke på 100 mann, henta
fra politiet og kystvakta,
som kan settes inn i
internasjonale fredsbevarende operasjoner i regi av
FN eller NATO.
Dette er en politikk
Norge burde legge blåpapir
FORSVARSMINISTEREN: Sier vi
på!
bare selger «sivile komponenMen handler det ikke
ter».
også 450 arbeidsplasser?
Jo, 450 skammens arbeidsplasser! Det er det reine vanvidd å gjøre våpenindustrien til et spørsmål om arbeidsplasser, og altså til et
virkemiddel i distriktspolitikken.
Men burde Arfan Bhatti arresteres om og når han
kommer hjem til Norge? Frp mener det, uten at han
har gjort noe som strider mot norsk lov. Lov og
orden-partiet i fri dressur. Og her må venstresida
holde tunga rett i munnen. Burde de frivillige i den
spanske borgerkrigen vært putta rett i kasjotten ved
ankomst kaia i 1939?
Arild Rønsen
[email protected] / www.arildronsen.no / @arildronsen
Arild Rønsen er redaktør i musikkmagasinet PULS og skriver i
Klassekampen hver fredag.
10
NYHETER
Fredag 9. november 2012
FENGSEL: Forslag om
elektronisk kontroll.
Vurderer
fotlenker
AP
Matematikkrå
PRESTISJE: – Ein må stilla høgare krav,
men også gje ei meir attraktiv lønn til
læraren. Det seier nestleiar i Norsk
Matematikkråd.
Klassekampen
følger landsmøtet
i Utdanningsforbundet
LANDSMØTE
Av Anna Nesje
Soning med elektronisk
kontroll skal vurderes også
for varetektsfanger, sier
justisminister Grete Faremo (Ap).
Det har de siste årene
vært et stort press på flere
varetektsplasser i Norge.
Det har hendt at innsatte
må løslates før tiden for å få
plass til nye varetektsfanger.
– Jeg har mottatt forslag
om dette i en intern rapport
i departementet.
Elektronisk
kontroll
(EK) er absolutt noe vi bør
vurdere for varetektsinnsatte, sier Faremo til Aftenbladet.
Faremo vil vente på nærmere utredninger før hun
svarer konkret på hvilke typer varetektsfanger dette
kan være aktuelt for, og når
det kan tre i kraft.
– Vi er selvsagt klar over
problemet med for få plasser. Dette er en av årsakene
til at elektronisk kontroll
må vurderes, sier Faremo.
EK er en form for fengselsstraff som i dag brukes
for straffedømte som får en
dom på inntil fire måneders
ubetinget fengsel. Det er
flere betingelser for at denne metoden kan brukes, for
eksempel at de innsatte er i
©NTB
arbeid eller skole.
KLASSEKAMPEN
Av Anne Kari Hinna
Harald Hanche-Olsen er nestleiar i Norsk Matematikkråd. Han seier matematikkrådet i lang tid
har vore bekymra for
mattekunnskapen hos
den oppveksande generasjon.
– Det har vore ein
nedgang i mange år.
t ut,
t
No har det heldigvis flata
men me er ikkje der me ønsker å vera, seier Harald
Hanche-Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag på NTNU.
Det er resultata frå prøvar i
enkel matematikk for studentar som begynner på høgare
utdanning
Hanche-Olsen
legg til grunn når han seier at
nivået har gått ned, men at
det no har stabilisert seg.
– Store kunnskapshòl
Matematikklærarar på vidaregåande skule tar i mot elevar som har falle av lasset lenge
før dei er ferdige med grunnskulen.
– Me ser hòl som kan sporast tilbake til femte klasse,
sa mattelærar på Fagerborg
vidaregåande skule Jan Pålsgård til Klassekampen tysdag.
Og det er ikkje berre elevar
i grunnskule og vidaregåande
skule som slit med matte. Ny-
Passasjerrekord fra Gardermoen
Sammenlignet med oktober i fjor, økte trafikken med 3,1
prosent. Høstferie og storbyhelger i utlandet er ifølge Oslo
lufthavn den viktigste årsaken til at så mange som 2.022.346
passasjerer fløy til eller fra Gardermoen sist måned. Så langt i år
har 18,7 millioner passasjerer reis over Gardermoen. Det er en
©NTB
økning på 4,9 prosent fra i fjor.
FAKTA
Matteforfall
i norsk skule:
■ Norsk Matematikkråd er uroa
for matematikkunnskapen til
den oppveksande generasjon.
■ Matematikkrådet har i lang
tid sett svakare resultat blant
ferske studentar på høgare
utdanning.
– Nivået
h
har
sstabilisert
sseg, men
m
me er ikkje
d
der me
ø
ønsker å
Klassekampen
vera, seier
6. november
nestleiar i
Norsk Matematikkråd, Harald
Hanche-Olsen.
leg kom det fram at strykprosenten i matematikk på lærarutdanninga i Oslo har skote i
vêret.
– Gradvis mista prestisje
Hanche-Olsen meiner at det
viktigaste for å snu trenden er
å auka kompetansen til læraren, og at dette heng saman
med prestisje. Han meiner at
det tidlegare gav høgare prestisje å undervisa i skulen.
– Kva tid mista læraren prestisje?
– Det har gått gradvis. Noko
kan nok skuldast lønnsnivået.
Dei høgt kompetente vel andre yrke, seier Hanche-Olsen.
– Kva tid begynte det å gå
utfor i matematikk?
– Det er freistande å legga
skulda på utdanningsreformene dei siste 10-åra. Basisferdigheiter som matematikk
og norsk er skove ut i forhold
til andre fag. Ein må legga
vekt på solide kunnskapar.
– Må ein tåla at det er litt
forskjellar mellom elevane?
– Ja, det må ein.
– Høgare krav og lønn
Hanche-Olsen trur også at ein
del av lærarane som undervi-
UNDRING OG UTFORSKING: Mattelærar Gina Onsrud på Nardo skole fekk ti
ser i matte sjølv har hatt litt
matteangst og at denne angsten er lett å vidareformidla.
– Kva er ditt råd til myndigheitene?
– På den eine sida må ein
stilla høgare krav til kompetanse, og på den andre sida
må ein gje ei meir attraktiv
lønn. Dette må gå hand i
hand. meiner Hanche-Olsen.
Norsk Matematikkråd meiner at dei som skal undervisa i
matematikk i skulen må ha realfagsmatte i botn når dei begynner på lærarutdanninga.
– Å gjera ele
Gina Onsrud er lærar i matematikk på Nardo skole i Trondheim og blei tidlegare i år kåra
til den beste læraren i landet.
Onsrud sin metode handlar
om å skapa forståing. Når Noregs beste mattelærar begynner
å undervisa om eit nytt emne,
legg ho boka til side og spør elevane kva dei tenker og kva dei
kan.
[email protected]
© Henri Cartier-Bresson / Magnum Photos
© Nobels Fredssenter 2012
NYHETER
KLASSEKAMPEN
Fredag 9. november 2012
11
ådet er bekymra
– Kvalifiserte
lærarar ville
opplevd mistillit
dlegare i år pris for sin innsats i matematikk, ho undervisninga si med samtale og refleksjon.
FOTO: CARL ERIK ERIKSON, TRONDHEIM KOMMUNE
evane flinke begynner med refleksjon
– Me begynner å jobba med
å skapa ei felles undring, fortel mattelæraren.
Onsrud tvilar ikkje på at
det finst elevar på vidaregåande som har store hòl i mattekunnskapen.
– Dei har nok fått for mykje
formeltrening og for lite forståing, seier ho.
Mattelærarar Jan Pålsgård
sa til Klassekampen tysdag at
han meiner det er barneplageri å la elevar sitta i hundrevis av timar, utan at dei heng
med.
– Eg begynner å snakka om
kva dei kan om eit emne. Dei
reflekterer, fortel ho.
Deretter introduserer mattelæraren ulike konkrete
gjenstandar. Ein kloss, til dø-
mes.
– Me jobbar med brikker og
klossar, eller det kan vera leikepengar eller frukt. Dette
underbygger forståinga. For
det handlar om å forstå. Det er
den viktigaste biten, seier
Onsrud.
Og fyrst når elevane forstår,
tar Onsrud fram læreboka. Og
som eit steg fire, arbeidar dei
berre med oppgåver i boka.
– Liker elevane dine matte?
– Ja.
Og Onsrud trur nøkkelen
til å gje elevane gode mattekunnskapar ligg i korleis ein
legg opp timen.
– Ein kan ikkje pøsa på
med mange oppgåver i ulike
emne, utan at dei forstår, seier
Onsrud.
Ei ny ordning om sertifisering har vore debattert på
Utdanningsforbundet sitt
landsmøtet dei siste dagane.
I går blei det klart at det
ikkje er fleirtal for ei sertifiseringsordning av lærarar.
– Det er alt ei sterk godkjenning i utdanninga,
seier Bjørn Leiv Gulbrandsen, delegat frå Rogaland
til Klassekampen.
Gulbrandsen var blant
mange som ikkje ville la
seg sertifisera.
Tanken bak forslaget då
dei fyrst blei lagt fram, var
å ha ei tilsvarande godkjenningsordning som for legar
og advokatar.
– Det me heller treng er
vegleiing til nyutdanna, og
å satsa på etter- og vidareutdanning, seier Gulbrandsen.
– Kva trur du ei sertifiseringsordning av lærarar
ville ha ført til?
– Eg trur lærarar som er
godt kvalifiserte ville opplevd mistillit. Det er ikkje
med på å styrka profesjonen.
– Men ville ikkje ei sertifiseringsordning kunne ha
fanga opp dei lærarane
som ikkje er kvalifiserte til
jobben?
– Eg trur heller at vegleiing, vidare- og etterutdanning fangar opp dei, seier
Gulbrandsen, som sjølv har
mange års bakgrunn frå vidaregåande skule.
Spørsmålet om sertifisering gjekk inn som eit av
fleire punkt i ei sak om lærarrolla.
I staden for ei ordning
med sertifisering, gjekk
landsmøtet inn for ei ordning med bakgrunn i profesjonen sitt behov for fagleg
utvikling og oppdatering.
[email protected]
LATINAMERIKA
på Litteraturhuset
6. – 10. NOVEMBER
I DAG OG
I MORGEN
Kl.17.30
I DAG
Kl.18
Fra Bolívar
til ny-bolivarisme
Andreas Rivarola
Kl. 20.30
Maradona eller Pelé
Jon Michelet
m.fl
Klassikere
i bokhandelen
GRATIS
INNGANG
I DAG
Kl.19
Terror
i litteraturen
I MORGEN
Kl. 18
Latinamerikansk
litteraturhistorie på 1-2-3
Foredrag
Kl.19.30
Jorge Luis Borges
Simon Stranger,
Mikkel Bugge og
Gisle Selnes
LØR 10.11
Kl.13–17
Latinamerikanskhet
Foredrag ved
Martin Hopenhayn,
Alejandro Zambra m.fl.
Om identitet
Patricio Pron m.fl.
Om eksil
På spansk
med tolking
I MORGEN
Kl. 21
Duo Tavares/
Joner
Konsert
Forfatterne
leser
OG MYE MER
Fullt program
litteraturhuset.no/
latinamerika
12
MENINGER
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
Det finnes fortsatt systematiske forskjeller mellom sosiale grupp
Skjulte klasse
Annick Prieur
DE GLEMTE
KLASSENE
Danmark er, sammen med
Sverige, verdens minst ulike
samfunn, når Ginikoeffisienten
brukes som mål. I Danmark, som
i resten av Skandinavia, utligner
staten de største økonomiske
forskjellene samtidig som
utdanning er gratis og antallet
industriarbeidere har vært for
nedadgående i mange år. Individers livsbaner framstår som
mindre forutbestemt av sosial
opprinnelse enn før.
Likevel er det nylig kommet ut
to danske bøker som forsøker å
sette klasseskiller på dagsorden
igjen. Uten noen form for koordinasjon er disse utgitt på samme
tidspunkt og med nesten samme
tittel: «Det danske klassesamfund» av Lars Olsen med flere og
vår egen «Det skjulte klassesamfund».
Førstnevnte bok inneholder en
grundig gjennomgang av forskjellige indikatorer for ulikhet i
det danske samfunnet. På
bakgrunn av statistiske data
påvises det at ulikheten er
stigende snarere enn avtagende,
og individuelle beretninger
hentet fra forskjellige kilder viser
hva disse ulikhetene betyr for
menneskers liv.
Her får for eksempel Jan Fog,
en eiendomsmegler som selger
luksusboliger, representere
overklassen med en fortelling om
forbruk av Ferrarier og helikopterturer, mens Lisbeth Zornig
Andersen, tidligere leder for
Børnerådet, representerer
underklassen med en fortelling
om en oppvekst med fattigdom,
alkoholisme og vold i hjemmet.
Boka inneholder en overbevisende argumentasjon for at
den stigende polariseringen er et
viktig samfunnsproblem og en
trussel mot samfunnets sammenhengskraft. På bokas nettside
kan man også med tre tastetrykk
finne ut av hvilken klasse man
selv tilhører.
Ikke noe av det som står i boka til
Olsen m.fl. er i strid med det vi
ønsker å vise i boka vår. Men
perspektivet er et annet. Mens
Olsen m.fl. først og fremst vil vise
ulikheter og hva disse betyr, vil vi
først og fremst undersøke
mekanismene som opprettholder
ulikhetene. Vi ser også ulikhetene som mindre endimensjonale
enn hva Olsen m.fl. gjør.
Vi har heller ikke den samme
måten å bruke klassebegrepet på.
Samfunnet er fullt av objektive
ulikheter når det gjelder fordeling av en rekke ressurser, men å
betegne ulikhetene som klasseskiller og å avgrense separate
klasser, er en manøver som
bygger på en bestemt forståelse
av klasser, og som gjør disse
klassene til reelt eksisterende.
Det er heller ikke helt uskyldig
å erklære at 14 prosent av den
danske befolkningen tilhører
underklassen. Tanken er utvilsomt god – å bidra til samfunnskritikk – men effekten kan være
stempling. Man kan heller ikke
uten videre erklære at så og så
mange prosent i et samfunn
tilhører overklassen, så og så
mange middelklassen og så
videre, som om dette er noe alle
kan være enige om.
Vi har gjennomført en undersøkelse i Aalborg. Blant spørsmålene var en oppfordring til
respondentene om å ta stilling til
utsagnet: «Det finnes ikke lenger
sosiale klasser i Danmark.» 75
prosent avviste dette, noe som
tyder på at de fleste fortsatt
oppfatter det danske samfunnet
som et klassesamfunn. Men da
respondentene ble bedt om å
plassere seg selv i enten overklassen, middelklassen eller
arbeiderklassen, plasserte 76
prosent seg selv i middelklassen.
Ifølge Olsen m.fl. er det
imidlertid kun 42 prosent av den
danske befolkningen som
tilhører middelklassen (av dem
12 prosent i den høyere middelklassen). Hvis vi kan anta at vårt
utsnitt av Aalborgs befolkning er
noenlunde representativt for den
danske befolkningen, betyr det
dermed at 34 prosent tar feil og
tror de tilhører middelklassen
mens de egentlig ikke gjør det?
SERIE
De glemte klassene:
■ Klassekampen ser i en serie
nærmere på det moderne klassesamfunnet.
■ De to nye bøkene «Det danske
klassesamfund» av Lars Olsen,
Niels Ploug, Lars Andersen og Jonas
Schytz Juul, og «Det skjulte
klassesamfund» av Stine Thidemann Faber, Annick Prieur, Jakob
Skjøtt-Larsen, Lennart Rosenlund
handler begge om ulikheter i det
danske samfunnet.
■ I denne teksten skriver Annick
Prieur at mens Olsen m.fl. beskriver
det danske klassesamfunnet som et
endimensjonalt hierarki som deler
folk inn i fem vertikalt ordende
klasser, ser Prieur m.fl på skillet
mellom folk med høy kulturell
kapital og folk med høy økonomisk
kapital.
Forfatteren:
■ Annick Prieur er professor i
sosiologi ved Universitetet i
Aalborg.
Folk kan ikke ta feil med
hensyn til deres egen klasseposisjon, for det finnes ikke en
objektiv og riktig inndeling av
befolkningen, det finnes bare
forskjellige og omstridte forståelser av hva klasse er. I den ene
enden av skalaen kan man forstå
klasse som objektive fordelingsforskjeller, slik Olsen m.fl. gjør.
Da settes det likhetstegn mellom
klasser og ulikhet.
UJEVNE REKKER: Det danske klassesamfunnet er ikke bygd på et
kulturell kapital og dem med økonomisk kapital, skriver Annick
I den andre enden av skalaen kan
man forstå klasser som identitetsformer, og i forlengelsen av
det mene at klasser bare finnes
hvis folk selv opplever at de
tilhører klasser. Men hva så når
spørreskjemasvarene vi fikk inn,
«Politiske holdninger på høyreog venstresiden følger ikke et
vertikalt klassehierarki»
Eller hvis vi nå skulle gjenopplive et av Karl Marx’ kanskje
mindre heldige begreper: Betyr
det at 34 prosent lever i en falsk
bevissthet?
og i enda større grad intervjuene
vi gjennomførte, viser at man
godt kan plassere seg i en klasse
uten at det av den grunn er
vesentlig for hvordan man forstår
seg selv? Når vi spør direkte,
benekter de fleste nemlig at
klassetilhørighet har noen
betydning for dem.
Et hovedbudskap i boka vår er,
som tittelen også antyder, at
klasser i dag framtrer på mindre
åpenlyse måter enn tidligere. For
selv om det er betydelige og
systematiske forskjeller mellom
sosiale grupper i Danmark i dag
– forskjeller i økonomi, kulturelle
interesser og kompetanser,
livsstiler og holdninger – så
erfares disse forskjellene ofte
som individuelle forskjeller, som
uttrykk for personlighet, individuelle valg, smak og/eller
tilfeldigheter.
Vi har kartlagt en rekke av de
holdningene vi uttrykker og de
valgene vi tar i hverdagslivet,
Under vignetten «Med andre ord» presenterer Klassekampen lengre tekstar frå eksterne skribentar, om aktuelle emne innan politikk, vitskap, kultur og samfunn. Kronikk- og debattredaktør vurderer
bidrag til sidene: Send tekstframlegg til [email protected]. Maksimal lengd: 10.000 teikn inkludert mellomrom. Legg ved bilete av artikkelforfattaren. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff.
KLASSEKAMPEN
MENINGER
Fredag 9. november 2012
13
er – men de er ikke like åpenlyse som før, skriver Annick Prieur.
estrukturer
enn til Stravinsky, og de er helt
enige med de fleste andre
dansker i at Skagensmalerne er
fine å se på.
Men det finnes en del mer
populærkulturelle valg de aldri
vil ta – eller i det minste ikke
vedkjenne seg at de tar. De
opplyser at de ikke ser på realitytv, og de avviser at de lytter til
Kandis’ lette popmusik eller
Tamra Rosanes’ myke country &
western. De leser heller ikke
Danielle Steels romantiske
historier eller Jane Aamunds
slektsromaner, og de avviser også
at de foretrekker bilder man kan
se hva forestiller. Deres smak er
kanskje ikke så eksklusiv, men
den er likevel ekskluderende.
Disse kulturelle motsetningene går tett sammen med
moralske og politiske holdninger,
hvor vi på den ene siden finner
synspunkter om at man gjerne vil
gi mer i bistand, ikke synes
dansker skal ha rett på arbeid
foran innvandrere, og slett ikke
finner det akseptabelt å
gi barn en klaps på
rumpa som en del av
oppdragelsen, og på den
andre siden motsatte
holdninger.
sammen, mens folk som opplever
seg som forskjellige søker vekk
fra hverandre. Dette kan foregå
symbolsk (ved for eksempel å
vise avstand til bestemte synspunkter), eller det kan være
geografisk (for eksempel ved å
bosette seg i forskjellige bydeler).
Ektefellene, vennene og naboene
våre har så mange av de samme
kjennetegn som oss selv.
I fellesskapene vi inngår i,
bekrefter vi hverandre i hvor
riktige valgene våre er innenfor
alt fra musikk og mat til barneoppdragelse og politiske holdninger. På et mer subtilt plan
bekrefter vi også hverandre i
hvor forskjellige vi er fra noen
andre grupper – hvor dårlig eller
merkelig smak de har, eller hvor
feilaktige holdninger de har.
En av våre informanter
forklarer for eksempel at han
ikke ser barndomsvennene sine
så ofte. Det er fordi de er «litt
bondske, litt fastgrodde, de reiser
ikke og har ikke de store ambisjonene om å prøve noe nytt».
Selv er han ingeniør
og jobber i en internasjonal sektor. Selv om
klasse ikke nevnes,
tolker vi historien hans
ssom en klassereise.
Olsen m.fl. beskriver
endimensjonalt hierarki av klasser, det er i vel så stor grad bygd på motsetninger mellom dem med
FOTO: KRISTER SØRBØ, SCANPIX
Prieur.
som hvilken avis vi leser, hvilken
musikk vi hører på, hvilken mat
vi serverer gjester, hva vi stemmer på og så videre. Disse
valgene oppleves som personlige,
men statistiske analyser avslører
systematikken i dem, og viser
hvordan de henger sammen med
sosial opprinnelse og samfunnsmessig posisjon.
Inspirert av den franske
sosiologen Pierre Bourdieu, er
det i særlig grad betydningen av
økonomisk og kulturell kapital vi
analyserer. At forskjeller i
økonomisk kapital – inntekt og
eiendom – betyr noe, er vel
åpenlyst, mens betydningen av
kulturell kapital – utdanning og
kompetanser på det kulturelle
området – er mindre åpenlys,
men ikke mindre viktig.
Det er for eksempel blant folk
som er godt forsynt med både
økonomisk og kulturell kapital
(men mest det siste) at vi finner
lesere av avant-gardeforfatteren
Svend-Åge Madsens bøker eller
de relativt intellektuelle avisene
Weekendavisen, Information og
Politiken. Det er også i den
gruppen vi finner folk som ikke
synes at man trenger å vite hva et
bilde forestiller for å like det, og
til og med noen som synes at
installasjonskunst kan være
interessant.
Det er også blant de kapitalsterke
at vi finner folk som har designmøbler hjemme og gjerne går på
opera eller symfonikonserter,
men dette er oftest folk med en
del mer økonomisk kapital. Men
de fleste kapitalsterke har verken
en utpreget intellektuell eller en
utpreget eksklusiv eller snobbete
smak – de vil for eksempel heller
lytte til allround rockmusikk
(som Thomas Helmig eller DAD)
det danske klassesamfunnet som et endimensjonalt hierarki
bestående av fem
vertikalt ordnede
klasser (fra over- til
underklasse). Vi framanalyserer
også en annen dimensjon, som
går på tvers og som handler om
en motsetning mellom dem som
først og fremst har kulturell
kapital og dem som først og
fremst har økonomisk kapital. På
livsstilsområdet går de største
motsetningene mellom dem som
har lite og dem som har mye
kapital, og disse kan fint forstås
ut fra et vertikalt skjema.
Men politiske holdninger på
henholdsvis høyre- og venstresiden følger for eksempel ikke et
vertikalt klassehierarki. Spesielt
i verdipolitiske spørsmål utgjør
det en avgjørende forskjell om
man har overveiende økonomisk
kapital eller overveiende kulturell kapital, slik at for eksempel
noen økonomisk velstående
grupper og noen mindre privilegerte grupper kan dele innvandringspolitiske holdninger i
opposisjon til grupper med mer
utdanningskapital. Vi følger
derfor Bourdieu i å tenke klasser
som organisert i et flerdimensjonalt rom snarere enn i et endimensjonalt hierarki.
Sosiale forskjeller oppstår og
forsterkes blant annet ved at folk
som likner hverandre ut fra
bestemte kjennetegn søker
Det er ikke likegyldig
D
h
hvilke
kulturelle
p
preferanser og hvilke
h
holdninger man har.
N
Når en annen av våre
in
informanter etter et
godt vitnemål fra
grunnskolen, ender med å
avbryte en allmennfaglig videregående utdanning fordi hun ikke
finner seg til rette i skoleklassens
samværsformer, opplever hun det
selv kun som et personlig nederlag. Med et mer distansert blikk
kan det som skjedde ses som
uttrykk for hvordan klassebakgrunn preger oss mennesker dypt
ned i våre væremåter.
I intervjuene med de privilegerte er det en tendens til at
betydningen av klasse bagatelliseres. De mindre privilegerte
forteller derimot ofte om opplevelser av forakt, skam, kulturell
nedvurdering og mangel på
anerkjennelse, og fortellingene
deres gir en tydelig illustrasjon
av at klasseforskjeller kan være
langt mer synlige og merkbare
når de oppleves nedenfra enn når
de oppleves ovenfra, selv om de
ikke betegnes som klasseforskjeller av de berørte. Individuelle
biografier avspeiler kollektive
skjebner.
Annick Prieur
i samarbeid med Stine Thidemann
Faber og Jakob Skjøtt-Larsen (alle
Aalborg Universitet) og Lennart
Rosenlund (Universitetet i Stavanger)
Se også kultur, side 22 og 23
14
UTENRIKS
Fredag 9. november 2012
Yohan Shanmugaratnam (redaktør) | Peter M. Johansen
Eirik Grasaas-Stavenes | Sissel Henriksen | Amal Wahab (Kairo)
[email protected]
FOTO: SARA STATHAS, REUTERS/SCANPIX
UTENRIKS
DAGENS TALL:
20
KLASSEKAMPEN
ØKONOMIEN I KRISE
■ «Parlamentarisk kupp» i Hellas sik
Truer Euro
TYNNSLITT: Med et parlamentarisk
krumspring ble EUs vilje nok en gang
presset gjennom i Hellas. Angela Merkel mener det er uunngåelig at det nasjonale demokratiet overkjøres også i
framtida.
FAKTA
Demokrati i fare:
Rekordmange kvinner, her ved Tammy Baldwin, har blitt
medlemmer av Senatet og Representanthuset i USA etter
valet. Av dei 100 medlemmene i Senatet blir det no 20
kvinnelege senatorar, medan Representanthuset får 81
kvinnelege medlemmer av dei totalt 435 kongressmedlemmene. Talet kan auka når den endelege oppteljinga er over.
EU
Av Eirik Grasaas-Stavenes
– Det var et parlamentarisk
kupp.
Det sier Yiorgos Vassalos
ved tenketanken Corporate
Europe Observatory til Klassekampen, etter at demokratiske spilleregler ble satt til
side da nye kuttiltak ble stemt
gjennom i det greske parlamentet onsdag kveld.
Nye krav fra EU om innhogg i greske lønninger og
pensjoner ble til slutt stemt
gjennom med 153 mot 128
stemmer.
©NPK
Minst 26 såra i
terrorangrep
Ein filippinsk radiojournalist som var kjend for
avsløringane sine av
korrupsjon, blei i
går skoten
og
drepen.
Drapet på
51 år
gamle
Julius Cauzo er det sjuande
drapet på ein journalist på
Filippinane hittil i år. Cauzo
var kjend for å ta opp
korrupsjon i lokalsamfunnet i hardtslåande reportasjar. Mange politikarar blei
©NPK
avslørt av han.
Minst 26 menneske blei
såra då ein lastebil full av
eksplosiv blei sprengt i
lufta ved
ein
militærbase i
Karachi i
Pakistan
torsdag.
Angrepet
skjedde tidleg om morgonen då dei fleste låg og sov.
Gjerningsmannen greidde å
køyra lastebilen inn i
porten til leiren i ein
forstad til Karachi. Ifølgje
politiet dreier det seg om
eit sjølvmordsangrep. ©NPK
Drama i parlamentet
FOTO: REUTERS/SCANPIX
Journalistdrap i
Filippinane
DAGENS NAVN:
Røde Kors
Den humanitære situasjonen i Syria er nå blitt så ille at Røde
Kors ikke lenger kan hanskes med den. – Den humanitære
situasjonen blir verre til tross for hjelpeoperasjonen utvides.
Vi kan ikke håndtere den forverrede situasjonen, sier Peter
Maurer, som er president for Den internasjonale Røde
Kors-komiteen (ICRC). – Det er et ukjent antall mennesker
©NTB
som ikke får den hjelpen de trenger, sier Maurer.
■ I løpet av de siste årenes
krisekaos har EU sikret seg
stadig nye fullmakter og
kontroll over den økonomiske
politikken til medlemslandene.
■ Den såkalte finanspakten vil
skrive EUs budsjettregler inn i
nasjonale lovverk og åpne for
straff for medlemmer som
bryter reglene.
■ EUs kuttpolitikk møter enorm
folkelig motstand, mens store
deler av de politiske elitene
godtar kravene om nedskjæringer og privatiseringer.
■ I alvorlige kriserammede
Hellas ble onsdag kveld nye
kutt stemt gjennom i den
greske nasjonalforsamlingen,
mens over 100.000 mennesker
protesterte utenfor parlamentet.
Men dette skjedde ikke uten
dramatikk. Utenfor nasjonalforsamlingen i Aten trosset
over 100.000 mennesker poli- ne komme til parlamentet,
tiets tåregass og vannkanoner sier Vassalos.
for å protestere mot de nye
Da kuttilhengerene var
nedskjæringene.
mannsterke nok ble en ny avSamtidig utfordret opposi- stemming gjennomført. Densjonspolitikere EUs og regje- ne gangen ble tiltakene ikke
ringens kuttplaner innenfor funnet grunnlovsstridige. Seinasjonalforsamlingens veg- nere på kvelden ble selve
ger.
kuttplanen stemt gjennom.
Venstreradikale Syriza og
Seks medlemmer fra det
leder Alexis Tsipras
sosialdemokratiske
mener kuttiltakene
regjeringspartiet Pastrider mot den gressok stemte mot de
ke
grunnloven.
nye innstrammingeSammen med andre
ne. Slik ulydighet
opposisjonspartier
skulle ikke partileder
fikk de dermed tidlig
Evangelos Venizelos
på onsdag på plass en
ha noe av. De seks
avstemming om hvor- Yiorgos
medlemmene
ble
vidt kuttplanene i det Vassalos
umiddelbart ekskluhele tatt skulle vurdedert fra partiet. Også
res av parlamentet.
et medlem fra regjeringsparEt flertall av de tilstedevæ- tiet Nytt Demokrati fikk fyrende parlamentsmedlemme- ken etter å stemt mot kuttplane stemte med Syriza, og for nen regjeringen vil gjennomat kuttplanene bryter med føre for å få tilgang på nye
grunnloven. Men det oppsto midler fra EU.
uenighet rundt gjennomføringen, og parlamentspresiden- Merkels EU-regjering
ten bestemte at en ny avstem- Det er ikke bare krumspring i
ming skulle gjennomføres et- nasjonale parlamenter som
presser demokratiet i Europa.
ter en times lang pause.
– En slik pause strider mot I løpet av de siste årenes krialle parlamentariske regler. sekaos har EU sikret seg staMen de tok pausen for å la så dig nye fullmakter og kontroll
mange som mulig av med- over den økonomiske politiklemmene som støtter kutte- ken til medlemslandene. EU-
KLAR TALE: Angela Merkel ønsker mer EUtoppene har hevdet at bare
slik kan euroen reddes.
Forbundskansler i Tyskland og EUs mektigste leder,
Angela Merkel, er likevel fortsatt ikke fornøyd. Hun mener
det er for vanskelig å kontrollere at reformer gjennomføres, og at nasjonal uavhengighet sakker ned farten på gjennomføringen av EUs direktiver. Hun mener det er uunngåelig at EU til slutt blir en
fullverdig sentralregjering for
medlemslandene.
– Selvfølgelig vil EU-kommisjonen en dag bli en regjering, sa hun på en pressekonferanse onsdag kveld.
EU og Merkels planer om
«Selvfølgelig vil
EU-kommisjonen
en dag bli en regjering»
TYSKLANDS FORBUNDSKANSLER
ANGELA MERKEL
KLASSEKAMPEN
UTENRIKS
Fredag 9. november 2012
15
kret nye kutt ■ Merkel ønsker mindre nasjonal uavhengighet
opas demokrati
Lang
nedtur
Det må bli enda verre før
det blir bedre. Det er beskjeden fra EU-kommisjonen i deres siste tilstandsrapport fra et Europa i økonomisk krise.
Ytterligere 730.000 arbeidstakere i unionen må
bare innse at de kommer
til å miste jobben i løpet
av 2013. Dagens allerede
rekordhøye arbeidsledighet på 10,6 prosent skal
opp til 10,9 prosent i løpet
av det neste året.
Ledigheten vil klatre til
26,6 prosent i Spania og 24
prosent i Hellas i løpet av
2013. I elleve av de andre
EU-landene vil over ti prosent av befolkningen
være arbeidsløse.
Men EUs økonomikommissær Olli Rehn føler
seg trygg på at kuttpolitikken vil kaste av seg i
løpet av 2014.
– De gjennomførte
strukturelle
reformene
bør begynne å bære frukter i løpet av denne perioden, sier Rehn.
Ifølge EUs tall vil den
totale ledigheten i unionen falle til 10,7 prosent i
2014.
makt for å kontrollere situasjonen i land som Hellas. Her med den greske statsministeren Antonis Samaras.
en europeisk føderasjon går
dårlig hjem hos mange europeere. I Europa har Angela
Merkels popularitet sunket i
takt med at EU med Tyskland
i spissen har presset gjennom
nedskjæringsprogrammer i
en rekke land i unionens periferi.
I Portugal står Merkel nå
så lavt i kurs at en gruppe på
100 artister og intellektuelle
har sendt henne et brev hvor
de meddeler at hun ikke lenger er velkommen i landet.
Merkel skal etter planen besøke Portugal 14. november.
Ifølge brevet er Merkel
«den hovedansvarlige promotoren av den nyliberale doktrinene som ødelegger Europa». Etter å ha mottatt krisepenger fra EU har Portugal på
samme måte som Hellas måttet gjennomføre store innstramminger i offentlige budsjetter og er inne i sin verste
økonomiske
krise
siden
1970-tallet.
[email protected]
Verdensmagasinet X: Seks fyldige utgaver i året med godt utenriksstoff, analyser og bakgrunn.
FOTO: THANASSIS STAVRAKIS, AFP/SCANPIX
[email protected]
Nytt nummer ute nå!
Ny utgave av Verdensmagasinet X: Nytt håp om fred i Colombia avhengig
vhengig av konsekvensene for
FARC Streik og uro i Sør-Afrika varsler om en dypere krise, ikke minst
nekter
i
ffor ANC
C Chevron
Ch
k
å ta ansvar for oljesølet i Equador Landrov i Sørøst-Asia: 30 000 mennesker tvangsflyttet i Phom
Penh i Kambodsja Den «evige kampen» om Kashmir Urfolk mot urfolk i Bolivia Med mer!
Lær om verden på en smart måte! Tegn et abonnement via vår rikholdige web www.xmag.no og
motta siste nummer gratis. Seks fyldige utgaver i året for kun 375,- pr. år (student 299,-).
16
UTENRIKS
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
PRØVER IGJEN: Palestinernes president Mahmoud Abbas med søknaden om palestinsk FN-medlemskap i fjor. Nå vil Palestina søke om status som «ikke-medlemsstat».
FOTO: STAN HONDA, AFP/SCANPIX
Israel girer opp presset mot palestinsk FN-søknad:
Abbas vil gå til FN
TRUER: Israel rasler med alt de har
av sabler mot palestinernes planer
om å be FNs generalforsamling om å
gi Palestina «ikkemedlemsstatus».
PALESTINA
Av Sissel Henriksen
Den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas har varslet at han vil legge fram en
søknad for FNs generalforsamling om oppgradering av
Palestina fra observatør til
«ikke-medlemsstat».
Ifølge AlJazeera vil Abbas
fremme forslaget enten 15. eller 29. november. Et slikt forslag i generalforsamlingen krever bare simpelt flertall for å bli
vedtatt. Det er ventet at i alle
fall de 130 av FNs 193 medlemsstater som har anerkjent Palestina vil stemme for søknaden.
Status som ikke-medlem vil
FAKTA
Israel og Palestina:
■ Det bor 7,8 millioner i Israel,
jødene utgjør i overkant av 5,8
millioner, 1,6 millioner er
arabere/palestinere, 323.000
er verken jøder eller arabere.
■ På Vestbredden og i ØstJerusalem bor det 2,5 millioner
palestinere og 500.000
israelske bosettere. I Gaza bor
det 1,6 millioner palestinere.
■ Israels bygging av boliger i
bosettinger er rekordstor i år.
■ Palestinerne har varslet at de
vil søke FNs generalforsamling
om «ikke-medlemsstatus», noe
Israel motsetter seg kraftig.
gi Palestina flere rettigheter i
FN-systemet og mulighet til å
klage Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag.
Palestinas framstøt for å bli
anerkjent som vanlig FNmedlemsland strandet i fjor
da de ikke fikk nok støtte i
FNs sikkerhetsråd. I oktober i
fjor ble Palestina medlem i
FN-organisasjonen Unesco.
Truer med represalier
Israel ser palestinernes søknad som en de facto proklamasjon av en palestinsk stat
innenfor grensene fra før
1967, og er sterkt mot dette.
Mens Israels utenriksminister Avigdor Lieberman tirsdag ba landets 27 ambassadører i Europa om å mobilisere
europeiske land mot palestinernes nye FN-søknad, oppfordret forsvarsminister Ehud
Barak onsdag kveld USA om å
stå sammen med Israel om å
forsinke søknaden til etter det
israelske valget neste år.
– Vi har felles interesser (...)
av å forsinke den palestinske
søknaden, sa Barak, ifølge Jerusalem Post.
Lieberman sier at palestinerne «ødelegger alle muligheter til nye fredssamtaler»
dersom de fremmer søknaden, og truer med drastiske
represalier. Ifølge AlJazeera
skal Lieberman også ha bedt
EU-tjenestemenn om å sette
en dato for valg i de okkuperte
palestinske områdene med
sikte på å bli kvitt Abbas, som
han kjører kampanje mot.
Flere bosettinger
Lista israelske myndigheter
truer med for å straffe palestinerne inneholder tiltak som å
inndra VIP-statusen til palestinske politikere, inndra arbeidstillatelser for palestinere
i Israel, innskrenke muligheten til å reise rundt på Vestbredden ytterligere, bryte
økonomiske avtaler mellom
Israel og palestinerne, konfiskere skatte- og avgiftspenger
som Israel samler inn på vegne av palestinerne.
Israel truer også med å øke
tempoet på bygging av israelske bosettinger på Vestbredden kraftig.
Jerusalem Post skriver at
Tony Blair, spesialutsending
for den såkalte Midtøstenkvartetten, mener at Barack
Obamas seier i presidentvalget i USA gir en ny stor mulighet til å komme i gang igjen
med forhandlinger mellom Israel og palestinerne. Slike forhandlinger har ligget på is i to
år.
[email protected]
Tyner tostatsløsning
Israels utbygging av bosettin- den (der de fleste bosettingeger på okkuperte områder på ne ligger) innvilget.
Vestbredden og i Øst-JerusaMange har påpekt at bosetlem når stadig nye høyder.
tervirksomheten undergraver
Israelske
myndigheter alle muligheter for en palesvarslet mandag at de
tinsk stat og for en tolegger 1213 nye bosetstatsløsning.
terboliger ut på anIsraels
tidligere
bud, noe de fikk skarp
statsminister Ehud
kritikk for både fra
Olmert sa i et intervju
EU og Norge.
med nettstedet Ynet i
Ifølge NTB blir
går at dersom Israel
2012 et rekordår. Det
ikke får til en avtale
er over ti år siden Ismed palestinerne i lørael har etablert så Ehud Olmert
pet av de neste fire
mange nye boliger på
årene, renner tida ut
okkupert palestinsk område. for en tostatsløsning. Olmert
Samtidig nektes palestinerne sa at «tida renner ut for oss,
rutinemessig byggetillatelse. ikke for palestinerne», og adDet palestinske nyhetsbyrået varte mot at dersom ikke en
Ma’an skriver at fra 2000 til tostatsløsning kommer på
2007 ble bare fem prosent av plass, risikerer Israel å bli en
de palestinske byggesøknade- tonasjonal stat med palesne i C-området på Vestbred- tinsk flertall.
UTENRIKS
KLASSEKAMPEN
Fredag 9. november 2012
Kinas avtroppende president Hu Jintao:
Advarte mot
korrupsjon JULE-
Klassekampens Venner inviterer til sin åarlige
VARSKO: Korrupsjonen truer med å
knuse det kinesiske
kommunistpartiet
og den kinesiske
stat, advarer avtroppende president Hu Jintao.
MESSE
Lordag 24. november
kl. 11.00-16.00
Teatersalen i BUL’s lokaler, Rosenkrantz’ gate 8 i Oslo
KINA
PÅ PLASS: Hu Jintao (stående) og Xi Jinping.
FAKTA
Kinesisk lederskifte:
■ I går åpnet det kinesiske
kommunistpartiet sin 18.
partikongress i Folkets store
hall i Beijing.
■ Sju av de ni medlemmene i
politbyråets såkalte stående
komité skal skiftes ut, inkludert
president Hu Jintao og
statsminister Wen Jiabao.
■ Utskiftningen kan få store
følger både i Kina og internasjonalt, og følges nøye av
omverdenen.
FOTO: REUTERS/SCANPIX
Tidligere fordømmelser av
korrupsjonen har ført til lite.
– Det er særdeles vanskelig
å løse korrupsjonsproblemet.
Det har blitt et endemisk problem. Alle gjør det, alle de viktige familiene, sier Lam.
– Det er blitt en slags «mission impossible», en umulig
oppgave.
Jin Zhong i Hongkong-tidsskriftet Open Magazine mener Hus rapport var nokså
konservativ.
– Ingenting i den antyder
noe gjennombrudd for politisk reform, sier han.
:Her finner du oss
Teatersalen i BUL’s
lokaler
Lil
le
Gr
en
se
n
Hu lovet at de økonomiske og
politiske reformene i Kina vil
fortsette, men understreket at
det ikke kommer på tale å innføre noe demokrati etter vestlig modell.
– Kina kommer aldri til å
kopiere modellen til de politiske systemer i Vesten, sa
han.
Deretter kom han med sin
hittil kraftigste advarsel mot
korrupsjonen.
– Dersom vi mislykkes med
å håndtere dette på en god
måte, så kan det bli fatalt for
partiet og til og med føre til
partiets kollaps og statens
sammenbrudd, sa Hu.
Men han varslet ingen ny
medisin. I stedet påkalte han
ledernes moral.
– Ledende tjenestemenn
må utøve selvdisiplin, styrke
utdanningen og oppsynet
med sine familier og stabsmedlemmer og aldri søke privilegier, sa han i noe som kan
Byens beste
bokmarked
med gamle
og nye bøker!
Rosenkrantz gate
Truende korrupsjon
:BØKER
t.
iderg
Arbe
Advarselen kom da Hu torsdag åpnet det kinesiske kommunistpartiets kongress, der
det skal velges ny partiledelse
og stakes ut
politisk kurs
for de neste
fem årene.
2.270 delegater deltar
på partikongressen, som
holdes bak
lukkede dører i Folkets
Li Keqiang
store hall ved
Tiananmen-plassen i Beijing.
Den formelle åpningen av
kongressen var det partiets
nestleder Wu Bangguo som
sto for, før partileder og president Hu Jintao fikk ordet.
I nærheten pågrep politiet
et eldre par som var kommet
for å presentere sine bønneskriv til kongressen. På Tiananmens T-banestasjon ble
en gruppe på 20-30 tatt av politiet og ført vekk.
Karl Johans gt.
Stortinget
Mer marked
være en advarsel til avtroppende statsminister Wen Jiabao.
The New York Times avslørte i forrige uke at Wens familie kontrollerer en formue
på vel 15 milliarder kroner.
– Umulig oppdrag
Til tross for Hus sterke ord
er utsikten til betydningsfulle
endringer i det lukkede politiske systemet i Kina dårlig,
mener observatører.
– Språket er overraskende
sterkt. Men når det gjelder
virkelig handling, er jeg mer
tvilende, sier Willy Lam, en av
verdens fremste Kina-analytikere tilknyttet Det kinesiske
universitetet i Hongkong.
Hu sa i talen, som er nøye bearbeidet av partiets topporganer en rekke ganger det siste
året, at Kinas valuta og renter
vil bli mer markedsbasert. Kinesiske investeringer i utlandet skal styrkes, og statlige
fond skal pløyes inn i kinesisk
industri for å fortsette veksten i brutto nasjonalprodukt.
BNP skal etter planen dobles
innen 2020. Han gjentok også
målet om å doble husholdningenes inntekter innen 2020.
Partikongressen pågår i sju
dager og vil runde av med å
utpeke Hus etterfølger, trolig
nåværende visepresident Xi
Jinping som alt er valgt til
kongressens generalsekretær.
©NTB
G
Gaver
kan fortsatt leveres til
K
Klassekampen, Grønland 4, 5. etg.
senestt 16.11. Har du mer enn du klarer å
bære opp selv, ring i god tid på forhånd
på tlf. 22 05 95 00 for å avtale tid.
www.julemessa.no
Julemessa arrangeres av Klassekampens venner. Overskuddet bidrar
til å styrke avisas økonomi og til reise- og utdanningsstipender til avisas
ansatte og bidragsytere.
17
18
MENINGER
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
KRONIKK:
KRONIKK
&DEBATT
Tollef Mjaugedal
[email protected]
Kronikk- og debattredaktør
E-post:
[email protected]
Maks 6000 teikn inkludert
mellomrom. Legg ved
portrettfoto.
Velaug H. Sælid
DEBATT:
[email protected]
Redaksjonssekretær
E-post:
[email protected]
Innlegg over 3000 teikn kan
bli korta ned. Legg ved
portrettfoto.
Ellen Krystad
[email protected]
Redaksjonssekretær
▲
DEBATT
Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. Innsendaren si e-postadresse blir trykt med mindre innsendaren reserverer seg mot dette.
For Klassekampen sine generelle vilkår for publisering, sjå www.klassekampen.no/KK/index.php/news/home/generelle_vilkaar
Vi trodde det var slik at man i et demokratisk samfunn satte ytringsfriheten høyt.
Hvilken lov bryter vi?
Da Aas ble spurt av NRK om ikke
politiet kanskje overreagerer,
svarte han at «Jeg tror ikke det,
for dette dreier seg om angrep på
sentrale verdier i vårt samfunn.»
Avdyli Egzon, Abu Bushra og
Abu Dujunen
KRONIKK
Profetens ummah er en gruppe
muslimer som har kommet
sammen for å jobbe for islam,
snakke for islam og fremme
muslimenes interesser. Vi er ikke
noen sekt eller nydannet gruppe,
vi tilhører og er en del av en
større gruppe, nemlig den
islamske «ummah» eller nasjonen.
Som muslimer bosatt i dette
landet, mange av oss født og
oppvokst her, har vi en rolle å
spille. Muslimer er konfliktløsere,
ikke konfliktbærere. Vår rolle i
ethvert samfunn vil være å forby
det onde og oppfordre til det
gode. Dette vil innbære å opplyse
folk om problemene som finnes i
samfunnet og verden generelt og
oppfordre dem til å bli med på å
jobbe for en løsning. Dette
gjelder alt fra fattigdom til
vestens okkupasjoner ulike
steder i verden.
Dette arbeidet har mange
grener. En av dem er dialog og
samtaler med for eksempel
ungdom. Vi har derfor arrangert
studiesirkler der alle har vært
velkomne, og vi har ikke lagt
skjul på våre aktiviteter.
Den siste tiden har vi sett at
media med politiet, PST og
politikerne i spissen har snakket
om hvordan terrortrusselen i
Norge aldri har vært høyere enn
nå. Denne påstanden bygger de
på at noen muslimer har dratt til
Syria. De er redde for at muslimer slik vil få våpentrening og
tilslutter seg al-Qa’ida, og senere
kommer tilbake til Norge for å
utføre angrep. Et annet argument
som brukes, er at de såkalte
islamistene har blitt flere.
Den heksejakten som har
funnet sted de siste ukene, startet
av PST, er ikke basert på annet
enn løgner. Myndighetene har
sammen med PST vært enstemmige i at en må bekjempe og
stoppe de radikale muslimene
eller islamistene. Men vi spør
dem: fra hva? Hva er det de vil
stoppe dem fra? Begår de noen
forbrytelse? Noe straffbart? Noe
kriminelt?
Muslimer som har tatt jegerprøven eller meldt seg opp til
den, blir mistenkt for å ha skumle
hensikter. Andre blir anklaget for
å stå i ledtog med al-Qa’ida under
dekke av å drive med humanitært arbeid, enten ved å sende litt
penger eller bli aktiv støttespiller
ved å frakte klær og medisiner til
dem som har rømt fra en tyrann.
Justisminister Grete Faremo har
uttalt at det kan vente tiltale for
dem som kommer tilbake fra
Syria, kun for å ha bedrevet
humanitær hjelp og støtte. Det
har ikke kommet frem at noen
har begått noen såkalt krigsforbrytelse, tvert imot er det Syrias
presiden Bashar al-Assad som
begår forbrytelse etter forbrytelse uten at noen griper inn.
Samtidig har vi sett de norske
styrkene i Afghanistan innrømme drap på sivile uten at staten
griper inn eller fordømmer dette.
Og det har kommet frem at de
tjeneste for den israelske hæren
for å drive okkupasjon av det
palestinske folket.
Det skremselsbildet PST og
politikerne maler, har ingen rot i
virkeligheten. PST og politikerne har sunket ned på et lavt
nivå ved å spre falsk informasjon og løgner og ved å karikere
oss som kriminelle. Slik som det
kom fram i TV 2s artikkel «Her
er de mest ekstreme islamistene
i Norge», som var full av løgner
og feilinformasjon.
Det er feilinformasjonen PST
sender ut, skremselsbildet som
ikke er bygget på annet enn
konspirasjoner, som gjør at sånne
som Anders Behring Breivik
formes og gjør det han gjorde.
PST har sunket ned på et barnslig nivå der de fører sitt folk bak
«Hvis dette er en forbrytelse,
kan dere arrestere oss nå!»
norske styrkene aktivt provoserte
frem krig. I tillegg sier Malin
Stensønes, forfatter av boka «På
våre vegne – soldatberetninger
fra Afghanistan» at hun ble rystet
over aggressiviteten til de norske
styrkene.
Venter det tiltale for disse,
Faremo? Eller medaljeutdeling
og heltestatus på Gardermoen?
Det har også vært snakk om å
ta statsborgerskapet fra dem som
har reist for å tilslutte seg en
utenlandsk hær. Mon tro hvorfor
dette spørsmålet ikke ble reist da
en norsk jente meldte seg til
lyset med misvisende informasjon.
Hvorfor har ikke PST eller
politiet tatt kontakt med oss? Og
hvorfor er det slik at PST løper
ærender for politikerne og
politiet og slik misbruker sin
autoritet ved å blande seg inn i
politikken og uttale seg om ting
de ikke skal uttale seg om?
Vi legger merke til at politikere
som Jan Bøhler (Ap) og politiinspektør Einar H. Aas sier at vi
har krenket samfunnets verdier
og at vi har oppført oss illojalt
ovenfor landets grunnprinsipper.
SNAKKER UT:
Avdyli Egzon,
Abu Bushra og
Abu Dujunen fra
Profetens
Ummah holdt
pressekonferanse på Anker
Hotell i Oslo 6.
november.
Klassekampen
trykker i dag en
kronikk basert
på innledningstalen de holdt.
FOTO: CHRISTOPHER
OLSSØN
Vi kan spørre oss: hvilke verdier?
Vi trodde det var slik at man i et
demokratisk samfunn satte
ytringsfriheten høyt. Hvorfor er
det greit at dere angriper verdier
i islam, som profeten Muhammed, eller snakker nedtalende
om Sharia og annet, mens når
muslimer gir kritikk tilbake, skal
de forfølges og muligens fengsles? Enten er loven lik for alle,
eller så må dere tilføye i grunnloven en ny paragraf som sier at det
ikke er tillatt for en muslim å ytre
seg fritt.
Leder i SV Audun Lysbakken
sier at det er «fristende å be dem
ryke og reise» i VG 6. november,
og snakker videre om hvordan
man må være tøff med årsakene
til ekstremisme. Vi spør ham:
hvorfor vi skal ryke og reise? Og
vi vil informere om at vi ikke
driver med radikalisering, tvert
imot, muslimene blir det dere
kaller radikalisert på grunn av
deres utenrikspolitikk, deres
overgrep mot den muslimske
befolkningen i utlandet og av
deres hån av islam i Norge.
Hykleriet blir tydelig når man
tildeler Nobels fredspris til en
president med styrker i krig i
flere land, på tross av at det har
kommet fram at USA drev med
overgrep som tortur, voldtekt og
drap på sivile. Og listen er lang.
Mener dere at dette er noe vi
ikke kan reagere på eller uttale
oss om?
Vi så hva som skjedde da
Wikileaks-grunnlegger Julian
Assange, som ikke har gjort
annet enn å avsløre USAs
overgrep mot sivilbefolkningen i
blant annet Irak og Afghanistan,
lekket bevisene til pressen. Han
ble plutselig etterlyst av dem som
i dag kaller seg flaggbærere for
demokratiet.
Vi kommer til å jobbe med å
avsløre grusomhetene begått av
vesten i muslimske land og under
Israels okkupasjon i Palestina, og
avsløre hykleriet til de norske
politikerne. Vi vil også jobbe for å
spre Islam og budskapet om at
Allah er den eneste og sanne
lovgiver. Hvis dette er en forbrytelse, kan dere arrestere oss nå!
Avdyli Egzon, Abu Bushra
og Abu Dujunen
Profetens Ummah
MENINGER
KLASSEKAMPEN
[email protected]
KRONIKK
&DEBATT
Frp kan sette
vårt felles eierskap på spill
HJEMFALLSRETT
Ane Hansdatter Kismul
Fremskrittspartiet har foreslått å
endre ordningen med offentlig
eierskap til vannkraften. Ketil
Solvik-Olsen forsøker å framstille
dette som en satsing på norsk
industri. I realiteten vil Frps forslag
være en enorm gavepakke særlig til
én enkelt bedrift i Norge, og dermed
forskjellsbehandle andre industriaktører. I verste fall kan dette sette
hele Esa-godkjenningen av vår
ordning med offentlig eierskap til
vannkraften på spill. Det er en
trussel mot vårt felles arvesølv
– vannkraften.
For fem år siden sikret og styrket
den rødgrønne regjeringen offentlig
eierskap til våre felles vannkraftressurser. Den gang måtte regjeringen
ta nødvendige og effektive grep fordi
Efta-domstolen ikke godkjente de
norske reglene for hjemfall som
hadde vært gjeldende i nesten 100 år.
De tidligere reglene tillot privat
eierskap til vannkraftressursene i
form av konsesjoner med vilkår om
hjemfall til staten etter konsesjonstidens utløp. For offentlige vannkraftkonsesjonærer var det naturlig
nok ingen hjemfallsvilkår.
Efta-dommen mot Norge tillot
ikke at offentlige og private aktører
ble behandlet forskjellig. For den
rødgrønne regjeringen var svaret
derfor innlysende – det var nødvendig å konsolidere det offentlige
eierskapet. Regjeringen la derfor
fram forslag for Stortinget til nødvendige lovendringer for å sikre
dette. Stortinget vedtok disse. De
nye reglene tar vel hånd om industriselskaper som eier vannkraftverk
med hjemfallsvilkår. Slike kraftverk
kan fritt selges til offentlige eiere før
hjemfall finner sted. Industrien kan
beholde inntil en tredjedel av
eierskapet for å sikre grunnlaget for
sin fortsatte virksomhet.
Nå vil Frp sette hele denne ordningen
som sikrer norsk eierskap til vannkraftressursene i spill. I praksis
innebærer Frps forslag om å «øremerke» deler av kraften til industrien en reetablering av privat
eierskap. Det vil for det første i
praksis bety en gedigen gavepakke
særlig til Hydro, som fortsatt innehar
det meste av tidsbegrensede vannkraftkonsesjoner. Frp står selvsagt
fritt til å ønske å gi gaver til enkeltbedrifter, men det vil være utfordrende ovenfor andre industriaktører,
som ikke lenger innehar vannkraftkonsesjoner. Samtidig velger
Solvik-Olsen å se bort fra det faktum
at Frps forslag setter hele prinsippet
om offentlig eierskap til vannkraftressursene på spill. Jeg kan heller
ikke se hvordan forslaget fra Frp vil
stå seg i møtet med våre internasjonale forpliktelser.
For alle som er opptatt av å sikre
det offentlige eierskapet til vann-
Fredag 9. november 2012
19
Tre tips til fiskehandler Røkke
FISKE
Torbjørn Trondsen og
Peter Ørebech
Debatten om trålerflåtens leveringsplikt dreier seg ikke om en bestemt
industristruktur eller om industriell
modernitet, slik Kjell Inge Røkke og
hans medspillere har argumentert
for i kjølvannet av NRKs Brennpunkt-program 6. november.
Røkke og hans støttespillere
overser nemlig tre viktige forutsetninger for fiskeripolitikken:
For det første: Fiskeressursene
tilhører det norske folk i fellesskap.
Dette er lovfestet og støttet av et
samlet storting. Det er statens
oppgave gjennom ressurs- og
fiskeripolitikken å forvalte denne
ressursen ut fra eiernes interesser.
Mens oljeselskapene må betale
skyhøye skatter for å utnytte
fellesskapets petroleumsressurser,
tildeles fiskekvoter gratis til rederne
mot at de aksepterer samfunnsforpliktelser i kystsamfunn. Hvis
Røkke vil frigjøre seg fra denne
forpliktelsen, må staten enten
trekke konsesjonene tilbake eller
pålegge ressursskatt for Røkkes
adgang til fisken.
For det andre gis det inntrykk av
at leveringsplikt er en foreldet
reguleringsform som binder flåten
til en ulønnsom frossenfiletindustri.
Det står ikke noe verken i loven eller
i konsesjonsbetingelsene om at
reder som har konsesjon med
leveringsforpliktelser skal produsere frossen filet av fisken. Derimot
skal fisken leveres til foredling i
landanlegg. Hvordan denne foredlingen skal foregå lønnsomt er opp
til det enkelte selskap å finne ut av.
Selv om tradisjonell frossen filet
(som seinere dukker opp som
fiskepinner i våre frysedisker) for
lengst er utkonkurrert av Røkkes
kollegaer i Alaska og Kina, finnes
det svært mange lønnsomme
produksjonsformer basert på
Norges fantastiske tilgang på
kystnære høykvalitets fiskeressurser. Se bare på sushitrenden i
markedene.
Røkke ser for det tredje ut til å
overse de mulighetene som foreligkraften for kommende generasjoner,
vil jeg på det sterkeste advare mot
Frps lite gjennomtenkte forslag. Om
Frp kommer i en posisjon til å
gjennomføre denne politikken, vil
det innebære en betydelig svekkelse
av muligheten til å disponere våre
felles fornybare vannkraftressurser.
Ane Hansdatter Kismul,
statssekretær, Olje- og
energidepartementet (Sp)
[email protected]
Raudgrøn
eksplosjon!
VÅPENEKSPORT
Emil Andrè Erstad
Under den raudgrøne regjeringa har
eksporten av krigsmateriell frå
Norge eksplodert. I dag sel Norge
krigsmateriell direkte til 56 land;
elleve av dei er diktatur i Midtausten
FERSK? Kjell Inge Røkke har solgt reker og fisk fra egen båt på Rådhuskaia i Oslo.
Men i Nord-Norge er han blitt altfor opphengt i frossenfisk, skriver innsenderne.
FOTO: ERLEND AAS, SCANPIX
ger for mer markedsrettede strategier hvor forbrukernes klare
preferanser for fersk kvalitetsfisk i
større grad kan stå i sentrum for
produksjonen. Røkke og hans
direktører argumenterer for at de
må produserer på markedets
premisser for å bli lønnsomme. Men
hvilke markeder? I NRK 2 Aktuelt 7.
november fortalte direktør Thomas
Farstad at de ikke selger frossenfisk
til Kina, men til Norges Råfisklags
frossenfiskauksjon – uten å kjenne
til sluttkundene!
Utfordringen for markedsorienterte
selskaper er å utvikle produksjon av
høykvalitetsprodukter som er
tilpasset voksende markeder av de
mest kjøpekraftige og krevende
bord i trålerne for videresalg til
filetfabrikker i Kina og til klippfiskfabrikker i Portugal og på Møre, hvor
det lages lite forbrukervennlige
produkter til lavere kvalitet for de
mest konkurranseutsatte markedene i Europa og Brasil med sviktende etterspørsel. Fortjenesten vil
Røkke likevel ta ut ved å legge ned
fiskeindustri og fryse fisken om bord
på sine trålere uten landkontakt med
kystsamfunnene, hvor fisken er den
viktigste økonomiske ryggraden.
For å utnytte de best betalende
sjømatmarkedene trengs det påfyll
av mer markedsorientert kompetanse og kreativitet i fiskerinæringen og handlingsrom for bedrifter
som ser og vil utnytte nye muligheter. Dette kan staten
påvirke ved å omfordele fiskekvoter til de
som kan skape
merverdier i kystsamfunnene.
Den økende
konsentrasjonen av
fiskekvotene på stadig færre hender
ser dessverre ut til å gi motsatt
effekt, og er ikke i interessene til
verken forbrukerne som ønsker
bedre produkter eller kystsamfunnene som ønsker arbeidsplasser.
Torbjørn Trondsen og Peter Ørebech,
professorer i fiskerimarkedsføring og
fiskerirett ved Norges fiskerihøgskole
«Røkke satser i liten
grad i de voksende
forbrukermarkedene»
sjømatkunder. Sushimarkedet som
oppdrettsnæringen profitterer på er
et godt eksempel. Røkke og hans
kollegaer satser i liten grad i disse
voksende forbrukermarkedene. Da
han overtok fiskeindustrien, la han
ned Frionor som var bygd opp som et
internasjonalt merkevareselskap. I
stedet satser han på å ta ut ressursrenta ved rundfrysing av fisk om
som krenkjer menneskerettane.
KrFU krev at eksporten til autoritære regime stoppar umiddelbart og
vil ha på plass eit forbod mot sal til
slike land. Fred, demokrati og
menneskerettar er grunnleggjande
idear for Noreg – derfor er norske
våpen i hendene på diktatorar
skremmande. Det er ikkje ei oppgåve for ein fredsnasjon å utruste
undertrykkjarane militært.
For å betre kontrollen, foreslår vi
at det vert oppretta eit parlamentarisk eksportkontrollråd i Stortinget.
Praksisen i dag er at Stortinget får
vite at diktatur har fått lisens til å
kjøpe våpen etter at det har skjedd.
Dei folkevalde må ta tilbake kontrollen over norsk våpeneksport.
Det er ikkje bra at Noreg tener
pengar på krig. Men det er endå
verre at den norske stat tjenar
pengar på å produsere og selje våpen
som er i ei folkerettsleg gråsone. Det
er eit faktum at norske våpenfabrikkar – med staten blant dei største
eigarane, både i Norge og utlandet –
produserer store mengder av den
særs omstridde multi purpose-am-
[email protected]
munisjonen, som den internasjonale
Raude Kors-komiteen vil ha eit
totalforbod mot. At norske våpenfabrikkar i tillegg produserer store
mengder termobariske våpen, ei
våpentype som vart brukt av Sovjetunionen under invasjonen i Afghanistan, noko som då vart fordømd av
den vestlege verda, er like uakseptabelt. Ein burde heller skifte side av
bordet, og jobbe for eit internasjonalt
forbod mot termobariske våpen og
multi purpose-ammunisjon.
I november kjem det ei stortingsmelding om dette – og vi har høge
forventningar til kva regjeringa kan
prestere i sitt siste leveår. Norsk
våpenindustri stinkar, og den
raudgrøne regjeringa har gjort den
endå meir illeluktande. Dei raudgrøne har gjeve fleire tillatingar for
eksport, dei har eksportert våpen til
fleire diktatur og dei har ingen
demokratisk kontroll. Dette er rett
og slett ikkje ein fredsnasjon
verdig.
Emil Andrè Erstad,
første nestleiar, KrFU
[email protected]
20
KULTUR&MEDIER
Fredag 9. november 2012
Haakon Flemmen (fung. kulturredaktør) | Maria Horvei
Sandra Lillebø | Guri Kulås | Dag Eivind Undheim Larsen
[email protected]
KULTUR
&MEDIER
KLASSEKAMPEN
Arkitektar må få auga vekk frå signalbygga og
– Enklare
Eit nytt Munch-museum på Tøyen kan bli
langt billigare enn alternativa. Heile
Tøyen kulturpark kan byggjast ut til
same pris som det omstridde Lambdamuseet, meiner ei gruppe arkitektar.
FAKTA
Nytt Munch-forslag:
SNAKKISEN:
ARKITEKTUR
Sarah Ramin Osmundsen
Av Maria Horvei (tekst) og
Ivan Tostrup (foto)
Tidligere norgesmester i poesislam, som
arrangeres i kveld på Cafèteateret.
– Det er enkelt å byggja, det er
rimeleg å byggja. Dette er argument ein ikkje kjem seg
forbi, seier arkitekt Didrik
Hvoslef-Eide til Klassekampen.
Saman med sine kollegaer
Fredrik Torp og Stein Halvorsen har han denne veka gjeve
debatten om plasseringa av
nytt Munch-museum ein ny
giv. Dét gjennom eit alternativt forslag til korleis eit museum kan byggjast på Tøyen.
Arkitektane meiner konsulentselskapet Opak sin rapport, utgreiinga av moglegheitene for nytt Munch-museum
på Tøyen eller Tullinløkka,
gjev eit feilaktig bilete av Tøyen-tomtas moglegheiter.
– Som arkitektar har me eit
samfunnsansvar. Når me såg
kva som var i ferd med å skje
på Tøyen, at ein faktisk var i
ferd med å øydeleggja heile
Tøyenparken, var det på tide å
sei ifrå.
– Sjølve innfallsvinkelen,
korleis bygga er plassert og rivinga av det gamle museet,
gjorde at det ikkje vart eit
godt alternativ.
– Hvordan begynte du med poesislam?
– Jeg begynte med spoken word for fire år siden. Jeg sang
mye og så begynte jeg å skrive tekster, men så fant jeg ut at
de kunne brukes uten musikk – til å snakke med en spesiell
type rytme. Og derfra fant jeg ut at det var mange andre som
holdt på med dette, og da ble jeg inspirert til å bli med i
poesislam.
– Hva gjør poesislam annerledes enn en vanlig diktopplesning?
– Det er veldig forskjellig fra poet til poet hvordan man
uttrykker seg på scenen. Noen vil lese tekstene sine rolig opp
fra et ark, mens andre velger å være mer direkte og ekspressive i stilen. I konkurransen blir man dømt ikke bare på
teksten, men på framføringen, så man er mer bevisst på
stemmebruken og kroppsspråket.
– Hva skal til for å vinne?
– Jeg vet ikke! Siden det er publikum som velger, så kommer
det vel an på hvem som er der. Men jeg tror at det er viktig å
treffe publikum – enten med humor eller med noe personlig.
Ingrid Kleiva Møller
INTERNASJONALEN: I England
raser debatten om strømmetjenestene etter at de hemmeligholdte
royaltiestallene fra Spotify har
begynt å lekke. Plateselskapene selv
vil ikke oppgi hva de betaler artistene
sine, men nå har flere uavhengige musikere selv offentliggjort sine Spotify-honorar. Avisa The Independent melder at
tallene som er tilgjengelige viser at Spotify betaler i underkant av ett øre per strømming.
IKM
FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB SCANPIX
Store kostnadskutt
Endrer Spellemann
Spellemann dropper prisene for mannlig og kvinnelig artist.
Målet er å reindyrke sjangerkategoriene. Med årets utdeling
fikk Ane Brun dermed den siste prisen for beste kvinnelige
artist. Fra nå av skal alle utgivelser i en sjanger konkurrere i
samme kategori, uavhengig av om en gruppe eller soloartist
står bak. – Slik reindyrker vi at Spellemann er en konkurranse
i kvalitet og uttrykk, sier styreleder Marte Thorsby. Spellemann 2012 går av stabelen i Stavanger 23. mars 2013.
Haakon Flemmen
Arkitektane foreslår eit stillferdig bygg over to etasjar,
med Stenersen-museet plassert i det gamle museumsbygget. Det skal kosta 1 milliard å
realisera – 700 millionar mindre enn det som vart førespegla i Opak-rapporten og
like mykje mindre enn kostnaden av Lambda i Bjørvika.
– Dei 700 millionane ein
sparar kan gå både til å restaurera Stenersen og til å
byggja eit nytt veksthus
knytt til Botanisk hage. Ein
«Lambda var det
beste dei fekk til
på tomta i Bjørvika, men me meiner at det er heilt
feil tomt»
FREDRIK TORP, ARKITEKT
■ Økonomisk og partipolitisk
uavhengig forslag til korleis eit
nytt Munch-museum på Tøyen
kan byggjast.
■ Nybygg i to etasjar, med
Stenersen-museet flytta inn i
det gamle museet.
■ Arkitektane bak set prisen til
1 milliard kroner, 700 millionar
lågare den offentlege Opakrapporten.
■ Kan ifølgje arkitektane stå
ferdig i 2017, mot Opaks 2022.
får heile Tøyen kulturpark
for same pris som Lambda,
seier Stein Halvorsen
– Må tenkja byutvikling
Dei tre arkitektane legg stor
vekt på ein heilskapleg
samanheng mellom Munchmuseet og Tøyens andre kulturtilbod, som Naturhistorisk
museum, Botanisk hage og
det planlagte veksthuset, som
Stein Halvorsens arkitektkontor står for planlegginga
av.
Signalbygg-effekten
er
ikkje nok for å skapa god arkitektur, held dei fram. Ei
forståing av staden, gatebiletet og byens identitet er avgjerande. Dette er noko det
ikkje er teke omsyn til i Bjørvika-alternativet.
– Vårt forslag er eit argument for plasseringa på Tøyen, meir enn eit argument
mot Lambda. Lambda var det
beste dei fekk til på tomta i
Bjørvika, men me har frå fyrste stund meint at det er heilt
feil tomt. Den har ikkje det
arealet eit nytt Munch-museum treng, seier Torp.
Arkitektane understrekar
at deira forslag utelukkande
er ei konkretisering av kva
som er mogleg, og at vegen til
eit nytt Munch-museum på
Tøyen må gå via ein arkitektkonkurranse.
– Det som er vårt mål, er å
løysa opp den debatten som
har kilt seg veldig fast i det
konkrete forslaget som ligg
føre i Bjørvika. Det er eit arkitektonisk arbeid som kan vera
bra nok, men diskusjonen må
jo basera seg i om det er slik
me vil eit Munch-museum skal
sjå ut? Er det slik me vil presentera Munch? Me presenterer han jo på ein heilt annan
måte her, seier Hvoslef-Eide.
[email protected]
ENGASJERTE: Arkitektane Didrik Hvoslef-
Kunsthisto
Av Sandra Lillebø
og Maria Horvei
Det nye Munch-forslaget
vekkjer begeistring blant Tøyen-tilhengjarar. Kunsthistorikar Magne Malmanger meiner prosjektet verkar svært
rasjonelt og håpar det vil danna grunnlag for politisk rørsle
i saka.
– Eg trur ikkje det påverkar
Høgre og byrådet. Dei har gått
KLASSEKAMPEN
KULTUR&MEDIER
Fredag 9. november 2012
21
byrja å visa samfunnsansvar. Det meiner arkitektane bak nytt Tøyen-forslag:
e og rimelegare
Eide, Fredrik Torp og Stein Halvorsen med sin modell av alternativ utbygging av Tøyen-tomta.
rikar trur på ny rørsle i saka
for langt ut allereie. Men
spørsmålet er korleis det kan
påverka politikarar som ikkje
er så direkte involvert. Der
kan nokon svinga på dette
grunnlag.
Dr. philos i konservering
ved Universitet i Oslo Erling
Skaug meiner forslaget tek i
bruk Tøyens potensial på ein
langt betre måte enn Opak
gjer i sin rapport.
– Om politikarane i det hei-
le teke snakkar om å få eit
godt museum, talar alt for dette forslaget. Byrådspolitikarane må byrja å snakka om kva
det vil sei å byggja eit museumsfagleg godt museum for
Munch. Dei må ikkje berre
lytta til sine innleigde konsulentar, seier han.
Karin Hellandsjø, initiativtakar til førre månads fakkeltog
for å få Munch til Bjørvika,
tykkjer derimot ikkje det nye
forslaget tilfører debatten mykje nytt.
– Eg har ingen kommentar
til sjølve teikninga, men syns
forslaget er merkeleg. No kan
me alle teikna vårt eige
Munch-museum, seier ho.
Hellandsjø peiker på nødvendigheita av å halda seg til dei
faste politiske prosessane. Ho
syns det er useriøst å jobba fram
alternativ uavhengig av offentlege arkitektkonkurransar.
Arkivdagen 2012
i Nasjonalbiblioteket
MØTEPLASSER: Lørdag 10. november kl. 13.00
Hvor mange kavalerer
hadde du på ditt ballkort?
Hvordan kunne ungdom møtes på 1800-tallet?
Kom og se på vakre ballkort, visittkortalbum
og brev.
Teaterslag og pipekonserter i norsk teater
Fra Teatersamlingen vises scenebilder, rollefotos,
karikaturtegninger og teaterplakater.
Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, 0255 Oslo
www.nb.no
22
Fredag 9. november 2012
KULTUR&MEDIER
KLASSEKAMPEN
Skal vi få øye på dagens klass
Vil forny
60-ÅRINGEN: Sidsel Endresen blir feiret på Nasjonale jazzscene over to storslåtte festkvelder.
Mørkrøstet fare fyller 60
Etter 35 år med banebrytende vokalprestasjoner
er det fortsatt nok av
farer å oppsøke, sier
Sidsel Endresen.
MUSIKK
Av Ingrid Kleiva Møller (tekst) og
Siv Dolmen (foto)
En dag våknet Sidsel Endresen opp og tenkte: «Nå er jeg
en musiker.» Den unge sosialantropologistudenten
var
kanskje den som var mest
overrasket over at det som begynte som et beskjedent sideprosjekt, raskt ble en levevei.
I starten av tjueåra slo hun
gjennom med Chipaua, og tiltrakk seg allerede etablerte
størrelser på jazzscenen som
ville jobbe med den mørkrøstede vokalisten.
35 år seinere er hun stadig
opptatt av å velge uvante stier.
Endresen fyller 60 år og skal
denne uka hedres av Nasjonal
jazzscene med to dager Endresen-ekstravaganse.
– Jeg har satt sammen et
improvisasjonsensemble jeg
har tenkt på lenge. Istedenfor
å være nostalgisk ville jeg gjøre noe som er litt farlig.
Hun liker å sette seg selv i
disse farefulle situasjonene.
– Å jobbe med improvisasjon er jo i seg selv en risikosport. Men det er en god måte
for meg å jobbe på. Selve prosessen og tidvis også resultatet interesserer meg.
Endresen har aldri kalt seg
en jazzsanger. Men det hun i
hvert fall har til felles med jazzen, er tanken om at det er
prosessen som er viktigst.
– Jeg tilhører jo det selskapet. Og det er klart at jeg er
veldig inspirert av jazz. Men
jeg har aldri jobbet med de
klassiske jazzformene.
Faktisk har Endresen beveget seg lengre og lengre inn i
et musikklandskap som er
helt hennes eget. Selv om hun
assosieres med jazzmiljøet,
har hun gått langt i retning av
samtidsmusikk, for ikke å
snakke om samtidskunst, og
omtales som «Europas mest
innovative sanger».
– Det jeg kjenner best til er
å spille og spille. Som soloartist. er det er ingen andre
som er avhengig av at du skal
spille, så du må brenne veldig
for musikken din om du skal
holde det gående, sier hun.
– Er det viktig for deg at folk
forstår hva du driver med?
– Nei. Men det er viktig at
jeg forstår det. Jeg har ikke
jaktet på berømmelse eller popularitet – da hadde jeg nok
gjort noen andre musikalske
valg. Det er arbeidet som fascinerer meg.
Hun omtaler inspirasjonskildene sine som en eklektisk
miks, men det viktigste har
vært den musikalske samtida.
– Jeg er jo bare en bit av et
større bilde. Jeg tror ikke noe
er sugd helt fra eget bryst –
det originale eller nye i musikken må handle om din forvaltning av de impulsene
som er rundt deg. Og nå som
all verdens musikk er tilgjengelig for oss, er musikkbransjen mer kaotisk enn noensinne før. Det liker jeg.
[email protected]
samtiden
tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål
ssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssss
Nytt nummer i salg fra 15. november!
temanummer: ulikhet i usa
Francis Fukuyama ✶ «The Wire» – arbeidets død og sviket mot USAs
arbeiderklasse ✶ Om den smertefulle rase- og fattigdomsrealismen
i HBO-serien – såvel som i virkeligheten.
Marius Gustavson ✶ God morgen, Amerika! ✶ Om budsjettstyring
på kanten av stupet.
George Packer ✶ Den brutte kontrakten ✶ Ulikhet og USAs forfall.
Charlotte Bergløff ✶ Nærmere Gud i Englenes by ✶ En film fra Los Angeles
snudde verden på hodet i høst, men byen ønsker å fortelle en annen historie.
Les også ✶ håvard syvertsen ✶ kåre bulie/linn ullmann ✶
✶ torgrim eggen ✶ alexandra irene larsen ✶ kristin gjesdal ✶
Abonner på Samtiden! www.samtiden.no | redaktør: Cathrine Sandnes
Sosiolog Annick
Prieur mener klassebegrepet lever i
beste velgående.
Hun har kartlagt
hvordan de sosiale
forskjellene opprettholdes i det
danske kunnskapssamfunnet.
FAKTA
Klassesamfunn:
■ I en serie har Klassekampen
sett på det moderne klassesamfunnet.
■ I boka «Det skjulte
klassesamfund» har sosiolog
Annick Prieur undersøkt det
danske klassesamfunnet.
■ Hun mener vi må se nøyere
på kulturelle ulikheter
dersom vi skal få øye på
klasseskillene i dag.
Klassekampen 66. november
Klassekampen ser i en serie på
det moderne klassesamfunnet
DE GLEMTE
KLASSENE
Av Dag Eivind Undheim Larsen
(tekst) og
Siv Dolmen (foto)
– Klassesamfunnet eksisterer bak ryggen på oss, sier
Annick Prieur, professor i sosiologi ved Universitetet i
Aalborg.
Det er en stund siden det
var hipt å snakke om klasser.
De siste tiårene er individet
blitt plassert på pidestallen,
samtidig som klassebegrepet har havnet på skraphaugen. Det har skjedd med
både politikernes og samfunnsforskernes velsignelse.
Nå har et korps av samfunnsforskere, med Lennart
Rosenlund og Annick Prieur
i spissen, undersøkt forestillingen om klassesamfunnets
død i Danmark. Det har resultert i boka «Det skjulte
klassesamfund».
– Tanken om at klasseskiller ikke lenger er viktige har
fått gjennomslag hos danske
politikere og innen fagfeltet
sosiologi. Det har sammenheng med at individualiseringsideologien har vunnet
fram i samfunnet, og da blir
de kollektive skjebnene
mindre interessante, sier
Prieur til Klassekampen.
Byens forvandling
Prieur og hennes kolleger
tok ikke den individualistiske retorikken for god fisk.
Utstyrt med en bunke
spørreskjema gikk de ut i
Aalborgs gater for å se om
det var mulig å komme på
sporet av det danske klassesamfunnet.
– Det viste seg at et klart
flertall av respondentene i
Klassekampen 77. november
spørreundersøkelsen oppfattet det danske samfunnet
som et klassesamfunn. Samtidig plasserte flertallet seg
selv i middelklassen. Det er
også et tegn på at vi ser annerledes på klasseskiller
enn tidligere, sier Prieur.
Det er også symptomatisk
for byen Aalborg. Aalborg
var tidligere en klassisk industriby, hvor det eksisterte
både tobakksfabrikk og
skipsverft. Nå er mye av den
industrielle virksomheten
borte, og Aalborg kommune
har lagt ned mye arbeid i å
fornye byens omdømme.
– Kommunens ledelse
oppfattet det som et imageproblem at Aalborg ble stemplet som en industriby, derfor tok den initiativ til en
brandingkampanje
hvor
byen ble framstilt som en vitensby som et uttrykk for
det nye kunnskapssamfunnet. Slik forsøker man å
unngå de støvete assosiasjonene til industrisamfunnet.
– Betyr dette også at klassebegrepet også er blitt mindre sentralt?
Identitet
– Det er fortsatt sentralt, men
klassesamfunnet har antatt
nye former. Vi må også erkjenne at det er reelle grunner til at begrepet blir mindre
brukt. For det første har lik
rett til utdanning ført til større sosial mobilitet enn før.
Men samfunnet er også preget av større pluralitet, noe
som betyr at faktorer som
kjønn, etnisitet og religion er
blitt viktige når man snakker
om sosiale forskjeller.
KULTUR&MEDIER
KLASSEKAMPEN
Fredag 9. november 2012
23
sesamfunn, må vi se nøyere på kulturelle ulikheter, mener forsker:
ye klassebegrepet
TILSLØRING: Sosiolog Annick Prieur mener den indvidualistiske ideologien dekker over at utdanningssystemet viderefører de sosiale forskjellene. Nå er hun aktuell med boka
«Det skjulte klassesamfund».
Prieur mener klasse ikke
har like stor direkte betydning for folks identitet som
det hadde i det gamle industrisamfunnet. I dag kommer
klasseidentiteten til uttrykk
på en mer indirekte måte.
– Det er derfor vi snakker
om et skjult klassesamfunn,
sier hun.
For å kunne mane fram de
sosiale forskjellene i det moderne samfunnet, har Prieur
og hennes forskerkolleger
valgt å støtte seg på analysemodellene som ble utviklet av
den franske sosiologen Pierre
Bourdieu, som blant annet er
kjent for boka «Distinksjonen» fra 1979.
– Fordelen med Bourdieus
analyser er at de understreker betydningen av kulturelle skiller. På bakgrunn av begrepene økonomisk og kulturell kapital har vi undersøkt
forskjeller mellom folk basert på ulikhet i smak og pre-
feranser. De fleste er i stand
til å lokalisere forskjeller i
økonomisk kapital, mellom
de som har mye materiell
rikdom og de som har lite.
Den kulturelle kapitalen er
derimot mindre åpenlys, men
den er ikke mindre viktig av
den grunn.
Danseband og frossenpizza
Den kulturelle kapitalen kommer altså til uttrykk gjennom
vår smak og er tett forbundet
med vårt utdanningsnivå.
Lett karikert kan man si at
de som har mye kulturell kapital gjerne foretrekker sushi
og klassisk musikk, mens de
med lite kulturell kapital fore-
«Vi ser annerledes
på klasseskiller
enn tidligere»
ANNICK PRIEUR
trekker frossenpizza og danseband.
– Men hvorfor har folks
smak så stor betydning?
– Fordi disse preferansene
er tett forbundet med våre
moralske og politiske holdninger. De kapitalsterke har
gjerne en internasjonal orientering i politiske interesser, og
de mener det er viktig å gi
mer i bistand og synes at presidentvalget i USA er viktig.
På den andre siden har vi de
kapitalsvake som vil begrense
u-hjelp og oppdaterer seg på
siste nytt fra kongehuset.
Prieur forteller at dette fører til sosial segregering.
– De sosiale forskjellene
oppstår og forsterkes gjennom at vi søker mennesker
som er like oss selv, samtidig
som vi støter bort de som er
forskjellige. Og dette trenger
ikke bare å få symbolske utslag, for eksempel at det eksisterer uenighet om visse
synspunkter, men det får også
konkrete utslag, som at vi bosetter oss på ulike steder i
byen, sier hun, og trekker
fram den velkjente forskjellen mellom rikfolket på vestkanten og fattigfolket på østkanten.
Bekreftende fellesskap
På denne måten dannes det
fellesskap hvor folk får muligheten til å bekrefte hverandre:
– Vi anerkjenner hverandres holdninger til mat, musikk og politikk. Samtidig er
dette også en bekreftelse på
hvor forskjellig vi er fra dem
som ikke deler disse holdningene. Og dette er et eksempel
på hvordan klasse fremdeles
preger samfunnet.
En måte dette klasseperspektivet gjøres usynlig på, er
ved å forklare disse ulikhetene gjennom å vise til utdanningsforskjeller, og det er en
snedig operasjon, ifølge Prieur:
– Utdanning er et godt eksempel på hvordan klasseforskjeller blir framstilt som individuelle forskjeller. Utdanning blir sett på som et individuelt valg og noe som er hver
enkelts fortjeneste, og dermed blir de sosiale ulikhetene
noe som er fortjent. Men denne individualiseringen tilslører at utdanning i stor grad
handler om sosial reproduksjon.
De som har sett på sosial
reproduksjon i forhold til utdanning, peker gjerne på at de
fleste som tar høyere utdanning, også har foreldre med
høyere utdanning.
– Det er nettopp slike mekanismer, som er med på å opprettholde de sosiale forskjellene, vi har forsøkt å avdekke,
sier hun.
[email protected]
Se også Med andre ord, side 12 og 13
24
FREDAG
Fredag 9. november 2012
FREDAG
livet
KLASSEKAMPEN
KNUT FREDERIK KNUTZEN
Alder: 77 år. Yrke: Pensjonert frisør, tredje generasjon. Hvor er du i livet? Vel, nå spør du en eldre
mann. Men jeg er godt fornøyd, bortsett fra en vond rygg.
Frimerkeentusiasten
Knut Knutzen (77) har samlet frimerker i 65 år, og samlingen har vunnet internasjona
Av Marianne L.L. Melgaard (tekst) og
Christopher Olssøn (foto)
H
os ekteparet Knutzen er det jul.
Leiligheten på Frogner er fylt
av nisser, reinsdyr, engler,
stjerner, dompaper, sløyfer,
hjerter og naturligvis – et
juletre. En gulgrønn undulat
bryter med det gjennomgående julerøde og
hilser besøket med søvnige skvak.
Fru Knutzen serverer fersk kringle og kaffe
i julekopper ved kjøkkenbordet, før hun
fortsetter pynting av treet på stua.
– Da jeg kom hjem fra frimerkeutstilling i
København sist helg, var Astrid i full gang
med pyntinga. En gang begynte hun i oktober,
forteller Knut Knutzen og skoggerler.
– Nå får vi tid til å kose oss med julestemninga, vet du. Ellers går jula så fort.
Den blide pensjonisten har funnet fram tre
av sine beste frimerkealbum, blant annet
konkurransesamlingen med prydeksemplarer
av Norges første frimerker fra 1. januar 1855.
Han sørger for trygg avstand til kringle og
matfett, før han andektig åpner albumet.
– Jeg var i India i fjor vinter sammen med
tre-fire andre som stilte ut der, og det var
første gang samlinga var satt opp som dette.
Det er ikke nødvendig å være til stede ved
konkurranser, men det er jo litt moro, da. I
India fikk jeg 91 poeng, og det er gullmedalje.
Makssum er 100 poeng, men det er sjelden
noen får over 90.
Friidrett og frimerker
77-åringen forsvinner inn i frimerke-sonen, og
det er mye han vet om frimerker, stempler,
brevkoder og verdien av feiltrykk. Lidenskapen for frimerkesamling, også kalt filateli,
startet med klubben FFF–Frogner friidrett og
frimerkeklubb–i 1947.
– Vi var fire-fem jevngamle gutter i gata her,
som samlet frimerker om vinteren og drev
friidrett om sommeren. Ofte møttes vi rett
utenfor her, denne leiligheten er barndomshjemmet mitt. Tolv år gammel fikk jeg en
sigareske av far min med frimerker, en
innkikksbok og en pinsett. Så ble det mer og
mer, og den gangen samlet jeg på alle slag,
forteller Knutzen.
Han var alltid «sånn plukkende med
fingrene», forteller Knutzen. Og da faren
meldte ham på yrkesskolens frisørlinje
skjønte han straks at dette var riktig hylle.
Han ble tredje generasjons frisør, og gjennom
56 år jobbet han i salongen faren etablerte i
1925, Knutzens frisør i Fredrik Stangs gate.
– Egentlig hadde jeg lagt frimerkene litt på
hylla da jeg var seksten, men så begynte jeg å
arbeide og tjene penger. Kameratene mine
studerte, så jeg kjøpte deres samlinger. Så
traff jeg kona da jeg var en og tjue, og da var
det ikke så morsomt å gå på byen lenger, sier
samleren humrende.
FILATELIST: Noen timer hver dag vender Knut Knutzen (77) ryggen til kona og dykker inn i frimerkesonen sin. Det har han gjort siden
50 år i frimerkeklubben
Han meldte seg inn i Oslo Filatelistklubb
noen år seinere, og har i dag vært medlem av
klubben i 50 år og styremedlem i 30. Og et
vendepunkt ble deltakelsen i den første
klubbkonkurransen.
– Jeg leverte inn samlingen min, og dom-
meren sa «Knut, denne samlingen kan du gi
til sønnen din, for dette er en juniorsamling».
Og da kan du tro jeg ble tent, og de neste 35
årene brukte jeg mye tid og penger på en mer
seriøs samling, forteller Knutzen.
Han aner ikke hvor mange frimerker han
har, men det har blitt noen tusen. Og det går
sjelden en dag uten at han sitter lent over
postmerkene.
– Hvor mye tid jeg bruker på frimerkene må
du spørre Astrid om. Hun ser bare ryggen min
i noen timer hver dag, mens jeg sitter med
FREDAG
KLASSEKAMPEN
3
››
Fredag 9. november 2012
25
QUIZ
KALENDER
PARADOKS
NAVN
PÅ SPARKET:
Hva slags musikk hører du på?
– Beatles og annen moderne popmusikk.
Hva er din favorittfilm?
– Jeg har sett alle James Bond-filmene siden jeg var guttunge.
Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg?
– Det blir vel stort sett frimerkebøker.
alt gull. Aller gjevest er Norges første frimerker fra 1855 og unike feiltrykk.
verdifulle. De som har spesielle fargekombinasjoner, ujevnheter i den hvite bildekanten
etter en ødelagt trykkplate, prøvetrykk eller
frimerket der riksvåpenets løve har fått
dobbeltfot.
– Denne løven er jo en krøpling, ser du, og
da blir den ekstra mye verdt. Og se her, dette
er et skipsstempel, da er brevet sendt fra båt.
Dette er et håndlaget stempel … og her, ser du,
er et stempel som kun ble brukt ett sted. Jeg
samler bare brukte merker, framfor postfriske,
som ikke har hatt lim på baksiden, sier
Knutzen oppslukt.
Fremdeles reiser han ofte
utenlands for utstillinger,
konkurranser og auksjoner,
men nå konkurrerer han
selv aktivt kun én gang i
året.
– Det blir mange timers
forberedelser, og så er det
dyrt. I tillegg til reise og
frakt må du forsikre
samlingen din. Frimerkene
ville koste mer å kjøpe inn,
men jeg har brukt mange
år, forteller 77-åringen.
Oppbevarer i bankboks
Han forteller at det ofte
skjer tyverier av frimerker,
og at de fleste derfor
oppbevarer merkene i en
bankboks.
– Jeg tatt fotokopier av
de verdifulle merkene
mine. Så om de blir stjålet,
har jeg bevis på at de er
mine. Og legges frimerkene
ut for salg eller på auksjon,
kan folk se at dette er
Knutzens merker, oppe i
Norge, fastslår pensjonisten.
Han møter med likesinnede i Oslo Filatelistklubb
hver onsdag, og med en
annen klubb hver torsdag.
Og selv om det knives om å
ha den gjeveste samlingen,
er frimerkesamler-miljøet
preget av godt kameratskap og mye humor.
– Det er god stemning, og
har en kamerat vunnet en
medalje, kommer vi andre
og gratulerer ham. Men
klart det blir litt vennligsinnet mobbing, som når en av
gutta sier at «du bare venter på at jeg skal
stikke av, Knut, for da skal du arve både kona
og frimerkesamlingen min!».
Knutzens mobil ringer ofte, og det er stadig
kamerater og frimerkebekjente som vil ha et
ord med ham. Blant annet skal en messe på
Oslo Plaza planlegges. Knutzen viser fram
auksjonskatalogen, der flere av sidene har
blitt merket med eselører.
– Der kommer det mye forskjellige folk,
både arbeidskarer og millionærer, men alle
idioter som meg. Blant annet er en av Norges
rikeste en ivrig samler og ofte på auksjoner.
Men det er mest karer, og gjennomsnittsalde-
ren blir bare høyere. Ungdommen vil heller ha
dataspill, påpeker Knutzen.
Frimerker i cyberspace
Interessen for frimerker har gjort at også
77-åringen setter stor pris på data og internett,
og hele kameratgjengen er godt bevandret i
cyberspace.
– Å ja, vi bruker pc alle sammen. Jeg hører
rett som det er at noen har surfet på internett,
forteller Knutzen.
– Men det er leit at det forventes at alle skal
bruke e-post og nett, blant annet ved å legge
ned postkontor og be eldre
damer bruke nettbank. Det
er hensynsløst.
Heller ikke filatelistmiljøet er fritt for uærlige
sjeler, og Knutzen forteller
at juksing er et utbredt
fenomen. Derfor er det
avgjørende med gode
systemer for attestering, og
kun noen få spesialister har
lov til å godkjenne frimerker som autentiske.
– Både ved salg og
utstillinger er det alltid
noen som vil jukse og bedra
så godt de kan. Det kan
bety en tidobling i verdi, å
for eksempel bruke en
tusjpenn og forsterke noen
deler av et gammelt
stempel, forteller Knutzen.
Ikke straffbart å forfalske
Og mens det er ulovlig å
postlegge forfalskede
frimerker som porto, er det
ikke straffbart med frimerke-forfalskning.
– Men de blir uglesette,
og er helt ferdige i miljøet,
altså. Vi hadde en sånn
guru i London, han vant
gullmedaljer og var internasjonalt kjent. Men så ble
noen mistenksomme og la
noen ut en fallgruve for
ham, ved å spørre etter et
spesielt sjeldent frimerke.
Og jo da, han dro hjem og
saksa og limte, og da ble
han tatt. Han hadde solgt
mange sånne merker dyrt,
så han måtte gi fra seg hele
samlingen. Det er akkurat
som han Armstrong på
sykkel. Du er ferdig, fastslår Knutzen.
Fru Knutzen kommer inn og ber oss kikke
på det ferdige juletreet. Og der, på hedersplass
i stua, strekker treet seg gjennompyntet, grønt
og glitrende, helt opp til taket. Knut Knutzen
roser sin kone for innsatsen.
– Jeg har hatt mye glede av å se på, og styre
med disse frimerkene mine. Og Astrid er snill
og tålmodig, og så flink til å pynte til jul, sier
Knutzen fornøyd.
«Hvor mye tid jeg
bruker på frimerkene må du spørre
kona om»
han som sekstenåring fikk en sigareske med frimerker av sin far.
lupe på leting etter fuglelorter. Trykkfeil,
forklarer entusiasten.
Samler kun brukte merker
Knutzen peker på eksempler fra «Norge
nummer 1»-merkene, der enkelte er ekstra
[email protected]
FREDAG
26
?
Fredag 9. november 2012
FREDAG
KLASSEKAMPEN
Har du tips om spennende arrangementer eller møter, send e-post
til Velaug Hobbelstad Sælid på [email protected]
Jon Ms
QUIZ
HVA SKJER?
HISTORIE OG POLITIKK
1. Vant Barack Obama eller Mitt Romney
vippestaten Virginia under presidentvalget i
USA?
2. Hvor mange flere
stemmer fikk Obama
enn Romney på
landsbasis? 1,7 mill.,
2,7 mill. eller 3,7 mill.?
3. Hvilket nummer i
rekka av USAs presiHva heter den ameridenter er Obama?
kanske ekspresidenten?
4. Hvem var USAs
president nr. 34, med
kallenavnet «Ike»?
5. Hvilken president i USA fikk Nobels fredspris
for mekling i krigen mellom Japan og Russland
og et norsk sigarettmerke oppkalt etter seg?
KULTUR OG SPORT
1. Hvilken svensk forfatter er kjent for utsagnet
«Allt det spennande kommer från arbetarklassen»?
2. Vi blir i Sverige, og
spørsmålet er hvem
som på 1960-tallet
skrev dokumentarbøkene som på norsk fikk
titlene «Rapport fra
Hanoi» og «Gruve»?
3. Hvilken dansk
Hva heter fotballspilforfatter fikk i 1944,
leren på Lillestrøm?
seks år før sin død,
Nobelprisen i litteratur?
4. Hvem scoret alle fire målene da Lillestrøm i
kamp mot Sandviken sikret seg sitt første gull i
Toppserien?
5. Hvilke to lag er nå klare for opprykk til
herrenes eliteserie i fotball?
GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET
1. Hva heter øystaten der Colombo er hovedstad?
2. Hvilken hovedstad
ligger på øya Luzon?
3. Hvilken hovedstad
ligger på øya Honshu?
4. Hva het i gresk
mytologi husbonden
til Amfitrite som
Hvilken konge hadde
bodde i et palass på
Madame de Pompahavets bunn?
deur som elsker?
5. Hvilken fransk
konge hadde den politisk mektige Madame de
Pompadour, Jeanne Antoinette Poisson (1721–
64), som elskerinne?
SVAR:
LØRDAG 10.11
Kvinnekonferansen
OSLO: Tidsskriftet Rødt inviterer til
kvinnekonferanse. På programmet står
blant annet debatter om likestilling,
abortkampen i USA og Norge, og om makt
og seksualisert vold. Innledere er den
amerikanske aktivisten Judith Mirkinsson, lærer og forfatter Jorun Gulbrandsen, nestleder i Rødt Marie Sneve
Martinussen, idrettssosiolog Gerd von
der Lippe, dokumentarist Ellen
Aanesen, sosiolog Aud Karin Bjørn og
leder av Rød Ungdom Seher Aydar.
Sted: BUL-salen, Rosenkrantzgate 8
Tid: 11:00
FREDAG 9.11.
Tusen år med visuell forkynnelse
Faust for kids
OSLO: Kunsthistoriker Lena Liepe kommer til Akademisk
Vorspiel for å gi et innblikk i middelalderens visuelle verden.
Sted: Chateau Neuf, Biblioteket
Tid: 19:00
TRONDHEIM: «Faust for Kids» er en del av teatertrilogien
«Klassikere for kids» som har som mål å tilgjengeliggjøre,
aktualisere og problematisere utvalgte klassikere for barn.
Tre skuespillere tar barn med gjennom Goethes «Faust».
Sted: Teaterhuset Avant Garden
Tid: 17:00
EØS-thrilleren
HAMAR: I år brøt kritikkstormen mot EØS løs i fagbevegelsen,
og regjeringa lanserte sin stortingsmelding om EØS. Dette
kan bli en politisk thriller i 2013, og partiene tar debatten på
Nei til EUs landsmøte.
Sted: Rica Hotell Hamar
Tid: 14:00
Vestens idéhistorie
OSLO: Idéhistorisk lunsjseminar
inviterer til lansering av det nye verket
«Vestens idéhistorie» som kommer på
Cappelen Damm denne høsten. Tre av
forfatterne, Christine Amadou, Ellen
Krefting (bildet) og Else Marie
Lingaas, presenterer verket og innleder
til diskusjon.
Sted: Georg Morgenstiernes hus, UiO, Rom 152
Tid: 12:00
LØRDAG 10.11.
Nordisk spilldag
OSLO: Nordisk spilldag for voksne byr på nordisk mesterskap
i Atari-klassikeren «Centipede», visning av spilldokumentaren «Indie Game: The Movie» (2012) og foredrag om
indiespill ved kulturviter og spillblogger Stine Thordarson
Moltubakk fra Spillpikene.no.
Sted: Deichmanske Hovedbibliotek
Tid: 11:00
Industrien møter idealismen
TRONDHEIM: Fristen nærmer seg for målene som er satt i
Kyotoavtalen, og landene som forpliktet seg må gjøre opp
status. Hvordan ser situasjonen ut i Norge? Stein LierHansen fra Norsk Industri, Snorre Valen fra SV og Bellona
tar tak i disse spørsmålene.
Sted: Samfundet, storsalen
Tid: 19:00
SØNDAG 11.11.
Naturmangfoldmodeller
OSLO: En naturmangfoldmodell er et kart eller et bilde som i
grove trekk viser utbredelse og forekomst av en naturegenskap, for eksempel en art. Rune Halvorsen holder foredrag
om hvordan vi lager naturmangfoldmodeller, og viser
gjennom eksempler hva slike modeller kan brukes til.
Sted: Zoologisk museum, Auditoriet
Tid: 13:00
MANDAG 12.11.
Vakre handlinger – Arne Næss-seminaret
OSLO: Arne Næss’ berømte sitat
«Thinking Dutifully, Acting Beautifully»
krever at sosialt og miljømessig ansvar
blir mer enn gode intensjoner og
tomme mantraer. Men har dette
ansvaret blitt styrket eller pulverisert i
dagens institusjoner og samfunn? For å
diskutere dette kommer blant andre
George Monbiot (bildet), Eva Joly og
Jostein Gaarder.
Sted: Gamle Festsal, Universitetet i Oslo
Tid: 09:00
TIRSDAG 13.11.
Tredemøllekappløpet
BERGEN: Kvifor ynskjar me å overgå kvarandre, sjølv når det
ikkje er bra for oss? Dag O. Hessen kjem for å snakke om
konkurranse som fenomen og paradoks.
Sted: Teglverket, Kvarteret
Tid: 18:00
ONSDAG 14.11.
Festning Europa
OSLO: Den italienske journalisten Fabrizio Gatti har reist
gjennom Afrika under dekknavnet Bilal, der han utga seg for
å være papirløs innvandrer. Han møter journalist, forfatter
og Italiaekspert Simen Ekern til samtale om reportasjeboka
«Bilal. Med de papirløse til festning Europa».
Sted: Litteraturhuset
Tid: 19:00
Bill Frisell til Bill Morrison
OSLO: Bill Frisell, en av verdens ledende jazzgitarister siden
1980-tallet, fremfører sin egen originalmusikk til visning av
filmen «The Great Flood», regissert av Bill Morrison.
Sted: Cosmopolite
Tid: 20:00
TORSDAG 15.11.
Den norske fredstradisjonen
OSLO: Finnes den, hva består den i, og hvor norsk er den i så
fall? På dagskonferanse om den norske fredstradisjonen
kommer blant annet Jan Egeland, Thorvald Stoltenberg,
Jan Petersen og Kjell Magne Bondevik.
Sted: Det norske nobelinstituttet.
Tid: 11:00
HISTORIE OG POLITIKK. 1. Obama vant knepent. 2. Grovtelling viser
ca. 2,7 mill. 3. Nr. 44. 4. Dwight D. Eisenhower (1890–1969),
president 1953–61. 5. Theodore «Teddy» Roosevelt (1858–1919),
president 1901–09. KULTUR OG SPORT. 1. Ivar Lo-Johansson
(1901–1990), landarbeiderproletariatets dikter. 2. Sara Lidman
(1923–2004). 3. Johannes V. Jensen, f. 1873. 4. Isabell Herlovsen, f.
1988 i Mönchengladbach, Tyskland (der faren Kai var proff). 5. Start
og Sarpsborg 08. GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET. 1. Sri Lanka. 2. Manila,
Filippinenes hovedstad. 3. Tokyo, Japans hovedstad. 4. Poseidon,
havets og de sjøfarendes gud. 5. Ludvig (Louis) 15 (1710–74), konge
fra 1715.
FREDAG
27
SOLVEIG AARESKJOLD
BRIT BILDØEN
Fredag 9. november 2012
LARS OVE SELJESTAD
PARADOKS
CORNELIUS JAKHELLN
KLASSEKAMPEN
Hver fredag skriver forfatterne Cornelius Jakhelln, Lars Ove Seljestad, Brit Bildøen og Solveig Aareskjold om aktuelle, samfunnsmessige og eksistensielle spørsmål under vignetten Paradoks.
Boklov er ikkje nok
Marknaden kjem ikkje til å gje oss litterær kvalitet, breidde og nyskaping.
Tekst: Lars Ove Seljestad
Illustrasjon: Knut Løvås
D
et var med stor glede, og ei viss
uro, eg tok mot Kulturdepartementet si pressemelding om boklov under
Litteratursymposiet i Odda 12.
oktober i år.
Stor glede fordi eg er tilhengar av ei norsk
boklov som kan bidra til å realisera dei
kultur- og litteraturpolitiske målsettingane
som pressemeldinga til Kulturdepartementet
listar opp: «Formålet med ei boklov er å skapa
rammevilkår som sikrar høg kvalitet og eit
rikt mangfald i norsk litteratur. Lova skal
leggja til rette for litterær nyskaping, eit breitt
tilbod og god tilgang til litteratur over heile
landet.»
Det siterte formålet med ei norsk boklov
har eg ingen problem med å skriva under på.
Dette er litteratur- og kulturpolitiske målsettingar som både dei som har vore tilhengarar av ei norsk boklov, så vel som
motstandarane, langt på veg deler. Det som
det har stått usemje om, er i kva grad ei boklov
er vegen å gå for å innfri desse høgverdige
formåla.
Og det var her mi uro låg gøymt. Ikkje minst
var denne uroa forankra i det at eg ti minutt
etter at eg fekk printa ut Kulturdepartementet
si pressemelding om at regjeringa ville starta
arbeidet med å realisera ei norsk boklov,
skulle leia ein paneldebatt med deltakarar
som både var for og mot boklov.
Min strategi for paneldebatten var å gi
samtlege av paneldeltakarane utgangsspørsmålet: Kvifor er du for/mot ei norsk
boklov? Og så ta debatten derifrå.
Denne strategien for paneldebatten havarerte med Kulturdepartementet si pressemelding om at regjeringa går inn for å arbeida
fram ei norsk boklov. I staden gjorde eg ei
taktisk omgruppering og inviterte panelet til å
diskutera kva innhald ei norsk boklov burde
ha.
Eit hovudpoeng i panelet var eit samla syn
om at eit einsidig fokus på fastpris ikkje er
nok for å nå dei målsettingane Kulturdepartementet listar opp. Ikkje minst må det
til eit føreseieleg og gjennomsiktig system for
rabattar mellom forlag og bokhandel, slik at
dei store ikkje nyttar marknadsmakta si til å
strupa dei små forleggarane, og heller ikkje
gir særlege fordelar til sine eigne bokhandelkjedar. Og dermed står i posisjon til å flytta
fortenesta si frå forlagsdrift til eiga bokhandelverksemd.
I det siste har det komme ei ny uro over meg,
og eg har fått det for meg at heller ikkje dette
er nok for å nå dei litteraturpolitiske måla som
Kulturdepartementet si pressemelding
formidlar.
Ser vi på Boklista for veke 42, midt på
høgdepunktet av den norske bokhausten, er
det liten grunn til å tru at marknaden, i dette
tilfellet bokbransjen med forlag, bokhandlar
og bokkjøparar åleine vil ivareta måla om «å
sikra ein norsk litteratur med høg kvalitet og
mangfald» og «å sikra nyskaping og eit breitt
spekter av litteratur».
Etter det eg kan sjå, er dei to første plassane
på lista over skjønnlitteratur ivaretatt av
utanlandsk husmorporno frå skyggelandet,
tredjeplassen av karibisk eksotisme og
fjerdeplassen av ein veletablert walisisk
thrillerforfattar.
Slik eg ser det, finst det på bestseljarlista ei
einaste klassisk norsk skjønnlitterær utgjeving for voksne som ikkje er krim, teikneserie eller grunnlagt på eit bloggunivers. Det
er boka «Jeg nekter» av Per Petterson.
Og eg tenker at det er for dårleg. Slik kan
«Eg får lyst til å reinsa tempelet
og kasta farisearane på dør»
det ikkje vera viss vi skal halda oppe målsettinga om ein levedyktig nyskapande norsk
litteratur med kvalitet og breidde.
Eg får lyst til å gjera som vi har lært i bibellæra, reinsa tempelet og kasta farisearane på
dør. Alle dei som berre er der for å ropa ut
varene sine, som er der for å tena pengar, utan
å ha det minste fnugg av interesse i å realisera
Kulturdepartementet sine vakre, litterære og
demokratiske målsettingar om kvalitet,
breidde, mangfald og nyskaping, skulle eg
gjerne sett på porten.
Og eg veit: Det kjem aldri til å skje. Der pengane finst, finst også makta. Slik er det. Og
difor ser den norske boklista på høgdepunktet
av bokhausten 2012 ut akkurat slik som den
gjer.
Vener av meg, som har vore lenger aktive
som forfattarar enn eg sjølv, hevdar at det
sidan midten av 1990-talet har skjedd ei
brutalisering og polarisering av norsk bokbransje. Det blir stadig oftare slik at «vinnaren
tar alt». Og «vinnaren» er stadig oftare ein
oversatt krim-, thriller-, softpornoforfattar
med enorme internasjonale forlagsmusklar i
ryggen.
Trur verkeleg kulturministeren at ei norsk
boklov med fokus på fastpris og forhandlarrabattar vil endra på dette?
Eg trur det ikkje.
Eg trur at dersom kulturministeren vil realisera dei målsettingane som ho har lista opp
for ei norsk boklov – litterær kvalitet, mangfald, breidde og nyskaping – så må ho også
vera villig til å ta grep for å utvikla og forbetra
dei sidene av litteraturpolitikken som sikrar
inntekter til dei som skal skapa ein framtidig
norsk litteratur som er meir enn varer og
tomme ord.
Marknaden kjem nemleg ikkje til
FREDAG
gjera det.
28
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
NAVN
I morgen blir Stein Winge 72 og Erland
Kiøsterud 59. Søndag fyller Ole
Christian Kvarme 64, Ivar Johansen 62
og Dag Øistein Endsjø 44. Mandag blir
Magnhild Meltveit Kleppa 64, Hill-Marta Solberg 61
og Kim Sørensen 36. Tirsdag fyller Jan Groth 74,
Knut Riisnæs 67, Anita Skorgan 54 og Paal Tarjei
Aasheim 47. Onsdag blir Hanne Skram 75, Hallgeir
H. Langeland 57, Bjørgulv Braanen 56, Torunn Borge
52, Nicolai Cleve Broch 37 og Christine Thomassen
35. Torsdag fyller Jens Johannessen 78, Arve Solstad
77, Stein Ørnhøi 77 og Maj Britt Andersen 56.
Christine Thomassen
Maj Britt Andersen
Klassekampen bringer gjerne minneord, jubilantomtaler og liknende. Vi ønsker helst digitale foto. Bidrag må være redaksjonen i hende senest tirsdag. Redaksjonell omtale på denne siden er ikke annonser og er
derfor gratis. Det innebærer at redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere, forkorte og avvise innsendt materiale. Minneord, tips og omtale av personlige merkedager sendes til [email protected].
Meir enn klok onkel
GRATULERER
Odd Børretzen (1926-2012)
Han var heile
Norges kloke
onkel, sa kulturminister Hadia
Tajik då Odd
Børretzen døydde.
Fint sagt, og ikkje veldig råkande. For
Odd Børretzen hadde noko til felles med
Alf Prøysen: Bak den milde forma med
den breie folkelege appellen budde ein
sylkvass satirikar, langt meir «politisk»
enn politisk plakatkunst.
I «Anorakkene» byr Odd Børretzen
ved første øyrekast på sosialdemokratisk
nostalgi som grensar til det platte
(«Hvor, hvor, hvor ble Einar Gerhardsen
av»). Men visa er ei skarpsindig etterlysing av det beste i sosialdemokratiet,
som har gått tapt på vegen – Inger
Louise Valles kriminalpolitikk, Per
Kleppes motkonjunkturpolitikk, og kvar
vart det eigentleg av Husbanken? Og her
er visjonar som Jens Stoltenberg sjeldan
maner fram:
«Hvor ble det av de grunnleggende
rettferdighetsidealene? Når kom
markedslovene svømmende fra den
store verden? Hvor ble det av drømmene
om den store velferden? Hvor ble det av
gjestfriheten som tok imot slektninger
fra landet og flyktninger fra Ungarn?
Hvor ble det av drømmen om den vakre,
varme og vidunderlige verden? Og hvor
ble det egentlig av oss»?
VED VEGS
ENDE
■ Mandag blir forfatter og
professor i romansk språk
og litteratur ved NTNU,
Sissel Lie 70 år. Hennes
skjønnlitterære debut var
novellesamlingen «Tigersmil» i 1986, som hun fikk
Tarjei Vesaas’ debutantpris
for. Hennes siste bok er
«Kvinners surrealisme:
hyener og nattsommerfugler». .Vi gratulerer.
■ I morgen fyller skulptøren Ola Enstad 70 år. Vi
trykker et essay om
jubilanten i lørdagsavisa.
■ I dag fyller kunstnerisk
leder ved Nordic Black
Theater, Cliff Moustache, 60
år. Vi gratulerer.
KASTA LOSS: Odd Børretzen vart nesten 86 år gamal og etterlater seg eit stort livsverk.
FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX
Her er han innom den politiske merkesaka si, aversjonen mot rasisme og
framandfrykt. Hans «Degos Calypso
(den 17. mai)» frå 1972 står framleis som
det mest bitande oppgjeret med den
slags, i både danna og udanna former. Og
han heldt fram på ein meir vâr måte på
sine eldre dagar.
«I drømmens land er det ingen menn/
Som hater deg når du kommer/ Som
regner ut hva du koster dem, pr kilo eller i
tommer».
Begge er med i Juritzens praktfulle
tekstsamling, «Helt all right», som kom
ut nøyaktig då han døydde.
Det lukkelege samarbeidet med Lars
Martin Myhre gjorde at Børretzens
popularitet tok heilt av frå midten av
1990-talet, då Børretzen nærma seg 70 år.
Myhres musikalitet gjorde at Børretzens
formuleringskunst og eineståande
kølabass kom til sin rett som aldri før.
I fleire tiår før dette hadde han ein stor
karriere som forfattar, kåsør, humorist han dreiv det langt i dei fleste sjangrar.
To døme:
I «Det norske folks bedrøvelige liv og
historie» i 1968 kom teorien om nord-
mannen som «stammens tulling», han
som følgde etter iskanten nordover då
istida var over, og som i dag dreg høgt til
fjells etter snøen når våren endeleg kjem
ved påsketider. På radio laga han saman
med Julius Hougen usynkrone pensjonistdialogar («På Gamle Hammersborg»), som vi lo oss skakke av kvar
fredagskveld.
«Jeg kaster loss og drar», skreiv han
mot slutten. God seilas, Odd Børretzen.
Du er blant dei som ikkje vil bli gløymt.
Alf Skjeseth
I grøftekantane, på skogvegane
VED VEGS
ENDE
Ein stor
kunstnar
og eit
særprega
samfunnsmenneske gjekk bort ved
Anne-Lise Berntsens død. Ho
vart 69 år gamal. Berntsen var
operasongar og blant dei store
norske sopranrøystene, før ho
på høgda av karrieren skifta
spor, flytta vekk frå det
høgkulturelle rampelyset og
satsa på andre musikk- og
kulturformer i mindre format,
for det meste knytt til distrikta. Ho hadde på 1980- og
90-talet store roller ved
operascener i fleire land. Ho
spesialiserte seg i barokkmusikk, og framførte også mykje
samtidsmusikk. Fleire
komponistar laga musikk
spesielt for henne. Ho var
fram til det siste sterkt
etterspurt og allsidig. Ho kom
frå arbeidarbakgrunn i
Sigdal, og budde dei siste åra
i Vardø. Der tok ho del i
musikklivet på både norsk og
russisk side, og ho heldt fram
med aktiv turnering i heimfylket Buskerud. Ho samarbeidde mykje med pianisten
Trygve Brøske, mellom mykje
anna med songar av Bertold
Brecht og Hanns Eisler.
Slik ordla Anne-Lise
Berntsen seg på si eiga
heimeside: «Jeg har gått
langs den klassiske sangens
slagne landevei, men liker
meg best i grøftekantene, på
skogveiene og i de slitne
bydelene. Der plukker jeg
opp andre sanger og tar dem
med på ferden videre».
Anne-Lise Berntsen
Gravferda er i Ris kyrkje i
Oslo, fredag 16. november kl
13.00.
Alf Skjeseth
■ I dag blir forfatteren Ole
Robert Sunde 60 år. I går
skrev Arild Linneberg om
Sunde her i avisa og
framholdt at han er «vår
egen norske rørende rare,
merkelige mikstur av
filosofer som Walter
Benjamin, Michel Foucault
og Jacques Derrida». Vi
gratulerer.
■ Olaf Svorstøl fyller i dag
70 år. Han ble født i Venezuela med norsk far og
venezuelansk mor, og kom
til Norge som 12-åring. Han
ble cand oecon i 1968 og
har jobbet ved Universitetet i Oslo og vært aktiv i
NTL og medlem av representantskapet i Oslo LO.
Svorstøl var aktiv i Ap, før
han gikk over til ml-bevegelsen på slutten av
1960-tallet. Han har hatt
ledende verv i AKP, RV og
Rødt, har vært aktiv i
solidaritetsarbeid for
Latin-Amerika og har sittet
i bydelsutvalget for RV/
Rødt i Gamle Oslo de siste
20 årene. Vi gratulerer.
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
kulturPLAKATEN
29
Nå også nett:
www.kulturplakaten.no
09.11.2012 årgang 25
Band på by´n:
SENSURERT (LESNING)
av Kim Atle Hansen
kimatlehansenfestivalen* - tredje del - "Sensurert"!
Kim Atle Hansen fikk i samarbeid med Det Norske Teatret Dramatikerforbundets jubileumsstipend for dette stykket som vil få premiere
våren 2014. Her presenteres et førsteutkast av teksten.
Kim Atle Hansen er invitert til å være høstens kunstner på Dramatikkens hus. I denne perioden tar vi et dypdykk i hans unge, men meget
produktive og allsidige kunstnerskap.
Kunstnaren Tom stiller ut eit verk som kan oppfattas krenkande. Han
blir forsøkt drepen av ein fundamentalist, dette fører til at han held
eit aggressivt foredrag som igjen fører til at han blir dømt for å vekka
hat mot ei religiøs gruppe og havnar i fengsel saman med mannen
som beordra drapet. Herfrå blir det ein maktkamp mellom ideologiar,
men kva skal ein kjempe med når ein ikkje får bruke ord? Ein person
som seier seg inspirert av foredraget til Tom drep menneske på open
gate, og ytringsfridomen må på nytt revurderas.
Kim Atle Hansen fikk i samarbeid med Det Norske Teatret Dramatikerforbundets jubileumsstipend for dette stykket som vil få premiere
våren 2014. Her presenteres et førsteutkast av teksten.
Tekst: Kim Atle Hansen, Medvirkende: (ikke avklart),
Spilleplan: 14.nov. kl. 19:00 Sensurert (lesning)
Ny kunstutstilling!
RIKS – samtale
i fin form
Laget av Mona Strand
og Hege O´Wiidt
Varighet: 06.09-31.12
www.telemuseet.no
Klassikere i bokhandelen
Sesongprogram
DANSEDYKK
Kurs, arkivdykk og dansefest - Kast deg ut på Oslos beste dansegulv!
Program www.riksscenen.no
Dørene åpner 17.30 Kurs 18.00 Bill 175/125
LØRDAG 10. NOVEMBER
DANS MED ANDREAS OG ULF ARNE
LILLERIKSEN
Månedens artist Andreas Ljones har mange forestillinger for barn og
unge, og denne gangen har han tatt med seg hallingdanseren Ulf-Arne
Johannessen!
Dørene åpner 12.00 Halling for alle 12.30 Forestilling 13.45 Bill 50
TORSDAG 15. NOVEMBER THE SNOWFLAKE TRIO FOLK PÅ TORSDAG
Nuala Kennedy - fløyte, vokal Vegar Vårdal - fele, hardingfele
Frode Haltli - akkordeon
Dørene åpner 20.00 Konsert 20.30 Bill 150/100
FREDAG 16.-18. NOVEMBER
OSLO INTERNATIONAL RUMI FESTIVAL 2012
Tre dager med eksplosiv tradisjonsmusikk fra Kasakhstan, sjeldne
musikermøter, dervisjdans og klassisk persisk musikk
Billetter/Festivalpass - www.riksscenen.no
Billettsalg på www.riksscenen.no og i døra. Sesongkort kun 1200/800
SCHOUS KULTURBRYGGERI
Grünerløkka, OSLO
Vinner av
kritikerprisen 2012
Heddaprisen 2012
De Utvalgte
Kunsten å bli tam
15-18/11 kl 19
& 22-24/11 kl 18
Litteraturhistorie på 1-2-3 ved
Gisle Selnes
Fredag 9. november kl. 1800,
Wergeland, Gratis
Serie: Latin Amerika
Opplesninger og konsert med Duo
Tavares/Joner
Fredag 9. november kl. 2100,
Wergeland, Gratis
Serie: Latin Amerika
Surrealistisk maleri-utst. • Salg av giclèetrykk
Fredriksborg-villaen
Fredriksborgv. 18 på Bygdøy, 13.–24. nov.
hv.11-16, fr.også 18-20 • lør.11-18, søn.15.18
www.karigrasmo.no
Oslo Nye Teater - Billetter: 815 33 133
Billettluka tlf. 22 34 86 80 / Grupper: 22 34 86 86
e-post: [email protected] www. oslonye.no
UTDRAG FRA PROGRAM
(gratis inngang!)
Fortellinger på spansk og norsk
Lørdag 10. november kl. 1200, i
Sjeherasad, Gratis
Arrangør: Litteraturhuset
Fredager kl 10: datahjelp/internett m.v. på Furuset og
på Torshov kl 12. Lambertseter lør. 10/11 fra kl 11:
Spilldagen for hele familien
– SPILL RETROSPILL,
VINN iPAD og lær deg å løse
RUBIKS KUBE og mye mer!
Spilldag også på de andre
biblioteksavdelingen se www.
deichman.no Bjerke lør kl
12.30: Bokkafé m Amal Aden
“Det nye Norge” Grünerløkka
søn 11/11 kl 14: Møt
Donaldtegner Arild Midthun! Til glede for alle små og
store Donaldentusiaster og kl 19.30: gratis søndagskino
med den gamle favoritten «Den utrolige reisen» m
billig brus i baren/gratis popcorn og ta gjerne med pute,
pledd, pysj og tøfler for anledningen. FRI aldersgrense!
Hovedbiblioteket tir 13/11 kl 15: UNGFILM: Slapp
av med en film etter skolen. To tirsdager hver måned
(kl. 15) snurrer Unge Deichman film spesielt for
ungdom. Denne tirsdagen kan du se “John Carter”
(2012). Am. sci-fi/eventyr. 2 t. 7 min. Aldersgr. 11 år.
Engelsk tale, norsk tekst. SE: www.deichman.no
Hva er det
latinamerikanske?
Foredrag ved Martín Hopenhayn
Lørdag 10. november kl. 1300,
Wergeland, Gratis
Serie: Latin Amerika
Lucía støy / la ciudad lucía
Poesiperformance ved Paula
Ilabaca Núñez
Lørdag 10. november kl. 1430,
Wergeland, Gratis
Serie: Latin Amerika
Voksesmerter
Eksil
Kari Grasmo
Karlsson på taket
Centralteatret: “Mitt liv som Elsa”
17., 24., 26/11 feststund m Elsa Lystad!
15/11: BLIND HEVN av Eric Chappell m. Kåre
Conradi/Birgitte Victoria Svendsen/Dennis Storhøi/
Bartek Kaminski. Regi: Svein Sturla Hungnes.
I Teaterkjeller´n: Harde pakker m/ buffet med
SIMON & STIG Buffet kl 19:30 forestillingstart 21.
I Trikkestallen: Oksen Ferdinand 8., 9., 10/11
Snekker Andersen 17/11 og fram til 22/12.
Verden forteller
blackbox.no
"Världen hjärta" -
[email protected]
Barndom og gamle
forbrytelser
En magisk bildeverden
-VÅRT LAND
Nyskrevet musikk til Karin Boyes tekster.
Kammermusikk mellom jazz og viser.
Benedicte Torget - sang. Øystein Sevåg - piano
Katharsis Strykekvartett. Bill: 150/100.- ved inng.
I Tøyenkirken, Herslebsgt. 43 Søn 11. nov. kl 19.
kulturPLAK AT EN
Nærlesning med Gisle Selnes,
Simon Stranger og Mikkel Bugge
Fredag 9. november kl. 1930,
Wergeland, Gratis
Serie: Latin Amerika
Latinamerikansk identitet i litteraturen
Lørdag 10. november kl. 1445,
Wergeland, Gratis
Serie: Latin Amerika
Skremmende vakkert
-DAGBLADET
På hovedscenen fra 8/11!
Astrid Lindgrens
Kartet og kulturen
Jorge Luis Borges
RUNDDANS
Billettservice.no tlf 815 33 133
Patricio Pron og Alejandro Zambra
Fredag 9. november kl. 1730,
Bokhandelen, Gratis
Serie: Latin Amerika
FOLKEMUSIKK PÅ RIKSSCENEN
FREDAG 9. NOVEMBER
Fre 9: Rockefeller: KRÅKESØLV + Dilillis.
John Dee: HALLO!WEEN! En tribute til Ween
m. Ping - Egil Hegerberg - Jacob Krogvold - Pål
Angelskår - Jon Stieng - Thomas Feldberg Einar Stenseng - Robert Post m.fl.. Herr Nilsen kl
21: Amnestykonsert m/ Damer i Blues.
Victoria: Sidsel Endresen 60 år – minifestival.
Lør 10: Sentrum Scene: Band of Horses (uts.)
Rockefeller: EL CACO + Dunderbeist.
John Dee: Two Gallants (US)+Steaming Satellites
Herr Nilsen kl 16: Oddbjørn Blindheim trio (OJ)
22: Splitgig: Jack Stillwater & Kristoffer Asknes
Band. Victoria: Jon Balke Magnetic Book.
Cosmopolite: Romsås Janitsjar med Pagan's
Mind-vokalist Nils K Rue - gjennom den tyngste
delen av rockhistorien.
Søn 11: John Dee: Craig Finn/Patterson Hood &
Will Johnson (US). Victoria: JAM (0,-).
Hjemlandet sett fra utsiden
Lørdag 10. november kl. 1600,
Wergeland, Gratis
Serie: Latin Amerika
www.deichmanske.no
Historisk søndag
Om Perserriket
Søndag 11. november kl. 1300, i
Kafe Oslo, Gratis
Serie: Historisk søndag: antikkens
folk og kulturer
Festning Europa
Med Fabrizio Gatti og Simen Ekern
Onsdag 14. november kl. 1900,
Wergeland
90,- (studenter 60,-)
Kjøp billetter
Wergelandsveien 29, 0167 Oslo
tlf: 22 95 55 30 bokh.: 23 69 10 80
kafe oslo: 21 54 85 71
[email protected], www.litteraturhuset.no
kulturPLAKATEN trykkes i Klassekampen hver fredag, og distribueres på diverse steder i Oslo. Kontakt: Tore Frisell Haagensen, [email protected] / Pål Simensen, Klassekampen 22 05 95 85
30
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
Liv & Ingmar regi Dheeraj Akolkar
(Norsk/Svensk - 11 år) 13:45.
teater
Looper regi Rian Johnson
(Amerikansk - 15 år) 22:30.
For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se oslokino.no
Kundeservice: 994 32 000 (lokal mobiltakst)
Åpningstid: Mandag til fredag 09.30–17.00, helg 11.00–18.00.
Mrk! Ingen reservasjon av billetter. For spørsmål: [email protected]
Modig (norsk tale) regi Brenda
Chapman (Amerikansk - 7 år)
18:15.
Modig (norsk tale, 3D) regi
Brenda Chapman (Amerikansk - 7 år)
13:15 og 16:00.
Paranormal Activity 4 regi Henry
Joost, Ariel Schulman (Amerikansk - 15
år) 20:45.
BARNEFILMER
PREMIEREFILMER
VINBAR
SISTE DAG
FREDAG 09.11
NAT TKINO
M ATINÉ
Reisen til julestjernen regi Nils
Gaup (Norsk - tillatt for alle) 12:00
(Sal 1), 14:00 (Sal 1), 16:00
(Sal 1) og 18:00 (Sal 1).
Palme regi Kristina Lindström, Maud
Sammy på nye eventyr (norsk
Nycander (Svensk - 7 år) Anb ungd/voksne tale, 3D) regi Ben Stassen (Fransk - 7
15:45 og 18:15.
år) 14:30.
90 minutter regi Eva Sørhaug (Norsk/
Svensk - 15 år) Frarådes ungdom under 15
Seniorkino: De urørlige regi Eric år 18:30.
Toledano, Olivier Nakache (Fransk - 7
Barbara regi Christian Petzold (Tysk - tilår) Anb ungd/voksne 12:30.
latt for alle) Anb voksne 16:00.
Asterix og Obelix hos Britene
De andre regi Margreth Olin (Norsk - 11
(norsk tale, 3D) regi Laurent
år) Anb ungd/voksne 18:45.
Tirard (Fransk - 7 år) 10:20.
En kongelig affære regi Nikolaj Arcel
(Dansk - 11 år) 18:20.
Beasts of the Southern Wild regi
Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 13:00
og 21:15.
James Bond: Skyfall regi Sam Mendes
(Engelsk - 15 år) 12:00, 17:20 (Sal 1)
og 20:30 (Sal 1).
Hasta la vista! regi Geoffrey
Enthoven (Flamsk/Fransk - tillatt for
alle) Anb ungd/voksne 16:00 og
21:00.
Reisen til julestjernen regi Nils
Gaup (Norsk - tillatt for alle) 12:00
(Sal 1), 14:00 og 18:15.
Sammy på nye eventyr (norsk
tale, 3D) regi Ben Stassen (Fransk
- 7 år) 13:00.
Savages regi Oliver Stone (Amerikansk 15 år) 20:45.
Sinister regi Scott Derrickson (Amerikansk
- 15 år) 20:45.
The Perks of Being a
Wallflower regi Stephen Chbosky
(Amerikansk - 11 år) 21:10.
Tingeling - Vingenes
Hope Springs regi David Frankel (EnMadagaskar 3: Full rulle i
Hemmelighet (norsk tale) regi
Europa (norsk tale, 3D) regi Eric gelsk - tillatt for alle) Anb voksne 16:00.
Roberts Gannaway, Peggy Holmes
Darnell (Amerikansk - tillatt for alle)
(Amerikansk - tillatt for alle) 11:45.
James Bond: Skyfall regi Sam Mendes
10:15.
(Engelsk - 15 år) 17:15 (Sal 1) og
Uskyld regi Sara Johnsen (Norsk - 15 år)
20:30
(Sal
1).
Reisen til julestjernen regi Nils
14:45 og 18:45.
Gaup (Norsk - tillatt for alle) 15:20
Mer eller mindre mann regi Martin
(Sal 1), 16:00 og 18:00.
Lund (Norsk - 11 år) 21:15.
The Perks of Being a
Wallflower regi Stephen Chbosky Paradis: Kjærlighet regi Ulrich Seidl
Asterix og Obelix hos Britene
(Tysk - 18 år) 20:45.
(Amerikansk - 11 år) 20:45.
(norsk tale, 3D) regi Laurent
Tirard (Fransk - 7 år) 16:00.
The Twilight saga - New
Moon regi Chris Weitz (Engelsk - 11
Beasts
of the Southern Wild regi
SANNERGATA 6D
år) 20:45.
Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 18:45
Babykino: James Bond: Skyfall regi og 20:00 (Sal 1).
Tingeling - Vingenes
Sam Mendes (Engelsk - 15 år) 12:30.
Hemmelighet (norsk tale) regi
De andre regi Margreth Olin (Norsk - 11
Roberts Gannaway, Peggy Holmes
Asterix og Obelix hos Britene år) Anb ungd/voksne 11:30.
(Amerikansk - tillatt for alle) 10:00.
(norsk tale) regi Laurent Tirard
De urørlige regi Eric Toledano,
(Fransk - 7 år) 16:00.
Tingeling - Vingenes
Olivier Nakache (Fransk - 7 år) Anb
Hemmelighet (norsk tale, 3D)
ungd/voksne 17:30 (Sal 2) og
Beasts of the Southern Wild regi
regi Roberts Gannaway, Peggy
20:15 (Sal 2).
Benh
Zeitlin
(Amerikansk
11
år)
13:30,
Holmes (Amerikansk - tillatt for alle)
16:00
og
18:30.
E.T. - gjesten fra verdensrom15:30.
met (30 års jubileum) regi
De urørlige regi Eric Toledano,
Twilight - Evighetens kyss regi
Steven Spielberg (Amerikansk - 7 år)
Olivier Nakache (Fransk - 7 år) Anb
Catherine Hardwicke (Amerikansk 11:30 og 17:00.
ungd/voksne 12:00 og 15:30.
11 år) 18:00.
Flukt regi Roar Uthaug (Norsk - 15 år)
Uskyld regi Sara Johnsen (Norsk - 15 år) James Bond: Skyfall regi Sam Mendes 21:00.
(Engelsk - 15 år) 14:00 (Sal 1), 17:15
16:20 og 18:45.
(Sal 1) og 20:30 (Sal 1).
James Bond: Skyfall regi Sam
Mendes (Engelsk - 15 år) 22:15
(Sal 1).
Killing them softly regi Andrew
Dominik (Amerikansk - 15 år) 18:30 og
Killing them softly regi Andrew
21:00.
Beasts of the Southern Wild regi
Dominik (Amerikansk - 15 år) 18:30
Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 20:45. Kort på Ringen tillatt for alle) Gratis
og 23:00.
kortfilmprogram! 17:30 (Presis!).
De urørlige regi Eric Toledano,
Kon-Tiki regi Joachim Rønning og Espen
Olivier Nakache (Fransk - 7 år) Anb
Sandberg (Norsk - 7 år) 12:00 (Sal 2),
Looper regi Rian Johnson (Amerikansk ungd/voksne 17:45.
14:45 (Sal 2) og 19:45.
15 år) 21:00.
Sinister regi Scott Derrickson
(Amerikansk - 15 år) 22:30.
Taken 2 regi Olivier Megaton
(Engelsk/Fransk - 15 år) 23:00
(Sal 2).
Tina & Bettina - The Movie regi
Simen Alsvik (Norsk - 11 år) 16:00.
Tingeling - Vingenes
Hemmelighet (norsk tale) regi
Roberts Gannaway, Peggy Holmes
(Amerikansk - tillatt for alle) 11:00.
Tingeling - Vingenes Hemmelighet
(norsk tale, 3D) regi Roberts Gannaway, Peggy Holmes (Amerikansk - tillatt
for alle) 13:30.
SYMRA 1-2
LAMBERTSETER SENTER
Asterix og Obelix hos Britene
(norsk tale) regi Laurent Tirard
(Fransk - 7 år) 15:50.
Beasts of the Southern Wild regi
Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 18:30.
James Bond: Skyfall regi Sam Mendes
(Engelsk - 15 år) 20:45.
Reisen til julestjernen regi Nils
Gaup (Norsk - tillatt for alle) 16:00
(Sal 1) og 18:00 (Sal 1).
Tamilfilm: Thuppaki regi A.R.
Murugadoss (Tamilsk m/eng. tekst
- 18 år) Foreløpig usensurert 20:15
(Sal 1).
90 minutter regi Eva Sørhaug (Norsk/
Svensk - 15 år) Frarådes ungdom under 15
år 21:00.
Headshot regi Pen-ek Ratanaruang
(Thai - 15 år) 18:00 og 21:00.
James Bond: Skyfall regi Sam Mendes
(Engelsk - 15 år) 17:15 (Sal 1) og
20:30 (Sal 1).
To liv regi Georg Maas (Norsk / Engelsk
/ Tysk - 11 år) Anb. voksne 18:00.
Uskyld regi Sara Johnsen (Norsk - 15 år)
18:00 og 21:00.
TORSHOVTEATRET
Bill.best. 815 00 811
PEER GYNT Av Henrik Ibsen
Ekstraforestillinger 27., 28.11 og
4., 5/12.
HOLOCAUSTMUSIKALEN
- STAFLYKOKKTRIOLOGIEN III
Av Christopher Nielsen
Urpremiere 8. februar. Forest. i
salg: 14., 15., 16., 19.-23. og
26/2.
SCENE 2
Åpningstider i billettkontoret:
Man.-fre.: kl. 11.00-18.30. Lør.:
kl. 11.00-17.00. NB! Den siste
timen utleveres kun billetter til
samme kveld.
Rullestolbrukere bes melde fra
ved billettbestilling
Forsalg t.o.m. desember!
Billettbestilling på telefon:
Man.-fre.: kl 09.30-18.30 Lør.: kl.
11.00-17.00 Åpningstider i
billettkontoret: Man.-fre.: kl.
11.00-19.30. Lør.: kl.
11.00-18.00.
NB! Den siste timen utleveres kun
billetter til samme kveld.
Rullestolbrukere bes melde fra
ved billettbestilling.
HOVEDSCENEN
FOLK OG RØVERE I
KARDEMOMMEBY Av Thorbjørn
Egner I dag kl. 16.00/19.00. Sp.
10., 12.-17., 19.-24., 26.-30/11
og i des/jan/feb
VILLANDEN Av Henrik Ibsen.
Sp. 21., 22., 27., 28/11 og 4.,
5/12. NB!Siste 4 ganger. Alt
utsolgt!
DIKTATOR MOT DIKTER Av John
Hodge Norgespremiere 12.
januar. Forest. i salg: 21., 22., 29.,
30/1, 4., 6., 7., 8., 22., 23., 27/2.
ONKEL VANJA Av Anton Tsjekhov
Regi: Liv Ullmann. Premiere 16.
februar. Forest. i salg: 26/2, 1., 2.,
4.-6., 11., 12/3 og 3., 4., 6.-8/5.
deLillos Av deLillos, dramatisert
av Ole Anders Tandberg
Urpremiere 16.mars. Forest. i
salg: 18.-20/3, 2., 3., 5., 6., 8., 17.
og 18/4.
AMFISCENEN
SOKRATES’ FORSVARSTALE Av
Platon. Ekstraforestillinger 15.,
26., 27., 28. og 29/11. NB!
Utsolgt. Biletter ledig: 5., 7., 18.,
19., 24., 30. og 31/1
DISPUTTEN Av Pierre de
Marivaux I kveld kl. 19.30. Sp.
10., 12.-14.og 19/11. Siste 6
ganger!
JEG SVARTE PÅ EN DRØM IDÉ
OG MANUS: Siv Svendsen Sp.
16., 17., 21. og 22/11.
KONDOLERER - KOMILAB 4.3 Av
og med Else Kåss Furuseth
Ekstraforestillinger 20., 30/11 og
3., 4., 6.-8., 10.-15., 17., 18/12.
BABETTES GJESTEBUD Av Karen
Blixen Ekstraforestillinger 1., 5.,
20.,21., 22., 27., 28. og 29/12.
DET FLYGENDE BARNET Av
Roland Schimmelpfennig
Norgespremiere 11. januar.
Forest. i salg: 21., 23., 28., 29/1
og 1., 2., 4.-6/2.
KILL THEM ALL - ET
SØRGESPILL Av Tore Vagn Lid
Urpremiere 14.februar. Forest. i
salg: 6., 7., 14., 15., 16., 18. og
19/3.
www.oslonye.no
Billettbestilling på tlf. 22348680
man 9-16, tir-fre 9-18:30. lør
10-17. Billettkontoret Oslo Nye,
Rosenkrantzgt. 10, åpen man
9-16, tir-fre 9-19:30, lør 10-18.
Billettluka Centralteatret,
Akersgt.38, åpen en time før
fore¬stilling.Billettluka
Trikkestallen, Torshovgt.33, åpen
en halv time før forestilling.
Pausemat og servering grupper:
www.foodstory.no
HOVEDSCENEN
Rosenkrantzgt. 10. Bill. tlf. 22 34
86 80
KARLSSON PÅ TAKET av Astrid
Lindgren. Tir-fre kl.18, lør kl.14.
(lør 8/12 og 15/12 også kl.18,
27/12 og 28/12 kl.17, 31/12
kl.13). Siste forest. 31/12.
CENTRALTEATRET
Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80
BLIND HEVN av Eric Chappell.
Premiere 15/11. 16/11-20/12 i
salg nå. Tir-fre kl.19, lør kl.18.
MITT LIV SOM ELSA av og med
Elsa Lystad. Ekstraforestillinger
17/11 og 24/11 kl.15, 26/11
kl.13!
TEATERKJELLER´N
Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80
www.foodstory.no:
Forhåndsbestilling pausesnacks
og drikke, og selskapsmenyer.
HARDE PAKKER Simon & Stigs
julekabaret. Premiere 14/11.
Siste forest. 6/12. Ons og tor
kl.21. (Kan også kjøpes med
julebuffet som serveres kl.19:30).
TRIKKESTALLEN
Torshovgt. 33. Bill. tlf. 22 34 86
80
Rullestolbrukere bes melde fra
ved bill. best.
OKSEN FERDINAND av Munro
Leaf. Bearbeidet for dukketeater
av Kjersti Germeten og Marianne
Edvardsen. I dag kl.11. 10/11
kl.13:30.
JUL MED PRØYSEN OG
SNEKKER ANDERSEN
Dramatisert av Stein Kiran etter
Alf Prøysens tekster.
Sesongpremiere 17/11(uts). Siste
forest. 22/12.
TEATER PÅ DAGTID
Bill. tlf. 22 34 86 80
MATINÉER KL.13:00:
MITT LIV SOM ELSA av og med
Elsa Lystad. Centralteatret 26/11
kl.13.
MALERSALEN
Sjekk ut
Innslipp 15. min. før forest.
ODYSSEEN Av Homer I kveld
generalprøve kl. 20.00. Premiere
10. november. Sp. 12-17. og
19-24/11.
BABY Av Kirsten Thorup
Norgespremiere 9. februar. Fores.
i salg: 15., 16., 18.-23/2.
BAKSCENEN
på nett
www.klassekampen.no
Musikalen EVITA av Tim Rice og
Andrew Lloyd Webber: Nov:
6.-10., 13.-17., 20.-24., 27.-30.
Des: 1., 3.-8., 11.- 15., 19.-22.
Ekstra frams. i juni.
ABRAHAMS BARN av Svein
Tindberg: Ekstra frams. i 2013:
Jan: 3.-5., 8.-10. Sep: 5., 7., 11.,
18., 19., 21., 24., 26. Okt: 10.
BIBELEN Del 1: Ørkenvandringar.
Del 2: Jesus frå Nasaret:
Urpremiere 1/2 2013. Forsal
t.o.m. 2/3 2013.
FATZER Av Bertolt Brecht
Produsert av TransiteatretBergen i en samproduksjon med
Nationaltheatret, Festspillene i
Bergen, Rogaland Teater, Arts
Printing House(Vilnius) m.fl. Sp.
6. og 7/12.
HAKKEBAKKEKRAKKET Av
Gunnar Germundson
Ekstraforestillinger 15., 17., 21.
og 22/11.
Kristian IV’s gt. 8
Tlf: 22 42 43 44
Kjøp billett på nett:
www.detnorsketeatret.no
Billettluka open:
Mån. kl. 11-17, tys.-fre. 11-19.30,
laur. 11-17.30. Telefon frå kl. 10.,
laur. frå kl. 11.
Kafe Løve open frå kl. 11. Søndag
stengt.
HOVUDSCENEN
JUNGELBOKA av Rudyard
Kipling. Tilrådd frå 11 år: Nov:
6.-8., 10., 13.-15., 17., 20.-24.,
27.-30. Des: 1., 4.-8., 11.-15.
SORGA KLER ELEKTRA av
Eugene O´Neill: Nov: 6., 7., 9.,
10., 27.-30. Des: 1., 20.-22.,
27.-29.
Familieframsyninga GJØGLAREN
av Gyrid Axe Øvsteng, etter ei
gammal legende. Tilrådd frå 4
år: Nypremiere 8/11. Nov: 8., 10.,
13.-15., 17., 20.-24., 26.-28.
Forsal t.o.m. 29/12.
KJÆRE LANDSMENN! av
Herborg Kråkevik m. fl.: Nov: 8.,
15.-17., 20., 24., 29., 30.
33 VARIASJONAR av Moisés
Kaufman: Nov: 9., 13., 14. Des:
5., 8., 12.
UNGE WERTHERS LIDINGAR av
Johann Wolfgang von Goethe:
Des: 6., 7., 11., 13. Dei siste
gongene!
ANTICHRIST av Lars von Trier
Noregspremiere 25/1-2013.
Forsal t.o.m. 2/2.
SCENE 3
SILBAJÁVRI/SØLVVANNET av
Rawdna Carita Eira. Gjestespel frå
Beaivváš Sámi Našunálateáhter:
Nov: 6., 7.
DØDSDANSEN av August
Strindberg: Nov: 8.-10., 16. Des:
7.
HIMMLERS FØDSELSDAG av
Thomas Bernhard: Nov: 14., 17.
Des: 6.
VI SOM ER HUNDRE av Jonas
Hassen Khemiri: Nov: 15.
FUCK MY LIFE av Per Olav
Sørensen og Pol
Heyvaert: Noregspremiere 22/11.
Nov: 22., 23., 28.-30. Des: 1., 5.,
6., 8., 12.
BJØRNEN av Anton Tsjekhov:
Des: 4., 11. Siste 2 gonger!
BLACKBIRD Ein samproduksjon
mellom Riksteatret og Det Norske
Teatret: Jan: 10., 11., 12., 16.-19.
EventyrForteljeTeaterStund:
Laur. kl. 13.30. Nov: 10. (NB! Kl.
12 i Bikuben), 17., 24. Des: 1., 8.
BIKUBEN
LUNSJ & LYRIKK KL. 12.00:
Veke 45: Mån-fre: Unn Vibeke
Hol. Laur: Jubileum
EventyrForteljeTeaterStund.
BIKUBEKVELD kl. 22.30:
9/11: I’M YOUR FAN – EIN
HYLLEST TIL LEONARD COHEN.
16/11: ESPEN & HENRIETTE
ELSKAR JUDY.
23/11: SIGVE BØE MED VENNER.
MATINÉPROGRAM
Framsyningar på dagtid kl. 13.00:
9/11: 33 VARIASJONAR.
29/11: SORGA KLER ELEKTRA.
(Kl.12.00)
30/11: KJÆRE LANDSMENN!
3/12: EVITA. (Kl.12.00)
6/12: FUCK MY LIFE.
PUBLIKUMSTREFF
Fri entré! Publikum blir invitert til
diskusjon og tematisk
fordjupning.
BAKSNAKK:
Panel i forkant av framsyning.
8/11: BIBELEN. Kl. 17.00 i
Bikuben.
PÅ SCENEKANTEN:
Publikumstreff m. aktuelle
skodespelarar etter framsyning.
20/11: EVITA.
REGISSØRTREFFET - SCENE 3:
Møt regissøren for ordskifte etter
framsyninga.
28/11: FUCK MY LIFE.
Fredag 9. november 2012
KLASSEKAMPEN
31
FREDAG 9. NOVEMBER
21.25: Skavlan
19.30: Norske talenter
07.00 Morgennytt 10.00 Debatten (r) 11.00
NRK nyheter 11.05 Danmarks beste kaker
11.35 Norge rundt (r) 12.00 NRK nyheter
12.15 Millionær i forkledning (r) 13.00 NRK
nyheter 13.05 Førkveld (r) 13.45 Verdensarven
(r) 14.00 NRK nyheter 14.05 Ut i naturen (r)
14.30 Bondeknølen (r) 15.00 NRK nyheter
15.10 Åtte årstider (r) 15.50 Filmavisen 1962
(r) 16.00 NRK nyheter 16.10 Den store reisen
(r) 17.00 NRK nyheter 17.10 Amigo Grande (r)
17.40 Oddasat – nyheter på samisk
17.55 Tegnspråknytt
18.00 Førkveld
18.40 Distriktsnyheter
19.00 Dagsrevyen
19.40 Norge rundt
20.05 Beat for beat
(10) Underholdningsprogram. Skuespillerne
Heidi Gjermundsen Broch og Pia Tjelta møter
komikerne og artistene Lene Kongsvik
Johansen og Hilde Louise Asbjørnsen.
20.55 Nytt på nytt
Gjester denne uken er Ellen Holager Andenæs og John O. Egeland.
06.30 Nyhetsmorgen 06.55 God morgen Norge
10.00 God morgen Norge (r) 11.45 Ettermiddagen (r) 13.10 Redd ferien min (r) 13.40 TV 2
hjelper deg (r) 14.10 The Block 15.00 The
Block 16.00 Home and Away 16.30 Den rosa
panteren 16.45 Senkveld (r)
17.55 Kollektivet
18.30 Nyhetene
18.45 Været
18.50 Sportsnyhetene
19.00 Tett på tre (r)
(5) Norsk underholdningsserie.
19.30 Norske Talenter
(11) Norsk underholdningsserie.
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.40 Norske talenter – fortsetter
22.15 Senkveld
(10) Norsk underholdningsprogram.
23.20 Golden Goal
(9) Norsk humorprogram.
23.50 Torsdag kveld fra Nydalen (r)
21.25 Skavlan
Taylor Swift, Elizabeth McGovern, Fredrik
Ljungberg og Erik Solheim er gjester.
22.25 Tause vitner
23.00 Kveldsnytt
23.15 Tause vitner forts.
00.20 The Beatles 50 år – Slik ble
Magical Mystery Tour til (r)
01.20 Tracey Ullmans USA (r)
01.40 Livvaktene (r)
02.40 Løver for lam
Lions for Lambs. Am. drama fra 2007.
04.10 Kinas mat (r)
04.40 Normal galskap (r)
05.20-06.00 Førkveld (r)
(8) Norsk underholdning.
00.50 Nattskiftet (r)
(8) Norsk humorserie. Georg vil øke produktiviteten på bensinstasjonen, og Daniel blir
stadig mer forelsket i Siri.
01.20 Kollektivet (r)
(10) Norsk ungdomsprogram.
01.45 Bad Company
Am./tsj. action fra 2002. I rollene: Anthony
Hopkins, Chris Rock, Peter Stormare. Regi:
Joel Schumacher. (15 år)
03.50 Penn og Teller
04.55 Seriemorderne (r)
05.45-06.00 Sonen
20.30: Kinas mat
22.00: Ut på tur med ...
08.50 Oddasat – nyheter på
samisk (r) 09.05 Distriktsnyheter
12.25 Angela Merkel – kansleren
fra Øst-Berlin (r) 13.10 Debatten
(r) 14.10 Aktuelt spesial: Kina (r)
15.05 Kina: Triumf og trussel (r)
15.55 Urix (r) 16.15 Jessica Fletcher (r) 17.00 Derrick (r)
18.00 Dagsnytt atten
19.00 Folk: Lindas flokk (r)
Norsk dokumentar.
19.30 Filmavisen 1962
19.40 Apestreker (r)
Ned. naturdokumentar. I det
hinduiske tempelet Galta bor
en flokk aper som lever i luksus fordi de troende mener at
apene er guden Hanumans jordiske uttrykk.
20.30 Kinas mat
(1) Sv. matserie. Hva er særegent med den kinesiske
maten? Vi kjenner til te, nudler
og and, men hvordan behandles råvarene? I hvert program
tar Fredrik og Per Anders for
seg en ingrediens: tofu, chili,
orm, eddik, and, fisk, nudler og
ingefær.
21.00 Nyheter
21.10 Kina: Triumf og trussel
06.00 Phineas og Ferb 06.25
Steg for steg (r) 07.15 What I
Like About You (r) 07.40 America's Funniest Home Videos (r)
08.30 Den syvende himmel
09.20 Hundehviskeren (r) 10.10
Til skrekk og advarsel (r) 11.00
Will & Grace (r) 11.25 Christine
(r) 11.50 Cougar Town (r) 12.20
Friends (r) 12.50 Slankekrigen (r)
14.45 One Tree Hill (r) 15.40
Christine (r) 16.10 Melissa &
Joey 16.40 Cougar Town (r)
17.10 Friends 17.40 Two and a
Half Men
06.00 Murphy Brown (r) 06.30
Alle elsker Raymond (r) 07.00
Tvins 2012 08.30 I gode og onde
dager 09.20 Oprah (r) 10.10 Dr.
Phil (r) 11.05 Dr. Phil 12.00
Oprah (r) 12.55 Luksusfellen Sverige (r) 14.05 Kongen av Queens
(r) 14.35 Småbruket (r) 15.30
Hell's Kitchen USA (r) 16.30 Alle
elsker Raymond (r) 17.00 The
Mentalist (r)
18.05 The Big Bang Theory
(r)
18.30 The Big Bang Theory
(r)
19.00 America's Funniest
Home Videos (r)
19.30 I kveld med YLVIS (r)
20.30 I kveld med YLVIS (r)
21.30 Asbjørn Brekke-show
(r)
22.00 Ut på tur med Morgan
og Ola-Conny (r)
19.30 Kjendisbarnevakten
(r)
(2) Sv. realityserie. Reisen går
videre til Gran Canaria.
23.00 The Graham Norton
Show
(2) Br. dokumentarserie.
(2) Br. talkshow. Daniel Craig,
Dame Judi Dench og Javier
Bardem er gjester.
21.55 Red Cliff 1
(1) Kin. krigsdrama i to deler
fra 2009. Regi: John Woo. (15
år)
00.15 Rammeslåtten (r)
01.15 Oddasat – nyheter på
samisk (r)
01.30-04.50 Distriktsnyheter
21.30: xXx
18.00 Bones (r)
19.00 Anger Management
(9) Am. komiserie.
(8) Norsk underholdningsprogram. Eyvind Hellstrøm passer
barna.
20.30 Boligjakten (r)
(10) Norsk livsstilsprogram.
21.30 xXx
Am. actionthriller fra 2002.
I rollene: Samuel L. Jackson,
Asia Argento, Marton Csokas,
Vin Diesel. Regi: Rob Cohen.
(15 år)
24.00 Van Helsing
Am./tsj. actioneventyr fra
2004. I rollene: Hugh Jackman, Kate Beckinsale, Richard
Roxburgh. Regi: Stephen Sommers. (11 år)
02.35 Rest Stop: Don't Look
Back
Am. grøsser fra 2008.
24.00 Den niende porten
The Ninth Gate. Am./fr./sp.
thriller fra 1999. (15 år)
02.25 CSI: Miami (r)
03.25 CSI (r) 04.20 Smallville (r)
05.05 Steg for steg (r)
05.30-06.00 Steg for steg (r)
04.15 It's Always Sunny in
Philadelphia (r)
04.35 The Border (r)
05.25-06.00 Alle elsker Raymond (r)
RADIO
06.00 Morgensending
14.10 Barnmorskorna –
Norge (r)
14.40 Friday night dinner
(r)
15.05 Anslagstavlan
15.10 Bröderna Reyes
16.00 Rapport
16.05 Gomorron Sverige
16.55 Damernas detektivbyrå
17.50 Anslagstavlan
17.55 Sportnytt
18.00 Rapport
18.10 Regionala nyheter
18.15 Go'kväll
19.00 Kulturnyheterna
19.15 Regionala nyheter
19.30 Rapport
20.00 Doobidoo
21.00 Skavlan
22.00 1408
Am. spillefilm fra
2007. (15 år)
23.40 Rapport
23.45 Fisher king
02.00 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.30 Kuraffen
10.30 Drømmehagen (r)
11.00 Superstrekar
13.30 Supernytt (r)
13.40 Fin fredag (r)
14.10 Bevinget (r)
14.30 Kårni og Børni (r)
14.45 M.I. High (r)
15.15 Brødrene Dalton (r)
15.25 iCarly (r)
16.10 Big Time Rush (r)
16.35 Spionligaen (r)
17.00 Tid for tegn (r)
17.15 Ender uten tenner
(r)
17.30 Frode Flodhest (r)
17.35 Pocoyo (r)
17.45 Ra Ra, den bråkete
løven (r)
18.00 Blekkulf
18.10 Professor Balthazar
(r)
18.15 Lillepri
18.35 Superkviss
18.50 Supernytt
19.00-19.30 Fin fredag
08.10 Morgensending
15.25 Underverk i världen: Andehus i Indonesien (r)
15.55 Tre år med Elle (r)
16.50 Hockeykväll (r)
17.20 Nyhetstecken
17.30 Oddasat
17.45 Uutiset
18.00 Det försvunna folket
18.55 K-märkta ord
19.00 Vem vet mest?
19.30 Annemat i New
York
20.00 Scorsese och Kazan
21.00 Aktuellt
21.40 Kulturnyheter
21.45 Regionala nyheter
21.55 Nyhetssammanfattning
22.00 Sportnytt
22.15 This is England '88
23.05 Eid al-Adha
23.50 Kulturnyheterna
00.05 Dom kallar oss
artister (r)
00.35 Nattsending
09.10 Morgensending
12.45 M*A*S*H (r)
13.15 Monty Python's Flying Circus (r)
13.50 Sorte orm (r)
14.30 It-gjengen
15.00 Canadas verste sjåfør (r)
16.00 South Park (r)
16.30 Ridiculousness
17.00 Scrubs (r)
17.30 That '70s Show (r)
18.00 Pizzagjengen (r)
18.30 Menneskejegeren
(r)
19.30 Kollektivet
20.00 Sannhetens sverd
(r)
21.00 The Marine
Am. action fra 2006.
(15 år)
22.50 Criminal Minds (r)
23.45 Homeland
00.40 Svindlertriks (r)
01.15 Svindlertriks (r)
01.50 Svindlertriks (r)
02.25 Nattsending
06.00 Handy Manny
06.15 Jake og sjørøverne i
Drømmeland
06.30 Doktor McStuffins
06.45 Engstelig Eddie
07.10 Phineas og Ferb
07.35 Jessie
08.00 Shake it up
08.25 A.N.T. – Akselerert
Naturlig Talent
08.50 Diverse sendinger
14.35 Magikerne på
Waverly Place
15.00 Phineas og Ferb
15.15 Det søte liv til sjøs
15.40 A.N.T. – Akselerert
Naturlig Talent
16.05 Lykke til Charlie!
16.30 Phineas og Ferb
16.55 Jessie
17.20 A.N.T. – Akselerert
Naturlig Talent
17.45 Shake it up
18.10 Lykke til Charlie!
18.35 Gravity Falls
19.00 Girl vs. Monster
Am. drama fra 2012.
20.30 Kveldssending
05.15 Hollyoaks (r)
05.45 The Talk (r)
06.30 Sonen
07.30 Doktor Oz (r)
08.20 Excused (r)
08.50 Hollyoaks
09.20 Søstrene
Kardashian (r)
09.50 X-Weighted (r)
10.40 Top Model UK (r)
11.35 Happy Day (r)
12.05 Ekstrem-enker
12.30 Ekstrem-enker
13.00 Ekstrem-enker
13.55 The Talk
14.40 Privat praksis (r)
15.30 Grey's Anatomy (r)
16.20 Jane By Design
17.10 Amazing Race (r)
18.05 Amazing Race
19.00 Top Model UK
20.00 Sweet Home
Alabama (r)
21.00 Top Model UK (r)
01.35 Brutte løfter
02.25 Døgnet rundt på
Hard Rock Hotel (r)
04.55-05.45 Buffy (r)
06.00 Morgensending
08.15 Livsfarlig fangst
09.05 Hvordan den lages
09.30 Hvordan den lages
10.00 Gullfeber
11.00 Bilfikserne
11.30 Bilfikserne
12.00 Blod, svette og
sverdfisk
13.00 Survivorman
14.00 Gigantprosjekter
15.00 Sons of Guns
16.00 Mann mot natur
17.00 Mythbusters
18.00 Motor City Motors
19.00 One Car Too Far
20.00 Gullfeber
21.00 Outlaw Empires
22.00 American Guns
23.00 Femte gir
24.00 Sons of Guns
01.00 Mann mot natur
02.00 How We Invented
The World
03.00 Fantastiske fly
03.55 Chris Ryans elitepoliti
04.45 Nattsending
06.30 Morgensending
10.20 Charmed (r)
11.15 Ugly Betty (r)
12.05 Gossip Girl (r)
13.00 Gilmore Girls (r)
13.55 Judge Judy
14.20 Judge Glass
14.50 Unge mødre Danmark (r)
15.20 Unge mødre (r)
15.50 Hus til salgs (r)
17.00 Project Runway (r)
18.00 Cupcake-krigen
19.00 Unge mødre Danmark
19.30 Unge mødre (r)
20.00 Bortskjemte prinsesser (r)
20.30 Sjokkerende kropper (r)
21.30 Multiple Sarcasms
Am. drama fra 2010.
(15 år)
23.30 Vampire Diaries (r)
00.30 Cold Case (r)
01.30 Ghost Whisperer (r)
02.30 Nattsending
06.00 Morgensending
10.10 Det perfekte våpen
11.05 Kriminallaboratoriet
12.00 Kjent univers
13.00 Megafabrikker:
Superbiler
14.00 Bilstripperne
15.00 Flyhavarikommisjonen
16.00 Richard Hammonds
reise
17.00 Galskap i laboratoriet
17.30 Megafabrikker:
Superbiler
18.30 Bilstripperne
19.30 Fengslet i utlandet
20.30 Flyhavarikommisjonen
21.30 Doomsday Preppers
22.30 American Gypsies
23.30 Svindlerbyen
00.30 Krigshelter
01.30 Doomsday Preppers
02.30 American Gypsies
03.30 Nattsending
06.45 Morgensending
11.40 Spesialstyrken (r)
12.30 Skattejegerne (r)
13.25 Pantelånerne i
Detroit (r)
13.55 Lagerkrigen (r)
14.25 Two and a Half
Men
14.55 Top Gear (r)
15.55 Pantelånerne i Las
Vegas (r)
16.25 Skattejegerne (r)
17.20 Dusørjegeren (r)
17.50 Grensevakten (r)
18.20 Pantelånerne i
Detroit (r)
18.50 Top Gear (r)
20.00 Lagerkrigen (r)
20.30 Pantelånerne i Las
Vegas (r)
21.00 Car Warriors (r)
22.00 Monster Jam (r)
23.10 Pantelånerne i Louisiana (r)
23.40 Ville eventyr (r)
00.10 The Big Bang Theory (r)
00.40 Nattsending
08.30 GTA Race to Dubai (r)
08.45 Next Gen Series (r)
Borussia Dortmund Inter.
10.00 Futsal: VM
15.45 Kunstløp
Mennenes kortprogram, direkte.
17.00 Kunstløp
Kvinnenes kortprogram, opptak.
17.30 Kunstløp
Isdans, kortprogram.
Direkte.
18.30 Fotball: EM kvinner
Trekning, direkte.
19.00 Hestesport: Horse
Racing Time (r)
Lydia Tesso.
19.15 Bowling: PBA Tour
20.15 Snooker: Asian Tour
Semifinale og finale.
23.00 Strongman
24.00 GTA Race to Dubai (r)
00.15 Next Gen Series (r)
Borussia Dortmund Inter.
01.15-01.30 Watts (r)
06.00 Morgensending
13.00 Kongen av Queens
(r)
13.30 Drew Carey Show
(r)
14.00 Two and a Half
Men (r)
14.30 How I Met Your
Mother (r)
15.00 Family Guy (r)
15.30 Simpsons (r)
16.00 Simpsons (r)
16.30 The Fresh Prince of
Bel Air
17.00 Kongen av Queens
(r)
17.30 Kongen av Queens
(r)
18.00 How I Met Your
Mother (r)
18.30 Family Guy (r)
19.00 Simpsons (r)
23.00 Tomcats
Am. komedie fra
2001.
01.00 Nattsending
14.00 Futbol Mundial (r)
14.30 UEFA Champions
League
16.15 UEFA Champions
League (r)
18.00 Ligue 1 Preview
Show (r)
18.30 UEFA Champions
League Weekly
Fotballmagasin.
19.00 MUTV: Managers
press conference
Diskusjon etter Sir
Alex Fergusons offisielle pressekonferanse
før den kommende
Manchester Unitedkampen.
19.30 Countdown 2 Kickoff
Siste nytt før Manchester Uniteds kommende kamp, direkte.
20.40 Ligue 1
Nancy – Rennes.
22.40-00.25 UEFA Champions League (r)
Celtic – Barcelona.
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-08.30, ellers hver
hele time, unntatt kl. 17.00 og 18.00. Flytende nyheter inn i direkteflatene mellom kl.
08.30-15.00. Distriktsnyheter hver time
mellom kl. 10.00 – 15.00. 09.00 Nitimen
11.05 Lønsj med Rune Nilson 12.00 Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og nå
18.30 Superblokka 19.03 Kveldsåpent 20.30
Værmelding med 2-dagersvarsel 20.34 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05
Herreavdelingens platesjappe 00.05 Nattønsket
02.03 Lørdagskveld med Pia Skevik 04.03
Norsk på norsk 05.03 Spill våken 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, ellers hver
hele time, unntatt kl. 17.00, 18.00 og 20.00.
09.03 Ekko – et aktuelt samfunnsprogram
11.03 RadioSelskapet 12.30 Nyhetslunsj
13.03 Spillerom 13.30 Árdna – Samisk kulturmagasin på norsk 14.03 Kulturhuset 16.30
Kulturnytt 17.30 Ekko – et aktuelt samfunnsprogram 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Språkteigen
19.30 Musikk i P2 – Klassisk fredag 21.03
Harald Are Lund 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05 Notturno
Dagsnytt kl. 06.00. Deretter kl.
03.00, 04.00 og 05.00. 09.00
Miksteip 11.00 Filmpolitiet 13.00
P3nyheter 13.05 Popsalongen 15.00 P3fredag
21.00 National Rap Show 24.00 P3natt 05.03
P3natt
Nyheter hver halvtime kl. 06.0019.00 og hver time kl. 19.0024.00. 10.00 God formiddag
14.00 God ettermiddag 18.00 Norgesmagasinet 19.00 Musikkveld 20.03 Edda 20.05
Musikkveld 23.15 Bare norsk – norske artister
spiller musikk 24.00 Nattmiks
Nyheter hver hele time 06:0024:00, hver halvtime 06:00-09:00
og 15:00-17:00. Utvidet nyhetssending kl. 07:30. P4-Kultur ca. kl. 12:45 og
14:45. P4-sport ca. kl. 06:50, 08:08, 09:08,
15:03 og 16:03. Nyheter på samisk kl. 19:58.
10.00 Misjonen med Antonsen og Golden
12.00 P4 direkte 15.00 Midt i Trafikken 17.30
Sytten Tretti 18.00 Taxi 19.30 Barnas Beste
20.00 P4 Topp 30 23.00 Naturligvis 24.00
Lyden av P4 02.30 Sytten Tretti 03.00 Lyden av
P4
©Universum
19.30 Magnus og Petski
tester jobber
(9) Fi. underholdningsserie. Magnus
og Peter prøver seg
som turistguider.
20.00 Brille (r)
(5) Underholdningsprogram.
20.30 Brura blei lura (r)
(4) Br. underholdningsserie.
21.25 The Punisher
Am. actionfilm fra
2004. I rollene: John
Travolta, Roy Scheider, Rebecca RomijnStamos, Thomas Jane,
Samantha Mathis.
Regi: Jonathan Hensleigh. (15 år)
23.25 Leo & U-landslaget
(r)
(6) Underholdningsserie.
23.55 Pinlige sykdommer
(r)
00.40 Nattsending
22 05 95 00
Tips til nyhetsredaksjonen: [email protected].
Åpningstider: 08.30-16.00 (man-fre). Besøksadresse:
Grønland 4, Oslo. Postadresse: Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo. Abonnement: 22 05 95 72
– utfordrer det etablerte
Fyrstikk
Psjt. Den flammer opp – igjen.
Nærmere og nærmere
papiret. Men vent! Er det
verdt det? Er det verdt at
dette går opp i flammer?
Prøver igjen. Den flammer
opp, psjt. Slokner i vinden.
En gang til. Psjt. Flamme,
vindkast, slokner. I le nå, bare
en til, en igjen. Psjt.
Denne gangen flammer den
opp, kommer nær papiret,
som etter kort tid eser utover i
en ildkule som straks faller
sammen, nesten skuffet,
mens det blir mer og mer
aske. Den ligger på bakken,
ferdig.
Jeg har aldri før sett noen
plukke seg mellom tennene
slik Helge pleide gjøre, med
en fyrstikk. Han puttet den i
kjeften, satte tennene på
midten og delte den i to, så
det ble to spisser. Deretter lot
han den vandre mellom
tennene for å plukke ut
restene etter juleribba fra
dagen før, smattet litt på den,
lot den gli ned halsen og
avsluttet det hele med et stort
rap.
Gatemusikantene hadde
ikke stått opp ennå. Pappkrusene i rennesteinen hadde
ikke blitt ryddet opp fra
kvelden før. Byen var et
eneste stort søppelberg. Det
var ingen å se. Så dukket den
eldre dama opp. Litt pjuskete.
Lite velstelt. Trøtt i trynet.
Hun så på meg med runde og
harde øyne. Har du fyr?
spurte hun. Jeg dro den
fuktige sigaretten opp av
jakkelomma og så undrende
på henne. Visst faen har jeg
fyr. Skal du ha en fyrstikk?
Beitostølen 1999: Fyrstikken lå som stiv av skrekk.
Den var den aller siste i
esken. Hvis du så bort ifra de
to allerede brukte og den som
var knekt. Innerst i den blå
hyttestua, der Helge hadde
endt sine dager, lå den lille
esken. Jeg måtte løfte bort en
telefonkatalog fra 1986 for å
finne den. Bare én igjen. Men
mer skulle det heller ikke til.
Fantastic Four
Løberg Fotograf Morten M. Løberg stiller ut fotografier i Galleri Svalbard i Longyearbyen
under Kunstpause 2012. Utstillingen heter «Speak Low» og bildene er for en stor del fotografert
med et enkelt, hjemmelaget hullkamera – som denne hvalknokkelen på Nordaustlandet.
perspektiv
AKKURAT NÅ
Kunnskap og tradisjon
Her i avisen tok statsviter Asle Toje
nylig til orde for å gjenreise respekten
for kunnskap og tradisjon. Ideen er
opplagt god når det gjelder kunnskapen. Spørsmålet er om det er lurt å
kople den til tradisjonen.
En av Tojes bekymringer gjelder
det multikulturelle samfunnet, som
han hevder bryter ned samholdet her i
landet. Da er det merkelig at han
hyller tradisjonen. Hvis det er problemer med våre nye landsmenn, må det
skyldes at mange kommer fra tradisjonelle samfunn, som gir reaksjonære
holdninger til kjønnsroller og politikk.
Problemet er heller for mye enn for lite
tradisjon.
Toje skal ikke få hele ansvaret for å
kople kunnskap til tradisjon, bare fordi
han er konservativ. Tanken er like
populær blant folk som oppfatter seg
som radikale. Vi møter den stadig hos
pedagogenes dannelsesprofeter. De
går inn for at skolen ikke bare skal gi
elevene kunnskap. Den skal gi «dannelse». Dannelsen skal foredle personligheten til elevene, og gjøre dem til
Magne Lindholm
I DAG
bedre mennesker.
Dannelsen selges i ulike varianter.
Dannelsesutvalget beskriver den som
amerikanske universitetsidealer fra
Harvard og Yale. Sånt er vanskelig å
innføre på norske ungdomsskoler. I
norsk hverdag består dannelsesprosjektet stort sett av at man ber
elevene sitte stille mens de følger
skolens kurs i middelklassekultur.
Hvis man går dannelsesidealene
etter i sømmene, ser man raskt at det
dreier seg om klassebestemte kulturvarianter, som likner påfallende mye
på dannelsesagentens personlige
preferanser. Slike kulturelle varianter
kan ikke begrunnes. De bygger på
tradisjon.
Tradisjoner blir ikke opprettholdt av
argumenter, men ved å støte ut de som
ikke dyrker dem. Det skjer i skolen
hver dag. Arbeidernes og innvandrernes barn skjønner ikke hvorfor det de
lærer hjemme ikke er bra nok på
skolen. De initiativrike skjønner ikke
hvorfor de skal være passive. De som
skjønner pensum skjønner ikke
hvorfor alt må gå så sakte.
Så ulike de er, strever alle med
samme problem: De støtes ut av
skoletradisjonen, hvor lærerne dyrker
en middelmådig versjon av den norske
middelklassens kultur.
Når kunnskap koples til tradisjon, er
det en effektiv måte å holde den i
sjakk på. Man kan lure på hvorfor så
mange ønsker nettopp det. Kanskje er
grunnen svært enkel: Kunnskap er
tradisjonens farligste motstander. Men
da må kunnskapen koples til fornuft.
Magne Lindholm,
høgskolelektor i journalistikk
[email protected]
Øst for Frankrikes
hovedstad Paris har arkeologer nå avdekket Helmut. Det
er kallenavnet på levningene
etter en mamutt som levde
mellom 200.000 og 500.000
år siden. Det var under
utgravingen av et funnsted
fra romertida ved bredden av
Changis-sur-Marne av det
sjeldent komplette skjelettet
ble oppdaget.