Årsmelding 2013 - Opplandstrafikk
Årsmelding 2013 Enkelt for alle å reise kollektivt opplands Trykk og layout: Servicesenteret, Oppland fylkeskommune Foto: Oppland fylkeskommune opplands TRAFIKK 2 Innhold 1. Fakta om kollektivtrafikken..............................................................................5 Flere og mer fornøyde kunder.........................................................................6 1.1. 5+................................................................................................................................ 6 1.2. Miljø - 12% reduksjon CO2.......................................................................................... 7 2. Rutetilbudet ....................................................................................................8 2.1. Gjøvik ......................................................................................................................... 8 2.2. Lillehammer................................................................................................................ 9 2.3. Hadeland..................................................................................................................... 10 2.4. Valdres......................................................................................................................... 10 2.5. Nord-Gudbrandsdal..................................................................................................... 11 2.6. Midt-Gudbrandsdal..................................................................................................... 11 2.7. Langruter..................................................................................................................... 12 3. En trygg, sikker og trivelig skoleskyss..............................................................13 4. Transporttjenesten for forflytningshemmede.................................................15 5.Løyver..............................................................................................................15 6. Skysstasjoner i Oppland...................................................................................16 7. ”Enkelt for alle” Informasjon og markedsføring ..............................................17 7.1. Markedsarbeid og kampanjer..................................................................................... 17 7.2. Ny håndbok for kollektivreiser i Oppland ................................................................... 18 7.3. Nye produkter ............................................................................................................ 19 7.4. Nye nettsider............................................................................................................... 19 7.5. Kundeinnsikt............................................................................................................... 19 8. Kundehenvendelser og Ruteopplysningen 177...............................................21 8.1. www.opplandstrafikk.no............................................................................................. 21 9. Beredskap 2013...............................................................................................22 9.1. Plan, opplæring og øvelse........................................................................................... 22 9.2. Operativt beredskapsarbeid........................................................................................ 22 10. Universell utforming........................................................................................22 11. KID – Kollektivtransport i distriktene...............................................................22 12. Utvikling av nye løsninger for den reisende.....................................................23 12.1. Enklere sone- og prisstruktur.................................................................................... 23 12.2. Billettmaskiner.......................................................................................................... 24 12.3. Betalingsterminal på buss (EMV).............................................................................. 24 12.4. Nettbutikk................................................................................................................. 24 12.5. Sanntidsinformasjonssystem (RTI)............................................................................ 25 12.6. Gratis internett på bussen ........................................................................................ 26 12.7. Sømløse reiser........................................................................................................... 26 13. Avtaler og konkurranser..................................................................................26 13.1. Tildeling av nye busskontrakter................................................................................. 26 13.2. Transport med biler for 4 til 16 passasjerer.............................................................. 26 13.3. Øvrige avtaler............................................................................................................ 26 14. Samarbeid........................................................................................................28 15. Organisering og ansatte...................................................................................29 16. Årsregnskap 2013............................................................................................30 3 opplands TRAFIKK Forord Opplandstrafikk har fortsatt et målrettet arbeid med å utvikle kollektivtilbudet slik at det er attraktivt og trygt for våre reisende. Våre reisende er i hovedsak skolebarn og ungdom, arbeidsreisende og eldre. Konkurransen er tøff mot privatbilen og reisende med eget sertifikat, men vi holder vår markedsandel. Jeg tillater meg å klippe inn en leder fra GD 9. januar 2014. Jeg synes det er en god tilbakemelding på vårt arbeid i 2013. Endelig fikk vi ta i bruk den nye skysstasjonen på Gjøvik, nytt venteromsbygg og ny kollektivgate og vi fikk flyttet billettsalget ned til skysstasjonen. Bedre blir det når parkanlegg og Strandgata er klar til høsten, men det er definitivt et gjennombrudd etter mange år med planlegging og venting. De nye avtalene som ble inngått for Lillehammer-regionen og Ottadalen etter konkurranse gir også et løft i kollektivtilbudet i disse områdene. Alle bussene blir 2014 modeller og har moderne komfort , internett og høyeste miljøstandard. Rutetilbudet er utvidet og tilpasset. Dette er hyggelig å kunne tilby våre kunder. Fra juli ble vår nye sone- og prisstruktur lansert. Det er viktig endring i forhold til vår dialog med kunden, det blir enklere og mer oversiktlig, og det bygger opp under «sømløse reiser» hvor det blir enklere og billigere å forta reiser som krever bytter mellom busser fra ulike selskaper eller tog. Vi har hatt en grunnleggende og god debatt med våre politikere og sammen kommet fram til handlingsplan for hvordan vi skal få flere kollektivreisende i Oppland. Det handler om bevisstgjøring og samling om felles mål og tiltak. Et lite skår i gleden er at vi har en nedgang i antall reisende i 2013, tross dette er det positive tall for noen linjer. Valdresekspressen hadde en god utvikling, det samme har Gjøvik Lillehammer, som for andre året på rad har god vekst i antall reisende. Begge linjene står for store inntekter sett i vår målestokk. Sikkerhet i skoleskyssen har hatt betydelig oppmerksomhet fra høsten 2012 når det var belter på plass i alle busser. Vi har fulgt dette nøye sammen med tilgjengelig sitteplasser for alle elever. Opplandstrafikk samarbeider med selskapene, Trygg Trafikk og skolene, samt at Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg, hvor vi er konsultativt medlem, har satt dette tydelig på dagsorden. Fortsatt kreves det målrettet innsats fra alle parter for at alle passasjer ser det som en selvfølge å sette på seg sikkerhetsbeltet. Årets rapport fra Opplandstrafikk vitner om et høyt aktivitetsnivå med stor innsats fra alle ansatte. Jeg vil takke alle for innsats og gode bidrag. Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk opplands TRAFIKK 4 Fakta om kollektivtrafikken Antall reiser Område 2011 2012 2013 Endring fra 2012-2013 i % 1 585 000 1 611 000 1 597 000 -1 423 000 424 000 424 000 0 Region 1 324 000 1 328 000 1 285 000 -3 Skole 5 443 000 5 364 000 5 373 000 0 Totalt 8 854 000 8 802 000 8 754 000 -1 305 000 333 000 308 000 -8 Bestillingstrafikk 42 000 42 000 40 000 -5 TT, drosje 37 000 33 000 35 000 6 384 000 408 000 383 000 6 Bybuss Langruter Skole, drosje Totalt Ruteproduksjon i kilometer Kategori 2011 2012 2013 Endring fra 2012-2013 i % Bybuss 1 390 000 1 468 000 1 452 000 1 Langruter 3 132 000 3 125 000 3 093 000 1 Region-/skole 8 393 000 7 937 000 7 798 000 2 12 915 000 12 530 000 12 343 000 1 2 240 000 2 393 000 2 424 000 -1 Bestillingstrafikk 274 000 245 000 227 000 7 TT, drosje 363 000 252 000 239 000 5 2 877 000 2 890 000 2 890 000 0 Totalt Skole, drosje Totalt Bussene Bussparken som benyttes for Opplandstrafikk består av 314 busser, samme antall som i 2012, hvor av: zz 148 busser har alkolås zz 137 busser er universelt utformet zz 300 busser har setebelte zz 112 busser har ryggekamera zz 80 busser har holdeplassoppropsanlegg zz 131 busser har integrerte barneseter eller pute zz 67 busser har overvåkningskamera zz 100 busser har feste for sykkelstativ Snittalder på bussparken er på 6,83 år. Den har økt fra 5,83 år i 2012 da det ikke har vært oppstart av nye kontrakter i 2013. 5 opplands TRAFIKK 1. Flere og mer fornøyde kunder 1.1. 5+ 5+ prosjektet er et viktig tiltak i en bedre og mer målrettet dialog med arbeidstakerorganisasjonene og selskapene. Alle busselskaper har inngått prosjektavtale for 2013. Det er arbeidet med tiltak for bedre kvalitet i skoleskyssen, billettering, betaling, ruteplanlegging og miljøregnskap. Alle selskapene inngikk i avtale om kvalitet i skoleskyssen, det innebar oppfølging av beltebruk, bruk av billettsystemet og skysskort. Det er gjennomført 4 prosjektmøter hvorav 2 var med alle prosjektdeltakerne. Reiser og inntekter måles hver måned. Målet var 3 % vekst i reiser og inntekter, men resultatet for 2013 ble 2 % tilbakegang i reiser, mens inntektene økte med 1 %. Det er flott å se at vi får god vekst på Valdresekspressen, linje 150/151 Hønefoss Gjøvik – Lillehammer, samt på Lesja og Dovre, selv om at inntektene ikke følger med her. Det kan skyldes endringer i sonesystemet til færre og større soner. Ringebu Bilruter og linje 161 Fagernes – Gjøvik øker inntektene, men har dessverre nedgang i reisende. Samlet sett er 2013 et år med en liten tilbakegang, men vi tror det er gjort riktige grep, som vil gi framgang i 2014. Prosjektet er vedtatt forlenget med to år fram til 2015. Ordinære reiser Selskap Nettbuss Øst Boreal JVB Nettbuss NO Torpa Bilruter Lesja Bilruter Snertingdal Auto Ringebu Bilruter Etnedal Bilruter Totalt opplands TRAFIKK Avtale Gjøvik by Ringruta Linje 150+151 Landekspressen NB Gjøvik-Toten Hadeland Øyer, Gausdal, Lhmr. Lillehammer by Øyer, Gausdal, Lhmr. Valdres (Fara) Valdres (Mobitech) Valdresekspressen Øst-Vest Expressen Linje 161 Landekspressen JVB Land Linje 142 Sør-Gudbrandsdal Ottadalen Torpa Lesja og Dovre Snertingdal og Biri Midt-Gudbrandsdal Etnedal og Begnadalen 2012 595 679 307 388 201 980 40 212 174 553 162 704 5 660 1 015 237 150 473 67 147 28 390 39 753 24 177 73 969 35 629 56 163 42 388 100 763 45 416 27 615 30 775 42 313 39 020 25 763 3 333 167 Billettsalg 2013 Endring i % 2012 2013 Endring i % 596 848 100 6 632 405 6 757 152 102 305 320 99 5 597 134 5 712 399 102 210 314 104 5 308 632 5 536 603 104 37 108 92 2 854 341 2 550 573 89 164 049 94 1 914 550 1 825 370 95 147 877 91 2 161 198 2 130 095 99 10 267 181 73 361 120 727 165 1 000 629 99 11 078 975 11 458 253 103 138 551 92 2 603 764 2 500 574 96 62 691 93 1 252 653 1 175 351 94 24 007 85 1 271 300 1 288 971 101 41 756 105 6 494 292 6 978 968 107 22 294 92 2 647 949 2 480 809 94 71 478 97 2 568 955 2 729 871 106 35 807 100 3 200 665 3 076 346 96 55 308 98 944 143 947 561 100 41 519 98 3 220 339 3 229 352 100 97 221 96 1 778 650 1 640 947 92 44 041 97 1 283 351 1 219 858 95 23 974 87 804 437 741 021 92 33 460 109 696 382 646 575 93 36 708 87 643 999 616 205 96 37 135 95 564 315 627 047 111 19 641 76 392 062 359 790 92 3 258 003 98 65 987 852 66 350 418 101 6 1.2. Miljø - 12% reduksjon CO2 For å redusere klimagassutslipp benyttes generelt diesel med 7 % biodieselinnblanding (B7). Opplandstrafikk har i 2013 hatt 60 busser som benytter 100 % biodiesel (B100) i sommerhalvåret. Opplandstrafikks miljøengasjement og satsing fortsetter å gi positive resultater både lokalt og globalt. Vi jobber for å få overgang fra bil til kollektivtrafikk, som gir et bedre miljø. Deretter er det vesentlig å arbeide for at kollektivtrafikken i seg selv er mest mulig miljøvennlig i utslipp og støy. Opplandstrafikk stiller derfor krav til drivstoff og standarder på motorer for å minimere lokal luftforurensning, klimautslipp, støy og energiforbruk. CO2-utslippet for 2013 var 10 072 tonn mot 11 504 tonn i 2012 var. Dette er en reduksjon på 12 %. Diesel andeler 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 CO2 utslipp 12000 11000 Autodiesel År 2012 År 2013 CO2 Utslipp 10000 9000 Biodiesel For 2013 var andelen biodiesel 15,8% År 2012 Nye dieselkjøretøy må i dag tilfredsstille Euro 6 klasse. Fra 2014 kommer det 75 nye busser med Euro 6 i Lillehammerregionen og Ottadalen. År 2013 Alle nye kontrakter medfører en fornyelse av vognparken. Opplandstrafikk hadde ved utgangen av 2013 40 % busser i Euro 5 og Euro 5EEV. Euro klasser 120 100 80 60 År 2012 40 År 2013 20 0 Euro 2 Euro 3 Euro 4 Euro 5 Euro 5 EEV 7 Euro 6 opplands TRAFIKK 2. Rutetilbudet Kollektivtrafikken i Oppland har i 2013 vært gjennomført forskriftsmessig og kundevennlig. Skoleskyssen utgjør fortsatt den største delen av reisene. For 2013 har det vært en nedgang på antall reisende på 2 %. De få uhell og ulykker som har skjedd har blitt taklet på en god måte i henhold til beredskapsplanverket til selskapene. Dette gir trygghet for de reisende. I 2013 har det ikke vært noen vesentlig endring i ruteproduksjonen utover det som gjøres årlig for å optimalisere og tilpasse produksjonen etter de krav som vi setter for rutetrafikken. Område 2011 2012 2013 Endring fra 2012-2013 i % Bybuss Lhmr. 998 846 1 015 237 1 000 629 -1 Bybuss Gjøvik 585 663 595 679 596 848 0 Langruter 422 505 424 318 423 871 0 Gjøvik 589 427 594 970 568 844 -4 Valdres 228 135 213 953 212 924 0 Hadeland 166 606 167 084 155 661 -7 Lillehammer 237 089 243 223 242 733 0 Nord-Gudbrandsdal 74 593 76 191 77 501 2 Midt-Gudbrandsdal 28 504 32 096 27 544 -14 3 331 368 3 362 751 3 306 555 -2 Totalt Tabellen viser utvikling i privatbetalte bussreiser pr region Bybuss Gjøvik 2.1. Gjøvik 625 000 Gjøvikregionen består av Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land kommuner. Antall personreiser fra 2012 til 2013 hadde en negativ utvikling på region- og lokalruter i Gjøvik, Land og Toten. 600 000 575 000 Region‐ og lokalruter Gjøvik 550 000 700 000 525 000 600 000 500 000 Aksetittel 500 000 Passasjerer 2011 2012 2013 586 968 595 679 596 848 400 000 300 000 Byggearbeid Gjøvik og Hov 200 000 I 2013 har det vært store utfordringer for de reisende og transportører grunnet grave- og byggevirksomhet i Gjøvik by og Hov. Dette har medført stengte veier og omkjøring for bussene i lengre perioder. 100 000 0 Antall reiser 2011 2012 2013 589 427 594 970 568 844 Lena skysstasjon Offisiell åpning av nye Lena skysstasjon var 1. november. Busstrafikken tok i bruk skysstasjonen og det nye vegnettet fra 14. oktober. Dette er blitt et nytt og moderne knutepunkt for bussene (se bilde side 14). Alle busser fikk endret kjøremønster på Lena. Bybuss Gjøvik Passasjerutviklingen for bybussen fra 2012 til 2013 var relativt stabil med en økning på ca 1 000. Målsetningen om vekst på 3 % ble ikke nådd. opplands TRAFIKK 8 2.2. Lillehammer med 1 807 passasjerer. Det ble i mars gjennomført en pendlerkampanje i Øyer kommune, se kapittel for markedskampanjer. Målet var å få flere til å prøve rutetilbudet mellom Øyer og Lillehammer. Det var 11 personer som meldte seg. Lillehammer-regionen består av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Her består kollektivtilbudet av bybuss, regionruter, sesongruter, som ski- og sommerbusser og service- og bestillingsruter. I 2013 var det hovedsakelig to rutebilselskap, Boreal Transport As og Nettbuss Nordfjord og Ottadalen AS, som stod for rutetilbudet med buss. Linje 260 Nordseter og linje 262 Sjusjøen Fra desember 2013 ble det gjort endringer på rutetilbudet til Nordseter og Sjusjøen for å sikre bedre korrespondanse med tog. Nordseter ble også justert noe i forhold til nytt bybusstilbud til Skihytta, som startet 1.1.2014. Fra oppstart 21.12.13 og ut året ble det transportert 409 passasjerer til Nordseter og 505 til Sjusjøen, mot 484 og 565 i 2012. Antallet passasjerer hadde en liten nedgang fra 2012 til 2013. Region‐ og lokalruter Dette omfatter bybuss Lillehammer og regionruter. Lillehammer 300 000 250 000 Reiselivsruter 200 000 Opplandstrafikk har helt siden 2001 hatt avtaler med reiselivet i Lillehammer-regionen om rutetilbud til Hafjell på vinter, Skeikampen vinter og sommer, og Hunderfossen familiepark på sommer. 150 000 100 000 50 000 ‐ Skibusser til Hafjell alpinsenter Skibussen mellom Lillehammer og Hafjell er et viktig tilbud Antall reiser 237 089 243223 242 733 for lokalbefolkning og tilreisende. Opplandstrafikk har i 2013 opprettholdt det gode samarbeidet med Hafjell alpinsenter, Birkebeineren Hotel og Lillehammer Turist og et utvidet rute2013 har for Lillehammer-regionen vært et år med lite tilbud. endringer og mye arbeid med forbedringer og korrigeringer av rutetilbudet for oppstart av ny anbudsperiode fra 1.1.2014. På forsommeren var det utfordringer omkring framføring av Skitoget Hamar-Hafjell alpinsenter ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomø- I samarbeid med NSB og Hafjell alpinsenter ble det i mars deleggelsene, dette berørte særlig skolebarntransporten. 2012 startet markedsføring av Skitoget mellom Hamar og 2011 2012 2013 Hafjell. Prisen på kr 400,- inkluderte tog tur og retur mellom Hamar og Lillehammer, Skibuss tur og retur Hafjell og heiskort i Hafjell alpinsenter. Visjonen for tilbudet var: Sammen for gode opplevelser! Hovedmålgruppe var studenter på Hamar og markedskanaler var plakater og nettannonsering. Dette tilbudet ble videreført i 2013. 137 personer ble registrert på dette produktet på linje 242. Bybuss Lillehammer Passasjerstatistikken for bybuss Lillehammer viser for 2013, 1 000 629 passasjerer. Dette tilsvarer en nedgang på 1,4 % fra 2012. Bybuss Lillehammer Passasjerer 1 025 000 1 000 000 Skibuss til Skeikampen 975 000 Skibuss til Skeikampen kjøres på helg, samt hverdager i jul, vinterferie og påske. I tillegg forlenges to avganger på hverdager, som resten av året kjøres til og fra Svingvoll. Antallet passasjerer er stabilt, og hovedmengden kjører mellom Segalstad bru og Skei. I tillegg er det laget et bestillingsbusstilbud torsdag, fredag og søndag. Bestillingsbussen har hovedmålgruppe turister som bor på Skei og ønsker seg en tur til Lillehammer på kveldstid. Tilbudet markedsføres i Skibusstabellen. Fra desember 2013 ble bestillingsbusstilbudet redusert med en søndagsavgang fra Lillehammer til Skeikampen. 950 000 925 000 Passasjerer 2011 2012 2013 1 002 713 1 015 237 1 000 629 Bybusstilbudet ble ikke endret i 2013. Rutetabell ble produsert for perioden medio august 2012 t.o.m. 31.12.2013. Fra medio desember 2012 ble det satt inn to nye avganger på linje 4 fra Vårsetergrenda til skysstasjonen for å korrespondere med tog kl 06.10 og 07.10. Disse avgangene hadde 586 og 920 passasjerer i 2013, et gjennomsnitt på 3 og 4,6. Antallet varierer fra 0 til 9. Regionruter Linje 242 Øyer/Hafjell og Tretten Det har i 2013 vært lite endring på linje 242. Nye tilbud til Øyer har hovedvekt på Tretten, både for arbeidsreisende og for ungdom. Avgang fra Tretten kl 07.15 ble satt inn medio desember 2012 og har i løpet av 2013 blitt en populær avgang 9 opplands TRAFIKK 2.3. Hadeland Sommerbussen Hadelandsregionen består av Jevnaker, Lunner og Gran kommuner, men berører også nord i Akershus med Hakadal, og Buskerud rundt Hønefoss by. Lokal og regionstrafikken I 2013 har det blitt satt inn mer kapasitet på transporten fra Hadeland videregående skole på enkelte strekninger. Det viste seg at skolen ble langt mer populær blant elever bosatt i Jevnaker-området slik at denne ruten måtte styrkes. I tillegg har det vært endringer der ungdomsskolenes sluttider på enkelte dager som har ført til ekstra transport på enkelte dager. Denne utviklingen vil gjelde flere elever i 2014 da alle på ungdomsskolene skal ha økt timetall. Sommerbussen til Hunderfossen kjøres mellom Lillehammer og Hunderfossen Familiepark, via Hafjell alpinsenter. Den fungerer som transportmiddel både for ansatte og for gjester. Rutetilbudet er godt tilrettelagt for vaktskifter og åpningstider. Sommeren 2013 ble tilbudet opprettholdt med fire avganger. Rutetidene ble endret i henhold til åpningstider og ønsker fra reiselivet. I 2013 hadde bussen 6 276 passasjerer og den fraktet kun 58 sykler. I 2012 var det 6 047 passasjerer og 98 sykler. Hunderfossen Familiepark og Lillehammer Turist er med og finansierer tilbudet. I 2013 ble Sommerbussen kjørt i perioden 25. mai t.om. 8. september. I skoleferien kjørte bussen daglig, ellers kun på helg. Skoleskyssen til Hadeland videregående skole har i 2013 hatt utfordringer, men situasjonen har bedret seg. Ruteendring i desember, endringer i forhold til NSB og mulighet for justeringer for skoleskyssen og regionrutene har bidratt til dette. Generelt har det vært en nedgang i antall reiser på de lokale og regionale ruter. Region‐ og lokalruter Hadeland 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 Bestillingsruter 60 000 I Lillehammerregionen er alle bestillingsruter opprettholdt i 2013. Dette vil si: zz Lillehammer (Nordsetervegen, Mosodden/Busmoen, Sorgendal/Berget, Suttestad og Balbergskaret) zz Hovslia zz Saksumdal zz Vingrom zz Øyer (Musdal, Nord- og Sør-Tretten, Nordbygda/ Midtbygda, Vestsida, Sørbygda og Nordmedlia) zz Gausdal (Øverbygda Follebu, Øverbygda Østre, Baksida Østre, Baksida Follebu, Vestre Gausdal, LillehammerSegalstad bru) Trafikken på bestillingsrutene varierer veldig. Det er mest trafikk på linjene i Gausdal og Nordsetervegen i Lillehammer. 40 000 20 000 0 Antall reiser 2013 155661 Oppland fylkeskommune fikk i 2010 ansvar for ferga som trafikkerer Randsfjorden mellom Horn og Tangen. Målsetningen er å innlemme denne som en del av det totale rutetilbudet på Hadeland. Arbeidet med bedret korrespondanse med bussrutene fortsetter og det jobbes med tider og synkronisering på helligdager. Rutetider er søkbare på eksterne reiseplanleggere. 2.4. Valdres I 2013 ble ny holdeplass ved Gausdal Arena tatt i bruk. Her er det plass til fem busser og det er satt opp et stort leskur med sanntidsskjerm. Gausdal Arena er nå hovedknutepunkt for kollektivtilbudet ved Segalstad bru. Holdeplassen ligger ved Gausdal videregående skole. Når det gjelder infrastrukturmessige forhold ellers så har det vært enkelte utfordringer omkring framføring av ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomødeleggelsene på førsommeren, og det påfølgende anleggsarbeidet. Det har ellers vært ordinært anleggsarbeid på vegstrekninger i Øyer som har medført rutemessige endringer. Dette har særlig berørt skolebarntransporten. For å løse dette ble det satt inn drosjer på enkelte strekninger i Øyer og Gausdal i denne perioden. TRAFIKK 2012 167084 Randsfjordferga Infrastrukturtiltak opplands 2011 166 606 Valdres-regionen består av Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal kommune. Det ble registrert 212 924 ordinære reiser i disse kommunene i 2013. Passasjerantallet har holdt seg stabilt fra 2012 til 2013. Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte, med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret er det ellers en tett dialog og godt samarbeid for å løse de ulike utfordringer og problemstillinger omkring skoleskyssen. Det har ikke vært endringer i skolestrukturen i 2013. 10 Servicebuss/bestillingsbuss Skoleskyss Kommune Rute 2011 2012 Nord-Aurdal Flybuss Fagernes-Leirin 618 405 Heltidsbil Nord-Aurdal 5 711 6 447 Flybuss Beitostølen Leirin Sør-Aurdal Hedalen - Nes i Ådal, 301 164 korr med VX Vang Servicerute Vang 495 616 7 125 7 632 Gjennomføringen av skoleskyssen gikk fint også i 2013. Det har ikke vært noen skolestrukturmessige endringer i regionen i 2013. 2013 506 5 084 13 Når det gjelder infrastrukturmessige forhold så har det vært noen utfordringer omkring framføring av ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomødeleggelsene på forsommeren. Dette har særlig berørt skolebarntransporten. 153 523 6 279 2.6. Midt-Gudbrandsdal Region‐ og lokalruter Midt‐Gudbrandsdal I Nord-Aurdal har det blitt kjørt servicerute gjennom året på ulike dager med betjening av Fagernes og omegn. Flydrosje til fra Fagernes til Leirin har også blitt kjørt som bestillingsrute i 2013. Flydrosje fra Beitostølen til Leira ble opprettet på tampen av 2013. Bestillingsruta i Sør-Aurdal kommune kjøres i forbindelse med Valdresekspressen. Ordning med bestillingsrute har man også i Vang. Det er også bestillingstransport i forbindelse med skolebarntransporten i Sør-Aurdal og Etnedal. Region Midt-Gudbrandsdal består av Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner. 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2.5. Nord-Gudbrandsdal Region Nord-Gudbrandsdal består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Lokalruter 2012 2013 Antall reiser 28 504 32 096 27 544 Region‐ og lokalruter Nord‐Gudbrandsdal 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2011 Passasjerutviklingen fra 2012 til 2013 viste en nedgang på 8,6 %. Skoleskyss 2011 Antall reiser 74 593 2012 2013 76 191 77 501 Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført på en god måte og med aktiv deltakelse fra kommune og transportør. Når det gjelder skolestrukturmessige endringer i regionen ble Liene Oppvekstsenter i Sør-Fron nedlagt høsten 2013. Dette medførte at flere elever fikk busstransport. Gjennom skoleåret var det ellers en tett dialog og godt samarbeid rundt ulike utfordringer og problemstillinger med skoleskyssen i regionen. Trafikktallene viste en nedgang på 3 % i Ottadalen/Heidal, mens det var en oppgang på 9 % i Lesja og Dovre. Totalt var det en oppgang på 2 % i Nord-Gudbrandsdalen, fra 76 191 reiser i 2012 til 77 501 reiser i 2013. Når det gjelder infrastrukturmessige forhold så har det vært store utfordringer omkring framføring av ruter på flere vegstrekninger i forbindelse med de store flomødeleggelsene på forsommeren. Dette har særlig berørt skolebarntransporten, men også ordinære personruter som måtte innstilles i lengre perioder. Fjellruter Fjellrutene hadde totalt sett en nedgang fra 2012 til 2013 på i underkant av 10 %, fra 8 246 passasjerer i 2012, til 7 525 passasjerer i 2013. Rutene mellom Vinstra og Skåbu har vært mest berørt i forbindelse med at Skåbuvegen har vært stengt både i forbindelse med flomødeleggelsene og påfølgende anleggsarbeider mellom Massing og Grossberg i lengre perioder i 2. halvår 2013. Sommer og høst har den kun vært åpen deler av dagen. Sommerrutene mellom Vinstra og Skåbu har som følge av dette vært innstilt, likeledes de ordinære personrutene på høsten og fram til åpning av vegen 16.10.13. Størst nedgang var det på sommerruta fra Otta, Lom og til Juvasshytta og Spiterstulen. Fra 2013 ble Juvasshytta og Spiterstulen samkjørt med en buss. Nedgangen her var på 13,9 %. Sommerruta Otta – Lom – Sognefjellet hadde en nedgang på 11,6 %. Ruta mellom Otta og Høvringen hadde en nedgang på 8,8 %, mens ruta mellom Otta og Mysusæter hadde 1 % økning. Den beste ruta var mellom Vågå og Gjendesheim med en økning på 13,8 %. Statens Vegvesen har ellers som følge av flommen foretatt nødvendige utbedringer på flere vegstrekninger i regionen i november og desember som har medført en del rutemessige endringer. 11 opplands TRAFIKK Servicebuss/bestillingsbuss Rute 150 Hønefoss – Gjøvik – Lillehammer I 2013 er ordningen med bestillingsbuss i Sør-Fron kommune blitt videreført. Denne kjøres i korrespondanse med ruter til og fra Lillehammer. 150-ruta har omtrent samme antall ordinære reisende. I tillegg har 150-ruta fått en tur fra Hadeland og nordover med retur tilpasset pasientreiser til og fra sykehusene. 2.7. Langruter Rute 151 Gjøvik – Lillehammer Målsetning for passasjervekst for 2013 var 3 %. I løpet av 2013 har antall reisende økt med 4 %. Dette er svært positivt, siden dette er en rute som i flere år har hatt en nedgang. Trenden snudde i 2012 og veksten fortsatte i 2013. Landekspressen linje 153 Landekspressen, linje 153, har hatt noe nedgang totalt, men enkelte avganger viser samme antall reisende og at det er noe økning på avganger knyttet til helg. Landekspressen har hatt mindre oppmerksomhet markedsmessig, så i høst jobbet en arbeidsgruppe med justering av avganger og planlegging av aktiviteter som kommer i 2014. Rute 161 Fagernes – Dokka – Gjøvik Det er ikke gjort noen endringer i rutetilbudet på denne strekningen. Passasjertallet har vært omtrent uendret de tre siste årene. Rute 142 og GDX Bismo – Lillehammer – Oslo Det er foretatt noen mindre justeringer på kjøretid for å tilpasse avganger mot tog på Otta. Bussene som brukes har god standard. For hele ruta har det fra 2012 til 2013 vært en nedgang på 5.1 %. Antall reiser Langruter ‐ utvikling antall reiser 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 136 Lillehammer ‐ Dokka 142 GDX Bismo ‐ Lillehammer ‐ Oslo 150 Lillehammer ‐ Hønefoss 151 Lillehammer ‐ Gjøvik 153 Landekspres sen 161 Gjøvik ‐ Dokka ‐ Fagernes 2011 14 112 58 806 47 265 149 659 78 515 74 148 2012 15 203 57 325 35 070 166 910 75 841 73 969 2013 14 746 54 416 35 867 174 447 72 915 71 478 opplands TRAFIKK 12 3. En trygg, sikker og trivelig skoleskyss Samarbeid i skoleskyssen Skoleskyssen utgjør for mange elever en vesentlig del av skoledagen. For Opplandstrafikk er det en målsetting å tilrettelegge en skoleskyss som er trygg, sikker og trivelig! Skoleskyssen er hjemlet i Opplæringsloven. Fylkeskommunen og kommunene samarbeider godt om skoleskyssen. Det er en balansegang å få til et skyssopplegg som imøtekommer både skolenes hverdag og behov, og Opplandstrafikk sitt ønske om en rasjonell, effektiv og økonomisk skoleskyss. Rollefordelingen i skoleskyssen er blitt klarere; kommunene bestiller og fylkeskommunen planlegger og tilrettelegger. Håndbok for grunnskoleskyss Det er ca. halvparten av skoleskyssturene som blir registrert i billettsystemet. Grunnen til dette kan være at elevene får reise uten å registrere turen, sjåførene kjenner elevene og vet de har skyssrett/kort. En annen faktor kan være at de yngst e elevene ikke benytter skysstilbudet da de er i SFO og blir fulgt av foreldrene. Fylkestinget vedtok i møte 18. april håndbok for grunnskoleskyss i Oppland. Håndboka er tilpasset de endringer som er i Opplæringsloven, samt presiseringer/tolkninger som er gjort av sentrale myndigheter. Håndboken gir informasjon om regler og rutiner for skoleskyssen, og er ment som et oppslagsverk. Den tar sikte på å gi svar på ulike problemstillinger og spørsmål, som både foreldre, kommuner, skoler og transportører møter i skoleskyssen. 2011/2012 2012/2013 2013/2014 Grunnskole elever 9 424 9 544 9 389 Videregående elever 4 900 4 571 4 679 Skoleår Sikker skoleskyss I Oppland har 100 % av bussene som benyttes i skoleskyssen setebelter, med unntak av bybussene på Lillehammer, som får belter fra 2014. Fortsatt er det en del elever som ikke benytter beltene under transporten. Opplæring i bruk av belter er viktig. Opplandstrafikk planlegger at alle elever skal ha sitteplass. Sikker skoleskyss gjelder ikke bare bruk av setebelter. Det omhandler også sjåførens kjørestil og møte med elevene. Det er i 2013 ikke registrert noen uhell/ulykker i skoleskyssen, verken med buss eller drosje. Endringer i behovene Det har vært en reduksjon av elever i grunnskolen med skoleskyss fra foregående år. De viktigste grunnene er blant annet lavere antall 1. klassinger, flere som mister skyssretten i overgangen fra 1. til 2. klasse, og at andelen av 10. klassinger som gikk ut av ungdomstrinnet med skyss var høyt sammenlignet med nye 1. klassinger. Antall elever med skoleskyss i videregående skole hadde en liten økning. Man kan med god grunn kalle Oppland for et skoleskyssfylke. Grunnen til den høye andelen av skysselever er at det er få byer i fylket, spredd bosetting og en skolestruktur i kommunene/fylket som utløser skyss. En andel av elevene har skyss til to bopeler, delt omsorg. Skyssopplegget kan i noen av disse tilfellene være ressurskrevende. Det må settes opp drosjer der det ikke er noe kollektivtilbud, eller at bruk av kollektivtilbudet medfører svært lang reisetid. Noen elever har også vanskeligheter med å bytte transportmiddel. Antall klagesaker i skoleskyssen er lavt. Klagene kommer fra foreldre som i hovedsak klager på skyssopplegget og trafikkfarlig vei. Klager som går til Fylkesmannen til endelig avgjørelse er også lavt. Grunnen til dette er at man i dialog med kommunen og foresatte finner løsninger. 13 opplands TRAFIKK Skyssweb Opplandstrafikk formidler skoleskyss til drosjesentraler i 26 kommuner. Transporten i 10 av disse kommunene blir planlagt av Opplandstrafikk i Trapeze PASS. Resterende kommuner planlegger selv. Trapeze PASS er et planleggingsverktøy som planlegger elevene på drosje/minibuss med gitt kapasitet ut ifra hvor mange elever som skal til/fra det området de bor, samt at det planlegger vognløp ut over dagen. Dette er besparende da drosja blir utnyttet maksimalt på lengre ruter og det blir flere elever i bilen. Kostnadene stiger, men ikke i samme takt som antall elever. For skoleåret 2012/2013 ser det ut som om flere og flere kommuner velger å legge Skyssweb ut på skolene. Vi jobber fortsatt med tilpasninger i systemet, og det har gjennom året kommet flere nye versjoner. For ruteplanleggerne er Skyssweb en god hjelp, og de får inn hver minste detalj på elevene. Hedmark Trafikk er i ferd med å ta i bruk Skyssweb fra og med skoleåret 2013/2014. Her har vi hatt et samarbeid om tilpasninger for begge fylkene. Skoleskyss med drosje Elever som får skoleskyss med drosje er elever som bor i utkantstrøk uten bussforbindelse, har farlig skolevei og som har spesialskyss. Total kostnad på drosje i 2013 var kr 54 856 577. Elever grunnskole Elever videregående skole Totalt Kostnad opplands TRAFIKK 2011/2012 2012/2013 2101 2201 4,8 323 373 15,5 2424 2574 6,2 52,9 mill kr (2012) 54,9 mill kr (2013) 3,8 14 Endring i % 4. Transporttjenesten for forflytningshemmede 5. Løyver Yrkestransportlova med forskrift er styrende for utstedelse og forvaltning av løyver. Transporttjenesten for forflytningshemmede, TT–ordningen, er et transporttilbud til personer bosatt i Oppland, som har store vanskeligheter med å benytte ordinære kollektive transportmidler. Transporttilbudet skal gjelde personer som er varig forflytningshemmet, og ordningen skal bidra til at de skal kunne leve et så aktivt liv som mulig. Drosjeløyve Vi opplever at drosjeløyver som sies opp i distriktene er vanskelige å besette. I byer og tettsteder er det flere søkere når løyver blir utlyst. I tillegg er det en diskusjon om behovet for å utlyse løyver som sies opp, utstedelse av reserveløyve. Oppland fylkeskommune prioriterer å tildele nye løyver til nye løyvesøkere som tilfredsstiller kravene, fremfor søkere som har løyve fra før. Samarbeid med løyvehavere og sentraler er godt. Evaluering av TT–ordningen Nytt regelverk for TT–ordningen trådte i kraft fra 01.01.2012. Det ble i Regionalt handlingsprogram for 2013 vedtatt at ordningen skulle evalueres. I den interne evalueringen fremgikk det at TT–ordningen i Oppland fungerer bra. Det er en klarere prioritering av TT-brukere og kommunene står mye friere i fordeling av midler til brukere da det legges større vekt på transportbehovet til den enkelte TT-bruker. Drosjeløyver 2011 2012 2013 Hovedløyver 167 166 169 Reserveløyver 85 87 82 Antall løyvehavere 146 Kilde: Transportløyveweb pr. 31.12.2013 Samarbeid med kommunene og brukerorganisasjoner fungerer godt. Kommunene er 1. linje tjenesten og gjør en meget god jobb i forhold til TT–brukere. Det var et underforbruk av TT–midler i 2013, men inntil 30% av tildelt ramme overføres kommunene det påfølgende året. I 2013 er det forberedt innføring av nye TT–kort. Det betyr at reisekuponger utgår og TT–brukere vil få verdikort fra 2014. Systemet blir administrert av Rogaland Taxi og er on-line basert. Godkjente TT–brukere kan reise gratis på bussen i regi av Opplandstrafikk. I 2013 har det vært registrert 11 254 TT– reiser på buss. År 2012 2013 Budsjett Kr. 8 mill Kr. 8,2 mill Forbruk Kr. 6 436 mill Kr. 7 084 mill 2 378 2 378 35 350 7 308 Antall TT – brukere Antall TT - reiser Antall TT reiser på buss . Godstransport- og turvognløyver I 2013 er det utstedt 155 nye godstransportløyver, og 156 løyver er oppsagte. Det er utstedt ett turvognløyve, mens 7 er oppsagte. Løyveutvikling 2011 2012 2013 36 987 Gods 2454 2483 2482 11 254 Turbil 276 273 267 I Stortingets lovvedtak nr. 66 ( 2012-2013) av 3. juni 2013 foreslås forskriftendringer. Endringene innebærer bl.a at ansvaret for å utstede og administrere løyver for nasjonal vegtransport som ikke er behovsprøvd, overføres fra fylkeskommunene til Statens vegvesen. Dette vil være godsløyver og turbilløyver. Departementet ser det som ønskelig, og i første omgang realistisk, at nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre lovvedtak i sin helhet, trer i kraft fra 1. januar 2015. 15 opplands TRAFIKK 6. Skysstasjoner i Oppland Skysstasjonene er viktige knutepunkt for mange av våre bussreisende. Her foregår bussbytter, her fås informasjon om rutetider og billettpriser, og på noen tilbys salg av Innlandskortet. Pr. 31.12.2013 har Opplandstrafikk avtale på følgende skysstasjoner om venterom, informasjon og salg: zz Lillehammer skysstasjon zz Otta Skysstasjon zz Gjøvik skysstasjon/Gjøvikregionen Turistkontor zz Dokka Skysstasjon zz Fagernes Skysstasjon Fredag 13. desember 2013 var det offisiell åpning av Gjøvik skysstasjon. Ny flott kollektivgate, nytt publikumsbygg med kiosk, venterom og toalett, samt nyrenovert stasjonsbygg stod klart til bruk. I tillegg får du ruteinformasjon og venterom på Ringebu skysstasjon. Gjøvik skysstasjon - en fremtidsrettet skysstasjon Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk, Gjøvik kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Rom Eiendom har i et samarbeidsprosjekt rehabilitert og utviklet nye Gjøvik skysstasjon. Stasjonsbygget er rehabilitert og bygget om, det er bygget ny terminal som samlokaliserer tog, buss og taxi samt oppgradert kollektivgata med nye plattformer for bussene. Gjøvik skysstasjon fremstår nå som et moderne regionalt kollektivknutepunkt. Opplandstrafikk, Oppland fylkeskommune, Jernbaneverket, Gjøvik kommune, Statens vegvesen og Rom Eiendom AS inviterte til offisiell åpning av Gjøvik skysstasjon. Det var underholdningsinnslag av Gjøvik Barnehage og taler ved Gro Lundby, fylkesordfører fra Oppland fylkeskommune, Emil Eike i Gjøvikbanen, Kamran Nikazm i Jernbaneverket, Trond Rusten i Rom Eiendom og ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune, som avsluttet med snorklipping. I tillegg var det servering av kaffe, gløgg og lussekatter. Fremdeles gjenstår noe arbeid før totalprosjektet er ferdig. Gjøvik kommune og Statens vegvesen skal fra våren 2014 fortsette arbeidene med skateanlegg i parken, Jernbanetorget og Strandgata. Totalprosjektet er en del av byutviklingen i Gjøvik sentrum, og skal være ferdig tidlig høsten 2014. Gjøvik skysstasjon er viktig for kollektivtrafikken i hele Mjøsregionen. Daglig er det rundt 750 busser og 22 togavganger/ ankomster på skysstasjonen, med ca 1 million passasjer pr. år til og fra dette knutepunktet. opplands TRAFIKK Åpningen av nye Gjøvik skysstasjon og ny kollektivgate for bussene ble markedsført med annonsering, plakater i bussen og informasjonsfolder. 16 7. ”Enkelt for alle” Informasjon og markedsføring Godt salg av Innlandskort på Lillehammer skysstasjon Skysstasjonene er et viktig kollektivknutepunkt i regionen for informasjon, billettsalg og korrespondanser mellom ulike busser og tog. Alle skysstasjoner har økt salg av kort i 2013. Lillehammer Turist som selger Innlandskort for Opplandstrafikk ved Lillehammer skysstasjon, har i 2013 solgt kort for kr 2 046 559. Dette var en økning på 13,4 % fra 2012. Salgskontor Lillehammer skysstasjon Gjøvikregionen Turistkontor Fagernes skysstasjon Otta skysstasjon Studiestart august - HIL SUM SALG Salg 2011 Salg 2012 Salg 2013 1 691 050 1 804 200 2 046 559 1 009 010 992 330 1 042 538 336 570 180 480 373 150 204 760 416 814 244 150 75 430 201 300 166 490 3 292 540 3 575 740 3 916 551 Opplandstrafikk har som visjon at det skal være enkelt for alle å reise kollektivt. Målrettet arbeid mot denne visjonen er vesentlig for markedsarbeidet, for jo enklere og tydeligere tilbudet, informasjonen og budskapet er, desto lettere er det for folk å reise kollektivt. 2013 var for Opplandstrafikk et viktig år for nye kundevennlige produkter, med lansering av Nettbutikk, nye nettsider og ny App for reiseplanlegger på mobil. 7.1. Markedsarbeid og kampanjer Opplandstrafikk ønsker å bygge merkevaren Opplandstrafikk gjennom en synlig og attraktiv markedsføring av kollektivtilbudet. Nedenfor følger noen av kampanjene i 2013. Prøv bussen til jobben! Kampanjen startet i 2012 med gjennomføring hos bedrifter i Lillehammer og Gjøvik. I januar og februar 2013 besøkte vi kommunehusene i Lillehammer, Gjøvik, Øyer og Gausdal. Bussgods Opplandstrafikk har tilbud om bussgods på alle betjente skysstasjoner og med alle busser som kjører for Opplandstrafikk. Opplandstrafikk har betjente skranker og omsetning på følgende skysstasjoner: Ekspedisjon 2012 2013 Lurhaugen 137 380 117 178 Gjøvik 494 040 414 306 Fagernes 530 702 494 306 Dokka 224 300 194 050 1 386 422 1 220 519 SUM SALG Gjennomføring zz zz Det totale bussgodssalget på skysstasjonene er redusert med 12 % fra 2012 til 2013. I tillegg til oppførte salg, er det fraktinntekter hos en del selskaper, noe salg på bussene og salg av fraktmerker på Lurhaugen. Representanter fra Opplandstrafikk stod på stand en dag og informerte om busstilbud og kampanjen, samt svarte på spørsmål. Ved å fylle ut et postkort, eller registrere seg på internett, mottok den ansatte et Innlandskort med en periode på 14 dager (elektronisk busskort), på sin jobb-strekning, sammen med aktuell rutetabell, gratis. Resultat Totalt antall reiser på kortene var for perioden 1.1.13-31.3.13; 1 090 og med følgende fordeling pr. type rute: zz Bybuss Lillehammer: 245 reisende zz Bybuss Gjøvik: 364 reisende zz Lokal- og regionruter: 481 reisende 17 opplands TRAFIKK Innlandskortet lønner seg alltid Hvilken reise er du? I januar ble det kjørt kampanje for Innlandskortet. Målsetningen var å synliggjøre fordelene ved kortet. Hovedfokus var verdikort kontra enkeltbillett hvor man som voksen sparer 40 % pr. reise. Gjennomføring Kinoreklame, nettannonser, minifolder, plakater. Mange muligheter til å rekke skolen I september hadde vi fokus på Innlandskortet for å gjøre de reisende mer bevisste på hvilket reiseprodukt de burde benytte. Kampanjen var en profilkampanje med en humoristisk tone. Kampanjen gikk i flere kanaler, og for første gang ble det kjørt en kampanje med konkurranse på egne facebooksider. Vinneren vant en IPad. På nettsidene ble det også lagt ut en test hvor man enkelt kunne finne ut hvilken type Innlandskort man burde velge ut fra alder og reisemønster. Gjennomføring zz zz zz zz zz Høgskolene i Lillehammer (HiL) og i Gjøvik (HiG) er viktige målgrupper for bussen. For andre år på rad stod Opplandstrafikk på stand på HiL og HiG to dager ved semesterstart. Dette ble svært godt mottatt og det ble solgt Innlandskort for kr 166 490. En nedgang fra 2012, men et viktig tiltak for å nå ut med informasjon om busstilbudet. I samme periode ble det kjørt en markedskampanje med fokus på bybusstilbudet mellom skysstasjonen og HiL/HiG. 7.2. Ny håndbok for kollektivreiser i Oppland I forbindelse med innføring av nytt pris- og sonesystem i Oppland ble det besluttet at «takst- og regelhåndbok for Opplandstrafikk» skulle gjennomgås og trykkes i ny utgave, gjeldende fra 1. juli 2013. Håndboka er et viktig dokument for rettigheter og plikter for de reisende og et sentralt arbeidsverktøy for sjåførene i sin kommunikasjon med kundene. Gjennomføring zz zz zz zz zz zz Gratis bybuss til HiL mandag, tirsdag og onsdag fra kl 09.00-12.00 Representanter fra Opplandstrafikk og sjåfører fra Boreal Transport AS stod på stand de samme dagene og informerte om rutetilbud og priser, samt solgte Innlandskort Brosjyre med morgen og ettermiddagsruter, samt priser, delt ut på skolen Nettannonser i GD.no og OA.no Kinoannonse Lillehammer og Gjøvik kino Ekstrabusser satt opp fra HiL til sentrum etter konsert, fra kl 16.00 opplands TRAFIKK Nettannonsering oa.no, gd.no og hadeland.net Mobilannonsering oa, gd og Hadeland Plakater til busser og slagskontor Kino Lillehammer og Gjøvik Konkurranse på facebook Arbeidet med håndboka startet i februar 2013 i samarbeid med Hedmark Trafikk. På grunn av felles elektronisk billettsystem med Innlandskortet som merkevare ble prosessen kjørt parallelt i begge fylkene med flere fellesmøter. Det ble besluttet at Oppland og Hedmark ønsket et mest mulig felles regelverk, men at fylkene ønsket å trykke hver sin håndbok. I Oppland ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra fire rutebilselskaper. 18 7.4. Nye nettsider Det ble lagt vekt på at den nye håndboka skulle være enkel å bruke og at regelverket skulle være lett å følge. Presiseringer ble foretatt der dette var nødvendig og nye produkter ble lagt inn. Håndboka var ute på to høringsrunder blant alle rutebilselskapene i Oppland, i mars og mai 2013, og godkjent i intern FR-sak 14.06.2013. Boka ble trykket og sendt ut til alle sjåfører og salgskontor i slutten av juni 2013. Håndboka revideres etter behov, men forventet levetid er fra 1-2 år. Det er derfor lagt vekt på enkelt grafisk oppsett og trykking gjennom Servicesenteret i OFK. 7.3. Nye produkter Familiebillett I forbindelse med den politiske saken om «tiltak for flere kollektivreiser» og innføringen av ny sonestruktur ble det lansert et nytt produkt; familiebillett. Her kan en voksen ta med 2 barn gratis på bussen: 1 voksen + 2 barn = prisen av 1 voksen. I tillegg ble nattpris redusert til ordinær enkeltbillettpris voksen. Det selges ca 700 familiebilletter pr måned. For perioden fra lansering i juli til nyttår ble det solgt 4 238 billetter. I september ble det gjort en tilpasning av nettsidene med større fokus på våre produkter og tjenester, blant annet reiseplanleggeren og Innlandskortet. TurUt Skole/SFO – ny billett for skoler på tur 7.5. Kundeinnsikt I uke 12 i 2013 ble det gjennomført en skjemabasert kundeundersøkelse blant de reisende på bybussene på Gjøvik, Ringruta 301/302 og rute 151 Gjøvik-Lillehammer. I målingene kom det inn 187 skjema på bybuss Gjøvik, 143 skjema på Ringruta og 144 skjema på rute 151. Resultatene fra undersøkelsen blir benyttet som basis for videre målinger av kundetilfredsheten ved busstilbudet. På bybuss Gjøvik er respondentene mest fornøyd med enkel på/avstigning og temperatur om bord. Minst fornøyd er man med informasjon på holdeplass og bussens punktlighet. Alle elementene scorer mellom 72 poeng og 80 poeng. Ringruta får høyest poengscore for enkel på/avstigning (83 poeng), mulighet for sitteplass og tilfredshet alt i alt (82 poeng). Minst fornøyd er man med informasjon på holdeplass. Rute 151 får de høyeste poengscorene i hele undersøkelsen. Respondentene er mest fornøyd med enkel på/avstigning og mulighet for sitteplass (86 poeng). Tilfredshet alt i alt scorer 83 poeng. Informasjon er punktet man er minst fornøyd med på denne ruta. Sjåførens kjøremåte er viktigst å forbedre på bybuss Gjøvik og Ringruta. Det er viktig å opprettholde tilfredsheten med sjåførens service på alle rutene. I august innførte Opplandstrafikk en ny billettype som gjør det rimeligere for små skolegrupper å velge bussen til aktiviteter. Billetten følger samme regler som Barnehagebilletten, men koster kr 10,- pr. person, uansett alder. Billetten kan benyttes på eksisterende ruter i tidsrommet fra kl 08.45 -13.30, på skolefridager til kl 15.00. Og gruppene kan bestå av opptil 25 personer. Grupper over 15 personer må forhåndsbestille. Det settes ikke opp dubleringsruter. Resultat I 2013 var det 2 367 som benyttet billetten fra august og ut året. 30 005 benyttet TurUt Barnehagebillett. SFO-grupper benyttet Barnehagebillett til august og Skolebillett etter dette. 19 opplands TRAFIKK Sammenligning poengscore 83 75 82 Hvor fornøyd er du alt i alt med denne… 64 6972 Informasjon på holdeplass 73 79 72 86 8083 77 78 76 81 80 80 86 7882 70 77 74 83 7378 81 7881 Bussens punktlighet Enkel på/avstigning Bussens innvendige vedlikehold og renhold Temperatur om bord Mulighet for sitteplass Tilgang til informasjon om bord i bussen Sjåførens måte å kjøre bussen på Sjåførens service overfor passasjerene 0 Rute 151 10 20 Ringruta 30 40 50 60 70 80 90 100 Bybuss Gjøvik 7.6. Innlandskortet Innlandskortet er viktig for å få trofaste bussbrukere. Det jobbes derfor kontinuerlig med informasjon og markedsaktiviteter som viser fordelene ved å ha et Innlandskort, periode eller verdi, alt etter hvor ofte du kjører buss. Figuren under viser andel reiser pr produkt i billettsystemet. I 2013 var det 34 % som benyttet enkeltbillett, og omtrent 25 % av disse betalte med Innlandskortet verdi. 26 % benyttet periodekort, 19 % Ungdomskort og 8 % Barnekort. Reiser pr produkt 2013 Telleknapp Andre 0 % 6 % Barnekort 8 % Enkeltbillett 34 % Ungdomskort 19 % Autoreise 5 % Sommerkortet 2 % Periodekort 26 % Andelen som betaler kontant går tilbake med 6 % i forhold til i 2012, og det er 4 % økning i bruk av periodekort. Det er også en økning i bruk av Innlandskortet verdi som betalingsmiddel på 12 %. opplands TRAFIKK 20 8. Kundehenvendelser og Ruteopplysningen 177 8.1. www.opplandstrafikk.no I 2013 hadde www.opplandstrafikk.no 401 000 besøk. Siden 2009 er dette mer enn en dobling av antall treff. Med 401 000 besøk gir dette 1100 besøk hver dag. Dette gir en vekst på 8 % fra 2012 til 2013. Trafikken kommer hovedsakelig fra PC brukere 59 %, men vi ser at mobil er en viktig kanal for våre brukere da 32 % benytter dette som kanal. Opplandstrafikk har Kjørekontoret Innlandet som leverandør på Ruteopplysningen 177. Dette er en kontrakt som har vart siden begynnelsen av 2012. Ruteopplysningen 177 er også ruteopplysning for Hedmark. Ruteopplysningen 177 har følgende oppgaver: Antall besøk Rute- og prisinformasjon overfor publikum og brukere Mottak av klager, hendelser i trafikken og avvik Kontakt mellom transportør og bruker ved avvik i trafikken År Inngående samtaler Mail 2011 44 003 567 2012 36 052 541 2013 31 029 793 450 000 400 000 350 000 Aksetittel zz zz zz 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 ‐ Antall besøk 2008 2009 2010 2011 2012 2013 40 476 190 139 243 189 298 571 371 559 401 000 I 2013 har Ruteopplysningen 177 byttet telefonsystem, og er nå koblet mot telefonsystemet til Hedmark fylkeskommune. Dette gav enkelte utfordringer både på statistikksiden og på prioritet av enkelte typer inngående telefoner. Opplandstrafikk har nå prioritet på sine inngående samtaler hos Ruteopplysningen 177 fremfor andre kunder. Av statistikken viser det også en nedgang i trafikken i 2013 sammenlignet med 2012. Når en ser året under ett viser det seg at det er en økning i antall ubesvarte telefoner om ettermiddagen mellom kl 15 og kl 17. Ved første turnusendring i 2014, vil Ruteopplysningen 177 sette inn mer kapasitet for å bedre kunne fange opp disse. PC Statistikken under viser månedsfordeling av besvarte telefoner, samt oversikt over de ulike typer tapte telefoner. I avviste telefoner ligger også de telefoner som er ringt når Ruteopplysningen 177 har stengt. 32 % Trafikk 2013 Mobil Nettbrett 9 % 59 % 21 opplands TRAFIKK 9. Beredskap 2013 10.Universell utforming For Opplandstrafikk er beredskapsarbeidet delt i to hovedelementer, planarbeid, opplæring og øvelse, samt operativt beredskapsarbeid Universell utforming defineres som utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell tilrettelegging. For å oppnå dette stilles det store krav til offentlige transportmidler og –system i sin utforming og brukervennlighet. For brukeren er det avgjørende og viktig at alle elementer som henger sammen i reisekjeden er universelt utformet istedenfor bare enkeltelementer. I 2013 har Opplandstrafikk hatt et spesielt fokus på universell utforming i alle nye tjenester og funksjoner som er satt i drift. Dette være seg fra krav i anbud med nye transportører til utforming av «Nye» Gjøvik skysstasjon. I forbindelse med utvikling av tegninger og i byggeperioden på Gjøvik skysstasjon, har brukerorganisasjoner vært kontaktet flere ganger. Opplandstrafikk har et spesielt godt samarbeid med Norges Blindeforbund avdeling Oppland. Mellom disse to blir ressurser og kompetanse brukt gjensidig for å utvikle samarbeidet og skape enda bedre tjenester. 9.1. Plan, opplæring og øvelse Det ble i 2013 ikke gjennomført beredskapsseminar eller øvelse for Opplandstrafikk eller transportører. I juni 2013 ble Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune ferdigstilt. Arbeidet ble ledet av Opplandstrafikk og baserte seg på det som tidligere er gjort i fagenheten. Den overordnede planen inneholder rammer og retningslinjer for alt beredskapsarbeid i fylkeskommunen. I tillegg pålegger den også alle enheter å revidere sine planer og gjennomføre øvelser og opplæring av ansatte. Opplandstrafikk reviderte egen plan i september i henhold til Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune. Siden det ikke ble gjennomført eget beredskapsseminar for transportørene i 2013, planlegges det med å avholde dette tidlig i 2014. Da er også to nye transportører på plass med sine organisasjoner og vil kunne delta på dette. 11.KID – Kollektivtransport i distriktene 9.2. Operativt beredskapsarbeid KID Oppland 2013 har bygget videre på erfaringer og resultater fra 2012 og tidligere. Det har vært ulike aktivitetsnivå i de forskjellige prosjekter. I noen prosjekter god fremgang og i andre liten fremgang. I 2013 var det et mål at alle infrastrukturtiltak som ble overført fra tidligere år, skulle avsluttes innen året var omme. Tiltak som Gjøvik skysstasjon, Segalstad bru/ Gausdal Arena er ferdigstilte, mens Tjønnlykkja i Øyer ikke ble ferdig i 2013. For Tjønnlykkja sin del, lyses byggeprosessen ut på anbud våren 2014, med krav om ferdigstillelse innen skolestart 2014. I 2013 har det vært flere hendelser og ulykker i den daglige trafikken. Det har vært ulike typer av mindre uhell og ulykker uten personskade. Selskapene har selv håndtert disse hendelsene uten støtte fra Opplandstrafikk. For utenom disse mindre hendelsene ble Valdresekspressen kapret og det var flom i Gudbrandsdalen. Busskapring I november ble Valdresekspressen kapret på vei fra Årdalstangen til Oslo. Både sjåfør og to passasjerer ble drept i denne hendelsen. En hendelse som stiller ekstreme krav til selskap, deres beredskapsplaner og utførelse av disse både under hendelsen men også etterpå. AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap har gjennomførte sine beredskapstiltak forbilledlig for mange andre selskap som måtte havne oppi alvorlige situasjoner. Flere pasienter velger kollektivtransport Samferdselsdepartementet, Sykehuset Innlandet HF, Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk har i 2013 samarbeidet om prosjektet: KID – Helse (kollektivtransport i distriktet) for å få flere til å reise kollektivt. 1. mai startet et prøveprosjekt med gratis busstransport til spesialisthelsetjenesten i Innlandet. Innkallingsbrevet til pasienten er bevis på at den reisende kan få gratis buss til behandling. Fra starten i mai og ut året er det fraktet ca 5 600 pasienter med prosjektet i Oppland. Resultatene er så langt positive, og det viser at det er mulig å gjennomføre samarbeidsprosjekter på tvers av administrative grenser. På grunn av ulike pasientrettigheter går det ikke å beregne de eksakte økonomiske resultat for prosjektet før tidligst i juli 2014. Men til tross for det, viser deler av prosjektet positive tendenser og det er generell enighet om at mange av grepene som er gjort har stor betydning for utvikling av pasientreiser fremover. Flom I slutten av mai var det flom i Gudbrandsdalen på grunn av nedbør og stor snøsmelting. Dette gav utfordringer for kollektivtrafikken i alle kommuner sørover til Lillehammer. Opplandstrafikk og transportørene endret og innstilte ruter etter situasjonen lokalt i de ulike områder. Utfordringa var spesielt skoleskyssen, som krevde et kontinuerlig og tett samarbeid mellom de ulike kommuner og Opplandstrafikk. På grunn av de raske endringene som oppstod, var det behov for å holde publikum fortløpende oppdatert på hvilke deler av kollektivtrafikken som helt eller delvis fungerte og hva som var innstilt. Vaktordninger ble etablert og oppdateringer publisert gjennom nyheter, Opplandstrafikk.no og ruteopplysning. Flere kommuner og skoler henviste sine innbyggere og elever til å bruke Opplandstrafikk sine sider for å finne oppdatert informasjon. Basert på de erfaringene Opplandstrafikk fikk gjennom beredskapsarbeidet i 2013, vil vi stå bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer. opplands TRAFIKK Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 248 639 296 595 975 1 050 1 077 748 Sum 5 628 Til tross for positive resultat og alle muligheter som åpner seg er hovedutfordringen i dette prosjektet begrensningene i lovverket når statlige og fylkeskommunale enheter skal samarbeide. Samtlige av prosjektene har gitt verdifull erfaringer og mulig- 22 12.Utvikling av nye løsninger for den reisende heter for videre utvikling. Overføringsverdiene er betydelige både internt i fylket, men også til andre fylker. Dette er et viktig moment for KID prosjektet nasjonalt. 12.1. Enklere sone- og prisstruktur Mjøsnett Prosjektet handler om bedre samordning mellom lokal kollektivtransport og regionale ekspressbussruter. Bedre koordinering og korrespondanse i knutepunkter vil bidra til å gi et bedre tilbud til de reisende og øke markedsgrunnlaget for kollektivtransporten samlet. Gjennomføring av tiltak som takstsamordning og framstilling av felles grensekryssende reiseprodukter vil også bygge opp om dette. Prosjektet har en relativt lang historie, tilbake til 2008, når felles fylkesting ble orientert om en konseptrapport utarbeidet av TØI 960/2008. Prinsippene i konseptrapporten har ligget til grunn for utvikling av kollektivtrafikken i Hedmark og Oppland. I 2012 ble prosjektet i igjen løftet fram i igjen i felles fora og det ble besluttet å søke midler for 2013. Etter tildeling av KID-midler på 1 million kroner til sammen med Hedmark, har en prosjektgruppe arbeidet fram og gjennomført en konferanse «Nye transportløsninger for Mjøsregionen». Konferansen ble vellykket med nesten 100 deltakere fra viktige målgrupper og kommende samarbeidspartnere. Konklusjonen på konferansen og etter konferansen var at det er grunnlag for å etablere et prosjekt med tettere samarbeid mellom partene; fylkeskommunene, kommunene og de statlige aktørene. Det arbeides nå med en intensjonsavtale og tilsetting av prosjektleder. Mjøsnettprosjektet er i en størrelsesorden som plasserer det i ytterkant av KID-prosjektene mer tilnærmet er prosjekt innen belønningsordningen. Det ble fra 1. juli 2013 etablert ny sone struktur i Oppland. Det var et omfattende og krevende arbeid da det er store geografiske forskjeller innen fylket – areal, innbyggere, og reisestrekning. Vi gikk fra en modell på 473 soner til en modell på 88 soner. Antallet prissoner ble redusert fra 50 til 13. Denne omleggingen er prøvd balansert på en god måte, men for noen reisende ble det billigere og for andre reisende ble det dyrere. I den nye strukturen ble sone 1 utvidet til å inkludere sone 2, slik at de fikk samme pris. Pris sone 3, 4 og 5 ble til ny sone 2, og fikk samme pris. Tilsvarende ble gjort for de resterende pris soner. Dette var noen av målsetningene i prosjektet: zz zz zz zz zz 23 Oppnå harmonisering mellom fylkene vedrørende priser og rabatter Forenkling av soner, priser og produkter Øke antall kortbrukere, og dermed oppnå flere og mer lojale bussbrukere Enklere å forstå pris og billetter Enklere å reise sømløst i Oppland og på tvers av fylkene opplands TRAFIKK 12.2. Billettmaskiner 12.4. Nettbutikk Fra april 2013 har vi vært i drift med denne tjenesten og vi ser at stadig flere kunder benytter denne til påfylling og kjøp av produkter. I desember 2013 og januar 2014 har vi byttet ut et stort antall billettmaskiner, i det nye anbudet for Lillehammer og Gudbrandsdalen er det bare installert nytt utstyr. I tillegg har vi byttet ut ca 100 billettmaskiner på andre busser i Oppland. Vi vil i løpet av 1. kvartal i 2014 ha 260 maskiner av den nye typen i drift. I løpet av 2015 er målet at alle busser som kjører for Opplandstrafikk skal ha nytt billetteringsutstyr i drift. Dette er noe som vi ser fram til da erfaringen viser at de nye maskinene fungerer både raskere og er mer stabile en den gamle typen. Resultat Utvikling i salg i Nettbutikken for perioden 15.4.13 – 31.12.13: Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 8636 25 250 17 711 18 752 39 748 64 885 74 952 80 830 12.3. Betalingsterminal på buss (EMV) I løpet av 2013 og i januar 2014 har vi byttet ut alle betalingsterminalene i bussene våre med en nyere versjon. De nye betalingsterminalene er bedre den forrige. Dette gjør at det blir raskere og enklere for sjåføren og de reisende å billettere på bussen. Betalingsterminalene er montert i alle bybusser på Gjøvik og Lillehammer, samt på alle langruter og turistruter. Det har vært en jevn økning i bruken av betalingsterminaler på bussene, noe som gjør at kontantandelen gradvis går nedover, se prosentandel i tabell under. EMV- Betalingsterminal Innlandskortet - Verdi Kontant (Inkluderer kjøp av periodekort) Fordeling 2013 2012 2013 2012 2013 2012 Bybuss Lillhammer 33,5 25,0 20,5 19,5 46,0 56,0 Bybuss Gjøvik 21,5 15,5 22,0 20,5 56,0 63,5 Alle busser i Oppland 23,5 17,0 21,5 20,0 54,0 62,5 * Voucherkolonnen er utelatt fra tabellen. opplands TRAFIKK 24 12.5. Sanntidsinformasjonssystem (RTI) Opplandstrafikk har fra februar etablert en løsning med sanntidsinformasjon på mobil (apps/internett/sms) gjennom Trafikkanten, som er leverer ruteopplysning til Opplandstrafikk. Her finner løsningen automatisk ut hvilken holdeplass som er den nærmeste for den reisende og gir sanntidsinformasjon på når neste buss kommer. Opplandstrafikk har god erfaring med sanntidsinformasjon (RTI systemet) og de informasjons-løsninger som er tatt i bruk. Opplandstrafikk har fått mye positive tilbakemeldinger fra publikum om at dette er nyttig informasjon for de reisende. I tillegg må det nevnes at informasjonsskjermene har vært utsatt for minimalt med hærverk, noe som er både overraskende og svært positivt. Opplandstrafikk har fått tildelt KID midler til å installere sanntidsskjermer i Gjøvik by og på Ringruta, samt noen knutepunkter mellom Gjøvik og Lillehammer. Installeringen av skjermer ble igangsatt på utvalgte knutepunkter i 2013, og vil i løpet februar 2014 ha flere skjermer i drift i Gjøvik området. Sanntidssystemet gir også planleggere hos Opplandstrafikk et godt grunnlag for ruteplanlegging og oppfølging av selskapene. Planleggerne kan følge en buss på hele ruta, og se om planlagte rutetider s blir etterfulgt. Dette gir et unikt grunnlag for oppfølging, og for å se på flaskehalser i trafikk avviklingen. Bildet nedenfor viser eksempel på sanntidsskjerm som er installert på holdeplass Storhove på Lillehammer. Skjermene viser rutetider og sanntidsinformasjon, og gir de reisende informasjon om bussen er i rute eller om det er avvik fra rutetidene og eventuelt når bussen forventes å ankomme. 25 opplands TRAFIKK 13.Avtaler og konkurranser 12.6. Gratis internett på bussen Arbeidet med avtaler er en viktig funksjon i Opplandstrafikk. Gjennom avtalene setter vi krav for kvalitet og omfang av vårt tilbud til kundene. Endrede kravspesifikasjoner i transportøravtalene bidrar til utvikling i kollektivtilbudet. Det å oppnå et best mulig transporttilbud for de midler som er til disposisjon, er en suksessfaktor. Fylkeskommunen har vedtatt en plan for konkurranseutsetting av transporttjenester. I løpet av en femårsperiode er hoveddelen av kollektivtransporten i fylket lyst ut på åpen konkurranse. Av denne planen gjenstår nå kun Valdres. 13.1. Tildeling av nye busskontrakter I 2013 ble det tildelt og inngått kontrakter for Lillehammerregionen og Ottadalen i 6 år fra 1. januar 2014. Kontraktene ble inngått med henholdsvis Unibuss AS og Gauldal Østerdal Buss AS. Tildelingen betyr et bedre busstilbud med økt komfort og større sikkerhet for de reisende i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Nevnte bussanbud er det største som er lagt ut i Oppland, og det omfattet nesten 3 millioner rutekilometer pr. år. Kontraktsverdien er ca. 93 millioner kroner årlig. Opplandstrafikk har fem direkteforhandlede avtaler, hovedsakelig med mindre transportører. Det er inngått ny avtale med Ringebu Bilruter AS. I løpet av 2013 har vi installert internett på alle bybusser på Gjøvik, Landekspressen og Ringruta. Internettilgangen er gratis for de reisende og den brukes mye. Vi har fra 1.1.2014 utvidet denne tjenesten til alle by og regionbusser i det nye anbudet for Lillehammer og Gudbrandsdalen. 12.7. Sømløse reiser 13.2. Transport med biler for 4 til 16 passasjerer På dette området har Opplandstrafikk avtaler med 11 drosjesentraler og ett turbilselskap. Det ble startet opp utarbeidelse av konkurransegrunnlag for utlysning av disse avtalene i 2014. Fylkesutvalget ble orientert om arbeidet i oktober og saksområdet har flere ganger vært drøftet med komite for samferdsel. Det er en politisk målsetting at kollektivreisende skal kunne reise «sømløst» med elektronisk billett i Norge uavhengig av hvilke transportselskap som benyttes. Hovedhensikten med håndbok 206 er at den skal legge forholdene til rette for at elektronisk billettering gjør det enklere for kundene å reise kollektivt. En viktig del av denne forenklingen er samordning av elektroniske billetteringssystemer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Alle virksomheter som har løyve eller mottar tilskudd er forpliktet til å følge Håndbok 206 (HB 206). Arbeidet med Håndbok 206 er et arbeid som Opplandstrafikk er delaktig i gjennom en arbeidsgruppe i Vegdirektoratet. Det gjenstår ennå et stykke arbeid før man har løst alle utfordringene, slik at man kan reise «sømløst» med elektronisk billetter i hele Norge. Ovenfor vises symbolet for «sømløs» billett, som på sikt vil benyttes på sømløse reiser. opplands TRAFIKK 13.3. Øvrige avtaler I tillegg til transportkontraktene har Opplandstrafikk en rekke andre avtaler, hvorav avtalene om skysstasjonene og IKTkontraktene er de største. Oppfølging av avtalene vedrørende billettsystem, skoleskyssplanlegging, sanntidsinformasjon og andre IKT-systemer krever mye ressurser. 26 AVTALEOVERSIKT 2013 Busstransportør 2013 Område Kontraktsform Boreal Transport Sør AS Lillehammer by Brutto Åpen anbudskonkurranse Boreal Transport Sør AS Lillehammer-region, Øyer, Gausdal Brutto Åpen anbudskonkurranse Brutto Åpen anbudskonkurranse Nettbuss Øst AS Hadelandsområdet og Landekspressen Brutto Åpen anbudskonkurranse Nettbuss Øst AS Gjøvik by og Toten, Lillehammer Gjøvik - Hønefoss Brutto Åpen anbudskonkurranse Nettbuss Sør AS Hedalen Brutto Direkte tildeling Nettbuss Nordfjord-Ottadalen AS Sør- og Midt-Gudbrandsdalen Brutto Direkte tildeling Nettbuss Nordfjord-Ottadalen AS Ottadalen + Sel Brutto Direkte tildeling Etnedal Bilruter AS Etnedal og Begnadalen Netto Direkte tildeling AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap Valdres Netto Direkte tildeling Lesja Innkjøpslag AL Lesja og Dovre Netto Direkte tildeling Nettbuss Nordfjord-Ottadalen AS Gudbrandsdalsekspressen Skjåk - Oslo Netto Direkte tildeling Snertingdal Auto AS Snertingdal og Biri Netto Direkte tildeling Torpa Bilruter AS Nordre Land Netto Direkte tildeling Ringebu Bilruter AS Midt-Gudbrandsdalen Netto Direkte tildeling AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap Dokka, Hov Konkurranseform Drosje- og turbiltransportører Taxi Innlandet AS Midt- og Nord-Gudbrandsdalen, Ottadalen Forhandlet* Lillehammer Taxisentral AS Lillehammer Forhandlet* Gjøvik Taxi ANS Gjøvik, Vestre Toten Forhandlet* Valdres Taxi AS Valdres, 6 kommuner Forhandlet* Hov Taxi ANS Søndre Land Forhandlet* Dokka Taxisentral DA Nordre land Forhandlet* Hadeland Taxi BA Hadeland, 3 kommuner Forhandlet* Gausdal Drosjesentral DA Gausdal Forhandlet* Øyer-Tretten Drosjesentral DA Øyer Forhandlet* Østre Toten Taxi ANS Østre Toten Forhandlet* Haverstad Turbiler AS Nord-Fron (deltidsbil), Lillehammer (heltidsbil) Forhandlet* Raufoss Taxi ANS Vestre Toten (sør) Forhandlet* * Anbudskonkurranse ble avlyst, og forhandlinger ført. 27 opplands TRAFIKK 14.Samarbeid Medlemskapet i Kollektivtrafikkforening er sentralt i faglig samarbeid med andre fylkeskommuner og administrasjonsselskaper. Vi deltar på bred front i ulike komiteer og utvalg i foreningen. Hedmark Trafikk FKF er et naturlig førstevalg i praktisk og operativt samarbeid. Fra 2006 har vi utviklet markedsføringssamarbeid og felles IKT-løsninger, vi har også samme leverandør av ruteopplysning, Kjørekontor Innlandet AS. Gjennom KID – prosjektet har vi sammen også reetablert samarbeid med Sykehuset Innlandet, avdeling for pasienttransport. Opplandstrafikk har som mål å ha et bredt og godt samarbeid med ulike aktører innen kollektivtransporten. Framlegg av konkrete saker og dialog med folkevalgte råd og utvalg har høyeste prioritet. Komité for samferdsel er blitt et viktig organ for drøfting av utviklingssaker og prinsipielle spørsmål, Spesielt har vi hatt en god dialog om tiltak som kan gi økt bruk av kollektivtilbudet i Oppland. Saker av økonomisk betydning legges fram for fylkesutvalget. I 2013 utarbeidet vi i samarbeid med komite for samferdsel en egen sak om hvordan øke antallet kollektivreiser i Oppland. Den ble behandlet av fylkestinget i april, sak 33/13. Fylkestingssaken ble fulgt opp med en egen handlingsplan som ble lagt fram som fylkesutvalgssak. Buskerud og Oppland fylkeskommuner drøftet felles utfordringer i kollektivtrafikken med mål om å bedre tilbudet for de reisende. De viktigste utfordringene er flybussen RingerikeHadeland-Gardermoen og Valdresekspressen. Valdresekspressen er også en del at et større samarbeid med flere fylker om fylkeskryssende rutetilbud. Deltakere på møte med Buskerud. Fra venstre: Gro Solberg, Trond Johansen, Hilde Brørby Fivelsdal, Edvin Straume, Henry Gaarde, Egil Holen, Runar Stustad, Reidun Gravdahl og Eirik Strand. opplands TRAFIKK 28 15.Organisering og ansatte Opplandstrafikk har 23 ansatte pr 31.12.13. Sykefraværet for 2013 var 3,9 % for 2012 var det 5,6 %. Våre medarbeiderskapsråd fra 2011 er fortsatt gyldige. Kompetanse Største delen av kompetanseutviklingen skjer i det daglige arbeidet gjennom de utfordringene man møter og sakene som løses. Vi prioriterer i tillegg å delta på relevante kurs, konferanser, studieturer og faglige nettverk. Opplandstrafikk var i september på fagenhetstur til Island. Turen var et faglig og sosialt høydepunkt. Stræto vår søsterorganisasjon i Reykjavik tok i mot oss på en velforberedt og hyggelig måte. Vi fikk en mengde gode ideer og inntrykk som gir grunnlag for videreutvikling av vår virksomhet. Fagenheten har med flere ansatte deltatt på seminaret innen løyvepolitikk arrangert av samferdselsdepartementet, konferanser angående våre IT-systemer og fagområder, kollektivtrafikkonferansen, Zero-konferansen (miljø) og Eirik Strand gjennomført det grunnleggende TØI-kurset for samferdsel. I tillegg kommer deltakelse i interne kurs og samlinger innen ulike fagområder og ledelse. Til sammen har fagenhetens ansatte brukt over 60 dager på kurs og konferanse i tillegg kommer fagenhetstur og interne fag- og ledersamlinger, vi nærmer oss nok 150 dager samlet sett. Medarbeiderskapsråd 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Godt arbeidsmiljø er et felles ansvar Ros og smil smitter Meld fra, innkall, send mail til de som bør involveres Møt forberedt og i tide til møter Trygghet er grunnlag for kunnskap Legg ut på fellesområder kunnskap som bør deles Vis respekt for arbeid og arbeidsro Vær positiv når noen spør om hjelp Lytt til dine kollegaer Respekter dine kollegaer og deres tid 29 opplands TRAFIKK 16.Årsregnskap 2013 Alle tall i i 1000 Kr 2013 2012 2011 Billettinntekter (netto), div. inntekter 53 309 54 113 50 025 Grunnskoleskyss 67 598 67 601 62 729 Rammetilskudd 325 776 315 156 296 290 Sum inntekter 446 683 436 870 409 044 Bussdriftskostnader (netto) 325 611 328 619 311 740 Andre rutedriftskostnader 16 071 15 479 16 816 Skoleskyss drosje/skysstilsk. 54 857 52 865 48 741 7 921 7 709 6 469 404 460 404 672 383 766 15 414 15 805 15 617 Drift skysstasjoner 8 337 10 433 6 762 Informasjon og markedsføring 4 959 3 345 2 767 Utviklingstiltak 12 498 1 247 4 257 Sum andre kostnader 41 208 30 830 29 403 445 668 435 502 413 169 TT-kjøring Sum transportkostnader Administrasjon Sum kostnader Resultat 1 015 1 368 -4 125 Kommentarer til årsregnskap 2013 Opplandstrafikk hadde et mindreforbruk på 1,0 million kroner. Nettoinntekten var 446,7 millioner, mens bruttoinntektene inklusive inntekter på 19,5 millioner kroner hos transportører som kjører på nettokontrakter var 466,2 millioner kroner. Rammetilskuddet utgjorde 325,8 millioner kroner (69,8 %) av bruttoinntekten. Billettinntektene i 2013 er 1,0 millioner kroner lavere enn året før, og dette har sammenheng med soneomleggingen som ble foretatt 1.7.2014. Refusjonen fra kommunene for skoleskyssen er uforandret fra 2012. opplands TRAFIKK Det ble gjennomført en rekke kostnadsbesparende tiltak i 2012, og disse har gitt full effekt i 2013. Rutetransporten har kjørt 12,4 millioner kilometer i 2013, og dette er en nedgang på 88 000 kilometer fra året før. I tillegg ble prisveksten på rutedriftskostnadene så vidt lavere enn ventet. Omfanget av skoleskyss med drosje har imidlertid fortsatt å øke, slik at kostnadene til denne transporten økte 3,8 % selv om godtgjørelsen pr. kilometer var bare 2,9 %. Reduksjonen i driftskostnader har gitt rom for å foreta en ekstraordinær betaling på 9,5 millioner kroner for ombygging av utearealene på Lillehammer Skysstasjon. 30 31 opplands TRAFIKK opplands
© Copyright 2024