Årsmelding 2011 - Opplandstrafikk
Årsmelding 2011 Enkelt for alle å reise kollektivt Trykk og lay-out: Oppland fylkeskommune Foto: Opplandstrafikk, Oppland fylkeskommune, Rune Støstad, Sam Hughes 2 Innhold 1. Fakta om kollektivtrafikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 2. Kollektivtrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 3. En trygg, sikker og trivelig skoleskyss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3.1 4. Transporttjenesten for forflytningshemmede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 5. Skysstasjoner i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 6. Informasjon og markedsføring – ”Enkelt for alle” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 Gjøvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Lillehammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Hadeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Valdres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Nord-Gudbrandsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Midt-Gudbrandsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Langruter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Skoleskyss og bestillingsruter med drosje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Markedsarbeid og kampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplandstrafikk.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kundesenteret Opplandstrafikk og Ruteopplysningen 177 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva mener kundene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En vanlig dag på jobben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 18 18 19 19 7.Beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 8. Universell utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 9. KID - Kollektivtransport i distriktene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 10. Utvikling av nye løsninger for den reisende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 11. Løyver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 12. Strategisk kollektivplan og samarbeid med kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 13. Kontraktsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 14. Organisering og ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 15. Årsregnskap 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 3 Forord Vi er også godt fornøyd med vårt KID-prosjekt (Kollektivtrafikk i distriktene). Det har gitt oss mange spennende utviklingstiltak sammen med Gausdal, Øyer og Lillehammer kommuner, Sykehuset Innlandet, Statens vegvesen, Lillehammer Turist, ROM eiendom, Jernbaneverket og NSB. Vi er spesielt glade for at Samferdselsdepartementet også ser at det er krevende å tilrettelegge nye kollektivtilbud og at det fordrer tid og vilje til samarbeid fra ulike forvaltningsnivåer. Opplandstrafikk sitt overordnede mål er å utvikle og drive et kollektivt transporttilbud som oppfyller vår visjon ”Enkelt for alle å reise kollektivt”. Arbeidet i 2011 var nok et skritt i riktig retning for å nå visjonen. 3 % økning i antall reiser er et resultat vi tar som tegn på at vi lykkes med vårt samarbeid og våre tiltak for å gjøre det enklere å reise kollektivt. Jeg vil spesielt trekke fram de gode resultatene vi har oppnådd på Hadeland, samt Lesja og Dovre. Resultatene bygger på godt samspill og sjåfører som strekker seg litt lengre. I 2011 foretok vi en organisasjonsgjennomgang, som medførte at kundesenterfunksjonen ble endret og noen oppgaver flyttet internt. I tillegg avviklet vi ordningen med egne ansatte på ruteopplysningen ved Kjørekontor Innlandet. Etter offentlig utlyst anbud fortsatte Kjørekontoret Innlandet å levere denne tjenesten. Samarbeidsprosjektet 5+ hvor både rutebilselskapene, sjåførorganisasjonene og Opplandstrafikk engasjerer seg for å øke antall reisende og billettinntektene, er et tiltak for å nå visjonen vår. Dette er et vinn-vinn-prosjekt som skaper entusiasme og kundefokus hos alle som deltar i produksjon av kollektivtrafikktjenester. Opplandstrafikk vil fortsette satsningen på kundevennlighet. Vi vil videreutvikle pågående prosjekter for å synliggjøre Opplandstrafikk og legge til rette for at det skal være enkelt for alle å reise kollektivt. Dette vil vi gjøre både ved å være aktiv i utformingen av ny skysstasjon på Gjøvik, ved å gjøre det enkelt for kundene å finne reiseinformasjon, og ved å samarbeide med transportørene for å skape trygge og trivelige reisetilbud. Kundevennlighet var også motivet for å anskaffe betalingsterminaler på 114 busser, likeledes gjelder dette sykkel-på-buss prosjektet som ble startet i 2011. Utplassering av sanntidsskjermer på holdeplasser og tilgang til reiseinformasjon på mobil - Trafikanten App er andre viktige forbedringspunkt for busspassasjerene. Innføring av nytt webbasert system for administrasjon av skysselever er et tiltak som både kommunene og Opplandstrafikk selv opplever som et stort fremskritt. Det viktigste for oss i Opplandstrafikk er å fokusere på hva vi kan gjøre for å utvikle tilbudet best mulig. Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi jobbe for å ha best mulig samsvar mellom hva vi sier og hva vi gjør. Slik skal vi sikre et godt omdømme for kollektivtrafikken i Oppland. Strategisk kollektivplan ble vedtatt av Fylkestinget i juni 2011, og gir en politisk forankring for videre utvikling av kollektivtrafikken. I september vedtok Fylkestinget et nytt reglement for Transporttjenesten for forflytningshemmede. Endringen i forhold til tidligere er at personer med varige forflytningshemminger prioriteres i større grad. Tidligere omfattet ordningen 3600 brukere i Oppland, nå er det redusert til 2400 brukere. Samarbeidet med kommunene om skoleskyssen er godt. Dessverre har vi ikke klart å komme fram til en omforent avtale om betaling for skoleskyssen, men vi håper at en avtale kan komme på plass i 2012. Opplandstrafikk har gjennomført anbudsprosess for kollektivtrafikken på Gjøvik, og har i 2011 arbeidet tett sammen med valgt operatør for å forberede oppstart av transporten 01.01.12. Dette er det største anbudet Opplandstrafikk noen gang har gjennomført, og vi er fornøyde med å ha hatt et godt samarbeid med alle interessenter frem mot anbudsstart. Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Lillehammer 13.03.12 4 1. Fakta om kollektivtrafikken Utvikling i antall bussreiser 2010 Bybuss Lillehammer Bybuss Gjøvik Langruter Gjøvik Valdres Hadeland Lillehammer Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Totalt 2011 Endring 2010 -2011 1005 154 1002 713 551 537 586 968 480 329 461 904 624 677 684 284 493 110 465 957 141 926 200 622 269 236 256 143 65 117 78 565 39 484 48 616 3 670 570 3 785 772 -0 % 6% -4 % 10 % -6 % 41 % -5 % 21 % 23 % 3% Rutetilbud i kilometer Kategori Bybuss Langruter Region-/skole Totalt 2010 2011 1 400 000 3 200 000 8 800 000 13 400 000 1 400 000 3 100 000 8 400 000 12 900 000 Bussene Bussparken i Oppland består av 320 busser, hvorav: zz 144 busser har alkolås zz 130 busser er universelt utformet zz 279 busser har setebelte zz 103 busser har ryggekamera zz 75 busser har holdeplassoppropsanlegg zz 74 busser har integrerte barneseter eller pute zz 23 busser har sykkelstativ, i tillegg er 74 busser klargjort for påmontering av sykkelstativ Snittalder på bussparken er på 6 år. Fylkesordfører Gro Lundby og leder for komite for samferdsel Reidun Gravdahl på prøvetur på Gjøvik 21. desember 2011. 5 2. Kollektivtrafikk resultatet for 2011 ble 3 % vekst i reiser, og like inntekter som fjoråret. Opplandstrafikk er imidlertid fornøyd med resultatene både i trafikkutvikling, tiltak og samarbeidet vi har oppnådd. Kollektivtrafikken i Oppland har vært stabil i 2011, det har bare blitt gjort noen tilpasninger av rutetilbudet. I Lillehammer-regionen var det oppstart med ny transportør på regionkjøring fra 01.01.11. Totalproduksjonen er redusert med 500 000 kilometer, et mindre antall skoledager er en av årsakene. 5+ 5+ prosjektet er et viktig tiltak i en bedre og mer målrettet dialog med arbeidstakerorganisasjonene og selskapene. Alle busselskaper har inngått prosjektavtale for 2011. Det i gangsatt tiltak innen billettering, betaling, ruteplanlegging, samt at det jobbes med rekruttering og opplæring av sjåfører i samarbeid med videregående opplæring. Det er gjennomført 4 regionale møter med medarbeidere i selskapene, salgskontorene og Opplands-trafikk. Reiser og inntekter måles nå hver måned. Målet var 5 % vekst i reiser og inntekter, men Inntekter Operatører 2011 Område AS Torpa Bilruter Torpa Etnedal Bilruter AS Entedal og Begnadalen Nobina Norge AS Gjøvik by 2011 Lillehammer - Gjøvik- Hønefoss Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap AS Hov-Dokka Valdres Landekspressen JVB Lesja Bilruter AS Lesja og Dovre Nettbuss Øst AS Gjøvik-Toten Hadeland Landekspressen NB Ringruta Fjord1 Nordfjord Ottadalen AS Gudbrandsdalsekspressen Ottadalen Sør-Gudbrandsdal Ringebu Bilruter AS Ringebu, Vinstra Snertingdal Auto AS Snertingdal og Biri Boreal Transport Sør AS Lillehammer by Øyer, Gausdal, Lillehammer Sum 6 Antall reiser 801 972 2011 i % av 2010 101 % 434 431 6 120 008 97 % 104 % 5 074 321 3 422 095 2011 2011 i % av 2010 30 513 106 % 39 933 111 % 586 983 106 % 97 % 101 % 189 809 94 % 172 336 128 % 15 159 600 3 182 980 623 595 2 043 022 95 % 103 % 118 % 103 % 465 957 94 % 37 331 100 % 34 346 137 % 229 240 110 % 1 888 156 2 801 562 5 215 546 3 291 219 128 % 99 % 105 % 100 % 184 650 138 % 41 546 91 % 301 696 102 % 44 684 97 % 1 249 274 1 697 796 93 % 97 % 44 225 88 % 17 212 97 % 520 289 660 606 102 % 96 % 51 896 116 % 59 749 106 % 10 568 895 101 % 1 002 713 100 % 2 430 247 97 % 152 283 100 % 67 185 614 100 % 3 785 722 103 % 2.1 Gjøvik I prosessen med utarbeidelse av anbudet, har ulike brukergrupper vært involvert i forhold til infrastruktur, trasèvalg og ruteplanlegging. De aktuelle kommunene har deltatt, samt følgende interessenter: Gjøvikregionen består av Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land kommune. zz zz zz zz zz zz zz zz Passasjerutviklingen fra 2010 til 2011 hadde en oppgang på 8 %, som omfatter regionruter i Gjøvik, Land og Toten. Bybuss Gjøvik Passasjerutviklingen for bybussen fra 2010–2011 hadde en oppgang på 6 %. Den negative utviklingen de senere årene er snudd. Hovedårsaken til dette er et tett og nært samarbeid med selskapet og sjåførene hvor det er iverksatt tiltak for å løfte kvaliteten av tjenesten. Det har vært avholdt flere arbeidsmøter med selskapet Nettbuss Øst, noe som har vært vesentlig i forhold til å komme i mål til oppstart. 600 000 750 575 000 725 550 000 700 525 000 675 500 000 650 Kvalitetsindeks Passasjerer 2008 747 537 511 2009 721 529 543 2010 760 551 463 2011 745 586 968 Passasjerer Kvalitetsindeks Bybuss Gjøvik 775 Regionkoordinator Gjøvik NSB Gjøvikbanen CC-Gjøvik Høgskolen i Gjøvik Sykehuset Innlandet Næringsrådet Gjøvik Gjøvik ungdomsråd Videregående skoler Det ble gjennomført kick-off med alle sjåfører på Rambekk gård 14. desember for å markere oppstarten med en hyggelig sammenkomst. 475 000 Samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik Det har i 2010 og 2011 vært gjennomført et samarbeidsprosjekt (ATP-prosjektet) mellom Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og næringslivet representert ved “Byen vår Gjøvik”. Målet med prosjektet har vært å legge til rette for økt samhandling og gjennomføringsevne for areal- og transporttiltak i Gjøvik by. Tildeling og oppstart av ny kontrakt Kontrakt for kollektivtilbudet i Gjøvik og Toten ble lyst ut desember 2010. Nettbuss Øst vant dette anbudet med oppstart 01.01.2012. Bussmateriellet i kontrakten, totalt 68 busser hvorav 55 nye busser, tilfredsstiller følgende standard: Gjennom samarbeidsprosessen har det vært arrangert fire samlinger med bred deltakelse fra politisk og administrativt nivå i kommune og fylkeskommune, representanter fra Statens vegvesen og representanter for næringsliv og ulike organisasjoner. Disse har kommet med en rekke synspunkter på utviklingen av byen. zz Biodrivstoff, alkolås og setebelter i alle busser zz Gratis trådløst internett på rutene LillehammerGjøvik-Hønefoss zz Flere seter, bedre kapasitet og komfort zz Universell utforming zz Elektroniske skiltkasser zz Holdeplassannonsering på by-/ringruter og 150/151 zz Ny type billettmaskin i nye busser zz Betalingsterminaler (EMV) zz Internradio Rapporten oppsummerer arbeidet og konklusjonene fra prosessen, herunder ny visjon for Gjøvik by med mål, strategier og aktuelle tiltak på kort og lang sikt. Videre inneholder rapporten en samarbeidsavtale mellom partene som skal sikre den videre oppfølging av arbeidet. Les rapporten: www.gjovik.kommune.no/dav/06192ba802.pdf 7 2.2Lillehammer Reiselivsruter Til Skeikampen er vintersesongen prioritert fra medio desember til medio april. Tilbudet kjøres på helg, samt hverdager i julen, vinterferien og påsken. I tillegg forlenges to avganger til/fra Svingvoll. I sommerhalvåret forlenges to ordinære avganger til Skeikampen. Antallet passasjerer er økende. Tilbudet er satt opp i nært samarbeid med Skeikampen Resort. Lillehammer-regionen består av Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. For å møte utfordringene i den lokale kollektivtrafikken er det behov for en nytenking og nyutvikling. Utviklingen av linjetrafikken tar utgangspunkt i dagens linjenett. Fra januar 2011 ble det opprettet en ny bybusslinje (linje 9) mellom sentrum og kjøpesenteret på Strandtorget for å knytte sentrum og Strandtorget bedre sammen. I konseptet skal linjetrafikken ta de tyngste trafikkstrømmene med en takting av samtlige linjer på Lillehammer skysstasjon. For bybussen er det foretatt tilpasninger på linjene, og overgangstidene på Lillehammer skysstasjon er redusert til 3 minutter. For de øvrige linjene mellom Lillehammer og Gausdal (linje 211), og Lillehammer og Øyer (linje 242), er det kun foretatt mindre tilpasninger. Det har vært satset på stive rutetider og økt frekvens. Rutetilbudet til Hafjell har vært et viktig satsingsområde i flere år, både for reiselivet og for lokalbefolkningen. Reiselivet har vært med på å finansiere ekstraavganger, som blir satt opp i turistsesongen primo desember til medio april. Det er lagt opp til god korrespondanse mellom linje 151 Gjøvik-Lillehammer og linje 242 Lillehammer-Hafjell/Tingberg. Etter å ha vunnet anbudskonkurranse overtok Veolia Transport AS fra 1. januar en del av regionkjøringen. Anbudet krever 11 busser pluss reservemateriell, 8 av bussene er nye. Veolia ble våren 2011 solgt til Boreal transport AS. Sommerbussen til Hunderfossen kjøres mellom Lillehammer og Hunderfossen Familiepark og Hafjell alpinsenter. Den fungerer som transportmiddel både for ansatte og for gjester. Rutetilbudet er godt tilrettelagt for vaktskifter og åpningstider. Fra sommeren 2007 har bussen blitt kjørt med sykkelhenger, i nært samarbeid med Hafjell Alpinsenter. Ruta har ca. 8000 passasjerer og det fraktes ca. 200 sykler per sesong. Sykkelhenger var første skritt i prosjektet «sykkel og buss». fra sommeren 2011 ble trasèen som sommerbussen kjører endret til å kjøre via Hafjell Alpinsenter før ankomst til Hunderfossen. Bybussen på Lillehammer er et godt eksempel på bybusstilbud i en by på denne størrelsen. 2011 er tredje året på rad med i overkant av en million passasjerer. Tilbudet har gradvis blitt bedre tilrettelagt for alle passasjerer med tanke på materiell, informasjonsprodukter, opprop, skilting og fargekoding. Den årlige kvalitetsmålingen viser at kunden er litt mer fornøyd i 2011 enn 2010. 1 025 000 775 1 000 000 750 975 000 725 950 000 700 Kvalitetsindeks Passasjerer 2008 764 969 639 2009 760 1 003 115 2010 742 1 005 154 2011 745 1 002 713 Passasjerer Kvalitetsindeks Bybuss Lillehammer 800 Areal- og transportplan ATP Det er viktig å planlegge arealene slik at transportbehovet blir minst mulig, det vil si utvikle by og tettsted med høy arealutnyttelse. I Lillehammer har kommunen startet arbeidet sammen fylkeskommunen og Statens vegvesen. Målet er å gjøre det enkelt for alle å forflytte seg mellom bolig, arbeid og fritidsaktiviteter. Et effektivt kollektivtilbud krever rask framføring og prioritering for bussen. 925 000 8 2.3Hadeland Skoleskyss Hadeland Antall skysselever har en liten nedgang sammenlignet med 2010. En del skoler endret timeplaner som førte til endringer i skyssopplegget. Hadelandsregionen består av Jevnaker, Lunner og Gran kommuner, men berører også nord i Akershus med Hakadal og Buskerud rundt Hønefoss by. Arbeidet rundt planleggingen av skolekyssen i forbindelse med den nye videregående skolen på Gran, startet i 2011. Samling av videregående skole på Gran med ca. 800 elever skaper betydelige endringer i skyssopplegget fra august 2012, et arbeid som vil pågå til etter skolestart. Oslo-regionen og samarbeidet med Ruter har bestått i å finne fram til ulike noder for en mulig kobling av et bedret tilbud i form av flere reisemuligheter. I løpet av året har det vært dialog om ulike løsninger. Status er at det gjenstår en god del utredningsarbeid før vi kan se konkrete forbedringer på buss i dette området som for eksempel billettsamarbeid. Randsfjordferja Oppland fylkeskommune fikk i 2010 ansvar for ferja som trafikkerer Randsfjorden mellom Horn og Tangen. Målsetningen er å innlemme denne som del av det totale rutetilbudet på Hadeland. Arbeidet med bedret korrespondanse med bussrutene fortsetter og det jobbes med tider og synkronisering på helligdager. Rutetider er integrert i regiontabellen for buss og endres samtidig som skolerutene. Arbeidet med forenkling av ruter og traseer på Hadeland fortsetter. Drift Positive tilbakemeldinger fra Hadeland på det nye busstilbudet bekreftes også i år med betydelig økning i antall passasjerer. Det er også stor variasjon i antall reiser hvor enkelte ruter øker betydelig og noen går tilbake. På ruter hvor det er utført forbedringer og hvor markedsgrunnlaget er til stede ser vi økning. Noe av variasjonen kan nok tilskrives tilgang og avgang av skysselever mens andre steder er det også endring i betalende passasjerer. God innsats belønnes med kake. Rute 703 Brandbu-Harestua med faste avganger hver time i perioden kl. 07 til 16 på hverdager. Antall reisende har økt med 86 % og billettsalget med 33 %. Det er satt inn en ny avgang fra Harestua kl. 06 for å utvide tilbudet ytterligere. Landekspressen rute 153 har en nedgang på ca. 5 % på antall reiser. Nedgangen skyldes blant annet overgang til regionruter lokalt på Hadeland, samt endringer i reisemønsteret på kveld og helg. 9 2.4Valdres 2.5 Nord-Gudbrandsdal Valdresregionen består av Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal kommuner. Region Nord-Gudbrandsdal består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Passasjerutviklingen fra 2010 til 2011 viser en nedgang på 6 %. Vinteren 2011 som var utfordrende i forhold til kuldeperiode i januar og februar i store deler av Oppland medførte ikke de store problemer for kollektivtrafikken i Valdres-regionen. Lokalruter Rutene i Lesja og Dovre hadde en passasjervekst på 37 % fra 2010 til 2011. I samme periode var det en nedgang på 12 % på rutene i Ottadalen/Heidal. Sommerruter med få reisende ble erstattet av bestillingsruter med drosje, noe som reduserte kostnadene vesentlig, samtidig som tilbudet til publikum ble opprettholdt. Fjellruter Lite snø og sen påske ga dårlige trafikktall for vinterrutene i fjellet, spesielt i Rondane. Sommerrutene, både i Jotunheimen og Rondane, hadde samlet sett omtrent samme trafikktall som i 2010. Tallene er svakere enn tidligere, og kan skyldes det dårlige sommerværet i 2010 og 2011. Sommerruta til Sota sæter ble kjørt som bestillingsrute med drosje, noe som var vellykket. Skoleskyss Skoleskyssen ble gjennomført på en god måte også i 2011. Tessand skule i Vågå ble nedlagt høsten 2011 og elevene overført til Vågåmo skule. Dette medførte kun små endringer i skoleskyssen. Fra kveldssamling og samarbeidsmøte i Valdres. Det ble gjennomført skyssmøter med transportører og skolekontorer fra alle kommunene. Gjennom skoleåret er det ellers en tett dialog og godt samarbeid rundt de ulike utfordringer og problemstillinger i skoleskyssen. I regionen er det etablert private grunnskoler hvor det har vært utfordringer omkring struktur på timeplanendringer, samt tilrettelegging av et effektivt transportopplegg. Dette er forbedret gjennom 2011. Det er gjennomført skolestrukturendringer i Øystre Slidre. Beito og Heggebø skole ble nedlagt og elevene samlet på Lidar skole. Servicebuss/bestillingsbuss I 2011 er ordningen med bestillingsrute i Sør-Aurdal kommune blitt videreført. Denne kjøres kun i forbindelse med Valdresekspressen. I Vang har man også bestillingsrute (handlerute). Serviceruta i Nord-Aurdal kjører ulike ruter på ulike dager i Fagernes og omegn gjennom hele året. Flydrosje til Leirin ble i løpet av høsten 2011 endret fra fast rute til bestillingsrute. 10 2.6 Midt-Gudbrandsdal 2.7 Langruter Region Midt-Gudbrandsdal består av Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner. Landekspressen rute 153 Helt nye busser gjør enkleste veg til Oslo fra Hadeland og Land enda mer komfortabel. Bussene har setebelter og rullestolheis. Bedret tilbud på rute 703 vil ta noen passasjerer fra rute 153, men dette er for å styrke ekspresspreget på rute 153 og flytte lokaltrafikk over til lokal- og regionrutene. Samtidig er produktene kraftig forbedret med nye busser og oppgradering, og det er gjennomført flere markedsaktiviteter. Her kan nevnes gratiskampanjer, annonsering i aviser og på nett, kick-off og dekor på busser. Bussene som før var blå og slitte er nå hvite og nye med Opplandstrafikk-logo. Passasjerutviklingen fra 2010 til 2011 viser en økning på 23 %. Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer fra alle kommunene. Gjennom skoleåret er det ellers en tett dialog og godt samarbeid rundt de ulike utfordringer og problemstillinger i skoleskyssen. Flommen på forsommeren 2011 medførte skader på vegnett og infrastruktur. Nord-Fron var den kommunene som ble hardest rammet og det var nødvendig å gjøre endringer i kollektivtrafikken som følge av dette. Endringene medførte også økte transportkostnader. Skåbuvegen ble stengt høsten 2011 mellom Grosberg og Høberget på grunn av anleggs- og sikringsarbeid på strekningen, som ennå ikke er fullført. Omkjøring er via den kommunale Åsanevegen. Rute 142 og GDX Bismo – Lillehammer – Oslo Det er foretatt noen mindre justeringer på kjøretid. Bussene som brukes har god standard. For hele ruta har det fra 2010 til 2011 vært en nedgang på 1,5 %. Rute 150 Hønefoss – Gjøvik – Lillehammer Det er ikke gjort endringer på denne ruta i 2010 til 2011. Servicebuss/bestillingsbuss I 2011 er ordningen med bestillingsrute i Sør-Fron kommune videreført. Denne kjøres i forbindelse med ruter til/fra Lillehammer som Opplandstrafikk har ansvaret for. Rute 151 Gjøvik – Lillehammer Det er ikke gjort noen rutetilpasninger det siste året. Denne ruten trafikkeres med busser av god standard. Noen av bussene er lavgulvsbusser med rampe, mens de bussene som har bagasjerom har rullestolheis. Fra 2010 til 2011 er det en nedgang på 5,8 %. 180 000 160 000 140 000 151 Lillehammer Gjøvik 120 000 153 Landekspressen 100 000 161 Gjøvik - Dokka Fagernes 80 000 60 000 142 GDX Bismo Lillehammer - Oslo 40 000 150 Lillehammer Hønefoss 20 000 2010 11 2011 3. En trygg, sikker og trivelig skoleskyss Skoleskyssen utgjør for mange elever en vesentlig del av skoledagen, og for Opplandstrafikk er det en målsetting å tilrettelegge en skoleskyss som er trygg, sikker og trivelig! Skoleår Grunnskoleelever Videregående elever 2010/2011 2011/2012 10 400 5 000 9 700 4 900 I skoleåret 2010-2011 var det en reduksjon på elever fra foregående år. En faktor til denne reduksjonen er blant annet lavere antall 1. klassinger, flere som mister skyssretten i overgangen fra 1. til 2. klasse og andelen av 10.klassinger som gikk ut av ungdomstrinnet med skyss var høyt sammenlignet med nye 1. klassinger. Også i videregående skole var det en liten nedgang på elever som hadde skyssrett. Erfaringene med de elektroniske skysskortene er noe blandet. Teknisk fungerer kortene rimelig godt, men vi opplevde i høst dessverre feil med system versjoner som skal styre billettmaskinene. Fortsatt er det kun halvparten av turene som blir registrert. Grunnen til dette kan være at elevene får reise uten å registrere turen i billettsystemet, sjåførene kjenner elevene og vet de har skyssrett/kort og at det er en del av de yngst elevene som ikke benytter skysstilbudet da de er i SFO, og blir fulgt av foreldrene. Man kan med god grunn kalle Oppland for et skoleskyssfylke. Grunnen til den høye andelen av skysselever er at det er få byer i fylket, spredd bosetting og en skolestruktur i kommunene/fylket som utløser skyss. I Oppland har 91 % av bussene som benyttes i skoleskyssen setebelter. Fortsatt er det en del elever som ikke benytter beltene under transporten. Opplæring i bruk av belter må prioriteres. En andel av elevene har skyss til to bopeler, delt omsorg. Skyssopplegget kan i noen av disse tilfellene være ressurskrevende, det må settes opp drosjer da det ikke er noe kollektivtilbud, eller bruk av kollektivtilbudet medfører svært lang reisetid og eleven har vanskeligheter med å bytte skyssmiddel. Skyssweb Fra og med skoleåret 2011/12 innførte vi nytt web-basert skyssystem, vi kaller systemet Skyssweb. Kommunene og skolene har tilgang til systemet, og bestiller skyss direkte her. Det har blitt mange tilpassninger underveis, men systemet har vært operativt gjennom planlegging og gjennomføring av skoleskyssen for skoleåret 2011/12. Det har vært en liten økning av antall klagesaker i skoleskyssen, selv om det totale antallet er lavt. Klagene kommer fra foreldre som i hovedsak klager på skyssopplegget og trafikkfarlig vei. Av klager som går til Fylkesmannen til endelig avgjørelse, har det vært en økning hvor klager har fått medhold. For første gang ble en klage på skyssopplegget fremmet av en kommune, oversendt til Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Fylkeskommunen har stått for opplæring av kommunene i bruken av Skyssweben, og Drift/IKT er brukerkontakter mot brukerne av systemet. For ruteplanleggernes del er Skyssweb til stor hjelp, de får inn hver minste detalj på hver elev og kjøremønster skolen/kommunen har registrert i Skyssweb blir importert inn i systemet. Dette er tidsbesparende og bedrer nøyaktigheten i planleggingen. Fylkeskommunen og kommunene samarbeider godt om skoleskyssen. Det er en balansegang å få til et skyssopplegg som imøtekommer skolenes hverdag og behov og som ivaretar Opplandstrafikk sitt ønske om en rasjonell, effektiv og økonomisk skoleskyss. Kommunene bestiller skoleskyssen og fylkeskommunen tilrettelegger. 12 3.1 Skoleskyss og bestillingsruter med drosje 4. Transporttjenesten for forflytningshemmede Det er 2250 elever som har innvilget skoleskyss med drosje. Dette er en betydelig økning fra 2010. Mye av økningen skyldes delt omsorg. Det er 1963 grunnskoleelever og 287 videregående elever. Dette er elever som bor i utkantstrøk uten bussforbindelse, elever som har farlig skolevei og elever som har spesialskyss. Total kostnad på drosje i 2011 er kr 48 741 000. Fylkestinget behandlet og godkjente 27.09.2011 nytt regelverk for transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland. Regelverket gjelder fra 01.01.2012. I prosessen med endringer av regelverket har det vært lagt vekt på en bred brukermedvirkning. Transporttjenesten for forflytningshemmede, TT– ordningen, er et transporttilbud til personer bosatt i Oppland, som på grunn av forflytningshemming har store vanskeligheter med å benytte ordinære kollektive transportmidler. Transporttilbudet skal gjelde personer som er varig forflytningshemmet, og ordningen skal bidra til at de skal kunne leve et så aktivt liv som mulig. Eldre mennesker, som ikke har noen transporttilbud der de bor har utgjort hovedtyngden av brukere. Totalt har det vært 3 600 TT-hjemler i Oppland, fordelt på kommunene, fra 2012 blir 2400 hjemler. Opplandstrafikk formidler skoleskyss til drosjesentraler i 26 kommuner. Transporten i 13 av disse kommunene blir planlagt av Opplandstrafikk i Trapeze PASS. Trapeze PASS er et planleggingsverktøy som planlegger elevene på drosje/minibuss med gitt kapasitet ut ifra hvor mange elever som skal til/fra det området de bor, samt at det planlegger vognløp ut over dagen. Dette er besparende da drosja blir utnyttet maksimalt på lengre ruter og det blir flere elever i bilen. Kostnaden pr. elev har gått ned fra 2010. For enkelte TT–brukere, spesielt yngre aktive brukere, har behovet for transport vært vesentlig større enn de ressurser som er tildelt. Kommunen behandler og godkjenner søknader om TT. Samarbeidet med kommunene har fungert meget godt. Det var noen utfordringer i starten av skoleåret 2011 med blant annet timeplan for spesial elever. Timeplanen blir ikke fastsatt før i midten av september. Dette er noe som medfører mye ekstra arbeid. I 2011 ble kjørt 2,7 millioner kilometer med drosje herav 2,4 millioner i skoleskyss og nesten 300 000 kilometer i bestillingstrafikk. Det var 12 foretak som utførte denne kjøringen. Avtalene gjelder fram til 31.7.13, deretter er det mulighet for ett års forlengelse. TT-kjøring er ikke inkludert i avtalene. Transportør Kommune Lillehammer Taxisentral AS Gjøvik Taxi ANS Taxi Innlandet AS Lillehammer Gjøvik og Vestre Toten Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, SørFron og Ringebu Nord-Fron og Lillehammer Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker, Gran og Lunner Søndre Land Nordre Land Alle kommuner i Valdres Haverstad Turbiler AS Øyer-Tretten Drosjesentral Gausdal Drosjesentral DA Østre Toten Transport ANS Raufoss Taxi ANS Hadeland Taxi BA Hov Taxi ANS Dokka Taxisentral DA Valdres Taxi AS 13 5. Skysstasjoner i Oppland Holdeplasser og stoppesteder I Oppland er det over 7000 stoppesteder og holdeplasser. Både i forhold til drift, utvikling og universell utforming er det en utfordring når ansvaret ligger hos ulike aktører og veieiere; kommunene, fylkeskommunen og staten. Opplandstrafikk er sammen med selskapene og brukerinteressenter pådriver for en positiv utvikling. Skysstasjonene er viktige knutepunkt for mange av våre bussreisende. Her foregår bussbytter, her fås informasjon om rutetider og billettpriser, og på noen tilbys salg av Innlandskortet. Pr. 31.12.2011 har Opplandstrafikk avtale på følgende skysstasjoner om venterom, informasjon og salg: zz zz zz zz zz Lillehammer skysstasjon Otta Skysstasjon Gjøvik skysstasjon/Gjøvikregionen Turistkontor Dokka Skysstasjon Fagernes Skysstasjon I tillegg får du ruteinformasjon og venterom på Ringebu skysstasjon, og venterom på Vinstra skysstasjon. Salg av Innlandskort i 2011 Salgskontor Lillehammer skysstasjon Gjøvikregionen Turistkontor Fagernes skysstasjon Otta skysstasjon Kundesenter Innlandskortet SUM SALG Salg 1 691 050 1 009 010 336 57 180 480 75 430 3 292 54 Opplandstrafikk sa i 2011 opp sin avtale med Kundesenter Innlandskortet og la samtidig ned nettbutikken. Hedmark Trafikk har opprettholdt tjenesten. Lillehammer skysstasjon ble i 2011 totalrenovert og ny flott stasjon ble åpnet medio desember. ROM-Eiendom er eier av hele skysstasjonen. Opplandstrafikk leier venterom sammen med Jernbaneverket, og har videreført avtalen med Lillehammer Turist om kjøp av tjenester vedrørende ruteinformasjon og salg av Innlandskortet. I 2012 vil utbygging og utbedring av Gjøvik skysstasjon startes opp. Gjøvik skysstasjon. 14 6. Informasjon og markedsføring – ”Enkelt for alle” Til jobben - og hemmat I mars ble det gjennomført en markedsføringskampanje med målgruppe pendlere mellom Øyer og Lillehammer, og Gausdal og Lillehammer. DM ble utarbeidet og husstandsdistribuert i begge kommunene (654 til Gausdal og 905 til Øyer). I brosjyren var det med kampanjekort 5 dager, og rutetider for aktuell rute. Bruken av kampanjekortene ble målt i september 2011 og viser at i perioden 20. mars-1. juli ble det reist 156 turer med utdelte kort på linje 211, Gausdal, og 232 turer på linje 242, Øyer. De fleste reiser ble foretatt mellom kl 06.00 og 07.00 på morgenen og mellom kl 15.30 og 16.20 på ettermiddagen. Dette tolkes som at vi har nådd ut til ønsket målgruppe. Opplandstrafikk har som visjon at det skal være enkelt for alle å reise kollektivt. Målrettet arbeid mot denne visjonen er vesentlig for markedsarbeidet, for jo enklere og tydeligere tilbudet, informasjonen og budskapet er, desto lettere er det for folk å reise kollektivt. 6.1 Markedsarbeid og kampanjer Opplandstrafikk ønsker å bygge merkevaren Opplandstrafikk gjennom en synlig og attraktiv markedsføring av kollektivtilbudet. For å oppnå dette kreves et langsiktig og målrettet markedsarbeid. Opplandstrafikk har med bakgrunn i dette utarbeidet en egen markedsplan som styringsdokument for markedsarbeidet. Markedsplanen blir årlig revidert og vedtatt i ledergruppen for fagenheten. Markedsplanen inneholder både en årlig handlingsplan og kampanjeplan og en langsiktig handlingsplan med 5 års perspektiv. For 2011 kan nevnes følgende markedsføringstiltak: Hvert kvarter Hovedmålsetningen med denne kampanjen var å spre de reisende på avgangene om morgen og ettermiddag på linje 053 på Bybuss Gjøvik. For å markedsføre dette ble det sendt ut DM til aktuelle husstander, samt hengt opp plakater på bussene og kampanjedekor på baksiden av bussene. Resultat av kampanjen ble en var at vi økte antall reisende med 6 % på de markedsførte avgangene, samt at vi klarte å spre de reisende morgen og ettermiddag. Totalt økte antall reisende med 4 % på rute 053 etter kampanjeperioden. Sykkel og buss Sykkel på buss er en utfordring. Dårlig bagasjekapasitet gjør forutsigbarheten for den reisende dårlig. Ut fra dette har det vært stor interesse for å finne nye løsninger. Fra sommeren 2007 har et tiltak i samarbeid med reiselivsnæringen vært sykkeltilhenger, for 10 sykler, på Sommerbussen mellom Lillehammer og Hafjell/Hunderfossen, med positiv respons. Erfaringer fra studieturer til Chur i Sveits ble lagt til grunn når valg om sykkelstativ ble tatt. 15 Prosjektet startet gjennom KID-prosjektet i 2010. Vest Buss Industri AS, ble valgt som utvikler og produsent av sykkelstativene. I 2011 har Transnova gitt kr 675 000 i økonomisk støtte, og prosjektet regnes som pilotprosjekt i Norge. Det har fått mye oppmerksomhet, både fra media og andre fylkeskommuner. Det ble i sommer montert sykkelstativ på 22 busser i Lillehammerregionen. Busser til reiselivsdestinasjonene Sjusjøen, Nordseter, Hafjell og Skeikampen ble prioritert og følgende bussruter ble markedsført for sykkel: zz zz zz zz 211 Lillehammer – Gausdal 242 Lillehammer – Øyer/Hafjell 260 Lillehammer – Nordseter 262 Lillehammer – Sjusjøen Målet med prosjektet er å bedre forutsigbarheten for reisende med sykkel, ved å knytte sykkel og buss sammen i miljøeffektive og sømløse reiser. I 2012 er målet 45 stativ til sammen i Lillehammer- og Gjøvikregionen. ”Fast lav pris i hele sommer” Sammen med Hedmark Trafikk ble det også i 2011 gjennomført kampanje på sommerkortet med budskapet: Fast lav pris i hele sommer. Produktet har 3 varianter til fast lav pris: Barn kr 210, Ungdom kr 310 og Voksen kr 610. Sommerkortet er et periodeprodukt som kan benyttes i skolens ferie, fra medio juni til medio august. Produktet ble meget godt mottatt og i løpet av sommeren har 40 198 benyttet seg av sommerkortet i løpet av perioden. Høgskolestart Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik er viktige målgrupper for bybussen med sine studenter og ansatte. Administrasjonen her er gode ambassadører og markedsfører bussen mye på grunn av begrensede parkeringsmuligheter. Under fadderuka stod Opplandstrafikk på stand to dager på Lillehammer og en dag på Gjøvik. Dette ble svært godt mottatt og det ble solgt Innlandskort for kr 64 940,-. Det var et vellykket tiltak som bør gjentas. Tilbudet ble markedsført gjennom blant annet QR-kode på sykkelkartet for regionen, som linket syklisten direkte til bussruter tilrettelagt for sykkel. Det ble også kjørt en egen markedsførings- kampanje i GD, Byavisa og GD Sommermagasin med annonse for sykkel på buss, som kunne benyttes som gratisbillett for sykkelen. Målet var å få flest mulig til å ta en prøvetur med sykkel. Prosjektet ble også presentert som nyhet på både NRK og TV2. 16 I forkant av oppstart av nytt rutetilbud i Gjøvik fra 01.01.2012 ble det nye tilbudet markedsført for å forberede de reisende. Det ble distribuert informasjon om det nye og utvidede busstilbudet til alle husstander i Gjøvik. I tillegg ble det kjørt nettannonsering i Oppland Arbeiderblad, med link til våre nettsider, samt kinoreklame med animasjon av det nye linjekartet for bybuss Gjøvik. Nedenfor vises oppslaget i informasjonen som ble husstandsdistribuert. Ferskvann Tidenes busstilbud i Gjøvik 19. desember inviterte Opplandstrafikk Gjøvik og Totens befolkning til avdukning av årets julegave. Fylkesordfører Gro Lundby åpnet gaven på vegne de reisende. Det ble en høytidelig åpning med fanfare, avdukning og taler av leder for Opplandstrafikk Eirik Strand, Fylkesordfører Gro Lundby og ordfører i Gjøvik Bjørn Iddberg. Det var godt oppmøte av politikere, sjåfører og presse. Opplandstrafikk fikk god omtale blant annet i NRK Østnytt, Oppland Arbeiderblad og Gjøviks blad. Nedenfor vises annonsene som ble kjørt i forkant av avdukningen. ik Gjøv ikk straf d n la pp Fra: O t Til: r de ar bli ktivt! lle . janu Fra 1 å reise ko re enkle 17 6.2 Opplandstrafikk.no 6.3 Kundesenteret Opplandstrafikk og Ruteopplysningen 177 I 2011 hadde www.opplandstrafikk.no nesten 300 000 besøk. Av disse kom 8,6 % via mobiltelefon. Figuren viser at nettsiden har økt med omtrent 50 000 besøk årlig fra 2009. Over 800 daglige besøk på nettsidene til Opplandstrafikk i 2011 tilsier at dette er en unik informasjonskanal. Informasjon som søkes er hovedsaklig rutetider og priser. Opplandstrafikk har to enheter som i hovedsak arbeider med kundekontakt, Kundesenteret Opplandstrafikk og Ruteopplysningen 177 i Folldal. Kundesenteret Kundesenteret er del av egen virksomhet i Opplandstrafikk. De ansatte på Kundesenteret arbeider med blant annet bestillingsmottak og trafikkstyring for bestillingstrafikk og TT, informasjon og veiledning av brukere, kundehenvendelser, samt avviksregistrering og -oppfølging. På slutten av året ble Kundesenteret Opplandstrafikk besluttet nedlagt på grunn av for lite volum til å opprettholde en effektiv tjeneste, og fra januar 2012 ble alle bestillinger for bestillingsruter tilbakeført til drosjesentralene. Erfaringer som er gjort innen KID-bestillingstransport, TT og kundesenter er overførbare til andre deler av fylket når de økonomiske rammene tillater dette. Datasystemet Trapeze PASS brukes både som trafikkstyringsverktøy og som bruker- og kontosystem for TT. I samarbeid med Trafikanten, reiseplanleggeren for Østlandet, ble reiseplanleggeren på nettsiden oppgradert i 2011. Trafikantens app for mobiltelefon ble lansert. Ruteopplysningen 177 Ruteopplysningen 177 i Folldal er felles ruteopplysning for Hedmark og Oppland. Opplandstrafikk har egne ansatte der i tillegg til å kjøpe enkelte tjenester. Trafikkutvikling på opplandstrafikk.no 350000 300000 250000 200000 Antall besøk 150000 100000 50000 0 2009 2010 2011 År Inngående samtaler E-post 2008 2009 2010 2011 63 530 55 532 49 282 44 003 1 425 1 334 78,8 % av samtalene besvart innen 41 sek, en forbedring på 1,1 % fra 2010, og 87,65% innen 60 sek, en forbedring på 1,65% fra 2010. Tjenesten Ruteopplysningen 177 ble konkurranseutsatt i 2011. Kjørekontoret Innlandet AS i Folldal vant konkurransen og vil fortsette å levere denne tjenesten til Opplandstrafikk. I 2011 har ruteopplysningen hatt en nedgang i antall telefonhenvendelser. Denne nedgangen har vært ventet, særlig fordi opplandstrafikk.no med reiseplanlegger og rutetabeller er tilgjengelig på nett og har i samme periode vist en betydelig økning. Ruteopplysningen 177 opplever en økning i antall samtaler som krever mer bistand fra operatøren, samt økning i samtaler angående avvik og klager. 18 6.4 Hva mener kundene? 6.5 En vanlig dag på jobben Tilbakemeldinger fra kunder er viktig for at Opplandstrafikk skal kunne bli bedre. Klager, ros og innspill til forbedringer gir oss verdifull innsikt i hva vi bør prioritere. Kanaler for tilbakemeldinger er alt fra telefon, e-post, brev og brukerundersøkelser. Kundesenteret Opplandstrafikk, sammen med sjåførene, salgskontorene og ruteopplysningen 177 er våre ansikt utad for de reisende. Som del av prosjektet 5+, spilte Opplandstrafikk og busselskapene inn filmen ”En dag på jobben”. Filmen viser sjåførenes hverdag, kundenes opplevelser og det varierte tilbudet til Opplandstrafikk fra tidlig morgen til sen kveld. Filmen skulle primært brukes internt i Opplandstrafikk og bidra til økt fellesskap og forståelse for egen rolle og mulighet for å bidra for å bedre både kvalitet og resultat. Kvalitetsmåling I uke 42 i oktober 2011 ble det gjennomført en skjemabasert kundeundersøkelse blant de reisende på bybussene i Gjøvik og på Lillehammer. Resultatene fra undersøkelsen blir benyttet i kvalitetsmåling av bybusstilbudene i forbindelse med beregning av bonus/malus til aktuelt selskap og til forbedringer av tilbudet i forhold til kundenes tilbakemelding på kvalitetselementene. Filmmakeriet AS stod for produksjon av filmen, mens Opplandstrafikk stilte med, utstyr, busser, sjåfører og statister. Totalt deltok over 75 statister, 20 sjåfører og en førerhund. Det viktigste kvalitetselementet i begge byene er bussens punktlighet. På Gjøvik etterfølges dette av sjåførens måte å kjøre bussen på, og temperatur i bussen. På Lillehammer er de viktigste punktene i tillegg til punktlighet, mulighet til å få sitteplass og sjåførens kjøremåte. I begge byer er det skilting av bussen som gir best score på tilfredshet, etterfulgt av enkel på/ avstigning. Samtlige kvalitetselementer hadde en tilbakegang på Gjøvik i forhold til i 2010. På Lillehammer var det framgang for elementene sjåførens service, bussrutens frekvens, mulighet til å få sitteplass og temperatur i bussen. Kvalitetsindeksene uttrykker summen av det som er viktigst ved kollektivtilbudet, og tilfredsheten med tilbudet. Kvalitetsindeks 1 uttrykker transportørens ansvarsområder. Disse viser en nedgang både på Gjøvik og Lillehammer. Kvalitetsindeks 2, som inkluderer både transportørs og Opplandstrafikks ansvarsområder, viser en svak oppgang på Lillehammer fra 742 i 2010 til 745 i 2011. På Gjøvik har indeksen en nedgang fra 760 til 741. Punktlighet og sjåførens kjøremåte er de kvalitetselementene der forbedring er viktigst i begge byene. Sjåfører under filminnspilling. Kvalitetsindeks 800 Score 780 760 740 720 700 Gjøvik Lillehammer okt.08 747 764 okt.09 721 760 okt.10 760 742 okt.11 741 745 19 7.Beredskap For Opplandstrafikk er beredskapsarbeidet delt i to hovedelementer: zz Planarbeid, opplæring og øvelse zz Operativt beredskapsarbeid Plan, opplæring og øvelse Planen for ulykker ble øvd i kriseledelsen i Opplandstrafikk vinteren 2011. Erfaringene fra øvelsen ble innarbeidet i planverket. I november gjennomførte Opplandstrafikk ”Risiko- og sårbarhetsseminar” for samtlige transportører. 21 deltagere fra Opplandstrafikk og transportører deltok, og seminaret ble gjennomført med instruktør fra Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Opplandstrafikk ble tildelt midler av Samferdselsdepartementet til gjennomføring av seminaret. Flom på Vinstra. I månedsskiftet mai–juni var det flom i Gudbrandsdalslågen med påfølgende utfordringer for trafikken. En rekke veier og strekninger ble helt eller delvis stengt og åpnet alt etter utviklingen av flommen. Samtidig ble telenettet påført skade og virket kun delvis og i begrensede perioder. Opplandstrafikk og transportører innstilte og endret på alle ruter alt etter situasjonen lokalt i områdene. Utfordringa var avvikling av skoleskyssen, spesielt fredags ettermiddag, når all telekommunikasjon til tider ikke virket. Opplandstrafikk hadde utfordringer med å få informasjon inn, og sammen med selskapene ta beslutninger som kunne gjennomføres. Spesielt i område med en pågående situasjon som stadig er i utvikling, er det utfordrende å nå ut med informasjon når hovedkommunikasjonskanalen ikke fungerer. Øvelse i Rosten. Opplandstrafikk organiserte seg internt for å kunne håndtere den pågående beredskapssituasjonen, men ser i ettertid, at dette kunne vært tydeligere publisert til transportører, kommuner og samarbeidspartnere. I enkeltkommuner arbeidet planlegger fra Opplandstrafikk lokalt sammen med transportør og kommune for kontinuerlig kunne løse de ulike utfordringene, noe som fungerte godt i disse områdene. Operativt beredskapsarbeid I 2011 har det vært flere hendelser og ulykker innen den daglige trafikken som ikke har medført personskader. Busser har sklidd av veien og det har vært en kollisjon mellom buss og annet kjøretøy samt en bussbrann i forbindelse med posisjonskjøring. Selskapene har selv håndtert disse hendelsene uten støtte fra Opplandstrafikk. For 2012 vil Opplandstrafikk prioritere arbeid med koordinering av planverk med transportørene, spesielt med tanke på andre situasjoner enn ulykker. 20 8. Universell utforming 9. KID - Kollektivtransport i distriktene Universell utforming defineres som utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell tilrettelegging. For å oppnå dette stilles det store krav til offentlige transportmidler og -system i sin utforming og brukervennlighet. Med offentlige transportmidler og -system menes kollektivtrafikk, vegnett, øvrig infrastruktur, informasjon og billettløsninger. Dette krever helhetsløsninger, hvor ikke bare enkeltelementer er tilrettelagt, men hvor hele reisekjeden er universelt utformet for brukerne. KID 2011 var en videreføring og utvikling av eksisterende prosjekter unntatt samarbeidsprosjektet med Sykehuset Innlandet. Innenfor videreføring og utvikling av eksisterende prosjekter var prioriteten rettet mot arbeidsreisende, reiseliv og ungdom, samt mot ferdigstillelse av Lillehammer skysstasjon, stedsutvikling ved Tretten terminal og ved holdeplass i Follebu sentrum. Morgendagens skysstasjon, et av prosjektene som ble avsluttet, ble åpnet av Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 13. desember 2011. Målsetningen for prosjektet var: - Å satse på skysstasjonen som Norges mest moderne og tidsriktige informasjons‐ og markedsføringssenter, tilpasset morgendagens reisende og med sterk miljøprofil og lokal forankring. Kurset ”Sjåfør for alle – Universell utforming” er gjennomført blant Opplandstrafikk sine transportører i 2011. Kurset er interaktivt og skal heve kunnskap og forståelse blant sjåfører om brukere, deres utfordringer samt betydning og virkning av universell utforming. Kurset i Oppland har totalt 662 deltagere. Overføringsverdiene fra KID Lillehammerregionen 2011 er betydelige, og Oppland fylkeskommune både ønsker og er villig til å dele med alle andre interessenter. Men den viktigste lærdom både i 2011 og tidligere er at både store og omfattende oppgaver og prosjekter kan løses dersom man involverer og samarbeider. Opplandstrafikk deltar også i prosjektet ”Verdighet gjennom tilgjengelighet”, hvor Hedmark og Oppland er valgt ut som pilotfylker for universell utforming. Innenfor prosjektet er kollektivtrafikk et av satsningsområdene. For mer informasjon om prosjektet, se www.oppland.no/uu. 21 10.Utvikling av nye løsninger for den reisende Systemet gir også driftspersonell hos Opplandstrafikk et godt grunnlag for ruteplanlegging og oppfølging av selskapene. Vi kan følge en buss på hele ruta, og se om de tider som er satt opp blir fulgt på de ulike holdeplasser. Dette gir et unikt grunnlag for oppfølging, og for å se på flaskehalser i trafikk avviklingen. Betalingsterminal på buss (EMV) EMV – betalingsterminal i bussen, i 2010 ble det gjennomført et pilotprosjekt på dette i et begrenset antall busser. Ut fra de gode erfaringene, ønske om mindre kontanter på bussene samt enklere betaling for passasjerene ble det i 2011 anskaffet og installert 115 slike terminaler. Betalingsterminalene er montert i alle bybusser på Gjøvik og Lillehammer samt på alle langruter og turistruter. Vi mener vi med dette har lykkes å få kontanter ut av bussene, gjøre det enklere for kundene å kjøpe billetter og påfylling av ulike busskort produkter. Enklere sone og takststruktur De reisende ønsker en forenkling på billettpriser politikerne i Oslo og Akershus/Ruter går i front. Den reisende betaler nå maks 5 soner i disse to fylkene. Oslo er en sone. Dette gjør at det er enkelt for den reisende å vite hvilke pris som skal betales for reisen. Det har vært en sterk økning på bruken av betalingsterminaler på bussene etter som at terminalene har blitt tilgjengelige, ved årsskiftet beregner vi med at 25 % av inntektene kommer via kortbetaling. Det arbeides med å etablere nye sone strukturer i Oppland, målet er at dette skal innføres fra 1. juli 2013. Dette arbeidet er komplisert da det er store geografiske forskjeller innen fylket – areal, innbyggere, reisestrekning. Det er også viktig med politisk involvering i en slik om legging av sone strukturen i et fylke. Det har på bybuss på Lillehammer vært noen utfordringer med bruken av betalingsterminaler, det er nå bestilt nye billettmaskiner til alle bybussene slik at vi får eliminert denne feilen. Fra erfaringene på Gjøvik der alle busser har nytt billetteringsutstyr har vi ikke opplevd de feil som det sporadisk har vært på Lillehammer. Håndbok 206 Det er en politisk målsetting at man skal kunne reise «sømløst» med elektronisk billett i Norge uavhengig av hvilke transportselskap som benyttes. Sanntidsinformasjonssystem (RTI) I 2010 inngikk vi avtale med FARA ASA om levering av sanntidsinformasjonssystem. Gjennom året har vi installert informasjonsskjermer på ca. 20 steder på Lillehammer. Skjermene er plassert på holdeplasser med stor trafikk eller strategisk plassert slik som inne på HiL, Strandtorget og på sykehuset. Hovedhensikten med håndboken er at den skal legge forholdene til rette for at elektronisk billettering skal gjøre det enklere for kundene å reise kollektivt. En viktig del av denne forenklingen er samordning av elektroniske billetteringssystemer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Informasjon på disse skjermene er rutetider og sanntidsinformasjon. På bybussen på Lillehammer viser nå skjermen om bussen er i rute. Alle virksomheter som har løyve eller mottar tilskudd er forpliktet til å følge Håndbok 206 (HB 206). Arbeidet med Håndbok 206 er et arbeid som Opplandstrafikk er delaktig i gjennom en arbeidsgruppe i Vegdirektoratet. Det gjenstår ennå et stykke arbeid før man har løst alle utfordringene slik at man kan reise «sømløst» på elektronisk billett i hele Norge. Vi har også fått etablert en løsning med sanntidsinformasjon på mobil (apps/internett/sms) gjennom Trafikkanten som er vår ruteopplysningstjeneste. Her kan du velge den holdeplassen du er på og se når neste buss kommer. (Trafikanten.no) 22 11.Løyver 12.Strategisk kollektivplan og samarbeid med kommunene Yrkestransportlova med forskrift er styrende for utstedelse av løyver. Strategisk kollektivplan ble vedtatt av Fylkestinget i juni. Opplandstrafikk sendt ut planen og forslag til samarbeidsavtale med kommunene, men responsen var dårlig. Den svake interessen skyldes nok mye at vi løpet av høsten hadde en pågående diskusjon med kommunene om avtale på skoleskyss. Det ble derfor midlertidig konkludert med at arbeidet med samarbeidsavtaler ble satt på vent til vi hadde funnet en løsning på betaling for skoleskyssen. Drosjeløyve Vi opplever at løyver som sies opp i distriktene er vanskelig å besette. I byer og tettsteder er det flere søkere når løyver blir utlyst. I tillegg er det en diskusjon om behovet for å utlyse løyver som sies opp, kontra at det utstedes reserveløyve. Antallet løyver inklusive reserveløyver er uendret. Oppland fylkeskommune prioriterer å tildele nye løyver til nye løyvesøkere som tilfredsstiller kravene som stilles fremfor søkere som har løyve fra før. Søknadene om drosjeløyver er dessverre ofte mangelfulle, dokumentasjon mangler og det forsinker saksbehandlingen. Samarbeid med løyvehavere/ sentraler er godt. Kommunene har fram til nå akseptert å betale et tillegg utover persontakst på 2 kr for korte reiser og 1 kr for reiser over 10 kilometer. Tillegget har vært betalt for å holde de generelle takstene lave. Det er nå igangsatt forhandlinger med sikte på fortsatt tilleggsbetaling, men at tillegget fordeles i henhold til innbyggertall og kollektivtilbud. Dersom forhandlingene ikke fører fram vil fylkeskommunen måtte øke alle billettpriser. Gods-og turvognløyver I 2011 ble det tildelt 114 godstransportløyver og 5 turvognløyver i Oppland, samtidig har det vært 81 tilbakekallinger og oppsigelser av godsløyer mens det tilsvarende tallet for turbil er 4 løyver. Det har vært nedgang i søknad om godstransportløyver i forhold til året før, totalt antall løyver har økt. År 2010 2011 Drosje 252 Turbil Gods 278 2415 252 herav 85 reserveløyver 279 2448 23 13.Kontraktsarbeid Arbeidet med transportørkontrakter er en viktig funksjon i Opplandstrafikk. Med gjennomarbeidede kontrakter setter vi krav for kvalitet og omfang av vårt tilbud til kundene. Det er i hovedsak gjennom endret kravspesifikasjon i transportørkontraktene at utvikling i kollektivtilbudet skjer. Det å oppnå et best mulig transporttilbud for de midler som er til disposisjon, er en sentral suksessfaktor. Opplandstrafikk har seks direkteforhandlede nettokontrakter med hovedsakelig mindre transportører. En av disse som gjelder Sør Fron kommune, ble i 2011 forlenget med et halvt år. Ytterligere en kontrakt for Etnedal og Begnadalen er reforhandlet med virkning fra 1. januar 2012, denneavtale gjelder nå fram til 31.12 2013 med opsjon for Opplandstrafikk på forlengelse i ett år. I markedet for små og mellomstore biler har Opplandstrafikk avtale med 12 drosjesentraler og 1 turbilselskap. Opplandstrafikk har vedtatt en plan for konkurranseutsetting av transporttjenester. I løpet av en fireårsperiode skal hoveddelen av kollektivtransporten i fylket lyses ut på åpen konkurranse i markedet. I 2011 ble det besluttet å gjøre en endring på denne planen, ved at konkurranseutsettting av transporten i Nord-Gudbrandsdal er utsatt ett år, slik at den blir sammenfallende med anbud for Sør- og Midt-Gudbrandsdal. I denne forbindelse ble en kontrakt med Fjord1 Ottadalen Nordfjord Bilag AS forlenget med 1 år. En forlengelse av en kontrakt for Gudbrandsdalsekspressen kan også følge av dette. I tillegg til transportkontrakter har Opplandstrafikk også en rekke andre avtaler, hvorav avtalene om skysstasjonene og IKT-kontraktene er de største. I 2011 ble denne gruppen kontrakter utvidet med avtale for et web-basert system for administrasjon av skoleskyss. Avtalene vedrørende billettsystem, skoleskyssplanlegging, samordningssystem for drosje og andre IKT-systemer krever mye ressurser. Utarbeidelse, inngåelse og oppfølging av kontrakter er en viktig suksessfaktor for Opplandstrafikk, og skjer i et tverrfaglig samarbeid. Ved utgangen av 2011 avsluttet Opplandstrafikk et mangeårig samarbeid med Nobina Norge AS, ettersom Nettbuss Øst As overtok anbudskontrakten for Gjøvik by og strekningen Lillehammer-Gjøvik-Hønefoss. Fra anbudsåpning. 24 Transportør 2011 Område Kontrakts- Konkurransetype form Boreal Transport Sør AS Lillehammer by Brutto Anbud Boreal Transport Sør AS Lillehammer-region, Øyer, Gausdal Brutto Anbud Nettbuss Øst AS Hadeland+Landekspressen Brutto Anbud AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap Dokka, Hov Brutto Anbud Nobina Norge AS Gjøvik by, Lhmr-Gjøvik-Hønefoss Brutto Anbud Nettbuss Øst AS Gjøvik-region, Toten Brutto Forhandlet Nettbuss Drammen AS Hedalen Brutto Forhandlet Fjord1 Nordfjord Ottadalen Bilag AS Sør og Midt-Gudbrandsdal Brutto Forhandlet Fjord1 Nordfjord Ottadalen Bilag AS Ottadalen +Sel Brutto Forhandlet Etnedal Bilruter AS Etnedal og Begnadalen Netto Forhandlet AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap Valdres Netto Forhandlet Sør Fron kommune Sør-Fron Netto Forhandlet Lesja Innkjøpslag AL Lesja og Dovre Netto Forhandlet Fjord1 Nordfjord Ottadalen Bilag AS Gudbrandsdalsekspressen Netto Forhandlet Snertingdal Auto AS Snertingdal og Biri Netto Forhandlet Torpa Bilruter AS Nordre Land Netto Forhandlet Ringebu Bilruter AS Midt-Gudbrandsdal Netto Forhandlet 25 Kontraktsvarighet (opsjon) 31.12.2013 (+ 2 år) 31.12.2013 (+ inntil 2 år) 14.08.2016 (+ inntil 2 år) 14.08.2016 (+ inntil 2 år) 31.12.2011 31.12.2011 31.12.2014 (+ inntil 4,5 år) 31.12.2013 (+ inntil 4,5 år) 31.12.2013 (+ inntil 4 år) 31.12.2013 (+ inntil 1 år) 31.12.2014 (+inntil 4,5 år) 30.06.2012 (+ inntil 1,5 år) 31.12.2015 31.12.2012 (+ inntil 5 år) 31.12.2014 31.12.2013 (+ inntil 1 år) 31.12.2013 (+ inntil 4 år) 14.Organisering og ansatte Opplandstrafikk har 23 ansatte pr 31.12.11, en ansatt har sluttet og ikke blitt erstattet. Sykefraværet for 2011 var 5,1 %. Kompetanse Største delen av kompetanseutviklingen skjer i det daglige arbeidet gjennom de utfordringene man møter og sakene som løses. Vi prioriterer i tillegg å delta på relevante kurs, konferanser og faglige nettverk. Opplandstrafikk var i september på fagenhetstur til byen Chur og kanton Graubunden i Sveits. Turen var et faglig og sosialt høydepunkt. Sveits er et foregangsland innen kollektivtrafikk med stor kollektivandel og svært god infrastruktur. Området vi besøkte er dessuten et betydelig reiselivsområde og har mange tilrettelagte tilbud for å betjene turisten. I mars gjennomførte fagenheten fylkeskommunens opplegg for medarbeiderskap. Vi ble utfordret som enkeltindivid og som gruppe til å tenke nytt og ta ansvar for vårt arbeid og vårt arbeidsmiljø. Konferansen ble oppsummert med medarbeiderskapsråd og de ansatte har gjennom avstemming kommet fram til prioritert rekkefølge og antallet. Medarbeiderskapsråd 1. Godt arbeidsmiljø er et felles ansvar 2. Ros og smil smitter 3. Meld fra, innkall, send mail til de som bør involveres 4. Møt forberedt og i tide til møter 5. Trygghet er grunnlag for kunnskap 6. Legg ut på fellesområder kunnskap som bør deles 7. Vis respekt for arbeid og arbeidsro 8. Vær positiv når noen spør om hjelp 9. Lytt til dine kollegaer 10. Respekter dine kollegaer og deres tid Fagenheten har med flere ansatte deltatt aktivt i Kollektivtrafikkforeningens arbeid i ulike faggrupper, seminarer innen løyvepolitikk arrangert av samferdselsdepartementet, konferanser angående våre IT-systemer og fagområder. Vi har i løpet av året hatt besøk fra kollegaer Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud og Finnmark. Vi også i år avholdt årlig beredskapsseminar for våre rutebilselskaper og drosjesentraler med støtte fra samferdselsdepartementet. Ansatte på tur i Sveits i september 2011. 26 15.Årsregnskap 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Billettinntekter, diverse 50 025 49 351 48 478 Grunnskoleskyss 62 729 63 479 63 636 Rammetilskudd 296 290 296 290 294 126 Sum inntekter 409 044 409 120 406 240 Bussdriftskostnader (netto) 311 740 310 199 299 004 Andre rutedriftskostnader 16 816 15 780 13 680 Skoleskyss drosje/skysstilskudd 48 741 47 061 45 223 6 469 6 253 6 178 383 766 379 293 364 085 Alle tall i 1000 kr Transport av forflytningshemmede Sum transportkostnader 15 617 15 640 15 028 Drift skysstasjoner Administrasjon 6 762 7 202 7 852 Informasjon og markedsføring 2 767 2 968 2 503 Utviklingstiltak 4 257 4 430 4 281 0 0 2 016 29 403 30 240 31 680 413 169 409 533 395 765 -4 125 -413 10 475 Finanskostnader Sum andre kostnader Sum kostnader Resultat økning i antall elever som får drosjetransport til/fra skole eller holdeplass, økt kostnadsnivå og overføring av transportoppdrag fra buss til drosje. Transportkontraktene med rutebilselskapene ble 1,5 millioner dyrere enn budsjettert, vesentlig på grunn av høy lønnsindeks i samferdselssektoren. Andre rutedriftskostnader, bl.a. bestillingsruter, ble 1,0 mill kr høyere enn budsjettert. Opplandstrafikk hadde et merforbruk på 4,1 mill kr. Bruttokostnadene var 434 mill kr. Inntektene beløp seg til totalt 429,9 mill kr inklusive inntekter på 20,8 mill kr hos transportører som kjører på nettokontrakter. Rammetilskudd var på 296,3 mill kr. Merforbruket er knyttet til transportkostnader. 1,7 mill kr skyldes økte drosjekostnader i skoleskyssen, grunnet 27
© Copyright 2024