1. No category

ÅRSBERETNING 2012
Camphill landsbystiftelse i Norge
Tema for 2012: Levefellesskap
Menneskets grunnleggende behov i det mellommenneskelige
Tema for 2012 var hvilke grunnleggende faktorer som må være tilstede for at alle som bor i landsbyene
skal bli tilfredse, finne sin menneskelighet, sine potensialer og slik oppleve at de er til nytte – «at noen
trenger hva nettopp jeg er, eller kan gjøre». Dette er noe som angår oss alle – det være seg om vi er
medarbeidere eller beboere. Vi møter til tider spørsmålet om i hvilken grad våre landsbyer er tidsriktige,
eller om vi bare er en anakronisme. Trenden i dag er at mennesker skal være selvstendige og uavhengige
individer, med egen bolig – «klare seg selv». Er ikke dette var tids store illusjon? Vi mennesker er nettopp
avhengig av hverandre og det er dette som gjør det å være menneske så spennende: Å være et individ i
samspill med andre individer. «Nettopp det at vi, hver og en av oss, er et individ er det som gjør oss like
som mennesker.»
1
Innhold
Tema for 2012: Levefellesskap .................................................................................... 1
Menneskets grunnleggende behov i det mellommenneskelige............................... 1
Virksomhetens art........................................................................................................ 4
Miljø ............................................................................................................................. 5
Generelt .................................................................................................................... 5
Bolig .......................................................................................................................... 5
Nytt i 2012 ................................................................................................................ 5
Kulturliv ........................................................................................................................ 8
Høytider .................................................................................................................... 8
Teater og eurytmi ..................................................................................................... 9
Maling og tegning ..................................................................................................... 9
Musikk ..................................................................................................................... 10
Fritid ........................................................................................................................... 11
Kunnskap og nettverk ................................................................................................ 12
Nettverk .................................................................................................................. 12
Foredrag.................................................................................................................. 12
Kurs ......................................................................................................................... 13
Seminar ................................................................................................................... 14
Skole........................................................................................................................ 14
Dokumentasjon....................................................................................................... 14
Internasjonal dugnad .............................................................................................. 14
EVS .......................................................................................................................... 15
CNRA - Camphill Northern Region Association .......................................................... 16
Arbeidsmiljø ............................................................................................................... 17
Medarbeiderne ....................................................................................................... 17
2
Verkstedene ............................................................................................................ 18
Sekretariatet ........................................................................................................... 19
HMS ........................................................................................................................ 19
Økonomi – redegjørelse for totalregnskapet ............................................................ 21
Styre ........................................................................................................................... 23
3
Virksomhetens art
Camphill Landsbystiftelse i Norge (Landsbystiftelsen) er en privat mild stiftelse med adresse i Hommelvik i
Sør-Trøndelag. Hele virksomhetens formål er å sikre menneskeverd og inkludering av utviklingshemmede
mennesker, med tilrettelegging på alle måter. Stiftelsens oppgave er å etablere og drive landsbysamfunn
for mennesker som har behov for en beskyttet bo- og arbeidssituasjon. Til sammen er det blitt gitt et
tilbud som inkluderer arbeid og kultur, til gjennomsnittlig 129 landsbyboere i de forskjellige landsbyene. I
tillegg er det 23 personer som benytter vårt dagtilbud. Landsbyene har antroposofien som utgangspunkt
for sin virksomhet. Landsbyene er lokalisert slik:
Vidaråsen Landsby i Andebu, Vestfold
Hogganvik Landsby i Vindafjord, Rogaland
Solborg, i Ringerike, Buskerud,
Jøssåsen Landsby i Malvik, Sør-Trøndelag
Camphill Rotvoll i Trondheim, Sør-Trøndelag
Vallersund Gård i Bjugn, Sør-Trøndelag
I tillegg har vi et lite service- og administrasjonssenter vi kaller sekretariatet og det er lokalisert i
Hommelvik, Sør-Trøndelag. Det finnes Camphill-landsbyer over hele verden. Camphill Landsbystiftelse i
Norge er medlem av Camphill Northern Region Assosiation. Camphill Landsbystiftelsen er et helhetlig
tilbud jfr. rundskriv I 21/2005. Landsbystiftelsen har bo- omsorgs- arbeids- og kulturtilbud.
Landsbystiftelsens tilbud går langt ut over det lovpålagte.
4
Miljø
Generelt
Virksomheten forurenser ikke i vesentlig grad det ytre miljø. Landsbyene har biodynamisk (økologisk)
jordbruk som basis for sin sosiale virksomhet. Det tilstrebes i det hele tatt en økologisk bevissthet og
handlemåte på så mange områder av livet som mulig, og man søker å forurense de omliggende miljø så
lite som mulig. Vidaråsen, Solborg, Jøssåsen, Hogganvik og Vallersund har godkjente, velfungerende
biologiske anlegg for å rense kloakk og avløpsvann. Vallersund har Norges første vindmølle (satt opp 1986
og erstattet med ny modell 2011). Den tilfører grønn strøm til strømkunder i lokalsamfunnet.
Stiftelsen har siden oppstarten hatt felles biler. Medarbeidere/ansatte disponerer et antall biler. Dette er
både miljøvennlig og økonomisk. Det er flere elbiler og hybridbiler i stiftelsen.
Bolig
Hvert sted har oppstått ut fra like idealer, men har sin egenart. Det har blitt bygget nytt, side ved side av
restaurering av gamle og kanskje verneverdige hus. Husene har forskjellige løsninger og forskjellig tetthet
av mennesker. Noen er rene kollektiver, noen består av leiligheter og hybler, andre hus tilbyr kanskje
egen inngang osv. For å finne ut hva som passer for en beboer trengs flere alternativer. Behov endres
også over tid.
Landsbyene er meget bevisste i valg av arkitektur og innredning av både sin bo- og arbeidssituasjon.
Utførelsen av bo- og leverom skjer med fokus på både estetiske og kvalitative kriterier innenfor
materialvalg, farge og form. Stiftelsen anser dette som viktige komponenter for trivsel og kvalitet i
hverdagen.
I samarbeid med Vindafjord og Malvik kommune setter stiftelsen opp 9 omsorgsboliger på henholdsvis
Hogganvik og Jøssåsen.
Stiftelsen har flere fredede hus som en bevarer. Deriblant den gamle realskolen i Hommelvik og selve
Vallersund gård. Disse tjener formål både for stiftelsen og lokalsamfunnet.Nytt i 2012
5


Vidaråsen planlegger en sansepark. Dette er et sanse/urtehageprosjekt med nytt urteverksted. Vi
ønsker å opprette et vakkert sted i hjertet av Vidaråsen som vil vise kjerneverdiene i praksis. Det
vil si omsorg for mennesker i tett relasjon til naturen, høy kvalitet av produkter, læring, kreativitet
og utvikling. I løpet av året ble det etablert en arbeidsgruppe som, sammen med arkitekten, har
jobbet frem gjennom flere trinn et konsept som hele landsbyen står bak. Det prosjekteres en
omfattende sansehage med urtedyrking, tilrettelagt også for rullestolbrukere. I tillegg blir det et
bygg på ca. 200 m2 laget av miljøvennlig materialer som vil huse urteforedlingsverksted, tørking,
lagring, prikling og forkultur samt fasiliteter som toaletter, kjøkken og garderobe. Et rom vil også
bli tilrettelagt for toving av ull, delvis fra sauene på gården, en meget populær aktivitet spesielt
om vinteren når urteproduksjon er redusert. Totalt vil bygget gi arbeidsplass til ca. 30 personer og
koste ca. fem millioner kroner.
En ukjent side av Landsbystiftelsens engasjement er å ta være på historiske bygg i nærmiljø. I de
siste årene har Jøssåsen Landsby overtatt 3 historisk verdifulle bygninger i Hommelvik sentrum.
Den Gamle realskolen fra 1904 som fungerer i dag som verkstedslokale, ferieleilighet for
medarbeidere og beboere og kontor for Landsbystiftelsens sekretariat.
Eiendom "Rogneborg" (1906) Nygårdsvoldsgt. 2, som i dag brukes som bolig med mulighet for
medarbeidere og beboere som trenger annen tilknytting.
Det nyeste bygning er da Torggården (ca 1880): Landsbystiftelsen ved Jøssåsen overtok
Torggården 01.01 2012 av Malvik kommune og ønsket å etablere et sosialt møtested for kultur og
omsorg i Hommelvik for å utvide vårt nettverk. Det arbeides med å rehabilitere huset utvendig til
historisk tilstand. Innvendig ombygges huset til kunstgalleri i første etasje og bolig/ kontor i andre.
Deler av huset skal være tilgjengelig for organisasjoner i nærmiljøet. Offisiell åpning av galleriet er
lagt til januar 2013. Her håper vi å formidler en side av vår virksomhet som er ukjent for de fleste.
Kunst og kunsthåndverk står sentralt i landsbystiftelsen, med galleriet vil vi gi samfunnet innblikk i
denne delen av landsbyen.
Her litt om historisk bakgrunn:
Torggården (gnr 53/ 3) er en toetasjes laftet tømmerbygning oppført omkring 1880. Byggherre
skal ha vært Hanna Hammer, som drev overnattingssted her i perioden 1883 - 1900. En gammel
lokal betegnelse på huset er derfor "Jomfru Hammers Hotell". Fra 1905 ble det drevet postkontor
i bygningen, og 1952 - 1975 skredderi. I senere tid er det drevet bok- og papirhandel i første
etasje. Som bygning er Torggården av tradisjonell trøndersk type, med en stue på hver side og
gang og kjøkken i midten. Huset har et mindre tilbygg i to etasjer mot sør som kan være nyere,
trolig fra begynnelsen av 1900-tallet. Tilbygget er bygget rundt en opprinnelig utvendig
kjellernedgang, og inneholder også en baktrapp. En enetasjes glassveranda i sveitserstil utgjør
hovedinngangen. Verandaen er rikt detaljert med fargede ruter, avfasete stolper og knekter, samt
buemotiv i utvendig brystning. Detaljeringen tyder på at vinduene er satt inn etter at verandaen
ble bygd, men de er trolig fra ca. 1900. Både veranda og hovedvolum har store deler av
opprinnelig detaljering i behold. Den opprinnelige skifertekkingen er i dag skiftet ut med
betongtakstein. En spesiell detalj er en kraftige horisontal oppdelingen av fasaden ved
6
etasjeskillet. Dette er kjent fra bygårder og storgårder i Trondheim fra tidlig på 1800-tallet, men er
ikke så ofte å se på mindre bygninger som dette.

Nytt gårdsvarmeanlegg på Solborg.

Gården på Rotvoll. Mastergradstudenter på arkitekt- og ingeniørutdannelsen på NTNU gjorde i
løpet av vinteren og våren et prosjekt på den gamle låvebygningen vår. 4 studentgrupper laget
forslag til framtidige bofellesskap med utgangspunkt i bærekraftig arkitektur og energieffektiv
byggemetode. Etter at prosjektet var ferdig kom studentene og viste fram sine tegninger og
forslag for oss alle på Rotvolltinget.
Veksthus på Solborg, «Butikken» på Vallersund og Torggården i Hommelvik.
7
Kulturliv
Internt har stedene hatt et rikt kulturliv, med framførelse av spill, konserter, karneval og høytidsfeiringer.
Nye medarbeidere som kommer gir nye impulser som beriker livet i landsbyen. Flere av stedene har fine
forsamlingslokaler med scene for arrangementer.
Høytider
I løpet av året har mange bidratt til fine høytidsfeiringer til karneval, påske, St. Hans, Mikkelsmess og Jul.
På Vidaråsen og flere andre steder ble det feiret med kunstneriske aktiviteter, foredrag, studier, musikk
og dugnader. I forbindelse med Mikkelsmess og jul har flere steder markeder eller åpen dag hvor man kan
se kulturbidrag og kjøpe ting som er laget i verkstedene. De tre landsbyer i Trøndelag har som tradisjon å
møtes til høytidsfeiringer. Her er et par referater:
Vallersund
Påsketiden ble spesielt fin i år. Mange av praktikantene var involvert i planleggingen og gjennomføringen
av feiringen. I den stille uke hørte vi bibelens hendelser fortalt av Winfried Walther, som er
Steinerskolelærer på Nesodden. Han besøkte oss hele uken. Vi feiret et stille måltid med 25 gjester samlet
på Ilja, der vi fikk servert sorbisk mat og hørte på sorbisk sang og musikk. Det er to praktikanter som kom
fra denne landsdelen i Tyskland, som har et eget språk og kultur. Så dette måltidet ble et skikkelig
høydepunkt i påsken.
Rotvoll
Vi har feiret fødselsdager og årets høytider sammen. Til dette hører det ofte med både sang, fortelling,
maling eller tegning. Noe av dette skjer også på dagtid sammen med de som kommer på dagplass. I
forbindelse med årstidsfeiringer har vi også besøkt våre venner på Vallersund Gård og Jøssåsen Landsby
og hatt besøk av dem hos oss. Av kulturaktivitetene våre i 2012 kan vi nevne:




Hellige-tre-kongerspill (oppført på Jøssåsen).
Påskefeiring med maling og fortelling hver dag.
Sommerfest hos oss sammen med Vallersund og Jøssåsen med blomsterkransbinding og dans
rundt maistangen.
Høstmarked på Rotvoll sammen med Steinerskolen, med salg av grønnsaker og produkter, kafé i
Solstua og pizzasalg rett fra vår utendørsbakerovn.
8



St. Nikolasfeiring med gaver og utmerkelser.
Julebord for alle beboere, medarbeidere og styremedlemmer.
I desember øvet vi Hellige Tre kongespillet fra Oberufer, for oppførelse for Steinerskoleelevene på
Rotvoll i januar 2013.
Teater og eurytmi
Hogganvik har hatt besøk av Hamlet Chobanyan Pantomime Teater. Det hadde også Jøssåsen i forbindelse
med et pårørendemøte. Jøssåsen har satt opp forestillingen "Kardemomme by" og fremførte Kristi fødselog hyrdespill i Hommelvik kirke. Camphill Rotvoll har vært på flere forestillinger i forbindelse med
Olavsfestdagene og Stiklestad.
Maling og tegning
I 2012 har arbeidet ved malerverkstedet på Vidaråsen blitt vist for en større offentlighet, blant annet i
Galleri KS i Tønsberg og i Goetheanum i Dornach, Sveits. Bildene vakte interesse og oppmerksomhet, og
malerverkstedet ble omtalt i flere artikler. Dessuten har Hannes Weigert i samarbeid med Philipp Tok
laget en flott brosjyre om malerverkstedet og om bildene til Arnkjell Ruud, Reidun Larsen, David Blair
Johansen, Tore Janicki og Hannes Weigert.
Camphill Rotvoll har hatt 2 ukers formtegning for enkeltpersoner med Moni Aichele-Mey.
Påskekunstprosjekt, Jøssåsen og Utstilling fra malerverkstedet, Vidaråsen.
9
Musikk
Vidaråsen har hatt mange fine konserter med bl.a. Minsk Kammerorkester.
På Hogganvik har både Martin Skampa med sønn (Cello og piano) og Robin Colvell holdt konserter.
Jøssåsen har hatt konsert med Malvik Kulturskole og piano- og sangkonsert med Ingeborg Henning m. fl.
Også i 2012 har vi vært så heldige å få besøk av Petra Ziebig fra Tyskland. Hun har nå besøkt Jøssåsen og
Vallersund 17 ganger på rad for å gjennomføre tre vidunderlige dager med sang og opplevelser av
klanger, bevegelser og forskjellige materialer. Dette er hvert år til stor glede for landsbybeboere. De
arbeider i grupper med henne for å forberede et konsert på avslutningsdagen. Her er man både sanger og
musikker eller man bare lytter og sanser. Det er plass for alle. Konserten er en blanding av sang, bevegelse
og rytmeøvelser og sansing. Medarbeidere benytte seg av Petra kunnskaper i "Verbeck-sang" ved å øve
inn flerstemte sanger til konserten. Neste kurs i 2013 er allerede planlagt!
Petra Ziebig holder kurs på Jøssåsen.
10
Fritid
Vidaråsen har deltatt på fellesturer til Fjellheimen, Danmark, Finland, Tyrkia, Lanzarote og Sverige.
Hogganvik har også vært på Fjellheimen i tillegg til en Hestevogntur til Låkafossen. På Fjellheimen har
også Rotvoll deltatt. 7 beboere og 5 medarbeidere fra Jøssåsen var på sydentur til Gran Canaria i februar
2012.
I juni kom kongeparet til Andebu. Vidaråsen ble invitert til å delta med bod og utstilling og det ble en
meget festlig dag med mange gode tilbakemeldinger om vår innsats. Biskopen var på besøk i
bokverkstedet, Hommelvik den 23/5.
I januar fikk Vidaråsen besøk av statssekretær Robin Kaas som etter besøket kunne konstatere at
levemåten på Vidaråsen på ingen måte tilsvarer institusjon og han lurte på om vi har tenkt å bygge flere
slike landsbyer.
Olympiske leker med tevling i bl.a. gummistøvelkasting og melkespannbæring på Hogganvik. Deltakelse på
PMF-lekene for beboerne på Jøssåsen. Malvik Lionsklubb arrangerte natursti(12.06) og skidag(10.03) på
Jøssåsen. Hogganvik hadde sirkusuke med Sirkus Sibylla.
Ellers:














Sykkelgruppe
Swingkurs
Åpen dag
Trimgruppe
Musikk og bevegelser
Kvinnegruppe
Gentlemansgruppe
Skrivegruppe
Samtale om livet
Eurytmi
Kiosk/kino
Smykkekurs
Strikkeklubb
Fotball
11
Kunnskap og nettverk
Nettverk
Landsbystiftelsen deltar aktivt i diverse nasjonale og internasjonale fora for å oppdatere seg på
pedagogiske nyvinninger, samt for å innhente og dele erfaringer i arbeidet.
Foredrag
Alle landsbyer har jevnlige foredrag. Disse er for alle og tema velges i stor grad etter kompetanse på
stedene og interesse. Det kan handle om mytologi, biografier, samfunnsaktuelle tema m.m. Eksempler fra
Solborg er:






Biodynamisk gårdsfellesskap
Urter
Tanker omkring tregrening
Trær
Tekstilarbeid
Høytidsfeiringer
Videre har Per Frost holdt foredrag om Vietnam i Jøssåsen Landsby, Astrid Sandvik har holdt foredrag om
et barnehjem/skole i India, og Markus Hammer har holdt foredrag om nordisk folkemusikk og folkedans.
12
Kurs





















Det er foretatt kurs og opplæring av medarbeiderne i konflikthåndtering. Metodikken som er
valgt er Zen-Coaching. 3 medarbeidere er i gang med nivå 2 av denne kursrekken. Målet er at
medarbeiderne skal bli i bedre i stand til å kommunisere med hverandre og øke selvinnsikt.
En gruppe ansatte er opplært i P.O.M. Dette er et verktøy for å innhente informasjon om
brukernes livskvalitet. Målet er en systematisk kartlegging av beboernes trivsel og livskvalitet,
med påfølgende tiltak der det er behov for utbedringer.
Camphill holder årlige Introduksjonskurs. Dette kurset går over 3 økter og er for alle nyankomne
praktikanter. Hovedfokus er Introduksjon til landsbylivet. Vidaråsen Landsby har i tillegg etablert
introduksjonskurs for andreårs medarbeidere.
2 medarbeider/ansatte går på organisasjonsutviklingskurs hos SEA QUINTA. 1 medarbeider
fullførte dette kurset. Sea Quinta har vært på Hogganvik og holdt kurs i ledelseskvaliteter og
tregrening.
6 medarbeidere tar fortiden Bachelorutdanning i sosialpedagogikk ved Rudolf Steinerhøyskolen i
Oslo.
1 medarbeider har tatt kurs i dyreassisterte intervensjoner.
Habiliteringstjenesten i Haugesund har holdt kurs i målrettet miljøarbeid og etikk. I 2012 ble det
gjennomført livs- og mestringskurs for beboerne i regi av habiliteringstjenesten i Sør-Trøndelag
for beboerne på Rotvoll.
Hogganvik har hatt HMS-kurs.
Kurs i pølselaging
Husansvarlige på Rotvoll har tatt legemiddelhåndteringskurs. Det samme gjelder Vidaråsen hvor
temaet har vært førstehjelp, medisinhåndtering og smittevern.
Verkstedlederen i veveriet på Rotvoll har gått en periodebasert fagutdanning i veving som fører
fram til svennebrev. En annen verkstedsleder har tatt et enkelt regnskapskurs.
Beboerne på Rotvoll har hatt et 2 ukers tyskkurs.
Hele landsbyrådet på Solborg har deltatt på kurs om kommunikasjon, samarbeid og utvikling.
2 medarbeidere på Vallersund har tatt kurs i Facilitated Communication.
Pilflettingskurs på Vallersund.
Hege Horn har hold internkurs om tvang og makt på Vallersund og Jøssåsen. Tvang og makt har
også vært tema på et dagsseminar på Vidaråsen for alle medarbeidere der.
Førstehjelpskurs på Jøssåsen.
Kurs i treskjæring på Jøssåsen.
Musikkurs for beboere og medarbeidere på Jøssåsen.
Snekkerverkstedet på Vidaråsen har vært på studietur til Astholzwerkstatt i Tennental, Tyskland.
Gårdbrukeren på Rotvoll har tatt kurs i KSL (Kvalitetssikring i landbruket)
13
Seminar
Camphill i Norge deltar på et Baltiske seminar. Dette seminaret er for hele Norden, samt Russland og de
baltiske land. Seminaret er et supplement til ordinær utdannelse med mål å fordype seg i de områder som
skiller Camphill Landsbystiftelses tilbud fra andre tilbud. Tilbudet består av en treårig seminarrekke med
fordypning innen antroposofi. Fra Norge er det 6-8 deltakere. Årets tema: De tolv sanser, den indre vei,
meditasjon, biodynamisk jordbruk og håndverk i Camphill.
Skole
Skole for beboerne: Flere av stedene har tilbud for trening av lese- og skrivekunnskaper. Framskolen:
Toårig kurs for livsmestring og yrkesopplæring av unge beboere.Skriveverksteder for beboerne.
Dokumentasjon
Landsbyene er også i gang med å dokumentere historikken for Camphill. I 2012 er det blitt etablert et
arkiv som ligger i sekretariatets lokaler. Noe materiale er også relevant for det internasjonale
arkivarbeidet i Skottland og Berlin.
Tidsskriftet Landsbyliv ble overdratt til Sosialterapeutisk forbund med virkning fra 1/1 2012.
Internasjonal dugnad
Landsbystiftelsen har en lang tradisjon med å invitere til internasjonal dugnad.Her samles det unge og
eldre mennesker fra hele verden om et arbeidsprosjekt i en av landsbyene. Meningen med prosjektet er
at man samler seg om en meningsfull oppgave, blir kjent med hverandre, danner vennskap og får oppleve
landsbyen og dens beboere. Ved siden av arbeidet får deltakerne innblikk i landets kultur.I 2012 inviterte
Jøssåsen og Vallersund til internasjonal dugnad med 10 til 15 deltakere.
Første internasjonal dugnad 1967 på Vidaråsen.
14
EVS
Solborg har i 10 år samarbeidet med en organisasjon i England som heter «Everything's possible». Vi har
gjennomført et gruppeprosjekt for vanskeligstilt ungdom nesten hvert år. Prosjektene er vanligvis
finansiert gjennom EVS eller «Leonardoprogramet» og varer i 3 uker. Ungdommene jobber på gården, i
skogen og med matlaging. Samtidig opplever de å være uten TV, uten alkohol og i mye aktivitet ute i
naturen. Prosjektet har vært berikende, både for ungdommene og for landsbyen.
15
CNRA - Camphill Northern Region Association
Camphill er en verdensomfattende organisasjon. Organisasjonen deles opp i forskjellige regioner.
Camphill Landsbystiftelsen i Norge er del av den nordiske regionen som omfatter Norge, Sverige, Finland,
Russland, Estland og Latvia. I tillegg til de seks norske landsbyene finnes det fire landsbyer i Finland, to i
Sverige, to (tre) i Russland og en i både Latvia og Estland.
Alle steder er medlemmer av CNRA - Camphill Northern Region Association. Alle steder som er "full
members" betaler medlemsbidrag til CNRA. CNRA har et styre som møtes 2-3 ganger i året. Styret
forvalter medlemsbidragene til medlemmene.
CNRAs oppgave er å utvikle og støtte samarbeidet mellom stedene i Norden. Beboerne har mulighet til å
besøke forskjellige steder i Norden for kortere eller lengre opphold.
Hvert annet år inviterer CNRA til et sommerstevne. I år samlet det seg 110 landsbybeboere og 40
medarbeidere i Lahti for å bli kjent med Finland. Temaet for årets festival var "Vann". Det ble holdt
foredrag, organisert forstillinger og arbeidsgrupper med mange forskjellige aktiviteter. Deltakerne
opplevde den finske kulturen med sauna, bading og finsk folkedans. Det ble arrangert utflukter til Lahti og
omegn. Tross språkbarrieren ble det knyttet mange vennskapsbånd mellom deltakere fra hele Norden.
CNRA inviterer ansatte i Camphill tre ganger årlig til felles ideutvikling. I tillegg støttes videreutdanning av
medarbeidere i et "Baltisk seminar". Videreutdanningen går over tre år og formidler sosialterapien og
landsbyens egenart til elevene. For tiden deltar rundt 12 medarbeidere fra Camphill Landsbystiftelse på
seminaret.
Styret CNRA, sommerfest i Finland
16
Arbeidsmiljø
Medarbeiderne
Medarbeidersituasjonen har vært stabil alle steder. Medarbeidere i virksomheten har ikke vært utsatt for
større ulykker eller skader i forbindelse med utførelse av arbeidet. Vi har laget en liten oversikt med noen
nøkkeltall:
Sted Årsverk Sykefravær Andel
i prosent
kvinner
Hogganvik
Jøssåsen
Vidaråsen
Solborg
Rotvoll
Vallersund
Sekretariatet
SUM/SNITT
15,19
28,05
71,68
16,73
13,33
21,19
3,45
169,62
1,31 %
8,00 %
3,30 %
7,00 %
8,17 %
5,20 %
10,00 %
5,50 %
53,57 %
48,00 %
66,66 %
60,86 %
58,00 %
66,66 %
71,00 %
61,24 %
Andel
menn
46,43 %
52,00 %
33,33 %
39,14 %
42,00 %
33,33 %
29,00 %
38,76 %
Totalt antall Belegg
Beleggsheldøgns(antall)
prosent
plasser
18
14
77,78 %
22
19
86,36 %
50
49
98,00 %
19
17
89,47 %
9
9
100,00 %
16
16
100,00 %
0
0
0,00 %
134
124
92,54 %
Landsbystiftelsen har ansatte og praktikanter fra 20 ulike nasjoner, og et omfattende internasjonalt
samarbeid. Alle landsbyer forbedrer kontinuerlig sine prosesser knyttet til arbeidskonflikter,
rollefordelinger og videre muligheter for de ansatte. Dette inkluderer utarbeidelse av
medarbeidersamtaler, valg av tillitsvalgt/verneombud, dokumentasjon av forventninger fra både
arbeidsgiver og den enkelte medarbeider. Vi har i 2012 arbeidet med ny personalhåndbok og
17
arbeidskontrakter som bedre skal reflektere det vi gjør og samstemme forventningene mellom
arbeidstaker og landsbystiftelsen.De forskjellige avdelingene er i en prosess med å knytte seg til en
bedriftshelsetjeneste. Vi håper dette også bidrar til å styrke arbeidsmiljøet i landsbyene. I tillegg har
hovedstyret oprettet en prosjektgruppe som skal jobbe med å kartlegge trivsel blant
medarbeidere/ansatte.
Verkstedene
I forbindelse med landbruk og produksjon av sunn mat har Empo TV laget en ny fargerik reportasje i
oktober, som fulgte prosessene fra innhøstning av grønnsaker til foredling og lagring på Vidaråsen.
Arbeidet til beboerne er mangfoldig på hvert sted. Landsbyboerne på Jøssåsen har følgende varierte
meny for å bygge sin egen kompetanse og bruke sine evner:









Vevstua: Her jobber 5-9 beboere formiddag og ettermiddag sammen med 2-3 medarbeidere. Det
er 3 dagplasser på Vevstua. Her strikkes og veves det.
Bokverkstedet: Her er det 7-9 beboere formiddag og ettermiddag, 7 beboere er på dagtilbud med
2-3 medarbeidere. Her lages det silkebøker til skoler og barnehager.
Snekkerverkstedet: Her jobber 3-4 beboere med 2 medarbeidere. Her lages det leketøy,
nøkkelringer og knapper.
Keramikkverkstedet: Her jobber 2-4 beboere formiddag og ettermiddag sammen med 2
medarbeidere. Her lages det forskjellige produkter som vaser, tallerkener og lignende.
Gården: Her jobbes det i fjøset og med gårdsarbeid. Antallet varierer etter behov. Gartneri/
Urteverksted: Her dyrkes det både grønnsaker og urter som videreforedles på urteverkstedet. Her
arbeider 2-3 beboere og 1 medarbeider, om sommeren gjerne flere etter behov.
Vedgruppa: Her jobber 2-5 beboere sammen med 1-3 medarbeidere. 2 av beboerne er på
dagtilbud. Her blir det saget og kløvet ved, veden blir så pakket i sekker til fyringsanlegget og til
hyttene.
Husarbeid: Dette foregår mest på formiddagen. Det lages mat samt forefallende husarbeid. Det er
fellesmiddag i vårt kulturhus hver onsdag.
Skoletilbud: Det er for 3 beboere en gang i uken. I tillegg til dette er det norskundervisning to
ganger i uken for medarbeiderne som kommer på praksis fra utlandet. 5 medarbeidere tok
Bergenstesten (Norsktest for utlendinger) i fjor.
Musikkterapi: Arrangeres for beboere i forskjellige aldre to ganger i uken.
De andre landsbyene har lignende tilbud, men med variasjoner etter ressurser og interesse.
18
Kvalitetssikring
Sekretariatet
Sekretariat er et serviceorgan for landsbystiftelsen som formidler informasjon, sikrer god økonomistyring
og er rådgiver innen områdene pensjon, økonomi, landsbybeboere, medarbeidere og relevant lovverk slik
at:Samfunnet opplever Camphill Landsbystiftelsen som et svært nyttig og berikende alternativ som tilbyr
tjenester til personer med spesielt omsorgsbehov.Landsbystiftelsen bruker sine ressurser på en god måte
og kan dermed i enda større grad bidra til at landsbybeboere opplever en meningsfull hverdag og
individuell utvikling i samspill med andre.Representantskapet, hovedstyret, lokalstyret og ledelsen på de
forskjellige stedene opplever at de har tilgang til kompetanse og relevant informasjon som sikrer at de
kan gjøre et god arbeidet.I 2012 har Sekretariatet forberedt, fasilitert, referert og fulgt opp vedtak i
forbindelser med møter i hovedstyre, koordinatoraktiviteter, lederforum og forvaltningsfondet. Laget
kommunikasjonsmateriale på nett og papir. Fulgt opp hms og dokumentasjonsverktøy. Laget
personalhåndbok i samarbeid med koordinatorene. Gitt juridisk bistand. Håndtert felles økonomi,
henvendelser, rapporter, presentasjoner.
HMS
HMS er utarbeidet for hvert sted og vi arbeider med rutiner for stadig forbedring av rutiner og
prosesser. Dette er et møysomt arbeid som først krever at en kontinuerlig innhenter dokumentasjon på
eksisterende rutiner, avstemmer disse mot gjeldende lovverk, avklarer ansvarsforhold og roller som
inngår og deretter dokumenterer og kommuniserer disse. Alle er aktører i dette arbeidet. Dette må
bygges stein for stein. Hver landsby har en Hovedperm som inneholder vedtekter, rollebeskrivelser,
avtaler og referanser til relevante lover og regler. Dette krever mye oppmerksomhet fra de enkelte
medarbeiderne hvis tid og oppmerksomhet allerede er godt i bruk. Derfor må vi respektere den enkeltes
hverdag og prioriteringer og gjøre internkontrollen så lettfattelig som mulig og tilsvarende enkel å
gjennomføre.
19
Arbeidsgiveransvar
Camphill landsbystiftelse har i løpet av 2012 blitt medlem av hovedorganisasjonen Virke. Vi ser at vi
trenger bistand til en del oppgaver som kontrakter, avtaler, profilering, internkontroll, styreseminarer etc.
Dokumentasjon og samarbeid
Stiftelsen har begynt å bruke Confluence som er et samhandlings- og dokumentasjonsverktøy. Det gir de
ansatte tilgang til felles dokumentasjon og informasjon og fungerer også som kalender og arkiv.
20
Økonomi – redegjørelse for totalregnskapet
Landsbystiftelsen har nådd et økonomiske veiskille med tanke på å opprettholde de tilbud som gjør oss så
særegne. Det er disse tilbud staten finansierer gjennom Statsbudsjettet. I de siste årene har det blitt
betydelig vanskeligere å rekruttere kompetente ansatte innenfor de økonomiske rammer
Landsbystiftelsen har til rådighet. For å bevare våre helhetlige tilbud må Landsbystiftelsen være en
interessant arbeidsgiver, og staten må gi tilstrekkelig tilskudd for at stiftelsen kan inngå i et mangfoldig
leve og omsorgstilbud.
Virksomheten er så godt som uendret fra tidligere års drift og stiftelsen har ingen løpende rettstvister.
Virksomheten er stabil, langsiktig og med høy grad av forutsigbarhet. Regnskapene blir ført på det enkelte
sted og revideres lokalt. Vi mener regnskapet med noter sammen med sentralt og lokale styrers
årsberetninger gir et rettvisende bilde av stiftelsens drift og dens stilling.
Årets overskudd, kr 1.124.815, foreslås overført til annen egenkapital. Samlede inntekter for 2012,
inkludert rammetilskudd på kr 65.613.000, var kr 106.030.419. Samlede utgifter for 2012 var kr
104.428.032. Egenkapitalen pr. 31.12.2012 utgjorde etter dette kr 96.194.141. Den langsiktige gjelden har
økt med kr 15.410.276 til samlet sum på kr 25.087 656. Dette skyldes etablering av det nye huset på
Hogganvik og kjøpet av boligen på Solborg. Hovedstyret har bedt om taksering av Camphill
Landsbystiftelsens lettomsettelige eiendommer for å sikre fremtidig lån og garantibehov. Stiftelsen
kontantbeholdning på kr 28.350.117,- er tilstrekkelig til å dekke den kortsiktige gjelden.
Virksomhetens opprettholdelse avhenger i dag av rammetilskuddet fra staten. Det er midlertidig ingen
forhold som tilsier at denne støtten vil opphøre i løpet av overskuelig fremtid. Tilskuddet blir fordelt til
stedene etter antall beboere og landsbyenes overordnede oppgaver. Regnskapet er i samsvar med dette
godkjent under forutsetningen om fortsatt drift.
21
Til tross for et totalregnskap som har overskudd, har CLS store utfordringer med å holde tilbudet på
samme gode nivå. Dette vises i regnskapet for eksempel ved at vedlikeholdsutgiftene er redusert med ca.
1,6 millioner, samtidig som en eldre boligmasse og nye krav til standard trenger mere midler.
Nyetableringer av bolighus/ verksteder/ kulturhus, som før ble finansiert gjennom egne midler, har blitt
betydelig vanskeligere. Mye av medarbeidernes oppsparte lønnsmidler som før ble gitt som gaver /bidrag
til stiftelsen er brukt opp for å kompensere økte kostnader og det beskjedne tilskudd fra staten. Nye krav
til kompetanse og administrasjon gir oss utfordringer på arbeidsmarkedet. Våre lønnskostnader samt
supplerende pensjonsordningen har økt med 9 millioner (inkludert supplerende pensjonsutgifter),
sammenlignet med 2011. I statsbudsjettet for 2013 tilgodeses Camphill landsbystiftelse med beskjedne
3,3 % økning, mens økningen i 2012 var på 0,05%. Det er en tydelig trend at vårt tilbud sakker akter ut i
sammenligning med f.eks. KS.
Økonomien i landsbyene er også i 2012 blitt nøye fulgt av hovedstyret. Landsbystiftelsens enkelte
avdelinger er selv ansvarlige for å dekke sine eventuelle underskudd. Styret mener at forutsetningen for
fortsatt drift er til stede.
22
Styre
Hovedstyre for Camphill Landsbystiftelsen har møtt 5 ganger i løpet av 2012, samt fellesmøte med
lederforumet.
I 2012 bestod styret av:
Maria Bjune, styreleder
Helge Pettersen, nestleder
Cato Schiøtz, styremedlem
Heinrich Bühler, styremedlem
Anne Langeland, styremedlem
Hanna Schmeding, styremedlem
Hans Bringeland, styremedlem (t.o.m 02.06.2012)
Magnar Bollingmo, styremedlem (f.o.m 02.06.2012)
Virksomheter:
Adresse:
Sekretariatet
Reidar Jensens gt 10
Poststed:
Telefon:
Telefaks:
Org.nr:
7550 Hommelvik
73 97 84 60
Vidaråsen Landsby
3158 Andebu
33 44 41 00
33 44 41 01
[email protected]
974 118 572
Hogganvik Landsby
5583 Vikedal
52 76 01 11
52 76 04 08
[email protected]
974 141 744
Jøssåsen Landsby
7550 Hommelvik
73 97 12 22
73 97 12 22
[email protected]
974 148 62
Solborg
3520 Jevnaker
32 13 24 80
32 13 20 20
[email protected]
973 255 118
7167 Vallersund
72 52 70 80
72 52 70 99
[email protected]
973 447 86
7053 Ranheim
73 82 68 50
73 82 68 51
[email protected]
974 006987
Vallersund Gård
Camphill Rotvoll
Rotvoll alle 1
73 97 84 61
Epost:
23
[email protected]