Partner nr 2 - 2011
Nummer 2 | 2011 Lettere å lære 17-åringene Katinka, Sondre og Sofie Louise har fått en ny skolehverdag, med KlimaTak™. Side 10 Gjerrighet ga pris side 16 Gir bort energiråd side 18 innhold innhold leder: Ventilasjonsutgave YIT og ventilasjon Det viktige innemiljøet I årets andre nummer av Partner er hovedfokuset VENTILASJON. Dette er et fagområde YIT lenge har arbeidet med, og utviklingen har vært stor. ved Trygve B. Thøgersen Våre løsninger for ventilasjon og styring av inneklimaet i bygg er i dag markedsledende i Norge. De fleste av oss har nok opplevd å komme inn i et bygg hvor luften er både innestengt og tung. Blir vi der lenge, kan hodepinen fort komme snikende og vi blir ukonsentrerte. Dette er et typisk tegn på dårlig eller manglende ventilasjon. I tillegg har teknologien vunnet plass i utlandet. Vi har løsninger for alle typer yrkesbygg, fra mindre kontorlokaler YIT ønsker å endre dette. Derfor har vi ventilasjon som et av våre fokus områder. Vi ønsker å jobbe for at innemiljøet i alle bygg skal være optimalt. Med blant annet vår egenutviklet teknologi, KlimaTak, har flere ansatte, skolebarn og barnehagebarn fått en bedre hverdag. I denne utgaven av Partner, kan du lese om elevene ved Eid videregående skole i Nordfjordeid som har fått det bedre etter at skolen gjorde noe med ventilasjonsanlegget. Som forsker Ragnhild Wiik sier, styres 20 til 25 prosent av folks produktivitet på jobb og av innemiljøet. Derfor er det skremmende at innemiljøet hos 40 prosent av grunnskoler og videregående skoler på landsbasis ikke er godkjent av helsemyndighetene. Selv om YIT har kommet langt med å utvikle løsninger som skal sikre et bedre innemiljø, har vi fremdeles en vei å gå. Derfor skal vi i tiden fremover ha fokus på nettopp dette, og være mer synlige på hva vi kan tilby våre kunder. Vi håper dette nummeret av Partner kan tilføre ny kunnskap, og gi inspirasjon til hvordan vi sammen kan jobbe for å skape bygg hvor det er godt å være. Jeg ønsker deg god lesing og en riktig god sommer. til store industrianlegg. Løsningene er hovedsakelig basert på egenutviklet og patentbeskyttet teknologi. 4 NorSea og KlimaTak 8 Eksperten 9 KlimaTak som innovasjon En av dem er KlimaTak, som vi har eneretten til å tilby, produsere, levere og montere. 10 Skjerpet av innemiljøet KlimaTak er et trekkfritt og nærmest lydløst anlegg for ventilasjon og kjøling. Vi kaller det byggets tekniske motorvei, hvor ventilasjon, elektro, data, tele og sentralstøvsuger er samlet sammen i taket. 18 Energikurset 16 Priset for gjerrighet 21 Engstelig for inneklimaet 22 Down under Oslo City 26 Portrettet Skolebygg Les om hvordan YIT forandret skolehverdagen til videregåendeelevene i Nordfjordeid. Side 10 Kolofon: Nummer 2–2011 Opplag 15 000 Kundemagasin for YIT AS Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad, 0603 Oslo. Tlf: 22 87 40 00 Ansvarlig redaktør: Knut Gaaserud I redaksjonen: Marit Gann og Erling Mellemstrand Redaksjonen avsluttet 1. juni 2011 Forsidefoto: Øystein Torheim Produksjon, layout og design: Gazelle Press SIDE 2 Les mer om: Fikk pris NORSEA Over 50 bedrifter fra inn- og utland har latt seg inspirere av taket til NorSea-bygget i Stavanger. Side 4 Noen ganger kan det lønne seg å være gnien. Det fikk YIT erfare da de var med på å bygge nye Sparebank 1 i Trondheim. Side 16 SIDE 3 kundecase norsea kundecase norsea Hva er det med dette bygget ? Over 50 bedrifter fra inn- og utland har tatt turen til NorSea-bygget i Stavanger. Tekst og foto Lise Vangerud D et kan se ut som et hvilket som helst annet kontorbygg, både utvendig og innvendig. Men følelsen du får når du går inn i lokalene til NorSea Group på Tananger i Stavanger, er ikke nødvendigvis som i alle andre bygg. – Hva er det dere har gjort med dette bygget? Hvorfor er det så fantastisk å være her, var spørsmålene som kom på løpende bånd like etter at det 4000 kvadratmeter store kontorbygget stod ferdig i 1999. Over femti bedrifter fra inn- og utland har siden den gang tatt turen til kontorbygget i kystbyen, kun for å oppleve følelsen «alle» snakket om. SIDE 4 Hemmeligheten ligger i taket. NorSea Group var nemlig en av de første bedriftene som installerte KlimaTak fra YIT. Holdt det hemmelig Ifølge direktør Torleiv Brimsø i NorSea Group var det en tilfeldighet at det ble KlimaTak. Bedriften, som driver baseservice og logistikktjenester for olje- og gassindustrien, hadde i flere år bygget og leid ut kontorbygg til leietakere i hele landet. Men etter å ha fått tilbakemeldinger om at mange av byggene hadde dårlig luft, måtte noe gjøres. SIDE 5 » kundecase norsea kundecase norsea Behagelig på kontoret. – Når folk sitter og svetter andre steder, har vi det svalt, sier Hedvig Emsøy i NorSea Group. ” Inneklimaet ble noe helt annet, og bidro til at folk virkelig trivdes på arbeidsplassen. Torleiv Brimsø Direktør i NorSea Group KlimaTak: limaTak er et trekkfritt og K nærmest lydløst anlegg for ventilasjon/kjøling uten bruk av isvann i himlingen » Brimsø var lei av minimumsløsninger på ventilasjonsanlegg, og ønsket å oppfylle leietakernes krav om bedre inneklima på arbeidsplassen. Etter et møte med markedssjef Erling Mellemstrand i YIT, tok det ikke lang tid før Brimsø hadde bestemt seg for hva han ville teste ut. Uten å nevne det med et ord til kollegaer, skrev han under avtalen om å installere KlimaTak i bygget. En alt-i-ett-løsning hvor blant annet ventilasjon, elektro og data blir samlet på ett sted – nemlig i taket. Han ble lovet et ventilasjonsanlegg som skulle gi mindre trekk, være energi sparende og nærmest lydløs. Dersom han ikke skulle bli fornøyd, hadde Mellemstrand lovet å bruke kvelder og helger på å bygge om anlegget til SIDE 6 KlimaTak kalles byggets Tok sjansen. Direktør Torleiv Brimsø i NorSea Group var en av de første som installerte KlimaTak fra YIT. Det er kollega Hedvig Emsøy glad for. et tradisjonelt ventilasjonsanlegg. Det slapp han. Flere blide fjes Det tok ikke lang tid før kollegaene merket at noe var gjort annerledes. – Virkningen av dette ser jeg på folks blide fjes. Med en gang var det en overveldende begeistring. Inneklimaet ble noe helt annet, og bidro til at folk virkelig trivdes på arbeidsplassen, sier Brimsø og forteller at også sykefraværet i bedriften har gått ned. Spesielt på varme sommerdager er effekten av KlimaTak merkbar. – Når folk sitter og svetter andre steder, har vi det svalt. Det er en helt annen hverdag, sier administrasjonsansvarlig Hedvig Emsøy i NorSea Group. Inspirerte flere Siden YIT startet med KlimaTak på ” Det er en helt annen hverdag. Hedvig Emsøy Administrasjonsansvarlig i NorSea Group midten av 90-tallet og frem til i dag, er det rundt 300 bygg fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord som har installert Klima Tak for å bedre innemiljøet. I Rogaland installerer YIT KlimaTak i 40 prosent av private næringsbygg. Hovedvekten er kontorbygg, men også skoler, barne hager, sykehus og rehabiliteringssentre står på listen. Mange av dem hentet inspirasjonen fra det nokså lille bygget i Tananger. tekniske motorvei, og er en føringsvei for tekniske installasjoner. Ventilasjon, elektro, data, tele og sentral støvsuger samles i taket YITs KlimaTak har vært på markedet siden 1995, men har blitt kontinuerlig utviklet til dagens konsept KlimaTak fra YIT dekker i dag omtrent 1,5 millioner m2 i private og offentlige eide bygg i Norge SIDE 7 klimatak eksperten Godt eksempel. KlimaTak trekkes frem som viktig innovasjon i byggenæringen. Luften styrer deg – Målet er at vi kan gå inn for å trekke frisk luft, sier forsker Ragnhild Wiik. Hun har forsket på hvordan innemiljøet påvirker oss. Tekst Lise Vangerud FOTO Signe Christine Urdal Etter å ha undersøkt 12 bedrifter i 10 ulike kontorbygninger på Vestlandet, med til sammen ca. 650 ansatte, kan forskningssjef Ragnhild Wiik ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) slå fast at produktivitetsgevinsten du får ved å bedre spesielt luft- og lysforhold, er vesentlige. Det fysiske innemiljøet har like stor innvirkning på produktiviteten som det psykososiale miljøet. Hva gjør luftkvaliteten med oss? – Inneluften er med på å styre hvordan du har det, i dette tilfellet på kontoret. Såkalt luftvelvære, som omfavner blant annet temperatur, luftfuktighet, lukt og trekk, betyr veldig mye. Hvis man opplever at luftkvaliteten er dårlig, oppstår det symptomer som tyder på «Sick Building Syndrom». Typiske symptomer er hodeplager, trøtthet, tørr hud, tørre slimhinner og hoste. Man blir mer mottakelig for sykdom. Hvordan gjenspeiler dette seg i prestasjonene til de ansatte i en bedrift? – Hvis du har vondt i hodet og er trøtt, er det selvinnlysende at det påvirker produktiviteten. Innemiljøet avgjør hvor effektivt man jobber. Vi har funnet ut at i normale kontorbedrifter, kan 20 til 25 prosent av folks produktivitet på jobb styres av innemiljøet. Den eneste grunnen til at vi har kontorbygg, er at ansatte trenger et innemiljø for å gjøre jobben sin. Så lenge hodet og hjernen er et arbeidsverktøy, er det viktig at bedriften lager gode forhold for hjernen. Likevel er det viktig å påpeke at den totale produktiviteten til et menneske ikke bare bestemmes av innemiljøet, men også av for eksempel evner, kompetanse og hvordan vi har det utenom jobben. SIDE 8 Ragnhild Wiik Forskningssjef i IRIS På hvilken måte kan KlimaTak bidra til dette? – Resultatene fra forskningen vår indikerer sterkt på at KlimaTak ligger langt fremme i å skape et behagelig inneklima, spesielt med hensyn til god luftkvalitet og redusert lyd. Dessuten er det fint å se på. Undersøkelsene viser at innemiljøstyrt produktivitet er høyere i bygg med KlimaTak enn i bygg uten slikt tak. Vi undersøkte en bedrift som hadde flyttet fra et bygg uten KlimaTak til et bygg med KlimaTak. Forskningsresultatene viste at de fysiske symptomene som hodeplager og trøtthet forsvant hos mange av de ansatte etter at de flyttet. Hvilke utfordringer gjenstår for å kunne oppnå et optimalt inneklima i et bygg? – Selv om KlimaTak gjør mye, løser det foreløpig ikke alt. Jeg mener man må komme frem til enda bedre teknologiske løsninger for også å kunne bedre luftfuktigheten i et bygg. Det med luft fuktighet er en glemt variabel. Man har i forskning vært opptatt av temperatur og forurensning, men ikke luftfuktighet. Det er gjort forskning som viser at det dannes mer rynker i rom med tørr luft og at den såkalte influensasesongen kan skyldes tørr inneluft. Luftfuktigheten innendørs bør optimalt være rundt 40 prosent. Dessverre er den mye lavere store deler av året. Om vinteren ligger den ofte på mindre enn 20 prosent i norske kontorbygg. Den største utfordringen blir derfor å kontrollere samspillet mellom temperatur og luftfuktighet, slik at man får en godt balansert luft. Målet for en bedrift bør være at ordtaket om at man går ut for å trekke frisk luft, endres til at man kan gå inn for å trekke frisk luft. KlimaTak som innovasjon Senter for byggnæringen ved BI trekker frem YITs KlimaTak som et godt eksempel på teknisk innovasjon. Tekst Lise Vangerud FOTO Shutterstock –K limaTak er et godt eksempel på innovasjon i næringen og et produkt som er et resultat av at ulike aktører har samarbeidet tett, sier Lena Bygballe, leder av Senter for byggenæringen ved Handelshøgskolen BI. Det kommer frem i studien «En kunnskapsbasert bygge-, anleggs- og eiendomsnæring», hvor målet har vært å analysere og diskutere hvilken rolle BAE-næringen vil spille i norsk næringsliv i fremtiden og i et kunnskapsbasert Norge. – Det har vært en påstand om at bygge næringen er lite innovativ, og studien viser også at den generelt sett har lavere innovasjonstakt enn norsk industri for øvrig. Det gjøres imidlertid mye bra, og det er viktig å få frem de gode eksemplene. Vi har derfor valgt å trekke frem KlimaTak som ett av flere gode case som viser ulike typer innovasjoner i næringen, sier Bygballe. De har sett på hvordan KlimaTak har blitt utviklet og kommersialisert, at det har vært en prosess fra å ta tak i noe eksisterende og stadig videreutvikle det til noe bedre. Hun trekker frem samspillet med ulike aktører, både leverandører og forskningsinstitutter, som viktig i denne innovasjonsprosessen. SIDE 9 skolebygg skolebygg Skjerpet av innemiljøet Etter at elevene i Eid fikk ny videregående skole, har det skjedd noe med konsentrasjonen. Tekst Lise Vangerud Foto Øystein Torheim SIDE 10 » SIDE 11 skolebygg skolebygg Fakta: E id vgs ble etablert i 1922 A real: 10.250 m2 R ehabilitert og bygget om i perioden 2007 - 2009 F unksjon: Videregående skole for allmennfag og yrkesfag, opera, kino og bibliotek 3 50 elever og 80 lærere/ administrasjon Merker ingenting. – Egentlig tenker jeg ikke så mye på luften her, og det er vel et godt tegn, sier Daniel Ryland (t.v.) som går teknikk og indistruell produksjon. Her sammen med klassekameraten Matthias Zehentbauer. OM JOBBEN: H ele ombyggingen kostet 46,8 millioner kroner ” Når man kommer inn på skolen, kjenner man fort at det er godt å være her. Fornøyd. – Dette har vært et spennende prosjekt, sier Anders Bekken ved YIT i Nordfjordeid som har ledet ventilasjonsarbeidene i prosjektet. L uften var så tung at de ble ukonsentrerte. Om vinteren kunne det bli så kaldt i klasserommet at de måtte stå inntil varmeovnen for å varme seg, mens om sommeren stod vinduene på vidt gap. Slik beskriver elevene Katinka Brodal (17) og Sofie Louise Holmøy (17) ved Eid videregående skole i Nordfjordeid deres gamle skole. En beskrivelse som flere elever i landet trolig kjenner seg igjen i, hvis vi skal tro medieoppslagene om at flere skoler har for dårlig inneklima. Men de siste to årene har følelsen SIDE 12 Y IT leverte teknisk total leveranse med elektro, ventilasjon, rør og sentralt driftskontrollanlegg Henrik Aabrekk Driftstekniker på Eid vgs vært annerledes for elevene på Eid. I april 2009 kunne de gå inn i en splitter ny videregående skole. I tillegg til nye lokaler, var også noen av de eldre lokalene beholdt og rehabilitert. Det meste så nytt ut, men også opplevelsen av å være på skolen hadde endret seg. – Vi merker at det er bedre luft og at konsentrasjonen er bedre. Forskjellen på denne og den gamle skolen er stor, sier jentene. Blir ikke like trøtt I utgangspunktet var det ikke et krav at Bedre i klasserommet. På den gamle skolen måtte elevene Katinka Brodal (17, t.v.), Sondre Garlid (17) og Sofie Louise Holmøy (17) ofte ha vinduene åpne for å unngå dårlig luft. Det slipper de nå. skolen måtte installere et så avansert ventilasjonssystem som de nå har gjort. Men da YIT la frem sitt forslag om KlimaTak og annen tilpasset ventilasjon, var det ifølge ledende driftstekniker Henrik Aabrekk på Eid vgs et enkelt valg. – Det er dyrt å ventilere, men viktig. Når man kommer inn på skolen, kjenner man fort at det er godt å være her, sier Aabrekk. Selv om de ventilerer mye, forteller han at de har et samlet energiforbruk på mindre enn 105 kWh/m2 per år. Dette er mye lavere enn kravene for en skole og kultursal. Utdanningsleder Trygve Espe har jobbet på skolen siden 1978 og forteller at de på den gamle skolen hadde sommerdager hvor det kunne være en lidelse å være SIDE 13 » skolebygg skolebygg ” Full kontroll. Ventilasjonen styres fra et stort teknisk rom på skolen. Her har driftstekniker Henrik Aabrekk full oversikt. Her har vi levert teknikk for flere typer bygg på et og samme prosjekt. Anders Bekken YIT Ble uvel. – I andre bygg har jeg blitt svimmel hvis det har vært dårlig luft, men her på skolen merker jeg ikke det, sier Christoffer Frantzen (16). » Merker forskjell. Katinka Brodal (17 t.v.), Rosandra Leirgulen (17) og Sofie Louise Holmøy (17) synes det er lettere å konsentrere seg når luften på skolen er god. inne, fordi temperaturen var oppe i 30 grader. – Både kulde og varme ga mye utslag på den gamle skolen. Nå er det helt forandret. Med det nye ventilasjonsanlegget blir jeg heller ikke så fort trøtt, sier Espe. SIDE 14 han får mer overskudd på den nye skolen enn han gjorde på den gamle. – Utsetter barna for luftforurensning Halvparten av landets skoler har ikke godt nok innemiljø. Store utfordringer Prosjektet er hittil det største YIT i Nordfjordeid og Førde har sluttført. Den største utfordringen var å levere ventilasjonsanlegg som skulle passe til flere ulike funksjoner. I tillegg til å være en skole med standard klasserom, har skolen flere yrkesfaglige avdelinger, som blant annet elektro og teknisk industriell produksjon. Mens KlimaTak ventilerer klasserommene, valgte man på grunn av takhøyde og funksjon å installere poseventilasjon på verkstedene. Skolen har også en egen operasal, hvor det blant annet er plassert ventiler under hvert sete, slik at man får trekkfri ventilasjon for publikum. Blir ikke trøtt. Utdanningsleder Trygve Espe forteller Luft under setet. Eid videregående skole har også en egen operasal. For at ventilasjonen skal være så god som mulig, er det plassert ventiler under hvert sete. – Eid vgs var et spennende prosjekt. Det var også spesielt å få være med på å planlegge og beregne en så flott opera sal, med tanke på lyd, lys, temperatur og luft. Her har vi levert teknikk for flere typer bygg på et og samme prosjekt, sier Anders Bekken som ledet ventilasjons arbeidene i prosjektet. Innemiljøet ved 40 prosent av grunnskoler og videregående skoler på landsbasis er ikke godkjent av helse myndighetene. Det sier leder Tore Andersen i Norsk forum for bedre innemiljø for barn (NFBIB). I 1996 kom det en forskrift fra helsemyndighetene som stilte krav til innemiljøet på landets skoler. Skolene hadde tre år på seg til å oppfylle kravene, men undersøkelser som utdannings- og helsedirektoratet har utført de siste årene (senest i 2010), viser at 40 prosent av skolene fortsatt ikke er godkjent. I tillegg antas det at flere av skolene som var godkjent for 12 år siden, ikke nødvendigvis oppfyller kravene i dag. Dermed kan nær halvparten av skolene i landet ha klasserom med dårlig luftkvalitet og ventilasjon. – Dette er en uforskammet stor andel og er med på å skape et helseproblem og et pedagogisk problem. Kommunepolitikerne må ta ansvar, sier Andersen. Ofte er folk bekymret når det er snakk om luftforurensning fra biltrafikk og svevestøv. Men Andersen er overrasket over at befolkningen ikke kobler dårlig innemiljø og ventilasjon i skolebygg som et luftforurensningsproblem. – Vi oppholder oss 90 prosent av levetiden inne i bygninger. Der har vi høyere luftforurensning enn hva vi har ute. Barn er mer på skolen enn de er ute, derfor utsetter man barna for luftforurensning når innemiljøet er dårlig, sier Andersen. Han oppfordrer alle elever til å klage til kommunen dersom innemiljøet på skolen går ut over læringsmiljøet. Om kommunene ikke følger opp klagene, bør klagene sendes til fylkesmannen. SIDE 15 aktuelt energipris aktuelt energipris Fakta: Sparebank 1-bygget: B rutto gulvareal, BTA: ca. 22 000 m2 E ntreprisekostnad: ca. 450 mill. kroner Fornøyd. Utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli ønsket et inneklima i toppklasse, og er svært fornøyd med resultatet. Ambisiøst. – Å bli Norges mest energigjerrige bygg er et ambisiøst mål, sier markedssjef Hans Martin Sivertsen ved YIT i Trondheim. S tøtte fra Enova: 2 mill. kroner M erinvesteringer til energi effektive løsninger: 27,5 mill. kroner E nergikilde: fjernvarme Kilde: Miljøenheten ved Trondheim kommune/www.adressa.no Slik blir bygget energigjerrig: B ygget er høyisolert, uten kuldebroer og luftlekkasje Gjerrig bygg. Nye Sparebank 1 i Trondheim er et av landets mest energigjerrige bygg. YIT har levert både rør, ventilasjon og elektro til bygget. Spesiell ventilasjon. I stedet for at luften blåses ut fra taket, går all luft inn i lokalet gjennom ventiler i gulvet. Priset for gjerrighet YIT har vært med på å bygge et av landets mest energigjerrige bygg. Det ble det pris av. Tekst Lise Vangerud FOTO SPAREBANK 1 «Bygget har satt en ny standard for energibruk i kontorbygg som fram tidige utbyggere vil bli målt opp mot.» Slik lød deler av begrunnelsen fra juryen i Trondheim kommune da de overleverte årets energisparepris til Sparebank 1-bygget i trønderbyen, hvor YIT har levert alle tekniske installasjoner. – Det har vært et stort fokus på inneklima og miljø i arbeidet med dette bygget, og denne prisen viser at noen har lagt merke til det. Det er artig, sier SIDE 16 markedssjef Hans Martin Sivertsen ved YIT i Trondheim. Det var under arkitektkonkurransen om hvem som skulle tegne det nye bygget at ideen om et lavenergibygg ble lansert. Byggherren ønsket å ha et energikrav på under 85 kWh/m2. Et gjennomsnittlig norsk kontorbygg ligger i dag på 288 kWh/m2. Om de skulle klare å holde dette målet, var uvisst. Men fra driftsfasen i november og frem til nå, har energien blitt målt til under 80 kWh/m2. Det vil si at banken er et av landets mest energigjerrige næringsbygg. Luft fra gulvet YIT har levert både rør, ventilasjon og elektro til bygget. De jobbet tett med byggherren, arkitekter og tekniske råd givere for å finne løsninger som gjorde at de ville nå energimålet. – Vi hadde ambisiøse mål. Å bli Norges mest energigjerrige bygg og ha Norges beste innemiljø og inneklima, er heftige målsetninger, sier Sivertsen. Bygget har fått en spesiell form for ventilasjonssystem som er relativt uprøvd her i landet. I stedet for at luften blåses ut fra taket, slik den gjør P assiv utnyttelse av solenergi B etong i gulv og vegger stabiliserer energien i tradisjonelle ventilasjonsløsninger, blåses all luft inn i lokalet gjennom ventiler i gulvet. Gulvet er foret opp 50 centimeter, og dette hulrommet benyttes som føringsvei for både ventilasjon, varme, strøm, tele og data. ” Fokuset på energisparing skulle ikke gå på bekostning av inneklima. Hans Martin Sivertsen Markedssjef i YIT – I utgangspunktet tilbød YIT sitt KlimaTak-konsept for prosjektet, men i løpet av samspillfasene ble «gulv løsningen» utviklet og til slutt valgt, sier Sivertsen. For å spare energi, styres varme og ventilasjon i forhold til aktuell tid, personbelastning og luftkvalitet. Hodepinen borte Utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli forteller at fokuset på energi og inneklima henger sammen med miljøprofilen banken ønsker å ha. De ville vise at det er mulig å få et lavt energiforbruk i et nytt og moderne kontorbygg. Men fokuset på energisparing skulle ikke gå på bekostning av inneklima. Løfaldli forteller at de ønsket at de ca. 500 ansatte i banken skulle få et innemiljø som var helt i toppen. – Det er utfordrende å få til dette, men B ehovsstyring av lys- og luftmengde Energispareprisen: P risen deles ut av Trondheim kommune hvert år. Den skal gå til en virksomhet eller et prosjekt som har gjennom ført fremtidsrettede energi sparetiltak i bygninger, anlegg eller industri i Trondheim J uryen bestod av varaordfører Knut Fagerbakke i Trondheim og fagpersoner fra Enova, Næringsforeningen og NTNU vi har allerede hørt at hodepineplagene flere ansatte hadde i det gamle bygget, er helt borte. Det er en dokumentasjon på at vi er på rett vei, sier Løfaldli. SIDE 17 tema kundecase energimerking statkraft tema kundecase energimerking statkraft Energikurset De skal være A-merket, passive og bærekraftige. Kravene til fremtidens bygg er mange. Jens Petter Burud i YIT reiser land og strand rundt for å gi råd i energivirvaret. Tekst Silje Ensrud og Lise Vangerud Foto Joakim S. Enger N oen har vært i bransjen lenge, andre er helt ferske. Noen jobber kommunalt, andre privat. Men de 50 kunnskapshungrige som har møtt opp i salen på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, er der av samme grunn. De skal la seg inspirere og lære av mannen som har tatt ordet foran dem. Jens Petter Burud er utviklingssjef innen energi og teknologi i YIT, og har møtt opp for å «rydde opp» og gi råd i det som for mange innen bygge bransjen oppleves som et stort virvar. Nemlig kravene som stilles til fremtidens energigjerrige bygg. Hvordan skal man nå Arnstad-rapportens krav om nesten nullenerginivå for nybygg i 2020, og hvordan får man toppkarakter på energimerking i de fleste bygg? Før gjennombruddet Vi skrur tiden tilbake til 2004. Oljeog energidepartementet har innkalt til pressekonferanse. I salen sitter spente journalister fra dagspresse og tekniske ukeblader, som har hørt rykter om at boliger og næringsbygg skal få energi karakterer i fremtiden. Bak en av mikrofonene, midt i søkelyset, sitter Burud. Den gang som seniorrådgiver i Enova. Han har jobbet intenst med prosjektet ” De strenge kravene gjør at det er mye man må holde seg oppdatert på. Jens Petter Burud Utviklingssjef i YIT SIDE 18 Energimerking: Utviklingssjef Jens Petter Burud i YIT gikk gjennom hva som skal til for at et bygg får toppkarakter i energimerking. De 50 fremmøtte fulgte nøye med. » SIDE 19 tema kundecase energimerking statkraft trender Engstelig for inneklimaet Fokuset på energisparing kan føre til at inneklimaet blir glemt, frykter Erling Mellemstrand og Ola Vestad i YIT. Tekst Lise Vangerud FOTO SHUTTERSTOCK På kurs for å lære. Teknisk ingeniør Fritz Rye Andersen i Nøtterøy kommune og prosjektingeniør Britt Thomassen i Raaen Entreprenør deltok på energi seminaret i Tønsberg. Målet var å få forståelse for energikravene og hvordan de skal forholde seg til disse i planlegging av nye bygg. » i fire måneder. Han viser frem et karakter system som går fra A til F, og uttaler til Aftenposten at dette energisertifikatet forhåpentligvis vil tre i kraft allerede fra 1. januar 2006. Først den 18. desember 2009 vedtar politikerne forskriften, og 1. januar i fjor trådte den i kraft. Mangler informasjon I løpet av fjoråret var det kun rundt 1700 yrkesbygg som ble energimerket. For å få flere til å få øynene opp for de nye kravene, og hvordan YIT kan bidra til at de blir oppnådd, har Burud holdt en rekke energiseminarer. Denne våren har han vært i Agder, Telemark og Vestfold. – De strenge kravene gjør at det er mye man må holde seg oppdatert på. Vi i YIT holder oss oppdatert på dette området og hva som lønner seg å gjøre, SIDE 20 og ønsker å dele denne kunnskapen med våre kunder, sier Burud. Økt kunnskap Prosjektingeniør Britt Thomassen i Raaen Entreprenør og teknisk ingeniør Fritz Rye Andersen i Nøtterøy kommune var to av deltakerne på seminaret i Tønsberg. – Jeg har mer kunnskap og forståelse for energikravene nå. Klima- og miljøspørsmål er også noe vi må forholde oss til, derfor er det fint å få kunnskap om hva vi kan gjøre, sier Thomassen. For Rye Andersen var seminaret viktig for planleggingen av fremtidens bygg. – Vi bygger mye nytt i kommunen, både skoler og sykehjem. Derfor er det fint å høre hva YIT kan gjøre for at vi oppnår kravene til nye og rehabiliterte bygg, sier han. Fakta: Energimerking E t karaktersystem som evaluerer byggets energi kvalitet E nergimerking ble pliktig fra 1. juli 2010 E nergimerking resulterer i en energiattest. Attesten har en gyldighetsperiode på 10 år, men kan fornyes ved ønske E nergiattesten skal inneholde energimerke, oppvarmings merke, energibruk, tiltaksliste og sammendrag Kilde: NVE og Wikipedia E nergisparing og miljøvennlige bygg er i tiden, og bringer for mange mye positivt med seg. Men Erling Mellemstrand ved YIT i Rogaland og Ola Vestad ved YIT i Oslo er skeptiske til den kommende trenden. – Jeg er redd energisparing vil gå på bekostning av godt inneklima, sier Mellemstrand. Han og Vestad er bekymret for at mange bedrifter fokuserer så mye på å spare energi, at de glemmer konsekvensene av det. Trenden er at ventilasjonsanleggene skal bruke minst mulig energi for å tilføre luft til byggene. I seg selv er det bra, men det må aldri gå på bekostning av inne klimaet, mener de. Innestengt luft – Jeg er veldig skeptisk til at trenden ser ut til å gå mot å bruke mindre luftmengder, i stedet for å bruke nok luft for å oppnå et godt inneklima, sier Vestad. Han og Mellemstrand viser til situasjonen på 80-tallet, hvor det ble brukt mindre luft i ventilasjonsanleggene. Det førte til klager fra mange bygg, hvor ansatte var plaget med tung og innestengt luft. Dette førte igjen til dårlig produktivitet og plager for de som oppholdt seg i byggene. Bruken av lite luft på denne tiden, skyltes at kunnskapsnivået om ventilasjon ikke var høyere. Hvorfor er trenden at flere vil bruke mindre luft? – Det henger sammen med å redusere energibruken. Det koster mye å ventilere et bygg. Når du skal varme opp uteluft på vinteren fra for eksempel minus 10 til å bli pluss 19 grader inne i bygget, og kjøle ned luften fra for eksempel 26 varme grader til 17 grader om sommeren, så er det veldig energikrevende, sier Mellemstrand. – Vi må stå på våre faglige standpunkter og klare å overbevise hvor viktig det er å ha god ventilasjon. Vi skal være på vakt, slik at energisparing ikke går på bekostning av inneklima. De håper heller trenden blir at bygg velger å installere flere ventilasjons aggregater i etasjene. I stedet for å ha et stort anlegg som må stå på når det er få mennesker i et bygg, kan man med flere små aggregater styre hvor og når ventilasjonen skal brukes. Er på vakt Både Mellemstrand og Vestad frykter at bruk av såkalt omluft, hvor den brukte luften tilføres rommet på nytt, er noe som vil komme tilbake. Hvordan skal dere forhindre at denne trenden skjer? Erling Mellemstrand og Ola Vestad SIDE 21 kundecase kundecasestatkraft oslo city kundecase kundecasestatkraft oslo city Som en fotballbane. Serviceingeniør Ivar Ruud-Johansen (f.v.), servicemontør Erik Beckmann og tekniker Henrik Wold befinner seg i vifterommet under Oslo City, som er like stort som gressmatten på Ullevaal stadion. Over dem vrimler en halv million mennesker hver eneste dag. Men teknikerne som jobber seks etasjer under hovedstadens største kjøpesenter møter ingen av dem. Tekst OG FOTO Silje Ensrud Down under Oslo City SIDE 22 SIDE 23 kundecase oslo city kundecase oslo city Fin utsikt. Tekniker Henrik Wold og servicemontør Erik Beckmann tar seg også tid til å nyte utsikten fra hovedstadens største kjøpesenter. Fakta: Oslo City: H ar ca. 50.000 besøkende hver eneste dag O slos største kjøpesenter på 79.791 m2 S enteret eies av Vital forsikring ASA, og ble kåret til Nordens beste kjøpesenter i 2010 S enteret har 90 butikker og spisesteder fordelt på fem etasjer På taket. Ventilasjonsanlegget på Oslo City-taket kontrolleres. Kilde: Miljøenheten ved Trondheim kommune/www.adressa.no Om jobben: 3 1 ventilasjonsanlegg for både butikker og kontorer har blitt kontrollert A nlegget i kjelleren på Oslo City er 2800 m2 stort, og inneholder 1 million kubikk meter med luft 430 filter har blitt byttet ut, og det har gått med 180 timer til vedlikeholdsjobben Under bakken. Også på innsiden skal ventilasjonsanlegget kontrolleres. –H old på tupéen, dere! Serviceingeniør Ivar Ruud- Johansen vrenger opp døren som leder inn til to enorme vifter. Det blåser opp til storm, til tross for at vi befinner oss langt, langt under både kjøpesenter og t-banelinjer. Vi har tatt heisen ned til etasje U6 i Oslo City, og det er like før vi kjenner propper i ørene. Her har servicemontør Erik Beckmann og tekniker Henrik Wold byttet ut 430 ventilasjonsfiltre de siste tre ukene. YIT har i løpet av vinteren utført et enormt vedlikeholdsarbeid av ventilasjonsanlegget. Ren luft i vinden Det skulle tatt seg ut med klam og tung SIDE 24 ” Det stilles større krav til filtrering av luft enn tidligere. Ivar Ruud-Johansen Serviceingeniør i YIT luft på hovedstadens desidert største kjøpesenter. Her har ren luft fått høy prioritet, noe et vifterom på størrelse med gressmatta på Ullevaal stadion indikerer. – Dimensjonene på denne jobben er større enn vi vanligvis jobber med. De første dagene var det vanskelig å orientere seg. Da var det godt å kjenne noen lokale vaktmestere, forteller Erik Beckmann. Bransjen merker godt at fokuset på velfungerende ventilasjonsanlegg er større enn noensinne. – Det stilles større krav til filtrering av luft enn tidligere. Før kunne filteret stoppes av trekkfugler, fleiper service ingeniør Ivar Ruud-Johansen. Tonen er mild og munter mens vi beveger oss opp fra kjelleren. Via bakveier tar vi oss opp til taket på Oslo City, hvor deler av vedlikeholdsarbeidet har blitt utført. – Vi skal ikke klage på utsikten, sier Henrik Wold mens han speider utover Bjørvika. Han har hatt verre arbeidsdager. Ringen er sluttet Stor jobb. Tekniker Henrik Wold har sjekket 430 slike filtre i ventilasjonsanlegget. Det var Norsk Viftefabrikk som i sin tid installerte ventilasjonsanlegget på Oslo City i 1988. Nå som bedriften har blitt en del av YIT, oppleves det som å være tilbake der man startet. På en god måte. – Ringen er sluttet. Det er ganske artig å tenke på at vi hadde installasjonsjobben nettopp her, medgir Ruud-Johansen. I løpet av arbeidstiden kan de fort glemme at de jobber på et kjøpesenter midt i byen. Hele dagen kan gå uten at de treffer på et eneste menneske. – Man blir ganske overrasket når man kommer ut av bygget og oppdager at solen steker. Plutselig har det blitt vår mens vi har holdt på nede i dypet, avslutter Wold. SIDE 25 kundecase portrettet statkraft kundecase portrettet statkraft Hekta på inneklima Hun ser alltid opp når hun kommer inn i et nytt bygg, og har forlatt en butikk fordi luften var for dårlig. Ingelin Skadal har jobbet med ventilasjon i 22 år. Tekst Lise Vangerud Foto Øystein Torheim –O Inneklima: Ifølge WHOs definisjon består inneklima av fem delområder: Temperaturpåvirkning Lukt-, duft- og forurensningspåvirkninger Profil: Lyd- og støypåvirkninger Navn: Ingelin Skadal Lys- og synspåvirkninger Alder: 46 Andre mekaniske påvirkninger Stilling: Avdelingssjef ved YIT i Førde Utdanning: Sivilingeniør fra NTNU Sivil status: Gift, med tre barn m jeg blir frustrert av dårlig ventilasjon? Jeg opplever bygg med dårlig luftkvalitet som umoderne. Jeg får inntrykk av at byggeier ikke kjenner konsekvensene av dårlig inneklima og den dårlige opplevelsen det gir av bygget. Ingelin Skadal legger ikke skjul på at 13 år i YIT, med ventilasjon som fag, har satt sine spor. Mens en parkettselger trolig ser ned når han kommer inn i et rom, retter Skadal nese og øyne mot taket. – Alle som jobber i faget er ekstra vare på innemiljø, som eksempelvis luftkvalitet, bakgrunnsstøy og temperatur. Det er bare slik det er, ler Skadal, som de siste 11 årene har jobbet som avdelingssjef ved YIT i Førde. Hun har opplevd å måtte gå ut av en klesbutikk på hjemstedet Førde på grunn av dårlig luftkvalitet. Luften var så full av støv fra klærne i lokalet, at hun nesten ikke klarte å se. Øynene ble så tørre at hun måtte forlate lokalet. – Siden jeg bruker linser merker jeg ekstra godt om det er dårlig luftkvalitet i et rom. Men her ville jeg nok ha lagt merke til det uansett, sier Skadal. Stort ansvar Etter å ha jobbet på byggherresiden i flere år, hadde hun lyst til å prøve seg som entreprenør. Skadal, som den gang var 33 år, ville lære mer om faget gjennom å ha ansvar SIDE SIDE26 26 for selve planleggingen og utførelsen av anleggene. Derfor takket hun i 1998 ja til stillingen som prosjektleder i YIT. I dag har hun tilbakelagt cirka 50 prosjekter, med stort og smått. Hvorfor er det så gøy å jobbe med ventilasjon? – Når du jobber med ventilasjon, jobber du ikke bare med selve anlegget, men med innemiljø og energi. Det er tilfredsstillende og gøy å jobbe tett med kunde, arkitekt og byggentreprenør for å utvikle gode og smarte løsninger som gir godt innemiljø. Hektisk hverdag Etter at hun satte seg i lederstolen, har fokuset blitt mer enn ventilasjon. Arbeids dagen er hektisk. Det blir mye møter og dypdykk i problemstillinger som skal løses. – YIT i Førde er en tverrfaglig avdeling med mye spesialkompetanse innen de ulike tekniske fagene. Det er spennende å ha all denne kompetansen tilgjengelig i egne rekker, og vi lærer mye av hverandre på tvers av fagene. I dag er det kun seks damer av totalt 58 medarbeidere på Førde-kontoret, så hun har tydelig valgt et mannsdominert yrke. – Det er synd at vi ikke er flere kvinner. Jeg tror det ville vært med på å modernisere bransjen og gjort oss mer innovative og mer fokuserte på design og opplevelse av byggene. SIDE 27
© Copyright 2024