Veileder bostøtte
Husbanken Veileder bostøtte HB 9.B.12 20.06.2013 Innhold 1 Innledning 5 1 Formålet med bostøtteordningen 5 2 Hvem har rett til bostøtte 6 3 Hvem som ikke har rett til bostøtte 9 4 3.1 Militære 9 3.2 Studenter 9 3.3 Personer i institusjon Krav til boligen 10 11 4.1 Godkjent som bolig 11 4.2 Selvstendig bolig med egen inngang 11 4.3 Krav til bad og toalett og anledning til hvile og matlaging 12 5 Unntak til krav for bolig for kommunalt disponerte sosiale utleieboliger 12 6 Utgangspunktet for utregningen/behovsprøvingen 13 7 Boutgifter 13 7.1 Leid bolig 13 7.2 Boliger med felleskostnader (borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og obligasjonsleiligheter) 14 7.3 16 For boliger uten felleskostnader (eneboliger) 8 Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) 16 9 Egenandel 18 9.1 Godkjente boutgifter 19 9.2 Inntektsgrenser 19 9.3 Unge uføre 20 10 Vektet inntekt og omregning av inntekt etter størrelsen på husstanden 20 11 Beregning av husstandens samlede inntekt 21 12 Barns inntekt 21 13 Leieinntekter 22 14 Formue 22 15 Inntekt og formue i eller fra utlandet 23 16 Faktisk inntekt og formue ved inntektsnedgang og inntektsoppgang 23 16.1 Inntektsnedgang siden sist ligning 23 16.1.1 Mer om faktisk inntekt 24 16.1.2 Inntektsfastsettelse etter faktisk inntekt 24 16.1.3 Inntektsoppgang 25 2 16.1.4 Særlig om formue 17 Søknadsfrist 17.1 25 26 Hjemmel for behandling av personopplysninger 27 18 Søknadsskjema 28 19 Situasjonsdato 28 19.1.1 Registrering i folkeregisteret 28 19.1.2 Ikke samsvar med folkeregisterets opplysninger 29 19.1.3 Delt omsorg 29 19.1.4 Oppløsning av ekteskap/samboerforhold 30 19.1.5 Skoleelever uten rett til ytelser fra lånekassen 30 19.1.6 Militærtjeneste/siviltjeneste 30 19.1.7 Opphold i institusjon 30 19.1.8 Flytting til omsorgsbolig 30 19.1.9 Arbeid/utdannelse i utlandet 30 19.1.10 Særlig om overstyring av folkeregisteret 30 20 Husstanden 20.1 33 Ved utleie 33 21 Søkers opplysningsplikt 34 22 Kommunenes medvirkning 34 23 Medvirkning fra andre 34 24 Minste utbetaling 35 25 Utbetaling 35 26 Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte 35 27 Særlig om etterkontroll av saker 36 28 Overgangsordninger 36 28.1 Søkere mister ikke rett til bostøtte som følge av endrede krav til boligen 36 28.2 Støttenivå 36 29 Tillegg 1: Generelt om bostøtteordningen 38 29.1 Kort om bostøtte 38 29.2 Regelverksdokumentene 39 29.3 Finansiering 39 29.4 Administrasjon 39 29.5 Kommunens oppgaver 39 29.6 Saksbehandling 40 29.7 Frister 40 29.8 Saksgang 40 3 29.8.1 Ny søknad 40 29.8.2 Når det må sendes ny søknad 41 29.8.3 Forhåndsmeldinger 41 29.8.4 Manuell behandling 42 29.8.5 Etterbehandling 42 29.8.6 Etablering av bostøtteregister 42 29.8.7 Utsendelse av vedtak 42 29.8.8 Utbetaling av bostøtte 43 29.8.9 Klage på vedtak 43 29.9 Arkivering 30 Tillegg 2: Taushetsplikten 43 44 30.1 Forvaltningslovens bestemmelser vedrørende taushetsplikt 44 30.2 Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader 46 31 Tillegg 3: Klagebehandling 31.1 Formelle krav 31.1.1 31.2 47 47 Kommunens bostøttekontor skal: 47 Klagegrunner 48 31.2.1 Feil ved søknaden 48 31.2.2 Inntektsnedgang 48 31.2.3 Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer 48 31.3 Saksgang 49 32 Tillegg 4: Søknadsbehandling i ettertid 49 33 Tillegg 5: Oversikt over koder 49 33.1 Husstandskoder 50 33.2 Boligkoder 50 33.3 Dispensasjonskode 50 4 1 Innledning Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og formålet er å bidra til å få husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg eller å bli boende i en god bolig. Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Det vil si at det stilles krav til husstanden og boligen. Deretter er det forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør utmålingen av bostøtte. I tillegg 1 er det en lenger presentasjon av bostøtten. 1 Formålet med bostøtteordningen Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en hensiktsmessig bolig. Bostøtten skal sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller kan etterspørre en bedre bolig enn de ellers kunne ha gjort uten bostøtte. Bostøtten skiller ikke mellom ulike inntektskilder. Ved at mottaker av bostøtte ikke mister retten til bostøtte ved overgang til delvis arbeid, gir bostøtten mottakerne større motivasjon til å gå ut i lønnet arbeid. Formålet med bostøtteordningen går fram av bostøtteloven § 1. 5 2 Hvem har rett til bostøtte Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte, men med noen unntak som er nevnt under. Personer som er under 18 år og har egne barn som bor i husstanden kan likevel ha rett til bostøtte. Hvem som har rett til bostøtte går fram av bostøtteloven § 3. Personen må være fylt 18 år den første dagen i måneden som det søkes bostøtte for. (Se reglene om situasjonsdato i forskriften § 10). Søker av bostøtte er den som står som ansvarlig for boutgiftene i husstanden, enten det er lån, husleie eller andre boutgifter som søker svarer for. (En person som misligholder lån eller husleie vil fortsatt svare for boutgiftene, slik at bostøtten ikke kan stoppes av den grunn). Det er kun søkerens faste bopel det kan mottas bostøtte for. Søkeren må selv bo i boligen. Bostøtteloven gjelder ikke for personer som er bosatt på Svalbard. Dette følger av svalbardloven § 2. Det er et vilkår at søkeren er registrert i folkeregisteret på den boligen det søkes bostøtte for, og at søkeren er lovlig bosatt i Norge. Dette for å forhindre at for eksempel personer som er utvist fra landet og oppholder seg ulovlig her, skal kunne motta bostøtte. En person som har gyldig fødselsnummer, og som ikke har status utvandret, vil som hovedregel ha gyldig opphold (se mer nedenfor). Men vær oppmerksom på at hvis saken er hos UDI til behandling eller liknende, så kan det kan gå lang tid før oppdateringer blir registrert i det sentrale folkeregisteret. Bostøtteloven § 2 setter opp to vilkår som må være til stede samtidig: Personen må være registrert i folkeregisteret, og personen må være lovlig bosatt. En person er først lovlig bosatt når personen har et gyldig ellevesifret fødsels- og personnummer, som ikke er et D-nummer eller et Duf-nummer. Personer som ikke har lovlig opphold i landet, men som likevel er bosatt vil kunne få et D-nummer fra Skattedirektoratet. Duf-nummer gis til personer som er Utlendingsdirektoratets register over hvem som oppholder seg i landet. 6 Vi finner forklaringen i Lov om folkeregister av 1970 nr. 1 § 4: § 4. For enhver som er bosatt i Norge, fastsettes et fødselsnummer. For andre personer kan det fastsettes enten et fødselsnummer eller et D-nummer når det foreligger et begrunnet behov for det. Departementet gir nærmere regler om tildeling og endring av fødselsnummer og D-nummer. Personer med Duf-nummer anses ikke å være registrert i folkeregisteret. Disse personene er kun registrert i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (Duf). Duf-nummer er et tolvsifret nummer som ikke indikerer noen fødselsdato, men kun er et identifikasjonsnummer til bruk for utlendingsmyndigheten for flyktninger og asylanter som kommer til Norge. Når disse etter et halvt år skal innføres i folkeregisteret, så blir deres tidligere Duf-nummer angitt der. Disse er da ikke registrert i folkeregisteret, jf § 2, og kan avvises ved søknad om bostøtte. Personer med D-nummer, er imidlertid registrert i folkeregisteret, men de er ikke tildelt et norsk fødselsnummer. Personer med D-nummer anses å ha lovlig opphold i Norge, men de anses ikke for å være registrert som bosatt. Som lovlig bosatt, så har men et ordinært fødsels- og personnummer. Bostøtte får man først når man er lovlig bosatt, dvs. har et gyldig fødsels- og personnummer. Aktuelle bestemmelser finnes i folkergisterforskriften (FOR 2007-11-09 nr. 1268: Forskrift om folkeregistrering): § 4-1. Hovedregel om å være bosatt Personer som oppholder seg i norske kommuner i minst seks måneder regnes som bosatt i Norge, med mindre annet følger av bestemmelsene i § 4-2 til § 4-7. § 4-2. Innflytting fra utlandet Personer som kommer fra utlandet, regnes som bosatt i Norge når de har lovlig opphold i norsk kommune, og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. 7 Det samme gjelder når personer som kommer fra utlandet, oppholder seg skiftevis på den norske kontinentalsokkelen og i norske kommuner, jf. § 5-9 tredje ledd. Personer som trenger oppholdstillatelse regnes ikke som bosatt før det kan fremlegges slik tillatelse gjeldende for minimum seks måneder. For asylsøkere er vilkåret for bosetting at asylsøknaden er innvilget eller at det foreligger oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Personer med midlertidig opphold vil få tildelt et D-nummer: § 2-6. Hvem som kan tildeles D-nummer D-nummer tildeles fysisk person som ikke fyller vilkåret for å få tildelt fødselsnummer, og som er: a) skatte- eller avgiftspliktig til Norge, herunder til Svalbard, jf. Svalbardskatteloven § 2-1 og § 2-2, b) i forretningsforhold med norsk bank eller annen institusjon som er underlagt reglene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven), c) registreringspliktig i Foretaksregisteret, Løsøreregisteret eller Konkursregisteret, d) rolleinnehaver i juridiske enheter, jf. Enhetsregisterloven § 5 annet ledd bokstav f og § 6 første ledd bokstav a-e og h, eller har tilsvarende rolle i utenlandsk deltakerlignet selskap (DLS) eller i selskap som nevnt i skatteloven § 2-4 eller som utfører rapporteringsoppgaver på vegne av slike rolleinnehavere, e) kontohaver i Verdipapirsentralen, f) eier av fast eiendom som omfattes av Matrikkellova, g) omfattet av ordning som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten eller Helseøkonomiforvaltningen, eller som har rettighet utledet fra slik person, h) bosatt på Svalbard, jf. forskrift om register over befolkningen på Svalbard § 2, i) under autorisering av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Skatteetatens nettsider omtaler også dette: “Personer som har gyldig arbeids- og oppholdstillatelse eller er EØS-borgere med registreringsbevis (unntak for nordiske borgere som ikke trenger arbeids- og oppholdstillatelse) og skal oppholde seg i Norge i 6 måneder eller mer, må ta kontakt med 8 det lokale skattekontoret for å melde flytting til Norge. De vil da bli bostedsregistrert og tildelt et norsk fødselsnummer”. 3 Hvem som ikke har rett til bostøtte Unntakene over hvem som ikke har rett til bostøtte er tatt inn i bostøtteloven § 4. 3.1 Militære Personer som avtjener førstegangstjeneste i forsvaret, eller siviltjeneste, har ikke rett til bostøtte. Det samme gjelder person som bor sammen med en som er i førstegangstjeneste/siviltjeneste. Den som er ute i førstegangstjeneste/siviltjeneste som har etablert sitt eget hjem, og som for eksempel også har samboer og barn, vil ha rett til dekning av boutgifter fra Forsvaret. Disse skal derfor ikke samtidig kunne motta bostøtte. Hvis den som er til førstegangstjeneste/siviltjeneste er en sønn/datter i en husstand, anses den som er i førstegangstjeneste/siviltjeneste ikke å utgjøre en del av husstanden. Denne personen kan derfor fjernes fra bostøttesøknaden. 3.2 Studenter Personer som er studenter, og personer som bor sammen med studenter kan heller ikke motta bostøtte. Med studenter menes person som har ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, eller som har rett til slik støtte. Enkelte søkere over 18 år går fortsatt i videregående skole, og mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, disse regnes også som studenter. Det er ikke anledning å la være å søke ytelser fra lånekassen for dermed å kunne motta bostøtte. Student som bor sammen med egne barn kan derimot ha rett til bostøtte. Bor sammen med, vil her si at barnet er registrert i folkeregisteret på samme adresse som studenten. 9 Det samme gjelder dersom studenten deltar i et yrkesrettet attføringsopplegg gjennom NAV, kvalifiseringsopplegg, introduksjonsprogram og så videre. Dette kan også gjelde personer som deltar i forskjellige kommunale kurstiltak, arbeidstreningsprogram med videre, som ellers ville blitt finansiert gjennom midler fra lånekassen. Det er ikke nødvendig at personen mottar ytelser fra kommunen, men kommunen må være aktivt inne med et opplegg. I disse tilfellene kan man også få bostøtte selv om man mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, for eksempel vil det kunne være aktuelt for personer som mottar flyktningestipend, og som er i et opplegg i regi av kommunen. Personer som er over 18 år og som er elev i videregående skole vil ikke ha rett til bostøtte dersom hun eller han samtidig har rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning. Lærlinger som har godkjent lærekontrakt vil ha rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, og vil derfor ikke ha rett til bostøtte. En lærling uten rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning vil kunne få bostøtte. (Dette vil kunne være en person som går i lære uten lære- eller opplæringskontrakt, eller en person som har mistet retten til støtte gjennom Statens lånekasse for utdanning). Det at studenter bor sammen med sine foreldre, fører heller ikke til at foreldrene mister rett til bostøtte, uavhengig om studenten mottar ytelser fra lånekassen eller ikke. 3.3 Personer i institusjon Personer som bor i institusjon der det ytes vederlag for oppholdet på grunnlag av inntekt har heller ikke rett til bostøtte. Dette vil i all hovedsak gjelde personer som bor på sykehjem. Personer som er i institusjon men som fortsatt har en viss tilknytning til hjemmet kan likevel beholde bostøtte. Dette kan for eksempel gjelde person som er til soning, men som er i boligen i forbindelse med permisjoner, samvær med egne barn og så videre. Varer soningen 1-2 år, bør denne personen beholde bostøtte så lenge den faktisk er i bruk, og det ikke er hensiktsmessig for den som soner å leie ut boligen. Ved lengre soning, og der det ikke blir gitt permisjoner vil det være naturlig for søker å kunne leie ut eller selge boligen, og bostøtten kan ikke beholdes. Dette kan være krevende saker, der saksbehandlere i kommunene bør konferere med Husbankens regionkontor i den enkelte sak. 10 En person som har delvis opphold i sykehjem, vil også kunne beholde bostøtten inntil oppholdet blir permanent. Ved permanent opphold på sykehjem skal det også meldes flytting. 4 Krav til boligen Det stilles noen krav til boligen som følger av bostøtteloven § 5. I samme bestemmelse finnes unntak for kommunalt disponerte sosiale boliger, se nedenfor. Det stilles ingen krav til hvordan boligen er finansiert. 4.1 Godkjent som bolig Boligen skal være godkjent. Med dette menes at boligen skal være godkjent av plan- og bygningsmyndighetene for helårs bruk, og tilfredsstille alle krav som er til en selvstendig boenhet. Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om hvilke krav som stilles til en bolig. Det gis ikke bostøtte til fritidsboliger som for eksempel hytter, sommerhus med videre. Hvis saksbehandlere i kommunene er i tvil, bør de be søker om å fremlegge bekreftelse på at boligen er godkjent. Spørsmålet om boligen er godkjent dukker ofte opp i forbindelse med utleie av kjellerleiligheter, sokkelleligheter, loftsleiligheter, anneks, sjøboder, stabbur eller andre boenheter der dette kan framstå som usikkert. Regelen er en sikkerhetsventil for å kunne avgrense retten til bostøtte mot boliger som ikke framstår som hensiktsmessige, eller som kan være lite egnet som bolig eller boliger som er direkte farlig å bo i. Begrepet godkjent bolig tolkes ikke så strengt som at boligen faktisk skal være skilt ut i matrikkelen som en egen boenhet, eller at teknisk etat i kommunen har godkjent boligen som en egen utleieenhet – men det stilles som krav at rommene faktisk er godkjent til boligformål. (Hvis rommene i plantegningene for huset for eksempel er angitt som kjellerboder, eller loftsboder, vil disse rommene ikke være beboelsesrom). 4.2 Selvstendig bolig med egen inngang Boligen skal ha egen inngang. Det betyr at en bolig som har adkomst gjennom en annens bolig ikke kan godkjennes. Løsninger med felles inngangsparti, felles entré med videre kan 11 imidlertid godkjennes, for eksempel en horisontalt delt tomannsbolig, der det er felles inngang for to boenheter, med en trapp i entreen opp til bolig i andre etasje. 4.3 Krav til bad og toalett og anledning til hvile og matlaging Boligen skal ha baderom og toalett. Boligen skal gi rom for hvile. Dette innebærer at det må være plass til en seng og en liten sittegruppe med videre. Kravet om at det skal være ”anledning til matlaging”, innebærer at det som minimum må være innredet en enkel kjøkkenfunksjon med mulighet til å tilberede alle døgnets måltider, mulighet for å vaske opp (oppvaskkum), plass til å oppbevare mat og andre funksjoner som er nødvendige for at kjøkkenet skal kunne fungere. 5 Unntak til krav for bolig for kommunalt disponerte sosiale utleieboliger Med kommunalt disponerte, sosiale boliger menes boliger som kommunen selv eier og leier ut, eller boliger kommunen leier for å framleie. Det kan også omfatte boliger der kommunen har disposisjonsrett, for eksempel ved at en stiftelse eier boligene, men det er kommunen som har tildelingsretten. Vedtektene vil da regulere kommunens rett til å bestemme hvem som skal bo i boligene. Begrepet ”sosiale” er medtatt for å avgrense mot personalboliger som kommunen leier ut. Begrepet omfatter ikke kommunalt formidlede boliger. Med det menes boliger der kommunen kun setter utleier og leietaker i kontakt med hverandre. For kommunalt disponerte sosiale boliger kan det gjøres unntak fra kravet om at boligen skal være selvstendig med egen inngang, ha eget bad/toalett og anledning til hvile og matlaging. Eksempler på dette er bokollektiver for demente, rusmiddelmisbrukere, psykiatriboliger, boliger for enslige flyktninger med videre. Søkere i slike kommunalt disponerte sosiale utleieboliger bør ha en individuell leiekontrakt. Dette er hensiktsmessig fordi dette ofte er husstander som ikke har noen naturlig sammensetning. Et eksempel er to ukjente som blir plassert i samme bolig. Disse to personene har da hvert sitt oppholdsrom, men deler ofte kjøkken og bad. I andre tilfeller kan husstanden være sammensatt av familiemedlemmer, slik at det er naturlig å se på disse personene som en vanlig husstand. 12 Dekningsprosenten ved utmålingen av bostøtte er 80 for beboere i disse boligene. (Se forskriften § 1 om utgangspunktet for beregningen). Disse boligene blir kodet med 35 i bostøttesystemet. Kommunalt disponerte, sosiale utleieboliger reguleres av bostøtteloven § 5, siste ledd. 6 Utgangspunktet for utregningen/behovsprøvingen Bostøtte er en behovsprøvd ordning der forholdet mellom boutgifter og inntekter er avgjørende for hvor mye bostøtte man kan få. Bostøtteloven § 6 beskriver i korte trekk hvordan bostøtten beregnes, og viser til at det kan gis nærmere forskrifter om beregningen. Det er satt et øvre boutgiftstak, se bostøtteforskriften § 3. Boutgiftstaket innebærer at uansett hvor høye boutgiftene er, så får man kun lagt til grunn den summen som er opptil det øvre taket ved beregningen av bostøtte. Taket er satt for å sikre at kun utgifter til en nøktern bolig tas med. Det er videre tatt hensyn til at boutgiftene er forskjellige i landet. Boutgiftstakene er derfor geografisk differensiert. Bostøtten beregnes som 70 prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og egenandelen. Dekningsprosenten er 80 prosent for kommunalt disponerte, sosiale boliger. Se bostøtteforskriften § 1. Se nærmere i bostøtteforskriften § 4 om hvordan egenandelen beregnes, og i § 2 i forskriften om hva som er godkjente boutgifter. 7 Boutgifter Boutgifter som kan legges til grunn er omtalt i bostøtteforskriften § 2. 7.1 Leid bolig For leid bolig er det den månedlige husleien for boligen (det som søkeren svarer for), som skal oppgis. 13 Husleiebeløpet som skal oppgis på søknadsskjemaet er husleien per situasjonsdatoen. Husleien skal dokumenteres. Det vanligste er den skriftlige leieavtalen der leien er dokumentert. En husleieavtale kan også i enkelte tilfelle være muntlig, jf. husleieloven § 1-4. Søker må da fremlegge kvittering for innbetalt beløp, husleiebok, eller bekreftelse fra utleier. Dette vil kunne godkjennes etter en konkret vurdering av hva som fremstår som sannsynlig/troverdig. Framleie dokumenteres med kontrakt. Ved leieforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør man være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn bør både leiekontrakt og kvittering for betalt husleie via bank fremlegges. Leien er som hovedregel et fast månedlig beløp. (Husleieloven kapittel 3). Det må framgå om utgifter til oppvarming inngår i leien eller ikke. For husstander i leid bolig som har strøm tillagt husleia, skal dette inngå i husleien som godkjennes. Alders-, uføre og etterlattepensjonister skal ha utgifter til oppvarming dekket ved en sjablong, såfremt disse utgiftene ikke inngår i leien. For tiden utgjør sjablongen 6 000 kroner per år. NB: Dette blir lagt til automatisk. Saksbehandlere i kommunene skal ikke legge til eller registrere dette beløpet. For øvrig godkjennes husleiekontrakten som den er, uavhengig av hva slags komponenter som dekkes av leien (kabel-tv, fellesvask, snømåking, garasje med videreer vanlige eksempler på komponenter som kan inngå i leien). Bostøttemottakere som bor i kårbolig er likestilt med de som bor i leid bolig. Søkerne skal legge fram kåravtalen. Det er en forutsetning at søker dekker de faktiske bokostnadene selv. Søker må legge fram kvitteringer for betaling gjennom bank for den aktuelle bokostnad. 7.2 Boliger med felleskostnader (borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og obligasjonsleiligheter) Søker får lagt til grunn de faktiske utgifter han/hun har til å betjene lånet, som er knyttet til den boligen det søkes bostøtte for. Det er kun lån knyttet til boligformål som godkjennes, ikke lån til bil (med pant i egen bolig), forbrukslån eller andre type lånekostnader. Lånet kan derfor som hovedregel ikke være 14 større enn byggesum/kjøpesum/innskudd for boligen. Søker må redegjøre for hvorfor lånet eventuelt er høyere enn anskaffelsesverdien av boligen. Dersom det høye lånet skyldes kostnader til nødvendige utbedringer, reetablering etter samlivsbrudd eller refinansiering ved betalingsproblemer, kan det godkjennes et høyere lånevolum. Ved såkalte rammelån, må søker godtgjøre at lånet faktisk er knyttet til boligformål. Det er søker som er ansvarlig for å dokumentere opplysninger vedrørende lån, eksempelvis ved å få en bekreftelse fra banken sin. Låneutgifter registreres med faktiske betalte renter, avdrag og gebyrer. Etableringsgebyr og tinglysingsgebyr er engangskostnader og skal ikke tas med. Dette legges vanligvis til selve lånet, og blir således dekket gjennom renter og avdrag, som jo utgjør en del av boutgiftene. Gjeldsordning Dersom det foreligger gjeldsordningsavtale (frivillig eller tvungen), legges lånevilkårene som framgår av gjeldsordningsavtalen til grunn, så lenge avtalen gjelder. Refinansiering Ved refinansiering kan det ha vært ryddet opp i gammel forbruksgjeld og så videre. Det presiseres at det kun er boligrelatert gjeld som kan godkjennes. Lånet må være direkte knyttet til boligformål, og det å beholde boligen. Startlån fra kommunen kan også godkjennes i sin helhet, selv om deler av startlånet kan ha blitt gitt til refinansiering. Refinansieringen bør også her ha vært hovedsakelig rettet mot boligrelaterte forpliktelser. Felleskostnader tas med etter faktiske utgifter, uavhengig av hva som inngår i felleskostnadene. (Også oppvarming tas med for alle grupper, selv om de ikke tilhører målgruppen alders,- uføre eller etterlattepensjonister.) 15 Alders-, uføre og etterlattepensjonister som ikke har dekket utgifter til oppvarming i felleskostnadene, får dette automatisk dekket med en sjablong, som for tiden utgjør 6 000 kroner per år. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig). Dersom søker har boutgifter som ikke er betegnet som felleskostnad, men som etter sin art normalt inngår i felleskostnadene, så kan disse utgiftene likevel legges inn i felleskostnadene. Dette kan for eksempel være feieavgift, vannavgift og lignende som faktureres den enkelte husstand i tillegg til felleskostnadene. 7.3 For boliger uten felleskostnader (eneboliger) For boliger som ikke har felleskostnader, kan følgende boutgifter godkjennes: Årlige driftsutgifter godkjennes med et sjablongbeløp. Denne sjablongen er ment å dekke ytre vedlikehold og forsikringer av boligen. Sjablongen er for tiden 12 000 kroner per år. Systemet beregner dette automatisk. Faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglån legges til grunn med faktiske beløp. Se ellers det som er beskrevet om lån for boliger med fellesutgifter. Kommunale avgifter bygger på et gjennomsnitt i kommunen. I utgiftene inngår vann-, kloakk-, renovasjons- og feieavgift. Saksbehandlere i kommunene endrer opplysningene om kommunale avgifter i bostøttesystemet når det er vedtatt endring. I tillegg legges til eiendomsskatt og festeavgift med faktiske utgifter. Alders-, uføre og etterlattepensjonister får lagt til grunn en sjablong til oppvarming, som for tiden utgjør 6000 kroner per år. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig). For kårboliger, se omtalen av leide boliger. 8 Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) Det er en maksgrense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av bostøtte. Uansett hvor høye boutgifter søker har, kan søker ikke få lagt til grunn enn høyere 16 boutgift enn denne. Dette kalles boutgiftstaket. Disse satsene endres år om annet, og vanligvis i juli måned. Endringene i satsene skjer ved endring av forskriften § 3 Per 1. januar 2013 er disse satsene som følger per år (i norske kroner): Antall personer i husstanden: 1 2 3 4 5 eller flere Oslo 83 000 87 500 92 000 96 500 101 000 Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum 76 000 80 500 85 000 89 500 94 000 Kristiansand, Skedsmo, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Asker, Nesodden, Sola og Sandnes 71 000 75 500 80 000 84 500 89 000 Alle andre kommuner 61 000 65 500 70 000 74 500 79 000 Hvis noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne, og boligen av denne grunn er spesialtilpasset, økes boutgiftstaket med 3 000 kroner per år i forhold til de satsene som er nevnt ovenfor. Fra og med juli 2013 er satsen 4 500 kroner høyere per år. Saksbehandlere i kommunene må registrere dispensasjonskode 02 for å registrere dette tillegget. Spesialtilpasset bolig er en bolig som er bygd og innredet slik at den passer til de individuelle behov en bestemt person eller husstand har som følge av at noen i husstanden er funksjonshemmet. Denne tilpasningen gjør at boutgiftene blir høyere enn de ellers ville vært, fordi søker må betale en høyere husleie, må betjene lån til ombygging, eller må ha en større og dyrere bolig enn søker ellers ville hatt behov for hvis søker ikke hadde hatt nedsatt funksjonsevne. Ofte vil en slik bolig anses som ”upraktisk” og uhensiktsmessig for andre enn de som bor der. Med nedsatt funksjonsevne menes en fysisk funksjonshemming, en psykisk funksjonshemming, eller en medfødt skade eller sykdom eller lignende – Denne funksjonshemmingen gjør at husstanden til søker får spesielle behov med hensyn til bolig. Typiske eksempler vil være tilrettelegging for rullestolbruker, heving og senking av kjøkkenbenk, bad som må være større og ha andre tilpasninger enn for baderom ellers. Tak som må heves fordi heiser og løfteanretninger må bygges inn. Men også i tilfeller der boligen 17 må være annerledes og dyrere utrustet enn boliger ellers, for eksempel boliger for utviklingshemmede der det er tilknyttet fellesrom/er behov for kontor til pleiere med videre– som gjør husleien dyrere enn ellers. Søker må kanskje ha teknisk utstyr i boligen som tar svært stor plass. Et eksempel kan være en person som må ligge i respirator på grunn av alvorlige luftveissykdom. Et annet eksempel er en husstand som på grunn av svært allergiske barn må ta opp lån for å fjerne elementer i boligkonstruksjon som frambringer sykdom. En omsorgsbolig finansiert av Husbanken vil ikke automatisk anses å være spesialtilpasset til en husstands konkrete behov. Men den kan være det når en eller flere i Husstanden er eldre som på grunn av alder er bevegelseshemmet, og som har behov for assistanse i boligen og så videre. Bor eldre mennesker i en kommunal omsorgsbolig, så er det gjerne nettopp fordi de har spesielle behov som ikke kan ivaretas i deres tidligere hjem. Tilpasningen må være av noe omfang. Det er ikke tilstrekkelig med at søker har behov for rullator, eller har behov for enkle tekniske hjelpemidler fra folketrygden. Er tilpasningen finansiert gjennom NAV, skal det ikke gis forhøyet boutgiftstak. (Utgiftene er da dekket gjennom NAV). Behovet må sannsynliggjøres. Det kan være vanskelig å framlegge dokumentasjon, men søker må kunne si hvilke behov som må dekkes, og hvilke tilpasninger som faktisk er gjort. Det presiseres at begge vilkår i bestemmelsen må være til stede samtidig. Søker må bo i en spesialtilpasset bolig, og en i husstanden må ha nedsatt funksjonsevne og ha behov for tilpasningen. En funksjonsfrisk person som bor i en bolig som er dyrere som følge av spesialtilpassing, vil ikke omfattes av bestemmelsen. Boligen må derfor være tilpasset denne konkrete søkerens husstands behov. 9 Egenandel Egenandelen er den delen av boutgiftene som husstanden må dekke selv. Egenandelen kommer til fratrekk i husstandens godkjente boutgifter og beregnes etter husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer. Det er den vektede inntekten (etter antall husstandsmedlemmer) som inngår i beregningen av egenandel. Se nedenfor om vekting av inntekt. 18 Beregningen av egenandelen er treleddet og avhengig av husstandens samlede vektede inntekt. Egenandelen kommer til fradrag i boutgiftene før bostøtte beregnes. Følgende satser gjelder per januar 2013: En minste egenandel på 17 800 kroner legges til grunn for alle. Hvis inntekten til husstanden overstiger 90 000 kr, legges det til et påslag på 17 prosent av all inntekt som overstiger 90 000 kroner (Det vil si at det beregnes 17 prosent av inntekter fra og med 90 001 kroner og oppover). Det regnes i tillegg et progressivt toppledd av inntekter over 156 001 kroner. Dette toppleddet regnes av hele inntekten. Det regnes 0,3 prosent av en inntekt på 156 001 kroner, og prosentdelen øker med 0,3 prosentpoeng for hver 1 000 krone i økt inntekt. Det vises til tabell for beregning av egenandel, HB 9 B 6.1. Egenandelen endres som regel hvert år i juli måned, som en endring av forskriften § 3. Bostøtte beregnes ut fra denne formelen: Godkjente boutgifter - Egenandel = Sum x 70 prosent* = bostøtte *For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunal disponerte, sosiale utleieboliger er dekningsprosenten 80 prosent. 9.1 Godkjente boutgifter Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt grenser for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn i beregningen av bostøtte, og egenandelen. Når boutgiftene overstiger det øvre grensebeløpet, beregnes det bostøtte bare av differansen mellom det øvre grensebeløpet (boutgiftstaket) og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen. Se ovenfor om beregning av boutgifter, og øvre tak for boutgifter. 9.2 Inntektsgrenser Det beregnes en øvre inntektsgrense for alle husstander. Denne går fram av det maskinelle vedtaksbrevet. Denne inntektsgrensen er avhengig av flere momenter. For eksempel om det 19 er en ung ufør i husstanden, om husstanden bor i en kommunal bolig eller ikke, hvilken kommune husstanden bor i, og om boligen er spesialtilpasset eller ikke, samt hvor mange medlemmer det er i husstanden. 9.3 Unge uføre Uførepensjonister med status ung ufør, jf folketrygdloven § 3-21, har en gunstigere beregning av egenandelen. Unge uføre er personer som er født ufør eller som har blitt uføretrygdet før fylte 26 år. Unge uføre gis en fiktiv opptjening i folketrygden. Dette er fordi de ikke har hatt mulighet til å opptjene pensjonsrettigheter på vanlig måte ved arbeid. Merk at regelen kun gjelder ordinære uførepensjonister etter folketrygdloven kapittel 12, og de som har yrkesskadepensjon beregnet etter samme regler (det vil si langtidsytelsene). Personer som har tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger med videre med status ung ufør, har ikke rett til samme gunstige beregning av bostøtte. For unge uføre som kommer inn under bestemmelsen, slår toppleddet inn ved en inntekt på 193 001 kroner per år. Unge uføre blir maskinelt påført kode 04 i bostøttesystemet. Det vises til tabell HB 9 B 6.2. 10 Vektet inntekt og omregning av inntekt etter størrelsen på husstanden Som et ledd i beregningen av bostøtten, skal det tas hensyn til hvor mange personer som er i husstanden. Se bostøtteforskriften § 7. Dette gjøres ved at husstandens samlede inntekt divideres på antall medlemmer i husstanden, per situasjonsdato den første dagen i måneden. 20 Dette kalles for vekting av inntekt. Det er den vektede inntekten som inngår i beregningen av egenandelen. Den første personen i husstanden teller som 1. Deretter teller de øvrige personene som 0,1 per person, uavhengig om personen er barn eller voksen. Oppad er det ingen begrensing i denne opptellingen. Resultatet av denne beregningen avrundes til nærmeste hele krone. 11 Beregning av husstandens samlede inntekt Det er det sist avsluttede skatteoppgjøret som legges til grunn ved beregning av bostøtte. Det er det høyeste av personinntekt og alminnelig inntekt tillagt minstefradrag som legges til grunn. Se bostøtteforskriften § 8. I praksis betyr dette at ny ligning tas i bruk for de aller fleste i juli måned. For noen kan ny ligning foreligger noe senere. For øvrig blir korrigeringer og endringer i ligningsregisteret oppdatert hver måned. Det er det høyeste beløpet av personinntekt og alminnelig inntekt inkludert minstefradrag, som skal legges til grunn for beregningen. Samme ligningsår benyttes for alle i husstanden. Dette innebærer at om ligningen ikke er klart for alle i husstanden i juli, så blir to år gammel inntekt benyttet for hele husstanden inntil alle i husstanden får nye ligningsopplysninger. Personinntekt er lønn, pensjon og inntekt av aktiv deltagelse i næringsvirksomhet. Se punktene 1.6 og 2.1 – 2.4 i selvangivelsen. Alminnelig inntekt framgår av punkt 3.4 i selvangivelsen. Hvis faktisk inntekt er mer enn 10 prosent redusert i forhold til inntekten ved siste ligning, kan søker be om at faktisk inntekt blir lagt til grunn. 12 Barns inntekt For hjemmeboende barn som er under 18 år per situasjonsdato (jf. § 10 i bostøtteforskriften), blir det gjort et fradrag i inntekten på opptil 30 000 kroner før bostøtten beregnes. 21 Fribeløpet er satt for at ungdom kan ha sommerjobb/helgejobb med videre, uten at det skal påvirke foreldrenes bostøtte. Trekket foretas automatisk i ungdommens inntekt. Eksempel: En ungdom tjener 25 000 kroner. Hele beløpet trekkes ut. Eksempel: En ungdom tjener 35 000 kroner. 30 000 kroner trekkes ut. Regelen framkommer i bostøtteforskriften § 5. 13 Leieinntekter Søker skal oppgi skattefrie leieinntekter som husstanden har fra utleie. Dette kan både være utleie av rom i egen bolig, og skattefri utleie av en sokkelleilighet og så videre. Det kan også omfatte inntekt fra skattefri utleie av fritidsbolig, og annen skattefri utleieinntekt. Se bostøtteforskriften § 5. Det er kun skattefrie leieinntekter som skal tas med. Leieinntekter som søker skatter av vil framkomme på skatteligningen. Merk likevel at hvis søker ber om faktisk inntekt lagt til grunn ved beregningen av bostøtte, så må også leieinntekter som er skattbare oppgis. 14 Formue Det regnes et formuestillegg etter bostøteforskriften § 6. Det er netto formue etter siste avsluttede skatteligning som skal legges til grunn, det vil si brutto formue minus gjeld. Ved bruk av faktisk inntekt, jf § 15, legges også netto formue til grunn. For husstander som bor i leid bolig, legges det til grunn et fribeløp på 250 000 kroner i formuen, uavhengig av hvor mange personer som utgjør husstanden. For andre husstander, det vil si husstander som bor i eid bolig, borettslag og aksjeleilighet, gjøres det et fradrag for ligningsverdi av egen bolig, begrenset oppad til 500 000 kroner (men ikke mer enn ligningsverdien der denne er under kroner 500 000). Det beregnes et 22 formuestillegg av all annen netto formue. Ligningsverdien av egen bolig innhentes maskinelt fra Skattedirektoratet. Formuestillegget er 16 prosent av all netto formue, og legges til inntekten ved beregning av bostøtte. 15 Inntekt og formue i eller fra utlandet Søker som har inntekt eller formue i eller fra utlandet, som ikke framkommer av norsk ligning, plikter å opplyse om dette på søknadsskjema. Dette kan for eksempel være person som mottar pensjonsytelse fra annet EØS-land, eller har annen inntekt eller formue som ikke framkommer på norsk ligning. Se bostøtteforskriften § 5 siste ledd. Søker bør framlegge utskrift av ligningsvedtaket fra vedkommende land. Beløp omregnes til norske kroner. Utenlandsinntekt/formue blir lagt til eventuell inntekt fra norsk skatteligning, og vil til sammen utgjøre inntektsgrunnlaget som skal benyttes ved beregningen av bostøtte. Søker bør framlegge utskrift av ligningspapirene fra vedkommende land. 16 Faktisk inntekt og formue ved inntektsnedgang og inntektsoppgang Bestemmelsene om inntektsnedgang og inntektsoppgang reguleres av bostøtteforskriften § 8. Hovedregelen ved beregning av bostøtte er at opplysninger fra siste skatteoppgjør legges til grunn ved beregningen. Det kan imidlertid gjøres unntak for dette. 16.1 Inntektsnedgang siden sist ligning Inntektsfastsettelse etter skatteligningen kan etter forskriften fravikes, hvis husstandens skattepliktige inntekt er redusert med mer enn 10 prosent. Krav om at den faktiske inntekten i stønadsperioden skal benyttes må fremmes på søknadsskjema, eller søker reiser krav om dette når nedgangen i inntekt har skjedd. 23 Ved fravikelse av ligningsinntekt ved nedgang, benyttes den skattbare inntekten husstanden har i dag. Hva som regnes som skattepliktig inntekt framgår av skatteloven § 5-10 flg. Anslag for den årlige inntekten er målet, men vi innhenter opplysninger fra NAV månedlig, og tar utgangspunkt ellers i månedlig inntekt. Hvis inntekten til søker er veldig varierende, så er det antatt årlig inntekt dividert på 12 som er et utgangspunkt. 16.1.1 Mer om faktisk inntekt Det er bruttobeløp for utbetalte ytelser i måneden som skal regnes med. Opplysninger om faktisk inntekt blir kopiert over fra måned til måned, men søker må gi beskjed ved endringer. Søker trenger ikke gi melding om ordinær endring i trygd som innhentes fra registre. Opplysningene om faktisk inntekt slettes ved overgang til nytt år. Samtlige husstandsmedlemmers (også barns) inntekt/ytelser skal tas med. Søker må dokumentere eller sannsynliggjøre husstandens inntekter. 16.1.2 Inntektsfastsettelse etter faktisk inntekt Når faktisk inntekt benyttes, brukes skattepliktig inntekt. Ofte er det åpenbart hva som regnes som inntekt. Skatteloven utdyper nærmere hva som er skattepliktig inntekt. Som hovedregel er inntekt som springer ut fra arbeid eller er til erstatning for arbeidsinntekt skattepliktig. I tillegg regnes avkastning fra kapital som inntekt. Det vanligste er lønn og ordinære pensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger med videre. Men også introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad. Saksbehandlere i kommunene kan ta kontakt med regionkontoret om de er i tvil om hva som regnes som skattbar inntekt. For ytelser som innhentes fra NAVs registre, benyttes det opplysninger om brutto pensjon/stønad per måned for langtidsytelser. For korttidsytelser benyttes det et beregnet gjennomsnitt for dagsats. 24 Hvis det er påført leieinntekter fra skattefri utleie i egen bolig, tas disse med uavhengig av om ligning benyttes, eller det er inntektsnedgang eller oppgang. Disse ytelsene er ikke skattepliktige, og skal IKKE tas med i fastsettelsen av periodens inntekt (listen er ikke uttømmende): Grunnstønad Hjelpestønad Stønad til barnetilsyn Utdanningsstønad Barnetrygd Kontantstøtte Sosialhjelp Lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning Barnebidrag/underholdsbidrag Engangsstønad ved fødsel og adopsjon Individstønad / basisytelse 16.1.3 Inntektsoppgang Søker plikter å si i fra hvis husstanden får en inntekt som er 50 000 kroner høyere enn øvre inntektsgrense for å motta bostøtte. Eksempel: Tidligere student som er kommet i arbeid, og får en høyere inntekt enn siste tilgjengelige ligning. Et annet eksempel er en tidligere arbeidsledig som kommer i lønnet arbeid. Inntektsbegrepet vil være det samme som i de tilfeller ligningsinntekt legges til grunn, det vil si skattepliktig inntekt. Søker får spørsmål om å anslå inntekten sin på søknadsskjemaet. Den konkrete øvre inntektsgrense vil framkomme av vedtaksmeldingen den enkelte får. 16.1.4 Særlig om formue Tilsvarende kan store endringer i netto formue gi grunnlag for å benytte faktisk inntekt ved inntektsnedgang, eller gi grunnlag for at søker må gi opplysninger om inntektsoppgang. 25 Netto formue inkludert boligformue oppgis i sin helhet. Systemet trekker automatisk i fra fribeløp for ligningsverdi av egen bolig, samt fribeløp for leietakere. 17 Søknadsfrist Søknadsfristen fastsettes av Husbanken. Se forskriften § 9. Søknadsfristen er for tiden den 14. i hver måned. Hvis den 14. faller på lørdag, søndag eller helligdag, blir søknadsfristen i realiteten den påfølgende virkedag, i samsvar med vanlig praksis i det offentlige (Domstolsloven § 149). En søknad som ikke er fullstendig utfylt, blir ikke regnet som å ha kommet innen søknadsfristen. Hvis en ufullstendig søknad blir rettet innen en måned etter søknadsfristen, kan det likevel gis bostøtte. Hva som anses som nødvendig dokumentasjon vil variere fra sak til sak. Det er viktig at saksbehandlere i kommunene vurderer om den dokumentasjonen som er mottatt i realiteten oppfyller kravene til det som er nødvendig for å kunne behandle en søknad. Eksempler på dokumentasjon er: leiekontrakt (for søkere i leid bolig), dokumentasjon av felleskostnad og utgifter til lån, jf lånedokumenter/nedbetalingsplan/dokumentasjon på månedlig innbetaling. En søknad der ikke alle over 18 år i husstanden har samtykket til behandling av personopplysninger er ikke fullstendig. Se mer om behandling av personopplysninger under punktet om hjemmel for behandling av personopplysninger. Der står det også omtalt hva man gjør hvis en søker ikke er i stand til avgi samtykke. Når en saksbehandler i en kommunen mottar en ufullstendig søknad, så skriver han/henne et standard brev til søker og ber om aktuell dokumentasjon (for eksempel manglende samtykke), og setter en kort svarfrist for søker. Hvis dokumentasjon kommer inn innen kommunens registreringsfrist så kan den manglende opplysningen registreres inn. Dersom saken blir liggende over registreringsfrist, må saken sendes inn til Husbankens regionkontor på vanlig måte. Hvis saksbehandleren markerer saken som ikke dokumentert, eller registrere at samtykke ikke er mottatt, vil søker få en melding om at saken er avvist. I begge tilfeller kan forholdet repareres innen en måned. I tilfelle saken blir avvist, må saken behandles av regionkontoret. 26 Kommer slike opplysninger sent inn, bør saksbehandlere i kommunene sørge for at saken blir registrert for ny termin, slik at søker får et korrekt vedtak for etterfølgende måned. Bostøtte beregnes for én måned om gangen. Søker blir gjort oppmerksom på at klageadgangen gjelder hver måned, uavhengig av om det er mottatt melding om vedtak eller ikke. 17.1 Hjemmel for behandling av personopplysninger Hjemmel til å behandle personopplysninger er samtykke. Dette går fram av bostøtteloven § 8. Alle personer i husstanden som er over 18 år må derfor samtykke til at det kan bli behandlet nødvendige personopplysninger om dem. Søker er gjort kjent med samtykke og hva dette innebærer på søknadsskjemaet. I tillegg er det innhentet nytt samtykke fra alle voksne personer i husstanden i forkant av at bostøtteloven trer i kraft 1. januar 2013. Personer som snart fyller 18 år, vil få et eget brev fra Husbanken. I brevet blir de oppfordret til å samtykke om at det blir innhentet personopplysninger om dem. Det er gjort et unntak for samtykke i de tilfeller det er «uhøvelig» vanskelig å hente inn samtykke. Det må samtidig være på det rene at den det gjelder ville ønsket å samtykke. Dette er konkrete vurderinger som saksbehandlere i kommunene må foreta. Hva som er uhøvelig må vurderes fra sak til sak, men noen konkrete eksempler kan være fra en person som: er på langtidsopphold i utlandet, og det er vanskelig å få kontakt med vedkommende er lettere psykisk utviklingshemmet, men som ikke har formell verge eller fullmektig ikke har formell verge eller fullmektig er sterkt svekket av alderdom er sterkt svekket av psykisk eller fysisk sykdom 27 er sterkt svekket av rus er midlertidig er i institusjon Vær også klar over at et samtykke kan avgis muntlig, forutsatt at saksbehandleren i kommunen vet hvem han/hun forholder seg til. Dette er spesielt viktig hvis det er snakk om en telefonsamtale. Rent praktisk kan dette gjøres ved at saksbehandleren leser opp over telefon hva samtykke innebærer til en person som de kjenner identiteten til, og at denne personen muntlig bekrefter at han eller hun godkjenner dette. Samtykke anses da å være avgitt. Det gjøres notat på saken, både hvis saksbehandleren har vurdert det til å være uhøvelig vanskelig og innhente samtykke, eller at dette er avgitt muntlig. Gi da en kort forklaring av saken, og forklar årsaken til at det er gjort slik. Saker der samtykke mangler blir avvist. 18 Søknadsskjema Husbanken fastsetter eget søknadsskjema for ordningen. 19 Situasjonsdato Alle opplysninger i en bostøttesak tar utgangspunkt i den første dagen i hver måned. Dette er definert som situasjonsdato. Se bostøtteforskriften § 10. Alle krav til husstanden og boligen må være oppfylt den dagen. Opplysninger om boligen og husstanden på dette tidspunktet blir lagt til grunn for behandlingen av saken. 19.1.1 Registrering i folkeregisteret Ved tildeling av bostøtte kreves det at husstanden er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen og faktisk bor i boligen det søkes støtte for. Husstanden må være bosatt og registrert som bosatt i boligen per den 1. hver måned (situasjonsdato). Opplysningene på søknadsskjemaene kontrolleres derfor mot folkeregisterets registreringer. 28 I følge folkeregisterloven § 7, skal man melde flytting innen åtte dager. Registrering i folkeregisteret inntil åtte dager etter innflyttingsdato godkjennes, men selve innflyttingen må alltid ha skjedd innen situasjonsdato. Kommunen har et særskilt ansvar for å påse at det blir meldt flytting til folkeregisteret for personer som flytter inn eller ut av kommunens egne boliger, se folkeregisterloven § 10. Etter § 7-14 i forskrift om folkeregistrering har offentlig myndighet plikt til å melde flytting for personer som etter offentlig tiltak er i institusjon. Hovedregelen er at husstanden må være registrert i folkeregisteret per situasjonsdato. Unntak kan gjøres dersom det foreligger spesielle årsaker til at flyttemelding ikke er sendt i tide. Spesielle årsaker kan være forhold utenfor søkers egen kontroll eller forhold ved søker selv som gjør at man ikke kan forlange at flyttemelding er sendt. Det må i slike tilfelle dokumenteres at husstanden var bosatt per situasjonsdato. Samtlige personer i husstanden skal påføres søknaden. Er det kjent at husstanden består av flere personer enn de som er oppgitt på søknadsskjemaet, bør man kontakte søker for å avklare de faktiske forhold. I de tilfellene der personer ikke er registrert i folkeregisteret som bosatt, må Husbanken kontaktes slik at folkeregisterets opplysninger kan overstyres. 19.1.2 Ikke samsvar med folkeregisterets opplysninger Alle som faktisk bor i boligen samt alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen skal føres opp i bostøttesaken. Dette gjelder selv om ett eller flere husstandsmedlemmer på grunn av arbeid, sykdom eller lignende, i kortere eller lengre perioder, oppholder seg borte fra boligen. Det kan likevel ses bort fra folkeregisterets opplysninger i eksempler som nevnt nedenfor. 19.1.3 Delt omsorg Når foreldre har delt omsorg for barn, er det avgjørende hvor barna er registrert som bosatt i folkeregisteret. Dersom en av foreldrene nekter å underskrive flyttemelding for barnet, vil den faktiske situasjon kunne legges til grunn. 29 19.1.4 Oppløsning av ekteskap/samboerforhold Når den som flytter ut "glemmer" å melde flytting til folkeregisteret, vil vedkommende kunne fjernes fra søknaden. Forutsetningen er at kommunen bekrefter utflytting og tidspunktet for dette. Det må dokumenteres at flyttemelding er sendt. 19.1.5 Skoleelever uten rett til ytelser fra lånekassen Husbanken kan vurdere å slette skoleelever/studenter fra søknaden dersom tilknytningen til hjemmet anses som brutt, det vil si at de er bosatt på annet sted, er økonomisk selvstendige og ikke forventes å flytte tilbake til foreldrehjemmet. 19.1.6 Militærtjeneste/siviltjeneste Ved avtjening av militær- eller siviltjeneste fjernes personen fra saken. 19.1.7 Opphold i institusjon Når en person oppholder seg i helseinstitusjon, aldershjem eller annen sosial institusjon og dette antas å bli langvarig eller permanent, kan vedkommende fjernes fra bostøttesøknaden etter en nærmere vurdering. 19.1.8 Flytting til omsorgsbolig Dersom en ektefelle flytter fra hjemmet til omsorgsbolig kan Husbanken vurdere å se bort fra folkeregisterets registreringer, slik at begge ektefeller kan anses som enslige, og søke bostøtte på eget selvstendig grunnlag. 19.1.9 Arbeid/utdannelse i utlandet Når et husstandsmedlem har opphold av lengre varighet i utlandet og ikke bidrar økonomisk, kan personen slettes fra søknaden. Lengre varighet kan som en tommelfingerregel anslås til et halvt år. 19.1.10 Særlig om overstyring av folkeregisteret Bolig- og husstandssituasjonen per situasjonsdato (1. i måneden) legges til grunn. Det er et krav om at søkeren faktisk er bosatt i den boligen det søkes bostøtte for på situasjonsdato. Hovedregelen er at man ikke overstyrer folkeregisteret. Overstyring av folkeregisteret er en unntaksbestemmelse som kan anvendes i spesielle tilfeller. Nyttig å vite før man vurderer overstyring av folkeregisterets opplysninger: 30 Dersom registreringen i folkeregisteret er skjedd før situasjonsdato, er alt i orden selv om åtte dagers fristen ikke har blitt overholdt. Det er situasjonsdato som er det avgjørende tidspunkt for å ha brakt forholdet i orden. Datasystemet godtar også automatisk en frist for registrering åtte dager etter situasjonsdato, dersom den faktiske flyttingen har funnet sted mindre enn åtte dager før situasjonsdato. Før regionkontoret eventuelt overstyrer opplysningen i folkeregisteret, må søker faktisk ha levert flyttemeldingen til folkeregisteret. Det skal ikke foretas overstyring av folkeregisteret for mer enn 1 måned. Søker må søke bostøtte på nytt for neste måned med riktige opplysninger. Dersom særlig tungtveiende årsaker gjør seg gjeldende, kan folkeregisteret overstyres mer langvarig. Dette vil være tilfellet der søker har behov for beskyttelse, og av spesielle årsaker opererer med fiktiv adresse. Dette vil særs sjeldent forekomme. Det er Husbankens regionkontor som skal avgjøre om folkeregisteret skal overstyres (ikke kommunen). Praktiseringen av begrepet ”særlige tilfelle”: I henhold til forskriften § 20 er det kun i ”særlige tilfeller” Husbanken kan overstyre folkeregisteret. Regionkontoret må foreta en individuell skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak før det vedtas om folkeregisteret skal overstyres eller ikke. Men husk hovedregelen: Dersom bostøttesøkeren er en oppegående normalt fungerende person, som bare har surret litt og glemt å melde flytting, så skal Husbanken ikke overstyre folkeregisteret. Eksempler på ”særlige tilfeller” (listen er ikke uttømmende): Alder og sykdom Søkeren er svekket av alder. Søkeren oppgir å ha vært syk, og har vært forhindret fra å melde flytting (vanligvis bør det ikke være nødvendig med legeerklæring). Sosiale årsaker Sykdom og død i nærmeste familie. Traumatiske familieforhold. Søkeren er generelt ressurssvak. Søker har vært under rehabilitering (for eksempel under behandling for rusproblem, og har ikke vært i en situasjon der det å tenke på offentlige plikter er nærliggende). Institusjonsopphold Institusjonsopphold har forhindret søker fra å ivareta sine interesser. 31 Husstandsmedlem som oppholder seg i institusjon fjernes fra saken dersom oppholdet er av mer varig karakter. Dersom den ene ektefellen flytter til omsorgsbolig kan begge ektefeller søke. Folkeregisteret vil ofte ikke godkjenne flyttemelding for den ene av ektefellene. Barn og foreldre Ved delt omsorg er det avgjørende hvor barnet er registrert i folkeregisteret. Dersom den ene av foreldrene trenerer saken ved å nekte å undertegne flyttemelding kan overstyring foretas. Samlivsbrudd/ Ved oppløsning av ekteskap/samboerforhold fjernes personen dersom kommunen bekrefter flytting. Husstandsmedlemmer som oppholder seg i utlandet kan fjernes dersom de ikke lenger bidrar økonomisk i husstanden. Familieforhold Innvandrere Dersom det er særlig dårlig kjennskap til det norske samfunnet og norske regler kan overstyring vurderes. Det at søkeren er innvandrer er i seg selv ikke nok til å overstyre folkeregisterets opplysninger. Skoleelever/ For skoleelever og studenter er folkeregisterforskriften endret slik at disse kan velge om de vil ha adresse på hjemsted eller studiested. Vi forholder oss til det som faktisk er registrert i folkeregisteret. Skal folkeregisteret overstyres, slik at studenten vurderes fjernet fra foreldrenes sak, må tilknytningen til hjemmet være brutt ved at studenten i det vesentlige bor et annet sted. Tilknytningen til hjemmet er brutt selv om studenten er på besøk i ferier. Husk at det kan være gunstig for studenten i noen sammenhenger å være bosatt på hjemstedet, og i andre sammenhenger å være bosatt på studiestedet. Personer i militæret/siviltjeneste anses å være bosatt på den adressen vedkommende hadde før tjenesten. Dette kan fravikes dersom det er sannsynlig at han/hun ikke flytter hjem igjen etter endt tjeneste. studenter/ Militære/siviltjeneste Verge/hjelpeverge Dersom person som opptrer på vegne av søker ikke har sørget for å melde flyttingen er det urimelig at søker må lide for dette. (Kan også være aktuelt der søker for eksempel er svekket av alder eller sykdom, og det er barn/annen familie som skulle ordnet flyttemelding). Kommunen som aktør Dersom kommunen har ansvar for å melde flytting for søker (i kommunal bolig), og ikke har gjort dette, må kommunen selv bære tapt transport av bostøtte. 32 20 Husstanden I bostøttesammenheng benyttes et utvidet husstandsbegrep. Alle som er bosatt i boligen, og registrert i folkeregisteret som bosatt, regnes som en del av husstanden. Det er et ufravikelig krav om at søker må være bosatt i boligen. Det er gitt visse unntak for registrering i folkeregisteret. Søkere og de som inngår i søknaden må være lovlig bosatt i Norge. Som husstand i bostøttesammenheng, regnes foruten enslig person i selvstendig bolig, enhver gruppe personer som faktisk er bosatt og som ifølge folkeregisterets registreringer bor i samme bolig. Personer som har avtale om leie/fremleie en del av boligen regnes ikke som en del av husstanden. I tilfeller der det gis unntak for kommunale, sosiale utleieboliger etter bostøtteloven § 5, kan i noen tilfeller personer i bokollektiv ha individuell leieavtale (enslige flyktninger, rusboliger, psykiatriboliger mv). Hver beboer har da hver sin bostøttesak. Også personer som er borte fra boligen i en kortere eller lengre periode, blir regnet som husstandsmedlemmer. Dette kan gjelde sjøfolk, fiskere, personer med midlertidig opphold i institusjon, skoleelever, studenter (hvis husstanden ellers er støtteberettiget), anleggsarbeidere m.m. Disse personene tilhører også husstanden så lenge det fremgår av folkeregisteret. Husbanken kan etter en nærmere vurdering godkjenne å slette personer fra søknaden om bostøtte. Forhold som vil bli vektlagt i den sammenheng, er om personen har bidratt til boutgiftene og om tilknytningen til hjemmet nå kan anses som brutt. 20.1 Ved utleie Hovedregelen er at husstanden ikke omfatter personer som har avtale om leie/fremleie av noen del av boligen. Leietakere anses derfor ikke som medlemmer av husstanden, med mindre de på grunn av sin familiære tilknytning til søker likevel må anses som en del av husstanden. 33 21 Søkers opplysningsplikt Utbetaling av bostøtte baserer seg på et tillitsforhold mellom staten og søker. Det er derfor viktig at søkeren gir fullstendige opplysninger om seg og sin husstand, og gir beskjed om alle forhold som kan ha betydning for stønadsforholdet, herunder inntektsøkning som innebærer at søker faktisk ikke lenger har krav på bostøtte. Søker blir også gjort oppmerksom på dette i vedtaksbrevet. Feil utbetalt bostøtte som følge av at søker har gitt uriktige opplysninger kan bli krevd tilbakebetalt. 22 Kommunenes medvirkning Kommunene har en sentral rolle i bostøttebehandlingen. Etter bostøtteloven § 7 er kommunen også derfor lovpålagt å behandle søknader om bostøtte, og må ha et administrativt apparat som håndterer dette. Kommunen er første instans i saksbehandlingen, og kommunen har et ansvar for at søknader om bostøtte blir behandlet i tråd med forvaltningsloven. Kommunene må selv bekoste sine administrasjonsutgifter. Dette innebærer lønn til medarbeiderne som arbeider med bostøtte og alle kontorutgifter, porto med videre som påløper ute i kommunen. En viktig rolle for kommunene vil også være å forberede klagesaker som skal sendes inn til Husbanken for behandling. 23 Medvirkning fra andre Det er flere som kan bli involvert i en bostøttesøknad i tillegg til kommunen. Dette kan for eksempel være forretningsfører eller leder for styret i et boligsameie. 34 Hvis saksbehandlere i kommunene er usikker på om en opplysning på søknaden er riktig, eller ønsker denne utdypet, kan de ta kontakt med forretningsfører/styreleder/utleier, uavhengig av taushetsplikten. Dette følger av bostøtteloven § 8. 24 Minste utbetaling Minste utbetaling er for tiden 300 kroner per måned. Dette innebærer at en beregnet bostøtte på 299 kroner eller mindre ikke utbetales. Dette framkommer av bostøtteloven § 13. 25 Utbetaling Bostøtte utbetales den 10. i hver måned. Hvis den 10. faller på lørdag, søndag eller helligdag, er utbetalingsdato vanligvis virkedagen før. Det sendes ikke melding om utbetalinger utover vedtaksmeldingen. Som hovedregel utbetales bostøtte direkte til den enkelte søker. Foreligger det transportavtale mellom søker og kommunen, utbetales bostøtten til kommunen, som foretar en videre avregning, jf. bostøtteloven § 9. Det er utarbeidet et forslag til skjema til bruk ved inngåelse av transportavtaler. Søker må ha avgitt et frivillig uttrykkelig og informert samtykke om at kravet kan overføres. Dette innebærer at søker må forstå hva han eller hun skriver under på og samtykker til. Saksbehandleren i kommunen må sørge for at søker er gjort kjent med dette. Flere kommuner har innarbeidet avtale om transport i husleiekontrakter. Dette innebærer at saksbehandlere i kommunene må gi søkere særlig informasjon om dette punktet. Samtykket kan når som helst også trekkes tilbake. Hvis søker har fått feil utbetalt bostøtte, kan det feilutbetalte beløpet motregnes i framtidig bostøtte. Se forskriften § 15. 26 Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte Det er etablert egne rutiner og veileder for håndtering av saker med feil utbetaling av bostøtte. 35 Husbanken kan kreve tilbake for mye utbetalt bostøtte med hjemmel i bostøtteloven § 10. Det vises til intern rutine HB 9.D.5, som beskriver de interne vurderingene for en tilbakekravsak, og er derfor kun tilgjengelig for Husbanken. Intern rutine HB 9.D.8 beskriver arbeidsfordelingen mellom regionkontorene og Forvaltningskontoret, mens HB 1.D.21.17 er rutinebeskrivelse for tilbakekrav i ePhorte. 27 Særlig om etterkontroll av saker Alle saker blir maskinelt kontrollert når nye ligningsopplysninger foreligger. Mottakere som har hatt en inntekt på mer enn 100 000 kroner over øvre inntektsgrense, og som samtidig har mottatt mer enn 10 000 kroner i bostøtte i løpet av året, vil få vedtak om å tilbakebetale det de har fått i bostøtte gjennom året. 28 Overgangsordninger 28.1 Søkere mister ikke rett til bostøtte som følge av endrede krav til boligen Det er gitt en overgangsbestemmelse for personer som mottok bostøtte for juni måned 2009 og som bor i boliger som tidligere ikke var omfattet av boligkrav. Disse husstandene beholder bostøtten så lenge de bor i samme bolig, og vilkårene ellers er oppfylt. Dette kan for eksempel gjelde for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under 1,3 minstepensjon (se tabell HB 9.B.4.2) som tidligere ikke var omfattet av noe boligkrav. Det samme gjelder personer med introduksjonsstønad eller kvalifiseringsstønad, der det heller ikke var krav til boligen. 28.2 Støttenivå Det er også gitt en overgangsordning som sikrer støttenivå for eksisterende mottagere. Det gode pensjonsoppgjøret i 2008 skal ikke gi uønskede virkninger på bostøtten, jf St.prp.nr. 11 for 2008-2009, side 8. Ordningen skal videre sikre at søkere ikke skal få mindre utbetalt bostøtte etter omleggingen, som følge av at reglene er endret. 36 Regjeringen har derfor besluttet at det blir en overgangsordning for alle nåværende bosttøttemottagere, slik at de er sikret full kompensasjon første året. Deretter blir det en nedtrapping på 20 prosent per år. Nedtrappingen gjelder ikke for unge uføre. Overgangsordningen blir praktisert på følgende måte: Det ble truffet vedtak i juni 2009, på bakgrunn av gammel inntekt og gammelt regelverk. Beløpet i første punkt fryses og sammenlignes med vedtak i aktuell måned, som er truffet etter nytt regelverk Hvis bostøtte beregnet i aktuell måned er lavere enn beregnet i juni 2009, utbetales differansen som en overgangsordning Begrensninger: Overgangsordningen trappes ned med 20 prosentpoeng hvert år, og ordningen er dermed avviklet over 5 år. Nedtrappingen gjelder ikke unge uføre. Husstanden mister retten til overgangsordning hvis den flytter, eller det skjer endringer i husstandens sammensetning. Husstanden skal gi beskjed hvis husstanden får en inntekt som er over øvre inntektsgrense for å motta bostøtte. Retten til overgangsordning faller da bort. En del søkere opplever å falle ut av overgangsordningen fordi nytt inntektsgrunnlag fører til at de kan komme over øvre inntektsgrense. Dette kan blant annet skyldes at reelt minstefradrag er lagt til grunn, og/eller at formuespåslaget er økt fra 6 til 16 prosent. Hvis årsaken til at søker faller ut av overgangsordningen er disse to faktorer (minstefradrag og formuespåslag), skal regionkontoret likevel gi rett til overgangsordning. Begrunnelsen er at søker etter gammel beregningsmetode for inntektsgrunnlaget ville hatt en inntekt under det som nå er øvre inntektsgrense, og dermed vært i målgruppen for bostøtte. Ved ny vurdering ser man på hva inntektsgrunnlaget for beregningen ville vært, dersom man hadde lagt til grunn 6600 kroner som et tillegg til alminnelig inntekt søker/husstandsmedlemmer har i dag, og et formuestillegg på 6 prosent på den formuen husstanden har i dag. Hvis dette simulerte inntektsgrunnlaget ligger under sats for øvre inntektsgrense, skal ytelse etter overgangsordning gis. 37 Tillegg til Veileder om bostøtte 29 Tillegg 1: Generelt om bostøtteordningen 29.1 Kort om bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og formålet er å bidra til å få husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg eller å bli boende i en god bolig. Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Det vil si at det stilles krav til husstanden og boligen. Deretter er det forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør utmålingen av bostøtte. Egenandelen, som bostøttesøker selv må dekke, beregnes på grunnlag av husstandens samlede inntekter. Hovedregelen er at man legger siste tilgjengelige ligning til grunn ved beregningen. Dette innebærer at bostøtten kan endre seg når ny ligning foreligger ved vårutlegget i juli og ved høstutlegget i oktober. Ligningen ved vårutlegget legges bare til grunn når den foreligger for alle i husstanden. Dersom inntekten er vesentlig redusert siden siste ligning, vil søker på nærmere angitte vilkår kunne få lagt til grunn periodens inntekt ved førstegangsbehandlingen av søknaden. Denne vil i så fall bli sammenliknet med siste tilgjengelige ligning. Boutgiftene vil så langt som mulig være de som søkeren faktisk har. Bostøtten beregnes til 70 prosent av forskjellen mellom godkjente boutgifter og egenandelen for husstanden. For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunalt formidlete boliger, er dekningsprosenten 80 prosent. Det er en øvre grense for boutgiftene ut ifra husstandens størrelse. Disse grensene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Det er også fastsatt grenser for minste utbetalt beløp. Bostøtten er skattefri etter skatteloven. Husbanken og kommunene er i fellesskap pålagt å administrere ordningen. Husbanken er også ansvarlig for utvikling og drift av datasystemet. Opplysningene på søknadsblanketten suppleres og kontrolleres mot opplysninger fra folkeregister, NAV trygd og NAV arbeidstagerregister, ligningsregister, Innovasjon Norge og Husbankens terminregistre. 38 All behandling av bostøtte skjer maskinelt. Utbetalingen skjer via betalingsformidler, for tiden Nordea. Søkeren kan velge direkte utbetaling eller utbetaling til bankkonto, men det er sterkt ønskelig at søker velger utbetaling til bankkonto. 29.2 Regelverksdokumentene Bostøtteordningen reguleres av følgende bestemmelser (ikke uttømmende): Lov om bustøtte av 24. august 2012 nr. 64 Forskrift om bustøtte av 29. november 2012 Forskrift om klagenemnd av 31. oktober 2012 Forvaltningsloven av 10. februar 1967 Offentlighetsloven av 19. mai 2006 nr. 16 Tabell for beregning av rimelig boutgift Veileder for bostøtte 29.3 Finansiering Bostøtteordningen er en rettighetsbasert ordning og statens utgifter til bostøtte bevilges over statsbudsjettet hvert år som en overslagsbevilgning. Utgifter til informasjonsmateriell og IKTtjenester som Husbanken tar hånd om, betales av Husbanken. Kommunene må dekke utgifter til egne lokaler, personell, tilknytningsavgifter for IKT-systemet, porto og andre kontorutgifter. 29.4 Administrasjon I følge Stortingets bestemmelser administrerer Husbanken og kommunene den statlige bostøtteordningen. Kommunal- og regionaldepartementet kan pålegge borettslag/huseiere å medvirke til gjennomføringen av ordningen. Departementet kan gi nærmere regler for gjennomføring av ordningen. Ved støtte for boliger som er finansiert av Innovasjon Norge (tidligere SND/Landbruksbanken), medvirker Innovasjon Norge i administrasjonen av ordningen etter nærmere avtale med Husbanken. 29.5 Kommunens oppgaver I henhold til bostøtteloven § 7, skal den enkelte kommune medvirke ved innhenting, kontroll og registrering av data til bostøtteregisteret. Arbeidsdelingen mellom kommunene og Husbanken innebærer at det er saksbehandlerne i kommunene som skal ha den løpende kontakten med søkerne. Husbanken har det overordnete ansvaret og står for drift av ordningen, regelverksutvikling og saksbehandling av klager og, manuelle saker. 39 29.6 Saksbehandling Bostøttesøknadene blir behandlet elektronisk i alle ledd av behandlingen. Husbanken er datasentral for hele landet. Alle kommuner er tilknyttet bostøttesystemet. Rutinene er tilrettelagt slik at saksbehandlere i kommunene skal registrere søknader. De skal også rette feil og foreta korreksjoner i den enkelte sak. 29.7 Frister Bostøtte søkes og beregnes for en måned om gangen. Søknadsfrist er den 14. i hver måned. Utbetaling skjer den 10. måneden etter. Søknad fremmes på søknadsblankett som kan bestilles fra Husbanken. Denne finnes i bokmålsutgave (HB-9.S.01) og i nynorskutgave (HB-9.S.01N) og er gratis for kommunene. Bolig- og husstandssituasjonen den 1. i hver måned (situasjonsdato) legges til grunn ved beregningen av bostøtte. Bolig- og husstandssituasjonen baseres på registrerte opplysninger i folkeregisteret på situasjonsdatoene. Vedtak om bostøtte fattes hver måned og utbetales en måned på etterskudd. 29.8 Saksgang 29.8.1 Ny søknad Utgangspunktet for behandlingen er en søknad som fylles ut og leveres bostøttekontoret innen den fastsatte fristen for hver måned (termin). Søker blir oppfordret til nøye å kontrollere melding om vedtak. Søker skal gi beskjed til bostøttekontoret i kommunen dersom det er endringer som er av betydning for stønadsforholdet. Denne informasjonen blir gitt i alle vedtaksmeldinger. Opplysning om faktisk inntekt blir overført fra måned til måned. Mellom desember og januar blir alle inntektsopplysninger slettet, og søker må evt. komme med nye opplysninger om inntekt. Søker blir for øvrig informert i vedtaksmeldingene om at det må gis nye opplysninger 40 om inntekt ved endringer. Det er ikke nødvendig å gi opplysninger om endringer i trygd som framkommer fra trygderegistrene. Kommunens saksbehandler bør sjekke nye inntektsopplysninger før eventuelt nye legges inn fra januar. Hvis det mangler opplysninger i en sak, eller det mangler samtykke fra alle over 18 år i husstanden, skal kommunen forsøke å hente inn disse opplysningene. Det er etablert et eget brev i bostøttesystemet, som kan brukes i de tilfeller kommunen etterspør opplysninger fra søker for å få behandlet saken sin. Saker der det mangler opplysninger for å kunne treffe vedtak blir avvist. 29.8.2 Når det må sendes ny søknad Hovedregelen er at alle som mottar bostøtte får sin søknad overført/kopiert til ny termin. Det må likevel alltid sendes ny søknad når: søkerens forrige søknad ble avslått. Det er også nødvendig med ny søknad når vedtaket er påklaget og søker har fått medhold folkeregistret har registret at hovedpersonen har flyttet siden forrige situasjonsdato opplysninger i folkeregisteret har blitt overstyrt av Husbanken hovedpersonen er registrert død siden forrige situasjonsdato (søknadsmelding sendes dersom husstanden besto av mer enn én person) søknaden er behandlet i Husbanken etter fristen for opprettelse av nytt søknadsregister. søker som ved hvert årsskifte fikk lagt til grunn periodens inntekt. Ellers blir inntektsopplysninger kopiert fra måned til måned. Hvis søker har levert søknad som ikke er fullstendig, så kan søker ettersende nye opplysninger innen en måned etter at søknadsfristen. Søker vil da få saken sin behandlet. Se ellers forskriften § 9. En slik sak kan registreres av saksbehandlere i kommunene også etterfølgende måned uten ny søknad, gitt at man kan anta at opplysningene i søknad for forrige måned fortsatt er gyldige. 29.8.3 Forhåndsmeldinger Grunnlaget for bostøttesak er en søknad. Forvaltningslovens ordinære bestemmelser om forhåndsvarsling gjelder derfor ikke. Men søker skal forhåndsvarsles før det legges inn nye eller korrigerte opplysninger i saken som søker ikke er kjent med. 41 29.8.4 Manuell behandling Med begrepet «manuell behandling» menes saker hvor søkeren ønsker å få lagt faktisk inntekt til grunn, og Husbanken behandler saken. 29.8.5 Etterbehandling Begrepet «etterbehandling» brukes om en søknad som har kommet inn etter søknadsfristen eller som ikke ble klargjort i tide før hoved-kjøringen for vedkommende måned. Saker som er kommet inn etter fristen vil som hovedregel bli avvist som for sent innkommet i forhold til søknadsfristen for måneden. Er søknaden levert innen søknadsfristen, vil den likevel bli behandlet. 29.8.6 Etablering av bostøtteregister Når registreringen er ferdig, vil søknadsregisteret for den aktuelle måneden (terminen) bli tilført opplysninger fra NAVs registre, ligningsregisteret med de aktuelle ligningsopplysningene, samt fra Husbanken og Innovasjon Norges (tidl. SND/Landbruksbanken) låneregistre. Disse opplysningene danner grunnlaget for beregningene i henhold til bostøtteordningens regelverk. Når de maskinelle terminvise bostøtteberegningene er avsluttet, vil det foreligge et landsomfattende bostøtteregister, sortert etter kommunenummer og søkernes fødselsnummer. Bostøtteregisteret inneholder alle data som er lagt til grunn ved behandlingen av den enkelte søknad. Det gjelder data hentet fra selve søknadene supplert med innhentede opplysninger fra folkeregisteret, ligningsregisteret, Husbanken og Innovasjon Norges (tidl. SND/Landbruksbanken) saks/låneregister og NAVs utbetalingsregister. Dessuten inneholder registeret data om faste satser som er brukt og det endelige vedtaket. 29.8.7 Utsendelse av vedtak Søkerne får en vedtaksmelding som viser hvordan utregningen er gjort. Vedtaksmelding sendes kun ut når det skjer endringer i forhold som ligger til grunn for stønaden. Den blir altså ikke sendt ut hver måned. Ved avslag vil vedtaksmeldingen gi informasjon om årsaken til avslaget og de regler som ligger til grunn for vedtaket. I vedtaksbrevet blir søker gjort oppmerksom på at man plikter å melde fra dersom man bytter bolig. Søker må også opplyse om noen har flyttet inn eller ut i boligen siden den første dagen i måneden, og andre forhold som har betydning for stønadsforholdet. I vedtaket blir søker gjort oppmerksom på at han/henne eventuelt må gi nye opplysninger om faktisk inntekt. Saksbehandlere i kommunene kan ta ut lister over sine søkere maskinelt. Listen inneholder opplysninger om utbetalt beløp eller avslagsgrunn, samt utbetalingsmåte. For hver 42 kommune/bydel i registeret, oppgis totalt antall behandlede og innvilgede søknader og summen av tilstått bostøtte i kommunen. I tillegg kan saksbehandlere i kommunene ta ut liste over de beløpene som utbetales til kommunen (transport). 29.8.8 Utbetaling av bostøtte Utbetalingen skjer gjennom Husbanken og normalt direkte til bostøttesøkeren. Utbetalingen skjer på utbetalingskort eller til den konto i bank som søker har oppgitt. Bostøtten kan også utbetales til Husbanken eller kommunen. 29.8.9 Klage på vedtak Husbanken er klageinstans for vedtak i bostøttesaker. Husbanken er dermed pålagt å fungere både som førsteinstans og klageinstans i bostøttesaker. For å bøte på dette, er det etablert en uavhengig klagenemnd som søkere kan bringe saken sin inn for, hvis Husbanken helt eller delvis opprettholder vedtaket sitt. Se bostøtteloven § 13 og forskrift om klagenemnd. Søker gis en frist på 3 uker til å bringe en slik sak inn for nemnd, etter at de har mottatt et nytt begrunnet vedtak fra Husbanken. Så og si alle førstegangsvedtak fattes på grunnlag av maskinell behandling av innhentede opplysninger. Klagebehandlingen foretas manuelt. Vedtak for hver enkelt måned i bostøtteordningen er å betrakte som enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Dersom søkeren sender inn klage, vil klagen kun berøre den måneden klagen gjelder og ikke senere måneder. Saksbehandlere i kommunene må derfor ved mottak av klage informere om dette og påse at søkeren leverer ny eller korrigert søknad for senere måneder. 29.9 Arkivering Grunnlagssøknaden for bostøtte og eventuelt dokumentasjon av opplysninger skal oppbevares i fem år etter støttens opphør. Dette gjelder også korrigeringer til grunnlagssøknaden. Jf. Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver. 43 Opplysninger om sakene i bostøttesystemet vil være tilgjengelig i minimum 3 år. Etter dette tidspunktet vil man fremdeles få en oversikt over vedtakene, men ikke de bakenforliggende opplysningene. Vær spesielt oppmerksom på at ligningsopplysningene i bostøttesystemet fjernes etter 2 år. 30 Tillegg 2: Taushetsplikten Alle som medvirker i administrasjon av bostøtteordningen er pålagt taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter foruten saksbehandlere i kommunen, Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet, også representanter for borettslag, sameier, huseiere, samt IT personell. Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder. For å få tildelt tilgang til bostøttesystemet må alle nye saksbehandlere ha satt seg inn i bestemmelsene om taushetsplikt og underskrevet en taushetserklæring. Informasjon om de aktuelle bestemmelsene om taushetsplikt fås tilsendt sammen med et eget skjema for taushetserklæring. Ved underskrift på taushetserklæringen erklæres det at en har lest og forstått at en er underlagt taushetsplikt etter lovbestemmelser som er inntatt i: forvaltningslovens § 13 bostøtteloven § 12 om utlevering av opplysninger folkeregisterlovens § 13, 1. ledd NAV- loven § 7, jf § 16 ligningslovens § 3-13 30.1 Forvaltningslovens bestemmelser vedrørende taushetsplikt § 13. ¹ (taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: noens personlige forhold, eller tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper 44 klientforhold eller andre forhold som må ansees som personlige. Kongen² kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller tjeneste eller arbeid for andre. ¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11. juni 1982 nr. 47. ² Justisdepartementet iflg. Res. 16. desember 1977. § 13 a. ¹ (begrensninger i taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser) Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for: at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. ¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40. § 13 b. ¹ (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser) Taushetsplikten etter § 13 er ikke til hinder for: at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelser, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved veiledning i andre saker, at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger 45 som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver, og at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtreding kan få slik følge. ¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40, endret ved lov av 6. juni 1997 nr. 35. § 13c. ¹ (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt) Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for den det gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte. Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er undergitt taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum. ¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40. ² Fastsatt ved res 16. desember 1977 med fullmakt fra Justisdepartementet. 30.2 Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader Hvem som kan få opplysninger fra bostøtteregisteret og bostøttesøknader er regulert i forskriften § 12: 46 Opplysninger kan gjøres kjent for: Nav, ligningskontor eller aktuelle kommunale instanser, når de i sin saksbehandling har behov for opplysninger om de som mottar bostøtte, og eventuelt hvor mye de får. Revisjon eller annen kontroll av virksomheten til Husbanken eller kommunene. Kommunene, i forbindelse med kommunale bostøtteordninger. 31 Tillegg 3: Klagebehandling Vedtak om bostøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan påklages. Husbanken er klageinstans. Det er i tillegg etablert en uavhengig klagenemnd. Den skal behandle saker der søker etter en nærmere redegjørelse i en klagesak likevel ønsker å få saken vurdert av en uavhengig klagenemnd. Frist for å klage er 3 uker etter at søker har mottatt vedtak, jf. forvaltningsloven § 29. Etter § 31 kan det likevel gis medhold i klage selv om klagen er fremmet for sent. Forutsetningen må da være at søker eller hans fullmektige ikke kan lastes for å ha oversittet fristen for eksempel ved sykdom eller fravær. Selv om parten eller hans fullmektig kan lastes for forsinkelsen, kan det gis oppreisning når særlige grunner foreligger, for eksempel når det er en velferdssak for klageren å få prøvd vedtaket på nytt. Klager som sendes Husbanken etter klagefristens utløp må inneholde opplysninger om årsaken til at fristen ikke er overholdt. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. 31.1 Formelle krav Klagen må være skriftlig. Klagen skal sendes til kommunens bostøttekontor. Dette gjelder også klage til nemnd Klagen må angi hvilken termin den gjelder og gi opplysninger om søkers navn, adresse, fødselsnummer og bostedskommune. Klagen må inneholde de opplysninger søker selv mener har relevans for beslutningen. Klagen må være undertegnet av søkeren eller hans fullmektig. 31.1.1 Kommunens bostøttekontor skal påføre dato for mottakelse og markere hvilken termin det gjelder. Klagen skal journalføres i datasystemet. Klage til nemnd registreres som vanlig klage. opplyse saken så godt som mulig. Nødvendige opplysninger, for eksempel fra folkeregisteret, ligningskontoret og/eller trygdekontoret bør innhentes. påse at påstander i klagen er bekreftet/avkreftet. I den utstrekning kommunen har relevante tilleggsopplysninger, må disse påføres klagen. 47 påse at opplysninger som har betydning for utfallet av saken, så langt det lar seg gjøre er dokumentert eller sannsynliggjort. legge ved førstegangssøknad. Det bør tas kopi til eget arkiv. sende klagen med vedlegg til Husbanken. 31.2 Klagegrunner Klager kan grovt deles i tre grupper: Feil ved søknaden. Inntektsnedgang. Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer. 31.2.1 Feil ved søknaden Feil ved søknaden kan skyldes at søker har levert mangelfullt utfylt søknad, at søker har unnlatt å melde om endringer i husstanden eller i boligopplysningene innen fristen for registrering, feil i de registre Husbanken henter opplysninger fra, feil registrering av saken. 31.2.2 Inntektsnedgang Klage grunnet inntektsnedgang kan skyldes at søker: har ikke fremmet krav om vurdering av fravikelse av ligning, har fremmet krav om vurdering av fravikelse av ligning, men ikke fått medhold i første gangs behandling. 31.2.3 Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer Klage grunnet folkeregisterets registreringer kan skyldes at flyttemelding til folkeregisteret er sendt inn for sent, at flytting er meldt i rett tid, men er sendt registrert i folkeregisteret, feil i folkeregisterets registreringer, at personer i husstanden ikke er registrert som bosatt på søknadsadressen, at personer er registrert i folkeregisteret som bosatt uten å faktisk bo der. Dersom klagen skyldes feil i folkeregisterets registreringer eller at flytting er for sent registrert, må det fremlegges dokumentasjon fra folkeregisteret. Dette kan for eksempel kopi av flyttemeldingen. 48 Klager som skyldes at søker ikke har overholdt fristen for å melde flytting, vil ikke få medhold. Unntak er der det foreligger forhold utenfor søkers egen kontroll eller forhold rundt søkeren selv som gjør at man ikke kan forlange at flyttemelding er sendt. 31.3 Saksgang Søker sender klagen til kommunen som forbereder klagen og videresender den til Husbanken. 32 Tillegg 4: Søknadsbehandling i ettertid I bostøttesammenheng får alle saker status som etterbehandlede saker når de vedtas etter vedtaksdatoen for hovedkjøringen. Søknader om bostøtte må være fremmet før søknadsfristen. I noen tilfeller kan søknader likevel etterbehandles. Først og fremst gjelder det søknader som er innkommet etter søknadsfristen, men hvor det foreligger særlige forhold som tilsier at søknaden likevel bør tas under behandling. For øvrig vil en søknad om bostøtte kunne bli etterbehandlet dersom søknaden er uteglemt og aldri har blitt registrert i datasystemet, søknaden inneholder feil og/eller mangler som gjør at den ikke uten videre kan vedtas, og dette ikke er blitt rettet i tide til hovedkjøringen, søknaden er innsendt innen fristen til Husbanken, men hvor Husbanken på grunn av stor saksmengde ikke har rukket å vurdere om ligning skal fravikes før hovedkjøring, søknaden er påført husstandsmedlem(mer) som ikke har fått personnummer på søknadstidspunktet. Det er viktig at slike saker blir fremmet så snart forholdet blir oppdaget. For saker som aldri har blitt registrert, må det vedlegges dokumentasjon på trygdeytelser. 33 Tillegg 5: Oversikt over koder Oversikten viser koder som er brukt i saker etter 1.7.2009. Ulike koder er knyttet til om husstanden og boligen er støtteberettiget (husstandskoder og boligkoder). 49 Fra NAV innhentes trygdekoder maskinelt, og en oversikt framgår av ekstern retningslinje HB 9.B.3. Koder som saksbehandlere i kommunene eventuelt må registrere framgår av den oversikten, men nevnes likevel her: 33.1 Husstandskoder 09 - person som mottar kvalifiseringsstønad 10 - person som mottar introduksjonsstønad 11 - person som mottar offentlig alderspensjon utenom folketrygden 12 - person som mottar offentlig uførepensjon utenom folketrygden 13 - person som mottar offentlig etterlattepensjon utenom folketrygden 14 - person som mottar alderspensjon fra EØS-land 15 - person som mottar uførepensjon eller yrkesskadetrygd fra EØS-land 16 - person som mottar ytelser under arbeidsavklaring 17 - person som mottar overgangsstønad for etterlatte eller etterlattepensjon fra EØS-land 33.2 Boligkoder 33- leid bolig der kommunen er utleier 35 - kommunalt disponert, sosial utleiebolig 33.3 Dispensasjonskode 02 - gir dispensasjon fra boutgiftstaket ved spesialtilpasset bolig 50
© Copyright 2024