1. No category

Husbanken
Veileder bostøtte
HB 9.B.12
20.06.2013
Innhold
1
Innledning
5
1
Formålet med bostøtteordningen
5
2
Hvem har rett til bostøtte
6
3
Hvem som ikke har rett til bostøtte
9
4
3.1
Militære
9
3.2
Studenter
9
3.3
Personer i institusjon
Krav til boligen
10
11
4.1
Godkjent som bolig
11
4.2
Selvstendig bolig med egen inngang
11
4.3
Krav til bad og toalett og anledning til hvile og matlaging
12
5
Unntak til krav for bolig for kommunalt disponerte sosiale utleieboliger 12
6
Utgangspunktet for utregningen/behovsprøvingen
13
7
Boutgifter
13
7.1
Leid bolig
13
7.2 Boliger med felleskostnader (borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og
obligasjonsleiligheter)
14
7.3
16
For boliger uten felleskostnader (eneboliger)
8
Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket)
16
9
Egenandel
18
9.1
Godkjente boutgifter
19
9.2
Inntektsgrenser
19
9.3
Unge uføre
20
10 Vektet inntekt og omregning av inntekt etter størrelsen på husstanden 20
11 Beregning av husstandens samlede inntekt
21
12 Barns inntekt
21
13 Leieinntekter
22
14 Formue
22
15 Inntekt og formue i eller fra utlandet
23
16 Faktisk inntekt og formue ved inntektsnedgang og inntektsoppgang
23
16.1
Inntektsnedgang siden sist ligning
23
16.1.1
Mer om faktisk inntekt
24
16.1.2
Inntektsfastsettelse etter faktisk inntekt
24
16.1.3
Inntektsoppgang
25
2
16.1.4
Særlig om formue
17 Søknadsfrist
17.1
25
26
Hjemmel for behandling av personopplysninger
27
18 Søknadsskjema
28
19 Situasjonsdato
28
19.1.1
Registrering i folkeregisteret
28
19.1.2
Ikke samsvar med folkeregisterets opplysninger
29
19.1.3
Delt omsorg
29
19.1.4
Oppløsning av ekteskap/samboerforhold
30
19.1.5
Skoleelever uten rett til ytelser fra lånekassen
30
19.1.6
Militærtjeneste/siviltjeneste
30
19.1.7
Opphold i institusjon
30
19.1.8
Flytting til omsorgsbolig
30
19.1.9
Arbeid/utdannelse i utlandet
30
19.1.10
Særlig om overstyring av folkeregisteret
30
20 Husstanden
20.1
33
Ved utleie
33
21 Søkers opplysningsplikt
34
22 Kommunenes medvirkning
34
23 Medvirkning fra andre
34
24 Minste utbetaling
35
25 Utbetaling
35
26 Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte
35
27 Særlig om etterkontroll av saker
36
28 Overgangsordninger
36
28.1
Søkere mister ikke rett til bostøtte som følge av endrede krav til boligen
36
28.2
Støttenivå
36
29 Tillegg 1: Generelt om bostøtteordningen
38
29.1
Kort om bostøtte
38
29.2
Regelverksdokumentene
39
29.3
Finansiering
39
29.4
Administrasjon
39
29.5
Kommunens oppgaver
39
29.6
Saksbehandling
40
29.7
Frister
40
29.8
Saksgang
40
3
29.8.1
Ny søknad
40
29.8.2
Når det må sendes ny søknad
41
29.8.3
Forhåndsmeldinger
41
29.8.4
Manuell behandling
42
29.8.5
Etterbehandling
42
29.8.6
Etablering av bostøtteregister
42
29.8.7
Utsendelse av vedtak
42
29.8.8
Utbetaling av bostøtte
43
29.8.9
Klage på vedtak
43
29.9
Arkivering
30 Tillegg 2: Taushetsplikten
43
44
30.1
Forvaltningslovens bestemmelser vedrørende taushetsplikt
44
30.2
Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader
46
31 Tillegg 3: Klagebehandling
31.1
Formelle krav
31.1.1
31.2
47
47
Kommunens bostøttekontor skal:
47
Klagegrunner
48
31.2.1
Feil ved søknaden
48
31.2.2
Inntektsnedgang
48
31.2.3
Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer
48
31.3
Saksgang
49
32 Tillegg 4: Søknadsbehandling i ettertid
49
33 Tillegg 5: Oversikt over koder
49
33.1
Husstandskoder
50
33.2
Boligkoder
50
33.3
Dispensasjonskode
50
4
1 Innledning
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som tar sikte på å redusere
boutgiftene for private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og formålet er å
bidra til å få husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg
eller å bli boende i en god bolig. Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Det vil si
at det stilles krav til husstanden og boligen. Deretter er det forholdet mellom
boutgifter og inntekter som avgjør utmålingen av bostøtte. I tillegg 1 er det en
lenger presentasjon av bostøtten.
1 Formålet med bostøtteordningen
Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en hensiktsmessig bolig.
Bostøtten skal sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller kan etterspørre en
bedre bolig enn de ellers kunne ha gjort uten bostøtte.
Bostøtten skiller ikke mellom ulike inntektskilder. Ved at mottaker av bostøtte ikke mister
retten til bostøtte ved overgang til delvis arbeid, gir bostøtten mottakerne større motivasjon til
å gå ut i lønnet arbeid.
Formålet med bostøtteordningen går fram av bostøtteloven § 1.
5
2 Hvem har rett til bostøtte
Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte, men med noen unntak som er nevnt under.
Personer som er under 18 år og har egne barn som bor i husstanden kan likevel ha rett til
bostøtte.
Hvem som har rett til bostøtte går fram av bostøtteloven § 3.
Personen må være fylt 18 år den første dagen i måneden som det søkes bostøtte for. (Se
reglene om situasjonsdato i forskriften § 10).
Søker av bostøtte er den som står som ansvarlig for boutgiftene i husstanden, enten det er
lån, husleie eller andre boutgifter som søker svarer for. (En person som misligholder lån eller
husleie vil fortsatt svare for boutgiftene, slik at bostøtten ikke kan stoppes av den grunn).
Det er kun søkerens faste bopel det kan mottas bostøtte for. Søkeren må selv bo i boligen.
Bostøtteloven gjelder ikke for personer som er bosatt på Svalbard. Dette følger av
svalbardloven § 2.
Det er et vilkår at søkeren er registrert i folkeregisteret på den boligen det søkes bostøtte for,
og at søkeren er lovlig bosatt i Norge. Dette for å forhindre at for eksempel personer som er
utvist fra landet og oppholder seg ulovlig her, skal kunne motta bostøtte. En person som har
gyldig fødselsnummer, og som ikke har status utvandret, vil som hovedregel ha gyldig
opphold (se mer nedenfor). Men vær oppmerksom på at hvis saken er hos UDI til behandling
eller liknende, så kan det kan gå lang tid før oppdateringer blir registrert i det sentrale
folkeregisteret.
Bostøtteloven § 2 setter opp to vilkår som må være til stede samtidig: Personen må være
registrert i folkeregisteret, og personen må være lovlig bosatt.
En person er først lovlig bosatt når personen har et gyldig ellevesifret fødsels- og
personnummer, som ikke er et D-nummer eller et Duf-nummer. Personer som ikke har lovlig
opphold i landet, men som likevel er bosatt vil kunne få et D-nummer fra Skattedirektoratet.
Duf-nummer gis til personer som er Utlendingsdirektoratets register over hvem som
oppholder seg i landet.
6
Vi finner forklaringen i Lov om folkeregister av 1970 nr. 1 § 4:
§ 4. For enhver som er bosatt i Norge, fastsettes et fødselsnummer. For andre personer kan
det fastsettes enten et fødselsnummer eller et D-nummer når det foreligger et begrunnet
behov for det. Departementet gir nærmere regler om tildeling og endring av fødselsnummer
og D-nummer.
Personer med Duf-nummer anses ikke å være registrert i folkeregisteret. Disse personene er
kun registrert i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (Duf). Duf-nummer er et
tolvsifret nummer som ikke indikerer noen fødselsdato, men kun er et identifikasjonsnummer
til bruk for utlendingsmyndigheten for flyktninger og asylanter som kommer til Norge. Når
disse etter et halvt år skal innføres i folkeregisteret, så blir deres tidligere Duf-nummer angitt
der.
Disse er da ikke registrert i folkeregisteret, jf § 2, og kan avvises ved søknad om bostøtte.
Personer med D-nummer, er imidlertid registrert i folkeregisteret, men de er ikke tildelt et
norsk fødselsnummer.
Personer med D-nummer anses å ha lovlig opphold i Norge, men de anses ikke for å være
registrert som bosatt. Som lovlig bosatt, så har men et ordinært fødsels- og personnummer.
Bostøtte får man først når man er lovlig bosatt, dvs. har et gyldig fødsels- og personnummer.
Aktuelle bestemmelser finnes i folkergisterforskriften (FOR 2007-11-09 nr. 1268: Forskrift om
folkeregistrering):
§ 4-1. Hovedregel om å være bosatt
Personer som oppholder seg i norske kommuner i minst seks måneder regnes som
bosatt i Norge, med mindre annet følger av bestemmelsene i § 4-2 til § 4-7.
§ 4-2. Innflytting fra utlandet
Personer som kommer fra utlandet, regnes som bosatt i Norge når de har lovlig opphold
i norsk kommune, og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks
måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig.
7
Det samme gjelder når personer som kommer fra utlandet, oppholder seg skiftevis på
den norske kontinentalsokkelen og i norske kommuner, jf. § 5-9 tredje ledd.
Personer som trenger oppholdstillatelse regnes ikke som bosatt før det kan fremlegges
slik tillatelse gjeldende for minimum seks måneder. For asylsøkere er vilkåret for bosetting at
asylsøknaden er innvilget eller at det foreligger oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Personer med midlertidig opphold vil få tildelt et D-nummer:
§ 2-6. Hvem som kan tildeles D-nummer
D-nummer tildeles fysisk person som ikke fyller vilkåret for å få tildelt fødselsnummer, og
som er:
a) skatte- eller avgiftspliktig til Norge, herunder til Svalbard, jf. Svalbardskatteloven § 2-1 og
§ 2-2,
b) i forretningsforhold med norsk bank eller annen institusjon som er underlagt reglene i lov
10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven),
c) registreringspliktig i Foretaksregisteret, Løsøreregisteret eller Konkursregisteret,
d) rolleinnehaver i juridiske enheter, jf. Enhetsregisterloven § 5 annet ledd bokstav f og § 6
første ledd bokstav a-e og h, eller har tilsvarende rolle i utenlandsk deltakerlignet selskap
(DLS) eller i selskap som nevnt i skatteloven § 2-4 eller som utfører
rapporteringsoppgaver på vegne av slike rolleinnehavere,
e) kontohaver i Verdipapirsentralen,
f)
eier av fast eiendom som omfattes av Matrikkellova,
g) omfattet av ordning som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten eller
Helseøkonomiforvaltningen, eller som har rettighet utledet fra slik person,
h) bosatt på Svalbard, jf. forskrift om register over befolkningen på Svalbard § 2,
i)
under autorisering av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).
Skatteetatens nettsider omtaler også dette:
“Personer som har gyldig arbeids- og oppholdstillatelse eller er EØS-borgere med
registreringsbevis (unntak for nordiske borgere som ikke trenger arbeids- og
oppholdstillatelse) og skal oppholde seg i Norge i 6 måneder eller mer, må ta kontakt med
8
det lokale skattekontoret for å melde flytting til Norge. De vil da bli bostedsregistrert og tildelt
et norsk fødselsnummer”.
3 Hvem som ikke har rett til bostøtte
Unntakene over hvem som ikke har rett til bostøtte er tatt inn i bostøtteloven § 4.
3.1
Militære
Personer som avtjener førstegangstjeneste i forsvaret, eller siviltjeneste, har ikke rett til
bostøtte. Det samme gjelder person som bor sammen med en som er i
førstegangstjeneste/siviltjeneste.
Den som er ute i førstegangstjeneste/siviltjeneste som har etablert sitt eget hjem, og som for
eksempel også har samboer og barn, vil ha rett til dekning av boutgifter fra Forsvaret. Disse
skal derfor ikke samtidig kunne motta bostøtte.
Hvis den som er til førstegangstjeneste/siviltjeneste er en sønn/datter i en husstand, anses
den som er i førstegangstjeneste/siviltjeneste ikke å utgjøre en del av husstanden. Denne
personen kan derfor fjernes fra bostøttesøknaden.
3.2
Studenter
Personer som er studenter, og personer som bor sammen med studenter kan heller ikke
motta bostøtte.
Med studenter menes person som har ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, eller som
har rett til slik støtte. Enkelte søkere over 18 år går fortsatt i videregående skole, og mottar
ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, disse regnes også som studenter. Det er ikke
anledning å la være å søke ytelser fra lånekassen for dermed å kunne motta bostøtte.
Student som bor sammen med egne barn kan derimot ha rett til bostøtte. Bor sammen med,
vil her si at barnet er registrert i folkeregisteret på samme adresse som studenten.
9
Det samme gjelder dersom studenten deltar i et yrkesrettet attføringsopplegg gjennom NAV,
kvalifiseringsopplegg, introduksjonsprogram og så videre. Dette kan også gjelde personer
som deltar i forskjellige kommunale kurstiltak, arbeidstreningsprogram med videre, som ellers
ville blitt finansiert gjennom midler fra lånekassen. Det er ikke nødvendig at personen mottar
ytelser fra kommunen, men kommunen må være aktivt inne med et opplegg. I disse tilfellene
kan man også få bostøtte selv om man mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, for
eksempel vil det kunne være aktuelt for personer som mottar flyktningestipend, og som er i et
opplegg i regi av kommunen.
Personer som er over 18 år og som er elev i videregående skole vil ikke ha rett til bostøtte
dersom hun eller han samtidig har rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning.
Lærlinger som har godkjent lærekontrakt vil ha rett til ytelser fra Statens lånekasse for
utdanning, og vil derfor ikke ha rett til bostøtte. En lærling uten rett til ytelser fra Statens
lånekasse for utdanning vil kunne få bostøtte. (Dette vil kunne være en person som går i lære
uten lære- eller opplæringskontrakt, eller en person som har mistet retten til støtte gjennom
Statens lånekasse for utdanning).
Det at studenter bor sammen med sine foreldre, fører heller ikke til at foreldrene mister rett til
bostøtte, uavhengig om studenten mottar ytelser fra lånekassen eller ikke.
3.3
Personer i institusjon
Personer som bor i institusjon der det ytes vederlag for oppholdet på grunnlag av inntekt har
heller ikke rett til bostøtte. Dette vil i all hovedsak gjelde personer som bor på sykehjem.
Personer som er i institusjon men som fortsatt har en viss tilknytning til hjemmet kan likevel
beholde bostøtte.
Dette kan for eksempel gjelde person som er til soning, men som er i boligen i forbindelse
med permisjoner, samvær med egne barn og så videre. Varer soningen 1-2 år, bør denne
personen beholde bostøtte så lenge den faktisk er i bruk, og det ikke er hensiktsmessig for
den som soner å leie ut boligen. Ved lengre soning, og der det ikke blir gitt permisjoner vil det
være naturlig for søker å kunne leie ut eller selge boligen, og bostøtten kan ikke beholdes.
Dette kan være krevende saker, der saksbehandlere i kommunene bør konferere med
Husbankens regionkontor i den enkelte sak.
10
En person som har delvis opphold i sykehjem, vil også kunne beholde bostøtten inntil
oppholdet blir permanent. Ved permanent opphold på sykehjem skal det også meldes flytting.
4 Krav til boligen
Det stilles noen krav til boligen som følger av bostøtteloven § 5. I samme bestemmelse
finnes unntak for kommunalt disponerte sosiale boliger, se nedenfor. Det stilles ingen krav til
hvordan boligen er finansiert.
4.1
Godkjent som bolig
Boligen skal være godkjent. Med dette menes at boligen skal være godkjent av plan- og
bygningsmyndighetene for helårs bruk, og tilfredsstille alle krav som er til en selvstendig
boenhet. Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om hvilke krav som stilles til en bolig.
Det gis ikke bostøtte til fritidsboliger som for eksempel hytter, sommerhus med videre.
Hvis saksbehandlere i kommunene er i tvil, bør de be søker om å fremlegge bekreftelse på at
boligen er godkjent.
Spørsmålet om boligen er godkjent dukker ofte opp i forbindelse med utleie av
kjellerleiligheter, sokkelleligheter, loftsleiligheter, anneks, sjøboder, stabbur eller andre
boenheter der dette kan framstå som usikkert. Regelen er en sikkerhetsventil for å kunne
avgrense retten til bostøtte mot boliger som ikke framstår som hensiktsmessige, eller som
kan være lite egnet som bolig eller boliger som er direkte farlig å bo i.
Begrepet godkjent bolig tolkes ikke så strengt som at boligen faktisk skal være skilt ut i
matrikkelen som en egen boenhet, eller at teknisk etat i kommunen har godkjent boligen som
en egen utleieenhet – men det stilles som krav at rommene faktisk er godkjent til boligformål.
(Hvis rommene i plantegningene for huset for eksempel er angitt som kjellerboder, eller
loftsboder, vil disse rommene ikke være beboelsesrom).
4.2
Selvstendig bolig med egen inngang
Boligen skal ha egen inngang. Det betyr at en bolig som har adkomst gjennom en annens
bolig ikke kan godkjennes. Løsninger med felles inngangsparti, felles entré med videre kan
11
imidlertid godkjennes, for eksempel en horisontalt delt tomannsbolig, der det er felles
inngang for to boenheter, med en trapp i entreen opp til bolig i andre etasje.
4.3
Krav til bad og toalett og anledning til hvile og matlaging
Boligen skal ha baderom og toalett. Boligen skal gi rom for hvile. Dette innebærer at det må
være plass til en seng og en liten sittegruppe med videre.
Kravet om at det skal være ”anledning til matlaging”, innebærer at det som minimum må
være innredet en enkel kjøkkenfunksjon med mulighet til å tilberede alle døgnets måltider,
mulighet for å vaske opp (oppvaskkum), plass til å oppbevare mat og andre funksjoner som
er nødvendige for at kjøkkenet skal kunne fungere.
5 Unntak til krav for bolig for kommunalt disponerte sosiale utleieboliger
Med kommunalt disponerte, sosiale boliger menes boliger som kommunen selv eier og leier
ut, eller boliger kommunen leier for å framleie. Det kan også omfatte boliger der kommunen
har disposisjonsrett, for eksempel ved at en stiftelse eier boligene, men det er kommunen
som har tildelingsretten. Vedtektene vil da regulere kommunens rett til å bestemme hvem
som skal bo i boligene. Begrepet ”sosiale” er medtatt for å avgrense mot personalboliger som
kommunen leier ut.
Begrepet omfatter ikke kommunalt formidlede boliger. Med det menes boliger der kommunen
kun setter utleier og leietaker i kontakt med hverandre.
For kommunalt disponerte sosiale boliger kan det gjøres unntak fra kravet om at boligen skal
være selvstendig med egen inngang, ha eget bad/toalett og anledning til hvile og matlaging.
Eksempler på dette er bokollektiver for demente, rusmiddelmisbrukere, psykiatriboliger,
boliger for enslige flyktninger med videre.
Søkere i slike kommunalt disponerte sosiale utleieboliger bør ha en individuell leiekontrakt.
Dette er hensiktsmessig fordi dette ofte er husstander som ikke har noen naturlig
sammensetning. Et eksempel er to ukjente som blir plassert i samme bolig. Disse to
personene har da hvert sitt oppholdsrom, men deler ofte kjøkken og bad. I andre tilfeller kan
husstanden være sammensatt av familiemedlemmer, slik at det er naturlig å se på disse
personene som en vanlig husstand.
12
Dekningsprosenten ved utmålingen av bostøtte er 80 for beboere i disse boligene. (Se
forskriften § 1 om utgangspunktet for beregningen).
Disse boligene blir kodet med 35 i bostøttesystemet.
Kommunalt disponerte, sosiale utleieboliger reguleres av bostøtteloven § 5, siste ledd.
6 Utgangspunktet for utregningen/behovsprøvingen
Bostøtte er en behovsprøvd ordning der forholdet mellom boutgifter og inntekter er
avgjørende for hvor mye bostøtte man kan få.
Bostøtteloven § 6 beskriver i korte trekk hvordan bostøtten beregnes, og viser til at det kan
gis nærmere forskrifter om beregningen.
Det er satt et øvre boutgiftstak, se bostøtteforskriften § 3. Boutgiftstaket innebærer at uansett
hvor høye boutgiftene er, så får man kun lagt til grunn den summen som er opptil det øvre
taket ved beregningen av bostøtte. Taket er satt for å sikre at kun utgifter til en nøktern bolig
tas med. Det er videre tatt hensyn til at boutgiftene er forskjellige i landet. Boutgiftstakene er
derfor geografisk differensiert.
Bostøtten beregnes som 70 prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og
egenandelen. Dekningsprosenten er 80 prosent for kommunalt disponerte, sosiale boliger.
Se bostøtteforskriften § 1. Se nærmere i bostøtteforskriften § 4 om hvordan egenandelen
beregnes, og i § 2 i forskriften om hva som er godkjente boutgifter.
7 Boutgifter
Boutgifter som kan legges til grunn er omtalt i bostøtteforskriften § 2.
7.1
Leid bolig
For leid bolig er det den månedlige husleien for boligen (det som søkeren svarer for), som
skal oppgis.
13
Husleiebeløpet som skal oppgis på søknadsskjemaet er husleien per situasjonsdatoen.
Husleien skal dokumenteres. Det vanligste er den skriftlige leieavtalen der leien er
dokumentert. En husleieavtale kan også i enkelte tilfelle være muntlig, jf. husleieloven § 1-4.
Søker må da fremlegge kvittering for innbetalt beløp, husleiebok, eller bekreftelse fra utleier.
Dette vil kunne godkjennes etter en konkret vurdering av hva som fremstår som
sannsynlig/troverdig. Framleie dokumenteres med kontrakt.
Ved leieforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør man være spesielt nøye med krav til
dokumentasjon. Av kontrollhensyn bør både leiekontrakt og kvittering for betalt husleie via
bank fremlegges.
Leien er som hovedregel et fast månedlig beløp. (Husleieloven kapittel 3).
Det må framgå om utgifter til oppvarming inngår i leien eller ikke. For husstander i leid bolig
som har strøm tillagt husleia, skal dette inngå i husleien som godkjennes. Alders-, uføre og
etterlattepensjonister skal ha utgifter til oppvarming dekket ved en sjablong, såfremt disse
utgiftene ikke inngår i leien. For tiden utgjør sjablongen 6 000 kroner per år. NB: Dette blir
lagt til automatisk. Saksbehandlere i kommunene skal ikke legge til eller registrere dette
beløpet. For øvrig godkjennes husleiekontrakten som den er, uavhengig av hva slags
komponenter som dekkes av leien (kabel-tv, fellesvask, snømåking, garasje med videreer
vanlige eksempler på komponenter som kan inngå i leien).
Bostøttemottakere som bor i kårbolig er likestilt med de som bor i leid bolig. Søkerne skal
legge fram kåravtalen. Det er en forutsetning at søker dekker de faktiske bokostnadene selv.
Søker må legge fram kvitteringer for betaling gjennom bank for den aktuelle bokostnad.
7.2
Boliger med felleskostnader (borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og
obligasjonsleiligheter)
Søker får lagt til grunn de faktiske utgifter han/hun har til å betjene lånet, som er knyttet til
den boligen det søkes bostøtte for.
Det er kun lån knyttet til boligformål som godkjennes, ikke lån til bil (med pant i egen bolig),
forbrukslån eller andre type lånekostnader. Lånet kan derfor som hovedregel ikke være
14
større enn byggesum/kjøpesum/innskudd for boligen. Søker må redegjøre for hvorfor lånet
eventuelt er høyere enn anskaffelsesverdien av boligen. Dersom det høye lånet skyldes
kostnader til nødvendige utbedringer, reetablering etter samlivsbrudd eller refinansiering ved
betalingsproblemer, kan det godkjennes et høyere lånevolum.
Ved såkalte rammelån, må søker godtgjøre at lånet faktisk er knyttet til boligformål.
Det er søker som er ansvarlig for å dokumentere opplysninger vedrørende lån, eksempelvis
ved å få en bekreftelse fra banken sin.
Låneutgifter registreres med faktiske betalte renter, avdrag og gebyrer.
Etableringsgebyr og tinglysingsgebyr er engangskostnader og skal ikke tas med. Dette
legges vanligvis til selve lånet, og blir således dekket gjennom renter og avdrag, som jo
utgjør en del av boutgiftene.
Gjeldsordning
Dersom det foreligger gjeldsordningsavtale (frivillig eller tvungen), legges lånevilkårene som
framgår av gjeldsordningsavtalen til grunn, så lenge avtalen gjelder.
Refinansiering
Ved refinansiering kan det ha vært ryddet opp i gammel forbruksgjeld og så videre. Det
presiseres at det kun er boligrelatert gjeld som kan godkjennes. Lånet må være direkte
knyttet til boligformål, og det å beholde boligen.
Startlån fra kommunen kan også godkjennes i sin helhet, selv om deler av startlånet kan ha
blitt gitt til refinansiering. Refinansieringen bør også her ha vært hovedsakelig rettet mot
boligrelaterte forpliktelser.
Felleskostnader tas med etter faktiske utgifter, uavhengig av hva som inngår i
felleskostnadene. (Også oppvarming tas med for alle grupper, selv om de ikke tilhører
målgruppen alders,- uføre eller etterlattepensjonister.)
15
Alders-, uføre og etterlattepensjonister som ikke har dekket utgifter til oppvarming i
felleskostnadene, får dette automatisk dekket med en sjablong, som for tiden utgjør 6 000
kroner per år. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig).
Dersom søker har boutgifter som ikke er betegnet som felleskostnad, men som etter sin art
normalt inngår i felleskostnadene, så kan disse utgiftene likevel legges inn i
felleskostnadene. Dette kan for eksempel være feieavgift, vannavgift og lignende som
faktureres den enkelte husstand i tillegg til felleskostnadene.
7.3
For boliger uten felleskostnader (eneboliger)
For boliger som ikke har felleskostnader, kan følgende boutgifter godkjennes:
Årlige driftsutgifter godkjennes med et sjablongbeløp. Denne sjablongen er ment å dekke ytre
vedlikehold og forsikringer av boligen. Sjablongen er for tiden 12 000 kroner per år. Systemet
beregner dette automatisk.
Faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglån legges til grunn med faktiske beløp.
Se ellers det som er beskrevet om lån for boliger med fellesutgifter.
Kommunale avgifter bygger på et gjennomsnitt i kommunen. I utgiftene inngår vann-, kloakk-,
renovasjons- og feieavgift. Saksbehandlere i kommunene endrer opplysningene om
kommunale avgifter i bostøttesystemet når det er vedtatt endring.
I tillegg legges til eiendomsskatt og festeavgift med faktiske utgifter.
Alders-, uføre og etterlattepensjonister får lagt til grunn en sjablong til oppvarming, som for
tiden utgjør 6000 kroner per år. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig).
For kårboliger, se omtalen av leide boliger.
8 Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket)
Det er en maksgrense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av
bostøtte. Uansett hvor høye boutgifter søker har, kan søker ikke få lagt til grunn enn høyere
16
boutgift enn denne. Dette kalles boutgiftstaket. Disse satsene endres år om annet, og
vanligvis i juli måned. Endringene i satsene skjer ved endring av forskriften § 3
Per 1. januar 2013 er disse satsene som følger per år (i norske kroner):
Antall personer i husstanden:
1
2
3
4
5 eller flere
Oslo
83 000
87 500
92 000
96 500
101 000
Bergen, Trondheim, Tromsø,
Stavanger og Bærum
76 000
80 500
85 000
89 500
94 000
Kristiansand, Skedsmo,
Frogn, Lørenskog,
Oppegård, Asker, Nesodden,
Sola og Sandnes
71 000
75 500
80 000
84 500
89 000
Alle andre kommuner
61 000
65 500
70 000
74 500
79 000
Hvis noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne, og boligen av denne grunn er
spesialtilpasset, økes boutgiftstaket med 3 000 kroner per år i forhold til de satsene som er
nevnt ovenfor. Fra og med juli 2013 er satsen 4 500 kroner høyere per år. Saksbehandlere i
kommunene må registrere dispensasjonskode 02 for å registrere dette tillegget.
Spesialtilpasset bolig er en bolig som er bygd og innredet slik at den passer til de individuelle
behov en bestemt person eller husstand har som følge av at noen i husstanden er
funksjonshemmet. Denne tilpasningen gjør at boutgiftene blir høyere enn de ellers ville vært,
fordi søker må betale en høyere husleie, må betjene lån til ombygging, eller må ha en større
og dyrere bolig enn søker ellers ville hatt behov for hvis søker ikke hadde hatt nedsatt
funksjonsevne. Ofte vil en slik bolig anses som ”upraktisk” og uhensiktsmessig for andre enn
de som bor der.
Med nedsatt funksjonsevne menes en fysisk funksjonshemming, en psykisk
funksjonshemming, eller en medfødt skade eller sykdom eller lignende – Denne
funksjonshemmingen gjør at husstanden til søker får spesielle behov med hensyn til bolig.
Typiske eksempler vil være tilrettelegging for rullestolbruker, heving og senking av
kjøkkenbenk, bad som må være større og ha andre tilpasninger enn for baderom ellers. Tak
som må heves fordi heiser og løfteanretninger må bygges inn. Men også i tilfeller der boligen
17
må være annerledes og dyrere utrustet enn boliger ellers, for eksempel boliger for
utviklingshemmede der det er tilknyttet fellesrom/er behov for kontor til pleiere med videre–
som gjør husleien dyrere enn ellers. Søker må kanskje ha teknisk utstyr i boligen som tar
svært stor plass. Et eksempel kan være en person som må ligge i respirator på grunn av
alvorlige luftveissykdom. Et annet eksempel er en husstand som på grunn av svært allergiske
barn må ta opp lån for å fjerne elementer i boligkonstruksjon som frambringer sykdom.
En omsorgsbolig finansiert av Husbanken vil ikke automatisk anses å være spesialtilpasset
til en husstands konkrete behov. Men den kan være det når en eller flere i Husstanden er
eldre som på grunn av alder er bevegelseshemmet, og som har behov for assistanse i
boligen og så videre. Bor eldre mennesker i en kommunal omsorgsbolig, så er det gjerne
nettopp fordi de har spesielle behov som ikke kan ivaretas i deres tidligere hjem.
Tilpasningen må være av noe omfang. Det er ikke tilstrekkelig med at søker har behov for
rullator, eller har behov for enkle tekniske hjelpemidler fra folketrygden. Er tilpasningen
finansiert gjennom NAV, skal det ikke gis forhøyet boutgiftstak. (Utgiftene er da dekket
gjennom NAV).
Behovet må sannsynliggjøres. Det kan være vanskelig å framlegge dokumentasjon, men
søker må kunne si hvilke behov som må dekkes, og hvilke tilpasninger som faktisk er gjort.
Det presiseres at begge vilkår i bestemmelsen må være til stede samtidig. Søker må bo i en
spesialtilpasset bolig, og en i husstanden må ha nedsatt funksjonsevne og ha behov for
tilpasningen. En funksjonsfrisk person som bor i en bolig som er dyrere som følge av
spesialtilpassing, vil ikke omfattes av bestemmelsen. Boligen må derfor være tilpasset denne
konkrete søkerens husstands behov.
9 Egenandel
Egenandelen er den delen av boutgiftene som husstanden må dekke selv. Egenandelen
kommer til fratrekk i husstandens godkjente boutgifter og beregnes etter husstandens
samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer.
Det er den vektede inntekten (etter antall husstandsmedlemmer) som inngår i beregningen
av egenandel. Se nedenfor om vekting av inntekt.
18
Beregningen av egenandelen er treleddet og avhengig av husstandens samlede vektede
inntekt. Egenandelen kommer til fradrag i boutgiftene før bostøtte beregnes.
Følgende satser gjelder per januar 2013:
En minste egenandel på 17 800 kroner legges til grunn for alle.
Hvis inntekten til husstanden overstiger 90 000 kr, legges det til et påslag på 17
prosent av all inntekt som overstiger 90 000 kroner (Det vil si at det beregnes 17
prosent av inntekter fra og med 90 001 kroner og oppover).
Det regnes i tillegg et progressivt toppledd av inntekter over 156 001 kroner. Dette
toppleddet regnes av hele inntekten. Det regnes 0,3 prosent av en inntekt på 156 001
kroner, og prosentdelen øker med 0,3 prosentpoeng for hver 1 000 krone i økt inntekt.
Det vises til tabell for beregning av egenandel, HB 9 B 6.1.
Egenandelen endres som regel hvert år i juli måned, som en endring av forskriften § 3.
Bostøtte beregnes ut fra denne formelen:
Godkjente boutgifter
-
Egenandel
=
Sum x 70 prosent* = bostøtte
*For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunal disponerte, sosiale
utleieboliger er dekningsprosenten 80 prosent.
9.1
Godkjente boutgifter
Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte.
Departementet har fastsatt grenser for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn i
beregningen av bostøtte, og egenandelen. Når boutgiftene overstiger det øvre
grensebeløpet, beregnes det bostøtte bare av differansen mellom det øvre grensebeløpet
(boutgiftstaket) og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen.
Se ovenfor om beregning av boutgifter, og øvre tak for boutgifter.
9.2
Inntektsgrenser
Det beregnes en øvre inntektsgrense for alle husstander. Denne går fram av det maskinelle
vedtaksbrevet. Denne inntektsgrensen er avhengig av flere momenter. For eksempel om det
19
er en ung ufør i husstanden, om husstanden bor i en kommunal bolig eller ikke, hvilken
kommune husstanden bor i, og om boligen er spesialtilpasset eller ikke, samt hvor mange
medlemmer det er i husstanden.
9.3
Unge uføre
Uførepensjonister med status ung ufør, jf folketrygdloven § 3-21, har en gunstigere beregning
av egenandelen.
Unge uføre er personer som er født ufør eller som har blitt uføretrygdet før fylte 26 år. Unge
uføre gis en fiktiv opptjening i folketrygden. Dette er fordi de ikke har hatt mulighet til å
opptjene pensjonsrettigheter på vanlig måte ved arbeid.
Merk at regelen kun gjelder ordinære uførepensjonister etter folketrygdloven kapittel 12, og
de som har yrkesskadepensjon beregnet etter samme regler (det vil si langtidsytelsene).
Personer som har tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger med
videre med status ung ufør, har ikke rett til samme gunstige beregning av bostøtte.
For unge uføre som kommer inn under bestemmelsen, slår toppleddet inn ved en inntekt på
193 001 kroner per år.
Unge uføre blir maskinelt påført kode 04 i bostøttesystemet.
Det vises til tabell HB 9 B 6.2.
10 Vektet inntekt og omregning av inntekt etter størrelsen på husstanden
Som et ledd i beregningen av bostøtten, skal det tas hensyn til hvor mange personer som er i
husstanden. Se bostøtteforskriften § 7.
Dette gjøres ved at husstandens samlede inntekt divideres på antall medlemmer i
husstanden, per situasjonsdato den første dagen i måneden.
20
Dette kalles for vekting av inntekt. Det er den vektede inntekten som inngår i beregningen av
egenandelen.
Den første personen i husstanden teller som 1. Deretter teller de øvrige personene som 0,1
per person, uavhengig om personen er barn eller voksen. Oppad er det ingen begrensing i
denne opptellingen. Resultatet av denne beregningen avrundes til nærmeste hele krone.
11 Beregning av husstandens samlede inntekt
Det er det sist avsluttede skatteoppgjøret som legges til grunn ved beregning av bostøtte.
Det er det høyeste av personinntekt og alminnelig inntekt tillagt minstefradrag som legges til
grunn. Se bostøtteforskriften § 8. I praksis betyr dette at ny ligning tas i bruk for de aller fleste
i juli måned. For noen kan ny ligning foreligger noe senere. For øvrig blir korrigeringer og
endringer i ligningsregisteret oppdatert hver måned.
Det er det høyeste beløpet av personinntekt og alminnelig inntekt inkludert minstefradrag,
som skal legges til grunn for beregningen.
Samme ligningsår benyttes for alle i husstanden. Dette innebærer at om ligningen ikke er
klart for alle i husstanden i juli, så blir to år gammel inntekt benyttet for hele husstanden inntil
alle i husstanden får nye ligningsopplysninger.
Personinntekt er lønn, pensjon og inntekt av aktiv deltagelse i næringsvirksomhet. Se
punktene 1.6 og 2.1 – 2.4 i selvangivelsen. Alminnelig inntekt framgår av punkt 3.4 i
selvangivelsen.
Hvis faktisk inntekt er mer enn 10 prosent redusert i forhold til inntekten ved siste ligning, kan
søker be om at faktisk inntekt blir lagt til grunn.
12 Barns inntekt
For hjemmeboende barn som er under 18 år per situasjonsdato (jf. § 10 i bostøtteforskriften),
blir det gjort et fradrag i inntekten på opptil 30 000 kroner før bostøtten beregnes.
21
Fribeløpet er satt for at ungdom kan ha sommerjobb/helgejobb med videre, uten at det skal
påvirke foreldrenes bostøtte. Trekket foretas automatisk i ungdommens inntekt.
Eksempel: En ungdom tjener 25 000 kroner. Hele beløpet trekkes ut.
Eksempel: En ungdom tjener 35 000 kroner. 30 000 kroner trekkes ut.
Regelen framkommer i bostøtteforskriften § 5.
13 Leieinntekter
Søker skal oppgi skattefrie leieinntekter som husstanden har fra utleie. Dette kan både være
utleie av rom i egen bolig, og skattefri utleie av en sokkelleilighet og så videre. Det kan også
omfatte inntekt fra skattefri utleie av fritidsbolig, og annen skattefri utleieinntekt. Se
bostøtteforskriften § 5.
Det er kun skattefrie leieinntekter som skal tas med. Leieinntekter som søker skatter av vil
framkomme på skatteligningen. Merk likevel at hvis søker ber om faktisk inntekt lagt til grunn
ved beregningen av bostøtte, så må også leieinntekter som er skattbare oppgis.
14 Formue
Det regnes et formuestillegg etter bostøteforskriften § 6.
Det er netto formue etter siste avsluttede skatteligning som skal legges til grunn, det vil si
brutto formue minus gjeld. Ved bruk av faktisk inntekt, jf § 15, legges også netto formue til
grunn.
For husstander som bor i leid bolig, legges det til grunn et fribeløp på 250 000 kroner i
formuen, uavhengig av hvor mange personer som utgjør husstanden.
For andre husstander, det vil si husstander som bor i eid bolig, borettslag og aksjeleilighet,
gjøres det et fradrag for ligningsverdi av egen bolig, begrenset oppad til 500 000 kroner (men
ikke mer enn ligningsverdien der denne er under kroner 500 000). Det beregnes et
22
formuestillegg av all annen netto formue. Ligningsverdien av egen bolig innhentes maskinelt
fra Skattedirektoratet.
Formuestillegget er 16 prosent av all netto formue, og legges til inntekten ved beregning av
bostøtte.
15 Inntekt og formue i eller fra utlandet
Søker som har inntekt eller formue i eller fra utlandet, som ikke framkommer av norsk ligning,
plikter å opplyse om dette på søknadsskjema. Dette kan for eksempel være person som
mottar pensjonsytelse fra annet EØS-land, eller har annen inntekt eller formue som ikke
framkommer på norsk ligning. Se bostøtteforskriften § 5 siste ledd. Søker bør framlegge
utskrift av ligningsvedtaket fra vedkommende land.
Beløp omregnes til norske kroner.
Utenlandsinntekt/formue blir lagt til eventuell inntekt fra norsk skatteligning, og vil til sammen
utgjøre inntektsgrunnlaget som skal benyttes ved beregningen av bostøtte. Søker bør
framlegge utskrift av ligningspapirene fra vedkommende land.
16 Faktisk inntekt og formue ved inntektsnedgang og inntektsoppgang
Bestemmelsene om inntektsnedgang og inntektsoppgang reguleres av bostøtteforskriften §
8.
Hovedregelen ved beregning av bostøtte er at opplysninger fra siste skatteoppgjør legges til
grunn ved beregningen. Det kan imidlertid gjøres unntak for dette.
16.1 Inntektsnedgang siden sist ligning
Inntektsfastsettelse etter skatteligningen kan etter forskriften fravikes, hvis husstandens
skattepliktige inntekt er redusert med mer enn 10 prosent. Krav om at den faktiske inntekten i
stønadsperioden skal benyttes må fremmes på søknadsskjema, eller søker reiser krav om
dette når nedgangen i inntekt har skjedd.
23
Ved fravikelse av ligningsinntekt ved nedgang, benyttes den skattbare inntekten husstanden
har i dag. Hva som regnes som skattepliktig inntekt framgår av skatteloven § 5-10 flg.
Anslag for den årlige inntekten er målet, men vi innhenter opplysninger fra NAV månedlig, og
tar utgangspunkt ellers i månedlig inntekt.
Hvis inntekten til søker er veldig varierende, så er det antatt årlig inntekt dividert på 12 som
er et utgangspunkt.
16.1.1 Mer om faktisk inntekt
Det er bruttobeløp for utbetalte ytelser i måneden som skal regnes med.
Opplysninger om faktisk inntekt blir kopiert over fra måned til måned, men søker må gi
beskjed ved endringer. Søker trenger ikke gi melding om ordinær endring i trygd som
innhentes fra registre. Opplysningene om faktisk inntekt slettes ved overgang til nytt
år.
Samtlige husstandsmedlemmers (også barns) inntekt/ytelser skal tas med.
Søker må dokumentere eller sannsynliggjøre husstandens inntekter.
16.1.2 Inntektsfastsettelse etter faktisk inntekt
Når faktisk inntekt benyttes, brukes skattepliktig inntekt.
Ofte er det åpenbart hva som regnes som inntekt. Skatteloven utdyper nærmere hva som er
skattepliktig inntekt. Som hovedregel er inntekt som springer ut fra arbeid eller er til
erstatning for arbeidsinntekt skattepliktig. I tillegg regnes avkastning fra kapital som inntekt.
Det vanligste er lønn og ordinære pensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger med
videre. Men også introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad.
Saksbehandlere i kommunene kan ta kontakt med regionkontoret om de er i tvil om hva som
regnes som skattbar inntekt.
For ytelser som innhentes fra NAVs registre, benyttes det opplysninger om brutto
pensjon/stønad per måned for langtidsytelser. For korttidsytelser benyttes det et beregnet
gjennomsnitt for dagsats.
24
Hvis det er påført leieinntekter fra skattefri utleie i egen bolig, tas disse med uavhengig av om
ligning benyttes, eller det er inntektsnedgang eller oppgang.
Disse ytelsene er ikke skattepliktige, og skal IKKE tas med i fastsettelsen av periodens
inntekt (listen er ikke uttømmende):
Grunnstønad
Hjelpestønad
Stønad til barnetilsyn
Utdanningsstønad
Barnetrygd
Kontantstøtte
Sosialhjelp
Lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning
Barnebidrag/underholdsbidrag
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon
Individstønad / basisytelse
16.1.3 Inntektsoppgang
Søker plikter å si i fra hvis husstanden får en inntekt som er 50 000 kroner høyere enn øvre
inntektsgrense for å motta bostøtte.
Eksempel: Tidligere student som er kommet i arbeid, og får en høyere inntekt enn siste
tilgjengelige ligning. Et annet eksempel er en tidligere arbeidsledig som kommer i lønnet
arbeid.
Inntektsbegrepet vil være det samme som i de tilfeller ligningsinntekt legges til grunn, det vil
si skattepliktig inntekt.
Søker får spørsmål om å anslå inntekten sin på søknadsskjemaet.
Den konkrete øvre inntektsgrense vil framkomme av vedtaksmeldingen den enkelte får.
16.1.4 Særlig om formue
Tilsvarende kan store endringer i netto formue gi grunnlag for å benytte faktisk inntekt ved
inntektsnedgang, eller gi grunnlag for at søker må gi opplysninger om inntektsoppgang.
25
Netto formue inkludert boligformue oppgis i sin helhet. Systemet trekker automatisk i fra
fribeløp for ligningsverdi av egen bolig, samt fribeløp for leietakere.
17 Søknadsfrist
Søknadsfristen fastsettes av Husbanken. Se forskriften § 9. Søknadsfristen er for tiden den
14. i hver måned. Hvis den 14. faller på lørdag, søndag eller helligdag, blir søknadsfristen i
realiteten den påfølgende virkedag, i samsvar med vanlig praksis i det offentlige
(Domstolsloven § 149).
En søknad som ikke er fullstendig utfylt, blir ikke regnet som å ha kommet innen
søknadsfristen. Hvis en ufullstendig søknad blir rettet innen en måned etter søknadsfristen,
kan det likevel gis bostøtte.
Hva som anses som nødvendig dokumentasjon vil variere fra sak til sak. Det er viktig at
saksbehandlere i kommunene vurderer om den dokumentasjonen som er mottatt i realiteten
oppfyller kravene til det som er nødvendig for å kunne behandle en søknad. Eksempler på
dokumentasjon er: leiekontrakt (for søkere i leid bolig), dokumentasjon av felleskostnad og
utgifter til lån, jf lånedokumenter/nedbetalingsplan/dokumentasjon på månedlig innbetaling.
En søknad der ikke alle over 18 år i husstanden har samtykket til behandling av
personopplysninger er ikke fullstendig.
Se mer om behandling av personopplysninger under punktet om hjemmel for behandling av
personopplysninger. Der står det også omtalt hva man gjør hvis en søker ikke er i stand til
avgi samtykke.
Når en saksbehandler i en kommunen mottar en ufullstendig søknad, så skriver han/henne et
standard brev til søker og ber om aktuell dokumentasjon (for eksempel manglende
samtykke), og setter en kort svarfrist for søker. Hvis dokumentasjon kommer inn innen
kommunens registreringsfrist så kan den manglende opplysningen registreres inn. Dersom
saken blir liggende over registreringsfrist, må saken sendes inn til Husbankens regionkontor
på vanlig måte. Hvis saksbehandleren markerer saken som ikke dokumentert, eller registrere
at samtykke ikke er mottatt, vil søker få en melding om at saken er avvist. I begge tilfeller kan
forholdet repareres innen en måned. I tilfelle saken blir avvist, må saken behandles av
regionkontoret.
26
Kommer slike opplysninger sent inn, bør saksbehandlere i kommunene sørge for at saken
blir registrert for ny termin, slik at søker får et korrekt vedtak for etterfølgende måned.
Bostøtte beregnes for én måned om gangen.
Søker blir gjort oppmerksom på at klageadgangen gjelder hver måned, uavhengig av om det
er mottatt melding om vedtak eller ikke.
17.1 Hjemmel for behandling av personopplysninger
Hjemmel til å behandle personopplysninger er samtykke. Dette går fram av bostøtteloven §
8.
Alle personer i husstanden som er over 18 år må derfor samtykke til at det kan bli behandlet
nødvendige personopplysninger om dem.
Søker er gjort kjent med samtykke og hva dette innebærer på søknadsskjemaet. I tillegg er
det innhentet nytt samtykke fra alle voksne personer i husstanden i forkant av at
bostøtteloven trer i kraft 1. januar 2013.
Personer som snart fyller 18 år, vil få et eget brev fra Husbanken. I brevet blir de oppfordret
til å samtykke om at det blir innhentet personopplysninger om dem.
Det er gjort et unntak for samtykke i de tilfeller det er «uhøvelig» vanskelig å hente inn
samtykke. Det må samtidig være på det rene at den det gjelder ville ønsket å samtykke.
Dette er konkrete vurderinger som saksbehandlere i kommunene må foreta.
Hva som er uhøvelig må vurderes fra sak til sak, men noen konkrete eksempler kan være fra
en person som:
er på langtidsopphold i utlandet, og det er vanskelig å få kontakt med vedkommende
er lettere psykisk utviklingshemmet, men som ikke har formell verge eller fullmektig
ikke har formell verge eller fullmektig
er sterkt svekket av alderdom
er sterkt svekket av psykisk eller fysisk sykdom
27
er sterkt svekket av rus
er midlertidig er i institusjon
Vær også klar over at et samtykke kan avgis muntlig, forutsatt at saksbehandleren i
kommunen vet hvem han/hun forholder seg til. Dette er spesielt viktig hvis det er snakk om
en telefonsamtale. Rent praktisk kan dette gjøres ved at saksbehandleren leser opp over
telefon hva samtykke innebærer til en person som de kjenner identiteten til, og at denne
personen muntlig bekrefter at han eller hun godkjenner dette. Samtykke anses da å være
avgitt.
Det gjøres notat på saken, både hvis saksbehandleren har vurdert det til å være uhøvelig
vanskelig og innhente samtykke, eller at dette er avgitt muntlig. Gi da en kort forklaring av
saken, og forklar årsaken til at det er gjort slik.
Saker der samtykke mangler blir avvist.
18 Søknadsskjema
Husbanken fastsetter eget søknadsskjema for ordningen.
19 Situasjonsdato
Alle opplysninger i en bostøttesak tar utgangspunkt i den første dagen i hver måned. Dette er
definert som situasjonsdato. Se bostøtteforskriften § 10.
Alle krav til husstanden og boligen må være oppfylt den dagen.
Opplysninger om boligen og husstanden på dette tidspunktet blir lagt til grunn for
behandlingen av saken.
19.1.1 Registrering i folkeregisteret
Ved tildeling av bostøtte kreves det at husstanden er registrert i folkeregisteret som bosatt i
boligen og faktisk bor i boligen det søkes støtte for. Husstanden må være bosatt og registrert
som bosatt i boligen per den 1. hver måned (situasjonsdato). Opplysningene på
søknadsskjemaene kontrolleres derfor mot folkeregisterets registreringer.
28
I følge folkeregisterloven § 7, skal man melde flytting innen åtte dager. Registrering i
folkeregisteret inntil åtte dager etter innflyttingsdato godkjennes, men selve innflyttingen må
alltid ha skjedd innen situasjonsdato.
Kommunen har et særskilt ansvar for å påse at det blir meldt flytting til folkeregisteret for
personer som flytter inn eller ut av kommunens egne boliger, se folkeregisterloven § 10.
Etter § 7-14 i forskrift om folkeregistrering har offentlig myndighet plikt til å melde flytting for
personer som etter offentlig tiltak er i institusjon.
Hovedregelen er at husstanden må være registrert i folkeregisteret per situasjonsdato.
Unntak kan gjøres dersom det foreligger spesielle årsaker til at flyttemelding ikke er sendt i
tide. Spesielle årsaker kan være forhold utenfor søkers egen kontroll eller forhold ved søker
selv som gjør at man ikke kan forlange at flyttemelding er sendt. Det må i slike tilfelle
dokumenteres at husstanden var bosatt per situasjonsdato.
Samtlige personer i husstanden skal påføres søknaden. Er det kjent at husstanden består av
flere personer enn de som er oppgitt på søknadsskjemaet, bør man kontakte søker for å
avklare de faktiske forhold. I de tilfellene der personer ikke er registrert i folkeregisteret som
bosatt, må Husbanken kontaktes slik at folkeregisterets opplysninger kan overstyres.
19.1.2 Ikke samsvar med folkeregisterets opplysninger
Alle som faktisk bor i boligen samt alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen
skal føres opp i bostøttesaken. Dette gjelder selv om ett eller flere husstandsmedlemmer på
grunn av arbeid, sykdom eller lignende, i kortere eller lengre perioder, oppholder seg borte
fra boligen. Det kan likevel ses bort fra folkeregisterets opplysninger i eksempler som nevnt
nedenfor.
19.1.3 Delt omsorg
Når foreldre har delt omsorg for barn, er det avgjørende hvor barna er registrert som bosatt i
folkeregisteret. Dersom en av foreldrene nekter å underskrive flyttemelding for barnet, vil den
faktiske situasjon kunne legges til grunn.
29
19.1.4 Oppløsning av ekteskap/samboerforhold
Når den som flytter ut "glemmer" å melde flytting til folkeregisteret, vil vedkommende kunne
fjernes fra søknaden. Forutsetningen er at kommunen bekrefter utflytting og tidspunktet for
dette. Det må dokumenteres at flyttemelding er sendt.
19.1.5 Skoleelever uten rett til ytelser fra lånekassen
Husbanken kan vurdere å slette skoleelever/studenter fra søknaden dersom tilknytningen til
hjemmet anses som brutt, det vil si at de er bosatt på annet sted, er økonomisk selvstendige
og ikke forventes å flytte tilbake til foreldrehjemmet.
19.1.6 Militærtjeneste/siviltjeneste
Ved avtjening av militær- eller siviltjeneste fjernes personen fra saken.
19.1.7 Opphold i institusjon
Når en person oppholder seg i helseinstitusjon, aldershjem eller annen sosial institusjon og
dette antas å bli langvarig eller permanent, kan vedkommende fjernes fra bostøttesøknaden
etter en nærmere vurdering.
19.1.8 Flytting til omsorgsbolig
Dersom en ektefelle flytter fra hjemmet til omsorgsbolig kan Husbanken vurdere å se bort fra
folkeregisterets registreringer, slik at begge ektefeller kan anses som enslige, og søke
bostøtte på eget selvstendig grunnlag.
19.1.9 Arbeid/utdannelse i utlandet
Når et husstandsmedlem har opphold av lengre varighet i utlandet og ikke bidrar økonomisk,
kan personen slettes fra søknaden. Lengre varighet kan som en tommelfingerregel anslås til
et halvt år.
19.1.10
Særlig om overstyring av folkeregisteret
Bolig- og husstandssituasjonen per situasjonsdato (1. i måneden) legges til grunn.
Det er et krav om at søkeren faktisk er bosatt i den boligen det søkes bostøtte for på
situasjonsdato.
Hovedregelen er at man ikke overstyrer folkeregisteret. Overstyring av folkeregisteret
er en unntaksbestemmelse som kan anvendes i spesielle tilfeller.
Nyttig å vite før man vurderer overstyring av folkeregisterets opplysninger:
30
Dersom registreringen i folkeregisteret er skjedd før situasjonsdato, er alt i orden selv
om åtte dagers fristen ikke har blitt overholdt. Det er situasjonsdato som er det
avgjørende tidspunkt for å ha brakt forholdet i orden.
Datasystemet godtar også automatisk en frist for registrering åtte dager etter
situasjonsdato, dersom den faktiske flyttingen har funnet sted mindre enn åtte dager
før situasjonsdato.
Før regionkontoret eventuelt overstyrer opplysningen i folkeregisteret, må søker
faktisk ha levert flyttemeldingen til folkeregisteret. Det skal ikke foretas overstyring av
folkeregisteret for mer enn 1 måned. Søker må søke bostøtte på nytt for neste måned
med riktige opplysninger. Dersom særlig tungtveiende årsaker gjør seg gjeldende, kan
folkeregisteret overstyres mer langvarig. Dette vil være tilfellet der søker har behov for
beskyttelse, og av spesielle årsaker opererer med fiktiv adresse. Dette vil særs
sjeldent forekomme.
Det er Husbankens regionkontor som skal avgjøre om folkeregisteret skal overstyres
(ikke kommunen).
Praktiseringen av begrepet ”særlige tilfelle”:
I henhold til forskriften § 20 er det kun i ”særlige tilfeller” Husbanken kan overstyre
folkeregisteret. Regionkontoret må foreta en individuell skjønnsmessig vurdering i den
enkelte sak før det vedtas om folkeregisteret skal overstyres eller ikke.
Men husk hovedregelen:
Dersom bostøttesøkeren er en oppegående normalt fungerende person, som bare har
surret litt og glemt å melde flytting, så skal Husbanken ikke overstyre folkeregisteret.
Eksempler på ”særlige tilfeller” (listen er ikke uttømmende):
Alder og sykdom
Søkeren er svekket av alder.
Søkeren oppgir å ha vært syk, og har vært forhindret fra å
melde flytting (vanligvis bør det ikke være nødvendig med
legeerklæring).
Sosiale årsaker
Sykdom og død i nærmeste familie.
Traumatiske familieforhold.
Søkeren er generelt ressurssvak.
Søker har vært under rehabilitering (for eksempel under
behandling for rusproblem, og har ikke vært i en situasjon
der det å tenke på offentlige plikter er nærliggende).
Institusjonsopphold
Institusjonsopphold har forhindret søker fra å ivareta sine
interesser.
31
Husstandsmedlem som oppholder seg i institusjon fjernes
fra saken dersom oppholdet er av mer varig karakter.
Dersom den ene ektefellen flytter til omsorgsbolig kan
begge ektefeller søke. Folkeregisteret vil ofte ikke
godkjenne flyttemelding for den ene av ektefellene.
Barn og foreldre
Ved delt omsorg er det avgjørende hvor barnet er registrert i
folkeregisteret.
Dersom den ene av foreldrene trenerer saken ved å nekte å
undertegne flyttemelding kan overstyring foretas.
Samlivsbrudd/
Ved oppløsning av ekteskap/samboerforhold fjernes
personen dersom kommunen bekrefter flytting.
Husstandsmedlemmer som oppholder seg i utlandet kan
fjernes dersom de ikke lenger bidrar økonomisk i
husstanden.
Familieforhold
Innvandrere
Dersom det er særlig dårlig kjennskap til det norske
samfunnet og norske regler kan overstyring vurderes. Det at
søkeren er innvandrer er i seg selv ikke nok til å overstyre
folkeregisterets opplysninger.
Skoleelever/
For skoleelever og studenter er folkeregisterforskriften
endret slik at disse kan velge om de vil ha adresse på
hjemsted eller studiested. Vi forholder oss til det som faktisk
er registrert i folkeregisteret. Skal folkeregisteret overstyres,
slik at studenten vurderes fjernet fra foreldrenes sak, må
tilknytningen til hjemmet være brutt ved at studenten i det
vesentlige bor et annet sted. Tilknytningen til hjemmet er
brutt selv om studenten er på besøk i ferier. Husk at det kan
være gunstig for studenten i noen sammenhenger å være
bosatt på hjemstedet, og i andre sammenhenger å være
bosatt på studiestedet.
Personer i militæret/siviltjeneste anses å være bosatt på
den adressen vedkommende hadde før tjenesten. Dette kan
fravikes dersom det er sannsynlig at han/hun ikke flytter
hjem igjen etter endt tjeneste.
studenter/
Militære/siviltjeneste
Verge/hjelpeverge
Dersom person som opptrer på vegne av søker ikke har
sørget for å melde flyttingen er det urimelig at søker må lide
for dette. (Kan også være aktuelt der søker for eksempel er
svekket av alder eller sykdom, og det er barn/annen familie
som skulle ordnet flyttemelding).
Kommunen som
aktør
Dersom kommunen har ansvar for å melde flytting for søker
(i kommunal bolig), og ikke har gjort dette, må kommunen
selv bære tapt transport av bostøtte.
32
20 Husstanden
I bostøttesammenheng benyttes et utvidet husstandsbegrep. Alle som er bosatt i boligen, og
registrert i folkeregisteret som bosatt, regnes som en del av husstanden.
Det er et ufravikelig krav om at søker må være bosatt i boligen. Det er gitt visse unntak for
registrering i folkeregisteret.
Søkere og de som inngår i søknaden må være lovlig bosatt i Norge.
Som husstand i bostøttesammenheng, regnes foruten enslig person i selvstendig bolig,
enhver gruppe personer som faktisk er bosatt og som ifølge folkeregisterets registreringer
bor i samme bolig. Personer som har avtale om leie/fremleie en del av boligen regnes ikke
som en del av husstanden.
I tilfeller der det gis unntak for kommunale, sosiale utleieboliger etter bostøtteloven § 5, kan i
noen tilfeller personer i bokollektiv ha individuell leieavtale (enslige flyktninger, rusboliger,
psykiatriboliger mv). Hver beboer har da hver sin bostøttesak.
Også personer som er borte fra boligen i en kortere eller lengre periode, blir regnet som
husstandsmedlemmer. Dette kan gjelde sjøfolk, fiskere, personer med midlertidig opphold i
institusjon, skoleelever, studenter (hvis husstanden ellers er støtteberettiget),
anleggsarbeidere m.m. Disse personene tilhører også husstanden så lenge det fremgår av
folkeregisteret.
Husbanken kan etter en nærmere vurdering godkjenne å slette personer fra søknaden om
bostøtte. Forhold som vil bli vektlagt i den sammenheng, er om personen har bidratt til
boutgiftene og om tilknytningen til hjemmet nå kan anses som brutt.
20.1 Ved utleie
Hovedregelen er at husstanden ikke omfatter personer som har avtale om leie/fremleie av
noen del av boligen. Leietakere anses derfor ikke som medlemmer av husstanden, med
mindre de på grunn av sin familiære tilknytning til søker likevel må anses som en del av
husstanden.
33
21 Søkers opplysningsplikt
Utbetaling av bostøtte baserer seg på et tillitsforhold mellom staten og søker. Det er derfor
viktig at søkeren gir fullstendige opplysninger om seg og sin husstand, og gir beskjed om alle
forhold som kan ha betydning for stønadsforholdet, herunder inntektsøkning som innebærer
at søker faktisk ikke lenger har krav på bostøtte. Søker blir også gjort oppmerksom på dette i
vedtaksbrevet.
Feil utbetalt bostøtte som følge av at søker har gitt uriktige opplysninger kan bli krevd
tilbakebetalt.
22 Kommunenes medvirkning
Kommunene har en sentral rolle i bostøttebehandlingen. Etter bostøtteloven § 7 er
kommunen også derfor lovpålagt å behandle søknader om bostøtte, og må ha et
administrativt apparat som håndterer dette.
Kommunen er første instans i saksbehandlingen, og kommunen har et ansvar for at
søknader om bostøtte blir behandlet i tråd med forvaltningsloven.
Kommunene må selv bekoste sine administrasjonsutgifter. Dette innebærer lønn til
medarbeiderne som arbeider med bostøtte og alle kontorutgifter, porto med videre som
påløper ute i kommunen.
En viktig rolle for kommunene vil også være å forberede klagesaker som skal sendes inn til
Husbanken for behandling.
23 Medvirkning fra andre
Det er flere som kan bli involvert i en bostøttesøknad i tillegg til kommunen. Dette kan for
eksempel være forretningsfører eller leder for styret i et boligsameie.
34
Hvis saksbehandlere i kommunene er usikker på om en opplysning på søknaden er riktig,
eller ønsker denne utdypet, kan de ta kontakt med forretningsfører/styreleder/utleier,
uavhengig av taushetsplikten. Dette følger av bostøtteloven § 8.
24 Minste utbetaling
Minste utbetaling er for tiden 300 kroner per måned. Dette innebærer at en beregnet bostøtte
på 299 kroner eller mindre ikke utbetales. Dette framkommer av bostøtteloven § 13.
25 Utbetaling
Bostøtte utbetales den 10. i hver måned. Hvis den 10. faller på lørdag, søndag eller
helligdag, er utbetalingsdato vanligvis virkedagen før. Det sendes ikke melding om
utbetalinger utover vedtaksmeldingen.
Som hovedregel utbetales bostøtte direkte til den enkelte søker. Foreligger det
transportavtale mellom søker og kommunen, utbetales bostøtten til kommunen, som foretar
en videre avregning, jf. bostøtteloven § 9. Det er utarbeidet et forslag til skjema til bruk ved
inngåelse av transportavtaler.
Søker må ha avgitt et frivillig uttrykkelig og informert samtykke om at kravet kan overføres.
Dette innebærer at søker må forstå hva han eller hun skriver under på og samtykker til.
Saksbehandleren i kommunen må sørge for at søker er gjort kjent med dette. Flere
kommuner har innarbeidet avtale om transport i husleiekontrakter. Dette innebærer at
saksbehandlere i kommunene må gi søkere særlig informasjon om dette punktet. Samtykket
kan når som helst også trekkes tilbake.
Hvis søker har fått feil utbetalt bostøtte, kan det feilutbetalte beløpet motregnes i framtidig
bostøtte. Se forskriften § 15.
26 Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte
Det er etablert egne rutiner og veileder for håndtering av saker med feil utbetaling av
bostøtte.
35
Husbanken kan kreve tilbake for mye utbetalt bostøtte med hjemmel i bostøtteloven § 10.
Det vises til intern rutine HB 9.D.5, som beskriver de interne vurderingene for en
tilbakekravsak, og er derfor kun tilgjengelig for Husbanken. Intern rutine HB 9.D.8 beskriver
arbeidsfordelingen mellom regionkontorene og Forvaltningskontoret, mens HB 1.D.21.17 er
rutinebeskrivelse for tilbakekrav i ePhorte.
27 Særlig om etterkontroll av saker
Alle saker blir maskinelt kontrollert når nye ligningsopplysninger foreligger.
Mottakere som har hatt en inntekt på mer enn 100 000 kroner over øvre inntektsgrense, og
som samtidig har mottatt mer enn 10 000 kroner i bostøtte i løpet av året, vil få vedtak om å
tilbakebetale det de har fått i bostøtte gjennom året.
28 Overgangsordninger
28.1 Søkere mister ikke rett til bostøtte som følge av endrede krav til boligen
Det er gitt en overgangsbestemmelse for personer som mottok bostøtte for juni måned 2009
og som bor i boliger som tidligere ikke var omfattet av boligkrav. Disse husstandene beholder
bostøtten så lenge de bor i samme bolig, og vilkårene ellers er oppfylt. Dette kan for
eksempel gjelde for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under 1,3
minstepensjon (se tabell HB 9.B.4.2) som tidligere ikke var omfattet av noe boligkrav. Det
samme gjelder personer med introduksjonsstønad eller kvalifiseringsstønad, der det heller
ikke var krav til boligen.
28.2 Støttenivå
Det er også gitt en overgangsordning som sikrer støttenivå for eksisterende mottagere.
Det gode pensjonsoppgjøret i 2008 skal ikke gi uønskede virkninger på bostøtten, jf St.prp.nr.
11 for 2008-2009, side 8.
Ordningen skal videre sikre at søkere ikke skal få mindre utbetalt bostøtte etter omleggingen,
som følge av at reglene er endret.
36
Regjeringen har derfor besluttet at
det blir en overgangsordning for alle nåværende bosttøttemottagere, slik at de er sikret
full kompensasjon første året. Deretter blir det en nedtrapping på 20 prosent per år.
Nedtrappingen gjelder ikke for unge uføre.
Overgangsordningen blir praktisert på følgende måte:
Det ble truffet vedtak i juni 2009, på bakgrunn av gammel inntekt og gammelt
regelverk.
Beløpet i første punkt fryses og sammenlignes med vedtak i aktuell måned, som er
truffet etter nytt regelverk
Hvis bostøtte beregnet i aktuell måned er lavere enn beregnet i juni 2009, utbetales
differansen som en overgangsordning
Begrensninger:
Overgangsordningen trappes ned med 20 prosentpoeng hvert år, og ordningen er
dermed avviklet over 5 år. Nedtrappingen gjelder ikke unge uføre.
Husstanden mister retten til overgangsordning hvis den flytter, eller det skjer endringer
i husstandens sammensetning.
Husstanden skal gi beskjed hvis husstanden får en inntekt som er over øvre
inntektsgrense for å motta bostøtte. Retten til overgangsordning faller da bort.
En del søkere opplever å falle ut av overgangsordningen fordi nytt inntektsgrunnlag fører til at
de kan komme over øvre inntektsgrense. Dette kan blant annet skyldes at reelt minstefradrag
er lagt til grunn, og/eller at formuespåslaget er økt fra 6 til 16 prosent.
Hvis årsaken til at søker faller ut av overgangsordningen er disse to faktorer (minstefradrag
og formuespåslag), skal regionkontoret likevel gi rett til overgangsordning. Begrunnelsen er
at søker etter gammel beregningsmetode for inntektsgrunnlaget ville hatt en inntekt under det
som nå er øvre inntektsgrense, og dermed vært i målgruppen for bostøtte. Ved ny vurdering
ser man på hva inntektsgrunnlaget for beregningen ville vært, dersom man hadde lagt til
grunn 6600 kroner som et tillegg til alminnelig inntekt søker/husstandsmedlemmer har i dag,
og et formuestillegg på 6 prosent på den formuen husstanden har i dag. Hvis dette simulerte
inntektsgrunnlaget ligger under sats for øvre inntektsgrense, skal ytelse etter
overgangsordning gis.
37
Tillegg til Veileder om bostøtte
29 Tillegg 1: Generelt om bostøtteordningen
29.1 Kort om bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som tar sikte på å redusere boutgiftene for
private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og formålet er å bidra til å få husstander
med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg eller å bli boende i en god bolig.
Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Det vil si at det stilles krav til husstanden og boligen.
Deretter er det forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør utmålingen av bostøtte.
Egenandelen, som bostøttesøker selv må dekke, beregnes på grunnlag av husstandens
samlede inntekter. Hovedregelen er at man legger siste tilgjengelige ligning til grunn ved
beregningen. Dette innebærer at bostøtten kan endre seg når ny ligning foreligger ved
vårutlegget i juli og ved høstutlegget i oktober. Ligningen ved vårutlegget legges bare til
grunn når den foreligger for alle i husstanden. Dersom inntekten er vesentlig redusert siden
siste ligning, vil søker på nærmere angitte vilkår kunne få lagt til grunn periodens inntekt ved
førstegangsbehandlingen av søknaden. Denne vil i så fall bli sammenliknet med siste
tilgjengelige ligning. Boutgiftene vil så langt som mulig være de som søkeren faktisk har.
Bostøtten beregnes til 70 prosent av forskjellen mellom godkjente boutgifter og egenandelen
for husstanden. For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunalt formidlete
boliger, er dekningsprosenten 80 prosent.
Det er en øvre grense for boutgiftene ut ifra husstandens størrelse. Disse grensene
fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Det er også fastsatt grenser for minste
utbetalt beløp.
Bostøtten er skattefri etter skatteloven.
Husbanken og kommunene er i fellesskap pålagt å administrere ordningen. Husbanken er
også ansvarlig for utvikling og drift av datasystemet. Opplysningene på søknadsblanketten
suppleres og kontrolleres mot opplysninger fra folkeregister, NAV trygd og NAV
arbeidstagerregister, ligningsregister, Innovasjon Norge og Husbankens terminregistre.
38
All behandling av bostøtte skjer maskinelt. Utbetalingen skjer via betalingsformidler, for tiden
Nordea. Søkeren kan velge direkte utbetaling eller utbetaling til bankkonto, men det er sterkt
ønskelig at søker velger utbetaling til bankkonto.
29.2 Regelverksdokumentene
Bostøtteordningen reguleres av følgende bestemmelser (ikke uttømmende):
Lov om bustøtte av 24. august 2012 nr. 64
Forskrift om bustøtte av 29. november 2012
Forskrift om klagenemnd av 31. oktober 2012
Forvaltningsloven av 10. februar 1967
Offentlighetsloven av 19. mai 2006 nr. 16
Tabell for beregning av rimelig boutgift
Veileder for bostøtte
29.3 Finansiering
Bostøtteordningen er en rettighetsbasert ordning og statens utgifter til bostøtte bevilges over
statsbudsjettet hvert år som en overslagsbevilgning. Utgifter til informasjonsmateriell og IKTtjenester som Husbanken tar hånd om, betales av Husbanken. Kommunene må dekke
utgifter til egne lokaler, personell, tilknytningsavgifter for IKT-systemet, porto og andre
kontorutgifter.
29.4 Administrasjon
I følge Stortingets bestemmelser administrerer Husbanken og kommunene den statlige
bostøtteordningen. Kommunal- og regionaldepartementet kan pålegge borettslag/huseiere å
medvirke til gjennomføringen av ordningen. Departementet kan gi nærmere regler for gjennomføring av ordningen.
Ved støtte for boliger som er finansiert av Innovasjon Norge (tidligere
SND/Landbruksbanken), medvirker Innovasjon Norge i administrasjonen av ordningen etter
nærmere avtale med Husbanken.
29.5 Kommunens oppgaver
I henhold til bostøtteloven § 7, skal den enkelte kommune medvirke ved innhenting, kontroll
og registrering av data til bostøtteregisteret. Arbeidsdelingen mellom kommunene og
Husbanken innebærer at det er saksbehandlerne i kommunene som skal ha den løpende
kontakten med søkerne. Husbanken har det overordnete ansvaret og står for drift av
ordningen, regelverksutvikling og saksbehandling av klager og, manuelle saker.
39
29.6 Saksbehandling
Bostøttesøknadene blir behandlet elektronisk i alle ledd av behandlingen. Husbanken er
datasentral for hele landet. Alle kommuner er tilknyttet bostøttesystemet. Rutinene er
tilrettelagt slik at saksbehandlere i kommunene skal registrere søknader. De skal også rette
feil og foreta korreksjoner i den enkelte sak.
29.7 Frister
Bostøtte søkes og beregnes for en måned om gangen.
Søknadsfrist er den 14. i hver måned. Utbetaling skjer den 10. måneden etter.
Søknad fremmes på søknadsblankett som kan bestilles fra Husbanken. Denne finnes i
bokmålsutgave (HB-9.S.01) og i nynorskutgave (HB-9.S.01N) og er gratis for kommunene.
Bolig- og husstandssituasjonen den 1. i hver måned (situasjonsdato) legges til grunn ved
beregningen av bostøtte. Bolig- og husstandssituasjonen baseres på registrerte opplysninger
i folkeregisteret på situasjonsdatoene.
Vedtak om bostøtte fattes hver måned og utbetales en måned på etterskudd.
29.8 Saksgang
29.8.1 Ny søknad
Utgangspunktet for behandlingen er en søknad som fylles ut og leveres bostøttekontoret
innen den fastsatte fristen for hver måned (termin).
Søker blir oppfordret til nøye å kontrollere melding om vedtak. Søker skal gi beskjed til
bostøttekontoret i kommunen dersom det er endringer som er av betydning for
stønadsforholdet. Denne informasjonen blir gitt i alle vedtaksmeldinger.
Opplysning om faktisk inntekt blir overført fra måned til måned. Mellom desember og januar
blir alle inntektsopplysninger slettet, og søker må evt. komme med nye opplysninger om
inntekt. Søker blir for øvrig informert i vedtaksmeldingene om at det må gis nye opplysninger
40
om inntekt ved endringer. Det er ikke nødvendig å gi opplysninger om endringer i trygd som
framkommer fra trygderegistrene. Kommunens saksbehandler bør sjekke nye
inntektsopplysninger før eventuelt nye legges inn fra januar.
Hvis det mangler opplysninger i en sak, eller det mangler samtykke fra alle over 18 år i
husstanden, skal kommunen forsøke å hente inn disse opplysningene.
Det er etablert et eget brev i bostøttesystemet, som kan brukes i de tilfeller kommunen
etterspør opplysninger fra søker for å få behandlet saken sin.
Saker der det mangler opplysninger for å kunne treffe vedtak blir avvist.
29.8.2 Når det må sendes ny søknad
Hovedregelen er at alle som mottar bostøtte får sin søknad overført/kopiert til ny termin. Det
må likevel alltid sendes ny søknad når:
søkerens forrige søknad ble avslått. Det er også nødvendig med ny søknad når
vedtaket er påklaget og søker har fått medhold
folkeregistret har registret at hovedpersonen har flyttet siden forrige situasjonsdato
opplysninger i folkeregisteret har blitt overstyrt av Husbanken
hovedpersonen er registrert død siden forrige situasjonsdato (søknadsmelding sendes
dersom husstanden besto av mer enn én person)
søknaden er behandlet i Husbanken etter fristen for opprettelse av nytt
søknadsregister.
søker som ved hvert årsskifte fikk lagt til grunn periodens inntekt. Ellers blir
inntektsopplysninger kopiert fra måned til måned.
Hvis søker har levert søknad som ikke er fullstendig, så kan søker ettersende nye
opplysninger innen en måned etter at søknadsfristen. Søker vil da få saken sin behandlet. Se
ellers forskriften § 9. En slik sak kan registreres av saksbehandlere i kommunene også
etterfølgende måned uten ny søknad, gitt at man kan anta at opplysningene i søknad for
forrige måned fortsatt er gyldige.
29.8.3 Forhåndsmeldinger
Grunnlaget for bostøttesak er en søknad. Forvaltningslovens ordinære bestemmelser om
forhåndsvarsling gjelder derfor ikke. Men søker skal forhåndsvarsles før det legges inn nye
eller korrigerte opplysninger i saken som søker ikke er kjent med.
41
29.8.4 Manuell behandling
Med begrepet «manuell behandling» menes saker hvor søkeren ønsker å få lagt faktisk
inntekt til grunn, og Husbanken behandler saken.
29.8.5 Etterbehandling
Begrepet «etterbehandling» brukes om en søknad som har kommet inn etter søknadsfristen
eller som ikke ble klargjort i tide før hoved-kjøringen for vedkommende måned. Saker som er
kommet inn etter fristen vil som hovedregel bli avvist som for sent innkommet i forhold til
søknadsfristen for måneden. Er søknaden levert innen søknadsfristen, vil den likevel bli
behandlet.
29.8.6 Etablering av bostøtteregister
Når registreringen er ferdig, vil søknadsregisteret for den aktuelle måneden (terminen) bli
tilført opplysninger fra NAVs registre, ligningsregisteret med de aktuelle
ligningsopplysningene, samt fra Husbanken og Innovasjon Norges (tidl.
SND/Landbruksbanken) låneregistre. Disse opplysningene danner grunnlaget for
beregningene i henhold til bostøtteordningens regelverk.
Når de maskinelle terminvise bostøtteberegningene er avsluttet, vil det foreligge et
landsomfattende bostøtteregister, sortert etter kommunenummer og søkernes
fødselsnummer. Bostøtteregisteret inneholder alle data som er lagt til grunn ved
behandlingen av den enkelte søknad. Det gjelder data hentet fra selve søknadene supplert
med innhentede opplysninger fra folkeregisteret, ligningsregisteret, Husbanken og
Innovasjon Norges (tidl. SND/Landbruksbanken) saks/låneregister og NAVs
utbetalingsregister. Dessuten inneholder registeret data om faste satser som er brukt og det
endelige vedtaket.
29.8.7 Utsendelse av vedtak
Søkerne får en vedtaksmelding som viser hvordan utregningen er gjort. Vedtaksmelding
sendes kun ut når det skjer endringer i forhold som ligger til grunn for stønaden. Den blir
altså ikke sendt ut hver måned. Ved avslag vil vedtaksmeldingen gi informasjon om årsaken
til avslaget og de regler som ligger til grunn for vedtaket. I vedtaksbrevet blir søker gjort
oppmerksom på at man plikter å melde fra dersom man bytter bolig. Søker må også opplyse
om noen har flyttet inn eller ut i boligen siden den første dagen i måneden, og andre forhold
som har betydning for stønadsforholdet. I vedtaket blir søker gjort oppmerksom på at
han/henne eventuelt må gi nye opplysninger om faktisk inntekt.
Saksbehandlere i kommunene kan ta ut lister over sine søkere maskinelt. Listen inneholder
opplysninger om utbetalt beløp eller avslagsgrunn, samt utbetalingsmåte. For hver
42
kommune/bydel i registeret, oppgis totalt antall behandlede og innvilgede søknader og
summen av tilstått bostøtte i kommunen. I tillegg kan saksbehandlere i kommunene ta ut liste
over de beløpene som utbetales til kommunen (transport).
29.8.8 Utbetaling av bostøtte
Utbetalingen skjer gjennom Husbanken og normalt direkte til bostøttesøkeren. Utbetalingen
skjer på utbetalingskort eller til den konto i bank som søker har oppgitt.
Bostøtten kan også utbetales til Husbanken eller kommunen.
29.8.9 Klage på vedtak
Husbanken er klageinstans for vedtak i bostøttesaker. Husbanken er dermed pålagt å
fungere både som førsteinstans og klageinstans i bostøttesaker.
For å bøte på dette, er det etablert en uavhengig klagenemnd som søkere kan bringe saken
sin inn for, hvis Husbanken helt eller delvis opprettholder vedtaket sitt. Se bostøtteloven § 13
og forskrift om klagenemnd. Søker gis en frist på 3 uker til å bringe en slik sak inn for nemnd,
etter at de har mottatt et nytt begrunnet vedtak fra Husbanken.
Så og si alle førstegangsvedtak fattes på grunnlag av maskinell behandling av innhentede
opplysninger. Klagebehandlingen foretas manuelt.
Vedtak for hver enkelt måned i bostøtteordningen er å betrakte som enkeltvedtak etter
reglene i forvaltningsloven. Dersom søkeren sender inn klage, vil klagen kun berøre den
måneden klagen gjelder og ikke senere måneder. Saksbehandlere i kommunene må derfor
ved mottak av klage informere om dette og påse at søkeren leverer ny eller korrigert søknad
for senere måneder.
29.9 Arkivering
Grunnlagssøknaden for bostøtte og eventuelt dokumentasjon av opplysninger skal
oppbevares i fem år etter støttens opphør. Dette gjelder også korrigeringer til
grunnlagssøknaden. Jf. Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om
behandling av offentlige arkiver.
43
Opplysninger om sakene i bostøttesystemet vil være tilgjengelig i minimum 3 år. Etter dette
tidspunktet vil man fremdeles få en oversikt over vedtakene, men ikke de bakenforliggende
opplysningene. Vær spesielt oppmerksom på at ligningsopplysningene i bostøttesystemet
fjernes etter 2 år.
30 Tillegg 2: Taushetsplikten
Alle som medvirker i administrasjon av bostøtteordningen er pålagt taushetsplikt.
Taushetsplikten omfatter foruten saksbehandlere i kommunen, Husbanken og Kommunal- og
regionaldepartementet, også representanter for borettslag, sameier, huseiere, samt IT
personell.
Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder.
For å få tildelt tilgang til bostøttesystemet må alle nye saksbehandlere ha satt seg inn i
bestemmelsene om taushetsplikt og underskrevet en taushetserklæring. Informasjon om de
aktuelle bestemmelsene om taushetsplikt fås tilsendt sammen med et eget skjema for
taushetserklæring. Ved underskrift på taushetserklæringen erklæres det at en har lest og
forstått at en er underlagt taushetsplikt etter lovbestemmelser som er inntatt i:
forvaltningslovens § 13
bostøtteloven § 12 om utlevering av opplysninger
folkeregisterlovens § 13, 1. ledd
NAV- loven § 7, jf § 16
ligningslovens § 3-13
30.1 Forvaltningslovens bestemmelser vedrørende taushetsplikt
§ 13. ¹ (taushetsplikt)
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får
adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
noens personlige forhold, eller
tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det
vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som
opplysningen angår.
Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer,
statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper
44
klientforhold eller andre forhold som må ansees som personlige. Kongen² kan ellers gi
nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke
organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og
opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig samt om vilkårene for å gi slike
opplysninger.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.
Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller
tjeneste eller arbeid for andre.
¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11. juni 1982 nr. 47.
² Justisdepartementet iflg. Res. 16. desember 1977.
§ 13 a. ¹ (begrensninger i taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser)
Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:
at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den
utstrekning de som har krav på taushet samtykker
at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at de gis i
statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og
at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig,
for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40.
§ 13 b. ¹ (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser)
Taushetsplikten etter § 13 er ikke til hinder for:
at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter,
at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan
brukes i forbindelse med saksforberedelser, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen,
oppfølging og kontroll,
at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i
den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til
bruk ved veiledning i andre saker,
at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og
planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll
med forvaltningen,
at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons
forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger
45
som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks
eller oppnevningsgrunnlag,
at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til
påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av
allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med
avgiverorganets oppgaver, og
at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som
forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.
Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan
bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i
saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan
forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt
taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter
dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom
på at overtreding kan få slik følge.
¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40, endret ved lov av 6. juni 1997 nr. 35.
§ 13c. ¹ (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt)
Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for den det
gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.
Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal
forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte.
Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er
undergitt taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av
taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i
medhold av foregående punktum.
¹ Tilføyd ved lov 27. mai 1977 nr. 40.
² Fastsatt ved res 16. desember 1977 med fullmakt fra Justisdepartementet.
30.2 Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader
Hvem som kan få opplysninger fra bostøtteregisteret og bostøttesøknader er regulert i
forskriften § 12:
46
Opplysninger kan gjøres kjent for:
Nav, ligningskontor eller aktuelle kommunale instanser, når de i sin saksbehandling
har behov for opplysninger om de som mottar bostøtte, og eventuelt hvor mye de får.
Revisjon eller annen kontroll av virksomheten til Husbanken eller kommunene.
Kommunene, i forbindelse med kommunale bostøtteordninger.
31 Tillegg 3: Klagebehandling
Vedtak om bostøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan påklages. Husbanken er
klageinstans. Det er i tillegg etablert en uavhengig klagenemnd. Den skal behandle saker der
søker etter en nærmere redegjørelse i en klagesak likevel ønsker å få saken vurdert av en
uavhengig klagenemnd.
Frist for å klage er 3 uker etter at søker har mottatt vedtak, jf. forvaltningsloven § 29. Etter §
31 kan det likevel gis medhold i klage selv om klagen er fremmet for sent. Forutsetningen må
da være at søker eller hans fullmektige ikke kan lastes for å ha oversittet fristen for eksempel
ved sykdom eller fravær. Selv om parten eller hans fullmektig kan lastes for forsinkelsen, kan
det gis oppreisning når særlige grunner foreligger, for eksempel når det er en velferdssak for
klageren å få prøvd vedtaket på nytt. Klager som sendes Husbanken etter klagefristens utløp
må inneholde opplysninger om årsaken til at fristen ikke er overholdt. Klagen kan ikke tas
under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.
31.1 Formelle krav
Klagen må være skriftlig.
Klagen skal sendes til kommunens bostøttekontor. Dette gjelder også klage til nemnd
Klagen må angi hvilken termin den gjelder og gi opplysninger om søkers navn,
adresse, fødselsnummer og bostedskommune.
Klagen må inneholde de opplysninger søker selv mener har relevans for beslutningen.
Klagen må være undertegnet av søkeren eller hans fullmektig.
31.1.1 Kommunens bostøttekontor skal
påføre dato for mottakelse og markere hvilken termin det gjelder. Klagen skal
journalføres i datasystemet. Klage til nemnd registreres som vanlig klage.
opplyse saken så godt som mulig. Nødvendige opplysninger, for eksempel fra
folkeregisteret, ligningskontoret og/eller trygdekontoret bør innhentes.
påse at påstander i klagen er bekreftet/avkreftet. I den utstrekning kommunen har
relevante tilleggsopplysninger, må disse påføres klagen.
47
påse at opplysninger som har betydning for utfallet av saken, så langt det lar seg gjøre
er dokumentert eller sannsynliggjort.
legge ved førstegangssøknad. Det bør tas kopi til eget arkiv.
sende klagen med vedlegg til Husbanken.
31.2 Klagegrunner
Klager kan grovt deles i tre grupper:
Feil ved søknaden.
Inntektsnedgang.
Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer.
31.2.1 Feil ved søknaden
Feil ved søknaden kan skyldes
at søker har levert mangelfullt utfylt søknad,
at søker har unnlatt å melde om endringer i husstanden eller i boligopplysningene
innen fristen for registrering,
feil i de registre Husbanken henter opplysninger fra,
feil registrering av saken.
31.2.2 Inntektsnedgang
Klage grunnet inntektsnedgang kan skyldes at søker:
har ikke fremmet krav om vurdering av fravikelse av ligning,
har fremmet krav om vurdering av fravikelse av ligning, men ikke fått medhold i første
gangs behandling.
31.2.3 Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer
Klage grunnet folkeregisterets registreringer kan skyldes
at flyttemelding til folkeregisteret er sendt inn for sent,
at flytting er meldt i rett tid, men er sendt registrert i folkeregisteret,
feil i folkeregisterets registreringer,
at personer i husstanden ikke er registrert som bosatt på søknadsadressen,
at personer er registrert i folkeregisteret som bosatt uten å faktisk bo der.
Dersom klagen skyldes feil i folkeregisterets registreringer eller at flytting er for sent
registrert, må det fremlegges dokumentasjon fra folkeregisteret. Dette kan for eksempel kopi
av flyttemeldingen.
48
Klager som skyldes at søker ikke har overholdt fristen for å melde flytting, vil ikke få medhold.
Unntak er der det foreligger forhold utenfor søkers egen kontroll eller forhold rundt søkeren
selv som gjør at man ikke kan forlange at flyttemelding er sendt.
31.3 Saksgang
Søker sender klagen til kommunen som forbereder klagen og videresender den til
Husbanken.
32 Tillegg 4: Søknadsbehandling i ettertid
I bostøttesammenheng får alle saker status som etterbehandlede saker når de vedtas etter
vedtaksdatoen for hovedkjøringen.
Søknader om bostøtte må være fremmet før søknadsfristen. I noen tilfeller kan søknader
likevel etterbehandles. Først og fremst gjelder det søknader som er innkommet etter
søknadsfristen, men hvor det foreligger særlige forhold som tilsier at søknaden likevel bør tas
under behandling. For øvrig vil en søknad om bostøtte kunne bli etterbehandlet dersom
søknaden er uteglemt og aldri har blitt registrert i datasystemet,
søknaden inneholder feil og/eller mangler som gjør at den ikke uten videre kan vedtas,
og dette ikke er blitt rettet i tide til hovedkjøringen,
søknaden er innsendt innen fristen til Husbanken, men hvor Husbanken på grunn av
stor saksmengde ikke har rukket å vurdere om ligning skal fravikes før hovedkjøring,
søknaden er påført husstandsmedlem(mer) som ikke har fått personnummer på
søknadstidspunktet.
Det er viktig at slike saker blir fremmet så snart forholdet blir oppdaget. For saker som aldri
har blitt registrert, må det vedlegges dokumentasjon på trygdeytelser.
33 Tillegg 5: Oversikt over koder
Oversikten viser koder som er brukt i saker etter 1.7.2009.
Ulike koder er knyttet til om husstanden og boligen er støtteberettiget (husstandskoder og
boligkoder).
49
Fra NAV innhentes trygdekoder maskinelt, og en oversikt framgår av ekstern retningslinje HB
9.B.3.
Koder som saksbehandlere i kommunene eventuelt må registrere framgår av den oversikten,
men nevnes likevel her:
33.1 Husstandskoder
09 - person som mottar kvalifiseringsstønad
10 - person som mottar introduksjonsstønad
11 - person som mottar offentlig alderspensjon utenom folketrygden
12 - person som mottar offentlig uførepensjon utenom folketrygden
13 - person som mottar offentlig etterlattepensjon utenom folketrygden
14 - person som mottar alderspensjon fra EØS-land
15 - person som mottar uførepensjon eller yrkesskadetrygd fra EØS-land
16 - person som mottar ytelser under arbeidsavklaring
17 - person som mottar overgangsstønad for etterlatte eller etterlattepensjon fra EØS-land
33.2 Boligkoder
33- leid bolig der kommunen er utleier
35 - kommunalt disponert, sosial utleiebolig
33.3 Dispensasjonskode
02 - gir dispensasjon fra boutgiftstaket ved spesialtilpasset bolig
50