1. No category

1
Foto: Mette Randem
På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt!
innhold
2 Til foreldrene
3 Til elevene
4 Mat og livsstil
5 Sanking av ville vekster
6 Kompost
7 Proteiner
8 Om varmebehandling av mat
9 Opplevelse av varme
10 Grønnsaksuppe
11 Klorofyllpesto
12 Knekkebrød
13 Hjemmelaget yoghurt
14 Spiring av linser, bønner og frø
15 Mat og forbruk
16 Merking av mat
18 Fett
19 Timianstekt laks
20 Byggotto
21 Urterømme
22 Karbohydrater
24 Majones
25 Litt egg- og hønefakta
26 Eplekompott
27 Ertepålegg
28 Honningstekte nøtter og frø
29 Oppgaveside
30 Mat og kultur
31 Jeg kan koke uten varme
31 Laks- og mangoceviche med avokado
32 Oppgaveside
33 Grillet lammekebab
34 Potetlompe
35 Yoghursaus med urter
36 Marengs
37 Oppgaveside
38 Matpakken – typisk norsk
39 Smør matpakken din selv!
40 Samarbeidspartnere
2
3
Til foreldre: Dette er Geitmyra matkultursenter for barn
Til elevene: Velkommen til Geitmyra matkultursenter for barn
Geitmyra matkultursenter for barn er en ikke-kommersiell stiftelse som har som mål
å spre matglede og og kunnskap om mat til barn og unge. Vi arrangerer kurs gjennom skole og Sfo (Aktivitetesskolen), vi har fritidskurs på kveldstid og Åpen gårdarrangementer. Noen ganger må man gjennom voksne for å nå barna: Vi har utviklet
en undervisningsportal til bruk for lærere og annet undervisningspersonell, og vi arrangerer kurs for lærere og foreldre.
Mat er godt, mat er moro og mat er viktig! Hver eneste dag spiser vi mat. Mat er mer enn
bare drivstoffet til oss mennesker. Mat er også kultur og forteller mye om hvem vi er, og
hvor vi kommer fra.
På Geitmyra ønsker vi å lære barn å lage mat, og om hvor maten kommer fra. Vi
holder til på historiske Geitmyra gård på Sagene i Oslo. Vi dyrker grønnsaker og
urter i vekstkasser på tunet, rett utenfor kjøkkendøra. Vi har også et nært samarbeid
med Geitmyra skolehager, der vi har en egen parsell. Fokuset er på ren, sunn og ikke
minst velsmakende mat.
Vi tror at en slik bredt anlagt matundervisning gir masse glede, og også masse kunnskap. Det er en måte å gjøre mat- og helsefaget mer spennende, men også en fin måte
å tilegne seg aktiv kunnskap om naturfag, historie, matematikk og språk.
Vi ønsker gi elevene som kommer til oss et levende undervisningstilbud, og at elevene
opplever at de kan være aktive og bevisste i sitt forhold til mat. Vi tror at matglede
og kunnskap om mat er en verdi i seg selv, og samtidig at det kan gjøre det lettere å
ta sunne og gode matvalg.
Geitmyra matkultursenter for barn skal handle om å gi barna kunnskap om, og kjærlighet til mat og matlaging. Vi oppfordrer dere som foreldre til å jobbe for det samme:
Lag mat sammen med barna. Snakk om maten, om hvordan den er laget, hvor den
kommer fra, om dyrene, fisken og plantene og hvordan de har levd.
Dette arbeidsheftet er først og fremst laget for sjetteklassinger som har sin mat- og
helseundervisning på Geitmyra. Elevene er på gården fra mandag til torsdag og har
besøk fra Geitmyra på skolen på fredag. Heftet følger undervisningen fra dag til dag.
Les mer om oss på www.geitmyra.no
Vi vil gjerne vite om det er spesielle hensyn vi bør ta når barnet ditt er hos oss:
……………………………………………………………………………………
……………………………………………………………………………………
Dato: ……………………….Underskrift:……………………….................……
Sett av undervisningsansvarlig/ kursholder på Geitmyra
……………………………………………………………………………………
På Geitmyra er vi opptatt av å komme så nær maten som mulig. Derfor har vi innredet et
kjøkken i den gamle drengestua, barnas eget kjøkken. Dessuten har vi en stor hage hvor
vi dyrker masse ulike frukt og grønnsaker. Avhengig av hvilken tid på året du besøker oss,
vil du oppleve ulike ting – ulike smaker. En gulrot rett fra jorda, friske og søte bær, eller
hardføre grønnsaker som har overvintret.
Det å tilberede og spise god mat sammen med andre er av de største gledene i livet. Matlaging er moro, og det er en fin måte å lære på. Når vi dyrker og lager mat, lærer vi også om
historie, om naturfag – og når vi snakker om mat, utvikler vi språket vårt.
Det er lett å tenke på mat som noe vi blir servert. Vi tror at maten blir bedre når vi får være
med på å skape den, steke, hakke og smake oss fram. Kanskje til og med søle (men ikke
så mye). Vi håper at alle som er innom Geitmyra blir mer aktive og mer reflekterte. Hvor
kommer maten fra? Hvordan er den tilberedt? Hva betyr den for miljøet? Hva har den å si
for helsa vår? Hva betyr maten for kulturen vår? Og hvordan kan vi bruke vår egen matkultur til å forstå andre kulturer?
Vi har satt opp en verdiplakat på Geitmyra, som vi deler med alle som kommer hit, og
bruker i undervisningsmaterialet vårt:
Mat har en verdi i seg selv
Mat er helse
Mat er læring
Mat er fellesskap
Mat er skjønnhet
Velkommen og vel bekomme!
4
5
MAT OG LIVSTIL
Sanking av ville vekster
Det er mange timer siden du har spist og du har akkurat kommet hjem fra skolen.
Du merker at du begynner å bli slapp og det rumler i magen. Løsningen er enkel, du
må spise noe. Men hva? En sjokolade? En brødskive? Restene av gårsdagens middag?
En salat?
På Geitmyra dyrker vi mange av våre egne grønnsaker. En viktig del av dyrkingen
er å luke for å holde ugras unna. Men har du noen gang tenkt på at mange av de
vekstene som vi tenker på som ugras, egentlig er spiselige?
Naturen er full av spiselige vekster. Mange av dem finner man også i byen.
Faktisk er det flere ulike vekster i byen enn i typiske landbruksområder.
Mat handler ikke bare om å bli mett. Maten vi spiser er mer enn drivstoff. For mens
bilen klarer seg med påfyll av det samme hele tiden – ren energi i form av bensin
eller diesel – trenger vi variasjon. Vi må ha mat som ikke bare gir oss kraft, vi må ha
mat som gjør oss godt. Vi trenger vitaminene i grønnsaker, vi trenger proteiner til å
bygge muskler, vi har godt av å spise langsomme karbohydrater og vi trenger mykt
fett. (Se mer om karbohydrater på side 21, proteiner på side 5 og fett på side 30.)
Det du spiser er avgjørende for hvordan du føler deg og hvordan du har det i hverdagen, hvor sterk du blir, hvor mye energi du får og hva slags motstand du har mot
sykdommer.
Hvis du lærer deg litt om matlaging, og om hva maten inneholder er det lettere å ta
gode matvalg. Dette gjelder både når du står skrubbsulten foran kjøleskapet, når du
skal lage matpakke, eller være med på å lage familiemiddag.
D et e r flest
h ve r dager i
å re t og su n n e
og go de hverdagsmåltider
er d e r for det
som be ty r
m e st for
h vor dan du
f øle r d eg.
En ting som også er viktig – minst like viktig – er at maten smaker godt. Det er skikkelig vanskelig å tvinge seg til å spise sunn mat hvis man ikke liker den. Heldigvis
er det uendelig mange måter å tilberede mat på. Smaken er forskjellig fra person til
person, og endrer seg med tiden. Har du opplevd at noe du likte godt som liten ikke
smaker like godt i dag? Eller at noe du ikke likte som liten har blitt en favoritt når
du har blitt eldre? Smaken forandrer seg. Det er derfor lurt å smake på ting du ikke
trodde du likte. Våg å smake på nye ting!
På Geitmyra har vi masse skvallerkål på plenen. Denne regnes som uønsket,
men den kan være god i salater, omeletter og i pesto (sammen med andre urter). Den
kan også dampes og serveres med hvitløk og revet parmesan.
bjørkeskudd finnes på alle bjørketrær. De har en fin, søt og
litt sterk smak. Ferdig utsprungne bjørkeblader er også gode. De er litt for grove til å spise, men hvis man pakker inn fisk eller kjøtt i bladene før man steker, baker eller griller det, gir de god
smak til maten.
løvetann kan spises mens man luker. De unge bladene kan
brukes som salat. Røttene kan stekes og knaskes.
De smaker litt bittert.
brennesle er vondt på huden og godt i munnen.
Unge blader kan spises som salat. Er også veldig god å lage
suppe av – knallgrønn og veldig sunn.
Når man plukker ville vekster er det alltid viktig at man er helt sikker på hva
det er før man spiser. Noen vekster er giftige. Det er også viktig at man ikke
plukker for mye av gangen – naturen er skjør.
6
7
Hjelp fra småkryp og mark
kompost
proteiner
Alle blader og planter vil etter hvert visne eller dø og falle til jorda.
Da starter en nedbrytningsprosess som kalles kompostering.
Komposteringen gjør det organiske materialet om til jord,
som igjen er starten på nytt liv.
Proteiner gir kraft og vekst. Det er proteiner som
gir oss styrke og får kroppen til å vokse. De er satt
sammen av ulike byggesteiner som heter aminosyrer. Kroppen trenger disse for at vi skal vokse og
utvikle oss. Derfor sier vi at proteiner på mange
måter er byggemateriale for kroppen. Kroppen
består også i stor grad av protein.
For å kompostere trenger man luft, varme, fuktighet og mikroorganismer som bakterier og sopper. Bakterier og sopper vokser og formerer seg i mat, og finnes naturlig i
jorda. Det samme gjør meitemark og andre mark og innsekter. Alle typer bakterier
og småkryp lever der de trives best. Uten at de er klar over det er de med på å gjøre
jorda fruktbar.
Proteiner deles i to hovedgrupper: Animalsk og
vegetabilsk protein.
På Geitmyra matkultursenter har vi to komposter, en kaldkompost og en varmkompost.
An imalsk p r ot ein kommer fra dyr og vi fin-
KALDKOM POST
Vegeta b ilsk p r ot ein kommer fra planteriket
Til kaldkomposten bruker vi hageavfall, som gress og ugress fra hagen og rester av rå
frukt og grønnsaker. Dette blir gjort om til jord ved hjelp av bittesmå mikroorganismer, mark og andre småkryp. Kaldkompostering skjer overalt hvor planter og blader
ligger og råtner. I kompostbingen har vi bygget en beholder med gittervegger, så det
kan komme inn luft fra sidene, og vi vender og snur på komposten for å sørge for at
prosessen går fortere.
VA RM KOM POST
Ikke alt matavfall egner seg til vanlig kompostering. En del matavfall som kjøtt,
pasta, ost og brød har lett for å tiltrekke seg skadedyr som rotter. Vi komposterer
dette i en isolert varmkompostbinge. Denne har to fordeler: For det første kommer
ikke større skadedyr inn, for det andre holder den på varmen. Når maten råtner, og
når mikroorganismene spiser maten, gir de fra seg varme og temperaturen kan stige
til over 50 grader. Det gjør at prosessen går fortere. Varmkomposten må mates og
pleies flere ganger i uka.
b æ r e k r a f t . n at u r e n s k r e tsl ø p
ner det i bl.a. fisk, kjøtt, melk, ost og egg.
og vi finner det i bl.a. linser, bønner, erter og korn.
Vanligvis spiser vi en kombinasjon av vegetabilsk
og animalsk protein, og de ulike proteinene utfyller
hverandre. Er man vegetarianer er det veldig viktig
at man passer på å kombinere matvarene riktig og
får god proteinkvalitet ved hvert måltid.
8
Fra lunkent til hett
9
Om varmebehandling av mat
Den viktigste oppfinnelsen i menneskenes historie er ikke internett eller tv, men ilden. Da
menneskene fant ut hvordan man kunne kontrollere ilden, betydde det en enorm forskjell
i livene våre. Maten ble trygg å spise, og vi trengte ikke å bruke flere timer om dagen til å
tygge rått kjøtt.
Vi utsetter også maten for varme av en helt annen grunn – for å endre smaken.
Det finnes en rekke ulike måter å varmebehandle maten på.
koking: Å ha maten i kokende vann er en effektiv måte å varme den opp på, ettersom
vann leder varme. Vann koker ved 100 grader. Siden denne temperaturen er konstant er det
lett å beregne hvor lenge maten skal koke.
steking: Når vi steker i en stekepanne blir maten varmet opp av direkte kontakt med
en varm metallplate over ganske høy varme, som regel mellom 150 og 200 grader. Dette
fører ikke bare til oppvarming av maten; den høye temperaturen gjør også at vi får en sprø
stekeflate og en bruning av maten. Vi bruker som regel fett i panna for å lede varmen bedre
mellom maten og stekeplata (og for å gi smak). Noen oljer tåler opp mot 200 grader.
BAKING: Når vi baker bruker vi først og fremst varm luft til å varme maten. Fordelen er at
du kan varme maten fra alle kanter samtidig, og at du ikke trenger vann eller fett. Luft leder
varme dårlig, derfor må vi bruke lang tid og høy temperatur når vi baker mat i ovnen.
grilling: Grilling er den eldste matlagingsteknikken vi har. Når vi griller over glør bru-
ker vi strålevarmen fra glørne. Glødende kull kan bli opptil 1500 grader men som regel har
glørene i en grill rundt 1000 grader. Vi justerer varmen ved å plassere maten nærmere eller
lenger fra glørne. Det er viktig å passe på, og maten kan lett bli svidd.
bruning av maten: Noen måter å varme maten på fører til at maten blir brunet og får
en fin stekeflate. Det som skjer er blant annet at sukkerstoffer blir karamellisert. Vi er trolig
genetisk programmert til å like smaken av stekt mat.
lav temperatur: Ved alle de vanligste måtene å varme opp maten på utsetter man den
for mye høyere varme enn den behøver. Vi koker et egg på 100 grader, selv om det bare
trenger å bli 70 grader for å være hardkokt. De siste årene har det blitt vanligere å varmetilberede maten på lavere varme. For eksempel er det noen restauranten som «koker» fisk ved
47 grader.
M atvit e n s k a p . mat k j e mi
opplevelse av varme,
et eksperiment gjennom uken
Ulike oppvarmingsmåter er mer eller mindre effektive.
Gjennom uken skal vi kjenne på de ulike formene for varmebehandling og bruke lasermåler for å måle hvor varmt
det faktisk er. Ha håndflaten i en kald stekepanne og skru
på varmen. Hvor varmt blir det før det blir ubehagelig?
Hvor lenge kan du holde fingeren din i vann som holder 60
grader? (Ikke gjør det mer enn 3 sekunders tid, ellers kan du
brenne deg.) Stikk deretter hånda inni en stekeovn som er
200 grader. Hvorfor oppleves varme så forskjellig?
10
Deilig lunsj eller middag for alle matglade
GRØNNSAKSUPPE
Gulrøtter blir søte når de blir kokt. Hvis du lærer deg litt om
hvordan de forskjellige grønnsakene smaker, kan du etter hvert
sette sammen din egen favorittsuppe! Spiser du en slik suppe én
gang i uka får du et skikkelig påfyll av vitaminer og mye annet
kroppen trenger.
framgan gsmåt e
Finn fram alle ingrediensene. Vask og skrell grønnsakene og skjær
alt opp i passende biter. Det er ikke viktig at alle bitene er like
store, men husk at de skal kunne spises med skje.
Sett kjelen på kokeplaten, ha i litt matolje, og fres løk og purre
på middels temperatur i noen minutter. Løkbitene skal bli gylne
og litt gjennomsiktige, men ikke svidde. Ha i alle de andre
ingrediensene unntatt parmesan, salt og pepper, og kok opp. Når
det koker, skru ned varmen. La småkoke under lokk (så det ikke
spruter tomatsaus overalt) i 30 minutter. Smak til med salt og pepper mot slutten av koketiden. Nå er det klart til servering. Det blir
ekstra deilig hvis du heller opp i dype tallerkener og strør litt revet
parmesanost og timian over rett før servering.
Du kan også servere den hjemmelagede pestoen til suppa, oppi
eller ved siden av. (Se oppskrift neste side.)
Grønt og sunt
ingredienser
Til 4 pers
ingredienser
Til 1 kopp pesto
1 ss matolje
1 gul løk
1 purre
2 poteter
2 skrelte gulrøtter
1 selleristilk
1 terning økologisk grønnsaksbuljong (for eksempel Kallo)
1 liter vann
1 boks (ca 250 g) borlottibønner
1 boks (ca 250 g) hakkede tomater
4 ss frisk timian
salt og pepper
2 ss parmesanost
1 stor håndfull friske urter, både
dyrkede og ville
1 hvitløksbåt
1 ts salt, helst en grov havsalttype
2 ss presset sitronsaft
1 ts finrevet sitronskall (økologisk)
50 g nyrevet parmesanost
1 dl olivenolje
UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene
Kniv
Måleskje
Rivjern
Desilitermål
Evntuelt en vekt til å veie osten
Morter eller liten food prosessor
UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til grønnsaker
Potetskreller
Kniv
Måleskje
Gryte
Stekespade
Desilitermål
Rivjern
Øse til servering
KLOROFYLLPESTO
Her bruker vi grønne urter, både ville og «tamme». Klorofyll
er en viktig bestanddel i plantenes fotosyntese, og betyr rett
og slett «grønt blad». Klorofyll er veldig sunt i seg selv, grønne
grønnsaker og urter inneholder mye C-vitaminer og jern.
Det beste er å lage pestoen i en morter, men har du ikke det,
kan du også bruke en blender. I så fall må du stoppe blenderen
flere ganger underveis og skrape ned bitene fra kanten. Bruk
en blanding av dyrkede urter som persille og basilikum, og
ville urter og vekster som skvallerkål og nesle.
fr amgan gsmåte
tip s Du må gjerne bruke ferske
tomater og tørkede bønner. Husk at
tørkede bønner må ligge i bløt over
natten og koke lenge før de kan spises.
mat og livsstil . s u n t og go d t .
Finn fram ingrediensene. Har du en stor morter er det topp, for da kan du både knuse urtene og
blande alt sammen i morteren.
Skyll bladene på urtene godt. Fjern alle tjukke stilker. Noen av bladene – som nesle og løpstikke –
er ganske harde. Rens hvitløken for skall. Riv sitronen fint på rivjern. Ha urtene i morteren først,
sammen med hvitløk og salt. Knus bladene. Det grove saltet river opp urtebladene og frigjør smakene
når du støter dem i morteren! Ha i resten av urtene og knus til du har en grov blanding. Bland inn
sitronsaft, revet sitronskall og parmesanost. Tilsett oljen og bland godt.
r å va r e k u n n s k a p . s u n t og go d t
11
12
Sprø mat
Knekkebrød
Enkel og morsom måte å bake på, og med veldig mange bruksmuligheter: Dette knekkebrødet kan du ha i matpakka, servere
med pålegg på, spise til middagsmat eller bare ha det som snack.
Det er lurt å bløtlegge korn og frø i vann for å frigjøre mineraler
og vitaminer. De fleste næringsstoffene er kapslet inn av noe som
heter fytinsyre, som gjør at mange av de sunne stoffene passerer
rett gjennom oss hvis vi ikke løser opp dette «limet» først.
Eldgamle bakterier skaper levende matkultur
ingredienser
Til 2 stekebrett
1 dl havregryn
1 dl fint rugmel
1 dl solsikkekjerner
1 dl sesamfrø
1 ½ dl kruskakli
½ dl gresskarkjerner
½ dl linfrø
½ -1 ts salt
3 ½ dl vann
HJEMMELAGET YOGHURT
Vi skal lage vår egen yoghurt! Det er ikke vanskelig, vi trenger bare varme, tid og hjelp
av melkesyrebakteriene L. Bulgaricus og S. Thermophilus for å få det til. Det er ganske
fascinerende at disse bakteriene har blitt brukt i flere tusen år for å lage yoghurt og for å
få frem den gode syrlige yoghurtsmaken. Og mens andre bakterier er skadelige, er disse
bakteriene gode for fordøyelsen.
f r amgan gsmåte
UTSTYRSLISTE
Stor bolle
Røresleiv
Desilitermål
Bakepapir
2 stekebrett
Pizzahjul eller kniv
Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp
ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål.
Varm melken til 37 grader, det vil si håndvarm.
Ha én og én spiseskje yoghurt i melken om gangen og rør godt, slik
at yoghurten løses helt opp for hver skje. La den lunkne melkeblandingen være i kjelen med lokk på i seks til åtte timer eller over natten. Den bør ikke flyttes på i denne tiden, for da er det ikke sikkert
yoghurten setter seg (stivner). Når yoghurten er klar, settes den i
kjøleskapet. Den holder i kjøleskapet i fire til fem dager.
ingredienser
Til 1 liter yoghurt
1 l melk
2 ss yoghurt naturell
UTSTYRSLISTE
Stålkjele med lokk
Måleskje
tip s Man kan også lage
kremost av yoghurt, se side 27.
framgan gsmåt e
Forvarm ovnen til 160 grader, og finn fram ingrediensene. Sett klar stekeplater med bakepapir.
Mål opp gryn, mel, frø, salt og vann og bland alt godt sammen i blandebollen. La stå og svelle i
20-30 minutter med plasttrekk eller kjøkkenhåndkle over.
Knekkebrødrøren bør ha en ganske løs konsistens, omtrent som grøt. Er den for fast etter svellingen, kan du bare blande inn et par spiseskjeer vann til.
Plasser omtrent halvparten av røren midt på et ark bakepapir. Det enkleste er å legge over et
bakepapir til, og presse røren utover med håndflaten. Prøv å gjøre knekkebrødemnet så jevnt som
mulig, ellers blir de lett ujevnt stekt. Ta tak i et av hjørnene på det øverste bakepapiret, og løft det
forsiktig av.
Bruk et pizzahjul eller en kniv til å risse opp ruter, så blir det lettere å brekke det etter stekingen.
Stek i 35-45 minutter. Det er lurt å åpne ovnsdøren et par ganger underveis i stekingen for å slippe
ut damp. Knekkebrødene er ferdige når det er helt tørre. Sjekk ved å trykke på dem med pekefingeren.
Legg de ferdige knekkebrødene på rist til avkjøling. Skal du lagre dem lenge kan du legge de helt
tørre knekkebrødene i en kakeboks.
n o r s k mat k u lt u r . b a k i n g .
M at k j e mi . R å va r e k u n n s k a p .
13
14
Sunt og sprøtt
15
Spiring av linser, bønner og frø
mat og forbruk
Det er mye jobb å dyrke sine egne grønnsaker. Men du kan oppleve at ting
spirer og gror uten egen hage også - på kjøkkenbenken hjemme.
Hver gang vi spiser, bruker vi av verdens ressurser. Vi har et ansvar overfor de andre
menneskene vi deler denne planeten med, og de som kommer etter oss. Og ettersom
nesten all maten vi spiser er kjøpt, bruker vi også av familiens ressurser – altså penger.
Du bestemmer selv over noe av det du spiser, og etter hvert som du blir eldre kommer
du til å bestemme nesten alt selv.
Her er en huskeliste over ting du bør tenke på når du skal velge hva du vil spise.
Frø fra planter og vekster er programmert til å starte spiringen så snart
vekstvilkårene er riktige. Det de trenger er fuktighet og varme. Frøet – enten det er korn, bønner, erter eller linser – inneholder all den energien det
trenger for å begynne å vokse. Det er nesten som det har fått med seg en
matpakke fra planten det kommer fra.
Når spiringen er i gang blir det dannet nye næringsstoffer. Spirene inneholder mindre energi, og mer vitaminer og antioksidanter enn frøet. Disse
stoffene er vår beste beskyttelse mot å bli syke. Noen vitaminer må vi få
«utenfra», fordi vi ikke lager dem selv i kroppen. Vitamin B12 er et slikt,
og det finnes det rikelig av i spirer.
Spirer smaker helt annerledes enn frøene, de er ofte søtere og sprøere.
Slik spirer du frø
- Du kan bruke mange forskjellige slags frø til spiring. Det er fint å starte med linser, mungbønner,
karse og alfalfa. Selve spiringen vil ta 4-8 dager.
- Kjøp helst økologiske spireemner, for de kommer fra planter som ikke har vært sprøytet eller
bestrålt.
- Start med å bløtlegge frøene i en stor bolle. Bruk omtrent fire ganger så mye vann som frø.
- La frøene ligge i bløt i 10-15 timer (mindre frø kan klare seg med halve tiden). Bløtleggingen
bryter ned et protein som heter lektin, som kan gi mageknip og forgiftninger.
- Hell av vannet. Skyll frøene hver dag, men ikke la dem ligge i vann. Da kan de råtne.
- Spiringen skjer både i lys og i mørke. Står de i lyset blir de grønne og fulle av sunt klorofyll.
- Spirene skal stå i romtemperatur til de er ferdigspiret. Deretter kan du oppbevare dem i 1-2 uker
i kjøleskapet.
OppgaveR:
1) Hva skal til for at spireemner (bønner, frø, korn osv.) kan starte spiringen selv om de ikke ligger i jorda?
2) Hvorfor må vi bløtlegge spireemnene først?
3) Hvorfor kan det være lurt å sette spirebeholderen et sted der det er lyst?
n at u r e n . mat k j e mi .
Økologisk mat er fremstilt ved hjelp av naturlige metoder, uten sprøytemidler som forurenser. Det kan det være verd å betale litt mer for.
Det er ofte billigere å kjøpe mat i større mengder. Dette er spesielt lurt å tenke
på når det gjelder mat som man bruker mye av, eller mat som holder seg godt.
Billigst er ikke alltid best. Noen ganger er maten billigere fordi den har blitt
produsert på en uforsvarlig måte, for eksempel at dyrene ikke har hatt det godt
eller at det har blitt brukt metoder som ikke tar hensyn til naturen.
Når vi spiser dyr har vi et spesielt ansvar for at de har hatt det godt mens
de levde. Kommer dyret fra oppdrett, er det fint å finne ut hvor mye plass
dyrene har hatt, og hva slags mat de har fått.
Tenk på hvor maten kommer fra. Les merkingen. Har den blitt fraktet langt?
Hvem har laget maten? Hvis den har blitt laget på andre siden av jordkloden, hva vet du om forholdene som de som lager den lever under?
Det krever mindre ressurser å produsere grønnsaker og frukt enn kjøtt og fisk.
Spis mer grønt!
Hvordan har maten blitt til? Har det blitt brukt mye energi for å lage den?
Hvis maten kommer i mye innpakning, blir det mer søppel.
Mange fiskesorter er utrydningstruet. Velg fisk som kommer fra en sunn bestand. (Se oppgave s. 33.)
Spis opp maten din! Bruk hele råvaren, ikke bare en kjøtt- eller fiskefilet eller
deler av grønnsakene. Det som blir igjen er supert utgangspunkt for ny mat Og
spiser du ikke opp all maten til middag så ta vare på den og bruk den til skolemat eller bruk den til å lage ny middagsmat av.
Rene råvarer er god mat. Ikke tenk på maten vi spiser bare som ferdige produkter, men som ingredienser og råvarer. Hvilken plante, dyr eller fisk er den laget
av? Er det vanskelig å svare på dette, kan det være du skal velge noe annet.
16
Vit mer om hva du spiser
Merking av mat
Maten vi kjøper i butikken er merket på mange forskjellige måter. Mye av den maten vi
spiser er laget av andre, på fabrikker og storkjøkken. Det er viktig å vite så mye som mulig
om den: Hva den inneholder, hvor sunn den er, hvordan den er framstilt, hvordan den skal
oppbevares og hvor lenge den holder seg.
innholdsfortegnelse: Alle varer som kommer pakket inn i emballasje skal ha en
Se etter symbolene
symboler: Noen varer er merket med symboler. Disse symbolene gir informasjon om
innholdet eller råvarene som er brukt for å fremstille varen. Noen gir tydelig informasjon,
andre betyr at du bør gjøre en vurdering selv i tillegg.
De vanligste symbolene er:
Brødskalaen: Skalaen viser hvor grovt brødet er. Det vil si hvor mange prosent hele korn,
sammalt mel og kli det er i produktet. Brød regnes som grovt når minst 50 prosent av melmengden består av hele korn, sammalt mel og kli. Jo grovere brød, jo bedre for deg!
innholdsfortegnelse. I innholdsfortegnelsen finner du alt hva maten inneholder oppgitt i
rekkefølge etter hva det er mest av. Som en grov huskeregel kan vi si at det er en fordel at
det er så få ulike ingredienser som mulig og at så mye som mulig av det som står der er
forståelig.
Innholdsfortegnelsen kan faktisk være livsviktig. Er du allergisk mot noe er du antageligvis
superflink til å lese innholdsfortegnelser!
datostempling: Vi har to former for datostempling: «Siste bruksdag» for mat som lett
blir dårlig, og «best før» for mat som vanligvis holder seg godt. (Tørrvarer som ris kan holde
seg i årevis over «best før»-datoen.) Stol på luktesans og syn – lukter det mugg eller ser maten skjemt ut, spiller det ingen rolle om datostemplingen sier at maten er ok.
Næringsinnhold: Mange matvarer har en oversikt over mengden energi og en rekke
andre næringsstoffer, som protein, fett, karbohydrater og salt. Hvis du kan lese disse, lærer
du mye om maten, og vet mer om hvor mye du får i deg av de ulike næringsstoffene.
mat og f o r b r u k .
Nøkkelhull: Nøkkelhullsmerket settes på varer som inneholder mer
fiber eller mindre salt, sukker eller fett enn andre matvarer av samme
type. Det betyr ikke nødvendigvis at varen er sunn - og det lønner seg
alltid å lese innholdsfortegnelsen i tillegg.
Økologiske varer: Økologisk mat har minimal bruk av tilsetningsstoffer, god velferd for husdyra og ingen bruk av kjemiske sprøytemidler.
Økologiske produkter lages uten kunstige smaks- og fargestoffer og med
strenge regler for bruk av konserveringsmidler.
mat og f o r b r u k .
17
Laks, fisken med masse av det sunne fettet
18
fett
Fett gir god smak på maten og masse energi
Fett er en av kroppens viktigste energikilder og helt nødvendig for at kroppen skal trives og vokse. Kroppen din
trenger fett for å fungere godt. Fett er også med på å gjøre
maten saftig og god. Uten fett i maten, i stekepannen,
eller når du baker, blir maten lett tørr. Fett er også med på
å frigjøre smak. Men det er ikke «ett fett» hvor mye eller
hva slags fett du spiser. Aller best trives kroppen med fettet som vi får fra planter og fisk.
TIMIANSTEKT LAKS
ingredienser
Til 4 porsjoner
Den gode smaken av laks blir enda bedre med friske urter.
Laks er en takknemlig fisk å lage mat av, fordi den kan både kokes,
grilles, stekes i panne og bakes i ovn. Og spises rå, naturligvis.
4 laksebiter med skinn,
omtrent 150 gram hver
1 stor håndfull frisk timian
2-3 ss matolje
salt og eventuelt pepper
Det finnes to hovedtyper fett: Mettet og umettet fett.
m e tt e t f e tt
Mettet fett får vi først og fremst fra dyr som lever på land,
for eksempel kuer, griser og sauer. Det mettede fettet er
hardt og fast, særlig når det er kaldt. Tenk på at det er
nesten umulig å smøre iskaldt meierismør på brødskiven.
Av fett som kommer fra planter inneholder kokosolje og
palmeolje en høy andel mettet fett. For mye mettet fett
kan hope seg opp i blodårene og føre til hjerte- og karsykdommer.
Ume tt e t f e tt
I plantefett og fiskefett er det mye umettet fett. Dette fettet er mykt eller flytende, også når det er kaldt, for eksempel i kjøleskapet. Mange av oljene som står i kjøleskapet
ditt kan fortsatt helles ut av flasken. Tenk også på at fiskefettet er mykt når det er kaldt slik at fisken kan svømme
godt selv i iskaldt havvann. Umettet fett, og da særlig
Omega 3- og Omega 6-fettsyrer som det finnes mye av i
fisk, er ekstra godt for hjertet, hjernen og kroppen.
fr amgan gsmåte
Finn fram ingrediensene. Grovhakk timianen på skjærebrettet.
Bland inn litt salt og pepper. Pensle eller gni fiskestykkene med
olje på alle sider, og vend dem i blandingen av timian, salt og
pepper. Stek fisken først med skinnsiden ned
på middels varme i 5 minutter.
Snu fiskestykkene, og stek
et par minutter til. Nå er
fisken ferdig, og det er
ekstra godt å servere
laks med urterømme til.
UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til fisk
Skjærebrett til urter
Måleskje
Kniv
Stekepanne
Stekespade
FE M f e t e fa k ta
Fett er en av kroppens viktigste energikilder.
Umettet fett fra planter og fisk er best for kroppen din.
Mettet fett kommer blant annet fra kua og finnes derfor i smør og melk.
Sunt fett er mykt og flytende i kjøleskapet mens mindre sunt fett er hardt i kjøleskapet.
Hjernen består av 60% fett og cellene trenger kontinuerlig omega-fettsyrer for å
fornye seg og opprettholde optimal funksjon.
o p p gav e si d e
n o r s k mat k u lt u r . s u n t f e tt .
19
20
Tradisjonsrikt korn
Frisk og syrlig med smak av grønt
URTERØMME
ingredienser
Rømme med urte- og hvitløksmak er supergodt til fisk eller som
dipp til gulrotstenger, kålrot eller nachos. Bruk din egen blanding av urter. Både rosmarin, timian, oregano og løpstikke vil
smake godt her.
Du kan også lage denne dippen med ramsløk, som vokser vilt
mange steder i Norge. Smaken er litt som en blanding av hvitløk og gressløk, så den kan erstatte både hvitløk og urter.
1 boks rømme
1-2 fedd hvitløk
3-4 ss friske, hakkede urter
Salt
Sitronsaft
UTSTYRSLISTE
Liten bolle
f r amgan gsmåte
Finn fram rømme, hvitløk og urter, samt skjærebrett, kniv og
blandebolle. Finhakk hvitløken og urtene og ha dem i en bollen. Bland inn rømme. Smak til med litt salt og litt sitronsaft.
Skjærebrett
Kniv
Måleskje
Oppgave
1) Hva betyr begrepet «økologisk matproduksjon»?
BYGGOTTO
ingredienser
Til 4 porsjoner
Bygg kan brukes til mye, både byggrynsuppe, til grøt og baking,
og til salater og middagsmat.
Bygg dyrkes mest til dyrefôr og ølbrygging, men har også i vært
brukt til mat for mennesker i årtusener.
300 g hele byggryn
2 ss smør
2 sjalottløk
1 fedd hvitløk
Kraft eller 1 terning kjøtteller grønnsaksbuljong
Ca 4 dl vann
½ ts salt
Saften av ½ sitron
framgan gsmåt e
Legg byggrynene i vann, helst over natta, men har du dårlig
tid kan du bruke kortere tid. Bruk rikelig med vann – gryna er
tørste.
Finhakk sjalottløk og hvitløk. Ta smør i kjelen, og stek løken
forsiktig på middels varme til løken er gyllen og litt gjennomsiktig. Tilsett byggryn, buljong og vann, fra nå av må du røre
ofte og varsomt. I stedet for buljongterning kan du lage din
egen kjøtt- eller grønnsakskraft, som vil gi den beste smaken.
Maten er ferdig når grynene er helt tyggbare. Konsistensen skal
være litt grøtaktig, men ikke kladdete og klumpete.
n o r s k mat k u lt u r .
2) Hvordan kan vi finne ut om varene i butikken er økologiske?
3) Vi snakker noen ganger om kortreist mat. Hva betyr det?
4) Hvordan kan vi finne ut hva det er mest av i en vare vi kjøper?
UTSTYRSLISTE
Måleskje
Skjærebrett til grønnsaker
5) Hvordan er brød med 60% hele korn, sammalt mel og kli merket?
Desilitermål
Måleskje
Liten gryte
Stekespade
o p p gav e si d e
21
En deig som kan brukes til brød og rundstykker
22
Foto: Erik Røed
karbohydrater
Karbohydrater er faktisk et av de vanligste stoffene i alle
levende organismer, det er drivstoffet til alt fra blomster
og trær til mennesker. Men det er veldig stor forskjell på
karbohydrater, fra cellolusen som finnes i trær til sukkeret
vi bruker i kaker. Vi skiller mellom raske karbohydrater
og langsomme karbohydrater. Den viktigste forskjellen
på disse er at de påvirker blodsukkeret vårt på forskjellige
måter når vi spiser dem.
Raske k arbohy dr at e r finner vi i de matvarene
smaksløkene umiddelbart liker best, men som kroppen ikke
er så glad i, f. eks. hvitt brød, pasta, sukker og søtsaker.
Ved inntak av raske karbohydrater vil blodsukkeret stige
raskt, men synke fort igjen. Dermed kan man bli sulten
igjen på nye søtsaker eller bli trett.
Langsomme karb o h y dr at e r fungerer motsatt
av de raske karbohydratene. Det tar mer tid for kroppen
å bryte dem ned til energi, og derfor stiger blodsukkeret
langsommere og jevnere. Langsomme karbohydrater finner
man mye av i naturris, grovt brød, linser og bønner.
Ved å spise mer langsomme karbohydrater holder man
blodsukkeret på et stabilt nivå gjennom dagen. Dette gir
jevn og god energi uten store opp- og nedturer, og mindre
sug etter søtsaker.
husk eregel
Man kan si at forskjellen på raske og langsomme karbohydratene er som på en fyrstikk når man tenner den:
De raske karbohydratene er svovelen, som brenner raskt
og eksplosivt, mens de langsomme karbohydratene er som
trepinnen, den bruker lenger og jevn tid på å brenne ut.
BRØDDEIG SOM HEVER OVER NATTEN
Gjær er levende sopp. Som alt levende trenger gjærsoppen mat, vann
og oksygen. I en deig får den næring fra stivelsen i melet. Gjæren
puster også ut gass og gassen gjør at deigen blåser seg opp og hever.
Det beste brødet får vi ved å bruke lite gjær og heller la gjæren få
lang tid på seg til å formere seg. Den lange hevetiden betyr at smaken får mer tid til å utvikle seg. En slik fuktig deig som står lenge,
trenger mindre arbeid i form av elting og knaing.
ingredienser
600 g siktet hvetemel
300 g fin sammalt hvete
200 g fin sammalt rug
1 ss salt
10 gram fersk gjær
8 dl kaldt vann
UTSTYRSLISTE
fr amgan gsmåte
Bolle
Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål.
Ha melet i en bolle sammen med salt. Lag en liten fordypning midt
i melet. Mål opp vannet, løs opp gjæren i væsken og hell det i melet.
Rør rundt med en sleiv og elt deigen en liten stund med hendene.
Dekk bollen med plastfolie eller et lokk og sett kjølig over natten.
Kjøkkenvekt
Istedenfor å la deigen heve over natten, kan man sette deigen på
morgenen og bake om kvelden.
Neste dag: Hvis deigen har stått i kjøleskapet, bør den få romtemperatur før du elter den. Elt deigen godt i 5-10 minutter. La den hvile
i ca. 45 minutter.
b r ø d : Etter at deigen har hvilt, bør du elte den igjen. Dekk to
brødformer med bakepapir, fordel deigen i de to formene og dekk
med et klede. La brødene etterheve i formene i ca. 30 minutter.
Stek brødene midt i ovnen på 175 grader i ca. 45 minutter.
Desilitermål
Måleskje
Sleiv
Brødformer eller
stekebrett
Bakepapir
Plastfolie, plastpose
eller lokk
T IPS Det er alltid lurt
å veie mel. Bruker du
desilitermål kan det lett bli
veldig unøyaktig.
500 gram mel kan være
9 desiliter eller 5, avhengig
av hvor tettpakket det er.
RUNDST YKKER : Etter at deigen har hvilt, eltes den igjen. Del deigen
i to deler og trill hver del til en pølse som er ca. 30 cm lang og 7 cm
i diameter. Av hver pølse skal du få 16 små emner som skal bli til
rundstykker. Gjør dette med begge pølsene så får du til sammen 32
rundstykker.
Trill ut rundstykkene og legg dem på et stekebrett med bakepapir.
Etterhev i ca. 30 minutter. Stek rundstykkene på 200 grader i 12-15
minutter.
M atvit e n s k a p . Ba k i n g .
23
Matens magi!
24
Høna og egget
25
Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt
LITT EGG- OG HØNEFAKTA
Hva er forskjellen på eggene vi finner i butikken? Det finnes mange forskjellige
pakninger, som det kan være vanskelig å skjønne forskjellen på. For hva er et
frokostegg egentlig? I forhold til et Solegg? Det finnes i grunnen bare tre typer egg,
og det er egg fra burhøns, egg fra frittgående høner og økologiske egg.
ingredienser
til 4 pers
1 eggeplomme, eller to hvis
de er små
1 ts Dijonsennep
1-2 ts sitronsaft eller
hvitvinseddik
½ ts salt
2 dl matolje f.eks
solsikkeolje
NB! Olje og egg må ha
samme temperatur,
helst romtemperatur.
MAJONES
Majones er egentlig en umulighet; en blanding av vann og olje.
Vanligvis vil de to skille seg, oljen legge seg oppå og vannet blir
liggende under. Men eggeplommen inneholder et stoff – lecitin
– som blir en binding mellom oljen og vannet. Hemmeligheten
med å lage en majones, er å piske inn oljen litt etter litt. Hvis
man heller for mye av gangen, vil det ikke bli den tjukke deilige
blandingen.
i hvert bur med en grunnflate hver på størrelse med et A4 ark – det er 14,2 høner
per kvadratmeter. I tillegg har de en vaglepinne. Hvis eggene du kjøper ikke er
merket med «Frittgående» eller «Økologisk», kan du regne med at eggene kommer
fra burhøns.
egg fra frittgående høner betyr at hønene lever i åpne, store haller.
De er aldri ute. Hønene kan bevege seg rundt og omgås andre høner, men
de har det ganske trangt. Det er opptil ni høner per kvadratmeter.
økologiske egg betyr at eggene er fra et økologisk gårdsbruk. Disse hønene
beveger seg fritt, både inne og ute, og de spiser bare økologisk fôr som ikke har
blitt sprøytet – og de får ganske variert mat. Hønene i økologisk produksjon har
mye mer plass enn andre høner. Det er maks seks høner pr kvadratmeter inne, og i
tillegg har hver høne minst fire kvadratmeter uteplass.
Koking av egg
UTSTYRSLISTE
Bolle
Ballongvisp
Desilitermål
Måleskje
framgan gsmåt e
Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp
ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål.
Ha eggeplommen, sennep, sitronsaft eller eddik og salt i en bolle
og pisk sammen. Hell i en dråpe olje og pisk inntil du ser at den
har blitt pisket inn. Tilsett en og en dråpe mens du fortsetter å
piske. Etter hvert kan du begynne å tilsette oljen i en tynn stråle,
mens du stadig pisker. Men ikke stress – det skal ta litt tid.
Etter kort tid forandrer massen struktur og blir tykk og lysegul.
egg fra burhøns. Hønene står i nettingbur og går aldri fritt. Det står tre høner
A I O L I Tilsetter du to
hvitløksfedd får du hvitløksmajones eller aioli.
Opprinnelig besto aioli kun
av ai= hvitløk og oli= olje.
M at k j e mi . R å va r e k u n n s k a p
Å koke et egg er lett og vanskelig på samme tid. På den ene siden er det ikke verre
enn å ha et egg i kokende vann. På den andre siden er det skikkelig vanskelig å få til
perfekt kokte egg hver eneste gang.
fr amgan gsmåte
Kok opp vann i ei gryte. Stikk forsiktig et lite hull i egget. Dette
for at luftboblen inni egget skal slippe ut når egget varmes opp
og trykket inni egget øker. Legg egget i en spiseskje og før det
forsiktig ned i det kokende vannet. La småkoke i 5 minutter for
bløtkokt, 6 minutter for smilende og 8 minutter for hardkokt.
ingredienser
1 mellomstort egg
1 liter kokende vann
UTSTYRSLISTE
Gryte
Synål, spiss kniv eller eggehuller
Spiseskje
Flere ting spiller inn når man koker egg:
- Størrelsen på egget. Et lite egg blir fortere kokt enn et mellomstort, og et stort egg krever mer tid.
- Hvor egget oppbevares: Er egget kjøleskapskaldt vil det kreve lenger koketid enn hvis det har ligget i
romtemperatur.
- Antall egg og mengden vann: Skal du koke mange egg på en gang, er det lurt å ha en stor gryte med
mye vann. Hvis ikke kan eggene kjøle ned vannet, og det blir vanskeligere å beregne koketiden.
M at k j e mi . R å va r e k u n n s k a p
Epleglede til frokost og dessert
26
Bruk som pålegg eller dip
EPLEKOMPOTT
Å koke epler med deilige eksotiske krydder gir vann i munn!
Eplekompott smaker godt på brødskiven og til yoghurt.
framgan gsmåt e
Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger.
Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/
eller desilitermål.
Skrell eplene, fjern kjernehuset og skjær i terninger.
Bruker du vaniljestang, del den i to og åpne
del på langs med en skarp kniv.
Ta ut frøene ved å skrape ut med en
teskje. Ha eplene i en kjele med
rørsukker, vanilje, krydder og
vann. La det småkoke til
eplene er møre,
ca. 15 minutter.
ingredienser
Til ett påleggsglass
UTSTYRSLISTE
ingredienser
Til 3 dl kompott
500 g epler
30 g rørsukker
½ ts ekte vanilje eller
frø fra ½ vaniljestang
½ ts kanel
¼ ts allehånde
½ ts kardemomme
1 dl vann
ERTEPÅLEGG
Grønne erter på brødskiva?
Prøv – det er kjempegodt! Også veldig godt som dipp. Vi
smaker til med urter, gjerne estragon. Dill og mynte passer
også godt til erter.
Hvis man kan plukke ferske erter, er det det beste. Men ertene
holder seg dårlig, så hvis man ikke har egne erter, er det best å
bruke frosne.
fr amgan gsmåte
Finn fram ingredienser. Kok ertene i vann i 3 til 5 minutter.
Hell av vannet. Tilsett urter, og kjør det til en jevn masse med
stavmikseren. Smak til sitronsaft, olivenolje og litt salt. Denne
holder seg omtrent en uke i kjøleskapet. Pass på å ha tett lokk
på, så tørker den ikke ut.
4 dl ferske eller frosne erter
½ l vann
2 ss friske urter, for eksempel estragon
1 ss sitronsaft
1 ss olivenolje
Litt salt
UTSTYRSLISTE
Deslitermål
Kjele
Måleskje
Stavmikser
UTSTYRSLISTE
FRA YOGHURT TIL KREMOST
Skjærebrett
Kniv
Måleskje
Når du henger yoghurten i et osteklede (eller et rent kjøkkenhåndkle) noen timer eller over natten vil yoghurten bli fastere og bli en slags kremost. Hvis du tilsetter urter eller krydder blir det
en kjempegod kremost som du kan ha på brødskiven eller som grønnsaksdipp.
Potetskreller
Desilitermål
Kjele
Røresleiv
n o r s k mat k u lt u r . S ø tt og s u n t .
s u n t og go d t . r å va r e k u n n s k a p .
27
28
Hjemmelaget snacks
29
Oppgave
1. Hva er forskjellen på raske og langsomme karbohydrater?
2. Hva er gjær?
3. Hvorfor lar vann og olje seg blande når vi lager majones?
4. Hva skal til for å lage yoghurt av melk?
HONNINGSTEKTE NØTTER og frø
Nøtter er godt som mellommåltid, til å ha med i matpakka, og
er nydelig i salater eller som kveldskos. Det er fint å blande flere
sorter nøtter og frø enn nevnt her; peanøtter, valnøtter og gresskarkjerner for eksempel. Er du allergisk mot nøtter kan du erstatte
alle nøttene med frø som sesamfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner.
framgan gsmåt e
Finn frem ingrediensene. Legg alle nøttene på bakepapir i en
langpanne og fordel alt jevnt utover. Bland honning, olje og salt i
en skål og hell over nøttene. Gni blandingen utover nøttene med
hendene.
Stek nøttene i ovnen på 120˚ i 10-20 minutter. Det er viktig å
passe på, for det kan svi seg fort! Nøttene skal tas ut rett før de blir
for brune. Avkjøl nøttene i pannen og ha raskt over i tett beholder.
ingredienser
Til 4 pers
250 gram nøtter og frø;
mandler, hasselnøtter,
solsikkekjerner og sesamfrø
2 ss flytende honning
1ss matolje, f.eks solsikkeolje
Havsalt
UTSTYRSLISTE
Kjøkkenvekt
Måleskje
tips Når nøttene er blitt kalde, kan du forsøke å knekke opp litt
mørk sjokolade med 70 % kakaoinnhold sammen med nøttene.
Kjempegodt som lørdagskos.
En skål til å røre honning og
olje i
Langpanne
Bakepapir
M at og livsstil . S ø tt og s u n t .
o p p gav e si d e
Kok uten varme
30
MAT OG kultur
Hva slags mat vi spiser forteller
noe om hvem vi er. Noen spiser knallsterke
karriretter, andre spiser rå fisk. Noen spiser
nesten ikke kjøtt, andre spiser nesten ikke annet.
Hva slags mat vi spiser i en gruppe eller i et land handler mye om hvor vi bor, og hva
slags råvarer naturen gir oss. Men det handler vel så mye om kultur, om hva vi mennesker gjør med maten.
Nesten all maten vi spiser har sin opprinnelse et annet sted. Bare tenk på det:
Krydderne vi har i maten er dyrket på andre siden av verden. Hønene som gir oss
egg, var egentlig ville fugler i jungelen i Sørøst-Asia. De har siden blitt temmet, og
har blitt med menneskene på en vandring vest og nordover, og noen av dem endte
opp hos oss. Mais og poteter har vi fått fra Amerika, sammen med chili og kalkun.
Hvordan denne maten havnet hos oss, handler om hvordan mennesker alltid har
reist og handlet, og delt smaker og oppskrifter.
Den opprinnelige norske maten handlet mest om det vi kunne dyrke, sanke og fiske
på gårdene rundt om i landet. Der det var mye fisk, hadde man mange fiskeretter.
Der det var mye sau, hadde man mange lammeretter. Men selv om man hadde tilgang til de samme råvarene, lagde man forskjellige matretter.
Norsk matkultur har alltid vært en blanding av norske råvarer og norske matlagingstradisjoner – med masse innflytelse utenfra. Vi har solgt fisk og andre varer til resten
av verden. I bytte har vi fått krydder og matvarer fra utlandet. Mange krydder, som
ingefær og safran, har vært spist i Norge i nesten tusen år. Nordmenn har reist og tatt
med seg smaker og ideer fra utlandet.
Og i dag består Norge av folk som kommer fra ulike steder i verden. Det betyr at
også pizza, som opprinnelig kom fra Italia, og lammekebab (på side 33) er en del av
norsk matkultur. Det er morsomt å se hvor mye en pakistansk og en norsk lammegryte har til felles. Samtidig er det deilig at de er såpass forskjellige, den ene full av
krydder, den andre smaksatt med urter og rotgrønnsaker.
Dessuten er det interessant å se hvordan matretter er i slekt, og at man er avhengig
av råvarer og impulser fra flere steder for å lage en rett: Norsk risengrynsgrøt hadde
ikke vært mulig uten ris fra Asia. Veldig mye av sushien som serveres rundt om i hele
verden er laget med fisk fra Norge.
31
Jeg kan koke uten varme!
Visste du at du kan koke fisk uten varme? Når vi koker fisk i vann eller steker den i
panne, merker vi at noe skjer. Ikke bare blir fisken varm, den blir også lettere å tygge,
og den skifter farge. Torsk og annen hvit fisk går fra å være nesten gjennomsiktig, til
å være hvit. Laks går fra å være oransje til rosa.
Det samme skjer når man heller limesaft over små fiskebiter. Limen er så sur at den
får fisken til å gjennomgå noe som likner på koking. Det som skjer er blant annet
at proteiner i fisken blir brutt ned og koagulerer. Teknikken er vanlig i store deler
av Sør-Amerika og på Filippinene og kalles ceviche. (Noen ganger skrives det også
seviche eller cebiche). Det går an å lage ceviche med sitron også, men det er stor
forskjell på hvor sure sitroner er og ikke alle sitroner er sure nok.
hva er ph?
Surhet måles i ph. Jo lavere ph-nivå, jo surere er det. Ph-skalaen er litt spesiell: 7 er
et slags nullpunkt. Et ph-nivå på 7 betyr at det er verken er surt eller basisk, Basisk
er det motsatte av surt. Under 7 betyr at maten er sur. Over 7 betyr at den er basisk.
Og ikke nok med det: Ett hakk på skalaen betyr mye, en sitron med ph på 2 er ti
ganger surere enn en på 3. Nesten all maten vi spiser (unntatt egg) er syrlig.
Laks- og mangoceviche
med avokado
fr amgan gsmåte
Skjær laksen i små terninger. Press saften av limen i en bolle. Hell
halvparten av limejuicen og litt salt over laksen, rør forsiktig rund
og sett til side. Del mangoen i to, ved å skjære rutemønster i fruktkjøttet med skallet fortsatt på kan du skrape ut fruktkjøttet med
en skje. Ha mangoen i en bolle. Finhakk chili og skjær vårløken
i tynne ringer. Del avokadoen i to, fjern stenen, få av skallet og
skjær den i omtrent like store biter som mangoen.
Når fisken er ferdig, bland laks, avocado, mango, vårløk og chili
sammen i en bolle. Dryss over frisk koriander. Smak til med mer
limejuice, litt olivenolje, sukker, salt og pepper.
ingredienser
Til 4 pers som forrett
200 gram laksefilet uten skinn
4 lime
1 mango
1 chili
1 vårløk
1 avokado
Frisk koriander
2 ss olivenolje
1 ts sukker
Salt og pepper
UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til fisk
Skjærebrett til grønnsaker
Kniv
To boller
Sitronpresse
Måleskjeer
mat f r a ma n g e la n d . mat k j e mi .
32
32
HVOR SITTER DE FORSKJELLIGE DELENE TIL LAMMET?
Sett tallene inn på riktig stykke.
1.
2.
3.
4.
bog
nakke
lår
kotelettkam
5.
6.
7.
8.
side (ribbe)
skank (for-)
skank (bak-)
hode
Deilig lammelunsj med varme kryddere fra Midtøsten
GRILLET LAMMEKEBAB
Ekte kebab fra grunnen av! Mange tenker på kebab som
gatekjøkkenmat, men det er opprinnelig festmat. Kebab er
vanlig i Midtøsten og har spredd seg derfra til store deler
av verden.
På Geitmyra serverer vi kebaben i hjemmelagde lomper,
men du kan også fint bruke pitabrød.
ingredienser
til 4 pers
500-600 g lammekjøtt fra
bog eller nakke
2 ss frisk, hakket timian
1-2 ts spisskummen
1/2 ts malt kanel
½-1 ts hakket fersk chili
1 ts sitronskall (økologisk)
2 ts fersk timian
salt og pepper
f r amgan gsmåte
Finn fram ingrediensene. Skjær opp kjøttet i biter og kvern
dem i en kjøttkvern. Riv sitronskallet fint. Ha kjøttet,
krydder og revet sitronskall i blandebollen, og bland godt.
Trill små, avlange pølser av kjøttdeigen.
Griller du kjøttet på en kullgrill får du deilig grillsmak
på kebaben. Du kan også steke kjøttet med litt olje i
stekepanne til det er godt brunet, men ikke stekt tørt og
grått. Du kan sjekke hvor stekt den er ved å ta en bit over
på skjærebrettet og dele den i to.
Server hjemmebakt lompe og en grønn salat til, gjerne en
blanding av persille og salat.
UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til kjøtt
Skjærebrett til urter
Måleskje
Morter
Kjøttkvern
Bolle
Stekepanne eller grill
mat f r a f l e r e k u lt u r e r . R å va r e k u n n s k a p .
33
34
Lompe til mer enn pølse
Kald saus med frisk smak
YOGHURTSAUS MED URTER
Deilig, kald saus som passer til stekt og grillet mat.
Selv om agurken er en beskjeden grønnsak, setter den veldig preg på de matrettene den er med i.
Dette er en agurkdressing som likner litt på den greske tzatzikien.
fr amgan gsmåte
Finn fram alle ingrediensene.
Riv agurken med et rivjern og ha
dette i et dørslag sammen med litt
sukker. Finhakk urter og ramsløk
eller hvitløk. Bland alle ingrediensene godt sammen. La stå kaldt en
halvtime før du serverer.
POTETLOMPE
De fleste land har sine flate brød. Den norske lompa er i slekt
med chapati, pide og pitabrød. Dette er en fin måte å bruke
poteter, og lompa har lange tradisjoner i potetlandet Norge.
framga ngsmåt e
Finn fram ingrediensene. Skrell og skyll potetene. Ha
dem i en kjele med kaldt vann slik at vannet dekker potetene. Kok opp. Når det koker setter du ned varmen og
lar potetene småkoke ca. 20 minutter. Du kan sjekke om
potetene er ferdige ved å stikke en gaffel i dem. Kjennes
de ikke harde ut er de ferdige. Avkjøl potetene helt.
Ha de kalde potetene i en bolle, ta i salt og kna med lett
hånd inn ca. 200 gram av melet. Resten skal du bruke når
du kjevler. Legg en klump deig på størrelse med en mandarin på bakebenken, og kjevl den så flat du klarer. Bruk
godt med mel! Bruk nokså sterk varme, og stek lompene i
stekepanna til de har fått fine «fregner». Hvis du har tilgang på en steketakke, er det det beste for lompebaking.
ingredienser
Til ca 15 lomper
1 kg poteter
1 ss salt
250 g hvetemel
UTSTYRSLISTE
Kjele
Bolle
Potetskreller
Desilitermål Vekt
Måleskje
Kjevle
Takke eller stekepanne
n o r s k mat k u lt u r . b a k i n g .
ingredienser
Nok til 4 lomper med
lammekebab
½ slangeagurk
1 ts sukker
3 dl matyoghurt
eller gresk yoghurt
1 stilk ramsløk,
eller 1 fedd hvitløk
1 ss finhakket gressløk
1 ts finhakket mynte
Eventuelt 1 ts timian
Salt
UTSTYRSLISTE
Dørslag
Bolle
Måleskje
Desilitermål
Skjærebrett til urter
Kniv
M at f r a f l e r e k u lt u r e r .
35
36
Vil du smake på en sommersky?
37
Oppgave
Min beste dag på Geitmyra!
Hvilken dag eller hvilket måltid likte du aller best? Skriv om din beste opplevelse her.
MARENGS
Marengs er en kake laget av stivpiskede eggehviter og sukker.
Dette er luksusdessert! Men samtidig en fin måte å bruke eggehvite på hvis du har benyttet plommene
til for eksempel å lage majones. Huskeregel for marengs er 2 spiseskjeer sukker til hver eggehvite.
framgan gsm åte
Forvarm stekeovnen til 150˚.
Finn fram ingredienser og blandebolle, visp/kjøkkenmaskin, slikkepott og stekebrett med bakepapir.
Det er superviktig at det ikke er fettrester i blandebollen, og heller
ikke rester av eggeplomme blant eggehviten, for da vil ikke hviten
la seg piske stiv.
Ta eggehvite i blandebollen, og begynn piskingen. Ta i sukker litt
etter litt, og fortsett piskingen til du har en masse som har blitt
stiv og minst tredoblet i volum.
Fordel massen pent utover på bakepapiret med slikkepotten til en
stor runding.
Stek i 10 minutter. Skru av varmen, men la marengsen bli værende
i 2-3 timer i stekeovnen med døra åpen. Marengsen må bli helt
kald og tørr!
Et serveringstips er å knekke marengsen over fruktsalat
rett før du serverer den.
ingredienser
Nok til 4-6
6 eggehviter (ca 300 g)
12 ss sukker
UTSTYRSLISTE
Bolle
Ballongvisp eller kjøkkenmaskin
Måleskje
Bakepapir
Stekebrett
r å va r e k u n n s k a p . mat k j e mi
o p p gav e si d e
Påfyll av energi
38
39
Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt
Smør matpakken din selv!
Fordelen ved å smøre matpakken selv er at du kan velge de matvarene du liker best og som er
gode for deg gjennom dagen. Det er mye godt du kan ta med som gjør at matpakken blir noe
å glede seg til og som holder energien jevn og god gjennom skoledagen.
Hvordan planlegge og lage en god matpakke?
Planlegg kvelden før og sjekk om du har det du trenger. Hva vil du ha med? Kornprodukter,
fisk, kjøtt, grønnsaker, - eller litt av hvert? Variasjon er bra, for da blir ikke matpakken kjedelig,
og dessuten er det lettere å få til en god sammensetning av det kroppen trenger. Husk at middagsrester kan bli til gode matpakker! Bruk gjerne oppskrifter fra dette heftet som inspirasjon.
Tenk på at du skal bli god og mett og at det skal smake godt!
Dette skal du kunne svare på på skolen:
Hvilken råvarer brukte du? Fortell hvilke næringsgrupper som er representert, for eksempel
hvilke matvarer er rike på proteiner og karbohydrater og hvilke type fett man får i seg ved å
spise denne matpakken? Forklar hvorfor denne matpakken vil holde deg god og mett gjennom
skoledagen. Gjorde du noe spesielt for å få den til å smake godt?
Tips og oppskrifter til gode matpakker:
kor n og b r ø d
Velg alltid grovt brød. Grovt korn inneholder langsomme karbohydrater som gir kroppen din
mer jevn energi gjennom dagen. Hjemmebakt brød smaker best!
Jo eldre du bli r ,
j o bedre matpa kke
kan du være m e d å
lage selv!
matpakken – typisk norsk
Norge er et av ganske få land i den rike delen av verden hvor man
ikke serverer skolemat til alle elevene. I mange land får eleven minst
ett måltid – ofte varm mat – om dagen. Det fine med å få maten
servert er at man samles til et måltid. Det uheldige er at maten ikke
alltid er verken god eller næringsrik.
Alle norske skolebarn skal ha med seg sin egen skolemat. Det er jo
ganske bra for deg i dag, fordi du selv kan være med å bestemme hva
du skal ha med deg i matpakka!
En av de praktiske prøvene denne uken er at du skal lage din egen
matpakke. Du skal gjøre den så spennende og variert som mulig.
Du kan sammenlikne med vennene dine og utveksler ideer, så kan
dere lage bedre og bedre matpakker. På den måten kan dere være
med på å endre den norske matkulturen til det bedre.
n o r s k mat k u lt u r
Råkostsalat
En råkostsalat består av revne grønnsaker av forskjellige slag. Den
passer til det meste og du kan lage en rekke ulike varianter, avhengig
av hva du liker og hva du har i kjøleskapet. Her er et forslag.
Framgangsmåte: Skrell og skyll grønnsakene. Rasp dem og ha dem i
en skål. Ha i sitronsaft og bland godt.
Denne holder seg fint i kjøleskapet et par dager i en tett beholder.
Ha råkostsalaten i en liten boks og spis ved siden av brødskiven eller
det andre du har med.
Ep leb åter med kan el
Framgangsmåte: Fjern kjernehuset og del eplet i åtte båter. Strø over
kanel og putt eplebåtene i en liten tett boks.
ingredienser
1 stor gulrot
1 mellomstor rødbet
1 nepe, fennikel eller eple
2- 3 ss presset sitronsaft
Litt salt
ingredienser
1 eple
½ ts kanel
sp ir er
Se egen side om spiring s. 14. Ha spirer i en egen boks eller på en brødskive med ost- eller skinke.
n o r s k mat k u lt u r
Geitmyra matkultursenter for barn er en alminnelig stiftelse, uten kommersiell målsetting.
Vårt mål er å spre kunnskap og matglede.
Med oss i dette arbeidet har vi gode samarbeidspartnere, både offentlige og private aktører.
Vi takker derfor disse aktørene fordi de er med på å muliggjøre undervisningen på
Geitmyra matkultursenter for barn:
Geitmyra matkultursenter for barn
Tåsenveien 2
0462 Oslo
geitmyra.no