STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I SKJULTE ETTERFORSKNINGSMETODER INTRODUKSJON MODUL 1 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. september 2015 1. Innledning Skjulte etterforskingsmetoder1 dekker en rekke forskjellige arbeidsmetoder. Felles for disse er at det ikke foreligger underretningsplikt og/eller at de er taushetsbelagte så lenge etterforskningen pågår, evt så lenge underretning ikke er gitt. De er både lovregulerte og ulovfestede og som hver for seg er krevende, både rettslig og i praktisk arbeid. Riksadvokaten har i Rundskriv nr. 3/99 og nr. 2/2000 beskrevet noen av de utfordringene som bruken av disse metodene kan reise, innen for eksempel selvinkriminering-, forholdsmessighets- og kontradiksjonsprinsippene. For at politiet skal utnytte mulighetene ved bruk av skjulte etterforskingmetoder, er det nødvendig med kunnskap om muligheter og begrensninger ved de skjulte etterforskingsmetodene. Dette gjelder både de som skal gjennomføre tiltakene, og de som skal lede og koordinere etterforskingen. Politihøgskolen vil gjennom utdanningen i skjulte etterforskingsmetoder bidra til å styrke politiets kompetanse. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet gjennomfører skjulte etterforskningsmetoder på en effektiv og kvalitativ god måte slik at hensynet til rettssikkerhet, personvern og samfunnsoppdrag ivaretas. 3. 3.1 Målgrupper og opptakskrav Målgruppe Den primære målgruppen er ansatte i politiet eller påtalemyndigheten som har, eller er tiltenkt å ha skjulte etterforskningsmetoder som en av sine oppgaver. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende etater i Norge og politiet i de andre nordiske landene. 1 Jf. Strpl. § 82, (særlig 3. ledd) Studieplan for videreutdanning i særskilte etterforskningsmetoder - 2015 Side 1 3.2 Opptakskrav Søkere må dokumentere ett av følende utdanningsløp:  Bachelor - politiutdanning eller 3-årig politiutdanning  2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 60 studiepoeng eller tilsvarende fra studier med relevant fagkrets på universitets- eller høgskolenivå (inkludert videreutdanninger)  2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 1680 timer etterutdanningskurs eller tilsvarende  Juridisk embetseksamen eller en mastergrad i rettsvitenskap eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå Søkere må også dokumentere følgende:  Et pågående arbeidsforhold i politi- og lensmannsetaten eller påtalemyndigheten i Norge eller et annet nordisk land eller samarbeidende etater i Norge  Minimum 1 års praksis etter endt grunnutdanning Erfaring fra etterforsking og/eller gjennomført videreutdanning i etterforsking fra Politihøgskolen, vurderes som en fordel. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet om en bachelorgrad for søkere utenfor norsk politi og kravet om 1 års praksis. 4. Læringsutbytte 4.1 Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført modul:  fremstå med innsikt, trygghet og ansvarlighet ved bruk av skjulte metoder  identifisere og vurdere etiske problemstillinger ved skjult metodebruk  vise ansvar for vern av metodene Studieplan for videreutdanning i særskilte etterforskningsmetoder - 2015 Side 2 4.2 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om:  skjulte etterforskningsmetoders historiske utvikling, egenart, funksjon og rolle i samfunnet  relevante lover, forskrifter og instrukser  sentrale begreper og prinsipper  nasjonalt og internasjonalt samarbeid  informasjonssikkerhet  rettsikkerhet og personvern  bevisvurdering  presentasjon i retten 4.3 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul: 5.  identifisere behovet for og begrunne bruk av skjulte metoder  redegjøre for bruk av de skjulte metodene  sikre notoritet og utarbeide dokumentasjon ved bruk av skjulte metoder  identifisere potensielle bevis innhentet ved bruk av de skjulte metodene  identifisere egen kapasitet på operasjonelt og taktisk nivå Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium. Utdanningen er totalt estimert til ca. 140 timer. I dette ligger litteraturstudier, arbeid med digitale læremidler og obligatoriske arbeidskrav. Studiet vil normalt kunne gjennomføres i løpet av tre måneder. En nettbasert læringsplattform vil bli benyttet, og studentene vil ha tilbud om nettbaserte samlinger og veiledning gjennom studieperioden. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studieplan for videreutdanning i særskilte etterforskningsmetoder - 2015 Side 3 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:  En individuell oppgave om de skjulte metodene (inntil 1500 ord)  Obligatorisk deltagelse på minst ett nettmøte 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemme-eksamen på 2 timer. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. 7.1 Litteratur Obligatorisk pensum (363 sider) Bruce, I. & Haugland, G.S. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-6 og 7-13. (233 sider) Beskyttelsesinstruksen. (1972). Instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter av 1.7.1972. (5 sider). Hentet 24. juni 2015: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/1972-03-17-3352 Hopsnes, Roald (2003): Provokasjon som politimetode. Jussens venner, 2003 s.62128. (66 sider) Myhrer, T.-G. (2001). Personvern og samfunnsforsvar: Om taushetsplikt og ytringsfrihet i straffesaksbehandlingen. Oslo: Cappelen Akademiske. Pensum: Del 3, kap. 4, 1-4.3 og s. 337-366 (29 sider) NOU 1997:15 (1997). Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet. Delinnstilling II. Oslo. Statens forvaltningstjeneste. Kap. 1, Innledning 1.1. (4 sider) NOU 2004:6 (2004). Mellom effektivitet og personvern. Politimetoder i forebyggende øyemed. Oslo. Statens forvaltningstjeneste. Kap. 7.2, 7.3 og 7.5. (26 sider) Studieplan for videreutdanning i særskilte etterforskningsmetoder - 2015 Side 4 7.2 Anbefalt litteratur Dokument nr. 15 1995-96, Lundkommisjonens rapport, kap. 2. Sammendrag av kommisjonens vurderinger. Rt-1984-1076 Agent provocateur Rt-1993-473 Ulovlig provokasjon – pirattaxi Rt-1998-407 Ulovlig provokasjon og notoritetskrav – «Skriksaken» 7.3 Forutsettes kjent Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene av 4. november 1050, art 2, 6 og 8 Etterretningsdoktrine for politiet.(2014). Politidirektoratet Offentleglova. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006. Hentet 24. juni 2015: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-0519-16 Politiloven. Lov om politiet av 4. august 1995. Hentet 24. juni: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-08-04-53 Politiregisterloven. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighet av 28. mai 2010. Hentet 24. juni 2015: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-05-28-16?q=politiregisterloven. Politiregisterforskriften. Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighet av 20. september 2013. Hentet 24. juni 2015: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1097 Påtaleinstruksen. Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten av 28. juni 1985. Hentet 24. juni 2015: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1985-06-281679 Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1. Riksadvokaten. (2000). Vederlag til politiets kilder og provokasjon som etterforskningsmetode (Rundskriv, nr. 2). Oslo: Riksadvokaten. Riksadvokatens rundskriv nr. 3/99 – 238 om etterforsking. Straffeprosessloven. Lov om rettergangsmåter i straffesaker av 22. mai 1981, § 216 a-m, §202 a-c,l og m, § 200 a. Hentet 24. juni 2015: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25 Studieplan for videreutdanning i særskilte etterforskningsmetoder - 2015 Side 5 Straffeloven. Lov om straff av 20.mai 2005. Hentet 17. september 2015: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28 Studieplan for videreutdanning i særskilte etterforskningsmetoder - 2015 Side 6