1. No category

Menigheten:
3-2014 • Årgang 111
Tromsø
tør å
tro
Portrettet:
Professoren
i andre etasje
Hovedsak: Fordypning
åndelig liv
Innsamling:
Det spirer
fram
nye menigheter
Organ for Misjonsforbundet
og Misjonsforbundet UNG.
Utgitt siden 1904.
I 2014 utgis fire nummer.
Kontaktinfo
E-post: [email protected]
Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo
Telefon: 23 32 57 50
FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR:
Trond Filberg
[email protected]
Telefon: 41 22 88 88
Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe
Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014.
I REDAKSJONEN:
Jorunn Sørlie Hagen
[email protected]
GRAFISK FORM:
Ravnbø design, ravnbo.com
TRYKK:
Reklamehuset Wera,
Porsgrunn
wera.no
Svanemerket
trykkeri
Bladet er trykket med 100 g G-Print
og 170 g Multiart silk for omslaget.
OPPLAG: 4.500 stk.
ABONNEMENT:
Misjonsbladet er et gratisblad for
hele Misjonsforbundet og andre
som er interessert. Registrering av
adresse skjer til bladet. Hver utgave
er dessuten tilgjengelig som pdf fil
på hjemmesiden misjonsforbundet.
no/misjonsbladet
ANNONSER:
Annonsepriser er avhengig av
størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@
misjonsbladet.no
REDAKSJONELL PLATTFORM:
Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god
presseskikk og redaktørplakaten.
FORSIDEFOTO:
Ellisev Yttervik i Frimisjonen i
Tromsø måtte ta kallet på alvor.
Foto: Trond Filberg.
NESTE NUMMER:
Misjonsbladet nummer 4-14 har
planlagt utgivelse 8. desember.
Frist for innsending av stoff og
saker er 5. november, som sendes
[email protected]
www.misjonsbladet.no
2
M i sjons bladet 3-14
Stagedive i nord på Soltun folkehøgskole i Evenskjer hadde høy
stemning med over 60 ungdommer. Ei gruppe ledere og band fra
Kristiansand sammen med hovedtaler Merete Drønen, hadde tatt
turen fra Kristiansand for å inspirere og arrangere! Stagedive nord.
Dette foregikk parallelt med Liv & Vekst i nord. Misjonsbladet var
tilstede og fikk med seg både cupcake-kurs og Alle Sammen-møter.
Foto: Reidun Hagir Bilstad
21
Innhold 3-14
Hovedsak:
6
35
«FORDYPNING»
26 Hva handler fordypning om?
29Tanker om bønn
Forbønn er omsorg
30
Når er det tid for bønn?
31
32 Avsides på Lia gård
Bønnevandring
34
Faste poster:
4
14 Kommentarer
Leder – Generalt – Ord&Bønn
Menigheten
Frimisjonen i Tromsø
www.misjonsforbundet.no
29
38 41
42
48 49 56 59
VI MØTER
FOLK
MSK-konsulenten
Portrettet
KryssORD
Skråblikk
Vekst 2020
Punktum
6
42
Glimt fra hjemmesiden
Aktuelt:
55
18
24
40
52 Glimt fra sommerens arrangementer
Økonomi i menigheten
Ungdommer fra Hong Kong i Norge
Innsamling til menighetsplantinger
generalt
Dypere for å
finne skatter
leder
Med hjelm og gode støvler tok jeg et godt tak i det slitne
gelenderet og så stivt på trappetrinnene som stupte ned i et
svart hull foran meg. Jeg startet på bakkenivå, men snart
var jeg langt under jorda. De primitive trappene svingte seg
sirklende i svakt lysskjær. Mørket omkring meg og de kjølige
fjellveggene gjorde ferden både spennende og uforutsigbar.
Mange hadde vandret akkurat der før meg, i årtier. Det var
ingen bragd jeg holdt på med, men for meg var opplevelsen
ny. Dypt der nede, femti meter ned og flere hundre meter
innover, åpnet plutselig den trange tunnelen seg. Et stort rom
dypt der nede, ga klang og undring. Her hadde gruvearbeidere arbeidet hardt på jakt etter verdifulle mineraler. De hakket og sprengte, bar tungt og grov dypere. Så fant de skattene.
Opp kom alt verdifullt for å bli foredlet og verdsatt. Men det
var her nede i gruva det lå gjemt.
I denne utgaven av Misjonsbladet har vi «fordypning» som
hovedtema. Det er verken nytt eller tilfeldig. Mange har vandret foran oss for å fordype seg, komme avsides, sette av tid
for å finne verdifulle skatter i Guds ord og fellesskapet med
Den treenige Gud. Men det er fortsatt skatter som er gjemt i
klippen for oss i den tid som er nå.
I bønn søker vi Gud for veiene videre i Misjonsforbundet.
Vi er i en periode der utfordringene er mange, og en fersk
strategiplan skal få bein å gå på. Midtveis i perioden for Vekst
2020 har vi behov for å foredle og fokusere på det som tar oss
videre. Hva gjør Gud i vår tid og i vårt nabolag?
Bladets kommentarspalter og «Ord&Bønn» gir forskjellige
sider av temaet fordypning.
Misjonsbladet har besøkt Frimisjonen i Tromsø som har
gått prosesser for å sette Jesus i sentrum. Misjonsforbundets
dag setter fokus på menighetsplanting og bibelteksten om
Peter som brøt både egne og tradisjonelle grenser for å forløse
det Gud allerede hadde satt i gang hos Kornelius. Hva sier
Gud til oss i dag?
Jesus er mild og ydmyk av hjertet. Han ønsker at vår sjel skal
oppleve hvile, særlig når vi er slitne og bekymret for trinnene,
når vi strever og famler i mørket. – Da må du komme til
meg, sier Jesus (Matteus evangeliet 11, 28-30).
Dette er en av Guds mange, verdifulle skatter som fortjener å komme opp i dagslyset.
FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR
OG KOMMUNIKASJONSLEDER
4
M i sjons bladet 3-14
Ting
tar tid!
V
i liker det ikke – at ting tar tid. Helst skal ting
gå fort. Jeg var ikke så gammel før jeg sammen
med en kompis avtalte at vårt livsmotto skulle
være «fart og spenning».
Jeg var innom Heddal stavkirke i sommer. Flere av de
tykke bærende tresøylene er fra den gang kirken ble bygd
for 800 år siden. Noen søyler er nyere, og de har store og
dype sprekker i seg. Men i de gamle er det ikke sprekker.
Hvorfor? De originale ble utvalgt. Man hogg toppen og
grenene av treet, men det ble ikke felt. Det sto på rot i
hele 15 år før det ble hugget. I denne tiden herdet sevja
treet og gjorde det hardt. De hadde tid til å vente. De
visste hva som skulle til for at treet skulle bli perfekt for
«oppgaven» det skulle brukes til. Ting tar tid.
En kristen leder og pastor fortalte en gruppe masterstudenter på Ansgarskolen hva han tenkte var en av de
viktigste faktorene for å lykkes i det menighetsbyggende
arbeidet. Rådet var å være tro mot retningen som var
satt – lenge nok. Minst sju år. Ting tar tid. Det er noe
trygt og godt ved å lytte til mennesker som har tatt seg
tid. De har brukt tid på å jobbe seg gjennom et tema eller
en problemstilling. Det de har sett og opplevd har berørt
mer enn hode og tanke. Det har fått tid til å synke ned og
berøre hjertet og selve livet. Å møte og lytte til slike mennesker setter spor i oss. Ting tar tid.
Foto: Trond Filberg
ord & bønn
Hvile i mysteriet
«... så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus» (Kolosserbrevet 2,2)
For noen dager siden hørte jeg om en oppfinner. Når kreativiteten uteble oppsøkte han kjedsomheten. Han måtte tømme
hodet og tanken. Roe seg ned. Da dukket det ofte opp nye
ideer. Jeg kjenner det selv også. Det er på slutten av ferier tanken er friest og kreativiteten er størst. Ting tar tid.
Vi kan godt oppnå mange bekjentskaper på kort tid, men et
godt vennskap tar det tid å bygge. Det kan være fort gjort å
samle mange mennesker, men å bygge en god menighet tar
tid. Kanskje er det best slik – at ting tar tid – og at vi tar oss
tid. Tid til fordypning.
«Å se meg vet jeg tar en stund, gjenkjent kan en bli på et sekund», synger Anne Grete Preus i sangen «Gjenkjent». Vi
vet alle at det har en større verdi «å se» eller «å bli sett», enn
å bare «gjenkjenne» eller «å bli gjenkjent». Det gjelder både i
menneskelige relasjoner og i vår relasjon til Gud. Ja, ting tar
tid - og det er greit!
Er det mulig å hvile i et mysterium? Når vi aner noe uforklarlig, trekkes vi mot mulige løsninger. Det ligger i vår kultur å
tenke oppklaring. Paulus skriver om å fatte Guds mysterium,
som er Kristus. Det aner meg at dette er noe langt dypere enn
logisk bevisføring. Å fatte Guds mysterium arter seg mer som
en livshistorie. En fortelling om å være elsket og villet. Mysteriet
favner en relasjon.
Et slikt mysterium kunne jeg ikke forstå fullt ut, men jeg aner
det som nådeglimt i hverdagen. Hemmeligheter åpenbares, nye
sider ved Jesus røpes når jeg aller minst forventer det. Ofte skjer
det etter måneder med én bibelfortelling, som da jeg leste om
Anna. Hun som bodde i templet, fastet og bad. Da hun så barnet
Jesus, lovpriste hun Gud. Lik gamle Anna og mange andre, lener
jeg meg tilbake i det komplett ufattelige. Dette er en hvilegave.
Jesus kom til meg!
Jeg har blitt en dåre for Kristus, kan ikke annet enn å hvile i
mysteriet. Det er en befriende tanke at det ikke er min oppgave
å føre bevis. Jeg tror! Jeg aner det i hverdagsbønnen, der jeg
snakker med Jesus om alt. I nattverden bekjenner jeg ham som
mitt Mysterium, mottar hans legeme og blod.
Jeg tror på ham som er Ordet, med hender og føtter! På Jesus,
som former av intet. Jeg tror på mirakler midt i det umulige,
aner en visshet bakenfor ordene. Mysteriet rommer det faktum
at livet sjelden ble slik jeg tenkte. Men det finnes en vei videre.
Sporene har blitt dypere med årene. Han som kaller seg Veien,
vet hvor jeg går. Jesus er mitt Mysterium!
I KRISTUS
Herre Jesus Kristus,
du står her foran meg,
du er også bak meg,
du er på min høyre side,
du er på min venstre side,
du er over meg,
du er under meg,
du omgir meg på alle sider,
du bor i mitt hjerte,
du gjennomtrenger meg helt,
og du elsker meg,
Herre Jesus.
(Bønn fra Sandomstiftelsen)
Åshild S. Lindtveit
Øyvind haraldseid, generalsekretær
M i s j o ns bladet 3-1 4
5
menigheteN
FRIMISJONEN
i TROMSØ
Setter Jesus i
De er en av de eldste
misjonsmenighetene i Norge, men
Frimisjonen i Tromsø
har på ingen måte
tenkt å pensjonere
seg. Nye satsinger
står på dagsorden,
og unge mennesker
tar ansvar. De har
tro på at nye ting
skal skje for byen.
>>
6
M i sjons bladet 3-14
sentrum
M i s j o ns bladet 3-1 4
7
menigheteN
>>
Kirkekaffe etter gudstjenesten skaper nært
felleskap.
M
enigheten har om lag hundre
medlemmer, og de har stolte,
historiske røtter. Men det er
framtiden som preger innsatsen i Tromsø
Frie Misjonsmenighet, som bare blir kalt
«Frimisjonen».
Om lag femti personer er engasjert
i livsnære smågrupper, og det viktigste
misjonsprosjektet er barna i «Jabobs hus»
i Colombia, og det er nettopp innsatsen
for barna som har det største fokuset også
i egen menighet.
Jubel for barna
En av konfirmantene i fjor, Solveig Forsdahl, tok selv et supert initiativ og mente
alle de minste barna under tre år burde ha
et eget sted å leke mens gudstjenesten pågikk. Da ville jo foreldrene kunne få med
seg gudstjenesten på en mye bedre måte.
I sommer ble et nytt lekerommet en
realitet og satt i stand med flotte farger,
leker og trygghet så barna ikke forsvinner.
– Det er en kjempesørvis for oss små-
Vi har sett at vi har måttet gjøre oppgavene litt annerledes og finne mer ut
om hva den enkelte kan bidra med.
Øyvind J. Karstad
barnsforeldre. Ungdommene kommer og
henter barna ut av våre armer og har det så
bra på Microjubel, sier styreleder Øyvind J.
Karstad som sammen med kona Ann Kristin ofte selv har oppgaver i gudstjenesten.
Samtidig under gudstjenesten samler
Jubelgjengen de litt eldre barna, 4 - 14 år, til
myldretid, fellesundervisning og grupper.
Satser ungt
Frimisjonen har B-Tweens klubb for dem
i alderen ti til tretten år, mens ungdomsklubben Frik er for de som er eldre. Dessuten jobber de aktivt for å få et voksende
konfirmantkull.
– Vi har også landet i prosessen om
ungdomssatsingen, og i tråd med det har
vi engasjert Guro Nordhassel i en deltidsstilling, sier styrelederen optimistisk.
Stilling ledig: pastor
Styret i Frimisjonen, f.v.: Merete, Kristina, Iselin,
Mona Øyvind og Helle. Børge og Karen var ikke
tilstede da foto ble tatt.
8
M i sjons bladet 3-14
Lars Martín og Astri Seljåsen Torp var
pastorpar i Tromsø i åtte år før de sluttet
sommeren i fjor. Før dem var Astrid og
Kjell Birkeland pastorpar. Ny pastor er nå
øverst på bønne- og oppdragslisten.
– Vi ser for oss en pastor som er hyrde og
samtidig opptatt av å nå ut med evangeliet
til mennesker, annonserer Øyvind og inn-
rømmer at det være krevende å være daglig
leder ved siden av det vanlige arbeidet.
– Å være uten pastor legger mer ansvar
og oppfølging på alle de frivillige lederne.
Samtidig har vi et flott styre og mange ressurser, så det er givende, sier han begeistret.
Med seg i styret har han Børge Gullbekkhei (nestleder), Iselin Hamnes Abe,
Kristina Nygård Walsnes, Merete Forsdahl og Mona Hamnes. Helle Nørby og
Karen Martine Langaas Johansen varamedlemmer.
– Vi har sett at vi har måttet gjøre oppgavene litt annerledes og finne mer ut om
hva den enkelte kan bidra med. Så det er
langt fra krisestemning her. Tvert imot
merker vi masse optimisme, men vi trenger å styrke lederteamet for å få enda flere
inn i tjenester, sier Øyvind som selv blomstrer som musiker i et av lovsangsteamene
LIFT. Frimisjonen har nå tre team som
kalles LIFT 1 2 3, der de fordelt seg imellom ledere gudstjenestene i allsang, lovsang og tilbedelse.
Viktigst av alt
– Øyvind, hva gjør at du er så engasjert?
– Jeg kom hit til Tromsø vinteren 2011
som student. Så flyttet Ann Kristin hit.
Frimisjonen i Tromsø
satser på barn og unge.
Fakta
Tromsø Frie
Misjonsmenighet,
«Frimisjonen»
Lokaler: Grønnegata 101, 9008 Tromsø
Hjemmeside: www.frimisjonen.no
Medlemmer: om lag 100
Historie: Grunnlagt i 1856.
Ansatte: 2 personer i deltidsstillinger.
Menighetens visjon:
Visjonen er «Med Jesus i sentrum».
Vi ønsker at Jesus skal være i sentrum i livene våre og i menigheten, og vi er i sentrum av Tromsø - med Jesus. Vi tror at
Frimisjonen eksisterer med en hensikt.
Vi vil være en menighet til Guds ære, til
tjeneste, med oppdrag, med fellesskap
som vokser i modenhet.
Hun jobber som lektor og er en av pianistene i Frimisjonen. Nå har de også fått
eget barn å følge opp.
– Jeg synes menighet er veldig viktig,
det viktigste på jorda. Derfor ville jeg
være med å bidra, og i min rolle nå som
styreleder har jeg oppdaget mer om ledertjenesten, deler Øyvind ivrig.
Han er til daglig musikkpedagog i kulturskolen, engasjert i storband og kor, og
nå nyter han dagene i pappapermisjon.
Tør å satse
Lørdag: Men's Bible Study
Ledelsen har etablert et forkynneteam
med undervisningsansvar innad i menigheten. Det har gitt dem gode erfaringer,
ikke minst at egne krefter har sluppet til
for å prøve seg på talestolen.
En av dem er Ellisev Yttervik. Nylig
sluttet hun som biskopens nære medarbeider. I stedet startet hun studier og har
fått en 40 prosents stilling som menighetsutvikler med gudstjenesteansvar.
– Da biskopen sluttet, kjente jeg selv at
mitt eget kall til å arbeide i menigheten
ble for sterkt til å fortsette ved kontoret. Så
nå er jeg i gang med teologistudier kombinert med stillingen i Frimisjonen, forteller
Ellisev som er veldig glad for muligheten.
Søndag: Gudstjeneste kl. 11.00,
Jubelgjengen og Microjubel
Hvem er vi?
Faste aktiviteter:
Tirsdag: Frimisjonenes frivillighetsdag,
Devotion, bønnetjeneste
Onsdag: Smågrupper for ungdom
Fredag: FRIK ungdom
Et annet område menigheten har sett mer
på i denne perioden uten pastor, har vært
arbeidet med å finne mer ut om hvem de
Styreleder Øyvind
J. Karstad mener
menighet er
det viktigste
på jorda.
ønsker å være framover.
– Vi har tenkt mye på veien videre og
hatt en fin prosess, både med hvordan
vi satser og hvem vi er som menighet,
forklarer Øyvind.
En av sakene var om de skulle selge
det nåværende bygget og flyttet til et
annet type lokale utenfor sentrum. Men
i prosessen landet de på at de nettopp
skulle være en kirke i sentrum som
hadde Jesus i sentrum. De har formulert
noen tydelige overskrifter om; Jesus i sentrum i våre liv, i vår by og i vår menighet.
Gir bort kollekter
-Vi tenker å bety noe for byen vår, men
vi er samtidig i prosess for å lande i
konkrete satsingsområder som gjør en
forskjell for mennesker i byen.
Styrelederen nevner spennende
tanker om samarbeid med diakonale
organisasjoner i nærmiljøet, blant annet
Kafe X for tidligere rusmisbrukere.
Menigheten har vedtatt å gi bort
minst ti kollekter fra sine gudstjenester
til formål utenfor egen virksomhet.
I fjor samlet de inn penger til Kafé X
(Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), Huset oppfølgingssenter og Hjelp
oss å hjelpe.
Tiltrekkende
Øyvind setter pris på at menigheten inkludere alle generasjoner
– Det er en måte å tenke på som
trakk meg til akkurat denne menigheten, sammen med Misjonsforbundets
fokus på enhet.
Frimisjonens folk er godt synlige
drivkrefter bak fellesarrangementet «Liv
& Vekst i nord» som har vært holdt flere
år på Soltun Folkehøgskole i juni.
M i s j o ns bladet 3-1 4
>>
9
menigheteN
>> Gjenopprettet kontakter
Kjent som en av ildsjelen i Liv & Vekst i
nord, er Merete Forsdahl. Sist sommer ble
hun valgt inn som styremedlem i menigheten. Sammen med styremedlem Iselin
Hamnes Abe har de videreført frivillighetstirsdagen som er en fast dag i uka der alle
møtes for frivillig arbeid for menigheten.
Som en del av frivillighetsdagen, inviterer
de til «Devotion» i en time midt på dagen.
Da er det bibellesning, samtale og bønn.
Sist vår hadde Frimisjonen en stor dugnad for blant annet å få kjellerlokalene opp
i en helt ny standard for møte behovene for
flere rom i lokalene.
– Vi utfordret flere som vanligvis ikke
kommer til gudstjeneste til å delta i dugnaden og hadde en fast dag for oppmøte.
Det flotte var at gjennom de praktiske
oppgavene i dugnaden fikk vi gjenopprettet kontakt med flere personer som hadde
vært kirkegjengere hos oss før, forteller Bård
Forsdahl.
Medvandrere
– Dette er et lavterskeltilbud for kvinner
som trenger noen å samtale med en kort periode av livet, forteller Bente Ødegård. Hun
er selv psykolog, og sammen med andre
kvalifiserte medarbeidere har de startet tilbudet som de kaller «Medvandrertjenesten».
De har satt noen gode rammer for et
konkret tilbud som gjør at alle vet hva vi
forvente. Åtte ganger á en time har kvinner
muligheten til å få konfidensielle samtaler
med de i menigheten som trenger å snakke
om tvil og tro og liv. Tjenesteteamet ser på
tilbudet som en retreat fra travelheten, midt
i hverdagslivet.
– Dette handler ikke om alvorlige krisetilfeller som trenger profesjonell hjelp, men hovedtanken er at man har noen å gå sammen
med underveis i sine tanker om livet og om
spørsmål i troen, avdramatiserer Bente.
Hun har nettopp holdt andakt på ungdomsklubben Frik da vi snakket med henne.
Bente er opptatt av å formidle selvbildet og
Gudsbildet for ungdommen.
Frimisjonen hviler ikke på laurbærene. De
bygger Tromsøs nye generasjoner med Jesus
i sentrum.
Tekst og foto: Trond Filberg
10
M i sjons bladet 3-14
Morgengull
med bibelstund
Åtte karer benker seg om bordet.
Klokken har knapt passert åtte på
morgenen denne lørdagen også.
Kaffe traktes og egg kokes, brød og
pålegg settes fram og snart er
mennene i gang med frokosten.
Det er lett stemning og litt småprat
om hva som skjer.
Men’s Bible Study har holdt på i flere år,
og det er en trofast gjeng som møtes. Ikke
alle kan komme hver gang, men de fleste
forsøker å få det til hver lørdag.
-Vi har sakte fart i Guds ord, forklarer
Bård Forsdahl som er initiativtaker til
samlingen.
– Det tok oss tre år å komme gjennom
Johannes evangeliet, og nå er vi i gang
Bård Forsdahl leder bibelsamlingene for menn.
med Apostlenes gjerninger, forteller han
som fikk ideen fra sitt opphold i USA.
Så leses dagens tekstavsnitt. Bård
fortsetter med å dele noen refleksjoner
og ikke minst en rekke funny facts og
interessante bakgrunnsopplysninger for
teksten. Samtalen går lett.
– Dette er en av ukas høydepunkt, og
kona mi backer meg opp for å dra hit på
morgenen, sier Tor Gunnar Bakke som
har vært med fra starten.
-Jeg har fått større Jesus-begeistring,
og sett mer i Bibelen hvordan Jesus både
er raus og tydelig, sier han og taler vel om
Bård. En ny dag har startet.
Glad for
de unge
Mer kontakt
med innvandrere
Det er greit å være i
en ung forsamling.
Det var en periode
med mange eldre,
men nå er de unge
på banen. De er
framtiden, men vi
savner en pastor,
sier Edvard Sandør
(bildet) som har vært
med i Frimisjonen i
65 år. Han er født i
Balsfjord og er fjerde
generasjon dissenter.
– Jeg synes det er spennende om vi kan prøve
å nå ut til flere av innvandrerne her i byen, sier
Mona Hamnes (bildet) som er med i styret. Hun
har selv arbeidet med innvandrere i flere år. Hun
synes det er flott å bo i en storby i Nord-Norge.
To kvinner
innsatt i
tjeneste
Guro Nordhassel med familie.
Zhao og Jin har fått et nytt liv i Norge.
Fant Jesus og framtiden
Ellisev
Yttervik
Frimisjonen har nylig engasjert to
medarbeidere i lønnede stillinger.
Guro Nordhassel startet i september som
ungdomsarbeider i 60 prosent stilling.
Sammen med mannen Arne og to døtre
flyttet Guro sist sommer til Tromsø fra
Lista, men hun røper at hun har bakgrunn fra Lofoten og familie i Tromsø.
Hun skal særlig jobbe med konfirmanter,
ungdomstilbudene og oppfølging av de
unge.
Den 1. oktober startet Ellisev Yttervik
som menighetsbygger med pastorale oppgaver i en 40 prosent stilling. Nylig sluttet
hun i en jobb ved Nord-Hålogaland bispedømmeråd, og har startet studier i pastoralutdanning ved Universitetet i Tromsø
ved siden av stillingen i menigheten.
Jin og Zhao har reist langt, ikke
minst i sitt indre. Veien fra Shanghai til Tromsø handler om mye mer
enn å finne et sted å bo. Midt i sitt
strev fant de fred med Gud, og nå
har Frimisjonen blitt et åndelig
hjem for det kinesiske ekteparet.
– Jeg bestemte meg for å reise til Norge.
Det var det beste sted jeg kunne tenke
meg, forteller Zhao He. Hans kone, Jin
Yi, nikker ved kjøkkenbordet i en nyere
leiligheten som de eier i Tromsø. Nydelige
bryllupsbilder fra Kina henger på veggen,
og de byr hjertelig på deilig hjemmelaget,
kinesisk mat.
– Vi har en sang i Kina som heter
«Norway’s forest», norske skoger. Den
kjenner alle, forteller Zhao.
– Første gang jeg kom til Norge bare
reiste jeg for å undersøke. Mitt første inntrykk var at her er det frisk luft, og jeg ble
begeistret og hadde gode forventinger til
framtiden.
Zhao startet utdanning på Norges
Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
(NTNU) i Trondheim. Etter fire år reiste
han videre til Tromsø for masterprogrammet. Nå er han ansatt i Multiconsult med
programmeringsoppgaver.
Kom og se!
Veien de har reist dreier seg ikke bare
om geografi. Gjennom kinesiske kristne
i Norge, fikk livet et ny start. En kinesisk
kristen leder i Trondheim, inviterte med
ordene; kom og se!
– På min første dag i kirken tok jeg
imot Jesus, forteller Zhao. I møtet var det
flere som skulle døpes, og han ble sterkt
rørt av talen.
– Pastoren snakket om at om noen følte
de hadde falt uti vannet, så hopper Jesus
uti og redder deg. Akkurat slik hadde jeg
det, vitner Zhao.
– Mitt liv forandret seg helt i løpet av
halvannet år. Etter at pastoren bad for
meg, sov jeg godt. Jeg merket at tingene
ikke ble så vanskelige for meg lengre, forteller Zhao som var så sulten på mer om
det kristne livet at han samtidig gikk på
alphakurs, bibelundervisning og til gudstjenesten.
Jin har også blitt en kristen i Norge,
og i fjor sommer reiste de til Sverige på
en konferanse med 400 kinesiske kristne.
Der ble de døpt sammen med tretti andre.
– Hvordan fikk dere kontakt med Frimisjonen?
– Ei jente fra Kina som var i Tromsø et
halvt års tid, søkte opp kristne. Hun tok oss
med til Frimisjonen. Vi opplevde at dette
var en god kirke som tok varmt imot oss.
Og her tolker de alle møtene så vi kan følge
med, forteller Jin som har begynt å få dreisen på norsken også. De setter pris på alle
nye venner som de har fått i menigheten.
Tekst og foto: Trond Filberg
M i s j o ns bladet 3-1 4
11
menigheteN
Vilde Skarshaug
(t.h) og Karen
Martine Langaas
Johansen (t.v. )
er hovedledere
i ungdomsklubben Frik.
Guro Nordhassel
snakker gjerne med
de unge om livet.
Fredags-Frik
forfrisker ungdom
Det er en time til klubbkvelden
starter. Friks nyoppussede lokaler
ble offisielt åpent 23. mai i år. Popcornmaskin og serveringsdisk, nye
møbler og flere rom å være på. Alt i
samme rutestil og kult. Milkshake
er favorittdrikken i kafeen.
Frik har ungdom i alderen 13 til 18 år som
hovedmålgruppe, men også noen litt eldre
ungdommer er innom.
Vilde Skarshaug smitter med sitt engasjement og setter medarbeiderne i gang
med hver sine oppgaver for at alt skal være
klart til klokka åtte. Kioskvarene settes på
plass og stearinlysene tennes.
Trygt å være her
– Dette skal være en trygg plass å være for
de unge. Derfor følger vi de unge til bussen og sørger for at ingen drar alene hjem
på fredagskvelden, forklarer Vilde med et
stort smil.
Anders Forsdahl (20) er en av medarbeiderne som hjelper til. Han har vært med
på klubben i åtte år nå og fått venner.
-Jeg opplever at ungdommene her blir
møtt og inkludert. Frik blir liksom vårt
lille hjem, smiler Anders.
Etter en time med småsnakking ved kafebordene og aktiviteter på rommene, er
12
M i sjons bladet 3-14
det samling for alle med informasjon og
andakt.
Etterpå kan de som vil også komme inn i
hovedsalen for å øve seg i sang og musikk.
Noen øver på instrumenter, mens andre
lytter.
Ungdomspresset
– Det er mange viktige ting som skjer i
livet til ungdommene. Samtidig har de
mye press på seg, og mange føler seg ikke
gode nok, sier Guro Nordhassel som i
sommer ble ansatt i Frimisjonen for å
følge opp ungdomsarbeidet.
Hun er familieterapeut og tenker det er
positivt å komme litt utenfra, også for de
unge som tilhører menigheten. Hun tar
gjerne en snakk med dem om interesser
og planer for livet.
Anders opplever at alle
på Frik blir inkludert.
– Jeg legger vekt på at de er gode nok og
hjelper dem til å tørre å være seg selv, sier
Guro og synes det er spennende med klassekamerater som ungdommene har med
seg til Frik.
En av de andre voksne medarbeiderne er
Rune Yttervik. Han forteller at dette for
en del års siden var en tirsdagsklubb som
i det siste ble flyttet til fredager for å få
lengre kvelder. De hadde en periode med
veldig mange ungdommer innom, men de
måtte endre opplegget fordi de mistet litt
kontrollen på hvem som kom hit.
Nå gjør de flere ting annerledes. For eksempel har de dataregistrering av alle som
kommer. Godt synlig ved inngangen står
dataskjermen der en av ungdommene
registrerer hvem som kommer og når de
går. Det gir både trygghet om noe skulle
skje eller foreldre ringer, og de kan raskt
lage rapport på oppmøte gjennom semesteret.
Tekst og foto: Trond Filberg
Rune Yttervik prater litt
med de litt eldre guttene
som besøker klubben.
Miriam og Stina prøver
seg på karaoke i spillerommet.
Silje Marie har
26 ungdommer
på lista halv ni
på kvelden.
Ådne og Isak tar et slag
sjakk, inspirert av sjakkOL som var i Tromsø.
Christina, Helene og
Vanja Helene har det gøy
med fotballspillet.
Gustav Lammers
Blant de aller første
Frimisjonen i Tromsø ble etablert som en av de
aller første dissentermenighetene i Norge, om
lag samtidig med Skien misjonskirke. I Tromsø
var det frie vekkeslesmøter fra 1840-årene blant
annet med lekmannen Ole Voss som bodde
i Grønnegaten og predikanten Anders Nilsen
Haave. Predikanter fra brødremenighetene var
også en del av dette.
Det var oppstanden mot Statskirken som
førte til utmeldinger i mai 1856, og i juni ble
den nye menigheten startet opp. I Justisdepartementets arkiv dokumenteres menighetens
grunnleggelse til 26. august 1856 med kjøpmann Johan Hansen som forstander. Han skriver
i september at menigheten har de samme
trosbekjennelse som menigheten i Skien, og i
oktober skrev han et nytt brev på vegne av «De
frie apostoliske christelige Menigheder».
Gustav A. Lammers kom til Tromsø i 1857 og
stod som forstander i menigheten i ett år. Han
var den første forstanderen i Skien misjonskirke,
som ved grunnleggelsen 4. juli 1856 het «Den
frie apostolisk christelige Menighed i Skien».
På denne måten ble menighetene i nord og syd
knyttet sterkt sammen.
Tromsø-menigheten var en av menigheten
som innbød Fredrik Franson til vekkelsesmøter i
1883. Menigheten har en uavbrutt historie som
en del av «Frimisjonen», som siden ble til Misjonsforbundet. I dag heter menigheten «Tromsø
Frie Misjonsmenighet», men blir oftest bare
omtalt som «Frimisjonen».
(Historisk kilde: «Veiryddere» av Ingulf Diesen)
M i s j o ns bladet 3-1 4
13
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Kantina på Ansgarskolen var fylt opp av studenter
og bibelskole-elever mandag 11. august.
Rekordmange studenter
og ny, spennende teamlinje
Høgskolestudenter og bibelskoleelever fylte mandag 11. august
kantina på Ansgarskolen i Kristiansand. – Aldri har det vært så mange
studenter i kantina, forteller Thomas J. Vårlid, som er informasjonsog markedssjef ved skolen.
Dette skoleåret har Ansgar Høgskole i underkant av 300 studenter.
– Hundre av disse er fordelt på alle de
tre trinnene på psykologi bachelor og årsstudium. Cirka 45 studenter går på masterutdanningen, og resten av studentene
er fordelt på studiene musikk, teologi og
interkulturelle studier. Høgskolen har en
økning på 80 studenter fra forrige skoleår,
forteller Thomas J. Vårlid.
– Bibelskolen har i underkant av 90
elever denne høsten, og det er noen flere
enn ved forrige skoleår. Elevantallet på 1.
året er nesten det samme som i 2013/14.
Økningen skyldes i hovedsak den nye
teamlinja ved bibelskolen.
– Dette betyr at skolen nærmer seg 400
elever og studenter. Forrige skoleår hadde
vi i underkant av 300, forklarer informasjons- og markedssjef Vårlid.
Denne høsten startet Bibelskolen opp
14
M i sjons bladet 3-14
en linje for andreårsstudenter (Teamlinja),
med to team; et nasjonalt team og et musikkteam. Nasjonalt team består av fem
personer, og de har mye menighetspraksis.
– Dersom enkelte menigheter har lyst til
å ha et team i sin menighet over tid, er de
velkomne til å henvende seg til skolen om
dette, sier Thomas J. Vårlid.
Han forteller at musikkteamet (Team
A:SM) består av syv personer og er et sam-
Team A:SM foran turnébussen. F.v: Maren,
Jonas, Marte, Øistein,
Julian, Sunniva og Erik.
arbeid mellom Ansgar Bibelskole, Skjærgårdsgospel og Misjonsforbundet UNG.
Dette teamet vil i løpet av skoleåret turnere
rundt i store deler av landet. Team A:SM
(Awesome = kjempebra, fantastisk, imponerende) tilbyr trosopplæring og konserter
for ungdom i landets menigheter.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Ansgarskolen
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
God stemning i sommersola
på sommerfesten i Trysil.
Fra Lyngdal til
Porsgrunn
Tore Mersland avslutter i
sommer sin tjeneste som
ungdomspastor i Lyngdal
misjonsmenighet og
begynner som pastor i
Porsgrunn misjonskirke i
august.
Solfylt sommerfest
i Trysil
For fjerde år på rad inviterte Østby
misjonsmenighet hele grenda til
sommerfest bak Misjonshuset.
Barne- og familieforkynner Viggo
Klausen holdt en kreativ og fengende andakt.
I flott sommervær inviterte Østby misjonsmenighet i Trysil hele grenda og andre interesserte til sommerfest lørdag 14. juni.
Med familieshow, pølser til alle, hoppeslott, ballonger, is til barna og kake og
kaffe til de voksne, må det sies at det ble "en
heidundrende fest", slik forhåndsreklamen
lovte. Festen samlet rundt 60 unge og eldre
og foregikk bak Misjonshuset på Østby.
Der var det var satt opp en liten scene, hvor
familieshowet skulle foregå.
Barne- og familieforkynner Viggo Klausen holdt en kreativ og fengende andakt
Tre blide damer! F.v: Margit Bjørseth Blikstad,
Lily Skavern og Olla Bekkelund.
Under Viggo
Klausens andakt
fikk Lina Marie
Lohne (6) prøve
motorsykkel.
om en Gud som elsker alle med en ubetinget kjærlighet. Budskapet gikk hjem
hos både store og små.
Tekst: Trond Lohne
Foto: Ellen E. Bjørseth
Tore Mersland avsluttet i sommer
sin tjeneste som ungdomspastor i
Lyngdal misjonsmenighet og begynte i august som pastor i Porsgrunn misjonskirke.
På telefon fra Danmarksferie i slutten av
juni forteller han:
– Jeg har hatt seks fantastiske år som
ungdomspastor i Lyngdal misjonsmenighet og har hatt flotte kolleger gjennom
alle disse årene.
Han synes det har vært gøy å se ungdomsarbeidet vokse til den størrelsen det
har i dag og se ungdommer ta nye steg
mot Gud og med Gud.
Mersland er spent på hvordan overgangen fra ungdomspastor til pastor kommer
til å bli.
– Det er veldig mye bra folk i Porsgrunn misjonskirke, og de vil være gode
støttespillere som kan hjelpe meg inn i ny
tjeneste der.
Han synes det blir rart å flytte fra
hjemstedet Lyngdal og familien der. – Jeg skal pendle det første året, minstemann har ett år igjen på ungdomsskolen. De to eldste barna har allerede flyttet
ut. Vi kommer til å flytte fra et sted vi har
bodd i 20 år, så det blir litt rart, sier Tore
Mersland.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Misjonsforbundet
M i s j o ns bladet 3-1 4
15
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Fabelaktig falkeleir
25 speidere fra Misjonsforbundets speiderkorps tilbrakte de første dagene i
august på Forøya i Vegårshei.
– Det var utrolig flott å se
hvordan de tok vare på hverandre i patruljene, forteller
Anita Dencker Isaksen, speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG.
Speiderne møtte opp
på Vegårtun der de ble
delt inn i patruljer. Med
kano som framkomstmiddel padlet de til
Forøya i Vegårshei, der
leiren skulle finne sted.
Dagene besto av leker,
naturopplevelser, veiledning og patruljeledertrening. Hver morgen
var det flaggheising på
en flaggstang som var
montert ute i vannet. På
programmet sto også
Speiderkonsulent i
«scouts own», som er
Misjonsforbundet UNG,
en gudstjenesteversjon
Anita Dencker Isaksen.
av, med og for speidere.
Foto: Misjonsforbundet
– På Falkeleirene har
staben god mulighet til å veilede og følge
opp speiderne veldig tett. Alle i patruljene
fikk prøve seg som patruljefører (peff)
ett døgn hver, forklarer Anita D. Isaksen
(bildet). Patruljeråd hørte også med, der
fikk patruljen komme med konstruktive
tilbakemeldinger til patruljeføreren.
– Speiderne imponerte oss ledere på
mange områder. Det var utrolig flott å
se hvordan de tok vare på hverandre i
patruljene og tok alle utfordringene som
møtte dem med godt humør, sier speiderkonsulenten.
16
M i sjons bladet 3-14
Falkeleir er basert på verdens første
speiderleir. Da Baden Powell for første
gang skulle arrangere en speiderleir, tok
han med seg rundt 20 gutter på en ukes
leir den første uka i august i 1907. For at
de skulle få være i fred, arrangerte han
leiren på øya Brownsea Island, som ligger
i Dorset i England. Formålet med leiren
var å gå på oppdagelser i naturen, leke
sammen og å gi guttene veiledning.
– På samme måte som leiren på Brown-
sea Island ble et spennende og lærerikt
eventyr for disse guttene, ble årets Falkeleir et nydelig eventyr for våre 25 speidere
på Forøya i Vegårshei. Vi har lekt veldig
mye sammen, vært på oppdagelsesferder
i naturen og hatt mye fokus på veiledning
og ledertrening, forteller Anita Dencker
Isaksen.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Anita Dencker Isaksen
Patrulje Enhjørning på økt hos leirsjef John Øyvind Livden (i bakgrunn).
F.v: Jørgen Fløystad, Erlend Vestli, Martine Berntsen, Karoline Samuelsen og Iver Christensen.
Etter åtte dager på en
ødeNormal
øy harversjon
speiderne
det fortsatt gøy.
Svarthvit versjon
Stemelversjon
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
I front Marianne Benjaminson,
stående til venstre Frida Netland,
til høyre Silje Kristine Larsen og
bak: Kaia Severinsen.
Dansegrupper i Søgne
Søgne misjonskirke har startet to
dansegrupper for barn og unge. –
Vi danser, snakker om livet med
Jesus, utfordringer med å være ung
i 2014 og vi ber sammen, forteller
Marianne Benjaminson.
Hun er leder for dansegruppa Reset som
ble startet høsten 2013. Våren 2014 startet
en av hennes jenter i dansegruppa opp
Reset mini.
Skien i siget
Barne- og familiepastor i Skien
misjonskirke,
Linda Johannesen,
forteller om
sommerfesten i
menigheten.
Reset mini: F.v.: Benjamin,
Ruben, Ariell, Ariana, Anna
Grace, Tomine og Frida
(lederen) i midten.
Reset består av ti jenter mellom 14 og
19 år som treffes hver mandag. Da snakker vi om livet med Jesus, utfordringer
med å være ung i 2014, og vi ber og danser
sammen. Vi danser både til «live» lovsanger som Titusbandet spiller (ungdommens
lovsangsteam), remix-sanger med bra
budskap og kristen hiphop/rap/gospel, sier
Marianne Benjaminson.
De laget danser til Alle sammen-møtene
på Liv & Vekst i sommer. Flere i gruppa var
med å danse på sommerfestivalen i Stavern.
– Jeg føler meg skikkelig heldig og
veldig ydmyk som får jobbe med disse jentene. Vi ler masse og har det kjempegøy. De
er så bra: de er ikke redde for å ta ansvar og
liker å bli utfordret. For er utgangspunkt,
sier Marianne Benjaminson om jentene,
som kommer fra Mandal, Søgne og Kristiansand.
Livet leves i Skien misjonskirke!
Stadig flere finner veien til menigheten og gaveinntektene når nye
høyder, forteller barne- og familiepastor Linda Johannesen (bildet).
en menighet som har vist sin tillit til Gud
ved stadig å søke ham dypere. I tillegg har
det i løpet av våren vokst fram et «nådegaveverksted», og stadig flere oppsøker bønnemøtene. «60+»-generasjonen har trådt
fram, og viser med all tydelighet at Guds
ånd i dem lever.
Barne- og familiepastoren forteller at
høstens fokus i menigheten er «å sette himmel og jord i bevegelse» på en pulserende,
utadvendt og real måte. Hele tiden med
dette i siktet: å bety en forskjell i Skien by,
både for de som går i menigheten i dag, og
for de som ennå ikke kjenner Jesus. Målet
for det hele er å bevege alle nærmere Jesus.
– I vårhalvåret ble 20 nye medlemmer tatt
opp i fellesskapet. Dette gir stor takknemlighet og glede, sier Linda Johannesen.
– På sommerfesten 15. juni yret det av
liv, og det var knapt et ledig sete da barnekoret KorBeam slo an tonen. Fra første
tone ble slått, til siste «Amen!» ble sagt
halvannen time senere, var festen preget
av glede og dyp takknemlighet. Glede over
alle de nye og gamle menneskene og over
den store givergleden. Takknemlighet for
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Søgne misjonskirke
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Trond Filberg
M i s j o ns bladet 3-1 4
17
AKTUELT
Liv&Vekst
Nye rekorder i hete
Festivalsjef Jon Arne Hoppestad
kunne opplyse om nye rekord med
antall deltagere på Liv & Vekst, og
under misjonsdagen løp de inn rekordbeløp for misjonen i varmen.
Dagene i Stavern ble en supersommeropplevelse.
For det var de unge som stod i fokus
på Liv & Vekst. Nytt i år var betweenstilbudet for de som var 11 og 12 år.
– Det var over 380 barn i år, mens det
for tre år siden var cirka 230. På Stagedive
og Across var det til sammen over 285
ungdommer, mens det for tre år siden var
litt over 220. Antall voksne har økt fra
rundt 400 i 2011 til over 540 i år. Totalt
var det nesten 1200 deltagere som vi har
registrert, forklarer festivalsjefen.
– Det er nok særlig i tilbudene overfor
barn og ungdom at vi nå må gjøre noen
grep, tenker Hoppestad som opplever at stedet i Stavern nå har kapasitetsutfordringer.
Familien Orset var strålende fornøyd
med å være på Liv & Vekst.
– Arrangementet er veldig godt organisert, og det var et fint kveldsmøte i går
med fin preken og et veldig bra band, sier
foreldrene Jorunn og Tom Rune.
– Vi har venner som pleier å være på
Tomas Sjödin, Lill May Vestli, Torbjørg Oline Nyli
og Håkon Fagervik på scenen.
18
M i sjons bladet 3-14
Liv & Vekst, og de har tatt oss med hit,
forklarer datteren Marie (11) som var med
på Betweens.
– Dattera vår, Thea (15) spiller saksofon i
lovsangsbandet His voice, og vår eldste datter Eirin (17) er også her, forteller familien.
Nytt i år var misjonsløpet på lørdagen.
– Det er så gøy å se engasjementet til
store og små da de lekte i sumodrakter,
steker pinnebrød eller løper for harde livet
i sommervarmen, smiler Birgitte Moe
Olsen som var superfornøyd med innsatsen. Til sammen kom det inn over hundre
tusen kroner som i hovedsak skal gå til et
barnefond og nødhjelp i Romania.
– Det var imponerende å se over 30
Trygve Skaug med
musikere ledet
lovsang.
TI BLINKskudd
fra SOMMERFESTIVALEN
Over hundre bilder pluss filmer fra Liv & Vekst er lagt ut på internett. Se mer på
www.misjonsforbundet.no/livogvekst2014 og Vimeo LV14: www.vimeo.com/album
Fernandos fotballskole for 50 barn.
Festivalsjef Jon Arne Hoppestad.
en
utøvere i misjonsløpet, men det beste
var å se engasjementet i målområdet
hvor tilskuere lagde god stemning!
Gutta fra Kråkstad løp inn mest
penger. De bar en 60 kg tung telefonstolpe formet som et kors, som
de klarte å bære rundt løypa i 30 minutter.
Slush i litervis i varmen.
Grillmat på kvelden
Suksess med Betweensmøter.
Hele familien Orset liker seg!
Superduper for barna.
Alle Sammen-gudstjenster.
Les flere saker fra Liv & Vekst på internettsiden http://misjonsforbundet.no/
festivalpost2014.
TEKST OG FOTO: JORUNN S. HAGEN OG TROND
FILBERG
Julie og John Wenrich
fra USA trivdes.
På med speiderskjorta!
Stor stemning i hagekroa.
M i s j o ns bladet 3-1 4
19
AKTUELT
Liv&Vekst
Tro og fest i nord
Nært og hjertelig, vennlig og
oppbyggelig beskriver noe
av opplevelsen fra årets Liv
& Vekst i nord. Med flotte
ildsjeler i spissen, var nærmere 200 små og store
samlet på Evenskjer.
Pastor Frode Hansen,
Bodø.
Folk hadde reist langt med ferjer og fly for
å komme fram. Noen måtte til og med gjennom en liten snøstorm ved Saltfjellet, selv
om det stod 20. juni på kalenderen.
Liv & Vekst i nord arrangeres av misjonsforbundsmenighetene i nord på Soltun
folkehøgskole som ligger på Evenskjer, tett
ved Evenes flyplass; nord for Narvik, syd for
Harstad.
Ved inngangen i skolebygget stod alle skoene pent oppstilt, og i kafé Nikodemus ble
det servert nystekte vafler og kaffe. Flere
syntes det var gøy å være med på basiskurset til May-Linn Helland Bakke. I kapellet
Torgun Holsbrekkan Kildal sammen med Ann
Elise og Arild Wiltmann Kero.
på Soltun foregikk samlingene.
Bredt engasjement i møtene og tente talere ga inspirasjon og ettertanke. Pastor
Frode Hansen fra Bykirka i Bodø delte fra
eget liv og talte om Jesus som vår klippe
i livet. Barne- og familieforkynner Viggo
Klausen tok hele forsamlingen med i budskapet om kraften i Bibelens ord. Han fikk
munter hjelp for å illustrere budskapet
av Magnhild Vangstad og Iselin Hamnes
Abe.
I eget seminar inviterte Lillian og Karstein Morfjord forsamlingen med seg inn
i tanker om bibeltekster, og barnevelsignelse av Johanne Bremnes fra Frimisjonen
i Tromsø ble godt ledet av Janne-Monica
A. Kaarigstad og Karstein Morfjord.
Merete Forsdahl (t.v.) og
Ingrid Lindberg.
20
M i sjons bladet 3-14
Magnhild og Iselin
diskuterer hotplate.
Stagedive + Across
Liv i leiren
Stagedive samlet over 65 ungdommer,
med Sunniva Hamnes Johansen som
leder og flere flotte medarbeidere. Et
helt team fra Sørlandet kom for å løfte
arrangementet med lovsang. Ellen Merete Drønen, ungdomsarbeider i Salem
Kristiansand, talte nært om hvordan de
unge kan høre Guds stemme.
-Vi likte godt undervisningen til Frode
og fellesskapet med alle her, sa Arild
Wiltmann Kero og kona Ann Elise før
de tok fatt på hjemveien til Varangerbotn i Finnmark.
TEKST: TROND FILBERG
FOTO: KARL INGE PUNSVIK OG TROND FILBERG
Ellen Merete (t.v.) og
Sunniva på Stagedive.
Over 280 ungdommer var
med på sommerens Stagedive og Across i Stavern.
Cecilie Møskeland, Merete F.
Millett, Anders Fritzen, Anne
Marte Åmos Lindahl og Alexander Kongsbakk Olafsen.
Ungdom med gule og blå T-skjorter
hopper i glede. I den trange salen i
Nesjarheim-bygget er det full trøkk
og stappfullt. Sommerens Stagedive og Across er mer populært enn
noen gang, ikke minst takket være
gode, men få ledere.
-Vi trenger absolutt flere ledere, konstaterer Alexander Kongsbakk Olafsen som
er ungdomskonsulent i Misjonsforbundet
UNG. Han er en av hovedlederne bak det
voksende arrangementet med Stagedive
og Across.
Det var om lag tretti ledere sist sommer.
I tillegg kommer alle som jobber med
teknikk og lovsang. I aldergruppa for Stagedive var det om lag 200 deltagere, mens
for de eldre ungdommene på Across var
det mer enn 70 i år.
Ellen Merete Drønen fikk være med å
døpe to ungdommer i sjøen. Årets leirprester på Stagedive var Espen Valsø fra
Stjørdal og Kamilla Myhre fra Arendal.
Kim Ervik ledet lovsangere og musikere,
og høydepunktet var lørdagskvelden med
livsinnspilling og TV opptak for ny plate.
Lars Erik Kasin får
fart på ungdommen!
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
I kafeteltet får søsknene Thomas og Anette Aas
Pedersen servert kaffe og sjokolade av Ingrid Hartwedt
Larsen (bak) og Yvonne C. Sønstabø Johanssen
M i s j o ns bladet 3-1 4
21
Er klimakamp
viktig for kristne?
– Nestekjærlighet er en begrunnelse for å være klima-engasjert. Klimautviklingen representerer en stor risiko, en fare for
fattige land og for våre etterkommere. Vi må gjøre alt som
står i vår makt for å hindre en slik utvikling, sier Torstein Fjeld,
som var seminarholder på sommerfestivalen Liv & Vekst.
Torstein Fjeld går i Gjerpen misjonskirke, er medlem av Naturvernforbundet
og har jobbet med miljø- og samferdselsspørsmål i Telemark fylkeskommune.
Rundt seksti ungdommer fra Across
deltok på seminaret han holdt om klimakamp på Liv & Vekst, og flere voksne
hadde også møtt opp for å lære mer om
hvilke klimautfordringer vi står overfor.
Han synes det var storartet at Acrosserne ble oppmuntret til å delta på seminaret hans på Liv & Vekst.
– Det kunne og burde vært flere voksne
der. Temaet er viktig for både unge og
voksne. Det er de
unge som får oppleve
framtidssamfunnet,
mens det er vi voksne
som må ta ansvaret
for den utviklingen
vi nå ser. I tillegg til
å endre livsstil er det
viktig å være eksempler for de unge.
Hvorfor er klimakamp viktig for
oss kristne?
Torstein Fjeld holdt foredrag om klimakamp på Liv
& Vekst i sommer.
22
M i sjons bladet 3-14
– Kristne bør ha et engasjement for vår jord,
for skaperverket. Vi
er alle avhengige av den jorda vi lever på,
både de som lever i dag og våre etterkommere. Vi har et etisk ansvar for kommende
generasjoner og bør leve slik at vi ikke
ødelegger livsgrunnlaget for de som kommer etter oss. Vi snakker om nestekjærlighet. Både de som kommer etter oss og de
som lever i fattigdom er vår neste. Vi har
med andre ord et etisk ansvar for alle disse
menneskene.
Mange hevder at klimasaken er politisk
og at vi ikke skal blande kristendom og
politikk. Etikken berører både kristendom og politikk. I mange sammenhenger
kan derfor politikk og kristendom ses på
som to sider av samme sak. Etikken gjelder for enkeltpersoner, fellesskapet og i
alle områder av livet.
– I dag snakker vi mer og mer om en ansvarsetikk, ansvaret for kommende generasjoner, forteller Torstein Fjeld, og fortsetter:
– Et større engasjement for klimasaken
ville gi kristne større troverdighet i dagens
samfunn, og med det også styrke kirken
og de kristne organisasjonene. Bibelen utfordrer oss på om vi tjener Gud eller Mammon; er vi opptatt av materialisme eller
varige verdier og medmenneskelighet?
Kirken er ingen «miljøspesialist», men
kirkens miljøengasjement har sin helt
klare forankring i det kristne nestekjær-
Rundt 60 acrossere
hadde møtt opp på
foredrag om klima på
Liv & Vekst. Her viser
de et selvkomponert
tegn for klima.
lighetsbegrepet. Den første trosartikkel
om å ta vare på skaperverket er også sentral i denne sammenheng, og vi som mennesker er en integrert del av skaperverket,
som på mange måter er hellig.
Vår tids største utfordring
Norges kristne råd er en sammenslutning
av kristne organisasjoner i Norge, der
Misjonsforbundet er medlem. Rådet har i
lengre tid, i samarbeid med Kirkerådet og
Kirkens Nødhjelp, arbeidet med klimaspørsmål gjennom prosjektet Skaperverk
og bærekraft. Fjeld håper at Misjonsforbundet også i større grad setter klima på
dagsorden i tiden som kommer.
Vestens velstandsvekst og
klimautviklingen
– For 100 år siden var Norge et fattig
land. Det har utviklet seg til et land der
nesten alle har det de trenger. Men det
har ikke stoppet med dette. Alt vokser og
alle vil ha mer. Vi kjøper flottere og større
biler, vi reiser mer med fly, vi bygger
større hus og hytter og kjøper større båter.
– En flytur til London forurenser
like mye som et halvt år med bilkjøring.
Vår økonomiske aktivitet er i ferd med
å overstige det jorda har av ressurs- og
miljømessig kapasitet. Jorda svarer med
– Hvorfor er klimakamp viktig
for kristne? Hva kan gjøres
for at klimarettferdighet i
større grad settes på agendaen i kristne kretser?
Knut Refsdal, generalsekretær i
Norges kristne råd:
klimaendringer. Vår finansminister tenker kun økonomisk vekst og har dessverre
problemer med å skjønne dette, sier Fjeld
og sukker.
Klimapanelet, sammen med Verdensbanken og Det Internasjonale Energibyrået
uttrykker sterk bekymring for situasjonen, forklarer Fjeld.
Varmere og våtere klima
Påvirkning
Jordkloden trues av klimaendringer. Problemet er globalt, men det må løses lokalt.
Drivhuseffekten fører til at temperaturen
på jorda stiger. Målet er å bremse temperaturøkningen til to grader.
– Den store prøvesteinen på om vi
klarer dette målet, blir den store klimakonferansen i Paris i 2015. Hvis landene
ikke da skjønner alvoret, så mener mange
at togradersmålet er tapt. Med dagens utvikling av klimagassutslipp går vi mot fire
til seks grader høyere temperatur. Det blir
katastrofe, sier Fjeld.
FNs klimapanel
– FN har etter 20 års forskning blitt
mer og mer sikre på at utslipp av menneskeskapte klimagasser fører til global oppvarming. Vitenskapen er nå mer enn 95
prosent sikre på denne sammenhengen.
Rundt 2000 vitenskapsmenn jobber for
FNs klimapanel på verdensbasis. I Norge
jobber det regjeringsoppnevnte klimaforskningssenteret Cicero i Oslo sammen med
FN i dette store koordineringsarbeidet.
Det er dessverre altfor mange mennesker
som ikke tror på dette. Derfor er det viktig at vi engasjerer oss. Men hva kan hver
enkelt av oss gjøre?
– Rent praktisk er det mange enkle ting
i vår hverdag vi kan endre til det bedre og
som også gir oss et mindre materialistisk
og et rikere liv; Løp og kjøp litt mindre,
reis mer miljøvennlig, kast mindre mat,
mosjoner litt mer, foreslår Fjeld.
Han mener at et nøkkelord er påvirkning.
– Vi kan påvirke hverandre, gjennom
menigheten, gjennom media, og vi kan
framfor alt påvirke våre politikere til å ta
tøffere og djervere beslutninger. Politikerne tør ikke ta andre beslutninger enn
det de tror folk vil ha, dessverre. La oss
vise dem hva vi vil ha, er Torstein Fjelds
oppfordring.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
– Her vil jeg vektlegge to saker: For det
første er det mange steder i verden i dag der
mennesker lider dramatisk, som en følge av
klimaendringene. I vår del av verden har
vi ikke merket så mye til dette enda, men
særlig i fattige områder, er lidelsen stor. For
det andre handler klimaengasjement om å
belyse at frelsen og det kristne håpet gjelder
mer enn vår sjel og mer enn mennesket.
Det gjelder hele skaperverket.
– Det er viktig at ledere setter dette på
dagsorden og forstår dette som en del av
kirkens oppdrag i vår tid. I tillegg er det
viktig at engasjerte enkeltmennesker, som
det finnes mange av, får lov til å kanalisere
sitt engasjement gjennom kirkene, forstått
som en viktig del av det kristne forvalteransvaret.
Kåre Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Digni:
– Kampen mot urettferdighet har alltid
vært en del av kirkens kall. Klimakampen
handler om akkurat det samme, og det er
rettferdighet for de fattigste. De rammes
hardest av klimaendringene og står dårligst rustet til å møte en krevende framtid.
Rettferdighet for de fattigste landene, som
risikerer å bli de store taperne i klimaforhandlingene, fordi Vesten allerede har spist
opp mesteparten av kaka. Rettferdighet
overfor kommende generasjoner, som har
like mye rett til liv og utfoldelse som vi har.
Mye av utfordringen ligger i å kommunisere at klimakamp er en kamp om rettferdighet, tror jeg.
– Klimakamp er en del av kirkens
misjonsoppdrag. Motsetningene mellom
evangelisering og diakoni, enten det er
kirken selv som har skapt dem eller styresmaktene de må forholde seg til, er kunstige.
Misjon rommer både proklamasjon og diakoni, og dermed også kampen mot urettferdighet.
Foto: Trond Filberg
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Misjonsforbundet, Sigbjørn Kiserud/Digni
M i s j o ns bladet 3-1 4
23
øKONOMI
Økonomi
i din menighet
– En menighet er litt som Coop: Det
er litt ditt. Dette sa Alexander Paul
i sitt todelte seminar om økonomi i
menigheten, som fant sted på
årets Liv & Vekst-festival. Seminaret var for kasserer og økonomileder i menigheten, for styreleder og
for styremedlemmer som jobber
med økonomi.
Alexander Paul er registrert revisor,
har selv drevet eget regnskapskontor og
jobber nå som seniorrådgiver i Skattedirektoratet. Han er styreleder i Arendal
misjonsmenighet og har vært kasserer/
økonomiansvarlig i tre perioder tidligere.
Han har hatt med seg mye faglig tyngde
til økonomivervet i menigheten.
– Å føre regnskap for en menighet er
annerledes. Gudsdimensjonen kommer
inn i tillegg, forteller Paul og viser til
Misjonsbefalingen og 1. Kor. 12,2 der det
står at «Gud satte så noen i menigheten
(…) til å hjelpe, til å styre (…)».
Han understreker også hvor viktig
24
M i sjons bladet 3-14
kasserer/økonomiansvarlig-tjenesten er i
menigheten. Det er styret som forvalter
gavene gitt til menigheten. De som velges
til å være økonomiansvarlig er ofte mennesker med tillit.
Paul mener det er nødvendig med en
økonomiansvarlig i hver menighet. Det
er en veldig viktig rolle som ingen må ta
lett på, og den kan være en like stor premissgiver som hovedpastor og styreleder.
Økonomien er en av bærebjelkene i menighetens liv.
Den definerer hvilke rammer som finnes for menighetens aktiviteter. Står kassereren alene om oppgaven?
– Det er lettere å rote bort 20.000 kroner enn å skaffe dem. Hvem skal kjøpe
inn? Hvem skal betale? Økonomiansvarlig
må passe på at alt blir betalt, og at det ikke
blir bestilt for mye varer. Det er lurt at
økonomiansvarlig sitter i styret, sier han.
Nådegavebasert tjeneste
Første del av seminaret hadde tittelen
«Kassereren og menigheten». Da fikk de
frammøtte fortelle litt om hvordan de
jobber med regnskap og budsjett i sine
menigheter, og det var god anledning til
å stille spørsmål til seminarholder Paul.
Noen av seminardeltakerne hadde ført
regnskap for menigheten i mange år,
mens andre var nyere i sine verv.
Paul mener det er en nådegave å styre
og en gave å være god på regnskap og økonomi. En økonomiansvarlig i en menighet
har en nådegavebasert tjeneste. Det er en
tjeneste man må trives i og ha motivasjon
for å gå inn i, det er ikke bra å ha en «jeg
tar min tørn»-holdning, påpeker Paul og
spør:
– Hva hadde vi hatt av ressurser i menigheten hvis vi ikke hadde en økonomi?
Menigheten hadde for eksempel ikke hatt
råd til en pastor, og det hadde vært mer
tilfeldig hva slags bygg man kunne benytte.
Ved å ha full kontroll som økonomiansvarlig, være ajour med regninger og regnskap og
være trygg i rollen, kan man bli en viktig inspirasjon for styret. Regnskap og budsjett må
også henge tett sammen med forkynnelsen og
hvordan man driver en menighet.
Samarbeid, involvering og
informasjon
Kasserer og styret må spille hverandre gode,
solospill er ikke å anbefale. Det er viktig med
regelmessig involvering og informasjon til
menigheten. Det gir eierskap og forståelse og
gir bedre givertjeneste («litt ditt»).
Paul stilte disse spørsmålene til seminardeltakerne, og han ønsker at hele menigheten
skal gjøre seg opp tanker og idéer rundt dette:
– Hvor ønsker DU at menigheten er om tre
år?
– Hva skal til for å doble vårt misjonsengasjement på fem år?
– Hva er menighetens hovedfokus?
– Setter menigheten av nok midler til satsingsområdene våre?
– Tar menigheten seg tid til å kurse våre
(nye) ledere eller pastorer?
Mens menigheten er som et lite Coop (litt
ditt), er Misjonsforbundet det store Coop-et,
forklarer Alexander Paul.
– Vekst 2020 og Misjonsforbundet er ingenting hvis ikke menighetene er med lokalt.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
TIPS
Alexander Pauls tips for
en bedre økonomi i menigheten
– Det er ikke styrets eller kasserers økonomi, det er menighetens.
– Menigheten er Guds stedfortreder på
jord, og økonomien er en del av det.
– Gud er oppfinneren av planer. Det er lov
å spørre om hjelp. Vi er ofte mer frimodige
i bønn om helbredelse og andre undre.
– De fleste menigheter har en ok økonomi, men sjeldent noe til overs. Sett av
litt i de gode årene, så dere kan møte de
harde med friskt mot.
– Vær bevisst på at næringsdrift (utleie
m.m.) krever de samme ressursene dere
ofte trenger til «åndelige» oppgaver. Pass
på at dere har til begge deler.
«Økonomidiakoni»
på Abildsø
Oslo misjonskirke Betlehem har de siste fem
årene arrangert kurset
Pengekabalen; et kurs i
privatøkonomi.
– Hvordan vi styrer økonomien vår
har mye å si for livskvaliteten, uansett
utgangspunkt eller inntekt. Vi som
menighet ønsker å være relevante og
møte folk i de utfordringene de har,
forteller Anne-Line Raastad, en av
Pengekabalens kursholdere.
Raastad er autorisert regnskapsfører og jobber som økonomiansvarlig i
en Oslobedrift. Hun har vært med på
utviklingen av kurset Pengekabalen
helt fra starten og er en av de faste
kursholderne.
– Interessen for kurset har vært
veldig stor, men det er mange som vegrer seg for å bli med. Det skyldes nok
at privatøkonomi er et tabubelagt område, og det er vanskelig å innrømme
at man ikke har full kontroll på økonomien. Vi har arrangert dette kurset
fem ganger nå, med ett kurs per år,
og det har vært rundt 25 deltakere på
hvert kurs, forklarer Raastad.
Det har vært mange deltakere fra
menigheten, men andelen deltakere
utenfra har steget for hvert kurs.
– Vi ønsker å tilby dette kurset til
alle og forsøker å nå folk i hele bydelen ved å dele ut flyers og få omtale i
lokalpresse, sier hun.
«Økonomi-diakoni»
– Hvorfor arrangerer dere dette kurset?
– Vi opplever at økonomi og penger
er kilden til mye problemer i dagens
samfunn, både for enkeltpersoner
og for familier. Vi tror derfor at
«økonomi-diakoni» er et viktig bidrag for å bedre folks livskvalitet og
kanskje også bidra til å holde familier
sammen.
Kurset har et innhold som går rett
inn i økonomiske forhold i hverdagen,
og hoveddelen av kurset handler om å
få oversikt og ta kontroll ved å bruke
et budsjett.
– I tillegg tar vi opp temaer som er
nyttige på litt lengre sikt, som boligkjøp, pensjon og skatt, sier Raastad.
Kurset består av en kurskveld i uka i
tre uker.
Egenprodusert kurs
Oslo misjonskirke Betlehem har utarbeidet kurset selv, med interne ressurser. I tillegg til Anne-Line Raastad,
er også Knut Østbye, Jørund Farner,
Svein Busch Iversen og Ansgar Raastad kursholdere på Pengekabalen.
– Kursets innhold og form er bygget opp rundt vår gruppe, med de ressurser vi har i oss, og hver kursholder
har i stor grad laget sin egen del av
kurset. Vi ønsker at flest mulig skal få
delta på et slikt kurs, så vi deler gjerne
både innhold og erfaringer med eventuelt interesserte.
Hun påpeker at det er viktig at
kursarrangører har økonomisk bakgrunn og erfaring, slik at de kan
hjelpe kursdeltakerne på en god måte
og også kan svare på spørsmål som
går utover manus.
Oslo misjonskirke Betlehems neste
kurs starter i februar 2015 på Abildsø.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Privat
M i s j o ns
n s bladet 3-1
2-1 4
25
HOVEDSAKEn
Tid
26
M i sjons bladet 3-14
d til fordypning
Mange viktige planer, tettpakket
program med aktiviteter, gode ideer
og stort engasjement tar det meste
av vår oppmerksomhet og tid.
Men er vi på rett vei?
Hovedtemaet om fordypning
gir innblikk i bønnelivets betydning og
muligheter.
>>
M i s j o ns
n s bladet 3-1
2-1 4
27
HOVEDSAKEn
>>
H
vordan kan vi fordype oss i vårt
åndelige liv med Gud? I bokhyllene står mange bøker om bønn,
både om de teologiske sidene ved bønn,
inspirasjonsbøker for å hjelpe oss i bønnelivet og bønnebøker der vi kan lese bønner fra gammel og ny tid. Fra konferanser
og gudstjenester hører vi forkynnelse om
bønn, og vi kjøper gjerne med oss eller laster ned lydfiler for å høre mer om temaet.
Veiledningen til et rikt bønneliv varierer med beskrivelser av metoder og
oppskrifter. Ulike tradisjoner og kristne
miljøer danner grunnlag for stor variasjon
i hvordan bønnelivet kan arte seg. Hva skal
vi velge? Hva er best og godt for meg, min
familie og for fellesskapet jeg er en del av?
Valgmulighetene kan for noen skape
frustrasjoner, så man i sin usikkerhet om
hvordan bønnelivet skal være, blir gående
uten å praktisere bønn i hverdagen. Men er
vi i villrede kan det være til hjelp å tråkke
etter i gode spor fra noen vi har tillit til.
Hvem kan du gå etter?
Jesus lærte disiplene å be, beskrevet i
Matteus evangeliet kapittel seks. I Bibelen
finner vi flere bønner, både av Jesus og
Paulus. Salmenes bok inneholder både klagerop, tilbedelse og lovprisning. Finn fram
disse bønnene. Les dem og be dem selv.
Våre vaner i bønnelivet påvirkes ofte
både av våre livssituasjoner, omgivelsene,
tradisjonene og ikke minst av hvilken aldersfase vi er i. Et modent, eldre menneske
med mye tilgjengelig tid har ofte andre
bønnevaner enn en engasjert student eller
en travel småbarnsfar. En mor i sorg ber
28
M i sjons bladet 3-14
Selv om det kan være mange veier og rom
i et rikt bønneliv, er det noen rammer eller
knagger som kan være viktig å ha klart
for seg som kristen. Bibelen gir selv god
undervisning om dette. Bøker og taler som
vi leser og hører, kan derfor alltid sjekkes
ut om vi er på kanten eller utenfor det som
kan kalles bønn som troende kristne. Å
lese Bibelen er derfor i seg selv en god vei
til å få et godt bønneliv.
Bønn handler derfor kanskje mest om å
tilbringe tid med Gud. Kjenne Ham bedre
og merke noe av kraften i Hans oppstandelse, som Paulus skriver om i sitt brev til
filipperne i kapittel tre.
trolig andre bønner enn et frimodig barn
som på søndagsskolen har hørt at Jesus helbredet alle som kom til ham.
Bønn er enkle samtaler med Gud,
overgitt lovsang med moderne musikk fra
Australia eller en stille stund med bønneboken fra en av kirkefedrene. En faster
i bønn i stillhet og undring. En lovpriser
Gud i andre tunger.
Den samme personen kan vandre mellom alle de nevnte «bønnerommene» i løpet
av ei uke eller i løpet av ti år. Dette handler
derfor sjelden om hva som er den rette metoden, men mest om at vi faktisk ber. At vi
kopler oss på Guds dimensjon i våre liv. At
vi både øser ut fra eget hjerte, men også tar
imot Hans ord og velsignelser.
Hva med forbønn for mennesker og
saker, samt bønn for det som ligger foran
oss av planer og muligheter? Det er spennende, men i dette bønnelandskapet kan
vi bli både spørrende og fortvilet. Hva sier
Gud til oss? Hvorfor skjer ikke det vi ber
om?
Et lite barn forstår ikke alltid foreldrenes
grenser og negative svar på lyst og ønsker.
Slik kan vi noen ganger sammenligne vårt
bønneliv sammen med Gud. Men troen
bygger på noe mye dypere enn innfridde
ønsker. Vi har et fellesskap med ham som
bygger på tillit og overgivelse, frelse for
synder og evig troskap forankret i løfter.
Det gir hvile for sjelen, midt i tidsklemma.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
En god bønn å be
Det er godt og velsignet med alle him-
melske bilder og alle beskrivelser av
herligheten. De er viktige og umistelige,
fordi de gir oss glimt av det evige. Men de
gamle mennesker kan lett få en følelse av
uvirkelighet når det gjelder himmelspråket. Og det kan, i sin tur, tære på troen. La
oss derfor oppmuntre hverandre, og særlig de eldre, til å forankre både troen og
håpet hos Kristus, mer enn ved de himmelske bildene og symbolene.
Bibelen formaner oss da også til å
«holde ut i det løp som er lagt opp for oss,
med blikket festet på ham som er troens
opphavsmann og fullender, Jesus» (Hebreerbrevet 12, 2). Dette vil ha stor inn-
virkning på bønnen. Det er klart at mange
enfoldige kristne, her sagt i positiv betydning, vil kunne takke for at de en dag skal
gå gjennom perleporten og fortsette på
gullgatene. Men for ganske mange andre
vil det være lettere å forankre hele takksigelsen og bønnen hos Jesus. «Jeg forstår
ikke så mye av dette, Herre, Jeg vet ikke
hva jeg skal tenke om alt det Bibelen forteller om himmelen, men jeg setter min lit
til deg, Herre Jesus. Jeg stoler på deg, min
himmelske Far.» Dette er en god bønn å
be for mange.
Teksten er et utdrag fra stykket «Gammel og full av
håp», skrevet av Edin Løvås i «Over alt» nr. 3 1996.
Hva betyr bønn
for deg?
Geir Johannessen, menighetsrådgiver:
– For meg er bønn antagelig først og fremst åndelig pusting. Akkurat som alt menneskelig liv er
avhengig av at vi puster ut CO2 og puster inn O2, er
bønn et tilsvarende, livsviktig åndedrett. I bønn får
jeg puste ut det som tynger meg: skyld, bekymring,
uro, sorg, trøtthet osv. Jeg øser ut for Herren det som
fyller hjertet, kaster på ham det som tynger meg.
I bønn får jeg også puste inn Guds livgivende ånd.
Jeg åpner meg for Herren, og tar imot hans tilgivelse,
hans fred, hans kjærlighet, hans glede, hans styrke
osv. For en forandring det betyr! Det er bønn som
holder liv i meg.
.
Janne-Monica A. Kaarigstad, leder
i Målselv og Bardu misjonsmenighet:
– Bønn handler først og fremst om relasjon,
om min bevisste væren innfor gud. Bønn kan
være ordløst, det kan bestå i handlinger, men
det kan også være ordene, og at en ber konkret
for noen eller noe. Bønn kan også være en diskusjon med Gud. Bønn handler om alle følelser, fordi det er min kommunikasjon med Gud.
– Bønn er ikke noe som jeg presterer. Den
hellige ånd går i forbønn for meg med sukk,
som ord ikke kan romme. Dermed har jeg en
egen kommunikasjon med Gud om meg. Det
er en trygghet.
Lars Unstad,
pastor i Stjørdal misjonskirke:
– Det første som er viktig for meg med
bønn, er det som Hallesby definerte om bønn:
å lukke Jesus inn i sin nød. Det andre som er
viktig for meg, er at bønn er samtale med Jesus.
I forlengelsen av det handler bønn for meg mye
om det å lytte, kanskje mer enn det å snakke.
– Bønn er å glede seg i Gud. Gled dere i
herren alltid, snakker Paulus om i Filipperne.
Bønn er gledesfylt.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Men hvordan?
Å be er viktig, hører vi fra talerstolen,
fra kristne blader, fra bøker og vitnesbyrd. Vi vet det, og ofte blir det en av våre
mange dårlige samvittigheter.
Hva gjør jeg når jeg endelig har skaffet
med litt albuerom og setter meg ned med
Bibelen i fanget? Det er stille rundt meg,
og jeg vil så gjerne kjenne på Guds nærvær, Åndens tiltale og Jesu ord som kan gi
meg fred, glede og mot. For det trenger jeg
jo så inderlig.
Etter få minutter kommer andre tanker
susende inn i hodet. De fanger meg i noe
jeg burde ha gjort, om noe jeg har glemt,
om noe som jeg er opptatt av i hverdagen.
Konsentrasjonen er krevende. Stillheten er
påtrengende kortvarig på innsiden. Hvor
er tankeavknappen? Kjære Gud, hva gjør
jeg nå?
Jeg henter fram boka til Edin Løvås
med tittelen «Smak og se - 52 åndelige
øvelser for en Kristusdisippel». Sakte fart.
En fortelling for en hel uke. Gå i dybden.
Studere bibelteksten i detaljer. Som å gå
tett på et maleri for å undersøke penselstrøkene, fargesammensetning og alle
detaljene. Oppdage noe jeg ikke hadde sett
før. Så ta noe steg bakover for å betrakte.
Stå på avstand fra maleriet og åpner sinnet for inntrykkene som strømmer meg i
møte.
Jesus-tekster. Tett på detaljene, så se
helheten. Vandre med den ene bibelteksten
gjennom alle dagene hele uka. Tankene
er fanget i Kristus. Bønnene får bein å gå
på. Åndens kilde øser ut levende vann. Et
bønneliv, ikke et bønneåk.
Så befriende enkelt, praktisk og godt for
hverdagen. Takk, Edin.
Hvilken andaktsbok, bønneteknikk
eller «tankestyrer» bruker du?
Foto: Trond Filberg
Trond Filberg
M i s j o ns bladet 3-1 4
29
HOVEDSAKEn
Forbønn er
omsorg og berøring
Å be for andre har vi eksempler på og oppfordringer om i
Det nye testamentet. Men
hvordan tenker vi om dette i
dag? Misjonsbladet har spurt
barne- og familieforkynner i
Misjonsforbundet UNG, Viggo
Klausen, og evangelist og
bønneleder Håkon Fagervik.
B
egge reiser rundt i hele landet og
har lang erfaring med å møte mennesker i forbønnstjeneste, både i
gudstjeneste og møter, i mindre grupper
eller enkeltvis.
Hvilke positive sider er det ved forbønn ut over det å oppleve selve
bønnesvaret?
– Jeg opplever at bønn er en uuttømmelig kilde til velsignelse inn i mitt liv.
Dessuten har forbønn en sterk side av
intimitet med vår Far i seg, sier Håkon Fa-
30
M i sjons bladet 3-14
gervik som mener at når vi ber for andre
virker det også sterkt inn vårt eget liv.
– Jeg har øst av denne bønnekilden
siden jeg var ung, og den går ikke tom.
Samværet med Jesus er det mest dyrebare
i mitt liv, understreker evangelisten og
henviser til bibelteksten i 1. Korinterbrev
1, 9. Teksten viser på en sterk måte hva
bønnens kjerne er; at vi er kalt inn til
samfunn med Jesus! Der er den kristne
bønnens største dybde og velsignelse, tenker Håkon.
Viggo anerkjenner Håkons tanke om
forbønn og sier:
– Forbønn er omsorg! Det at noen vier
tid til å gå sammen med deg til Jesus med
det du ber om, eller med deg selv som
selve behovet, oppleves godt og omsorgsfullt. Det er å bli sett av både Gud og mennesker.
– Jeg hørte evangelist Håkon Fagervik
si en gang; alle du ber for blir berørt av
Jesus!
Han tror det veldig godt å vite for
forbedere at alle vi ber for blir berørt av
omsorg og Guds kraft og velsignelse! Ikke
minst når vi ber for noen som ikke er vant
med forbønn eller som ikke tror på Jesus.
Hvordan kan vi be for og med hverandre på forskjellige måter, og hva
bør vi være oppmerksom på?
– Jeg har så sterk tro på enkel forbønn
der jeg legger hendene på en skulder og
samtaler med vår Himmelske Far om det
mennesket, sier Håkon som forteller at på
Bønnesenteret i Levanger ber de for mange
tusen gjennom året og snakker mye om å
ikke være for komplisert i sine bønner.
– Vi tenker at vi enkelt kommer fram
til vår himmelske Far med de som søker
forbønn. Selv blir jeg ofte salvet med olje
og bedt for før jeg drar ut på mine evangelistreiser, forteller han og setter stor pris
på å ha bønnesentermiljøet i ryggen når
han reiser Norge rundt og i utlandet.
Viggo nevner en annen side ved forbønnstjenesten.
– Det er fort gjort å prate i hjel en forbønnsstund. Derfor tror jeg det å lytte og
være stille er en sentral nøkkel til gode
forbønnstunder, gjerne informere den
man ber for at dere er i Guds nærhet og
lytter etter Guds stemme. Ved å gjøre det
gir vi den som blir bedt for oversikt over
situasjonen og ro til selv å være innfor
Gud, forklarer Viggo.
Barn tar forbønn skikkelig på alvor og
kan oppleve fine og sterke ting selv om
forbederen ikke alltid oppfatter det.
Viggo Klausen
Hvordan opplever dere selv det er å
be for mennesker?
– Jeg synes det er utrolig godt og spennende å be for folk! Jeg har mine sterkeste
åndelige minner og opplevelser nettopp
fra slike stunder, forteller Viggo og snakker om kunnskapsord, helbredelser, kraftopplevelser og visdomsråd.
– Det å få stå ved siden av et annet menneske, glemme meg selv mens vi lytter til
Guds stemme er herlig, utdyper han.
Håkon synes det er et privilegium å få
be for andre.
– Ofte gir Den Hellige Ånd meg en hilsen eller et bilde som jeg formidler til den
som søker forbønn. Jeg opplever at det ofte
er en forløsning i slike hilsninger fra Gud
inn i menneskers liv, sier han med respekt.
Hvordan opplever du selv å bli
bedt for?
– Jeg opplever det alltid velsignet å bli
bedt for. Noen ganger har jeg en følelsesmessig opplevelse under bønnen, andre
ganger ikke. Men jeg tror at frukten av å bli
bedt for alltid er positiv, svarer Håkon som
understreker at forbønn er en velsignelses-
Håkon Fagervik
handling med sterke løfter i Guds ord.
Viggo forteller at han syntes terskelen
var lavere for å søke forbønn når han var
yngre.
– Jo eldre jeg blir, jo stoltere blir jeg. Da
må jeg jobbe med å bli ydmyk, så jeg våger
å spørre eller gi respons når mulighetene
er der, sier han.
Viggo, du er mye blant barn, hvordan bør voksne opptre og kanskje
tenke litt på i forbønn for barn?
– Jeg tenker at det egentlig ikke er så
mye annerledes enn når vi ber for voksne.
Men det er viktig å gi god informasjon til
et barn. Fortelle hvorfor vi gjør det vi gjør.
Det skaper trygghet, påpeker barne- og
familieforkynneren.
– Det å ha stor respekt for barnet er
viktig!
Viggos erfaring er at barn tar slike
stunder skikkelig på alvor og kan oppleve
fine og sterke ting selv om forbederen ikke
alltid oppfatter det.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Når er det tid
for bønn?
I
1997 hadde
Misjonsforbundet
«Tid for bønn»
som motto. I
den forbindelsen utgav Misjonsforbundet
en temabok
med tittel
som motto og
med mange
bidragsytere. Redaktør fra boken som
ble utgitt i 1997 på Atheneum Forlag
(Ansgarbøker), var daværende misjonsforstander i Det Norske Misjonsforbund,
Sveinung Lorentsen. Han skriver i forordet at boken utgis med håp om at våre liv
og virke skal preges av og bæres oppe av
bønn, innvielse og tilbedelse.
I det første kapittelet i boka skriver
Lorentsen om utfordringen å finne tid til
bønn.
– For ganske mange, selv for superplanleggerne, viser det seg vanskelig å
få ryddet plass til en halvtime eller to i
bønn. Å be er noe vi gjør når vi får tid. Å
be er noe vi gjør når vi får behov, eller når
vi samles til møter. Svært mange er nok
enige om at bønn burde ha en mer sentral
plass i våre liv. Og de fleste av oss har nok
også muligheter for og ville ha store fordeler av å ha fast tid for bønn i en travel
hverdag.
Dette skrev Sveinung Lorentsen for
sytten år siden. Kanskje er det igjen tid til
å fordype seg i Bibelens tekster om bønn
og finne
fram de gode
bøkene som
inspirerer til
bønneliv og
stillhet ved
Jesu føtter?
Viggo Klausen
M i s j o ns bladet 3-1 4
31
HOVEDSAKEn
Lia gård ligger nydelig til i Østerdalen. De har egen
kirke, bibliotek og bønnesteder ute og inne, kursog konferanserom, samt ungdoms- og lekerom.
Over hundre mennesker kan bo her samtidig.
Øyvind Haraldseid og Karstein
Morfjord likte
Ingars gode
pannekaker.
Ingar Bø vokste opp på Lia gård, men
flyttet da han var 16 år. For tre år siden
flyttet han tilbake med egen familie.
32
M i sjons bladet 3-14
Når opplever du nærhet til Gud? Småbarnsfaren Ingar Bø gir
gode råd for å finne fram til et tettere fellesskap med Jesus.
Et sted for
å være avsides
R
øyken ligger tett i pannekakehytta,
noen kilometer fra Lia gård ved
Koppang. Ingar Bø heller røre i
panna som står over ild i den kullsorte
ovnen. Pannekakene rulles pent inn i matpakkepapir med et lett dryss av sukker.
– Hvert år har vi over 300 ungdommer i løpet av tre uker på Lia gård. Det er
konfirmanter fra Ris menighet, forklarer
Ingar og løfter kaffekjelen i været for å få
grumset grut til å legge seg. Hytteboka
vitner om mange besøk gjennom årene, av
ungdommer, familier og små grupper som
har stille dager på retreatstedet.
– Noen får litt sperrer når de hører
ordet retreat. Hva legger du i ordet, Ingar?
Han holder i stekespaden for å snu
pannekaken. På Lia gård holder han i
overført betydning i stafettpinnen etter
sine foreldre, Ingeborg og Sigmund Bø,
som siden 1970-tallet har bygget opp det
vakre stedet.
Ingar snakker ettertenksomt og henter
fram bibelverset fra Markus evangelium
kapittel 6 vers 31.
– Jeg tenker det handler om invitasjonen fra Jesus til oss når han sier; kom og
vær for dere selv på et øde sted, og hvil
dere litt. Vi behøver å følge invitasjonen
fra Jesus og ta pause fra en god del ting så
vi kan hvile for å være med Jesus, sier han
og mener at det ikke er helt uvesentlig at
vi drar til et øde sted.
Ingar refererer til Edin Løvås som et sted
skriver om motsetningen mellom livet
med Kristus og verdens jag, larm og massementalitet.
– Jeg tror mange lever med presset om
å rekke så mye og fylle mange roller. Dette
gjelder generelt for mennesker i vårt samfunn, ikke bare kristne. Det er stadig mer
populært å søke ut i naturen for å finne ro,
sier Ingar.
Han siterer et dikt som heter «Ved kjelda»
av Jan Magnus Bruheim. Det handler om
at når vi øser fra opprørt vann er det ofte
mye grums med i øsa som gjør vannet
uklart. Men om vi venter litt faller grumset til bunnen, og vi kan drikke det klare
vannet.
– Vi bærer på mye grums i vårt indre
som vi trenger å la falle ned for å oppleve
Jesus klarere, forklarer den ordinerte pastoren som er gift med Mareike.
I 2011 flyttet han tilbake til barndomshjemmet på Lia gård etter åtte år i Tyskland. Der var han pastor i byen Burscheid
i menigheten Freikirchelige evangelische
Gemeinde både som er en del av det tyske
misjonsforbundet, FeG (Freie evangelishe
Gemeinde) og baptistene.
– Menighetsledere skal ofte gi noe fra
Gud til andre mennesker. Da er det utrolig viktig at lederne selv finner ro hos Gud
jevnlig. Dette gjelder samtidig oss alle,
utdyper han.
– Hva har Gud lagt i mitt hjerte? Er det
noe av mitt eget grums jeg bringer videre,
eller er det det rene vannet fra Jesus, spør
han ransakende.
Ingar deler gjerne noen erfaringer for å
få det til.
– La meg nevne to ting. For det første
kan du for egen del legge merke til og
være var for; hva gir meg åndelig liv og
fordypelse? Kjenne etter på når er det du
opplever å være nær Jesus.
For det andre kan du ha et langtidsperspektiv på regelmessig å være avsides
med Jesus. Kanskje lage en plan for ett år,
der du på gitte tidspunkt tar noen dager
i stillhet. Du drar bort alene for å bryte
med hverdagen, veileder han og gir trøst
til de som strever.
– Vi skal ikke forvente for mye av hver-
Vi bærer på mye grums i vårt
indre som vi trenger å la falle
ned for å oppleve Jesus klarere..
Ingar Bø
dagen med alt som skjer rundt oss, sier
familiefaren til to barn.
– Vi synes det ville vært spennende om
flere menigheter, husgrupper eller lederteam besøker oss for noen dager. Dette er
et godt sted for fellesskap der dere både
kan arbeide med saker og samtidig finne
ro og hvile for å være tett på Jesus.
Ingar er særlig opptatt av å legge til rette
for slike besøk.
– Jeg vet at som medarbeidere i menigheten er man ofte i tjeneste for andre, men
man lengter etter å lytte mer til Gud for
eget liv. Her erfarer mange å ta med noe
hjem for eget åndelige liv, sier han og beskriver en fred over stedet som gjør at du
raskere faller til ro.
Og nystekte pannekaker i skogen smaker godt.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Ingeborg og Sigmund
Bø har siden 1979
drevet familieretreat
på Lia gård.
M i s j o ns bladet 3-1 4
33
HOVEDSAKEn
strategiplanen om
fordypning
I
et innledende avsnitt i det nylig vedtatte Strategiplan 2015-18 for Misjonsforbundet, er fordypning et viktig
punkt og forutsetning for planarbeidet.
I planen står det at i Misjonsforbundet arbeider vi for at vi skal vokse både i
bredde og dybde. Vi arbeider for at våre
menigheter skal berøre dobbelt så mange
mennesker og at vi skal fordype oss i vårt
liv med Gud.
Fokuset på vekst ved fordypning handler om at vi i alt vi gjør og er, for oss selv
og for andre, forutsetter at vi lever Jesus-
sentrert. Det handler også om at vi klarer
å formidle og praktisere Guds nåde og
være sanne i møte med mennesker.
Et personlig bønne- og andaktsliv
danner grunnlaget for fordypningen. Et
fellesskap med troens forkynnelse og bibelundervisning, takkebønn og forbønn,
nattverd og tilbedelse som bygger opp om
forutsetningen, er helt nødvendig for en
dypere vekst.
om en fordobling. Vi ønsker først og
fremst å ta på alvor at det handler om
fordypning, sier generalsekretær Øyvind
Haraldseid som også presenterte planen
for generalforsamlingen i Haugesund.
– Det kjennes både godt og riktig å ha
fokus på det å lytte til Gud ved inngangen
til en ny arbeidsperiode med en ny strategiplan for de neste tre årene, understreker
Haraldseid.
Lytte til Gud i arbeidet
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
– Vekst 2020 visjonen handler ikke bare
Foto: Espen Johansen
Bønnevandring
I begynnelsen av september hadde
bibelskoleelevene på Team Ansgar
planlagt bønnevandring og film for
studentene og elevene ved Ansgarskolen. Bønnevandringen ble en
kreativ kveld med varierte bønneposter.
Under «Ansgarkvelden» ga bønnevandringen muligheten til å ha tid sammen
med Gud. Med forskjellige poster satte de
fokus på forskjellige sider som bønnelivet
kan innebære, men også påminnelser om
at Gud er med oss og er fornøyde med
oss. På «Ansgarbloggen» skrev Rebekka
Husveg:
På samme måte som venner trenger å
bruke tid på hverandre for å opprettholde
vennskapet, trenger vi å bruke tid sammen
med Gud for at vårt relasjon med han
skal holdes vedlike. Å be er derfor viktig
34
M i sjons bladet 3-14
siden det er blant annet
gjennom bønn vi kan
snakke med Gud.
Denne kvelden
hadde vi elleve forskjellige poster der vi ønsket
å treffe alle sansene vi
mennesker har (lukte,
høre, smake, føle, tenke, bevege og se). For
å nevne noen poster hadde vi:
– «Loved», elevene fikk en kjærlighet
på pinne, for å huske at de er elsket.
– «Takketre», de kunne henge opp ett
hjerte der de hadde skrevet noe de var
takknemlige for og henge det opp på treet.
– «Hvile», elevene kunne sette seg ned
å være stille sammen med Gud, lese i Bibelen eller lese «brev fra Gud».
– «Korset», de kunne ta med seg en
stein til korset og på en konkret måte
legge av sine byrder hos Jesus som har tatt
all vår straff og tilgitt oss. De fikk også ta
med seg en hvit stein som symbol på at de
nå var tilgitt.
– «Be for verden», de fikk henge opp en
bønn for et land.
– «Jesus som tjener», elevene ble vasket
på hendene for å minne dem på at Jesus
vil tjene dem, men også for å huske at vi
skal tjene andre slik Gud tjener oss.
Det var også poster som «Bønnekrukke»
og «Forbønn stasjon». Kvelden ble avsluttet med filmen «Soul Surfer» og hygge.
Tekst: Trond Filberg / Rebekka Husveg
Foto: Espen Johansen
Vi møter
23-åringen fra Grimstad begynte å jobbe i kommunikasjons­
avdelingen i Misjonsforbundet i september. Hun skal jobbe med
internasjonalt arbeid, og det er noe hun virkelig brenner for.
Naomi Curwen
Tro, turn og tur
– Hva i oppveksten har preget deg mest som
menneske?
– En trygg og stabil kjernefamilie og det
å være en del av en utvidet menighetsfamilie med gode forbilder. I tillegg har
jeg noen år i Kenya som misjonærbarn i
bagasjen, og det har formet gode verdier
og gitt meg et hjerte og engasjement for
situasjoner langt utenfor Norge.
– Driver du med noen idrett, og kunne du
blitt skikkelig god?
– Ja, jeg driver med turn og elsker idretten! Den har vært en del av meg fra jeg var
sju år, og i dag har jeg gleden av å kunne
instruere både barn og voksne. Skikkelig god? Kanskje, om jeg hadde satset alt,
men det ville gått på bekostning av andre
ting jeg ønsker å bruke tid på. Så det har
alltid vært kun for gøy!
– Har du noen hobbyer?
– Jeg elsker å reise, være ute i naturen og
tar gjerne med kamera. Prøver å lære meg
å sy/strikke, men har innsett at jeg aldri
blir like god som mamma!
– Hvis du måtte være medlem i et annet
kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor
ville du havne?
– Jeg har vokst opp i Misjonsforbundet,
men i dag er jeg aktiv i Intro Oslo som
tilhører Hillsong Family. Akkurat som
Misjonsforbundet har de fokus på enhet i
mangfoldet. Det finnes så mange bra kirkesamfunn, det viktigste for meg er at det
er tydelig fokus på Guds ord, Jesus og at
det handler om et fellesskap der vi ser og
ivaretar medmennesker.
– Hvis du skulle bo i et land utenom Norge,
hvor ble det da?
– Oi, tror jeg kunne bodd mange steder!
Verden er så spennende og det finnes så
mange bra mennesker å bli kjent med. Jeg
har erfart at så lenge du holder på med det
som ligger i hjertet kan du skape et hjem
nesten hvor som helst! Jeg har et spesielt
hjerte for Øst-Afrika, så det blir nok noen
perioder der etter hvert.
– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv
og arbeid?
– Jeg henter inspirasjon mange steder.
Jeg ser veldig opp til foreldrene mine og
måten de som misjonærer har valgt å stole
på Gud uavhengig av omstendighetene.
En dag håper jeg at en slik tillit kan prege
mitt eget trosliv. Jeg har også mange gode
venner rundt meg og blir stadig inspirert
av deres tanker om livet og hvordan de
ivaretar menneskene rundt seg, inkludert
meg selv. Mye god inspirasjon hentes
fra kirka, både fra taler, fellesskapet og
bibelgruppe. Også inspireres jeg veldig
av barn! Jeg elsker å jobbe med barn, og
lærer mye av deres perspektiv på verden,
spørsmålene de stiller, tilliten de viser og
frimodigheten deres.
– Hvilken nålevende person ser du mest opp til?
– Pappa! Han er veldig tålmodig og lyttende i møte med andre mennesker og har
lært meg mye om respekt og toleranse.
Selv med egne meninger og standpunkter
forsøker han alltid å forstå andres synspunkt og hvor de kommer fra, og er svært
lite dømmende overfor andre. Han lar
seg ikke styre av hva andre kommer til
å tro og er derfor alltid seg selv, og som
engelskmann har han selvfølgelig en god
dose selvironi og humor! Det kanskje
viktigste rådet han har gitt meg er å alltid
følge hjertet, så jeg prøver virkelig å leve
livet mitt ut i fra det.
– Hva tror du preger livet ditt om ti år?
– Hvem vet hva Gud har i planene for
meg om ti år? Forhåpentligvis har jeg min
egen familie innen da som er aktiv innen
menighet og ønsker å sette Gud først i alt.
Et utfordrende, internasjonalt arbeid som
handler om å fremme menneskeverdet og
bedre levekårene til mine medmennesker,
spesielt barn, er og noe jeg ønsker å bruke
livet mitt på. Akkurat hvordan det vil se
ut får vi bare vente å se!
– Hvorfor valgte du å jobbe med internasjonalt arbeid, som kommunikasjonskonsulent
i Misjonsforbundet?
– Jeg er så utrolig heldig som har fått
denne jobben! Med min bakgrunn, utdannelse innen utviklingsstudier og mye
reising har jeg lenge vært interessert i
internasjonalt arbeid. På lengre sikt ser jeg
for meg å jobbe mer ute i felt, men akkurat nå holder jeg på med en toårig master i
«Development Management» og da passet
det perfekt å ha litt praktisk arbeid ved
siden av, mens jeg fortsatt er i Norge. Så er
jeg ekstra heldig som får jobbe med internasjonalt arbeid for Misjonsforbundet. De
har drevet med dette lenge og har masse
erfaring jeg kan lære av. I tillegg deler jeg
deres verdigrunnlag og menneskesyn. Det
er svært viktig når man skal kommunisere på vegne av andre mennesker man
forsøker å hjelpe. Denne jobben er rett og
slett en stor velsignelse for meg!
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
M i s j o ns
n s bladet 3-1
2-1 4
35
Kriminelt gode
Reklamebyrå med
egne trykkemaskiner
5443 Bømlo
• Betongsaging
• Kjerneboring
••
Betongsaging
•Betongsaging
Meisling
Betongsaging
••Kjerneboring
•Riving
Kjerneboring
Kjerneboring
•
• • Meisling
www.dybdahlbetong.no
Meisling
• Meisling
••Riving
• Riving
• Riving
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
www.dybdahlbetong.no
36
M isjons
i sjons bladet
Disippelkorset
– et felleskristent symbol
Kreative løsninger, Commissioning, Service,
Programmering Robot / PLS
[email protected]
Tel: 47 38 11 22
Disippelkorset
er til salgs både
som sølv og gullsmykker og pins.
Ring 23 32 57 50
eller bestill på
www.disippelkors.no
PANTONE 281C
Les mer om
Disippelkorset på
våre hjemmesider!
GULL
www.disippelkors.no
For ettertiden
Klikk inn for
en hyggelig
handel!
Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi?
La Misjonsforbundets Historiske
Selskap og Arkiv ta vare på det!
www.nyttig.no
Ta kontakt med arkivleder Ingunn Rui
på 970 12 405 eller skriv til
[email protected]
for ytterligere informasjon.
Historisk selskap og arkiv
M i s j on
ons
s bladet
37
folk
Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst
om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.
Jubilanter
60 år
Bitt Sære Tingvatn
Britt Sætre Tingvatn fyller 60 år 16. oktober. Hun ble godkjent misjonsarbeider
høsten 2005 og reiste til Colombia på nyåret 2006. Her fikk hun et omfattende ansvar for å følge opp de mange sosiale
prosjektene som Misjonsforbundet har
vært med å starte eller deltatt i gjennom
mange år. Blant disse var det også flere
Norad-finansierte prosjekter som krevde
en del oppfølging, rapportering og ekstra
arbeid – noe hun utførte med fast hånd
etter lengre erfaring med prosjektledelse
fra Norge.
Britt engasjerte seg sterkt i barns tøffe
virkelighet slik den framstod gjennom de
ulike prosjektene og kontaktene i Bogota
spesielt – noe hun har fortsatt med gjennom fast kontakt med Colombia i alle år
siden. Hun avsluttet sin avtalte periode i
første halvdel av 2008.
Vi gratulerer Britt Sætre Tingvatn med
dagen og ønsker Guds velsignelse over
livet videre.
EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR
Håkon Knutsen
Håkon Knutsen
fyller 60 år 17.
november. Håkon
er fra Oslo og
fullførte Misjonsforbundets teologiske seminar i
1982. Han har vært
pastor i Den Evangeliske Forsamling i Oslo, Trysil
misjonsmenighet (1983-87) og Grimstad
misjonskirke(1987-89).
Håkon er allsidig og har jobbet både
som tømrer, videoprodusent, konsertar-
38
M i sjons bladet 3-14
rangør og alt-mulig-mann. Etter at han
sluttet som forstander på heltid har han
vært selvstendig næringsdrivende og hatt
ulike engasjement.
Håkon er en kreativ person, og denne
kreativiteten har han brukt i evangeliets
tjeneste. Han har et brennende ønske om
at dagens mennesker skal begripe hva
evangeliet handler om. Derfor har han
brukt forskjellige virkemidler for å nå
dette målet. Håkon er gift med Marit og
sammen har de tre barn.
Misjonsforbundet ønsker deg til lykke
med dagen, takker for din tjeneste og ønsker Guds rike velsignelse over ditt liv og
din familie.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Karstein
Morfjord
Menighetsrådgiver Karstein
Morfjord fyller 60
år 27. november.
Karstein er født i
Kjøllefjord i Finnmark. Han kom
til tro i ung alder,
da han gikk på
skole i Svolvær i Lofoten.
Karstein fullførte Misjonsforbundets
teologiske seminar i 1979. Han har vært
ungdomssekretær i Nord-Norge og forstander for menighetene i Narvik (198188) og Hadsel. Da han var i Hadsel reiste
han både i Vesterålen og Lofoten. Han var
i mange år distriktsforstander i Nordre
distrikt, en tjeneste han hadde helt til år
2000 da familien Morfjord ble utfordret
til å reise til Colombia som misjonærer
for Misjonsforbundet. Det ble to perioder
i Colombia. Først fra 2000-2003 (Bogota)
og siden fra 2006-2009 (Cali).
Tjenesten i Colombia handlet mye
om undervisning, ledertrening, pastoral
oppfølging og menighetsbygging. Mellom
de to periodene i Colombia var Karstein
pastor i Bodø misjonskirke.
Etter endt misjonstjeneste overtok Karstein barndomshjemmet på Morfjordneset
i Lofoten og ble på samme tid tilsatt som
menighetsrådgiver i Misjonsforbundet
med ansvar for Midt-Norge og NordNorge.
Karstein har hele tiden prioritert å
tjene i sin egen landsdel og han nyter veldig respekt for dette i våre menigheter i
nord. Karstein er en flott forkynner med
høy integritet i alt han gjør. Han er kunnskapsrik, utholdende, trofast, raus, har
masse humor, er god å prate med og følger
opp både enkeltmennesker og menigheter
på en enestående måte.
Karstein er gift med Lillian (født
Wågø) og sammen har de fem barn: Thomas, Maria, Lisa, Anne Karin og Else
Margrethe.
Misjonsforbundet ønsker å takke deg
for din trofaste tjeneste i Misjonsforbundet over mange år. Vi ønsker deg til lykke
med dagen og Guds velsignelse for liv og
tjeneste.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Vigdis Johannessen Peña
Vigdis Johannessen Peña fyller 60 år 15.
september. Hun reiste til Colombia som
misjonsarbeider i 1988, da misjonsarbeidet der fortsatt var i en tidlig fase for
Misjonsforbundet. Gjennom sitt arbeid
i menigheter og med familier og barn
gjorde hun en stor innsats for evangeliet
i Colombia, til hun avrundet sin tjeneste
i 1993.
Misjonsforbundet vil takke henne for
innsatsen og ønsker Guds velsignelse over
liv og tjeneste videre.
EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR
Nytt om navn
70 år
INGER-LISE LØLAND
Inger-Lise Løland, født som
Haug, fyller 70 år 17. oktober.
Hun er født og oppvokst i
Askim. Hun utdannet seg til
sykepleier, tok senere jordmorutdannelse og har også gått
på Ansgar Bibelskole. Så ble
det språkstudier i fransk med
tanke på misjonærtjeneste i
Kongo. Etter språkstudier og
kurs i tropemedisin i Belgia, kom hun tilbake til Norge
og ble innviet som misjonær i september 1970.
Samme måned reiste hun til Kongo der hun arbeidet
ved Inkouélé helsesenter i ett år. Sommeren 1971 giftet
hun seg i Kongo med Leif Løland. De reiste sammen
til et nytt tjenestested; Ewo, langt nord-vest i Kongo,
og fortsatte tjenesten der. Den andre perioden i Kongo
var de plassert på Owando. Kvinnene og barna stod
Inger-Lise særlig nær i hennes tjeneste. Hun har vært
til sammen fem år i Kongo og familien kom tilbake til
Norge siste gang i 1979.
Det Norske Misjonsforbund takker Inger-Lise Løland
for tjenesten som misjonær i Kongo og gratulerer med
70-årsdagen, og ønsker Guds rike velsignelse over
årene som kommer.
EILIF TVEIT, MISJONSSEKRETÆR
100 år
Anna Magdalena
Kaland
Vi gratulerer Anna Magdalena Kaland med 100-årsdagen, 21. juni 2014!
Anna har vært medlem av menigheten i over 70 år,
og vi ønsker å rette en takk for all trofast tjeneste, for
støtte og bønner. Guds rike velsignelse på veien videre!
Jorunn Hummelsund
Lyngdal misjonsmenighet har
i høst endret mye i staben.
Pastor Jim Foss og administrator Per Kristian Paus har
fått Åse Marie Galteland som
barnearbeider (40 prosent)
med koordineringsansvar for
alle barneaktivitetene og følge
opp ledere. Markus Kvavik
er ansatt som leder for ungdomsarbeidet (70 prosent).
Han er leder for Tentro, Connectgrupper (cellegrupper)
og for teamet som jobber med
Åpent hus. Morten Mersland
jobber med Åpent hus (20
prosent) sammen med André
Martinsen (10 prosent mediearbeid). André skal dessuten
jobbe med Touchpoint (30
prosent) sammen med Roy
Elling Foss (10 prosent) som
har jobbet med Touchpoint i
Kristiansand. Thore Tellefsen
er ansatt som omsorgspastor
(20 prosent).
Randesund misjonskirke
har inngått samarbeid med
familieterapeut Cesilie Mathiesen. Hun skal gi tilbud til
samtaler med par, enkeltpersoner og familier som har ønsker hjelp gjennom vanskelige
perioder og utfordringer.
Clemente Duran (bildet) som var ansatt i Randesund
misjonskirke, og har startet som ny pastor i Justnes misjonskirke, mens pastor Roy Elling Foss (bildet) har sluttet for å
gå inn i nye oppgaver. Han har også sagt opp sin stilling som
menighetsrådgiver i Misjonsrådgiver (60 prosent) og slutter
ved årsskiftet.
Søndag 14. september var det pastorinnsettelse i Bergen
misjonsmenighet der John Malvin Eriksen (25 prosent) og
Jorunn Hummelsund (50 prosent) ble innsatt som pastorer
i menigheten. Generalsekretær Øyvind Haraldseid deltok
under innsettelsen.
Jannicke Kjølås Ludvigsen avsluttet før sommeren sin
prosjektstilling som pastor i Os misjonskirke.
Pastor Rakel Nakkestad i Mjøndalen misjonskirke er i
fødselspermisjon fram til april 2015.
M i s j ons bladet 3-1 4
39
AKTUELT
Charis, Jacob, Sharon og Mario
fra Hong Kong synes det var
spennende og flott å være
med på Stagedive og Across
under sommerens Liv & Vekst
festival i Stavern.
Kom til Norge og
løp for misjonssaken
I Stavern er det fire ungdommer i tjueårene fra Hong
Kong som blander seg inn
mengden av norske ungdommer. Å få venner betyr mye
for disse ungdommene som
engasjerte seg på misjonsdagen under Liv & Vekst.
Jacob og Mario løp flere runder i
misjonsløpet under internasjonal
dag på sommerfestivalen.
40
M i sjons bladet 3-14
– Det er mange hus
med røde tak her i Norge,
ler Jakob som liker landet
veldig godt. De små, hvite
trehusene i Stavern står i
stor kontrast til skyskraperne i Hong Kong der
han bor.
Sharon har besøkt
Tyskland og England tidligere, men for de andre tre er det første
gang de besøker Europa. De sliter litt med
jetleg siden det er seks timers forskjell.
– Det er lange dager her i Norge, men
det er bra. Da har vi mange timer vi kan
bruke ute, sier Charis.
– Jeg liker å slappe av i campingområdet, sier Mario. Alle fire har fått mange
nye, norske venner i løpet av festivaldagene i Stavern.
– De norske ungdommene er veldig aktive til å ta kontakt med oss, smiler Charis
som synes det var spennende å oppleve
møter og høre prekener i en annen kultur ganske ulik sin egen hjemme i Hong
Kong.
Sharon solgte kinesisk te
til Ole Petter Livden på
misjonsdagen i Stavern.
– Vi er veldig takknemlige for at norske ungdommer for mange år siden reiste
ut som misjonærer til vårt land. De ofret
mye for evangeliet, og hvis de ikke hadde
kommet ville Kina sett annerledes ut, tror
Sharon som håper også norske ungdommer kan besøke dem i Hong Kong.
Alle de fire ungdommene tilhører søsterkirken i Hong Kong som ble startet av
norske misjonærer fra Misjonsforbundet,
men som siden 1993 har vært selvstendige
og heter The Mission Covenant Church of
Hong Kong (MCCHK).
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Elida Mersland har
ettåringstjeneste
for Misjonsforbundet i Colombia dette
skoleåret.
Ny ettåring i Colombia
– Jeg ønsker å kunne bety en forskjell for andre og bli enda bedre
kjent med meg selv og Gud, forteller
Elida Mersland.
Dette skoleåret er Elida Mersland ettåring
i Colombia. Hun jobber blant annet med
ungdomsarbeid i menigheter og med noen
av Misjonsforbundets prosjekter for barn og
unge. Elidas foreldre har vært misjonærer i
Ecuador.
– Fordelen med at jeg har bodd i Ecuador er
at jeg kan spansk og kjenner den søramerikanske kulturen. Mange vil kanskje tenke
at å komme til ett nytt land og spise bønner,
linser og supper med mye rart i er en utfordring, men for meg er det en stor bonus, sier
20-åringen.
I februar reiste hun sammen med klassen sin
fra Ansgar Bibelskole til Colombia.
– Jeg ble fort glad i landet og ble utrolig
imponert over arbeidet Misjonsforbundet
driver der. Planen min var i utgangspunktet
ikke å reise til Colombia, men da jeg plutselig fikk den tanken, kunne jeg ikke la være å
tenke på det det og jeg sendte en søknad ganske spontant – noe jeg ikke angrer på, forteller Elida Mersland entusiastisk.
Hun har forventinger om å lære mer om
meg selv, Guds storhet, andre mennesker
og søramerikansk kultur i løpet av året som
ettåring.
– Jeg forventer at jeg kan bidra med noe og at
Gud vil bruke meg dette året. Jeg håper å få
bruk for mye av det jeg lærte på Ansgar, sier
den blide sørlendingen.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Privat
Nå kommer
oppfølgeren
Misjonsforbundet UNG har laget
ressursfilmer for "betweens", de
som er i aldersgruppa midt mellom
barn og ungdom. TrosopplæringsDVDen "Viggo for Tweens!" får en
oppfølger!
– Dette er en flott ressurs du kan bruke
i tenåringsarbeidet, sier Viggo Klausen
som stod for den første DVD het «Viggo
for Tweens» ble utgitt i 2013. Denne gangen har han fått med seg Chris Duwe, som
noen kjenner fra teamarbeid i Ungdom i
Oppdrag og buktalerdukka Øystein.
Viggo og Chris lager mye gøy i oppfølgingsdvden for betweens som utgis i høst.
(Foto: Skjermdump fra promofilmen)
DVDen har de kalt «Viggo og Chris for
tweens», og Viggo håper den skal være klar til
salg i løpet av et halv år.
Både den nye og den forrige DVDen inneholder inspirerende samlinger med gode temaer
for tenåringer. Sammen med DVDfilmen følger også et veiledningshefte.
Misjonsforbundet UNG har lagt ut en
egen promofilm for den nye DVDen.
Velsignet
speiderleder
Det er mandag morgen tidlig i
august. Fuglene har stått opp sammen
med solen. Det ligger et tynt lag med dis
på vannet. Hengekøya vugger forsiktig
side til side. Det er stille en liten stund.
Etter litt hører jeg en lyd av at noen er
våkne i teltet borte i skogen. En glidelås
åpner teltduken. Vi er på Falkeleir.
Jeg har stått opp og tar et morgenbad.
Samtidig tar jeg meg tid til å nyte utsikten av et helt stille vann og nydelig natur.
Jeg har helt glemt faste morgenrutiner
som er å sjekke email, surfe på telefonen
og lese aviser. Det gjør ingenting at telefonen er tom for strøm.
Jeg stiller meg opp i uniform for flaggheis sammen med alle de andre på leiren.
Til frokosten er stolen bare en tynn stokk
og bordet er litt skjevt. Det er ikke særlig
behagelig, men jeg tenker ikke mye over
det. Gleden ved å ha klart å bygge spiseplassen selv er større enn smerten det er
å sitte på det.
Jeg høre Guds ord blir lest. Så er det
mange aktiviteter. Noe er utfordrende,
mens andre oppgaver er bare veldig gøy.
Vi ler sammen. Noen har vært oppe hele
natten for å dele minner av tidligere leirer
de har vært på. De er trøtte og slitne.
Været er helt nydelig! Jeg føler meg
opplagt og full av energi. Mer enn jeg
vanligvis gjør. Jeg er ute hele dagen.
Gamle og nye, gode venner omgir meg.
Jeg føler meg velsignet!
Jeg er glad jeg er speiderleder.
Anita D. Isaksen
Speiderkonsulent i MSK
M i s j o ns bladet 3-1 4
41
PORTRETTET
den skrivende
professoren
Hallvard Hagelia har passert
70 år, men har ingen planer
om å slutte å jobbe. Gleden
ved å undervise og forfatte
bøker er fortsatt stor.
42
M i sjons bladet 3-14
H
an møter meg i resepsjonen på
Ansgarskolen og sier:
– Jeg hørte jeg har fått damebesøk! Han smiler, hilser og gir meg et fast
håndtrykk. Så går vi opp trappa og inn på
hans nye kontor. Etter at Hallvard Hagelia
fylte 70 år i juni og sluttet som heltidsarbeidende, har han fått et nytt kontor med
utsikt over sjøen og innflygninga til Kjevik.
Så lenge han klarer å gå opp og ned trappa
til kontoret, får han beholde kontoret, har
ledelsen ved Ansgarskolen fortalt ham.
Selv om han har passert 70 år og på papiret og har redusert stilling, jobber ikke
Hallvard noe særlig mindre enn før.
– Jeg har en 23 prosents undervisningsstilling på høgskolen, der jeg underviser
studentene i kirkehistorie og Det gamle
testamentet. Resten av tida her jobber jeg
som forfatter, forteller han.
Nå skriver han 50-årshistorien til Misjonsforbundets leirsted Vegårtun. Han
forfatter også en engelsk versjon av boka
Herrens utvalgte, som ble utgitt i 2013.
– Herrens utvalgte er den niende boka
jeg har skrevet. Den engelske versjonen
er den tiende. Den er revidert og utvidet i
forhold til den norske utgaven.
Hallvard Hagelia er vokst opp på en
gård i Gjerstad i Aust-Agder. Han kommer fra en politisk aktiv familie. Tante
Magnhild Hagelia var Norges første kvinnelige stortingspresident, en rekke kommunepolitikere har også kommet fra den
lille gården i Gjerstad.
– Jeg ble selv spurt om å stille for Kristelig folkeparti, jeg tenkte på det en uke og
sa nei. Jeg ville bruke min tid på andre ting
enn å drive med politikk. Jeg er ikke politiker av legning, sier professor Hagelia.
Hallvards bror overtok gården, og senere har hans datter overtatt den, så den
er fortsatt i familien. Kona Kirsten er fra
Haugesund.
– Vi er pensjonister begge to. Hun var
opprinnelig frisør, men måtte slutte på
grunn av allergi. Vi har to døtre, Nina og
Marianne, tre barnebarn på 9, 16 og 18 år.
Vi er veldig aktive i Salem i Kristiansand.
Det er menigheten vår.
Lang fartstid
– Hvilke fritidsinteresser har du?
– Jobben er også en fritidsinteresse. Jeg
har en ganske stor frimerkesamling. Vi
Fra Betlehem i Møllergata i Oslo i mai 1994. Hagelia hadde nettopp fått sin doktorgrad i Uppsala og
kom til Oslo, hvor Misjonsforbundet hadde årskonferanse. Der ble han gratulert med blomsteroverrekkelse fra Bjørn Øyvind Fjeld, daværende generalsekretær.
har hytte i Gjerstad som jeg har bygd opp
selv. Der er det stadig noe å gjøre.
De bor like ved Baneheia og går en del
tur der.
– Jeg går ikke på treningssenter, jeg går
i skauen, sier han.
Professoren har lang fartstid i Misjonsforbundet. Han ble kjent med Misjonsforbundet da han gikk på realskole i Åmli
kommune. Der hadde Misjonsforbundet
en liten forsamling, og det var via menigheten der at han kom til
Ansgarskolen i 1962. Han studerte teologi på Ansgarskolen og fortsatte studiene
i Lidingö på Svenska Missionsförbundets
Teologiske Seminarium og tok teologisk
embetseksamen ved Menighetsfakultetet i
1975.
I 1966 ble han ordinert pastor i Stavanger av Henry Johansen, som var misjonsforstander. Han hadde tjenestepraksis i
Kongsberg og har vært pastor i Askim,
Arendal, Nesodden og Haugesund.
Da han startet som pastor i Arendal
var han 24 år gammel.
– Jeg var der i fem år, og tiden der tenker jeg tilbake på med stor glede.
Hallvard Hagelia har stor arbeidskapasitet. Noe av grunnen kan være at han er
et A-menneske.
– Jeg er tidlig oppe om morgenen, i 5-6
tida. Det var derfor jeg gjennomførte to
universitets-studieår mens jeg var pastor
i Arendal. Jeg jobbet halvannen time med
studier før jeg begynte på pastorjobben,
sier Hallvard og forklarer at han er systematisk og flink til å utnytte tiden.
Da han vikarierte ett år som pastor i
Haugesund, tok han initiativ til danningen av Haugesund Nordre misjonsmenighet. I 1980 begynte han å jobbe på Ansgar.
Han hadde før det hatt ansvar for Ansgar >>
Jeg går ikke på treningssenter,
jeg går i skauen.
M i s j o ns bladet 3-1 4
43
PORTRETTET
Hallvard Hagelia har i
høst fått nytt kontor på
Ansgarskolen. Her har
han fin utsikt til sjøen
og til innflygningen til
Kjevik lufthavn.
>>
brevskole.
Hagelia trives med jobben og synes at
jobb og hobby går om hverandre.
– Jeg jobber like mye nå som før jeg ble
70. Den avtalen jeg har nå gjelder for ett
år og kan fornyes. Jeg ser ikke noe grunn
til ikke å fortsette. Jeg ønsker å fornye
avtalen, sier den arbeidsomme og spreke
70-åringen.
Reiseglad
Han er en bereist mann, bare i år har han
vært i Frankrike, Nederland og Belgia.
Han har vært i over 40 land, blant annet
Russland, Ukraina og Midtøsten.
– Jeg feira min 60-årsdag midt inne i
den syriske ørken. Jeg har vært på kristen gudstjeneste i Homs i Syria. Om den
kirken står nå, det vet jeg ikke. Jeg fikk et
reisestipend fra norsk forfatter- og oversetterforening og lagde en tur med likesinnede, forteller han.
Hagelia synes Syria er like så interes-
44
M i sjons bladet 3-14
sant som Israel, når det kommer til historiske steder.
Han reiser også på faglige konferanser,
og de ligger ikke alltid i turistløypa.
– Det er viktig at vi som faglærere reiser internasjonalt for å knytte kontakter
og følge med på det som skjer. Det har jeg
vært veldig bevisst på i 20-30 år. Jeg har
en stor internasjonal bekjentskapskrets.
I 1987 begynte han på arbeidet som
førte til at han ble professor. Doktorgraden hans omhandla 1. Mosebok. Professorgodkjenningen fikk han i 2007. Han
er den første hjemmelagde professoren
på Ansgarskolen og foreløpig den eneste.
Markus Zehnder og Antonio Barbosa da
Silva er også professorer ved Ansgarskolen, men de var professorer før de kom dit.
En skrivende person
Professoren har alltid skrevet mye. Han
har vært spaltist i Fædrelandsvennen i
mange år og også skrevet andakt for den
avisa. Han skrev mye i Agderposten og
Haugesunds avis da han bodde der.
– Jeg har skrevet om alt mulig rart.
Men det har blitt en del ting med bibelsk
og teologisk tilknytning.
Han liker best å uttrykke seg skriftlig.
– Jeg er ikke så flink til å debattere
muntlig, for jeg er ikke rask nok i tankegangen. Så jeg må skrive.
Han leser mye, både aviser og fagbøker.
– Kona mi leser mer i form av bøker,
hun kan lese en bok på en dag eller to. Jeg
leser ikke så fort når jeg leser faglitteratur.
Han omtaler seg som en skrivende person.
– Kona mi er flink på small-talk, det
er ikke jeg. Å bli intervjuet er greit, men å
delta i en samtale rundt et bord, da er jeg
ofte taus. Jeg må ha et emne å snakke om.
Han forteller at han har vært med på å
oversette Bibelen, det er noe han er stolt av.
– Vi holdt på i elleve år. Jeg har vært
med i oversettelsesutvalget. Det er få forunt å være med på sånt. Oversettelsen,
Da jeg begynte å jobbe på Ansgar kunne
de fleste andre vært mine fedre. Det var
flest menn her da. Nå kan de fleste
ansatte være mine barn eller barnebarn.
som kom i 2011, ble veldig godt mottatt.
– Bønn er noe vi gjør
– Hvilken betydning har bønn i ditt trosliv?
– Bønn er ikke bare noe man uttaler.
Bønn er etter min oppfatning noe man
skal forsøke å være.
Han forteller en historie fra vinteren
1966 da han studerte i Sverige og var
hjemme på vinterferie. Han var inne på
kontoret til Thorleif Holm Glad, som da
var misjonsforstander i Misjonsforbundet.
Misjonsforbundet var midt i prosessen
med å flytte Ansgarskolen fra Slemdal til
Vettakollen, og dette måtte skje midt i skoleåret, i løpet av noen uker. Årsaken var at
Oslo kommune hadde oppdaget at det ikke
var gitt tillatelse til bruksendring for den
gamle villaen Ansgarskolen holdt til i. Misjonsforstander Holm Glad kommenterte
den vanskelige situasjonen for Hagelia med
å si: «Alt det vi gjør nå er bønn!»
– Bønn var ikke bare noe man snakket
om eller ba om konkret, men bønn var
noe man gjorde. Det er viktig at bønn blir
en del av livet, slik at bønnene blir mer
enn det man uttaler.
Han ønsker at bønn må bli noe vi gjør.
I en preken han holdt i Salem i mai i år, sa
han dette:
– Vårt liv må være en bønn, slik at bønnen gjennomsyrer alt det vi gjør, ikke bare
i menighet og kirke, men i vårt hverdagsliv. Da blir bønn en del av vårt liv, enten vi
er bevisst på den eller ikke, så å si en del
av vårt åndedrag!
Hagelia har jobbet med bønnetekster
i Bibelen og synes at mange av disse ikke
virker veldig spontane, de bærer preg av å
være litterært gjennomarbeidet. Han bruker Fader vår som eksempel:
– Denne bønnen er kortfattet, direkte
på sak og ikke ordrik. Jesus sa at når dere
ber skal dere ikke bruke mange ord, slik
Hagelia sammen med kolleger og studenter ved Ansgarskolen. F.v: Rektor Harald Nygaard, Anders
Tjersland som studerer praktisk teologi, Joacim Suther som studerer psykologi, Knut Johannessen
som tar en mastergrad ved høgskolen, Hallvard Hagelia og professor Markus Zehnder.
som hedningene. Innholdet er viktig.
Bønnen må ha resonans i hverdagslivet og
det man holder på med. Det synes jeg er
viktig, sier Hagelia.
Han synes man skal tenke teologisk om
bønn og at bønn er knyttet opp til teologisk tankegang. Hagelia blir bedt om å lese
følgende bibelvers og kommentere det:
Judas brev kap. 1, vers 20-21; «Men
dere, mine kjære, må bygge dere selv opp
ved deres høyhellige tro under stadig
bønn i Den hellige ånd. Bli værende i
>>
På Generalforsamlingen fikk Hallvard Hagelia,
Viggo Koch og Nils Gustav Johnsen hyggelige
ord og takk for mange års innsats.
Dette er fra tida da
Hagelia jobbet med
sin doktoravhandling,
for ca 20 år siden.
>>
Guds kjærlighet mens dere venter på at
vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet skal
føre dere til evig liv.»
– Dette handler om å leve ut bønnen,
og at ordene ikke alltid er det viktige.
Livet i virkeligheten skal være en bønn.
Å be uavlatelig er umulig i bokstavelig
forstand. Men man skal leve et liv som
innebærer at alt man gjør er en bønn.
Han snakker om det å leve helstøpt
som kristen og å være hel. Bønn har sammenheng med det å leve helstøpt.
Teologi
– Teologi er veldig viktig, i sin alminnelighet. Jeg er litt kritisk til den teologiske utdanningen generelt. Bibelfaget blir
en salderingspost, både her på Ansgarskolen, nasjonalt og internasjonalt. Det blir
mindre plass til bibelundervisning.
Han forklarer at det er så mange gode
og viktige ting som skal inn i studiene at
man må skjære ned et sted, det har skjedd
med bibelfagene opp gjennom årene. Han
synes det er uheldig og risikabelt, særlig
for dem som skal inn i en forkynnertjeneste som pastor.
Han forteller at det bibelfaglige pensumet på 1980-tallet var mye større enn nå.
- Da kunne jeg undervise mer kvalifisert og vanskeligere bibelfaglig enn nå. Nå
er jeg mer kvalifisert til å gjøre det, men
nå er det ikke rom for det.
Hagelia synes han noen ganger merker
dette på predikanter som er utdannet ved
Ansgarskolen.
– De virker ikke så teologisk kvalifisert
46
M i sjons bladet 3-14
som jeg skulle ønske at de hadde vært.
Jeg synes det noen ganger er en teologisk
bevisstløshet i menighetene. Hvis predikanten er en god taler, imponerer han oss
med hvordan han forkynner, og ikke med
hva han egentlig har sagt?
Han viser til ungdom som hører på
populære predikanter på youtube; folketalerne, de det er litt action rundt. Dette
bygger opp et ideal hos ungdom: En morsom, sjarmerende og god taler er viktigere
enn det predikanten sier.
– Disse idealene har festet seg hos en
del studenter: de skal være morsomme og
kule. Nivået legges på et mer perifert plan
enn det skulle vært, forklarer han.
Teologisk litteratur i Norge
Hagelia opplever at teologisk litteratur i
Norge har trange kår, fordi markedet er
så lite. På 1960- og 70-tallet ble det utgitt
mye god faglitteratur, det hadde vært
umulig i dag.
Man må eventuelt betale forlaget for at
de skal gi den ut. Den niende boka hans
har Ansgarskolen betalt forlaget for å gi
ut. Da blir det lite salg og lite inntekter.
Han forteller at skolen får ekstra statsstøtte når man gir ut faglitteratur som har
forskningsbasis. Det gjelder også faglige
artikler. Ansgar Teologiske Høgskole er
i Norgestoppen når det gjelder publisert
forskning per vitenskapelig ansatt.
Menighetsplanting
– Du har selv vært menighetsplanter i
Haugesund. Hva vil du si om Vekst 2020?
– Det er Kristiansandsområdet som
ligger best an til å realisere den visjonen,
men vi har områder av landet der vi sliter
tungt. For eksempel Sunnmøre.
Han synes kontakten mellom Ansgarskolen og misjonsforbundsfelleskapet er
veldig forskjellig nå, sammenlignet med
tidligere.
– Før hadde vi mer kontakt med
menighetene. På Ansgarskolen fikk vi
ofte spørsmål om å preke i menigheter.
Tidligere var det et stort behov for predikanthjelp. Så ble det kanskje en stor møtereduksjon i menighetene på slutten av
1980-tallet. Samtidig flytta Ansgarskolen
til Kristiansand. Menighetene hadde sine
egne pastorer, og Ansgarskolen mistet litt
av kontakten med menighetene. Jeg fulgte
bedre med på hva som skjedde i Misjonsforbundet på 1960, 1970 og 1980-tallet
enn nå, sier han.
– Hva betyr Ansgarskolen for deg?
– Den har vært en vesentlig del av livet
mitt, særlig siden 1980 da jeg ble ansatt
her. Jeg har likt meg svært godt her. Det er
et veldig godt miljø på skolen og studentene er våre beste annonsører. I personalet
har vi en veldig god tone med hverandre.
Hvis stilinger blir lyst ut hos oss, har vi
alltid lange søkelister.
Det gamle testamentet
– Fortell litt om din interesse for og
kunnskap om det gamle testamentet?
– Jeg er veldig interessert i hebraisk og
i semittiske språk. Jeg har skrevet en egen
Midtøsten
Hallvard Hagelia synes det er veldig mye
historieløshet når det gjelder folks reaksjoner på hva som skjer i Midtøsten i dag.
Han mener mange ikke har bakgrunn for
å forstå det som skjer nå. Man kjenner
ikke til det arabiske og det jødiske folks
historie. Man har ikke historisk klangbunn for det. Det er mye historieløshet og
manglende historiekunnskap. Han påpeker at det er veldig viktig for å forstå det
som skjer i Midtøsten.
– Turister ser det guidene viser dem.
Jeg har vært på Vestbredden og Gaza og
kan fortelle helt ulike historier.
Han mener at det er vanskelig å være
objektiv i sin beskrivelse av problematikken i Midtøsten. Man kan være subjektiv,
men man må forsøke å være saklig.
Samfunnsengasjementet har ikke blitt
mindre med årene.
– Da jeg begynte å jobbe på Ansgar
kunne de fleste andre vært mine fedre.
Det var flest menn her da. Nå kan de fleste
ansatte være mine barn eller barnebarn,
sier han og ser ut av vinduet på sitt kontor.
Han har vært lengst ansatt ved Ansgar-
skolen nå av samtlige.
– Hvor lenge ønsker du å jobbe dersom
helsa holder?
– Helsa er god. Har fått dokumentert
det av legen. Hvis den fortsetter å være
det, holder jeg gjerne på i flere år. Vi blir
gamle i min familie, nærmere hundre,
smiler Hallvard Hagelia, som foreløpig
ikke har noen problemer med å gå opp
trappa til sitt kontor.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Jorunn Sørlie Hagen, Misjonsforbundets
arkiv
Fakta:
bok om arameisk filologi.
Det er interessen for hebraisk som har
gjort han interessert i GT.
– Når folk ser hebraisk tekst så tror de
at det er et veldig vanskelig språk. Gresk
er mye vanskeligere. Hebraisk er ikke så
vanskelig, det har et ganske enkelt system,
men en helt annerledes grammatikk.
Han synes litteraturen i det gamle
testamentet er fascinerende. Det er veldig
forskjellig fra alt vi til daglig leser og ikke
så lett å forstå alltid.
– Vi kan ikke lese GT slik vi leser annen
moderne litteratur. Man må lære seg en
annen type litteraturforståelse. Vi fagfolk
rister på hodet av godtfolks tolkninger. Det
kan virke som en ovenfra og ned holdning
fra oss, men det er veldig krevende teksttyper. Man trenger kunnskap om Israel,
Midtøsten, historie og bakgrunnskunnskap for å lese tekstene i GT.
Han synes det er mye grusomt, så mye
blod, død og fordervelse i GT.
– Samtidig er det så mye utrolig vakkert. Salmene er den delen som folk flest
kjenner best. Dette er tekster som hjelper
folk å sette ord på onde og vonde følelser.
Hallvard Hagelia
• Professor emeritus ved
Ansgar Teologisk Høgskole
• Pensjonist, men underviser
fortsatt og skriver fagbøker
• Fylte 70 år i juni
• Doktorgrad om 1. Mosebok 15
i 1994
• Vokste opp på småbruket
Hagelia i Gjerstad, Aust-Agder
• Gift med Kirsten, har to
barn og tre barnebarn
– Det er veldig godt miljø
på skolen, og studentene
er våre beste annonsører,
mener Hallvard Hagelia.
M i s j o ns bladet 3-1 4
47
KryssOrdet
Vinner av kryssordet i Misjonsbladet nr. 2/2014 var Kjersti Gulli Petersen
i Ørsta. Vi gratulerer! En valgfri cd blir sendt i posten.
Det var ti kryssordløsere med riktig svar på forrige kryssord. Løsningsordet
var Sommerstevnemøtene. Du kan se hele kryssordløsningen
på www.misjonsforbundet.no/misjonsbladet
Lykke til med dette kryssordet! Løsning kan sendes til Misjonsforbundet,
Chr. Krohgsgt. 34, 0186 Oslo, eller på e-post: [email protected].
Frist for innsending er 3.november.
OMTALT I
JOH. 5
MUSIKALSK
UTTRYKK
OMTALT I
JOSVA 6
AFRIKANSK
FOLK &
SPRÅK
TIDSROM
TRE
FORENING
SLØSEREN
SØNN AV
JAKOB
ETTERLIGNET
PLANTE
JEREM.
4:19-26
UNION
KALIUM
DYR
SJØ PÅ
TYSK
STREKKODE
BLEKKSPRUTEN
MONOLOGER
KEISER
NEVNT I
LUKASEVANG.
KRAFTIG
NEDBØR
ÅNDELIGE
KRIGERE
SØNNESØNN AV
ESAU
FINLAND
DESI
DRONNING
ESTER
OKSYGEN
HOLK
HIMMELRETNING
HIMMELRETNING
FOLK OG
SPRÅK I
NIGERIA
RESPONS
VELTILPASSEDE
TALTE
MED GUD
SOMMARLAND I ....
RADIUS
STAMP
NØYAKTIG
KONJUNKSJON
AKERSHUSKOMMUNE
KALIUM
FROST
DRIKK
NEVNT I
2. SAM 15
MEGA
KUPP
MARINE
BABYLONSK
GUD
DESPOT
EGYPT.
GUDINNE
PROFET
PRINSESSE
FRYKT
LIK
RØNTGENIUM
POLITI
HIMMELRETNING
FISKEKROK
MANNSNAVN
STEINRØYS
BESKYTTELSE
TRE
BYRDE
JOULE
BEVEGELSEN
NEHEMJA
& CO
LEDIGE
SYR
TALL
URAN
PARTI
GNAGEREN
2 LIKE
1/2 DIAMETER
STOLPE
RADIUS
DRIKK
FISK
SPIST
MÅNE
HIMMELRETNING
M i sjons bladet 3-14
TYSKLAND
LYTT
SØRAFRIKANERNE
PRONOMEN
DEL AV
SELETØY
ARTIKKEL
GRÅDIG
SNAKK
ORGAN
VÅPENET
PÅ
MOTEN
TRE
MOSES
OG ARON
48
KRYDDER
LENGDEMÅL
MØBEL
BLODTYPE
RADIUS
ÅNDELIGE
KRIGERE
LENGDEMÅL
LAND
NEVNT I
BIBELEN
HIMMELRETNING
PREPOSISJON
MANNSNAVN
STED I
GLOPPEN
VEKT
TYSKLAND
Foto: Twin Design / Shutterstock.com
SKRÅBLIKK
Tilstedeværelse
J
eg har sletta Facebook-appen på mobilen min. Og skal jeg
si deg en ting? Det er helt nydelig! Plutselig gjør jeg det jeg
pleide å gjøre før jeg fikk meg en sånn smart telefon. Leser
litt før jeg legger meg, istedenfor å finne ut av hvem som har
vært på Prekestolen i helga. Sitter på busstoppet og kikker på
alle de fine folka som er rundt meg og har nesa nedi skjermen på
telefonen sin.
Ny plate på norsk
Lørdag kveld under Stagedive på Liv & Vekst sommerfestival ble hovedopptakene gjort for en ny, liveplate. Kim Ervik er produsent og står i spissen for plata som utgis i høst. EPplata kommer til å inneholde 4 sanger
som alle er egenskrevet og egenprodusert.
– Vi ønsker å formidle en stor Gud med en kompromissløs nåde i en
attraktiv innpakning som ungdom kan identifisere seg med, sier Kim som
er begeistret for gode folk som er med på innspillingen.
Sunniva Johansen, Jannicke Ekholt Ellefsen og David Jones er sangere,
mens musikerne består av Lasse Eid Berntsen (trommer og perkusive
effekter), Martin Sandvik (bass), og el-gitaristene Kjell Tore Myre og
Mathias Tjomsland.
Selv spiller Kim synth og programmering. Han nevner også sine medprodusenter Mathias Tjomsland og Lasse Eid Berntsen.
– Vi har et langsiktig ønske om å bidra til gode, norske lovsanger,
samt at vi følte tiden var inne for oss å gjøre en LiveEP. Vi vil lage lovsang som var knyttet opp mot Misjonsforbundet Ung sin identitet og
ungdomsarbeid, forklarer Kim som deltok på Stagedive både i Stavern
og på Soltun.
– Det er kjempegøy å se ungdom hoppe, danse og synge i tilbedelse
til sangene som vi har jobbet så mye med. Så lovsangskonserten lørdagen var et høydepunkt for meg, smiler Kim.
I følge en god del lenker delt av småbarnsforeldre på Facebookfeeden min er denne «nesa i skjermen»-trenden blant voksne
uheldig for barna. Det er viktig å være tilstede med dem. Min påstand er at dette ikke bare gjelder barn. Det gjelder i så fall barna
og Line Haugnes. Jeg kjenner nemlig det gjør noe med meg når
den jeg er sammen med virker mer interessert i de på andre siden
av telefonskjermen enn jeg som er på andre siden av brilleglasset.
Nå skal ikke jeg påstå at alt jeg klarer å lire av meg i løpet av en
samtale er gull. Såpass selvinnsikt har jeg. Det er bare det at når
den jeg snakker med ser mer på telefonen enn på meg, så føler jeg
meg så utrolig lite interessant. For jeg innrømmer det gjerne; jeg
er 29 år og har fremdeles et stort behov for å bli sett.
Det er kanskje derfor jeg ikke slutter å fasineres av måten Jesus
så folk på. Hvordan han møtte folk og var tilstede. For ett års tid
siden hadde jeg nemlig et veldig behov for å finne mer ut av hvem
Jesus er, ikke bare høre andre fortelle meg det. Så jeg valgte å studere Lukas evangeliet. Og selv om mye kan sies om det, var det
en ting som jeg stadig kom tilbake til; Jesu øyne.
Jeg tipper Jesus i vår tid hadde kjøpt seg den enkleste Dorotelefonen som finnes. En som kun kan ringe og sende meldinger.
Sånn at han ikke hadde blitt distrahert ved å sjekke Facebook og
Instagram da Han trakk seg tilbake for å være med Gud. Han
hadde nok heller ikke blitt frista til å vise meg den siste «snappen» fra Peter midt i en av mine halvgode historier.
Tekst og foto: Trond Filberg
Line Haugnes
Line (29) er fra Grimstad og arbeider til daglig som vernepleier
i Oslo. Hun har jobbet for Mercy Ships og vært ansatt som
speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG, er speiderleder i
i s j oårets
ns bladet
3-1 4
MSK og var medarbeider i festivalkontoretMpå
Liv&Vekst.
49
Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71
Fax: 52 71 69 98 • Mobil: 982 35 295 • E-mail: iboragla@o
Bli med og gi over en million mennesker rent vann. Tilgang
til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Barn
og kvinner trenger ikke gå flere timer hver dag for å sikre familien
livsviktige dråper. Dermed kan de bruke disse timene på skole og
arbeid, som igjen utvikler hele samfunn. Nå er det vår tur til å gå!
Raglamyr AS
Wenche Rosse
BLI BØSSEBÆRER FOR
TV-AKSJONEN NRK 19. OKT.
RING 02025 BLIMED.NO
Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71
Fax: 52 71 69 98 • E-mail: [email protected]
Trenger du god formgiving?
Kontakt Morten Ravnbø
Sætren på 91 73 73 56
www.ravnbo.com
Raglamyr AS
Therese Peders
Haugesund
www.iboraglamyr.no
Longhammarveien 23 • 5536 Haugesund • Tlf.: 52 71
Fax: 52 71 69 98 • E-mail: [email protected]
50 M i sjons bladet
Menighetsrådgiverne
www.misjonsforbundet.no
heter og pastorer. Per i dag har Karstein Morfjord ansvar for menighetene i Nord-Norge, Midt-Norge og Trysil. Geir Johannessen har ansvar
for Telemark og Buskerud, Oslo og Akershus, Østfold og Vestfold, samt
menighetene Justnes, Ytre Randesund og Lyngdal. Torben M. Joswig,
leder for Nasjonal avdeling, er menighetsrådgiver for Salem Kristiansand og Skien misjonskirke. Området Vest- og Sørlandet utenom nevnte
menigheter, ivaretas av Roy Elling Foss som er den tredje menighetsrådgiveren. Han har i dag en 60 prosent stilling, men sa nylig opp i sin
stilling og slutter ved årsskiftet. Den oppståtte situasjonen gjør at man
nå ser nærmere på fordelingen av menighetene mellom menighetsrådgiverne, samt utvider årsverkene så alle tre stillingene er i 100 prosent
ansettelse. Den ledige stillingen er nå utlyst, og man ser for seg at denne
i hovedsakelig får ansvar for Sør- og Østlandet (TF).
Adr: Chr Kroghs g 34, 0186 Oslo
Misjonsforbundet har tre menighetsrådgivere som følger opp menig-
Misjonsforbundet er en sammenslutning av nærmere 100 selvstendige menigheter og over 10 000 medlemmer. Misjonsforbundet UNG er vår selvstendige barne- og ungdomsorganisasjon med
om lag 6 700 medlemmer og 165 lokallag. Hovedkontoret ligger i
Oslo. Vår visjon er «Guds barns enhet og menneskers frelse». Vi
eier Ansgarskolene i Kristiansand, og internasjonalt har vi virksomhet i Afrika, Sør-Amerika, Asia og Europa.
Menighetsrådgiver (100 %)
En av våre dyktige menighetsrådgivere går fra årsskifte
over i annen stilling i Misjonsforbundet, og vi søker derfor etter en ny medarbeider. Stillingen inngår i et team
med to kollegaer i samme type stilling og leder av
Nasjonal avdeling som overordnet. Ny menighetsrådgiver vil primært ha sør- og østlandet som
ansvarsområde.
Ansvarsområder:
• Være en rådgiver for lokale pastorer og menighetsledere
• Ansvar for kontakt og oppfølging av menighetene i sitt ansvarsområde
• Utøve tilsyn i forhold til det registrerte trossamfunnet
• Ansvar for implementering av nasjonale strategier knyttet til Vekst 2020 visjonen
Ønskede kvalifikasjoner
og personlige egenskaper:
AnsgAr BiBelskole søker:
StudieinSpektør
Stillingsbetenkning ligger på bibelskolens
hjemmeside www.ansgarbibelskole.no
søknadsfrist: 1. november
Ansgar Bibelskole er en privat skole som eies og drives av
Det Norske Misjonsforbund. Skolen består av to skoler:
Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole, og har ca
40 ansatte og 360 elever og studenter.
For mer info kontakt
rektor Harald Nygaard
[email protected]
– mer enn skole!
Stipend fra Mosvolds Legat
Formålet med legatet er å gi støtte til virksomhet i Misjonsforbundet regi
med særlig vekt på utdannelse med tanke på arbeid i forbundet.
Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse
til Ansgarskolen; tlf.40021620, e-post: [email protected].
• God kjennskap til Misjonsforbundet og våre menigheter
• God tillit i menighetene og i fellesskapet for øvrig
• Relevant utdanning og bred pastoral- og ledererfaring
• Evne til å føre menigheter og ledergrupper gjennom
strategiske utviklingsprosesser
• Evne til å lytte, inspirere og utvikle medarbeidere
• Evne til å arbeide selvstendig og til å se de gode løsninger
• Evne til å bygge fellesskap og relasjoner
Vi tilbyr:
• Inspirerte kollegaer i et godt arbeidsmiljø
• Et voksende fellesskap i en spennende utviklingsperiode
• Lønn etter avtale
Den som ansettes må arbeide i samsvar med Misjonsforbundets
formål og verdier. Ansettelsen gjøres av Hovedstyret. Spørsmål
om stillingen kan rettes til generalsekretær Øyvind Haraldseid,
Misjonsforbundet tlf. 23 32 57 50 eller e-post: [email protected]
Søknadsfrist: 1. november 2014. Søknader sendes til
Misjonsforbundets adresse ved generalsekretær.
Takk for gavene!
Misjonsforbundet UNG vil takke alle lesere av Misjonsbladet som ga en pengegave til kampanjen for å styrke
og fornye arbeidet blant barn og deres familier i misjonsmenighetene. Gavene omsettes allerede i konkrete tiltak
i blant annet Hånes misjonskirke, Trondheim misjonsmenighet og Herøya misjonskirke.
Svein Aksel G. Nakkestad
Daglig leder, Misjonsforbundet UNG
Tildeling skjer to ganger per år. Søknadsfrist er 15. oktober og 15. april.
M i s j ons bladet
51
Prosjektkatalogen
- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt
Det spirer i satsingen
for å plante menig
Kall
Vurdere mul
Etablere startteam
Godkjent prosjekt
Etablere prosj
Etablere
Godkjent menighet
Omtrent halvveis ut i satsingsperioden Vekst2020 ser vi at
noe nytt spirer fram hele fjorten steder i Norge. To menigheter er allerede etablert, fire
er på vei og åtte steder er det
noe helt nytt på gang.
52
M isjons
i sjons bladet
M
isjonsforbundets dag setter i år fokus på hva Gud allerede gjør i nabolaget. Når vi oppdager mer om det som
allerede skjer, er ikke veien lang til å se muligheten for
å starte en ny menighet. Innsamlingsaksjonen i høst skjer derfor
i sammenheng med alt det spennende som skjer i satsingen på
menighetsplantingene.
Vekst 2020 er i ferd med å bli noe langt mer enn et vedtak fra
en generalforsamling. På tre år har antall gudstjenestebesøkende
økt med 720 personer på en vanlig søndag.
Antall personer i smågrupper har vokst med mer enn 600 personer, mens antall frivillige medarbeidere i menighetene var over
950 flere enn i 2010.
Ordet vekst kan derfor brukes med rette.
www.prosjektkatalogen.org
www.misjonsforbundet.no/mdag14
gheter
ligheter
jekt
e menighet
Misjonsforbundets dag
er søndag 26. oktober
«Når Gud
flytter inn»
Hva skjer i nabolaget?
I år vil vi løfte fram underet som
skjer når Gud får flytte inn i livet
vårt. Vi vil fokusere på det livsnære
og møtepunktene mellom Gud og
mennesker. Hvordan blir livet og
arbeidet vårt preget og formet av
Gud?
B
ibelteksten for Misjonsforbundets dag
i år handler om Peter som kommer til
Kornelius sitt hjem (Apg 10).
Derfor er årets tema valgt til å være
«Når Gud flytter inn». Det skjer noe stort
når Gud møter oss mennesker der vi er.
Det skjer noe med våre liv, menigheter og
nærmiljøer. Vi tror det er riktig å bruke
dagen til å la det gode som skjer inspirere oss til å fokusere på det Gud gjør. På
hvilke måte har Gud gjort noe i ditt liv,
menighetens- og lokalsamfunnets liv?
For en kristen er det viktig å evne å gjenkjenne det Gud gjør, og involvere seg i det.
Misjonsforbundets dag vil derfor i år
være dagen der vi deler noen av de gode
historiene om våre møter med Jesus.
– Nyere misjonstenkning sier: «Dere
skal ikke bringe Gud til byen. Det er ikke
nødvendig, for der er Han allerede. Menighetens oppdrag er å oppdage hva Gud
gjør i by og nabolag, og så involvere seg i
det. Da vil menigheten bety en forskjell i
verden». På latin kaller man dette: «Missio
Dei».
Et tydelig eksempel på Missio Dei
er beretningen om hvordan hedningen
Kornelius kom til tro sammen med sitt
nabolag, skriver menighetsrådgiver Geir
Johannessen i taleressursen for Misjonsforbundets dag.
For noen år siden var generalsekretær
i det svensktalende, finske Misjonsforbundet gjestepredikant på generalforsamlingen i Norge. Da talte han ut fra
misjonsbefalingen (Matteus 28), og leste
den slik: «Meg er gitt all makt i himmel
og på jord. Gå derfor ut i all verden og …
spis og drikk».
Vil du oppdage hva Gud gjør i nabolaget ditt? Den beste veien er å spise
sammen med naboene, sa han den gangen.
– «Stop. Look. Listen.» (Stopp, se, lytt).
Dette kan du lese på skiltene ved jernbaneplanoverganger i USA. Ønsker vi å
koble oss på det Gud gjør i våre omgivelser, må vi gjøre det samme, oppfordrer
Johannessen.
Gud har flyttet inn i nabolaget, men hva betyr det
for deg i dag, spør Geir Johannessen.
M i s j o n s bladet
53
Prosjektkatalogen
- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt
Modermenigheter
får vekst ved å plante
Pastor Jens Kåre
Lindal følger
opp planteprosjektene
i sør.
Mye skjer under bakken som vi ennå ikke ser. Men Nasjonal
avdeling har hendene fulle av nye planteprosjekter som følges
opp. Nå trengs det mer økonomi for å klare oppfølgingen.
Ett av målene i Vekst 2020 er å starte
tjue nye menigheter i perioden fra år 2010
til 2020. Hvor langt har vi kommet nå
omtrent midtveis i satsingen?
Så langt har to av planteprosjektene
blitt stiftet som egne menigheter. Det er
Justnes misjonskirke og Ytre Randesund
misjonskirke som begge ligger i VestAgder. Det skjedde første halvår i 2013.
Nå pågår fire nasjonale planteprosjekter. Torridal misjonskirke (mellom Kristiansand og Vennesla) ble godkjent som
nasjonalt prosjekt i september 2011, samtidig med plantingen Follow (Greverud/
Torben M. Joswig leder Misjonsforbundets
satsing på å plante tjue nye menigheter.
Oppegård i Akershus) som har Misjonskirken Oslo Syd som modermenighet.
Flekkerøya (Agder) har Vågsbygd
misjonsmenighet som modermenighet
som i mai 2012 vedtok å gå for planting
på Flekkerøy ved Kristiansand. Menighetsplantingen ble godkjent som nasjonalt
prosjekt i september 2012.
Hånes misjonskirke (Kristiansand) ble
godkjent som nasjonalt prosjekt i september 2013 og har vært nasjonalt prosjekt fra
1. januar 2014.
Modermenighetene
Det er verdt å merke seg at modermenigheter som satser på plantinger og avgir
ressurspersoner og noen av sine medlemmer, selv er raskt oppe med like høyt
medlemstall igjen. Planteprosjektene er
derfor en stor inspirasjonskilde for vekst i
egen menighet.
Et eksempel er Salem misjonsmenighet i Kristiansand. De plantet Vågsbygd
misjonsmenighet som ble etablert som
selvstendige i 2008, som igjen står bak et
nytt planteprosjekt på Flekkerøya.
Den samme dynamikken har vi fra
Oslo misjonskirke Betlehem som plantet
Misjonskirken Oslo Syd, som igjen står
bak planteprosjektet Follow i Oppegård.
Nye spirer
I tillegg jobbes det nå aktivt med hele åtte
nye startteam. De er i en tidlig fase før de
kan regnes som et nasjonalt menighetsplantingsprosjekt. Plantespirene ligger
pent fordelt på Øst-, Vest- og Sørlandet.
54
M isjons
i sjons bladet
Til sammen blir dette fjorten plantesatsinger siden starten i 2010. Men det er
fortsatt usikkerhet med de nye, spirende
startteamene. Så tett oppfølging og nok
ressurser er viktig i denne fasen.
– Vi ser at i disse planteprosjektene når
vi helt nye mennesker som i liten grad har
kirkegang i dag. Samtidig er plantingen
en langsiktig investering som gjør oss
sterkere som fellesskap på alle plan, sier
Torben M. Joswig.
– Når knoppskytingen skjer har vi tre
områder vi jobber med i en handlingsplan.
Det første er å mobilisere til planting.
Deretter styrker vi plantingen lokalt med
blant annet en prosjektavtale overfor modermenigheten og etablerer et startteam.
Så utruster vi startteamet med veiledning,
kompetansebygging og nettverk, forklarer
Joswig som er leder av Nasjonal avdeling.
Han har hendene fulle av oppdrag.
Med seg har han pastor Jens Kåre Lindal
som følger opp særlig prosjektene i sør.
Torben M. Joswig håper både misjonsmenigheter og enkeltpersoner i Misjonsforbundet får øynene opp for den veksten
vi står midt i og som sårt trenger en styrket økonomi.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
www.prosjektkatalogen.org
Nye menigheter
trenger
støttespillere
For om lag to og et halvt år siden
satt de sammen i Misjonskirken
Oslo Syd for å snakke om hva
Vekst 2020 betydde for dem.
I dag er menighetsplantingen
Follow i gang med samlinger i egne lokaler.
– Vi tror at Gud er aktiv i våre relasjoner og i vårt nabolag. Derfor er det
så viktig med nye menigheter, forteller
Espen Øvergaard.
– På Misjonsforbundets generalforsamling i 2010 ble Vekst 2020 visjonen
vedtatt. Jeg opplevde at det var mer enn
strategi og gode intensjoner. Dette var
noe Gud ville gjøre. Da vi i Misjonskirken
Oslo Syd (MOS) samtalte dette, ble menighetsplanting litt sør for Oslo et tema.
Regina og jeg opplevde at vi ønsket å være
prosjektledere, forteller Espen.
Prosessen har gått jevnt, samtidig som
mange ting har skjedd. Tre måneder etter
beslutningen om å plante menighet, var
startteamet på plass. De startet med noen
få smågrupper i hjemmene. Måneden
etter ble de godkjent som et nasjonalt prosjekt i Misjonsforbundet.
De fikk navnet «Menighetsplantingen
Follow» med adresse Greverud i Oppegård kommune. Området med nabokommunene kalles Follo i Akershus. «Follow»
spiller dessuten på det engelske ordet som
betyr å følge.
Våren 2013 overtok de det gamle
klubbhuset til Myrvoll IL som heter Østlikollen. Etter tre måneder med oppussing
inviterte Follow til åpningsfest av «nye»
Østlikollen. «Østlikollen har fått nytt liv
Å starte en ny
menighet er krevende,
og jeg kjenner på at vi
gjerne skulle hatt enda
flere støttespillere.
Espen Øvergaard
og skal bli et grendehus til glede for hele
bygda», skrev lokalavisen med stort bilde
av Espen ved siden av en leder fra Nordre
Greverud Vel.
– Vi ønsker å bygge en menighet som
kan berøre mange nabolag i Follo. Greverud er stedet der Østlikollen ligger.
Dermed blir vi litt ekstra synlig i dette nabolaget, forklarer Espen. Et eksempel er fra
mai i år da de inviterte til «Follo talenter»
som samlet over 100 barn fra nabolaget.
I november i fjor hadde Follow sin første prøvegudstjeneste i Østlikollen. Denne
høsten ser de at de første nye mennesker
kommer til tro, og Follow tilbyr introduksjonskurs om Jesus-livet.
Follow er ennå en menighet under etablering.
– Å starte en ny menighet er krevende,
og jeg kjenner på at vi gjerne skulle hatt
enda flere støttespillere, sier Espen som
opplever en stor styrke å få være en del av
Misjonsforbundets satsing.
– Vi vet at vi ikke står alene, og vi får
god oppfølgning, understreker Espen som
er glad for alle som kan støtte dem i bønn
og økonomi.
Gi en gave!
Innsamlingsaksjonen i oktober 2014
går spesielt til innsatsen for å plante
nye menigheter. Nasjonal avdeling i
Misjonsforbundet har dette som ett
av sine største satsingsområder, og vi
ser at 12 steder i landet er det noe helt
nytt på gang. Nå trengs det mer økonomi for å følge opp satsingen.
Din gave investeres i nye menigheter,
som er den beste metoden å nå ut
med evangeliet på!
> www.prosjektkatalogen.org
Prosjekt nummer 4800
Innsamlingskonto: 3000 15 10300
Merk gaven: «Detspirer»
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
www.misjonsforbundet.no/detspirer
M i s j o n s bladet
55
Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å
doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.
samtidig. Det juridiske trossamfunnsmedlemskapet kan derfor bare være ett sted. Når en person er fylt 15 år bestemmer man selv hvor man
vil være trossamfunnsmedlem uten å ha foresattes tillatelse. Da kan du melde deg ut av og inn i
det trossamfunnet du selv vil.
Den årlige økonomisk støtten fra kommunen
og staten til trossamfunnene går til den kirken
der du har ditt trossamfunnsmedlemskap.
I 2013 var det 93 lokale menigheter i Misjonsforbundet. Av disse 93 var 78 menigheter
offentlig registrert i trossamfunnet DNM. Misjonsforbundet UNG hadde 165 lokallag i 2013.
Medlemskap
i trossamfunnet?
D
et kan virke litt forvirrende når du leser statistikk på
medlemstallene i vårt fellesskap. Dette skyldes at det er
forskjell på medlemmer i Misjonsforbundet og i trossamfunnet i Den Norske Misjonsforbund (DNM). Denne artikkelen
er ment å si litt om dette, slik at du som er ny i en misjonskirke
eller ikke kjenner til dette fra før, forstår forskjellen.
Medlemmer i Misjonsforbundet består av alle misjonsmenighetenes lokale medlemmer. Dette er kun de voksne personene
opptatt på tro og bekjennelse, og ikke barn som er registrert i
ungdomsorganisasjonen Misjonsforbundet UNG.
I året 2013 var det 8 988 medlemmer i Misjonsforbundet, og 6
702 medlemmer i Misjonsforbundet UNG. Til sammen er dette
15 690 medlemmer.
Men det å være medlem i lokalmenigheten i Misjonsforbundet
eller medlem i Misjonsforbundet UNG betyr ikke at du er medlem i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund (DNM).
Dette skyldes at et lokalt medlem av en misjonskirke, kan ha
sitt juridiske trossamfunnsmedlemskap i et annet trossamfunn
enn DNM. Mange av disse er trossamfunnsmedlemmer i Den
norske kirke, og er oppført i egen medlemsprotokoll i den lokale
misjonsmenigheten.
15 års grensen
Trossamfunnet DNM hadde 10 284 juridiske medlemmer i 2013.
Dette er både voksne og barn. Det vil si at de kommer fra både
Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG.
Norsk lov fastsetter at ingen borger kan tilhøre to trossamfunn
56
M i sjons bladet 3-14
Forstå statistikken
Statistikken som vi oppgir i årsberetningene er
nettotall. Bak tallene om antall menigheter vet vi at selv om det nå
er noen færre menigheter, ser vi at det legges ned små forsamlinger med en håndfull medlemmer. Samtidig blir det innmeldt flere
medlemmer i eksisterende menigheter, og det startes nye menigheter som samler langt flere mennesker enn i de menighetene som
legges ned eller slås sammen.
I tillegg er det flere menighetsplantingsprosjekter som samler
stadig flere mennesker i smågrupper og til gudstjenester, men de
er ennå ikke blitt til selvstendige menigheter.
Noe av det samme skjer for medlemstallene. Det er alltid noen
som melder seg ut eller som dør. Samtidig er det nye medlemmer som kommer til, både ved innmeldelse og ved fødsel. Det
er derfor gledelig å se at medlemstallene er økende og at særlig
i Misjonsforbundet UNG er det en merkbar vekst både i antall
medlemmer og i antall lokallag.
Menigheter / lokallag
2010
2011
2012
2013
Misjonsforbundet
100
96
94
93
Misjonsforbundet UNG
137
139
154
165
77
77
77
78
Trossamfunnet DNM
Medlemmer
2010
2011
2012
2013
Misjonsforbundet
8 686
8 736
8 855
8 988
Misjonsforbundet UNG
5 365
6 029
6 320
6 702
Trossamfunnet DNM
9 723
9 958
10 086
10 284
«Du kan som leder være med å frigjøre det potensialet som Gud har gitt din medarbeider.» Ommund Rolfsen
I to seminarer og to kveldsmøter under årets sommerfestival i Stavern delte
John Wenrich prinsipper om lederskap for både deg som leder for dine nærmeste
og som leder i menigheten. Her er noen av hovedpunktene som han delte.
Hva er det viktigste?
-Nesten alt står og faller med lederskap. Pastor John Wenrich fra Chicago siterer fra «21 uomtvistelige lover om lederskap»
av John Maxwell.
Men hvorfor er det slik? Hvis vi ser på
planen i Vekst 2020 som handler om å fordype og fordoble, og vi ønsker å bevege oss
fra der vi er i dag til et nytt «fordoblet» sted,
så trenger vi mange flere ledere slik at vi
kommer dit, utdyper John.
– Hvordan definerer vi lederskap? Hvis
du har noen som helst påvirkning på andre
personer eller ei gruppe, er du i en lederskapsrolle. Mødre og fedre er i lederrollen overfor
sine barn.
John henter fram en definisjon fra boken
«The making of a leader» av Dr. J. Robert
Clinton som lyder: «Lederskap er prosessen
hvor en kvinne/mor eller mann/far, ledet
av Den hellige ånd, influerer ei gruppe av
Guds folk for å oppfylle Guds hensikt for den
gruppa.»
John Wenrich fra USA delte mye om lederutvikling
på Liv & Vekst.
Hånd og hjerte
– Guddommelig lederskap handler om
«hjerte og hånd». John tegner en enkel hånd
og et hjerte på flipovertavlen.
– Hånden står for kompetanse og evner og
det personen gjør, mens hjertet symboliserer
personens karakter og det personen er. Det er
noen perioder i våre liv der Gud fokuserer på
hva han gjør gjennom oss. Andre ganger setter han søkelyset på hva Han gjør i oss.
Lederskap som modnes handler om en
sammensmeltning av hva vi er og hva vi gjør.
Vår karakter og vår kompetanse er jevnbyrdige
verdier, men karakter er den første blant like.
John peker på de to viktigste tingene en
leder skal gjøre.
– Det er å utvikle andre ledere og å forme
og styre kulturen i fellesskapet.
Jesus utviklet sine disipler til å bli ledere
gjennom tre år ved å dele de mest avgjørende
prinsipper som de som kommende ledere i
Guds rike måtte kjenne til og håndtere. Så
var det disiplene som fikk bære videre det
oppdraget Gud hadde planlagt, mens Jesus
forlot dem og gikk til det himmelske.
I neste nummer av Misjonsbladet kommer mer om
hvordan vi former og styrer kulturer i våre fellesskap.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Aktuelt
GLS Willow Creek
Global Leadership Summit (GLS) 2014 skjer
i Norge 24.-25. okt. i Frøyland og Orstad
Kirke og 7.-8. nov. i Filadelfiakirken Oslo.
Boken
«100 dagar med Jesus», på svensk, skrevet
av Niklas Piensoho, pastor i Filadelfia i
Stockholm.
Web ressursen
http://covchurch.tv/ - videoer fra The
Evangelical Covenant Church (ECC), Misjonsforbundets søsterkirke i USA.
Fem lederspørsmål
Bruk spørsmålene som utgangspunkt til
en eller flere samtaler i menighetens styre,
i et lederteam eller i mindre grupper. Lytt
til hverandre! Du kan også jobbe med dem
selv til egen refleksjon og utvikling.
a) Hvilke drømmer har du nå om hva
Gud kan gjøre i deg og gjennom deg
de neste to årene? Skriv ned det du
kjenner ditt hjerte banker mest for.
b) Om du tenker på hvem du er og hva
du gjør, hvilke av de to områdene
dominerer sterkest hos deg nå om
dagen? Hvorfor tror du det er slik?
c) Opplever du at Gud gjør noe spesielt
i personene rundt deg? Hvordan kan
du/dere være med å forsterke dette
på en sunn måte?
d) Hvilke potensielle ledere rundt deg/
dere er du/dere med å utvikle? Hva
er de viktigste du/dere lærer dem nå
for tiden? Hva bør du/dere legge mer
vekt på framover?
e) Hva er din plan for å utvikle din karakter til å bli mer solid og lik Kristus?
Fakta:
John Wenrich er ansatt sentralt i Misjonsforbundets
søsterkirke i USA, The Evangelical Covenant Church (ECC) i
Chicago. Der har John ansvar for menighetsvitalitet, kirkevekst og evangelisering. I 2012 besøkte han Norge som foredragsholder på Vekstakademiet. Misjonsforbundets Vekst
2020 visjon henter mye av sin inspirasjon fra ECC sitt vekstprogram, men oversetter og tilpasser materialet til norsk
virkelighet og Misjonsforbundets egne prosesser.
Spørsmålene er inspirert fra undervisning
av John Wenrich, The Evangelical Covenant
Church (ECC) i Chicago.
M i s j o ns bladet 3-1 4
57
Joining
Hands
FOR MISSION
IN EUROPE
2015
Misjon
for Europa!
Hovedtemaet menighetsplanting
samler europeiske misjonsledere fra
Misjonsforbundets søsterkirker i Norge
neste år.
Konferansen, som varer i fire dager, har navnet
«Joining hands for mission in Europe», og Ansgarskolen ved Kristiansand er konferansestedet.
– Vi tror at menighetsplanting er en friskt uttrykk
for Guds bevegelser, står det i invitasjonen som ble
lansert under IFFECs generalforsamling i Mexico i
oktober. Generalsekretær Øyvind Haraldseid, misjonssekretær Eilif Tveit og leder for nasjonal avdeling
Torben M. Joswig, deltok i Mexico med invitasjonen.
Det er misjonskomiteen i IFFEC som står bak initiativet, som sist gang skjedde for tre år siden i Tyskland.
Blant talerne på konferansen er Roy Elling Foss,
Craig Ott, Jay Phelan og Johannes Reimer.
(MB/TF)
Svein Aksel G. Nakkestad (t.v.) overleverte
ressursbagen til Sigrid og Thomas Øverland
og til Anne May Abrahamsen.
Første UNG-bag
til Hånes
UNG kampanjen 2014 i vår samlet inn penger for å utruste flere UNG-ledere i misjonsmenighetene. Tre UNGbager er nå på vei, og den første ressursbagen gikk til
Hånes misjonskirke som er plantet i Kristiansand.
Gleden var stor da daglig leder i Misjonsforbundet UNG, Svein
Aksel G. Nakkestad, møtte barnelederne i Hånes misjonskirke for å
overlevere en stappfull ressursbag for den nye menigheten.
Sigrid og Thomas Øverland tok imot UNG-bagen sammen med en
av menighetens ledere, Anne May Abrahamsen. De hadde søkt om å
få bagen fordi de nå starter opp helt ny søndagsskole og nytt barnearbeid i sin nyplantede menighet.
To menigheter til har søkt og fått innvilget ressurser med UNGbagen fra Misjonsforbundet UNG. Trondheim misjonskirke ved Per
Kristian Næss, forteller at de skal bruke de tilpassede ressursene for
å fornye sitt arbeid blant ungdommene og for å nå ut til nye barn.
Den tredje mottakeren er Herøya misjonskirke som søkte om hjelp
til å styrke sitt lederarbeid i barne- og ungdomsarbeidet. De har
nærmere 200 barn og unge som hver uke kommer til aktiviteter,
mens menigheten bare har et fåtall medlemmer og tenger desperat
flere ledere og medarbeidere.
UNG-bagen består av mye mer enn noe materiell i en bag. Ut fra
menighetens konkrete behov får de mentortjenester, tilpasset lederveiledning og opplæring. Viggo Klausen og andre sentrale medarbeidere har oppfølgingssamtaler og tilrettelegger opplegg for at hver
av menigheten får det de trenger mest akkurat der de er i dag. Alle
ressursene dekkes økonomisk av gavene fra innsamlingskampanjen.
UNG-kampanjen ga et samlet innsamlingsresultat på nærmere 70
000 kroner. Givere har vært leserne som benyttet Misjonsbladets
giro i nummer 2-14, samt gjennom innsamling med Prosjektkatalogens internettsider og lokale kollekter. En av menigheten som tok
opp en egen kollekt til formålet var Lyngdal misjonsmenighet.
Svein Aksel i Misjonsforbundet UNG takker alle giverne og utfordrer flere til å se viktigheten i å investere i arbeidet blant barn og unge.
TEKST: TROND FILBERG Foto: Kristine Wærenskjold
58
M i sjons bladet 3-14
kalender
Arrangement og konferanser
2014:
6.-10. oktober
26. oktober
7.-9. november
1. desember
Iffec generalforsamling i Mexico
Misjonsforbundets dag
Modul 2 i Menighetsskolen for Hordaland
Innsamlingsstart til Kongo
2015:
5.-7. januar Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender
Stiftet 1884
Stiftet 1912
VISJON:
Guds barns enhet og menneskers frelse.
Misjonsforbundets verdier er knyttet til
ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.
VISJON:
Vi vil se barn og unge for Kristus
og menigheten.
NASJONALT ARBEID:
Vi er et frikirkesamfunn med over
9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag
100 frie og selvstendige menigheter som
ivrer for enhet og fellesskap, misjon og
diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt.
Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og
lederutvikling. Misjonsforbundet har to
skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske
høgskole og Ansgar bibelskole.
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania,
Polen. Tilknyttet IFFEC.
NASJONALT ARBEID:
Misjonsforbundet UNG er en demokratisk
og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet.
Vi har over 6 000 medlemmer og er
organisert i 140 lokale UNG-grupper over
hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK).
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia
BANK: 3000 15 09000
ORG.NR.: 970 545 204
www.misjonsforbundet.no/ung
[email protected]
BANK: 3000 15 10300
Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung
ORG.NR.: 960 474 708
www.misjonsforbundet.no
[email protected]
Ganske tidlig i Bibelen kan vi lese om Israelsfolkets befrier, Moses, som møter Guds nærvær i
en brennende busk. Den gang var det sjeldent at
mennesker fikk et slikt møte. Gud var avstengt
fra menneskene fordi menneskene hadde vendt
Gud ryggen.
Da Jesus døde på korset står det i Bibelen at
forhenget i tempelet revnet. Gud er nå ute blant
oss. Nå brenner det i busker over alt.
I møte med en del åndelige tradisjoner kan
man få inntrykk av at fordypning er det samme
som det spektakulære. Men hva om fordypning
vel så mye handler om å bli var Guds tilstedeværelse i det små? Moder Theresas kjente «små
gjerninger med stor kjærlighet» er kanskje det
tydeligste tegnet på at noen har blitt fordypet i sin
relasjon til Jesus. På fruktene skal treet kjennes.
Fordypningens evangelium er vel så mye et
evangelium for omgivelsene, som for oss selv.
Gud skjuler gjerne et menneskes framskritt for
den det gjelder. Den som lar Gud grave dypere
brønner i eget liv, vil se mer og mer av sin egen
tilkortkommenhet, synd, svik og lunkenhet.
Veien til det lovede land går gjerne gjennom en
ørken av fravær og mismot.
I dette mangler vi protestanter gjerne et språk.
Opplevelsen av å befinne seg i ørkenen, der det er
tørt og langt mellom brennende busker, er også
en del av fordypningen de fleste av oss må igjennom. Fordi vi mangler språk for dette har mange
kristne blitt inaktive, eller de har forlatt troen. De
har ikke blitt opplært i at ørkenen kommer, og
at ørkenen bærer bud om at man nærmer seg det
lovede land. For Jesus, Moses og for andre var ørkenen den viktigste læringsarenaen. Den som går
i ørkenen kjenner seg elendig. Omgivelsene kan
likevel tale om hvilken frukt fordypningen gir.
Fordypningen handler til syvende og sist
om en forenklet tillit og kjærlighet til Jesus og
omgivelsene. De fleste av oss har møtt en eller
flere av disse mennene og kvinnene som ikke
nødvendigvis gjør så mye ut av seg, men som er
gudsmenn og gudskvinner. Kjærligheten til Jesus
er tegnet med et mildt smil i deres ansikt. Et
menneskes fordypning er godt nytt for
omgivelsene.
punktum
Innpust, inspirasjons- og møtepunkt for
ansatte barne- og ungdomsarbeidere i
Misjonsforbundet UNG
6.-7. februar
Lederkonferansen i Misjonsforbundet
10.-13. mars
Predikant- og misjonærforeningens vintermøte (PMF)
22.-25. mai
Liv & Vekst i nord
15.-18. juni
Joining Hands for Mission in Europe,
internasjonal misjonskonferanse.
Sted: Ansgarskolen Kristiansand
19.-21. juniVekstakademiet, Ansgarskolen Kr.sand
7.-12. juli Liv&Vekst sommerfestival, Stavern
Fordypningens
evangelium
BIBELSKOLE OG HØGSKOLE
Tlf: 38 10 65 00
www.ansgarskolen.no
M i s j o ns bladet 3-1 4
59
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse
til [email protected] og merk med "MB abon".
Frivillig abonnement kan innbetales på konto for
Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.
Menighetsplanting
Innsamling til vekst for prosjektene:
MENIGHETSPLANTINGER
I MISJONSFORBUNDET
Mange nye plantinger på gang flere steder
i landet. Vi trenger sterkere økonomi så
spirene ikke dør. Din gave trengs nå for å
følge opp nye prosjekter.
Innsamlingskonto: 3000 15 10300
Merk gaven: «Detspirer»
Prosjektkatalogen.org: nr. 4800
www.misjonsforbundet.no/detspirer