GOD SOMMER! - Landbruk Nord

Medlemsskriv
Medlemsskriv
nrnr2 1/2013
/2012
Velkommen til landbruksmessa i Balsfjord 29.-30.6.13
Landbrukshelga i Troms 7.—15.9.2013
Bruk av arbeidsutstyr
Russiske praktikanter klar til å arbeide på norske gårder fra høsten
2013!
Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere!
Snøåting med sand og kalk
Sur jord – effekt av kalking og kalkings-metoder
GOD SOMMER!
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Innhold:
Velkommen til Landbruksmessa 2013
3
Landbruksuka i Troms 7. og 15. september 2013
6
Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere
7
Bruk av arbeidsutstyr
8
Russiske praktikanter klar til å arbeide på Norske gårder fra høsten
2013!
10
Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v nytt fra 1.1.2013
12
Lønnstariffer 1.4.2013
14
Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere!
15
Snøåting med sand og kalk
17
Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i økologisk
planteproduksjon
19
Sur jord—effekt av kalking og kalkingmetoder
20
Markvandring i kulturlandskapet
22
Tatt fra Krogstad mot Kvannfjell i Fjellbygda i
Balsfjord kommune.
Utgiveradresse:
Landbruk Nord, postboks 113,
9059 Storsteinnes
[email protected]
Tlf.: 77 72 25 40
Potetsetting på Tennskjær i Lenvik
kommune
Redaktør:
Unni Furumo
Trykk:Lyngsalpan Vekst AS
Forsidefoto: Natalia Nemytova
Bildet er tatt fra Tennskjær i Lenvik
kommune mot Ansnes i Balsfjord kommune.
Baksidefoto: Natalia Nemytova
Øvrige foto: Landbruk Nord
Følg oss på facebook!
Opplag: 750
2
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Velkommen til landbruksmessa 2013
på Storsteinnes i Balsfjord kommune
29.-30.6.2013
Landbruksmessa i Balsfjord blir arrangeres 29. juni til 30. juni 2013 på Storsteinnes i
Balsfjord kommune. Landbruksmessa er en stor fagmesse for landbruket i hele
Nord - Norge. Vi håper du setter av tid til en eller flere fagprater på messa, samt trivelig
småprat med nære og fjerne.
Unni Furumo
Traktorutstilling fra landbruksmessa 2011
Noe av utstillingen til Eik senteret fra landbruksmessa 2011
Høyhopping synes Oda S. Furumo er gøy
på landbruksmessa
Landbruksmessa i Balsfjord er bygd opp som en
fagmesse for landbruket. I de senere år er denne
også tilpasset til å være en familiemesse, hvor vi
har tilrettelagt for aktiviteter for barn, kan nevne,
legobygging og høyhopping. I tillegg har vi satset
mye på dyr, det å kunne presentere ulike dyreslag har vært et svært populært innsalg. Vi satser
på ulike oppvisninger bl.a hester, samt
gjeterhundoppvisning.
Fra gjeterhundoppvisningen på landbruksmessa i
2011
3
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Fiskå Mølle har såvaren du trenger
Balsfjord – 922 24 319
Risøyhamn – 76 11 53 90
Harstad – 907 73 917
Frøblanding nr. 1
80 % Timotei Noreng
20 % Engsvingel Norild
Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver.
Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt
godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge.
Frøblanding nr. 3
40 % Timotei Noreng
25 % Timotei Lidar
20 % Engsvingel Norild
15 % Engrapp Monopoly
Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for
nordlige strøk, samt utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Inneholder nordnorske og vintersterke sorter av timotei og engsvingel. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt
egnet til beiting. Kan også erstatte frøblanding nr. 7.
Frøblanding nr. 4
40 % Timotei Lidar
20 % Timotei Grindstad
20 % Engsvingel Norild
10 % Engrapp Monopoly
10 % Rødkløver Reipo
Surfôr (evt. beite). En sørnorsk blanding tilpasset kyststrøk i Nordland/Troms med lang vekstsesong. Består av vintersterke sorter som
gir store avlinger i både 1. – og 2. slått. I år tilsatt 10 % Reipo rødkløver.
Frøblanding nr. 5
30 % Timotei Noreng
20 % Timotei Lidar
15 % Engsvingel Norild
15 % Engrapp Monopoly
5 % Rødsvingel Leik
10 % Rødkløver Reipo
5 % Hvitkløver Norstar
Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver
for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning,
bestående av vinterherdige sorter, gir muligheter ved ønske om langvarig eng. Innslag av engrapp og hvitkøver gjør den godt egnet til
beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøkning av fôret. En liten andel
hardfør rødsvingel, sikrer varigheten av enga ved tørre og skrinne
forhold.
Frøblandinger – Grønnfôr, Grønngjødsling, Fangvekster
Frøblanding nr. 40
40 % Bygg Brage
40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo
10 % Sommervikker Aneto/Nitra
10 % Italiensk raigr.Macho Meritra
Økonomiblanding, bygg m/ raigras
Blandingene bør høstes senest to uker etter at kornet skyter. Korn og
belgvekster utfyller hverandre godt som fôr. Ert er en god forgrøde,
og konkurrerer godt mot ugras. Italiensk bladrikt raigras gir vekst
videre utover høsten.
Frøblanding nr. 41
45 % Bygg Brage
40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo
15 % Sommervikker Aneto/Nitra
Økonomiblanding, bygg u/ raigras
Grønnfôrblanding som gir en høsting. Kan også gjerne brukes som
dekkvekst siden den ikke inneholder raigras.
Frøblanding nr. 42
45 % Havre Belinda/Akseli
40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo
15 % Sommervikker Aneto/Nitra
Økonomiblanding, havre u/ raigras
Lik frøblanding nr. 41, men med havre i stedet for bygg. Fraværet av
snerp kan være positivt i fôringssammenheng, og havre gir økt fleksibilitet i forhold til høstetidspunkt. Akseli er en bladrik og tidlig havresort.



4
Italiensk (toårig) raigras, Mondora, Westerwoldsk (ettårig) raigras, Bartigra
Bygg Brage og Edel og Havre Belinda
Timotei Nordeng
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Småplukk
Markdager og fagdager:
Stilling ledig:
Rådgiveravdelinga i Landbruk Nord
planlegger å arrangere markdager og
markvandringer i grovfôr, potet, bær og
grønnsaker i løpet av sesongen.
Vi har søkt om midler – men ikke fått
avklaring på dette når medlemsskrivet går i
trykken.
Landbruk Nord har ledig vikariat i 100%
stilling som beredskapsavløser i Balsfjord.
Følg derfor med på hjemmesida
www.landbruknord.no Vi kommer også til å
sende ut e-post med aktuell info jevnlig
gjennom sommeren.
Stillingen er ledig fra d.d.
Ta kontakt med oss for nærmere info.
Telefon: 77 72 25 40. e-post:
[email protected] Anne-Kariin: 46 62 87 15
Kirsti: 92 65 70 84
"Kyrne har god tid, men
det har ikke jeg"
Med PRO får du tilgang på kompetent
rådgiving og effektive løsninger for alt innen
bank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blir
enklere og du kan bruke mer tid på å skape
verdier på gården.
Kontakt oss gjerne på [email protected] eller
besøk oss på snn.no/pro for å avtale møte
med en av våre rådgivere.
Bank. Forsikring. Og deg.
5
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Landbruksuka i Troms 7. - 15.9.2013
Landbrukshelga er et spennende og veletablert kurskonsept som er utviklet og eies av
Studieforbundet næring og samfunn (SNS). Landbrukshelga er en samling av aktuelle
etterutdanningskurs for bønder, lagt til et hotell en felles helg. Kursene kjøres separat, men
pauser, måltider og sosiale aktiviteter på kvelden er felles. Det er også et Landbrukstorg på
kursstedet der medl.org og andre landbruksrelaterte samarbeidspartnere har stand med
informasjon og smaksprøver.
Anne-Kariin Staff
Første gang Landbrukshelga ble arrangert i
Troms var under Landbruksdagan i
september 2012. Her ble det gjennomført
kurs i eierskifte, førstehjelp, bonden som
byggherre og unge bønder. Det var til
sammen 36 kursdeltakere med på hele
helga.
Arrangementet ble en suksess og vi har
planer om å gjenta suksessen til høsten.
SNS jobber nå med planlegging av årets
landbrukshelg i Troms som vil bli
7. og 8. september 2013.
Vi oppfordrer bønder til å sette av denne
helga allerede nå slik at du kan være med på
dette.
Det vil bli sendt ut mer informasjon så snart
vi kan.
Følg med på hjemmesiden og facebooksiden
vår:
www.landbruknord.no og
https://www.facebook.com/pages/LandbrukNord/289602994480174
Landbruksuka i Troms vil i år bli arrangert i tiden 7-15.9.2013.
Studieforbundet Næring og Samfunn planlegger Landbrukshelga (kurshelg) 7-8.september.
Det vil bli markedsdag på Storsteinnes lørdag 14. september. Flere lokale bondelag vil i
samarbeid med sin skole – arrangere landbruksspillet med 10. klassinger.
Vi oppfordrer faglag, kommuner, organisasjoner til å legge møter og andre arrangementer
til denne uka. Så lenge det er ei positiv vinkling på landbruket er det nesten ingen
begrensinger på type arrangement.
6
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere
19.2.2013
Elleve avløsere fra Nordreisa, Lyngen, Balsfjord og Sørreisa møtte til kurs tidlig en
tirsdagsmorgen. Kaffe og kaker ble servert slik at ingen startet på det faglige påfyllet med
tom mage.
Anne-Kariin Staff
Foto: Leif Arne Stensland
Kurs for avløserne.
Landbruk Nord fortalte om sin organisasjon og
om avløsers rettigheter og plikter i sitt arbeidsforhold. Det er viktig at avløsere vet om sine
rettigheter og plikter slik at alle vet hva som
gjelder. Innbetaling av skattetrekk, innmelding i
offentlige registre og pensjonsordninger er det
Landbruk Nord som tar seg av, og det er viktig
at avløseren ser sammenhengen.
TINE v/Bjørnar Svendsen hadde forelesing om
melketeknikk og melkehygiene. Viktig med fullt
fokus på at det skal leveres råvarer av beste
kvalitet. Hvis det slurves her – merkes det med
en gang i pengeboka til bonden – bonden er
avhengig av at avløseres forstår viktigheten av
dette.
Etter en enkel lunsj startet Rachel Daughdrill fra
Balsfjord veterinærkontor med sitt foredrag.
Hun tok for seg enkel sykdomslære hos ku og
geit. Når er kua og geita mest sårbar for sykdommer, hvilke sykdommer er det, hva kan vi
gjøre for å forebygge og når skal vi ringe
dyrlegen? Dette var temaet som ble snakket
om.
Tilbakemeldinger fra kursdeltakerne var at de
fornøyd med kurset. Vi håper også at bøndene
blir fornøyde når avløseren får ny kunnskap.
Landbruk Nord tar sikte på å arrangere flere
kurs framover og vil gjerne ha tips om hvilke
temaer som kan være aktuelle.
7
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Bruk av arbeidsutstyr
Det er flere av våre medlemmer som tar i bruk og som bruker minilastere og andre
maskiner i drifta som det stilles spesielle krav til når det gjelder sertifisering og krav til
dokumentert kompetanse.
Unni Furumo
Bestemmelsene om bruk av arbeidsutstyr
finnes i følgende forskrift:
FOR 2011-12-06 nr 1357: Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr
og tilhørende tekniske krav (forskrift om
utførelse av arbeid)
http://www.lovdata.no/for/sf/ad/xd-201112061357.html
Sertifisert opplæring:
§ 10-3. Arbeidsutstyr underlagt krav om
sertifisert sikkerhetsopplæring
Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold
til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:
Bro- og traverskraner, dersom bruken
medfører fare for skade på liv eller helse.
Tårnkraner, mobilkraner, portalkraner.
Kraner med større kapasitet enn 2 tm
montert på lastebil eller lastebilhenger .
Løfte- og stablevogn for gods med
permanent førerplass på vognen.
Masseforflyttingsmaskiner med større
effekt enn 15 kW (20,4 hk).





Svar: Minilaster er en masseforflyttningsmaskin. Så hvis den har en motorstørrelse større en 15 kW så skal den som anvender maskinen ha sertifisert opplæring,
maskinførerbevis, for hjullaster. Kravet
gjelder både avløser og bonden selv. Det
er ingen unntak for landbruket. De samme
kravene gjelder også for truck, teleskoplaster, gravemaskin, dumper og veiskrape, men ikke for traktor med frontlaster.
På tilsvarende utstyr under 15 kW holder
det med dokumentert opplæring. Den
opplæringen kan bonden gi selv hvis han
har nødvendig kunnskap.
8
§ 10-1. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig
forsiktighet ved bruk
Når arbeidsgiver etter en risikovurdering
finner at arbeidsutstyret krever særlig
forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes
arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2.
Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av
arbeidsgiver eller andre som er kompetent til
det.
§ 10-2. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr
Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt
i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og
teoretisk opplæring som gir kunnskaper om
oppbygging, betjening, bruksegenskaper og
bruksområde, samt vedlikehold og kontroll.
Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav
som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.
Det skal utstedes dokumentasjon på at
praktisk og teoretisk opplæring er gitt i
henhold til denne forskriften.
Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.
Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å
utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr
innenfor det området det er gitt opplæring i.
Demonstrasjon og prøving i forbindelse med
reparasjon er unntatt fra kravet om
dokumentert opplæring.
EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om
tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i
§ 10-3.
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig
kontroll
§ 13-1. Arbeidsutstyr med krav om
sakkyndig kontroll
Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll
utført av sakkyndig virksomhet:

Arbeidsutstyr for løfting av hengende
last.

Løfteredskap.

Løfte- og stablevogn for gods.

Masseforflyttingsmaskiner med større
effekt enn 15 kW (20,4 hk).

Arbeidsutstyr på bergingsvogner.

Arbeidsutstyr med arbeidsplattform
eller kurv som er konstruert for å løfte
eller transportere personer, og som
styres fra plattformen eller kurven.

Hengestillas.

Klatrestillas for høyder over 3 meter.

Studio- og scenerigger.

Byggeplassheiser og trallebaner.
§ 13-2. Tidspunkt for sakkyndig kontroll
Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som
nevnt i § 13-1 skal utføres:

Hver 12. måned.

Når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk
de siste 6 måneder og det kan
medføre fare for liv eller helse når det
skal tas i bruk igjen.

Når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med
hyppigere kontroll.

Når arbeidsutstyret har vært utsatt for
betydelig overbelastning, og etter større reparasjoner eller ombygginger.
Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre
tidsintervaller når det kan dokumenteres at
det ikke medfører fare for liv eller helse og
den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.
Svar: Minilaster med motor over 15 kW
må ha årlig sertifisering.
Hvem har ansvar for at sertifisering og
sertifisert opplæring er gjennomført?
Svar: Landbruk Nord er avløserens
arbeidsgiver og er ansvarlig for å påse at
slike ting er i orden, men det er
gårdbrukeren som har ansvar for det
fysiske arbeidsmiljøet på gården. Så i
praksis må Landbruk Nord stille krav om
at gårdbrukeren har sertifisert sitt utstyr
og at han kun benytter personell som har
fått rett opplæring til å betjene utstyret.
Landbrukstjenestene må ha rutiner for å
forsikre seg om at bonden følger opp
dette kravet.
De samme kravene som ligger i lovverket
ligger også i KSL. Et relevant krav fra
Landbrukstjenestene kan være at bonden
skal oppfylle kravene til HMS i KSLsystemet for å kunne benytte seg av
avløser gjennom Landbruk Nord.
Bonden må gjøres oppmerksom på at det
samme lovkravene gjelder om han
ansetter arbeidshjelp selv.
Hvis uhellet er ute er det to ting
arbeidstilsynet er særlig interesserte i:
var utstyret i orden og hadde brukeren
tilstrekkelig opplæring.
SØRG FOR AT DETTE ER OK!
Hvem sertifiserer og gir opplæring?
Svar: SGS, Samarbeidsgruppen for
Sertifiseringsorganer har landsdekkende
register over sertifiserte opplæringsvirksomheter og sertifiserte sakkyndige
virksomheter.
Se nettsiden http://sert555.no
Denne artikkelen er skrevet av:
Ola Fiskvik
HMS-rådgiver landbruk
Landbrukets HMS tjeneste
Mobil: 911 42 052
Bedriftshelsetjenestens navn: HMS Senteret
Stjørdal
E-post: [email protected]
www.lhms.no
9
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Russiske praktikanter klar til å arbeide på
Norske gårder fra høsten 2013!
Landbruk Nord fortsetter prosjektet med praktikanter fra Arkhangelsk landbruksskole i
Russland. Vi har i denne forbindelse intensjonsavtale med Høyskolen i Nord Trøndelag
(HINT) og Arkhangelsk Tenknikum landbruksskole. Vi har fått finansiering fra
Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Finnmark og Barentssekreteriatet.
Unni Furumo
Statusen pr. i dag er at vi har fire praktikanter
som er ferdig med sitt studie i Arkhangelsk
juni 2013. Disse fire praktikantene er klar for
å komme til Norge. Søknader og andre
formaliteter er ordnet.
Tidsrammen for når praktikantene er i Norge
er litt vanskelig å si eksakt, men vi håper
søknadene går greit gjennom i UDI og da
antar vi at praktikantene kan være på plass i
Norge høsten 2013.
Vi startet prosessen i fjor med å fornye
samarbeidsavtalene samt å få finansiering av
prosjektet på plass. I mars 2013 var vi i
Arkhangelsk og formaliserte dette. I tillegg
fikk vi møte elever i 2. og 3 klasse som er
motiverte til å gjennomføre et praksisår i
Norge. Det var positiv tilbakemelding fra
Foto: Kirsti Skog
elevene.
Signering av intensjonsavtalen er
gjennomført.
Vi fikk pratet litt om bakgrunnen for
prosjektet , samt Landbruk Nord og elevene
sine forventninger til praksisoppholdet i
norsk landbruk.
Vi har flere verter som har meldt sin
interesse for å være med på prosjektet, disse
er prioritert først og vil om kort tid bli
kontaktet av Unni eller Kirsti.
Siden praktikantene etter all sannsynlighet
kommer til høsten, vil dette være en tid på
året hvor bonden er ferdig med slåtta og har
mere disponible krefter til opplæring i
arbeidsoppgaver praktikanten skal
gjennomføre i løpet av et år.
Praksisen skal følge både årstider og vise en
del av mangfoldet på gårdene, det er mange
arbeidsprosesser som skal håndteres og
beherskes av praktikanten i løpet av
perioden.
Foto: Unni Furumo
To av elevene som har bestemt seg for å komme til Norge.
10
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Foto: Unni Furumo
Her får vi møte 3. klasse på Arkhangelsk landbruksskole. Mange flott og motiverte elever som stilte
mange spørsmål ang. praksisopphold i Norge.
I tillegg skal det tilrettelegges for språkopplæring. I denne sammenheng er det
svært viktig at praktikanten i den første
tiden integreres i familien og lokalmiljøet.
Begge deler er viktig i forhold til hvor fort
praktikanten lærer norsk språk og kultur.
Dette er viktig for at praktikanten skal trives
og dermed gjøre en god jobb for deg som
bonde og arbeidsleder.
Norsk - Russisk samarbeid. Fra venstre ser vi: Nedzad Zdralovic fra Fylkesmannen i Finnmark,
Viserektor fra Arkhangelsk, Unni Furumo, Morten Furunes, Aleksander Smirnov og Kirsti Skog.
11
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Tilskudd til avløsning ved sykdom mv.
nytt fra 1.1.2013:
GRADERT UTTAK AV FORELDREPENGER
Som et resultat av fjorårets jordbruksoppgjør har gårdbrukere samme rett som andre
foreldre til å dele opp foreldrepermisjon.
Kirsti Skog
Den som søker må ha foreldrepermisjon og
motta foreldrepenger for den perioden det
søkes tilskudd for.
Engangsstønad likestilles med
foreldrepenger ved søknad om tilskudd til
avløsning. Moren får utbetalt
engangsstønaden, og kan søke om tilskudd
Retten til tilskudd til avløsning ved fødsel er i 35 uker.
knyttet til søkeren i det tidsrom hun eller han Faren til barnet kan søke om tilskudd til
mottar foreldrepenger etter folketrygdloven. avløsning i 14 dager i forbindelse med
fødselen, dersom moren ikke benytter
Det kreves at søker har vært i arbeid på
ordningen disse ukene. Faren kan altså få
landbruksforetaket i minst 6 av de siste 10
tilskudd både i 14 dager i forbindelse med
månedene før fødselen.
fødselen og 12 uker (eller mer) senere i
Før avløsning ved svangerskap/fødsel
permisjonsperioden.
starter må det avtales om det skal være
100% dagsats i 47 uker, eller 80% dagsats i
Utgiftene til avløser må dokumenteres før
57 uker. Det må avtales samme %-andel
det kan søkes om tilskudd. Søknad må være
som er avtalt med NAV for utbetaling av
sendt til landbrukskontoret senest
foreldrepenger.
3 måneder etter siste dag som gir rett til
Moren og faren kan søke om tilskudd til
tilskudd.
avløsning i de uker den enkelte mottar
foreldrepenger.
For barn født etter 01.01.2013 er det nå
mulig å benytte gradert uttak av
foreldrepenger. Det må benyttes samme
graderte uttak som det som er godkjent av
NAV og foreldrepenger må tas ut innen tre
år etter fødselen.
Stålkonstruksjoner = Rimelige totalløsninger
Stål som bygningsmateriale er karakterisert ved lav vekt i forhold til styrke og stivhet. Konstruksjoner i stål har i den senere tid
fått økt anvendelse og kan i mange tilfeller bidra til rimelige totalløsninger.
Stålkonstruksjoner gir høy effektivitet under produksjon, transport og montasje. Bedre sveisbarhet og nye og forbedrede
sveisemetoder har effektivisert og forbedret produksjonen. Utviklingen har gått mot ferdige stålkomponenter som enkelt og raskt
med bolteforbinelser blir montert på byggeplassen. Stadig flere utnytter stålets utrolige konstruksjonsegenskaper og gunstige
pris i forhold til øvrige materialer. Det er ingen tilfeldighet at dette materialet har blitt et viktig bygningsmateriale for landbruket.
Dersom du har byggeplaner, og ønsker informasjon om noen av våre produkter, ta kontakt og vi sender deg den informasjon
som du ønsker. Har du spørsmål er du alltid velkommen til å ringe til oss, gjerne på kveldstid fram til kl. 22.00.
Tlf. 400 555 53
12
•
Telefax 21 91 00 00
•
[email protected]
Avlingsverdi
Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlingskvalitet. Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien
og dermed totaløkonomien på gården.
Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel:
• YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6
• YaraMila® Fullgjødsel® 22-2-12
•Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og
• OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se)
kvalitet
•Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium
og bor for optimal avling og god dyrehelse
• OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
•Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold godt
tilpasset grasdyrking
Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med
balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk
landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet,
produktkvalitet og gode spredeegenskaper.
Scan kode med smarttelefon for
mer informasjon om mineralgjødsel
og avlingsverdi og Yaras øvrige
gjødselsortiment.
Yara er eneste produsent med klimagaranti, og
garanterer mindre enn 3,6 kg CO2-ekv. pr. kg N.
Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel.
www.yara.no
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Lønnstariffer, minstelønnssatser
Fra 1.april 2013.
Kirsti Skog
Uten agronomutdanning.
Timelønn/25%
helg
Med agronomutdanning.
Daglønn Årslønn
Timelønn/ 25%
helg
16-17 år
17-18 år
96,90,-/24,23
99,40/24,85
726,75
745,50
188.955,193./830,-
Nybegynner 18
125,30/31,33
939,75
244.335,-
133,30/33,33
1 års praksis
127,65/31,91
957,38
248.917,50
135,65/33,91
2 års praksis
130,15,-/32,54
976,13
253.792,50
138,15,-/34,54
4 års praksis
138,65/34,66
1.035,88
-
270.367,50
146,95/36,74
6 års praksis
144,-/36,-
1.080,-
280.800,-
152,-/38,-
8 års praksis
148,95/37,24
1.117,13
290.452,50
156,95/39,24
Ferie og innhøstingshjelp:
Timelønn
Daglønn Årslønn
999,75
1.017,38
1.036,13
1.102,13
1.140,-
1.177,13
259.935,264.517,50269.392,50
286.552,50
296.400,306.052,50
Daglønn:
16 – 17 år
85,90
644,25
17 – 18 år
88,90
666,75
Arbeid på lørdager – helge/ helligdagstillegg
Helgetillegget utbetales fra lørdag kl. 13.00 og alle søndager/ helligdager kl. 24.00 med
25 % tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl. 1300 og 2400 jul- og nyttårsaften. Mellom kl. 0000
og 2400 på bevegelige helligdager og 1. mai og 17. mai.
Delt dag: kr. 2,50 pr. time
Avløsere:
Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer, 1 dag er 7,5 timer, pr. mnd. 162,5 timer.
Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og kjøring kommer utenom.
Utenlandsk arbeidskraft:
Lønningsdager
Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må ha timelistene innen den 5. i hver mnd før
lønnskjøring. Vi må ha kontonummer! Og skattekort! Og gjerne e-post adresse.
Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade og
ansvar.
14
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi
senere!
Det er viktig å legge et godt grunnlag for ei ny eng. God pløying og riktig jordarbeiding må gjøres til
rett tid. Pløyer man om våren, er det om å gjøre å være ute så snart det er lagelig for kjøring på
jordet. Er det mye ugras i enga som skal pløyes, burde man kanskje ha brakket (helst i fjor høst!) før
pløying.
Ellen Reiersen
Brakking
Har man mye kveke,
høymuggel og andre ugras i
enga, kan brakking være en god
start på et godt gjenlegg.
Brakking kan gjøres hele
sesongen, men plantene må
være i god vekst, og helst 10-20
cm langt. Det vil si at
behandlinga må skje så tidlig på
høsten at brakkingsmiddelet får
tid til å virke før plantene
avslutter veksten for vinteren.
Kveka må ha 3-4 velutviklede
blad. Bruk et glyfosat-produkt
og sprøyt helst ved temperatur
over 15 grader. Oppholdsvær i
noen timer etter sprøyting er
viktig. Virkning sees etter 1-2
uker, avhengig av temperatur,
dosering og ugrasart. Dosering
mot kveke: 300-400 ml/daa, mot
tofrøbladet rotugras økes
mengden 60-100 %. Beitedyr
skal ikke slippes på behandlet
areal! Ally kan brukes i blanding
med glyfosat for ekstra god
virkning mot mange flerårige
ugras. Ally kan kjøpes
Off Label, (kontakt Landbruk
Nord).
Foto. Natalia Nemytova
Bergum gård i Aursfjord i Balsfjord kommune, 28.5.2013.
De fleste bruker husdyrgjødsel
til gjenlegg, og med god grunn.
Husdyrgjødsla tilfører jorda
humus og gjør også at jorda
ikke blir så fort sur.
På humusrik jord (myrjord) bør
en likevel være ekstra obs på at
en ikke kjører mens jorda er for
vårt, dette kan gi tett jord.
Vurder å bruke møkk på slike
jordarter først etter 1. slåtten.
Jordarbeiding
Da har det tørket skikkelig opp,
God pløying er alfa og omega.
og jorda tåler det tunge
Bruk litt tid på riktig innstilling av utstyret bedre.
plogen slik at du får snudd
Bruker man husdyrgjødsel til
veltene skikkelig. Dårlig pløying gjenlegget, vil N-virkninga bli
kan aldri rettes opp med
bedre jo raskere gjødsla
slodding og harving!
moldes ned. Et plantedekke
Slodding og harving skal jevne som snus, vil frigjøre næring
overflata og lage såbed.
som gjenlegget kan dra nytte
Harving, såing og tromling skal av. En kan derfor gjødsle litt
helst gjøres på samme dag, slik svakere til gjenlegg enn man
at man får utnytta fuktigheta i
ville gjort til eng.
jorda.
Kalk
Riktig gjødsling
Ei sur jord er et dårlig utgangsJordprøver og gjødslingsplan er punkt for et nytt gjenlegg. Er pH
et godt utgangspunkt for riktig
nede på rundt 5,0, bør en bruke
gjødsling til gjenlegg.
opp til 800 kg grovdolomitt pr
daa for å få pH opp i 6,0-6,5
(avhengig av jordart).
Dette vil være en grei verdi for
enga. Da taes næringsstoffene
lettere opp av plantene og jorda
får en bedre struktur som igjen
fører til økt rotutvikling og en
sterkere plante. I gjenlegg kan
en også ha ut større mengder
enn på eng, hvor 300 kg pr daa
kan være passe.
Kalk helst før såing, eller oppå
gjenlegget etter såing. Nedpløyd kalk får småplantene
vanskelig tak i – men gjerne
begge deler hvis veldig surt!!
Såing
Ved innkjøp av såfrø bør vi
velge sorter som er hardføre
nok for vårt område. Skal enga
beites, er det greit å velge en av
beitefrøblandingene som er i
handelen. Timoteien tåler som
kjent ikke hyppige slåtter eller
kraftig nedbeiting, og da er det
fint med arter som kan ta over
når timoteien går ut. Engrapp og
engkvein er slike arter.
15
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Foto. Natalia Nemytova
Kvammenneset i Målselv kommune
Bruk ellers nok frø! Mange
gjenlegg har vært mislykka fordi
man har brukt for lite frø.
2,0-3,0 kg grasfrøblanding eller
ren timotei pr daa kan være
passe. For lite såfrø gir økt
problemer med ugras. En
tommelfingerregel sier at
sådybda skal være grasfrøets
diameter x 10. Det vil si for
timotei 1,0 cm, engrapp 0 - 1
cm, og engsvingel 1 - 2 cm. I ei
blanding med disse, havner vi
derfor på 1,0 cm. Sår man for
dypt risikerer man sein spiring,
eller at frøene ikke spirer i det
hele tatt, og sår man for grunt,
risikerer man uttørking av
frøene. Og dermed er det fritt
fram for ugraset. Såing etter
slått, innen månedsskiftet juli/
august minsker ofte ugrasproblemet, og enga får kommet
godt i gang før høsten og
vinteren. I områder med stabile
vintre, er det en del som lykkes
godt med sein høstsåing. Men
da må man så så seint at frøene
ikke rekker å spire i det hele tatt
før våren etter. Sår man ei
blanding med rødkløver og/eller
engrapp, er vårsåing eneste
alternativ. Antagelig er det bare
rein timotei som bør anbefales
ved høstsåing. Ei god tromling
hører til, ellers blir kontakten
mellom jord og frø dårlig.
16
Dekkvekst
Dekkvekst kan være greit å
bruke hvis man vil ha ei god
avling allerede i gjenleggsåret.
Brukes det dekkvekst, bør
gjenlegget høstes innen midten
av august, så enga får tid til å
komme seg igjen før vinteren.
Bruk av dekkvekst kan gi noe
mindre avling i årene etter, man
får vurdere hva som er viktigst i
hvert enkelt tilfelle. På bæresvak myr kan det være greit å
ikke bruke dekkvekst, da faren
for mekaniske skader ved høsting vil øke.Har man småfe, bør
gjenlegg med dekkvekst høstes
så tidlig at ikke grønnfôrblandinga/ kornet blir for grovt slik at
dyra vraker fôret. For å unngå
problem med snerp må bygg
høstes før skyting – mens akset
enda ligger i bladslira. Det vil si
innen begynnende skyting.
10-15 kg bygg, havre eller
grønnfôrblanding kan være
passe mengde som dekkvekst.
Økoblanding egner seg ikke
som dekkvekst, da den inneholder raigras. Brukes det
havre, så er den noe seinere
enn byggen, men noe mindre
næringskrevende, er nøysom
og tåler dårlig jordstruktur og
sur jord bedre. Dekkveksten
såes først, og ca 2-4 cm dypt.
Grasfrøene såes på tvers etterpå (kryssåing).
Skal dekk-veksten ha en misjon
i forhold til ugrastyning og avlingsmengde, må man opp mot
15 kg frø pr daa. Det viktige er å
høste tidlig, slik at engvekstene
får etablert seg skikkelig før vinteren.
Ugraskamp
Vårsåing må ofte kombineres
med ugrassprøyting. Følg med
det nysådde gjenlegget, er det
grassfrøene som spirer, eller er
det ugras som vassarve og høymole som kommer opp?
Veldig mye vassarve kan kvele
gjenlegget helt. Da må man
enten sprøyte, eller en kan
prøve å slå gjenlegget for å få
bort arven. Dette krever kanskje
noe is i magen… Var det mye
høymuggel på jordet før
pløying, vil der sannsynligvis
være en del frø som spirer, og
jordstengler som har kommet
opp til overflata som gir nye
planter. Kveka formerer seg
også ved underjordiske
utløpere. Så følg med, følg med!
Våronna er full gang, ta gjerne
kontakt med oss om du ønsker
tips om såfrø og annet i
forbindelse med gjenlegg eller
ved andre spørsmål.
Lykke til!
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Snøåting med sand og kalk
I samarbeid med Bioforsk Nord Holt og Midtre Hålogaland Landbrukstjenester har vi lagt ut
to felt med to typer åtingsmidler i Balsfjord kommune i vår. Feltene er anlagt ved kysten og
på innlandet.
Kristin Sørensen
I april/mai i år var det fine forhold for avtining
av snø og is på jordene. Mildt gråvær
perforerte isen og ‘porøs’ tele slapp smeltevatnet ned i jorda. Lite nattefrost hindret
tilfrysing og ny isdannelse på jordene.
Temperaturen har ligget godt over 30 års
normalen i perioden fra midten av april til
midten av mai. Da var også de fleste jordene
i Midt-Troms avberra, og våronna startet
allerede midt i mai de tidligste stedene i
dette området.
Feltinfo ved anlegg
Ole Sørensen på Takvatn: Anlagt 27. april 2013. Snødybde 65 cm. Tele: 20 cm.
Ubetydelig islag.
Kjell Erik Sørum på Markenes: Anlagt 29. april 2013. Snødybde 45 cm. Tele: 38 cm. Islag:
ca 6 cm.
Mengder: kalk: 30 kg/daa, sand: 100 kg/daa. Kalken er av typen Agri Åte Ha (Franzefoss
Miljøkalk). Malt og granulert kalkstein fra Hamar, grålig på farge.
Miljøkalk, 30 kg/daa
Vassmo
Da feltet ble anlagt 29. april var snødybden
65 cm. 11 dager senere, den 10. mai var
snødybden nede i 40 cm. Rutene med sand
var nesten helt avtien, mens rutene med kalk
fremdeles hadde ca 30 cm snødekke.
2 dager senere, den 12. mai var rutene med
sand helt bare, mens rutene med kalk hadde
ca 15 cm snø. Ubehandlede ruter hadde 30
cm snø.
Pinsehelga kom med 20 grader og østavind,
og snøen på rutene med kalk var borte 15.
mai. 17. mai var også snøen på de ubehandlede rutene borte.
Finsand, 100 kg/daa
Feltet ligger i svak helling, og smeltevatnet
rant bort fra rutene etter hvert som det tinte.
Oppsummert: rutene med sand var tint
ned 3 dager før kalkrutene og 5 dager før
ubehandlede ruter. Om dette vil ha virkning
på hvor fort veksten i enga kommer i gang
skal vi følge med på utover våren fram til og
med 1. slått.
17
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Markenes
Feltet på Markenes hadde en snødybde på
45 cm og et islag på ca 6 cm ved anlegg. Rutene med sand var helt avberra 8. mai, mens
rutene med kalk var fri for snø og is 10. mai.
Ubehandlede ruter var fri for snø og is
11. mai.
mengden snø og konsistensen på snøen.
Også tilgjengelig utstyr (hestekrefter,
hjulutrustning, tvillinghjul) vil ha en del å si for
framkommeligheten. Dersom tykke islag har
dannet seg tidlig på vinteren, bør nok dette
perforeres så tidlig som mulig på våren.
Kulturplantene tåler langvarig dekke av tykke
islag dårlig. Avhengig av opplagsnæring og
Praktisk erfaring fra Bardu
Stig Are Rydningen på Tune i Bardu kjørte ut hvor godt herdet graset var ved innvintring,
sand på 100 daa den 20. april. Mengde sand ser det ut til at det går ei tålegrense ved ca 3
var ca 100 kg/daa. Snødybden var ca 75 cm måneder under kompakt is. Dette gjelder for
nordlige sorter av timotei, som tåler isdekke
og teledybden ca 15 cm. Under snøen var
det is på ca 15 cm tykkelse. Snøen var alle- best. Engsvingel tåler is mindre godt og
kløver tåler det svært dårlig.
rede da forholdsvis tung og blaut, men
traktoren (med kjetting) greide akkurat å flyte (kilde: Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt)
gjennom snøen i 4-5 km/t. Forsøk på
Den granulerte miljøkalken ser ut til å holde
utkjøring av sand uka før var ikke mulig på
konsistensen og smelte seg bra ned i snøen.
grunn av for mye snø. 12 dager etter
spredning, den 2. mai, var snø og is smeltet På isen derimot løste den seg opp og rant
avgårde med smeltevatnet, litt på samme
bort der det var åtet. Rundt feltene var snømåte som Oddakalken.
dybden 20 cm inkludert islaget på 15 cm.
18. mai satte han tidligpotet på de tørreste
skiftene. Da var tela gått (9. mai) og det var
Så langt…
…ser vi at 30 kg miljøkalk som åtingsmiddel
12 grader i sandjorda.
I år med dårligere tineforhold og kaldere net- blir for lite til å få skikkelig fart på tininga. 40ter vil forskjellene i nedtiningshastighet mel- 50 kg pr daa vil nok gi adskillig bedre effekt. I
løpet av de første 11 dagene fra feltet ble
lom de ulike behandlingene sannsynligvis
anlagt og fram til mildværet satte inn for fullt
blitt mye større.
rundt 10. mai, hadde sandrutene smeltet ned
De siste 30 cm med snø/is (uten åtemidler)
nesten all snøen (65 cm), mens rutene med
tinte i løpet av 5 dager midt i mai.
kalk bare lå 10 cm foran ubehandlede ruter
Tidspunktet for å komme seg utpå med
(hhv 30 og 40 cm snø igjen).
traktor og spreder vil nok variere med
Åtingsfeltet på Vassmo 12. mai 2013
18
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i
økologisk planteproduksjon.
I økologisk produksjon står en ofte overfor en utfordring i å få tilført nok næringsstoffer til plantene
for å få ei god avling. De fleste som driver økologisk i vårt område i dag, bruker det de har av husdyrgjødsel, kanskje med noe tilskudd av Marihøne og Marihøne Pluss, som er tørket fjørfegjødsel.
Ellen Reiersen
Husdyrgjødsel tilfører jorda
organisk materiale og inneholder viktige næringsstoffer
som plantene har nytte av, men
inneholder som regel lite svovel.
Det som er av svovel finnes i
flyktige forbindelser, som for
eksempel H2S. H2S fordufter lett
ut i lufta (og er noe av det som
lukter!). Svovel er imidlertid en
viktig bestanddel i protein, og
det vil si at det kan bli lite
protein i avlinga, hvis man
baserer seg på gjødsling med
bare husdyrgjødsel. Gjødslingsforsøk Landbruk Nord/de
tidligere Forsøksringene, har
utført med ulike mengder
svovel, har også vist at svovel
gir helt klare utslag på
avlingsmengde.
Ved behov kan gjødselprodukter
(som fremgår av ei egen positivliste i EU-forordninga) brukes
som et supplement til øvrige
gjødseltiltak i økologisk produksjon. Dette forutsetter at behovet er dokumentert, og gjerne
vurdert i samråd med
rådgivningstjenesten.
Et slikt produkt er Patentkali,
tidligere kalt Kalimagnesia, som
kun består av kaliumsulfat og
mangnesiumsulfat. Denne
gjødsla inneholder 25 % kalium,
6 % magnesium, 17 % svovel,
og er klorfattig. Det anbefales å
bruke ca 10 kg pr daa på eng.
Da får man gitt 1,7-1,8 kg svovel
pr daa, som skal greie seg til de
vanligste grasartene. I tillegg til
svovelet, får man også gitt 2,5
kg kalium pr daa og 0,6 kg magnesium pr daa. Patentkali selges
i 600 kg storsekk og 50 kg småsekk.
TROMS fylkeskommune
ROMSSA fylkkasuohkan
Ellers er patentkali en del brukt i
potet som ekstra kaliumgjødsling ved lave
kaliumreserver i jorda (NB!
andre mengder!). Kalium i potet
er blant annet viktig i fotosyntesen, osmosen og som
transportør av andre ioner rundt
i plantene. Dette har betydning
for avling, kvalitet og
smakelighet.
En fullstendig oversikt over
tillatte gjødslingsmidler
(og ensileringsmidler) i
økologisk produksjon, finner du
her:
http://www.debio.no/driftsmidler/
Informasjon om
Troms fylkeskommune
på: www.tromsfylke.no
Senja videregående skole/
Troms landbruksfaglige senter
Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning for
voksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid med
andre aktører tilknyttet næringen.
For nærmere opplysninger kontakt:
Oddny: tlf 907 47 636, e-post: [email protected]
Hanne: tlf 901 13 767, e-post: [email protected]
frantz.no
Øke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilby
tilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked og
ved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa.
Besøk også vår hjemmeside: www.fagsenter.no
19
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Sur jord – effekt av kalking og kalkingsmetoder
Arnulf Hole
Hvorfor er kulturjorda sur?
Kalktilstanden i jorda avhenger av opphavsmaterialet, jordas kulturtilstand og klimatiske
forhold. Kalkinnholdet i ulike mineraljordarter
varierer svært mye ut fra hvilke bergarter
som er opphav til jorda og hvor grovkorna
de er. I områder med kalkrik fjellgrunn er
jorda ofte lite sur. Det gjelder også for jord
av leirskifer- og fylittbergarter. Sandjord er
normalt fattigere på kalk enn leirjord. Myrjord
er som oftest sur.
Hva viser analyseresultatene?
Resultater av kjemiske jordanalyser fra
landsdelen som ble gjort i perioden 1975 79 viser en betydelig del av jorda i
landsdelen er svært sur (pH<5,0). Nordland
25 % Troms 20 % Finnmark 50 %.
Ut fra jordanalyser som er tatt de senere år
er det grunn til å tro at 10 -15 % av jorda i
Troms er svært sur. Det utgjør mellom
24 000 og 36 000 daa.
Jordbruksareal i 2012 (søknad om produksjonstillegg): 243 900 daa.
Effekt av kalking

Kalking gjør næringsstoffene lettere
tilgjengelig for plantene
•
Kalking stimulerer mikrolivet i jorda
•
Kalking bedrer jordstrukturen

Kalking er med på gjøre kampen mot
ugras lettere

Kalking øker overvintringsevnen.
Kalkingsmetoder

Grunnkalking (i åpen åker)

Vedlikeholdskalking ( i eng)
20
Hvor mye koster det å kalke?
Forusetninger:
•
30 daa som skal kalkes
•
Sandjord med 4 – 6 % humus
•
pH skal økes fra 5,0 til 6.0
•
kalking med grovdolomitt
•
CaO innhold 50 %

På denne jordarten betyr det at det må
kalkes med 800 kg/daa
•
Kalk levert i bulk
•
Kalkpris 600 kr/tonn inkl. frakt
•
Leie av kalkvogn 50 kr/tonn
•
Henting av kalkvogn 500 kr

Bruk av egen traktor ved kjøring av
kalkvogn

Leie av traktor med laster for lessing
650 kr/time
Eks.:
Leie av kalkvogn 50 kr/tonn x 24 1 200 kr
Henting av kalkvogn
500 kr
Kalk 600 kr x 24
14 400 kr
Spredning 500 kr x 1,5 time
750 kr
Lessing 650 kr x 1,5 time
975 kr
Sum
17 825 kr
Kostnad pr daa år 17 825 kr : (30 x 8) =
74 kr daa/år
Økonomi ved kalking
Avling på 200 Fem/daa før kalking
Avlings økning for å dekke kostnadene med
kalking.
Avlingsverdi pr Fem: 3,75 kr
74 : 3,75 = 20 Fem
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013
21
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013
Markvandring i kulturlandskapet
til småkraftverket og Krogstadsætra i Nedre Bardu
Søndag 25. august 2013 kl 10.30 - 14.30
Vegforklaring: Ta av fra E6 rett nord for Setermoen (ved skolen) og følg Spongavegen over
brua. Ta nordover etter brua ca 2,5 km til Krogstad gård. Det er også skiltet fra E6 til
øvingsbane og Krogstad gård er første gård på høyre side etter øvingsbanen.
Vi parkerer ved gården til Bjørn Krogstad og går derifra. Det er lett å gå, men nesten bare
oppover ene veien  Ta gjerne med hele familien!
På tur opp stopper vi ved småkraftverket. Bjørn Krogstad og en representant fra Fjellkraft
orienterer. Vi har forespurt Skog- og landskap om å orientere om vegetasjonstypene vi passerer på veg opp til setra, beiteverdi for ulike beitedyr – og litt botanisering. Landbrukskontoret i Bardu er forespurt om å orientere om SMIL og RMP.
Alle tar med mat og drikke selv. Muligheter for grilling.
Under følger en orientering om småkraftverket og setrene, av Bjørn Krogstad:
Krogstadsætra
Det var tre gårder som bygde seter på samme området i 1886. Det var seterstue, fjøs,
kokehus og løe på alle tre setrene, totalt 12 bygg. I 1913 ble de flytta lengre ned, antakelig
på grunn av at det kunne komme
tidlig med snø der de lå. Grunnmuren
ble stående igjen. Disse
grunnmurene er nå gravd frem og
merket med hvem som eide huset og
hva slags hus som sto der. Området
kalles gammelsetra.
På den nye plassen bygde de melkehus med avkjølingskomme i tillegg til
de andre husene. I dag har den ene
setra bare seterhuset igjen, på den
andre setra står seterhuset, kokhus
og ei falleferdig løe, mens hos oss
står seterhus, fjøs, kokhus og melkehus. Vi har bygd om seterhuset til beboelig hytte, men
den gamle tømmerboligen med tak og gulv står urørt.
Kraftverket
Bygginga startet sommeren 2011. Ferdigstilt i 2012 og i full produksjon fra 2013. Det er en
høydeforskjell mellom dammen og kraftverket på 190 meter. Rørdiameter 1,0 meter. Rørlengde er nesten 2 km. Røret ligger ikke i elva, men mye av den ligger nedgravd under veien opp til dammen. Kraftverket kan produsere ca 10,5 Gwh (tilsvarer strøm til ca 500 husstander).
Kontaktpersoner:
Bjørn Krogstad. Tlf: 906 03 447
Kristin Sørensen, Landbruk Nord. Tlf: 926 59 472 / 908 40 936
Vel møtt!
22
n
e
t
e
t
li
a
v
k
r
ô
f
å
p
e
Ensil tarløvnanrsomheten!
og bedrer
Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget
for en god fettprosent i melka til neste sesong!
Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka.
Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.
Effekt av forskjellige ensileringsmidler på
innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker
www.felleskjopet.no